Verdens historie - kap. 1, 7 og 9

4000 f.Kr

PLOG (Midtøsten)

3500 f.Kr

HJULET (Midtøsten)

3200 f.Kr

SKRIFTSPRÅKET (Midtøsten)

3000 f.Kr

SEILSKIP (Midtøsten)

3000 f.Kr

VÅPEN OG REDSKAPER AV BRONSE (Midtøsten)

2000 f.Kr

VINDMØLLER (Kina)

1500 f.Kr

VÅPEN OG REDSKAPER AV JERN (Midtøsten)

1000 f.Kr

VANNMØLLER (Kina)

700 f.Kr

MYNTER I SØLV OG GULL (Midtøsten)

KOMPASSET (Kina)

100 f.Kr

PAPIR (Kina)

100 f.Kr

TALL (India og Arabia)

100 f.Kr -1000

KRUTT (Kina)

800 e.Kr.

KLOKKER /UR (Europa)

1200

BRILLER (Europa)

1200 - 1300

KANON (Europa)

1300

GUTENBERGS BOKTRYKKERPRESSE (Europa)

1400

TELESKOP (Europa)

1600

ØIVIND STENERSEN – ASLE SVEEN

VERDENS HISTORIE EN INNFØRING

© CAPPELEN DAMM AS, 2018 ISBN 978-82-02-56318-9 1. utgave, 1. opplag, 2018 Grunndesign: Anders Bergesen, Superultraplus Designstudio Layout: Trude Gabrielsen, RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslag, forsats og baksats: André Martinsen Kart: Kart&grafikk/Gerd Eng Kielland Omslagsbilder, forside: iStock/Getty Images/adempercem, iStock/Getty Images/WitR. Bakside: Ca. 12 000 år gammelt hulemaleri fra Nord-Spania, Art Resource, New York: Los Cacallos, Spain. Tut-ank-hamon, The Art Archive, London/Egyptian Museum Cairo/Dagli Orti. Perikles, NTB Scanpix-akg-images. Erobringen av Mexico. Getty Images, Time-Life Pictures. Napoleons kroning. Bridgeman Art Library, London: Louvre, Paris. Arbeider­kvinner demonstrerer, The Bridgeman Art Library, Russian Photographer/Private Collection/Calmann & King Ltd. Nelson Mandela stemmer. NTB Scanpix/Louise Gubb.

Repro: RenessanseMedia AS, Lierskogen Forlagsredaktør: Inger Hilde Killerud Bilderedaktører: Øivind Stenersen, Asle Sveen og Kjersti Laake historie-innforing.cappelendamm.no cdu.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse­ organ for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord

Forord Verdenshistorie – en innføring gir en framstilling av viktige hendelser i verdenshistorien fra de tidligste tider og fram til 2018. Boka kan brukes sammen med Norges historie – en innføring, som ble utgitt i 2015. Bøkene er skrevet for alle som ønsker en kort og klar innføring. De kan være nyttige både for voksne innvandrere og elever i den videregående skolen som trenger enkle oversikter.

Det har vært en stor utfordring å skrive en så kortfattet framstilling.

Alt kan ikke komme med. Vi har tatt hensyn til innholdet i norske læreplaner, som har et vestlig perspektiv. Læreplanene legger vekt på utviklingen av menneskerettigheter som demokrati, rettssikkerhet, ytringsog religionsfrihet.

Bak i boka er viktige historiske begreper forklart på norsk og engelsk.

Her finnes også en ordliste med forklaring av ord som kan være vanskelige å forstå, til hvert kapittel.

Verdenshistorien har et eget nettsted med interaktive oppgaver, lenker til fordypningsstoff og en søkbar begrepsbank.

En stor takk til elever i 3PÅ1/2 ved Frogn videregående skole (Julie, Nora, Jonas, April og Silje) og lærer Mette Lindseth, som leste kapittelutkast og ga oss nyttige tilbakemeldinger. Vi vil også takke lærer Christian Hansen og klasse A3 ved Ski voksenopplæring for at vi fikk presentere kapittel 8 for dem. Øivind Stenersen og Asle Sveen

3

4

Innhold

Innhold KAPITTEL 1

Jegere og samlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Livet som jegere og samlere . . . . . . . . . . . . 10 Hvorfor ble vi ulike? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Et liv på vandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Et liv i paradis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

KAPITTEL 2

Jordbruks­revolusjonen . . . . . . . . . . . . 13 De første jordbrukskulturene . . . . . . . . . . . 14 Jordbruket forandrer samfunnet . . . . . . . . . . . . . . 14 Elvekulturer med kunstig vanning . . . . . . . . . . . . . 14

Høykulturer ved Nilen, Indus og Huang He . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Egypt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Høykulturene ved Indus og Huang He . . . . . . . . . 17

KAPITTEL 3

Athens kultur og Aleksander den store 24 Teater og filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 De greske statene ødelegger hverandre . . . . . . . . 25 Alexander den store og hellenismen . . . . . . . . . . . 25 Det romerske riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Republikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Roma erobrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Keiserriket Roma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Julius Caesar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Augustus og Pax Romana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Kristendommens seier og Vestromerrikets undergang . . . . . . . . . . . . . 30 Jøder og kristne i riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kristendommen blir statens religion . . . . . . . . . . . 31 Vestromerriket går under . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Store riker i Kina og India . . . . . . . . . . . . . . . 32 Det kinesiske keiserriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Silkeveier fra Asia til Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Antikken – store riker . . . . . . . . . . . . . . . 19 Grekerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Polisstater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Grekernes kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Athen og Sparta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Athens demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Spartas oligarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

KAPITTEL 4

Middelalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Kristendommen blir innført i Europa . . 36 Østromerriket – Bysants . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Den katolske kirken og Frankerriket . . . . . . . . . . . . 37 Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Muhammed og Koranen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Det arabiske riket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Arabisk kulturblomstring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Sunni og sjia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Føydalsystemet i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Ufrie bønder og adel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Borger og landsbyer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Korstogene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Fortsatt strid mellom kristne og muslimer . . . . . . 43 Byene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Nye byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

innhold

KAPITTEL 6

Opplysningstid og ­revolusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Fra enevelde til opplysningstid . . . . . . . . 64

Kjøpmenn og håndverkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Mongolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Krisetider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Svartedauden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Krig og opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

KAPITTEL 5

Verdensdelene bindes sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Kapitalisme og renessanse . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapitalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Et nytt og positivt syn på mennesket . . . . . . . . . . 51 Asia, Afrika og Amerika på 1400-tallet . 52 Kina og India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Afrikanske riker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Amerika før 1492 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 De store oppdagelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Sjøveien til India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Europeerne finner Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Frankrike og England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Opplysningsfilosofer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Den amerikanske revolusjonen . . . . . . . . 66 Krig og uavhengighetserklæring . . . . . . . . . . . . . . 66 USAs grunnlov fra 1787 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Den franske revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Opprøret mot eneveldet i 1789 . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Føydalsamfunnet avskaffes – Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Grunnloven av 1791 og angrep på kirken . . . . . . 70 Krig og republikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Nyordning og terror . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Napoleon Bonaparte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

KAPITTEL 7

Industrialisering og imperialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Den industrielle revolusjon . . . . . . . . . . . . . 76

Handel og vitenskap gjør Europa sterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Kina og India taper i konkurransen . . . . . . . . . . . . 76 Storbritannia industrialiserer . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Maskiner og utvandring . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Dampmaskiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Tøffe arbeidsforhold i industrien . . . . . . . . . . . . . . 78 Utvandring fra Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Samarbeid mellom konger og handelsmenn . . . 56 Friere universiteter og trykte bøker . . . . . . . . . . . . 56 Vitenskapsrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Et nytt verdensbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Kirken motarbeider vitenskapen . . . . . . . . . . . . . . 59 Reformasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Martin Luther . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Religionskriger i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

Konservatisme og liberalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Sosialisme og kommunisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Darwinisme og nasjonalisme . . . . . . . . . . 82 Darwinismen utfordrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Nasjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Imperialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Britene i India . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Ideologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

5

6

Innhold

Kina må underkaste seg . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Opiumskrig og Taipingopprør . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Interessesfærer og bokseropprør . . . . . . . . . . . . . . 87 USAs og Russlands imperialisme . . . . . . 88 USA utvider sin makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Russland erobrer land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Japans imperialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Japan moderniserer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Japan som imperialistmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Den andre industrielle revolusjonen . . 92 Modernisering og utviklingsoptimisme . . . . . . . . 92 Tyskland og USA blir store industrimakter . . . . . 93

KAPITTEL 8

Verdenskrigenes tid (1900–1945) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

1900–1914 Fred eller krig? . . . . . . . . . . . . . . 96 Opprustning, propaganda og fredsarbeid . . . . . 96 Hevnlyst, allianser og konflikter på Balkan . . . . 97 Første verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Krigsutbruddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Skyttergraver, gassangrep og ubåtkrig . . . . . . . . 98

Fredsordningen etter første verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Versaillesfreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Oppløsning, hevnlyst og fredsplaner . . . . . . . . . . 100 Den russiske revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Tsaren vil beholde eneveldet . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Tsarens styre faller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Bolsjevikenes kupp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Stalinismen i Sovjetunionen . . . . . . . . . . . 104 Stalin tar makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Sovjetisk planøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Fascismen i Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Fra kaos til diktatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Det fascistiske Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Økonomisk verdenskrise . . . . . . . . . . . . . . . 108

Sammenbruddet i 1929 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Krisen sprer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 New Deal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Nazismen i Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Etterkrigskrise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Adolf Hitlers vei til makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Nazistenes diktatur 1933–1939 . . . . . . . . . . . . . . . 112 På vei mot en ny storkrig . . . . . . . . . . . . . . . 114 Tyskland ruster opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Vestmaktene gir etter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Avtalen mellom Hitler og Stalin . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kina og Japan 1900–1939 . . . . . . . . . . . . . . 116 Fra keiserdømme til borgerkrig . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Fortsatt japansk imperialisme . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Andre verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Krigen begynner i Asia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Tyskland og Japan på offensiven . . . . . . . . . . . . . . 118 Tyskland og Japan taper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Fra krig til fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 De forente nasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

KAPITTEL 9

Kald krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Verden etter verdenskrigen . . . . . . . . . . . . 124 Kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 FNs menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Sovjetunionen og USA i kald krig . . . . . . 126 Sovjetunionen etter verdenskrigen . . . . . . . . . . . 126 USA etter verdenskrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Trumandoktrinen og Marshallplanen . . . . . . . . . . 127

innhold

Øst og vest i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Berlinblokaden og to tyske stater . . . . . . . . . . . . . 128 Vest-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kriger i Asia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Sovjetunionen får Kina som alliert . . . . . . . . . . . . 130 Fransk kolonikrig i Vietnam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Koreakrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Avkolonisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 India og Pakistan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Bandungkonferansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Avkoloniseringen skyter fart . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Romfartskappløp og Cubakrise . . . . . . . 134 Sputniksjokk og terrorbalanse . . . . . . . . . . . . . . . 134 Cubakrise – nesten atomkrig . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Vietnamkrig og ungdomsopprør . . . . . . 136 USA kriger i Vietnam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Ungdomsopprøret i Vesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Sovjetunionen får problemer . . . . . . . . . 138 Kina bryter med Sovjetunionen . . . . . . . . . . . . . . 138 Mikail Gorbatsjov vil ha avspenning . . . . . . . . . . . 139 Slutten på den kalde krigen . . . . . . . . . . . . 140 Revolusjonsåret 1989 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Sovjetunionen går i oppløsning . . . . . . . . . . . . . . . 141

KAPITTEL 10

På vei inn i et nytt tusenår . . . . . . . . 143 USA etter 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

Fra Obama til Trump . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Russland etter den kalde krigen . . . . . . . 146 Økonomien legges om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Putins Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Oppløsning og samling i Europa . . . . . . 148 Kriger på Balkan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Fra EF til EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Flyktningkrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Konflikter i Midtøsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Olje og Seksdagerskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Israelere mot palestinere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Terror og krig i Midtøsten . . . . . . . . . . . . . . 152 Terror mot USA – invasjoner i Afghanistan og Irak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Den arabiske våren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Den islamske stat, IS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Afrika og Latin-Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Slutt på apartheid. Den afrikanske union. . . . . . 154 Diktaturer faller i Latin-Amerika . . . . . . . . . . . . . . . 155 India og Pakistan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 India blir en stormakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Den muslimske staten Pakistan . . . . . . . . . . . . . . . 157 Japan og Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Japans økonomiske mirakel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Kina på vei til supermakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 På vei inn i et nytt tusenår . . . . . . . . . . . . . . . 160 Atomtrussel, terror, flyktninger og klimakrise . . . 160 Mye å glede seg over . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Historiske begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Historic terms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

7

200 000 f.Kr.

▼

40 000 år gammelt hulemaleri med avtrykk av hender.

Kniv av flint.

Fløyter av bein, 35 000 år gamle

9

Kapittel 1

Jegere og samlere Vi er alle afrikanere! Vår menneskeart Homo sapiens, som betyr det kloke mennesket på norsk, oppsto i Afrika for over 200 000 år siden. Homo sapiens utviklet en like stor hjerne som vi har i dag, og brukte språk med mange ord. Dette gjorde det lettere å samarbeide enn for tidligere menneske­arter. Evnen til å samarbeide var den viktigste årsaken til at Homo sapiens klarte å overleve.

Vi mennesker har levd i steinalderen i mer enn 95 prosent av tiden vi har vært på jorda. I størstedelen av denne perioden levde vi som jegere og samlere med redskaper og våpen av stein, bein og tre.

Tidligere menneskearter tok ild fra naturen etter lynnedslag. Homo sapiens kunne lage ild selv med steiner av flint. Det var viktig å kunne tenne ild og brenne bål om natten. Dette kunne skremme vekk farlige dyr.

De kunne også steke og koke mat når de ville. Slik mat var lettere å fordøye. Dermed tok kroppen opp flere viktige næringsstoffer.

For ca. 70 000 år siden vandret de første menneskene ut av Afrika til Midtøsten. I løpet av de neste 50 000 årene nådde de fram til alle deler av jord­kloden, fra Australia til sørspissen av Amerika og til de kaldeste strøkene i nord.

Ca. 12 000 år gammelt hulemaleri fra Nord-Spania.

10 000 f.Kr

▼

Hulemaleri fra Afrika, 26 000 år gammelt

Fiskekrok av bein.

Funnet i Follo, Norge.

Venus fra Willen­ dorf, 20 000 år gammel figur

Pil og bue ble funnet opp for 12 000 år siden. Helleristning fra Alta, Norge

10

Jegere og samlere

Livet som jegere og samlere Hvorfor ble vi ulike?

Da Homo sapiens vandret ut av Afrika, hadde alle mørk hudfarge. Den var en beskyttelse mot sterkt sollys i tropiske strøk. Etter hvert som Homo sapiens flyttet nordover, ble det svakere sollys. Sollyset gir oss det viktige vitaminet D. Da ble huden lysere for å slippe til nok D-vitamin.

Men lysest mulig hud var ikke viktigst for dem som bodde lengst nord, for eksempel inuitter. De fikk nok D-vitaminer ved å spise mye fisk. En kort og kompakt kropp som holdt på varmen, var viktigere. Forskjeller i hudfarge og kroppsformen på dagens mennesker viser at vi har tilpasset oss ulike naturforhold. Men menneskene ble også ulike fordi de utviklet forskjellige språk, skikker og religioner når de spredde seg over enorme områder.

Et liv på vandring Homo sapiens var effektive jegere som hadde spyd med spisser av stein, flintkniver og pil og bue. De brukte bein til å lage fiskekroker og til synåler for å sy klær av skinn.

Menneskene levde i flokker på mellom 20 og 100 personer. De bodde ikke fast noe sted. Flokkene vandret dit det var dyr å jakte på, og der de

I Kalahariørkenen i Afrika lever fremdeles folk som jegere og samlere. Selv i ørkenen bruker San-folket bare rundt 30 timer i uka på å skaffe seg nok mat.

11

Kapittel 1

kunne fiske eller finne skalldyr, frukt, bær, spiselige planter og røtter. De kunne ikke bære mye med seg. Dermed ble det ikke store forskjeller mellom dem som eide mye og dem som eide lite. Kvinner og menn var nok også temmelig likestilte fordi alle i flokken jaktet, fisket og sanket spiselige planter.

Flokkene brukte kort tid på å skaffe seg mat. Derfor hadde de god tid til å snakke om jakt og fangst, fortelle om døde slektninger eller lage historier. De trodde døde mennesker gikk over i en usynlig verden sammen med åndene til dyr, trær, planter og fjell. Dette kaller vi animisme.

Et liv i paradis?

Selv om jegere og samlere levde et godt liv, hadde de også problemer.

Mange barn døde, og få mennesker ble over 40 år. De som ble syke, skadet eller gamle og svake, måtte bli igjen for å dø når flokken la ut på lange vandringer for å finne mat. Det var også stor fare for å bli drept av ville dyr under jakten eller i kamp med mennesker fra andre flokker dersom de jaktet på samme område. Alt dette gjorde at det bare var mellom og 5 og 10 millioner mennesker på hele jorda for 12 000 år siden.

SPREDNINGEN AV DET MODERNE MENNESKET – HOMO SAPIENS – UNDER SISTE ISTID

ca. 20 000 år siden Alaska ca. 20 000 år siden (omstridt datering)

Nord-Amerika 19–15 000 år siden

Europa ca. 40 000 år siden ca. 35 000 år siden Asia ca. 70 000 år siden Afrika

ca. 40 000 år siden

Homo sapiens over 200 000 år siden

Sør-Amerika ca. 12 000 år siden Dekket av is

Australia ca. 40 000 år siden

1750

▼

Spinning Jenny satte fart i produksjonen av klær.

1800

▼

En av de første dampbåtene.

Det første toget ble kalt «The Rocket». Det ble laget i 1829.

Kapittel 7

75

Industrialisering og imperialisme Masseproduksjon av varer er det viktigste kjennetegnet på den industrielle revolusjonen. Det var den største endringen i menneskenes historie siden jordbruksrevolusjonen. Industrialiseringen startet i Storbritannia midt på 1700-tallet da maskiner drevet av kullkraft erstattet vind-, vann- og muskelkraft. Folk flyttet fra landsbygda til fabrikker i byene, og dampdrevne tog og skip sørget for å levere mat og andre varer dit. Industrien spredde seg til resten av Europa og USA, og på 1800-tallet kom det stadig nye opp­ finnelser.

Men arbeidet i gruver og fabrikker i Europa var hardt og helsefarlig med lange arbeidsdager. Mange millioner europeere emigrerte derfor til USA og andre verdensdeler for å søke frihet og lykke der. Dette endret verden dramatisk på kort tid.

Industrialiseringen førte også med seg nye ideer om hvordan samfunn burde styres. Og Charles Darwins utviklingslære skapte strid om hvordan verden var blitt til.

Industrialiseringen gjorde de europeiske statene og USA militært overlegne. De erobret og koloniserte store områder. Bare Japan klarte raskt å bygge opp industri og ta opp konkurransen med dem.

Britisk propagandaplakat fra 1879 som viser krigen mot zuluene i Sør-Afrika.

1848

1900

▼

Telegrafmaskin fra 1844.

▼

Marx og Engels som avisredaktører.

Frihetsgudinnen i New York.

76

Industrialisering og imperialisme

Den industrielle revolusjon Kina og India taper i konkurransen På 1700-tallet sto Kina og indiske riker for to tredeler av produksjonen av varer i verden. Europeerne beundret kinesisk og indisk arkitektur, kunst og håndverk og så på Kina som det mest siviliserte landet i verden.

I Asia mente mange at europeerne var primitive barbarer. De var ikke interesserte i europeiske varer. Europeerne måtte betale med sølv og gull for å få varer som porselen, silke og krydder.

Den industrielle revolusjonen i Europa endret dette. Europeere, og seinere amerikanere, ble de største produsentene av varer i verden. De tok over verdenshandelen og spredde sin kultur. Denne dramatiske endringen startet i Storbritannia.

Britiske utsendinger tilbyr europeiske varer til det keiserlige kinesiske hoff på slutten av 1700-tallet.

Men kineserne var ikke interesserte (britisk karikatur).

Andel av verdens vareproduksjon 1830–1900 Resten av verden 34 %

Europa 34 %

Resten av verden 8 % Kina 6 %

USA 24 %

USA 2 % Europa 62 %

Kina 30 %

1830 K09_05 Vareproduksjon

1900

Kapittel 7

På 1700-tallet oppfant godseier Jethro Tull en hestedrevet såmaskin. Vanligvis sådde bøndene ved å kaste frøene rundt seg med hendene. Såmaskinen sådde i rette linjer og dekket frøene med jord. Såingen gikk raskere, og avlingene ble mye større.

Storbritannia industrialiserer På 1700-tallet døde færre av pest og andre alvorlige sykdommer i VestEuropa. Folk fikk bedre kosthold med nye matvarer fra andre verdensdeler. Poteten fra Latin-Amerika var næringsrik og lett å dyrke. Mange fikk renere vann fordi folk forsto at forurenset vann brakte sykdommer.

Barnedødeligheten falt, og befolkningene vokste. Det måtte produseres mer mat.

Den britiske adelen drev mye med handel og tjente mange penger på å selge saueull fra godsene sine, på salg av tobakk og sukker fra Amerika og på slavehandel fra Afrika. Adelen hadde mest makt i Parlamentet.

Den fikk vedtatt lover som tvang småbønder vekk fra jorda. Godseierne la jorda under seg og gjerdet inn store områder. Dermed kunne de dyrke mer effektivt og produsere mer mat. Befolkningsøkningen fortsatte, og det ble behov for mer klær. Nå brukte rike folk pengene sine til å bygge fabrikker som produserte billige klær av bomull. Bomullen kjøpte de fra slavedrevne bomullsplantasjer. Bøndene som mistet jorda til adelens storgods, ble industriarbeidere i byene.

77

78

Industrialisering og imperialisme

Maskiner og utvandring Dampmaskiner Både jernverkene i Storbritannia og den økte befolkningen trengte mer brensel. Mye skog var hogd ned, så det var for lite ved. Derfor var steinkull viktig. De første dampmaskinene ble lagd for å pumpe vann ut av kullgruver. En ny effektiv dampmaskin ble oppfunnet av James Watt i 1776. Britene brukte kraften fra dampmaskinene til å drive spinne- og vevemaskiner. Dette gjorde masseproduksjon av klær mulig, og tekstilindustrien ble en viktig drivkraft i industrialiseringen.

Tidlig på 1800-tallet satte britene inn dampmaskiner i tog og skip. Dette førte til en transportrevolusjon. Mat og andre varer kunne fraktes raskt fra landsbygda til byene, uavhengig av vær og vind. Fra1850 gjorde telegrafen forbindelsene mellom folk lettere.

Industrialiseringen spredde seg til andre land i Europa og USA.

Fra hjemmearbeid til fabrikkarbeid

: Hver spinnerske spant nok garn til å holde en vever sysselsatt.

: «Den flygende skyttelen» ble oppfunnet. Men da måtte en ha flere spinnersker for å skaffe nok garn til en vever.

: Da «Spinning Jenny» ble konstruert, kunne hver spinnerske igjen spinne så mye garn at hun sysselsatte en vever.

: Richard Arkwright lot spinnemaskinene drives av fossekraft.

Produksjonen av garn ble etter hvert flyttet fra hjemmene til fabrikkene.

: Edmund Cartwright konstruerte en vevstol som ble drevet av en dampmaskin. Hele tekstilindustrien begynte å samles i fabrikker.

K09_01 Tekstilindustri

Tøffe arbeidsforhold i industrien Industrialiseringen førte til at byene vokste enormt i Europa. Mange tjente godt på de nye fabrikkene, men den nye arbeiderklassen hadde ofte elendige leveforhold de første tiårene av industrialiseringen.

Fabrikk- og gruvearbeid var ensformig og helseskadelig med arbeidsdager på 12 til 15 timer i støv og larm. Mange småbarn jobbet også i fabrikker og gruver. Myndighetene motarbeidet folk som dannet fagforeninger for å få bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Først på 1830- og 1840-tallet kom det lover i Storbritannia som forbød å bruke barn under ni år i fabrikkarbeid og kvinner som gruvearbeidere.

Kapittel 7

Emigranter fra Europa kommer i land på Ellis Island ved New York. Her ble de kontrollert av leger før de fikk slippe inn i USA. Kronisk syke ble sendt tilbake til hjemlandet.

Utvandring fra Europa Mange i Europa ønsket seg bort fra livet som dårlig betalte fabrikk- og jordbruksarbeidere. Transportrevolusjonen gjorde det både lettere og billigere enn før å emigrere til andre verdensdeler. Det var særlig NordAmerika som ble målet. Der var det mulighet for jord og arbeid og større politisk frihet. I løpet av 1800-tallet emigrerte ca. 50 millioner europeere til andre verdensdeler. Nesten 20 millioner av dem kom fra Storbritannia og Irland.

De nye fabrikkene ga mange folk arbeid. Men få tenkte på at fabrikkene skapte mye forurensning, spesielt ved bruk av kull.

79

80

Industrialisering og imperialisme

Ideologier Konservatisme og liberalisme Ideer om hvordan samfunn bør styres, kalles ideologier. Revolusjonene i USA og Frankrike og den industrielle revolusjonen skapte ideologier som tok opp viktige spørsmål: Hvilke oppgaver skulle staten ha, og hva skulle overlates til det private?

Adel og godseiere støttet den konservative filosofen Edmund Burke.

Han var i Frankrike under revolusjonen i 1789 og ble sjokkert over volden. De konservative mente at samfunn måtte endres langsomt. Da kunne en ta vare på gamle skikker og tradisjoner. De ville ha en sterk kongemakt og kirke som kunne holde orden. De fryktet revolusjon.

Noen gikk derfor inn for lover som skulle sikre arbeiderne i industrien så gode levekår at de ikke gjorde opprør.

Industrieiere, ingeniører, teknikere og handelsborgere var ofte liberalister (betyr tilhenger av frihet). De ville gi flere stemmerett, og mange av dem ville ha republikk. De hyllet den frie konkurransen i det kapitalistiske samfunnet. Staten skulle blande seg så lite som mulig i folks liv. De som ikke klarte konkurransen, måtte finne seg i å være fattige. Noen syntes dette var for hardt.

De ble sosialliberale. Staten måtte hjelpe dem som falt utenfor konkurransesamfunnet.

Industrien skapte vekst og velstand, men mange arbeidsløse og fattige hadde det vondt.

ADAM SMITH (1723–1790) OG JOHN STUART MILL (1806–1873) Skotten Adam Smith regnes som grunnleggeren av sosialøkonomien. Han ville ha fri konkurranse i næringslivet.

Tilbud og etterspørsel skulle regulere prisene. Han mente dette ville skaffe folk best mulig varer til lavest mulig pris.

Staten skulle sørge for fri konkurranse, men ellers blande seg lite i folks liv.

Briten John Stuart Mill var sosialliberal. Han mente at

staten måtte gripe inn med lover for å støtte folk som ble arbeidsløse eller syke. Han arbeidet også for likestilling mellom menn og kvinner og stemmerett for alle voksne.

Kapittel 7

Sosialisme og kommunisme I 1848 brøt det ut en revolusjon blant arbeiderne i Frankrike. Den spredde seg til hele Europa. Ar­ beiderne krevde arbeid og stemmerett til alle menn. De var sosialister og ville at staten for eksempel skulle eie fabrikkene. Noen av dem mente at en sterk stat måtte sørge for arbeid til alle. Andre var anarkister. De mente blant annet at samfunnet ikke trengte noen leder, men at folk ville klare å samarbeide uten noen statsmakt over seg.

I 1848 ga også tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels ut Det kommunistiske manifest. De hevdet at historien til menneskene handlet om klassekamp. Klassekampen sto mellom dem som eide og dem som ikke eide. De oppfordret Slik mente sosialister og kommunister at det kapitalistiske samfunnet var arbeidere over hele verden til å slå bygd opp. seg sammen og styrte det kapitalistiske samfunnet. Den private eiendomsretten til gruver og fabrikker skulle bort. Først da kunne en utvikle samfunn som kunne fordele på en rettferdig måte det som ble produsert. Målet var et klasseløst verdenssamfunn der alle fikk det de trengte for å leve et godt liv. Mange ønsket seg et slikt paradis på jord. Marx og Engels klarte å stifte en internasjonal arbeiderbevegelse.

KVINNERS KAMP FOR LIKESTILLING På 1800-tallet startet kvinnenes kamp for likestilling for alvor. Verdens første kvinnekongress ble holdt i USA i 1848. Kvinnene krevde rett til eiendom, arbeid, utdanning og stemmerett. Religiøse ledere og de fleste mannlige politikere gikk imot kvinnenes krav. De hevdet at menn skulle bestemme over kvinner, eller at kvinnene fra naturens side ikke tålte å drive politikk. Bare i New Zealand og Australia fikk kvinnene stemmerett før 1900.

81

82

Industrialisering og imperialisme

Darwinisme og nasjonalisme Darwinismen utfordrer Sosialister og kommunister gikk ofte til angrep på kirke og religion. De mente at prester lurte folk til å finne seg i fattigdom på jorda fordi de lovte dem likhet og evig liv etter døden.

Men både jødedom, kristendom og islam fikk en større utfordring da briten Charles Darwin kom med utviklingslæren i 1859. I disse religionene trodde man at Gud hadde skapt jorda og alt liv for rundt 6000 år siden. Darwin hevdet at livet hadde utviklet seg over millioner av år. Det hadde startet i havet. De som best tilpasset seg endrede leveforhold, overlevde og førte arten sin videre. Mennesket var siste ledd i en lang utviklingsrekke. Darwins lære gjorde at flere ble sekulære (ikke-religiøse). De sluttet å tro på religioner og et liv etter døden. I stedet mente de at vitenskapen ville forbedre menneskehetens liv på jorda. Religiøse ledere fordømte Darwin og hans lære fordi de mente at den brøt ned respekten for Gud og religion.

RELIGION OG VITENSKAP Religion og vitenskap ser ulikt på hva sannhet er. Religioner har dogmer, sannheter som ikke kan diskuteres, for eksempel: «Alt er skapt av en allmektig Gud.» Vitenskapen kommer med påstander som blir kalt hypoteser. Disse hypotesene må en teste og forsøke å motbevise, for eksempel: «Livet på jorda startet i havet for milliarder av år siden.» Darwins hypotese har blitt testet og forsøkt motbevist i over 150 år.

Den har gått fra en hypotese til den rådende vitenskapelige teorien om livets opprinnelse.

Karikatur av Charles Darwin som ape. Darwin mente at aper og mennesker har felles opphav.

Kapittel 7

Tyskland ble til som stormakt ved å slå Frankrike i en kort krig i 1870–71. Kong Vilhelm av Preussen ble utropt til keiser av det nye Tyskland på slottet i Versailles. Stormakten Frankrike ble ydmyket og ønsket hevn.

Nasjonalismen Nasjonalismen ble en mektig kraft i Europa på 1800-tallet. Under den franske revolusjonen i 1789 ble begrepet nasjon skapt. Franskmennene mente at alle folk, uansett opprinnelse og hudfarge, kunne bli medlemmer av nasjonen så lenge de støttet de demokratiske idealene.

Tyskerne var spredd på mange mindre stater. Tysk nasjonalisme ble derfor annerledes enn i Frankrike. Tyskerne mente at alle folk som hadde samme historie, språk og skikker, skulle ha sin egen stat. Disse tankene slo an i stater med mange forskjellige folk. Det gjaldt Russland, Østerrike og Det osmanske riket. Det kom frigjøringskriger der folk kjempet for en egen stat. Tyskland ble til en mektig ny stat i Europa i 1870 etter kriger mot Danmark, Østerrike og Frankrike.

Men med nasjonalismen kom også tanken om at noen nasjoner var bedre enn andre. De mente at darwinismen beviste at naturen ga de sterkeste nasjonene rett til å herske over svakere folk. Dette ble kalt sosial­ darwinisme.

83

84

Industrialisering og imperialisme

Imperialismen 1800-tallet blir kalt imperialismens tidsalder. Imperialistiske stater brukte makt for å skaffe seg herredømme over land og folk utenfor deres egne landegrenser.

Industrialiseringen gjorde de vestlige statene overlegne. Dampskip og jernbaner brakte soldater og våpen raskt til alle verdensdeler. Handelsmenn forlangte at staten skulle beskytte dem når de jaktet på råvarer og markeder, og kirkene ville spre kristendommen. Dikteren Rudyard Kipling skrev at det var den hvite manns plikt å bringe sivilisasjon til folk som var «halvt djevler og halvt barn». Handelsmenn, soldater og misjonærer fulgte hverandre.

De europeiske stormaktene konkurrerte om å skaffe seg kolonier i Afrika. I løpet av 1800-tallet ble nesten hele kontinentet kolonisert. All motstand ble slått ned med militærmakt. På en konferanse i Berlin i 1884 delte stormaktene Afrika mellom seg uten hensyn til folkene som bodde der.

n Nile

FRANSK VEST-AFRIKA

ETIOPIA LIBERIA AT L A N T E R H AV E T

Britisk Fransk Portugisisk Italiensk Spansk Tysk Belgisk Selvstendig

INDISKE HAV

Madagaskar KAPPKOLONIEN

Den belgiske kongen, Leopold, fikk hele Kongo som sin personlige koloni.

Han tvang befolkningen til å utvinne gummi under umenneskelige forhold.

Folk fikk armer og bein hogd av dersom de nektet å arbeide.

SUEZKANALEN Helt fra de egyptiske faraoenes tid hadde folk ønsket en kanal mellom Middelhavet og Rødehavet. I 1869 var kanalen endelig på plass. Franskmennene bygde kanalen etter avtale med egypterne. Men britene var opptatt av å sikre seg Suezkanalen. Det var den kortese veien til kolonier i Asia. I 1882 invaderte britene Egypt og fikk kontroll over kanalen.

Kapittel 7

Etter at britene hadde slått ned oprøret i 1857, henrettet de noen fanger med kanoner.

Britene i India Et britisk handelskompani sikret seg kontroll over handelen med India på 1700-tallet. Kompaniet hentet krydder, te og bomullstøyer til Europa. Den muslimske stormogulen styrte størstedelen av India. I tillegg var det mange hinduistiske fyrstedømmer. Handelskompaniet sikret sin makt med en hær av muslimske og hinduistiske soldater. De ble ledet av britiske offiserer. I 1857 gikk det rykter om at hæren skulle omvendes til kristendommen. Da gjorde den opprør og drepte flere britiske offiserer og deres familier. Den britiske regjeringen slo opprøret ned og Storbritannia overtok styret av India. For å hindre ny uro lovet britene å ikke blande seg i Indias religiøse liv.

I 1877 gjorde britene dronning Victoria til keiserinne av India. Britene styrte India ved å spille på motsetningen mellom hinduer og muslimer. India ble Juvelen i kronen i det britiske imperiet.

Med kolonier i alle verdensdeler skrøt britene av at i imperiet deres «gikk sola aldri ned». De mente at de tilhørte en overlegen rase, og at dette ga dem rett til å være et herskerfolk.

BRITENE I AFGHANISTAN Britene invaderte Afghanistan i 1839 for å hindre Russland i å erobre landet. De fryktet at russerne ville true India derfra. Britene erobret hovedstaden Kabul, men i 1841 gjorde afghanerne opprør. Den britiske styrken i Kabul fikk fritt leide til India, men ble massakrert i Khyberpasset. På 1880-tallet invaderte britene på nytt. De ødela Kabul og tvang afghanerne til å godta britisk kontroll av landet.

Først etter et opprør i 1919 ble Afghanistan selvstendig.

85

86

Industrialisering og imperialisme

Kina må underkaste seg Opiumskrig og Taipingopprør Tidlig på 1800-tallet begynte britene å selge opium i Kina. Opium er en type narkotika som britene dyrket på plantasjer i India. Millioner kinesere ble avhengige av å røyke opium. Keiseren så at opiumsbruken ødela befolkningen, og forbød innførsel av opium. Da fikk de britiske opiumshandlerne den britiske flåten til å gripe inn. Etter to opiumskriger i 1840og 1850-årene måtte Kina tillate opiumsshandelen. Britene fikk Hongkong som koloni, og kineserne måtte åpne landet for utenlandsk handel.

Midt under den siste opiumskrigen gjorde misfornøyde bønder opprør mot keiseren. Lederen var inspirert av kristne misjonærer og kalte opprøret Taiping Tianguo (den himmelske freds fullkomne kongerike). Opprørerne ville fordele jord rettferdig og forby bruk av opium, tobakk og alkohol. Keiserens tropper gikk til motangrep. Krigen raste i 14 år og ble en av de blodigste i historien. Mer enn 20 millioner mennesker ble drept.

Kinesere som røyker opium. Mange millioner mennesker ble avhengige av denne rusgiften som britene forlangte å få selge i Kina.

Kapittel 7

Interessesfærer og bokseropprør Briter og andre europeere så først med sympati på taipingopprøret. Men da opprørerne forbød opium, støttet de keiserens tropper. Samtidig ville de vise Kina at de var militært overlegne. I 1860 inntok britiske og franske tropper Beijing og plyndret byen. Keiseren måtte gå med på at de utenlandske maktene delte Kina i områder de kontrollerte (interessesfærer), og kristne misjonærer fikk misjonere i hele landet.

På slutten av 1800-tallet ble det et kappløp mellom utlendinger for å sikre seg innflytelse i Kina. Flere og flere kinesere ble frustrerte over at keiseren ikke klarte å hindre dette. I 1900 gjorde noen som kalte seg Sannhetens og rettens knyttnever, opprør. Utlendingene kalte det derfor bokseropprøret. Opprørerne drepte flere tusen kristne kinesere og mange misjonærer. Keiserdømmet fryktet å bli styrtet og støttet opprøret. Da tok utenlandske styrker under tysk ledelse Beijing og plyndret byen for andre gang. Kina måtte betale erstatning og godta at utenlandske tropper ble værende i Beijing.

Soldater fra mange land slo ned bokseropprøret. Fra venstre en brite, en amerikaner, en russer, en indier fra den britiske ­koloniarmeen, en tysker, en østerriker, en italiener og en japaner.

87

88

Industrialisering og imperialisme

USAs og Russlands imperialisme USA utvider sin makt I 1850-årene forsøkte USA å øke sin handel med Asia. Dette stoppet opp da en borgerkrig brøt ut mellom de sørlige slavestatene og nordstatene i 1861. Sørstatene gjorde opprør mot at industristatene i nord dominerte styret av landet. De var også uenige om slaveriet. Det ble den voldsomste krigen i USAs historie. Mer enn 600 000 amerikanske soldater falt før krigen endte i 1865. Da hadde president Abraham Lincoln opphevet slaveriet.

Etter borgerkrigen begynte USA igjen å utvide sitt territorium. Indianerfolk over hele kontinentet ble beseiret og drevet inn i reservater med makt. Amerikanerne fortsatte vestover Stillehavet.

De tok Hawaii og gjorde Filippinene til koloni i 1898.

På begynnelsen av 1900-tallet tok president Theodore Roosevelt kontroll over Cuba og andre øyer i Det karibiske havet.

Han fikk også bygd Panamakanalen slik at sjøveien fra østkysten til vestkysten av USA ble mye kortere.

Framskrittets gudinne med en telegraftråd i hendene. Mange amerikanere mente de var utvalgt av Gud til å føre sivilisasjon og framskritt vestover. Dette ble kalt Manifest Destiny (forhåndsbestemt skjebne).

ALASKA 1867

RUSSLAND MANDSJURIA JAPAN KINA Shanghai Okinawa Formosa Hongkong Manila

Guam Filippinene 1898 1898

Aleutene 1867 San Francisco Midway 1867 Hawaii Wake 1898 Islands 1899

USA

MEXICO

Cuba Haiti

Panamakanalen

Samoa Tutuila 1878 1874 1898 Fiji

AMERIKANSK IMPERIALISME I KARIBIA OG STILLEHAVET Væpnede aksjoner Besittelser Protektorat

Innflytelsessfære

89

Kapittel 7

Russland erobrer land Russerne måtte ikke seile over noe hav for å utvide sitt territorium. Etter Konstantinopels fall til osmanene i 1453 hevdet tsarene (keiserne) at Moskva var det tredje Roma, og at de var kristenhetens beskyttere. I løpet av 1700- og 1800-tallet fullførte russerne erobringen av Sibir og tok et område fra Kina ved Stillehavskysten.

Der grunnla de byen Vladivostok. Fra denne byen begynte de å bygge den transsibirske jernbanen til Moskva i 1890årene.

Arbeid på den transsibirske jernbanen fra Vladivostok mot Moskva.

Russerne møtte hardere motstand da Banen ble offisielt åpnet i 1905. de trengte fram mot Svartehavet og Kaspihavet. De førte brutale kriger for å underlegge seg områdene med muslimsk befolkning i Kaukasus og slettelandene mot grensene til Afghanistan.

I 1853 ble det krig mot Det osmanske riket da russerne ville trenge fram til Middelhavet. Frankrike og Storbritannia var imot dette. De støttet de muslimske osmanene og invaderte Krim-halvøya. Krimkrigen varte til 1856. Da søkte Russland fred. De ga opp å kontrollere utseilingen til Middelhavet forbi Konstantinopel.

Alaska solgt til USA i 1867

St. Petersburg

Moskva Warszawa

URA LFJELLA

F INL

AND

RUSSLAND 1815–1914 Til Russland 1815–55 Grense 1914 Til Russland 1856–76 Jernbanelinje Til Russland 1877–1914 Slagsted Til Japan i 1905 1587 By grunnlagt 1587

R

U

S

Tobolsk 1587

Orsk

Omsk

Samara

Krim

S

L

A N Jakutsk

Anadyr 1648

D Okhotsk 1643

Jenisejsk 1618 Irkutsk

Khabarovsk

MONGOLIA Tasjkent AFGHANISTAN INDIA

K I

N

A

Vladivostok Port Arthur J A P A N Tokyo

90

Industrialisering og imperialisme

Japans imperialisme Japan moderniserer Europeerne kom til Japan på 1500-tallet. Men japanerne mistenkte dem for å bruke kristen misjon til å erobre landet og utviste nesten alle utlendinger. Bare nederlendere fikk ha en handelsstasjon ved byen Nagasaki.

På 1800-tallet så japanerne med uro på hvordan Kina ble behandlet av de vestlige stormaktene og Russland. I 1853 seilte en flåte fra USA inn på Tokyos havn og tvang Japan til å åpne seg for handel med utenlandske makter. Mange japanere forsto at de måtte modernisere etter vestlig mønster for ikke å bli gjort til en koloni.

Militærregjeringer hadde styrt Japan i flere hundre år. I 1868 grep de som ville modernisere landet, makten. De gjorde keiseren til et overhode som skulle samle landet. Deretter satte de i gang en rask industrialisering. Modernistene innførte et skolesystem både for jenter og gutter og sendte studenter til USA og Europa. Japan kjøpte militære eksperter fra Storbritannia og Tyskland og bygde opp en moderne krigsflåte og hær i løpet av 20 år.

Japanske krigsskip som senket den russiske flåten under krigen i 1904–05. Japanerne hadde bygd opp en moderne marine med hjelp fra Storbritannia.

91

Kapittel 7

Japansk propaganda. Tresnitt som viser den moderne japanske hæren i kamp mot kinesiske styrker i Mandsjuria i 1890-årene.

Japan som imperialistmakt

u Am

Fra 1890-årene deltok Japan i det imperialistiske kappløpet i Asia.

Landet lignet på Storbritannia, en øystat med godt utviklet industri og militærvesen. Mange japanere så på seg selv som et herskerfolk, en overlegen rase.

RUSSLAND Japan manglet kull og jern, noe den kinesiske - el provinsen Korea hadde mye av. Japan gikk til krig va Kurilene mot Kina i 1894 og erobret Korea. Etter dette ville MANDSJURIA Japan sikre seg råvarene i Mandsjuria i Nord-Kina.

Russland følte at Japan med dette truet VladiVladivostok vostok og den transsibirske jernbanen. I 1904 brøt STILLEKOREA det ut krig mellom Japan og Russland. Japanerne Port HAVET Arthur Seoul JAPAN hadde sikret seg politisk støtte fra Storbritannia.

Pusan Britene ønsket ikke at Russland skulle bli for mektig i Asia. Japanerne senket den russiske flåten som KINA Shanghai Boninøyene kom helt fra Østersjøen. Etter harde kamper måtte 1875 Russland gi seg. Mange i Vesten var sjokkert over at et asiatisk folk slo en hvit stormakt, men folk i koloR y JAPANS EROBRINGER 1872–1918 Amoy Taiwan Japanske besittelser 1875 niene jublet over Japans seier. Ikke-hvite folk var Erobringer 1894–1914 ikke dømt til å være underlegne slik sosialdarwinisInnflytelsessfære 1918 Jernbane tene hevdet. uk

yu

øyen

e

r

92

Industrialisering og imperialisme

Den andre industrielle revolusjonen Modernisering og utviklingsoptimisme Etter 1870 kom den andre industrielle revolusjonen. Det ble oppfunnet en metode til å lage sterkere og billigere stål, og dermed bygde de bygninger og bruer raskere. Samtidig tok bedrifter i bruk dampkraft og vannkraft til å lage elektrisk strøm. Den ble brukt til glødelamper som bokstavelig talt gjorde livet lysere. Storbyer fikk gatebelysning og elektriske trikker. Svensken Alfred Nobel oppfant dynamitten. Den gjorde det lettere å sprenge fram veier og jernbanelinjer.

Franskmannen Louis Pasteur fant en metode til å uskadeliggjøre farlige bakterier. Den ble brukt til å lage hermetikk. Den polsk-franske Marie Curie konstruerte et røntgenapparat som kunne avsløre indre skader i kroppen.

Det ble en voldsom ut­vik­lings­opti­misme. I 1870-­­år­ene skrev fransk­ mannen Jules Verne bøk­ er som En verdensomseil­ ing under havet og Jorda rundt på 80 dager. De populære bøkene var en hyllest til alle mul­ig­het­ ene den nye tek­nik­ken og vitenskapen skapte.

«Dampens og elektrisitetens triumf» het bildet i The Illustrated London News i 1897. Det viser hvordan nye oppfinnelser endret samfunnet.

Kapittel 7

93

Tyskland og USA blir store industrimakter Storbritannia ville ha frihandel fordi de lagde de beste og billigste varene. Andre land mente at de måtte beskytte seg med toll mot britiske varer. Ellers ville de ikke få satt i gang egen industri. Tyskland og USA tok opp kampen om verdensmarkedet med Storbritannia bak høye tollmurer.

I løpet av tiårene etter 1870 produserte både Tyskland og USA flere industrivarer enn Storbritan- Amerikaneren Thomas Edison tok patent på 2000 oppfinnelser. Her lytter han til nia. I 1910 var USA det største sitt første lydopptak. industrilandet i verden. USA hadde mange fordeler. Amerikanerne hadde olje, jern og kull, og billig arbeidskraft strømmet til fra utlandet. Innvandrerne ønsket å oppnå the American Dream, at det var mulig å arbeide seg opp fra fattigdom til rikdom. Hvert menneske skulle selv være ansvarlig for å lykkes. Derfor motarbeidet myndig­ hetene fagforeninger der arbeidere sto sammen for å bedre leveforholdene. Mange beundret dol­lar­ fyrster, rikfolk som bygde store for- Karl Benz og en venn i den første bensindrevne bilen i 1886. Men det var kona hans som kjørte den første langturen på 10 mil med bilen. Bensin måtte hun muer, ofte med brutale metoder. kjøpe på apotek.

Folk flest fikk et bedre liv i de nye industrisamfunnene. I Europa og USA håpet de fleste at fred, framgang og nye oppfinnelser skulle gjøre livet enda lettere i det nye århundret.

1950

1945

▼

▼

Churchill advarer mot Sovjetunionen i 1946.

Amerikansk fly med forsyninger til Berlin i 1948.

Flyktninger under Koreakrigen (1950–53).

1960

▼

Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov taler i FN i 1960.

123

Kapittel 9

Kald krig I 1948 vedtok FN en erklæring om menneskerettigheter. Mange håpet at den skulle skape fred og samhold mellom folk og stater etter verdens­ krigen.

Sovjetunionen og USA hadde stått sammen i kampen mot fascisme og nazisme, men etter krigen ble de fiender. Sovjetunionen ønsket å spre kommunisme og planøkonomi mens USA ville forsvare demokrati og ­kapitalisme.

Perioden mellom 1945 og 1991 blir kalt Den kalde krigen fordi de to supermaktene aldri kom i direkte krig mot hverandre. Maktkampen førte til et rustningskappløp med atomvåpen, til et delt Europa og til brutale kriger i Korea, Vietnam og Afghanistan.

Men i dette tidsrommet ble også mange kolonier selvstendige stater.

Blant de første var India og Pakistan, og på 1960-tallet kom avkoloni­ seringen for alvor i Afrika.

På 1980-tallet fikk Sovjetunionen problemer. Staten brukte så mange penger på militærvesen og krig at den ikke klarte å skaffe befolkningen frihet eller gode varer og tjenester. Folk mistet troen på kommunismen.

I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og den kalde krigen var slutt.

Amerikanske og sovjetiske soldater møtes som venner midt i Tyskland i 1945.

1991

▼

Statsminister Lumumba blir tatt til fange under borgerkrigen i Kongo i 1961.

Nord-vietnamesiske styrker erobrer president­palasset i Saigon i 1975.

Berlinmuren faller i 1989.

124

Kald krig

Verden etter verdenskrigen Kriser I 1945 lå store deler av Europa, Kina og Japan i ruiner. Byer, veier og jernbaner var bombet. Hundretusener av mennesker som var fordrevet eller kom fra fangeleirer, var på vandring . Flere millioner barn hadde mistet foreldrene sine.

I det østlige Europa tok mange hevn for nazistenes grusomheter ved å drepe eller fordrive tyskere som hadde bodd der i århundrer. Folk sultet i store deler av Europa og Asia. Selv seierherren Storbritannia måtte rasjonere matvarer til befolkningen.

Europas storhetstid var over, men kolonimaktene forsøkte å holde på imperiene. India og Vietnam krevde frihet, og britene strevde med å holde orden i Palestina.

I 1945 håpet mange at Sovjetunionen og USA ville fortsette å samarbeide. Men det tok ikke lang tid før gammelt fiendskap blusset opp. I 1946 advarte Winston Churchill mot at Stalin delte Europa med et Jernteppe fordi han ville innføre kommunisme i de landene Sovjetunionen okkuperte.

EUROPA ETTER ANDRE VERDENSKRIG NATO-medlemmer

Norskehavet

Sovjetunionen/kontrollert av Sovjetunionen Nøytrale land

FINLAND NORGE

SVERIGE

Nord

IRLAND

ATLANTER HAVET

Tyske kvinner rydder i ruinene.

PORTUGAL SPANIA

S O VJ E T 

sjøen DANMARK STOR BRITANNIA

Moskva

UNIONEN Berlin POLEN ØST TYSKLAND LUX. VEST TYSKLAND TSJEKKOSLOVAKIA FRANKRIKE ØSTERRIKE SVEITS UNGARN ROMANIA Svarte JUGOSLAVIA havet BULGARIA ITALIA NEDERLAND BELGIA

ALBANIA (til 1961)

HELLAS M i d d e l h a v e t

T YR K I A

125

Kapittel 9

Komiteen som utarbeidet FNs erklæring om menneskerettigheter, ble ledet av Eleanor Roosevelt fra USA og René Cassin fra Frankrike.

FNs menneskerettigheter

I S RA EL 1947–49

ON

Mange var skuffet over at stormaktene fikk vetorett i FN, og at verdensorganisasjonen ikke fikk kontroll over atomvåpnene. Derfor var det viktig at FN fant fram til verdier som folk i hele verden kunne samles om. I 1946 fikk USA og Frankrike ansvaret for å lede arbeidet med en erklæring om menneskerettigheter.

I 1948 var forslaget ferdig. Det var inspirert av USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og de franske menneskerettighetene fra 1789. Flere stater kritiserte forslaget for å være preget av vestlige, liberale verdier.

Sovjetunionen mente at enkeltmennesket fikk for stort vern i forhold til fellesskapets interesser.

Store deler av verdens befolkning levde under kolonistyre. Derfor hadde FN bare 56 medlemsland i 1948. 48 av dem vedtok FNs erklæring om menneskerettigheter. Åtte land avsto fra å stemme. Erklæringen slo fast at alle mennesker har samme verdi, at de har rett til ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet, og at alle folk bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

FN OG PALESTINA-KONFLIKTEN

AN

Beirut

LIB

Staten Israel ifølge FNs delingsplan i  Områder erobret av Israel i perioden –49

Damaskus

SYR I A Galilea

FN ble satt på prøve i Palestina. Britene hadde styrt området siden 1918.

Haifa

Nasaret

lende palestinere. Etter jødeutryddelsene under krigen strømmet jøder mot

Tel Aviv

Palestina. Britene nektet dem adgang for ikke å provosere det palestinske flertallet. Jøder i Palestina gikk da til angrep på briter og palestinere. Britene ga opp og overlot problemet til FN i 1947. FN vedtok å dele Palestina i to stater

Vestbredden

Jeriko Jerusalem

Amman

Dødehavet

Gaza Gazastripen ISR AEL

med støtte fra USA og Sovjetunionen. De arabiske landene protesterte mot at

JORDAN

jødene skulle få land på deres bekostning. Da jødene opprettet staten Israel i 1948, gikk nabolandene til angrep. Israel vant og erobret et større område enn FN hadde tiltenkt dem.

Jordan

­Jødene ville ha en egen stat der, men det store flertallet i landet var arabiskta-

EG YPT Eilat

Akaba

126

Kald krig

Sovjetunionen og USA i kald krig Sovjetunionen etter verdenskrigen Sovjetunionen hadde lidd mest i krigen mot Hitler og nazismen. Nesten 30 millioner mennesker var drept, og tusenvis av byer og landsbyer var rasert. Sovjetunionen var ikke i stand til å ta en ny krig, men landet sto sterkt på flere måter.

Den røde armé sto midt i Tyskland, og mange i Vest-Europa beundret Sovjetunionens krigsinnsats. Kommunistpartiene fikk flere medlemmer som mente at kapitalismen med kriser og arbeidsløshet var en viktig årsak til verdenskrigen. Planøkonomi og rettferdig fordeling av det som ble produsert, virket forlokkende.

Problemet for Sovjetunionen var at staten ikke hadde noen varer eller politisk frihet å tilby. I de første etterkrigsårene fraktet sovjeterne lokomotiver, biler og hele fabrikker til Sovjetunionen som krigsbytte fra de statene de okkuperte. Og kommunistene måtte bruke makt for å holde kontroll i disse landene.

Fra 1. mai i Moskva 1947. Sovjetunionen hadde ikke annet enn våpenmakt å vise fram etter krigen.

Kapittel 9

USA etter verdenskrigen USA var verdens sterkeste makt etter verdenskrigen. Bare USA hadde atomvåpen, og landet var ikke ødelagt av krig. Amerikanske fabrikker produserte mer enn halvparten av verdens varer, og vanlige amerikanere hadde råd til hus og bil. Mange i verden beundret det amerikanske demokratiet, og frihet og overflod ble formidlet gjennom populære amerikanske filmer. Det var til USA folk ønsket å emigrere, ikke til Sovjet­ unionen.

Et negativt trekk ved USA var at sørstatene fremdeles holdt på raseskillet og undertrykte den afrikansk-amerikanske befolkningen.

Trumandoktrinen og Marshallplanen Mange amerikanere fryktet at Sovjetunionen skulle spre kommunismen verden over. Fattigdom og sult gjorde at kommunistpartiene i VestEuropa vokste, og det ble borgerkrig i Hellas. President Harry Truman kom da med Trumandoktrinen. Han sa at USA om nødvendig ville bruke militærmakt for å stanse kommunismen. Samtidig lanserte USA Marshallplanen, et hjelpeprogram som belønnet stater som valgte amerikansk kapitalisme framfor kommunistisk planøkonomi.

I denne reklamen for Coca-Cola forsøker produsenten å vise det gode livet i det amerikanske samfunnet.

Reklame for Marshallhjelpen. Utenriksminister George Marshall ga hele Europa tilbud om støtte, men Sovjetunionen nektet alle stater under sin kontroll å motta hjelp. Hjelpen besto av gaver, lån og varer, og de statene som bekjempet kommunismen best, fikk flest gaver.

127

128

Kald krig

Øst og vest i Europa Berlinblokaden og to tyske stater Stalin forbød frie valg i statene Sovjetunionen kontrollerte (se kartet på side 124). Kommunistene brukte trusler og vold og tok makten selv om de var i mindretall. Da de overtok styret i Tsjekkoslovakia gjennom et kupp våren 1948, økte spenningen i Europa. Tyskland var okkupert slik at USA, Storbritannia og Frankrike (vestmaktene) hadde den vestlige delen av landet og Sovjetunionen den østlige. Midt i den sovjetiske sonen lå Berlin som var delt på samme måte. For å tvinge vestmaktene til å gi opp Berlin, stengte Stalin grensen slik at ingen varer slapp gjennom til Berlin fra vest. Da lagde USA og Storbritannia en luftbro med tusenvis av fly som fraktet brensel og mat til byen. Stalin måtte gi opp Berlinblokaden i 1949.

Etter dette slo vestmaktene sine soner sammen til en ny stat, VestTyskland, og Sovjetunionen opprettet Øst-Tyskland. De østtyske myndighetene forsøkte å hindre at innbyggerne flyktet mot vest. I 1961 bygde de en mur tvers gjennom Berlin som de kalte «Den antifascistiske beskyttelsesmuren». I vest kalte de Berlinmuren «Skammens mur».

Berlin

Berlin ØST-TYSKLAND

VEST-TYSKLAND

Sovjetisk sone Amerikansk sone Britisk sone Fransk sone

TYSKLAND OG BERLIN 1945

Vestberlinere ser fly med mat og kull lande under Berlinblokaden.

Kapittel 9

129

Vest-Europa Storbritannia mente at Vest-Europa ikke ville klare seg dersom Sovjetunionen gikk til angrep. Britene ville at USA skulle forplikte seg til å forsvare Vest-Europa. I 1949 stiftet 12 land militæralliansen NATO der USA var det mektigste medlemmet. Et angrep på ett NATO-land skulle ses på som et angrep på alle.

Amerikanerne mente at europeer­ne måtte samarbeide for å stoppe kom­ munismen og gjøre gjenreisingen etter krigen effektiv. Frankrike og VestTyskland begynte å samarbeide om kull og stål. Dette samarbeidet ble utvidet i 1957 da seks land skrev under en avtale om at all toll mellom landene skulle bort, og at innbyggerne fritt kunne ta arbeid i medlemslandene og plassere penger der.

Samtidig gikk de fleste politikerne i Vest-Europa inn for å bygge vel­ferds­stater.

Innbyggerne skulle få trygg­het gjennom gratis skole- og helsevesen. Næringslivet skulle være privat, men staten skulle være aktiv og gripe inn med støtte dersom det var fare for arbeidsløshet.

To gutter i Øst-Berlin ser soldater overvåke byggingen av muren i august 1961.

NATO OG EEC

EEC / EU

NATO (North Atlantic Treaty Organisation)

I 1957 skrev Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og

ble stiftet under Berlinblokaden av USA,

Luxembourg under på Romaavtalen. De skapte Det europeiske

Canada, Storbritannia, Frankrike, Italia,

økonomiske fellesskap, EEC (European Economic Cooperation).

Belgia, Nederland, Luxembourg, Danmark,

EEC fikk hovedkvarter i Belgias hovedstad Brussel. De seks lan-

Norge, Island og Portugal. Under den kal-

dene utvidet samarbeidet til også å gjelde atomkraft. Målet var å

de krigen kom Hellas og Tyrkia med i 1952,

få med alle europeiske land i en union. Dette ble forløpet for Den

Vest-Tyskland i 1955 og Spania i 1982.

europeiske union – EU.

130

Kald krig

Kriger i Asia Sovjetunionen får Kina som alliert I 1949 sprengte Sovjetunionen sin første atombombe, og sovjeterne fikk en ny alliert da kommunistene seiret i den lange borgerkrigen i Kina.

Lederen Mao Zedong utropte Folkerepublikken Kina. USA nektet å godta den nye staten og fortsatte å støtte kommunistenes motstandere som rømte til øya Taiwan. Taiwan beholdt Kinas plass i Sikkerhetsrådet i FN med vetorett.

Fransk kolonikrig i Vietnam

Ho Chi Minh håpet forgjeves på at Vietnam ville få friheten etter både første og andre verdenskrig.

Frankrike ville beholde Vietnam som koloni etter verdenskrigen. Dette førte til krig med en frigjøringsbevegelse ledet av kommunisten og nasjonalisten Ho Chi Minh. Ho håpet på støtte fra USA. Han skrev brev til president Truman og viste til at USA flere ganger hadde uttalt seg mot kolonialisme. Men Frankrike klarte å overbevise USA om at de førte en kamp mot kommunismen i Vietnam og ikke en kolonikrig.

Amerikanerne trodde på dominoteorien. Hvis et land ble kommunistisk, fryktet de at nabolandene ville falle til kommunismen som brikkene i et dominospill. Derfor valgte de å støtte Frankrikes krig i Vietnam.

Kommunistene rykker inn i Beijing i 1949 med bilde av Kinas nye sterke mann, Mao Zedong.

131

Kapittel 9

Sivilbefolkning på flukt under Koreakrigen. 2,5 millioner mennesker ble drept. USAs general Douglas MacArthur ville bruke atomvåpen i krigen, men ble ­stoppet av president Truman.

Koreakrigen Delingslinje 1951

Sør-Koreas og FN framstøt 1951 Kinas og Nord-Koreas framstøt 1951

lu

KINA Ya

Etter verdenskrigen ble den nordlige delen av Korea okkupert av Sovjetunionen, den sørlige delen av USA. Gjennom FN skulle de sam­arbeide om å forene landet. Men dette mislyktes, og i 1948 ble landet delt i et kommunistisk NordKorea og et Sør-Korea styrt av en diktator med USAs støtte.

Sommeren 1950 godkjente Stalin at Nord-Korea gikk til angrep på Sør-Korea for å samle landet. USA mente at de ikke kunne la Sør-Korea falle som en dominobrikke, og brakte saken inn for FN. Sikkerhetsrådet erklærte NordKorea som angriper. Sovjetunionen la ikke ned veto. De boikottet Sikkerhetsrådet fordi Taiwan hadde Kinas plass.

Dermed kunne USA gå inn i krigen med FNs støtte.

De amerikanske styrkene drev nordkoreanerne tilbake.

Men da de nærmet seg den kinesiske grensen, gikk Kina til krig på Nord-Koreas side. Kampene bølget fram og tilbake med enorme lidelser for den koreanske sivilbefolkningen. I 1953 ble det våpenhvile langs en delingslinje som stort sett gikk der grensen var før krigen. Siden den gang har alle forsøk på å få til en fredsavtale mislykkes.

NORDKOREA Japanhavet

Pyongyang

38°

Seoul

SØRKOREA

JAPAN

132

Kald krig

Avkolonisering India og Pakistan Under verdenskrigen erklærte USA og Storbritannia at alle folk skulle ha rett til å velge sitt eget styre. Både FN, Sovjetunionen og USA var mot kolonialisme. Filippinene ble fri fra USA i 1946, og i 1947 ga britene opp herredømmet over India.

Under krigen hadde britene fengslet indiske frihetskjempere. Noen indiere valgte å krige med japanerne mot britene, mens mange indiske muslimer kjempet med britene. Etter verdenskrigen kom Arbeiderpartiet (Labour) til makten i Storbritannia. De lovet å avvikle det britiske styret av India.

Muslimene krevde en egen stat. I 1947 bestemte britene seg for å dele britisk India i to: India og Pakistan. Men britene trakk opp grensene så raskt at det ble kaos. 12 millioner mennesker flyktet for å komme til Pakistan eller India. Hinduer og muslimer gikk løs på hverandre, og mange hundre tusen ble drept. En hindunasjonalist myrdet frigjøringshelten Mahatma Gandhi fordi han mente at han hadde vært for ettergivende overfor muslimene.

Bandungkonferansen Indonesierne gjorde seg fri fra nederlandsk styre i 1949. I 1955 tok de initiativet til en konferanse om avkolonisering i den indonesiske byen Bandung. 29 land møtte, og de representerte mer enn halvparten av verdens befolkning. Kina deltok på møtene, og dette gjorde USA negativ til konferansen. Konferansen vedtok at deltakerne ville motarbeide all form for kolonialisme, og at de ville holde seg utenfor den kalde krigen mellom øst og vest. De skulle være alliansefrie.

MAHATMA GANDHI OG MUHAMMAD ALI JINNAH Mahatma Gandhi kjempet for Indias selvstendighet med ikkevoldelig motstand. Han fordømte nazismen, men britene fengslet ham fordi han nektet å støtte dem under verdenskrigen dersom de ikke ga India frihet. Muslimenes leder, Muhammad Ali Jinnah, ville først ha samarbeid mellom hinduer og muslimer, men endte med å skape den muslimske staten Pakistan. Jinnah døde i 1948, noen måneder etter at Gandhi ble myrdet. Pakistan var delt i Vest- og Øst-Pakistan. Øst-Pakistan rev seg løs i 1971 og ble til staten Bangladesh.

133

Kapittel 9

TUNIS

MAROKKO

MAURITANIA

MALI

SIERRA ELFENBENSKYSTEN LEONE LIBERIA AT L ANTER HAVET

LIBYA

NIGER

GHANA TOGO BENIN

SENEGAL BURKIA G. FASO GUINEA GUINEA BISSAU

BHUTAN

PAKISTAN

ALGERIE

VESTSAHARA

MIDDELHAVET

EGYPT

TSJAD

ETIOPIA

SOMALIA S.T.P. UGANDA E.G. KENYA GABON KONGO RWANDA ZAIRE BURUNDI

ATLANTERHAVET

G. Gambia S. T. P. São Tomé og Príncipe E. G. Ekvatorial-Guinea

ANGOLA ZAMBIA

TANZANIA KOMORENE MALAWI

MOSAMBIK ZIMBABWE NAMIBIA MADAGASKAR BOTSWANA SØRAFRIKA

NORDBURMA VIETNAM LAOS BANGLADESH SØRVIETNAM SRI BRUNEI LANKA MALAYSIA MALDIVENE SINGA1965

DJIBOUTI

NIGERIA

CABINDA (Angola)

NORDKOREA SØRKOREA

JAPAN

STILLE-

INDIA

SUDAN ERITREA

DEN SENTRALKAMERUN AFRIKANSKE REPUBLIKK

NEPAL

KINA

SWAZILAND LESOTHO

H SAHT VAI LVELETET 

FILIPPINENE

PAPUA NYGUINEA

PORE

IN DIA HAVET

I N IDNI DA I A  H AHV AE VT E T

ATLANTERHAVET

INDONESIA ØSTTIMOR

AVKOLONISERING ETTER 1945 Selvstendig 1961–66 Selvstendig før 1945 Selvstendig 1967–75 Selvstendig 1945–47 Selvstendig 1976–93 Selvstendig 1948–54 Ennå ikke selvstendig (2018) Selvstendig 1955–59 Grenser 1990 Selvstendig 1960

Avkoloniseringen skyter fart Til tross for at flere land gjorde seg frie på 1940-tallet, fortsatte flere europeiske makter å holde på koloniene sine med militærmakt. Men det var vanskelig å forsvare kolonialismen når FN hadde slått fast alle folks rett til å styre seg selv. I tillegg kostet krig mot frigjøringsbevegelser mange penger.

Rundt 1960 startet avkoloniseringen for alvor i Afrika. Diktaturstaten Portugal var minst villig til å gi slipp på koloniene. Portugal ga ikke opp koloniene sine før diktaturet i landet falt etter en revolusjon i 1974.

Noen av de nye statene ble trukket inn i striden mellom øst og vest.

Dette rammet først Kongo, som ble fri fra Belgia i 1960. Etter frigjøringen vant den venstreorienterte Patrice Lumumba det første frie valget.

Men motstanderne hans gjorde opprør, og Lumumba ba Sovjetunionen om hjelp. Dette førte til at USA støttet et kupp mot Lumumba, som ble fanget og drept. Etter dette utviklet Kongo seg til et diktatur der noen få mennesker på toppen ranet til seg landets rike naturressurser.

KOLONIKRIGER I KENYA OG ALGERIE Europeerne var minst villige til å gi opp koloniene

Samtidig med at britene kriget i Kenya, kjempet

der mange hvite hadde slått seg ned. I Kenya hadde

franskmennene mot en frigjøringsbevegelse i Alge-

britiske settlere tatt den beste jorda. Kenyanere

rie der 10 prosent av befolkningen var franske inn-

gjorde opprør mot dette på 1950-tallet, men britene

vandrere. I 1962 ble Algerie fritt etter folkeavstem-

bekjempet opprøret med voldsom brutalitet. Først i

ninger både i Frankrike og Algerie. Da var en million

1963 ga britene opp, og Kenya ble selvstendig.

mennesker drept i krigen.

134

Kald krig

Romfartskappløp og Cubakrise Sputniksjokk og terrorbalanse I 1957 skjøt Sovjetunionen opp verdens første satellitt, Sputnik, i verdensrommet. USA fikk «sputniksjokk» fordi dette viste at sovjeterne hadde raketter som kunne nå USA. Amerikanernes frustrasjon økte i 1961 da Sovjetunionen også var først ute med å få et menneske til å sirkle rundt jorda i en romkapsel. USAs president John F. Kennedy satte som mål at USA skulle bli først til å lande mennesker på månen. Samtidig rustet amerikanerne kraftig opp militært for å ta igjen Sovjetunionens forsprang.

Både Sovjetunionen og USA fikk så kraftige raketter at de kunne utslette hverandre med atomvåpen. Dette ble kalt terrorbalansen fordi begge stater kunne skyte raketter tilbake selv om de ble angrepet først, eller MAD (Mutually Assured Destruction: gjensidig garantert utslettelse). Frykten for atomkrig økte, og en konfrontasjon mellom supermaktene på Cuba brakte verden på randen av en katastrofe.

Sovjetunionen fikk både den første mannen og kvinnen i verdens­ rom­met: Jurij Gagarin i 1961 og Valentina ­Teresjkova i 1963.

Men amerikanerne fikk det første mennesket på månen, Neil Armstrong, i 1969.

Kapittel 9

Cubakrise – nesten atomkrig I 1959 overtok Fidel Castro makten på Cuba etter å ha styrtet en diktator. Han nasjonaliserte de amerikanske sukkerplantasjene i landet. Dette provoserte USA som hadde kontrollert Cuba siden begynnelsen av 1900-tallet.

Da Castro søkte støtte fra Sovjetunionen, forsøkte USAs president Kennedy å styrte ham ved en militær invasjon med cubanere som hadde flyktet til USA. Invasjonen mislyktes. I 1962 fikk Castro Sovjetunionen til å plassere atomraketter på Fidel Castro Cuba. Rakettene kunne nå USA på få minutter. Da amerikanerne oppdaget dette, truet Kennedy med krig dersom Sovjetunionens leder, Nikita Khrusjtsjov, ikke fjernet rakettene.

Verden holdt pusten, for alle visste at en atomkrig mellom supermaktene ville kunne utslette menneskeheten. Men fornuften seiret. Khrusjtsjov trakk rakettene tilbake mot at USA fjernet sine atomraketter fra Tyrkia.

For å kunne snakke bedre sammen når det var kriser, opprettet USA og Sovjetunionen en direkte telefonlinje mellom lederne. USA og Sovjetunionen skrev også under en avtale om å stoppe prøvesprengninger med atomvåpen.

President John F. Kennedy brukte diplomati for å løse Cubakrisen høsten 1962. Våpenmakt skulle være siste utvei. Kennedy ble myrdet i USA året etter. Det sovjetiske kommunistpartiet avsatte Nikita Khrusjtsjov som leder i 1964. En årsak var hans mislykkede Cuba-politikk.

135

136

Kald krig

Vietnamkrig og ungdomsopprør USA kriger i Vietnam I 1954 seiret Ho Chi Minhs styrker over kolonimakten Frankrike, men stormaktene delte Vietnam i en kommunistisk nordlig del og en USAvennlig sørlig del. Landet skulle gjenforenes ved valg i 1956. Med støtte fra USA nektet Sør-Vietnam å gjennomføre valget fordi de fryktet at Ho Chi Minh ville vinne.

På 1960-tallet fikk Nord-Vietnam i stand opprør mot styret i sør. Da opprørerne i Sør-Vietnam hadde stor framgang, bestemte president Lyndon Johnson seg for å sende mange hundre tusen amerikanske soldater for å hindre en kommunistisk seier.

Amerikanske fly teppebombet Nord-Vietnam og opprørernes områder i sør. Krigen var den første som ble overført på fjernsyn. Vietnamesernes lidelser førte til en storm av protester i hele verden. Både protestene fra verdensopinionen og USAs store tap av soldater førte til at USA trakk seg ut i 1973. I 1975 seiret Nord-Vietnam i krigen, og Vietnam ble samlet under kommunistisk ledelse.

B-52 bomber i Vietnam. USA slapp 15 millioner tonn bomber over Vietnam – tre ganger så mye som under hele andre verdenskrig. USA brukte også kjemisk krigføring som forgiftet skog og vann slik at befolkningen ble påført store skader lenge etter at krigen var over.

Kapittel 9

Studenter og arbeidere demonstrerer i Paris i mai 1968. De protesterte mot kapitalisme, imperialisme og det de mente var et urettferdig styre. President Charles de Gaulle fryktet revolusjon og borgerkrig, men demonstrasjonene stoppet da han holdt valg og vant.

Ungdomsopprøret i Vesten Fra 1950-årene deltok unge amerikanere i protester mot atomvåpen og diskrimineringen av den afrikansk-amerikanske befolkningen. Den kjempet for frihet under ledelse av Martin Luther King. I 1964 skrev president Lyndon Johnson under loven som ga afrikansk- amerikanere fulle borgerrettigheter. Men da King protesterte mot USAs krigføring i Vietnam, ble han upopulær. I 1968 ble han myrdet av en hvit rasist.

Dette året kom et opprør blant unge både i USA og Europa. De unge protesterte mot at de eldre generasjonene bare var opptatt av materiell velstand, og at det kapitalistiske systemet førte til imperialisme og krig.

Marxismen ble for en tid populær i Vesten. Ungdomsopprøret fikk konsekvenser for kulturen. Det ble kamp for likestilling mellom kvinner og menn og for at folk i størst mulig grad skulle få leve livet sitt slik de selv ønsket. I tillegg kom miljøbevegelsen i gang på 1960-tallet. Folk så at industri forurenset luft og vann, og de ønsket å gjøre noe med det.

Fra Woodstock. Musikken spilte en stor rolle når unge gjorde opprør mot de eldre generasjonenes måte å leve på. Høydepunktet var en enorm rockekonsert, Woodstock-festivalen, i 1969 i USA. Konserten var et uttrykk for det som kalt en «motkultur» mot det etablerte samfunnet. Mange av tidens største artister, som Jimi Hendrix, deltok.

137

138

Kald krig

Sovjetunionen får problemer Kina bryter med Sovjetunionen Sovjetunionen ville ikke finne seg i at noen land i Øst-Europa førte en selvstendig politikk. Sovjetiske styrker invaderte Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968 og satte inn ledere som fulgte Moskvas ordre.

Den sovjetiske lederen, Leonid Bresjnev, erklærte at Sovjetunionen hadde rett til å invadere land som brøt med kommunismen (Bresjnevdoktrinen).

Men på 1960-tallet begynte Sovjetunionen å miste sin store allierte, Kina. Mao Zedong mente at de sovjetiske lederne var feige overfor Vesten, mens sovjeterne mente at Mao på en uansvarlig måte hisset til krig. De nektet å gi Kina atomvåpen, men kineserne greide likevel å lage sin første atombombe.

Kina ville ikke godta grensen mellom de to statene som Tsar-Russland hadde diktert på 1800-tallet, og i 1969 ble det væpnet strid ved grensen. Mao Zedong erklærte at Sovjetunionen var en verre imperialistmakt enn USA. Dette likte amerikanerne. USA anerkjente Maos Kina og lot landet overta Taiwans plass i Sikkerhetsrådet i FN.

KINA UNDER MAO På slutten av 1950-tallet innførte Mao Zedong Det store spranget i Kina. Bøndene måtte både lage stål og produsere mat. Kina skulle ta igjen Vesten og bli det ledende kommunistiske landet. Mao mente at Sovjetunionen hadde sviktet marxismen.

Det store spranget ble en tragedie. Bøndene klarte ikke å dyrke nok mat, og mellom 30 og 40 millioner mennesker døde av sult.

Da kinesiske ledere kritiserte Maos politikk, fikk han fanatiske unge tilhengere, rødegardister, til å angripe dem. Mange ledere ble stemplet som kapitalister, torturert og henrettet. Det ble borgerkrigslignende tilstander i Kina med hundretusener drepte. Denne kulturrevolusjonen varte helt til Mao døde i 1976.

Rødegardister leser høyt fra «Maos lille røde» – en bok med visdomsord fra Mao Zedong. Ungdommene så opp til Mao nærmest som en gud.

Kapittel 9

139

President Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov håndhilser i Genève i 1985.

Mikail Gorbatsjov vil ha avspenning Sovjeterne reagerte på vennskapet mellom Kina og USA ved å styrke kommunistiske styrer i andre land. I 1979 invaderte de Afghanistan for å støtte det kommunistiske styret der. Men de opplevde det samme som amerikanerne i Vietnam. Sovjetiske styrker ble låst fast i en krig der sivilbefolkningen ble påført enorme lidelser.

I 1981 overtok Ronald Reagan som president i USA. Han kalte Sovjetunionen «Det onde imperium», og den kalde krigen ble kaldere. Folk verden over fryktet atomkrig.

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov ny leder i Sovjetunionen. Han mente at noe var fundamentalt galt med det sovjetiske samfunnet. Sovjetunionen var en militær supermakt, men det var boligmangel, og folk måtte stå i kø for å få vanlige varer som såpe og tannkrem. De som protesterte, ble fengslet eller sperret inne som mentalt syke.

Gorbatsjov kom med en ny politikk. Han søkte forsoning med USA for å få redusert utgiftene til det militære. Gjennom slagordene «perestrojka» og «glasnost», forandring og åpenhet, skulle bedrifter og enkeltpersoner få større frihet. Han løslot fanger og tillot frie valg til en ny nasjonalforsamling.

PLANØKONOMI I KRISE Planøkonomien i Sovjetunionen og Øst-Europa sik-

kene var ofte lite effektive. I Vesten ble nye oppfin-

ret folk arbeid og gratis utdanning og helsestell.

nelser i militærindustrien raskt overført til det sivile

Men fra 1970-tallet ble de hengende etter Vesten i

samfunnet, mens dette ikke skjedde i den kommu-

levestandard. Alt som skulle produseres, ble plan-

nistiske verden. I tillegg brukte Sovjetunionen en

lagt sentralt uten at planleggerne tok hensyn til hva

større del av produksjonen til militære formål enn

slags varer folk ville ha. Fabrikkene og kollektivbru-

landene i Vesten.

140

Kald krig

Slutten på den kalde krigen Revolusjonsåret 1989 Samtidig som Mikhail Gorbatsjov ga innbyggerne større frihet, erklærte han at Sovjetunionen ikke lenger ville blande seg inn i hvordan andre land ble styrt. Han trakk de sovjetiske soldatene ut av Afghanistan.

Våren 1989 holdt Polen frie valg, og kommunistene tapte.

Gorbatsjov reiste til Kina for å avslutte fiendskapen mellom de to landene. Mange kinesere var inspirert av Gorbatsjov. De demonstrerte mot korrupsjon og manglende ytringsfrihet. Men de kinesiske kommunistlederne fryktet å bli styrtet og lot militære styrker knuse demonstrantene.

I Øst-Europa fortsatte protestene mot kommunistenes styre. I ØstTyskland forlangte folk at regjeringen skulle følge Gorbatsjovs eksempel og innføre reformer. I november gikk folk løs på Berlinmuren med slegger og hakker uten at politi eller soldater grep inn. Folk brøt ned det viktigste symbolet på den kalde krigen. På kort tid falt de kommunistiske styrene i Øst-Tyskland og resten av Øst-Europa sammen. Året etter ble Tyskland samlet til ett land igjen.

Fagforeningslederen Lech Walesa, ledet protestene mot det kommunistiske ettpartistyret i Polen på 1980-tallet.

Studenter har lagd en frihetsgudinne på Den himmelske freds plass i Beijing i mai 1989. Kort etter ble mange av dem drept da hæren rykket inn.

Kapittel 9

Berlinmuren ble åpnet i november 1989.

Sovjetunionen går i oppløsning Gorbatsjov regnet med å holde Sovjetunionen sammen med reformene sine. Men i 1990 kom det flere indre opprør. Mange innenfor Sovjetunionen følte seg ikke som sovjetere, men som for eksempel estere, ukrainere, armenere eller usbeker. De mislikte at russerne dominerte unionen, og det ble nasjonalistiske opprør i store deler av riket. De baltiske landene Estland, Latvia og Litauen krevde selvstendighet, og det ble krig mellom forskjellige nasjonaliteter i Kaukasus.

Misnøyen med Gorbatsjov vokste. Militære og politiske ledere ville avsette ham gjennom et kupp. Lederen i det russiske kommunistpartiet, Boris Jeltsin, stilte seg i spissen for motstanden mot kuppet, og det falt sammen fordi kuppmakerne ikke hadde støtte i folket. Lederne for folk innenfor Sovjetunionen ble enige om å oppløse unionen og danne selvstendige stater. I desember 1991 ble Gorbatsjov presset til å kunngjøre oppløsningen av Sovjetunionen i en fjernsynstale. Med dette var både kommunismens storhetstid og den kalde krigen over.

141