2011 #3 by ERGO

#03 mai 2011 studentmagasin for Høgskolen i Oslo og akershus

Helmaks, hio! I ren olsenbanden-stil ble det stjålet 70 000 kroner fra ingeniørstudentenes safe. iu-leder Jørgen Halvorsen mener Skolen ikke har oversikt over nøklene de gir ut. 8

quiz unge bryr seg ikke om pensjon festivalguide

Jobber du naken?

Foto: Jan Lillehamre

Bli medlem i Fagforbundet

– Som studentmedlem i Fagforbundet står du aldri naken når det blåser kaldt i arbeidslivet Fagforbundet er landets største arbeidstakerorganisasjon med rundt 320 000 medlemmer. Som studentmedlem blir du en del av et solidarisk fellesskap, og får blant annet:

• LOfavør-fordeler på forsikring, banktjenester, reiser, strøm, mobil m.m.

• Råd, veiledning og juridisk hjelp hvis du får problemer i arbeidslivet

• Ikke minst: Fagforbundets støtte i ryggen

• Gratis innboforsikring

Vil du vite mer?

• Tilbud om å delta på gratis yrkesfaglige kurs, studierelevante kurs og jobbsøkerkurs i regi av Fagforbundet og LO

oslo.fagforbundet.no/student Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980

REDAKSJONEN REDAKTØR Torunn S. Brånå Desksjef Jaran Gjerland Stenstad kultursjef Knut-Øivind Hagen reportasjesjef Marianne Sørli

innhold 07 ........................................................................................... Nytt studentbygg i sentrum 08 .................................................................................................Ingeniørstudenter ranet 12 ................................................................................................. skaper liv i dødens hjem 15 ..................................................................................................................... festivalguide 16 ................................................................................................. Berlin, byen som har alt 18 .................................................................................................................................... quiz! 8

skribenter i dette nummeret Lone Lohne Jannicke Møller Andersen Torunn S. Brånå Marie Kjørboe Marianne Sørli Hildegunn Fallang Johanne Flottorp Hilde Lavik Caroline Enge Knut-Øvind Hagen Peter Haakonsen Victoria Ose Margit Katharine Bøhn Ellen Emmerentze T. Jervell fotografer i dette nummeret Lone Lohne Torunn S. Brånå Illustratører Meriam Braanaas Peter Haakonsen Layout Jaran Gjerland Stenstad Grafisk profil Jone Fjellstad Trykk Nr1Trykk Lillestrøm OPPLAG 4 000 besøksAdresse Pilestredet 48 0130 Oslo

Telefon kontor: 22 45 28 07 SMS: 95 40 44 43 e-post redaktor@ergomagasin.no

cover Illustrasjon: Meriam Braanaas Foto/redigering: Jaran Gjerland Stenstad

nyheter 4

Leder

sommerønsker Norske studenter studerer for lite, skriver Dagbladet på lederplass 15. mai. Det kan kanskje føles urettferdig å få en slik påstand midt i fleisen når du åpner ei avis for å slappe av i fem minutter mellom eksamensslagene, men statistikken viser at dette er harde fakta. Antall studiepoeng hver student gjennomsnittlig produserer årlig går ned år for år, i følge tall fra Database for statistikk om høgre utdanning. Men mens UiOs studenter ligger under landsgjennomsnittet for universitetssektoren, ligger HiO-studentene godt over høgskolesnittet på landsnivå. Det bør vi være stolte av! Samtidig handler ikke studietida bare om studiepoeng, pensumbøker og eksamener. Den handler om å nyte de beste årene i livet ditt, de årene du vil snike deg til å tenke tilbake på med en drømmende mine mens fireåringen og katta leker Tarzan-sisten i gardinene, og samboeren kjefter om melkekartonger som ikke bretter seg selv. Dette har vi tatt høyde for i semesterets siste ERGO, og vi serverer deg derfor et velsignet eksamensfritt magasin. Derimot vil vi lokke deg til å tenke forbi innleveringsfrister og nervekaffe, og la tankene fly til fritiden som kommer etterpå. Kanskje har du tenkt deg på festival? I så måte kan du varme opp med Øystein, som bruker all fritida si på å bygge et gigantisk kiste-musikkanlegg som han skal lede 700 personer rundt på Roskilde-campen med. Og hvis du ikke har bestemt deg for hvilken festival som virker mest forlokkende, får du en kronologisk og geografisk oversikt over hva som rører seg i festival-Norge. Ta en liten Norgesturné og lad opp batteriene til studiestart! Studiestart og fadderuker er for mange starten på noe nytt og spennende, men for ingeniørstudentene på HiO blir strofen "blanke ark og fargestifter tell" litt for bokstavelig i år. Fadderstyret og studentorganisasjonen ved avdelinga ble i mai frastjålet mange titalls tusen kroner - som blant annet skulle brukes til å gi de nye IU-studentene en heidundrande velkomst til høsten. Tyvene hadde nøkler og muligens også adgangskort, og kunne gå inn og forsyne seg med verdier uten å legge igjen spor. Lignende ting har skjedd på andre avdelinger også. I foto-ghettoen på avdeling for Journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) hvor undertegnede frekventerer, har vi blitt frastjålet et dusin svindyre stasjonære Macer. Igjen uten at det finnes spor - fordi vedkommende har kommet seg inn på helt lovlig vis. Både skolen og studentene blir frastjålet verdier på regelmessig basis, og da hjelper det ikke å henge opp lapper med "Vennligst hold øye med verdisaker" i gangene. Vi i ERGO håper skoleledelsen bruker ferien på å gå gjennom sikkerhetsrutinene og adgangskontrollene, slik at vi studenter kan gå en trygg høst i møte. God sommer! Redaktør Torunn Stebergløkken Brånå

kommentar

Et valg for studenteliten Det blir sektliknende tilstander når studentpolitikerne bestemmer seg for å holde et indirekte valg til nytt studentparlament. Slikt lukter det ikke demokrati av. Tekst : Jannicke Møller Andersen

Rundt 50 personer er samlet i en liten sal i Folkets hus, midt i Oslo sentrum. 27 av dem sitter i en hestesko. Det avholdes stiftelsesmøte for det nye Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Nytt arbeidsutvalg og forsamling skal velges. Ingen studenter som ikke har studentpolitiske verv eller som ikke representerer studentmediene, har møtt opp. Studentene får nemlig ikke stemme ved dette valget. Det skal de 27 delegatene, i hesteskoen, gjøre for dem. Ikke holdbart Styringsgruppen tilknyttet studentparlamentsvalget ved HiOA beklaget den udemokratiske valgordningen ved å poengtere at valget var et valg til et interim-parlament, altså et midlertidig parlament. Etter regelverket kunne ikke det gamle parlamentet velge et nytt, varig parlament, siden Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ikke formelt slås sammen før 1. august. Studentdemokratiene ønsket uansett å fusjonere i våres, for å kunne være oppe og gå til studiestarten til høsten. Dårlig tid og begrensede midler skal være grunnen til at studentpolitikerne valgte en indirekte valgordning. Det er da pussig å tenke på at styringsgruppen begynte sitt arbeid med sammenslåingen av studentdemokratiene allerede i desember i fjor. De har hatt mye planleggings- og papirarbeid å pusle med, men det står altså om prioriteringer. Studentenes direkte stemme ble nedprioritert. Udemokratisk Gjennom flere års dekning av studentpolitikken for ulike studentmedier har jeg hørt det samme gang på gang: studentene er ikke opptatt av studentpolitikk, de er ikke engasjerte nok, de vil ikke stemme ved studentparlamentsvalg. Studentpolitikerne selv har lovet i det vide og det brede at de skal bli flinkere til å bli mer synlige, slik at kanskje også resten av studentene vil bry seg om dem og deres arbeid. Kommunistisk Det har vært en demokratisk utvikling ved Universitetet i Oslo (UiO) de senere årene. 16,4 prosent av studentene stemte ved årets student-

parlamentsvalg, mot 13,5 prosent i fjor. Det er ikke mange år siden man hadde under 10 prosent valgoppslutning ved UiO. Økt synlighet blant studentpolitikerne er nok hovedgrunnen til at flere av studentene har begynt å benytte seg av stemmeretten sin. Mens vi ser en styrking av studentdemokratiet ved landets største universitet, er det en klar tilbakegang ved landets største høgskole. Der valgte man altså å ha en indirekte valgordning ved det nylig avholdte studentparlamentsvalget. Valgforsker Frank Aarebrot har tidligere uttalt at dette valget var «like demokratisk som et kommunistvalg». Han kritiserte også studentpolitikerne for å være en gjeng med pamper. Det er mulig at Aarebrot tok litt hardt i der; kanskje studentpolitikerne byttes ut litt for ofte til at de fortjener karakteristikken «et pampevelde». Men gruppen har uansett klare sekttendenser. Ikke velkomne De 18 000 studentene ved HiO og HiAk var på papiret velkomne til stiftelsesmøtet den 5. mai. De hadde i prinsippet talerett, men ikke stemmerett. I den lille salen på Folkets hus hadde det uansett ikke vært plass til så mange flere enn de 52 som faktisk møtte opp. Studentpolitikerne pustet nok lettet ut da det ikke dukket opp en eneste «vanlig» student, for hvor skulle man ha plassert disse? Det var et par ledige plasser bakerst i lokalet, så der kunne nok fem- seks studenter ha sittet. Og man kunne kanskje ha plassert et trettitall stående, som sild i tønne, i midten av hesteskoen. Det hadde nok da blitt en utfordring å få gjennomført møtet, siden delegatene da ikke hadde sett hverandre. Men studentene glimret (heldigvis) med sitt fravær. Og hvem kan klandre dem? Det hang ingen plakater rundt omkring på campusene om valget. Det var ingen som informerte dem om valget, med unntak av en opptrykt valgavis, og de hadde altså ikke direkte mulighet til å stemme. Mer synlighet Den nyvalgte lederen og nestlederen for Studentparlamentet ved HiOA, Liv-Kristin Rød Korssjøen og Gerhard Eriksen, sa begge i sine valgtaler at de vil jobbe for at parlamentet blir mer synlig og kjent for høgskolens studenter. Jeg har hørt de samme frasene fra ulike studentpolitikere en rekke ganger før, men ved UiO har studentpolitikerne altså kommet et godt stykke på vei. Til høsten skal det avholdes et nytt studentparlamentsvalg ved HiOA. Jeg håper da at valget ikke lukter som et kommunistisk valg, slik dette valget gjorde. Jeg håper også at Korssjøen og Eriksen er opptatt av å være demokratiske ledere, og ikke diktatoriske. De har mye å ta tak i.

nyheter 5

Debatt!

Den fjerde statsmakt

Utsatte barn og unge fortjener bedre enn F! Barnevernutdanninga er plassert i laveste finansieringskategori blant høyere utdanninger, kategori F. For oss studenter innebærer dette blant annet at vi har lite individuell oppfølging, få seminarer i smågrupper og minimalt med veiledning. Utsatte barn og unge fortjener å møtes med kyndig kompetanse og kunnskap. Barnevernpedagoger arbeider i et svært komplekst fagfelt som stiller høye krav til innsikt og vurderingsevne. Ansvarsområdet er å sørge for at barn får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid dersom de lever

under forhold som kan skade dem. Hvordan er det mulig å ruste framtidige barnevernpedagoger til å utføre denne viktige samfunnsoppgaven når studiet preges av stor ressursmangel? Den siste tids medieoppslag viser flere kritikkverdige forhold knyttet til barnevernet. Ved å styrke barnevernutdanninga vil vi i større grad kvalitetssikre barnevernet. Tiden er inne for å gi barnevernutdanninga et kraftig løft! - Ane Rossavik og Sissel Eidhammer på vegne av 2. klasse Barnevernsutdanninga, HiO

De er store og feite, de skremmer politikere. Overskriftene i norske aviser setter dagsorden. «Unngikk amputasjon etter «sokke-sperm»» radiohaugaland.no

«Kjørte bil uten førerkort» Hovedoppslag Akershus Amstidene

kvitret Hakonbogen

BAdesKen

Anne Jordhus-Lier

starksnus

"The problem with quotes on the Internet is that you can never know if they are genuine" - Abraham Lincoln

Lurer på om jeg skal stemme på naboen, han står på lista til kommunevalget. Som i #mgp

"Per Sandberg bygger luftslott," sier Liv Signe Navarsete. Det er nok slik Frp har tenkt å unngå eiendomsskatten.

Fått høre at jeg har sinnsykt tørr humor. Håper den fete fuktighetskremen jeg nettopp kjøpte gjør noe med det.

Andreas Holck

Per S. Refseth

Å gi en humorpris til Torsdag kveld fra Nydalen er som å spise sin egen morkake, kaste den opp, og bruke det som gjødsel i vindusplanten

Linn Skåber selger pølser i parken på 17.mai' kan TV2 melde. Hadde hun vært mann hadde det kvalifisert til prostitusjon.

Nassefar

mindfulphil

chrfalch

yngvere

Utfordring til Dagbladet: Unngå å skrive "slik" eller "derfor" på forsiden i én uke. Premie: Journalistisk integritet

Har 10 stk. ketchup og 8 stk. sennep hjemme etter 17-mai. Noen som vil komme på en post-apokalyptisk fest med mye tilbehør og lite innhold?

Vurderer å flytte inn i P familien under navnet Joviale P. Tande, Onkel, Admiral, Tommy: Er det plass til meg?

Bunad og pulesveis på trikken kl 15:10? Den er hard. Den slår ingen.

Ctrl + v billigere trening for hioastudenter?

Hva skal barnet hete?

studentfilmskaper og 20 mannskorere tl hollywood

klassisk musikk booster eksamenslesinga

Utepilsen får konkurranse

Studentparlamentet ved HiOA vil gå inn for å subsidiere studentenes trening på Studentidretten fra neste semester, slik at semesteravgiften kan senkes fra 1600 til 800 kroner. Saken skal behandles i et åpent Forsamlingsmøte 24. mai, hvor studentene er velkomne til å være tilskuere.

Det lukter samlivsproblemer i HiO/HiAk-forholdet om dagen. På et felles styringsmøte 13. april ble det vedtatt navn på faktultene og instituttene ved den fusjonerte høgskolen, men allerede senere samme dag gikk HiAks eget styremøte inn for andre navn. Problembarna heter Fakultet for lærerutdanning, eventuelt Faktultet for utdanning, og Institutt for yrkesfaglærerutdanning (Puh! Red. anm.).

Den norske filmskaperen Hallvar Witzø er en av tre nominerte til årets «student-Oscar» (Student Academy Awards) med kortfilmen «Tuba Atlantic». Prisen skal deles ut under en seremoni Los Angeles 11. juni, og det er fare for at nordmennene tar over showet. – Det er Stranda mannskor i Leksvika som har laget musikken til filmen. De er godt over 20 voksne menn som alle er gira på å dra til Hollywood, sier filmskaperen til Telemarksavisa.

Klassisk musikk, og særlig barokkmusikk, har en positiv effekt på hukommelsen din. Det kan avisa iTromsø melde. Dette kommer visstnok av måten barokkmusikken er bygd opp på, med veksling mellom raskere og saktere partier, høye og lave toner. Særlig de langsomme largosatsene, som er på rundt 60 slag i minuttet, er supermat for de små grå, skriver avisa. Så da er det bare å tørke støvet av Mozart og stålsette (eller tonesette) seg for eksamenstida.

Når mai måned er over oss og den verste utepils-tåka har lagt seg, går stadig flere nordmenn over til de røde og hvite dråpene. For hvert år som går drikker vi stadig mer vin, skriver VG. På ti år har gjennomsnittsnordmannens vinforbruk økt med fem liter i året, fra 13,5 til 18,5 liter. Og det er uten å telle med Noras og andres hjemmelagde, samt smuglervarer og turistimport. Vi i ERGO hever IKEAglassene for en vin-fin sommer.

nyheter 6

Lederne av den nye skolen Hva er arbeidsutvaget? • Arbeidsutvalget er det øverste studentorganet på Høgskolen i Oslo og Akershus. • Arbeidsutvalget vil bestå av fire heltidsverv, herunder leder, nestleder, læringsmiljøansvarlig og fagpolitisk ansvarlig. • De fire som ble valgt 5. mai er et midlertidig utvalg. • Arbeidsutvalget fungerer som et arbeidende og forberedende organ mellom parlamentsmøter. Parlamentet er det beslutningsorganet som setter føringer for hvilken myndighet arbeidsutvalget har. • De daglige oppgavene vil være å opprettholde intern kontakt med institusjonsledelsen og øvrige studentorganer ved Høgskolen i Oslo og Akershus, eksterne aktører og samarbeidspartnere, som Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, Velferdstinget i Oslo og Akershus og Norsk Studentorganisasjon. • De skal stå til disposisjon for øvrige tillitsvalgte i studentdemokratiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Delta i arbeidet med studiestart ved Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2011.

LEDER: Liv-Kristin Rød Korssjøen. 21 år, (midten foran), NESTLEDER: Gerhard Eriksen. 30 år, (bak), FAGPOLITISK ANSVARLIG: LÆRINGSMILJØANSVARLIG: Aleksander Norén. 20 år (til høyre) Tekst og foto: Jannicke Møller Andersen

De fire ble valgt på Stiftelsesmøtet til det nye Studentparlamentet ved HiOA torsdag 5.mai. Både arbeidsutvalget og parlamentet er midlertidig valgt. De skal sitte frem til neste studentparlamentsvalg, som arrangeres til høsten. Her får du vite hva det nye arbeidsutvalget har tenkt til å gjøre for studentene de kommende månedene. Hvordan blir arbeidsfordelingen mellom dere i arbeidsutvalget? – Vi har fått tildelt titlene, som selvfølgelig legger noen føringer. Men arbeidsfordelingen utover det handler mye om kompetansen og interessene til oss fire i arbeidsutvalget. Vi er ikke ferdige med å fordele arbeidsoppgavene helt ennå, men vi er godt i gang, forteller nestleder Gerhard Eriksen. Hva er den viktigste saken dere vil jobbe med? – Det er litt vanskelig å velge ut en sak som vi skal jobbe med, siden vi er valgt som et interimarbeidsutvalg. Men det viktigste til høsten blir

nok å få på plass den nye organisasjonen og sørge for at studentene får øynene opp for parlamentet, forteller leder Liv-Kristin Rød Korssjøen. Er det én fagpolitisk sak som er spesielt viktig? – Det må bli kvalitetssikring av undervisning og forelesere. Det er en sak som det ikke er automatikk i slik det er nå, og jeg vil prøve å finne gode metoder for å få på plass dette, forklarer fagpolitisk ansvarlig Beate Thandi Dessingthon. Hvilken sak er viktigst for å bedre læringsmiljøet? – Jeg vil først og fremst fokusere på leseplasser, for det er et problem som opptar de fleste studentene i dag, spesielt ved campus Pilestredet. Det har allerede blitt gjort noe med dette, men jeg vil jobbe med denne problematikken enda mer, forteller læringsmiljøansvarlig Aleksander Norén. Hvordan vil dere sikre at HiO og HiAk slås sammen på en god måte?

– Vi må sikre at vi får studentrepresentanter inn i de ulike komiteene, styrene og utvalgene hvor beslutningene tas. Vi skal bruke sommeren på å skaffe studentrepresentanter som vi kan få inn i de ulike organene, slik at de kan tale studentenes stemme, forteller Liv-Kristin. Hvordan vil dere synliggjøre Studentparlamentet for studentene? – Vi har veldig lyst til å være mye ute blant studentene, og det tror vi er mulig fordi vi nå er fire i arbeidsutvalget, tidligere var man kun to. Det betyr at man faktisk kan ta seg tid til å være ute og møte studentene, forteller Liv-Kristin. Vil dere være tilgjengelige på alle tre campus? – Vi skal sette opp en timeplan, med møtetidspunkter. Vi skal formidle til studentene at «disse dagene er vi her og der». Liv-Kristin har også sagt i sin valgtale at hun skal kjøre med postbilen frem og tilbake mellom campusene, så vi har absolutt planer om å være synlige på alle

nyheter 7

Nytt studenthus i sentrum Beate Thandiwe Dessingthon. 22 år, (til venstre),

Endelig får Oslo-studentene et etterlengtet studenthus i sentrum. Allerede til høsten vil de første tilbudene være på plass i det gamle Kunstakademiet i Kristian IVs gate. Men gleden kan bli kortvarig. Tekst og foto: Torunn Brånå

stedene, sier Beate. Er det noe dere ikke vil gjøre? –Vi skal i alle fall ikke slå oss sammen med en høgskole til, lover Beate og resten av arbeidsutvalget. Hvordan vil dere bruke tiden frem til studiestart på å planlegge arbeidet? – Månedene før studiestart skal vi bruke til å lære å kjenne den nye institusjonen, og vi skal planlegge hvordan vi skal bygge opp det nye parlamentet. I tillegg skal vi etablere nettverk med ledelsen og eksterne aktører, slik at vi kan finne ut av hvordan vi best bør jobbe, forteller Gerhard. Vil dere stille til gjenvalg til høstens studentparlamentsvalg? – Ja, dersom arbeidet frem til valget går fint, svarer alle i det midlertidige arbeidsutvalget i kor.

Det gigantiske bygget som tidligere har huset Kunstakademiet og Norges geografiske oppmåling, ruver over tretoppene i Slottsparken. Med kongen som nærmeste nabo har Studentparlamentsleder ved Høgskolen i Oslo, Daniel Massie, all grunn til å være fornøyd med Oslo-studentenes nye samlingssted. Enn så lenge. Leieavtalen gjelder nemlig bare noen få år fram i tid. – Studentparlamentet er veldig fornøyd med at det er inngått en avtale som sikrer de 20.000 sentrumsstudentene i Oslo et godt velferdstilbud, sier Massie. – Men samtidig er dette bare en midlertidig leieavtale, og det fører med seg noen begrensninger. Så lenge vi ikke har noen garanti for at studentene kan være her i mange tiår, kan vi for eksempel ikke gjøre de nødvendige ombyggingene for å kunne tilby lege- og tannlegetjeneste eller treningstilbud, sier han. Kafé og leseplasser Bygget på nesten 6 000 kvadratmeter er eid av Statsbygg, som også vil koste det omfattende renoveringsarbeidet som er nødvendig

for å kunne ta bygget i bruk. Høgskolen i Oslo og Akershus vil stå som leietaker, og vil igjen fordele lokaler til forskjellige formål. – I første omgang vil vi få på plass en kafé med uteservering, en resepsjon og ikke minst leseplasser. I tillegg vil det være mulighet for å tilby lokaler og kontorer for studentforeninger. Etter hvert vil det være mulighet for å få på plass bardrift og scener, hvis det er engasjement for det blant studentene, sier Massie, som mener at et slikt tilbud til sentrumsstudentene er sårt tiltrengt. – Oslo trenger et velferdstilbud som når ut til alle studentene, og ikke bare de som hører til på Blindern. Dette huset er helt nødvendig for at de tidligere OAS-studentene skal få et likeverdig tilbud som resten av SiO, mener SP-lederen. – Dette er det første steget i retning av et bedre velferdstilbud til sentrumsstudentene. DNS vurderer å utvide Formann i Det Norske Studentersamfund (DNS), Karl Kristian Rådahl Kirchhoff, ønsker det nye studenthuset velkommen som et supplement til Chateau Neuf på Majorstuen. – Som velferdstilbud er dette spennende og hyggelig for sentrumsstudentene. Huset ligger nærmere der mange av studentene bor, og det er en stor fordel, mener han. DNS ser også på mulighetene for å utvide med en ny forening som kan drifte deler av det nye studenthuset. – Vi ønsker å ha et godt tilbud for alle studentene i SiO, og da kan det være et alternativ å etablere oss også her, sier han.

Foto: Torunn s. brånå

nyheter 8

Jørgen halvorsen i oslo tekniker samfund er oppgitt over freidige tyver med egne nøkler.

frekt tyveri fra iu-studenter Studentorganisasjonen ved Ingeniørutdanningen på HiO oppbevarte verdier for mellom femti og hundre tusen kroner i to safer på et kontor på HiO. Natt til 2.mai ble safene stjålet - ved hjelp av skolens nøkler. Tekst: Hildegunn Fallang

Natt til 2. mai ble studentorganisasjonen ved Ingeniørutdanningen (IU) ved Høgskolen i Oslo, Oslo Tekniker Samfund, utsatt for et grovt tyveri. Tyvene har hatt nøkkel, gått inn før stengetid klokken 22, gjemt seg i mørket på kontoret og ventet på at vekteren skulle forsvinne over i et

annet bygg. Deretter har de båret tre safer på totalt rundt 200 kilo rett ut hoveddøra og ut på Holbergs plass. Hjelpemiddel: Et bærebrett fra IU-kroa. Det er Jørgen Halvorsen, leder i Oslo Tekninker Samfund (OTS), som forteller dette. Da han kom på kontoret neste morgen, tok det ham 20 minutter å merke at safene var borte. – De har låst seg inn med nøkkel og tatt to safer med verdier for til sammen mellom femti og hundre tusen hos oss. I tillegg har de tatt en safe med ti tusen fra kontoret til avdelinga for samfunnsfag ved siden av. Ved siden av kontanter lå det blant annet en harddisk, en ipod og kodebrikken og passordet til kontoen vår i den ene safen, så der kunne vi potensielt ha mistet mye mer. Men de har tydeligvis ikke hatt det travelt med å få opp safene, siden kontoen ikke var tømt, sier Halvorsen.

Studentvelferdens tap Verdiene som ble frastjålet var ikke forsikret, så OTS står nå på bar økonomisk bakke. Halvorsen er lei seg for det som har skjedd på vegne av hele studentmassen ved Ingeniørutdanningen. – Disse pengene tilhørte studentvelferden på IU, og dette går utover blant annet trimrommet, musikkrommet, kroa og fadderuka. Fadderuka var de som ble frastjålet mest. De har stjålet penger fra hele IU, og jeg håper de har dårlig samvittighet resten av livet, sier han. Dårlig sikkerhet – Hvorfor oppbevarer dere så mye penger på et kontor på HiO? – Det er mye kontanter i omløp hos oss. IUkroa tar cash, så der må vi ha en del veksel. Vi har brukt banken Storebrand og de har heller

nyheter 9

vite nå i ettertid av ranet at det har vært en vekter som har kopiert nøkler, sier Halvorsen.

ikke så mange filialer, så det bare er ikke bare å sette penger inn og ut hele tiden. Det har rett og slett vært enklest sånn, men heretter skal vi oppbevare mindre beløp her, lover Halvorsen. – Hvor mange har nøkkel til rommet og safene? – Det er ni-ti personer som har nøkkel til rommet og jeg kjenner alle sammen veldig godt. Det er tre personer som kan koden til safen, deriblant meg. Halvorsen har ikke vurdert å høre ut de som har nøkkel, og utelukker at det kan være en «innside-jobb». – Jeg stoler 100 prosent på dem alle sammen, sier han bestemt. – Hvordan kunne dette skje da? – Det er mistet nøkler sentralt og vi har fått

Føler ikke ansvar Halvorsen mener tyveriet delvis skyldes den generelt dårlige sikkerheten i bygget. – Vi føler ikke at vi har noe ansvar eller skyld for det som har skjedd. De pengene lå der av en grunn. Da er det heller skolen sentralt som må ta litt av skylden fordi det er de samme nøklene til flere dører. Og det er lett og snike seg inn etter noen med kort. Det er generelt dårlig sikkerhet i bygget her, sier han. Sikkerhetsansvarlig ved driftstjensten på HiO, Jan Petter Flekstad, er ikke uten videre enig i at det er dårlig sikkerhet i bygget. – Alle låsesystemer på HiO har nøkler som går til mer enn ett sted, men sikkerheten er ikke dårlig av den grunn. Vi har vektere som går runder fra ettermiddagen til byggene stenges. Vi har tilsynsvakter i resepsjonen som også går runder. Sikkerheten er bra den, hvis man bare tar et personlig ansvar for å låse inn verdisaker og ikke lar kontordører stå åpne. – Så du mener at dette tyveriet ikke skyldes sikkerhetsrutinene? – Det er et todelt bilde, men sikkerheten er ikke uten videre dårlig, sier Flekstad.

«pengene tilhørte studentvelferden på IU, og dette går utover blant annet trimrommet, musikkrommet, kroa og fadderuka»

– Jørgen Halvorsen, leder i Oslo Tekniker Samfund

lokalkjente tyver Halvorsen spekulerer på hvem som kan stå bak tyveriet. – Det var for mange detaljer til at dette kunne være tilfeldige personer. De kunne rutinene til vekteren, de visste om verdiene og at safene sto der de sto og de hadde nøkkel. De har ikke prøvd å åpne safene her, mest sannsynlig fordi de visste at sveising eller lignende ville utløse brannalarmen. Vi mistenker at det er noen som har jobbet eller gått på skole her. Vi kan ikke utelukke at det er nåværende studenter heller, sier han. Halvorsen opplyser at OTS har gjort innskjerpinger i sikkerheten etter tyveriet. – Vi har allerede tatt noen forholdsregler. Vi skal få nye låser til dørene og være mer forsiktig med hvor mange som har nøkler, sier han. Ingen spor Halvorsen ringte politiet øyeblikkelig etter at han hadde merket at safene var borte, og politiet var på stedet to timer senere. Oslo-politiet opplyser at det ikke ble funnet noen spor på stedet, og at saken dermed er henlagt. Så fremt det ikke kommer nye opplysninger, vil ikke saken bli etterforsket ytterligere. Halvorsen er en av initiativtakerne til en Facebook-gruppe som heter «Dusør utloves», som nærmer seg 200 medlemmer. – Målet med initiativet på Facebook var å høre om noen hadde sett noe. Det skal ha vært en del folk her på 1.mai, men så langt har ikke det gitt noe resultat, sier Halvorsen. Han legger til at hvis noen vet noe om saken, er OTS fortsatt veldig interessert i tips.

nyheter 10

Unge overoptimistiske til egen økonomi

hjelp hjemmefra: medisinstudent marlene løw har akkurat kjøpt leilighet med foreldrenes hjelp.

En undersøkelse gjort av Synovate for DnB Nor viser at unge er langt mer positive til egen økonomi enn resten av befolkningen. Luksusfelle-økonom advarer. Tekst og foto: Marianne Sørli

Tallene fra undersøkelsen, som blir kalt Forbrukerbarometeret, viser at halvparten av unge mellom 15 og 25 år tror de kommer til å få en positiv vekst i egen økonomi det neste året. Dette er hele 17 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet på landsbasis. – Dette reflekterer godt synet på norsk økonomi, men jeg tror det er farlig å senke skuldrene så mye, sier Hallgeir Kvadsheim, som er siviløkonom og kjent fra Luksusfellen på TV3. Programmet har den siste tiden hatt en voldsom vekst i søknader fra mennesker under 25. Disse ungdommene har som regel fra 200 000 til 300 000 i gjeld og ingen eiendeler av betydelig verdi. – De unge i dag har nok en holdning om at ting vil ordne seg. Norsk økonomi på makroplanet har historisk sett vært god, men det er viktig å skille mellom landets økonomi og din egen. De går i to helt forskjellige spor, og det er som regel her man feiler i starten. Når man vokser opp, får boliglån og erfaring, blir man ofte mer realistisk, fortsetter Kvadsheim. Asbjørn Rødseth, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, er derimot mer positiv. Han mener de unges tanker ikke er urealistiske. – Såpass optimistiske bør de unge være. Trenden i det norske samfunnet er at økonomien stort sett blir bedre, og unge har vanligvis en større inntektsutvikling enn eldre. De er likevel utsatt for større arbeidsledighet og variasjon enn andre grupper, sier Rødseth. Gode hjelpere Aud-Helen Rasmussen, som er informasjonssjef hos DnB NOR, synes også det er bra at de unge er optimistiske. – De unge i denne aldersgruppen går fra å

være barn til voksne, og er i ferd med å etablere sin egen økonomi. De er i oppstartfasen og forventer naturlig nok en «karriere-boom» i tillegg til at de i denne tiden setter pengebruken deres i system, sier hun. Hun peker også på at mange av dem som er i ferd med å etablere seg har foreldre som letter deres økonomiske situasjon. -hadde ikke klart det uten foreldrene Marlene Løw (21) studerer medisin grunnfag og har mange år med studier foran seg. I tillegg har hun akkurat investert i egen leilighet. Dette hadde hun ikke fått til uten foreldrene. – Foreldrene mine har gitt garanti for leiligheten. Så selv om jeg betaler alt selv, hadde jeg ikke hatt mulighet til å kjøpe uten dem. De kommer også til å støtte meg litt når jeg flytter inn, for at det hele skal gå rundt, sier hun. Kvadsheim mener at det å hjelpe de unge kan gjør dem late. – Mange ungdom lar være å jobbe på sommeren fordi de føler at den økonomiske situasjonen deres er god nok til å ta seg fri. Dette er mye på grunn av støtten de får fra foreldre. Foreldrene gjør dem rett og slett en bjørnetjeneste. Stor fremtidstro TNS gallup har gjort lignede undersøkelser som DnB NOR. Deres Trendindikator blir presentert hvert kvartal og viser befolkningens holdninger til utviklingen i sin egen og landets økonomi. . Martin Svedman hos TNS Gallup mener ungdom er vanvittig optimistiske. – Ungdom er generelt mye mer optimistiske enn eldre, selv om det i realiteten burde vært omvendt. De som er gamle i dag er har AFP og gode utsikter, det er de som har grunn til å se lyst på fremtiden. Det er mye som tyder på at virkeligheten for de som er unge i dag blir en helt annen med tanke på den økonomiske utviklingen, sier Svedman. Kvadsheim fra Luksusfellen tror unges lettsindighet kan være rasjonell på grunn av at foreldrene er så godt stilt. – Foreldrene i dag er bedre stilt enn det deres egne foreldre var. Men dette burde ikke bli en sovepute, noe det kan se ut som det har blitt for mange, avslutter Kvadsheim.

uvi om Pensjonsreformen som t ha mye å si for unges øk gener asjonen noe om. Tekst og bilder: Victoria Ose Illustrasjon: krisrex @ flickr

Lyset fra PC'en treffer Sara Bergfjords uforstående blikk. I dyp konsentrasjon prøver hun å sette seg inn i den nye pensjonsordningen som trådte i kraft i januar. Hun er en av mange studenter som synes pensjon er vanskelig å forstå. – Grunnbeløp, levealdersjustering, minstesikring og forholdstall. Sara mumler og rister på hodet idet hun fortsetter å lese. Antallet vanskelige ord er omtrent like stort som andelen unge uten pensjonskunnskap. En undersøkelse gjort av Synovate for DnB Nor viser at 80 prosent av de spurte i aldersgruppen 18 - 34 år ikke har noe kunnskap om framtidig pensjon. Undersøkelsen ble offentliggjort i april og er én av mange undersøkelser som viser samme resultat: Unge kan lite eller ingenting om pensjon. Tidligere kunne man ta seg et friår eller jobbe deltid og samtidig oppnå full pott i pensjonen. Det kan man ikke lenger. Den nye pensjonsreformen medfører at alt du tjener gjennom livet fra du er 13 til du blir 75 år, spiller inn på hvor mye du får å leve av som pensjonist. Forvirrende Christian Steenstrup er PRrådgiver i kommunikasjonsbyåret Geelmuyden.Kiese. Han mener at et komplisert pensjonssystem gir NAV store utfordringer med å bygge kunnskap om pensjon i befolkningen. –Når pensjonssystemet er så omfattende som det er, blir dialogen med brukerne vanskelig. Det er for eksempel ikke gitt at alle vet hva et grunnbeløp eller en levealdersjustering er, sier Steenstrup.

nyheter 11

itende pensjon rådte i kraft tidligere i år, vil onomi. Det vet ikke dessert-

Han tror mye av problemet bunner i at NAV har et behov for å være korrekt og altomfattende i sin informasjon, og at for mye informasjon kan forvirre brukerne. –Hvis du henter en bil fra et verksted, trenger du å vite at feilen er rettet opp og hva du skal betale for. Opplysninger om hvordan motoren er skrudd sammen, er lite interessant for de fleste, sier Steenstrup.

denter er en vanskelig målgruppe å nå. Kongerud forteller at de startet med informasjonskampanjer i fjor høst, og at de håper kampanjene har hatt en effekt. – Vi har gjennomført annonser og reklamekampanjer rettet mot yngre målgrupper i både i avis, radio og på nett. I nærmeste framtid skal vi gjennomføre en ny undersøkelse for å se om kampanjene har hatt virkning, sier hun .

Vanskelig målgruppe Jorunn Kongerud er direktør for NAV sitt pensjonsprogram. Hun forteller at NAV har gjennomført ulike kampanjer, men erkjenner at stu-

Mer å gå på Steenstrup mener de nye kampanjene til NAV er et godt forsøk på å forklare et vanskelig tema. Likevel tror han de fremdeles har mer å

hente. – Jeg synes NAV overvurderer befolkningen ved å skulle forklare oss hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp. Det vi trenger å vite, er at vi må jobbe lenger og spare mer gjennom livet for å kunne ha det godt som gamle. Steenstrup peker også

på bankenes ansvar for å informere om pensjon. – Bankene har mye pensjonskunnskap og kan tilpasse informasjonen til hver enkelts livssituasjon. Derfor ville jeg både lyttet til NAV og bankrådgiveren, selv om banken har profittmotiver, avslutter Steenstrup.

«Hvis du henter en bil fra et verksted, trenger du å vite at feilen er rettet opp og hva du skal betale for. Opplysninger om hvordan motoren er skrudd sammen, er lite interessant for de fleste.» Christian Steenstrup, PR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese

Pensjonssparere i hio-gangene? Hvordan ligger du an med pensjonssparingen?

Hvordan ligger du an med pensjonssparingen?

– Jeg har ikke begynt å tenke på pensjon ennå. Mye av grunnen er at jeg fortsatt studerer og ikke har hatt noen fast fulltidsjobb.

– Ikke så veldig bra, jeg har ikke begynt å spare ennå. Har jobbet mye deltid, selv om det føles som fulltid, og det å jobbe deltid er jo ingen fordel.

Kan du mye om pensjon?

– Jeg kan minimalt om pensjon. Det er så lenge til jeg blir pensjonist – den tid, den sorg.

Jon André Danielsen (26), Medier og kommunikasjon

Kari Anne Bekkelund (33), Bibliotek- og informasjonsvitenskap

– Jeg leste en artikkel i en avis forleden. Der stod det mye informasjon, men det er jo så mange regler å sette seg inn i. Hele pensjonssystemet er veldig avansert, og det er vanskelig å forstå alt.

reportasje 12

Sk aper liv i dødens hjem hver kveld Klokken 23.59 dras trekasen rundt på Roskildes festivalområde, etterfulgt av et feststemt gravfølge på flere hundre mann. Øystein er i gang med å bygge den tredje partykisten i rekken: Coffin Blaster 3.0. tekst og foto: Lone Lohne

Når jeg ringer Øystein klokken to på lørdag, vekker jeg ham. En trøtt stemme sier: «Beklager, men jeg har jobbet hele natten, til klokken ni i morges... Men nå er jeg klar igjen!» Øystein Kvanneid befinner seg i en stor lagerbygning på Nøtterøy i Tønsberg. Her skal han tilbringe en hel helg alene for å starte arbeidet med Coffin Blaster 3.0, en kiste til bruk på sommerens Roskilde-festival i Danmark. ERGO tar turen til Tønsberg for å finne ut hva som driver ham til å bruke store deler av fritiden sin på å bygge disse kistene. Gravøl Øystein ser overraskende våken ut der han spretter fra kiste til kiste med drill og spiker. Den ene kisten er til privat bruk, den andre skal brukes til å skate på. For lån av lagerlokalene til skateskomerket Vox bygger han nemlig en skatekiste, som i tillegg inneholder et solid stereoanlegg. Denne har fått navnet Vox Coffin Curb, og Øystein legger minst like mye sjel i denne kisten, som i den som skal brukes på Roskilde. – Disse skal holde batteriene på plass, sier den detaljbevisste sørlendingen, og holder opp en metalldings. Det er tydeligvis mye som må tas hensyn til når det skal

rulles og hoppes på treboksen. Ved siden av står storebror Coffin Blaster 3.0. Den er allerede utstyrt med høyttalere og koblinger. Mange koblinger. – Se nå, utbryter Øystein, og viser meg med stolthet hva som er nytt av året. En del av kistelokket løfter seg mekanisk, og avdekker ladingsstasjon for mobiltelefon og flere oppbevaringsrom. – Her skal ølen ligge, for dette rommet holder best på temperaturen - og disse er selvsagt til sprit, sier han og peker på de spesialtilpassede treveggene. Denne kisten skal nemlig ikke brukes til å ligge i. Den skal derimot huse alkohol, klær og viktigst – musikkanlegget. – Dette miksebordet kjøpte jeg på Ebay, sier rødtoppen entusiastisk. Han trykker på en knapp, og teksten «Coffin Camp» beveger seg over en liten skjerm. Resten av koblingene er ikke helt på plass ennå, men det er tydelig at det blir liv laga under kistelokket. De fleste forstår verdien av et godt anlegg og lagringsplass på festival, men ERGO måtte spørre: Hvorfor kiste? Øystein ler og lener seg på Vox Coffin Curb. – Det var egentlig helt tilfeldig. I 2006 så vi flere som hadde kasser med innebygd bilbatteri og helt vanlige bilstereoer. Dette var jo en genial idé, tenkte jeg, og begynte å

Reportasje 13

Det er fortsatt mye som gjenstår, blant annet instalasjon av strobelys.

For hvert år vokser kisten. I år er den to og en halv meter.

– Slagordet vårt er «dance until death» Kistebygger og hobbysnekker Øystein

konstruere min egen med en gang jeg kom hjem. Musikkboksen ble til slutt ferdig bygget, men Øystein og resten av Coffin Camp så at formen og størrelsen ble utpraktisk. – Kisteformen oppsto rett og slett ved at to hjul stakk for langt ut, og formen måtte tilpasses disse. Dermed hadde vi en perfekt musikkboks – og et konsept, ler han entusiastisk. Kisten var én meter, og varte i ett år. Neste kiste var noe lenger, og varte i to år. Årets byggeprosjekt er hele to og en halv meter lang, og Øystein håper den kan være med dem i noen år. – Har dere fått noen reaksjoner utseendet til anlegget? – Nei, ikke før vi laget Baby Coffin, en kisteryggsekk der navlestrengen er en ledning du kan koble til mp3-spilleren. Da fikk vi høre det. 23.59 Hver kveld i festivalens warm-up, altså før konsertene begynner, går Coffin Camp på turné. Fordi «one minute to midnight» er et kjent uttrykk, og veldig mange sanger inneholder denne frasen, var det et naturlig valg, forteller Øystein, som påstår at de selv innførte den såkalte turnéen på Roskilde. – Nå har jeg sett flere som begynner å gå på turné, men de blir kanskje fulgt av skarve ti personer. Coffin Camp har på det meste hatt et gravfølge på over 700 festivalgjengere. – Det er som et 17. mai-tog. Vi triller, danser og synger rundt på campingområdet, forteller han. Et høyttalertårn montert på kisten sørger for at musikken høres lang vei. – Det beste er at vi spiller annerledes og

morsom musikk, som folk har et forhold til. 90-talls-techno for eksempel, ler han og veiver med armene for å demonstrere. – Slagordet vårt er «Dance until death», men det er selvsagt bare symbolsk. Bygger det som bygges kan Øystein, som ellers livnærer seg av å knipse bilder, legger ikke skjul på at han gjerne skulle gjort mer byggearbeid. – Hvis jeg kan bygge i stedet for å kjøpe, gjør jeg det, sier hobbysnekkeren. Interessen startet da han var ganske så liten, med innflytelse fra en pappa som var både snekker og glassmester. Øystein fikk være med å bygge ut verandaen og pusse opp huset. – Det sies jo at dersom du finner en jobb du elsker, vil du aldri jobbe en dag til i ditt liv, ler han, og sammenligner det med sitt forhold til hammer og spiker. Øystein setter derfor stor pris på byggeprosjektene han får gjøre for Vox. – Hvorfor er du villig til å ofre så mye tid til kistebygging? – Fordi det er dødsgøy å bygge! Også gjør jeg litt sport av problemløsning, utbryter han. Det blir flere helger med snekring før sommerens høydepunkt, men Øystein forklarer at han får god hjelp av de åtte andre som er med på å danne Coffin Camp. Snekker Kvanneid beundrer sitt foreløpige verk. – Hvis Roskilde hadde blitt avlyst, hadde jeg fremdeles bygget den ferdig, sier han. I hjørnet bak ham, blant planker, kasser og hyller med skoesker, står det en rød sofa. Noe som ligner på en dyne ligger sammenkrøllet i den, og på gulvet ved siden av ligger påleggssortimentet. – Sover du der?

– Ja, og det er ikke så kaldt som man skulle tro. Jeg har tykk pyjamas og to oljeovner, smiler han og kikker bekymringsløst på helgens soveplass. Sjalu kjæreste Sløydentusiasten har brukt vinteren til å designe detaljerte 3D-modeller i Photoshop, slik at alle mål er klart før bygging. – Den må bygges så solig at den tåler å trille to mil hver kveld, sier han alvorlig. Han løper ivrig rundt i en joggebukse full av sagflis, med henda fulle av verktøy. – Jeg har tenkt på kisten hele vinteren jeg. Kjæresten min ble lei av at jeg alltid kom med nye ideer til byggingen da vi skulle legge oss. – Ble hun sjalu på Coffin Blaster 3.0? – Så absolutt, mange ganger! Langt fra ferdig Fremdeles gjenstår det en god del arbeid med festmøbelet. Den skal males svart og rød, strobelysene må monteres, hjulene på plass. Kronen på verket er en kant rundt lokket, for å lettere kunne feste baggasjen. Luften går plutselig litt ut av mannen som vet å tenke på alt. – Nei, nå må jeg rekke ølsalget. Ingen kistebygging uten øl, blunker han.

reportasje 14

Festivalbloggeren Christine Knudsen fikk være offisiell roskildeblogger. sånt blir det gratis øl av. tekst: Lone Lohne

– Jeg hadde en forholdsvis stor blogg før sommeren i fjor og jobbet med et samarbeid med Nettavisen, da jeg kom over en annonse hvor det stod at Roskilde søkte etter festivalbloggere. Jeg hadde bare vært på festivalen én gang før, men hadde fått en enorm kjærlighet for de åtte dagene, forteller hun. Christine sendte inn en søknad, men glemte det hele bort, ettersom hun ikke er vant til å vinne. De skulle annonsere sommerens bloggere i mars, men allerede i februar ble hun kontakten. – Dette var starten på et fantatisk bloggår. Jeg dekket først by:Larm for Roskilde, og fikk delegatpass under festivalen. I ukene som fulgte skrev jeg om forventninger, tips og triks for festivaljomfruer, sammenlignet Roskilde og Hove, og listet opp bandønsker og drømmekonserter. Som blogger fikk hun dekket flybillett og festivalpass, samt at flere av barene ville at hun skulle besøke dem under festivalen, mot gratis drikke. – Hva kunne man lese om på bloggen din? – Jeg dokumenterte camplivet, personlige opplevelser som diabetiker på festival, referat fra kveldens fester, alt om campen min og ellers daglidagse ting og gjøremål under festivalen, sier Christine, som ikke er i tvil om hva som gjør Roskilde til favorittfestivalen. – Du finner alle slags mennesker der; nerdene fra ungdomsskolen, de kule, sportsidiotene og ja - alle er samlet og henger sammen. Man får så mange nye vennskap, og man føler seg så hjemme og trygg der. For meg er festivalen vel så mye de lange dusjkøene, lasagnen som idrettslagene selger, Mathilda (sjokolademelk), de nakne menneskene som løper rundt, alle de rare campene, og mest av alt - de vennene jeg drar med. Vi er verdens beste gjeng! Ettersom Roskilde har valgt å ikke holde en slik konkurranse i år, betydde det slutten på Christine bloggeventyr. Men Christine skal selvsagt innta Roskilde nok en sommer likevel. – Hva gleder du deg mest til i år? – Jeg gleder meg aller mest til å se igjen folkene i campen. Vi er mennesker fra hele Norge, og vi ses stort sett bare på Roskilde. Jeg gleder meg til å danse i Datarock- dressene til kjempedårlig 90-talls-musikk. Jeg gleder meg til å våkne i et supervarmt telt, for så å legge meg ute i campen og spise lasagne og suppe. Og så flere av bandene da, så klart.

Ut på tur alsri sur! Spesielt ikke når turen er gratis. Foto: privat

Reportasje 15

Ergo anbefaler festivaler over hele landet (etter dato): 1. Øl- og matfestivalen i Oslo, 1. - 5. juni. Kubaparken fylles av slagordet «øl i mat, øl til mat». 2. Musikkfest Oslo, 4. juni Gratis konserter over hele Oslo. 26

3. Bergen Reggaefestival, 9.-12.juni Jah Shaka, Kongo Natty

18. Storåsfestivalen, 29. - 30. juli Biosphere, Lars Vaular, Sin Fang, Ingrid Olava

19. Sommerfesten på Giske, 30. juli Gratis inngang. Alle i publikum tar med mat til fellesbord.

4. Norwegian Wood i Oslo, 9. - 13. juni Erik Clapton, Patti Smith, Ringo Starr, Mastodon, Eagles 5. Skeive Dager i Oslo, 17.-26. juni Mange arrangementer. Parade 25.juni. 6. Oslo Middelalderfestival, 18. - 19. juni Håndverk, teater, musikk og våpen.

20. Notodden Bluesfestival, 5.- 8. august Robert Cray Band, The Original Blues Brothers Band, Beth Hart

7. Steinkjerfestivalen, 23. - 25. juni Clawfinger, Hellbillies, Motorpsycho, deLillos

10. Kongsberg jazzfestival, 6.- 9. juli Primus+Motorpsycho, Joshua Redman/Brad Mehldau 11. Country Music Festival, Vinstra, 6. - 10. juli Mark Chesnutt, Ni Liv, Hellbillies og Ida Jenshus

13. Tysnesfest, 6. - 10- juli Toto, Madcon, Stella Mwangi 14. Stavernfestivalen, 7. - 9. juli Roxette, Roger Hudgson, Bigband, Jahn Teigen

For spesielt interesserte: Gamalostfestivalen i Sogn: 20. - 22. mai Festivalen prøver å holde liv i en tradisjonsrik matkultur basert på lokal tradisjonsrik ost. På kanten: 1. - 5. juni Den norske filosofifestivalen i Kragerø. I 2009 var temaet «penger», i fjor «tro og viten». Årets tema er «kjærlighet». Shantyfestivalen i Langesund: 3. - 5. juni Langesund Mandsangforening synger gamle sjøfartsviser. Bacalaofestivalen: 16. juli Europas største bacalaofestival arrangeres i Brevik. Heilt vilt: 19. - 21. august Villmarksfestival i Drangedal foto: flickr.com/ Samout3

22. Alenfestivalen i Larvik, 6. august Hemmelig festival i Larviks skoger. Koster to øl å komme inn.

17 8. Ekstremsportveko i Voss, 26. juni – 3. juli Sport, friluftsliv, natur og musikk i skjønn foren8 ing. 3-27 9. Hovefestivalen i Arendal, 28. juni – 1.juli The Strokes, Linkin Park, Robyn, Kaizers Orchestra

12. Seljordfestivalen, 6. - 10. juli Dansebandfestival med blant andre Lasse Stefanz og Ole Ivars.

21. Raumarock, 5. - 6. august Clutch, Bob Hund, Veronica Maggio

20 1-2-4-5-6-23-24. 22 9

28 25 10

16 14

23. Øyafestivalen i Oslo, 9. - 13. august Kanye West, Pulp, Håkan Hellström, Lykke Li 24. Oslo Jazzfestival 15. - 20. august Liberation Music Orchestra, Lizz Wright, Bugge Wesseltoft 25. Drammen Elvefestival, 18. - 21. august Anastacia, Hellbillies, Madcon, Erik og Kriss

15. Trænafestivalen 7. - 9. juli Manu Chao La Ventura, Ida Maria, Honningbarna. Kun 2000 festivalpass.

26. Parkenfestivalen i Bodø, 19. - 20. august Robyn, Iggy and The Stooges, Sepultura, Åge og Sambandet

16. Slottsfjellfestivalen, Tønsberg, 14.-16. juli Kaizers Orchestra, Anthrax, Madcon, Röyksopp, Melissa Horn

27. Hole in the Sky i Bergen, 24. - 27. august Årets store metalfest i Bergen. Archgoat, Mortuary Drape, Immortal.

17. Krafsefestivalen i Jotunheimen, 21.- 24. juli I år skal det arbeides med nytt festivalområde til Vinjerock. Festivalen tar med andre ord ett års pause, og lar arbeiderne kose seg med krafsing.

28. Momarkedet på Mysen, 24. - 28. august Stella Mwangi, Henning Kvitnes, Admiral P

Kultur 16

7 grunner til å elske berlin • Innbyggertall: Rundt 3,5 millioner • Offisielle språk: Tysk • Valuta: Euro. • Helligdager: 1.januar, Langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 3.oktober (Nasjonaldagen), 1. og 2. juledag. • Sikkerhet: Lite voldskriminalitet, men vær oppmerksom på lommetyver i folkemengder. kilde: reiseplaneten.no

Sammenlignet med de andre store byene i Europa er Berlin fryktelig stygg. Man vandrer gatelangs i en underlig blanding av grå blokker fra 60- og 70-tallet og butikker uten inngangsskilt. Tegneseriefiguren Rocky har så pent kalt byen «det evige Lambertseter». Hvorfor er det da så at vi elsker denne byen så inderlig?

2. Menneskene. Jeg vet hva du tenker, og ja, det stemmer, tyskere er ikke kjent for å være verdens smukkeste folkeslag. MEN, leter du etter veien, har lyst til å bli påspandert en drink eller bare henge med noen du tilfeldigvis møter på t-banen, så er du garantert å få napp. Tyskere er uvurderlige når det kommer til uforfengelighet og å bli kjent med nye mennesker. Dessuten elsker de nordmenn.

Tekst og foto: Ellen Emmerentze Thommessen Jervell foto: Torunn Brånå

3. Kunsten. Norske kunstnere har strømmet til byen, for å bli inspirert eller jobbe. De fleste har blitt. Om du selv er kunstinteressert finnes det så mange steder og dra og ting å se at en ukes ferie går bort til det og intet annet. Kunstmateriellbutikken Modulor i Kreuzberg er også verdt å få med seg.

1. Klubbene. Ingen over, ingen ved siden. De siste årene har Berlin blitt kåret til verdens klubb-by nummer én, gang på gang. I byen som aldri sover drar du ikke ordentlig ut før klokka nærmer seg tre, men danser til sola står opp utenfor de skitne, nedslitte lokalene. Folk reiser fra hele verden for å være med, så det gjelder å kle seg passe shabby og prøve å snakke tysk. Turister er upopulært. Paljetter også. For den største klubbopplevelsen bør man prøve å komme inn på legendariske Berghain, åtte etasjer med dunking og alkohol. Hvem har ikke hørt ryktene om klubben der folk står i timesvis i kø bare for å få vite av den overtrente, nedtatoverte, langhårete dørvakta at ”Du. Du kommer ikke inn.” Heldigvis er det også noen som gjør, og de kommer tilbake. Men jeg gjentar: Ikke før fire. Og ingen paljetter.

4. Markedene. Det fins flere kjente, ukentlige markeder der det selges frukt, grønt, pølser, vin og så videre. Et av de fineste er kanskje lørdagsmarkedet på Winterfeldplatz i Schöneberg. Ellers er det å dra på skattejakt på det antikke helgemarkedet i Straße des 17. Juni eller loppisen i Mauerpark noe av det morsomste som fins. Det fins også et litt mindre loppemarket på Arkonaplatz, der prisene er litt lavere og kanskje kvaliteten også. Ikke se bort fra at kofferten bør være tom når du drar fra Norge. Det kommer til å være mer enn nok ting du vil ha med tilbake. 5. Historien. Det blir feil å skrive en artikkel om Berlin uten å nevne det

Kultur 17

I <3 Berlig. Enig.

HiOs Grand Prix-håp Tekst: Caroline Enge

Hei, forsker! hvem der? Jan Grue, språkviter og doktorgradsstipendiat ved avdelig for helsefag ved HiO.

Med litt flaks kan du finne noe brukt og bra.

Berlin

historiske. I en by som ligger i hjertet av Europa, og mildt sagt har vært åsted for noen av de viktigste omveltningene i den moderne historien, må man se litt av dét, også. De klassiske turistmagnetene Brandenburger Tor, Checkpoint Charlie, Siegessäule og Hotel Adlon er sikkert morsomme å få med seg, men om du virkelig vil oppleve noe som gjør inntrykk ville jeg tatt en tur på det jødiske museet, eller syklet langs der muren gikk, på nattestid. Eventuelt kan man ta en tur på Gendarmenmarkt, en stor plass med en tysk og en fransk kirke (og et utrolig hyggelig julemarked før jul). Om du vil på museum kan det være fint å merke seg at det er gratis for studenter på tors-dager etter klokka fire. 6. Maten (og ølet). Ingenting er så digg som å dra ut og spise og oppdage at du brukte halvparten av pengene du ville brukt på en first-price-middag hjemme. Dessuten serveres det frokost til minst klokka seks på ettermiddagen. Det fins så mange gode steder, og strengt talt nesten ingen dårlige, så det er i prinsippet bare å slenge seg ned på nærmeste restaurant og stappe seg full. Augustiner-øl er kanskje det beste. Asparges bør også spises når det er sesong for det. Og pølse, så klart. 7. Sykling. Overalt i byen fins det sykkelstier (merket med rødt, ikke gå på dem er du snill, det kan bli upopulært). Det er lett å få leid en sykkel, ta med et kart i veska og tråkke løs. Ingenting er som å sykle i en så fin (og flat) by. Ta med litt mat og lag et lite piknik under et stopp i den fantastiske parken Tiergarten.

Rehabilitering som konflikt Akkurat som en stipendiat er midt mellom forsker og student, er Grues prosjekt en blanding av språkforskning og sosiologi. – Jeg forsker på hvordan funksjons-hemminger blir framstilt i offentlige dokumenter. Altså hvordan man definerer hva en funksjonshemming er, og hvem som er funksjonshemmet, forteller Grue. Gjennom å lese rapporter, dokumenter og å intervjue ansatte i ulike orga-nisasjoner, kartlegger Grue måten man snakker om funksjonshemminger på. – Det handler om forståelse, mener Grue. Han trekker fram uttrykket universell utforming som et eksempel. – Det betyr jo egentlig bare at ting skal være tilgjengelig for alle, det gjelder ikke spesielt for funksjonshemmede, sier Grue, som tror man ofte bruker for snevre definisjoner. – Spesiell tilrettelegging er det jo så mange som trenger, alt fra folk med barnevogn til eldre. Sånn sett er de aller fleste «funksjonshemmede» i ulike livsfaser, sier Grue. Språket definerer Han mener funksjonshemminger blir framstilt på to måter: – Enten ser man det som begrensninger i kroppen, eller som begrensninger i samfunnet. Det er en stor forskjell, sier Grue. Han mener ordene vi bruker påvirker alt, både samfunnet og måten vi arbeider på. Funksjonshemminger blir for eksempel ikke lenger satt i bås med sykdommer og medisin.

– Det blir forbundet med rettigheter, på linje med kjønn og etnisitet, tror Grue. Det har gått fra å være medisin, til å bli et sosialt og politisk tema. – Og det viktigste jeg har kommet fram til, er at det finnes større muligheter for samarbeid hvis vi bare kommer over hindringene i språket. Teatersport og sceneforberedelser 21. mai er den første semifinalen i Forsker Grand Prix i Oslo. Da skal Grue konkurrere mot ti andre doktorgradsstipendiater innen helt forskjellige emner, alt fra ernæring til jus og kjemi. De får fire minutter til rådighet, og framføringen bedømmes både av publikum og et dommerpanel. – Det blir veldig spennende, sier Grue. – Det er både en mulighet til å trene på formidling og å bringe forskningen min ut til publikum og andre fagfolk. Han håper Forsker Grand Prix også kan skape mer oppmerksomhet blant studentene. – Det er ofte litt stor avstand til studentene, så jeg håper dette kan vise hva stipendiater egentlig gjør, sier Grue. – Og hvis det i tillegg kan fungere som rekrutteringsarbeid, er jo det kjempefint. Forsker Grand Prix arrangeres i forbindelse Forskningsdagene 2011 og 200-års jubileet til Universitetet i Oslo. Målet er å skape engasjement rundt forskning, og det holdes semifinaler i alle universitetsbyene i Norge. Grue er den eneste kandidaten som representerer Høgskolen i Oslo, og kan gå videre til finalen i september. Og han er godt i gang med forberedelsene. – Vi har hatt en fellessamling og et seminar der vi har jobbet med sceneopptreden, nesten litt teatersportaktig. Ellers er det bare å øve på å gjøre det kortfattet og enkelt, det har jeg plaget kjæresten min med.

Kultur 18

QuiZ Grand Prix-feber: Hvilket land vant nylig Eurovision Song Contest? Hva het de to artistene? Hvilke tre år har Norge vunnet musikkonkurransen? Hvem er den eneste artisten som har vunnet Eurovision to ganger? Hvem sang det norske Grand Prix-bidraget «For vår jord»?

I hvilket land ligger...? Fjellet Kilimanjaro? Byen Antwerpen? Hovedstaden Baku? Fjellet Teide? Feriebyen St.Julians?

Europeiske språk Hva er det franske ordet for gutt? På hvilket språk sier man «Ik hou van jou» når man elsker noen? Hva sier en italiener med ordene «Mi sei mancato molto»? Hva betyr den tyske frasen Bis bald? Hvordan skrives hvitløk på dansk?

Romanhelter Hvem skrev om Ask Burlefot? Hvem skriver om Cato Isaksen? I hvilken roman er Jean Valjean hovedpersonen? Hvem er forelsket i Victoria i Knut Hamsuns roman med samme navn? Hva heter de to hovedpersonene i ”Tatt av vinden”?

Scarlett O'Hara Romanhelter: 1. Afnar Mykle, 2. Unni Lindell, 3. Les miserables, 4. Johannes, 5. Rhett Butler og I hvilket land ligger?: 1. Tanzania, 2. Beliga, 3. Aserbajan, 4. Spania, 5. Malta Moro med matte: 1. Femten, 2. Trettito, 3. Pytagoras, 4. 87,5 5. 852. Eropeiske språk: 1. Garcon, 2. Nederlandsk, 3. Jeg savnet deg så mye, 4. Ser deg snart, 5 Hvidlog Grand Prix-feber: 1.Aserbajan, 2. Eli og Niki, 3. 1985,1994,2009, 4. Johnny Logan, 5. Karoline Krüger

Svar:

Moro med matte Hva er kvadratroten av 225? Hvor mye er et snes pluss et dusin? Hvem kom frem til følgende: I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene på katetene lik kvadratet på hypotenusen? Hvis 4 personer skal dele 350 kroner eksakt likt, hvor mye blir det på hver? Hvor mange meter forskjell er det på en kilometer og en nautisk mil?

Nøtteknekker’n En familie består av av 1 bestemor, 1 bestefar, 2 fedre, 2 mødre, 4 barn, 3 barnebarn, 1 bror, 2 søstre, 2 sønner, 2 døtre, 1 svigerfar, 1 svigermor og 1 svigerinne. Når du regner sammen alt dette er det til sammen 23 personer. Men egentlig er det bare, ja, hvor mange?

(Familien består av 7 personer: 3 barn (2 jenter og 1 gutt), deres far og mor, samt deres farfar og farmor) Svar:

Eksamenseufori Kåseri: Hilde Lavik

En dag var det tomt for tannkrem. Den neste dagen var det ikke mer såpe i dusjen. Ikke lenge etterpå var det ikke mer håndsåpe heller. I kjøleskapet var det stusselig tomt - ikke en lekkerbisken å skue. Ikke en gang lukten av fordums smakfulle pålegg hang igjen. En kjempeost fra Sverige og en pakke knekkebrød var redninga. I fryseren var det ingenting spiselig i det hele tatt. Utenfor hopet avisene seg opp. Kortet fra treningssenteret ble liggende ubrukt. Dermed kunne de ansatte og ledelsen der gni seg i hendene over å motta penger fra enda et såkalt støttemedlem. Telefonsvareren hadde aldri vært så full av beskjeder, og hybelkaninene vokste seg større og større. Det er rom for å mistenke at vedkommende det her fortelles om hadde forsvunnet fra jordens overflate. Kanskje med unntak av det med kjempeosten. Hvorfor skulle man ellers forsømme alle dagligdagse ting man bruker tid på i hverdagen

på dette viset? En skarping i mengden skjønner at det er snakk om eksamenstid. Det var jeg som hadde det, og situasjonen beskrevet innledningsvis er ingen overdrivelse. Sjelden skinner sola mer enn i eksamenstiden, og sjelden virker en park mer fristende enn når du ikke kan sette deg i en. Og det er jo kjipt. Allikevel synes jeg ikke eksamenstiden fortjener å bli sett så negativt på – noe som synes å være en gjennomgående tendens. Det kan ikke legges skjul på at i det studiet begynner å kreve noe av deg – at du skal bevise at du har lært noe i løpet av semesteret, da begynner klagingen. Klaging er stor sport i eksamenstiden. Plutselig er liksom alt stress. Jeg gjør det selvfølgelig selv. Jeg benytter enhver anledning til å utbasunere at jeg er lei av drøftinger og kildehenvisninger og knytte den tynne problemstillingen min opp mot konklusjonen min til medelever og andre. På en annen side: I eksamenstiden er det en del ting som blir mer sosialt akseptert, bare i kraft av at det er eksamenstid, som egentlig gjør

livet litt mer avslappende. Eksempel nummer én: Det er lov å spise junk. Bislett kebab, dagens på Meny eller thaisjappa på hjørnet. Det er bare å ta for seg. Eksempel nummer to: Det er lov å være utilgjengelig. ”Jeg sitter og jobber med eksamen. Jeg kan ikke gjøre noe annet – ikke jobbe, ikke snakke, ikke ha noen forpliktelser”. Eksempel nummer tre: Det er greit å være støttemedlem på treningssenteret. Det er digg å gymme litt, men det er jammen digg å drite i det også. Jeg kunne fortsatt med at det er greit å slække rundt i joggis hele dagen, det er greit å ikke støvsuge der man bor, det er greit å drikke øl på ukristne tider. Apropos det; det er ingen øl som smaker så godt som de du unner deg i eksamenstiden. Plutselig en dag er man ferdig, og da kjennes alt litt merkelig tomt. Det er ikke så morsomt å gjøre innkjøp eller støvsuge heller. Men det er ganske gøy å henge i park. Og det er utvilsomt behagelig å få orden på livet sitt igjen.

Kultur 19

Laura libido

For noen uker siden bestemte jeg meg for å teste ut nettdating. For mens noen benytter seg av dette som siste utvei, velger jeg å se på det som et tilleggsmarked. Det er jo i grunnen helt fantastisk. Man-candyshop – pick and choose. Jeg er utålmodig av natur, og orket ikke skrive lenge før jeg bestemte meg for å møte et av godsakene. En partysvenske. Jeg visste ikke hva han het eller hva han jobbet med. Det var litt av spenningen. Vi diskuterte fram og tilbake hva vi skulle finne på, men det ender med at jeg går med på å komme hjem til ham. Han hadde visstnok en glassveranda i sjette etasje, hengekøye og vinlager, så alt lå til rette for en hyggelig kveld. Jeg tar beina fatt og går til Uranienborg for å møte denne mystiske mannen, som naturligvis så svært kjekk ut på bildene. Nå tror dere at historien går dithen at han er en 60 år gammel gris med håndjern og eget pornorom i kjelleren. Men neida. Han var faktisk en kjekk partysvenske med veranda og hengekøye. Og fire kompiser på besøk.

Så satt vi der, da. Jeg, Samuel og resten av flokken i stua og så på fotballkamp. Dette var for all del en hyggelig gjeng partysvensker, men ikke helt det jeg hadde sett for meg. I kjent Ungkarenstil får vi endelig litt alenetid å verandaen. Der går praten svært lett, og vinen enda lettere ned. – Du er gal, sier han, og viser til min naive holdning til å møte fremmede – hjemme hos dem. Jeg unnskylder mitt noen stupide valg med at jeg fikk ham til å møte meg på gata utenfor først. Han ler og virker betatt. Jeg merker at jeg begynner å bli noe usjarmerende åpen med min nye venn, da jeg tar meg selv i å prate om porno og sexleker som den mest naturlige ting, akkurat som jeg ville snakket med venninner. Vi er for like, konkluderer jeg. Dessuten var han mye lavere og spedere enn bildene tilsa. Jeg tar et valg. Samuel er ikke noe å spare på, ergo kan jeg like gjerne ha full glede av ham i kveld. Vi drar videre til to vennepar av ham, Niklas og Sanna, Axel og Josefine. Jeg og Samuel latet som ingenting. Vi hadde møttes på nettet, og det tror jeg de visste. Likevel latet de som ingenting, de også. Er det noe å ta opp i det hele tatt? For første gang den kvelden jeg kjente jeg på at dette var en smule pinlig. Vi konsumerte enda noen flasker, før Niklas og Sanna ville ha oss med ut. På vei til Solli plass, et sted jeg ikke føler meg hundre prosent tilpass uten oppsiktsvekkende

utringning og minst ti centimeters hæler (som på sin side heller ikke er videre behagelig), går vi forbi leiligheten min. Jeg sier at jeg drar hjem, og ber en stille bønn om at jeg slipper å sove alene. Han får valget om å bli med meg eller dem. Han velger meg. Vi blir sittende og sluke rødvin, og late som om ingen vet hva som er i ferd med å skje. Jeg tar fram gitaren, og uten å ha noen minner om prestasjon, velger jeg å tro det ble god stemning. Valget var tatt. All prat om sexleker og sære vaner ble prøvd ut i praksis, i hvert fall hvis jeg skal dømme ut ifra skjerfene jeg våknet til ved siden av senga. Samuel var der fortsatt. Jeg ville han skulle forsvinne. Dessverre var han av det kosete slaget... han og! Jeg kan, av erfaring, bekrefte menns ufyselige sexlyst på mårrakvisten. Og jeg vet jeg snakker på vegne av mange kvinner når jeg sier: La meg være i fred! Samuel gikk til slutt, og jeg lurte fælt på hva som ville skje nå. Han hadde nemlig gitt uttrykk for videre interesse. Jeg, derimot, kan bekrefte at det ikke bare er menn som spiller spillet, vinner og stikker av. Jeg hadde fått det jeg ville ha. Samuel sendte meg et par meldinger på nettet. Ville jeg skulle komme og hjelpe ham og kameratene med en musikkvideo. Ville opprettholde kontakten. Jeg svarte aldri. Markedet var for stort til å stoppe der. Jeg var allerede på jakt etter nytt bytte i godteributikken.

Av Peter Haakonsen

- Laura Libido

Kultur 20

anmeldelser Kunst:

Sticks & Stones GALLERI INFILL I Parkveien 5, mellom HiO og trikkestoppet Welhavens gate, befinner det seg et nyåpnet galleri som påberoper seg å være landets minste. Med en utstillingsplass bak et vindu på 3,5 x 3,5 meter er det ingen grunn til å betvile denne påstanden. Det har mange besøkende i og med at hver eneste forbipasserende som tar en titt regnes som publikum. Man kan nemlig ikke gå inn i galleriet, og det er heller ikke nødvendig. Debututstillingen «Sticks & Stones» består av fuglekasser inngravert med fornærmelser og stygge ord. Verket er en kommentar til det velkjente barnerimet Sticks and stones may break my bones / But words will never hurt me. Se til at du ikke går glipp av dette unike galleriet neste gang du skal ta trikken fra HiO. Neste utstilling åpner 11. juni www.galleriinfill.no Tekst: Peter Haakonsen Kunstner: Asbjørn Kessel Brandsnes. Galleri Infill.

Musikk:

This Modern Glitch

Paper Airplane

5/6

Artist: The Wombats

TEKST: Marie Kjørboe

vampyrer, ulver og fengende refrenger Tre år etter gjennombruddet med den kritikerroste debutplata «A Guide to Love, Loss & Desperation», har The Wombats spilt inn en ny skive av blandingen indie-rock og britpop. «This Modern Glitch» er full av fremtidige hitsingler, og dancefloor-rocken er nesten like dansbar som i 2007. Likevel har den nye plata en mørkere undertone som hindrer dansegleden fra å nå nye høyder. Ingen av de nye låtene klarer å overgå 2007s hit-singel «Let's Dance to Joy Division» når det kommer til tempo og energi. Men guttene skal ha for forsøket, for sanger som «Tokyo – Vampires & Wolves», «Jump Into The Fog» og «Techno Fan» strekker seg i det lengste for å nå opp til debuthiten.

The Wombats sprenger kanskje ingen musikalske grenser med andreplata, men de fengende og svært så ærlige tekstene gir «This Modern Glitch» hakket mer dybde enn debutplata. Det funker til musikkens fordel og vipper terningen den rette veien. Nostalgien renner over på låta «1996», hvor gitarist og vokalist Matthew Murphy ser tilbake på 90-tallets unge og bekymringsløse tenåringstilværelse. «Anti-D» derimot, er historien om kjærlighet og antideppresiva pakket inn i et av platas roligste lydbilder. «Please allow me to be your anti-depressant» synger Murphy over strykere og et tykt lag med koring. Låta er basert på Murphys egne erfaringer med depresjon, som han har vært plaget av siden tenårene. Men det er slettes ikke bare sorg og savn i Storbritannia. Feiring av det selvdestruktive nattelivet i London blir godt dekket gjennom hele plata, slik Murphy synger på "Jump Into the Fog": "I've made some bad decisions, I'll admit that freely, it's just that life tastes sweeter when it's wrappet in debauchery". Denne linja fungerer nærmest som en rød tråd gjennom samtlige låter. Den kommer særlig til syne igjen i "Walking Disasters", hvor to elskere finner trøst i hverandres elendighet. "Right now we need some pop psychology to keep us upbeat" synger Muphy med tidvis frenetisk vokal. Melodiøst Låtene "Techno Fan" og "Tokyo – Vampires & Wolves" byr på mer intense rytmer med fremtredende synth- og elektroelementer. Den melodiøse syntpopen vil definitivt vil ta seg godt ut live på festivalsommerens mange scener, for publikum har mer enn nok å synge med på. The Wombats skriver neppe musikkhistorie med andreplata, men med et utall fengende refrenger og et fargerikt lydbilde av synth og poppoetiske tekster, vil de i hvert fall klare å skrive seg inn på hitlistene denne sommeren.

Artist: Alison Krauss & Union Station TEKST: Johanne Flottorp

Det er over seks år sidan Alison Krauss sist hadde med seg Union Station i studio for å spele inn plate. I april kom oppfølgjaren til Lonely Runs Both Ways, som kvintetten gav ut i slutten av 2004. Når Krauss og gutane i Union Station spelar saman, møtast to separate uttrykk som vevast saman på den beste måten. Krauss har tidlegare vist seg som ein dugande felespelar, men på denne plata får ho ikkje vist kva ho er god for på dette området. Ho spelar godt på fela nå ho først stryk, men av eit bluegrassband ventar ein å høyre raskt og drivande spel, utan at det kavar opp musikken, men gjer han framdriftig. Dette elementet manglar Paper Airplane. Paper Airplane er likevel ei plate som tek seg opp etterkvart som ein legg speleminutta bak seg. Det startar fint med tittellåta, men på andresporet går musikken fort inn i ein standard-bluegrassform, eg har høyrd så mykje som likner på dette før. Eit av høgepunkta er Dimming of the Day, som blant anna den irske gruppa The Corrs har gjort ein versjon av tidlegare. Det som gjer denne god på Paper Airplane, er at ho er nedstrippa. Alison Krauss’ stemme er luftig og romsleg. Ho meistrar både det djupe og lyse registeret, men dei lågmælte songane i djupt toneleie, blir prega av noko litt for avslappa, nesten sovande. Men ho kan viss ho vil. Det visar ho fleire gonger i løpet av plata, og eg får nok ein gong stadfesta at «feilen» eg stadig leiter etter hjå Krauss, ikkje let seg finne. Eg har sedd live-opptak og høyrd tallause innspelingar, men aldri har eg høyrd Alison Krauss synge surt. Det er irriterande fint.

Kultur 21

TEMA: KRIGSDOKUMENTARER Dokumentarfilmen har aner så langt tilbake som slutten av 1890-tallet. De franske brødrene Auguste og Louis Lumière produserte en rekke korte filmdokumentasjoner av statsbesøk, militærparader, ulykker og andre av samtidens små og store begivenheter. Men det som blir sett på som den virkelig første dokumentarfilmen, er Robert Frahertys ”Nanook of the North” fra 1922. Når det kommer til krigsdokumentarer ble det både under 1. og 2. verdenskrig brukt både i propaganda og dokumentasjon. IMDB’s topp fem krigsdokumentarer: Restrepo (2010) Farenheit 9/11 (2004) Zeitgeist (2007) Baraka (1992) The Tillman Story (2010)

armadillo (2009) Regi & Manus: Janus Metz Pedersen og Kasper Torsting Regissør Janus Metz følger en gruppe danske soldater i Afghanistan på et oppdrag i provinsen Helmand. Vi starter på guttefest, det er stripper og avskjedsparty i kompisgjengen. De er unge og skal ut i krigen, oppleve spenningen og se nye sider av livet. Så er de plutselig i felten og ting blir helt annerledes. Flere av soldatene blir såret og drept, og verdisynet på medlemmene av Taliban som mennesker endres drastisk. Snart skrytes det av hvor mange som ble drept, lik flyttes på som om det var dyrekjøtt, og det rå adrenalinet lyser ut av de unge øynene. Filmen er en profesjonell krigsfilm så virkelighetsnær som du kan få den. Den mottok både kritikerpris i Cannes og fikk sterke reaksjoner i Danmark og Norge. Krigens sanne fjes vises virkelig, og det på en utrolig god måte. Setter livet i perspektiv: 5

WEAPON OF WAR CONFESSIONS OF RAPE IN CONGO (2009) Regi & Manus: Ilse & Femke van Velzen «Hvis du vil ha sex med en dame, da kan du ikke styre deg lenger. Du går og finner deg en med én gang. Når vi voldtar jenter, holder vi dem fast og binder et tøystykke i munnen på dem så de ikke skal skrike. Andre holder henne nede, så ingen skal høre noe. Når du er ferdig, er det nestemanns tur. Når alle er ferdige, går vi.» Forbered deg på å sitte med gapende munn og jernhånd rundt hjertet de neste 59 minuttene, for slik begynner denne nederlandske filmen om hvordan opprørsstyrkene i Kongo bruker voldtekt som krigføring. Om hvordan 150 000 kvinner over kort tid har blitt voldtatt og om hvordan et nedverdigende menneskesyn som dette ødelegger et folk. En ekstremt sterk film som virkelig setter livet ditt i perspektiv. Setter livet i perspektiv: 6

SOLGT FOR 50 SAUER (2011) Regi & Manus: Nima Sarvestani Neste gang du sutrer over at kjæresten din har lirt av seg en «damer hører hjemme på kjønnet»-vits bør dere sammen sette dere ned, se denne svenske dokumentaren og skamme dere. Vi befinner oss nemlig i Afghanistan, et land hvor kvinner sidestilles med dyr. Da faren til åtte år gamle Sabere dør, går hun og moren i arv til slektninger. Moren giftes bort til fetteren sin, mens Sabere selges til en eldre mann som voldtar, slår, drapstruer henne og sørger for fire spontanaborter grunnet vold fra hun er 12 til 15 år gammel. Omsider klarer hun å rømme til et krisesenter og gjenforenes med familien hvor hennes 10-år gamle lillesøster nå er i ferd med å selges. Se filmen og bli kvalmt oppgitt over konseptet «menneske». En helt utrolig dokumentar som setter seg i mellomgulvet. Setter livet i perspektiv: 6

Anmeldt av margit katharine bøhn illustrasjon: Peter Haakonsen

Kultur 22

5/6

Teater: Othello

Det levende universitet i Ås Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric tilbyr flere spennende studier Bachelor Master

• Internasjonal Miljø- og Utviklingsstudier • Internasjonale Utviklingsstudier • Internasjonale Miljøstudier • Internasjonale Relasjoner (NUPI)

Doktorgrad • Utviklingsstudier Vi har et internasjonalt miljø og undervisningen foregår på engelsk

Foto: Sigurd Fandango

Språkforvirrende Shakespeare-magi Ensemblespillet er mesterlig, men Othellos «svorsk» blir ufrivillig parodisk i Nationaltheatrets nyeste oppsetning. Tekst: Knut-Øyvind Hagen

Othello er en av Shakespeares aller største tragedier, med sin tidløse beretning om krig, ondskap, sjalusi og kjærlighet. Nationaltheatrets versjon er basert på Erik Bystads gjendiktning, en frodig og bilderik oversettelse som gir det beste utgangspunktet for en vellykket forestilling. Dramaet utspiller seg rundt den venetianske generalen Othello, som på lykkelig vis har fått sin vakre brud og kone Desdemonia. Lykken skal imidlertid vise seg å bli kortvarig, da en av Othellos undermenn, den høytrangerte soldaten Iago, bestemmer seg for å skape bruduljer i den sanne ondskapens navn. Iago er opprørt over at Othello har forfremmet den yngre og mindre meritterte soldaten Cassio på bekostning av ham selv, og er villig til å gjøre alt for å ødelegge for Cassio (og alle andre), slik at han kan få sin etterlengtede forfremmelse. Planen består blant annet i å overbevise Othello om at hans kone er utro med nettopp Cassio, noe som får svært fatale følger. Det er en sann fryd å bivåne Henrik Rafaelsens rolleportrett av Iago, han tilfører den sammensatte karakteren en sjelden energi, dybde og usedvanlig kløkt. På sett og vis stjeler han showet, han har publikum så vel som motspillere i sin hule hånd på sin nærmest djevelske bløfferferd. Sant, det skulle være en gedigen overdrivelse å kalle Runar Hogdes iscenesettelse for et ”show”, blottet som den er for farger, spreke kostymer eller scenografi. Et skrått scenegulv i sort er skuespillernes nakne arena og Desdemonias lommetørkle er eneste rekvisitt. Imidlertid er Magnus Rootmanns (Othello)”svorske” uttale forestillingens klart svakeste ledd, et moment som leder til betydelig irritasjon. ”Svorsken” er visstnok et bevisst grep fra regissør Hodne, som skal indikere Othellos annerledeshet (i stedet for hudfargeaspektet), men dette er dessverre et høyst uheldig grep. Den som blir den åpenbart rammede er Roosmann selv, man får mistanke om at han etter beste evne har forsøkt å lære seg replikkene på et godt norsk, men lyktes bare halvveis og slik ender opp med å låte mer språkforvirret enn Elisabeth (Bettan) Andreassen. Bunnsolid Øvrig sett er Roosmann bunnsolid, og stemmemessig er han i en egen klasse, med en diksjon og klanglig fylde det øvrige ensemblet bør misunne ham. Laila Goody er skjønn og ren som Desdemonia, noe som gjør det ekstra brutalt å se Othello ta livet av henne mot slutten av den bunnløse tragedien. Man føler samtidig Othellos uendelige smerte da han innser at han har handlet feil, at den påståtte utroskapen aldri fant sted. Runar Hodne lar overraskende sceneteppet falle før Othello har begått sitt berømte selvmord, man blir i stedet overlatt til sin egen fantasi og refleksjon, etter to timers intenst drama, og tidvis glimrende Shakespeare-magi.

Mer studieinformasjon om alle våre 43 master- og 18 bachelortilbud, se umb.no eller send SMS kodeord UMB til 1960 for Studieguide

Kalender 24. mai

26. mai

Kl. 11.00 Ha en fin dag! Det er psykiskhelsedag i P 46 på HiO, der du kan lære mer om eksamensstress og rusmidler.

kl. 14-00 Oslo Comics Expo er en tegneseriefestival som tar sikte på å gi deg en uformell og tredimensjonal dypdykk inn i den todimensjonale verden

30. mai

1. juni

kl. 17.00 Er du usikker på hva som menes med begreper som iso og lukkertid? Scroolo annrangerer fotokurs til 590 kroner.

kl. 18.00 Hvilke planter er det som er truet i Norge? Møt opp på Botanisk Museum, så får du svaret og en omvisning av Kristina Bjureke.

Foto:flickr.com/MGL

KL.19.00 Klarer driblefanten Messie å komme seg forbi Evra? Sentrum Scene stiller med storskjerm for deg som vil se Champions League finalen.

4. juni

Foto:flickr.com/kcolwell

kl. 10.00 Legg igjen eksamensstresset og ta turen til Kongensgate for avslappende meditasjon. Det koster 300 kroner, men da får du noe å bite i med på kjøpet.

T.o.m. 12 juni

17. juni

Kom og se hva andre studenter har gjort. Kunstakademiet i Oslo avholder avgangsutsilling på Stenersenmuseet.

kl. 19.00 Dag Solstad har blitt 70 år, og det skal feires. Litteraturhuset gir ikke Solstad scenen selv, men hans kollegaer og lesere skal hedre han.

18. - 19. juni

23. juni

kl 10.00 Ta 18-trikken til middelalderparken og reis tilbake i tiden. Denne helgen er det middelalderfestival.

hele dagen Finn frem noen plank og en kanne med bensin. Lange dager skal feires med St. Hans-bål og dans.

Foto:flickr.com/Hilde Kari

Foto:flickr.com/Evil Erin

28. mai

Mandager

Tirsdager

Torsdager

Hver dag

Tips

Kl. 20.00 Allmennquiz som lover spørsmål alle kan svare på, på Café Mir. Gratis å være med og premie til vinnerlaget.

Kl. 18.00 Bytt ut golfkølla med en frisbee og bli med på frisbeegolf på Muselunden. Har du ikke egne disker er det mange som har til utlån.

Kl. 20.00 Studenten Pub, rett ved HiO stiller med spørsmål. Kom med svarene og kjøp deg en øl i samma slengen.

dnt stiller Med hytter i marka som alle medlemmer under 26 år kan leie helt gratis. Ta på sekken og finn frem fiskestanga. Og aldri sur.

Skal du arrangere noe? Fortell oss om det! Send en kort beskrivelse til Ergo 95 40 44 43, så kanskje vi trykker det i neste kulturkalender.

Lite å finne på? Det er mer som skjer i Oslo enn du tror. Lukk ned Facebook og gå inn på underskog.no eller detskjerioslo.no. ...tar forbehold om endringer i arrangementene.

SNITT MEG UT OG HENG MEG OPP!

Ha en fin dag på Høgskolen i Oslo Psykisk helsedag 24. mai fra kl. 11–16 i P46 omtanke

deppa?

utbrent? ensom?

solidaritet

samhold

redd? problemer?

trist?

PROGRAM: Kl 12 00 Kl 12 10 Kl 12 30 Kl 13 00 Kl 13 30 Kl 14 00 Kl 14 45

Velkommen Psykologi- og rådgivningstjenestens tilbud Link Oslo – selvhjelpsgrupper PAUSE Eksamensstress Rusmidler Avslutning