I ordboka SKA SEI har forfatter Erling Jensen samlet 850 ord og uttrykk fra Stavanger. En nyttig guide både for innfødte, tilflyttere og ikke minst turister som vil gjøre seg forstått i byen.
9 788282 330152 ISBN 9788282330152 ART.NR. 330152
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 17
- 17 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 1
ERLING JENSEN
SKA SEI!
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 2
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 3
Erling Jensen
SKA SEI! ord og uttrykk fra Stavanger
2015
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 4
© Commentum Forlag 2015 5. opplag, revidert utgave COMMENTUM FORLAG Gamleveien 87 4315 SANDNES www.commentum.no Kvalitetssikret av rektor Finn Gabrielsen, St. Olav vgs. ISBN 9788282330152 Omslagsdesign: Hana Costelloe Sats: Trond Tjelta Dikt og historier av Erling Jensen Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Commentum Forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
-4-
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 5
Innhold Forord......................................................... 7 Ordliste A – Aua...................................................... 8 B – Badassen............................................ 10 D – Daier ................................................. 17 E – Ei me alt ............................................ 22 F – Fredriks ............................................. 24 G – Guddlabaden ..................................... 29 H – Hillevågsskjeva ................................... 33 I – Iddiss................................................. 37 J – Jammerdalen...................................... 39 K – Kagå .................................................. 42 L – Lappen .............................................. 48 M – Myllehauen........................................ 51 N – Nelly.................................................. 54 O – Oljå.................................................... 57 P – Pyllsa ................................................. 59 R – Røygte ............................................... 62 S – Sniggelen ........................................... 66 T – Tyggi.................................................. 76 U – Udføre ............................................... 81 V – Varmen .............................................. 83 Ø – Øyra .................................................. 86 Å – Åd i håret........................................... 88 Grammatikk .............................................. 90 Slenguttrykk av personnavn ....................... 94
-5-
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 6
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 7
Forord I perioden 2001–2005 dreiv eg nettportalen stavangerguiden.com. Nettportalen inneholdt mye stoff om Stavanger, så det va naturligt å ha med ei egå sia om stavangerdialekt. Eg oppfordra folk te å senda inn ord og uttrykk, og fekk ittekvert ei lange lista. Det blei ikkje heilt uventa ein diskusjon om ka så va stavangersk eller ikkje, så då blei min interesse for emnet ytterligere vekka. I 1925 skreiv Mandius Berntsen og Amund B. Larsen bogå «Stavanger Bymål», og det e den bogå eg har brugt som grunnlag for arbeidet med «Ska sei». Ein stor takk te Finn Gabrielsen som har kvalitetssikra innholdet i denne bogå. Eg vil og takka Stavangers befolkning, og våre forfedre som har vært me på å forma dialekten vår. Erling Jensen
-7-
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 8
Ordliste A
Aua Ein gang ga han Lars meg ein på aua, det va så vondt at eg trodde eg sgo daua. Men sjegglingå mi den forsvant, selv om både tårene og snåtten rant.
-8-
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 9
aba
han abte seg te – han skapte seg, gjorde seg til
addle
alle
aen
annen
alligavell
allikevel
ammaras
styr, ståk, bry
annigge
han va jysla annigge – rastløs, trip pende, ivrig, utålmodig; kommer fra gammelnorsk, hvor det betyr «verksam»
annt
nummer to
aua
øyet
aven
eg e aven på deg – misunnelig
avensjuge
misunnelig
-9-
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 10
B
Badassen Badedammen bler på folkemunne også kalt Badassen. Badedammen ligge i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata. Det e byens eldste badeplass med ein lange historie. Det bler sagt at bådar i seilskutetiå tymmde sanden di hadde brukt som ballast, på dette stedet, som va ei bukt. Tidligare va det åbent udløb te sjøen i to endar me innsig av nytt vatten ved flo sjø. Strømsteinen va då knytta te fastlandet me ei lidå trebro. Men me tiå har udløbå blitt kanalisert gjennom underjordiske tunnellar, og område over e blitt bebygd. Det har stått mye strid om Badedammen. Mange ganger har det blitt foreslått å fylla igjen dammen, også kalt «Lusapytten» og «Strømsteinshålå». Men gang på gang protesterte folk. Badedammen va nemlig et ynda badested og ein herrlige tumleplass for ongane i strøget. Arbeidsfolk i fabrikkane i området satte og pris på å ta ein dukkert her på varme sommardager. Lærarne ved skolane i bydelen forsvarte Badedammen for det atte det va ein utmerka plass for symmeopplering. Her, midt mydlå røygen fra hermetikkfabrikkane, va det mange som tog sine fysste symmetag og deltog på sine fysste symmekonkurransar. Det var ikkje uden grunn at elevane fra Johannes skole ofte utmerka seg ved sommarens symmestevner.
- 10 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 11
Den mest dramatiske kampen sto på slutten av 1950talet. Då ville Christian Bjelland & Co. bygga ud virksomheden sin på bekostning av Badedammen. Det va stemning blant politikarne for å ofra badestedet. I kommunen va di av den oppfatningå at vannkvaliteten va så dårlige at det var helsefarligt å bada der. Men ein nye, folkelige protestbølga reiste seg onna ledelse av journalist Halvor Sivertsen (Hasiv), og Badedammen øvelevde.
- 11 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 12
Badassen
folkelig uttrykk for Badedammen; Badedammen ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata og er byens eldste badeplass med en lang historie
baddel
det jekk i baddel for meg – gå rundt for en
baddla
en pakke tobakk; ordet kan også relateres til ordet balla, som betyr å svøpe inn, eller sammenvikle
badn
barn
baganfårr
bakenfor
bagmus
har du sett en, så vet du hva det betyr :-)
bagøve
bakover
bajass
en som gjør som han vil
bala
streve, arbeide med
bankannes
det gjekk i et bankannes heila tiå – det gikk i ett kjør hele tiden
bassjen
eg hadde ein bassjen tur – tungt, vanskelig, strevsomt
basska
ha bry med, arbeide med
beddo
politi; stammer fra Romani, romani folkets språk
- 12 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 13
bede
fisken e på bede – fisken er bitevillig
beina
jørr någen ei beina – gjøre noen en tjeneste
bellja
1. å brøle, 2. å proppe i seg
bellma
kaste
belåden
takk, eg e belåden – takk, jeg er forsynt
ber
bær
Bere deg!
Nåde deg! (trussel)
bera
å bære
bessna
å bli bedre
bestastuå
bestestuen
bevaremegvell
oi sann, jøss osv.
bibba
1. bilhorn, 2. å tute med bilhorn
bibbra
å skjelve
bibbringar
skjelvinger
bigrimme
stygg, mindre pen
binauden
riktig tåpelig
biringe
eg e biringe i dag – jeg føler meg ikke bra i dag
biråden
fisken va biråden – fisken var råtten
- 13 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 14
bisske
bestemt, skarp, flink
bissla
å sladre
bissletud
sladrehank
bitten
ikkje det bitten – ikke det minste, ikke det grann
bjynna
å begynne
blaude
våt
blaudfis
veik person
bleige
1. blek, 2. feig
bleigfis
1. mager og blek person, 2. redd hare
blekka
Sga eg blekka te deg? – Skal jeg slå deg?
blekkaua
blått øye, blåveis
blekkte
1. dum, 2. slo, 3. beruset
blikkstillt
blikkstille
blingsa
brødskive
bluring
en knallhard fotball
blydde
blødde
bløra
bløt fotball eller pysete person
bløritte
jålete, høy på pæra
- 14 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 15
bløyda
kraftig regnvær
bodda
bunke
bog
bok
bokksa
bukse
bollk
bulk
bomma
1. kakeboks, 2. varebil, 3. å tigge
bonk
bulk
bonka
bunke, stabel
bont
bunt
bontmagar
buntmaker
bortigjønå
bortover
braffa
hu va ei braffa – hun var et stort kvinnfolk
brekkas
erigert penis
bresa
1. å skryte, å briske seg, 2. å steke
brifa
vise seg fram
brollt
brautende person
brollten
gjør mye av seg, urolig
brommla
kjelke
bror te Bølten
et fantom det henvises til i skyld spørsmål
- 15 -
skasei_materie_Ny_3_2015_ordbok 26.10.2015 10:51 Side 16
brølabe
en som er storkjeftet
bråde
mange
bura
å snorke
burta
å bruke bilhornet
bussefant
størknet snue i nesen
buå
kiosken, pølsebuen
bøddik
rakkerunge
bø’en
et vesen, man skremmer små barn med
bøllt
stor, tøff person
børrsa
sparebøsse
bøsen
nedlatende, overlegen
bøya
1. bøye, 2. regnbyge, 3. fyllekule
båd
båt
bådden
barn
båddnå
barna
båmmbåmm
drops, snop; av fransk: bonbon
- 16 -