Ramazzini nr. 3-2023 by Apriil Media

RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids - og miljømedisin

TEMA

Transport

ÅRGANG 30 - 2023 / NR.3

ÅRGANG 30 - 2023 / NR.3 Utgitt av Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Akersgaten 2 Postboks 1152 sentrum, 0107 Oslo Tlf. 23 10 90 00 / Faks 23 10 91 00

Innhold Leiar. v/ Morten Langeland

Helseundersøkelse for røyk- og kjemikaliedykkere. v/ Varasha Jacob William

Er du klar for å samarbeide med din nye digitale assistent? v/ Marko Lukic og Karina Standahl Olsen

Ørneblikk. Transportmedisin – tut og kjør. v/ Ørn Terje Foss

Transportmedisin - transport og arbeidshelse. v/ Morten Langeland

Et lite hverdagslig kåseri om helsekravene i førerkortforskriften. v/ Jacob Andersen

Transport og arbeidshelse – Nye resultat på veg. Om doktorgradsarbeid: Helsekonsekvensar ved anbodsutsetjing for bussjåførar. v/ Morten Langeland

Det som binder oss sammen. v/ Anniken Sandvik

Havarikommisjonen. v/ Morten Langeland

Bokanmeldelse: Lungebrannen. Om manglende handlekraft og dårlig hukommelse. v/ Anniken Sandvik

Vårkonferansen -23. v/ Morten Langeland

Styret si spalte. v/ Kjersti Oddvarsdatter Sæther

Redaksjonskomiteen Anniken Sandvik (redaktør) Seksjon for Miljø- og Arbeidsmedisin, OUS Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Tlf. 22 11 79 35 anniks@ous-hf.no Signe Lohmann-Lafrenz St Olavs Hospital HF Postboks 3250 Torgarden 7006 Trondheim Tlf 72 57 13 13 signe.lohmann-lafrenz@stolav.no

Morten Langeland Bedriftshelse1 Region Sør Postboks 178 5602 Norheimsund Tlf 95726363 morten.langeland@bedriftshelse1.no Anje C Höper Arbeidshelse i nord Institutt for Samfunnsmedisin UiT Norges arktiske universitet Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø Tlf 77 64 43 42 anje.hoeper@uit.no

Forsidebilde: Morten Langeland, juni-22: Cotswold Motoring and Toy Museum.

Foreningsadresse Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Christiania Torv 5 Postboks 1152 sentrum, 0107 Oslo Foreningssekretariat Anders Schrøder Amundsen anders.schroder.amundsen@legeforeningen.no Tlf. 23 10 90 00 Edith Stenberg Edith.stenberg@legeforeningen.no Tlf. 23 10 90 00 - Faks 23 10 91 00

Leiar Styret har til liks med andre fagforeiningar i DNLF kome med tilrådingar om kloke val, som i arbeidsmedisinsk samanhang betyr at helsekontrollane skal vera risikobaserte.

Sommaren er til vanleg i transportfokus. Me skal reisa hit og dit. Transport av flyttelass, familie og vener, og stort sett går det med liten risiko. Men transportulukker, stengde vegar og kansellerte tog- og flyavgangar gjer at nye planar må leggjast.

Varasha Jacob William følgjer opp omtale i nr. 3/22 av det å gå i gang med LIS3- prosjektarbeid med oppsummeringspresentasjon av prosjektet om helseundersøking av røykdykkarar i Bjørnafjorden og Eikelandsosen Brann og Redning.

Dette nummeret var tiltenkt emnet «transportmedisin», men det viste seg at ikkje alt gjekk på skinner. Banen var «omdøypt», jfr. eigen artikkel, og har fått fleire stasjonar og andre liner. Derfor er det ulikt «stykkgods» i dette nummeret:

Elles har me bokomtale, artikkel om «Asfaltens historie», litt om ei doktorgradsavhandling. Så det burde vera noko for ein kvar smak. Men skulle det vera litt «smaklaust» likevel, oppmodar eg lesarane til å skriva artiklar.

Som nemnt i nr 2/23 skulle me ha meir om AI/KI (kunstig intelligens) og ein artikkel om Vårkonferansen. Karina Standahl Olsen og Marko Lukic har med utgangspunkt i ChatGPT kome med nokre eksempel på korleis arbeidsmedisinarar kan bruka dette verktøyet. Men det kan òg vera kjelker i vegen, m.a. bruk av AI-genererte illustrasjonar.

På vegner av redaksjonen, Morten

Helseundersøkelse for røykog kjemikaliedykkere.

Et forbedringsprosjekt for beredskapspersonell i Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning. Av Varasha Jacob William, bedriftslege Medco dinHMS Bergen Kontakt: varasha.william@medco-dinhms.no

enne artikkelen er et sammendrag av obligatorisk skriftlig oppgave for LIS3 i arbeidsmedisin. Målsettingen med prosjektet var å oppnå bedre kunnskapsgrunnlag og kvalitet ved gjennomføring av helseundersøkelse, fysisk kapasitetstest og attestering av beredskapspersonell i Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning. Bedriftsledelsen i Bjørnafjorden har gitt sitt samtykke til at prosjektet publiseres med navn.

til røykdykkere, gjennomførte tre egnede kandidater den fysiske kapasitetstesten. Dette var i tråd med selvbestemmelsesteorien som var et av de grunnleggende ideene for gjennomføringen av hele prosjektet. Selvbestemmelsesteorien, en behovsteori publisert av Deci og Ryan i 1985, ligger til grunn for gjennomføringen av de praktiske målene. Den utdyper skillet mellom indre og ytre motivasjon basert på et individs psykologiske behov. I prosjektet er disse behovene satt i sammenheng med forbedring av egeninnsats og samarbeid innad i bedriften og mellom bedrift og bedriftshelsetjeneste.

Grunntanken med prosjektet var gjensidig forståelse mellom arbeidsgiver og bedriftslege om hva tjenesten som beredskapspersonell innebærer med hensyn til den enkeltes helsetilstand. Samtidig skulle prosjektet understreke muligheten for å kontakte bedriftslege ved behov for dokumentasjon og rådgivning av betydning for røyk- og kjemikaliedykkerens helse og sikkerhet i brannvesenet.

Introduksjon I 2021 publiserte Arbeidstilsynet en revidert veiledning om krav til helseundersøkelse og fysisk kapasitetstest for røyk- og kjemikaliedykkere. Høsten 2022 publiserte de i tillegg et kriteriedokument med krav til leger som skal sertifisere røyk- og kjemikaliedykkere. Krav og kommentarer til disse er som følger:

For å få bedre innsikt i de fysiske kravene som stilles KRAV

KOMMENTAR

Gjennomføre spesialundersøkelsene som skal utføres på røyk- og kjemikaliedykkere (spirometri, audiometri, hvile-EKG), inkludert tolkning av resultatene og rutine om drøfting med annen kompetent lege av resultater ved behov.

Disse undersøkelsene ble utført på Medco dinHMS Bergen sine lokaler. Prosedyrene for audiometri og spirometriundersøkelser ble gjennomgått på helseteam møter i prosjektperioden med demonstrasjon fra bedriftssykepleiere og gjennomføring av legene.

Observere gjennomføring av virksomhetens anvendte tester av fysisk kapasitet (hele testbatteriet) av to til fem røyk- og kjemikaliedykkere (helst innen 6 måneder etter legens oppstart med helsesertifiseringene).

Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning har valgt Fredrikstadtesten som ny fysisk kapasitetstest. Legene ved Medco dinHMS skal observere 3-4 gjennomføringer av denne på brannstasjonen i mars 2023.

Gjennomføre ett øvelsesdykk i røykkammer med fullt røykdykkerutstyr helst senest innen 6 måneder etter legens oppstart med helsesertifiseringene. Unntak for leger med redusert helse der gjennomføringen av et slikt treningsdykk ikke er tilrådelig. De må observere gjennomføringen av slike dykk fra utsiden og intervjue de som nettopp har utført slike prøvedykk.

Det er ikke tilrådelig at noen av legene ved Medco dinHMS Bergen utfører et øvelsesdykk grunnet krav til helse. De skal imidlertid observere en slik test etter avtale med Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning. Tre kandidater med god nok helse og fysikk gjennomfører fysisk kapasitetstest i som representanter for legene. Kandidatene intervjues gjennom spørreskjema før og etter test.

Tabell 1: Krav og kommentarer til kriteriedokument for attesterende leger. 4

Helseundersøkelsene utføres med forskrift om utførelse av arbeid:

hjemmel

§ 3-23.Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker Personer som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse som skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet. Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig. Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker. § 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid. Med bakgrunn i Arbeidstilsynets reviderte veiledning og kriteriedokument ble kunnskaps- og forbedringsprosjektet utarbeidet med følgende målsetting: Forbedre helseundersøkelsen av røyk- og kjemikaliedykkere og samarbeidet mellom virksomhet og bedriftshelsetjenesten.

Mål 1: Kunnskap Bedriftslege får nødvendig kompetanse ved utstedelse av attest for røyk- og kjemikaliedykkere.

Hensikt

Beredskapspersonellet får økt kunnskap om hvordan best ivareta egen helse og arbeidsevne.

Ha en fysisk kapasitetstest som er representativ for arbeidet som røyk- og kjemikaliedykker i brannvesenet. Testen skal kunne bestås uavhengig av kjønn og alder og gi god indikasjon på behovet for videre oppfølging av ansatte med en helsetilstand som kan skape en farlig eller uønsket hendelse

Hensikt Bedre kunnskapsgrunnlaget for bedriftslege før utstedelse av attest for røyk- og kjemikaliedykkere. Øke muligheten for at biokjemiske og kliniske undersøkelser avdekker redusert allmenntilstand som øker risiko for ulykke eller skade. Ha oversikt over absolutte grensekriterier for utstedelse av attest.

Teori Mål 1 og 2 bygger på prinsippene i selvbestemmelsesteorien som sier at enhver adferd styres av et ønske om å dekke tre indre psykologiske behov:

Mål 2: Forbedring

D Selvbestemmelse D Kompetanse D Tilhørighet

Overgang til ny fysisk kapasitetstest etter Arbeidstilsynets retningslinjer i ny veileder.

Ansatte som får dekket disse behovene gjennom 5

sitt arbeid vil, ifølge teorien og tilhørende forskning, bli mer motiverte, produktive og fornøyde. I tillegg vil oppnåelsen av disse tre behovene øke kreativitet, forbedre presentasjoner og skape ekstra rolleadferd, noe som vil spille en viktig rolle for blant annet røykog kjemikaliedykkere som må adaptere raskt til ulike situasjoner, være kreative ved problemløsning og kjenne sin rolle i teamet ved utrykning, slukning- og redningsarbeid.

Metode Mål 1 Bedriftslege får nødvendig kompetanse ved utstedelse av attest for røyk- og kjemikaliedykkere.

Fordypningstemaer for attesterende lege Helseundersøkelsen utføres etter en mal og informasjon fra den ansattes egenerklæring. Undersøkelsen skal inneholde opplysninger om allmennhelse, fysisk aktivitet, familiær overhyppighet av sykdommer, medikamenter, resultater fra spirometri og audiometri, ekg, klinisk undersøkelse av hjerte og lunger med hjerterisikovurdering ved alder over 45, syn, blodtrykk, puls, kolesterol og orienterende nevrologisk undersøkelse.

Røyk og annen forurensning i arbeidsluften kan påvirke lungene Røyk- og kjemikaliedykkere er svært utsatt for forurenset arbeidsluft som kan skade lungene. Derfor er det essensielt at lungefunksjonen til røyk- og kjemikaliedykkerne kontrolleres med gjennomført spirometri på helseundersøkelsen før attestering.

Varme omgivelser og termisk stress kan påvirke kroppen Eksponering for varme omgivelser i kombinasjon med høy arbeidsintensitet utsetter brannkonstabler for betydelig termisk stress. Høy lufttemperatur kombinert med tungt arbeid og klær øker kroppstemperaturen, sannsynligheten for termisk stress og heteslag. Termisk stress kan redusere personens evne til å tenke klart og ta beslutninger. Det kan få fatale følger i en situasjon med uforutsigbart sluknings- og redningsarbeid beredskapspersonell ofte er i.

Mål 2 Gjennomgang av tidligere fysisk kapasitetstest Tidligere test hos Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning ble gjennomført av kandidatene. Den bestod av tredemølletest med puls og oksygenmetning målt ved start, etter 5 minutter og etter 8 minutter, deretter 3 minutter etter avsluttet test. I tillegg bestod ytterligere øvelser av spensttest, liggende kroppsheving og armheving i henhold til eget skjema. Den gjenspeilte ikke forhold under oppdrag og hadde ikke tilstrekkelig grad av variasjon og varighet på postene til å gi en indikasjon på røyk- og kjemikaliedykkerens helse, erfare reaksjoner som kan komme på et oppdrag eller teste ulike arbeidsoppgaver og belastninger som gjøres på slike oppdrag.

Bedriftslegen som utfører attestering av røyk- og kjemikaliedykkere, må ha bestått kurs i sakkyndig arbeid i regi av Legeforeningen. I tillegg må legen ha innsikt i arbeidet som røyk- og kjemikaliedykkere utfører. Dette inkluderer risikoforhold, normale fysiologiske reaksjoner under opphold i varme og uforutsigbare redningsaksjoner samt hvordan sykdom og skade kan påvirke den ansatte og andres sikkerhet. Sentrale temaer for å tilegne seg denne kunnskapen er å forstå hvordan: 1. Stress og annen psykisk belastning kan påvirke hjertet og karsystemet Ettersom røyk- og kjemikaliedykkere får belastet hjertet mye kraftigere i arbeidet enn mange andre arbeidstakere, er det stilt strenge krav til helseundersøkelse av hjertet og karsystemet blant annet gjennom måling av ekg og kolesterolverdier. Dersom resultatet fra NORRISK risikokalkulator for hjerterisiko viser mer enn to prosent sannsynlighet for at arbeidstakeren kommer til å dø av hjerteinfarkt de neste ti årene, skal videre utredning og undersøkelse vurderes.

Gjennomgang av ny fysisk kapasitetstest: Fredrikstadtesten Testen er utviklet av Fredrikstad brann- og redningskorps. Den er arbeidsrelatert og består av 12 funksjonelle elementer som stiller krav til fysisk kapasitet, eksempelvis å bære slanger og sette opp stige. Testen skal gjennomføres på tid, hvilket innebærer at man også får testet evnen til å disponere kreftene. Testen skal gjennomføres innen 10 min. 30 6

sekunder, under forutsetning av at den gjennomføres på glatt overflate, for eksempel betong. Det legges til 30 sekunder ved utførelse på annet underlag eller utendørs.

Opptrening til Fredrikstadtesten Det ble lagt opp til 6 måneders opptrening før gjennomføring av Fredrikstadtesten for både kandidatene og ansatte ved Bjørnafjorden brann og redning. Alle legene ved Medco dinHMS Bergen er kvinner. Derfor var også alle tre kandidatene som representerte legene ved gjennomføring av fysisk kapasitetstest også kvinner med gjennomsnittsalder på 47 år. Utvalget ble gjort bevisst grunnet målsetning om å ha en fysisk kapasitetstest som skal kunne bestås uavhengig av kjønn og alder. I påfølgende beskrivelser omtales kandidatene som H, I og J. I mars 2023 reiste leger og kandidater til Bjørnafjorden brannstasjon på Os. De gikk gjennom postene med veileder og varmet opp på treningsrommet før påkledning med følgende utstyr:

• • • • • • •

Ullundertøy Røykdykkerdrakt Hjelm Støvler Maske Pressluftutstyr Testen kan gjennomføres uten bruk av hansker

Resultater

med tiden 10 minutter og 47 sekunder. Hun hadde trent seg opp med å gå lange turer der hun kun pustet med nesen, ettersom hennes største bekymring var å ha på oksygenmasken over lengre tid grunnet underliggende klaustrofobi.

23 røyk- og kjemikaliedykkere gjennomførte og bestod Fredrikstadtesten ved Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning. Gruppen bestod av 3 kvinner og 20 menn som gjennomførte i tidsrommet 01.01.2023 – 22.04.2023.

Kandidat H trener mest kondisjon, noe som gjorde at postene som krevde styrke ble svært tunge. Hun hadde allerede en formening om dette før testen. I tillegg var hun den siste som gjennomførte og måtte dra slange, dukke og dekk som var tunge grunnet regn og våt asfalt.

Kandidatene hadde en snitt alder på 47,6. Følgende er deres individuelle verdier ved kroppsanalyse tatt samme uke som gjennomføring av Fredrikstadtesten. Ettersom testen skal kunne bestås uavhengig av kjønn og alder, var målsetningen at minst en av kandidatene klarte alle 12 postene på under 10 min og 30 sek, alternativt 11 minutter ved gjennomføring ute.

Kandidat I gjennomførte testen 1 minutt og 45 sekunder over kravet for bestått. Hun opplevde at hele testen kombinert var mye tyngre enn forventet, men sa også at det handlet om å være kjent med postene, og at hun sannsynligvis ville bestått ved et nytt forsøk.

Alle tre kandidatene kom seg gjennom de 12 postene. Kandidat J var den eneste som bestod testen 7

Oppsummering

testering som røyk- og kjemikaliedykker, angir økt følelse av tilhørighet i sitt lag på Bjørnafjorden eller Eikelandsosen brannstasjon og i sin rolle under oppdrag.

Mål 1 Mal for helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere med utfyllende tekst om grenseverdier og grunnlag for attestering ble gjennomgått med helseteamet ved Medco dinHMS Bergen. Etter Arbeidstilsynets krav fikk alle attesterende leger observert minst tre gjennomføringer med påfølgende tilbakemeldinger fra kandidatene om psykiske og fysiske reaksjoner. Dersom en røyk- og kjemikaliedykker ikke klarer fysiske kapasitetstest, og dette ikke kan forklares med akutt skade eller manglende trening, skal muligheten for begynnende eller skjult helsesvikt vurderes. Kandidaten vil få mulighet til ytterligere opptrening før nytt forsøk to måneder etter første forsøkt. Kompetent lege i bedriftshelsetjenesten kontaktes på forhånd.

Hos Medco dinHMS Bergen var det fem ansatte og en ekstern som deltok i prosjektet, hvorav tre var kandidatene som utførte fysisk kapasitetstest. De bidro også ved å presentere deres arbeidsoppgaver i utførelsen av helseundersøkelsene og eventuell videre oppfølging, på informasjonsmøtene ved de to brannstasjonene.. Eksempler er laboratorieundersøkelser, InBody kroppsanalyse, kostholds- og treningsveiledning og klinisk undersøkelse. Prosjektets innhold ble også presentert på fellesmøte for Medco dinHMS Bergen og legemøte ved Medco dinHMS. Dette gav produktive diskusjoner og muligheter til konferering med kollegaer ved vurdering av om en ansatt skal godkjennes for røyk- og kjemikaliedykking.

Mål 2

Prosjektet har også gitt følelsen av tilhørighet i et team. Spesielt for de tre uerfarne kandidatene som gjennomførte Fredrikstadtesten. I perioden oktober 2022 til mars 2023 har de angitt blandede følelser av spenning og bekymring rundt ulike aspekter av testen. Videre var det diskusjon rundt utfordringer på de ulike postene i tillegg til uforutsigbare forutsetninger som været. Disse kvinnene bidro til at attesterende leger kunne få et innblikk i de fysiologiske og psykiske reaksjonene som beredskapspersonell opplever ved utrykning til oppdrag med fare for liv og helse. Kollegaene uttrykte stolthet over at alle kandidatene klarte å gjennomføre den med kun en tidligere gjennomgang som forutsetning for opptrening, i motsetning til erfarne røykdykkere ved brannstasjonene.

Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning har hatt en vellykket overgang til ny kapasitetstest etter Arbeidstilsynets veiledning og krav. I perioden januar til april 2023 har 23 røykdykkere gjennomført og bestått testen. Ved tvil om beståtte helsekrav har attesterende lege konferert med annen kompetent lege for ny vurdering. I dagens regelverk er det dessverre ingen formell klageinstans eller nemd ved manglende godkjenning. Tidligere ansatte har kommet tilbake i jobb og brannstasjonen har fått flere søknader og er i gang med nyansettelser av både unge og eldre arbeidstakere. Ny prosedyre for gjennomføring av spirometri ble utarbeidet ved Medco dinHMS Bergen i et samarbeid mellom sykepleiere, helsesekretær og leger. Denne ble gjennomgått med spesialist i lungemedisin fra Haukeland Universitetssykehus. Prosedyren følger Helsedirektoratets oppdaterte retningslinjer fra 2022, basert på Global Lung Function Initiative (GLI2012).

Avsluttende ord Samlet sett har mål 1 og 2 blitt gjennomført på en måte som gagner både bedriften og bedriftshelsetjenesten. Videre arbeid vil være å opprettholde standarden rundt det å tilegne og videreformidle kunnskap om ulike typer bedrifter som Medco dinHMS er rådgiver for. Dette vil være en kontinuerlig prosess der kjennskap til ressurser i form av kunnskap, erfaring og kompetanse innad i teamet og eksternt vil være avgjørende for suksess.

Selvbestemmelsesteorien satt i praksis for både bedrift og bedriftshelsetjenesten Gjennom prosjektet har både Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning, og Medco dinHMS Bergen fått selvbestemmelsesteorien satt i praksis. Bjørnafjorden har valgt av ny fysisk test, de har fått økt kompetanse om hvordan og hvorfor det kreves helseundersøkelse med dets komponenter for at-

Dette prosjektet har vært en spennende og utfordrende opplevelse som fersk LIS3 i arbeidsmedisin. Det har gjort meg bedre rustet som attesterende lege og gitt meg oversikt over gode res8

surser hos mine kolleger. I tillegg kunne jeg bidra til bedret samarbeid og helse hos en gruppe arbeidstakere som jeg har jobbet tett med i tidligere arbeidsforhold. Det var en glede å samarbeide

med mannskapet ved Bjørnafjorden og Eikelandsosen brann og redning om forbedring av helseundersøkelser sammen med teamet mitt fra Medco dinHMS Bergen.

Kilder [1]

Veiledning for helseundersøkelse og tester av fysisk kapasitet for røyk- og kjemikaliedykkere er revidert og ny versjonen publisert 12.02.2021. www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/royk-og-kjemikaliedykking/helseundersokelse-for-royk-og-kjemikaliedykkere/

[2]

Self-Determination Theory and the Facilitation of Intrinsic Motivation, Social Development, and Well-Being Richard M. Ryan and Edward L. Deci University of Rochester

[3]

Self-determination theory and work motivation MARYLE` NE GAGNE´ 1 * AND EDWARD L. DECI2

[4]

Gagné, M., Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2018). Self-determination theory applied to work motivation and organizational behavior. In D. S. Ones, N. Anderson, C. Viswesvaran, & H. K. Sinangil

[5]

Krav til legers kompetanse: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/royk-og-kjemikaliedykking/kriterier-for-kompetent-royk-og-kjemikaliedykkerlege/

[6]

Retningslinjer for forebygging av hjerteog karsykdom. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerteog-karsykdom

[7]

Krav til godkjent spirometri basert på ATS (American Thoracic Society) og ERS (European Respiratory Society) «Standardization of spirometry», 2005

[8]

Helserisiko og helseeffekter ved brannslokking. www.sintef.no/prosjekter/2019/helserisiko-og-helseeffekter-ved-brannslokking/

[9]

Fysiske krav bør være like for dem som utfører samme jobb. www.fagforbundet.no/a/283760/yrke/brann-redning-og-forebygging/aktuelt/fysiske-krav-bor-vare-like-for-dem-som-utforer-samme-jobb/

[10]

Den fysiske testen få kvinner klarer. https://www.aftenposten.no/oslo/i/1R6B/den-fysiske-testen-faa-kvinner-klarer 9

Er du klar for å samarbeide med din nye digitale assistent? v/Marko Lukic, seniorrådgjevar senter for helsefagleg pedagogisk utvikling og Karina Standahl Olsen, fyrsteamanuensis institutt for samfunnsmedisin. Begge ved UiT, Norges arktiske universitet. Kontakt: marko.lukic@uit.no og karina.s.olsen@uit.no

Og hva er det ikke?

ew England Journal of Medicine lanserte nylig en review-artikkelserie med tittelen AI in medicine [1]. Kunstig intelligens, og særlig verktøyet ChatGPT, har tatt verden med storm det siste halvåret, både i form av store lovnader, skremmende konsekvenser, og fascinerende menneskelighet. Vi vil her trekke frem aspekter ved dette feltet som kan være relevante for arbeidsmedisineres virke. Kanskje akkurat du kunne hatt bruk for et fruktbart samarbeid med en digital assistent?

Språkmodellen trenes opp på et stort datamateriale i form av digitalt tilgjengelige tekster. Når du spør ChatGPT et spørsmål, genererer den syntetisk tekst som svar ut fra sannsynligheter basert på generaliserte språkstrukturer og grammatikk fra tekstene den er trent på. Her ligger nøkkelen til å forstå hva ChatGPT er, og ikke minst hva den ikke er: ChatGPT har ingen intensjon, ingen resonnement. Den manipulerer kun symboler. Man kan kanskje låne et begrep fra skjæringspunktet mellom lingvistikk og IT og si at den har syntaks, men ingen semantikk.

Hva er ChatGPT?

Med dette som bakgrunn forstår vi hvorfor problemer som plagiering, faktafeil, og usanne påstander («hallusinering») kan oppstå. Samtidig er disse problemene vanskelige å oppdage ettersom teksten du får servert nesten ikke kan skilles fra menneskeskapt tekst.

ChatGPT kan beskrives som en digital assistent, men mer presist er det en digital språkmodell (large language model, LLM), basert på kunstig intelligens (KI). Det er allerede populært å bruke tjenesten til chatbot-funksjoner, altså simulering av samtaler, samt generering av tekst, eller oversetting av tekst. I faglig, klinisk og vitenskapelig sammenheng kan funksjoner som litteratursøk, formulering av hypoteser, generering av illustrasjoner, og oppsummering av lengre tekster være nyttig [2].

Nærheten til det menneskeskapte er kanskje det som gir mange en bekymret rynke i panna. En nylig leder I Tidsskriftet for den norske legeforening, samt en fersk nyhetsartikkel i Nature om AI og mental helse trekker fram en av de aller første chatbotene Eliza, som ble utviklet på 60-tallet [4, 5]. Navnet kom fra teaterstykket Pygmalion basert på det greske sagnet om billedhuggeren som forelsket seg i sin egen skulptur og fikk gudene til å gjøre den levende. Sammenligningen er aktualisert gjennom testing utført av journalister hvor ChatGPT har endt opp med å fremsi destruktive holdninger, eller forelske seg i spørsmålsstilleren og anmode vedkommende om å skille seg fra sin ektefelle [6]. Her er det verd å huske på at ChatGPT ikke selv har noen

Det finnes flere ulike digitale språkmodeller, men ChatGPT er den som har forårsaket mediestormen det siste halve året. ChatGPT ble lansert i november 2022 av selskapet OpenAI, og er tilgjengelig på nett i en gratisversjon og en +-versjon mot betaling på 20 dollar per måned. Ved lansering ble tjenesten enormt populær, og det tok kun 2 måneder før den nådde 100 millioner brukere [3]. Til sammenligning brukte Instagram 2,5 år, og TikTok 9 måneder på å nå samme brukerantall. 10

intensjon, men svarer basert på tekstene den er trent opp på.

ter effektiv skriftlig kommunikasjon, ofte i form av rapporter eller andre dokumenter. Disse dokumentene bør være lett å forstå, konsise og nøyaktige, og sikre at alle interessenter kan dra nytte av den informasjonen som blir gitt. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan ChatGPT, en avansert språkmodell utviklet av OpenAI, kan hjelpe arbeidsmedisinere med å forbedre sin skriftlige kommunikasjon og optimalisere arbeidsflyten.

Hvordan kan arbeidsmedisinere samarbeide med ChatGPT? Med forhåpninger om en mer effektiv arbeidshverdag er det vel verdt å se nærmere på ChatGPT som en digital assistent. Hvordan kan man bruke denne språkmodellen for å få mest mulig ut av den? For det første må man ha klare forventninger til den. Uansett hvor menneskelig den kan virke mens man chatter med den, må vi ikke glemme at den kun manipulerer symboler i form av bokstaver, ord og setninger. Som nevnt, faktafeil og feilaktige påstander er ikke uvanlig i de versjonene som har blitt lansert til nå. Å be den om å produsere faktainformasjon, for eksempel gjennomsnittlig varighet av sykefravær på grunn av diskusprolaps i Norge, ville ikke nødvendigvis være klokt, med mindre man har dyptgående kunnskap til selv å faktasjekke påstandene.

1. Effektivisering av bakgrunnsforskning En av de mest tidkrevende aspektene ved å lage en rapport eller annet skriftlig dokument er å samle og syntetisere relevant informasjon. Med ChatGPT kan arbeidsmedisinere effektivt få tilgang til en mengde kunnskap som hjelper dem med å lage omfattende bakgrunnskapitler. Ved å bare skrive inn et relevant emne eller spørsmål, kan legen motta en syntetisert oppsummering av relevant informasjon, inkludert mulige relevante statistikker, case-studier eller beste praksis. 2. Forbedring av klarhet og forståelighet Det er avgjørende for arbeidsmedisinere å sikre at skriftlig materiale er klart og forståelig for et bredt publikum. ChatGPT kan bistå med å forenkle komplekst medisinsk sjargong og oversette tekniske uttrykk til lekmannsspråk. Denne prosessen bidrar til å opprettholde nøyaktigheten av informasjonen, samtidig som mottakere kan forstå innholdet, uavhengig av deres medisinske bakgrunn.

Det andre man må tenke på er hvordan man skal ”snakke” med ChatGPT. Inputen vi legger inn blir ofte referert til som et prompt. Jo mer spesifikk og detaljert et prompt er, jo bedre blir resultatet. Ta følgende eksempel, hvor vår prompt er oppgitt, etterfulgt av ChatGPT sitt svar: [15:12] Marko Lukic Jeg skal skrive en tekst for Norsk tidsskrift for arbeidsmedisin. Målgruppen er arbeidsmedisinere, hvor de fleste arbeider klinisk som bedriftsleger. Deres skriftlige kommunikasjon innebærer blant annet å skrive rapporter som tilbakemelding etter spørreundersøkelser og helseundersøkelser. Slike rapporter bør helst skrives på en generelt forståelig måte og inneholde noen bakgrunnskapitler. Kanskje kan det være noe rom for hjelp til disse oppgavene for arbeidsmedisinere fra ChatGPT?

3. Forbedring av rapportstruktur og organisering En godt strukturert rapport kan påvirke forståelsen og den generelle effektiviteten av budskapet. ChatGPT kan hjelpe arbeidsmedisinere med å strukturere rapportene sine, ved å gi forslag til logisk organisering og flyt. Dette kan bidra til utviklingen av et sammenhengende og kortfattet dokument, som fremmer klarhet for leseren. 4. Hjelp til redigering og korrekturlesing Korrekturlesing og redigering av skriftlig materiale kan være tidkrevende, men er nødvendig for å sikre nøyaktigheten og profesjonaliteten i et dokument. ChatGPT kan bidra til å identifisere og rette opp stave-, grammatikk- og tegnsettingsfeil, samt gi forslag til setningsstruktur og klarhet. Dette lar leger forbedre sin skriftlige kommunikasjon og sikre høyeste kvalitet før det distribueres.

[15:13] ChatGPT4 Tittel: Å forbedre skriftlig kommunikasjon innen arbeidsmedisin: Rollen til kunstig intelligens Innledning Arbeidsmedisin er en viktig gren av helsevesenet som fokuserer på forebygging og behandling av arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Arbeidsmedisinere spiller en avgjørende rolle i å beskytte arbeidstakernes helse ved å gjennomføre spørreundersøkelser, helseundersøkelser og gi medisinsk rådgivning. En betydelig del av denne rollen omfat-

Konklusjon Effektiv skriftlig kommunikasjon er en vital del av en arbeidsmedisiners rolle, ettersom det mulig11

anbefale forbedringer for å gjøre teksten mer overbevisende, beskrivende, klar eller tiltalende for et bestemt publikum, for eksempel kolleger, bedriftsledere eller pasientorganisasjoner. På den annen side vil det å be ChatGPT om å generere tekst, som i eksempelet ovenfor, eller å omskrive avsnitt av tekster, berøve teksten for forfatterens personlige stil [8]. Den er jo tross alt bare en robot.

Personvern

Kunstig intelligens og arbeidsmedisin Figuren er laget av Midjourney, en kunstig intelligens-tjeneste som omgjør din tekst til et bilde. Følgende prompt (spørring) ble brukt: Occupational health worker and AI

I mars 2023 kunngjorde Italia at de forbød ChatGPT av personvernhensyn, men forbudet ble opphevet i april etter at OpenAI gjorde endringer for å “forbedre åpenhet og rettigheter for europeiske brukere” [9]. Imidlertid, ettersom AI-modeller behandler og genererer tekst basert på brukerinput, gjenstår bekymringer om lagring og bruk av personlig informasjon, samt potensielle databrudd som kan kompromittere brukernes personvern. Faktisk forbød Samsung seinest i mai sine ansatte å bruke ChatGPT, etter at noen av ansatte oppga sensitiv informasjon i sin interaksjon med verktøyet [10].

gjør deling av viktig informasjon angående helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Integreringen av ChatGPT i arbeidsflyten gir et verdifullt verktøy for å effektivisere forskning, forbedre klarhet og forståelighet, og forbedre den generelle kvaliteten på skriftlig materiale. Ved å utnytte kraften i kunstig intelligens, kan arbeidsmedisinere bedre formidle sine funn og anbefalinger, noe som til syvende og sist fører til et sunnere og tryggere arbeidsmiljø for alle.

Ifølge deres egen nettside samler OpenAI informasjon om kontoer, brukerinnhold, loggdata, bruksdata, enhetsinformasjon, og informasjonskapsler, for å nevne noe (ref). Sentrale utviklere og ledere innen feltet kunstig intelligens har uttrykt stor bekymring for den raske utviklingen, og samfunnets manglende evne til å holde tritt i form av lovverk or regulering [11]. Andre derimot, peker på at samfunnet som brukere må være delaktig i å synliggjøre områder der det er behov for slik regulering, gjennom sin utprøving av verktøyene som blir lansert.

Vi kjenner ikke fagfeltet arbeidsmedisin inngående, og kan derfor ikke evaluere i detalj relevansen eller sannhetsgehalten i teksten ovenfor. For et utrent øye virker den produserte teksten å gi mening, men vi levner den endelige vurderinga av teksten ovenfor til arbeidsmedisinerne selv.

Enn så lenge må man unngå å legge inn prompts som inneholder potensielt sensitiv informasjon om en selv, eller i en leges sammenheng, om pasienten. Nasjonale og internasjonale lover og forskrifter som regulerer denne type tjenester er fremdeles like umodne som teknologien selv, og det synes tydelig at teknologien ligger foran lovverket når det kommer til hastighet i utviklinga.

Det er lett å konkludere med at de som er i stand til å lage gode prompts, vil være de som får mest ut av ChatGPT. Faktisk har AI-prompt engineering-jobber blitt populære på markedet, med årlige lønninger som når opptil $375.000 i året [7].

Hva viser krystallkulen? I den nyeste versjonen av Opera-nettleseren har utviklerne inkorporert ChatGPT som en ny funksjon. Dette kommer ikke som en overraskelse, ettersom Microsoft, etter å ha kjøpt OpenAI tidligere i år, allerede har integrert ChatGPT i søkemotoren Bing og i nettleseren Edge. Microsofts planer inkluderer å inkorporere ChatGPT i Office 365-pakken, og de

I tillegg til å justere sine egne forventninger, samt øve seg på å skrive gode prompts, er det nyttig å identifisere til hvilke oppgaver verktøyet vil gi best hjelp. ChatGPT kan gi tilbakemelding på en allerede skrevet tekst. Du kan be den sjekke grammatikken, 12

ser for seg at den skal fungerer som en digital assistent. Google prøver å følge etter med sin egen KI kalt Bard. Adobe har nylig introdusert Firefly, en KI kunstgenerator, som er et motstykke til Midjourney, en tekst-til-bilde KI som tok verden med storm.

idsmedisinere. Mer generelt kan vi sitere forfatterne av den allerede nevnte artikkelen i NEJM [1]: These machines are tools, and like all tools, they can be used for good but have the potential to cause harm. If used carefully and with an appropriate degree of caution, these evolving tools have the potential to help health care providers give the best care possible.

Den enorme populariteten, og påfølgende skepsisen til disse verktøyene minner om den forenklede modellen Garner hype cycle [12], som beskriver hvordan lansering av ny teknologi først generer sterk interesse og (urealistiske) forventninger, før man etter en tid med påpeking av feil og mangler, til sist når den produktive fasen hvor man ser teknologiens reelle fordeler. En arbeidshverdag der alle programmer vi bruker er utstyrt med en form for KI kan altså være relativt nært forestående, men nøyaktig hvordan vi vil bruke dem, gjenstår å se.

Det er verdt å nevne at forfatterne av NJEM-artikkelen er affiliert med Microsoft Research. Hva har vi lært av ChatGPT sin knapt halvårige historie? Vi vil først poengtere at brukeren selv må justere sine forventninger til hva verktøyet kan bidra med. Brukeren selv må innhente kunnskap om verktøyets muligheter og begrensninger, og ta ansvar for eventuell personvernrisiko. Vi vil oppfordre arbeidsmedisinere til å tilnærme seg kunstig intelligens-verktøy med nysgjerrighet, og til å selv teste verktøy som ChatGPT. Vi oppfordrer til å høste erfaringer, dele refleksjoner, og gjennom dette være best mulig forberedt til å samarbeide med våre nye digitale assistenter.

Konklusjon Det er utfordrende å skulle gi skreddersydde råd angående bruk av KI, for en spesifikk gren av helsetjenesten som arbeidsmedisin. Her kan ChatGPT komme oss til hjelp, gjennom sin konklusjon i teksten den har generert, gjengitt ovenfor. Her peker den på, kanskje ikke helt upartisk, mange fordeler for arbe-

For å parafrasere siste utgave av Nature [5]: Er arbeidsmedisin klar for ChatGPT-terapeuter?

Referanser: [1]

Lee, P., S. Bubeck, and J. Petro, Benefits, Limits, and Risks of GPT-4 as an AI Chatbot for Medicine. New England Journal of Medicine, 2023. 388(13): p. 1233-1239.

[2]

Owens, B., How Nature readers are using ChatGPT, in Nature. 2023.

[3]

Hu, K., ChatGPT sets record for fastest-growing user base - analyst note. Reuters, 2023.

[4]

Brean, A., Fra Eliza til ChatGPT, in Tidsskrift for den norske legeforening. 2023.

[5]

Graber-Stiehl, I., Is the world ready for ChatGPT therapists?, in Nature. 2023.

[6]

Yerushalmy, J., ‘I want to destroy whatever I want’: Bing’s AI chatbot unsettles US reporter, in The Guardian. 2023.

[7]

Nguyen, B., AI ‘prompt engineer’ jobs can pay up to $375,000 a year and don’t always require a background in tech, in Business Insider. 2023.

[8]

Salathé, M., How to talk to AI, in Prompt Engineering. 2023.

[9]

DW, Italy lifts ban on ChatGPT after data privacy improvements, in Deutsche Welle. 2023.

[10]

Mauran, C., Samsung bans ChatGPT, AI chatbots after data leak blunder, in Mashable.com. 2023.

[11]

Forskning.no, Toppforsker slutter i Google og advarer mot kunstig intelligens. Forskning.no, 2023.

[12]

Wikipedia, Gartner hype cycle. 2023.

Merknader frå redaksjonen: Bilete er AI-produsert frå Marko Lukic sin private betalingskonto. Bruken har vore inngåande drøfta, og me kom fram til at det kunne brukast som illustrasjon til artikkelen. Dermed er det ikkje sagt at det er fritt fram for AI-genererte bilete i «Ramazzini». 13

Transportmedisin – tut og kjør av Ørn Terje Foss

Transportmedisin – tut og kjør

ne enn somatiske helseundersøkelser når ansattes egnethet til førertjeneste skal vurderes av arbeidsmedisineren. Én vesentlig endring har imidlertid tilkommet – transportmidlene som kjører uten fører!

Jeg prøver meg med nye betraktninger fra den arbeidsmedisinske sidelinja etter et langt liv innen transportmedisin. Jeg snakker ikke om transport av syke/pasienter eller om hjertestartere for å gjenopplive passasjerer på diverse tranportmidler, men om arbeidsmedisinske utfordringer i transportbransjen. Min praktiske erfaring skriver seg fra deltidsarbeid som konduktør og trikkefører i studietiden på slutten av 1970-tallet, etterfulgt av ti år som bedriftslege i Oslo Sporveier, til avslutning av yrkeslivet som fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB 2003-2018.

I Norge har vi nok ikke tatt inn over oss hvor mye som har skjedd internasjonalt på feltet med førerløse transportmidler. Vi ler kanskje og rister oppgitt på hodet av et 15 millioners forsøk med førerløse minibusser i gangfart langs havnepromenaden i Oslo, hvor minibussen Oda endte på museum etter halvannet år [1]. Men Ruter, som sto for forsøket i 20192020, har ikke gitt seg med det. De har lansert planer om å få 15 selvkjørende biler ut i persontrafikk i Groruddalen i Oslo i løpet av 2023, riktignok med en «sikkerhetssjåfør» ombord og under forutsetning av at de får de nødvendige godkjenninger [2].

Jeg har lest gjennom tidligere artikler jeg har skrevet i Ramazzini; nr. 3/2006 «Transportbransjens helse» og nr. 4/2014 «Trafikksikkerhetsfarlige helsekontroller». Begge artiklene kunne like gjerne vært skrevet i dag, med de samme betraktninger om forskjellen mellom gruppe- og individbaserte risikovurderinger og anbefalinger om å ha større oppmerksomhet på de vanskelig målbare faktore-

Meanwhile, in the U.S.A. Ifølge en nettartikkel i Time magazine [3] er det i San Fransisco fra august i år to selskaper som har godkjenning til å operere førerløse taxier, såkalte

Bilete: Oda på teknisk museum. V/ Ørn Terje Foss. 14

«robotaxis». Det ene selskapet er Cruise, som eies av General Motors, det andre Waymo, en avlegger av Google. Cruise har en flåte på flere hundre førerløse biler, og de kjører i hele byen i vanlig trafikk. Etter en kollisjon med et utrykningskjøretøy (Cruise-bilen hadde kjørt på grønt i et lyskryss da den traff et utrykningskjøretøy som kom rundt et hjørne i feil kjøreretning mot rødt lys), ble Cruise pålagt å halvere antall biler i drift til 50 på dagtid og 150 på natt, inntil omstendighetene rundt ulykken ble klarlagt.

Docklands Light Railway i London) har vært i drift i mange år. For arbeidstakere i transportsektoren har presset på arbeidsvilkår med effektiviseringsog lønnsomhetskrav blitt stadig større de siste tiårene. Mange sjåfører med fast ansettelse og levelige lønninger har blitt utkonkurrert av de appbaserte tjenestene hvor føreren er sin egen arbeidsgiver og må være tilgjengelig store deler av døgnet uten å ha fast inntekt. Men nå er altså mange også i ferd med å miste jobben.

En annen artikkel fra APNews [4] forteller om flere andre selskaper som har prøvd seg. Ford Motor la ned sin satsing på førerløse biler i 2022 etter et tap på 2,7 milliarder $. Teslaeier Elon Musk lovet i 2019 at han skulle ha en enorm flåte med selvkjørende biler i gang innen utløpet av 2020, men uten at det har skjedd hittil. Mange er irritert på de selvkjørende bilene, ikke fordi de ser ut til å være mer involvert i trafikkulykker enn biler med sjåfør, men fordi de har en lei tendens til å stoppe av uforklarlige grunner midt i veien noen ganger, og blokkerer annen trafikk. Andre ganger har de kjørt inn i områder hvor brannbiler holdt på med slukningsarbeid og hadde sperret veien med skilt.

Målet til Cruise og Waymo er klart, de skal konkurrere ut Uber, Lyft og vanlige taxiselskaper med sjåførstyrte biler. Deres mål er å tjene penger på at den førerløse bilen er tryggere og billigere å drive enn bil med menneskelig sjåfør. Selv om dette kunne gitt passasjerer billigere reiser, mener direktøren for Cruise at kunder er villige til å betale det samme eller mer i robotaxier enn i en taxi kjørt av en fremmed person. Ikke er det en voldelig eller uforskammet person, ikke er det tvil om sjåføren er ruspåvirket, ikke behøver kvinner være engstelige for seksuelle overgrep og ikke manipulerer de taksameteret.

Arbeidsmedisinsk betydning

For arbeidsmedisineren dukker altså nye problemstillinger opp. Man trenger vel ikke en lege til å godkjenne sjåføren av et kjøretøy uten sjåfør? Desto mer trenger man kompetanse om hvordan arbeidsmiljøarbeid og HMS kan bli ivaretatt under omstilling og nedbemanning. På den annen side, muligheten for å tilby førere som har pådratt seg en eller annen sykdom som diskvalifiserer til helseattest for førertjeneste en jobb som «sikkerhetssjåfør», øker drastisk.

Førerløse biler er altså relativt nytt, men førerløse tog og trikker (bl.a. S-banen i København og

For mange passasjerer/publikum er vissheten om at det er et ordentlig menneske til stede eller ombord, noe de setter stor pris på. For oss som driver med risikovurderinger, er det allerede tydelig at sikkerheten blir bedre når de nye høyteknologiske styringssysteme overtar kontrollen fra uforutsigbare og irrasjonelle mennesker med trang til feilvurderinger og muligheter for plutselige bevissthetstap. Når selvkjørende biler, tog og andre førerløse kjøretøyer er utstyrt med «sikkerhetssjåfør», er den største risikoen for ulykker at mennesket griper inn i en akuttsituasjon og overstyrer sikkerhetssystemene kjøretøyet er utstyrt med. Men hvis den førerløse bilen blir stående uten spesiell grunn midt i trafikken slik de har erfart en del

ganger i San Fransisco, vil det unektelig være en fordel å ha et om bord-menneske som kan ta ansvar og flytte bilen unna manuelt umiddelbart. Hvilke helsekrav som skal stilles til en slik tut og kjør-sjåfør, kan sikkert diskuteres. Jeg tenker imidlertid at det uansett er langt fra San Fransisco til Oslo og Hattfjelldal. Og selv om utviklingen med selvkjørende kjøretøyer går raskt, så vil det fortsatt i mange år, og kanskje flere tiår framover, være be-

•

Bruk av simulator til å teste evnen til å takle stress og handle adekvat i avvikssituasjoner

•

Bruk av psykologiske tester for å screene for risikoadferd og måle kognitive funksjoner

•

Bruk av validerte spørreskjemaer som CAGE og AUDIT for å vurdere risiko for trafikkfarlig rusmiddelmisbruk i stedet for å spørre om hvor mye den enkelte drikker

•

Blod- og/eller urinanalyse på narkotiske stoffer og A- og B-preparater ved førstegangsgodkjenning i stedet for å basere seg utelukkende på hva personen oppgir av bruk

•

Grundigere medikamentanalyse med fokus på å utelukke helt bruk av hver enkelt medikamentgruppe som sovemedisin, beroligende, sterke smertestillende og ikke-reseptbelagte medikamenter, og ikke bare få med faste medikamenter

•

hov for å vurdere ansattes egnethet for sikkerhetstjeneste i transportbrnsjen. Rådene som ble gitt i artikkelen i Ramazzini nr. 3/2006 med tiltak som er mer treffsikre enn de fleste somatiske helseundersøkelser når arbeidsmedisineren skal vurdere egnethet, er like gyldige nå som før førerløse biler ble oppfunnet. Jeg avlutter derfor med å kopiere dem hit:

Test for bruk av anabole steroider hos de som virker ”helsestudiofriske”

•

En grundig anamnese for å avdekke søvnvansker og problemer med skiftarbeid, som de fleste i transportbransjen må regne med å bli eksponert for

•

En grundig anamnese for å avdekke tidligere verifiserte diagnoser innen psykiatri og eventuell suicidal eller impulsstyrt adferd, og om det foreligger dokumentert oppfølging med positiv effekt.

•

Anamnese og oppfølging av tidligere trafikkadferd og andre handlinger som kan ha betydning for denne; Tidligere uhell, dom for promillekjøring eller uprovosert vold, mange korttidsansettelser, oppsigelser/konflikter og lignende

•

Oppfølging i en prøveperiode med risikoanalyse av alle avvikssituasjoner; uhell, nestenulykker/bråstopper, passering av rødt lys/ stoppsignaler, brudd på sikkerhetsforskrifter, unormale forsinkelser, forsovelser, passasjerklager og lignende.

Referanser: [1]

Aftenposten nettartikkel 09.01.2022: https://www.aftenposten.no/oslo/i/7dQBmv/oslos-foerste-selvkjoerende-buss-er-satt-paamuseum-etter-to-aar-naa-proever-ruter-seg-med-selvkjoerende-toyotaer

[2]

Aftenposten nettartikkel 01.01.2023: https://www.aftenposten.no/oslo/i/O861OA/ny-kollektivsatsing-en-roed-horde-av-selvkjoerende-biler-skal-innta-oslo

[3]

Artikkel i Time Magazine 19.08.2023: https://time.com/6306600/gms-cruise-autonomous-vehicle-cut-fleet/?utm_medium=email&utm_source=sfmc&utm_campaign=newsletter+brief+default+ac&utm_content=+++20230820+++body&et_ rid=236833138&lctg=236833138

[4]

APNews 05.04.2023: https://apnews.com/article/driverless-cars-robotaxis-waymo-cruise-tesla-684556379bb57425c8fdf35268e8046d

Transportmedisin – transport og arbeidshelse Av Morten Langeland, bedriftslege Bedriftshelse1. Kontakt: morten.langeland@bedriftshelse1.no

istorisk har menneska vandra mykje med mange utfordringar inn i ukjent terreng og farvatn. (1). I starten var det berre til fots, men etter kvart vart det farkostar som flåter/båtar, hestar, trekkdyr med vogner, osv. til dagens avanserte skip, banegåande, fly, rullande materiell på vegar og romfartøy. Helseutfordringar har følgt med heile vegen, som epidemiar, ran og overfall, havari, og ulukker. Å styra oksar med tung last har aldri vore enkelt, t.d. som ved uttransportering av marmor frå Carrara i Italia med fall utfor stup som dei verste konsekvensane (2). I ei verd med nye utfordringar for klima, energikjelder, transportvegar og logistikk er det viktig å hekta arbeidshelsa på slik at dette skjer sikkert, helsefremjande og rekrutterande. Her er det mange arbeidsmedisinske tema samt seleksjonsmedisin.

Fiat. Morten Langeland, Roma Terminiflyplassen-23

Derfor er det kanskje like godt å kalla temaet: transport og arbeidshelse.

Kva skal ein så kalla dette arbeidsmedisinske feltet? Transportmedisin vart brukt som omgrep tidlegare, t.d. i samband med ein transportmedisinsk konferanse ca. 2006 i Oslo arrangert av NSB-BHT.

Transport har det meste av arbeidsmedisinske tema: Skift-/nattarbeid/lange arbeidsøkter, ergonomi/vibrasjonar, kjemikalia/farleg arbeid, ulukker/ran. I tillegg er det ulike seleksjonsmedisinske krav etter type transport (veg, sjø, fly, bane) samt ulike nasjonale regelverk. T.d. har haldningar til rus vore ulike. M.a. var det i Bolivia/Paraguay i 2010 bussjåførstreik grunna at dei ikkje lenger fekk drikka alkohol i arbeidstida (3).

Ved søk i dag finn ein mest dette knytta til medisinsk hjelp under transport (t.d. luftambulanse), og tilsvarande ved søk på «transport(ation) medicine». Søk på arbeidshelse og transport gjev desse resultata hjå arbeidstilsynet: Transport (arbeidstilsynet.no) og «occupational health transport» finn omgrepet: occupational safety and health in transport sector OSH in figures: Occupational safety and health in the transport sector — an overview | Safety and health at work EU-OSHA (europa.eu).

Psykiatri, risikohandtering, trafikkstyringssystem og teknisk utforming med tanke på sikkerheit kan vera ulike og endrar seg. Her er nok av tema som LIS-legar kan ta av til prosjektoppgåver.

Litteratur: [1]

Sam Miller: «Migrasjon»

[2]

Erling Langeland: Guideforteljingar frå turistbesøk i Carrara.

[3]

Maria Kristina Stokka: Opplevingar frå studietur i Bolivia 2010. 17

Et lite hverdagslig kåseri om helsekravene i førerkortforskriften Av Jacob Andersen, bedriftslege, Bedriftshelse1, spesialist i samfunnsmedisin. Kontakt: jacob.andersen@bedriftshelse1.no

eg har ikke så forferdelig lang fartstid som bedriftslege og tenkte tidlig at min erfaring med førerkortsaker ikke ville komme meg til nytte. Jeg skal i det følgende likevel vise hvorfor dette ikke trenger å være tilfellet, og hvorfor selv et overordnet kjennskap til helsekravene i førerkortforskriften kan være et nyttig verktøy i bedriftslegens verktøykasse. For de bedriftsleger som bare sjeldent utsteder helseattest for førerkort og har få transportbedrifter som kunder, kan helsekravene likevel være nyttige som et grunnlag for ”hverdagsseleksjon” og som et grunnlag for å unngå ”omplasserings- og etterutdanningskatastrofer”.

norsk rettspleie er tradisjon for å ikke overprøve medisinske sakkyndighetsvurderinger. Når jeg blir stillet over for en slik utfordring, tenker jeg som regel at det aldri blir helt rett, men heller ikke helt feil å ta utgangspunkt i helsekravene til førerkort. Når det gjelder en vurdering av en kranfører som i denne saken, må alvorligheten av eventuell person- og materiellskade ved feilbetjening av den eller de aktuelle kranene være bestemmende for hvor strengt kranfører skal bedømmes. Skadepotensialet er naturligvis langt større ved feilbetjening av en tårnkran på en travel byggeplass i et tettbebygd bykjerneområde enn ved feilbetjening av en mindre traverskran som er fastmontert på skinner under taket i et avsperret industrilokale. Helsekravene til førerkort tar høyde for dette gjennom den innbygde differensieringen mellom førerkortgruppe 1 og førerkortgruppe 2/3.

Hverdagsseleksjon Høydeskrekk Jeg ble nylig oppringt av en arbeidsgiver som skulle sende en arbeidstaker til utlandet. Arbeidstakeren var kranfører og måtte i den forbindelse legge fram en helseattest. Arbeidsgiver hadde ikke fått tilsendt eksplisitte helsekrav. Jeg visste utmerket godt at det ikke lenger fantes lovfestede helsekrav for kranførere i Norge. Jeg satte likevel opp et søk på ”kranfører og helsekrav” og fant raskt flere formuleringer: «som kranfører må du ha vanlig god fysisk og psykisk helse, herunder tilfredsstillende syns- og hørselsevne og ikke ha høydeskrekk». Det er naturligvis ikke vanskelig å skjønne bakgrunnen for eller formålet med en slik formulering, men formuleringen er likevel bare hjelpsom når kranføreren er frisk og ikke har relevante helsesvekkelser. Utfordringene med en slik formulering stiller seg i kø når kranføreren viser seg å ha en eller flere relevante helsesvekkelser som plutselig får deg til å tvile på om kranføreren faktisk er skikket til jobben som kranfører. En vurdering som er gjort med bakgrunn i en så rund formulering vil nødvendigvis bli ganske skjønnsmessig - noe som gjør den vanskelig etterprøvbar, og noe som derfor kan komme til å utgjøre en alvorlig trussel mot kranfører sin rettssikkerhet. Det er i den anledning videre relevant at det innen

Omplasserings- og etterutdanningskatastrofer Når man arbeider innen statsbyråkratiet med førerkortsaker får man en god bukett av selekterte problemsaker over pulten sin. Dette gjelder alt fra telefonsamtaler med fortvilte sjåfører og fortvilte leger, til tunge skriftlige forvaltningssaker der toget har sporet av underveis et eller annet sted. I noen av de tunge forvaltningssakene handlet det om at veien til helvete noen ganger kan være brolagt med gode intensjoner. I en sak hadde vedkommende som ledd i et arbeidsavklaringsforløp blitt innvilget omskolering til lastebilsjåfør. Han hadde allerede førerkort for bil, og han nådde dessverre å komme ganske langt i dette forløpet før det ble klart at han ikke oppfylte de relevante helsekravene og derfor ikke ville kunne få førerkort for lastebil. Det er ikke så vanskelig å forstå at en saksbehandler som ikke selv har hatt førerkort for lastebil, lett kan ha tenkt at førerkort er førerkort. I en annen sak hadde vedkommende med førlighetsnedsettelse fått innvilget støtte til innkjøp av og ombygging av 18

en bil til invalidebil. Hun hadde førerkort for bil fra tidligere. Førlighetsnedsettelsen var varig og stabil og en lege hadde vurdert at førlighetsnedsettelsen ikke ville være et hinder om hun kunne disponere en ombygget og spesialtilpasset bil. Da bilen stod ferdig, ble det likevel klart at hun som følge av annen helsesvekkelse ikke lenger oppfylte helsekravene og dermed ville få føreretten sin tilbakekalt. Det sier seg selv at slike saker er en belastning for alle involverte, samtidig som de representerer en unyttig forvaltning av samfunnets ressurser.

Absolutt diskvalifiserende for førerkortgruppe 2 og 3 Syn

• • • •

Som bedriftslege deltar jeg på mange dialogmøter, og jeg er ikke helt sjeldent involvert i sykmeldingssaker. I flere av disse kan det være relevant å være den som maner til ettertenksomhet når sykemeldte arbeidstakere drømmer om eller har konkrete planer om omskolering eller etterutdanning som involverer helsemessige ”nåløyer”.

Enøydhet (faktisk så vel som funksjonelt) Synsfeltutfall Dobbeltsyn Utilstrekkelig mørkesyn, kontrast- eller blendingsfølsomhet

Hørsel

•

Døvhet (bare førerkortgruppe 3)

Nevrologiske sykdommer

•

Følgende oversikt er bare veiledende og er bare ment å skulle gi en oversikt over de helsesvekkelser som er absolutt diskvalifiserende for førerkortgruppe 2 og 3. Det finnes langt flere helsesvekkelser som er betinget diskvalifiserende for førerkortgruppe 2 og 3.

Epilepsi (ved bruk av antiepileptika)

Søvnsykdommer

•

Narkolepsi

Hjerte- og karsykdommer

•

Hjertetransplantert (bare førerkortgruppe 3)

•

ICD (både ved primær- og sekundærprofylaktisk indikasjon)

• •

Noen ”maligne” ventrikkeltakykardier Lang QT-syndrom med QTc > 500 ms

Psykiske lidelser og svekkelser

•

Psykisk utviklingshemming

Midler som kan påvirke kjøreevnen

• •

LAR-behandling Langvarig smertebehandling med opioider (lenger enn én uke)

Lungesykdommer

•

Respirasjonssvikt med behov for oksygenbehandling

Førlighet

• 19

Utilstrekkelig førlighet

Transport og arbeidshelse – nye resultat på veg Av Morten Langeland, bedriftslege, Bedriftshelse1. Kontakt: morten.langeland@bedriftshelse1.no

26. juni disputerte Halvard Sandvik Jansen for ph.d.-graden ved UiB med avhandlinga: «Empirical Essays on Health, Educational Attainment and Labor Market Exclusion». I den eine artikkelen er konklusjonen at innføring av anbodskonkurranse for fyrste gong fører til auka sjukefråver, overgang til andre yrke og auka mottak av uførepensjon blant bussjåførar. Denne kostnaden var det ikkje teke høgd for korkje innanfor forsking eller hjå politiske beslutningstakarar. Dette verka såpass interessant at eg inviterte han til å skriva noko om dette i Ramazzini. Men grunna regelverket om publisering i fagblad før innsending til akademisk tidsskrift, er denne vegen stengd inntil vidare.

Halvard Sandvik Jansen. Foto: Privat (pressebilete)

• •

MEN han hadde ein del tips til vidare forsking:

• • •

Overordna utvikling av helse- og sjukefråver blant nye sjåførar og ved seinare anbodsrundar. Samanliknande undersøkingar med jarnbane og flyverksemd for å sjå på evt. skilnader.

For ein gammal arbeidsmedisinar var kanskje funnet i doktoravhandlinga ikkje så overraskande, då omfattande endringar har i helseundersøkingar vore rapporterte som slitsame og krevjande, og særleg dersom det vert usikkert kva slags jobb ein har å gå til. Men anbodsutsetjing har vore, er og vert nok ein dagleg aktivitet i norsk arbeidsliv, så HMS-konsekvensane vert nok ikkje store nok til at anbod hamnar i «kjølekonteinaren» sjølv om HMS kan vektast meir som følgje av slik funn.

Ulike effektar på undergrupper (alder, urbane, mindre urbane strok). Har tidlegare helsehistorikk/underliggjande mental helse noko å seia for korleis ein vert påverka av slike reformer? Skilja effektane ved å byta til nytt selskap pga. anbodskonkurransen i forhold til nytt selskap som følgje av oppkjøp/fusjon av eksisterande selskap nær konkurranseutsetjingsdato, og når tidlegare kontraktshaldar vinn anbodet.

Litteratur: [1]

Helse, trivsel og utenforskap i norsk skole og arbeidsliv | Nye doktorgrader | UiB 20

Det som binder oss sammen Anniken Sandvik, Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin, Oslo Universitetssykehus

sfalt er en fellesbetegnelse på ulike blandinger av steinmaterialer og et bindemiddel. Blandingen inneholder vanligvis 9495% steinmateriale og 5-6% bindemiddel. Bindemidlet som brukes i asfalt er bitumen. Bitumen er et svart og seigtflytende stoff som består av høymolekylære hydrokarboner. Det ligner tjære eller bek av utseende og har dels de samme egenskapene og innholdsstoffene. Bitumen fremstilles ved raffinering av råolje, men forekommer også naturlig enkelte steder. Naturlig bitumen er dannet av råolje som har migrert mot overflaten og som underveis har tapt de lettere hydrokarbonene ved utvasking og fordampning. Verdens største bitumensjøer finnes på øya Trinidad og i Venezuela (1).

II (ca 630-562 f.Kr) i Babylon. Han bygget seremonielle veier av murstein der bitumen ble brukt som mørtel – en tidlig forløper til asfalterte veier (3). Nettopp religiøs og serimoniell symbolikk var sentral i de tidligste veibyggingsprosjektene. Etter hvert ble veibygging også viktig av administrative og militære grunner, noen man ikke minst ser illustrert med det omfattende romerske veinettet (3). Bitumen forekommer også naturlig i kalkstein enkelte steder som såkalt «rock asphalt», og det har vært gjort utvinning av dette blant annet i Frankrike og i Sveits (6). Den første kjente bruken av bitumen som veidekke i Europa er fra 1747, da det ble brukt en blanding av bitumen og knust stein på en vognvei i hjemmet til Jarlen av Leinster i Dublin (3). Det ble gjort flere forsøk på asfaltering i både Frankrike og England utover på 1800-tallet, mange med nokså mislykkede og lite holdbare resultater. Likevel var det Europa som lå i front når det gjaldt utvikling av asfalt på 1800-tallet. Omkring 1820 utviklet skotten McAdam en ny metode for bygging av grusveier, såkalt mak-

Der bitumen forekom naturlig, ble det tidlig tatt i bruk som tetningsmateriale, blant annet i damanlegg og på båter. Det ble også brukt som bindemiddel i bygningskonstruksjoner (2). Den første kjente bruken av bitumen til båttetting er fra ca år 3 800 f.Kr. Etter sigende skal både Noahs ark og kurven Moses lå i ha vært tettet med bitumen. Naturlig forekommende bitumen fra områder rundt Dødehavet var også i forholdsvis utstrakt bruk i det gamle Egypt til balsamering av døde. I tillegg til å ha konserverende egenskaper, kan den svarte fargen ha vært en grunn til at materialet ble brukt. Svart var assosiert med Osiris, guden for både død og oppstandelse (3-5). Også bruken av bitumen på veier kan føres ganske langt tilbake i historien. En «oppskrift» på bruk av bitumen på veier er beskrevet på en bautastein fra det gamle Babylon fra ca år 2500 f.Kr (2). Det eldste bevarte veianlegget der bitumen ble brukt er fra kong Nebukadnesar

Asfaltert vei på Fuerteventura, Kanariøyene. Bilde hentet fra Wikimedia Commons. 21

adamisering (3). Prinsippet gikk ut på å bruke knust stein i stadig mindre størrelse jo høyere opp fra bunnen man kom. Avløpsgrøfter for avrenning av vann på begge sider av veien var også viktige komponenter i prinsippet. For å få bukt med støvplagen eksperimenterte man med å helle på ulike typer bindemidler som olje eller tjære på toppen av veien. Tjæreprodukter var i bruk i veibygging helt frem til 1970-tallet. Kulltjærebek var et restprodukt fra produksjonen av koks og kullgass (ved destillasjon av trekull) og derfor praktisk å bruke til veidekker i områder der man hadde liten tilgang på naturlig bitumen. Kullgass var hovedkilden til gassbruk i husholdninger både i Europa og i USA i denne perioden og de fleste byer hadde et kullgassverk (7). Fra 1960-tallet av begynte imidlertid utvinning av naturgass og olje i stor skala. Bitumen som et restprodukt fra oljeraffinering ble da tilgjengelig i større mengder og man gikk nesten helt over til kun å bruke bitumen som bindemiddel i asfalt i løpet av 1970-årene. Kulltjærebek har et svært mye høyere innhold av PAH-er enn det bitumen har. Stopp i bruken av kulltjærebek var derfor fordelaktig både for arbeidsmiljøet og av generelle miljøhensyn.

ødelegge de tradisjonelle gulvbeleggene av kalk og sement. I 1960 ble bilimport til Norge frigitt, massebilismen og den såkalte «gyldne epoken» for norsk veibygging startet. Andelen faste dekker på offentlige veier økte fra 8% i 1960 til 71% i 1995 (1). Det var ikke åpenbart at man skulle lande på bruk av asfalt. Også steindekker eller betong var aktuelle alternativer. Utviklingen var preget av hard konkurranse viklet inn i faglig og personlig uenighet og ikke minst regionale næringsinteresser. Nærheten til Dalen Portlands fabrikker i Brevik bidro til at det først ble lagt mest betongveier i Vestfold. Østfold med sin steinindustri la mest steindekker, mens man i Akershus, der asfaltfirmaet Fjeldhamar Bruk var lokalisert, la mest asfalt (9). Massebilismen forandret samfunnet på dramatiske måter – og asfaltering var et nødvendig grunnlag for dette. Boligplanleggingen endret seg, transport av varer inn til byene ble enklere, ferie og fritidsvaner endret seg og det ble lagt gjennomgripende planer for utbygging av nye veisystemer. Bilismen innebar også en økt opplevelse av frihet og velstand for mange (10-11). Veier knytter oss sammen, gir muligheter for rask transport av både mennesker og gods og har derfor både kulturelt og økonomisk stor betydning. Gode veier med tilfredsstillende veidekker er viktige både for fremkommelighet og trafikksikkerhet. Likevel representerer asfalten også mange av forbrukersamfunnets skyggesider: forurensing, stress og alvorlige ulykker. Ikke minst er asfalten en påminning om vår utstrakte bruk av fossile brensler. Slik svart bitumen på mumier var uttrykk for både destruktive og livgivende krefter hos Osiris, er asfalt et svært todelt symbol: Det som ødelegger oss, men også det som binder oss sammen.

Mot begynnelsen av 1900-tallet, parallelt med utviklingen av motoriserte kjøretøyer, overtok USA som ledende aktør innenfor asfaltering. Bitumen ble i forbindelse med dette funnet også å kunne ha andre anvendelser. Såkalt Japan black, en svært holdbar svart lakk egnet til bruk på jern og stål, besto av bitumen blandet ut i terpentin. Fordi lakken tørket raskt, ble den populær i den tidlige masseproduksjonen av biler, som på T-Forden (8). I Norge ble asfalt først brukt som gulvbelegg i meierier og bryggerier, der syren i produktene kunne

Referanser [1]

Asfaltboka. Landsforeningen for bygg og anlegg. BA forlaget, 1996.

[2]

Store norske leksikon: Bitumen. bitumen – Store norske leksikon (snl.no) Lest 20.07.23.

[3]

Lay M, Metcalf J, Sharp K. Paving our ways. A history of the World’s Roads and Pavements. CRC Press, 2021.

[4]

O’Reilly K. Asphalt. A history. University Nebraska Press, 2021.

[5]

Clark C.A, Ikram S, Evershed R.P. The significance of petroleum bitumen in ancient Egyptian mummies. Philosophical transactions of the Royal Society A. Mathematical, Physical and Enineering Sciences, 2016. Vol 374, issue 2079. doi.org/10.1098/rsta.2015.0382

[6]

Davis J. The asphalt industry from the 1800s to World War II. Asphalt. The Magazine of the Asphalt Institute. The asphalt industry from the 1800s to World War II - Asphalt magazine. Lest 14.08.23.

[7]

Wikipedia: Kullgass. Kullgass – Wikipedia. Lest 28.07.23.

[8]

Wikipedia: Japan black. Japan black - Wikipedia. Lest 27.07.23.

[9]

Nygaard P. Store drømmer og harde realiteter. Veibygging og biltrafikk i Norge, 1912-1960. Pax forlag A/S, Oslo 2014.

[10]

Lange, E. Bilismen slår gjennom - Norgeshistorie. Lest 11.08.23.

[11]

Østby P. De gyldne årene – Massebilisme på 1960-tallet. STS-arbeidsnotat nr 10/90. Senter for teknologi og samfunn, Universitetet i Trondheim, 1990. 22

Havarikommisjonen Av Morten Langeland, bedriftslege Bedriftshelse1. Kontakt: morten.langeland@bedriftshelse1.no

tatens havarikommisjon er ein offentleg undersøkingskommisjon med føremål å utgreia forhold som kan ha betydning for førebygging av ulukker og alvorlege hendingar utan å ta stilling til sivilrettsleg eller strafferettsleg skuld og ansvar. Verdigrunnlaget er at dei skal vera kompetente, nytenkjande, truverdige og medmenneskelege. Virket byrja i 1989 med Havarikommisjonen for sivil luftfart som i 1999 var eigen etat under samferdsledepartementet. 2002 fekk dei mandat til å undersøkja tilsvarande hendingar i jarnbanesektoren og frå 2005 hendingar i vegsektoren. Frå 2008 byrja dei med saker innan for sjøtransport og frå 2020 i forsvarssektoren og fekk då noverande namn.

Det er altså ein del forskjell på dette arbeidet og arbeidet til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet og politiet skal etterforska dødsulukker og alvorlege skader i arbeidslivet. Konklusjonane får altså juridiske konsekvensar, men for å finna desse må ein spesifikt leita i domane frå Tingrett/Lagmannsrett, evt. be om e-tilsyn-tilgang. Læringspotensialet vert derfor noko annleis enn det havarikommisjonen kan framføra sidan det ikkje er nokon ekstern gransking utanom Arbeidstilsyn/politi. Rett nok har Arbeidstilsynet rapportar for større bransjar, men det vert ikkje på same måte. Det kan vera spørsmål om ein kunne dra nytte av ein slags «Havarikommisjon for dødsulukker/alvorleg personskade/hendingar».

Til liks med Arbeidstilsynet har dei òg ein døgnbemanna vakttelefon.

Til samanlikning kan ein òg sjå på skilnaden mellom tilsynet frå Arbeidstilsynet og granskinga til Petroleumstilsynet. Jfr. UiS Brage: Ulykker i arbeidslivet - tilsyn eller gransking? En komparativ studie av Arbeidstilsynets ulykkestilsyn og Petroleumstilsynets granskinger (unit.no)

Arbeidet munnar ut i ein rapport som vert publisert på www.havarikommisjonen.no Dei har utvikla eit rammeverk og analyseprosess for gjennomføring av systematiske undersøkingar innanfor desse 5 arbeidsfelta, NSIA-metoden. (https://havarikommisjonen.no/?nid=13467&lcid=1044&iid=34326&pid=SH-Modules-FilesModule-Files.SH-FileLine-File)

Korleis handteringa etter hendingane påverkar arbeidshelsa, kan vera gode tema for prosjektarbeid for LIS3, masteroppgåver og doktorgradsarbeid.

Litteratur: [1]

Nettsida til Statens Havarikommisjon: Om oss | shk (havarikommisjonen.no)

[2]

Ketil Karlsen, yrkeshygienikar Bedriftshelse1, region Sør.

[3]

Erlend Asbjørnsen: «Ulykker i arbeidslivet – tilsyn eller gransking? En komparativ studie av Arbeidstilsynets ulykkestilsyn og Petroleumstilsynets gransking.» Masteroppgåve, 2022. 23

Om manglende handlekraft og dårlig hukommelse Bokanmeldelse v/ Anniken Sandvik

Lungebrannen får vi høre fortellingen om en epidemi av dødelig lungebetennelse på industristedet Sauda i mellomkrigstiden. Etter at Sauda smelteverk, hjørnesteinsbedriften i bygda, startet opp produksjonen av manganlegeringer i 1923 ble man oppmerksom på at uvanlig mange mennesker i bygda døde av lungebetennelse. Mistanken falt på røyken fra smelteverket som årsak, men veien frem til forebyggende handling skulle vise seg å bli lang. Drange gjør rede for hvordan ulike medisinske autoriteter, herunder professor Axel Holst (1860-1931), og tilsynsmyndigheter ble involvert i saken. Forfatteren har gransket bedriftens eget kildemateriale og kan fortelle mye om hvordan smelteverket forholdt seg til problemstillingen. For øvrig er det særlig fortellingen om bedriftslegen Dagfinn Elstad (1908-95) som løftes frem i denne boka. Han gjorde en grundig undersøkelse og fant at dødeligheten av såkalt kruppøs (lobær) pneumoni i Sauda i perioden 1924-1937 var åtte ganger så høy som i resten av landet, mens den totale dødeligheten av alle årsaker var lavere (1-2). Han fant også at antall sykdomstilfeller og dødsfall samvarierte med produksjonsvolumet av manganlegeringer og dermed også med røykutslippet. Elstad presenterte standhaftig og uredd resultatene sine, til tross for at han møtte kraftig motstand både fra bedriften og fra det medisinske miljøet.

Mads Drange Lungebrannen John Grieg Forlag/ Ryfylkemuseet, 2022.

«Arbeidsmedisin er et veldig rart fag. Det finnes ingen gren av medisinen som har så dårlig hukommelse. Alt man fant ut for hundre år siden, er glemt og må finnes opp på nytt for hver generasjon.» (s 129). Kjell Torén og medarbeidere peker på det samme i en medisinhistorisk artikkel om arbeidsrelatert pneumkokkpneumoni (3). De skriver at «(…) the observation that occupational exposure to metal dust and fume is strongly linked to pneumonia has been made and forgotten more than once.” (3, s 1). Deres fremstilling inkluderer historien fra Sauda, og de trekker linjer frem til dagens observasjoner av pneumokokkpneumoni hos sveisere.

Bokas kapitler veksler mellom kronologiske fremstillinger av de historiske hendelsene, fortellinger om forfatterens nåtidige besøk i Sauda samt referater fra hans samtaler med personer med særlig kunnskap om temaet. Et helt kapittel er viet vår egen Ebba Wergeland. Hun var turnuslege i Sauda i 1971 og fikk derfor nær kjennskap til historien om lungebrannen. Hun har mange kloke refleksjoner om temaet. Ikke minst peker hun på hvor viktig det er at vi ikke glemmer historien:

Et sentralt spørsmål som ligger under Dranges fortelling fra Sauda er hvorfor forebyggende tiltak ikke ble gjort på et tidlig tidspunkt. I bredere forstand gir boka en svært tydelig illustrasjon på hvilke faktorer som kan gjøre forebyggende medisin vanskelig. Denne problematikken er like relevant for samfunnsmedisinen og miljømedisinen som den er for 24

arbeidsmedisinen. Økonomiske interessekonflikter er sentrale, men Drange peker i tillegg på at prestisje og maktarroganse (også hos medisinerne) kan stå i veien for forebyggende tiltak. Uenighet i fagmiljøer kan utnyttes av industrien, et poeng som er

godt illustrert i boka «Doubt is their product» (4). Dette er viktige spørsmål som vi alle bør ta inn over oss og de er like aktuelle i dag som det de var på Elstads tid. Jeg oppfordrer alle arbeidsmedisinere til å lese boka.

Referanser [1]

Wergeland E. Kamp mot helsefarlig arbeid, 1975.

[2]

Elstad D. Manganholdig fabrikkrøk som medvirkende årsak ved pneumoni-epidemier i en industribygd. Norsk Magasin for Lægevitenskapen bd 3, s 2527, 1939. (Referert etter 1).

[3]

Torén K, Naidoo R, Blanc PD. Pneumococcal pneumonia on the job: Uncovering the past story of occupational exposure to metal fumes and dust. American Journal of Industrial Medicine, 2022; 1-8.

[4]

Michaels D. Doubt is their product. Oxford University Press, 2008.

Inntrykk innante’ og utover fjorden – Vårkonferansen 2023 v/ Morten Langeland, bedriftslege Bedriftshelse1. Kontakt: morten.langeland@bedriftshelse1.no

Så var me komne til våreventyr Hotellet ved fjorden ligg der som fyr Musikken og hjernen i hop dei heng. Skeie oss lyfter på dopaminveng.

årkonferansen 2023 den fyrste utanfor Soria Moria sidan Kirkenes 2019 var meir som i «gamle dagar» med Solstrand Fjordhotell ved Os i Bjørnafjorden som ramme.

Oppstarten vart litt grått og småvått, men utsynet over mot Kvinnheradsalpane, og utebål gav assosiasjonar til Nicolai Astrup sitt «Jonsok-bål» i Jølster.

Grenseverdiar held så fram i sig Nokre knapt målbare i støv og mig. Som kamuflasje forsvinn tobakkssky Førebyggingsmodell: Spør han Nordby Me som rådgjevar nøytral: Er det råd? Samsnakk rutinar og test før det skjer Grenseset før me hamnar i det grå Klepp: Ofte reflekter. Eg-språk, eg ser. Risikovurder og få kloke val Det er den bøygen me ikkje kjem rundt Utpust for å gjera landet vårt sunt? Støy på helsevegen, men mindre bal. Miljømedisin den nye olja? Når varslingsklokker ringjer. BHT? Oljekommisjon: Slutt på akk og ve? Samsnakk og hjelp, nye tider følgja. ml, 06.05.23

Neste dag tok Karl-Christian Nordby, avdelingsdirektør for arbeidsmedisin og epidemiologi på STAMI, oss gjennom grenseverdiar og målingar. Benzen vart brukt som eksempel frå grenseverdiar på 100 ppm i 1945 til 0,2 i 2021. Men grunna nye oppdagingar for nye målorgan som lunger vert det sannsynleg med lågare grenseverdiar seinare. Nordby har for øvrig vore med såpass lenge at han drive på med yrkeshygieniske målingar slik som yrkeshygienikarar gjer.

Meir kultur vart det med føredrag ved nevrologioverlege og professor ved Griegakademiet, Geir Olve Skeie, som i ord og tonar (flygel) sette musikk i arbeidsmedisinsk samanhang og oss i musikalsk refleksjon. Når så også ein av deltakarane våre, syskenbarn til Geir Olve Skeie, Frode Kleppestø, sette seg til tangentane fleire gonger seinare i løpet av konferansen, vart dette god repetering.

Det er tankevekkjande at ettersom tobakkseksponeringa har gått så kraftig ned, vert det meir tydeleg at industriell eksponering i større grad står bak lungesjukdomar som lungekreft og KOLS. M.a. i ein studie i 2022 ved Murgia og Gambelunghe vart det konkludert med at yrkesrelatert KOLS var den meste underrapporter yrkessjukdomen.

Anne Kristine Jordal og Geir Olve Skeie

Karl-Christian Nordby fremst. Bak: Ole Jacob Møllerløkken

Eli Rognes Klepp, rådgjevar/fysioterapeut ved BHT ved NTNU, hadde så temaet: BHT som nøytral rådgjevar innanfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Dette var ein sti med ulike fallgruver. Viktige føre-

Geir Olve Skeie og Frode Kleppestø 27

setnader var at leiinga i verksemdene hadde god kunnskap om BHT og BHT si rolle, og at det var god kjennskap til eigne rutinar og retningsliner.

visse ting som glipp dersom det ikkje vert spurt etter (seksuell trakassering, nye ukjende helseeffektar ved andre eksponering, osv.)

Det kunne verka paradoksalt at dersom ein i kursinnbyding sette inn ordet «konflikthandtering», vart det stor interesse for kurset. Men betre var det heller at ein øvde seg opp på førebygging ved å snakka saman om korleis ein skulle ha det på arbeid og få ein systematikk på korleis eit mangfald på arbeid kunne verta ein fordel for verksemda og arbeidsmiljøet.

Iallfall vert det arbeidt vidare med dette, og med Arbeidstilsynet sine retningsliner for målretta helseundersøkingar kan det hjelpa til med å frigjera ressursar til meir førebyggjande arbeid. Men det var også noko uro for at dette kunne påverka økonomien til BHTer med bedrifter som ikkje ville ha pålegg om bedriftshelseteneste. Eit godt gjennomført årsmøte for NFAM/NAMF med val av nye styremedlem gjev god kontinuitet for framtidige utfordringar. NFAM-leiar Kjersti Skantze gav seg etter mangeårig innsats og inn som ny leiar kom Jarand Hindenes. I NAMF kom Anne-Margrethe Lende inn som nytt fast medlem.

Samstundes måtte BHT ha ein kontinuerleg refleksjon over si rolle, og helst burde ein ha heile stillingar. Ulike dilemma vart drøfta i ein god case-gruppeoppgåve.

Nokre av styremedlema: Styre-23: f.v. Ingrid Sivesind Mehlum, Gunnar Skipenes, Laila Torp, Kjersti Skantze, Anne Kristine Jordal og Kjersti Oddvarsdatter Sæther

Elin Rognes Klepp

Så var det oppfølging frå fjoråret med «Kloke val» presentasjon og gruppearbeid ved kurskomitéen. Framlegga er fagmedisinske tilrådingar og ikkje pålegg, så det vert nok eit visst skjønn. Men alt skal ha rot i risikovurderingar. Likevel kan det vera

Ny NFAM-leiar: Jarand Hindenes 28

Det nærma seg festmiddagen, og under aperitiffen hadde artikkelforfattaren inspirert av føredraget dagen før litt bakgrunnsmusikk av litt meir kvardagskvalitet på kontrafagott. Og dermed er utfordringa til neste år at andre tør hiva seg frampå.

Neste dag tok Geir Riise igjen ordet som styreleiar i Kompetansesenter for Miljø og Helse (KHM). Dette er oppretta regionalt med utspring frå Arbeidsmedisinsk avdeling Sykehuset Telemark i Skien, men siktemålet er å få eit nasjonalt senter som dei har i Sverige.

Festtalar for over 50 deltakarar var tidlegare generalsekretær i DNLF, Geir Riise, og talen hans er publisert i nr. 2/23. «Arbeidsmedisinske familie» passa godt inn i slik eg opplevde Vårkonferansen med attersyn med gamle kjende, nye kollegaer og tilvekst av nye medlem.

I samband med «Det grøne skiftet» er arbeidsmedisinarane dei einaste med medisinsk bakgrunn som kan vera ressursar til dei lokale kommunane som skal handtera dei endringane som vil skje, jfr. FNs berekraftsmål 3 om helse- og livskvalitet. Ein kan også sjå på dette som eit utviding av fagområdet vårt og grunnlag for meir ressursar. (Merknad frå artikkelforfattar: I spesialitetsutdanninga inngår allereie miljømedisin -ARB104-117 – som tilleggsaktivitet.)

Det var også herleg framført sjølvironi frå ein av våre nestorar, Erik Dahl-Hansen, i takk-for-maten-talen som også var ei påminning om at me må vera nøye i søkjeorda våre – Solstrand – versus – Solastrand Hotell.

Kristin Hovland, styremedlem DNLF, hadde så eit aktivt føredrag (Twist-premiering av riktige svar) om BHT si rolle ved varsling. Ved varsling kom BHT lenger ned på lista, men det var spørsmål om kva som eigenleg stod på: Usemje, konflikt, kritikkverdige forhold, varsling, type undersøkingar. Lovbrot/ikkje lovbrot, trakassering, manglar, klage (eige arbeidsmiljø), rus og bakrus på personaltilstellingar og på arbeid elles. Uansett var det viktig at ein snakka om saker på førehand for å sikra rett handtering. Oljekommisjonen si innstilling til Stortinget om kompensasjon for oljepionerane vart så presentert av Geir Riise. 4 diagnosar var her aktuelle: Lymfekreft, beinmargskreft, lungekreft og mesoteliom og ville gjelda frå starten i -66 til -85/-90/95.

Festtale

Kursdeltakarar 29

Til avrunding fekk Ole Jacob Møllerløkken, overlege ved yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus/amanuensis ved Universitetet i Bergen, ta opp samarbeidet mellom dei regionale yrkesmedisinske avdelingane og BHTene. Det vert ein formalisering av rettleiaransvar og fordeling av læringsaktivitetar. Men der er ein flaskehals med 9 gjennomstrøymingsstillingar årleg i tillegg til 8 faste LIS-stillingar. Fleksible stillingar er innførte: 50 %, periodearbeid, og pandemien har gjeve høve til nye arbeidsmåtar som tlf.konsultasjonar. Likevel kan det vera ei utfordring når ein tek LIS-året på yrkesmedisinsk avdeling at det kan skje nedlegging/outsourcing (utkontraktering). Derfor må leiinga inn på banen når det gjeld vidareutdanninga.

Inger Marie Daffinrud

Til sist må nemnast at vår kjære Inger Marie Daffinrud, sekretariatsleiar, takkar av og går av med pensjon. Takk for god handtering av oss!

Styrets spalte v/ Kjersti Oddvarsdatter Sæther

jør kloke valg-kampanjen er en norsk versjon av den internasjonale Choosing wisely-kampanjen som startet i USA i 2012. Hensikten er å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet. Mange undersøkelser og behandlinger er ikke bare unødvendige, men kan også være skadelige for pasientene.

Vi gjengir anbefalingen om ikke å gjøre unødvendige arbeidshelseundersøkelser her: Unngå å gjennomføre arbeidshelseundersøkelser som ikke er basert på en risikovurdering av eksponeringsforhold i arbeidet Arbeidshelseundersøkelser i arbeidsmedisin/BHT skal være basert på kjent og dokumentert eksponering med risiko for helseeffekter, og skal sees i forhold til arbeidsmiljøloven og dens forskrifter, arbeidsmedisinske veiledninger og etiske betraktninger. Det skal bare gjennomføres undersøkelse/analyse der det finnes en egnet metode, vurdert av kompetent lege, og der undersøkelsen har en relevans med hensyn til å forebygge eller oppdage helseeffekter forårsaket av eksponeringsforhold i arbeidet.

Norsk forening for arbeidsmedisin er i likhet med flere fagmedisinske foreninger, i gang med å utarbeide anbefaleringer om prosedyrer og behandlinger som bør unngås. Den overordnede tanken er at mer er ikke alltid bedre. For arbeidsmedisin handler de kloke valgene ikke så mye om unødvendig behandling som man jo gjør lite av, men heller om unødvendige kontroller og undersøkelser som ikke er basert på en definert eksponering og risiko for sykdom.

Seleksjonsmedisinske helseundersøkelser i forbindelse med sertifisering av arbeidstakere i yrker med forskriftsfestet krav til helse omfattes ikke av denne anbefalingen.

Styrene i Namf/NFAM har lagt opp til en bred prosess i arbeidet med å utarbeide de første felles anbefalingene. Gjør kloke valg har vært tema både på den årlige tillitsvalgtkonferansen på Losby gods og på de arbeidsmedisinske vårkonferansene.

Fullstendig tekst som også inkluderer henvisninger, referanser og aktuelle lenker finner du på NFAMS nettside. Her finner du også anbefalingene om spirometri og audiometri som har en lignende utforming.

Styret mener dermed at de tre første anbefalingene står på et solid fundament og med god støtte blant norske arbeidsmedisinere.

Leder av NFAM Kjersti A Skantze og styremedlem Ingrid S.Mehlum har begge vært sentrale i arbeidet med utformingen av anbefalingene. Begge går nå ut av styret, og vi vil benytte anledningen til å takke dem for innsatsen både i styret og Ingrid også som leder av spesialitetskomiteen.

De første anbefalingene handler om arbeidshelseundersøkelser, om spirometri og om audiometri.

NORGE P.P.

Returadresse:

Den Norske Legeforening Pb 1152 Sentrum 0107 Oslo