2011 #6

#06 NOVEMBER 2011 STUDENTMAGASIN FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

GENERASJON HÅP DET ER 10 ÅR SIDEN USA RYKKET INN I AFGHANISTAN. NÅ TROR HIOASTUDENT ZAHIR ATHARI AT AFGHANISTANS UNGDOM VIL SØRGE FOR DEMOKRATI. 20

KAMPEN OM M2

TREN ALTERNATIVT OG BILLIG

BRUKT&BRA

for Supertanker

2

REDAKSJONEN REDAKTØR Torunn S. Brånå Desksjef Jaran Gjerland Stenstad kultursjef Knut-Øyvind Hagen reportasjesjef Marianne Sørli

24

20

innhold 06 ............................................................................................................... Fulle dramarom 10 .................................................................................................................... Ta utveksling 14 .......................................................................................................................... Kampen m2 18 ..................................................................................................................... Brukt og bra 20 .......................................................................................................................... optimisten 24 ............................................................................................... tren alternativt og billig 14

skribenter i dette nummeret Klaudia Lech Jennt-Linn Lohne Jaran G. Stenstad Ingrid Hovda Storaas Tina Pettersen Peter Daatland Sindre Grading Ragnhid H. Fagerheim Siri Vikøren Markus Weisser Ida Falch-Olsen Marthe Vee Stina Karlsen Lone Lohne Johanne Flottorp Simen Meisdal Peter Haakonsen fotografer i dette nummeret Klaudia Lech Siri Vikøren Illustratører Meriam Braanaas Peter Haakonsen Layout Jaran Gjerland Stenstad Grafisk profil Jone Fjellstad Trykk Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 4 000

18

besøksAdresse Pilestredet 48 0130 Oslo Telefon kontor: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 e-post redaktor@ergomagasin.no

cover Foto: Klaudia Lech

nyheter 4

Leder

Kronikk

En høst for samhold

På tide å revurdere eksamenssystemet

I disse dager lanserer Studentparlamentet ved HiOA det de kaller «Varm november»; et program som skal bidra til å gjøre høstmåneden med stor H til en litt lysere opplevelse. Boller, kaffe og sosialt samvær er god medisin mot gryende vinterdepping, og et initiativ til å skape varme og samhold i en ellers mørk årstid er noe vi studenter trenger.

For dessverre har denne høsten startet noe dystrere enn høster flest; voldtektsbølgen fra tidligere i sommer skyller inn over oss igjen, og det med en grufullhet som ser ut til å utkonkurrere den forrige. Når dette så adderes med frykten og usikkerheten som attentatet i sommer sådde hos mange, begynner det hele å ligne på et bilde vi ikke kan, eller ønsker å, kjenne oss igjen i. Oslo har blitt et sted hvor en som jente ikke kan gå trygt alene etter mørkets frambrudd, og med tanke på hvilken årstid vi går i møte, vil det snart si etter middagstid. Mantraet fra sensommeren må derfor ikke stilne: Vi skal ta byen vår tilbake!

Av: hildegunn fallang og johanne flottorp, journaliststudenter ved hioa

Forsiden på denne utgaven av ERGO prydes av afghanske Zahir Athari. HiOA-studenten håper å se også det afghanske folket ta tilbake sitt land og sin fredelige hverdag, ti år etter at USA og vesten gikk inn i landet.

Han har troen på at den afghanske ungdommen vil sørge for et demokratisk utfall på en konflikt som har vart i årevis. Historien hans fra Afghanistan minner oss om at det er en verden der ute, og at selv de grusomme hendelsene i vårt lille land de siste månedene må settes inn i et perspektiv.

En måte å sette ting inn i perspektiv på, er å ta et utvekslingsopphold i utlandet. Som HiOA-student har du gode muligheter til å oppleve en annen studievirkelighet for et semester eller et år, og å få utallige minner, erfaringer og nye bekjentskaper på kjøpet.

Finn deg et land, og ERGO guider deg gjennom søknadsprosessen!

Støvlevær og nordavind fra alle kanter kan nok fremkalle drømmer om studier under palmesus og ekvatorsol, men det er også en unnskyldning for å hygge seg innendørs her hjemme. Hva passer vel bedre da, enn å fornye redet med noen bruktkupp fra Oslo-områdets mange skjulte skattekamre?

Våre journalister Ragnhild og Siri har tatt runden for deg, og gir deg tips om hvor du bør grave for å finne gull. Journalist Sindre har tatt skrittet enda lengre, og byttet ut hele leie-leiligheten med sin første, kjøpte og betalte bopel. Han tar deg med gjennom sine oppturer og nedturer i boligjakta.

Dessuten kan høsten brukes til å komme de evige nyttårsforsettene om en sprek hverdag i forkjøpet, ved å teste Jarans tips til rimelig, alternativ trening.

Uansett hva du bruker høsten til, håper vi at den blir både varmere og lysere enn mengden sollys skulle tilsi. Ta vare på hverandre!

Redaktør Torunn Stebergløkken Brånå

Èn karakter er ikke en god nok indikasjon på en students væremåte, hverken som person eller journalist. Likevel, på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus får vi kun en eksamenskarakter i halvåret, og vi må søke utveksling på grunnlag av tre slike karakterer, hvis vi ønsker oss ut i femte semester.

De to undertegnede gikk på hver vår såkalte smell under en av de to eksamnene i løpet av førsteåret på journalistutdanninga. Vi var uheldige med skriveprosessen, med sensor og med karakteren. I praksis betyr det at vi ikke kan reise utenlands i vårt femte semester. Kanskje høres det greit ut at man ikke skal få den samme utvekslingsmulig-heten som andre når man ikke har toppkarakterer. Men er systemet rettferdig?

For å dra på utveksling må man ha C i snitt. Det kan virke overkommelig, men om man skulle være så uheldig å bomme på oppgaven, eller ha en dårlig dag under eksamen, er det ingen bønn – du må bli igjen i Oslo når de andre pakker kofferten.

Slik det har vært lagt opp for oss journalistikkstudenter, har vi hatt en tredagers hjemmeeksamen i slutten av hvert semester. Disse tre dagene med jobbing gir oss, forhåpentligvis, 30 studiepoeng.

Men disse tre dagene og disse 30 studiepoengene skal også være en pekepinn på hvordan vi har jobbet som studenter gjennom hele semesteret.

Det er de ikke. De tre dagene vil aldri kunne sidestilles med det halvåret vi har jobbet oss igjennom for å i hele tatt få lov til å gå opp til eksamen. Det er denne prosessen som bør vurderes og samlet gi en karakter, ikke tre dager med analyseskriving.

Det sier lite om vi er dyktige journalister eller ikke. En karakter som vi får på ek-

samen, sier ingenting om hvor ivrige, egnasjerte eller pliktoppfyllende vi er i arbeid, alene eller sammen med andre. Karakteren sier ingenting om hvordan vi takler å jobbe med ulike journalistiske sjangre, og den sier heller ingen-ting om hvordan vi vil fungere i møte med andre mennesker. Disse kvalitetene som man ikke kan se på et eksamenspapir, er viktige for enhver journalist.

Dersom vi har under C i snitt, blir vi ikke sett på som skikket nok til å dra på utveksling. Med attester og referanser, har man kanskje en minimal sjanse til å karre til seg en plass på et universitet i utlandet. Likevel trenger vi debatt rundt opplegget slik det er for oss som studerer journalistikk i dag. Skolen burde støtte opp om lysten vil har til internasjonalisering, for en slik rik språklig og kulturell bakgrunn er en god ballast å ha som framtidig journalist. Dette til tross for at vi var uheldige og gjorde en feil en gang.

Det er et mål, om ikke et krav, at studenten skal være anonym som eksaminant. På journalistikkstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus følges ikke denne praksisen. Vel, på papiret gjør den vel det, men ikke i virkeligheten. For det er nemlig våre egne veiledere som er sensorer på eksamen.

Med tanke på at vi leverer inn en av de obligatoriske oppgavene som vi har skrevet i løpet av semesteret, til eksamen, er det ikke vanskelig for sensoren å finne ut hvilken student oppgaven han eller hun skal vurdere, tilhører. Sensoren har mest sannsynligvis vært borti oppgaven i løpet av semesteret. Dette fører til at rettelærerens oppfatning av eleven kan påvirke eksamensresultatet. Den såkalte "trynefaktoren" blir avgjørende for karakteren, og når vi kun får én karakter i semesteret, kan dette bety et dårlig karaktersnitt. Og i videre konsekvens, ingen utveksling i femte semester.

Et argument for at ordningen er slik, er at det er for dyrt å bare ha eksterne sensorer. Det er forståelig at et budsjett begrenser, men da bør man ikke late som at det er en anonym og rettferdig ordning. For når man hører studenter si "Jeg håper jeg får han som sensor", eller "huff, jeg kan ikke få henne igjen.

Hun liker meg ikke, så da får jeg en dårlig karakter" er det tydelig at vi har et problem. Dette systemet er ikke demokratisk og det gagner ikke oss studenter. Det er nå våre framtide jobbmuligheter virkelig skal meisles ut, og vi fortjener en bedre ordning.

«En karakter vi får på eksamen sier ingenting om hvor ivrige, egnasjerte eller pliktoppfyllende vi er i arbeid, alene eller sammen med andre.

Karakteren sier ingenting om hvordan vi takler å jobbe med ulike journalistiske sjangre, og den sier heller ingenting om hvordan vi vil fungere i møte med andre mennesker.»

nyheter 5

siden sist

Den fjerde statsmakt

FOTO: Torunn Brånå

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden.

Onkel rimfrost passer på oss til kong vinter kommer hjem.

01

«Bot for måkeskyting» Brønnøysund Avis

02

«Møte med Djevelen! Han jekk skonå av seg!» aftenbladet.no

03

«Full pupp» Fri fagbevegelse

04

«18 hester løpsk i Harstad sentrum» Avisa Nordland

05

«Promille-tatt på kamel » VG

kvitret uderpingvin

DrBergland:

TvitterBestemor

EinarTornquist

SkageSkrunes

Sofsen

Søndag etter halloween. Årets ultimate walk of shame-dag.

En halv Xanax etter frokost. Uten den har jeg et temperament som et engelsk blandebatteri.

Min type jente? Hun som sitter trist, full og alene på utestedet.

Det enkle er ofte det beste

kjærlighetssorg er litt som skihopping. Meget intenst og uvirkelig for den som gjennomfører det, ufattelig kjedelig for de som ser på.

Siv Jensen sier til TV2 at hun ikke lenger tør å gå ut etter mørkets frembrudd. Det hjelper jo litt, men Oslo er fortsatt ikke helt trygg.

Jeg lurer på hvor mye weed han hadde røyka, han som skrev teksten til Bro, bro, brille.

nyheter 6

Opptaksfeil gir plassproblemer Trangtboende: Elevene ved drama og teaterkommunikasjon utdanningen har et trangt år i vente.

EN FEIL HOS SAMORDNA OPPTAK HAR FØRT TIL AT STUDENTTALLET PÅ DRAMA- OG TEATERKOMMUNIKASJONSUTDANNINGEN VED HIOA ER ALTFOR HØYT. DET GÅR UTOVER UNDERVISNINGSKVALITETEN, MENER STUDENTER. Tekst og foto: Klaudia Lech

Et fang blir bord: Mange av studentene mangler pulter, og må notere i fanget under forelesningene

Vanligvis består et kull på drama- og teaterkommunikasjonsutdanningen ved Høgskolen I Oslo og Akershus av 30 studenter. I 2010 ble det derimot tatt inn 46 studenter, mens årets nye kull består av hele 51 studenter. Lokalene utdanningen disponerer, er ikke beregnet på denne økningen. Dette fører til overfylte klasserom som i utgangspunktet ikke er egnet til teoriundervisning, noe studentene ved utdanningen ikke er fornøyde med.

Vi bruker en dramasal til å ha forelesninger i. Det er veldig trangt, og mange har ikke pulter, forteller førsteårsstudent Ådne Feiring (21).

Han gruer seg til morgendagen, da klassen skal være samlet i ett rom hele dagen.

– Når det er 46 elever i et lite rom går det utover inneklimaet. Det blir dårlig luft, og det går utover konsentrasjonen, sier han.

Feil hos Samordna opptak Instituttleder ved utdanningen, Åshild Vethal, kan forklare at studentøkningen ikke er en bevisst handling fra deres side, men at det skyldes en feil hos Samordna opptak.

– Det er beklagelig at det har skjedd, men det er ikke instituttet sin skyld. Vi sendte et brev til Samordna Opptak i mai eller juni, hvor de fikk beskjed om å passe på å ikke gjøre den samme feilen i år. Det hjalp likevel ikke.

Studenter ved utdaniningen mener likevel at ledelsen ikke har gjort nok for å kompansere for feilen når den først har skjedd.

– Det er greit at det tas inn flere folk, men da må man også tilrettelegge mer for det, sier Ådne Feiring.

Konsentrasjonsproblemer Dramasalen studentene har forelesninger i, har stoler med påfestede skriveplater. Det er imidlertid ikke nok til alle studentene. Instituttleder Åshild Vethal mener dette dette kan forsvares fordi fagene er praktisk rettet.

– Teaterhistorie er et praktisk fag hvor det er upraktisk å ha pulter, sier Vethal.

Dramastudent Viola Tømte (19) synes derimot ikke at situasjonen er tilfredsstillende, og ønsker seg et egnet forelesningslokale. Tømte forteller hvordan elevøkningen har satt preg på atmosfæren i klasserommet: – Det blir mye hysjing og irritasjon som fører til en dårlig stemning. Det er veldig slitsomt, og ikke sånn vi vil å ha det i klassen.

Nedsatt læringskvalitet Førsteamanuensis Svein Gundersen underviser i teaterhistorie, og opplever også store ulemper knyttet til det høye elevtallet.

– Når det blir så mange flere studenter enn lokalene er beregnet på, går det utover arbeidsmetodene. I stedet for å dele oss i flere små grupper, blir vi nødt til å dele oss i større grupper ut ifra de rommene vi har tilgjengelig, forklarer han.

Gundersen sier han ikke kjenner til grunnen for økningen, men stiller seg undrende til den gjentatte feilen. Han forteller også om hvordan det er en ekstra belastning for lærerne.

– Det er en ganske stor utfordring å gi forventet individuell veiledning, når det tas opp 50 elever istedenfor 30. I lengden vil dette dessverre kunne gå utover kvaliteten på undervisningen.

Instituttleder Åshild Vethal er ikke enig med Gundersen at det nye antallet kan lede til kvalitetssvikt. Hun vedgår at romsituasjonen ikke har vært tilfredstillende på lang tid, men sier at hun ikke har hørt noen klager fra elevene.

– Ingen sier at instituttet er fornøyde med de rommene vi har. Men hvis noen opplever at læringskvaliteten er redusert, må de melde fra om dette til stundentrådslederen, som tar det videre til ledelsen, avslutter hun.

nyheter 7

Om parlamentet •

Studentparlamentet (SP) består av 24 valgte studenter fra alle de fire fakultetene ved HiOA.

•

Parlamentet velges ved personstemmer, der du stemmer på representanter uavhengig av studieretning, men innenfor ditt fakultet.

•

Parlamentsvalget for i år ble avsluttet 14. oktover

•

Årets studentparlament er satt sammen av studenter fra 28 ulike studieretninger.

•

Som medlem av Studentparlamentet taler du på vegne av studentene ved ditt fakultet.

Kine Mariel Støyva Vik er nyvalgt i HiOAs første Studentparlament. Hun tok blant annet i bruk sosiale medier for å vinne valgkampen. Foto: Jenny-Linn Lohne

DAVIDS VALG Tekst: Jenny-Linn Lohne og Jaran g. stenstad

Det første Studentparlamentsvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble avsluttet 14. oktober, og tallenes tale var klar: Det er utdanningene med få studenter som vil prege Høgskolens øverste studentorgan i året som kommer.

Under HiOAs første studentparlamentvalg måtte de store utdanningene se seg slått av lilleputtene.

– Det er kjedelig å være det største instituttet, med flest elever, men ikke være representert ved det høyeste studentorganet ved HiOA, sier han, og understreker at det ikke er noe feil med valgsystemet, men at det er studentengasjementet på utdanningen som er problemet.

– Det er påfallende lavt studentengasjement på sykepleierutdanningen. Noe jeg synes er rart.

Grunnen til det er det vanskelig å spekulere i, sier han.

små utdanninger - mange representanter Kine Mariel Støyva Vik er nybakt Studentparlamentmedlem fra faglærerutdanningen for formgivning, kunst og håndtverk. Hun representerer, sammen med flere andre, relativt små studieretninger ved HiOA. Disse har fått bred representasjon i Studentparlamentet. På fakultetet for Helsefag fikk Ergoterapi inn tre representanter, mens større linjer som sykepleierutdanningen ikke har fått inn en eneste kandidat.

– Det var synd at sykepleierstudentene ikke fikk inn noen representanter. Jeg vet det ikke stod på engasjerte studenter, sier Støyva Vik.

«Det er kjedelig å være det største instituttet, med flest elever, men ikke være representert ved det høyeste studentorganet ved HiOA.»

Rart og beklagelig En av de engasjerte sykepleierstudentene heter Lasse Johan Thue. Han går første året ved sykepleierutdanningen, og stilte som representant ved parlamentsvalget i oktober. Han fikk bare nok stemmer til å bli vararepresentat, og han mener at det er både rart og beklagelig at utdanningen hans ikke er representert i Studentparlamentet.

Leder av Studentparlamentet ved HiOA, Liv-Kristin Rød Korssjøen mener på sin side at informasjonsjobben kunne vært gjort bedre.

– Det har vært en svikt i valgkampen og i informasjonen rundt valget hos sykepleierutdanningen, sier hun. Thue på sin side kan fortelle at de allerede har begynt å planlegge en kampanje for å øke studentengasjementet på sykepleierutdanningen.

– Lasse Johan Thue, sykepleierstudent og vararepresentant i Studentparlamentet

Aktiv valgkamp Støyva Vik mener det kanskje er lettere å vinne frem og få ut informasjon på et lite institutt.

Sammen med andre kandidater fra estetiske fag har Kine Mariel delt ut valgmateriale, stått på stands og oppfordret studenter til å stemme både i klasserommene og i sosiale medier. Rød Korssjøen mener Støyva Viks metode for mobilisering har vært særs effektiv.

– De gjorde en kjempejobb. De lykkes i å nå ut til folk de ikke kjente fra før. I tillegg er jentene veldig karismatiske og positive, sier Rød Korsjøen til ERGO. For høye forventninger At de store utdanningene ikke klarte å få inn så mange stemmer som håpet, påvirker også den totale valgdeltakelsen.

– Jeg hadde forventninger om 20 prosent valgdeltakelse blant studentene, så sånn sett er jeg skuffet. Jeg er likevel fornøyd med at vi fikk et bedre resultat enn valgene ved tidligere HiO og HiAK, med over 14 prosent deltakelse, sier Studentparlamentslederen. Hun er også svært fornøyd med spredningen i alder, kjønn, og ikke minst at det er 28 ulike studieretninger blant de valgte kandidatene. I tillegg er det mange nye fjes i det nye parlamentet.

– Nytt blod er alltid bra, sier hun.

nyheter 8

Tomme rom,

søker redaktør og daglig leder!

Det nærmer seg ett år siden studentmagasinet ergo så dagens lys, og dermed er tida inne for å slippe nye krefter til. ergo er et spennede produkt i stadig utvikling, og med et stort potensiale for videre framvekst. Er du villig til å prøve deg ved roret?

Vi søker: Redaktør ansvarlig for det redaksjonelle innholdet i magasinet. redaktøren leder redaksjonen, og veileder journalistene til å produsere godt innhold til magasinet. søker bør ha solid erfaring fra journalistisk arbeid, og god kjennskap til rådende presseetikk. arbeidsmengden er beregnet til 55 timer per nummer.

Daglig leder ansvarlig for den økonomiske og administrative delen av driften. søker bør ha erfaring fra arbeid med økonomi og regnskap, og bakgrunn fra annet organisasjonsarbeid er et pluss.

Arbeidsmengden er beregnet til 25 timer per nummer. begge stillingene er honorert.

Søknad m/ CV og relevante vedlegg sendes til styreleder gisle agledahl på mail: gisleagl@HOTMAIL.COM INNEN 1. DESEMBER. SPØRMÅL RETTES TIL SAMME ADRESSE, ELLER TIL REDAKTØR TORUNN BRÅNÅ PÅ MAIL: REDAKTOR@ERGOMAGASIN.NO.

Mens studenter kjemper om de mest rolige arbeidsplassene i

LEDIGE ARBEIDSPLASSER KAN SYNES Å VÆRE MANGELVARE I PILESTREDET 35.

MEN SÅ VET HELLER IKKE MANGE STUDENTER at åpne klasserom står til deres disposisjon over hele bygget.

Tekst og foto: Jaran G. Stenstad

Det er få ledige sitteplasser i P35 denne torsdagen. Bordene i gangene og i kantina har fylt seg opp, det er vanskelig å finne arbeidsroen. Likevel finnes det en løsning som ikke mange HiOA- studenter vet om; de åpne klasserommene som er til fritt bruk mellom undervisningstimer. Mens studentene presser seg sammen på overfylte lesesaler og løper om kapp når de ser en ledig stol, står det tomme klasserom som venter på at noen skal komme inn for å få den roen de trenger.

– Dårlig informasjon Selv om ordningen med åpne klasserom har vart i to år, er det få studenter som vet om den,

«Det er ekstremt dårlig informasjon på det området. Det er latterlig at det ikke er mer tydelig markering» –Iris Almås Tangeraas, lei av å sitte i gangen og lese

nyheter 9

men trangt om plassen tre på g an g en

hva vet dere om «de åpne klasserommene»?

Kashif Ilyas, Elektroingeniør: Ingenting

Nardos Tesfaye, Nardos Tesfaye, bioingeniør: Bioingeniør: Det vet ikke noe om. Hva er det for noe?

Stefan Jenssen (t.H.) vet om de åpne rommene, men synes det må gå an å få bedre informasjon om når de er ledige. p35, står 16 klasserom åpne og er ofte ledige. blant annet fordi ikke mange vet om tilbudet.

selv ikke de som bruker den. I Pi259 sitter Kulturledelse-studentene Iris Almås Tangeraas og Ingeborg Apall-Olsen helt alene. De sitter der fordi de akkurat har hatt time, og læreren hadde holdt av rommet for resten av dagen. I realiteten kunne de sittet der uansett.

– Det er ekstremt dårlig informasjon på det området. Det er latterlig at det ikke er mer tydelig markering, sier Tangeraas, etter at hun blir informert om at det faktisk er en hel haug med klasserom som står åpne til bruk hele dagen.

Personalforvaltning- og driftsansvarlig på avdeling SAM, Knut Sverre Bjørndalen Røang, mener derimot at informasjon om de åpne klasserommene er tilgjengelig.

– Vi (SAM) har informert studenene på Fronter, men først og fremst er det studentenes avsvar å skaffe seg informasjon selv, sier han.

Trenger lesero Tangeraas har gått flere år på Blindern, og synes det er uvant å ikke ha nok lesesalplasser. Det er venninnen Apall-Olson er enig i.

– Vi har mye teori som vi må igjennom, noe som gjør at vi må lese i ro, forteller hun.

Ro kan hun i og for seg få hjemme, men det er noe hun ikke ønsker å innføre.

– Jeg prøver å sørge for at når man går hjem fra skolen blir litt som å gå hjem fra jobb, slik at jeg slipper å ha en jevn strøm av dårlig samvittighet, forteller hun, og legger til at hun nå kommer til å begynne å benytte seg av tilbudet.

Vet ikke om de er ledige I gangen utenfor prøver byggingeniørstudent Stefan Jenssen å finne arbeidsroen, noe som ikke alltid er like lett.

– Dette er ikke mitt favorittsted å sitte, forteller han.

Selv fant Jenssen ut at det var åpne klasserom til bruk ved en tilfeldighet, men han velger likevel ikke å bruke dem.

– Det er vanskelig å vite når de er ledige. Man setter seg ned for å jobbe, og så er det noen som skal ha time der 10 minutter etterpå. Det burde hengt en timeplan på døra, slik at man kunne vite om det var ledig eller ikke, mener han.

Driftsansvarlig Røang tror det er nettopp på grunn av at man må flytte seg, at mange ikke benytter seg tilbudet.

– Studentene må søke på nettet hvis de vil vite hvor lenge rommet er ledig. Alt som gjør at de må foreta seg noe ekstra, medfører kanskje at noen synes det er tungvint, tror han, og legger til at det mulig å sjekke tilgjengelige klasserom gjennom TimeEdit, skolens timeplan-/romplanleggingsprogram.

Selv er Røang ikke sikker på hvordan han kan få flere studenter til å utnytte seg av tilbudet, men han oppfordrer studenter desto mer til å finne ut av ubrukte tilbud som allerede finnes.

– Det er enklere om studentene i større grad for eksempel tar i bruk studentkroa i P35 til selvstudium, og da også kjelleretasjen, for den står ubrukt, sier han.

rominfo Følgende rom i Pilestredet 35 skal være åpne og til disposisjon mellom 08.00-20.00, så sant det ikke er undervisning:

• • • • • • • • • • • • • • • •

Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi Pi

246 248 251 254 257 259 451 460 546 551 556 559 646 649 653 658

nyheter 10

Søknadsprosessen trinn for trinn 1. Velg LAND Bestem deg for hvilket land du vil reise til, hvilket universitet du vil gå på og hvilke emner du vil ta. Start med å kontakte internasjonal koordinator ved ditt fakultet, som kan gi deg oversikt over når i studiet du kan reise ut, og hvilke avtaler som gjelder for din utdanning.

Søknadsfristene for vårsemesteret er 15. september og for høstsemesteret er fristen 15. februar.

Søknad gjøres elektronisk på: http://www.hioa.Studier/utlandet/utveksling/hvordan-soekerdu .

Ta

2. Søk i tide!

, n e s n a j s

3. Veiledning Dersom du får innvilget søknaden din, blir du innkalt til et veiledningsmøte om hva som vil skje videre.

4. Learning Agreement/ forhåndsgodkjenning Det er viktig at du presenterer dine fagvalg ovenfor den internasjonale koordinatoren din, og får bekreftet at utenlandsstudiet vil bli godkjent som en del av din norske grad. En såkalt ”Learning Agreement” må derfor fylles ut, og forteller hvor du skal, hva du skal studere, hvilken periode du skal være ute og bekrefter at utenlandsstudiet vil bli godkjent.

NB! Ta godt vare på originalen. Avtalen brukes også som bekreftelse ovenfor Lånekassen når du skal søke om lån og stipend.

5. Fyll ut universitetets søknadsskjema På veiledningsmøtet med internasjonal koordinator eller Seksjon for Internasjonalisering får du utlevert det du trenger av søknadspapirer. Søknadsskjema kan ofte skrives ut fra universitetets hjemmeside. Ved noen universiteter kan du søke online. Sørg for å fa med alle vedlegg som kreves.

6. Plasskrav Det utenlandske studiet sender ut brev med tilbud om studieplass. Noen universiteter krever at du takker ja til plassen skriftlig og at du betaler skolepenger eller depositum. Andre land godtar universitetets ”Letter of Offer”/ ”Letter of Acceptance” som grunnlag for visumsøknaden.

Ergo stiller 3 kjappe spørsmål til Halvard Lavoll, rådgiver ved Seksjon for Internasjonalisering på HiOA. Tekst: Tina Pettersen illustrasjon: Jaran G. stenstad

1. Hva bør en gjøre dersom en er nysgjerrig på utveksling?

Så snart du har mottatt opptaksbrev fra det utenlandske lærestedet, kan du søke om lån og stipend hos Lånekassen.

Se www.lanekassen.no.

– En bør starte med å sjekke ut HiOAs nettsider, hvor det er mye god faktainformasjon. Der kan en også lese blogger og reisebrev fra studenter som er ute på reise. I tillegg lønner det seg å høre med andre studenter som har vært på utveksling – de er ofte de beste informasjonskildene. Men kom også gjerne og snakk med oss, eller internasjonal koordinator på ditt fakultet. Vi er alltid behjelpelige! Husk også å søke innen fristen, som er 15. februar for høstsemesteret.

8. Visum

2. Hvorfor bør studenter dra på utveksling?

Søk evt. visum, kjøp flybillett og studentforsikring.

Sørg også for å skaffe deg en god reiseforsikring. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) tilbyr dette for norske studenter i utlandet.

– Det er mange gode grunner. Vi har rundt 250 partnerinstitusjoner i utlandet, og kan derfor tilby studentene et svært godt utvekslingstilbud. Å studere utenlands gir deg som student en helt ny dimensjon på utdanningen din. En får sjansen til å oppleve en helt ny kultur, et nytt skolesystem, og en får treffe masse nye mennesker i sitt fagmiljø. Studenter som reiser utenlands får også et stort nettverk som de drar nytte av resten av livet.

7. Søk lån og stipend

9. Signer «Kontrakt for utvekslingsopphold».

Etter at du har signert avtalen, returneres den til internasjonal koordinator eller Seksjon for Internasjonalisering. Husk å returnere den i god tid før avreise.

Informasjonen om søknadsprosessen er hentet fra HiOAs håndbok for studenter som skal studere i utlandet. Håndboken fås av internasjonal koordinator på ditt fakultet.

3. Med tanke på jobbsøking senere, hvor bra er det å ha vært på utveksling?

– Det varierer fra yrke til yrke, men generelt er det et pluss å kunne vise at man har tatt ett semester i utlandet. Det vil alltid lyse opp en CV og man skiller seg gjerne ut fra resten av søkerne.

nyheter 11

reisebrev fra en hioa-student

ta utv

ek s

lin

g Hotte utvekslingstips fra HiOA-studenter: • Grip sjansen! Du kommer med 98 % sikkerhet IKKE til å angre.

• Finn ut hva du vil ha ut av oppholdet.

Mer jobb, gode karakterer, avslapping eller fest og moro? Undersøk på forhånd, en får mer ut av besøket med planlegging.

• Les guidebøker. Oppdater deg på hvordan skolen du skal gå på, fungerer – hvordan er fagene lagt opp? Er det foreninger du har lyst til å være med på?

• Snakk med andre som har gått på skolen du søker deg til. Arbeidsmengde og karakterkrav varierer fra skole til skole.

• Vær åpen. Det kan dukke opp mye gøy når du minst venter det.

• Du kommer til å få masse venner. Null stress. Alle får sosialisert seg.

På utveksling i washington Ingrid Hovda Storaas

Studieturer til Washington Post og National Geographics. Besøk hos politiske lobbyister og den amerikanske kongressen. Praksisplass i Texas-avisen Houston Chronicles Wahsington-byrå og pressekonferanser i det Hvite Hus. Et semester med journalistikk i Washington DC er ikke som andre utvekslingsavtaler.

Som journaliststudent på utveksling i Washington DC blir du kastet ut i en verden der praktikanter utnyttes, politikk lages, men også hvor viktige kontakter knyttes.

Høgskolen i Oslo har en avtale med American University i Washington DC, USA for første gang i høst, og HiOA-studenter kan studere et semester ved det som heter ”Washington Semester Program.” Åtte jenter fra tredjeklasse i journalistikk ved Høgskolen har benyttet seg av muligheten – i tillegg til noen fra andre linjer.

Vi har tre dager skole i uka, og to dager på en praksisplass. På skolen drar vi stort sett rundt i hele Washington og hilser på flinke journalister, blant annet CBS’ berømte Face The Nation-anker Bob Scheiffer. En annen dag spiste vi lunsj på den nasjonale presseklubben mens tidligere borgermester i New York, Rudy Giuliani, talte. Cupcake'ene som ble servert hadde epler på seg.

Kunne ligne på FrPs logo, men ”The big apple” var nok tanken.

Et internship i Washington er ikke som en praksisplass i Norge.

Hele Washington drives av såkalte interns, bruker professoren vår å si, mens hun minner klassen på at Monica Lewinsky var en intern da det ble syndet i det hvite hus. Nå er en gjeng HiO A-jenter også interns. Og Washington er byen å være intern i.

På grunn av jobben har jeg sett President Barack Obama to ganger så langt. En gang da han holdt sin mye omtalte jobbtale, og en annen gang da statsminister Stoltenberg kom på besøk i det Hvite Hus. Mange norske journalister møtte opp for å ta bilde av statsministeren utenfor huset, og for å ta bilde av ham og Obama inne huset. Der inne var også fem jenter fra journalistikk ved HiOA – vi fikk alle dekke statsledermøtet for våre respektive arbeidsplasser i Washington.

Vi ventet i presserommet mens statslederne snakket sammen.

Så fikk vi komme inn i det aller helligste: Det ovale kontor. De to dresskledde mennene smilte og tok hverandre i hendene mens bilder ble knipset i en fei, en amerikansk journalist stilte et spørsmål om Libya, og så ble vi husjet ut av aggressive, unge damer i blyantskjørt. Kanskje interns, de også?

Nettsider du bør sjekke ut: http://www.hioa.no/Studier/utlandet/utveksling www.legathandboken.no www.ansa.no/finansiering www.lanekassen.no

USA er litt av et land. God, Guns og Gays er store temaer i valgkampen, pluss abort. De republikanske presidentkandidatene er for de to første, og mot de to andre. En norsk journaliststudent kan få seg litt av et politisk sjokk. Men det er det som er gøy. Tea Party-medlemmer, kristne, evangeliske velgere, ledere i American Rifle Association. Alle har noe som trigger noe i en – og forhåpentligvis også i de som leser avisene.

reportasje 12

er fæst b æ s Mens trønderne fikk danse med David Guetta, hoppa oslostudentene rett opp og ned med Lars Vaular.

Hvorfor er Trondheims studentfestival, UKA, så mye større enn Oslos STUDiO-festival? tekst: Peter Daatland / Illustrasjon: meriam braanaas

Lars Vaular må nok hoppe rett opp og ned noen år til før «storebror» David Guetta hører hva han har å si.

Reportasje 13

t i trondheim?

Trønderne så vidt har rukket å tørke dråpene av panna etter 25 intense UKA-dager, og svetten fra oslostudentenes STUDiO for lengst borte - hvis den noen gang var der. Det er på tide med et tilbakeblikk: Hva er grunnen til at trøndernes studentfestival er landets største kulturfestival, mens Oslos STUDiO blir stående som en parentes ved siden av?

Studentfestivalen i Oslo (STUDiO)

FRIVILLIGHETSKULTUR Den første grunnen, og kanskje selve nøkkelen til svaret på hvorfor UKA er så mye større enn hovedstadens studentfestival, er frivillig arbeid. Mens rundt 200 frivillige var med på å arrangere årets STUDiO, trakk nærmere 1500 frivillige i trådene på UKA. Et særs imponerende tall, spesielt med tanke på at bartebyen kan skilte med mindre enn halvparten så mange studenter som Oslos 70.000 (Utviklings- og kompetanseetaten, 2011).

Thomas Alexander Herud, pressesjef for UKA, mener den enorme oppslutningen skyldes en særegen frivillighetskultur som har bygget seg opp rundt studentenes samlingspunkt, Samfundet. Hanne Brønmo, informasjonsansvarlig for UKA, påpeker at frivillige søker til UKA som en læringsarena, og legger heller ikke skjul på at erfaringen er god CVmat. En annen faktor kan være Trondheims mer kompakte og muligens mer sammensveisa studentmiljø.

teau Neuf som tyngdepunkt På scenen i år : Lars Vaular, Erlend Øye, Jarle Bernhoft, Adrian Lux, Hopalong Knut Arrangeres av : Det Norske Studentersamfund

ERFARNE BOOKERE Årets STUDiO-plakat var kraftig preget av norske navn som Lars Vaular og Jarle Bernhoft, med svenske Adrian Lux som en av kun tre importvarer. STUDiO-sjef Nicolai Rønneberg Nielsen bedyrer at den norske satsningen er en bevisst strategi, og begrunner dette med at de kjenner det norske markedet best, samt fokuserer på å få morgendagens store stjerner ut i lyset. På UKA danset derimot publikum til internasjonale storheter som David Guetta, Snoop Dogg og Antony and the Johnsons, med Pelbo og Montee blant hjemlige innslag.

Det store spørsmålet er: Hvordan klarer UKA å lokke til seg navn av slik kommersiell størrelse? Svaret er tilsynelatende sammensatt. Hanne Brønmo mener nøkkelen ligger i erfarne bookere, som både har velutviklede nettverk og kjenner spillereglene på markedet godt. Gjennom å ha booket internasjonale størrelser som The Prodigy, Muse og Jay-Z, har UKA opparbeidet seg et godt rykte i bookingbransjen. I tillegg teller størrelsen på arrangøren, og der stiller UKA naturligvis sterkere enn STUDiO. Til sist spiller også økonomiske muskler inn - store navn koster. Hvor mye UKA måtte punge ut for årets internasjonale navn, er imidlertid hemmeligstemplet. statoil i ryggen Både UKA og STUDiO har byenes Studentersamfund i ryggen, og ble startet opp for å sikre disse økonomisk uavhengighet. Overskuddet går derfor til drift av Samfundene.

Tall fra 2009 viser at UKA gikk åtte millioner i overskudd ut av en total omsetning på 40. Årets overskuddsmål ligger på 5,9 millioner. I Oslo er fokuset et ganske annet. Her jobbes det med å unngå de siste årenes underskuddssmeller, noe som naturligvis krever en viss forsiktighet. STUDiO-sjef Nicolai Rønneberg Nielsen melder om at festivalen med en omsetning på omtrentlige 4,1 millioner, rundt regnet en tiendedel av UKAs, ser ut til å gå mot sitt første overskudd på seks år. Årsaken til de enorme forskjellene, er sponsorkroner og støtte. Rønneberg Nielsen opplyser at STUDiO i år fikk rundt 350.000 sponsorkroner, i tillegg til 330.000 i offentlig støtte fra AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk) og Universitetet i Oslo. UKA holder sine summer tett til brystet, men omsetningen tyder på at landets største kulturfestival forsynes godt av hovedsponsor Statoil. At petroleumskronene gir festivalen stor økonomisk frihet, er en dårlig skjult hemmelighet.

- Det jeg kan si, er at sponsorstøtten er veldig viktig fordi den gir oss likviditet i forkant av festivalen, er pressesjef Thomas Alexander Heruds kommentar.

Med sju ganger høyere antall frivillige, større bookingspondus og ti ganger større budsjett, er UKA per i dag en storebror STUDiO vanskelig kan krangle med.

Men det mangler ikke på ambisjoner hos STUDiO og Rønneberg Nielsen, som mener det ligger et stort potensial i festivalen. Han understreker imidlertid at det vil ta tid.

Vi gleder oss til forløsningen.

Når ? Semesterstart Hvor ? Over hele Oslo, med Cha-

UKA i Trondheim Når ? I oktober annethvert år.

Hvor ? Over hele Trondheim, med Samfundet som tyngdepunkt.

På scena i år : David Guetta, Snoop Dogg, Antony and the Johnsons med KORK, Robyn, White Lies Arrangeres av: Studentersamfundet i Trondhjem Foruten konserter, tilbyr festivalene et bredt spekter av arrangementer i kategorier som revy, teater, kurs, debatter og reinspikka fest og moro. Tilsvarende «UKEr» arrangeres også i byer som Bergen, Lillehammer og Ås.

reportasje 14

2

m kampen om

Å eie eller leie, det er spørsmålet.

Reportasje 15

les prospekter, grav og Bli kjent med markedet. Da har man en større mulighet for å skjønne hva som er et godt kjøp.

Tekst og foto: Sindre Grading

Denne historien begynner hjemme i Tønsberg.

Det er min søsters bursdagsfeiring, og slekta er samlet over mutterns legendariske «kanel i svingene» og uformell, lattermild skravling.

Stemningen er alltid god når slekta møtes. Det er først når det oppstår et par sekunders pause, at en eller annen våger å stille spørsmål rundt meg, studiene, og boforholdene i Oslo.

– Joda, alt er bra... Vi må flytte snart, da. Leiekontrakten går ut til jul.

– Åja, akkurat. Hva tenker du da, da?

Før jeg rekker å svare, er alle enige om at det er en kjempeidé. Jeg lytter så godt jeg kan, og forsøker å lagre de viktigste utsagnene.

– Boligprisene kommer til å fortsette å stige.

– Kjøp på Grønland. Der vil boligprisene stige mest.

– Renta kommer ikke til å bli endra på minst fem år. Minst!

Jeg er fortsatt taus, men jeg merker den innvendige gnisten. En lyst etter å ta steget ut på det store, skumle boligmarkedet. Heldigvis er samboeren min enig. På tide å undersøke mulighetene våre.

– Dette høres så lurt ut! sier muttern.

Jeg er en forsiktig fyr. Jeg setter meg inn i hvordan ting fungerer – spesielt hvis jeg er i ferd med å bruke flere millioner kroner på det. Før bursdagselskapet var det helt utenkelig at jeg skulle kjøpe bolig i løpet av de nærmeste fem årene. Nå er det brått høyaktuelt. Muttern sender meg en SMS: – Det er en nydelig liten leilighet til salgs i Schønings gate. Visning søndag og mandag!

Typisk muttern, tenker jeg. Hun blir helt besatt av slike ideer. Er hun egentlig klar over

at dette ikke går uten mine foreldres hjelp? Jeg ringer.

– Jajaja, hvis det er sånn at boligprisene fortsetter å stige, vil jo du kunne selge igjen med gevinst om noen år. Vi vil godt bidra med den derre kausjoneringa, eller hva det heter. Det kan vi gjerne gjøre.

Den derre kausjoneringa er nødvendig for at jeg skal få lån. For med min lave inntekt, samt null i egenkapital, er det ikke snakk om at jeg får et lån jeg kan bruke til noe.

Foreldrene mine stiller altså en del av huset sitt til disposisjon. Hvis alt går ad undas, må mor og far selge huset og nedbetale mitt lån med pengene de tjener. Alternativt kan foreldrene stille som medlåntakere. Dette innebærer et liknende ansvar, hvor de også denne gangen må betale fra egen lomme – om jeg skulle rote bort pengene mine.

Derfor er punkt 1: Lag en sikker plan for finansiering av boligen.

Samboeren min trives på finn.no.

– Det er masse her! Sindre, kom og se!

– Lene, den koster nesten fem millioner...

– Ja. Men jeg har funnet fram flere, da.

Jeg registrerer at det ligger tolv-femten faner i nettleseren og venter på Lenes presentasjon.

De må systematiseres. Vi oppretter en Facebook-gruppe hvor vi legger inn tidspunkter for visninger, og gir hver leilighet et tilnavn så vi lettere kan huske hva som er hva. Det resulterte i Rosenhoff: Retro, Torshov: Fancykjøkken og Sagene: Schtøgg, blant mye annet.

Punkt 2: Lag en redigerbar liste over visninger, gi de forskjellige stedene et tilnavn eller stikkord,

og til slutt – tilbring masse tid på finn.no.

– Hvis denne visningen også er i tusende etasje, så gidder jeg ikke. Da tar vi første buss hjem!

Lene er sliten. Jeg merker det, jeg også. Hvert eneste steg er et tiltak. Vi har vært på syv godt spredte visninger. De fleste av dem har ligget i minst femte etasje. Uten heis.

– Velkommen opp til sjette etasje, sier eiendomsmegleren smørblidt.

Vi utveksler oppgitte blikk og peser opp trappene, men passer på å klistre på oss våre mest sjarmerende smil mellom femte og sjette.

– Velkommen!

En velstelt, ung mann i grå dress møter oss i gangen. Han hilser, presenterer seg som Tanju, og gir prospektsjef Lene et nytt prospekt før han vinker oss inn i leiligheten. Den er liten. Mot de 70 kvadratmeterne vi leier nå, blir disse snaue 30 skremmende få. Jeg kan lett se for meg kjøkkenet her plassert inne i mutterns kjøleskap. Sånn er det, det blir nok ikke noe palass på oss med det første. Men det er lov å drømme!

Punkt 3: Ikke la deg skremme av trappetrinn. Du vet aldri hva som befinner seg i tusende etasje – kanskje er det drømmen! For å få råd til å kjøpe drømmen, kan det dessuten være lurt å legge inn en femukers på Lotto.

Det er mandag. Budrundedag. Mobilen kimer ikke, den skriker, og det før hanen galer.

– Ja, hei, jeg ringer fra Aktiv Eiendom. Det gjelder Københavngata 21. Har dere tenkt noe på om dere vil legge inn bud?

– Ehh ... Ja. Vi er jo interesserte, men vi er fremdeles i samtaler med banken. Så vi kan nesten ikke gjøre noe før lånet er i boks.

reportasje 16

«Det er bedre å betale ned på renter og avdrag som er en sikker investering, enn å kaste penger ut av vinduet på utleie» – Tanju, eiendomsmegler

Oops. Vi har jo ikke satt i gang med slike samtaler ennå.

Punkt 4: Sett i gang med samtaler med banken! Og gjør det tidlig i prosessen. Huk gjerne av for økonomisk rådgivning når du er på visning. Da ringer dyktige folk og hjelper deg.

Det tar ikke lang tid før det ringer igjen. Nok en eiendomsmegler. Jeg forteller samme historie, og innser at jeg like greit kan komme meg ut av senga. Her blir det ikke fred å få! Noen selvangivelse-kopier senere er det meste på plass.

– Hvis du bare fyller inn denne lånesøknaden nå, etter beste evne, så har du mest sannsynlig lån i morgen, kvitrer en morgenfrisk Nordeadame. Så da er det bare å vente på den eventuelle bekreftelsen.

Jeg bruker ventetiden til å finne overbevisende grunner til å kaste seg ut i dette. Vil det virkelig lønne seg å kjøpe kontra å leie? Jeg antar det, og alle sier det, men hva mener Tanju, eiendomsmegleren?

– Det er bedre å betale ned på renter og avdrag som er en sikker investering, enn å kaste penger ut av vinduet på utleie, svarer han over telefonen.

Jeg tenker litt over svaret. Tanju er eiendomsmegler. Han lever av at folk kjøper og selger bolig. Jeg kommer fram til at jeg like godt kan regne på det selv, og plotter inn noen tall i et Excel-ark: Jeg og Lene ville aldri betalt mer enn 12.000 i leie. Det tilsvarer 432.000 kroner over tre år. Eventuelt leie av 81 Blu-rayer i uka. Ifølge kunderådgiveren hos Nordea må vi belage oss på å betale opp mot 6000 i måneden i renter.

Det tilsvarer 216.000 kroner over tre år. Nordea forventer en boligprisstigning på 10 prosent i 2012. Ti prosent av to millioner er 200.000 – over ett eneste år, hvilket nesten dekker renteutgiftene for tre. Wow! Sånn sett betaler man bare på avdragene, hvilket ifølge Nordea vil være på opp mot 3000 i måneden. Ganske langt unna de 12.000 vi ellers ville kasta ut av vinduet, som Tanju så greit formulerte det. Ja, og så er det jo felleskostnadene, da. Det kan være alt mellom 1000 og 10.000 kroner.

Punkt 5 blir: Vær optimistisk, men ikke naiv. Se alltid for deg verst tenkelige scenario og vurder hvorvidt du kommer til å få det til å gå rundt.

nok en mandag. Budrundedag. Igjen.

Denne gangen er lånet i boks, etter at en mail tikket inn fra Nordea: «Bevilget :)», med et lånebevis som vedlegg. Vi er klare. Vi er spente.

Vi krysser fingrene for Grünerløkka: Helhvit. Er det dette man kaller skrekkblandet fryd?

Klokka nærmer seg ti. Budrundene er gjerne slutt allerede klokka tolv. Eiendomsmegleren fra Rodeløkka: Loft har ringt, men det er fremdeles stille fra Grünerløkka: Helhvit. I det klokka runder ti, orker jeg ikke vente lenger. Jeg finner fram nummeret til eiendomsmegleren og ringer.

– Hei, det gjelder Øvrefoss 8d. Vi er temmelig interesserte.

– Ja, så flott.

– Hvordan ligger du an? spør jeg.

– Vel, det er stille foreløpig.

– Akkurat. Tror du det er triks å legge inn bud, da?

Det tror megleren. Han tar meg gjennom det grunnleggende ved budskjemaet, som så må scannes og sendes. 1.600.000. Jeg er i føringen.

Men det tar tid. I løpet av den første timen er jeg tre ganger på toalettet. Litt over elleve tikker det inn et bud. 1.750.000!? Det var da voldsomt!

Men jeg skal være med litt til.

– 1.775.000 herfra, da, skriver jeg på SMS. Jeg leder igjen. Men ikke lenge. 1.790.000.

1.810.000. 1.820.000. 1.840.000. Jeg legger budet jeg på forhånd hadde satt som tak: 1.850.000. Om noen byr over meg nå, er jeg ute av spillet. Fristen for nytt bud er flyttet til 12.05, og det blir noen intense minutter. Klokka 12.04 tikker det inn en melding på mobilen: – 1.865.000.

Jeg ringer Lene som er på jobb, og formidler nyheten. Vi utveksler et par skuffede sukk over telefonen.

– Jeg pressa i det minste opp prisen noe voldsomt, da!

Vi finner trøst i det faktumet at vår stakkars konkurrent har måttet betale i ekstra store summer på grunn av oss.

Punkt 6: Husk å beregne med alle utgiftene før du legger inn bud. I tillegg til budet du legger inn, må du betale omkostninger og dokumentavgift (hvis det er selveierleilighet). Det kan være snakk om gedigne summer! Og vær obs på størrelsen på fellesgjelda.

Nå sitter jeg tomhendt igjen. Eller, det vil si, jeg har fremdeles to millioner å rutte med. Jeg scanner inn et bud på 1.800.000 på en finfin leilighet med navnet Ila: Nice, en prisantydning på 1.890.000 og budrunde i morgen. Strøken leilighet! Jeg regner med at jeg ikke får den, men noe sier meg at å slenge inn et bud dagen før budrunden kan være et psykologisk lurespill overfor andre interessenter. Og om det ikke skule være tilfelle, så finnes det alltids litt flaks. Jeg krysser fingrene.

Så er det tirsdag. Jeg har lederbudet på Ila: Nice. Selvfølgelig. Jeg tjuvstarta. Så begynner telefonen å ringe. Lene og jeg har meldt oss interessert i fem-seks leiligheter. Foreløpig kan jeg ikke legge inn noen bud – jeg sitter jo med et ledende et. Men så fort noen byr over meg, legger jeg inn bud på en av de andre. Budskjemaene er ferdig utfylt, scannet og klare til å sendes. Klokka tikker. Det er bare en time igjen til den er tolv, og eiendomsmeglere ringer i hytt og pine. Jeg sier det som det er – at jeg avventer et nederlag et annet sted.

Men megleren fra Ila: Nice gir ikke lyd fra seg.

Jeg ringer. Noen må jo ha bydd over meg.

– Erik Danielsen i Aktiv Eiendom.

– Hei! Sindre Grading her, du. Jeg bare lurte på hvordan det går med Griffenfeldts gate 12D? Megleren forteller at det fremdeles ikke har kommet inn andre bud, men at flere sikler etter leiligheten.

– To stykker har ledende bud andre steder, og kan foreløpig ikke by her. Og så er det et par som ikke har finansieringen i orden. Det er flere også, men dem er jeg litt mer usikker på, forteller Danielsen.

Det føles som at jeg byr mot en tidligere versjon av meg selv, samt to av nuets versjoner.

Danielsen sier han gir beskjed om bud skulle komme. Klokka blir 11.55. Null toalettbesøk. Jeg har hele tiden ventet på nederlaget. Erik Danielsen ringer.

– Hei. Det ser ut som at ditt bud er det eneste, sier han. Jeg måper.

– Okey.? Hva betyr det?

– Vel, det betyr at du har det høyeste budet.

Jeg ringer Lene. Så fattern. De er positive. Det er det jeg trenger. Jeg ringer Erik Danielsen opp igjen, og vi blir enige: – Flott! Gratulerer med ny leilighet!

rlige å d v Lei a inger? løsn

20% STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA – HELE UKA! Glem flatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss!

GRATIS BRUS! Finn verdikupong på Dollys Facebookside.

Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter!

reportasje 18

Brukt til brukbare

priser

Lei av overpriset vintage på hipsterløkka? Vi løftet bruktblikket og fant fire secondhandbutikker som skiller seg ut i både pris og sjarm.

Tekst og foto: Ragnhid H. Fagerheim og Siri Vikøren

Jeppes bakgård Holbergs plass Denne lille perlen av en sjappe ligger veldig beleilig til for høgskolestudenter fra studiested Pilestredet. Gjemt inne i en smal gate fra Holbergs Plass (rett til venstre for 7-eleven), ligger Jeppes Bakgård: En liten og trang, men overraskende fyldig bruktbutikk. Her finner du alt fra klær og tilbehør til sølvtøy og servise, pyntegjenstander, kofferter og et lite utvalg store og små møbler.

Knardal driver til daglig et flyttebyrå som hovedsakelig jobber med å tømme dødsbo. Det var her han fant ideen til å starte brukthandel. Alt han selger er ting som ellers ville blitt kastet, om han ikke hadde syntes det var verdt å ta vare på.

Dette gir billige varer!

– Jeg tjener nok på å tømme dødsboene, så målet for butikken er bare å gå i null. Derfor blir prisene lave. Det kommer dessuten inn så mye nytt hver uke at lave priser er nødvendig for å holde en viss gjennomstrømning av varer.

I nynazistenes bakgård Butikken har eksistert i et drøyt år allerede, men i starten gikk det lenge mellom kundene. Butikkeier Sigve Knardal har sin forklaring på hvorfor.

– Det var en gruppe russiske nynazister som drev en tatoveringssjappe her ute. De skremte nok vekk en del potensielle kunder.

Nynazistene er imidlertid borte nå, og i døren blir vi møtt av en overraskende blid ansatt. Han leder oss inn i en verden av gamle gjenstander, lukten av bestemors loft og myke jazztoner fra en gammel platespiller. Oktoberkulden blir oss med ett veldig fjern.

Fretex Lillestrøm Skedsmogata 7 Skal du på storshopping og vil handle brukt, kan det absolutt lønne seg å se utenfor Oslo sentrum.

Spesielt for studenter på Kjeller, er Fretex sin butikk i Lillestrøm verdt å sjekke ut. Her finnes et stort utvalg klær og stæsj på heller begrenset arealplass, og her er det gode muligheter for å spare penger.

Fra togstasjonen går du fem minutter i retning torget. Rett ved siden av kinoen, ligger Lillestrøms eneste bruktbutikk, Fretex i Skedsmogata.

Butikken er ikke veldig stor (se til Fretex i Ole Deviks vei for arealfråtsing). Likevel er det mye å velge mellom her. I tillegg til et lite utvalg større møbler, finnes det både klær og bruksgjenstander i et solid utvalg farger og materialer. Spesielt shoppere med forkjærlighet for sirlig utført glassog krystallvare kan glede seg. Og selv om butikken kanskje ikke er særlig systematisk sortert, gir fargetematiserte felt et visuelt fint uttrykk.

Av kupp fant ERGOs utsendte en særlig søt kjole til hundrelappen, et sett på seks pregete vinglass for til sammen fire tjuekroninger og et variert utvalg pene lysestaker til under femtilappen.

Lett å gjøre kupp Knardal røper at de som oftest ikke rekker å prise varene, og at det dermed er utbredt kultur for pruting i bakgården. Den hollanske assistenten Paula har kun bodd i Norge i en måned, og er ennå ikke helt stødig i verken norsk valuta eller generell prisvurdering av gamle gjenstander.

– Jeg har hatt en liten gjennomgang med henne om hvor mye vi tar for ulike typer varer, men det er nok lett å lure seg til et kupp her mens hun ennå er fersk i faget, smiler brukthandleren.

Bygget på dødsbo

Reportasje 19

Tidligere var det en gruppe russiske nynazister som hadde tatoeringssjappe ved Jeppes bakgård.

Dette skremte vekk endel potensielle kunder.

Dessverre har ikke Lillestrøm mange bruktbutikker å skilte med, og bor du i Oslo kan togturen nok være et hinder. Men skal du allikevel besøke bestemor eller en kompis i byen, stikk innom Fretex!

fant vi både Ralph Lauren-skjorter til 70 kroner og bukser fra Diesel til samme pris. Fretex i Ole Deviks vei er altså et Mekka for dem av oss som sliter med å synkronisere gamle luksusvaner med livet på studielånkjøret.

Fretex Ole Deviks vei Ole Deviks vei 20, Alnabru La oss bevege oss litt vekk fra intimitet og nærhet i handlingen, og se på Norges største brukthandel. For å besøke Fretex i Ole Deviks vei, bør du nok sette av et par timer. Det enkleste er å ta T-banen til Helsfyr, for så å ta 76-bussen til Bryn skole. Du følger veien videre rett frem helt til du tror du har gått for langt, og da vil butikken snart åpenbare seg på høyre side.

Butikken er todelt, med en avdeling for klær og en avdeling for møbler. Møbelavdelingen er størst og brer seg over tre hele etasjer, som alle er proppet fulle med varer. Klesavdelingen på sin side er mer sjenert, men sjenansen på tross, her er det absolutt mulig å gjøre noen gode kjøp.

Billigst på brukt Klærne i butikken er oversiktlig organisert og forsøkt sortert etter farger. De har for eksempel et «sort hjørne» bestående av klassiske fuskepelskåper, kjoler og høyhælte sko. Et utvalg som ved første øyekast kan minne om sortimentet hos søsterbutikken i Markveien på Grünerløkka. Så hva skiller egentlig butikkene?

– Det er helt klart billigere her. Og mens de i Markveien håndplukker alle klærne sine selv, tar vi imot det vi får. Det gir oss stor variasjon, både i størrelser og uttrykk, forteller de la Fuente.

Hun synes det er synd at flere oslostudenter ikke tar turen ut til Alnabru for å handle brukt, og sier at man kan spare gode penger på å sette av den ekstra tiden det tar å reise.

Bra merker til en billig penge Vi beveger oss inn i klesavdelingen, som ved første øyekast ser ut som fretexbutikker flest; veldig variert i innhold og fylt til randen med varer.

Utvalget er likevel preget av en jevnt over høy standard, og det er ikke langt mellom de gode funnene. Maria de la Fuente har jobbet her i åtte år, og mener kundene bør kunne gjøre noen kupp når de er ute å handler.

– Vi tar for eksempel ikke hensyn til merker når vi priser klærne. Ingen dongeribukser vil gå for over 130 kroner, uansett om den er fra kjedebutikkene eller fra Levis, forteller hun.

Og denne påstanden bekreftes etter å ha snoket litt rundt i butikken. På herreavdelingen

Kos for kollektivet På andre siden av gangen finner vi møbelavdelingen. Første etasje i seg selv er stor nok til å kunne være hele butikken, men vi blir lurt. Noen trappetrinn lenger ned, og vi finner et bibliotek av brukte bøker, samt et godt utvalg cd-er, alle til en rimelig penge.

Høydepunktet med turen fikk vi likevel ikke før vi kom oss ned i kjelleretasjen, hvor vi ble møtt av en vegg med krimskrams til tilnærmet gratispriser. Om du har en umøblert leilighet å fylle opp, eller synes utvalget på kjøkkenet i kollektivet er kjipt, drar du heller hit enn til Ikea.

Du finner alt fra vaffeljern, potteplanter, puter, kaffetraktere, lamper- alt man trenger og ikke

trenger, og sjelden til mer enn 20 kroner per gjenstand. Her er det uten tvil mange gode kupp å hente.

UFF Underground Storgata 1 Denne butikken er allerede godt kjent for de fleste bruktelskere, og det er ikke uten grunn. Av butikkene vi har sjekket ut, er dette den med det desidert største utvalget av klær og tilbehør. For det bugner virkelig i tøy, og klesstativene søker nærmest oppetter veggene for å finne plass til mer.

Når vi kommer ned trappene i det mørke kjellerlokalet, er det god stemning som møter oss.

Flamencotoner fra høyttalerne og blide ansatte veier opp for den halvhjertede graffitien med hippiebudskap, som pryder veggene.

På tross av det gode utvalget, må det nevnes at alt ikke er like billig her. Kjolene ligger jevnt over på rundt fem hundringser, og ingen av dem ser ut til å nå over knærne. Du kan altså risikere å betale dyrt for å se kostbar ut. For å unngå dette bør du holde deg til den innerste delen av butikken, hvor du finner en rekke stativer med klær på tilbudspris. Det kan for eksempel være to kjoler for 69 kroner eller bluser, skjorter og skjørt for førti kroner stykket. Også herrene er godt representert, som har sine egne tilbudsstativer med skjorter i et bredt utvalg farger og mønstre.

reportasje 20

– Jeg er en optimist

Reportasje 21

Optimisten Ti år etter at krigen begynte, er utsiktene til et demokratisk og stabilt Afghanistan dystre. Likevel har HiOA-studenten Zahir Athari troen på at det kan utvikles et demokratisk alternativ i landet.

Tekst: Markus Weisser / Foto: Klaudia Lech

– Jeg er alltid optimist. Jeg tror på at det alltid finnes løsninger. Selv om vi ikke ser mange av dem nå, betyr det ikke at de ikke finnes, sier 35 år gamle Zahir Athari. Han har et fredelig, men alvorlig ansiktsuttrykk når han snakker om hjemlandet. Temaet er 10-årsdagen for krigen i Afghanistan, og landets fremtid.

Den 7. oktober 2001 startet USA og afghanske allierte sin offensiv mot Taliban-regimet i Afghanistan. Ti år senere går flere på skole, barnedødeligheten er redusert og kvinner er å finne i maktposisjoner. Men til tross for fremskritt på flere områder, står landet fortsatt overfor store utfordringer. Tall viser at sikkerhetssituasjonen har forverret seg de siste årene, korrupsjonen er massiv og Karzai-regjeringen mangler styrke og tillit. På hjemmebane sliter både USA og Europa med økonomisk krise, og den politiske viljen til å fortsette kampen i Afghanistan er tynnslitt. NATO har varslet tilbaketrekning fra landet, og sikkerhetsansvaret skal overlates til afghanerne innen utgangen av 2014.

Zahir forlot familien og Afghanistan som 23-åring i 1999. Han dro fra Afghanistan til Pakistan, så videre til Iran og Hellas. Til Norge kom han i 2003. Noen husker han som talsmannen for de afghanske flyktningene som protesterte

mot utsendelse fra Norge i 2007. Zahir fikk asyl, og studerer i dag journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er engasjert i spørsmålet om Afghanistans fremtid, og leder organisasjonen «Fred og demokrati i Afghanistan».

Mer komplisert i dag Zahir støttet ikke det USA-ledede angrepet mot Taliban-regimet i 2001. Han fryktet at det ikke kom til å bidra til en bedre situasjon i Afghanistan, fordi USA allierte seg med den såkalte Nordalliansen, som bestod av mujahedin-grupper.

Zahir Athari

• kom til norge som afghansk flyktning i 2003

• Studerer journalistikk på hioa • har vært talsmann for afghanske

flyktninger som skulle sendes ut av norge

• håper og tror på demokrati i afghanistam

Mujahedin er et samlebegrep på motstandsgruppene som kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan. Etter at Sovjetunionen trakk seg ut i 1989, ble Mujahedin delt i flere fraksjoner, som kjempet mot hverandre om makten.

– Jeg var redd for hvordan det kom til å gå.

Før Taliban kom til makten i 1996, hadde vi Mujahedin som kriget mot Sovjetunionen, og deretter mot hverandre. Når USA gikk til angrep mot Taliban-regimet, allierte de seg med mujahedinledere fra Nordalliansen. Det visste jeg ikke ville skape en bedre situasjon, fordi de ville komme tilbake til makten, slik vi ser i dag.

Zahir viser til at mange som har maktposisjoner i den afghanske regjeringen er tidligere mujahedin-ledere fra Nordalliansen. Han synes ikke det har bidratt til en bedre situasjon i landet.

– Situasjonen er mer komplisert i dag enn for ti år siden. Slik jeg ser det, er mujahedinkrigsherrene som sitter ved makten nå, ikke bedre enn Taliban. De har samme tankegang, sier han.

Han mener makten som ble gitt tidligere krigsherrer er en av hovedårsakene til at mye har gått galt, og tror sitasjonen kunne vært en annen i dag.

reportasje 22

Håper: Til tross for at hjemlandet fortsatt har store utfordringer, har Zahie Athari troen på demokrati – Folk ville ikke ha dem som ledere, men ønsket dem stilt for retten fordi de har begått grove menneskerettighetsbrudd. Folkets ønsker ble ikke tatt hensyn til, noe som er en av grunnene til at det er så mye mistillit mellom det afghanske folk og Karzai-regjeringen, sier Zahir.

– Demokrati er en tankegang Zahir støtter NATOs avgjørelse om tilbaketrekning, og mener at deres strategi de siste ti årene ikke har fungert.

– Jeg tror ikke situasjonen blir bedre hvis vestlige krefter fortsetter å være der. Ved at de trekker seg ut oppnår man i hvert fall én ting: Taliban kan ikke lenger bruke okkupasjonen retorisk. Taliban har sin legitimitet så lenge de internasjonale styrkene er der, sier han.

Han mener løsningen til et fremtidig stabilt

Afghanistan ligger i demokratiske krefter.

– Det som er mulig, er å satse på sivilsamfunnet og demokratiske krefter; menneskerettighetsaktivister, lærere, studenter og det faglige miljøet, sier han.

Selv om det blir utfordrende med tanke på sikkerhetssituasjonen i landet, mener Zahir at den demokratiske utviklingen i Afghanistan kan skje uten militær tilstedeværelse.

– Jeg sier det ikke fordi det er den letteste muligheten, men fordi det er den eneste. Uten en demokratisk bevegelse kan vi ikke ha et demokratisk samfunn. Demokrati er ikke bare et spill som foregår ved et forhandlingsbord. Demokrati er en tankegang.

En bedre fremtid Selv om han ikke vet akkurat hva som vil skje i

fremtiden, er Zahir optimistisk; en optimisme som er synlig når han snakker om Afghanistans unge generasjon. Han mener situasjonen er vanskelig, men sier at afghanerne har mye mer i seg en enn det vi ser utenfra.

– I spørsmålet om hvordan fremtidens Afghanistan blir, er den unge generasjonen en grunn til den optimismen jeg har. De er mot krig, mot fundamentalisme og ønsker seg et fredelig Afghanistan. Spørsmålet jeg er opptatt av, er hvordan vi kan samle disse kreftene.

Han tror folket kommer til å mobilisere og finne sine ledere og krefter innenfor en demokratisk bevegelse, og at folket vil finne sin vei mot en bedre fremtid.

– Det er kanskje veldig idealistisk, men jeg tror vi har rett til å være litt idealister også, smiler Zahir Athari.

«Uten en demokratisk bevegelse kan vi ikke ha et demokratisk samfunn. Demokrati er ikke bare et spill som foregår ved et forhandlingsbord. Demokrati er en tankegang.»

Zahir Athari

Kultur 23

Improhimmelen Etter år med dugnadsarbeid har nå det stadig hippere improteater-fenomenet fått sitt eget, uavhengige tilholdssted.

Tekst: Ida Falch-Olsen / Foto: Siri Vikøren

Nesten som et ordentlig teater, bare litt morsommere.

– Slagordet til Det Andre Teateret

Improvisatør Camilla Frey får beskjed om å knyte alle muskler mens hun spiller.

– Tidligere har det ikke vært noe særlig nisjemiljø for teater i hovedstaden. Det Andre Teateret er svaret på det. Det er fresht, ungt, skranglete og rørende, forteller teatersjef Nils Petter Mørland.

I de nyoppussede lokalene mellom Torshov og Sagene spilles det hovedsaklig ulike former for improteater, men også andre former for gjestespill.

– Vi ønsker å være lett tilgjengelige, men samtidig ikkekommersielt og litt underground. Som en fest alle vil være på eller som en ukentlig TV-serie du ikke vil gå glipp av.

Fra Majorstuen til Sagene Historien om Det Andre Teateret startet med improgruppen Teater Liksom. Etter å ha spilt fast på Chateau Neuf i flere år, bestemte de seg for å starte og lete etter sitt eget sted.

– Vi hadde aldri trodd at vi skulle ende opp med så store lokaler, forteller Mørland.

I tillegg til teatersal med plass til 160 har de også fått sitt eget serveringssted; Den Andre Kafeen. Mørland presiserer at dette er mye takket være private investorer.

– I tillegg har impromiljøet mobilisert og stått for masse dugnadsarbeid. De som har bidratt er gjerne blant dem som nå spiller her ukentlig.

Per i dag er det fire improgrupper som har faste forestillinger på Det Andre Teateret, men Mørland forklarer at det skal være lav terskel for å få være med.

– Sånn sett minner vi litt om musikkbransjen: Er du god til å spille gitar, får du være med i bandet.

Ulikt fra showbusiness Fra innsiden er det lite ved Det Andre Teateret som minner om tradisjonelt teater. Kafeen, som er det første publikum møter, minner mest om et hipt utested.

– I det gamle Hellas var skuespill forbundet med parader, fest og moro. Det var først senere at teater ble kultivert. I dag tenker man gjerne at kronen på verket er å kunne analysere det man har sett, men det er jo bare en dustete premie til de som er best skikket. Jeg tror en slik tankegang er degenererende for kulturlivet, sier Mørland.

– Showbusiness går ut på å dekke over de feil man gjør, improteater er på en måte det motsatte. Derfor tror jeg aldri det vil bli en veldig kommersiell greie. I gode perioder er det et veldig hipt undergrunnsfenomen, ler han.

– Vi er selvfølgelig veldig seriøse i det vi driver med, men publikum trenger ikke være seriøse. Vi ønsker jo at de skal more seg, og hvis de kjeder seg er det vår skyld.

Suksess som forventet Det er nå fem uker siden åpnet Det Andre Teateret dørene for publikum. Så langt har ingen røde tall dukket opp i regnskapet, og teatersjefen er fornøyd med antall besøkende så langt.

– Det har faktisk gått akkurat som forventet, sier Mørland.

– Vi er overrasket over at det har gått så forventet som vi hadde forventet, skyter kunstnerisk leder Mads Eldøen inn fra den andre siden av lokalet.

Improteater

• Som navnet tilsier er

det improvisert teater, uten manus.

• Konseptet kommer i

ulike innpakninger, eller såkalte formater, som det heter på improspråket.

• Formatet legger førin-

gen for hvordan improviseringen foregår. Det kan være lagdelinger eller alle mot alle, men som regel konkurrer skuespillerne seg imellom om å sette opp de beste scenene.

Kultur 24

Den Andre Cafeen serverer billig mat og øl både før, under og etter forestillinger.

Både Mørløand og Eldøen utgjør en del av den daglige ledelsen ved teateret, men Mørland forklarer at de stort sett tjener pengene sine andre steder.

– Vi tilbyr billetter for en hundrelapp, samt billig mat og øl. Å drive teater slik er jo en fryktelig dårlig businessidé. Derfor er vi er avhengig av mye frivillig innsats, men på sikt håper vi å kunne betale staben.

På tross av at arbeidet ikke er lønnet forteller Mørland om stor pågang fra folk som ønsker å jobbe ved Det Andre Teateret.

– Hvorfor, det aner jeg ikke. Kanskje det er håpet om sex med en av skuespillerne, kanskje det er humanisme, hvem vet. De gjør det i hvert fall ikke for pengenes skyld.

Forestilling med Improtent Det er av den type scener man kun opplever på improteater: To menn som står og hesjer høy, men ender i slåsskamp da den ene av dem erklærer at han heller ønsker seg et liv som frilanssamurai. Jo lenger ut i forestillingen man kommer, jo mer absurde og komiske blir scenene, og latteren sitter løst blant publikum.

– Vi bruker inspirasjon fra hverdagen til å sette opp scener, men vi har verken øvd eller informert hverandre på forhånd, forklarer Camilla Frey.

– Impro er en annen type teater. Det har et løst snitt og appellerer til folk under 50. Alle skal ha råd til å komme og det er en fin måte å få folk til å gå på teater, fortsetter Cathrine Frost Andersen.

Camilla og Cathrine er to av syv faste skuespillere i teatergruppen Improtent, som spiller på Det Andre Teateret ca. annenhver uke.

Navnet kommer av at gruppen holdt sin første forestilling på et seksualopplysningsseminar for ungdom, i 2003. Siden den gang har de drevet fast med impro ved siden av andre typer skuespillerjobber.

– Siden vi startet har interessen for impro økt stort her i Oslo. Jeg tror publikum elsker spontaniteten, at vi er uredde og samtidig helt på kanten av avgrunnen, smiler Cathrine.

Improtent spiller også på Parkteateret på Grünerløkka, men de er veldig fornøyde med å ha fått sitt eget teater.

– Det har vært fint å være med å bygge noe. Alle som spiller her fast har bidratt, forteller jentene.

De håper Det Andre Teateret vil vokse med tiden, og at publikum skjønner at Sagene bare er noen trikkestopp unna.

For program eller mer informasjon se: www.detandreteatret.no/ twitter:@detandreteatret, blogg:detandreteatret.tumblr.com eller på Facebook.

Et tre kan man enten klatre i eller løpe på

Tren alter Parkour – når byen blir en lekeplass

Storstipendet ble kanskje ikke fordelt likt utover alle månedene, mens sommerkiloene har fordelt seg pent utover kroppen.

Slapp av, her er trengingsalternativer som passer lommeboka og vekstskåla.

Tekst og foto: Jaran G. Stenstad

En joggetur i storbyen kan fort virke kjedelig. Det er det ingen grunn til. For de som driver med parkour handler det om å utnytte det byen byr på. Et rekkverk blir til et turnstativ, mens fortauskanten gjøres om til en balanseline.

– Det handler om å ikke jogge rundt det, men komme seg over eller forbi, forteller universitetslektor ved Norges Idrettshøgskole, Morten Corneliussen Rustad.

– Det handler om å tenke utenfor boksen.

Dessuten påpeker han at parkour passer for alle aldere og form og intensitet. Det handler bare om å tilpasse utfordringene til ditt eget nivå. Morten underviser også ved Lillestrøm videregående, og forteller at denne aktiviteten er den mest populære fordi den passer for alle.

– Elevene liker å lære parkour. Ettersom de ikke har drevet med det før, er mange på samme nivå.

De som har hørt om parkour, ser muligens for seg ekstreme atleter som tar salto mellom hustak, men Morten illustrerer hvordan parkour fungerer i mikroperspektiv, ved å hoppe mellom to fortauskanter, for å så innhente balansen.

– Det er ikke noe svar på hva som er riktig eller galt, det er bare dine egne grenser som bestemmer hvordan du trener, forteller han, mens han veiver med armene for å innhente balansen, før han tar to lange steg bort for så å svinge seg under og over et rekkverk som er like bortenfor.

– Alt du trenger er et par joggesko, nesten ikke det engang. For parkour handler om å leke, om å finne tilbake til lekeplassen.

Kultur 25

Jørgen har en lang og slitsom vei foran seg

ternativt og billig Treningsrommet i p35 – Uno møter HiOA

Klatring - naturlig trening

Lyden fra gammeldagse metallvekter er gjenkjennelig, klar og tydelig, der den skjærer gjennom den monotone taktfaste bassen. Testosteronet (les svettelukt), slår mot deg. På treningssenteret i kjelleren på p35 er det gutta som regjerer. Byggingeniørstudent Erlend Storrø senker vektene og griper drikkeflaska.

– Det er som jeg pleier å si, en kilo er en kilo, uansett om jeg løfter den på SATS eller her nede, forteller han.

For mens SATS kan lokke med nysmurte treningsapparater, muskuløse instruktører og «zumbahumba-stepstep»timer, satser Høgskolens treningsrom på vekter, 2-3 sykler, en romaskin og noen apparater. Noe som ikke er verst når det koster 400 kroner for 12 måneder med trening.

– Det handler bare om at å være kreativ når det gjelder treningen, forteller Erlend og viser hvordan han ved hjelp av en to rette og en skrå benk har bygd et fullverdig ryggapparat.

Klatreveggen i Pilestredet 35 strekker seg syv etasjer opp, og er som en bønnestengel tatt ut fra et eventyr. Den står der og venter, klar til bruk for alle HiOAs elever. Dataingeniørstudent Jørgen Rieck har tatt på seg klatreselen og lagt ut på den 20 meter lange ferden mot taket. Noen elever stopper opp i trappen som går parallelt med veggen, og ser imponert på Jørgens reise. Etter litt banning og et par pauser når han toppen.

– Oppe! Skriker han, før han blir firt rolig ned igjen.

Klokka har ikke rukket å slå ni engang, før han står vel nede på tjukkasen og smiler. Det er Jørgen og vennegjengens faste klatredag.

– Det er synd at det ikke er flere som bruker veggen, sier han, og forklarer at han synes det er rart at veggen står så mye ubrukt.

– Det er jo en bra vegg, også er det helt gratis å bruke den! I tillegg er det praktisk at den er her på skolen.

Og han tror at det er mange som rett og slett kvier seg fordi de aldri har klatret før.

– Jeg vet at klatregruppa her har nybegynnerkurs, som de holder når behovet er der, så jeg anbefaler folk som har lyst til å begynne å klatre om å ta kontakt med dem.

Workout DJ Selv om det kan virke som det er få fordeler ved å trene nede i en liten testosteronsfylt kjeller, er det enkelte punkter trimrommet vinner sterkt på; musikken er det du som styrer. Enten fra en musikkenhet med hodetelefonutgang, eller via pc-en. Så da kan man selv velge musikk etter trening og dagsform.

Liknende treningsfasiliteter finnes også i p52 og på studiested Kjeller.

Sted: Pilestredet 35 Pris: Gratis, men da må du ha klatreutstyr selv.

Info: http://www.osloteknikersamfund.no/klatre/ NB! Skal man bruke klatreveggen må man ha brattkort!

Kultur 26

laura Libido: jeg har aldri «Jeg har aldri hatt sex i det offentlige rom?», sier en av jentene. Ni av ti rundt bordet tar en stor slurk, mens de fniser av sin egen dristighet. «Hæ? Har du Laura libido selvlært samlivsekspert aldri gjort det utenfor soverommet?» Den uerfarne som ikke drakk får gjennomgå i ti minutter, med ord som «what» og «hvorfor», og ikke minst råd fra de erfarne.

Er det no liv her a?

Jomfrufyllas storstue

Hva er det med denne leken? Den udødelige drikkeleken ingen vil ta initiativ til å starte, men som alle er supergira på når den til slutt blir foreslått. Drikkeleken som brukes på fire av fem vorspiel*. Det er som oftest de mest seksuelt erfarne som er gira på å spille, for som kjent går spillet ut på å drikke hvis man har gjort det som blir sagt. Og så er det alltid en som ikke vil være med. Som bare vil se på. Og det er gjerne den som er minst erfaren, i hvert fall tror alle andre det når noen melder seg ut.

Men hvorfor er vi så villige til å dele våre innerste seksuelle hemmeligheter, som i gamle dager ble godt bevart mellom de partene det angikk? Når ble detaljer om sexlivet allemannseie? Jeg tror altså ikke det er slurkene som avgjør populariteten til leken (Man trenger strengt tatt ikke en lek for å forstå når man skal drikke).

Jeg tror vi bruker begrepet «drikkelek» som en unnskyldning for å få vite mer om hverandre. Men så lurer jeg på - er vi egentlig interessert i hva andre gjør under dyna eller sammen med partneren på et fly fra Mallorca? Snakker vi ikke heller om et behov for å dele våre egne erfaringer? Du sitter kanskje og venter på at noen skal si noe halvcrazy, slik at du kan erkjenne hvilken erfaring du sitter på.

Få anerkjennelse for å ha spredt beina på Galdhøpiggen eller hatt en i hvert hull på samme tid.

Jeg kjenner folk som har løyet under «jeg har aldri», for ikke å være unormale.

Jeg kjenner andre som har skrytt på seg erfaringer. Hvorfor? Vi dømmer våre medmennesker for sexlivene deres. Vet jeg at Janne har hatt 40 sexpartnere, tenker jeg annerledes om henne enn om jeg ikke hadde visst antallet. Men likevel er jeg mest opptatt av meg selv. Har jeg gjort noe nytt siden forrige gang vi lekte?

Hvilken inntrykk får folk av meg hvis jeg innrømmer å ha gjort det?

Timevis med «jeg har aldri» i løpet av årene har lært meg en ting; I vår tid er det kult å ha prøvd alt. Hvis du ikke har hatt analsex, 69 eller sex i dusjen er du unormal. Men har du hatt en kjønnssykdom, blitt slikka i rompa, eller hatt en agurk i musa – ja, da er du spennende! Kanskje til og med litt ekkel. Men det skal mye til for å sjokkere.

Jeg har også lært at det er den ene som bare vil se på, som er minst egoistisk. *Kilde: Egne erfaringer

ergo tester Møllers - stedet for deg som er ung, harry og glad.

Tekst og foto: Marthe VEE & Stina karlsen

Vi entrer en småtrist og folketom Møllers klokka elleve en torsdagskveld. En trøtt bartender møter oss i døra, og bare den innerste båsen er fylt opp. Vi slår oss ned, og bestemmer oss for å gi det en sjanse.

I løpet av den neste timen fylles det sakte opp med folk, svært unge folk, vel å merke. Flaks at ingen sjekker legitimasjon i døra. Eller i baren, for den saks skyld. Vi kan gjerne innrømme det, det er noe sjarmerende med den jordnære harrystemningen. Det gråslitte lino-

Kleskoden er ikke-eksisterende, og vi har allerede observert to utvaskede joggebukser i lokalet.

møllers café Adresse: Mariboes gate 9 (like ved Rockefeller) Aldersgrense: 18 år

leumsgulvet og de brune nedtaggede båsene tåler en støyt, og noen enkle rockeplakater forsøker å sprite opp de sennepsgule veggene. Kleskoden er ikke-eksisterende, og vi har allerede observert to utvaskede joggebukser i lokalet. For tjue kroner kan du dessuten velge deg fem rockelåter fra jukeboxen ved inngangen. Med andre ord: Her slipper du unna VGlista og techno-rave.

Kveldens høydepunkt er når to karer slår seg ned i båsen vår med fire øl og den catchy frasen «Er det ledig her, eller?», for senere å fortelle oss at «Her er det lett å få napp, du slår deg bare ned i en ledig bås». Herlig gjennomtenkt. Gutta er forøvrig gamle gjengangere på Møllers, og forteller at de vanket her allerede fra de var 16. Det er tydelig at mange har hatt sin jomfruslurk fra ølflaska her.

Nå har kara fylt 26, men de dropper innom noen ganger årlig for nostalgiens skyld (særlig!). Men apropos øl: Vi snakker tam og kjip Ringnes. Dét er minuspoeng.

Ved biljardbordet møter vi to unge NM-mestere i biljard. De understreker at det ikke akkurat er kvaliteten på biljardbordet som trekker dem hit. Vi mistenker at det snarere er det eneste stedet i byen de har lov å kjøpe øl. De briefer litt med kølle og ball, og er som alle andre her inne; særdeles avslappet og hyggelige. Kort oppsummert: Om du er ung, litt skapharry og glad i rock, er Møllers stedet for deg. Eventuelt om du er 26, og keen på smårips.

Miljø:

Pris:

Studentvennlig:

Blodharry! Og slitt. Men til dels jordnært og koselig.

Billig! Aldri inngangspenger, og 48 kroner for øl. En vodkashot koster sjokkerende 39 kroner.

Vi dedikerer denne anmeldelsen til alle våre lesere under 20 år, og oppfordrer dere i samme slengen til å bli 20 så raskt som mulig.

Terningkast 6

terningkast: 3

terningkast Må vi? Ok – da blir det 2

QuiZ ABBA Hva står initialene ABBA for?

Hvilket år vant ABBA Eurovision Song Contest?

Hvilket ABBA-album har fransk tittel?

Hvem spiller mor og datter i filmen Mamma Mia? Hvor mange nummer 1-hits hadde ABBA i England?

Byer på B Hva het hovedstaden i det tidligere Vest-Tyskland?

I hvilken by ligger en fotballstadion ved navn Camp Nou? Hva heter hovedstaden i Slovakia?

Hvilken by er nevnt i tittelen av en kjent hitlåt fra musikalen Chess?

Hva heter hovedstaden i Colombia?

Viva la Diva Hvilken popdiva slo igjennom med låten «Holiday»?

Hvilken berømt skuespillerinne ble senere fyrstinne av Monaco?

Hvem sang ”I am a woman in love”, skrevet av Bee Gees?

Hvilken kjent sangerinne har Dionne Warwick som sin tante?

Hvilken norsk idrettsheltinne blir snart foreviget på filmlerretet?

Fotball-facts Hvor bredt og høyt er et fotballmål?

Hvilken by kommer fotballklubben Aston Villa fra?

Når ble det første VM i fotball arrangert?

Hvor mange ganger har Brasil vunnet VM? Hvilket land var det siste som vant VM på hjemmebane?

Ring og Rnger Hvilke farger er det på ringene i OL-flagget?

Hvem synger ”Ring meg”, og hvilken TV-konkurranse deltok hun i?

Hva het ABBAs første store hit, fra 1973?

Hva er det Stevie Wonder ringer for å si over telefonen i hans store hit?

Hva heter kommunen i Hedmark som har steder som Brumunddal og Moelv?

Svar : ABBA: 1. Agnetha, Benny, Bjørn og Anni-Frid - 2. 1974 - 3. Voulez Vous - 4. Meryl Streep og Amanda Seyfried - 5. 9.

Byer på B: 1. Bonn - 2. Barcelona - 3. Bratislava - 4. One night in Bangkok - 5. Bogota Viva la Diva: 1. Madonna - 2. Grace Kelly - 3. Barbra - 4. Whitney Houston - 5. Sonja Henie Fotball-facts: 1. 7,32 x 2,44 - 2. Birmingham - 3. 1930 - 4. Fem - 5. Frankrike ,1998 Ring og ringer: 1. Gul, grønn, rød, blå og svart - 2. Gabrielle, X-faktor - 3. Ring Ring - 4. I Just Called to Say I Love You - 5. Ringsaker

Av Peter Haakonsen

Lett

4 3 1 6 5 9 4 1 6 4 5 1 2 9 7 2 9 4 1 6 8 1 5 3 7 1

9 7 3 1 5 7 3

Tung

2 7 6

9 1 4 9

3

6 1 3 7 8 2

8 2 9

Kultur 28

anmeldelser Musikk: sokdans». Men det er greit. Kva er vel eit meir treffande ord for jonsok enn nettopp folkeleg?

Nordstoga skal ha ros for at han er ein meister i å tilpasse melodien og stemninga i låten til det tekstlege innhaldet, utan at det blir for opplagt.

Eit hint av noko uoppdaga ligg i denne låten, og det same gjeld for mange andre av songane Nordstoga har skrive til sistealbumet.

5/6

Minuset med «Besteven», er at albumet er ei slags familieplate. Nokre av songane blir for barnslege, medan andre blir for vaksne, heilheiten på plata lagt til grunne. Det går ikkje an å høyre gjennom albumet utan at ein plutseleg kjenner seg for gamal for slikt, spesielt på låta «Knert-Mathilde» (som forresten er eit stadnamn), der det er med eit stort familiekor som understrekar bygdelivet med samansveisa generasjonar og umåtelege mengder god stemning.

Artist: Odd Nordstoga Plate: Besteven

TEKST: Johanne Flottorp

Men trass i desse noko barnlege tendensane, har det aldri vore meir meiningsfyld å høyre på ei plate som ikkje er laga for ein vaksen tilhøyrarskare. Nordstoga tek opp vanskelege tema, utan at det blir for enkelt. «Kva du kom for» er songen frå eit born til den komande stefaren.

«Men så kom der ein kald gufs i huset her i stad,

Ein god ven Med eit godt samspelt knippe musikarar, overtyder Nordstoga med velarrangerte låtar, som blant anna inneheld strykearrangement og akkurat nok koring. Plata er allsidig, og nokre låtar kan rett og slett bli banalt folkelege, som «Jon-

Kino:

30 Minutes or Less 4/6

og no kan eg aldri smile att for orda som du sa», syng Nordstoga og klarar med det å framkalle det såre. Dette er utan tvil høgdepunktet på plata, når det gjeld teksten, melodien og samanhengen mellom dei to. Men sjølv om dette er så fint at alle burde høyre det, er det likevel noko som får meg til å tenkje at det er for sterk kost for ein liten. Men når han avsluttar låten med «Eg vil springe ned til sjøen, kaste stein og ha det bra», er det plutseleg som om plata lettar. Det er så treffande. Sjølv om denne songen er vinkla frå eit barneperspektiv, klarar Odd Nordstoga å seie mykje med noko enkelt og lite.

Regi: Ruben Fleischer Med: Jesse Eisenberg og Nick Swardson

Kino:

Musikk:

Drive

Metals

5/6

Regi: Nicolas Winding Refn Med: Ryan Gosling og Carey Mulligan

5/6

Artist: Feist

TEKST: Johanne Flottorp

Metals er det femte albumet Feist gjev ut sidan ho artistdebuterte i 1991. Fem album er eit heilt ok antall plater på 20 år, for det er nemleg ikkje kvantitet som er styrka til Feist. Metals er eit album som er gjennomsyra av interessante musikalske val. Feist og bandet gjev oss ein leksjon i korleis ein lagar musikk med framdrift, utan å forandre for mykje på akkompagnementet som ligg i botnen.

Med berre små endringar i tonane i kompet, klarer ho å variere uttrykket kraftig med hjelp av stemma.

foto/Copyright:SF Norge AS

foto/Copyright: The Walt Disney Company Nordic

Fin – finare – Feist

TEKST: Simen Meisdal

TEKST: Simen Meisdal

Småmorsom ranskomedie

Elegant fra dansk regissør

Nick jobber som pizzabud, noe han syns er kjipt.

Det blir ikke bedre da to kriminelle idioter tvinger ham til å rane en bank.

På dagtid jobber «Driver» som stuntsjåfør og mekaniker. Om natten er han rømningssjåfør.

Forholdet til klientene er strengt profesjonelt, men en dag blir selvfølgelig alt veldig personlig.

Grov språkbruk, vold og nakenhet gjør 30 Minutes or Less til en koselig filmopplevelse. På sitt beste skaper dialogen et par store latterutbrudd, mens man stort sett humrer seg gjennom resten av filmen. Karakterene er fornøyelige og skaper en useriøs atmosfære, til tross for deres alvorlige og kriminelle handlinger. Filmen føles dog litt lang, og man risikerer å sitte igjen med følelsen av at actionsekvensene kunne vært enda morsommere.

30 Minutes or Less resulterer i greit tidsfordriv, men ikke særlig mye mer.

Få av dagens filmer vet å utnytte stillheten som virkemiddel. Drive utnytter stillheten i hver eneste scene, noe som fører til at det smeller skikkelig når ting først skjer. Enkelte scener tok pusten fra undertegnede, og filmen lykkes i å påføre publikum et kraftig ubehag. Dialogen holdes til et minimum, og karakterene fremstår i stor grad som naturlige. Manuset ville likevel fremstått som enda sterkere hvis filmen hadde gått enda mer i dybden på karakterene, og noen situasjoner fremstår som logiske brister i et ellers så utmerket handlingsmønster.

Musikken kan, på dette albumet, karakteriserast som industri-pop. Lyden av kompet er på mange spor veldig dempa, akkurat som om Feist har teke med seg folka sine inn i ein liten metallboks. Det blir derfor artig når ein oppdagar at massingblåsarar utgjer ein stor del av krydderet på denne utgjevinga. Eg er imponert over måten Feist tek lyttaren med på ei reise gjennom ein metallisk gang der ho stoppar med døra til kvart rom og let lyttaren få tid til å bli husvarm i kvart av avlukka.

Førstesporet «The bad in each other» er ein godt valt opningslåt. Eit lettfatteleg gitarriff munnar ut i at Feist får vist kva ho kan, heilt frå første tone.

Feist treng nesten ikkje noko støtte frå bandet, men når det dei spelar i pausane hennar, blir det ei fin avveksling. Då får lyttaren på eit vis puste litt i den elles så inntrykksrike innspelinga. Og det er slik det bør vere.

Kultur 29

Regi: John Woo Med: Nicolas Cage, John Travolta

filmtema: Nicolas Cage Det er ikke lett å bli klok på Nicolas Cage. Noen ganger dukker han opp i storslagne filmproduksjoner med høy underholdningsverdi, andre ganger i tvilsomme kalkuner med potensiell kultstatus.

VISSTE DU AT NICOLAS CAGE… ...fortalte i et intervju at han spiste psykedelisk sopp sammen med katten sin når han gikk på videregående skole? ...har utviklet sin egen skuespillerteknikk, «Nouveau Shamanic», og planlegger å skrive en bok om emnet? ...egentlig heter Nicolas Kim Coppola?

TEKST: Simen Meisdal / Illustrasjon: Peter Haakonsen

Agenten Sean Archer (Travolta) må bytte ansikt med terroristen Castor Troy (Cage) for å finne en bombe i Los Angeles.

Face/Off er en fantastisk film. Hver eneste actionscene ville glatt passert som klimakset i en hvilken som helst annen actionfilm. Skuddvekslingene er alle er så over-the-top at det bare er å lene seg tilbake, og nyte synet av Cage og Travolta, som kolliderer i en eksplosjon av underholdning. Dialogen er cheesy, og soundtracket så utrolig episk. Det faktum at man også bryr seg om karakterene dør eller ikke, gjør at man alltid følger med på det som skjer. I tillegg får Cage muligheten til å spille på alle sine emosjonelle strenger: frustrasjon, sinne, glede og komplett galskap.

Face/Off må sees hvis du setter pris på en god, men samtidig ekstremt teit actionfilm. Alle andre bør styre unna. terningkast: 6

WICKER MAN (2006)

«De er helt forskjellige.

I Drive Angry (2011) spilte jeg en levende død mann, og dette er en levende mann som blir til en demon, så det er en helt annen form for energi.

En levende død mann må være litt mer død, hvor den levende mannen, som blir et spøkelse, fortsatt kan væreveldig levende når han lever.»

(Cage prøver å forklare forskjellene på hans roller i Ghost Rider fra 2007 og i den nye filmen Drive Angry 3D).

Regi: Neil LaBute Med: Nicolas Cage, Ellen Burstyn, Leelee Sobieski Nicolas Cage spiller politimannen Edward Malus, som reiser til en mystisk øy for å etterforske forsvinningen av ei lita jente.

Snart begynner uforklarlige ting å skje, og Malus begynner å ane konturene av en ond konspirasjon.

Filmens skuespillerprestasjoner varierer mellom middelmådige og latterlig dårlige. Her må manuset ta store deler av skylden, da dialogen føles unaturlig og klein fra første scene. Plottet er usammenhengende, tynt og mot slutten blir alt overforklart. I desperate forsøk på å skape skrekk, benytter filmen seg av overtydelig musikk og klønete flashbacks.

Filmen når sitt absolutte høydepunkt da Cage tar på seg et bjørnekostyme og går til fysisk angrep på flere kvinner under en ofringsseremoni. terningkast: 2

ADAPTATION (2002) Regi: Spike Jonze Med: Nicolas Cage, Meryl Streep, Chris Cooper Manusforfatter Charlie Kaufman (Cage) har skrivesperre. Han skal skrive et manus basert på en bok om blomster. Da han ikke kommer noen vei på egenhånd, oppsøker han forfatteren av blomsterboka for å få inspirasjon. Dette får helt uante konsekvenser.

Noen filmer Cage har vært med i: 2007

Ghost Rider

1997

Con Air

2005

Lord of War

1995

Leaving Las Vegas

2000

Gone in Sixty Seconds

1990

Wild at Heart

1998

Snake Eyes

1987 Moonstruck

Cage portretterer Kaufman så godt at man glemmer at man ser en film med Nicolas Cage. Her fins ingen overdrevne raseriutbrudd eller banale one-liners. De fleste dialogene føles ekte og såre, og Kaufman fremstår som en stakkarslig figur vi vil skal lykkes. Filmen har en voice over som fungerer fint; Kaufmans negative fortellerstemme får publikum til å føle skrivesperren på kroppen. Det er dog langt mellom de morsomste kommentarene. Filmens 114 minutter føles veldig lange, til tross for et tilfredsstillende klimaks. terningkast: 4

dette skjer

månedens kulturprofil:

Hvordan er det å være kunst og design- student?

– Det er veldig gøy. Det er midt i blinken for meg som er en person som alltid må ha noe kreativt å drive med. Spennende, utfordrende og givende er tre ord som beskriver linja godt.

Hva gjør dere på skolen akkurat nå?

– Vi har nettopp begynt på et nytt prosjekt. Det er en stor designkonkurranse i Beijing hvor 1500 studenter fra hele verden skal delta. Jeg og resten av klassen skal sende inn egne design og skisser. Vinneren av konkurransen får designe antrekkene som kjendisene skal bruke under åpningen av OL i 2012. Så det blir mye jobb, men veldig spennende.

Nettutstilling:

Hva er det med dette studiet som engasjerer deg?

– Jeg synes det er utrolig gøy å kunne være kreativ, sy og skape ting selv. Når jeg er på skolen får jeg drive med hobbyen min, og det er veldig kjekt. Det er helt fantastisk at jeg kan studere det jeg liker aller best. Det er jo dette jeg elsker å gjøre.

Denne gang tar vi dere med på en utstilling uten at noen av oss trenger å reise noen plass. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har lansert en nettutstilling som presenterer høyblokka i regjeringskvartalet, eller Regjeringsbygningen. Arkitekten heter Erling Viksjø, og bygningen ble ferdigstilt i 1959. Den utstrakte bruken av abstrakt kunst var nytt på denne tiden, og noe av blokkas særpreg er hvordan kunsten er integrert i utformingen, både utvendig og innvendig. Utstillingen tilbyr en grundig innføring i blokkas tilblivelse, materialer, stilart og utsmykning.

Hva blir du inspirert av?

– Jeg kan bli inspirert av så mye forskjellig. Alt fra arkitektur, musikk, hvordan folk kler seg og til mennesker jeg ser på gata. Omgivelsene generelt inspirerer meg. Nylig lagde jeg en svart bohembukse av dressbuksestoff og blankt rosemønster. Da var jeg inspirert av klassisk arkitektur.

Hva er ambisjonene dine?

– Jeg har veldig lyst til å prøve ut forskjellige jobbmuligheter, men å designe klær for Norrøna har alltid vært en drøm. Sportsklær har alltid interessert meg. Men kostymedesign virker veldig morsomt, det også. Det er jo en helt egen fantasiverden hvor man virkelig kan leke seg og være litt «crazy». vi hører rykter om at du Har en egen kolleksjon?

Jeg har et klesmerke som heter HALEHA. Kolleksjonen består av hettegensere, vesker, luer, pannebånd og votter.

Nå for tiden syr jeg kun litt innimellom skolearbeidet, men jeg har bestillinger på hettegenserne som jeg prøver å få unna. Produktene jeg lager er fargeglade, ungdommelige, lekne og behagelige.

Du deltok også i et Afrika-prosjekt?

Ja, i forbindelse med fjorårets skoleprosjekt Knitting for Africa solgte jeg 32 luer og 10 pannebånd. Jeg fikk samlet inn en god sum med penger, men jeg måtte avsutte prosjektet på grunn av at mengden hekling og strikking endte i senebetennelse i begge håndledd. Men det var veldig givende, og en fantastisk mulighet å kunne bruke mine evner til å hjelpe noen som trenger det! Vi bor i verdens rikeste land og jeg har jo alt jeg trenger og mye mer til.

Tekst og foto: Tina Pettersen

Erling Viksjø og Regjeringsbygningen Inngang: Gratis Hvor: harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen tekst: Peter Haakonsen

Nettsiden er godt utformet slik at brukeren får en oversiktlig gjennomgang med et ryddig og lekkert design. Hovedoverskriftene er delt inn slik: Forside / Innledning / Bilder av bygningen / Kunsten i bygningen / Bilder av kunsten / Utvalgte verk av Viksjø.

Under hver av disse er det et omfattende bilde- og tekstmateriale, og publikum kan enten se alt i rekkefølge, eller hoppe fram og tilbake uten å miste tråden. Et must for dem som er litt interessert i Oslos arktiektur, og som lurer på hva man bør gjøre med Regjeringsbygningen etter terrorhandlingene 22.7.

VARM NOVEMBER Når: Hele November Måned Hvor: overalt på HioA Bli med og gjør november varmere!

Studentparlamentet oppfordrer studenter og tilsatte til å ta litt ekstra vare på hverandre den neste måneden.

Eksamen nærmer seg, dagene blir kortere og november er generelt en lang og tung måned for mange. Men med enkle tiltak kan vi sammen gjøre november litt lettere - for alle. Gi en ekstra klem til en du er glad i, tenn lys hjemme om kvelden, unn deg selv en varm kopp kakao eller sett av en dag til å hjelpe noen som ikke har det så greit. Det er like viktig å se som å bli sett. Vi håper så mange som mulig vil være med å spre omtanke og glede gjennom hele november. Studentparlamentet, studentråd og -foreninger inviterer dessuten til en rekke arrangementer og prosjekter med solidaritet, omtanke og samhold i fokus.

Følg med på www.studentparlamentet.no for informasjon om solidaritetsdag, psykiske helsedager, kakostands eller lignende.

Foto:flickr.com/ cuorhome

Selv om Hanne-Lene bare er 22 år gammel, har hun sitt eget klesmerke ved siden av kunst- og Kultur 30 designstudiet.

Nå håper hun at hun vinner konkurransen der vinneren får designe antrekkene som kjendisene skal bruke under OL i 2012.

Kunstner/Artist: Storløkken, Aage, Fotograf/Photographer: Dag A. Ivarsøy

Hanne-Lene Halsen (22)

KULTURKALENDER 10. november

10. november

KL. 10.00 Kunsthistoriker Gerd Woll forteller om Aulamalerier i krigens tid på Munch-museet.

KL. 12.00 På litteraturhuset kan du høre historier fra den gangen for lenge siden da apene lekte på bakken, før de dro krokodillene i halen.

19. november

22.-24. nov.

26. november

KL.12.00 Få sjekket om IQen er like høy som du tror på Mensas nasjonale testdag på Jordal skole.

HIOAS Studentparlament inviterer til «Psykt bra dager», med blant annet debatter og diskusjoner rundt psykisk helse. Tir:P46, ons:P52, tor:Kjeller

KL.10.00 Ikke vent på Tore på sporet! Kom deg ned til Slektsforskernes Hus i Øvre Slottsgate 2b, få hjelp av slektsforskere, bli med på slektskafé.

28. november

KL 11.00 Det er ikke lenge til Rudolf kommer. På Tøyen Hovedgård kan du få kjøpt hjemmelagde gaver på årets Julemarked.

KL. 16.00 Ikke la studentforeningen forfalle pga. økonomi! Søknadsfrist for støtte hos Kulturstyret til SiO har frist denne dagen!

Foto:flickr.com/ sarniebill1

26. november

HAR DU mange ubesvarte spørsmål om Kina?

Hvis du har turen innom Litteraturhuset vil du få svar, under deres Kinesiske Uke.

15. november

16. november

KL. 17.00 Skal man være «Høgskole eller universitet?» Temakveld i Pilestredet 46 for studenter om HiOAs universitetssatsning.

KL. 12.30 Hvis du har lyst på te og samtaler om tro, bør du komme deg til Pilestredet 52 for Teatime på HiOA

Foto:flickr.com/Garrettc

Foto:flickr.com/ Reigh LeBlanc

Foto:flickr.com/olemiswebs

14.-20. nov.

Mandager

Mandager

Lørdager

Søndager

Tips

KL. 19.00 Hver mandag kan du ta turen til Serieteket på Deichmanske på Grünerløkka for tegnekveld.

NESTEN hver mandag viser ISU gode filmer for deg som liker utlandet.

KL. 20.00 Lørdagsdans med levende musikk hver lørdag på Oslo Sjømannsforening i Kronprinsensgt. 1 (bak UD).

KL. 20.00 Hver søndag kan du stikke snuten innom Nasjonal jazzscene, Victoria ved Stortinget for søndagsjam.

SKAL DU ARRANGERE NOE? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til Ergo 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Lite å finne på?

Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!

Foto: Ja

Jobber du naken?

Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet.

Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for: – Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen

Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret.

Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980