Dictum - 1. utgave by ELSA Norway

Dictum ELSA NORGES MEDLEMSMAGASIN

â&#x20AC;?Likegyldighet er farlig i et demokrati!

-Intervju med Jon Wessel-Aas

1. utgave

2 dictum substantiv fl. dicta [dik-tuh m] uttalelse fra autoritativ kilde

Redaktøren Presidenten Hilsen fra ELSA Kristiansand ELSA Bergen ELSA Oslo ELSA Tromsø Utvid horisonten med ELSA! Likegyldighet er farlig i et demokrati!

3 4 5 6 8 10 12 14

Fakultetskampen! Havrett

18 20

Reisebrev fra en STEP-praktikant

- Intervju med Jon Wessel-Aas

- En innføring av dr. Øystein Jensen

Redaksjonen

Christopher Johnsen Vice President for Marketing ELSA Norge 2014/2015

Mariann Nilsen Vice President for Marketing ELSA Bergen 2014/2015

Forsidebilde: Jon Marius Nilson

Aqila Gull Mian Vice President for Marketing ELSA Oslo 2014/2015

Martine Eberg Brandt Vice President for Marketing ELSA Tromsø 2014/2015

Leder Redaktøren

Christopher Johnsen Vice President for Marketing ELSA Norge 2014/2015

Kjære leser, I tidligere år har vi, som mange andre organisasjoner, hatt et medlemsmagasin for å formidle våre aktiviteter og tilbud til våre medlemmer. ELSA International har sitt Synergy, men ELSA Norge har, siden nedleggelsen av Solidum i 2013, stått uten dette tilbudet. Med tanke på utviklingen av digitale medier, og ikke minst det synkende opplaget av papiraviser, var det kanskje alt annet enn overraskende at et opptrykket medlemsmagasin måtte bøte med livet. En ny verden krever tilpasning, og derfor lanserer vi Dictum. Vi ønsker med dette å ta ett steg videre inn i den digitale hverdag. Dictum skal belyse aktuelle juridiske problemstillinger samtidig som det skal informere om våre medlemsgruppers aktiviteter. Viktig er det også at vi når ut til våre medlemmer. Et digitalt magasin har et stort potensiale, og vi ser frem til å kunne samle det viktigste fra våre Facebooksider i ett magasin. Dictum skal være et magasin for alle ELSA-medlemmer. For styremedlemmer på lokalt og nasjonalt nivå, for aktive undergruppemedlemmer, og for de nyere medlemmene som kanskje fortsatt ikke har tatt steget over til å bli aktive medlemmer. I første utgave har vi fokusert på ytringsfrihet gjennom et intervju med Jon Wessel-Aas. Med

spørsmål om hvor langt ytringsfriheten rekker ønsker vi å bidra i diskusjonen som har vært i særlig fokus det siste året. Samtidig som vi belyser aktuelle temaer fra samfunnsdebatten ønsker vi også å fremme et av de større juridiske fagfeltene i landet. I denne utgaven har vi fått dr. Øystein Jensen fra Fridtjof Nansens Institutt til å bidra med en innføringstekst om havrett og problemstillinger på området. For å binde medlemsgruppene sammen skal vi i hver utgave ha en quiz vi kaller ”Fakultetskampen” hvor studentene fra de forskjellige fakultetene får vise sin kunnskap om både jus og trivia. Hver score videreføres til neste utgave slik at det blir en evig kamp om å holde ledelsen. Litt på samme måte som vi monitorerer antall ”likes” på hverandres Facebooksider. Etter Landsmøtet i Bergen ble ELSA Kristiansand tatt opp som observatørgruppe i ELSA Norge, og det er derfor på sin plass å ønske dem velkommen, og håpe at de i løpet av de neste årene klarer å etablere seg på Universitetet i Agder slik vi allerede har etablert oss i Bergen, Oslo og Tromsø. Jeg håper du vil få glede av Dictum i like stor grad som vi har fått av å produsere det! God lesing!

Presidenten

Haakon Rønn Stensæth President ELSA Norge 2014/2015

Kjære leser, Du leser nå ELSA Norges splitter nye medlemsmagasin! ELSA – the European Law Students’ Association – er verdens største uavhengige internasjonale organisasjonen for jusstudenter. ELSA har rundt 40 000 medlemmer ved over 300 læresteder i 42 land. I Norge er ELSA representert ved nasjonalgruppen ELSA Norge, samt lokalgruppene ELSA Bergen, ELSA Kristiansand, ELSA Oslo og ELSA Tromsø. I denne førsteutgaven kan man blant annet lese om advokat Jon Wessel-Aas og hans arbeid med ytringsfrihet. Ytringsfriheten, en grunnsten i vårt samfunn, er et godt eksempel på et tema vi ønsker å fremme. ELSAs grunnleggende formål er å bidra til bred juridisk innsikt og fremme gjensidig forståelse og samfunnsansvar blant jusstudenter og unge jurister. Gjennom vårt medlemsmagasin ønsker vi å fremme viktige juridiske temaer. ELSA er en europeisk studentforening. Gjennom ELSA får jusstudenter og unge jurister bli kjent med hverandre og samarbeide på tvers av landegrenser – fra Irland i vest til Aserbajdsjan i øst, og Malta i sør til Norge i nord. Du kan i dette bladet

lese om hvilke muligheter dette kan gi deg som jusstudent, og ja, det er mange! ELSA ble stiftet i 1981 for å bringe jusstudenter fra begge sider av jernteppet sammen for å forstå hverandre bedre. Siden da og fram til i dag har vi arbeidet med en felles visjon i minnet: ”A just world in which there is respect for human dignity and cultural diversity”. Som jusstudenter ser vi det som vår plikt å jobbe for rettssikkerhet og menneskerettigheter i Europa og verden. Ved å delta på våre arrangementer eller være med å arrangere dem kan du hjelpe oss videre. Vi håper at medlemsbladet faller i smak. Hvis du vil vite mer om hva vi gjør og hvordan du kan bli med, sjekk ut nettsidene våre på elsa.no eller finn oss på Facebook! Vennlig ELSA-hilsen, Haakon Rønn Stensæth President ELSA Norge

Leder

Hilsen fra ELSA Kristiansand

Styret i ELSA Kristiansand: Tamia Rokseth, Katrine Anfinsen og Therese Danielsen

Det var for omtrent ett år siden, at Therese Danielsen (nestleder) og jeg, kom på ideen av å bli en del av ELSA Norge. Ettersom jussmiljøet ved Universitetet i Agder er lite og vi kun har én linjeforening, tenkte vi at jusstudentene manglet et godt tilbud med internasjonale forbindelser. Slik begynte prosessen av å bli en del av ELSA. Fra april 2014 og frem til mars i år, har vi jobbet mot å bli en observatørgruppe under ELSA. I januar opprettet vi en studentorganisasjon, hvor vi fikk 36 medlemmer og var så heldige at vi fikk Katrine Anfinsen som økonomiansvarlig. Etter opprettelse av vedtekter med hjelp av president i ELSA Norge, Haakon Rønn Stænseth, planlegging, og ikke minst deltakelse på ELSA Norge sitt landsmøte i Bergen hvor vi ble stemt frem som observatørgruppe, kan vi med stolthet endelig si at vi har blitt en del av ELSA Norge. Vi har lært mye om ELSA de siste månedene, og med hjelp fra landsstyret er vi godt i gang med å utvikle organisasjonen. Arbeidet dette semesteret har for det meste bestått av praktiske og organisatoriske gjøremål, som må falle på plass. Fremover har vi flere ideer om prosjekter vi ønsker å gjennomføre, og hovedsakelig tre hovedmål. Det første er å utvide styret vårt, slik at hvert styremedlem kan arbeide strukturert og effektivt med sitt

område. Det andre er å komme i gang med faglige arrangementer. Planen er å arrangere et skrivekurs i praktikum eller i teori. De andre lokalgruppene har hatt gode erfaringer med Morten Walløe Tvedt. Dette er noe vi også ønsker å få til, da studentene tidligere har vist stor interesse for skrivekurs. I tillegg skal vi være en del av karrieredagen ved UiA, hvor det kommer ulike aktører fra spennende bedrifter. Vi vil også promotere om de tilbudene ELSA allerede arrangerer, som STEP og Summer Law Schools. Til høsten vil vi også arrangere ulike sosiale arrangementer. Da har vi blant annet tenkt til å leie CB-kjelleren her i Kristiansand, som er et tilbud for studentorganisasjonene ved fakultetet. Dette er fin mulighet til tiltrekke oss enda flere medlemmer. For det tredje må vi jobbe mot å få sponsorer og samarbeidspartnere, noe vi nå er i gang med. Hittil er de fleste på fakultetet positivt innstilt til oss som organisasjon. Fremover ønsker vi å legge et godt grunnlag for de som tar over for oss når vår styreperiode er over. Vi ser derfor frem til å utvikle ELSA Kristiansand og etter hvert bli en lokalgruppe her i Kristiansand. Tamia Rokseth President ELSA Kristiansand

ELSA Bergen

ELSA-året i Bergen startet i august med fadderuke, hvor vi hadde både norske og internasjonale fadderbarn. Rett etterpå var det den årlige store studieturen, dette året til Costa Rica og Nicaragua, hvor 20 studenter fra Bergen deltok på. Samtidig med dette dro noen av styremedlemmene våre på KAM i Praha og IPM i Graz. I midten av september dro 15 stykker fra ELSA Bergen på landsmøtet i Oslo, og feiret ELSA Norges 30-års jubileum. Alt dette gjorde at starten av ELSA-året ble veldig bra, og vi fikk mye inspirasjon med tilbake til vestlandet. Det skulle bare bli enda bedre – da det ble tid for ICM i Bodrum, var bergensdelegasjonen den største noen gang, med 23 deltakere! Det ble en fantastisk tur, med mange morsomme minner. I løpet av høstsemesteret fikk vi også et nytt STEP-traineeship, i Visma Advokater! Vi fikk også gjennomført prosedyrekonkurransen,

i tillegg til hyttetur, pubquizer, foredrag, lunsjseminar, bedriftspresentasjon osv. De mange flinke aktive medlemmene vi har hatt dette året har vært veldig engasjerte, og hjulpet oss masse. Mot slutten av semesteret hadde vi generalforsamling og julebord. Etter jul har vi også fått gjort mye. ALD ble gjen nomført 2. og 3. februar i samarbeid med Juristforeningen. Dette er et av de største prosjektene våre, og var en suksess. Vårt nye prosjektet forhandlingskonkurransen ble også gjennomført for første gang, og var veldig populært! Vi er svært fornøyde med gjennomføringen. I februar arrangerte vi også en studietur til Amsterdam og Haag. I mars var det klart for vårens landsmøte, som var her i Bergen. Med 79 deltakere og 15 av de internasjonale ble det en utrolig bra helg! I tillegg til spennende workshops hadde vi fellesvors for alle på Gyldenpris, og bankett på Nøsteboden.

7 5

Landsmøtet ble avsluttet med valg av det neste styret i ELSA Norge, hvor fem fra Bergen ble valgt inn, noe vi synes er veldig gøy. I april var det ICM i Cluj-Napoca, som to aktive medlemmer fra Bergen reiste på. Rett etterpå dro styret og noen aktive medlemmer på en study visit til ELSA Porto i Portugal. Der ble vi kjent med hyggelige portugisere, fikk smakt på portvin og vært mye på sightseeing. Nå er det mai, tiden går fort, men vi er likevel ikke ferdige for semesteret. Det gjenstår både et nytt Legal English-kurs, hyttetur, curling med S&A, Oslo-tur for utvekslingsstudentene og generalforsamling med valg av neste års ELSA Bergen-styre, og studietur til Paris! Vi har også begynt planleggingen av den neste store studieturen, som går til Sør-Afrika i slutten av august. Vi har også fått to fra Bergen med som delegater på internasjonale møter i år. I tillegg har vi også dette semesteret fått videreført vårt STEP-traineeship i fiskeridirektoratet, noe vi er veldig glade for. Året har med andre ord vært fullt av spennende aktiviteter på mange områder. Vi er veldig fornøyde med det høye aktivitetsnivået vi har hatt, og gleder oss til alt som skal skje resten av semesteret!

Cilje Marie Stray Generalsekretær, ELSA Bergen 2014/2015

ELSA Oslo

ELSA Oslo-året har til nå vært preget av en stor del spenning rundt etableringen av nye prosjekter og videreutviklingen av eksisterende. Med eksamensperioden nært forestående, er de fleste av våre prosjekter unnagjort. Her får dere en smakebit av hvilke aktiviteter vi er stolte av å ha gjennomført i ELSA Oslo! S&C Til ELSA Day i høst arrangerte vi et foredrag med Marius Nordby om straffansvar for datterselskaper som begår menneskerettsbrudd i utlandet. Da ELSA Day i høst var midt i eksamensperioden her i Oslo, fikk vi svært få oppmøtte. Likevel var innholdet i foredraget svært interessant, og vi ønsket å få til dette igjen i vår. Foredraget ble videreutviklet til å inneholde en interaktiv del, der studentene fikk innblikk i hvor vanskelig det er å føre kontroll med at varene man kjøper som forbruker, har vært gjennom en etisk produksjonskjede. Denne gangen kom det langt

fler, og mange fikk inspirasjon til sin masteroppgave. Legal English-kurset er svært populært, og vi fikk over dobbelt så mange påmeldte som vi hadde plass til. Etter erfaringen kommer vi til å utvide kurset til neste år, og avholde to kurs á 50 deltakere for å få plass til nesten alle som ønsker å delta. Studietur-gruppa er i full sving med å arrangere en studietur til Genève, med besøk hos ulike NGO’s og FN. Study visit-gruppa er i samtaler med ELSA Birkbeck i London om en bilateral study visit, som vil foregå over sommeren. Lawyers@work har endelig, etter en lengre pause, kommet tilbake igjen! En meget engasjert gruppe arrangerer i løpet av april besøk hos Kommuneadvokaten i Oslo, og har flere planer fremover.

9 7

AA I høst arrangerte ELSA Oslo en prosedyrekonkurranse for første gang. I Oslo har det lenge vært en prosedyrekonkurranse i 1. avdelingsemner, men vi ønsket å gi studentene som interesserer seg for internasjonale emner en tilsvarende mulighet. Vi ventet i spenning under påmeldingstiden, for å se om vi fikk nok påmeldte. Det viste seg at det både var interesse og etterspørsel etter en konkurranse i internasjonale emner, og konkurransen var dermed i gang! Kvartfinalen omhandlet folkerett, semifinalen EØS-rett og finalen dreide seg om menneskerettigheter. Bruzelius, Coward og Fliflet sørget for en spennende finale, og etterpå var det bankett for både deltakere og publikum hos advokatfirmaet Brækhus Dege. Premien var en tur til New York, der vinnerne fikk omvisning og innføring i arbeidsdagen til Norges FN-delegasjon. Til neste utgave har vi inngått et samarbeid med advokatfirmaet BA-HR, så oslostudentene kan glede seg til en enda større og bedre konkurranse! Andre utgave av forhandlingskonkurransen ble gjennomført i februar. I år var samarbeidet med Advokatfirmaet Ræder noe utvidet, slik at det i forkant av konkurransen også ble holdt to forhandlingsseminarer der lagene kunne få grunnleggende kunnskaper om emnet. Tirsdag 10. mars ble finalen avholdt, og mange studenter kom for å se på. Da lagene hadde for stor avstand mellom sine prisforutsetninger – et lag ønsket en pris i millionklassen, det andre i milliardklassen – kom de ikke til enighet, men en vinner ble likevel utpekt. Vi gleder oss til å følge Karoline Wergeland og Thea Bure i den nasjonale forhandlingskonkurransen! I forlengelsen av forhandlingskonkurransen vil vi høsten 2015 starte en forhandlingsgruppe, som

treffes jevnlig og øver seg på forhandlinger. Vi håper dette vil skape en enda bedre konkurranse og mer interesse for forhandlinger på fakultetet. STEP Etter fire års STEP-tørke har Oslo igjen fått et traineeship. Én student fra ELSA-nettverket kommer til Oslo for å hjelpe SAPA med å utferdige og kontrollere kontrakter, og vi gleder oss til å ta denne godt imot. ELSA Oslos VP STEP har også fått et nytt ansvarsområde: oppfølging av de nye karrieredagene i samarbeid med Congregatio Forensis, «Portal». Sosialt Over de siste tre kullene har fadderuken for de internasjonale utvekslingselevene blitt merkbart bedre. I Oslo har fadderuken vanligvis vært svært begrenset mtp antall internasjonale deltakere i de ordinære aktivitetene, men til sommeren blir det plass til nesten alle på alle arrangementer. Dette er dels et resultat av at vi har et meget godt samarbeid med Juristforeningen på området, samtidig som dette også er et satsingsområde fra fakultetets side. Vi gleder oss til høsten! Videre har vi forsøkt å få til flere sosiale arrangementer for å samle de aktive medlemmene. Hytteturen til Hoppeseter har som vanlig blitt arrangert både i høst og i vår. Vi har også hatt kontorvors, julebord og påskesits med tilhørende allsang arrangert av vår sosialansvarlig med finske aner!

Erlend Serendahl President, ELSA Oslo 2014/2015

ELSA Tromsø

Året har vært veldig innholdsrikt for ELSA Tromsø. AA arrangerte den årlige prosedyrekonkurransen og oppslutningen var ekstremt god. I forbindelse med konkurransen arrangerte S&C en forelesning i prosedyre og retorikk med stipendiat Marius Storvik. Både på konkurransen og forelesningen fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Vi har videre arrangert forhandlingskonkurransen for første gang. Dette var veldig spennende og finalen var åpen for publikum. Ved å ha åpent for publikum fikk de innblikk i hvordan forhandlinger foregår. Dette tror jeg ga mersmak for mange og vil føre til en enda større oppslutning til neste år. I foranledning arrangerte vi et foredrag om forhandlingsteknikk. På foredraget var det godt oppmøte, noe som gir indikasjon på at studenter er veldig interessert i å lære mer om forhandling. På våren arrangerte vi arbeidslivsdagen. I år flyttet vi beliggenheten til et litt mindre lokale.

Dette førte til at aktører fra den private- og den offentlige sektoren var mer blandet enn tidligere år. Dette opplevdes som positivt både fra aktørenes og studentenes side siden studentene for innblikk i hvilken muligheter en har etter endt utdanning. S&C har i år arrangert to studieturer; én til Genève, og en lengre til Singapore. Begge turene hadde interessante faglige program, og et godt sosialt opplegg ved siden av. STEP har i år inngått en avtale om traineeship med FeFo(Finnmarkseiendommen) som er et eget rettssubjekt som forvalter grunn- og naturressurser i Finnmark. STEP har også hatt egne stands på alle andre arrangement i regi av ELSA Tromsø. Det oppleves som veldig positivt grunnet synliggjøre seg selv, samt informere studentene om deres muligheter til å være trainee internasjonalt. STEP har videre jobbet med sitt nyhetsbrev og bistått studenten med traineeship

11 9

ved havrettssenteret. Vi har videre deltatt på to landsmøter. På høsten var landsmøtet i Oslo. Vi reiste med en delegasjon på 15 medlemmer. Det var fantastisk å se oppslutningen blant alumnene som valgte å delta på banketten siste kvelden, spesielt siden det var ELSAs 30-års jubileum. På våren deltok vi på landsmøtet i Bergen. Her også reiste vi med en ganske stor delegasjon hvor vi inkluderte undergruppemedlemmer. Dette var et helt fantastisk landsmøte fylt med læring og moro. Dette spesielt siden det var så mange internasjonale delegater som deltok. Det er veldig interessant å se hvordan lokalgrupper i andre land takler kjente problemer i lokalgruppene samt hvordan de gjennomfører arrangement. I tillegg ble det valgt et nytt landsstyre på landsmøtet, hvor vår egen Kristian Wangsfjord ble valgt inn som Vice President for Seminars & Conferences. Planen videre er å gjennomføre en god transition med det neste styret, herunder skal vi dele opp transition i en generell del og en spesiell del,

hvor den generelle delen skal være med på å belyse oppgavene i generell forstand, svare på forventningene de vil ha, informere, aktivisere og engasjere om ELSA og å skape relasjoner. Vi følger opp denne transitionen med å arrangere en tapaskveld for nåværende og det nye styret. Denne skal inkludere velkjente energizers som ”Baby shark” m.m. En del fra det nåværende styret har blitt gjenvalgt. Deres plan er å starte arbeidet sitt rettet mot høsten allerede nå. Herunder arrangering av landsmøtet i Tromsø på høsten, arrangere Legal English og mer sosiale arrangement rettet mot undergruppemedlemmene. Vi har for eksempel tenkt på muligheten hvor vi har en utkledningsfest hvor en må kle seg ut som en dom. Avslutningsvis vil jeg bare takke for et fantastisk år i styret, og håper på å se mange nye ansikt.

John Nilsen Generalsekretær, ELSA Tromsø 2014/2015

Utvid horisonten med ELSA!

ELSA er verdens største uavhengige, juridiske studentorganisasjon. Vi ønsker ved vårt arbeid å gi norske studenter muligheten til å oppleve jussens internasjonale aspekter. Dette gjør vi blant annet gjennom våre studieturer. ELSA Norge, ved landsstyret og våre lokalgrupper, har i flere år arrangert faglige og sosiale studieturer både i og utenfor Europa. Ved våre studieturer ønsker vi å gi jusstudenter nye impulser, et solid faglig utbytte og nye bekjentskaper. Studieturene gir studenter muligheten til å oppleve juss på et internasjonalt plan og bli kjent med juridiske institusjoner, organisasjoner og firmaer utenfor Norge. Turene tilpasses undervisningen ved de ulike fakultetene slik at det vil være mulig å kombinere studietur med eksamen og obligatorisk undervisning. Skoleåret 2014/2015 har vi besøkt flere spennende

destinasjoner. Det har så langt blitt arrangert tur til Costa Rica, Nicaragua, Genève, Singapore, Brussel, Luxembourg, Amsterdam og Haag. Denne våren og sensommeren arrangeres det turer til Paris, London, Genève og Sør Afrika. Tidligere har vi besøkt byer som India, Brasil, Cuba, New York, Washington, Kina og flere byer i Europa. Felles for våre studieturer er at det fokuseres stort på det faglige programmet. Tema for turene har vært alt fra menneskerettigheter og arbeidsrett til EU- og EØS-rett. Gruppene har i år blant annet besøkt Høyesterett, Kongressen og visepresident Ana Helena Chacon i Costa Rica, United Nations, Røde Kors og World Trade Organization i Genève, Simonsen Vogt Wiig, DLA Piper, Allen & Gledhill og Statoil i Singapore, samt Universitetet i Amsterdam og ICTY og den norske ambassaden i Haag. På vår årlige studietur til Brussel & Luxembourg besøker deltakerne flere av de mest kjente

13 11

EU-institusjonene. Ved siden av de faglige besøkene benytter vi anledningen til å spise god mat og drikke, møte jusstudenter fra andre land, dra på sightseeing og utflukter. Ved de mest eksotiske destinasjonene vil det være mulig å nyte både solen og strandlivet. I tillegg liker vi å sjekke ut det lokale nattelivet. Deltakerne har tidligere vært på vulkan- og ziplinetur og utflukter til karibiske øyer i Costa Rica og Nicaragua, utforsket kritthvite strender i Rio de Janeiro og templer i India, gått på den kinesiske mur samt danset til latinske rytmer med tilhørende mojito’s på Cuba. På de mindre turene har det for eksempel blitt spist makroner langs Champs Elysees og tatt taubane opp Mont Blanc.

Det er også viktig for oss å tilby turer til en rimelig pris. Våre turer utenfor Europa over en periode på 2 uker koster rundt 10 000 kroner, mens turer på 1 uke innad i Europa normalt vil koste 3000-4000 kroner. Prisen inkluderer fly og annen transport under turen, overnatting, faglige besøk og enkelte måltider. Vi ønsker at utbyttet fra turen skal være verdt prisen og mer til. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne på idligere turer og opplever at mange ønsker å reise på tur med oss igjen. Vi er glade for at så mange studenter ønsker å benytte seg av muligheten til å få relevant juridisk erfaring ved siden av studieplanen på fakultetet og håper deltakerne reiser hjem igjen med ny motivasjon for studiet.

” Det er ikke ofte en får mulighe-

ten til å sette seg inn i et annet lands rettssystem, møte visepresidenten samt dra på utflukter i et idyllisk land. En uforglemmelig og lærerik tur med fantastiske medstudenter. Elif Demirbas, turleder på studietur til Costa Rica og Nicaragua Studieturene passer for alle jusstudenter som ønsker å delta. Deltakerne velges normalt ut ved et ”førstemann til mølla”-prinsipp eller loddtrekning, noe som medfører at gruppene settes sammen av mange ulike mennesker som blir kjent med hverandre under turen. Dette har hittil vært veldig vellykket og hyggelig for alle deltakerne.

Pernille Edh Hasselgård VP Seminars & Conferences ELSA Norge 2014/2015

Likegyldighet er farlig i et demokrati! - Intervju med Jon Wessel-Aas

Hilde Notland Journalist

Jon Wessel-Aas er tidligere advokat i blant

annet NRK, og er nå partner i advokatfirmaet Bing Hodneland. Han er kjent for sitt arbeid på medierettens område, og kanskje særlig i senere tid for sin motstand mot datalagringsdirektivet, og i saker om ytringsfrihet på nett. Vi har tatt en prat med ham for å høre hvordan ytringsfriheten står i Norge per i dag. Hva mener du retten til å ytre seg innebærer? Og hvorfor er denne retten så viktig? Retten til ytringsfrihet innebærer to ting: For det første har man retten til å ytre seg uten forhåndskontroll. Man behøver ikke be noen om lov til det, og det drives ikke med forhåndssensur. For det andre innebærer bruk av ytringsfriheten at man ikke skal oppleve vilkårlige eller ubegrunnede sanksjoner i ettertid, staten skal beskytte og legge til rette for denne friheten Eventuelle begrensninger må være forankret i lov, må la seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser og alt i alt være forholdsmessige. Ytringsfriheten er selve grunnlaget for et demokratisk samfunn. Med ytringsfriheten kan vi diskutere oss frem til de beste løsningene ved å få mest mulig informasjon. Vi kan dele informasjon , og alle får tilgang til den.

” Ytringsfriheten vår har gode kår sammenlignet med andre land.

Hvor står ytringsfriheten i Norge sammenlignet med resten av Europa? Rettslig sett står ytringsfriheten ganske åpenbart i en god stilling i Norge. Ytringsfriheten vår har gode kår sammenlignet med andre land. Vi bedriver ikke forhåndssensur, og det skal mye til for å bli dømt for ytringer. Likevel er noen av forutsetningene i ferd med å undergraves også i Norge fordi statlige myndigheter har fått økte kontrollmuligheter med vår kommunikasjon, særlig den som foregår elektronisk. Vår atferd og våre kommunikasjonsmønstre og -forbindelser i elektroniske medier kan i økende grad, både teknisk og rettslig, lagres, registreres og overvåkes. Dette gjelder særlig med hensyn til den overvåkningen som bedrives av diverse etterretningstjenester i internasjonal kommunikasjon, noe som ikke minst Snowden-avsløringene illustrerte. Hva er konsekvensene av overvåkingene fra staten? Når myndighetene får eller tiltar seg for vide fullmakter, forlater man noen grunnleggende prinsipper om kommunikasjonsfrihet. Man skal i utgangspunktet ikke gjøre inngrep i slike friheter før man har konkret mistanke om at den enkelte har begått noe straffbart. Overvåkning skal være målrettet og ikke vilkårlig, og den skal helst skje etter forutgående domstolskontroll. Lovgivning i Norge regulerer for så vidt dette i dag, men straffebestemmelsene og de tilhørende prosessuelle bestemmelsene er blitt utvidet slik at det i dag er vanskeligere å forutse når din kommunikasjon blir interessant for myndighetene. Dette er egnet til å svekke tilliten til at elektronisk kommunikasjon er fortrolig. Det er uheldig i flere sammenhenger. Eksempelvis er pressens kilder veldig godt beskyttet mot at journalister skal bli tvunget til å avsløre

13 15 dem i domstolene. Den beskyttelsen betyr imidlertid lite, hvis myndighetene eller andre kan avsløre pressens kilder ad bakveien, ved å få innsyn i hvem som har kommunisert med journalisten. Mistes tilliten til at kommunikasjon er beskyttet, vil det føre til at færre kommer ut med opplysninger og informasjon.

” Mener man at noen andres ytringer er dårlige, bør man heller bruke sin egen ytringsfrihet og argumentere mot disse ytringene.

De siste årene har ytringsfriheten blitt en måte å skape kontrovers på i samfunnet gjennom å for eksempel skape gnisninger mellom folkegrupper. Har vi gått for langt? Ytringsfriheten har aldri vært begrunnet i å hindre gnisninger, snarere tvert imot! Demokratisk debatt består nettopp i at meninger brytes, og at et tilfeldig flertall ikke skal kunne diktere debatten. Det skal være rom for kaos. Det skal ikke være enkeltpersoner i samfunnet som skal bestemme hvor grensene går for ytringsfriheten. Det kan oppstå gnisninger når kulturer møtes og samfunnet blir mer heterogent. Man må huske at ytringsfriheten innebærer at nye kulturer og ideologier er gitt rom for å uttrykke seg. Hva gjelder for eksempel Muhammedkarikaturtegningene eller annen såkalt blasfemi, syns jeg det er en dårlig utvikling når noen sier at det er misbruk av ytringsfriheten. I alle fall hvis det impliserer at slike burde forbys. Mener man at noen andres ytringer er dårlige, bør man heller bruke sin egen ytringsfrihet og argumentere mot disse ytringene. Mener du det finnes en grense for ytringsfriheten, i så fall - hvor går den grensen? Ja, uten tvil. Den går ved ytringer som er konkrete trusler mot en eller flere identifiserbare personer, eller som oppfordrer til konkrete, straffbare handlinger. Rene meningsytringer bør ikke være begrenset rettslig. Man bør for eksempel som

Jon Wessel-Aas er partner i advokatfirmaet Bing Hodneland.

nevnt ikke ha en rettslig grense for blasfemi. Diskriminerende ytringer om raser og etnisitet bør det også være stor takhøyde for, så lenge det dreier seg om rene meningsytringer. Grensen bør gå der de inneholder konkrete trusler og oppfordringer til straffbare handlinger, og der det går over til trakassering av konkrete enkeltpersoner. Sivilbefolkning og offentlige myndigheter bør ha forskjellige grenser. Det bør være lavere terskel for å reagere på diskriminerende ytringer fra det offentlige, særlig hvis det skaper inntrykk av forskjellsbehandling i samfunnet. Det er et sitat som sier ”ytringsfriheten er også retten til å tie”. Mange føler et ytringstvang. Eksisterer en slik tvang? Det er litt vanskelig å si at det finnes en ytringstvang i samfunnet. Det er i utgangspunktet ingen som rettslig tvinges til å ytre seg, med unntak av for eksempel plikt til å avgi forklaring til domstoler. Hvis noen opplever en sosial tvang om å bruke sin demokratisk stemmerett, er det i utgangspunktet ikke noe som jeg ser på som et problem. Der bør folk føle seg forpliktet. Å få apatiske samfunnsmedlemmer vil jo overlate makten til de mer ekstreme kreftene, og det er ofte det som skjer,

” Det har kommet unnskyldninger fra politikere nå i senere tid, men det er jo for sent for ofrene.

når den generelle befolkningen stiller seg likegyldig til den politiske debatten. Ting rundt dem foregår kanskje slik som de stort sett syns er greit for sin egen del, og da tenker noen kanskje at det ikke er vits i å engasjere seg. Mange av de store overgrep mot minoritetsgrupper eller enkeltgrupper har ofte gått så langt som de har gjort fordi det store flertallet av alminnelige mennesker ikke har følt seg selv truet av utviklingen, men har stilt seg likegyldige. Et eksempel er nazikuppet i Tyskland på 1930-tallet, hvor det store flertallet ikke jo stod på barrikadene for å gjennomføre Holocaust de var heller likegyldige eller vendte det blinde øyet til. Dette er et av de mest dramatiske utslag av slik apati. Det ligner også på den norske behandlingen av samer og tatere. Det har kommet unnskyldninger fra politikere nå i senere tid, men det er jo for sent for ofrene. Var det nødvendig å grunnlovfeste menneskerettighetene i fjor, og anser du det nødvendig å grunnlovfeste flere? Til det første, ja; det hører systematisk sett hjemme i enhver demokratisk rettsstat at man har en konstitusjon som inneholder beskyttelse av grunnleggende sivile og politiske friheter som står over vanlig lovverk. Endringene er derfor betimelige, men de har ikke endret noe umiddelbart på den materielle rettstilstanden. Ettersom rettighetene allerede gjelder i Norge gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Det systemet kan imidlertid falle sammen i fremtiden, og da ville vi stå uten tilsvarende rettigheter, om de ikke var inntatt i Grunnloven. På spørsmålet om man trenger flere rettigheter, er mitt syn at det nye kapittelet i Grunnloven inneholder en bred og dekkende katalog. Det må imidlertid vurderes etter hvert, om man ser at det finnes hull. Jeg mener nok likevel at det er noen rare mangler fra runden i fjor. Eksempelvis har domstolene rett og plikt til å håndheve menneskerettighetene, og skal sette til side regler som strider mot disse. Det var merkelig at Stortinget ikke kunne enes om å lovfeste dette, når det først hadde mulighet til det. Tilsvarende gjelder

bestemmelsen om vilkårene for å gjøre inngrep i de relative menneskerettighetene, som for eksempel personvernet. Personvernet i nye § 102 står som tilsynelatende absolutt, uten innskrenkingshjemmel. Dette har Høyesterett istedenfor innfortolket i ettertid. Hvilken virkning har grunnlovfestingen av menneskerettighetene? Kommer det en okkupasjonsmakt eller revolusjon innenfra, så hjelper det selvfølgelig ikke rent fysisk med en grunnlov hvis ikke styresmaktene respekterer den. I hverdagen er det imidlertid ingen tvil om at skrankene for flertallsmakten ikke bare ligger der og venter på å aktualiseres ved en rabiat regjering. Disse brukes hver dag i domstolene, og det oppleves også at disse blir brukt i lovgivningsprosessene. Der får ikke flertallets vilje virkning fullt ut på alle felt, fordi det strider mot de grunnleggende menneskerettighetene som er gitt forrang gjennom lex superior-prinsippet. Dette motvirker også en intern, politisk revolusjon, fordi det vedlikeholder forutsetningen for at demokratiet skal fortsette, individenes vern mot inngrep i deres grunnleggende, demokratiske rettigheter. Den som har fulgt lov og politikk over noe tid, vil ha sett at uten slike skranker for flertallsmakt, ville disse frihetene raskt forvitre. Med tanke på hvordan den teknologiske revolusjonen har gitt folk større og bedre plattformer å ytre seg på; hvordan ser du for deg at utviklingen av ytringsfriheten vil være? Utviklingen fortsetter som den har gjort, da dette i utgangspunktet skaper bedre vilkår for ytringsfriheten. Teknologisk utvikling medfører at det blir lettere for flere å slippe til, både økonomisk og rent praktisk. Man må ikke lenger gå via redaktørene i media for å få sagt sin mening. På 1990-tallet var det ikke mulig å komme til ordet i den store offentligheten uten at man slapp gjennom det redaksjonelle ”nåløyet”. Nå kan man jo også enkelt kommunisere med folk i forskjellige land og med forskjellige bakgrunner.

15 17 Men som nevnt, innebærer den samme teknologiske utviklingen også økte muligheter for at diverse, uvedkommende aktører enkelt kan overvåke kommunikasjonen vår. God lovgivning kan avhjelpe dette i en viss grad, men folk må også bruke teknologien til å forebygge slikt. Når folk for eksempel skjønner at å bruke ukryptert e-post kan sammenlignes med å sende et postkort, vil nok flere begynne å bruke krypterte løsninger. Disse blir også mer tilgjengelige og enklere å installere og bruke. Jeg tror at det kommer til å bli mye mer alminneliggjort å bruke sikrere, krypterte løsninger innen få år.

være usaklige og lite opplyste, og som kommer med personangrep, bør de møtes med motytringer, og få høre at dette gidder vi ikke. Det er viktig at det er tilgang på nett for alle, også for de usaklige. De skal også kunne opprette diskusjonsfora. Men debatterer du usaklig på andres nettsider, er det en del av ytringsfriheten at den som eier den kan styre hva som legges ut der. Det betyr at den har rett til å bryte opp samtaler og rydde opp i debatten.

Vil du si at «nettroll» hører med den utvidede ytringsfriheten vi har fått, og er det et problem som kan og bør beseires? Dette er en parallell til diskusjonen om karikaturtegninger, og hva som bør være straffbart osv. Hvis man snakker om folk som ødelegger gode debatter ved å

Jon Wessel-Aas er en forkjemper for frihet både i ytringer og i livet.

Fakultetskampen Spørsmål 1: Hva er den tradisjonelle regelen for hvor eiendomsgrensen går i havet? Svar: Ved marbakken (subsidiært 2metersregelen). Spørsmål 2: Hva heter generalsekretæren i Europarådet? Svar: Thorbjørn Jagland. Spørsmål 3: Hvor mange gull tok Norge i ski-vm i Falun 2015? Svar: 11. Spørsmål 4: Hvem er Høyesterettsjustituarius? Svar: Tore Schei. Torkel Skaug-Ødegård (1. avd.) Bergen Svar 1: Hmm, det er vel 2 meter, er det ikke det?

0,5 p

Svar 2: Kan jeg ringe en venn? *spør kompis som står ved siden av* Etter mye om og men konkluderer jeg med Jagland.

Svar 3: 13.

Svar 4: Er veldig usikker her, kanskje han Matningsdal?

Ole Henrik Olsen (4. avd.) & Millie Marie Dragvik (3. avd.), Oslo

Poengrangering: 1. Tromsø 2. Oslo 3. Bergen

3,0 p 2,5 p 1,5 p

0,5 p

Svar 1: Så langt hesten kan gå.

Svar 2: Jagland.

Svar 3: 14.

Svar 4: Tore Schei.

Severin Slottemo Lyngstad (1. avd.), Tromsø Svar 1: Svaret finnes i lov om idiotiske spørsmål som jeg ikke kan svaret på av 13. april 2015 nr 53, § 13 sammenholdt med § 2 (definisjonsbestemmelse).

Svar 2: Thorbjørn Jagland.

Svar 3: 11.

Svar 4: Tore Schei.

Havrett

- en innføring

av Dr. Øystein Jensen Seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Hvem har rett til å fiske eller bore etter olje i havområdene rundt Svalbard? Hvilke regler gjelder for beskyttelsen av det marine miljø? Kan Russland holde militærøvelser i Norges økonomiske sone? Kan hvem som helst seile på åpent hav? Hvor går yttergrensa for kontinentalsokkelen i Polhavet? Havretten omhandler folkerettsreglene for statenes rettigheter og plikter i verdens hav- og havbunnsområder, og gir svar på alle slike spørsmål. Havretten er derfor en viktig folkerettdisiplin. Reglene har fundamental betydning for alle verdens stater, i særdeleshet kyststater og stater med sjøfartsinteresser. Den tidlige havrettsutviklingen hadde grunnlag i sedvaneretten og var preget av rivaliseringen mellom stater som forfektet to konkurrerende grunnsetninger. Noen stater argumenterte

for nasjonalisering av verdenshavene; én stat – kyststaten – skulle ha hovedansvaret for å regulere og håndheve aktiviteten i ulike jurisdiksjonssoner. Andre stater mente at prinsippet om havets frihet måtte gjelde. Den nederlandske juristen Hugo Grotius’ naturrettsverk Mare liberum fra 1609 inspirerte denne tankegangen. Kyststaten skulle bare ha rett til suverenitet i et smalt sjø-belte langs kysten; utenfor territorialfarvannsgrensen gjaldt reglene om det åpne hav, hvor alle stater hadde lik rett til fiske og sjøfart. Etter den andre verdenskrigen har det imidlertid funnet sted en formidabel havrettsutvikling. En rekke nye kyststater fikk sin selvstendighet. I tillegg gjorde den økonomiske og teknologiske utviklingen det mulig å utnytte havets ressurser på en mer effektiv måte enn tidligere. Økt fangstkapasitet i fiskeriene og muligheten for å bore etter olje på kontinentalsokkelen var de viktigste drivkreftene bak det påtrengende behovet for en mer moderne havrett.

21 Gjennom tre havrettskonferanser er det FN som har forsøkt å kodifisere og utvikle havets folkerett. De to første havrettskonferansene i 1958 og 1960 resulterte i ny traktatrett. En rekke sentrale spørsmål forble likevel uløst. Oppslutningen om de første havrettstraktatene var også beskjeden. FNs tredje havrettskonferanse frembrakte i 1982 imidlertid det som i dag er den viktigste rettskilden i havretten: FNs havrettskonvensjon. Havrettskonvensjonen trådte i kraft i 1994 og er det mest omfattende multilaterale avtaleverk i FNs regi noensinne. Delvis fastsetter traktaten ny havrett, delvis kodifiserer eller opprettholder den tidligere sedvane- og traktatrett. Konvensjonen gir et samlet regelverk for statenes bruk av havet, herunder regler om utnyttelse av havets levende og ikke-levende ressurser, vitenskapelig havforskning, sjøfart, miljøvern, militær bruk av havet og tvisteløsning. Havrettskonvensjonen er dessuten grunnlaget for opprettelsen av flere nye internasjonale institusjoner, blant annet Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg. Og kanskje viktigst av alt: konvensjonen knesetter kyststatsprinsippet ved at betydelige havområder er brakt inn under nasjonal myndighet og kontroll. Havrettskonvensjonen gir således kyststater som Norge suverene rettigheter i 200 mils økonomiske soner og på kontinentalsokkelen, mens andre stater bare har en begrenset rett

til å delta i utnyttelsen av havets ressurser. I dag har havrettskonvensjonen tilnærmet universell oppslutning; 167 stater (i tillegg til Den europeiske union) har ratifisert konvensjonen. Men det finnes fundamentale utfordringer. Enkelte store kyststater og sjøfartsnasjoner har ennå ikke har ratifisert konvensjonen (for eksempel USA). Havrettskonvensjonen er heller ikke en uttømmende regulering av havretten; mange bestemmelser krever utfylling i form av den alminnelige folkerett eller særlige traktatregler. Nye regler kreves blant annet for å få på plass et tilfredsstillende miljø- og sikkerhetsregime for internasjonal skipsfart og for å bekjempe uregulert og ulovlig fiske utenfor grensene for nasjonal jurisdiksjon. Vi ser også utfordringer knyttet til effektiv implementering av konvensjonens bestemmelser. For eksempel: Følger kyststatene egentlig reglene for hvordan kontinentalsokkelens yttergrenser skal fastsettes, herunder i Polhavet? Og selv om konvensjonens omfattende og obligatoriske tvisteløsningssystem er et betydelig fremskritt i forhold til tidligere tvisteløsningsordninger i havretten, er vi i dag vitne til at Russland og Kina – stater som har ratifisert konvensjonen – upåvirkelig nekter å møte for Den internasjonale havrettsdomstolen.

Reisebrev fra en STEP-praktikant

av Mari Gjefsen Tidligere STEP-praktikant i Kroatia I fjor sommer var jeg praktikant ved ”Roma National Council” i Zagreb, en NGO som jobber med romfolks rettigheter i Kroatia. RNC er en av mange relativt ferske NGOer som har blitt stiftet i området de senere årene for å styrke sivilsamfunnet, herunder den politiske innflytelsen til romfolk. RNC har et lite team med veldig engasjerte praktikanter og ansatte som vi fort ble en del av. Etter et par dager med intense selvstudier av romfolks situasjon i Kroatia, var det rett på å begynne med egen research. Da vi var praktikanter jobbet RNC med å bygge opp en database med oversikt over hva slags arbeid som blir gjort for å fremme integrering av romfolk på et europeisk og på et globalt nivå. Jeg ble satt til å gjøre research vedrørende sistnevnte, en oppgave som blant annet involverte mye research om ulike FN-organers arbeid. Vi besøkte også kontoret til FNs utviklingsprogram (UNDP) mens vi var der. Siden romfolk både har vært og er en marginalisert gruppe, er arbeid med kultur, språk og historie svært viktig. I tillegg til rent juridisk arbeid ble vi derfor også spurt om å skrive om romfolks situasjon i landet vi kommer fra. Jeg lærte dermed masse om romfolks historie i Norge også. Tiden i Kroatia var selvfølgelig ikke bare arbeid. I tillegg til å utforske Zagrebs mange kafeer og barer, fikk jeg også tid til å reise rundt på Balkan. I løpet av tiden som praktikant tok jeg helgeturer til kysten i Kroatia, til Slovenia og til Serbia. Vi dro også sammen med kollegene våre til Bosnia-Herzegovina. Fra et praktisk ståsted var det veldig hendig å søke på et praktikantoppholdet gjennom ELSA.

ELSA-gruppen i Zagreb var utrolig hjelpsomme, og hjalp meg med alt fra å skaffe bolig, svare på alle dumme spørsmål jeg hadde til å tipse om hyggelige barer og spisesteder. Det hjalp å vite at jeg hadde et nettverk i ryggen dersom noe skulle gå galt. Balkanhalvøya er ett område i Europa med store utfordringer på menneskerettighetsfronten, og organisasjonsarbeidet her nede gjør virkelig en forskjell. Samtidig er det et område med fantastiske byer, flott natur, god mat, flotte strender og ikke minst masse flotte folk! Jeg vil anbefale praktikantopphold i Kroatia til alle som er interessert i å lære mer om menneskerettigheter og europeisk integrasjon og samtidig utforske en spennende del av Europa.

Mai 2015

@elsa_norway facebook.com/elsanorway

ELSA Norge Karl Johansgt. 47 N-0162 OSLO www.elsa.no marketing@elsa.no