Frå Riskaspelet
Ë|xHS CSCy3 4167z ISBN: 9788282334167 ART.NR. 334167
ENOK LAUVÅS (RED)
Årbok for Riskamuseet (2008) Industri og næring i Riska (2009) Hytteliv i Riska (2010) Til og fra Riska (2011) Riska i krig (2012) Historiske tilbakeblikk fra Riska (2013) Langs veiene i Riska (2014) Stedsnavn i Riska (2015)
Riska har nå eksistert som ein del av Sandnes i 50 år. Bygda har forandra seg mykje på desse åra. Somme artiklar har referanse til «gamle dagar», men mange artiklar har fokus på nåtida.
Bydelen Riska er 50 år
Tidligare utgivingar frå Riska historie- og museumslag
Gjennom 28 artiklar kan du lesa om bygda/bydelen, om næringsliv og bedrifter, om organisasjonar og institusjonar, om sport, idrett og friluftsliv og om kyrkje og kristenliv.
ENOK LAUVÅS (RED)
Bydelen
Riska
er
50 år
RISKA HISTORIE- OG MUSEUMSLAG Besøksadresse: Hommersandbakken 17 Postadresse: Gamle Stemvei 27 4311 HOMMERSÅK E-post: post@riskahistorie.no Kontonummer: 3265.11.39952 Organisasjonsnummer: 811688282
Bydelen Riska er 50 år ENOK LAUVÅS (RED)
B
© Commentum Forlag 2016 COMMENTUM FORLAG AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.commentum.no ISBN: 9788282334167 Omslagsdesign: Haakon Mæland Sats: Haakon Mæland Forsidebilde: Ole Lauvås Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Bydelen Riska er 50 år ENOK LAUVÅS (RED)
2016
Riska historie- og museumslag seier TAKK TIL ALLE som har levert stoff til boka! Foto av konfirmantar 1949 er levert av Per Berge. Det året var det 16 konfirmantar, men bare to av desse er jenter. I fremste rekke står Gjertrud Mærland, Gudny Soma og Henry Vanvik. Prest var Harald Bergrem. Konfirmantar etter Bergrem er John Gilberg, Leif Pedersen (godt skjult), Odd Lauvåsvåg, Finn Pedersen, Sigurd Samsonsen, Kjell Hommersand (dels skjult bak Gudrun), Kjell Frøyland, John Krukhaug (dels skjult bak Henry), Arne Frøyland, Johan Ingebrigtsen, Harry Mærland, Per Berge og Otto Lunde.
INNHOLD I. ARTIKLAR OM BYGD OG BYDEL Tale til bygdefolket på Riskadagene 2016 .......................... Riska som bygd og bydel ................ Gardar og tettstad .......................... Riska-bygda vår ............................. Me sko hatt et riskaspel ................ Frustrasjonar etter kommunesamanslåing ................... II. NÆRINGSLIV OG BEDRIFTER Møllå og Skretting .......................... Hommersåk Handelslag ................ Kreativ bedriftseigar og bonde ...... Gone are the days ........................... Riskatun kort-tids barnehage ....... Spadestikk og foto saman med Anny ....................................... III. ORGANISASJONAR OG INSTITUSJONAR Blomster til Rasmus Frøyland ...... Riska bo- og aktivitetssenter, spesielt dagsenteret ....................... Riska Kystlag ................................. Riska Brannvern ............................
9 14 22 27 36 44
52 60 66 70 74 76
79 86 92 98
IV. SPORT, IDRETT OG FRILUFTSLIV Ballen trillar vidare ................ Hommersåk atletklubb ........... Første kretsløp i orientering .. Carsten Haaland fekk aktivitetspris ........................... Arne Bergly og minneboka ..... Fri-idrett og idrettsmerke ...... Frå okse til hest ...................... Riska speider ........................... Vengbåten Riskabuen ............. V. KYRKJE OG KRISTENLIV Du møter desse i Riska kirke . Pinsemenigheten Betel ........... Riska frikirke .......................... Sponsorer .................................
107 116 121 126 132 138 142 148 161
166 178 186 190
RISKA HISTORIE- OG MUSEUMSLAG Tekst og foto: Ottar Nesheim
(NB! Dette er et par avsnitt fra Ottar Nesheim sin artikkel i magasinet sydVesten nr. 2-2016. Nesheim er lagets leder i 2016.)
«I et møte 19. september 1988 i regi av Riska Helselag ble det enighet om å gjenreise kverna i Frøylandsbekken. Bjarne Skjørestad, Sverre Frøyland og Leiv Hogstad tok på seg arbeidet med å gjenoppbygge kverna som sto klar til offisiell åpning 25. august 1993. Som et resultat av dette ble Riska historieog museumslag stiftet 16. november 1993 med Lillian Stolt som leder.» «Høsten 2012 ble lagets mangeårige arbeid med å skaffe egne lokaler kronet med hell. Da fikk vi en langsiktig leiekontrakt med Sandnes kommune om det kommunale bygget Hommersandbakken 17. Her har vi bl.a. kontor, møterom og kjøkken. Huset er mye i bruk, spesielt må nevnes Åpent Hus hver mandag fra kl. 10.00 til 14.00 som samler 20-30 personer.» 6
Foto: Tom Gaudland
FORORD FRA REDAKTØREN Me tar vare på fortida og nåtida for framtida! Det er det som er intensjonen med Riska historie- og museumslag. Eg går fram i same spor som Brit Sissel har merka opp. Ho var redaktør for åtte bøker. Boka er ei samling artiklar. Det er stor variasjon i artiklane. Somme artiklar fangar opp trekk ved utviklinga i bygda, som altså nå er 50 år som bydel i Sandnes kommune. Andre artiklar har referanse langt tilbake. Første tanke som redaktør var om eg fekk stoff nok til ei bok. Det viser seg at eg har eit anna problem nå i innspurten, nemleg å prioritera kva som skal få plass i boka. Utan hjelp av andre ville arbeidet med boka blitt vanskeleg. Takk til alle som på ulike måtar har medverka, og spesiell takk til Ole Lauvås for samarbeid om utforming og foto.. Nye foto utan påført opphav er av redaktøren. Det er gjerne slik at tilgang på stoff, innlevert stoff og oppfordring til å ta inn stoff, blir avgjerande for utvalget av stoff. Nå blei det slik denne gongen! Mai 2016, Enok Lauvås 7
8
Brit Sissel Todnem har tale for dagen 2016. Foto: Tom Gaudland
TALE TIL BYGDEFOLKET PÅ RISKADAGENE 2016 Av Brit Sissel Todnem
Riskakverven inn ved fjorden, står i tanke og i tro Som det beste sted på jorden, hvor en riskabu kan bo. Der vi fikk vår tro og lære, rakt oss til med kjærlig hånd Derfor må vi aldri skjære, over kjærlighetens bånd. Så flott åpner Racin Bjelland Riskasangen og eg syns det var en flott hilsen til alle fremmøtte, enten du er Riskabu, eller skulle ønske du var, - en riktig god morgen alle sammen, jeg håper frokosten smakte, og at alle nå har fått en best mulig start på dagen. 9
Riskadagene er forlengst en årlige tradisjon, kanskje det er den mest tradisjonsrike dagen, etter 17.mai selvfølgelig, i likhet med Julamesså, et arrangement alle ser frem til, i år for den 27. gang. Det sies at oppgaven til en tradisjon er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet, en kontinuitet som er viktig for alle, og for ein Riskabu. Årets program inviterer både til gammelt og nytt. Historiefortelling er min store interesse, alle typer historiefortelling, men gjerne fra levde liv. Jeg syns det er viktig å ta vare på fortellinger om fortiden og gjerne nåtiden for fremtiden. Samtidig som vi tar vare på historien må vi være åpne for nye muligheter! Var vi åpne for mulighetene mandag? Vi var ikke mange som stemte mandag, eg innrømme det, det blei et nei fra meg. Koffer det egentligt ... jeg liker godt samarbeid. Samtidig var jeg mest enig i nei- argumentene. Riska har byttet kommune før, 1.januar 1965 ble Riska en del av Sandnes. I 2014 skreiv Kenneth Myhre, eg kjenne han ikke, en masteroppgave ved Universitet i Stavanger. Tittelen er «Da tre blir til en» og handler om kommunesammenslåingen mellom Stavanger, Madla og Hetland. Det er en interessant historiefortelling. Dere kan finne den ved å google da tre ble til en. Et sitat fra kap 8.3 i masteroppgaven: Riska ble ikke en del av Stavanger og årsaken var hovedsaklig på grunn av at båten ikke lenger var det foretrukne reisemidlet og at Riska av den grunn mer naturlig hørte til Sandnes. Videre står det at for Stavanger ville Riska bare bydd på problemer, ettersom den ville ha ligget separat fra resten av kommunen. Litt flåsete har vi alltid sagt at Stavanger ikke ville ha oss, kanskje angrer de på det i dag! 10
I min historiefortelling er det mange minner, et minne er om 2.juledagsselskap hos moster på Sunde sammen med mors sju søsken med familier. Moster sitt motto har vært: «någen må jørr någe, for at andre skal ha det kjekt». Jeg har prøvd å ha det mottoet som en leveregel: Hvis ingen gjør noe, blir ingenting gjort. Grip sjansen som byr seg. Det kan fort bli kjekt, tenker jeg. Det er nok derfor jeg står her akkurat nå. En annen historie jeg husker godt er starten på ungdomsskolen. Første skoledag ble de to klassene fra Riska slått sammen til ein. Det var bare det – det var ikke plass til alle, fem måtte til en ny klasse, jeg var en av de fem. Tidlig på 70-tallet hadde ikke ungdommene fra Riska et særlig godt rykte. Selv har jeg alltid ment at ungdommen fra Riska hverken er bedre eller verre enn noe annet sted. Jeg fikk venner i min nye klasse, men de fikk ikke komme hjem til meg før foreldrene hadde hilst på mine foreldre. Sånn var det! Vi var skeptiske til de vi ikke kjente før og. Siden utbyggingen startet i bydelen har kulturen og egenarten utviklet seg med de menneske som til enhver tid bor her. Men er fremdeles det beste sted på jorden, hvor en Riskabu kan bo. Fredag i forrige uke var jeg hos 4.klasse på Maudland skole med fortellingen om «Trollet i Lifjell». Jeg hadde laget bilder til fortellingen som ble vist på veggen, Ørnasteinen og den verdensberømte steinen i gamle Frøylandsvei var med. Det ble liten tid så jeg hoppet over et av bildene. Når timen var slutt, kom en av assistentene i klassen bort og spurte meg om akkurat det bildet. Så sa hun «jeg bor i det huset på det bildet, det er Amerikasteinen som ligger foran huset.» Det ble et magisk øyeblikk, for tenk hun bor i mitt barndomshjem. Hun er fra Syria og kjenner Amerikasteinen min! I denne uken 11
skulle hun ha norsk prøve, hun var så spent. Jeg ser frem til å treffe henne igjen for å høre hvordan det gikk. Vi skiltes med en kjempegoe knib etter en samtale på fem minutter. Kvernå i Frøylandsbekken har jeg et spesielt forhold til, med familiebånd og den fasinerende historien den kan fortelle. Vi er så heldige å ha to dyktigte kvernkallar med på laget, Arne Eikeland og Per Berge. Bjørg Lyngnes er den mest brukte historiefortelleren. Så får jeg lov å være med når Bjørg ikkje kan. Forrige lørdag var det en helt spesiell historiefortelling i Kvernå. Dørene var åpne og flagget heist når Oddmund Berge, som er etterkommer etter møllermester Berge og utflyttet Riskabu, kom på besøk sammen med sin familie, over 30 stykker, den minste bare 16 dager gammel. Familien hadde gitt Oddmund tid og opplevelse i 80 års presang. Oddmund fortalte barn, barnebarn og oldebarn om når han på vei til skolen måtte innom stemmen oppe i Frøylandsvannet. Han måtte åpne for vatnet for faren sin som jobbet på mølla. På veien hjem var det å stenge for vannet. En og annen guttestrek ble også trukket frem fra minnet til Oddmund – til stor glede for familien. Han tok familien med opp til stemmen og viste hvordan vi åpner opp for vannet, som han gjorde som barn. Unger og voksne ventet spent når vannmassene nådde kverna - det tar rundt 15 minutter. Så var det å fyre i ovnen å vise hvordan kornet ble tørket, og deretter var det å vise hvordan kornet blir til mel mellom kvernsteinane. Det er ikke fritt for at du blir rørt når du ser den gleden og stolheten til Oddmund når han viste familien sin denne delen av sin familiehistorie. Takk til familien Berge for at me blei spurt om å vera med!
12
I Riskasangens siste vers står det om Riskabuen: Vi har bekker, vi har elver – fossedur om enn litt svak Vi har smekre siv som skjelver midt i strømmens strie drag Vi har mørke troll som myser opp fra folkelivets bunn vi har skjemt humør som lyser opp i alvorstunge stund. Jeg har vært innom det tidligere i dag, någen må jørr någe, for at andre skal ha det kjekt det er godt synlig under Riskadagene. Det er mange som gjør någe, Takk til alle lag og foreninger som takker ja når invitasjonen kommer fra Lions. Takk til alle medlemmene som stiller på dugnad gjennom helgen. Kjære Riska Lions medlemmer: tusen takk for tilrettelegging og gjennomføring av Riskadagene, og tusen takk til damene te mennene for at dere legger til rette for festen og lar oss nyte resten. Lykke til med arrangementet, ha en flott helg!
13
Her er bystyret 1965. Dette foto har Riska historie- og museumslag fått av Inger Sofie Hogstad.
Det var fire riskabuar med i det første bystyret i 1965. Det var Leif Hogstad, Hans Jødestad, Oluf Berge, Christi Olsen og Peder Lie Bjelland.
RISKA SOM BYGD OG BYDEL Av Enok Lauvås
Det var ikkje ei samla bygd som ønskte å bli ein del av Sandnes. Riska blei ein del av Sandnes i samsvar med kongeleg resolusjon av 27. des. 1963 og vedtak i Stortinget 18. feb. 1964. Dette var realitet 1. jan. 1965. Riska er eit område på ca. 45 kvadratkilometer. Det var omtrent 2000 menneske her i 1965. Alternativet var at Riska kunne blitt ein del av Stavanger. Etter kvart har landevegen bunde bygda meir til Sandnes. Sjøen var ferdsleveg nr. 1 frå gammal tid, men også i 1965 var Stavanger byen for mange. 14
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lagt ut ei nettside, minsak.no. Her kan du ta opp saker av interesse. Slik står det på sida:
Fra nettet har eg også henta dette: “Ferdigstille tursti med lys rundt Frøylandsvatnet på Hommersåk” Tursti med lys rundt Frøylansvatnet på Hommersåk: •Ved utbygging av Maudlandslia på begynnelsen av 80 tallet ble turstien påbegynt. •Den ble forlenget i forbindelse med videre utbygging og ny bebyggelse i nordre ende av vannet for noen år siden. •Riska bydelsutvalg har i mange år vært engasjert i saken og gjorde følgende vedtak…» Eg ser at 350 har signert, meir enn nok for at det er ei sak for bydelsutvalg og kommunen. Eksempel på lokalt engasjement. 15
Riska bydelsutvalg 2015-2019 Leder: Kjell Arne Thomassen (Frp) Nestleder: Kjell Arne Håland (Ap) Sekretær: Ulf Arne Myhre (Frp) Medlemmer:
ARBEIDERPARTIET:
Kjell Arne Håland og Rønnaug Wereide Hansen. FREMSKRITTSPARTIET:
Kjell Arne Thomassen, Ulf Arne Myhre og Bernadeta Myhre. HØYRE:
Tove Dirdal
KRISTELIG FOLKEPART:
Geir Samuelsberg
UNGDOMSREPRESENTATER 2015-2017:
Daniel Furre og Ndidi Iro-Ukpai
Riska bydelsutvalg representerer det lokale folkestyre. På Sandnes kommune sine sider på internett, blir det sagt dette om kva rolle bydelsutvalga skal ha: «Det enkelte bydelsutvalg skal være • Et politisk organ som bidrar til lokalt engasjement for nærmiljøet • En kanal for dialog mellom innbyggerne i området og kommunen • Et høringsorgan for politiske beslutninger som berører innbyggerne i området. Som høringsorgan Uttale seg i saker som forelegges dem av andre kommunale organer innen den frist som settes. Når sakene angår bydelen spesielt, skal bydelsutvalgene oversendes: Plansaker, byggesaker som i vesentlig grad avviker fra gjeldende reguleringsplaner, saker vedrørende etablering av private og offentlige servicetilbud og nærmiljøsaker (verne- og miljøsaker). Bydelsutvalgene har et særlig ansvar for å framskaffe lokale stedsnavn. Oppregningen er ikke uttømmende. 16
Kommunens sentrale organer plikter generelt å forelegge for bydelsutvalgene alle saker av viktighet for den enkelte bydel, og bydelsutvalgene ved leder eller sentral sekretær kan også be om at så skjer i enkeltsaker hvor det er mulig. Bydelsutvalgenes møter er åpne for offentligheten.» Det er over 7000 menneske som nå bur i bygda. Men Riska er også «ein hyttekommune» og plass for friluftsliv for kommunar i nærområdet. Det er lagt til rette for båtfolk og det er merka løyper i eit variert landskap. Eg sjekka med siste statistikk. 1. jan. 2016 var det 74820 personar i Sandnes, nr. 7 etter størrelse av byar og nr. 8 etter størrelse av kommunar her i landet. 7294 er registrerte med Riska som buplass. Med andre ord, ca. 10% av alle i Sandnes. Pådrivar i mange lokale saker er også alle Vel-foreningar. På nettet fann eg ni med klar referanse til bydelen, dessutan er det ti hytteforeningar som også vil bli høyrd. Kommunen har ført ein restriktiv politikk i byggesaker og i forvaltning av strandsonen. Det er mange som har negative opplevingar i møte med kommunen. Men det er nok slik at våre folkevalde gjer det dei meiner er best for bygda og regionen. Interessekonflikter kan det bli. Nokon må ha eit ansvar for å skjera gjennom. Det er våre politikarar som er valde til det.
17
Foto frå Sluppen på Uskjo. Her er det lagt til rette for friluftsliv for «båtfolket». Uskekalven Vel og Usken Vel er stemma til «hyttefolka» og arbeider for samhold og sosial aktivitet.
Ein politikar bør ha større vidsyn enn privatpersonar. Det er også dette som er vanleg. Det er dei mange sine interesser som skal ha prioritet framfor snevre eigeninteresser. Og dei er valde til å ta også upopulære avgjerder. Økonomien vil alltid vera slik at det er nødvendig å prioritera. I 2008 medverka Sandnes kommune til at Litle Teistholmen er ein plass alle kan dra til. Flott! Eit topografisk kart fortel mykje om «landskapet i Riska». Det er ei lang kystlinje frå Gandsfjorden til Høgsfjorden. Fjord og fjell er såkalla landformer. Høgste fjellet er Bjørndalsfjellet mot vest, 362 moh. Variasjon i høgd over havet pregar landskapet. 18
Heilt i sør startar Riska som ein brei dal mellom høge fjell. Bjørndalsfjellet har rekorden. Storaberget på austsida er faktisk 20 m lågare. På eit kart frå slutten av 1800-talet har Bjørndalsfjellet namnet Hogstadfjellet.
Hogstad, mot sør. Kart frå kommunen. Slike grenser betyr lite i dag. Det er jo same kommunen. Men Riska startar på Rv13 med første adresse Lutsiveien 441. Frå det Nedre Hogstadkrysset heiter Rv 13 Ryfylkeveien, og nr. 224 er siste adresse i Riska. 19
Vegetasjonen og inngrep av menneska set sitt preg på landskapet. Dersom det menneskeskapte dominerer med bygningar, dyrka jord og vegar, så har me eit kulturlandskap, men vegen er i Riska aldri lang til typiske naturlandskap, med få spor etter inngrep i naturen. Riska er slik folk oppfattar landskapet i dag, med opphaveleg natur og kulturinngrep. Ikkje minst istida med transport av lausmasse med smeltevatn for 10.000 år sidan, pregar store deler av bygda. Me kjem ikkje utanom faglege uttrykk som morene og lausmasse. Myr er også ei landform, i historisk samanheng utforma nokså seint. Mange myrlandskap har blitt typiske kulturlandskap etter å ha blitt kultivert som jordbruksjord. Men størsteparten av jordbruket i Riska er morenejord. Fjellheimen mot Gandsfjorden, har vore ein barriere for lausmasse ført av isen. Denne støytmorenen finn ein i øvre del av bygda. Lutsivatnet ligg på 25 moh. Dersom havnivået hadde vore 50 m høgare, så hadde Bjørndalsfjellet og Storaberget vore på kvar si side av ein fjordarm. På denne «fjordbotnen», nå denne «dalen», som er låg mot fjellheimen i aust, stig landskapet vestover som ein diger morene utforma før menneske fann vegen til bygda. Dei øvste gardane ligg like høgt over havet som mange av fjella i indre bygda, altså på Lauvås og Eltarvåg. Frå gammal tid har me uttrykk som øvre bygda og nedre bygda. Byggefelt og dei fleste folk i Riska finn me i nedre bygda. Mange landformer finn me over eit større naturområde med ulike landskap. Det kan vera stor variasjon frå plass til plass, sjølv om avstanden mellom landskapa er kort. Naturen varierer.
20
Nordavatnet. Frå denne vika renn det bekk ned til Naustervik i Høgsfjorden. Det er eit vakkert landskap med Slettaknuten i bakgrunnen. Somme vil karakterisera dette som naturmiljø. Natur og kultur i største harmoni.
Frå tettstaden Hommersåk går Bersagelveien heilt fram til bruka Loddervik og Breivik. Desse bruka er rett nok utanfor Riska, for her er me over i gamle Høle kommune. Det er i mange samanhengar mest naturleg å rekna desse bruka med til Riska-området. Men det er først og fremst byggefelt og utviklinga i sentrum som fortel mest om utvikling, eller skal me seia forandring, i seinare tid. Dette kjem fram i fleire artiklar.
21
Flyfoto 1954. Tettstaden kom først kring Vågen, men etter kvart blei det bygd andre stader. Steinhoggar John Arntsen og kona Mary fekk seg hus her. Det er huset nede til venstre.
GARDAR OG TETTSTAD Av Eivind Smith
Gardar, partar og gardsbruk Med gard meiner ein her det som offisielt heiter matrikkelgard, det blir også kalt namnegard. Her i bygda har me 15 slike. I gammalt arkivmateriale kan dei vera ført på mange forskjellige måtar, men etter kvart utvikla det seg ein fast rekkefølge for dei i offentlege lister: Uskjo, Lauvås, Eltarvåg, Maudland, Hetland, Hommarsåk, Frøyland, Bjelland, Merland, Hogstad, Haualand, Skjørestad, Jødestad, Riska, Li 22
Desse gardsnamna går i alle fall tilbake til middelalderen, dei fleste har vore i bruk heilt sidan forhistorisk tid. På nesten alle desse gardane budde det fleire bønder. Dei gamle sa at dei brukte ein part i garden, nå heiter det gardsbruk. I løpet av 1800-talet aukte folkemengda sterkt. Ein hadde begynt å vaksinera mot kopper og fleire barn overlevde dei fyrste barneåra. Og den nye potetplanten var med å gi mat til den aukande folkemengda. Dei gamle partane blei delt opp slik at det var mange bønder på kvar av matrikkelgardane på slutten av 1800-talet. I 1801 var det 36 bønder på gardar/partar i bygda, i 1875 hadde det aukt til 81. Slikt var det i heile landet og styresmaktene sette derfor i gong med utskiftning. Då blei jorda fordelt på nytt og bøndene blei flytta ut av dei gamle klyngetuna. Før hadde dei budd oppi kvarandre og hadde løyst mykje av gardsarbeidet i fellesskap. Men etterpå ligg dei enkelte gardsbruka nærast som små kongerike for seg sjølv ut over landskapet. Det var litt av ein revolusjon. Her i bygda var det fleire utskiftningar i 1870-åra, og opp til våre dagar har gamle folk snakka om at det ikkje bare var gode opplevingar med dette. Det var dei som aldri kom over den “uretten” dei meinte familien deira blei påført. Husmenn Dei fyrste husmennene her i bygda dukka opp i den andre delen av 1660-talet, men då var det bare to-tre. Dei eldste husmannsplassene er Vier, Vågjen og Lauvåsvågjen. Ut over på 1700-talet blei det fleire, men den store auken kom på 1800-talet. Husmennene skilde seg frå bøndene ved at dei hadde eit stykke jord som høyrde til den garden bøndene brukte. Dei måtte arbeida for bøndene på garden som vederlag for å bruka jordstykket, som regel eit visst antal dagar i onnene. Sidan jordstykket deira var lite var dei ikkje fullt sysselsette. Dei ut-gjorde derfor ein arbeidsreserve som bøndene på garden kunne nytta ved behov, men då fekk 23
husmannen godtgjersle for arbeidet. Det var truleg dette behovet for ekstra arbeidskraft som til å begynna med var grunnen til at bøndene lot husmenn få slå seg ned på garden deira. Då folketalet aukte på 1800-talet, var det gjerne yngre bondesønner som nokre gonger måtte ta til takke med ein husmannsplass. Men då var det blitt meir vanleg at husmennene betalte for å bruka plassen. I 1853 sette soknepresten opp ei liste over “Husmændene i Riskeqverven, Hetlands Sogn”. Han tok med Dale som også låg i Hetland, mens Søra Hogstad ikkje er med sidan det høyrde til Høyland på den tida. Fortsatt blei det rydda nokre nye plasser, for potetene gjorde at ein kunne ta i bruk areal som før hadde vore unyttig då folk levde av korn. Potetene gjorde at fleire kunne leva av jordbruk her i bygda. Men mange av desse plassene låg langs sjøen og dei fleste husmennene var nok meir fiskarar enn jordbrukarar. Toppen var truleg då det blei tatt opp folketelling i 1865, då var det 27 husmannsplasser i bygda. Etter den amerikanske borgarkrigen var slutt, blei det fart på utvandringa til Amerika. Både husmannsfolk og dei med små gardpartar hadde då eit alternativ og mange valde å dra. Derfor blei mange av dei små husmannsplassene folketomme nokså snart igjen. I andre halvdel av 1800-talet valde dei husmennene som sat med dei beste plassene å kjøpa plassene sine. Då hadde mange av gardane blitt så sterkt oppstykka at ein del av dei tidlegare husmennene hadde større gardsbruk enn naboane sine, eller i alle fall like bra. Det gjaldt f.eks. for dei i Vier, Vågjen og Grytvigjå. Den siste husmannen i bygda var han i Bergjurå, ein plass i den felles utmarka for gardane på Nora Hogstad. Han døydde i 1905 og enka hans i 1912. Etterpå blei plassen lagt ned. 24
Tettstad Rundt Møllå kom det med tida ein heil del bolighus. Særleg etter 1900 tok husbygginga seg opp og rundt 1920 var det omkring 30 bolighus utanom dei to-tre gardsbruka nede i Vågjen. Fleire ting var med å forsterka denne sentrumsdanninga. Det blei fast samband med rutebåt til Stavanger. I tillegg til Møllå kom det etter kvart også andre mindre industri- og håndverksbedriftar. Det kom fleire handelsmenn og posten blei lagt til ein handelsmann på kaien. Attmed kyrkja kom det skule og klokkarbolig i 1909. Riska gjekk frå å vera ei bygd prega av primærnæringane til ei bygd med eit dominerande bygdesenter. Boligbygginga strekte seg etter kvart oppover frå Vågjen til Krossen og tettstaden breidde seg meir og meir utover der jordbruket før hadde prega landskapet. Etterpå har det eigentleg vore to lokalsamfunn på sida av kvarandre i bygda. • Bønder og fiskarar rundt i bygda • Ein tettstad i midten med småindustri og handel Ledarane på Møllå var fagfolk utanfrå. Det kom også andre med spesialkompetanse langvegsfrå, skiprar, ein tønnebøkker frå Flekkefjord, ein båtbyggar frå indre Ryfylke, smed og bakar, og fleire handelsmenn. Men den fyrste som begynte å handla nede i Vågjen var ei ung kvinne frå Varhaug. Ho er nemnt som “handlerske” allerede det året Møllå starta. Dei fleste som busette seg i den nye tettstaden var likevel vanlege folk frå bygda eller frå nabobygdene. I tillegg til dei som fann seg arbeid her, var det også nokre eldre gardbrukarar som flytta ned her etter at dei hadde gitt frå seg garden. Her nede såg dei fordelane av gode kommunikasjonar og allsidig varehandel. Byfolk på landet og hytter over alt Bygdefolket hadde lenge ønskt seg tryggare reise til byen, og dei fyrste rutebåtane begynte på slutten av 1800-talet. 25
Då gjekk det ikkje lenge før trafikken også begynte å gå den andre veien. Fyrst var det “finare” byfolk som dro på dagsturar inn til bygda. Dei arrangerte bryggedans og “skovball”. Men det gjekk ikkje lenge før byfolk begynte å feriera i bygda. Dei “lå på landet” om somrane. Då leigde dei seg inn på gardane i skulen sin sommarferie. Bondefolket rømte huset sitt så lenge og budde i kjellaren og på loftet. Dei fyrste hyttene blei bygd i bygda i åra før fyrste verdenskrig og hyttebygginga fortsette til ut i 1950-åra. I løpet av denne tida blei bygda vår eit stort hytteområde. Og igjen var det nærheten til byen som avgjorde det. Det var borgarskapet og middelklassen i Stavanger som bygde hytter i den fyrste tida, men dei store industriarbeidsplassene i byen kom raskt etter. Fagforeningane begynte med ferieheimar, seinare etablerte dei store hyttebyar. Og etter den andre verdenskrigen var det kanskje mest arbeidsfolk som fortsette med å bygga hytter. Den store hyttetida var mellomkrigstida og dei fyrste par tiåra etter andre verdenskrig. Då prega hyttefolket bygda sterkt. Om somrane var det kanskje dobbelt så mykje folk i bygda som om vintrane. Rutebåtane var også fulle av folk og bagasje om somrane. Fortsett blir ein del av hyttene brukt flittig, ikkje minst hytter på øyane Uskjo og Uskakalven. Men etter kvart blei ein del av hyttene i bygda tatt i bruk til heilårsboligar, mens andre forfalt og forsvann då dei hamna inne i dei mange byggefeltene som i seinare tid har breidd seg utover i bygda. Soveby Det var industri basert på vasskraft i Frøylandsånå som skapte tettbebyggelsen på Hommarsåk. Men etter kvart har fleire av hjørnesteinsbedriftane forsvunne. Dei fleste i bygda pendlar nå ut av bygda for å komma på arbeid. Nå er bygda vår langt på veg det som kan kallast ein “soveby”. 26
Eivind Smith. Foto: Mattilsynet
RISKA – BYGDA VÅR Av Eivind Smith
Litt om geografi og kor bygda ligg Bygda vår ligg aust for Stavanger på det fastlandet som har Gandsfjorden på den eine sida og Høgsfjorden på den andre. Her ligg dei to nabobygdene Riska og Høle. Det meste av Riska-bygda er som eit langt dalføre mellom fjella ved Gandsfjorden i vest og det kuperte berg- og skogsområdet i aust som skil bygda vår frå Høle. I nord utvider dette berg- og skogsområdet seg og den indre bygda får eit heilt anna preg enn resten av bygda sidan det her bare er flekkar av dyrkbar jord inne mellom berg og skog. Det ligg også eit par øyar og fleire holmar langs med land nord i bygda vår. Dei grenser til dei mange byøyane som høyrer til Stavanger. Den ytre bygda har store samanhengande jordbruksområde slik som på Jæren, mens den indre bygda er mykje meir prega av Ryfylkenatur. Der er det også gammal skog med drivverdige tresortar som eik og fora. 27
Kartgrunnlag: Norge-serien 1: 50 000, forhadlar: Nordeca. Ein rute-lengde på kartet er ein kilometer. Oppdatert 2014. Grensemarkering og tal utanfor Riska er ikkje frå kartgrunnlaget. Tala har referanse til matrikkelnummer på gardar utanfor bygda.
I nord ligg bygda til sjøen der det er kort veg ut til byen. Før var sjøen og fjordane ferdselsvegen som bandt bygdene saman. Nå skaper det skille. I sør går Riskabygda ned til Lutsivassdraget. I gamle dagar gjekk ferdselen via vassdraget til Vatne, Høyland og Austrått ved botnen av Gandsfjorden. Nå går kjørevegen langs med dette vassdraget. Vegen har erstatta sjøen som den viktigaste forbindelsen til og frå bygda. 28
Dette gir ein spesiell og variert geografi i bygda • sjø, øyar og holmar • fjell • berg, myr, kratt, vatn og skog • gode forhold for jordbruk Geografisk ligg bygda vår midt i Rogaland, på overgangen mellom Jæren og Ryfylke. Bygda blir ikkje rekna med i det eigentlege Jæren og heller ikkje oppfatta som ein del av Ryfylke. Riska er verken det eine eller det andre. Det er vel rettare at bygda er begge deler, litt jærsk og litt av Ryfylke. Altså ganske eineståande, det som med eit framandord heiter unik. Administrativ tilknytning gjennom tidene For tida blir det diskutert om ein skal slå saman kommunar. Det var i 1965 at Riska blei lagt til Sandnes kommune, tidlegare høyrde me saman med bygdene rundt Stavanger i det som den gongen heitte Hetland kommune. Kommunar har me hatt sidan 1837 då formannskapsloven kom og me fekk kommunar som var like dei prestegjelda som var då. Dette litle glimtet viser at den administrative inndelinga har veksla gjennom tidene. Det eldste kartet me kjenner til er amtskartet frå 1866. Riska og Dale er her markert som del av Stavanger prestegjeld. Søre Hogstad var ein del av Høyland fram til 1912. Her er ikkje skilje mellom Nordre og Søre Hogstad rett. Sjå neste kart (1867). 29
På dette kartet er husmannsplassen «Uren» tatt med. Om husmannen i Bergjurå kan ein lesa i Riskaboka side 271.
Etter 1965 fekk alle gardar i Riska nye gardsnummer. Dei har nr. frå 96 til 110. Garden Dale fekk nr. 95. Høle-gardar ligg aust for Riska. Du kan lesa meir om kvar gard i Riska i boka Stedsnavn i Riska (2015) og i boka Riska, Gardar og tettstad (1993). 30
Kyrkjeleg tilknytning Det er kanskje ikkje så godt kjent, men ei av dei eldste kristne gravene her i landet som me nå veit om, er frå bygda vår. I ein gravhaug på Frøyland er det funne fleire oldsaker som var forma som kristne kors. Arkeologen Per Hærnes argumenterer for at denne gravlegginga er så gammal som frå midt på 700-talet. Me veit lite om dei fyrste kyrkjene i landet og korleis folk og bygder var organiserte i forhold til kyrkjene i den eldste kristne tida. På Riska er ein mindre part av garden skilt frå resten av garden med ein bekk og ein djup dal. Det på austsida av bekken heiter Kyrkjevodl. Sagnet forteller at der skulle det ein gong bli bygt ei kyrkje. Tømmeret var frakta sjøvegen og låg klart nede ved stranda, men ein storm dreiv tømmeret vekk og det hamna inne i Strand. Der bygde dei då ei kyrkje av det i staden for her. Dette er eit folkeleg sagn som truleg er oppstått for å forklara namnet Kyrkjevodl. Også andre plasser er det liknande sagn. Likevel viser namnet Kyrkjevodl til ei eller anna kyrkjeleg tilknytning for plassen, sjølv om det truleg ikkje har vore noka kyrkje der. Frå middelalderen høyrde mesteparten av Riskabygda saman med Dale og bygdene rundt Stavanger til eit kyrkjesokn som brukte Mariakyrkja i Stavanger som soknekyrkje. Mariakyrkja låg på sida av Domkyrkja. I 1362 høyrer me f.eks. om “Frøyland i Maria kyrkje sokn”. I katolsk tid var dei svært opptatt av mor til Jesus og mange plasser er det bygt flotte kyrkjer til ære for henne, som Notre Dame i Paris og Frauenkirche i Dresden. Det er den same felles kristne tradisjonen me er del i når Mariakyrkja i Stavanger blei kalt “Vår Frue kyrkje”. Kyrkjesoknet rundt Stavanger blei derfor også kalt Vår Frue sokn. Det omfatta bygdene frå Tasta sørover til Gauselskogen på vestsida av Gandsfjorden (Forus blei ikkje flytta over frå Høyland før på 1800/1900-talet), i tillegg omfatta Vår Frue sokn byøyane, 31
og på austsida av Gandsfjorden høyrde Dale og det aller meste av Riskabygda til. Den sørlegaste garden i bygda, Hogstad, var frå gammalt delt i to, Nora og Søra Hogstad, skilt av ein bekk som renn frå fjella i nordvest til Lutsivatnet nede i Steinane. Søra Hogstad høyrde til Høyland prestegjeld frå middelalderen og like til 1912. Etter reformasjonen blei Vår Frue sokn eit anneks til soknepresten i Stavanger. Slik var det like til 1848 då soknet rundt byen blei skilt ut som nytt prestegjeld med ny kyrkje oppe på prestegarden på Hetland, som låg utføre byen den gongen (i Storhaug bydel i dag). Det nye prestegjeldet blei kalt Hetland etter prestegarden. I 1876 blei Riskakvervå skilt ut som eige sokn innanfor Hetland prestegjeld og året etter blei det bygt ny kyrkje på garden Hommarsåk. Til å begynna med var det meininga at alt av Hetland prestegjeld på austsida av Gandsfjorden skulle vore med i det nye soknet. Men dei på Dale hadde arbeidd for at kyrkja skulle bli bygt på Riskagarden, då ville dei få kortare veg. Då det ikkje blei det, valde dei å bli verande i hovudsoknet. Som nemnt blei Søra Hogstad flytta over til dette soknet i 1912. I 1936 blei namnet på soknet endra til Riska. Då Riska blei flytta over til Sandnes kommune i 1965, blei den kyrkjelege inndelinga også endra. Riska blei nå eit sokn i eit nytt stort Høyland prestegjeld. Frå 1988 har Riska vore namn på eit nytt prestegjeld som omfattar Riska og Høle. Verdsleg tilknytning Før me fekk kommunar, var landet delt i futedømme (fogderi) som hos oss var vidare delt i skipreider. Det som heitte skipreider her, blei kalt tingkretsar ellers i landet. Skipreida fungerte som tingområde for det lokale tinget der lagrettemennene og sorenskrivaren styrde, og det blei brukt av futen og håndlangaren 32
hans, lensmannen, som område for innkreving av skatt og bøter. Inndeling i skipreider går tilbake på det militære forsvaret av landet i middelalderen og var heilt forskjellig frå inndelinga av landet i kyrkjesokn. Frå gammalt gjekk f.eks. alle skipreidene på Jæren til sjøen. Det eldste me veit om inndelinga av den verdslege forvaltninga for Riska, er at det meste av bygda saman med store deler av fjellbygda av Høyland og mesteparten av Gjesdal høyrde saman med Høle i ei stor skipreide. Den høyrde til Ryfylke futedømme. Og liknande det som er sagt oppføre om den kyrkjelege inndelinga, så var den sørlegaste delen av bygda også her knytta saman med bygdelaga sør for oss. Men dette var ikkje bare Søra Hogstad, i den verdslege inndelinga dreide det seg også om Nora Hogstad og nabogardane Haualand og Merland. Alle desse låg til Gand skipreide som ellers dekte bygdene rundt botnen av Gandsfjorden og litt av Klepp. Mykje av fjellbygda av Høyland låg som nemnt til Høle og det meste av Soma-området høyrde til Sola skipreide. Gand skipreide høyrde til Jæren og Dalane fute-dømme. Nordaust i bygda vår ligg Tingholmen. På 1700- og 1800-tallet budde det husmenn der. Men det er gjort nokre amatørmessige utgravingar der ein har funne spor av gamle buer. Det har ført til spekulasjonar om Tingholmen kan ha hatt nokon funksjon i det gamle tingsystemet. Ikkje minst sidan Tingholmen ligg nær overgangen mellom Riska og Høle og slik kanskje kunne passa som felles møteplass. Men dette er ikkje meir enn spekulasjonar. Inndelinga i skipreider blei forandra i 1625. Då blei heile Riskakvervå flytta over til Gand skipreide og lagt til Jæren og Dalane futedømme. For dei som driv med slektsgransking og lokalhistorie, kan det vera greitt å merka seg at etter 1625 var Hetland i Riskakvervå den einaste garden i Gand skipreide som heitte Hetland, og før det hadde det ikkje vore nokon. Fjellbygda i Høyland, der dei to nabogardane Stora og Litla Hetland ligg, høyrde til Høle skipreide 33
like til 1837. Men Statsarkivet i Stavanger har dessverre registrert dette feil i tingboka for 1651. Då var det ei sak “paa Hetland j Rischequerff”. Det har dei på arkivet i våre dagar meint måtte vera Hetland i Høyland, bare fordi saka gjekk føre seg i Gand skipreide. Feilen går igjen både i det moderne registeret i den gamle, originale tingboka, og i den trykte utgava av tingboka. Som nemnt blei skipreidene avskaffa i 1837. Bygda vår var etterpå med i Hetland kommune som til å begynna med omfatta Vår Frue sokn på begge sider av Gandsfjorden pluss Randaberg annekssokn. Det var fyrst i 1848 at Vår Frue sokn blei skilt frå soknepresten i Stavanger og blei eige prestegjeld (jf. oppføre). Mellom 1877 og 1950 styrde Riska seg sjølv i nokre saker, då det den gongen var råd for det enkelte kyrkjesoknet i eit stort prestegjeld å vera såkalt soknekommune, ein slags under-kommune med ansvar for enkelte lokale forhold. Ordninga blei avskaffa i 1950. Frå 1965 har Riska høyrt til Sandnes kommune. Gjennom tidene har bygda vår stort sett vore ein del av ein større enhet, både kyrkjeleg og verdsleg. Med litt rykte for å vera ein utkant. Litteratur til Gardar og tettstad: 1. Olsen, Ståle, Gard på kvar hod´ l, busetnadsutviklinga på Jæren, side 17-19 (Nærbø 1986). Gitt ut av Hå kommune, 2.utgave 2. Solli, Arne, «Kjøpstaden Stavanger», i Geir Atle Ersland og Arne Solli, Stavanger bys historie, bind 1 Bispeby og borgarby, side 328-330 (Stavanger 2012) 3. Olsen, Ståle 1986, side 36-41 4. Todnem, Brit Sissel (red.), Hytteliv i Riska (Sandnes 2010). Commentum. 34
5. Bergsåker, Båten og bygda, side 68 (1977); Magnus Torgersen, Fjordabådane, side 32 (Stavanger 1981). 6. Jf. http://arkiv.aftenbladet.no/. Sjå f.eks. avisa frå 10.aug. 1900 med omtale av ei bryggeulykke på Uskjo.
Litteratur til Riska - bygda vår: Grude, M.A., Jæderen 1814-1914. Bidrag til dens økonomiske og kommunale Udviklingshistorie. Bind 2, Herredsbeskrivelser (Sandnes 1914), side 994-1092. Helliesen, Tor, ‘Oltidslevninger i Stavanger amt, b) Riskekverven sogn’, Stavanger Museums Årshefte 1899 (Stavanger 1899). Hærnes, Per, ‘Kristen innflytelse i Rogalands vikingtid’, i Hans-Emil Lidén (red.), Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge (Oslo 1995), side 80-120. Lidén, Hans-Emil, ‘De tidlige kirkene. Hvem bygget dem, hvem brukte dem og hvordan?’, i Hans-Emil Lidén (red.), Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge (Oslo 1995), side 129-141. Muntleg opplysning frå Kristian Riska og Lars Hommersand. Steinnes, Asgaut, Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen (Oslo 1974). Træk av Hetlands historie 1814-1914. Utgit av Hetlands Heredstyre (Stavanger 1914). Tunheim, Magne, Riska kommune (Hommersåk 2008). https://www.sandnes.kommune.no/Fillager/Internett/politikk/ bydelsutvalg/2009/Riska/100909_protokoll_sak27_vedl2.pdf
35