Vi må snakke OM I MORGEN by Apriil Media

ANNONSEBILAG KONFERANSE7.september2022 GRIEGHALLEN - GRATIS DELTAGELSE Den tverrfaglige løsningen

Utgiver Om i morgen-stiftelsen Produksjon Apriil, apriil.no Forsidebilde Ingrid Wollberg Trykk Ålgård offset

Omimorgen.comFØLGKLIMAUKEN

Om i Morgen-stiftelsen skal for tredje gang arrangere «Vi må snakke om i morgen» -konferansen. Nok en gang skal akademia, næringslivet og politikken samles for å snakke om vår tids største utfordring: Klimakrisen - og ikke minst løsningene som må til. Med tema «Den tverrfaglige løsningen» inviterer vi engasjerte deltagere fra hele landet til en helaften i Griegsalen 7. september. Denne kvelden er det mulig å besøke ulike stands og høre på foredragsholdere som er ledende innenfor sitt felt. Det blir mat, mingling og etterfest. Vi sees! Hilsen alle oss i Om i morgen Velkommen til konferanse

Tusen takk til våre sponsorer og samarbeidspartnere:

Derfor arrangerer vi en konferanse om i morgen

Silje Skjelvik, Lise Apelthun og Carina Knudsen er tre damer med ett felles mål: bidra til kunnskapsdeling om det grønne skiftet. I 2018 ble den første konferansen arrangert i regi av Geofysisk fagutvalg med Silje Skjelsvik i spissen, og ikke lenge etter ble den første konferansen i regi av Om i morgen arrangert i 2020. Nå står den tredje for tur, og vi har snakket med de som startet det hele.

Hvorfor var du med på å stifte Om i morgen? Jeg var med for å gjøre en forskjell, og for å utfordre meg selv. Selv om jeg var medstifter av Om i morgen, er jeg ikke et aktivt medlem lenger. Hva er årsaken til at du valgte å være konferanse leder for klimakonferansen? Det handlet mye om å utfordre meg selv, og for å videreformidle viktige budskap. Jeg tror mye av effekten ligger i det å vise hvor mye en kan få til om man prøver.

Lise Apelthun Lise Apelthun er en bergenser som valgte å bo i byen hun kjenner best. Hennes interesser innebærer å lage mat og sy, og til vanlig jobber hun som overingeniør for Bjerknessenteret. Hun er derimot utdannet oseanograf.

T/ Ida Løkkebø F/ Ingrid Wollberg

Hva var visjonen for klimakonferansen da du var konferanseleder? Visjonen var å fremme de gode endringene som skjer for et grønt skifte. Det er mye fokus på problemene og det hele kan virke håpløst. Vi ville være med å skape håp.løsninger?ogklimapåklokerebliåogsåduØnsker mediersosialeimorgeniOmFølg

Silje Skjelsvik Silje Skjelsvik er en 28 år gammel kvinne, som er født og oppvokst i Lillehammer, men bor i dag i Bergen. På fritiden interesser hun seg for friluftsliv, men hun brenner også for gründerskap og formidling, noe som blir reflektert i arbeidshverdagen hennes. Da jobber hun med bærekraft-strategi og forretningsutvikling i Sweco, samtidig som hun har mange andre spennende prosjekter på gang.

Hva er årsaken til at du var med å grunnlegge Om i Morgen? Som student så jeg gapet mellom det vi vet innen klimaforskning, som jordens hel sestatus, og det som gjøres i politikken og næringslivet. Mitt engasjement ble mildt sagt tent da jeg også forsto urettferdighetene som ligger i klimakrisen. Det er de som har minst fra før og bidrar minst til klimaendringene som er de som tar den største støyten. For meg var dette umulig å overse, og jeg klarte ikke å gjøre annet enn å jobbe for å skape grønne arbeidsplasser til meg og mine medstudenter.

Hvorfor er du med i Om i Morgen?

Hvorfor valgte du å starte en klimakonferanse?

Svaret på dette ble etter hvert Om i Morgenstiftelsen, ett og et halvt år etter at den første konferansen ble gjennomført.

Fra da jeg begynte å studere klima-, atmos fære- og havfysikk, og virkelig lærte om klimasystemet og helsen til kloden, kunne jeg ikke skjønne hvordan denne kunnskapen kunne eksistere, samtidig som at næringslivet og politikken hadde en helt annen holdning. I mangel på at andre tok lederskap til å snakke om vår felles klima- og energifremtid, bygget jeg opp den første “Vi må snakke om i morgen 2018”-konferansen, sammen med et par medstudenter fra Geofysisk institutt.

Fordi jeg ønsket å gjøre en forskjell. I 2017 begynte jeg på en bachelor i klima-, atmosfæreog havfysikk hvor vi lærte mye spennende, men også skremmende om klimasystemet og klimaendringer. Jeg fikk en skikkelig ahaopplevelse da jeg fikk informasjon om dette og jeg ønsket å formidle dette videre. Hva er motivasjonen til å fortsette med klimakonferanser? Jeg ønsket å bruke kunnskapen min om klimasystemet og formidle det videre til andre, i tillegg til at jeg har et ønske om å skape oppmerksomhet rundt klimasaken. Med en konferanse kan vi nå ut til mange. Jeg ønsker også å være med på å skape en møteplass mellom ulike fagfelt og skape tverrfaglighet. Hva er visjonen for den kommende konferansen i 2022? Vi skal kombinere de to tidligere konferansene og lage en storslått kveld i Grieghallen som også streames digitalt. Vi skal samle 1200 mennesker fra akademia, næringslivet og politikken og snakke om «Den tverrfaglig løsningen».

Carina Knudsen

Hva var visjonen for den første klimakonferansen? Vi ønsket å skape en møteplass der unge studenter kunne ta del i samfunnsdebatten med det etablerte næringslivet og politikken, samt få være med på å skape den veien og retningen vi må gå for å nå våre felles klima- og bærekraftmål.

Carina Knudsen er en 24 år gammel kvinne fra Harstad, som er daglig leder i Om i Morgenstiftelsen samtidig som hun studerer meteorologi i Bergen. Når Carina ikke sitter på lesesalen eller sjekker den fulle innboksen, liker hun å danse, lese og være ute i naturen.

Leroyseafood.com INNEN 2030 SKAL VI KUTTE 46% AV KLIMAUTSLIPPENE VÅRE* Vil du vite mer om hvordan vi jobber med bærekraft? Besøk vårt bærekraftbiblotek på vår nettside. *regnes fra basis år 2019

PwC

One Ocean Expedition er et “flytende universitet” som skal forene studenter, forskere og ledere over hele verden. Vi skal være et kraftig talerør som kan inspirere folk til å engasjere seg i arbeidet for rene og bærekraftige hav, forteller daglig leder for Statsraad Lehmkuhl, Haakon Steinar Vatle.

StørksenIngerliseAv

– Vi er imponert over One Oceans Expeditions ønske om å lage et helt transparent klimaregnskap. Det er et viktig steg for å begynne å takle verdens klimautfordringer, forteller Hanne Sælemyr Johansen, fra PwC.

S tatsraad Lehmkuhl er midt i sin største ekspedisjon noen sinne, og gjennom One Ocean Expedition seiler skuten jorden rundt på jakt etter viktig data som vil gi oss svar på hvordan vi mennesker påvirker havet. Forskere og studenter skal gjennom seilasen samle data over alt fra CO2-utslipp, biologisk mangfold på verdenshavene, menneskelig påvirkning på havene og satelittobservasjoner.

tilklimaavtrykketmålerforskningstokt på de syv hav.

PwC bistår One Ocean Expedition med å sikre transparens rundt bærekraftsseilasens eget klimafotavtrykk

– Et godt klimaregnskap er viktig for å vite hvor vi skal begynne å kutte utslipp, sier Hanne Sælemyr Johansen som sammen med John Wikström er ansvarlig for bærekraftsrapportering og klimaregnskapet til seilasen One Ocean Expedition med «Statsraad Lehmkuhl». John Wikström og Hanne Sælemyr Johansen fra PwCs bærekraftsteam i Bergen.

ANNONSEWilhelmsenBrunTrudeFoto:

Klimaregnskapet PwC har utviklet en innrapporteringsløsning, der mannskap og trainees om bord Statsraad Lehmkuhl rapporterer inn data knyttet til en rekke utslippskategorier, som totalt utgjør datagrunnlaget som seilasens klimaregnskap. En rekke utslippskategorier er inkludert, som eksempelvis reiser til og fra havn, forbruk av drivstoff og avfallsmengder. Klimaregnskapet er fremstilt og tilgjengeliggjort for allmennheten, både etappe for etappe og totalt, i et interaktivt dashboard. Klima er et vesentlig tema for seilasen, men bærekraft innebærer også andre viktige aspekter, der One Ocean Expedition eksempelvis måler resultater knyttet til avfallshåndtering, likestilling og utdanning. – Vårt mål er å tydeliggjøre behovet for et ordentlig klimaregnskap, og videre presentere informasjonen slik at den er tilgjengelig for allmennheten. Det er noe alle burde gjøre, og vi tror at dette prosjektet kan bli med på å øke bevisstheten rundt temaet, forteller Hanne Sælemyr Johansen.

• Inspirerer kundene til å ta bærekraftige valg Reduserer egne klimagassutslipp Reduserer energiforbruket vårt Legger til rette for vegetarisk kosthold Selger fisk og skalldyr fra sertifiserte kilder Selger ikke rødlistede arter Bidrar til reduksjon av, og opprydding, av plastsøppel Selger papir og treverk fra bærekraftige kilder Har en streng palmeolje-policy Føre var-holdning til GMO

• Utvikler produkter og emballasje med bedre miljøegenskaper

• Krever anstendige arbeidsforhold ved kjøp av varer og tjenester, og følger opp kravene

•

FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

•

• Inspirerer til sunn livsstil og fysisk aktivitet

•

• Selger mer frukt og grønt, grove kornprodukter, fisk og sjømat

Bærekraftsmålene gjelder for alle land i verden, også Norge. Hvis bærekraftsmålene skal bli realisert, må både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner bidra. Vi vil både redusere vårt fotavtrykk, og styrke vår positive innvirkning. Coop vil bidra til bærekraftsmålene fordi det er i tråd med våre verdier. Samtidig er det i vår egeninteresse som bedrift at verdensutviklingen går i en bærekraftig retning. For eksempel påvirkes tilgangen på råvarer av endringer i vær og klima og sosial uro. Ekstremvær i Norge kan skade både butikkene våre og infrastruktur som vi er avhengig av, som veier og strømnettet. Arbeid med bærekraft er også nødvendig fordi medeierne og kundene forventer at hensyn til bærekraft preger både hvordan vi driver Coop, og hvilke varer vi tilbyr. Basert på dette har vi definert syv bærekraftsmål som ekstra viktige for oss. Coop og bærekraftsmålFNs

• Bruker sertifiserte risikoråvarer

•

• Har nullvisjon for kasting av mat

• Samarbeider med myndigheter, organisasjoner og fagmiljøer for å nå bærekraftsmålene Lytter til medeierne og kunder Coophordaland.no

Reduser salt, sukker og mettet fett i egne kanaler

•

9 – Ideen vår var at elevene skulle bruke forskning som inspirasjon til å lage sin egen kunst, forteller Langebroek som er klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

– Jeg har inntrykk av at ungdommene er veldig klar over miljøproblematikken vi står overfor. Vi trenger i grunnen ikke å gjøre dem mer bevisste. Det vi trenger er å gi de selvtilliten til å ytre sine meninger om dette. Når man ser kunsten ungdommene har laget kommer det tydelig frem hvor dårlig tid de føler vi har på oss til å ta stilling til disse problemene. I tillegg viste de at de har tatt standpunkt rundt etikk og moral, sier Gaiger.

T/ Susann Hellesnes, Apriil miljøspørsmålene vi ikke har funnet svaret på ennå.

Hun får støtte av Langebroek, som også har inntrykk av at prosjektet har gitt nytteverdi både for elevene og prosjektgruppen. – Barn og ungdom lærer nok mye av å bli tatt med i selve prosessen. Ofte drar vi til skoler og forteller om forskning, for å så dra hjem igjen. Denne gangen har ungdommene fått

Elevene har brukt kunst og håndverkog naturfagstimene til å sette seg inn i klimaforskning, kunst og likhetstrekkene mellom de to fageltene. Det var også en fin måte å presentere det europeiske satsning prosjektet TiPACCs i Norge, som har med seg ledende forskerne fra Tyskland, Frankrike, England og Norge. – Vi prøver blant annet å finne ut om Antarktis er stabil og hvor raskt isen vil smelte.

Klimakunst-prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, med mål om å formidle forskning knyttet til det europeiske forskningsprosjektet TiPACCs, som er ledet av Langebroek. I forbindelse med prosjektet har ungdomsskoleelever fra Storetveit, Valestrand og Knarvik hatt et eget undervisningsopplegg utviklet av en prosjektgruppe bestående av Gaiger, Langebroek, prosjektkoordinator Mathew Stiller-Reeve og Iselin Medhaug og Kristin Richter ved NORCE.

– I oktober og november besøkte vi skolene og snakket med elev ene om hvordan man lager kunst og litt om TiPACCs-prosjektet, forklarer Langebroek.

Bringer Antarktis til Norge gjennom kunsten Denne tilstanden på Antarktis kalles vippe punktet, og disse spørsmålene er bakteppe for oppgaven ungdomsskoleelevene har fått. De skal nemlig lage sin egen kunst basert på deres egen tolkning av vippepunktet og andre klimaspørsmål. Resultatet blir utstilt på “Vi må snakke om i morgen”-konferansen. – Det er nytt for meg å tenke på Antarktis. Som de fleste andre har jeg aldri vært der, så min tanke er at vi gjennom kunst kan bringe Antarktis til folket, sier Gaiger, som er kurator for Bådeutstillingen.Langebroek og Gaiger er enige i at det var engasjerte og bevisste ungdommer de møtte på skolebenkene.

“

– Jeg håper ungdommene blir lyttet til og at de får enda mer selvtillit til å fortsette og uttrykke sine meninger rundt politikernes beslutninger.

Laura Gaiger, Kunstner 10

jobbe med disse problemstillingene over tid, i tillegg til at de har laget noe selv hvor de har brukt både hodet og hendene. På mange måter har de gjort et forskningsprosjekt, ved å hente inn data, stille spørsmål og lært seg mer om Antarktis og vippepunktet. Det er en aktiv og tverrfaglig måte å lære på som jeg tror passer veldig godt inn i de nye Langebroeklæreplanene.erforbauset over hvor mye hun har lært av sin kunstkompanjong. Parallellene til forskning er flere enn hun trodde. – Også jeg ble overrasket. Jeg visste at de to fagfeltene ikke er like separerte som vi behandler dem som i skolen, men jo mer jeg jobbet med Langebroek, jo mer forstod jeg hvor mye som var likt, sier Gaiger. Slik skal hun få deg til å ta stilling Nå har Gaiger hentet over 100 kunstverk hos elevene som står i studioet og venter på å bli vist frem på utstillingen. I tillegg til å kuratere utstillingen skal hun selv stille med et verk. – Kunstverket jeg holder på å lage skal ligge på gulvet og er formet som Antarktis. Ideen fikk jeg etter at vi har snakket om hvor vanskelig det er å få folk til å bry seg om det som skjer på et sted ingen drar til, eller har vært. Antarktis er så langt unna, og det er vanskelig å få folk til å føle tilhørighet, så ideen er at folk skal kunne gå på bildet, og på en måte synke ned i ideen og forstå at dette er et ekte sted.

Det vil også være fragmenter av barnas kunst representert i bildet. At man kan gå på det vil få folk til å interagere mer med bildet, tror Gaiger. – Jeg har i hvert fall hatt god erfaring med kunst på gulvet tidligere. Om bildet henger på veggen er det lett å ta en raskt kikk på det, for å så gå videre. Står du derimot oppå bildet blir du nødt til å ta stilling, konstaterer hun. Nå håper hun ungdommenes kunst vekker like stort engasjement hos konferansedeltakerne som det har gjort for ungdommene og prosjektgruppen.

– Jeg håper ungdommene blir lyttet til og at de får enda mer selvtillit til å fortsette og uttrykke sine meninger rundt politikernes beslutninger. Mitt inntrykk er at de fleste av disse ungdommene er veldig engasjerte og vet hva vi burde gjøre.

S om realfagsstudent på Universitetet i Bergen (UiB) kan du være med å løse de store utfordringene i samfunnet, og ferske studenter blir kastet ut i spennende problem stillinger allerede i fadderuken.

To student-team løste begge oppgaven på 30 timer, med forslag som tok hensyn til en rekke faktorer, som klimaregnskap, krav til digitale tjenester, sosiale forhold og datasikkerhet. Mer bærekraftig gjenbruk av klær Hvordan kan gjenbruksappen Tise gjøre gjenbruk enklere når man handler klær?

Universitetet i Bergen

Nøkkelenrelevansenrealfagrealfag#RealUtfordringrealfagstudenteneutfordrereretkonseptsomsetteripraksis,bådeforåsehvordankanbrukes,menogsåforåvisefremrealfagharisamfunnetrundtoss.ialleutfordringeneerbærekraft.

Etter 48 utmattende timer kom teamet frem til en idé som gjør sortering av plast bedre: «The Plastic Fantastic Scanner» gjør all plast lesbar og at det kan sorteres riktig utfra type.

Mindre plast i havet I løpet av to døgn brynte 11 studenter seg på problemstillingen «Hvordan hindrer vi at det kommer mer plast ut i havet?» RealfagUiB utfordet en gruppe studenter som i løpet av 48 timer skulle løse en av vår tids største globale samfunnsutfordringer

De siste tre årene har studentene på Realfag på UiB blitt kastet ut i flere utfordringer, og har løst utfordringer fra Vipps, Tise, BIR og Larveriet. I 2022 blir oppdragsgiveren IKEA.

Alle de nye studentene ved Realfag på UiB samlet seg for å komme med nye løsninger som kan hjelpe forbrukere til å ta mer bærekraftige valg. Teamet som vant var inspirert av datingappen Tinder, og lanserte et tillegg i appen der man swiper seg fram til stiler og antrekk. Slik kan algoritmer huske hva som er stilen din, og man får opp produkter og størrelser som passer akkurat. Interessert i å lese mer om hvordan du kan bruke ditt hode til å løse verdensproblemer? Se mer av hva realfag ved UiB tilbyr her. www.uib.no/realfag

SennesetEivindFoto:

UIBFoto:

ANNONSE

Vipps med bærekraftig utlandssatsing Etter det man lett kan kalle en suksess i Norge, ser Vipps nå til utlandet. Målet er å etablere seg i flere land. Kort fortalt var dette oppgaven UiB-studentene skulle løse: Hvilket land bør Vipps satse på? Og hvordan skal det skje på en mest mulig bærekraftig måte?

Sveinungmorgen»-stiftelsen.Jørgensen,NHH

– Mange ledere og organisasjoner blir handlingslammet i møte med krav om en bærekraftstrategi. Ambisjonene blir alltid uttalt i store bokstaver om nullutslipp og kontroll over hele verdikjeden fra produsent til leverandør. Det er finnes jo knapt noen i en bedrift som ikke synes dette høres helt umulig ut, sier Jørgensen og legger til:

Du er allerede i gang Og løsningen ligger ofte rett under nesen på de fleste virksomheter. Prosessen med å utarbeide en bærekraft strategi, vil ofte fortone seg som et lappeteppe.

– Om vi bare blir bærekraftige nok, så løser sikkert alt seg. Kundene vil handle hos meg. Investorene vil komme. Alle vil jobbe for meg. Det er ofte det de enkle overskriftene handler om, sier Lars Jacob Tynes Pedersen, forsker og førsteamanuensis ved Centre for Sustainable Business (CSB) hos NHH. Han slår fast: – Men så enkelt er det ikke. Sammen med førsteamanuensis og CSB-kollega, Sveinung Jørgensen, har han de siste 15 årene jobbet tett med bedrifter som ønsker å omstille seg i det grønne skiftet, blant annet gjennom bærekraftige forretningsmodeller. Men dette er ikke en lett reise. Utfordringene står i kø.

T/ Ove Sjøstrøm, Apriil NHH

– Det er ikke bare å kutte CO2, eller bli et selskap som tar miljø og samfunnsansvar på alvor. Bærekraft er hardt arbeid og ikke alltid like lønnsomt, sier Jørgensen. Heldigvis finnes det lys i tunnelen, skal vi tro de to NHH-forskerne

koden?bærekrafts-NHH-forskerneLarsJacobTynesPedersenogSveinungJørgensenserlysitunnelen,selvommangebedriftslederekanblilamslåtteimøtemednyekravtilbærekraft.

12 “

– Unge og nyutdannede folk begynner å gjøre seg gjeldende. Ta for eksempel «Om i

– Det er én ting som er påfallende når vi jobber med bedrifter i ulike bransjer som virkelig forsøker å få dette til: Alle synes det er fordømt vanskelig.

Hvordan knekke

Pedersen og Jørgensen videreutdanner også bedriftsledere innen bærekraft, sirkulærøkonomi og nye bærekraftige forretningsmodeller hos NHH Executive. – Vi har ledere i et aldersspenn fra 30 til 60 år som vil vite mer. De kommer til oss for å få ny kompetanse på sirkulærøkonomi og bærekraftige forretningsmodeller, sier han og slår fast: – Det skal ikke så mye til. Med grunnleg gende kunnskap om bærekraft begynner som oftest hjulene å rulle. Vil du vite mer om hva somrører seg om sirkulærøkonomi, bærekraf og nye forret ningsmodeller, kan du også lytte til podden «Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen».

Fremtidsoptimister Jørgensen og Pedersen er optimister. Norske virksomheter er ikke passive når det kommer til spørsmål rundt bærekraft.

– Det skjer veldig mye nå, og endelig har dette tatt litt av. Noen skeptikere vil fortsatt si at det går litt for sakte. Men for oss som er tett på disse prosessene, og har fulgt dette feltet i over 15 år, har det aldri lignet på noe som er i nærheten av det vi ser nå.

– At finansbransjen gjør dette systematisk, og med så store ambisjoner, endrer jo feltet veldig. Akkurat nå står vi i en perfekt storm av mange utviklingstrekk som handler om bærekraft i vid forstand.

De to NHH-forskerne har jobbet tett med bygg- og anleggsbransjen med konkrete miljøprosjekter de siste årene. Dette er en bransje som står for store klimautslipp både fra anleggsmaskiner, gjennom materialbruk og manglende sirkulærtiltak.

Moderne energistasjon med lynlading, enkel kortbetaling og rettferdig pris. Prøv Greenstation ladestasjon på Straume i dag!

– Hva gjør du med klimautslipp? Hva gjør du med tanke på sirkulær økonomi?

– Hva skyldes det? – Selvfølgelig skyldes noe regulatoriske forhold. Både norske utslippskrav og EU-taksonomien har ført til at norske virk somheter må ta bærekraft på alvor, sier Jørgensen som også trekker frem en ny generasjon arbeidstakere: – Unge og nyutdannede folk begynner å gjøre seg gjeldende. Ta for eksempel «Om i morgen»-stiftelsen. De er unge og med på å sette dagsorden for bedriftene. Og de samme bedriftene må også posisjonere seg mot en helt annen type ansatte enn før. De stiller helt andre krav til innhold i jobbene, og hva bedriftene kan vise til innen bærekraft.

Også bank- og finansbransjen har våknet for alvor. – Nå har blitt helt mainstream for inves torer, banker og forsikringsselskaper å ta bærekraft på like stort alvor som de ikke-finansielle prestasjonene til bedriftene.

– Tenker alle lokalt og litt småskala først, er det et stort bidrag på veien til vårt felles mål om lavutslippssamfunnet.

– Men det man kanskje ikke tenker på, er at de mest sannsynlig er i gang med enkelttiltak som kan bli til noe større.

– Hos en stor aktør i anleggsbransjen så vi et slikt lappeteppe av små tiltak. I avdelingen for rehabilitering var de i gang med sirkulærøkonomi og gjenvinning. Avdelingen for betong hadde forsøkt å kutte CO2-utslippene ganske lenge. I tillegg var det noen som jobbet mot nullutslipp på byggeplassene, sier Pedersen og legger til: – Da så vi plutselig konturene av en Lærdommenbærekraftstrategi.erat det er lurt å se på de områdene du jobber med, og hvor du lettest kan begynne gjøre endringer, forklarer han.

– Skaff deg kunnskap Er du bedriftsleder som har vært med en stund, gjelder det én ting fremover skal virksomheten din være relevant også i –framtiden:Skaffdeg kunnskap i dag, sier Pedersen og peker på at vi står midt i en stor kompetanse heving for hele det norske næringslivet: – Det skjer veldig mye på det faglige rundt bærekraft, spesielt når unge folk kommer på banen. De har lært noe annet enn vi som studerte for 20 år siden.

Bærekraftig produksjon og respekt for naturen

Danske Bank skreddersyr for bedrifter – For oss er det viktig å ha med en finansiell aktør som forstår firmaet vårt og bransjen. Det er et viktig premiss for å kunne løfte oss videre.

ANNONSE

Målet vårt er å være en strategisk sparringspartner for bedrifter som står overfor viktige beslutninger og milepæler, og vi som bank har mye å bidra med. Både innenfor vurdering av risiko og muligheter i et Lesbærekraftsperspektiv.merpå danskebank.no/snakkmedoss

– Vi endrer definisjon på matavfallet når det passerer porten inne hos oss. På vår biogassfabrikk gjenvinner vi næringsstoffene som kommer fra avfallsproduktene, som vi resirkulerer til ny matproduksjon og så tar vi ut energien som blir til gass, forklarer daglig leder i Ecopro, Tore Fløan. Det grønne skiftet – Da bedriften ble grunnlagt i 2008, så var ikke det grønne skiftet funnet opp ennå. Alt vi gjør og tenker i vår biogassfabrikk er basert på den metodikken. Vi skal resirkulere alt som kommer inn til nye næringsstoffer, og alt skal tilbake i den sirkulære økonomien, sier Fløan. Avfallsselskapet tar imot 40.000 tonn kildesortert matavfall og slam i året. Energien som er samlet i dette matavfallet er nok til å dekke produksjo nen på fabrikken, i tillegg til å forsyne bussene i Trondheim med biogass og dekke gjødselbehovet for mye lokalt –jordbruk.Deteren fin historie, humrer Tore Fløan, før han fortsetter: - Men sam tidig så skal vi spise opp maten vår. Det er kun avfall vi bruker. Vi vil ikke ha spiselig mat inn på fabrikken vår, den skal i magen. Ecopro tror at videre utvikling av selskapet vil være en økning i produksjonsvolumet, i tillegg til at de på sikt vil se på nye produkter.

– Vi kan skreddersy og gi råd som gjør at det blir enkelt for Ecopro å gjennomføre sine planer. Det er viktig for oss som bank og samfunnsaktør at selskapet når sine mål, og at vi muliggjør prosjektene deres, sier kundeansvarlig i Danske Bank, Lasse DanskeRenå. Bank ønsker å bruke vår bransjekunnskap og finansielle kompetanse til å bistå bedrifter med ulike relevante problemstillinger.

Med Danske Bank på laget forvandler Ecopro matavfall til fornybart biodrivstoff. Ecopro samler inn matavfall fra store deler av Midt-Norge, og gjennom en toppmoderne behandlingsprosess sørger selskapet for at bussene i Trondheim kjører på fornybar biogass.

Ecopro har fått bistand fra Danske Bank med blant annet finansiering til utbygging av biogassfabrikken, cash management, kassekreditt, og strategisk rådgivning.

Danske Bank har vist stor bransje forståelse, og dette oppfatter vi som en god styrke. Skal man få ideene ut i livet, så må man ha med seg noen som kan hjelpe oss i realiseringen av det, sier Tore Fløan.

Lager fornybart drivstoff og gjødsel av matavfall

16 Hold av da toen 7. september Vi l du lære om hvorda n vi ka n løse kl ima kr isen? Du kommer ga ra nter t ti l å bl i mer overbevist av å komme på konfera nsen. Tror du a t vi må jobbe på tvers av fa gfelt? Vi l du se pol i ti kere, ø konomer, kl ima forskere, jur ister og nær i ngs l ivet sna kke om løsni ng er? Hva med @fa ttigstud ent? Kl ima- og Mi l jømi nisteren? meld deg på her!

løsninger?ogklimapåklokerebliåogsåduØnsker mediersosialeimorgeniOmFølg

T/ Ida Løkkebø, Om i morgen Dagens standard På 1990-tallet ble den internasjonale standardreferansen for enhver som gjennomfører en LCA publisert; kjent som ISO 14040. Hovedstandarden ISO 14044 definerer de fire hoveddelene som må inngå i en livsløpsanalyse (Thoma, u.d.). Den første delen er “goal and scope”; her bestemmer man hvilket produkt eller tjeneste man skal analysere, og formålet med analysen. Den andre delen er kjent som “inventory analysis”. Her blir dataene knyttet til det som går inn og ut for hver prosess, innenfor analysens rammer, samlet. Den tredje delen er “impact assessment”. I denne fasen av analysen knytter vi utslipp og ressurser opp mot diverse miljøproblemer gjennom “classification” og “characterisation”, og til slutt “weighting”. Sistnevnte er derimot bare tatt i bruk dersom økonomiske og sosiale aspekter er en del av analysen. Av den grunn er det miljøpåvirkning som hovedsakelig står i fokus i de fleste livsløpsanalyser. Det fjerde steget er “interpretation”, som kort forklart er fasen der man evaluerer resultatene (Balaman, 2019). Hva er best? En av styrkene til en livsløpsanalyse er at man også kan sammen ligne produkter eller tjenester for å finne det beste alternativet. I dag gjennomføres det studier som ser på alt fra emballasjen til vinkartonger, til elektriske biler (Pak, u.d.), (Kukreja, 2018). Et globalt mål er å redusere CO2-utslipp og andre drivhusgasser, slik at kommende generasjoner får en trygg fremtid. Livsløpsanalyse er et verktøy som kan brukes for å finne løsninger som skaper et mer bærekraftig forbrukersamfunn, og mindre belastning på miljøet. Så spørsmålet vi til slutt kan stille oss er, er den bambusskjeen egentlig så ille dersom du visste hvilken endring den gjorde?

Tidlig i 2021 ble plastskjeene erstattet av bambusskjeer, og mange har undret seg over hvorfor det skjer slike endringer. Ifølge en artikkel fra Dinside, forklarer leder for bærekraft i Tine at årsaken til endringen er et tiltak for å redusere forsøpling. De nye skjeene som er laget av bambus, vil redusere Tines plastforbruk med 100 tonn i året (Hjort-Larsen & Fossum, 2021). For å treffe slike beslutninger som Tine har gjort her, kan det være nyttig å se på et verktøy som kanskje et fåtall har kjennskap til; livsløpsanalyse. Et verktøy for bedre miljø En livsløpsanalyse er enkelt forklart et verktøy som blir tatt i bruk for å analysere miljøpåvirkningen av produkter og tjenester (Ilgin & Gupta, 2010). Mange bruker gjerne den engelske forkortelsen LCA, som står for “Life Cycle Assessment”. I en LCA ser vi på et produkt eller en tjeneste fra “vugge til grav”. Det vil si at analysen tar for seg alt fra å hente ut råmaterialer fra naturressurser, til hvordan produktet gjenvinnes eller om avfallet deponeres. Gjennom denne prosessen studerer man miljøpåvirkningene assosiert med alle stegene til produktet eller tjenestens liv (Muralikrishna & Manickam, 2017). I dag blir verktøyet hovedsakelig brukt av ingeniører og industrier. Coca-Cola var først Mange regner en studie for Coca-Cola fra 1969 til 1970 som den første livsløpsanalysen. Studiet så blant annet på miljøkonsekvenser av emballasjeproduksjon og hvilke alternativer som ga minst miljøbelastning. For å kunne vurdere dette ønsket sjefen for emballasjepro duksjon i Coca-Cola en omfattende studie som tok for seg alt fra materiale, energibruk, og miljøkonsekvenser av emballasjeproduksjon, til gjenvinning og deponering av avfall. Selve studiet ble aldri publisert grunnet dets konfidensielle innhold, men et av utfallene var at tidlig på 1970-tallet brukte Coca-Cola studiet som en ressurs til flere av deres beslutninger når det kom til emballasje og forretninger (Hunt & Franklin, 1996). Å leve miljøvennlig og bærekraftig har blitt en elementær faktor i hverdagen til mange. Ofte blir vi stilt over valget mellom ulike produkter, og vi blir nødt til å bestemme oss for det ene eller de andre. Det blir mer vanlig at folk har CO2-avtrykk i tankene, og på grunnlag av dette velger flere blant annet å bli vegetarianere eller veganere, kjøpe brukt og reise mer miljøvennlig.

Lær mer om livsløpsanalyse

D et aktuelle SoMe-temaet hos norske influ ensere, er de nye skjevariantene til on-the-go yoghurter.

Engasjert av den nye youghurt-skjeen?

18 Lea Svendsen Klimaendringer - hva skjer? Silje Skjelsvik og Helene Frihammer Klimaendringer regionalt - hvordan skal vi takle de? 17:10-17:20 17:20-17:35 Dag O. Hessen Hvorfor urørt natur har egenverdi Karen Elene Thorsen Lavutslippskjøkkenet Emilie Nereng Hvordan spise bra for både helsen og miljøet? 17:35-17:50 17:50-18:05 18:05-18:20 7. september 2022 Grieghallen deltagelseGRATIS 16:00 16:00-17.00 17:00-17.10 Dørene i Grieghallen åpner Stands og mingling (lett servering) Velkommen fra daglig leder og regionsleder Vestland Med tema «Den tverrfaglige løsningen» inviterer vi engasjerte deltagere fra hele landet til en helaften i Griegsalen. Denne kvelden er det mulig å besøke ulike stands og høre på foredragsholdere som er ledende innenfor sitt felt. Det blir mat, mingling og KONFERANSEetterfest. Program

Eirik Langeland Et hav av muligheter Torjus Bolkesjø Norge og Europas energifremtid Sunniva Bratt Slette Finansbransjens rolle i det grønne skiftet Espen Barth Eide Realisering av nasjonale klimamål Ignacio Herrera Anchustegui Juss som et instrument for klimaendringer og omstilling Rasmus Nord Byggebransjens rolle lavutslippssamfunneti P ause med servering Borghild Lekve Mulighetene innenfor avfallshåndtering 18:20-18:35 18.35-19:35 19.35-19:50 21:05-21:15 21:15Avslutning Afterparty med danseshow fra Absence 20:35-20:50 20:50-21:05 19:50-20:05 20.05-20:20 20:20-20:35 Ønsker du også å bli klokere på klima og løsninger? Følg Om i morgen i sosiale medier omimorgen.com 19

21201 ,9 milliardar 16 millionar ﬋ordbasert reiseliv. Fjord1 tenker energileiing og berekraft i alt ein gjer, og er

Bli klimanøytral på 1-2-3 Lag klimaregnskap Gjør tiltak for å redusere utslipp Kompensèr for restutslipp Sjekk klimaavtrykket til norske virksomheter og lag klimaregnskap for din bedrift gratis på Klimahub.no 1. 2. 3.

Sjå ledige stillingar på STØRSTE FERJESELSKAPET I NOREGTILSETTE

21201 ,9 milliardar 16 millionar ﬋ordbasert reiseliv. Fjord1 tenker energileiing og berekraft i alt ein gjer, og er Fjord1 har si kjerneverksemd innan ferjetransport, og er det leiande ferjeselskapet i Noreg. Selskapet har og aktivitet knytt til hurtigbåt, catering og eit innovativt selskap med store ambisjonar. Selskapet sin målsetnad er å vere best på miljøvennleg og påliteleg transport, og arbeider kontinuerleg med å utvikle nybygg i verdsklasse.

Sjå ledige stillingar på STØRSTE FERJESELSKAPET I NOREGTILSETTE

Fjord1 har si kjerneverksemd innan ferjetransport, og er det leiande ferjeselskapet i Noreg. Selskapet har og aktivitet knytt til hurtigbåt, catering og eit innovativt selskap med store ambisjonar. Selskapet sin målsetnad er å vere best på miljøvennleg og påliteleg transport, og arbeider kontinuerleg med å utvikle nybygg i verdsklasse.

emisoft@emisoft.com | +47 55 30 45 00 | Inger Bang Lunds vei 16, 5059, Bergen Norway – din bærekraftspartner Emisoft hjelper deg og din bedrift med å måle, redusere og rapportere gangviTaklimaregnskapet.Skalvinå1,5gradersmåletmåbedriftermåleogkuttesineklimagassutslipp.Hvaerklimaregnskapoghvorforerdetviktigforbærekraftsarbeidet?KICKSTARTKLIMAREGNSKAPETIDINBEDRIFT!kontaktforenhyggeligpratomhvordankanhjelpedinbedriftmedåkommeimedklimaregnskap. “uten oversikt, får du ikke innsikt”

Silje Bue understreker at selv om Norges klimautslipp i seg selv ikke har så mye å si i global sammenheng, har nordmenn fortsatt omtrent tre ganger høyere forbruk enn det som er beregnet til et bærekraftig nivå. Det er ikke rettferdig overfor resten av verdens befolkningen eller kommende generasjoner.

T/ Emilie Byermoen, Om i morgen F/ Ingrid Wollberg

Leder Helene Åsnes forteller at Changemakeres hovedtemakampanje i år har vært problemene rundt kapitalflukt og skattepara dis. Hun understreker at det er viktig å unngå ulovlig kapitalflukt også fordi det er en trussel mot arbeidet for å nå FNs bærekraftmål, særlig for land i det globale sør som trenger kapital for å møte klima- og naturkrisen på en effektiv måte.

“ Nå jobber studentene i Green team for å fremme flere bærekraftstiltak på skolen, i foreningen og i nærområdet. Studenter for en avjobberforOmklodebedreimorgenerikkedenenestestudentorganisasjoneniBergensomjobberåsprekunnskapomklimaspørsmål.Studenterimangeorganisasjonermedforskjelligedeleravklimaspørsmålet.Desitterallepåenlitendeldenstoretverrfagligeløsningen.

Klima- og miljøspørsmål handler om urettferdighet Studentene i Changemaker Bergen er opptatt av utviklingsspørsmål og global rettferdig het. Nestleder Helene Viddal forteller at de engasjerer seg i klima- og miljøspørsmål fordi klimaendringer er et stort rettferdighetsproblem, og fordi de vil sørge for at Norge tar sitt historiske ansvar og bidrar til et globalt grønt skifte. Studentene i Changemaker Bergen er av den tro at hvis flere visste hva som stod på spill, ville flere vært med i kampen for en miljøvennlig utvikling. Gruppa arrangerer kampanjer der de opplyser om viktige globale problemstillinger gjennom for eksempel debatter og samtalemøter.

Changemaker i Bergen har både arrangert en panelsamtale på Litteraturhuset om dette temaet, og streamet et av plenumsmøtene under Globaliseringskonferansen som handlet om grønn kolonialisme og faren ved å overse urbefolkningers rettigheter i det nødvendige grønne skiftet. Fra det globale til det lokale: Studenter fikk NHH til å skjerpe seg Mens Changemaker setter søkelyset på de globale utfordringene, var det lokale miljøtiltak som satte startskuddet for NHH-studentenes klimaorganisasjon. Studentene som grunnla foreningen i 2018, irriterte seg over at det ofte fløt store mengder glass, plast og søppel rundt i kjelleren, og at NHH valgte å betale bøter for den dårlige resirkuleringen istedenfor å gjøre noe med problemet. Engasjementet for å gjøre avfallssystemene på NHH tilrettelagt for resirkulering gjorde at gruppa vant NHHs pris for sosial innsats i 2019.

Nå jobber studentene i Green team for å fremme flere bærekraftstiltak på skolen, i foreningen og i nærområdet, samt å spre kunnskap om miljøtiltak. De vil vise fram bærekraftige løsninger i hverdagen slik at alle kan bli bevisste på forbruket sitt.

Bue mener også at de fremtidige økonomene bør gå foran med klimavennlige holdninger, og være en stemme for at kapitalstrømmen skal gå til bærekraftige løsninger og prosjekter istedenfor klimafiendtlige. Hun synes økonomistudenter kan sette krav til fremtidige arbeidsgivere, og velge bedrifter som setter bærekraft foran kortsiktig profitt. Jusstudenter til klimakamp Det er ikke bare NHH-studentene som har sin egen klimaorganisasjon. På juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), ble den klima- og miljørettslige organisasjonen Enviro stiftet i 2020. Leder og stifter, Anders Meling, savnet et felleskap på det juridiske fakultetet der de kunne utforske skjærings punktet mellom klima- og miljøspørsmål og juss. Etter å ha tatt et tverrfaglig dannelsesemne på UiB som handlet om klimakrisen, kom han over en artikkel i jusstudenttidsskriftet Injuria, der advokatfirmaet Arntzen de Besche etterlyste en studentorganisasjon som jobbet med klimarelaterte rettslige problemstillinger. Han samlet flere klima- og miljøengasjerte medstudenter, og vipps så var Enviro stiftet. Etter bare ett år har Enviro fått over hundre betalende medlemmer, og mange positive tilbakemeldinger fra både medstudenter, ansatte ved fakultetet og næringslivet. De arrangerer debatter og foredrag som er åpne for alle interesserte i Bergen.

Anders Meling forteller at det har blitt enda tydeligere for ham hvor sentralt jussen er i den grønne omstillingen etter å ha jobbet med Enviro. Klimakrisen krever at man handler raskt, og det er mange presserende problemstillinger med store interessekonflikter. I et fagfelt som juss, der endringer oftest skjer sakte, er klimafeltet et område som utvikles i en rasende fart. Med den nystartede organisasjonen håper studentene i Enviro at enda flere jusstudenter får øynene opp for de stadig mer aktuelle klima- og miljørettslige spørsmålene, og at de lærer hvordan de kan bruke jussen i klimakampen og senere i arbeidslivet.

DEN LØSNINGENTVERRFAGLIGE

Arbeidet til Changemaker, NHHS Green team og Enviro, sammen med massevis av andre klima- og miljøorganisasjoner, gjør oss mer optimistisk for fremtiden! Arbeidet de gjør, understreker at vi må se klima- og miljøkrisen fra mange Detvinkler.erogså dette vi vil få til på “Vi må snakke om i morgen”-konferansen 7. september når vi inviterer forskere, politikere og næringsliv til å snakke om løsninger innen sine fagfelt. Husk å melde deg på konferansen!

LJ forpånyttbyggerlokalsenterKronstadBacker VI BYGGER KVALITET OG TILLIT Lars Jønsson AS er et ledende firma innen oppføring av næringsbygg på Vestlandet.

Kavlifondet finansierer #Klimafrokost, hvor forskere, fagmiljøer, politikere og næringsliv siden 2014 har kommet sammen for kunnskapsdeling og konstruktive samtaler om hvordan klimautfordringene kan løses.

Siden 2013 har vi bidratt til oppstart og etablering av samtlige av landets åtte matsentraler og paraplyorganisasjonen, Matsentralen Norge. Matsentralene omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til veldedige organisasjoner. Vi støtter lignende prosjekter mot matsvinn i Sverige og Storbritannia, hvor Kavlikonsernet også har matvareHerproduksjon.iNorge er vi stolt hovedsamarbeidspartner av Norsk klimastiftelse.

Hvert år deler Kavlifondet ut rundt 100 millioner kroner til gode formål. Våre tildelinger skal støtte opp om FNs bærekraftsmål og bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer lokalt der støtten gis. Som eneeier av Kavlikonsernet, en betydelig aktør i matbransjen, har Kavlifondet både et særlig ansvar og potensiale for å bidra til prosjekter for bærekraftige løsninger rettet mot ansvarlig forbruk og produksjon.

ANNONSE 25

Les gjerne mer om prosjektene vi støtter og følg med på nye tildelinger på kavlifondet.no Kavlifondet er stiftelsen som eier hele Kavlikonsernet, med Kavli og Q-Meieriene i Norge. Vi deler ut hele overskuddet til gode formål, og gode løsninger for klima og miljø er høyt prioritert.

Kavlifondet øker støtten til klima og miljø

Skal vi ha et håp om å oppfylle bærekraftsmålene, må vi løfte blikket utover vår egen del av verden og bidra der hvor utfordringene er aller størst.

I Etiopia, for eksempel, støtter vi prosjekter som gir nye løsninger for søppelhåndtering og resirkulering, samtidig som de gir utdanning og Ijobbmuligheterdenesteårene skal vi øke støtten ytterligere til prosjekter for klima og miljø. Vi har klare mål og ambisjoner for dette arbeidet i 2022, og er i dialog med flere nye samarbeidspartnere.potensielle

1. Skrell og kutt opp poteter i cirka like store biter, og kok dem i vann til de er gjennomkokt.

UKEMENY VEGETAR RESTETIPS!

4. Hell av vannet på potetene, og tilsett en dæsj smør og en liten skvett fløte. Mos med en gaffel, og smak til med salt og pepper.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslipp, er å redusere matsvinn. Gjennom matplanlegging, kreative oppskrifter og deling av ukes menyer hvor alle ingrediensene brukes opp, inspirerer Karen Elene Thorsen følgerne av @fattig.student til å kaste mindre mat og spare mer penger.

Champignon stroganoff med potetmos 3 stk poteter 1/2 stk løk 100g champignon 1 dl matfløte 1 ss soyasaus 1/2 ts pepper 100g kokte linser

T/ Judith Thu Ølberg, Om i morgen F/ Kristoffer Myhre En ukemeny består av fire sammensatte middager, der alle ingrediensene gjenbrukes. Den koster 250 kroner for én person å handle inn til. Handleliste til én person: 200g parmesan 3 dl matfløte 1 stk sellerirot 1 1/2 stk pastinakk 3 stk gulrøtter 100g champignon 200g kantareller 2 stk løk 6 stk poteter 1 pk frisk timian 200g kokte linser 11 dl hvetemel

Hun har fått hele student-Norge til å spise miljøvennlig

«Du har mer enn du tror». Du tenker kanskje at kjøleskapet er skrapa og at det ikke er noen sjanse for at de 2-3 ingrediensene kan bli til noe, men tenk igjen! Kanskje har du pasta i kjøkkenskapet og fryst tomatsaus i fryseren? Bruk alltid det du har! Hvem opplever du er bestinger og verstinger på matsvinn?

Jeg tror mange tenker at det er matprodusen tene, restaurantene og matbutikkene som kaster mest mat. Men det er faktisk oss forbrukere som står for nesten halvparten av matsvinnet her i landet. Da hjelper det ikke å rette pekefingeren mot alle andre i matbransjen. Det jeg derimot har opplevd selv, er at studentene faktisk er mye flinkere på å bruke det de har i kjøleskapet enn sine egne foreldre. Det er noe jeg syns familier skal inspireres av. Hva skal du snakke om på «Om i morgen» konferansen? Hvordan jeg, ved å tenke som min egen mormor, har klart å redusere matsvinnet til hele student-Norge.

Fra eget kjøkkenskap: soyasaus, hvitløk, grønnsaksbuljong, tørrgjær, smør.

2. Kutt opp løk og champignon i skiver, og stek sammen med olje eller smør til løken er blitt blank og champignonen har krympet.

3. Tilsett matfløte, soyasaus og pepper og la det småkoke i cirka 10 minutter. Tilsett linser mot slutten av koketiden.

5. Server champignon stroganoff over potetmos. Hvorfor engasjerer du deg i det grønne skiftet? Fordi det er viktig, men aller mest fordi jeg selv har innsett hvor enkelt det er. Det finnes så utrolig mange grep du kan ta i egen hver dag som både gagner egen økonomi, og som tilfeldigvis også er fantastisk for kloden vår. Hva er dine beste tips for å spise mer miljøvennlig? Slutt å kast mat! Dersom vi alle slutter å kaste mat, vil produksjonen gå ned, som gjør det mer mulig for oss å produsere etisk og mer miljøvennlig mat. Kan du komme med et råd for å redusere matsvinn i hjemmet?

Ta vare på grønnsaksskall og -skrotter i en pose i fryseren. Når posen er fylt opp, kan du koke det opp med vann og salt i cirka 1-2 timer. Da har du hjemmelaget grønnsakskraft du kan bruke i supper og sauser.

1. Bland sammen hvetemel, kaldt smør og salt i en foodprosessor eller for hånd til du har fått en smuldrete deig.

8. Riv parmesan.

5. Tilsett timian, kantareller og linser sluttenmotav koketiden.

8. Tilsett matfløte til slutt, og mos suppa med en stavmikser. Smak til med salt og pepper.

10. Legg først på karamellisert løk i midten av deigen. Deretter grønnsakene med fløte, og topp til slutt med revet parmesan. Brett kantene innover mot midten, og stek deretter midt i ovnen på 200 grader i cirka 30 minutter.

6. Ta den karamelliserte løken ut av stekepannen, og tilsett en klatt smør, et helt hvitløksfedd og timian.

4. Tilsett grønnsakene i kantarellsuppa, og kok opp under lokk i cirka 30 minutter.

1. I denne middagen bruker vi kantarellsupperester som ble laget tidligere i ukemenyen.

3. Kjevle ut deigen til en rektangel, og topp med smør, hvitløk, parmesan og timian.

2. Finhakk hvitløk og riv parmesan.

7. Tilsett kantareller, og stek i et par minutter til før du tilsetter grønnsaks buljong og vann. La suppen koke i minst 15 minutter.

4. Brett deigen i to, og kutt den deretter opp i cirka 5 centimeter brede strimler. Tvinn strimlene og knyt de sammen i ei knute. Legg over på stekebrett ikledd bakepapir.

6. Kutt opp løk, og stek i ei gryte sammen med smør til løken er blitt blank.

7. Tilsett de oppkuttede grønnsakene sammen med matfløte, og kok i cirka 15 minutter. Smak til med salt og pepper.

Enkel og smakfull grønnsakspai

3. Form deigen om til en klump, pakk den inn i plastfolie og legg i kjøleskapet.

2 stk poteter 2 stk gulrøtter 1/2 stk pastinakk 1/3 stk sellerirot 1 ss timian 50g 100gkantarellerkoktelinser

5. La snurrene heve i cirka 45-60 minutter før du steker dem midt i ovnen på 220 grader i cirka 15 minutter.

1. Start med å lage hvitløk- og parmesansnurrene. Bland sammen hvetemel, lunkent vann, tørrgjær og salt i en bolle, og elt deigen i cirka 10 minutter.

Kantarellsuppe med hvitløks- og parmesansnurrer ts salt ss smør 4 ss vann 1/2 stk løk 1 stk poteter 1 stk gulrot 1 stk pastinakk 1/3 stk sellerirot 1 fedd hvitløk 1 ss timian 1 dl matfløte 100g parmesan

10. OBS! Sett bort cirka halvparten av suppa dersom du følger ukemenyen. Den skal brukes i neste middag. Høstgryte med rotgrønnsaker, kantareller og linser

3. Skrell og kutt opp poteter, gulrøtter, pastinakk og sellerirot i cirka like store biter.

4 dl hvetemel 1/2

7 dl hvetemel 3 dl lunkent vann 1/2 pk tørrgjær 1 ts salt 2 fedd hvitløk 100g parmesan 50g smør 4 ss timian 1 stk løk 150g kantareller 2 stk grønnsaksbuljong 1 l vann 1 dl matfløte

9. Server suppa med varme hvitløk- og parmesansnurrer.

4. Kutt opp løk i strimler og stek i smør i en stekepanne til løken er blitt karamellisert.

5. Skrell og kutt opp poteter, gulrøtter, pastinakk og sellerirot i tynne sirkler i mellomtiden.

11. Paien nytes varm.

2. Spe på med kaldt vann til du har fått en jevn deig.

9. Ta deigen ut av kjøleskapet, og kjevle den ut så tynn du klarer. Legg den over på et stekebrett ikledd bakepapir, og bruk en gaffel til å stikke små hull over hele deigen.

2. Varm opp kantarellsuppa.

Hvorfor burde økonomistudenter komme på konferansen?

28 Bak “Vi må snakke om i morgen”-konferansen finner du oss - studenter fra hele Bergen som engasjerer oss i klima og miljø. Årets konferanse skal handle om de tverrfaglige løsningene, og vi som er frivillige i Om i morgen er også en tverrfaglig gjeng. Vi studerer alt fra økonomi til klimafysikk, sammenliknende politikk, innholds produksjon og fornybar energi. Her kan du lese litt om noen av oss, hva vi jobber med, og hvorfor vi gleder oss til “Vi må snakke om i morgen”- konferansen 7. september. Tre om hvorfor du bør komme på konferansen T/ Emilie Byermoen F/ Ingrid Wollberg

TIRIL KONOW Studie: Sivilingeniør i energi ved UiB Rolle i Om i morgen: Sosiale medier gruppa Hvorfor engasjerer du deg i Om i morgen? Jeg synes det er kjekt å bli kjent med og jobbe sammen med andre studenter som deler noen av de samme verdiene og ambisjonene som meg! Jeg håper at å jobbe med klimaformidling kan være en del av mitt bidrag til å gjøre verden litt bedre og grønnere. Hva gleder du deg mest til på konferansen? Jeg gleder meg til å høre hva de ulike foredragsholderne velger å sette fokus på i sine presentasjoner, og hvorfor det er nettopp er samarbeid på tvers av fagområder som er viktig å sette fokus på. Jeg ser også frem til et fysisk arrangement, og synes det er kjekt at vi tilbyr et program som varer hele dagen! Hvorfor burde energistudenter komme på konferansen? Å forsyne verden med fornybar energi er en kjempeviktig del av å løse klimaproblemene! Derfor håper jeg studenter fra energiprogrammet er godt representert på konferansen, vi er definitivt en del av “den tverrfaglige løsningen”.

Hva gleder du deg mest til på konferansen? Jeg gleder meg mest til å høre mange små løsninger på et stort problem, presentert av eksperter fra vidt forskjellige fagfelt!

ADA GAARDER Studie: Siviløkonomutdanning ved NHH, med hovedprofil i energi, miljø og klima, og sideprofil i markedsføring og merkevareledelse Rolle i Om i morgen: Nestleder Hvorfor engasjerer du deg i Om i morgen? Jeg syns klima- og miljøproblematikken er veldig spennende, og Om i morgen muliggjør det for meg å bidra til personlig utvikling og læring, et grønt nettverk med engasjerte og fan tastiske mennesker, samt muligheten til positiv påvirkning på omverden gjennom kunnskapsformidling.

LISE TENOLD-KOLLSTRØM

Studie: Økonomi og administrasjon ved NHH Rolle i Om i morgen: Økonomileder Hvorfor engasjerer du deg i Om i Morgen? Det å engasjere seg i en frivillig organisasjon bringer med seg erfaringer, innsikt og muligheter en kanskje ikke ville fått ellers, og en opplevelse av å gjøre noe meningsfullt. Jeg har lært utrolig mye i løpet av de snart to årene jeg har engasjert meg i Om i morgen, og ikke minst er det utrolig inspirerende å jobbe sammen med alle de flinke og engasjerte frivillige i stiftelsen. Hva gleder du deg mest til på konferansen? Tema for konferansen er jo den tverrfaglige løsningen, og jeg tror at det blir veldig interessant å se de ulike fagfeltenes perspektiver i sammenheng, og hvordan de sammen kan danne helhetlige løsninger på morgendagens problemer. Hvorfor burde økonomistudenter komme på konferansen? Jeg tror at andre økonomistudenter vil ha stor glede og nytte av å delta på konferansen både for å høre på inspirerende foredrag, men også for å komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Samtidig er økonomifaget en sentral del av den «tverrfaglige løsningen», og tanken er at konferansen kan være en arena der studentene kan lære mer om hvordan nettopp de kan bidra til det grønne skiftet.

Alle økonomistudenter burde komme på konferansen! Det handler både om å komme seg på riktig side av historien, samt å ha forståelse for de enorme pengestrømmene som allerede nå jobber for å styre verden i en grønnere retning. Et eksempel: Statkraft estimerer at vind- og solkraft kommer til å representere rundt 80% av verdens energiproduksjon innen 2050, som betyr en 15-dobling fra dagens nivåer.

Vi leverer rådgivning, analyser, digitale verktøy, samt kurs og trening. Vi arbeider sammen med store og små virksomheter og deltar aktivt i forskning, utvikling og innovasjon. Vi anvender en bred og helhetlig tilnærming til bærekraft som integreres med virksomhetsstyring.

Kristin Myhre Avdelingsleder – teknisk og operasjonell rådgivning og analyse

I Proactima jobber vi med fremtidsrettede kunder på tvers av fag og sektorer. Vi har stor tro på personlig og faglig utvikling og bruker innovasjon som drivkraft for å definere fremtidens løsninger for våre kunder. Vi har kontor i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim.

Inger-Johanne

SAMMENRISIKOSTYRINGBergen.SKAPER VI ET TRYGGERE OG MER SAMFUNNBÆREKRAFTIG

Hva gjør du for å bidra til et mer bærekraftig samfunn?

Proactima er et ledende rådgivningsselskap

Har du anledning, kom gjerne innom oss i St. Jakobsplass 9 i

Ivar Konrad Lunde Gruppeleder security og beredskap Tjoflaat Rådgiver ESG og Bærekraft Winther Daglig lederproactima.com BERGEN - OSLO - STAVANGER - TRONDHEIM

i Norge innen bærekraft, risikostyring, samfunnssikkerhet, beredskap, sikring og HMS.

Trond

Vårt eget fotavtrykk og evne til å styre vår egen påvirkning på omgivelsene er viktig. Vårt viktigste bidrag til bærekraft kommer, imidlertid, som et resultat av at vi lykkes i å styrke kundene i sitt arbeid.

Velkommen 21.-26.Gjenbruksukentilnovember bir.no/gjenbruksuken GJEN BRUKS UKEN 30

11) Hva heter Norges klima- og miljøminister?

Klimaquiz Av Emilie Byermoen, Om i morgen Hvor mye har temperaturen på jorda steget siden 1800-tallet? Hva fører til at havnivået stiger under global oppvarming? Hva er forskjellen på klima og miljø? Hvis vi når 2 gradersmålet, hvor mye varmere er det ventet å bli i Arktis? Hva er den kjemiske formelen til klimagassen metan?

17)

9) Hva heter forfatteren bak «En skikkelig digg kokebok», en av norges mest solgte kokebøker, som også kun inneholder vegetarmat?

KLIMAENDRINGER

15)

13) Klimatoppmøtet som ble holdt i 2021 ble forkortet COP26. Men hva står COP for? Hvor mange land er parter i Parisavtalen? I hvilken sammenheng ble begrepet «bærekraftig utvikling» internasjonalt kjent? Hva kalles EUs strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050? Hvilken frase fra Greta Thunbergs tale under klimatoppmøtet i oktober fikk mye oppmerksomhet?

6) Hvor stor andel av verdens klimagassut slipp er knyttet til matproduksjon?

MATPRODUKSJONOGMAT POLITIKK 1)Omkringéngrad 2)Isbreersmelterogtermiskekspansjon(havet utvidersegnårdetblirvarmere. 3)Klimaerdetgjennomsnittligeværeti30åreller mer,miljøerlokaleytreomgivelser(natur) 4)Omkring4grader 5)CH² 6)Omtrententredjedel 7)4kg(kilde:CICERO,2019,rapport: Klimagassutslippfranorskmat). 8)Under2kg 9)Hanne-LeneDahlgren 10)Sulte 11)EspenBarthEide(Ap) 12)TerjeAasland(Ap) 13)ConferenceoftheParties 14)191land 15)DaVerdenskommisjonenformiljøogutvikling, densåkalteBrundtland-kommisjonen,gaut rapporten«Vårfellesframtid»i1987 16)«EUsgrønnegiv»,ellerpåengelsk«Greendeal» 17)«Blah,blah,blah»

16)

12) Hva heter Norges Olje- og energiminister?

14)

7) Det slippes ut 23 kilo CO2-ekvivalenter under produksjonen av ett kg storfekjøtt. Hvor mange kg CO2-ekvivalenter slippes ut for å produsere ett kg laks?

8) Å produsere ett kilo meierismør krever 14 kg CO2-ekvivalenter. Hvor mange kg CO2 slippes ut for å lage tilsvarende mengde margarin?

10) Hva heter appen Karen Elene Thorsen (Fattig student) har lansert, som skal hjelpe forbrukere å redusere matsvinn?

Annonse

Besøk oss på ragnsells.no

Trustscore

INNOVASJON OG UTVIKLING INNEN GJENVINNING

Besøk oss på ragnsells.no

Ragn-Sells utvikler nye løsninger som skal bidra til at vi beveger oss fra en lineær til en sirkulær økonomi.

Avfallsløsninger til det beste for miljøet - bedrift, offentlig og privat.

For eksempel gips, jern og metaller, steinull, trevirke, papp, papir, plast og snart salter som ekstraheres fra flygeaske blir til nye produkter.

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 3500 tilbakemeldinger

For eksempel gips, jern og metaller, steinull, trevirke, papp, papir, plast og snart salter som ekstraheres fra flygeaske blir til nye produkter.

Ragn-Sells utvikler nye løsninger som skal bidra til at vi beveger oss fra en lineær til en sirkulær økonomi.

For eksempel gips, jern og metaller, steinull, trevirke, papp, papir, plast og snart salter som ekstraheres fra flygeaske blir til nye produkter.

Avfallsløsninger til det beste for miljøet - bedrift, offentlig og privat.

INNOVASJON OG UTVIKLING INNEN GJENVINNING

utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 3500 tilbakemeldinger

Trustscore utmerket - 4,7 av 5 - basert på over 3500 tilbakemeldinger

Besøk oss på ragnsells.no

Avfallsløsninger til det beste for miljøet - bedrift, offentlig og privat.

Ragn-Sells utvikler nye løsninger som skal bidra til at vi beveger oss fra en lineær til en sirkulær økonomi.