2015
I endringsprosessar er det avgjerande at du som leiar engasjerer deg fullt ut, men du kan ikkje drive prosessane åleine.
studiekatalogen Oversikt over vidareutdanningst ilbod i Kompetanse for kvalitet studieåret 2015/2016.
– vi er opptekne av å leggje til r ette for at skoleleiarane skal dele sine erfa ringar, noko som på sikt vil gi ein betre skole. Dessutan er det viktig å inspirere, seier Daae og Røen. – Rektormøte har vi hatt lenge, men mens dei tidlegare kunne utarte seg til arenaer for klaging, målstyrer vi no inn haldet slik at dei blir viktige læringsare naer, fortset Daae. – Vi opplever at rektorane deler sine erfaringar på ein heilt annan måte enn tidlegare. Ja, no kan dei til og med dele mislykka tiltak og prosjekt, påpeiker Hege E. Røen. Ifølgje dei to er det ein viktig føresetnad for kunnskapsbasert skoleleiing å kople seg på leiande fag miljø. Dei har blant anna utvikla eit nært samarbeid med Universitetet i Stavanger og Tromsø. er imponert over innsatsen skoleleiinga i kommunen legg for dagen og opplever at han s tadig får næring til arbeidet sitt lokalt. Han har blant anna etablert ei leiargruppe som består av to inspektørar og to ressurslærarar. – I endringsprosessar er det avgje‑ rande at du som leiar engasjerer deg fullt ut, men du kan ikkje drive p rosessane åleine. Ei leiargruppe gir større trykk og spreier ansvaret på fleire. Næsse har brukt dialogkonferanse rektor paul næsse
50 | udir
modellen, eit verktøy han vart merksam på gjennom leiarutviklingsprogrammet i Sandnes kommune. Modellen bidreg til å utvikle felles kompetanse. – Utgangspunktet kan vere ei gjentakande problemstilling eller ein situasjon frå klasserommet som vi tek opp i tysdagsmøta kvar veke. Denne problem stillinga blir belyst med teori og forsking før vi tek ein refleksjons runde i kollegiet. Lærarane frå eit bestemt trinn eller ei faggruppe tek saka vidare, konkluderer og legg ho fram for leiargruppa som på si side gjer om til for pliktande punkt og felles praksis. Vi skal kunne seie: Slik gjer vi det på Luraham maren ungdomsskole, forklarer Næsse. i arbeidet med å bestemme korleis elevane sine planar for læring skulle setjast opp. – Eg liker veldig godt måten vi jobbar på no. Med felles mål og evalue ringskriterium i kvart einaste fag, veit vi nøyaktig kva vi har å halde oss til. Det same gjer elevane, seier Marianne Dyvik og beskriv eit godt samarbeids klima lærarane imellom. – Leiinga legg til rette for samhand ling og erfaringsutveksling, noko som gjer at vi også reint intuitivt deler meir, seier ho. Ein annen gevinst er måten dei legg opp prøvene på. – I staden for å måle kunnskapen gjen
nom mange detaljerte spørsmål, tek vi ut gangspunkt i måla som allereie er nedset te. På den måten får elevane i langt større grad vist kva dei sit inne med, seier ho.
– invester i leiing og målretta k ompe‑
Marianne Dybvik Lærar ved Lurahammaren ungdomsskole
modellen vart òg brukt
paul næsse Rektor ved Lura hammaren ungdoms skole
tanseutvikling, er rådet frå kommunal direktør Kari Bente Daae og fagleg råd givar Hege E. Røen. Etter deira erfa ring ligg mykje av nøkkelen til suksess gøymd i verdsetjande leiing, anerkjen ning og jamn tilførsel av kompetanse. – Opplever ein lærar å ha kom petanse, vil denne personen utgjere halvannan person, ja, kanskje til og med to, seier Daae, som meiner kompe tansehevande tiltak er langt viktigare enn nytilsetjingar. Og sjølv om resultata i Sandnes skolen stadig blir betre, noko både dei nasjonale prøvene og elevundersøkin gane er bevis på, har dei to allereie klart for seg kva ei må jobbe vidare med. – Vi strever framleis med uro i klasseromma og ser at vi har meir å gjere når det gjeld individuell oppføl ging av den enkelte skolen. Dessutan skal vi involvere enda fleire når neste plan skal leggjast, seier dei to.
Dette må du vite før du søkjer
SIDE 2
4 Slik søkjer du Oversikt over studietilboda side 5–23
side 3 Finansiering av vidareutdanninga
Rektorutdanning
side
– Rektor Paul Næsse
side 24
udir | 51