Vekst Kommunikasjon og samhandling (kap. 6 og 7) by Cappelen Damm

Toft • Steen-Utheim • Sørensen • Midtsand

Kommunikasjon og samhandling Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2015 ISBN 978-82-02-49846-7 (Brettbok) 1. utgave, 2. versjon 2017 Denne boken ble utgitt i bokform i 2015 (utgave 2) av CAPPELEN DAMM AS. ISBN 978-82-02-43242-3 (bokmål) ISBN 978-82-02-43244-7 (nynorsk) Frihåndstegninger: Elisabeth Werngren illustrationer Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsfoto/illustrasjon: Marit Jørgensen/Colourbox/Getty Images/Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Kristin Abildsnes Forlagsredaktør: Kristin Abildsnes Elektronisk tilrettelegging: BrettBoka AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cappelendamm.no FOTOLEVERANDØRER NTB Scanpix/Nils-Erik Bjørholt s. 142 Øvrige bilder: Getty Images/Thinkstock

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . .

Å kommunisere med andre . . . . . . . . . . Hva er kommunikasjon? . . . . . . . . . . . . Kommunikasjonsprosessen . . . . . . . . . . Ulike former for kommunikasjon . . . . . Enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . Verbal og ikke-verbal kommunikasjon . . Dobbeltkommunikasjon . . . . . . . . . . . . God kommunikasjon skaper trygghet og tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er tillit, og hva skaper trygghet? . . . Anerkjennende kommunikasjon . . . . . . Aktiv og passiv lytting . . . . . . . . . . . . . . Jeg-budskap og du-budskap . . . . . . . . . Å skape trygghet og tillit for barn og unge i ulik alder . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn i barnehagealder . . . . . . . . . . . . . . Barn i skolealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . God kommunikasjon med kollegaer og foreldre/foresatte . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon med kollegaer . . . . . . . Kommunikasjon med foreldre og foresatte Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 12 13 15 15 16 18 21 21 22 24 27

57 58 63 66 67 68 69 73 75 76 77 80 81 82 83

3 Barnets språkutvikling . . . . . . . . 85 30 30 35 38 39 40 41 44 45

2 Mennesker i utvikling . . . . . . . . . 47 Hva er utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns utvikling og behov i ulike aldre . . Hvordan utvikler vi oss? . . . . . . . . . . . . Funksjonshindringer . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . Teorier om utvikling . . . . . . . . . . . . . . . Vi utvikler oss på forskjellige områder . .

Kognitiv utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . Piagets teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språklig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial og emosjonell utvikling . . . . . . . . Sosial atferd og sosialisering . . . . . . . . . Følelser og tilknytning . . . . . . . . . . . . . Eriksons teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motorisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gi barn og unge gode rammer for vekst og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . Et trygt sosialt miljø . . . . . . . . . . . . . . . Mestring og motivasjon . . . . . . . . . . . . . Meningsfulle aktiviteter . . . . . . . . . . . . . Å la barna få styre selv . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 50 51 53 54 54 56

Hva er språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lære et språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkstimulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . Turtaking – dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnetilpasset tale . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkglede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og personlighetsutvikling . . . . . . Å uttrykke tanker, følelser og behov . . . Personligheten formes i samspill med andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingen av språk og tenkeevne . . . . Språk og tanke hos de minste barnehagebarna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og tanke hos de største barnehagebarna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og tanke hos skolebarn . . . . . . . . Språk og tanke hos ungdom . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold • Kommunikasjon og samhandling

86 88 89 90 91 93 95 97 97 99 102 103 107 112 117 122 123 3

4 Sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Hva er sosialisering? . . . . . . . . . . . . . . . En gjensidig prosess . . . . . . . . . . . . . . . Primærsosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . Sekundærsosialisering . . . . . . . . . . . . . . Formelle og uformelle sosialiseringsagenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialiseringsarenaer . . . . . . . . . . . . . . . Sosialiseringsprosessen . . . . . . . . . . . . . En toveisprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialisering og språk . . . . . . . . . . . . . . Normer og verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialisering og roller . . . . . . . . . . . . . . Bronfenbrenners sosialiseringsmodell . . Mikronivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mesonivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksonivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makronivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialisering og samfunnsendringer . . . Nye familieformer . . . . . . . . . . . . . . . . . Primærsosialisering utenfor hjemmet . . . Nærmiljøene endrer seg . . . . . . . . . . . . Massemedier og globalisering . . . . . . . . Sosialisering i ulike aldersgrupper . . . . Sosialisering i barnehagen . . . . . . . . . . . Sosialisering på skolen og på SFO . . . . . Sosialisering i fritidstilbud for ungdom . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

126 128 129 131 132 133 134 134 136 136 137 140 142 142 143 144 145 145 146 147 148 150 151 153 156 160 161

5 Sosial kompetanse – å omgås andre . . . . . . . . . . . . . . 163 Hva er sosial kompetanse? . . . . . . . . . . Hvorfor er sosial kompetanse så viktig? . . Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empati og rolletaking . . . . . . . . . . . . . . Prososial atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeidsferdigheter . . . . . . . . . . . . . . Selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvhevdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, glede og humor . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan barn og unge utvikle sosial kompetanse? . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og samspill med andre . . . . . . . . . . Lagspill og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 4

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

164 166

Aktiviteter for å styrke den sosiale kompetansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Voksne som rollemodeller . . . . . . . . . . . Øve og trene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial kompetanse for deg som barneog ungdomsarbeider . . . . . . . . . . Din egen sosiale kompetanse . . . . . . . . . Sosial kompetanse i barnehagen . . . . . . Sosial kompetanse i skolen og på SFO . . Sosial kompetanse i fritidstilbud for ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

178 179 180 181 182 183 184 186 190 192 193

6 Samhandling med barn og unge 195 Hva er samhandling? . . . . . . . . . . . . . . . Samhandling voksen–barn: den voksnes ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . Samspill og samhandling . . . . . . . . . . . . Å få til god samhandling . . . . . . . . . . . . Framgangsmåter for samhandling med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bruke anerkjennende kommunikasjon Holdninger til barn og unge . . . . . . . . . Samhandling med ulike aldersgrupper . Samhandling i barnehagen . . . . . . . . . . Samhandling på skolen og på SFO . . . . Samhandling i fritidstilbud . . . . . . . . . . Utfordringer ved samhandling . . . . . . . Samhandling som fungerer . . . . . . . . . . Samhandlingsvansker . . . . . . . . . . . . . . Hva kan jeg gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196 197 198 199 200 203 204 206 206 210 214 217 217 218 223 226 227

168 169 170 171 172 173 174 175

7 «Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning . . . . . . . 229

176 176 178

238 239 239

Hva er brukermedvirkning? . . . . . . . . . . Lovgivning om brukermedvirkning . . . . Brukermedvirkning på to nivåer . . . . . . Eksempel på brukermedvirkning: utviklingssamtale på skolen . . . . . . . . . . Brukermedvirkning for deg som barneog ungdomsarbeider . . . . . . . . . . Å møte brukerne i hverdagen . . . . . . . . Barne- og ungdomsarbeiderens ansvar . .

230 232 234 236

I barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I skolen og på SFO . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning for ungdom . . . . . . Fritidstilbud for ungdom . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

240 245 250 253 256 257

8 Grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Hva er en gruppe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor danner vi grupper? . . . . . . . . . . Ulike typer grupper . . . . . . . . . . . . . . . . Primærgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sekundærgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . Referansegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Roller i grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en rolle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faste roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppeprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De ﬁre hovedfasene . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kjennetegner grupper som fungerer godt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppepress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å arbeide med barn og unge i gruppe . . Tilbakemelding og grensesetting . . . . . . Fellesopplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger, verdier og normer. . . . . . . . Den voksnes rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . Å støtte barn i gruppesamspill . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

260 262 266 267 267 268 270 271 272 273 277 277 280 281 282 283 284 284 285 288 290 291

Forebyggende programmer . . . . . . . . . . Strategier for konﬂikthåndtering . . . . . Avsporende kommunikasjon . . . . . . . . . Noen samtaleteknikker . . . . . . . . . . . . . Å vise empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjiraffspråket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tiltak ved alvorlige konﬂikter . . . . . . . Time-out/pause . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samarbeid med hjemmet . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

309 311 311 311 315 316 318 318 319 320 321 322 323

Oversikt over menneskets utvikling fra 0 til 18 år . . . . . . . . . . . 325 Begrepsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . 338 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341

9 Konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . 293 Hva er konflikter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vanlige konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikter i barnehagen . . . . . . . . . . . . . Konflikter blant barn i skolen og på SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikter i ungdomsalderen . . . . . . . . . Konflikter mellom kollegaer på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebygging av konflikter . . . . . . . . . . . Å sette ord på konflikter . . . . . . . . . . . . Å involvere barna . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøskapende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . Holdningsskapende arbeid . . . . . . . . . .

294 296 297 299 300 302 304 305 305 306 306 307 Innhold • Kommunikasjon og samhandling

Innledning Det er et spennende yrkesvalg du har gjort. Som barneog ungdomsarbeider vil du møte barn og unge i mange situasjoner og sammenhenger. Jobben din vil være mangfoldig, og du vil oppdage at du spiller en viktig rolle i utviklingen til de barn og unge du møter i arbeidet. Vg2 barneog ungdomsarbeiderfag er delt inn i tre felles programfag: • Yrkesutøvelse • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling I Kommunikasjon og samhandling-boka i Vekst får du kunnskap om barn og unges utvikling fra 0–18 år. Du lærer om hvordan du som barneog

ungdomsarbeider kan samhandle og kommunisere med barn og unge i ulik alder. Boka tar opp situasjoner og utfordringer du kan møte i praksis på aktuelle arbeidssteder. Læreplanen til kommunikasjon og samhandling er delt inn i åtte punkter, eller kompetansemål, som oppsummerer hva du skal kunne. Oversikten nedenfor viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet. Til Vekst-verket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser. Her ﬁnner du oppgaver, ﬁlmklipp, lenkesamlinger osv. www.vekst.cdu.no

Kompetansemål

Kapittel

Eleven skal kunne drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit.

Eleven skal kunne gjøre rede for hovedtrekk ved barns språkutvikling og gi eksempler på språkets betydning for personlighetsutviklingen.

Eleven skal kunne drøfte faktorer som er viktige for sosialiseringsprosessen hos barn og unge, og gjøre rede for hvordan en kan veilede barn og unge.

Eleven skal kunne drøfte tiltak som kan bidra til å utvikle den sosiale kompetansen hos barn og unge.

Eleven skal kunne gjøre rede for den voksnes ansvar i samhandling med barn og unge og drøfte hvordan samspillet mellom barn og voksne kan utvikles.

Eleven skal kunne gjøre rede for hva brukermedvirkning innebærer, og gi eksempler på hva brukermedvirkning betyr i barneog ungdomsarbeiderfaget.

Eleven skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegner arbeid i grupper.

Eleven skal kunne drøfte ulike strategier for konflikthåndtering og prøve noen strategier i praksis.

Grunnleggende kunnskaper for flere kompetansemål i faget: om hvordan en kan stimulere til vekst og utvikling hos barn og unge.

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetansemålene i læreplanen. Hvilke kompetansemål du skal jobbe med, står i begynnelsen av hvert kapittel. Her ﬁnner du også delmål, som konkretiserer temaene du skal jobbe med i kapittelet. Innledningsvis i hvert kapittel er det en begrepsliste, med fagord som du bør kjenne til når du arbeider med lærestoffet. Bøkene i læreverket Vekst inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, reﬂeksjonsspørsmål i margen, fordypningsstoff, forklarende margtekster, bilder og illustrasjoner, korte oppsummeringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver. I noen kapitler er det aktiviteter.

Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag. Sammendraget gir en rask og grei oversikt over teoristoffet. Arbeidsoppgavene sist i kapittelet er mer tidkrevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reﬂekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeids, er digitale oppgaver som står etter symbolet og krever at du har tilgang til Internett og skrive- og presentasjonsprogrammer. Veiledningen nedenfor viser deg de elementene i teoristoffet.

Refleksjonsspørsmål

Kort oppsummering

Krever at du stopper opp og tenker igjennom spørsmålet.

Oppsummerer hovedpunktene i grunnteksten med jevne mellomrom.

Språkutvikling Ungdommers språkferdigheter varierer. Å trene på å diskutere og argu-

Pedagogiske verktøy for språkstimulering Det finnes en del pedagogiske verktøy og hjelpemidler som kan brukes for å stimulere barns språkutvikling på ulike måter, vanligvis gjennom forskjellige aktiviteter, sanger, regler og bevegelser, f.eks. «snakkepakkene». En «snakkepakke» inneholder blant annet tøydukker, forskjellige dyr, stoffer i ulike farger og mønstre, ord- og bildebok og magnet- og tusjtavle. Pakkene er innholdsrike, og vi kan derfor variere bruken over tid. «Snakkepakker» passer fra og med de minste barnehagebarna og opp til og

mentere kan være viktig for å bygge opp selvbildet. De fleste ungdommer

med småskolealderen. Sjekk på ditt arbeidssted hvilket støttemateriell de pleier å bruke for å stimulere språkutviklingen – både generelt for alle barn og spesielt for dem som trenger ekstra tilrettelegging. I tillegg finnes det ulike metoder, f.eks. TRAS, som kan brukes for å observere og kartlegge hvor barnet står språklig. Det hjelper oss å legge til rette for utvikling gjennom passende språkaktiviteter.

Regler: «Epler og pærer vokser på trærne, og når de blir modne, så faller de ned: en–to–tre!»

Sanger: «Ro, ro, ro din båt» «Lille Petter edderkopp»

klarer å skifte mellom ulike samtaleformer og tilpasse språket deretter.

Hva tror du denne situasjonen gjør med Evens selvbilde?

Mikkel og Even kan ikke bli enige om hvem av dem som skal bli igjen og rydde etter en diskokveld i ungdomsklubben. Mikkel sier han dagen før ga beskjed om at han kom til å være opptatt og derfor ikke kunne rydde. Dessuten har han vært med på rydding flere ganger, og sier det nå må være Evens tur til å gjøre en innsats for fellesskapet. Even kommer ikke på noe å svare på dette, så han kaller Mikkel for en latsabb og sier han skal banke ham hvis han ikke rydder. Mikkel går til barneog ungdomsarbeider Emil og forteller at det er oppstått en konflikt mellom ham og Even. Da de to går for å finne Even, viser det seg at han har gått fra klubben uten å si fra.

Ellinger: «Elle melle ku, det ble du.» «En gul knapp, virre virre vapp, du slapp.» .

Selvbildet handler om hvordan du ser på deg selv som person.

Klapperegler: «Atte katte noa» og «Ane Liane».

Hva kan de ansatte gjøre

for å hjelpe ungdom som har dårlige verbale ferdigheter, slik at de blir

a) Hvorfor er språkstimulering så viktig? b) Hva er turtaking (dialog)? c) Gi et eksempel på barnetilpasset tale.

Hva slags språklig kompetanse barn og unge utvikler, er avhengig av det sosiale og kulturelle miljøet de vokser opp i. De voksne er rollemodeller og har stor innﬂytelse på atferden til de unge. Når ungdom snakker seg imellom, oppdager vi ofte store forskjeller. Noen har ordet i sin makt; de er ordrike, sikre og utadvendte. Andre kommer mer til kort i muntlig språkbruk. De ﬁnner ikke så lett ord og synes det er vanskelig å få fram en sammenhengende begrunnelse eller å argumentere for meningene sine.

d) Nevn tre måter å stimulere barns språkglede på.

flinkere til å delta i diskusjoner og få fram

e) Hvordan kan du bruke sang og musikk for å stimulere språkutvikling?

synspunktene sine?

Å kunne uttrykke seg slik at budskapet blir tydelig for alle, kan være med og bygge opp selvbildet til et ungt menneske. Du blir lyttet mer til når du kan uttrykke deg klart og konsist. Å trene på å diskutere og argumentere kan være svært viktig. I skolesammenheng ser vi at de elevene som er snartenkte og ﬂinke til å ordlegge seg, får mye igjen for det. De får oftere svare på muntlige spørsmål og blir spurt mer enn de som uttrykker seg dårligere og trenger mer tid til å tenke. Kapittel 3 • Barnets språkutvikling

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Fordypningsstoff (Les mer)

Aktivitet

Repetisjonsoppgaver

Margtekst

Eksempel

Grunntekst

For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Enkle aktiviteter eleven kan bruke i sin praksis.

Oppgaver til det meste sentrale i det du nettopp har lest.

Nyttig tilleggsinformasjon eller forklaring av ord og begreper.

En tenkt situasjon Utgjør hovedsom gir et realistisk innholdet i hvert kapittel. bilde av yrkeshverdagen.

Bilde og illustrasjon Utdyper eller belyser poengene i teoristoffet.

Innledning • Kommunikasjon og samhandling

Samhandling med barn og unge I dette kapittelet skal du arbeide med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for den voksnes ansvar i samhandling med barn og unge og drøfte hvordan samspillet mellom barn og voksne kan utvikles. Du skal lære om dette: • Hva som kjennetegner god samhandling mellom voksne og barn/ungdom • Hvorfor god samhandling er viktig • Hvilken rolle du som voksen har i samhandling med barn • Barn med samhandlingsvansker og hvordan du som barneog ungdomsarbeider kan hjelpe disse

Hva er samhandling? Samhandling går ut på at to eller flere personer handler sammen og får til noe i fellesskap. Eksempler på samhandling kan være lek, andre aktiviteter og samtale. Samhandling er grunnleggende i den kontakten du har med barn og unge i arbeidet ditt som barneog ungdomsarbeider.

Samhandling vil si at to eller ﬂere personer, f.eks. en barneog ungdomsarbeider og to barn, gjør noe sammen og får til noe i fellesskap. Eksempler på samhandling kan være lek, andre aktiviteter og samtale. Samhandling er grunnleggende i mellommenneskelige relasjoner, det vil si i forholdet mellom mennesker, og derfor også i den kontakten du har med barn og unge i arbeidet ditt. Samhandling med barn og unge er morsomt og byr på fantasi, skapende aktiviteter og dyp konsentrasjon. Det kan være fysisk lek med høyt støynivå, rollespill der du er den onde heksa, eller dyp konsentrasjon i byggingen av en garasje i sandkassen. Samspill med barn og unge er ikke alltid like enkelt. Det kan være barn som bråker og forstyrrer, eller barn som har vanskelig for å gjøre seg forstått, og det kan være noen som alltid vil sitte på fanget ditt, også når du hopper strikk med noen andre barn. Det kan også være barn som alltid sitter alene og leker, aldri tar initiativ og heller ikke blir inkludert i lek av de andre barna. Felles for alle barn, uavhengig av kulturell bakgrunn, språk og funksjonsnivå, er at de trenger å føle seg elsket, verdsatt og respektert. Skal barn trives, ha gode læringsopplevelser og få en positiv utvikling, er det viktig at holdningen i omgivelsene er positiv. Det hjelper dem til å utvikle selvrespekt og et sunt selvbilde.

196

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Her er en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet: Samhandling

Det å være sammen og gjøre noe i fellesskap, f.eks. i lek, andre aktiviteter eller samtale.

Relasjon

Forhold og tilknytning mellom mennesker som har med hverandre å gjøre.

Likeverd

At mennesker har like stor verdi og fortjener den samme respekten uavhengig av alder, funksjonsnivå og kulturbakgrunn.

Selvrefleksjon

Å tenke kritisk igjennom hvordan vi selv virker på andre, og hva vi eventuelt kan gjøre annerledes.

Samspill

Det å samhandle med en annen og hvordan denne samhandlingen foregår.

Selvrespekt

At vi liker og har respekt for den vi selv er, og at vi fortjener respekt fra de andre.

Definisjonsmakt

Det å kunne bestemme hva som er bra og riktig, eller det motsatte. Voksne har slik makt i forholdet til barn.

Tilknytning

Det at et barn er følelsesmessig knyttet til en nær voksenperson, og at det gir barnet en følelse av trygghet. I en utrygg tilknytning har ikke barnet denne opplevelsen av trygghet.

Trygghetsperson

En bestemt ansatt som blir utpekt til at et (nytt) barn i barnehagen skal utvikle tilknytning til henne. Barnet vil føle seg tryggere når det kjenner og kan stole på en person i det nye miljøet.

Samhandlingsvansker

Når et barn / en ungdom ikke fungerer så godt i samhandling med andre barn / ungdommer eller voksne, f.eks. på grunn av emosjonelle vansker eller atferdsvansker.

Samhandling voksen–barn: den voksnes ansvar Som barneog ungdomsarbeider skal du lære å forstå og tolke barns uttrykk og kunne støtte og vise omsorg. Du skal skape gode relasjoner til barn og unge og støtte dem så de kan utvikle gode relasjoner til andre barn og unge. Du skal også kunne hjelpe barn med å tilpasse sin væremåte i samhandling med andre barn.

Som barneog ungdomsarbeider kommer du til å delta i mange sammenhenger hvor det stilles krav til deg og din samhandlingsevne. God samhandling er viktig for barnets trivsel, læring og utvikling. Du har ansvar for å lære deg å forstå og tolke barns uttrykk, så som følelser og kroppsspråk, og du må vite hva du kan gjøre for å støtte og vise omsorg for barnet. Du har også ansvar for å få et godt forhold til barn og unge og støtte dem i å utvikle gode relasjoner til andre barn og unge. Her hører det med å kunne hjelpe barn som sliter med å tilpasse sin væremåte i samhandling med andre Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

197

barn. Som barneog ungdomsarbeider har du et ansvar for å observere, følge opp og bidra til en positiv utvikling i barns og unges samhandling. Rammeplanen for barnehagen uttrykker de voksnes ansvar på denne måten: Personalet skal • støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner • samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap • støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger • støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner • forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Samspill og samhandling Tenk igjennom hva det vil si at du som barneog ungdomsarbeider skal bidra til at barn og unge mestrer samhandling i lek.

Begrepene samspill og samhandling har litt ulik betydning. Samhandling er knyttet til en aktivitet eller en handling som foregår mellom to eller flere mennesker. Samspill handler mest om hvordan det oppleves å gjøre noe sammen med det andre mennesket.

Som voksen har du ansvar for å legge til rette for gode samhandlingsog samspillsituasjoner i barnehagen og på skolen. Begrepene samspill og samhandling brukes ofte samtidig og noe om hverandre, men de har litt ulik betydning. Vi ser først på samhandling. Den er knyttet til en aktivitet eller en handling som foregår mellom to eller flere mennesker. Det kan være nokså enkelt å observere en samhandlingssituasjon, for da kan vi se etter konkrete aktiviteter mellom to eller flere barn eller mellom barn og voksne. Det kan for eksempel være at flere barn hopper tau sammen, eller at en voksen hjelper et barn med å kle på seg. En huskeregel kan være at samhandling alltid kan observeres. Barnets opplevelse av et samspill kan være vanskelig å få tak i, for det krever at barnet enten forteller oss om opplevelsen med ord, eller viser tydelig med kroppsspråk hvordan det reagerer. Vi kan si at det ikke er like lett å observere et samspill som det er å observere en samhandling. For barnets opplevelse er subjektiv; bare barnet vet hvordan hun eller han opplevde samspillet. Opplevelsen kan jo være både positiv eller mindre positiv for barnet.

198

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Å få til god samhandling Vi kan legge et godt grunnlag for ekte samhandling med barn og unge ved å vise interesse og stille oss åpne for barnet slik det er. Da gjelder det å lytte aktivt så du kan forstå hva barnet gir uttrykk for. Vi kan kalle det anerkjennende kommunikasjon.

Gode samhandlingssituasjoner kommer ikke av seg selv. Ofte må du arbeide konkret både med deg selv og med de barna du er i kontakt med, slik at dere får lagt et grunnlag for god samhandling. Skal du få til det, må du lære deg • • • • • •

å forstå mer av hvordan andre har det å tolke andres uttrykk å hjelpe barn og unge å ﬁnne løsninger å støtte og vise omsorg for barn og unge å se konsekvenser av egne og andres handlinger å lære barn og unge å utføre passende handlinger

Som voksen har du et særlig ansvar for å legge til rette for gode samhandlingssituasjoner, og du må sørge for at det kan fortsette. Det vil si at god samhandling forblir god samhandling og ikke utvikler seg Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

199

til noe negativt. Av og til kan det oppstå situasjoner der barn og unge trenger hjelp av voksne til å finne løsninger på problemer eller for å kunne utføre passende handlinger. Nå skal vi ta for oss forskjellige framgangsmåter som du kan bruke for å få til gode samhandlingssituasjoner.

Framgangsmåter for samhandling med barn Når vi skal utvikle samhandlingen med barn, er det forskjellige framgangsmåter vi kan bruke. Vi ser på noen av disse måtene.

Å vise interesse for barnet Å vise interesse for barnet er en framgangsmåte du kan bruke for å utvikle samhandling med barn. Når du viser interesse for barnet, bygger du en relasjon til barnet. Å ha en god relasjon til barn er viktig for senere å kunne påvirke og hjelpe dem med samhandling. Å vise interesse kan du gjøre ved for eksempel å stille barnet spørsmål. Du kan for eksempel spørre slik: «Hva gjorde du i helgen, Johanne?» Det kan åpne opp for en god samtale mellom dere. I tillegg gir det deg nyttig informasjon om barnets opplevelser og erfaringer utenfor barnehagen, skolen eller SFO. En annen måte å vise interesse for barn på er å komme med positive kommentarer til det barnet gjør. Du kan for eksempel si til Sanne at

200

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

tegningen hennes er ﬁn, og samtidig be henne fortelle om tegningen. Eller du kan si til Ajaan at han har god balanse når han klatrer. Det er viktig at du kjenner til hvordan samhandling blir påvirket av faktorer på ulike arenaer i livet til barn og unge. Slike arenaer kan være barnehagen, hjemmet, håndballtreningen eller hjemme hos besteforeldrene. Når du viser interesse, kan du få høre om barnets erfaringer på disse forskjellige arenaene. En bestemt hendelse i familien kan jo påvirke samhandlingen med andre barn eller med de voksne. Et barn som har fått et nytt søsken, kan for eksempel trekke seg tilbake fra lek eller søke ekstra oppmerksomhet hos de voksne.

Amanda er 5 år og går siste året i barnehagen. I den barnehagen er Kristine barneog ungdomsarbeider. For to uker siden fikk Amanda en lillebror. Hun har gledet seg lenge til å bli storesøster og har snakket mye om det i barnehagen. Hun har glad og forventningsfull lekt mor og barn-rollelek med de andre barna. Men den siste uka er Amanda blitt stille. Hun har trukket seg tilbake fra lek og vært passiv og svarer ikke når noen spør hva som er i veien. Kristine snakker med barnehagelæreren om d dette. Han blir bekymret og bestemmer seg for å ta fo forholdet opp med foreldrene. I samtalen med dem ko kommer det fram at babyen gråter mye, og at foreldre rene til Amanda er slitne. De sover lite, og mye av oppmerksomheten deres er rettet mot lillebroren. De har dårlig samvittighet fordi Amanda får for lite oppmerksomhet hjemme, men de er usikre på hva de kan eller skal gjøre.

Hva kan de ansatte i barnehagen og foreldrene gjøre for at Amanda skal få det bedre?

Barnehager og skoler skal være en felles møteplass for barn og unge med ulik kulturell bakgrunn og ulikt funksjonsnivå. Det vil si at barnehager og skoler skal være inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. På noen skoler kan det være opptil 85 % av elevene som har utenlandsk bakgrunn. Utfordringer i forbindelse med språk og kultur kan da ofte være årsak til samhandlingsvansker og konﬂikter. Når du er barneog ungdomsarbeider, er det viktig at du viser interesse for barn med en annen kulturbakgrunn enn du har, f.eks. ved å være nysgjerrig, ved å lytte og ved å stille spørsmål til det enkelte barnet. Er du usikker eller lurer på noe rundt et barns kultur, opplever barnet det gjerne som positivt at du spør.

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

201

Å stille seg åpen for barnet En annen framgangsmåte for å få til god samhandling med barn og unge er å stille seg åpen for barnet. Å stille seg åpen vil si at du aktivt lytter til barnet og lar det bruke sine egne ord når det forteller. Det kan også bety at du er tilgjengelig for barnet, at du er der barnet er, og sier til barnet at du gjerne hører på hvis barnet har lyst å fortelle deg noe. På den måten blir det barnet som velger hvilke ord det skal bruke, hvordan det skal formulere seg, og i hvilken rekkefølge det velger å fortelle noe. En annen måte å si det på er at du lytter til barnet. Det motsatte av å stille seg åpen er å bagatellisere eller ignorere det barnet sier. Vi kan svare på en måte som gjør utsagnet mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt, eller vi kan la være å si noe. Det inntrykket vi da gir, er at vi ikke er interessert, at vi ikke bryr oss, og at det barnet sier, ikke er viktig. Resultatet kan bli at barnet opplever seg som mindre verdt. Nedenfor ﬁnner du nå noen eksempler på hvordan du i stedet kan stille deg åpen for barnet: • «Det ser ut som du er lei deg, Johanne. Stemmer det?» Her tolker den voksne ansiktsuttrykket hos Johanne – at hun er lei seg, og spør Johanne om hun er det. På den måten får Johanne anledning til å si om det er riktig eller ikke at hun er lei seg. Det kan hende Johanne slett ikke er lei seg, men at hun bare satt og tenkte en liten stund. • «Nå så jeg at du og Ahmed dyttet hverandre. Kan du fortelle meg om det, Petter?» Her har den voksne observert at to barn har dyttet hverandre, og ber ett av barna fortelle med sine egne ord hva som skjedde. Her ser du noen eksempler på hva det vil si å ikke stille seg åpen for barnet:

Tenk igjennom hvordan du svarer barn. Lar du barn og unge selv få sette ord på sine erfaringer og opplevelser?

• «Ikke sitt der og vær lei deg, Johanne, det hjelper ingen!» Her sier den voksne at Johanne er lei seg samtidig som den voksne bagatelliserer det. • «Det er ikke lov å dytte her på skolen, det vet du, Petter. Så ikke gjør det!» Her viser den voksne null interesse for hva som egentlig skjedde, og hvorfor situasjonen oppstod. Petter får da ikke forklart med sine egne ord hva som skjedde. Når du stiller deg åpen og viser interesse for barn, kan du få til en god samhandlingssituasjon. Det fører ofte til at du forstår et barns atferd.

202

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hedda i barnehagen er 4 år, ei blid og utadvendt jente. Hun finner alltid på noe å leke og har gode venner i barnehagen. Hedda er v veldig opptatt av Sara, som er dukken hennes. Alle barna i barnehagen får lov til å ha med seg en leke på «ta-med-dagen», som er en gang i uka, og Hedda tar alltid med Sara. Men en mandag da Hedda kommer i barnehagen, virker hun trist og er ganske stille. Utover dagen er hun fortsatt trist og stille og vil ikke leke med noen av de andre barna. Berit, en barneog ungdomsarbeider på avdelingen der Hedda er, har lagt merke til at Hedda ikke er helt sseg selv. Berit setter seg ved siden av Hedda i trappa og spør: Berit: Har du det bra, Hedda? Hedda: Ja. Berit: Jeg synes det ser ut som du er litt lei deg i dag. Hedda: Ja. Berit: Vil du fortelle meg hva det er som gjør at du er så lei deg? Hedda: Kanskje. Berit: Fortell! Hedda: Sara ble borte på lørdag! Berit: Hva? Å nei, så leit! Vil du fortelle hva som skjedde? Hedda: Vi var på tur i skogen, og jeg hadde Sara med, og vi spiste pølser, og da vi skulle gå hjem, så var ikke Sara der!

I dette eksempelet ser vi hvordan den voksne viser interesse for Hedda ved å ta kontakt når hun ser at noe ikke er som det pleier. I tillegg viser hun interesse og stiller seg åpen for Hedda ved å be henne sette ord på det som gjør henne lei seg, og ved å oppmuntre Hedda til å fortelle. Samhandlingserfaringer av denne typen styrker trivsel og utvikling hos barnet.

Å bruke anerkjennende kommunikasjon Å samhandle med barn innebærer at du viser barn respekt og tillit, at du er interessert og åpen for kontakt. Den norske pedagogen Berit Bae skriver om anerkjennende kommunikasjon, se kapittel 1 i denne boka (side 22). Bae har forsket mye på dialog og samhandling mellom barnehageansatte og barn. Hun fant ut at når du kommuniserer anerkjennende, viser du både gjennom kroppsspråk og med verbalt språk at du aksepterer barnet og de erfaringene og opplevelsene det har. Når du har en slik fullt ut godkjennende holdning overfor barnet, forsterker du den positive opplevelsen det har av seg selv og den situasjonen det er i. Det vil si at forholdet mellom deg og barnet er basert på likeverd. Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

203

Det er ikke et anerkjennende forhold hvis du ser på deg selv som mer verdt enn barnet. Likeverd betyr at alle mennesker har like stor verdi og er like verdifulle, på tross av kulturelle forskjeller og selv om vi som individer alle er forskjellige.

Holdninger til barn og unge Hva slags holdninger vi har, kommer fram gjennom måten vi snakker på og de ordene vi velger for å si det vi tenker. Som barneog ungdomsarbeider har du et særlig ansvar for å tenke gjennom språkbruken din. For du har definisjonsmakt i barn–voksen-relasjonen, dvs. en myndighet til «å vite best» og bestemme. Det må du være deg bevisst og kunne reflektere over.

Språket vårt og tankene våre henger nøye sammen. Det vi tenker, kommer til uttrykk i måten vi sier det på. Hvordan vi snakker, og de ordene vi velger for å si det vi tenker, røper ofte hva vi egentlig mener, og hvilke holdninger vi har. Holdningene kommer til uttrykk i måten vi kommuniserer på, altså i det vi faktisk sier. Som voksenperson med ansvar for barn er du en rollemodell, i språkbruk og i atferd. Det du sier, blir lyttet til og tolket av barn du er sammen med. Barn og unge lærer både av det du sier, og det du gjør. Særlig små barn tar ofte etter bestemte ord og uttrykk som du bruker, for å prøve dem ut selv. Husk at du som barneog ungdomsarbeider har et særlig ansvar for å tenke gjennom språkbruken din. Hvilke ord bruker du når du er sammen med barn? Hender det at du kaller barn noe spesielt, f.eks. «Du er så søt», eller: «Du maser alltid», eller: «Du sier alltid nei, du!»? Som voksen har du myndighet til «å vite best», som at det ikke er lov å slå. Å være i denne posisjonen kaller vi å ha definisjonsmakt. Som voksen har du definisjonsmakt i barn–voksen-relasjonen. Dette må du ha klart for deg og evne til å reflektere over det. Å reflektere over egne 204

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

holdninger i kontakten med barn bør føre til en endring i atferden din der det trengs. For å reﬂektere over egne holdninger kan du stille noen spørsmål til deg selv med jevne mellomrom: • Hvordan er språket mitt når jeg er sammen med barna på SFO? • Kan jeg gjøre noe annerledes for å få en bedre samhandling med Thor i barnehagen? • Lar jeg barna sette ord på egne opplevelser? • Hva mener jeg er det viktigste i samhandling med barn? • Er jeg imøtekommende overfor foreldrene?

Tenk over hvilke holdninger du har til barn generelt.

Endringer i synet på barn Tidligere var det vanlig å se på barn som objekter, ut fra den tanken at de voksne har ansvar for å forme og påvirke barn i en bestemt retning. Barn hadde da ingen eller liten påvirkning på sin egen utvikling. Ny forskning har gjort sitt til å endre dette synet på barn. Barn ses nå på som subjekter, som selvstendige individer, fra de er født. De er sosiale vesener som søker kontakt og relasjoner med andre gjennom fysiske handlinger og ikke-verbal kommunikasjon.

respekterer deres oppfatning av verden. Det er viktig for å skape gode samhandlingssituasjoner både i barnehage og skole. Å behandle barn og unge som subjekter styrker selvfølelsen deres og kan motvirke mobbing.

Hvis det skal bli gode samhandlingssituasjoner med barn, må de voksne rundt barnet klare å se og tolke barnets uttrykk. Når de voksne gjør dette, møter de barnet som subjekt. I begrepet anerkjennelse ligger det å forstå et annet menneske som subjekt, dvs. noen som har sin egen vilje og handler ut fra den. Å se på barn og unge som subjekter betyr at vi

a) Hvilket ansvar har voksne ansatte når det gjelder samhandling med barn? b) Hva vil det si å stille seg åpen for barnet og vise interesse? c) Hva er hovedprinsippet i anerkjennende kommunikasjon? d) Hva betyr det at den voksne har definisjonsmakt? e) Hva vil det si å reflektere over egne holdninger?

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

205

Samhandling med ulike aldersgrupper Utviklingen hos barn og unge påvirker også hvordan de samhandler med andre barn og med voksne. Derfor endres samhandlingen etter hvert som barna modnes og utvikler seg. Lek mellom de minste barna i barnehagen er annerledes enn lek mellom de største barna. Samhandling mellom skolebarn har andre trekk enn samhandling mellom ungdom. Nedenfor skal vi se på hva som kjennetegner samhandling hos barn og unge.

Samhandling i barnehagen Barn samhandler gjennom lek. Barn på 1–2 år leker ofte ved siden av hverandre i det vi kaller vi parallell-lek. De observerer andre og hermer. I 2–3-årsalderen vil barnet leke mer med andre barn, og samtidig utvikler det selvstendighet. I 3–5-årsalderen er barnet enda mer opptatt av andre barn, og språkutviklingen gjør at de i større grad kan kommunisere, diskutere og «megle» i lek med andre barn.

Barn samhandler gjennom lek. Når barn er sammen, leker de, og de leker ulike typer leker. Frilek er når barna velger lek selv og bestemmer og regulerer innholdet i samhandlingen selv. Det motsatte er voksenstyrt lek, hvor det er de voksne som sier hva barna skal leke/gjøre, f.eks. en formingsaktivitet eller leke med Lego. For barna er leken et mål i seg selv, de synes den er motiverende, gøy og spennende. I tillegg lærer barn mye av samspillet med andre barn. I barnehagen ser man på lek som helt vesentlig for barns læring og utvikling.

206

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

I rammeplanen for barnehagen er lek vektlagt på denne måten: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

De minste barna Vi kunne kanskje tro at de aller minste barna i barnehagen ikke samhandler, altså ikke leker sammen, men leker hver for seg. Når barna er små, 1–2 år, leker de ofte ved siden av hverandre. Det kaller vi parallell-lek. Selv om barna tilsynelatende leker ved siden av hverandre og ser ut som de ikke samhandler, opplever de andre barns nærvær og liker det. Hvis du lytter, vil du sikkert høre at de hermer etter hverandres lyder og kanskje til og med noen av ordene. Dette er det vi kaller tidlig samhandling mellom barn. Gradvis begynner barnet å se på andre barn og hvordan de utfører leken. Deretter begynner barnet å «herme» etter andre, f.eks. kan vi observerer dette i lek hvor et barn vil kjøre bilen på samme måte som et annet barn; han eller hun hermer. I 2–3-årsalderen vil barnet leke mer med andre barn. Barnet kan ta en rolle, være noe eller noen på liksom, f.eks. leke mor, far og barn. Utvikling av selvstendighet er sentralt i denne aldersgruppen. Barnet vil gjerne «klare selv», samtidig som det trenger hjelp og støtte. Det er en utfordring både for barnet og for deg som voksen. Rollen din som barneog ungdomsarbeider er å vise omsorg, støtte og oppmuntre barna i lek og hverdagslige situasjoner. Du må også følge med på barnas lek slik at du kan veilede og hjelpe når det er behov for det. Å veilede små barn betyr å bruke enkelt språk samtidig som du gir eksempler på det du sier ved å bruke det barna leker med.

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

207

Stian og Marius på 2,5 år sitter i en sofa med hvert sitt tog som de kjører i hver sin retning. Plutselig kjører togene inn i hverandre, og Stian og Marius blir begge litt forskrekket. De trekker togene til seg, og Stian sier et forsiktig «Kræsj» mens han smiler. Marius ser på Stian og fortsetter å kjøre toget sitt den andre veien. Etter en liten stund skjer det samme en gang til, og Stian prøver seg igjen med et lite «Kræsj». Barne- og ungdomsarbeider Lars har observert situasjonen og går bort til guttene. Han smiler, tar toget til Marius og «kræsjer» det inn i Stian sitt tog. Lars ler og ser oppmuntrende på Marius. Marius smiler forsiktig, sier et stille «Kræsj» og fortsetter deretter å kjøre toget i den andre retningen.

De største barna Hvordan støttet den voksne leken til de to guttene her? Kunne han ha gjort noe annerledes?

208

I 3–5-årsalderen er barnet enda mer opptatt av andre barn og er veldig aktive. De mestrer etter hvert også mer avanserte fysiske utfordringer som å sykle, hoppe tau, sparke ball og løpe. Mestringsfølelsen dette gir, påvirker også hva og hvordan barn samhandler. Etter hvert som barna nærmer seg skolealder, 5–6 år, melder interessen for roligere aktiviteter seg; perling, lese bøker, tegne, skrive. De er også mer opptatt av rettferdighet, regler og synes spill med enkle regler er gøy. I løpet av 3–5-årsalderen har barnet også en voldsom språkutvikling, som selvsagt påvirker muligheten for samhandling med andre barn. Barna kan i større grad enn tidligere kommunisere, diskutere og «megle» i lek med andre barn.

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Tilknytning i barnehagen Alle barn har behov for trygg tilknytning til nære omsorgspersoner. Trygge barn viser trivsel, de leker, er nysgjerrige og lærevillige og utvikler seg normalt. Derfor må vi legge til rette for at barn som begynner i barnehagen, kan føle seg trygge der. Det kan være tøft å gå fra å være hjemme hver dag med enten mamma eller pappa til å være sammen med mange barn og voksne mennesker som du ikke kjenner. I mange barnehager er det vanlig praksis at de som er nye i barnehagen, får en kontaktperson eller en trygghetsperson. Dette er en av de ansatte i barnehagen som får et særlig ansvar for å passe på 1–3 barn i den første tiden de er der. Den ansatte vil da sørge for å være tilgjengelig for barnet, vise interesse, gi omsorg og passe spesielt godt på dem det gjelder. Vedkommende har også ansvar for kontakten med foreldrene og skal gi daglige rapporter til foreldrene om trivsel, læring og behov hos barnet.

Diskuter med en klassekamerat hva som kan være eksempler på tegn til utrygghet hos barn i en barnehage. Hva kan du som barneog ungdomsarbeider gjøre for å skape trygghet i barnehagen for et barn med utrygg tilknytning?

Tilknytning deler vi inn i trygg tilknytning og utrygg tilknytning. Noen barn kommer fra hjem med ulike grader av omsorgssvikt. De har foreldre som ikke har maktet å gi barnet en trygg start i livet. Disse barna har ofte en atferd som er annerledes enn jevnaldrendes atferd. De kan være vanskeligere å få kontakt med og kan være lukkede og vanskelige å ha med å gjøre. De kan for eksempel trekke seg tilbake og ikke delta i lek, eller de kan være aggressive. De kan også vise overdreven interesse for voksne eller være veldig pågående overfor andre barn. Vi sier gjerne at disse barna har en utrygg tilknytning. I alvorlige tilfeller, f.eks. der det er tale om rusmisbruk hos foreldrene, kan slike barn ha tilknytningsforstyrrelser. Barn med utrygg tilknytning kan være svært følsomme, og da er det ekstra viktig at du som voksen er deg ditt ansvar bevisst og viser omsorg og interesse for barnet, snakker med det og viser at du tar det på alvor. Vær åpen mot barnet og vær tålmodig. Barn med utrygg tilknytning kan trenge tid før de kjenner seg trygge på nye voksne. Er du bekymret for et barn, tar du det opp med barnehagelæreren eller andre ansatte i barnehagen der du jobber.

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

209

Samhandling på skolen og på SFO Overgangen fra barnehage til skole kan være tøff for mange. Noen barn trenger mer tid på å bli kjent med nye barn og voksne og må ha hjelp fra deg som voksen. På skolen og på SFO er det ditt ansvar som barneog ungdomsarbeider å ha oversikt og følge med på barnas samhandling. Du skal ta initiativ til og legge til rette for at barna kan samhandle med hverandre og med deg.

Hva tror du er den største nye utfordringen for en 6-åring som begynner på skolen?

Når barn er 6 år gamle, begynner de på skolen. I kapittel 5 i Helsefremmende arbeid kan du lese mer om dette. Nytt for dem som begynner på skolen, er at det nå er mange ﬂere barn å forholde seg til, og det er færre voksne per barn. I klasserommet er det én kontaktlærer per klasse. På noen skoler har de dessuten en assistentlærer. Vanlig størrelse på en klasse er 25–30 barn. På skolen er det også andre regler for samhandling mellom barna og mellom barn og voksne. Samtidig med starten på skolen begynner de aller ﬂeste barna også på SFO eller på AKS (i Oslo). Dette er et tilbud til alle barn fra 1. til 4. trinn. På SFO kan eleven oppholde seg både før og etter undervisningen. Etter 4. trinn er elevene så store at de enten kan gå hjem alene,

210

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan la Fatima til rette slik at det kunne bli samhandling for barna? Kunne hun ha gjort noe annerledes?

eller de har ﬂere undervisningstimer. På SFO er det ofte større grupper med barn enn det barna er vant med fra barnehagen. Det er også færre voksne til å passe på barna. Likevel er det ditt ansvar som barneog ungdomsarbeider å ha oversikt og følge med på barnas samhandling. Du skal også ta initiativ til og legge til rette for at barna samhandler med hverandre og med deg. Selv om barna har begynt på skolen, har de fortsatt behov for trygghet, omsorg og nærhet av voksne.

Fatima er barneog ungdomsarbeider på en AKS. I dag har hun tidligvakt og vet at det kommer 15 barn på AKS før undervisningen begynner. Fatima vet også at blant de barna som pleier å komme om morgenen, er det tre jenter som kan være litt urolige og bråkete. Noen av guttene er veldig glad i å bygge med treklosser og Lego. I de siste ti minuttene før AKS åpner, vil Fatima legge til rette for forskjellige samhandlingssituasjoner tilpasset de barna som kommer. Det første hun gjør, er å sette ut kassen med treklosser og bygge et tårn i den ene enden av rommet. Det andre hun gjør, er å sette kassen med Lego ved siden av treklossene. Deretter finner hun fram et spill som hun vet er populært blant jentene, og gjør det klart på et bord. I løpet av den første halvtimen AKS er åpen, kommer de tre jentene. Fatima foreslår at de skal spille spill sammen med henne. Det vil de gjerne. Når de andre barna kommer, løper flere av guttene bort til treklossene og Legoen og begynner å bygge med en gang. Noen andre barn spør Fatima om de kan tegne, og finner fram tegnesaker. Når undervisningen skal begynne og barna går til klasserommene sine, rydder Fatima. Mens hun gjør det, tenker hun på de samhandlingssituasjonene hun la til rette for. Hun smiler fornøyd og har tenkt å gjøre det samme neste gang hun har tidligvakt på AKS.

Et pedagogisk prinsipp er en hovedregel for undervisning og læring. Vi må så følge opp med praktiske tiltak i samsvar med prinsippet.

Inkludering – det å ha alle med – er et pedagogisk prinsipp som kan bety å spørre elever hva de mener om forhold som angår dem på skolen, f.eks. regler.

Trivsel og orden på skolen I klasserommet vil struktur og regler for samspill være helt avgjørende for at alle skal få nytte av undervisningen. Da er det hensiktsmessig å ha felles regler som gjelder i klasserommet. I klasserom henger det ofte plakater med det som heter «trivselsregler» eller «klasseregler». I tillegg er det ofte regler for oppførselen ute i skolegården, i gangene og på do. Et viktig pedagogisk prinsipp i skolen er å inkludere alle. Det vil si at elevene blir informert og tatt med på råd om beslutninger som angår dem. Dette gjelder både i planleggingen av undervisning og aktiviteter og generelt for forhold som angår elevene. Det er viktig at reglene er tydelige og kjent for alle. Å bruke tid på å diskutere og komme fram til hvilke felles regler som skal gjelde for klassen, er en måte å inkludere Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

211

elevene på og gi dem medbestemmelse. Når reglene siden henger ved tavla, blir barna minnet om reglene. Å bruke ti minutter av dagens siste time på å gå gjennom hva elevene må huske å ta med i sekken til neste dag når alle skal på tur, er også en måte å inkludere og ansvarliggjøre elevene på.

Relasjoner til lærere og andre ansatte i skolen Når du jobber i skolen, må du gjøre deg kjent med innholdet i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her står det også tydelig at du som voksen har ansvar for barns og unges samhandling og utvikling av positive relasjoner. Undersøkelser som er gjort om samspillet mellom lærer og elev og hvordan dette samspillet påvirker elevens læring, viser at relasjonene og den samhandlingen som skjer mellom lærer og elev, er viktig for lærerens undervisning og for elevenes atferd i klasserommet. Motivasjonen for læring og undervisning hos elevene henger også sammen med relasjonen deres til læreren. Disse undersøkelsene gir svært viktig kunnskap for deg som barneog ungdomsarbeider. Her kommer det tydelig fram hvorfor du må anstrenge deg for å skape gode relasjoner til elevene du møter. Som barneog ungdomsarbeider kan du være med og utvikle og opprettholde gode samhandlingssituasjoner for å få til positive relasjoner mellom lærer og elev. Dette gjør du ved å vise interesse for eleven, vise at du forstår eleven, og at du respekterer elevens erfaringer og opplevelser.

212

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Tilknytning i skolen og på SFO Selv om barna er eldre når de begynner på skolen, har de fortsatt behov for å føle seg trygge. Når barn begynner på skolen, er det en helt ny situasjon for dem, og det er mye nytt de skal lære. De ﬂeste tilpasser seg nye situasjoner greit og mestrer etter hvert den nye skolehverdagen. Andre barn trenger lengre tid på å bli kjent med nye barn og voksne, og må kanskje ha ekstra hjelp fra deg som voksen. Når barn begynner på SFO, er det der ofte store grupper med barn og færre voksne enn de er vant til fra før. Organiseringen av tilbudet varierer fra skole til skole. Ofte blir barna delt inn i baser eller grupper (f.eks. gruppe Grønn, gruppe Rød, gruppe Gul osv.) der det er én voksen som har et særlig ansvar for hver gruppe. Denne voksne har ansvar for å ta godt imot barna og legge til rette for aktiviteter i gruppen. For barna er det positivt å være i en mindre gruppe. Det gir en følelse av fellesskap og bidrar til at de føler seg trygge på skolen.

12–18-åringer Denne alderen kalles puberteten. Puberteten blir ofte omtalt som den mest dramatiske endringsprosessen i menneskets liv. Barn/unge gjennomgår store fysiske og psykiske endringer. Nedenfor ser du en oversikt over det mest karakteristiske ved overgangen fra barn til ungdom på det psykiske planet: Pubertet Barn

›››

Ungdom

Aktivitet

›››

Samvær

Øyeblikk

›››

Framtid

Selvsentrering

›››

Sosial desentrering

Voksen autoritet

›››

Egen identitet

Lekenhet/åpenhet

›››

Sosial hemning

Konkret tenkning

›››

Abstrakt tenkning

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

213

Som nevnt tidligere vil samhandling ha ulik form etter modenhet og alder. Av tabellen på forrige side ser du at samhandling mellom og med barn vil være annerledes enn mellom og med ungdom. For ungdommer er andre mennesker, og særlig andre ungdommer, spesielt viktige for trivsel og utvikling. Ungdom er opptatt av kamerater, hva de mener, hva de gjør, og hvordan de er. Små barn er mer orientert mot seg selv, det vil si at de leker for å forstå omverdenen og seg selv. Vi sier gjerne at små barn er selvsentrerte, mens ungdom retter sin oppmerksomhet vekk fra seg selv og mot andre (sosial desentrering).

Tenk gjennom hvordan du kan samhandle med en gruppe 15-åringer. Diskuter noen konkrete eksempler på dette med en klassekamerat.

Etter hvert som elevene blir eldre, kjenner de til skolens regler for samhandling. Det kan allikevel være nyttig å repetere regler med jevne mellomrom. De unge får et rikere språk, og ofte kan uttrykkene være tøffere enn før og mer preget av ironi. Kanskje bruker noen elever uttrykk som vi som voksne ikke setter særlig pris på og synes det er vanskelig å forholde oss til. Viktigst er det at elevene fortsatt har behov for å bli vist respekt, interesse og omsorg. Å vise at du stiller deg åpen, at du er nysgjerrig på elevenes verden, og at du ikke dømmer noen på grunn av hva de sier eller gjør, er viktig. Et vennlig klapp på skulderen når du sier «hei» om morgenen, kan være nok til at en elev føler seg sett og anerkjent, og at denne eleven tar kontakt med deg når hun lurer på noe. I denne perioden er det også viktig at du som voksen bruker aktiv lytting i samhandling med elevene. Prøv å sette deg inn i elevens verden ved å lytte og vise interesse, og fortsette med anerkjennende kommunikasjon slik du lærte om tidligere i boka.

Samhandling i fritidstilbud I juniorklubben vil du som barneog ungdomsarbeider arbeide med samme aldersgruppe som på SFO. I ungdomsklubben har de unge behov for å klare seg selv, være selvstendige og mindre avhengige av voksne. Barne- og ungdomsarbeiderens og andre ansattes rolle blir mer tilbaketrukket jo eldre brukerne i klubben er.

Vi ser tydelig at samhandlingen endrer form etter hvert som barn og unge utvikler seg. Små barn er avhengige av voksne. De trenger voksne 214

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

for å kunne forstå verden rundt seg, de må få forklaringer, veiledning og støtte og omsorg. De klarer seg ikke så godt uten hjelp fra voksne. Ungdom, derimot, har behov for å klare seg selv og være selvstendige. De er mindre avhengige av voksne. De skal lære å mestre verden rundt seg på egen hånd. Dette vil kreve at du som barneog ungdomsarbeider forstår at det er ulike tilnærminger til de forskjellige gruppene. Det er også viktig å huske på at innenfor fritidstilbud er rammene for jobben annerledes enn i barnehagen, på skolen og på SFO. Ungdommen har en annen motivasjon for å oppsøke tilbudet. I klubben er de med frivillig ut fra egne ønsker og ikke ut fra foreldrenes behov for tilsyn, slik som i barnehagen og SFO, eller ut fra plikt, som i skolen. Fritidsklubben er et sted de oppsøker for å treffe venner. De ﬂeste fritidstilbud går ut på å ha forskjellige aktiviteter kombinert med en uformell møteplass, f.eks. en kafé. Diskuter med en klassekamerat hvordan din rolle som barneog ungdomsarbeider vil være i fritidsklubben eller ungdomsklubben.

Barne- og ungdomsarbeiderens og andre ansattes rolle blir mer og mer tilbaketrukket jo eldre brukerne i klubben er. Man kan tenke seg de ansatte som hjelpere. Rollen deres blir i høy grad å ta seg av det som gjelder driften av klubben. Det er også viktig at det er rom for alle slags grupper, og at konﬂikter mellom grupper av ungdom eller mellom enkeltungdommer løses i fellesskap av de ansatte og ungdommene.

Juniorklubb Juniorklubb er for barn på 5.–7. trinn (aldersgruppen 10–12 år). Denne gruppen vil ha behov for deg som en voksen som legger til rette for aktiviteter, lekenhet, åpenhet og konkret tenkning. I juniorklubben blir Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

215

hovedvekten lagt på aktivitet og lek. Du som voksen har autoritet, og i juniorklubben vil en leken voksen fungere i samhandling med barn og unge. Her kan du som barneog ungdomsarbeider ha god bruk for erfaringene fra SFO. Det er mange likheter. Også her kan det samles mange barn slik at situasjonen lett blir uoversiktlig, og dette kan gi de samme utfordringene som vi tok opp i omtalen av SFO. I tillegg kan det være utfordringer med barn som mangler sosial kompetanse. Juniorklubben er et sted hvor man øver seg på å være ungdom, og det er viktig at barna får anledning til det. Blir juniorklubben for barnslig, vil ikke de mest modne gå dit. Samtidig skal det være et tilbud hvor det er rom for å være barn.

Ungdomsklubb Har du selv gått på ungdomsklubb? Hvordan opplevde du de voksne du møtte der?

Ungdomsklubb er for ungdom fra 8. trinn (13 år) og oppover. Her kan den ansatte være en mer tilbaketrukket voksen, gjerne en som bruker metaforer, ﬂeip og ironi på en måte som utfordrer ungdommene i deres tankemønster og holdninger. Samhandlingen må bygge på likeverdig kommunikasjon rundt temaer som opptar de unge. Ungdom ønsker ganske mye selvstyre uten altfor mange voksne i klubben. De har behov for å være alene uten innblanding fra voksne. Derfor er det viktig at vi har en tilbaketrukket rolle og er mer aktive i smågrupper og sammen med enkeltungdommer. Det er viktig å ikke presse seg på og heller la ungdommene selv ta initiativ til samhandling. Samhandlingen må være på ungdommenes premisser, og vi må spille på lag med dem. Det gjør du ved å stille deg åpen og være positiv og tilgjengelig for ungdommene. Gjør du det, viser du at du forstår ungdommene, og det er et godt utgangspunkt for samhandling.

a) Hva er typisk for samhandling mellom barn i barnehagealder • for de minste barna? • for de større barna? b) Hva er tilknytning, og hvorfor er tilknytning så viktig i forbindelse med samhandling? c) Hvilket ansvar for samhandling har du som barneog ungdomsarbeider på SFO? d Hva vil det si å inkludere elevene på skolen? e) Nevn noen endringer på det psykiske planet som skjer i puberteten. f) Hvordan kan du samhandle med ungdommer i fritidstilbud på deres egne premisser?

216

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Utfordringer ved samhandling Som barneog ungdomsarbeider vil du møte barn og unge som har ulike problemer i samhandling med andre barn og unge eller voksne. Det kan være barn med følelsesmessige problemer (stille barn) og barn med atferdsvansker (utagerende barn). Felles for disse er at de ikke kan reglene for lek og samvær.

God samhandling er viktig for barn og unges trivsel, læring og utvikling. For at barn skal utvikle seg og trives trenger de gode samhandlingserfaringer med andre barn og unge. Derfor er det viktig å fange opp når barn viser tegn til å ha vansker med samhandling. Som barneog ungdomsarbeider vil du møte barn og unge som har ulike grader av samhandlingsproblemer i kontakten med andre barn og unge eller voksne.

Samhandling som fungerer Samhandling mellom barn og unge er som oftest lystbetont og frivillig. Gjennom samhandling lærer barn om seg selv og andre, og de gjør viktige sosiale erfaringer som danner grunnlag for den senere utviklingen. De aller ﬂeste barn har en sosial utvikling som går «av seg selv». Det vil si at de modnes etter hvert som de vokser og blir eldre.

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

217

Oppsummert kan vi si at barn som fungerer godt i samhandling med andre barn • er positive • viser omsorg overfor andre barn • tar initiativ til lek/aktiviteter • er støttende overfor andre barn • inkluderer andre barn i lek ved for eksempel å spørre «vil du være med på leken?» • kommer med forslag til lek • lar andre også bestemme • kan vente på tur • kan vise forståelse for andre barns følelser, f.eks. trøste et barn som gråter • kan følge regler • kan samarbeide med andre barn • kan hjelpe andre barn • kan be om hjelp • tør å si hva hun/han mener Dette kan du lese mer om i kapittelet om sosial kompetanse i denne boka. Som barneog ungdomsarbeider er det viktig at du vet hva god samhandling hos barn og unge er. Klarer du å gjenkjenne god samhandling hos barn og unge i barnehagen og på skolen, er det også lettere for deg å bli oppmerksom på barn og unge som ikke mestrer samhandling. Nedenfor skal vi se kort på hva samhandlingsvansker kan være.

Samhandlingsvansker Samhandlingsvansker går ut på at noen barn og unge har store vansker når de skal tilpasse seg fellesskapet med felles regler og lek. Det vil si at atferden deres avviker fra andre barns atferd. Det gjelder både når barnet bare er sammen med andre barn, og når barnet er i klasserommet eller i barnegruppen der en voksen har ansvaret. Sosial isolasjon: ensomhet, at noen alltid er alene Depressive trekk: angst, stress, lite energi, tristhet Psykosomatiske lidelser: kroppslige sykdommer som skyldes emosjonelle problemer, f.eks. stress

218

Typiske samhandlingsvansker kan vi dele inn på denne måten: 1. Barn med emosjonelle (følelsesmessige) problemer: Barna har en innadvendt atferd som er kjennetegnet av skyhet, tilbaketrekning og sosial isolasjon. Ofte ser vi depressive trekk som angst og psykosomatiske lidelser. Andre kjennetegn kan være at de er svært forsiktige og engstelige og har en sosialt isolerende oppførsel. I barnehagen kan vi se dem som barn som trekker seg unna og ikke deltar i lek.

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Impulsivitet: å snakke før man tenker; å vise følelser som plutselig oppstår; spontane, ikke gjennomtenkte handlinger Hyperaktivitet: unormalt rastløs og urolig atferd

2. Barn med atferdsproblemer: Disse barna har ofte en utadvendt atferd. De er svært impulsive og hyperaktive og har problemer med å ﬁnne en balanse i forholdet til andre. Kjennetegn på atferdsproblemer kan være: • hyppige krangler med voksne • hyppige sinneutbrudd • setter seg opp mot eller nekter å følge beskjeder fra voksne • forstyrrer andre med vilje • bryter regler og kan ikke følge jevnaldrendes lek og aktiviteter • er aggressiv og sint på andre • mangler sosiale ferdigheter Vi kan ofte se barn som har samhandlingsvansker innenfor en av disse to hovedkategoriene (følelsesproblemer, atferdsproblemer) allerede i tidlig alder. Et eksempel på et barn med problematferd kan være barn som får raserianfall som du ikke klarer å stoppe. Et barn med emosjonelle problemer kan være et barn som alltid er stille, eller et barn som alltid står alene i skolegården. Alle disse kan risikere å bli sosialt isolert. Det vil si at de ikke får venner og ofte er alene. Barn har ulikt temperament, og krangler og uenigheter er ikke uvanlig. Barn trenger å «bryne» seg på andre barn, og de lærer framgangsmåter for god samhandling også gjennom krangling. Noen barn blir ofte sinte, andre er mer følsomme, og det kan du se ved at de lett gråter eller er usikre.

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

219

Det er viktig å huske på at dette er helt normal atferd blant barn. Alle barn kan i perioder krangle og være i opposisjon uten at det er snakk om emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Allikevel er det viktig at du som barneog ungdomsarbeider kjenner til ulike samhandlingsvansker og har tenkt igjennom hva du kan gjøre for å støtte barn og unge. I noen tilfeller sier vi også barn med spesielle behov når vi snakker om barn med samhandlingsvansker, f.eks. atferdsproblemer. Barn med spesielle behov kan du lese mer om i boka Helsefremmende arbeid. Hvis vi bruker betegnelsen atferdsvansker eller samhandlingsvansker i omtalen av et barn, må vi gjøre det med forsiktighet. Et barn er aldri problemet, og vi sier heller ikke at et barn er vanskelig, er umulig eller er bråkete. Gjør vi det, bidrar vi til å sette negative merkelapper på barn, det som kalles å stigmatisere. Da kan vi skape negativ atferd hos barnet heller enn å hjelpe det. Barnet blir problemet. Barn kan havne i dumme eller vanskelige situasjoner, de kan vise en handling i en situasjon som er vanskelig å forstå, og de kan ha bråkete atferd. Men ingen barn ønsker å bli utestengt fra samvær og lek eller å bli baksnakket i skolegården. At barn og unge ikke mestrer samhandling med andre barn og unge, kan ha ulike konsekvenser. De kan for eksempel ha vansker med å få venner. I praksis kan vi se barn som blir utestengt fra lek og samhandling, at noen blir ekskludert i friminuttene på skolen, eller at ungdom baksnakker og ikke inviterer enkelte andre med hjem. Nedenfor skal vi se nærmere på hvordan samhandlingsvansker kan komme til uttrykk i ulike aldersgrupper.

Barn og unge med samhandlingsvansker Barn og unge med samhandlingsvansker er en sammensatt gruppe med store variasjoner. Ofte er det snakk om 70 %-regelen. Hvis et barn tilpasser seg omgivelsene greit og gjør hva hun/han blir bedt om i 70 % av tilfellene, tilhører barnet gruppen «vanlige» barn. Barn med atferdsproblemer tilpasser seg ofte ikke i mer enn 0–20 % av tilfellene. For at vi skal kalle det samhandlingsvansker, er det i tillegg visse kjennetegn som må oppfylles:

220

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

• Vanskene må foregå over en viss tid eller i flere perioder. • Vanskene er til plage for andre barn eller for en gruppe barn. • Vanskene er til plage for klassen. • Vanskene er relativt stabile, dvs. at vanskene gjentar seg selv om barnet har fått veiledning og støtte fra voksne til å endre atferd.

I barnehagen

Utagere: gi fritt utløp for sine fortrengte følelser

Samhandlingsvansker i barnehagen kan arte seg på ulike måter: • Barn i barnehagen uttrykker seg og viser ofte følelser gjennom kroppen, fordi språket deres ennå er i utvikling. Barn med samhandlingsvansker som blir sinte, kan for eksempel hoppe, slå i veggen eller løpe bort fra situasjonen. • Et barn som har samhandlingsvansker, forstår kanskje ikke at et annet barn blir lei seg når hun tar en leke fra det. Barnet med samhandlingsvansker har kanskje utviklet mindre empati enn det som er normalt for alderen. • Et barn med samhandlingsvansker forstår kanskje ikke så godt reglene for leken som barna er blitt enige om, og det kan bli enda vanskeligere for ham eller henne hvis reglene blir endret. Dette barnet kan derfor lett komme i konﬂikt med andre barn. • Et barn kan ha problemer med selvkontrollen, slik at det lett blir aggressivt og utagerende og dermed virker skremmende på andre barn.

Hussain er 4 år og har nettopp begynt i barnehagen. Han og familien hans har nettopp flyttet fra en annen by i landet, og der gikk han i barnehage. Til å begynne med er Hussain stille og ser mye på hva de andre barna gjør. Etter hvert vil han gjerne leke med de andre barna, men han klarer ikke helt å henge med i leken. Hussain slår og dytter de andre barna. Han tar også lekene og kaster dem vekk slik at de andre barna ikke får tak i dem. Når de er ute, sykler han rett på andre barn slik at de får vondt. Hvis noen av de barna gråter på grunn av det Hussain gjør, gjemmer han seg. Som barneog ungdomsarbeider ser du hva som skjer med Hussain, og du forstår at Hussain må lære seg lekeregler og regler for samhandling med de andre barna.

Hvordan ville du ha hjulpet Hussain til gode samhandlingssituasjoner?

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

221

Ida på 2 år er veldig stille og leker nesten alltid alene. Hun sitter gjerne og observerer leken til de andre barna, og gjør ikke noe forsøk på å delta i leken sammen med dem. En dag Ida blir levert i barnehagen, lurer moren til Ida på om hun har noen lekekamerater i barnehagen.

Hvordan ville du ha svart moren til Ida? Hvordan kan du som voksen ta ansvar for at Ida lærer seg å leke?

Hva er det Andreas trenger hjelp til å lære seg her? Hvordan vil du støtte Andreas slik at han lærer seg dette?

På skolen og på SFO Barn i skolealder er mer modne både intellektuelt og emosjonelt enn barn i barnehage, og samhandlingsvansker kan derfor komme til uttrykk på ﬂere ulike måter. I skolealder har barn dessuten et godt utviklet språk, og mer enn barnehagebarn bruker de språket til å uttrykke seg. De kan si ifra når de opplever noe som er urettferdig, eller når de blir lei seg. På småskoletrinnet (1.–4. trinn) er lek fortsatt en viktig og sentral del av elevers samhandling, og fortsatt er det viktig at elevene er enige om lekereglene, f.eks. ved tauhopping, paradis og spill. Barn med samhandlingsvansker har kanskje vanskelig for å forstå lekereglene, og de kan reagere med å ødelegge leken eller bryte reglene. Litt eldre elever kan i større grad gi uttrykk for samhandlingsvansker ved for eksempel å trekke seg unna eller ikke delta i lek, være avvisende i språket eller alltid være alene.

Hver dag kommer Andreas tidlig på skolen og går rett på SFO. Det er mange barn som går på SFO hver dag. Andreas liker å sitte for seg selv og lese i bøker. Når en av de voksne ringer i en bjelle, betyr det at første undervisningstime skal begynne. Når Andreas hører bjellen, slenger han fra seg boka tilfeldig (selv om en voksen roper etter ham at han må legge den i bokhyllen), løper bortover gangen til klasserommet (selv om en voksen roper etter ham at alle må gå rolig i gangene på skolen), hopper over noen stoler slik at de velter, og setter seg på stolen sin. Han dulter dessuten borti sidemannen, som irritert sier «Åå, Andreas!». Andreas ler og spør Heidi, klassens barneog ungdomsarbeider, om han kan få gå på do. Heidi svarer «ja» og oppmuntrer Andreas samtidig til å huske å kjenne etter om han må på do før bjellen ringer.

222

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hva kan jeg gjøre? Som barneog ungdomsarbeider må du snakke med en annen voksen (barnehagelærer, kontaktlærer, leder på SFO) hvis du er bekymret for et barn. Foreldrene bør tas med på råd når det er mistanke om at et barn på en eller annen måte sliter med samhandling med andre barn.

Som vi har sett, er samhandling med andre barn særdeles viktig for barnets trivsel og for den sosiale og faglige utviklingen til barnet. Her kan ikke vi voksne ha en «vente og se»-holdning. Det hjelper ikke barnet at du tenker «det går nok over». Er du bekymret for et barn, så snakk med en annen voksen, gjerne en barnehagelærer, med lederen på SFO eller kontaktlæreren til eleven. Noen samhandlingsvansker kan være av forbigående karakter, dvs. at de lar seg løse ganske fort og greit. Andre vansker kan ta lengre tid og kreve at ﬂere parter blir tatt med på råd. Det er alltid lurt å ha kontakt med foreldrene når det er mistanke om at et barn på en eller annen måte har problemer i samhandling med andre barn. Da er det alltid Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

223

lederens ansvar å ta kontakt med foreldrene. I mindre alvorlige tilfeller kan ofte målrettet samarbeid mellom barnehage/skole og foreldre/hjem være nok til at barnet innen rimelig tid opplever gode samhandlingssituasjoner. Ansvaret for å dokumentere, dvs. skrive ned og ta vare på, alt dere gjør, ligger hos barnehagelæreren, lederen for SFO eller kontaktlæreren. Som barneog ungdomsarbeider kan du bidra med dette. Å dokumentere er viktig, for da kan dere vise til at dere har tatt barnet og utfordringene med det på alvor, og at dere jobber systematisk med alle barn, også de som har samhandlingsvansker. (Les mer om dette i boka Yrkesutøvelse, kapittel 10.) Hva vil du gjøre hvis du ser et barn som sliter med samhandlingen med andre elever i skolegården?

Mange skoler har spesialpedagoger. En spesialpedagog er utdannet slik at hun kan mye om barn med ulike vansker og vet hvordan skolen skal gå fram for å stimulere til best mulig trivsel, utvikling og læring for barn og unge. Spesialpedagogen vil legge til rette for barn og unge med samhandlingsvansker og har et særlig ansvar for dette.

a) Hvorfor er det så viktig at barn lærer å samhandle godt med andre? b) Hvilke to ulike typer er det vanlig å dele samhandlingsvansker inn i? c) Nevn eksempler på samhandlingsvansker i barnehagen. d) Hva er typisk for barn på SFO/skolen som har samhandlingsvansker? e) Hva bør du gjøre hvis du er bekymret for at et barn har samhandlingsvansker?

224

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Tiltak ved samhandlingsvansker Det er viktig å huske på at samhandlingsvansker ofte er et sammensatt problem som ikke kan forklares bare ut fra atferden til et barn. Ofte kan forhold i miljøene rundt barna bidra til å forklare atferden deres. Hvordan har barnet det i hjemmet? Hvordan har barnet det i barnehagen? Har det venner på skolen? Deltar barnet i fritidsaktiviteter? Har barnet noen trygge voksne i hjemmet, i familien, i nærmiljøet, på fotballtreningen? Dette er viktige spørsmål å stille seg når vi observerer barn og unge som ikke mestrer samhandling. Å observere barnet vil si at du systematisk dokumenterer og skriver ned situasjoner hvor barnet samhandler med andre barn. Nå skal vi se på hva du konkret kan gjøre for å hjelpe barn med samhandlingsvansker: 1. Det første du og barnehagelæreren eller læreren sammen må gjøre, er å observere barnet over tid, gjerne noen uker. Velg ut de situasjonene hvor du mener barnet møter tydelige utfordringer i samhandlingen. 2. Deretter går du og den ansvarlige lederen/ læreren sammen gjennom observasjonene og diskuterer hva dere finner. 3. Neste skritt blir å inkludere foreldrene og kalle dem inn til et møte. Dette har barnehagelæreren eller kontaktlæreren ansvaret for. 4. Avhengig av hva slags vansker det er snakk om, må barnehagelæreren/kontaktlæreren sammen med foreldrene bli enige om veien videre.

ADHD Forstyrrelsen ADHD kommer til uttrykk som oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Barna kan ha vansker med å følge opp beskjeder, følge instruksjoner og gjennomføre oppgaver, og de har vanskelig for å konsentrere seg. Barn med ADHD skifter ofte fra en aktivitet til en annen uten å gjøre noe ferdig. De er urolige, klarer ikke vente på tur og avbryter. Barn som får denne diagnosen, må ha vist symptomer i minst seks måneder, og symptomene må ha vist seg første gang før barnet fylte sju år. I noen alvorlige tilfeller med forstyrrelser, f.eks. ADHD, kan det være aktuelt å koble inn Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Fagfolk fra PPT kan vurdere situasjonen og ser hvordan de skal gå videre i samarbeid med barnehage/skole og foreldre/hjem. Målet er å hjelpe best mulig til med å skape positive samhandlingssituasjoner for barnet det gjelder. I andre tilfeller kan det være aktuelt å koble inn barnevernstjenesten eller barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

225

• Samhandling går ut på at to eller flere perso-

I 2–3-årsalderen vil barnet leke mer med andre

ner handler sammen og får til noe i fellesskap.

barn, og samtidig utvikler det selvstendighet.

Eksempler på samhandling kan være lek, andre

I 3–5-årsalderen er barnet enda mer opptatt av

aktiviteter og samtale. Samhandling er grunn-

andre barn, og språkutviklingen gjør at de i

leggende i den kontakten du har med barn og

større grad kan kommunisere, diskutere og

unge i arbeidet ditt som barneog ungdoms-

«megle» i lek med andre barn.

arbeider. • Som barneog ungdomsarbeider skal du lære

• Overgangen fra barnehage til skole kan være tøff for mange. Noen barn trenger mer tid på

å forstå og tolke barns uttrykk og kunne støtte

å bli kjent med nye barn og voksne og må ha

og vise omsorg. Du skal skape gode relasjoner

hjelp fra deg som voksen. På skolen og på SFO

til barn og unge og støtte dem så de kan ut-

er det ditt ansvar som barneog ungdoms-

vikle gode relasjoner til andre barn og unge.

arbeider å ha oversikt og følge med på barnas

Du skal også kunne hjelpe barn med å tilpasse

samhandling. Du skal ta initiativ til og legge til

sin væremåte i samhandling med andre barn.

rette for at barna kan samhandle med hver-

• Begrepene samspill og samhandling har litt ulik betydning. Samhandling er knyttet til en

andre og med deg. • I juniorklubben vil du som barneog ungdoms-

aktivitet eller en handling som foregår mellom

arbeider arbeide med samme aldersgruppe

to eller flere mennesker. Samspill handler mest

som på SFO. I ungdomsklubben har de unge

om hvordan det oppleves å gjøre noe sammen

behov for å klare seg selv, være selvstendige

med det andre mennesket.

og mindre avhengige av voksne. Barne- og

• Vi kan legge et godt grunnlag for ekte samhandling med barn og unge ved å vise interesse og stille oss åpne for barnet slik det er. Da gjelder det å lytte aktivt så du kan forstå

ungdomsarbeiderens og andre ansattes rolle blir mer tilbaketrukket jo eldre brukerne i klubben er. • Som barneog ungdomsarbeider vil du møte

hva barnet gir uttrykk for. Vi kan kalle det

barn og unge som har ulike problemer i sam-

anerkjennende kommunikasjon.

handling med andre barn og unge eller voksne.

• Hva slags holdninger vi har, kommer fram gjennom måten vi snakker på og de ordene vi velger for å si det vi tenker. Som barneog ungdomsarbeider har du et særlig ansvar for å tenke gjennom språkbruken din. For du har

Det kan være barn med følelsesmessige problemer (stille barn) og barn med atferdsvansker (utagerende barn). Felles for disse er at de ikke kan reglene for lek og samvær. • Som barneog ungdomsarbeider må du snakke

definisjonsmakt i barn–voksen-relasjonen, dvs.

med en annen voksen (barnehagelærer,

en myndighet til «å vite best» og bestemme.

kontaktlærer, leder på SFO) hvis du er bekym-

Det må du være deg bevisst og kunne reflek-

ret for et barn. Foreldrene bør tas med på råd

tere over.

når det er mistanke om at et barn på en eller

• Barn samhandler gjennom lek. Barn på 1–2 år leker ofte ved siden av hverandre i det vi kaller parallell-lek. De observerer andre og hermer.

226

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

annen måte sliter med samhandling med andre barn.

1. Gjør rede for forskjellen på samhandling og samspill. 2. Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider vurdere hvilken opplevelse barnet eller den unge har av samspillet med andre? 3. Tenk deg at du har din første dag som lærling i en barnehage. Hva vil du gjøre for å bli kjent med barna? Hvordan vil du legge et grunnlag

b) Hvordan kan de ansatte på SFO legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole? 7. Oppsøk en SFO og gjennomfør et intervju med lederen for å finne ut mer om hvordan barnehage og SFO/skole samarbeider om en best mulig overgang for elever på 1. trinn. 8. Barn og unge har behov for å bli sett og

for gode samhandlingssituasjoner? Begrunn

bekreftet av voksne hver dag. Gi eksempler på

svaret ditt.

hvordan du som barneog ungdomsarbeider

4. Du har tidligvakt og har ansvar for å ta imot barna når de kommer om morgenen. I garderoben hører du at Vetle på fire år kommer sammen med moren sin. Vetle gråter og gir uttrykk for at han ikke vil være i barnehagen. Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider ta ansvar for og legge til rette for god samhandling for både Vetle og mor i denne situasjonen? 5. Praktisk oppgave: Be om å få komme på

kan legge til rette for dette i løpet av dagen. Gi gjerne eksempler fra både barnehage, SFO og fritidstilbud. 9. Hvilken betydning tror du det har for barn og unge å bli sett og bekreftet av andre? 10. Beskriv kort en samhandlingssituasjon med barn eller unge som du selv har erfart. Hvordan lyktes du i samhandlingen? Hva kunne du ha gjort annerledes? Har du lært noe i arbeidet ditt med samhandling som du

besøk i en barnehage, på en SFO eller i en

vil legge større vekt på i framtidige samhand-

klubb – eller bruk den enheten der du har

lingssituasjoner med barn og unge?

praksis. Observer samspillet mellom barn og mellom en voksen og ett eller flere barn. Hvordan kommuniserer de? Ser du eksempler på anerkjennende kommunikasjon? Hvordan viser den voksne interesse for barnet? Hva er det som viser at samspillet fungerer godt eller mindre godt? Husk taushetsplikten dersom dere observerer barn/unge. 6. Gå sammen to og to eller i små grupper og diskuter disse spørsmålene: a) Hvilke utfordringer møter barn i overgangen fra barnehage til skole?

11. Rollespill: Gå sammen i grupper på 5–6 elever. Dere er ansatt i SFO, og i den siste tiden har måltidene vært preget av uro og bråk. Lag forskjellige rollespillsituasjoner der dere viser hvordan de voksne håndterer denne situasjonen. Diskuter i fellesskap i klassen etterpå hvordan de forskjellige handlingene påvirker samspillet. Hvilke følger tror dere fellesskapet og samspillet i klassen kan få for barnas utvikling av sosial kompetanse? 12. Gå sammen to og to. Forklar for hverandre tabellen på side 213. Hva viser den oss?

Kapittel 6 • Samhandling med barn og unge

227

13. På klubben der du jobber, er det en av ung-

17. Gå til «Les mer»-boksen på side 225 og les

dommene, Veronica, som de siste kveldene

teksten. Gå til Internett og søk på emneordet

har trukket seg unna fellesskapet med de

ADHD på nettstedet til NRK skole. Se gjen-

andre. Hun sitter for det meste ute i korrido-

nom filmklippene du finner der, og diskuter

ren med mobilen sin. Når noen av de andre

temaet i klassen eller i en mindre gruppe.

ungdommene prøver å få henne med på aktiviteter, mumler hun bare at hun ikke gidder, og gir uttrykk for at alt er bare kjipt. a) Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider gjøre her for å få til en samtale med Veronica? b) Hvordan kan voksne på en god måte skape et forhold til unge som gir grunnlag for

18. Oppsøk nettstedet til BUFETAT og søk etter brosjyren «8 tema for godt samspill». Brosjyren hører til en serie med materiell som er laget for foreldreveiledningsprogrammet. a) Les brosjyren og diskuter om tipsene i brosjyren kan brukes i arbeidet ditt som barneog ungdomsarbeider.

samarbeid og åpenhet? Begrunn svarene dine.

b) Lag en ny liste med utgangspunkt i brosjyren og drøft listene med hverandre i

14. Forklar hvorfor det er viktig å være svært

grupper.

forsiktig med å bruke betegnelsene «atferdsvansker» eller «samhandlingsvansker» i omtalen av et barn.

19. Gå til nettstedet SFO-nett (www.sfonett) og gjør deg kjent med en eller flere av artiklene om «Det annerledes barnet». Reflekter rundt

15. Drøft denne påstanden: «Det du gir mest

dine egne holdninger og væremåter overfor

oppmerksomhet, får du mest av.» Hva tror

de barna artiklene omtaler. Hva er det viktig-

du dette betyr? Diskuter i klassen.

ste du vil ta med deg videre i din praksis som

16. Forklar hvilke utfordringer et barn med samhandlingsvansker kan ha. Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider være en støtte for dette barnet slik at det lettere kan delta i lek og samspill med andre barn?

228

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

barneog ungdomsarbeider ut fra det du har lest her?

«Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning I dette kapittelet skal du arbeide med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for hva brukermedvirkning innebærer, og gi eksempler på hva brukermedvirkning betyr i barneog ungdomsarbeiderfaget. Du skal lære om dette: • Hva brukermedvirkning er, og hva som er formålet med den • Lovgivning om brukermedvirkning • De to nivåene for brukermedvirkning • Hvordan du som barneog ungdomsarbeider kan sikre at barn og unge får medvirke etter sine forutsetninger

Hva er brukermedvirkning? Brukermedvirkning er retten til bli hørt og ha innflytelse på en tjeneste som man er bruker av i kommunen, f.eks. barnehagen, skolen/SFO eller fritidsklubben. Brukerne skal ha innflytelse på de beslutningene som blir gjort, og de har rett til å si hvordan de ønsker at tilbudet skal være. Deres meninger skal lyttes til og tas hensyn til så langt det er mulig.

Tjeneste: her: et privat eller offentlig (kommunalt eller statlig) tjenestetilbud, f.eks. en barnehage, en skole, en SFO eller en fritidsklubb for ungdom, et sykehus eller hjemmetjenester

230

Brukermedvirkning er et ord som er satt sammen av to andre ord: bruker og medvirkning. Som elev ved skolen er du en bruker (av tjenesten skole). Medvirkning vil si at du får være med og si din mening når en beslutning skal tas. Brukermedvirkning er altså en rettighet. Du har rett til å bli hørt og ha innﬂytelse på en tjeneste som du er bruker av. Det at brukerne av offentlige tjenester har rett til medvirkning, skal blant annet sikre at de får tjenester som er tilpasset det de trenger. Ordningen skal forhindre at folk blir overkjørt av et system som ikke tar hensyn til behovene og ønskene til hver enkelt bruker eller til en gruppe av brukere. Brukerne skal ha innﬂytelse på vedtak som blir gjort, og rett til å si hvordan de ønsker at tilbudet skal være. Det betyr for eksempel at du som elev skal få medvirke i beslutninger som blir tatt på skolen når de har betydning for deg i hverdagen eller i livet ditt. Som bruker av skoletilbudet skal du bli hørt. Det kan skje gjennom elevorganisasjoner, samtaler og brukerundersøkelser. Det betyr ikke at du kan bestemme hvordan skolen skal drives, men dine meninger skal lyttes til og tas hensyn til så langt det er mulig.

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Når du er barneog ungdomsarbeider, gjelder regelen om brukermedvirkning i barnehagen, på skolen og på SFO, og den gjelder for fritidsklubber og andre offentlige og private tjenestetilbud. Brukerne som skal medvirke, er barn og ungdommer og foreldrene deres. Praksis vil være noe ulik på de forskjellige arbeidsstedene, for brukerne av tjenestene har så ulike forutsetninger for å medvirke. Dette lærer du mer om lenger ute i dette kapittelet. Her er en oversikt over viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet. Bruker

Når du gjør bruk av en tjeneste, er du en bruker, f.eks. som elev på en skole.

Medvirkning

Den som bruker et tilbud, skal kunne være med og påvirke det som blir bestemt.

Tjenester

Skole og barnehage er eksempler på tjenester i en kommune.

Brukerkompetanse

Betyr at brukeren er den som vet mest om sin egen livssituasjon.

Systemnivå

Skolen, barnehagen eller andre institusjoner skal ha systemer og planer for hvordan brukerne kan påvirke og bli hørt.

Individnivå

Brukeren skal selv få ta stilling til beslutninger som påvirker ham eller henne.

Ungdomsråd

En gruppe ungdommer som representerer ungdom i kommunen eller i fylkeskommunen der de bor.

FAU

Foreldrenes arbeidsutvalg. Opplæringsloven sier at det skal være et slikt utvalg på hver skole. Foreldrene velger hvem som skal være med i dette utvalget.

Barnemøte

Samlingsstund for alle barna på en avdeling. Vi snakker med barna om hva de ønsker seg av aktiviteter, turer og andre ting i barnehagen.

Helserettslig myndighetsalder

Aldersgrensen her er 16 år. Det vil si at ungdommer over 16 år kan ta avgjørelser som gjelder deres egen helse.

Juridisk foreldreansvar

De rettighetene og pliktene som foreldre eller foresatte til et barn har ut fra loven.

Konvensjon

Vedtatte eller allment anerkjente retningslinjer.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

231

Lovgivning om brukermedvirkning FNs barnekonvensjon sier at brukermedvirkning er en rettighet. Vi har bestemmelser om brukermedvirkning blant annet i barnehageloven og i opplæringsloven. Dette er de viktigste lovene for deg som barneog ungdomsarbeider.

Brukermedvirkning er i mange sammenhenger en lovfestet rettighet. Derfor bør du som barneog ungdomsarbeider kjenne til de viktigste lovene for dette. Bakgrunnen for lovgivningen ﬁnner vi i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948. Den sier at alle har rett til å leve et verdig liv, uansett samfunn, tilstand og situasjon. Gjennom retten til å delta og ha medbestemmelse blir det lagt vekt på menneskenes verd, derfor sier vi at brukermedvirkning er knyttet til menneskerettigheter. I 1989 vedtok FN en barnekonvensjon som blant annet sier at barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår dem. Dette er de overordnede bestemmelsene om brukermedvirkning. Disse rettighetene blir respektert av alle land som har tatt inn disse bestemmelsene i sine lover. Medvirkning for barn står dermed sterkt, ikke bare i Norge, men i alle land som har undertegnet konvensjonen.

232

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

I det norske lovverket har vi bestemmelser om brukermedvirkning i ﬂere lover. Medvirkning er viktig og lovfestet på mange områder i samfunnet, som helse, skole og oppvekst. For en barneog ungdomsarbeider er det viktigst å kjenne til bestemmelsene i barnehageloven og opplæringsloven.

Barnehageloven Retten til brukermedvirkning i barnehagen er fastsatt i barnehageloven. Denne loven gjelder for alle barnehager, både private og offentlige. Barnehageloven tar for seg hvor og hvordan barn og foreldre skal ha brukermedvirkning. I § 3 står det om barns medvirkning og i § 4 om foreldrenes medvirkning. Nedenfor ﬁnner du de viktigste bestemmelsene. § 3 Barns rett til medvirkning • Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. • Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. • Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg • For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. • Foreldrerådet består av foreldrene / de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. • Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/ foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. • Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Som du ser av lovteksten, er det en del av medvirkningen i barnehagen at barnas foreldre er med i råd og utvalg og slik kan påvirke avgjørelsene. Barnas egen brukermedvirkning handler i praksis ofte om at de får være med og bestemme noe av det som skal gjøres i barnehagen. Noen aktiviteter må styres av de ansatte, andre aktiviteter vil være preget av frilek hvor barnet kan ha en høy grad av medvirkning.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

233

Opplæringsloven Retten til medvirkning i skolen er fastsatt i opplæringsloven. Denne loven tar for seg brukermedvirkningen i grunnskolen og videregående skole og på SFO. Loven sier at opplæringen på skolen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Det gir foreldrene og skolen en rett og en plikt til å samarbeide til det beste for barnet. I tillegg gir opplæringsloven klare retningslinjer når det gjelder medvirkning i forbindelse med spesialundervisning, skolemiljø og hvilke råd og utvalg skolen skal ha. I den loven står det hvor foreldrene og elever skal delta. Lenger ute i dette kapittelet kan du lese mer om hvilken betydning bestemmelsene om medvirkning har i hverdagen på skolen og på SFO. § 11-1 til 11-6 omhandler ulike utvalg for brukermedvirkning i skolen: • Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg og et skolemiljøutvalg. • Ved hver grunnskole skal det for årstrinnene 5–7 og for årstrinnene 8–10 være et elevråd med representanter fra elevene. • Hver grunnskole skal ha et foreldreråd. • Ved hver videregående skole skal det være et skoleutvalg og et skolemiljøutvalg. • Ved hver videregående skole skal det være et elevråd med minst ett medlem for hver tjuende elev.

Brukermedvirkning på to nivåer Brukermedvirkning på individnivå vil si at hver enkelt bruker eller brukergruppe skal bli tatt direkte med på råd og hørt i beslutninger som angår dem. Når vi snakker om brukermedvirkning på systemnivå, mener vi ordninger som skal sikre at brukerne får innflytelse på tilbudet de bruker.

I praksis skjer brukermedvirkningen på to ulike måter: enten på det vi kaller systemnivå, eller på individnivå. • Individnivå betyr at brukeren selv skal få ta stilling til beslutninger som påvirker ham. • Systemnivå betyr at skolen, barnehagen eller andre institusjoner skal ha systemer og planer for hvordan brukerne kan påvirke og bli hørt, f.eks. gjennom FAU, elevråd eller på andre måter.

234

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Individnivået Brukermedvirkning på individnivå går ut på at hver enkelt bruker eller brukergruppe skal bli tatt med på råd og hørt i beslutninger som angår dem. Her er noen eksempler på sammenhenger der du som barneog ungdomsarbeider får å gjøre med brukermedvirkning på individnivå: • Foreldresamtale i barnehagen • Barnesamtale i barnehagen (faste samtaler med barna, ofte før foreldresamtalene) • Barnemøter i barnehagen der dere planlegger aktiviteter og turer • Utarbeidelse av aktivitetsplaner på SFO i samarbeid med barna • Elevsamtale på skolen • Utviklingssamtale på skolen • Styrearbeid og samarbeid med brukergrupper på fritidsklubb Vi skal se nærmere på mange av disse sammenhengene senere i kapittelet.

Systemnivået Når vi snakker om brukermedvirkning på systemnivå, mener vi ordninger som skal sikre at brukerne kan få innﬂytelse på tilbudet de bruker. Disse ordningene minner de ansatte på når de skal ta brukerne med på råd, og hvordan det kan gjøres. Her er noen eksempler på bestemmelser og systemer som skal sikre brukermedvirkning på systemnivå: • Rammeplan for barnehagen / Pedagogisk plan i barnehagen / Opplæringsloven: I årsplanene, i rammeplanen for barnehagen og i opplæringsloven er det bestemmelser for hvordan brukerne skal ha medvirkning. • Kommunens barnehageplan: I offentlige planer, f.eks. i en kommunes barnehageplan, skal det stå hvilke råd og utvalg for brukermedvirkning barnehagene har, og om andre måter for brukerne å medvirke på. • FAU (foreldrenes arbeidsutvalg i barnehagen eller på skolen) eller lignende organer: På skolen ﬁnner vi FAU og elevrådet. Dette er organer som alle skoler skal ha etter opplæringsloven. På den måten gjør loven at elevene og foreldrene deres har mulighet til brukermedvirkning på skolen. • Høringer av saker som er til politisk behandling i staten, fylkeskommunen eller kommunen: Stortinget og departementene sender en del politiske saker ut på høring slik at brukergrupper får mulighet til å uttale seg. For eksempel sender Stortinget foreslåtte lovendringer i barnehageloven ut på høring for å få tilbakemelding fra berørte grupper.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

235

Som skoleelev vet du selv best hvilke arbeidsmetoder som passer for deg.

Brukerkompetanse Tanken bak brukermedvirkning er at brukeren er den som vet mest om sin egen livssituasjon. Da er det meningen at fagfolkene og brukeren skal samarbeide, og at hver av dem skal bruke sin spesielle kompetanse. Fagpersonen har sin fagkompetanse, f.eks. er læreren utdannet i pedagogikk. Brukerne har kunnskapen om hvordan de selv har det, og hva de ønsker. Det kaller vi brukerkompetanse. Når fagkompetansen og brukerkompetansen får utfylle hverandre, blir beslutningene best mulig.

Eksempel på brukermedvirkning: utviklingssamtale på skolen Utviklingssamtalene går ut på at læreren har et møte med eleven og foreldrene to ganger i løpet av skoleåret. Temaet for samtalene er den faglige, sosiale og personlige utviklingen hos eleven. Utviklingssamtalen skal være preget av en praktisk tankeutveksling mellom lærer og elev/ forelder. Når læreren har slike utviklingssamtaler med eleven og foreldrene, er formålet å få til en reell brukermedvirkning. Foreldrene og eleven får informasjon fra læreren, og de kan da gi tilbakemelding: Er det for mye lekser? Hvordan opplever eleven skolen? Er foreldrene bekymret for den faglige utviklingen? Blir eleven mobbet? Hvordan kan skolen legge til rette for faglig og sosial utvikling? Og hva kan eleven og foreldrene gjøre for å støtte opp under dette? Gjennom slike samtaler har eleven og foreldrene brukermedvirkning. De er i dialog med skolen.

236

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hensikten med utviklingssamtalen er å sette opp en plan med individuelle mål for hver enkelt elev. Læreren, eleven og foreldrene går igjennom denne planen sammen, og eleven og foreldrene kan da være med og påvirke og uttale seg om innholdet i planen og hvilke mål eleven skal ha det neste halve året.

Katrine er kontaktlærer på 5. trinn og skal ha en utviklingssamtale med eleven Hans og foreldrene hans. Det siste året har Hans kommet en del for sent til fførste time. Det skaper uro i klassen og gjør at Hans ikke kommer så godt i gang med arbeidet sitt. Katrine, Hans og foreldrene skal nå utarbeide en individuell plan. I planen vil Katrine ha som et mål at Hans kommer tidsnok på skolen. Derfor spør hun Hans og foreldrene hva som er grunnen til at Hans så ofte kommer for sent, og hva de kan gjøre i fellesskap for å bedre dette.

H Hans forteller at han bruker mye tid på å ﬁnne sakene sine om morgen nen, og at det da kan bli konﬂikt fordi foreldrene maser så han blir sur. K Katrine bruker sin fagkompetanse og foreslår at Hans pakker sekken k kvelden før og setter den klar i gangen, mens foreldrene tar ansvaret ffor å legge matpakken i sekken. Målet i planen blir at Hans skal komme ttidsnok på skolen de neste tre ukene, og at de skal forsøke denne ordningen for å se om de får det til. Om tre uker skal de ha et nytt møte for å vurdere hvordan det har gått. En viktig forutsetning for brukermedvirkning er at det er god kontakt mellom de ansatte og brukeren. Denne kontakten må være preget av åpenhet og respekt. Den ansatte skal gi råd, men ikke presse eller overtale brukeren til de valgene en selv synes er best. Husk at det som er bra for noen, ikke trenger å være like bra for andre. Barna og foreldrene må oppleve at deres synspunkter blir tatt på alvor og tatt hensyn til i praksis, gjennom praktiske handlinger. Den gode kontakten mellom partene er en forutsetning for at det skal skje.

a) Hva er brukermedvirkning? b) Hvem har rett til brukermedvirkning? c) Nevn de to viktigste lovene som sier noe om brukermedvirkning for barn og unge. d) Gi eksempler på brukermedvirkning 1) på systemnivå og 2) på individnivå.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

237

Brukermedvirkning for deg som barneog ungdomsarbeider Når du er barneog ungdomsarbeider, hører du med til personalet og har ansvar for at brukermedvirkning blir praktisert. Det betyr at du må ha dialog med foreldre og barn/ungdom og lytte til deres ønsker og behov, og du må tenke på hvordan de kan være med og påvirke situasjonen.

I arbeidet ditt vil du få med brukermedvirkning å gjøre på forskjellige måter. Først og fremst er du selv bruker – av et opplæringstilbud på en videregående skole. I den sammenhengen har du rett og plikt til å samarbeide med lærerne og med skolen for at opplæringen skal bli bra – ikke bare for deg selv, men for alle elevene i klassen og på skolen. Du kan for eksempel engasjere deg i elevrådet og påvirke skolens planer. Da er du aktiv på systemnivå. I undervisningssammenheng har alle elever rett og krav på tilrettelagt undervisning. Gjennom dialog med læreren kan du legge fram hvilke behov du har, slik at du kan få mest mulig utbytte av undervisningen. I elevsamtaler med læreren har du også mulighet til å påvirke din skolehverdag. Slik deltar du i brukermedvirkning på individnivå. 238

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Å møte brukerne i hverdagen I læretiden og når du er ute i praksis, vil brukermedvirkning være en del av din samhandling med barn og foreldre, enten i en barnehage eller på en SFO. Og som en del av personalet har du da ansvar for at brukermedvirkning blir praktisert. Det betyr at du må ha dialog med foreldre og barn/ungdom og lytte til deres ønsker og behov. I barnehagen, på SFO og på skolen vil både foreldre og barn være brukere. I fritidssektoren får du mest med større barn og ungdom å gjøre, de som er på fritidsklubben, i ungdomshuset o.l. Hvordan møter de ansatte Almas mor og hennes bekymring? Hva ble gjort for at mor skulle ha tillit til barnehagen?

Det er viktig å lytte og la brukerne få komme til orde. Av og til kan det i praksis bety at kunnskapen om barn og deres utvikling blir utfordret av foreldrenes syn i en sak. Da er det din oppgave å lytte til det foreldrene sier, og bringe deres ønsker og behov videre til andre på arbeidsplassen. Du skal ikke bare fortelle foreldrene hva du mener er den beste løsningen.

Alma på 4 år er ei aktiv jente, og hun faller ofte og slår seg i barnehagen. Moren er bekymret fordi Alma så ofte kommer hjem med blåmerker og skrubbsår. Moren sier til Kristin, som er barneog ungdomsarbeider, at Alma iallfall ikke må klatre i trær i barnehagen. Kristin sier at hun skal snakke med barnehagelæreren Anders om dette. Senere har Anders, Kristin og moren til Alma et møte. Der diskuterer de hvordan Alma kan få utfolde seg slik at mor samtidig er trygg for at hun ikke skader seg. På møtet blir de enige om at de ansatte heretter – når de ser at Alma klatrer høyt – skal minne henne på at hun risikerer å falle og slå seg.

Som du ser av eksempelet med Alma, skal regelen om brukermedvirkning også følges når det gjelder små utfordringer i hverdagen. I prinsippet kan vi si at i all dialog mellom brukerne og de ansatte er det et element av brukermedvirkning.

Barne- og ungdomsarbeiderens ansvar Brukermedvirkning må gjennomføres i praksis. Det kan skje ved at brukerne av tjenesten opplever at deres meninger blir tatt hensyn til. Når du har dialog med barna, foreldre eller andre brukere, må du tenke på hvordan de selv kan være med og påvirke situasjonen. I rammeplanen for barnehagen er det satt opp forskjellige mål for arbeidet, f.eks. at barna skal lære Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

239

sosial kompetanse gjennom vennskap og fellesskap. Når barnehagen planlegger aktiviteter som skal fremme dette målet, kan barna tas med i samtale om hvilke aktiviteter de ønsker. Når du som barneog ungdomsarbeider legger til rette for å snakke sammen om dette, bidrar du til medvirkning. Som barneog ungdomsarbeider har du også et medansvar for at planer og aktiviteter blir fulgt opp og gjennomført på arbeidsplassen din. Vi skal nå se nærmere på hvordan du kan bidra til brukermedvirkning i de ulike aldersgruppene som du kommer til å arbeide med i barnehage, på skole/SFO og i fritidstilbud for ungdom.

I barnehagen Både barn og foreldre skal ha medvirkning i barnehagen. Samtaler med barn, barnemøter og barneintervjuer er måter å sikre barn medvirkning på både som gruppe og som enkeltindivider. Foreldrenes medvirkning er knyttet til samarbeid om barnet med personalet i barnehagen og til deltakelse i råd og utvalg. Planer, organisering, vurdering og dokumentasjon er viktige redskaper for å sikre brukermedvirkning.

I barnehagen er foreldrene er en naturlig samarbeidspartner, men også barna selv skal oppleve å ha medvirkning. Etter hvert som barna blir eldre, kan de ta del mer direkte. Husk at i medvirkning legger vi vekt på at fagpersoner og brukere sammen skal ﬁnne fram til gode løsninger. I en barnehage er det viktig at du tenker på at barnet ikke har god nok evne til å ta alle beslutninger selv. For å ta gode beslutninger må en kunne se fordeler og ulemper ved ulike valg. Små barn er ikke alltid modne for dette. 240

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hans på fire år og Guttorm på fem har valgt å være inne på puterommet og leke mens de andre barna er ute og leker. Gjennom vinduet ser de plutselig at det begynner å snø. Da har begge lyst til å kle på seg og gå ut, for de har ventet lenge på snøen. Men barneog ungdomsarbeider Ingrid sier at de må være inne nå, for det valgte de selv, og de må lære å ta konsekvensen av valgene sine. Guttene er fryktelig skuffet. Hans gråter stille, og Guttorm føler skyld, for det var hans idé at de skulle leke på puterommet.

Metoder for brukermedvirkning Barnehageloven har et eget kapittel om barns og foreldres medvirkning (se side 233). Der står det at alle barn har rett til å delta aktivt i planlegging og være med og bestemme hvilke aktiviteter som skal være i barnehagen. Det er viktig å huske at det er mange barn som skal medvirke, og at også mer tilbaketrukne barn må få sjansen. Derfor må barnehagen ﬁnne ulike tilnærminger slik at alle barn kan bli hørt, ikke bare de som er mest frampå og dominerende. Barnesamtaler, barnemøter og barneintervjuer er måter å sikre at barn får være aktivt med både som gruppe og som enkeltindivider. Disse metodene brukes ofte om hverandre og kan ha ulike navn og funksjoner og ulikt innhold. • Barnesamtale er en samtale som en ansatt i barnehagen har med et barn for å høre hva barnet liker, og hvordan det trives i barnehagen. I barnesamtalen legger vi mest vekt på det positive. Foreldrene får informasjon om barnesamtalen når de kommer til foreldresamtalen. • Barnemøte er en samlingsstund for alle barna på en avdeling. Der snakker vi med barna om hva de ønsker av aktiviteter, turer og andre ting i barnehagen. Noen barnehager bruker «drømmelapper». Der kan barna med hjelp av de voksne skrive hva slags aktiviteter og turer og hva slags mat de ønsker seg i barnehagen. På et barnemøte kan vi for eksempel trekke lapper med barnas drømmer for neste uke. • Barneintervjuer er intervjuer som de ansatte har med barna. Emnene kan være så forskjellige. Vi kan for eksempel snakke om spesielle opplevelser i barnehagen eller noe vi gleder oss til. Barneintervjuene kan brukes internt i barnehagen til å vurdere barnehagens innhold, eller de kan henges opp i barnehagen slik at alle barn og foreldre får innblikk i hvordan barna ser på et tema eller en aktivitet. Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

241

Det er viktig å huske at medvirkning ikke bare handler om hvert enkelt barn, men også om at barna skal lære å gjøre noe sammen til beste for hele barnehagegruppen. Som du ser, fokuserer vi både på hvert enkelt barn og på hele gruppen som et fellesskap. På et barnemøte kan barnet begynne å forstå at gruppens behov av og til må gå foran barnets egne behov. Når ønskene går på omgang mellom barna, lærer de etter hvert å tilpasse seg hverandre på en god måte.

Foreldremedvirkning Foreldrenes medvirkning er både knyttet til samarbeid med personalet om deres eget barn og til deltakelse i råd og utvalg, f.eks. i FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). Mange barnehager har et slikt foreldreutvalg der det er en foreldrerepresentant fra hver avdeling. Barnehagens rammeplan sier blant annet dette om foreldremedvirkning: Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven § 1 og § 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Foreldrenes behov på vegne av egne barn må ses i sammenheng med fellesskapet i barnehagen og ut fra barnets behov for å utfolde seg. De ansatte i barnehagen må vurdere om kravene eller ønskene fra foreldrene er rimelige og realistiske. Urimelige eller svært upraktiske ønsker og forslag har barnehagepersonalet ikke plikt til å godta. 242

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Mor leverer Maya på fem år i barnehagen en morgen. Maya er kledd i en lang blekrosa blondekjole med broderier og har hvite silkesko. «Maya ville ha på seg fi finkjolen i dag, så dere må passe på at hun ikke blir skitten!» sier moren. Barneog ungdomsarbeider Synnøve blir så overrasket at hun ikke kommer på noe å svare. Da moren er gått, snakker Synnøve med Maya og får henne til å forstå at det kan være lurt å spare på finkjolen. De finner fram vanlig hverdagstøy og jjoggesko til Maya fra skiftekurven, og så løper Maya fornøyd ut for å leke i sandkassen.

Systematisk arbeid

Hvilke behov måtte veies opp mot hverandre her, og hvordan kunne Synnøve ha sagt fra til moren på en god måte?

Planer, organisering, vurdering og dokumentasjon er viktige redskaper når vi skal praktisere brukermedvirkning i barnehagen. Når du n planlegger en aktivitet og skal organisere aktiviteten i en gruppe, må du tenke på hvordan du kan få barna til å være aktivt med. Når aktiviteten er over, kan du vurdere den og dokumentere dette ved å skrive en rapport. Dette kan du lese mer om i boka Yrkesutøvelse, kapittel 10 og 11. Når du på denne måten planlegger en aktivitet og organiserer, vurderer og dokumenterer hva som har skjedd, sier vi at du jobber systematisk. Gjennom systematisk arbeid blir du og de andre ansatte oppmerksom på hva som skjer i praksis, fordi du etter å ha gjennomført aktiviteten ser på hva som fungerte bra, og hva som fungerte dårlig. Ble barnas ønsker hørt, eller gjennomførte du aktiviteten uten å ta hensyn til innspill fra barna? Systematisk arbeid her gjør det lettere å få til dialog og reﬂeksjon om brukermedvirkning blant de ansatte i barnehagen.

Barns medvirkning i barnehagen: muligheter og begrensninger Barnehageloven sier at vi skal legge vekt på barnas alder og modenhet når det gjelder medvirkning. Det betyr at vi ikke skal gi barn ansvar for valg som de ikke har noen mulighet til å se konsekvensene av. Å gi barn valgmuligheter er viktig, men når barn må ta valg som de ikke er modne for, kan det medføre skyld- og skamfølelse og bidra til angst. Se eksempelet om Hans og Guttorm på side 241. Når barn i småbarnsalderen (0–3 år) skal medvirke, må vi ta hensyn til at barnets språkutvikling er begrenset. Barnet kan ikke alltid gi uttrykk for egne ønsker og behov gjennom språk, derfor er kroppsspråk og lyder viktige kommunikasjonsformer. Når et lite barn gråter ved matbordet, kan det både være et uttrykk for at barnet er mett, og for Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

243

at det er redd i situasjonen. Da må personalet tolke barnets ikke-verbale uttrykk. Du kan ta barnet på fanget og roe det ned, og så kan du sette barnet tilbake i stolen og prøve med litt mat til. Det er viktig at du hele tiden forteller barnet hva du gjør, og hvordan du forstår barnet.

Ikke-verbale uttrykk: kommunikasjon gjennom kroppsspråk eller lyder, uten ord eller setninger

Små barn er avhengige av at voksne tar mange valg for dem, og medvirkning handler da om å tolke barnets uttrykk og ta barnet på alvor. Et barn på tre år har selvsagt ikke forutsetninger for å velge om det vil spise eller ikke i løpet av en formiddag. Det vet ikke hvordan kroppen reagerer hvis vi hopper over et måltid. Hvis et lite barn ofte ikke vil spise i det hele tatt, må du som barneog ungdomsarbeider snakke med en barnehagelærer, og dere må ta en samtale med foreldrene om problemet. At et barn ikke vil spise, kan være uttrykk for forhold som foreldrene eller andre må involveres i for at barnet skal ha det bra.

Tiril på 1½ år gråter og skriker når barneog ungdomsarbeider Tone skal kle på henne. Tone tar en pause i påkledningen og spør Tiril: «Hva er det, Tiril? Er du tørst, kanskje?» Tone kjenner på Tiril om hun er varm, og henter en kopp med vann. Tiril drikker litt vann og får sitte litt på fanget og kose. Tone spør: «Er du nå klar for å kle på deg så vi kan ta en tur med vogna?» Tiril smiler og fekter med armene. Tone vet at det betyr ja.

Observatørrolle: Når du har observatørrollen, ser du hva et barn eller en gruppe barn gjør, uten at du griper inn.

244

Barnehagebarn mellom tre og seks år har noen forutsetninger for å være aktivt med og bestemme hva som skal gjøres. De kan tas med på råd når det gjelder dagsplaner, ukeplaner og planlagte aktiviteter, f.eks. gjennom barnemøter. Skal vi ta barn på alvor i dette, må de ansatte dempe sitt behov for kontroll og organisering. Når den voksne inntar en observatørrolle og lar barn medvirke i planleggingen av aktiviteter, får barn lært viktige sosiale ferdigheter. Når den voksne i situasjonen ikke griper inn, men lar barna ﬁnne egne løsninger, lærer barn noe om hvordan situasjonen kan håndteres, og den sosiale kompetansen styrkes. Med en voksen som observatør sikrer vi at barn da ikke blir utsatt for skremmende eller farlige situasjoner. Men den voksne kan samtidig

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

ikke fraskrive seg ansvaret for det som skjer. Voksne må være beredt til å gripe inn ved konﬂikter eller hvis det er noen barn som ikke blir hørt. Igjen er det viktig å huske at ved slik medvirkning kan barnet kjenne et stort ansvar og oppleve skyldfølelse. Det er ditt ansvar som voksen å gripe inn hvis du ser at barnet tar beslutninger som kan få uheldige konsekvenser enten for barnet selv eller for hele barnegruppen.

På et barnemøte i avdelingen Stjernebarna i barnehagen har barneog ungdomsarbeider Oscar latt barna få lage lapper med barnehagedrømmer. Barnehagedrømmer er barnas ønskeliste, og Daniel har nå ønsket seg å kjøre rundt i papirsøppeldunken som står ute i barnehagen. Alle barna ler og synes det høres morsomt ut. Oscar, som har ansvaret for dette barnemøtet, blir litt usikker på om det er greit. Han sier at han først må spørre Magnus, som er styrer i barnehagen. Magnus svarer at de kan kjøre rundt i søppeldunken, men da må de gjøre det inne på området til barnehagen. Der er det trygt for biler og annen trafikk.

a) Hvilket ansvar har en barneog ungdomsarbeider for at brukermedvirkning blir praktisert? b) Hva vil det si å jobbe systematisk slik det er beskrevet her? c) Nevn noen metoder som skal sikre at barnehagebarn får medvirke. d) Hvordan får foreldrene til barnehagebarn medvirke?

I skolen og på SFO På skolen skal det være brukermedvirkning i tråd med kompetansemålene og opplæringsloven. Det skjer ofte i form av dialog mellom elever og lærere og gjennom elevrådet. Foreldrene til skolebarna medvirker ved å delta i råd og utvalg på skolen. På SFO kan barna være mer med på å planlegge aktiviteter, og de får være med på å utforme ukeplaner og dagsplaner. Det skjer for eksempel på barnemøter.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

245

Både i skolen og på SFO skal det være brukermedvirkning, men på litt forskjellige måter. På skolen er planene og opplegget knyttet til kompetansemålene for hvert fag, derfor skal brukermedvirkningen legges opp etter kompetansemålene og opplæringsloven. På SFO er det friere. Der kan barna mer være med og planlegge aktiviteter, og de får aktivt være med på å bestemme hvordan ukeplanene og dagsplanene skal være.

Hvordan kan elevene medvirke i skolen? Brukermedvirkning blir praktisert hver eneste dag i klasserommet eller i skolegården. Vi ser det for eksempel når det er en dialog mellom eleven og læreren fordi eleven er blitt lei seg på grunn av en konﬂikt i skolegården, eller når eleven forteller læreren at han ikke klarer å lære gangetabellen og trenger mer hjelp til å øve. Kanskje læreren da lar tre elever få sitte på datarommet og øve på gangetabellen med heftet «Lær med leseløver». Da legger læreren til rette for elevene, og eleven som klaget, får mulighet til å øve på de oppgavene han syntes var vanskelige.

Petra sliter med å lese, og hun leser veldig sakte. Når Petra skal gjøre lekser, er det lesing i mange av fagene, og da blir leksene veldig tidkrevende for henne. Petra er ofte lei seg og blir sinna på faren fordi han maser på henne. Hun sitter med lekser i to timer hver dag, og etter det er hun så sliten at hun ikke orker mer. Selv om faren maser, er han også bekymret, og han tar en telefon til kontaktlæreren. Læreren foreslår et kort møte neste dag etter skolen. Der blir Petra, læreren og faren enige om at Petra heretter skal gjøre lekser en halv time om ettermiddagen, og at hun så skal lese litt om kvelden før hun legger seg. Både Petra og faren hennes er veldig fornøyde etter møtet med læreren og tror at det skal bli bedre nå.

246

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

En annen viktig måte for elever å medvirke på er gjennom elevrådet. Det vanligste er at hver klasse eller gruppe med elever velger en representant og en vararepresentant til elevrådet. Elevrådet velger så en leder, en nestleder og en sekretær. Skolen skal ha en ansatt som følger opp elevrådsarbeidet, og som kan bistå elevrådet i deres arbeid. Vanlige saker for elevrådet er klasseturer, læringsmiljø, trivsel og saker som skal følges opp av lærere eller av skoleledelsen. Det kan være klager på undervisning, mobbing eller andre saker som handler om læringsmiljøet, eller det kan være forslag til aktiviteter eller forbedringer på skolen.

Foreldremedvirkning Foreldrene skal blant annet ha medvirkning gjennom råd og utvalg på skolen: • FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg): Hver skole skal ha et slikt utvalg. Det er foreldrene som velger representanter til utvalget. Vanligvis består FAU av klassekontaktene ved skolen. • Foreldrerådet: Foreldrerådet er alle foreldrene på en skole. Ved alvorlige saker eller hendelser kan skolen ha behov for å innkalle foreldrerådet for å gi informasjon og drøfte en sak. • Samarbeidsutvalget: På foreldremøte hvert år velger man vanligvis representanter til samarbeidsutvalget, som er det aktive samarbeidsorganet mellom skolen og foreldrene. Dette utvalget drøfter både små og større saker. Skolen skal både informere og ta disse rådene med på drøfting i saker som er viktige for skolen og skolemiljøet. Skoler som får til god foreldremedvirkning, opplever ofte at skolemiljøet blir positivt. Når foreldrene er aktive og hjelper til med aktiviteter på kveldstid, på 17. mai o.l., har skolen ofte et inkluderende skolemiljø fordi foreldre og barn kjenner hverandre bedre.

Klasse 7a på Lund skole ønsker seg en skoletur for hele klassen. Kontaktlæreren tar dette opp på et foreldremøte, og foreldrene diskuterer hvilke aktiviteter som skal legges til turen. Hvor skal elevene dra? Skal de til Tusenfryd, eller skal de dra på overnatting på en turisthytte med muligheter for klatring og fisking? Hvordan skal elevene finansiere turen – gjennom loddsalg eller dugnad? Hvor mange foreldre kan bidra med kjøring, overnatting og slikt? Foreldrene på foreldremøte eller foreldrekontakten i klassen vil sammen med læreren bestemme hvordan skoleturen skal være og gjennomføres, og hvordan den kan finansieres slik at alle kan være med.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

247

Medvirkning på SFO På SFO har barna friere rammer enn på skolen, og mye av tiden blir brukt til lekeaktiviteter. Mange har også leksehjelp som et tilbud. Leksehjelp betyr at elevene får gjøre leksene på SFO, der en ansatt er til stede for å hjelpe elevene og holde ro og orden. Barna kan ofte velge mellom forskjellige styrte aktiviteter eller frilek. På SFO må de ansatte tenke på hvor mye dagen skal være organisert, og hvor stor frihet barna skal få. Noen barn opplever at en uorganisert SFO-tid gjør dem usikre og skaper uro. I tillegg kan barna føle at de voksne ikke bryr seg når det blir for mange ting å velge mellom, og mange løper fra den ene aktiviteten til den andre uten å få ro. På SFO som i barnehagen kan vi bruke barnemøtene slik at barna får være med og legge ukeplanen. Barna kan ønske seg ulike aktiviteter eller være med på å velge mellom ulike aktiviteter. Barnemøtet kan for eksempel bestemme om det skal være dansk stikkball eller hinderløype i gymsalen neste fredag. Barn på SFO har gode forutsetninger for å medvirke i valg av aktiviteter og organisering av dagen, for de har opparbeidet seg kompetanse i å forstå betydningen av fellesskapet, og fordi SFO skal være en arena for frilek. Barna kan være med når ukeplaner og større aktiviteter skal utformes, og påvirke både innholdet og hvordan dagene skal organiseres.

248

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Er Roberts avgjørelse riktig, synes du? Hvilke faglige vurderinger måtte Robert gjøre i denne situasjonen?

Ofte er det mange barn på SFO, slik at de barna som er tilbaketrukket og stille, ikke så lett blir sett. Det er viktig at de voksne ser også disse barna. Noen barn kan oppleve støy som en utfordring, og de får vondt i hodet. Da er det viktig at de kan trekke seg tilbake og få være i fred. At barn av ulike grunner ikke vil delta, er også en form for medvirkning som de ansatte bør fange opp.

Lilleputt SFO er på tur hver eneste onsdag. Alle barna skal være med på turen, for de voksne ønsker å skape glede rundt aktiviteter ute i naturen. En onsdag vil ikke Hauk og Malik være med på turen, for de er i gang med et prosjekt der de lager en luftballong. Barne- og ungdomsarbeider Robert har lyst til å la dem få bli igjen på SFO denne gangen, og vil inngå en avtale med disse to. Men Robert er samtidig redd for at det da blir mange flere barn som ikke vil på tur, så han sier at alle må være med. Hauk og Malik blir lei seg og går bakerst og kjeder seg uten å ha det noe gøy.

Begrensninger og utfordringer i medvirkning

Gruppedynamikk: hvordan medlemmene i en gruppe fungerer sammen, samhandler og kommuniserer, og hvordan konflikter oppstår og løses

Den største utfordringen knyttet til brukermedvirkning er forholdet mellom individet og gruppen. Individuelle behov må ses i forhold til gruppedynamikk og gruppetilhørighet. Hvis et barn trenger individuell tilpasning, kan det skje i en liten eller i en større gruppe. Det er viktig å være klar over at det skaper inkludering å høre til gruppen og delta i felles aktiviteter. Et barn som deltar lite i en barnegruppe, vil gå glipp av mange fellesopplevelser og kan oppleve at hun mister gruppetilhørighet. En annen utfordring er at mange foreldre bare tenker på sitt eget barn og kjemper for dette barnets rettigheter. Når dette går på bekostning av fellesskapet eller enkelte andre barns rettigheter, er det en misforstått brukermedvirkning.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

249

Thoras far synes SFO-basen datteren går på, er så nedslitt og har kjedelige farger på veggene. Han vil gjerne gjøre en innsats for at det skal være fint på datterens SFO. På et foreldremøte foreslår han at alle foreldrene skal spleise på maling og male veggene på dugnad, i en muntrere farge. Dette bør de gjøre snarest mulig, siden Thora bare skal gå der ut skoleåret. Baseleder og barneog ungdomsarbeider Elisabeth forteller at de har et barn på basen som er sterkt allergisk, og som vil reagere på avgass fra maling. Hvis veggene skal males, må det være med en allergivennlig maling. Slik maling er litt dyrere, og jobben må gjøres i sommerferien slik at malingen rekker å tørke godt nok. Dermed blir det ikke noe av oppussingen.

Det er også viktig å være klar over at mange barn ikke håndterer det å ha så mange valgmuligheter; det gjør dem forvirret. Barnet kan da surre rundt og oppleve uro. Andre barn er veldig sårbare og får lett skyldfølelse og angst når det er for mye å velge mellom, og de er redde for konsekvensene av det å velge. Derfor er de viktig at de voksne hele tiden har en dialog om hvordan brukermedvirkningen skal være, og at man drøfter ulike sider ved brukermedvirkning.

Brukermedvirkning for ungdom Ungdom får gradvis større rett til medbestemmelse i eget liv fra de er 12 år og fram til myndig alder. Så lenge eleven er under 18 og ikke er myndig, skal ungdommen og foreldrene sammen ha dialog med skolen. Brukermedvirkning er et viktig prinsipp i fritidstilbudene for ungdom, og ungdommen blir trukket inn i planer og aktiviteter og gis stort ansvar.

Ungdom har bedre forutsetninger enn små barn for å kunne se konsekvensene av sine valg. De har vært gjennom valg av valgfag og har tatt ulike valg på skolen. Ungdommene har også valgt fritidsaktiviteter o.l., og slik har de tilegnet seg kompetanse på en rekke områder. Derfor skal deres meninger ha større vekt, og de skal være med og bestemme mer. På fritidsklubben er de ansatte avhengige av at ungdommene opplever tilhørighet og er motivert for å være aktive. Slik motivasjon vokser når vi blir medansvarlige for det som blir vedtatt. Både barn, ungdom og voksne kan være sårbare og komme i situasjoner hvor vi opplever at det er vanskelig å ta valg, og vanskelig å vite hva som er best for oss selv. Derfor må du ha dialog med ungdommene om hvordan de opplever det å ha medvirkning. Av og til kan vi ha behov for at noen tar 250

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

beslutninger, og at det legges rammer slik at vi unngår gruppepress. Du kan lese mer om gruppepress på side 281, i kapittel 8.

Foreldreansvaret

Samtykke: at ungdommen skriftlig eller muntlig gir foreldrene rett til å få informasjon, brev o.l. som gjelder ungdommens utdanning, helse eller andre ting

Det juridiske foreldreansvaret er de rettighetene og pliktene en har etter loven som foreldre eller foresatte til et barn. Retten til å treffe beslutninger på barnets vegne begrenses av barnets rett til å bestemme selv. For eksempel avgjør barn/ungdommer over 15 år i spørsmål om egen utdanning. Den helserettslige myndighetsalderen er 16 år. Det vil si at ungdommer over 16 år skal ta avgjørelser som angår deres egen helse. For eksempel kan jenter velge å ta abort. Det juridiske foreldreansvaret opphører den dagen ungdommen fyller 18 år. Fra og med denne dagen kan foreldrene bare handle på ungdommens vegne dersom ungdommen selv har gitt sitt samtykke. For ungdom som har skilte foreldre, gjelder barneloven. Barn og ungdom skal bli hørt i spørsmålet om hvor de skal bo hvis foreldrene ﬂytter fra hverandre. Det betyr at barnet får si hvor det kan tenke seg å bo, enten hos mor, hos far eller ha delt bosted. For dem som er over 12 år, Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

251

Lojalitet: en personlig forpliktelse eller det å være lydig eller pliktoppfyllende

skal egne ønsker tillegges stor vekt. Samtidig er dette en vanskelig sak, for ungdom kommer lett i lojalitetskonﬂikt mellom foreldrene. Det er viktig at unge mennesker ikke blir utsatt for valg som fører til skyldfølelse og angst, og dette er alltid de voksnes ansvar.

På skolen

Kan begrensninger i foreldremedvirkningen for ungdom ha negative konsekvenser? I så fall hvilke?

På skolen er retten til medvirkning regulert gjennom opplæringsloven. Du leste om det på side 234. De videregående skolene har ikke de samme lovbestemte samarbeidsorganene som barneog ungdomsskolene har. Likevel skal det også i videregående opplæring etableres et samarbeid med hjemmene. Så lenge eleven er under 18 og ikke er myndig, skal ungdommen og foreldrene sammen ha dialog med skolen. Men nå skal det legges større vekt på den enkelte elevens opplevelse og ønsker. En elev med lese- og skrivevansker kan for eksempel søke om fritak for sidemålskarakter på ungdomsskolen eller i videregående skole. Da skal elevens ønsker ha stor vekt, og det er viktig at skolen, foreldrene og eleven da har god kontakt om muligheter og konsekvenser ved slike valg. Valget kan få store konsekvenser for eleven, uansett hvilken beslutning som blir tatt. Hvis en elev søker fritak for sidemålskarakteren, kan det for eksempel bety at han senere ikke vil kunne søke jobber der det kreves kunnskap i nynorsk. Hvis eleven opplever dårlig mestring på skolen fordi sidemålet er for vanskelig, kan det føre til lav motivasjon for skolearbeidet generelt. Da må eleven og foreldrene vurdere ulempene mot hverandre. Elever over 18 år kan selv ta avgjørelser, men det er lurt å søke råd hos foreldre og andre man stoler på. Skolen kan ikke ringe foreldrene til elever over 18 år og informere om fravær uten at eleven har gitt sitt samtykke til det.

252

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

Hvordan var brukermedvirkningen i den fritidsklubben der du gikk? Se eventuelt på hjemmesiden til din kommune hvordan de har ordnet brukermedvirkningen i fritidsklubben nå.

Fritidstilbud for ungdom De ﬂeste kommuner har barneog ungdomsklubber som fritidstilbud, enten i regi av frivillige organisasjoner eller i regi av kommunen. Mange klubber har brukermedvirkning i forskjellige styrer. En fritidsklubb kan ha et klubbstyre der det er med en representant fra hver av husgruppene, f.eks. fra bandgruppen, jentegruppen og kafégruppen. Det er vanlig at en som er ansatt i fritidsklubben, deltar i styret, enten som leder, medlem eller observatør. Klubbstyret kan ha ansvaret for organiseringen av aktiviteter, eller de kan ha ansvaret for å holde møter med de ansatte der brukernes meninger blir tatt opp. Det ﬁnnes mange forskjellige måter å organisere brukermedvirkning i fritidsklubber på. Selve brukermedvirkningen er ofte grunnideen i kommunenes ungdomsarbeid, og ungdommene blir trukket inn i planer og aktiviteter og gis stort ansvar. Mange ungdomsklubber gir også faste brukere tilgang til klubben utenom vanlig åpningstid. Brukermedvirkningen er basert på gjensidig tillit, og ungdommene får da mulighet til å bruke bandrom og utstyr når det passer dem. Det krever at det blir laget noen husregler

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

253

som følges av alle. En måte å lage husregler på er å ha et brukermøte der ungdommen er med på å lage reglene slik at det blir hyggelig for alle å være i klubben. Hvor mange regler det skal være, hva de skal gå ut på, og konsekvensene ved brudd på reglene, er temaer som må diskuteres på brukermøtet. Fordelen ved å la ungdommene selv få være med og lage reglene, er at de føler en større forpliktelse til å følge reglene når de selv har vært med på å utarbeide dem. Gjennom drøfting på møtet kan de dessuten få større forståelse av hver enkelt regel, hvorfor nettopp den trengs. Hvis de selv har vært med på å lage reglene, vil ungdommene kunne oppleve sterkere motivasjon for å delta i aktivitetene og føle mer eierskap til beslutningene. Dermed vil de få større tilhørighet til klubben. En annen form for brukermedvirkning er at ungdommen planlegger aktiviteter og hvordan de skal gjennomføres. De ansattes rolle er ofte mer tilbaketrukket på ungdomsklubben enn på juniorklubben. Relasjonen mellom ungdommene og de ansatte er mer jevnbyrdig og preget av at ungdommene først og fremst trenger veiledning og gode råd. På juniorklubben har ofte de ansatte større ansvar for organisering og gjennomføring av aktiviteter, mens brukerne fremmer ønsker om aktiviteter og sier fra om hvilke grupper de ønsker å delta i.

Ungdomsklubben skal arrangere en konsert med lokale band. Sivert på 17 år er arrangementsansvarlig og skal ha det overordnede ansvaret. Sivert liker å ha kontroll, derfor lager han planer og følger opp de andre i gruppen veldig nøye med frister og tilbakemeldinger. Siv og Iben opplever at de ikke har medvirkning i arrangementskomiteen fordi Sivert bestemmer det meste. De oppsøker Muhammed, som er klubbleder, for å snakke om dette problemet. Muhammed foreslår at de sammen har et møte med Sivert.

254

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

På møtet forteller Sivert at han blir veldig stressa når de andre i komiteen gjør noe uten at han blir informert. Da mister han jo kontrollen. Og hvis konserten blir mislykka, vil de andre mene at det er hans skyld. Det er tydelig at ansvaret er litt for tungt å bære for Sivert alene. Løsningen blir at komiteen har jevnlige arbeidsmøter, og at Sivert får støtte og veiledning av en barneog ungdomsarbeider i arbeidet med å lede komiteen. Etter at Sivert har fått avlastning og støtte, fungerer også samarbeidet med de andre mye bedre.

a) Hvordan får skoleelever medvirke i sin egen skolehverdag? b) Gi eksempler på ordninger som sikrer at elevenes foreldre får medvirkning. c) På hvilken måte medvirker barna på SFO? d) Ungdom over 16 år er ikke myndige, men de har rett til medbestemmelse på en rekke områder. Hvilke? e) Hvordan foregår medvirkning i fritidstilbud for ungdom?

Ungdomsrådet: politisk medvirkning De fleste kommuner har et ungdomsråd som tar opp politiske saker i kommunen som angår ungdom. Barneombudet beskriver hva et ungdomsråd er, på denne måten: «Et ungdomsråd er en gruppe ungdommer som representerer ungdom der de bor, det vil si i kommunen eller i fylkeskommunen. Ungdomsrådet skal få si sin mening om alt som er viktig for barn og unge. Noen kommuner kaller det ungdomsråd, mens andre steder heter det ungdommens kommunestyre. Noen kommuner har også barneråd eller barn og unges kommunestyre.»

Som du ser, er ungdomsrådet et organ hvor ungdom kan påvirke politikere i saker som er viktige for ungdom. Ofte er ungdomsrådet organisert løsere enn andre råd og utvalg. Det vil si at møtene er mindre formelle, for det er rom for å ta opp saker som ikke står i møteinnkallingen. Møtene holdes ofte på ungdomshus eller i fritidsklubben og ikke på kommunehuset. Det er vanlig at en av de ansatte i fritidsseksjonen er sekretær for ungdomsrådet og hjelper de unge med de mer formelle sidene ved vedtak, og hvordan en sak kan følges opp i kontakt med kommunestyret og politikerne.

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

255

• Brukermedvirkning er retten til bli hørt og ha

• Både barn og foreldre skal ha medvirkning i

innflytelse på en tjeneste som man er bruker

barnehagen. Samtaler med barn, barnemøter

av i kommunen, f.eks. barnehagen, skolen/SFO

og barneintervjuer er måter å sikre barn

eller fritidsklubben. Brukerne skal ha innflytelse

medvirkning på både som gruppe og som

på de beslutningene som blir gjort, og de har

enkeltindivider. Foreldrenes medvirkning er

rett til å si hvordan de ønsker at tilbudet skal

knyttet til samarbeid om barnet med perso-

være. Deres meninger skal lyttes til og tas

nalet i barnehagen og til deltakelse i råd og

hensyn til så langt det er mulig.

utvalg. Planer, organisering, vurdering og

• FNs barnekonvensjon sier at brukermedvirkning er en rettighet. Vi har bestemmelser om brukermedvirkning blant annet i barnehage-

dokumentasjon er viktige redskaper for å sikre brukermedvirkning. • På skolen skal det være brukermedvirkning

loven og i opplæringsloven. Dette er de viktig-

i tråd med kompetansemålene og opplærings-

ste lovene for deg som barneog ungdoms-

loven. Det skjer ofte i form av dialog mellom

arbeider.

elever, foreldre og lærere og gjennom elev-

• Brukermedvirkning på individnivå vil si at hver enkelt bruker eller brukergruppe skal bli tatt direkte med på råd og hørt i beslutninger som angår dem. Når vi snakker om brukermedvirkning på systemnivå, mener vi ordninger som skal sikre at brukerne får innflytelse på tilbudet de bruker. • Når du er barneog ungdomsarbeider, hører du med til personalet og har ansvar for at brukermedvirkning blir praktisert. Det betyr at du må ha dialog med foreldre og barn/ungdom og lytte til deres ønsker og behov, og du må tenke på hvordan de kan være med og påvirke situasjonen.

256

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

rådet. Foreldrene til skolebarna medvirker ved å delta i råd og utvalg på skolen. På SFO kan barna være mer med på å planlegge aktiviteter, og de får være med på å utforme ukeplaner og dagsplaner. Det skjer for eksempel på barnemøter. • Ungdom får gradvis større rett til medbestemmelse i eget liv fra de er 12 år og fram til myndig alder. Så lenge eleven er under 18 og ikke er myndig, skal ungdommen og foreldrene sammen ha dialog med skolen. Brukermedvirkning er et viktig prinsipp i fritidstilbudene for ungdom, og ungdommen blir trukket inn i planer og aktiviteter og gis stort ansvar.

b) Hvilke konsekvenser kan det få dersom

1. Forklar begrepet «brukerkompetanse». 2. Gjør rede for hva du må ta hensyn til når det gjelder medvirkning for de yngste barna i barnehagen. 3. Gå sammen i grupper på tre. Tenk dere at dere jobber i en barnehageavdeling med barn i alderen 3–6 år. Hvordan vil dere legge til rette for brukermedvirkning der? Kom med konkrete eksempler. 4. Diskuter i grupper på fire ut fra eksempelet på side 241. Hvordan kan det å ombestemme seg være en del av barns medvirkning? Hvor ofte kan barn ombestemme seg i en slik

barn ofte opplever slike situasjoner? c) Hva mener dere om denne regelen at «alle må ut når det er utetid»? 7. Tenk deg at du jobber på SFO. Lag en ukeplan over ulike aktiviteter som skal skje kommende uke. Forklar hvordan du vil legge til rette for brukermedvirkning i dette arbeidet. Du velger selv hvilken alder det skal være på barna. 8. Gjør rede for utfordringer du som barneog ungdomsarbeider kan stå overfor i arbeidet med brukermedvirkning på SFO. 9. På SFO-en der du jobber, har dere barnemøter

situasjon? Hvilke forutsetninger hadde Hans

hver uke. Her snakker dere om alt mulig – om

og Guttorm for å se konsekvensene av det de

hvordan barna trives på SFO, hvilke aktiviteter

valgte? Kunne fagarbeideren ha ordnet opp

de ønsker seg, og hvordan barna og de ansatte

i situasjonen på en annen måte?

ønsker å ha det på SFO. De fleste barna deltar

5. Når vi legger til rette for brukermedvirkning, kan barna få et eierforhold til for eksempel de aktivitetene som er planlagt. Dette med

aktivt, kommer med forslag og sier hva de mener. Men noen av barna er mindre deltakende og trekker seg unna og blir stille.

eierforholdet er en viktig forutsetning for å

Hvordan kan du som barneog ungdoms-

kunne føle tilhørighet, og det gir motivasjon

arbeider sørge for å inkludere disse barna på

for å være aktivt med.

barnemøtene, og så legge til rette for at alle

a) Kom med forslag til hvordan barn i barne-

får muligheten til å styrke sin selvhevdelse

hagen kan få et eierforhold til ulike aktiviteter, f.eks. måltider, de ukentlige turene og eventyrsamlingen.

på disse møtene? 10. Ifølge opplæringsloven skal skolen arbeide for å få til et godt og trygt skolemiljø. Arbeid med

b) Diskuter temaet i klassen.

dette temaet i grupper.

6. Gå sammen to og to og diskuter følgende utsagn fra Iver, 5 år: «De voksne i barnehagen spør om jeg vil gå ut, men jeg vil ikke, for jeg

a) Undersøk hvilke tiltak skolen din har satt i verk for å skape et godt skolemiljø. b) Diskuter hva dere som klasse og som

leker med togbanen. Men så må jeg gå ut like-

enkeltpersoner kan gjøre for å bidra i dette

vel fordi de voksne sier at alle må ut når det

arbeidet. Oppsummer i fellesskap i klassen

er utetid.»

til slutt.

a) Hva synes dere om at de voksne stiller spørsmål på denne måten når det viser seg at barnet likevel ikke har et reelt valg?

Kapittel 7 • « Jeg vil også bestemme!» Om brukermedvirkning

257

11. Del klassen inn i grupper. Gruppene tar kontakt med hver sin barnehage, SFO eller ungdoms-

13. Søk opp FNs barnekonvensjon på nettet og

klubb. Be om en samtale med en av de ansatte

gjør deg kjent med noen av de sentrale artik-

om hvordan de arbeider med brukermed-

lene. Du kan også bruke en mer forståelig

virkning. Forbered spørsmålene i gruppe-

kortversjon av barnekonvensjonen. Den

samarbeid før intervjuet. Etterpå legger hver

finner du på Redd Barnas nettsider.

gruppe fram resultatet i klassen. Velg presen-

a) Finn og noter i stikkordsform hva artikkel

tasjonsform selv. 12. Oppmøtet på ungdomsklubben der du jobber, har i den siste tiden gått tydelig ned. Ungdommene trekker nå mot butikksenteret i bydelen, og det har begynt å danne seg gjenger. Sammen med de andre ansatte skal

12 i FNs barnekonvensjon handler om. b) Finn og noter i stikkordsform hva artikkel 13 i FNs barnekonvensjon handler om. c) Finn og noter i stikkordsform hva artikkel 14 i FNs barnekonvensjon handler om. 14. Gå til nettstedet www.minstemme.no. Søk på

du nå lage en plan for hvordan dere skal få

temaet «medvirkning». Gjør deg kjent med

ungdommene tilbake på klubben. Klubben

ulike faglige ressurser og oppgaver og se på

har åpent tre kvelder i uka.

innsendte bidrag om hvordan du kan jobbe

a) Gjør rede for hvilke behov ungdom har,

med brukermedvirkning for barn på ulike

det du mener er av betydning i forbindelse

alderstrinn. Velg ut noe av fagstoffet og legg

med brukermedvirkning.

det fram for de andre i klassen.

b) Lag en plan for nye aktiviteter som dere kan tilby på klubben. Beskriv hvordan du tar hensyn til brukermedvirkning i disse aktivitetene. c) Hvordan vil du inkludere ungdommene i prosessen med å legge til rette for nye aktiviteter?

258

Vekst • Kommunikasjon og samhandling

15. Bruk det digitale nettbaserte programmet Creaza Mindomo. Lag et tankekart som gir en oppsummering av det du har lært om brukermedvirkning.