Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm1
PEG 3350 , natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid
* PEG: Polyetylenglykol
Referanser: 1. PLENVU® SmPC avsnitt 4.1.
PLENVU , pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Den rekonstituerte oppløsningen, i tillegg til 500 ml klar væske, bør drikkes over et tidsrom på 60 minutter. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenase-mangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av PLENVU®. Væskeinnholdet i PLENVU® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Ved svelgeproblemer og behov for tilsetning av fortykningsmidler til oppløsninger for å forbedre et riktig inntak, bør interaksjoner vurderes. PLENVU inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon, anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med PLENVU® starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. PLENVU® kan ha en potensiell interaktiv effekt når den brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler. Innholdsstoffer i makrogol motvirker stivelsens fortykningseffek Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av PLENVU® ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av PLENVU® se B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no Pakninger og priser: Én pakning PLENVU® inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 03.06.2022. NO-GE-PLV-2200012
@norgine | www.norgine.com Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no PLENVU, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.
Redaktørene har ordet Leder
Faglig
Et kort historisk blikk på ulcerøs kolitt Polypp og EMR
Nytt fra gastromiljøet
Referat fra gastrodagen Oslo, september 2022 Nasjonalt IBD-sykepleiermøte SADE-kurs Helsinki 2022 Referat fra UEGW/ESGENA 2022
Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond Oversikt kurs og kongresser 2022/23 Nasjonalt fagmøte Lillehammer 9. - 11. februar 2023 NSF/FSG faggruppe av sykepleiere Innkalling til Generalforsamling i NSF/FSG 2023 Valg i faggruppen NSF/FSG, 2023! NSF/FSG Støttefond
Det går fort mot jul, og for de fleste av oss innebærer det endel ekstra arbeids oppgaver, både hjemme og ute. Trenger du en pust i bakken, kan vi anbefale årets siste nummer av Gastroskopet til kaffekoppen.
Vi har bare to fagartikler i bladet denne gangen: Tone Mangerøy gir oss et historisk blikk på Ulcerøs colitt, og viser oss hvordan man i tidligere tider så på, vurderte og behandlet sykdommen. Vi kan trygt si at verden har gått fremover for pasientene som er rammet!
Chong Chong Dai gir oss en kort oppsummering av behandling av kolorektale polypper med EMR.
Bladet er ellers preget av at samfunnet har åpnet opp igjen, det har vært kongresser og fagdager både i inn- og utland.
SADE ble arrangert i Helsinki i Finland i august, og Hege refererer fra konferansen.
Begge redaktørene deltok på faggruppens gastro- og IBD-dager i Oslo i september, Kirsti har skrevet referat fra det rikholdige programmet på gastrodagen. Maren Josefine Kvarsnes i redaksjonskomitéen har referert fra IBD-dagen.
Årets UEGW ble arrangert i Wien i oktober. ESGENA’s konferanse var tung på endoskopi i år, og herfra har Hege valgt å referere fra foredragene som behandlet reprosessering av endoskop og bruk av avanserte endoskopiske teknikker.
Vi presenterer referatene med håp om at de kan inspirere flere til å delta på kongresser både hjemme og ute. Utover å tilføre ny kunnskap og se hvordan andre løser felles oppgaver, er det utrolig gøy (og bare litt nerdy) å diskutere fag med kolleger fra andre deler av landet og verden. Er det vanskelig å få støtte til å reise?
Vi kan anbefale et verv i faggruppen! Det gir faglig input med relativt begrenset innsats – gulroten er at du får delta på konferanser og kongresser. Vi i redaksjonen trer ut av vårt verv på neste generalforsamling, og inviterer de neste redaktørene til å være med å sette opp neste års første nummer av Gastroskopet, slik at de kan lære hvordan det gjøres. Meld din interesse til nominasjonskomiteen – du finner kontaktdetaljer og informasjon på medlemssiden i bladet. Der finner du også innkalling til generalforsamlingen.
Programmet til nasjonale fagdager i februar finner du under kurs og konferanser.
God lesing!
Førjulshilsen fra Hege og Kirsti
Redaktører 2021-2023 Kirsti Pleym Schumacher og Hege Stai Solum Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus Tone Mangerøy Medisin 1 vest, Haukeland universitetssykehus Rebecca Jane Foreman Gastromedisinsk poliklinikk, Stavanger universitetssykehus Åshild Torgersen Gastrokirurgisk poliklinikk, Stavanger universitetssykehuskontakt oss på endotech@endotech.no eller besøk vår nettside www.endotech.no
Da er høsten på hell, og vi går snart inn i den fine, hvite tida.
Styret har siden sist gjort mye spennende. Høsten startet med fagmøte og nasjonalt IBD-sykepleiermøte i september. Det var god oppslutning, og vi håper dere som deltok satt igjen med masse faglig påfyll og motivasjon for videre gastroarbeid. Etter fagmøtet begynte vi med planlegging av fagmøtet på Lillehammer 2023. Vi håper dere syns programmet er spennende, og at vi ser mange av dere der. Husk at tidlig registrering er godt i gang, og at prisene vil stige jo senere dere melder dere på. Dere kan også søke kongresstøtte på våre nettsider eller hos NSF sentralt.
Innimellom fagmøtene har styret og redaktørene vært på tur til Wien hvor vi deltok på UEGW. Det var noen veldig fine dager med både nettverksbygging og faglig påfyll.
Fagprosedyren «Fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi – dekontaminering og lagring» er nå ferdig revidert, og vi vil rette en stor takk til Wenche Brattebø Fenne, Astrid Berge Reinemo og Anne Dalheim for den fantastiske jobben dere har gjort! Prosedyren finner dere på våre nettsider.
Norsk sykepleierforbund går nå inn i et valgår; det skal velges lokalt på sykehusene, i fylkene, i faggruppene og til slutt sentralt i NSF ved landsmøte høsten 2023. Dersom dere kjenner noen som kan være kandidat til både sentrale- og lokale verv, oppfordres dere til å nominere deres kandidater. Vår egen faggruppe har generalforsamling på Lillehammer 10. februar 2023. Våre egen nominasjonskomité står klare til å ta imot kandidater til styreverv, redaktører til Gastroskopet og nominasjonskomité. Styret vil også utnevne redaksjonskomité. Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å bidra til fagbladet vårt.
Før vi går inn i et nytt år, ønsker vi dere alle sammen en riktig god førjulstid og en god jul!
Hilsen Julie Hellan
Faggruppeleder NSF/FSG
Ulcerøs kolitt er en diagnose som er velkjent i det gastromedisinske miljøet. Men når startet man egentlig å snakke om ulcerøs kolitt? Og hvilken behandling har vært gitt opp igjennom årene? Det er mye som kunne vært skrevet om hvordan både diagnostiseringen og behandlingen har vært opp igjennom tidene. Her vil jeg derimot fokusere mest på den medisinske historien og presentere hovedtrekkene i utviklingen fram til i dag.
Oppdagelse og første beskrivelser (-1909) Selv om betegnelsen ulcerøs kolitt for første gang ble brukt i 1859 av Sir Samuel Wilks så har tilstander som minner om ulcerøs kolitt blitt beskrevet i medisinsk litteratur lenge. I en kinesisk medisinbok fra 722 f.Kr ble det beskrevet symptomer som magesmerter, diaré og rektal blødning som minner om det vi nå kaller ulcerøs kolitt. Mange romerske leger som Hippocrates (460-377 f.Kr.), Aretaeus (80-138 e.Kr.) og Soranus (170 e.Kr.) beskrev ulike former for kronisk diaré assosiert med blod og sår i tarmen (Mulder, Noble, Justinich & Duffin, 2014). Den første relative sikre rapporten om dødelig ulcerøs kolitt kom fra Matthew Baillie i 1793 fra hans verk «Morbid Anatomy of Some of the Most Important Parts of the Human Body» (Actis, Pellicano, Fagoonee & Ribaldone, 2019; Kirsner, 2001).
Inflammasjon i tarmen var en del av pensum ved flere medisinstudier tidlig på 1800-tallet. Både François-Joseph-Victor Broussais (1772-1838) og John Brown (1810-1882) fremmet teorier om at all sykdom stammet fra inflammasjon i GI-tractus. Denne teorien stammet fra både en økning i anatomiske undersøkelser og bruk av mikro skopet. I tillegg var det flere bølger av kolera som spredde seg, som igjen førte til at man fikk søkelys på ulike smittemekanismer for diaré (Mulder et al., 2014).
Så i 1859 skrev Sir Samuel Wilks en kasusraport hvor han for første gang brukte betegnelsen ulcerøs kolitt for å beskrive et kasus som ligner på det som vi i dag kaller for ulcerøs kolitt. Det var en 42 år gammel kvinne som døde etter flere måneder med diaré og feber. Obduksjonen av kvinnen viste transmural inflammasjon i kolon og terminale ileum. Dette ble på den tiden kalt ulcerøs kolitt, men ble ett århundre senere
identifisert som Crohn’s sykdom (Kirsner, 2001). Andre rapporter om lignende kasus med vedvarende alvorlig diaré som ikke syntes å ha infeksiøs årsak økte i siste halvdel av 1800-tallet. I 1888 publiserte Sir William Hale White (18571949) en utfyllende beskrivelse av ulike kasus han hadde sett av ulcerøs kolitt som ikke passet andre kjente årsaker til diaré (som vekst, dysen teri, tuberkulær, tyfus og så videre). Fra denne utfyllende beskrivelsen kom ulcerøs kolitt inn i det generelle medisinske vokabularet (Mulder et al., 2014).
1909 var et viktig år for ulcerøs kolitt. Da ble det holdt et symposium i London av the Royal Society of Medicine hvor man presenterte over 300 kasus av ulcerøs kolitt som var samlet fra sykehus rundt om i London. Under diskusjonene av disse kasusene kom mange viktige observasjoner fram, som risikofaktorer (debut tidlig voksen alder) til vanlige symptomer (blodig diaré) og ulike behandlinger som var forsøkt uten hell (Mulder et al., 2014). Det ble også stadfestet at mortaliteten var svært høy. Over 50% av de presenterte kasusene døde på sykehus av ulike komplika sjoner, som perforasjon, peritonitt, blødning, sepsis, lungeemboli, leversykdom eller under ernæring (Mudireddy, Blonski & Lichtenstein, 2014). Samme år demonstrerte John Percy Lockhart-Mummery (1875-1957) at sigmoidoskopi var et sikkert og uvurderlig verktøy for å vurdere tarmen (Mulder et al., 2014).
Økende interesse og nye behandlinger (1910-1950)
I tiårene etter 1909 økte forståelsen for ulcerøs kolitt enormt i det medisinske miljøet. I denne perioden kom blant andre Lewisohn sin detaljerte beskrivelse av familiær predisposisjon, Hewitt sin
Ved sykepleier Tone Mangerøy (bilde) Tone Mangerøyassosiasjon mellom ulcerøs kolitt og polypper, samt Wangensteen sin erkjennelse av at ulcerøs kolitt økte risikoen for kreft i kolon. Helmholz publiserte i 1923 den første rapporten om ulcerøs kolitt hos barn. Behandlingene for ulcerøs kolitt ble også flere, blant annet kom ileostomi og blodtransfusjon inn som behandlinger i denne perioden (Mulder et al., 2014).
Først var kirurgisk behandling sporadisk og for det meste eksperimentell. Etter 1930 derimot ble kirurgisk behandling mer standardisert. Flere av disse teknikkene ble senere lagt på hyllen mens noen fremdeles er i bruk i dag. Blant dem som er i bruk i dag finner vi ileostomi, subtotal og total kolektomi. Også innenfor medisinsk behandling var det flere forsøk på behandling, som varierte fra ufarlige til de litt mer spesielle. Blant disse behandlingene var blant annet at pasienten skulle spise rå tynntarm fra gris (såkalt «organo terapi») og «ionisering terapi» som bestod av skylling av tarmen med en zinkblanding og for så å kjøre en elektrisk ladning gjennom blandingen (Mulder et al., 2014).
Når 1940-årene kom hadde også andre spesialiteter begynt å interessere seg for sykdommen. Warren og Sommers publiserte den første utfyllende beskrivelsen av patologien ved ulcerøs kolitt, med både fotografier og mikrografier som viste vaskulitt og kryptabcesser. Radiologi ble brukt mer og mer for å vurdere utbredelsen av sykdommen og for å finne strikturer. Samtidig ble psykiatri et felt i fokus i det medisinske miljøet. Gjennom 1930- og 40-årene var det mange rapporter som linket ulcerøs kolitt til psykiatriske diagnoser. I en studie av Erich Wittkower (1899-1983) ble det slått fast at forskjellene mellom pasientene og den gjennom snittlige personen var så stor at det ikke var behov for en kontrollgruppe. Studien fant at 28 av 40 pasienter hadde et emosjonelt traume som skjedde før pasienten fikk diagnosen ulcerøs kolitt. Det ble rapportert at psykoterapi hadde kurert noen pasienter og at det hadde hjulpet med å fremme remisjon hos andre. Det er nå forstått at symptomer på ulcerøs kolitt kan gi signifikant psykologisk stress og man anbefaler at man hjelper pasienten med psykososiale problemer så vel som de fysiske manifestasjonene av sykdommen (Mulder et al., 2014).
Behandling og immunologi i den moderne medisinske æra (1951-nåtid)
Etter andre verdenskrig startet æraen med randomiserte kontrollerte kliniske studier (RCT) og den moderne æraen med kunnskapsbasert medisin. Et landemerke for ulcerøs kolitt fra denne tida var Sloan sin uttømmende serie om de kliniske trekkene hos 2000 pasienter som ble publisert i 1950. Påfølgende kliniske studier startet å dokumentere effekten av farmakologiske intervensjoner. I 1955 publiserte Truelove og Witts den første blindete, kontrollerte studien som viste bedring hos pasienter som tok kortikosteroider (Mudireddy et al., 2014; Mulder et al., 2014).
Et annet viktig punkt i behandlingen kom etter studiene fra den svenske legen Nanna Svartz (1890-1986) som på slutten
av 1930-talllet tilfeldigvis oppdaget en bemerkelsesverdig bedring av symptomer på ulcerøs kolitt ved behandling med sulfasalazine. I et forsøk på å behandle artritten til den svenske kongen Gustav V, hadde hun syntetisert et nytt medikament ved å kjemisk binde sulfapyridine, et kjent antibiotikum, med 5-aminosalisylsyre (5-ASA eller mesala sine) som var et antiinflammatorisk medikament. Når hun studerte tallene fra studiene sine oppdaget Svartz at pasientene som hadde reumatoid artritt og ulcerøs kolitt ble signifikant bedre av sine symptomer fra tarmen. Grunnet andre verdenskrig kom ikke funnene til dr. Svartz til USA før tidlig på 1950-tallet og til Storbritannia på slutten av 1950-tallet. Flere år senere ville en annen RCT vise at også 5-ASA komponenten av sulfasalazine var effektivt ved ulcerøs kolitt og hadde en mildere bivirkningsprofil (Mudireddy et al., 2014; Mulder et al., 2014).
I 1960-åra oppdaget Bean et al. at det immundempende medikamentet mercaptopurine (6-MP) hadde effekt på ulcerøs kolitt. 6-MP var et av de første designer medikamen tene og var først ment som et kjemoterapeutikum. På 1970talet kom et annet tiopurine-medikament, azathioprine, som også hadde effekt på ulcerøs kolitt. En RCT i 1975 som sammenlignet azathioprine og sulfasalazine viste lignende effekt på begge medikamentene. Det viste seg derimot at medikamentene i thiopurine-familien kunne gi benmargs depresjon som bivirkning (Mudireddy et al., 2014; Mulder et al., 2014).
Et annet stort fremskritt innenfor medisiner for ulcerøs kolitt de siste 60-70 årene er bruken av molekylær biologi og genetikk for å forstå sykdommen. Mer enn tusen manu skripter som undersøker immunologien og molekylær biologien ved ulcerøs kolitt er blitt publisert. På 1990-tallet viste molekylære teknikker at cytokinet «tumor nekrosis factor alpha» (TNF-α) spiller en sentral rolle. Det har gitt utspring til en rekke biologiske og nå småmolekylære behandlinger for ulcerøs kolitt (Mudireddy et al., 2014; Mulder et al., 2014).
Alt i alt har det vært en rivende utvikling i forhold til diagnosen ulcerøs kolitt siden tidlig 1900-talet. Fra å være en sjelden diagnose med betydelig mortalitetsrisiko til å bli en vanligere diagnose som er håndterbar i de aller fleste tilfellene. Og stadig kommer det nye medikamenter og behandlingsmetoder for disse pasientene.
Actis, G. C., Pellicano, R., Fagoonee, S. & Ribaldone, D. G. (2019). History of Inflammatory Bowel Diseases. J Clin Med, 8(11), 1970. https://doi.org/10.3390/ jcm8111970
Kirsner, J. B. (2001). Historical origins of current IBD concepts. World J Gastroenterol, 7(2), 175-184. https://doi.org/10.3748/wjg.v7.i2.175
Mudireddy, P. R., Blonski, W. & Lichtenstein, G. R. (2014). The History of Medical Therapy of Ulcerative Colitis. I(s. 1-14). New York, NY: New York, NY: Springer New York.
Mulder, D. J., Noble, A. J., Justinich, C. J. & Duffin, J. M. (2014). A tale of two diseases: The history of inflammatory bowel disease. J Crohns Colitis, 8(5), 341-348. https://doi.org/10.1016/j.crohns.2013.09.009
Polypper er utvekster på tarmslimhinnen. Polypper gir vanligvis ingen symptomer. Over 90 prosent er helt ufarlige. Polypper forekommer hyppigst i tykktarmen og endetarmen, men kan også finnes i andre organer. Kolonpolypper er vanligvis asymptomatiske, men kan blø eller ha såroverflate. Når de er svært store, kan de obstruere tarmlumen. Kolonpolypper kan være neoplastiske (f.eks. adenomer) eller ikke-neoplastiske (f.eks. inflammatoriske polypper). Ca. 15-20 prosent av befolkningen utvikler polypper i tarmen.
I løpet av de siste 30 årene har det vært økt behandling av store kolorektale polypper fra kirurgi til endoskopisk fjerning, som er mindre invasiv. Tradisjonell kirurgisk reseksjon var den foretrukne behandlingen i mange år for større polypper, men kolektomi utgjør en betydelig sykelig het. Det er flere fordeler med endoskopisk reseksjonsteknikk fremfor kirurgi; den er mindre invasiv, rimeligere, har rask restitusjon og bevarer de normale tarmfunksjonene. Dette medførte utviklingen av avansert reseksjonsteknikk for behandling av store kolorektale polypper kalt endoskopisk mucosa reseksjon (EMR).
Injeksjon og slyngereseksjons teknikk har vært den mest brukte i kolon. Den består av submucosa injeksjon, slynge reseksjon, evaluering av slimhinnedefekten/polypptomten. Submucosa løfting sikrer en trygg og fullstendig reseksjon og forhindrer samtidig perforasjon og dyp termisk skade av vevet. Submucosa injeksjonsvæske består av 3 elementer. Hyperton eller isoton saltvannsløsning, fortynnet adrenalin og et fargestoff. Hyperton eller isoton saltvann løfting lager en submucosa pute. Fortynnet adrenalin kan brukes for å
redusere blødning under prosedyren. Fargestoffet (indigo karmin) visualiserer polyppkanter/polypptomten og bedrer sjansen for frie reseksjonsrender.
Ideelt sett bør lesjoner plasseres i klokken 5-6 posisjon før man starter med slyngereseksjon. En normal slimhinne margin på 2 mm bør være inkludert. En bloc reseksjon bør vurderes ved lesjoner <20 mm. Ved større flate lesjoner anbefales piece-meal teknikk hvor man fjerner polyppen stykkevis.
Colonperforasjon etter EMR kan forekomme. De fleste tilfeller med små defekter håndteres endoskopisk under prosedyren. Blødning er en av de vanligste komplikasjonene etter EMR. Blødning kan oppstå umiddelbart under prosedyren. En måte å kontrollere blødning på, er å bruke slyngespiss til å appli sere soft koagulasjonsstrøm på blødningsstedet. Dette er en billig og enkel metode. I tilfeller hvor hemostase ikke oppnås, kan en velge å bruke hemoklips eller koagulasjonstang (coag grasp).
Av: Chong Chong Dai, Overlege Haukeland UniversitetssykehusDet er flere fordeler med endoskopisk reseksjonsteknikk fremfor kirurgi
Mic-Key oppfyller krav i kvalitetstest for direkte anleggelse med MIC Introducer Kit. Røntgentett linje som vertifiserer riktig plassering ved direkte anleggelse. Unikt design og materialkvalitet for dannelse av en stabil kanal ved direkte anleggelse.
LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet. Høy kvalitet med lang holdbarhet.
For sikker kobling og forhindring av lekkasje, er nå alle mellomstykker med vinklet y-kobling utstyrt med lilla skrukork.
mic - key.n o
Viatris AS, Pb 194, 1371 Asker, infonorge@viatris.com
Ved Kirsti Pleym Schumacher
I år ble høstens IBD-dag utvidet med en ekstra fagdag for gastrofaget generelt. Styret i fag gruppen hadde satt sammen et veldig godt program med noe for enhver smak innen gastroenterologien. I tillegg var det naturligvis et etterlengtet gjensyn med kolleger fra andre kanter av landet, utstillinger fra industrien, og mye fagprat i pausene. Referatene finner dere nedenfor.
22. august var den offisielle åpningen av tarmscreeningsprogrammet.
Kolorektalkreft er den hyppigst forekommende kreftformen i Norge, når man slår sammen kvinner og menn. Norske kvinner ligger i verdenstoppen.
Hensikten med tarmscreeningsprogrammet er å redusere forekomsten av kolorektalkreft ved å finne forstadier til kreft og redusere dødeligheten ved å oppdage kreften i tidligere stadier.
Alle mellom 55 og 65 år inviteres til å delta. Forutsetningen er
at de er bosatt i Norge og har registrert fødselsnummer og postadresse i Norge. De første invitasjonene går ut til norske innbyggere født i 1967. De som har hatt tarmkreft de siste 15 år, eller har reservert seg mot deltakelse får ikke invitasjon.
Testmetoden er en test for blod i avføringen. Testen måler hemoglobin i avføringsprøven. Dersom nivået er over eller likt 15 mikrogram anses prøven som positiv.
I invitasjonen til deltakelse inngår informasjon om fordeler og ulemper ved å delta i programmet. Invitasjonene sendes ut via HelseNorge eller annen digipost. Dersom personen ikke har registrert digipost, sendes invitasjonen som fysisk brev.
To uker etter invitasjon/informasjon sendes fysisk post med prøvesett ut.
Prøvesettene inneholder:
• Brev og bruksanvisning Prøverør Oppsamlingspapir
• Plastpose
• Returkonvolutt
Ved Anita Jørgensen, sykepleier og spesialrådgiver ved tarmscreeningsseksjonen i KreftregisteretSamtykke til deltakelse bekreftes ved å sende inn prøven.
A-hus analyserer alle prøvene. De har to analysemaskiner, og kan analysere 600 prøver per time.
Ved positiv prøve innkalles pasienten til koloskopi innen fire uker. Henvisning til koloskopi sendes fra tarmscreenings programmet, og pasienten følges deretter opp lokalt.
Ved negativ prøve vil prøvesvaret sendes ut med brev. Etter 2 år sendes ny invitasjon til deltakelse. Denne gjentas i alt 5 ganger, til fylte 65 år.
Utrullingsplan: Prøveutrulling fra mai-22. Full utrulling fra september -22 til april -23. Vil du vite når dere skal starte opp hos deg, finner du utrullingsplanen på: tarmscreening.no
Der finnes også informasjonsvideoer, og en egen side for helsepersonell.
Kvaliteten står i fokus, og endoskopiskolen er startet i regi av Kreftregisteret. I tillegg finnes e-læringskurs.
En kvalitetsmanual viser kravene som stilles til screenings endoskopør og patolog. Programmet inkluderer kontinuerlig monitorering, kvalitetssikring og rapportering.
Pasienttilbakemeldinger hentes inn via spørreskjema: • Dag 1 etter koloskopi: - smerter, - mottatt informasjon (skriftlig/muntlig), - opplevelse.
• Etter 30 dager: komplikasjoner
Sjekk nettsiden tarmscreening.no for mer utfyllende informasjon.
Han spør: Hvor gode er vi til å lære opp hverandre? Kan du sette ord på noe du kan veldig godt? Salen fikk en øvelse: Gå sammen to og to, den ene skal forklare den andre hvordan man knytter en sko, den andre skal knyte skoen sin akkurat på den måten det blir forklart. Resultatet? Vel, de fleste ville nok fått trøbbel med å få skoene med seg...
Behovet for studien begrunnes med at tarmkreft er den hyppigst forekommende kreftformen totalt i Norge. Det nasjonale screeningsprogrammet startes opp, og kvaliteten på koloskopiene varierer. Kvaliteten skal økes gjennom opplæring. Studien er kvalitativ og hensikten er å finne ut hvorfor opplæringen er bra eller dårlig, et tema som er lite utforsket. Han ønsker å finne ut hva man kan jobbe videre med, og kanskje hvilke alternative metoder man kan bruke. Både sykepleiere og leger er intervjuet til studien.
Hofseth mener at i utgangspunktet er veldig mye veldig bra, og det er fint å ha med når man diskuterer hva som kunne vært bedre eller annerledes. Vi bør snakke om utfordringer og problemer med tanke på samarbeid og organisering.
I studien spør Hofseth hvordan det er her og nå, hvordan opplever sykepleiere og leger koloskopiteamopplæringen? Hvordan ønsker vi at det skal være? Hvilke tanker har leger og sykepleiere om forbedring og implementering av opplæring?
Opplevelsene er varierte:
• Tilfeldig opplæring og manglende eksplisitte krav.
• Teamsamarbeid – nyttig, men utfordrende. Hva fremmer opplæring og hva hemmer den? Manglende systemer for dokumentasjon av kompetanse og progresjon.
• Forskjellige prosedyremetoder og språkbruk skaper usikkerhet.
Manglende prioritering gjør opplæring til salderingspost.
• Leger og sykepleiere uten god opplæring står i situasjoner de ikke mestrer – det er vanskelig å si ifra. Profesjonsskille – hva kan vi, og hva kan vi ikke samarbeide om?
• Uavklarte roller – hvor og når kan vi bidra?
• Både leger og sykepleiere føler seg overhørt og nedvurdert.
Hvordan kan vi bedre?
• Samarbeid. Lære nye ting sammen
• Øke instruktørkompetansen Bruke språket riktig Godt læringsmiljø, likt oppsett på rom der det samme utføres
• Simuleringstrening
Ved fagutviklingssykepleier ved Rikshospitalet Knut Eyvind Hofseth, som fortalte om sin pågående masterstudieVed Jens Aksel Nilsen, overlege ved gastromedisinsk poliklinikk ved Bærum sykehus
“Medical errors is estimated to be the third most common cause of death in the US – communication failures accounts for 70-80 % of them.” BMJ 2016
Gastrolab 2022
Fra diagnostiske undersøkelser til dagkirurgi. Sjonglerer mellom «produksjon» og avansert terapi.
Polyppektomier endoskopisk versus kirurgisk teknikk: Komplikasjoner Dødelighet Endoskopi 8 % Kirurgi 25 % Endoskopi 0,1 % Kirurgi 1 %
Teamarbeid innebærer: Samarbeid
• Avklarte roller
• Forberedelse
• Kommunikasjon: Tydelig, ikke rom for tolkning. Kortfattet. Lukket (den som mottar beskjed, gjentar beskjeden, ev med bekreftelse av utført ordre)
Vi tar bedre avgjørelser sammen, og det øker pasientsikkerheten.
Sjekk gjerne European society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE)s Guideline: Performance measures for the sacred team-centered approach to advanced gastrointestinal endoscopy.
Du finner den på: esge.com
Ved Kristian Espeland, overlege ved gastromedisinsk avdeling Akershus universitetssykehus
Skal polyppen fjernes kaldt (uten strøm, eller varmt (med strøm)? Ved anslag av størrelse, bruk enkle referansepunkter (slynge, biopsitang, cap)
Bruk enkelt språk for å unngå misforståelser.
Forberedelser: Kalibrering av slynge, tegn gjerne inn så du ser
Nøkkelpunkter: Er den vanskelig?
• Skal vi la den være?
• Beskriv den, ta bilde, NBI, nærfokus
Noen anbefalinger fra retningslinjen:
3. The team understands and accepts the higher risk for adverse events compared with routine endoscopy.
4. No blame culture.
5. A preprocedural brief, including equipment required, intended plan, anticipated adverse events and associated management pathways.
6. A past-procedural debrief is helpful.
9. At the crucial point of endoscopic intervention the endoscopist should fully engage the team and this engagement should be reciprocated.
16. Checklist documented prior to procedure.
Sykepleierrollen på gastrolab Sykepleieren er en like viktig del av teamet som skopøren, og kan ikke erstattes av annet personell uten spesifikk erfaring. Sykepleiere på gastrolab er like spesialiserte som operasjons sykepleiere. Og HELE teamet må delta i trening.
• Vanskelighetsgrad, kan vi fjerne den? Er den lett/vanskelig?
• Hvor stor er den? (i forhold til biopsitang, cap, slynge) Noter SMSA klassifikasjon. Størrelse, morfologi, sted, aksess
Hvis dette er for vanskelig for oss, det er greit. Hva gjør vi da? Biopsi? Se på den (NBI, hvitt lys, nærfokus). Beskriv i følge PARIS, NICE, WASP.
Vi vil fjerne polyppen Vent litt til, sørg for at:
Dere står i en god posisjon
• Stabilt skop Hvor er vannspeilet? Hvor er polyppen?
• Hvor godt tømt er det?
Dere har alt dere trenger
• Cograsper
Diatermi Adrenalin
• Slynger
• Clips Hvordan slå av gassen?
Ved overlege og førsteamanuensis Mette Vesterhus, gastromedisinsk avdeling Haraldsplass Diakonale sykehus og Universitetet i Bergen
Hvem er leversyk? Hvordan ser leverpasienten ut? Har vi fordommer som påvirker hvem vi antar at den leversyke er?
Leverskade skyldes autoimmun sykdom, neoplasi eller metastaser, virus, vaskulær ischemi eller tromboser, toksisk eller metabolsk skade (husk medikamentindusert leverskade, DILI). Også kosttilskudd eller urtemedisin kan gi skade på leveren: f.eks ayurvediske urter som inneholder naturlig toksiske alkaloider, eventuelt forurensning. Kinesisk grønn te og Mariatistel kan være skadelig i store mengder pga forurensning.
Leverfunksjonen påvirkes når skaden overgår leverens evne til reparasjon eller regenerering.
Alkohol – Må man være alkoholiker for å ha et skadelig alkoholforbruk? Hva er risikofylt alkoholbruk? 1 enhet alkohol = 12 g ren alkohol, tilsvarer 33 cl øl.
Det er potensielt skadelig. Vi har ikke en sikker terskel for alkoholbruk, og kvinner er mer utsatt enn menn.
Diagnostikk av avansert leversykdom
• Portal hypertensjon
Ascites Variceblødning
• Encephalopati
• Hepatorenalt syndrom Akutt-på-kronisk leversvikt
Prognose og behandling avhenger av etiologi og symptomer.
Cirrhose beskriver strukturen i leveren, økt leverstivhet fører til portal hypertensjon m/komplikasjoner.
Leversvikt beskriver leverfunksjonen, hepatocellulær svikt.
Trengs det forbehandling?
• Fortynnet adrenalin i stilk? Hevevæske (ferdige løsninger)
Kald eller varm fjerning, tidsbruk, pedalbruk. Still inn tilpasset polyppen etter apparatets anvisninger.
Rapporten Beskriv tømmingsgrad. Beskriv det du har funnet/fjernet og hvordan. Legg ved foto. Overlege Mette Vesterhus. Foto Ing Ping Shieh
Kompensert leversvikt, Child Pugh A, er asymptomatisk, median overlevelse er 12 år.
Dekompensert leversvikt, Child Pugh B-C, gir symptomer, median overlevelse er 2 år. Dekompensert leversvikt er en multiorgansykdom, nyrer, lunger, hjerte, hjerne kan være påvirket.
Hva driver pasienten utfor stupet?
• Infeksjon (25 %)
• Alkoholisk hepatitt Variceblødning/GI-blødning Medikamenter
• SARS Covid2 gir høy risiko for dekompensasjon og død
Portal hypertensjon
Gir økt motstand i karsengen i leveren. 70 % forklares av strukturelle faktorer, 30 % av vasokonstriksjon.
Utvidede kar og økt sirkulasjon i splanknikus kan gi splenomegali.
Påvirker RAAS-systemet. Ascitestapping vurderes ved dyspnoe og/eller smerter. NB! Husk å tilføre albumin, 8 g/l ved 4-5 liter.
Ved ascites skal pasienten ha saltfattig kost, diuretika behandling og væskerestriksjon. Langtids albuminbehandling kan vurderes.
Ved refraktær ascites kan man vurdere TIPS (Transjugulær intrahepatisk shunt), men vær oppmerksom på økt fare for encephalopati.
Ascites gir økt fare for spontan bakteriell peritonitt, som oppdages ved diagnostisk ascitestapping.
Nyresvikt ved cirrhose 2/3 er prerenale, og 2/3 av disse skyldes hypovolemi som behandles med i.v. væske og seponering av diuretika. 1/3 skyldes hepatorenalt syndrom som behandles med terlipressin og albumininfusjoner.
1/3 er renal, obs! Nefrotoksiske medikamenter. Seponer NSAIDS og ev andre nefrotoksiske medikamenter.
Hepatorenalt syndrom gir dårlig prognose – oppdag det i tide! Husk timediurese og væskeregnskap.
Øsofagusvaricer
1/3 av varicer blør, og av disse reblør 2/3. Inntil 1/3 av de som blør dør av det.
Behandling består i eradikering ved strikkligering og profylakse ved bruk av selektiv betablokker (carvedilol, propranolol).
Hepatisk encephalopati 20-80 % av pasientene har minimal hepatisk encephalopati. Det oppdages ved nevropsykologisk testing, EEG og MR. Hepatisk encephalopati er vanligste årsak til hyppige re-innleggelser.
Ammoniakk og hyponatremi gir nevrondysfunksjon, og systematisk inflammasjon bidrar. Lactulose er beste profylakse/behandling.
Ved overt hepatisk encephalopati er prognosen omkring ett år.
Ved sykepleier Marte Vangen, gastromedisinsk avdeling Akershus universitetssykehus
Leversviktpasientene er avdelingens aspeløv. De har
• Mange innleggelser Lange innleggelser Stor morbiditet
• Stor mortalitet
Ernæring, sarkopeni og diabetes ved cirrhose For ernæringstips ved kronisk leversykdom, se European Association for the study of the liver (EASL)s Clinical Practice Guideline: Nutrition in Chronic Liver Disease, du finner den på: easl.eu
Hepatocellulært carcinoma (HCC) Verdens tredje hyppigste cancerdødsårsak. Lav, men stigende forekomst i Norge. Overvåk pasienten med ultralyd hver 3. måned. Hepatitt B er et onkogent virus.
Strategi for leversykdom Metabolsk fettleversykdom, MAFLD. Verdensomspennende epidemi. Se artikkel i Tidsskriftet: Vi trenger en ny strategi for leversykdom. Snakk med pasienten om hva som ligger bak. Hva er driverne? Hva kan du gjøre?
Akutt leversvikt er et syndrom
• Koagulasjonsforstyrrelse, INR > 1,5 Encephalopati (uansett grad)
• Metabolske forstyrrelser
• Sepsis
• Multiorgansvikt (sirkulasjonssvikt, nyresvikt (hepatorenalt syndrom), respirasjonssvikt)
Finne årsaken – fjerne drivere
Klinisk vurdering: CNS – pupiller, NSE. Obs! Confounders: intox, hypoperfusjon, hypoglykemi.
INR kan også være et prognostisk verktøy – gi K-vitamin enkeltdose for å finne ut om høy INR bare skyldes leversykdom eller om malnutrisjon er en del av det. Hypoglykemi forverrer encephalopati.
«Fjellvettregler»:
• Ikke påta deg ansvar uten erfaring
• Konferer med erfarne kolleger og eventuelt Rikshospitalet Samarbeid
Målet med leverpoliklinikken er å bedre pasientbehandlingen for kronisk syke leverpasienter. Det startet som en del av forbedringsprosjektet ved Ahus høsten 2019. Sykepleier hospiterte ved Herlev Hospital i Danmark i november 2019, og poliklinikken åpnet ved Ahus i februar 2020.
Åpen hver fredag med 6 konsultasjoner pr dag. Leverlege kontaktes pr telefon. Pasientene henvises fra lege på poliklinikk eller sengepost.
Oppgaver: Asciteskontroll
Justere vanndrivende, styres av vekt, bukomkrets og forekomst av ødemer
• Kartlegge væskeinntak
Kontroll av betablokker, almentilstand, blodtrykk
Encephalopati, screening vha PSE, almentilstand. Justere lactulose
Tappe ascites, gjøres av sykepleier
I en standard konsultasjon tas opp:
• Aktuell historie
• Sosiale faktorer Livssituasjon Alkoholbruk
• Ernæring
Verktøy: Child Pugh skår (stort sett klasse B)
Animal naming test: Nevn så mange dyr du kan i løpet av ett minutt (for å vurdere hepatisk encefalopati)
PSE-test: 4 forskjellig oppgaver, oppdager problemer ved koordinasjon mellom tanke og handling (for å vurdere hepatisk encefalopati)
Informasjonskontroll
Fremtidige konsultasjoner
Fordeler hittil:
• Færre innleggelser Tettere oppfølging
• Relasjonsbygging
• Repetisjon av informasjon
Utfordringer:
• Dårlig compliance (pasienten kommer ikke, eller lar seg ikke kontakte)
• 1-2 mndr venteliste, spesielt ascitestapping Pasienten henvises uten klar problemstilling
• Ventetid for blodprøvesvar (pasienten har glemt å ta blodprøver)
Adenocarcinomer, ca 400 tilfeller/år i Norge MALT (mucosaassosiert lymfom) GIST (gastrointestinale stromale tumorer)
Litt høyere forekomst hos menn enn hos kvinner, og forekomsten er fallende.
Risikofaktorer:
• Helicobacter Pylori (HP)-infeksjon
• Røyking
Høyt innhold av salt, syltet, røkt og stekt mat i kosten Arvelig tilstand hos 3 % av pasientene
Forebyggende: Rikelig frukt og grønnsaker i kosten Lite kjøtt
Forekomsten av HP faller likt med forekomsten av ventrikkel cancer. Når det gjelder spiserørscancer er sammenhengen omvendt.
HP fører til atrofisk gastritt i magesekken som igjen fører til celleforandringer
Laurén klassifikasjon – histologi, 2 typer: Intestinal og diffus
Ofte symptomer sent i forløpet: Blødning
• Obstruksjoner
• Melena
• Slapphet Tidlig metthet
• Svelgvansker
• Oppkast
Generelt vekttap hos over halvparten. Pakkeforløp fra henvisning er mottatt til start av behandling: 43 dager.
Diagnostikk: Gastroskopi m/biopsi CT thorax/abdomen for staging og fjernmetastaser
Alle kasus diskuteres tverrfaglig med onkolog, patolog, radiolog, kirurg og sykepleier (koordinator). Lokalisert sykdom behandles kurativt, der sykdom er lokalisert til magesekk og lokale lymfeknuter.
Avansert sykdom behandles palliativt.
Early gastric cancer < 2 cm T1A høyt differensiert, ikke ulcererende Behandles endoskopisk og får tett postoperativ oppfølging. Ved større kurabel sykdom: Magicstudien, 2006 1 Neoadjuvant kjemoterapi, 4 kurer Flox 2 Operasjon, radikal kirurgi 3 Adjuvant kjemoterapi, 4 kurer Flox
Operasjon for ventrikkelcancer
Ventrikkelreseksjon eller gastrektomi. Standardisert lymfeknutedisseksjon. Laparaskopisk eller åpen operasjon. Når lymfeknuter må fjernes, må årene ofres, og dermed må man ta mer av magesekken.
Ved overlege Lars Lohne Eftang, gastrokirurgisk avdeling Akershus universitetssykehusKomplikasjoner:
• Abscess
Anastomoselekkasje
• Infeksjon
• Svelgvansker
• Ernæringsproblemer: vekttap, B12-mangel
Palliativ/livsforlengende behandling:
Palliativ kjemoterapi hos pasienter med god almentilstand. Øker overlevelsen med 12-16 mndr. Stent
Ved overlege Åse Skår, poliklinikk for kreft, blodsykdommer og lindring, Lovisenberg sykehus
Medikamentell behandling foregår ved Lovisenberg sykehus, mens kirurgisk behandling foregår ved Ullevål sykehus og Radiumhospitalet
En vanlig sykdom, totalt 4550 av 37000 = 12 %
Nye tilfeller
Tykktarm 3204 Tynntarm 245 Endetarm 1346
Forekomsten er økende og særlig hos yngre. Det er den nest hyppigste kreftformen etter prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner. 1614 dødsfall i 2021.
Fem års overlevelse er ca 70 %, litt høyere for endetarmskreft.
Det er en utfordring, pasientene lever lenge med sykdommen.
Alder
Livsstil? Alkohol, kosthold, fysisk aktivitet
• HPV-infeksjon?
• Andre infeksjoner? Tarmflora? Genetikk < 10 %
IBD og kolorektalkreft (CRC)
Ved ulcerøs colitt får 2 % kreft etter 10 år, 8 % etter 20 år og 18% etter 30 år. Risikoen har sunket noe etter innføring av biologisk medisin.
Kreft i spiserør Økende forekomst, i takt med syreproduksjon? Kraftig vekttap. Svelgvansker. Behandles med radio- og kjemoterapi. Stor kirurgi og mye komplikasjoner. Dårlig prognose
Uønsket vekttap skal alltid utredes hos et voksent menneske (50-60 år). Spiserørskreft behandles ved Ullevål, St.Olavs, UNN og Haukeland.
Risikoen øker med tidlig debut, lang sykdomsvarighet og utbredt sykdom, høy intensitet og forekomst av CRC i slekten, samt ved samtidig primær scleroserende cholangitt.
Median alder ved diagnose er 44 år.
Generelt for CRC Rammer spesielt eldre, under 10 % er under 55 år. 30 % er lokalt voksende, 40 % har lymfeknutespredning og 20-30 % har fjernspredning ved diagnosetidspunkt. De fleste utvikles fra polypper.
Prognose
Ca 60 % kureres. Rektal cancer gir oftere lokal residiv, men sjeldnere spredning.
2/3 av tilbakefallene kommer innen 2 år. En ny operasjons teknikk ved rektal cancer, TME, gir kun 5-10 % residiv. Av lokalavanserte svulster kureres ca 35 %. Det er 20 % sykdomsfri overlevelse ved operable metastaser.
Valg av behandling avhenger av Stadium: lokal utbredelse = T-stadium, lymfeknute metastaser = N-stadium, fjernmetastaser = M-stadium.
• Histologi: karinnvekst, perinevral vekst, differensiering
• Molekylære egenskaper
Diagnostikk
Primærutredning hos egen lege – ofte få symptomer
Sekundærutredning ved sykehuset: Endoskopi, biopsi
• CT thx/abd/bekken
• U-lyd lever, MR bekken ev MR lever PET-CT
Blodprøver (diff.tellinger, elektrolytter, lever- og nyreprøver, CRP, CEA)
• CT colografi
Behandling
Kirurgi av primærtumor og ev metastaser
Strålebehandling, før op for ca recti og som palliativ behandling.
Adjuvant kjemoterapi, etter op for ca coli gir risikoreduksjon v/ stadium III og av og til II.
Perioperativ kjemoterapi, ev neoadjuvant kjemoterapi før op. Palliativ kjemoterapi
Behandlingsvurdering skjer i multidisiplinære møter. Det er glidende overganger i behandlingsmåter, også for palliativ behandling. Kirurgi brukes nå også ved metastatisk sykdom. Man er blitt flinkere til å plukke ut de som vil ha nytte av slik behandling, og ikke operere de som ikke kan nyttiggjøre seg behandlingen.
Ved sykepleier og forløpskoordinator Mari Strøm Andersen, kirurgisk avdeling Drammen sykehus
28 pakkeforløp etablert i 2015 (Helserdirektoratets nasjonale standard for utredning og forløp)
Skal gi forutsigbarhet og trygghet hos pasienten og unngå ikke-medisinsk begrunnet ventetid. Utfordrer etablerte strukturer i sykehuset.
Forløpskoordinators rolle: Koordinerer pasientforløpet fra henvisningen er mottatt til behandlingen er startet.
Sikrer effektive pasientforløp uten unødig ventetid for hver enkelt pasient.
Fungerer som kontaktperson for pasient, pårørende, andre sykehus og samarbeidende avdelinger i eget sykehus. Pasient og pårørende skal ha én kontaktperson.
Alle pakkeforløp skal ha en forløpskoordinator som har tett og løpende kontakt med pasient/pårørende og alle involverte behandlingsinstanser.
Kirurgisk avdeling Drammen har to fulltids forløps koordinatorer som har ansvar for åtte ulike pakkeforløp: tykk- og endetarmskreft, pankreascancer, sarkom, prostata kreft, blærekreft, nyrekreft og penis- og testiskreft.
Pasienten er i fokus! Daglig oppfølging av enkeltsaker. Mye telefontid, mange pasienter og pårørende ringer.
Systemisk behandling:
• Cellegift
Monoklonale antistoffer BRAF-hemmer
• Tyrokinase-hemmer.
Flyt – sørge for at alle undersøkelser er besvart til pasient konsultasjoner og tverrfaglige møter.
MDT-(multidisiplinærteam) møter tre ganger pr uke: Lokalt uro, Vestre-Viken uro og gastro.
Oppfølging i etterkant: referat i DIPS før pasienten møter til konsultasjon, sjekke at alle pasienter som blir diskutert har et kontaktpunkt.
Egen pakkeforløpspoliklinikk fredager er forbeholdt ca recti og pancreascancer.
2021 Kodet 1062 pasienter inn i pakkeforløp = ca 88 pasienter til oppfølging pr måned.
Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven § 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.
Residivpasienter har ofte behov for minst like tett oppfølging. Oppfølging av OUS-pasienter (nye og gamle kjente til responsevaluering, kontroll eller ny vurdering).
Kommunikasjonen foregår via multiple medier: Telefon, EDI, Fax!! Alt dokumenteres i journal.
Forløpet kodesettes administrativt: Pakkeforløp start
• Start utredning
• Beslutning om behandling Start behandling
Kodesettingen er til hjelp når man skal identifisere flaskehalser.
Fra utstillingen. Foto Hege Stai Solum
Asacol® Tillotts Pharma Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.
TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).
Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt syk dom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesa lazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktig hetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2). Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjo nen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epide rmal nekrolyse (TEN), er rapportert. Behandlingen bør avbrytes ved første tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spe sielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotok siske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon. Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukent lig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data. Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestu dier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-amino salisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. Overfølsomhets
reaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Kløe, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi, endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni). Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni, interstitiell pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens. Ukjent frekvens: Generelle: Intoleranse mot mesalazin og/eller forverring av underliggende sykdom, økt CRP. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pleuritt. Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Redusert kreatininclearance, redusert vekt, økt SR, økt amylase, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt lipase.
Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglyke mi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via me kanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveg gen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR--reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende). Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halver ingstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin. Pakninger og priser: 60 stk.1(blister) kr 964,50 Refusjon: 1Se A07E C02_2 i Refusjonslisten.
Sist endret: 08.06.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2021
ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig som startdose
Høy
2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon
1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon
Lav Moderat SYKDOMSAKTIVITET
utvalgt sikkerhetsinformasjon2
Kontraindikasjoner Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighetsregler Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal sepo neres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmo nær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), behandling bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Nyrestein: er sett, sikre tilstrekkelig væskeinntak.
Vanlige bivirkninger (≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett
Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 20.05.2021. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 20.05.2021.
Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952
Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se
Torsdag 8. september var over 100 sykepleiere fra hele landet samlet på Oslo Plaza for nasjonalt IBDsykepleiermøte. Takk til programkomiteen, samt foredragsholderne for et flott program. Her kommer et lite utdrag fra noen av foredragene.
Tekst og foto: Maren Josefine Kvarsnes
Ny medisinsk behandling av IBD
Professor Jørgen Jahnsen fra Akershus universitetssykehus åpnet dagen med et foredrag om ny medisinsk behandling av inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Det har kommet flere bio logiske- og småmolekylære legemidler for behandling av IBD etter at TNF-alfa hemmeren Infliksimab ble godkjent i 1999. I 2014 kom den tarmselektive integrinhemmeren Vedolizumab på markedet. Denne har lite bivirkninger og god dokumentert virkning på både Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Ulempen er at det kan ta litt tid før den begynner å virke. I 2019 ble interleukinhemmeren Ustekinumab godkjent for IBD. Ustekinumab har god dokumentert virkning på både Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, men ca. 20% av pasientene trenger intensivert behandling med høyere dose. Både TNF-alfa hem mere, tarmselektive integrinhemmere og interleukinhemmere regnes som biologiske legemidler, og gis enten som
intravenøs infusjon eller subcutan injeksjon. De siste årene har flere småmolekylære legemidler i tablettform blitt god kjent for Ulcerøs kolitt. Hvilken effekt disse legemidlene har på Crohns sykdom er foreløpig ikke avklart. Fordelen med småmolekylære legemidler er at de virker raskt. Halveringstiden er kort, og legemiddelet er derfor raskt ute av kroppen. Dette gjør at man lett kan pause fra legemiddelet i forbindelse med for eksempel en operasjon eller infeksjon. Det første småmolekylære legemiddelet som ble godkjent for Ulcerøs kolitt var JAK-hemmeren Tofacitinib i 2018. Tidligere i år ble den selektive JAK-hemmeren Filgotinib godkjent. S1P modulatoren Ozanimod har også blitt godkjent i år. Det kom mer stadig nye biologiske- og småmolekylære legemidler på markedet, men man trenger mer sikkerhetsdata om langtids bruk for de nye legemidlene.
Dagens andre foreleser var helsespsykolog Nina Lang fra Diakonhjemmet sykehus. Hun snakket om psykiske reaksjoner ved IBD og hvordan man kan bidra til mestring. Det er uklart om psykologiske faktorer er vesentlige i utviklingen av IBD, men man vet at det er en overhyppighet av depresjon blant IBD-pasienter. Depresjon i kombinasjon med kronisk sykdom er uheldig da er det kan føre til dårlig compliance. Det er der for viktig å behandle depresjon, og det er ikke nødvendigvis slik at depresjonen går over av seg selv dersom pasienten kommer i remisjon. I tillegg til depresjon er vanlige psykiske reaksjoner ved IBD blant annet angst, stress, utmattelse, smerter, skam, identitetsproblematikk, utfordringer i nære relasjoner og søvnproblemer. Som gastrosykepleiere kan vi hjelpe IBD-pasientene våre ved å anerkjenne at vi alle er hele mennesker, etterspørre psykiske reaksjoner, normalisere, gi informasjon om vanlige reaksjoner, etterspørre større fokus i eget fagmiljø, jobbe tverrfaglig og ved å anbefale ressurser hvor pasienten kan utforske videre. På nettsiden til Diakonhjemmet sykehus under «Enhet for psykiske helse tjenester i somatikken» ligger blant annet mye selvhjelps materiell som man kan anbefale til pasienten.
Behov for oppfølging og informasjon hos ungdom med IBD Sykepleier Anne Kari Løwquist fra Diakonhjemmet sykehus holdt et spennende innlegg om ungdom med IBD. IBD er en kronisk sykdom som har stor innvirkning på ungdom, både fysisk, psykisk og sosialt. Ifølge Helse- og omsorgsdeparte mentet er det viktig med en helsetjeneste som møter ung dommen «der de er». Derfor må man ha kunnskap om hvordan ungdom med IBD erfarer behandling og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Man må også ha kunnskap om hvilke ønsker de har for oppfølging og informasjon om sykdommen. Ungdom opplever ofte at de «faller mellom to stoler» når det gjelder oppfølging og informasjon, og at de gradvis må ta ansvar for egen helse. Ungdom ønsker relevant og alderstilpasset nettbasert informasjon. Mange ungdom mer ønsker også et tilbud hvor man kan møte andre i samme
situasjon, slik at man kan få utvekslet erfaringer og historier. Ungdom er forskjellig og har dermed forskjellige ønsker og behov. De trenger tverrfaglig, helhetlig oppfølging som er tilpasset deres individuelle behov. Dette vil være helse fremmende, styrke helsekompetanse og mestringsressurser.
Mangeltilstander ved IBD
Overlege Svein-Oskar Frigstad fra Bærum sykehus holdt et foredrag om mangeltilstander. Mange IBD-pasienter har mangeltilstander og disse bør korrigeres aktivt. De viktigste verdiene å følge med på er jern, D-vitamin, B12 og folat. Jernmangel er vanlig ved IBD. Jernstatus bør sjekkes hver sjette til tolvte måned dersom pasienten er i remisjon og hver tredje måned ved aktiv inflammasjon. IBD-pasienter bør ha ferritin over 30. Det er viktig at man gir jern før hemoglobinverdiene begynner å synke slik at man forebygger jernmangelanemi. Peroralt jern bør unngås ved IBD fordi det kan øke grad av inflammasjon, men kan vurderes ved IBD i remisjon. Intravenøst jern er som regel godt tolerert og effektivt hos pasienter med IBD. Høyere dose reduserer behov for ny jerninfusjon. Infusjonsreaksjoner kan fore komme, men er sjelden og som oftest milde. Europeiske anbefalinger er at pasienten observeres i 30 minutter etter infusjon og at man utøver forsiktighet ved graviditet. Enkelte jerninfusjoner kan også gi hypofosfatemi og gjentatte jerninfusjoner synes å være en risikofaktor. Derfor bør fosfat kontrolleres i ettertid. D-vitamin mangel er også vanlig ved IBD og kan assosieres med sykdomsforverring. Pasienter med IBD bør ha D-vitamin-verdier over 50 mmol/L, helst over 75 mmol/L. Sollys er den viktigste kilden til D-vitamin og uten nok soleksponering er det behov for tilskudd. Eldre og perso ner med kroniske sykdommer bør bruke tilskudd med minst 800 IE (20 mikrogram) D-vitamin daglig hele året, selv om de ikke har mangel. Det er også anbefalt med tilskudd av kalsium til kvinner etter menopause, til pasienter med utbredt tynntarmssykdom og til pasienter under steroidbehandling.
Svein Oskar Frigstad Nina LangÅrets SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) ble avholdt i Finland for første gang. Kurset var vellykket både faglig og sosialt.
Kurset ble flyttet fra januar til august (Covid-19). Det var 40-års jubileum for organisasjonen SADE, men arrangert kun 38 ganger (Covid-19). Finland ble medlem for få år tilbake selv om de ikke er en del av Skandinavia. Styret er dermed utvidet fra 6 til 8 personer, 2 fra hvert medlemsland. Det ble nevnt fra styret at på sikt er det ønskelig å få med også Island i organisasjonen.
Norge er ansvarlig for neste års SADE-kurs. Vertsbyen blir Bergen, ikke Oslo som tidligere, kurset skal avholdes i mai. I år, som flere andre år, er det kun leger som har holdt faglige innlegg. Kanskje kan det bli en endring i 2023? Jeg har forslag til både tema og sykepleier som kunne holde et interessant innlegg. Forslaget skal fremmes til arrangørene av neste års SADE-kurs.
SADE-kurset er passelig stort mht. deltakere. Det er enkelt å komme i kontakt med folk og god mulighet til å etablere nettverk. En av årsakene kan være at deltakerne bor på samme hotell og har felles middag etter første kursdag. Noen har også hospitert ved samme sykehus!
Husk: Hospitering er mulig også for oss sykepleiere og veldig nyttig!!!
For faggruppen NSF/FSG Wenche Brattebø Fenne
Det 38. SADE ble i år holdt i Helsinki i Finland, med 280 delta gere fra 9 land og 24 utstillere, og for første gang direkte sendt digitalt. Programmet er som alltid spennende for alle som er interessert i endoskopi. I løpet av to intense soldager fikk vi som holdt oss inne i konferansesalen mange flotte forelesninger. Det var i hovedsak den finske gastroforeningen som sto for møtet, men også andre land bidro.
Prof. Michal F. Kaminski fra Polen åpnet første dag med en gjennomgang av flere studier som kan være avgjørende for hvordan man organiseringer colorectal cancer (CRC) scree ning på nasjonalt og globalt nivå. Det ble satt søkelys på at valg av test og hyppigheten av disse, vil kunne påvirke utfallet. Screening gir trolig ingen gevinst hos de som er yngre enn 45 år. En singel koloskopi hvert 17 år gir opptil 87% reduksjon i CRC risiko og dødelighet. Samt at kvalitet, særlig adenomdeteksjonsrate og deltagelse vil være avgjørende for effektiviteten. Og at sideeffekten av screening ikke er mindre viktig enn testen i seg selv. Studier på hyppighet av koloskopikontroll etter polyppektomi gir foreløpig ingen sikre bevis, her trengs en revurdering av risikoinndelingen. Sannsynligvis må man vente flere år før man ser effekten på insidens av CRC etter screening er innført. Deretter hadde Samuli Nissinen, Finland, en gjennomgang av de finske retningslinjene for kolorektale polyppkontroller.
En del av programmet var viet Covid 19-pandemien der man laget en tidslinje fra starten i Wuhan og frem til i dag, og inviterte til paneldiskusjon omkring erfaringer man hadde gjort seg i de forskjellige landene.
Deretter ble det satt søkelys på nye områder innen over våking av dysplasi hos IBD-pasienter. Tine Jess fra Danmark innledet om at selv om risikoen for kreftutvikling er lav, er det særlig viktig, og interessant, å finne ut hvem det er som er utsatt for risiko, men da trenger man å forstå biologien bedre. Clas-Gøran af Bjørkesten fra Finland fortsatte, og snakket om at enn så lenge ser det ut til at vilkårlige biopsier er effektivt for å avdekke dysplasi hos IBD pasienter. Bedre endoskopisk optikk, SD, HD, NBI, chromoskopi, kunstig intelli gens og andre moderne modaliteter i denne sammenhengen regnes som gode hjelpemidler. Hva gjør man så med dys plasi? Ifølge Mikko Kiviniemi, Finland, var det for ti år siden kun kolektomi som var regnet som den beste og eneste utvei ved funn av dysplasi. I dag er det en felles enighet i fag miljøet om at endoskopisk overvåkning er god behandling, avhengig av skopørens endoskopiske ferdigheter og vurderinger.
Det ble foretatt utdeling av Max Siuralas ærespris. Siurala var professor og spesialist i indremedisin og gastroenterologi og regnes som den moderne gastroenterologiens landsfader i Finland. Denne gikk i år til Prof. Urban Arnelo fra Sverige. Han takket og holdt sin prisforelesning, der vi fikk et innblikk i hans medisinske karriere. Som forsker, kliniker og pådriver
for utdanning har han ivret for å gjøre ERCP til en trygg prosedyre. Særlig påpeker han det å unngå å gjøre en ERCP som er unødvendig og de som er nødvendige trygge. I dag holder han blant annet grunnleggende treningskurs til uer farne ERCP-skopører, for å øke kanyleringsraten og dermed suksessraten. Hans deltagelse i SADE har bidratt til utvikling av nye retningslinjer, slik at man snakker samme språk, kan registrere praksis, holde seg oppdatert osv. Han har lang erfaring i bruk av Spy-skop både til inspeksjon og terapeu tiske formål i galle-/pankreasgang, men sier det fremdeles er problemer å løse i fremtidens forskning.
Endoskopisk reseksjon av kolorektale polypper er et hett tema og det diskuteres mye rundt det å gjøre polyppektomi hos pasienter som står på antikoagulasjon. Det er gjort mange studier og oppdaterte retningslinjer ble gjennomgått av Jukka Koffert fra Finland. Deretter snakket Juha Saarnio og Urpa Kinnunen, Finland, om piece-meal eller en block resek sjon for bredbasede polypper før Hazem Hassan fra Danmark overtok og gikk inn på fibrotiske lesjoner. Kan disse fjernes endoskopisk, eller er kirurgi eneste løsning? Han nevner hot-biopsi tang som et alternativ, kald slynge, koagulering med slyngetupp på det fibrotiske området, endo-rotor sys tem, EMR-sett (endoskopisk mucosal reseksjonssett), FTRD (fullveggsreseksjon) eller også hybride løsninger endoskopisk
assistert av laparoskopi. Dette krever gode vurderinger i tverrfaglige møter og avhenger av godt samarbeid på tvers av fagområdene medisin og kirurgi.
Kort-tarm syndrom, en moderne tilnærming for ivaretakelse og behandling av pasienter med en oversett organsvikt, ble satt på dagsordenen av Prof. Palle Jeppesen fra Danmark. Han forteller om deres arbeide og forskning på dette området de siste 20 år. For det første må man anerkjenne problemet, sier han. Filosofien deres har vært å jobbe i multidisiplinære team, der en har trenet personell med gode kunnskaper og planer som er målbare for å se om en lykkes. Pasientene inndeles etter hvor i fordøyelseskanalen de har endret anatomi.
Etter dette fikk vi en gjennomgang av gjeldende praksis i enteroskopi av Lauri Puustinen fra Finland, samt et innblikk i behandlingen av cøliakipasienter i Finland av Tuire Ilus. Pediater Pauliina Hiltunen presenterte deres tilnærming til endoskopi hos barn 0-16 (18) år. Hovedsakelig for diagnostikk i generell anestesi. Hvordan de i et 2-3 årig utdanningsløp har opparbeidet seg metoder for trening av endoskopører gjen nom et praktisk og digitalt samarbeid med en endoskopisk voksen-avdeling som kan gi avansert ekspertise. Der er bruk av skåringskjema for å kunne måle egne ferdigheter, som f.eks ileum-intubasjonsrate, et av verktøyene.
En pioner i fagmiljøet er Prof. Peter Vilman fra Danmark som var den første i verden til å utføre EUS veiledet finnåls biopsi (FNA/FNB). Han har opparbeidet seg mye erfaring i årenes løp, og gav en oversikt over indikasjoner for FNA/FNB samt variasjonene til de forskjellige nålene, som har vært og sta dig er, under utvikling. Komplikasjoner til FNA/FNB er sjeldne, men det nevnes seeding som kan forkomme hos unge pasienter. Mer og mer vevsprøving vil fremme forbedring av utstyr og teknikker samt nye studier på området. Khanh Do-Cong Pham fra Norge overtok og viste tidslinjen for
hvordan utviklingen av EUS har vært siden 1970 og frem til i dag. En stor vending her, var introduksjonen av LAMS (lumen apposing metall stent) i 2012. Med mye og god klinisk erfaring i tillegg til endoskopiske ferdigheter er det mange muligheter, og utviklingen fremover vil fremmes av mål og behov.
Uavklarte biliære stenoser var temaet for Mia Rainio fra Finland. Hun gikk igjennom hvordan man best kunne kart legge disse med bl.a. bilder og laboratorieprøver innen man bestemmer seg for valg av tilnærming. ERCP, og særlig spy glass for å inspisere stenosen før manipulering med biopsi eller lignende, er modaliteter som nevnes for å kunne avgjøre om det er en benign eller malign prosess. Videre ble pappil lektomi belyst av Marianne Udd, Finland. Hun oppfordret forsamlingen til å ta med alle tekniske aspekter i tillegg til en reell vurdering av om pasienten tåler behandlingen før en går i gang med prosedyren. Deretter viste hun flere studier og retningslinjer som beskriver suksessrater og komplikasjoner. Så ble det Fredrik Swahn fra Sverige sin tur, da om RFA (radio frekvensablasjon) i gallegang, der vevet «kokes» til døde. RFA kan være et alternativ til stent i stent ved gjengrodde stenter. Studier som har sammenlignet disse to metodene viste ingen forskjell i overlevelse. I Sverige har man sentralisert denne prosedyren til noen få sykehus med egne fremgangsmåter for hvordan man eventuelt kan konkludere med at RFA er den riktige behandlingen. Avslutningsvis var det Leena Kyläpää fra Finland som fortalte sin historie i hvordan hun har ervervet kunnskap om og tekniske kvalifikasjoner i ERCP hos pasienter med endret anatomi. Ved hjelp av Prof. Lars Aabakken, som lærte henne å bruke dobbelballong skop har hun nå tolv års erfaring.
Dette, sammen med en god middag og mye sosialt samkvem i løpet av en og en halv dag var grunn god nok til å ta flyturen til Finland. Neste års SADE vil bli i Bergen den 23.-24. Mai. Det vil her bli Live endoskopi-demonstrasjoner. God fornøyelse!!
INFEKSJONSFOREBYGGING.
Olympus fortsetter å høyne standarden for endoskopi, men vi beholder vårt fokus på helse og sikkerhet til pasienter og brukere. Vi jobber kontinuerlig med å sikre at du har tilgang til oppdatert informasjon og nyvinninger innen infeksjonsforebygging med pålitelige produkter, omfattende opplæring og støtte som gir deg mulighet til å yte ditt aller beste.
På websiden vil du finne siste nytt fra Olympus innenfor områdene infeksjonskontroll, reprosessering og mikrobiologi. Vi kombinerer praktiske råd og opplæring med klinisk og vitenskapelig forskning.
Olympus er din pålitelige partner innen infeksjonsforebygging, og hjelper deg med å minimere infeksjonsrisikoen slik at dere kan gi god og trygg pasientbehandling, uavhengig av medisinsk applikasjon, geografisk område eller pasienthistorie.
Skann QR koden og gå direkte til nettsiden eller besøk www.infectionprevention.olympus.com
Årets ESGENA konferanse ble avholdt i Wien 8. og 9. oktober samtidig med UEGW. Store deler av programmet handlet om endoskopi. Vi reiste sammen med styret i faggruppen og hadde noen inspirerende dager. Her har vi har valgt ut noen av foredragene som satte søkelys på rengjøring av endoskop og avanserte endoskopiske prosedyrer.
Tekst og foto: Hege Stai Solum
Lionel Pineau, Frankrike gir et overblikk til de som ønsker å starte mikrobiologisk prøvetaking av endoskop. Hvor komplisert dette er, og hva en bør ta i betraktning før en går i gang. Flere studier som er publisert viser stor variasjon i forurensningsnivået etter prøvetaking av endoskop klare til bruk. Sprikende resultat fra 0,4 % til 49 %, fikk en til å lure på hva risikoen assosiert til dette er, og hvorvidt metodene som ble brukt var riktige eller ikke. Det er komplisert å besvare disse spørsmålene, men i Frankrike gikk de i gang med en retrospektiv studie for å evaluere, og se på egne verdier etter prøvetaking. Konklusjonen er at eksisterende prøvetakings metoder ikke er nøyaktige nok, noe som fører til en utilfreds stillende risikovurdering. Hvis en prøvetakingsmetode skal
være en god indikator for kvalitet må den være uten for mange kompliserte steg. Væsken som brukes til å skylle gjennom skopkanalene må være nøytral og metoden må inkludere børsting av alle skopets kanaler. Man må sørge for at all væsken som er injisert i skopets kanaler blir analysert. Analysen må være validert for alle aktuelle mikroorganismer. Og til sist, en må ha veldefinerte tolkningskriterier.
Holger Biering, Tyskland viser videoer fra Boro- skop, hvordan innsiden i endoskopkanalene kan se ut etter reprosessering. Noen har avleiringer farget gul og brun, mens det i andre er vanndråper og små hvitlige fnugg. Boro-skop er tynne optiske skop som kan føres inn i endoskopkanalene. Det er ifølge Biering likevel ikke å anbefale rutinemessige inspeksjoner
av endoskopkanalene, men hvis en har ønske om å se hva som befinner seg der, kan det være et nyttig verktøy hvis en vet hva en skal se etter, og har referanse punkter.
Harry Oussoren fra Nederland fremhever viktige punkter for en vellykket reprosessering. En trenger nok areal for vasking og desinfeksjon, og dette må være på riktig plass i sykehuset. En må ha standard vaske- og desinfeksjonsprosedyrer til gjengelig for ethvert endoskop. Det må være tilstrekkelig antall endoskop for det antallet av pasienter man skal behandle. En må gjøre en rangering av hvilke endoskop som kan ha høyere risiko for avleiring av mikroorganismer etter reprosessering, og nevner da endoskop med elevator, som duodenoskop og lineære ultralyd skop. Man trenger tilstrek kelig antall maskiner, både for manuell og mekanisk rengjø ring/desinfeksjon. Vaskemaskiner med automatisk overvåking av skopkanalene og hvor prosessen kan bli validert, er å anbefale. Riktige kjemikalier og materiell for prosedyren. Og sist, men ikke minst et godt trenet team som utfører jobben. I sin konklusjon hevder Oussoren at den beste lokal isasjonen for rengjøring og desinfeksjon for alle endoskop er på en egen sterilsentral. Dette imøtegås av Ulrike Beilenhoff, Tyskland som mener det også kan anbefales å samle alle sykehusets endoskop på en endoskopiavdeling som har godt kvalifisert personell til reprosessering, hvor lokalene er til rettelagt, og hvor en følger evidensbaserte retningslinjer. Det er ingen uenighet mellom de to om at bare kvalifisert
personell med spesialkunnskap bør utføre reprosessering av endoskop.
AVANSERTE ENDOSKOPITEKNIKKER OG NØKKELEN TIL SUKSESS.
PILOTEN ER IKKE BEDRE ENN SIN CO-PILOT OG HVA SYKEPLEIEREN BØR KUNNE.
Rainer Schöfl, Østerrike starter med å sammenligne endoskopiteamet med besetningen i et fly der kommunika sjon, stress toleranse, sikkerhet og håndtering av uventede hendelser er avgjørende faktorer. Og det er ikke bare piloten (doktor) og hans/hennes co-pilot(sykepleier) som teller, hele besetningen, i form av lege/sykepleier, assisterende syke pleier, rengjøring/desinfeksjonspersonell, IT-avdelingen, foretakets retningslinjer, administrativt personell og pasient logistikken er inkludert i dette. Kompetanse kan inndeles i tre nivåer; innsikt; det å forstå det teoretiske aspektet. Erfaring; ha sett på et visst antall prosedyrer og utført noen få. Ferdigheter; utført flere prosedyrer og teknikker. Han legger fram en plan for hvordan en novise kan få tid til å lære, for å bli en erfaren sykepleier. Etter 16 uker bør en ha basislærdom i øvre og nedre gastroenterologi, innbefattet sedasjon, hygiene og instrumenter. Etter 32 uker, erfaring i de fleste intervensjoner i øvre og nedre gastroenterologi, samt basiskunnskaper innenfor ERCP og EUS. Etter 48 uker, erfaring i de fleste intervensjoner i ERCP og EUS, og kompe tanse i de fleste akuttsituasjoner. Legene som skal utføre ERCP dokumenterer hvorvidt de er kvalifisert etter 200 ERCPprosedyrer, antall vellykkede kanyleringer. Man burde kanskje
hatt lignende dokumentasjon for sykepleierne. Hans helt subjektive oppfatning av hva som forventes av en sykepleier som skal være med på ERCP hos en pasient med galleblære stein er: kunnskap om biliopankreatisk anatomi, bruk av strøm, og post-ERCP-pankreatitt profylakse. Erfaring i bruk av nålekniv, lithotripsi (steinknusing) og plast-stenter. Ferdigheter ved sphincterotomi, dilatasjon, steinfjerning med kurv og ekstraksjonsballong. Det samme gjelder for EUS med tilhørende utstyr. Han refererer til ESGENAs retningslinjer for dette. Hands-on trening er gode hjelpemidler for hvordan en kan trene teamet. Nevner flere eksempler for hvordan man enkelt har rigget for dette. Dette er ikke bare for opplæring for noviser, men kan være effektivt for erfarne leger og syke pleiere når det skal implementeres nytt utstyr i avdelingen. For å overvåke kompetansen i avdelingen bør en i tillegg til en oversikt over antall prosedyrer utført, og monitorere kvalifikasjonsnivået til personellet på individnivå. Når et team arbeider sammen er kommunikasjon avgjørende, det er vanskelig å samhandle med noen som ikke snakker om hva de gjør. Bør det derfor være en standardisert kommunika sjon, og som er lukket? Det kan være nyttig med sjekklister, felles personalmøter, konferanser, utdanning- og hands-on kurs for å optimalisere kommunikasjonen. I Østerrike er det en egen utdanning for spesialsykepleier i endoskopi. Avslutningsvis, med et blikk inn i fremtiden mener Schöfl at sykepleiernes rolle i endoskopienhetene vil endres. Dette har en sett med innføring av kort-wire system, kolangioskop, PEG innleggelse av sykepleiere, NAPS (sykepleierassistert propofolsedering), sykepleiere som skoperer og kunstig intelligens. I tillegg vil nye trender som endoskopi-roboter og hybrid endoskopi/laparaskopi få betydning fremover.
Ian M Gralnek, Israel innleder med å fortelle om flere evidensbaserte retningslinjer som er tilgjengelige på dette området, og om hvor like de er i sine anbefalinger. I behand lingen av blødninger er det anbefalt gastroskop med to kanaler eller som har større kanal enn et diagnostisk skop.
Deretter kommer noen tips i hvordan en bør håndtere et peptisk ulcer i ventrikkelen som blør. Her inngår TTS-klips (gjennom skopet), termoprober (10 french), OTSC (over skopet-klips) og hemospray/nextpowder. I en aktiv blødning (Forrest Ia) og ved synlige kar (Forrest IIb) anbefales en kombinasjons terapi; injisering av katastrofeadrenalin i en sirkel rundt blødningspunktet og en kontaktprobe som presses ned mot blødningspunktet i 8 – 10 sekunder med 12 -15/18 Watt. Alternativt er OTSC et godt valg, der en suger inn blødningspunktet i capen og utløser en større klips som fanger et større område vev og dermed stopper blødningen. Dette er også et godt alternativ ved store fibrotiske ulcus. Ved ulcus med en fastsittende koagel (Forrest IIb) gjelder de samme anbefalingene, injisering av adrenalin 1-2 ml i fire kvadranter rundt koagelet som gir en vasokonstriksjontamponade effekt og kan hindre blødning hvis man vil fjerne det. Hvis det ikke løsner ved berøring eller suging, kan en forsiktig prøve å fjerne det med en liten kald-slynge og deretter behandle med en termo/koagulasjonsprobe eller mekanisk med TTS-klips eller OTSC. Ved persisterende blød ninger og re-blødninger, kan OTSC være en god løsning. Også hemospray/nextpowder kan være et redningsalternativ der standard hemostase modaliteter ikke lykkes, og er i samsvar med ESGE-retningslinjer. Da må en huske at en re-gastro skopi må gjøres innen 24/36 timer. Hemospray/Nextpowder er førstelinje terapi for neoplasmer i øvre gastrointestinal traktus, fordi her er blødningen mer diffus, og standard modaliteter er mindre effektive. Et viktig punkt er at injise ring av adrenalin alene, i dag ikke regnes som en definitiv hemostasebehandling. Det er gjort flere studier på om OTSC bør være et førstevalg i endoskopisk hemostase sammen lignet med det en regner som standard metoder per i dag. Ifølge Gralnek bør dette være et av verktøyene man har tilgjengelig i endoskopiavdelingen. Til slutt kommer han med en påminnelse om at endoskopisk hemostasebehandling krever en varsom tilnærming, situasjonen kan raskt forverres, og hvis det skjer er det avgjørende at alle forholder seg rolig.
DESEMBER 2022
Advances in IBD 5. -7. Desember Orlando, Florida, USA www.advancesineibd.com
FEBRUAR 2023
Nasjonalt fagmøte NSF/FSG 9.-11. Februar Lillehammer www.nsf.no/fg/gastrosykepleiere
MARS 2023
N-ECCO 1.-4. Mars København, Danmark www.ecco-ibd.eu/ecco23.html
APRIL 2023
ESGE-days 20.-22. April Dublin, Irland www.esgedays.org
Dette er et teamkurs for leger og sykepleiere med erfaring i polyppektomi.
Kurset forutsetter at sykepleier og lege ved samme gastrolab deltar samtidig. Endoskopiskolen vil derfor prioritere deltakere som melder seg på som team bestående av én sykepleier og én lege. Det er ønskelig at gastrolaben kun melder på ett team per kurs.
Endoskopivirksomhet er teamarbeid, spesielt mellom lege og sykepleier. Minst en sykepleier og en lege fra hvert senter som skal jobbe med tarmscreening bør ha gjennomgått kurset.
•Kurset er godkjent DNLF for spesialitetene fordøyelsessykdommer og gastroenterologisk kirurgi: Valgfrie kurs: 16 timer.
•Kurset er godkjent NSF for klinisk spesialist i sykepleie/ spesial-sykepleie med 16 timer.
• Kunnskap om polypper og polyppektomier
• Teamarbeid og kommunikasjon ved polyppektomi
Temaer som vil bli gjennomgått er koloskopikvalitet, polyppmorfologi, polyppektomiteknikker, komplikasjoner, oppfølging av polypper, diatermiprinsipper, kommunikasjon og etiske problemstillinger. Undervisningen vil i hovedsak være interaktiv, og foregå enten i plenum, i smågrupper eller på simlab’ene.
Påmelding via nettsiden vår endoskopiskolen.no Her finner du mer informasjon om kurset, program, antall ledige plasser og påmeldingsfrister. Det er plass til rundt 18 deltakere per kurs, likt fordelt mellom leger og sykepleiere. Alle deltagerne inviteres på middag første kursdag. Middagen dekkes av kursarrangør.
Kurs vinter/vår 2023 2 kurs i uke 3 (januar) 1 kurs i uke 10 og 1 kurs i uke 11 (mars) (Kurs i uke 19 tilgjengelig for påmelding på senere tidspunkt)
Anemi har en betydelig innvirkning på livskvaliteten til IBD-pasienter. I tillegg til å påvirke arbeidsevne og sykehusinnleggelser, får det også konsekvenser for de fysiske, emosjonelle og kognitive funksjonene.1
Jernmangel er identifisert som en av de vanligste årsakene til anemi hos pasienter med IBD.1
IV jern er førstevalg ved jernmangelanemi hos pasienter med klinisk aktiv IBD1, ved intoleranse mot oralt jern og/eller Hb <10 g/dl.3
Monofer® kan administreres som en engangsinfusjon opp til 20 mg jern/kg kroppsvekt. Dette betyr i praksis, at en rekke pasienter kan få dekket sitt kumulative jernbehov ved et enkelt tilfelle.3
Skal ikke brukes ved: kjent overfølsomhet, anemi uten at det foreligger jernmangel, for høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern, dekompensert leversykdom. Brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Bør ikke gis til pasienter med aktiv bakteriemi. Gis kun etter en grundig nytte-/ risikovurdering ved nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig. Behandlingen bør begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå. Vanlige bivirkninger: Kvalme, utslett, reaksjoner på injeksjonsstedet. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner under og i minst 30 minutter etter hver administrering av Monofer.
UTVALGT
Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml. Indikasjoner: Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver. Dosering: Doseringen gjøres trinnvis: [1] bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og [2] utregning og administrasjon av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter [3] vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd. Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern. Jernbehovet kan bestemmes enten ved en forenklet tabell basert på Hb-verdi og kroppsvekt eller ved Ganzoniformelen (se preparatomtalen). For å vurdere effekten av Monofer skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering. Ved ytterligere behov for jern, må dette utregnes på nytt. Ytterligere sikkerhetsinformasjon: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier og ved autoimmune eller inflammatoriske tilstander. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Pakninger og priser: Hetteglass: 5x1 ml kr 1532,40. 5x5 ml kr 7203,10. 2x10 ml kr 5770,60. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent 26.05.2020. For ytterligere informasjon om Monofer, se SPC.
Referanser: 1. Dignass AU, Gasche C, Bettenworth D, et al. European consensus on the diagnosis and management of iron deficiency and anaemia in inflammatory bowel diseases. J Crohns Colitis. 2015 Mar;9(3):211-22. 2. García-López S, Millastre Bocos J, Gisbert JP, et al. High-dose intravenous treatment in iron deficiency anaemia in inflammatory bowel disease: early efficacy and impact on quality of life. Blood Transfus. 2016 May;14(2):199-205. 3. Monofer SPC avsnitt 4.1 og 4.2, 26.05.2020.
Nasjonalt fagmøte Lillehammer 9. - 11. februar 2023
Program (Dette er et foreløpig program)
11:00-13:30 Registrering. 12:00-13:30 Lunsj.
LEVER
13:30-13:40 Åpning ved leder Julie Hellan.
13:40-14:25 Sykepleierdrevet leverpoliklinikk, hva kan vi få ut av det?
Synne Lundemo, sykepleier, Marte Langberg Vangen, sykepleier og Kristin Kaasen Jørgensen, overlege ved avdeling for gastromedisin, Akershus universitetssykehus.
14:25-15:15 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.
15:15-16:00 Hepatitt C behandling i et historisk perspektiv. Målsetting og utfordring knyttet til dagens behandling. Anita Vik og Marie Vågen, sykepleiere ved gastroenterologisk poliklinikk ved Stavanger universitetssjukehus.
16:00-16:30 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.
16:30-17:00 Ulike operasjoner ved overvektskirurgi.
Björn Gersöne, overlege ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Gjøvik sykehus.
17:00-17:30 Sykelig overvekt-kirurgisk behandlingslinje, utredning og oppfølging av pasientene.
Janne Dahlby Rostad, sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt, Gjøvik sykehus.
17:30-18:00 Endoskopisk behandling av fedme.
Christer Julseth Tønnessen, overlege ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. 20:00 Middag.
FREDAG 10. FEBRUAR 09:30-18:00
09:30-10:00 Robotkirurgi.
Thomas Heggelund, overlege ved avdeling for gastrokirurgi, Akershus universitetssykehus.
10:00-10:45 Perianal fistel. Årsak, utredning og behandling.
Åshild Torgersen, gastrosykepleier ved kirurgisk poliklinikk, Stavanger universitetssjukehus.
10:45-11:00 Norwegian IBD Study Group (NISG).
Petr Ricanek, overlege ved Lovisenberg diakonale sykehus.
11:00-11:30 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.
11:30-12:00 Innleggelse PEG, Push/Pull teknikk.
Janna Kyllingstad, sykepleier ved gastroenterologisk poliklinikk, Stavanger universitetssjukehus.
12:00-12:30 Sykepleiedrevet PEG poliklinikk på medisinsk undersøkelses avdeling, Haukeland sykehus.
Gro Vigdis Aas Børve, sykepleier ved Haukeland universitetssjukehus.
12:30-14:00 Lunsj
14:00-14:30 Radiologisk anleggelse av gastrostomitube.
Dan Levi Hykkerud, radiolog ved seksjon intervensjon, Akershus universitetssykehus.
14:30-15:00 Etseskader og behandling.
Kim Vidar Ånonsen, overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.
TARMSCREENING
15:00-15:30 Status for innføring av tarmscreening i Norge.
Kristin Ranheim Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen i Kreftregisteret.
15:30-16:00 Pause m/kaffe og besøk av utstillingen til industrien.
16:00-16:30 PROM ved IBD: state of the art 2022.
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ph.d., sykepleier og rektor ved Høgskolen i Østfold.
16:30-17:00 Therapeutic drug monitoring.
Jørgen Jahnsen, professor ved avdeling for gastromedisin, Akershus universitetssykehus.
17:00-18:00 GENERALFORSAMLING
20:00 Middag
IRRITABEL TARMSYNDROM
09:30-10:00 Fekal mikrobiota transplantasjon hos pasienter med irritabel tarm. Magdy El-Salhy, professor ved Stord sykehus. 10:00-10:15 Pause for utsjekking.
AVSLUTNINGSFOREDRAG
10:15-11:45 Motivasjon og arbeidsglede ved psykolog Trond Haukedal. 11.45-11:50 Avslutning og vel hjem.
HANDS-ON TRAINING Kontaktperson: Døvre
OLYMPUS
3 stasjoner, 3 grupper à 4 personer
1. Klipsing
2. Diatermi
3. Skop: håndtering, rengjøring og oppbevaring
AVANOS
3 stasjoner, 3 grupper à 5 personer
1. Direkte anleggelse av gastro stomisonde «push teknikk»
2. Anleggelse av gastrostomisonde «pull teknikk»
3. Komplikasjoner og problem stillinger knyttet til peg
09:30 – 11:00
OLYMPUS AVANOS 11:30 - 12:30 OLYMPUS 14:00 – 15:30 OLYMPUS AVANOS
16:00 – 17:00 OLYMPUS AVANOS
Godkjent av Norsk Sykepleieforbund for 13 meritterende timer.
NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.
Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.
Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.
I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBD-møte for sykepleiere.
Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte Økonomisk støtte til: - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt, - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning
Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden finnes også mer informasjon om faggruppen.
Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi
Generalforsamlig i NSF/FSG avholdes fredag 10. februar kl.17.00 på Lillehammer Scandic Hotel. Turisthotellvegen 6, Lillehammer
Alle saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen må være sendt inn til faggruppeleder i NSF/FSG (ledernsffsg@gmail.com) innen 2 måneder før generalforsamlingen avholdes.
Frist for innsending: 10. desember 2022. Endelig saksliste kunngjøres på nettsidene til NSF/FSG senest 4 uker før generalforsamlingen avholdes.
Entyvio har 9-års sikkerhets- og tolerabilitetsdata 4
Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg
Indikasjon: Injeksjonsvæske/pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α antagonist. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.
• Kontraindikasjoner
•
inklusiv anafylaksi.
• Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.
• Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).
Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.
Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. H-resept Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte: 1 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2021-2022. Reseptgruppe: C.
For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 31.01.2022) www.legemiddelsok.no
4 Loftus EV, Feagen BG, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020: 52(8): 1353–1365
5. Entyvio (vedolizumab) SPC (31.01.2022) avsnitt 3,4.1-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no
I forbindelse med fagmøtet på Lillehammer 9.-11. februar skal det holdes generalforsamling med blant annet valg av styre og redaktører. Medlemmer som er à jour med kontingent til NSF og faggruppen har stemmerett og er valgbare. Det samme gjelder æresmedlemmer som også tilfredsstiller ordinære krav til medlemskap.
Hvorfor skal du bruke tid på styreverv?
Det å være et aktivt styremedlem kan gi deg muligheten til å forme fremtidens fagmøter, du kan bidra til å utveksle erfaringer og fremme samarbeid med gastroenterologisk personell. Du får reise på aktuelle kongresser, utvide nett verket ditt og du får sannsynligvis lære noe nyttig av de andre i styret. Det samme gjelder for redaktørjobben.
Det viktigste med å inneha et styreverv er at du er ansvars bevisst og engasjert. Faggruppens styresammensetning bør også representere forskjellige steder i landet. Medlemmene i faggruppen er fra langt nord, sør, vest og øst, alle er like viktige! Det optimale er at endoskopienhet, kirurgisk- og medisinsk sengepost er representert.
«Overlapping» i et styre er også av stor betydning, alle bør ikke skiftes ut samtidig.
For 2023 gjelder at hele styret, inklusiv leder, er på valg. Nominasjonskomiteen har mottatt beskjed om at hele styret stiller til gjenvalg.
Husk: styret har behov for ulik kompetanse, din vil sann synligvis passe inn! Bli mer frempå, fortell andre at du ønsker å stille til valg, da er det lettere å tipse deg videre. Aller helst meld din interesse til nominasjonskomiteen:
Monica Stensås: stensasmonica@gmail.com , telefon 901 40 073
Irene Hitland: irene.hitland@gmail.com , telefon 995 99 598
Wenche Brattebø Fenne: wencfenn@online.no, telefon 970 88 119
For nominasjonskomiteen, Wenche Brattebø Fenne
Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til forskjellige kongresser.
Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroenterologiske fagområdet.
Fondets midler administreres av faggruppens styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte.
Styret i NSF/ FSG valgte å ikke ta imot bidrag i 2020 og 2021 grunnet corona-pandemien. Fra i år, 2022, åpner vi opp for at medlemmer kan søke støtte for å reise på kongresser igjen.
Ønskes det å gi et bidrag til støttefondet for 2022, kan melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com
Liss Anita Tollefsen Kasserer NSF/FSG
det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Ved symptomer relatert til galleblæren eller galleganger, bivirkninger i pankreas, gjentagende tarmobstruksjon skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Bør ikke brukes under graviditet og amming.
Hyppigst
Pentasa «Ferring Legemidler AS»
Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS»
Antiinflammatorisk middel.
ATC-nr.: A07E C02
DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.
REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.
DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.
Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt.
Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele. Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice. Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Ved akutte overømfintlighetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber, kraftig hodepine eller utslett) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin.
Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, flatulens. Hud: Utslett, inkl. urticaria og erytematøst utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Analt ubehag og irritasjon på applikasjonsstedet1, anal kløe1, rektale tenesmer1 Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forhøyet amylasenivå, akutt pankreatitt2. Hjerte/kar: Myo-2 og perikarditt2. Hud: Lysoverfølsomhet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Hud: Reversibel alopesi, allergisk dermatitt, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Økt transaminasenivå, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ--GT, bilirubin), hepatotoksisitet (inkl. hepatitt2, kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), pulmonal eosinofili, interstitiell lungesykdom, pulmonal infiltrasjon, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon), misfarget urin Øvrige: Legemiddelindusert feber Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen.
1 Gjelder kun rektale former.
2 Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur.
3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem.
Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon. Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-KB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca 15-20% Stikkpiller: Ca 10% Proteinbinding: Mesalazin: Ca 50% Acetylert metabolitt: Ca 80% Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca 40 minutter Acetylert metabolitt: Ca 70 minutter Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier.
Pakninger og priser pr. april 2019: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 382,60. 3 × 100 stk. (blister) kr 1075,40 1 g: 60 stk. (blister) kr 451,90 Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 279,70. Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 508,60 Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1219,10. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 970,50. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 970,50. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-).
For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no.
Referanse 1) Dignass A et al. Clinical Gastroenterology and hepatology 2009;7:762-769
Ferring Legemidler AS
Nydalsveien 36B Postboks 4445 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com, www.ibd.as