paraplyen n r . 2 · 2 0 2 1 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r
FORSKERLEGEN
INTERVJU
Søk om forlengelse!
Pandemisenteret i Bergen
Hele 86 % av PhDstipendiater og postdoktorer ved Det medisinske fakultet oppgir å være forsinket som følge av koronapandemien.
Vår oppgave er å være hukommelsen, så vi faktisk lærer av feilene våre.
SIDE 20
SIDE 10
Emilia Hugdahl Spesialist i dermatologi
Eli Synnøve Lilleskog Spesialist i dermatologi
Bergens første private Hudlegesenter. Lokalt initiativ av to erfarne hudleger fra Haukeland Sykehus. Vi har tilsammen over 30 års erfaring som hudleger, doktorgrad i malignt melanom og erfaring fra Plastikkirurgen og poliklinikk for tumorkirurgi. Infodoc journalsystem for enkel og god kommunikasjon med offentlig helsevesen for epikriser, meldinger og henvisninger. Pasientene får alle utrednings-og behandlingsmulighetene hos oss, men de kan også velge å bli henvist offentlig hvis prøvesvar tilsier videre behandling og oppfølging. Vi er å finne på Bryggen 13 mandag til fredag, onsdag også kveldsåpent. Velkommen!
Vi trenger ingen henvisning, kort ventetid www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 900 67 300 • Mail: info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen
Gunnar Ramstad guramst@gmail.com
LEDER
Legeforeningen Når dere leser dette har Legeforeningen nesten 37800 medlemmer. Hordaland legeforening har omtrent 3450 medlemmer, altså knapt 10% av landets leger. Organisasjonsprosenten blant norske leger er den høyeste i verden. Ingen andre land har så stor del av legene organisert i sin fagforening. Over 3000 leger er tillitsvalgte. Legeforeningens berettigede kamp for midler til flere stillinger, bedre lønn, bedre arbeidsavtaler, regulert arbeidstid, bedre sykehusbygg og bedre arbeidsforhold, er en over hundreårig historie. Den tar bare litt nye former og nye nyanser med tiden. Det er helt riktig, som Legeforeningen ofte har hevdet, at våre krav ofte er krav som i neste instans kommer våre pasienter til gode. Når jeg sier berettiget kamp, så mener jeg det. Vi skal imidlertid anerkjenne at vi har motparter i Stat og kommunal sektor, som også har andre hensyn å ta. Dette skal ikke svekke vår kamp og vår argumentasjon, men vi skal ikke
omtale politikere og offentlige byråkrater som dumme eller onde. Det er ikke slik at de er ute etter å rasere fastlegeordningen, eller har som overordnet mål å lage små og dårlige sykehus. Jeg er overbevist om at Legeforeningen blir respektert hos alle våre motparter ved at vår ledelse, både politisk og administrativt, følger samfunnets spilleregler og opptrer ryddig, selv om prosessene er frustrerende og vanskelige. Jeg har hatt gleden av å ha mange tillitsverv i Legeforeningen over mange år, og jeg går nå av. Det har vært gode år, og jeg har hatt gleden av å møte mange gode kolleger, i alle deler av faget, over disse årene. HLF har fått ny leder, Grethe Fosse, og et godt nytt styre. Jeg vil ønske våre nye tillitsvalgte lykke til i sitt arbeid. Jeg vil takke for meg og ønske alle en god sommer!
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 2 · 2021 — 31. årgang
Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Story AS Trykk: Molvik Grafisk
nr. 2 · 2021 — paraplyen
3
Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus har tre opererende gynekologer og to kirurger. Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer). Innen kirurgi opererer og vurderer vi proktologiske tilstander som hemorider og brokk. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis. Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud. Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no
Katja Løvik katja.lovik@gmail.com
REDAKTØR
Valgår! Det nærmer seg stortingsvalg. Av helsepolitiske saker er det som vanlig lite som skiller partiene, men Legeforeningen jobber frem mot valget med sin kampanje «Helse og trygghet først», og forhåpentligvis vil vi se noen tydeligere enkeltsaker fremmes i innspurten. Jeg ønsker å trekke frem to (lite kontroversielle) satsningsområder som jeg håper får økt bevilgning og oppmerksomhet de neste 4 årene. Nordmenn stumpet virkelig røyken de to forrige tiårene, og andelen dagligrøykere har gått fra 1/3 i 2001 til 9% i 2020 (SSB). Den nye folkesykdommen er overvekt. Den gir trendy forskning og TV-underholdning, og den gir utrolig mange helseutfordringer. I min siste praksisperiode på et fastlegekontor i en Vestlandskommune traff jeg en pasient med BMI på over 50. Jeg ble sjokkert over å oppdage at ventetiden til time på overvektspoliklinikken på Haukeland var oppgitt til 45 uker. Mye kan gjøres i primærhelsetjenesten, men dersom vi skal få noe som helst grep om overvektsepidemien må spesialisttilbudet utvides så flere kan få hjelp raskere. Jeg venter i spenning på hvilken politiker som tør å ta kampen, som «fedmens Høybråten». Den andre fortvilelsen jeg sitter igjen med etter et år med midlertidig lisens er den overfylte spesialisthelsetjenesten i psykiatri. På DPS-ene tøyes aldersgrensene begge veier for å ta unna for sprengte ungdoms- og alderspsykiatriske poster, og altfor mange holdes utenfor dørene inntil de er blitt «dårlige nok». Mangelen på psykiatere over hele landet hjelper heller ikke på. Jeg sitter ikke på løsningen, men mener at man ved å doble antall sengeplasser i hele Vestland likevel ikke ville være i nærheten av å løse problemet – likevel bygges døgnplassene ned. Dette må politikerne ta på alvor. Jeg ønsker Paraplyens lesere god sommer og godt valg.
nr. 2 · 2021 — paraplyen
5
ALLMENNLEGEN
Takk for meg, og litt fra landsstyremøtet Lesere av Paraplyen fikk i forrige nummer et kort resyme av min tid som tillitsvalgt for allmennlegene i Hordaland. Etter 18 år hadde jeg nå frasagt meg gjenvalg, og den 27. mai ble Elisabeth Stura valgt til 1. landsråd for Hordaland AF.
Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no
Jeg har kjent Elisabeth helt siden vi satt sammen i styret for Hordaland legeforening fra høsten 2007 til våren 2009, hun fra Medisinstudentforeningen (NMF) og jeg fra Allmennlegeforeningen. Som kuriosum kan jeg fortelle at etterfølgeren til Elisabeth fra høsten 2009 var Bjørg Bakke, som var en av to kandidater ved årets presidentvalg i Legeforeningen. Jeg har altså kjent Elisabeth i mange år, vi har deltatt sammen på mange møter i Legeforeningen i årenes løp. Hun er en meget dyktig og erfaren tillitsvalgt, etter flere forskjellige verv i Legeforeningen. Så jeg kan trygt si at vi kunne ikke fått en bedre 1. landsråd i Af, og dermed også styremedlem i HLF. Jeg ønsker henne velkommen, og lykke til i sin nye posisjon. Håper at hun vil fortsette i flere perioder framover. Jeg har i mine år som medlem i HLF sitt styre hatt gleden av å samarbeide med mange dyktige kolleger, og er takknemlig for alt jeg har fått lære og oppleve i min tid som tillitsvalgt. Men jeg vil i dag benytte anledningen til spesielt å få takke min gamle venn, mentor og kollega Gunnar Ramstad. Han gir seg også nå som sentral tillitsvalgt, og fortjener honnør for alt han har betydd for norske leger, ikke minst i Hordaland, over flere tiår. Gunnar er fastlege, med nesten like mange år som meg i yrket. Vi har kjent hverandre fra tidlig på 80-tallet, og jeg har kjent ham som en dyktig, arbeidsom, klartenkt,
6
paraplyen — nr. 2 · 2021
JEG HAR I MINE ÅR SOM MEDLEM I HLF SITT STYRE HATT GLEDEN AV Å SAMARBEIDE MED MANGE DYKTIGE KOLLEGER, OG ER TAKKNEMLIG FOR ALT JEG HAR FÅTT LÆRE OG OPPLEVE I MIN TID SOM TILLITSVALGT.
erfaren og meget kunnskapsrik venn. Han har vært tillitsvalgt på mange arenaer, og hans tallrike innlegg, taler og forslag fra legeforeningens talerstol har vært en glede å oppleve. De har ofte vært spissformulerte og kontroversielle, alltid meget klare og poengterte, og mange ganger har han snudd salen i viktige saker. Han har også profilert Hordaland legeforening på en god måte i media, også der med klare standpunkter, fremført på en måte som er forståelige for publikum.
ALLMENNLEGEN
Takk til Gunnar! I år har jeg også deltatt på mitt siste Landsstyremøte i Legeforeningen. Som alltid var det et givende og til dels spennende møte, ikke minst pga. valget, ny president og nytt sentralstyre skulle på plass. Det var mange og gode innlegg for de forskjellige kandidater. Som noe nytt ble det også arrangert debattmøte mellom kandidatene til så vel president- som visepresidentstillingen. Det minnet litt om møtene mellom Biden og Trump, men gikk noe roligere og mer dannet for seg. I tillegg til valg, behandlet vi en mengde saker. For meg var Helsepolitisk debatt et av høydepunktene. Der var sentrale politikere, med helseminister Bent Høie i spissen, invitert. Det dreide seg mye om erfaringer fra Covid-pandemien. Denne har igjen vist oss at vi er avhengig av en god offentlig helsetjeneste. Private løsninger ville ikke fungert i denne situasjonen. Videre var det enighet om at beredskapen var for dårlig, og spesielt var det alvorlige mangler på sykehusenes intensivkapasitet, og vi manglet
medisinsk utstyr, særlig smittevernutstyr. Det kom også tydelig fram at Fastlegekrisen ikke er løst, og at regjeringens handlingsplan ikke har hatt effekt. Rekrutteringen har ikke bedret seg, rekordmange kommuner opplever store problemer med å få fastleger, og pr dags dato står ca. 100.000 pasienter uten fastlege. Dessverre fikk vi heller ikke denne gangen noen konkrete løfter om hvordan krisen skal løses. Av andre hovedtema ble sykehusbygg diskutert, og alle (inklusiv politikerne) var enige om at de nye sykehusene er for små, med manglende plass for både pasienter og leger. I tillegg sliter vi med mangel på spesialister, kanskje spesielt innen psykiatrien. Som sagt i overskriften, skulle jeg kun ta med LITT av alt som skjedde på årets landsstyremøte, så jeg gir meg med disse små dryppene. Til slutt vil jeg få takke for meg, takke de som har lest mine innlegg disse årene, og si hell og lykke til oss alle sammen. Måtte fastlegekrisen finne sin løsning i året som kommer!
ARBEIDSTØY OG TEKSTILER TIL ALLE YRKESGRUPPER Sverre W. Monsen er markedsledende produsent av arbeidstøy, uniformer og andre tekstiler til alle yrkesgrupper – det har vi vært siden 1868. Et godt nettverk av anerkjente internasjonale produsenter sikrer at våre produkter er utviklet under betryggende miljø- og arbeidsmessige forhold – til konkurransedyktige priser. Kundeservice 55 94 52 00 Se vårt utvalg på våre nettsider.
www.swm.no
nr. 2 · 2021 — paraplyen
7
ARBEIDSMEDISIN
Kva er det som går og går – men kjem aldri til døra…? Dette var ei artig gåte når ein var yngre – dei vaksne fann gjerne ikkje ut av det, så når fasit kom var det jo heilt opplagt – svaret gav seg sjølv – det er jo klokka – den går jo både dag og natt. Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no
Den horologiske verden (læra om å måle tid) har mange samanlikningar med ein leges kvardag. Fra analoge til digitale, gjerne automatiske verk, nokre må trekkes opp, andre har innebygd rotor som gjer at ein generer energi og tikker avgarde. Balansehjulet er avgjerande for urets presisjon og svingningar gjennom 24 timer. Tida måles i CET som er GMT pluss ein time men døgeret har fortsatt kun 24 timer. COSC – uret er sertifisert som betyr at urets urverk har gjennomgått ei rekke presisjonstester i 5 ulike posisjoner og ulike temperaturer, dette for å verifisere daglig presisjon. Nokre ur har DLC belegning - dei er meir hardføre. Kaliber, kronekronometer, kronograf, vanntetthet, urkasse urverk osv. osv. - tikk, takk - tikk, takk… Mange kolleger i ulike fagavdelinger går nettopp - både dag og natt. Alle har vi eit ur å forholde oss til: ta vare på det, respekter det - bry deg – uavhengig av korleis det er skrudd saman. Bevar autonomien og integriteten i alle ledd – det er det som vårt urverk ! Riktig god sommar til alle medlemmar.
8
paraplyen — nr. 2 · 2021
Vi har ledig kapasitet! Henvis pasienten din til Aleris i Bergen! Ortopedi Arm/skulder
Tennisalbue/golfalbue (epikondylitt) Hånd og håndledd, ganglion Hånd og håndledd, karpal tunnel syndrom Skulder, avrivninger (ruptur), stor kikkhullsoperasjon (artroskopi) Skulder, betennelser og forkalkninger, liten kikkhullsoperasjon (artroskopi)
Hofte/kne/fot
Fot, hallux valgus Fot, hammertå Fot, nevrinom, Mortons metatarsalgi Meniskskade, kikkhullsoperasjon (artroskopi)
Fordøyelsessystemet
Hemoroider
Ingen ventetid for pasienten
Korte svartider til deg som henviser
Flere detaljer på aleris.no/helse-vest Pasienter betaler kun egenandel ved offentlig avtale. Henvisninger kan sendes elektronisk via Norsk Helsenett. www.aleris.no Medisinsk ansvarlig: Naeem Zahid
PANDEMISENTERET
Pandemisenteret i Bergen Å bygge broer i krise – og i fredstid. Da man først hørte om covid-19 hadde Esperanza Diaz solgt allmennpraksisen sin for to år siden og ble delvis frikjøpt av Universitetet i Bergen for å arbeide med papirløse innvandrere i Bergen. Dekanen ved det medisinske fakultet, Per Bakke, fikk raskt en idé om et pandemisenter som skulle se på unntakstilstanden fra forskjellige fagfelt. Selv om covid-19 er en medisinsk tilstand blir hele samfunnet påvirket, ingen fagfelt står uberørt. Diaz ble bedt om å utrede muligheten for å skape et slikt senter, noe hun takket ja til. Utredningen besto av over hundre samtaler med ansatte på alle fakulteter ved UiB. Hvordan jobber dere? Hvem samarbeider dere med? Hvilke spørsmål kommer opp, som dere har vansker med å besvare? Og – dersom det hadde fantes et pandemisenter, hvordan kunne dette hjulpet dere? Svarene var overraskende like. Det var behov for koordinering, oversikt, samarbeid – og man lurte på hvordan naboen løste samme problem. De fleste var enige om at behovet for et pandemisenter var der. Etter dette gikk det fort. Senteret beveget seg fra utredningsfasen til etablering på få uker. Diaz hadde ikke i utgangspunktet tenkt på å bli leder, men kjente på en økende interesse gjennom utredningsarbeidet. Da stillingen ble utlyst, søkte hun, og fikk jobben. «Vårt mandat er mye det samme som for universitetet: å forske, undervise og formidle. Pandemien er viktig i og for seg, men jeg tror både rettsstat, krisehåndtering og miljøhåndtering har mye å lære av alle problemstillingene vi går gjennom nå. Nøkkelen er å tenke langsiktig og bærekraftig sammen. Globalt, ikke lokalt», sier Diaz. Selve Pandemisenteret er ikke av voldsom størrelse. Diaz jobber sammen med en administrativ leder, begge i full stilling. FHIs egen Preben Aavitsland ble 15. juni ansatt i 20% stilling, og så er det andre ansatte ved UiBs fakulteter som har fått en tilknytning til senteret gjennom sin forhenværende stilling. Senteret ligger administrativt sett under Institutt for global helse og samfunnsmedisin, men er et selvstendig tverrfaglig senter ved UiB.
10
paraplyen — nr. 2 · 2021
Katja Løvik katja.lovik@gmail.com
Esperanza Diaz
Finansieringen er også i hovedsak fra moderinstitusjonen, med delfinansiering fra medisinsk fakultet. «I tillegg ville både det medisinske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet bidra med hver sin PhD-stilling, som nå er lyst ut», forteller Esperanza Diaz. «PhD-en blir tverrfaglig, men kandidatene vil ha hovedveileder fra hvert sitt fakultet. Vi håper det vil bli gode prosjekter om bærekraftig læring. Og så håper vi selvsagt at de andre fakultetene vil bidra med en stipendiatstilling de også.» Utover å bidra til samarbeid mellom fakultetene og å drive folkeopplysning i media gjennom frivillige eksperter, er det særlig ett prosjekt Diaz brenner for. De har rekruttert innvandrere med helsefaglig bakgrunn fra hjemlandet sitt, som ikke har fått godkjent sine utdannelser i Norge, til å være Helseambassadører for Pandemisenteret. Ambassadørene har fått tilbud om et helt gratis kurs som attesteres med diplom, for så å drive helseopplysning i sine miljøer. Samarbeidet er bygget på dialog fremfor undervisning, og fremragende
PANDEMISENTERET
DET Å BYGGE BROER MELLOM DE FORSKJELLIGE GRUPPENE ER DET VANSKELIGSTE. SÆRLIG NÅR MAN MÅ BYGGE BRO I KRISE. DET ER KANSKJE DET VIKTIGSTE VI LÆRER AV DETTE ARBEIDET.
forskere som Rebecca Cox har stilt opp for å forberede de frivillige på informasjon og spørsmål som kan oppstå. Selv om kursene er ferdig, er døren åpen dersom det skulle oppstå nye spørsmål – som det for eksempel gjorde rundt Astra Zeneca-vaksinen. «Helseambassadørene har basal kunnskap om helse og er villige til å spre god informasjon, men kunnskap om virus og vaksiner forandrer seg hele tiden og enkelte innvandrermiljø har i noen tilfeller mindre tillit til helsemyndighetene. Samtidig har helseambassadørene kunnskap og innflytelse i innvandrermiljø hvor norsk helsepersonell kan ha vansker med å skape tillit. Dette er en unik mulighet til å drive helseopplysning», sier Esperanza. Hovedutfordringen i arbeidet har ligget i å overkomme strukturer og barrierer innad i institusjonene – på alle nivå. Med de to nevnte PhD-stillingene ønsket Pandemisenteret å lage en felles stillingsutlysning. Det viste seg umulig. Hvert fakultet hadde hver sin mal, uforenlig i én annonse. Diaz var likevel fornøyd med innsatsen fra alle parter som til slutt klarte å få ut begge stillingene på samme dag, og med en god del likt innhold i utlysningstekstene. «Jeg har forsket på innvandrerhelse hele min karriere, og møtt på det samme der. Det å bygge broer mellom de forskjellige gruppene er det vanskeligste. Særlig når man må bygge bro i krise. Det er kanskje det viktigste vi lærer av dette arbeidet. Bygge bro mellom fag, bro mellom etater, bro mellom samfunnet og akademia. Fredstiden er bedre rustet for å bygge disse grunnmurene.»
Preben Aavitsland selv ga nylig uttrykk for at pandemien nærmet seg slutten. Det gjelder ikke for Pandemisenteret. Diaz mener det viktigste som har kommet av arbeidet så langt er å se hvor mange muligheter det finnes i samarbeid. Pandemisenterets visjon er langsiktig, og det vil skje mye spennende fremover. «Det som har skjedd historisk med alle pandemier i verden, er at idet de har passert, vil man glemme dem så fort som mulig. Da mister man muligheten til å lære. Vår oppgave er å være hukommelsen, så vi faktisk lærer av feilene våre. Akkurat nå er det trendy å snakke om Pandemisenteret, men om 3-4 år så er vi mest sannsynlig glemt og kjedelig. Da er det vår oppgave å fortsatt gjøre erfaringene relevante.»
nr. 2 · 2021 — paraplyen
11
Eg trivst i jobben!
Magnus Valland, 44 år Overlækjar, Kysthospitalet i Hagevik. Spesialist i ortopedisk kirurgi. Medlem i Den Norske Legeforening og Norsk Ortopedisk forening. «Men, kva med Jemen då ? Kva med borna i Jemen? Mykje av vårt virke i «A/S Reparasjon», er knytt til handsaming av biverknadar til overvekt, og til fedmeepidemien som rir landet. Kvifor fokuserar me ikkje meir på vektreduksjon? Og kvifor må borna i Jemen samstundes døy av underernæring?» Som den gode lesar skjønar, går det for seg i Auditoriet på Kysthospitalet i Hagevik. Dei siste åra har eg vore so heldig å ha ansvaret i Hagavik for smågruppeundervisninga av sisteårsstudentane ved Profesjonsstudiet i Medisin, UiB. Å møta studentane gjev meining, og minnar meg på at lækjaryrket er eit livslangt studium. I undervisninga på Kysthospitalet, har me fokus på undersøkjingsteknikk innan det ortopediske faget, og strategiar for å gjennomføra den muntlege eksamen på slutten av studiet; med ymse diskusjonar attåt. Eg er ein Vossing, midt i livet, som har havna her ved Havet. Og her trivst eg. Ut i frå undersøkjingar om kor nøgde pasientar er med ulike sjukehus i Noreg, er det ikkje berre eg so tykkjer godt om staden. Eg gjekk på Voss Gymnas, berre avbrote av eitt år i Zürich, i Sveits. Deretter måtte verneplikta gjennomførast, før det vart hamnebyen vår, Bergen. Her vart det grunnfag teatervitenskap og fyrste avdeling juss. Deretter ein tur ut på Eidsvågsneset og fyrste del av siviløkonomistudiet, før Samordna opptak gav
12
paraplyen — nr. 2 · 2021
melding om at medisinstudiet i Bergen hadde rom for meg. Vetlebroren min, Haldor, kom òg inn i Bergen dette året. Noko lei av hans åsyn, valde eg omprioriteringsskjema, og fekk meg seks år i vakre Troms. «Lancet-kommisjonen anslår at forureining står for kring ni millionar dødsfall årleg globalt; tre gonger meir enn aids, tuberkulose og malaria til saman. Bør miljøvern ha ein meir sentral plass i lækjarvitenskapen? Korleis har det seg at ei lita jenta frå Sverige, kan ha større impact for den førebyggjande folkehelsa i verda, enn alle oss skulemedisinarar?» Turnustjeneste fekk eg ved Ålesund sjukehus, tredelt med gynekologi og fødselshjelp. Distriktsturnus på øyane i Giske kommune like ved. Deretter, noko tilfeldig, eit ledig seks månadars vikariat ved Ortopedisk avdeling i Ålesund. Faget verka utruleg spanande; frå hoftegips til dei nyfødte borna med underutvikla hofter, til nagling av lårhalsane til dei eldste. Store brannskadar som måtte delhudstranplanterast, til alvorlege traumemottak. Operasjonsstova var staden der me kunne verkeleg hjelpa, og diverre, nokre gonger skada. Respekten for det kirurgiske faget auka, og eg valde å fullføra spesialiseringa i ortopedisk kirurgi, med gruppe 1-tjeneste her i Hagavik. Kysthospitalet i Hagevik er ein god stad å jobba. Fyrste dagen fekk eg omvisning av sjukehussjef Kari
I DENNE SPALTEN MØTER VI LEGER – LEGER PÅ SYKEHUS OG UTENFOR, LEGER I DISTRIKT OG SENTRALT, LEGER TIDLIG OG SENT I ARBEIDSLIVET (OG I LIVET). DE HAR NOENLUNDE SAMME UTDANNELSE, MEN HELT ULIK ARBEIDSHVERDAG. FELLES FOR DEM ER: DE TRIVES I JOBBEN!
Indrekvam. Me passerte nokre av vaskepersonellet i arbeid i kontorfløyen: «Disse er noen av de viktigste vi har..» Nettopp, tenkte eg. Slik skal det vera. Her kan eg bli verande. «Kvifor vert kjøkenet på helseinstitusjonar lagt ner? Er ernæring viktig for dei skada, sjuke og eldre? Kva lærer de mest om på studiet; medikamentordinering eller ernæring? Kor mektig er eigentleg den farmasøytiske industrien? Og kvar var me for pasientane våre, då leiinga ynskja byta lukta av nysteikte bollar i gangane, med vakumpakka industrimat oppvarma i mikrobylgjeomn?» På Kysthospitalet i Hagevik driv me med elektiv ortopedisk kirurgi. Me gjer planlagte inngrep i hand, arm, skulder, rygg, hofter, lår, knær, legg og føter. Eit godt kirurgisk resultat er avhengig av ein god indikasjon. Og ein nøgd pasient, er avhengig av eit godt samansveisa lag; heilt frå pasienten kjem inn døra, til den forlet sjukehuset. Me driv med lagarbeid. Difor valde eg ta med eit bilete frå ei av operasjonsstovene våre, oppstilt før dagens fyrste inngrep. På biletet ser me frå venstre anestesisjukepleiar Solveig, operasjonssjukepleiar Hege, artikkelforfattaren, operasjonssjukepleiar Inghild og LIS Jenny Austrheim Hellerud. Alle har ei nykkelrolle for eit godt kirurgisk resultat. Og det er dette samarbeidet, saman med det sosiale som arbeidet medfører, som gjer at eg trivst i
jobben. «Kva yrkesgruppa har kring den største sjølvmordsraten i Noreg? Unge lækjarar. Når de no går frå skulebenken og ut i den kliniske kvardagen, hugs dette; ta vare på dekan sjøl! Ver utkvild og edru på jobb, ta dekan tid til frukost, lunsj, middag og kvelds. Gjer arbeidet so godt de kan, men ikkje gjer fòr mykje. Sørg for at arbeidsgjevar gjev dekan gode vilkår for å levera ei god helsetjeneste; de må få tid til å kunne lytta til, undersøkja og støtta pasientane. Hastverk er lastverk. Bruk kvarandre. Vær ærlig. Om det buttar verkeleg mot, har lækjarforeininga kollegastøtte.» Heilt frå eg politianmeldte den tidlegare arbeidsgjevaren min, Helse Sunnmøre, for brot på Mållova då dei innførde eit dikteringssystem utan løysing på nynorsk, har folk kring meg skjønt at språk er viktig. Eg avsluttar difor med eigen nynorsk oversettjing av nokre kloke ord kring det å utøva lækjargjerninga. Anmeldinga vart for øvrig lagt bort, grunna «intet straffbart forhold». Aldri skada. Nokre gonger lækja. Ofta lindra. Alltid trøysta.
nr. 2 · 2021 — paraplyen
13
SAMFUNNSMEDISIN
Ærede president, kjære landsstyre… Med disse ordene innledet delegatene sine innlegg i landsstyremøtet som ble avholdt digitalt 1.-3. juni. Legeforeningen valgte Anne-Karin Rime (Overlege foreningen) til ny president, og Nils Kristian Klev (Allmennlegeforeningen) til ny visepresident fra 1. september. LSA fikk sin kandidat Ole Johan Bakke (Vestfold) valgt inn til sin fjerde og siste periode i sentralstyret.
Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no
I landsstyrets helsepolitiske debatt, der helseministeren og sentrale opposisjonspolitikere deltok, kom det fram tydelige kunnskapshull knytta til samfunnsmedisinernes oppgaver. Politikerne blandet lett sammen allmennmedisin og samfunnsmedisin. LSA sitt tydelige spørsmål til politikerne handlet om hva de enkelte partiene vil gjøre for å sikre en god og sammenhengende samfunnsmedisinsk beredskap i landet. Her var politikerne vage. Samtidig anerkjente politikerne tydelig den innsatsen som er gjort fra kommuneoverlegene, smittevernlegene og fastlegene i det halvannet året som er gått siden pandemien brøt ut. Men det er nødvendig med voksenopplæring på området! Det er viktig at medlemmer og tillitsvalgte utnytter momentet til å synliggjøre behovet for langt større innsats for å sikre samfunnsmedisinsk beredskap og kontinuitet. Det er utrolig at mange kommuner fortsatt holder seg med kommuneoverleger i små bistillinger, eller med enslige kommuneoverleger som skal håndtere smittevernet 24/7! Budskapet til politikerne må være tydelig: - God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer! I år har legeforeningens medlemstall passert 37.000. Av disse innehar ca. 3300 et verv av et eller annet slag. I hovedsak som tillitsvalgt, eller medlem av et råd eller utvalg. Den store medlemsdeltakelsen illustrerer legeforeningens slagkraft og legitimitet i legekorpset. Leger i Norge har og den høyeste organisasjonsoppslutning i hele verden. Leger som ikke er medlem i legeforeningen går glipp av mye! Foreningens unike posisjon gir makt og innflytelse.
14
paraplyen — nr. 2 · 2021
Men den må også brukes med kløkt, og med respekt overfor forhandlingsmotparter som ofte også må ta andre legitime hensyn. LSA Hordaland avholdt sitt årsmøte 27. mai. Etter 14 år som tillitsvalgt for LSA lokalt var jeg veldig glad for å kunne gi stafettpinnen videre til Marit Voltersvik, og hennes nye vara Daniela Bruhl. Med sin samlede erfaring fra stat og kommune er jeg trygg på at de to vil ivareta medlemmene lokalt på en svært god måte. Men jeg fortsetter som tillitsvalgt! På årsmøtet i Hordaland legeforening 27. mai fikk jeg tillit som årsmøtevalgt styremedlem og ny periode som landsstyredelegat. Jeg er svært takknemlig for dette. Selv om vervene innebærer mye gratisarbeid er det givende og lærerikt å kunne bidra for foreningens medlemmer. HLF sitt nye styre og nye leder tiltrer 1. september. I mine 14 år i styret har det aldri vært større utskifting av styremedlemmer enn i år. Viktige saker i lokalforeningen de neste to år vil være å utvikle samarbeidet med Sogn og Fjordane legeforening, få kursvirksomheten opp igjen etter pandemien, arrangere gode medlemsmøter, samt tale vestlandslegenes sak inn mot de sentrale organene i legeforeningen. Legenes hus i Bergen vil være utgangspunktet for våre aktiviteter, godt støttet av vår ansatte administrasjonskonsulent. Lokalforeningen har først og fremst en kulturbyggende rolle, som en forening for alle leger, uavhengig av yrkestilhørighet. God sommer!
Privatsykehuset Haugesund har inngått ny avtale med Helse Vest innen urologi.
Privatsykehuset Haugesund vant helse-anbud og skal ta unna køene innen urologi. Utredning av blæreforstyrrelser urininkontinens, blod i urin, urinretensjon med cystoscopi, flow, ultralyd mm Reseksjon av prostata med innleggelse ( TurP) Inngrep skrotum og penis. Urolog; Jan Gunnar Nagelhus Henvisning til undersøkelse og eventuell behandling kan sendes direkte til oss.
Ny avtale: På oppdrag av Urologisk avdeling Stavanger Universitet Sykehus: Blære / nyresykdommer undersøkelse og behandling, Skifte JJ stent, Blærestein, Strictur urinrør, behandling av blæresvikt MS pasienter med Botolinumtoxin. Vi har også offentlig avtale innen vurdering og behandling av ortopediske problemstillinger ekstremiteter.
Kort ventetid -vanlig offentlig egenandel Ved spørsmål ta kontakt tlf: 52700550 • post@privatsykehuset.no www.privatsykehuset.no
YNGRE LEGER
Ny spesialistutdanning – nye muligheter for tillitsvalgte? Jeg har i flere år vært tillitsvalgt for Yngre Legers Forening (YLF) på flere nivåer: avdelingstillitsvalgt, foretakstillitsvalgt og styremedlem i Hordaland legeforening. Som ferdig spesialist og overlege er tiden inne for å melde overgang til Overlegeforeningen. Årene som tillitsvalgt i YLF har vært lærerike og gitt meg verdifull kunnskap og erfaring.
Yngvar Lunde Haaskjold Tillitsvalgt, YLF
Å være tillitsvalgt kan gjerne sammenlignes med livet som kliniker. En kan gjøre gode vurderinger, men i noen tilfeller også trå feil, som igjen gir nyttig læring og korreksjon. Erfaring gjør at en mestrer faget bedre, og etter hvert kan en også bidra til opplæring og utdanning av yngre kolleger. Det har dessverre vært utfordrende å rekruttere nye YLF-tillitsvalgte på alle nivåer de siste årene. Mange ser på det som utfordrende å være tillitsvalgt samtidig som en skal fullføre et krevende spesialiseringsløp. I den nye spesialistutdanningen finnes det muligheter som kan gjøre det å være tillitsvalgt mer attraktivt for travle leger. I spesialistutdanningens felles kompetansemål (FKM) del 2 og 3 er det flere
16
paraplyen — nr. 2 · 2021
læringsmål og læringsaktiviteter som bør kunne dekkes av tillitsvalgtsarbeid. Som tillitsvalgt på avdelings- eller foretaksnivå blir en involvert i forbedrings- og kvalitetsarbeid, pasientsikkerhet, system- og organisasjonsutvikling i tillegg til pedagogikk og kommunikasjon. Å gjøre tillitsvalgtarbeid meritterende for flere FKM vil kunne bidra til bedre rekruttering. Både ledelsen og legeforeningens medlemmer er avhengig av et velfungerende tillitsmannsapparat. Å legge til rette for tillitsvalgtarbeid er derfor svært viktig, spesielt for leger i spesialisering. Det bør derfor være mulig og i større grad innlemme tillitsvalgtarbeid i den nye spesialistutdanningen.
Følg oss på
I front på samhandling og e-helse
Med Infodoc har du alltid på plass det siste av elektronisk kommunikasjon og viktig funksjonalitet, og i skyen er journalsystemet enda raskere, mer stabilt og tryggere enn noen gang!
Azure
salg@infodoc.no
415 32 020
www.infodoc.no
nr. x · xxxx — paraplyen
17
UNIVERSITETSLEGEN
Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
FASTLØN SOM IDEOLOGI ELLER VERKEMIDDEL?
Diskusjonen om fastløn eller næringsdrift i fastlegepraksis er eldre enn dei fleste yrkesaktive kan hugse. Den har i vår dukka opp att etter at ein sterk auke i talet på fastlønsavtalar siste tre åra. Medan det tradisjonelt har vore berre 5-10% av fastlegane som har vore fastløna, er talet no 16%, ein auke på 250 legar på 3 år. Det er no over 800 legar med fastlønsavtale. I dei minste kommunane er 8 av 10 på fastløn, i største berre 1 av 20. For kommunane er overgangen vesentleg grunngjeve som eit verkemiddel i rekruttering. Unge legar og ALIS-legane ønskjer fastløn, og det er denne gruppa av legar dei minste kommunane må rekruttere frå. Sikker inntekt, velferdsordningar og ingen usikker investering er dei vanlegaste og fullt ut forståelege argumenta frå legar i etableringsfasen, der valet av bustad og spesialitet kan vere usikkert. Eldre fastlegar i byane har sikrare inntekt, til no ingen redsel for investeringa og dei hugsar dei dårlege fastlønstidene på 80- og 90-talet, før privatdrift verkeleg tok av. Politiske part og aktørar i forvaltninga har i det siste tatt til orde for ei prinsipiell og delvis ideologisk begrunna overgang til fastløn i fastlegeordninga. Det finst opplagt argument for dette, som i resten av helsetenesta. HOD har likevel slått fast at næringsdrift framleis skal vere hovudmodellen. Legeforening har nok eit meir pragmatisk syn og ser på fastløn som eit verkemiddel for kommunar med
18
paraplyen — nr. 2 · 2021
FØR TIDSPRESSET ER UNDER KONTROLL OG OPPGÅVEAVGRENS ING ER PÅ PLASS, LEVER FASTLEGEORDNINGA FARLEG. DA ER FASTLØNAVTALAR EIT FORSTÅELEG OG RISIKO DEMPANDE VERKEMIDDEL
rekrutteringsvanskar. Så lenge det er slik, vil fastløna nok også vere konkurransedyktig. Kommunane må skaffe seg fastlegar, og inntil fastlegekrisa er under kontroll, trur eg fleire vil få stadig betre fastlønsavtalar. Før tidspresset er under kontroll og oppgåveavgrensing er på plass, lever fastlegeordninga farleg. Da er fastlønavtalar eit forståeleg og risikodempande verkemiddel.
STIPEND FRÅ AMFF
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige stipend med oppstart hausten 2021. Fondet har om lag 15 millionar kroner å dele ut i året. Denne gongen vart det god tildeling frå Bergensmiljøet: Jørgen Breivold, fastlege i Hå, om utfordringar i portvaktrolla. Anneli Borge Hansen, allmennlege i Bergen, om oppfølging av pasientar med depresjon. Anita Hunsager, lege ved Bergen legevakt, om helsehjelp ved sjølvskading. Kristian Myklevoll, fastlege i Stord, om vaktlegens respons på alarm frå AMK. Sharline Riiser, fastlege i Sogndal, om depresjonsomsorg i allmennpraksis. Stein Vabo, fastlege i Vennesla, om konservativ bruddbehandling i allmennpraksis. HETLEVIK NY PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN
Øystein Hetlevik, førsteamanuensis (50%) i allmennmedisin ved UiB og fastlege i Bergen, har etter søknad og nasjonal vurdering fått opprykk til professor. Hetlevik har lang fartstid som undervisar, helsetenesteforskar med vekt på fastlegeordninga, rettleiar for stipendiatar, samt erfaring frå stillingar i allmennog samfunnsmedisin. Han har mellom anna vore leiar for 11. semester i medisinstudiet ved UiB. LØVETANNPRISEN TIL KNUT-ARNE WENSAAS
Norsk foreining for allmennmedisin (NFA) deler hvert år ut Løvetannprisen til en allmennlege som har gjort en innsats for det allmennmedisinske faget. I år ble det delt ut pris for både 2019 og 2020. Prisen for 2019 ble tildelt Knut-Arne Wensaas, fastlege ved Kalfaret legesenter i Bergen og forsker ved AFE Bergen. I 2011 tok han doktorgrad på Giardia-utbruddet i 2004, etter at han var fastlege i nedslagsfeltet. Doktorarbeidet var et av de første med støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond. Etter disputas har han fortsatt med kombinasjon som fastlege og forsker. Wensaas har lenge deltatt i fagutvikling, eksempelvis har han vært styremedlem i NSAM, han leder NFA sin referansegruppe for gastroenterologi og referansegruppe for Nasjonal kompetansetjeneste
for funksjonelle mage-tarm-lidelser. Han har i tillegg til dette vært tillitsvalgt for fastlegene i Bergen siden 2011. Som ledd i dette tok han initiativ til og ledet Fastlegenes pandemigruppe i Bergen i 2020. PH.D. OM EFFEKT AV TILSYN ETTER SEPSIS
Gunnar Husabø disputerte 11. mai 2021 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlinga "External inspections of healthcare organizations". Avhandlinga er del av eit prosjekt leia av Helsetilsynet, knytt til effektane av tilsyn med diagnostikk og behandling av sepsis i 24 norske akuttmottak i perioden 2016 – 2018. Målet med arbeidet har vore å finne ut om tilsyn kan føre til betre arbeidsprosessar i akuttmottak og betre helseutfall for pasientar med sepsis. Tre artiklar er basert på data frå gjennomgang av meir enn 7000 pasientjournalar, samt intervju med tilsette ved sjukehus og helsetilsyn. Resultata syner at akuttmottaka ikkje alltid klarer å gjennomføre diagnostikk av sepsis i samsvar med tilrådde retningslinjer. Mange pasientar får forseinka oppstart av behandlinga, noko som har samanheng med manglar ved korleis det diagnostiske arbeidet blir utført. Etter tilsyn betra tida til diagnostikk og behandling seg merkbart. Også pasientane si liggetid på sjukehus og deira sjanse for å overleve betra seg, men det er ikkje klårt i kva grad denne endringa skuldast tilsyna åleine. Gunnar Husabø (f. 1980) har mastergrad i statsvitskap ved NTNU i 2006, og har vore tilsett som stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet. Som stipendiat har han vore tilknytt Gruppe for helsetjenesteforskning ved Fagområde for allmennmedisin. Hovudrettleiar har vore Einar Hovlid og professor i allmennmedisin Gunnar Bondevik har vore medrettleiar. SKIL SIKRET FAST FINANSIERING
Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) ble etablert i 2013, eies av Legeforeningen, og har vært driftet med prosjektmidler. Fra neste år kommer SKIL som fast post på statsbudsjettet og skal omdannes til en stiftelse. SKIL holder til i Alrek helseklynge ved UiB sammen med de andre allmennmedisinske miljøene der.
nr. 2 · 2021 — paraplyen
19
FORSKERLEGEN
Korona-forsinket i PhD? Søk om forlengelse! Hele 86 % av PhD-stipendiater og postdoktorer ved Det medisinske fakultet oppgir å være forsinket som følge av koronapandemien. Mer enn halvparten oppgir å være mer enn 2 måneder forsinket i sitt arbeid, eller at de ikke har oversikt over hvor stor forsinkelsen blir.
Ester Kringeland, Vara-avdelingstillitsvalgt LVS
Silje Skrede Vara-hovedtillitsvalgt LVS
Dette kommer frem i en spørreundersøkelse om ble sendt ut til alle PhD-stipendiater og postdoktorer ved UiB våren 2021. Kummerlige arbeidsforhold på hjemmekontor, manglende tilgang til laboratorier og forsinkelser i datainnsamling oppgis som vanlige årsaker til forsinkelser. Mange har i tillegg måtte forholde seg til hjemmeskole og stengt barnehage. For noen har hele prosjekter måttet avlyses på grunn av pandemien. HVORDAN SKAL PHD-STIPENDIATER FORHOLDE SEG TIL FORSINKELSER? ER DET MULIG Å FÅ FORLENGET STIPENDIATPERIODEN?
PhD-stipendiater som er forsinket som følge av koronautbruddet har rett til forlengelse av PhD-programmet. Mange vil også ha rett på forlenget finansiering av PhD-arbeid. Søknader om forlengelse av PhD-program sendes inn til UiB, mens søknad om forlenget finansiering må sendes til den institusjonen som finansierer PhD. Medisinsk fakultet har lagt ut aktuell informasjon på sine nettsider under tittel «Koronautbruddet – tiltak for ph.d.-kandidater».
20
paraplyen — nr. 2 · 2021
Christina Due Svendsen, Vara-FTV for YLF i Helse Vest
PHD STIPENDIATER ANSATT GJENNOM HELSE VEST
Helse Vest-stipendiater som har blitt forsinket i forskningen og/eller kalt ut i beredskap i klinisk virksomhet som følge av covid-19 må melde ifra til Samarbeidsorganet om det ønskes permisjon fra stipendet/forskningsprosjektet. Ubrukte forskningsmidler kan søkes overført til påfølgende år gjennom vanlig prosess i forbindelse med regnskapsrapportering. Utover dette melder Helse Vest at de ikke har ekstra midler til å dekke tapt forskningstid som følge av covid-19. PHD STIPENDIATER ANSATT VED UNIVERSITETET I BERGEN
Tidlig i pandemien ble vi forespeilet at PhD-stipendiater som er ansatt ved UiB automatisk skulle få 1 måned forlengelse av PhD-stipend. Dette ble senere trukket tilbake. For stipendiater som er ansatt ved Det medisinsk fakultet er det søknadsbasert individuell vurdering av forlengelse av PhD-stipend. Stipendiatene som er ansatt ved Det medisinske fakultet UiB kan altså søke om å få igjen den tiden som de er forsinket. Søknader om forlengelse behandles fort-
FORSKERLEGEN
løpende, og de stipendiatene med kortest tid igjen får sin søknad behandlet først. Dessverre har flere stipendiater rapportert om lang behandlingstid. Oppsummert ser det ut til at mange stipendiater kan komme i en vanskelig situasjon når det gjelder å komme i mål med sine PhD-grader og øvrige forskningsprosjekter. Ettersom stipendiater produserer store mengder forskningsresultater, er det grunn til å tro at dette i tillegg til å medføre personlige omkostninger vil gå ut over forskningsproduksjonen ved de aktuelle institusjonene, i tiden fremover. LVS har tatt opp spørsmålet med utdanningsinstitusjonene gjentatte ganger og i ulike fora. For alle stipendiater, uavhengig av finansieringskilde, er det viktig å være klar over at muligheter for forlengelse kan kreve at det søkes permisjon eller forlengelse nå, ikke mot slutten av PhD-perioden.
RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER Vestlandets fremste rehabiliteringsinstitusjon
Legespesialist i 100% fast stilling Kunne du tenkje deg ein spennande jobb i eit tverrfagleg og utviklingsorientert miljø? Vi søkjer ny kollega ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, som legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, psykiatri eller allmennmedisin. Les meir om stillinga på www.rkhr.no
nr. 2 · 2021 — paraplyen
21
Takk for innsatsen!
Det er valgår i Hordaland legeforening og det er på sin plass å gi en ekstra takk til to avtroppende ringrever i styret, Øivind Wesnes og Gunnar Ramstad. Øivind Wesnes har sittet i HLF-styret i hele 18 år, mange av disse som sekretær for styret, og sa denne våren fra seg sin plass som representant for Af både i HLF-styret og til landsstyremøtet. Gunnar Ramstad går av som leder i HLF, et verv
HØSTENS KURS Mer informasjon og påmelding finnes på www.legeforeningen.no/hordaland under Kurs og utdanning. ROSENDALSKURSET
01.-03.09.21, Rosendal.
Påmeldingsfrist: 01.07.21 Hordaland legeforening er glade for å kunne tilby årets Rosendalskurs - «Ingen rose uten torner», klinisk emnekurs i ikke-medikamentell smertebehandling, emneområde smertemedisin, i vakre Rosendal i Kvinnherad. Formål med kurset: Øke interdisiplinær kunnskap og behandling (hovedsaklig ikke-medikamentell) av langvarige smerter, herunder gynekologiske smerter. GRUNNKURS D
01.-04.11.21 på Scandic City, Bergen. Påmeldingsfrist: 01.10.21
22
paraplyen — nr. 2 · 2021
han har hatt i flere perioder siden han gikk inn i foreningsdriften «en gang på 80-tallet», som det ble sagt i avskjedstalen på årsmøtet 27. mai. Det er sjelden foreningen får beholde sine tillitsvalgte så aktive over så lang tid, og Hordaland legeforening er svært takknemlig for Øivinds og Gunnars innsats. Foreningen utfordrer nå nye tillitsvalgte til å engasjere seg!
Læringsmål: Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, fra ide' til prosjekt til klinisk praksis. Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger. Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsverktøy. Reflektere over egen praksis og hvordan fortløpende kvalitetsarbeid kan gjennomføres.
HØSTKURS I UNGDOMSMEDISIN
18.-19.11.21, Legenes Hus, Bergen.
Kurset vil i første omgang bli søkt godkjent for allmennmedisin. Mer informasjon og mulighet for påmelding kommer i august. Tentativt program ligger på HLFs nettsider.
Hordaland legeforening Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com
Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. kontor: 55 97 42 00 Tlf. privat: 55 20 13 62 synnove.johnsen@helse-bergen.no
Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fnilsen@bgnett.no
Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no
Kristian Jansen Bergen Kommune Tlf. 945 01 822 jansen.kristian@gmail.com
For styreoversikt og legetjeneste for leger se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND
Sogn og Fjordane legeforening Jan Ove Tryti Sogndal legesenter Tlf. kontor: 57 62 97 00 Tlf. privat: 91 77 37 98 jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Thomas Vingen Vedeld Kommunelege Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92
Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92
Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20
For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE
nr. 2 · 2021 — paraplyen
23
Returadresse: Apriil Story Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen
LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST
* 56 ør Kredittk
A Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Ortopedi
Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no
No og
Hygg Reise Tilga
Et ek medl og væ
Ønsk VIP-k
Les m dans