Paraplyen nr. 1-2024 by Apriil Media

paraplyen n r . 1 · 2 0 2 4 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

Nytt år og nye toner DEBATT

YNGRE LEGER

ALLMENNLEGEN

«I dag står flaggstangen naken»

Det var en gang ...

Kven skal ta oppvasken i fastlegeordninga?

Selv når det feires i Legenes Hus, greier man ikke få opp flagget på nasjonaldagen.

Kanskje dagens LIS-leger rett og slett må innse at de er for kravstore?

Enden på visa vart avslutning av «aktiv behandling».

SIDE 8

SIDE 10

SIDE 22

Eli Synnøve Lilleskog

Emilia Hugdahl

• Føflekksjekk og helkroppsfotografering • Botox for hyperhidrose, vi kan søke om refusjon • Ingen ventetid for vurdering akne og Isotretinoin • Erfarne hudleger

Kort ventetid

Ingen henvisning

bryggenhudlegesenter.no info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen (3. etasje i Bryggen Helsehus)

Tlf: 900 67 300

LEDER

Grethe Fosse grethe.fosse@modalen.kommune.no

Mens vi venter på noen gode tiltak Helseministeren adresserte veien videre i Sykehustalen i januar. Vi venter fortsatt på Nasjonal helseog samhandlingsplan, og på tiltak som kan bevare og videreutvikle vårt offentlige helsevesen. Regjeringens viktigste svar på de mange utfordringene helse-omsorgstjenesten utfordringer er Nasjonal helse-og samhandlingsplan. Arbeidet med planen startet sommeren 2022 og den skulle vært ferdig før jul i 2023. Utfordringsbildet med mangel på fagfolk, likeverdig tilgang på helseog omsorgstjenester og for dårlig sammenheng mellom tjenestene er noe av det planen skal løse. Det gjenstår noen avklaringer før planen er ferdig, sa helseministeren i høst… Vi venter i spenning! Planen skal avløse Nasjonal sykehusplan som har foreslått endringer i styring av sykehusene og foretaksmodellen og Helsepersonellkommisjonen som har foreslått å utrede sammenslåing av helse tjenesten i kommune- og sykehus. Det siste skal gjøre det lettere for helsepersonell å jobbe der behovet er størst. Kan planen bidra til å møte utfordringene med helse personellmangel, økende antall eldre, og økende krav til stadig bedre behandlingstilbud med kortere ventetid, mer likeverd og mindre fragmentering? Troen på bedre samhandling som viktigste bote middel er gjennomgående i planen. Tross den korte høringsfristen gav Legeforeningen et innspill som vi alle kan støtte: Opprettholde og videreutvikle den offentlige helsetjeneste!

Krisen i fastlegeordningen og etter hvert i sykehusene kan ikke løses med stadig strammere budsjettkrav og en utilsiktet økende privatisering. Privatisering og fragmentering i helsetjenesten slik vi dessverre ser det nå kan umulig være regjeringens hensikt. Effektivisering i helsevesenet har nådd sin forsvarlighetsgrense og bidrar nå til at helsepersonell flykter til private aktører. Derfor er det gledelig å se at Kjerkol gjennom sykehustalen varsler at effektivi seringskuttet på 20 % i sykehusbudsjettene nå fjernes. Fortsatt gjenstår mye arbeid for å sikre den offentlige helsetjenesten, og flere spørsmål forblir ubesvarte fra Regjeringen. Forhåpentligvis kommer flere svar i Nasjonal samhandlings- og sykehusplan. Det er dårlig politisk håndverk å ikke sette en stopper for privatisering, som bidrar til økt mangel på kvalifisert helsepersonell i det offentlige helsevesen samt økt fragmentering og forskjellbehandling blant norske pasienter.

EFFEKTIVISERING I HELSEVESENET HAR NÅDD SIN FORSVARLIGHETSGRENSE.

nr. 1 · 2024 — paraplyen

Støttekollegaordningen Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe: Stein Nilsen (Leder) Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Tlf. privat: 934 99 553 E-post: nilsen.stein@gmail.com

Elisabeth Tangen Haug Kronstad DPS, Bergen Tlf. privat: 996 03 503 E-post: elisabeth.tangen.haug@helse-bergen.no

Kristian Jansen Bergen kommune Tlf. privat: 945 01 822 E-post: jansen.kristian@gmail.com

Lars Onsrud Kronstad DPS Tlf. privat: 917 28 580 E-post: l.onsrud@online.no

Jelena Vlku-Danjec Sletten Allmennpraksis, Bergen Tlf. privat: 967 36 936 E-post: jdanjec@yahoo.com

Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe: Thomas Vingen Vedeld (Leder) Stad kommune Tlf. privat: 970 04 492 E-post: thomas.vingen.vedeld@stad.kommune.no

Kristin Susanne Mundal Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Tlf. privat: 957 88 892 E-post: mundalkristin@hotmail.com

Jan Ove Tryti Sogndal kommune Tlf. privat: 917 73 798 E-post: jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Kjell-Arne Nordgård Legegruppa SMS – Sunnfjord medisinske senter Tlf. privat: 414 59 620 E-post: kjell80@gmail.com

Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com Nr. 1 · 2024 — 34. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

paraplyen — nr. 1 · 2024

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no Forsidebilde: Audun Brendbekken (Hedmarksvidda)

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no

REDAKTØR

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Fakkeltogene vil fortsette Det er ikke til å komme unna at man må prioritere i helsevesenet. Hvordan kan man skape aksept for dette i befolkningen? Et gjengående tema de siste to årene i Paraplyen har vært helseprioriteringer, godt «hjulpet» av trangere økonomiske tider, endret demografi og personellmangel i helsevesenet. KRAVSTORE NORDMENN?

Helseminister Ingvild Kjerkol, som nå granskes for sin masteroppgave, har bidratt til å løfte prioriterings diskusjonen inn i fagmiljøene og de norske hjem. Bevisstheten har vokst gjennom fjorårets sykehustale, Helsepersonellkommisjonen og ikke minst sykehusdebatten i Helse Nord. Som helseministeren selv sier i årets sykehustale: «Endringer er ikke enkelt. Å skape legitimitet for nødvendige endringer i helsetjenesten er særlig utfordrende.»1 Vi forventer mye av helsevesenet vårt. Halvparten av nordmenn mener vi ikke trenger å prioritere for å møte alle behov i helsevesenet2. Nordmenn flest ønsker økt bevilgning til helsebudsjettet3. Det er umulig å tilfredsstille alle forventninger til helsehjelp i dag, og dette vil bare bli vanskeligere fremover. De helsepolitiske prioriteringene blir følgelig enda mer utfordrende. NÅR BUDSJETTENE BLIR TRANGE OG KRAVENE SETTER INN

Det er enklere å snakke om effektivisering enn prioritering i helsevesenet. Det er bedre å jobbe raskere enn at noen får på bekostning av andre. Fjorårets oppmerksomhet om legers uholdbare arbeidsvilkår belyste utfordringer ved den stadige effektiviseringen i helsevesenet, og helseministeren setter nå en stopper for effektiviseringskuttene i helsebudsjettet: «Vi kan ikke basere oss på å løpe fortere, eller jobbe raskere. Vi må jobbe smartere.»1 Å være smart kan her bety prioritering, selv om

det kalles omorganisering eller andre ting. Fortsatt åpenhet om prioriteringer er likevel det smarteste om man ønsker legitimitet til nødvendige endringer4. Tiden vil vise om omorganisering er nok, eller om vi også trenger tydeligere føringer på hva man skal gjøre mindre av eller slutte helt med av i helsevesenet. Motstanden fra Narvik, Lofoten og Nord-Norges fødestuer ble anerkjent. Det er ikke sikkert morgendagens fakkeltog vil møte samme gehør, men vi vil trolig se flere aksjoner etter hvert som eldrebølgen skyller over oss og personellmangelen tilspisser seg i helsevesenet. TAKK FOR MEG!

Dette er mitt siste innlegg som redaktør til Paraplyen grunnet jobbskifte til klinisk etikk komité i Helse Bergen. Å være redaktør er et privilegium jeg har forsøkt å forvalte etter beste evne. Jeg er takknemlig for tilliten styret i HLF har vist meg, og ser frem til å følge bladet som leser.

KILDER: 1. Sykehustalen 2024 - regjeringen.no [Internet]. [cited 2024 Jan 26]. Available from: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sykehustalen2024/id3021968/ 2. Ivarsflaten E, Roaldset M, Arnesen S, Cappelen C. Holdninger til prioritering i helsesektoren: Resultater fra Norsk medborgerpanel. 2014;1. 3. Solberg CT, Tranvåg EJ, Magelssen M. Attitudes towards priority setting in the norwegian health care system: a general population survey. BMC Health Serv Res [Internet]. 2022 Dec 1 [cited 2023 Nov 7]; 22(1):1–8. A vailable from: https://bmchealthservres.biomedcentral.com/ articles/10.1186/s12913-022-07806-9 4. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015–2016) [Internet]. regjeringen.no; 2016 [cited 2020 Nov 5]. Available from: https:// www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20152016/id2502758/

nr. 1 · 2024 — paraplyen

NYHETER

Nytt år med Regionutvalg Vest Med fulltallig oppmøte i Bergen satte Regionutvalg Vest agenda for året som kommer, samtidig som de retter fokus mot høyaktuelle saker i helseregionen. Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Fredag 12. januar var Regionutvalg Vest samlet til møte på Legenes Hus i Bergen, med tilreisende fra både Rogaland og Sogn og Fjordane legeforening presens. Regionutvalg Vest er et samarbeidsorgan for lokalforeningene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og fungerer som et representativt organ for Legeforeningen opp mot Helse Vest. Tilsvarende ordninger eksisterer i de tre andre regionale helseforetakene. Regionutvalget sitt mandat er regulert av § 3-8 i Lover for Den norske legeforeningen, og skal være representert av alle styrene og yrkesforeningene i regionen, samt en Nmf-representant. PRIORITERER Å MØTES

På møtet i Bergen var alle 14 deltagere tilstede fra Regionutvalg Vest, ledet an av leder Jan Robert Johannesen. For Hordaland Legeforening deltok blant annet nestleder Merete Hjallen, og fra «nordfylket» hadde Jan Ove Tryti, leder for Sogn og Fjordane legeforening, tatt turen sørover. Merete Hjallen forteller at regionutvalgene har fått strammere budsjett, men at Regionutvalg Vest opplever det som viktig å fortsatt prioritere fysiske møter. – Disse møtene gir en unik mulighet til å ivareta ulike interesser i helseregionen og representantene bringer viktige perspektiver til bordet som utfyller hverandre, sier Merete Hjallen.

paraplyen — nr. 1 · 2024

FRYSTE HJEMLER

Innledningsvis presenterte gjenvalgt leder Johannessen mandat til Regionutvalget, før man gikk gjennom budsjett for toårsperioden 2023-2025. Etter lunsj deltok ass. fagdirektør Ola Jøsendal fra Helse Vest RHF og Yngvild Hannestad, leder for PSL nasjonalt, i en diskusjon om at Helse Stavanger nå fryser alle hjemler i avtalespesialistordningene lokalt. Det er også blitt varslet at tilsvarende tiltak fattes i Bergensregionen. Årsaken er at man strever med å få tak i nok spesialister i foretakene. – Regionutvalget er bekymret for konsekvensen en slik frysing av hjemler kan få for rekrutteringen til avtalepraksisene, som oppleves som viktig samarbeidspartnere. Man er spesielt redd for at flere spesialister da velger å gå over til helprivat sektor, sier Jan Robert Johannessen. Det ble også ytret en bekymring rundt manglende sammenheng mellom politiske beslutninger om økt antall psykologer i kommunehelsetjenesten sett opp mot behovene i sykehus og avtalepraksis. FEILSLÅTT FAKTURERING

Det ble også en lengre diskusjon rundt faktureringsrutiner for eksterne leger til sykehus, da Regionutvalget er gjort oppmerksom på at pasienter som søker behandling hos leger utenfor sykehus under innleggelse ikke kan belastes HELFO for de refusjoner som kontakten utløser. Dette kan for eksempel gjelde pasienter som er innlagt og vil bruke fast

NYHETER

På bildet: bak, f.v.: Knut Vassbø (LSA Rogaland), Jan Ove Tryti (leder Sogn og Fjordane), Åsmund Heggheim (AF Rogaland), Merete Hjallen (nestleder Hordaland), Søren Vindfeld (OF Bergen/Hordaland), Therese Sæbøe (sekretær Hordaland). Foran, f.v.: Mathias Hella (YLF Rogaland), Linnea Scharff (Nmf Bergen), Marie Skontorp (konserntillitsvalgt Helse Vest), Jan Robert Johannessen (leder Regionutvalg Vest), Ole Jacob Møllerløkken (NAMF Hordaland), Peter Christersson (leder Rogaland), Anders Rosø (årsmøtevalgt Sogn og Fjordane), Rune Bjørneklett (LVS Hordaland). Foto: Audun Brendbekken.

legen til å forlenge sykemelding, eller pasienter som er innlagt for stråleterapi og som bruker fastlegen for ulike formål underveis. Her var Torill Nydal fra opplæringsavdelingen i Helfo invitert til å belyse saken. Regionutvalget konstaterte at dette både er en nokså omfattende problemstilling og at det er tvilsomt at det er kjent både for sykehusleger, fastleger og avtalespesialister. Lovverket virker svært uhensiktsmessig og Regionutvalget vil jobbe videre med dette temaet fremover.

– Jeg synes det har vært et kjekt møte med viktig agenda. Det er særlig fint at man kan treffes fysisk for å diskutere saker, sier Jan Ove Tryti. Avslutningsvis var det rom for diskusjon, og flere viktige temaer kom på bordet. Etter god tapas til lunsj og inspirerende innlegg i fellesskap blant engasjerte kollegaer, ble flere inspirert til å jobbe videre med både dagens saker og nye saker. Det er ingen tvil om at Regionutvalget har nok å holde på med fremover – neste møte finner sted 5. april på Sola.

nr. 1 · 2024 — paraplyen

DEBATT

«I dag står flaggstangen naken» Dette skrev Nordahl Grieg 17. mai 1940. Det var krig i landet og lite å flagge for, det var vel endog forbudt å flagge den dagen. Torbjørn Pihl Cand.med 1965

Foto: Therese Sæbøe Strand.

Det begynner å bli lenge siden, men i Legenes Hus har flaggstangen fremdeles stått naken 17. mai. Saken har vært tatt opp tidligere, og det har som en slags unnskyldning vært anført at det ikke bor noen i huset som kan heise flagget. I de mange ubebodde skoler, kontor- og forretningsbygg i sentrum finner man likevel ordninger for flagging. Selv når Legeforeningen feirer med festfrokost i huset, hvor det utvilsomt er folk tilstede, greier man ikke å få opp flagget på nasjonaldagen.

paraplyen — nr. 1 · 2024

Legenes Hus ligger ved en hovedvei, og mange forbipasserende legger merke til dette. Vi som vokste opp i de første årene etter krigen, ble oppdradd til at det var en skam å ikke flagge på nasjonaldagen og markere frigjøringen etter fem års okkupasjon. Hadde man ikke flagg, eller var bortreist på nasjonaldagen uten å ha noen til å ta seg av saken, skulle man helst legge flaggstangen ned så den ikke sto naken. Jeg har sikkert mange med meg i håpet om at vår ganske ressurssterke forening i år, og for fremtiden, må klare å finne en løsning på dette. God 17. mai 2024!

OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND – PORSGRUNN

Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum. Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Nå får single kvinner og kvinner i parforhold muligheten til å fryse egg på klinikken i Bergen. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.

Ny behandling: Eggfrys

Du finner oss på Helsenett

Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)

✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.

✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.

www.klinikkhausken.no

✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.

YNGRE LEGER

Det var en gang … «Jeg husker da jeg var LIS». Slik starter ofte en overleges velmente trøst når man etter enda en altoppslukende nattevakt lufter litt korket frustrasjon på vei til røntgenmøte. Carolin Sparchholz YLF carolin_spar@hotmail.com

Sammenligningen med assistentlegetilværelsen på tidlig 2000-tallet oppleves kanskje enda mindre matnyttig når søvntrykket har fått bygd seg opp til et uutholdelig nivå etter et døgn blottet for studier av øyelokkenes innside. I utgangspunktet er jo overlegens tilbakeblikk ikke vondt ment, men snarere tenkt å gi de kjipe periodene i LIS-tilværelsen et perspektiv: Det var ille før, kanskje til og med mye verre om man skal tro enkelte, og det er ille nå. BEDRE, MEN IKKE BRA NOK

Likevel kan noen av de foreslåtte parallellene oppleves som en dårlig skjult kritikk av dagens LIS-generasjon, som ifølge noen ikke tåler noe særlig. Det er jo mye som er betydelig bedre nå enn før i tiden, ikke sant? Man hadde tross alt ikke ammerettigheter («Jeg pumpa i mottak jeg, null problem»), jobbsikkerhet («Vi gikk i 2-ukers vikariater den gang»), eller diagnostiske virkemidler («Blodprøver kunne bare bestilles mellom 9 og 12»). Kanskje dagens LIS-leger rett og slett må innse at de er for kravstore? Å se tilbake på utviklingen i legers yrkesutøvelse kan være et nyttig verktøy i mange sammenhenger, men å bruke fortiden til å diskreditere nåtiden, eller til og med fremtiden, er vel heller uheldig. Det er utvilsomt mye i legers arbeidshverdag som har endret seg til det bedre: 72 timers aktive vakter tilhører fortiden de fleste steder, gravide slipper å måtte utøve HLR 3 dager før termin, og ukes vikariater er ikke lenger sosialt akseptert. Er da alt bare fryd og gammen?

paraplyen — nr. 1 · 2024

UMULIGE FORVENTNINGER

Debatten rundt legers arbeidshverdag som herjet i mediene i store deler av 2023 tyder på at ikke alt oppleves bedre. Det kollektive ropet etter mer autonomi, fleksibilitet og mulighet til å kombinere jobb og hjem øker. Fastlegekrisen har lenge vært aktuell. Rekrutteringsutfordringene har også for lengst ankommet spesialisthelsetjenesten. Likevel møtes LIS-legers opplevelser av arbeidshverdagen ofte med kritisk øyerulling. Dette forsterker på mange måter den selvkritikken unge leger sitter med. Er jeg ikke tøff nok for denne jobben? Hvorfor mestrer jeg ikke disse utfordringene? Det blir rart å se tilbake på legers yrkesutøvelse gjennom tidene uten å betrakte samfunnsutviklingen i samme periode. Flere velkjente fenomener blir stadig trukket frem, og fortjener også her en poengtering. For det første er nå flere kvinner i fertil alder leger enn tidligere. Videre, så lever befolkningen stadig lengre, og eldrebølgen truer på den svært nære horisonten. Sist men ikke minst, så har det skjedd avgjørende medisinskteknologiske fremskritt i nyere tid som bidrar til at vi kan behandle flere lengre. Disse faktorene øker spriket mellom hva helsetjenesten reelt sett kan tilby og hva som er hypotetisk mulig av behandling, og spiller selvsagt inn på legers opplevelse av egen arbeidshverdag. Man skal ikke mange år tilbake i tid før mekanisk uthenting av tromber hos hemiparalytiske pasienter ikke var tilgjengelig. Nå tilbys det høyspesialisert behandling i flere fagfelt døgnet rundt. Flere tilstander utredes også til alle døgnets tider, og

Foto: Drazen Zigic, Freepik

YNGRE LEGER

forventningene til helsevesenets tilgjengelighet har skutt i været. Pasientene som lever lengre med sine kroniske tilstander blir mer komplekse, og følgelig blir de faglige avveiningen som må gjøres også mer omfattende. DOBBEL SPAGAT

Privatlivet er heller ikke mindre komplisert: Å få barn med en partner som også jobber fulltid betyr jo at man ikke kan forvente å komme hjem til ferdig middag og fullførte lekser. FAU-møtene og fotballtreningen skal man kanskje også rekke om man ønsker å møte kvinneguiden.no og samfunnet forøvrig sine krav til engasjerte foreldre. Opplevelsen av ikke bare å stå i en evig spagat på jobb, men også mellom jobb og hjem, er noe mange LIS-leger trekker frem som utfordrende. Når overlegen på toppen av dette skal dosere om hvordan «alt var mye verre før», kan man begynne å lure på om man er like robust som en sukkerbit i styrtregn. Det er ikke relevant å ufiltrert trekke frem alt som var verre før uten å ta hensyn til faktorene som ligger til grunn for de dagsaktuelle utfordringene. Legelivet i dag er et annet enn det var for 20 år siden, selv om det eksempelvis alltid har vært ille med brutale nattevakter. En mer konstruktiv tilnærming vil være at legegruppen forenes om å løse utfordringene vi som arbeidstakere møter i dag. Slik kan vi sammen jobbe for å forbedre arbeidslivet vårt. Så slipper vi også å gå i fellen med å fortelle neste generasjon LIS-leger om hvordan alt var mye verre før.

Vi hjelper menn med sterilisering eller trang forhud. Ingen ventetid. Utføres av Dr. Per Odland

fanamedisinske.no

nr. 1 · 2024 — paraplyen

KRONIKK

Invitert innlegg til Paraplyen fra tillitsvalgte i LSA Hordaland

Funksjonsnivå som generisk utfallsmål for nytte Helsetjenesten savner et praktisk verktøy for helseprioriteringer. Funksjonsnivå er konkret og kan potensielt erstatte dagens kvalitetsjusterte leveår som mål på effekt av helsetiltak. Ola Jøsendal Spesialist Samfunnsmedisin og Rus- og avhengighetsmedisin, MSc, PhD. Ass. Fagdirektør i Helse Vest (viseadministrerende direktør i Helse Nord fra 1. februar)

Vi er godt kjent med at prioritering i norsk helse tjeneste skal bygge på vurdering av tilstandens alvorlighet, hvor ressurskrevende tiltaket er, og hvilken nytte tiltaket vil gi. Helsetjenestene utfordres nå til å gjennomføre prioriteringer helt ut til den enkelte operative enhet. Så langt har ikke helsetjenestene hatt et praktisk og nyttig redskap for å kunne prioritere på tvers av forvaltningsnivå, på tvers av fagområder, på tvers av avdelinger, og mellom enkeltpasienter. HVA ER HELSEGEVINST?

En hypotese er at et slikt praktisk og nyttig redskap for prioritering kan utvikles, dersom det bygger på en praktisk og anvendelig måleenhet for helsegevinst. Helsegevinst som begrep er i seg selv en utfordring, fordi det ikke foreligger en omforent definisjon av verken helse eller gevinst. I primærhelsetjenesten er pasientens helsetilstand for alle praktiske formål synonymt med pasientens funksjonsnivå. Tjenester tildeles ut fra en vurdering av pasientens funksjonsnivå, og hvordan funksjonsnivå kan bli ivaretatt eller forbedret. Spørsmålet for primærhelsetjenesten er hele tiden hva pasienten kan klare å gjøre selv, blant annet med en målsetting om å bo i eget hjem så lenge som mulig. Dersom nytten av tiltak både i primær- og

paraplyen — nr. 1 · 2024

spesialisthelsetjenesten relateres til funksjonsnivå, vil ulike tjenestenivå og ulike fagområder kunne få en felles måleenhet, og derigjennom sammenlignbar vurdering av nytte. Helsetjenestene vil også få en anvendelig konverteringsnøkkel mellom ressurs innsats og helsegevinst. Et praktisk anvendelig verktøy for å støtte beslutninger om eventuell iverksetting eller avslutning av helsetjenester kan utledes fra den strukturerte funksjonsvurderingen IPLOS1. Verktøyet er utviklet som en del av kravene til innrapportering av funksjonsnivå på pasienter som mottar ytelser i de kommunale helseog omsorgstjenestene. PRAKSISNÆRE PRIORITERINGER

Det er i IPLOS-registreringene definert tyve funksjonsvariabler som måler evne til å gjennomføre enkle og komplekse aktiviteter i dagliglivet: alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, personlig hygiene, kle på seg og av seg, toalett, lage mat, spise, bevege seg inne, bevege seg ute, ivareta egen helse, hukommelse, kommunikasjon, beslutninger i dagliglivet, ivareta egen økonomi, sosial deltakelse, styre atferd, syn, hørsel, opplevelse av trygghet, initiativevne. Et utvalg av disse funksjonsvariablene kan danne grunnlag for beslutningsstøtte

Foto: Freepik

KRONIKK

i arbeidet med prioritering, med forslag om tillegg av tre nye funksjonsvariabler: Medikamenthåndtering, beslutningskompetanse og digital kompetanse. I en prioriteringssituasjon der man må velge mellom intervensjoner mellom pasienter eller grupper av pasienter, vil intervensjonens påvirkning på funksjonsnivå, evne til å hindre funksjonsfall eller forbedre funksjonen, kunne indikeres ved hjelp av et verktøy for beslutningsstøtte. Prioritering i helsetjenesten har vært utredet grundig flere ganger, blant annet i Norsk offentlig utredning (NOU) 2018:16. «Det viktigste først» og Meld.St.38 (2020–2021) «Nytte, ressurs og alvorlighet»2,3. Utredningene har ikke bidratt til utvikling av et praksisnært verktøy for beslutningsstøtte i arbeidet med prioritering. Det bør vurderes

nøye om funksjonsnivå som generisk utfallsmål for helse kan erstatte kvalitetsjusterte leveår. Hvis svaret er «ja», bør det utvikles et hensiktsmessig verktøy for å monitorere et slikt utfallsmål.

REFERANSER: 1. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-ikommunen/funksjonsvariablene 2. NOU 2018:16 «Det viktigste først» https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/nou-2018-16/id2622153/ 3. Meld. St. 38 (2020-2021) «Nytte, ressurs og alvorlighet»: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-38-20202021/ id2862026/#:~:text=Meld.%20St.%2038%2%282020%E2%80% 932021%29%20Nytte%2C%20ressurs%20og%20alvorlighet,18.%20 juni%202021%2C%20godkjent%20i%20statsr%C3%A5d%20 samme%20dag

nr. 1 · 2024 — paraplyen

KRONIKK

Nyttårsfortsett eller nyttårsforsett? Er du glad i konseptet nyttårsforsett, eller ser du rødt når det nevnes? Inger Uglenes Årsmøtevalgt og kasserer i HLF inger.uglenes@austevoll.kommune.no

Jeg er så heldig at jeg hver jul får en skrivebok fra min datter. Hun fører inn planer og logger i de første sidene i boken, vakkert illustrert, med fokus på noen av mine verdier som hun vet jeg ønsker å prioritere. Boken skaper derfor inspirasjon og rom for refleksjon om året som kommer. Hva vil gi mening for meg? Hva ønsker jeg å fortsette med i det nye året, og hva har jeg forsett om å endre? Jeg syns dette gir meg mer eierskap til mitt eget liv og bidrar til gode endringer. MENINGSFYLTE MÅL

Hvordan tenker vi om dette på jobben vår? Har vi et bevisst forhold til verdier og mål på avdelingen der jeg jobber, eller er det «same procedure as last year»? Løfter vi blikket av og til, eller lar vi de ytre rammene og sånn har vi alltid gjort det styre oss? Jeg synes dette er interessant, og mener at det kan være nyttig og fruktbart å bruke tid på denne type refleksjon også på en arbeidsplass. Å reflektere sammen, både ledelse og ansatte, gir en bedre forankring og eierskap til driften. Det foregår en annen type prioritering når ledelsen lager budsjett og skal finne ut hvor vi kan kutte og hvem som kan løpe fortere til neste år for å møte nye krav og endringer. Budsjettet i seg selv er ikke et mål for avdelingen. Budsjettet er kun et styringsmiddel for å oppnå det en ønsker av tjeneste produksjon og faglige mål. Hvis penger, stillinger,

paraplyen — nr. 1 · 2024

ventelister og timebøker er det eneste som omtales på en avdeling, vil arbeidsmiljøet raskt surne for de fleste. Fagpersoner opplever det som mer meningsfylt å diskutere faglige prioriteringer og korrekt behandling enn å ha et penge- og produksjonsfokus. HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Min erfaring er at man skaper et bedre arbeidsmiljø ved å snakke sammen om det store bildet. Hva er våre verdier her på avdelingen? Hva kan vi skape sammen? Hva betyr egentlig det som vi gjør her for andre, utover å få unna køen? Hvem i pasient populasjonen vår vil vi prioritere ekstra? Hva er våre konkrete mål for det neste året og hvordan skal vi oppnå dem? Er ikke dette bare vissvass og fine ord? La meg vise at det ikke er tilfellet med et konkret eksempel. Ved et fastlegekontor i vintersesongen ringer enda en forelder inn om et barn med feber og luftveisplager. Hvordan tenker kollegiet om dette? Situasjonen kan utspille seg blant annet på to følgende måter. SCENARIO A

En overarbeidet helsesekretær sier til seg selv: «Å nei, nå må vi skvise inn enda en snørrunge, denne feiler det sikkert ingen ting. Hvorfor ringer de om sånt? Jeg kan vel presse inn 10 minutter på timelisten til legen men da blir hen ikke blid.» Etter konsultasjonen sier legen til helsesekretæren: «Hvorfor tok

Illustrasjon: katemangostar, Freepik

KRONIKK

dere inn denne snørrungen, han var jo bare forkjølet og skulle ikke ha noen behandling.» Situasjonen skildrer et dårlig samarbeidsklima i kollegiet, som kan skape en følelse av meningsløs tidsbruk og bidra dårlig dag på jobben. SCENARIO B

Legekontoret har tidligere reflektert sammen over verdier og hvordan de skal jobbe sammen. De har kommet frem til: «Vår jobb som fastlegekontor i slike sammenhenger er ytterst viktig. Vi skaper den tryggheten som gjør at barnefamilier tør å bosette seg her ute i distriktet og at det forblir et levende lokalsamfunn. Fastlegekontoret har sammen satt som mål å fremstå som profesjonelle og levere tjenester av høy kvalitet, fra pasienten henvender seg på telefon og til de går ut døren. Det betyr ikke at vi tar inn alt og alle. Men i denne situasjonen ser vi at det kan være verdt å ta barnet inn for en sjekk. I tillegg til å avklare de helsemessige behovene, kan

et mål for disse 10 minuttene være helse-edukasjon av foreldre for å sørge for god ivaretakelse av barnet. Så tar de kontakt til rett tid hvis barnet blir verre. Kanskje vi forebygger en unødvendig henvendelse til legevakten, eller til oss selv senere. Det være en verdi i at barnet får en god erfaring med å gå til legen sin. Når barnet blir ungdom og sliter med noe, kan den relasjonen være gull verdt.» Denne situasjonen gir samme tidsbruk, men bedre teamarbeid mellom helsesekretær og lege, mindre frustrasjon, en følelse av mening og av å bety noe i det store bildet, en bedre samfunnsøkonomi, og ikke minst god dag på jobb! KOLLEGIAL KURSENDRING

Vi har lært at vi skal spørre pasientene våre: «hva er viktig for deg?» Heller enn å bare fortsette som før inn i det nye året, kan et nyttårsforsett være å snakke sammen i kollegiet vårt om det samme spørsmålet? Godt nytt år!

nr. 1 · 2024 — paraplyen

Pasienter som trenger ortopedisk vurdering?

Tenk

Skulder - albue - hånd. Hofte - kne. Legg - ankel - fot. Avansert bruskkirurgi. Artrosebehandling med injeksjoner.

50% rabatt på konsultasjon ved elektronisk henvisning

Kort ventetid - Gunstig pris - Toppkvalitet

Frode Vindenes

Ari Bertz

Hjortur Brynjolfsson

Spesialist i ortopedisk kirurgi

Minde Allé 48 - 5068 Bergen post@vestlandklinikken.no Tlf: 48 10 20 00 www.vestlandklinikken.no

SOGN OG FJORDANE

Presentasjon av styret i Sogn og Fjordane legeforening 2023–25 Vi presenterer i denne utgåva det nye styret til Sogn og Fjordane legeforening (SFLF). Medlemmer og vara beskriv sine jobbar og karrierevegar, erfaringar med fagforeiningsarbeid, og aspirasjonar for fagpolitisk arbeid i den komande perioden. JAN OVE TRYTI

Styreleiar Eg har vore styreleiar sidan 2020. Dette er min andre periode som leiar. Eg har vore styremedlem sidan 2011, leiar i LSA Sogn og Fjordane sidan 2013, støttekollega sidan 2019, nemndmedlem i nasjonal nemd for fastlegeordninga sidan 2020. Eg vart uteksaminert frå UiB i 2005, og er no spesialist i allmennmedisin og under spesialisering i samfunns medisin. Eg jobbar som fastlege og tenesteleiar for legetenestene og jordmortenestene i Sogndal kommune. Eg håpar Sogn og Fjordane legeforening kan bli ein aktuell og aktiv aktør i og pådrivar for planlegging av gode helsetenester både i Helse Førde og i kommunane. Me må ha fokus på rekruttering og stabilisering av legar og vere bevisste på at dette arbeidet startar allereie med studentar i utplassering og vidareførast i LIS1. Me må jobbe for gode vilkår for å bli spesialist både i spesialisthelsetenesta og i kommunehelsetenesta, samt for at det blir attraktivt for ferdige spesialistar å jobbe i vår region. Me må vere med å leggje til rette for samarbeid og samhandling mellom legar i spesialisthelsetenesta

og i kommunehelsetenesta. Me må bidra til at både spesialisthelsetenesta og kommunane ser verdien av sterk medisinskfagleg leiing i helsetenestene og motivere legar til å ta leiaransvar. ANDERS ROSØ

Nestleiar, årsmøtevald Eg har to styreperiodar bak meg, tidligare har eg vore ein del av kurskomiteen i SFLF. Dei neste to åra er eg og medlem i Regionutval Vest. Eg jobbar som fastlege ved Jølster Legekontor, og har gjort dette sidan 2009. Eg har tidligare også vore kommuneoverlege i ti år og helsesjef i fem år. Eg er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, og snart ferdig spesialist i idrettsmedisin. Eg har bistillingar som klubblege i Sogndal Fotball, samt som universitetslektor ved UiB. Eg ynskjer å jobbe for god rekruttering og stabilisering av legar til Sogn og Fjordane, både i spesialist- og primærhelsetenesta. Eg ynskjer særskilt å arbeide for fastlegeordninga, både med tanke på innretning av sjølve ordninga samt vilkår for legane som arbeider innanfor ordninga. FORTS.

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER? Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til avtroppende redaktør på e-post: audun.brendbekken@gmail.com

nr. 1 · 2024 — paraplyen

SOGN OG FJORDANE

FORTS. SANDER KVAMMEN FIMLAND

Styremedlem, årsmøtevald Eg er styremedlem utan tidligare erfaring frå styret. Eg vart klinikktillitsvald på kirurgisk klinikk frå og med 1. september. Eg jobbar som LIS 3 i anestesi ved Førde Sentralsjukehus, og ble uteksaminert i 2019 frå UiB. Turnus hadde eg i Helse Førde, med distriktsteneste i Årdal, og byrja deretter som LIS2 på Medisinsk avdeling like etter turnus der eg jobba i eitt og eit halvt år, før eg jobba seks månadar som fastlege på Førde legesenter. Eg byrja på spesialisering i anestesi i mars 2023. Mine hjartesaker er å jobbe for best mogelege arbeids- og utdanningsvilkår for våre medlemmer, samt å gjere gamlefylket til ein attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass nasjonalt som såleis sikrar bærekraftig rekruttering. SHARLINE RIISER

Styremedlem, representant for AF Jeg er førstelandsråd i Allmennlegeforeningen, styremedlem i Sogn og Fjordane legeforening, og hovedtillitsvalgt ved Sogndal Legekontor. Jeg er spesialist i allmennmedisin, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, og fastlege og hovedtillitsvalgt ved Sogndal Legesenter Jeg kom til trivselsfylket i 2012, og fikk etterhvert turnus i fylket. Siden 2016 har jeg jobbet som fastlege. Allmennmedisin er et fantastisk fag med stor bredde, hvor kjernen er lege-pasientforholdet over tid. Flere enn noen gang står uten fastlege. Arbeidsbelastningen har for mange leger blitt uhåndterbar. På vegne av min yrkesforening vil jeg jobbe for en riktig dimensjonert allmennlegetjeneste med gode arbeidsvilkår for legene. Fastlegeordningen må videreføres med rammebetingelser som gjør det attraktivt å jobbe som allmennlege i kommune-

paraplyen — nr. 1 · 2024

helsetjenesten. Kommunene på sin side, særlig i distriktene, må ha fokus både på rekrutterende og stabiliserende tiltak, slik at flere leger velger fastlegeyrket. TARJEI NYHAMMER

Styremedlem, representant for YLF Eg er styremedlem sidan våren 2022 i kraft av verv som føretaks tillitsvald for YLF i Helse Førde. Eg jobbar som LIS i indremedisin, med lunge som greinspesialisering. Etter studia i Praha arbeidde eg der eitt år innan legemiddelovervaking. Før LIS1 i Helse Førde hadde eg eit halvår som bedriftslege i Bedriftshelse1 i Øvre Årdal. Primærmålet mitt er å jobbe for å sikre rettig heiter og ein god arbeidskvardag for LIS i Helse Førde. Vidare ynskjer eg også å jobbe for fleire aktive og engasjerte tillitsvalde legar i Helse Førde. MICHAEL BENJAMIN ROBERT

Vara til styret, årsmøtevald Jeg har vært vara i styret siden høsten 2023. Jeg jobber som fastlege i Florø, spesialist i allmenn medisin siden 2022. Jeg begynte som LIS1 i Helse Førde i 2015, og tok sykehusåret mitt i 2018-2019 på ØNH i Førde. Utover dette har jeg vært i Florø hele tiden, men begynte 1. januar i år som fastlegevikar i Bergen i forbindelse med kona sin gruppe 1-tjeneste på Haukeland. Ved siden av fastlegejobben har jeg flere bistillinger: lektorstilling ved UiB, individuell veileder for ALIS, gruppe veileder for ALIS og LIS1, samt en liten stilling som spinninginstruktør på Spenst i Florø. Jeg ønsker i Sogn og Fjordane legeforening å fokusere på rekrutteringsarbeidet av fremtidige leger til Helse Førde og til distriktene.

Dagkirurgisk avdeling har fire opererende gynekologer og to kirurger Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometrie reseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering m.m., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Innen kirurgi utfører vi galle og brokk kirurgi. Vi gjør også små kirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis. Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.

betaniensykehus.no

ARBEIDSMEDISIN

Viktige endringer i arbeidsmiljøregelverket Arbeidslivet er i rask og omfattende endring. Dette gjelder digitalisering og innføring av ny teknologi, økt aktivitet, og press på kapasitet og kompetanse. Katrine Havre og Ole Jacob Møllerløkken Tillitsvalgt og vara for NAMF/NFAM i Hordaland legeforening kfha71@gmail.com og ojmollerlokken@gmail.com For å styrke rettighetene til arbeidstakere i dette endringsfokuserte arbeidslivet vedtok Stortinget på slutten av 2023 en rekke viktige endringer i arbeids miljøregelverket som arbeidsgivere, arbeidstakere, og ikke minst vernetjenesten må være godt kjent med. Arbeidstilsynet har samlet de viktigste endringene og omtaler disse på sine hjemmesider1. Vi vil gjerne omtale enkelte av disse endringene her også til alle dere lesere av Paraplyen. ARBEIDSMILJØLOVEN GJELDER FOR ALLE ARBEIDSTAKERE De siste årene har det vokst frem en rekke nye arbeidsplasser og nye former for tilknytning i arbeidslivet. Dette skaper usikkerhet rundt om man er oppdragstaker eller arbeidstaker. Lovverket endres nå ved at oppdragsgiver må gjøre det overveiende sannsynlig at personen som utfører oppdraget er i et oppdrags forhold, og ikke et arbeidsforhold. Ved tvil er man å regne som arbeidstaker. ØKT LOVKRAV FOR VERNEOMBUD OG ARBEIDSMILJØUTVALG Terskelen for dette lovkravet senkes nå til at virksomheter med flere enn 5 ansatte skal ha verne ombud og virksomheter med flere enn 30 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg, mot henholdsvis 10 og 50 ansatte tidligere. Dette er en viktig endring som peker enda tydeligere på at man i utgangspunktet ønsker at alle virksomheter, uavhengig av størrelse, bør overveie disse rollene som er viktige for å ivareta medvirkning i arbeidsmiljøet. REFERANSER: 1. https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/endringer-iarbeidsmiljoregelverket-fra-1.-januar-2024/ 20

paraplyen — nr. 1 · 2024

STRENGERE SPRÅK- OG INFORMASJONS KRAV TIL OFFENTLIGE KONTRAKTER OG BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER Det innføres forpliktelser ved offentlige kontrakter som pålegger informasjon om lønn- og arbeidsvilkår, tjenestepensjon, HMS-kort, språkferdigheter og informasjonsplikt. Akkurat kravet omkring språk og informasjon er ytterligere spisset ved bygge- og anleggsplasser. For å unngå kommunikasjonsproblemer og dertil sikkerhetsrisiko, innføres det krav om at all relevant skriftlig dokumentasjon skal foreligge på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår godt. Dette innebærer at arbeidsgiver må kartlegge språk kompetansen til sine ansatte og vurdere dette opp mot aktuelle arbeidsoppgaver og behov for sikkerhets dokumentasjon. Kravet gjelder også muntlig informasjon, der man må sikre at minst en av de utførende arbeidstakerne kan gjøre seg forstått på et språk som de andre på arbeidslaget forstår. Denne personen må også kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. BEMANNINGSFORETAK SKAL GODKJENNES Fra 2024 må bemanningsforetak som leier ut arbeidstakere være godkjent av Arbeidstilsynet. Godkjenningen innebærer at bemanningsforetakene må dokumentere at de oppfyller ulike lovpålagte plikter, eksempelvis skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring. Det er også flere andre endringer, og det blir spennende i tiden fremover å følge med på hvordan disse lovendringene forhåpentligvis bidrar til en bedre regulering av vårt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven krever at man sikrer trygge ansettelsesforhold, et godt ytringsklima, gir grunnlag for samarbeid mellom partene, og bidrar til inkluderende arbeidsliv. Disse viktige endringene legger enda bedre til rette for et godt arbeidsmiljø også i mange av de nye organisasjons måtene i vårt arbeidsliv.

Foto: Freepik

ARBEIDSMEDISIN

nr. 1 · 2024 — paraplyen

ALLMENNLEGEN

Kven skal ta oppvasken i fastlegeordninga? Ein kort kasuistikk om drift, trivsel og hygiene på eit legekontor, belyst av ein noko uvant pasient. Synnøve Natland Lillebø Styremedlem HLF og 2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com

Drift av legekontor med alt det inneber – HMS, økonomi, innkjøp, eltilsyn og personalansvar – lærer vi ikkje på doktorskulen. Kjetil Telle, utvalgssleiar i regjeringa sitt «hurtigarbeidande» ekspertutval for gjennomgang av allmennlegetenesta er skeptisk til at fastlegane skal ha administrative oppgåver, og meiner at desse helst bør løysast av andre. Sjølvsagt kan desse oppgåvene vere ei ekstra belastning i ein elles travel arbeidskvardag, men det å vere involvert i drifta av eigen arbeidsplass har også klart positive sider med betydning for auka trivsel og effektivitet. Etter foredraget til Jan Frich på Hordaland lege forening sitt haustmøte i november har eg vore meir merksam på korleis ulike trivsels- og hygienefaktorar verker inn på arbeidsmiljøet på mitt legekontor. Trivselsfaktorar er element som kan auke jobb tilfredsheit, medan hygienefaktorar er grunnleggande element som må vere på plass for å unngå dårleg stemning og misnøye. På legekontoret der eg arbeider har vi «fredagslunsj» kvar dag. Alle legar og med arbeidarar samlast rundt eit felles smøremåltid kvar dag til lunsj. Det er openbart ein trivselsfaktor. Med 3–7 legar på jobb kvar dag og 3 medarbeidarar blir det dermed ein del oppvask. Ei velfungerande oppvaskmaskin er dermed ein særs relevant hygienefaktor. Den siste veka har nettopp denne oppvaskmaskina vore ein litt utfordrande «pasient».

paraplyen — nr. 1 · 2024

ANAMNESE Bakgrunn: Alder ukjent. Tidlegare vesentleg frisk, men teikn til lette inkontinensplager, få kontaktar med helsevesenet. Ingen pårørande. Kjem til ØH-time. Hyppige rekontakter siste veke. Vart sjuk i romjula, klarte ikkje å gjere seg ferdig med igangsette oppgåver. Væskeretensjon. Kollega kontakta familiemedlem for bistand, filter var tilstoppa for var forsøkt rensa. Noko bedring. Onsdag, denne veka aukande inkontinens og mykje søl. Diskutert i kollegiet, og funksjonsnivå vart førebels vurdert som akseptabelt. I dag ny rekontakt grunna akutt funksjonssvikt. Pasienten er framandspråkleg og dermed noko vanskar med kommunikasjon.

PASIENTEN: «Grunna inkontinens plager føreligg det trulig også pakningsforstyrring/ degenerasjon.»

FUNN Initielt heilt upåverka, men etter kvart full stopp i funksjon. Rytmisk bilyd. Basalt frå pasienten drypp det klar væske. «I20» visest i displayet. VURDERING Samansett problemstilling. Slår opp i rettleiar. «I20» indikerer at produktet ikkje tømmer vatnet. DD: Blokkering i avløpssystemet eller skade på dette? Forstoppelse? Grunna inkontinensplager føreligg det trulig også pakningsforstyrring/degenerasjon.

Illustrasjon: Freepik

TILTAK Ny time fredag med forsøk på meir invasiv tilnærming og forsøk på opning av avløpsrør med fjær. Arbeids evna vurderast no som 100% nedsett grunna det aktuelle, sjukemelding ut veka. Dersom ikkje betring, må ein anten vurdere tilvising til spesialist om ikkje overgang til palliasjon og livets-siste-dager. Inntil vidare behov for auka bistand frå hjelpepersonale med manuell oppvask.

Enden på visa vart avslutning av «aktiv behandling». Etter knappe to verkedagar stod ei flunkande ny oppvaskmaskin ferdig montert og den daglege «fredagslunsjen» kunne igjen gå sin vante gang utan bekymring for kven som må ta oppvasken. Det er kjekt med korte avgjerdslinjer, ingen offentlige innkjøpsavtaler å ta omsyn til, og ikkje minst dyktige og effektivt hjelpepersonell som effektuerer innkjøp og avtaler leveranse.

nr. 1 · 2024 — paraplyen

UNIVERSITETSLEGEN

Rekningskort er også viktige registerkort! Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

Å vite kva som skjer på fastlege- og legevaktkontora er viktig av fleire grunnar. Vi treng nasjonal statistikk for når, kor mange og kven som kontaktar fastlegane og legevakta. Vi treng data for overvaking og forsking, og for å følgje med på om føringar og ønska endringar skjer i praksis. Til alt dette bruker vi rekningskorta som legane skriv etter alle kontaktar og som dei sender for å få refusjonar frå Helfo. Systemet dei bruker, er takstkodane i den såkalla Normaltariffen, som vert forhandla kvart år mellom legeforenga og staten. Det kanskje litt færre er klar over, er at alle opplysningane på rekningskorta samtidig er dei data som blir til ein del av KPR, Kommunalt Pasientregister, eit av dei lovfesta helseregistra våre. Denne koplinga gjer at ein årleg forhandla avtale om økonomisk oppgjer for legearbeid definerer variablane i eit offentleg register, der stabilitet og langsiktig nytte kan måtte vike for ønska endringar i fastlegeøkonomien. Så lenge endringane berre gjeld pengane, vil denne balansen fungere. Men dersom det blir gjort store endringar i definisjonar eller kva prosedyrar, kontaktformer eller undersøkingar og laboratorietestar som blir registrerte, kan det gå utover kvaliteten på registeret, kva forskings spørsmål som kan svarast på eller tolkinga av trendar og endringar.

paraplyen — nr. 1 · 2024

DET KANSKJE LITT FÆRRE ER KLAR OVER, ER AT ALLE OPPLYSNINGANE PÅ REKNINGSKORTA SAMTIDIG ER DEI DATA SOM BLIR TIL EIN DEL AV KPR, KOMMUNALT PASIENTREGISTER, EIT AV DEI LOVFESTA HELSEREGISTRA VÅRE.

Regjeringa skal gjere endringar i fastlegeordninga. Eit av forslaga er ei sterk forenkling av takstsystemet. Utan å spekulere i motiva for dette, er vi som nyttar slike data i forsking, svært uroa over at KPR kan bli sterkt skadelidande som eit resultat av prosessen. Steinar Hunskår

UNIVERSITETSLEGEN

NYE AFU-STIPEND

Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) har tildelt nye korttidsstipend for våren 2024 til allmennlegar med rettleiar og tilknytning til allmennmedisinmiljøet i Bergen: Sanjay Aryal, fastlege i Øygarden, med prosjekt om bruk av ultralyd på fastlegekontoret. Anita Fjukmoen, fastlege i Finnøy, med prosjekt om behandling av akutte og kroniske ryggsmerter på legevakt. Cilla Lyng Hyldig, fastlege i Rauma, med prosjekt om arbeidsbelastning og utbrenthet blant fastleger i Norge; en kohortstudie 2012–2021. Simen Sørstrand, allmennlege i Bergen, med prosjekt om oppfølging av eldre med diabetes type 2 i primærhelsetjenesten. BLI MED PÅ KONGRESS I TURKU I JUNI 2024!

Mange vestlandske allmennlegar deltok på den nordiske kongressen i allmennmedisin i Stavanger i 2022. No er det tid for den 23. nordiske kongressen, denne gongen i Turku, Finland, frå 11.-14. juni 2024. På nettsida www.ncgp2024.fi kan ein lese meir om kongressen. Påmelding innan 15. april gir billegare avgift. NYTT OM NAMN

Fagområdet allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) har fått ny leiar frå 2024 ved at professor Øystein Hetlevik tek over stafettpinnen etter professor Thomas Mildestvedt. Hetlevik vert dermed også ein del av leiargruppa ved instituttet. Førsteamanuensis Stefan Hjörleifsson held fram som undervisningsansvarleg. Instituttet har også fått ny leiar ved at professor Bjarne Robberstad er tilsett for ein fireårsperiode. Han tek over etter professor i allmennmedisin Guri Rørtveit, som sluttar etter åtte år, som er maksimal tilsettingstid. Ny i leiarkabalen er også Esperanza Diaz, professor i allmennmedisin, som er blitt ny forskingsleiar. STIPEND FRÅ AMFF

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige doktorgradsstipend for 2024. På grunn av dårleg økonomi i fondet vart det ikkje starta nye prosjekt, medan allereie starta prosjekt vart vidareført. Fire søkarar frå vårt miljø vart tildelt fortsatt stipend denne gongen:

Siri Dalsmo Berge, fastlege i Arendal, om samlivsproblem på fastlegekontoret. Jonas Nordvik Dale, fastlege i Bjørnafjorden, om covid-19-pandemien og allmennpraksis. Ina Grung, allmennlege i Bergen, om depresjon i allmennpraksis. Ingjerd Jøssang, allmennlege i Stavanger, om medisinsk uforklarte plager. GURI RØRTVEIT NY DIREKTØR FOR FHI

Guri Rørtveit, instituttleiar og professor i allmennmedisin ved UiB, vart i statsråd 20. desember 2023 utnemnd til ny direktør for Folkehelseinstituttet. Rørtveit (58) er utdanna lege frå Universitetet i Trondheim i 1991, og er spesialist i allmennmedisin. Ho har doktorgrad frå UiB i Bergen frå 2004, og har arbeidd som allmennlege i over 15 år i Øksnes og Bergen kommunar. Ho har vore forskingsleiar ved Allmennmedisinsk forskingseining (AFE) i Bergen. Ho vart professor i 2009. Rørtveit har også erfaring frå ulike styrer, mellom anna som styreleiar for Chr. Michelsens Institutt og som styremedlem i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Ho har også vore medlem av HelseOmsorg-21-rådet. Guri Rørtveit startar i stillinga 18. mars 2024. Allmennmedisinmiljøet i Bergen gratulerer så mykje med den nye jobben! NYTT KURS FOR PRAKSISVEILEDERE

Et kurs som skal formidle oppdatert kunnskap om hvordan en kan øke kvaliteten på veiledning, blir holdt 4.–5. juni 2024 på Scandic Flesland Airport Hotel. Målgruppen er praksisveiledere og andre allmennleger som veileder eller som planlegger å veilede legestudenter, LIS1 og ALIS. Kurset er åpent for alle, men inngår også som en obligatorisk del for deltakere som ønsker å ta en ny formell utdanning som praksisveileder i allmennmedisin (totalt 10 studiepoeng). Den nye utdanningen utvikles av prosjektet «Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene» (FRONESIS), fra Fagområde for allmennmedisin ved UiB. Kurset er godkjent med 15 poeng som emnekurs/ klinisk emnekurs i allmennmedisin til videre- og etterutdanningen.

nr. 1 · 2024 — paraplyen

STUDENTEN

Et tilbakeblikk og veien videre Leder i Nmf Bergen oppsummerer viktige kamper i året som har gått for norske medisinstudenter, og retter fokus mot det som blir viktige problemstillinger i 2024 for Nmf. Anna Emken Leder Nmf Bergen anna.emken@medisinstudent.no

De siste årene har ett av hovedmålene til Norsk medisinstudentforening (Nmf) vært å øke antall LIS1-plasser i takt med antall studieplasser, i første omgang med mål om en økning til 1150 LIS1-stillinger i året. Med regjeringens økning på 66 nye LIS1- stillinger fra 2024 har vi endelig nådd dette målet, og det er en av seierne vi ser tilbake på i 20231. Likevel vil økningen i antall studieplasser på medisin, og det store etterslepet av leger som venter på LIS1-stilling kreve en videre økning i LIS1-stillinger. Dette fortsetter å være en fanesak for Nmf også i 2024. En annen sak som har vært mye debattert i foreningen i 2023 er regjeringens forslag til ny opptaksordning til høyere utdanning, og etter landsmøtet i mars ble det besluttet at Nmf stiller seg bak opptaksutvalget sine anbefalinger om å innføre et nytt opptakssystem til høyere utdanning i Norge2. Dette innebærer blant annet å fjerne alders- og tilleggspoeng, samt å fjerne muligheten til å forbedre karakterer fra videregående skole. Dette vil erstattes med en opptaksprøve3.

paraplyen — nr. 1 · 2024

Videre har «leger-må-leve-kampanjen» i 2023 gjort inntrykk på foreningen. Foreningen har lenge ønsket at medisinstudenter skal få mer undervisning om psykisk selvhjelp, legers psykiske helse, og studie- og yrkesmestring i medisinutdannelsen. Det stilles høye krav til dagens medisinstudenter, som forventes å ivareta egen fysiske og psykiske helse samtidig som de sjonglerer med et fulltidsstudium, deltidsjobber, familieliv, tid til venner, og fritidsaktiviteter. Det store mediefokuset rundt dette vil trolig bidra til at studenters psykiske helse fortsetter å være et viktig fokusområde for Nmf i året som kommer.

REFERANSER: 1. https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/ spesialistutdanning-for-leger/lis1/soknad-og-frister/Antall%20LIS1- stillinger%20med%20oppstart%20i%202022,%202023,%202024.pdf/_/ attachment/inline/ac3c8537-ef49-4952-a46f-46ff770d34bd:0df9ca41c33e19e3bdd320d89517ba5604a1ecf7/Antall%20LIS1-stillinger%20 med%20oppstart%20i%202022,%202023,%202024.pdf 2. https://www.legeforeningen.no/contentassets/83efd7fb8bae4b15870bad543f09a8bc/2023-politisk-maldokument.docx 3. https://www.utdanningsnytt.no/aasen-utvalget-hoyere-utdanning-opptak/ varsler-endringer-i-opptaksreglene-til-hoyere-utdanning/376609

Betanien gjør gallekirurgi! Til deg som er fastlege eller legevakts lege. Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til Dagkirurgisk Avdeling, Betanien sykehus. Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og Jon-Helge Angelsen. Indikasjon: Ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.

Betanien gjør poliklinisk utredning inkludert ultralydundersøkelse. Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåknings avdeling. Betanien Sykehus har offentlig drifts avtale med Helse Vest RHF. Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.

betaniensykehus.no

Returadresse: Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo

Spesialister på rådgivning og regnskap for helsevirksomheter Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom: • Kvalifiserte råd om driften din • Oversiktlige rapporter • Alltid oppdaterte regnskaper Ta kontakt: Tlf.: 71 52 97 00 azets.no/legeregnskap

Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.