Viden, videnskab og forskning i sygepleje
ANNESOFIE LUNDE JENSEN & JULIE DUVAL JENSEN (RED.)
FADL’s Forlag
VIDEN, VIDENSKAB OG FORSKNING I SYGEPLEJE
1. udgave, 1. oplag
Annesofie Lunde Jensen & Julie Duval Jensen (red.)
©FADL’s Forlag 2024
ISBN 978-87-94207-84-3
Forlagsredaktion og projektledelse: Laura Priyanka
Omslag: Julie Panton
Grafisk opsætning: Anne-Mette Thomsen, Grafiliokus.net Tryk: ADverts
Printed in Poland, 2024.
Mekanisk, fotografisk eller anden gengivelse af denne bog eller dele heraf er kun tilladt ifølge overenskomst mellem Undervisningsministeriet og Copy-Dan. Enhver anden udnyttelse uden forlagets skriftlige samtykke er forbudt ifølge gældende dansk lov om ophavsret.
Vi har gjort alt, hvad vi kunne, for at sikre, at oplysningerne i denne bog er korrekte. Vi kan dog ikke garantere, at den er fejlfri. Man bør derfor altid holde sig orienteret om de nyeste anbefalinger og retningslinjer, f.eks. vedrørende procedurer, doser og parametre. Forlaget kan ikke holdes ansvarlige for lægelige fejl, der er sket som følge af brug eller misbrug af information i denne bog.
FADL’s Forlag
Blegdamsvej 26 2200 København N
Besøg os på fadlforlag.dk
Kontakt forlaget på redaktion@fadlsforlag.dk
Indhold
Annesofie Lunde Jensen og Julie Duval
2 | Sygepleje og videnskab .............................................
Annesofie Lunde Jensen og Julie Duval Jensen
Hvorfor har vi brug for videnskab i sygeplejen?
6 | Socialkonstruktivisme .............................................121
Julie Mondahl og Kirsten Frederiksen
Indledning ...................................................................................................... 121
Fællestræk inden for socialkonstruktivistiske positioner 122
Sprogets betydning 123
Virkelighedens karakter ............................................................................
Hvordan arbejder man socialkonstruktivistisk? ...............................
Diskursanalyse .............................................................................................
Perspektiver og overvejelser for sygeplejepraksis
Julie Duval Jensen
Indledning ......................................................................................................
Perspektiver
8 | Grounded Theory ..................................................... 159
Hanne Konradsen
Indledning ...................................................................................................... 159
Udviklingen af Grounded Theory 159
Kriterier for at vurdere kvaliteten eller gyldigheden af et Grounded Theory-studie ...................................................................... 167
Perspektiver og overvejelser for sygeplejepraksis ............................168
Afrunding 168 Litteratur 170
9 | Aktionsforskning – en involverende,
Susanne
10
11
Loni
Perspektiver og overvejelser for sygeplejepraksis 237
Afrunding 238
Litteratur ........................................................................................................ 240
12 | Realist evaluering – en metodologi som anviser en forskningsmetode ............................... 243
Susanne Friis Søndergaard
Indledning 243
Spørgsmålet sætter retningen ............................................................... 245
De videnskabsteoretiske antagelser i en realist evaluering ......... 246
Realist evaluering: design og metoder 250
Implikationer af kritisk realisme som videnskabsteoretisk position i RE ................................................................................................... 261
Perspektiver og overvejelser for sygeplejepraksis ............................ 261
Afrunding 262
Litteratur 264
13 | Casestudie ................................................................ 267
Tina Wang Vedelø og Charlotte Delmar
Indledning .................................................................................................... 267
De videnskabsteoretiske antagelser bag casestudiet ...................... 268
Hvad er teori? 270
Hvad er sand, gyldig viden? 271
Casestudiets metodiske antagelser ...................................................... 274
Definition og afgrænsning af casestudiet ......................................... 278
Forskellige typer af casestudie-design 280
Perspektiver og overvejelser for sygeplejepraksis 283
Afrunding ...................................................................................................... 285
Litteratur ........................................................................................................ 286
14 | Participatory Design .............................................. 289
Mette Juel Rothmann og Jane Clemensen
Indledning 289
Brugerinddragelse og Participatory Design....................................... 290
Pernille C. Skovlund og Charlotte Gjørup Pedersen Indledning
Perspektiver
Forord
Af Marit Kirkevold, professor og sygeplejeforsker
Kunnskap og vitenskap er temaer, som har vært grunnleggende i sykepleien siden Florence Nightingales (1820-1910) tid. Florence Nightingale viste dette både gjennom sitt arbeid med å utforme og etablere en formell 3-årig helhetlig sykepleierutdanning, som bestod av både teori og praksis, og gjennom sitt reformarbeid av helsetjenestene i England. Reformene hun gjennomførte i helsetjenestene til skadde soldater i Krim under Krimkrigen i 1854-56 og reformene hun bidro til i England etter Krimkrigen, var bygget på både erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelig kunnskap, som hun hadde tilegnet seg som sykepleier og leder. Florence Nightingale gjennomførte systematisk innhenting og analyse av statistikk for å forstå dødeligheten blant soldatene i Krim. For å finne frem til mønstre i dataene som kunne være med å forklare dødstallene og variasjonene i dem fra måned til måned, måtte hun utvikle nye analysemetoder. Gjennom disse vitenskapelige undersøkelsene viste Nightingale, at svært mange soldater ikke døde av krigsskader, men av febersykdom som oppstod i etterkant. Med utgangspunkt i denne kunnskapen utviklet hun nye kliniske arbeidsformer, bl.a. strenge hygieniske tiltak, på feltsykehuset i Krim. Dette bidro til at dødeligheten blant soldatene falt betydelig. For utviklingen av de statistiske metodene ble hun som første kvinne innlemmet i Royal Statistical Society.
Historien viser, at både kunnskap, vitenskap og klinisk utøvelse av sykepleie har vært sentral helt siden sykepleiefagets spede begynnelse. Nightingale kombinerte erfaringsbasert, etisk og vitenskapelig kunnskap og sykepleieutøvelse med den største selvfølgelighet. Dermed bidro hun til, at det britiske forsvaret fikk en fungerende sanitet og at England fikk faglærte sykepleiere. Så kunnskap, vitenskap og sykepleie hører sammen.
Hvis vi beveger oss 150 år frem i tid, er vitenskap i sykepleiefaget like viktig. Et tankevekkende eksempel er følgende: I 2009-2010 gjennomførte en internasjonal gruppe sykepleieforskere en stor undersøkelse i ni europeiske land. Den ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet i 20141. Studien
1. Aiken et al. (2014). Nurse staffing and education and hospital mortality in nine European countries: a retrospective observational study. The Lancet vol. 383, issue 9931, P1824-1830.
kartla sammenhengen mellom dødelighet og tilgang på faglært sykepleie i sykehus. Totalt ble 422.730 kirurgiske pasienter i 300 sykehus kartlagt. Studien viste en klar sammenheng mellom andel sykepleiere med bachelorgrad og dødelighet blant pasientene. For hver 10 % økning i andel sykepleiere med bachelorgrad falt dødeligheten med 7 %. Faglærte sykepleiere og god teoretisk og klinisk kunnskap redder liv, og forskning som dette bidrar med kunnskap og argumentasjon for å sikre tilstrekkelige kvalifikasjoner i helsetjenestene. Disse eksemplene viser, at sykepleiere trenger å beherske vitenskapelige metoder. De to eksemplene omtaler kvantitative metoder og viser at disse er viktige også i sykepleiefaget. Men sykepleiere trenger også kunnskap om erfaringer med sykdom, forståelse av sammenhenger mellom sykdom og vesentlige endringer i menneskers liv, hvordan pasienter og pårørende opplever og forstår sykdom og sammenhengen mellom sosiale og kulturelle forhold og helse og mestring bare for å nevne noen få stikkord. Og vi trenger også kunnskap om, hva som bidrar til, at sykepleiere og andre helsearbeidere trives i yrket sitt og forblir i helsetjenesten. Vi står overfor en dramatisk sykepleiermangel i årene som kommer, som truer sikker pasientbehandling og omsorg. Da er det viktig med en verktøykasse av vitenskapelige metoder for å besvare bredden av spørsmål.
Denne boken er en slik verktøykasse. Den gir et bredt innblikk i relevante metoder, med særlig vekt på ulike kvalitative metoder, som er velegnet i sykepleiefaget, men inkluderer også kvantitativer metoder som kombinerer ulike tilnærminger. For å kunne bruke metoder på en hensiktsmessig måte, er det avgjørende å forstå bakgrunnen for metodene, altså hvilket kunnskapssyn de bygger på, og hvilke fenomener og deler av virkeligheten de er egnet til å utvikle kunnskap for. Dette gir også boken innsikt i.
Sykepleiere trenger en bred vifte av kunnskaper for å kunne yte sykepleie som er personsentrert, sikrer faglig forsvarlig sykepleie og ivaretar pasientenes sikkerhet i en tid med stadig mer komplekse sykdomstilstander i en økende mangfoldig befolkning. Da er forskning i sykepleie viktigere enn noen gang. Jeg anbefaler derfor denne rike verktøykassen av en metodebok for sykepleiere!
Marit Kirkevold Oslo, august, 2024
Viden, videnskab og forskning i sygepleje
Redaktører og forfattere
REDAKTØRER
Annesofie Lunde Jensen, Klinisk sygeplejespecialist, lektor, master i sundhedsantropologi, ph.d.
Steno Diabetes Center
Aarhus Universitetshospital Kliniske Institut Aarhus Universitet
Julie Duval Jensen, Sygeplejerske, ph.d., cand.cur. Institut for Folkesundhed
Aarhus Universitet
FORFATTERE
Annelise Norlyk, Sygeplejerske, professor, ph.d., cand.cur.
Sektion for Sygepleje Institut for Folkesundhed Aarhus Universitet
Pia Dreyer, Professor i sygepleje Intensiv, Aarhus Universitetshospital Institut for Folkesundhed Aarhus Universitet
Maria Kjøller Pedersen, Sygeplejerske, Master of Public Health., ph.d., docent Københavns Professionshøjskole Sygeplejerskeuddannelsen Institut for Sygeplejerske- og Ernæringsuddannelser
Det Sundhedsfaglige Fakultet Ekstern lektor v. Institut for Mennesker og Teknologi på Roskilde Universitet
Julie Mondahl, Klinisk sygeplejespecialist, cand. cur., ph.d.
Sjællands Universitetshospital Øre-, Næse- og Halskirurgisk Afdeling Køge
Kirsten Frederiksen, ph.d., lektor emerita Institut for Folkesundhed
Aarhus Universitet
Hanne Konradsen, Sygeplejerske, ph.d. Institutionen för neurobiologi, vårdevetenskap och samhälle Karolinska Instituttet, Sverige
Aase Marie Ottesen, RN, Marte Meo terapeut, MHH, ph.d., konsulent og gæsteforsker Institut for Kommunikation og Psykologi
Aalborg Universitet
Susanne Winther, Sygeplejerske, master i læreprocesser, ph.d. freelancekonsulent og underviser
Helle Terkildsen Maindal, Sygeplejerske, ph.d., MPH Professor, konstitueret institutleder Institut for Folkesundhed, sektion for Applied Public Health
Aarhus Universitet
Loni Ledderer, Sygeplejerske ph.d., lektor, MPM, Ansat som lektor ved Institut for Folkesundhed
Sektion for Applied Public Health
Aarhus Universitet
Susanne Friis Søndergaard, Sygeplejerske, master i læreprocesser (MLP) og ph.d. Førsteamanuensis, Masterutdanning i operasjonssykepleie
Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo. Norge Ekstern lektor, Institut for Folkesundhed
Aarhus Universitet
Tina Wang Vedelø, Sygeplejerske, ph.d. Institut for Folkesundhed
Aarhus Universitet
Charlotte Delmar, Sygeplejerske, ph.d., kandidat i sygepleje, master i offentlig ledelse, diplom i uddannelse og undervisning, professor i sygeplejevidenskab sektionsleder (sygepleje samt almen medicin) FEANS, FAAN Forskningsenhed for Sygepleje og
Sundhed Institut for Folkesundhed, Health
Aarhus Universitet
Professor II ved VID, Bergen Fakultet for Helsevitenskap, Norge
Viden, videnskab og forskning i sygepleje
Mette Juel Rothmann, Programleder, klinisk sygeplejeforsker, ph.d., lektor
Steno Diabetes Center Odense og
Center for Innovativ Medicinsk Teknologi (CIMT)
Odense Universitetshospital
Klinisk Institut, Syddansk Universitet
Jane Clemensen, ph.d., cand.cur., professor og forskningsleder
H.C. Andersen Børne- og Ungehospital
Center for Innovation Medicinsk Teknologi, CIMT OUH/SDU
Leder af Center for Compassion i
Sundhedsvæsenet, KI/IRS, SDU
Adjunct professor at Queensland University Centre for Online Health Brisbane, Australien
Marie Germund Nielsen, Sygeplejerske, cand.scient.san.publ.
ph.d.
Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje Aalborg Universitetshospital
Faggruppen for Folkesundhed og Epidemiologi
Institut for Medicin og Sundhedsteknologi
Aalborg Universitet
Hanne Mainz, Sygeplejerske, seniorforsker, ph.d.
Forskningsenhed for Klinisk Sygepleje Aalborg Universitetshospital Center for akutforskning
Aarhus Universitetshospital
Charlotte Gjørup Pedersen, Sygeplejerske, ph.d.
Steno Diabetes Center
Aarhus Universitetshospital
Institut for Folkesundhed
Aarhus Universitet
Pernille C. Skovlund, Sygeplejerske, ph.d. Kræftafdelingen
Aarhus Universitetshospital
Institut for Klinisk Medicin
Aarhus Universitet