Paraplyen nr. 3, 2023

paraplyen

Systemfeil og slitne leger

LEDER

Åpenhet rundt sårbarhet kan redde liv

Det utgjør en alvorlig helserisiko for både pasient og lege når legen er for sliten.

SIDE 3

KUNNSKAP I VEST

Nasjonalt nettverk for gastroenterologisk ultralyd

– Doktoren blir mye mer potent ved hjelp av ultralydapparatet!

SIDE 18

ALLMENNLEGEN

Eit liv utanfor fastlegekontoret

Tidleg i karriera har ein fleire samanfallande stressfaktorar som har betydning for «kapasiteten i livet».

SIDE 24

Åpenhet rundt sårbarhet kan redde liv

Vi må ta lærdom av #legermåleve. Leger trenger flere arenaer hvor de kan søke hjelp, før det er for sent.

Etter den tragiske historien om småbarnsmor og lege Maiken som tok sitt eget liv i vår, har mange leger stått frem med sine historier. Takk for det!

Som leder i Hordaland Legeforening er det viktig å si at åpenhet er sentralt for at leger skal søke hjelp. Vi må søke hjelp i tide, og vi må hjelpe kolleger til å gjøre det samme. Jeg ber dere derfor å skrive videre om temaet, slik at vi holder søkelyset på dette viktige forholdet rundt slitasjeproblemer blant leger og vårt arbeidsliv. Bare på den måten beholder vi fokus også på nødvendig og tilstrekkelig hjelp til leger.

LIVSVIKTIG BALANSEGANG

Det er alltid utfordrende å være blant dem som har det tøft i arbeidslivet. Slik er det også for leger. Det kan være ekstra utfordrende for leger å bruke det

paraplyen

lokale helseapparatet av hensyn til konfidensialitet, og i tillegg vite at fravær fra arbeid er sjelden blant leger.

Det utgjør en alvorlig helserisiko for både pasient og lege når legen er for sliten. Trivsel i arbeidslivet er ikke annerledes for leger enn andre arbeidstakere. Balansen mellom jobb, fritid og familie må være i fokus. Stikkordene er forutsigbarhet, kontroll og medbestemmelse. Det er et alvorlig problem for helsetjenesten når disse forhold kommer ut av balanse. Derfor er det viktig å tilby kurs og utdanning for å hjelpe leger til å ta vare på egen helse og sikre forutsigbarhet, kontroll og medbestemmelse.

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Paraplyen

Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com

Nr. 3 · 2023 — 33. årgang

Hordaland

Legeforening

Leder: Grethe Fosse

Legenes hus, Kalfarveien

37, 5022 Bergen

Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane

Legeforening

Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no

Forsidebilde: freepik.com

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS

FORTS.

KURS OM ARBEIDSLIV OG UTBRENTHET

Villa Sana Stiftelsen har sammen med Senter for kvalitet i legetjenester i Bergen utviklet et kurstilbud til leger om arbeidssituasjon og utbrenthet. Hordaland Legeforening vil bistå i å tilby dette kurset til legene i Bergen. Kurset vil ruste oss til våre egne utfordringer i arbeidslivet, og til det viktige møte med pasienter som har krevende arbeidssituasjoner. Dette kan du lese mer om i teksten på side 10.

Gjennom å bygge arenaer for å snakke åpent om sårbarhet kan man skape en bedre arbeidshverdag, og forhåpentligvis redde liv.

KURSET ER OMTALT I DAGENS MEDISIN:

https://www.dagensmedisin.no/legermaleve-legeforeningen/na-skalalle-fastleger-fa-tilbud-om-kurs-i-utbrenthet/580491

VI MÅ SØKE HJELP I TIDE, OG VI MÅ HJELPE KOLLEGER

TIL Å GJØRE DET SAMME.

Trenger du noen å snakke med?

Mental helse kan nås på 116 123 eller døgnåpen chat sidetmedord.no. Ring 113 hvis det er fare for liv.

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE

TIL DINE KOLLEGER?

Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen.

Innlegg sendes til redaktøren på e-post: audun.brendbekken@gmail.com

Det er lov å være sliten

Kampanjen #legermåleve gir oss innblikk en overveldende arbeidshverdag som stiller uakseptable krav til mange leger. Moralsk stress og psykisk uhelse følger naturlig.

I ettertid av at legen Maiken ble så syk av sin arbeidssituasjon at hun tok sitt eget liv, har offentligheten også blitt kjent med flere leger som står i uholdbare situasjoner over tid.

Kampanjen #legermåleve og den påfølgende debatten fremstår nødvendig. Nå skal leger tilbys kurs for å gjenkjenne symptomer på utbrenthet, som vil være kjærkomment for mange. Samtidig skildrer vitnesbyrd ytre faktorer som kan bidra til høyt nivå av moralsk stress blant yngre leger. Korte vikariat i spesialiseringsstillinger med forventning om overtidsarbeid for å få kontraktforlengelse bedrer ikke arbeidshverdagen til noen. Manglende supervisjon eller konstitueringer i øvre vaktsjikt kan skape usikkerhet og sette klinikere i vanskelige dilemmaer. Uholdbart lange vakter, underbemanning, manglende tilrettelegging innen utstyr, vaktrom, hviletid og fordypningstid, og uforutsigbar start og avslutning på vakter forekommer hos flere.

Dette tærer også på overleger, og reflekteres i at flere spesialister trekker til det private. Blant yngre leger er også både kjønnsdelingen og forventningene til arbeidsgiver endret. Toleransen for å akseptere uakseptable arbeidsvilkår fremstår mye lavere, noe som er bra. Samtidig drives i dag en del akuttmottak primært av unge, kvinnelige leger på overtidstimer, mens samfunnet fortsatt stiller høye krav til disse i

familielivet utenfor jobb. Arbeidsvilkår bør imidlertid ikke reduseres til en kvinnesak, da mannlige leger også blir syke av arbeidet og ønsker mer tid med familien sin og utenfor jobb. Hvis kjønnsperspektivet blir for dominant kan terskelen bli høy for at mannlige leger står frem med sine problemer.

Det stilles høye krav til leger, og kanskje stiller vi i blant også for høye krav til oss selv. La det derfor være sagt: du har lov til å være sliten, kollegaen din også, og det er lov å si fra. Når vi møter kollegaer med høyt moralsk stress, bør vi ta i mot deres historier, anerkjenne og trygge dem. Samtidig kan vi bidra i reparasjonen ved å sette ord på det som har skjedd og sortere følelsene sammen med de.

For å bedre legers psykiske helse behøves likevel også handling på systemnivå. Derfor er også legers arbeidsmiljø og arbeidshverdag tema for flere artikler i denne utgaven. Vi ønsker som alltid også leserinnlegg velkommen, og hvis du brenner inne med historier om jobben din, kan du ta kontakt med redaktøren for å dele dette enten med navn eller anonymt. God lesning, og god bedring til Helsenorge!

Trenger du noen å snakke med? Mental helse kan nås på 116 123 eller døgnåpen chat sidetmedord.no. Ring 113 hvis det er fare for liv.

Overtakelsesmøte i Hordaland Legeforening

På en kveld der historiske linjer ble trukket i både det medisinske Bergen og Hordaland Legeforening, begynte et nytt kapittel i lokallagets historie.

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

En solfylt tirsdag ettermiddag i september møttes på- og avtroppende styre i HLF for å gi stafettpinnen videre i foreningen. Leder Grethe Fosse, som forblir ved sin lest, ønsket velkommen i Legenes hus. Det ble navnerunde der alle fortalte hvor tankene fløy, og vi fikk høre om alt fra småbarn og oppussing til skotske jaktmarker og klimakrisen.

MØTEPLASS FOR YRKESFORENINGER

Sekretær Therese Sæbøe Strand informerte det nye styret om praktiske anliggender og Legenes hus, før tidligere leder i HLF Gunnar Ramstad trakk opp lengre linjer om arbeidet i organisasjon, som nå har vokst til 3600 medlemmer. Han forklarte hvordan HLF inntil helseforetaksreformen i 2002 hadde en formell rolle som forhandlingsmotpart til Hordaland i legers anliggender, mens dette nå er overtatt av de respektive yrkesforeningene.

– I dag eksisterer HLF som en møteplass for de ulike legegruppene. Lokalforeningen har vært identitetsskapende og et godt forum for samarbeid, sa Ramstad.

Mye av arbeidet til styret foregår på Legenes hus, som har vært i foreningens eie i 30 år, med månedlige møter. Ramstad fortalte om husets nære historie og påpekte at HLF er den eneste foreningen

utenom Oslo som har et Legenes hus i dag. Tord Moltumyr, avtroppende økonomiansvarlig og landsmøtevalgt i styret, oppdaterte om regnskap og økonomien til HLF samt driften av Legenes hus.

FORENT AV FRYKTEN I 1831

Etter en grundig innføring i driften av HLF, vandret vi ut i ettermiddagssolen med Jan Knutzon SommerfeldtPettersen som guide i medisinsk byvandring. Det ble besøk ved blant annet Punktum, Kalfarveien 31 og Lepramuseet. Blant mange anekdoter fikk vi lære om fremveksten av plastikkirurgi i Bergen etter andre verdenskrig, leprasykehusene og forskningen i Bergen sin betydning for fremveksten av moderne infeksjonsmedisin og sykehusbygging, og hvordan frykten for en koleraepidemi i Bergen var sterkt medvirkende til at de lokale legene i 1831 organiserte seg i en fagforening. Det var en engasjerende og informativ rusletur forfatteren av Maritim medisinsk historie sett fra Norge (2020) tok oss med på.

Kvelden ble avsluttet på Villani Osteria, der god mat og drikke ble fortært og lagånden smidd ytterligere, på vei mot et nytt og hardtarbeidende styre. Fortsatt var ikke alle verv besatt denne kvelden, og derfor kommer en presentasjon av styrets medlemmer i neste utgave.

Fra venstre: Therese Sæbøe Strand (sekretær HLF), Katrine Havre (NAMF/NFAM), Anne Laue (Kurskomiteen), Inger Uglenes (årsmøtevalgt), Anna Emken (NMF), Rune Bjørneklett (LVS), Bjørg Merete Hjallen (årsmøtevalgt), Christopher Riley (PSL), Synnøve Natland Lillebø (AF), Glenn A. Opland (LSA), Grethe Fosse (leder HLF).

Høstkurs i Geriatri

Kurskomiteen i Hordaland legeforening inviterer til klinisk emnekurs i Geriatri, 16.-17. oktober på Legenes Hus i Bergen.

Dette er et kurs for allmennleger som møter den gamle pasienten på legekontoret.

Den første dagen ser vi på det som gjør både allmennmedisinen og geriatri så spennende: kompleksiteten, multimorbiditet og derav følgende polyfarmasi. Vi diskuterer hvordan vi avveier ulike problemstillinger samtidig, hvordan vi kan ta gode avgjørelser for behandling og oppfølgning slik at det blir skreddersydd – ikke for mye og ikke for lite.

Hvordan kan vi sammen med andre aktører i kommunen og spesialisthelsetjenesten følge pasienten på en reise når helsen kommer ut av balanse? Hvordan oppdage og intervenere på (sub-)akutt

funksjonssvikt, fall, skrøpelighet og sårbarhet?

Hvordan fordeler vi oppgavene, hvordan kommuniserer vi med hverandre?

Den andre kursdagen belyser vi utfordringer i kommunikasjon, smerter, delir, søvn, gynekologiske problemstillinger. Vi utforsker om vi kan få en mer systematisk oversikt over våre egne lister.

Kurskomiteen håper at kollegene som i tidligere kurs er engasjert og deltar aktivt med innspill!

I dette kurset blir palliasjon, sykehjemsmedisin og demens berørt, men dette har ikke hovedfokus siden det finnes egne kurs om disse temaene.

Læringsmål: Kurset bidrar til å dekke følgende læringsmål i ny spesialistordning: ALM-009, 013, 015, 018, 040, 045, 052, 063, 066, 071, 074, 077, 080 og 084.

Godkjenninger: Kurset godkjennes med 15 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i geriatri til videre- og etterutdanningen (forlengelse av retten til tilleggstakst).

Kurskomite: Anne Laue, Stine Alp, Ole Martin Steihaug, Solfried Siqueland, Geir Erik Vattekar, Jon Aamaas, Grete Wold

Kurspris pp.: Kursavgift kr 4.200,- + dagpakke totalt kr 1.320,- (dagpakke inkluderer lunsj, pausemat begge dager)

Overnatting: Deltakerne må selv bestille overnatting.

Påmelding: Frist i uke 42. Digitalt påmeldingsskjema og detaljert programinformasjon finnes på Hordaland legeforening sine nettsider under fanen «Kurs».

Anne Laue

leder for kurskomiteen i HLF anne.laue@alver.kommune.no

Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.

Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Klinikk Hausken er først i Norge med å ta i bruk ny AI-basert teknologi som en del av fertilitetsbehandling. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.

Alle fertilitetsbehandlinger Du finner oss på Helsenett

Eggdonasjon

Eggfrys AI-basert embryoseleksjon

✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.

✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.

✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.

Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)

Åpenhet kan redde liv. Søk hjelp!

Fortellinger fra #legermåleve kan ikke gå upåaktet hen. Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) og HLF tilbyr kurs om utbrenthet blant leger.

Den tragiske historien om småbarnsmor og lege Maiken som tok sitt eget liv viser at slitasjeproblemer, psykiske problemer og uhelse også finnes hos leger, selvfølgelig!

ØKENDE BEHOV FOR HJELP

Leger er høyt oppe på selvmordsstatistikker, og tross bedring etter tusenårskiftet befinner leger seg fortsatt høyt på statistikken. Ressurssenteret Villa Sana som tar imot leger som trenger kollegastøtte har sett en bratt økning i henvendelser. I 2022 søkte 520 leger hjelp der.

Fastleger og privatpraktiserende spesialister har hatt langt høyere jobbtilfredshet enn sykehusleger, men deres jobbtilfredshet er nå redusert til samme nivå som sykehusleger.

Forutsigbarhet, overkommelig arbeidstid og -mengde, gode kolleger, anerkjennelse og autonomi skaper trivsel hos leger så vel som hos andre arbeidstakere. Yngre leger er mer og mer opptatt av balanse mellom jobb og fritid.

HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG

Å SØKE HJELP?

Det er utfordrende å være blant mindretallet som faktisk har det tøft på jobb. Det kan være vanskelig å bruke det lokale helseapparatet av hensyn til konfidensialitet.

En undersøkelse viser at tre av fire leger går på jobb med symptomer de selv ville sykemeldt pasienter for. Spesielt selvstendig næringsdrivende

fastleger er sjeldent sykmeldte. Dårlig samvittighet ovenfor pasienter og kolleger dersom en er borte fra jobb gjør at en presser seg til det ytterste. En vil ikke omtales som legen som sykmeldte seg. Arbeidsmengden når man kommer tilbake etter sykdom er ofte større og økonomisk tap ved fravær er et faktum.

VI STARTER I BERGEN

Helsepersonells helse er viktig for pasientsikkerheten, og kurs for leger på dette området er særs viktig. I samarbeid med Villa Sana har SKIL i Bergen utviklet et kurstilbud til leger om arbeidssituasjon og utbrenthet. Kurset vil lære leger hvordan de kan kjenne igjen symptomer på utbrenthet hos seg selv og andre. Man får lære om positive og negative mestringsstrategier og aktuelle støttetilbud og hvordan tilnærme seg kolleger som sliter. Kurset vil gjøre legene bedre rustet til å ta opp problemstillingen på eget arbeidssted sammen med andre medarbeidere. Kunnskapen vil også være viktig i møte med pasienter som har en krevende arbeidssituasjon. Tilbudet er tilgjengelig for alle kommunene i landet, og første kurs i Bergen avholdes i slutten av november i samarbeid med HLF.

KURSET ER OMTALT I DAGENS MEDISIN:

https://www.dagensmedisin.no/legermaleve-legeforeningen/na-skalalle-fastleger-fa-tilbud-om-kurs-i-utbrenthet/580491

Trenger du noen å snakke med? Mental helse kan nås på 116 123 eller døgnåpen chat sidetmedord.no. Ring 113 hvis det er fare for liv.

Nicholas Øyane

Spesialist i allmennmedisin, fastlege, førsteamanuensis og fagdirektør Senter for kvalitet i legetjenester nicolas.oyane@skilnet.no

Spesialist i samfunnsmedisin, fastlege, kommuneoverlege og leder Hordaland legeforening grethe.fosse@modalen.kommune.no

Illustrasjon: Freepik.com

Grethe Fosse

God «sommerferie» i allmennpraksis

Fastleger fortjener å koble fullstendig ut i ferien.

Konsekvensen er dessverre å bli møtt av 1200 meldinger i innboksen første dag tilbake på jobb.

Stian Langeland Wesnes

Fastlege ved Krambua Legesenter i Bergen, Spesialist i allmennmedisin, PhD stian.wesnes@gmail.com

Det er travelt i allmennpraksis. Arbeidsmengden har økt betydelig de de siste årene. Det er beregnet at en gjennomsnittlig fastlege jobber 55,6 timer pr uke. Ti prosent av fastlegene jobber mer enn 75 timer pr uke. Det er således velfortjent og godt når sommerferien endelig kommer.

SYKDOM TAR IKKE SOMMERFERIE

Forsvinner arbeidsmengden når fastlegen låser kontordøren og drar til Syden? Nei! Helsevesenet stenger ikke i fellesferien. Pasientene blir fortsatt syke selv om fastlegen tar sommerferie. Heldigvis er det færre henvendelser til legekontoret midt på sommeren. Jobbrelaterte helseplager og behov for sykemelding er redusert, elever trenger ikke legeerklæring til skole, og det er mindre aktivitet på sykehuset som medfører færre epikriser fra poliklinikkene.

BLÅ PAPIRRESEPT OG E-RESEPT

Den elektroniske utviklingen i helsevesenet er fantastisk. For 10 år siden ringte pasienten til legekontoret for å fornye resepten. Sekretæren sendte en melding i journalsystemet til meg. Jeg puttet det blå reseptarket i skriveren, den gangen var blåresepter faktisk blå. Resepten ble signert, stemplet og gitt tilbake til sekretær. Sekretæren la resepten i konvolutt, skrev på navn og adresse, frankerte og postet konvo-

lutten på vei hjem fra jobb. Og pasienten fikk resepten i postkassen sin noen dager senere. Reseptbestilling er i dag både enklere og mer effektivt for både lege og pasient. Nå kan det gå mange dager uten at jeg får papirpost. Den elektroniske meldingsflyten i helsevesenet har derimot økt betraktelig, og alt ender som elektronisk kommunikasjon i fastlegens innboks.

Så hvordan går det egentlig med innboksen til fastlegen når legen tar «sommerferie»? De siste ni årene har jeg notert hvor mange meldinger som er kommet i min innboks gjennom sommerferien. Jeg inkluderer da alt som havner i min innboks i journalsystemet Infodoc; epikriser, bildesvar, biopsisvar, blodprøvesvar, mikrobiologi, e-resepter, e-konsultasjoner, journalnotat fra sekretærer, forespørsler fra hjemmesykepleie, sykehusleger og avtalespesialister, fysioterapeuter og apotek, overførte journaler og mye mer. Hvert år har min ferie hovedsaklig vært i juli, når aktiviteten i helsevesenet er på sitt laveste. Muligheter for e-meldinger er holdt åpen gjennom sommeren. Jeg har håndtert alle forespørsler selv uten bruk av fraværsassistent. Kontoret vårt tok i bruk Helsenorges plattform for e-kommunikasjon med pasienter høsten 2019. Pågangen med e-meldinger via Helsenorge økte betydelig gjennom pandemien. Listelengden min har vært uforandret på 1700 pasienter gjennom perioden.

SEKSDOBLET INNBOKS

I 2015 kom det inn 174 meldinger i innboksen min gjennom sommerferien. Det tilsvarer 44 meldinger pr uke i juli. Da Helsenorges tjenester ble tatt i bruk økte antall meldinger i innboksen i juli fra 68 pr uke i 2019 til 200 pr uke i 2020. Antall meldinger har økt fra år til år. Gjennom sommeren 2023 kom det inn 1191 meldinger, som tilsvarer 265 meldinger pr uke i juli. Det er en økning på over 600 % fra 2015.

Pasientlister er forskjellige i sammensetning og listelengde. Med en stor liste og nokså ung pasientpopulasjon har jeg trolig en større pågang av e-konsultasjoner enn mange andre fastleger. E-konsultasjoner utgjorde likevel kun en femtedel av nye meldinger i innboksen. Sommeren 2023 var totalt 231 (19 %) av meldingene e-konsultasjoner, 134 (11 %) var e-resepter og 34 (3 %) var kommunikasjon med hjemmesykepleie.

MER ER IKKE BEDRE

Jeg har jobbet som fastlege i 16 år. Jeg har verdens beste jobb! De siste årene er det kommet skybaserte journalsystem og løsninger for hjemmekontor. Jeg har jobbet i ferien da jeg syntes det er demotiverende å møte 1191 usignerte meldinger på første mandag etter ferien. Feriepenger blir det også! Vi kan likevel ikke forvente at fastleger i framtiden må jobbe 55,6 timer/uke samt alle ferier for å klare å ta unna arbeidsoppgavene. Dette er kun begynnelsen på den digitale tidsalderen i helsevesenet. Sannsynligvis vil antall elektroniske meldinger fortsette å øke. Legeforeningen har en kampanje som heter «Gjør kloke valg. Mer er ikke alltid bedre». Dette gjelder også for digital kommunikasjon. For ferie, derimot, er mer alltid bedre!

15 epikriser 95 blodprøvesvar

18 epikriser 112 blodprøvesvar

Illustrasjon: Morten Munkvik

Balanse i legelivet

Legar sine arbeidsvilkår må betrast på systemnivå. Samstundes bør me alle både leite etter og bidra til retting av systemfeil, og søkje hjelp dersom eiga helse sviktar.

Jan Ove Tryti

Leiar

Sogn og Fjordane legeforening

Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no

Sommaren 2023 har me kollektivt sett fokus på legehelse. Aksjonen #legermåleve har levd sitt eige liv i sosiale medium. Kampanjen er fanga opp og grundig omtalt i mange kanalar. YLF i Helse Førde har meldt bekymring om unge legar si kjensle av å ikkje strekkje til i eit helsevesen med dårleg balanse mellom arbeidsliv og fritid.

EIN ULMEBRANN I HELSEVESENET

Profesjonsstoltheten er kanskje noko av det viktigaste me har i medisinen. Denne blir dyrka fram frå tidleg på studiet. Me lærer fag som har direkte innverknad på andre sitt liv. Etiske reglar for legar underbyggjer vårt ansvar for å «verne menneskets helse». Det er ikkje småtteri som blir forventa.

Det gjer noko med oss når me ikkje kjenner oss gode nok. Når me opplever at oppgåvene veks over hovudet på oss og at tida ikkje strekkjer til, aukar frustrasjonen. Dette er problematisk for kvar og ein av oss, men det blir også fort eit problem for dei rundt oss og systemet me er ein del av. Det blir lett å ty til «enkle» løysningar for å vinne tid. Ei tynn tilvising eller ei epikrise med lause trådar fungerer kanskje som brannslokking, men dette er ein ulmebrann.

PÅ LEIT ETTER SYSTEMFEILA

Gapet mellom pasientane sine forventningar og helsevesenet sin kapasitet blir stadig større. Med stadig større moglegheiter for diagnostikk og behandling aukar også presset for å «gjere alt». God interaksjon krev forventningsavklaringar.

Dette krev tid. Det å bruke tid på å redusere overdiagnostikk og overbehandling er nyttig. Men det må gjerast gjennomgåande gjennom heile systemet og ikkje på kvart enkelt legekontor. Det må avklarast sentralt.

Folk som har det bra på jobb yter betre og er meir nøgde også andre stader enn på jobb. Med dette som utgangspunkt vil eg utfordre oss alle til å bidra til å finne og rette «systemfeila». Eg trur ikkje me får det betre av å prøve å verne oss mot det systemet me jobbar i. Me kan jobbe færre timar, men viss systemet ikkje fungerer får me berre fleire timar med fritid som kan brukast til å irritere seg over jobben.

Me må jobbe for at det offentlege helsevesenet skal vere ein attraktiv arbeidsplass. Og for at profesjonsstoltheten vår skal gjere det attraktivt å «vere lege» og ikkje berre å «jobbe som lege». Og så skal me ta på alvor at me har ein etisk regel for legar som seier at «en lege bør ta vare på egen helse og søke hjelp dersom denne svikter».

Betanien gjør nå gallekirurgi!

Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til dagkirurgisk avdeling, Betanien sykehus. Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og Jon-Helge Angelsen.

Indikasjon: ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.

Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåkningsavdeling.

Betanien sykehus har offentlig driftsavtale med Helse Vest RHF. Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.

Dagkirurgisk avdeling, Betanien sykehus AS

Vestlundveien 23, 5145 Fyllingsdalen

Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no

Arbeidsmiljøarbeid i helsesektoren

Helsepersonell har viktige føringer omkring sitt arbeidsmiljø. Tiltak fra arbeidsgivere og organisasjoner er nødvendig for å sikre forsvarlige og bærekraftige tjenester

Katrine Havre og Ole Jacob Møllerløkken

Tillitsvalgt og vara for NAMF/NFAM i Hordaland legeforening kfha71@gmail.com og ojmollerlokken@gmail.com

Noen bransjer i Norge har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt av Arbeidstilsynet å knytte seg til godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT). Bransjen helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester i institusjon og sosiale omsorgstjenester uten botilbud m.fl. kommer inn under denne ordningen.

De fleste helseforetakene i Norge har tilknyttet en godkjent BHT-ordning for sine ansatte. Dette er derimot vanskelig å finne informasjon om blant andre virksomheter innen de ovennevnte bransjene. Legeforeningen vurderte for flere år siden en mulig bransje-BHT for fastleger, slik blant annet Bondelaget har for bøndene. Konklusjonen ble at Legeforeningen ikke inngikk noen avtale. Hovedgrunnen var at prising og innhold i tilbudene ikke var vesentlig bedre enn det legepraksisene selv kunne innhente. I tiden som er gått siden dette ble forsøkt, er lovverket blitt betydelig strammet inn både når det gjelder BHT-leveranser og arbeidsgivers bruk av BHT.

KRAV OM BEDRIFTSHELSETJENESTE

En BHT har en rekke kvalitetskrav den skal oppfylle. Det viktigste en BHT skal gjøre er å bistå i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og bidra til virksomhetens arbeid med å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, sykdom og skade. Dette innebærer blant annet å:

– Kartlegge arbeidsmiljøet, foreta undersøkelser og vurdere risiko

– Foreslå og gjennomføre forebyggende tiltak som reduserer arbeidsrelatert helseskade

– Planlegge og gjennomføre fysiske og organisatoriske endringer

– Utarbeide internkontrollrutiner

– Overvåke og følge opp arbeidstakers helse når arbeidssituasjonen tilsier det, begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv eller når virksomhetens risikovurdering tilsier det

– Foreslå og gjennomføre tilrettelegging av arbeid for den enkelte

– Gi informasjon og opplæring om helse-, miljø- og sikkerhet

– Følge opp henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Eksemplene på behov for bistand på disse områdene i helsesektoren er mange. Det er viktig ta i bruk den pålagte kompetansen i godkjent BHT og arbeide for at BHT-ene dimensjoneres etter virksomheten man skal ivareta.

Det er ingen enkle løsninger på de utfordringene vi ser i helsesektoren. Et viktig steg på veien er å sikre et godt arbeidsmiljø gjennom aktivt arbeid og dedikert ressursbruk over tid.

Fagkompetanse er nødvendig for å utvikle et godt arbeidsmiljø. Særlig i helsebransjene hvor arbeidsmiljøene er såpass ulike og varierte, og med et vidt spekter av eksponeringer, er kompetanse viktig å ta i bruk. Først da vil man oppnå bedre stabilitet, kontinuitet og tjenester.

VIDERE LESING OM TEMAET:

• Arbeidsmiljøloven § 3-3

• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13

• Arbeidstilsynets nettsider, særlig https://www. arbeidstilsynet.no/hms/roller-i-hms-arbeidet/bht/

• Veilederen for næringsdrivende leger omtaler også dette i kapittel 7.3.

Nasjonalt nettverk for gastroenterologisk

ultralyd

Ultralyd er pålitelig, rimelig og pedagogisk – et helsefaglig kinderegg. Den største fallgruven er inkompetanse hos brukeren.

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Paraplyen møter Odd Helge Gilja, overlege, leder for Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU), og professor ved Klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen, på kontoret hans i sentralblokken på Haukeland.

– Doktoren blir mye mer potent ved hjelp av ultralydapparatet! Vi har hatt stetoskopet i 200 år og nå er det på tide å erstatte det med ekkoskopet som gir mye mer pålitelig diagnostikk.

NSGU ble stiftet i 2001 som daværende Nasjonalt kompetansesenter for gastroenterologisk ultralyd. Gilja forteller at det ved tusenårsskiftet allerede eksisterte et sterkt fagmiljø i Bergen innen gastroenterologisk ultralyd.

– Grunnen til at senteret havnet hos oss var at vi var det naturlige førstevalget grunnet tung kompetanse da NSGU ble startet opp. Vi hadde særskilt kompetanse innen endoskopisk ultralyd og en lang forskningstradisjon innen funksjonelle magetarmplager.

I år har strukturen blitt endret fra kompetansesenter til nasjonalt nettverk, som ledd i en planlagt reduksjon

i kompetansesentre fra Helse- og omsorgsdepartementets side. NSGU skal fremme forskning, undervisning og formidling av gastroenterologisk ultralyd. Dette foregår gjennom blant annet undervisning og kurs for leger, særlig indremedisinere og gastroenterologer, i Bergen, Norge og internasjonalt. Gilja forteller at også allmennleger, pediatere og radiologer ofte kommer på kursene deres.

– Ultralyd er en ekstremt sikker og trygg metode, du kan gjenta det så ofte du vil uten fare for stråling, det er bare ett problem – inkompetanse. Derfor er utdanning og kompetanseoppbygging så viktig. Vi begynner tidlig med medisinstudentene og fortsetter med videre- og etterutdanning av leger.

Gilja forteller om ulike bildemodaliteter innen ultralyd utover vanlig b-mode som har gjort diagnostikken bedre de siste årene: forskjellige dopplermålinger, elastografi, fettmålinger i lever og ultralydmålinger som gir uttrykk for grad av tarmbetennelse.

– Vi får en flodbølge av fettleverpasienter skyllende inn over oss nå, målet er å lage en onestop shopping for leverpasienter siden ultralyd i dag kan sortere pasienter effektivt etter hjelpebehov.

Kursvideoer fra NSGU: https://helse-bergen.no/ nasjonalt-nettverk-for-gastroenterologiskultralyd/kursvideoer

Hospitering ved senteret: 24.–26. oktober (kontakt NSGU for hospiteringsmuligheter)

Oppfølgingen av leverpasienter påvirker også allmennmedisin, og Gilja har merket interesse fra fastleger i regionen. Han forventer ikke at allmennpraktikere skal mestre alle modaliteter, men tror abdominalultralyd er velegnet også for allmennlegesentre hvor et visst antall pasienter raskt kan avklares for innleggelse. Ultralydapparatet er også pedagogisk i pasientoppfølgingen, da man kan vise utviklingen konkret fra en konsultasjon til den neste.

– Et annet sentralt område for oss er IBDomsorgen, hvor senteret utviklet internasjonale guidelines for tarmultralyd gjennom haugevis av publikasjoner. Mange skopier bør kunne erstattes av ultralyd, som er mindre belastende for både pasienter og helsepersonell.

I disse prioriteringstider kommer vi ikke unna spørsmål om ressursbesparelser i helsevesenet knyttet til billeddiagnostikk.

– Ultralyd har helt klart et stort potensiale for å spare penger i helsevesenet. UL er noninvasivt, det er en relativt billig metode i innkjøp sammenlignet med CT, MR og koloskopi. Kompetanseoppbygging på ultralyd er ekstremt viktig når vi står overfor nedskjæringer i helsevesenet, og kanskje særlig i oppfølgingen av pasienter.

Fremover skal nettverket jobbe med å bygge opp regional kompetanse innen gastroenterologisk ultralyd. Det er ansatt en koordinator i hver helseregion som kurses av nettverket for dette formålet. Om fem år skal nettverkets status revurderes.

– Kanskje vil de andre helseregionene også være i stand til å håndtere denne utdanningen om fem år, og kanskje tar det lengre tid. Departementet ønsker på sikt at nettverket roteres mellom regionene, som er fornuftig hvis man klarer å bygge opp kompetansen. Samtidig vil behovet for et nettverk være der siden ny teknologi og metoder hele tiden utvikler seg og skal læres, vurderes og innføres.

VIL DU LÆRE MER OM GASTROENTEROLOGISK ULTRALYD?

Foto: Audun Brendbekken

Lokale ressurser i palliativ behandling

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ønsker tettere kontakt med sykehjemsleger og fastleger.

Spes. allm. PhD, Kommunalt palliativt team, Bergen Kommune jansen.kristian@gmail.com

Vet du hvor mange ressurspersoner det finnes totalt i Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde? Og kjenner du til hvordan du som fastlege kan bruke nettverket, eller rettere hvordan dere kan bruke hverandre?

Nettverket i Helse Bergen foretaksområde består av til sammen 179 ressurspersoner; 134 ressurssykepleiere og 45 ressursfysio- og ergoterapeuter. Det finnes ressurssykepleiere i alle kommunene og på sykehusavdelinger som behandler kreftpasienter og pasienter med behov for lindrende behandling, uavhengig av diagnose. Målet med nettverket er kompetanseheving og bedre samhandling på alle nivå i helse- og omsorgstjenesten.

Som fastlege kan du kontakte ressurssykepleier for å planlegge samarbeidsmøte om aktuelle pasienter. Du kan også samarbeide med ressurssykepleier om hjemmebesøk til pasienter i livets sluttfase. Ressurssykepleiere kjenner til aktuelle verktøy for kartlegging av symptomer og behov og har en stor kontaktflate gjennom nettverket. Ressurssykepleier kan altså være en støttespiller for å gi god palliativ behandling i hjemmet.

Leder for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen ann-kristin.oren@helse-bergen.no

Som nettverk ønsker vi et tettere samarbeid med fastleger og sykehjemsleger. Vi arrangerer derfor i november et fagseminar i palliasjon med tema «Mer hjemmetid og eventuelt hjemmedød for alvorlig syke og døende – uavhengig av diagnose». Leger får tellende timer som valgfritt kurs for spesialiteten allmennmedisin og kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin. Mer informasjon kan du finne på Legeforeningens kurssider.

Kristian Jansen

Ann-Kristin Øren

Interpandemisk samfunnsmedisin

Etter å

Glenn A. Opland

Kommuneoverlege og smittevernoverlege

Kvinnherad kommune, Spesialist i samfunnsmedisin, Tillitsvalgt LSA Hordaland

Dette er satt på spissen, selvfølgelig. Noen samfunnsmedisinere har hatt gleden av å tilbringe tid i hovedetasjen, og i dagslys, også i tiden før pandemien. Flere av oss har også hatt mindre pandemipregede jobber enn den typiske kommuneoverlegen. Poenget er uansett at samfunnsmedisineren, enten hen jobber som kommuneoverlege, på NAV, hos Statsforvalteren eller annet sted, ikke må la seg gjemmes vekk. Vi kan ikke regne med at andre kommer til å løfte oss opp og frem, dette må vi gjøre selv! Vi må kreve vår plass som fagpersoner, rådgivere, sparrepartnere og ressurspersoner på arbeidsplassen.

FREMSNAKK FAGET

Jeg liker å tro at vi er en ganske anvendelig, talefør og reflektert gruppe individer, som med fordel også kan benyttes utover foreskrevet indikasjon. Få, om ingen, andre spesialiteter favner så bredt som samfunnsmedisinen. Vi har sentrale roller i alt fra offentlig forvaltning og saksbehandling til folkehelsearbeid, smittevernarbeid, miljørettet helsevern og organisering av fastlegetjenesten. Uansett hvor vi jobber, og hva vi jobber med, må vi la det skinne igjennom at samfunnsmedisin er kjekt, og vi må aktivt framsnakke faget vårt.

Tiden da vi gikk stilltiende i gangene og tok til takke med hva enn vi fikk, bør også være forbi. Vi må stille krav om lønn som samsvarer med utdanningen og kompetansen vi faktisk besitter. De av oss som har en beredskapsfunksjon utenom normert arbeids-

tid skal kompenseres for det. Overtid er overtid, og skal kompenseres. Vi må ha stillingsprosenter som gjør det faktisk mulig å rekke over, ikke bare det en skal, men også det en bør og ønsker å gjøre. Vi må sørge for å være en del av årlige lønnsforhandlinger, og vi må vite når vi skal be om en lønnssamtale.

VEIEN VIDERE

Takk til Marit Voltersvik, som avtroppende tillitsvalgt i LSA Hordaland, og videre takk for tilliten som ny tillitsvalgt. Sammen med vara-tillitsvalgt, Daniela Brühl, kommer vi til å jobbe for bedre vilkår for samfunnsmedisinerne i vårt distrikt den kommende toårsperioden. Jeg ønsker at du skal ta kontakt med meg hvis det er noe du mistenker at jeg kan hjelpe deg med, og lover å svare deg så godt jeg kan innen rimelig tid. Her er det lav terskel!

Så blir vi kanskje ikke stående på peishyllen. Kanskje blir den lakserosa urnen med asken til grandtante Halgjerd stående alene igjen. Kanskje havner vi heller i vindusposten, eller i en bokhylle. Eller på kjøkkenbenken. Men ned i pappesken skal vi ikke!

ha stått fremme på peishyllen, godt synlige og funklende i all vår prakt over flere år, må vi nå ta oss i akt for ikke å støve ned og havne tilbake i pappesken på loftet.

Nytt styre i LVS Bergen

Vi ønsker å presentere de nye tillitsvalgte som skal representere LVS lokalt i perioden 2023-2025. De forteller om sine karrierer, akademiske interesser og mål for arbeidet i LVS.

Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) er en yrkesforening under den Norske Legeforening. LVS organiserer leger som har hovedarbeidssted ved universiteter eller høyskoler og ansatte i forskningsstillinger ved helseforetakene. De fleste medlemmene i LVS Bergen er tilknyttet Universitetet i Bergen og mange har bistillinger på sykehuset. Foreningens kjerneoppgaver er å fremme medisinsk forskning og undervisning, og å ivareta de økonomiske, faglige og sosiale interesser for våre medlemmer. Dette inkluderer forhandlinger om lønn med Universitetet i Bergen. For å gjøre legeforskere til en sterkere gruppe, er det viktig at flest mulig har medlemskap i LVS. Man kan være medlem av annen fagforening og LVS på samme tid. Innmelding fører ikke til økt kontingent. Meld deg inn ved å kontakte medlem@legeforeningen.no

RUNE BJØRNEKLETT Hovedtillitsvalgt

Jeg har siden 2022 vært professor på heltid i akutt- og mottaksmedisin, tidligere klinikkoverlege i Mottaksklinikken siden 2016 med bistilling som professor ved K1. Opprinnelig er jeg indremedisiner og nefrolog, og var overlege ved HUS 2003–2015. Jeg har erfaring som tillitsvalgt gjennom verv i Overlegeforeningen og spesialforeninger. Min primæragenda i nåværende stilling som professor 1 er styrking av Akuttmottaket som arena for forskning og undervisning, to områder jeg liker meget godt. Det er ikke minst spennende å benytte en «forskende tilnærming» til undervisningen. Som hovedtillitsvalgt i LVS vil jeg primært jobbe for å fremme våre

Arleen Aune Avtroppende LVS plasstillitsvalgt ved K2 arleen.aune@uib.no

medlemmers arbeidsbetingelser. I denne sammenheng tror jeg god samhandling med helseforetakene er essensielt.

LARS HELGELAND

Vara­hovedtillitsvalgt

Jeg har siden 2014 hatt delt stilling som førsteamanuensis ved Klinisk institutt 1, Seksjon for patologi, og overlege ved Avdeling for patologi HUS. Jeg er godkjent spesialist i patologi fra 2004, og dr. med. fra UiO 1999. Mine interesseområder er immunpatologi og hematopatologi, og lunge/ØNH patologi. Jeg er fagansvarlig for patologiundervisningen på medisinstudiet ved UiB. Jeg var avdelingstillitsvalgt for assistentlegene ved avdelingen 2000–2004.

INGRID KEILEGAVLEN

REBNORD

Plasstillitsvalgt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) Eg har studert ved UiB, er spesialist i allmennmedisin og har jobba som allmennlege sidan 1998, no som fastlege i Øygarden kommune. I 2006 startet eg med forsking, i deltidsstilling som forskar ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Siste 3 år har eg også vore tilsett som førsteamanuensis ved IGS ved UiB i 50% stilling. Mitt forskingsfelt er infeksjoner og bruk av antibiotika i primærhelsetenesta. Eg undervisar også i allmennmedisin og ser det som viktig å formidle det særeigne og spennande ved vårt

fagfelt til studentane. Som tillitsvald vil eg spesielt arbeide for at lønnsnivået i akademiske stillingar må betrast, for å sikre betre rekruttering av legar til forsking, og betre forholda for å kunne kombinere klinisk arbeid med forsking og undervisning i akademia.

JAAN HAAVIK

Plasstillitsvalgt ved institutt for Biomedisin

Jeg var aktiv i forbindelse med etableringen av LVS som yrkesforening, men har ikke hatt sentrale verv i Legeforeningen.

Jeg tok eksamen ved UiB i 1983 og har siden kombinert forskning, undervisning og klinisk arbeid. Fra 1993 har jeg vært professor ved Institutt for Biokjemi og Molekylærbiologi, senere Institutt for Biomedisin. Fra 2002 har jeg hatt bistilling som overlege i psykiatri ved HUS. Universitetene utdanner leger og andre nøkkelpersoner for fremtidens helsevesen. Leger i vitenskapelige stillinger har en særlig kompetanse og ansvar for å sikre god grunnutdanning og videreutdanning, særlig for leger. LVS er derfor en viktig premissleverandør for å sikre en kunnskapsbasert utvikling av samfunnet både i Norge og resten av verden. Basalforskningen står for de største gjennombruddene i medisin og andre fagfelt. Det er derfor viktig å motivere og rekruttere de mest kreative legene til medisinsk basalforskning og undervisning for fremtiden. Arbeidsbetingelsene i akademiske stillinger må være konkurransedyktige sammenlignet med andre typer legestillinger.

PER ØYVIND ENGER

Plasstillitsvalgt Institutt for Biomedisin

Jeg er professor i tumorbiologi ved Institutt for Biomedisin på UiB og overlege ved nevrokirurgisk avdeling, SUS.

Jeg jobber med eksperimentell og klinisk kreftforskning med hovedvekt på gliomer og strålebiologi.

Som tillitsvalgt i LVS vil jeg sikre bedre arbeidsvilkår for de som forsøker å kombinere forskning og klinikk. Jeg vil også formidle til beslutningstakere at alle gjennombrudd og fremskritt i pasientbehandling og forebygging begynner med grunnforskning.

Covid-vaksinen som stanset en av dødeligste globale epidemier i nyere tid var en videreføring av arbeidet med mRNA-teknologien innen kreftvaksiner og er et eksempel på dette.

HILDE HALLAND

Plasstillitsvalgt Klinisk institutt 1

Jeg har PhD fra 2019 i Eva Gerdts sin forskningsgruppe. Nå jobber jeg som 50 % postdoc i 4 år, og 50 % konstituert overlege i Mottaksklinikken, i permisjon fra stilling på hjerteavdelingen. Jeg liker best å jobbe med hypertensjonsforskning, særlig hos kvinner, og liker også godt formidling av ulike slag. Som tillitsvalgt vil jeg spesielt være opptatt av at det skal være mulig for unge kvinner å kombinere forskning med klinikk og familieliv.

MARTE H. BJØRK

Plasstillitsvalgt Klinisk institutt 2

Jeg er professor i nevrologi, overlege på Nevrologisk avdeling, leder for Bergen Epilepsy Research Group, Visedirektør i NorHEAD, Norsk senter for hodepineforskning, og har bakgrunn fra Norsk Nevrologisk forening. Jeg jobber helst i krysningsfeltet mellom klinisk forskning og analytisk epidemiologi ved bruk av populasjonsbaserte helseregistre og kohortstudier. Jeg ønsker å gjøre det enklere for leger å arbeide både klinisk og vitenskapelig uten å brenne ut. Jeg er også opptatt av akademisk karriereutvikling for kvinner.

Foto: Universitetet i Bergen og privat

Eit liv utanfor fastlegekontoret

Korleis bevare den hårfine balansen mellom jobben og livet? #legermåleve skildrar kvifor arbeidsbelastninga for fastlegane må ned.

Synnøve Natland Lillebø Styremedlem HLF og 2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com

I juni kom den triste meldinga om ein ung kvinneleg kollega, Maiken, som hadde blitt sjuk og teke sitt eige liv som følge av høgt arbeidspress. I kjølvatnet av dette har vi dei siste månadene fått høyre fleire historier frå unge legar, både kvinner og menn, som gjennom kampanjen #legermåleve skildrar uakseptable arbeidsforhold og høgt arbeidspress.

EIN BEREKRAFTIG BALANSE

Som fastlege er eg jo ikkje akkurat ukjend med store arbeidsmengder og lange arbeidsdagar, tidvis blir det også for mykje. For at eg skal kunne fungere som fastlege i lengda, må eg ha tid og overskot nok til å ta vare på alle listeinnbyggjarane mine på ein god nok måte. Eg skal kunne stå inne for dei vurderingar og prioriteringar som blir gjort, for den einskilde pasienten, men og sett frå helsevesenet som heilskap.

Det er jo slik at dersom eg gjer ein god jobb som fastlege, heldt pasientane seg friskare og lev lengre. Samtidig bidreg det til at tannhjula i det store maskineriet helsevesenet snurrar ukomplisert rundt. For eit ansvar! Men, for å fungere som menneske, må eg ha overskot til livet utanfor jobben og. Får eg til den balansen, bidreg det til at eg blir ein betre lege også. Livet mitt må rett og slett vere berekraftig om eg skal halde ut lenge nok for at det skal ha helseeffektar for pasientane mine.

UNG LEGE, HØGE KRAV

Eg trur at tidleg i karriera har ein fleire samanfallande stressfaktorar som har betydning for «kapasiteten i livet». Ein har gjerne større grad av økonomisk utryggleik i etableringsfasen, ein har større lån og investeringar, samtidig som grad av erfaring har betydning for tidsbruk. Det krevst meir tid og krefter å ta avgjersler. Livet utanom jobb krev også sitt. Livspartner eller fråvær av det, vennskap som skal pleiast, husarbeid, svangerskapskvalme, søvnlause netter, dugnad i burettslaget, FAU, oppussing, sjuke foreldre og besteforeldre, barn som skal følgjast til tannlegetimar, lekser, trening og foreldremøte.

Sjølv kjenner eg at moglegheit til påverknad og styring over eigen arbeidskvardag og tidsbruk har stor betyding for korleis eg handterer arbeidsbelastninga og ansvaret. Kanskje fordi det er lettare å sjonglere alle desse forventningane som «kvardagslivet» krev av meg? Ein måte å kontrollere arbeidsmengda på, er å avgrense talet på pasientar ein har listeansvar for. Ein erfaren fastlege kan gjerne ha større pasientlister enn uerfarne, både fordi ein kjenner pasientane godt frå før, men også fordi ein ikkje treng å haste seg ferdig med siste pasient for å rekke barnehagen.

FEILSLÅTT FORDELINGSNØKKEL

Eg er redd for at endringa i modellen for fordeling av basistilskot som kom i siste statsbudsjett har bidratt til å auke belastninga for unge legar i etableringsfasen. I kommunen eg er fastlege, har fleire av dei kvinnelege legane med mindre, relativt nyetablerte lister, gått ned i basistilskot. Dei har typiske «kvinnelister» med høg andel yngre kvinner med barn. Dette er ein pasientpopulasjon som gir lite utteljing i den nye fordelingsnøkkelen. Effekten av å ta bort knekkpunktet har dermed gitt stor negativ verknad. Det er uheldig dersom utfallet blir at desse legane føler seg pressa til å auke listetaket for å redusere stressfaktorar omkring økonomi. Dersom det fører til auka arbeidspress, lengre ventetid, meir stress og fråvær av do- og lunsjpausar, bit vi oss sjølv i halen.

Eg er nyvald representant for Allmennlegeforeinga i styret i Hordaland legeforeining. Eg er fastlege og tillitsvald i Askøy kommune. Tillitsvaldarbeid er ganske nytt for meg, men eg syns det er interessant å lære meir om korleis organisasjonen arbeider på ulike nivå. Sett i lys av historiene som kjem fram under #legermåleve er det kanskje viktigare enn nokon gong å vere fagorganisert, slik at vi kan jobbe systematisk for eit rettferdig og berekraftig arbeidsliv. Eg håper og at openheita frå dei som har stått fram og delt historiene sine kan bidra til at fleire tør å vere ærlege med seg sjølve og dei rundt ein. Ingen av oss er supermenneske. Vi må setje grenser for oss sjølve, bruke våre lokale tillitsvalde og tørre å seie i frå.

Velkommen til knespesialistene

Vi er spesialister i ortopedi med lang erfaring innen knekirurgi. Vi tilbyr konsultasjon, vurdering og behandling av alle typer kneplager. Vi har kort ventetid.

Fastleger kan henvise, men henvisning er ikke nødvendig.

Vi utfører grundig utredning og gir råd om videre behandling, evt. viderehenvisning til riktig instans. I tillegg tilbyr vi ulike former for injeksjonsbehandling.

For mer informasjon, se knespesialistene.no

Helse Pluss Legesenter

Nattlandsveien 8, 5093 Bergen kontakt@knespesialistene.no

HER-ID: 176911

Harald Omenås Mona Badawy

Jeg trives i jobben!

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Øyvind Ulvik (49)

Overlege på Urologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus og førsteamanuensis på UiB. Spesialist i urologi og generell kirurgi, PhD. Medlem av Legeforeningen, Norsk urologisk forening, European Association of Urology og American Urological Association.

– Hvordan har veien frem mot denne jobben vært?

– Etter å ha fullført medisinstudiet i Bergen i 2000 hadde jeg turnustjeneste i Molde og Fræna. Deretter reiste jeg nordover (noe alle unge leger bør gjøre!) til Bodø hvor jeg jobbet som flylege noen måneder før jeg begynte på kirurgisk avdeling på Nordland Sentralsykehus. Høsten 2006 flyttet jeg tilbake til Bergen for å fullføre spesialiseringen i kirurgi og urologi, og siden har jeg blitt værende på Haukeland Universitetssjukehus.

Som ung kirurg var alt spennende; gastrokirurgi, karkirurgi og ortopedi. Hva skulle jeg egentlig bli når jeg ble stor? Min gamle sjef i Bodø anbefalte å «bli urolog og oppdage verden». Jeg hørte på sjefen, men likevel er det nok helst etter min far at jeg har arvet interessen og entusiasmen for urologi og nyrestein. Da han gikk av med pensjon overtok jeg både calling, kontor, stilling og pasienter her i Bergen.

For noen år siden vendte jeg også tilbake til UiB, denne gang som forsker og underviser.

– Hva er viktig for deg for å trives i jobben?

– Jeg liker å ha gode og kjekke folk rundt meg. Det har jeg på urologen. Legene har overtatt det gamle kontorlandskapet etter prestetjenesten på sykehuset, et område som bare kalles hybelen. Her er det folk til alle døgnets tider, en sosial og faglig oase som bidrar til fellesskapsfølelse og godt arbeidsmiljø.

I tillegg setter jeg pris på en meningsfylt og variert arbeidshverdag. Jeg har vært så heldig å kunne fordype meg i det jeg synes er absolutt kjekkest i faget; endoskopisk steinkirurgi og robotkirurgi på nyre. Aller best er det når jeg får jobbe sammen med min storebror på operasjonsstua. Han er anestesilege og jeg opererer.

Pasientene har stor betydning for trivselen, og jeg møter spennende og artige mennesker hver eneste dag. Snakk om å være er heldig! Forskning og undervisning er også viktig. En fantastisk kombinasjon av spennende og kjekke ting, samtidig som jeg omgis av hyggelige mennesker. Det er ikke rart at jeg trives i jobben.

– Hva kan være utfordrende?

– Det meste av det vi driver med kan være utfordrende, men samtidig spennende. Det kan være krevende operasjoner, formidling av vanskelige og alvorlige budskap til pasienter eller mange arbeidsoppgaver som skal løses i løpet av kort tid. Med erfaring blir heldigvis de fleste utfordringene enklere å håndtere, og det som tidligere kunne oppleves overveldende er nå kanskje en vanlig del av arbeidshverdagen.

– Har du en hobby, interesse, noe annet du bruker tiden din på utenom jobb som du synes er meningsfylt og viktig?

– Jobben kan være altoppslukende, og da er det viktig å ha en annen interesse for å koble av. Det aller kjekkeste er å stå på ski eller bare slappe av på hytta på fjellet.

Øyvind Ulvik til venstre og storebror Atle Ulvik til høyre.

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB

Steinar Hunskår Institutt for

KVEN DEFINERER ALLMENNMEDISIN?

Overskrifta er både eit betimeleg spørsmål og ei retorisk utfordring for eit breitt klinisk fag. Ord er viktige signalbærarar, og for vårt vedkommande er allmennmedisin faget, medan allmennpraksis er utøvinga og allmennlegen utøvaren.

Det er mange som har rett til eller tar seg rett til å meine noko om faginnhaldet. Lover, forskrifter og avtalar definerer først og fremst praksis og legen. Tradisjon, erfaring, lærebøker, retningsliner, kunnskapsbasen og ulike former for konsensusdokument definerer på ein ganske ullen måte kva allmennlegar skal drive med og er kompetente til, i vårt land og i andre land sine helsesystem. Og rammene er vide, med det medisinsk forsvarlege som ei overordna rettesnor.

Dette fører til at faget allmennmedisin sitt kliniske innhald kan variere ganske mykje mellom legane, basert på utdanning og erfaring, interesser og drivarar. Men som alle allmennlegar kjenner til, så er det også mange andre som meiner noko om kva allmennmedisin er og kva vi skal drive med. Det kan vere pasientgrupper, ekspertgrupper, våre kollegaer på sjukehus, forskarar med spesialinteresser eller media og politikarar. Men det summerer seg likevel til at å finne balansen mellom alt dette i stor grad blir overlate til den enkelte legen.

global helse og

samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

PÅ 1980-TALET VART DET

FOR MANGE FAG ARBEIDD UT KONSENSUSDOKUMENT FOR KONKRETE AVGRENSINGAR

MELLOM ALLMENNPRAKSIS

OG SPESIALISTPRAKSIS. KAN

DET VERE TID FOR EI SLIK

TILNÆRMING IGJEN?

Gjennom det eg les, ser og høyrer, har eg i det siste tenkt om det burde ha vore gjort eit nytt samla fagleg arbeid på denne fronten. På 1980-talet vart det for mange fag arbeidd ut konsensusdokument for konkrete avgrensingar mellom allmennpraksis og spesialistpraksis. Kan det vere tid for ei slik tilnærming igjen?

Steinar Hunskår

HJELP MOT UTBRENTHET HOS FASTLEGER

Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL), som holder til i Alrek helseklynge, skal i samarbeid med Villa Sana gi et kurstilbud til leger om arbeidssituasjon og utbrenthet. Tilbudet er tilgjengelig for alle kommuner i landet, og SKIL tilbyr en mal for kursinnholdet. Legene skal lære hvordan de kan kjenne igjen symptomer på utbrenthet hos seg selv og andre, og lære om gode mestringsstrategier og støttetilbud. På kurset skal legene også diskutere hvordan de kan forholde seg til kollegaer som sliter.

I den nye utgaven av boka Allmennmedisin (omtalt under), er utbrenthet for første gang omtalt som symptom og tilstand, med vekt på helsepersonell.

EVALUERING X 2 AV ALLMENNMEDISIN

Universitetsmiljøa vert av og til evaluert av eksterne instansar, no vert det gjennomført to evalueringar der allmennmedisin er involvert.

Norges forskningsråd (NFR) skal evaluere medisinsk forsking, og Institutt for global helse og samfunnsmedisin har plukka ut Fagområde for allmennmedisin som eitt av miljøa som skal delta. Eit internasjonalt fagpanel skal evaluere forskingsaktiviteten og forskingskvaliteten, men ikkje minst skal ein vurdere forskinga sin relevans for sentrale samfunnsområde. Evalueringa skal resultere i råd til institusjonane, NFR sjølv og dei involverte departementa.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har starta evaluering av medisinstudia i Noreg. Prosjektet skal gje kunnskap om utdanningskvaliteten, og den skal bidra til kvalitetsutvikling ved å fremme erfaringsutveksling, finne utfordringar og gje råd om tiltak for vidare kvalitetsutvikling. Både studentar, tilsette og fakulteta skal bidra med informasjon gjennom spørjeskjema. Undervisninga i allmennmedisin vert evaluert både når det gjeld teoridelen og praksisdelen, og det vil bli gjort ei rekke samanlikningar mellom dei ulike studiestadane. Dei desentrale studiemodellane vil ha særskilt fokus i arbeidet.

LEGEVAKTPODDEN –NYTTIG FOR LEGEVAKT

Samarbeidspartnarane i Alrek helseklynge har ei tid utgitt podkastepisodar under tittelen Alrekpodden, om ulike prosjekt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har deltatt med episodar

om ulike tema relatert til legevakt, som bruk av video i legevaktsentralen, smittevernutstyr, akuttinnleggingar i sjukehus, og brukarundersøkingar blant pasientar som har vore ved legevakt.

No startar NKLM med Legevaktpodden, i samarbeid med Alrekpodden, men som ein eigen serie. Innhaldet i episodane, som er på nokre få minuttar, er berekna på legevakttilsette og på folk flest.

Episodane kan finnast via legevaktmedisin.no eller ved å søke Legevaktpodden på Spotify.

NY UTGAVE AV BOKA ALLMENNMEDISIN

«Allmennmedisin» er fjerde utgave av læreboken i allmennmedisin som er skrevet for legestudentene og for allmennleger i klinisk praksis. Den nye utgaven er oppdatert og revidert med nye kapitler, og er en oppdatering av boken som sist kom ut i 2013.

Professor Steinar Hunskår er hovedredaktør, og har sammen med nesten 60 medforfattere hatt ansvaret for den nye utgaven, deriblant en rekke fagpersoner fra instituttmiljøet i Bergen og blant allmennleger ellers på Vestlandet.

Som før legges det stor vekt på å beskrive symptomer og sykdommer som er relevante for allmennleger og for studenter som skal lære allmennmedisin, og vise hvordan allmennmedisinsk arbeid utføres i praksis med tanke på utredning og behandling av de vanligste tilstandene.

Boken regnes som et løft for allmennmedisin. Utgivelsen ble markert med et arrangement i Bergen i august og også på allmennmedisinsk universitetsmøte i Trondheim i september.

MØTE OM FORSKNING I

PRIMÆRHELSETJENESTEN

27. september 2023 blir det arrangert et åpent nasjonalt møte om forskning i primærhelsetjenesten i Alrek helseklynge. Målgruppen er primærhelsetjenesteforskere, klinikere, brukere, registereiere, beslutningstakere og andre interesserte. Formålet er å stimulere til mer og bedre forskning i primærhelsetjenesten, og styrke samarbeidet mellom de ulike miljøene som jobber med slik forskning. Møtet er et samarbeid mellom de allmennmedisinske forskningsmiljøene i Bergen og Forskingsgruppen RegForsk ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (NTNU).

LIS1-venting – et økonomisk tapsprosjekt for helsevesenet

Helsevesenet skriker etter spesialister samtidig som LIS1-køen vokser. Regjeringen sparer penger på feil sted ved å forsinke nyutdannede legers spesialiseringsløp.

Effektivisering av helsevesenet, prioritering og kompetanseutnytting i både sykehus og primærhelsetjenesten diskuteres jevnlig i media. Det er foreslått at leger må drive mer pasientrettet og mindre administrativt arbeid som andre yrkesgrupper heller kan tatt seg av, samt at IKT-systemer må forbedres 1. Jeg mener et viktig tiltak er å sikre at nyutdannede leger ikke må stå i kø for å komme videre i utdanningsløpet sitt, mot å bli en mer effektiv og erfaren lege.

MENINGSLØS KØ

Tall fra våren 2022 viser at det var omtrent 1200 unike søkere til de 575 Lege i spesialisering 1 (LIS1)-stillingene med oppstart høsten 2022 2. Med utgangspunkt i disse tallene er altså over halvparten av søkerne å betegne som «LIS-ventere», på tross av at det ropes høyt om fastlegekrise og spesialistmangel. Disse tar ofte jobb som LIS1- eller LIS2/3-vikar på sykehus eller som fastlegevikar. I slike jobber gjør de i praksis mange av de samme oppgavene som leger i LIS1-løp, men uten samme veiledning og undervisning. Hvis de etterhvert får en LIS1-stilling, må de likevel repetere oppgavene, og veien mot videre spesialisering blir unødig lang.

«Norsk medisinstudentforeninger mener at alle nybegynnerstillinger utenfor ordinært spesialiseringsløp skal omgjøres til LIS1-stillinger. Dette skal ikke gå utover arbeidssikkerheten til nyutdannede leger» 3. En slik tilnærming ville gitt en betydelig effektivisering av utdanningsløpet, slik at verdifulle ressurser hos nyutdannede, lærevillige leger kan utnyttes til sitt fulle potensial.

KOSTBAR VENTETID

I 2022 lovet regjeringen 62 nye LIS1-passer fra 2023, noe både Nmf og Legeforeningen bejublet. Da statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt, var imidlertid 31 av disse stillingene fjernet og løftet deres brutt. Den 6. september i år kom derimot en gledelig beskjed om at regjeringen gjenoppretter de 31 LIS1-stillingene de kuttet fra fjorårets statsbudsjett, samt oppretter 35 nye stillinger. Til sammen blir det altså opprettet 66 nye LIS1-stillinger fra høsten 2024. Ingvild Kjerkol opplyser at de ønsker å gi 33.3 millioner kroner til opprettelsen av flere LIS1-stillinger, noe som er en liten sum sammenliknet med de 431 millionene som i 2023 er satt av til å rekruttere til allmennmedisin 4, 5. Ved opprettelsen av disse nye LIS1-stillingene får man flere leger både til primærhelsetjenesten og til spesialisttjenesten, heller enn å rekruttere fra den ene tjenesten til den andre.

Vi har forståelse for at opprettelsen av nye LIS1-plasser er dyrt, men det er minst like kostbart å pålegge nyutdannede, engasjerte leger ekstra ventetid før spesialisering. Vi håper utviklingen fortsetter i denne retningen, og at antall LIS1-plasser fortsetter å vokse i henhold til etterspørselen.

REFERANSER:

1. https://www.legeforeningen.no/nyheter/2023/helsepersonellkommisjonendet-haster-med-a-legge-om-kursen/

2. https://tidsskriftet.no/2022/08/reportasje/kampen-om-lis1

3. https://www.legeforeningen.no/contentassets/83efd7fb8bae4b15870bad 543f09a8bc/2023-politisk-maldokument.docx

4. https://www.nrk.no/innlandet/leah-_26_-fikk-ikke-plass-_-regjeringengir-66-turnusstillinger-_lis1_-i-statsbudsjettet-1.16542682

5. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/430-millioner-for-a-rekrutterefastleger

Anna Emken

Leder Nmf Bergen anna.emken@ medisinstudent.no

Har du pasienter som står i kø?

Aleris i Bergen har startet opp med gynekologisk kirurgi, samt brokk- og gallekirurgi.

Her får pasientene god hjelp og rask behandling!

Spesialist i generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Utfører både laparoskopisk og åpen kirurgi.

Andre tjenester ved Aleris i Bergen:

- Allmennlege

- Barnelege

- Gastrokirurg

- Hudlege - Indremedisiner

- Kardiolog

- Plastikkirurg

- Revmatolog

- Rygg- og nakkekirurg

- Urolog

- Øre-nese-hals-spesialist

- Åreknutebehandling

Dr. Ole Aleksander Dyrkorn

Spesialist i gynekologi. Doktorgrad og spesialkompetanse innen rekonstruktiv bekkenbunnskirurgi.

Dr. Maria Decap

Spesialister på rådgivning og regnskap for helsevirksomheter

Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom:

• Kvalifiserte råd om driften din

• Oversiktlige rapporter

• Alltid oppdaterte regnskaper

Ta kontakt:

Tlf.: 71 52 97 00

azets.no/legeregnskap

Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.

Returadresse:

Den norske legeforening

Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo