Flukten fra fastlegekontoret SIDE
14
KUNNSKAP I VEST
RKAK
Reseptforbodet etter fylte 80 år er eit brot på menneskerettane til oss gamle.
“Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVFpasienter i Rogaland med drømmen om å få barn. I dag er vi den største fertilitetsklinikken, og både single og par over hele landet kan velge mellom fire fullverdige avdelinger i Haugesund, Bergen, Oslo, Stavanger og Porsgrunn. Det blir over 500 barn årlig.”
– Dr. Jon W. Hausken
Denne sommeren var det åpent legekontor i Modalen kommune. Vi var heldige og fikk tak i lege med lisens som kunne vikariere, og undertegnede var trofast i nærheten. Det var absolutt behov for lege gjennom ferien i denne lille kommunen med 372 innbyggere og en fastlegeliste som teller 460 pasienter. Flere hendelser i sommerukene gjør etter min vurdering nærværet av kompetent lege nødvendig for å sikre god pasientbehandling.
Men når det tar en time til legevakt og nærmere to timer til sykehus, kan man spørre seg om det er nødvendig med lege i nærheten? Blir ikke helse hjelpen like god om pasienten må vente noen timer på behandling? Dette er et spørsmål med mange svar, og enda flere meninger. Det ser ikke ut til at regjerende myndigheter eller for den del alle deres rådgivere og konsulenter klarer å bli enige på dette området. De blir ikke enige fordi det ikke finnes et felles mål.
Er det mulig å bli enige om hva god helse er? Kan man enes om hva som utgjør god behandling? Hva skal helsetjenesten tilby og ha som mål? Beskrivelser av helsetjenestens mål i de utrolig mange dokumenter i helseforetak og kommuner er svært varierende. Avvikende måldokumenter gir god grunn til å spørre om målene er realistiske eller oppnåelige, eller er de mer egnet til forvirring og å gi svært varierende helsetjenester.
Hvis perspektivet er helsetjenestens organisering og målet er primærhelsetjeneste i alle kommuner, også Modalen, så må legetjenesten organiseres på en måte som gjør det mulig for alle kommuner å sikre lege til alle innbyggere etter behov. Er målet deretter å definere folk sine behov så må en innta felles perspektiv omkring dette. For eksempel vil funksjonsperspektivet gi et grunnlag for å prioritere ytelser som bidrar til at pasientene kan bo hjemme lengst mulig. Dette perspektivet vil
FORTSETTER
paraplyen tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Paraplyen
Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com
Nr. 3 · 2022 — 32. årgang
Hordaland
Legeforening
Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen
Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane
Legeforening
Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS
·
påvirke helse omsorgstjenester både i kommuner og helseforetak og fortrenge andre perspektiv på helsebehov.
Det er unison enighet i primær og spesialisthelsetjenesten om at en velfungerende fastlegetjeneste er selve grunnsteinen i helsetjenestene. Selv en moderat svekkelse av fastlegetjenestene vil
gi mange pasienter redusert kvalitet på diagnostikk og behandling, og slå meget hardt og krevende inn i spesialisthelsetjenesten. Det krystallklare rådet fra alle som yter tjenester til pasientene, til direktorat og departement, er å styrke fastlegeordningen. Når det er gjort, kan vi forme resten av helse og omsorgstjenestene med høy kvalitet og på en effektiv måte.
Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktøren på e post: audun.brendbekken@gmail.com
Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus har tre opererende gynekologer og to kirurger.
Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).
Innen kirurgi opererer og vurderer vi proktologiske tilstander som hemorider og brokk. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.
Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.
Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no
Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
Når du leser dette er etter alle øremerker neste års statsbudsjett vedtatt og du som lege eller medisin student sitter sannsynligvis skuffet igjen over util strekkelige eller manglende tiltak til helsevesenet og især fastlegeordningen. Med en raskt voksende fast legekø strekkes ressursene på legevakter og sykehus ytterligere. Mange kjenner oppgavene tårne seg opp. Hva kan så den enkelte lege gjøre? Man kan engasjere seg i fagforeningen eller mediene, all den tid man har overskudd til slikt. Jeg vil minne om at Paraplyen gjerne tar i mot innlegg. I denne utgaven kan dere blant annet lese en kronikk om opplevde barrierer til lisensfornyelse blant pensjonerte leger.
Mer umiddelbart kan man være en støtte for sine kollegaer som nok også kjenner på stadig voksende arbeidspress. En nylig undersøkelse fra Medlytic viser at nesten halvparten av LIS1 har dårligere psykisk helse etter endt turnustjeneste. Tidspress dominerer hverdagen til de fleste, selv om fire av fem LIS1 oppgir et godt arbeidsmiljø. Likevel kan noen vennlige ord og raushet kan gjøre hverdagen lettere når man står som forvakt i mottak en stormfull natt på sjukehuset. Når man er ivaretatt som ny lege, føles det ofte lettere både å konferere og fatte beslutninger selv. Og et godt arbeidsmiljøet gjør det enklere å trives på jobb, selv om funnene peker mot at økt arbeidspress er relatert til dårligere psykisk helse.
På fastlegekontoret er det nok verre, der kan den nye legen risikere å ikke møte noen mentor nå som fastlegene slutter i jobben. Du kan lese mer om fast legekrisen i Paraplyens nyhetssak om paneldebatten i Bergen fra tidligere i høst. Som ung og uerfaren fast lege henviser man dobbelt så mange pasienter som den erfarne legen, som kanskje har forlatt kontoret. Dermed opplever også sykehus og legevakt økte henvisninger fra fastlegene, og de får selv en større arbeidsmengde. Vennlighet og raushet må også gjelde på tvers av fagfelt.
Når kaken av helseressurser krymper, er det ikke unaturlig å oppleve seg i en konkurransesituasjon med andre instanser, men vi jobber alle mot det samme målet: god helse og flest mulig gode leveår for pasientene – og en ålreit arbeidshverdag for alle som møter dem. Dette gjelder både eldre og yngre leger, og andre kollegaer på sykehus og fastlegekontor. Forhåpentligvis kommer det etterhvert også tiltak som muliggjør dette. Enn så lenge får vi ta høsten med fatning og håpe at Axl Rose har rett når han synger «Nothing last forever, even cold November rain».
mange år som fastlege, idrettslege og lege på medisinsk avdeling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, har dr Yngve Kiserud rettet fokuset sitt mot tverrfaglig samarbeid om muskel-skjelettplager ved Cyriax Clinic AS. En vanlig tirsdag formiddag er Paraplyen på besøk for å se på en litt annerledes klinisk praksis.
«Jeg merker at samarbeid på tvers av profesjon og en felles forståelse for muskel-skjelett-plager er svært givende», sier han til Paraplyen. Cyriax Clinic AS er en helprivat Bergensbasert klinikk og har i mange år vært kjent for moderne utstyrspark og tverrfaglig fokus. «Her bruker vi de nyeste ultralydmaskinene på markedet for å kunne benytte dynamisk scanning som supplement til en grundig klinisk under søkelse og anamnese», forklarer Kiserud.
«Samarbeidet mellom fysioterapeut, kiropraktor og lege gir oss et større register enn man tradisjonelt har på et fastlege kontor». På naborommet behandler kiropraktor Nils Meier en pasient med akutte korsryggsmerter, hvor legens verktøy ikke strakk til, mens fysioterapeut Marie Pettersen instruerer styrkeøvelser på treningsrommet for en pasient som fikk en kortisoninjeksjon for 2 uker siden. «Riktig bruk av avlastning og belastning på riktig struktur er ofte avgjør ende for sluttresultatet, og her kan ultralyd og ultralydveiledete injeksjoner spille en sentral rolle».
Cyriax Clinic AS er en helprivat klinikk som tilbyr det meste innen muskel-skjelettsegmentet, der de ansatte hyppig går mellom behandlingsrommene for å konferere hvilken vei som er best for hver enkelt pasient.
«Jeg håper vi baner vei for mer samarbeid og matnyttige teknologiske løsninger i helsevesenet i framtiden», sier Yngve, før han kaller inn neste pasient.
Cyriax Clinic AS
Fjøsangervegen 57 5058 Bergen Tlf 41694326
Online booking: www.cyriax.no
Hør vår PodCast Cyriaxpodden her: https://cyriax.podbean.com
Bryggen Hudlegesenter ble startet opp november 2020. Da hadde Emilia Hugdahl og Eli Synnøve Lilleskog, begge med lang erfaring som hudleger i Bergen, brukt det siste året på å planlegge hvordan de ville at Bergens første private hudlegesenter skulle være. «Vi ville levere de samme tjenestene som offentlige hudleger» forteller Emilia, “men samtidig supplere med tilbud som vi ønsket å ha i tilllegg» legger Eli Synnøve til.
Det første tilleggsutstyret de gikk til innkjøp av etter oppstart var Forofinder, en maskin som tar digitale bilder av hele hudoverflaten med nærbilder av hver enkelt føflekk. Foto Finder har AI-funksjon, slik at den automatisk registrerer nye føflekker og endring i føflekker når pasienten kommer til kontroll. «Med den ne kan vi følge opp pasienter med mange og atypiske føflekker enda bedre» kan Hugdahl
og Lilleskog fortelle. «Slike pasienter ender ofte opp med mange unødvendige arr etter fjerning av føflekker fordi legen er usikker. Med bilde-oppfølging kan dette i større grad unngås. Det er dermed en kirurgi-sparende metode, samtidig som vi kan identifisere føflekkreft på et tidligst mulig stadium».
Begge hudlegene har jobbet med forskjel lige lasere tidligere, og de var enige om at de ville prioritere å ha en mest mulig effektiv laserbehandling til pasienter med rosacea og andre karmalformasjoner. De har derfor anskaffet karlaseren Cutera Excel V+ med både 532 og 1064 bølgelengde. «For svært mange rosacea-pasienter er ikke tabletter og krem tilstrekkelig, de trenger behandling med karlaser i tillegg» forteller Hugdahl. «Laser er det eneste som fungerer for å fjerne tydelige blodkar og erythem» legger Lilleskog til.
Behandling for hyperhidrose med botulinum toxin-injeksjoner er et annet tilbud Bryggen Hudlegesenter har valgt å prioritere. Pasienter med hyperhidrose i axiller og palmart kan nå få botulinumtoxin på blå resept. Men hudleger på sykehus, både offentlig eller privat, har ikke mulighet for å foreskrive botulinumtoxin, og utenfor sykehus er det foreløpig få hudleger som utfører injeksjonsbehandlingen. «Derfor har vi fått svært mange av disse pasientene» kan Hugdahl fortelle. «Vi har til og med utviklet en metode for smertelindring med lett kryobehandling i for kant av behandling palmart» skyter Lilleskog inn, «som faktisk nå blir brukt andre steder i landet, både offentlig og privat».
Behandling for hyperhidrose med botulinum toxin-injeksjoner er et annet tilbud Bryggen Hudlegesenter har valgt å prioritere. Pasienter med hyperhidrose i axiller og palmart kan nå få botulinumtoxin på blå resept. Men hudleger på sykehus, både offentlig eller privat, har ikke mulighet for å foreskrive botulinumtoxin, og utenfor sykehus er det foreløpig få hudleger som utfører injeksjonsbehandlingen. «Derfor har vi fått svært mange av disse pasientene» kan Hugdahl fortelle. «Vi har til og med utviklet en metode for smertelindring med lett kryobehandling i for kant av behandling palmart» skyter Lilleskog inn, «som faktisk nå blir brukt andre steder i landet, både offentlig og privat».
Hudlegene på Bryggen Hudlegesenter har travle dager. «Vi har mange pasienter som tar direkte kontakt, men mange blir også anbe falt å ta kontakt med oss gjennom fastlegen sin» kan Lilleskog fortelle. De bruker Infodoc journalsystem, og det er enkelt å kommuni sere med hudlegene både via epikriser og annen kommunikasjon.
Hudlegene på Bryggen Hudlegesenter har travle dager. «Vi har mange pasienter som tar direkte kontakt, men mange blir også anbefalt å ta kontakt med oss gjennom fastlegen sin» kan Lilleskog fortelle. De bruker Infodoc jour nalsystem, og det er enkelt å kommunisere med hudlegene både via epikriser og annen kommunikasjon.
«Hverdagene våre består av mange forskjellige problemstillinger som f.eks isotretinoin-behandling for akne, skabb, eksem, psoriasis og hudkreft. Vi har to kirurgistuer og utfører det meste av kirurgi selv, i tillegg til fotodynamisk behandling og frysebehadling» kan Hugdahl fortelle.
«Vi ønsker rett og slett å være lett tilgjenge lige for pasientene våre, og kunne ta imot alle pasienter med små og store hudproblemer innen kort tid» legger Lilleskog til.
«Hverdagene våre består av mange forskjelli ge problemstillinger som f.eks isotretinoinbehandling for akne, skabb, eksem, psoriasis og hudkreft. Vi har to kirurgistuer og utfører det meste av kirurgi selv, i tillegg til fotodynamisk behandling og frysebehadling» kan Hugdahl fortelle. «Vi ønsker rett og slett å være lett tilgjengelige for pasientene våre, og kunne ta imot alle pasienter med små og store hudproblemer innen kort tid» legger Lilleskog til.
Vi trenger ingen henvisning www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 900 67 300 Mail: info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen
I skrivende stund foregår det lokale lønnsforhandlinger. Dette er tider der kommunene har store utfordringer og hvor potten som skal fordeles ikke er så stor.
Marit Voltersvik
Hovedtillitsvalgt LSA marit.voltersvik@online.no
Vi ser at for likt arbeid og lik stilling varierer lønnen stort innen kommuner og mellom kommuner. Det er fortsatt slik at hver enkelt som har en samfunnsme disinsk legejobb i kommunene må bevisstgjøres, slik at en stiller krav som ikke bare angår lønn, men også arbeidsbetingelser. Her er det store variasjoner. All mennlegene har et spesialiseringsløp som kommune ne er pålagt å sikre med bakgrunn i forskrift som sier at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse og om sorgstjenesteloven, enten er godkjent allmennlege, spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering. Denne regelen gjelder ikke for leger i samfunnsmedi sinske stillinger. Dette kan for noen kommuneleger eller leger i andre i samfunnsmedisinske stillinger gjøre det vanskelig å fullføre spesialisering i sam funnsmedisin, da en ikke får fri eksempelvis til å ta kursene. Det er derfor viktig at en tar dette med i kravene en stiller ved stillingstiltredelse.
En annen barriere til å bli spesialist i samfunns medisin er kravet om 100% samfunnsmedisinsk stilling i 4 av de 5 årene en er i utdanningsløpet for å få full tellende tjeneste. Det er ofte kun i de store kommunene og store byene at slike stillinger finnes.
Helsedirektoratet har endelig kommet med endring i spesialistforskriften med virkning fra 1. september
2022. Det står følgende i §21, nytt tredje ledd: «Når en virksomhet blir registrert, skal virksomheten regnes som registrert fra søknadstidspunktet.» Denne endringen får følgende betydning for virksomhetene:
1) Virksomheter som har søkt om registrering etter 1. juni 2019 har midlertidig registrering fram til søknaden er ferdigbehandlet i Helsedirektoratet.
2) Virksomheter som har søkt om registrering etter 1. juni 2019 og Helsedirektorat har innvilget søknaden, vil få registreringsdatoen endret fra vedtaksdato til søknadsdato.
Forskriftsendringen har ingen konsekvenser for virksomheter som søkte om registrering før 1. juni 2019. Disse vil ha registreringsdato 1. mars 2019. Så er det likevel slik at mange virksomheter som i dag har kandidater i samfunnsmedisin i jobb, kanskje særskilt i kommunene, ikke har søkt enda. Jeg oppfordrer derfor alle som er i samfunnsmedisinsk legearbeid til å sjekke med sin kommune eller arbeidsplass om det er sendt søknad. Det er veldig lavt tempo på godkjenninger, slik at Helsedirektoratets nettsider ikke gir et bilde av hvor mange og hvem som har søkt. Ifølge Helsedirektoratet vil dette arbeidet også ta tid, men da er det i alle fall viktig at de som har samfunnsmedisinere i jobb søker.
Som lege hos oss får du mer tid med pasienten og lite tid går bort til administrative oppgaver. Vi kan tilby:
• Varierte arbeidsoppgaver
• Bredt fagmiljø
• Mye pasientkontakt og lite administrativt arbeid
• Godt og trivelig arbeidsmiljø
• Konkurransedyktige betingelser
Sykehusdirektør Sør og Vest: Hanne Barkved mobil: 93 65 48 58 e-post: hanne.barkved@aleris.no
Bli en del av Aleris du også! Send en søknad til rekruttering@aleris.no
Ett år er gått siden regjeringsskiftet. Troen på tillitsreformen svekkes gjennom økende «attesteri» og manglende handling.
Elisabeth Stura 1. landsråd AF Hordaland elisabethstura@gmail.com
Hurdalsplattformen inneholdt et eget punkt om tillitsreform: «Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.» Slike fine ord skapte optimisme hos mange. Dessverre blir ord fattige når handlingene uteblir. Helseministeren som på valgnatta ga redningen av fastlegeordningen høyeste prioritet, har foreløpig ikke levert annet enn ytterligere lovnader og unnskyldninger om at ting tar tid. Tilliten til helseministeren er tynnslitt.
Tillitsreformen i samfunnet ellers ser jeg også lite til. I det nye skoleåret er det ikke lenger pandemiunntak fra de beryktede fraværsattestene, og den første skoleuken var knapt forbi før attestforespørsler fra forkjølede ungdommer rant inn. «Attesteri» tror jeg er en (allmennfarlig) smittsom sykdom. Alle deler av det norske samfunn som ønsker litt ekstra sikkerhetsnett eller tyngde bak et krav kan finne på å be fastlegen om en attest. Fraværsattester har fått forgreininger i grunnskolen. Helbredsattester gis til idrettsforbund, leirer og utvekslingsreiser. Allergier og dietter skal dokumenteres. Hjemmekontor er blitt populært, men noen får ikke tilrettelegging uten at behovet er attestert. Til og med arbeidstakeren som ikke vil dele soverom på jobbreise ber fastlegen om hjelp. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for attestenes innhold. Tilliten til attestene kjenner derimot ingen grenser.
Det gjenspeiler seg også i sykmeldingsarbeidet. Stadig vekk ber pasienter om sykmelding fordi arbeidsgiver eller svigermor mener egenmelding ikke er god nok dokumentasjon på sykdom. Jeg grøsser litt av å tenke på samfunnskostnaden i alle disse unødvendige konsultasjonene. Våre egne myndigheter har dessuten bestemt at du har rett på feriedagene til gode ved sykdom, men i motsetning til annen sykdom hvor egenmelding er akseptert, må akkurat feriesykdommen dokumenteres av lege. Litt ekstra belastning for fastlegekontor og legevakt i ferier og høytider, hva gjør vel det?
«Tillit er det «gudestoffet» som holder pasienten og legen sammen.» skrev Per Fugelli. I allmennmedisinens langvarige relasjoner er dette særlig merkbart. Såkornet er kompetanse, så vanner vi med ærlighet og åpenhet og gjødsler med godhet og respekt. Det tar tid å dyrke og bedet kan invaderes av ugress som mistenksomhet og myter. Tillit skaper trygghet, som igjen bidrar til mestring og bedre helse. Vi vet at kontinuitet i fastlegeordningen redder liv. Jeg tror det er fordi tilliten får tid til å gro.
Høsten blir spennende. Jeg håper politikerne kan gjenerobre litt tillit når statsbudsjettet for 2023 presenteres. Hvis ikke er jeg utrygg på om fast legeordningen kan reddes, men jeg har tillit til at Allmennlegeforeningen vil gjøre sitt beste for å bidra til gode løsninger for legene. Jeg er mer bekymret for pasientene.
Voss DPS NKS Bjørkeli AS (Voss DPS) er distriktspsykiatrisk senter med befolkningsansvar innan psykisk helse vaksne for Voss lokalsjukehusområde (Voss, Kvam, Vaksdal, Ulvik og Eidfjord). Vi tar og imot pasientar på fritt behandlingsval.
Voss DPS er eigd av Norske Kvinners Sanitetsforening, fylkesavdeling Vestland Sør.
Vi har driftsavtale (sjukehusavtale) med Helse Vest RHF. Voss DPS har psykosepoliklinikk, allmennpoliklinikk med gruppetilbod og døgnavdeling med 12 senger.
Vi har erfarne overlegar og psykologspesia listar hos oss, og vi utdannar både legar og psykologar i forbindelse med spesialiserings løp. Vi har tilbod for ALIS og LIS3. Voss DPS har eit godt arbeidsmiljø, vi leverer kvalitet og prø ver å vera tilgjengelege innanfor gitte rammer.
Har du spørsmål om å jobbe hos oss eller spørsmål om tilvising av pasient, ta kontakt på telefon 56 51 40 00. Andre førespurnader kan og sendast på e post til post@bjorkeli.no
Årstad Arbeidersamfunn inviterte i slutten av august til debatt om fastlegekrisen. Statssekretær Bjørkholt dro hjem med en rekke gode forslag.
Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
Omlag 50 personer møtte opp til debatten som ble moderert av lege og stipendiat Håkon Magne Vegrim (Ap). Peter Christersson, styremedlem i Allmennlegeforeningen og fastlege i Stavanger, holdt innledningsvis et foredrag som trakk linjer tilbake til medieoppslag fra 2017.
«Dette har vært en varslet krise i fem år og nå står 177 000 mennesker uten fastlege. Foruten Oslo har alle fylker ledige hjemler. Listereduksjon må kompenseres gjennom økt basistilskudd og endrede takster, og legevakt må tas med i vurderingen av total arbeidsbelastning.»
En rapport fra 2018 viser at 10% av fastleger jobber over 75 timer i uken, og dette gjelder særlig fastleger i små fylker. Evalueringen fra 2019 bekreftet at fastlegeordningen er underfinansiert og at arbeids belastningen har økt for fastlegene. Solberg IIregjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020 24 skulle gjennom 17 tiltak og 1,6 milliarder i økt finansiering redde fastlegeordningen. Støreregjeringen planla gjennom Hurdalsplattformen å stabilisere fastlegeordningen nasjonalt gjennom økt rekruttering, revidering av samhandlingsreformen og økt basistilskudd per innbygger. Ifølge Legeforeningens årsrapport fra 2021 viser at rekruttering går for tregt, at unge fastleger slutter i jobben og at det er færre ledige listeplasser til pasienter.
«Tiltakene i handlingsplanen er relevante, men de må gjøres kraftfulle nok», sa Christersson.
Under debatten var statssekretær og tidligere fastlege Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) opptatt av å fremsnakke allmennmedisin. «Debatten er preget av pessimisme og kriser som blir en selvoppfyllende profeti når unge leger leser om hvor skummel fastlegejobben er. Regjeringen har fastlegeordningen som sin øverste helsepolitiske prioritet og lover ferske midler i det kommende statsbudsjettet.»
Elisabeth Stura, fastlege og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin og Hordaland legeforening, var ikke overbevist og krevde handling fremfor ord.
«Man vil se et mannefall i de neste årene blant fastleger som har vært lenge i jobben. Foreløpig snakkes det for mye om rekruttering, jeg hører alt for lite om hva som vil gjøres for å beholde de fastlegene som er», sa Stura.
Christersson og flere i publikum delte bekymringen for manglende mestersvenner og mentorer for nye fastleger på vei inn i faget.
«Ensidig fokus på rekruttering kan være destabiliserende i seg selv. Mangel på erfarne leger vil svekke både prestisje og kvalitet i faget.», sa Christersson.
«Vi vet at mange medisinstudenter er interessert i allmennmedisin, men de som er interessert velger det ofte bort. Vi tror grunnen er sammensatt, men at lavt basistilskudd, dårlige rammevilkår og lange arbeidsdager kan skremme studentene. Det er viktig for oss at de erfarne allmennlegene ikke går ut av fastlegeyrket. De er studentenes forbilder, og er med å farge studentenes syn på yrket. Hvis dagens
dyktige fastleger velger bort allmennmedisin, vil også studentenes interesse forsvinne», sa Christoffer Veldre, leder i Norsk medisinerstudentforening Bergen, fra sin plass i publikum.
Sykehuslege, styremedlem i Hordaland legeforening og Yngre legers forening Morten Yung Isaksen ble spurt av moderator om hva unge leger synes er bra med å jobbe på sykehus.
«På sykehuset er man del av et større faglig fellesskap og vil ha erfarne kollegaer å støtte seg på og diskutere med til enhver tid. Noen tar over oppgavene dine når du går av vakt. Man er i stor grad skånet fra økonomiske utlegg i forbindelse med kurs og annet fravær. Unge leger setter faglig utvikling og trygghet svært høyt. Med arbeidspresset som ligger på de erfarne fastlegene i dag er det vanskelig å se for seg at de skal ha tilstrekkelig med tid til å veilede yngre kollegaer», sa Isaksen.
Ruth Grung, byråd i Bergen kommune for arbeid, sosial og bolig, poengterte at 80% av alt helsearbeid skjer i primærhelsetjenesten, men at sterke krefter i spesialisthelsetjenesten trek ker til seg ressurser og personell. Hun spurte om takstsystemet kanskje burde vektes mer mot de som trenger fastlegen mest.
«Det er en innebygget urettferdighet i dagens system at fastleger med tunge pasientgrupper straffes økonomisk. Det kommer ferske midler i 2023, men fastlegeordningen er et sykt barn som regjeringen vil pleie over flere år, vi skal ikke løse alle problemer i året som kommer», sa Bjørkholt.
Stura svarte at regjeringen ikke bør gå seg fast i sortering av hvem som utgjør tunge pasienter, men at man kan liberalisere fritak fra egenandeler for pasienter som ikke betaler og at ungdom over 16 år burde kunne bruke fastlegen kostnadsfritt.
«Det aller viktigste man kan gjøre for å motvirke sosial ulikhet i helse er å redde fastlegeordningen, det er ingenting som skaper mer ulikhet i helse enn tap av fastlegen», sa Stura til applaus fra salen.
Ordfører i Bjørnafjorden kommune Trine Lindborg fortalte fra salen om at kommunen har opplevd store utfordringer med å fylle hjemler og betjene legevakt. En rekke ulike tiltak har blitt forsøkt for å tekkes fastlegene. Bjørnafjorden har nå fattet vedtak om å øke fastlegenes basistilskudd per listepasient med 350 kr til 1000 kr «i påvente av at staten er sitt ansvar bevisst». Man har senere sett gladnyheter om unge fastleger som har flytter hjem. På spørsmål fra moderator om hvorfor ikke Bergen har økt basistilskuddet, svarte Grung at man ventet på oktober og nytt statsbudsjett.
Flere andre tiltak ble diskutert, deriblant nasjonal ALIS ordning, kommunalt finansierte faglige forum for fastleger og finansiering av legevaktsordningen. Avslutningsvis var det mange spørsmål fra salen. Statssekretæren lovte at man skulle ta med alle innspill tilbake til departementet.
Fastlegeordninga har knelt lenge, og vil fortsette å knele.
Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no
Betre tilgjengelegheit og kontinuitet i legepasientforholdet var to av intensjonane med sjølve fastlegereformen. Innan bedriftshelsetenesta ser me i aukande grad langtidssjukemeldte som havnar på arbeidsavklaringspengar utan sin støtte og medisinske veileiar, nemleg fastlegen. Det er ei trasig utvikling og bidrar berre til at mengda utanfor arbeidslivet ytterlegare aukar.
Noreg har enno ein høg grad av sysselsetting, men Noreg er og blant dei med høgast sjukefråvær. Årsaka er oftast samansett, men ein stor del av dei som står utanfor arbeidslivet i kortare eller lengre periodar har muskel og skjelettlidingar og/eller psykiske helseplager. Som tidligare fastlege gjer ein seg nokre refleksjonar rundt sjølve sjukefråværsløpet. Me kan alle bidra til endring.
Fredag 9. september var legar innan allmennmedisin, samfunnsmedisin, arbeidsmedisin og andre legar samla til dagsseminaret «Framtidas Folkehelse og arbeidsliv» på Regionhuset Nordhordaland, saman med NAV og deira sjefslege Marit Hermansen i spissen. HLF, SKIL, Yrkesmedisinsk avdeling, BHT ar og næringsliv var og til stades.
NAV lokalt seier at «det ikkje er bærekraftig med så mange på utsida». Det arbeidar 120 legar innan NAV systemet. Korleis skal desse legane klare å få oversikt når det skrivast ut 4,4 millionar sjukemeldingar per år? Ifølgje Rolf Martin Tande, kommuneoverlege i Masfjorden, vil kvar fastlege av dei 5000 me har dermed skrive ut i gjennomsnitt 880 sjukemeldingar per år.
Om så kvar fastlege klarar å redusere sjukemeldingsgraden med 10 % med den nye verktøy kassa som SKIL har utarbeidd, vil dette igjen kunne medføre at sjukefraværet kan bidra til tidligare retur til arbeid, som er ein god prediktor for vellukka retur i arbeid, og redusert lengde på fråværet. Dette skjer gjennom tett dialog og kommunikasjon gjennom heile løpet og auka grad av gradert sjukemelding der funksjon og tilretteleggingsmoglegheita er godt vurdert og dokumentert.
Frå den arbeidsmedisinske sida er vår arena ein kombinasjon av funksjonsvurdering og eksponeringsvurdering. Tor Erik Danielsen viste samfunnsnytten av at 1,6 millionar arbeidstakarar i Noreg har pliktig bedriftshelseteneste (BHT). Oslo Economics har vist i sin BHT rapport at 1 kr investert vil kunne gi 2,5 kr avkastning om ein bruker BHT etter intensjon. Bedriftslegen og BHT har og nøkkelkompetanse på eksponeringskartleggingar og funksjonsvurderingar. Her ligg det eit ubrukt potensiale i sjukefråværsløpet framover – bruk oss meir NAV!
Først og fremst handlar arbeidsmiljø om korleis arbeidet er organisert, planlagt og gjennomførast. Om dette er på plass vil det kunne definerast som eit trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Ingen går i kneståande der! Me kan alle bidra til samhandling, og bære vår del av børa for ein haltande fastlegeordning.
Kreft kan være arvelig. Dette vil RKAK øke oppmerksomheten din om.
Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
«Arvelig kreft har gått fra å være en vel bevart familiehemmelighet til å bli noe som alle leger må forholde seg til», sier Hildegunn Høberg Vetti. Hun er seksjonsoverlege ved Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft (RKAK) og møter Paraplyen i Laboratoriebyggets 6. etasje på Haukeland sammen med Cathrine Bjorvatn, leder for RKAK.
«Alle folk skal vite at kreft også kan være arvelig. Alt vi gjør på senteret understøtter dette budskapet,» sier Bjorvatn. Bjorvatn er også rådsmedlem i Biotek nologirådet, hvor Vetti har forelest om arvelig kreft. RKAK har eksistert i over 20 år og driver både all ment formidlingsarbeid og klinikknær forskning på arvelig kreft. Senteret skal sikre pasienter og familier i Vestland og Rogaland fylke et kunnskapsbasert og kvalitetssikret tilbud om genetisk veiledning, utred ning, diagnostikk og nødvendig oppfølging.
«Vårt fagfelt omhandler primært sjeldne tilstander, men det er mange som har en ukjent, arvelig disposi sjon til kreft. Vi ønsker å finne de som har en arvelig høy risiko og sette inn tiltak for å redusere kreftrela tert død», sier Vetti.
I samarbeid mellom Haugesund, Stavanger, Førde og Haukeland har senteret gjennomført et prosjekt der pasienter med brystkreft og eggstokkreft ble tilbudt gentesting, uavhengig av alder og alvorlighetsgrad. Prosjektet bidro til et forsterket klinisk samarbeid om medisinsk genetikk i regionen. «Vi ønsker å fasilitere samarbeid om forskning på arvelig kreft i regionen vår», sier Bjorvatn.
«Vi forsøker å tilpasse oss at gentesting blir mer tilgjengelig og at flere kommer inn i en gruppe som har indikasjon for gentesting. Da må informasjonen skaleres for dagens virkelighet, slik at pasientene kan ta sine egne valg», sier Vetti.
RKAK har utviklet veiledningsverktøyet Rosa, en app basert på kunstig intelligens for å gi pasienter rett informasjon i riktig mengde til riktig tid. I andre enden av spekteret forskes det på molekylært nivå på varianter av BRCA1 genet i brystkreft. Felles for alt RKAK gjør, er at det skal være klinikknært og forbedre helsetilbudet til familier med økt risiko for arvelig kreft, forklarer Vetti.
«Vi ønsker også å bidra til økt samarbeid med fastlegene. Nå vil etterhvert alle leger bli involvert i genetisk informasjonsvirksomhet. Selv om dette er noe annet enn den tradisjonelle genetiske veiled ningen vil noen klinikere kanskje trenge påfyll av medisinsk genetisk kunnskap for å være trygge på dette. Det skal være lav terskel for å kontakte oss», sier Bjorvatn.
«Hvis man har en kreftpasient, skal det alltid passere storhjernen hos legen om dette kan være arvelig kreft. Vi frykter ikke for mange henvisninger, men er heller bekymret for de som skulle vært henvist og ikke ble det», sier Vetti.
Jo yngre pasienten er, jo mer sannsynlig.
Jo flere i pasientens familie med kreft, jo mer sannsynlig.
Det finnes retningslinjer for henvisning i enkelttilfeller.
Fastlegen skal alltid tenke tanken arvelig kreft ved kreft
Ved ønske om foredrag eller undervisning om arvelig kreft, ta kontakt på rkak@helse bergen.no
Ved spørsmål om konkrete pasientsaker: Sende dialogmelding til avdeling for medisinsk genetikk Ringe og konferere vakthavende genetisk veileder/lege Henvise pasient til avdeling for medisinsk genetikk
TOMMELFINGERREGLER:
Legar over 80 år som framleis ynskjer å bidra fagleg hindrast av digitalisert lisensfornying og reseptforbod.
Otto Inge Molvær
ØNH-spesialist, professor emeritus oim@marinmed.com
Ein eller annan politikar i maktas korridorar i Oslo har kome på den tanken at legar over 80 år represen terer ein fare for seg sjølv sine omgjevnader, og må overvakast nøye. Ikkje av PST, men av eit anna raskt veksande byråkrati i Oslo.
Dei få av oss som framleis vil yte noko for fellesskapet, må kvart år søkje om forlenging av lisensen ved å fylle ut eit innfløkt elektronisk skjema med elektroniske vedlegg, som må vere i pdf format for at elektronikken skal godta det. Vedlegga må søkjaren skaffe frå oppdragsgjevarar, som sjeldan leverer dokumentasjonen i dette formatet. Skjemaet har ikkje noko felt for fri tekst.
Før kontoristen i Oslo i det heile vil vurdere søk naden, må 1665 kroner vere innbetalt. Dette i tillegg til skattar og avgifter ein må betale for å halde fram som bidragsytar i faget. Om så kontoristen signerer og set godkjent stempel, er avhengig av korleis den elektroniske roboten har vurdert skjemaet.
Diskriminering av personar eller grupper er ulovleg her i landet, med eitt unntak: oss gamle. Det er lite sannsynleg at me samlar oss framfor Stortinget med skrik og skrål, plakatar og slagord. At me som har slite i helsevesenet i over ein mannsalder skal bli hundsa med på dette viset, tykkjer eg er steike gale.
DISKRIMINERING AV PERSONAR ELLER GRUPPER ER ULOVLEG HER I LANDET, MED EITT UNNTAK: OSS GAMLE. DET ER LITE SANNSYNLEG AT ME SAMLAR OSS FRAMFOR STORTINGET MED SKRIK OG SKRÅL, PLAKATAR OG SLAGORD.
Dersom søknaden slepp gjennom nålauget så lisensen vert forlenga i eitt år, skal ein i alle fall ikkje få lov til å rekvirere reseptlagde medikament. Ikkje ein gong eit c preparat til seg sjølv. Kva risiko det skulle representere er uklart for meg. Eg har aldri sett dokumentert at gamle, erfarne legar gjer meir feil enn unge uerfarne. At eg, som pensjonert professor i ØNH faget, skal måtte vente eit par veker på time hos ein ung, hardt pressa fastlege for å få resept på øyredropar mot øyregangseksem til meg sjølv, er for urimeleg.
I alle andre samanhengar er det snakk om skjøn, men reseptforbodet er absolutt. I rettsvesenet kan ein revurdera domar etter mellom anna skjøn, heilt opp til høgsterett. Etter mitt skjøn er det absolutte forbodet mot medikamentrekvirering etter fylte 80 år, steike gale og brot på menneskerettane til oss gamle.
Historisk har det å være lege automatisk åpnet dørene på vidt gap for tillit og respekt – og privilegier.
Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no
Fastleger og avtalespesialister får sin inntekt gjennom per capita driftstilskudd, egenandeler og Helfo refusjoner. Dette forhandles med staten hvert år. Normaltariffen fastsetter hvilket honorar fastlege og avtalespesialist kan ta for undersøkelse og behandling.
Ny normaltariff trådte i kraft fra 1.juli. Det ble i år lagt en del økning i felles takster, noen spesialtakster ble også hevet og noen nye takster ble innført. Forenkling av takstsystemet har gjort at noen prosedyretakster har forsvunnet og blitt lagt innunder 100 og 105. Det er viktig å sette seg godt inn i endringene i Normaltariffen og jeg anbefaler i tillegg å lese Legeforeningens kommentarutgave som ligger på nettsidene.
De fleste registrerer nok bare at ny Normaltariff er kommet og tar dette til etterretning, samtidig som man er mer eller mindre fornøyd med måten endringer slår ut for avtalespesialister generelt og eget fag spesielt. Jeg vil minne om at det finnes
muligheter for å påvirke takstutviklingen. Det kan være at man ser at egen spesialitet generelt kommer relativt dårlig ut, det kan være nye viktige prosedyrer som ikke er dekket av gjeldende takster. Kanskje har utstyr steget i pris slik at takster ikke harmonerer med utgiftene? Det kan være problemstillinger som er viktige å håndtere i avtalepraksis, men som kanskje ikke utløser noen prosedyretakster, slik at honorar passer dårlig med tidsbruk. Men kun murring i stillhet eller i lunsjen fører ingen vei! Normaltariffen er kompleks, og spesialitetene har forskjellige arbeidsmåter og behov som ikke alltid er tydelige når man ikke jobber på feltet selv. Når dere ser slike problemstillinger så oppfordrer jeg derfor til å spille det inn til PSL sitt Takstutvalg. Der sitter det en representant for hver spesialitet og du finner kontaktinfo for din representant på hjemmesiden. Det er fint hvis innspillet er så konkret som mulig med god begrunnelse. Arbeidet med nye takstkrav starter i januar så forslag bør sendes til Takstutvalget før jul.
Studentene går en normal høst i møte. Det er viktig både for deres trivsel og for fremtidens legestand.
Anna Emkem leder NMF Bergen anna.emken@medisinstudent.noEt nytt semester er i gang og roen er i ferd med å senke seg etter to intensive og innholdsrike fadderuker for å ønske et nytt studentkull velkommen. Fadderukene kalles også velkomstukene, og er et viktig tiltak for at studentene skal få nye venner og finne seg til rette på studiet, både sosialt og faglig.
De siste par årene har velkomstukene vært preget av håndsprit, kohorter, antallsbegrensninger og hybridundervisning, men i år har fadderukene kunnet gjennomføres uten koronarestriksjoner. Byens gater har vært prydet av studenter iført spenstige hatter og toga. Hele førsteårskullet var i år invitert til velkomstforelesningene i Store Auditorium på Haukeland. I fjor måtte halvparten sitte hjemme og følge undervisningen fra pcskjermen.
Selv om fadderukene er over er aktiviteten og engasjementet fremdeles høyt blant studentene. Ulike studentorganisasjoner legger ned stor innsats for å rekruttere nye medlemmer. Som medisin student kan man vandre mellom messestands fra ulike studentorganisasjoner, og spise gratis pizza på generalforsamlinger og foredrag opptil flere ganger i uken. Det er et stort mangfold av studentforeninger som håper å kunne fange studentenes interesse. Her finnes det noe for en hver smak, og terskelen er lav for å delta i et interessefellesskap med medstudenter.
På campus kan man høre latter rundt lunsjbordene i kantinen, høylytt prat utenfor auditoriene i pausene og studentmedvirkning i undervisningen. Dette får zoom undervisning på en liten studenthybel til å virke som et fjernt minne. I en tid hvor legemangelen er stor er det viktig å sørge for at landets kommende leger trives med og fullfører studiet. Fysisk oppmøte er viktig for å bli godt kjent med sine medstudenter, optimalisere læringsutbyttet særlig av klinisk undervisning og skape innhold i hverdagen.
Vi tar med oss mye nyttig lærdom fra koronapandemien, som for eksempel mulighet for opptak av forelesninger som kan brukes til repetisjon eller som alternativ for studenter som er syke. I det store og det hele er likevel fjerningen av koronarestriksjonene på fakultetet en stor lettelse for studentene.
I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!
Kvinneklinikken Haukeland universitetssjukehus (80%) og FHI (20%), Overlegeforeininga og Norsk gynekologisk foreining
Eg studerte i Oslo og hadde utveksling til Valencia i eit år. Mellom anna hadde eg gynekologisk termin i Spania. Allereie då merka eg at fødselshjelp og gyne kologi var litt ekstra spennande. I tillegg har eg vekst opp på vaktrommet til fødeavdelinga ved Orkdal Sanitetsforeinings sjukehus, der mora mi var jord mor. Under studiet skreiv eg oppgåve om abort med Johanne Sundby som leda NOU en om kvinnehelse som kom i 1999. Sidan då har kvinnehelse og spesielt abort vore sentralt i mitt yrkesliv. Eg hadde turnus i Førde og byrja på Kvinneklinikken der før eg kom til Kvinneklinikken i Bergen. I Førde innførte vi den fyr ste heimeaborten i Noreg. Då eg kom til Haukeland, som var startsjukehuset for medikamentell abort, så vart det utviding av tilbodet til medikamentell abort og forsking. Jobben på Folkehelseinstituttet fekk eg fordi eg skulle forske på innføring av medika mentell abort i Noreg, og dei ville tilsetje lege ved registeret. Etter ein fin periode på Betanien sjukehus sitt dagkirurgiske senter der eg vart veldig opptatt av smerter i bekkenet og vulva, er eg no tilbake på Kvinneklinikken.
Gode kollegaer og godt miljø er nok det som gjer kvardagen god å leva. I tillegg må det vera variasjon
i arbeidet. På Kvinneklinikken består mykje av arbeidet av å rettleia og læra opp LIS, medan på Betanien var det mykje meir pasientkontakt. Båe delar er lærerikt og fint, men av og til saknar eg meir direkte pasientkontakt.
I sjukehusjobben er det manglande fleksibilitet og tid til å tenkje lange tankar som er mest utfordrande. 80 % av det som skjer på KK er øyeblikkeleg hjelp. Det er spennande, men og utfordrande av di arbeidsdagen vert veldig uforutsigbar.
Engasjementet mitt for abortsaka er vel like mykje eit engasjement utanfor jobb som på jobb, så det går med ein del tid til å skrive debattinnlegg og halda foredrag. Reint bortsett frå det så les eg ganske mykje. Eg hadde eit nyårsforsett for nokre år sidan om å lese ei bok i veka. Det klarte eg og har halde ved like. I tillegg lærte eg meg å sy under pandemien, så no har eg sydd eigne klede, ei kautokeinokofte til ein konfirmant og skal snart i gang med trønderbunad til dotter mi.
Steinar Hunskår
Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Allmennmedisinsk forsking treng mange ulike metodar og mange typar data for å kunne oppfyl le oppgåvene sine, som er å yte det akademiske bidraget til dokumentasjon og utvikling av faget vårt. Registerdata er ei viktig kjelde til nasjonal statistikk og beskrivande studiar av aktiviteten i faget. Men også for å finne samanhengar mellom ulike variablar hos pasientar og legar, samt samfunnseffektar av kva enkeltlegar og til dømes heile fastlegeordninga har på utkomme som sjukmelding, bruk av legevakt eller spesialisthelsetenester. Den viktigaste kjelda til slike data er Kommunalt pasientregister (KPR).
Det kanskje ikkje alle i faget er klar over, er at innhaldet i KPR når det gjeld allmennmedisin, i hovudsak er henta frå rekningskorta som fastlegane og legevaktene sender til Helfo. Når Normaltariffen igjen er blitt forenkla og takstkodar vert slått saman, så forenklar vi arbeidet på kontoret, men svekker statistikk og forskingskvaliteten. Vi har i tillegg ein god del utfordringar i bruken vår av ICPC, som ikkje er så nøyaktig som den burde. Spesielt har vi sett ein auke i bruken av uspesifikke kodar og tendensar til automatisert kodesetting.
Registerdata frå fastlegar og legevakt burde utviklast til det betre, ikkje til det verre. Eg ser ein fare for at det over tid blir dårlegare tilgang til spesifiserte aktivitetsdata. Vi treng ein diskusjon om balansen mellom forenkling av refusjonane og behovet for forskingsdata. Vi er ikkje tent med at desse datakjeldene skil lag, og at allmennlegane i tillegg til eit forenkla rekningskort må fylle ut eit eige registerkort med aktivitetskodar for kvar pasient for å stette registerbehovet.
Steinar Hunskår
Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Praksisveiledereprisen for 2021 er tildelt Michael Benjamin Robert. Han jobber som fastlege ved Legegruppa SMS i Florø. Han har legeutdanning fra Praha i Tsjekkia, og siden 2017 har han vært praksisveileder for studenter i allmennpraksis fra UiB. I år har begge studentene som har vært i praksis hos Robert nominert ham til årets praksisveileder!
I begrunnelsen skriver en student at «Robert er flink til å legge til rette for en fornuftig planlegging av praksisoppholdet og at hans entusiasme samt faglige kompetanse bidro til at studenten følte seg trygg og sikker på praksisplassen.»
Prisvinneren selv uttalte under tildelingen at han stortrives på jobb hver dag, og forsøker derfor å vise hvor hyggelig og givende det er å være fastlege. «Det var kjekt og rørende å høre hva studentene skrev om meg i nominasjonene.»
Monika Kvernenes og Edvin Schei har nylig utgitt boken «Legers læring Veileder i medisinsk pedago gikk» (Fagbokforlaget).
Boken gir praktiske råd om de mest sentrale pedagogiske oppgavene leger kan vente seg. Den inneholder råd om hvordan drive veiledning, gruppeundervisning, forelesninger, eksamensarbeid og studieplanarbeid i både grunn og spesialistdan ning av leger. I tillegg gir den en forskningsbasert innføring i fenomenet legers læring. Boken henvender seg til både erfarne og ferske leger, og alle som ønsker å utvide sitt eget repertoar av pedagogiske virkemidler.
Monika Kvernenes er førsteamanuensis i medisinsk pedagogikk og leder av Enhet for læring ved Det medisinske fakultet UiB. Edvin Schei er professor og spesialist i allmennmedisin. Begge er sentrale i arbeidet med utdanningskvalitet i fakultetet.
Det har i det siste vore nokre endringar i staben ved Fagområde forallmennmedisin ved UiB.
Professorane Edvin Schei og Gunnar T Bondevik har begge auka opp til fulle stillingar.
Elisabeth Strømme og Knut Erik Emberland er nye førsteamanuensar i 50% stilling.
Det er tilsett to nye førsteamanuensar i bistillingar (20%). Svein Kjosavik er knytt til Vestlandslegen i Stavanger og Kristian Jansen til KAD avdelinga i Bergen kommune.
Dagrun Linchausen er tilsett som universitets lektor knytt til Bergen legevakt.
Det er også tilsett nye stipendiatar: Ragnhild Stokke Lundetræ, Lars Haugom og Stan Hiestand. Beth Whelan er tilsett som forskar i utdanningspro sjektet PROFMED.
Til slutt nemner vi at professor i allmennmedi sin Sabine Ruths har gått av med pensjon, men held fram som professor emerita.
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige doktorgradsstipend med oppstart hausten 2022. Fire søkarar frå vårt miljø vart tildelt midlar:
Anneli Borge Hansen, allmennlege i Bergen, om legemiddelbehandling og oppfølging av depresjon i allmennpraksis.
Anita Hunsager, legevaktlege i Bergen, om akutt helsehjelp ved sjølvskade.
Jostein Myklevoll, fastlege på Stord, om vaktlegars handtering av raude responsar.
Sharline Riiser, fastlege i Sogndal, om depresjonsomsorg i allmennpraksis.
ALLMENNMEDISIN 50 ÅR VED UIB 1972-2022.
VIL DU LESE BOKA?
I forbindelse med at det i år er 50 år sidan opninga av Institutt for allmennmedisin i 1972, er det utgitt ei bok på nesten 400 illustrerte sider om institutt miljøet, undervisninga og forskinga gjennom 50 år, ispedd anekdotar, analyser og oversikter. Boka er digitalt tilgjengeleg på michaeljournal.no. Vil du ha den gratis tilsendt, send oss ein epost!
FORSKARSKOLEN I ALLMENNMEDISIN
Sidan 2013 har den nasjonale forskarskolen i allmennmedisin (NAFALM) fått meir enn 20 mill. kroner frå Forskningsrådet, men prosjektperioden er no ute. Den blir no vidareført på sparebluss som eit samarbeid mellom universiteta. På 2022 kullet har ti nye forskarar har fått plass. Sidan det første kullet har 118 forskarar deltatt og så langt har 51 disputert. Dei fleste er allmennlegar.
Leiar Sogn og Fjordane legeforening Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no
Selepinnen er ein miniatyr i sølv, utforma som ein selepinne for seletøy til hest. Me bur i fjordhestfylket framfor noko. Fjordhesten er kjend for å vere ein uthaldande slitar, skal trivast best i motbakke, og har særleg godt lynne.
Kriteriene for tildeling er delvis utforma etter slike trekk. Selepinnen er eit heidersteikn som tildelast medlem eller tidlegare medlem av Sogn og Fjordane legeforening for den særlege faglege eller kollegiale innsatsen vedkommande har gjort over tid.
På årsmøtet i 2022 tildelte me Selepinnar til spesialist i allmennmedisin og psykiatri, overlege Gro Selås og spesialist i anestesiologi, overlege Rune Arild Larsen.
Gro Selås vart utdanna lækjar ved Universitetet i Oslo i 1989. Ho hadde turnusteneste ved Førde Sentralsjukehus og i Fjaler kommune. Etter turnus fekk ho jobb som kommunelege II på Leikanger. Ho jobba i allmennpraksis til 2000 då ho skifta fag. Ho var ferdig spesialist i psykiatri i 2006 og har sidan dette jobba som overlege på poliklinikken ved Indre Sogn Psykiatrisenter. Ho jobbar hovudsakleg med stemningslidingar, ADHD, ruslidingar og LAR. Ho har også etablert og drifta eit alderspsykiatrisk team ved Indre Sogn Psykiatrisenter sidan 2013. Ho delar gjerne av kunnskapen sin og har arrangert store og små samlingar ved Indre Sogn Psykiatrisenter med tema frå generell psykiatri og alderspsykiatri. Ho blir av leiarar og kollegaer beskriven med ein enorm arbeidskapasitet og glødande interesse for faget sitt. Ho er oppteken av kvalitet, og engasjerer og inspi rerer kollegaer. Ho er til særs god hjelp og støtte som rettleiar for kollegaer både i Helse Førde og for allmennlegar i kommunane i Sogn.
Rune Arild Larsen vart utdanna lækjar ved Univer sitetet i Bergen i 1987. Han hadde turnusteneste på sjukehuset på Voss og i Osterøy kommune. Han var deretter vernepliktig lege ved Bardufoss flystasjon og heldt fram i Luftforsvaret i 1,5 år samtidig som han var kommunelege i Målselv. Han flytta til Førde og begynte som assistentlege på indremedisinsk avdeling i 1991 og jobba deretter som assistentlege på anestesiavdelinga og i luftambulansen i 1992 1995. Han har vore overlege ved anestesiavdelinga i Helse Førde sidan 1996. Han har vore tillitsvald for over legeforeningen både i fylkeskommunen og i Helse Førde og var styremedlem i Helse Førde frå 2007 til 2011. Kollegaer omtalar han som ein svært omgjen geleg og imøtekommande mann med stor sosial kompetanse. Han er fagleg dyktig, oppdatert og har drive mykje med undervisning til mellom anna personell i kommunane. Det er mange legevaktslegar som har trekt eit lettelsens sukk når dei høyrer lyden av helikopteret og ser denne legen stige ut.
Sogn og Fjordane legeforening arrangerte fredag 2. og laurdag 3. september sitt første tradisjonelle årsmøte sidan 2019. Etter pandemi var det flott å vere tilbake på hotell Alexandra i Loen og møte tredimensjonale venner og kollegaer.
Jan Ove Tryti
Leiar Sogn og Fjordane legeforening
Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no
Fredagen hadde me kurs i stressmeistring ved allmennmedisinar og «profesjonell stressmeistrar» Audun Myskja. Han delte villig av sin kunnskap og fekk travle legar til å ta ein pause frå kvardagen med ro i både teori og praksis. Me pusta med magen og stod på eitt bein. Han la også inn ein heftig «jogg på staden». For eigen del er det første gong eg har vore andpusten på ein forelesning. Audun Myskja har skrive mange sjølvhjelpsbøker til nytte for både pasientar og behandlarar. «Ungdomskilden – 12 gode valg for livet» ligg klar på nattbordet hjå meg. Korvidt eg er blitt yngre eller friskare kan du lese i neste nummer av Paraplyen.
Me hadde høgtideleg årsmøtemiddag med 3 rettar og vin. Underhaldninga kom frå Sogn og Fjordane sin kanskje fremste opera diva, Nora Oleanne Sårheim. Høgdepunktet var, som alltid, utdeling av Sogn og Fjordane legeforening sitt heidersteikn Selepinnen. I 2022 gjekk Selepinnane til psykiater Gro Selås og anestesilege Rune Arild Larsen. Og utover natta fann nokre av oss ungdomskjelda på dansegolvet på Alex Dancing.
Til årsmøtet på laurdagen hadde me besøk av president Anne Karin Rime på Teams. Ho la fram Legeforeningen sine hovudsatsingar. Me hadde reflekterte spørsmål og innspel frå salen og fekk
til ein konstruktiv time med god dialog. Det betyr mykje for medlemmene at presidenten er tett på og snakkar vår sak inn mot sentrale myndigheiter.
Elles ynskte deltakarane fokus på korleis me kan rekruttere fleire medlemmer til å engasjere seg og delta på neste årsmøte. Både styret og øvrige med lemmer har ein jobb å gjere med å spreie bodskapen om den unike kollegiale og sosiale møteplassen som årsmøtet er. Me håpar å ynskje enno fleire, og kanskje særleg yngre, kollegaer velkomne neste år.
DET BETYR MYKJE FOR MEDLEMMENE AT PRESIDENTEN ER TETT PÅ OG SNAKKAR VÅR SAK INN MOT SENTRALE MYNDIGHEITER.
Anne Laue
leder for kurskomiteen i HLF anne.laue@alver.kommune.no
Kurskomiteen i Hordaland legeforening inviterer til årets høstkurs, i år med ernæring som tema. Som allmennleger blir vi ofte rådspurt om forskjellige aspekter ved ernæring. Det er mange som mener mye om mat. Vi har derfor spurt forskjellige fagfolk om de kan fortelle oss hva som er aktuell status på noen områder som vi anser som spesielt interessante for allmennmedisinsk arbeid, og har gleden av å kunne presentere en flott bukett av foredragsholder. Første dagen er organisert som mat i livsløpsperspektivet, andre dag er viet spesielle sykdomsbilder, her med fokus på blant annet matoverfølsomhet og irritabel tarm.
Påmelding skjer via HLF sine hjemmesider innen 30.10 velkommen!
TORSDAG 10.11.2022
«Hvordan få barn til å bli glad i sunn mat» Silje, Stine «Overvekt hos barn» Ninnie Bakken Oehme, PFO «Overvekt hos voksne» Pål Methlie, PFO «Samarbeid med PFO» – Elona Zakariassen, PFO «Den overvektige pasienten på allmennlegekontoret» workshop «Mat og ernæring til eldre hjemme og på sykehjem» Mari F. Oppegård, KEF Bergen kommune
FREDAG 11.11.2022
«Matoverfølsomhet og spekteret av glutenrelaterte lidelser» Gulen Arslan Lied, UiB «Irritabel tarm, mikrobiota og terapeutiske tilnær minger» Lied «Kosthold ved diabetes» Stine Hoff Austgulen, KEF HDS
«Terapeutiske aspekter ved diabetes» Siegfred Reisegg, HDS «Kosthold ved spiseforstyrrelser» Ingrid Sande Leikanger, KEF HUS «Kostholdsverktøy til allmennlegen» Kurskomiteen
Therese Sæbøe Strand
Administrasjonskonsulent Hordaland legeforening hordalandlf@gmail.com
Årets foredragsholder er Deloitte, som på oppdrag for kontrollutvalget i Bergen kommune undersøker kapasitet og dekning i fastlegeordningen i Bergen. Prosjektet har også undersøkt hvordan fastlegene opplever situasjonen.
Etter at resultatet av undersøkelsen har blitt presentert og offentliggjort for kontrollutvalget i Bergen kommune, kun få dager før vårt høstmøte, har vi fått Deloitte til å legge frem den rykende ferske rapporten for våre medlemmer. Prosjektleder for oppdraget, Ingrid Kalsnes, vil presentere funn og vurderinger fra rapporten.
Kl 16.30: Servering av deillig varm suppe i salongene i Legenes Hus. Søtt + Salt står for menyen.
Kl 18.00 - ca kl 18.30: Deloitte presenterer rapport om fastlegeordningen. Det blir en runde spørsmål og svar etter presentasjonen.
Arrangementet er gratis for våre medlemmer. Vi har dessverre begrenset kapasitet i lokalet, maks 100 stk, og vi ber derfor om påmelding via epost: hordalandlf@gmail.com. Førstemann til mølla!
Velkommen!
Hilsen Styret i Hordaland legeforening
Returadresse:
Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
Med Infodoc har du alltid på plass ny og viktig funksjonalitet for trygg samhandling. Vårt journalsystem i skyen er enda raskere, mer stabilt og tryggere enn noen gang!
Med Infodoc har du alltid på plass ny og viktig funksjonalitet for trygg samhandling. Vårt journalsystem i skyen er enda raskere, mer stabilt og tryggere enn noen gang!
Azure415 32 020post@infodoc.no www.infodoc.no
