Lødden Rufs løser julemysterier
© Commentum Forlag 2016 COMMENTUM FORLAG AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.commentum.no ISBN: 9788282334174 Sats og omslag: Hana Costelloe Illustrasjoner: Galina Listopadova Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Lødden Rufs løser julemysterier Ole Martin Åsland
Galina Listopadova (ill.)
2016
Hvem er Lødden Rufs?
L
ødden Rufs er en eventyrlysten gutt. Han elsker å løse mysterier, noe han er ganske flink til også. Lødden Rufs har mange gode egenskaper. Han er ærlig, omtenksom og klok, i tillegg til å være morsom, modig og sterk. Dessuten har Lødden Rufs magiske evner som gjør at han kan forvandle seg til en fugl eller et dyr. Noen ganger kan han også forandre seg til andre skikkelser som passer inn i omgivelsene rundt ham. Bare les, så får du se!
·5·
Lødden Rufs og jakten på julekalenderen
D
et var første søndag i advent og den hvite snøen dalte ned fra himmelen. Snøen la seg over hele Adventsbyen som et lunt bomullsteppe. Lødden Rufs, gutten med det artige navnet og de unike ferdighetene, hadde nettopp kommet til byen. Han gledet seg til å tilbringe hele ventetiden frem mot jul i denne byen som var kjent for den flotte julekalenderen sin. Hver dag i hele desember skulle det åpnes en ny luke i kalenderen. Alle barna i byen pleide å få hver sin pakke med sjokolade eller andre godterier når dagens luke ble åpnet. Det var bare ett stort problem. Julekalenderen hadde forsvunnet!
·7·
Alle barna i Adventsbyen var fortvilet over at julekalenderen var borte. De som hadde gledet seg sånn til å være med på å åpne lukene i nedtellingen frem mot jul! Tenk om det ikke ble noen ordentlig jul, nå som julekalenderen var borte? Lødden Rufs så at mange av barna hulket og gråt. Han bestemte seg raskt for å hjelpe til med å finne julekalenderen, for han hadde jo god erfaring fra skattejakt og var flink til å løse mysterier. Jakten på julekalenderen var i gang! De første spørsmålene Lødden Rufs måtte stille seg, var hvem som kunne ha stukket av med julekalenderen og hvor den hadde blitt av? De fleste barna i Adventsbyen var veloppdragne og snille, så det var ingen grunn til å mistenke noen av dem for å ha tatt julekalenderen. Heller ingen av de voksne som bodde i byen kunne bli mistenkt, fordi det var jo ingen av dem som ville at barna deres skulle bli triste. Tradisjonen med å åpne lukene i kalende-
·8·
ren var populær blant både store og små. Det var noe alle i hele byen så frem til hver eneste jul. Hvem kunne det da være som stod bak julekalenderens forsvinningsnummer? Lødden Rufs fikk god hjelp av lederen av julepyntkomitéen i Adventsbyen, Snømannen Sølve, til å finne ut av mysteriet. Snømannen Sølve kunne opplyse at julekalenderen hadde befunnet seg sammen med de fire lilla adventslysene og resten av julepynten helt frem til første desember. Like etter at det første adventslyset ble tent, hadde han oppdaget at julekalenderen var borte vekk. Resten av julepynten, så som julestjerner, smånisser og erkeengler, lå på sine vante plasser og ventet på å bli satt ut som pynt rundt omkring i byen. «Jeg ble så overrasket da jeg oppdaget at julekalenderen var borte at jeg mistet gulrotnesa mi ned i snøen. Og lakrisflosshatten føyk av hodet
·9·
mitt og lagde et dypt hull i snøen!» forklarte Snømannen Sølve oppglødd. Lødden Rufs klødde seg under haken og nikket. Han visste hvor han skulle begynne å lete! Det var da Snømannen Sølve fortalte om gulrotnesa og flosshatten som falt i snøen Lødden Rufs hadde fått idéen om å se etter fotspor nettopp i snøen. Ved å følge alle sporene som var dannet i snøen, kunne de finne ut hvor de førte hen. Kanskje befant julekalenderen seg i enden av ett av sporene? Det var tre spor som var spesielt merkelige og mistenksomme. Ulempen var at alle gikk i hver sin himmelretning. Lødden Rufs bestemte seg for å starte med noen av fotsporene han kjente igjen fra før. Det var sporene til den grådige og godtesugne rotten Gunnvor Godterotte. Det tok sin tid før Lødden Rufs og Sølve fant frem til gjemmestedet hvor Gunnvor Godterotte skjulte seg. Hun
· 10 ·
hadde gravd seg langt inn i en mørk grotte, men heldigvis var det stjerneklart slik at gjenskinnet fra månen og stjernene lyste opp veien for de to etterforskerne. Gunnvor Godterotte var så opptatt av å spise sukkerflesk og andre julegodter at hun ikke la merke til Lødden Rufs og Sølve som listet seg inn i grotten. Da hun omsider fikk øye på dem, skyndte hun seg med å samle alle godtene sine i en stor godtepose. Hun pilte rundt i full fart for å passe på at de ikke tok noen av søtsakene hennes. Lødden Rufs og Sølve kikket nøye rundt omkring inne i grotten, men de kunne ikke se noe som helst til den forsvunne julekalenderen. Gunnvor Godterotte hadde tydeligvis mer enn nok med sine egne godterier. De kunne dermed konstatere at hun var uskyldig. Det neste sporet de begynte å følge, var noen små, runde fotspor. Det så ut som om skikkelsen de tilhørte hadde hinket og hoppet i hytt og pine. Det
· 11 ·
· 12 ·
tok ikke så veldig lang tid for Lødden Rufs å finne ut hvem sporene tilhørte. «Jeg tror jeg vet hvem sine fotspor dette er», sa Lødden Rufs optimistisk. «Gjør du? Hvem da? Fortell!» svarte Sølve nysgjerrig. «Kjenner du dem ikke igjen?» spurte Lødden Rufs ertende. Snømannen Sølve tittet ned på de brune sjokoladeknappene på magen sin og dro på det. «Eh, nei. Kan det være nissen sine, mon tro?» spurte han usikkert. «Ja, det er en nisse sine spor, men ikke hvilken som helst nisse. Det er jo sporene til Fjompenissen», forklarte Lødden Rufs. «Åja, så klart! Nå ser jeg det, jo», sa Sølve selvsikkert da det gikk opp for ham hvem sine spor det var. «Fjompenissen har jeg jo sett hinke og hoppe forbi meg hundrevis av ganger. Jeg burde jo visst at det var hans fotspor», utdypet Sølve mens de nærmet seg låven hvor Fjompenissen bodde.
· 13 ·