Gastroskopet nr. 1.2022 by Apriil Media

GASTROSKOPET

2022

Fa g t id ss k rift fo r sy ke p le i e re i n n e n g ast roen terologi

Årgan g 35

side 10

side 17

side 21

Perforert peptisk ulcus

Nor-Vac studie på Ahus

Nasjonalt IBD-sykepleiermøte

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

I LIVE ELLER LEVE?

Revestive gir økt frihet1 63 % av pasientene som ble behandlet med Revestive fikk minst 20 %reduksjon fra baseline i ukentlig PN/IV-volum mot 30 % med placebo etter 6 måneder1

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller spor av tetrasyklinrester. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene. Forsiktighetsregler: Voksne: Kolorektale polypper: Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart. Gastrointestinal neoplasi, inkl. lever- og gallegang: Ved neoplasi skal det fjernes, ved malignitet må behandling seponeres. Symptomer relatert til galleblære og gallegang, pankreassykdommer, og gjentagende tarmobstruksjon: behovet for fortsatt behandling skal revurderes. Barn: Kolorektale polypper/neoplasi: Før behandlingsoppstart bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Koloskopi/sigmoidoskopi anbefales etter ett års behandling, deretter hvert 5. år på kontinuerlig behandling med Revestive og ved gastrointestinale blødninger som er nye eller uten kjent årsak. SBS-pasienter skal være under nøye oppfølging iht. retningslinjer for klinisk behandling. Pasienter med SBS er utsatt for dehydrering som kan føre til akutt nyresvikt. Parenteral ernæring må justeres nøye for å unngå væskeoverbelastning eller dehydrering. Elektrolyttbalanse og væskestatus må overvåkes nøye under behandling, særlig ved initial behandlingsrespons og seponering. Risiko for dehydrering; seponering av Revestive foretas med forsiktighet. Interaksjoner: mulighet for økt absorpsjon av legemidler som tas samtidig. Graviditet og amming: bør ikke brukes. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Gastrointestinale (abdominal distensjon, abdominalsmerte, kvalme, oppkast), reaksjoner på injeksjonsstedet, luftveisinfeksjon, hodepine og gastrointestinal stomikomplikasjon. Alvorlige bivirkninger: Hjertesvikt, pankreatitt og obstruksjon i tarm. Indikasjon: Til behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi. Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes. Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226 537,10. H-resept. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 16.12.2021) www.legemiddelsok.no REFERANSER 1. Jeppesen PB, Pertkiewicz M, Messing B, et al. Teduglutide Reduces Need for Parenteral Support Among Patients With Short Bowel Syndrome With Intestinal Failure. Gastroenterology. 2012;143(6):1473-81 2. Revestive SPC (godkjent 16.12.21) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/REV/0034/14042 • Utarbeidet februar 2022

Innhold

Redaktørene har ordet

Leder Faglig

Nye overvåkningssenger ved gastroseksjonen på Haukeland universitetssykehus

Perforert peptisk ulcus

Nor-Vac studie på Ahus Nytt fra gastromiljøet

Nasjonalt IBD-sykepleiermøte

Referat fra UEGW Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

Oversikt kurs og kongresser 2022

NSF/FSG Støttefond

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

Forsidefoto: Nina Stai Solum UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER 2021-2023: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher kirstisc@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2021-2023: Rebecca Jane Foreman rebeccajaneforeman@outlook.com Tlf 93 83 60 31 Åshild Torgersen aashildtorgersen@lyse.net Tlf 93 08 17 63 Maren Josefine Kvarsnes marenjosefine@hotmail.com Tlf 99 50 30 63

Anne Martinsen martinsenanne@hotmail.com Tlf 99 03 54 14 Linn Therese Tande-Igelkjøn linntherese.ti@gmail.com Tlf 41 40 90 14 Tone Mangerøy tonemangeroy@gmail.com Tlf 95 06 93 50 Ingvild Johansen Grønhaug ingvildgronhaug@gmail.com Tlf 90 74 74 32 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2021-2023: Leder: Julie Hellan ledernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94 Nestleder: Therese Rusten nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 77 49 81

Sekretær/Webansvarlig: Sonja Margrethe Eriksen sekretarnsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2022: Nr 2 – 2022 13/5 Nr 3 – 2022 21/10

Kasserer: Liss Anita Tollefsen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 90 17 38 10

MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2022: Nr 2 – 2022 20/5 Nr 3 – 2022 28/10

Programansvarlige: Merethe Lie Seglem programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 40 45 27 73

UTGIVELSESPLAN 2022: Nr 2 – 2022 21/6 Nr 3 – 2022 29/11

Marte Eide Jahnsen programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 91 76 64 26 Vararepresentanter: Siv Isaksen sivhauglann@hotmail.com Tlf 99 03 34 85 Beathe Nesvåg beathenesvag@hotmail.com Tlf 47 31 34 80

ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

Redaktørene

Hei alle sammen! Uansett hvor hardt og brutalt vinteren rår, er det ikke til hinder for en ny vår!

Redaktører 2021-2023 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjons komiteen 2021-2023 Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus

Anne Martinsen Gastrolab, Ahus

Ingvild Johansen Grønhaug Medisinsk undersøkelse, Haukeland

Linn Therese Tande-Igelkjøn Gastrolab, Ahus

Tone Mangerøy Medisin 1 vest, Haukeland universitetssykehus

Hvordan står det til der ute i gastromiljøene? Har dere det bra? Det og mye mere skulle vi ha snakket om hvis vi bare kunne ha møttes. Det var nok mange som hadde sett fram til et innholdsrikt og hyggelig fagmøte på Lillehammer i år. Slik ble det dessverre ikke, selv om vi støtter den avgjørelsen helt og fullt, er det virkelig synd. Men vi må se fremover, riste det av oss og gå videre, folkens!! Nye sjanser kommer, hvis vi bare har trua!! Dette Gastroskopet blir det siste med Anne Martinsen og Linn Therese Tande-Igelkjøn fra gastrolab på Ahus i redaksjonskomiteen. De har dessverre meddelt oss at de ser seg nødt til å fratre vervet. Vi vil herved takke dem hjerteligst for innsatsen og ønsker dem alt godt i videre arbeid med gastrofaget. Fra neste nummer ønsker vi Une Melby Hauge fra Notodden velkommen tilbake! I forrige utgave av gastroskopet (3;2021) hadde vi en artikkel om polyppkurs i regi av endoskopiskolen. En legekollega fra St.Olavs Hospital og jeg, Hege, deltok på et av deres kurs nå i februar. All honnør til endoskopiskolen og deres folk! De bidrar med disse kursene til å samordne og forene landets endoskopører og sykepleiere til en felles praksis i behandlingen av polypper. Vi sykepleiere har god nytte av å kunne både Paris- og Nice klassifiserings-retningslinjene for å forstå og bidra i vurderingene legen gjør. Det som spesielt gledet meg, var anerkjennelsen og oppmerksomheten på samspillet mellom lege og sykepleier ved polyppektomi. Det kan være avgjørende for suksessraten, og ansvaret for at dette fungerer hviler på b egges skuldre. Dette kurset anbefaler jeg sterkt til alle som gjør polyppektomi. Så hiv deg rundt sykepleierkollega, få med deg en lege, og dra på kurs! Det foregår mye annet og interessante ting rundt omkring i landet ellers også. Dere kan lese intervju med forskningssykepleier Synnøve Aure som jobber med Nor-Vac studien på Ahus. En studie som ser på IBD-pasientenes antistoffrespons på koronavaksinen. Et lite innblikk i hvordan de har organisert en ny overvåkningsenhet for de sykeste gastropasientene på Haukeland får vi også. Det ble avholdt IBD-møte i høst og for dere som ikke hadde anledning til å dra er det mulighet for å få mye inspirasjon i referatet derfra. Også referat fra UEGW 2021 blir det i dette bladet. Aspekter derfra, kan være interessant å ta med seg, i og med at oppstart av tarmscreening-programmet i Norge er nært forestående. Magesår, og spesielt der det går hull på slimhinnen, er an alvorlig tilstand og selv om det er sjeldent vil det alltid være nyttig med en god artikkel om temaet. God lesing! Kirsti og Hege

Rebecca Jane Foreman Gastromedisinsk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

Åshild Torgersen Gastrokirurgisk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

GASTROSKOPET • 1/2022

Vi takker for 30år med godt samarbeid

kontakt oss på endotech@endotech.no eller besøk vår nettside www.endotech.no

Leder

Kjære medlemmer Julie Hellan Leder

Først og fremst vil jeg på vegne av styret i NSF/FSG beklage at årets fagmøte på Lillehammer ble avlyst. Dette var en avgjørelse som ble tatt i samarbeid med Norsk Gastroenterologisk Forening. Begrunnelsen for avlysningen er sammensatt, men i all hovedsak var det smittetrykket som var grunnlag for avgjørelsen. Vi hadde gledet oss masse til endelig å kunne treffes og fylle på, både faglig og sosialt, men sånn ble det dessverre ikke. Nå må vi bare se fremover. Styret planlegger Nasjonalt IBD-sykepleiermøte i september 2022. Programkomiteen er i gang med å snekre sammen et fint program til denne dagen. Vi har også begynt å planlegge for fagmøte på Lillehammer i februar 2023. Oppstart av Nasjonalt Screeningprogram for Tarmkreft er også rett rundt hjørnet. Vi har tidligere sendt ut invitasjon til oppstartsmøte ved Tarmscreeningprogrammet til medlemmene. Vi håper dere som skal være med på oppstarten får muligheten til å delta på det, enten fysisk eller digitalt.

Therese Rusten Nestleder

Fagprosedyren «Fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi – dekontaminering og lagring» er for tiden under oppdatering. Det er Wenche Fenne og Astrid Reinemo sammen med Anne Dalheim fra Helse Bergen som gjør dette arbeidet. Det er jeg veldig takknemlig for! Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som står på for faggruppa! Dette er ulønnet arbeid som vanligvis premieres med for eksempel fagmøtet på Lillehammer. Nå som alt den siste tiden har blitt avlyst, betyr det at disse jobber for faggruppa uten noen form for kompensasjon. Jeg setter utrolig stor pris på at dere bruker av deres egen fritid for å fremme gastrofaget! Det har vært tøffe tider for de fleste gastroavdelinger i landet over en lang periode, men nå kan det vel bare bli bedre? På vegnet av styret ønsker jeg dere alle en fin vår! Hilsen Julie Hellan Faggruppeleder NSF/FSG

Styremedlemmer

Liss-Anita Tollefsen Kasserer

Marte Eide Jahnsen Programkomité

Merethe Lie Seglem Programkomité

Sonja Margrethe Eriksen Sekretær GASTROSKOPET • 1/2022

FAGLIG Foto: Merete Favang

Nye overvåkningssenger ved gastroseksjonen på Haukeland universitetssykehus

(Overvåkningsenhet for fordøyelsessykdommer- FOE) Av: Ingvild Johansen Grønhaug og Tone Mangerøy, gastrosykepleiere, Haukeland Universitetssykehus

Vi har vært i kontakt med fagsykepleier Martine Norstad ved medisin 1 vest på Haukeland Universitetssykehus for informasjon om n yetablerte FOE. Her har personalet m ulighet til å overvåke dårlige gastro pasienter som potensielt kan bli utstabile. Sengene er tilegnet blant annet dårlige leversviktpasienter, pasienter med gastrointestinal blødning, porfyri eller IBD pasienter.

Antall pasienter som har behov for tett overvåkning øker ved sykehusene. I medisinsk klinikk på Haukeland sykehus ble det besluttet at sengeposten medisin 1 vest, seksjon for fordøyelsess ykdom, skulle få etablert to overvåkningssenger.

GASTROSKOPET • 1/2022

Overvåkningsenheten er tilegnet dårlige leversviktpasienter, pasienter med gastrointestinal blødning, porfyri eller IBD- pasienter. Det er enerom med scoop-monitorering.

Fagsykepleier Martine Norstad, medisin 1 vest

Overvåkningssengene har enerom med eget bad og scoop-monitorering. Blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens og hjertefrekvens følges nøye. Et av kriteriene for at en pasient skal kunne overvåkes ved denne enheten er at pasienten må være respiratorisk stabil og ikke kreve respirasjonss tøtte. Det arbeides med at personalet på medisin 1 vest skal kunne følge med scoop-monitoreringen fra vaktrommet, men dette er forløpig ikke etablert. På nåværende tidspunkt er scoopsentralen plassert på medisinsk overvåkningsenhet, som da kontakter p ersonalet via telefon eller calling hvis det skjer endringer. Overvåkningssengene har krevd økte ressurser med tanke på antall personale og kompetanse. Hittil har sengene vært åpne 5 dager i uken og stengt i helger. Det arbeides nå med at overvåkningssengene også skal kunne b rukes i helgene.

Det har vært fokus på kompetanseøkning hos personalet. Prosedyrer som for eksempel sykepleie til p asienter med leversvikt og sykepleie til pasienter med gastrointestinal blødning er blitt utarbeidet og oppdatert ved sengeposten. I tillegg har det vært fokus på undervisning for de ansatte fra gastrosykepleiere, sykepleiere med ressursfelt og gastroleger. Flere av de ansatte ved sengeposten har også deltatt i overvåkningskompetanse programmmet. Det er et kurs som går over flere uker og inkluderer hospitering ved overvåkningsavdelinger på Haukeland. Der får personalet trene på sykepleie til disse pasientene, samt lærer å håndtere medisinsk teknisk utstyr som er tilegnet dem. På sikt er det ønskelig at sykepleierne skal få opplæring i å ta blodgasser i tillegg. Grunnet pandemi situasjonen har ikke hele prosessen blitt gjennomført og kommet på plass som planlagt.

Ingvild Johansen Grønhaug

Tone Mangerøy

GASTROSKOPET • 1/2022

FAGLIG

Perforert peptisk ulcus Av: Gunnar Velde, Konstituert overlege, SUS

Perforert peptisk ulcus er nå en sjelden tilstand. Det er allikevel en alvorlig akuttilstand, der tiden fra diagnose til operasjon er en av de viktigste prognostiske faktorene. Det er av betydning når mortaliteten er opp mot 30%

Gunnar Velde

Innledning Perforert ulcus er et hull i magesekken. Det oppstår først med et lite sår på innsiden av magesekken eller tolvfingertarmen. For de fleste vil ikke slike sår utvikle seg videre. Det vil kanskje gi symptomer som epigastriesmerter, og man kan få behandling. Andre vil være asympto matiske. Men for noen kan det utvikle seg videre til et mer alvorlig forløp. Her omtales årsaker, litt om hyppighet, hvordan vi kan diagnostisere og behandle et perforert magesår. Til slutt nevnes noen ord om prognose. Etiologi Et peptisk ulcus, eller magesår, kan dannes som følge av flere årsaker. De to viktigste årsakene er infeksjon av Helicobacter pylori, og bruk av Nsaids/ASA medisiner. Man blir smittet med H.pylori via forurenset vann, fra person til person, eller fecal-oral kontaminasjon. I vår del av verden har bedre vannbehandling, generell bedring av hygiene og bedre boforhold ført til mindre smitte av H.pylori. Mer sjeldne årsaker inkluderer hormon produserende svulster (Gastrinom / ZollingerEllison syndrom), infeksjoner (enkelte virus,

GASTROSKOPET • 1/2022

tuberkulose) eller sykdom/forstyrrelser i blodforsyningen til magesekken/tolvfingert armen. Her nevnes også sår etter fedmeoperasjonen gastric bypass, som er en økende årsak til perforert magesår. En økende årsak er magesår hos den svært syke pasienten som allerede mottar intensivbehandling, eller annen krevende behandling. I tillegg til dette har man risikofaktorer som sier noe om hvor disponert den enkelte er for å utvikle ulcussykdom. Når slimhinnen blir brutt ned blir det et område av magesekken hvor det ikke er slimhinnedekning, altså et ulcus. Risikofaktorer er røyking, bruk av alkohol og bruk av enkelte medisiner, som for eksempel steroider. Bruk av enkelte narkotika, som kokain, kan gi sterk sammentrekning av små blodårer i magesekken, noe som kan resultere i sår dannelse. Studier har også observert økt forekomst av magesår under Ramadan, noe som gjør at man tenker at faste også gir en uheldig påvirkning av mageslimhinnen. Noe mer usikker er sammenhengen med forskjellige matvarer. Det er kjent at noen matvarer kan gi mer dyspepsi, men man har ikke funnet sikre sammenhenger mellom inntak av spesielle matvarer og magesår.

Illustrasjon: Wikimedia

Stress var i mange år en hovedmistenkt som årsak til magesår. Man har i flere studier funnet en sammenheng, men man har imidlertid ikke klart å etablere en sikker årsakskjede.

Forekomsten av ukomplisert peptisk ulcus ligger på ca. 1/1000 per år. Tidligere var det flere menn, men nå er det ingen klar kjønnsforskjell.

Behandling av ukomplisert magesår er blitt effektiv de senere årene. Før hadde man en rekke kirurgiske tilnærminger for å behandle magesår, for eksempel operasjonsmetodene (oppkalt etter kirurg) Bilroth 1, Bilroth 2, Roux-en-Y. I 1970 kom de første H2 blokkerne, som for eksempel Ranitidin. Dette er en effektiv medisin som øker pH i magen. I 1988 ble den første protonpumpehemmeren (PPI) introdusert. PPI er medisiner som Somac, Nexium og Losec. Disse stopper syreproduksjonen i magesekken svært effektivt. Det har gjort dem populære i bruk. Fra 2001-2009 har bruken av PPI doblet seg i Norge.

De tre mest alvorlige følgene av magesår er blødende magesår, perforert magesår og sår som gir obstruksjon av tarmkontinuiteten.

Fra 1989 ble også behandling av H.pylori med trippelkur vanlig. En vanlig trippelkur består av to typer antibiotika og en PPI. Denne behandlingen gjør at de beskyttende faktorene får overtaket og slimhinnen klarer å hele seg selv.

Perforert magesår er en sjelden tilstand. Forekomsten ser ut til å ha stabilisert seg de siste 20 årene, og har ligget på rundt 20 tilfeller årlig for populasjonen til Helse Stavanger. Vår populasjon er ca. 369 000, som vil gi en årlig insidens på omkring 5,5 per 100 000.

Blødning forekommer seks ganger hyppigere enn perforasjoner, og behandles vanligvis med gastroskopisk inter vensjon (klips, injeksjoner, diatermi). Hvis dette ikke er vellykket behandles man ved hjelp av angiografisk inter vensjon på røntgenavdelingen. Det er svært sjelden det er behov for kirurgisk behandling. Perforert ulcus er den hyppigste årsaken til behov for kirurgi ved magesårsykdom.

Epidemiologi Tidligere var den typiske pasienten med perforert ulcus en arbeidsfør mann som røykte, drakk for mye alkohol og i tillegg ofte var infisert med H. pylori. Flere steder i verden er dette fortsatt den typiske pasienten. Her i Norge ser man i senere år oftere tilstanden hos eldre pasienter som har mye komorbiditet og som bruker mange medisiner.

Klinisk presentasjon Perforert ulcus er ikke en hyppig forekommende tilstand, men en tilstand som det er viktig å oppdage tidlig. Det vi kan påvirke for å forhindre sykelighet og død, er å få tiden fra symptomdebut til pasienten er på operasjonsstuen til å bli kortest mulig.

GASTROSKOPET • 1/2022

FAGLIG A. Hemmende og fremmende faktorer for magesår

B. Begynnende magesår

Illustrasjoner: Kirsti P Schumacher

diagnosen er CT abdomen best, med en sensitivitet for fri luft i bukhulen på 99%, mot 75% med røntgen oversikt abdomen.

Pasienter forteller ofte om hyperakutt oppståtte smerter. De kan gjerne fortelle på minuttet når smertene oppsto. Smertene kommer av den kjemiske påvirkningen av surt mageinnhold som kommer i kontakt med bukhulen.

Behandling Antibiotika og PPI gis til alle pasienter. Hos pasienter som er dehydrerte er en kortvarig oppvæsking viktig før de skal opereres.

Etter 6-12 timer kan pasientene oppleve spontan bedring av smertene. En tenkelig forklaring er at betennelsesreaksjonen som oppstår i bukhulen fører til at det produseres mer væske som fortynner det sure mageinnholdet som lekker ut fra magesekken/tolvfingertarmen.

De fleste har et hull i magesekken av begrenset størrelse, mellom 0,5-1 cm. Perforasjonen sitter oftest i magesekken, aller hyppigst rett før pylorus, men kan også sitte i tolvfingert armen. Den enkleste, mest skånsomme og effektive behandlingen er per i dag enkel sutur av såret. Man bruker da en bit av omentet som lapp. Denne oment lappen skal ideelt være inne i hullet før man lukker såret, ikke bare legges over i etterkant. Dette testes med blåfarge på en ventrikkelsonde for å sjekke at det ikke lekker. Man må i etterkant også behandle årsaken til såret, altså videre antibiotika og PPI. Biopsier hører med for å utelukke malignitet.

Etter 12-24 timer kommer infeksjonen grunnet bakterier i tarminnholdet som kommer ut i bukhulen. Pasientene kan raskt bli septiske. Pasienter med perforerte ulcus vil oftest presentere seg med diffus peritonitt. De ligger gjerne stille, stønner og har såkalt bretthard buk. Bare å riste på sengen kan fremkalle smerter. De fleste pasientene har så sterke smerter at de raskt tar kontakt med helsevesenet og blir lagt inn på sykehus. For videre utredning vil rutineblodprøver, inkludert arteriell blodgassanalyse, være nyttig. Blodprøvene kan dog være normale i starten, likeså vitale parametere. For å stille

GASTROSKOPET • 1/2022

I noen tilfeller er det store sår som ikke kan lukkes med enkel sutur. Da må man gjøre en større operasjon med fjerning av deler av magesekken. Dette var mye vanligere før, da man ikke hadde medikamenter som kunne redusere

C. Magesår vist mikroskopisk

D. Perforert magesår

Billroth II

Roux-en-Y

Illustrasjoner: Birgit S. Nohr

GASTROSKOPET • 1/2022

FAGLIG

Perforert ulcus

parenteral ernæring til reoperasjoner, intensivopphold og død. I den tidligere nevnte studien fant man at komplikasjoner etter operasjon forekom i 52% av tilfellene. Yngre pasienter, med lite sykdommer fra før, kan likevel i noen tilfeller utskrives i god form så tidlig som etter 3-5 dager.

syreproduksjonen i magesekken. Man gjorde da et kirurgisk inngrep for å minske syreproduksjonen. Det kunne man gjøre bl.a ved å kutte vagusnerven, eller fjerne antrum ventrikuli (Billroth 2 operasjon). I tillegg måtte man fjerne såret i sin helhet. Laparotomi er anbefalt prosedyre hos de dårligste pasientene. Etter hvert som erfaring med laparoskopi blir mer utbredt, er det grunn til å tro at denne operasjons metoden er like bra. Fordelen med laparoskopi er mindre postoperative sår.

Bedret intensivbehandling gjør at man kan få flere og sykere pasienter igjennom i live. Det betyr ikke at alle kommer tilbake til det funksjonsnivået de hadde tidligere. Livskvalitet etter behandling av perforert ulcus er ikke studert i detalj, og kan være nyttig å studere i fremtiden.

6 uker etter utskrivelse skal pasienten til poliklinisk gastroskopi for å se at såret tilheler, og eventuelt ta nye tester for H.pylori og for å utelukke kreft.

Referanser: 1. Søreide K, Thorsen K, Harrison EM, et al. Perforated peptic ulcer. Lancet. 2015;386(10000):1288-1298. doi:10.1016/S0140-6736(15)00276-7 2. Thorsen K, Glomsaker TB, von Meer A, Søreide K, Søreide JA. Trends in diagnosis and surgical management of patients with perforated peptic ulcer. J Gastrointest Surg. 2011;15(8):1329-1335. doi:10.1007/s11605-011-1482-, 3. Schein’s common sense emergency abdominal surgery, fourth edition. 2016. 4. Stern E, Sugumar K, Journey JD. Peptic Ulcer Perforated. 2021 Jun 23. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan–. PMID: 30855910. 5. Uptodate.com: Peptic ulcer disease. 6. Thorsen K, Søreide JA, Kvaløy JT, Glomsaker T, Søreide K. Epidemiology of perforated peptic ulcer: age- and gender-adjusted analysis of incidence and mortality. World J Gastroenterol. 2013;19(3):347-354. doi:10.3748/wjg.

Prognose Alder og komorbiditet er, i tillegg til forsinkelse fra innleggelse til kirurgi over 24 timer, de viktigste prognostiske faktorene. Tallene for 30-dagers mortalitet varierer avhengig av hvor i verden studien kommer fra. Noen studier finner dødelighet opp mot 30%. I Stavangerpopulasjonen fant man i en studie fra 2011 en dødelighet på 16%. Komplikasjoner etter kirurgi er hyppig. Med komplikasjoner menes alt fra behov for

GASTROSKOPET • 1/2022

MIC-KEY* DIREKTE MED MIC INTRODUCER KIT

 Mic-Key oppfyller krav i kvalitetstest for direkte anleggelse med MIC Introducer Kit.  Røntgentett linje som vertifiserer riktig plassering ved direkte anleggelse.  Unikt design og materialkvalitet for dannelse av en stabil kanal ved direkte anleggelse.

 Høy kvalitet med lang holdbarhet.  For sikker kobling og forhindring av lekkasje, er nå alle mellomstykker med vinklet y-kobling utstyrt med lilla skrukork.

mic-key.no Viatris AS, Pb 194, 1371 Asker, infonorge@viatris.com * Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

MICK-2022-0010_NO 02/2022

 LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet.

109402

Olympus sin nye nettside for infeksjonsforebygging er nå online!

OLYMPUS HAR FOKUS PÅ INFEKSJONSFOREBYGGING. Olympus fortsetter å høyne standarden for endoskopi, men vi beholder vårt fokus på helse og sikkerhet til pasienter og brukere. Vi jobber kontinuerlig med å sikre at du har tilgang til oppdatert informasjon og nyvinninger innen infeksjonsforebygging med pålitelige produkter, omfattende opplæring og støtte som gir deg mulighet til å yte ditt aller beste. På websiden vil du finne siste nytt fra Olympus innenfor områdene infeksjonskontroll, reprosessering og mikrobiologi. Vi kombinerer praktiske råd og opplæring med klinisk og vitenskapelig forskning. Olympus er din pålitelige partner innen infeksjonsforebygging, og hjelper deg med å minimere infeksjonsrisikoen slik at dere kan gi god og trygg pasientbehandling, uavhengig av medisinsk applikasjon, geografisk område eller pasienthistorie.

Skann QR koden og gå direkte til nettsiden eller besøk www.infectionprevention.olympus.com

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no

Vi har tatt blodprøver med tanke på antistoff hos pasientene før og etter at de fikk vaksine, og så har vi fulgt dem opp med blodprøver hver 3. måned.

Studiesykepleier Synnøve Aure.

Nor-Vac studie på Ahus Tekst og foto: Anne Martinsen og Linn Therese Tande-Igelkjøn, Gastrolab, Ahus.

Ahus er det største lokalsykehuset i landet, og dekker et område med rett under 600 000 mennesker. Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at man skal ha som mål at 5 % av pasientene skal inkluderes i en klinisk studie. Det er en visjon om at klinisk forskning skal være en integrert del av all praksis og pasientbehandling.

Anne Martinsen

Linn Therese Tande-Igelkjøn

For seks år siden ble Synnøve Aure ansatt som studiesykepleier på Gastromedisinsk avdeling ved Ahus. Hun jobber hovedsakelig med det som kalles sponsorstudier, som er utprøving av nye legemidler. Det er studier innen Crohns sykdom, ulcerøs colitt, cøliaki og ulike leversykdommer. For ett år siden ble det startet opp en studie ved avdelingen hvor man undersøker antistoff responsen på Sars-Covid2-vaksinene hos pasienter som bruker immunosuppressiv medisin. Denne studien kalles for Nor-Vac. Hva er Nor-Vac? Nor-Vac er en studie der vi ser på antistoff responsen til våre pasienter som bruker

immunosuppressiv medisin når de får Covidvaksinen. I denne studien samarbeider vi med Diakonhjemmet, som har reumatologiske pasienter, og immunologer og noen andre avdelinger på OUS. Vi har fått økonomisk støtte til å gjennomføre denne studien med CEPI, som er en organisasjon som jobber for utvikling av vaksiner. Hvor mange pasienter følger du opp? Denne studien har blitt mye større enn vi så for oss da vi startet opp. Vi har inkludert totalt 680 pasienter her hos oss som vi følger tett opp, i tillegg har vi ca. 180 friske ansatte fra Ahus som en kontrollgruppe.

GASTROSKOPET • 1/2022

FAGLIG Sentrifugering av blodprøver utføres av sykepleierne

Hvordan foregår en konsultasjon? Med alle endringene som har skjedd i samfunnet med Covid19 og vaksiner det siste året, har vi her måttet gjøre raske endringer i forhold til oppfølging. Vi har tatt blodprøver med tanke på antistoff hos pasientene før og etter de fikk vaksine, og så har vi fulgt dem opp med blodprøver hver 3 mnd. Vi har også fulgt dem opp i forhold til sykdomsaktivitet (CRP/ kalprotektin) og bivirkninger av vaksinen. Studieledelsen har hatt god dialog med FHI som har støttet studien vår, og det er vårt tallgrunnlag FHI har brukt i forhold til de anbefalingene de har kommet med i vaksinasjonsprogrammet til befolkningen.

Hvor ofte har pasientene konsultasjon? Vi har utført disse visittene av pasientene når de har kommet inn til infusjoner ved IBD-enheten vår, eller så tar vi dem inn på Forskningspoliklinikken som vi har her ved Ahus. Vi satte også tidlig ca. 1003 doser med vaksine til pasienter som hadde dårlig respons etter andre dose med vaksine. I starten av desember satte vi fjerde dose på pasienter som ikke hadde respons på tredje dose. Vi ser at flere av disse

GASTROSKOPET • 1/2022

Skjema til utfylling i løpet at studien

pasientene først fikk respons etter fjerde dose. Det er fortsatt noen som ikke har antistoffrespons etter fire doser – dette gjelder spesielt hos de som er levertransplantert. Hva er resultatet så langt i studien? Det jobbes nå veldig med å analysere dataene som vi har funnet, så vi har ikke noen resultater helt klare ennå. Men vi kan se at de med Crohns sykdom som får behandling med Infliximab og Imurel skiller seg ut med å ha dårlig vaksine respons. Vi har nå også begynt å samle data med tanke på symptomer på gjennomgått Covid, da det er mange av pasientene våre nå som har fått det, spesielt den siste tiden. Vår plan i første omgang er å følge disse pasientene med visitter hver tredje måned i hvert fall ett år fremover, og siden vi nå har fått en stor pasientgruppe så snakker vi litt om å utvide studien med å se på andre ting vi ønsker å finne ut av. Hva det blir vil fremtiden vise. Vi ser at pasientene som deltar i studien er veldig fornøyde. De har fått vite hvordan de ligger an i forhold til antistoffer, noe som gjør dem trygge og mindre redde for å utvikle alvorlig sykdom. Det er heldigvis ingen av våre studiepasienter som har vært alvorlig syke på grunn av Covid – 19.

Anemi påvirker livskvaliteten til IBD-pasienter1 Anemi har en betydelig innvirkning på livskvaliteten til IBD-pasienter. I tillegg til å påvirke arbeidsevne og sykehusinnleggelser, får det også konsekvenser for de fysiske, emosjonelle og kognitive funksjonene.1 Jernmangel er identifisert som en av de vanligste årsakene til anemi hos pasienter med IBD.1

IV jern er førstevalg ved jernmangelanemi hos pasienter med klinisk aktiv IBD1, ved intoleranse mot oralt jern og/eller Hb <10 g/dl.3

Monofer® kan administreres som en engangsinfusjon opp til 20 mg jern/kg kroppsvekt. Dette betyr i praksis, at en rekke pasienter kan få dekket sitt kumulative jernbehov ved et enkelt tilfelle.3 UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON Skal ikke brukes ved: kjent overfølsomhet, anemi uten at det foreligger jernmangel, for høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern, dekompensert leversykdom. Brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Bør ikke gis til pasienter med aktiv bakteriemi. Gis kun etter en grundig nytte-/ risikovurdering ved nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Behandlingen bør begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå. Vanlige bivirkninger: Kvalme, utslett, reaksjoner på injeksjonsstedet. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner under og i minst 30 minutter etter hver administrering av Monofer. UTVALGT PRODUKTINFORMASJON Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml. Indikasjoner: Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver. Dosering: Doseringen gjøres trinnvis: [1] bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og [2] utregning og administrasjon av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter [3] vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd. Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern. Jernbehovet kan bestemmes enten ved en forenklet tabell basert på Hb-verdi og kroppsvekt eller ved Ganzoniformelen (se preparatomtalen). For å vurdere effekten av Monofer skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering. Ved ytterligere behov for jern, må dette utregnes på nytt. Ytterligere sikkerhetsinformasjon: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier og ved autoimmune eller inflammatoriske tilstander. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Pakninger og priser: Hetteglass: 5x1 ml kr 1532,40. 5x5 ml kr 7203,10. 2x10 ml kr 5770,60. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent 26.05.2020. For ytterligere informasjon om Monofer, se SPC. Referanser: 1. Dignass AU, Gasche C, Bettenworth D, et al. European consensus on the diagnosis and management of iron deficiency and anaemia in inflammatory bowel diseases. J Crohns Colitis. 2015 Mar;9(3):211-22. 2. García-López S, Millastre Bocos J, Gisbert JP, et al. High-dose intravenous treatment in iron deficiency anaemia in inflammatory bowel disease: early efficacy and impact on quality of life. Blood Transfus. 2016 May;14(2):199-205. 3. Monofer SPC avsnitt 4.1 og 4.2, 26.05.2020. Pharmacosmos A/S, Rørvangsvej 30, 4300 Holbæk, Denmark.www.pharmacosmos.com/nordic 16-NO-04-2021

BESØK VÅR NYE HJEMMESIDE FOR PASIENTER MED ALLERGISK SPISERØRSBETENNELSE

NO-NA-2200001 202201

www.spiserørsbetennelse.com

Skann QR-koden med kameraet på din mobil for å komme direkte til spiserørsbetennelse.com

Nasjonalt IBD-sykepleiermøte Tekst og foto: Maren Josefine Kvarsnes

Torsdag 4. November 2021 var sykepleiere fra hele landet samlet på Bjørvika konferansesenter i Oslo for Nasjonalt IBD-sykepleiermøte. Programkomiteen, bestående av Beathe Nesvåg og Hege Sydnes, hadde satt sammen et spennende og variert program med flinke forelesere. Her kommer et lite utdrag.

Maren Josefine Kvarsnes

IBD og Covid-19 Dagens første foreleser var Dr. Bjørn Moum fra Oslo Universitetssykehus. Han holdt et svært aktuelt innlegg om Covid-19 og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Siden pandemien startet i 2020 har helsepersonell fra hele verden registrert Covid-19 tilfeller blant IBD-pasienter i en database som heter «Secure-IBD» (covidibd. org). Denne databasen har gitt oss nyttig informasjon om hvordan pandemien har påvirket pasienter med IBD. Blant annet viser det seg at IBD-pasienter ikke har høyere risiko for å bli smittet av Covid-19 enn befolkningen generelt. For IBD-pasienter er også alder og komorbiditet de risikofaktorene som gir størst risiko for alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og død. Pasienter som kun står på biologiske legemidler, har faktisk redusert risiko for alvorlig sykdom selv om de har nedsatt immunforsvar. Man ser derimot at pasienter som bruker over 20 mg. Prednisolon eller Imurel i kombinasjon med TNF-alfa hemmere har vesentlig høyere risiko for alvorlig s ykdom, sykehusinnleggelse og død. I Norge anbefaler man en ekstra dose Covid-19 vaksine til alle pasienter som står på biologiske lege midler, immunmodulatorer og høye doser steroider. Årsaken til dette er at pasienter som står på disse legemidlene har dårligere respons på v aksinen sammenlignet med befolkningen generelt. Dette gjelder spesielt pasienter som står på Infliksimab i kombinasjon med immunmodulatorer. PSC hos IBD-pasienter Professor Johannes Hov ved Oslo Universitets sykehus og Universitetet i Oslo snakket om Primær Skleroserende Kolangitt (PSC). PSC er en alvorlig leversykdom som gir kronisk betennelse i gallegangene som over tid fører til fibrose/ strikturer. Mange pasienter har ingen eller lite

symptomer på PSC, kun forhøyede leverprøver. Dersom gallegangene blir så trange at gallen hoper seg opp kan dette føre til symptomer i form av magesmerter, kløe, ikterus, cholangitt og fatigue. Man vet lite om årsakene til PSC, men man tenker at både arv og miljø er viktige faktorer. Opptil 80% av de med PSC har også IBD, og Ulcerøs kolitt er den vanligste diagnosen. 10-15% av pasientene utvikler gallegangskreft. Pasienter med PSC har også høyere risiko for å utvikle colorectal cancer. På nåværende tidspunkt finnes det ingen legemidler som effektivt bremser eller kurerer sykdommen, og PSC er den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge. Det er derfor viktig at man følger opp både leversykdommen og tarmsykdommen godt, særlig med tanke på kreftutvikling. Kromoendoskopi og colorectal cancer ved IBD Dr. Teodora Kosjerina fra Akershus universitetssykehus holdt et innlegg om diagnostisk kromoendoskopi og risiko for colorectal cancer (CRC) ved IBD. Insidensen for CRC ved IBD er lavere i dag sammenlignet med for 20 år siden. Årsaken til dette er blant annet mer effektiv antiinflammatorisk behandling og utvikling i endoskopisk utstyr og teknikk. Likevel er noen IBD-pasienter mer utsatt for CRC. Dette gjelder spesielt pasienter med PSC, pasienter som har hatt striktur eller dysplasi siste 5 år, samt pasienter som har førstegradsslektninger under 50 år med CRC. Disse pasientene bør få årlig screening med kromo endoskopi. Ved kromoendoskopi bruker man et fargestoff for å farge tarmslimhinnen slik at man lettere kan se uregelmessigheter som man kan overse ved vanlig koloskopi. Ved kromoendoskopi er det vanskelig å se forskjell på inflammasjon og dysplasi. Det er derfor viktig at pasienten er i remisjon og at han/hun er godt tømt før undersøkelsen.

GASTROSKOPET • 1/2022

NYTT FRA GASTROMILJØET Godt oppmøte på Nasjonalt IBD-møte

Beathe Nesvåg og Hege Sydnes, sammen med leder for faggruppen Julie Hellan

Endelig mingling og besøk i utstillingen!

Bred tverrfaglig rehabilitering til IBD-pasienter på Cato-senteret Dagens siste forelesere var to sykepleiere fra CatoSenteret i Son, Linda Davidsen og Aase Høgseth. Ved CatoSenteret har de et godt rehabiliteringstilbud til IBD-pasienter, men mange helsearbeidere og pasienter er ikke klar over tilbudet. CatoSenteret har avtale med Helse Sør-Øst som en del av spesialisthelsetjenesten. Man kan få plass ved direkte henvisning fra sykehus eller gjennom fastlege. I utgangspunktet får man et 4 ukers individuelt døgnopphold tilpasset den enkeltes mål og situasjon, men man kan få forlengelse av

GASTROSKOPET • 1/2022

oppholdet ved behov. Målet med oppholdet er å hjelpe pasienter til mestring i forhold til egen sykdom slik at de får økt livskvalitet og kan fungere best mulig i hverdagen. Alle pasienter som kommer til CatoSenteret får tildelt en sykepleier og en fysioterapeut. I tillegg får man tilbud om klinisk ernæringsfysiolog, ergoterapeut, psykolog og idrettspedagog ved behov. Alle pasienter får en tilpasset timeplan der balansegangen mellom aktivitet og hvile er viktig. Ved behov kan man også få hjelp til blant annet administrering av parenteral ernæring, stell av stomi og smertebehandling.

TILGJENGELIG FOR PASIENTER MED ULCERØS KOLITT (UC)2,3 Per 1. februar 2022: Xeljanz rangeres som første orale behandlingsalternativ innen UC3 Beslutningsforum for nye metoder har godkjent finansiering, og dermed forskrivning av Xeljanz for ulcerøs kolitt (UC)1,2 •

"XELJANZ innføres til behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) hos voksne med utilstrekkelig respons, tapt respons eller intoleranse overfor konvensjonell behandling eller biologisk legemiddel."2 Ref: Referat møte i Beslutningsforum 17.01.2022 2

Se sykehusinnkjøp sin nettside for mer informasjon om rangering og annen informasjon; www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio

Xeljanz «Pfizer» Selektivt immunsuppressivt middel. ATC-nr.: L04A A29 DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 11 mg: Hver depottablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 11 mg, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), rødt og svart jernoksid (E 172), skjellakk (E 904). TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 5 mg, resp. 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: Titandioksid (E 171). 10 mg: Indigokarmin aluminiumlakk (E 132), briljantblå FCF aluminiumlakk (E 133). DOSERING: Behandlingen skal initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av indiserte tilstander. Ulcerøs kolitt (UC): Induksjonsbehandling: Anbefalt dose er 10 mg BID i 8 uker. Ved uoppnådd adekvat terapeutisk nytte ved uke 8, kan induksjonsdosen forlenges i 8 uker (totalt 16 uker), etterfulgt av vedlikeholdsdose på 5 mg BID. Avbryt induksjonsbehandling ved manglende terapeutisk nytte innen uke 16. Vedlikeholdsbehandling: Anbefalt dose er 5 mg BID. Laveste effektive døgndose brukes alltid. Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (JIA) og juvenil psoriasisartritt (jPsA) (barn og ungdom 2-18 år): Som monoterapi eller i kombinasjon med MTX. Anbefalt dose basert på vekt. Dosejustering: Midlertidig seponering kan være nødvendig ved doserelaterte unormale funn i laboratorieprøver, inkl. lymfopeni, nøytropeni og anemi. Alvorlighetsgrad avgjør midlertidig eller permanent seponering. Se fullstendig SPC for dosejusteringer. VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv tuberkulose, alvorlige infeksjoner som sepsis, eller opportunistiske infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og amming. Interaksjoner: Tofacitinibeksponering økes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere eller ett eller flere legemidler som gir både moderat CYP3A4-hemming og kraftig CYP2C19-hemming. Se Dosering. Tofacitinibeksponering reduseres ved samtidig bruk av potente CYP-induktorer, og anbefales ikke. Det er ikke sannsynlig at hemmere av kun CYP2C19 eller P-gp vil endre farmakokinetikken til tofacitinib signifikant. Forsiktighetsregler: Pasienter >65 år: Bør kun brukes hvis ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige, pga. økt risiko for alvorlige infeksjoner, hjerteinfarkt og maligniteter. Venøs tromboembolisme (VTE): Brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for VTE. UTVALGTE BIVIRKNINGER: Vanlige: Anemi, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, feber, perifert ødem, bronkitt, faryngitt, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon, hypertensjon, hoste, artralgi, hodepine. Mindre vanlige: Hjerteinfarkt, VTE, Ikke-melanom hudkreft, lungekreft. Sjeldne: Alvorlige infeksjoner, lymfom. Pris: 11 mg: 28 stk.1 (blister) kr. 8965,10. Tabletter: 5 mg: 56 stk.1 (blister) kr. 8965,10. 182 stk.1 (blister) kr. 29054,90. 10 mg: 56 stk. (blister) kr. 17156,00.

PP-XEL-NOR-0255

Se SPC Xeljanz for utfyllende informasjon.

Induksjonsdose: 10 mg BID i 8 uker Vedlikeholdsdose: 5 mg BID eller 10 mg BID BID=to ganger daglig

For mer informasjon: www.xeljanz.no

Referanser; 1. XELJANZ SPC, 15.11.2021, 2. https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2017012022_Protokoll.pdf (lastet ned 20.01.2022), 3. LIS-2006a og 2006b TNF BIO Anbefalinger (gjeldende fra 01.02.2022)

NYTT FRA GASTROMILJØET

Referat fra UEGW v/Kirsti P. Schumacher

I forkant av utrullingen av tarmscreeningsprogrammet her i Norge, gjengir vi her en undersøkelse fra St. Marks Hospital i England, der de har holdt på med screening i en årrekke. De finner til dels store forskjeller i screeningdeltakelse mellom de forskjellige etniske gruppene i sitt opptaksområde, og tilsvarende forskjeller i prognose og utfall av kolorektalkreft. Interessant for oss, er deres funn hva gjelder den polske og rumenske gruppen. Disse deltar i liten grad i screeningprogrammet, og har ofte avansert sykdom når de først får diagnosen kolorektalkreft. Ettersom polakker utgjør Norges største innvandrergruppe, er dette informasjon vi kan ha nytte av når vi starter screeningprogrammet her.

Kirsti P. Schumacher

Undersøkelse av deltakelse i tarmkreft screening, og veien mot kolorektalkreftdiagnose. En fireårs audit fra 2017 til 2020 Presentert av Andrew Prentice, Health Improvement Principal ved St. Mark’s Hospital Bowel Cancer Screening Centre, London, Storbritannia, under UEGW i oktober. (Alle figurer og tabeller er oversatt og gjengitt med tillatelse av Andrew Prentice) Hensikten med auditen var å finne ut hvem som deltar i tarmscreeningsprogrammet, og hvem som ikke deltar. Hvem får diagnosen kolorektalkreft, og via hvilken vei inn i helsevesenet? Målet er å redusere ulikheter i tilgang til screening og diagnose i fremtiden. I England foregår screening nå med Fecal Immunohistochemical Test, FIT-kit. I 2017 og 2018 brukte de FOBT-test. Alle i alderen 60 – 74 år inviteres til deltakelse hvert andre år, dersom de er registrert som pasienter hos en allmennlege. Over de neste tre årene utvides dette til å inkludere alle mellom 50 og 74 år. Til tross for både nasjonale og lokale intervensjoner for å øke deltakelsen i screeningprogrammet i England, får de fleste kolorektalkreftdiagnosen utenom screeningprogrammet. Med denne undersøkelsen ønsket St. Mark’s Hospitals tarmkreft screeningssenter å finne ut hvorvidt dette skyldes lav deltakelse i screeningen, og om etnisitet og kjønn påvirket screeningsdeltakelsen og/eller hvordan de fikk kolorektalkreftdiagnose. Studien undersøkte 3229 personer som var invitert til å delta i screeningprogrammet, og 1011 pasienter som fikk diagnosen kolorektalkreft i St. Mark’s Hospitals opptaksområde mellom januar 2017 og desember 2020. Data på diagnosevei,

GASTROSKOPET • 1/2022

sykdomsprogresjon, screeningshistorie og resultater ble hentet fra The National Bowel Cancer Screening System, samt sykehusets egen National Bowel Cancer Audit, som sendes inn årlig. Det ble brukt univariat logistisk regresjonsanalyse for å sammenligne lymfeknuteaffeksjon og innvekst i andre organer (metastaser) mellom individer som fikk diagnosen via deltakelse i screeningen versus de som fikk diagnosen via andre veier inn i helsevesenet (dvs. henvisning fra allmennlege, ø-hjelpsinnleggelse, annet). Folkehelsa i England har fastslått at screening deltakelsen er lavere i etniske minoritetsgrupper. Befolkningen i opptaksområdet til St. Mark’s Hospital, i den nordre ytterkanten av London, er differensiert, med mange forskjellige etniske minoritetsgrupper (se figur 1), og til forskjell fra nasjonale data fordeler den seg nærmest halvt om halvt mellom de som definerer seg selv som hvite og de som definerer seg som fargede (figur 2). Nasjonalt viser det seg at kvinner i større grad deltar i screeningprogrammet enn menn (60,9 % vs 55,5 %), men ved St. Mark’s er resultatet omvendt. Der deltar kun 42 % kvinner mot 58 % menn. Dermed må man her prioritere tiltak for å øke screeningsdeltakelsen blant kvinner av alle etnisiteter. Av 1011 pasienter som fikk diagnosen kolorektalkreft var 446 (44,1 %) invitert til å delta i screeningprogrammet på diagnosetidspunktet. Av disse ble 115 (25,8 %) diagnostisert gjennom screening. Av de som fikk diagnosen på andre måter (n=331), hadde 210 (63,4 %) aldri deltatt i screening. 31 (9,4 %) hadde deltatt, men var ikke ajour, og 89 (26,9 %) hadde deltatt og var ajour.

SCREENINGDELTAKELSE ETTER ETNISITET 2017-2020 N=3229 Ikke oppgitt 13 % Andre 3% Blanding 1%

Britisk 31 %

Asia andre 8% Pakistansk 2% Irsk 5% Indisk 22 %

Hvite andre Afro andre Karibisk Afrikansk 7 % 2% 1% 5%

SCREENINGDELTAKELSE ETTER ETNISITET 2017-2020 N=3229 Figur 1: Figuren viser screeningdeltakelse 2017-2020. I gruppen «Hvite andre» utgjør polakker og rumenere størstedelen.

Andre/Ikke oppgitt

Hvite

Fargede

Figur 2: Som man kan se er befolkningen i St. Marks opptaksområde nokså likt fordelt mellom de som identifiserer seg selv som hvite og de fra afrikanske, karibiske og asiatiske befolkninger.

GASTROSKOPET • 1/2022

NYTT FRA GASTROMILJØET

Av de som var ajour hadde 82 (92,2 %) fått normalt eller svakt positivt testresultat (disse var fra 2017 og 2018, da FOBT-test fremdeles ble brukt). 5 (5,6 %) hadde fått positivt test resultat, men avslo kolonoskopiundersøkelse. Sykdommen var, som man kan tenke seg, mer avansert hos de pasientene som fikk diagnosen utenom screening programmet. 50 screening- og 437 ikke-screeningpasienter hadde spredning til lymfeknuter (43,9 % vs 57,7 % respektive; OR: 0,57; 95 % CI: 0,39 , 0.81; p=0.006). 10 screening- og 164 ikke-screeningpasienter hadde meta statisk sykdom (8,8 % vs 22,9 % respektive; OR: 0,33; 95 % CI: 0,17, 0,64; p=0,001) Majoriteten, om lag 55 %, får sin kolorektalkreftdiagnose via henvisning fra allmennlegen. Andelen som får diagnostisert kolorektalkreft via screening ved St. Marks, ligger på

nasjonalt nivå, omtrent 12 %. Andelen som får diagnosen via øyeblikkelig hjelp-innleggelse er litt lavere enn nasjonale tall, bortsett fra i gruppen hvite andre, som her består hovedsakelig av polakker og rumenere (tabell 1). Man ønsker naturligvis en utvikling der flesteparten får diagnosen via screening. Når det gjelder sykdomsprogresjon følger resultatene i St. Mark’s nedslagsområde de nasjonale trendene. Lymfeknuteaffeksjon finner man flest av blant asiater og de fra Afrika og Karibia (tabell 2). Ved metastatisk sykdom er resultatene noe jevnere, men der kommer også de fra Afrika og Karibia dårlig ut, fulgt av gruppen hvite andre, dvs polakker og rumenere. På tredje plass finner vi gruppen andre asiater (tabell 3). I gruppen andre asiater finnes bl.a. tamiler, og St. Marks har den største tamilbefolkningen i England. Prognoser tilsier også at denne

Akuttmottak N (%) Totalt

Allmennlege N (%)

Annet N (%)

Screening N (%)

188 (18,6)

551 (54,5)

150 (14,8)

122 (12.1)

Kvinner

86 (20,0)

224 (52,0)

64 (14,8)

57 (13,2)

Menn

102 (17,6)

327 (56,4)

86 (14,8)

65 (11,2)

Briter/irer

75 (18,2)

218 (52,8)

69 (16,7)

51 (12.3)

Sør-asiater

31 (17,3)

97 (55,7)

30 (17,2)

16 (9,2)

Andre asiater

12 (14,3)

42 (50,0)

14 (16,7)

16 (19,0)

Afrika/Karibia +

18 (19,1)

23 (54,8)

14 (14,9)

15 (16,0)

Blanding/Andre

8 (19,0)

31 (46,3)

6 (14,3)

5 (11,9)

18 (26,9)

31 (46,3)

7 (10,4)

11 (16,4)

Kjønn

Etnisitet

Andre hvite Tabell 1: Vei inn til kolorektalkreftdiagnose N=1011

Ingen lymfeknuteaffeksjon N (%) Totalt

Affeksjon av 1 eller flere lymfeknuter N (%)

384 (44,1)

486 (55,9)

Kvinner

168 (45,4)

202 (54,6)

Menn

216 (43,2)

284 (56,8)

Briter/irer

167 (49,3)

172 (50,7)

Sør-asiater

61 (40,1)

91 (59,9)

Andre asiater

26 (32,5)

54 (67,5)

Afrika/Karibia +

29 (39,7)

44 (60,3)

Blanding/andre

22 (53,7)

32 (50,8)

Andre hvite

31 (49,2)

32 (50,8)

Kjønn

Etnisitet

Tabell 2: Variasjon i lymfeknuteaffeksjon N=870

GASTROSKOPET • 1/2022

gruppen, i tillegg til gruppen andre hvite, er de befolkningsgruppene som vil øke mest i årene som kommer. Dermed blir det viktig å skreddersy tiltak for å nå disse gruppene spesielt. Kurativ og non-kurativ sykdom Til slutt det viktigste – hvordan fordeler det seg når det gjelder hvorvidt sykdommen er kurativ eller ikke? Her kan man igjen se at «andre asiater», de fra Afrika og Karibia og «andre hvite» kommer særlig dårlig ut. I tillegg ser vi at kvinner generelt har dårligere utfall enn menn innenfor alle etniske grupper, bortsett fra i gruppen «andre asiater», der forholdet er omvendt (tabell 4). Kommentar fra Kreftregisteret i Norge Vi kontaktet kreftregisteret for å høre hvilke data de registrerer om de som inviteres til å delta i tarmscreening programmet og får diagnosen kolorektalkreft her i landet Paula Berstad, forsker ved Kreftregisteret, har sendt oss følgende svar: Vi i Tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret holder på med studier om innvandrernes deltagelse i tarmscreening, og vi har spesiell fokus på polakker. Studiene er ikke publisert ennå, men blir submittert i løpet av våren. På overordnet nivå viser våre data fra den pågående tarmscreeningpiloten at innvandrere deltar i mindre grad i både sigmoidoskopi- og avføringstestbasert screening. Innvandrere fra Polen har en betydelig lavere deltagelse enn norskfødte: 18% av polakker invitert til sigmoidoskopi deltar og 36% av polakker invitert til avførings test deltar. Respektiv deltagelse for individer født i Norge er 53% og 60%. Deltagelse hos flere andre innvandrergrupper er tilsvarende lav som hos polakker, eller lavere. Når det gjelder forekomst av tarmkreft, er det forskjell mellom innvandrergrupper: forekomsten er høyere hos østeuropeere enn hos mange andre store innvandrergrupper, spesielt hos de fra Asia. Sameer Bhargava jobber for tiden med en kvalitativ studie om polakkenes holdninger til tarmscreening. Den blir forhåpentlig publisert før sommeren.

Ingen andre organer affisert N (%) Totalt

Affeksjon av 1 eller flere andre organer N (%)

654 (79,1)

173 (20,9)

Kvinner

283 (81,1)

66 (18,9)

Menn

371 (77,6)

107 (22,4)

Briter/irer

256 (79,3)

67 (20,7)

Sør-asiater

118 (83,7)

23 (16,3)

Andre asiater

57 (78,1)

16 (21,9)

Afrika/Karibia +

49 (68,1)

23 (31,9)

Blanding/andre

36 (92,3)

3 (7,7)

Andre hvite

43 (70,5)

18 (29,5)

Kjønn

Etnisitet

Tabell 3: Variasjon i metastatisk sykdom N=827

Kurativ N (%)

Ingen/ ikke-kurativ N (%)

698 (73,9)

246 (26,1)

283 (70,2)

120 (29,8)

415 (67,7)

126 (23,3)

Briter/irer

276 (72,6)

104 (27,4)

Sør-asiater

132 (80,0)

33 (20,0)

Andre asiater

56 (70,0)

24 (30,0)

Afrika/Karibia +

61 (68,5)

28 (31,5)

Blanding/andre

36 (90,0)

4 (10,0)

Andre hvite

42 (65,6)

22 (34,4)

Briter/irer kvinner

111 (66,9)

55 (33,1)

Briter/irer menn

165 (77,1)

49 (22,9)

Sør-asiater kvinner

52 (81,2)

12 (18,8)

Sør-asiater menn

80 (79,2)

21 (20,8)

Andre asiater kvinner

23 (79,3)

6 (20,7)

Andre asiater menn

33 (64,7)

18 (35,3)

Afrika/Karibia + kvinner

32 (66,7)

16 (33,3)

Afrika/Karibia + menn

29 (70,7)

12 (29,3)

Blanding/andre kvinner

10 (76,9)

3 (23,1)

Blanding/andre menn

26 (96,3)

1 (3,7)

Andre hvite kvinner

20 (60,6)

13 (39,4)

Andre hvite menn

22 (71,0)

9 (29,0)

Total Kjønn Kvinner Menn Etnisitet

Etnisitet/kjønn

Tabell 4: Variasjon i planlagt behandling N=944

GASTROSKOPET • 1/2022

KURS OG KONFERANSER

Kommende kurs og konferanser 2022 APRIL 2022 ESGE-days, Praha 28. – 30. April www.esgedays.com JUNI 2022 ERAS World Congress 1. – 3. juni www.erassociety.org

European Pancreatic club EPC Meeting 22. -25. juni www.europeanpancreaticclub.org AUGUST 2022 SADE 23. -24. August (ny dato) www.sade.dk

OKTOBER 2022 ESGENA/UEGW 8. - 11. oktober www.ueg.eu ICDS Internasjonal Cøliakisymposium 19. -22. oktober www.icds2022Isorrento.com DESEMBER 2022 Advances in IBD 5. -7. desember www.advancesineibd.com

Asacol® Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat. TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172). Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesalazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er rapportert. Behandlingen bør avbrytes ved første tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhets-

ATC-nr.: A07E C02. reaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Kløe, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi, endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni). Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni, interstitiell pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens. Ukjent frekvens: Generelle: Intoleranse mot mesalazin og/eller forverring av underliggende sykdom, økt CRP. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pleuritt. Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Redusert kreatininclearance, redusert vekt, økt SR, økt amylase, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt lipase. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR--reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk.1(blister) kr 964,50 Refusjon: 1Se A07E C02_2 i Refusjonslisten. Sist endret: 08.06.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2021

PM-Asa-NO-00066. THAU

International liver congress, London 22.-26. juni (ny dato) www.easl.eu

Tabletten med høyest mesalazin-styrke Dosering i 3 enkle trinn1 ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig som startdose

Høy

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

Lav

utvalgt sikkerhetsinformasjon2 Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), behandling bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Nyrestein: er sett, sikre tilstrekkelig væskeinntak.

Vanlige bivirkninger

(≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 20.05.2021. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 20.05.2021.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00066. THAU

Kontraindikasjoner

STØTTEFOND

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til forskjellige kongresser. Fondets finanser består av midler gitt av legemiddel- og utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroentero logiske fagområdet. Fondets midler administreres av faggruppens styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret i NSF/ FSG valgte å ikke ta imot bidrag i 2020 og 2021 grunnet corona-pandemien. Fra neste år, 2022, åpner vi opp for at medlemmer kan søke støtte for å reise på kongresser igjen. Ønskes det å gi et bidrag til støttefondet for 2022, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com

NSF/FSG

Liss Anita Tollefsen Kasserer NSF/FSG

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi. Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: - Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året - Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte - Økonomisk støtte til: Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt, Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie Fagutviklingsprosjekter Forskning

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund. Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden f innes også mer informasjon om faggruppen.

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBDmøte for sykepleiere.

GASTROSKOPET • 1/2022

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi 30

ENTYVIO I 2. LINJE Når behandlingen svikter

og dokumentasjonen teller

• • • •

Rask innsettende effekt1 Dyp remisjon2,3 Vedvarende effekt4 Veldokumentert4

Entyvio har 9-års sikkerhets- og tolerabilitetsdata4

U TVA LGT P R O D U KT- O G S I K K ERH ETS I NFO RM AS J O N 5 Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg

Sikkerhetsinformasjon: Kontraindikasjoner: overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi, hvis de oppstår. Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet. Ikke-levende vaksiner kan gis under behandling. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes. Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon). Alvorlige bivirkninger: Allergiske reaksjoner (<1/100) og infeksjoner (<1/10). Indikasjon: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Dosering: I.v. (300mg). Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Behandlingen bør avsluttes hos pasienter uten tegn til terapeutisk nytte innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. S.c. (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt dose er 108 mg administrert som s.c. injeksjon annenhver uke etter en induksjon på minst to intravenøse infusjoner. Den første s.c. dosen skal gis i stedet for neste planlagte i.v. dose og deretter annenhver uke. Pakninger, priser og refusjon: 20 ml (hettegl.) kr. 27688,90. H-resept. Ferdigfylt sprøyte kr. 6881,40. Ferdigfylt penn kr. 6881,40. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2022-2023. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 14.10.21) www.legemiddelsok.no

R EF ERA N S E R 1. 2. 3. 4. 5.

Feagan BG, Lasch K, Lissoos T et al. Rapid Response to Vedolizumab Therapy in Biologic-Naive Patients With Inflammatory Bowel Diseases. Clin Gastroenterol Hepatol. 2019;17(1):130-138. Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019; 381:1215–1226 Danese S, Sandborn WJ, Colombel JF, et al. Endoscopic, radiologic, and histologic healing with vedolizumab in patients with active Crohn’s disease. Gastroenterology. 2019;157(4):1007–1018.e7 Loftus EV, Feagen BG, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020: 52(8): 1353–1365 Entyvio (vedolizumab) SPC (14.10.2021) avsnitt 3,4.1-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0698/14047 • Utarbeidet februar 2022

PENTASA® Sachet 4g Én dosepose (Sachet) én

gang daglig ved aktiv ulcerøs kolitt

Den doseringsenhet på markedet som inneholder mest mesalazin

SA A

1 gang i 4g dø g

t ne

PEN T

Effekt i hele kolon1

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» Antiinflammatorisk middel. ATC-nr.: A07E C02 DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose. REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000. DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon. Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt. Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice. Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Ved akutte overømfintlighetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber, kraftig hodepine eller utslett) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, flatulens. Hud: Utslett, inkl. urticaria og erytematøst utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Analt ubehag og irritasjon på applikasjonsstedet1, anal kløe1, rektale tenesmer1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forhøyet amylasenivå, akutt pankreatitt2. Hjerte/kar: Myo-2 og perikarditt2. Hud: Lysoverfølsomhet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Hud: Reversibel alopesi, allergisk dermatitt, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Økt transaminasenivå, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ--GT, bilirubin), hepatotoksisitet (inkl. hepatitt2, kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), pulmonal eosinofili, interstitiell lungesykdom, pulmonal infiltrasjon, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon), misfarget urin. Øvrige: Legemiddelindusert feber. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen. 1 Gjelder kun rektale former. 2 Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur. 3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-KB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier. Pakninger og priser pr. april 2019: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 382,60. 3 × 100 stk. (blister) kr 1075,40. 1 g: 60 stk. (blister) kr 451,90. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 279,70. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 508,60. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1219,10. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 970,50. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 970,50. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no. Referanse 1) Dignass A et al. Clinical Gastroenterology and hepatology 2009;7:762-769

Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B Postboks 4445 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com, www.ibd.as

PEN/005/02/2019

C T T T T