FRU HALDS HAGE er en annerledes bok om livet i en helt vanlig hage. Her kan du hente inspirasjon til din egen hage uansett hvor grønne fingre du har eller ikke har. Hvilke planter er det som inspirerer og fungerer? Hva er det som gjør at det å være i hagen får en til å glemme både tid og sted og stresse ned i en travel hverdag?
JEG KAN BLI HELT OPPSLUKT AV HAGEN, FORTELLER FORFATTEREN, PÅ VEI FOR Å HENTE AVISEN EN FIN SOMMERMORGEN KAN JEG GODT ENDE OPP MED Å STÅ OG SPA I NATTSKJORTE OG TØFLER HVIS JEG PLUTSELIG SER EN PLANTE SOM PASSER BEDRE I ET ANNET BED. BÅDE TID OG STED FORSVINNER, DET ER EN UTROLIG DEILIG FØLELSE. I FRU HALDS HAGE får du vite hvordan livet er i forfatterens egen hage, og også hvordan mannen, oftest mot sin vilje, blir trukket med i hagearbeidet. En hagebok litt utenom det vanlige, men som allikevel er full av tips og fakta, og inspirasjon til hvordan du kan få din egen drømmehage, uansett om hagen din er liten eller stor eller hvor i landet den ligger. INGEBORG KRINGELAND HALD har gjennom flere år jobbet som frilansjournalist og fotograf og levert stoff om hage og interiør til lokale publikasjoner på Haugalandet. I 2010 ga hun ut barneboken Albin Prek som både ble nominert til Brageprisen og Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomsbøker. Hennes andre barnebok, Gullkalven, kom i 2013. www.fruhaldshage.blogspot.com
9 788282 334013
ISBN 978-82-8233-401-3 ART.NR. 334013
F R U H A L D S H AG E
FRU HALD S H AGE
En litt annerledes hagebok fra en helt vanlig hage
2016
© Commentum Forlag 2016 COMMENTUM FORLAG AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.commentum.no ISBN: 978-82-8233-401-3 Sats og omslag: Hana Costelloe Faglig gjennomgang av gartner Else Eikemo Alle bilder er fra forfatteren. Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar. Forsidebilde: I terrakottakrukken står en afrikansk lilje som ikke har begynt å blomstre ennå. Til høyre ses blant annet revebjeller. Rosen som vokser på veggen heter new dawn. Baksidebilde: Plantene det vises glimt av her er tagetes tangerine gem og kjempealant.
Det eneste jeg vil med hagen er at den skal ta meg med inn i flytsonen. Den skal ĂĽpne sansene og lukke resten av verden ute.
Til mamma og mormor
Magnolia er treet for drømmere som dras mot vakre blomster og deilige dufter.
6 −
FRU HALD S H AGE
Vår oppvåkn in gen
M
ai er et fint tidspunkt å starte, vårens siste måned. Jeg flyttet inn i huset, og hagen, i mai 1995. Med mann og baby. Endelig skulle jeg få min helt egen hage. Hovedgrunnen til at vi falt for huset var hagen og måten den var inngjerdet på, med høye, tette gjerder og eføyhekken mot sør. Denne boken handler om hagens utvikling over de neste tjue årene, men ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge, og hvordan min egen hageinteresse følger denne utviklingen. Og Hald, som må henge med i svingene for å virkeliggjøre mine hagedrømmer.
− 7
Fint vær i mai gjør rydding i hagen til en lek, selv for Hald.
Mai S o mmerønsker
F
ru Halds hage er sønnavindens hage. Den freidige vinden tror den eier hagen der den feier innover eføyhekken og smyger seg rundt blomster og kropper og hagemøbler, og gjør det umulig å slå opp selv den aller minste parasoll. Visst kan sønnavinden være deilig, myk som mose og varm som en lunken kopp te, men det er før den slår ned i den høye, hvitmalte husveggen med et brak. Da blir den omgjort til en illsint nordavind som slår tilbake og treffer forskrekkede nakker og rygger og tunge hagestoler så de deiser over ende. – Ha, ha! roper vinden før den farer videre. – Der lurte jeg deg! Selv nedslåtte parasoller mister motet, men ikke fru Hald. Det eneste som skal til er en liten, overbygget utestue med en vindusvegg mot sør og tak av glass. En liten oase der sommerettermiddagene kan nytes uansett vindretning. Fru Hald, det er meg. Jeg har kost meg i denne hagen i over tjue år nå. Som i alle hager har det vært oppturer med fantastiske planter, og nedturer der store forventninger ble til ingenting. Heldigvis har det vært mest oppturer. 8 −
VÅR Jeg har lenge hatt lyst til å fortelle litt om hvordan hagen har blitt til. Jeg elsker å være i hagen. Grave i jorden, få mold under neglene. Stelle med plantene, følge med på alt som vokser – eller noen ganger ikke vokser. Finne på nye prosjekter. Hald, mannen min, hater i utgangspunktet hvert eneste nye prosjekt. Hvis han fikk bestemme, mistenker jeg at alt fortsatt ville vært akkurat sånn som det var her da vi flyttet inn. Det er ikke fritt for at det blir noen høylytte diskusjoner innimellom, men etter tretti år sammen er det vel sånn vi liker det, og vi er like gode venner for det. Hald er gull verdt for hagen, den ville ikke vært like fin å være i hvis det ikke var for hans arbeidsinnsats. Og selv om ikke en eneste ting blir gjort uten sterke protester, så er han alltid like fornøyd med seg selv etterpå. Enten oppgaven har vært bygging, steinarbeid, trefelling, planteflytting eller kjøring av den samme jorden frem og tilbake.
Med små barn og liten tid var ikke utestuen det første som ble gjort da vi flyttet inn, sandkassen kom aller først, men etter hvert har den kanskje vært det viktigste. Et lunt sted under tak, men allikevel ute, som gjør at antall kosedager i hagen minst er fordoblet. Og da mener jeg kosedager, også for Hald. Utestuen er et fint sted å være når det egentlig er for kaldt å sitte ute, dager der det kanskje er regn i luften. Eller litt for mye vind – uansett hvor den kommer fra. Det gjelder å utnytte hagens potensial. Få det beste ut av den i enhver livsfase, gjøre den mer brukervennlig. Når livet endres, må hagen følge etter. En hage vil alltid være i endring, det er hagens natur. En utestue kan fort bli et stort prosjekt, selv om den lages veldig enkel. Men med en eksisterende levegg i nord og et høyt gjerde i øst skal det her bare bygges én vegg med ett vindu i tillegg til tak. Kjempeenkelt. Og hvem skal gjøre jobben? Det skal selvsagt Hald. – En liten utestue er bare en bagatell for deg, smiler jeg til han som akkurat har bygget lekehytte til jentene. – Det klarer du fint. Hald grynter bak avisen. Han tror ikke det går. Nei, det kommer helt sikkert ikke til å gå. Uansett må det sendes nabovarsel og byggemelding til kommunen. Og hvordan skal taket være? Jeg smiler. Lar meg ikke affisere. Vet at han må bearbeides. Det er alltid sånn. Jeg har ideene, er pådriveren. Han protesterer i det lengste, men stiller alltid opp til slutt. Trenger bare en liten dytt,
Tips: UTESTUE Med selv den enkleste utestue får du økt glede av hagen. Vår er plassert i enden av terrassen med tre uisolerte vegger og en åpen langvegg mot vest. Mot sør er det satt inn et stort vindu med enkelt glass. I taket er det brukt herdet glass. Jeg anbefaler glasstak fremfor bølgeplast. Både fordi det er penere, men også fordi det er enklere å holde rent for skitt og grønske. På grunn av at lengden på takglasset hos oss er fem meter og litt uhåndterlig, selv for Hald, er det lagt på plass av en glassmester. Legg glasstaket i egnede rammer sånn at det blir helt tett. Hvis du vil ha steinheller på gulvet, anbefaler jeg å støpe eller bruke hard fugesand i mellomrommene for at det skal bli enkelt i forhold til møbler. Tregulv er også fint. Hva du bruker avhenger litt av hva du har brukt ellers i hagen. Selvsagt blir utestuen enda mer anvendelig om du murer opp en peis. Husk å sjekke både byggeforskrifter og retningslinjer for ildsted der du bor.
− 9
Den oransje prakthumleblomsten er en tidlig staude. 10 −
VÅR denne gangen kanskje to. Og mens Hald tenker over saken begynner jeg å forberede flyttingen av urtebedet som ikke engang har nådd å bli to år der det står. Oregano, timian, en nydelig salvie med lilla blomster, sitronmelisse, gressløk, persille. Alt må flyttes. Det er her den nye utestuen skal stå. Hald puster tungt. Han vet han ikke kommer til å slippe unna, men prøver i det lengste. Var det ikke snakk om noe overtid på jobben? Jeg tegner og forklarer. Hvor det nye byggverket skal stå. Hvordan det skal bli. Riktignok må det hogges bort litt fjell først, men det er bare råtefjell, ikke noe problem for en sterk mann. Urtene skal flyttes noen meter til et nytt bed som jeg i tankene plasserer midt mellom utestuen og terrassedøren. For at det skal bli enda enklere å høste dem når de trengs i matlagingen. Bedet skal bygges opp med en høy mur for å utligne høydeforskjellen mellom terrassen og plenen. Muren må selvsagt mures først, og den skal være tilnærmet rund. Mens jeg har snakket om utestuen, har Halds øyelokk sunket lenger og lenger ned. Jeg kan se hvordan han strever med å holde seg våken, som om han blir helt utslitt bare av å høre om planene. Men når jeg begynner å snakke om den runde muren, blir han helt våken. I hvert fall et lite øyeblikk. For å protestere. Nei, en rund mur går definitivt ikke. Så glir han inn i drømmeland igjen. Han ser ikke den ivrige munnen min som beveger seg i rasende fart fra den andre stolen. Ordene mine blir mer og mer uklare før de forsvinner helt. Han er alene på en øde øy. Det eneste som er med er en kjølebag med øl og samlingen med gamle plater av Frank Zappa, Jokke og De Lillos. Sanden er myk, himmelen blå og det salte sjøvannet, som forsiktig smyger seg innover stranden, holder tjuefem grader.
Når jeg er i hagen, vil jeg være i flyt. Tiden skal stå stille. Luften. Hjerne og hjerte skal være så oppslukt av alle hagens mysterier at ingenting annet betyr noe.
I drivhuset er det minst tjuefem grader på gode vårdager, og produksjonen er i full gang. Små og store potter og plastbeger med frøsådde planter står på alle tilgjengelige flater. Noen blir sådd direkte i krukkene de skal bo i gjennom hele sommeren. Dette går fint hvis beholderen er lett å flytte. Men de fleste frøene sås i mindre plastpotter for så å flyttes dit de skal, enten de skal bo i krukker eller på friland. Jeg vet at det kanskje ikke virker sånn, men det må innrømmes med én gang at fru Halds hage er en hage preget av latskap. Dette skal ikke tolkes dit hen at det er Hald som er lat. Ingen kan beskylde Hald for å være lat. Det er jeg som er lat. Kanskje er det også derfor mine favoritthager er overgrodde og late, jeg er ikke så glad i striglet og perfekt. Det å pusle rundt i hagen skal være lystbetont rekreasjon, og ikke ha noe å gjøre med plikt. Kanskje kan jeg komme i skade for å bruke ordet hagearbeid, men det er i tilfellet i mangel av noe bedre. Når jeg er i hagen, vil jeg være i flyt. Tiden skal stå stille. Luften. Hjerne og hjerte skal være så oppslukt av alle hagens mysterier at ingenting annet betyr noe.
En stund lurte jeg på hvorfor sålene på inneskoene alltid fikk revner på tvers, helt gjennom. Inntil jeg en dag oppdaget at jeg stod og spadde i tøfler. Fine dager starter ofte med en tur ut for å lukte på livet. Eller for å hente avisen. Da er det fort gjort at det ene tar det andre, som for eksempel at man i et lyst øyeblikk ser at en bestemt plante vil gjøre seg mye bedre et annet − 11
F R U H A LD S H AG E sted. Plutselig står jeg og spar så jorden fyker, og etter en del sånne seanser er det ikke rart om sålene ryker på sko som ikke er laget for å være ute i det hele tatt. At potetene koker over eller kaffen blir kald. Det er bare sånn de er, hagens beste øyeblikk.
Tips:
LUKING
Latskap betyr at alle frø i fru Halds hage blir breddsådd. Det vil si mange frø i hvert plantekar, i stedet for et mikrofrø i hver Uansett hva jeg sier om ikke å potte. Nesten uansett hva det står på pakken. Det er tross alt gidde og luke, så er sannheten begrenset hvor mange potter og kar man kan klare å så i, og den at jo før du luker, jo bedre hvor mange potter med små babyplanter som kan bæres ut er det. Hvis du luker før ugreshver dag for å herdes når den tid kommer. Mottoet er at det set frør seg, sparer du deg som klarer seg, det klarer seg, og det som ikke klarer seg, det selv for mye arbeid, og hvis du klarer seg ikke. Her blir ingenting priklet med pinsett, men planluker før ugresset er blitt for tet ut sammen med vennene sine. Så får resultatet heller bli en stort, får du også bedre plass i kombinasjon av å beskytte hverandre og å slåss om plassen. kompostbingen. Latskapen kan resultere i flere ting. Som for eksempel at det bare lukes når jeg har lyst. Det er ikke uvanlig at det i sommere med mye nordavind ikke blir luket i de store bedene mot nord. Hvem gidder vel å ta på vinterklær når det er sommerkjolevær på sørsiden? I hvert fall ikke jeg. Men fortsatt er det mai, og ingen vet hva sommeren vil bringe. Bortsett fra at tomater, agurk og paprika snart skal skape jungelstemning i drivhuset. Gradestokk med minimums- og maksimumsmåling er installert, maksimumstemperatur på dagtid er nå oppe i over tretti grader. Minimumstemperaturen på nattestid er fortsatt nede i et par. Min erfaring er at de fleste planter heldigvis tåler mer enn en tror. Det gjelder Hald også. Han har innsett at slaget er tapt, og er i ferd med å forberede seg på at utestuen faktisk skal bygges, og at det gamle urtebedet må flyttes. En fire meter lang og halvmeter høy mur med røde murstein som ble satt opp i forfjor, må ned igjen. Hald hakker og slår. Motivasjonen er en bred benk til å sove middag på, og muligheten for å grille under tak. De røde mursteinene forsvinner, mesteparten av råtefjellet også. En ny mur stiger opp. Reisverk. Et gammelt vindu fra huset blir gjenbrukt mot sør. Fru Hald tripper utålmodig rundt byggverket som sakte, men sikkert reiser seg. Snart kan den nyinnkjøpte blåregnen plantes under taket. Mens jeg står der og tripper kan jeg samtidig beundre det nesten nye magnoliatreet som ble plantet for et par år siden. Akkurat nå i begynnelsen av mai bugner treet av rosa knopper og hvite blomster som lukter aldeles nydelig. Romantiske blomster som fortjener at noen får tid til å ta en pause og slenge seg ned i solstolene ved siden av for å beundre dem. Sønnavinden fortjener også en pause, men har den tenkt den tanken? Det ser ikke sånn ut. Hald derimot, han har tenkt på pause flere ganger. Vi glir ned i hver vår stol der øverst i hagen. Beundrer magnoliatreets blomster. Selv Hald syns de lukter godt. Inne ved gjerdet kommer den gule dagliljens spisse blader, de vandrer hånd i hånd med de vakre kjempekragene jeg kaller margeritter. Den blå honningknoppurtens grågrønne små ører er ikke så uskyldige som de ser ut. Disse tre staudene stod i hagen da vi overtok, og er siden 12 −
Dette bedet ligger mot nord og må kjenne mye på naturkreftene. Hvitbroket beinved til høyre og rosa hjertebergblom er vintergrønne, mens tulipaner og pinseliljer bare er på besøk om våren.
− 13
blitt delt og flyttet mange ganger. De kjemper om plassen side ved side, og har på kort tid snart tatt over hele bedet. Egentlig trenger de ikke noe bed, mange av disse gamle staudene, inkludert hagegullris som allerede er kastet ut av bedet. De kan plantes inntil hekker, gjerder, husvegger. Det er knapt nødvendig å fjerne gresset, det holder å stappe dem ned. Jeg elsker planter som sprer seg, men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Hvorfor skal det være så vanskelig å lage et staudebed? Hald har fortsatt arr fra vannblemmene han fikk etter å ha kjørt bort utallige lass med skvallerkålinfisert gammel jord, og trillet sekker med ny jord opp i bedet, som nå burde være fri for skvallerkål, men som ikke er helt der ennå. Han drømmer om en hage fri for forandring, mens jeg allerede har innsett at bedet må gjøres større, og er i full gang med å planlegge hvordan det skal bli nå når vindusveggen til utestuen kommer i nordenden. Bedet må bli bredere. Det skal svinge rundt foran sommerstuen. Jeg lager de nye linjene med øynene på samme måte som en utforkjører memorerer løypa. Jeg liker sirkler. Runde tuer med blomster. Under magnoliatreet, inntil gjerdet, vil jeg ha en rosa peon. De røde lungeurtene får stå i fred, de har endelig blitt så store at kaninen ikke klarer å spise opp alle blomstene. Den gamle stauden har stått i hagen siden vi overtok, men har allerede rukket å bli delt og flyttet rundt en del ganger. Den er en av de tidligste staudene i hagen, og begynner å blomstre sammen med krokus og vårkjærminne. De asiatiske oransje liljene får også stå, de rekker nesten aldri å blomstre, for Tassekaninen klipper av en eller annen grunn av stilkene. Men den brennende kjærligheten må flyttes til et annet bed. Den toårige dagfiolen kommer til å forsvinne helt av seg selv siden dette er andre året den står her. Kanskje jeg kan klippe av noen av blomsterstilkene når den
Rododendron er på mange måter vårens dronning, men med sine vintergrønne blader er denne busken fin om vinteren også.
14 −
FRU HALD S H AGE
OPPARBEIDING AV BED Som ny hageeier leste jeg et sted at det tok fem år å etablere et staudebed. Jeg lo godt av den påstanden den gang, men nå etter tjue år i denne hagen kan jeg trygt si at det tar minst fem år. Hvis det gjøres skikkelig. Hvis ikke, tar det kanskje femten år, eller enda lenger. Men så er det også noe av gleden med å holde på i hagen, dette med å prøve og feile og flytte rundt på ting. Det beste er kanskje å finne den riktige balansen mellom gode planer og en hage i stadig forandring. Det viktigste er å lage bedet stort nok – og fjerne alt ugress. Når du har tatt av det øverste laget med gress og fjernet røtter og stein, blir bedet gjerne liggende lavere enn omgivelsene. Jeg vil ikke anbefale å snu torven med gresset ned i bedet. Fjern det helt, og bruk det heller et annet sted, eller legg det i komposten med gresset ned. Fyll på med jordforbedring. Hva som ligger i jordforbedring avhenger av hvilken type jord du har fra før og hva du skal plante. Har du leirjord holder det å blande inn vanlig hagejord eller til og med sand, med mindre du skal plante roser som foretrekker leirjord. Er jorden skrinn vil du kanskje blande i kompost eller tilsvarende god jord, med mindre du skal plante noe som trives i skrinn jord, som for eksempel de fleste urter. Ikke bruk noen form for duk – det skaper bare problemer senere. Rotugress formerer seg nemlig også ofte ved frø, og
har du duk, borer røttene seg fast i duken og det blir mye verre å luke. Hvis du er usikker på om du har fått tatt opp alt rotugresset, kan du legge et tjukt lag med aviser, som etter hvert går i oppløsning, før du fyller på ny jord, men ikke forvent at det tar knekken på skvallerkålen. Lag bedet høyere enn det du har tenkt deg, for jorden vil etter hvert synke sammen. Lag en plan for hva du vil ha i bedet. Ta turen til et hagesenter, kjøp et par hagebøker eller lån på biblioteket, eller sjekk litt på Internett og la deg inspirere. En god idé kan også være å gå på foredrag i ditt lokale hagelag. Begynn med stauder og eventuelt busker som er godt innenfor din herdighetssone. Norge er delt inn i åtte herdighetssoner. Sjekk kartet lenger bak i boken for å finne hvilken sone din hage ligger i. Du kan godt ha både stauder, roser og små busker eller trær i staudebedet hvis det er stort nok. Kanskje bør noe også være vintergrønt, hvis du vil ha et bed som også er spennende om vinteren. Det er ikke alltid like enkelt å se for seg hvor stor plass en staude kommer til å ta. Når du kjøper en plante klarer den kanskje så vidt å se over pottekanten, men etter et par år kan den dekke en kvadratmeter. Planter som sprer seg utenfor sin egen tue kan være like greit å plassere utenfor bedet, med mindre det er veldig stort, eller det dreier seg om bunndekkere. Hvor tett du bør plante er avhengig av hva du planter, men
Tips: du kan ofte plante tettere enn det som står angitt på vaskelappen som følger med. Hvis du velger å plante med større avstand, kan du bruke sommerblomster i mellomrommene til stauder og eventuelt busker og roser har fått etablert seg. De fleste sommerblomster er enkle å få til fra frø, så det trenger ikke bli dyrt, og de påfølgende årene er frøene gratis hvis du høster fra egne planter. Velg gjerne stauder som er likeverdige, sånn at de sterke ikke tar livet av svake naboer. Det kan også være greit å forhøre seg litt om plantene du velger liker kalk, sånn at du for eksempel ikke plasserer en rododendron, som liker sur jord, sammen med en peon som elsker kalk. Jo mer naken jord, desto mer luking, men bark eller singel hører etter min mening ikke hjemme i et staude- eller rosebed. Det sies at bark kan gi surere jord enn de fleste plantene liker, men ikke alle er enig i dette; singel rett og slett fordi det skal mye til for at det blir pent. Min erfaring er at ugress vokser like lett i begge. Husk at løvetann til og med vokser gjennom asfalt. Hvis du vil ha områder i bedet med større stein kan det godt bli fint. Legg dem gjerne i nærheten av de minst herdige og mest varmesøkende plantene. Stein magasinerer varme. Du kan også legge tråkkeheller for at det skal bli enklere å luke eller plukke blomster til buketten.
− 15
er avblomstret, og legge dem et sted der den kan frøså seg selv. Jeg pleier å gjøre det med revebjellene. Foran i bedet kommer en rød bispelue, ja den er der ikke nå, den må kjøpes. En gul ballblom står også på ønskelisten. En sånn som mormor hadde på landet. Hun stod med baken i været hele sommeren, enten det var for å luke i et av de mange bedene, eller i den digre åkeren på flere hundre kvadratmeter. Det er ikke tvil om hvor hageinteressen kommer fra. Dessuten vil jeg ha en sommerfuglbusk. Hortensia. Og en kiwiplante som kan klatre på gjerdet bak. En gammeldags rosebusk må også få plass. En stor, blå kattemynte, lavendel, lammeøre og oransje humleblomster har jeg allerede. Det høres ut som bedet er gigantisk, men det er ikke det. Det er bare så vanskelig å velge. Kanskje blir løsningen å plante flere planter enn det egentlig er plass til, så kan jeg heller flytte dem litt rundt alt etter hvordan de trives og hvor store de blir. Pausen er over. Jeg går direkte i gang med å spa bedet større. Hald må tilbake til arbeidet med å hakke løs resten av fjellet. Livet er deilig. Snart står utestuen klar, og da kommer sønnavinden til å stå igjen som den store taperen. Ha, ha, sier jeg da.
URTEBED Du kan godt ha urter i staudebedet, eller i krukker, men hvis du vil ha et eget urtebed ville jeg ha plassert det i nærheten av huset, eller et sted der du kan hente inn det du trenger både i regn og mørke. Jeg syns det er fint at urtebedet er litt opphøyd. Det bør i utgangspunktet ligge i full sol, men har du dårlig med plass der kan du i tillegg lage en avdeling for planter som også trives med litt skygge, som for eksempel ruccola, sitronmelisse og mynte. Mange urter trives i sandholdig, næringsfattig jord. Men noen, for eksempel persille, trives mye bedre i næringsrik kompostjord. Det samme mener jeg også er tilfellet med ruccola. Staudevarianten krever stor plass, beregn en halv til en hel kvadratmeter. Fjern de gule blomstene, som forresten er fine i buketten, hvis du ikke vil den skal spre seg. Urter som sprer seg mye bør settes på egnede steder. Mynte sprer seg
16 −
Tips: raskt med utløpere, plant dem et sted det ikke blir noe problem, i en bøtte uten bunn, eller i en vanlig krukke. Agurkurt er nydelig, men frøsår seg over alt og blir lett et ugress som tar veldig mye plass. Rosmarinen trives både i krukke og bed, men den liker ikke veldig godt å overvintre ute, selv om det til nød kan skje i milde vintre i de varmeste strøkene av landet. Hvis du skal ha spansk kjørvel i urtebedet, bør det være gigantisk, for den blir to meter høy. Men fransk estragon går fint, det blir aldri for mye estragon. Husk at den må være fransk og ikke russisk, sistnevnte smaker bare høy. Vil du lagre høstede urter kan det være nyttig å vite at basilikum, persille, og gressløk ikke egner seg til tørking. Derimot egner de seg godt for frysing. Klipp opp og legg i en plastpose med glidelås så har du dem lett tilgjengelig hele vinteren.
FRU HALD S H AGE
I dette bedet har tulipanene en sentral plassering om våren. Senere på sommeren kommer roser og stauder.
En oransje tulipan på nært hold.
− 17
Gyllenlakk er et relativt nytt og tilfeldig, men utrolig positivt bekjentskap for meg, den blomstrer fra tidlig vĂĽr til frosten kommer.
18 −
FRU HALD S H AGE
Rosa azalea lyser på denne tiden opp bedet sammen med spaniablåstjernen, en løkblomst mange mener sprer seg mer enn godt er, men som jeg til tross for det liker veldig godt.
− 19
Gamle roser og vivendel dufter av sommer samtidig som hvite hylleblomster er klare til høsting.
20 −
FRU HALD S H AGE
Sommer Meningen med livet
E
ndelig er den første sommermåneden her. Det er sommeren som er meningen med livet, er det ikke? Duftene i hagen blir sterkere, jorden begynner å dampe. Hald har begynt å glede seg til ferien. Han ser for seg en invasjon av late dager.
− 21