DET SKJER - Havbyen Bergen 2022 by Apriil Media

ANNONSEBILAG

EGGET Fremtidens lakseoppdrett

HELSETEKNOLOGI Milliardeksport av helse fra vest

VESTLANDET gjør havvind enkelt

ESG-rapportering er jo superenkelt – Har ingen sagt noensinne

Heldigvis blir det litt enklere å skape bærekraftige forretningsstrategier med våre rådgivere. Ingenting er umulig med de rette folka

Besøk oss på Arendalsuka

LEDER

Grønt skifte i en krisetid K

onsekvensene for europeisk energiforsyning ble synlige over natten. Det gikk kort tid før EU avgjorde at russisk gass skal fases ut frem mot 2030. Norge har mangedoblet inntektene av petroleumseksporten. Det kan virke usannsynlig, men disse faktorene kan sette langt større fart på det grønne skiftet – i Europa og i Norge. Regjeringens nye eksportstrategi har som mål å øke fastlandseksporten, hvor olje og gass ikke er medregnet, med 50 prosent innen 2030. Utfasingen av russisk gass gir enda større muligheter for at norsk havvind blir en sentral ingrediens i fremtidens europeiske energimiks. Deler av Norges enorme merinntekter må brukes på en grønn omstilling som skaper bærekraftige, eksportrettede arbeidsplasser. Norge har alle forutsetninger for å bli en verdensledende leverandør av grønn energi og teknologi. Et samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet øker sannsynligheten for å lykkes i betydelig grad. Løsningene finnes først og fremst på Vestlandet. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde helt rett da han sa dette: «Lykkes Vestlandet, lykkes Norge.» Den fremste kompetansen innen vindkraft, karbonfangst og - lagring, hydrogen, mineraler, batteriteknologi og grønn skipsfart finnes her. På Vestlandet utvikler vi fremtidens bærekraftige høsting av havets biologiske ressurser. Og det er på Vestlandet at 60 000 arbeidsplasser innen olje og gass gradvis skal fases over i høyteknologisk, utslippsfri virksomhet.

Krigen i Ukraina er en tragedie, med store humanitære konsekvenser. Krigen rokker ved fundamentet under den geopolitiske stabiliteten i Europa. Med dette følger et moralsk ansvar for å bidra til en sikker energiforsyning og et grønt energiskifte i Europa.

Samarbeidsprosjektet Havbyen Bergen er nå etablert, der mer enn 40 partnere innen næringsliv, forskning, utdanning og forvaltning er samlet. Havbyen omfatter også de sterke kompetansemiljøene i regionen rundt Bergen. Samtidig peker prosjektet Grøn region Vestland på helt konkrete muligheter for ny, bærekraftig verdiskaping i hele Vestland fylke. Vi skal ikke hovere over smelldyre skilsmisseforhandlinger i Viken eller nordnorsk ufred over fylkesgrensene. Vi deler heller vår erfaring fra et sammensveiset Vestland: Samarbeid og kunnskap er det som fører til resultater. Vi utfordrer ofte og gjerne våre myndigheter til å stille opp med penger og gode rammebetingelser. Men vi sier også dette: Staten må utfordre næringslivet! Still krav til oss, gi oss muligheter til å sprenge grenser. Det er, til syvende og sist, den vestlandske måten å gjøre det på.

Marit Warncke

Administrerende direktør Bergen Næringsråd

apriil.no

Vi skaper kommunikasjon som engasjerer, skaper følelser og motiverer til ønsket handling hos de rette menneskene.

INNHOLD

Vestlandet skal bli verdensledende innen havvind

Odfjell Oceanwind bruker teknologi fra olje og gass til sitt flytende havvindprosjekt. Det handler om å opprettholde det norske teknologiforspranget, og gjøre havvind enkelt.

16 31

Trådløst nettverk under vann

Et av verdens største hydrogenanlegg planlegges i Ullensvang i Hardanger. Kompetanse fra subsea vil kombinert med ny teknologi gi ringvirkninger for en hel verdikjede.

Ved SFI Smart Ocean utvikles et trådløst, smart sensornettverk under vann. Det kan bety besparelser for miljøet, og bane veien for innovasjon og nye arbeidsplasser. 20

Hardanger blir utstillingsvindu for ny norsk industriteknologi

Fremtidens lakseegg Nord for Bergen har Ovum utviklet et flytende, lukket oppdrettsanlegg som representerer en ny løsning for næringen. I Egget møtes utfordringer knyttet til fiskehelse og miljø med innovasjon og teknologi. 28

Helseteknologi for milliarder fra Eitri 1000 forskere på Vestlandet jobber med bioteknologi, kunstig intelligens og datadrevne helseprodukter. Nå skal Vestlandets helseteknologi eksporteres.

Selger Norge som filmkulisse Tre av fjorårets største filmer ble delvis produsert i Norge og på Vestlandet. Nå jobber Meghan Beaton og Nasjonal Filmkommisjon for å få flere filminntekter til Norge.

Utgiver: Bergen Næringsråd / bergen-chamber.no Redaktører: Atle Kvamme og Espen Børhaug Innhold og layout: Apriil Forside: Jan Arne Vold / Equinor / NTB

Samling med bedrifter som har sluttet seg til FUTURE-PROOF-plakaten: Representanter fra Grieg Star, Tryg, Akvariet, Frydenbø, Manpower, Nordea, Norengros, DNB, Vestbo BBL, Haraldsplass Diakonale Stiftelse, Corvus, Sekkingstad, DOF, Rafto, Bergen Næringsråd og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

T: Nicoline Wiederstrøm F: FUTURE-PROOF

Et samlet næringsliv for fremtiden Bedrifter som gjør bærekraft, mangfold og sirkularitet til en del av sin strategi, blir vinnerne i morgendagens næringsliv. – Det handler først og fremst om kunnskap og samarbeid, sier Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.

takt med bevisstgjøringen av vår tids utfordringer, stiger kravene fra forbrukere, myndigheter, banker og investorer. EU satser som aldri før på den grønne given. Åpenhetsloven i Norge pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å forhindre brudd på menneskerettigheter. EU-kommisjonen er i gang med å utrede et nytt lovforslag, Right to Repair, som skal endre forbruksmønstre. Bankene tilbyr grønne lån med bedre betingelser mot at bedrifter for plikter å bruke lånet på investeringer som har positiv påvirkning på bærekraft. Eksemplene er mange på at bærekraft ikke er et moteord, men definerende for hvem som vil lykkes og overleve i fremtiden. Kun 29 prosent av små og mellomstore bedrifter i Vestland har målbare bærekraftstiltak. Bergen Næringsråd merker stor pågang fra bedrifter som er interesserte i å bygge

kunnskap rundt disse feltene. Entusiasmen er stor for prosjekter som #Plastsmart, FUTUREPROOF og Sirkulærskolen. – Aktører som aktivt jobber med etiske valg blir gitt en stor fordel av lovverkene. Samtidig ser vi at det er et stort behov for veiledning på områdene det gjelder, forteller Warncke. – Det er viktig at disse tiltakene og lovene ikke blir uforholdsmessige byrder for bedrifter som ikke har ressurser eller praktisk kapasitet til å etterleve loven. #Plastsmart, FUTURE-PROOF og Sirkulærskolen gir bedrifter konkrete løsninger og metoder for å gjøre arbeidet innenfor bærekraft og aktsomhetsvurderinger lettere. Bergen Næringsråd har lenge hatt fokus på klimautfordringene og startet tidlig opp #Plastsmart, en veileder for systematisk arbeid med smartere plastbruk i virksomheter. Videre ble Sirkulærskolen etablert, en

BEDRIFTER TRENGER KUNNSKAP FNs bærekraftsmål, hvorav menneskerettigheter utgjør en betydelig del, blir inkorporert i stadig flere bedriftsstrategier. Mange bedrifter, spesielt små og mellomstore, mangler kunnskapen de trenger for å kunne etterleve standarden lovverkene setter fremover.

Vi står sammen for menneskerettigheter Vi vet at bærekraft handler om klima, miljø, økonomiske og sosiale forhold. Som en rød tråd gjennom FNs bærekraftsmål går menneskerettighetene. Ved å jobbe sammen stiller vi sterkere. Gjennom å dele egen kunnskap og erfaringer bidrar vi inn i FUTURE-PROOF, der utfordringer luftes, drøftes og løses i fellesskap.

seminarrekke i samarbeid med PwC, Norce, Knowit, BIR og Innovasjon Norge, som i løpet av de siste tre årene har hatt over 200 deltakere. – Målet er at deltagerne skal få de verktøyene de trenger for at bedriften kan bli mer sirkulær, og være bedre rigget for å møte nye krav. Derfor jobber de med egne og andres bedriftscaser, sier Astrid Hårstad, næringspolitisk rådgiver. Det gjelder både å få oversikt over egne verdikjeder, optimalisere forretningsmodeller og bruke mulighetene i ny teknologi og digitalisering. – De siste årene har det vært ventelister for å få plass på Sirkulærskolen, så det er tydelig at det er et stort behov hos bedriftene, legger Hårstad til.

Vi tar vårt felles ansvar for å respektere menneskerettighetene på alvor. Det gjør vi ved å etterleve FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Dette innebærer å: • Unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene gjennom egne aktiviteter, og håndtere negativ innvirkning som inntreffer. • Søke å forebygge eller redusere negativ innvirkning på menneskerettighetene som er direkte knyttet til egen virksomhet, produkter eller tjenester gjennom forretningsforbindelser. Det gjelder også dersom vi ikke har medvirket til innvirkningen. Dette gjør vi ved å etablere retningslinjer og prosesser som står i forhold til vår egen situasjon og størrelse, herunder: 1. En erklæring, forankret på øverste nivå i virksomheten, om at vi respekterer menneskerettighetene 2. Ha prosedyrer for aktsomhetsvurderinger for å identifisere, forebygge og begrense vår negative innvirkning på menneskerettighetene, og å måle og redegjøre for hvordan vi søker å respektere menneskerettighetene 3. Ha prosedyrer for å håndtere eventuelle negative innvirkninger på menneskerettighetene som vi har forårsaket eller medvirket til

Det handler ikke om hvor vi står i dag, men hvor vi sammen skal stå i morgen.

Med FUTURE-PROOF får bedriftene et unikt nettverk med mulighet til å lære av hverandres erfaringer. Johannes Magnus, næringspolitisk rådgiver

Jostein Hole Kobbeltvedt

i Bergen Næringsråd

Raftostiftelsen

9 av 10 av delmålene i FNs bærekraftsmål tar for seg menneskerettigheter og internasjonale arbeidstakerrettigheter. Det forutsetter at klima og menneske rettigheter sees i sammenheng med hverandre. FUTURE-PROOF er et samarbeid mellom Bergen Næringsråd og Raftostiftelsen med formål om å finne gode løsninger for å gjennomføre FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) i praksis. Det skjer gjennom kompetansebygging og erfaringsutveksling i et forum hvor vanskelige problemstillinger kan løftes frem i sanntid. Også dette prosjektet har blitt viet stor interesse av bedrifter:

Daglig leder

Marit Warncke Administrerende direktør Bergen Næringsråd

etterleve UNGP, forteller næringspolitisk rådgiver, Johannes Magnus. Det er likevel de færreste som føler at de har riktig og nok kunnskap om hva som i praksis skal til: – Med FUTURE-PROOF får bedriftene et unikt nettverk med mulighet til å lære av hverandres erfaringer. – Å stå samlet og utveksle erfaringer i møte med fremtiden er utrolig viktig. Utfordringene vi møter nå og fremover må løses gjennom samarbeid og bygges på kunnskap, avslutter Warncke.

– Langt over 20 bedrifter har sluttet seg til plattformen ved å signere FUTURE-PROOF-plakaten, og vi ser at det er mange aktører i alle størrelser som ønsker å 7

E39 Stord-Os (Hordfast) er et av de største samferdselsprosjektene i Norge. Prosjektet ligger inne i Nasjonal Transportplan 2022-2033 og vil bidra til å gjøre kyststamveien fergefri mellom Bergen og Stavanger.

En brobygger Bergen Næringsråd er en brobygger mellom bedrifter, politikere og forvaltning. Den største medlemsorganisasjonen for næringslivet i Bergensregionen representerer mer enn 100.000 arbeidstakere. Og, ja, samferdsel er viktig. T: Bergen Næringsråd F: Statens vegvesen

ed mer enn 3000 medlemmer i ryggen, har Bergen Næringsråd langsiktig og sterk lokal, regional og nasjonal gjennomslagskraft. Og det er nettopp medlemmene som avgjør hvilke saker det er viktig å få gjennomslag for. Ikke minst gis det viktige innspill fra 200 ledere som stiller opp i våre 16 ekspertgrupper innen en lang rekke områder og bransjer. Ett år før neste lokalvalg er det utbredt kontakt mellom næringsrådet og de politiske partiene på alle nivåer. Fire næringspolitiske toppsaker er blinket ut:

Bedre byutvikling Vi ønsker en attraktiv region med en by der det er attraktivt å bo og jobbe. Effektiv og forutsigbar saksbehandling er avgjørende for å realisere prosjektene som skal skape gode byrom og nye verdier.

Trygg og rask fremkommelighet Vestlandets største konkurranseulempe har vært dårlig infrastruktur. Det er en utfordring for reisende, for bedrifter, for gods som skal frem og for de som skal ferdes trygt. Vi trenger gode forbindelser mot nord, sør og øst for å gjøre ferdselen trygg og effektiv. Derfor er Hordfast så viktig for å koble sammen hele landsdelen, og Bybanen avgjørende for å få bytrafikken til å fungere.

Konsekvenser av krigen og pandemien Etterdønningene av pandemien og krigen i Ukraina treffer en rekke verdi- og logistikkjeder. Stigende priser, leveranseproblemer og tilgang på kvalifisert arbeidskraft er særlig utfordrende. Vi mener at myndighetene må vise forsiktighet med å innføre nye restriksjoner og belastninger på næringslivet, som for eksempel økt formueskatt og begrensninger på innleie av arbeidskraft.

Like viktig er ny og trygg jernbane og vei mellom Bergen og Voss, og en Ringvei Øst, som skal lede trafikken utenom Bergen sentrum.

Kraft når vi trenger det Den største barrieren for grønn omstilling og ny industri i vår region, er manglende kapasitet i strømnettet. Vi ønsker raskere utbygging av tilstrekkelig strømnett, ny fornybar kraftproduksjon og fortgang i arbeidet med vindkraft til havs.

Kraft når vi trenger det Stortinget har vedtatt en energimelding, strømnettutvalget har levert sin rapport. Da blir det vel nok kraft og kapasitet i nettet til alle? T: Espen Børhaug F: Roy Bjørge

–V

i er fornøyde med at vi har fått gjennomslag for noen svært viktige tiltak, men det gjenstår mye arbeid før næringslivet i vest har tilgang på den kraften som trengs, sier Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.

Hvorfor er Bergen Næringsråd så opptatt av kraftproduksjon og kapasitet i kraftnettet? I dag er dette den største barrieren for etableringen av ny industri og det grønne skiftet. Det har blitt tydeligere og tydeligere, ikke minst med vinterens strømkrise. Store investeringer og flere tusen fremtidige arbeidsplasser står på spill i vår region. Der er jo deler av landet som har kapasitet, kan ikke bare bedriftene dra dit med de gode ideene? Det er naivt å tro at en idé kan realiseres hvor som helst. I mange tilfeller er det ikke slik at prosjektet blir noe av dersom det ikke kan etableres nær et marked, nær den riktige kompetansen, og der det riktige arealet er. Når vi ikke får kraft når vi trenger det, der vi trenger det, vil noen gode ideer aldri bli virkelighet. I det grønne skiftet trenger vi virkelig å realisere de gode ideene. Da må vi ikke lage flaskehalser for gode ideer. Hva er det viktigste å gjøre nå? De tre viktigste tingene, kinderegget om du vil, er å bygge ut overføringskapasiteten i strømnettet, og at det skjer raskt. Mye raskere enn de 10-12 årene det tar i dag. Dernest å komme i gang med havvind. Samtidig må vi også bygge ut annen fornybar kraft. Vi går mot knapphet på strøm, og slik verdensbildet er i dag, må vi forvente uro i energimarkedet. Med mer vindkraft i systemet, blir der også større svingninger, derfor må vi ha høyere regulerbar produksjon også.

Hva gjør dere for å bidra til dette? Vi tar saken opp med politikere på alle nivå, og deltar i alle prosesser for å få til økt kapasitet og produksjon. Vi har dialog med sentrale selskaper, og bidrar med høringsinnspill til for eksempel energikommisjon og strømnettutvalg. Vi arrangerer møter og konferanser og setter dette på dagsorden. For tiden jobber vi med innspill til nye havvindområder. Virker det? Ja, det er gledelig å se at vi både i behandlingen av energimeldingen og i strømnettutvalgets innstilling har fått gjennomslag for noen sentrale punkt; raskere utbygging gjennom økt saksbehandlingskapasitet, mer parallell saksbehandling, forenklet saksbehandling for enkle tiltak, og bedre utnyttelse av eksisterende nett gjennom å ta i bruk ny teknologi. I tillegg har regjeringen nå slått fast at vi får bygget ut en viktig ny linje i vårt område. Nå venter vi bare på at dette blir gjennomført. Hva er neste steg? La meg si det i ett ord: bygging. Nå gjelder det å gjøre gode intensjoner i meldinger til faktisk gjennomføring og endring av et altfor tregt system for utbygging. For havvind er der en milepæl når vi skal melde inn forslag på nye havvindområder på norsk sokkel. Vi har en ambisjon om å melde inn et område i tillegg til Trollvind-prosjektet på Tampen for å sikre Vestlandets posisjon som havvindområde i fremtiden, og sikre kraft til vårt grønne skifte.

Hva venter vi på? Vestlandet og Bergensregionen har teknologien som skal til for å bygge en verdensledende havvindindustri. Til nå har vi bare bygget to vindturbiner til havs. Men det er ingen grunn til å vente. Et norsk selskap har gjort havvind enkelt. T: Ove Sjøstrøm, Apriil F: Odfjell Oceanwind

– Bergensregionen og Vestlandet har alle forutsetninger for å bli verdensledende innen havvind. Den muligheten bør vi gripe. Kenneth Fossøy, VP Business Development i Odfjell Oceanwind

–V

i er et av de beste eksemplene på teknologioverføring fra olje og gass til grønne prosjekter, sier Kenneth Fossøy, VP Business Development i Odfjell Oceanwind. De ansatte i Odfjell Oceanwind liker å gå sine egne veier. De ser nye muligheter i velprøvd teknologi, og de bruker innovasjon for å løse vår tids store utfordring: Å hindre fortsatt global oppvarming. For nå haster det. Norge har forpliktet seg til 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030 i tråd med Parisavtalen og det siste klimatoppmøtet i Glasgow. I det felles utslippsmålet med EU, er elektrifiseringen av sokkelen et viktig bidrag når vi vet at olje og gass står for en fjerdedel av Norges totale utslipp av CO2. – Over 50 år med teknologiutvikling i oljen har også gjort oss ledende på vindkraft til havs. Det er et forsprang vi i Odfjell Oceanwind vil bidra til å opprettholde. For oss handler det om én ting: Å gjøre havvind enkelt. Fra olje- til vindrigg Odfjell-systemet har lang erfaring med offshorerigger. Den erfaringen kommer godt med når den norske sokkelen skal elektrifiseres.

Det handler om å gå fra MODU (mobile offshore drilling units) til MOWU (mobile offshore wind units) for Odfjell Oceanwind. – Vi er 15 personer i Odfjell Oceanwind, men det er rundt 60 personer totalt i Odfjellsystemet som er involvert i det flytende havvindprosjektet vårt, sier Fossøy og forklarer vindkraftkonseptet: – Vi har utviklet en floater med tre søyler, som er vårt standardprodukt. Denne kan konfigureres etter ulike prosjekter hvor søylene kan ha forskjellige moduler som lagringsplass for batterier og transformatorer. Det er også plass til grid convertere i søylene. Dermed slipper vi å legge beslag på sårt tiltrengt lagringsplass om bord i installasjonene vi skal forsyne med strøm. Floateren med vindturbinen har fått navnet Deepsea Semi. Den er designet av Odfjell og vil bli bygget i stål. Vindturbinen leveres av Siemens Gamesa, og floateren kan håndtere både Siemens Gamesas nåværende 11 MW vindturbin og Siemens Gamesas 15 MW turbin som blir tilgjengelig for levering i 2026. Turbinbladene roterer med en diameter på henholdsvis 200 og 222 meter.

– Vi bygger noe varig og skalerbart, og DNV har gitt prinsippgodkjenning for konseptet opp til 15 MW turbiner med havdyp ned til 1100 meter. Nå gjenstår bare klassegodkjenning før byggingen settes i gang, sier Fossøy og legger til: – Vi har fulgt tre prinsipper under prosjekteringsfasen. Deepsea Semi er standardisert. Vi kan ikke begynne på nytt på hver lokasjon der vi skal produsere strøm. Dessuten er løsningen skalerbar. Vi kan for eksempel bygge to enheter, for så å skalere opp til 50 på en enkel måte. Sist, men ikke minst, konseptet og produksjonslinjen skal lett kunne eksporteres til andre land med hjelp av en byggemetodikk og tilnærming til leverandørkjeden som kan overføres til andre lokasjoner.

– Hvem samarbeider dere med? – Vi har gode og tunge samarbeidspartnere som er verdensledende på sine felt. Eksternt er det Odfjell Technology og Odfjell Drilling. Vi samarbeider også med Trønderenergi, en av landets største vindoperatører. Siemens leverer både vindturbiner og batteriløsninger, og vi har DNV som sertifiserer og godkjenner løsningene våre. Ellers jobber vi også med å

– Vi må gjøre de riktige tingene, gå gjennom de demokratiske prosessene, men mye raskere. Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd

modne EPC-leverandører til å kunne bygge skroget vårt, og vi involverer alle våre nøkkelleverandører tidlig i prosessen for å sikre at de er om bord på vår tilnærming. Hybridløsning gir større kutt Hywind Tampen i Nordsjøen, den flytende vindparken som skal forsyne Snorre og Gullfaks med strøm, er nå i ferd med å bli installert. Parken vil bestå av 11 turbiner og skal dekke 35 prosent av kraftbehovet på fem plattformer. Det betyr reduserte CO2-utslipp med 200 000 av 1,2 millioner tonn. – Med vår hybridløsning har en ambisjon om å kutte enda mer. Grunnen er batteripakken om bord i riggen Deepsea Semi som reduserer bruk av gassturbiner til et minimum. Dette konseptet er basert på læring vi har tatt med oss fra boreriggene. Vi har beregnet utslippskutt opp mot 60-70 prosent, sier 12

Fossøy og legger til: – Vi kan også utnytte landstrømkablene på feltet til å forsyne fastlandet med strøm. Ta for eksempel en oljeplattform med 75 MW-kabelkapasitet og behov for 50 MW strøm som hentes fra land. Legger vi en 125 MW vindpark ved plattformen, kan vi levere 50 MW til plattformen og 75 MW gjennom kabelen til land når det blåser. Når det ikke blåser, henter plattformen sine 50 MW med strøm fra land. – På denne måten kan man akselere utbygging av havvind opp mot 2030, bygge opp norsk leverandørindustri og sørge for at landstrømskabelen kan bli energinøytral. – Vi har estimert at vi kan bygge ut cirka 2,5 GW, eller levere cirka 11 terawattimer i året før 2030, hvis vi bygger ut flytende havvind opp mot installasjoner som har – eller planlegger strøm fra land.

– Det høres jo nesten for godt ut til å være sant? – Det gjør kanskje det, men vi kan få til mer reduserte klimagassutslipp fra plattformene, samt benytte enheten vår til å eksportere strøm til fastlandet gjennom vårt konsept. Vi har utviklet en løsning som er veldig anvendbar avhengig av behov. – Går for sakte Havvind er en del av svaret på klimaløsningen. Dette er et område Norge skal satse stort på, er omkvedet fra regjeringen, LO og NHO. Men går prosessen mot ferdige havvindparker for sakte? Fremdeles er det bare to havvindturbiner som er i drift. Ambisjonsnivået er det ingenting å si på. 1500 havvindmøller er planlagt de neste 20 årene. Det betyr havvindproduksjon tilsvarende 120 terawattimer strøm per år, nesten hele Norges årlige strømforbruk i dag. Men når kan vi se de først turbinbladene snurre i de planlagte havvindparkene langs kysten? Under Fornybarkonferansen i Bergen i april, ble det belyst hvor fort, eller hvor sakte om du vil, vi kan bygge havvind. Bergen Næringsråd ga en tidslinje over dagens saksbehandling når det gjelder konsesjoner og montering. Går alt etter boken, er første havvind-felt klart for produksjon i 2034. – Men da er vi optimister. Når vi ser at helt ordinære kabler som skal etableres på land tar ti år, og når vi ser at selskaper må vente i et halvt år for å få saksbehandler hos NVE, da er vi skeptiske til om vi skal klare å få dette på plass fort nok, sier Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.

Han slår fast: – Papirprosessen må være ferdig tidsnok til at vi skal få tid til å montere og koble på de havvindmøllene som er planlagt på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Vi må gjøre de riktige tingene, gå gjennom de demokratiske prosessene, men mye raskere. Klar for havvindparker Odfjell Oceanwind vil først gå i gang med å elektrifisere oljeinstallasjonene på norsk sokkel, og deretter tilby konseptet til vindparkene som er under planlegging langs kysten. – Vi snakker med alle de store operatørene på sokkelen om et mulig samarbeid. Vi er kommet langt med enkelte prosjekter, og er klare for å levere raskt, sier han. Havvind-floateren kan taues til nye oppdragsgivere etter hvert som produksjonen fases ut på ulike felt. Når vindparkene er klare for å produsere havvind, har Odfjell Oceanwind et fullskala konsept som har blitt levert til flere olje- og gassplattformer. – Læringen vil være verdifull når det gjelder å kunne bli en ledende aktør for leveranse av løsninger til permanente vindparker.

– Hvorfor går det så raskt å få til havvind tilknyttet plattformer, sammenlignet med å bygge havvindparker? – Det er fritak fra konsesjonsplikten i

DEEPSEA SEMI havenergiloven for havvind tilkoblet olje- og gassinstallasjoner, sier han og legger til: – Vi er positive til signalene som kommer fra myndighetene om å sette mer ambisiøse mål for havvind i Norge. Det vi kan garantere allerede nå, er at vi har utviklet et ferdig konsept som fungerer og som er skalerbart for større oppgaver - som de planlagte vindparkene. Vil eksportere vindkraft Odfjell Oceanwind spår store ringvirkninger av en norsk havvindindustri. Bergensregionen er allerede godt rustet for et nytt industrieventyr, med en komplett verdikjede for havvind. Verdens største flytende vindpark, Hywind Tampen, er satt sammen i Gulen og skal driftes av Equinor i Bergen.

Visste du at ...

– Vi tar de kompliserte teknologiske kvantesprangene lokalt, deretter eksporterer vi det globalt. Vi planlegger å etablere en produksjonslinje i Norge som er såpass standardisert at den kan overføres til andre land, som for eksempel Skottland, hvor vi ser et betydelig potensial gjennom både INTOG og Scotwind. – Her hjemme vil leverandørindustrien og verftene få nok å henge fingrene i. Vi trenger ikke å vente til 2030, når vi kan gjøre dette i dag. Jo kjappere vi er ute fra startblokken, jo bedre er det, spesielt i konkurranse med andre land. Bare se på ringvirkningene av Hywind Tampen. Bergensregionen og Vestlandet har alle forutsetninger for å bli verdensledende innen havvind. Den muligheten bør vi gripe, sier Fossøy.

Havvind-floateren kan taues til nye oppdragsgivere etter hvert som produksjonen fases ut på ulike olje- og gassfelt. Konseptet kan lett skaleres opp og flyttes til ulike havvindparker.

flere vil ha havvind? 76 prosent av nordmenn er svært enig, enig eller noe enig i at det bør bygges ut vindkraft til havs. Til sammenligning er kun 43 prosent enige i økt utbygging på land. (Kilde: Universitetet i Bergen)

Grønn omstilling krever at alle er med Hvordan kan en hel region tenke nytt rundt klimapolitikk og økonomi? Gjennom prosjektet Grøn region Vestland utfordres etablerte verdikjeder og industrielle strukturer. T: Ann Karene Rasmussen, Apriil

–V

Foto: Martin Håndlykken/ Vestland fylkeskommune.

estland går inn i en ny tid, der vi må tenke nytt som fylkeskommune. Som region har vi veldig sterke ambisjoner. Vi har mål om null utslipp i 2030. Vestland tar ledelsen og bidrar til å fortelle hvorfor det er kritisk at vi gjør tiltakene nå, sier fylkesvaraordfører Natalia Golis. Hun forteller om regioner i Europa og Asia som hever fanen for bærekraft, og får med seg næringslivet og innbyggerne. – Det kan et regionalt nivå gjøre. Det blir for mye for en bransje, eller staten Norge. Vi ser på sammenhengene, men er også så nære aktørene at vi ser verdikjedene. 250 grønne prosjekter Sammen med Innovasjon Norge ledet Vestland fylkeskommune prosjektet Grøn region Vestland. Her ble 250 enkeltstående grønne innovasjonsprosjekter identifiserte. Innovasjonsprosjektene danner grunnlaget for 16 grønne huber i hele fylket, innenfor fire kategorier: maritim, industri, marin og bio. Hubene skal sikre fremdrift i nye, grønne verdikjeder i Vestland fylke. – Grøn region Vestland handler om hubtenkningen - at ditt avfall er min ressurs, sier hun og utdyper: – Vi er låst i satte industrielle strukturer, og disse må vi frigi oss fra for å få til en grønn omstilling. Bergen er huben for akademia, forskning og

Fylkesordfører Jon Askeland og fylkesvaraordfører Natalia Golis.

utvikling som industrien trenger i regionen vår. Vestland er Norge i miniatyr. Hvis ikke Vestland lykkes, lykkes ikke Norge. Alle må ha samme hastverk Med Grøn region Vestland blir Vestland den første regionen i Norge til å omsette EUs «Green Deal», hvor klimapolitikk blir kombinert med omstilling av økonomien. Men dette krever ressurser. 83 prosent av prosjektene i Grøn region Vestland trenger kraft. Bare i Bergensregionen er det behov for 2 800 MW i ny forsyning frem mot 2030, viser tall fra Statnett.

– Vi er avhengige av å snakke sammen, og etablere nye samarbeid med naboen og nabokommunen, mellom det offentlige og det private. Natalia Golis, fylkesvaraordfører i Vestland fylke

– Vi må være strategiske og sikre infrastrukturen for denne typen satsing, sier hun og fortsetter: – Vi har noen konkurransefordeler i Vestland. Men jeg er bekymret for at selv en liten region, i et globalt perspektiv, ikke vil ha fortrinnet i lang tid dersom vi er for opptatt med hvert vårt. Hvis vi ikke alle føler på samme hastverk for omstilling er det en barriere. Mange kloke hoder er bundet opp i fossilnæringen, og er ikke tilgjengelige for grønne hubber, sier Golis.

Grøn region Vestland har gjort en grundig jobb med å finne barrierene som eksisterer for grønn omstilling i Vestland fylke. Manglende kompetanse er et svar som går igjen. – Vi har utfordringer med utdanning, og det er viktig at vi regionalt driver med rekvalifisering av voksne. Vi må ha alle på dekk. Da må vi lære oss som voksne å lære, og det er noe regionen tar ansvar for. Samarbeid er avgjørende Grøn region Vestland tar for seg hele verdikjeder, og samarbeid på ulike industrielle nivå er premisset for å lykkes. – Vi er avhengige av å snakke sammen, og etablere nye samarbeid med naboen og nabokommunen, mellom det offentlige og det private. Skal vi klare å gjennomføre tøffe prioriteringer for å lykkes med grønn omstilling, må vi gjøre det i samlet flokk. Golis forteller at Grøn region Vestland skal være et bredt partnerskap, som skal åpne opp for en ny type innovasjon, og bygge samarbeid på tvers. – Samarbeid er trukket frem som et av FNs bærekraftsmål, men er noe av de vanskeligste å få til, fordi samarbeid krever at man gir av seg selv, for å realisere potensialet. Hun mener det er politikerne som skal ta ansvar og fortelle hvorfor vi må gjøre ting annerledes. – Det må ikke bli en kamp mellom kommunene, men at det er et regionalt nivå som sørger for at alle stiller likt.

GRØN REGION VESTLAND Prosjektet Grøn region Vestland er ledet av Vestland Fylkeskommune og Innovasjon Norge. De har identifisert 250 enkeltstående grønne innovasjonsprosjekter i Vestland fylke. Prosjektene danner 16 huber, fordelt på fire kategorier: maritim, industriell, bio og marin. Disse hubene inngår i Grøn region Vestland: Maritim: Hjeltefjordbassenget, Fensfjordbassenget, Maritim teknologiklynge, Fjord Base og Lutelandet Industriell: Hardanger Hydrogen Hub, Årdal teknologipark, Sirkulære Høyanger og Grøn Næringspark Kvinnherad Bio: Bio-Gloppen, Bio-Voss, Bio-Bergen og Bio-Sunnhordland Marin: Havbyen Bergen, Havregionen Fjordane og Havregionen Sunnhordland

– Grøn region Vestland handler om hubtenkningen - at ditt avfall er min ressurs. Natalia Golis, fylkesvaraordfører i Vestland fylke

Fylkesvaraordfører Natalia Golis og fylkesordfører Jon Askeland under en plastryddeaksjon i 2020.

First Tuesday i Bergen er et nettverk for gründer- og IT-miljøet - og en viktig arena for å etablere samarbeid i regionen.

Starten på et grønt industrieventyr T: Ann Karene Rasmussen, Apriil

Innerst i Hardangerfjorden møtes subseakompetanse og ny teknologi i det som etter planen skal bli et av verdens største hydrogenanlegg. Produksjon og lagring av grønt hydrogen vil gi ringvirkninger for en hel verdikjede - og på sikt kanskje hele Norge.

–D

ette er et av de mest spennende industriprosjektene i Norge i dag. Lykkes vi, vil Ullensvang kommune få verdens største hydrogenanlegg, sier Ingvald Torblå, CEO i Odda Technology - og en av initiativtakerne til prosjektet Hardanger Hydrogen Hub. Han sitter på kontoret i industriområdet på Eitrheim, en halvøy mellom Odda og Tyssedal. En viktig brikke i det som kan bli et nytt industrieventyr, vil om noen år ligge på bunnen av fjorden like utenfor. Det begynte med kull Historien starter på den andre siden av fjorden, ved Tizir Titanium & Iron i Tyssedal. Smelteverket har som ambisjon å erstatte kull med hydrogen som reduksjonsmiddel i fremstillingen av jern

– Dette er et av de mest spennende industriprosjektene i Norge i dag. Ingvald Torblå, CEO i Odda Technology

Fjordlagring som buffer Nyutviklet Subsea-teknologi fra TechnipFMC og Deep Purple-prosjektet skal brukes for å lagre energien på havbunnen som hydrogen. Energilagrene kan brukes som både buffer og balanseringselement for vannkraftproduksjonen. Ved flom og for mye vann vil lageret bidra til å fange opp overskuddsenergien som vanligvis går i elvene og rett på fjorden. Hydrogenet vil gå i rør fra kraftverket til fjordlagring, og videre til blant annet Tizir og Fluorsid. Når hydrogen er en del av smelteverket i 2030, vil metallproduktene som produseres her være karbonfrie. – De karbonfrie produktene skal brukes til å blant annet produsere undervannsteknologi for å lagre hydrogen - i første omgang i Sørfjorden. På sikt - kanskje i hele verden, forteller Torblå og legger til: – Dette handler om industriell verdiskaping på tre nivåer: energi, prosess og system. >>

HARDANGER HYDROGEN HUB De lokale bedriftene Tizir Titanium & Iron, Odda Technology og Fluorsid jobber sammen med Statkraft og TechnipFMC for å realisere bærekraftig industrielt forbruk av hydrogen. Dette initierer et behov for effektive produksjons-, distribusjons- og lagringsanlegg for energien i Ullensvang - med produksjon i fjellene i Tyssedal, og lagring i Hardangerfjorden. Prosjektet kan innebære investeringer på opp mot ti milliarder kroner. Dette kan bli et viktig og betydelig knutepunkt i norsk og europeisk sammenheng, med systemer som kan danne grunnlag for teknologieksport til hele verden. Regionen kan dermed bli et utstillingsvindu for ny norsk industriteknologi, der alle bransjenivåene har ny teknologi å vise frem.

Foto: Odda Technology

og titan-konsentrat, og har jobbet med dette i over ti år. Dette er helt i tråd med den franske eieren Eramets mål om at selskapet skal være klimanøytralt innen 2050. – Ved å gå over til hydrogen forventes det en reduksjon av CO2-utslippet på hele 82 prosent, forteller Torblå.

I dag går flere fosser i fjellene bak Tyssedal i rør til kraftverket til Statkraft. Strømmen brukes lokalt til smelteverket, og metallene fra smelteverket nyttes blant annet av Odda Technology til å lage olje- og gassprodukter for verdensmarkedet. Med overgangen til ny teknologi vil det grønne hydrogenet produseres ved elektrolyse med kraft og vann fra vann kraftanlegget. Store mengder kull transportert fra fjerne himmelstrøk vil ikke lenger trengs. – Vi vil da ta vare på mer av energien fra vannkraftanleggene, og gi minimal kostnad ved produksjon. I tillegg kan prosjektet gi flomsikring, men ellers ingen synlige inngrep i naturen.

Odda Technology er en av bedriftene som jobber for at hydrogenproduksjon og - lagring skal gi stor verdiskaping i Hardanger.

Industriell verdiskaping på tre nivåer Hardanger Hydrogen Hub gir industriell verdiskaping i energiindustrien, prosessindustrien og i videreforedling i systemindustrien.

Gjensidig avhengighet De tre industriutviklingsnivåene har tidligere vært veldig segmenterte. I Hardanger Hydrogen Hub ser de på utviklingen av alle leddene, og mener de får mer verdiskaping når man ikke bare nøyer seg med å eksportere det første, den rene strømmen. – Suksessen vår har vært å peke på den gjensidige avhengigheten vi har til hverandre, og å se det store bildet. Det gir en mye bedre effekt. I prosjektet samles derfor selskaper fra ulike deler av verdikjeden. Lokale Tizir, Odda Technology og kjemibedriften Fluorsid jobber sammen med Statkraft og TechnipFMC for å krysskoble teknologier som kan samkjøre de tre industri-nivåene.

Potensiale i energiindustrien er økt produksjon og fleksibilitet med energibuffer under vann. Ullensvang kommune får et av verdens største hydrogenanlegg dersom prosjektet lykkes. Tas teknologien til resten av Norge kan det gi mer energi ut av eksisterende kraftanlegg. Og med aktører som TechnipFMC og Statkraft, vil teknologien med lagring av overskuddsenergi kunne brukes i applikasjoner over hele verden. Kommersialisering av undervannslagring av hydrogen er det største potensiale i prosjektet, og kan bli en dominerende teknologi for energilagring.

Mer metall og CO2 reduksjon for prosessindustrien Prosessindustrien utforsker hvordan produksjon av karbonfrie metall kan økes med ny teknologi. Det kan gi opptil en milliard i økt omsetning og reduksjon av 300 000 tonn CO2. I tillegg er det mulig å hente ut mye energi- og varmegjenvinning. Dette er overførbart til andre lignende bedrifter, og grunnen til at Tizir har fått 260 millioner i støtte fra Enova for å utrede denne teknologien.

Nytt konkurransefortrinn for systemindustrien I systemindustrien jobbes det med hvordan de karbonfrie industrivarene kan videreforedles i næringsprodukter. For Odda Technology vil nye, delvis karbonfrie produkter mot olje- og gassindustrien gi en stor fordel i markedet. Dette vil bidra til at norsk systemindustri kan ta styring i et nytt globalt marked.

Illustrasjon: TechnipFMC

Økt produksjon og fleksibilitet for energiindustrien

– Industrinivåene i Hardanger skal dras sammen med Østlandet og kystnære strøk. Vi inkluderer hele Vestland fylke og Sør-Norge med Kongsberg-regionen som industriaktør. Vil ta en ledende rolle i internasjonalt For Torblå er det viktig å ikke sette by opp mot land, og øst opp mot vest. Dette er noe han mener vi kun får til når vi alle jobber sammen. – De mulighetene som finnes i industrien i Norge er så store at vi ikke har råd til å drive med rivalisering. Om Hardanger Hydrogen Hub lykkes, og Deep Purpleprosjektet spesielt, er potensialet for eksport av teknologien særlig relevant for travle havner. Det handler både om tilgang på areal og sikkerhet. Hydrogen er eksplosivt og vanskelig å håndtere. Når det lagres i vann holdes det kjølig, og eventuelle lekkasjer vil boble ut i sjøvannet.

Kvalifisering av et slikt system gir derfor veldig store muligheter. – Sammen med Kongsberg ønsker vi å bygge opp en nasjonal leverandørkjede for undervannsprodukter, og med det ta en ledende rolle i hydrogenlagringsteknologi i verden. En gullgrønn grein Torblå mener vi i Norge sitter på en gullgrønn grein, og har et stort potensial innen vannkraft og prosess bedrifter som jobber med dobling av aktivitet. – Norge er verdens største undervannsentreprenør basert på olje- og gassteknologi. Klarer vi å få motivert systemindustrien til å ta med seg kompetansen fra olje- og gassbransjen over i hydrogenteknologi, så vil vi i mye større grad klare å oppnå målet om dobling av eksportverdien ut av industrien. Sinkverket Boliden Odda har allerede kommet så langt at de investerer 7,4 milliarder kroner og øker med 80 prosent produksjon til 350 000 tonn sink årlig. – Elementene i Hardanger Hydrogen Hub har et like stort, om ikke større, potensiale hvis vi klarer å få realisert prosjektplanene fullt ut. Og arbeidet er allerede i gang. – Det foregår konkrete prosesser mellom bedriftene samtidig som Hardanger Hydrogen Hub jobber som en overordnet plattform for prosjektutviklingen, forteller Torblå. Trenger gode, nasjonale intensiver De ser store ringvirkninger av prosjektet. – Men en liten kommune som Ullensvang vil aldri klare å løse dette alene, så vi er avhengige av et godt samarbeid med Vestland fylke, og aktører ellers i Norge, for å få ringvirkninger av produkter og teknologi som er nødvendige.

Nyutviklet Subsea-teknologi fra TechnipFMC og Deep Purple-prosjektet vil bruke offshore-vind til å produsere hydrogen fra sjøvann. Hydrogenet vil lagres i tanker på havbunnen, som være tilgjengelig ved behov. Samme teknologi er planlagt brukt i prosjektet til Hardanger Hydrogen Hub.

Visste du at ...

– For oss handler det om industriutvikling, og å utnytte de knappe ressursene vi har på best mulig måte. Ingvald Torblå, CEO i Odda Technology

Hardangerregionens industriomsetning er på om lag 20 milliarder i året, og årlig innkjøp de neste årene er på fem milliarder per år. – Det er ganske store summer. Og vi regner med at maks 30 prosent av innkjøpene blir igjen i fylket. For at Hardanger Hydrogen Hub skal lykkes, er de avhengige av gode, nasjonale intensiver. – Virkemidlene som finnes gir ikke støtte i hele verdikjeden. Det vi holder på med nå, er å prøve ny teknologi. Vi mangler støtte til tidlige aktører som bidrar til at teknologien blir pilotert og realisert i industriell skala. Målet er fullskala produksjon i 2029. – For oss handler det om industriutvikling, og å utnytte de knappe ressursene vi har på best mulig måte. De to siste årene har mangelen på nedbør gjort at vi nærmer oss en katastrofal situasjon for industrien, sier Torblå og legger til: – Der man utnytter energien godt, blir det arbeidsplasser i alle bransjer.

GRØNN REGION VESTLAND Hardanger Hydrogen Hub er en av 16 hub-er i Grøn region Vestland, som skal skape nye arbeidsplasser og fjerne store utslipp i Vestland fylke. Grøn region Vestland er ledet av Vestland fylkeskommune og Innovasjon Norge, i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap.

for å produsere like mye energi som vi i dag gjør fra norsk vannkraft, trenger vi bare bruke en prosent av norske havområder?

(Kilde: Universitetet i Bergen)

Fremtidens lakseoppdrett er formet som et egg T: Susann Hellesnes og Ann Karene Rasmussen, Apriil F: Ovum

Cato Lyngøy har ruget på ideen i ti år. Nå blir endelig fremtidens lakseoppdrett “eggsemplifisert”.

Bak det unike, eggeformede oppdrettsanlegget som er utviklet nord for Bergen, står gründer Cato Lyngøy.

ed Gjermundnes i Romsdalsfjorden flyter nå en futuristisk matfabrikk. Over vannoverflaten vises bare ti prosent av det som kan være svaret på fremtidens lakseoppdrett. Nå har Cato Lyngøy og teamet klar prototypen på et helt unikt, lukket oppdrettsanlegg i Havbyen Bergen. – I starten var jeg nok ikke så sikker på at det faktisk lot seg gjøre, forteller gründeren bak selskapet Ovum, som betyr «egg» på latin.

lukket oppdrettsanlegg elimineres utfordringer som lakselus, rømming, forurensing og arealeffektivitet. – Egget er vårt svar på den kommende generasjonens forventninger til næringen vår. Med dette oppdrettsanlegget har vi en solid, varig driftsbygning som holder laksen inne og lusen ute. Slik skal laksen få de beste forutsetninger for å vokse og trives.

100.000 oppdrettslaks 12. mai i år ble det 21 meter høye og 15 meter brede Egget lansert på kaien til Herde Kompositt i Hardanger, og senere sjøsatt og ankret i Romsdalsfjorden. Etter planen skal det settes i produksjon med om lag 100.000 oppdrettslaks. – Vi ønsker å gi oppdrettslaksen et godt liv inni Egget. Det ønsker vi også at villaksen utenfor skal ha, sier Lyngøy.

Innovativ fiskehelse Lyngøy beskriver laksen som Norges viktigste husdyr, som skaper enorme verdier. Samtidig har næringen store utfordringer. – Veterinærinstituttet slår fast at over 50 millioner laks dør hvert år i sjøfasen og at norsk oppdrettslaks har et livsstilsproblem. Vi må legge til rette for at laksen får endret livsstil, sier han og legger til: – Laksen skal ikke bare overleve - den skal trives. Og det er vårt ansvar. Vi tror at lukket oppdrett i Egget er en del av svaret på dette. I Egget møtes utfordringer med fiskehelse og miljø med innovasjon og teknologi. Vann

Det eggformede oppdrettsanlegget representerer en helt ny løsning på de største problemene i laksenæringen. Med et flytende,

pumpes inn fra bunnen av Egget og slippes ut igjen noen meter under overflaten. Vanninntak på 17 til 38 meters dyp sikrer jevn temperatur hele året og hindrer lakselus, som liker seg best i vannoverflaten. Vannkvalitet, strømmehastigheten og lys kan kontrolleres, noe som sikrer optimale forhold for laksen. Organisk avfall blir samlet i bunnen av tanken, og kan brukes som videre ressurs eller resirkuleres. Et lokalt produkt Det helt spesielle oppdrettsanlegget er utviklet av Ovum i Hjelmås, nord for Bergen, og bygget ved Herde Kompositt i Ølve i Hardanger. – Jeg har alltid hatt tro på å jobbe på små geografiske områder. Det er så utrolig mye lettere å treffes. Vi snakker samme språk og beslutningsprosesser er enklere. >>

STORE INVESTERINGER Det er investert 40 millioner kroner i utviklingen av Egget, inkludert piloten. Det er i tillegg gitt åtte millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn.

– Laksen skal ikke bare overleve - den skal trives. Og det er vårt ansvar. Vi tror at lukket oppdrett i Egget er en del av svaret på dette. Cato Lyngøy, gründeren bak Ovum og Egget

Morselskapet til Ovum, Hauge Aqua, er også en del av sjømatklyngen i Havbyen Bergen. – Et prosjekt som Egget er så stort at det også styrker partner-bedriftene. Skal vi lykkes, er vi avhengige av at flere andre lykkes sammen med oss. Vi skal heller ikke undervurdere den regionale «heia-gjengen» som selvfølgelig blir større gjennom å samle kreftene regionalt. Sterkt tverrfaglig team Lyngøy beskriver tiden da han designet det aller første Egget sammen med to ingeniører som veldig spesiell og givende. – Det har også vært en stor glede å bygge teamet vårt, og introdusere mange nye unge talenter til næringen vår. For gründeren har det alltid vært et mål å sette sammen et sterkt tverrfaglig team. – Når kompetanser som normalt står langt fra hverandre møtes i et slikt prosjekt, utløser det mye innovasjon. Jeg er veldig stolt av teamet vårt og synes vi har lykkes bra med denne kombinasjonen. På den andre siden har har det vært en utfordring å begrense antall innovasjonsprosjekter i innovasjonsprosjektet. – Prosjektet vårt tiltrekker seg mange tidlig-fase selskaper som ikke har gjennomprøvde produkter. Dette kan komplisere og forsinke prosjektet vårt. Samtidig har det vært viktig å definere «godt nok-produktet», og legge ytterligere innovasjoner «på lager» til neste produkt, forteller han.

En del av Havbyen Bergen Hauge Aqua og Egget er en del av sjømatklyngen NCE Seafood Innovation i Havbyen Bergen. Klyngen er anerkjent som en av verdens mest komplette næringsklynger og kunnskapshuber innen sjømatnæringen. NCE Seafood Innovation består av 70 partnere, som totalt representerer 150 små og mellomstore bedrifter. Klyngen har sitt tyngdepunkt i Hordaland, men er representert langs hele norskekysten og i internasjonale sjømatregioner. Her spiller sjømatklyngen en ledende rolle i en bærekraftig utvikling av næringen, gjennom betydelige investeringer i forskning, utvikling og innovasjon.

Team Ovum på kaien til Herde Kompositt.

– I starten var jeg nok ikke så sikker på at det faktisk lot seg gjøre. Cato Lyngøy, gründeren bak Ovum og Egget

Dette er bare starten Mangelen på empiriske modeller for å styrkeberegne en helt ny type konstruksjon som Egget har også gitt utfordringer. Men det vi har sett fra Ovum hittil er likevel bare begynnelsen. Der pilot-Egget er 21 meter høyt, 15 meter bredt og vil romme rundt 100.000 oppdrettslaks - blir fullskalaversjonen 44 meter høy og 31 meter bred, og vil ha plass til en million oppdrettslaks. Fremover skal det “klekkes” ytterligere fem fullskala egg til utviklingsprosjektet. – Det er lærerikt, utfordrende og krevende, men også en stor glede av å se at visjonen blir realitet. Mandag 20.juni var en merkedag for alle i Ovum. Da ble det første Egget sjøsatt ved god hjelp fra Tronds Marine Service AS og Herde Kompositt.

Egget ET HELT NYTT OPPDRETTSKONSEPT

We make aquaculture progress

Egget er et flytende, lukket oppdrettsanlegg som eliminerer utfordringer som lakselus, rømming, forurensing og arealeffektivitet. Pilot-Egget er 21 meter høyt og 15 meter bredt. Det vil romme rundt 100.000 oppdrettslaks, mens fullskalaversjonen som er 44 meter høyt og 31 meter bredt, vil ha plass til en million oppdrettslaks.

pharmaq.com 23

Slik skal Havbyen Bergen bli verdensledende T: Linn Mevold, Apriil F: Visit Bergen, Lars Korvald, Vidar Langeland, Bergen kommune

–D

et er en enighet blant både private og offentlige aktører i bergensregionen om at dette prosjektet er nødvendig for å befeste Bergens posisjon som havby, sier Roger Valhammer, byrådsleder i Bergen. For ham er det ingen tvil om at Bergen og regionen rundt gjennom hele sin historie har levd av havet, og vil fortsette med dette i fremtiden. Bergen er allerede hovedsete for ledende nasjonale og internasjonale nærings-, kunnskaps-, innovasjons- og forvaltningsmiljøer innenfor

Bergensregionens miljøer er ledende innenfor havnæringene. Med prosjektet Havbyen Bergen skal regionen lede an for et bærekraftig hav og bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

marin, maritim, reiseliv og energiproduksjon. Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Universitetet i Bergen er bare noen eksempler. I tillegg til dette ligger nøkkelen til å løse flere store samfunnsutfordringer i havet, forteller byrådslederen. Treårig prosjekt Havbyen-prosjektet er et bredt samarbeid mellom Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og 37 av nærings-, kunnskaps- og forvaltningsmiljøene knyttet til

hav i bergensregionen. Det treårige prosjektet har ansvar for å utvikle Havbyen Bergen, og ble offisielt etablert i mai 2022. Prosjektbeskrivelsen er tydelig. Bergen ER allerede havbyen. Nå må posisjonen befestes. Et viktig premiss for Havbyen-prosjektet er FNs bærekraftsmål. – En forutsetning for å kunne leve av havet i fremtiden er en bærekraftig tilnærming til våre felles ressurser. Prosjektet har som overordnet mål å lede an for et bærekraftig hav, forteller Jon Askeland, som er fylkesordfører i Vestland og styreleder i prosjektet. Dette skal man klare gjennom å fremme økt samhandling, attraktivitet, bærekraftig vekst og kompetanse med Bergen som sentral drivkraft. Etablerer et eget havkontor For å nå målene for prosjektet, etableres et eget «havkontor». – Dette er et bredt samarbeidsprosjekt hvor det er åpent for alle aktører fra Vestlandet som setter søkelys på bærekraftig verdiskapning fra havet å delta, presiserer Valhammer. Målet er økt bærekraft, verdiskaping, eksport og flere arbeidsplasser til regionen. Deltakerne skal også bidra aktivt til å løse flere av FNs bærekraftsmål: Utrydde sult (2), ren energi til alle (7), industri, innovasjon og infrastruktur (9), stoppe klimaendringene (13), livet i havet (14) og samarbeid for å nå målene (17).

Dette skjer under havuken One Ocean Week i april 2023 • Statsraad Lehmkuhl returnerer til Bergen 15. april • Havkonferansen The Ocean 17.–19.april • The 5th International Symposium on Effects of Climate Change on the World’s Oceans 17.–21.april oneoceanweek.com

Havuken skal bidra til • Økt grad av samarbeid • Økt etablering av nasjonale og internasjonale selskaper i regionen • Økt tilgang på kompetanse • Fremme regionen som en foretrukken arrangements-, opplevelses- og reiselivsdestinasjon. Kilde: Bergen kommune

Lanserer havuke i 2023 For å befeste havidentiteten til hele regionen og vise at Bergen er havbyen, vil prosjektet sammen med de viktigste havaktørene i regionen, legge til rette for en årlig internasjonal møteplass i Bergen. – Hovedmålet er at havuken One Ocean Week, i løpet av fem år skal ha samme nasjonale status for havnæringene, som Arendalsuka har som demokratisk møteplass, forteller Valhammer. Og ikke bare det. Havuken har som mål å over tid bli anerkjent som en av de viktigste hav-møteplassene i verden. – Vi skal lage en arena hvor aktører innenfor politikk, offentlig forvaltning, samfunns- og næringsliv møtes for debatt, erfaringsutveksling og opplevelser knyttet til en bærekraftig utnyttelse av havet, sier Askeland. >>

– Hovedmålet er at havuken One Ocean Week, i løpet av fem år skal ha samme nasjonale status for havnæringene, som Arendalsuka har som demokratisk møteplass. Roger Valhammer, byrådsleder

Den første havuken er planlagt i midten av april neste år. Byrådsleder Roger Valhammer forklarer hvorfor akkurat det tidspunktet er perfekt: – Vi har en gyllen mulighet til å arrangere havuken for første gang i 2023. Da returnerer Statsraad Lehmkuhl til Bergen 15. april fra sin jordomseiling i forbindelse med forskningsprosjektet One Ocean Expedition. Dette vil markere starten på havuken. Statsraad Lehmkuhl kommer hjem etter 20 måneders seiling over 55 000 nautiske mil, besøk

HAVBYEN BERGEN

- Samarbeidspartnere

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

i 36 havner og kunnskapsinnsamling om havet. – Hjemkomsten markerer oppstarten på One Ocean Week. Det blir en uke med konferanser, møter, workshops og aktiviteter med et felles søkelys på å skape det havet vi ønsker for fremtiden, forteller Valhammer. Det jobbes iherdig med programmet og så langt er det bekreftet at konferansen The Ocean, samt klimasymposiumet Effects of Climate Change on the World’s Oceans som Havforskningsinstituttet

Akvariet i Bergen Bergen Havn Bergen kommune Bergen Næringsråd Bjerknessenteret Corvus Energy DNB Equinor Farvatn Fiskeridirektoratet GC Rieber Eiendom

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

GCE Ocean Technology Grieg Group Havforskningsinstituttet Høgskulen på Vestlandet Invest in Bergen KPMG Lerøy Seafood Group LO Vestland Maritime Bergen Museum Vest NCE Finance Innovation

er ansvarlig for, legges til nettopp denne uken. Dette skaper begeistring hos Bergen kommunes næringssjef, Gisle Nondal: – Havuken skal være overbyggende, noe som i praksis betyr at alle aktører som ønsker å legge havrelaterte arrangementer til uken skal få bistand fra prosjektsekretariatet i havuken. Det er tett dialog med partnerne i Havbyen, men uken skal være åpen for alle, presiserer næringssjefen.

● NCE Maritime CleanTech ● NCE Media ● NCE Seafood Innovation Cluster ● NHO Vestland ● NHH ● NIVA - Norsk insititutt for vannforskning ● NORCE ● NOSCA Clean Oceans ● Næringsalliansen Vestland

● ● ● ● ● ● ● ● ●

Pure Lobster PwC Raftostiftelsen Stiftelsen Framtidshavet Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl Universitetet i Bergen Vestland fylkeskommune VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap Visit Bergen

Et ledende juridisk fagmiljø innenfor shipping, energi, teknologi, offshore og havbruk Extremely professional in all matters. Excellent in negotiations, flexible, goal-oriented, always “on line” with quick feedback. - Chambers and Partners

svw.no

Selger Norge til verden T: Bergen Næringsråd F: Francisco Munoz

Den Nasjonale Filmkommisjonen er en nyetablert stiftelse som arbeider for å få flere filmproduksjoner til Norge. Det kan gi inntekter i milliardklassen.

eghan Beaton er daglig leder for stiftelsen, som opererer som et bindeledd mellom internasjonale produksjoner og filmindustrien. Hun får daglig henvendelser fra aktører som vurderer Norge som et potensielt innspillingsland. – Den internasjonale filmindustrien er en høyteknologisk industri med en verdi på 177 milliarder dollar i direkte inntekter. Dette gir store muligheter for å skape nye arbeidsplasser og inntekter for norske arbeidere, norske virksomheter, norske lokalsamfunn og Norge som helhet, sier Beaton. Det gir også økt etterspørsel etter varer og tjenester, gjerne i distriktene. Og det vil ha en enorm markedsføringseffekt for landet, spesielt innen reiseliv. Tom Cruise-bilder på Instagram – Hele verden legger merke til det når Tom Cruise har filmet i Norge og legger ut bilder. Tre av fjorårets største filmer ble delvis produsert i Norge og på Vestlandet, No Time to Die, Dune og Black Widow. På noen få måneder hadde flere enn 100 millioner sett disse filmene på kino. Klart det gir en enorm verdi! – Én av seks som reiser til Irland, gjør det på grunn av Game of Thrones. Filmturisme i New Zealand representerer 380 millioner kroner hvert år. Er det noe Norge kan gjøre for å tiltrekke seg flere Hollywood -produksjoner? – Det er stor interesse for å filme i Norge, men vi henger etter land som Irland, New Zealand, Island og Canada. De har gode insentivordninger som medfører at produsenter får refundert store deler av utgiftene med filminnspillingen. Samtidig legger de igjen langt større verdier gjennom kjøp av varer, som transport, restaurant, overnatting og bygg og anlegg. – Norge har også en ordning, men den er for liten, og tilskuddet besluttes én gang årlig. Vi burde hatt en forløpende tilskuddsordning. Det ville gitt flere produksjoner om mer penger ble lagt igjen i Norge. Hva er neste film fra Norges vi kan glede oss til? Mission: Impossible 7 har premiere i høst, og kort tid etter blir det premiere for Krigsseileren, den største norske filmproduksjonen gjennom historien. Det kommer flere skrekkfilmer også i år, så mye norsk natur å glede seg til.

Ny helseteknologiklynge

Vil eksportere for 20 milliarder i helseteknologi fra Vestland Norge eksporterer for 26 milliarder kroner innen helse i året, men bare 100 millioner kommer fra Bergen. Det er den nye helseteknologiklyngen Eitri i gang med å gjøre noe med. T: Linn Mevold, Apriil F: Eitri

enk deg en robot som kan holde orden på alt medisinsk utstyr på sykehuset, slik at alle skalpeller og utstyr kommer på rett sted og kan gjenbrukes. Det vil gi mindre manuelt arbeid for ansatte og gi mindre svinn. Denne roboten, Re-use Scanner, er allerede under utvikling for Haukeland sykehus av gründerselskapet Retrams i Bergen. Men utfordringen med å holde kontroll på medisinsk utstyr, og få mer ledig tid for helsepersonell, er et generelt problem på de fleste sykehus i verden. Noen sykehus opplever at 30 prosent av utstyret ikke kommer tilbake der det skal. Hva om den bergenske roboten kan bli et internasjonalt produkt? – Det overrasket meg hvor lite næringsutvikling det var rundt all forskningen på helseteknologi i Bergen, det er enormt potensial her, sier Torleif Markussen Lunde.

Torleif Markussen Lunde Direktør i Eitri

Direktøren i Eitri kom fra eksportsuksessen StormGeo som ble solgt for 3,6 milliarder i fjor, da han tok på seg å utvikle Vestlandets første helseteknologiklynge. Gjennom Bergen Næringsråds Ekspertgruppe Helse er han også aktiv bidragsyter i arbeidet med

å bygge en samlende "paraply" for helsenæringen i Bergen. – Jeg har sett at det er mulig å skalere selskaper på Vestlandet. Nå skjer det noe. Bergen har blant annet 1000 personer som forsker på bioteknologi, kunstig intelligens og datadrevne helseprodukter. Hittil har vi nesten ingen eksportinntekter på dette! Mange vil være med Eitri ble etablert høsten 2021. På Haukeland Universitetssykehus har de hele 2450 kvadratmeter som skal fylles med forskere, gründere, studenter, næringsliv og investorer fra bergensregionen. Kort tid etter etableringen er lokalene fylt med 250 medlemmer og 11 oppstartsselskaper. Et av dem er Retrams med roboten som skal holde orden på det medisinske utstyret på Haukeland sykehus. I tillegg er solide investorer som Sarsia og Odfjell på plass. – Vi har hatt god fart. Folk har troen på dette. Det har vært et hull i innovasjonsmiljøet for helse som mange ønsker å fylle, sier Markussen Lunde. Nå vil han gjøre Eitri til sentrum for for eksport

– Vi har god fart. Det har vært et hull i innovasjonsmiljøet for helse som mange ønsker å fylle. Torleif Markussen Lunde, direktør i Eitri

EITRI En inkubator for helseteknologi som skal bidra til å eksportere bergenske helseløsninger til resten av verden. ● Har så langt 250 medlemmer og 11 oppstartsselskaper med gründere, forskere, studenter, næringsliv og investorer. ● Holder til på Haukeland Universitetssykehus, i tett samarbeid med Helse Bergen, UIB og VIS. ●

av nye og framtidsrettede løsninger innen helsesektoren. – Dette er et stort felles løft der næring, industri, universitet og sykehus går sammen for å løse morgendagens helseproblem – det gjelder alt fra kreftforskning til kunstig intelligens. Denne type samarbeid er helt nødvendig når oljeinntektene forsvinner. – Vårt mål er at Eitri skal føre til helseeksport for over 20 milliarder kroner innen 20 år. Ser til Oslo Direktøren viser til at Oslo etablerte et lignende miljø for litt tid tilbake og nå har fire helseteknologiklynger. Nylig ble selskapet Nykode såkalt unicorn og er verdsatt til 17 milliarder kroner. – Det er viktig for oss å bygge bro til miljøene i Oslo og lære av dem. Samtidig er vi allerede på god vei i Bergen. Bioteknologiselskapet Cytovation og BerGenBio fra Bergen er verdsatt til 1 milliard kroner hver. – Vi ser at helse er en næring som vi er

ganske gode i på Vestlandet og som kan vokse. Utfordringene til Eitri er blant annet å lære opp investorer og oppstartsselskaper i å tenke eksportmuligheter. Og at også norske sykehus må lære seg å kjøpe norske teknologiprodukter. Men Markussen Lunde beskriver en entusiastisk stemning i Eitri. – Det er fantastisk å jobbe i gründermiljø der dyktige folk får til ting med små midler. Vi kobler på ressurssterke folk og bryter veien nå! Selv drømmer Torleif Markussen Lunde om at han med Eitri kan være med å bidra til å få til det grønne skiftet - for barna sine. Han påpeker at Bergen har vært kåret til en av byene i verden der beboerne er mest lykkelige. Fordi vi har gode inntekter, solide arbeidsplasser og et trygt helsevesen. – Men vi er veldig oljeavhengige. Når de inntektene forsvinner må vi ha gitt barna våre muligheten til å vokse opp i en like bra by! Det kan vi ved å utvikle eksportmulighetene innen helseteknologi.

ANNONSE

Nullutslipp krever kvantesprang Skal vi nå målet om nullutslipp i 2050 må vi utvikle ny teknologi og satse på innovative bedrifter i maritim sektor. Havbyen Bergen er klar for fremtiden nå.

–V

i må ta et kvantesprang for å nå målet om nullutslipp i 2050. Havbyen Bergen og resten av Vestlandet har alle muligheter for å bidra til lokale og globale kutt i utslipp av klimagasser gjennom innovasjon. Det handler både om utvikling av ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser på land og i de maritime næringene, sier Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen. Bergen er ikke bare Vestlandets hovedstad. Byen er også Norges skipsfartshovedstad. Hele 40 prosent av den norskkontrollerte skipsflåten har tilknytning til Bergensregionen. I tillegg er mange utstyrsleverandører, forsikring- og finansieringsselskaper tilknyttet de maritime næringene, på plass i Bergen. Også ledende forskningssentre, universitet og høyskoler, er viktige premissleverandører for at havbyen Bergen skal utvikle seg i en grønnere retning. Maritime Bergen har 170 medlemsbedrifter, som alle bidrar til grønn omstilling på ulike felt. – Samlet bidrar våre medlemmer med 32 milliarder kroner i verdiskapning og sysselsetter 19 000 arbeidstakere, sier Remøy-Vangen og trekker frem konkrete eksempler på grønn omstilling i maritim sektor: – Verft og andre teknologibedrifter på Vestlandet er langt framme i utviklingen av grønne fremdriftssystemer for hurtigbåter og

ferger, men også andre grønne løsninger, som landstrøm i Bergen havn, sier hun. Neste mål er å ta elektrifiseringen og dekarbonisering ut i verden, i samarbeid med medlemsbedriftene. – Ambisjonen er at verden skal se til Vestlandet og Bergen for å finne svar på de globale utfordringene. Maritime Bergen og våre medlemmer er klare for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet. For Maritime Bergen betyr det grønne skiftet å ta samfunnsansvar, og levere på mandatet. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og havet er en del av løsningen. – Vi ønsker å knytte vår visjon og vårt formål opp mot FNs bærekraftsmål, hvor vi sammen med våre medlemsbedrifter bidrar til å realisere målene. Maritime Bergens medlemmer er selvstendige bedrifter og virksomheter. Men alle føler et ansvar for å bidra i kampen mot klimaendringene, understreker Remøy-Vangen. – Jeg pleier å sitere en kjent næringslivsleder fra Vestlandet: Vi samarbeider når vi kan, og konkurrere når vi må. Skal vi løse klimakrisen, nytter det ikke å være konge på hvert vårt nes. Vi må samarbeide. Det er også en del av grunnmuren i Maritime Bergen.

maritimebergen.no

– Skal vi løse klimakrisen, nytter det ikke å være konge på hvert vårt nes. Vi må samarbeide. Siv Remøy-Vangen, daglig leder i Maritime Bergen

Fremtiden under vann er trådløs T: Ove Sjøstrøm, Apriil F: Apriil, SFI Smart Ocean og Anders Jakobsen

Forskningsmiljøene og næringslivet på Vestlandet vil lage et trådløst sensornettverk og tingenes internett under vann. Det kan bety store besparelser for miljøet, og bane veien for innovasjon og nye arbeidsplasser.

– Vestlandet er spesielt godt egnet for å utvikle et smartere hav fordi vi har mange bedrifter som er verdensledende på sensorikk og kommunikasjon. Owe Hagesæther, CEO for GCE Ocean Technology

r det mulig å forene økonomisk vekst og bærekraft i havnæringene? Løsningen som utvikles på Vestlandet for et smartere hav, kan brukes til å overvåke havets helsetilstand, hjelpe oljenæringen, havvindparker og havbruksnæringen med vedlikehold og overvåking, og ikke minst til en bærekraftig forvaltning av havet. – Et trådløst nettverk under vann betyr at vi må utvikle helt ny teknologi. Det skal vi gjøre i samarbeid med næringslivet og sluttbrukerne, sier Marie Bueie Holstad, leder for SFI Smart Ocean hos Universitetet i Bergen og sjefsforsker hos NORCE. Forskningsdrevet innovasjon SFI står for Senter for Forskningsdrevet Innovasjon og består av ulike forskningspartnere, brukerpartnere innenfor industri, i offentlig sektor og i industriklynger. Det er seks forskningspartnere med i prosjektet, inkludert Universitetet i Bergen som er vertskap for SFI Smart Ocean. Prosjektet skal gå over fem år med mulighet for tre år forlengelse etter godkjent midtveisevaluering. SFI Smart Ocean har et budsjett på 290 millioner kroner. Ambisjonene er store for et smartere hav. – Dataene som samles inn via autonome sensorer vil blant annet gi viktig kunnskap om hvordan vi best kan forvalte naturressursene i havet på en bærekraftig måte, sier Bueie Holstad. Underveis må en rekke tekniske utfordringer løses før havnæringene og industrien nyter godt av et trådløst kommunikasjonsnettverk

under vann. Målet er smarte sensorer og bedre utnyttelse av kommunikasjonskapasiteten ved å bruke nettverksstrukturer. Tverrfaglig prosjekt Men hvordan knekke koden for et fungerende trådløst, smart sensornettverk i havet? – Utfordringen med å gjøre dette under vann, er at vi også skal kommunisere over store avstander. Da går båndbredden ned. Vi forsøker å lage en nettverksstruktur som gjør at du kan utnytte den kapasiteten som er der på en bedre måte. – Hvordan vil dette fungere? – Sensorene i nettverket vil preprosessere rådata slik at de sender bare nødvendig informasjon. Data kan så sendes gjennom nettverket på ulike måter for å utnytte kapasiteten best mulig, forklarer Bueie Holstad. – Dersom en hendelse eller vesentlig endring blir detektert, så vil sensoren kunne få sende tilleggsinformasjon. SFI Smart Ocean jobber tverrfaglig og tett opp mot brukerne for finne nye bruksområder til det trådløse nettet. – Det er styrken med dette prosjektet. Gjennom konsortiet vårt får vi vite hvor skoen trykker hos brukerne, og hva de trenger. Et bærekraftig hav En av bedriftene som er med i prosjektet, er Aanderaa Data Instruments. Bergensbedriften lager avanserte sensorer og måleinstrumenter som tåler tøffe værforhold og store havdyp. – De bidrar inn i prosjektet med sin erfaring om sensorer og informasjonssystemer. Vi

utvikler nettverksteknologi som er åpen, slik at leverandører som ønsker det kan få tilgang til grensesnittet og hekte på sensorer i nettverket. Dermed åpner vi også for en forretningsdrevet innovasjon og nye løsninger for mange ulike bransjer i maritime sektor. Beregninger viser at havnæringene har mulighet til å doble sin økonomiske vekst innen ti år. Men en slik kraftig vekst krever en bærekraftig strategi. Et trådløst nettverk vil kunne gi pålitelige data og kunnskap om havets helsetilstand. – Mer og bedre informasjon om havet, betyr at vi kan utnytte ressursene i havet på en mer bærekraftig måte. De trådløse sensorene er nøkkelen til å få informasjon som gir mindre fotavtrykk enn kabler lagt på havbunnen, eller bruk av mange forskjellige prosjektavhengige sensorsystemer som ikke snakker sammen, sier hun. Med industrien på laget En av industriklyngene i SFI Smart Ocean, er GCE Ocean Technology. Initiativet til en SFI knyttet til tilstandsovervåkning kom fra klyngen allerede i 2015. – Vi var initiativtaker til dette prosjektet. Mange av medlemmene ønsket et system for lettere å kunne innføre tilstandsbasert vedlikehold på offshore-installasjonen innen olje og gass, sier Owe Hagesæther, CEO for den maritime klyngen, GCE Ocean Technology. Et tilstandsbasert vedlikehold handler om å bli varslet gjennom sensorikk og kommunikasjon når det er på tide å utbedre noe. – Bilen din har en rekke sensorer som

Forskere og næringsliv utgjør konsortiet bak SFI Smart Ocean. Her er de samlet på Austevoll i mai.

overvåker bensintanken, vindusspylervæsken eller hvor mye strøm du har igjen på elbilen. Det samme kan vi gjøre på store installasjoner offshore og subsea, og sende dataene i sanntid til dem som trenger dem via et trådløst nett under vann. Samme behovet vil også komme for de store havvindparkene som er planlagt langs kysten. Et smartere hav har uante muligheter.

– Et trådløst nettverk under vann betyr at vi må utvikle helt ny teknologi. Marie Bueie Holstad, leder for SFI Smart Ocean hos UiB og sjefsforsker hos NORCE

– Hva er det store potensialet her? – Det store potensialet er større konkurransekraft og mer miljøvennlig drift og vedlikehold. Vi kan automatisere og gjøre driften over og under havoverflaten mer autonom. Da går kostnadene ned, og risikoen blir mindre. Vi sparer utslipp av klimagasser når vi unngår store og unødvendige vedlikeholdsoperasjoner. Eksport og nye arbeidsplasser Den maritime klyngen GCE Ocean Technology har vokst til 144 bedrifter og organisasjoner gjennom årene. Utviklingen av tingenes internett under vann vil åpne opp for ny industri og mange nye arbeidsplasser, spår Hagesæther. – Vi jobber strategisk og langsiktig for sikre nok og god kompetanse til havnæringene. Vi ønsker også å legge til rette for at havnæringene kan teste ut ny teknologi, sier han og slår fast: – Vestlandet er spesielt godt egnet for å utvikle et smartere hav fordi vi har mange bedrifter som er verdensledende på sensorikk og kommunikasjon. Sammen med forskningsvirksomhet ved blant annet NORCE og Universitetet i Bergen ligger alt til rette for næringsrettet forskning og innovasjon mot et smartere hav, sier Hagesæther som slår fast: – Det betyr nye arbeidsplasser og teknologi som kan eksporteres i det grønne skiftet.

Like utenfor Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon på Austevoll holder de på å sjøsette en stor og komplisert undervannsrigg. Den er spekket med avanserte sensorer som skal måle alt fra saltinnhold og trykk, til lys og strømforhold.

Jakten på sannheten

Tor Martin Misund

Erik Fossum Færevåg

Tech-stiftelsen Terravera Foundation vil i samarbeid med Vestland fylkeskommune jakte på én ting: Sannheten om energikildene våre.

T: Bergen Næringsråd F: Mona Hauglid, Øystein Klakegg

Visste du at ...

estlandet står midt i en strømkrise. Den manglende kapasiteten har ført til at minst 2400 arbeidsplasser etableres andre steder fordi nettet ikke har kapasitet. Det er behov for mer energi, og det må skje fort. Men hva er egentlig smartest - vindmøller til lands eller havs, vannkraft eller solenergi? Det er nå valgene skal tas for fremtidens fornybare energikilder.

utvinne og transportere stål og betong på. Det handler om å gjøre de riktige valgene, sier Terravera-grûnderen.

De tøffe valgene – Vi må være sikre på at de valgene vi tar, er de mest bærekraftige. Vi har ikke råd til å bomme, sier Erik Fossum Færevåg, grûnder og styreleder i Terravera Foundation.

– Det er utrolig viktig å ha faktagrunnlaget på plass når fremtidens energiløsninger skal velges, sier Tor Martin Misund, prosjektleder for Regional plan for fornybar energi i Vestland fylkeskommune.

– Det er vel og bra at fornybar energi har nullutslipp, men det er flere faktorer å ta hensyn til. Hvilket avtrykk gir det når landområder brukes til vindmøller, hva er konsekvensene for marint liv ved havvind? Hva er effekten av å regulere vassdrag og produsere solcellepanel? Alt har en konsekvens, og alt kan gjøres bedre, mener Færevåg.

– Terravera-plattformen gir oss en unik mulighet til objektivt å kartlegge verdikjedene for energiproduksjon i Vestland. Terraveras samarbeid mellom akademia og næringsliv vil på sikt gi oss tilgang på et enormt, digitalisert nettverk av forskning på verdikjedene våre. Det er et stort arbeid, men et sted må vi begynne, konstaterer Misund.

Teknologistiftelsen Terravera Foundation ble etablert i 2019 og er en teknologiplattform for samarbeid mellom næringsliv og akademia. Stiftelsen skal være en objektiv og nøytral tredjepart som verifiserer sann bærekraft. Dette gjøres ved å kartlegge verdikjeder slik at man får hele bildet av hva som faktisk er bærekraftig. - Det finnes mange måter å

– Grøn region, regional plan for klima og regional plan for fornybar energi er parallelle pågående prosjekter og planarbeider som alle har stor innvirkning på grønn verdiskaping i fylket. Ingenting er viktigere enn et faktabasert datagrunnlag når avgjørelser for Vestlandet skal tas, avslutter Misund.

Verdiskapingsregionen Regional plan for fornybar energi vil sette retningen for produksjon av grønn energi i Vestland. Dette er viktig for grønn vekst og muligheten for mange nye arbeidsplasser.

Fornuftig med energinettverk behovet for reservekraftverk drevet av gass reduseres hvis Norge bygger ut havvindparker utenfor vestkysten av Norge? (Kilde: Universitetet i Bergen)

Bli med til Østkinahavet: Grenseløst samarbeid om globale utfordringer Seilskipet Statsraad Lehmkuhl er på jordomseiling i regi av FN for å kartlegge havets tilstand. Du kan bli med på et eventyrlig ledertokt i Østkinahavet der vi utforsker havet, driver teambuilding og kombinerer det med delegasjonsreise eller studiekompetanse. T: Bergen Næringsråd F: Richard Sibley

ergen Næringsråd er medarrangør på en av seilasene som gjennomføres som en del av FNs havtiår. Norges statsminister, først ved Erna Solberg og nå ved Jonas Gahr Støre, er offisiell ambassadør for seilasene. I løpet av 20 måneder skal alle verdens hav kartlegges og 36 havner besøkes. En opplevelse for livet En reise som medseiler på Statsraad Lehmkuhl er en helt spesiell opplevelse du vil huske resten av livet. På skipet jobber man sammen i team, drifter skipet, utfører lederoppgaver og deler kunnskaper om bærekraft og havets rolle i vårt økosystem. Det er ikke tilfeldig at sjøkrigsskolene i Norge og Nederland bruker seilskipet fast til lederutvikling for alle sine studenter.

Seilas 1: Tokyo (Yokohama) til Okinawa – Sustainable Leadership Høgskulen på Vestlandet (HVL) har utviklet et lederprogram for bærekraftig ledelse. Dette er tilrettelagt for et seilskip, der daglige økter med å seile skipet og gå vakter inngår som en del av lederopplæringen. Seilasen er på 11 dager. Deltagelsen kan gi 10 vekttall om den kombineres med en eksamen etter hjemkomst, men det er opp til den enkelte deltaker å beslutte. Arrangør: Høgskulen på Vestlandet og Bergen Næringsråd Lederkurs med 10 studiepoeng Fly til Tokyo, seilas Yokohama til Okinawa Periode: 14.09-24.09.2022

Seilas 2: Tokyo – Okinawa - Ishigakii Dette er One Ocean Expeditions offisielle topplederseilas, kombinert med delegasjonsreise til Japan. Man samles i Japan i tre dager, for en konferanse og møter med japanske bedrifter. Det blir også en mottakelse i den norske ambassaden i Tokyo og en offisiell mottakelse med norske og japanske bedrifter. Byrådsleder Roger Valhammer i Bergen er delegasjonens leder. Deretter drar man til Okinawa og seiler skipet i fire dager mellom to japanske stillehavsøyer. Om bord blir det samlinger og dekksamtaler om hav og bærekraft, og innspill til Havuken som skal arrangeres i Bergen i april 2023. Arrangør: Skift, Norce og Bergen Næringsråd Fly til Tokyo, fly til Okinawa og seilas til Ishigakii Periode: 24.09-01.10.2022 Mer informasjon om begge seilasene finnes på bergen-chamber.no

På lag med den grønne havregionen

Blått hav. Grønt skifte. Vestlandet har en unik sjanse til å lede an i utviklingen av norsk industri, teknologi og verdiskapning. Mulighetene finnes til havs, men verdiene vil skapes av de nytenkende og ambisiøse bedriftene og menneskene på land. Sammen med Vestlandets virksomheter jobber vi for å utløse regionens potensiale. Spør oss om hvordan.

kpmg.no