# 1 2012 by ERGO

#01 JANUAR 2012 STUDENTMAGASIN FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

FORTSATT URØRT MIKHAEL PASKALEV ER ÅRETS URØRT. NÅ MÅ HAN UT OG JAKTE PLATEKONTRAKT.

GUIDE TIL SKI-MARKA

UTRYDNINGSTRUEDE YRKER

BY:LARM

REDAKSJONEN REDAKTØR Siri Vikøren DESKSJEF Marthe Vee KULTURSJEF Knut-Øyvind Hagen REPORTASJESJEF Marianne Sørli

INNHOLD INNHOLD 08 ....................................................................NORSKE DESIGNSTUDENTER I VERDENSTOPPEN 10 ...................................................................................................... ERGOS GUIDE TIL MARKA 12 .......................................................................................................VERNEVERDIG HVERDAG 16 .................................................................PORTRETTET: URØRT-VINNER MIKHAEL PASKALEV 19 ................................................................................................STUDENTEN MOT STRØMMEN 24 .................................................................................... ARTISTER OM ARTISTER PÅ BY:LARM 10

SKRIBENTER I DETTE NUMMERET Peter Daatland Ragnhid H. Fagerheim Jonas Wikborg Marthe Vee Stina Karlsen Johanne Flottorp Simen Meisdal Peter Haakonsen Fillip-André Baarøy Karen Ligaar Brynildsen Martine Furulund Victoria Ose Peter Haakonsen Hildegunn Fallang Tina Pettersen FOTOGRAFER I DETTE NUMMERET Klaudia Lech Stina Karlsen Katinka Marie Hustad Øistein Bloch Haukeland ILLUSTRATØRER Ragnhild Fagerheim Peter Haakonsen Meriam Braanaas LAYOUT Marthe Vee GRAFISK PROFIL Jone Fjellstad TRYKK Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 2 000

BESØKSADRESSE Pilestredet 48 0130 Oslo TELEFON KONTOR: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 E-POST redaktor@ergomagasin.no

COVER Foto: Katinka Marie Hustad

NYHETER 4

LEDER

HER KOMMER VINTEREN… Det er rukket å bli februar innen du leser dette. De siste restene av julegodt er borte, og du og jeg er allerede godt i gang med studiehverdagen. Ved inngangen av tjuetolv rundet ERGO ett år, og med det har vi lagt syv utgivelser (og en valgspesial) bak oss. Med en ambisjon om å bringe aktuelt stoff til studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har det unge magasinet blitt til et produkt vi er riktig stolte over. På nyåret starter vi igjen med et nytt #1, med ny redaktør, og journalister med nytt pågangsmot og engasjement. Engasjement er noe som må til, er du en av de ytterst få studentene i Norge som velger å utdanne seg innenfor et verneverdig fag. Færre enn 20 unge lærlinger starter hvert år opplæring i de rundt 40 utrydningstruede yrkene, og ERGO har møtt to av dem på side 12. Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida, synger Jokke & Valentinerne i en gamle klassiker. I skrivende stund ligger det ennå snø i Oslos gater, og utenfor byen holder vintereventyret enda sterkere stand. Strømmen av sporty og naturfriske osloborgere, unge som gamle, går mot marka. Er det din første vinter i byen, eller er du bare lei av å gå samme løypen hver gang, guider ERGO deg til spennende turer i Oslos utmark. Hvorfor ikke tilbringe resten av februar ute i frisk luft, med klassikerne appelsin og Kvikklunsj i sekken? Selv om horder av naturfriske nordmenn på skitur er vel og bra for folkehelsen, var det ikke det som lokket Joachim ”Jokke” Nilsen i sangen. Her kommer vinteren, endelig fred å få, synger han. Og denne freden har vår journalist Johanne funnet, en liten togtur unna Oslogryten. Les om hennes opplevelse av Hakadalen på side 21. Uansett hvordan du velger å tilbringe den siste rest av den kalde, fine tida, håper jeg du finner noe du synes er spennende å lese om i årets første nummer av ERGO. Jeg gleder meg til å dele et nytt HiOA-år med dere. Redaktør, Siri Vikøren

KOMMENTAR

STORMANNSGALSKAP AV: TORKJELL TRÆDAL, JOURNALISTIKKSTUDENT VED HIOA

Ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus får stjerner i øynene når de ser for seg universitetsstatus. Ledelsen bør bry seg om hva studentene mener, men den gjør det ikke. Tirsdag 24. januar vedtok Studenparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (SP) at de er imot HiOAs mål om å bli universitet iløpet av mindre enn to år. SP og leder LivKristin Korssjøen mener universitetssatsningen ikke er forenlig med det de mener bør være HiOAs ambisjon: Å tilby Norges beste bachelorbaserte profesjonsutdanninger. Det har Korssjøen og Studenparlamentet god grunn til å frykte. Ifølge Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), er det kostbart å bli et universitet. Det må settes av mer penger og tid til forskning, og dette får man ikke automatisk mer av ved å bli universitet. Og viktigst av alt, fokus på master- og doktorgrader kan gå på bekostning av bachelorutdanningene. For en høgskole er det altså mye som står på spill. I årets fjerde utgave av Universitas tviler rektor Kari Toverud Jensen på Studentparlamentets vedtak: "SP består så vidt jeg vet av bachelorstudenter. Det hadde vært flott å få med hva masterstudenter og doktorgradsstipendiater også mener om dette vedtaket", sier Jensen til avisa. Dette viser tydelig at HiOAledelsen har fokuset på feil sted. 90 prosent av studieplassene ved det nye universitetet vil nemlig være på bachelornivå. En tredel av høgskolestudentene visste ikke om universitetsplanene da SP gjennomførte en spørreundersøkelse i høst. Og to av tre som visste om det, visste ikke hva det innebar. I høst tok Jensen selvkritikk og sa at de ikke

nådde ut til studentene som de hadde ønsket. Når rektor denne uken tviler på SPs vedtak fordi SP består av bachelorstudenter, viser hun at ledelsen ikke har lært. Høgskoleledelsen bør først og fremst bry seg om bachelorstudentene, men er blendet av sitt eget statusjag. For meg som student fremstår universitetssatsningen som et prosjekt for HiOA-ledelsen og forskere, ikke for de 16.000 studentene. Jeg er inne i mitt siste semester som student på HiOA. I løpet av to og et halvt år har jeg blitt glad i høgskolen jeg går på. Jeg pleier å kalle høgskolen for "videregående nivå to". For ledelsen ved HiOA, med universitetsstatus i blikket, vil dette kanskje virke som en fornærmelse. Men det er det ikke. Da jeg kom fra videregående til HiOA opplevde jeg en høgskole som tilbyr svært gode utdanninger med mye oppfølging fra medstudenter og lærere. En utdanningsinstitusjon hvor man lærer gjennom å gjøre, ikke å først og fremst gjennom å lese. Og her ligger Høgskolen i Oslo og Akershus sin styrke. For tusenvis av studenter er dette avgjørende når de skal velge utanning. Jeg tror mange studenter, deriblant meg selv, har behov for en måte å utdanne seg på som skiller seg fra universitetsutdannelsene. Det bør ledelsen ved HiOA legge merke til. Det skal være en tydelig forskjell, også i framtiden. Forskjellen skal være fokus på det Høgskolen er god på i dag. Bachelorutdanninger med høyt faglig nivå, med fortsatt læring gjennom praksis og fortsatt tett oppfølging av studentene. Som utdanningsinstitusjon bør Høgskolen etterstrebe å tiltrekke seg 19- og 20-åringer som har en treårig yrkesutdanning som mål. Det er verdifullt å være gode på forskning, det ser bra ut å vise til publikasjoner og resultater, og det ser sikkert fint ut med en universitetstittel. Men det er ikke det vi trenger mest, og ei heller det beste. Man kan måle utdanningsinstitusjoner opp mot hverandre etter forskningresultater, publikasjoner og rangeringer, men ingenting kan måle seg med gode sykepleiere, gode førskolelærere og studenter som har lyst til å bli det.

NYHETER 5

SIDEN SIST

DEN FJERDE STATSMAKT

FOTO: ØISTEIN BLOCH HAUKELAND

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden.

JANUAR HAR TATT MED SEG SNØ. NÅ SER MAN IKKE SKOGEN FOR BARE SKI.

«Den elskede lausungen» Sàgat

«Vil smøre egen brødskive» Inderøyningen

«Kjøpte kalkungård» Nordlys

«Oter overkøyrd» Sogn Avis

«Ung butikktyv rappet sjokolade» Agderposten

KVITRET EliBraden

Sandippa

FredrikMilde

KongenDin

arneson

MasseLasse

Am I the only one who's worried that once Wikipedia goes black it'll never go back?

"Hvordan var Helga?" har en helt annen betydning i de tyske filmene jeg har sett

«det er ikke deig, det er Mei!» – fortvilet bakstekone ser lærlingen sette en kinesisk jentebaby midt i ovnen på 200C.

Våknet i kaldsvette. Må ha drøm at Daft Punk tok av seg hjelmene og avslørte trynene til Erik&Kriss igjen.

@jonasgahrstore Er du fremdeles i USA? KAn du kjøpe med en travel pack med gule m&m?? de har det på gardermoen.

En venninne har inntil nå trodd at Tupac og Elton John synger "Get orgasm" og ikke "Ghetto Gospel". Ser logikken.

NYHETER 6

MAS MED NY MATERIELL Materiellavgiften for studenter ved HiOA har gått ned, og med det følger praktiske endringer for alle. Få studenter har fått det med seg, men foreleserene reagerer. TEKST: HILDEGUNN FALLANG / FOTO: SIRI VIKØREN

Etter nyttår mottok ledelsen for fakultet for samfunnsfag mail fra 14 forelesere, som alle uttrykker sin misnøye med den nye ordningen. En av disse er Yngve Benestad Hågvar, høgskolelektor ved journalistutdanningen. – Vi som jobber med språk og tekst er avhengige av at elevene får jobbe med eksempler på ark. Jeg tror ikke det lar seg gjøre, praktisk sett, å få alle elevene til å gå inn i Fronter før timene for å skrive ut arkene selv. Jeg pleier også å gi ut støtteark fra forelesninger. Det nye systemet gjør det umulig å være oppdatert, det er helt klart best om jeg kan ta utgangspunkt i dagsaktuelle temaer, sier Hågvar til ERGO. STUDENTENE VET IKKE Den nye ordningen gjør at semesteravgiften til studentene har blitt redusert med 200 kroner. Før hadde hver student tilgang på 400 kopier og utskrifter per semester, mens det tilsvarende tallet nå er 50. Utover det kan studentene kjøpe flere kopier på HiOAs nettsider. Men den nye ordningen innebærer også at forelesere ikke kan kopiere opp ark og levere ut til studentene. Det har blitt lagt ut en melding i Fronter for å informere om dette. – Jeg skriver ut veldig mye, semesterplaner, utdrag fra bøker og lignende, sier Stine Solerød, som går andre året ved lærerutdanningen. Hun liker ikke å lese på skjerm. Studievenninne Tale Tøstie synes heller ikke systemet virker godt. – Jeg liker å skrive notater rett inn i ark vi får utdelt. Det er mange som har merket at vi har fått færre kopier og reagert på dette, men jeg visste ikke at dette var fordi semesteravgiften har gått ned, sier hun. Verken Solerød, Tøstie eller Tommy Costa, også lærerstudent, føler de har fått god nok informasjon. – Informasjonen er ikke-eksisterende, mener Costa. Solerød kunne tenke seg et annet forum enn Fronter, for informasjon til studenter, fordi hun mener Fronter er for rotete. REAGERER PÅ LITE INFORMASJON Det er ikke Studentparlamentet som har forhandlet frem den nye ordningen, ifølge leder Liv Kristin Rød Korssjøen, men de stiller seg bak det hun beskriver som en mer miljøvennlig og fornuftig løsning. Korssjøen var derimot ikke klar over konsekvensen som foreleserne reagerer på, før ERGO opplyser om det. - Jeg var ikke klar over at forelesere ikke

STUDENTER KAN NÅ BARE KOPIERE OPP 50 EKSEMPLARER, FØR DE MÅ KJØPE FLERE KOPIER.

LIV KRISTIN RØD KORSSJØEN, LEDER VED STUDENTPARLAMENTET, REAGERER PÅ FOR LITE INFORMASJON I PROSESSEN MED NY MATERIALLAVGIFT.

NYHETER 7

LORDNING kan dele ut materiell lenger, og det gjør denne ordningen mer problematisk. Vi har ikke vært tett involvert i denne prosessen, og det er dumt at det ikke har blitt gitt mer informasjon. Tydelig informasjon til studentene er alfa og omega i slike saker, sier hun. Korssjøen forteller at de har fått reaksjoner fra studenter på at antallet kopier er kuttet så drastisk. – Det ble lagt ut en informasjonsmelding i Fronter, etter at vi sa ifra om mangelen på informasjon til studentene. Om det var planlagt på forhånd vet jeg ikke, men det skjedde i hvert fall etter at vi ga beskjed, sier studentparlamentslederen. Hun understreker at de tilsatte bør ta opp dette problemet med ledelsen, dersom det fører til problemer og endringer i deres undervisning. – Dersom denne ordningen går utover undervisningskvaliteten er det et alvorlig problem, som bør løses snarest, sier Korssjøen. HINDRER AKTUALITET Svaret foreleserne har fått på spørsmålet om å dele ut ark i forelesningene, er å sette sammen oppgaver ved starten av semesteret til et kompendium og selge det i bokhandelen Akademika. Helga Johannesdottir ved barnevernsut-

danningen mener dette ikke lar seg gjøre. – Da vi fikk mail om dette, var vi mange som reagerte. Jeg bruker aktuelle eksempler i min undervisning, slik at studentene kan øve seg på å takle ulike situasjoner og dilemmaer. Vi trenger oppdaterte eksempler, og den typen oppgaver jeg bruker kan ikke lages ved semesterstart. Oppgavene kan heller ikke legges ut i Fronter på forhånd. Da blir jo litt av poenget borte, sier Johannesdottir. Hun skriver i sin mail til ledelsen av det må brukes skjønn i denne saken. – Jeg deler ut oppgavetekster i min undervisning. Disse kan ikke legges ut på Fronter på forhånd. Det hadde jo vært en fordel å snakke med underviserne før en slik beslutning er tatt, skriver Johannesdottir i mailen. BETALER FOR EGET FORBRUK "Ledelsen ved HiOA har fattet vedtak om at studentene ikke lenger skal forhåndsbetale for utskrifter og kopier, men betale for de utskriftene de faktisk tar ut", skriver Tove Bull-Njaa, direktør ved avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering ved HiOA, i en e-post til ERGO. Hun påpeker at undervisningsmateriell ikke er gratis.

Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars! Les mer på: barneombudet.no/varsagodneste Hilsen Reidar Hjermann, barneombud.

– Bakgrunnen for endringen er blant annet at vi mener den nye ordningen er en fordel for studentene, ettersom de nå selv kan bestemme hvor mange utskrifter de ønsker å ta ut. Høgskolen har tidligere hatt saker der enkeltstudenter har ment at de ikke har fått utdelt så mange kopier som de har betalt for. I de tilfellene har Høgskolen etterkommet deres krav og betalt tilbake materiellpenger, sier Bull-Njaa. Bull-Njaa opplyser at beløpet studentene skal betale, er gått ned fra 350 kroner til 150 kroner, og at de 150 kronene skal dekke Kopinor-avgiften. – HiOA er opptatt av å legge til rette for digitale løsninger der det er hensiktsmessig. Det er derfor opp til det enkelte fakultet å legge opp til fornuftig distribusjon av kopier og lignende til studentene, skriver Bull-Njaa.

NYHETER 8

HIOAS DESIGNSTUDENTAR I VERDSTOP

TEKST: MARTHE VEE / FOTO: KLAUDIA LECH

Seks norske studentar er med på ei internasjonal liste over dei mest lovande designtalenta i verda. Og alle kjem frå HiOA. Rett før jul fekk Ane Domaas (22) og Linda Falang (22) vite at dei, saman med fire andre medstudentar, kom til å pryde Wallpapers Graduate Directory – ei liste som oppsummerer unge, lovande designtalent frå heile verda. – Wallpaper er utruleg stas. Det er ei stadfesting på at ein gjer noko riktig, seier Falang. PRODUKTDESIGN PÅ HIOA

Alle dei norske designarane som kom Wallpapers liste er tidlegare, eller noverande studentar ved Produktdesignlinja på HiOA. Både Falang og Domaas skryt av utdanninga, mykje fordi studentane får arbeide med produkta frå start til slutt. Professor Gunnar H. Gundersen, fungerande instituttleiar på Produktdesignlinja, meiner dette er ein viktig årsak til at HiOA er den einaste norske skulen som er representert på Wallpaper-lista. – Studentane våre lærer alt frå sveising og bearbeiding av metall, til ulike typer tremaskiner. Slik får dei større forståing for korleis materialet fungerer. Dette er viktig, og kanskje ikkje så opplagt i dag, som tidlegare, seier Gundersen.

Skulen satsa stort i maskinparken då Produktdesignlinja starta på Kjeller. Studentane betalar meir i materiellavgift, men får til gjengjeld uavgrensa tilgang til materiale. – Vårt satsingsområde er materialnærleik, og eg trur ein får ein anna type informasjon ved å halde i eit trestykke enn å sjå på eit bilete, meiner Gundersen. NORSK DESIGN Domaas og Falang samarbeidde om å lage lampeserien ”Vi”, som var bacheloroppgåva deira. Det var desse lampene som gjorde at dei vart handplukka til Wallpaper-lista. Dei unge designarane har utvikla lampene frå start til slutt – heilt

NYHETER 9

PPEN

ANE DOMAAS (22) OG LINDA FALANG (22) GÅR ATT OG FRAM PÅ EIN SNØDEKT PARKERINGSPLASS, OG PRØVER FEBRILSK Å FINNE INNGANGEN TIL DET STORE BYGGET FRAMFØRE DEI. ARMANE FAMNAR OM HØGE GJENSTANDAR MED LANGE LEIDNINGAR - LAMPER. DET ER IKKJE KVA SOM HELST LAMPER SOM BLIR BORNE INN I KANONHALLEN PÅ LØREN – DET ER LAMPENE SOM HAR GITT DOMAAS OG FALANG TITTELEN SOM ”NOKRE AV DEI MEST LOVANDE DESIGNTALENTA I HEILE VERDA”. I DAG SKAL DEI OPPTRE I EIT NASJONALT MEDIUM FOR FYRSTE GONG – PÅ EIN FOTOSHOOT MED VG.

frå idéfasen, til å setje saman både skruer og leidningar. Lampeserien består av ei bordlampe, taklampe og ei golvlampe, og namna Vilja, Vesla og Vår syner at dette er snakk om norsk design. – Me er tiltrukne av det norske, fordi me har det i oss. Dessutan er blir den skandinaviske stilen blir sedd på som eksotisk, seier Falang.

Aastad. Han fortel at Wallpaper har vore oppteken av å følgje med på den norske designmarknaden dei siste åra, og at det difor er fleire norske designarar på lista enn kva det var tidlegare. Han trur at internasjonal merksemd vil hjelpe studentane mykje.

Det har aldri vore så mange norske representantar på Wallpaper-lista som i år. Pressekontakt for Wallpaper, Thomas Aastad, seier at interessa for norsk design har auka kraftig dei siste ti åra. – Sjølvtilliten blant norske designarar har vorte betra, og norske studentar har satsa hardt når det kjem til å marknadsføre seg sjølve, seier

– Det vil kanskje få norske designarar til å leggje merke til studentane. Den fyrste jobben ein får som designar, er kanskje i heimlandet, og då vil det ha mykje å seie, dersom ein har blitt anerkjend på denne måten, seier Aastad. SUKSESS FOR MEDSTUDENTANE

Med lampeserien “Skog” vart Caroline Olsson (28) ein av seks HiOA-studentar som kom med på Wallpapers Graduate Directory. – Det var kjempeoverraskande. Fordi bladet blir lese av mange i bransjen og andre designarar, er det ekstra stas, seier Olsson. Etter Wallpaper-kåringa fekk Olsson stille ut produkta sine på fleire messer, både nasjonalt og internasjonalt. Ho er også nominert til Edidaprisen – ein internasjonal konkurranse arrangert av magasinet Elle Decoration.

REPORTASJE 10

MARKAS GRØDE TEKST: KAREN LIGAARD BRYNILDSEN OG JONAS WIKBORG / FOTO: ØISTEIN BLOCH HAUKELAND

Ikke langt unna det travle og urbane studentlivet i Oslo ligger Marka, en hvit perle innhyllet av elegante furutrær som vaier i vinden. ERGO har trålet løypene og tråkket opp sporene, og gir deg våre beste tips.

NORDMARKA Nordmarka har nesten alltid gode skiforhold og er et yndet sted å legge skituren for både sprekisene og finansgutta, men også kvikk lunsjgomlerne og barnefamiliene. SOGNSVANN – ULLEVÅLSETER: Den klassiske lysløypeturen på kveldstid, med hytte åpen til klokken 21. Dessverre er det slik at det ikke bare er du som anser denne ruta som perfekt til kveldsturen. Det er garantert andre i løypa og litt irritasjon nedover bakkene må du regne med. Enten det er din egen eller noen andres. Lengde: 5,5 km én vei. VOKSENKOLLEN – SKJENNUNGSTUA – ULLEVÅLSETER – SOGNSVANN/FROGNERSETEREN: En hyggelig, typisk rute for Nordmarkagåeren. Variert terreng med både oppover- og nedoverbakker, og til tross for populariteten føles det ikke trangt i løypa. Du som liker nedoverbakker på vei hjem avslutter på Sognsvann, fjellgeita velger Frognerseteren. Lengde: 13,5 km for hele turen VOKSENKOLLEN – KIKUT: En solid tur i nydelig natur som bør legges til en fridag. Om du ikke får møre lår, kan vi i hvert fall garantere dyprøde roser i kinnene. Trenger du

litt ekstra påfyll av energi på turen, kan du legge inn en pause på Kobberhaughytta. Lengde: 25 km til sammen ØSTMARKA: Østmarka har flotte løyper og utallige turmuligheter. Sjekk alltid om det er nok snø i løypene før du prøver deg. Det er både buss- og t-baneforbindelse til Skullerud og Ellingsrud, så dette er ideelle utgangspunkter for skituren i Østmarka. SKULLERUD – MARIHOLTET: Lysløype med brede, vanligvis fint preparerte løyper. Kan bli litt slitt i de bratteste bakkene, men dette er absolutt en perfekt og variert løype for kveldstreningsturen. Mariholtet er åpen til klokken 21, så du rekker å se Dagsrevyen før en tur og kakao på hytta. Lengde: 5,5 km én vei. SKULLERUD – GRØNMO – SANDBAKKEN: Lysløype og flatt mellom Skullerud og Grønmo, så her er det rom for å lange ut for dem som måtte ønske det. I helgene er det vanligvis folksomt her, og regn med å møte barn i løypene. Sandbakken er en hyggelig skistue med trivelig vertskap og lange tradisjoner. Lengde: 7,5 km én vei.

ELLINGSRUD – MARIHOLTET – SANDBAKKEN: En litt lengre løype med mulighet for å stoppe på Mariholtet og Sandbakken. Har du god tid og føler deg ekstra sprek kan du legge til en ekstra avstikker til skistua Vangen. Dypere inn i Østmarka kommer du nesten ikke! Lengde: 10–12 km én vei. ANDRE GODTURER Det er ikke bare i Nordmarka og Østmarka det skjer. Skiperler og herlige turer kan du finne overalt i området rundt Oslo. Lillomarka, området øst for Maridalsvannet, har mange fine lysløyper, mange preparerte ruter og flere turmuligheter. Enten du vil gå kort eller langt. BREKKE (KJELSÅS) – MOVATN: Ta 54-bussen til Brekke. Herfra følger du bare sporene innover marka og tar toget inn til Oslo igjen fra Movatn. Husk å sjekke togtider før du legger ut på turen og ta med hodelykt om du drar sent, det er ikke lysløyper innover her. Lengde: 10 km ÅRVOLL – LINDERUDKOLLEN – SINOBER – SØRSKOGEN – LILLOSETER – ÅRVOLL: Ta 33-bussen til Østreheimsveien, løypen starter like ved. En lang og flott skitur i variert terreng. Her er det mange ulike løyper overalt. Er du i tvil om hvor du skal gå, ta med et kart eller bruk

REPORTASJE 11

GPS. Selve ruten er god og solid, og med hele fire betjente skistuer i løpet av turen. Lengde: 22 km SØRKEDALEN SKOLE – SMEDMYRKOIA – HEGGELIA – STOREBEKKHYTTA – SØRKEDALEN SKOLE: Ta buss 41 fra Røa inn til Sørkedalen skole. Det er ikke lys i løypa og dette er en ideell tur for lørdag eller søndag. Dersom du ikke vil gå alt for langt, kan du kutte ut avstikkeren til Heggelia og heller gå rett til Storebekkhytta fra Smedmyrkoia. Lengde: 15 km KVELDSTUR I ENSOMHET: Ikke vær redd for å styre unna lysløypene på kveldene. Utrust deg med en god hodelykt og nyt stillheten i de mørke løypene. Mye bedre enn å ploge i kø nedover mot Sognsvann fra Ullevålseter. SNAKK MED NABOEN: Husk at det finnes utallige muligheter for runder og fine turer i marka rundt i Oslo. Våre tips til turer er bare noen få av mange. Trenger du ytterligere inspirasjon, anbefaler vi å snakke med naboen om favorittrutene hans eller like greit sjekk ut skiforeningen.no

NYTTIGE SKIAPPER KVIKK LUNSJ SØNDAGSTUR / IPHONE / GRATIS OVERSIKT OVER TURFORSLAG I NÆRHETEN AV DER DU ER, OG DU KAN ELLERS SØKE OPP TURER OVERALT I RESTEN AV LANDET. FØR LOGG OVER TURENE DU GÅR OG DEL NYE RUTER MED ANDRE BRUKERE. FUNKER FINT PÅ SOMMEREN OGSÅ, DA DEN OGSÅ VISER GÅTURER.

SKI TRACKS LITE / IPHONE / GRATIS TEKNISK APP FOR DEN ERFARNE SKIGÅEREN. MED GPSEN FØRER DU LOGG OVER HVOR DU GÅR OG KAN FØLGE MED PÅ ANTALL KILOMETER OG GJENNOMSNITTSHASTIGHETEN DIN. DEN VISER DEG OGSÅ HVOR MYE STIGNING DU HAR BESTEGET.

IMARKA PRO / IPHONE & ANDROID / 28 KRONER SKIFORENINGENS EGEN APP. HOLD DEG OPPDATERT PÅ FØREMELDING, LØYPEFORHOLD OG FÅ TIPS TIL TURER I OSLOMARKA.

REPORTASJE 12

FRA OG MED 2014 KAN IKKE KARIANNE LENGER SMYKKE SEG MED EN VERNEVERDIG UTDANNING. MED SINE 16 LÆRLINGER HAR HOVSLAGERFAGET BLITT FOR STORT.

DEN SISTE HÅNDVERKEREN For ti år siden sendte håndverkerne ut varsku om at de verneverdige fagene var i ferd med å dø ut i Norge. I dag er varskuet erstattet med nødskrik.  TEKST: RAGNHILD HEGGEM FAGERHEIM / FOTO: KLAUDIA LECH

– Det blir til at man driver litt propaganda rundt faget iblant. Mest for å vise at vi skomakere faktisk fortsatt finnes, sier skomaker Synne Kaasin. Ankelhøye lærsko i to nyanser av rødt subber over gulvet på verkstedsbutikken i Sarpsborg. Før Synne Kaasin tok skoene i bruk for rundt tre år siden, hadde venninnen hennes allerede brukt dem daglig i sju år. Likevel er læret fortsatt mykt, og uten så mye som en skramme. Du får som regel det du betaler for. I hvert fall når det kommer til sko, skal vi tro den nyutdannede skomakeren som for tiden lapper glidelås og revnede sålekanter i det overfylte verkstedet.    VERNEVERDIG HVERDAG Årlig blir det utdannet rundt fire nye skomakere i Norge, noe som akkurat sikrer dem plass som utøvere i et av landets små og verneverdige yrker. Etter innspill fra bransjeorganisasjonene, er det

Utdanningsdirektoratet som avgjør hvilke fag som skal regnes som verneverdige og ikke. Men det generelle trekket er at ingen har mer enn fem lærlinger årlig.    Morten Klemp har jobbet i Opplysningskontoret for små håndverksfag siden 1992. Jobben gikk den gang, som i dag, ut på å formidle lærlingplasser til de som velger en verneverdig utdanning. Da han startet arbeidet på nittitallet hadde de over 35 lærlinger i små håndverksfag, bare i Oslo kommune. Nå er det knapt 20 igjen, og det er på landsbasis.    – I ti år har vi sagt at fagene har vært truet, men nå er de i ferd med å bli helt borte. Det gjøres ingenting, sier Klemp.    Han forteller at de gamle håndverkerne, som bar tradisjonene med seg fra generasjon til generasjon, for lengst har passert pensjonsalder. Noen av dem har allerede tatt yrkeshemmelighetene med seg i graven. For selv om det finnes både muséer og bøker i fleng som tar for seg de gamle yrkeskunstene, så kan ingen formidle nettopp den kunsten det er å lykkes i et fag, som håndverkeren selv. Klemp fortviler over kunnskapen vi er i ferd med å miste.   – Tenk på den hurtigheten og effektiviteten de hadde i arbeidet. Og attpåtil så visste de

hvordan man kunne tjene penger på det. Dette er kunnskap vi går glipp av, om ingen passer på den.   TIL FOTS I SAKEN Det er rolig i verkstedsbutikken i Sarpsborg, nyåret er dødtid for skomakerne våre. De som fortsatt leverer inn dansesko og stiletter for en årlig oppussing, gjorde det før julebordsesongen var i gang. Det eneste som hindrer total stillhet er den jevne summinga fra et omfattende ventilasjonsanlegg de er pålagt å bruke. Regelverket for trygge arbeidsforhold i bransjen har endret seg litt med åra. Synne Kaasin forteller om bygdetraverne i yrket, som etterhvert ble så løsemiddelskadet av all limingen at de gikk seg ville i skogene. Hun passer derfor på å lufte lokalet godt med jevne mellomrom. – Vifta tar seg av det verste. Men det hender jo at det river litt i nesa, sier hun. Å FORSTÅ HÅNDVERKET Når det ringer i bjella og nye kunder kommer inn døra, er det som regel ansikter hun har sett her før. Storparten er damer godt over seksti, voksne menn med pene lærsko, eller unge kvinner som skal ha sine festforsømte stiletter rettet

REPORTASJE 13

SYNNE INNRØMMER HUN GJERNE KATEGORISERER FOLK ETTER DERES SKOTØY.

KARIANNE HILLAND SLÅR ET SLAG FOR HESTEN.

«Jeg elsker jobben min mer og mer for hver dag.» Synne Kaasin, skomaker opp igjen. Det er den eldre generasjonen som verdsetter arbeidet hennes mest - de som vokste opp i en tid hvor man tok vare på tingene sine, og reparerte fremfor å kjøpe nytt. Dagens bruk og kast-samfunn er håndverksbransjens største konkurrent. Og i det konkurranseharde markedet er det mange måter å provosere en yrkesstolt skomaker. Kunder som leverer fra seg billigsko i syntetisk material og forlanger å få dem reparert for en slikk og ingenting, er det mange av.   – Det er mye drittsko, og folk er lite betalingsvillige. Når folk kommer og forventer at jeg skal bruke flere timer av arbeidsdagen min på en syttikroners plastsko, så føler jeg at de rakker ned på yrket mitt, sier Kaasin bestemt.   HÅNDVERKETS KAPITAL Med en lønnstariff på 125 kroner timen, er det ikke fete lønninger som trekker folk til skomakeryrket. – Jeg driter i pengene, i den grad det er mulig. I tidligere jobber har jeg gått lei etter to måneder, men dette håndverket er så spennende. Jeg elsker jobben min mer og mer for hver dag. Listen over verneverdige fag endrer seg hele tiden. I dag omfavner den 40 fag, som er det meste noensinne. Det betyr at håndverksfagene

sliter med å tiltrekke seg lærlinger, og at flere har mindre enn fem lærlinger årlig. Listen ble opprettet for å gjøre det enklere for bedriftseiere i småfag å ta til seg nye lærlinger. I dag mottar bedrifter i verneverdige fag 2,5 ganger så mye statsstøtte som andre lærlingbedrifter. LYSER OPP I MØRKETALL Blant de 40 verneverdige håndverksfagene med dalende tall i yrkesaktive og lærlinger, er det én gruppe som beveger seg mot statistikken.   – Vi vet aldri helt hva vi får når vi kommer på jobb mandag morgen, sier Petter Fargam, som har vært hovslager siden 1988 og er lærer i faget.   Fargam holder til i smia på Norges veterinærhøgskole. Det er høyt under taket. Gulvet er muret, og de store, lyse veggene er dekket av hestesko i forskjellige størrelser. Innerst i lokalet står to store kullovner, eller esser som det heter på fagspråket. Disse har holdt skojernets temperatur ved omtrent 1300 grader siden skolen åpnet for hundre år siden.   I døra står plutselig ei jente i tjueåra med sjokkrosa ulltrøye og oppsatt, rufsete hår. – Du, nå er hun her, sier jenta og haster videre ut døren og inn til naborommet. På fire nedslitte

hestesko står Arisso utenfor og vrinsker. Hun er ei svensk halvblods hoppe, som etter åtte uker i samme fottøy nå er klar for å skifte ut nedslitte vinterbrodder.   Jenta i den rosa genseren heter Karianne Hilland. Hun er tjuetre år, lærling på første år i hovslagerfaget, og er en av i alt 16 hovslagere som i dag er under utdanning i Norge. Tallet på yrkesaktive er endelig på vei opp igjen, etter mange år med mørketall. Da norsk jordbruk etter andre verdenskrig ble omtrent gjennommekanisert, mistet hesten sin rolle som gårdenes største arbeidskraft, og hovslagerne stod igjen med tomme hendene tomme. Nesten en generasjon rakk å passere uten at Norge utdannet nye faglærte. Men nå har vinden snudd, og på femten år har antallet lærlinger gått fra tre til seksten. Takket være en voksende interesse for sport- og hobbyriding, har antallet hester i landet vårt bikket 60 000. Det ser lyst ut for Hilland, som om tre år har fagbrevet i hånda. Å VERNE OM DE SMÅ Fra og med 2013 vil ikke lenger hovslager stå på lista over små og verneverdige yrker. Med hele ti nye lærlinger i fjor, har de rett og slett blitt for store. Derimot har trebåtbyggerne sluppet til

REPORTASJE 14

NÅR LANDETS 60 000 HESTER SKAL OMSKOES HVER ÅTTENDE UKE, ER DET NOK ARBEID I SMIA.

med sine fire lærlinger, noen repslagere, samt flere småfag innen den samiske håndverkstradisjonen duodji.    Verning av håndverksyrkene er en lang og dynamisk prosess. Men hva skjer så med fagene når de vokser, og dermed mister de ekstra bevilgningene? Inger Smedsrud, leder i Sekretariat for små og verneverdige fag (SSV), tror det kan sende noen bedrifter tilbake i mørket. – Når de har stått på vippen økonomisk med de ekstra tilskuddene, kan det være at noen faller bort uten dem. De vil kanskje ikke gidde mer, sier Smedsrud EN SVETT MANNS ARBEID – Vi svetter på hesten, på hverandre og på eierne. Spesielt når vi er ute på oppdrag om sommeren. Sola steker, og du skal stå der og slå på det varme jernet, forteller Hilland, mens hun rekker et stykke metall til læreren sin.   Storparten av hesteskoene som lages i dag blir til på fabrikk. Men når de først skal lages for hånd, starter en prosess som krever både gode kunnskaper og en nøyaktig og presis utføring. En sko starter ofte som en seks meter lang jernstang. Stanga kuttes opp i passende lengder, før den så blir ført inn i essen, og blir liggende og ulme til jernet er varmt, DISSE NYVOKSA LÆRSKOENE ER SYNNES EGNE.

REPORTASJE 15

LÆRLING KARIANNE HILLAND (23) ER EN AV KUN SEKSTEN HOVMAKERE UNDER UTDANNING I NORGE I DAG. HUN HAR ENDA TIL GODE Å SMI SIN FØRSTE HESTESKO.

og mykt nok til å formes. En liten bekk av svette baner sin vei mellom hovslager Fargams øyenbrynen og tar sats fra nesetippen. Hammeren smeller hardt ned i det glorøde metallet, og han løfter hammeren på nytt og smeller til igjen. Små gnister og glør fyker rundt i rommet, og en av dem har allerede svidd hull på den hvite skjorta hans. Det ligger hundrevis, kanskje tusenvis, av timer med hardt arbeid bak god teknikk. – I starten dukket det opp nye muskler og træler litt her og der. Jeg var rimelig sår i hendene de første ukene, sier Hilland og forteller at det i bransjen går sport i å være god med hammeren. De aller raskeste trenger bare tre runder inn og ut av essen med jernet før skoen er klar. Foreløpig bruker Hilland noenogtjue.   DEN SISTE HÅNDVERKEREN De fleste som går inn i småbransjene vet at det ikke er lett å tjene penger. Og de vet at det kan være ensomt å stå som eneste bedriftseier i landet innenfor sitt fagfelt. I hvert fall om de i tillegg står nesten alene om å være aktiv utøver i faget sitt. Gjørtlerfaget ligger i dag an til å kunne bli blant dem som vil dø ut først.

Gjørtleren, som siden middelalderen har laget prydgjenstander i bronse og messing, er ukjent for mannen i gata. I Norge har vi kun utdannet to nye de siste femti årene. Inger Smedsrud fra SSV prøver å forestille seg ei framtid uten småfag. – Det kommer nok an på øyet som ser. Jeg tror verden vil gå videre selv om fagene forsvinner. Mange vil nok ikke merke det en gang. Hun bruker gjørtlerene for å illustrere hva det kan innebære. Hvis de har blitt borte innen neste gang slottet må reparere en lysekrone, vil ikke lenger vi ha håndverkere til å kunne gjøre jobben selv. Lysekronen vil, på lik linje med flere andre riksskatter, bli sendt ut av landet, og ender kanskje opp et sted som ikke har samme tradisjon for at kvalitet og håndverk er ett. Smedsrud blir stille en god stund. – Så da må vi kanskje nøye oss med noe som ligner på godt håndverk.

OM VERNEVERDIGE YRKER:

• ET YRKE REGNES SOM

VERNEVERDIG, OM DET TAR OPP FEM ELLER MINDRE LÆRLINGPLASSER I ÅRET.

• I DAG OMFAVNER LISTEN 40 FAG, SOM ER DET MESTE NOENSINNE.

• BEDRIFTER I VERNEVERDIGE

FAG MOTTAR 2,5 GANGER SÅ MYE STATSSTØTTE SOM ANDRE LÆRLINGBEDRIFTER.

• LISTEN FORANDRER SEG HELE TIDEN.

• BLE OPPRETTET I 1996.

REPORTASJE 16

MIKHAEL PASKALEV FIKK REKORD MANGE STEMMER ALLEREDE I FØRSTE RUNDE AV URØRT-DUELLEN.

REPORTASJE 17

ÅRETS OPPTUR Mikhael Paskalev har nettopp blitt utnevnt til Årets Urørt, men han vet ikke helt hva han har vunnet. Han er uansett fornøyd, så lenge han får spille, og det er god mat på bordet.

TEKST: MARTINE FURULUND / FOTO: KATINKA MARIE HUSTAD

MIKHAEL PASKALEV: 24 ÅR GAMMEL OPPVOKST I ÅLESUND AKTUELL SOM ÅRETS URØRT SINGEL

Det er en kald søndags formiddag i Oslo. Mikhael Paskalev har nettopp stått opp, og trasket den korte veien ned til bydelscaféen Mat&Mer. Han er ikke akkurat kledd for vinterværet, i en tynn denimjakke og mørke Levis-jeans. – Det var bra vi kunne treffes her, dette er liksom det eneste stedet jeg kjenner i denne byen. Ålesundingen har nettopp flyttet til Oslo, nærmere bestemt Bjølsen. Han deler leilighet med to kompiser, hvorav den ene går under navnet Jonas Alaska og nettopp har vunnet Spellemannspris som årets nykommer. – Folk sier at Jonas og jeg er som et gammelt ektepar. Vi bor sammen, jobber sammen og tidligere i dag bestilte vi til og med iPhone sammen. Når den ene tar skrittet, tar den andre det óg. Mikhael er ikke bare en av dem som spiller i bandet til Jonas Alaska. Han vant nylig konkurransen Årets Urørt med låten "I spy", og i sommer er han booket til flere festivaler, blant annet Øya, Slottsfjell og Pstereo. – Det var veldig kjekt å få tittelen Årets Urørt, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg vant. Lurer på om det blant annet var 25 000 kroner. Penger trenger jeg sårt, i hvert fall. GLOSSY UTDANNING 24-åringen uteksaminerte fra The Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i fjor sommer, med en bachelorgrad i musikk bak seg. – Jeg var i grunn veldig skeptisk til skolen før jeg begynte. Jeg tenkte det var en glossy og overflatisk skole, og at folk drev og dansa rundt i gangene. Men nå i ettertid er jeg veldig fornøyd med at jeg gikk der. Nå jobber han med debutalbumet, som kommer ut i august. På spørsmål om han noensinne kunne tenke seg å melde seg på Melodi Grand Prix, eller kanskje Idol, svarer han kontant. – Nei! Ha ha, det der er en del av musikkbransjen jeg

ikke vil ta del i. De som melder seg på Idol har ikke noe guts. Det er en lettvint måte å komme seg inn i bransjen på, men jeg tror det er mye bedre å bygge seg opp over tid. BULGAR PÅ HØYFJELLET Selv om øynene til Mikhael er blåere enn en iskald mandagsmorgen og sunnmørsdialekten ruller over leppene hans, er det noe eksotisk ved ham. – Ikke noe mer eksotisk enn at faren min er fra Bulgaria. Men Bulgaria kan være eksotisk det, om man bare kommer seg bort fra Sunny Beach. Han vokste opp hos moren i Ålesund, men faren var musiker og tok ofte Mikhael med på spillejobber rundt i Norge. På ulike høyfjellshoteller tilbrakte han opptil flere måneder av året, og sunnmøringen ble interessert i musikk i en tidlig alder. – Det er flaut å si, men det første albumet jeg faktisk sparte opp penger til og kjøpte selv, var en TLC-plate. Lenge var det først og fremst gitaren som opptok interessen hans, men da han som 20-åring fikk en langvarig senebetennelse, ble han tvunget til å se annerledes på musikken. – Jeg måtte begynne å utfordre meg selv på en annen måte. Jeg kunne ikke sitte i timevis og øve gitarteknikk, og det ble til en bra ting. Jeg fikk øynene opp for låtskriving og produksjon, som jo er mye mer givende. GULLREKKA I ANDRE REKKE "If I knew what Debbie wanted, I'd be happy, I would smile. She'd be lying next to me, with her legs tangled up in mine", synger han i sangen Woman, som åpenbart er en noe uglad kjærlighetslåt. – Jeg ble dumpa. Derfor er låta litt sippete, sier Mikhael. En skikkelig breakup-sang. Nå er han singel. Men selv om Mikhael en dag har planer om å finne en Audrey Horne-lignende dame og

REPORTASJE 18

starte familie, er han ikke på damejakt. – Jeg hadde sikkert vært altfor slapp hvis jeg hadde hatt dame. Sitte i sofaen og se på gullrekka, liksom, da kommer man seg jo ingen vei. Det høres kanskje litt kynisk ut, men sånn er det bare. Dessuten har jeg alltid trivdes veldig godt alene. Mikhael er ikke som en fyr som bruker tid på å henge med hodet. Han lever absolutt ikke opp til myten om kunstneren som sitter inne og depper, for så å uttrykke sin ulykkelighet gjennom musikken. – Jeg gidder ikke å la meg hefte av for mange ting, men hvis jeg spiser et dårlig måltid, blir dagen min dårlig også. Men så går jeg kanskje og spiser en bra middag, og da er alt fint igjen.

i bakhodet til mange nordmenn. Det er en av de låtene som er så catchy at det grenser til det irriterende. Noe Mikhael blir fornøyd av å høre. – Jeg lever og ånder for at det skal være catchy. Han forteller at han ikke har noen problemer med å innrømme at han tenker slik, selv om det kanskje ikke er helt akseptert å snakke høyt om. – Så lenge jeg beholder mitt utrykk, er det

har valgt å ha is i magen. Nå skal jeg snart ut og vurdere plateselskaper, og det blir bare gøy. Det virker som om norsk musikkbransje står med åpne armer, klar til å slippe sunnmøringen inn i varmen. – Det er veldig fint å kjenne at man får anerkjennelse for det man gjør. Og det er digg å oppdage at musikkbransjen stort sett bare består av kjekke folk, ikke de store, stygge ulvene man alltid har hørt om.

«Jeg gidder ikke å la meg hefte av for mange ting, men hvis jeg spiser dårlig mat, blir dagen min dårlig også.»

KULT Å VÆRE CATCHY Mikhael Paskalev har i flere Mikhael Paskalev medier blitt utpekt som en av artistene som kommer til å gjøre det stort i 2012, og han skal dessuten spille under årets By:Larm i februar. For tiden klarer han å livnære greit. Jeg lager musikk først og fremst for min seg på musikken, og sånn håper han det fortsetegen del, men det er forhåpentligvis noen som ter. skal høre på det også. – Det presset som ligger på meg nå, det trenger jeg, og jeg prøver å bruke masse energi KONTRAKTJAKT på å tenke at det bare er bra at folk forventer noe Foreløpig er Mikhael Paskalev en usignert artist, av meg. Så lenge jeg har siste ordet i alt, er jeg men snart skal han ut og shoppe etter en platefornøyd. kontrakt. Også det tar han med knusende ro. I flere uker har sangen "I spy" gått på repeat – Jeg har fått noen tilbud tidligere, men jeg

TVANGSTELLER Det kan se ut til at Mikhael Pasvalev har full kontroll på livet om dagen. Men én ting innrømmer han at han ikke kan kontrollere. For selv om Mikhael ikke har oversikt over hvor mye penger han vant ved å bli Årets Urørt, eller vet nøyaktig hvor mange festivaler han er booket til i sommer, påstår han at han er ekstremt opptatt av tall. Hvis han ser på tv teller han formasjonene i bildet, mens han sitter og biter seg i leppa. Han beskriver det som en litt småpsykopatisk side ved seg selv. – Alt skal gå opp i tall og jeg gjør det hele tiden. Jeg har masse tvangstanker, og kan for eksempel ikke tråkke på feil sted. Når jeg går i trapper må jeg telle alle trinnene. – Hva skjer hvis du kommer ut av tellinga? – Da satser jeg på at jeg har telt riktig, allikevel. Og så kontrollteller jeg neste gang.

REPORTASJE 19

HÅKON SÆLEN ER PÅ VEI NED I VANNET SOM HOLDER EN TEMPERATUR PÅ FIRE PLUSSGRADER, RETT UTENFOR BOSTEDET HANS, AKER BRYGGE.

STUDENTEN MOT STRØMMEN

Ikke alle Oslo-studenter bor i leilighet eller hybelkollektiv. Bli med om bord i seilskuten til Håkon Sælen.

TEKST: FILLIP-ANDRÉ BAARØY / FOTO: KATINKA MARIE HUSTAD

– Klare for et morgenbad? Det er fredagsmorgen, og innerst i Oslofjorden gliser en tromsøværing iført grønn badeshorts. Solen har ennå ikke stått opp. Havet er beksvart og kaia lyses kun opp av snøen og noen lykter. På denne tiden av døgnet befinner de fleste studenter seg i en varm dusj, men ikke Håkon Sælen. Han er på vei ned i vannet som omgir bostedet hans. Håkon bor ikke som alle andre. Han bor i en båt. – Jeg trives veldig godt her. Det er rolig, sentralt og veldig gunstig økonomisk, sier han. DRØMMETILVÆRELSE Håkon, som for tiden er stipendiat ved Senter for klimaforskning, bor i seilbåten sin på Aker brygge. Dette koster han 2500 kroner i måneden, og slik har han bodd siden oktober. Etter et halvt minutt langt morgenbad, tar Håkon tak i de iskalde jernstengene på stigen og drar seg opp på dekk. Han kaster håndkleet rundt seg og klatrer inn luken til varmen i båtsalongen. – Vil dere ha litt kaffe? Den spreke 28-åringen kler på seg et par lag med klær. Han lar en passelig dose frokostblanding bade i en skål med melk og setter en gryte med vann til kok på komfyren. Radioen surrer lavmælt fra den lille kjøkkendisken. Lengst fremme i båten er et soverom, så vidt stort nok til å sove i. Bak kjøkkenkroken finner man et enda mindre toalett. – Det er lite lagringsplass her, så jeg har fylt opp hele kontoret mitt på Blindern med blant annet masse sportsutstyr, sier han.

SKEPTISK FAMILIE Seilbåten er egentlig bygget for høy hastighet ute på havet. Derfor er ikke innvendig plass og komfort om bord høyt prioritert. Men Håkon klager ikke. Tanken om å bo på sjøen hadde han hatt lenge, og hobbyseileren er storfornøyd med at han virkelig har gjennomført den. – Jeg tenkte mange ganger at det ville være morsomt å prøve, og på seiltur i sommer bestemte jeg meg for å gjøre alvor av det. Jeg trivdes så godt på båten at jeg ikke hadde lyst å flytte tilbake på land. Familien var skeptiske til valget hans, og folk får store øyne når Håkon forteller hvor han tilbringer natten. Likevel har reaksjonene stort sett vært positive. – Vennene mine synes det er morsomt, og mange vil komme på besøk. Nå er til og med familien overbevist, smiler han.

jeg bodde i leilighet på Vålerenga, og vi stiller bestandig opp hvis det er noe. Det er en norm blant seilere at vi alltid hjelper hverandre, sier han. VIL HA STUDIEKAMERAT PÅ KAIA Kaffekoppen er tom og har gjort sin plikt som magevarmer. Håkon er snart klar for den daglige sykkelturen opp til kontoret på Blindern. Den grønne badebuksen er byttet ut med en rød skibukse. Hjelm er festet og ryggsekk er på. Sykkelen trilles med forsiktige skritt over den snødekte flytebryggen. Selv om han trives, ville det ikke gjort noe å ha en student å ta følge med til universitetet. – Dersom du er glad i båt og litt praktisk anlagt, vil jeg absolutt anbefale å bo her, avslutter han.

NABOPRAT Håkon tar en pause fra kornblandingen. Han heller det ferdigkokte vannet gjennom et filter med kaffepulver, og vinduene på hver side av oppholdsrommet tildekkes av våt tåke. Lukten av sjø blander seg med duften av nykokt kaffe når nordlendingen åpner luken til verden utenfor. – Jeg må bare lufte litt så det ikke blir så mye dugg her inne. Det blir fort mye kondens. Lyden av glidelås høres fra nabobåten. Like etterpå hopper en liten gutt med skolesekk ned på flytebryggen, og rett bak kommer det som må være faren. Det er nemlig flere enn Håkon som tilbringer vinteren flytende. Over hundre personer i alle aldre bor langs de isete flytebryggene, og Håkon forteller om et svært godt miljø. – Jeg prater mye mer med naboen her enn da KAFFE MÅ MAN HA - BÅT ELLER EI.

REPORTASJE 20

HØGT OPPI HAKADALEN Drøymer du om å reise bort frå Oslo-gryta, få puste inn litt anna enn eksos, og kunne gå i fleire minutt utan å møte folk? Det treng ikkje vere dyrt, det treng ikkje vere langt, og det kan til og med vere enkelt å kome seg til reisemålet. TEKST: JOHANNE FLOTTORP / FOTO: KLAUDIA LECH

Dette er ein dum idé, tenkjer eg før me går på toget på Oslo S. Ikkje fordi eg har noko imot landsbygda i Akershus. Nei, det er fordi alle eg har prata med seier at det ikkje er ideelt for turistar å reise til Hakadal. Det er ingen overnattingsstader i bygda, ingen plassar å ete, pluss at det er vanskeleg å kome seg rundt i dalen utan bil. Det er altså ikkje vanleg at nokon tek turen til Hakadal, med mindre dei skal stå eller gå på ski. Likevel gjev me dalen ein sjanse. Kva kan me finne i dalen alle har høyrd om i ein over middels kjend barnesong? – No er de framme. Hakadal ligg ikkje lange togturen unna. Me reiser frå Oslo S med åtte potter rømme og fire merker smør, spente på det me skal få sjå. Det er fleire togstasjonar i dalen, men me har blitt råda til å gå av på Varingskollen stasjon. Turen tek om lag 35 minutt. – Er dette Varingskollen, spør eg når me går ut av toget, slik ingen andre gjer. Me står åleine på perrongen med konduktøren. – Dette er Varingskollen. No er de framme, ha det bra, seier konduktøren før han vifter med flagget og går om bord att. Når toget forsvinn ut av syne, er me redde for at dette kjem til å bli den einaste menneskelege kontakta me kjem til å få gjennom dei neste timane. Men noko skjer med ein når ein er på tur

til Hakadal. Kvar nye person blir ein ven, på sett og vis. Når ein møter folk i Hakadal, stoppar ein gjerne for å slå av ein prat. Tove er ute og luftar hunden Nelly, og det er slik ho brukar mykje av fritida i Hakadal: På tur. – Det er to matbutikkar i bygda, men om ein skal ha andre ting, må ein reise ned til Mo-senteret som ligg i Nittedal, seier ho. Det er ikkje nokon kafé eller liknande i Hakadal, og dermed er det naturen som er den største fritidssysselen og samlingsstaden. – Me kallar Hakadal for «Den grøne dalen», sidan det er så landleg og grønt her om sommaren, seier Tove, som aldri har budd nokon annan stad. Når ho er ute med hunden, har ho alltid med seg eit kamera. Fotografering er favoritthobbyen hennar, og me syns ikkje ho liknar på den kjende kjerringa med staven, som me kjenner frå songen. FRANSKMANN PÅ TRUGER Sjølv om det er fredag ettermiddag, ser me ingen folk i skianlegget Varingskollen, som ligg fint til i den vestlege dalsida. Snøkanonane går, og ei einsleg løypeprepareringsmaskin køyrer oppover den bratte bakken. Snøen knirkar under skorne, som kjennast altfor tynne i denne hakadalskulda, og me bestemmer oss for å krysse elva for å kome

over på den andre sida av dalen. Plutselig kjem det nokon til syne i alpintbakken, og underforstått betyr det at me må prate med vedkomande. Det er franske Pierre-Marie som går ned bakken, og han har truger på beina. I handa held han ein ski. – Eg var her i går med nokre venner som visste om denne plassen. Eg er ikkje så trena i å stå på ski, så eg klarte å miste den eine skia mi, sidan eg hadde gløymd å knyte han til støvelen. Eg fann ikkje skia då, men eg reiste opp hit att i dag, og endeleg, no har eg funne ho! Eg har gått på kryss og tvers av heile bakken i nokre timar no. – Kva synes du om denne staden? – Det er veldig fint her. Spesielt når ein står på toppen av bakken og ser utover dalen. Det er greitt å kome seg hit frå Oslo, seier han, før han må springe mot toget. Det er mykje liv langs jernbanelina, og i kort avstand frå stasjonen. I ei innhegning står ein mann saman med fire hestar han held på å fø. Me kjem i kontakt med han etter at me har gått gjennom ein hage og bort til gjerdet. VIL ETE BØKER OM SOMMAREN Me går inn til hesteeigaren Leif, som snart skal reise på det første montéløpet til den eine hesten sin, Diamond Hurricane. Hesten er allereie ein erfaren travar, og han før dei andre hestane i

REPORTASJE 21

LEIF HAR FIRE HESTAR SOM HAN BRUKAR MYKJE TID PÅ Å VERE ILAG MED.

Det er på mange måtar eksotisk, ikkje eksostisk. «Denne grøne dalen», som for tida er kvit, er ein fin stad å vere. stallen med premiepengane han tener. – Eg brukar tre-fire timar med hestane kvar ettermiddag. Eg koser meg med å drive med hest. Om sommaren går eg ofte ut og set meg ned med ei bok, og då kjem dei bort og vil ete boka. Men det får de ikkje lov til, ikkje sant, seier Leif til hestane og klappar dei etter tur. For å kome frå togstasjonen og til butikken, må ein gå forbi garden der Leif har hestane sine, krysse dalen og gå over Nitelva. Men før ein kjem til elva, passerer ein idrettshallen og ungdomsskulen. Og under riksvegen går det ein gangtunell, der det på denne tida kjem ut mange ungdomsskuleelevar. – Kva bør me gjere her i Hakadal? Det er første gongen me er her, seier me til elevane som kjem forbi. – Det første de må gjere er å stå i Varingskollen, seier Pernille og Lotta som begge er 13 år. Dei brukar fritida på ski og på hesteryggen. EIN FOLKESTUDIE Ein annan gjeng elevar, veit ikkje heilt kva dei skal svare på spørsmålet om kva dei helst gjer i dalen. – Her skjer det ikkje ein dritt, seier gutegjengen me treff. – Ikkje ein dritt? Men kva med skibakken? – Jau, me står jo litt i bakken. Og så har me

fleire klubbar her, seier dei. I tillegg står fotballen sterkt. Og handballen, men det er mest for jentene, skal me tru dei fem niandeklassegutane. – Sjå, der er pressa. Kvifor reiser de hit til bondeknølland, spør nokre som ventar på bussen medan me går til butikken, som blir den siste stoppestaden på turen. Kanskje er det desse kjerringane me har leite etter? Hakadølar er nyfikne. Og det er ikkje rart. Dei fleste som går på to bein utanfor butikken, skal anten heim og lage middag, eller stå på ski i bakken. For oss kan Hakadal verke som ein roleg, harmonisk stad, om berre ein bur der, så klart. Å reise til Hakadal utan så mange mål for dagen, blir som ein folkestudie å rekne. For her er alle typar folk, men felles for dei er, bortsett frå det med at dei er nyfikne, at dei er veldig trivelege. Å reise til Hakadal er, sjølv om eg tenkte det i starten, ingen dum idé. Er det ikkje det autentiske og spesielle ein oppsøkjer når ein dreg på tur til ein ny stad? Kafear er det nok av i Oslo. Det er det av butikkar óg. Så sjølv om me ikkje klarte å finne kjerringa med staven, er Hakadal fint. Det er på mange måtar eksotisk, ikkje eksostisk. «Denne grøne dalen», som for tida er kvit, er ein fin stad å vere.

TOVE OG NELLY ER GODE TURKAMERATAR.

lige r å d v Lei a inger? løsn

20% STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA – ALLE DAGER! Glem flatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss! Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter!

DD_Kaffe_250x346.indd 1

08.12.11 12.32

KULTUR 23

QUIZ Meryl Streeps verden Hvilken berømt kvinne gjør Meryl Streep en aktuell rolletolkning av, en rolle hun ble belønnet med Golden Globe for? Hva heter Meryl Streeps rollefigur i musikalen ”Mamma Mia”? Streep er kvinnen med flest Oscar-nominasjoner noensinne, hvor mange har hun? Hva er den norske atittelen på filmen hvor hun spilte den danske forfatteren Karen Blixen? Hva heter filmen hvor Meryl Streep spiller den strenge motesjefen Miranda Priestley? Fotballarenaer I hvilken by ligger Santiago Bernabeu? Hvor spiller Sogndal sine hjemmekamper? Hva er det nye navnet på Manchester Citys hjemmebane? Hva heter Stockholms mest kjente fotballstadion? Hvilket lag spiller hjemmekampene sine på Stadium of Light?

Pophits på P Hvilken berømt Prince-låt inneholder regn i tittelen? Hvilken Beatles-låt har navn fra en gate i hjembyen Liverpool? Dansken Kim Larsen har en superhit med en tittel som får en til å tenke på hvite ark, hva heter den? Espen Lind hadde en hit med en låt man ut fra tittelen kan tro er djevelens verk, hvilken? John Fogerty skrev en hitlåt som mange har spilt inn, med tittel om en stolt kvinne, hva heter den?

Afrika Hva heter Afrikas høyeste fjell, og hvor høyt er det? Hva heter hovedstaden i Sør-Afrika? Hvilken afrikansk by har samme navn som en filmklassiker med Humpray Bogart og Ingrid Bergman? Hvilken oldtidsby er viden kjent for sitt berømte, nedbrente bibliotek? Hva heter Afrikas største sjø, med et kvinnenavn i tittelen?

Berømte duoer Hva er det norske navnet på komikerduoen Laurel & Hardy, med en tykk og en slank mann? Hvilken norsk pop-duo sang ”Waiting for the morning”? Hva heter den berømte bankrobberduoen som også har blitt tolket på filmlerretet? Hva het den tyske duoen som sang ”You’re my heart, you’re my soul” Og hvem sang ”I’ve got you babe”? Svar: Meryl Streeps verden: 1. Margaret Thatcher 2. Donna 3. 17 4. Mitt Afrika 5. The Devil Wears Prada Fotballarenaer: 1. Madrid 2. Fosshaugane 3. Etihad Stadium 4. Råsunda 5. Sunderland Pophits på P: 1. Purple Rain 2. Penny Lane 3. Papirsklip 4. Pop from hell 5. Proud Mary Afrika: 1. Kilimanjaro, 5895 meter 2. Pretoria 3. Casablanca 4. Alexandria 5. Victoriasjøen Berømte duoer: 1. Helan & Halvan 2. Bobbysocks 3. Bonnie & Clyde 4. Modern Talking 5. Sonny & Cher

LETT

6 5 6

3 4

4 6 8 9 7 2 3 5

1 5 2 7 4 9 6 3 2 7 9 2 6 8 7 3 5 6 7 8 9 1

TUNG

AV PETER HAAKONSEN

8 1 5 5 3 2

9 6

8 2

5 9 8 4 7 5

4 3 2 8 5 5

KULTUR 24

ARTISTENES GUIDE TIL BY:LARM

Lista over artister som har brukt by:Larm som springbrett er lang. Hvem står for årets gjennombrudd? I vrimmelen av artister trenger du magefølelse og en god porsjon flaks for å være der når de neste store går på scenen. Vi spurte en håndfull by:Larm-artister hvem de har tro på i år. TEKST: PETER DAATLAND

Indiepopbandet var en av de store snakkisene etter fjorårets by:Larm. Siden den gang har elverumsbandet turnert med The Wombats og vunnet en Spellemann. Soley – Ei søt, lita trulte fra Island, som også spiller i Seabear. Blue Leaves-låta (fra EP-en) er fæntæstisk! Dark Times – Skittent og støyete, perfekt på kassett! Loney Dear – Det er egentlig bare å høre på "Citadel Band"-plata til denne fantastiske svensken. For en meloditeft! Mikhael Paskalev – Mikhael og gjengen lager så stor feelgoodstemning at det gir meg nok gøts til å by opp den fineste dama til dans. Noe jeg ellers aldri tør.

TEAM ME

Nekromantheon – Old school-metal med folk fra blant annet Obliteration!

Dette er en av landets mest produktive og talentfulle damer. I tillegg til å solodebutere med Riot Break i høst, hun har også en fot i Thelma & Clyde, Post og Love-Fi.  Simian Ghost – Akkurat fått øynene opp for dette svenske bandet. Liker "rommet" og lydene dei opererer med. Spent på å se dem live. Highasakite – Litt som en norsk utgave av Simian Ghost? Bare at disse har en råere vokalist. Sin egen greie. Det er alltid bra. Siri Nilsen – Fineste dama, fineste musikken, fineste stemma. Muligens innhabil siden vi har samme produsent, eller forresten. Nei. Det er jeg ikke. Hun er skikkelig bra! Maribel – Det er bare noe med dette bandet. Svevende, støyende og fett.

HANNE KOLSTØ

Sandra Kolstad – Kuleste hipsteren i byen. Hun finner alltid på noe gøy live, så en veit aldri hva en får. Eller jo, en vet at en garantert får dansefot. Med noe attåt.

Indieelektronikaduoen kommer rett fra en hederlig annenplass i Urørt-finalen, og er aktuelle med EP-en Relativity 1. Mathias Stubø Band – Vi har hørt på det han har laget i flere år nå og vi synes forrige albumet hans var jævlig fett. Sett ham før, men blir gøy å se han igjen med fullt band. Casiokids – Lager melodiøs, chill elektropop og er helt konge live. Sandra Kolstad – Eksperimentell elektropop. Veldig kult liveshow. Mikhael Paskalev – Skriver veldig fin musikk og har en kul stemme og sound. En ære å dele scene med ham under Urørt-finalen. En verdig vinner.

LEMÂITRE

Carl Louis & Martin Danielle – Stilren housemusikk fra Norge. Definitivt verdt å sjekke ut.

FOTO: HANNE KOLSTØ: PROMO / LEMÂITRE: PROMO / LARS VAULAR: ANDREW AMORIM / ENVY: PROMO / TEAM ME: APPARATET / ÅRABROT: TARJEI KROGH

KULTUR 25

FAKTA BY:LARM

•

ARRANGERES FOR 15. GANG, FOR FEMTE GANG PÅ RAD I OSLO

•

VARER FRA 16. - 18. FEBRUAR

•

TILBYR FESTIVALPASS TIL STUDENTRABATT

•

NÆRMERE 150 NORDISKE ARTISTER PÅ 19 SCENER

•

HAR OGSÅ EN SEMINARDEL

•

DEN VIKTIGSTE MØTEPLASSEN FOR NORDISK MUSIKKBRANSJE

TILFELDIG UTVALG AV ARTISTER: Alfred Hall / Andrea Dahle / Beaten To Death / Bendagram / Bendik / Bigbang / Casual Friday / Cody (DK) / Den Svenska Björnstammen (S) / Deportees (S) / Donkeyboy / El Doom & The Born Electric / Emilio / Envy / Eye Emma/ Jedi / Gerilja / Gunnhild Sundli / Hanne Hukkelberg /Hanne Kolstø / Hedvig Mollestad Trio / Helgi Jonsson (ICL) / I am Sound / I Break Horses (S) / I Got You On Tape (DK) / Ignug (DK) / Invasionen (S) / Jabba The Butt / Jonas V / Jørn Åleskjær / Kaveh / Korallreven (S) / Lars Vaular / Lemaître / Les Big Byrd (S) / LidoLido / Little Majorette (S) / Lumeet (FI) / Machine Birds / Maribel / Maya Vik / Mayhem / MEGAFON / Mikhael Paskalev / Mira Craig / Rubik (FI) / Sandra Kolstad / Saturday City / Siinai (FI) / Simian Ghost (S) /Sisi / Sivert Høyem / Slim B & Horvei the Greatness / Snorri Helgason (ICL) / Sóley (ICL) / Sondre Lerche / Thom Hell / Thulebasen (DK) / whomadewho (DK) / Yngve & His Boogie Legs

Fire album på like mange år har gjort Vaular til en av kongerikets beste rappere, en påstand som ble ytterligere styrket da bergensgutten nylig hentet hjem to Spellemenn.  Jonas V – Jonas fra Slettebakken i Bergen har jeg fulgt siden han begynte å skrive tekster. Skriver tøffe tekster og lager kule låter sammen med kompis og produsent Håkon. Oter– Rapper fra Tromsø som sammen med Poppa Lars driver og koker sammen et album i disse dager. Fet type med den gode, gamle, originale, nordnorske feskrappen. Mikhael Paskalev – Fet fyr med bart som spiller gitar og har med seg vennene sine som også spiller på instrumenter, og sammen synger de fine sanger og er veldig fine. Bendik Brænne – Sønnen til Trond Brænne. Ikke la dette skremme deg. Dette er lun godstemning direkte fra Nashville, via Bærum. Korallreven – Må sjekkes ut bare så at jeg kan si til alle «jeg skal sjekke ut Korallreven.»

LARS VAULAR

Nok en Spellemann på by:Larm-programmet, denne gang i kategorien metal. Haugesundsduoen spiller like skittent som søppelfyllingen de har tatt navnet sitt fra. Mayhem – En kjapp kikk på programmet tilsier at dette er den eneste konserten som virkelig er verdt å sjekke ut. Jabba The Butt, Nekromantheon, Staer – Ungt støy/metal-band som har potensial til å vise klør. Pirate Love – Om Pirate Love får opp dampen (ala Phantom Limbs) så burde heller ikke turen dit være forgjeves.

ÅRABROT 2011 startet med en by:Larm-hype for ungkalvene i Envy, og fortsatte med utenlandsturné og opptreden på de store norske festivalene, før en Spellemann toppet det hele. Kaveh – Bare 17 år, men av de største talentene i norsk rap. Er i ferd med å bygge seg et solid navn i undergrunnen, og tror by:Larm kan bli den boosten han trenger. Lido Lido – Albumaktuell og dyktig artist/musiker. Så han på Lydverket der han var så tight live at det absolutt er verdt å ta seg tiden til å se, det skal i allefall vi. Lars Vaular – En av favorittartistene våre. "Du Betyr Meg" er etter min mening blant de beste skivene som droppa i 2011. Modig og godt gjennomført. Blir garantert bra live . Emilio – Enda en artist som buzzer i undergrunnen. Droppa mixtape ifjor og er på vei oppover. Spennende og flink rapper! Sisi – Fantastisk stemme. Ulikt noe annet i Norge og sitter på masse feel good-musikk.

ENVY

KULTUR 26

ANMELDELSER Musikk: STILSIKKER HUT William Hut er ikkje som alle andre norske, mannlege songarar. William Hut visar at det er tøft å vere tøffel. For sjølv om Hut ikkje lenger er i det heilt melankolske hjørnet, ligg det ofte ein mørk skugge over songane hans, og dette kan høyrast godt i fleire av arrangementa. «The Gathering» er ei ganske elektronisk plate. Av og til er ho litt 80-tals-Phil-Collins-elektronisk, men Hut får likevel dei elektroniske elementa til å passe inn i sin heilt eigne singer/songwriterstil. Dette gjeld spesielt opningslåten «There's No Ghost».

5/6

Dersom ein skal sjå bort frå tittellåten, som rett og slett er fengande og imponerande framført og arrangert, er det «Red River Shines» som utpeiker seg mest. Sjølv om Hut for det meste ligg i komfortsona når det gjeld stemmeleie, tek han godt i på refrenga og på brua. Og det er når han tek i at han blir ein liten softrock-konge.

Artist: William Hut Plate: The Gathering

Det er lett å henge med på mange av låtane til William Hut etter å ha høyrd gjennom dei ein gong eller to. Men for lett er det likevel ikkje. Melodilinjene kan framleis ta overraskande vendingar, og det er slik Hut unngår å skli inn i mengda av alle andre. Men sjølv om William Hut har gått fleire nye vegar på denne plata, er «Holding On» eit godt bevis på at han er som han lenge har vore. Han er ein følsom artist som legaliserer bruken av til ein viss grad klisjefylte tekstar og o-ande koristar. Men Hut kan halde fram med dette så lenge han vil, fordi ein treng nokon som tør å halde fast ved gamle triks. Og med gamle triks kombinert med ein meir optimistisk gjennomgåande tone, har Hut gjeve ut det som kanskje er det sterkaste albumet hans til no.

TEKST: JOHANNE FLOTTORP

Kino:

THE DESCENDANTS

TINKER TAILOR SOLDIER SPY

MISSION: IMPOSSIBLE-GHOST PROTOCOL

Regi: Alexander Payne Med: George Clooney, Shailene Woodley

Regi: Tomas Alfredson Med: Gary Oldman, Colin Firth, Tom Hardy

2/6

Regi: Brad Bird Med: Tom Cruise, Jeremy Renner

FOTO/COPYRIGHT: UNITED INTERNATIONAL PICTURES

3/6

FOTO/COPYRIGHT: SF NORGE

FOTO/COPYRIGHT: TWENTIETH CENTURY FOX NORWAY

5/6

TEKST: VICTORIA OSE

TEKST: SIMEN MEISDAL

FRISK BRIS FRA HAWAII

LANGSOM AGENTFILM

SØVNDYSSENDE SPIONACTION

- Paradise? Paradise can go fuck itself.

Under den kalde krigen blir britiske MI6 infiltrert av en sovjetisk agent. Spionveteran George Smiley (Gary Oldman) får i oppdrag å avsløre denne muldvarpen. Tinker Tailor Soldier Spy er ikke en film for dagens ungdom. De fleste karakterene er bekymrede, grå menn i gråere dresser. Disse mennene diskuterer ting det er vanskelig å forstå hvis man ikke sitter inne med forhåndskunnskaper om den kalde krigen. Det føles egentlig ikke som om det er så mye som står på spill, og filmens klimaks er nærmere ikke-eksisterende. 70-tallet er dog mesterlig gjenskapt på filmlerretet, og til tross for et utall småroller gjør faktisk de fleste skuespillerne en meget god jobb. Det er alltid hyggelig å se Gary Oldman på kino. Det er vanskelig å anbefale filmen til andre enn dedikerte Oldman-fans, eller andre spesielt interesserte.

Når en svensk terrorist vil starte tredje verdenskrig, og agent Ethan Hunt (Cruise) må redde verden, legges grunnlaget for en dum actionfilm. Det skal sies, en dum actionfilm kan være underholdende, dessverre feiler den fjerde Mission: Impossiblefilmen i forsøket på å skape spenning. Skurken har ingen motivasjon for å gjennomføre planene sine. Resten av karakterene er tomme pappfigurer uten personlighet. Simon Pegg er filmens datanerd og comic relief, og fremkaller to små trekk på smilebåndet i løpet av to lange timer. De fleste actionsekvensene fremstår som dårlige kopier av bedre filmer, og det superteknologiske spionutstyret føles temmelig påklistret. Dialogen er også til tider ganske forvirrende, og det er ikke alltid man greier å henge med på detaljene i hva karakterene diskuterer. Historien er enkel, men fortelles på en unødvendig komplisert måte, noe som resulterer i et stort gjesp. Likevel vil nok noen publikummere kunne nyte filmen hvis hjernen slås helt av.

Slik ønsker George Clooney oss velkommen til idylliske Hawaii. Han spiller familiefaren Matt King som karakteriserer seg selv som en ”backupforelder”. Utfordringene står derfor i kø da kona dør og han for første gang må ta ansvar for døtrene på 10 og 17 år. Traileren til The Descendants gir inntrykk av nok en klisjéfilm om død og utroskap, men regissør Alexander Payne har gjort alt annet enn å forlenge listen av pompøse og bunnløse dramakomedier. Filmen er nominert til fem Oscar-priser og er en gripende skildring av en middelaldrende manns forsøk på å holde familien samlet. Den triste tematikken er formidlet på en forbløffende humoristisk måte og gjør The Descendants til en frisk og annerledes filmopplevelse.

KULTUR 27

Musikk:

6/6

Artist: First Aid Kit Plate: The Lion's Roar

SØSKEN DET SVINGAR AV Johanna og Karla Söderberg, to unge søstre frå Sverige, har sleppt det andre albumet sitt på to år, og dette er ei plate som speler seg rett inn i svenskehistoria. First Aid Kit følgjer ei god oppskrift i songane sine. Men sjølv om oppskrifta blir følgd ganske slavisk gjennom heile plata gjer det ingenting, sidan det funkar. Songane startar ofte med at ei av jentene syng solo, men innan refrenget har den andre hengt seg på for å harmonisere. Det som kunne gjort plata litt meir interessant, var om ho hadde overraska noko meir. Men sidan resultatet er så bra som det er på denne innspelinga, sveikkar det ikkje kvaliteten på albumet at oppskrifta stadig er ganske så lik. Låten «Blue» er visdom i ironisk innpakking, og handlar om å møte blikket til framande, å bestemme seg

for at kjærleiken ikkje er noko for deg, og å tru at folk kjem for nær deg dersom du seier dei kva du heiter. Med ein tekst på grensa til det banale, klarar jentene å kompensere meir enn godt nok med ein finurleg melodi. Førebels er det kanskje singelen «Emmylou» som du har høyrd mest av, den med trivielle musikkhistoriske referansar i refrenget, der to og to blir til gamle, kjende musikarpar/duettpartnarar. Sjølv om denne låten er like simpelt bygd opp som dei resterande, er dei betre til å variere uttrykket på denne. Til dømes delar dei seg i større grad enn på dei andre låtane, og her får den eine frøkna synge gjennom refrenget ein gong heilt åleine mot slutten. Men det er her ein merkar at det manglar noko når den andre halvdelen ikkje er der. Det fører til at ein kan sitte att med følgjande tanke: Desse to stemmene høyrer saman. Det er faktisk søskenkjærleik gjennom tonar og ord. TEKST: JOHANNE FLOTTORP

Kunst

«CHRISTOPHER BURDEN ON MY SHOULDERS»

FOTO/COPYRIGHT: VEGARD KLEVEN

Hvor: STANDARD (OSLO), Hegdehaugsveien 3 Hvem: Ann Cathrin November Høibo

TEKST: PETER HAAKONSEN

Ann Cathrin November Høibo er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo og Städelschule i Frankfurt, og dette er hennes første soloutstilling. Det første som møter en er en installasjon bestående av en IKEA-seksjon med hyllekurver i aluminium. I en av de nederste nettinghyllene ligger det en porsjon tørkede nudler støpt i bronse. Tre monokrome «malerier» henger innrammet på veggene. To hvite og et grønt. Men ved nærmere ettersyn ser man at de hvite bildene ikke er malt; de er syntetiske skinn spent opp og rammet inn. Det er ikke ofte jeg legger meg på gulvet i et utstillingsrom, men her måtte jeg se nærmere etter da jeg skimtet noe rødt under stativet med vevearbeidene. Det lå en rød reim på gulvet. Jeg lurte på om dette var en bonusopplevelse for de oppvakte, men hverken reima eller stativet er nevnt i verkslista. I en utstilling med flere ulike komponenter er det lett å tenke at absolutt alt er gjennomtenkt. Men så dukket det opp noe som ikke kunne være tilfeldig. Bak en stabel med hylleskuffer og en liten stol, lå det en sort bit av et vevearbeid. En prøvelapp som hadde glidd ned bak hylledelene? Eller en forseggjort bit veveri, gjemt bak med vilje?

Heller ikke denne er nevnt i oversikten, så kanskje jeg ikke skal henge meg opp i slike detaljer. Men det er fristende å la seg begeistre av halvveis bortgjemte objekter. Det er interessant å forsøke å tolke kunsten før man leser pressemeldingen. Pressemeldingen nevner kontrasten mellom billige, folkelige produkter og hvordan de er kombinert på en absurd måte i et kunstrom, som har rykte på seg for å være noe høyverdig. Dette bygges opp av at de hvite skaibildene har sine referanser til kunsthistorien: Hvite monokromer dukker opp ved flere anledninger i løpet av modernismen. Dette kunne jeg jo ha tenkt ut selv, men jeg glemte å tenke. Jeg hang meg kanskje for mye opp i hva som ikke var synlig. Dette kan kategoriseres under kunstens evne til å skape uventede opplevelser. Nå har jeg sagt for mye. Gå heller og ta en titt selv. Standard ligger et steinkast Pilestredet, og fokuserer både på norske og internasjonal samtidskunstnere. Denne utstillingen er åpen til 18. februar, og neste åpner 24. februar. La dere ikke lure av den strenge, grå ståldøra. Det er lov å gå inn!

KULTUR 28

TEMA: ARNOLD SCHWARZENEGGER Actionhelt. Bodybuilder. Guvernør. Arnold Schwarzenegger er en av actionsjangerens største legender. Mannen har bekjempet bad guys i utallige blockbustere, men har også spilt rollen som verdens første gravide mann. DU VET IKKE AT ARNOLD SCHWARZENEGGER… … skal ha blitt kalt ”Cinderella” av sin far. … takket nei til rollen som John McClane i Die Hard (1988). … ble kåret til Mr. Universe da han var 20 år gammel.

JUNIOR (1994) Regi: Ivan Reitman Med: Arnold Schwarzenegger og Danny DeVito Dr. Alex Hesse (Schwarzenegger) overtales til å delta i et forskningsprosjekt, hvor han ender opp som verdenshistoriens første gravide mann. Junior er en komedie hvor Schwarzenegger og DeVito greier å avlevere noen morsomme vitser. Skuespillerne fungerer greit sammen, til tross for et par meget svulstige replikker. Filmen byr også på en dose feilslått slap stick , men blir aldri veldig irriterende. Filmen føles dog litt for lang, og undertegnede lurer på hvem filmen egentlig er laget for. Schwarzenegger-fans? Husmødre? Barn? Noe av handlingsforløpet fremstår også som karakterstridig. Historien tar seg selv litt for seriøst, og kunne godt gitt publikum flere vittigheter. Dette er ikke en veldig morsom film, men heller ingen katastrofe. Det er faktisk litt fornøyelig å se en gravid Schwarzenegger plukke blomster etterfulgt av morgenkvalme og humørsvingninger. Terningkast: 3

PREDATOR (1987) Regi: John McTiernan Med: Arnold Schwarzenegger og Kevin Peter Hall Major Dutch (Schwarzenegger) leder en gruppe kommandosoldater på oppdrag inn i jungelen, hvor de blir jaget av et utenomjordisk rovdyr. Schwarzenegger og resten av muskelbuntene på rollelista gjør Predator til et meget underholdende actioneventyr. Dialogen er knallhard, og replikker som ”I ain't got time to bleed!” og ”Payback time!” hagler om hverandre. God bruk av bevegelig kamera, effektlyder og close-ups av svette ansikter bidrar til en nervepirrende stemning. Actionsekvensene er gode, men de rolige partiene blir dratt ut i det lengste laget. Det utenomjordiske monsteret avdekkes gradvis, og det bygges opp stor spenning mot et litt skuffende klimaks. Predator er en godt konstruert actionfilm. Det hele toppes av Schwarzeneggers udødelige replikk: ”GET TO DA CHOPPA!” Hysterisk morsomt. Terningkast: 5

THE TERMINATOR (1984) Regi: James Cameron Med: Arnold Schwarzenegger og Michael Biehn Drapsmaskinen The Terminator (Schwarzenegger) sendes fra fremtiden for å drepe Sarah Connor. Soldaten Kyle Reese sendes for å stoppe den. The Terminator er en film med god atmosfære. Foto og lyd trekker publikum inn i et slitent Los Angeles, hvor Connor og Reese prøver å unnslippe drapsmaskinen. Effektene holder godt den dag i dag, og ypperlig bruk av slow motion og blodige detaljbilder fremstiller Schwarzenegger som totalt ustoppelig. Actionscene blir større og større, og kan brukes som en lærebok i spenningsoppbygning. Dialogen byr på få teite one-liners, og dreier seg hovedsakelig om maskiner, tidsreise og fremtiden. Romansen mellom Connor og Reese føles dog litt unaturlig. Det ikoniske soundtracket må selvfølgelig også nevnes: Gåsehuden kommer krypende allerede under fortekstene. Filmen er kanskje litt for treg for dagens ungdom, men kan nytes til det fulle av actionglade nostalgikere. Terningkast: 5 TEKST: SIMEN MEISDAL ILLUSTRASJON: RAGNHILD FAGERHEIM

KULTUR 29

PUBTESTEN

"CAFE SØR TIL VI DØR!" OBLIGATORISK SCHWARZENEGGER-PENSUM: - TRUE LIES (1994) - PREDATOR (1987) - COMMANDO (1985) - THE TERMINATOR (1984) - CONAN THE BARBARIAN (1982)

«I DIDN'T THINK ABOUT MONEY. I

THOUGHT ABOUT THE FAME, ABOUT JUST BEING THE GREATEST. I WAS DREAMING ABOUT BEING SOME DICTATOR OF A COUNTRY OR SOME SAVIOUR LIKE JESUS.

Midt i tjukkeste Youngstorget, finner du en oase av laidback stemning. Café Sør er noe så uvanlig som et avslappet hjemmekoselig utested. TEKST: STINA KARLSEN, MARTHE VEE FOTO: STINA KARLSEN

Det blinker i en discokule rett på innsiden av døra, men ellers er det lite som skriker glam i dette lokalet. Snarere tvert imot. Brune mursteinsvegger, tilfeldige sittegrupper, steinbord med ujevne mosaikkfliser og en solid klæsj av rødt og gult brer seg rundt i et slags ryddig kaos. Fargerike malerier i henger på veggene, alle malt av Cafe Sørs eier og daglige leder, Laurent Vacarisas. På dagtid frister de med supper og salater fra lunsjmenyen, eller kanskje en kopp rooibos chilli-te? Bak bardisken kan du dessuten få låne et utvalg brettspill, eller du kan koble opp laptopen på gratis trådløst nett. Nærmere kvelden byttes rooibus-te ut med hjemmelagde drinker (som skal være knallgode), men dropp

CAFE SØR TILTREKKER SEG ALL SLAGS FOLK, OG ER ET TYPISK STED Å "DEISE INNOM".

CAFE SØR Adresse: Torggata 11 Aldersgrense: 20 år, 22 i helgene

allikevel silkekjole og stiletter. Cafe Sør tiltrekker seg all slags folk og er et typisk sted å ”deise innom”. Bartenderne er dessuten entusiastiske og oppriktig glad i stedet, og har sitt eget "kamprop": "Cafe Sør til vi dør!" (på svorsk). Det er perfekt til vors, spesielt fordi de aldri tar inngangspenger. Hvis du blir sittende utover kvelden er det dårlig med dansegulv, men det er sjeldent noen reagerer om du danser tilfeldig rundt bordene, eller foran DJ-båsen. Cafe Sør stenger dessuten litt tidlig i hverdager (halv ett!), men kan holde åpent lengre, hvis det er god stemning. Alle dager unntatt søndag er det DJ’s, som ifølge bartender(innen) spiller en miks av indierock, dubstep og r’n’b. På søndager er det livemusikk eller quiz. Alt i alt, Cafe Sør er et bra sted. Innredning og musikken er kul, folka er bra, og stemningen er god. Vi gir litt minus for korte åpningstider og manglende studentpriser, men gir likevel en god score, siden stedet rett og slett har sjel.

MILJØ:

PRIS:

STUDENTVENNLIG:

Kom som du er, og gjør som du føler for. Koselig. Liberalt.

64 for en halvliter, og 72 for vin. Ikke kjempebillig, men gratis inngang trekker opp.

Vi ønsker oss studentpriser, men tar til takke med gratis inngang. Ja, takk til trådløst nettverk!

TERNINGKAST: 5

TERNINGKAST: 4

KULTUR 30

MÅNEDENS KULTURPROFIL

KINEE

få skikkelig opp og gå.

TEKST OG FOTO: TINA PETTERSEN

Fredrikstad-jenta Kine Sandbæk Jensen (artistnavn Kinee) kombinerer studier og musikk. Musikken har hun drevet med siden hun var 16 år, og den store drømmen er å en dag kunne jobbe med det på fulltid. Hva studerer du på HiOA? Jeg studerer Medier og Kommunikasjon. Hva slags musikk lager du? Musikken min blir alltid en kombinasjon av mange forskjellige uttrykk, fordi jeg liker å eksperimentere, men det er en kombinasjon av akustisk, singer - song writer, elektronisk og pop. Nå for tiden driver jeg også litt med trip hop. Jeg både synger, skriver, komponerer og spiller piano selv. Jeg har også et band som jeg håper å snart

o g.n

Gtautdannin N A w G .

AbDillett på ww I R F nt din He

Det går rykter om at du jobber med et plateselskap? Jeg jobber ikke med et plateselskap, men jeg jobber med en artist som er ganske big shot, men jeg har ikke lyst til å røpe hvem det er enda. Det er litt hemmelig, men foreløpig ser samarbeidet ut til å gå veldig bra. Jeg har også en EP som kommer ut nå i april, og den gir jeg ut selv. Slik som ståa er nå, synes jeg det er best å ikke binde meg til noe. Det er ikke helt riktig tidspunkt for det ennå. Hva driver deg? Det som driver meg er at jeg elsker å opptre og at jeg føler jeg kan det å skrive sanger. Jeg føler jeg har noe å gi til andre. Når jeg skriver en sang, skriver jeg jo ikke bare for meg, jeg vil at alle

andre skal høre den og at det skal bety noe for dem. Du var med på by:Larm i fjor. Hvordan var det? Det var hektisk og veldig gøy. Jeg fikk spille live på P3 og jeg fikk virkelig smaken på det å opptre flere ganger, å stadig ha noe å promotere og det å dele musikken med andre. Det hele gikk utrolig fort. Hva er ambisjonene dine? Jeg har skyhøye ambisjoner, he he. Først og fremst skal jeg gi ut EP-en, så kommer det forhåpentligvis en EP til, og så vil jeg gi ut et album som skal etterfølge EP-ene. Jeg vil få ut musikken slik at folk får høre den. Jeg har også veldig lyst til å spille mer live og spille mer sammen med bandet mitt.

Stor UTDANNINGSMESSE! OSLO SPEKTRUM 14.-16. FEBRUAR Bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Foredrag med aktuelle tema. Registrer deg og motta din gratisbillett på

www.tautdanning.no

Åpningstider Tirsdag 14. februar 10.00 - 18.00 Onsdag 15. februar 10.00 - 20.00 Torsdag 16. februar 10.00 - 15.00 ww

KULTURKALENDER 7. februar

7.-12. februar

KL. 18.30 Lei av Zumbatimer på SATS? Meld deg på magedanskurs! Ti tirsdager på rad. Sted: NSKI i Møllergata.

HUMAN RIGHTS HUMAN WRONGS – filmfestival om menneskerettigheter i verden. Studentpris, der du både får kinobillett og debatt for 40 kroner!

17. februar

16.-18. februar

18. februar

KL 21.00 Kvelertaks karriere startet for fullt da de ble nominert til årets Urørt i fjor, og de har turnert festivaler siden. Denne fredagen spiller de på Fabrikken.

BY:LARM! Februars viktigste happening. Om pengene ikke strekker til – fortvil ikke! Du får nemlig gratis festivalpass, om du setter av en kveld til frivillig jobbing.

11.00 Du trenger ikke vente helt til påske for å spille Ludo. Finn fram ditt indre barn, for nå kan du bli med på Brettspillfestival på Litteraturhuset. Gratis inngang.

21. februar

23. februar

KL 18.00

TRYGDEKONTORET Den populære gjengen fra NRK3, med Thomas Seltzer i spissen, turnerer Norge i vår. Først ut er Rockefeller.

KL 20.00 Dj Name har varmet opp for blant annet Jay Z, Aloe Blacc og The Game. Han har spilt på de fleste utestedene i Oslo. Nå er han klar for Cafe Sør.

29. februar-4. mars 50 filmer på fem dager! Oslo kino satser for fullt for å gi deg årets filmfestival – Oslo Filmfest.

Foto: Nordiske Mediedager

25. februar

Foto: Gisle Bjørneby

Nationaltheatret viser premieren på teaterstykket Anna Karenina. Studentpris til 135 kroner.

KL 20.00 Sondre Lerche er ute med sitt mest kritikerroste album noensinne, og spiller på Kulturkirken Jacob.

10. februar

10.-19. februar

Kinopremiere på Snøen på Kilimanjaro, som var åpningsfilmen på Tromsø filmfestival.

Det er duket for Snowboard-VM i Oslo Vinterpark. 240 deltagere fra rundt 30 land konkurrerer om fire verdensmester-titler.

Tirsdager

Tips

20.00 Ukentlig quiz på BokCaféen på Chatau Neuf. Ta med deg en venn eller ti på øl og kunnskapslek.

SKAL DU ARRANGERE NOE? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til ERGO 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Foto:flickr.com/Anders Adermark

Foto:flickr.com/ Natalia Balcerska Photography

Foto:flickr.com/ Chris P.

9. februar

Lite å finne på? Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!

Foto: Jan Lillehamre

Jobber du naken? Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet. Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for: – Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen

Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret. Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980