2011 #7 by ERGO

#07 DESEMBER 2011 STUDENTMAGASIN FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

RAVNEBØLGEN ALDRI FØR HAR FLERE FRIVILLIGE OFRET GULLREKKA FOR Å GJØRE OSLOS GATER TIL ET TRYGGERE STED Å GÅ. ERGO BLE MED PÅ FERDEN. 6

KEBABTEST

RADIORESEPSJONENS A4-LIV

LYNCH-SPESIAL

Â&#x2019;NSKER ALLE PÃ&#x2039; (I/! EN RIKTIG GOD JUL 4),"5$

PR STK

*ULEGAVENE FÃ&#x2039;R DU KJÂ&#x2019;PT HOS OSS WWW AKADEMIKA NO

REDAKSJONEN REDAKTØR Torunn S. Brånå DESKSJEF Jaran Gjerland Stenstad KULTURSJEF Knut-Øyvind Hagen REPORTASJESJEF Marianne Sørli

INNHOLD INNHOLD 06 .............................................................................................. REKORDMANGE NATTERAVNER 10 .................................................................................. VARMER MED SUPPE OG SOLIDARITET 14 ..............................................................................................VI MØTTE RADIORESEPSJONEN 16 .............................................................................................. ERGO TESTER KEBABSJAPPER

SKRIBENTER I DETTE NUMMERET Maren Løhre Jenny-Linn Lohne Peter Daatland Ragnhid H. Fagerheim Siri Vikøren Markus Weisser Jonas Wikborg Ida Falch-Olsen Marthe Vee Stina Karlsen Lone Lohne Johanne Flottorp Simen Meisdal Peter Haakonsen

18 .................................................................PORTRETTET: GUNNHILD NORDGAARD HERMSTAD 24 ..................................................................................................................... LYNCH-SPESIAL

FOTOGRAFER I DETTE NUMMERET Klaudia Lech Siri Vikøren Frank Michaelsen

ILLUSTRATØRER Ragnhild Fagerheim Peter Haakonsen LAYOUT Siri Vikøren GRAFISK PROFIL Jone Fjellstad TRYKK Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 4 000

BESØKSADRESSE Pilestredet 48 0130 Oslo TELEFON KONTOR: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 E-POST redaktor@ergomagasin.no

COVER Foto: Siri Vikøren

NYHETER 4

LEDER

VÅR KAMP Engasjement, buldrer sekstiåtterne så pondusene rister i de ergonomisk tilpassede kontorstolene. De har akkurat satt dagens andre morgenkaffe i halsen over Dagsavisens artikkel som fastslår at bare tre prosent av studenter engasjerer seg i studentpolitikk. Hva skal dette bety? Brenner de ikke bål og synger atombombeviser lenger? Går de ikke i tog mot militarismen og forbrukssamfunnet? Vi vokser opp i en ganske annen virkelighet enn det våre foreldre og besteforeldre gjorde. Vietnam er redusert til et eksotisk feriemål, og disse kjernefysiske våpnene får Støre ta seg av. Mens verden har blitt mindre, har våre egne problemer blitt større. Dårlig kondis, kortere skjenketider, og så er det alle disse julegavene, da. Hva i all verden kjøper man egentlig til fedre?

VI I ERGO ØNSKER ALLE VÅRE LESERE EN GOD JUL.

I Dagsavisen-artikkelen sier Kim Kantardjiev, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), at han tror det er lettere å skape engasjement blant studentene hvis det er snakk om å miste goder vi allerede har. Men er det slik at studentene hadde marsjert opp Stortingstrappa i samlet flokk hvis studiestøtten ble kuttet i? Neppe. Protestaksjonene er flyttet fra gatene til fibertrådene, fra leirbålet til Twitter. De har skiftet ansikt, eller kanskje rettere sagt, de har mistet ansikt. Bokstavelig talt. Terskelen for å mene noe i skjul av et # er nok ikke høyere enn for å mene noe i skyggen av en vaiende fane, men forskjellen er at budskapet bare når ut til dine hundreog-noen followers (hvis du ikke er heldig og blir retwitra, da), der de igjen sitter trygt bak sine #. Sånt blir det ikke revolusjon av, foreløpig. Men om det politiske engasjementet er labert, holder empatien fortsatt stand. En kald novemberdag samlet over hundre ESTstudenter seg for å varme hjerter på Plata, sykehjem og asylmottak med henholdsvis suppe, sang og gode ord, noe du kan lese om på side 10. Det redder kanskje ikke verden, men det klarte tross alt aldri foreldrene våre heller. Derimot kan det redde noens verden – om enn bare for noen øyeblikk. Men er ikke det også verdt å kjempe for? Slike kamper kjemper Natteravnene i Oslo med jevne mellomrom. En kveld stopper de et selvmordsforsøk, en annen kveld følger de en forfjamset fjortis hjem fra fylledebuten. I en mørk og ensom bynatt er de signalgule ravnene et kjærkomment innslag, enkelt og greit fordi de er der for dem som trenger det. ERGO har vært med ut på ravneferd og sett på hvilken enorm innsats som blikk lagt ned helg etter helg for at vi skal kunne ferdes trygt. Det blir kanskje ikke revolusjon av sånt heller. Men det nytter!

REDAKTØR Torunn Stebergløkken Brånå, som med dette takker for seg.

FOTO: TORUNN BRÅNÅ

NYHETER 5

SIDEN SIST

DEN FJERDE STATSMAKT

FOTO: TORUNN BRÅNÅ

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden.

SPRAYBOKSMAFIAEN STILLER HARDT MOT HARDT PÅ PLATA.

«Den fyrste nissehua er ikkje funnen» Bladet Tysnes

«Godtar ikke religiøs edruelighet» Vårt land

«Vil skjenke på julebord» Troms Folkeblad

«Salat fra Frostagrønt på TV» Frostingen

«Flyet er kansellert» Svalbardposten

KVITRET Tuftebarten

funksjonsemma

zordan4ture

EinarTornquist

mariusa

arneson

"Det er ikke deg, det er meg." Forvirrende å titte i gamle fotoalbum sammen med tvillingbroren sin mens man slår opp med dama på telefon.

Prøde å søke jobb som askehjelp på Holocaust-senteret, men et ikke om jeg fikk sendt søknaden for det er noe galt med tastaturet mitt

Hei du utenfor Nighthawk med en vandrefalk tatovert rundt halsen: Du ser JÆVLIG døv ut.

"Life is like a box of chocolates: you never know what you're gonna get." Forest Gump tar livet på tilbakestående fot.

Hvilken norsk programleder muslimer foretrekker å spise? Halalvar Flatland såklart!

Den mediesky Lord Gaga må sies å være en veldig tolerant ektemann.

NYHETER 6

NYHETER 7

MALER GATENE GULE Mens mediene svartmaler natteoslo med brede strøk, lyser Natteravnenes refleksvester opp i mørket. ERGO ble med ut på ravnemarsj.

TEKST: IDA FALCH-OLSEN OG JENNY-LINN LOHNE FOTO: SIRI VIKØREN

Så langt i år har Oslo blitt rammet av nærmere 60 overfallsvoldtekter og voldtektsforsøk. Ved utgangen av oktober var det registrert mer enn dobbelt så mange overfallsvoldtekter som i hele 2010. Tryggheten i hovedstaden er tynnslitt. Etter mørkets frembrudd har veien hjem plutselig blitt en ubehagelig vandring. Man ser seg over skulderen og i vennegjengen maner man om at ingen må gå alene. Jenter tømmer butikkene for både voldsalarmer og beskyttelsessprayer, og bekymrede foreldre oppretter taxifond til sine barn. Den uhyggelige statistikken har trigget beskyttelsesinstinktet, men midt i det nattlige kaoset står én organisasjon stødig. Natteravnene traver taktfast gjennom gater og smug. Gjennom frivillig engasjement håper de å kunne gjøre byen litt tryggere, og ERGOs reportere ble med på vandring. MEDIEFOKUS MOBILISERER – Vi har økt bemanningen både fredag og lørdag, forklarer daglig leder for Natteravnene, Lars Norbom, og fortsetter: – Vi har som målsetning å ha 50 mennesker på vandring henholdsvis natt til lørdag og søndag. Men de siste ukene har nærmere hundre personer meldt seg de fleste helgedagene, sier Norbom. Han tar hjertelig i mot oss i Natteravnenes lokaler i Storgata i Oslo. Norbom beskriver den enorme pågangen som nattens fremste fugler har merket de siste ukene. Bare den siste tiden har det blitt registrert 600 nye ravner i organisasjonens database. Norbom understreker at dette i stor grad skyldes den siste tidens avisoppslag. Han trekker paralleller til reklamekampanjen som gikk på TV for noen år siden. Den lød ‘Vi var der da det ikke skjedde’. Denne hadde en markedsverdi på 15 millioner kroner. Men denne gangen er det langt flere som har vist interesse. Han beskriver fokuset på overfallsvoldtekter i media som en katalysator for at folk melder seg til nattlig tjeneste. Den enorme pågangen skulle

kanskje indikere at daglig leder ville være for opptatt til å møte ERGOs reportere, men dette er langt fra tilfelle. Mannen som har vært med siden organisasjonens spede begynnelse og daglig leder i nesten to tiår, forteller velvillig om organisasjonen han skal jobbe for hver eneste helg frem til jul. SIGNALGUL MARSJ I foajeen i Natteravnenes hovedkvarter henger signalgule refleksvester med sorte og blå ravnelogoer på, sortert etter størrelse. Blant vestene står både ferske og erfarne natteravner, klare til å vandre inn i kveldens andre skift. Kaffekoppene er tømt. Nå trekkes refleksvestene over lag på lag med varme ytterklær. ERGOs reportere tripper smånervøst. Sammen med fire andre frivillige skal vi for første gang ut på ravneferd. Rundt oss blir det sagt at kvelden så langt har vært overraskende rolig, men de kommende timene er imidlertid de mest utfordrende. Vi kjenner så alt for godt til de foregående helgers voldtektstatistikker. Derfor er det med både med våkenhet og

bekymring at vi begir oss ut i nattemørket, usikre på hva vil kan komme til å oppleve. Klokken nærmer seg halv ett og det har så vidt begynt å regne. I Oslo har den berusede vorspielstemningen inntatt gatene. INSPIRERT AV SVENSKE UGLER Norbom forteller at Natteravnene ble etablert i 1990. To norske politimenn, Dag Halgard og Gudmund Johnsen, vendte tilbake fra den svenske byen Karlstad, hvor en gruppe mennesker hadde samlet seg for å forhindre vold i utsatte strøk. Ideen var at voksne, edru mennesker skulle virke beroligende på det ellers så hektiske nattelivet. Organisasjonen gikk under navnet «Nattuglorna». Herfra hentet man inspirasjon til den norske versjonen av konseptet. Ideen om «ravner som voktet natten» ble satt til verks. Den første vandringen i Oslo ble arrangert natt til 1. mai i 1990, og hele 300 personer møtte fram. Sentralt for prosjektet var nært samarbeid og dialog med politiet.

DAGLIG LEDER I NATTERAVNENE, LARS NORBOM, HAR DOBBELT SÅ MANGE RAVNER PÅ VAKT SOM VANLIG. ENDA FLERE ØNSKER Å BIDRA.

NYHETER 8

OSLOS GATER KAN VÆRE BÅDE MØRKE OG SKUMLE EN SEN HØSTKVELD. NATTERAVNFLOKKEN ER DERFOR ET KJÆRKOMMENT SYN FOR ENSLIGE VANDRERE.

- Vi har en veldig god dialog med politiet. Før hver vandring holder de en innledningsappell for oss, sier Norbom. Han forteller også at Natteravnene har spesielle telefonnumre, som de utegående ravnene kan ringe om de skulle se noe mistenksomt mens de er ute på vandring. I det siste har politiet instruert ravnene om å være ekstra på utkikk etter pirattaxier. Instruksen kommer etter det har blitt anmeldt en rekke voldtekter i taxier uten lisens i hele 2011. Av de nærmere 60 overfallsvoldtektene og forsøkte overfallene som har preget Oslo i dette året, har flere av disse funnet sted i pirattaxier. EDRUELIG NÆRVÆR Etter å ha rundet et par kvartaler fra Storgata, står vi plutselig midt i Oslos fylledistrikt. Festkledde mennesker myldrer på kryss og tvers over Karl Johan. Noen krymper seg under paraplyer, andre traver bekymringsløst på vei til kveldens utvalgte nattklubb. Det ringer i mobiltelefoner, det svares på meldinger. Hvor drar du, hvor møtes vi. Nytente julelys glitrer under lyktestolpenes oransje skjær, og det er ikke mange mørke kroker hvor man kan gjemme seg bort. Likevel trenger man ikke se lenger enn til toppen av Oslos paradegate før lysene blir svakere og trærne står tettere. Slottsparken har blitt et belastet navn i disse dager, og jenter blir til stadighet overfalt i kongens hage.

MOTORISERT FUGLEFLOKK Ved hjelp av ravnenes tre biler og to mopeder skal voldtekter som de overnevnte forhindres. Ved å patruljere strategiske steder i byer søker organsisasjonen både å forhindre overfall, men også å kunne bringe overstadig berusede mennesker til legevakt eller respektiv bolig. I bilene er alltid begge kjønn representert for å gi passasjerene trygghet. Ravnemopedene er tiltenkt byens parker. Tanken er at kjøretøy både skremmer bort eventuelle overfallsmenn og gjør den enkelte ravn mer mobil. Vårt ansvarsområde strekker seg imidlertid ikke så langt denne kvelden. Vi er blitt tildelt sone 3 – sentrumsområdet – og i en flokk på syv trasker vi gjennom gatene mens vi titter litt nysgjerrig på menneskene rundt oss.

Og henvendelsene er ikke få. Mange kommer bort til oss for å spørre etter veien. Tilliten til en edru natteravn er tilsynelatende stor. Flere forbipasserende gir oss tomlene opp, andre hilser blidt og sier at Natteravnene gjør en viktig jobb. – Det er så bra med natteravner, utbryter en jente i det vi går forbi. – Vanlige mennesker som bare bryr seg om andre, det er det vi trenger! I Oslos gater er Natteravnene åpenbart omsvermet. RAVNER I VINDEN – Det er utrolig hyggelig med så mange positive tilbakemeldinger, smiler Fjell. I likhet med mange andre denne høsten er han en relativt fersk natteravn med totalt seks vandringer bak seg. Denne kvelden er han imidlertid gruppeleder og via walkietalkie kan han kontakte de andre gruppene. – Det var på grunn av voldtektsbølgen jeg meldte meg. Jeg er bare en fyr som liker å bry meg, forteller Fjell. På tross av at han er den mest erfarne i gruppen vår, har han ingen skrekkhistorier å dele. – Det verste jeg har opplevd som natteravn er vel å bli skjelt ut da jeg gikk i veien for en bil, ler han.

– JAMMEN GODT Å SE DERE! UTBRYTER EN GUTT VI MØTER ALENE LANGS AKERSELVA.

– Jeg liker å se på det som at vi tar en spasertur. Det er viktig at vi holder et rolig tempo. Da blir det lettere å observere og terskelen for å henvende seg til oss blir lavere, forklarer gruppelederen vår, Hans Petter Fjell.

NYHETER 9

FRP-POLITIKER SYED KAREEMULLAH HUSSAINY LAR SEG IKKE SKREMME AV HØSTREGNET, MEN GJØR SITT FOR AT TUREN OVER JERNBANETORGET SKAL BLI LITT HYGGELIGERE SENT LØRDAGSNATT.

– Folk har det stort sett bare i munnen. Kompiser seg imellom er gjerne de verste bråkmakerne. Men selv om Fjell har hatt flaks på vandringene sine så langt, er det mange ravner som opplever verre ting enn utskjelling. Mange mennesker blir overstadig beruset og er ute av stand til å ta vare på seg selv. Da er det i blant Natteravnene som sørger for at de ikke ufrivillig blir med noen hjem. Senest kvelden før var det en av gruppene som avverget et selvmordsforsøk. Heller ikke i vår gjeng er ERGO de eneste ferskingene. Med unntak av gruppelederen er dette nemlig jomfruvandringen for oss alle. Dette gjenspeiler kanskje den enorme rekrutteringen den siste tiden. – Jeg har lenge tenkt at jeg burde gjøre det, sier Ragnhild Berg. Etter å ha bodd i Oslo i flere år, tenkte hun at det kunne være en fin ting å bidra med. – Likevel var det avisoppslagene den siste tiden som gav meg et spark bak, fortsetter hun. Nå håper Berg å få gått minst to ganger i måneden. Medravn Lars Petter Solås sier seg enig. – Jeg har fått et veldig bra førsteinntrykk. Dette frister til gjentakelse, konstaterer han. TIL STEDE I MØRKET Natten passerer sakte mens vi går. Vi får stadig smil og klapp på skulderen. Noen spør om hvordan man kan melde seg til å gå natteravn: også de ønsker å bidra, sier de. Vi blir etter

hvert vant til oppmerksomheten og det vi fryktet kunne bli en uhyggelig kveld har så langt vært en positiv opplevelse. Er det noen som sitter alene, går vi bort og snakker med dem, men så langt har alle vi har møtt vært i stand til å ta vare på seg selv. Stemningen virker til å være god hvor enn vi går i sentrum. Det er først da vi nærmer oss nedre del av Grünerløkka at gatene blir mørkere og menneskene færre. – Jammen godt å se dere! utbryter en gutt vi møter alene langs Akerselva. Her nede langs vannet øker pulsen et par hakk. I et folketomt mørke vet man hvilken forskjell et par trygge refleksvester kan utgjøre.

Dette er stedet vi aldri ville nærmet oss alene en sen kveld. Vi når til slutt utestedet Blå hvor vi nok en gang blir møtt av spontane klemmer og oppmuntrende ord. Klokken nærmer seg stengetid for utestedene, og det er på tide å trekke inn mot sentrum igjen. Vandringen går mot slutten, og ingen fæle hendelser er blitt rapportert. Gule refleksvester henges på plass og kontoret tømmes for mennesker. Natten ble roligere enn vi hadde fryktet på forhånd. Heldigvis. Kanskje var ravnene nok en gang der da det ikke skjedde.

FAKTA OM NATTERAVNENE •

NATTERAVNENE I OSLO SENTRUM HAR KONTOR OG FORSAMLINGSLOKALE I STORGATA 28. DET ER HERFRA NATTERAVNENE

ORGANISERER DE FLESTE AKTIVITETER.

•

I OSLO SENTRUM ER DET 'DROP-IN-SYSTEM'. DET BETYR AT MAN IKKE TRENGER Å MELDE SEG PÅ I FORKANT.

•

GRUPPER I OSLO OG OMEGN HAR VANDRINGER SOM ER TILPASSET LOKALE FORHOLD SOM GJERNE ER ORGANISERT AV FAU.

NATTERAVNENE I OSLO SENTRUM YTER SERVICE TIL OPPSTART OG DRIFT AV LOKALE GRUPPER.

•

DET ER VANLIG Å HA GRUPPELEDERE SOM VELGES BLANT ERFARNE VANDRERE.

•

NATTERAVNENE JOBBER I TETT SAMARBEID MED POLITIET. KILDE: WWW.NATTERAVNENE.NO

NYHETER 10

SOLIDARISK MED SUPPE 15. november trosset hundre estetikkstudenter høstkulda for å varme mager og hjerter i Oslo. TEKST: MAREN LØHRE FOTO: KLAUDIA LECH

Omtrent samtidig som høstkalde studenter haster hjem til lune hybler og reprisen av Dagens Mann etter en lang skoledag, triller en blomkålsduftende trikk fra Holbergsplass i retning Jernbanetorget. I den rushtidsfulle midtgangen strever en gruppe studenter for å holde balansen. Det er ikke så lett, når store suppedunker og dampende baguette-poser skal manøvreres mellom barnevogner og handleposer og slitne Osloborgere. Men Brita Sulen (23) mister ikke pågangsmotet av den grunn. – Jeg vil dele et varmt hjerte med de som bor ute. De som har lite penger, de narkomane, sier hun. Hun forsøker å holde taket rundt et sammenleggbart bord i folkemengden, uten å dulte borti sine suppebærende studiekamerater. En gruppelederstemme trenger gjennom lyden av skravlende studenter: – Nå skal vi av, vi møtes ved tigeren! SOLIDARITET PÅ TREDJE ÅRET For tredje år på rad arrangerer studentrådet på avdeling for Estetiske fag ved Høgskolen i Oslo og Akershus en såkalt solidaritetsdag. Over hundre studenter samles etter skoletid for å gjøre en innsats for dem som ikke alltid har det like greit

i Oslo. Mens én gruppe studenter balanserer suppedunker på vei mot Jernbanetorget, skal en annen gruppe ha julegaveverksted for fattige, mens andre igjen skal på besøk på gamlehjem og asylmottak. – Det er utrolig positivt både for studentene og for dem vi hjelper, sier en engasjert Ina Bjørke Dypvik. Hun har vært prosjektansvarlig for årets solidaritetsdag, og er strålende fornøyd med arrangementet, som ble finansiert med støtte fra Studentparlamentet. – Det viser studentene en side av samfunnet de kanskje vanligvis ikke ser så mye til, samtidig som vi kan gjøre en innsats for noen som trenger det. BLOMKÅL TIL BARNA Vel ute ved tigeren samles de rundt tretti studentene i suppegruppa i en sirkel. Så splitter de seg i tre, slik at hver side av torget får sin stand. Øser deles ut, bord klappes opp, plastdunker settes på plass. Deilig bakverklukt siver ut fra dampende baguetteposer, og blander seg med duften av rykende varm suppe. Det skal lokke de rumlende magene fram. Først ut er en far med sønnen på slep. Brita

senker øsen ned i plastdunken, og henter opp en porsjon blomkålsuppe. Øynene hennes smiler, og tallerkenen rekkes ned til to takknemmelige små hender. Stemningen er god blant besetningen på de tre suppestandene. Praten går høylytt, studentene vifter med hendene, hopper og spretter på den ellers så kalde novemberdagen. – HELT GRATIS? På ett av bordene har en tykk, svart sprittusj blitt tryllet fram. Med den skribles "gratis" og "free" ned på et stykke gul papp. De nye skiltene holdes høyt for å tiltrekke flere sultne mager til den fulle suppedunken. En litt undrende kinesisk mann kommer bort. Han mumler om dette har noe med Jesus å gjøre. – Nei, dette er bare for å være god, svarer studentene enstemmig. Mannen bryter ut i latter. Han rister på hodet og smiler. – Helt gratis? Han ler igjen, og får en skål med suppe. Den slurpes opp fra en hvit plastskje. – Veldig god, veldig god, konkluderer han med en tommel i lufta. En annen tallerken rekkes til en enslig

NYHETER 11

SUPPA VARMER, MEN DET GJØR OGSÅ SMILENE TIL BRITA SULEN (T.H.) OG STUDIEVENNINE BAHAR MOHAMMADI.

sigøynerkvinne. Hun nikker rolig, og spaserer sin vei. Selv et par politimenn i uniform stikker innom for å få hver sin kopp kaffe. De setter nok også pris på Brita og medstudentene sine varme hjerter. – GLEDER MEG I HJERTET Litt lenger unna, i krysset mellom Skippergata og Karl Johan, har Stefan Hausken bidratt til å tømme den store dunken med thaisuppe. Selv under en stor, svart boblejakke og en lue gjorde det godt med en tallerken varm suppe. Så godt at han kunne tenkt seg en til. Han følger lukta av blomkålsuppe bort til tigeren. – Skal det være litt varm og god suppe, spør Brita gjennom suppedampen. Stefan nikker. Høstmørket har lagt seg over hovedstaden, og

Jernbanetorget lyses opp av neonskilt og store gatelykter. Her er Stefan Hausken hver dag. Nå går han egentlig på metadon, men det blir litt sidemisbruk i tillegg. Blomkålsuppa varmer denne novemberkvelden. Akkurat slik som thaisuppa faller også den i smak. – Dette smakte kjempegodt! Jeg synes det er suverent at noen gidder å stille opp for oss. Det gleder meg i hjertet hver gang jeg ser sånt, sier Stefan. Suppedunkene tømmes raskt. Sammen med gruppa pakker Brita ned skitne øser, klapper ned bord, plastdunker settes ned, og tomme baguette-poser krølles sammen. Sammen med lyden av rumlende mager, er blomkålsduften borte.

– Jeg tror dette betyr mye. Vi bryr oss, og vi tenker på dem. Det varmer nok like mye som den varme suppa, sier Brita. Neste års solidaritetsdag skal etter planen varme enda flere hjerter: Studentrådet ved Avdeling for estetiske fag har fått gjennomslag for at arrangementet skal legges inn i timeplanen, slik at det kan foregå på dagtid. Selv om dette bare gjelder estetikkstudentene, ønsker prosjektleder Ina Bjørke Dypvik studenter fra andre avdelinger velkommen til å bidra. Oppfordringen til andre studentråd er også klar: – Dette er så givende, både for oss og dem som får litt hjelp i dag, så flere studenter burde få muligheten til å delta på et slikt arrangement. Kom igjen, det er ikke vanskelig å arrangere!

NYHETER 12

STUDENTAR MÅ VELJE MELLOM TRENINGSSENTER ELLER IDRETTSLAG Denne hausten gjekk HiOA inn for at deira studentar skulle få det same treningstilbodet som universitetsstudentane. Det går hardt ut over idrettslaga. TEKST: MARTHE VEE FOTO: MARTHE VEE & SIRI VIKØREN

Frå hausten 2011 gjekk HiOA inn for at deira studentar skulle få det same treningstilbodet som universitetsstudentane. Dette gjeld Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus' (SiO) treningssenter. Etter at inmeldingsavgifta vart redusert til 800 kroner per semester, melde heile 1206 høgskulestudentar seg inn i treningssentera hjå Studentidretten. Men dette har ført til at studentforeningane ved HiOA har fått svært lite, eller ingen, tid i gymsalane på skulen. TOMME IDRETTSHALLAR SiO disponerer tre kvelder i veka, som dei leiger ut til Jusstudentenes Idrettsklubb og BI Athletics, men som regel star hallen tom dei kveldane SiO disponerer. Leiar ved HiOA IL, Rune Humberset, er svært misnøgd med ordninga. – Vi har fått førespurnader frå fleire idretter som vil trene her, men ikkje moglegheiter til å

utvide, no som SiO disponerer tre dagar i hallen, fortel Humberset. Han meiner også at HiOA IL er svært viktig for internasjonale studentar. – Dei føler ei tilhøyrlegheit til skulen gjennom å trene ved HiOA IL. Det vert ikkje det same på SiO, seier Humberset. Han kritiserer også at SiO ikkje brukar halltida dei disponerer, og forstår ikkje kvifor dei leiger hallen tre gonger i veka. Karin Herou, leiar for Studentidretten, seier at SiO ønskte halltida fordi det er mangel på halltid til studentidrettslag i Oslo og Akerhus. – Vi ventar på ei oppsummering av hausten frå desse laga, seier Herou. STUDENTPARLAMENTET ER MISNØGD For at studentar ved HiOA skal kunne trene billig på SiO-sentera, betalar skulen eit beløp på 260 000 kroner. Dette finansierast mellom anna gjennom "Studenttieren", som er ei avsetjing på 10 kroner per semesteravgift som vert betalt. Det vil seie at alle studentane bidreg til å halde treningsavgifta nede. I tillegg får SiO disponere idrettshallen på HiOA, der HiOA IL held til, tre dagar i veka. Studentparlamentet meiner dette er problematisk. – Vi ønskjer at høgskulen skal ta meir økonomisk ansvar her. Vi tykkjer det er bekymringsverdig at studentene sjølve tar ein sopass stor del av rekninga, seier Leder i Studentparlamentet, Liv-Kristin Rød Korssjøen.

VEL DET BILLIGASTE Merete Fjeldså (19) og Stina Henriksen (19) er fyrsteårsstudentar på fysioterapi ved HiOA. Dei valde å melde seg inn på SiOs treningssenter på grunn av pris. – For meg er det ikkje viktig kva senter eg trenar på. Det er prisen som avgjer, fortel Henriksen. Begge er samde om at dersom prisen går opp, vil dei nok velje andre senter. – Eg kjem nok heller til å velje SATS eller Elixia dersom treningsavgifta går opp. Der er det bra saltimar, og eg bur mykje nærare. Det er svært viktig at prisen vert haldt nede, seier Fjeldså. Dei ønskjer også at skulen vil bidra til å halde prisane nede, men ser ikkje vekk ifrå at studentane må bidra litt sjølve. – Det er greit for meg om litt av semesteravgifta går til trening, sjølv om sikkert ikkje alle er samde i det, seier Henriksen. KAN IKKJE FÅ I POSE OG SEKK SiO disponerer ein del eigedom frå UiO, og difor får universitetsstudentar trene billig på treningssentera. Etter samanslåinga av OAS og SiO, var det viktig for mange at høgskulestudentane skulle få det same treningstilbodet som universitetsstudentane. Det førte til prøveordninga som starta hausten 2011. I møter mellom SiO, leiinga ved HiOA og HiOA IL er det komen fram at ingen er nøgde med avtalen slik han er no,

NYHETER 13

HJELP OSS Å BLI BEDRE!

MERETE FJELDSÅ VALDE Å TRENE PÅ SIO PÅ GRUNN AV DEN LÅGE PRISEN.

STUDENTMAGASINET ERGO RUNDER SNART SITT FØRSTE ÅR. I DEN FORBINDELSEN VIL VI GJERNE VITE HVA DU MENER VI HAR GJORT BRA, OG HVA VI KUNNE HA GJORT BEDRE, I ÅRET SOM HAR GÅTT. VI HAR DERFOR LAGET EN LITEN LESERUNDERSØKELSE SOM VI HÅPER DU TAR DEG TID TIL Å SVARE PÅ.

HIOA IL-LEIAR RUNE HUMBERSET UNDRAR OVER AT SIO LEIGER HALLEN AV HIOA UTEN Å BRUKE DEN. sett vekk ifrå HiOA. Ragnvald Thilesen, direktør ved HiOA, har følgd saka sidan i haust, og meiner det er vanskeleg å kome fram til ei løysing. – Studentparlamentet vil ha både i pose og sekk. Dei vil både ha billig trening på SiO, og at studentforeiningane skal få trene alle dagane i idrettshallen. Det er uforeineleg, seier Thilesen. SiO kan heller ikkje svare på kva som skjer framover. – Det er for tidleg å seie noko om pris. Vårt ønske er at HiOA-studentane skal halde fram med å trene for 800 kroner i semesteret, men då er ein føresetnad at avtalen med HiOA vert vidareført, seier Herou. Kva som vil skje vidare med treningshallen og SiOs tilbod, vert bestemt i byrjinga av desember. NY VURDERING 9. DESEMBER – Slik avtalen er i dag, går eitt velferdstilbod ut over eit anna. Det tykkjer me er ein dårleg deal. Det beste hadde sjølvklart vore om HiOA kunne satsa så stort på trening at me fekk billig trening, utan å måtte kaste ut foreiningane. Desverre kostar dette store pengar, og difor må me prioritere. Den 9. desember kjem Studentparlamentet til å vurdere kva me meiner er viktigast for HiOA-studentar: Idrettshall eller billig treningsavgift hjå SiO." STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO OG AKERSHUS (SIO)

• • •

VART ETABLERT I 1939, OG ER DIFOR DEN ELDSTE SAMSKIPNADEN I OSLO. HAR FIRE TRENINGSSENTER RUNDT OM I BYEN, DER TO AV DEI LIGG NÆRE UNIVERSITETET I OSLO. STUDENTAR VED HIOA ELLER UIO BETALER 800 KRONER PER SEMESTER, MEDAN ANDRE STUDENTAR MÅ UT MED 1750 KRONER.

HIOA IL (TIDLEGARE BSIL):

• •

KAN TILBY DESSE IDRETTANE: HANDBALL, VOLLEYBALL, INNEBANDY OG FUTSAL. HAR EI ÅRSAVGIFT PÅ 150 KRONER. INTERNASJONALE STUDENTAR FÅR HALV PRIS.

SOM TAKK FOR HJELPEN TREKKER VI UT FEM HELDIGE SVARERE SOM FÅR TO BILLETTER HVER TIL IMPROTEATERET DET ANDRE TEATERET. SLIK GJØR DU: 1)

FINN OSS PÅ FACEBOOK.COM/ERGOMA GASIN, OG GI OSS EN TOMMEL OPP!

2) DER FINNER DU EN LENKE TIL LESE RUNDERSØKELSEN. 3) UNDERSØKELSEN TAR FEM MINUTTER AV LIVET DITT, MEN KAN TIL GJENGJELD GI DEG BÅDE ET BEDRE STUDENTMAGASIN OG BILLETTER TIL DET ANDRE TEATERET! 4) TAKK FOR HJELPEN, OG GODT NYTT ERGO- ÅR!

REPORTASJE 14

KONGENE AV FM Radioens mest bedagelige yppersteprester lever A4-liv som oss alle andre. Likevel produserer Radioresepsjonen det få andre komikere makter, nemlig åtte timer fersk humor ukentlig. Hva er det disse gutta går på? TEKST: JENNY-LINN LOHNE FOTO: SIRI VIKØREN

Siden Radioresepsjonen hadde sin første sending på P3 i 2006, har stemmene til Sagen-brødrene og Bjarte Tjøstheim ljomet fra utallige norske radioer. Få humorprogram har en like lojal og hengiven fanskare. Den naturlige dynamikken og instinktive sjargongen som resepsjonistene baserer mye av sin lettbeinte humor på, har tiltrukket seg gutter og jenter i alle aldre. Men hvordan makter de å produsere åtte timer radio ukentlig, og hvordan klarer de å fornye seg for den humorsultne lyttergruppen? – Det er flaks for oss at programmet lager seg så lett, men det betyr ikke at vi ikke skal få lønn, kniser eldstebror Sagen. – En sending er på mange måter en vanlig samtale mellom oss tre. Vi har bare rarere samtaler enn de fleste, tror han. LEVER LIVET TIL EN TENÅRING Radioresepsjonen består av tre karer i sin beste alder. Førstnevnte er den noe tykkfalne og rødmussede Steinar Sagen. Han figurerer som programmets leder og vaktsjef, og går under

tilnavnet Basse, Bollekongen, Fribryteren og Pottifar. Steinars yngre bror, den borgerlige hundeeieren Tore Sagen fyller rollen som bedreviter og sørger for programmets politiske brodd. Han kalles i godt lag Den Unge Trollmannen, Linseprinsen og Robert Mugabe. Tore er i disse tider også kjent som P3-programleder Live Nelviks forlovede, og far til hennes vordende barn. Den siste resepsjonisten er kristengutten Bjarte Paul Tjøstheim, som er programmets eldstemann. Bjarte er opprinnelig fra Rogaland og lever i følge gutta selv livet til en særs umoden tenåring. Sammen utgjør de RR-maskinen, som fyller timevis med sendetid på NRK P3 året gjennom. – Det er spillet mellom oss, for eksempel at jeg og Bjarte rotter oss sammen mot Tore, som skaper dynamikk i sendingen, mener Steinar. – Jeg tror at programmet fungerer som en organisme, siden de karakterene vi spiller på lufta ligger nært de vi er i virkeligheten. Karakterene er på mange måter en forstørret utgave av oss selv. Hvis vi skulle gått inn og dirigert

roller, tror jeg ikke det ville fungert like godt, sier Bjarte. FIKTIV SØSTER Radioresepsjonen lar skjetsj-innslagene veie tungt i sendingene. Her dukker blant annet den fiktive søsteren til Sagen-brødrene opp: Trude Sagen er noe henslengt og periodevis nyoperert kvinne, som faretruende nærmer seg overgangsalderens mørke avkrok. Hun deler en leilighet i Lørenskog med den halvkriminelle tyrkeren Ömer. Trude har i lengre tid vært en populær del av humoruniverset. Sammen med spalter som Siste 24 og Postkasse har karakteren bidratt til å gjøre RR til et av de mest populære radioprogrammene i NRKs historie. Men resepsjonistene selv tar suksessen med knusende ro. De mener dynamikken og humoren på radio bør komme naturlig, og har et knippe triks for å få dette til: – Hvis vi har en ide eller hvis det kommer inn en SMS som trigger noe, så holder vi kjeft om det og holder det for oss selv frem til vi går på lufta.

ALLE TRE RESEPSJONISTENE FREMHEVER HVERANDRE SOM UTSLAGSGIVENDE FOR SUKSESSEN. LIKEVEL DRISTER DE SEG TIL SELVSTENDIGE OPPTREDENER I ANDRE MEDIER FRA TID TIL ANNEN.

REPORTASJE 15

STEINAR KUNNE NYLIG AVSLØRE AT HAN HAR KJØPT SEG NYE VINTERSKO AV TYPEN MANNESTØVLETTER. MED DISSE HÅPER HAN Å KOMME TØRRSKODD GJENNOM DEN HARDE OSLO-VINTEREN. Det funker ikke hvis vi gjentar et poeng på lufta, som vi allerede har snakket om før sending. Da forsvinner spontaniteten, forklarer Bjarte. SMS-GENERATOR Denne spontaniteten er programmets varemerke og drivkraft. Men for å ha noe å drodle rundt, er gutta avhengige av at lytterne bidrar. – Det er de mange SMS’ene og e-postene vi får inn som setter i gang improvisasjonen. La oss si at lytterne sender inn et spørsmål om samer, så er det noe vi kan gå videre på, forteller Tore. – Vi hadde ikke vært så mye uten lytterne våre, i hvert fall ikke et totimers program, ler storebror Steinar. I tillegg til å basere seg på lytterbidrag, mener guttene at de er svært avhengige av hverandre. Alle tre har figurert i etermedier før Radioresepsjonen ble et fast innslag, men ingenting har slått gjennom på samme måte som deres nåværende konsept. Bjarte har bakgrunn både fra lokalradio i Rogaland og andre P3-programmer. Steinar også vært med i en rekke radioproduksjoner, men har i tillegg gjort flere opptredener på fjernsyn. I RR-sendingene har det også kommet frem at Steinar noe motvillig også har en fot i revyverdenen, her særlig med den pubertale publikumssuksessen "Dun på overleppa". ALT ER LOV Tore Sagen har i likhet med de to andre vært en del av P3-programmer som Holger Nielsens Metode, som gikk mellom 1999 og 2003. Det var først og fremt her de tre knyttet det yrkesmessige bekjentskapet og la grunnlaget for hva som senere skulle bli denne drivende dynamikken i Radioresepsjonen. Ideen til programmet, derimot, ble utviklet noe vilkårlig. Den ble i følge diverse fansider på internett til på sene kvelder over et middels stort inntakt av lovlige rusmidler. – Den opprinnelige programideen er veldig vag, så vi har gitt oss selv stort handlingsrom. Vi tenkte å lage noe så originalt som et morsomt

underholdningsprogram med sketsjer og innslag. Så du kan jo si at det er en god del å gå på, forteller storebror Sagen. – Jeg husker at spesielt Steinar ble ganske sur fordi vi måtte lage en prøvesending. Vi mente at med den beskrivelsen vi hadde gitt, sa det seg selv at dette ville bli et bra program. Det endte med at vi leverte inn prøven et par minutter før deadline, likevel fikk vi jobben. Men jeg tror de som avgjorde det var veldig kritiske til oss, og særlig til at vi skulle være tre programledere, anfører Bjarte. Skepsisen skulle vise seg å være ubegrunnet. Det norske folk elsker den bedagelige trioen. Programmet har blitt så populært at gutta ble hentet inn til å gjøre show flere år på rad på Hovefestivalen. Populariteten resulterte også i en sesong av den omdiskuterte Radioresepsjonen på TV. Men Sagen Eldre og Yngre med Bjartolini på slep vendte relativt fort tilbake til radiomediet. – Grunnen til at vi er så komfortable på radio er at vi har en tone der alt er lov til å snakke om. Hvis jeg hadde stilt Tore et spørsmål han ikke

Den relativt kortvarige karrieren som TV-verter i eget program, hindrer ikke resepsjonistene i å gjøre roller både i andre NRK-produksjoner og pretensiøse indie-filmer. Til neste år skal Bjarte spille i NRKs nye serie "Julekongen", mens Steinar nylig var å se i Atle Antonsens humorbarn "Kong Curling". – Sideprosjektene våre bringer mye innhold til programmet. Det kan være litt ensporet å komme hit klokka ni, ha sending, for så å gå hjem. Det er viktig å få andre impulser ved å oppholde seg litt utenfor kontormiljøet. Jeg føler at jo mer vi er ute og opplever, jo bedre radio kan det bli, sier Steinar. – Selv merker jeg at jeg er mindre ute på det såkalte livet etter at jeg fikk barn, og at jeg slik sett har blitt litt kjedeligere. Derfor er jeg sjeleglad hvis jeg for eksempel har vært ute og spist på et kjøpesenter, forteller han. KOPIMASKINSERVICETEKNIKER Guttene har, i tillegg til å være slående balanserte med tanke på det å prestere, et relativt avslappet forhold til fremtiden. – Vi fortsetter å lage program så lenge vi har det gøy sammen, og så lenge lytterne engasjerer seg. Jeg tror vi kan holde på ganske lenge, så fremt vi tar noen pauser fra lufta og varierer ved å gjøre forskjellige ting, mener Bjarte. Når det er fastslått, kan altså hengivne Radioresepsjonstilhengere puste lettet ut. Men en ting lurer vi fortsatt på: Steinar og Tore, er faren deres virkelig kopimaskinservicetekniker? – Han har vært det, men han jobbet egentlig som mellomleder i en ganske stor internasjonal bedrift. Det er liksom ikke like morsomt, opplyser Steinar.

- Vi hadde ikke vært så mye uten lytterne våre, hvertfall ikke et totimers program hadde forstått, ville han kunne spørre hva i all verden det er jeg snakker om. Det er en trygghet i at man kan si i fra hvis det er noe man ikke skjønner, repliserer Steinar. – Tryggheten handler mye om at hvis vi skulle stange så er det noen som vil være der for å overta, skyter Bjarte inn.

REPORTASJE 16

Man skal bake syv sorter til jul, heter det ifølge norsk juletradisjon. Da har man imidlertid ikke tatt høyde for nattmaten som skal fortæres på vei hjem julebord. Og da duger ikke kakebakst. Etter en natt med festing kan det være godt å få i seg litt fast føde før man kryper til sengs, enten det er alene eller med selskap. På nattestid er det kebaben som er kongen. ERGO dro derfor ut sammen med kebabkjennerne Hanna Flemstrøm og Alexander Winther-Larsen for å teste fem av Oslos alternativer. Bare for å gi deg en bedre nattmatopplevelse.

NATTBITEN PRISENE OPPGITT ER FOR MINSTE STØRRELSE KEBAB I PITA UTEN DRIKKE.TERNINGEN ER RULLET UT FRA FØLGENDE KRITERIER: KJØTT, GRØNNSAKER, PITABRØD, SAUS, STØRRELSE, PRIS, SERVICE OG ATMOSFÆRE. TEKST: MARKUS WEISSER & JONAS WIKBORG FOTO: FRANK MICHAELSEN

BALKAN PIZZA OG KEBAB HOUSE, AVD. BISLETT MAURITZ HANSENS GATE 5 PRIS: 70,- (65,- FOR Å TA MED)

Med sitt fantastiske gyroskjøtt, som må oppleves for å forstås, er det nesten urettferdig at Balkan deltar i denne testen. Og når de flesker til med et godt og luftig pitabrød, laget fra bunnen av, seiler Balkan umiddelbart opp som favoritt. Betjeningen er nøye med å velge riktig mengde kjøtt og grønnsaker. Sausen smaker i tillegg hjemmelaget. Dette er helt klart testens beste måltid, men det er også det dyreste alternativet. Stedet stenger 23.30 i helgene, så hit går du for en god middag, ikke i beruset tilstand langt på natt. + KJØTT, PITABRØD, SAUS – PRIS, LITE MAIS

KARAKTER:

REPORTASJE 17

NEW BEIRUT KEBAB MØLLERGATA 8 PRIS: 38,New Beirut Kebab ligger beskjedent til i en av Møllergatas utstikkere. Store og rene lokaler og en TV med underholdning gjør stedet innbydende fra utsiden. I løpet av tre minutter får vi servert en utseendemessig lekker kebab som viser seg å være lett håndterlig. Et sprøtt pitabrød holder det godt stekte farsekjøttet på plass, og når New Beirut slår til med to typer løk glemmer vi nesten at det var litt manko på tomat og agurk. Dette er en kebab Alexander kunne gått halve byen for i fylla. + KJØTT, PITABRØD, PRIS – LITE SAUS, TOMAT, AGURK

KARAKTER:

«Hit går du for en god middag, ikke i beruset tilstand langt på natt.» HABIBI TAKE-AWAY

BISLETT KEBAB AVD. PILESTREDET

Yasir Arafat og palestinsk ungdom med spretterter glaner ned på deg fra veggen når du setter deg ned og venter. Det er ikke kø, og likevel tar det ni minutter før vi får maten. Men når den endelig kommer, blir vi imponerte. Selv om det er testens minste kebab, ser den virkelig flott ut. Vi hadde derfor store forventninger til smaken, men ble skuffet. Kjøttet var litt tørt, og vi savnet mais og løk. Grønnsakene var derimot friske og sausen med hint av hvitløk falt i smak. Habibi er en kulturell opplevelse verdt å få med seg, men ikke bli den dusten som diskuterer politikk klokka tre natt til søndag.

Velkommen til stedet hvor kebab masseproduseres. Det er litt som å befinne seg i filmen Charlie og sjokoladefabrikken, bare at sjokoladen er byttet ut med kebab. Ikke mindre en syv Umpa-Lumpaer løper fram og tilbake bak kassa, mens R&B og dubstep ljomer ut fra høyttalerne. Kebaben vi får er stor til å være reklamert som ”liten”. Farsekjøttet var mykt og pitabrødet smakløst. Men mye mais, deilig småsterk saus og fin blanding av ingrediensene faller absolutt i smak. Passer utmerket etter et par øl.

STORGATA 14 PRIS: 55,-

+ OPPLEVELSE, SAUSEN, FRISKE GRØNNSAKER – STØRRELSE, PITABRØD, IKKE LØK ELLER MAIS

HEGDEHAUGSVEIEN 2 PRIS: 45,-

KARAKTER:

KEBAB BITEN AVD. PILESTREDET PILESTREDET 39 PRIS: 55,-

For det første skrives det da virkelig kebabbiten. Vi surmuler noe over dette, og dessverre blir det starten på en dalende kurve. Kebabfyren bak kassa virker sur, og selve kebaben er ikke stort bedre. Den er stor, men kjøttet er testenes dårligste. Bløtt og noe kvalmende farsekjøtt, med innslag av harde biter vi ikke vet hva er. Dette er ikke populært. En skikkelig slafsekebab. Pitabrødet er seigt, salaten har en stram smak og det mangler tomater. Stedet skal likevel ha pluss for størrelsen og den passe sterke sausen. + SAUS, STØRRELSE – RESTEN

KARAKTER:

+ SAUS, STØRRELSE, GRØNNSAKER – LITT FOR MYKT KJØTT, PITABRØD

KARAKTER:

REPORTASJE 18

REPORTASJE 19

OM EN PREST Hun har holdt søndagspreken etter å ha danset barføtt til morgensola varmet på kirkeveggen. Noen ganger synes Gunnhild Nordgaard Hermstad det er greit å ha hviledagen i beredskap.

TEKST, FOTO & ILLUSTRASJON: RAGNHILD FAGERHEIM

FAKTA OM GUNNHILD NORDGAARD HERMSTAD: 28 ÅR, OPPVOKST PÅ RISSA I SØR-TRØNDELAG SINGEL INNTIL NYLIG STUDETPREST VED HIOA, SNART KAPPELAN I NORDBERG KIRKE OG UNGDOMSPREST I VESTRE AKER

– Jeg trenger av og til hjelp for å sette meg ned og ta det med ro. Og det prøver jeg å bruke søndagen på. Eller lørdagen. Eller mandagen, sier hun. For Gunnhild spiller det liten rolle hvilken dag hun velger å bruke. Men det å ha en dag som en unnskyldning til å sette seg ned å se dårlig TV, eller til å gå en tur i marka, er gull verdt for. Og da bryr hun seg lite om at Gud valgte å hvile akkurat på den syvende dagen. – Å finne tid til å slappe av er en noe vi må gjøre for vår egen, og ikke Guds skyld. Gud klarer seg jo kjempefint, ler hun. HOLDER IKKE MED MISJONERING Jeg møter henne på United Bakeries på Majorstua. Utenfor vinduet glitrer det i nyopphengt julepynt og dekorasjoner, som lyser opp på stadig mørkere og kaldere vinterkvelder. På vindusplass i dette lune bakeriet har Gunnhild tilbrakt mang en formiddag siden hun var 20 år og kom til hovedstaden for å bli prest. Det Teologiske Menighetsfakultet, hvor hun tok teologiutdanninga si, ligger en kort spasertur unna, og når skoledagene ble lange tok hun gjerne turen hit for å komme seg litt vekk. – Det var kjempegøy å gå der, og en får prøvd seg i alt fra språk og psykologi, til retorikk og fortolkning. Men det gikk opp og ned der også. Det er et ordentlig studie, og du kommer ikke gjennom det med bare å drive med misjonering liksom. Du må ta det på alvor, sier hun. KONSERVATIVE HOLDNINGER På tross av at profesjonsstudiet innebærer seks års skolegang, var det bare én gang i løpet av den tiden hun stilte spørsmål til om det var dette hun egentlig ville. Det var da en av foreleserne hevdet at all sannheten lå i Bibelen. – Han snakket blant annet om at Gud er treenig fordi det står i Bibelen. Da ble jeg kjempehissig. Du kan ikke si at det står i Bibelen, og derfor er det sånn. Du må ha gode faglige argumenter, som holder vann, sier hun.

Og selv om enkelte forelesere fortsatt holder på Bibelen som eneste autoritet, opplever ikke Gunnhild at det er et stort skille mellom liberale og konservative kristne i Norge. – Jeg tenker at det er ikke så stor forskjell på folk, og at alle er mennesker. Men det er jo forskjellige holdninger der ute. For meg er det mer personen, og ikke holdninga som står i sentrum. Men så vet jeg at for mine homofile venner for eksempel, så er dette veldig annerledes, forteller hun. FORBØNN FOR HOMOFILE Homofilispørsmålet er for mange det som skiller et konservativt trossyn fra et liberalt. Dette har blant annet vist seg når homofilt ekteskap i Den norske kirke har blitt diskutert. For selv om det ikke finnes noen ordning for homofile ekteskap i dag, kan et homofilt par som skal inngå borgerlig partnerskap, be om en prests forbønn. Det er da opp til presten selv å velge om han vil gjøre det eller ikke. – Det er veldig ofte homofilispørsmålet som blir brukt for å si om man er liberal eller ikke, og sånn sett er det vanskelig å anse meg som konservativ. Og jeg tenker at jeg vil kunne gjøre en slik forbønn for noen hvis jeg blir spurt, forteller hun. – Hva risikerer du ved å gjøre det? – Det vet jeg ikke. Men noen vil kanskje miste tillit til meg. Å VILLE BLI LIKT Vi sitter ved det innerste bordet i lokalet, og Gunnhild kikker rundt seg og på de andre gjestene. Når hun er på jobb, trer hun inn i en offentlig rolle. Og hun vet at det å være prest ofte innebærer at andre har en formening om hvem hun er. – Å forholde meg til at folk skal mene noe om meg, var noe av det jeg syntes var vanskeligst i starten. Også med tanke på det med tillit. Jeg har jo lyst til at alle skal like meg. Det tror jeg egentlig at alle mennesker har lyst til, sier hun.

REPORTASJE 20

UTEN HØYE HÆLER ER DET BARE HÅRTUSTENE SOM STIKKER FREM OVER KANTEN PÅ PREKESTOLEN.

Det lange, mørke håret hviler tungt over skuldrene, og tjueåtteåringen smiler varmt. Det er ikke bare på jobben folk gjerne vil mene noe om henne. Ute på byen i helgene har hun også blitt møtt med et bredt spekter av reaksjoner når hun forteller hva hun driver med. – Noen blir kjempefascinert og synes det er veldig spennende. Andre plasserer meg kjapt i en bås, og tror jeg er ekstremt åndelig. Og så er det noen som begynner å snakke om seg selv og Gud, noe som er veldig kjedelig, forteller hun. – Er det noen ganger du venter med å si hva du driver med? – Før morran etterpå, mener du? spør hun og ler så tekoppen skjelver på bordet. – Noen ganger opplever jeg at det er helt ok å si at jeg er prest, andre ganger drøyer jeg det litt. Men jeg setter jo likevel pris på at folk ser meg, da. Ikke bare presten. BRYTER KONVENSJONER Det kan likevel være forståelig at folk svarer med fascinasjon når hun presenterer seg ute på byen. For det er fristende å si at hun bryter med de fleste stereotypiene man ofte har knyttet til prester; med høye hæler (hun må jukse til seg minst fem centimeter for å i det hele tatt nå over preke-stolen på søndager), og et usensurert ordvalg. Og så må en kunne gjenta at hun er tjueåtte år og kvinne. – Ja, det kan vel hende jeg bryter litt med stereotypiene. Det kommer jo også an på hva stereotypien er. Men om det innebærer å være 60 år og ha sølvskjær i håret, så gjør jeg nok det, sier hun.

«Jeg setter pris på at folk ser meg, ikke bare presten.» Noen av søndagsprekenene hennes stikker seg også litt ut fra det konvensjonelle. Som den gangen i sommer da hun var på bryllup i NordTrøndelag, og hun la ut på veien mot kirka etter en lang natts dansing og med én times blund på øyet. Det første hun gjorde da hun kom frem var å døpe tre unger, for så å gå rett på prekestolen. – Da jeg stod der i de høye hælene mine, kjente jeg at de var fulle av småstein. Da tenkte jeg at disse høye hælene har stein, som sannsynligvis kom seg inn dit fordi jeg dansa barbeint i hele natt, ler hun. IKKE-SYND Mørket har lagt seg over Majorstua, og arbeidsdagen er over for de fleste. Vel ute på gata igjen haster folk og biler forbi i rushtrafikken. Gunnhild, som skal ut og spise middag med venner, er en halvtime forsinka. Hun valser ut i veien

på rød mann, og unnskylder seg når hun oppdager det. – Er ikke det litt synd da, å gå når man har rød mann? – Nei, det må være en skikkelig ikke-synd, ler hun og tar det første steget ut i veien idet lyset skifter. – Vel, med mindre man blir påkjørt da.

KULTUR 21

QUIZ Ski og skøyter Hvilken mannlig langrennsløper har flest verdenscupseire? Hvem vant tremila for damer under VM på ski i Oslo 2011? Hva het de 4 S’ene i Norgers storhetstid på skøytebanen? Hvilke tre distanser vant Johann Olav Koss under OL på Lillehammer? Hvem vant den alpine verdenscupen for menn forrige sesong?

Jahn Teigen Med hvilken låt fikk Jahn Teigen null poeng i Melodi Grand Prix, og når var det? Hvilken by kommer Teigen fra? Hvilken sangerinne var Teigen gift med, og hva heter datteren hans? Hvilken Teigen-sang inneholder frasen ”Reagan, Gorbatsjov de sa: fred og frihet er vårt mål!? Hvilken kjent rockegruppe fikk Teigen tilbud om å bli vokalist for, men takket nei?

Man- og Mann Hvilken klubb leder Premier League? Hva heter hovedstaden på Filippinene? Hvilket land ligger byen Mannheim i? Manhattan er en kjent øy, men også en by i hvilken amerikansk stat? Hvilken kjent filmkomponist skrev låten ”Moon River”, som vant Oscar for beste sang i 1964?

Fjelltopper Hvor høyt er Mount Everest? Hva er Europas høyeste fjell? Hva er Norges nest høyeste fjelltopp? Hva heter Afrikas høyeste fjell, og hvor høyt er det? Kebnekaise er det høyeste fjellet i hvilket land?

LETT

8 2 3 5 2 8 1 9 7 2 8 7 3 7 6 5 4

5 7

4 3 2 5 9 6 5 1 2 3 9 7

4 8 6 1

TUNG

Opera og operette Hvor ligger operahuset Metropolitan? Hvem skrev Tryllefløyten? Hvilken by kom Kirsten Flagstad fra? Hvem har skrevet den kjente arien ”O mio babbino caro”? Hvilken opera kommer den kjente låten ”Nessun Dorma” fra?

9 2 3 6 4 2 1 9 5 6 8 4 1 2 5 9 8 7 5 3 8 4 7 6 9

AV PETER HAAKONSEN

Opera og operette: 1. New York 2. Mozart 3. Hamar 4. Puccini 5. Turandot

SVAR : Ski og skøyter : 1. Bjørn Dæhlie 2. Therese Johaug 3. Storholt, Stenshjemmet, Sjøbrend og Stensen 4. 1500, 5000 og 10000 meter 5. Ivica Kostelic Jahn Teigen: 1. Mil etter Mil 1978 2. Tønsberg 3. Anita Skorgan, Sara 4. Glasnost 5. Genesis Man- og Mann: 1. Manchester City 2. Manila 3. Tyskland 4. Kansas 5. Henry Mancini Fjelltopper: 1. 8848 meter 2. Elbrus 3. Glittertind 4. Kilimanjaro, 5895 meter 5. Sverige

KULTUR 22

LAURA LIBIDO: MÅLRETTET JULEBORD Det er et faktum at mange finner sin utkårede nettopp på jobben, og da er det naturlig å spørre seg: Hvor startet det hele? Man kan alltids ha møttes ved kaffemaskiLAURA LIBIDO SELVLÆRT SAMLIVSEKSPERT nen tre ganger om dagen. Men dersom man er interessert i å utvikle det litt fnisete kaffeslaberaset - når og hvor tar man steget videre? Svaret er selvfølgelig enkelt: På julebordet. Jeg begynte selv i ny jobb for ikke lenge siden, og da lovte jeg meg selv å ikke bli forelska. Men det første som skjer er selvsagt at jeg blir fascinert av den høye, litt mystiske kollegaen med de kloke tankene som så velformulert triller ut av den myke munnen. Bekjentskapet ble knyttet gjennom noen lunsjer, og vi fortsatte å bli kjent på den interne chatkanalen. Det som er deilig med chat, er hvor lav terskel det er for seriøsitet på samtaleemner. Hvor mange ord kan erstattes med smilefjes og symboler? Har du lagt merke til at kollegaen på nabopulten alltid spiser brunost til lunsj? Problemet var imidlertid at siden bedriften ikke har noen tradisjon med pils etter jobb, var det vanskelig å ta dette cyberforholdet et hakk videre. Men, som en håpets stråle i en mørk og trøblete hverdag, der lå datoen for julebordet. Kun tre uker fram i tid. Dagen kom, og jeg var nybarbert. Med hold in-strømpebukse og gullsko trippet jeg av gårde til julebordet der ingenting kunne slå feil. Litt konstruerte tilfeldigheter skulle ha det til at vi havnet ved siden av hverandre under middagen. Der kunne vi gjøre narr av de stakkars stusselige konferansierene på scenen, denne gangen med ekte smileys. Men ettersom ingenting ennå hadde skjedd mellom oss, lå det en usikkerhet der. Er han interessert? Eller bare veldig glad i å chatte? Det faktum at han viet oppmerksomheten til meg under stort sett hele middagen, for så å kaste seg rundt på dansegulvet for å vise at han «ikke er en sånn som ikke danser», overbeviste meg om at her var det gode muligheter. Så kom neste utfordring; Hvordan komme oss vekk derfra sammen, uten at noen kolleger fattet mistanke? Konklusjonen kom brått. Nachspiel hos ham. Da vi ankom nachspielet, som vi begge har skjønt er en unnskyldning for å ende opp i samme seng, tok jeg rask affære. Trøtt og vanntørst la jeg meg rett og slett i senga hans, mens de andre nippet til whisky og tvinger ut siste rest av førjulstidens høydepunkt. Halv fem fikk jeg selskap av den dresskledde herremannen. Han var tydelig på hva han ville, og jeg kunne sukke lettet ut. Alt begjær gjennom smileys, kjøttkakelunsjer og kleine mårramøter fikk en forløsning. Neste dag ble jeg hos ham. Reprise av Idol, ostepop og vann fungerte godt som supplement til kosing og fnising av gårsdagen. Og slik begynte det. Det som har fortsatt i flere forløsninger, utløsninger og slappe «dagen derpå». Vi ble raskt enige om at vi var ferdige med chattefasen. For nå var vi jo i mål.

PUBTESTEN

JULESTEMNING PÅ TAPPEKRAN

VED ENDEN AV NYBRUA, I NEDRE DEL AV DEN BOBLENDE UTELIVSGRYTA PÅ GRÜNERLØKKA, FINNER DU ØLPARADISET SCHOUSKJELLERENS MIKROBRYGGERI. TEKST OG FOTO: STINA KARLSEN OG MARTHE VEE

Gamle Schous bryggeri åpnet for et år siden igjen dørene til Schouskjelleren, som siden har blitt et populært møtested for øltørste osloborgere. Vi kan godt forstå hvorfor. Ned en trapp og inn en dør: forbi store øltanker og en sti av vedkubber åpenbarer det seg et stort rom, med hvelvet mursteinstak, innsunkne blyglassvinduer og en enorm peis til kalde kvelder. Levende lys på alle bord og store lysekroner i taket gir en dunkel, belynning i rommet, og det lukter godt av nytappet øl. Foruten det neonlysende nødutgangskiltet, er det lite som gir trendy-utested-i-2011-vibber. En ung bartender(inne) deler gjerne av imponerende ølkunnskaper. Men ikke spør om hun kan lage en gin & tonic. Sånt blir det dårlig stemning av. Dette er nemlig først og fremst et sted for øl, selv om Schouskjelleren også byr på forskjellig typer vin og norsk akevitt. Vi anbefaler likevel å teste ølen først. Vi prøvde litt forskjellig, og vi kan bekrefte at selv to i utgangspunktet ølskeptiske blondiner ble svært imponert. Selv nybegynnere i faget forstår raskt at her handler øl om mer enn tam Tuborg på boks og dårlige minner fra russetida.

SCHOUSKJELLEREN MIKROBRYGGERI Adresse: Trondheimsveien 2 Aldersgrense: 20 år

Store, gode skinnsofaer og mørke trebord er perfekt for større grupper. Er man mange, kan man få en egen tre-liters tappetank på bordet, populært kalt sjiraffen. Klientellet er variert, men denne torsdagskvelden er det hovedvekt av folk mellom 2030 år. En annen ting som skiller seg fra andre utesteder, er at det ikke spilles musikk. Det er likevel ikke stille, akustikken i rommet gir gjenklang fra livlige samtaler i hele lokalet. Her er det meningen at du skal kunne prate, helst over en god øl.

MEN IKKE SPØR OM EN GIN & TONIC. SÅNT BLIR DET DÅRLIG STEMNING AV.

Prismessig er det ikke akkurat studentvennlig. Og hvor ofte kan man se øltankene på vei inn, og smake hjemmebrygget juleøl? Definitivt verdt å teste, spesielt i disse juletider. MILJØ:

PRIS:

STUDENTVENNLIG:

Koselig, lunt og ekte. Kom hit om du er keen på å prate og drikke god øl med likesinnede.

Tross gratis inngang og god kvalitet er 67 kr for et 0,33-glass dyrt. Gå hit for et koselig vors, og dra heller videre for å bli dritings.

På grunn av stive (men forsvarlige) priser, kan vi ikke gi toppkarakter her.

TERNINGKAST: 5

TERNINGKAST: EN SVAK 4ER?

TERNINGKAST: 4

KULTUR 23

ANMELDELSER Musikk: Det er ingen tvil om at musikken til Jarle Bernhoft kler ei orkesterdrakt. Songane han skriv, fortjener å bli avslutta med eit orkestrisk punktum. Og det får dei opptil fleire gonger på denne utgjevinga. Eg kan sjå han føre meg, der han står med eit orkester, med band og koristar. Jarle Bernhoft litt mindre opphengt i loop-pedalen sin. Bak han står KORK-dirigenten som slår orkesteret inn og ut, eigentleg utan at dei treng å sjå på han. Dette er noko alle kan i søvne. For her er det tidvis mykje leik.

6/6

Artist: Bernhoft og KORK Plate: Live at Chateau Neuf

BERNHOFT MÅ EKSPORTERAST Bernhoft er bra, Kringkastingsorkesteret (KORK) er bra, og det er somregel god stemning på konsertar der det ikkje finnast ein einaste ledig billett. Når det blir plate av noko slikt, forventer i alle fall eg at taket skal løfte seg allereie frå første spor. Ikkje fordi live-album alltid treng å vere gode, men fordi eg ventar meg det når artistane har dei namna dei i dette høvet har.

Ein fyr som har delteke like mykje som komponist som det Bernhoft har sjølv, er Eivind Buene. Han har i tillegg arrangert alle låtane for KORK. Sjølv om dei er to komponistar, lagar ikkje dette noko sort sprik i gjennomgangsstemningen på plata. For dette er frå ein konsert, og då blir låtane som slår best an plukka ut. Dette legg ein merke til, og då er det naturleg at plata ikkje får eit like heilheitleg preg som det studioinnspelingar får, utan at det treng å vere eit minus. KORK har dessutan fleire parti der dei spelar åleine. Dette er fine brot. Ikkje stilbrot, for ein gløymer aldri kvar ein som lyttar er gjennom heile denne plata, men brot som førebuer oss lyttarar på det neste som skal kome. «Lift me ut 'til the morning comes» er ei låt som

Kino:

TOWER HEIST

50/50

Regi: Brett Rater Med: Ben Stiller, Ediie Murphy, Matthew Broderick

6/6

Bernhoft er igrunn prakteksempelet på ein allsidig artist. Frå det han gjer åleine med pedalane sine, og til det han gjer med KORK, fullt band og koristar, er det fleire mil. På denne innspelinga har dei kvinnelege koristane fått meir plass enn tidlegare, og det med stort hell. Dette gjer til at Bernhoft kan konsentrere seg meir om å vere hovudvokalist. Det eg likte dårleg med denne plata, var at trykkeriet hadde vore uheldige då dei trykte baksida på coveret, i alle fall på eksemplaret mitt. Eg liker heller ikkje tanken på at eg aldri fekk billett til denne konserten. Men det er vel det. TEKST: JOHANNE FLOTTORP

Regi: Jonathan Levine Med: Joseph Gordon-Levitt, Seth Rogen

FOTO/COPYRIGHT:STAR MEDIA ENTERTAINMENT

FOTO/COPYRIGHT: UNITED INTERNATIONAL PICTURES

2/6

er signert dei to karane. Kanskje mest takka vere KORK, blir denne låten heilt spesiell. For det er sjeldan ein høyrer eit symfoniorkester spele riffbasert musikk, men KORK gjer det som om det er det mest naturlege i verda. Dette er det mest leikne sporet på albumet, og Bernhoft er spontan og laussleppt, samstundes med at han har tyngda han treng. Med gospel-innslag og det stadig underliggande opningstemaet som går att i blåserekkene, er dette ei låt som bed om å bli løfta så nære taket i storsalen som mogleg. Dette er musikk som famnar breitt. Derfor bør Noreg satse på Bernhoft som eksportvare framover.

TEKST: SIMEN MEISDAL

KJEDELIG MED STILLER OG MURPHY

VELDIG MORSOMT OG LITT TRIST

En gruppe hardtarbeidende servicearbeidere blir svindlet av den rikeste beboeren i boligkomplekset hvor de jobber. De ønsker å hevne seg, og med Ben Stiller i spissen bestemmer de seg for å rane rikingens topp-leilighet. De henter inn hjelp fra Eddie Murphys karakter; en rappkjeftet småkriminell med stor sans for kvinner og kontanter.

Adam (Gordon-Levitt) er 27 år. Han jobber i radio, og trives med det. Ellers har han en pen kjæreste og en morsom bestevenn. Adam er fornøyd med sin rolige tilværelse, men så får han en sjelden type kreft.

Filmens 104 minutter fremkaller ikke mye latter, og forårsaker kun et par trekk på smilebåndet. Det tar lang tid før handlingen kommer i gang, og mange av skuespillerne virker ganske umotiverte. Dialogen er platt, karakterene er kjedelige, og plottet er lite spennende. Et par scener mot slutten vil appellere til publikummere med høydeskrekk, men for resten av oss er det ikke mye å hente her. Tower Heist ender opp som en umorsom komedie. De fleste som ønsker å se Eddie Murphy gjøre sitt store comeback som komiker, vil nok bli skuffet.

Joseph Gordon-Levitt er meget sjarmerende, og Seth Rogen er veldig morsom i rollen som hasjrøykende bestevenn. Dialogene er naturlige og morsomme, og undertegnede lo godt gjennom hele filmen. Historiens triste sider er også helt ypperlige: det brukes aldri overdramatisk musikk eller pøsende regn for å få publikum til å føle noe. Troverdige karakterer sørger for at publikum bryr seg. Filmen føles aldri for lang, og man vet ikke om Adam overlever eller dør før slutten kommer. Å lage en morsom film om kreft er ikke enkelt. 50/50 fikk undertegnede til å både le og gråte, og det er ikke noe man gjør ofte på kino nå om dagen.

KULTUR 24

TEMA: DAVID LYNCH Sær. Genial. Surrealismens herre. Å beskrive regissør David Lynch er vrient. Denne kisen er noe for seg selv. DU VEIT IKKE AT DAVID LYNCH... …har et eget, organisk kaffemerke. …er en guru innen transcendental (oversanselig) meditasjon, og arrangerer meditasjonskurs med kjente fjes som Ellen DeGenres og Russell Brand på laget. …også gjør seg bra foran kamera. I Twin Peaks dukker han opp som tunghørt FBI-agent. TEKST: PETER DAATLAND

BLUE VELVET (1986)

FOTO/COPYRIGHT: ARTHAUS

Regi: David Lynch Med: Isabella Rossellini, Kyle MacLachlan

TV-SERIE: TWIN PEAKS (2006)

Også i Blue Velvet møter vi en ung og staut Kyle MacLachlan som forsøker å oppklare et mysterium. Funnet av et avkuttet øre leder ham til den smellvakre operasangerinnen Dorothy Vallens (Isabella Rosellini, Ingrid Bergmans datter), og en mørk historie ruller opp under den pyntelige forstadsoverflaten. Den ulykkelige operasangerinnen lider under en voldelig og pervers ektemann, og søker trøst i den unge detektiven. En mystisk, provoserende og erotisk mesterstykke av en spenningsfilm fra Lynch. TERNINGKAST 6

ALBUM: CRAZY CLOWN TIME (2011) Tekst og musikk: David Lynch

Regi: David Lynch, Marc Frost Med: Kyle MacLachlan, Michael Ontkean

Landsbyen Twin Peaks rystes av mordet på den fagre tenåringsfrøkna Laura Palmer. Den eksentriske FBI-spesialagenten Dale Cooper (Kyle MacLachlan) settes inn i jakten på morderen, og dras inn i et surrealistisk univers av mørke hemmeligheter og dobbeltliv.

David Lynch hatet å synge. I høst platedebuterte 65-åringen.

Etter at morderen ble avslørt i midten av sesong to, sank seertallene dramatisk. Lynch trakk seg ut, og serien ble etter hvert tatt av skjermen i Statene. Likevel har serien opparbeidet seg kultstatus, og da den rullet over skjermen her hjemme i 1995, ryktes det at gatene lå tomme. Er det den eksentriske spesialagenten Dale Cooper? Er det sexsymbolet Audrey Horne (Sherilyn Fenn)? Eller Angelo Badalamentis fenomenale musikk? Det er mange grunner til at Twin Peaks står igjen som en kultserie. Dette er pensum for en serieelsker.

Etter å ha vært med på å produsere filmmusikk i en årrekke, samt avlagt en visitt på Sparklehorse og Dangermouses Dark Night of the Soul, slapp Lynch soloskive i høst. I følge Lynch selv er Crazy Clown Time resultatet av jamming og sporadiske eksperimenter. Og ja, det er eksperimentelt og rart. Hva ellers? I Good Day Today vrenges en robotaktig vokal over dugelige porsjoner synth. I Know hvisker deg i øret om en skrudd verden på den andre siden: I see you going down the road now. You gonna leave my side. Speed Roaster gir deg en smak av skakk blues, og på det kaotiske tittelsporet Crazy Clown Time kommer galskapen til syne. Mens Lynchs filmer suger deg inn i et surrealistisk univers Crazy Clown Time hypnotiserer bare delvis.

TERNINGKAST: 6

Hold deg til lerretet, du, Lynch. TERNINGKAST 3

KULTUR 25

OBLIGATORISK LYNCH-PENSUM INLAND EMPIRE (2006) MULHOLLAND DRIVE (2001) WILD AT HEART (1990) ELEFANTMANNEN (1980) ERASERHEAD (1977)

«I have to make what I see, whether it's a painting, a table, or a movie, or it's like a death, and what would be the point of that?» Kanskje ikke så rart at multikunstneren David Lynch bytter medium ofte.

ILL N: JO AS TR US LD HI GN

RA EIM RH

GE FA

KULTUR 26

DETTE SKJER BIKUBEKVELD PÅ DET NORSKE TEATERET – ”ELVIS HAS LEFT THE BUILDING” HVOR: DET NORSKE TEATERET NÅR: 9. DESEMBER

Foto:flickr.com/ Brett Davis

”Bikuben” er navnet på den nye scena i publikumsområdet på Det Norske Teateret, hvor det bys inn til ”Bikubekveld” med åpen bar hver fredag klokka 22.30. Her lukter det høy minglefaktor blant både den nynorske kultureliten og bokmålske wannabes. 9. desember står nok en Elvis-hyllest på tapetet, men denne ser ut til å være befriende renset for pinlige imitasjoner av lettere overvektige spraytanbomber a la ”Kjell-Elvis”. I stedet blir vi servert fem musikere som vil finne ut hva som skjulte seg bak hoftevrikk og glorete hvite dresser, bak peanøttsandwicher og pillemisbruk. Innimellom får vi se opptak av intervjuer av Elvisfans i den mest lidenskapelige enden av skalaen. Trodde du Elvis var død? Ikke i kveld!

JUBILEUMSKONSERT MED KATATONIA

Foto:flickr.com/ Vazzz

NÅR: 15. DESEMBER: HVOR: JOHN DEE Vi liker kanskje å tro det, men vi nordmenn er ikke alene om å produsere dyster kvalitetsmetall med enda dystrere platecovre. Våre naboer i vest kan det også hur bra som helst, noe Stockholm-bandets Katatonias 20-årsjubileum er et bunnsvart bevis på. Siden bandet så dagens lys, eller la oss kanskje heller si nattens mørke, for første gang i 1991, har de hatt stor suksess med lystige platetitler som ”Brave Murder Day” (1996), ”Last Fear Deal Gone Down” (2001) og ”The Great Cold Distance (2006), i tillegg til den nokså oppsummerende tittelen ”Night is the New Day” (2009). Nå er det altså duket for et heidundrendes kalas for å feire at bandet er ferdig med de emosjonelt overveldende tenårene, og i bakfylla fra Stocholmsfesten skal bandet innlemme norske fans i festen.

TOFT I HONERUD: ROUGH SEAS HVOR:FOTOGALLERIET, MØLLERGATA 34 NÅR: ÅPENT TIR-FRE: 12-17; LØR-SØN: 12-16. T.O.M. 10. JANUAR Hilde Honerud og Nina Toft har MA fra Kunstakademiet i Oslo. Utgangspunktet for utstillingen er arkivmateriale med nyhetsbilder, i hovedsak videoer fra privatpersoner som har vært vitne til naturkatastrofer på nært hold. Toft og Honerud presenterer stillbilder som de har tatt ut fra dette bildematerialet. Tittelen Rough Seas, som også er navnet på ett av verkene, er en referanse til J.M.W. Turner og i hovedsak hans maleri Rough Sea (ca. 1840-45). For de som ikke kjenner til hans barske landskapsmalerier fra engelsk romantikk, er det bare å søke i vei. Og han har et tydelig visuelt fellesskap til Toft og Honerud her. Fra Fotogalleriets pressemelding: “TOFT l HONERUD undersøker det faktiske nyhetsinnholdet i bildene og tar utgangspunkt i en tese om at medierte nyhetsbilder i økende grad blir tømt for konkret innhold i en jakt etter å formidle tilstedeværelse og autentisitet”. AV: PETER HAAKONSEN

KULTURKALENDER 3. desember

5. desember

KL. 10.00 Hvis nyttårsforsettet ditt er å imponere hipstercrushen din med en fet vinylsamling du ennå ikke har, er dette stedet å gå. Platemesse på Mono.

KL. 19.00 Konsert med The Real Choir, Norges beste acapella-gruppe, i Kulturkirken Jacob.

13. desember

15. desember

16. desember

KL.19.00 Deep Purple og Neue Philharmonie Frankfurt spiller sammen I Oslo Spektrum. Det legendariske bandet har med filharmonisk orkester!

DEN SVENSKE doom/deathmetalgruppa Katatonia feirer 20-årsjubileum, noe du kan høre resultatet av på John Dee.

LANSERINGSFEST for Den norske vegankokeboken på Fuglen. Norges fremste vegankokker kommer for å omvende deg, og det i selveste ribbesesongen.

28. desember

KL 20.00 Gå ikke jula i møte uten å ha vært på et skikkelig julebanjoshow. Det beste får du i kveld, med Ila Auto + Lucky Lips på John Dee.

KL. 19.00 Er du skeptisk til hele julesirkuset? Fortvil ikke, du er ikke alene! Møt likesinnede på Skeptisk romjulstreff, på Asylet pub på Grønland.

JULEMARKED I SPIKERSUPPA Julekos for store og små!

Tirsdager/ torsdager JAM på Josefines (Majorstua/Bislett), jazz og god stemning i førjulstida!

Foto:flickr.com/ DEKO kun

24. nov-20. des

Foto:flickr.com/ markusthorsen

21. desember

KL 19.30 Bugge Wesseltoft swinger jula inn i Oslo Konserthus.

10. desember

11. desember

KL. 19.00 Da operaen inntok kinoen: Faust på Gimle og Ringen kinoer. Kritikerrost forestilling!

KL 18.00 “Kaizers karakterer” på Litteraturhuset. Geir Zahl, Janove Ottesen og Tore Renberg snakker om Kaizers litterære univers. For alle Kaizers-fans!

Søndager

Tips

Adventssamtale på Hennie Onstad Kunstsenter. En statsløs flyktning snakker hver uke om kunst og identitet, med grunnlag i et selvvalgt kunstverk.

SKAL DU ARRANGERE NOE? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til Ergo 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Foto:flickr.com/norwichnuts

Foto:flickr.com/ NinÎ±

Foto:flickr.com/ Johannes Lietz

6. desember

Lite å finne på? Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!

Foto: Jan Lilleha

Jobber du naken? Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet. Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for: – Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen

Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret. Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980