Årsrapport - Haraldsplass Diakonale Sykehus AS by Apriil Media

kompetanse med hjertevarme

책rsrapport 2013

innhold Nøkkeltall 04 Virksomhetsstyring

Best på frivillighet

Årsberetning

Resultatregnskap 21 Viktige hendelser

årsrapport 2013

Etter ett år i sjefsstolen ser jeg tilbake på et flott, krevende, innholdsrikt og utrolig spennende år på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. I begynnelsen av året stod sykehuset i en anstrengt økonomisk situasjon og gjennom året har vi jobbet med mange aktiviteter for å bedre dette. Konkrete effektiviseringstiltak, nye pasientforløp og økt fokus på bruk av operasjonsaktivitet er bare noe av det som har vært jobbet godt med i sykehuset. Med sterkt fokus og godt arbeid av dyktige medarbeidere kan vi vise til et overskudd i årsregnskapet på kr. 9,7 millioner, mot kr. 0,1 millioner i 2012. Dette er ikke bare et viktig økonomisk løft, men også helt nødvendig for å kunne møte fremtidens utfordringer og sikre fortsatt høy kvalitet på pasienttilbudet. Jeg vil rette en stor takk til alle mine medarbeidere for denne innsatsen!

kompetanse med hjertevarme I skrivende stund er vi også i oppstarten av forprosjektet til nytt sengebygg, som ikke bare blir et nytt og etterlengtet bygg, men som også blir nye måter å organisere arbeidet på. Vårt mål er å sikre et sunt og solid sykehus, i takt med utviklingen. Vi skal kontinuerlig jobbe for å sikre at pasientens møte med sykehuset er så godt som det kan bli. Det betyr å sette pasienten i sentrum. Jeg opplever at vi har dyktige fagfolk og medarbeidere med et felles engasjement for pasientbehandling med kompetanse og hjertevarme. Samtidig er det slik at vi kan alltid bli bedre, og at vi må strekke oss og utvikle oss. Dagens medisin bygger på mer kunnskap om menneskekroppen enn vi bare for en generasjon siden kunne drømme om, og den medisinske

teknologien har utviklet seg med stormskritt. Denne utviklingen er viktig og flott. Samtidig er møtet mellom mennesker viktig for pasientene når de vurderer kvaliteten på tilbudet vårt. Et tydelig eksempel på dette så vi gjennom etableringen av nytt pasientforløp for hoftepasienter, der god kommunikasjon kombinert med muligheten til å komme rett hjem etter oppholdet har gjort tilbudet etterspurt. Alle som fikk denne type behandling i 2013 var svært fornøyde. Et annet godt eksempel er ordningen med mobil røntgen, der svake eldre mennesker får slippe belastningen med å reise til sykehuset for å få fastslått diagnose ved mistanke om skader på armer, bein og rygg, og mistanke om hjertesvikt eller betennelse i lunge. Begge behandlingstilbudene, som er utarbeidet med pasient og kvalitet i fokus, er også samfunnsøkonomiske. Slik sett er det viktig at sykehusene ikke bare blir målt på kvalitet ved effektivitet og overlevelse, men også på pasientenes møte med tjenesten. Jeg har ofte spurt meg selv og andre: Hvordan ville helsetjenesten sett ut dersom pasienten fikk bestemme? Hvis jeg selv var pasient, hva ville jeg ønsket meg? Noe av det jeg først tenker på er å bli godt ivaretatt, både som pasient og person, med faglig dyktighet og omtanke. Slik skal vi også møte våre pasienter i hverdagen. Vi skal ha pasienten i fokus i alt vi gjør, og dette innebærer kompetanse og kvalitet, kommunikasjon og hjertevarme. I tillegg til den økonomiske informasjonen, finner du i denne rapporten redaksjonelle saker som viser litt av aktiviteten vår på sykehuset. God lesning!

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør

www.haraldsplass.no/sykehus

Foto Paul S. Amundsen - Bergens Tidende

om oss Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er en del av spesialisthelsetjenesten. Sammen med Diakonhjemmet og Lovisenberg er vi blant de tre store private ideelle sykehusene i Norge, og størst blant disse målt i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser. I dag er vi lokalsykehus i indremedisin for 135 000 innbyggere i Bergen og samtlige kommuner i Nordhordland, og har utvidet ansvar for geriatri, samt regionfunksjon for lindrende behandling (Sunniva senter). Vi har også en stor kirurgisk klinikk som har utmerket seg på flere områder, inkl. skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Sykehuset er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF, og har et godt samarbeid med Helse Bergen innenfor våre virksomhetsområder.

Formål Sykehuset skal drives på diakonalt verdigrunnlag, i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og regelverk, samt undervisning og veiledning av framtidig helsepersonell, forskning og fagutvikling innenfor sykehusets ansvarsfelt.

Verdibasert sykehus Sykehuset har en visjon om at pasienter, medarbeidere og studenter gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål, etisk refleksjon og holdninger. Sykehusets verdier er: • Kompetent • Respektfull • Samhandlende • Medmenneskelig

Forskning Forskning er en integrert og definert del av sykehusets kliniske virksomhet. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har som mål at forskningen skal; • føre til et utviklende fagmiljø og ny kunnskap til beste for pasientene innenfor forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og lindring, • utføres i henhold til lovmessige og etiske kvalitetskrav, • implementeres i våre rutiner og bli brukt i pasientbehandling ved sykehuset.

NØKKELTALL 12 925 døgnopphold, 2 765 dagopphold 9 975 ØH-innleggelser 4 637 operasjoner, kirurgisk klinikk 36 725 radiologiske undersøkelser

årsrapport 2013

21 297 polikliniske konsultasjoner 1 278 172 laboratorieprøver 879 ansatte utførte 685 årsverk 770 MNOK i omsetning

VISJONER OG VERDIER Hva betyr det å være privat ideell? Det å være en ideell virksomhet betyr at et eventuelt overskudd ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS ikke tas ut av eiere, men tilbakeføres uavkortet for å tjene sykehusets formål. Premissleverandør Historisk sett har de ideelle aktørene vært premissleverandører for utviklingen av velferdssamfunnet – før det offentlige og de kommersielle aktørene kom på banen. Etter hvert har de private ideelle også fått en rolle som positiv utfordrer og leverandør til det offentlige tilbudet. Utfyller det offentliges tilbud Det er et historisk partnerskap mellom offentlig og privat ideell virksomhet. Siden begynnelsen

Visjon

av det 20. århundre, før oppbyggingen av den moderne velferdsstaten, var de ideelle aktørene pionerorganisasjoner innen opprettelse og drift av helse, velferd og omsorgstjenester til befolkningen. Gjennom mange tiår har virksomhetene vært drevet som et nødvendig, anerkjent og integrert ledd i det offentlige tjenestetilbudet, og med et langsiktig perspektiv for virksomheten. Private ideelle sykehus står i dag for en vesentlig del av verdiskapingen og tjenestilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Det bygges systematisk kompetanse og private ideelle spiller en aktiv rolle i styrking av samarbeid og tjenestetilbud mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene.

Kompetanse med hjertevarme – Med hjertevarme og kompetanse skal alle våre brukere få omsorg og god medisinsk behandling basert på et helhetlig menneskesyn.

Virksomhetsstyring Eierstyring og selskapsledelse Standarden for eierstyring og selskapsledelse gjelder for børsnoterte selskap. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er en privat ideell (non-profit) virksomhet og ikke børsnotert. Likevel er virksomheten stor og omfangsrik – og representerer store interesser både for eierne og lokalsamfunnet. Slik sett er det ønskelig å informere om vår virksomhetsstyring. En av de viktigste oppgavene til sykehusstyret er å etablere klare linjer og rutiner for fordeling av ansvar og oppgaver mellom styre og administrasjon med utgangspunkt i eier- og selskapsstrukturen i selskapet. Styret mener det er etablert en formålstjenlig eierstyring og selskapsledelse i selskapet. Virksomhet Virksomheten til sykehuset er presentert i vedtektene på følgende måte: På diakonalt verdigrunnlag skal selskapet drive sykehus i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning og regelverk, samt undervisning og veiledning av framtidig helsepersonell, forskning, fagutvikling og forsøksvirksomhet innenfor sykehusets ansvarsfelt. Innenfor rammene i vedtektene har sykehuset også utarbeidet klare mål og strategier for virksomheten i strategidokumentet Mål og strategier. Styret mener at vedtektene og strategiplanen gjenspeiler aktivitetene til sykehuset på en tilfredsstillende måte. Selskapskapital og utbytte Sykehuset har en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil slik de er i dag, men fremtidige investeringsprogram kan endre dette. Som ideell virksomhet, er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS en non-profit organisasjon. Dette betyr at eventuelle økonomiske overskudd ikke tas ut av eiere, men tilbakeføres uavkortet for å tjene sykehusets formål. Eierstruktur Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et privat ideelt sykehus eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Stiftelsen er en frittstående diakonal organisasjon (non-profit) som driver omsorgsarbeid basert på et kristent livssyn gjennom sine virksomheter. Generalforsamling Det avholdes én ordinær generalforsamling i løpet av året. Styret eller aksjonærene kan likevel bestemme at det skal avholdes ekstraordinær generalforsamling til behandling av saker utover det som normalt skal behandles på en ordinær generalforsamling. Aksjeloven regulerer hvordan ekstraordinær generalforsamling skal gjennomføres og hvilke saker som kan/skal behandles.

årsrapport 2013

Valgkomité Ny styringsstruktur ble vedtatt desember 2013 og implementeres i 2014 med egen valgkomité. Valg av styre Styret blir valgt av generalforsamlingen (eierrepresentanter) og de ansatte (ansatt-representanter). Arbeidet til styret Styret fastsetter årlig en plan for arbeidet sitt med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret legger også til grunn en årlig evaluering av både arbeidet sitt og kompetansen sin. Den valgte nestlederen i styret fungerer når styreleder ikke kan eller bør lede styrearbeidet. Risikostyring og intern kontroll Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er underlagt Aksjeloven og Regnskapsloven, samt Forskrift om internkontroll i helseog omsorgstjenesten, der intern kontroll betyr systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Styret har etablert et formålstjenlig system for risikostyring etter omfanget av og virksomheten til sykehuset. I dokumentet Mål og strategier har vi klargjort verdigrunnlaget og etiske retningslinjer i sykehuset for de ansatte og tillitsvalgte. Styret mener det er etablert tilfredsstillende system for risikostyring og kontroll. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig godtgjørelsen til styret. Denne godtgjørelsen reflekterer styreansvaret, kompetansen, tidsbruken og kompleksiteten i virksomheten. Godtgjørelsen er fast, og ikke resultatavhengig. I årsrapporten blir det informert om samlet godtgjørelse til styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelse ut over vanlig styrehonorar, blir dette spesifisert spesielt. Godtgjørelse til ledende ansatte Fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder blir gjort av styret i møte. Administrerende direktør fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte. Det er ikke etablert noe opsjonsprogram eller ordninger om tildeling av aksjer til ansatte.

Informasjon og kommunikasjon Styret har fastsatt retningslinjer for hvordan selskapet skal rapportere finansiell og annen informasjon. Det blir kommunisert åpent om delårsrapporter. Informasjon til eier skjer gjennom generalforsamlinger og gjennom andre møter og fortløpende kommunikasjon på initiativ fra styret og/eller ledende eierrepresentanter. Revisor Revisor deltar i styremøte som behandler årsregnskapet. I disse møtene går revisor gjennom eventuelle vesentlige endringer i regnskapsprinsippene til selskapet, vurdering av vesentlige

regnskapsestimat og alle vesentlige forhold der det eventuelt har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. I forbindelse med dette møtet, er det også etablert en praksis der revisor går gjennom internkontrollen i selskapet, for eksempel identifiserte sterke og svake sider og forslag til forbedringer. I ordinær generalforsamling orienterer styret om godtgjørelsen til revisor fordelt på revisjon og andre tjenester. I sitt årlige engasjementsbrev gir revisor en stadfestelse på at han/hun har et uavhengig forhold til selskapet. Engasjementsbrev gir også en oversikt over andre tjenester enn revisjon som kan leveres til selskapet. Både revisor og styreleder bekrefter dette skriftlig.

About us Haraldsplass Diakonale Sykehus AS is one of three large non-profit hospitals in Norway (the other two are Lovisenberg Diakonale Sykehus and Diakonhjemmet Sykehus) and the largest among these in urgent care admissions. Today we are a local hospital in internal medicine for 135,000 residents in Bergen and Nordhordland county, and have a regional function in geriatrics and palliative care (Sunniva Center). We also have a large surgical clinic that has excelled in several areas, including shoulder, knee and colon surgeries. The hospital offers specialized health services in internal medicine, surgery, orthopedics, anesthesiology, radiology and monitoring with associated outpatient activity. The hospital is an important part of the public health offering through an agreement with Helse Vest RHF, and has a good cooperation with Helse Bergen within our business areas. Purpose The hospital is operated based on Christian values, in accordance with the applicable laws and regulations, as well as teaching and mentoring of future health professionals, research and development within the hospital's areas of responsibility.

Key Figures 12 925 inpatients, 2 765 day treatments 9 975 urgent care admissions 4 637 surgeries, surgical clinic 36 725 radiological examinations 21 297 outpatient consultations 1 278 172 laboratory tests 879 employees performed 685 years work 770 MNOK turnover

Vision: Competency and compassion With competency and compassion, we will give our users excellent medical care based on a holistic view. Value-based hospital Our vision is that patients, staff and students are empowered through our Christian attitudes. We continuously review our work in relation to our values, ethics and attitudes. We are accessible, dynamic and innovative. The hospital's values are: • Competency • Respect • Engagement • Kindness Research Research is an integral and defining part of the hospital's clinical operations. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS aims to ensure that research should • lead to an evolving professional environment and new knowledge for the benefit of patients in prevention, diagnosis, treatment, care and palliative care • be performed in accordance with legal and ethical quality requirements • be implemented in our routines and used in patient care at the hospital

Kirurgisk

kneløft Banebrytende forskning ved kirurgisk klinikk skaper optimisme om mer presise kneoperasjoner. Tekst og foto Hilde Sander Meling

I Norge er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS nest størst på operasjon av korsbåndskader i kneet. Bare Oslo universitetssykehus (Ullevål) opererer flere hvert år. – Mengden operasjoner, samt den grundige og mangeårige datainnsamlingen til seksjonsoverlege Torbjørn Strand, danner et godt grunnlag for kvalitetsforskning på nettopp behandling av korsbåndskader, forteller doktorgradsstudent Eivind Inderhaug ved kirurgisk klinikk på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Han har allerede publisert flere artikler om korsbåndkirurgi og er i sluttfasen på sin doktorgrad som ser på om en mer presis plassering av borehull ved korsbåndsoperasjon vil føre til at færre må reopereres. Flere opereres igjen Fra 2009 ble en ny operasjonsteknikk tatt i bruk verden over ved behandling av korsbåndskader. Data fra Danmark viser at det er blitt en dobling av reoperasjoner etter at teknikken ble tatt i bruk. Dette pirret nysgjerrigheten til Eivind Inderhaug. Den nye operasjonsteknikken kalles anatomisk teknikk og går ut på at man rekonstruerer fremre korsbånd til sine opprinnelige festepunkter. – Metoden har per i dag ingen guide for hvor man nøyaktig skal bore hullene for utføring av kikkhullskirurgi for best mulig resultat. Det gjøres på frihånd ved de aller fleste sykehusene, forklarer Inderhaug. På Haraldsplass Diakonale Sykehus AS derimot blir det brukt røntgen-gjennomlysning under selve operasjon til de 120 til 150 knepasientene. På den måten kan kirurgene plassere borehullene mest mulig riktig for et best mulig resultat. Dette

årsrapport 2013

begynte de med i 2010 etter først å ha gjennomførte en CT-analyse etter hver eneste operasjon for å kontrollere plasseringen, og for å se om plasseringen hadde noe å si for operasjonsresultatet. – All logikk tilsier at dersom man plasserer borehullet mer presist vil det ha innvirkning på behandlingen. Vår teori er at det også vil ha noe å si for antall reoperasjoner, sier Eivind Inderhaug. I førersete Men før han kan konkludere, forskes det altså videre i klinikken på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Sammen med klinikkoverlege Thomas Harlem ved kirurgisk klinikk er Inderhaug lidenskapelig opptatt av å kunne forbedre det de gjør bra. Derfor har de allerede flere nye pilotstudier på gang i klinikken. – Lærekurven er bratt ved innføring av nye teknikker. Med forskingen vår ønsker vi å sikre at man gjør de nye teknikkene godt nok, forklarer Thomas Harlem. Han kan røpe at det moderne sykehuset har gått fra å delta på andres forskning til å sitte i førersetet og initiere egne prosjekter. – Per i dag har vi tre egne, store prosjekter på gang i klinikken. Og det er nettopp denne håndfaste, pasientnære forskningen som er så spennende, sier Harlem. Forskning i klinikken gir legene den unike muligheten til å operere i det ene øyeblikket for så å loggføre og kvalitetssikre arbeidet like etterpå. På den måten vil noen oppklaringer komme raskt, mens andre naturlig nok må gjennom en større analyse eller lengre oppfølgingsstudie før man kan konkludere.

Klinikkoverlege Thomas Harlem og doktorgradsstudent Eivind Inderhaug har tatt i bruk røntgengjennomlysning under selve kneoperasjonen. Utviklingen på hvordan de har klart å redusere variasjon i borehullene fra 2010 og frem til i dag vises tydelig på bildet.

FAKTA • Haraldsplass Diakonale Sykehus AS får henvist pasienter fra hele Vestlandet, samt at sykehuset også får henvisninger fra andre landsdeler. • Det er en utbredt oppfatning at Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et kompetansesenter på behandling av kneskader, deriblant korsbåndskader. • I 2013 har kirurgisk klinikk representert sykehuset på flere internasjonale konferanser med foredrag om prosjektene og resultatene så langt. Sist i København – desember i fjor – der hele verdenseliten av korsbåndskirurger var til stede. • Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har et av verdens største datamaterialer på reoperasjoner av fremre korsbånd; Torbjørn Strand har samlet store mengder data på pasienter i bergensregionen som har hatt kneskader, faktisk helt tilbake til 1985.

best på

frivillighet Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er i dag ett av to sykehus i Norge som har frivillige tilknyttet seg – en ordning som både pasienter og ansatte setter stor pris på. Tekst og foto Janne Vibeke Rosenberg

– De frivillige gjør en fantastisk innsats, og er uvurderlige for våre pasienter, både på sykehuset generelt og på Sunniva senter for lindrende behandling. Sammen med topp sykepleie og behandling, kan vi tilby det beste for våre pasienter, sier frivillighetskoordinator Irmelin Bødtker Christensen. Hennes jobb er å rekruttere, administrere og følge opp de 46 frivillige som er tilknyttet Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. – Interessen for å være frivillig bare øker. Her er alt fra studenter og unge arbeidstakere, til pensjonerte skipsmeglere og andre resurssterke personer som ønsker å bruke litt av sin tid til noe meningsfylt, sier Bødtker Christensen. Etter å ha vært gjennom en kvalitetssjekk, får de frivillige opplæring gjennom personalet og koordinator, og de bestemmer selv når og hvordan de ønsker å bidra. Det er ingen bindingstid. Hver vår og høst er det felles samlinger og undervisning om ulike, relevante tema som kan være til nytte i møte med pasientene. Givende arbeid Studenten Katrine Gotliebsen (21) har jobbet som frivillig siden september 2013, og hun stortrives. – Som geofysikk-student har jeg en del fritid, og det ønsket jeg å bruke til noe fornuftig. Hver fredag er jeg noen timer på akutt- og observasjonsposten, noe som både er givende og spennende, sier hun. Til pasientene gir de frivillige «det lille ekstra» som personale ikke alltid har tid til. Det innebærer for det meste å være til stede å snakke med pasientene. Men det kan også være å følge pasienter til prøver eller til taxi, prate med dem over en kaffekopp eller gå en tur i alléen. Det kan også være andre aktiviteter, som å handle, yte service i pasient-

10 årsrapport 2013

biblioteket og dra på hjemmebesøk for å nevne noe. De frivillige utfører ikke pleieoppgaver, men er aktivt med i både dag- og døgnavdelingene. Frivillige engler På akutt- og observasjonsposten hjelper blant annet Gotliebsen sykepleierne med kveldsmaten, men mesteparten av tiden går med på å høre med pasientene hvordan de har det. – Jeg merker at mange er ensomme, og at de setter stor pris på at jeg har tid til å sette meg ned å prate med dem. En del kaller oss frivillige engler, sier Gotliebsen. En dag kom hun over en pasient som hadde gledet seg til hjemreise, men som måtte være lenger på sykehuset på grunn av et manglende blodprøvesvar. – Hun tok det veldig tung, og da var det godt å kunne sette seg ned og få henne i bedre humør. Hun sa at jeg reddet dagen hennes, og at jeg kom som bestilt, sier Gotliebsen fornøyd. Til jul reiser 21-åringen fra Båtsfjord på studieutveksling, men hun ser ikke bort i fra at hun kommer tilbake som frivillig ved en senere anledning. – For meg har det å være frivillig gitt meg mye, og jeg vil anbefale det til alle dem som har litt tid til rådighet, sier hun.

Student Katrine Gotliebsen (21) er en av de 46 frivillige som er med på å gi pasientene det lille ekstra. Noe frivillighetskoordinator Irmelin Bødtker Christensen setter stor pris på.

Hvem kan være frivillig? • Menn og kvinner over 18 år. • Mennesker som kan lytte og kommunisere. • Mennesker som kan gi av sin tid enten på dag- eller kveldstid. • Mennesker som kan gi det lille ekstra til mennesker som er i en spesiell situasjon.

Møter aldring

med spesialister Som eneste sykehus i Hordaland tilbyr Haraldsplass Diakonale Sykehus AS spesialistutdanning i geriatri. Tekst Hilde Sander Meling Foto Haraldsplass Diakonale Sykehus AS

Gurli Austgarden får god hjelp av seksjonsoverlege Paal Naalsund ved geriatrisk seksjon på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS.

12 årsrapport 2013

Geriatri, læren om eldre pasientens sykdommer og aldring, er et satsningsområde for det tradisjonsrike sykehuset i Ulriksdal. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS tilbyr hele spesialistutdanningen i geriatri, og har et spesialisert geriatrisk behandlingstilbud for innbyggere i Hordaland på geriatrisk behandling. – Vi er de eneste i Hordaland som har en spesialavdeling i geriatri, og her tilbyr vi en profesjonell og tverrfaglig utredning av pasient-ene. Vi behandler eldre med funksjonssvikt og sammensatte sykdomsbilder, og i mange tilfeller er demens også en del av sykdomsbildet, sier seksjonsoverlege Paal Naalsund ved geriatrisk seksjon på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Lite, men viktig I dag består geriatritilbudet av sengepost i generell geriatri, slagpost, dagpost og poliklinikk. – Behandling av geriatriske pasienter er ressurskrevende, men viktig. Vi er privilegerte som har spesialister på dette feltet, sier klinikkdirektøren ved Medisinsk klinikk, Åse Therese Nordstrønen. Hun legger til at hovedmålet er å gjøre hver pasient mest mulig selvhjulpen i sine daglige gjøremål samtidig som de får god medisinsk behandling. Pasientene får også hjelp til å forebygge sykdom og ulykker, og dersom det er behov for det, hjelpes pasienten med søknader om hjelpemidler, videre behandlingstilbud og lignende. – Helsevesenet har stadig mer behandling å tilby eldre pasienter, og mange lever lengre med god livskvalitet. Her er vi i geriatrien viktige aktører, sier Paal Naalsund. Økt interesse Geriatrien står også sterkere blant legestanden enn tidligere.

–Vi merker en økende interesse for geriatri blant unge leger og har ikke problemer med å få kandidater til utdanningsstillingene våre, sier Naalsund som var nærmest alene om å ville bli spesialist i geriatri da han startet på sin utdanning for 17 år siden. – Blant utdanningsstillingene er det også noen som skal lede til doktorgrad. I dag har vi ansatte som forsker på benskjørhet og muskelsvakhet, medikamentbruk, og demens, opplyser seksjonsoverlegen. Også innen forskning er det økende interesse, og forskningsaktiviteten er jevnt økende ved sykehuset – også innen geriatri. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS samarbeider med Kavlifondet, Bergen kommune og Universitetet i Bergen gjennom et felles forskningssenter der hovedformålet er å frembringe forskning som kan bidra til et bedre liv for skrøpelige eldre og personer med demens. Ser helheten Et godt geriatrisk tilbud er avhengig av en god indremedisinsk avdeling. Sykehusets medisinske klinikk har breddekompetanse innen indremedisin, med spesialister innenfor andre medisinske fagfelt som også er gode generalister. For pasienten gir dette trygghet. En geriatriker på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS skal kunne se helheten og håndtere det meste av indremedisinske problemstillinger. Videre jobbes det gjennom tverrfaglige team. – Vi har engasjerte medarbeidere med høy faglig kompetanse og et godt arbeidsmiljø, sier Nordstrønen. Dette gjør det også interessant å jobbe her, legger hun til.

spesialisert på geriatrisk behandling Kjerneaktiviteten til Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er lokalsykehusfunksjonen, med akutt indremedisin som en av hovedaktivitetene. Sykehuset opplever en økning i øyeblikkelig hjelp innleggelser av pasienter i aldersgruppen 60-80 år. Ettersom sykehuset har et spesialisert geriatrisk behandlingstilbud for innbyggere i Hordaland innen geriatri, er dette en sentral virksomhet i klinikken. Sykehuset har også regionfunksjon for lindrende behandling gjennom Sunniva Senter.

Setter norsk

standard Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er best i Norge på å operere tykktarmskreft. Tekst Hilde Sander Meling Foto Haraldsplass Diakonale Sykehus AS

Siden 2007 har de grønnkledde kirurgene ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS i all hovedsak brukt kikkhullskirurgi etter at de tok i bruk en ny og grundigere metode for å operere tykktarmskreft. Egne studier og rapporter fra Kreftregisteret viser at denne operasjonsmetoden gir mindre smerter, færre komplikasjoner og lavere sjanse for tilbakefall. – Vi har gode tall for overlevelse etter introduksjon av operasjonsteknikken til Dr. Hohenberger fra Tyskland. Dessuten ser vi at pasienter som behandles med kikkhullskirurgi har like gode utsikter til å bli frisk som de som gjennomgår en stor, åpen operasjon, forteller seksjonsoverlege ved gastrokirurgisk klinikk, Kristian Eeg Storli. Han har fullført sin doktorgrad på nettopp dette temaet og disputerer i løpet av våren 2014. Grundig suksess Tykktarmskreft er en av de vanligste kreftformene i Norge. Hvert år rammes over 2500 nordmenn av sykdommen. Operasjonsteknikken Haraldsplass Diakonale Sykehus AS bruker er godt nytt for de mange som blir rammet. I følge tall fra Kreftregisteret er tykktarmskreft blant de kreftformene som har flest dødsfall. I 2011 døde 621 kvinner og 535 menn av dette. – Inngrepet vi gjør er vanskeligere, men grundigere enn det som gjøres ved de fleste sykehus

14 årsrapport 2013

i Norge. Når vi nå ser at pasientene opplever mindre smerte, færre komplikasjoner og har høyere sjanse for overlevelse er vi glad for at så mange viser interesse for å kopiere vår standard, sier Kristian Eeg Storli. Foregangssykehus For etter flere artikler i internasjonale tidsskrifter, priser for sine gode foredrag på det årlige høstmøtet for kirurger og ikke minst stor oppmerksomhet på kongresser om behandling av tykktarmskreft, har Eeg Storli tro på at denne måten å operere på blir en verdensstandard på sikt. – Rundt 80 prosent av disse pasientene våre opereres med kikkhullskirurgi, og det aller siste er at vi i stede for å lage noen få små hull rundt om kring på magen for å komme til, har gått over til å lage ett hull der alle instrumentene føres inn, sier seksjonsoverlegen som gleder seg over at stadig flere ønsker å ta i bruk kikkhullskirurgi og ny operasjonsteknikk. Hva skal til for at flere sykehus kan ta operasjonsmetoden i bruk? – Systematisk opplæring og gode retningslinjer som alle følger, svarer Kristian Eeg Storli kontant.

Forskningsfunn fra Kristian Eeg Storlis studie • Av 251 pasienter som ble operert for tykktarmskreft i perioden 2007-2010, og som på operasjonstidspunktet var uten spredning, var 87 prosent kreftfrie tre år senere. • Alle disse 251 ble operert med den nye og mer omfattende metoden, og overlevelsesratene er 10–20 prosent bedre enn ved tidligere operasjonsmetoder. • Halvparten av de 251 gjennomgikk en åpen operasjon, den andre halvparten kikkhullskirurgi. Overlevelsesprosenten var like høy for begge grupper. • I 2010 ble 80 prosent av disse kreftoperasjonene gjennomført med kikkhullskirurgi. Kikkhullsoperasjon halverer antall komplikasjoner og liggetiden reduseres i gjennomsnitt med tre til fem døgn. Etter åpen mageoperasjon er pasienten derimot gjennomsnittlig innlagt i ni dager.

Organisasjonskart Adm. direktør

Kavli senter NOKLUS

Personal- og org. avdeling

Kirurgisk klinikk

Økonomiavdeling

Medisinsk klinikk

Ledergruppen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS består av: Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør Petter Thornam, fagdirektør Vidar Solheim, økonomidirektør Gunbjørg Smedsvig, organisasjonsdirektør (startet 15.2.2014) Tove Zakariassen, klinikkdirektør kirurgisk klinikk Åse Therese Nordstrønen, klinikkdirektør medisinsk klinikk Roger Sørheim, klinikksjef medisinsk diagnostikk og fellestjenester Rolf Pedersen, klinikkoverlege medisinsk klinikk Thomas Harlem, klinikkoverlege kirurgisk klinikk Ingrid Færøyvik, kommunikasjonssjef Linda Rykkel, rådgiver Trond Fagerli, rådgiver

16 årsrapport 2013

Fagavdeling

Klinikk for medisink diagnostikk og fellestjenester

Ă&#x2026;rsregnskap

2013

Styrets beretning Resultetregnskap Balanse Noter KontantstrĂ¸moppstilling

ÅRSBeretning Virksomhetens art Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et av tre store private ideelle sykehus i Norge (de andre to er Lovisenberg og Diakonhjemmet) og størst blant disse målt i antall øyeblikkelig hjelp innleggelser. Sykehuset er eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem og er i dag lokalsykehus i indremedisin for 135 000 innbyggere i Bergen og Nordhordland. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF.

Verdibasert drift Sykehuset har en visjon om at pasienter, medarbeidere og studenter gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus en identitet er blant annet et fokus på verdispørsmål og holdninger. I tilknytning til dette kan det også nevnes at våre pasienter får en enda bedre opplevelse av våre tjenester gjennom et godt etablert og velfungerende frivillighetsarbeid.

Kirurgi Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har en stor kirurgisk klinikk som har utmerket seg på flere områder, inkludert skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Innen kirurgi tilbyr sykehuset både elektiv og øyeblikkelig hjelp tjenester innen kirurgi, ortopedi, anestesiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Den elektive aktiviteten er basert på fritt sykehusvalg. Når det gjelder akutt ortopedisk og kirurgisk behandling har sykehuset et kontraktbasert samarbeid med Helse Bergen HF.

Indremedisin I indremedisin er Bergen lokalsykehusområde sektorisert. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har sektoransvar for Arna, Bergenhus og Åsane bydeler i Bergen, og er lokalsykehus for kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Gulen, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Samnanger. Den største andelen av innleggelsene i medisinsk klinikk en knyttet til øyeblikkelig hjelp. Ettersom sykehuset har regionfunksjon innen geriatri, er dette en sentral funksjon i klinikken og et tilbud til pasienter i hele Hordaland. Videre

18 årsrapport 2013

har også sykehuset regionfunksjon for lindrende behandling, som ivaretas av Sunniva Senter.

Internasjonalt engasjement Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har et internasjonalt engasjement som i den senere tid har vært knyttet til Nkhoma Hospital i Malawi. Samarbeidet, som nå er inne i sitt fjerde år, innebærer utveksling av helsepersonell der hovedfokuset er kompetansebygging og erfaringsutveksling. Resultatet av arbeidet er redusert barnedødelighet, større bevissthet på akutte lidelser og hygiene, samt tilrettelagt overvåkingsrom på medisin og kirurgi.

Forskning og utvikling Parallelt med å yte god pasientbehandling, har Haraldsplass Diakonale Sykehus AS fokus på forskning og utvikling innenfor flere av de kliniske fagområdene ved sykehuset ved medisinsk og kirurgisk klinikk. Det deles årlig ut egne forskningsmidler, og flere fikk forskningsmidler fra Helse Vest RHF i 2013. Kombinasjonsstillinger – klinikk/ forskning – gir mulighet for mer definert fokus på forskning. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS og Kavlifondet har også samarbeidet om forskning på aldring og demens gjennom et eget forskningssenter siden 2004. Noklus Senter, som er tilknyttet sykehuset, har også forskningsaktivitet som del av sin virksomhet. 2013 var preget av høy aktivitet på forsknings siden, med til sammen 11 utførte forskningsårsverk. Ut over forskning, er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS en viktig utdanningsinstitusjon for medisinstudenter, sykepleiere og andre fagarbeidere. Videre driver sykehuset, i samarbeid med Helse Bergen HF, Lærings- og mestringssenteret i Bergen, for opplæringstilbud til pasienter og pårørende.

Samhandling Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er aktivt involvert i en godt etablert samhandlingsstruktur mellom spesialisthelsetjenesten og 22 kommuner i Hordaland. Oversikt over samhandlingsstruktur, ulike samarbeidstiltak og gjeldende avtale-verk i lokalsykehusområdet kan finnes på www.saman.no. I 2013 har sykehuset etablert et tilbud om mobil

røntgen, også kalt «sykehjemsrøntgen på hjul», i samarbeid med fem kommuner. Tilbudet er samfunnsøkonomisk effektivt, og innebærer ikke minst en klar kvalitetsmessig forbedring i tilbudet til syke eldre som kan unngå ekstrabelastningen ved å måtte forflytte seg til et sykehus i en sårbar situasjon. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS var gjennom hele året involvert i en prosess med ni kommuner om oppretting av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalisert til Nordhordland legevakt. Ved etableringen den 1. oktober var dette det største kommunale ØH-døgntilbudet i Hordaland, og det er også et av de tilbudene i landet som omfatter flest kommuner. Utviklingen i forekomsten av utskrivningsklare pasienter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS var svært positiv i 2013, med en nedgang på 21 prosent fra 2012. Sykehuset har aldri hatt så få registrerte liggedøgn for utskrivningsklare i noen tidligere år. I løpet av 2013 avsluttet sykehuset videre et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune med fokus på dybdeanalyse av alle reinnleggelser fra kommunen og inn til sykehuset over en gitt periode. Avtalt oppfølging av tiltak i dette prosjektet vil fortsette i 2014. Samtidig opplever vi økt ØH-aktivitet ved våre medisinske avdelinger, med innleggelser av pasienter i aldersgruppen 60-80 år.

Pasientsikkerhet Det er kontinuerlig fokus på å redusere antall uønskede hendelser i sykehuset. Rapporter presenteres jevnlig for ledergruppe og kvalitetsutvalg. Pasientsikkerhetsutvalget gjennomgår og kvalitets sikrer lokal saksbehandling av alle Synergi-meldinger som er sendt til Nasjonalt Kunnskapssenter. Sykehuset har gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved fire avdelinger i 2013. Gjennom denne aktiviteten har flere tiltak blitt iverksatt for å forbedre pasientsikkerheten, inklusive klargjøring av ansvar ved operasjonsavdelingen, innkjøp

av nytt utstyr ved flere avdelinger som trygger pasientsikkerheten, nye arbeidsstasjoner til legene og nye rutiner. I en pasientsikkerhetsvisitt møter adm. direktør og fagdirektør ansatte som jobber pasientnært i et møte om pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetsvisitter skal bidra til å utvikle en åpen kultur, hvor pasientens sikkerhet har førsteprioritet. Det overordnede mål med alle tiltak er å redusere antall pasientskader. Sykehuset planlegger å gjennomføre 4 – 6 pasientsikkerhetsvisitter i året. Visittene skal gjennomføres ved alle avdelinger som har pasientbehandling; alle sengeposter, poliklinikker, diagnostiske tjenester og kliniske støttetjenester.

Nye Haraldsplass Prosjekt Nye Haraldsplass, med nytt sengebygg som det største tiltaket, har pågått i flere år. I 2013 ble arbeidet intensivert, med utarbeidelse av et skisseprosjekt for å sikre funksjonalitet og bærekraft i drift i både gammel og ny bygningsmasse. Fokus har vært på funksjonalitet, bærekraftig økonomi, samt gode og fremtidsrettede arbeids- og pasientbehandlingsmetoder. Sykehuset har jobbet med ulike grupperinger inklusive brukerutvalget for utforming av nytt sengebygg. I tillegg har deltakerne i organisasjonsprosjektet utarbeidet driftsmodeller for fremtiden. I neste fase, som er forprosjektet, skal ha detaljert utforming av rom og overflater bli utarbeidet i samarbeid med representanter fra sykehuset. Saken fremmes til styret med forslag om oppstart av forprosjekt våren 2014.

Fortsatt drift Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF om leveranse av sykehustjenester. Denne avtalen konkretiseres gjennom årlige bestillinger. Helse Vest RHF har vært sykehusets primære oppdragsgiver også i 2013. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapslovens § 3-3, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede.

Arbeidsmiljø og personale

Likestilling og diskriminering

Totalt 879 ansatte utførte 685 årsverk i 2013. Optimalisering av bemanningen innen pleie, merkantil og andre faggrupper er et kontinuerlig arbeid på sykehuset.

I styret for Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er 4 av 9 medlemmer kvinner. Kvinneandelen blant ansatte utgjør 80 prosent, 20 prosent er menn. Andel kvinner i ledende stillinger i selskapet er 80 prosent, og i sykehusets øverste ledergruppe er 5 kvinner av totalt 9 medlemmer. Det er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i sykehusets ledende stillinger blir bedre.

Sykefraværet i 2013 var på 8.5 prosent, fordelt mellom 2,85 prosent korttidsfravær og 5,65 prosent langtidsfravær. Totalt sett en økning 0.4 prosent fra 2012. Sykehuset ser på reduksjon av sykefravær som viktig og det vil bli ytterligere fokus på dette området i 2014. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og det arbeides kontinuerlig med forbedringsprosesser og tiltak knyttet til dette viktige området.

Gjennom IA-avtalen har vi et økt fokus på å tilrettelegge for mennesker med redusert arbeidsevne, og totalt sett ønsker vi å skape en inkluderende organisasjon, hvor vi nyttiggjør våre ulikheter, men med en felles forankring i virksomhetens verdigrunnlag.

I 2013 er det registrert 31 skader hos ansatte som følge av uhell i arbeidstiden mot 24 i 2012. Sykehuset har nullvisjon på denne typen hendelser, og vil ha ytterligere fokus på tiltak på dette området i 2014.

Bergen 17.03.2014

Jørn Henning Theis Per Barsnes Sebastian von Hofacker Styrets formann Styrets nestleder Styremedlem Edel Eikeseth Elisabeth Müller Lysebo Nils Håkon Urangsæter Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Helge Taranrød Johanne Bull Hove Heidi Scott Minne Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør

20 årsrapport 2013

resultat Resultatregnskap

NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

balanse pr. 31. desember

2013 2012

Basistilskudd og aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

696 152 508 73 841 686 769 994 194

650 596 052 68 345 799 718 941 851

4 3, 12 6 3, 5, 16, 17

Varekostnader Lønnskostnader m.m. Avskrivning/nedskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader

74 161 590 551 943 253 22 826 812 111 121 478 760 053 134

75 357 659 522 356 908 11 699 804 109 390 074 718 804 445

Driftsresultat

9 941 061

137 406

NOTER

2013 2012

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter

325 081 1 169 994 124 191 1 851 169 -231 903

Årsresultat

9 709 158

114 764

9 709 158 9 709 158

114 764 114 764

OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

449 340 1 071 509 45 214 1 588 704 -22 642

BALANSE Resultatregnskap

NOTER EIENDELER 6

Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Organisasjonsutvikling Sum immaterielle eiendeler

6 6

Varige driftsmidler Bygningsmessige påkostninger Medisinsk teknisk utstyr, inventar, kontormaskiner o.l. Sum varige driftsmidler

2013 2012

5 994 429 5 994 429

2 333 217 2 333 217

49 199 026 48 998 457 98 197 483

50 423 280 53 864 725 104 288 005

Finansielle anleggsmidler 7, 11 Lån til foretak i samme konsern 10 642 702 10 002 501 7 Fordring på Helse Vest RHF 45 140 505 45 140 505 12 Pensjonsmidler 0 383 842 7 Andre fordringer 22 537 651 20 423 006 Sum finansielle anleggsmidler 78 320 858 75 949 854 Sum anleggsmidler 182 512 770 182 571 076 10

Omløpsmidler Beholdninger

Fordringer 11 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer

4 635 734

4 091 320

15 375 637 13 734 076 29 109 713

15 201 017 18 531 248 33 732 265

Investeringer Markedsbaserte aksjer 0 996 192 Sum investeringer 0 996 192 9 Bankinnskudd, kontanter o.l. 88 360 166 46 975 520 Sum omløpsmidler 122 105 613 85 795 297 SUM EIENDELER 304 618 382 268 366 373

22 årsrapport 2013

2013 2012

NOTER EGENKAPITAL OG GJELD 14

Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital (30.100 aksjer à kr 1.070) Overkursfond Sum innskutt egenkapital

32 207 000 18 946 500 51 153 500

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

16 426 868 16 426 868

6 717 710 6 717 710

Sum egenkapital

67 580 368

57 871 210

12 13

Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser

32 742 068 36 046 727

0 40 314 805

Sum avsetning for forpliktelser

68 788 795

40 314 805

Annen langsiktig gjeld 8 Gjeld til kredittinstitusjoner 20 000 000 11 019 988 8 Annen langsiktig gjeld 29 302 451 23 499 357 8 Gjeld til Helse Vest RHF 0 27 412 000 Sum annen langsiktig gjeld 49 302 451 61 931 345 Kortsiktig gjeld 11 Leverandørgjeld 23 932 322 22 150 783 9 Skyldige offentlige avgifter 30 162 885 27 920 086 Annen kortsiktig gjeld 64 851 561 58 178 143 Sum kortsiktig gjeld 118 946 769 108 249 013

Sum gjeld

237 038 014

210 495 163

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

304 618 382

268 366 373

styret

Jørn Henning Theis Styrets formann

Kjerstin Fyllingen Adm. direktør

Per Barnes Styrets nestleder

Johanne Bull Hove Styremedlem

Nils Håkon Urangsæter Styremedlem

Edel Eikeseth Styremedlem

Helge Taranrød Styremedlem

Elisabeth Müller Lysebo Styremedlem

Sebastian von Hofacker Styremedlem

Heidi Scott Minne Styremedlem

noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Virkningen av endringer i pensjonsplan fordeles over gjenværende opptje-ningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene og er beregnet av balanseførte beløp. Netto pensjons-forpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsene og verdien av pensjonsmidler som avsatt for betaling av ytelsene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi.

Egenkapitalinnskudd i KLP For egenkapitalandel i KLP benyttes kostprinsippet. Det vil si at det normalt bare er inn- og utbetalinger som påvirker balanseført verdi av innskuddet. Det som investeres i egenkapital i KLP, er midler som går inn på kundens egenkapitalkonto, og forblir kundens eiendel. Egenkapitalinnskuddet får kunden med seg ved en eventuell flytting.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Inntekter

Skatt

Tilskudd

Virksomheten er ikke skattepliktig.

Rammetilskudd fra Helse Vest inntektsføres i det år tilskuddet er gitt for. ISF-inntekter (innsatsstyrt finansiering), egenandeler samt refusjon fra HELFO er knyttet opp mot produksjon i virksomheten og blir inntektsført i den perioden aktiviteten er utført.

Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det år driftsmiddelet tas i bruk.

Beholdninger Beholdninger er vurdert til lavest av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer.

Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfalls-dato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunn-lag lagt til grunn. Estimatavvik og virkningen av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad

24 årsrapport 2013

Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når kravet på vederlag oppstår. Inntektene regnskaps-føres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Mottatte investeringstilskudd og øremerkede gaver er behandlet som en utsatt inntektsføring. Tilskudde-ne klassifiseres som avsetninger under gjeld og blir resultatført som en korreksjonspost til avskrivningene på driftsmiddelet som tilskuddet knytter seg til. Driftstilskudd som ikke knytter seg til bestemte kostnader blir inntektsført under andre driftsinntekter.

Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er klar sammenheng mellom utgifter og inntekter, fastsettes fordeling etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt. Endring av regnskapsprinsipp og sammenligningstall Ved endring av regnskapsprinsipp og ved reklassifisering av poster i regnskapet blir sammenlignbare tall endret tilsvarende.

Note 2 – Inntekter per virksomhetsområde Basisramme Aktivitetsbasert intekt Andre inntekter Sum

2013 2012 452 823 748 243 328 760 73 841 686 769 994 194

424 466 944 226 129 108 68 345 799 718 941 851

Note 3 – Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnad Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Innleie av helsepersonell Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk Ytelse til ledende personer Lønn Andre ytelser

2013 2012 394 890 183 65 701 429 78 355 534 6 407 916 6 588 191 551 943 253

369 206 590 61 143 688 75 397 598 9 781 200 6 827 832 522 356 908

685

673

Daglig leder 1 216 459 9 436

Administrerende direktør er tilknyttet virksomhetens kollektive pensjonsordning på samme vilkår som selskapets øvrige ansatte. Betalt premie i 2013 utgjør kr. 110.925. Administrerende direktør har avtale om 6 måneders etterlønn. Styrehonorar for 2013 utgjør kr. 227.300.

Note 4 – Varekostnader Kjøp av medisinsk forbruksmateriell Andre varekostnader Kjøp av helsetjenester Sum

2013 2012 55 343 979 16 392 115 2 425 496 74 161 590

56 840 847 16 168 800 2 348 012 75 357 659

Note 5 – Andre driftskostnader Kostnader lokaler inkl. energi og brensel Utstyr, inventar og lignende Reparasjon, vedlikehold og service Fremmede tjenester Kontorkostnader, IT og lignende Andre driftskostnader Sum

2013 2012 25 858 625 7 943 900 22 128 346 41 529 881 7 080 374 6 580 352 111 121 478

24 936 580 9 397 902 25 029 747 35 668 597 6 375 221 7 982 028 109 390 074

Note 6 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Immaterielle Ombygging Medisinsk Inventar/ eiendeler leide lokaler teknisk utstyr IT-utstyr innredning m.v.

Anskaffelseskost pr 1.1. Tilgang i året Avgang til anskaffelseskost Anskaffelseskost pr. 31.12.

Sum

2 333 217 3 661 213 0 5 994 429

54 851 330 2 807 352 0 57 658 682

53 011 689 7 516 320 0 60 528 009

10 647 150 6 064 258 0 16 711 408

9 450 007 348 358 0 9 798 366

130 293 393 20 397 501 0 144 696 465

0 0 0 0

4 428 050 3 125 507 906 100 8 459 656

12 185 559 7 641 079 0 19 826 638

4 881 647 3 296 501 6 416 462 14 594 610

2 176 916 1 441 162 0 3 618 078

23 672 171 15 504 249 7 322 562 46 498 982

5 994 429

49 199 026

40 701 370

2 116 799

6 180 288

104 191 912

Økonomisk levetid

10 år

25 år

5 - 10 år

3 - 7 år

5 - 10 år

Avskrivningsplan

linær linær

Akk av- og nedskrivninger pr. 1.1. Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Akk av- og nedskrivninger pr. 31.12 Bokført verdi pr. 31.12

linær linør

linær

Balanseførte leieavtaler inkludert i anskaffelseskost utgjør kr. 34.769.557 per 31.12.2013. Årets avskriv-ninger for balanseførte leieavtaler utgjør kr. 3.565.093.

Note 7 – Fordringer med forfall senere enn ett år

2013 2012

Fordring mot Helse Vest RHF *) 45 140 505 Egenkapitalinnskudd i KLP 22 537 651 Lån til konsernselskap **) 10 642 702 Sum andre fordringer

45 140 505 20 423 006 10 002 501

*) Det er inngått forlik mellom Helse Vest RHF og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS om et betinget krav knyttet til oppgjør for feriepenger, variabel lønn, overlegepermisjoner og pensjonsforpliktelser fra før sykehusreformen. Kravet kommer til utbetaling dersom avtaleforholdet mellom Helse Vest RHF og Haraldsplass Diakonale Sykehus AS opphører. **) Lånet skal nedbetales over de neste 3 år. Rente på lånet er satt til 12 måneders NIBOR + 1 %.

26 årsrapport 2013

Note 8 – Pantesikret langsiktig gjeld Gjeld

2013

2012

7 884 923

890 000

Gjeld som er sikret ved pant Gjeld til kredittinstitusjoner 20 000 000 Annen langsiktig gjeld 29 302 451 Sum 49 302 451

11 019 988 23 499 357 34 519 345

Bokført verdi av pantsatte eiendeler Driftstilbehør 48 998 457 Gjeld til Helse Vest RHF 0

53 864 725

Gjeld med forfall senere enn fem år

27 412 000

Note 9 – Bundne midler Av innestående på bankkonto er kr 17.546.742 bundne skattetrekksmidler. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr. 31.12.

4 635 734

4 091 320

Note 10 – Beholdninger 2013 2012

Medisinsk forbruksmatriell Andre beholdninger Sum

4 095 640 540 094 4 635 734

3 608 840 482 480 4 091 320

Note 11 – Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Haraldsplass diakonale høgskole Garnes ungdomssenter Sum

Kundefordringer 2013 2012 550 542 547 994 593 682 555 222 107 818 105 448 1 252 042 1 208 665

L everandørgjeld 2013 2012 4 050 375 185 347 0 0 0 4 050 375 185 347

Note 12 – Pensjonskostnader, -midler og - forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger i KLP som omfatter i alt 1425 personer, herav 853 aktive. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsen inkluderer AFP-ordningen.

2013 2012

Nåverdi av årets pensjonsordning Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimatavvik Administrasjonkostnad Arbeidsgiveravgift Resultatført planendring Netto pensjonskostnad Påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelser/-midler

65 904 539 41 702 888 -32 048 070 6 303 216 3 068 863 12 514 736 0 97 446 172

61 560 219 37 147 344 -29 611 279 9 894 256 2 854 740 12 029 724 0 93 875 004

1 219 540 595 -872 465 837 -321 491 970 7 159 280 32 742 068

976 747 336 -787 501 184 -192 222 965 2 592 971 -383 842

4,00 % 4,40 % 3,75 % 3,50 % 2,72 %

4,05 % 4,00 % 3,50 % 3,25 % 2,48 %

Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Forventet avkastning på fondsmideler Forventet lønnsregulering Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp (G) Forventet pensjonsøkning

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger.

Note 13 – Andre avsetninger for forpliktelser Avtalefestet permisjon Fond til forskning og faglig utvikling Sum

15 207 521 20 839 206 36 046 727

Fra og med 2013 er deler av fond utskilt i egen stiftelse. Beløpet utgjør kr. 11 mill.

28 årsrapport 2013

9 600 000 30 714 805 40 314 805

Note 14 – Egenkapital

Aksjekapital

Overkursfond

Annen egenkapital

Sum egenkapital

Egenkapital 1.1.2013 32 207 000 18 946 500 6 717 710 Årets endring i egenkapital Årets resultat 9 709 158 Egenkapital 31.12.2013 32 207 000 18 946 500 16 426 868

57 871 210 9 709 158 67 580 368

Note 15 – Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjer Sum

Antall Pålydende Bokført 30 100 1 070 32 207 000 30 100 32 207 000

Eierstruktur Aksjonær i selskapet pr. 31.12. var:

Navn Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Totalt antall aksjer

Aksjer 30 100 30 100

Eierandel Stemmeandel 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 %

Note 16 – Nærstående parter Haraldsplass Diakonale Sykehus AS leier sykehusbygninger av sykehusets eier, Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Leien for 2013 er kr 14.594.505.

Note 17 – Revisjonshonorar Revisjonshonorar Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjon Sum Alle tall er inkludert merverdiavgift.

2013

2012

269 250 18 000 0 287 250

270 000 31 713 56 863 358 576

Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2013 2012 Ordinært resultat 9 709 158 114 764 Ordinære avskrivninger og nedskrivninger 22 826 812 11 699 804 Gevinst ved avgang finansielle anleggsmidler -120 777 0 Pensjonskostnad uten kontanteffekt 33 125 908 11 831 356 Endring i beholdninger -544 414 534 079 Endring i kundefordringer -174 619 -258 135 Endring i leverandørgjeld 1 781 539 -5 983 448 Endring i konsernmellomværender -640 201 0 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 9 445 313 -4 803 783 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 75 408 718 13 134 637 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -20 397 502 -33 389 568 Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler 1 116 969 0 Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler -2 114 645 -1 938 101 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -21 395 178 -35 327 669 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 14 783 106 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -27 412 000 5 819 568 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -12 628 894 5 819 568 Netto endring i bankinnskudd, kontanter o.l. 41 384 646 -16 373 464 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 1.1. 46 975 520 63 348 984 Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l. pr. 31.12. 88 360 166 46 975 520

30 årsrapport 2013

Pasientsikkerhet Den nasjonale 3-årige Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24/7» ble avsluttet i 2013. Innsatsområdene videreføres i det 5-årige Nasjonal pasientsikkerhetsprogrammet med samme navn, drevet av nasjonalt Kunnskapssenter. Her vektlegges det fortsatt implementering av de mange innsatsområdene. MÅL er fortsatt å: • redusere pasientskader • bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet • forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har deltatt i åtte læringsnettverk: • Trygg kirurgi og forbygging av postoperative sårinfeksjoner • Samstemming av legemiddellister • Behandling av hjerneslag • Kateterrelaterte urinveisinfeksjoner • Forebygge infeksjon ved sentralt venekateter • Fallforebygging • Trykksårforebygging • Ledelse av pasientsikkerhet Haraldsplass Diakonale Sykehus AS arbeider med å implementere innsatsområdene til alle aktuelle avdelinger, og vil fortsatt ha kontinuerlig fokus på pasientsikkerhet. I tillegg granskes fortsatt 20 tilfeldig utvalgte pasientopphold etter Global Trigger Tool – metoden (GTT) for å registrere pasientskader oppstått under sykehusoppholdet. En av ti pasienter erfarer pasientskader i løpet av oppholdet. Fallforebygging; her har den tverrfaglige prosjektgruppen vært svært konkret i sine tiltak; antisklisokker, hoftebeskyttere, ekstra håndtak på badet, brosjyrer mht fallforebygging og rullatorbruk. I tillegg er det arrangert regionalt seminar i fallforebygging og det arbeides med utarbeidelse av e-læringskurs for helsearbeidere.

Pasientsikkerhetsvisitter I pasientsikkerhetsvisitter besøker administrerende direktør og fagdirektør avdelinger ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS som behandler pasienter for å se på muligheter til å forbedre pasientsikkerhet her hos oss, og å lære om pasientsikkerhet. Ledelsen ønsker å samtale med dem som jobber pasientnært, slik at informasjonen blir formidlet direkte. Medarbeiderne får mulighet til å ta opp problemstillinger rundt pasientens sikkerhet. Pasientsikkerhetsvisitter skal bidra til å utvikle en åpen kultur, hvor pasientens sikkerhet har førsteprioritet. Medarbeiderne og ledelse blir enig om problemstillinger som ledelsen skal følge opp sammen med ansvarlige enhetsleder og klinikkdirektører. Første pasientsikkerhetsvisitt ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS ble gjennomført i oktober 2012. I 2013 ble det gjennomført pasientsikkerhetsvisitter ved 4 avdelinger. Uønskede hendelser Synergi er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS sitt elektroniske meldesystem for registrering og håndtering av uønskede hendelser. Meldingene skal brukes for å kartlegge og analysere risiko og årsaker til at skader oppstår. Hendelsene skal analyseres i et systemperspektiv og formålet er å forhindre gjentakelse gjennom læring. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS tok i bruk Synergi som meldesystem i september 2012. I 2013 ble det registrert 820 meldinger i Synergi, av disse var det 380 pasientrelaterte hendelser, med eller uten konsekvens. Pasientfall og hendelser knyttet til legemiddelhåndtering dominerer de pasientrelaterte hendelsene. Pasientsikkerhetsutvalget ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS analyserer alle uønskede hendelser som meldes til Kunnskapssenteret (3-3-meldinger) med hensyn til trender og bakenforliggende årsaker. Det vurderes behov for klinikk – og sykehusovergripende tiltak. Utvalget rapporterer til Kvalitetsutvalget.

Miljørapport Miljøarbeidet i sykehuset Et godt ytre miljø er en forutsetning for god folkehelse. Derfor er det viktig for oss å minimere sykehusdriftens påvirkning av naturen gjennom fokus på viktige områder som avfallshåndtering, energiforbruk og utslipp. Avfallshåndtering Riktig avfallhåndtering er viktig for å unngå at miljøgifter havner i naturen. Sykehuset følger prosedyrer for transport av farlig avfall, pakking av risiko- og spesialavfall og avfallssortering og håndtering. Det er videre fokus på opplæring av ansatte. I dag gjenvinnes mye av avfallet (plast, papir, glass, metall) og storparten av restavfallet går til energigjenvinning. I 2013 genererte Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 233.009 tonn avfall. Andel restavfall av total avfallsmengde (se tabell under) Videokonferanser Blant tiltak i 2013 er bruk av videokonferanseutstyr som legger forholdene til rette

for reduksjon av reisevirksomhet blant våre ansette, og dermed mindre bruk av ulike transportmidler som er belastende for miljøet. Kjemikaliekartotek Det er etablert elektronisk kjemikaliekartotek for hele sykehuset. Kartoteket gir større sikkerhet og sikre på en bedre måte en kontinuerlig oppdatering av kjemikalierelaterte datablad. Nybygg: HMS, energi og miljø Ved bygging og drift av bygg spiller miljøtenkningen en viktig rolle. I 2013 har sykehuset jobbet med et skisseprosjekt for et nytt sengebygg. Selv før forprosjektet til «Nye Haraldsplass» er i gang, er miljøkrav på agendaen. Sengebygget ønskes oppført som et lavenergibygg, men for øvrig i hht. Tek10–standarden, bl.a. om universell utforming (se eget teknisk program for bygget). Det skal velges miljøvennlige løsninger og materialer. Hygieneaspektet skal være fremtredende, og prosjektet skal sikre gode garderobeforhold for de ansatte i ny eller eldre, tilliggende

bygningsmasse. Bygget skal sikre gode arbeidsplasser for ansatte i kombinasjon med tilgjengelighet for pasienter og pårørende, og en utforming og akustikk som sikrer god konfidensialitet for pasientene. Spesifikasjoner for utstyr og inventar skal støtte opp under disse målsettingene. Videre skal nybygget skal inneholde en ny miljøhall for avfallshåndtering i tråd med kravene som settes til miljøsertifisering. Videre miljøarbeid Haraldsplass Diakonale Sykehus AS ser på miljøarbeid som viktig, og det vil bli ytterligere fokus på miljøtiltak fremover gjennom både konkrete tiltak og miljøbevisste arbeidere. Gjennomføring av byggeprosjekt, drift av bygg oppvarming, kjøling, transport og innkjøp er områder vi må fokusere på fremover. Vi følger til enhver tid gjeldende lover og regler og har fokus på miljøvennlige og etiske anskaffelser. De aller fleste innkjøpene til sykehuset er knyttet til nasjonale og regionale avtaler som ivaretar krav til miljøvennlige anskaffelser.

Andel restavfall av total avfallsmengde

2010 2011

2012 2013

222.353 tonn

231.366 tonn

221.154 tonn

233.009 tonn

71,35 %

71,45 %

72,61 %

71,23 %

180000

Fordeling av avfall Glass og mettal ee avfall Plast Papir

32 årsrapport 2013

160000 140000 120000 100000

Restavfall

80000

Annet

60000 40000 20000 0 2010

2011

2012

2013

Figuren viser en relativt jevn avfallsmengde for de ulike fraksjonene gjennom flere år.

Viktige hendelser 2013

Ny administrerende direktør Kjerstin Fyllingen startet i sin rolle som administrerende direktør på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS fra 14.januar. Fyllingen (56) har tidligere vært landssjef hos Tryg, og blant annet ledet konsernets Human Resources-funksjon og forretningsområdet næringsliv i Norge og Danmark. Fra tidligere har Fyllingen omfattende ledererfaring fra DnB-Nor konsernet, blant annet som divisjonsdirektør i DnB Liv (Vital forsikring).

Ny røntgen lab I januar 2013 fikk Radiologisk avdeling installert nytt, trådløst Samsung røntgen laboratorium. Det er et full digitalisert laboratorium med trådløs detektor, trådløse pedaler, ekstra stor og robust detektor, dreibar vegg bucky, rask i forflytninger, intuitivt brukergrensesnitt og ikke minst estetisk å se på. Laboratoriet gir høy bildekvalitet, som bidrar til en mer effektiv drift og et bedre tilbud til våre pasienter.

Mobil røntgen Radiologisk avdeling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har, som første sykehus i Helse Vest, gått til anskaffelse av mobilt røntgenutstyr. Ordningen er kommet stand i et samarbeid med Meland, Radøy, Lindås, Osterøy og Bergen kommuner. Hensikten er å la svake eldre mennesker få slippe belastningen med å reise til sykehuset for å få fastslått diagnose ved mistanke om skader på armer, bein og rygg, mistanke om hjertesvikt eller betennelse i lunge. Tilbakemeldingene er svært gode og det er inngått en fem års samarbeidsavtale mellom sykehuset og de respektive kommunene om videreføring av tjenesten. 834 undersøkelser er blitt gjennomført med det mobile røntgenutstyret etter at det ble tatt i bruk 2. januar 2013. – Det er så bra at det er rart det ikke har vært tatt i bruk for lenge siden, sier radiograf Vibeke Veland Hjelle.

Prosjekt akutt mottak - Innføring av nytt triage verktøy SATS

Økonomisk løft i sykehuset Sykehuset stod i begynnelsen av året i en anstrengt økonomisk situasjon. Gjennom året har det vært jobbet med mange ulike typer aktiviteter for å bedre sykehusets økonomi. Konkrete effektiviseringstiltak, nye pasientforløp, økt fokus på bruk av operasjonsaktivitet er bare noe av det som har vert jobbet godt med. Sterkt fokus og godt arbeid i hele sykehuset sørget for det økonomiske løftet, som blir viktig for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Som følge av en betydelig økning i antall pasienter på medisinsk klinikk, jobber sykehuset med flere tiltak for å sikre god pasientflyt med rask diagnose og behandling av pasienter som kommer inn til Akuttmottak. Prosjektet akutt mottak har fokus på å styrke medisinsk kompetanse i akuttmottak, økt poliklinisering og ”snudde” pasienter, økt samhandling og bedre intern flyt og samarbeid med primærhelsetjenesten. Tiltakene skal også bidra til å redusere overbelegg og sikre god kvalitet på tjenesten. Implementering av tiltak og nye rutiner fortløpende våren 2014. Et av tiltakene som ble gjennomført i 2013 er innføring av triageringssystemet SATS. Innføringen oppleves som et stort fremskritt med hensyn til bruk av felles triageringsverktøy for samarbeidende instanser, og dokumentasjon av pasientens tilstand i ett dokument.

Nytt pasientforløp for hofteoperasjoner Etter at sykehuset startet «Raskere opp»-behandling 15. april, kan hoftepasienter gå bare noen timer etter hofteoperasjonen. Redusert liggetid og muligheten til å komme rett hjem etter oppholdet har gjort tilbudet etterspurt og alle 69 pasientene som fikk denne type behandling i 2013 var svært fornøyde. Behandlingstilbudet er utarbeidd med pasient og kvalitet i fokus, og er samfunnsøkonomisk.

Klinikken legger nå opp til to operasjonsdager i uken og tilsvarende behandlingsforløp for kneoperasjoner. Gjennom det nye behandlingsforløpet pasientene mer selvhjulpne og får et kortere sykehusopphold. Pasientene kommer som gruppe til pre-operativ dag med grundig informasjon om behandlingen. Deretter følger de hverandre på operasjon, og motiverer hverandre gjennom treningsopplegget etterpå. Behandlingen er like trygg, og pasientene er mer tilfreds med tilbudet. – Pasienten får trygghet ved at de vet nøyaktig hva som skjer fra dag til dag. De har samme fagpersonene rundt seg hele tiden, både sykepleiere, leger og fysioterapeuter, sier seksjonsoverlege Tor Øystein Rundén. Pasientene har færre medisinske komplikasjoner med den nye ordningen, og kommer seg raskere.

Internasjonal kongress på Haraldsplass De fleste av verdens ledende kirurger og forskere på tykktarmskreft var på plass på Haraldsplass Sykehus i juni 2014. Prof. Karl Søndenaa og PHD kandidat og seksjonsoverlege Kristian Eeg Storli arrangerte da en internasjonal kongress vedrørende ny radikal behandling av tykktarmskreft som sannsynligvis kan bli en verdensstandard etter hvert. 75 gastrokirurger fra Japan, USA, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Norge var til stede på Cancer Colikongressen, som hadde live operasjoner av to pasienter med tykktarmskreft som ble operert av Storli og kollega Dr. Kobayashi fra Japan henholdsvis torsdag og fredag. Ellers ble det holdt mange viktige foredrag av de ledende kapasiteter på området.

34 årsrapport 2013

Spesialistutdanning i lindrende behandling Sunniva senter ble i mai 2012 godkjent av helsedirektoratet som utdanningssted til kompetanseområde i palliativ medisin. Som første lege i Helseregion Vest tok Nina Elisabeth Hjorth 2. september fatt på en ettårig klinisk praksisperiode ved Sunniva senter, med siktemål å oppnå spesialistkompetanse i palliativ medisin. Praksisen er knyttet til sengeposten ved Sunniva senter, men Hjorth vil også gjøre tjeneste ved Haukeland universitetssykehus sitt palliative team. Ordningen med å gjøre palliativ medisin som formelt kompetanseområde, skal evalueres mot slutten av 2014. Det er et ønske fra Helsedirektoratet om at leger som arbeider i palliativ virksomhet skal få formalisert sin kompetanse. Intensjonen med ordningen er å sikre et bedre og mer enhetlig palliativt tilbud nasjonalt og å bedre rekrutteringen til fagfeltet, samt heve standarden for det palliative tilbudet.

Bruk av røntgen for å kvalitetssikre operasjoner Eivind Inderhaug holdt foredrag om bruk av røntgen for å kvalitetssikre korsbåndsoperasjoner under Ortopedisk Høstmøte i Oslo i oktober 2013, og Thomas Harlem ledet et symposium om samme tema ved samme arrangement.

Endring i palliativt behandlingstilbud I oktober avsluttet Sunniva senter for lindrende behandling dagbehandlingstilbudet og rustet opp det polikliniske tilbudet. Etter nøye faglig vurdering, valgte senteret å prioritere uteteam som oppsøker pasientene hjemme, samt supplere dette med et forsterket poliklinisk tilbud. Pasientene får nå tilbud om oppfølging av palliativt uteteam og polikliniske konsultasjoner. Palliativt uteteam er et ambulerende tverrfaglig team med konsultativ virksomhet eksternt mot primærhelsetjenesten og internt i Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Uteteamet bidrar med råd og veiledning til primærhelsetjenesten og hjemmeboende pasienter. På denne måten gir vi flere pasienter behandling samtidig som vi styrker samarbeidet med primærhelsetjenesten.

20 år med lindrende behandling I januar 1993 startet Sunniva Hospice som et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Bergen Diakonissehjem med poliklinisk virksomhet og ambulant tilbud til hjemmeboende pasienter. Sunniva sengepost ble åpnet i januar 2003 og fra da av har Sunniva senter gitt et bredt tilbud til pasienter i ulike faser av uhelbredelig sykdom. Sammen med det regionale kompetansesenteret i lindrende

behandling har Sunniva senter stått for en rivende utvikling av tilbudet i vår region, også nasjonalt. Sunniva senter er i dag et kraftsenter innenfor fagfeltet, med tverrfaglige team som følger pasienten når han/hun bor hjemme i tett samarbeid med fastlege og hjemmesykepleier – og med mulighet for innleggelse på sengeposten når det er nødvendig. Sunniva senter feiret sitt 20-års jubileum med et seminar 1. november. – Vi er vi stolte over hva vi har fått til, men vi er også motiverte til å utvikle oss videre i takt med det øvrige helsetilbudet – med pasienten i fokus, sier Jan Henrik Rosland, seksjonsoverlege ved Sunniva senter.

Styrket ledelsen I november ble Åse Therese Nordstrønen (54) og Tove Zakariassen (55) ansatt som klinikkdirektører for Medisinsk og Kirurgisk klinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. – Medisinsk og Kirurgisk klinikk er virksomheter med til sammen 640 millioner i budsjett og 528 ansatte. Det er en krevende jobb å lede disse delene av foretaket. Nordstrønen og Zakariassen har begge betydelig ledererfaring, de kjenner Haraldsplass og jeg er trygg på at de vil fylle lederrollen på en god måte, sier Kjerstin Fyllingen. Samtidig er Rolf Pedersen og Thomas Harlem utpekt til klinikkoverleger som medisinskfaglige rådgivere ved henholdsvis Medisinsk Klinikk og Kirurgisk klinikk. Videre vil de inngå i sykehusets ledergruppe på strategiske tema.

Global oppmerksomhet rundt korsbåndskirurgi Thomas Harlem representerte sykehuset og ortopedisk avdeling ved en global konferanse om knekirurgi i november 2013, og flere av arbeidene rundt korsbåndskirurgi fikk stor oppmerksomhet under møtet.

Forskningsmidler Følgende fikk forskningsmidler fra Helse Vest 28. november: Ole Martin Steihaug ble tildelt doktorgradstipend på tre år i 100% stilling for prosjektet «Sarkopeni (muskelsvinn), osteoporose (benskjørhet) og ernæring hos hoftebruddpasienter». Prosjektet er finansiert av Helse Vest og Kavli forskningssenter for aldring og demens ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Steihauger lege og under utdanning for spesialisering i indremedisin og geriatri ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS i Bergen. Thomas Røraas ble tildelt doktorgradsstipend på 3 år i 100% stilling for prosjektet «Experimental design and statistical methods for estimating variance components in studies of biological variation». Røraas er utdannet matematiker fra Universitetet i Bergen og er ansatt på Noklus. Prosjektet vil bedre kvaliteten av forsøk der man estimerer biologisk variasjon

(dvs. den naturlige variasjonen av konsentrasjonen av feks. hemoglobin eller kolesterol), som igjen vil gi bedre grunnlag for diagnostikk og behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom IGS og Matematisk Institutt. Eivind Inderhaug ble tildelt 2-årig støtte for sin forskning innen artroskopisk kirurgi for prosjektet «Anteriomedial portal vs. all-insidetechnique: a prospectiverandomizedstudyof ACL reconstruction». Man forventer at han disputerer i andre halvdel av 2014, evt. første halvdel av 2015. Forskergruppen ved ortopedisk avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har totalt fått akseptert/publisert syv artikler i 2013. Videre fikk Jenny Foss Abrahamsen tildelt strategiske midler til prosjektet «Kan bred geriatrisk kartlegging og undersøkelse av skrøpelighet «frailty» gi informasjon om hvilke gamle pasienter som er i fare for gjentatte sykehusinnleggelser og død?». Abrahamsen er lege med spesialisering i geriatri og jobber som overlege i Bergen kommune på Storetveit sykehjems behandlingsavdeling. Abrahamsen ble i 2013 tildelt et tremånedersstipend fra Kavli forskningssenter for aldring og demens ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS for å utarbeide sin første artikkel fra Storetveitprosjektet, og for å utarbeide en søknad til utlysningen av forskningsmidler fra Helse Vest. I etterkant av denne perioden har hun vært ansatt i en 5 % stilling som forsker på postdoktornivå ved senteret.

10 år med dagkirurgi Desember 2013 markerte 10-års-juileet til Dagkirurgisk senter (DKS) på Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. DKS er i dag et velfungerende og effektivt dagkirurgisk senter med to operasjonsstuer og 1400 operasjoner årlig. Det er flere grunner til at det fungerer bra. – DKS er bygd opp fra grunnen av – med fokus på pasienten og pasientforløpet. Effektiv og god dagkirurgi handler like mye om logistikk og måte å behandle pasientene på som selve kirurgien, sier seksjonsoverlege og primus motor for oppstarten av DKS, Inge Glambek. Men, viktigst av alt er selvfølgelig at pasientene er godt fornøyd med tilbudet.

Forbedrer pasientsikkerheten I dag er Haraldsplass Diakonale Sykehus AS ett av to norske sykehus brukt internasjonalt i det EU-støttede DaySafe-prosjektet. Målet med prosjektet er å forbedre pasientsikkerheten og kvaliteten på sykehusbehandlingen gjennom å fremme beste praksis og standarder. Prosjektet belyser hovedspørsmål om dagkirurgi, undersøker dagkirurgi på ulike nivåer i helsesystemene, og tilbyr realistiske løsninger, anbefaler evidensbasert beste praksis og standarder som er identifisert gjennom benchmarking.

Årsarbeidsplaner innført I desember fikk sykehuset på plass årsarbeidsplaner, som et viktig ledd i arbeidet med å skape en mer stabil og sikker drift av sykehuset. Årsarbeidsplaner (vs. 12-ukers arbeidsplaner) gir større forutsigbarhet og mulighet for bedre ressursbruk gjennom årets aktivitetsvariasjoner. For ansatte gir årsarbeidsplan en forutsigbarhet for ferieplanlegging og når man skal jobbe. Denne forutsigbarheten er også positiv for avdelingslederne, som får bedre tid til å være ledere – og for sykehuset, som får en mer stabil og sikker drift.

Statsministeren roste frivillig innsats Statsminister Erna Solberg takket de frivillige ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 2. juledag. – Jeg synes dette arbeidet gir sykehuset merverdi, sa hun. Det å ha en hånd og holde i, noen å snakke med og noen som kan hjelpe til, kan bety svært mye for pasientene her. Det gir det lille ekstra. Jeg synes det er utrolig flott at personer med ekstra tid, bidrar her som frivillige. Frivillighet er veldig viktig i Norge i dag. Vi ligger på frivillighetstoppen, og vi må ikke glemme at helsevesenet i Norge originalt ble bygget opp av frivillige, sa Solberg. Her sammen med de frivillige Signe Johansen og Anita Veland. Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er ett i dag av to sykehus i Norge som har frivillige tilknyttet seg. De frivillige utfører ikke pleieoppgaver, men er aktivt med i både dag -og døgnavdelingene og gir pasienter det «lille ekstra» som personale ikke alltid har tid til.

Foto: Eirik Hagesæter/BA

36 årsrapport 2013

Utvidet sektor – Gulen I 2013 har Helse Vest RHF og Gulen kommune avtalt at alle spesialisthelsetjenester leveres av sykehus innenfor Helse Bergen HF sitt foretaksområde. Gulen deler legevakt med Nordhordlandskommunene og vil derfor bruke Haraldsplass Diakonale Sykehus AS som lokalsykehus, både for øyeblikkelig hjelp og for elektive pasienter innen indremedisin.

Samarbeid med kommunene Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har i 2013 samarbeidet med 9 kommuner om oppretting av et interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalisert til Nordhordland legevakt. Ved etableringen i oktober var dette det største kommunale ØH-døgntilbudet i Hordaland, og det er også et av de tilbudene i landet som omfatter flest kommuner. Forekomsten av utskrivningsklare pasienter, som ligger på sykehus i påvente av et egnet kommunalt tilbud, har vist en positiv minkende tendens over flere år. HDS opplevde en videre nedgang på 21% fra 2012, og har aldri hatt så få registrerte liggedøgn for utskrivningsklare pasienter tidligere år.

Bedre arealutnyttelse: samlokalisering slag/geriatri På grunn av en betydelig økning i antall pasienter på Medisinsk klinikk, arbeider sykehusledelsen med ulike tiltak for å redusere antall korridorpasienter. Ett av tiltakene er best mulig utnyttelse av eksisterende areal, og mulighet for å frigi «buffer» senger. Det er besluttet å samlokaliser slagpost og geriatrisk post i 6. etasje i A-blokken. Prosessen startet høsten 2013. Målet er at byggearbeidet, som inkluderer bygging av fem nye sengerom i 6. etasje, skal ferdigstilles i løpet av første kvartal 2014.

Overvåkningsavdelingen ombygd for økt kapasitet To nye intensivrom av høyeste standard ble ferdigstilt ved årsskiftet på Overvåkningsavdelingen. Rommene skal nyttes til intensivbehandling. Ombyggingen har også lagt til rette for et sentralovervåkingsrom, som vil bli ferdigstilt i 2014.

Nytt sengebygg for fremtiden Prosjekt Nye Haraldsplass, med nytt sengebygg som det største tiltaket, har pågått i flere år. I 2013 er arbeidet intensivert, og mange av sykehusets ansatte har vært involvert i prosjektet. Noen har arbeidet tett med C.F. Møller arkitekter gjennom brukergrupper som gir innspill til faktisk utforming av sengebygget. I tillegg har deltakerne i organisasjonsprosjektet som utarbeidet driftsmodeller for fremtiden. Det har blitt arbeidet iherdig med prosjektet gjennom hele 2013 med mål om oppstart av forprosjekt første halvår 2014. I forprosjektet skal detaljert utforming av rom og overflater bli utarbeidet i samarbeid med representanter fra sykehuset. Vi er svært glade for at vi har fått godkjennelse for oppstart av forprosjekt. Det betyr at byggestart for det etterlengtede sengebygget er nært forestående.

Livreddende forskning: Bedre kvalitetskontroll av blodprøvesvar I desember disputerte Anne Vegard Stavelin for ph.d.graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Analyticalqualitycontrolof INR measurements in primarycare.» Stavelin har gjennom sin avhandling undersøkt og forbedret kontrollsystemene for blodprøver, slik at målefeil kan oppdages og sikre at pasienten får riktig dose blodfortynnende medisin. Stavelin er utdannet bioingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og har videreutdanning for bioingeniører og mastergrad i helsefag ved Universitetet i Bergen. I dag arbeider hun som avdelingsingeniør og forsker ved Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Avhandlingen utgår fra Noklus og Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.

Medisinsk Klinikk Kjerneaktiviteten til Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er lokalsykehusfunksjonen, med akutt indremedisin som en av hovedaktivitetene. Sykehuset har også et spesialisert geriatrisk behandlingstilbud for innbyggere i Hordaland og regionfunksjon i lindrende behandling gjennom Sunniva senter. Medisinsk klinikk har ansvar for disse fagområdene, og har breddekompetanse innen indremedisin, med spesialister som også er gode generalister og evner å se sammensatte og komplekse sykdomsbilder. Klinikken har i dag 294 ansatte.

Kirurgisk Klinikk Sykehuset tilbyr spesialisthelsetjenester innen kirurgi, og tar både i mot øyeblikkelig hjelp og elektive pasienter (pasienter fra venteliste). Kirurgisk klinikk yter kirurgiske tjenester innen gastrologi, ortopedi, og urologi har utmerket seg spesielt innenfor skulder-, kne- og tykktarmoperasjoner. Klinikken har et effektivt dagkirurgisk senter, samt gode pasientforløp på hofte- og kneoperasjoner. Klinikken gjennomførte totalt 4 637 operasjoner i 2013 og har i dag 190 ansatte.

Klinikk for medisinsk diagnostikk og fellestjenester Haraldsplass Diakonale Sykehus AS har alle de service- og støttefunksjoner som kreves i dagens sykehus: Anestesi- og overvåkning, laboratorium, røntgenavdeling og nødvendige tekniske tjenester. Klinikk for medisinsk diagnostikk og fellestjenester har i dag 297 ansatte.

Design/produksjon: Cox AS

Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Telefon: 55 97 85 00 E-post: hds@haraldsplass.no BesĂ¸ksadresse Ulriksdal 8 5009 Bergen Postadresse Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Postboks 6165 Postterminal 5892 Bergen