Innhold Forkortelser................................................................................. 9 1
Området for familieretten.. ................................................. 11
2 Ekteskapet – inngåelse og oppløsning............................... 13 2.1 Innledning. . ......................................................................... 13 2.2 Forlovelse............................................................................ 13 2.3 Inngåelse av ekteskap............................................................ 14 2.3.1 Ekteskapsvilkårene. . .................................................. 14 2.3.2 Prøving av ekteskapsvilkårene.................................... 14 2.3.3 Vigselen................................................................... 15 2.3.4 Virkningen av at reglene ikke er fulgt – ugyldighet....... 15 2.4 Oppløsning av ekteskap.. ....................................................... 16 2.4.1 Innledning............................................................... 16 2.4.2 Mekling................................................................... 17 2.4.3 Separasjon ved bevilling............................................ 17 2.4.4 Skilsmisse................................................................ 17 2.4.5 Oppløsning av ekteskap inngått i strid med ekteskapsforbudene. . ................................................. 18 2.4.6 Midlertidige avgjørelser. . ........................................... 19 2.5 Underholdsbidrag til fraskilt ektefelle – pensjon...................... 19 2.5.1 Utgangspunktet........................................................ 19 2.5.2 Når bidrag skal betales.. ............................................. 20 2.5.3 Nærmere om bidraget............................................... 20 2.5.4 Fraskilt ektefelles rett til pensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden............................. 21 3 Formuesforholdet mellom ektefellene.. .............................. 23 3.1 Innledning. . ......................................................................... 23 3.2 Økonomisk selvstendighet under ekteskapet........................... 24 3.2.1 Råderett over eiendeler. . ............................................ 24 3.2.2 Gjeldsansvaret.......................................................... 25 3.2.3 Gjensidig underholdsplikt.. ........................................ 26 3.3 Lovens normalordning: felleseie. . ........................................... 27
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 5
28/08/2020 06:52
6
I nnhold
3.4 Særeie................................................................................. 28 3.4.1 Hvordan særeie oppstår. . ........................................... 28 3.4.2 Oppgjøret ved særeie.. ............................................... 28 3.4.3 To modifikasjoner: vederlagskrav og overtakelse av bolig og innbo...................................................... 29 3.5 Adgangen til å avtale andre formuesordninger. . ....................... 30 3.6 Fastlegging av eierforholdene – eneeie og sameie..................... 33 3.6.1 Innledning............................................................... 33 3.6.2 Eierforholdets betydning........................................... 34 3.6.3 Fastlegging av eierforholdet – oversikt.. ....................... 35 3.6.4 Nærmere om partenes bidrag som grunnlag for sameie..................................................................... 36 3.6.5 Eierandelens størrelse. . .............................................. 38 3.6.6 Rettsvern – fast eiendom........................................... 38 3.7 Ektepakt og gaver................................................................. 39 3.7.1 Krav om ektepakt for gaver........................................ 39 3.7.2 Hva er en ektepakt?................................................... 39 4 4.1 4.2
4.3
Deling av felleseiet ved separasjon og skilsmisse............... 41 Oversikt over delingsoppgjøret.............................................. 41 Det verdimessige oppgjøret................................................... 42 4.2.1 Innledning............................................................... 42 4.2.2 Forloddskrav............................................................ 45 4.2.3 Skjevdeling. . ............................................................. 46 4.2.4 Gjeldsavleggelsen. . .................................................... 50 4.2.5 Vederlagskrav........................................................... 51 Det gjenstandsmessige oppgjøret og bruksrett......................... 53
5 Samboerforhold................................................................. 55 5.1 Innledning. . ......................................................................... 55 5.2 Det økonomiske forholdet mellom samboerne........................ 57 5.2.1 Råderetten............................................................... 57 5.2.2 Ansvar for gjeld........................................................ 57 5.2.3 Hvem er eier av eiendelene?....................................... 57 5.3 Oppgjøret ved samboerforholdets slutt................................... 60 5.3.1 Prinsippet for oppgjøret: Hver tar sitt. . ........................ 60 5.3.2 Vederlag for berikelse av samboeren........................... 60 5.3.3 Rett til å overta bolig og innbo................................... 63 5.4 Samboeravtaler – lemping av avtaler. . ..................................... 64 5.4.1 Utforming av samboeravtaler..................................... 64 5.4.2 Lemping av samboeravtaler – avtaleloven § 36............. 65
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 6
28/08/2020 06:52
I n n h o l d
7
6 6.1 6.2
Barn og foreldre................................................................. 67 Noen utgangspunkter........................................................... 67 Hvordan faren pekes ut......................................................... 68 6.2.1 Moren er gift............................................................ 68 6.2.2 Moren er ugift.......................................................... 69 6.2.3 Foreldreskapet ved assistert befruktning mv.. . .............. 70 6.3 Medmorskap. . ...................................................................... 72 6.4 Endring av et etablert farskap.. ............................................... 72 6.4.1 Innledning............................................................... 72 6.4.2 Historisk tilbakeblikk................................................ 73 6.4.3 Gjeldende regler om endring av farskap...................... 74 6.4.4 Arbeids- og velferdsdirektoratet kan reise sak – arvingenes stilling..................................................... 75 6.4.5 Saksbehandlingsregler............................................... 75 6.4.6 Endring av farskap ved enighet mellom moren, faren og mannen som er den biologiske faren.............. 76 6.5 Foreldreansvaret. . ................................................................. 76 6.5.1 Innledning............................................................... 76 6.5.2 Hvem som har foreldreansvaret – foreldrene er gift med hverandre. . .................................................. 76 6.5.3 Foreldreansvaret hvor foreldrene ikke er gift med hverandre.. ............................................................... 77 6.5.4 Foreldreansvarets innhold.. ........................................ 77 6.5.5 Barnets med- og selvbestemmelsesrett........................ 78 6.5.6 Foreldreansvaret etter dødsfall................................... 79 6.6 Forholdet til barna ved separasjon og skilsmisse...................... 80 6.6.1 Innledning – barnets beste. . ....................................... 80 6.6.2 Om foreldreansvaret etter samlivsbrudd og innholdet av det. . ...................................................... 81 6.6.3 Nærmere om hva som tillegges vekt når foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo fast.......... 82 6.6.4 Om «delt bosted». . .................................................... 86 6.7 Samværsretten.. .................................................................... 86 6.7.1 Barnet har rett til samvær med begge foreldre.............. 86 6.7.2 Samværsrettens innhold og omfang............................ 86 6.7.3 Utgiftene ved samværet............................................. 88 6.7.4 Nektelse av samværsrett. . ........................................... 88 6.7.5 Samværsrett for andre enn foreldrene......................... 89 6.8 Tvangsmidler....................................................................... 89 6.8.1 Problemet................................................................ 89
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 7
28/08/2020 06:52
6.9
Foreldrenes forsørgelsesplikt – bidrag..................................... 90 6.9.1 Foreldrenes plikt til å forsørge sine barn...................... 90 6.9.2 Hvor lenge varer forsørgelsesplikten?.......................... 91 6.9.3 Bidragsplikten.......................................................... 92 6.10 Vergemål for personer under 18 år – mindreårige.................... 94 6.10.1 Innledning............................................................... 94 6.10.2 Om vergens kompetanse – fylkesmannens rolle........... 94 6.10.3 Den mindreåriges handleevne.................................... 95 6.10.4 Virkningene av at den mindreårige eller vergen handler utenfor sin kompetanse................................. 96 6.10.5 Virkningene av at den mindreårige ikke er bundet....... 97 Ektepaktskjema........................................................................... 99
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 8
28/08/2020 06:52
Forkortelser Lover al. (2019) – lov om arv og dødsboskifte av 14. juni 2019 nr. 21 biotl. – lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m av 5. desember 2003 nr. 100 bl. – lov om barn og foreldre (barneloven) av 8. april 1981 nr. 7 el. – lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 ftrl. – lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 husfskl. – lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører av 4. juli 1991 nr. 45 vgml. – lov om vergemål (vergemålsloven) av 26. mars 2010 nr. 9 Domssamlinger RG Rettens Gang Rt. Norsk Retstidende
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 9
28/08/2020 06:52
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 10
28/08/2020 06:52
1 Området for
familieretten
Familieretten har gjennomgått store endringer i de seneste tiårene. Tradisjonelt har familieretten behandlet ekteskapet med dets rettsregler og forholdet mellom foreldre og barn uavhengig av foreldrenes ekteskapelige stilling. I dag omfatter familiebegrepet ved siden av ektefeller også samboere med og uten barn, og aleneforeldre og familier med fosterbarn. Det er i dag allment akseptert at familieretten omfatter ulike samlivsformer, og at samfunnet skal godta at ikke alle ønsker et liv innen ekteskapets rammer. Familiebegrepet skal være bredt og inkluderende, og voksne har, og skal ha, frihet til å velge formen for sitt samliv. Samboer forhold er i dag utbredt både i yngre og eldre årsklasser. Ved lov 30. april 1993 nr. 9 fikk vi regler om registrering av partnerskap. Denne loven ga personer av samme kjønn adgang til å registrere sitt partnerskap. En slik registrering fikk i det alt vesentlige de samme rettsvirkninger som en ekteskapsinngåelse, med unntak av rett til adopsjon. Partnerskapsloven er nå opphevet, men allerede inngåtte partnerskap består og rettsvirkningene er nå helt de samme som for ekteskap. Reglene finnes i ekteskapsloven § 111. Det har stått strid om likekjønnede par skulle få status som ektefeller. Ved lov 22. juni 2008 ble det åpnet en slik adgang ved at ekteskapsloven fra 1991 fikk en ny § 1: «To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap». At de familierettslige reglene som gjelder for samboere også omfatter par av samme kjønn, er selvsagt. I denne boken skal vi legge hovedvekten på ekteskapslovgivningens regler for ekteskapet og forholdet mellom barn og foreldre. Men vi vil også ta opp de sentrale privatrettslige regler i forholdet mellom samboere. Reglene om ekteskapet er gitt i lov om ekteskap 4. juli 1991 nr. 47, mens forholdet mellom barn og foreldre er regulert i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Hertil kommer reglene i vergemålsloven 26. mars 2010 nr. 9, som har bestemmelser om foreldrenes funksjon som verger for sine barn. Om samboerforhold er det ikke gitt mange lovregler av privatrettslig karakter, ut over en begrenset arve- og uskifterett for samboere som har felles barn. Men Høyesterett har ved sin rettspraksis utviklet regler
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 11
28/08/2020 06:52
12
1 o m r å d e t fo r fa m i l i e r e t t e n
om medeiendomsrett og vederlagskrav i samboerforhold. Dessuten gir husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 visse rettigheter til den felles bolig ved brudd mellom husstandsfellene, og også ved den enes død. Fremstillingen er søkt ajourført med de lovreglene som trer i kraft senest 1. januar 2021.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 12
28/08/2020 06:52
2 Ekteskapet – inngåelse og oppløsning
2.1 Innledning I norsk rett må ekteskapet defineres rent formelt: I rettslig forstand er ekteskapet en forbindelse mellom to personer av forskjellig eller samme kjønn som inngås i bestemte former, og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger. Det var tidligere ikke noe sted lovfestet at ekteskap bare kunne inngås mellom mann og kvinne, men det var likevel sikker rett. Men ved at ekteskapsloven i 2008 fikk tilføyelsen i § 1 om at også par av samme kjønn kan inngå ekteskap, har dermed alle par uansett om de er av samme eller forskjellig kjønn adgang til å gifte seg. Loven er følgelig nå kjønnsnøytral.
Ekteskapet er en forbindelse mellom to personer av forskjellig eller samme kjønn som inngås i bestemte former, og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger
2.2 Forlovelse Vi sier gjerne at et par er forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Om andre vet om det eller ikke, spiller ingen rolle. En slik avtale om å inngå ekteskap er ikke bindende, og en part kan ombestemme seg helt til vigselsakten er avsluttet. Den eneste rettsvirkningen en brutt forlovelse kan tenkes å ha, er at gaver av større verdi som partene har gitt hverandre med sikte på ekteskapet, kan kreves tilbake. Har partene bodd sammen en tid før forlovelsen brytes, vil reglene som gjelder for samboere kunne komme inn i bildet. Disse reglene er beskrevet nedenfor i kap. 5. En forlovelse kan imidlertid ha visse rettsvirkninger ellers. Den man er forlovet med, kan i visse sammenhenger være inhabil, vedkommende trenger i en straffesak ikke å svare på spørsmål som vedrører ens forlovede, og reglene om omstøtelse av gaver hvor giveren går konkurs, gjelder også gaver mellom forlovede.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 13
28/08/2020 06:52
14
2 e kt e s k a p e t – i n n g å e l s e o g o p p lø s n i n g
2.3
Fylt 18 år
Frivillighet
Forbud mot å gifte seg med visse nære slektninger En som er gift, kan ikke inngå et nytt ekteskap
Den som vil gifte seg på nytt, må erklære at skifte har funnet sted
Lovlig opphold
Inngåelse av ekteskap
2.3.1 Ekteskapsvilkårene For å kunne inngå ekteskap setter ekteskapsloven visse vilkår. Disse kan også betegnes som ekteskapshindringer. For å kunne gifte seg må man være fylt 18 år. Denne aldersgrensen er nå absolutt – det finnes ingen unntak, se el. § 1 a. (Tidligere var det et begrenset unntak for 16- og 17-åringer, men det er altså opphevet.) Den som er satt under vergemål, trenger samtykke fra vergen, men bare hvis det er en del av vergens oppdrag å gi samtykke til ekteskap, el. § 2. Ekteskap skal være en frivillig sak, og både kvinner og menn har samme rett til å velge ektefelle, jf. el. § 1 b; en bestemmelse som kom inn i loven i 2005. Er ikke ekteskapet inngått på frivillig basis, kan det erklæres ugyldig etter el. § 16 tredje ledd. Det er videre et forbud mot å gifte seg med visse nære slektninger, nemlig dem man er beslektet med i rett oppstigende eller rett nedstigende linje, eller med søsken, el. § 3. Søsken omfatter også halvsøsken. En som er gift, kan ikke inngå et nytt ekteskap, el. § 4. Vedkommende må først få ekteskapet oppløst. At man er separert, er altså ikke nok, for et ekteskap består helt frem til skilsmissen. Gifter man seg mens man ennå er gift, foreligger bigami, og det er straffbart. Hvis en av brudefolkene lider av en smittsom sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, må den andre gjøres kjent med dette. Videre må begge ha fått veiledning om farene ved sykdommen, el. § 5. Et noe spesielt ekteskapsvilkår er oppstilt i el. § 8. Det har adresse til en som har vært gift før (eller levd i registrert partnerskap). Hovedregelen er her at vedkommende da må godtgjøre at boet fra det tidligere forholdet er overlatt til tingretten til behandling, eller legge frem en erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte. Hvis det tidligere ekteskapet er oppløst på annen måte enn ved død, normalt skilsmisse, og det er gått to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil gifte seg på nytt, erklærer at skifte har funnet sted, eller at det ikke var noe til skifte. For at en utenlandsk statsborger skal kunne inngå ekteskap her i landet, må vedkommende ha lovlig opphold her, el. § 5 a. Det er utlendingsloven som avgjør hvem som har lovlig opphold, og UDI har laget rundskriv som informerer om dette. 2.3.2 Prøving av ekteskapsvilkårene Før en vigsel kan finne sted, må det ha skjedd en prøving av ekteskapsvilkårene, dvs. det må ha vært foretatt en kontroll av at vilkårene for å inngå ekteskap er til stede.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 14
28/08/2020 06:52
2 . 3 I n n g å e l s e av e kt e s k a p
15
Prøvingen av ekteskapsvilkårene skjer av folkeregistermyndigheten (dvs. skattekontoret) på det stedet en av brudefolkene bor, el. § 6. Har ingen av dem bopel her i landet, skjer prøvingen på det stedet en av dem oppholder seg. Er vilkårene for å inngå ekteskap til stede, skal det utstedes en prøvingsattest, som er gyldig i fire måneder. Reglene om hvilke bevis brudefolkene skal skaffe til veie, finnes i el. § 7. 2.3.3 Vigselen Den offentligrettslige akt som stifter ekteskapet, kalles vigsel. De som skal bli viet, kalles brudefolkene, og den som skal vie dem, kalles vigsler, el. § 11. Regler om hvem som kan være vigsler finnes i el. § 12. Vigsler kan for det første være prester i Den norske kirke og personer som i medhold av lov om tros- og livssynssamfunnsloven 2020 er tildelt vigselsrett. Dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller hvis brudefolkene er av samme kjønn, kan prester og vigslere i andre trossamfunn nekte å foreta vigselen, el. § 13 annet ledd. Ved praktiseringen av nektingsgrunnene må kvinner og menn behandles likt. Tidligere skjedde den borgerlige vigselen som oftest ved tingretten, men i 2018 ble domstolenes vigselsmyndighet overført til kommunene. Ordfører og varaordfører har vigselsrett direkte etter loven, og andre kommunalt ansatte eller folkevalgte kan også få vigselsrett dersom kommunestyret bestemmer det. Selve vigselen er meget enkel. Brudefolkene skal møte personlig med to vitner for vigsleren og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for rette ektefolk. 2.3.4 Virkningen av at reglene ikke er fulgt – ugyldighet Brudd på de fleste av de vilkårene for ekteskapsinngåelsen som vi har sett på foran, fører ikke til at ekteskapet blir ugyldig. Dersom ektefellen for eksempel har giftet seg i strid med bigamibestemmelsen eller alders kravet, er ekteskapet likevel gyldig. Fylkesmannen har i slike tilfeller riktignok ofte plikt til å reise sak for å få ekteskapet oppløst, se nedenfor, men det betyr ikke at ekteskapet er ugyldig. Ekteskapet har bestått, og felleseiet skal for eksempel deles etter de vanlige reglene. Men i noen få tilfeller kan ekteskapet kjennes ugyldig. Reglene om dette finner vi i el. § 16. Det er for det første tilfeller hvor partene er blitt viet uten at ekteskapsvilkårene er prøvet, dvs. hvor vigselen har funnet sted uten at det foreligger prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten. Da er ekteskapet formelt ugyldig, det er «ikke inngått», som det står i § 16 første ledd. Det
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 15
Vigsel i kirke eller annet tros- og livssynssamfunn
Vigsel i kommunal regi
Vigselshandlingen
Formell ugyldighet
28/08/2020 06:52
16
Tvangsekteskap
Manglende rettslig handleevne
2 e kt e s k a p e t – i n n g å e l s e o g o p p lø s n i n g
samme gjelder hvis fremgangsmåten for vigsel som er beskrevet i § 11 første ledd, ikke er fulgt. Brudd på kravet om at det skal være to vitner i el. § 11 annet ledd, medfører derimot ikke ugyldighet. Dessuten kan partene reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig hvis det er inngått ved tvang, el. § 16 tredje ledd. Uavhengig av hvem som har utøvd tvangen, gis en ektefelle her rett til å reise sak om at ekteskapet er ugyldig «dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd». Denne retten faller imidlertid bort hvis ikke sak er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri fra tvangen, og aldri senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått. Til slutt bør nevnes at hvor en ektefelle er blitt viet uten å ha rettslig handleevne (dvs. uten evne til normal forståelse av hva et ekteskap innebærer), kan søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen, el. § 16 femte ledd, jf. § 9. Hvis ekteskapet blir kjent ugyldig, inntrer ingen av de rettsvirkninger som følger av en separasjon eller skilsmisse; partene blir rettslig sett å betrakte som samboere. Dette innebærer at vedkommende ektefelle ofte kan være bedre tjent med å bli skilt etter en forutgående separasjon. Ved tvang er det også mulig å kreve skilsmisse direkte uten forutgående separasjon, el. § 23, se nedenfor. I så fall har de vært gift, med de rettsvirkninger det har. Fylkesmannen kan dessuten gå til sak med påstand om et ekteskap «består eller ikke består», el. § 16 a. Også dette er en bestemmelse som særlig retter seg mot tvangsekteskapene – det kan lett tenkes at den som er tvunget, ikke selv tar noe initiativ til å få ekteskapet kjent ugyldig. Men det sier seg selv at denne adgangen for fylkesmannen må brukes med forsiktighet.
2.4
Oppløsning av ekteskap
2.4.1 Innledning Flertallet av ekteskap oppløses ved at den ene ektefellen dør. Virkningen av dødsfallet skal vi ikke behandle i denne boken, her må det vises til fremstillinger av arveretten. Vårt emne er reglene om ekteskapets oppløsning mens begge ektefeller lever. Da er skilsmisse den altoverveiende oppløsningsmåten. Nesten alle skilsmisser oppnås ved at ektefellene har levd atskilt en viss tid: enten etter en separasjonsbevilling (§ 21) eller et brudd i samlivet (§ 22). Skilsmisser etter slike atskillelser behandles normalt av fylkes mannen. I helt spesielle tilfeller kan skilsmisse også oppnås direkte uten noen forutgående atskillelse, som følge av tvang og overgrep (§ 23) eller ved bigami (§ 24 tredje ledd), og da skjer skilsmissen ved dom.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 16
28/08/2020 06:52
2 . 4 O p p lø s n i n g av e kt e s k a p
17
2.4.2 Mekling Har ektefellene barn under 16 år, kan de ikke kreve separasjon før det er meklet mellom dem, el. § 26. Formålet med meklingen er å komme frem til en løsning om hvor barnet skal bo fast, om foreldreansvaret og samværsrett for den barnet ikke bor hos. Det er alminnelig antatt at det er best for barna om foreldrene kan løse disse spørsmålene ved enighet seg imellom. Det er viktig at de fortsatt kan samarbeide om forholdet til barna også i fremtiden. Når meklingen er avsluttet, kan de begjære separasjon, enten de er blitt enige eller ikke om forholdet til barna. 2.4.3 Separasjon ved bevilling Det vanligste er at én ektefelle eller begge i fellesskap begjærer separasjon, el. § 20. En søknad om separasjon sendes fylkesmannen i det fylket ektefellene er bosatt. En ektefelle har krav på separasjon, uansett hva den andre måtte mene, og begjæringen trenger ingen begrunnelse. Separasjon skal gis selv om partene ikke er enige om de øvrige spørsmålene som separasjonen reiser, f.eks. hvor barna skal bo, deling av felleseie og bidrag. I separasjonstiden skal ektefellene bo hver på sin kant. I mange tilfeller har de nok flyttet fra hverandre allerede før søknaden blir sendt til fylkesmannen. Hvis de fortsatt blir boende sammen etter at bevillingen er gitt, og det dreier seg om lenger tid enn en overgangsperiode på et par måneder, faller virkningen av separasjonen bort. Men fra tid til annen kan det oppstå tvil om kravet til atskillelse er oppfylt. Har de bodd sammen lenger tid før den ene flytter, f.eks. på grunn av sykdom eller hensynet til barna, kan det imidlertid aksepteres. De kan heller ikke gjenoppta samlivet i separasjonstiden. Men kortvarige forsøk på gjenopptakelse for å se om det er grunnlag for et fortsatt samliv, medfører ikke at separasjonen bortfaller. Og av hensyn til barna må det aksepteres at ektefellene har jevnlig kontakt med hverandre. At partene fortsatt kan samarbeide, er selvsagt av det gode. Tvist om atskillelseskravet er oppfylt, vil i praksis bli satt på spissen hvis en av dem motsetter seg det senere kravet om skilsmisse, men det skjer ikke ofte. 2.4.4 Skilsmisse Etter at ektefellene har vært separert ett år, kan hver av dem kreve skilsmisse, el. § 21. Det er ikke nødvendig med ny mekling og ingen begrunnelse kreves. Det eneste som forlanges, er at partene har levd atskilt i ett år etter bevillingen, jf. forrige avsnitt. Retten til skilsmisse etter el. § 21
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 17
Søknad om separasjon sendes fylkesmannen i det fylket ektefellene er bosatt
Separasjonstidens innhold
Ektefelle kan kreve skilsmisse etter at de har vært separert ett år
28/08/2020 06:52
18
Skilsmisse etter samlivsbrudd i to år
Direkte skilsmisse
Eldre rett – en rekke skilsmissegrunner
2 e kt e s k a p e t – i n n g å e l s e o g o p p lø s n i n g
blir ikke foreldet. Ektefellene kan godt leve atskilt i mange år før en av dem tar initiativet til skilsmissen. Selv om ektefellene ikke har fått separasjonsbevilling, kan hver av dem kreve skilsmisse hvis de etter et brudd mellom dem har levd atskilt i to år, el. § 22. Også her gis skilsmissen av fylkesmannen. Men er partene uenige om de har levd atskilt, må saken avgjøres av retten, el. § 27 annet ledd bokstav b. I noen særlige tilfeller kan en ektefelle kreve skilsmisse uten en forutgående separasjon. Dette gjelder etter el. § 23 dersom «den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.» Retten til skilsmisse etter denne bestemmelsen faller bort hvis saken ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og den kan ikke reises hvis det er gått mer enn to år etter at den fant sted. Direkte skilsmisse kan også kreves hvor en av partene er tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd, el. § 23 tredje ledd. Det gjelder uavhengig av hvem det er som har utøvd tvangen. Sak må reises innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri fra tvangen, og ikke senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått. Hvis en person blir gift på nytt uten at et tidligere ekteskap er oppløst (bigami), har ektefellen i det første ekteskapet krav på skilsmisse uten forutgående separasjon, el. § 24 tredje ledd. Direkte skilsmisse gis ved dom, og mekling er ikke nødvendig. Tidligere, det vil si før ekteskapsloven av 1991, hadde vi en rekke såkalte skilsmissegrunner, dvs. grunner som ga rett til skilsmisse uten forutgående separasjon. Skilsmisse ved dom kunne forlanges bl.a. hvis en ektefelle i to år hadde unndradd seg samlivet, hvis den andre ektefellen hadde vært forsvunnet i tre år, ved utroskap eller hvis den andre ektefellen var dømt til fengselsstraff i mer enn tre år. Når disse skilsmisse grunnene ble opphevet, var det særlig fordi de ble ansett som mindre praktiske når en ektefelle hadde en ubetinget rett til separasjon og rett til skilsmisse etter ett års separasjonstid. 2.4.5
Oppløsning av ekteskap inngått i strid med ekteskapsforbudene Der ekteskap er inngått i strid med ekteskapsforbudene i el. § 1 a (alder), § 3 (slektskap) eller § 4 (bigami) kan hver av partene reise sak for domstolene for å få ekteskapet oppløst, el. § 24 første ledd. Hvis ingen av ektefellene reiser sak, har fylkesmannen en plikt til å reise sak for å få
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 18
28/08/2020 06:52
2 . 5 U n d e r h o l d s b i d r ag t i l f r as k i lt e kt e f e l l e – p e n s j o n
19
ekteskapet oppløst, med mindre «sterke grunner» taler mot det, § 24 annet ledd. Et opphør av ekteskapet etter disse reglene i første og annet ledd kalles bare for «oppløsning», da man fant at ordet «skilsmisse» ikke passet så godt. Virkningene av en slik oppløsning er imidlertid de samme som ved skilsmisse, se el. § 56 og § 57 første ledd bokstav e. 2.4.6 Midlertidige avgjørelser Noen ganger er det behov for midlertidige avgjørelser i forbindelse med et samlivsbrudd. Det er særlig hvor den ene ektefellen, normalt mannen, er voldelig mot den andre. Det er derfor behov for regler om midlertidig separasjon, om bruksrett til boligen, bidrag mv. Slike regler er gitt i el. § 92. Etter denne bestemmelsen kan ektefellen etter at det er krevd separasjon, få retten til å treffe en midlertidig avgjørelse om ett eller flere av de nevnte spørsmålene. Hvis særlige grunner taler for det, kan en slik midlertidig avgjørelse også treffes før det er begjært separasjon. I de mer alvorlige sakene kan retten også bestemme at ektefellen skal forbys å komme til boligen eller eiendommen der den andre ektefellen oppholder seg. Slike midlertidige avgjørelser vil retten treffe i løpet av kort tid, og det kan skje uten at den annen part har uttalt seg, el. § 93. At selv rettens hjelp ikke alltid er tilstrekkelig hvor den ene ektefellen utsettes for vold, ser vi ved at mange kvinner i en slik situasjon oppsøker krisesentre, enten alene eller sammen med barna.
2.5
Underholdsbidrag til fraskilt ektefelle – pensjon
2.5.1 Utgangspunktet Nedenfor vil vi behandle den gjensidige underholdsplikt under ekte skapet. Når ektefellene blir separert eller skilt, oppstår spørsmålet om den ene ektefellen fortsatt skal kunne kreve underhold – bidrag – av den andre. Utgangspunktet i norsk rett er at underholdsplikten opphører ved samlivsbruddet. Dette er formulert slik i el. § 79 første punktum: «Ved separasjon og skilsmisse opphører ektefellenes gjensidige underholdsplikt etter § 38. Det samme gjelder ved samlivsbrudd uten at det foreligger separasjon eller skilsmisse.» Nå eksisterer ikke lenger det fellesskapet som begrunnet den gjensidige underholdsplikten. Hver av ektefellene har etter bruddet et selvstendig ansvar for sin økonomi og sitt underhold, ja, for sin livssituasjon i det hele.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 19
28/08/2020 06:52
20
2 e kt e s k a p e t – i n n g å e l s e o g o p p lø s n i n g
Men det er klart at en unntaksfri regel om bortfall av retten til bidrag fra den andre ektefellen lett ville virke urimelig. Det er en del ektefeller, særlig kvinner, som i kortere eller lengre tid har arbeidet i hjemmet. Det kan være fordi partene er blitt enige om det, eller det har vært mer eller mindre tvungent på grunn av forhold i familien eller i samfunnet. Og hvor kvinnen har arbeid utenfor hjemmet, er det i mye større grad enn for mannen snakk om deltidsarbeid. Hennes muligheter for å bygge opp et grunnlag for selvforsørgelse er derfor svekket av ekteskapet.
Vurderes konkret i hvert tilfelle
2.5.2 Når bidrag skal betales Hovedregelen om når bidrag skal betales, er gitt i el. § 79 annet ledd. Her heter det at hvis «en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver i hjemmet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag». Den suppleres av § 79 tredje ledd, hvor det heter at bidrag også kan pålegges når «særlige grunner» taler for det. Av de «særlige grunner» som kan begrunne rett til bidrag, kan nevnes sykdom eller mangel på arbeidsplasser som gjør at ektefellen ikke kan oppfylle sin plikt til selvforsørgelse. Det er altså normalt et vilkår for å få bidrag at ekteskapet eller omsorgen for felles barn er årsaken til at man ikke kan forsørge seg selv etter bruddet. Det er klart at hvor ektefellen på heltid har arbeidet i hjemmet og tatt seg av felles barn, vil vilkåret i utgangspunktet være oppfylt. Men det må vurderes konkret i hvert tilfelle om oppgavene i hjemmet i omfang og varighet kan gi grunnlag for bidrag. Hvor for eksempel hustruen kan gå tilbake til det yrket hun hadde ved ekteskapets inngåelse, vil grunnlaget for bidrag ikke være til stede. Dette stiller seg annerledes hvor hun har avbrutt en utdannelse på grunn av ekteskapet og mange år senere blir separert eller skilt. Har ektefellen evne til og mulighet for å forsørge seg selv, er vilkårene for bidrag ikke til stede. At levestandarden blir en annen, er i denne sammenheng uten betydning, og det er også en lavere lønn enn den hun eller han ville hatt med en kontinuerlig lønnsinntekt. 2.5.3 Nærmere om bidraget Er vilkårene for bidrag til stede, oppstår spørsmålet om det skal tilkjennes et bidrag, hvor stort det i tilfelle skal være, og for hvor lang tid det skal betales. Her gir el. § 80 nærmere beskjed: «Bidrag skal utmåles på grunnlag av den bidragsberettigedes behov og den bidragspliktiges betalingsevne.» At den bidragspliktiges betalingsevne skal tillegges betydning, vil slå begge veier. Er evnen beskjeden, vil bidraget bli lite. Har vedkommende
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 20
28/08/2020 06:52
2 . 5 U n d e r h o l d s b i d r ag t i l f r as k i lt e kt e f e l l e – p e n s j o n
21
bare nok til egen nødvendige forsørgelse, vil det ikke bli noe bidrag, selv om den andres behov er til stede. Og omvendt vil den bidragsberettigede etter den velstående ektefelle få et bidrag som lett kan bli romslig. Det er ikke bare partenes inntektsevne som har betydning, men også vedkommendes formuesstilling. I Rt. 2003 s. 585 ble det tillagt vekt at den bidragsberettigede hadde mottatt en betydelig gave fra sine foreldre. Et godt eksempel finner vi i en dom i RG 1978 s. 450. Her hadde konen avbrutt sitt juridiske studium, og på grunn av mannens arbeid hadde de bodd mye i utlandet. Hun hadde i tillegg til arbeidet i hjemmet hatt betydelige representasjonsoppgaver. Hun ble tilkjent et bidrag som gjorde at hun kunne fullføre sin utdannelse. Mannen hadde gode inntekter.
Bidraget skal fastsettes som et løpende bidrag, el. § 80 annet ledd, normalt skal det betales hver måned. Men det kan også gis som et engangsbidrag, eventuelt sammen med løpende bidrag. Et engangsbidrag kan være aktuelt hvor den bidragsberettigede har behov for midler til å kjøpe seg en bolig og den andres formuesstilling gjør det mulig. Lovens hovedregel er at et bidrag ikke skal ytes i mer enn tre år, el. § 81. Tanken er at den bidragsberettigede da har fått tid til å områ seg og fått seg en stilling som kan gi grunnlag for selvforsørgelse. Men dette slår ikke alltid til; den ektefellen som i et langvarig ekteskap har arbeidet i hjemmet, har ofte små muligheter på arbeidsmarkedet. Etter el. § 81 første ledd annet punktum kan det derfor bestemmes at bidraget skal løpe for en lengre tid, eller ikke begrenses i tid i det hele tatt. Retten til bidrag faller bort hvis den bidragsberettigede inngår nytt ekteskap, el. § 82. Et samboerforhold har derimot ikke denne automatiske virkningen. Men samboerforholdet kan i seg selv medføre at bidraget skal reduseres eller falle bort etter en konkret vurdering. Hvis partene ikke blir enige om bidragsspørsmålet, må det avgjøres av retten, el. § 83. Men hvis de er enige om det, kan de be om at avgjørelsen treffes av bidragsfogden (NAV), med adgang til å klage avgjørelsen til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hovedregel om bidrag i maksimalt tre år
2.5.4
Fraskilt ektefelles rett til pensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden Har en person rettigheter i en offentlig pensjonsordning eller en privat kollektiv pensjonsordning med obligatorisk tilslutning, vil en tidligere ektefelle under visse vilkår ha rett til ektefellepensjon etter vedkommen-
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 21
28/08/2020 06:52
22
2 e kt e s k a p e t – i n n g å e l s e o g o p p lø s n i n g
des død, el. § 86. Men da må ekteskapet ha vart i minst 10 år og den fraskilte ha vært minst 45 år ved skilsmissen. Hvis avdøde var gift på nytt, skal de to ektefellene dele pensjonen etter det antall år hver av dem var gift med ham eller henne, el. § 87. Denne retten til pensjon faller bort hvis den pensjonsberettigede inngår nytt ekteskap mens den tidligere ektefellen ennå lever, el. § 88.
v2 100512 GRMAT Oversikt over familieretten 200101.indd 22
28/08/2020 06:52