Eldorado

ANNONSEBILAG

Magasinet for den voksne bergenseren

Kjersti Berge om sin største suksess

Truls Synnestvedt jakter Bergens sjel

– Nå skal jeg leve livet Trude Drevland (73) #MAI 2021 1

Bergen Filharmoniske Orkester Edward Gardner Sjefdirigent

Bergenphilive.no Over 150 verk tilgjengelig - på nett og i app. Hvor og når du vil.

STORE KOR- OG ORKESTERVERK PÅ BERGENPHILIVE

Verdis Requiem med Lise Davidsen Bartóks Ridder Blåskjegg med Michele DeYoung og John Relyea Berlioz’ Grand messe des morts med Bror Magnus Tødenes

Brahms’ tyske rekviem med Camilla Tilling og Florian Boesch Janaceks Glagolitiske messe med Edward Gardner Stravinskys Vårofferet med Edward Gardner

Bergenphilive-appen kan lastes ned gratis fra App Store og Google Play

bergenphilive.no

Innhold Side 4-6

Magasinet

– Jeg lukket øynene

for den voksne bergenseren

– Jeg lukket øynene for at jeg begynte å bli gammel, sier Trude Drevland. Hun er satt til å være leder for et råd som heter Aldersvennlig Norge. Det er en del av en reform som heter Leve hele livet, og som regjeringen fikk enstemmig støtte for på Stortinget. – Vi planlegger alt vi gjør i livet, men er steikandes lite flink til å planlegge at vi blir eldre, sier 73-åringen. Dette vil hun gjøre noe med.

Leve hele livet

Side 10-13

Jeg husker hvordan jeg så på folk som var over seksti da jeg selv var ung. Jeg minnes alvoret jeg kjente på da jeg passerte tretti. Det var på høy tid å få orden på tilværelsen. Så kom milepælen.

Førti år. Halvveis. Er jeg på rett vei? Har jeg gjort nok ut av livet?

– Vi kommer nok til å kjenne på nervene når premieren nærmer seg. Nå er vi i ja-fasen. Vi har vært opptatt på hver våre kanter, men begynte å jobbe sammen igjen på den nye forestillingen rundt påsketider, sier Kjersti Berge. I september er hun og Kvinnene på randen tilbake på scenen 25 år etter at eventyret begynte.

Nå nærmer jeg meg femti, men jeg bekymrer meg ikke nevneverdig.

I hvert fall ikke etter å ha møtt menneskene som vi skriver om i denne første utgaven av Eldorado.

Trude Drevland er satt til å være leder for et råd som heter Aldersvennlig Norge. Det er en del av en reform som heter Leve hele livet, og som regjeringen fikk enstemmig støtte for på Stortinget. Hun er opptatt av at vi må ta innover oss at vi blir eldre, og hun mener at vi må forberede oss.

God helse er viktig. Har du det kan du for eksempel drømme om å leie en amerikansk bil og kjøre Route 66 neste sommer. Lederen for Aldersvennlig Norge drømmer ikke bare om det, hun og en venninne har bestemt seg for å gjøre det. For det er en drøm hun må realisere før hun «dauer», som Drevland sier.

Kjersti Berge og Bård Ose er ungdommer sammenlignet med den tidligere bergensordføreren. Begge har passert seksti, og begge er stadig vekk aktuelle med nye prosjekter.

– Jeg tenker ikke på alder. Vi durer jo bare på, sier Berge, som til høsten er tilbake på scenen med Kvinner på randen.

– Det er bare de som er yngre som er opptatt av alder og som er redde for å virke gammeldags. Det er ikke vi. Det er en velsignelse å bli eldre, sier Ose, som er programleder i NRK P1, Ren 60 på NRK P1+, og dessuten aktuell med bok om Jan Eggum.

Det er denne innstillingen til livet Eldorado ønsker å formidle. Vi skal fortelle historiene om godt voksne mennesker som brenner for noe, som skaper noe, som gjør alvor av drømmene sine. Enten det er å reise, jobbe eller være frisk så lenge som mulig for å være sammen med barna og barnebarna sine.

Samtidig som vi «bare durer» på, kan det være lurt å lytte til Drevland, som poengterer at vi må planlegge at vi skal bli eldre, og at vi i løpet av de nærmeste 15-20 årene er dobbelt så mange over 65 i Norge.

For hvis vi kan fortsette å være aktive, ta vare på helsen, bidra i samfunnet, holde frem med å drømme – vel, da kan vi leve hele livet.

Ove Landro

Utgiver/ Apriil Trykk/ Ålgård offset Opplag/ 48.000 eks.

25 år på randen

Side 16-17

– Kvinner kan mer om risiko Uavhengig av sykdom så har menn en høyere terskel enn kvinner for å oppsøke lege. Heller ikke når det gjelder føflekker er menn flinke til å ta en sjekk. – Vi tror at kvinner har mer informasjon, kan mer om risikofaktorer når det gjelder føflekker, vet hva man skal se etter og har en høyere bevissthet rundt dette temaet, sier Eli Synnøve Lilleskog og Emilia Hugdahl, som åpnet Bryggen Hudlegesenter midt i koronatiden.

Side 24-26

Plasserer Eggum øverst – Jeg skriver i boken at Jan Eggum er den største komponisten fra Bergen etter Edvard Grieg, og det står jeg for.

Nevn én bergenser som har markert seg mer i Norge med sin kunst. Du kan godt si Harald Sæverud, men som visekunstner og som en artist utenfor den klassiske sfæren, så er det bare Jan Eggum du kan plassere helt der oppe, mener Bård Ose, mest kjent som journalist i NRK Radio. Nå er han aktuell med bok om Jan Eggum.

– Jeg har en drøm jeg må realisere før jeg dauer

Neste år skal Trude Drevland (73) og en venninne på road trip på Route 66 i en amerikansk bil. – Det er en drøm jeg må realisere før jeg dauer, sier Drevland.

T/ Ove Landro F/ Roy Bjørge

«HANG-UP» PÅ BILER: Trude Drevland har solgt bilen. Gleden var stor da hun fikk låne en Thunderbird 1966-modell og en Ford Mustang 1965-modell av henholdsvis Lars Olav Lofthus og Per Hesjedal. – Amerika-drømmen levde i oss. Jeg har fremdeles en «hang-up» på biler. Spesielt amerikanske, sier Trude Drevland.

T

rude Drevland er født i 1947. Hennes generasjon omtales gjerne som Baby Boomers, som refererer til de store barnekullene født i perioden 1945 til 1965. De yngste nærmer seg pensjonsalder, mens de eldste for lengst har trukket seg fornøyd tilbake.

Det siste gjelder ikke akkurat for Trude Drevland.

Det skal vi komme tilbake til.

De tidlige Baby Boomerne vokste opp i en tid da familien ikke hadde tv, ikke hadde bil og populærmusikken kom via Radio Luxembourg. Elvis Presley gjorde svart musikk til allemannseie, og etter hvert kom Beatles, som påsto at alt du trengte var kjærlighet. Det var en tid rik på optimisme. Den var ikke like rik på penger, men alle hadde jobb.

4

Foreldrene skulle bygge opp igjen landet etter krigen, og Einar Gerhardsen inviterte til dugnad. Forventet levealder var 70-75 år, i dag er forventet levealder over 80 år.

– En revolusjon – Det har skjedd mye i løpet av de årene jeg har levd. Det har vært en revolusjon på alle områder, sier Trude Drevland (73).

– Vi hadde riktignok bil. Men fjernsyn hadde vi ikke før jeg reiste hjemmefra i 1965 som 18-åring. Vi hørt på radio. Og så hadde vi en natur rundt oss som det var helt naturlig for oss å være i døgnet rundt.

Jeg kan ikke huske at jeg var inne annet enn når jeg skulle spise. Eller hvis det var skøyteløp på radioen,

forteller damen som er født på Melbu i Vesterålen, men har bodd i Bergen i mer enn 40 år.

Faren drev grossistfirma, mens moren jobbet ved et spinneriutsalg, før hun overtok regnskapet i farens bedrift. Trude vokste opp med tre eldre søsken, og var attpåklatten i flokken.

– Vi hadde ikke bad før jeg var kommet i tenårene.

Vi badet i en stamp på kjøkkengulvet. Jeg husker godt da vi fikk kjøleskap og komfyr. Lenge hadde vi en vedfyrt komfyr på kjøkkenet, som i begynnelsen ble brukt som stekeovn og til å koke på.

Drevland forteller om et tettsted hvor man levde veldig nær hverandre.

– Melbu i Vesterålen med rundt 2000 innbyggere

var et veldig gjennomsiktig samfunn. Samtidig levde vi i større avstand til omverden enn vi gjør i dag.

Frank Sinatra og Clark Gable – Jeg hadde en god kamerat, som nok var en kjæreste. Han reiste til sjøs etter realskolen, slik mange gjorde. Da han kom hjem fra sjøen fikk jeg, som en av de første hjemme på Melbu, en egen transportabel platespiller i gave. Jeg husker at Cliff Richard toppet listene, men vår favoritt var Frank Sinatra. Og så gikk vi på kino og så Doris

vaksinasjon. Vi tar det som en selvfølge at man når eldre på e-post eller sms. Men det er ingen selvfølge, sier Drevland, som forøvrig har en egen podcast sammen med frisøren hennes, Trond Skeie Johannessen, som heter «Trude og Trond».

– Den generasjonen som kommer etter min generasjon som eldre, har hatt en annen overgang og tilpasning til teknologien enn det mange fra min tid hadde. Men vi må huske at det ikke er en selvfølge, og vi må sørge for opplæring som gjør at det ikke er skremmende, men blir lettere tilgjengelig også for de eldste.

Selv elsker hun sosiale medier, og har 38.000 følgere på Instagram.

Drevland peker på at det er flott måte å holde kontakt med folk på.

– Den er jo litt «fake» selvfølgelig, og vi må aldri glemme å ha den nære menneskelige kontakten. Men det er en fantastisk mulighet til å meddele seg. Til å være meningsberettiget. Ha kontakter. Og til å more seg selv og andre.

Trude Drevland

38.000 følgere på Instagram Ifølge en undersøkelse som ble gjennomført av Kompetanse Norge, er det så mange som 600.000 nordmenn som ikke bruker internett, smarttelefon, datamaskin eller nettbrett. Spesielt eldre er høyt representert blant de ikke-digitale.

– Dette viste seg i arbeidet med Aldersvennlig Norge, blant annet når det skulle innkalles til

Dobbelt så mange over 65 Trude Drevland er satt til å være leder for et råd som heter Aldersvennlig Norge. Det er en del av en reform som heter Leve hele livet, og som regjeringen fikk enstemmig støtte for på Stortinget.

– Mye av den reformen handler om pleie og omsorg. Den delen jeg er leder for et råd for hvordan vi skal forberede oss selv som kommende eldre. De som Eldorado intervjuer, Kjersti Berge og Bård Ose, og du som journalist, dere er de kommende eldre. Vi skal forberede dere og kommende eldregenerasjoner i Norge, fylker og kommuner, på at i løpet av de nærmeste 15-20 årene er det dobbelt så mange over 65 i Norge.

– Hvorfor er dette viktig?

– Fordi vi ikke må gjøre slik jeg gjorde da jeg passerte 60; jeg lukket øyne og ører for at jeg begynte å bli gammel. Vi planlegger alt vi gjør i livet, men er steikandes lite flink til å planlegge at vi blir eldre. Det er et faktum at vi kommer til å bli nesten dobbelt så mange eldre i landet. Vi vil være friskere og vi kommer til å leve lenger.

Da er det viktig å planlegge hvordan vi skal få et bærekraftig samfunn. Vanligvis når vi snakker om

– Det er kun opp til oss selv Da statsadvokaten henla saken mot Trude Drevland i 2016, uttalte leder i Bergen Høyre, Anne Lorgen Riise til BT at døren sto åpen, og at hun håpet Drevland, som tok permisjon, kom tilbake

Jeg så heldig at jeg er knakandes frisk. Nesten for frisk, både i kjeften og ellers.

Day og Clark Gable. Gable var mørk, mystisk og utrolig vakker.

Påvirkningen fra Amerika var sterk, både kulturelt, økonomisk og politisk.

– Amerikadrømmen levde i oss. Jeg har en «hang-up» på biler. Og de amerikanske bilene den gangen var toppen av kransekaken. Det var et par stykker på Melbu som mekket og lakket på amerikanske biler. Og det var veldig tøft. Jeg hadde ikke tanker den gangen om at jeg skulle få komme til USA; Amerika var en fjern drøm.

Senere har jeg fått dra mange ganger til USA. Den gangen var det det forjettede land. Om det er slik i dag, vet jeg ikke.

– Hva drømte dere om?

– Veldig mange den gangen, og kanskje også nå, drømmer om å komme bort fra et lite sted til noe større. Vi drømte om alt som lå der ute, alle mulighetene. Jeg tror ikke drømmene våre var så annerledes enn de er for unge i dag.

«Hallaien, Dreveland!» roper folk til meg.

i politikken. Slik ble det ikke. I stedet staket den tidligere ordføreren i Bergen ut en ny kurs i livet. I en alder av 70 år kastet hun seg ut i «Skal vi danse» på TV 2, 50 år eldre enn den yngste deltageren.

– Det siste halvannet året har vært kjipe og tøffe. Nå har jeg lagt det bak meg og er klar for alt, uttalte hun til TV 2. Det var som om hun ville starte livet på nytt. Nå som pensjonist.

– Det var akkurat slik det var, sier hun i dag.

– Jeg tenkte: Nå skal jeg pinadø leve livet. Vi aner ingenting om lengden på livet, så vi må jaggu gjøre det beste ut av det. Det er kun opp til oss selv. Det er jeg klar over, så jeg lever hver eneste dag, og gleder meg til å stå opp og møte mennesker. Og så er jeg så heldig at jeg er knakandes frisk. Nesten for frisk, både i kjeften og ellers. Jeg er privilegert, smiler Drevland.

Hun går nesten daglige turer i bergenske gater.

– Det å røre seg hver dag minst en time, er sjelebot. Jeg snakker med minst 50 mennesker hver dag, enten jeg kjenner dem eller ikke. Det er så kjekt.

Baby boomers Baby boomers er et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1964. Generasjonen har fått navnet fra den såkalte babyboomen, en periode med økte fødselstall i etterkrigsårene.

Baby boom-generasjonen, også kjent som «sekstiåtterne», er den tallrikeste generasjonen i USA og Europa på hundre år.

Deres mødres fødselstall lå 30 prosent over generasjonen før dem, og ingen senere generasjoner har kommet opp mot disse tallene.

Da 68-generasjonen var barn og vokste opp, skjøt forbruket av dagligvarer, bleier, husholdningsartikler og opplevelser i været.

Babyboomerne er dem som i dag styrer næringslivet. De er mellom 55 og 75 år. De eldste voks-te opp rett etter andre verdenskrig.

Det var deres foreldre som bygget landet. De er oppdratt til å mene at hardt arbeid lønner seg. Målet er å tjene penger.

Det er en pliktoppfyllende generasjon. De har bygget bedrifter og tror på struktur og orden.

De er opptatt av familie og tradisjoner, og i motsetning til generasjonene som kommer etter dem, ønsker de lite endring. Samtidig har de lite gjeld, er fortsatt aktive, fulle av livslyst og ønsker å reise og oppleve.

Kilder: Dagensperspektiv.no / Kantar

5

Snart flere eldre enn unge Norge eldes i et økende tempo. Om bare ti år vil det for første gang være flere eldre enn barn. Det forventes ikke at koronapandemien øker dødeligheten, men derimot reduserer fruktbarhet og innvandring på kort sikt.

– Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i landet, sier seniorforsker Astri Syse, som leder arbeidet med befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ øker Norges folketall gjennom hele dette århundret, fra dagens nær 5,4 millioner til 6 millioner i 2050 og 6,3 millioner i 2100. Det er ingen selvfølge i dagens Europa.

Bakgrunnen for at befolkningsveksten i hovedalternativet blir lavere enn Norge har hatt det siste tiåret, er først og fremst at innvandringen har gått ned og forventes å fortsette på et lavere nivå enn i det siste tiåret.

Nedgang i befolkningsveksten På grunn av koronapandemien forventer SSB en liten nedgang i befolkningsveksten de første par årene som følge av stengte grenser og lav mobilitet.

– Vi forventer altså at koronapandemien vil redusere både fruktbarheten og innvandringen – på kort sikt – mens vi ikke forventer at dødeligheten vil påvirkes, sier seniorforsker Syse.

På lengre sikt forventes det lavere innvandring enn før fordi man tar hensyn til at også omverdenen eldes. Selv om FN forventer en klar økning i folketallet i verden framover, kommer størstedelen av veksten i eldre aldersgrupper som generelt flytter lite på seg over landegrensene.

Hver femte vil være over 70 år i 2060 Vi får altså en tydelig aldring i Norge, selv om den ikke blir like sterk som i en del andre europeiske land. Ifølge befolkningsframskrivingenes hovedalternativ forventes det at: • Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.

• Økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles.

• Vi får en kraftig økning av innvandrere i de eldre aldersgruppene. Hver fjerde innvandrer i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.

6

DRØMMEN: Neste år skal jeg oppleve Route 66 sammen med en venninne. Vi skal leie amerikansk bil og det blir full pakke.

Det er en drøm jeg har hatt lenge, og som jeg må realisere før jeg dauer. Nå gjelder det å holde ut, smiler Drevland.

bærekraft, snakker vi bare om miljø. Men bærekraft er også økonomi. Det handler også om det sosiale livet.

Og det er ikke slik at alt er som det var når vi blir eldre.

Vi mister venner, vi har ikke jobbmiljøet vårt lenger. Vi gruer oss, så derfor planlegger vi ikke. I Norge pusser vi opp for 80 milliarder kroner, men alt for få av oss pusser opp husene våre når vi begynner å bli godt voksne med tanke på at der skal vi bli gamle også.

Hvordan vil vi leve?

Trude Drevland skal være en vaktbikkje. Sammen med rådet skal hun reise rundt og fortelle og beskrive hvordan verden kommer til å se ut og hvordan man forbereder seg privat og i det offentlige. Om boligpolitikk, om det sosiale livet, omsorg og økonomi.

Hun minner om at mange eldre har god kjøpekraft.

– Alle ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

Da må man forberede seg på det. Og selv om vi er friskere i dag, er det også en del ting som endrer seg.

Vi ser litt dårligere, så vi må ha mer lys. Vi må ikke ha glatte gulv. Vi må legge til rette for at vi enkelt kommer oss mellom etasjene, eller eventuelt legge til rette for at vi må bo i én etasje.

Hun har ingen planer om å sette ned farten, selv om det siste året har vært annerledes på grunn av koronapandemien.

– I 2019 var jeg i 53 kommuner og holdt foredrag.

Nå holder jeg foredrag digitalt. Jeg spørres i alle sammenhenger, så jeg sitter her på teams og koser meg. Det synes jeg er veldig kjekt. Jeg er jo heldig.

Jeg har styreverv i Visitbergen og seks museer i Oslo.

Men jeg blir vel snart for gammel jeg også.

– Mange kvir seg for å innrømme det?

– Ja, og ikke minst å tenke på det og planlegge for det. Men det er ikke farlig. Vi må huske på at vi kan komme til å leve som friske eldre – i hvert fall som eldre – i en tredjedel av livet. 30 år. Og i minst

femten av disse er vi frisk som fisk. Så samfunnet må forberede seg på det, og vi må selv planlegge for det. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle planlegge for en tredjedel av livet. Vi må skjerpe oss kraftig, mener Drevland.

Har bestilt Syden-tur – Hva er det gode liv for deg?

– Jeg er heldig som er frisk. Jeg går ut på tur. Jeg er livredd for å bli inaktiv. Jeg møter folk og jeg setter meg ned og drikker kaffe. Med avstand, selvsagt. Jeg bor i en leilighet hvor jeg ikke har dørstokker og har heis nesten inn til døren min. Jeg har meldt meg på en omsorgsbolig, og satt en grense fra 75 år og utover. Jeg er nok redd det kommer til å gå litt mer tid, men jeg har forberedt meg på at jeg kanskje kommer til å ha en annen tilstand om ti år. Jeg har ikke noen tro på det, men jeg har et realistisk forhold til det.

Hun har selvsagt lagt planer for hva hun skal gjøre når samfunnet åpner opp igjen etter koronapandemien.

– Jeg har allerede bestilt meg reise til Syden i november. Jeg orker ikke tenke på om det er realistisk.

Det er veldig godt å ha noe å se frem til, sier hun.

– Til sommeren skal jeg til Melbu i Vesterålen. Jeg skal ha med meg to venninner, og jeg skal vise dem hvor jeg er født og oppvokst. Og jeg gleder meg hver dag over at jeg kan stå opp og gå ut og se positivt på livet, selv om jeg må innrømme at depresjonen rundt nedstengingen gang på gang, ja, den når meg også.

– Hva gjør du om ti år?

– Håper jeg er frisk og sprek og har det bra, men vi har ingen garantier. Derfor går jeg hver dag og oppfordrer alle som kan til å gjøre det samme. Om du ikke vil gå i marka, så kan du gå i Bergens mange gater. Gå rundt Store Lungegårdsvannet. Nyt livet, kom deg ut!

Emilia Hugdahl Hudlege

Emilia Hugdahl

Eli Synnøve Lilleskog

Hudlege

Hudlege

Eli Synnøve Lilleskog Hudlege

KAMPANJE - føflekksjekk og helkroppsfotografering KAMPANJE - føflekksjekk og helkroppsfotografering

Vi trenger ingen henvisning www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 900 67 300 • Mail: info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen

Vi trenger ingen henvisning www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 900 67 300 • Mail: info@bryggenhudlegesenter.no

TOYOTA CAMRY HYBRID

YTELSE MØTER ELEGANSE

Den nye Toyota Camry Hybrid er en vinnende kombinasjon. Den er en elegant kvalitetssedan som kommer med alle Toyotas hybridfordeler. Resultatet er en uvanlig behagelig kjøreopplevelse som viser hybridteknologien på et enda høyere nivå. Kupeen i den nye Camry hybrid kombinerer førsteklasses håndverk med all den plassen og de praktiske løsningene du trenger. De langstrakte linjene i dashbordet forsterker inntrykket av plass foran og i utformingen av førerplassen er det lagt vekt på at du skal finne en ideell kjøreposisjon.

CAMRY PREMIUM HYBRID Pris fra 480 200,-* Privatleasing fra 3 520,-/md** 1,95% fastrente i 3 år** Alle priser er inkl. vinterhjul og metallic lakk.

Tilbudet gjelder et begrenset antall biler.

Kontakt oss for demonstrasjon og prøvekjøring: jaegerbil.no Minde Kanalveien 111

Åsane Myrdalsvn. 20

Voss Sotra Norheimsund Haugesund Tjukkebygdvn. 9 Bleivassvegen 1 Steindalsvn. 140 Salhusvn. 169

Tlf: 55 33 55 00 Tlf: 55 33 48 00 Tlf: 56 52 30 20

Tlf: 56 31 33 80

Tlf: 56 55 04 55

Hjelmås Leknesvn. 254

Dimmelsvik Omvikdalsvn. 65

Tlf: 52 70 44 00 Tlf: 56 35 55 30 Tlf: 53 48 30 60

*Inkl. frakt, lev.og reg.omk.**Privatleasing eks. Startleie/etabl.gebyr 85 490,-. Totalt 212 210,-. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: fra 0,55 l/mil, fra 125 g/km, 5,3 mg/km. . Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

ÅTTE MUSEUMSOPPLEVELSER DU VIL FÅ MED DEG! Vil du oppdage og utforske steder som betyr noe? Museum Vest sine åtte museer i Bergen og omegn tilbyr en uslåelig kombinasjon av historie, kultur og natur. Bli bedre kjent med Norges rike kyst-, fiskeri- og sjøfartshistorie, den sterke krigshistorien og verdensarven som restaureres for kommende generasjoner. I tillegg til spennende utstillinger, tilbyr vi også flotte kafé- og turmuligheter – enten du kommer alene, med en god venn eller familien.

1. Velkommen inn i hanseatenes mystiske verden! Bli med på en historisk vandring i hanseatenes fotspor på Bryggen og de vakre Schøtstuene. Bryggens smale passasjer holder på mange hemmeligheter. Hva vet du egentlig om Bergen og hansatiden?

Museet tilbyr også familieomvisninger.

2. La deg inspirere av ekte fiskehistorier! Ta Beffen til Norges Fiskerimuseum i sommer og gjør et dypdykk i fortellinger om fiskeri-og fangsttradisjoner i kyst- og havlandet Norge. I museumskaféen Bod24 kan du nyte kortreist mat og drikke til en av Bergens desidert fineste utsikter. I havnen finner du en av Norges største samlinger av veteranbåter. Har du med deg barn kan dere padle miljøkajakk, leie robåt og utforske sjødyr i fjæren.

i kanontårnet. I den 14 meter dype kanonbrønnen kan du utforske spennende utstillinger og la deg overraske av anleggets kompleksitet og omfang. I sommer kan du også bli med på guidet tur opp Russerstegen.

6. Lær om tragedien som rammet bygden Telavåg under 2.verdenskrig! Den 30. april 1942 ble det lille kystsamfunnet Telavåg på Sotra jevnet med jorden. Drapet på en norsk agent og to Gestapo-offiserer utløste Telavågtragedien. Kom tett på den sterke historien i Nordsjøfartmuseet, gå en tur i de vakre Nordsjøløypene med eller uten guide, og nyt en kopp kaffe til den spektakulære havutsikten i kaféen etterpå.

7. Krigshistorie og friluftsliv midt i øyriket! På vakre Herdla, midt i naturreservatet, finner du nye Herdla Museum med utstillinger både om dramatiske krigsår, Herdlas historie og om det rike dyre- og fuglelivet. Museets hovedattraksjon er det tyske jagerflyet Gul-16. Herdla er det perfekte turmålet for deg som vil kombinere museumsbesøk, kafé og friluftsliv.

3. Et av Norges største sjøfartsmuseer fyller 100 år! På Bergens Sjøfartsmuseum kan du lære mer om Norges forhold til havet gjennom tusenvis av år – det hele rikt illustrert med flotte modeller, båter i full størrelse, arkeologiske funn og underlige gjenstander. I jubileumsåret 2021 vil det også være flere spennende tilbud!

4. Sommeraktiviteter og utstillinger ved kysten! Ved Kystmuseet i Øygarden, midt i det moderne oljeeventyret, kan du lære om hvordan mennesker har levd ved å utnytte ressursene rundt seg. Omkranset av vakker kystnatur finner du mange turmuligheter, og i sommer kan du bli med på 12 000 år på 90 minutter – En vandring gjennom Øygardens historie. Museet har en fin museumskafé, utleie av kano og robåt, samt flotte bademuligheter. På gjestekaien kan du legge til med båt!

5. Besøk et av Norges største festningsanlegg fra krigen! Fjell Festning spilte en nøkkelrolle i forsvaret av Bergen under 2.verdenskrig. Festningen ligger i et populært turområde vest på Sotra, 176 meter over havet i et område med rikt dyreog fugleliv. Det er ikke uvanlig å se havørn tett på kaféen

8. Lær om motstandskampen og de hvite englene i Matrefjellene! Bjørn West Museet har navnet sitt etter den norske geriljabasen som holdt til i Matrefjellene de siste månedene av 2.verdenskrig. På museet finner du en større samling av våpen, utstyr og personlige effekter som hørte til Bjørn West-soldatene og lokalbefolkningen. Fjellene ligger her fortsatt, innbydende og klare for å gi deg en turopplevelse du sent vil glemme.

museumvest.no museumvest Tlf.: +47 53 00 61 00 E-post: post@museumvest.no

Kjersti Berge

På randen av optimisme – Hvis det hadde vært mulig i dag å snakke til Kjersti som 20-åring, hadde jeg sagt: Drit og dra! Det er nå det gjelder.

Det er nå det er gøy, sier Kjersti Berge. Hun fylte 60 år i april. Til høsten feirer Kvinner på randen 25-årsjubileum med nytt show. Kanskje med full sal. Kjersti ser i hvert fall lyset i tunnelen.

T/ Ove Landro F/ Roy Bjørge

D

et startet på Den Stundesløse i februar 1996.

Instruktør Arvid Ones og koreograf Hilde Sol Erdal hadde fått en idé: Hva om vi gjør tre musikalske, kunstneriske samkjørte damer til hovedpersoner i et humorshow?

– Planen var å spille i tre uker. Jeg var høygravid med min yngste datter, og spilte til en måned før jeg fødte, og var på scenen igjen to uker etterpå, forteller Kjersti Berge.

Dagbladets teaterkritikker Annette Mürer kom til Bergen for å anmelde en forestilling på Den Nationale Scene. Det gikk rykter om noen morsomme damer i et kjellerlokale like nedi gaten, og Dagbladets anmelder tok turen ned for å se. Hun ble begeistret og ga terningkast seks.

– Da vi skulle på jobb dagen etterpå så vi en folkemengde på Ole Bulls Plass og tenkte: Hva er det som skjer i by’n i dag? Køen strakk seg rundt hjørnet til Theodor Olsen på Torgallmenningen. Det viste seg at det var kø for å kjøpe billetter til vår forestilling, og for oss var det helt absurd, sier Berge.

Tre uker ble til ti år. Siste forestilling med Kvinner på randen var i Florø 17. desember 2005.

Det har gått 25 år siden starten på den daværende Stundesløse-scenen, som i dag heter Lille Ole Bull og er en del av Ole Bull Huset. Når trioen inntar den store scenen i september, er ringen sluttet.

Jeg tenker ikke på alder.

Vi durer jo bare på. Det er ikke et tema i hverdagen i det hele tatt.

Kjersti Berge

Musikal-boomen i Oslo Kjersti Berge, som vokste opp i Øyjorden, er musikkutdannet ved Bergen Musikkonservatorium, senere Griegakademiet, hvor hun hadde piano som hovedinstrument og sang som bi-instrument.

Hun tok videreutdanning på sang på Østlandet Musikkonservatorium. Etter utdannelsen jobbet hun som vikar i kulturskolen og som musikklærer i grunnskolen, men som mange andre som tar musikkutdanning, ønsket hun å utøve selv.

10

– Dette var midt på 80-tallet og midt i musikalboomen i Oslo. Jeg hadde en bekjent som ordnet det slik at jeg fikk prøvesynge for Kari Stokke.

Hun tok meg med til Egil Monn-Iversen. Jeg fikk prøvesynge for ham, og han ga meg jobb i «Cats» på det nyåpnede Det Norske Teatret. Der ble jeg i fire år.

Senere ble det Det Nye Teatret og Nationaltheatret.

Da Berge flyttet hjem igjen til Bergen jobbet hun en sesong på Den Nationale Scene, før hun var med på festspill-og julekabareter på Den Stundesløse. Da hadde hun også rukket å turnere i et år med Dollie de Luxe og musikalen Which Witch.

– Vi følte at vi skapte noe nytt Minnene fra tiden med Kvinner på randen er mange, men det er den enorme oppmerksomheten fra publikum, nærmest over natten, som skiller seg ut.

– Ja, det er nok sjokket vi fikk med den første forestillingen. Den gode responsen, den lange køen og at det var så mange som ville kjøpe billetter.

Dette var jo i 1996, og uten at jeg skal si det for sikkert, tror jeg vi var den første kvinnetrioen som gikk opp på scenen og tok regien. Vi følte at vi skapte noe nytt. Dette var før Facebook, så ryktet om oss spredde seg via jungeltelegrafen og avisomtaler. Det hadde nok betydning at det kom en velrenommert teaterkritiker fra Dagbladet og ga oss en sekser på terningen.

Kvinner på randen kunne utvilsomt bli oppfattet som noe smalt og erkebergensk, men slik var det ikke. Trioen solgte også ut forestillingene i hovedstaden og dro på turné i resten av landet.

Kvinner på randen består av Kjersti Berge, Marit Voldsæter og Elisabeth Moberg, og de har siden 1996 laget fire sceneshow, flere tv-serier, og spilt for utsolgte hus over hele landet. For «Kvinner på randen av en oppskrytt TV-aften» mottok trioen Gullruten for beste underholdningsprogram i 1999. I en kåring i regi av Bergensavisen ble de tildelt prisen Årets bergenser, og trioen vant Komiprisen i 2001.

De hadde ikke opptrådt sammen offentlig på scene siden 17. desember 2005, inntil de i fjor sommer bestemte seg for å hjelpe Ole Bull Huset som var på randen av konkurs da pandemien tvang folk til å holde seg hjemme.

Publikum jublet. Nå kommer Kvinner på randen tilbake med jubileumsshow på Ole Bull Huset i september.

GJØR DET SAMME: – Det er nå det gjelder. Det er nå det er gøy. Nei da, alle aldre har sin greie. Men jeg føler vi gjør det samme nå som da, sier Berge.

11

– Dessuten gjorde vi egne serier på NRK, og tv var et enda sterkere medium på den tiden. Så det hjalp nok på.

For «Kvinner på randen av en oppskrytt TV-aften» mottok trioen Gullruten for beste underholdningsprogram i 1999. I en kåring i regi av Bergensavisen ble de tildelt prisen Årets bergenser, og trioen vant Komiprisen i 2001.

– Glad vi er tre Suksessen til tross; de var aldri på randen av å bli kjepphøye.

– Vi var jo voksne og hadde jobbet en stund på scene da vi opplevde suksessen. Det er ikke alltid det går så bra med dem som ikke har vært i bransjen en stund, og som plutselig får suksess. Vi hadde mange år på baken på scenen da suksessen kom, sier Berge.

– Jeg husker at vi snakket om det. At vi var tre. Vi ble et trehodet troll på en måte. Det tok litt av trøkket.

Vi kunne fordele det mellom oss. Dessuten hadde vi positive opplevelser.

Herborg Kråkevik slo gjennom omtrent på samme tiden, og hun måtte ta trøkket alene, mens vi var sammen om det.

– Nyter dere suksessen mer nå enn da det kokte og dere sto midt oppi det?

– Gode kritikker og salgstall sa noe om at Kvinner på randen var en suksess, og det gjorde oss glade, men når man er midt oppi det går man ikke rundt og tenker på det, eller nyter det, fordi det er jobbing hele tiden. Dessuten kan man diskutere hva suksess er.

Det kan oppleves forskjellig fra person til person. For mitt vedkommende opplevdes suksess mer gjennom hvorvidt jeg klarte å løse oppgavene mine på en god måte på scenen. Fikk jeg det til? Satt timingen? Det kan jo variere fra kveld til kveld. Og du føler deg aldri bedre enn det siste du presterer. Så du kan aldri slå deg til ro med at «nå er du der». Men nå når vi har fått det mer på avstand og kan se tilbake på det, er det lettere å se at, jo, vi hadde enorm suksess.

– Hva er den største suksessen for deg med Kvinner på randen?

– At vi satte i gang noe. At vi startet en trend, og at flere kvinner kom på banen og tok styringen selv.

– Bidrar erfaringen til å gjøre dere tryggere når dere nå kommer tilbake?

– Erfaring er bra å ha og kan skape trygghet på mange områder, men jeg vet ikke om trygghet er den første karakteristikken jeg vil bruke på det vi nå skal i gang med, sier Berge og ler.

– Men det som gir både kunnskap og en god erfaring er ikke bare å stå på scenen selv, men å gå og se andre på scenen. Vi har vært gode publikummere i disse årene. Å se kolleger på scenen, å se hvilke regigrep som blir tatt, hvordan man løser ting. Å se en forestilling utenfra, synes jeg er veldig interessant og nyttig. Man lærer noe både av det man liker og ikke liker. Kanskje mest det siste.

Drodler og improviserer Kvinner på randen har jobbet med flere tekstforfattere, men Stig Holmås er den som har skrevet mest for dem.

– Vi har en fin kjemi med Stig. Ofte sitter vi sammen og jobber frem ideer, og så spinner tekstforfatteren videre på det. Så jobber vi frem karakterene i fellesskap. Vi drodler og improviserer. Noen ganger har vi ikke et manus en gang, men kaster ut ideer og prøver og feiler og snakker frem figurer.

– Kjenner dere på et forventningspress etter 25 år?

– Vi kommer nok til å kjenne på nervene når premieren nærmer seg. Nå er vi i ja-fasen. Vi begynte å jobbe sammen igjen på den nye forestillingen rundt påsketider. Vi har vært opptatt på hver våre kanter, sier Berge, som skal ha permisjon fra jobben som daglig leder i Fargespill fra midten av juni.

Vår største suksess er at vi satte i gang noe.

At vi startet en trend, og at flere kvinner kom på banen og tok styringen selv.

Kjersti Berge

COMEBACK: Kvinner på randen markerer 25-årsjubiluem med nytt show på Ole Bull Huset i september. Fra venstre: Kjersti Berge, Marit Voldsæter og Elisabeth Moberg. (Foto: Stageway/Skikkelig Gøy)

12

SATTE I GANG NOE: – Vår største suksess er at vi satte i gang noe. At vi startet en trend, og at flere kvinner kom på banen og tok styringen selv, sier Berge.

Nå er dette en jubileumsforestilling, og det betyr at Kvinner på randen kommer til å grave i stoffet fra første show og frem til det siste, men Berge forsikrer at det også kommer nye numre i høst.

– Hvordan forbereder du deg fysisk?

– Vi må holde oss i form. Jeg elsker å gå lange turer i fjellet. Det er både god trening og fin rekreasjon.

Dessuten trener jeg fast på et treningsstudio et par ganger i uken. Det har jeg i grunn gjort hele tiden uavhengig av om jeg skal på scenen, sier Berge.

Forestillingene baseres på det aktørene har med seg av kulturskatter fra sin oppvekst, og så settes det inn i profesjonelle rammer.

– Fargespill er også blitt en metode der vi ser ressursene i hvert enkelt menneske. Det første vi spør om i Fargespill er: «Ka har du å gi?», og ikke: «Ka mangler du?». Så dette er blitt en metode på hvordan vi møtes som mennesker og hvordan vi får ut det beste av hverandre. Og så bruker vi musikk og dans som et verktøy, forteller Berge.

Fargespill-metoden I jobben som daglig leder i Fargespill er hun opptatt av å løfte andre opp på scenen.

Fargespill startet som en forestilling i 2004, initiert av Festspillene, og er siden den gang sett av over 250.000 publikummere. Det er blitt utgitt bok og to album, hvor det ene ble nominert til Spellemannprisen. Bergen Kommune ønsket å ta vare på Fargespill, og tok dem under sine vinger som et fireårig forsøksprosjekt i 2008. Da det ble utlyst en stilling som prosjektleder, søkte Kjersti Berge og fikk jobben.

– Da begynte vi å bygge organisasjonen Fargespill.

I 2011 gikk vi ut av kommunen og dannet vår egen stiftelse, og jeg ble daglig leder, sier Berge.

Og siden har Fargespill vokst. I 2017 startet stiftelsen et kompani i Oslo, som hadde sin første forestilling ett år senere på Det Norske Teatret.

Samme år ble stiftelsen Fargespill nominert til Nobels Fredspris og opptrådte på Nobels Fredsfest i Oslo.

I dag er stiftelsen en organisasjon med 17 ansatte i Bergen og Oslo, og 100 barn og unge deltar i hvert kompani med øvinger hver uke innen dans, sang og instrumentering.

På scenen møter man barn og unge fra ulike steder i verden. Alle har ulik bakgrunn, historie og identitet, og det er disse unge som er kjernen i Fargespill.

Vokser som mennesker – Det å se barn og ungdommer gjøre ting de trodde de ikke kunne, å se aktørene i Fargespill prestere så det holder, se utviklingen på scenen og hvordan de også vokser som mennesker, det har betydd utrolig mye for meg. Personlig har jeg også fått muligheten til å utvikle mine organisatoriske evner. Jeg hadde egentlig ikke noen gode forutsetninger for å gå inn i en sånn type jobb. Så jeg har fått lov å vokse sammen med Fargespill og det har gitt også meg mestringsfølelse. Dette har jeg gjort sammen med et fantastisk team.

Både Fargespill og Kvinner på randen har vokst og utviklet seg til å bli noe ingen kunne forutse på forhånd.

– Fargespill begynt jo også som en forestilling. At vi skulle vokse oss ut av Bergen og spre oss utover hele landet, så vi nok ikke for oss. Det er en parallell til Kvinner på randen.

Aktørene kom i studio for å fortelle om hvilke tanker som lå bak forestillingen, hva numrene handlet om, og hva det har betydd for dem. Det har gitt stiftelsen og medlemmene en ny dimensjon. Samtidig kan ikke dette erstatte det å stå på en scene med mennesker i salen og kjenne pulsen som oppstår i samspillet med publikum. Nå ser de frem til å møte publikum igjen. Ny dato for barneforestillingen som er utsatt

fire ganger, er 13. juni i Peer Gynt-salen.

– Vi har også et stort samarbeidsprosjekt med Det Norske Kammerorkesteret, som vi egentlig skulle gjøre i 2020 i forbindelse med Beethovens 250-årsjubileum. Vi skal omarbeide Ludwig van Beethovens niende symfoni. Han tonesatte diktet «Ode til gleden» av Friedrich Schiller, og det var den siste symfonien Beethoven skrev. På det tidspunktet var han døv, deprimert og på slutten av livet; likevel tonesatte han «Ode til gleden», og det gir håp og perspektiv. Forestillingen har premiere i Grieghallen 14. november, forteller Berge.

Lyset i tunnelen – Du fylte 60 år 24. april. Føler du deg som en 60-åring?

– Jeg tenker ikke på alder. Vi durer jo bare på. Det er ikke et tema i hverdagen i det hele tatt.

Samtidig husker jeg hvordan jeg så på 60-åringer da jeg selv var i 20-årene. Men hvis det hadde vært mulig i dag å snakke til Kjersti som 20-åring, hadde jeg sagt: Drit og dra! Det er nå det gjelder. Det er nå det er gøy. Nei da, alle aldre har sin greie. Men jeg føler vi gjør det samme nå som da.

Nå krysser hun fingrene for at både Kvinner på randen og Fargespill får lov til å gå på scenen igjen som normalt.

– Etter sommeren må vi være på gang igjen. Vi trenger det. Hele kulturlivet trenger det etter å ha ligget nede i ett år. Det har fått enorme konsekvenser.

Kultur er viktig for veldig mange mennesker for å føle seg komplett. Dessuten skaper nedstengingen ringvirkninger for en rekke næringer, enten det er leverandører av lyd, lys og bilde, eller hoteller, restauranter og reiseliv, sier Berge.

– Men nå ser vi lyset i tunnelen. Det må vi ha tro på. Vi på randen er optimistiske.

13

NYHET S19 I TRE NYE FARGER Den populære S19-serien fås i tre helt nye farger – Strand, Leirbrun og Klippegrå. S19 tar utgangspunkt i naturen og dagens trender, og er fylt med muligheter og inspirasjon til materialer, farger og uttrykk.

Overflaten i Surface-laminat er myk å ta på, lett å rengjøre og fremstår med sitt matte uttrykk som en elegant løsning for moderne hjem.

S19 vises her i den nye fargen Strand med matchende WBL-håndtakslister på høyskapene. S19 oppfyller ønsket om et stemningsfylt kjøkken og fås nå i 9 vakre farger.

Se alle fargene og finn din unike kjøkkenstil på no.svane.com og i nærmeste Svane-butikk.

Vi gleder oss til å ønske deg velkommen.

Svane Kjøkkenet Bergen / Slottsgaten 3 / 5003 Bergen / Tlf. 698 78263 / post@svanebergen.no Følg oss på /

«Å selge et hjem er en av livets store forandringer. Jeg valgte megler etter hjerte mitt, og det har jeg ikke angret på.»

– Britt Elin, boligselger

Viktigere enn skiltet på døren, er menneskene som møter deg innenfor. Slik er det hos oss. Vi vet at å velge en megler først og fremst handler om å velge et menneske du kan stole på. En megler som veileder deg gjennom alle ledd av salgsprosessen, og står sammen med deg helt til boligen er solgt. En som ikke lover mer enn han kan holde, men som heller ikke gir seg før du er fornøyd.

Sammen gjør vi det bedre.

Menn over 55 år går sjeldnere til legen Nesten dobbelt så mange menn enn kvinner døde av føflekkreft i 2019.

– Spesielt menn over 55 år er mindre flinke til å gå og sjekke seg for hudkreft, sier Eli Synnøve Lilleskog og Emilia Hugdahl, som åpnet Bryggen Hudlegesenter i fjor.

T/ Ove Landro F/ Thomas Gangstøe

M

ai er den internasjonale måneden for økt oppmerksomhet rundt føflekkreft. Spesielt menn bør bli flinkere til å sjekke

seg.

– Vi hudleger har lenge vært bekymret for at menn over 55 år oppsøker lege senere enn kvinner for å sjekke huden sin med tanke på hudkreft og føflekkreft. Denne bekymringen støttes av tall fra kreftregisteret.Registrerte dødsfall i denne kategorien i 2019 var 182 menn og 98 kvinner. Det er noe flere menn enn kvinner som får føflekk-kreft, men det alene forklarer ikke den økte dødeligheten hos menn. Sannsynligvis skyldes det at menn kommer senere til lege.

Det sier Eli Synnøve Lilleskog og Emilia Hugdahl. Midt i koronapandemien åpnet de Bryggen Hudlegesenter i november i fjor. Lilleskog har jobbet som hudlege i 20 år. Hun har vært overlege ved Hudavdelingen, jobbet som lege på plastikkirurgisk avdeling med fokus på kirurgisk behandling av hudkreft, og vært innleid som hudlegespesialist i Aleris. Hugdahl har jobbet ved Hudavdelingen på Haukeland siden 2009, de siste årene som overlege, og hun har doktorgrad i føflekkreft.

16

Konen sender mannen til lege – Så hvorfor går voksne menn sjeldnere til legen for å sjekke seg for hudkreft?

– Det lurer vi også på. Uavhengig av sykdom så har menn en høyere terskel enn kvinner for å oppsøke lege. Vi tror også at kvinner har mer informasjon, kan mer om risikofaktorer når det gjelder føflekker, vet hva man skal se etter og har en høyere bevissthet rundt dette temaet, sier Hugdahl.

– Vi opplever jo også at veldig mange menn som kommer til oss, gjør det fordi deres kone eller datter har sagt at den føflekken bør du få undersøkt. Så det kan se ut som at det er kvinner som tar tak i dette, legger Lilleskog til.

Nå ser de to legene på Bryggen at terskelen for å få sjekket seg under pandemien er enda høyere.

– Det kan være fordi man er redd for smitte på legekontoret.

Mange menn unnskylder seg også når de kommer, og sier at de egentlig ikke tror at det er noe galt med dem, men deres kone ville gjerne at de foretok en undersøkelse. Derfor er det viktig

KVINNER TAR TAK: – Vi opplever at veldig mange menn som kommer til oss, gjør det fordi deres kone eller datter har sagt at den føflekken bør du få undersøkt. Så det kan se ut som at det er kvinner som tar tak i dette, sier Eli Synnøve Lilleskog (t.h) og Emilia Hugdahl ved Bryggen Hudlegesenter.

å understreke at det skal være lav terskel for å gå til lege. Det viktigste er at man følger med selv. Hvis det er noe på kroppen som endrer seg, en føflekk eller et sår, så er det god nok grunn til å ta kontakt med lege.

Menn og solkrem – Norge er i verdenstoppen når det gjelder føflekkreft, hvorfor er det slik?

– Vi tror det skyldes de endrede solvanene som nordmenn begynte med på 70-tallet, da charter-reisene kom for fullt. Da drev man med en slags spreng-soling på en relativt lys hudtype. Så det er resultatene av solvanene som etablerte seg på 70-, 80- og 90-tallet vi ser nå, sier Emilia Hugdahl.

– Alle risikofaktorene kjenner vi ikke til, men at UV-stråling er en hovedårsak, det vet vi.

Det er ikke bare legesjekk menn er dårlig på.

– Dette med solkrem og menn er en utfordring.

Det er selvsagt viktig å bruke solkrem, men det finnes

Den store forskjellen Nå håper de to gründerne at flere oppdager dem og kommer til hudlegesenteret på Bryggen for å sjekke seg.

– Som de første hudlegene i Norge kan vi bruke kunstig intelligens med helkroppsfotografering av pasienter med mange føflekker. Dette vil nok komme i større grad blant hudleger i Norge etter hvert. Vi er tidlig ute på dette feltet, sier Emilia Hugdahl.

Denne nye og moderne teknologien kalles Fotofinder. Dette er svært nyttig med hensyn til å oppdage og forebygge sykdom så tidlig som mulig.

– Problemet i Norge er at vi gjerne skulle oppdaget hudkreft tidligere, for da kan man bli helt frisk. Her ligger den store forskjellen, sier Lilleskog.

– I Norge har vi et godt offentlig helsevesen. For mange vil det være naturlig i første omgang å ta kontakt med fastlegen sin. Hvis fastlegen ser en føflekk som gir mistanke om føflekkreft, og sender

Vi tror at kvinner har mer informasjon, kan mer om risikofaktorer når det gjelder føflekker, vet hva man skal se etter og har en høyere bevissthet rundt dette temaet enn menn.

Emilia Hugdahl

også andre måter å unngå å bli solbrent på; man kan sitte i skyggen, man kan bruke caps og ha på seg t-skjorte når solen står som høyest, påpeker legene.

– Det er for eksempel en stor misforståelse blant mange menn at solkrem bare er noe man trenger å bruke hvis man aktivt legger seg ned på solsengen for å sole seg. Hvis man er ute og maler huset, jobber i hagen eller går i fjellet, så tenker man gjerne at det ikke er så nøye, for da soler man seg ikke og da trenger man ikke solkrem. Men dette er feil. Mange tror også at man bare trenger å bruke solkrem i juli og august, eller når man drar på ferie til Syden. Det er heller ikke riktig. Man må være observant og forsiktig også nå i mai, for eksempel. Dessuten fins det veldig mange gode solkremer nå, hvis noen kvir seg for å ta på seg en seig, hvit krem. Også med tanke på aktivitet, hvis man er redd for at solkremen skal renne ned i øynene.

en konkret henvisning på dette, får du raskt time hos en offentlig hudlege. Hvis du kun er usikker og ønsker en sjekk, er det vanskeligere å komme til offentlig hudlege.

Det aller viktigste er at du ikke venter for lenge, men oppsøker fastlege eller hudlege dersom du trenger en undersøkelse av en eller flere føflekker.

– Så nå håper vi flere nordmenn sjekker seg tidlig, og at spesielt menn på over 55 år blir flinkere til å oppsøke lege, sier Eli Synnøve Lilleskog og Emilia Hugdahl.

Føflekkreft Norge har svært høy forekomst av melanom (føflekkreft) på verdensbasis. Kreftformen har økt kraftig de seneste årene, og det ble registrert 2330 nye tilfeller av melanom i Norge i 2019. Melanom oppstår vanligvis i hud og utvikles fra de pigmentdannende cellene i huden. I sjeldne tilfeller kan melanom forekomme i øye og slimhinner (vagina, hals).

Risikofaktorer Årsaken til melanom er i all hovedsak eksponering for UV-stråling fra sol og solarium.

Den sterke økningen i forekomst skyldes sannsynligvis endring i solvaner, særlig blant menn i aldersgruppen over 50 år.

Særlig stor risiko har de med lys hud og blondt eller rødt hår og de med store eller mange føflekker. I tillegg kan andre faktorer (f.eks. overvekt, bruk av enkelte legemidler) også spille en rolle.

Nye tilfeller 1128 kvinner og 1202 menn fikk melanom i Norge i 2019. Antall tilfeller per 100.000 er nå 39 for kvinner og 45 for menn. Tidligere hadde kvinner høyere forekomst av melanom enn menn, nå er det omvendt.

Aldersfordeling Median alder for melanom er 65 år for kvinner og 69 år for menn.

Blant både menn og kvinner er dette den kreftformen som forekommer nest hyppigst i aldersgruppen 25-49 år. Det er imidlertid i aldersgrupper over 50 år vi ser den største økningen og høyeste forekomsten, særlig blant menn. Økningen i overlevelse kan sannsynligvis tilskrives nye medikamentelle behandlingsformer i gruppen som har påvist spredning.

Overlevelse Fem års relativ overlevelse etter melanom er høy (94,0 prosent for kvinner og 88,6 prosent for menn i perioden 2015-2019), fordi de fleste tilfellene oppdages på et tidlig stadium (lokal sykdom). Tilfeller oppdaget i et avansert stadium (med spredning) har dårlig overlevelse.

De fleste som diagnostiseres sent er menn, og fem års relativ overlevelse for menn med hudkreft med spredning i perioden 2008-2012 var 10,7 prosent.

Antall dødsfall I 2019 døde 182 menn og 98 kvinner av melanom.

Kilde: Kreftregisteret

17

Båt-eventyret på Os

Forberedte seg på krise, doblet resultatet Da korona-utbruddet nådde Norge i fjor trodde daglig leder i Askeladden Boats, Henrik J. Askvik, at det ville ramme bedriften brutalt. Han tok feil.

Bedriften økte omsetningen og doblet resultat fra året før.

T/ Ove Landro F/ Hugo Ivan Hatland

TIDLIG UTE: – Etterspørselen etter båt er allerede stor. Skal du kjøpe båt denne sommeren kan du ikke bestemme deg for det i juni, for da har du flaks om du klarer å sikre deg en båt, sier Askvik.

18

I

1911 solgte bestefaren gården på Askvik like vest for Os og satset alt på båtbygging. I år markerer Askeladden 110-årsjubileum etter et år med rekordstor etterspørsel.

– Og det ser bare ut til å fortsette, sier Henrik J. Askvik.

Han tok over som daglig leder i 1992. På det meste jobbet det 230 mennesker i Askvik. Askeladden var en hjørnesteinsbedrift. Men i 2008 kom finanskrisen, og den familieeide bedriften gikk konkurs. Med hjelp fra en ekstern investor startet bedriften opp igjen året etter under dagens navn, Askeladden Boats.

Fryktet en ny krise I 1957 tok man en beslutning på Askvik som ble avgjørende for fremtiden. Familiebedriften var blant de første i Norge som laget plastbåter.

Navnet Askeladden er hentet fra folkeeventyret. I dag er Askeladden ifølge en markedsundersøkelse det mest kjente merkevarenavnet i Norge på båt.

Familiebedriften har opplevd både jappetid og finanskrise. Da Norge stengte ned i fjor vår, fryktet Askvik en ny krise.

– Vanligvis treffer slike nasjonale kriser oss veldig brutalt. Og da koronaen kom i mars i fjor trodde vi det ville skje igjen. Vi igangsatte krisestab og forberedte oss på en svært vanskelig periode for båtbransjen.

Men allerede kort tid etter påske snudde det, og da vi var kommet til midten av mai var vi nokså trygge på at Covid-19 ville bli en driver for industrien vår. Og den positive utviklingen bare fortsatte utover høsten og vinteren. I ettertid er det lett å analysere hvorfor det ble slik, men det var ikke så enkelt da vi sto midt oppi det i fjor.

Doblet resultatet 2019 var et knallår for Askeladden Boats med en omsetning på 167 millioner og et resultat før skatt på 5 millioner. 2020 ble enda bedre.

– Vi fikk ikke så veldig stor vekst fordi markedet reagerte et stykke ut i mai. Da var det så liten produksjonstid igjen, så vi klarte ikke å reagere i forhold til etterspørselen. Vi økte cirka ti prosent i omsetning og mer enn doblet resultatet.

– Hvilke båter selger dere mest av?

– Daycruisere har vært veldig populære gjennom pandemien. Spesielt daycruisere med mulighet for overnatting. I tillegg har båter med lukket hus vært vinnere hos oss, og igjen handler det om å kunne overnatte. Vi opplever at bruken fordeler seg på 70 prosent på dagstursbruk, og 30 prosent på overnatting. De fleste overnattinger dreier seg om langhelger, sier Askvik.

Endring i folks livsstil – Vi ser at livsstilen til folk har endret seg. Vi lever litt raskere enn vi gjorde før. Går du 20 år tilbake i tid så flyttet gjerne familien inn i båten når fellesferien begynte og ble der til ferien var over. Vi ser ikke så mye igjen av det bruksmønsteret i dag. Nå er det mer vanlig å gå i båten de dagene det er fint vær. Det er ingen hemmelighet at våre kunder hører til en økonomisk privilegert gruppe i samfunnet. En typisk kunde hos oss har hytte ved sjøen, hytte på fjellet, de vil gjerne også en tur til varmere strøk, og kanskje få seg et par storby-weekender i tillegg. Men du skal ha tid til å gjøre alt dette. Så for denne kundegruppen er det mer en tidsklemme enn en økonomisk klemme. Og det er nok grunnen til at langt flere skal på dagstur på sjøen nå enn tidligere.

Askeladden Boats bygger cirka 400 båter i året, og nærmer seg nå 100.00 båter.

– Vi har i disse dager passert 98.980 båter, så om drøye to år har vi passert 100.000.

– Kommer etterspørselen i båtmarkedet til å flate ut?

– Ja, det vet jeg vil skje. Den voldsomme etterspørselen som vi opplever nå, vil ikke vedvare.

Samtidig er dette ekstremt. Jeg tror ikke vi kommer til å havne noe særlig under normalen etter pandemien.

Jeg tror ikke Norges befolkning kommer til å reise så mye som før. I hvert fall ikke med det samme. Verken i næringslivet eller privat.

- TRYGGHET FOR DEG OG DIN BIL - TRYGGHET FOR DEG OG DIN BIL

I L GJØR BILEN SOMMERKLARL – BESTILL NÅ

GJØR BILEN SOMMERKLAR –d BESTILL NÅ te Unngå EU-kaos på verksteder

D TI E Unngå EU-kaos på verksteder N A T E SE N A RISE Mer enn 180.000 kjøretøy har fått utsatt EU-kontroll til 1. juli Vi utfører service og reparasjoner samt ivaretar din nybilgaranti – uansett bilmerke!

ENTETID • KORT V MPETANSE O K • HØY RANSE• KONKUR PRISER E G TI DYK

ENTETID V T R O K • ANSE T E P M O K • HØY RANSER U K N O K • PRISER DYKTIGE www.fixbil.no

Fixbil Sotra

Fixbil Olsvik Fixbil Damsgård

Straume Nærinspark Hallhelmslia 21 karosseri Tlf. 56 33 15 30 5184 Olsvik Sjøkrigsskoleveien 15 Aut orise Autorisert verksted post@bilservicevest.no Tlf. 55 93 02 74 5164 Laksevåg for alle for alle bilmerker olsvik@fixbil.no Tlf. 55 20 00 91 o damsgaardkarosseri@fixbil.no

Kontakt et av våre 13 bilverksteder på tlf.: 06066 www.fixbil.no tlf. 06066

lbeta ØNSKER DU FAKTURA? Spør oss om faktura eller delbetaling.

ENTETID • KORT V E MPETANS O K Y Ø H • RANSE• KONKUR PRISER DYKTIGE

månede Faktura 30–60 dager uten gebyr. Del opp betalingen uten nominell rente i opptil 12 måneder.

Kontaktinfo til Fixbil tlf. 06066

Invisalign Usynlig regulering

www.fixbil.no

Nå med 40% rabatt

tlf. 06066

Kontaktinfo til Fixbil tlf. 06066

Kontaktinfo til Fixbil tlf. 06066

Bestilling tlf 56 12 32 00 Gratis videokonsultasjon! • tim@bergentanklinikk.no Åpent 365 dager i året kl 08-22 • Rådhusgaten 4, 5014 Bergen

– Markedets beste drivhus –

GARTNERTEKNIKK AS GARTNERTEKNIKK AS GARTNERTEKNIKK AS GARTNERTEKNIKK AS GARTNERTEKNIKK AS PAV IGARTNERTEKNIKK LJONGER T E R R ASAS SAS E TA K GARTNERTEKNIKK

BESØK VÅR

– Markedets beste drivhus – – Markedets beste drivhus – – Markedets beste drivhus –

&

&&& T E R PAV II LLJIO JJLO N G EER R AS EETA K AS PAV IGARTNERTEKNIKK L N G E RRRRRRAS AS SETA ETA TA PAV J O N G E R T ERR R AS SSS K &&& T PAV O N G R E AS S TA KK PAV I L J O N G E R E S E K PAV I L J O N G E R T R R AS E TA K & PAV I L J O N G E R T E R R AS S E TA K Besøk vår nye www .gar tnerteknikk.n o Besøk vår nye Besøk vår nye www .gar tnerteknikk.n Besøk vår nye www .gar tnerteknikk.n Besøk vår nye www .gar tnerteknikk.n oo Besøk vår nye Besøk vår nye Besøk vår nye ute -- ute utstilling ii i i i -- ute utstilling -- utstilling -- utstilling uteute utstilling ute utstilling ute utstilling i ii ute utstilling Mildevn.

99 Mildevn.

99 Mildevn.

99 Mildevn.

99 Mildevn.

Mildevn.

Mildevn.

99999999 Mildevn.

sterk storm! på Milde

v/Arboretet

v/Arboretet v/Arboretet

v/Arboretet

BESØK VÅR BESØK VÅR FLOTTE BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING BESØK VÅR PÅ UTSTILLING MILDEFLOTTE PÅUTSTILLING MILDEFLOTTE V/ BOTANISK V/ BOTANISK HAGE PÅ UTSTILLING MILDE

Ny hagestue til høsten?

H agestue til sommeren?

Ny hagestue til høsten` ?

H agestue til sommeren Ny hagestue til høsten?

NyHhagestue til våren` ? agestue til sommere

SPESIALIST • Tåler PÅ

H

SPESIALIST PÅ • hagestuer • ekstremvær Tåler • hagestuer • paviljonger SPESIALIST PÅ • •ekstremvær Tåler • drivhus •PÅ Vinterisolert paviljonger SPESIALIST • hagestuer • ekstremvær Tåler • drivhus • Vinterisolert • hagestuer • paviljonger

ekstremvær

Står Står i i sterk storm! sterk storm! sterk storm!

UTSTILLING på Milde på Milde

BESØK VÅR FLOTTE BESØK VÅR BESØK VÅR Står iFLOTTE FLOTTE UTSTILLING Står i FLOTTE UTSTILLING UTSTILLING på Milde

• drivhus • Vinterisolert • paviljonger • drivhus • Vinterisolert

agestue til sommer Du har ideen – vi har løsningen

Du har ideen – vi har løsningen

HAGE PÅ MILDE V/ BOTANISK

VI HJELPER DERE MED: VI SØRGER FOR VÅRE HAGESTUER V/ BOTANISK HAGE VIbyggsøknad HJELPER DERE MED: VIegne SØRGER FOR VÅRE HAGESTUER • • montører MED: SØRGER FOR VÅRE HAGEVÅRE HAGESTUER VI HJELPERVI DERE MED: DEREVI SØRGER•VI FOR •• HJELPER byggsøknad montører tegninger • egne rask levering • er vinterisolert HAGE • byggsøknad •rask egne montører • byggsøknad • egne montører •• tegninger •VI levering • er vinterisolert bygging DERE av fundament VI •HJELPER MED: SØRGER FOR• er vinterisolert VÅRE HAGESTUER tegninger • rask levering • er vinterisolert • tegninger • rask levering • bygging av fundament VI HJELPER DERE MED: VI SØRGER FOR VÅRE HAGESTUER

Du har ideen – vi har løsningen

Du har ideen – vi har løsningen

• HJELPER byggsøknad egne montører •fundament bygging av fundament • bygging VI MED: SØRGER FOR VÅRE HAGESTUER VÅRE HAGESTUER VI HJELPER DERE MED: DERE VI SØRGER••VI FOR ••av byggsøknad egne montører tegninger • rask levering • er vinterisolert Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad -• 500 m etter Arboretets parkeringsplass • byggsøknad egne montører • byggsøknad • egne montører •• tegninger • rask m levering • er vinterisolert Gartnerteknikk AS. Mildeveien 5259 Hjellestad etter parkeringsplass bygging av fundament Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 99, 9799, 11 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41--/500 91 54m 68 68 - Arboretets E-post: post@gartnerteknikk.no Gartnerteknikk AS. Mildeveien 5259 Hjellestad 500 etter Arboretets parkeringsplass tegninger • rask levering • er vinterisolert • tegninger • rask levering • er vinterisolert • bygging fundament Telefon: 55 98 97 10 -•Telefax: 55 98 av 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 E-post: post@gartnerteknikk.no GEORGIAN www. gartnerteknikk.no Telefon: 55 98 97 10 -av Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41- /500 91 54 68 - Arboretets E-post: post@gartnerteknikk.no Hagestue Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad m68 etter parkeringsplass www. gartnerteknikk.no •fundament bygging av fundament • bygging Hagestue

GEORGIAN www. gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10Mildeveien - Telefax: 55 9899, 97 11 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41- /500 91 54m68etter 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no Gartnerteknikk AS. 5259 Hjellestad Arboretets parkeringsplass Hagestue www. gartnerteknikk.no Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 Mildeveien - Telefax: 55 98 99, 97 115259 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41-/ 500 91 54m 68etter 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no Hagestue Gartnerteknikk AS. Hjellestad Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 9799, 11www.

- Mobil: 91 66 50 41- /500 91 54 68 - Arboretets E-post: post@gartnerteknikk.no Hagestue Gartnerteknikk AS. Mildeveien 5259 Hjellestad m68 etter parkeringsplass gartnerteknikk.no

Hagestue GEORGIAN www. gartnerteknikk.no Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - GEORGIAN Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no Hagestue www. gartnerteknikk.no

Markiser og Plissegardiner

-40%

Markiser og plissegardiner

Norskproduserte produkter

Markiserog ogplissegardiner plissegardiner Markiser

Hagestue

Kort leveringstid GRATIS BEFARING

-40% -40% -40%

Norskproduserte produkter Kort leveringstid

Blomsterdalen | Tlf: 55 91 77 71 | vestmarkise.no

Norskproduserteprodukter produkter Norskproduserte GRATIS BEFARING OG Kortleveringstid leveringstid Kort MONTERING GRATISBEFARING BEFARING GRATIS

Vest markise AS, Lønningsflaten 32F | 5258 Blomsterdalen | Tlf: 55 91 77 71 | vestmarkise.no Vest Blomsterdalen||Tlf: Tlf:55 5591 9177 777171| |vestmarkise.no vestmarkise.no Vestmarkise markiseAS, AS,Lønningsflaten Lønningsflaten 32F | 5258 Blomsterdalen

Unngår du å smile ??

Unngår du å smile Unngår du å smile ?

Unngår smile ?

Gruer du deg til ådu spise,å snakke eller smile i sosiale Gruer du deg til å spise, snakke eller smile i sosiale

på grunn eller av tennene?

Gruer duforsamlinger deg å spise, snakke eller smile Gruerlag dueller deg til åtilspise, snakke smilei sosiale i sosiale lag eller forsamlinger på grunn av tennene?

Du er ikke alene. lag eller forsamlinger på grunn av tennene?

Du er ikke alene. på grunn av tennene? lag eller forsamlinger Du er våre ikke alene.

Tennene spiller en viktig rolle i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

Du erTennene ikkevåre alene. spiller en viktig rolle i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

Tennene våre spiller en viktig rolle i både sosiale og profesjonelle sammenhenger.

Det er svært mange, også unge, som gruer seg til å vise frem et smil fordi de Tenneneselv. våre spiller enmange, viktig rolle i både sosiale selv.

Det er svært også unge, som gruer og segprofesjonelle til å vise frem etsammenhenger. smil fordi de skjemmes over tennene sine. Fordi tenner blir så synlig holder de i stedet munnen selv.

Det erover svært mange,sine. ogsåFordi unge, som gruer til åholder vise frem smil fordi de skjemmes tennene tenner blir såseg synlig de ietstedet munnen mest mulig lukket. Har du et ønske om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, skjemmes over tennene sine.

Fordi tenner blir så synlig holder de i stedet munnen muligmange, lukket. Har du et ønskesom om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, selv. Detmest svært også unge, ererdet mye enklere enn du kanskje tror. gruer seg til å vise frem et smil fordi de mest mulig lukket. Har du et ønske tror. om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, er det mye enklere enn du kanskje skjemmes over tennene sine. Fordi tenner blir så synlig holder de i stedet munnen er det mye enklere enn du kanskje tror.

mest mulig lukket. Har du et ønske om å rette opp tennene, utjevne skjevheter etc, er det mye enklere enn du kanskje tror.

Åpent Åpent alle alle dager dager hele hele året året Åpent alle dager hele året mandag – fredag: 7 – 22 mandag fredag: 8 7– – 18 22 lørdag – – søndag: mandag – fredag: 7 lørdag – søndag: 8 – 18 Telefon: 55 19 77 50 22 lørdag 8 – 18 Telefon:– søndag: 55 19 77 50 Telefon: 19i Åsane 77 50 Storsenter. Gratis parkering Du finner55 oss

Paul-Arne Hordvik Paul-Arne Hordvik Tannlege Tannlege Spesialist i protetikk og fagleder Paul-Arne Hordvik

Spesialist i protetikk og fagleder Tannlege SpesialistPaul-Arne i protetikk og fagleder Hordvik

Tannlege Spesialist i protetikk og fagleder

Åpent alle dager hele året oss7i Åsane mandagDu– finner fredag: – 22 Storsenter. Gratis parkering Du finner oss i Åsane lørdag – søndag: 8 – 18 Storsenter. Gratis parkering Telefon: 55 19 77 50

Du finner oss i Åsane Storsenter. Gratis parkering

*Tidligere Arken Tannlegesenter *Tidligere Arken Tannlegesenter *Tidligere Arken Tannlegesenter

orisdental.no

orisdental.no *Tidligere Arken Tannlegesenter orisdental.no

Mest solgte bilmodell i Norge 2020

Luksusbil solgte mest i Norge:

– Det har aldri skjedd før 2020 var det året da en premium-bil for første gang ble Norges mest solgte. Øverst på listen finner vi Audi e-tron.

T/F Ove Landro

MANGE BEDRE STILT: Audi e-tron ble den mest solgte bilmodellen i 2020. – Vi har nok vært heldige med at mange i vår kundegruppe har vært bedre stilt i koronatiden, sier salgs- og markedssjef hos Audi Møller på Minde, Christian Holmeide.

22

1. Audi e-tron 2. Tesla Model 3 3. VW ID.3

D

et totale antall registrerte nye biler har sunket jevnt siden 2017, og i fjor var tallet 141.412. Samtidig tar elbilene en stadig større markedsandel, og i 2020 ble andelen solgte elbiler på over 50 prosent. Øverst finner vi Audi e-tron med 9227, og det er aldri før blitt registrert så mange av en premium-bil på ett år i Norge. Bak den på listen finner vi Tesla Model 3 (7770), VW ID.3 (7754), Nissan Leaf (5221) og VW Golf (5068).

Nå kommer det flere nyheter fra Audi. Salget av e-tron GT har allerede startet, mens e-tron Q4 lanseres denne våren.

– Aldri skjedd før – Jeg tror at både e-tron 50 og 55 er biler som er perfekte for det norske markedet med tanke på de insentivene som har kommet fra myndighetene, men også med hensyn til type bil, størrelse og rommelighet. Dette er biler som er midt i blinken for det norske markedet. Du får en luksusbil til en, misforstå meg rett, rimelig penge, sier salgs- og markedssjef hos Audi Møller på Minde, Christian Holmeide.

– Det har aldri tidligere skjedd at en Audi har vært størst i et marked i verden, så for oss er dette historisk.

– Det sier vel også noe om at mange har god råd i Norge for tiden?

– Vi har nok vært heldige med at mange i vår kundegruppe har vært bedre stilt i koronatiden. De har ikke mistet jobben sin, og renten er lav samtidig som det ikke er mulig å dra på utenlandsreiser. Da har de kanskje ekstra god råd. Men først og fremst tror jeg det gode salget av e-tron skyldes at det er en bil som treffer på det som er viktig for norske bilkjøpere og at du får mye bil for pengene, sier Holmeide.

– Hvilke forventninger har du til e-tron GT? – Den er et nytt flaggskip for Audi. Det er den første fullelektriske sportsmodellen. Prisen er høy, med start på 900.000, mens en fullspekket RS-utgave ligger på rundt 1.7 millioner kroner. Dette blir ikke en volum-modell, men mer en nisje-modell for oss. Vi ser at konkurrenten Porsche Taycan har solgt veldig bra, det har også e-tron GT gjort etter at vi åpnet for bestillinger, så e-tron GT er en bil som vi forventer å selge mange av i løpet av året.

4. Nissan Leaf 5. VW Golf 6. Hyundai Kona 7. Toyota Rav4 8. MG ZS 9. Mercedes-Benz EQC 10. Mitsubishi Outlander KILDE: OFV

Stor interesse for Q4 Den nye kompakt-SUV’en, Audi Q4 e-tron, kommer til å legge seg noe lavere i pris enn sin elektriske storebror Audi e-tron.

– Den hadde verdenspremiere nå i midten av april. Vi vet ikke prisen ennå, men hvis du ser på konkurrentene som er i markedet i dag, som ID.4, Skoda Enyaq og GLA-modellen til Mercedes, så ser man hvor landet ligger for tilsvarende modeller fra andre merker. Men i forhold til vår e-tron 55, som er en større og dyrere bil, får Q4 e-tron et noe lavere prispunkt, sier Christian Holmeide.

Rekkevidden blir opptil 450 km, som er i det øvre sjiktet i klassen. Q4 e-tron blir tilgjengelig både som vanlig SUV og som Sportback, samt at den kan leveres med både firehjulsdrift og bakhjulsdrift.

Versjonene med bakhjulsdrift forventes å få en rekkevidde på over 500 km. Det er liten tvil om at interessen allerede er stor.

– Vi har daglige henvendelser om Q4 e-tron, og i forrige uke fikk vi en smakebit på interiøret og noe av den nye teknologien vi kan se frem til i vår nye, helelektriske kompakt-SUV. Vi opplever et enormt trøkk og forventer et stort salg av den i år.

Din personlige lift og maskinutleier

Vi utvider vårt utvalg i utleie utstyr

Lifter Mini gravere Beltegående dumper Liftbil klass B Jordfres og plenruller Kjernebor utstyr Avfukter Varme ovner Fjell boreutstyr

Leirvikåsen 3 5179 Godvik 55 34 50 00 bergen@stavdal.no

stavdal.no

– Eggum er den største siden Grieg – Jeg står for den påstanden. Nevn én bergenser som har markert seg mer i Norge med sin kunst, utfordrer Bård Ose. Nå har han skrevet bok om Jan Eggum og hans 20 album.

T/F/ Ove Landro

BOK OM EGGUM: Bård Ose er aktuell med bok om Jan Eggums 20 studioalbum. – Jeg skriver i boken at Jan Eggum er den største komponisten fra Bergen etter Edvard Grieg, og det står jeg for, sier forfatteren.

J

an Eggum har gitt ut 20 studioalbum med til sammen 300 tekster. Bård Ose har fulgt artisten siden den aller første LP-en i 1975.

– Det var min far som tipset meg om Eggum.

Han sa: «Han der må du høre på». Jeg syntes det var litt rart å høre en fyr synge på bergensk, men det funket jo.

På den tiden var det ikke mange som sang på bergensk. Fra før hadde man artister som Kurt Foss og Reidar Bøe og Monrad Holm Johnsens Salhuskvintetten Olkabilamo. Ove Thue ga ut Brannplaten i 1974, men det var fotballsanger.

– Jan var den første singer-songwriter på bergensk, og kom samtidig som Halvdan Sivertsen, som sang på nordnorsk, sier Ose. – Hvordan var det for en bergensk artist å skulle

24

nå ut til et publikum på Østlandet med skarre-r?

– Det var ikke lett. For min egen del kan jeg si at jeg, tenåring den gangen, syntes det var litt flaut å høre noen synge på bergensk. Inntil han kom på skolebesøk. Dette må ha vært etter det tredje albumet, for da vi hørte «Heksedans» tenkte vi: Fy flate for en artist! Da forsto vi at det var tøft å synge på bergensk. Men på Østlandet gikk han runden og skulle ha platekontrakt, og hos ett av selskapene satt sjefen bak bordet og sa: Du kan’ke synge på den dialekten der. Inntil Jan kom til Kristian Lindeman, en østlending som jobbet som innspillingssjef for CBS. Han ga Eggum kontrakt på fem LP-er.

Kor e’ alle helter hen?

– Når ble Eggum tatt inn i varmen i Norge?

– Han ble tatt inn i varmen i bransjen med sangen «En natt forbi», som han først ga til Wenche Myhre.

Hun spilte den inn i 1976, og så valgte han å gi den ut selv i 1979. Men han ble ikke allemannseie før han ga ut «Kor e’ alle helter hen?», som er fra albumet «Nesten ikke tilstede» i 1993. Den låten er Eggums «Satisfaction». «En natt forbi» er kanskje hans «Yesterday». Og imellom disse låtene ble Gitarkameratene dannet. Det bandet hadde en avgjørende betydning for Jan Eggum når det gjelder oppmerksomhet og salgstall.

– Hva har du ønsket å formidle i boken?

– Han avslører mye om seg selv gjennom sangene sine. Han er overraskende ærlig. Ofte er det jo slik at forfattere og visesangere bruker kunsten for å si sin mening. Samtidig har han gjennom våre samtaler,

når jeg har påpekt at denne teksten kan mange relatere til deg, sagt at «ja, men det er ikke meg». Så du kan ofte bli lurt. Mange trodde at låten «En annen» handlet om bruddet mellom ham og Kaia Huuse, men det stemmer ikke. Ellers vil jeg si at han er modig.

Han tør der andre tier. Lars Ulseth, mannen bak bok-prosjektet og for øvrig trønder, mener at Eggum er én av tre som fortjener å få tekstene sine i bokform. De to andre har han allerede gitt ut bok om, og det er Odd Børretzen og Ole Paus.

– Hvor vil du plassere Eggum blant bergenske artister og komponister?

– Jeg skriver i boken at Jan Eggum er den største komponisten fra Bergen etter Edvard Grieg, og det står jeg for. Nevn én bergenser som har markert seg mer i Norge med sin kunst. Du kan godt si Harald Sæverud, men som visekunstner og som en artist utenfor den klassiske sfæren, så er det bare Jan Eggum du kan plassere helt der oppe.

Det er bare de som er yngre som er opptatt av alder og som er redde for å virke gammeldags. Det er ikke vi. Det er en velsignelse å bli eldre. Det er generasjonen som jeg tilhører og som nå bikker 60, som er pengesterke og som bruker tiden sin til å oppleve kultur.

Bård Ose

Angret litt Bård Ose er en av programlederne i radioprogrammet P.I.L.S. på NRK P1, og han er dessuten programleder for Ren 60 på NRK P1+. I sistnevnte program har han en serie som heter «Topp 10 komplett fra 60-tallet».

– Serien startet 5. januar 2017, og jeg har tatt for meg alle plater som nådde topp ti enten i England, USA eller Norge på 60-tallet.

De er spilt i kronologisk rekkefølge, og så har jeg kommet med noen historier om hver av låtene.

Da Ose gikk i mål med denne serien 15. april, hadde han fortalt om 2200 hits i 136 programmer, hver på én time.

– Angret du noen gang på at du gikk i gang?

– Jeg angret litt, sier Ose og ler.

– Halvveis ut i 1963 tenkte jeg: Fader heller, hva har jeg gjort?

Men så var det bare å bite tennene sammen og stå løpet ut. Litt jobb var det jo. Det aller meste av kildematerialet er trykte medier.

Gamle aviser. Bøker. Veldig lite informasjon er hentet fra internett, for det er ikke til å stole på.

Platespiller som 4-åring Bård Ose har gitt ut ti bøker, skrevet «liner notes» på en rekke plater (en artikkel som følger med inni heftet red. anm.), og han har vært initiativtaker til plateutgivelser som Alltid no’ godt fra Bergen, Salhuskvintetten Olkabilamo 20 beste, Ivar Medaas 50 beste, Arne Bendiksen og Kurt Foss & Reidar Bøe – alt dette mens han jobber fulltid i radio og er vokalist i coverbandene Rolling Clones og Scary Monsters. 60-åringen har ingen planer om å senke tempoet.

– Nei, jeg kan jo ikke trappe ned. Jeg har lov å bli i jobben til jeg er 70. Og da er vi tilbake til dette med sirkushestene; når du først er bitt av radiobasillen, så vil du bli der. Jeg er grådig glad i å jobbe i radio.

– Du er født i 1960 og var et barn gjennom det tiåret – likevel er du så opptatt av 60-tallet. Hvorfor?

– Min far var glad i radio, og han var også tidlig ute og kjøpte platespiller og kassettspiller. Hjemme hos oss hadde vi radioen på hele tiden. Jeg hørte Beatles da jeg var fire år og ble helt vill.

Jeg hadde min egen batteridrevne platespiller da jeg var to år. I gaten der jeg bodde var det alltid ekstra stas å få være med en kompis hjem hvis han hadde en storebror, for da fikk du sitte der å høre på platene deres. Det var sånn jeg hørte Stones og Animals. Så jeg er formet av det. Årene fra 1964 til 1970 var helt avgjørende for min musikksmak. For meg var det like viktig å

HØYTID: Bård Ose ble tidlig begeistret for musikk. Dette er fra påsken 1962, like før Bård fyller to år. – Min far tok bildet og sa at jeg sto slik foran spilleren hver gang jeg hørte musikk. Til slutt måtte han kjøpe en egen, bærbar spiller til meg, forteller Bård Ose. (Foto: Privat)

25

Jan Eggum Jan Eggum fyller 70 år i desember. Det er 46 år siden bergensartistens første album.

Siden har det blitt 20 studioalbum. Bård Ose har intervjuet Eggum om hvert av albumene siden 1975 og frem til det som kom for tre år siden. Tekstene forteller litt om hvor Eggum var i livet på den tiden albumene ble gitt ut, og beskriver i korte trekk hva sangene handler om.

Boken, som har fått navnet «Sanger fra vest» og gis ut på Bodoni forlag i mai, inneholder også alle tekstene til bergensartisten, 300 i tallet. Initiativtaker er Lars Ulseth. Boken kommer på Bodoni forlag i juni.

PÅ POTTEN: Her har Bård fått egen bærbar platespiller, og akkurat som i dag rekker han over mye på én gang. – Dette er julen i 1962, før jeg hørte Beatles første gang. Det er nok Arne Bendiksen eller «Michael Row the Boat Ashore» på spilleren. De var favorittene. (Foto: Privat)

Jeg skriver i boken at Jan Eggum er den største komponisten fra Bergen etter Edvard Grieg, og det står jeg for. Nevn én bergenser som har markert seg mer i Norge med sin kunst.

Bård Ose

høre Beatles og Stones som det var å høre Elton John og Led Zeppelin. Og David Bowie.

Han var helten min. Jeg vokste opp med Tor Wathne, jeg og han var uatskillelige. Han hadde busserull og dongeribukse. Jeg fant en butikk i Sandviken som solgte rosa dongeri og signalgrønn genser. Jeg ville gå i klær som David Bowie hadde. Slade var også viktig.

Dette var min pubertet.

2200 HITS: Bildet er tatt i forbindelse med hits-serien til Bård Ose. (Foto: Åshild Aga, NRK).

26

Bårds hjertesukk – Får du hørt noe på ny musikk?

– Det blir ikke så mye ettersom jeg jobber med retro på jobb. Det blir mer det jeg snapper opp når jeg hører på radio. Jeg forsøker å følge litt med på det norske, men jeg savner rockebandene. Det er for få av dem. Som for eksempel Pompel & the Pilts. Spesielt på scenen. Plugg i og spell rock’n roll. Det er det som er gøy. Og Pogo Pops, som kanskje er mitt favorittband i Norge fra nyere tid.

Praten går videre om musikk, om bergenske artister og om å bli eldre. I det jeg sier noe om senior-betegnelsen og folks frykt for å bli oppfattet som gammel, kommer Bård Ose med et hjertesukk.

– Det er bare de som er yngre som er opptatt av alder og som er redde for å

virke gammeldags. Det er ikke vi. Det er en velsignelse å bli eldre. Det er generasjonen som jeg tilhører og som nå bikker 60, som er pengesterke og som bruker tiden sin til å oppleve kultur. Det er også de som hører på radio. P1+ ble startet for syv år siden, og ble på kort tid Norges tredje største kanal. Kun på DAB. Da kjøpte eldre mennesker DAB, mens yngre klaget over at FM-nettet ble stengt ned. Så ikke fortell meg at eldre ikke klarer å snu seg rundt og følge med i tiden.

Det er ingen grunn til å være bekymret for å bli eldre. Tvert imot. Eldre har tid. Eldre gidder.

TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER BERGEN BERGEN

FLØIEOSLO N OSLO

VEITEN BERGEN BERGEN

OSLO OSLO

TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER TAPASRESTAURANTER BERGEN BERGEN

FLØIEOSLO N OSLO

VEITEN BERGEN BERGEN

OSLO OSLO

BESØK BESØK VÅRE VÅRE BESØK VÅRE BESØK BESØKVÅRE VÅRE RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, Catering?

ELLER ELLER BESTILL BESTILL ELLER BESTILL ELLER ELLERBESTILL BESTILL TAPAS TAPAS HJEM. HJEM. TAPAS HJEM. TAPAS TAPASHJEM. HJEM. 20 20 ÅR ÅR

Takeaway?

1998 1998 –– 2018 K onfirma2018 sjon?

20 ÅR

1998 – 2018

Tapas i Bergen 20 ÅR 20 ÅR siden –1998!

1998 1998 –2018 2018

escalon.no escalon.no escalon.no escalon.no escalon.no BESØK BESØK VÅRE VÅRE BESØK VÅRE BESØK BESØKVÅRE VÅRE RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, RESTAURANTER, Catering?

ELLER ELLER BESTILL BESTILL ELLER BESTILL ELLER ELLERBESTILL BESTILL

Få et pent smil!

Ny tann på samme dag med Nobel kvalitetsimplantat.

56 12 32 00

Rådhusgaten 4, 5014 Bergen www.bergentannklinikk.no

Åpent mandag - søndag 08-22

Velkommen til hotellet med fjorden i hagen Badestrand og sandvolleyballbane Familievennleg og roleg, med gode turløyper for fotturar i fjellet. Kort veg til kjende turmål i området som Briksdalen, Geiranger, Fjærland eller Vestkapp. Rom med fin utsikt og servering av heimelaga mat.

Tlf. 57 87 49 90 • post@innvikfjordhotell.no • Innvikfjordhotell.no Selskap • Catering • Årsmøte • Møte • Kurs

VRAKE BIL ?

SPAR TID

LEVER BILEN TIL OSS PÅ HEIANE 2, NYBORG Gamle bygget til Hagia, Åsane. Kan nå oss på telefon: 480 23 085

Åpent mandag-fredag kl. 1000-1700

Direkte utbetaling av

3000kr

Vi henter gjerne din vrakbil.

Fast pris for henting

Byen e’ Bergen og forfatteren e’ Truls Etter at Truls Synnestvedt ble pensjonist, har han skrevet en rekke bøker om Bergen og berømte bergensere. Til høsten kommer han med en bok om oppveksten på Landås, om mødrene, fedrene og lekene i gaten. Om Scala og Bergen Beat.

Og om jentene.

T/F Ove Landro

BØKER OM BERGEN: Etter en rekke bøker om kjente bergensere ga Truls Synnestvedt ut «Litt Hitler i Bergen» i fjor. Boken begynner den dagen Hitler får makten i Tyskland i 1933 og slutter da verdenskrigen bryter ut i september 1939. Tyskland er bare bakteppet, boken handler om Bergen.

KASSEBIL: Det er vår i luften og disse guttene tester kassebilen i Amalie Skrams vei, april 1962.

(Foto: Bergens Tidendes fotoarkiv, fra boken «Da verden kom til Bergen, 1960-årene»)

30

H

an har skrevet bøker om Bergens mest berømte personer etter Edvard Grieg: «Shetlands-Larsen», «Kniksen», Audun Hetland og Helge Jordal. For to år siden kom han med «Kjøss meg i ræven». Før jul kom hans siste, «Litt Hitler i Bergen. Journalisten og forfatteren er stadig på jakt etter Bergens sjel.

Synnestvedt har også vært medforfatter på Bergens Tidendes «Tidsbilder fra Bergen», og det er etter hvert blitt femten bøker på mannen som ble født i i 1946, tatt med tang i Vinjes gate like ved Sydneshaugen, og var to år gammel da familien flyttet til Landås. Oppveksten i Fiolveien blir nå bok og den kommer til høsten.

– Var det en luksus å komme opp til Landås?

– Det er bare forbokstaven. Fiolveien var den aller første gaten som sto ferdig bygget. Ingenting sør for Langhaugen var bygget da vi kom opp der. Så vi var pionerer høsten 1948, forteller Synnestvedt.

– Du kan si det var tre grupper som flyttet opp til Landås. Du hadde Lægdene, de som flyttet der var selvbyggere. Dette var folk som var - eller kjente snekkere, elektrikere, murmestere og som kunne gjøre arbeidet selv, og det startet i 1952. Så hadde du oss nede i midten, i Nattlandsveien, på Langhaugen og i Fiolveien; der bodde det advokater, skuespillere, direktører og skipsredere. Min far var disponent. Det var mest folk fra småborgerskapet, men der bodde også folk fra arbeiderklassen. Felles for dem var at de ikke hadde stått på kommunale ventelister, disse husene ble solgt av private boligselskap. Og så har du den tredje gruppen med alle de kommunale boligene i Hagerups vei, Strimmelen, Mannsverk; høyblokkene kom i årene 1957-1959.

Bil og tv – Det var slett ikke alle som hadde bil på den tiden?

– Frislippet av biler kom i 1960. Før det måtte du ha bruk for bilen i arbeidet ditt, ellers fikk du ikke kjøpe. Ytterst få hadde bil i Fiolveien før 1960, men siden min far jobbet som disponent på en fabrikk, så hadde vi bil. TV-en kom i august samme år. Da sto masten ferdig. Da tv-en kom var det 500 mennesker i Bergen som hadde sikret seg tv. Det kostet nesten 3000 kroner for et fjernsyn i 1960, så det var jo ikke

alle som hadde råd. Folk stimlet sammen utenfor Ole Bjerke i Chr. Michelsens gate, eller utenfor BA, for der sto det fjernsynsapparater i vinduene. Hadde du tv hjemme kom alle naboene på besøk.

I boken «Kjøss meg i ræven» og i boken som kommer til høsten beskriver Synnestvedt livet på Landås, hvor dialekten var urbergensk og lekene i gaten var mange.

– Vi kastet Hansa-merker på strek, vi lekte vippen pinn, vi hoppet tau og skjøt med blåserør. Vi gikk på skøyter på Tveitevannet og vi kjøpte sukkerkandis og poseknekk og frossen leskedrikk i snoperen. Da høstmørket kom lekte vi kyss, klapp og klem med jentene. Om vinteren suste vi på ratter i hver eneste bakke. Vi kjuagutter spilte land og drillet med klikkerter smidd i smug på sløyden. Fedrene våre kom hjem ut på ettermiddagen, tok av seg hatten, løsnet på slipset, leste gårsdagens nyheter i Bergens Tidende, tente en Blue Master, rullet en Petterøes eller stappet snadden, drakk kaffe og hørte Dagsnytt på radioen klokken syv. Ute i gaten så vi dem så godt som aldri, bortsett fra når det en sjelden gang var dugnad.

Mødrene våre hadde hendene full fra første barnerop om morgenen, helt til de satte papiljottene i håret, trakk i nattkjolen og krøp under dynen.

«Gå ut og ver» Spesielt én beskjed fra foreldrene har satt seg i Synnestvedts hukommelse.

– «Gå ut og ver!». Det var det mødrene våre sa til oss da de sendte oss på håvve ut i gaten til alle de andre barna. Da var det ut til leken mellom blokkene; slåball og kanonball, flasketuten peker på, eller til slengdissene oppe i skogen. Vi spilte død mann med 5-øringer, det var sangleker, banana, banana, kom inni til meg, Per, Per viskelær, Atle, patle med ræven i fatle, Anne på landet med grisemat i spannet, jeg husker det fremdeles etter mer enn 60 år, forteller Synnestvedt.

USA hadde, da som nå, stor innflytelse på nordmenn. Spesielt innen populærkulturen. For Synnestvedt og kameratene på Landås var det ikke annerledes.

– Jeg var opptatt av bøker og blader. Av bøker var

FRIDALEN SKOLE: Klasse 3ga på Fridalen skole 1955-1956. Truls Synnestvedt sitter på andre trappetrinn, nummer to fra venstre. (Foto: Privat)

BERGENS FØRSTE ROCKEKLUBB: Scala var den første alkoholfrie ungdomsrestauranten i Bergen og lå i Hagerups vei. Scala er blitt omtalt som Bergens første rockeklubb. Den åpnet i 1963, og det som hendte der skulle definere bergensrocken på 60-tallet. (Foto: Bergens Tidendes fotoarkiv, fra boken «Da verden kom til Bergen, 1960-årene»)

KJUAGUTTER PÅ KAIEN: Truls og kompiser på Skoltegrunnskaien i 1956.

Truls er nr 3 fra venstre. (Foto: Privat)

det først og fremste Hardy-guttene og Hjortefotbøkene, jeg samlet på disse og hadde absolutt alle.

Når det gjelder blader var det Vill Vest og Texas. Vi gikk i Fanahallen og så filmer fra vi var syv år gamle.

De tre store heltene fra den tiden er Zorro, Tarzan og Roy Rogers. Når det gjelder musikk, så var det først barnetimen på radioen med Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen. Senere ble det Rick Nelson, Tommy Steele og Elvis.

Scala og Rolv Wesenlund Scala var den første alkoholfrie ungdomsrestauranten i Bergen og lå i Hagerups vei. Scala er blitt omtalt som Bergens første rockeklubb. Den åpnet i 1963, og det som hendte der skulle definere bergensrocken på 60-tallet.

– Vi flyttet fra Fiolveien i 1962, ett år før Scala kom.

Jeg gikk dit senere, ikke så mye, men jeg kjenner jo historien. Det viktigste som hendte var at Rolv Wesenlund kom til Bergen i 1964. Det var musikerstreik i Oslo, og Wesenlund var innspillingssjef hos Phillips.

Han var inspirert av Beatles og Liverpool-boomen, kjent som Mersey Beat, i den engelske platebransjen.

I årene som fulgte ga han ut en rekke singler med bergensband under betegnelsen Bergen Beat. Aller mest populær var Helge Nilsens The Stringers, som danket ut Beatles på listetoppene i Norge med «Do you love me anymore».

Wesenlund installerte seg på Scala og alle orkestrene fra Bergen fikk gjøre plateinnspillinger.

– Den dagen han skulle dra tilbake til Oslo gikk han på Holbergstuen med Jan Arild Larsen og Berit Faaberg for å klekke ut et navn. Det kom en del navn på bordet, men det var Larsen som sa: Ka om vi kaller det for Bergen Beat? Slik ble det og så kom platene ut etter hvert. Særlig med Helge Nilsen, Rune Larsen og Sverre Faaberg.

Hetland, «Shetlands-Larsen», «Kniksen» og Jordal Truls Synnestvedt sluttet i Bergens Tidende i 2008. Da hadde avisen gitt ut et par bøker i serien «Tidsbilder fra Bergen» allerede, med Synnestvedt som medforfatter. Senere kom det flere, med Synnestvedt som hovedforfatter og Knut Strand som fotoansvarlig.

FOLKSOMT PÅ TORGET: Bergen sentrum på 1930-tallet. Trikken kommer kjørende fra Bryggen, og det er mye folk på Torget. (Foto: Illustrasjon fra boken «Litt Hitler i Bergen»)

– På et tidspunkt tenkte jeg: Hvorfor finnes det ingen biografier om Hetland, «Kniksen», «ShetlandsLarsen» og Helge Jordal? Så jeg bestemte meg for at jeg skulle skrive de fire biografiene.

Senere kom også «Mellom Quisling og kongen» om Kjeld Stub Irgens og dessuten «Kjøss meg i ræven».

I fjor kom «Litt Hitler i Bergen», som er bok nummer 15 fra Synnestvedt.

Han har altså én bok til underveis, og planer om to bøker til, som ikke er biografier.

«Litt Hitler i Bergen» «Kjøss meg i ræven» er den som har solgt best, mens fjorårets «Litt Hitler i Bergen» nok er den som har fått mest lovord.

Boken begynner den dagen Hitler får makten i Tyskland i 1933 og slutter da verdenskrigen bryter ut i september 1939. Tyskland er bare bakteppet, boken

Gå ut og ver, sa mødrene våre til oss og sendte oss på håvve ut i gaten.

Truls Synnestvedt

handler om Bergen.

– Jeg hadde en onkel som jeg aldri møtte ettersom han druknet i 1938, og som ingen i familien snakket om. For rundt ti år siden dro jeg på biblioteket for å undersøke. Nasjonal Samling i Bergen ga ut en avis fra 1934 til 1939 som het Samarbeid. Der fant jeg minneordene om min onkel. Det var mange artikler der som gjorde meg nysgjerrig. Jeg tok kopier, la de i skuffen, og så har historie-interessen ballet på seg gjennom arbeidet med disse andre bøkene som jeg har skrevet, forteller Synnestvedt.

– Jeg gikk gjennom gjennom hver side i syv forskjellige aviser fra disse årene, og skrev av det jeg syntes var interessant. Jeg satt etter hvert med ganske mange interessante historier fra Bergen på 30-tallet. 30-årene har vært et svart hull i de

fleste byer og lands historie fordi krigen har stjålet all oppmerksomhet.

«Litt Hitler i Bergen» handler de politiske kampene, nazister og kommunister som barket sammen i voldsomme nevekamper i Bergens gater, og det fortelles om mange kjente bergensere som fra 1933 valgte å støtte Quislings NS-parti. Men det fortelles også om dagliglivet i Bergen på 30-tallet, i hverdag og fest. Om folkefestene i Nygårdsparken, om 17. mai-feiringene, om kaféene og kinoene, om svømmekonkurranser hvor man svømte Vågen på langs, og Perle & Bruse som ble unnfanget i 1935.

– Det viktigste jeg forteller i boken er at det var mange i Bergen som i de årene var veldig Quislingfrelst. Det er nesten ikke til å tro. Bergensere som hyllet ham da han holdt tale på Festplassen, sier Synnestvedt.

Men den dagen da tyskerne kom 9. april i 1940, så snudde de. Så godt som alle måtte tilbringe fem år i tyske konsentrasjonsleirer.

– Det var ikke slik at de ville ha tyskere her. De var heller ikke ute etter jødene, men de var redd for russerne. Da tyskerne kom skjønte de at dette var feil. De gikk inn i milorg alle sammen og ble de beste nordmenn, sier forfatteren.

Ringen er sluttet I 1937 sprakk NS i Bergen. Alle som hadde hyllet Quisling gikk ut av NS, trakk seg tilbake og startet en forening som het Frie Nasjonale.

– Og en av dem var min onkel. Han kom med i styret til Frie Nasjonale, og det var en stor lettelse for meg å oppdage dette, sier Synnestvedt.

Som nå er i ferd med å skrive ferdig sin nye bok om oppveksten på Landås. Samtidig har han sluttet med sine historiske fortellinger i Bergens Tidende og er tilbake der historien startet for ham. Han begynte som journalist i BA i 1968 og var ansatt der i elleve år.

I årene som fulgte jobbet han for VG, Dagbladet, TV 2, og fra 1994 til han gikk av med AFP i 2008 jobbet han i Bergens Tidende.

Fra nå av blir han å finne i BAs spalter igjen, hvor han annenhver lørdag vil skrive om hendelser i Bergen under vignetten «Journalistens minnebok».

– Så du kan si at ringen er sluttet, sier Truls Synnestvedt.

31

D E NDBEE I TLE TEETNE N NSBTEES TKEVA KL VA IT

VALLI T I TEETTEENN DD EE NNBB EE SS TT EEKK VA

R OD DU USSE ERT RT LLOOKKAALLPPRO

LLOOKKAALLPPRRO OD RT DU US SE E RT

OR RDY D YR E EN D E M E UUTTEENN FFO E L LLO OM MLLEEDDDD

DEN BESTE KVALITETEN LOKALT DEN BESTE KVALITETEN UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD DEN LOKALT BESTEPRODUSERT KVALITETEN LOKALT PRODUSERT PRODUSERT

UETN EN UT F OF

UTEN FO FO UTEN

ALT TIL GRILLEN!

SPESIALPØLSER TIL GRILLING

Kr

139 pr kg

De matopplevelsene De gode gode matopplevelsene De gode matopple De gode matopple får du du hos oss oss får hos

får du hos os gode matopplevelsene får du hos o får du hos oss Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat,

Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, somkvalitetsvarene vårt eget pålegg, pinnekjøtt, pølser og posteier.

Hos oss kan du handle de samme som vispekemat, leverer til pinnekjøtt, beste hoteller, cafeer og cateringselskaper meget til gode priser. pølser og posteier. byens Hos oss kanrestauranter, du handle de samme kvalitetsvarene som vitilleverer byens beste restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper til meget gode priser.

Vi har stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som pinnekjøtt, pølser posteier.

Hos kan du handle de samme kvali Vi har stort utvalg avog både råvarer ogoss egenproduserte ferdigvarer, som byens restauranter, hoteller, cafeer cateringsselskaper krav i EØS samarbeidet, slik at vi tilfredstiller alle krav som stillesbeste med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt.

Samtligeog av våre ansatte gjør Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk

H. Brakstad Eftf AS ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H.Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i våre egne store moderne lokaler i Fagerdalen industriområde, ca 10 min fra Bergen sentrum. Våre lokaler er bygget i henhold til de strengeste krav i EØS samarbeidet, H. Brakstad Eftf AS ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H. Brakstad i Kjøttbasaren siden 1950. I 1996 flyttet vi inn i slik at vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt. Samtlige av våre ansatte gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp våre egne store moderne lokaler i Fagerdalen ca 10 fra Bergen sentrum.

Våre til industriområde, vårt mål om topp service, ogmin den beste kvalitet til en fornuftig pris.lokaler er bygget i henhold til de strengeste

pinnekjøtt, pølser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kva byens beste restauranter, cafeer og cateringselskaper alg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt hoteller, eget pålegg, spekemat, Vi ønsker hjertelig velkommen H. Brakstad Eftf. ASdere ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olavtil Lavik hadde arbeidet hos H. Brakstad i kjøttbasaren siden 1950.

Fagerdalen ca 10 min fra Bergen sentrum. er bygget et besøk hos industriområde, oss i Leirvikåsen ser og posteier. Hos oss kan du handle de samme kvalitetsvarene som Våre vi lokaler leverer tili henhold til de strenge H. Brakstad Eftf AS ble etablert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet hos H. Braksta Vi tilfredstiller alle krav som stilles med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt. Dette for at våre kunder ska este restauranter, hoteller, cafeer cateringselskaper tili meget gode priser. ca 10 min fra Bergen sen vi inn iog våre egne store moderne lokaler Fagerdalen industriområde, sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vårt mål om topp service, og den beste kvalitet til en fornuftig pris. hos oss i Leirvikåsen

Fenalår

280

delokaler strengeste krav i EØSat samarbeidet, slik ati forhold vi tilfredstiller alle kravVisom stilles med hensyn Våre er av en slik størrelse det ikke er noe problem til deres henvendelse. har siden innflytningen investet 10 min kjøring fra medfører at vi har en topp maskinpark og gode arbeidsforhold.

Vi har innført IKMat medog H av våre ansatte gjør sitt ytterste for at vi skal kunne leve opp til vårt mål om topp service, sentrum at Mattilsynet harhos månedlige besøk hosioss.

Vi er autorisertsiden på lik linje med Ide1996 store som for eksempel Skjeggerød AS. S lert i 1963 av Olav Lavik. Olav Lavik hadde arbeidet H.Brakstad Kjøttbasaren 1950. flyttet vi inn iGilde våreogegne Vi 10krav min og leve hjertelig opp til om topp service, til en fornuftig Vi ønsker velkommen tilbeste etkvalitet besøk hos op dalen industriområde, ca 10 min fra Bergen sentrum. Våre lokaler er bygget dere i henhold tilvårt demål strengeste i den EØS samarbeidet, 10 min

Kr

har egen ferskvarehensyn disk

kjøring fra sentrum

kjøring fra forsentrum at vi skal

som stilles med til matvaresikkerhet og vareflyt. Samtlige av våre ansatte gjør sitt ytterste ønsker dere til vårt mål om topp service, og den beste kvalitet Vi til en fornuftig pris.hjertelig velkommen

n fra m

Knallgode Spareribs Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirvikåsen

Kr

pr kg

kunne leve opp

tilMotet besøk hos oss Askøy

140.. pr kg

Mot Sotra

sto håndtv STO

HÅNDTV ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

10 min kjøring fra sentrum

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 Vi – I førsteVi nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

har egen egen har ferskvareferskvaredisk disk

MIDD LAM kr

k

KJ LAMMEB 42,50 k

1