Maritimt Forum Nord

ANNONSEBILAG

HAVET EN AVIS FRA MARITIMT FORUM NORD

Vår visjon

Bodø Havn - et ledende knutepunkt for Norge, viktig i og for Nordområdene Våre strategiske forretningsområder

• • • • •

Gods, terminal og areal Energi og industri Fiskeri Cruise Passasjertrafikk bodohavn.no

Våre kvalitetsfokuserte kunder samarbeider med oss fra konsept til driftsfase.

På bildet vises Prestfjord Havfiske AS’ nye «Holmøy», snart klar for levering.

KVALITET FRA A TIL Å

DNV GL AS – Maritime Bodø-Harstad-Tromsø

www.dnvgl.com

SAFER, SMARTER, GREENER

HAVET EN AVIS FRA

MARITIMT FORUM

NORD

HAVET SOM LEVEVEI Norges nest største eksportnæring skaper store verdier, innovasjoner i høyt tempo og betydelig med arbeidsplasser langs kysten. I Nord-Norge sysselsettes over 7 000 mennesker i maritim næring, men ser man de tre havnæringene fiske og havbruk, olje og gass og maritimt under ett, er tallet langt høyere.

vi å gi deg et lite innblikk i den maritime næringen i landsdelen og hvorfor havet er så viktig. Visste du for eksempel at vi deltar i et prosjekt for å bedre søk- og redningsoppdragene – noe som er selve grunnlaget for fortsatt å drive sikker havnæring i nordområdene?

Det er ikke tvil om at den maritime næringen har lange tradisjoner i nord, spesielt knyttet til fiskeri og kysttransport av personer og gods. Selv om det har vært en dreining mot mer offshorevirksomhet også i Nord-Norge de senere årene, er det fremdeles tradisjonell drift med fiskebåtrederier, fergeselskaper, verft og mekaniske verksted som dominerer.

Kunnskap, entreprenørskap og pågangsmot har gjort bedriftene NOFI og NorLense til verdensledende innen oljevern. Et innblikk i deres hverdag får du også i denne avisen.

Her i nord har vi alltid levd av havet, og det vil vi også gjøre i fremtiden.

Med utvikling og innovasjon kommer vi til å skape flere og nye muligheter. Med avisen du nå har i hendene, ønsker

Du kan i tillegg lese om hvordan ulike bedriftsledere ser på den maritime fremtiden, samt møte Thomas Myhre, som valgte havet som levebrød.

Maritimt Forum Nord skal speile den maritime næringen og synliggjøre hvilken betydning bransjen har for regionen vår. Denne avisen er en av flere måter å gjøre det på.

God lesing.

Foto Thor-Wiggo Skille

MARITIMT FORUM NORD skal være et redskap for maritime aktører i nordområdene for å synliggjøre, styrke og videreutvikle nettopp disse aktørenes langsiktige konkurranseposisjon.

ANTALL medlemsbedrifter 83 FOKUSOMRÅDER: • Kompetanse • Sikkerhet og beredskap • Næringspolitikk • Forretningsutvikling

Havet 2015 er utgitt av Maritimt Forum Nord Tlf: 94 86 13 06 E-post: ole.kolstad@maritimt-forum.no Ansvarlige redaktør Ole Kolstad.

Idé og utforming Cox kommunikasjonsbyrå Prosjektleder Hilde Sander Meling, Cox Salgssjef Alice Ringkjøb, Cox Forsidefoto Eni Norge og Troms Offshore Trykk Schibsted Trykk Opplag 40 000

www.maritimt-forum.no/nord-norge

Ole M. Kolstad Maritimt Forum Nord

Til TjenesTe

– midt i landet – midt i leia

With a 30 year proven track record in the Artic, Ramboll is the region’s leading consultancy. As a strategic partner to customers in the building, transport, oil & gas, energy, mining and society building sectors, we deliver optimised solutions that are environmentally and socially responsible. www.ramboll.com/arctic

Foto: Orsolya-Haarberg

Vi kan tilby:

•

Gode havneforhold og gode kommunikasjoner, direkte fly til Oslo, et godt utbygd privat- og offentlig service- og tjenestetilbud.

•

Skips- og fiskeriservice: proviant, bunkring, hydraulikk- og mekaniske tjenester, elektroservice, not-/ redskapsservice, fiskemottak og transporttjenester.

•

Tilgjengelig 200 daa sjørettet industriområde, herav 70 daa ferdig opparbeidet med 100 m dypvannskai.

Foto: NewsOnRequest

Postboks 65, N-8901 Brønnøysund • Tel. 75 01 20 70 e-post: bronnoy.havn@bronnoy.kommune.no www.bronnoyhavn.no

MEETING ARCTIC DEVELOPMENT CHALLENGES (DELIVERING SUSTAINABLE SOLUTIONS)

5 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

– DET ER PÅ TIDE Å TENKE NYTT DE BLÅ NÆRINGENE OFFSHORE ENERGI, MARITIM OG SJØMAT ER GRUNNLAGET FOR Å SKAPE EN NY OG STØRRE INDUSTRI. DETTE SKAL NORGE LEVE AV NÅR OLJEN TAR SLUTT. Tekst Nina Johnsen

De tre havbaserte næringene er forent og videreutviklet til én superklynge via konseptet «Ocean Industries».

– Olje og gass vil ta slutt, men før den tid må vi utnytte all kunnskap og erfaring som vi har opparbeidet oss til å utvikle ny industri og aktivitet tilknyttet havet, sier Vidar Pederstad, arkitekt og initiativtaker til konseptet «Ocean Industry Expert».

En møteplass for ungdom Tanken bak konseptet ble dannet for tre år siden. Da var Pederstad direktør for Nor-Shipping, og sammen med flere aktører utviklet han omdømmeog rekrutteringskonseptet «Ocean Talent Camp».

– Målet var å gi ungdom informasjon om hvilke muligheter som ligger i maritim næring, sier han.

Pederstad legger til at det kjapt slo ham at de tre havbaserte næringene burde gå sammen.

– Ungdommene var allerede samlet, og da var det en langt bedre idé å få frem et felles budskap om de spennende og fremtidsrettede jobbmulighetene havet har å by på, sier han. Øyvind Olsen, prosjektleder for «Ocean Talent Camp», forteller at over 50 000 skoleelever har vært gjennom

det pedagogiske opplegget «My Wave» enten i Oslo, Ålesund, Bergen eller Bodø.

– Dette viser at campen er en viktig omdømme- og rekrutteringsarena for det som er de tre viktigste næringene i landet, sier Olsen.

Campen starter med forberedelser i klasserommet, fortsetter med et besøk på «Ocean Talent Camp», og avsluttes med bearbeiding av inntrykk og læring på skolen. Olsen sier at målet er både å synliggjøre næringen for fremtidige nye medarbeidere og å gjøre de unge oppmerksomme på hvilke muligheter som ligger i bransjen.

– De havbaserte næringene har behov for mer enn realfagkompetanse, men vi fremhever at det er plass til andre typer talenter også, fremhever Olsen.

I tillegg til «Ocean Talent Camp» har det også blitt etablert et «Ocean Industry House» i Bodø av Christian Jakhelln AS, som en del av konseptet «De havbaserte næringene». Her befinner det seg leietakere som Jakhelln Båt, Det Norske Veritas, Maritimt Forum, Norsk Industri og Rederiforbundet ved Arctic Business.

Vidar Pederstad, arkitekt og initiativtaker til konseptet «Ocean Industry Expert».

6 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

– Den stadige veksten vi er blitt vant til vil ikke kunne fortsette. Vi trenger derfor flere bein å stå på.

Monica Mæland

Foto: Hans Jørgen Brun

Lettere å få gehør Pederstad sier at det er lettere å få gehør for konseptet nå enn tidligere. Han presenterte det på verftskonferansen i Ålesund i 2012.

– Da handlet det meste om olje og gass, sier han.

I år var imidlertid mulighetene i havrommet det sentrale temaet.

– Forklaringen er lave oljepriser og mindre aktivitet. Bransjen er nødt til å tenke nytt nå, sier Pederstad.

Mange mener at det er nødvendig å tenke helt nytt. Der er Pederstad uenig.

– Det er dumt dersom vi ikke benytter kompetansen og erfaringene vi har opparbeidet oss innen de ulike havnæringene. Vi skal ikke erstatte dem, men skape nye ideer og muligheter i møte med de tre store blå industriene, sier han.

Store muligheter Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, fremhever også viktigheten av at de havbaserte næringene finner sammen.

– Dette handler om teknologi-synergier, om felles forskning, om helhetlig tenkning, bedre ressursutnyttelse, bredere ringvirkninger og maksimering av mulighetene. Mer samarbeid vil også innebære færre interessekonflikter mellom næringene. Vår ambisjon er selvsagt også at bedre planlegging og koordinering skal gi et lavere miljøfotavtrykk, sier han.

Lier-Hansen sier videre at vi tradisjonelt er flinke når vi jobber sammen i Norge, og han er sikker på at utvikling av ny teknologi og nye konsepter vil bidra til økt eksport fra havbaserte næringer. For at konseptet «De blå næringene» skal bli en suksess mener Lier-Hansen at vi må få på plass økt innsats på næringsrettet FOU (forskning og utvikling).

– Videre må vi ha tilgang til sjøareal. Vi må også bidra til risikoavlastning, og vi må bygge kompetanse. Med den kystlinjen vi har bør

ambisjonen vår være at Norge tar et internasjonalt lederskap innen bærekraftig utnyttelse av havets ressurser og muligheter, sier han.

Norsk Industri ser store muligheter.

– Et godt samarbeid vil gi økt verdiskaping og flere ringvirkninger. Vi vil få frem nye produkter for eksport. Vi kan og bør bli verdensledende på miljø innen havrommet.

Videre sikrer og understøtter vi levedyktige bedrifter og lokalsamfunn, som igjen sikrer bosettingen langs kysten, sier Lier-Hansen.

Flere bein å stå på Bomek Consulting er et av firmaene som allerede arbeider på tvers av de blå næringene.

– Tidlig på 1980-tallet oppdaget vi at aktiviteten i havbaserte næringer går i bølgedaler, men sjeldent samtidig. Oppdrett- og fiskerinæringen samsvarer ikke med olje- og gassbransjen. Dette ser vi tydelig nå ved at det er høy aktivitet innen oppdrett og havbruk, mens oljerelatert virksomhet har dårligere tider, sier Geir Otto Samuelsen, daglig leder i Bomek Consulting.

På bakgrunn av dette leverer Bomek Consulting tjenester mot både oppdrett og olje- og gassvirksomhet. I tillegg driver de med prosjektering av tankanlegg for lagring av drivstoff.

– Det er mange fellesfaktorer i de blå næringene, og det er mye å hente ved et tettere samarbeid på forskning og utvikling, sier Samuelsen.

Han har stor tro på konseptet.

– Det er på de havbaserte næringene at Norge tjener penger, men utviklingspotensialet er vanvittig stort, sier han.

Samuelsen fremhever at næringene vil få en sterkere utvikling ved at mer av forskningsog utviklingsoppgavene innen de forskjellige næringene slås sammen.

– Alle har flere felles utfordringer som

teknologiutvikling, tidevann, uvær, miljøkrav og lokalitetskrav, sier han.

Samuelsen understreker at Bomek Consulting kun har positive erfaringer med å levere til flere næringer i sitt selskap.

– En rekke prinsipper og utfordringer er akkurat de samme uavhengig av om vi arbeider med olje eller fisk. I tillegg gjør det oss bedre rustet til å takle nedgangstider i de ulike næringene når vi har flere bein å stå på, sier han.

En viktig påminnelse Ifølge Pederstad snakker en rekke politikere som om at tiden med olje og gass allerede er forbi.

– Det er den ikke! Norge kommer til å leve av dette i mange år fremover, men vi har den siste tiden fått en påminnelse om at det er viktig å benytte kraften fra denne industrien til å se havbaserte næringer i et større bilde, sier han.

Initiativtakeren sier videre at dette innebærer at bedrifter innen offshore energi, sjømat og maritim må samarbeide om å utvikle nye aktiviteter knyttet til havet basert på norsk kunnskap og erfaring.

– Norge har alle muligheter til å ta posisjonen som «The Ocean Industry Expert», og på den måten tiltrekke seg de beste talentene og kompetansemiljøene for å sikre langsiktig verdiskaping tilknyttet havet. Det er viktig at bransjen nå tar en aktiv rolle for å lede industrien inn i nye områder, sier han.

Næringsminister Monica Mæland er enig med Pederstad om at olje- og gasstiden ennå ikke er over.

– Denne næringen har i betydelig grad bidratt til velstanden og veksten vi har sett over lang tid. Sektoren vil fortsatt være en av de viktigste næringene i Norge, og vil skape arbeidsplasser og store verdier i lang tid fremover. Men den stadige veksten vi er blitt vant til vil ikke kunne fortsette. Vi trenger derfor flere bein å stå på, sier hun.

Allerede bakpå Næringsministeren sier videre at Norge har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor de havbaserte næringene.

– Samarbeid på tvers av næringene er og blir viktig for at Norge fortsatt skal ha denne posisjonen. Jeg er sikker på at maritim, sjømat- og olje- og gassnæringene kan øke verdiskapingen ved å lære av hverandre, utnytte teknologi på tvers og utvikle produkter og tjenester som er felles for næringene, sier hun.

Mæland nevner produksjon av tang og tare, fiske etter ukjente arter, oppdrettsanlegg langt til havs, undersjøiske olje- og gassfabrikker og vindmølleparker i stort omfang som flere spennende muligheter som nå diskuteres.

– I denne sammenhengen blir det også sett på nye typer fartøyer og spesialfartøy til ulike transportformål, sier hun.

Pederstad trekker frem at Norge allerede er bakpå i forhold til fornybar energi til havs.

– Da dette ble aktuelt var vi opptatt av hydrokarboner, mens Danmark og Tyskland så muligheten til å bli ledende på dette feltet, sier han.

– Det er kanskje ikke så merkelig gitt vår store tilgang på fornybar energi, men med en bevisst holdning og strategi hadde vi kanskje klart å ha to tanker i hodet samtidig, sier han.

Mat midt i havet Pederstad fremhever matproduksjon til havs.

– Norske oppdrettsanlegg langs norskekysten sliter med arealmangel, forurensning og sykdom, sier han.

Havbruksnæringen vurderer nå to alternativer. Det er å flytte produksjonen enten til land eller til havs, ifølge Pederstad.

– Vi har sett de første tegningene av havanlegg, men vi har ikke sett den store og visjonære tegningen av «Ocean Farms» som produserer både mat og fôr samt energi til å drifte anlegget, sier han.

Pederstad legger til at det er mange utfordringer på veien.

– Det miljøet som klarer å finne løsninger på dette vil ta en utrolig viktig industriell posisjon. Norge har det beste utgangspunktet til å sikre verden tilgang på proteiner ved å gjøre det mulig å produsere mat i hvilket som helst hav over hele verden, sier Pederstad.

For å komme dit må bransjene samarbeide.

– Olje- og gassaktørene har kunnskap om installasjoner og drift under vanskelige forhold, mens havbruksnæringen sørger for at fisken har gode vekstvilkår. Den maritime næringen bygger og drifter spesialskip for å bygge, vedlikeholde og drifte anleggene, sier han.

Pederstad understreker at dette kun er en lekmanns lek med visjoner, men legger til at det er viktig med hårete ambisjoner.

– Norge har alle muligheter til å ta en ledende posisjon.

Verden trenger mat, og det vil den alltid gjøre. Om ikke vi tar føringen i dette vil andre land gjøre det, avslutter Pederstad.

Kvalifiser deg for de

betydningsfulle jobbene i nord - og i hele verden?

Ta maritim fagskole, Dekksoffiser utdanning i Nordkapp Vi har offentlig godkjent tilbud til deg med fagbrev og/eller relevant praksis fra sjøen. Passer like godt for kvinner som for menn. Deler av undervisningen vil foregå på skolens brosimulator.

• 1-årig nautisk linje som fører til dekksoffiser sertifikat kl. D4 • 2-årig nautisk linje som fører til sjøkaptein sertifikat kl. D1 I løpet av studietiden får våre studenter DP basic kurs, og de vil også få tilbud om å ta andre maritime kurs til meget gunstige priser.

Søknadsfrist: 15. april 2016 Les mer og søk om opptak på våre nettsider.

Mer informasjon kontakt avdelingsleder for maritim utdanning Sturla Nilsen, tlf. 416 59 592.

Søknaden kan sendes inn på: www.vigo.no

Nordkapp maritime fagskole og videregående skole tilbyr følgende sikkerhetskurs for sjøfolk: • Grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere og sjøfolk • Videregående sikkerhetskurs inkl. medisin • GMDSS/ROC/GOC • VHF For mer informasjon www.nordkapp.vgs.no – Simulator/kurs

www.nordkapp.vgs.no

Finn m fylke ark s info komm u rme rer ne

frantz.no

Konseptet «Ocean Industries» skal skape nye ideer og muligheter for de tre store blå næringene.

8 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

4

om hva Verftsringen betyr for deres bedrift: Per Einar Storhaug, økonomi- og personaldirektør i Hamek AS. – Verftsringen er et viktig fellesskap. Selv om vi er konkurrenter har vi mange utfordringer i hverdagen som vi kan samarbeide om å finne løsninger på. Dette kan gjelde både tolkning av regelverk, og hvordan vi skal møte nye krav fra myndigheter, sier Storhaug.

SAMARBEID STYRKER KOMPETANSEN Foto: Blokken skipsverft

Roger Abrahamsen, administrerende direktør i Ballstad Slip AS. – Verftsringen er et forum der bransjen møtes. Det er fint å ha et fellesskap, der vi kan løse utfordringer som nye miljøkrav. Det er helt klart en fordel å løse dette sammen, fremfor at alle bedrifter skal arbeide frem egne løsninger.

Da får vi fordelt kostnadene, og ingen trenger å ha spisskompetanse på alle felt. Det er derfor svært verdifullt å være en del av Verftsringen, sier Abrahamsen.

Marius Løken, daglig leder i Skarvik AS – Det er viktig å være med i Verftsringen, som er et sted der vi samles for å diskutere felles utfordringer i bransjen.

Mange ting går på tvers av det vi konkurrerer om, og det er derfor positivt at vi kan hjelpe hverandre til å utvikle felles løsninger på bransjeutfordringer, sier Løken.

Ernst Seppola, økonomileder i Havøysund Patentslip AS – Det er et viktig møtested der vi får innspill fra andre fagpersoner i næringen. Verftsringen er både et lærerikt og sosialt fellesskap, og det er viktig å komme sammen for å diskutere utfordringene i bransjen, sier Seppola.

Hovedfokuset til Verftsringen Nord-Norge er å styrke medlemsbedriftenes konkurransedyktighet ved å løse felles utfordringer. – Samarbeidet gir god effekt, sier styreleder Anders Stoltz Rasmussen.

Verftsringen Nord-Norge ble etablert i 2007, og administreres av Maritim Bransjeforening i Norsk Industri. I dag består nettverket av 19 medlemsbedrifter fordelt på de tre nordligste fylkene fra Nesna i Sør til Havøysund i Nord og Båtsfjord samt Kirkenes i Øst. Anders Stoltz Rasmussen, styreleder i Verftsringen Nord-Norge, sier at organisasjonen ble opprettet for å skape et tettere samarbeid mellom verftene nord i landet.

– Hovedaktiviteten vår er å arbeide for å løse felles utfordringer i verftsindustrien innen alt fra miljøkrav og infrastruktur, til krav fra arbeidstilsynet. Videre er vi også opptatte av å utvikle nordnorske verft, sier Rasmussen.

Gir økt kompetanse Styrelederen er også daglig leder i Blokken Skipsverft som ble etablert i 1898. I over 100 år har de drevet med reparasjon og vedlikehold av fiskefartøy. De senere årene har de begynt med oppdrett og havbruk, og nylig har de startet opp med nybygg av fiskefartøy. Rasmussen forteller at det har stor betydning å ha et nettverk med andre i samme posisjon.

– Vi står ofte overfor de samme problemstillingene, og må løse krav som stilles fra myndighetene. Alle må gjøre tiltak, og det er betydelig enklere å få på plass den nødvendige kompetansen når vi deler på jobben, sier Rasmussen.

Nye renseanlegg og krav i forhold til utslipp er noe av det Verftsringen har tatt tak i de senere årene.

Medlemsbedriftene har gått sammen i arbeidet om å bli ISO-sertifisert for oljeoppdrag.

– Her fikk vi et nært innblikk i den oljerelaterte bransjen, og bedriftene som ønsket å gå inn i en slik ordning fikk en solid kompetanseheving, sier han.

Rasmussen sier at det som betyr mest er at Verftsringen er en plattform, der bedriftene treffer andre aktører i samme bransje.

– De større aktørene har andre problemer og utfordringer enn oss, og derfor er den Anders Stoltz Rasmussen. største fordelen med Foto: Blokken skipsverft Verftsforeningen NordNorge at medlemmene hele tiden har mulighet til å være tett på både hverandre og selve organisasjonen, avslutter Rasmussen.

www.norskindustri.no

www.vrnn.no

ANNONSE

FRYDENBØ ØKSFJORD SLIPP OG MEK AS (FØS) har siden juli-2014 hatt hurtig-, fiskebåter samt flere flåter inne i våre fasiliteter(haller) i Øksfjord.

Alt arbeid som er gjort av mekanisk, bunning og maling av skrog samt reparasjoner blir gjennomført INNE i tempererte lokaler.

Vi har hatt oppdrag fra rederier som; Redningsselskapet, Boreal Nord AS, Barents Nord AS, Loppa Legeskyssbåter AS og Partsrederiet Mjånes ANS samt Sjømatnæringen; Norwegian Royal Salmon AS, Cermaq AS, Marine Harvest ASA, Grieg Seafood Finnmark ASA.

I løpet av denne perioden har vi også blitt sertifisert innen AchillesJQS og ISO 9001.

Har du planer for slipsetting, reparasjoner eller vedlikehold i 2016, ta kontakt med oss.

Arne K. Vestre, daglig leder

akv@frydenbo.no eller på mobil: 901 87 578

Harald Skavikmo, driftsingeniør hs@frydenbo.no eller mobil; 489 95 353

Maritime studietilbud ved Maritim Campus Nord HANDELSHØGSKOLEN, UNIVERSITETET I NORDLAND: Årsstudium maritim økonomi og ledelse Bachelor i nautikk med økonomi og ledelse BODIN MARITIME FAGSKOLE (BMF): Teknisk fagskole maritime fag med fordypningsområdene Dekksoffiser og Maskinoffiser BMF KURS OG SIKKERHETSSENTER: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs

BODIN VGS: Vg2 maritime fag LOFOTEN MARITIME FAGSKOLE: Skipsoffiserutdanning med nautisk fordypning.

VEST-LOFOTEN VGS: VG2 maritime fag, Naturbruk Vg1 og Naturbruk (Fiske og fangst) Vg2 OPUS LOFOTEN: En rekke maritime kurs og sikkerhetskurs.

MARITIM Campus Nord

Lofoten maritime fagskole

10 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

– ENKLE TILTAK KAN REDDE LIV Mørke, kulde og store avstander er tøffe utfordringer for maritim næring i nord. – Det er helt avgjørende at vi forbedrer søk- og redningssystemene. Enkle grep kan bety svært mye. Det kan redde liv, sier prosjektleder Frode Nilssen.

Tekst Nina Johnsen Foto Forsvarets mediesenter

SARiNOR

er et prosjekt som ble startet opp i 2013, og har som formål å gjøre Norge verdensledende på planlegging, koordinering og gjennomføring av maritime søk og redningsoperasjoner i nordområdene.

– Vi har et betydelig forbedringspotensiale.

Gap-analysen, som vi presenterte i april i fjor, viser en rekke kritiske punkter, sier Frode Nilssen, prosjektleder SARiNOR. Takknemlig Bent Ove Jamtli, avdelingsdirektør for Hoved­ redningssentralen i Nord-Norge, understreker viktigheten av at denne jobben blir gjort.

– Hovedmålet er å styrke sikkerheten, og å redde flere liv, fremhever han.

Hovedredningssentralen i Nord-Norge er involvert i styringsgruppen og arbeidsutvalget i SARiNOR. Prosjektet blir finansiert med 50 prosent offentlige midler og 50 prosent bidrag fra kommersielle aktører.

– Sikkerhet har høy prioritet i næringen, og det er nok årsaken til den store interessen for å bidra økonomisk, sier Jamtli.

Utenriksdepartementet har valgt å støtte SARiNOR-prosjektet for å styrke samarbeidet mellom privat og offentlig sektor innenfor søk og redning i nord.

Frode Nilssen, prosjektleder SARiNOR

– Sikkerhet og beredskap står derfor sentralt i regjeringens nordområdesatsing. Maritimt Forum Nord og partnere i SARiNOR-prosjektet bidrar til å styrke vår beredskap og forebyggende sjøsikkerhet i nord, sier utenriksminister Børge Brende.

Han legger til at de derfor ønsker å fortsette dette samarbeidet, som er med på å underbygge Norges rolle som en ledende og ansvarlig kunnskapsnasjon i og for nord.

– Over 80 prosent av skipsfarten i Arktis går i norske farvann, og Norge er en betydningsfull aktør innen søk og redning i Arktis, sier Brende.

Enkle grep Både Nilssen og Jamtli fremhever at enkle tiltak kan gjøre søk- og redningssystemene bedre, og dermed også redde flere liv i det tøffe klimaet.

– Vær preget av mørke, kulde, is og dårlig sikt skaper utfordringer, sier Nilssen.

Jamtli legger til at store avstander og sparsommelig utbygget infrastruktur langs kysten i nord også gjør søk- og redningsoperasjoner vanskelige.

– Kombinert med ekstremvær blir derfor maritim virksomhet i nord ekstra utsatt, sier han.

Et av momentene SARiNOR har sett på er bekledningen til de som arbeider på havet.

– I motsetning til hva mange tror er ikke de røde overlevelsesdraktene enkle å se ovenfra.

I dårlig vær er det vanskelig å finne folk som har falt i havet, sier Nilssen.

Han legger til at det derfor bør festes en radarrefleks på hetten.

– Det er et enkelt grep som bedrer sikkerheten, og gjør det lettere å lokalisere mannskapet når det er mørkt, sier prosjektlederen.

Jamtli er enig.

– I mørke er det ikke lett å spotte mannskap i havet med det blotte øye. Da er radarkamera et langt bedre verktøy, sier han.

DETTE ER SARINOR • Prosjektet er initiert og etablert i regi av Maritimt Forum Nord SA. • Visjonen til SARiNOR er å gjøre Norge verdensledende på planlegging, koordinering og gjennomføring av maritime søk- og redningsoperasjoner i nordområdene.

• Prosjektets størrelse er på 20 millioner kroner.

Oppstart var 4. kvartal 2013, og prosjektet skal sluttføres i oktober 2016.

• Prosjektet blir finansiert med 50 prosent offentlige midler og 50 prosent bidrag fra kommersielle aktører.

Investorene er UD, Nordland fylkeskommune, Norske Shell, Lundin, ConocoPhillips, ENI Norge, Statoil, Norges Rederiforbund, DNV-GL, Norwegian Hull Club, Norsk Sjømannsforbund, Norsk sjøoffisersforbund, Kystverket, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. www.sarinor.no

Slik er prosessen

SLIK ER PROSESSEN • I april 2014 lanserte SARiNOR en gap-analyse som viste avstanden mellom ønsket og faktisk beredskap.

Deretter gikk de i gang med de resterende seks arbeidspakkene.

• Arbeidspakkene: 1. Gap-analyse 2. Alarmering og varsling.

Foto Vegard Karlsen

– Hovedmålet er å styrke sikkerheten, og å redde flere liv.

Bent Ove Jamtli, Hovedredningssentralen i Nord-Norge

Viktig kommunikasjon Nilssen vektlegger også at det har stor betydning at alle involverte snakker samme språk, og har lik begrepsforståelse til enhver tid i kritiske situasjoner.

– Alle må forstå hva som blir sagt. Uten en felles situasjonsforståelse kan liv gå tapt, sier han.

For en tid tilbake kontaktet en fisker fra Vardø hjelpemannskaper grunnet frykt for at båten hans skulle synke.

– De som mottok meldingen pratet med ham en god stund. Først langt ut i samtalen kom det frem at mannen faktisk lå i havet. Da han ringte etter hjelp var han imidlertid mest opptatt av båten, forteller Nilssen.

Redningsapparatet hadde identifisert hvor mannen befant seg. Det gikk bra denne gangen.

– Det er ikke sikkert at fiskeren hadde overlevd dersom været var dårligere. Det kan derfor bli kritisk, dersom vi ikke klarer å skape en standardmelding for nødsituasjoner, sier han.

Nye helikoptre Prosjektlederen forteller at nye helikoptre som skal erstatte dagens SeaKing vil bli faset inn fra Stavanger. De nye helikoptrene er under bygging i England. Bjørn Ivar Aarseth, prosjektleder for anskaffelsen av nye rednings-

helikoptre (NAWSARH-prosjektet), forteller at prosjektet er i rute.

– De to første maskinene er i full bygging, og skal etter planen ankomme Sola i april 2017.

Deretter følger en test- og evalueringsfase som vil ta nærmere ett år. Mars 2018 skal de to første helikoptrene være i beredskap på Sola. Deretter vil det gå seks måneder mellom hver base som får de nye redningshelikoptrene i beredskap nordover i landet, sier Aarseth.

3. Søk 4. og 5. Redning og overlevelse i kaldt klima 6. Delt situasjonsforståelse 7. Trening og kompetanseutvikling.

• Når alle arbeidspakkene er gjennomført skal SARiNOR avslutte prosjektet med å lage et veikart over hvordan SAR-systemene i nord kan forbedres og bli mer effektive.

Resultatene fra arbeidet i SARiNOR-prosjektet skal presenteres i et veikart som viser hvordan SAR-systemene bør forbedres og effektiviseres.

Veikartet skal overleveres norske myndigheter og andre relevante aktører neste høst.

– Vi vet allerede nå at forbedringspotensialet er enormt, sier Nilssen.

Jamtli er glad for at sikkerheten til de som driver maritim næring i nord blir tatt på alvor.

Nilssen sier at de nye helikoptrene har – Forhåpentligvis resulterer bedre utstyr innvendig, større rekkevidde prosjektet i anbefalinger og bedre lastekapasitet. innen teknologi, prosedyrer – Det er en forutsetning at de blir og utnyttelse av allerede stasjonert flere steder i landsdelen eksisterende systemer for at vi skal få mest mulig utbytte som fører til at vi blir Har fått av dem, sier han. enda mer effektive på å redde liv, sier Bent midler til SARiNOR2 Jamtli ser frem til å bytte ut Ove Jamtli. dagens 43 år gamle SeaKingMaritimt Forum Nord har helikoptre. nylig fått bevilget ni millioner kroner – De nye har topp moderne til SARiNOR2 av Utenriksdepartementet. teknologi og evne til å Prosjektets størrelse er på totalt fly under mye dårligere 18 millioner kroner, og det er allerede klart at vær. De kan også Rederiforbundet, Norske Shell, DNV, Norwegian fly både lengre og Hull Club, Norsk Sjømannsforbund og forumet fortere enn dagens utgave, sier han. selv bidrar med fire av de resterende ni millionene.

SARiNOR1 handler om å redde menneskeliv, mens SARiNOR2 skal berge miljøet og materielle verdier.

Oppstart er satt til januar 2016.

12 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

EN SENTRAL UTVIKLINGSAKTØR FRA ET LITE KONTOR I DET GAMLE HURTIGRUTEBYGGET I NARVIK STYRER TOR HUSJORD MARITIMT FORUM NORD OG DERES MANGE UTVIKLINGSPROSJEKTER. HAN MENER DE HAV-RELATERTE NÆRINGENE VIL FÅ EN OPPSVING OG OPPMERKSOMHET UTEN LIKE SOM FØLGE AV OMSTILLINGEN I NORSK ØKONOMI. Tekst Hilde Sander Meling

Illustrasjon Rød Tråd kommunikasjon / Norsk olje og gass

– Endelig snakker alle om havet. Erna gjør det, Jonas gjør det, professorene og entreprenørene gjør det. De store havområdene befinner seg i nord. Dermed spiller Nord-Norge en helt sentral rolle med tanke på utviklingen av norsk økonomi, sier daglig leder i Maritim Forum Nord, Tor Husjord.

Siden forumet ble etablert i 1998 har de vært en støttepartner og jobbet for utvikling blant medlemmene sine.

En kikk på 2015-prosjektregnskapet viser at de involverer seg i prosjekter som spenner fra søk og redning i nordområdene til rekruttering og generell omdømmebygging og profilering av næringen i inn- og utland.

– For oss er det viktig å involveres i prosjekter som gagner våre medlemmer, forklarer Husjord.

Han legger til at forumet har over 80 medlemmer, og på medlemsoversikten finnes aktører som Hurtigruten, Torghatten, Westcon Helgeland, Ballstad Slip, Tromsø Havn, Narvik havn, Havøysund Patentslipp, Polarkonsult, universitetene i både Bodø og Tromsø, Restech Norway, JM Hansen og mange flere.

Engasjert – Mangfoldet av næringsaktører innen maritim sektor gjør at vi engasjerer oss i et vidt spekter av oppgaver. Vi fra næringen må nok erkjenne at vi selv har en jobb med å gjøre oss bedre kjent blant folk flest, sier Husjord.

Som regional interesseorganisasjon blir forumet raskt en arenaskaper og sparringspartner for næringsaktørene.

Den daglige lederen legger til at en viktig, og ikke sjelden, oppgave er å meddele

myndighetene om skjevheter eller for den saks skyld de muligheter som ligger i maritim næring.

– Like viktig er det å være en koblingsaktører medlemmene imellom.

Søk og redning Med medlemmer i alle de tre nordligste fylkene og en nærhet til nordområdet ingen andre har, er kvalitet på søk og redning selve grunnmuren for at man skal drive sikker havnæring i nord.

– Derfor er et av de viktigste prosjektene vi er involvert i SARiNOR – et prosjekt som går ut på å forbedre søk og redning i farvann som byr på utfordringer med tanke på mye vær og vind med både kulde, mørke og lange avstander, opplyser Husjord.

Utvikling – Så lenge det har bodd folk i nord har vi hatt havet som næringskilde og samferdselsåre.

Gjennom generasjoner har vi lært havet å kjenne, og vi har utnyttet kompetansen norske sjøfolk har opparbeidet seg gjennom år med erfaring også i andre deler av havnæringene, sier Husjord.

Nå mener han vi er nødt til å forvalte nettopp denne kompetansen riktig også fremover. På den måten kan de tre havnæringene fiskeri og havbruk, sjøfart og olje og gass fortsatt lære av hverandre og utvikle seg ytterligere i årene som kommer.

– Norske sjøfolk vil være en kritisk faktor fremover. Olje og gass har vært det store i

mange år, og kommer fortsatt til å være av stor betydning lenge, men jeg tror havbruket og utviklingen vi ser i dag er prematur i forhold til det som kommer i årene fremover, sier Husjord.

Han forventer flere og mer komplekse operasjoner til sjøs, mer innovasjon innen havbruk og utvikling av brønnbåter som også gir verftsindustrien nye oppgaver.

Kunnskap – I alt forvalter og kontrollerer Norge et havområde på 1,6 millioner kvadratmeter.

2/3 av alle norske eksportinntekter kommer fra økonomisk aktivitet og ressurser knyttet til fjordene og havet rundt Norge, opplyser Husjord.

Det sier seg selv at det trengs kunnskap om både området og næringene for å sørge for utvikling. Derfor involverer også Maritimt Forum Nord seg i prosjekter som skal styrke ingeniør- og verkstedkompetansen og maritim utdanning.

– I Nord-Norge ligger vi tilbake for resten av landet når det gjelder maritim utdanning, derfor er dette et svært viktig satsningsområde – spesielt med tanke på at 18 til 20 prosent av den norske sjømannsstanden finnes i nord, sier Husjord.

Han tror fremtiden byr på vekselbruk av kunnskapen innen fiskeri og havbruk, olje og gass og skipsfart.

NOEN AV DE VIKTIGSTE PROSJEKTENE MARITIMT FORUM NORD ER INVOLVERT I ER: SARiNOR – omhandler sikkerhet til sjøs i Nordområdene og har som mål å forbedre søk og redning i nord.

ARENA Arktisk Maritim Klynge – Samler nærmere 40 aktører innen den maritime næringen med det mål å generere innovasjon og nyskaping.

Forskning- og utviklingsplan for maritim næring i nord – Målet er å se nærmere på nyskapingsarbeidet i næringen og kartlegge næringens systematiske satsing på innovasjon i Nord-Norge.

Verftrapporten – Kartlegging av de nordnorske verkstedmiljøene.

Har vist seg å være et etterspurt dokument fra så vel verftene som rederiene og sentrale myndigheter.

Ocean Talent Camp – Ny og kreativ måte å formidle karrieremuligheter med havet som utgangspunkt.

Arrangert en gang i Nord-Norge og samlet 35 bedrifter og over 2 000 ungdommer.

MARITIM

NÆRING

I NORD-NORGE Sysselsetter til sammen 7279 personer.

Omsetningen er på 15,4 milliarder kroner 60 prosent Rederiene dominerer den maritime virksomheten i nord, og står bak 60 prosent av verdiskapingen i området. Deretter er det tjenesteytende bedrifter som dominerer etterfulgt av verft og utstyrsleverandører.

Kilde: Maritim verdiskapingsbok 2014

Tor Husjord, daglig leder Maritim Forum Nord.

- KA SKU VI GJORT UTEN HAVET? Et velbrukt og ironisk utsagn sjøfolk og fiskere i mellom. De vet, akkurat som Petter Dass i sin tid gjorde, at havet og alt det gir skapte både Norge og liv i husene.

- Havområdene våre tilsvarer sju ganger fastlands-Norge, og det meste er i nordområdene. Derfor er det viktig å være bevisst på havets avgjørende betydning for nasjonen Norge, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland. Han er glad for at Norge har en solid posisjon når det gjelder å ivareta sikkerheten og beredskapen i disse områdene.

- At Norge hevder sin rett i områder som strekker seg helt opp til Nordpolen er viktig for nasjonen og forvaltningen av ressursene, men særdeles viktig for sikkerhet og beredskap for de som henter sitt levebrød her, understreker han og viser til den avgjørende jobben som Kystvakten og overvåkingsflyene Orion gjør.

Foto: Forsvaret/ Taral Jansen

GODT RUSTET - I Nordland har vi lang erfaring med å jobbe med sikkerhet og beredskap. Her er både hovedredningssentralen for nordområdene, 330-skvadronen med redningshelikoptrene, et universitet som legger vekt på bredskap og sikkerhet, vi har høyt kvalifiserte sikkerhetssenter og ti prosent av landets sjøfolk. Vi er godt rustet til å fortsette innsatsen, slår han fast.

HALVVEIS I TAIWAN-LEVERANSEN

Narvik-bedriften Heinzmann Data Process AS har nå levert halvparten av automasjonssystemene til de totalt 28 hurtiggående marinefartøyene som blir bygget i Taiwan.

Prosjektet blir fullført i 2017.

– Det var en milepæl for oss å få kontrakt på en slik produksjon, sier Robert Utheim, driftssjef.

Heinzmann Data Process AS er et ingeniørfirma som ble etablert i Narvik i 1984. De arbeider i all hovedsak inn mot forsvaret, og selskapet teller i dag 14 ansatte.

– Vi brukes som rådgivende konsulenter, for å utføre periodisk vedlikehold og til å gjennomføre prosjekter, sier Utheim.

– Alt fra prosjektering og tegning til programmering og utvikling, samt prefabrikkering av kabinetter med utstyr blir uført av oss. Vi er nå halvveis i leveransen, og alt skal være ferdig i løpet av 2017, forteller han.

Utheim sier videre at bedriften i mange år har levert ulike systemer etter krav fra kunder, men i 2010 ferdigstilte Heinzmann i Narvik første fase av et standard automasjonsprodukt.

– Det var derfor en stor milepæl, da vi fikk den store serieproduksjonen på hele 28 patruljebåter, sier driftssjefen.

Ny stor kontrakt Ved årsskiftet 14/15 fikk Heinzmann Data Process en ny stor kontrakt. Denne gangen for å utføre en oppgradering av automasjonssytemene om bord på Nordkapp klasse kystvakt.

– Prosjektet innebærer en totalombygging av alle styringssystemer for fremdrift og styring på de tre kystvaktfartøyene i Nordkappklassen, sier Utheim.

Heinzmann benytter seg ved denne leveransen av systemer fra ulike underleverandører, og tar seg av alt innen tegninger, dokumentasjon og selve prosjektgjennomføringen. I tillegg gjennomfører Narvik-bedriften installasjonen selv.

– Det første fartøyet blir ferdigstilt i disse dager, og prosjektet skal totalt sett være fullført i slutten av 2016, avslutter Utheim.

En milepæl Et av de større prosjektene, som helt og fullt blir utført i Narvik, er leveransen av automasjonssystemer til 28 hurtiggående marinefartøy til Taiwan. Kontrakten ble signert ved årsskiftet 2013/2014 og Heinzmann leverer sine produkter sammen med MAN Diesel & Turbo UK Ltd, som leverer motortypen MAN 12VP185 til disse fartøyene.

YOUR PROVIDER OF

COMPLETE SOLUTIONS FOR MARITIME AUTOMATION • Integrated Automation Systems • Fuel Performance • Repair and Overhaul • Service and Maintenance • Highly Skilled Engineers • Full Project Management From our two offices in northern and southern Norway we serve ship owners, builders and operators globally

Head office/Narvik: +47 7696 1080

Bergen: +47 5526 5686

www.heinzmann.no

post@heinzmann.no

16 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

FRA FROSSEN FRONT TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING FRA Å VÆRE EN FROSSEN FRONT UNDER DEN KALDE KRIGEN, ER NORDOMRÅDENE BLITT ET STADIG HETERE TEMA PÅ DEN INTERNASJONALE ARENAEN. Tekst Tove Åstadsund Iversen Foto Rederiforbundet

– Norge er en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner, og vi har lange polare tradisjoner. Næringslivet mener det er viktig at vi får en forsvarlig og bærekraftig utvikling av aktiviteter i nordområdene, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Sturla Henriksen.

I Arktis møtes tre verdensdeler, her finnes noen av verdens største ressursforekomster og her krysses viktige geostrategiske interesser. På kort tid har elleve land, deriblant Frankrike, Japan og Singapore, utnevnt særskilte «arktiske ambassadører» for å fremme og koordinere sine interesser i nord.

Da Rederiforbundet inviterte til den første Arctic Business-konferansen i Bodø i fjor høst, deltok 120 bedriftsledere fra hele verden.

Respekt – Næringslivet har behov for å møtes for å diskutere arktiske utfordringer og muligheter.

Diskusjonene viser at det er stor respekt for de utfordringene som oppstår når man skal operere i arktiske områder. Det er stor enighet om at det er behov for å gå forsiktig og gradvis frem, sier Henriksen.

Flere av de som deltok har uttrykt seg i positivt til arctic-business.com.

– Arctic Business-initiativet er viktig fordi det finnes drøssevis av arktiske konferanser og seminarer, men det er få eller ingen som virkelig fokuserer på næringslivets behov og hvor næringsaktører kan snakke sammen, sier Felix Tschudi, styreleder for Tschudi-gruppen.

– Næringslivets stemme har en tendens til å drukne i alle synspunktene og de andre aspektene ved diskusjonene om Arktis. Jeg mener det er meget viktig at næringer som

interesserer seg for Arktis har en felles plattform for diskusjon og der man kan finne felles perspektiver på sakene.

Tidligere finansredaktør i CNN var moderator under Arctic Business 2014.

– Jeg synes det var fantastisk fordi her har man en gruppe som er veldig fokusert på å diskutere én spesifikk region, og de særskilte mulighetene og utfordringene. Like viktig var arbeidet i «executive workshops». Det var virkelig fascinerende å høre toppledernes oppfatninger.

– Vi i næringslivet har stor respekt for jobben som venter oss. Jeg tror det er et genuint ønske om å respektere de utfordringene som Arktis representerer, og faktisk nærme seg dem på en bærekraftig og respektfull måte. Og jeg synes det er en veldig god start, sier Mårten Lunde, administrerende direktør for Troms Offshore.

Samler verden i Bodø Det er nå fullt trykk på oppfølging i Arctic Business Secretariat.

– Vi arbeider nå med Arctic Business 2016 som vil gå av stabelen 25. til 26. mai i Bodø. Målet er å samle 200-250 næringslivsledere fra hele verden, men særlig de som faktisk holder til i regionen, sier Lill Hilde Kaldager, daglig leder for Arctic Business sekretariatet i Bodø.

Arctic Business er et unikt konsept man ikke finner maken til noe annet sted. Her får man mulighet til å diskutere hva slags utvikling man vil ha i nordområdene, sette i gang prosjekter og forene krefter med de som faktisk har interesse av og ressurser til å iverksette ting.

– Handling fremfor prat er næringslivets styrke og vi skal være en fasilitator for verdiskaping aktørene imellom. I tillegg vil Arctic Business samarbeide med UiN om High North Dialogue som arrangeres av Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland på samme tid.

Fremtidens ledere får her anledning til å møte dagens bedriftsledere og vice versa. Dette bør bli et møte som gir viktige innspill om hva man skal satse på videre, sier Kaldager.

Utfordringer Det skorter ikke på oppgaver og utfordringer.

– Utbygging av basefunksjoner, ikke minst for

søk og redning, blir viktig. Det er også behov for en storstilt utbygging av infrastruktur for alt fra kommunikasjon, navigasjon, værvarsling og isvarsling, til ulike typer basefunksjoner for søk og redning, reparasjon, vedlikehold og forsyninger, sier Sturla Henriksen.

Både Polhavet, de sirkumpolare landområdene og de store elvene i Nord-Russland åpnes nå stadig mer for skipstrafikk og annen kommersiell aktivitet. Bare i løpet av en generasjon har nær halvparten av sommerisen blitt borte som følge av den globale oppvarmingen.

– Det betyr at noen av verdens største forekomster av olje, gass, fisk, tømmer, ferskvann, metaller og mineraler blir mer tilgjengelige for en verden som etterspør stadig mer. Sjøruter gjennom Polhavet vil kutte seilingsdistansen mellom asiatiske og europeiske havner med en tredjedel, med store potensielle konsekvenser for verdens handels- og produksjonsmønster, sier Henriksen.

Parallelt ser man et geopolitisk bilde som blir stadig mer dynamisk, fragmentert og polarisert. «Realpolitikk» og nasjonal selvhevdelse fortrenger globale fellesløsninger, og FN fremstår maktesløs i viktige konflikter.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er dramatisk endret. Russland fortsetter å øke og demonstrere sin militære slagkraft, ikke minst i nord. Kina konverterer sin formidable økonomiske tyngde til økende politisk og strategisk innflytelse globalt, og viser økende interesse for nordområdene.

Henriksen mener også det politiske Norge nå må vise et sterkere og tydeligere engasjement for nordområdene.

– For det første; vi bør generere økonomisk aktivitet, skape arbeidsplasser og utvikle regionen på en måte som utvetydig bekrefter for omverden at dette også i fremtiden vil være en viktig del av Norge; for det andre bør vi søke å innrette aktivitetene slik at de i størst mulig grad spiller inn mot internasjonale fellesinteresser, sier Henriksen.

KLAR FOR Å SATSE PÅ NYTT FELT I dag er Westcon Helgeland, vest for Mo i Rana, en av aktørene i Westcon Group AS.

VED Å SAMARBEIDE MED LOKALE OG NÆRE INDUSTRIAKTØRER SKAL RIGGVEDLIKEHOLD KUNNE UTFØRES EFFEKTIVT VED WESTCON HELGELANDS ANLEGG I NORDLAND. NÆRMESTE RIGGVERKSTED ER I KRISTIANSUND. OM ARCTIC BUSINESS Et initiativ av Norges Rederiforbund, sammen med partnere som DNV GL, Kongsberg, Statoil, Maritimt Forum Nord og Nordland Fylkeskommune.

Består av: • Årlig næringslivsråd, Arctic Business Council (ABC) • Konferanse annethvert år • Sekretariat basert i Bodø Første konferanse i oktober 2014 samlet over 120 næringslivsledere fra hele verden.

To møter så langt i Arctic Business Council har diskutert 1) logistikk, 2) reguleringer og standarder 3) hvordan omverdenen oppfatter Arktis.

ABC15 anbefaler 8 strategiske fokusområder: • Beste praksis • Dele kunnskap • Beredskap • Engasjement blant næringslivets aktører • Hvordan oppfattes Arktis?

• Investeringsverktøy

Tekst Lill-Karin Nyland Foto: Westcon Helgeland

For seks år siden kjøpte Westcon Yards seg inn i Helgeland Maritime AS, nå omdøpt til Westcon Helgeland. Det var en tradisjonsrik bedrift med bred kompetanse innen mekanisk skipsindustri som ble del av Westcon Yards, og den kompetansen har siden bare vokst.

– Vi har fått et rykte på oss for å være gode på prosjektstyring, og har kapasitet til å levere raskt og profesjonelt. Det kommer ikke minst av det unike industrimiljøet i Rana og Vefsnområdet, som vi spiller på og virker sammen med, sier prosjektleder Torger Lofthus i Westcon Helgeland.

– Når det gjelder synlighet og egnethet, er trolig Helgeland det mest konsentrerte området for riggvedlikehold i Norge.

Torger Lofthus, Westcon Helgeland

Nærhet Nå skal bedriften utvide hovedvirkeområdet fra skipsreparasjoner og fabrikasjon av større, mekaniske innretninger, til å ta imot oljerigger for vedlikehold og modifikasjon.

– Det er flere grunner til at vi vil dette. For det første er Westcon Yards Norges største og mest kompetente på nettopp riggvedlikehold.

• Aktørers engasjement • Tilgang til data Neste konferanse er i Bodø 25. til 26. mai 2016 Mer informasjon: www.arctic-business.com

Prosjektleder Torger Lofthus.

For det andre vil en stor del av virksomheten på norsk sokkel fremover, bli i Norskehavet.

Vi er dermed så nært markedet som vi kan komme, sier Torger Lofthus.

– Her har vi et industrielt miljø som er svært oppegående og komplett. Maskiner, verktøy og kompetanse er tilgjengelig på kort varsel.

Ingen andre som driver i samme bransje har disse mulighetene så nært, sier Lofthus.

Kompetanse Første riggen vil forhåpentligvis komme inn allerede til neste år.

– Når det gjelder synlighet og egnethet, er trolig Helgeland det mest konsentrerte området for riggvedlikehold i Norge. Uansett hva slags fag som kreves for vedlikehold eller reparasjonsarbeider på riggen, henter vi kompetanse innad eller i miljøene rundt oss, sier Lofthus.

De riggene Westcon Helgeland ønsker seg mest, er de som skal modifiseres til nye oppdrag.

– Når vi først har riggen til kai, bruker vi tida effektivt til å gjøre andre ting også. Det er Westcon Yards som skal foreta vedlikeholdet, men vi bidrar med infrastruktur, lokalkunnskap, kompetanse og kapasitet.

Soveplasser Westcon Helgeland har fra før infrastruktur med brakkerigger og overnattingsenheter.

Dette skal nå utvides ytterligere, slik at kapasiteten øker. Totalt vil det bli sengeplass for inntil 150 arbeidere.

– Boenheter, kjøkken, kantine og kontor skal også gjøres tilgjengelig for andre som vil benytte seg av samme infrastruktur. Området vi er i, ligger for seg selv og egner seg for mange typer industri. I fremtida ser vi også for oss en ny dokk for større spesialskip, og tørrdokk for å ta rigger på land, sier Lofthus, som poengterer at nærmeste riggverksted er i Kristiansund.

– Vi ligger godt til rette rent geografisk, for å gjøre vedlikehold for rigger i Norskehavet.

18 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

4

OM BRANSJENS

FREMTID

Vi har hørt med fire aktører i maritim bransje om hvilken betydning næringen hatt for Nord-Norge og hvordan deres bedrifter er rustet til å møte framtiden.

Tekst Hilde Sander Meling

Ståle Edvardsen Base Manager i ASCO Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Nord-Norge? − I korte trekk er det hevet over enhver tvil at den maritime næringen har vært, er og kommer til å forbli svært viktig for verdiskaping i Nord-Norge. Vi bor i en landsdel som er utfordrende geografisk og hvor passasjertransport til sjøs fremdeles vil være vesentlig. I tillegg vil den maritime næringen være en svært viktig bidragsyter relatert til en stor del av vår industrielle produksjon. Jeg tenker her på godsbefordring, offshorevirksomhet, overvåkning & beredskap samt skipsbygging og vedlikehold.

På hvilken måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? − ASCO etablerte basevirksomhet i Sandnessjøen i 2009 gjennom erverv av forsyningskontrakten med BP. I 2015 har vi vunnet forsyningskontrakt med Statoil og Subsea 7.

I tillegg til dette etablerer vi fra 1. januar 2016

forsyningsbase i Hammerfest. Vårt mål er å skape varige arbeidsplasser basert på lokal arbeidskraft. Vi har fra 1. september 2009 til i dag økt fra én til 30 ansatte i Sandnessjøen. Vi legger igjen betydelige beløp i lokalsamfunnet og regionen gjennom lokale innkjøp.

Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? − ASCO er en kostnadseffektiv, innovativ og fremoverlent organisasjon hvor kundens behov er et av våre hovedfokus.

Gjennom tilpasning til markedets mange svingninger og med pragmatiske ledere og ansatte har vi gjennom et par år med lav aktivitet kommet styrket ut og sikret oss betydelig aktivitet i årene som kommer. Vi er veldig tydelige på å kontinuerlig utfordre oss selv og søke forbedringer. Vi er veldig bevisste på at dersom vi blir selvgode og selvtilfredse så har vi ikke livets rett.

Nina Margrethe Hjort Adm. dir. JM Hansen AS Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Nord-Norge? − Maritime næringer er etter min mening en av grunnpilarene for verdiskapingen i nord.

For 90 år siden ble JM Hansen etablert på elektrifisering av fiskeflåten.

På hvilken måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? − Ved omfattende satsing på lærlinger gjennom mange tiår, har vi bidratt til utvikling av kompetanse i landsdelen. Med 180 ansatte, lokalt eierskap og kontorer på Svalbard, Storsteinnes og i Tromsø med virksomhet fra Arktis til Antarktis bidrar vi også sterkt til verdiskaping i landsdelen.

Mårten Lunde Adm. dir. Troms Offshore Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Nord-Norge? − De maritime næringer har spilt en betydelig rolle i hele utviklingen av den nordlige landsdelen, med fiskerisektoren som den klart ledende. Virksomheten på havet gjennom generasjoner har vært avgjørende for at vi har etablert posisjoner innenfor andre næringer som offshoreindustrien og havbruksnæringen.

Kombinasjonen av tilgang til naturressurser, kunnskap og erfaring fra maritim virksomhet gjør landsdelen særdeles godt posisjonert for å ta del i veksten som kommer.

På hvilken måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? − Troms Offshore er et ledende norsk offshorerederi med hjemmehavn i Tromsø. Vi er en anerkjent leverandør til alle ledende olje- og gasselskaper med aktiviteter i Nordsjøen

og i nordområdene, en posisjon vi har inntatt tross for at vi ikke har hatt et naturlig hjemmemarked i nord. Vi ønsker å ha en klar nordområdeprofil og ansetter bevisst folk fra landsdelen. Vi har i dag om lag 300 ansatte totalt, hvorav rundt 240 er nordmenn og rundt 75 prosent av disse er bosatt i våre tre nordligste fylker.

Det å bygge gode team om bord, lokalt forankret i felles kultur og verdigrunnlag, er positivt for lagånden og fremme av gode holdninger innen operasjon og sikkerhet.

Våre ansatte arbeider fire uker om bord og er hjemme i fire uker. Slik kan de ha moderne, godt betalte arbeidsplasser offshore, og likevel bli boende på sine ulike hjemsteder. Samtidig gjør vi mange av våre innkjøp i nord, drar med oss andre leverandører, vi samarbeider med maritime utdanningsinstitusjoner og hvert av våre fartøy har to til tre kadetter der de kan få sin påkrevde fartstid etter maritim utdannelse. Vi har også et tett og godt samarbeid med andre maritime og arktiske miljøer i nord

Brynjar Forbergskog Konsernsjef i Torghatten Hvilken betydning har den maritime næringen hatt for Nord-Norge? − Den har stor betydning. Nord-Norge har som kjent en lang kyst og det er betydelig aktivitet knyttet til fiskerier og andre naturresurser som olje og gass.

Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? − Dyktige medarbeidere og omstillingsevne.

Et iboende ønske om hele tiden å være i front av utviklingen – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forbedring av og økt bruk av nye teknologiske løsninger samt DNV-sertifiseringer for å møte nye krevende markeder.

som universitetene i Tromsø og Bodø, Norsk Polarinstitutt og ikke minst Maritimt Forum Nord.

Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? − Offshorenæringen er inne i en dyp krise som følge av oljeprisfallet. Det er sterkt redusert aktivitet og et betydelig overskudd av ledig tonnasje – der markedsratene har falt om lag 70 prosent i løpet av få måneder. I Troms Offshore opprettholder vi et enormt trykk på å levere kvalitet til våre kunder hver eneste dag og ha fokus på de parameterne vi kontrollerer selv; sikker og effektiv drift er vårt viktigste konkurransefortrinn. Troms Offshore har en struktur og balanse som gjør at vi kan tenke langsiktig og gjør disposisjoner som også er med på å ivareta den kompetanse og erfaring som er bygd opp i selskapet.

På hvilken måte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? − Vi bidrar til å dekke transportbehov med mange ferjer og hurtigbåter i landsdelen.

Verdiskaping skjer således både indirekte og direkte ved at vi har et betydelig antall ansatte.

Hva gjør dere rustet til å møte fremtiden? − Stort sett all aktivitet vi har i konsernet i dag er konkurranseutsatt og det er således av avgjørende betydning at vi i fremtiden også er konkurransedyktige. Dette har vi stort fokus på.

Stort sett all aktivitet vi har er konkurranseutsatt og det er således av avgjørende betydning at vi i fremtiden også er konkurransedyktige.

BESTILL BILLETTER

ONLINE BOOKING:

Fergeruter: Se vår nettside www.thn.no hvor det finnes avgangstider for ferger og hurtigbåter.

På noen av våre samband er det muligheter for forhåndsbestilling.

Hurtigbåt: Bodø – Helgeland Bodø – Svolvær (Kun plassbestilling)

Bestille billetter: Se vår nettside www.thn.no eller kontakt fergebooking på telefon 908 20 700.

Online booking: Kompetanse på havet. Alltid parat!

Gjøres via internett: booking.torghatten-nord.no eller bookingtelefon 908 20 700.

SEAWORKS er et moderne og fremtidsrettet nordnorsk rederi som med sine 18 skip har hele Nord-Europa som marked. Våre kvaliteter er basert på kompetente fagfolk, Bookingtelefon er åpen fra kl. 08.00 til 15.30, mandag-fredag. erfaring og høy grad av løsningsorientering.

Fergesamband: Bodø – Moskenes Moskenes – Bodø (retur) Svolvær – Skutvik Skutvik – Svolvær (retur)

Vi er markedsleder på bulkfrakt i Nord-Norge og i 2013 har vi sjøsatt to moderne bulkbåter til en samlet verdi av 130 millioner kroner.

Vi leverer og installerer sjøkabel fra de ledende kabelleverandørene i Europa og sammen med våre samarbeidspartnere er vi markedsledende leverandør og installatør av sjøkabel i Norge.

Andre viktige sjøbårne tjenester er spesialtransport, akva bio og slipp- og verkstedtjenester.

Les mer om oss på seaworks.no

www.torghatten-nord.no

ET SELSKAP I TORGHATTEN-KONSERNET

TORGHATTEN NORD – DITT BESTE VALG!

Ditt beste valg!

BOOKING: Tel. +47 908 20 700 E-mail: fergebooking@torghatten-nord.no - www.torghatten-nord.no

ANNONSE

Bygger arktisk maritim kompetanse

Foto: Einar Andersen

Snø, is, mørke og kulde setter svært høye krav til menneskene som skal utføre maritimt arbeid i nord. Nettopp derfor ønsker Arktisk Maritim Klynge å være ledende på maritim kompetanse i arktiske strøk.

å finne nye designløsninger som skal hindre at snø og is legger seg på fartøy, lagerbygninger og rigger til havs i nordområdene, sier Rundereim.

Arktisk Maritim Klynge (AMK) ble etablert i 2013, og har som formål å stimulere til økt innovasjon og å styrke konkurranseevnen basert på samarbeid mellom medlemsbedriftene. Oddvar Rundereim, (Transportutvikling AS) prosjektleder for AMK, trekker frem at klyngen har en visjon om å være ledende innenfor både kompetanse og maritime næringer knyttet opp mot arktiske utfordringer.

– Hver for oss er vi små, men som en samlet enhet kan vi lettere vinne frem i konkurransesituasjoner.

I tillegg har vi sammen en sterkere stemme for å bli hørt med tanke på utfordringene i den maritime næringen her i Nord-Norge, sier Rundereim.

– Det er viktig for oss å fremme den unike arktiske maritime kompetansen. Det er tøft nok å operere et fartøy i Middelhavet, men i nordområdene setter utfordringer som is, mørke, snø og kulde helt andre krav til dem som skal utføre jobben, poengterer han.

Vektlegger forskning Forskning og utvikling er et av satsingsområdene til AMK. – Det er ikke enkelt å bli kvitt is og snø fra store konstruksjoner på havet. Snø og is skaper problemer med stabilitet og gir vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Flere forskere og professorer på Høgskolen i Narvik forsøker derfor

Internasjonalt samarbeid Prosjektlederen legger til at klyngen også er viktig for hvordan medlemsbedriftene møter konkurransen utenfra.

Han legger til at AMK også arbeider internasjonalt.

– Vi jobber mye mot både finske og russiske selskap i nordområdene. De opplever den samme problematikken som vi opererer under.

Vi arbeider på tvers av landegrensene med å finne de beste løsningene for maritim næring og logistikk i arktiske havområder, men også rent forretningsmessig, avslutter Oddvar Rundereim.

• Fakta amk • Arktisk Maritim Klynge ble etablert i 2013, og fikk arena-status i juni samme år.

• AMK er finansiert av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sammen med alle medlemmene.

• Klyngen består av 43 norske selskaper og organisasjoner knyttet til arktisk maritim næring i nordområdene.

• Medlemsmassen består blant annet av 9 rederier, fem skipsverft, 14 ulike leverandører som spenner fra skipskonsulenter til industriparker og åtte utdanningsinstitusjoner/kunnskapsaktører.

• AMK har hovedkontor i Narvik, og medlemmene er i hovedsak lokalisert i de tre nordligste fylkene.

• Prosjekteier er Maritimt Forum Nord SA, og prosjektleder er Transportutvikling AS.

22 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

ARKTISK OLJEVERN

– TO BEDRIFTER Kunnskap, entreprenørskap og pågangsmot har gjort bedriftene NOFI og NorLense til verdensledende innen oljevern. Vi har snakket med dem begge.

Tekst Lill-Karin Nyland

NOFI NOFI (Norsk fiskeredskapsindustri) i Tromsø ble grunnlagt i 1978. De har også produksjon og lager i Karlsøy, og salgskontor i Murmansk. NOFI driver produksjon og utvikling av oljevernutstyr, men er størst på produksjon av utstyr til havbruk.

Antall ansatte: 65 Driftsinntekt 2014: 136 millioner. Resultat før skatt: 6,5 millioner.

Aktuelt: I 2015 har NOFI merket nedgang i aktiviteten innenfor oljevernsproduksjon. Fokus nå blir å tilpasse aktivitetsnivået uten å bygge ned, og uten å miste nødvendig kompetanse.

Intervjuet: Olav Småbakk, leder for produksjon, teknologi og utvikling i NOFI.

Olav Småbakk.

Hva er bedriftens bakgrunn, og hvilke utfordringer har dere hatt underveis?

– NOFI startet med utgangspunkt i produksjon av fiskeredskaper og trålutstyr. Morselskapet i Bergen gikk konkurs i 1982. De lokale driverne i Tromsø fikk kjøpe aksjene, og siden den tid har vi bygget oss opp og utviklet bedriften.

Oljevern lå i boet som en aktivitet fra starten av. Siden har havbruk, vann og avløp kommet til. NOFI har stor tverrfaglighet, og vi kombinerer spesialområdene med nye og unike produkter. Når det gjelder utfordringer, kan man jo si at oljevern er et område for de spesielt interesserte. Aktiviteten svinger i takt med oljepriser og hvilket fokus området har. Exxon Valdez-ulykka i 1989 snudde opp-ned på hele industrien, og brakte aktiviteten opp på et nytt nivå. Det ble satset på forskning og utvikling, og på å få frem bedre og mer effektivt utstyr.

Det var et merkeår innen oljevern. Offentlige myndigheter er også med på å sette premissene for oljevernsaktiviteten, og det kunne nok vært gjort mer med risikoen båttrafikken utgjør.

vår teknologi er noe av det beste som eksisterer på markedet. Teknologien er utviklet og forsket på siden 1995, og er fortsatt i kontinuerlig utvikling. Da det ble oljesøl i Mexicogolfen i 2010, kjøpte BP inn 50 systemer fra våre kunder i verden. Utstyret samler olje i strømutsatte farvann, og kan opereres av relativt små båter.

Oljevernberedskap er noe som opptar mange.

Hvor trygge er vi hvis en katastrofe skulle skje?

– Norge er et av landene som er best rusta på oljevern, og det gjøres en god jobb av flere aktører. Likevel kan man alltid gjøre mer. All

aktivitet medfører en risiko, og vi kan ikke gardere oss mot hendelser. Det handler om å fortsette med å bli bedre. Utfordringa i leverandørindustrien olje og gass generelt, er når man har opp- og nedturer. Vi ønsker ikke å miste kunnskapen, særlig ikke innen oljevern, som er et sært område.

Hvordan ser fremtida ut for bedriften?

– Målet er å fortsette å gjøre det vi er gode på.

Utfordringa innen oljevern er å skape butikk av lavere omsetning, og samtidig opprettholde trykket på forskning og utvikling.

Fortell om teknologien dere bruker i forbindelse med oljevern i Nordområdene.

– Vi har bred kompetanse innen arktisk oljevern. Det er viktig ha effektivt utstyr som kan virke innen gitte værparameter. Vi vil hevde at NOFI Current Buster-systemer i bruk under oljevernøvelse i Alaska. Foto: NOFI

Fra en øvelse i Vesterålen i fjor, med testutslipp av oljeemulsjon basert på bioolje.

Foto: NorLense

NorLense NorLense ble etablert på Fiskebøl i Nordland i 1975. Selskapet utvikler og produserer oljevernutstyr til bruk over hele verden. Den første kontrakten ble inngått med Statoil i 1977.

Antall ansatte: 47 Driftsinntekt 2014: Ca 77 millioner. Resultat før skatt: 656 000.

Aktuelt: Har utviklet en ny type oljetrål, som kom på markedet i år.

Intervjuet: Administrerende direktør i NorLense, Terje Olav Hansen.

Terje Olav Hansen.

Hva er bedriftens bakgrunn, og hvilke utfordringer har dere hatt underveis?

– Min far startet bedriften for 40 år siden, med en idé om en ny type lense. Vi var de første som kom på markedet innen offshore oljevern.

Produksjonslokalene er på samme sted fortsatt, hvor vi også driver forskning og utvikling.

Oljevernbransjen er uforutsigbar. Det er lite volum totalt på verdensbasis, og etterspørselen varierer etter hendelser og oljepriser. Nå er det ei stund siden hendelser, samt at oljeprisene er lave, og alle merker nedgangen. Tilgangen på midler for utviklingsøyemed er vanskelig, og vi opplever vel nå at EU har bedre støtteordninger enn Norge. Oljeselskapene er pålagt beredskap, men når aktiviteten går ned, går etterspørselen ned. Vi har måttet tilpasset oss dette, både med kostnadsredusering og ved å utvide markedet. Vi jobber nå for å tilby nye produkter til oppdrettsnæringen.

kan fryse, og alt er automatisert. Systemet kan settes ut og tas inn på et kvarter, av én mann.

Slik ivaretas HMS på en god måte. Den trålen vi slapp på markedet i vår, er utviklet etter samme prinsipp som våre kyst- og offshorelenser, med automatisk luftfylling. Det gir store fordeler for sikkerheten til mannskapet.

Fortell om teknologien dere bruker i forbindelse med oljevern i Nordområdene.

– NorLense er størst og verdensledende på offshore oljevern. Vi har siden 2004 levert alt av offshoreutstyr til norsk sokkel. Da vi startet utvikling av konseptet på 90-tallet, var det ut fra at offshorelensen skulle være tilpasset arktiske strøk, og ivareta HMS. Lensen er unik på den måten at det ikke er ventiler i den som

Oljevernberedskap er noe som opptar mange.

Hvor trygge er vi hvis en katastrofe skulle skje?

– I Norge er vi i utgangspunktet godt forberedt.

Myndighetene har vært flinke til å stille krav til beredskap, og vi har vært best i verden på det. Nå synes jeg andre land begynner å ta oss igjen. Og de siste årene har det vært for lite satset på forskning og utvikling i samarbeid med brukere og leverandører. Beredskapen

Er dere operative, eller kun leverandør av utstyr?

– Vi har hele verdikjeden, med egen avdeling for forskning, utvikling og testing. I 2007 tok vi i bruk vårt nye og moderne produksjonsanlegg, og vi selger utstyret over hele verden i samarbeid med agenter og partnere. Så har vi et eget operativt selskap som er i beredskap 24 timer i døgnet, året rundt. Vi reiser ut hvis det er en hendelse eller aksjon som trenger vår bistand, og har gjennom årene vært med på det meste av forlis og oljesøl.

fungerer så lenge olje flyter på havet – men vi har stort forbedringspotensial, særlig på det som gjelder ulykker ved kysten. Vi ser derfor frem til etablering av et olje– og miljøvernsenter i Lofoten.

Hvordan ser fremtida ut for bedriften?

– Vi er kommet godt i gang med å tilpasse oss en ny framtid, og vi har flere spennende produkter og markeder vi skal jobbe mot de neste årene.

24 HAVET

MARITIMT FORUM NORD

– ET EVENTYR Å FÅ UTFORSKE

VERDEN THOMAS MYHRE HAR VÆRT BEFAL PÅ KONGESKIPET NORGE, OG SOM 18-ÅRING DROG HAN SOM FØRSTEREISGUTT TIL NIGERIA FOR Å JOBBE PÅ ET OLJEFARTØY. − KARRIEREN HAR HITTIL VÆRT ET EVENTYR, SIER SORTLANDSMANNEN SOM I DAG ER SALGSLEDER I NSK SHIP DESIGN.

Thomas Myhre (32) var aldri i tvil. Det måtte bli en maritim karriere, og han har opplevd mye i sin hittil 14 år lange fartstid i bransjen. Det hele startet da han var utplassert på Kystvakten i to uker mens han gikk på ungdomsskolen.

– Jeg var allerede interessert i havet, men denne erfaringen gjorde meg fast bestemt på å velge havet som arbeidsplass, sier sortlandsmannen.

Fra Afrika til Kongen Etter ungdomsskolen startet Myhre på utdannelsen for å få en jobb til sjøs. 18 år gammel dro han som førstereisgutt og matroslærling til det afrikanske landet Nigeria.

– Da jeg kom ut fra flyplassen fikk jeg sjokk.

Innendørs var det aircondition, men ute slo varme, høy luftfuktighet og fremmed lukt imot oss. Jeg fikk ikke puste, minnes han.

Myhre arbeidet på et fartøy som lå permanent i havet utenfor Nigeria for å produsere olje.

Arbeidsoppgavene besto i vedlikehold av dekk, og å føre en lettbåt.

– Sjokket la seg raskt, og jeg hadde en flott opplevelse i Afrika, forteller han.

Etter læreperioden fikk Myhre jobb på Hurtigruten. Fem år senere gjennomførte han førstegangstjeneste i militæret ved Kongeskipet Norge. Da denne var fullført, ble han ansatt som styrmann og navigasjonsbefal.

– Kongefamilien bruker skipet både til offisielt program og ferieturer. Jeg har seilt skipet i

Middelhavet, Østersjøen og langs hele norskekysten med Kongen om bord, sier Myhre.

Perioden på Kongeskipet var en spesiell periode i livet til 32-åringen.

– Det var helt fantastisk å få jobbe for Kongen og hans familie. Både på private og offisielle turer var det vårt ansvar at de skulle trives best mulig, sier han.

En ny hverdag I august 2012 mønstret Myhre av Kongeskipet Norge for siste gang.

– Skipet la til kai i Harstad, og jeg gikk direkte over i kontorjobb og ny hverdag i NSK Ship Design, sier 32-åringen.

Myhre understreker at det var viktig for ham å ha havet som karrierevei også etter at han ga seg til sjøs. I fjor ble han salgsleder i firmaet, som driver med alt fra ombygging av store fiskefartøy til nybygg av brønnbåter.

– Den største forskjellen på denne jobben sammenlignet med årene på sjøen er at jeg nå sitter på et kontor og har normal arbeidstid.

Det betyr imidlertid ikke at jobben er kjedelig!

Vi har prosjekter over hele verden, og jeg får fremdeles reist mye, sier han.

32-åringen fremhever nettopp det å få oppleve verden som en av de største fordelene med å arbeide maritimt.

– Jeg liker å oppleve nye steder og kulturer.

Bare det å få se en by eller nydelig natur fra skipet et sted jeg aldri har vært tidligere er fantastisk, sier han.

Den erfarne sjømannen anbefaler dagens unge å velge maritim utdanning.

– Det er en fantastisk bransje. Jeg har alltid hatt kjempeflinke kollegaer, og vi har hatt et godt samhold om bord på fartøyene, sier Myhre som i dag holder sine maritime ferdigheter ved like ved å seile som skipssjef på et flerbruksfartøy i Heimevernet inntil 30 dager i året.

32-åringen legger til at dersom de unge velger å ta styrmannsutdannelse vil de få et «kontor» i verdensklasse med tanke på utsikt.

– Yrket passer også perfekt for de som er litt eventyrlystne. Det er en fantastisk mulighet til å få utforske alle deler av verden, og samtidig få betalt for å gjøre det, avslutter Thomas Myhre.

Foto Privat

Tekst Nina Johnsen Foto Smilehullet.com

ANNONSE

DET HANDLER OM RETTFERDIGHET Maritim næring har opp mot 120.000 ansatte over hele landet, og har en årlig verdiskaping på omlag 175 milliarder kroner. I tillegg er fellesskapets skatteinntekter fra vår næring over 20 milliarder kroner høyere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv, da næringen har en særlig god produktivitet.

Sju av ti maritime bedriftsledere på land sier de er avhengige av personell med erfaring fra sjøen for i det hele tatt å kunne konkurrere fra Norge.

Dette er godt faglig dokumentert.

I dag foregår det nok en rettferdighetskamp for norske sjøfolk. Sjøfolkene ønsker å kunne konkurrere med like vilkår som sjøfolk fra andre land.

arbeidsvilkår. Våre medlemmer konkurrerer med arbeidstakere fra land som har lønninger og arbeidsbestemmelser langt unna norske standard.

Denne konkurransevridningen har man fram til i dag forsøkt å utjevne ved hjelp av nettolønnsordningen, men nå er ikke denne ordningen konkurransedyktig lengre. Nå som tidene ikke er like gode, blir norske sjøfolk satt på land til fordel for utenlandske arbeidstakere med lønninger det ikke er mulig å leve av i Norge.

Juridisk mulig Norsk Institutt for Sjørett ved professor Henrik Ringbom har konkludert med at det er mulig å stille krav til norske lønn- og arbeidsvilkår for mye aktiviteten i norske farvann og sokkel. I denne problemstillingen er deres konklusjon at det nasjonale handlingsrommet er betydelig større enn det som uten faglig forankring har blitt hevdet fra flere hold frem til i dag.

RIKTIG BRUK AV PENGER? Det er i dag sånn at omlag 1,1 milliard av dagens nettolønnsordning blir benyttet på sokkelen for å utjevne den ulempen norske rederier og sjøfolk har i konkurransen med skip og mannskap fra nasjonaliteter med vilkår langt under normal norske standarder.

Vi bruker altså over en milliard kroner fordi arbeidsmarkedet for sjøfolk på norsk sokkel er uregulert.

Dagens situasjon gjør det mulig for oljeselskapene å gjennomføre flere av sine regulære operasjoner på sokkelen på et kostnadsnivå som ikke muliggjør norske lønns- og arbeidsbetingelser. Vi mener dette både er lite fremtidsrettet og dårlig bruk av fellesskapets midler. www.sjomannsforbundet.no

Det er i dag slik at norske sjøfolk er den eneste yrkesgruppen på norsk sokkel som er utsatt for internasjonal konkurranse med tanke på lønns- og

«En forutsetning for hele det maritime eventyret er norske sjøfolk.»

Størst i den norske maritime bransjen Takket være en pålitelig og rask leveringstjeneste som sikrer deg riktige varer til rett tid og sted.

Brødrene Dahl setter høye krav til produktkvalitet, dokumentasjon og sertifikater. Dette har gjort oss til en ideell leverandør til skipsbyggerier, rederier, mekanisk industri, metallurgisk industri, prosessindustri og næringsmiddelindustrien.

dahl.no

STEENSTRUP STORDRANGE Tett på den maritime næringen i Nord-Norge Steenstrup Stordrange har en historie som rådgiver til den maritime næring langs kysten av Norge. Firmaet med Tromsøkontoret i spissen har siden 2002 bistått næringen i regionen med rådgivning og tvisteløsning blant annet innenfor sjørett, kontraktsrett/standardkontrakter, skipsarbeidsloven, fiskeri- og havbruksrett.

Ta kontakt med en av våre partnere ,Ole-Martin Lund Andreassen eller Kjersti Holum Karlstrøm, for en uforpliktende samtale.

Les mer om vår tenkning på www.steenstrup.no

Ole-Martin Lund Andreassen oma@steenstrup.no

Kjersti Holum Karlstrøm khk@steenstrup.no

480 16 513

977 43 248

MaritimtForumNord2015_225x158_nov2015.indd 1

12.11.2015 10:29:00

ANNONSE

Business matchmaking under Arctic Frontiers Business 2015 Foto: Pernille Ingebrigtsen/Arctic Frontiers 2015

Internasjonal møteplass For nærIngsutvIklIng I nord 26.–27. januar 2016 i Tromsø Konferansen Arctic Frontiers har blitt en sentral arena for debatt og kunnskapsutveksling om geopolitikk, forskning og næringsutvikling i nordområdene.

I 2015 var konferansen vertskap for nærmere 1500 deltakere fra 31 land og arrangementet ble dekket av 120 journalister. Fra oppstart i 2007 har Arctic Frontiers bestått av to delkonferanser, Policy og Science.

For at denne internasjonale møteplassen skulle få økt verdi for næringsaktører, så ble arrangementet fra 2015 utvidet med en egen delkonferanse på næring. Denne Arctic Frontiers

Business består av foredrag, workshops, business matchmaking og middag, alt på the Edge hotell.

For 2016 utgaven av Arctic Frontiers Business v i l fok us være på tek nolog iut v i k ling og tek nolog iover før i ng i og mel lom havromsnæringene, inkludert offshore energi, maritim næring, fiskeri og havbruk.

Under 2016 konferansen så arrangerer Innovasjon Norge workshops hvor forskningsmiljøene møter næringsaktører for å løse teknologiutfordringer («GoBlue Workshop»). Det er også spennende at GCE NODE og GCE Subsea er ansvarlig for sesjonen «BLUE Maritime» og videre at Norsk Industri er ansvarlig for sesjonen «Ocean Space Technologies».

Følgende Foredragsholdere er bekreFtet: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Norsk olje og gass Kristin Skogen Lund, NHO Elisabeth Tørstad, DNV GL Fredrik Major, Sevan Marine Hege Kverneland, National Oilwell Varco Liv Monica Stubholt, Advokat Selmer I tillegg er disse er invitert, men ikke bekreftet: Sturla Henriksen, Rederiforbundet Trond Williksen, Akva Group Michael Perkinson, Guggenheim Partners Alf-Helge Aarskog, Marine Harvest Group Brian Salerno, US Bureau of Offshore Safety and Environmental Enforcement Stig Rune Remøy, Olympic Shipping Walter Qvam, KONGSBERG www.arcticfrontiers.com

ARCTIC FRONTIERS Science

for

Complete Complete Deck Deck Complete Deck Machinery Machinery Solutions Solutions Machinery Solutions --Oil -& Oil & Gas/ Offshore Offshore Vessels Vessels Oil &Gas/ Gas/ Offshore Vessels --Research - Research Vessels Vessels Research Vessels --Fishing - Fishing Vessels Vessels Fishing Vessels --Workboat - Workboat Vessels Vessels Workboat Vessels --Service - Service &&After & After Sales Sales Support Support Service After Sales Support MS Kvannøy Kvannøy MSMS Kvannøy --Bodø's - Bodø's new pride pride and and Bodø's newnew pride andjoy, joy,joy, with with local local equipment equipment onboard onboard with local equipment onboard

NOOA’s NOOA’s RV RV Reuben Lasker Lasker NOOA’s RVReuben Reuben Lasker --Rapp - Rapp Marine Marine has has provided aafull asuite full suite ofof of Rapp Marine hasprovided provided full suite deck deck equipment equipment totofive to five ofofNOOAS’s of NOOAS’s series series deck equipment five NOOAS’s series ofofFishery of Fishery Survey Survey Research Research Vessels Vessels Fishery Survey Research Vessels

“Lewek “Lewek Constellation” Constellation” “Lewek Constellation”

- -Rapp - Rapp Marine Marine ROV Moon Moon Pool System System Rapp Marine ROVROV Moon PoolPool System for for EMAS World World Class Class Construction Construction forEMAS EMAS World Class Construction Support Support Vessel Vessel Support Vessel

Rapp Marine Marine Head Head Office: Office: RappRapp Marine Head Office: Nordstrandveien Nordstrandveien 41, 41, 8012 Bodø, Bodø, Norway Norway Nordstrandveien 41,8012 8012 Bodø, Norway Phone Phone +47 +47 75 0101 55 0000 01 00 Phone +4775 755555

rappmarine.com rappmarine.com rappmarine.com