Eldorado 1/2022 by Apriil Media

ANNONSEBILAG

Magasinet for den voksne vestlending

Stor interesse for «Bergen før i tiden»:

– Vi kommer til å passere Oslo Kreftsyke Terjes drøm før Bergen City:

Vil inn på «topp 10» i 80-årsklassen

#VÅR 2022

Helge Jordal (76):

– Jeg er fremdeles sulten

Emilia Hugdahl Hudlege

Eli Synnøve Lilleskog Hudlege

Vi utreder og behandler alt av hudtilstander, bl.a: -føflekker -hudkreft -rosacea og sprengte blodkar -vorter og andre hudutvekster -kviser, eksem og kløe Vi har topp moderne kirurgistuer, laser og helkroppsfotografering.

INJEKSJONSBEHANDLING OVERDREVEN SVETTE 1990,Blå resept vurderes av hudlege

Vi trenger ingen henvisning www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 900 67 300 • Mail: info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen

Innhold Side 4-8

Magasinet

Underlig og sårt

for den voksne vestlending

– Jeg har sett at teatersjef Stefan Larsson har sagt at det er synd at jeg ikke er på DNS, men til meg har han ikke sagt noe. Det er vi som har levd en stund som trengs til å spille de voksne rollene som Shakespeare for eksempel, men også roller innenfor folketeater, eller Holberg eller Moliére. Men jeg hører ingenting. Og det er jo underlig og sårt, sier Helge Jordal.

Det er dags, Stefan! Det er snart ti år siden Helge Jordal sto foran et publikum på Den Nationale Scene. Vil det skje igjen? Etter å ha kommet inn på Statens Teaterskole i Oslo i 1968, hvor han var i fire år, jobbet han seks år på Nationalteatret i Oslo og fem år på turnéteatret i Tromsø, før han kom til Bergen og DNS i 1981. De som har sett ham som Jeppe i «Jeppe på Bjerget», glemmer det aldri. For ikke å snakke om rollen som Tevje i «Spelemann på taket». Som filmskuespiller ble han rikskjendis. For innsatsen i «Orions Belte» i 1985 fikk Jordal Amandaprisen for beste mannlige skuespiller, og senere kom «Nattseilere», «Blücher» og «Landstrykere». Hans siste, store rolle til dags dato var i «Høst» i 2015, og ikke bare fikk filmen gode kritikker; Helge Jordal gjorde en av sine aller beste filmprestasjoner. Dette var året før han fylte 70. Året etter ble han kåret til «Årets bergenser» i BA. I forrige måned fylte han 76. Det kan du ikke se på ham. Helge Jordal er sulten, energisk og nysgjerrig. Han brenner fremdeles etter å være med på noe som er viktig. Han vil være i virke så lenge han kan. Men kan Helge komme tilbake til Den Nationale Scene? Han som kommer fra byens gater? Han som snakket sjefene og direktørene på teateret midt imot under rettssaken mellom produksjonsteknisk sjef, Øyvind Eskildsen og DNS i 2014? Et comeback på tampen av karrieren? Et «takk for alt». Et «Helge kom hjem til sine egne».

Side 10

Siste natt med ravnene – Når jeg ser tilbake på det i dag er det ingen tvil om at alt arbeidet for frivilligheten har gått på bekostning av noe. Jeg skulle nok vært mer hjemme, og tatt mer vare på egen familie og venner. Samtidig angrer jeg ikke på at jeg har vært med. Det har vært veldig kjekt, sier Inga-Alice Blaha. I nesten 25 år har hun vært leder av Natteravnene i sentrum. Nå gir hun seg.

Side 20-22

Stor interesse for Bergen før i tiden

Å, i hælvete! Som Helges karakter i «Orions Belte» ville sagt.

Facebook-siden «Bergen før i tiden» ble startet for ti år siden. Nå har interessen for gamle bilder og historier fra Bergen eksplodert. – Med den farten vi har nå, er det ikke umulig at vi passerer 70.000 i løpet av året, og jeg regner med vi går forbi Oslo og blir størst i Norge om noen år, sier mannen bak siden, Vidar Gjøsund.

Er det bare drøm og fantasier, Stefan? I 2019 uttalte teatersjefen på DNS, Stefan Larsson, til Bergensavisen: «Det er synd at Norges beste skuespiller går rundt i Bergen og ikke er på DNS, men nå er det nye kluter her!» Nå, tre år etter BA-uttalelsen – uten at noe har skjedd – sier den samme Stefan Larsson til Eldorado: – Helge Jordal har vært og er en av Bergens mest anerkjente og dyktigste skuespillere (...) Dersom vi har behov for en gjesteskuespiller med Helge Jordals profil og kaliber, så vil jeg selvfølgelig kontakte ham direkte. Det er dags, Stefan. Vi krangler om Bybanen. Vi krangler om Jernbanestasjonen i Bergen. Vi krangler om hvor vi skal plassere statuer. Vi krangler om Bryggen og om hva den skal hete. Vi krangler om Torget. Vi krangler om Brann. Det er ingen som krangler om Helge Jordal. Hans posisjon er udiskutabel. Jordal er en av våre aller største. Og han er sulten på mer. Det er dags, Stefan. Ove Landro

I redaksjonen: Ove Landro Landro@apriil.no Utgiver/ Apriil Trykk/ Ålgård offset Opplag/ 45.000 eks.

Side 28-30

Terje (79) drømmer om topp ti-listen Terje Valen har alltid likt å trene. Nå planlegger han å løpe halvmaraton-distansen når Bergen City Marathon markerer sitt 10-årsjubileum 30. april. En uke før Valen fyller 80. Vel og merke hvis han holder kreftsykdommen i sjakk.

– Jeg håper fremdeles jeg skal få være med på noe som er viktig Og det høres kanskje høytidelig ut når jeg sier det sånn, men det er jo det dette handler om. Og får du det til, så kjenner du det i magen og i brystet, sier Helge Jordal.

jeg tok det alvorlig da jeg kom til Oslo, men jeg hadde lave skuldre. Jeg var ikke livredd, som sikkert noen av de andre søkerne var. Så sånn begynte det.

Vendepunktet på Den Nationale Scene Han kunne like gjerne havnet til sjøs. Jordal jobbet som laste og lossearbeider på Bryggen.

Kunsten og kremmerne – Du har jobbet som skuespiller i over 50 år. Er det noe du er ekstra stolt over å ha fått til?

T/F/ Ove Landro

– Ja, vi jobbet jo rett her ute, sier Helge Jordal og peker ut av vinduet fra Statsraaden Bar på Bradbenken 2.

– Enda håper man jo på at man skal få være med på noe som er viktig.

– Og vi var unge, så vi fikk lossearbeid på de båtene man tjente minst på. Jeg tror jeg var 17. Nede i kjelleren i Vikinghallen var det hyrekontor. Der kunne du melde deg klokken syv. Dette var jo før bilene kom med alle varene, så hele verden kom her med båt og la til kai.

– Du er fremdeles sulten?

Helge Jordal har nettopp fylt 76 år, men har ingen planer om å trappe ned. – Jeg er fremdeles sulten, sier skuespilleren.

et er januar, og det blåser friskt i Bergen. Helge Jordal kommer gående over brosteinen på Bryggen. Oransje lue, rødt sjal, blå dongerijakke og munnbind. Vi hilser, finner oss et bord på Statsraaden Bar og bestiller kaffe. Vi skal snakke om norsk film, om pandemien, om Den Nationale Scene, om Holberg, om lysten til å fortsette å jobbe og om skuespillerens drivkraft. Vi tar det siste først. – Mitt aller første møte med teaterscenen var da skuespiller Elna Kimmestad satte opp «Tornerose» på barneskolen – eller folkeskolen, som det het den gangen – og jeg spilte hoffmarskalken. Etterpå spilte jeg kongen i «Prinsessen som ingen kunne målbinde». Jeg var vel tolv år. – Var det en flamme i magen allerede da? – Nei, jeg vil ikke si det. Men det jeg husker, det som satte seg i meg, var at Kimmestad var en inspirerende og fantastisk dame som elsket unger, og at vi var en gjeng som gjorde dette sammen. Vi lekte og lo mens vi fant ut hvordan vi skulle gjøre det, hvordan vi skulle spille de ulike scenene, og det samholdet og den atmosfæren og gleden som vi opplevde sammen, var nytt for meg. Og så hadde vi jo en premieredato, så alle var spente, du kjente på nerven og forventningen i kroppen. Så den opplevelsen var ny og så sterk, at dette faktisk er en del av drivkraften i meg ennå. Det frydefulle i det å klare å skape noe sammen med andre, sant. – Det som skapes i en sånn setting, er livsbejaende og veldig flott. Senere har jeg gjort monologer der jeg jobber sammen med en instruktør, og det er også en fin greie. Det er en prosess der du skal skape noe og jobbe frem noe som du har lyst å vise. Du vil si noe om å være til i verden i dag. Si noe om å være menneske.

– Du så for deg at du skulle reise? – Ja, min svoger hadde vært til sjøs, og min far hadde vært til sjøs da han var ung. Vi var tre kamerater, og vi skulle holde sammen. Så en dag leste jeg Dagbladet. «Søknad til Teaterskole», sto det i en annonse. Da hadde jeg spilt skoleteater på Fana Gymnas. Skuespiller og lærer, Arne Jacobsen, «pushet» veldig på meg. Jeg hadde fortalt ham om annonsen og at jeg lurte på å søke. Ja, kom igjen, sa han, og leste med meg. Han var skuespiller og regissør på Den Nationale Scene, hvor Knut Thomassen var teatersjef. – Så en dag sa Jacobsen: «Du Helge, eg har snakket med Thomassen, han vil gjerne se på deg før du reiser til Oslo». Okei, sa jeg, og da var det å stikke opp på Den Nationale Scene, jeg hadde øvd inn tre scener fra tre forskjellige stykker. Eg spelte for livet der oppe. Og da jeg var ferdig, sa Thomassen – han var østlending (Helge Jordal smaker litt på ordene og legger om til østlandsk, det er litt som å høre Lektor Tørrdal i Stompa): «Du Jordal, nå skal du høre: Nå reiser du inn til Oslo, og så kommer du inn på Teaterskolen. Hvis du ikke kommer inn, så kommer du tilbake her og så skal du få jobb med én gang». – Skjønner du? spør Helge Jordal på bergensdialekt igjen. – Eg ga jo faen i om eg kom inn eller ikkje. Eg hadde jo fått jobb. Men så kom eg inn. Og det kan nok være at møtet med Jacobsen på DNS hadde noe å si. Altså,

– Ja. Jeg har valgt dette her. Jeg kommer fra byens gater, med alle slags folk og skjebner. Jeg valgte ikke dette for å tjene penger eller for å bli rik. Jeg tenkte ikke på at man kunne bli kjent. Men det å kunne fortelle noe fint og viktig om å være til, det har jeg vært opptatt av, og det er jeg fremdeles. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra, men sånn er det. Så det er det som er gøy. Når man kommer i den alderen jeg har kommet i, så kan du en del. Jeg synes det er utrolig kjekt å få jobbe med ungdommer som kommer og spør meg, fordi jeg har gjort noe som de synes noe om. Da får du en diskusjon om fag, og det liker jeg. Vi snakker om teaterbyen Bergen, om Bergens Broadway i hjertet av byen med DNS, Det Vestnorske Teater og Ole Bull-huset. Og om hva som betyr noe. Arven vi ikke tar vare på. – Norsk teater, og ikke minst teateret i Bergen, står på Holberg. Den første forestillingen de spilte i Norge på norsk talemål, var 2. juledag 1850 i Komediebakken i regi av Ole Bull. Før dette var all tale som var offentlig på dansk. Siden har de spilt Holberg på Den Nationale Scene for fulle hus. Jeppe på Bjerget er en del av folkeånden. Nå er Holbergstuen lagt ned! Er det bare kremmere igjen i denne byen blant dem som bestemmer? Det siste jeg hørte var at Cubus skal inn der. Vi bytter bare ut Ludvig Holberg med Cubus! Holberg vokste opp og lekte like ved der Galleriet ligger i dag. Syv år siden «Høst» Det er snart syv år siden Helge Jordals siste spillefilm, «Høst». Jan Vardøen regisserte, og om Jordals prestasjon, skrev NRK Filmpolitiet: «Det beste med filmen, er hvor fantastisk det er å oppleve Helge Jordal i en hovedrolle igjen».

JOBBE MED UNGDOMMER: – Jeg synes det er utrolig kjekt å få jobbe med ungdommer som kommer og spør meg, fordi jeg har gjort noe som de synes noe om. Da får du en diskusjon om fag, og det liker jeg, sier Jordal.

Nå er Holbergstuen lagt ned! Er det bare kremmere igjen i denne byen blant dem som bestemmer? Det siste jeg hørte var at Cubus skal inn der. Vi bytter bare ut Ludvig Holberg med Cubus! Helge Jordal

– Skrev de det, ja. Det er jo kjekt. Filmen er nydelig fotografert av Patrik Säfström, så når man ser filmen, ser man at det også er blitt en hyllest til Oslo. Regissør Jan Vardøen ville ha meg til å gjøre den mannlige hovedrollen, men han hadde ikke manus ferdig, og jeg var usikker på hva han ville med filmen og hva han egentlig ville fortelle. Men så hadde han funnet Ingeborg Sundrehagen Raustøl, og hun og jeg fikk kjempekontakt. Vi to møttes på Kaffistova etter opptak for å forberede oss til neste dag, og påvirket nok at filmen ble som den ble. – Blir du inspirert til å gjøre mer film etter et slik prosjekt? – Ja visst. Jeg liker godt filmformatet og den måten å jobbe på. Norsk film har blitt veldig bra. Har du sett «Nordsjøen»? – Nei.

– Men i helvete! Den er kjempebra. Dyktige folk. Du tror på skuespillerne. Du tror at de er i Nordsjøen, sant. Hva med DNS? Når man snakker med Helge Jordal, tar samtalen ofte en ny vending. Han er en historieforteller av rang, peker og gestikulerer, maler bilder, fargelegger og dramatiserer. Noen ganger henter han seg selv inn igjen på sporet, andre ganger er det undertegnende som forsøker å holde samtalen til manus. – Du har gjort «Førstereis», «Uteseileren» og nå jobber du med «Musikalsk reise til Amerika» – ligger det en eventyrlyst i blodet ditt? – Det kan godt være. «Førstereis» hadde vi lenge hatt lyst til å lage. Morten Lorentzen hadde selv vært litt til sjøs og jeg hadde jobbet på kaien. Stykket handlet om de som dro ut. Mange av dem var bare femten da de dro. Det var ikke alle det gikk bra med, men sjøen reddet

også mange ungdommer. Alle som hadde ADHD. Du vet, det var ingen som hadde ADHD den gangen; det var ikke oppfunnet. «Uteseileren» på Logen Teater ble skrevet av Erling Gjelsvik, men tekstene var basert på historier fra krigsseilere. – Og hva med DNS? Teatersjefen på Den Nationale Scene, Stefan Larsson, har uttalt til Bergensavisen at «det er synd at Norges beste skuespiller går rundt i Bergen og ikke er på DNS, men nå er det nye kluter her»? Dette var i 2019? – Ja, jeg så at han sa det. Til meg har han ikke sagt noe. Men han er jo stort sett i Stockholm, forstår jeg. Det er vanskelig å si noe kvikt i et slikt intervju, men jeg søkte jo på teatersjef-stillingen jeg også, og fikk vite at jeg ikke hadde den riktige kravprofilen som styret på DNS måtte ha. Jeg sto på scenen første gang i 1967. Etter fire år på teaterskole-utdanning og seks år på Nationalteatret i Oslo og fem år på turnéteatret i Tromsø, kom jeg til Bergen og DNS. Her arbeidet jeg i perioder med tre stykker av gangen, helt frem til 2013, altså i rundt 32 år. Da skadet jeg ryggen min – det var dette med HMS, da – men ingenting ble sagt om det. Det jeg kan si, er at det er vi som har levd en stund som trengs til å spille de voksne rollene som Shakespeare for eksempel, men også roller innenfor folketeater, eller Holberg eller Moliére. Men jeg hører ingenting. Og det er jo underlig og sårt.

– Men du har masse jobber som skuespiller? – Ja, det ser ut til å være bruk for meg. Den kulturelle spaserstokken og kulturkontorene rundt omkring, det er stor etterspørsel derfra. Folk vil ut og folk vil være sammen. De er lei av å sitte hjemme foran tv-skjermen. Så kommer vi med «En musikalsk reise til Amerika», for eksempel, om den gangen folk dro fra Norge og over til Amerika, som på den tiden var det store landet. Vi drar på en liten turné i februar. – Hva vil dere med den forestillingen? – Vi ønsker å fortelle hvordan det var den gangen en million nordmenn reiste til Amerika. Tenk på det: En million som reiste fra lille Norge i perioden 1825 til 1920. De dro på grunn av dårlig økonomi, undertrykking og klasseinndeling. Og så søkte de lykken i Amerika, for de hadde hørt rykter om billig jordbruksland der borte. Så når mennesker flykter til Norge, og vi sitter her høye og mørke, er det viktig å huske at en gang hadde vi det sånn i Norge. Så nå i februar drar vi på en liten turné, country-dronningen fra Askøy, Berit Håpoldøy, og bandleder og pianist, Lars Hammersland og jeg. Går ofte på kino – Hva har koronaen gjort med ditt liv som skuespiller? – Det har på en måte to sider: En god del fine sider samtidig som en del jobber måtte avlyses. Men så har du fått tid til å fordype deg i ting. Du har jo aldri nok tid. Men plutselig hadde jeg tid til ting jeg ikke trodde jeg hadde tid til. – Hva gjør du når samfunnet stenger ned og jobbene avlyses? – Jeg har vært masse på kino. Jeg elsker å gå på kino. Norsk film er blitt utrolig bra. Du må se «Verdens verste menneske». Ta med deg madammen og gå og se den, sier han.

HOLBERG: – Norsk teater, og ikke minst teateret i Bergen, står på Holberg. Den første forestillingen de spilte i Norge på norsk talemål, var 2. juledag 1850 i Komediebakken i regi av Ole Bull. Før dette var all tale som var offentlig på dansk, sier Jordal, her ved Holbergstatuen på Vågsallmenningen.

Jeg kommer fra byens gater, med alle slags folk og skjebner. Jeg valgte ikke dette for å tjene penger eller for å bli rik. Jeg tenkte ikke på at man kunne bli kjent. Men det å kunne fortelle noe fint og viktig om å være til, det har jeg vært opptatt av. Helge Jordal

Joachim Triers film er nominert til Oscar, og utdelingen er 27. mars. – Nominasjonen er fullt fortjent. Så god og frekk er den. Filmen rister litt i borgerligheten og i rollemønster. – Så jeg går på kino for å se bra film, men jeg går også for å følge med på hva som skjer generelt i den norske filmbransjen. Selv når jeg har en mistanke om at filmen ikke er god, så går jeg likevel for å se hva de har fått til eller hva de ikke har fått til, hvordan de har løst det. Film har en egen puls. Jeg prøver å følge med og jeg prøver å lære og forstå. «Tre nøtter til Askepott», for eksempel. Mange flotte skuespillere. Fine lokasjoner. Flott filming. Men de klarte ikke alltid å skape en puls, synes jeg, noe som ga gjenklang og traff pulsen til oss som satt i salen. Men altså: Absolutt potensiale. Norsk film er jaggu på hugget! Vi snakker om hans posisjon i Bergen. En respektert skuespiller. Livet som en kjent person. Helge Jordal blir gjenkjent hvor enn han går i Bergens gater. – Stort sett er folk hyggelige. Det hender noen ganger på fredag- og lørdagskvelden, når folk har drukket litt, at det kan bli litt teit. Men ellers er folk greie. Jeg forstår det sånn at folk føler jeg hører til her, eller hva jeg nå skal si om det. Og da kjenner jeg av og til på en takknemlighetsfølelse. Samtalen vender igjen, Jordal kommer på en historie. Jeg kikker i manus, men dette må han fortelle. – Jeg var fem-seks år da noen «fullemenner» var nede 6

AMERIKA-DRØMMEN: Helge Jordal er aktuell med forestillingen «En musikalsk reise til Amerika», sammen med Berit Håpoldøy og Lars Hammersland. – Vi ønsker å fortelle hvordan det var den gangen en million nordmenn reiste til Amerika. Tenk på det: En million som reiste fra lille Norge i perioden 1825 til 1920, sier Jordal.

på Nøstet der vi lekte. De var litt skumle og rare, og vi ungene «lusket på de», som vi sa. To av de var ganske ute, og de skulle til legen lenger nede på Nøstet. De var krigsskadet og måtte ha papirer fra legen på at de var skadet. Men legen ville ikke ta imot dem, det var jo lyst ute! De måtte komme igjen en annen dag på kveldstid, når det var mørkt. De ble jaget vekk. Da sa min mor: «Det går ikke an å behandle dem sånn. De har ofret sin helse i kampen for friheten vår. Det går

folk fritt omkring her som profiterte på samarbeidet med tyskerne!» – Så det har satt seg i meg. Klasseskillet. Holdninger til mennesker. Jeg kommer fra byens arbeidsfolk. Jeg holder meg med en del «raringer», folk som kan mye. Husk at skinnet bedrar, og du må bli kjent med folk før du dømmer de.

Ramme alvor med Orions Belte Da Orions belte kom på kino i 1985 ble den av filmmagasinet Film & Kino karakterisert som et «brakgjennombrudd for profesjonalisme som vi aldri før har sett innen norsk film». I dag omtales den som en norsk klassiker.

jorden. Så utover dagen ble elven større og større. Så jeg, scripten og kostyme ble tatt av strømmen, men jeg kom meg over og Paalgard fikk filmet og det ble en bra scene.

– Den gangen da filmen kom var det faktisk litt sensasjon. Vi gjorde ting som egentlig ikke var mulig. Harald Paalgard var filmfotograf. I dag kan du jo manipulere når du jobber med film, men i Orions Belte var alt på ekte. Alt du ser ble faktisk gjort.

– Jeg lurer fremdeles på hva jeg skal bli når jeg blir stor.

– Det var ikke ufarlig da du skulle krysse den elven i filmen?

– Helge Jordal har vært og er en av Bergens mest anerkjente og dyktigste skuespillere. På DNS bruker vi våre fast ansatte skuespillere, i tillegg til åremålsstillinger og enkelte ganger gjesteskuespillere. I det repertoaret som jeg satt opp nå er det ikke aktuelle roller som passer skuespillerprofilen til Helge Jordal. Men dersom vi har behov for en gjesteskuespiller med Helge Jordals profil og kaliber, så vil jeg selvfølgelig kontakte ham direkte.

– Det var ramme alvor. Han ler en kort latter. – Jeg føyk nedover elven. Flere andre ble tatt av strømmen. Det var fullt kaos for å få filmet den scenen. Det var ingen som hadde tenkt på permafrosten i

– Du fylte nylig 76 år. Er du tilfreds?

Teatersjefen på Den Nationale Scene, Stefan Larsson, svarer Jordal:

Helge Jordal Født 17. februar 1946 i Bergen. Har sønnen Matias Armand Jordal fra ekteskapet med Frøydis Armand. Jordal er en av landets mest folkekjære skuespillere, og har hatt store roller både på teaterscenen og i film. Han har gjort utallige roller på DNS, og er han kanskje mest kjent for sin tolkning av Jeppe på Bjerget. Jordals store gjennombrudd på film kom i 1985 med Orions Belte, og han fikk Amandaprisen for sin rolle. I 2009 fikk han også Amandakomiteens ærespris. I 2015 spilte han mot Ingeborg Sundrehagen Raustøl i filmen Høst. Både filmen og Jordals rolletolkning fikk god mottakelse, og skuespilleren ble nominert til Kanonprisen for beste mannlige hovedrolle i konkurranse med Kristoffer Joner, som fikk prisen for rollen i Bølgen. Kong Harald V utnevnte ham til ridder av St. Olavs Orden 8. juni 2006.

OM Å VÆRE TIL: – Jeg har vært opptatt av å kunne fortelle noe fint og viktig om å være til, og det er jeg fremdeles, sier Helge Jordal.

Pakketilbud! Pakketilbud!

25 år som frivillig i Natteravnene:

– Nå skal jeg slippe andre til I nesten 25 år har Inga-Alice Næss Blaha vært leder av Natteravnene i Bergen sentrum. Nå gir hun seg. T/F/ Ove Landro

oranledningen for at Natteravnene ble etablert, var uroen i Bergen og flere voldsepisoder i sentrum. Det toppet seg da dørvakt Jarle Ness ble drept utenfor utestedet Maxime før jul i 1991. I Oslo hadde man startet med natteravner året før, og nå var det noen ildsjeler som så behovet for dette i Bergen. Thor Brekkeflat var gruppens første leder, og møtestedet var lokalene til Ynglinge-foreningen i Vågsbunnen. Organisasjonen som besto av frivillige, fikk litt pengestøtte, blant annet gjennom en pengegave fra foreldrene til Jarle Ness. De startet et minnefond, og Natteravnene mottok 25.000 kroner fra dette fondet. – Tøffe forhold i byens gater De første nattevandringene i Bergen fant sted 28. august 1992. Inga-Alice Næss Blaha ble overtalt til å bli med i 1996 sammen med flere andre, og hun ble leder for Natteravnene i sentrum i 1998. – Det var tøffe forhold i byens gater den gangen. Vår yngste var 17 år da jeg begynte, og det var liksom ingen hjemme i huset hvor vi bodde i Nedre Hamburgsmauet. Nabo, Bruce McKibben, maste på oss om at vi måtte bli med. Så vi lot oss overtale av Bruce og Thor, forteller Inga-Alice Næss Blaha. Når hun snakker om «vi», er det henne og Tor Blaha hun snakker om. De lekte sammen i Fjellveien som barn, og siden ble det de to. Nitten år gamle giftet de seg, og de er fremdeles gift. Det var flere som hadde fått med seg at Inga-Alice var leder for Natteravnene, og hun ble kontaktet av Landsforbundet mot stoffmisbruk (som nå heter Ivareta) og bedt om å bli med og bidra. Det sa hun ja til, og da hun senere ble oppfordret til å søke på jobben som prosjektsekretær i organisasjonen, fikk hun den i 1999. Startet Trappen Trappen Motiveringssenter ble stiftet i 2004. – I jobben for Ivareta hadde jeg mange samtaler med pårørende som trengte hjelp. Tor og jeg så at det ikke var noen tilbud til dem som kom rusfri ut av fengsel eller rusfri ut av behandling. Så slik fikk vi ideen, og Tor startet Trappen Motiveringssenter for pårørende. Pågangen fra samboere og foreldre til brukere var

ANGRER IKKE: – Når jeg ser tilbake på det i dag er det ingen tvil om at alt arbeidet for frivilligheten har gått på bekostning av noe. Jeg skulle nok vært mer hjemme, og tatt mer vare på egen familie og venner. Samtidig angrer jeg ikke på at jeg har vært med. Det har vært veldig kjekt, sier Inga-Alice Næss Blaha.

2022 er Frivillighetens år. Alle lag, foreninger, frivilligsentraler, kommuner og andre samarbeidspartnere inviteres til å synliggjøre og aktualisere frivilligheten og øke kjennskap og anerkjennelse og til å få flere med. Inga-Alice Næss Blaha har vært leder for Natteravnene i sentrum siden 1998. Hun startet som soldat i organisasjonen i 1996, og har i alle disse årene hatt en sentral rolle i Natteravnene, Ivareta (tidligere Landsforbundet mot stoffmisbruk) og Trappen Motiveringssenter. Nå skal hun gi seg.

enorm. Det er jo når man er rusfri at kampen begynner for den personen som har kommet ut av det, og ikke minst for de pårørende. På den tiden var vi den eneste hjelpen som fantes i Bergen. I dag har dette endret seg, og det fins masse hjelp for pårørende. Nå skal Inga-Alice altså gi seg. Det har hun forsøkt før, men det er vanskelig å løsrive seg.

– Vi var mange i Natteravnene i sentrum den gangen, på det meste var vi 40 stykker. Det var et bra miljø og vi hadde det kjekt sammen. Rune Larsen og hans kone lagde Toro-suppe med pølse til oss inne på Ynglingen. Dette var på 90-tallet, og mange var interessert i Natteravnene. Etter hvert ble Tryg hovedsamarbeidspartner, og det er de fremdeles. Mange gode medspillere – Har arbeidet som frivillig gått utover noe? – Når jeg ser tilbake på det i dag er det ingen tvil om at alt arbeidet for frivilligheten har gått på bekostning av noe. Jeg skulle nok vært mer hjemme, og tatt mer vare på egen familie og venner. Samtidig angrer jeg ikke på at jeg har vært med. Det har vært veldig kjekt. Og så er det vanskelig å trappe ned; det blir en slags avhengighet. Vi har veldig gode medspillere i styret i Natteravnene. Inger Lokøy har vært nestleder i 18 år, og vi samarbeider godt. Da Inga-Alice var 71, sa hun at hun skulle slutte. I mai blir hun 76 og hun står fremdeles som leder. – Men nå er det over. Nå skal jeg slippe andre til. Vi skal ha årsmøte i mars. Da er det slutt for meg. Jeg kan godt gå natteravn i fremtiden, men da har jeg ikke ansvar. Det skal det bli godt å kjenne på, smiler Inga-Alice Næss Blaha.

Det er mye å huske på når du skal selge boligen din. Men du er i trygge hender. Vi veileder deg gjennom hele salgsprosessen.

Skal du selge?

Kontakt oss på emvest.no eller scann QR-kode

Markiser og Plissegardiner

-40% Kvalitetsmat

valitetsmat -40% valitetsmat -40% generasjoner generasjoner Kvalitetsmat Kvalitetsmat

Markiser og plissegardiner

i generasjoner-40% Norskproduserte produkter Kort leveringstid

Markiserog ogplissegardiner plissegardiner Markiser

GRATIS BEFARING

Norskproduserte produkter Kort leveringstid

58 Blomsterdalen | Tlf: 55 91 77 71 | vestmarkise.no

ii generasjoner valitetsmat generasjoner valitetsmat generasjoner Kvalitetsmat generasjoner Kvalitetsmat ii generasjoner Kvalitetsmat generasjoner

Norskproduserteprodukter produkter Norskproduserte GRATIS BEFARING OG Kortleveringstid leveringstid Kort MONTERING GRATISBEFARING BEFARING GRATIS

Vest markise AS, Lønningsflaten 32F | 5258 Blomsterdalen | Tlf: 55 91 77 71 | vestmarkise.no Vest Blomsterdalen||Tlf: Tlf:55 5591 9177 777171| |vestmarkise.no vestmarkise.no Vestmarkise markiseAS, AS,Lønningsflaten Lønningsflaten 32F | 5258 Blomsterdalen Vindtørket og eldhusrøkt

PINNEKJØTT

pr. kg kr

Vårt berømte pinnekjøtt er nå på sitt beste,saltet og tørket på tradisjonsrik måte! Vi har kunder fra hele landet som ikke kan tenke seg påsken uten vårt pinnekjøtt. Nå bugner det av kjøttfulle pinnesider av store, fine lam. Godt tørket og klart til å bli kuttet opp og lagt i fryseren din. De av våre kunder som kjøper pinne-kjøttet tidlig og fryser det ned, er mest fornøyd. Nå er kvaliteten på topp, og slik holder den seg frem til påske.

429,-

Kvalitetsmat Kvalitetsmat i generasjoner i generasjoner i generasjoner valitetsmat v kjøttfu

valitetsmat generasjoner generasjoner

ket og eldhusrøkt

PROVENCESTEK

pr. kg kr

Utbenet lammelår med hvitløk og provenckrydder.

NEKJØTTUTBENET LAMMELÅR

245,-

429,-

pr. kg kr 259,mte pinnekjøtt er nå på sitt beste,saltet og tørket på tradisjonsrik måte! 169,LAMMELÅR nder fra hele landet som ikke kan tenke seg påsken uten vårt pinnekjøtt. Vindtørket å er det av kjøttfulle pinnesider av store, fine lam. Godt tørket og klart til 198,RØKT LAMMELÅR opp og lagt i fryseren din. De av våre kunder som kjøper pinne-kjøttet Se vårt utvalg i LAM 429,ryser det ned, er mestINDREFILET fornøyd. Nå er kvaliteten på topp, og slik holder455,- kjøttdisken av norsk em til påske. RÅ BAYONNESKINKE 179,- vilt, ferske steker og Vi har kunder fr Tilberedt på god gammeldags tradisjonelle måte. pr. kg kr pr. kg kr pr. kg kr pr. kg kr pr. kg kr

Nå bugner det av kjøttfu

ENET LAMMELÅR

Se vårt utvalg i kjøttdisken av norsk vilt, ferske steker og fileter klar for tilberedning. Vårt pinnekjøtt er en smaksopplevelse! Gleden, forventningene, tilfredsstillelsen og de gode minner.

VENCESTEK

lammelår med hvitløk og provenckrydder.

MELÅR

ENET LAMMELÅR

TMELÅR LAMMELÅR UTBENET LAMMELÅR

fileter klar for tilberedning.

245,-

pr. kgVårt kr pinnekjøtt er en

smaksopplevelse!

pr. kg kr

Tlf. 55 32 32 88 • Åpent: 9.00 - 21.00 (18.00)pr. Tlf. 55 32 32 88 • Åpent: 9.00 - 21.00 (18.00)

kg kr

245,259,259,169,-

VÅRENS STØRSTE MUSIKALSKE BEGIVENHET!

FEST OG FORVIKLINGER – I NY BERGENSK VERSJON

AV FRANZ LEHÁR 26., 28., 30. MARS OG 1. APRIL GRIEGHALLEN

Reiseliv

Tror rekordåret kommer nå Fra sine lokaler på Sotra har Vitus Reiser sendt mennesker ut i verden i fem år. 2019 var et knallår for reisebyrået. Året etter siktet bedriften mot himmelen. Så stengte verden ned. T/F/ Ove Landro

Da han først bestemte seg for å starte eget selskap, gikk det fort.

– For å være helt var det mitt forslag å flytte til Sotra. Bergen har alltid vært min favorittby når jeg har reist i Norge, så det var et enkelt valg, og vi har ikke angret ett sekund, sier sunnmøringen.

– I Oslo traff jeg den beste produsenten av reiser jeg noen gang har møtt, og da sa jeg til ham: Hvis du flytter til Bergen, så har vi alt vi trenger; da kan vi starte for oss selv. Etter en lang aften på byen hadde vi planene klare. Dagen etter ringte han meg og fortalte at han hadde snakket med konen sin, og sa: Vi er klare. Dette gjør vi. Så da var det jeg, min samboer Veronica Lokøy og Lasse Borch.

o Han er en utflyttet sunnmøring som har drevet med markedsføring hele livet. Først i Ulsteinvik, deretter i Oslo. For ti år siden møtte han sotraværingen Veronica Lokøy, som jobbet i samme bedrift innen reiseliv, nemlig Albatros. De fikk to barn sammen på kort tid.

FULL TRØKK: – Jeg hadde vært hundre prosent «laid back» med tanke på Spania. Til sommeren er det safe. Det kommer til å bli full trøkk utover våren. Det er ingen fare for at ting blir stengt ned igjen, mener daglig leder i Vitus Reiser, Håvard Moldskred.

resultat før skatt på 5,5 millioner. Verden lå åpen, Vitus Reiser skulle satse videre og sende folk avgårde til Hviterussland, Sør-Afrika, Spania og Cuba. Alt lå til rette for at 2020 skulle bli et nytt knallår for gründerne. – Den uken korona slo ut i mars 2020, installerte vi vårt nye booking- og websystem. Da pandemien slo innover Norge og resten av verden, gikk vi inn i 17 måneder der vi ikke kunne gjøre det som vi skal være best på, nemlig å sende nordmenn på hyggelige turer ut av landet. Ettersom vi er halvt dansk, fikk ikke vi glede av krisepakkene som ble delt ut i starten. Men vi bestemte oss for at dette skulle vi kjempe oss gjennom. Og det har vi klart, så å si uten å permittere en eneste ansatt. Satset på Norge – Det første vi gjorde var å starte med norgesturer. Det har vært en stor suksess. Hurtigruten har vært vår desidert største kunde under pandemien. Vi har sendt 800 kunder med Hurtigruten både i 2020 og 2021. – Vi har hatt 20.000 gjestedøgn i Norge i pandemien, og det har vært et godt bidrag til reiselivsnæringen i Norge, som har slitt. Så vi satset på Norge, alt fra Loen, Hardanger, Balestrand, Bergen, Lofoten og Svalbard; vi har sendt folk rundt omkring i hele landet, selv om vi har fokusert spesielt på Vestlandet, forteller den daglige lederen.

Full pakke Vitus Reiser er et uavhengig norsk reisebyrå som samarbeider med Vitus Rejser i Danmark, en selveid stiftelse med 40 års erfaring. – Vi brukte 2016 på å planlegge. Så startet vi i januar 2017. Det var full pakke med en gang, sier Moldskred. Allerede andre driftsår gikk det ferske byrået med millionoverskudd. Året etter, i 2019, omsatte den lille bedriften på Sotra for over 18 millioner, og noterte et

– Nå planlegger folk sommerferien, og mange vurderer å dra til Spania. Er det trygt å dra dit? – Hundre prosent. Jeg studerer jo statistikken og følger med på koronautviklingen på worldometer til enhver tid. Så utviklingen av pandemien internasjonalt har vi god oversikt over, og derfor traff vi veldig godt i høst med turer til Spania, Italia og Tyskland. Som sagt: Vi satser på land med høy vaksinasjonsgrad, og vi følger med på i hvilke land det er et velfungerende system under pandemien. Det er jo en sikkerhet for oss også. Spania har en veldig høy vaksinasjonsgrad, et godt helsevesen og så er de ekstremt gode på smittevern. Kombinasjonen av dette er viktig når vi skal sende folk på reiser. Moldskred peker på at det er mulig å kjenne igjen pandemiens vesen, når en ny bølge slår innover Europa og når den avtar. – Utviklingen vi ser nå fremover er akkurat som i fjor. Nå har vi vært gjennom en bølge, og så er vi tilbake til «normalen» igjen til sommeren. Nå kom jo også de siste lettelsene. Samtidig er det stadig flere som vaksinerer seg, selv om jeg ser med irritasjon på at det fremdeles er alt for mange som ikke vaksinerer seg. Vi har sagt i fra til våre ansatte at de som skal jobbe for oss, skal være vaksinert. Vi har 50-60 reiseledere. Så både reiseledere og de på kontoret skal være vaksinert. Vi jobber jo med mennesker.

– Det blir et godt reiseår. Garantert. Vi merker det allerede. Januar var «alltime- high» for oss. Du vet, folk er trippelvaksinert. Håvard Moldskred

Satsingen på Norge har vært en så stor suksess at Moldskred er i ferd med å etablere et eget selskap for utenlandstrafikk til Norge ved siden av det eksisterende.

Drømmen er Italia-kysten – Hva er din drømmedestinasjon?

På grunn av den raske omstillingen og satsingen på norgesreiser, ble 2020 et godt år. Da så det mørkere ut i 2021. Vitus Reiser gikk med fem millioner i minus første halvår. Men etter en meget sterk høst kunne selskapet notere et plussresultat.

– Amalfikysten eller Georgia. Amalfikysten er italienerens eget ferieparadis, det er noe autentisk og veldig hyggelig over den delen av Italia, egentlig hele kysten av Italia. I Georgia, på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia, har de en veldig spennende kultur. Så Georgia, Nord-Makedonia, Serbia; vi får veldig gode tilbakemeldinger fra kundene våre på disse stedene.

Tut og kjør og bråstopp – Vi har en veldig effektiv organisasjon og et heldigitalt forretningssystem. I tillegg til at vi snudde oss rundt, satset på Norge og ble Hurtigrutens største kunde, traff vi veldig godt med Spania og Italia. Norge åpnet jo 23. mai, i utlandet åpnet man i juni, og så var det full rulle i august. Vi måtte følge med og tenke: Hvor er det stor vaksinasjonsgrad? Jo, blant annet i Spania og Italia. Så høsten ble knallgod. Det var tut og kjør. Helt til omikron kom. Da ble det bråstopp, sier Moldskred. – Det er tøft å stå i det. For oss har det vært en enorm snuoperasjon. Men vi kjørte på. Dette skulle vi klare. Vi jobbet oss gjennom det, og har knapt hatt en fridag. Vi er syv stykker og alle «gutser» på. Det er ikke en utfordring vi ikke har vært gjennom for å si det enkelt.

– Tør du tro på et godt 2022? – Absolutt. 2022 blir et godt reiseår. Garantert. Vi merker det allerede. Januar var «all-time- high» for oss. Du vet, folk er trippelvaksinert. Dessuten har man begynt å se på dette som en influensa. Reiselysten er topp blant folk. Jeg tror det blir veldig bra. Jeg har reist selv i denne tiden, og alle kommer til å gjøre alt for å få det til. – Før det smalt våren 2020, lå det året an til å bli et rekordår for oss. Det rekordåret venter vi fremdeles på. Prognosene var veldig gode før pandemien slo inn. Den har vel egentlig bare forsinket det vi holder på med et par år, sier Håvard Moldskred. 15

Få et pent smil! Ny tann på samme dag med Nobel kvalitetsimplantat. TannImplantat + krone Kr 19 990

Ring oss tlf 56123200 ved behov for akutt time og du ikke ﬁnner ledig time selv!

56 12 32 00

Rådhusgaten 4, 5014 Bergen www.bergentannklinikk.no

MATOPPLEVELSE PÅ HISTORISK GRUNN NÅ KAN DU OPPLEVE BRYGGEN. SPENNENDE SMAKER OG LOKALE RÅVARER!

SKJENKESTUE – RESTAURANT - SELSKAPSLOKALER

www.bryggentracteursted – booking@bellevue.no – 55 33 69 99

Åpent mandag - søndag 08-20

Dåp, konfirmasjon, bryllup eller jubileum? Her bugner det av flott dekor til festbordet!

Din støtte redder liv

Din støtte

Bli fast giver! Gi ett menneske rent vann livet ut – hver måned. Send SMS med kodeord LIV til 2426 (250,-/md.)

www.kirkensnodhjelp.no

Åsane Storsenter bygg A, 2 etg. Tlf. 948 99 542 www.loiten-lys-bergen.no

Mandag - onsdag, fredag 10:00 -17:00 Løiten10:00 Lys Bergen Torsdag -19:00 Lørdag 10:00 - 16:00

Høye Radonnivå? Vi har utført tiltak mot Radon i mer enn 12 år og er et trygt valg. Medlem i Norsk Radonforening

? n e r å v l i t nfirmasjon

dere å feire i stua eller i hagen !

nstelt med tilbehør

20%

jelder t.o.m. 31. mars

Tlf: 55 34 34 34 | www.progressa.no post@progressa.no | 5160 Laksevåg

Klar for fest & moro?

VI LEIER OGSÅ UT BORD, DEKKETØY OG STOLER M.M.

Hos oss får du leid alt av utstyr til ditt arrangement!

? n e r å v il t n jo s a m ir Konf

Ønsker dere å feire i stua eller i hagen ! Konfirmasjonstelt med tilbehør

÷20%

VI LEIER OGSÅ UT BORD, DEKKETØY OG STOLER M.M.

Tilbudet gjelder t.o.m. 31. mars

Når du har noe å feire har vi alt du trenger!

ar noe å feire har vi alt du trenger! Når du har noe å feire har vi alt du trenger!

telt i ulike størrelser | langbord & runde bord ||bordog benkesett | stoler ståbord | cafèbord | bord & benkesett | klappstoler stablestoler | bankettstoler | barkrakker tøyduker servietter | dekketøy og servise | musikk & underholdning stoltrekk |&sløyfebånd | lysekroner | lyslenker | tallerkner | bestikk | glass | tøyduker | rød løper kullog gassgriller | hoppeslott | spill & aktiviteter popcornog sukkerspinnmaskin tepper | lyd/pa/lys | sceneelementer | mobile scener | garderobestativ | griller | køordnere personell | kokker og| servitører mye mye mer gjerder | mobile barer tappetårn |+toalettvogner | varmeovner | varmekanoner | gassfakler

Unngår du å smile ? Gruer du deg til å spise, snakke eller smile i sosiale lag eller forsamlinger på grunn av tennene? Du er ikke alene.

Unngår du å smile ?

Tennene våre spiller en viktig rolle i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

Gruer du deg til å spise, snakke eller smile i sosiale selv. Det er svært mange, også unge, som gruer segav til åtennene? vise frem et smil fordi de lag eller forsamlinger på grunn skjemmes over tennene sine. Fordi tenner blir så synlig holder de i stedet munnen Du er ikke alene. mest mulig lukket. Har du et ønske om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, er det mye enklere du kanskje Tennene våre spillerenn en viktig rolle itror. både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

selv. Det er svært mange, også unge, som gruer seg til å vise frem et smil fordi de skjemmes over tennene sine. Fordi tenner blir så synlig holder de i stedet munnen mest mulig lukket. Har du et ønske om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, er det mye enklere enn du kanskje tror. mandag – fredag: 7 – 22 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50

Åpent alle dager hele året

Åpent året Du finner ossalle i Åsanedager Storsenter.hele Gratis parkering mandag – fredag: 7 – 22 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50 Du finner oss i Åsane Storsenter. Gratis parkering

Paul-Arne Hordvik Tannlege Spesialist i protetikk og fagleder

*Tidligere Arken Tannlegesenter

orisdental.no *Tidligere Arken Tannlegesenter

ØDELAGT I BYBRANNEN: Hotel Metropol lå i Christies gate og ble ødelagt i bybrannen i 1916. Dette bildet er fra 1911. (Foto: B. A. Bagge: «Flere Bergensfortellinger»)

Bergenserne tar opp jakten på Oslo:

Får ikke nok av «Bergen før i tiden» I år markerer facebook-siden «Bergen før i tiden» 10-årsjubileum. Interessen for gamle bilder og historier fra Bergen er stor, og siden passerer trolig 70.000 medlemmer i løpet av jubileumsåret. Nå puster de «Gamle bilder fra Oslo» i ryggen. T/F Ove Landro

– Jeg har jobbet i Stavanger i over ti år og er medlem av facebook-gruppen «Stavanger før i tio». En kveld i 2012 var jeg inne på den siden, og tenkte at det var rart at det ikke fantes en slik side for Bergen. Så da bestemte jeg meg for å gjøre det selv, forteller Vidar Gjøsund. 6000 på seks måneder Gjøsund vervet egne facebook-venner, men det gikk tregt i begynnelsen. – Jeg hadde jo aldri trodd at det skulle ta av, og i starten var det heller ingenting som tydet på det. Jeg husker at jeg sa til en fetter at dersom vi klarte 5000 så skulle vi ha oss en fest. Jeg så for meg at det kunne være mulig, men at det var et stykke frem i tid. – Så, etter en måned fikk jeg med Erik Ivarson Blindheim og Roy Løvås. De viste stor interesse for

siden, og straks de involverte seg, eskalerte dette. Etter ca et halvt år hadde «Bergen før i tiden» 6000 medlemmer. Da arrangerte vi en fest på Nøsteboden hos Roger Iversen, og byhistoriker Tryggve Fett kom og holdt et foredrag. Det var jo stas. Jakten på Oslo-rekorden I dag har siden over 64.000 medlemmer, og er en av de største facebook-gruppen i Norge av denne typen. «Gamle bilder fra Oslo» har imidlertid steget kraftig det siste året, og har over 91.000 medlemmer. Dette har fått bergens-entusiastene til å mobilisere. – Nå har jo de holdt på fire år lenger enn oss, og har en betydelig større befolkning. Men med den farten vi har nå, er det ikke umulig at vi passerer 70.000 i løpet av 2022, og jeg regner med vi går forbi Oslo og blir størst i Norge om noen år, sier Gjøsund.

Jeg visste jo at interessen for historien vår er stor, men jeg er imponert over at det har gått så fort. Etter at pandemien kom, har jeg merket enda større interesse. Kanskje folk har hatt mer tid. Vidar Gjøsund

– Er du overrasket?

PÅ KJELKE: Gutter med kjelker i Hellandgården på 1920-tallet. (Foto: B. A. Bagge: «Flere Bergensfortellinger»)

– Jeg visste jo at interessen for historien vår er stor, men jeg er imponert over at det har gått så fort. Etter at pandemien kom, har jeg merket enda større interesse. Kanskje folk har hatt mer tid. Dessuten vet vi jo at bergensere er entusiastiske; vi er patrioter på godt og vondt. – På vondt? – Vi har sagt at vi bare ønsker maks to innlegg i døgnet pr person. Da jeg ga beskjed om dette til et medlem, ble det bråk. Så jeg har lært at jeg må være litt rund i tilbakemeldingene til folk. Engasjementet er stort. Har passert 100.000 Gjøsund fikk med seg flere medhjelpere til å administrere siden, og alt er basert på idealisme. Flere undergrupper ble etablert, som for eksempel: «Torget i Bergen», «Nygård og Møhlenpris i gamle og nye dager», «Nesttun-Hop i gamle og nye dager», «Hordaland i Krigsårene». 23. november kunne administrator Erik Ivarson Blindheim melde at facebook-sider etablert og administrert av «Bergen før i tiden» hadde 97.000 medlemmer. På tampen av januar la Blindheim ut en ny melding: «Bergen før i tiden» med undergrupper har passert 100.000 medlemmer. – Med den farten sidene våre har nå, blir det spennende å se hvor høyt vi kommer i løpet av året, sier Gjøsund. Arven fra far Han er oppvokst i Fyllingsdalen, og han ble tidlig interessert i historie.

STILIGE GUTTER: Tre tjommier riktig antrukket og med hatt i Sandviken. (Foto: B. A. Bagge: «Flere Bergensfortellinger»)

– Min far var engasjert. Han pratet og fortalte hver gang vi var på tur rundt i Bergens gater, så jeg har

NASJONAL BEGIVENHET: Dette er fra landsutstillingen i 1889 som var en nasjonal begivenhet. Utstillingen fylte 125 mål, det vil si hele Nygårdsparken og mere til. (Foto: B. A. Bagge: «Flere Bergensfortellinger»)

nok arvet min interesse av ham, forteller Gjøsund, som vokste opp på Ortuflaten sammen med tolv søsken. I dag bor han litt i Bergen og litt i Haugesund, hvor han driver et flyttebyrå. Gjøsund forteller at han er en ivrig samler av alt som har med Bergen å gjøre, spesielt er han opptatt av bergensiana-stoff etter andre verdenskrig. Han har det meste av bøker om Bergen etter krigen, og dessuten postkort og malerier. På et lager har han også capsen som ble brukt i mange år på Beffen, brus fra Hansa og Bjørgvin Mineralfabrikk og gamle billetter. Han har også kjøpt bergensmaleriene til Jan Midtun og har til sammen rundt hundre malerier med bergensmotiver. Fargebilder fra 50- og 60-tallet Noen bilder treffer bergenserne mer enn andre. – Legges det ut bilder fra 50- og 60-tallet med farger, så får det ti ganger flere likes andre bilder. Trikker og trolley-busser er populært, og dessuten noe så enkelt som private bilder av noen som drev kolonialforretning. Noen ganger ser vi at et bilde treffer en nerve hos folk. – Selv om det er stor interesse for bilder fra bydelene, som Loddefjord, Åsane og Fyllingsdalen, er det bilder fra sentrum det knytter seg størst interesse til. Det er ikke så rart; bergenserne er veldig glade i byen sin, slik de naturligvis er andre steder, men jeg opplever jo at det er noe spesielt i Bergen, sier Vidar Gjøsund. 22

STOR INTERESSE: Facebook-gruppen «Bergen før i tiden» over 64.000 medlemmer, og er en av de største i Norge av denne typen. – Med den farten vi har nå, er det ikke umulig at vi passerer 70.000 i løpet av 2022, sier Vidar Gjøsund, som startet gruppen for ti år siden.

GARTNERTEKNIKK AS GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R T E R R AS S E TA K PAV I L J O N G E R

Besøk Besøk vår vår nye nye ute utstilling ute - utstilling ii Mildevn. Mildevn. 99 99

BESØK VÅR SPESI ALIST PÅ FLOTTE • hagestuer UTSTILLING • paviljonger PÅ MILDE •V/drivhus BOTANISK HAGE

& &

BESØK VÅR FLOTTE 20 år i UTSTILLING

bransjen! på Milde

T E R R AS S E TA K

v/Arboretet

Lavenergi vinterisolert miljødrivhus

agestue til sommeren VI HJELPER DERE MED: HJELPER DERE MED: •VIbyggsøknad •• byggsøknad tegninger •• tegninger bygging av fundament • bygging av fundament

VI SØRGER FOR SØRGER FOR •VIegne montører montører •• egne rask levering • rask levering

VÅRE HAGESTUER VÅRE HAGESTUER • er vinterisolert • er vinterisolert

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Gartnerteknikk AS. Mildeveien Hjellestad m68 etter parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 9799, 11 5259 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41- /500 91 54 68 - Arboretets E-post: post@gartnerteknikk.no Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no Hagestue www. gartnerteknikk.no

Hagestue

Få smilet du alltid har drømt om - skånsom bleking for flottere smil!

Bestilling tlf 56 12 32 00 Åpent 365 dager i året kl 08-20 Rådhusgaten 4, 5014 Bergen

Eikedalen skisenter investerer ti millioner i jubileumsåret:

– Sjekker «yr» 50 ganger for dagen – Du trenger ikke fortelle meg hva slags vær det blir, smiler daglig leder i Eikedalen skisenter, Fredrik Tønjum (51). Nå fyller skisenteret på Kvamskogen 40 år, og investerer ti millioner for å sikre videre drift i høyden. T/F Ove Landro

Fredrik Tønjum vokste opp i en skifamilie, og kjenner Eikedalen og været der godt. Andre juledag i 1982 åpnet faren hans Eikedalen skisenter. Fredrik var tolv år. Trygve Tønjum satt i skikretsen i Hordaland, og var en av dem som fikk i oppdrag å bygge ny løype i et treningsanlegg i Eikedalen. Det endte med at han overtok hele oppdraget selv. Noen vintre var gode. Andre var verre. 1991 var det verste året. Det var knallvær midt i uken, men når det nærmet seg helg, kom tåken. Heller ikke påsken var god for skifamilien, som nettopp hadde bygget stolheisen. Junior overtok Det skremte ikke Fredrik Tønjum, som tok over som daglig leder samme år, 21 år gammel. Han hadde vokst opp i skibakken i Samnanger ved inngangen 24

til Kvamskogen, og dessuten tilbrakt utallige timer med på ski på beina på Ustaoset og på Geilo, hvor familien har hytte. – Det var egentlig ikke planen at jeg skulle overta som daglig leder, det handlet mer om tilfeldigheter. Men jeg angrer ikke på at det ble slik; vi har hatt mange fine år i Eikedalen, sier Fredrik Tønjum.

temperaturen har steget en grad og at vintrene er blitt kortere i begge ender. Og så har vi fått mer ekstremvær. Men vi har alltid hatt disse vekslingene mellom gode og dårlige vintre. Husk at 2018-sesongen var det beste året for oss noen gang. Da var det godvær hver eneste helg, og det var mer enn nok snø. At den beste vinteren skulle komme da, var det nok ikke alle som trodde, sier Fredrik Tønjum.

Skisenteret har bygget ut Eikedalen gradvis, hele tiden med vissheten om at det usikre været på Vestlandet utgjør en risiko. Foran årets sesong har selskapet investert ti millioner for å bygge en ny heis som har fått navnet Toppheisen. Mer om nysatsingen senere. – Vi vet at det svinger Været blir som det blir. Det får verken far eller sønn gjort noe med. Men Fredrik Tønjum innrømmer at han ofte går inn og sjekker værmeldingen på yr.no. – Jeg sjekker flere ganger for dagen. Selv når jeg vet at jeg ikke skal utendørs, det er vel blitt en vane. Været styrer alt for oss som driver skisenter. Det hender nok at jeg er inne og sjekker yr femti ganger på en dag. Så du trenger ikke fortelle meg hva slags vær vi har i vente; jeg vet det allerede, smiler 51-åringen. – Hva med klimaendringene? Er man bekymret i skiheis-bransjen? – Det er ingen varsellampe i skiheis-miljøet, nei. Men vi vet at det svinger, og det kan godt være at

TROR PÅ FREMTIDEN: – Vi investerte mye på slutten av 80-tallet, og gjorde en ny investering på ti millioner inn mot årets skisesong. Vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke visste at det svarte seg, sier styreleder og grunder, Trygve Tønjum, og hans sønn, Fredrik, som er daglig leder.

80-TALLET: Eikedalen på 80-tallet. Noen med dongeribukse i skibakken. Ingen med hjelm. (Foto: Privat)

Samtidig som koronaen kom og Norge stengte ned, var det nydelig vær i Eikedalen, og det rant inn med biler på parkeringsplassen vår. Dagen etter pressekonferansen måtte vi stenge skisenteret. I påsken var det knallblå himmel, masse snø i bakken, og fantastiske forhold. Men vi måtte holde stengt, og folk ble nektet å dra på hyttene sine, forteller Tønjum. Sommeren det året begynte arbeidet med å bygge Toppheisen. Den har en kapasitet på 725 personer i timen, og skal ta skientusiaster 600 meter opp i fjellet. Samtidig står stolheisen stille. Den er tretti år gammel og må rustes opp eller erstattes. – Skulle vi bygge ny stolheis, ville det kostet rundt 80 millione. Med den omsetningen vi har nå, ville det være vanskelig å forsvare en slik investering. Vi har en sunn økonomi i Eikedalen, og slik vi bygger nå, mister vi ikke nattesøvnen, sier Tønjum. – Vi så at vi mistet tilgang på de fineste partiene øverst i anlegget uten stolheisen, som sang på siste verset. Med Toppheisen har vi tilgang. Humøret stiger når snøen faller – Men blir du ikke sliten og lei av all usikkerheten knyttet til det skiftende været? – Joda, det kan bli slitsomt. Humøret stiger i takt med snømengden, og faller tilsvarende når det kommer mildvær og regn. Men dette er litt som når man blir gammel; det er de gode stundene man husker. VÆRET STYRER ALT: – Jeg sjekker Yr flere ganger for dagen. Selv når jeg vet at jeg ikke skal utendørs, det er vel blitt en vane. Været styrer alt for oss som driver skisenter, sier daglig leder i Eikedalen skisenter, Fredrik Tønjum.

Han husker også 2015, da det snødde så tett at folk holdt seg hjemme, og året før, da det ikke kom snø, og skisenteret holdt åpent i til sammen 30 dager. 2019 gikk inn i historien som en av de dårligste sesongene, og regnskapet viser et underskudd på 2,1 millioner, mot et plussresultat på 1,8 året før. Omsetningen falt fra 14 millioner til knappe syv fra det ene året til det andre.

– Kunne hatt åpent til 17. mai At Tønjum minnes 2020 skyldes for så vidt været, men også helt andre faktorer. – Etter en litt dårlig start på året, kom det endelig snø. Den vinteren kom det så mye snø at vi kunne holdt åpent til 17. mai. Vi åpnet stolheisen et par dager før Erna Solberg innkalte til pressekonferanse 12. mars.

– Hva er fortrinnet til Eikedalen? – Eikedalen er klassifisert som et næranlegg til Bergen. Det betyr at markedet vårt er dagtrafikk fra Bergen. Rundt 300.000 mennesker bor innenfor en times kjøring, og da snakker vi om Bergen, Os, Osterøy, Kvinnherad og Hardanger. Så folk trenger ikke å planlegge i lang tid i forveien, men kan bestemme seg for å dra til Eikedalen kvelden før, eller samme morgen. Dessuten har vi det billigste sesongkortet i landet. – Hvordan ser du på fremtiden for Eikedalen skisenter? – Vi er positive. Hvis ikke hadde vi ikke satset ti millioner på ny heis. 25

FÅ DET FINT I HAGEN OG UTEOMRÅDET FØR SOMMEREN! • Beskjæring av trær, hekker og busker • Rensing av bed • Salg og legging av rulleplen • Påfylling av bark, jord singel o.l • Trefelling • Oppkvisting av trær & busker

Velkommen til hotellet med fjorden i hagen

• Rydding av grøntområder • Utvendig husvask • Kosting & vasking av gårdsplasser

ARRANGEMENT VÅREN 2022

• Reparasjon & maling av gjerder • Vask & oljing av terrasser • Bortkjøring av hageavfall o.l

Ta kontakt for

GRATIS BEFARING og pristilbud!

Små og store jobber i hager, uteområder mm.

Tlf. 995 00 003 post@eventtjenester.no

Adresse: Lønningsflaten 26 • 5258 Blomsterdalen

Hotellet “med fjorden i hagen”. Eiga sandvolleyballbane og badestrand. Gode forhold for fotturar i fjellet. Kort avstand kjende turmål i området, som Geiranger, Briksdalsbreen eller Vestkapp. Fin utsikt, heimelaga mat.

13.-18. APRIL: PÅSKE V/FJORD OG FJELL Kurt og Reidun Hjemdal. Eva og Hans Gjesdal. Start: Onsdag kl. 18.00, slutt 2. påskedag etter frukost. Ein kan delta på heile eller deler av opplegget.

Ledige rom utover våren og sommaren. Velkomne! For program, informasjon og påmelding: Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS | 6793 Innvik Tlf.: 57 87 49 90 | post@innvikfjordhotell.no | www.innvikfjordhotell.no

Er du litt ute å kjøre? – ring oss

Trenger du hjelp?

Ring: 55 51 70 80 Hordaland Redning as

Bergen

Tungbil Døgnvakt:

954 57 000 Landsdekkende servicesentral:

06000

Viking kontroll – taksering av bilen din

• • • • • • •

Bilberging Tungbilberging Båtberging Hittesykler Hittehunder Salg av bilbatteri Opphenting av bilvrak for destruksjon

DET GODE SELSKAP VI ARRANGERER DITT SELSKAP

Julebord

på Lindås Brygge

Tlf. 99 64 24 54 post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

atering og selskapslokaler i særklasse Christinegaard Hovedgaard og Akvariet i Bergen

Bergens eneste møtested ”under havoverflaten” En uforglemmelig ramme til mange ulike typer arrangementer. Gi deltakerne opplevelser tett på levende dyr, mens dere nyter mat laget av gode norske råvarer (gjerne fra havet) og god drikke. Vi tilbyr både skreddersydde opplevelser i utstillingene, flere mingleplasser på dagtid eller stilfull middag ”under havoverflaten” i Rotunden på kveldstid, det perfekte stedet for en stemningsfull middag “under havet”. Kapasitet til 120-130 personer til bords. Dersom man ønsker en blanding av stående og sittende servering kan Rotunden og Vestibylen kombineres, og det er kapasitet til mellom 250-450 personer. Ved bruk av hele Akvariet, er det plass til ca. 1000 stk. ved stående servering og fingermat. I tillegg er det mulig å kombinere med uteområdet og takterrasse.

Det nærmer seg jul og tid for å tenke på julebord for bedrifter og familien.

Du skreddersyr kan også benytte Kinosalen Amfi med sitteplasser Vi julebord etter derestil 107 deltakere eller møterommet med utsikt over uteområdet og god sikt til det sjøløvene finner på,sammen plass til inntil med 12 personer. ønske, andre, i eget lokale eller tilkjørt der dere ønsker...

Priseksempel: Julelunsj fra 395,Julebord midtuke fra 545,Fullt julebord inkl. dans fra 695,-

Christinegaard Hovedgaard - Nostalgisk og magisk

Vi serverer julemat fra 20. november til 19. desember

Nostalgisk lysthus på toppen av Sandviken med stor hage og fantastisk utsikt over innseilingen. Et lokale i Bergen med historien formelig brent inn i veggene. Kapasitet 10 - 60 personer.

Ta kontakt for bordbestilling, eller for et pristilbud. Tlf. 56 36 09 99

Tlf. 56 36 09 99 Veråsvegen 130, 5955 Lindås www.lindasbrygge.no post@lindasbrygge.no Følg oss på facebook

Lindås Brygge gleder seg VÅR KJERNEVIRKSOMHET Garantist for gode matopplevelser E R C AT E R I N G O G A R R A N G E M E N T E R ønske dere velkommen til VÅR KJERNEVIRKSOMHET ER CATERING OG ARRANGEMENTER

Garantist for gode matopplevelser

til å fest!

VALENS DRØM: Terje Valen (79) løp Bergen City Halvmaraton på 2.08.53 i 2019, og ble beste løper i sin årsklasse for tredje gang. Denne våren stiller han i 80-84-årsklassen, og drømmer om å komme inn på «all time 10»-listen over 80 år i Norge.

Kreftsyke Terje Valen (79):

Har en helt spesiell drøm før 80-årsdagen Kreftsyke Terje Valen planlegger å løpe Bergen City Halvmaraton en uke før han fyller 80. Han har en helt spesiell drøm, og tidene til 79-åringen imponerer. T/F Ove Landro

– Jeg har lenge tenkt at jeg har lyst å løpe til jeg blir 80 år og komme inn på en liste blant de 10 beste i min årsklasse, sier Terje Valen. Han har bestemt seg og er i gang med treningen. Nå er det bare kreftsykdommen som kan stoppe ham. Gatene var våre Terje Valen ble født i 1942 på Møhlenpris, og ble evakuert til en gård på Minde. Så ble det Lindås i fire år, inntil familien flyttet tilbake til Bergen, først på bakrommet til Terjes besteforeldre i Jonas Lies vei, før familien flyttet inn i noen av de første blokkene som ble bygget i Slettebakksveien på begynnelsen av 50-tallet. – Det meste av idrett lærte vi gjennom skolen, forteller Valen, som ble skolemester i kulestøt, og som ellers hoppet høyde og lengde eller løp på løpebanen på Krohnsminde sammen med kameratene. På vinteren stod de på skøyter.

– Håndball ble min første idrett, sier Valen. Langhaugen vant skolemesterskapet for gymnas, og Valen ble dessuten kretsmester med Norrøna i 16-årsklassen. Men den uorganiserte idretten var minst like viktig for den fysiske utviklingen. – Vi stod på skøyter på Tveitevannet, vi laget hoppbakker og hoppet på ski, vi var ute og løp i skogen, klatret i trær og drev med pil og bue. Vi var knapt innendørs og fikk mye av oppdragelsen ute i gaten. – Gatene var våre. Når vi skulle noen steder, så gikk eller løp vi. Vi gikk fra Slettebakken til byen. Det var ingen «big deal». Eller vi syklet. En gang syklet vi til Gullfjellet via Nesttun, Arna, Åsane og hjem igjen. Så spilte vi fotball på Løkken. Far hadde boksehansker, og de fikk vi låne, så jeg og kameratene mine bokset i et tilfluktsrom i blokken hvor vi bodde, forteller Valen, som trente i Bergen Sparte i et år. Sabla god form Så tok voksenlivet mye tid, og da Valen nærmet seg 30, begynte han å kjenne at kroppen forfalt. Foruten å trene karate i et par år, begynte han å løpe. Etter hvert deltok han i Arnaløpet og Loddefjordløpet. – Jeg var i sabla god form på den tiden og meldte meg på Bergensløpet der jeg løp i mål på 32.35. Bergensløpet var på 9,2 kilometer fra Nesttun til Festplassen, så tiden ville vel vært på rundt 35 minutter på en full 10 kilometer, sier Valen. Da han flyttet til Flaktveit og jobbet som lærer på Eidsvåg skole, tok han bussen til jobb og løp hjem. Det var syv kilometer, med god stigning på slutten opp mot Flaktveit. Han fikk en ryggskade på ski i 1987. Etter behandling og opptrening begynte han å sykle til og fra jobb hver dag fra 1989. Da han ble pensjonist i 2009, begynte han å løpe igjen for å holde seg i form.

– Jeg løp først på en grusbane på Flaktveit, men ville øke på, og etter hvert ble det lange turer. En av disse langturene var fra Fløyen og hjem til Flaktveit. En annen gang løp jeg fra Montana og hjem. Jeg tenkte for meg selv at jeg hadde lyst å løpe til jeg ble 80 år. Valen fyller 80 år 8. mai. En uke etter Bergen City Marathon, som i år markerer sitt 10-årsjubileum og arrangeres 30. april. Fikk påvist føflekkreft Terje Valen kjenner Bergen City Marathon-løypen godt. I debuten i 2017 løp han på 2 timer og 14 minutter kort tid før han fylte 75. Året etter perset han med fire minutter. Og da Valen løp i 2019, passerte han mållinjen på 2.08.53 som beste løper i sin årsklasse for tredje gang. Han fylte 77 den våren, og ble nummer 9 på landsstatistikken i 75-79-årsklassen. – Det var da jeg fikk ideen om at jeg ville prøve å løpe så fort at jeg kunne komme inn på listen over «all time 10» over 80 år i Norge. Året etter kom koronaen og Bergen City Marathon ble avlyst. Påfølgende år gikk løpet på høsten. Da var Terje Valen under behandling for kreft og var ikke i form. – Det første året løp jeg bare for å se om jeg klarte å gjennomføre det. Men da jeg så på resultatlisten, var jeg førstemann. Det var ikke så mange løpere med i den årsklassen. Men så kom det flere til etter hvert. Og i landsmålestokk er det jo en del med på min alder. En annen ting er at dette løpet i Bergen regnes som ganske tøff. Hvis du sammenligner dette løpet med arrangementet i Oslo, må du nok legge på tre minutter. – Hvordan planlegger du løpet? – Jeg legger opp løpet etter klokken, og har lagt på en puls på like over 150. I 2009 løp jeg kilometeren på litt over seks minutter. Etter at jeg ble syk, har jeg så vidt kommet under syv minutter.

BEST I SIN KLASSE: I Bergen City-debuten i 2017 løp Terje Valen halvmaraton på 2 timer og 14 minutter. Året etter perset han med fire minutter. Og da Valen løp i 2019, passerte han mållinjen på 2.08.53 som beste løper i sin årsklasse for tredje gang.

– Hvordan oppdaget du sykdommen? – Det var en flekk på ryggen som ble blitt blodig da jeg gjorde øvelser på gulvet i stuen. Så viste det seg at det var en føflekk som legene fant kreft i. Det var i januar 2020, omtrent på den tiden koronaen kom til Norge. – Kom deg til legen – Her må du komme deg til legen med en gang, sa min kone, Anne Lise. Så vi dro opp. Fastlegen så på det, og sa at det ikke så bra ut, dette må vi skjære ut, sa han, og det ble gjort. Vi reiste på ferie til Tenerife. Der skulle vi være i tre uker. Halvveis ut i ferien fikk jeg beskjed om at det ikke var en godartet føflekk. Da vi kom tilbake, ble jeg satt i gang med det de kaller et pakkeforløp. Da satte de i gang med immunterapibehandling i et forsøk på å ta knekken på kreften. Det gikk ikke så bra. Jeg fikk voldsomme smerter i ledd og muskler. – Da det jeg var inne for en ny undersøkelse, ble det påvist spredning. Det hadde spredd seg til armhulen og kjeven. Kreften fikk betegnelsen uhelbredelig. I stedet for å få injisert cellegift, fikk jeg noen piller. De begynner på høyeste nivå og gir kraftige doser, og så trapper de ned dersom det blir store bivirkninger. For meg ble bivirkningene svært kraftige og jeg fikk så store smerter og ble så svak at det var så vidt jeg kom meg ut av sengen. Jeg klarte knapt å gå. To ganger måtte jeg på sykehuset fordi jeg var så dårlig. Jeg gikk ned syv kilo på kort tid på grunn av kortisonbehandlingen jeg måtte gjennom for å bli 30

kvitt smertene. Da det var gjort fikk jeg opp vekten og begynte jeg å trene igjen. Ny behandling, nå med små doser. Det gikk først bra.

Når biopsiprøven er analysert blir videre behandling avgjort nå i februar, og det vil bli avgjørende for hva som skjer videre og hva jeg kan klare.

Men i september for et halvt år siden hadde svulstene vokst igjen. Valen kjente på sterke smerter. Da ble det stråling og fem harde uker.

– Har du planer om noen lange treningsøkter?

– Jeg var til test i januar, og da var svulsten i armhulen nesten borte, men i kjeven hadde den vokst. Samtidig var smertene borte, og det var jo rart. Nå har jeg vært til biopsi. Jeg får svar i februar. Lever med usikkerheten – Hva er verst? – Jeg lever med usikkerheten hengende over meg. Det er jo ikke bra. Men jeg tenkte at samme hva som skjer, så begynner jeg å løpe igjen. Så tredje januar i år løp jeg to kilometer. Fem dager senere løp jeg samme løype på litt bedre tid. Så økte jeg til tre kilometer. Nå er jeg oppe på fire. Og slik holder jeg på. Jeg vil holde meg i gang. Og jeg fant ut at grunnformen er god. Så langt ser det bra ut, sier Valen. – Fortsetter det slik kan jeg håpe på 2.25 på halvmaraton. Løperen som ligger som nummer ti i Norge nå med samme alder som meg, løper på 2.22. Det er jo foran der jeg vanligvis ligger. Det er det jeg drømmer om. Så vi får se. Jeg har ikke sluppet den helt. Men målet må være å fullføre. Nå trener jeg hver tredje dag.

– Hvis behandlingen eller kreften ikke svekker meg må det kanskje bli noen turer på ti kilometer og noen enda litt lengre. Men hvis jeg trener regelmessig og løper økter på 5-6 kilometer, så kan dette gå bra. Kampen i hodet – Hva er det som driver deg? – Det er et behov for å holde meg i så bra form som jeg kan. Og så er det jo en god følelse. Både når du trener og etterpå. Når du løper og presser deg litt, så kan det gjøre vondt både her og der, men det er likevel en god følelse, det å kjenne at kroppen fungerer. Så kan jeg jo også fungere mer normalt i dagliglivet og med familie og avlaste min kone som har fått mye ekstraarbeid i forbindelse med sykdommen. – Hvordan opplevde du Bergen City-løpet? – Opp til Fjellveien går det greit. Da har man nettopp startet og føler seg lett i kroppen. Så er det fint å løpe i Fjellveien og forbi sykehusene. Men man kjenner det i beina fra Store Lungegårdsvann. Det er da kampen i hodet begynner.

Torskeuker på Enhjørningen Enhjørningsgården, Bryggen, 5003 Bergen info@enhjorningen.no Tlf. 55 30 69 50 www.enhjorningen.no

Ring for bordbestilling!

Lokal kortreist mat Førsteklasses råvarer Direkte fra produsent Når kvalitet og pris teller

De gode matopplevelsene får du hos oss For oss er kvalitet og service ovenfor våre kunder det viktig ste. Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som vi leverer til byens beste restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper til meget gode priser. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til vår butikk i Leirvikåsen hvor vi har et meget godt utvalg av kvalitets produkter for de fleste.

Middagspølse

Karbonadedeig

kr per kg

Åpningstider

Tlf: 55 93 66 75

Mandag-Fredag: 08.00-16.00

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik

Lørdag: 08.00-13.30

www.hbrakstad.no

kr for 400 gram

Kjøttdeig

kr for 400g

Veibeskrivelse: Ta av FV555 mot Askøy. I første rundkjøring, kjør mot Godvik.Følg så riksvei 197. I første nedoverbakke sving mot høyre.Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

Nyskåret pålegg

30 kr per hg