2011 #2 by ERGO

#02 april 2011 studentmagasin for HĂ¸gskolen i Oslo og akershus

en latte og en

angrepille, takk! Liv i loppekassa 2469 pĂĽ ski

halvparten av alle gravide oslojenter tar abort.

byen rundt med waitz&waits

vi søker

* forsøkskaniner Man Må : - være student ved HiO eller HiAK - ta utfordringer på strak arm - være engasjert i utdanningen sin

Eksperimentet omfatter opp til 4 Studenter: Leder Nestleder Fagpolitisk ansvarlig læringsmiljøansvarlig *Forsøket er lønnet Søknad sendes til: vK@studentparlamentet.no

Studentparlamentet

Høgskolen i Oslo og Akershus

w w w. s tu d e n t pa r l a m e n te t. n o

REDAKSJONEN REDAKTØR Torunn S. Brånå Desksjef Jaran Gjerland Stenstad kultursjef Knut-Øivind Hagen Styreleder Gisle Gjevestad Agledahl

innhold 08 ....................................................................................................... oslojenter tar abort 13 ....................................................................................................... lite lys gi sjokkislyst 16 ........................................................................................................... den nye dronninga 20 ................................................................................................................. liv i loppekassa 24 .......................................................................................................................... 2469 på ski 26 .......................................................................................... byen rundt med waitz&waits 28 ........................................................................................................... Dublin, barenes by 30 .................................................................................................................................... quiz! 26

skribenter i dette nummeret Gaute Bergsli Lone Lohne Jannicke Møller Andersen Torunn S. Brånå Marie Kjørboe Marianne Sørli Christine Amdam Hildegunn Fallang Johanne Flottorp Hilde Lavik Caroline Enge Knut-Øvind Hagen Peter Haakonsen Victoria Ose Margit Katharine Bøhn Erlend Wichne fotografer i dette nummeret Silje Vagnild Marius Nyheim Kristoffersen Elias Dahlen Torunn S. Brånå Christine Amdam Illustratører Meriam Braanaas Peter Haakonsen Marie Kjørboe ART DIRECTION Jaran Gjerland Stenstad Grafisk profil Jone Fjellstad Trykk Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 4 000

besøksAdresse Pilestredet 48 0130 Oslo Telefon kontor: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 e-post redaktor@ergomagasin.no

cover Illustrasjon: Meriam Braanaas Foto/redigering: Jaran Gjerland Stenstad Torunn S. Brånå

nyheter 4

Leder

Sol i hjertet, sol i sinnet Våren er snørr og tårer og astma, og du er nødt til å være utendørs, sa en gang vår frittalende høyesterettsdommer Tor Erling Staff. Han ville etablere en forening til bekjempelse av våren. Selv om alle kanskje ikke er like ytterliggående i sine standpunkter, har vi alle et forhold til våren. De mer romanitiske av oss ser på våren som en høytid for forelskelse og lopper i blodet – mens de nostalgiske og de blakke foretrekker lopper på markeder. Noen skyver våren foran seg og klatrer flere tusen høydemeter for å få brukt skiene en siste gang, slik som vår reporter Christine. Andre innfinner seg med at plankesesongen er over, og tar joggeskoene fatt. Vi har tatt pulsen på innspurtsfasen foran årets Sentrumsløp, og ikke minst årets Tom Waits-løp, og kan rapportere om imponerende innsats i begge leirer. Våren kommer med lovnader om lengre dager, lysere netter og høyere kvikksølvnivå i graderstokken. Dette er tida da vi nordmenn gnir vinterdvalen ut av øynene og våkner til liv, og omtåket av våryrhet oppfører vi oss bemerkelsesverdig lite norsk. Vi trekker ut i gatene, sitter side om side med ukjente på parkbenker, og våger oss kanskje til og med til å slå av en prat. Fortsatt om været, men dog. Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Og det er nok ikke bare vi innfødte her i dette kalde, lille landet som gleder oss over de lysere tidene. Mange av de internasjonale studentene på Høgskolen kommer fra sydligere breddegrader, og har opplevd de mørke månedene som lange. Silvia, den argentinske utvekslingsstudenten vi har vært på besøk hos i dette nummeret, hadde bare sett snø én gang før hun flyttet til Norge midt på vinteren. Hun ønsker nok sola minst like varmt velkommen som det vi gjør. Felles for manges vår-assosiasjoner er at de handler om liv. Fuglekvitter og grønne spirer hilser oss når vi rusler ut i vårsola om morgenen, og vi tenker at ingen ting er så herlig som alle disse nye livene. Men for noen kan også spirende liv oppleves som en trussel mot deres eget liv. I hovedsaken vår i dette nummeret har vi møtt Martine og Ingrid, som begge opplevde å bli gravide som nittenåringer. Mens Martine valgte å avbryte svangerskapet, bestemte Ingrid seg for å stå løpet ut. For fem uker siden ble hun mamma til lille Daniel André. Her i Oslo velger over halvparten av jentene som blir gravide, å ta abort. I bygdesamfunnet Hof, hvor Ingrid kommer fra, har en tredjedel av hennes jevnaldrende fått barn. Vi synes dette er et interessant fenomen, og har sett nærmere på dette på side 8 og utover.

kommentar

Dazed and Confused Erlend K. Schjelderup NSO-delegat fra HiO

Så var man tilbake fra landsmøte i Norsk Studentorganisasjon. Kom dit blåøyd og naiv, med tro på menneskeheten, og reiste derfra bitter og desillusjonert. Men moro, det var det. Så hva ble det egentlig bestemt at vi studenter mener? Hva skal NSO, for millionen vi gir de årlig, jobbe med fremover? Av mest interesse foran dette møtet var et forslag i den politiske platformen om at Høgskolene ikke skal ha egen forskerutdanning, i tillegg til et par andre forslag som også smakte litt av universitetselitisme. Jeg er ganske glad for å fastslå at etter dager og uker med hardt arbeid, har delegasjonen fra HiO og HiAk vært svært delaktige i å få kastet noen av de forslagene som åpnet mest for å gjøre høgskolene til en akademiske ghettoer. Vi sitter igjen med en vedtatt formulering som åpner for at Blindern tar over forskningen som foregår hos oss, men det forutsetter at man leser det lite gavmildt. Krisen er avblåst, rett og slett. Noe som kan være av mer interesse for det påtroppende rektoratet er vel at NSO stemte for en formulering som gikk som følger: «NSO mener at det er nok universiteter i Norge». Det bør være av ekstra interesse at selv HiOs delegasjon var delt i denne saken. Så er vel spørsmålet - som jeg fikk mye av andre studenter i helgen - hvordan kan jeg være mot flere universiteter når jeg kommer fra en institusjon med sterke universitetsambisjoner? Jeg svarer som jeg alltid gjør; det er ikke

siden sist

Uansett hvilke forhåpninger du har til denne våren, håper vi at de innfris. Ta en pause fra eksamenskjøret, finn deg en kald pils og sett deg ut i solveggen. Eller foran TV’en, hvis du sympatiserer med Staff, i det minste når det kommer til hans syn på årstida som nå ligger foran oss. Redaktør Torunn Stebergløkken Brånå Vi i Ergoredaksjonen vil gjerne benytte anledningen til å gratulere oss selv med først utgave. Vi vil også takke alle som har kommet med positive tilbakemeldinger, samtidig tar til oss kritikk som vi har mottatt. Vit det. Lenge leve Ergo!

studentenes ambisjoner. Studentene er her for å få en god, praksisnær bachelorgrad. Etter min erfaring er de ikke spesielt opptatt av hva HiOA får lov til å kalle seg. De som er opptatt av det, virker skeptiske. Så får påtroppende rektor ta hva hun vil ut av det! Til sist noteres det at økonomisk er NSO ved et status quo. UiO og NTNU fikk ikke gjennomslag for senkning av kontigent, og ting er overraskende rolig. Hovedprioritering for neste år er «Gratisprinsippet». Jeg er i mindretallet her, men stemte mot dette. Der NSO nå skal slåss for gratis utdanning i Norge, mener jeg det de faktisk bedriver er skyggeboxing. Kanskje var Universitetet i Bergens forslag om å prioritere utdanningskvalitet bedre, men hva vet jeg? Når alt kommer til alt må vel resultatet sies å være et lappeteppe av flertallsavgjørelser, som politikk oftest er. Så hvorfor virker jeg så negativ? Kanskje hadde jeg for høye forhåpninger. Kanskje håpet jeg at de som møtte opp på landsmøtet skulle være godt nok forberedt. Kanskje trodde jeg at debattene ville belyse alle sakene godt, og la Landsmøtet velge de beste løsningene. I mellomtiden vil jeg ønske nyvalgt arbeidsutvalg lykke til med jobben; om ikke de to organisasjonskulturene som fortsatt preger NSO blir trukket nærmere hverandre, tviler jeg på at organisasjonen har noen fremtid. Spesielt varme gratulasjoner til vår egen Daniel Massie, som skal ta på seg vervet som Internasjonalt Ansvarlig. Lykke til, Daniel. Det trenger dere!

nyheter 5

sms

Den fjerde statsmakt

SEND SMS TIL: 95 40 44 43

Fra: tor-rune

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden.

Fra: vinterbleik

Fra: ?

Det er så sykt bra vær om dagen, men jeg må sitte inne på skolen.

Haha, vedder på at jeg er den eneste som gidder å sende til dette nummeret deres.

Lorem ipsum dolar sit amet, porta eu lorem varius suspendisse pede morbi. FTW «Linda fikk ny hårfarge» Forsiden på Åmliavisa, 07.04.11

kvitret thesulk

Hipstamatic is autotune for photos.

magnusdevold

Det blir visst aldri min Dolmio-dag :(

«Her debuterer Snooki som wrestler:» kjendis.no, 04.04.11

«Farmen-kalven sliter med å finne riktig pupp:» tv2.no, 10.02.11

fuckthisshiet

arneson

har laget en skrøpelig stige av saltstenger for å lære ilderen at den aldri kan stole på noen.

Uff, alle disse voldtekta i Oslo. Må begynne å drasse med meg glidemiddel i veska. Ikke alltid like greit å bli kåt by surprise.

sveur

annegunnn

Pollen er i vinden for tiden.

Å bruke ipaden som ei clutchveske er omtrent like kult som å bruke laptopen som ein sjørøvarhatt.

hansenlars

AnneMarteSmebye

Deilig å slippe å kjøpe ekstern harddisk. #DLD

Noen er av den oppfatning at Twitter ikke er et sosialt medium der poenget er å uttrykke sine tanker og meninger innenfor de 140 tegnene s..

TomSiv

OddMagnusW

Jorvarr

jennyskavlan

Johan Golden, Carew, Semb og Ståle Solbakken, hvor mange skalla folk kan man se på tv samtidig?

Sovnet med tyggis i munnen. Våknet med tyggis på armen, magen, den andre armen og ryggen.

Det eneste bedre enn stjælte epler er møbler naska fra dødsbo

«Her debuterer Snooki som wrestler» kjendis.no,

«Dette er ingen normal klassetur» Fevennen, 07.04.11

«Homofilt skjelett ut av skapet» Dagbladet. 11.04.11

«Syv kjørte uten belte» Akershus Amstidene, 11.04.11

«Full kvinne stjal popcorn fra barn» Østlands Posten, 06.04.11

Fake pupper, negler og hår, men vesken DEN skal være ekte.

Ctrl + v Valg av nytt studentparlament

Unge frykter ikke klamydia

ikke så snusfornuftige

Blodige tilstander på Hovseter

Privatist-boom i Oslo

5. mai skal det velges arbeidsutvalg (AU) for det nye HiOA-studentparlamentet. Utvalget skal bestå av en leder, nestleder, fagpolitisk ansvarlig og læringsmiljøansvarlig, som alle vil være fast ansatt i organisasjonen i ett år, skriver studentparlamentet.no. Det er mulig å melde kandidatur fram til 15. april, så hvis du har en studentpolitiker i magen som klorer og vil ut, bør du absolutt ta kontakt med valgkomiteen på vk@studentparlamentet. no.

En undersøkelse utført av Synovate for Helsedirektoratet viser at 78 prosent av unge i alderen 16 – 24 år mener det er liten risiko for at de skal bli smittet med klamydia. De vurderer heller ikke risikoen som stor dersom de tropper beskyttelse under samleiet. Dette mener professor Bente Træen, som er professor i helsepsykologi ved universitetet i Tromsø, virker naivt. – Ungdom generelt sett er urealistisk optimistiske når det gjelder å vurdere sin egen risiko for å bli smittet med seksuelt overførbare infeksjoner, sier Træen til nrk.no

Antall røykere synker, mens stadig flere snuser. Dette på tross av at forskning viser at det ikke er mer sosialt akseptert å snuse enn å røyke. Karl Erik Lund i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) bekrefter dette til VG: – En snuser tillegges ikke veldig mange positive sosiale egenskaper. Det er ikke slik at snusbrukere blir sett på som moderne. Tvert i mot ser man at snusbruk karakteriseres som nesten like negativt som røyking. Kanskje i motsetning til hva mange tror, er ikke snusbruk spesielt glamorøst ansett, sier han.

Forfatterdebutant Åshild Moldskred har skrevet et nytt kapittel i vampyrhistorie-historien med boka Mørketid, som kom ut på Gyldendal forlag i begynnelsen av måneden.

I år avlegges det 10.000 flere privatisteksamener enn ordinære videregåendeeksamener i Oslo, skriver Dagbladet. Dette tilsvarer en dobling fra 2007. Privatistkontoret ved Utdanningsetaten i Oslo ser to forklaringer på den voldsomme økningen: «Den ene er at elevene ikke vet sitt eget beste. Den andre, som er minst like interessant, er at videregående skole kanskje ikke fungerer helt slik den burde.»

Etter det ERGO kjenner til, er dette den første vampyrromanen noensinne hvor handlingen utspiller seg på Hovseter i Oslo. Vi har ventet lenge på dette, og gratulerer Moldskred med utgivelsen.

ERGO synes begge alternativene egentlig er ganske interessante.

nyheter

Jakter karriere på nett Lær av andre, ikke skryt av deg selv. Slik skaffer man seg drømmejobben ved hjelp av sosiale medier, mener Johannes Fjose Berg, kommunikasjonsrådgiver i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO). Av: Gaute Bergsli

I slutten av mars holdt Fjose Berg kurs om sosiale medier for NITOs studentmedlemmer ved Høgskolen i Oslo. Målet var å lære studentene hvordan de kan bruke nettsteder som Twitter og LinkedIn til å få drømmejobben. – Det er viktig å være bevisst på sitt eget fag: hva man kan, hva som er interessant for andre å lese om, og ikke minst hvordan man kan bidra til en faglig dialog, sier Fjose Berg til ERGO. Fjose Bergs oppfordrer til å delta i faglige nettforum fremfor å prøve å smiske seg til drømmejobben. – Prat gjerne med dem som kan gi deg drømmejobben, men ikke bruk tiden

på å fortelle hvor fantastisk du er. Bruk heller tiden på å diskutere de faglige tingene som er vanskelige. – Sosiale medier dreier seg om dialog. Jeg tror man lett glemmer det, og heller skryter av hva man kan. Da bommer man nok litt. Det er viktigere å bruke sosiale medier til å lære enn til å lære bort, fortsetter han. Blir mer bevisst IT-student Sindre Nordbø (21) fra Trondheim var en av deltakerne på kurset, og er enig med Fjose Berg. – Du bør ikke skryte for mye av deg selv på sosiale medier, som man ser mange gjør. Men samtidig må man jo promotere seg selv også. Det der er en balansegang, sier Nordbø. – Og skryt oppfattes forskjellig i ulike kulturer: I USA er det mer akseptert å skryte av seg selv enn det er i Norge, mener han. Nordbø drømmer om å gå gradene i konsulentbransjen etter studiene, og tror kurset kan hjelpe ham i å nå det målet. – Kurset var veldig bra,

og jeg kommer til å være mer bevisst på bruken av sosiale medier i fremtiden. Twitter funker best Nordbø har profil på flere nettsamfunn, men tror ett av dem egner seg bedre til karrierejakt enn de andre. – Jeg tror Twitter fungerer best i så måte. Der kan alle følge hverandre og twitre om sine interesser og skaffe seg et navn. Men man må være litt bevisst på hva man skriver, det bør helst være relevant, understreker Nordbø. Kursholder Fjose Berg anbefaler å bruke flere sosiale medier for å bli sett av potensielle arbeidsgivere. – Det er lurt å velge ut et par, tre stykker og skape synergier mellom de ulike mediene – lenke litt frem og tilbake. Mitt råd er å bruke Twitter og LinkedIn, i tillegg til å ha egen blogg og bruke Slideshare.net, sier han.

Personlighet og utdanning viktigst Han understreker at tipsene ikke bare gjelder for teknologer og ingeniører, som kurset ble holdt for. – Sosiale medier kan alltid brukes i karrierejakten. Alltid – uansett bransje. Men i de ulike yrkene vil det variere hvilket medium man bør bruke, sier Fjose Berg, som ikke ser på Internett som en farefull promoteringskanal. – Jeg tror ikke det er flere farer ved å bruke sosiale medier enn den tradisjonelle måten. Bortsett fra at på sosiale medier har man ikke samme mulighet til å kompensere ironi med ansiktsuttrykk og fakter, sier han. Det er uansett håp også for dem som ikke bruker sosiale medier aktivt. NITO har ifølge Fjose Berg en årlig undersøkelse blant

ingeniørarbeidsgiverne. De svarer at de ser mest på personlige egenskaper og erfaring blant jobbsøkerne. – Hvordan man er som person er viktigst uansett. Det, kombinert med utdanning. Men jeg mener engasjement i sosiale medier sier litt om deg som person også – at du er klar for å prøve nye ting, avslutter han.

Premiereaktuell MOK-lærer En notis fra 1995 skal ha inspirert MOK-lærer Frode Nordås til å lage en feelgood-komedie fra Sunnhordland. Av: lone lohne

Ved siden av en hundre prosent stilling på Høgskolen i Oslo, har Frode Nordås arbeidet med den romantiske komedien «På bølgelengde» i om lag fire år. Nå spilles den på 20 kinolerret i Nord-Norge og på Vestlandet. Premiere på stord I 1995 stoppet øynene hans opp ved en notis i lokalavisen «Sunnhordland». Ikke visste han at dette skulle bli utgangspunktet for spillefilmen «På bølgelengde», som

hadde premiere på Stord kino 7.april. – Et par fra Bomlø skulle gifte seg, og hadde startet festen på vei til kirken. Det endte med en promilletest og en tur til lensmannskontoret. Men der ville ikke bruden gjennomføre seremonien, ler Nordås, som nå setter mange spørsmål rundt temaet giftemål. – Er du fascinert av giftemål? – Ja, det er jeg. Selv var jeg 31 år da jeg giftet meg, men vi blir jo eldre og eldre. Hvorfor er vi så redde for å binde oss? Er det for mye å love? undrer Frode. Komedien er spilt inn på Austevoll, Stord, Vikedal og Valevåg, og beslektes

med filmer som Mongoland og United. Fiskeren Jonny (Thomas Berg) og frisøren Vivan (Ingrid Tolstad) har vært kjærester i mange år, og hun er klar til å gifte seg å starte familie. Jonny, på sin side, er litt mer avventende. Hun truer derfor med å finne seg en annen hvis han ikke snart tenker i samme baner. – Jeg har lyst til å presentere folkesjela der jeg kommer fra, og knytte bygdehistoriene sammen, forteller Frode, som har skaffet mange lokale filmstjerner til prosjektet sitt. Distribuere selv Frode visste tidlig at han konkurrerte med opp mot 40 filmpremierer i rekordåret 2011, noe som

Frode Nordås er både regissør, produsert, distributør og kameramann. førte til at han ble nødt til å distribuere filmen selv. I tillegg til å produsere og regissere. Han har allikevel ikke gitt opp drømmen om Oslo-kinoene. – Går det bra i distriktsNorge, prøver jeg igjen. Eller så har jeg andre filmprosjekter på gang allerede,

sier den aktive 38-åringen. – Hvordan orker du alt dette ved siden av full jobb? – Jeg klarer ikke å «bare være lærer». Det betyr så mye å få mulighet til å jobbe med det jeg underviser i, sier han avslutningsvis.

nyheter 7

Vil kjempe for fortsatt gratis utdanning Norsk Studentorganisasjon frykter at norske politikere skal bli påvirket av trenden ellers i Europa, og dermed gå bort fra gratisprinsippet. Tekst og foto: Jannicke Møller Andersen

I europeiske land blir det stadig mer vanlig å innføre skolepenger. De senere årene har det blitt holdt store studentdemonstrasjoner i flere store europeiske byer, der studentene har protestert mot innføringen. Norsk studentorganisasjon (NSO) frykter at debatten også vil nå Norge, og de ønsker derfor å være føre var. – Studentene har også tidligere vært opptatt av dette, men det har ikke vært en politisk vilje for endringer tidligere. Vi ser nå at det i større grad blir debattert, og da må vi være forut for debatten og begynne å klargjøre studentene for en eventuell debatt, forteller nestleder i NSO Ørjan Arntzen. Internasjonale Kristelig Folkeparti (KrF) har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslått å innføre skolepenger for internasjonale studenter i Norge. Også andre ak-

tører innenfor den høyere utdanningssektoren har gitt uttrykk for at de vil gå bort fra gratis utdanning. – Vi har fått innspill fra rektorer og folk ellers i utdanningssektoren, som er for skolepenger. Det viser seg altså at det er en debatt internt i sektoren. Vi tror også at det er en debatt i en del politiske partier, men at meningene ikke har kommet til syne i den offentlige debatten ennå. Bygget på gratis Arntzen tror en innføring av skolepenger først og fremst vil gjelde for internasjonale studenter som kommer til Norge. Dersom det blir innført, tror studentlederen at enda færre utenlandske studenter vil ha mulighet til å komme hit. I tillegg frykter Arntzen at veien da ikke er lang til en innføring av skolepenger også for norske studenter. – Vi har et samfunn som er bygget på at utdanning skal være gratis. Jeg tror det vil føre til at færre tar høyere utdanning, og det vil skape et større klasseskille i landet vårt. Studentorganisasjonen skal prioritere denne saken det kommende året, og den skal tydeliggjøre at norske studenter ikke ønsker at utdanning i Norge skal koste penger. – Frem mot sommeren

Ørjan artzen vil at det fortsatt skal være penger i lommebøkene til studentene. skal vi utarbeide en strategi på hvordan vi skal jobbe med dette. Alt er ikke klart, men vi skal i alle fall ta opp saken på politisk plan. Jeg tror ikke det går an å beskrive hvor viktig denne saken er for studentene, poengterer Arntzen.

Andre kampsaker 2011-2012: • • • •

Innføring av 11. måneders studiestøtte Flere studentboliger Bedre trygdeordninger for studenter Mer penger til universiteter og høgskoler

Massie får NSO-jobb Studentparlamentleder Daniel Massie blir internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon (NSO) fra høsten. Tekst og foto: Torunn Brånå

På NSOs landsmøte den siste helga i mars ble det valgt inn et nytt arbeidsutvalg til å lede det daglige arbeidet i organisasjonen fra høsten av. Lederen av Studentparlamentet ved HiO, Daniel Massie, fikk jobben som internasjonalt ansvarlig. Daniel Massie Har blitt internasjonalt ansvarlig i nso.

Midt i blinken Massie gleder seg stort til å gå løs på oppgaven: – Denne jobben er midt i blinken for meg, sier Massie, som var student på Internasjonale studier på HiO før han ble leder i Studentparlamentet. – Det er jo internasjonale organisasjoner, utvikling og bistand jeg ønsker å arbeide med seinere i livet. Så da kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg da valgkomiteen ringte. Bedre internasjonalt miljø Massie skal sitte i NSOs arbeidsutvalg i et år, og har i følge ham selv «vanvittig mye å ta fatt i». Et av hovedmålene hans er å gjøre det internasjonale

miljøet i student-Norge bedre. – Vi må lære oss å utnytte den ressursen de internasjonale studentene er. Vi må jobbe for å integrere dem i samfunnet vårt, samtidig som vi må lære av dem. Men Massies kanskje største kampsak er å opprettholde retten til gratis utdanning, også for internasjonale studenter. – Vi må ta vare på den unike situasjonen vi har i Norge i dag, hvor alle har lik rett til utdanning. Det er kanskje ekstra viktig for meg, som kommer fra en arbeiderfamilie hvor mange ikke kan gangetabellen en gang. Uten denne retten hadde jeg aldri vært der jeg er i dag, sier Massie.

nyheter 8

– i kaffe latte ikke rom for å Halvparten av unge Oslo-jenter velger abort dersom de blir gravide. Er barn et hinder for egen selvrealisering? ERGO har møtt ei som valgte barnet bort – og ei som holder det i armene.

nyheter 9

-kulturen er det vĂŚre forelder

Foto: Torunn s. brånå

nyheter 10

«Livsstilen min passet rett og slett ikke med amming og bleieskift» – Martine (20)

Du befinner deg et sted i de tidlige 20-åra. Hjemme ligger studiebøkene du enda ikke har lest. I bakhodet ligger fremtidsplanene du en dag skal realisere. I hånda ligger graviditetstesten, og du innser at fremtiden ankom litt tidligere enn planlagt. Du har to valg; abort, eller baby. Tekst: Marianne Sørli, Marie Kjørboe og Torunn S. Brånå

– For meg var det aldri noe spørsmål. Jeg har alltid visst at hvis jeg ble gravid i ung alder, ville jeg ta abort, sier Martine (20). Studenten ble gravid som 19-åring, og valgte å avbryte svangerskapet. Hun er ikke alene. 54 prosent av Oslojentene under 25 år som fikk blå strek på testen i 2009, valgte ikke å bære fram barnet. – Jeg hadde ikke lyst til å gi slipp på ungdomsårene enda, og så følte jeg meg ikke klar for å ta ansvar for noen annens liv enn mitt eget. Jeg vil ikke ende opp som jentene i «Unge mødre» på TV, sier Martine over et kafébord i Oslo sentrum. Utenfor trilles barnevognene forbi, de aller fleste

av kvinner tidlig i trettiårene. – Det var helt uaktuelt for meg å få barn såpass tidlig, og med en jeg ikke var sammen med. Det mener jeg hadde vært egoistisk overfor barnet også, sier hun. Hare, rådyr og dyre bleier En drøy times busstur fra hovedstadens travle gater ligger den vesle Vestfold-kommunen Hof med sine tre tusen innbyggere, en kirke fra 1100-tallet, og en imponerende bestand av elg, hjort, hare og rådyr. I et lite rødt hus i sentrum bor Ingrid Johanne Berg (20) sammen med fem uker gamle Daniel André. Ingrid hadde et halvt år igjen som helsearbeiderlærling da hun fant ut at hun var gravid. For Ingrid var det heller aldri noe spørsmål. – Jeg var aldri i tvil om jeg skulle beholde ungen, selv om barnefaren ville at jeg skulle ta abort, sier hun bestemt. – Jeg synes det er egoistisk å ta abort bare fordi det ikke passer så bra inn i livet ditt akkurat da. Men jeg kan skjønne det hvis man er student, da har man jo gjerne veldig dårlig råd. Bleier er kjempedyrt for tida, og det går det masse av!

Passer ikke livsstilen For Martine var imidlertid ikke økonomien en avgjørende faktor da hun valgte å avslutte graviditeten. – Jeg ville tatt abort selv om jeg hadde hatt ti millioner på konto. Det var ikke pengene det sto på. Livsstilen min passet rett og slett ikke med amming og bleieskift. Jeg hadde ikke noe forhold til det livet som vokste inni meg, og da kunne jeg ikke se noen grunn til at det skulle gå på bekostning av mitt eget liv, sier hun, og forteller at hun aldri har vært i tvil om hun valgte riktig. – Men det er jo et poeng at alt burde ligge til rette økonomisk når et barn blir født. Alle barn burde komme til et sted hvor de er ønsket og har mulighet til å få et fullverdig liv. – Prioriterer selvrealisering – I dag er det vel mer akseptert å ta abort enn å bli en ung mor her i Oslo, mener Gunnar Harald Heiene. Han sitter på et overfylt kontor i professorgangen på det teologiske Menighetsfakultetet på Majorstua, hvor han underviser i etikk. På pulten ligger boka «Kristen etikk – en innføring», som Heiene nettopp har vært med på å gi ut.

Foto: silje vagnhild

nyheter 11

«Jeg synes det er kjempefint å kunne bli mor mens jeg enda er ung» – Ingrid Johanne Berg (20)

Heiene tror mange Oslo-jenter velger å avslutte svangerskapet fordi det å være mor faller utenfor den vanlige livsstilen i en urban ungdomskultur. – I kaffe latte-kulturen er det ikke noe rom for å være forelder. Man skal gå på kafé eller gå ut hele tida, og da kan man jo ikke ha et barn man må være hjemme og passe. Egen selvrealisering står høyere i kurs enn det å stifte familie, mener han. Abortpress Heiene får støtte fra skribent og samfunnsdebattant Line Konstali, som selv ble mamma som 23-åring. Hun har også gitt ut bok, «Ikke bare mamma: En alternativ mammabok om unge mødre», hvor hun snakker om hvordan det å bli mor som ung og uetablert kan være en berikelse, ikke en belastning. Hun mener at de høye aborttallene er et resultat av samfunnskulturen vi har i dag. – Abort kan ses på som et kulturelt fenomen, hvor barn har blitt noe man først skal få når man er ferdig med å realisere seg selv, mener hun. – Jeg tror mange unge jenter opplever et sterkt press på å ta abort framfor å bli mamma

tidlig. Man hører oftere spørsmålet «hvorfor valgte du å få barnet?» enn «hvorfor valgte du abort?». – Mye positivt med å få barn Konstali mener det er et stort samfunnsproblem at abort har blitt så vanlig. – I Norge har vi de beste forutsetningene for å kunne gi barn en trygg oppvekst uavhengig av morens alder, men likevel er barn ofte uønsket. Det er synd. Vi må åpne øynene for at finnes flere måter å studere og utvikle seg på. Det er mye positivt ved det å få barn, sier hun. Det er Ingrid enig i. – Jeg kan kanskje ikke gå ut like mye som før, men det var jeg jo klar over da jeg valgte å beholde ham, sier hun, og kikker ned på den lille i fanget hennes. – Og det er absolutt verdt det! Han er jo så herlig. Se, så søt han er når jeg gjør sånn, ler hun, og drar de små babyørene ut til sidene slik at Daniel André ser ut som en liten Dumbo. Ingrid tror ikke at alderen hennes har noe å si for hvor godt hun takler mammarollen – snarere tvert imot. – Jeg synes det er kjempefint å kunne bli mor

mens jeg enda er ung. Unge jenter har så mye mer energi til det. For han tar mye energi, altså, sier hun, og slenger den lille blåkledde bylten vant over skulderen. – Skal du ikke rape snart da, lille venn? Hvis ikke får du så vondt i magen din, vet du. «Smittsom» graviditet Tilbake i Oslogryta, nederst på Grünerløkka, ligger ungdomssenteret Sex og Samfunn. Hit kommer mange unge jenter som har havnet i uløkka, også utenbys fra, for å få råd. Daglig leder Siv Gamnes tror at ungdom som blir værende igjen på mindre steder bevisst velger å stifte familie og å gå ut i jobb uten å ta en utdannelse først. – Det kan være lett å virke nedlatende overfor de som velger familie fremfor karriere, men det å stifte familie og starte et voksenliv tidlig er en del av drømmen for mange. Kanskje det også har noe med kjedsomhet å gjøre. Man kjeder seg, og velger heller å starte voksenlivet tidlig og kjøre løpet fult ut. Hun mener at graviditet i ung alder kan være «smittsomt» i små bygdesamfunn. – Det starter kanskje med at et par jenter på et sted får barn, og dermed følger flere etter. Jeg

Foto: nina bakke

Foto: Torunn s. brånå

Foto: ida s. wangberg

nyheter 12

«Det kan være lett å virke nedlatende overfor de som velger familie fremfor karriere, men det å stifte familie og starte et voksenliv tidlig er en del av drømmen for mange.»

«Man skal gå på kafé eller gå ut hele tida, og da kan man jo ikke ha et barn man må være hjemme og passe. Egen selvrealisering står høyere i kurs enn det å stifte familie»

«Jeg tror mange unge jenter opplever et sterkt press på å ta abort framfor å bli mamma tidlig. Man hører oftere spørsmålet «hvorfor valgte du å få barnet?» enn «hvorfor valgte du abort?».»

– Siv Gamnes, daglig leder på ungdomssenteret sex og samliv.

– Gunnar Harald Heiene, professor i etikk ved menighetsfakutetet

– Line Konstali, skribent og samfunnsdebattant

tror samholdet er viktig for mange, sier Gamnes. Ingrid tror også at det er stor forskjell fra lille Hof til store Oslo når det gjelder unge jenters syn på det å få barn tidlig. – En tredjedel av dem jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen, har fått barn nå. Vi unge her i Hof er opptatt av å bli fort ferdige med utdanningen og komme oss ut i arbeid, vi vil starte livet så tidlig som mulig. I Oslo tror jeg folk heller vil studere lenge, og da passer det kanskje ikke så bra å få barn.

kelt, men man lurer seg selv hvis man tenker at en abort er noe som er lett å legge bak seg. Hos Sex og Samfunn opplever Gamnes at de som har tenkt nøye gjennom valget sitt, får det lettere i ettertid. – Har man tatt abort, tenker man gjerne mye på hvordan dette barnet ville vært og sett ut etter hvert som årene går. De tankene er helt naturlige, men jeg tror det er lettere å leve med dem for de som opplevde å ha fullt eierskap – Line Konstali, skribent og samfunns-debattant til sitt eget valg, Ta valget selv mener hun. For Martine Gunnar Heiene føltes ikke aborten som noen stor avgjørelse å ta mener at for mange unge jenter lar seg påvirke av miljøet rundt seg når de velger å avslutte svan- der og da, men hun innser at hun kan komme til å tenke på det senere i livet. gerskapet. – Det er klart at de sosiale rammene har mye – Hvis det for eksempel viser seg at jeg ikke å si når jenter bestemmer seg for om de skal kan få barn på grunn av det senere, kommer jeg beholde barnet eller ikke, selv om de kanskje ikke jo til å tenke på om det var riktig. Men jeg mener det er viktig å stå for det valget jeg har gjort, sier tenker så mye over det akkurat da, mener han. hun. – Slik sett oppfattes kanskje valget som en-

«Barn har blitt noe man først får når man er ferdig med å realisere seg selv»

nyheter 13

Lite lys gir sjokkislyst Sliter du med trøtthet, forskjøvet døgnrytme, lite energi, resusert sexlyst eller vektøkning på vinteren? Da kan du lide av en sesongavhengig stemningsforstyrrelse. betraktelig på vinteren, og følger lyskurvene. I sitt studie synes han det var spesielt interessant å se på resultatene på menn og kvinners sexlyst. På den nordlige halvkule er dagene kortere og nettene lengre på vinteren. Lys regulerer døgnHos alle var sexlysten definitivt størst når det er rytmen og påvirker kroppens biologiske klokke, lysest. som bestemmer når du skal sove eller være – Generelt er sexlysten høyere hos gutter, men det kom jo ikke som noe sjokk, sier Holte. våken. Ifølge Norsk helseinformatikk (NHI) er det ikke noe eksakt svar på hvorfor vinterdepres- Han anbefaler lysbehandling mot vinterdepresjoner oppstår, men lys er en viktig faktor. jon. – Du skal ta behandlingen om morgenen, og – Depresjoner som dette er også arvelig og du blir påvirket av miljøet du bor i, sier professor i sitte 45 minutter foran en lyslampe. psykologi Atle Holte. Han er en av de forskerne i landet som har jobbet mest med emnet. Han synes det er vanskelig å gi noe eksakt tall på hvor mange nordmenn som er rammet, men lidelsen er mest hyppig hos unge voksne kvinner. – Det typiske bildet er «Jente 25 år, sitter foran TVen klokken to om natten og spise sjokoladekake. Og da spiser hun ikke et kakestykke, men hele kaka», forteller Holte. Han kan fortelle at sjokoladesalget i Norge øker Tekst: Christine Amdam / Foto: Jaran G. Stenstad

forebyggende råd

Oppsøk lys Reis til Syden og få sol eller benytt lysbehandling. Solarium har ingen effekt. Lys opp omgivelsene Trekk fra gardinene og skru opp lysene på jobb. Gå deg en tur ute om dagen. Lys opp hjemmet ditt. Lad opp batteriene Forbered deg til mørketiden ved å få masse lys om sommeren og høsten. Det kan være forebyggende og gjøre deg mye bedre rustet til å møte vinteren. Sov godt Søvn og bra døgnrytme er viktig for din mentale tilstand. Beveg deg Det er påvist at trening og mosjonering generelt har en positiv effekt på depresjoner. (Kilde: nhi.no)

Vi lager middag til deg i eksamenstiden!

Kjøp klippekort på Dagens middag

Studentkafeene

reportasje 14

en fot i hver leir: norske skinntøfler og latinamerikanske flippflopper

Langt hjemmefra Har du noen gang lurt på hvordan det føles å dra til et helt fremmed land, uten å kjenne noen eller vite noe om landet?

Tekst: Hildegunn Fallang / foto: Torunn Brånå

På St. Hanshaugen studentby, i nest øverste etasje, møter vi Silvia I. Reyna Rickert. Hun foretrekker å bli kalt «Sil», for i Argentina er det mye vanligere med kallenavn. Hun er et eneste stort smil, der hun hilser oss velkommen utenfor heisen. Inne på rommet har hun gjort klar kaffe og kjeks. lettest på engelsk Hun har vært i Oslo siden februar i fjor, og er godt i gang med å lære seg norsk. Intervjuet blir likevel tatt på engelsk, for det er vanskelig å forklare kompliserte ting på norsk. Hun forteller rolig, på svært god engelsk, om den første tiden i Norge. – Jeg hadde jo hørt om landet, men jeg visste egentlig ingenting. Men så søkte jeg på et tre måneders stipendprogram i Norge, og ble valgt ut til å dra. Jeg husker at den første tiden var det nesten bare skole, og med alle de nye inntrykkene jeg fikk hver dag, ble jeg fort sliten. Til og med det å se på norsk tv og surfe på norske nettsider, krevde dyp konsentrasjon. I tillegg var det veldig kaldt. Jeg måtte ha på meg masse klær, og alt tok mye lengre tid, sier hun.

hva gjør jeg her? Jenta fra Buenos Aires har mørkt, langt hår, og en hudfarge de fleste nordmenn ville drømt om på denne årstiden. De store, blågrønne øynene, det hvite, store smilet og de ellers mørke trekkene, antyder at hun har aner fra Sør-Amerika. Hun innrømmer at hun savner hjemlandet til tider. – Så klart jeg savner familien og vennene mine. Når man kommer til et nytt sted, tar det lang tid å bygge opp tillitsforhold som de man har til barndomsvennene hjemme. Noen dager er tøffe, og jeg spør meg selv «Hva er det egentlig jeg gjør her?» Men man kommer seg gjennom det. Etter de tre månedene måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle bli lenger. Det ble en veldig stressende tid for meg. En dag begynte jeg bare å gråte i gata. Det presset i brystet mitt, og jeg friket helt ut av alt stresset. Den norske venninna mi, Miriam, som har studert i Argentina tidligere, hjalp meg gjennom det. Hun ga meg en klem og fortalte meg at det ville bli bedre etter seks måneder. Det var fortsatt tøft etter det, men så kom det til et punkt hvor det begynte å gå bedre og bedre. Det tar tid å tilpasse seg et helt nytt miljø. Dessuten er jeg en person som aldri gjør noe halvveis. Har jeg først begynt på et prosjekt, må jeg fullføre det før jeg kan begynne på noe nytt.

Reportasje 15

noe av det som irriterer Silvia mest, er at nordmenn slår over til engelsk fordi hun snakker gebrokkent.

kuturforskjeller Hun forteller åpenhjertig om seg selv, og hun har lagt merke til store kulturforskjeller mellom Argentina og Norge. – I Argentina er det vanlig å snakke mye, og fortelle mer utdypende når noen spør om noe. Mange nordmenn er mer reserverte. Jeg har merket at noen nordmenn blir irriterte når jeg prater så mye, ler hun. På spørsmål om hun har hatt noen morsomme opplevelser relatert til språk- eller kulturforskjellene. Hun tenker seg lenge om, mens hun fører det lange håret over skuldrene og slipper det ned langs ryggen. – Ja, nei dette burde jeg ikke si... Det er noen ord på norsk, som betyr noe helt annet på spansk. Adjektivet «pene» for eksempel. På spansk betyr det penis, sier hun lattermildt. Hun legger til at hun ofte blander fransk med norsk, fordi hun har hatt fire år med fransk, og hun synes språkene er ganske like. Hun blir irritert når hun snakker norsk til nordmenn, også slår de over til engelsk når de hører at hun ikke er flytende. – Det er jo bare ved å prate med folk at jeg blir bedre. Men jeg har lært meg noen triks, for eksempel bare fortsetter jeg og snakke norsk, selv

om personen jeg snakker med, snakker engelsk til meg, sier hun. Velutdannet Hun har nettopp levert masteroppgaven sin i International Social Welfare and Health Politics, ved Høgskolen i Oslo. I tillegg er hun utdannet regnskapsfører, og har jobbet to år som det, før hun kom til Norge. Hun jobber deltid som vaskehjelp i et vaskefirma, men nå leter hun etter en heltidsjobb innenfor fagfeltet sitt. Sil er usikker på planen sin videre, men hun er ikke fremmed for å bli i Norge. – Jeg vet ikke hvor jeg er om fem eller ti år, men jeg er 27 år gammel og må begynne å tenke på å slå meg til ro. Hvis jeg møter den rette mannen, har jeg ikke noe i mot å bli boende i Norge. Men jeg må ha muligheten til å reise hjem til Argentina og besøke familien og vennene mine av og til. Ellers går det ikke, legger hun til. Før vi går, får vi en omvisning i studentboligen. Hun deler kjøkken og tre bad med 15 andre, mange av dem er internasjonale studenter. Det er litt slitt, men det har sin sjarm. Ute på terrassen er det fantastisk utsikt over byen. Vi takker så mye for oss, og Sil smiler like bredt mens hun vinker, i det heisdøra lukker seg foran oss.

«Noen dager er tøffe, og jeg spør meg selv. Hva er det egentlig jeg gjør her?»

reportasje 16

Reportasje 17

Den nye dronninga Hun er fascinert av skyer og ansikter. Som liten var hun ganske sjenert, nå skal hun bli rektor for landets største høgskole. Bli kjent med Kari Toverud Jensen, på et mer uformelt vis. Tekst: Jannicke Møller Andersen foto: marius nyheim kristoffersen

Fakta om kari toverud jensen: 50 år og gift, og har tre barn på 17, 20 og 23. Utdannelsen: pedagogikk sykepleierutdanning kriminologi grunnfag hovedfag i sykepleiervitenskap

– Korsvoll er nært skogen, og langt nok unna jobben. Jeg liker kombinasjonen av by og land, forteller påtroppende rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kari Toverud Jensen, om sitt bosted. Som Oslo-jente har Kari holdt seg i byen hvor hun er født og oppvokst. Flere av de 50-årene hun har på baken har hun benyttet til å skaffe seg en bred utdannelse: kriminologi grunnfag, sykepleierutdanning, hovedfag i sykepleiervitenskap og pedagogikk. Hun er gift, og har tre sønner på 17, 20 og 23 år. Hytta er fristedet Moren til Kari kommer opprinnelig fra Aurskog i Akershus. Der eier Kari en liten husmannsplass fra rundt 1790. Dit drar hun så ofte hun kan, for å koble av fra en stressende hverdag i storbyen. – Noen ganger er jeg der hver helg, andre ganger kan det gå flere uker imellom, men jeg er der ganske ofte. Det er absolutt et fristed for meg. Hun tar gjerne med seg hele familien på hytta, men iallfall følger hunden Wilma med. Den er en fireårig dalmatiner, og er en av Karis beste venner. – Dalmatinere skal være helt hvite når de blir født, men hun hadde en svart flekk over hele det ene øret. Det er som å ha en stor føflekk, og det er ikke farlig, men før i tiden avlivet de disse hundene. For meg er Wilma en kjempesøt

hund, og hun er veldig hyggelig å være ute sammen med. Liker god mat og krim Når Kari virkelig skal slappe av og kose seg, lager hun mat. Inspirasjonen henter hun fra matprogrammer på tv, kokebøker og gjennom egen fantasi. – Familien min er glad i å spise og lage mat, så det er nesten konkurranse om hvem som skal få kokkelere på kjøkkenet. Jeg er vel i grunn altetende, jeg kommer ikke på noe som jeg ikke liker. Men jeg er spesielt glad i fersk suppe laget på elg med sursøt saus. Også er jeg glad i sushi, spagetti med kjøttsaus, og fersk torsk med lever og rogn synes jeg også er kjempedeilig. En annen hobby Kari har, er å lese. Hun liker å sette seg ned med en god bok, og da går det ofte i krim. Gjerne amerikansk eller svensk. – Jeg tror jeg har lest nesten alle bøkene til Elizabeth George. Også har jeg lest mye av Henning Mankell. Jeg liker krim fordi man må tenke litt, man må finne ut litt selv. Jeg leser også krimmen bak på melkekartongen i påska, da pleier jeg å finne ut av hvem den skyldige er, humrer Kari. Hun legger til at hun også i år håper på å kunne avsløre skurken.

– Jeg var nok ganske sjenert som barn, egentlig helt frem til jeg begynte å jobbe.

Humor i hverdagen Kari er iført mørkeblå jeans, svart, kort skinnjakke og et

reportasje 18

Humor: For kari er humor en viktig del av hverdagen.

– Jeg liker veldig godt å se på været. Når jeg ser skyer, er jeg nok en som ser med en gang hva det likner på.

beige skjerf. På sprudlende vis forteller hun om seg selv, og ordene nærmest triller ut av munnen hennes. For Kari er det viktig å bruke humor i hverdagen. Kanskje det er grunnen til at latteren hennes er en smule hes. – Jeg tror humor er viktig i alle livets faser. Det kan fungere som et verktøy for å få nærhet til andre mennesker, og det kan brukes til å ufarliggjøre situasjoner. For meg er det viktig å le, både privat og ved å ha det artig på jobben. Ellers vil Kari beskrive seg selv som en åpen, snill og optimistisk person. Hun framstår som utadvendt og sosial, men slik har hun ikke alltid vært. – Jeg var nok ganske sjenert som barn, egentlig helt frem til jeg begynte å jobbe. Jeg likte ikke å rekke opp hånden i klassen, eller snakke høyt foran forsamlinger. Men det endret seg nok gjennom utdanningsløpet mitt. Jeg fikk selvtillit, og turte mer når jeg visste at jeg sto for noe. Fascinasjon for skyer, steiner og ansikter Det er mye som interesserer Kari, hun er en nysgjerrig av natur. Skyer er blant det hun er fascinert av. – Jeg liker veldig godt å se på været. Når jeg ser skyer, er jeg nok en som ser med en gang hva det likner på. Det siste jeg så var en krokodille. Det var vel forrige helg. Den så litt streng ut, igrunn. Artige steiner er en annen ting som fenger Kari. Hun tar ofte med seg steiner fra steder der hun har vært. – Det er noe med sandsteiner. De synes jeg er flotte, fordi vannet ofte har laget hull i dem. Jeg har funnet steiner som likner på griser, høner og ansikter. I høstferien var vi i

Hellas, da fant jeg en svart hjertestein. Den var helt fantastisk vakker. Det triste er at jeg ikke finner den, så jeg er litt bekymret, men jeg håper den dukker opp. Kari får ikke lov til å oppbevare alle steinene hjemme, så hun har noen på kontoret. De blir brukt som dørstoppere og til pynt. Men også ansikter er noe Kari liker å studere. – Ansikter er fascinerende, særlig hos eldre mennesker. De er ofte en gjenspeiling av folks liv. Som sykepleier er jeg jo utdannet til å observere, men jeg prøver å ikke glo for mye. Kommende rektor Kari har jobbet ved Høgskolen i Oslo de siste tolv årene, blant annet som dekan for sykepleierutdanningen. Fra 1. august tar hun over som rektor for den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er noe hun ser frem til. – Jeg tror det blir mye arbeid og reising mellom Kjeller og Pilestredet. Men jeg tror det blir gøy. Den største delen av fokuset vil være rettet mot hvordan vi skal møte mennesker, og hvordan vi skal få folk til å jobbe best mulig. Tiden frem til august skal Kari bruke på å lade opp, og klekke ut planen for hvordan hun skal styre Høgskolen de kommende fire årene. Kanskje vil hun finne inspirasjon på en spasertur i skogen utenfor hytta i Aurskog, eller ved å se på skyene som farer over vårhimmelen.

reportasje 20

Loppejakta Tre. Nokre ser p책 den store klokka i skulegarden. To. P책 den framre rada trippar unge gutar og jenter. Ein. Som eit startskot. Kampen om loppene kan byrje.

Reportasje 21

Tekst: johanne flottorp / Foto: Elias dahlen

Det er sundag og andre dagen av loppemarknaden på Huseby skole. Skulemusikken har sidan syttitalet arrangert loppemarknadar, som er med på å dekke 80 prosent av drifta kvart halvår. Kvar vår og kvar haust arrangerer korpset loppemarknad, og ifølgje loppesjef Ole Smørdal, kjem det berre fleire og fleire for å sanke lopper. Bind saman – Kundegruppa er veldig samansett. Nokre må reise hit fordi dei har eitt eller anna band til korpset, medan andre vil gjere kupp eller er samlarar og forhandlarar som er på utkikk etter noko spesielt. Så har du dei miljøbevisste, og sist, men ikkje minst, dei som kjem hit fordi det er ein lokal happening, seier Smørdal.

Førstemann til mølla! gamle som unge gjør alt for å få tak i de beste kjøpene.

«Ein loppemarknad bind korpset saman. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom born og vaksne.» Loppesjef Ole Smørdal

oversikt over loppemarknadar HELGa 30. APRIL OG 1.MAI 2011 Bekkelaget Skule Åpningstider: Lør. 10:00 – 16:00 Søn. 11:00 – 16:00 HELGa 7. OG 8. MAI 2011 Grünerløkka Skule Åpningstider: Lør. 11:00 – 16:00 Søn. 12:00 – 16:00 Tåsen Skule Åpningstider: Lør. 10:00 – 15:00 Søn. 12:00 – 15:00 Ekebergsletta Åpningstider: Lør. 06:00 – 16:00 Karlsrud Skule Åpningstider: Lør. 10:00 – 16:00 Søn. 11:00 – 16:00 Lilleaker Skule Åpningstider: Lør. 10:00 – 16:00 Søn. 12:00 – 16:00 HELGa 28. OG 29. MAI 2011 Vinderen Skule Åpningstider: Lør. 10:00 – 16:00 Søn. 12:00 – 16:00 (Kilde: http://www.loppemarkeder.com/)

det kan vera langt mellom vinylskattane på loppis.

nokon freistar i siste liten å få seg ski til påske.

reportasje 22

Arbeidskarar i oransje: Ole Smørdal (f.v), Einar Gjerde og Magnus Tønnesen er i arbeid på ulike stader.

Det viktigaste for korpset, bortsett frå å kunne drifte aktiviteten i månadane framover, er det sosiale. – Ein loppemarknad bind korpset saman. Det er eit samarbeidsprosjekt mellom born og vaksne, seier loppesjefen. Pengar i rompetaskene Ute i skulegarden står det meter etter meter med sofaer, lenestolar og andre møblar. Midt i mengda, med Auksjonarius inngangen til det som er sportsavdelinga, sit Einar på 13 år i ein campingstol, under ein parasoll. – Eg er eigentleg seljar inne på sporten, men akkurat no sit eg her for å passe på at folk betaler før dei går ut. Og folk betaler. Arrangørane med oransje vestar kan gong på gong putte pengar ned i rompetaskene sine. – Det blir nok eit nytt godt korpsår, slår fløytist og saksofonist Einar fast.

er det kø inn i rommet der dei er stilt ut. Først når éin går ut, får ein annan sleppe inn. –Her har vi ein treelefant. To hundre kroner. Ingen? Er det ingen som er interesserte i ein treelefant? Der ja. Treelefant, to hundre kroner. Selt! Auksjonariusen slår klubba i bordet, og den første auksjonsvara denne sundagen er selt. Gjenstandane som er ute til auksjon, ber preg av å vere litt andrehands. Ikkje berre er dei brukte før,

eg seie at loppedraumen er å finne ei eske med bra plater som eg blir overraska over når eg kjem heim. Brukskunsnar Trine Torgerstuen er òg interessert i vinyl-plater. Men før ho kjem fram til platerommet, fangar ein liten trerunding med spisse metalltaggar merksemda hennar. – Dette er som gamaldags oasis, slik ein brukar til blomsterdekorasjonar. Dette er ein pinnehaldar til avskorne blomar, og dei byrjer å kome tilbake no, mykje på grunn av miljøaspektet. Før Torgerstuen fann denne, sa ho at det ho leita etter på loppemarknad, var dei små skattar. – No har eg funne ein slik skatt, seier ho og betalar for pinnehaldaren.

«Her har me ein treelefant. To hundre kroner. Ingen? Er det ingen som er interesserte i ein treelefant? Der ja. Treelefant, to hundre kroner. Selt!»

Vil nokon ha ein treelefant? Auksjon er ein fast del av loppemarknadane på Huseby skole, både om laurdagen og sundagen. Under førehandsvisinga av ausjonsgjenstandane

men dei blei ikkje auksjonert bort på laurdagen under loppemarknaden. Publikum ventar til siste lita med å by i fleire høve. Er vi vitne til spontane tankar om at «dersom eg ikkje grip sjansen no, får eg aldri tak på eit slikt engelsk fat»? På leit etter vinyl og skattar Maren Edvardsen har reist til Huseby for å sjå etter vinylplater. På loppemarknadar må ho leite litt meir enn i vanlege platebutikkar, fortel ho, sidan delen dansebandplater er ganske stor. – Kva drøymer du om å finne på loppemarknad? – Sidan eg akkurat har fått meg platespelar, må

Nokre vil ha pinnehaldarar, nokre vil ha klede, og nokre er berre ute etter ein vaffel. Og slik blir det framover. Det er som med loppemarknadane som med trekkfuglane, når dei er tilbake er det verkeleg vår.

Reportasje 23

Det er vår

Tekst og foto: Christine Amdam

Tre flotte politihester trasker rolig forbi. På rådhusplassen tester en enslig skater gamle triks. Kick flipen sitter ikke helt enda, men endelig kan han skate uten å få grus i hjulene. Den våte bakken glitrer i sola, etter at maskinen akkurat har spylt vekk all grusen. Han får vel snart selskap av andre ivrige skatere. «Ja, så har det blitt vår. Så har det blitt vår i år.» Våren er kanskje en klisjé, men verken Lars Lillo Stenberg eller resten av Oslo-folket ser ut til å bli lei av denne årstiden.

Det er ikke lenge til man hører den velkjente lyden av skateboard på brostein. For Oslo kommune har

nok en gang vært så snille at de har vasket og ryddet rådhusplassen for sine kjære skatevenner.

«Jeg har levd 42 og et halvt år av mitt liv om vinteren, det er litt rart og fælt å tenke på.» – Irene (85)

«Det er så deilig med sol; snøen smelter, man kan spise is, drikke utepils og bli brun.» – Nina Linn.

«Man er jo mer sosial og mer ute, og da er det større muligheter for å møte de kjekke gutta.» – Karina.

reportasje 24

å Surfe på adr

Pulsen dunker i tinningen, og adrenalinet bruser gjennom kroppen. Jeg skal snart slippe alle hemninger og hive meg utfor Norges høyeste fjell. Galdhøpiggrennet er i gang; bip bip bip bip biiiiiip. tekst og foto: Christine amdam

Bip, biiip, biiiip. Vekkerklokka viser 07:00, jeg trekker dyna godt over hodet og prøver å glemme at jeg befinner meg 1100 meter over havet. Vinden uler og tar godt tak i veggene. Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Det er galskap. En halvtime senere sitter jeg i frokostsalen med mine to lagkamerater. Galdhøpigene er klare til årets kanskje største utfordring. Matlysten på laget er variabel. – Dere spiser jo det herremåltidet. En av Galdhøpigene ser misunnelig på oss andre to, mens hun presser i seg en halv skive med syltetøy. Heldigvis har vi litt av hvert med oss i sekken. – Jeg gleder meg sånn til å komme i mål, nå har jeg det bare helt jævlig, fortsetter hun.

Vind i håret Etter at en av oss ble revet over ende av vinden på parkeringsplassen, er vi endelig på vei oppvover. Tre timer beregner vi på å komme oss opp til starten, som er ved foten av Galdhøpiggen. To av jentene på laget er med for andre gang, mens sistemann er som en veteran å regne, og skal kjøre for åttende gang. Hadde det ikke vært for den irriterende vinden, hadde det vært en perfekt dag. Sola er på vei til å titte over fjellet og føret er nydelig. Det er ikke så lett å prate, hver gang du puster inn vrenger luften seg inn i lungene. Samtidig blir du andpusten av den bratte stigningen. Men det er en grunn til at vi er med på dette; vi liker å pushe grenser. Jeg snur meg og titter ned på Spiterstulen hvor vi startet. En slange av deltakere med ski på sekken snirkler seg oppover fjellet. – Hei, jenter, har dere hørt at starten har blitt flyttet? En kar som har tatt seg en drikkepause roper mot oss. På grunn av den sterke vinden har arrangørene måttet senke starten. Det har kun skjedd to ganger før, på de 24 gangene rennet har blitt arrangert. Det er over to timer til vi skal starte, og vi er nesten oppe. – Vi må grave oss ned, det går ikke an å stå i denne vinden i to timer. Alle tre jentene på laget er enige om at det er det beste. Nerver Vi slår oss sammen med et guttelag; Telebuddies fra Trondheim. Vi holder varmen ved å grave en superfin sofagrop. Det er jovial stemning i snøkavet. Nervene setter inn for alvor da vi endelig har kommet oss til starten. Hjelm, briller, startnummer, ski og fem kilo i sekken. Hjertet banker mens jeg gjør meg klar. – Lag nummer 39, da må dere komme! Starteren roper oss opp. Herregud jeg holder på å tisse på meg. Det er altfor sent nå. Nå er det bare en ting å tenke på; jeg må komme meg helskinnet ned det fjellet. Bip bip bip bip biiiiiip.

renalin

Reportasje 25

Kultur 26

«så lager vi to løkker som ser ut som kaninører»

Fylle på eller kvitte seg med SENTRUMSLØPET: første gang arrangert: 1981 Lengde: 10 km arrangeres av il BUl. sentrumsløpet mener selv at de er en løpefest for store og små

Tekst: christine amdam / Foto: marius nyheim kristoffersen Heidi Gjestad (til venstre) har valgt å løpe i sentrum rundt lørdag den 7. mai. Hun forbereder seg på en hard økt, men i motsetning til Magnus kan hun se frem til en «fantastisk god følelse» når løpet er over. Hvorfor skal du delta i Sentrumsløpet? For å gi meg selv en utfordring, og pushe meg selv. Dette blir min første gang. Jeg har jo vært med på løp før, men aldri så langt som dette. Hvilke forventninger har du? Jeg håper jo at jeg får en god tid. Men det er deltagelsen som teller! Jeg blir ikke dritskuffa hvis jeg ikke får en god tid, liksom. Man gjør det for sin egen helse, og kanskje det kan inspirere andre. Jeg tror det blir veldig mye folk, og en god opplevelse. Det blir spennende å se. Har du startet forberedelsene? Ja, jeg har bestilt tre timer med PT (personlig trener) før løpet. Det tror jeg skal bli bra. Jeg trener to-tre ganger i uka til vanlig, men nå blir det mer kondisjon enn styrke. Og så var jeg ute på årets første joggetur i går, faktisk. Hva er målet ditt? Først og fremst å få en grei tid. Jeg håper på akkurat en time, hvis jeg har en god dag. Men jeg tror det blir mellom 60-80 minutter, det kommer an på dagsformen. På lang sikt er det jo å komme i bedre form, og kanskje delta i flere

løp. Og å delta igjen, det er godt mulig det kan bli en årlig tradisjon. Har du en løpsstrategi? Jeg skal se for meg målstreken mens jeg løper, og vite at det blir en utrolig god følelse å komme i mål. Oppvarmingen blir rolig, litt powerwalk, tenker jeg. Siden det er første gang jeg deltar, skal jeg ta det litt pent i starten, særlig siden løpet starter med en motbakke. Så er det bare å «gønne på» etter hvert. Dessuten får jeg veldig fort hold. Derfor skal jeg spise flere små måltider, og ikke spise de siste tre timene før løpet. Jeg vurderer sukkerdrikke, men det skal jeg spørre PT-en om. Det blir nok vanlig vann, men så er det jo viktig å ikke drikke for mye under en sånn økt. Har du noe spesielt antrekk eller utstyr? Jeg skal ha vanlig joggetights. Og ja, de klærne jeg trener i til vanlig. Også gode joggesko, det er jo det aller viktigste. Jeg vurderte å kjøpe et sånt belte med mange små drikkeflasker i, men i følge de jeg har snakket med, er det CamelBak som er best. Altså sånn sekk man har på ryggen med sugerør til å drikke med, så det skal jeg ha. Hvorfor skal man delta i Sentrumsløpet (og ikke Tom Waits-løpet)? Oi. Tom Waits-løpet er jo veldig sosialt, så det får man sikkert flere venner av. Jo, delta i sentrumsløpet fordi det er bedre for kroppen din. Også husker du alt dagen etterpå! Heidis beste tips: Løp med de beina du har!

Kultur 27

«Og hjertet blir kaldt, mens ølet blir varmt»

kalorier. Det er spørsmålet. Magnus Buer skal delta i Tom Waits-løpet for andre gang, og gleder seg stort til god stemning og utepils. Men han har også betydelig større risiko enn Heidi for å ende opp som Tom Waits etter løpet, med «a bad liver and a broken heart». Hvorfor skal du delta i Tom-Waits løpet? Fordi det er moro, sosialt og det er god stemning. Jeg var med for første gang i fjor, og det var en artig opplevelse. Hvilke forventninger har du? Håper på godt vær, selvsagt. Og godt øl. Og at jeg klarer meg litt bedre enn i fjor. Da ble jeg nok litt i overkant beruset, og måtte hjem i seng klokka elleve. Det har jeg selvsagt fått masse pes for i etterkant, det er aldri stas å være den første som må dra hjem. Har du startet forberedelsene? Ja, jeg har begynt. Det er viktig å trimme pubmuskelen, og nå som våren har kommet, er treningsforholdene gode. Jeg drikker øl og koser meg, så formen er oppadgående.

Har du en løpsstrategi?

tom waits-løpet: første gang arrangert: 1999 Jeg går offensivt ut og starter med en god frokost. Det blir egg og bacon i år som i fjor. Det er også veldig viktig å spise Lengde: i overkant av underveis, det er en dyrekjøpt erfaring fra forrige gang. Og 20 barer fra middelalderparken til Cafe Fiasco. vann er et stikkord, det er ingen skam med vann! Det er startet opp som motvekt til dessuten dumt å drikke mer enn èn øl på hvert sted. Bortgrete waitz-løpet. sett fra hvis man liker seg spesielt godt der. Da kan man Men ettersom det ikke godt bli en stund, for det blir fort litt kø på neste pub. Og ja, avholdes lenger, arrangeres jeg holder meg til øl i år. Prøvde whisky i fjor, det skal ikke det samtidig som sentrumsgjentas. løpet eller holmenkollstafetten. Har du noe spesielt antrekk eller utstyr? Jeg har jo t-skjorta fra i fjor. Og godt fottøy er veldig viktig, pub til pub-sko anbefales. Selv om det blir lite løping må man jo gå et stykke. Det er dessverre ingen rullestoler å få lånt, så da må man bruke apostlenes hester. Ellers er det ikke så lurt å ha med seg verdisaker, det er fort gjort å miste ting. Men mobiltelefon bør man ha, i tilfelle man skulle gå seg bort, det har jo skjedd før. Men gode venner er det beste tilbehøret. Hvorfor skal man delta i Tom Waits-løpet (og ikke Sentrumsløpet)?

Hva er målet ditt? Det er viktig å sette seg litt sånn hårete mål. Det er veldig få som fullfører, så jeg tar det som det kommer. Men jeg burde klare to tredjedeler av løypa i hvert fall. Tiden er jeg usikker på, det er stemningen som er det viktigste. Målet er først og fremst å ha det bra med gode venner.

Fordi det er viktig å gi folket alkohol før treninga tar dem. Neida, det var fjas. Men det er bedre for sjela med god stemning og øl enn å bryte ned kroppen med jogging. Magnus’ beste tips: Spis mat underveis, det kan ikke understrekes nok. Dagen derpå bør settes av til en dårlig film på sofaen, og mer egg og bacon.

Kultur 28

Ser ikke byen for bar dublin • Innbyggertall: Rundt 1,2 millioner • Offisielle språk: Engelsk og irsk (gælisk) • Valuta: Euro. Minibanker finner du nesten overalt, og bruk av kredittkort som Visa, Mastercard og Diners er svært utbredt • Helligdager: 1.januar, 17.mars (St. Patricks day), første mandag i mai, juni og august, siste mandag i oktober kilde: reiseplaneten.no

Delikate Dublin. Dristige Dublin. Deilige Dublin. Drit i det – I Dublin er det øl som gjelder: Drita i Dublin Tekst og foto: hilde lavik

Det passer å reise til Dublin hele året, men er du interessert i litt ekstra god stemning og moro, kan helgen nærmest St. Patricks day egne seg, 17 mars. I år var festivalen lagt fra torsdag 17 mars til søndag 20 mars. Denne helgen arrangeres forskjellige show og happenings, samtidig som det selvfølgelig er duket for enda mer Gunniess-drikking, og øldrikking forøvrig, enn vanlig. Bare pass opp; helgen er populær blant nordmenn på heisatur. Man kan risikere charterorientert klapping når flyet lander, og høy flaskeføring under overflyvningen. Ellers arrangeres det forskjellige festivaler utover året, for eksempel Tradfest i januar eller Heritage week som arrangeres i august. Det finnes uansett festivaler for enhver smak. Pubfest Det går gjeteord om at man i Dublin finner en pub per hundrede innbygger. Gjeteordet har sin opprinnelse på nettstedet Wikipedia, og her fortelles det også at det bor en million mennesker i byen, så antallet puber blir dermed ganske høyt. Og Irske puber ser fristende ut, der de står på hvert gatehjørne. Selv om det er lett å bli fristet er det fåfengt å ha reist til et annet land for å bare å drikke øl. Spesielt når byen kan tilby så mye mer.

Mange bruer Dog med et veldig tursitfokus er Fleetstreet og Temple bar poplære gater, med god stemning og mye som skjer. Parallelt med gata løper elva Liffey River, kanskje ikke så kjent i Norge, men temmelig kjent i Dublin, og Irland forøvrig. Av de mange broene som krysser elven, er nok Ha'Penny bridge den mest kjente. Det kule navnet kommer visst av at det tidligere kostet half a penny å krysse broen. Slik er det ikke lengre. I dag er det bare å krysse til krampa tar deg. I gåavstand fra Temple bar-området ligger Trinity College. Universitetet ble grunnlagt i 1592 og er kjent som Irlands største universitet. De tar imot omlag 20 000 studenter hvert år, hvorav flere utenlandske studenter. Bygget i seg selver imponerende, og er man interessert kan det imponerende og kjente biblioteket være verdt et besøk. Har man litt tid, er det ellers nok av attraksjoner å få med seg. Guinness-museet, Dublin castle, St. Patricks cathedral, eller Jameson Whiskey distillery, for de som ikke får nok av irske drikketradisjoner. Eier ikke smak Rom for å anskaffe seg noe nytt er det også. På tross av at irer må sies å ikke eie smak, og blir overivrige på sandal- og singelettbruken bare sola såvidt titter frem, kan man gjøre mange frekke funn i butikker som ikke er å finne i norske handlegater. Top Shop, Miss Selfridge og American apparel og andre kjedebutikker er ikke vanskelig å finne, og har man tålmodighet til å lete litt, finnes det også flere butikker med mer personlig preg. Når man er lei/sliten/tørst/ øltørst/sulten/hypp på å gjøre noe annet – stryk det som ikke passer – er det helt perfekt å runde av dagen på pub.

Kultur 29

Hvor smart kan et laken bli? Tekst: Caroline Enge

Hei, forsker! hvem der? Veslemøy Tyssø, avdeling for ingeniørutdanning,' elektro og teknisk kybernetikk ved HiO. Tekonikk Lysende dioder, sensorer og ledende tråder. Alt er bitte smått, og skal helst kunne plasseres i en vanlig t-skjorte som også kan kommunisere med PC-en eller mobilen din. Men batteriet kan fort bli tungt å bære på.

re barer De aller fleste puber serverer mat, ganske god mat også, og det er verd å prøve noe skikkelig irsk – stew eller coddle, for eksempel. Hovedinngrediensene er gjerne poteter og gulerøtter, samt kjøtt av noe slag, helst lam. Høres kanskje ut som en kjedelig utgave av lapskaus, men det er godt som bare det! Sammen med en Guinness er starten på kvelden komplett. Skal du slå på stortromma og klaske til å alt som er irsk, tar du en Irish coffee etter maten, og ser på rugbykamp, irsk rugby vel og merke, samtidig. Høyst sannsynlig trenger du ikke oppsøke rugby-kampen, den oppsøker nok snarere deg. Dette er en stor sport i Irland. Lav terskel I løpet av kvelden er det ikke umulig at du ender opp med noen nye, irske venner. Irer er trivelige folk, og terskelen for å starte en prat er lav. Er du av den utadvente typen, bør du utnytte den egenskapen i Dublin. Din nye venn vil høyst sannsynlig ta deg med videre til et annet sted, gjerne et sted som ikke er pakket med turister. Kvelden går fort når du har det gøy, og plutselig blir klokken tre. Da stenger alle utesteder i Dublin ogdet er slutt på moroa, om du ikke prøver å lure deg inn på en lokalt nasjspill da, selvfølgelig. Dublin er gøy – så det kan være lurt å regne en langhelg!

Ved sivilingeniørutdanningen lager de små, elektroniske dingser som skal hjelpe folk i hverdagen. Estetiske fag er mer opptatt av knapper, tråder og design. Ta det beste fra to verdener (altså tekstiler og elektronikk), og du sitter igjen med prosjektet «Tekonikk». Samarbeidet og nettsiden har vært i gang i noen år nå, men fortsatt er tekonikk bare et sideprosjekt for de fleste. – Det største problemet er å få interessen fra begge sider, forteller Tyssø. – Studentene på avdelingen for estetiske fag synes gjerne det blir litt for teknisk, og er mest opptatt av hvordan det skal se ut. Våre studenter synes fort det blir litt fjollete. Allværsjakke på batteri Likevel er det flere som har prøvd seg, og Tyssø kan vise fram ulike prosjekter der studentene har utviklet såkalte intelligente tekstiler. En Helly Hansen allværsjakke med temperaturmåler og display, en sykkeljakke som indikerer at eieren bremser og svinger, eller hva med en t-skjorte med støymåler på forsiden? Den siste er forresten ikke utviklet på høgskolen, men en gave Tyssø mottok på seminar i USA. En sikker vinner for professorer som vil høste applaus for forelesningene sine. Om ikke annet, så for å demonstrere at skjorta virker.

– Men ikke like populær i metalldetektoren på flyplassen, forteller Tyssø, og viser fram en tung batteripakke som bæreren må gå med i lommen. Kanskje ikke verdens mest praktiske plagg, batteriene kan jo heller ikke bli med i vaskemaskina. Dette jobber de imidlertid med, og batteriene de bruker nå, er både oppladbare og mikroskopiske. Mesteparten kan dessuten vaskes. Tyssø understreker: – Jeg tror nok elektronikk i tekstiler kommer mer og mer. Men det er klart at det må ha en funksjon. Framtidas tisseteppe – Ikke minst i helsevesenet kan tekonikk bli viktig framover, tror Tyssø. – Sensorer er til stor hjelp for dem som ikke kan si fra selv, for eksempel eldre, barn, funksjonshemmede, eller folk med en eller annen sykdom, forklarer hun. Sensorene kan registrere det meste, noe «Tisseteppet» demonstrerer. – Det har innsydd et ledende materiale, og hvis det blir vått, så lyser den dioden der, forklarer Tyssø, og heller litt vann på teppet. – Dette kan jeg godt se for meg at blir tatt i bruk, for eksempel på sykehjem. Å forvente seg hanggliderkapper, «gadgets» og selvreparerende drakter à la Batman og andre tegneseriehelter, blir kanskje litt vel optimistisk. Men i følge forskeren selv, omgir vi oss med stadig mer elektronikk, ikke minst i sportsutstyr. Allerede finnes jakker og hjelmer som kommuniserer med mobiltelefoner, PC-er og mp3-spillere. Det meste er mulig, bare det blir lite nok, og kan plasseres i klærne på en forsvarlig og praktisk måte. Tyssø mener vi må se det store i det små: – Hver ting som vi driver med her, kan i seg selv kanskje virke litt unødvendig. Men til sammen kan det bli til noe som er veldig anvendbart, avslutter hun.

Veslemøy Tyssø viser hvordan inteligente klær fungerer

Kultur 30

QuiZ Blandet om baller: Hvor mange baller er det med i Vikinglottotrekningen? Hvor mange spillere er i aksjon på banen i en volleyballkamp? Hvilket land vant fotball-VM i 1962? Hvilket lag spiller hjemmekampene sine på Fosshaugane? I hvilken klubb spiller Kristian Kjelling?

Historiske høydepunkt I hvilket år brakk Brå den berømte staven, og hvem kjempet han mot? Hva het USAs første president? Hvem oppdaget loven om tyngdekraften? Når oppdaget Columbus Amerika? Hvilket år giftet Diana og Charles seg?

Kjapt om kjendiser: Hva heter søstera til Maj Britt Andersen? Hvilken dato gifter prins William seg? Hvilken by kommer Silje Nergaard fra? Hvor gammel ble Wenche Foss? Hvilket instrument spiller kometen Charlie Siem?

Globus og geografi Hva heter hovedstaden i Peru? I hvilken verdensdel ligger Surinam? I hvilket fylke ligger Nybergsund? Hvor er Kuala Lumper hovedstad? Hvor mange innbyggere er det på Island? Globus og geografi: 1. Lima 2. Sør-Amerika 3. Hedemerk 4. Malaysia 5. 310.000 1492 5. 1981 Historiske høydepunkt: 1. 1982 Alexandr Zavjalov 2. George Washington 3. Isaac Newton 4. og tinn Miksmaster: 1.Helium 2. 1609 m 3. Alexander Kielland 4. Magnhild Meltveit Kleppa 5. Kobber Kjapt om kjendiser: 1. Inger Lise Rypdal 2. 29. april 3. Hamar 4. 93 5.Fiolin Blandet om baller: 1.48 2. 12 3. Brasil 4. Sogndal 5. Ålborg

Miksmaster Hvilket grunnstoff er nummer to i det periodisk system? Hvor mange meter er det i en engelsk mil? Hvem har skrevet «Garman & Worse»? Hva heter Norges samferdselsminister? Hvilke to metaller består bronse av?

Svar: Av: Peter Haakonsen

Kultur 31

om han kjente meg igjen. Jeg er utålmodig av natur, og bestemte meg fort for å gjøre noe med saken. Jeg orker ikke sikle mer. Et stykke papir med navn og nummer. Forabeidet er gjort, men hva skjer nå? Hvordan skal jeg utføre oppdraget? Og er jeg villig til å risikere forholdet til lokalsjappa?

Laura libido

Dette er en sann historie om mot, ydmykelse og et stykke papir. Han var av typen som utstrålte seksuell energi, hadde de deiligste leppene, og ikke minst - han var svensk! Jeg fulgte de maskuline hendene hans fra båndet til «bip», og slo på sjarmen idet det var min tur i kassa. Vi hadde noe spesielt, Johan og jeg. Praten gikk iherdig hver gang jeg handlet, og jeg prøvde å snike inn noen nysgjerrigheter blant godpraten. «Hva gjør du annet enn å jobbe her?», spør jeg, som selvsagt har bitt meg merke i at han ikke har en hundre prosent stilling. Til svar får jeg: «aah, två gånger i veckan, eller så där.» Greit, han hadde kanskje ikke vunnet PSM(PartySvenskeMesterskapet) i norsk, men sexy var han fremdeles. Og så hadde han en unik evne til å få meg til å føle meg spesiell. Hver gang jeg handlet i kassen hans (Les: undersøkte hver og én kasse til jeg fant hans) fikk jeg en anerkjennende nikk, som

litt fakta, men mest synsing om påska

Det er fredag og stappet på Ica. Jeg legger merke til at han ikke sitter i sin faste kasse. Tankene spinner. Jeg beslutter å handle i kassen bak ham. «Bip, bip bip»-prosessen har aldri gått fortere. Hjertet mitt banker, hånden min tviholder på lappen. Mens jeg putter varene i posen, beundrer jeg det rake vesenet hans fra min sikre vinkel. Også gjør jeg det. Et dypt åndedrag, fire skritt og et prikk på ryggen. «Hej». Han snur seg, og jeg skimter fem nysgjerrige fredagskunder i øyekroken. «Send meg en melding etter jobb», sier jeg kjapt, og ber en stille bønn om at han ikke skal stille spørsmålstegn ved lappen han sitter med i hånden. Til svar får jeg det velkjente nikket, og blikket hans forteller meg at budskapet har nådd fram. Klokka er ni og jeg befinner meg på vorspiel. «Ica stenger, hvorfor sender han ikke melding? Slapp av, han må rydde og ta oppgjøret først...» Slik går tankene mine mens blikket mitt har fastnet på mobilen. Klokka blir halv ti, og jeg har fremdeles ikke hørt noe. Jeg tenker at han leker kostbar. Klokka blir elleve, og jeg bestemmer meg for å dra ut og ikke tenke mer på fantastiske Johan.

Påsketips. Bruk lue. Bruk hue. Ikke kjed deg ihjel.

Vi kan begynne med å ta for oss tidspunktet påsken faller på. Det er som kjent ikke det samme fra år til år. De aller færreste, kanskje med unntak av veldig gamle mennesker, vet hva som er greia med når påsken faller. La oss se: Første påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.…. Ikke glem vårjevndøgn, så er du godt på vei.

Påsken er på mange måter dyrenes høytid. Kyllinger og harer soler seg i en glans de sjelden opplever ellers. Haren har til og med det ærefulle oppdraget å dele ut godteri til barn. Også lam, altså ikke sau, men lam, står også i fokus, men kommer noe dårligere ut av det, da de fleste velger å fortære lam som festmiddag i løpet av påsken.

Klokka blir halv tolv... En uke senere. Fremdeles ingen melding. Jeg trøster meg selv med tre mulige grunner; 1. Han har kjæreste 2. Han er homo 3. Han er rett og slett ikke interessert... eller en god blanding av alle tre. Dette holder imidlertid ikke for mitt stakkars desperate behov for en grunn. Jeg tar derfor en ny tur til Ica på lørdagen, for da vet jeg at han jobber. I kurven har jeg akkurat nok varer til ikke å bli gjennomskuet for å bare skulle se ham, og ikke for mange til at jeg blir stående en evighet. Allikevel er det dette som skjer. Kunden foran meg gjør at Johan blir sittende og vente på noe. «Hur mår ni?» Jeg slår til. «Jo, bra.. men du kunne gitt meg en grunn». Til svar får et rynk i pannen og uforståelig mumling. «Forrige uke, vet du.. Da jeg handlet her..» Fremdeles ingen reaksjon. «Lappen! Du så hva det sto på lappen?» Jeg merker jeg fyrer meg opp, akkurat idet han er med på hva jeg frivillig ripper opp i. Rødfargen fyller ansiktet mitt fortere enn jeg trodde var fysisk mulig. Så kommer ordene. «Jag har kjæreste», på svorsk. Ok, tenkte jeg. Da har jeg fått svaret mitt. Det eneste problemet er at på dette tidspunktet har han ikke engang slått inn varene mine. De påfølgende sekundene, som føles ut som timer, går til å prate om klistremerker du kan samle opp ved å handle mye på Ica. Og når jeg endelig tror jeg er ute av faresonen, og putter varene i posen, titter han etter meg og sier med dådyrøyne: «Vi kan säkert ta en kaffe en dag?»

- Laura Libido

I løpet av helligdagene i påsken er det duket for årets store happening. Det små og store har gledet seg til helt siden man satte en strek for julefeiringen ved å slenge ut det glisne juletreet i midten av februar - påskeskirenn. Frislepp av klovner og sjiraffer og andre dustete kostymer i skiløypene. Det er tid for å voldta den siste rest av preparerte løyper Skiforeningen har arbeidet gjennom hele vinteren for å vedlikeholde. Her dominerer prinsippet om at det viktigste er ikke å vinne, men å delta mer enn på noen annen arena. Greia er nemlig ikke å komme først i mål, men å komme nærmest en såkalt idealtid. Alle konkurranseinstinkter legges på hylla, det er tross alt påske.

Kultur 32

anmeldelser Kunst:

OBSERVANCE Galleri Riis Morten Andenæs' utstilling består i hovedsak av fotografier. Motivene kan virke hverdagslige, men hele tiden er det noe som bryter og forvirrer, noe titlene også bidrar til. Galleri Riis fungerer utmerket til å holde på en narrativ spenning etter hvert som man beveger seg innover i utstillingslokalet, med en slags "innledning" før man kommer til det største rommet. Underveis passerer vi noen verk som bryter med fotografiene, bl.a. «an act concealing nothing», et rom dekket med laminatgulv, avlukket med skyvedører i glass. Disse bruddene gjør utstillingen mer kompleks, og bidrar til at man ser fotografiene med et annet blikk. Anbefales. Utstillingen henger til 8. mai. Tekst: Peter Haakonsen «to be determined», Courtesy Galleri Riis.

Kino:

Musikk:

Dødens drabanter

Saras nøkkel

Jeg vil hjem til menneskene

3/6

Regi: Stephan Apelgren Med: Trond Espen Seim og Lene Nystrøm

5/6

Regi: Gilles Paquet-Brenner Med: Kristin Thomas og Niels Arestrup

5/6

Artist: Susanna K. Wallumrød

Foto/Copyright:Julien Bonet/ SF Norge AS

foto/Copyright: SF Norge AS/ Cinenord Spillefilm

TEKST: Erlend Wichne

TEKST: Victoria Ose

Et skuffende gjensyn med Varg Veum To fosterforeldre blir drept, og Veum må bevise fostersønnens uskyld. Varg Veum er en storsatsning, men seks filmer om privatetterforskeren fra Bergen kan fort føre til kvantitet framfor kvalitet. Det er Dødens drabanter et eksempel på. Trond Espen Seim gir liv til en slapp og uengasjerende Veum. Kjæresten spilt av Lene Nystrøm, er et nytt innskudd som like gjerne kunne vært utelatt. Line Verndal fungerer derimot bedre som Veums gamle flamme, og burde fått mer plass i filmen som skal ta for seg Veums privatliv i større grad enn tidligere. Det blir verken fokus på privatliv eller kvalitetskrim, men heller en dårlig blanding av de to. Dødens drabanter og de andre Veum-filmene er basert på Gunnar Staalesens suksessromaner, og historiene gjør seg bedre i papirform enn på lerretet.

en klassiker Vi følger journalisten Julia (Kristin Scott Thomas) som arbeider med en artikkel om «Vel d´Hiv», hvor tusenvis av jøder ble holdt fanget i en innendørs idrettsarena i Paris under andre verdenskrig. Samtidig flytter Julia inn i en ny leilighet hvor det har bodd jøder under krigen. Julia begynner å grave i fortiden, noe som får større konsekvenser enn hun hadde trodd. Adaptasjonen er god, og filmen inneholder det viktigste fra romanen skrevet av Tatiana de Rosnay. Regissør Gilles Paquet-Brenner synliggjør hvordan krig kan påvirke et enkeltmenneske og rokke ved familier i flere generasjoner fram til i dag. Saras nøkkel er et rørende og gripende drama som vil bli husket lenge etter siste scene.

å lyse opp mørke Da Gunvor Hofmo døde i 1995, etterlot hun seg mer enn 20 diktsamlinger. Hun var Norges kanskje mest betydningsfulle modernist og skrev om en verden av ensomhet og kulde. Men en undertone ligger bak mye av lyrikken hennes – indre varme og visjonære opplevelser åpner dørene til en helt annen verden enn denne. Susanna Wallumrød og hennes musikere evner å reise seg opp fra diktenes mørke og tilfører en dirrende positivitet med durakkordene de smetter inn mellom alt det melankolske og triste. De skaper god dynamikk sporene imellom, og dette bidrar til at det som kunne blitt et album for depresjoner, blir et album som snarere kan bidra til et lysere syn på tilværelsen. Ståle Storløkken gjør en fabelaktig jobb som tilbakelent tangentfører. Han er på mange måter den som binder sammen bandet og samler trådende etter at de musikalske høydepunktene er passert. Hans Magnus Ryan, Norges kanskje mest konservative gitarist, serverer flotte gitarsoloer og kommer veldig godt til rette også som akkompagnatør. Rytmeseksjonen består av Jo Berger Myhre og Erland Dahlen, på henholdsvis bass og trommer. Selv med det nevnte stjernelaget av musikanter, er det diktene og Susanna Wallumrød som er i hovedfokus. Hennes fagre og myke stemme kommer helt til sin rett, og hun stråler spesielt i sangen Er Jeg?. Wallumrød gir Gunvor Hofmos dikt helt nye drakter, samtidig som lyrikken beholder sitt mørke og sitt håp.

Kultur 33

tema: kultfilm At en film blir kjent som en kultfilm, betyr ikke nødvendigvis at den verken solgte bra på premieren eller er spesielt kritikerrost. De er ofte rare, særegne, har spesielle kvaliteter, er eksentriske, kontroversielle eller bare rett og slett beveger seg utenfor tradisjonell filmkarakteristikk.

HAROLD AND MAUDE (1971) Regi: Hal Ashby Sjanger: komedie, drama

KULTFILM I SJANGERFEST Kult Westerns: Johnny Guitar (1954) Kult «Teen Chick-Flicks»: Heathers (1989) Kult Sci-Fi: Blade Runner (1982) Kult Komedie: Pee Wee's Big Adventure (1985) Kult documentar: Reefer Madness (1936)

en real klassiker 20 år gamle Harold (Cort) lever en ulykkelig tilværelse med sin overfladiske rike mor (Pickles). Livet er meningsløst, og de teatralske (og heller komiske) iscenesatte selvmordsforsøkene blir stadig flere og mer dramatiske. Men så møter han 79 år gamle Maude. En kvinne som har levd et liv fylt med glede og galskap, som stjeler biler, forteller røverhistorier og rett og slett blåser liv i den apatiske Harold. Disse vilt forskjellige sjelene finner kjærligheten i hverandre, og utvikler et noe utradisjonelt forhold som ikke lar seg stanse av alder eller samfunnsnormer. Filmen er et opprør mot samtiden, mot konvensjoner og tradisjoner, og blant deler av publikum ble den ansett som altfor «frigjort». Men ikke minst er det en spesiell, annerledes og fin historie om kjærlighet uten grenser.

(kilde: www.filmsite.org)

kultfaktor: 4

NORSK KULTFILM «Dis – En historie om kjærlighet» (1995) av Aune Sand er regnet som den dårligste norske filmen noensinne. Norske kinoregissører kalte filmen et makkverk, mens Aune Sand selv kalte den for et mesterverk. Harald Kolstad i Dagsavisen nektet å gi filmen terningkast, og skrev: «Å gi Dis en 1’er ville være å innrømme produktets rett til kalle det en film; dét er jeg ikke villig til». Filmen handler om seks mennesker og deres møter og kjærelighet i Kairo, Paris, Oslo, Normandiekysten og New York.

THE ROCKY HORROR PICTURE SHOW (1975) Regi: Jim Sharman Sjanger: Komedie, musikal De unge forlovede Brad (Bostwick) og Jenet (Sarandon) punkterer i regnet, og forviller seg inn på et slott for å låne en telefon. Dette slottet er tydeligvis ikke som alle andre slott, for plutselig befinner de seg midt i en transvestittmusikal med menn i stayups og deres transylvanske venner som forsøker å forføre paret. Ved lansering var den en fiasko, men da en kino i New York begynte å vise den som midnattsfilm fikk den etter hvert kultstatus. Med sin frekke seksualitet, snertne humor og erotikk mellom de fleste kjønn er ikke dette en film du har sett før. Men den har derimot også syngende dialoger av ulik kvalitet, ymse karakterbrudd og en noe slapp spenningskurve. Men at den er underholdende? Det finnes det ingen tvil om. kultfaktor: 5

TWIN PEAKS – FIRE WALK WITH ME (1992)

Te gn et av : Pe te r Ha ak on se

Regi: David Lynch Sjanger: Thriller Denne filmen er enda mer spesiell, dyster og voldelig enn TV-serien ved samme navn, og ble katastrofalt mottatt av både fans og kritikere ved premiere. Handlingen starter med etterforskningen av en ung kvinnes død, hvor etterforskeren selv på mystisk vis forsvinner. Raskt kastes vi ett år frem i tid til vakre Lauras Palmers (Sheryl Lees) liv, hvor vi tidlig får nyss om at hun kan være morderens neste offer. Vi møter et univers av kokain, drømmer, selvdestruktivitet og symbolikk. Filmen starter litt merkelig og treigt, og jeg faller ut av handlingen flere ganger. Men etter hvert blir jeg derimot så revet med at jeg tar meg selv i å lene meg til høyre i sofaen for å «raskere få sett hva som er bak dører». En stolt forsvarer av kultfilmens ære. kultfaktor: 6

Kultur 34

Anmeldelser Musikk:

The Last Night on Earth. 5/6

Artist: Noah and The Whale

5/6

Teater: Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje..

TEKST: Johanne flottorp

Eit raskt gledessukk Det har gått eit år sidan Noah and the Whale (NATW) kom ut med plata «The First Day of Spring», ei plate som var overskugga av det knuste hjartet til vokalisten, Charlie Fink. No er bandet ute med den tredje plata si, «The Last Night on Earth». Ikkje eit vondt ord om kjærleiksorgplata, men det er godt å høyre bandet spele ti låter med eit gjennomsnittleg høgare tempo og gladare innhald enn sist. NATW ein del av nu-folkmiljøet i London, som har fostra mange lovande og nyskapande band dei seinare åra. Felles for banda, og noko som er tydeleg på denne plata, er at stilskifta i musikken er hyppige, tekstane viktige og instrumentsamansetjinga litt annleis enn i standardpopulærmusikk. Forutan den litt skjøre røysta til Fink, er det felespelet til Tom Hobden som gjer bandet unikt. Det fine med London-bandet, er at musikken (les: vokalen) ikkje alltid treng å vere rein. Vokalist Fink syng til tider småsurt og på eit imponerande vis uengasjert, men det er desse delane som gjev musikken ei nerve. Det er sjarmerande, rett og slett. Fela er mindre viktig på denne utgjevinga enn på dei førre, men likevel er blandinga av ei standard instrumentsamansetjing og ei ekstra krydra ei, godt løyst. Med låta «Give it all back», legg NATW inn ein god søknad for å bli tildelt prisen for årets sommarhit. Songen er overaust med god stemning, skildra gjennom ein mimrande tekst om korleis det var å vere ung sommaren 1998, med eit soveromsøvande band som det viktigaste i livet akkurat då. Å oppsummere stemninga på plata med berre eit ord, er nesten umogleg. Men om du nokon gong har sukka av glede, trur eg at du nok vil gjere det dersom du spelar «The Last Night on Earth» på iPoden medan du gjer noko du synest er ekstra hyggeleg, anten det er å gå tur i skogen eller sitje på trikken. Det einaste som trekkjer ned på denne plata, er at ho kunne ha inneheldt meir. Eg er framleis tørst på NATW når plata stoppar brått i CD-spelaren.

Foto: Det norske Teatret / Heidi Ruud Ellingsen / Jon Bleiklie Devik

Når: Frem til 7. mai. Hvor: Det Norske Teatret Skrevet av: Joe DiPietro Komponist: Jimmy Roberts Oversetter: Ola E. Bø Regissør/koreograf: Jostein Kirkeby-Garstad

Den kjærleiken, den kjærleiken.. Denne moderne musikalen, som trolig er i besittelse av verdens lengste tittel, harselerer og filosoferer rundt den store kjærleiken, og byr på både fengende musikk, gode replikker (som «kom til meg, lakrisbåten min!») og noen aldeles herlige scener. Heidi Gjermundsen Broch som klossete ballerina er rett og slett ustyrtelig festlig, hele salen vrenger seg i latter. Hennes timing, levende ansikt og tekniske register er rett og slett imponerende. Man har de seneste ukene hyppig brukt det konservative uttrykket «komedienne» om Wenche Foss, og dette kan i aller høyeste grad også brukes om fru Brock. Uforglemmelig er også kinoscenen med Broch og Jon Bleiklie Devik, der sistnevntes karakter i løpet av få minutter forvandles fra en barsk herremann som mobber kjærestens romantiske filmvalg, til en hulkende myk mann. Ellers får vi se en het kandidat til tidenes mest miserable date, to gamle menneskers sjekkeseanse i en begravelse, og en middelaldrende kvinnes hysterisk morsomme forsøk på å finne sin «nettprins», nok en gang med Brock i sitt ess. Den andre kvinnen i firemannsensemblet, Heidi Ruud Ellingsen, er også en glimrende musikalartist, det er ikke uten grunn at Det norske teatret stolt utroper de to kvinnene til Norges beste navnesøsterduo. Ellingsen har en flott vokal, men noen ganger blir hun en anelse lett som skuespiller, særlig i rollen som gammel kvinne. Etter en ellevill halvannen times harselas og rundreise i kjærlighetens verden, konkluderer forestillingen med følgende tese for et lykkelig samliv: Finn noen du elsker, og prøv å forandre dem! «Eg elskar deg..» treffer utvilsomt sitt publikum, og både unge, middelaldrende og gamle vil nikke gjenkjennende på hodet og sikre seg en herlig liten treningsøkt for lattermusklene. Prøv derimot å unngå å sitte midt på første rad, med mindre du ønsker deg heftig teaterrøyk og en og annen deilig spyttklyse i ansiktet, som min sidemann lattermildt måtte tørke vekk. Samme mannen var imidlertid overlykkelig over teateropplevelsen og sa følgende: «Du må love meg å gi god kritikk, for dette var skikkelig bra»! Løftet er herved overholdt.

Kalender 20.april

Påskeferien

Kl. 22.00 Det er bare å finne frem de kubanske salsarytmene og begynne å vrikke på hoftene, for Rocke-feller arrangerer Big Sala

Teknisk museum stiller med gjemte påskeegg og såpeboleshow, for deg som fortsatt har «barnet i deg».

Kl 18.00/22.30 Nisserevyen vant Aftenpostens revypris og spiller to forestillinger på landets mest ærverdige scene, National-

30. april

KL.19.00 Marit Voldsæter, kjent fra «Kvinner på randen», får deg til å le på Latter, med forestillingen «Drit i å danse».

Er du glad i country, har du muligheten til å få med deg dronningen av sjangeren Emmylou Harris på Sentrum Scene.

Foto: Torunn Stebergløkken Brånå

28.-30. april

Foto: Jaran Gjerland Stenstad

Foto:flickr.com/corfecali

27. april

3.-7. mai

4. mai

4.-6. mai

KL.20.00 Det moderne og spennende stykket «Sjuk ungdom», settes opp på Det norske teateret. Med blant annet Ane Dahl Torp. NB! kl. 18.00 7. mai.

kl. 19.00 Espen Beranek Holm og Morten Lorentzen fremfører tekster og melodier fra «Halo i Uken», på Josefines Vertshus.

Hele hio fylles av kultur! HiOs interkultsatsing skal markeres. Dans og drama, film og foto. Noe for alle og enhver. Vær på utkikk etter eget

13. mai

17. mai

kl 12.00 Hva med å krydre matpakka med musikk? Ta turen til festsalen i p52 og hør fiolinist Miriam Helms Ålien spille mens maten

hele dagen Dette var dagen da Grunnloven i sin tid (1814) ble skrevet under. Moro fra morgen til kveld. Hipp, hipp, hurra! Foto:Jaran Gjerland Stenstad

Tirsdager

Onsdager

Lørdager

Tirsdag/torsdag

Kl. 20.00 Ingen forestillinger er like! Hver tirsdag improviserer ulike skuespillere på Datra til Hagen.

Kl. 17.00 Finn frem garnet og dra på strikkekafé på Sømsenteret i Akersgata. Få hjelp til å rette opp maska som datt av.

Kl. 12.00 Kaldt og trist? Vått og grått? Lunsj og poesi på Det Norske Teatret hjelper for alt! Fri entré!

Kl. 18.00 Alltid hatt et ønske om å bli som Eddy fra tekken? Uten forkunnskaper kan du komme til Hausmanns gate 34 for å lære deg

Tips Skal du arrangere noe? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til Ergo 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Lite å finne på? Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. I tillegg har HiO sin egen kulturkalender, inne på HiO.no ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!

Baksidenøtta: En bonde skal krysse en elv. Bonden har med seg en rev, ei gås og en sekk med korn. Ved elven finnes det en båt som kan ta bonden over elven sammen med én av de andre «passasjerene» (enten reven,

Han tar med seg høna og frakter den over elva. Så ror han til tilbake og henter reven som han frakter over elva. Tilbake igjen tar han med seg høna. Så lar han høna være igjen mens han ror med kornsekken over elva. Til slutt ror han tilbake og henter høna. Svar: Foto: Flickr.com/pietroizzo

9 8

3 9

9 8

1 3

5 4

1 9

2 7

9 6

Det finnes mange kommuner. Som en av Norges største, har Bærum høye forventniger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner – både på egne og samfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye; faglig utvikling, godt lederskap og attraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser. Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg

Er du den vi ser etter? Vi søker pedagogiske ledere med vilje!

Det er ikke tilfeldig at Bærum kommune vil ha flere pedagoger! Det er ikke tilfeldig at jeg jobber i barnehage! Da er det vel ikke tilfeldig at du søker? Felles for alle våre barnehager er at vi kan tilby: • Veiledning til nyutdannede førskolelærere • Faglige veiledere i store barnehager • Fem planleggingsdager i løpet av året • Fem uker ferie og mulighet for ni dager tjenestefri med lønn • Mulighet for redusert arbeidstid • Nettverk for pedagogiske ledere • Barnehageplass Personer med annen høyskoleutdanning er også aktuelle! Kontakt oss på: siri.ravn@baerum.kommune.no Tlf. 67 50 69 33 For mer info. og innsending av søknad se: www/baerum.kommune.no/jobb

www.baerum.kommune.no

Studentavisen_246x178.indd 1

21.03.11 08.06