Dictum, andre utgave by ELSA Norway

Dictum ELSA NORGES MEDLEMSMAGASIN

Innføring i asylretten av professor Terje Einarsen s. 16-17

”Politikere trodde

virkelig på at dersom de stengte flyrutene, så ville færre søke seg til Europa. Intervju med Arild Humlen s. 20-23

Reisebrev fra Afrika s. 6-8

2. utgave

2 dictum substantiv fl. dicta [dik-tuh m] uttalelse fra autoritativ kilde

Redaktøren Den internasjonale Forhandlingskonkurransen Reisebrev fra Afrika, ELSA Bergen ELSA Lingua, ELSA Oslo Reisebrev fra en delegat Prosedyrekonkurransen, ELSA Tromsø Internasjonale muligheter for deg! Asylrett - en innføring

3 4-5 6-8 9 10-11 12-13 14-15 16-17

Fakultetskampen! Sammenbruddet i asylpolitikken

18 20-23

- Kronikk fra dr.juris ved UiB, Terje Einarsen

- Intervju med advokat Arild Humlen

Redaksjonen Mariann Nilsen Vice President for Marketing ELSA Norge 2015/2016

Martin Jacob Kristoffersen Grafiker og journalist ELSA Norge 2015/2016

Ingrid Haugen-Flermoe Vice President for Marketing ELSA Bergen 2015/2016

Ngoc Dinh Director for Dictum ELSA Norge 2015/2016

Karina Kviebakk Mauren Nikolai Karleif Lyngnes Vice President for Marketing Vice President for Marketing ELSA Oslo 2015/2016 ELSA Tromsø 2015/2016

Leder Redaktøren

Mariann Nilsen Vice President for Marketing ELSA Norge 2015/2016 Kjære leser, Med dette lanserer ELSA Norge den andre utgaven av vårt nye medlemsmagasin Dictum. Dictum ble for første gang lansert i mai 2015. Før dette var ELSA Norge uten et medlemsmagasin i noen år. Det forrige medlemsmagasinet vårt var Solidum, dette var et opptrykket medlemsmagasin som ble lagt ned i 2013. Vi ønsker med Dictum å følge utviklingen som har funnet sted de siste årene innenfor digitale medier. Dictum er derfor kun et digitalt magasin. Dette er også noe vi anser som en viktig og positiv utvikling spesielt med tanke på miljøhensyn. Dictum skal belyse aktuelle juridiske problemstillinger, samtidig som det skal informere om våre medlemsgruppers aktiviteter. ELSA Norge består av tre lokalgrupper; ELSA Bergen, ELSA Oslo og ELSA Tromsø, som har et vidt aktivitetstilbud til studentene ved de ulike fakultetene. Slik at vi ønsker medlemsmagasinet skal være både dagsaktuelt, men også informativt om hva vi som organisasjon kan tilby til jusstudenter i Norge, og samarbeidspartnere. I andre utgave av Dictum har vi valgt å fokusere på asylretten og dens stilling i Norge i dag, da dette er en problemstilling som har vært særlig aktuell den siste tiden. Dette har vi gjort med et intervju med advokat Arild Humlen «asylbarnas advokat», hvor han snakker om blant annet Dublin-avtalen og asylsituasjonen i Norge i dag. Ut over dette har vi også en innføring i asylretten av dr. juris Terje Einarsen som underviser ved det juridiske fakultet i Bergen, og hans kompetansefelt er blant annet folkerett og menneskerettigheter. I denne utgaven har vi også hatt et stort fokus på alle

de ulike internasjonale mulighetene man har gjennom ELSA. Du kan for eksempel lese om hvordan det var å være med på studietur til Sør-Afrika. Studieturen ble arrangert av ELSA Bergen, og fant sted i august/september 2015. På turen var de blant annet på Robben Island, og fikk muligheten til å bade med hvithai. Lurer du på hvordan det er å reise som delegat for ELSA, kan du lese reisebrevet til Maria Kopsova som var delegat til UNICITRAL i New York. ELSA er eneste studentorganisasjon med observatørstatus i FN, slik at dette er en helt unik mulighet man får gjennom ELSA. Du kan også lese om deltakelse i den internasjonale Forhandlingskonkurranse. Dette er en konkurranse som vinneren av ELSA Norges nasjonale Forhandlingskonkurransen har mulighet til å delta på. I fjor fant denne konkurransen sted i Dublin, Irland. Til slutt gir innlegget «ELSAs internasjonale muligheter» en oversikt over alle mulighetene man har til å dra ut under studiet med ELSA. Fakultetskampen fra forrige utgave er også videreført. Dette er en quiz hvor studentene fra de ulike fakultetene får konkurrere mot hverandre og vise sine kunnskaper. Scoren blir videreført fra hver utgave, slik at man alltid må kjempe om å holde ledelsen. Jeg håper du får stor glede av Dictum! God lesing!

Den internasjonale Forhandlingskonkurransen

”Forhandling er en dialog mellom to eller flere personer eller parter, med formål å oppnå et gjensidig gunstig resultat”. Dette virker kanskje litt fremmed for jusstudenter i Norge, hvor prosedyrekonkurranser lenge har vært enerådende. Men Thea Willas Bure og Karoline Wergeland, som tidligere har deltatt i prosedyrekonkurranser både her i Norge og internasjonalt, omfavnet en ny konkurranse med glede. Og det skulle vise seg å bringe dem langt. Først var laget gjennom tre runder med forhandlinger i ELSA Oslos lokale forhandlingskonkurranse, avholdt i samarbeid med Advokatfirmaet Ræder. 16. april vant de også ELSA Norges nasjonale forhandlingskonkurranse, som ble avholdt i samarbeid med Advokatfirmaet Arntzen de Besche og bedømt av bl. a. tidligere justisminister Knut Storberget. Over tre dager i april, forhandlet Thea og Karoline mot lagene fra Bergen og Tromsø. Ved å seire i denne konkurransen, kvalifiserte de seg som deltakere til The International Negotiation Competition som i år fant sted i Dublin, Irland 6.-10.juli. For å være best mulig rustet til de

internasjonale forhandlingene, vant de også veiledning fra en av Juristforbundets aller dyktigste forhandlere, Roar Wægger. I løpet av mai møtte Karoline og Thea Roar ukentlig til lærerike og hyggelige lunsjer, hvor de lærte mer om teori bak forhandlingsteknikk. Fra å være relativt ferske innenfor forhandlingsverden fikk de et hurtig, men relativt dypt dykk ned i forhandlingspsykologiens verden. De lærte raskt at ”relasjon” og ”kommunikasjon” er selve kjernen til en vellykket forhandling. Ved at partene får tillit til hverandre er det mulig å utvide mulighetene og øke verdiene i avtalen. Denne kunnskapen gjorde at de ble tildelt prisen ”Maximizing joint gains” under premieutdelingen etter konkurransens avsluttende runde. Både i tiden frem mot konkurransen og under selve konkurransen var Roar med laget, slik at de kunne sparre med ham om strategier, muligheter til avtaler og hva slags informasjon den andre parten kunne tenkes å sitte med. Etter rundene fikk de verdifull tilbakemelding om hva som fungerte og hva som kunne bli bedre. Laget hadde også med seg to representanter fra ELSA Norge på turen, som tok seg av alt det praktiske og tilrettela for at turen og oppholdet ble vellykket. Ikke

Leder minst var de også veldig hjelpsomme og entusiastiske med å simulere motparter når laget skulle øve til konkurransen! Selve konkurransen strakte seg over en uke, med både konkurranse og sosiale poster på programmet. Første forhandlingsrunde var mot Skottland, andre runde var mot Nord-Irland, og tredje runde var en tøff firepartsforhandling mot Irland, New Zealand og Polen. I hver runde måtte laget fokusere på å skape et godt og trygt forhandlingsklima, men samtidig jobbe mot å oppnå et godt resultat for sin part. Karoline og Thea møtte for øvrig utenom forhandlingsrundene svært dyktige deltakere fra 22 ulike land, og mange av dem hadde vært gjennom 30-40 forhandlingsrunder på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å kvalifisere seg til konkurransen. Flere av lagene fortalte også at de studerte forhandlingsteknikk som en del av jusstudiet. Hva om vi også kan få gjøre det her i Norge? Forhandlinger brukes i store deler av ditt virke som ferdigutdannet jurist. Ikke bare over bordet med en motpart for å løse tvister, men også blant annet i relasjon til arbeidsgiver i lønnsforhandlinger og ikke minst i tilknytning til klienthåndtering. Med dette som med annet trengs det øvelse for å mestre. Thea og Karoline

rapporterer tilbake at etter å ha deltatt i denne konkurransen har de lært ferdigheter som de vil ha stor nytte av når de skal ut i arbeidslivet, og de mener dette burde være tilgjengelig for flere studenter. The International Negotiation Competition er en verdensomspennende konkurranse for jusstudenter, der et eller to lag fra alle verdens land har muligheten til å delta. Konkurransen søker å sette fokus på viktigheten av forhandlinger i juristyrket, og er en ypperlig måte å bli kjent med forhandlinger i et internasjonalt perspektiv. Konkurransen bedømmes av profesjonelle fra ulike kulturer, og du møter også jusstudenter og jurister fra hele verden. I Norge er ELSA Norge formidlere til konkurransen – kom på den lokale finalen i Bergen, Tromsø eller Oslo, og se med egne øyne hvordan konkurransen fungerer!

Erlend Stuart Serendahl President ELSA Norge 2015/2016

Mama Africa Hver høst inviterer ELSA Dragefjellets jusstudenter til å delta på ”Den Store Studieturen”. Denne høsten stod Sør-Afrika for tur. Reisens tema var ”velferdsrettens utvikling i Sør-Afrika, under og etter Apartheid”.

I 1954 vedtok de sørafrikanske myndighetene ”Natives Resettlement”-loven. Med hjemmel i denne loven tvangsflyttet myndighetene omtrent 4 millioner ”ikke-hvite” innbyggere fra sine hjem. Vi besøkte District Six Museum som er et museum til minne om et av de verste eksemplene på tvangs-

flytting. Her ble en hel bydel tømt for innbyggere før den deretter ble jevnet med jorden, ettersom boligene ikke ble ansett som gode nok til å huse de ”hvite”. Familiene ble deretter flyttet langt utenfor byen til såkalte ”Townships”. Fengslet guide En kort båttur ut i Atlanterhavet ligger Robben

Island, en øy som blant annet huser fengselet hvor sørafrikanske myndigheter plasserte ”ikke-hvite” politiske fanger under Apartheid, deriblant Nelson Mandela. Vårt besøk her ble guidet av en tidligere innsatt som var fengslet på grunn av sitt engasjement mot apartheidpolitikken. Han delte personlige historier fra et fengselsopphold totalt blottet for

menneskerettigheter. VISA-kortet gikk varmt Av annet faglig program besøkte vi blant annet universitetet i Cape Town og parlamentet. Men når man først er ute på reise holder det ikke med bare faglige besøk. Det er obligatorisk å besøke alle de viktigste turistattraksjonene i området. Vi kan blant annet krysse Cape Malay Bo-Kaap, ulike markeder, Castle of Good Hope, Parlamentet og Kirstenbosch botaniske hage av listen, for ikke å glemme det like obligatoriske besøket på karaokebar. De som dristet seg opp på scenen imponerte like mye som de som hoppet i fallskjerm dagen etter. Flere ble også revet med på suvenirshoppingen, og lot VISA-kortet gå varmt på det som tilsvarer butikkene som selger lusekofter og troll på bryggen. Noen tok det så langt at de gikk til innkjøp av møbler som de pakket med seg i bagasjen. Badet med hvithai Det er en selvfølge at når man først er på det afrikanske kontinentet er det på plass med en safaritur. Et knippe av reisefølget hadde til og med gått til innkjøp av hatter for anledningen slik at de skulle

være upåklagelig kledd i møte med Sør-Afrikas ”Big Five”. Vi kan herved skryte av å ha sett blant annet neshorn, løve, bøffel, gepard, elefant, antilope, sjiraff, struts, sebra og flodhest. Men dyrefokuset var ikke over med dette. På vår utflukt til Kapp det gode håp besøkte vi, til manges begeistring, den lokale pingvinpopulasjonen. Under båtturen over til Robben Island møtte vi på hval. Vi badet med hvithai. På den lokale restauranten Mama Africa spiste vi våre nye venner springbukken, antilopen, strutsen, vortesvinet, og krokodillen. La oss ikke glemme at vi badet med hvithai. Etter nesten tre uker på reise, var eventyret kommet til veis ende. ”Den Store Studieturen” var i år som alltid fullspekket av spennende faglige og sosiale aktiviteter, og alle vendte fornøyde hjem med minst fire flasker vin og tre kilos overvekt i kofferten. Jonas Hurlen og Hanne Aune Øien Deltakere på Den store studieturen 2016

ELSA Lingua

Lingua er et program i regi av ELSA Oslo som tilrettelegger for språkutveksling mellom studentene på det juridiske fakultet. Er det snakk om å praktisere engelsken som har blitt litt rusten, eller gå løs på et helt nytt språk fra bunnen er Lingua uansett en mulighet. Studentene får en språktandempartner som flytende snakker det språket man vil lære seg. Partnerskapet kan virke som en god kickstart på en kommende utveksling, som en morsom og sosial vei til språkforbedring, eller som en god måte å få seg en venn fra et annet land. Separate og ulike bosituasjoner, sosiale tilbud og muligheter for engasjement i studentorganisasjoner skaper ofte en viss distanse mellom norske studenter og utvekslingsstudentene. Programmet er en flott måte å bedre integrere utvekslingsstudenter på fakultetet. Jus har gradvis blitt et mer internasjonalt fag ettersom globale problemstillinger og internasjonalt samarbeid er en større del av vårt samfunns realitet. Følgelig kreves det bedre internasjonal forståelse av oss som studenter. Man kan også vente seg samarbeid med kollegaer på tvers av språk og kultur i arbeidslivet. ELSA Lingua er en god tilleggsplatform for å adressere disse temaene

utenfor skolen, som del av det sosiale og faglige studentlivet. Partnerskapet åpner for interessante faglige diskusjoner hvor man kan få et nytt perspektiv på norske problemstillinger eller bedre kunnskap om andre lands rettssystemer. Forrige semester hadde ELSA Lingua paret sammen rundt 40 studenter som har fått muligheten til å lære språk av hverandre. Den gode nyheten er at mange fler har vist interesse! Den dårlige er at det er en ubalanse mellom hvilke språk studentene ønsker å lære slik at ikke alle kan få en partner hvert semester. Det varmer uansett våre ELSA-hjerter at studenter i Oslo viser engasjement for språk og interkulturell forståelse. Siden begge parter er i prosessen av å forbedre sine språkkunnskaper er terskelen lavere for å ”dumme seg ut”. Hvor omfattende engasjementet skal være er opp til hvert enkelt par, og man styrer helt selv om man vil møtes ofte eller sjeldent, ha lange eller korte møter, og hva man vil snakke om. Dette gjør programmet veldig fleksibelt og derfor aktuelt for de fleste som er litt språkinteresserte. Karoline Oppen Berntsen Generalsekretær, ELSA Oslo 2016

Reisebrev fra en delegat

av Maria Kopsova VP S&C ELSA Bergen 2014/2015 Hvert år sender The European Law Students’ Association (ELSA) flere delegasjoner til konferanser og møter i internasjonale organisasjoner som WIPO, FN og Europarådet. Delegasjonene består av jusstudenter fra hele Europa Studentene har etter en søknadsprosess blitt plukket ut til å delta av det internasjonale styret i ELSA. Et av målene til ELSA er å gi jusstudenter og unge jurister muligheten til å lære om andre kulturer og rettssystemer, samt å bidra til å gi et mer internasjonalt-rettet syn og tilføye faglig dyktighet. FNs hovedkvarter I mai i år reiste jeg selv som delegat til en United

Nations Commission on International Trade Law (UNCITRAL) konferanse i New York om konkursrett. I tillegg til meg bestod delegasjonen jeg deltok i av jusstudenter fra Finland, Tyskland, Belgia og Hellas. Selv om ingen av oss kjente hverandre fra før ble vi godt kjent i vår 30 kvm store Airbnb-leilighet, som vi leide ikke langt fra FNs hovedkvarter. UNCITRAL er et juridisk organ med universelt medlemskap som arbeider for modernisering og harmonisering av reglene som omhandler internasjonal virksomhet mellom landene. Et av områdene organisasjonen arbeider med er konkursrett, og etter å ha satt meg inn i dette temaet før konferansen fikk jeg raskt innsyn i dagens innviklede og tidkrevende prosess når et multinasjonalt selskap går konkurs. ELSA har et godt rykte! Hensikten bak UNCITRAL konferansene er å skape et rammeverk for å effektivisere denne prosessen og få land fra hele verden til å enes om en «model law», som statene kan velge å vedta eller forkaste helt eller delvis. Konferansene om konkursrett har til hensikt å legge til rette for samarbeid mellom berørte land og koordinere reglene dem imellom, fremfor å forsøke å forene materiell konkursrett, som erfaringsmessig vanskeligere lar seg gjøre. Under konferansen erfarte vi raskt at ELSA hadde et godt rykte blant de andre delegasjonene og at de var kjent med vårt arbeide. Selv om deltakelse på konferansen i seg selv ga mye kunnskap, lå den mest verdifulle innsikten nettopp i samtale med de andre delegasjonene i pausene og på arrangementene utenom konferansen. Hva utløste finanskrisen i 2008? Vi pratet blant annet med juristene som håndterte konkursen av investeringsbanken Lehman Brothers, som utløste finanskrisen i 2008, og allerede den første dagen ble vi invitert til et arrangement hos advokatfirmaet Moses & Singer i deres kontorer i toppen av Chrysler-bygningen, en kjent skyskraper og landemerke i New York City. Senere i uken ble vi invitert til kontorene til Sør-Koreas permanente delegasjon til FN, hvor

9 11

vi stiftet bekjentskap med formannen for UNCITRAL konferansen, Sør- Koreas ambassadør til FN, Choonghee Hahn. Hahn delte gledelig sine synspunkter om progresjonen til arbeidet til UNCITRAL og organisasjonens fremtid, samtidig som vi selv også fikk dele våre inntrykk om arbeidet til UNCITRAL. Foruten konferansen og arrangementene fikk vi også en smakebit på livet som trainee hos FN da vi ble kjent med noen av traineene og ble med dem på det ukentlige fredagsvorset på terrassen til FN bygningen. Til tross for at rommet var fullt av høytstående FN delega-

ter ble alle bedt om å forlate bygningen av vaktene når klokken bikket midnatt, som minnet veldig om studenter som blir kastet ut av utestedet ved stengetid! Totalt sett var opplevelsen som delegat preget av faglige og sosiale inntrykk. Det var spennende å få innsyn i arbeidet til UNCITRAL og kulturen innad i FN. Dette var også en unik mulighet til å stifte vennskap med jusstudenter fra andre land og dele opplevelsene sammen med dem. Med vennlig hilsen, Maria Kopsova

Prosedyrekonkurransen

Tradisjonen de siste årene har vært at ELSA Tromsø arrangerer den lokale prosedyrekonkurransen på høsten, i år var intet unntak. Planleggingen startet med en gang semesteret startet med å lage en oversiktsplan for hver runde. Advokater og ansatte stilte opp Den største utfordringen var å finne veiledere og dommere. Selv om mange fra både fakultet og næringslivet ønsket å bidra, var det ikke alle som hadde anledning. Tilslutt fikk vi et variert utvalg med både fakultetsansatte og advokater som stilte opp og sørget for at det faglige nivået til deltakerne ble høyt. Konkurransen er svært populær blant studentene, og påmeldingen ble fort fylt opp med lag fra første

til tredje avdeling. De to første rundene av prosedyrekonkurransen ble holdt i fakultetets rettssal, som ble like fort fylt opp av nysgjerrig og spent publikum som ville se sine flinke medstudenter. Selve konkurransen gikk strålende, med engasjerte lag og dyktige dommere ble det noen spennende runder. Tøff konkurranse Konkurransen var tøff mellom lagene og dommerne måtte gjøre noen vanskelige valg. På slutten av dagen for hver av rundene ble det kåret beste prosederer av dommerne. Med god hjelp fra medlemmene i academic activities var både deltagere, dommere og publikum samt arrangørene svært fornøyde.

11 13 Vi gleder oss til neste år! Finalen ble holdt I et større auditorium slik at det var mulig for flere å få med seg konkurransen. Dommerne i finalen var både fakultetsansatte og advokater fra næringslivet, med Jens Edvin Skoghøy i spissen som rettens forman. En stor takk til alle som bidro til årets prosedyrekonkurranse. Vi synes årets prosedyrekonkurranse har gått svært bra med stort engasjement fra både deltakere, veiledere og publikum. Vi gleder oss allerede til neste år! Hilsen, ELSA Tromsø

ELSAs internasjonale muligheter

Dersom du er interessert i juss, og interessert i å se mer av verden, og helst vil drive med begge deler på én gang, ja, da har du funnet riktig studentorganisasjon. CUBA!

Mitt første møte med ELSA var å bli trukket ut til en studietur til Cuba for to år siden. CUBA!! Et mer eksotisk sted hadde jeg aldri vært på før. Siden den gang har det blitt ELSA-turer på meg til Costa Rica og Nicaragua, Tyrkia, Portugal og Tsjekkia. Hadde jeg ikke hatt studier å bry meg om, hadde det nok vært flere, men så har vi jo tross alt mye å gjøre, vi jusstudenter. ELSA er imidlertid verdt å bruke tiden på, spør du meg. Det er så mange muligheter man får av å være med! Og det er jo så gøy å reise! I dette innlegget skal jeg presentere alle de internasjonale mulighetene jeg kommer på. Jeg starter med noe av det som i første omgang er med på å trekke medlemmer til ELSA, nemlig studieturene.

Studieturer

Studieturene går hvert år til spennende steder, slik som den nevnte turen til Cuba. Andre eksempler er Shanghai og Cape Town. I tillegg arrangeres det årlig en felles tur for studentene i Oslo, Tromsø og Bergen til Brussel & Luxembourg. En annen S&C-aktivitet er å reise på en Study Visit, hvor en ELSA-gruppe besøker en annen ELSA-gruppe, slik det har blitt gjort i de senere år med Azerbaijan og Portugal.

FN og Europarådet

For å holde meg litt innenfor S&C-området, vil jeg så nevne det at man kan være delegat gjennom ELSA. Dette er noe av det som gjør ELSA spesielt og unikt. Hvordan får man ellers reist på internasjonale toppmøter om spennende temaer som student? Her kan man reise på møte med FN, Europarådet, den internasjonale straffedomstolen, for å nevne noen.

Internasjonal sommerskole

Et annet superkult tilbud er ELSA Law Schools. Får man ikke nok juss gjennom et år på universitetet, kan man dra på vinter- eller sommerskole gjennom ELSA,

13 15 hvor man lærer om et bestemt tema sammen med jusstudenter fra andre land.

Traineeprogram

La oss så gå over til STEP. ELSAs helt egne traineeprogram er jo også noe av det som gjør organisasjonen spesiell. Som regel kan man få tilbud om et traineeopphold gjennom studieløpet, men å være trainee I UTLANDET? Kjempespennende! Det er heller ikke begrenset til Europa, man kan for eksempel få traineeopphold i USA, India og Den Dominikanske republikk.

Internasjonal prosedyrekonkurranse

Siste Key Area er AA! Internasjonalt arrangerer ELSA to store prosedyrekonkurranser hvert år, ELSA Moot Court Competition (EMC2) om WTO-rett, og European Human Rights Competition (EHRMCC) om menneskerettigheter i samarbeid med Europarådet. I tillegg holdes det konferanser om temaet for Legal Research Group.

Landsmøte i Tyskland?

Heretter vil jeg gå over til andre internasjonale muligheter, ikke knyttet til Key Areas. Her hjemme arrangerer landsstyret et landsmøte hvert halvår, hvor vi også inviterer internasjonale gjester. Vi har også et felles arrangement i samarbeid med våre nordiske venner, Nordic Officers Meeting, for ELSA Norge, Sverige, Danmark, Finland (og Island – når de blir medlem igjen!). På slike møter har vi workshops om forskjellige temaer om dagen, og alltid noe sosialt og gøy på kvelden. I tillegg til dette – og her kommer mitt virkelige internasjonale poeng – kan du selv være internasjonal gjest på andre lands landsmøter! Hva med å oppleve et ELSA-landsmøte i Sverige, Finland, Tyskland (hvor de har mellom 300 og 400 deltakere?), Hellas eller Spania, for eksempel? Mulighetene er mange. Det internasjonale styret i ELSA arrangerer også hvert år flere faste møter. På starten av året har vi Supporting Area Meeting (for økonomiansvarlige, markedsføringsansvarlige og generalsekretærer), Key Area Meeting (for de med vervene VPSTEP, VPS&C og VPAA) og et eget International Presidents’ Meeting. Disse er primært for de som har verv i ELSA.

Svært nettverk!

Så har vi kanskje det morsomste og største arrange-

mentet av alle, International Council Meeting, som holdes en gang i halvåret. Her samles hele ELSA-nettverket (ja, det er svært) og møter det internasjonale styret, har workshops for å lære av hverandre, fester og har det gøy sammen. Ønsker du å være med på en internasjonal ELSA-reise, og virkelig få føle på ”the ELSA spirit”, er et ICM virkelig en god anledning. Jeg gjentar det jeg fikk høre før jeg dro på mitt første ICM: ”Det kan ikke forklares, det må bare oppleves!” I tillegg til dette kan du reise på besøk til det internasjonale styret i ELSA, som bor i et hus i Brussel. De inviterer som regel hele nettverket til fest to ganger i året, til Christmas Cocktail før jul, og til transition barbeque i sommerferien, og er ellers også åpent for besøk. Nå er du vel snart fornøyd. Ikke helt? På Facebook er det en gruppe som heter ELSA Couchsurfing. Vil du ha tips eller råd, er det en fin gruppe å være medlem i for å kontakte ELSA-medlemmer over hele nettverket, og som vi vet, er de jo ganske glade i å reise, hele gjengen. God ELSA-tur!

Cilje Marie Stray Generalsekretær ELSA Norge 2015/2016

Asylrett - en innføring

Asylretten er et rettsområde som i sin kjerne omhandler asylsøkere og flyktningers rettsstilling. En asylsøker er en person som ber om beskyttelse i et annet land på grunn av frykt for forfølgelse, overgrep og/eller krig i sitt hjemland. Og hvis risikoen for å bli utsatt for alvorlige krenkelser av menneskerettighetene er reell, ut fra den faktiske situasjonen i hjemlandet, så vil vedkommende i mange tilfeller ha krav på å bli anerkjent som flyktning. Flyktninger er personer som befinner seg i en særlig utsatt situasjon. Nettopp derfor er flyktninger gitt en privilegert folkerettslig stilling i medhold av FNs flyktningkonvensjon av 1951 (FK) og protokollen til konvensjonen av 1967. Begge instrumenter er folkerettslig bindende traktater. Nærmere 150 stater er i dag forpliktet til å respektere konvensjonens forpliktelser overfor flyktninger. FK regulerer ikke stillingen for flyktninger som fortsatt befinner seg i hjemlandet (internt fordrevne). Denne gruppen kan være like utsatt, men reiser andre rettslige problemstillinger. Systemet og utgangspunktet etter FK er at det er den medlemsstaten som

flyktningen befinner seg i, som har det folkerettslige ansvaret. Flyktningkonvensjonen definerer først hvem som er omfattet av konvensjonens rettigheter ved å stille opp nærmere kriterier for å bli anerkjent som flyktning, samt unntak blant annet for personer som selv har begått eller deltatt i krigsforbrytelser eller andre alvorlig straffbare handlinger. For det andre pålegger FK medlemsstatene plikt til ikke å returnere flyktninger til et land hvor de risikerer å bli utsatt for forfølgelse i form av fysiske overgrep som drap, tortur eller andre alvorlige brudd på menneskerettighetene. For det tredje bestemmer FK at flyktninger under opphold i en medlemsstat skal nyte godt av nærmere bestemte rettigheter på forskjellige livsområder, for eksempel med hensyn til skole, utdanning, arbeid, tilgang til domstoler og grunnleggende velferd. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i en kjent storkammerdom fra 2011 – M.S.S. mot Belgia og Hellas – slått fast at asylsøkere som kan være

15 17

flyktninger er særlig sårbare i søkerfasen, og derfor har krav på rettsbeskyttelse også før de eventuelt får innvilget asyl. Asylsøkere må med andre ord behandles som flyktninger inntil det er blitt avklart gjennom en betryggende prosess (saksbehandling) at vedkommende eventuelt ikke oppfyller vilkårene for asyl. I Europa har EUs medlemsstater og enkelte andre land som Norge inngått et forpliktende samarbeid (Dublin-samarbeidet) som avviker noe fra nevnte utgangspunkt i FK, ved at det er den staten som asylsøkeren først ankommer som skal være den ansvarlige stat, selv om vedkommende person ikke ønsker å søke asyl der og derfor drar videre til et annet medlemsland til FK. Det betyr for eksempel at Norge kan returnere en asylsøker til Italia uten realitetsbehandling av asylsøknaden, dersom søkeren først ankom Italia med båt fra Libya. Ordningen skal sikre asylbehandling i en bestemt stat, men den er av forskjellige grunner omstridt, både juridisk og politisk. I M.S.S.-saken fant EMD at asylsystemet i Hellas var så lite betryggende at Hellas, men også Belgia som returnerte asylsøkeren til Hellas, hadde gjort seg skyldig i alvorlige krenkelser av forbudet mot umenneskelig behandling, som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3. EMD kan ikke avsi dommer om FK direkte, men EMK artikkel 3 innebærer et forbud mot å tvangssende personer til et annet land hvor de risikerer tortur eller umenneskelig behandling. Et problem med FK er at det ikke finnes en FNs flyktningdomstol som kan håndheve konvensjonens anvendelse i medlemsstatene, slik at nivået på rettsbeskyttelsen blir så jevn og korrekt som mulig over hele verden. Det er i dag store forskjeller med hensyn til rettsbeskyttelsen i ulike medlemsland. Dette medfører også et ekstra press på land som lojalt forsøker å leve opp til konvensjonens krav, siden flyktninger primært søker beskyttelse. De mest konvensjonslojale stater får dermed typisk flere asylsøkere enn naboland som gjør seg strengere. Det er et forhold som også gjør seg gjeldende i Skandinavia og Norden. I norsk rett er retten til asyl nedfelt og nøye utpenslet i utlendingsloven, i godt samsvar med FK og EMK. Det er likevel stadig tolkningsspørmål som trenger avklaring. I november 2015 har Høyesterett i plenum over

fire rettsdager behandlet en sak om internflukt. Saken har sitt utspring i situasjonen i Afghanistan, hvor den aktuelle barnefamilien kommer fra et utrygt område som de ikke kan returneres til. Spørmålet er om de allikevel kan sendes til Kabul (internflukt), noe utlendingsloven § 28(5) i visse tilfeller åpner for. Dom i saken er ventet rundt juletider 2015. I dag er asylretten i Europa under betydelig press, på grunn av det høye antallet asylsøkere og flyktninger som har ankommet i 2015. Det kan da være verdt å huske at asylinstituttet har bidratt til å redde millioner av mennesker fra grove overgrep, og at flyktningretten er et globalt solidarisk prosjekt basert på tung historisk og empirisk erfaring. Ingen kan vite hvilke land og folk som i fremtiden vil ha størst nytte av ”the right to seek and to enjoy in other countries asylum from persecution”, slik det er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948.

av dr. juris Terje Einarsen Professor i rettsvitenskap (UiB)

Fakultetskampen Spørsmål 1: Hva menes med analogisk tolkning? (1p) Svar: Rettsregelen blir anvendt utenfor lovens ordlyd, men på et lignenede forhold

Spørsmål 4: Hvilke 10 etternavn til høyesterettsdommere finner du her? (1p per 2. etternavn)

Spørsmål 2: Hvilken avtale er sentral når det kommer til behandling av søknader om asyl i Europa? (1p) Svar: Dublin-avtalen Spørsmål 3: Hvilket skandinavisk land gir asylsøkere permanent opphold straks søknaden er innvilget? (1p) Svar: Sverige Magnus Askeland og Lars Peder Strand, Bergen Svar 1: Bruke en lovregel på et område som formelt ikke gjelder ditt forhold, men som regulerer et liknede tilfelle gjerne innenfor samme rettsområde.

Svar 2: Dublin-avtalen

Svar 3: Sverige

Svar 4: Schei, Normann, Bårdsen, Skoghøy

Mari Kristensen og Kristian Støback Wilhelmsen, Tromsø Poengrangering, etter 2. runde: 1. Oslo 2. Bergen 3. Tromsø

7,0 p 6,5 p 6,0 p

Svar 1: Når en lov anvendes på et tilfelle utenfor det loven sikter seg inn på.

Svar 2: Dublin-avtalen

Svar 3: Norge

Svar 4: Bårdsen og Schei

Bendik Misund Nedberg og Martin Helland Johannessen, Oslo Svar 1: En anvender en rettsregel på et annet område enn det rettsregel er opprinnelig ment for, på grunn av blant annet at like hensyn gjør seg gjeldende på begge områdene

Svar 2: Dublin-avtalen

Svar 3: Sverige.

Svar 4: Bakke, Schei, Normann

1,5 p

Få internasjonal erfaring - bli trainee i utlandet STEP tilbyr internasjonale traineeships for jusstudenter i ﬂere forskjellige land! Traineeshipene kan ha varighet fra to uker til to år, og det stilles ingen karakterkrav. Gå inn på step.elsa.org for å se hvor DU kan søke! Neste slipp kommer:

11. april 2016 http://step.elsa.org For mer informasjon gå til elsa.no/step eller send en mail til vpstep@elsa.no

Sammenbruddet i asylpolitikken - Intervju med Arild Humlen

Martin Jacob Kristoffersen Journalist Nyhetsbildet har i hele vinter vært preget av en stor tilstrømning av asylanter til Norden, som kun de største dommedagsprofetene forutså. Etter Dublin-forordningen skal asylanter få søknaden sin behandlet i det første landet de søkte asyl i. Samtidig skal de registreres i det første Schengen-landet de ankommer. Dette betydde i praksis at det er landene langs Europas yttergrenser som har måttet håndtere strømmen, med noe motvillig hjelp fra resten av EU. I et intervju like før jul med menneskerettsadvokaten Arild Humlen har ELSA forsøkt å bli klokere på hva som skjer. Humlen er har blitt omtalt som «asylbarnas advokat» og er spesielt opptatt av deres rettigheter. – Hvordan var du som student? – Egentlig er jeg realist, jeg studerte matematikk og tok grunnfag. Jeg skulle egentlig begynne på biologi, men måtte vente et halvt år på opptak, og tok 1. avdeling juss på dette halvåret, mens jeg hadde permisjon fra Matnat. Egentlig er jeg vel fortsatt i permisjon! – Jeg tok senere folkerett og menneskerettigheter som spesialfag. Der kom jeg i kontakt med professor Torkel Opsahl, menneskerettighetsgeniet fra 70- og 80-tallet. Da fikk jeg veldig sans for jussen som en garantist for demokratiets sivilisasjonsterskel. – Jeg har derfor sans for det juridiske fakultets nærhet til Historisk Museum. Jussens forankring i fortiden skaper en bedre plattform for framtiden.

– Hvordan skiller du jobb og fritid? Mange av sakene jeg har hatt, spesielt asylbarn-sakene, har i perioder vært vanskelig og belastende. Det har ikke vært lett å legge de bort utenfor kontoret og rettssalene. Men jeg har lært å forholde meg til personene i sakene som en tredjeperson. Kanskje mer for å klare å gjøre jobben best mulig enn å spare meg for det belastende element mange av sakene har. Ellers har jeg hatt mindre med fritid siste årene. Jeg jobber også i London hvor jeg er med å organisere og styre instituttet Democratic Progress Institute. – Har Dublin-forordningen sluttet å fungere? – Dublin-forordningen har vært en del av arbeidsområdet mitt i 20 år. Det har oppstått stadig nye varianter av den, alt ettersom hvordan migrantstrømmen endrer karakter. – Forordningen i dag er tilpasset en helt annen virkelighet enn situasjonen vi har i dag. En sentral begrunnelse for den var byrdefordeling. Da den ble fremforhandlet mellom justismyndighetene i de europeiske landene, kom flyktninger med fly, det var tilfeldig hvor de landet og spredte seg litt rundt om i Europa. – Utfordringen da var at søkerne dro til et naboland og søkte på nytt etter at de fikk avslag hos myndighetene i det første landet. Da tenkte statene at dersom man stenger for denne muligheten, kommer byrdene til å fordele seg jevnt på de forskjellige europeiske landene. – Likevel, migrantstrømmen og flyktningstrømmen begynte å øke. Da fikk man den fantastiske ideen om å forsøke å kvele strømmen, ved å gjøre det vanskeligere for flyselskapene å frakte disse menneskene. Flyselskapene fikk det økonomiske ansvaret for å frakte de som fikk avslag tilbake hvor de kom fra, i tillegg til at flyselskapene ble bøtelagt. I realiteten overlot man førstelinje- asylbehandlingen til flyselskapene. Dette var selvsagt uspiselig for flyselskapene, så de nektet migranter uten pass med gyldig oppholdsdokumentasjon om bord.

– Det virker ganske rart at ingen tenkte på at det kun ville føre til at landene i ytterkanten av Europa kom til å få en voldsom tilstrømming? – Ingen av disse tiltakene var tilpasset en større flyktningstrøm. Politikere trodde virkelig på at dersom de stengte flyrutene, så ville dette føre til at færre søkte seg til Europa. Men i stedet for byrdefordeling, fikk man en byrdeforskyvning, det stikk motsatte av hva Dublin-forordningen var ment å resultere i. – Var det ingen som protesterte da avtalen ble utformet? – Alle trodde på at dette ville fungere, og hadde det ikke vært for uroen i Midtøsten, så ville det muligens ha hatt en viss effekt. Men rundt 2006 merket ytterland som Italia, Hellas, Tyrkia, Spania, at det ble etablert nye ruter langs bakken og langs sjøen, med oppblomstring av virksomheten med dokumentforfalskning. Det førte igjen til er at det ble etablert et kriminelt marked som tjente store penger på menneskesmugling. – Hvorfor ble ikke avtalen endret da? – Det er fordi de nordeuropeiske landene har vært overlykkelige over at de har sluppet å ta støyten. De hadde dermed ingen incentiv til å endre avtalen, til tross for Italia og Hellas sine fortvilte protester. Den

første gangen det ble stukket hull i Dublin-avtalen var når den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen avgjorde at å sende asylsøkere tilbake til Hellas er et brudd på de grunnleggende menneskerettighetene, siden asylhåndteringen i finanskriserammede Hellas hadde brutt fullstendig sammen. Tyskland innså også dette for noen uker siden, godt hjulpet av det belastende mediebilde. – Igjen, det er jo umulig at ingen så dette komme? – På nyåret advarte Frontex mot at det var 700.000 migranter på Libyas strender som ventet på overfart til Europa, samtidig som 1,3 millioner mennesker var i bevegelse mot Europa langs landrutene og sjørutene fra Midtøsten. Frontex sa dette kom til å slå inn i mai, og man måtte forberede seg på dette nå. Men jeg har et inntrykk av at politikerne i Europa nærmest trodde disse ville snu helt av seg selv, og lukket både øyne og ører. – Er lovverket i Norge fleksibelt slik at det klarer å holde følge med den enorme mengden flyktninger som i dag? – Mekanismene er ikke tilpasset den mengden flyktninger som kommer nå. Dette har blitt et stort tema i hele Europa. Den store utfordringen for Norge er at vi har knyttet oss til mange rettsforpliktende konven-

22 sjoner, uten å egentlig forutse konsekvensene. Jo flere konvensjoner vi forplikter oss etter, jo mer begrenset blir det nasjonale politiske spillerommet. Da får man lett en konflikt mellom nasjonale politiske prosesser og internasjonale rettsforpliktelser. – Hva med den løsningen som f.eks FrP-politikere skisserer, om å stenge grensene? – På grunn av konvensjoner vi har forpliktelser etter og nå også innlemmet i den norske Grunnloven, så er konsekvensen at når det står noen på vår yttergrense og fremsetter en søknad om asyl, så inntrer våre forpliktelser. Det er komisk å høre diskusjoner om at det er for mange som kommer og at vi derfor må stenge grensene og nekte å ta ansvar. Vi kan ikke navigere etter en nasjonal politisk agenda alene. Hvis man nå misliker konvensjonsforpliktelsene, burde vi ikke påtatt oss dem i utgangspunktet. – Hva er det som skjer dersom vi gjør det likevel? – Det kan koste oss medlemskapet til FN. Vi kan bli kastet ut både her og fra andre internasjonale samarbeidsorganer, som Europarådet. Og ikke minst vil dette kunne medføre et svertet omdømme internasjonalt og redusere vår status og troverdighet i mange andre sammenhenger. – Da mister Jagland den andre jobben sin også? – Ja, rimelig å anta det. – Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er den viktigste institusjonen i Europa i tillegg til EU. Det magiske ved EMK er at konvensjonen er utrolig generell, åpen og kortfattet. Det medfører at Domstolen kan utvikle menneskerettighetene dynamisk, i takt med samfunnsutviklingen. Men samtidig ser vi nå at når en del land får dommer mot seg, begynner de å hevde at EMD blir for inngripende i de nasjonale rettsstandardene. – Det begynte med Russland, der de krevde at russisk høyesterett skulle godkjente enhver dom fra EMD, før den ble bindende – med andre ord sette sin egen høyesterett over EMK. Dette løste seg, men det gikk ikke lenge før det samme begynte i England, i stemmerett-saken, hvor EMD dommen skapte et politisk drama, som fortsatt pågår. – Senere har både Nederland og Sveits, og senest hos den norske regjeringsadvokatembete, inntatt en stadig

mer kritisk holdning til EMD. Tidligere var EMK og Domstolen et reklamevindu for Europa, men nå når stadig fler begynner å angripe Domstolen, er dette en farlig utvikling. – Hva er etter din mening, de mest problematiske problemstillingene som kan komme til å oppstå som konsekvens av mengden flyktninger i dag? – Det har allerede dannet seg en politisk bølge av nasjonalisme med ekstreme politiske uttrykk i Europa som krever nasjonale løsninger. Dette skjer også i Norge. Vi får en dreining mot det nasjonale fokus, vekk i fra fellesskapsløsninger. Dette kan på sikt rive Europa i stykker. – Noe av det farligste Europa kan gjøre er å miste kontroll over strømmen, blant annet pga terrorfaren. Lange fluktruter er kostbart, og pengene kanaliseres til terrorgrupper eller kriminelle mafianettverk. En annen utfordring er at det også kommer en del veldig farlige individer med strømmen. Derfor jobbes det også intenst med å kartlegge alle. – Til nå har saksbehandlingstiden i mange av disse kjente «asylbarn-sakene» tatt uforholdsmessig lang tid, hva er begrunnelsen for dette? – Det er veldig sammensatt. Av og til er myndighetene i asylsøkerens hjemland vanskelig å samarbeide med. I en del tilfeller er de også glade for å bli kvitt brysomme politiske motstandere, og vil ikke ha dem tilbake. En del myndigheter ser det som en fordel å ha mange bosatt i vesten, slik at landet på den måten tilføres mye utenlandsk valuta, ved at disse senere bidrar ved å sende valuta hjem til familiemedlemmer. – En annen årsak er en mer urolig og konfliktfylt verden, som gjør det vanskeligere å sannhetssjekke flyktningenes historier. – En tredje grunn, og det som tar mest tid, er at det for norske myndigheter tar lang tid å fastslå identiteten til søkeren. – Når saken først er avgjort, kan det bli en rettslig runde. Her er vi i utakt med menneskerettighetssystemet. På grunn av at prøvingstidspunktet etter norsk rett er vedtakstidspunktet, blir utlendingens reelle oppdaterte stilling ikke behandlet i norske domstoler. EMD fungerer da som en førsteinstans for alt faktum tilkommet etter vedtakstidspunktet. EMD forholder

23 seg til forholdene som foreligger når de får saken behandlet der. – Både i saker om beskyttelse og i saker hvor tilknytningsspørsmålet har en sentral plass, vil prøvingstemaet i EMD framstå som helt forskjellig fra prøvingstemaet i for eksempel Høyesterett. Dette framstår for meg som svært pussig. – Kan man ikke argumentere for dette i retten? – Det har jeg prøvd, også i Høyesterett, uten at det førte fram. – Jeg har en klagesak til behandling i FNs menneskerettskomité vedrørende dette spørsmålet. Avgjørelsen vil foreligge innen kort tid. De har allerede besluttet midlertidig forføyning, som tvinger Norge til ikke å effektuere vedtaket mot den det gjelder. – Er det innenfor lovverket å bruke så lang tid, og hvis det er det er dette noe som burde endres? – Etter min mening bryter Norge barnekonvensjonen, og det er en skam for Norge. Barna har egne rettigheter, de er ikke foreldrenes håndbagasje, noe som i for stor utstrekning er tendensen i norsk forvaltning. – Tidligere var det en effektiv 18-måneders frist for å behandle en asylsak. Den regelen er nå så uthulet og innsnevret at den i praksis ikke har noen realitet. Dette er veldig lovteknisk, men i praksis bryter ikke UDI utlendingsloven selv om saksbehandlingen tar flere år. – Hadde en forvaltningsdomstol kunne avhjulpet situasjonen og hvordan tenker du at en slik domstol hadde fungert i Norge? – Nettopp fordi domstolene etter norsk rett ikke kan etterprøve det frie forvaltningsskjønnet, er jeg for at det etableres en egen forvaltningsdomstol, som allerede finnes i flere andre land, og som har denne muligheten. Den viktigste verdien i domstolskontrollen ligger i prøvingen av forvaltningsskjønnet. Når dette ikke kan gjøres i dag, blir domstolskontrollen ikke tilstrekkelig effektiv. Samfunnet og lovgivningen er endret siden maktfordelingen ble avklart i landet, og det er nå på tide å ta konsekvensen av dette, også her. Domstolskontrollen vil alltid være bærebjelken i borgernes rettssikkerhet og rettsbeskyttelse. – Hva kommer til å skje med tidsbruken nå når arbeidsmengden på asylsaker vil tidobles? Det er klart at det er en voldsom utfordring. Norge,

og Europa, har ikke noe annet valg enn å etablere et sidespor til FN´s flyktningkonvensjon. Vi må etablere flyktningmottak nærmere konfliktområder, som kan bidra til å avhjelpe en masseflukt som vi ser i dag. – Disse mottakene må være utviklet slik at de sikrer boliger som har en viss sivilisert standard, skoler til barn og tilfredsstillende helsetilbud til alle, samt mulighet for arbeid og sysselsetning innenfor rammen av mottakene. Dette krever store bidrag fra verdenssamfunnet og en helt ny lovgivningsplattform og fellesforvaltning. Dagens situasjon er ikke ny, og den avvikles heller ikke med en løsning på dagens akuttsituasjon. – Det er behov for å utvikle og planlegge for fremtidige katastrofer i en skala som dagens katastrofe. – Vil ikke dette ta veldig lang tid? – Ikke hvis dette arbeidet starter nå. Norge og ingen andre land heller, klarer å stoppe eller håndtere massefluktsituasjoner på egen hånd. – Vi må innse at dette koster penger. Vi må gjøre den juridiske og politiske jobben utenfor Norges grenser og blant annet etablere tiltak for å hindre at farlige individer og terrorister kommer på avveie innenfor Norges eller Europas grenser. Det vil koste. – Hva skal vi gjøre når f.eks Russland utviser utlendinger som kommer hit, og når de som kommer gjennom Europa ikke blir registrert i noe «førsteland»? – Den praktiske konsekvensen er at Norge må returnere dem til deres opprinnelige statsborgerland, som er en lengre returrute. I fjor høst sluttet både Sveits og Italia og en del andre land, som for eksempel Danmark, å registrere mange av migrantene. Det var en slags stille blokkering av dublinsamarbeidet, noe jeg for så vidt mener var en forståelig reaksjon fra sørlige-Europa, siden det som tidligere nevnt, hadde utviklet seg en urimelig byrdeforskyvning. – Etter hvert som man sluttet å registrere i sør, forflyttet praksisen seg nordover, og Dublin-forordningen ble virkningsløs. Nå går det mot en løsning, som innebærer å gi migrantene opphold av midlertidig karakter, og så returnere dem når ting har roet seg. Dersom ting roer seg innenfor et kortere tidsvindu.

Feb 2016

@elsa_norway facebook.com/elsanorway

ELSA Norge Karl Johansgt. 47 N-0162 OSLO www.elsa.no marketing@elsa.no