Fagbladet 2007 01 - KON by Fagbladet

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2007

GRØNNE PIONERER Forsidefoto: June Witzøe

SIDE 14 Vil kriminalisere horekunden 8 Verving framfor brød og sirkus 18 Søppel på hjernen 32 Musikk skaper glede 44

8 14 18 20 27–42 43 44 50 58

TEMA: Vil kriminalisere horekunden Grønne verneombud Rettigheter framfor brød og sirkus PORTRETTET: Større enn seg selv KONTOR OG ADMINISTRASJON Bedre for unge på gamlemåten FOTOREPORTASJEN: Glede skaper musikk Slaveriet fortsetter i Burma Støtte til SOS-barnebyen i Angola

Foto: Thomas Skaug

INNHOLD >

Foto: Scanpix

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Dataspråk kan skape fremmedgjøring 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Bruk retten, ikke reservasjonsretten 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Urmennesket

Fortsatt jerngrep i Burma

Mye kav i NAV

Militærjuntaen i Burma har fortsatt full kontroll, men burmesiske ﬂyktninger har ikke gitt opp håpet om å bli kvitt generalene.

– Nå skal vi bygge den nye, felles NAV-kulturen, lovet arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. Flere steder preger rivalisering og mistillit forholdet mellom fagforeningene og de ansatte fra ulik bakgrunn.

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 1/2007

30 > ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.ﬂakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul

LEDER

All makt i denne Børs

Ungt blod LO i Kongsberg har alltid vært styrt av menn. Nå har 24åringen Ingunn Hagen Våer klatret til topps i fagbevegelsen i gruve- og våpenbyen.

20 > Foto: Scanpix

Foto: June Witzøe

TEMA

Samanslåinga av Statoil og Hydro er ei gåve til aksjonærane og selskapa sine fyrstelege direktørar. Det nye selskapet vert så stort at ﬁnansielle og industrielle avgjerder fort får nasjonale og internasjonale dimensjonar. Avgjerdene i storselskapet sine styrerom vert samfunnøkonomisk avgjerande og kan legge sterke føringar for norsk utanrikspolitikk. Kven har så vedteke å skipe denne økonomisk og politisk dominerande giganten? Stortinget? Regjeringa? Leiinga i dei tre regjeringspartia? Nei, dette er det direktør- og styreadelen i dei to selskapa som har vedteke. Sjølv om statsministeren var orientert, var det langt frå det ein kan kalla ein demokra-

«Klarare enn nokon gong viser dei nye adelsdirektørane makta si.»

Nei til sexkjøp Ungdom i Fagforbundet vil kriminalisere horekunden. Fagbladet har også intervjuet ﬂere kjendiser om sexkjøp. Sverige kriminaliserte horekunden i 1999, og det overraskende resultatet er at færre menn kjøper sex i dag enn før. I Norge går foreløpig horekundene fri.

8> LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

tisk prosess. Men det kan vel vere ei trøyst at arbeidet med fusjonen låg klart innanfor børsreglementet. Fordi nokre få direktørar frå den nyrike adelen i statseigde selskap vart einige bak attlatne dører, er det JOHNNY DAUGSTAD vedteke at mange framtidige store og ANSV. REDAKTØR viktige politiske avgjerder skal løysast bak attlatne dører, langt frå Stortinget og det offentlege ordskifte. Stoltenberg-regjeringa har nett lagt fram ei eigarskapsmelding som signaliserer meir aktiv politisk styring av statseigde selskap. Fagrørsla såg for seg ein sunn og god næringspolitikk som kunne kombinerast med rettferdig fordeling, likestilling og gode velferdsordningar. Men røynda ser ut til å vere det motsette. Klarare enn nokon gong viser dei nye adelsdirektørane makta si. Hydro sin toppsjef, Eivind Reiten, understrekar at eit børsnotert selskap berre skal ha eit mål: Å maksimere langsiktige aksjonærverdiar for alle aksjonærar. På heilt lovleg vis har han gjennom si politiske karriere og gjennom toppjobbar i Hydro hamna i posisjonar der han har gjort seg sjølv til millionær. Berre fusjonsvedtaket åleine gjorde at Reiten sine aksjeopsjonar auka med sju millionar kroner. Direktør Eivind Reiten har vore særs klår på at han ikkje vil la seg presse av politiske signal, og står til dømes steilt på at Statoil/Hydro skal få eit nytt namn, om politikarane likar det eller ikkje. «All makt i denne sal» gjeld ikkje lenger for Stortinget, men i salen på Oslo Børs... Fagbladet 1/2007 < 3

NYTT

< VIKARER BLIR FASTE STILLINGER Vennesla kommune har valgt å bruke deler av vikarpotten til faste stillinger. Andelen heltidsansatte innen pleie og omsorg er dermed økt med 67 prosent, skriver Kommunal Rapport. < TVI-SYN PÅ GLOBALISERING De fattigste landene i verden er de som sterkest ønsker globalisering og utenlandske investeringer – selv om de mener at det er de rikeste landene som har mest å tjene på det. På jordens fattigste kontinent, Afrika, er hele 71 prosent av befolkningen positive til globalisering. Verdens mektigste nasjon – USA – er et av de tre landene i verden der ﬂertallet av befolkningen er i mot globalisering – de to andre er Kroatia og Argentina. < KJØPER KLIMAKVOTER KS-direktør Olav Ullern oppfordrer kommunene til å kjøpe klimakvoter når ansatte er på tjenestereiser. På sentralstyremøtet 25. januar vil han foreslå kvotekjøp på ﬂyreiser for ansatte i KS-organisasjonen. < AUKA SYSSELSETJING Frå juli til oktober steig talet på sysselsette med 24.000, syner nye sesongjusterte tal frå Arbeidskraftundersøkinga (AKU) til Statistisk sentralbyrå, medan talet på arbeidslause gjekk ned med 9000 i same periode.

4 < Fagbladet 1/2007

Tordner mot KS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< GIR OPP I FROGN Samtidig som private tar over renholdet i Drammen, kaster den private renholderen ISS inn gulvmoppen i Frogn. 7. mars vasker ISS sitt siste gulv i kommunen, etter å ha levert renholdstjenester i litt over ett år. Nå kan renholdet bli overført til et kommunalt foretak.

Fagforbundet er sterkt uenig i påstanden fra Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon om at likestilling av skift i industrien og turnus i helsesektoren vil svekke tjenestetilbudet i kommunene. Fagforbundet krever likestilling av helkontinuerlige skiftordninger i industrien med en arbeidsuke på 33,6 timer, med tredelt turnus i helsesektoren som nå har en arbeidsuke på 35,5 timer. Econ har på oppdrag for KS beregnet at sju prosent av alle årsverk i kommunale syke- og pleiehjem vil få redusert arbeidstid som følge av ny sammenlignbar turnus. KS anbefaler arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen om å beholde nåværende ordning. Kjønnsdiskriminering Helseansatte i turnus har ca. to uker lengre årlig arbeidstid enn skiftarbeidere i industrien. – Turnusarbeidere i helsesektoren utsettes for diskriminering på grunn av kjønn, arbeidsbelastningen for de to gruppene er like

GAMMEL KAMPSAK: Helseansatte i tredelt turnus jobber to uker mer enn skiftarbeidere i industrien.

store. Likestilling av arbeidstid for turnusarbeidere og skiftarbeidere vil fremme inkludering og hindre utstøting fra arbeidslivet, sier AnnMari Wold, fagleder ved forhandlingsenheten i Fagforbundet. Hun peker også på at rekrutteringen til helsevesenet svekkes ved tøff og uregelmessig arbeidstid. – Det er et ønske at ﬂest mulig står i arbeid lengst mulig. Stadig større press og skiftende døgnrytme går ut over helsa og fører til

økt sykefravær. Dette er en utvikling vi ikke ønsker, sier faglederen. Regjeringen i gang Etter at et partssammensatt utvalg om å likestille skift og turnus brøt sammen i fjor, ligger den over ti år gamle saken hos regjeringen. – Vi arbeider med saken, men kan ikke gå ut med noe tidsperspektiv, sier informasjonsrådgiver Martin Fredheim i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. SV fremmet denne saken som et privat lovforslag i 1997. Tekst: ÅSTA YGGESETH og AN C. LINDSTRØM

Sykehusstreik i Oppland 20. februar legger ansatte ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer ned arbeidet i protest mot budsjettkutt. 14. desember vedtok styret i Sykehuset Innlandet HF, som dekker fylkene Oppland og Hedmark, innsparinger på 216 millioner kroner. Utenfor styremøtet demonstrerte de ansatte mot kuttene. Samtidig vedtok styret en uttalelse som erkjenner at behandlingstilbudet vil bli svekket og beklaget at de økonomiske rammene fast-

satt av eieren, Helse Øst, gjorde innsparingene nødvendige. Fremdeles budsjetteres det med et resultat på minus 90 millioner kroner. Flere år tilbake – Dette vil sette sykehusene ﬂere år tilbake i tid. Fagfelt vi har bygget opp gjennom ﬂere år vil bli rasert, mener Turid Granum, leder for Fagforbundet ved Sykehuset Gjøvik. Fagforeningslederen mener at pasientgrupper regjeringen ønsker å prioritere, som kreft- og geria-

triske pasienter, vil bli rammet. – Sengeplasser kommer til å forsvinne, selv om vi allerede har korridorpasienter, sier Granum. Mobiliserer Fagforbundet Oppland har tatt initiativ til den politiske streiken 20. februar. Arbeidet vil stoppe opp, og det vil bli holdt markeringer på sykehusene på Lillehammer og Gjøvik. – Vi skal prøve å mobilisere hele Opplands befolkning, sier Granum. Tekst: EVEN TØMTE

NYTT Foto: Geirmund Jor

Nei til gigantsykehus – Dropp planene om å slå sammen Helse Sør og Helse Øst, oppfordrer Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen. – Vi vil på det sterkeste advare mot omorganiseringer av det omfang det her er snakk om. Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne ﬂertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke ﬂere store organi-

satoriske omveltninger nå, mener Gerd Kristiansen. Superregion Helseminister Sylvia Brustad vurderer å slå sammen de to helseforetakene til én superregion. «Helse Sørøst» vil være større enn de tre andre regionale helseforetakene til sammen. Fagforbundet mener en sammenslåing vil gjøre det vanskeligere for sykehusene i distriktene å rekrut-

tere og beholde fagpersonell. Dersom over halvparten av sykehusnorge slås sammen i ett regionalt foretak, vil det være et skritt nærmere et sykehusdirektorat – og mot et mer topptungt og byråkratisert system, der viktige beslutninger ﬂyttes lenger unna dem de angår. – Forslaget om sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør kan vanskelig forstås som noe annet enn nettopp en ny omdreining i den

forretningsmessige spiralen, og at dette vil ramme helsetjenestene som en viktig del av velferdssamfunnet, mener Kristiansen. Tekst: EVEN TØMTE

Foto: Per Flakstad

Boikotter Scandic Scandic-kjeden nekter cubanere å bo på deres hoteller. Fagforbundet svarer med å boikotte Scandic-kjeden, også utenlands. 200 rom på Scandic i Hamar ble avbestilt etter at Fagforbundet avlyste en omsorgskonferanse som var planlagt til våren. Videre er 90 rom på Scandic i Oslo avbestilt i forbindelse med forbundets ungdomskonferanse senere i år. Scandic må bære tapet for avbestillingene. Forbundet har også avbestilt sine plasser ved Hilton i Nairobi, der konferansen Social World Forum ﬁnner sted i slutten av januar.

– Verken sentrale eller lokale ledd i Fagforbundet vil bruke hoteller i Scandic-kjeden før kjeden eventuelt endrer politikk. For oss er det uakseptabelt at USA skal diktere en hel verden, sier Anne Grethe Skårdal, 2. nestleder i Fagforbundet. Regjeringen må trå til Scandic-kjeden er kjøpt opp av den amerikanske Hilton-kjeden, og dens politikk er å følge opp USAs 44-årige blokade av Cuba. LO i Oslo krever at regjeringen sørger for at selskaper som Scandic, som tydeligvis forholder seg til USAs ulovlige boikott- og blokadevirksomhet og ikke til norske

Rekordstor økning av medlemmer Totalt økte Fagforbundet med 4254 medlemmer i fjor, og det er den største økningen siden forbundet ble dannet i 2003. Forbundet har nå 290.273 medlemmer, og det er bare drøyt tusen medlemmer under medlemsrekorden fra november 2004. Nye medlemmer strømmer

EU vil ha helsedirektiv

også til resten av LO, som ifølge 2. nestleder Geir Mosti kommer til å få en medlemsvekst på rundt 10.000. Fagforbundet og Fellesforbundet er de som øker mest i LO-familien. Fagbevegelsen har i ﬂere år slitt med årlig nedgang i antall medlemmer. Nå ser det ut til at denne negative trenden er brutt. PF

EU-kommisjonen sendte i høst ut et høringsnotat om hvilke regler man bør innføre for handel med helsetjenester.

myndigheters politikk, nektes å drive næringsvirksomhet her i landet. Også Arbeidsmandsforbundet, EL & It Forbundet og Hedmark fylkeskommune slutter opp om boikotten, mens Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet er imot. Tekst: EVEN TØMTE og AN C. LINDSTRØM

Store lønnsforskjeller Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned, viser en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå. Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat enn offentlig sektor. Lønnsnivået for menn er høyere i privat enn offentlig sektor, mens kvinner tjener gjennomsnittlig mer i det offentlige enn i det private.

Helsetjenester var opprinnelig tenkt å være en del av det omstridte tjenestedirektivet, men ble tatt ut etter kraftige protester fra europeisk fagbevegelse. Nå ønsker EU i stedet et eget direktiv for helsetjenester. Sosial- og helsedirektoratet skriver i sitt høringssvar at kommisjonens mål kan komme på kant med prinsippene om lik og i stor grad gratis tilgang til helsetjenester. Samtidig påpeker direktoratet at undersysselsatt eller underbetalt helsepersonell risikerer å bli kanalisert vekk fra eget land for å yte tjenester til mer eller mindre viktige helsebehov hos folk fra rikere land. LO understreker at helsetjenester ikke kan behandles som et ordinært marked, og er opptatt av å ivareta kvalitetssikring, beskyttelse av tjenestemottakeren og likestilling. Samtidig påpeker LO at ulik kunnskap om rettigheter til behandling og reisekostnader kan være med å skape sosial ulikhet. Tekst: EVEN TØMTE

Fagbladet 1/2007 < 5

NYTT

Seier for de ansatte I ﬂere år har sykehusansatte fått for lave tillegg for kveldsog helgejobbing. Nå har våkne og sta tillitsvalgte i Stavanger ryddet opp.

het at de ansatte ikke ﬁkk de pensjonsgivende tilleggene de hadde krav på for kveldsog helgejobbing. Mer enn ﬁre år senere er saken endelig avsluttet.

< EGEN PENSJON KLP melder at de har fått god respons på pensjonstjenesten «Min Side Pensjon» som ble lansert i slutten av november. 10.000 besøk ble registrert i løpet av de første ukene tjenesten var på lufta. «Min Side Pensjon» er en tjeneste på www.klp.no.

– Å jobbe med denne saken har til tider vært som å stange hodet i veggen. Desto mer gledelig er det at medlemmene våre endelig får det de har krav på, sier Aslaug Husa, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Helse Stavanger. Husa oppdaget ved en tilfeldig-

Feil beregning Tilleggene skulle i utgangspunktet beregnes ut fra en standard på 1900 arbeidstimer per år, fordelt på et fast månedlig beløp. Husa oppdaget at det ble brukt feil antall timer i beregningen, noe som ga en lavere utbetaling til de ansatte.

< REKORDUTBETALING TIL KLP-PENSJONISTER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) satte ny utbetalingsrekord i 2006. Om lag seks milliarder kroner brutto ble utbetalt i pensjoner, en økning på om lag sju prosent i forhold til året før. I gjennomsnitt ﬁkk de 140.000 KLP-pensjonistene utbetalt rundt 43.000 kroner. Alderspensjonene utgjør ca. tre milliarder kroner, uførepensjonistene ca. 1,7 milliarder og tidligpensjon (inkludert avtalefestet pensjon) i underkant av en milliard. < FJERNER KRISTEN FORMÅLSPARAGRAF Kommunestyret i Lørenskog har med ordførers dobbeltstemme vedtatt å fjerne den kristne formålsparagrafen for kommunens barnehager. De er første kommune i landet som har fjernet denne paragrafen. En slik beslutning skal normalt ikke kommunestyret gjøre, fordi det er Stortinget som vedtar formålsparagrafer for barnehager og skoler. Men de av kommunestyrerepresentantene som var imot, anket ikke vedtaket til Fylkesmannen, noe som må gjøres i samme møte.

Foto: Håkon Vold

< GODE BETALERE Nordmenn, svensker og ﬁnner er ﬂinkest i Europa til å betale regningene sine, viser tall fra Europas største kreditthåndteringsselskap, Intrum Justitia. Oversikten omfatter privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet.

Partene var på vei til Arbeidsretten da det endelig ble inngått forlik over nyttår. Nå får de ansatte tilleggene de har krav på – og etterbetaling. Samtidig er det klart at kortvarige avvik i turnusen, under seks uker, ikke skal gi reduserte tillegg. – Jeg vet ikke hvordan praksis er i resten av landet. Kanskje dette gjelder mange? undrer Husa. Etterbetaling Hvor mye de ansatte får etterbetalt, kommer an på hvor mye den enkelte jobber. For noen kan det være ﬂere tusen kroner. Også pensjonsgrunnlaget vil bli oppjustert og etterbetalingen vil gå inn i feriepengegrunnlaget for 2007. – Men etterbetalingen blir bare et lite plaster på såret for de ﬁre årene. Det viktigste er at tilleggene i framtida vil bli beregnet slik vi mener er riktig, og at kortvarige avvik i turnusen ikke lenger gir lavere tillegg, sier hun.

RYDDET OPP: Aslaug Husa, hovedtillitsvalgt og styremedlem i Helse Stavanger.

Bot til Sandefjord Sandefjord kommune har fått en bot på 80.000 kroner fordi de ansatte Sabah Magid uten gyldig arbeidstillatelse. Magid kom til Norge i 2002. På lik linje med andre kurdere fra Irak, ﬁkk han innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. Han hadde med andre ord papirene i orden da han ble ansatt i kommunen, understreker Fagforbundsleder Eddie Whyte i Sandefjord overfor Sandefjords Blad. Magid ﬁkk avslag på søknaden om permanent opphold, men anket avgjørelsen og fortsatte i jobben som miljøarbeider i påvente av et svar på anken. MoS

Tekst: EVEN TØMTE

Dropper Davos LO-leder Gerd-Liv Valla prioriterer å møte globaliseringskritikere i Nairobi framfor finanseliten i Davos. LO-lederen skapte overskrifter i tabloidpressen da hun valgte å handle på Ikea framfor å delta på NHOs årsmiddag. Også på World Economic Forum i Davos, det årvisse toppmøtet for verdens finanselite, kommer finansfolket til å savne LO-lederen. Hun reiser til Zambia, Mosambik og Kenya, blant annet for å delta på

Verdens sosiale forum i Nairobi. Verdens sosiale forum ble arrangert for første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, delvis som et protestarrangement mot toppmøtet i Davos. De siste årene har forumet fungert som et samlingssted for globaliseringskritikere over hele verden. LO sender sju deltakere til Nairobi, Fagforbundet sender to, mens ﬂere reiser på privat initiativ. ET Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

Foto: Erik M. Sundt

JANS HJØRNE

Stol på de ansatte « I egne juridiske enheter mister de ansatte rettigheter som kommunalt ansatte.» Elisabeth Arntsen, hovedtillitsvalgt

Alle renholdere blir privatisert Den 1. mars kvitter Drammen kommune seg med sine siste renholdere. De ansatte blir overført til et privat selskap og må jobbe enda hardere for dårligere lønn. – Dette går ut over kvaliteten og det er en bevisst tyning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier hovedtillitsvalgt Elisabeth Arntsen i Fagforbundet. 1. mars er sluttdato for de siste 30 renholderne som i dag arbeider i det kommunale aksjeselskapet Drammen Drift Service. Da blir de overført til Toma AS som fra før har vunnet anbud på deler av det kommunale renholdet. Fra denne dato er absolutt alt renhold på kommunale bygg overlatt til private. Drammen sparer på lønnsnedslag En begrunnelse for privatiseringen er at renholderne med tariffavtale i Fagforbundet har for gode lønnsog pensjonsavtaler. Etter at overføringen er gjennomført, vil

Drammen kommune spare 13 millioner kroner på privatisering av renholdet, sier daglig leder i Drammen Eiendom, Tore Justad til Drammens Tidende. – De som fra før er lengst nede på rangstigen, blir rammet av dette rotteracet. De som er nederst på lønnsstigen vil få dårligere lønn og skal heller ikke få en god pensjon, sier Arntsen. Et viktig prinsipp for Fagforbundet er at de ansatte beholder sine lønns- og avtalevilkår ut tariffperioden, det vil si til 1. mai 2008. Advarsel Elisabeth Arntsen oppfordrer alle tillitsvalgte til å se røde varsellamper dersom kommuner planlegger å omgjøre deler av kommunale foretak til aksjeselskap. – Når de blir omgjort til egne juridiske enheter, mister de ansatte rettigheter som kommunalt ansatte, og det blir enklere å privatisere virksomheten, advarer hun.

Den rødgrønne satsingen på kommunene gir positive resultater. Eldreomsorg er den store vinneren. Hele 81 prosent av kommunene sier at de vil øke antall årsverk slik at kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene skal bli bedre. I følge beregninger vil satsingen gi 2150 ﬂere årsverk i eldreomsorgen. Kommunene satser i tillegg på vedlikehold av bygninger og infrastruktur, og på bedre skoler, SFO og barnehagetilbud. Dette kommer fram i en budsjettundersøkelse fra KS. Det kommer ikke som en stor overraskelse på Fagforbundet at kommunene satser på velferd når de får muligheten til det. Ingen kommunepolitiker, rådmann eller andre ansatte synes det er stas ikke å kunne tilby innbyggerne de tjenestene de har behov for. Mange triste skjebner på grunn av uverdig behandling ble avdekket mens Erna Solberg satt som kommunalminister. Reaksjonen fra

«Flere årsverk i eldreomsorgen må bety at ansatte som ønsker det, får tilbud om heltid eller økt stillingsbrøk.» den regjeringen var enda mindre penger og enda høyere rop om privatisering. Kommunene ble sultefôret under JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Bondevik-regjeringene, det samme ble de eldre. Flere årsverk i eldreomsorgen må bety at ansatte som ønsker det, får tilbud om heltid eller økt stillingsbrøk. Da kan de få ei lønn å leve av, de eldre få færre å forholde seg til, og kommunene vil spare penger. Mange helsearbeidere har i dag jobber andre steder enn i helsesektoren. Dersom arbeidsforholdene blir bedre og lønna høyere, kan vi forhåpentligvis få dem tilbake i pleie- og omsorgssektoren hvor det er behov for dem. Fortsatt er det store gap mellom innbyggernes behov og kommunens tilbud. De siste opplysningene fra kommunene viser at vi er på rett vei. I tillegg til økte inntekter, er søkelyset satt på hvordan kommunene kan drive kvalitetsutvikling. Fagforbundets medlemmer har jobbet med kvalitet i ﬂere år, blant annet gjennom modellkommuner og kampanjen Sammen for kvalitet. Nå kan vi realisere tiltak som betyr noe for folks trygghet og velferd. De ansatte er i gang, de trenger ikke konsulenter, bare tid, ressurser og tillit.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 12/2006 < 7

TEMA

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

Vil kriminalisere horek Unge gutter i Fagforbundet er skråsikre i sin sak. Norge må kriminalisere kjøperen av seksuelle tjenester og være et foregangsland internasjonalt, slik at vi får bukt med alle ledd i menneskehandelen. Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK og AN C. LINDSTRØM

8 < Fagbladet 1/2007

– Det er ikke vanskeligere enn at prostitusjon handler om tilbud og etterspørsel. Hvis ingen tør å kjøpe, blir det heller ikke noe marked. Jeg tror kriminalisering vil regulere etterspørselen. Per i dag har det å være horekunde ingen konsekvenser, mener 22 år gamle Kenneth Solheim.

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

TEMA

Foto: Scanpix

Khalid Salimi, leder Stiftelsen Horisont: – Jeg er en sterk motstander av kjøp av sex. Hvis man skal ha respekt for seg selv som menneske, så må man kunne forstå at å krenke andre er noe av det verste man kan gjøre. Derfor må kjøp av sex bekjempes, men jeg er usikker på om kriminalisering er det rette middelet.

Lars Saabye Christensen, forfatter: – Jeg er for kriminalisering av horekunder fordi det skal gjøres så vanskelig, så risikabelt og så ubehagelig som mulig å være horekunde. Dessuten skal samfunnet via en slik lov sende ut et signal om at sexkjøp ikke tolereres. Jan Helge Gulbrandsen, Fagforbundet (AU): – Jeg vil støtte et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester! Et slikt forbud vil gi et tydelig signal om at det norske samfunnet ikke aksepterer moderne slavehandel.

Foto: Kristin Rødland Buick

Per Fuggeli, professor i sosialmedisin: – Jeg er for å kriminalisere sexkjøp. Det er i håp om at kriminalisering kan være med på å redusere denne virksomheten som er ytterst krenkende for alle. Først og fremst for kvinnene. Det er nedverdigende for hele samfunnet at dette pågår og særlig at det er i økning. Noe av min bekymring er at det i markedets tid oppstår en vrangforestilling om at dette er vanlig kjøp og salg – at

det er en vare. Dette er en menneskeforakt som savner sidestykke. I den grad kriminalisering kan bevisstgjøre at sexkjøp er en forbrytelse, er det av det gode.

PRESS: – Fagbevelgelsen har tyngde, vi har mange medlemmer bak oss og vil ha muligheten til å legge stort press på myndighetene og kreve kriminalisering, mener ungdomstillitsvalgt Kenneth Solheim (t.v.) og Tarjei Leistad.

Prinsippsak

unden Solheim er ungdomstillitsvalgt i Skien og sitter i ungdomsutvalget i Telemark. Han legger til at prostitusjon er en tabugreie, og derfor havner diskusjonen ofte ut på et sidespor. Det er viktig å ha riktig fokus i prostitusjonsdebatten.

Leder av ungdomsutvalget i Sør-Trøndelag, Tarjei Leistad, 26 år, har også lagt merke til krumspringene i debatten, men selv har han ingen problemer med å ta stilling i spørsmålet om kriminalisering. – Dette er en prinsippsak. Handel med mennesker er uakseptabelt. Det handler ikke om å skille mellom de som er utsatt for menneskehandel og de som gjør det såkalt frivillig. For det første er det vanskelig for sexkjøperen å se om den prostituerte er offer for menneskehandel, og for det andre er

spørsmålet om frivillighet tvilsomt. Uansett er det å kjøpe seksuelle tjenester å utnytte noen som er i en sårbar situasjon. Norge som foregangsland

– Prostitusjon er i større og større grad et internasjonalt problem. Når det skjer i i-land som hos oss, ser vi bare en brøkdel av det som skjer i land der nøden og fattigdommen er stor. Norge må være et foregangsland i denne debatten, også internasjonalt må vi ta til orde for kriminalisering, sier Leistad.

< Fagbladet 1/2007 < 9

TEMA

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

Feig handlingsplan I regjeringens nye handlingsplan mot menneskehandel får ofrene økt beskyttelse og bakmennene skal tas. Men horekundene går fri. Rett før jul la regjeringen fram en revidert handlingsplan mot menneskehandel. Økt beskyttelse og styrkede rettigheter for de som utsettes for menneskehandel var blant de nye tiltakene. Den såkalte reﬂeksjonsperioden blir utvidet fra 45 dager til 6 måneder, der ofrene får oppholds- og arbeidstillatelse i denne perioden. De kan søke om fornyet arbeidstillatelse i ett år, de kan få hentet barna sine til Norge og i siste instans få fast opphold. I bytte med oppholdstil-

latelse forventes det at kvinnene hjelper politiet i etterforskningen av bakmennene. Sirkler inn bakmennene

Politiet lover en ny, målrettet satsing for å ta bakmennene. Etterforskningsarbeidet skal nå koordineres bedre og innsatsen effektiviseres. Som et ledd i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel har Politidirektoratet opprettet en ny nasjonal kompetansegruppe om menneskehandel. Gode tiltak i feig handlingsplan

Knut Reiersrud, komponist/gitarist: – Det er et dilemma fordi to fronter står mot hverandre om hva som får mest bukt med problemet. Hvis det blir kriminelt å kjøpe sex, kan det føre til undergrunnsvirksomhet og færre rettigheter for de prostituerte. I prinsippet er jeg for å kriminalisere hvis det hjelper de prostituerte, og jeg støtter kravet om kriminalisering.

10 < Fagbladet 1/2007

Liv Jessen, leder av Pro-Senteret og Fafo-forsker May-Len Skilbrei anerkjenner løfter om økt rettssikkerhet og beskyttelse av kvinnene og deres barn i hjemlandet. Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet, har jobbet nært med departementene i utformingen av planen og er godt fornøyd med at til-

takene i planen gjenspeiler mange av Sekretariatets råd. – Vi er blitt hørt på mange punkter. Økt refleksjonsperiode og styrkede helseog sosiale rettigheter er avgjørende for at ofrene skal komme seg ut av utnyttelsen i prostitusjonen. Samtidig er Smaadahl skuffet over regjeringens vegring mot å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. – Justisministeren er feig. Han vil avvente erfaringer fra Sverige, men det fins allerede mange utredninger derfra som viser at kriminalisering har hatt en sterk normgivende effekt. Hun understreker at grensen mellom prostitusjon og menneskehandel en fiktiv. I begge tilfeller er det sexkjøperne som opprettholder markedet. Prostitusjon er ikke arbeid

Smaadahls sterkeste kritikk mot handlingsplanen er at den omtaler prostitusjon som arbeid.

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

TEMA

Foto: Scanpix

Stein Ørnhøi, SV-veteran: – I den grad det er mulig å bruke straffeloven, er det like stor grunn til å kriminalisere kunder som prostituerte. Er usikker på om noen av delene virker. Det er en del jævelskap som ikke lar seg håndtere av straffelov. Foreløpig har jeg ikke sett noen avgjørende argumenter for å kriminalisere. Prostitusjon og sexkjøp øker i de ﬂeste land uavhengig av strafferettslige forhold i samfunnet. Jeg har en mistanke om at det blir som å håndtere en naturkatastrofe.

Det virker i Sverige Sverige kriminaliserte horekunden i 1999 som et av de første land i verden, kun i selskap med Filippinene og Litauen. Loven ga uventede gode resultater.

Bjørn Wirkola, tidligere skihopper: – Jeg har nettopp kommet fra familieferie i Thailand hvor jeg så gamle gubber som leide rundt på unge jenter. Det var lite trivelig og så helt håpløst ut. Selvfølgelig er jeg imot sexkjøp. Jeg støtter kriminalisering av sexkjøp fordi jeg mener at kvinnekroppen ikke skal være en salgsvare.

– Å kjøpe en annen kvinnes kropp er helt uakseptabelt. Prostitusjon er manglende likestilling og vold mot kvinner. Ingen som har prostitusjonserfaring ønsker for eksempel at døtrene sine skal oppleve det samme. De kvinnene jeg har snakket med har ett mål. Det er å komme seg ut av prostitusjonen. Vi har en høyesterettsdom fra 1999 som klart deﬁnerer at prostitusjon ikke er arbeid. Statssekretær i Justisdepartementet Anne Rygh Pedersen (Ap) beklaget deﬁnisjonen om at prostitusjon er arbeid to dager etter at handlingsplanen ble lagt ut.

For åtte år siden kriminaliserte svenskene sexkjøperne, der straffen er bøter eller fengsel opp til et halvt år. Også i Sverige var kriminaliseringsforslaget kontroversielt, men undersøkelser viser at over 80 prosent nå støtter loven. I løpet av de første fem årene sank antall menn som kjøpte sex med 75 prosent, ifølge tall fra den svenske likestillingsenheten.

kriminaliseringen har gjort etterforskningsarbeidet lettere. Verre for de prostituerte

Ulf Stridbeck ledet regjeringens arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester, som hadde som oppgave å Foto: Scanpix innhente erfaringer fra den svenske sexkjøpsloven. – Hvis man ønsker å forbedre forholdene for de gateprostituerte, er den svenske Tvang ikke alltid synlig modellen ikke veien å gå. Vår Svensk politi og påtalemyninformasjon viser redsel for dighet konsentrerer sin vold, økt krav om ubeskyttet etterforskning mot kunder sex, økt risiko for kjønnssykav utenlandske prostituerte Tove Smaadahl, leder dommer, ﬂere beskyttede av Krisesentersekretari- halliker og problemer med som de mistenker for å atet. være ofre for kriminelle oppfølging fra sosiale helsenettverk. myndigheter, skrev Stridbeck i en – Det er selvfølgelig dårlig markedskronikk i Aftenposten 5. januar 2005. føring å se ut som man er utsatt for Større rettssikkerhet menneskehandel. Slik blir det Tove Smaadahl, leder for Krisesenternærmest umulig for kundene å skille sekretariatet, vurderer disse farene mellom menneskehandel og annen annerledes. type prostitusjon, sier Thomas Ekman – All forskning viser at kvinner i til Fagbladet. prostitusjon er mye mer sårbar for å Han har ledet mye av etterforskblir utsatt for vold og overgrep. ningen for politiet i Göteborg. Ekman Arbeidsgruppen har ikke dokumenhar selv positive erfaringer og mener

< Fagbladet 1/2007 < 11

TEMA

MENNESKEHANDEL OG SEXKJØP

tert økt vold, kun økt redsel for vold. I sakene fra Sverige viser det seg at det er like mye vold på utemarkedet som på innemarkedet, noe som knuser underjorda-argumentasjonen. Kvinner i prostitusjon i Sverige forteller om økt rettssikkerhet og trygghet når ansvaret blir pålagt sexkjøperen, sier hun. Mange gateprostituerte

Det er vanskelig å anslå eksakte tall over antall mennesker som er utsatt for menneskehandel. Likestillingsetaten i Sverige mener det ﬁns omtrent 600 kvinner og mindreårige jenter

JAN KJÆRSTAD, forfatter: – Jeg er selvfølgelig imot sexkjøp. Jeg syns også at man skal kriminalisere det, men er ikke bombesikker på dette. Nesten, men ikke helt.

som er ofre for menneskehandel i Sverige. ProSenteret anslår tilsvarende tall for Norge til å være 2–3000. – Jeg har aldri sett så mange gateprostituerte som på gata i Oslo, sa Thomas Ekman i politiet i Göteborg under en konferanse om menneskehandel i hovedstaden i fjor høst.

Må bryte ned mytene – Regjeringens handlingsplan er for svak, mener nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet. Hun hadde håpet at regjeringen hadde vært tøffere på tiltakssiden i handlingsplanen mot menneskehandel. Kristiansen mener det ligger økonomiske motiv til grunn for at tiltakene for å redusere etterspørselen begrenser seg til informasjonsarbeid rettet mot potensielle kjøpere. – For å kunne kriminalisere sexkjøperen, må et bredt spekter av tiltak være på plass. Et større rehabiliteringsopplegg som inkluderer utdanning, sysselsetting og andre sosiale hjelpetiltak som kan løfte disse kvinnene ut av prostitusjonen, er nødvendig. Men det har selvfølgelig en prislapp, påpeker hun. Fagforbundet vedtok på landsmøtet i 2005 å gå inn for et lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester og har siden

jobbet aktivt med å fronte dette overfor regjeringen. – Vi har merket en stor politisk motstand mot dette. Det sier jo litt om holdningene i regjeringen når de definerer prostitusjon som arbeid. Fagforbundet definerer prostitusjon som vold mot kvinner og tar i motsetning til internasjonal fagbevegelse avstand fra tanken om å organisere de prostituerte. – Her er det er behov for holdningsendring. Handel med mennesker er blitt et stort samfunnsproblem. Kriminalisering gir en signaleffekt om at dette er noe samfunnet ikke aksepterer. Derfor syns jeg det er flott å se at unge gutter i Fagforbundet engasjerer seg i debatten. Det er de unge som kan endre holdninger, som kan løfte debatten fra myten om frivilllighet til en diskusjon om menneskeverd.

EINAR GELIUS, prest i Vålerenga kirke: – Jeg har aldri forstått hvorfor noen skal kjøpe sex. Jeg vet ikke om det lar seg gjennomføre å kriminalisere sexkjøp selv om det i utgangspunktet høres ut som en god idé. Det som i dag skjer åpenlyst, vil sannsynligvis gå under jorda med et lovforbud. Jeg har mer tro på forebyggende og verdibasert opplysning.

MENNESKEHANDEL – KRIMINELL MILLIARDINDUSTRI

(Engelsk: human trafﬁcking) Utnyttelse av andre mennesker i prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmede land eller gjennom fjerning av personens organer. Dette ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd. Politi og interesseorganisasjoner har hittil kun dokumentert tilfeller av menneskehandel i Norge tilknyttet prostitusjon. I 2003 innførte Norge en egen bestemmelse i straffeloven om menneskehandel. I 2005 ble den første menneskehandelsaken i Norge ført for en norsk domstol. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

12 < Fagbladet 1/2007

Den norske loven bygger i hovedsak på FNs konvensjon mot grenseoverskridende, organisert kriminalitet og tilleggsprotokollen om menneskehandel (Palermo-protokollen (2000). Menneskehandel regnes nå for den tredje største formen for illegal økonomisk virksomhet i verden. Det er en milliardindustri som bare overgås av handel med illegale våpen og narkotika. Hvert år blir to millioner barn under 15 år og 4 millioner kvinner satt ut på det komersielle sexmarkedet, enten i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. Kilde: Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, Likestillingssenteret, ROSA-prosjektet, Odin

2007 Microsoft® N

åpen standard

Fagbladet 1/2007 < 13

Grønne

verneombud Hvorfor skal verneombudene bare tenke på arbeidsmiljøet? Nedre Eiker kommune vil også gjøre ombudene til miljøvernere. Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

– Her er det søppel. Poser og sånn, forteller Vebjørn (5) og Kasper (3). – Som er laget av plast, supplerer verneombud Jorunn E. Kristiansen. Guttene står i gangen i Langløkka barnehage og peker. Rundt dem står tre hvite plastikkdunker. – Oppi her kaster vi brødposer, sier Vebjørn og kikker i en annen dunk. – Hva er de laget av, da? – Papir! – Hvorfor kan dere ikke kaste alt søppelet i én dunk? – Hvis vi ikke kaster alt på samme sted, blir det ikke så mye på søppeldynga, forklarer Kasper.

< VERNEOMBUDET

• Skal se til at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i arbeidsmiljøloven er ivaretatt på arbeidsplassen. Ansvaret for arbeidsmiljøet ligger likevel hos arbeidsgiveren. • Har rett og plikt til å stanse arbeidet dersom det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse.

14 < Fagbladet 1/2007

En barnehage er en forbruker, men også en produsent. Som alle andre påvirker også barnehagen miljøet omkring seg. – Vi har et enormt forbruk av papir. Vi kjøper inn mye matvarer, leker og utstyr. Det kan også gå på hvilke krav vi stiller til vedlikehold, sier Kristiansen. Likevel blir vi enige om at noe av det viktigste som kommer ut av en barnehage, er tanker og ideer. – Vi kan sette miljø mer på dagsordenen i barnehagen. Rammeplanen sier noe om det, men det er ikke så mye som vi burde hatt. Vi har for eksempel kildesortering av søppel, men har ikke vært så bevisst på å fortelle barna hvorfor, sier Kristiansen. Sivilisasjonens utfordring

I Nedre Eiker kommune skal verneombudene i kommunale virksomheter også ta ansvar for hvordan arbeidsplassen påvirker det ytre miljøet. Kommunen vil bygge et nettverk av ansatte med kompetanse og myndig-

het til å se til at varer og tjenester som kjøpes inn holder god miljøstandard, ressursene brukes effektivt og at virksomhetenes påvirkning på miljøet blir så skånsom som mulig. Målet er at alle virksomhetene i kommunen skal sertiﬁseres som «miljøfyrtårn». – Klimaendringene er kanskje den største utfordringen i vår sivilisasjons historie. Vi er nødt til å ta noen grep, sier hovedverneombud Tor Arne Bjørn. På sikt håper kommunen å etablere en ny rolle for verneombud over hele landet. Få på plass lovendringer som gir verneombudene reell myndighet i miljøspørsmål. I dag åpner ikke

lovverket for at verneombud kan ta et slikt ansvar, men i Nedre Eiker gjør man det likevel. På frivillig basis. Kjempestort, men...

– Hva har lille jeg, lille Langløkka, å si i den store sammenhengen? Det blir veldig stort og globalt, sier styrer Arnﬁnn Mikaelsen. Langløkka barnehage er en av virksomhetene som skal gå foran i kommunens miljøprosjekt. Helt hva han begir seg ut på, er styreren ennå ikke sikker på. Men han vil gjerne være med å gjøre det som kan gjøres. – Jeg tror hele samfunnet har fått en vekker i forhold til global oppvarming.

Vi må begynne med holdningsskapende arbeid, gjerne med barna på Langløkka, mener Mikaelsen. Sammen med verneombudene i en håndfull andre kommunale virksomheter skal Jorunn E. Kristiansen gå foran i kommunens miljøsatsing. De skal kurses i hvordan de kan ta miljøhensyn i arbeidet. Senere skal kunnskapen spres til ﬂere. Åtte timer av 40-timerskurset nye verneombud går gjennom skal settes av til miljøspørsmål. – Det er viktig at vi får den opplæringen vi trenger for å gjøre denne jobben, sier verneombud Jorunn E. Kristiansen.

– Hvorfor hører ikke dette hjemme i naturen? spør Jorunn E. Kristiansen. Barna i Langløkka barnehage har funnet en plastpose og en ﬂaske slengende i skogen. Et kor av barnestemmer: – Det er søppel! – Ja, og sånt søppel blir ikke borte i naturen heller. Men denne kongla blir borte. Hva skjer med den? – Den blir til jord! – Og steiner fra mandarin blir til planter! – Men hva hvis jeg kaster et bananskall på bakken da? lurer Jorunn. Nå blir barna mer usikre. – Ja, sier ﬂ ere. – Nei, sier en. – Noen kan skli på det. – Men hvis man kaster det i komposten, er det greit.

Status og kompetanse

– Jeg tror statusen til verneombudene vil stige i takt med at de får økt kompetanse, mener miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i nabokommunen Lier. Han er spent på forsøket i Nedre Eiker. Fem kommuner i områ-

< Fagbladet 1/2007 < 15

KILDESORTERING: – Hvis vi ikke kaster alt på samme sted, blir det ikke så mye på søppeldynga, forklarer Kasper (3) og Vebjørn (5).

det har nylig inngått et samarbeid om miljøpolitikk, der de skal dele erfaringer med hverandre. – Dette vil åpne ﬂere dører og gi verneombudene en større horisont. Som verneombud kan man i dag ta kontakt med Arbeidstilsynets kontaktperson i fylket dersom det er noe man har behov for å diskutere. Jeg aner ikke hvem jeg kunne tatt kontakt med i Statens forurensingstilsyn, men skulle gjerne kunnet diskutere med noen der også, sier Knudsen. Ragnar Johnsen, hovedverneombud i Østfold fylkeskommune, er derimot skeptisk. Han er selv medlem i Naturvernforbundet, men er likevel i tvil om det er riktig å utvide verneombudenes arbeidsområde. – Et sløvt verneombud kan bli en sovepute for ledelsen. Dessuten er det ikke alltid hensynet til det indre og det ytre miljøet trekker i samme retning. Men dersom de får det til, vil det være kjempemessig. Ringvirkningene kan bli enorme, mener han.

Tenker globalt Arbeidet med å bremse en global klimakrise begynner i hjemkommunen. Fem buskerudkommuner har gått sammen for å styrke det lokale miljøvernarbeidet. – Utgangspunktet er at klimaendringene kan føre oss inn i en global krise. Vi kan ikke sitte stille og se på at det skjer. Vi må kunne si til barnebarna våre at vi prøvde å gjøre det vi hadde muligheten til, mener Ap-ordfører Rolf Bergersen i Nedre Eiker. Ordføreren har tatt det globale trusselbildet med seg inn i kommunestyresalen. Sammen med buskerudkommunene Øvre Eiker, Lier, Drammen og Hole har Nedre Eiker inngått et samarbeid med Norges Naturvernforbund, Fagforbundet og KS for å styrke det kommunale miljøvernet. Kommunene må med Prosjektet skal gå over fem år, og skal gi nytt liv til miljøarbeidet lokalt og på tvers av kommunegrensene.

Klimaendringene over hele verden er i hurtig endring på grunn av global oppvarming. Kraftige reduksjoner i utslippene av klimagasser kan begrense skadene. I disse dager tenkes det høyt om Norge bør forplikte seg til å redusere sine klimagassutslipp med opp mot 80 prosent innen 2050, slik Lavutslippsutvalget har foreslått. Det målet kan neppe nås uten at kommunene er med. På kort sikt kan kommunene påvirke mellom fem og femten prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser, anslår forskere fra Cicero – senter for klimaforskning. Likevel er kommunenes rolle i en nasjonal strategi for å redusere utslippene av klimagasser i beste fall uklar. Viktig maktfaktor Eksperimentet med verneombudene er et forsøk som ordføreren håper ﬂere kommuner vil være med på. Transport og vann- og klimaforvaltning er andre aktuelle tema for samarbeid. Og hva om kommunene brukte sin markedsmakt til å stille strenge miljøkrav til dem de kjøper varer og tjenester av? I 2007 skal hjemmetjenesten forhandle fram nye kontrakter om biler. Nå skal miljøkrav til bilene bli et tema for første gang. Det kan også bli aktuelt å stille krav til busselskapene som kjører skolebuss i kommunen, forteller miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i Lier kommune. – Kommune-Norge handler for over to hundre milliarder kroner hvert år. Det gjør oss til en viktig maktfaktor. Dersom de som produserer varer ser en trend i kommunene om å ta miljø mer på alvor, kan det skape ringvirkninger, mener han.

DTF TRAVEL TILBYR EKSOTISK PAKKEREISE TIL ITALIA

Reise til Roma Sorrentohalvøya - Capri Roma er en spennende blanding av overveldende og historisk arkitektur og et moderne storbyliv. Det sies at det virkelige Italia først begynner sør for Roma. Her endrer landskapet seg dramatisk og dere får oppleve vakre fjellformasjoner, duftende appelsin- og sitronlunder, forrevne kyststrekninger og et turkisblått Middelhav. Sorrento-halvøya er et sjarmerede, gammelt feriested, som ligger flott til på klippene med utsikt mot Napoli-golfen. Midt i Napoli-golfen utenfor Sorrento-halvøya ligger den nydelige øya Capri, som alltid har tiltrukket folk med sans for skjønnhet. Alt dette og mer til er det mulighet for å oppleve på denne fantastiske reisen som kombinerer kunst og kultur med enestående naturopplevelser og avslapning. Colosseum

Du får: • • • • • • • • • • •

8-dagers pakkereise med fly (t/r) og hotell i Italia Sterling rutefly t/r Oslo-Roma Transferbuss fra flyplass til hotell i Roma 3 overnattinger i Roma på hotell med frokost. Hotellets navn opplyses ved ankomst til Roma 2 guidede byvandringer i Roma 4 overnattinger på Sorrento-halvøya på Hotell Oriente med halvpensjon Alle utflukter ifølge program 3 frokoster (5. og 6. dagen samt avreisedagen) Alle avgifter og skatter Skandinavisk reiseleder

9.795,pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: April: 20. Mai: 4.

Peterskirken

Forum Romanum

Innkvartering: Hotell i Roma: Flotte hoteller med god beliggenhet i sentrum av Roma i gåavstand fra de fleste severdigheterne. Hotellene er pent innredet med komfortable rom med TV, radio, bad/toalett og hårføhner. På hotellene er det heis, frokostrestaurant, bar og oppholdsstue. Navnet på hotellet dere bor på i Roma, opplyses ved ankomsten i Roma. Hotel Oriente på Sorrentohalvøya: Hotellet har en fantastisk beliggenhet rett ved Middelhavet og er bygget inn i fjellveggen. Pene, enkelt innredede rom. Alle rom har bad/toalett og TV (OBS! Ikke TV på Hotel Oriente på Sorrentohalvøya). Enkeltromstillegg kr 2.399,Avbestillingsforsikring: per voksen kr 595,Reiseforsikring kan kjøpes

Les hele programmet på vår hjemmeside www.dtf-travel.no Husk å taste inn annonsekoden Fagbladet Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre! Fagbladet 1/2007 < 17

RETTIGHETER framfor brød og sirkus – Vi må treffe medlemmer og uorganiserte der de jobber. Da kan vi vise fram hva vi faktisk får til, mener Truls Hansen i Østfold. Tekst og foto: MARIA WATTNE

Østfold er et av fylkene som gjorde det skarpt med verving i forhold til målene for 2006. Verveinnsatsen er lagt om til å bli mer langsiktig. – Vi prioriterer organisasjonsutvikling. God fagforeningsdrift er det som kan gi oss nye medlemmer. Når fagforeninga er gode på rettigheter, kan vi levere noe som overbeviser: resultater. Men vi må klare å vise dem fram også, sier Truls Hansen, nestleder i Fagforbundet Østfold..

Illustrasjonfoto: colorbox.com

Klare bestillinger

18 < Fagbladet 1/2007

Fem verveteam er dannet, ett for hver region i fylket. Hvert team har tre personer fra foreningene. Fylkeskretsens verveutvalg har så bestilt konkrete oppgaver fra disse teamene: Arbeidsplassbesøk i en toukers periode der seksjonslederne har fått klar beskjed om å legge opp arbeids-

plassbesøkene etter de stedene der Fagforbundet har muligheter for å få nye medlemmer. – Synlighet er viktig. Samtidig som de gjennomfører arbeidsplassbesøk, skal seksjonene proﬁlere Fagforbundet utad. De bør helst få et leserinnlegg på trykk i lokalavisen uka etter. Kort tid etter kan de for eksempel arrangere en temakveld for medlemmer. På den måten skal opplegget fungere både som medlemspleie og vervemulighet, mener Truls Hansen. – Men det aller viktigste er kvalitet. En uformell prat på pauserommet er en ﬁn anledning til å få tak i hva de ansatte er opptatt av på akkurat denne arbeidsplassen. Vi deler ikke ut tilfeldig materiell. På forhånd plukker vi ut nøyaktig det vi har bruk for og setter sammen ei mappe med solid innhold.

De som får denne, kaster den ikke fra seg. I dag har han pakket et titalls mapper som tydelig viser at FagTruls Hansen, nestleder forbundet i Østfold fylkeskrets. Østfold er avsender. Inni ligger vervebrosjyren «Sterkere med enn uten», utfyllende informasjon om Seksjon samferdsel og teknisk og forsikringsordningene. Tenker større

– Fristilte tillitsvalgte gjør oss profesjonelle overfor arbeidsgiver, påpeker Truls Hansen. Men han syns det er en del å hente på organisasjon. – Det er helheten som overbeviser

Ble overbevist Etter en tenkepause valgte Lars Tvete å melde seg inn i Fagforbundet igjen da forbundet besøkte arbeidsplassen hans.

potensielle medlemmer. Derfor inviterer vi også fagforeningene til å diskutere tettere samarbeid. Det kan kanskje lønne seg å slå seg sammen på lenger sikt. Mange av oppgavene som er nedfelt i vedtektene at våre fagforeninger skal løse, kan være litt av en utfordring for mindre foreninger – ja, for store også i mange tilfeller. Verving er bare ett eksempel, mener nestlederen. Hver eneste forening skal ha et eget budsjett for hver av seksjonene. Dette er oppgaver som de må klare å få inn i den daglige driften. Altså må de være villig til å diskutere samarbeid. Slår de seg sammen, kan de få mer fristilling til organisasjonsarbeid, sier den engasjerte nestlederen. Han vet at dette er kontroversielt, men har stor tro på framgangsmåten.

– Jeg var medlem i Fagforbundet da jeg jobbet i helsesektoren. Nå er jeg egentlig lærer, og har jobbet full tid i Teknisk drift – Renovasjon i Fredrikstad i litt over ett år. Det var ﬂere grunner til at jeg meldte meg inn igjen. Jeg ventet litt for å bli sikker på at Fagforbundet hadde noe å tilby, sier Lars Tvete. Da Seksjon samferdsel og teknisk kom på besøk, var han blitt overbevist nok, og meldte seg inn. Dermed er alle de 27 ansatte i renovasjonen medlemmer i Fagforbundet. 90 prosent av dem har fagbrev i gjenvinning. Fagforbundet tilbyr gratis opplæring etter fem år i jobben. Medlemmene forteller om et helt unikt arbeidsmiljø på et spesielt sted. Fredrikstad har nemlig beholdt renovasjon som kommunal tjeneste. – Renovasjon har blitt et skryteprosjekt for Fredrikstad. I såkalt benchmark-sammenlikning med private og kommunale foretak, kommer vi veldig godt ut av det. Men det betyr jo at vi er nødt til å strekke seg lenger. Vi må bevise til enhver tid at vi kan drive rasjonelt, påpeker Tom Espen Johansen, leder for Seksjon samferdsel og teknisk i Østfold. – Arbeidsmiljøet er utrolig, med spesielt godt samhold. Vi begynner halv sju om morran, men mange er her allerede halv seks. Da er det tid til kaffe og en «prek», men også for å gjøre klar bil og utstyr. Ofte kjører vi ut ti minutter før, forteller oppsynsmann Alfredo Bernabe.

GODT MILJØ: Alle de ansatte i Teknisk drift – Renovasjon i Fredrikstad er nå organisert i Fagforbundet. Fra venstre seksjonsleder for SST i Østfold Tom Espen Johansen, oppsynsmann Alfredo Bernabe, Frode Torp, nytt medlem Lars Tvete og Terje Pettersen poserer foran den nye, gassdrevne bilen.

Fagbladet 1/2007 < 19

PORTRETTET «Hver gang jeg treffer journalister, spør de om de andre i styret har begynt å motarbeide meg ennå.»

20 < Fagbladet 1/2007

PORTRETTET

Ingunn Hagen Våer Stilling: Barne- og ungdomsarbeider. Aktuell: 24-åringen er første kvinnelige LO-leder i Kongsberg.

Større enn seg selv – Jeg var ganske så veslevoksen da jeg var liten. Jeg trodde alltid at jeg var mye eldre enn jeg var, sier Ingunn Hagen Våer. Nå har den 24 år gamle LO-lederen vokst fra den slags forestillinger. Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

MØTEROMMET PÅ LOs hovedkvarter er dekorert med svarthvittfotograﬁer av menn i gruvehjelm. Kongsberg ble i sin tid grunnlagt rundt sølvverket, som har satt sitt sterke preg både på byen og fagbevegelsen. Senere tok våpenfabrikken over som hjørnesteinsbedrift, og fremdeles produseres og eksporteres det forsvarsmateriell for anselige summer i buskerudkommunen. Hos Fellesforbundet over gangen har den hovedtillitsvalgte dekorert veggen med et gevær. Ingunn Hagen Våer er den første kvinnelige LO-lederen i Kongsberg. Selv insisterer hun på at det er tilfeldig. – Det har vært ganske bra kjønnsfordeling i LO-styret de siste åra, og

mange dyktige kvinner. Jeg tror det er tilfeldig at ingen kvinne har endt opp som leder før nå. 24-ÅRINGEN ER utdannet barne- og ungdomsarbeider, og fyller dagene med å hjelpe ungdommer på Kongsberg videregående skole. Arbeid på bolig for psykisk utviklingshemmede i helgene. LO-leder når hun får tid. Noe spesielt glamorøst verv ser det ikke ut til å være. Våers kontor er et kott der man såvidt har klart å klemme inn ei posthylle, en stol og et slitent skrivebord uten datamaskin. Kontoret deler hun med tre andre. – Jeg har ikke regnet på hvor mye tid jeg bruker i møter og utvalg. Noen perioder jobber jeg nesten hver kveld, for det meste hjemmefra, sier hun.

Så klarer hun ikke å skjule gliset lenger: LO har bestemt seg for å bevilge hundre tusen kroner til å frikjøpe henne. LO har trommet i gang sin organisasjonsoffensiv og har funnet ut at bevegelsen både blir synligere, nærmere og stoltere dersom det går an å få tak i lederen på dagtid, i det minste en dag eller to i uka. DEN UNGE LO-LEDEREN virker uforskammet skikkelig der hun sitter: et sjarmerende smil, en gemyttelig, avslappet væremåte, en rolig stemme som svarer fortløpende på journalistens innfule spørsmål. Skjuler det seg mørke hemmeligheter bak den tiltalende fasaden? Vi har lett forgjeves etter svindelsaker eller pikante < historier fra fortiden, men Våers Fagbladet 1/2007 < 21

rulleblad er nesten mistenkelig rent. Hør bare: – Når var du sist sint? – Oj. Da må jeg tenke meg om litt først. Hun tenker. – Jeg blir jo sinna, men husker det ikke så godt. Jeg blir fort ferdig med det. Dersom det oppstår konﬂikter, prøver jeg å bli ferdig med det før jeg går hjem. Det er ikke noen vits i å la slike ting bli liggende å gjære, sier hun etter en lang stund. Etter vedvarende press fra en pågående Fagbladet-journalist innrømmer hun likevel at hun ofte har problemer med å stå opp om morgenen. VÅER VISSTE IKKE HVOR det skulle enda da hun takket ja til å bli tillitsvalgt på jobben for halvannet år siden. Men LO luktet nytt blod, og satte begjærlig huggtennene i henne. Siden har hun steget så raskt i gradene at ﬂere av de lokale fagforeningslederne ennå ikke er riktig sikre på hvem hun er. I april i fjor ble hun leder for LO i 22 < Fagbladet 1/2007

Kongsberg. Hun er også ungdomsrepresentant i Fagforbundets fylkesstyre i Buskerud og har holdt på vervet som tillitsvalgt på Kongsberg videregående. Etter snart et år i førersetet griper hun seg stadig i å spørre hva i all verden hun har gitt seg inn på. – Det var en opplevelse å komme på møter som tillitsvalgt og oppdage at noen faktisk hørte på deg, at du kan få ting til å skje, forteller Våer. – Er du glad i makt? LO-lederen vrir seg i stolen. Det var ikke sånn ment, da. – Hvis jeg vil ha makt som LO-leder, får jeg vel det. Men det er ikke det jeg er ute etter, forsikrer Våer. – Men det er klart LO blir hørt. Og det er bra. Hun vil heller snakke om hva LO og Fagforbundet kan bruke sin innﬂytelse til. – Jeg skulle gjerne hatt tilbake ungdomsgarantien, som sier at alle under 25 år har rett til arbeid, utdanning eller opplæring. Og jeg skulle gjerne sett at regjeringen gjorde noe mer aktivt for lærlingene, sier Våer. På Kongsberg ivrer hun for bedre samarbeid mellom ulike forbund og foreninger. Rundt om i fagbevegelsens kontorer har Fagbladets journalist registrert en fornøyd mumling; Fagforbundet kan være seg sjøl nok, men det er bra at de viser større interesse for å engasjere seg i LO. – Vi sitter litt for mye på hver vår tue. Kan hende noen sitter med erfaringer som er veldig lure, og som de andre foreningene burde vite om? I LO-STYRET, DER sju av ti er menn, er de ﬂeste gamle nok til å være foreldrene hennes. Det er visstnok bare trivelig. – Hver gang jeg treffer journalister, spør de om de andre i styret har

begynt å motarbeide meg ennå. Men det har de ikke, bedyrer Våer. Hun opplever sjelden at folk henger seg opp i alderen. – Det har vært mange unge LOledere i Kongsberg, gjerne folk fra våpenfabrikken, forteller hun. – Er du lettere å manipulere enn en eldre ringrev med mer erfaring? Et øyeblikk virker LO-lederen satt ut av det som vel må kalles et ledende spørsmål. Men hun henter seg raskt inn. – Jeg tror ikke jeg er så lett å manipulere, egentlig. Jeg har en tendens til å ville ha ﬂere ting på bordet før jeg tar en avgjørelse. Ennå har ikke Våer riktig rukket å legge seg ut med presse, politikere eller pampene i bevegelsen. Hun har derimot blitt kurtisert av politikere i Arbeiderpartiet, som ikke ville hatt noe imot å kunne svinge partipisken over LO-lederen i byen. Det har hun betakket seg for. – Jeg syns det er bedre å sitte på den andre siden av bordet. Jeg vil heller stille krav og spørre om hvorfor dette og dette ikke er gjort enn å måtte forklare at det ﬁns det ikke penger til, sier hun. IFØLGE FORELDRENE VAR Ingunn Hagen Våer voksen allerede da hun ble født. Eller i hvert fall da hun på egen hånd åpnet sin første bankkonto som åtteåring. Nå er hun blitt så gammel at hun beklager seg over ungdommen. – Individualismen har kommet veldig sterkt. Dette med kollektive avtaler er ikke så viktig, kanskje særlig i privat sektor. En av fagbevegelsens største utfordringer overfor unge er at de gjerne vil klare alt selv. Men det er bare sammen med andre at man blir større enn seg selv.

Foto: Nils Vik

Livet kan henge i en tynn tråd I Norge tar hvert år over 500 mennesker sitt eget liv. Tusener av etterlatte sitter igjen i sjokk og forvirring og med ubesvarte spørsmål. Hvordan forstå at et menneske du er glad i velger døden fremfor livet, deg og sine nærmeste? Hvordan leve videre med skyld, sinne og skam, i tillegg til sorgen og savnet? Hvor skal man søke svar på spørsmål det ikke finnes svar på?

En rekke undersøkelser viser at for etterlatte ved selvmord, er møtet med andre i samme situasjon noe av det som er til størst hjelp. Det er derfor LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – finnes. Her kan etterlatte få omsorg og informasjon og komme i kontakt med sorggrupper og støtteapparat på hjemstedet.

Er du selv etterlatt ved selvmord, eller vet du om noen som er det, vet du nå at det finnes et sted å få hjelp. På www.leve.no finner du en oversikt over våre fylkeslag i hele landet. Du kan også ringe 22 50 25 70.

Fagbladet 1/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

Krav på støtte etter at dagpengeperioden er over ? SPØRSMÅL: Jeg jobbet et sted der vi måtte nedbemanne fordi deler av virksomheten skulle nedlegges. Jeg var blant dem som måtte gå. Jeg hadde fylt 60 år, men var ikke gammel nok til å søke om AFP. Det er jo umulig å få ny jobb såpass gammel som jeg er blitt, så jeg har nå fått dagpenger i snart to år. Spørsmålet mitt er hva jeg har krav på når jeg ikke lenger får dagpenger? Kan jeg få dagpenger frem til jeg er 67 år og kan gå av med ordinær alderspensjon? En tidligere kollega sa til meg at jeg sikkert har krav på ventestønad. Har jeg det? Hvis jeg ikke har det, hva har jeg i så fall krav på ? Hilsen en som ønsker hun var eldre

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SVAR: Det er kun arbeidstakere som oppfyller vilkårene for dagpenger ved fylte 64 år som har rett til dagpenger uavbrutt fram til de fyller 67 år. Siden du antakeligvis ikke kommer inn under denne kategorien, har du

kun rett på dagpenger i 104 uker. Etter dette er man henvist til å søke sosialtrygd i form av såkalt «ventestønad». For å få rett til ventestønad må dagpengeperioden være avslut-

Oppsigelse i permisjonstiden SPØRSMÅL: Jeg har permisjon fra stillingen min og har for tiden et vikariat et annet sted. Spørsmålet er nå om jeg kan si opp stillingen min mens jeg har permisjon? Jeg får jo ikke jobbet der i oppsigelsestiden, og arbeidsgiveren min har kanskje krav på at jeg gjør det? Hilsen Lise

SVAR: Ja, du kan i utgangspunktet si opp din stilling mens du har permisjon. Det kan imidlertid være unntak dersom det i arbeidsavtalen din er avtalt en gyldig bindingstid. Normalt vil det ikke være nødvendig å arbeide i oppsigelsestiden dersom denne perioden er del av permisjonen. Dette vil imidlertid avhenge hva som er avtalt mellom partene før permisjonen ble innvilget. Thrine Skaga

24 < Fagbladet 1/2007

tet, og du må være helt arbeidsledig når perioden opphører og søker om ventestønad. Det er også et krav at du må ha vært i arbeid minst 36 måneder i løpet av de siste ﬁre årene før du mottar dagpenger og har vært reell og registrert arbeidssøker som sender meldekort hver 14. dag samt at du kan dokumentere gjennomført arbeidssøkeraktivitet etter avtale med NAV. Søknad om ventestønad må sendes til NAV der du bor. Ventestønaden skal tilsvare omtrent det du tidligere ﬁkk utbetalt i dagpenger, men her er det enkelte variasjoner i forhold til basisytelser og dagpengebaserte tillegg. For nærmere informasjon må du ta kontakt med NAV eller søk på www.nav.no. Thrine Skaga

E-POST: barespor@fagforbundet.no

DIN JOURNALIST

Frustrert av jobben

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Hilsen stressa sykehusansatte.

SVAR: Sykehusenes dårlige økonomi løses ikke på én avdeling på ett sykehus. Men det er viktig å engasjere seg. Dere kan selvfølgelig delta i protester mot lave budsjetter og ellers øve press på politikerne på ulike vis, både lokalt og sentralt. Politikere må ofte minnes på hva de lovet i valgkampen! På avdelingen kan dere diskutere arbeidssituasjonen og om dere kan tilby et forsvarlig helsetilbud. Videre kan dere se på om det er mulig å forbedre rutiner og vaktsystem. En annen viktig diskusjon er trivsel og arbeids-

miljø. Er arbeidsmiljøet bra? Har dere en leder som er opptatt av arbeidsmiljøet og de ansatte? Kan dere sammen komme frem til tiltak for å bedre arbeidsmiljøet? Erfaringer viser at man tåler mer og får gjort mer når man trives og har en leder som gir støtte og forståelse! Hvis arbeidssituasjonen blir helt uholdbar, kan Arbeidstilsynet inviteres til å vurdere situasjonen og om nødvendig komme med pålegg til forbedringer. Arbeidstilsynet hadde en kampanje i alle helseregionene i 2005/2006 som ﬁkk navnet: God vakt! Gå inn på nettsidene til tilsynet og les om resultatene av kampanjen. Der kan dere få inspirasjon og ideer til forbedringstiltak på arbeidsplassen. Kampanjen viste at på tross av stort arbeidspress var de ansatte fornøyd med at arbeidet var så meningsfylt. Jeg håper dere fortsetter å være opptatt av kvaliteten på pleien dere gir pasientene og eget arbeidsmiljø. Gunlaug Strønen

Selvforskyldt skade på akvarium SPØRSMÅL: Under husarbeid kom en av oss i familien i skade for å stange til fronten på et akvarium med 450 liter vann med en gardinstang. Glasset ble knust, og alt vann og innhold rant ut. Fisken ble reddet, og vannet gjorde heldigvis ingen skade på gulv og innbo. Verre var det med akvariet, som gikk i stykker. Dekker forsikringen vår selvforskyldte uhell? Terje H., Fagernes

SVAR: Etter ytterligere forbedringer av innholdet fra 1. januar 2007 fremstår den kollektive hjemforsikringen som en meget anvendelig og god innboog løsøreforsikring. Tilfeller som dette dekkes nå av forsikringen. Vi ser ellers at dere har dobbel kollektiv hjemforsikring, både du og din kone. Dermed faller også egenandelen bort Tidligere måtte man ha toppforsikring for å få en slik skade dekket.

Meld yrkesskade straks Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

SPØRSMÅL: Hei, vi er en gjeng som jobber på et sykehus. Vi har et stort arbeidspress med mye mas og stress. Så å si daglig opplever vi at vi ikke gjør en så god jobb med pasientene som vi ønsker, på grunn av tidspress. Dette er frustrerende og slitsomt! Er det noe vi kan gjøre for å få det bedre?

dinjournalist@fagforbundet.no

– Jeg måtte opereres for prolaps i ryggen etter angrep fra en pasient. Skaden ble først godkjent som yrkesskade av trygdekontoret, men dette er senere trukket tilbake. Kan de gjøre det? spør vårt medlem. Fagforbundet råder den som utsettes for ulykker eller uhell i arbeidet å oppsøke lege med en gang. Ikke avvent situasjonen eller bruk fridager på å bli bedre. Legen skal registrere skaden og sende det til NAV lokalt slik at skaden eventuelt kan godkjennes som yrkesskade. På skjemaet om hvordan skaden oppsto er det viktig å få fram årsaken og legge vekt på alt som var ulykkespreget ved hendelsen. Sørg for at skaden blir registrert når du blir skadet på jobben, eller på direkte reise mellom hjem og arbeid. Forsikre deg om at arbeidsgiver sender skademeldingsskjema til NAV. Dersom ikke arbeidsgiver gjør dette, kan du gjøre det selv. Det må sendes melding om skaden til kommunens/arbeidsgivers forsikringsselskap med en gang skaden skjer. Hvis skaden etter hvert fører til kroniske problemer eller uførhet, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning. Rådgiver Kasper Aastvedt ved Fagforbundets kompetansesenter i gir følgende råd: Godkjenn aldri et avslag. Be om bistand, råd og veiledning. Du kan miste rettigheter dersom du ikke klager. Dersom du er fagorganisert og får en yrkesskade som blir

godkjent i trygdesystemet, kan du sette fram krav etter hovedtariffavtalens §11. Den gir blant annet rett til en engangserstatning på 15 G dersom skaden fører til 100 prosent ervervsuførhet. – Hvis du vil anke på en avgjørelse, er det svært viktig å overholde fristene. Det kan dreie seg om 800–900.000 kroner som du kan miste dersom en sak er foreldet. Derfor: Ta kontakt med Fagforbundet som har god kompetanse. Dette er en medlemsfordel som du bør bruke, i stedet for å sette deg i gjeld ved å ta privat advokat, sier Aastvedt. Anke i forhold til NAV lokalt går til NAV fylkeskontor. Du har rett til hjelp til å anke. Ved avslag kan du anke til Trygderetten. Du kan også få ny behandling dersom det kommer nye opplysninger, eventuelt gå til domstolene. Får du avslag hos forsikringsselskapet, kan du klage til Forsikringsklagekontoret. Les mer på www.nav.no Tekst: MONICA SCHANCHE

Thoralf Granerød/Sparebank1

Fagbladet 1/2007 < 25

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

CARPE DIEM – 2007-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet. Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat. Refillen inneholder: Kalendarium for 2007, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Fagforbundet

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 < Fagbladet 1/2007

Skriftlig bestilling til:

E-post: lisbet.halvorsen @fagforbundet.no

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Sekretærer forsvinner

Søppel på hjernen

Felles dataspråk

Helsesekretærer utkonkurreres av talegjenkjennings-teknologi. 37 stillinger skal bort bare ved Sykehuset Buskerud.

Miljøvennlig bedriftsorganisering nytter. Plan- og bygningsetaten i Oslo er blitt et miljøfyrtårn. Ansatte tar med seg gode vaner hjem.

Fokusforfatteren mener de ansattes organisasjoner må samarbeide om en felles IKT-strategi til beste for både pasienter og ansatte.

32 <

36 <

29 <

Rogaland best på nettet Rogaland fylkeskommune ble kåret til årets offentlige nettsted for 2006. Hele 690 offentlige nettsider måtte se seg slått.

Pasientjournaler har gjort Bodø-baserte Dips til en av Europas 500 raskest voksende bedrifter.

< FØRSTEKLASSES NETTSIDE

• Sats på en god struktur og navigasjon. • Tjenestetilbudet må være godt synlig, slik at brukerne ﬁnner informasjonen de trenger. • Språket må være forståelig og ikke byråkratisk. • Legg ut elektroniske skjemaer der det er mulig, og legg til rette for at brukerne kan få opplest tekstene på nettsiden.

opplysninger om tjenestetilbudet og skjemaer. – Når en ikke følger standardene for publisering, ekskluderer en enkelte grupper fra nettsiden, sier Aud Marie Hauge, interaksjonsdesigner i Gazette, til Kommunal Rapport. Flinkere kommuner Resultatene fra årets vurdering viser at de offentlige nettstedene blir stadig mer tilgjengelig. Særlig kommunene har blitt ﬂinkere. I 2005 oppfylte 56 kommunale nettsteder åtti prosent av tilgjengelighetskriteriene til Norge.no. I år oppfyller 120 kommunale nettsteder disse.

Norge.no delte ut i alt fire priser til ulike offentlige etater som utmerket seg med god kvalitet på nettet. De flinkeste Rogalands nettside er både oversiktlig og markerer tydelig i menyen hvor en befinner seg. Et pluss er at svaksynte kan få lest opp teksten og at sidene er tilrettelagt for utskrift. Ellers endte Statens forurensingstilsyn opp som årets statlige nettsted. Årets nettjeneste ble Statens lånekasse. Tilgjengelighetsprisen tilfalt arbeids- og velferdsetaten NAV.

Dips har hatt stor suksess etter at selskapet vant anbudskonkurransen i Helse Øst. I dag har Dips levert elektroniske pasientjournaler til 55 prosent av sykehusene – til Helse Nord og Helse Øst og til store helseforetak i Helse Vest. I alt har Dips stått for 45 sykehusinstallasjoner, hvorav 30 er fullstendig papirløse, ifølge Digi.no. Sammen med sykehuskunder har selskapet utviklet et datasystem som gjør at sykehusene kan operere med en papirløs elektronisk pasientjournal. Når informasjonen ligger på papir, brukes mye arbeid på transport og leting, og livsviktig informasjon er ikke alltid på rett plass til rett tid. Dips har 73 ansatte, og de omsatte for 72 millioner kroner i fjor. Tekst: VEGARD VELLE Illustrasjonsfoto: Eva Kylland

Norge.no gjennomfører en kvalitetsvurdering ut fra kriterier som tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Gjennom bedømmingen setter Norge.no fokus på offentlige nettsteder som lager gode løsninger. Hjemmesnekret I kommuner som havner bakerst i rangeringen, virker layout og presentasjon hjemmesnekret. Informasjonen om de kommunale tjenestene er plassert hulter til bulter og uten sammenheng. Noen kommuner har knapt nok telefonnummeret til rådhuset på nettsiden, mens andre har lagt ut både politiske dokumenter,

Rik på journaler

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 1/2007 < 27

AKTUELT

eForvaltning prioritert i 2007

Blir rettferdig Oslo skal kjøpe inn og tilby produkter som er med i rettferdig handel-ordninger. «Fair trade» er avtaler som skal sikre at småbønder i utviklingsland får en rettferdig pris for produktene sine. Ordningen er et eksempel på hvordan forbrukermakt kan brukes til å påvirke markedet og gjøre en forskjell. Kommunen forplikter seg også til å informere innbyggerne om rettferdig handelprodukter. Under debatten i bystyret viste det seg at Høyre og Frp var imot at kommunen skulle bruke sin markedsposisjon til å fremme rettferdig handel. Forslaget ﬁkk likevel ﬂertall med stemmene fra de tre partiene på venstresida og sentrumspartiene. VeV

Fagbladet gir ut et eget temahefte i forbindelse med at Fagforbundet arrangerer konferansen eForvaltningskonferansen 2007. Temaheftet har fått navnet eForvaltning. Temaheftet fokuserer spesielt på digital brukerorientering innen det offentlige. Roger Flataker, nettredaktør i Trondheim kommune, legger til rette for direktesendte bystyremøter via nettet. Med utgangspunkt i det interkommunale «Digitale Trøndelag» utvikler trønderkommuner interaktive skjemaer som kommuniserer godt med brukerne. Verdens mest digitaliserte Direktør i Microsoft, Grete Faremo, og universitetslektor Gisle Hanne-

Danmark, er omtalt i temaheftet. Det er også hjemmehjelpene i Tromsø, som tar med seg den bærbare pc-en i akuttsekken.

myr debatterer fordeler og ulemper med fri programvare og Microsoftprogramvare. Verdens kanskje mest digitaliserte sykehus, Vejle sygehus i

Skryter og innrømmer Steinar Skagemo fra Norge.no skryter av den offentlige inngangsporten Minside, men innrømmer at det vil ta en stund før hjelpemiddelet får full effekt. Temaheftet er ute allerede, som bilag til Fagbladet. eForvaltningskonferansen arrangeres 19.–20. mars i Folkets hus i Oslo. Arrangører er Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, EL og IT og Universitetet i Oslo, avdeling for forvaltningsinformatikk. Les mer på: www.eforvaltningskonferansen.no Tekst: VEGARD VELLE

Fanget i nettet Et ﬂertall av dansker foretrekker å bruke internett i sin kontakt med det offentlige. I hvert fall dem i alderen 30 til 60 år. Vendepunktet kom i etterkant av den største offentlige markedsføringskampanjen noensinne. Den statlige satsningen, Den Digitale Taskforce, sto bak reklamekampanjen. Denne hadde som mål å øke kjennskapen til den digitale forvaltningen samt å høyne nettbruken. Under kampanjen sank antall brukere som foretrekker å telefonere det offentlige fra 42 til 38 prosent. Samtidig økte antall brukere som foretrekker elektronisk selvbetjening i kontakten med det offentlige, fra 42 til 46 prosent. VeV

28 < Fagbladet 1/2007

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Skryt til eKommune-Norge Utviklingen av elektroniske tjenester later til å ha skutt fart i det offentlige. Nylig la fornyingsog administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) fram «Underveisrapport eNorge 2009». Ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal alle nordmenn ha tilgang til informasjonsteknologi i 2009. En ﬁredel av alle kommunale innkjøp skal skje via e-handel. Og alle relevante offentlige tjenester mot innbyggerne skal være tilgjengelige på nett. På hugget Ifølge administrasjonsministeren er vi er på vei til å nå disse målene. Underdirektør i KS, Svein Erik Wilthil, er enig i at mye positivt er på gang innenfor elektroniske tjenester i det offentlige. Som eksempel trekker han fram den kommende stortingsmeld-

ingen om informasjonsteknologi, utviklingen av MinSide, bredbåndsutbyggingen og standardiseringsrådet. – Mange kommuner er virkelig på hugget når det gjelder elektroniske tjenester. Mye har skjedd de siste par årene. Kommuner tenker stort Svein Erik Wilthil syns det er posi-

tivt at mange kommuner har utviklet en strategi for elektroniske tjenester. – IKT-utviklingen må kobles mot kommunens overordnede målsettinger, ikke betraktes som en EDBplan. Politikerne og lederne må se IKT som en del av organisasjonsutviklingen og tjenesteytingen overfor brukerne, mener underdirektøren. Tekst: VEGARD VELLE

AKTUELT

Hundrevis kan få sparken Teknologiendringen består i at legene leser pasientopplysninger direkte inn i dataanlegget istedenfor at sekretærer taster den inn. Til neste år skal teknologien innføres på alle de somatiske avdelingene ved sykehuset. Innføringen har vært markedsført som en fornying. Nå er det klart at den nye teknologien blir et oppsigelsesprogram. Kutt også i Telemark – Stillingskuttene er basert på erfaringene vi har med teknologien fra røntgen og pilotavdelingen for øre-nese-hals, sier Halfdan Aass, administrerende direktør ved Sykehuset Buskerud. Inntil ti millioner kroner skal sykehuset spare inn i løpet av 2007 og 2008. Sykehuset Buskerud har sammen med Sykehuset Telemark vært piloter for den nye teknologien i Helse sør. Sykehuset vil fjerne cirka 25 årsverk og kutte med 7–8 millioner kroner, opplyser personalsjef Hans Evju ved Sykehuset Telemark.

Illustrasjonsfoto: Eva Kylland

37 sekretærstillinger skal vekk ved Sykehuset Buskerud. Sykehuset er blant de første i landet til å innføre ny talegjenkjennings-teknologi. Hundrevis av årsverk kan forsvinne ellers i landet. – Talegjenkjenningen er ikke lansert som et innsparingstiltak, men har innsparingseffekter. Alle sykehusene i Helse sør kommer etter, forteller Halfdan Aass. Stor frustrasjon – Vi syns kutt-tallet ser veldig høyt ut, ikke minst i forhold til antall stillinger som fjernes, sier Olaug Finsrud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet ved Sykehuset Buskerud. Samtlige sekretærer og helsesekretærer ved de berørte avdelingene i Drammen mottok brev rett før jul om at de er ansatt i «berørte klinikker». Konkret varsel om hvem som mister jobben kommer i løpet av året, etter hvert som den nye teknologien blir innført. Først ut er kirurgisk klinikk. Der skal cirka ti helsesekretærer vekk. Ifølge Finsrud råder stor frustrasjon, skepsis og usikkerhet blant de ansatte. – Vi har hatt ﬂere informasjonsmøter og samarbeider med de KFO-organiserte, sier Olaug Finsrud.

Sluttvederlag – Ingen har lyst til å miste jobbene sine, ikke minst fordi det ikke er lett for helsesekretærer å få jobb andre steder. Ifølge Halfdan Aass er overtid og vikarer det første en kutter i. Ifølge en omstillingsavtale skal ledelsen samtale med sekretærene om nye oppgaver. Sykehuset skal også hjelpe de overtallige med nye jobber. For noen kan AFP være aktuelt. En siste utvei kan være sluttvederlag. Tekst: VEGARD VELLE

Høyre sikret eiendomsskatt To Høyre-utbrytere sørget nylig for at det ble innført eiendomsskatt i hele Molde kommune. Begge argumenterte med at kommunen ikke hadde råd til å la være å ta inn skatten. I en dramatisk avstemning sikret representanter fra SV, Ap, KrF og to Høyre-representanter et 24–23 ﬂertall for eiendomsskatt, ifølge Romsdals Budstikke. Dermed blir eiendomsskatten

innført i hele kommunen, ikke bare i bymessige strøk. En av utbryterne, Randi Thomassen, argumenterte slik: – Jeg er glad for at Høyre gikk til valg på redusert eiendomsskatt, som jeg fortsatt mener er usosial. Men jeg har ikke lovet noen skjevfordeling av denne skattebyrden. Kanskje er

det tettere med gatelys i Storgaten enn på Roaldset, men det er også det nivået skjevfordelingen av de kommunale tjenestene ligger på.

Dansk skattefiasko Siden staten tok over deler av skatteoppkrevingen for kommunene 1. november i 2005, har danskenes gjeld til det offentlige steget med fem milliarder kroner. Staten svikter, og det koster kommunene dyrt, konkluderer Ugebrevet A4. Spesielt kommunene er misfornøyde, ettersom de mangler 600–700 millioner kroner. – Staten får ikke drevet inn pengene våre. Skatteministeren har ikke gjort noe for å få løst problemene, og det er ubegripelig at han fortsetter å snakke seg vekk fra skandalen, sier Ove E. Dalsgaard, borgermester i Ballerup. Tidligere var oppgaven fordelt mellom kommunene og staten, men som et ledd i den såkalte strukturreformen, ble både skattelikningen og inndriving av gjeld til det offentlige samlet i 30 skattesentre. VeV

VeV

Fagbladet 1/2007 < 29

Profesjonsstrid og kultur Personkortet er ikke på plass. De ansatte er overarbeidet, og det er mange interne konﬂikter. Oppstarten av de første NAV-kontorene har vært alt annet enn friksjonsfri. Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOMAS SKAUG

Rivalisering og mistillit preger ikke bare forholdet mellom de ansatte fra de tidligere etatene, Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Også fagforeningene krangler så busta fyker. – Utfordringen er at vi skal bygge en ny NAV-kultur som ikke baserer seg på den kulturen som var i trygdeetaten, ikke på den i Aetat og heller ikke på den kulturen som var på sosialkontorene. Nå skal vi bygge den nye, felles NAV-kulturen, lovet arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i Stortingets spørretime 8. november i fjor. Testpiloter

At kulturforskjeller og interessemotsetninger ved sammenslåinger kan 30 < Fagbladet 1/2007

legge grunnlaget for mistro og interne stridigheter er en kjent sak. Skrekkscenariet er sammenslåingen mellom SAS og Braathens Safe. Der har arbeidsstopp, rettssaker og offentlige beskyldninger preget samarbeidet fra første dag. Slik blir det ikke nødvendigvis i NAV, men pilotkontorene står likevel foran en stor test. De skal prøve ut ny teknologi, nye strukturer, nytt regelverk og nye arbeidsformer. De ansatte skal endre måtene å jobbe på, samtidig som de skal betjene brukerne minst like godt som før. Pilotkontorene skal legge lista for alle NAV-kontorene som kommer etterpå.

Kulturkrasj

Et av pilotkontorene som har fått smake på virkeligheten bak de ﬂotte ordene om NAV-reformen, er NAVkontoret på Hamar. Det er ikke enkelt å forene folk fra ulike kulturer og med høyst forskjellige arbeidsmetoder. En rekke disputter har rast siden oppstarten i oktober. De ansatte som kom fra Aetat fulgte en streng, regelstyrt deﬁnisjon av hvem de skulle hjelpe. Alle som ikke passet inn i systemet, ble sendt videre. På sosialkontoret fungerte det derimot ofte motsatt – personen kom først. Siden de nye arbeidsrutinene på en rekke områder ikke er fastsatt, får de ansattes ulike meninger godt med

MOT NORMALT: Trygdekontoret har gjenoppstått. På NAV Hamar har en fremdeles tre ulike billettkøsystemer.

Også når det gjelder personvernet er mye uavklart. Hvilke tekniske løsninger skal beskytte brukeren? Hvor tilgjengelige skal personopplysningene være? Den viktigste personvernløsningen, «Personkortet», er ennå ikke på plass, ﬂere måneder etter oppstart. Knalltøff start

krasj spillerom til å utfolde seg. I kaoset er det tryggest å tviholde på gamle arbeidsvaner og arbeidsområder. Uavklart

– Skal NAV-medarbeideren følge opp brukeren ut fra fødselsdato, ut fra personens problematikk, i mottaket eller i det tverrfaglige teamet? I dag er ikke dette klarlagt, sier Aina Bjerke, tillitsvalgt for Fagforbundet ved NAV Hamar. Noen mener at ungdommer og innvandrere eller de som har rus- eller psykiatriske problemer automatisk skal over til ressursgrupper. Andre mener en slik delegering innebærer for mye spesialisering. I tillegg er det et tungvint datasystem, som ikke er ett system, men ﬁre ulike, som hjelperen må beherske og hoppe mellom, ofte for å hjelpe en og samme bruker.

– Skal vi lykkes med reformen må det bygges en ny NAV-kultur som sørger for at den enkelte ansatte ser hele brukeren i stedet for ordninger og deler. I NAV-reformen skal det ikke spares penger og ansatte, sa arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen ved fremleggingen av stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering 3. november. Stikk i strid med Hanssens ord har overgangsfasen så langt vært knalltøff. Omleggingen har tært på kreftene til de ansatte. På NAV-kontoret i Hamar er sykefraværet rekordhøyt. – Det har vært mer enn tøft. Folk har fått tre ganger så mye å gjøre som før. Mange har vært på knærne. Vi burde fått inn ﬂere her i oppstartfasen, mener Aina Bjerke. Maktkampen

alene igjen med nesten like mange brukere. Veritable dueller foregår mellom representantene for de ulike ansatteorganisasjonene om hvem som skal sitte i de lokale medbestemmelsesrådene. De sterkeste organisasjonene forsøker ikke sjelden å skvise de svakere. De statsansatte hevder (feilaktig, ifølge andre) en bør ta utgangspunkt i deres avtaleverk, «siden dette er bedre». Fellesorganisasjonen argumenterer med at de har høyest faglig kompetanse. Fagforbundet hevder de har bedre tillitsvalgte. I Norsk Tjenestemannslag har det til og med pågått en knallhard konﬂikt mellom NTL trygd og NTL Aetat. Krevende omstilling

– Jeg vet at omstilling er krevende, og jeg skulle ønske jeg kunne si dere at nå får dere fred. Men det kan jeg ikke. ... Lykkes vi med det arbeidet vi er i gang med, lykkes vi også med reformen, sa Bjarne Håkon Hanssen, ved åpningen av NAV Verdal 13. november. Det store spørsmålet er om pilotkontorene er i stand til å bygge en ny NAV-kultur.

OMSTILLING: Det er fremdeles uavklart hvordan brukerne av NAVkontorene skal følges opp.

Også mellom de ansattes organisasjoner pågår maktkamper. For de ansatte er utgangspunktet at de fortsetter med samme arbeidsgiver som før. De som var ansatt i kommunen, fortsetter med det. De i staten fortsetter å være statstilknyttet. De ulike avtalene innenfor kommune og stat kan gi seg utslag som føles urettferdige. I jula har for eksempel de statlig tilsatte juleaftenfri, nyttårsaftenfri og fri en dag i romjula, i tillegg til redusert arbeidstid. Dermed sitter kommunepersonalet, som ikke har denne rettigheten, Fagbladet 1/2007 < 31

MILJØANSVARLIGE: Morten Ragnøy Ednes og Torill Ask viser stolt fram avfallssystemet hos Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Søppel på hjernen I Oslos planog bygningsetat følger de ansatte spent med på statistikker over søppel. Statistikkene tas opp på ledermøtene, på lik linje med tallene for sykefravær. Tekst og bilde: VEGARD VELLE

Plan- og bygningsetaten ble nylig sertiﬁsert som et såkalt miljøfyrtårn. Med sertiﬁseringen følger blant annet krav til gjenvinning av avfall. Kravene har tydeligvis hjulpet, siden mengden avfall til gjenvinning har økt markant,

MILJØFYRTÅRN

• Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. • Hensikten med Miljøfyrtårn-programmet er å heve miljøprestasjonene i private små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. • Virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. • Bjelleku-prinsippet er et nøkkelprinsipp for spredning lokalt. Når for eksempel første malermester, eller første sykehjem i en kommune/region er sertifisert, markedsføres Miljøfyrtårn ved hjelp av disse «bjellekuene». De forteller om sine gode erfaringer til andre malermestere og andre sykehjem.

32 < Fagbladet 1/2007

fra 60 til 79 prosent. Det endelige målet er likevel ennå ikke nådd. Tallet skal videre opp. Før kastet de 380 ansatte gjennomsnittlig to kilo papir hver seg per uke. Det tallet skal ned. – Vi skryter av oss selv når kildesortering øker. Spesielt ønsker vi å redusere forbruket av papir og engangsartikler, forteller Torill Ask, rådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Papir, glass og metall

Hver måned får miljøteamet en avfallsoversikt. Denne er kategorisert i papir, glass, metall, hardplast, mykplast og papp. Både ledergruppa og arbeidsmiljøutvalget får jevnlig informasjon om avfallsutviklingen. – Vi gjennomfører elektronisk saksbehandling og arkivering. Nylig innstilte vi alle printerne på dobbeltsidige utskrifter. Jeg gleder meg til å se på avfallsstatistikken for november og desember, innskyter Ask.

Fremst i pannebrasken

– Det viktige med miljøsertiﬁseringen er at miljøbevisstheten forplanter seg. Siden det er fett å ha en avtale med Oslo kommune, bestreber tilbydere seg på å oppfylle kommunens miljøkrav, forteller Morten Ragnøy Ednes, arkitekt og hovedverneombud i Planog bygningsetaten. Dermed sprer den miljøvennlige bedriftsorganiseringen seg som ringer i vann. En annen viktig effekt av miljøsertiﬁseringen er bevisstgjøringen som følger i kjølvannet. – Det har vært lett å få folk til å sortere søpla, slå av pc-skjermene og skru av bordlampene. Mange tar med seg de gode vanene hjem, forteller Ednes. Veitvet skolefritidsordning er et eksempel på at bevisstheten kan innprentes allerede fra ung alder. – Samtidig med oss ble Veitvet SFO

I etterkant følges svarene opp med medarbeidersamtaler. Deretter setter avdelingene seg felles mål for forbedring. Blant HMS-tilbudene er et rekreasjonsrom for avslapning, et trimrom med mulighet for trening i arbeidstiden og premierte sykle-til-jobbenaksjoner. Miljøvennlige innkjøp

50 flasker, én genser For å skape oppmerksomhet og få kollegene til å endre vaner, har miljøteamet vært aktive med å fortelle om pågående tiltak. Når det ikke skjer noe spesielt nytt, sender gruppa i stedet jevnlige drypp med miljøinformasjon, gjerne formulert som et spørsmål. For eksempel: Visste du at gjenvunnet plastemballasje kan brukes til flere dagligdagse produkter? Neste gang du tar på deg en varm fleecegenser, så tenk på at den muligens er laget av en brusflaske du kastet i en panteautomat året før! Fleeceklær kan lages av opptil nitti prosent gamle plastflasker. En genser tilsvarer rundt femti litersflasker!

miljøsertiﬁsert. Ifølge lærerne der er det nå umulig å kaste avfallet på feil sted uten å få 24 anklagende småbarns øyne stukket mot seg, forteller Ednes. Felles forbedring

For å bli sertiﬁsert som et miljøfyrtårn må virksomheten tilfredsstille en rekke krav. Plan- og bygningsetaten måtte sette ned et miljøteam, lage nye

prosedyrer og rutiner samt skaffe en oversikt over energiforbruk, avfallshåndtering og innkjøp. I tillegg måtte de bli ﬂinkere på avfallshåndtering, energiforbruk, miljøvennlige innkjøp og HMS-rutiner. Det sistnevnte har medført en årlig kartlegging av trivselen. Samtlige ansatte spørres ut om støy, ventilasjon, temperatur, mobbing og trakassering og ens forhold til de overordnete.

Oslo kommune har vedtatt at samtlige av byens virksomheter skal miljøsertifiseres. Plan og bygg var omtrent den hundrede enheten i hovedstaden som fikk et miljøsertifikat. For tiden er fokuset rettet mot avfall, bruk av miljøvennlige produkter og reduksjon av energiforbruket. Innkjøp av artikler som såpe, papir og mat skal skje fra bedrifter som er miljøvennlig. Giftige produkter, som tonerkassetter og spraymaling, skal leveres som spesialavfall. Økologisk i Sverige

Alt lys, utenom i møterommene, blir automatisk slått av klokken 18. Kontormaskiner som bruker mye strøm i hvilemodus, slår seg av etter en stund. I helgene blir varmen dempet og ventilasjonsanlegget slått av. Vektere slår av lys som står på i korridorer og kontorer. Hvert tredje år må etaten godkjennes og sertiﬁseres på nytt. For å komme gjennom nåløyet må en vise til fortsatt satsning og framgang. På miljøområdet gis ikke adgang til å hvile på ens laurbær. – De konkrete målene i plan og bygg er ikke selvsagte. En studietur til Gøteborg viste at kontoransatte i nabolandet er mer opptatt av hvor mye av maten som er økologisk produsert, for eksempel melk til alders- og sykehjem, forteller Ask. Fagbladet 1/2007 < 33

FELLES FAGLIG SAMARBEID: Bak fra venstre: Astrid Meek, Kirsti Kopperud, Thomas Ertsås, Tore Fuglår, Roy Vindvik, Jeanette Krabbedal, Trond Enkerud, Tone Groseth, Arne Dale, Kjersti Strandli, Gunhild Enes, Rigmor Ryan Vannebo. Foran fra venstre: Kris Christoffersen, Ole Repstad, Kåre Karlsen, Daniela Dobbert, Jan S. Olsen, Trygve Fætten. Foran i midten: Leder av faggruppe 1 Gro Helland.

Etablerer høyskolenettverk Høyskoleutdannende er en gruppe medlemmer Fagforbundet ønsker å satse sterkere på. Et landsomfattende nettverk skal bidra til at deltakerne får større faglig nytte av hverandre. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

34 < Fagbladet 1/2007

På en konferanse rett før jul hadde Fagforbundet samlet høyskoleutdannede fra kontor og administrasjon og i teknisk sektor for å komme i gang med å bygge et nettverk. Samle ønsker og melde dem inn

– Dere vet selv hvilke behov dere har. Gjennom et nettverk kan dere samle inn ønskene, bli enige om hvem som er de viktigste og melde dem oppover i systemet. Da får behovene deres større tyngde, og på den måten kan dere påvirke hva forbundet gjør for nettopp deres gruppe, sa Trude Rosnes Haukås, organisasjonssekretær i Hordaland som har bygget opp et velfungerende nettverk av hovedtillitsvalgte i fylket. Hun ledet konferansen sammen med Eli-Karin Yndestad fra ﬁrmaet EKY Kompetanse. Etterutdanningsmuligheter og faglig oppdatering på aktuelle spørsmål, som f. eks. region-reformen og korrupsjon, er sterke behov som mange har felles. Blant annet ble det pekt på hvilke muligheter som ligger i et samarbeid med Kommunal Kompetanse som kan gi kurs og

konferanser som er spesielt tilrettelagt for høyskole-medlemmene. Helhetssyn

Selv om andre grupper i forbundet er større og har lange tradisjoner i gamle NKF og NHS, er høyskolegruppa opptatt av å være synlig, og de vil gjerne være inkludert i blant annet tariffarbeidet. Samtidig mente konferansedeltakerne at det er viktig å være medlem i en bredt sammensatt organisasjon med folk på alle nivåer. Samarbeid

Per Næss, daglig leder i Kommunalteknisk forening, bidro på konferansen ved å fortelle om foreningen og samarbeidet med Fagforbundet. Foreningen har faglige nettverk, og har nylig etablert et internettbasert nettverk der alle med «kommune» i e-postadressen kan få tilgang på prosjektbeskrivelser og andre nyttige dokumenter, samt mulighet for å poste spørsmål. Nettverksarbeidet skal følges opp med en ny konferanse i løpet av 2007.

Yrkesfaglige TEMAHEFTER TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE

gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG

Nr 3/05 LEDELSE

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT

setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommunale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt så mye enklere?

Fagblade temahefter ts ønsker å gi utfordringe r, kunnskap , innsp til debatt o g inspirasjo ill n i en travel y rkeshverda g.

Bestill Fagbladets temahefter på:

www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS Helsearbeidere føler seg latterliggjort som IKT-brukere fordi de verken behersker datamaskiner eller IKT-fagspråket. Arbeidsgivere og ledere må ta ansvar for å utvikle gode strukturer for bruk av IKT.

MARIANNE EIKA lektor ved Notodden videregående skole Fokusforfatteren ønsker at Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund skal samarbeide om en IKT-strategi for helsevesenet som tjener både pasienter og ansatte.

Dataspråk kan skape

fremmedgjøring IKT-STRATEGIPLAN i helsetjenesten for perioden 2005–2007, som er utarbeidet av Norsk Sykepleierforbund, henvender seg nesten utelukkende til sykepleiere. Det kan være uheldig siden sykepleierne mange steder samarbeider med eller er ledere for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og ufaglærte assistenter. I følge helsepersonelloven er alle pleiere lovpålagt å dokumentere egen praksis, og dermed må alle pleiegruppene regnes med i en slik plan. I et feltarbeid i en sykehjemsavdeling kom det fram at de deltidsansatte assistentene ikke ble regnet med i opplæring eller vedlikeholdskursing på datamaskinen. I tillegg var fokus i opplæringen rettet mot å beherske teknologien, og ikke språkbruken i seg selv. Dette medvirket til at mange av pleierne, og spesielt de ufaglærte assistentene, ikke synes de skrev godt nok på datamaskinen. De opplevde at maskinen «avslørte» at de ikke behersket fagspråket. Noen av dem sa rett ut at de

36 < Fagbladet 1/2007

følte seg latterliggjort fordi de verken behersket å bruke datamaskinen eller fagspråket. Denne følelsen av utilstrekkelighet spredte seg til muntlige formelle rapportsituasjoner der assistentene i følge dem selv var mer eller mindre tause. Noen av hjelpepleierne la merke til assistentenes tilbaketrekking i disse situasjonene. Assistentene kjempet på de uformelle arenaene for å være mest mulig lik de faglærte pleierne, og disse var samværsfellesskapene som var «vinne-

muntlige språket. Verken de faglærte eller de ufaglærte pleierne snakket om at det var forskjeller mellom muntlig og skriftlig språkbruk, og de snakket heller ikke om taus interaksjon mellom disse to mediene. Siden mange av dem følte seg fremmedgjort i forhold til dataspråket, så ble de muntlige arenaene sterke. Dermed ble noen ganger veloverveide bestemmelser i tiltaksplanene mer eller mindre boikottet. For eksempel stod det i en tiltaksplan at pasienten manglet

«Innføring av datateknologi medfører endringer i pleiernes språkbruk både muntlig og skriftlig.» ren» i avdelinga. Alle pleierne snakket varmt om disse fellesskapene, og en avdelingsleder sa at «det er der det kommer». I AVDELINGEN var det spenning mellom skriftspråket og det

verbalspråk, og at ett tiltak var å observere non-verbal kommunikasjon. I de daglige rapportutskriftene stod det ingenting om pasientens non-verbale kommunikasjon, men en kunne ﬁnne utsagn som at «pasienten er

FOKUS

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

slapp». Snakket pleierne om den non-verbale kommunikasjonen, men glemte å skrive denne selvsagte kunnskapen ned? Eller ble pasientens non-verbale kommunikasjon oversett? Under de muntlige formiddagsrapportene kan skriftspråket være pleiernes hukommelse, og gi konkrete føringer på at sykepleiefaglige prioriteringer blir diskutert og ajourført. Her ser vi at sykepleiefaglige overveielser går i glemmeboka. Måten vi snakker om teknologien på skaper ulike forestillinger. Denne påstanden kan eksempliﬁseres i metaforen «pasientnær teknologi» som strategiplanen bruker og deﬁnerer. På sikt kan denne språkbruken gi teknologien fortrinn framfor mennesket, for den er jo «pasientnær»; underforstått

teknologien «forstår» og er «nær» pasienten. Kanskje går det så langt som at teknologien tar over for pleiernes pasientnære arbeid? I feltarbeidet fikk jeg en fornemmelse av at for en av pleierne så var den stasjonære pc-en noen ganger et tilfluktssted bort fra pasienten. I FELTAVDELINGEN var det ikke utviklet gode strukturer for bruk av teknologien. I tillegg til det som alt er nevnt, så var det ikke avsatt tid for pleierne til verken å lese eller skrive på pcen. Flere pleiere ga uttrykk for at teknologien var et ekstraarbeid i tillegg til alle andre krav. Imidlertid ga sykepleierne og noen av hjelpepleierne uttrykk for at teknologien ga bedre informasjonsflyt. I IKT-planen står det at

«Arbeidsgivere har planer for og gir opplæring og oppfølging som omfatter IKT, ved nyansettelser og for oppdatering av eksisterende personale». Dette er et av få punkt som tydelig trekker inn arbeidsgivere. Arbeidsgiverne er sentrale og avgjørende i rammene som settes. I denne undersøkelsen var sykepleierne individualistene og idealistene, og de satte ikke eget arbeid inn i større sammenhenger. Hjelpepleierne og assistentene derimot var kollektivt orientert, og spesielt hjelpepleierne satte ord på rammebetingelser som hadde innﬂytelse på arbeidet deres. Imidlertid var det ingen som hadde gått videre med frustrasjonene sine verken i organisasjonen eller i fagforeningene.

INNFØRING AV datateknologi medfører endringer i pleiernes språkbruk både muntlig og skriftlig. Det som er tatt opp her, viser at uheldige praksiser, som verken tjener pasientene eller pleierne, kan vedvare og/eller oppstå dersom en, for det første ikke vier språkbruken oppmerksomhet, og for det andre unnlater å regne med alle pleiere i opplæring og vedlikeholdskursing. Neste strategiplan bør i tydeligere grad trekke inn sammenhenger som kan tenkes å ha innvirkning på bruk, utvikling og konsekvenser av IKT i pleie og omsorgssektoren. Kanskje er det en ide innenfor eldreomsorgsfeltet at ﬂere fagforbund samarbeider i videre utforming av strategiplan for bruk av IKT? Fagbladet 1/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

eForvaltningskonferansen 2007

Kvalitet for alle penga Et riktig godt nytt år! Før valget i 2005 tillot jeg meg på denne plassen å anbefale deg å stemme for et nytt ﬂertall på Stortinget. En av grunnene var ønsket om en annen politikk overfor kommunene. Økte bevilgninger med mer samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer. Når vi nå går inn i 2007, viser undersøkelser at kommunene styrker de kommunale tjenestene når de får mer penger å rutte med. I svært mange kommuner er det slutt på nedskjæringene som vi opplevde under den forrige regjeringa. Det er gledelig, og det gir mange av oss som tilhører Seksjon kontor og administrasjon mulighet for å konsentrere oss

«I ﬂere små og store prosjekter vil vi kunne styrke kvaliteten i tjenestetilbudet til innbyggerne, men ingenting kommer av seg sjøl.» om kvaliteten på de tjenestene vi utfører. Kvalitetskommuner er et nytt program for samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Fagforbundet støtter helhjertet opp om «Kvalitetskommuner», og det skulle nesten bare mangle. Det er jo vårt hjertebarn, «Modellkommunen», som her får sitt gjennombrudd. I prosjektet eBygg2009 hvor vår seksjon er en av initiativtakerne, står nettopp de ansattes egne initiativ til forbedring av byggesaksbehandlingen som en grunnpilar. Det er grunn til å være optimist på vegne av kontor- og administrasjonssektoren ved inngangen til et nytt år. I ﬂere små og store prosjekter vil vi kunne styrke kvaliteten i tjenestetilbudet til innbyggerne, men ingenting kommer av seg sjøl. Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer må som alltid være vaktbikkjer og sørge for at midlene som er satt av til kvalitetsarbeid blir brukt i tråd med intensjonene. Vi har også et kommunevalg til høsten som vil få stor betydning for videreføringa av det gode arbeidet. Foreløpig nøyer jeg meg med å si: Kvalitet for alle penga i 2007!

GERD EVA VOLDEN

38 < Fagbladet 1/2007

Programmet for eForvaltningskonferansen 2007, i regi av Fagforbundet, er klart. Blant deltakerne er statsrådene Heidi Grande Røys og Dag Terje Andersen og it-ekspertene professor Jon Bing, prosjektleder Christine Hafskjold og professor Dag Wiese Schartum. Andre prominente personer blir Hans Felix (forbundsleder i El & IT), Turid Lilleheie (forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag), Tor Saglie (direktør i NAV), Paul Chaffey (direktør i Abelia) og Svein Erik Wilthil (underdirektør i KS). Konferansen fokuserer på digitalisering av offentlig forvaltning.

Konferansen avvikles 19.–20. mars i Folkets hus i Oslo. Påmelding skjer via www.eforvaltningskonferansen.no VeV

Helsesekretærer må skynde seg Tiden er i ferd med å renne ut for de som ikke har fått godkjent sin autorisasjon som helsesekretær. Overgangstiden nærmer seg slutten. – Autorisasjonskravet kom etter 2002. Helsesekretærer som innen 31. desember 2007 ikke har dokumentert tilstrekkelig utdanning eller praksis blir ikke autorisert, sier Wera Kristiansen, rådgiver i Fagforbundet. Fagforbundet har fått en rekke henvendelser fra medlemmer som er redd for ikke å få noe tilbud om nødvendig tilleggsutdanning. Spesielt er det laboratorie- og skiftestuepraksis mange mangler. Hvem blir akseptert Lov om helsepersonell gir rett til autorisasjon etter søknad for den som har bestått eksamen i videregående opplæring. I tillegg om-

fatter autorisasjonen også de som har en utenlandsk eksamen som er jevngod med tilsvarende norsk eksamen. Departementet har åpnet for at kandidater/søkere som ikke kan dokumentere utdanning i tråd med læreplanene for videregående opplæring, likevel kan få autorisasjon, gitt en tilleggsutdanning. Det kreves da at søkeren har utført helsesekretærarbeid i minst fem år, eller tilsvarende på deltid i løpet av ti år. Minst to år av yrkeserfaringen må være opparbeidet i tidsrommet fra 1. januar 1996 til 1. januar 2001. Søkere født før 1. januar 1978, og som tidligere ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis opplæring tilrettelagt for voksne. En oversikt over utdanningssteder ﬁns ved fylkeskontorene til Fagforbundet. VeV

Overvåking av NAV-medlemmer Seksjon kontor og administrasjon (SKA) har nedsatt en gruppe som arbeider med yrkesfaglige spørsmål i forbindelse med NAV-reformen. Faggruppa ser behovet for å kompetansekartlegge medlemmer som blir berørt av NAV-reformen i kommunene. VeV

DISTRIBUERT MED FAGBLADET

Bedre for unge En av tre unge er midlertidig ansatt. Fire av ti får aldri lærlingplass. Arbeidsløsheten er nesten dobbelt så høy blant arbeidsføre under 30 år, viser Fagforbundets egne tall. Tekst og foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

Når Fagforbundets ungdomskampanje 2007 «Bedre» går av stabelen, er målet å ﬁnne tilbake til grunnverdiene i fagbevegelsen: Stå sammen for et bedre arbeidsliv. Rasisme og vann som menneskerett er temaene for tidligere kampanjer Fagforbundet Ungdom har engasjert seg i. I år velger ungdommene å sette fokus på unges arbeidsforhold som aldersdiskriminering i arbeidslivet, lærlingplasser og ansettelser som gir ei lønn til å leve av. – Målene i «Bedre»-kampanjen er en videreføring av kvalitetskampanjen til Fagforbundet, men vi ser et behov for å legge ekstra trykk på unges arbeidsvilkår. Ungdom er blant dem som per i dag kommer dårligst ut i arbeidslivet, sier Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet sentralt. Midlertidige og ufrivillig deltidsansettelser gjør at ungdom også strever med å komme inn på boligmarkedet.

Av medlemmene i Fagforbundets ungdomsutvalg, har bare en liten gruppe faste fulltidsstillinger. Press på politikerne

– Ungdom må få det bedre. Slik det er nå, er ikke godt nok, mener Ruth Jønsson, ungdomstillitsvalgt for Østfold. Jønsson oppfordrer medlemmer til å rette kampanjen mot politikerne. Å få lovfestet retten til lærlingplass er hennes hjertesak. De som har valgt å ta en utdannelse som krever lærlingtid, må få mulighet til å fullføre og komme inn i arbeidslivet. – Lovfestingen lobbes hovedsakelig fra sentralt hold, men det er vi, fotfolket, som må legge press på våre lokalpolitikere slik at de bevilger penger til ﬂere lærlingplasser i kommunen. Flere lærlingplasser øker kompetansen i kommunene, gir mer kvaliﬁsert arbeidskraft og sånn sett øker kvaliteten på arbeidet, mener hun.

TILLITSVALGTE: Ruth Jønsson og Christian Zammit er klar for å bedre ungdommers vilkår.

Styrker fellesskapet

Ved siden av de politiske målene er kampanjen like mye en verve- og bevisstgjøringskampanje. Christian Zammit, ungdomstillitsvalgt for Arendal, ser et stort vervepotensial i «Bedre». Han ønsker seg de aktive medlemmene. – Kampanjen tar oss tilbake til grunnverdiene. Vi skal styrke solidaritetsprinsippet, fellesskapsfølelsen. Jo ﬂere vi er som gjør en innsats, jo mer kan vi utrette. < MÅL FOR BEDRE-KAMPANJEN

• Ungdomsgaranti. • Lik rett til utdanning. • Full stilling og fast ansettelse. • Full barnehagedekning. • Lovfestet rett til lærlingplass. • Unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet. • Sosial og rettferdig boligpolitikk. • Godt utbygd helsetilbud.

Fagbladet 1/2007 < 43

Foto og tekst: PER FLAKSTAD

FOTOREPORTASJEN

Latteren og smilet er aldri langt unna når «Noas Ark» har sine ukentlige øvinger på Kontra Kulturskole i Ski. Men under den muntre tonen ligger en seriøs konsentrasjon. Musikken betyr noe for dem som er med. Helt siden 1991 har mennesker med ulik grad av psykisk funksjonshemming møttes til samspill – i utvidet forstand. De har spilt inn cd, vært utenlands og holder ﬂere konserter hvert år. Her dyrkes vennskap, konsentrasjon og funksjonalitet. Og sist, men størst: Her skapes musikkglede! Bjørn Harald Ringstad Mona Maalstad og Joachim Fjeld Øystein Bjørndal Pål Johansen Ida Johanne Torp Henrik Gjertsen Kjelgård

44 < Fagbladet 1/2007

Musikk! Det skaper vi av glede Fagbladet 1/2007 < 45

Det svinger av pianoet til musikklærer Renate Cecilie Juelsen Vesteraas og stemmene til Ida Johanne Torp, Katarina Foss Riise og Alexander Vikør Thorgersen, mens Sindre Hjemmen komper stødig på bass. Musikklærer Mona Maalstad tenner lamper i forskjellige farger med foten, slik at musikantene vet hvilke toner som er riktige.

46 < Fagbladet 1/2007

Fagbladet 1/2007 < 47

Torill Knutsen lever seg inn i sangen. Musikk krever konsentrasjon. Bjørn Harald tar seg en pause. Han bor 700 meter fra kulturskolen, og bruker tre kvarter på veien fordi han ikke går så godt lenger. Men han kommer – hver gang.

Kristoffer Eidsvåg (motsatt side) har fått de samme musikalske genene som sin mer kjente fetter Bjørn. Kristoffer kjører bil, og har med eget brett på hver øving. Han bor sammen med forloveden Gun Berit Urke, som også er med i Noas Ark.

48 < Fagbladet 1/2007

Julekonsert, et av årets høydepunkter, og stemningen er elektrisk. Gry Elisabeth Andresen (med nisselue) har kjæresten sin blant publikum, det er stas. Og Noas Ark leverer. Selvfølgelig gjør de det! Publikum gir dem stående applaus og de klapper tilbake.

Thank U Ski!

Fagbladet 1/2007 < 49

GENERALREGIME I BURMA

ILO er lei Det er vanskelig å få oversikt over rettssystemet i Burma. Burmas grunnlov fra 1947 ble forkastet av det sosialistiske diktaturet i 1974. Landet baserer seg derfor på noen lover fra koloniherren Storbritannia, lovgiving iverksatt fra 1974 til 1988, samt dekreter og militære ordre etter den tid. Burma ratiﬁserte i 1955 ILOkonvensjon nr. 29 om tvangsarbeid, og 50 < Fagbladet 1/2007

de er derfor rettslig bundet av den. Til tross for at militærjuntaen mener det ikke foregår tvangsarbeid i landet, utstedte den i 1999 og 2000 to ordre som gjorde det straffbart å tvinge innbyggerne til å arbeide. Dette har ifølge Amnesty ikke hatt stor effekt. ILO er det internasjonale organet som har vært tydeligst i sin kritikk av regimet, og har siden 1998 truet Burma med ulike tiltak om de ikke iverksetter tiltak for å forhindre tvangsarbeid, så langt uten reelle resultater.

Drapstruet ILOs stedlige representant i hovedstaden Rangoon, Richard Horsey, ble i fjor drapstruet ved ﬂere anledninger, samtidig som Burma truet med å trekke seg ut av ILO etter krass kritikk fra organisasjonen. Det er likevel ILO som har lyktes best i å rokke juntaen de få gangene den har latt seg påvirke av internasjonalt press, og den siste tiden har det vært jevnlige møter mellom det burmesiske arbeidsdepartementet og Richard Horsey. Videre har noen av dem som har blitt fengslet

GENERALREGIME I BURMA

Slaveriet fortsetter Hver dag blir ﬂere tusen mennesker tvunget til å arbeide for det burmesiske militæret. Som bærere for hæren, grøftegravere, brobyggere eller minesveipere må kvinner, barn og menn fra de ulike etniske gruppene gi sin arbeidskraft til regimets militære tropper. Tekst: MARTE GRAFF JENSSEN Foto: SCANPIX

15 år etter at landets demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi, vant Nobels fredspris, truer FNs vaktbikkje i arbeidslivet, ILO, med å stevne det burmesiske militærregimet inn for Den internasjonale domstolen i Haag. Tvangsarbeid har lange tradisjoner i Burma, noe militæret har utnyttet kraftig. Innbyggerne kan bli utkommandert til å arbeide ved infrastrukturprosjekter, men arbeidet kan også være mer militært relatert, som å være vakt, bærer eller menneskelig minesveiper. Eneste mulighet til å slippe unna, er å betale svært høye dagbøter som få har råd til. Seksuelle overgrep og avstraffelse er vanlig. Forverring

Situasjonen har blitt verre etter at en omorganisering i 1996 førte til at de lokale divisjonene av den burmesiske

for å ha klaget tvangsarbeid inn for ILO i Rangoon, blitt løslatt. Vente og se-taktikk Men ikke alle; juntaens taktikk ved stort press er å gi litt, slik at det internasjonale samfunnet skal fortsette sin vente og seholdning. Burma ﬁkk frist til midten av november i fjor med å framlegge en troverdig plan for hvordan det skal stanse bruken av tvangsarbeid. Nok en gang skuffet generalene: ILOs styre var ikke fornøyd

hæren måtte bli mer selvdrevne. Høye krav fra sentraladministrasjonen om å bygge ut infrastrukturen i hele landet, samtidig som de økonomiske overføringene har blitt redusert, har ført til at de lokale avdelingene av hæren tar seg til rette blant lokalbefolkningen. Spesielt skjer dette i de etniske minoritetsområdene der hæren fortsatt kjemper mot lokale motstandsgrupper om kontrollen. Samtidig er hæren mer enn doblet siden 1988, og når ut til større deler av landet. Amnesty International beskriver i sin rapport Leaving Home fra 2005 hvordan hundretusener av burmesere har sett seg tvunget til å krysse grensen til nabolandet Thailand for å søke arbeid der og komme seg unna tvangsarbeid, tvangsﬂytting og andre overgrep fra regimet eller motstandsgruppers side.

Husarrest

10. desember 1991 skulle Aung San Suu Kyi vært i Norge for å motta Nobels fredspris. Hun satt i husarrest, og sønnene Alexander og Kim, samt hennes nå avdøde ektemann, tok i mot prisen på hennes vegne. Det fremste symbolet på den burmesiske demokratikampen sitter fortsatt i husarrest, isolert fra familien, partiet og resten av verden. Aung San Suu Kyi kom inn på den politiske arena i Burma i 1988, etter å ha levd store deler av livet i utlendighet. Hennes far, Aung San, anses som landets store frigjøringshelt fra kampen om selvstendighet fra det britiske koloniveldet. Selv om det var ønsket om å pleie sin syke mor som førte Aung San Suu Kyi til Burma i 1988, ble hun raskt en del av den gryende demokratibevegelsen. Noen <

med Burmas forsøk på å tilfredsstille den internasjonale arbeiderorganisasjonen. Domstolen i Haag Hvis myndighetene i Burma fortsatt nekter å samarbeide, vil ILO-styret i mars vurdere å be Den internasjonale domstolen i Haag om en rådgivende uttalelse om Burmas utstrakte bruk av tvangsarbeid. ILO ble også enig om å rapportere sin bekymring til FNs sikkerhetsråd, ifølge en pressemelding fra ILO. Fagbladet 1/2007 < 51

GENERALREGIME I BURMA

ISOLERT OG GLEMT: Burma er en av verdens ti «glemte konﬂikter». Eksilburmesere demonstrerer og viser sin avsky mot militærjuntaens forfølgelser.

måneder senere engasjerte hun seg sterkt i stiftelsen av partiet Den nasjonale liga for demokrati (NLD), som hun fortsatt leder. Frie valg

Juntaen gikk med på å arrangere frie valg i mai 1990. Aung San Suu Kyis parti vant en overlegen seier, med over seksti prosent av stemmene og over åtti prosent av setene i parlamentet. Støtten strakte seg langt inn i de militæres rekker, og kom som et sjokk på regimet. Det har aldri anerkjent valget, og parlamentet har fortsatt ikke kunnet tre sammen. Aung San Suu Kyi sitter i husarrest 52 < Fagbladet 1/2007

for tredje gang siden 1989. Til sammen har det blitt elleve år isolert fra omverdenen. Den nåværende husarrestperioden startet i mai 2003, etter at konvoien hennes ble angrepet under en rundreise i Nord-Burma. Nærmere hundre NLD-tilhengere ble drept i angrepet, som mistenkes å være iscenesatt av regimet. To positive unntak fra en ellers svært isolert tilværelse, var da FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Ibrahim Gambari, kom på besøk i mai og november 2006. Like etter ble husarresten forlenget. Besøkene førte ikke til endringer i juntaens behandling av landets valgte leder.

BURMA

• Det bor rundt 50 millioner mennesker i det sørøstasiatiske landet Burma. Landet styres av et brutalt militærregime, som tok makten i 1988. Frigjøringen fra Storbritannia i 1948 førte til en kort periode med demokratisk styresett, før general Ne Win utførte et statskupp i 1962. Fram til 1988 styrte han landet med jernhånd, før dagens militærjunta overtok makten. • Fra å ha en av de mest lovende økonomiene i Sørøst-Asia, er Burma i dag et av verdens fattigste land. • Juntaen endret i 1989 navnet på landet til Myanmar. Siden dette navnet assosieres med militærregimet, og ikke har blitt endret gjennom folkelig deltakelse, fortsetter opposisjonsbevegelsen å kalle landet Burma. • For mer informasjon, se www.ifctu.org og www.burma.no.

DEBATT < PENSJON

«Keiserens nye klær» Jeg så på tv-sendingen der Bjarne Håkon Hanssen og Jens Stoltenberg la fram justert forslag til pensjonsreform. Statsministeren har jo lovet oss en mer rettferdig pensjon. De var begge ganske oppglødd da de fortalte at nå skal det bli slutt på minstepensjonister i Norge. Alle skulle få en garantipensjon på 132.000 kroner i året. Dette beløpet er likt med fattigdomsgrensen i ﬂere EU-land, men norske politikere ser på det nye pensjonsforslaget som et stort «lønnshopp» for oss minstepensjonister. Staten skal spare to milliarder på pensjonsreformen, og alle pensjonister skal få mer i pensjon. Garantipensjonen legger fortsatt 1G, til grunn. De med lønnsinntekter over 500.000 kroner vil få opp til 7G, ca. 440.000 i årlig pensjon. Vanlige folk – eller vanlige kvinner – som har en inntekt rundt 200–250.000 i året, får også en pensjon basert på 1G, men tjener du dobbelt så mye, kan pensjonsgrunnlaget bli på 7G – eller sju ganger så mye i

utbetalt pensjon. Kan dette oppfattes som en rettferdig pensjon for alle? Norsk Pensjonistforbund krever at minstepensjonen justeres til 1,6G. Kravet for minstepensjonister skulle minst vært 2G. Da kunne vi lettere godta en toppensjon basert på 7G også. Så har noen funnet ut at gamle kvinner ikke har så store krav til levestandard. Staten kan spare store summer om pensjonene deres senkes de siste leveårene. Delingsmodellen rammer enslige eldre hardt. Helsen svekkes med årene og særlig hjemmeboende eldre trenger etter hvert mer pleie og har større behov for legehjelp og medisiner. Bokostnader og strømpriser stiger stadig, likevel skal de være fornøyd med en lavere pensjon. Gifte kvinner lever gjennomsnittlig 6–7 år lenger enn sine ektemenn. Gjennomsnitts levealder for menn er 78 år og for kvinner 84 år. Det koster oss kvinner å leve lenge. I en statistikk fra KLP viste de til at kvinner i omsorgsyrker gjennomsnittlig slutter i arbeid før de fyller 55 år – de er utslitt av tungt arbeid gjennom en årrekke. De blir uføretrygdet, men hvor ofte får arbeidsmiljøet skylden? Kvinner har lavere opptjening

i Folketrygden. Besteårsregelen hjalp dem likevel til en akseptabel pensjon. Når kravet til full opptjening økes til 43 år, straffes alle lavlønte ganske ufortjent. Det skal lønne seg å arbeide, er mottoet nå. Det er likevel folks helse som er avgjørende for hvor lenge de kan stå i jobb. Avstanden mellom fattige og rike øker, også blant pensjonister. Regjeringen Stoltenberg har lovet at de vil løse fattigdomsproblemene i landet vårt. Skal dette også gjelde pensjonister, så har de startet i feil ende. Tør vi å ha større forventninger til Stortingets avgjørelse. Karin Husøy

< DISKRIMINERING

For gammel for forbundet? Jeg er en 59 år gammel kvinne – og det er kanskje et vesentlig poeng i denne saken: I høst søkte jeg jobb som rådgiver i Fagforbundet. Jeg mente selv jeg var veldig godt kvalifisert til jobben i forhold til de kvalifikasjonskrav som ble stilt. Stillingen er lagt til et geografisk område som jeg jobber i – og kjenner svært godt. Jeg har cand.mag.-grad innenfor økonomi, internasjonalisering

og kultur. Jeg har vært medlem av Fagforbundet i 30–40 år, dvs. hele min yrkeskarriere, og har vært tillitsvalgt i flere perioder. Jeg er rådgiver i en fylkeskommune, og har praksis fra både privat og offentlig virksomhet. Etter søknadsfristen ringte jeg personalkontoret for å be om søkerlisten. Jeg ønsket å sjekke hvem jeg konkurrerte med om stillingen. Stor var min overraskelse da jeg fikk klar melding fra personalkontoret: «Vi er ikke et offentlig kontor, og har ingen plikt å lage søkerliste, så det lager vi ikke. Du kan få en navneliste hvis du ønsker.» Det hadde jeg ikke så stor bruk for, jeg ville vite hvilken utdannelse og praksis personene jeg konkurrerte med hadde. Jeg fikk ikke stillinga, ble ikke engang invitert til intervju. Og da lurer jeg på om det er utdannelsen min som er mangelfull? Er det min praksis som er mangelfull, eller er det rett og slett min alder? Er det slik at Fagforbundet ikke ønsker å ansette personer som er så gamle som jeg? Hvor kan jeg få svar når det ikke lages søkerlister? Er jeg/vi tjent med å ha en fagforening som sier noe til oss «ute» om åpenhet, men selv ikke praktiserer det? Medlem nr 802111254

Landsorganisasjonen i Norge søker etter

Rådgiver ved forhandlingsavdelingen

Fullstendig utlysingstekst finnes under "Stilling ledig" på www.lo.no eller utlysingstekst kan fås ved henv. Personalseksjonen i LO, tlf. 23 06 16 72. Søknadsfrist:15. februar 2007 Søknad med CV og attester sendes: Landsorganisasjonen i Norge, Personalseksjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo.

LO er den ledende arbeidstakerorganisasjon i Norge. De 23 fagforbundene i LO har nærmere 830 000 medlemmer. LOs administrasjon holder til i Oslo Kongressenter Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. I tillegg har vi distriktskontor i hvert fylke. Til sammen er vi 260 ansatte, som har et hyggelig, til tider hektisk miljø på arbeidsplassen. LO er en IA-bedrift.

Fagbladet 1/2007 < 53

DEBATT < PENSJON

Maktesløse pensjonister? Først vil jeg gjerne takke for hyggelig tilbakemelding fra Steinkjer i Fagbladet nr. 11 på mitt leserinnlegg om pensjonisters skammelige kår – i særdeleshet minstepensjonisters. Er vi maktesløse? Langt ifra! Vi er nemlig mange – alle i Fagforbundet og alle som er eller burde være tilknyttet Pensjonistforbundet. Jeg ser jo at noen ikke er veldig begeistret for Fagforbundets tilknytning til Pensjonistforbundet, men sammen burde vi være sterke. Det sørgelige er at disse vi har gitt fullmakt til å opptre på våre vegne vis-à-vis staten etter mitt og manges skjønn ikke når frem med våre rettmessige krav. F.eks. skal 1G være 110.000 – ikke 62.000, som det er blitt etter stadige underreguleringer siden 1975 da Folketrygdfondet havnet i statsbudsjettet. Ingen grunn til å juble her. Staten skylder oss faktisk 500 milliarder kroner – ingen liten sum. Den som vil ta seg bryet med å gå inn på Statistisk sentralbyrå (på nettet) vil ﬁnne hele miseren der. I 2003 gjentok Stortinget løftet til pensjonistene fra 1967 – pensjonistene skal ligge på linje med yrkesaktive. Når så en minstepensjonist får 112.000 kroner og minste tarifﬂønn for en LO-organisert er 254.000, da burde alle forstå at vi har mye å ta igjen. Med 2G på 110.000 x 2 = 220.000 burde det begynne å hjelpe for minstepensjonister. Dit må vi i først, og så går vi videre derfra. Det er mye galt – f.eks. at en pensjonist som har en ektefelle som er yrkesaktiv mister en del av sin pensjon. Vi kan ikke streike, men hvis alle pensjonister kunne slutte opp om enten LO med sin «arm» inn i Pensjonistforbundet

eller om Pensjonistforbundet – og la 100 kroner hver i en øremerket pott, ville vi ha gruelig mye penger slik at vi kunne stevne staten inn for domstolene. Vi er en god del som faktisk har begynt å bli svært ubehagelige og tenke i de baner. Bevisene har vi også – de er ganske så entydige. Så pensjonister i Steinkjer – hiv dere på vogna og få med ﬂere! Vesla Skage, Spikkestad

< ELDREOMSORG

En verdig død på sykehjem? Den natten fru Hansen døde, var hun helt alene. Det var antakelig ikke nok personale på sykehjemmet der hun bodde. Og siden hun hadde fått enerom, hadde hun heller ikke en romvenninne å snakke med. Ingen familiemedlemmer visste at hun var døende. De var heller ikke klar over at de smertestillende piller hun tok antakelig ikke hadde den ønskede effekt. Fru Hansen var i motsetning til mange beboere ikke senil. Hennes død ble både smertefull, ensom og uverdig. Dette er en tenkt situasjon. Jeg er redd for at den kan være sann. Dette kan være virkeligheten for enkelte borgere på sykehjem.

Mange sykehjem mangler omsorg og pleie av døende. Vi har alle krav på en livskvalitet, også i vår siste livsfase. Det har de siste årene heldigvis blitt en debatt om hvilke verdier som skal prege vårt samfunn. I denne debatten bør det etter mitt syn også fokuseres på en anstendig dødskvalitet. Det eneste sikre er at vi alle en gang skal dø. Derfor kan det være viktig å stille spørsmål om vi er i gang med å avvikle døden på 1. og 2. klasse. Det må være like muligheter for alle, også når det gjelder døden. Døden, kanskje særlig på sykehjem, er fremdeles tabubelagt. Der dør ikke folk, de sovner stille inn. Hvorfor er vi så redd for å snakke om døden? Mennesker som dør på hospice har fått anledning til å ta stilling til hvordan de ønsker å dø. De ansatte der har kjennskap til den omsorg som er nødvendig for en døende, både når det gjelder smertelindring, psykologisk, åndelig og sosial støtte! Kanskje kunne ansatte på sykehjem få litt av den kunnskap de ansatte på hospice innehar. Skulle vi gi fru Hansen en verdig død, bør det første skritt være en større åpenhet om døden. Det skal ikke ties om det som vil skje. Det er viktig å snakke med beboeren om ønsker for den siste tiden og eventuelle ritualer for biset-

Illustrasjonsbilde: colourbox.com

54 < Fagbladet 1/2007

telsen. Hvis fru Hansen hadde vært senil, kunne en sykehjemsansatt tatt kontakt med familien for å høre litt om hennes livssyn. For det er viktig at fru Hansen ikke blir «overkjørt» av misjonerende ansatte. Etter døden må det være tid for at pårørende og kanskje andre beboere kan ta en verdig avskjed med den døde. Det bør være mulig å vente noen timer før vedkommendes saker pakkes ned og ny beboer er på plass! Knut Sand Bakken, prest i Oslo

< SYKEHUSREFORMEN

Uforståelig sykehustilbud Sykehusaksjonen i Oppland, ordførerne og de politiske miljøene i Vestre Toten, Gjøvik og Lillehammer er meget bekymret for helsetilbudet i Oppland og resten av innlandet. De siste årene har vist at den politikken som ble valgt i 2002 har vært helt feil. Funksjonsfordelingene som ble vedtatt og satt i verk i 2003 har hatt en ødeleggende virkning på hele helsetilbudet i innlandet. Vi er klar over at en del av disse feilaktige beslutningene er reversert, men det gjenstår noen viktige fagområder hvor urologi fremstår som det viktigste. Vi kan ikke med vår beste vilje se at det ﬁns noen fordeler ved å ha urologi på Hamar sykehus. Slik vi har forstått denne problematikken, så er fagområdet urologi helt avhengig av at mange ﬂere fagområder er i samme hus hvor urologioperasjoner utøves. Disse fagområdene er til stede i fullt monn på Lillehammer, men ikke på Hamar. Et annet viktig aspekt ved disse funksjonsfordelingene er at mange fagmiljøer forvitret. Dette gikk klart ut over den eneste regionsoppgaven som Sykehus Innlandet har – kreft-

DEBATT enheten på Gjøvik Sykehus lider kraftig av det reduserte faglige helhetlige tilbudet. Vi ﬁnner det meget merkelig at en viktig funksjon som urologi skal utføres på et sykehus hvor styreleder Peder Olsen, administrerende direktør Torbjørn Almlid og ordfører i Hamar Einar Busterud har sagt at det må rives fordi det er så dårlig. Man overfører ikke slike viktige funksjoner til noe som er så dårlig at det skal rives. Vi kan ikke godta at innlandets innbyggere skal ta til takke med et langt dårligere tilbud enn de i realiteten kan få på de andre sykehusene i regionen. Underskriverne av dette brevet er også opptatt av ledelsesmodeller. Vi er glad for at det igjen skal bli en lokal ledelse på hvert sykehus – men ikke på Reinsvoll Sykehus. Hvorfor denne blodige urettferdigheten mot et fagmiljø som har slåss lenge nok mot vindmøller? Denne forskjellsbehandlingen har ført til stor frustrasjon i alle fagmiljøene. Vi krever at denne forskjellsbehandlingen blir rettet opp og at daglig leder blir ansatt så fort som mulig. Ordførerne i Gjøvik, Lillehammer og Vestre Toten, Sykehusaksjonen i Oppland

< PENSJON

Hva med oss? I forbundsleder Jan Davidsens hjørne Fagbladet nr. 12/06 kommenterer han pensjonsmeldingen som han i all hovedsak er positiv til. Men for oss som ikke lenger har helse og ork til å fortsette til full pensjonsalder, mener han løsningen ligger i å utforme en seniorpolitikk med tilrettelegging og videreutdanning. Sikkert mye bra i dette dersom dette hadde vært virkeligheten, noe jeg har dyrekjøpte erfaringer med at

< SYKEHUSREFORMEN

Støtte til ansattes representanter Fagforbundet Rogaland og Norsk Sykepleierforbund i Rogaland har drøftet medieoppslagene i forbindelse med debatten om nevrokirurgi ved Stavanger Universitetssykehus. I styret i Helse Vest er våre fagforbund representert med to av de ansattes representanter, og vi gir disse to vår støtte i forhold

ikke stemmer. Det er vel heller slik at arbeidsgiverne ofte benytter seg av å støte ut eldre arbeidstakere fra et arbeidsmiljø som skaper sykdom. Viser her til seksjonsleder Kjellfrid Blakstads innlegg «På helsa løs», der hun slår fast at det er en omfattende svikt i HMS-arbeidet ved norske sykehus. Ja, dette har også jeg fått erfare. Jeg vil oppfordre Fagforbundet til å arbeide for at vi som kommer i denne situasjonen blir sikret bedre i den nye pensjonsreformen enn det som er tilfelle i dag. Bjørn Haug

til den rollen disse har i styret og hvordan de har forholdt seg til den formelle saksbehandlingen. De ansattes representanter er ikke valgt som representanter for det enkelte sykehus, men for alle ansatte innen Helse Vest RHF. Vi har valgt ikke å gå inn i selve problemstillingen om hva som skal gjøres innenfor området nevrokirurgi henholdsvis ved SUS og HUS, men forholder oss til vedtakene i styret i Helse Vest RHF. Ett styre kan ikke ta stilling i

saker som dreier seg om uenighet mellom to fagmiljøer i medisinskfaglige spørsmål. Styret skal tilrettelegge formelle vedtak som blir fattet og hittil har ﬂertallet i styret, inkludert de to som er medlemmer i våre fagforbund, utført de oppgaver som styret har pålagt dem. Det er faktisk slik at det er det medisinskfaglige miljøet som må foreta de faglige vurderinger som går på forsvarlighet, sikkerhet og kvalitet, ikke styret. Når fagmiljøene i regionen ikke blir enige, må det også være riktig av styret å søke ekstern bistand. Styret i Helse Vest RHF har aldri uttrykt at det ikke skal være nevrokirurgi ved Stavanger Universitetssykehus. De har faktisk vedtatt at tilbudet skal bestå, og dette er det de ansattes representanter hele tiden har slåss og stemt for, nemlig å sikre et fortsatt nevrokirurgisk tilbud ved SUS. Derfor uttrykker våre to forbund at vi gir de to ansattes representanter vår støtte og viser samtidig til at de ved styrebehandlingen har opptrådt profesjonelt og korrekt i sin rolle som representanter for de ansatte. Fylkesleder Trond Helland, Fagforbundet Rogaland og fylkesleder Tove Elise Johansen, Norsk Sykepleierforbund i Rogaland

LOfavør gir gode medlemsfordeler for deg og familien

8 567 234

4 123

78 AN N M 456 123 NORD O LA HG

89 567

Med LOfavør Bilforsikring får du svært gode vilkår og mange fordeler: Gode bonusordninger Lav egenandel Gunstig for unge

LOfavør Bilforsikring kjøper du på www.lofavor.no eller ring MedlemsTelefonen på 815 32 600 Vår partner:

Fagbladet 1/2007 < 55

KRONIKK Den nordiske modellen med vekt på velferd, sosial sikkerhet og likhet er i fokus i Europa. Spørsmålet er om denne velferdsmodellen kan overleve med EUs ﬁre friheter og det nye tjenestedirektivet.

NORALV VEGGELAND Professor ved Høgskolen på Lillehammer. Kronikkforfatteren drøfter den nordiske velferdsmodellen i forhold til et økonomisk integrert Europa og spesielt konsekvensene av EUs nye tjenestedirektiv.

56 < Fagbladet 1/2007

Bruk retten, ikke reservasjonsretten DET OPPRINNELIGE Bolkesteindirektivet fra 2004, «Bolkesteinmonsteret», var sterkt knyttet til nyliberalismens tankegods. Ved arbeidskraftsvandring over grenser ble prinsippet om «opprinnelsesland» lagt til grunn i sosiale rettighetsspørsmål. Arbeidstakerne tok med seg opprinnelseslandets rettigheter i forhold til helseog sosiale tjenester og tariff, og ble slik sett ikke koblet til arbeidslandets sosiale systemer, men overlatt til markedskreftene. Det ble voldsomme protester i de gamle EUlandene, med anklager om blant annet sosial dumping. Men jeg spør: Hva med situasjonen i dagens Europa før innføringen av «monsteret»? Er det ikke slik at nasjonale reguleringsregimer allerede konkurrerer innen tjenestesektoren, og med «race to the bottom» av sosiale tjenester og lønn som en vanlig konsekvens? Svaret er ja, fordi likhet for loven mangler når arbeidstakere krysser nasjonale grenser. Sosial dumping skjer derfor også i Norge. Vi vet alle at mange østeuropeiske arbeidere i ulike bransjer utbyttes grovt.

I DET VEDTATTE tjenestedirektivet er prinsippet om opprinnelsesland og rettigheter forlatt, men heller ikke erstattet av noe prinsipp om «arbeidsland». Så nasjonale regler og rettigheter gjelder, men Europadomstolen avgjør tvister i enkeltsaker. Ellers omfatter direktivet i sum kommersielle tjenester, inkludert offentlige tjenester dersom de organiseres som selskaper eller foretak. Men det viktige er at tjenestedirektivet ikke omfatter offentlige helsetjenester, sosiale og rettslige tjenester, arbeidsmarkedstjenester, posttjenester,

sosiale tjenester og rettigheter uavhengig av nasjonalitet, og minimumslønn kan fastsettes for arbeidstakere (slik Norge nettopp har gjort innen byggebransjen). Dette betyr minst to ting: Intensivert partipolitisk kamp. Men også kamp om valg av grunnleggende sosial modell, og i hvilken retning den skal utvikles. DEN NORDISKE MODELLEN er best, sier mange. «The Nordic model: A recipe for European success?» heter en rapport, utgitt med ﬁnansiell støtte fra Nordisk Ministerråd. Siden

«Blårussregjeringer, som vi hadde i Norge, har i Danmark og nylig ﬁkk i Sverige, bør holdes på avstand.» offentlig transport, kringkasting og gambling. Disse forblir uberørt og overlatt til nasjonal forvaltning og beskyttelse fra konkurranse. Streikeretten og arbeidsretten består. For eksempel kan det nasjonalt bestemmes lik adgang til

1980-tallet er de nordiske landene blitt påvirket av europeisk nyliberal tankegang, men all ekstern påvirkning trenger ikke være negativ. Tvert imot, slik påvirkning kan skape nødvendig fornyelse innen velferds- og tjenesteområdet,

KRONIKK

men med måte. Skal den forbli en oppskrift, er det politisk avgjørende å holde fast på de grunnleggende verdikonservative skandinaviske velferdsstatsprinsippene. Blårussregjeringer, som vi hadde i Norge, har i Danmark og nylig ﬁkk i Sverige, bør holdes på avstand. I henhold til internasjonale økonomer preges teoretisk sett den ideelle moderne velferdsstat av tre L-er. Det vil si målene om: Lav arbeidsledighet, Lave offentlige utgifter og Lav sosial ulikhet. Men problemet er at alle disse tre L-ene ikke kan realiseres samtidig. Politikerne blir stilt overfor et velferdsstatens trilemma, som betyr at oppfylles to av målsettingene går det galt med det tredje målet. Det fungerer slik: Prioriteres målene om lav sosial ulikhet og lave offentlige utgifter, så tapes sosial dynamikk og offentlige arbeidsplasser, og permanent høy ledighet blir resultatet. Vi ser dette fenomenet i de kontinentale landene. Prioriteres alternativt lave offentlige utgifter og lav ledighet, ja så øker den sosiale ulikheten som følge av privatisering og skattelette som tjener de rike og rikeste. De nyliberale landene, UK og USA, baserer seg på denne siste type politisk valg og prioritering. Stilt overfor trilemmaet gjenstår det et politisk valg: Det gis prioritet til lav arbeidsledighet og lav sosial ulikhet. Men dette medfører høye offentlige utgifter til arbeid, velferd og inntektsbeskyttelse, og et høyt skattenivå. Dette er de grunnleggende skandinaviske velferdsstatsprinsippene.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

DEN NORDISKE MODELLENS kanskje viktigste side i en internasjonal åpen økonomi er at den bygger på en politisk tradisjon som har sosial sikkerhet og trygghet for alle som et grunnleggende mål. Privat og jobbmessig trygghet skaper et ﬂeksibelt arbeidsmarked, og derav høy arbeidskraftproduktivitet. Og det siste er viktig for å sikre konkurranseevnen, arbeidsplasser og inntekter til en stor offentlig sektor. I den nyliberale tradisjonen derimot betyr ﬂeksibilitet et middel for arbeidsgiverne, mens store grupper arbeidstakere

utsettes for jobbusikkerhet med lav terskel for oppsigelse, helseog sosial forsikring og sykelønn betalt av arbeidsgiver, (jf. LOs avvisning i sykelønnsdebatten), individualisert og lav lønn, krav om å være uorganisert og dårlige arbeidsbetingelser ellers. KOMBINASJONEN av sosial trygghet og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk skaper en ny og ettertraktet nordisk politikkvariant. I Europa kalles politikken nordisk ﬂexicurity policy: «Flexi» refererer seg til ﬂeksibilitet i arbeidsmarkedet og «curity» til jobb- og sosial

sikkerhet/trygghet. Flexicuritypolitikken inﬂuerte også debatten om tjenestedirektivet i EU, og medvirket til utelatelse av en rekke tjenester nevnt ovenfor. Nordiske arbeidstakere kan trygt skifte jobb for å utnytte sin kompetanse og dyktighet, eller for å oppnå bedre lønn i forvissning om at de personlig er forsikret og deres familie har en økonomisk garanti. En aktiv offentlig arbeidsmarkedspolitikk gir sitt bidrag. Tiltak bringer arbeidsledige og yrkeshemmede tilbake i arbeidslivet gjennom opplæring, omskolering og tilpasset arbeid, og gjør dem produktive. Det samme gjør støtte til utdanning og til kompetanseheving og oppmykning av tidligere mer rigide arbeidsmarkedsreguleringer. Den nordiske sosiale modellen vil kunne fungere effektivt i et økonomisk integrert Europa. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk og et åpent og ﬂeksibelt arbeidsmarked med høy arbeidsproduktivitet gjør en stor offentlig sektor fortsatt mulig. Det vil ikke skje på tross av, men på grunn av en solid velferdsstat med liten sosial ulikhet i en europeisk sammenlikning og med universelt virkende ordninger for sosial og økonomisk sikkerhet. Og innenfor disse rammene kan EUs tjenestedirektiv iverksettes innovativt i Norge – mot sosial dumping og med bifall fra et EU som nettopp ser på den nordiske modellen som en oppskrift. Hvorfor ikke bruke retten i stedet for reservasjonsretten? Fagbladet 1/2007 < 57

SOS barneby Bursdagsfest ga 10.000 Da ekteparet Ingemar Thorin og Lise Vislie (bildet t.h.) skulle markere sine 75-årsdager, ba de gjestene om gaver til barnebyen heller enn flere ting. – Vi er så gamle at vi egentlig ikke trenger flere gjenstander, mente de to, og oppfordret heller til et håndslag for de fattigste av de fattige. Ingen tvil om at gjestene tok utfordringen. Resultatet var flere nye faddere og nesten 10.000 kroner til barnebyen.

Julegavesuksess Fagforbundets medlemmer tok godt imot forbundets initiativ til en annerledes julegave. Det ble kjøpt gavekort med støtte til Fagforbundets barneby for nesten 20.000 kroner i løpet av to–tre hektiske uker før jul. I nettbutikken på Fagforbundets hjemmesider ble det mulig å kjøpe gavekort som viste at giveren har gitt enten 250 eller 100 kroner til støtte for barnebyen

Arbeidsglede ble giverglede Arbeidsglede sto i fokus da 500 tillitsvalgte og medlemmer fra Fagforbundet i Oslo og Akershus møtte til arbeidsgledeseminar like før jul. Da barnebyen ble satt på dagsorden, ble arbeidsglede til giverglede, og 15 medlemmer tegnet seg som barnebyfadder.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

En kort appell fra konferanseansvarlig Helge Sporsheim ble tatt vel imot av møtedeltakerne. I løpet av møtet valgte 15 medlemmer å bli faddere. Appellen rørte foredragsholder Thorleif Lundkvist. Han solgte minst 200 egne bøker og ga det meste av overskuddet, 100 kroner per bok, til Fagforbundets barneby.

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

58 < Fagbladet 1/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Julemarked ga 8600 Da ansatte på hovedkontoret i forbundet planla årets julemarked, var valget enkelt: Inntektene skal gå til barna i Angola. Utlodning av tekstilkunst, håndarbeider, smykker, glassarbeider, kaffe, hjemmebakst og mye, mye annet resulterte i et overskudd på 8600 kroner som går til barnebyen. Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

1/20007 Fagbladet 10/2006

OSS

Tida og ukene flyr hun i blant lager varmmat og – Henne må du ikke ta med ofte disker opp med frisk salat. deg! Når de andre er ferdige med En av de ansatte svinger matpausen sin, har May Helen innom kantina under intervjuet. kantina for seg selv. Da setter Hun kan ikke dy seg, men må hun seg ned og spiser aleine før legge inn et godt ord for May hun tar fatt på renholdet. Helen Firingen. – Tida ﬂyr. Jeg syns bare vi har – Hun steller så godt med fredager og mandager. oss. At tida ﬂyr for en seksbarnsOg May Helen blir glad og mor med hund varm av rosen. som tidkrevende – Folk her er så < ARBEIDSGLEDE hobby er lett å hyggelige, og jeg MAY HELEN FIRINGEN forstå. stortrives. Derfor Kjøkken- og renholds– Ungene er gidder jeg også å assistent i ISS store, og bare en stå på litt ekstra, ved Helse Sør, Skien av dem bor fremsier kjøkken- og deles hjemme. Så renholdsassistennå er det Anton på snart åtte år ten. Normalt arbeider hun til som er lillegutten min, sier 45sammen 80 prosent og er aleine åringen om hunden sin. om renhold og kantinedrift til Hun har alltid likt å være ute, administrasjonen i Helse Sør i og en hund er god å ha når en Skien. I tillegg avløser hun skal holde seg i form. resepsjonisten når hun går til – Jeg vil helst tro jeg holder lunsj. meg i form. Men jeg røyker. Det – Det er utenom kontrakten, er forresten det eneste gale jeg så den tida jeg sitter i resepsjogjør. May Helen tenker seg om nen, skriver jeg timer for. og legger til. May Helen har utviklet kjøkke– Og så hender det jeg går ut, net fra en enkel kjøkkenbenk for jeg elsker å danse. med sparsommelig utvalg til et stort og lettdrevet kjøkken med Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN salatdisk. Hun gir litt ekstra når

NÅR DE ANDRE HAR GÅTT: – Jeg koser meg med maten når de andre er ferdig med å spise, sier May Helen Firingen.

60 < Fagbladet 1/2007

Sosiale trøndere Fagforbundet avd. 494 St. Olavs Hospital hedret sine jubilanter med en sosial sammenkomst i Nova kurs- og konferansesenter i Trondheim. Etter en ﬂott middag ﬁkk jubilantene utdelt merke og diplom. Tekst: John Olav Berdahl Foto: Fridtjof Simonsen

Internasjonal matsmak sammen med elevene ved Voksenopplæringa.

Mental og faglig bøy og tøy Fagforbundet i Orkdal/Agdenes avd. 342 inviterte medlemmene til aktivitetsuke. Det ble ei annerledesuke med både faglig og sosialt tilsnitt. Et foredrag om sorg og sorgreaksjoner hos barn samlet mange tilhørere. Opplysningsplikt og taushetsplikt i saksbehandlingen var et annet kurs, et tema offentlig ansatte aldri får nok kunnskap om. Ung og fagorganisert er et tema forbundet ønsker å bruke ressurser på, og hva var da mer naturlig enn å besøke elevene ved Orkdal videregånde skole. Engasjerende

foredrag og innlegg resulterte i 16 nye elevmedlemmer! Hvor inspirert blir vi egentlig av jobben? var tema for siste faglige foredrag i aktivitetsuka. Våre eldste medlemmer ble invitert til et oppfriskningskurs av traﬁkkregler og lynkurs i rundkjøringer. De som er glad i vin, ﬁkk et interessant smakekurs, og i tillegg ble det holdt et knivmakerkurs over tre kvelder. I samarbeid med elever ved Voksenopplæringa i Orkdal inviterte vi også til internasjonal matsmak. Det ble servert mat fra alle verdenshjørner, og den smakte fortreffelig og spennende. Tekst: Marit Mjøen

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Pensjonister til fjells Fagforbundet Ringsaker avd. 264 har arrangert pensjonisttur til Savalen Fjellhotel i Østerdalen. Vi var to busser med til sammen 60 deltakere. På Savalen ﬁkk vi også hilse på julenissen, og vi ﬁkk alle tiders servering. På bildet er deltakerne foreviget på Ringebufjellet med Muen i bakgrunnen. Tekst: Ernst-Kristian Thomassen

40 år på egne bein Fagforbundet Stokke inviterte til markering av at det er 40 år siden det ble etablert en egen fagforening på Stokke. Tidligere var vi en underavdeling av Tønsberg kommunale Forening. Det var 34 medlemmer ved etablering i 1966, nå er vi 435. Markeringen startet med teaterforestillingen «Timene med Rita» av Willy Russel. En av de to som spilte i stykket, var vårt eget medlem Janne Moholt. Etterpå var det festmiddag for 90 medlemmer.

Gullmerke

Foreningen ﬁkk overrakt en sjekk på 5000 kroner fra Stokke kommune, og det var et ønske fra giverne at pengene skulle gå til et veldedig formål. Foreningen har

også tidligere bidratt både til Norsk Folkehjelp og til Fagforbundets barneby i Angola, så det ønsket oppfyller vi så gjerne. Tekst: Erna Kvernberg

15 år med ost og pølse Når det er som mest hektisk, – Jeg liker å ha det rolig i hodet hender det likevel at de tar opp når jeg spiser maten min. Jeg er ting som skjer ved kontoret. dessuten svært glad i nistepakka – Av og til går jeg heller i mi, sier May-Britt Åstvedt. kantina og kjøper meg mat. På brødskiva har hun rødpølse Maten der er billig og Jarlsberg hvitost. og fristende. Men Det har vært standar< MATPAUSE støyen gjør det litt den i femten år. MAY-BRITT ÅSTVEDT masete å oppholde – Nistepakka Saksbehandler ved seg der. Mange spiser jeg på kontoNAV arbeid i Hamar mennesker sitter ret sammen med de tett på hverandre. andre som sitter her. Noen ganger ønsker hun å Vi prøver å unngå jobbprat, og være alene i lunsjen og få frisk kobler heller av med hverdagslige luft. Da tar May-Britt Åstvedt en samtaletemaer. Lunsjpausen tur i byen. varer fra et kvarter til 25 minutter. Vi sitter vanligvis tre–ﬁre personer Tekst og foto: VEGARD VELLE rundt bordet.

Hans Gundersen ble valgt inn i forbundets første styre i Stokke allerede i 1966. Han har siden påtatt seg verv – nesten ved hvert eneste årsmøte – helt fram til 2006. Han har hatt ulike verv gjennom åra; sekretær i 5 år, leder for valgkomiteen i 11 år, foreningens revisor i 8 år, pensjonisttillitsvalgt i 3 år. Han har også vært varamedlem til styret i 5 år, og da har han gått inn i andre styreverv når det har vært nødvendig. Hans er en ja-person som stiller opp når vi har behov, og han er et godt forbilde for fagforeningen vår på Stokke Tekst: Erna Kvernberg

Fagbladet 1/2007 < 61

KRYSSORD

«Før så yngre eldre ut, nå ser eldre yngre ut.»

Hermod

IVAR WALLENSTEEN

Troende

Brenn11-2006 bar

Oppskaket

Tall fork.

Sorg

Spiss

Gutte navn

Overrekke

Inn-

Nesevis

Svar

sigelse

Enslig Fremtre

Lege fork.

Ikke

Hast

Hendel

Hevde

Skjær

Rusmiddel

Artikkel

Eiendel

Mate

Befri

Romania

Grønnsak

Potte Lever Land

Lengte

Pike navn

Belegg Tone Bringe

Mate

Grubler

Kort

Besøkende

Gå

Man

Dyreføde

Hus

Tomt

Pike navn

Krigersk

Engelsk

Overklasse

Ost

Uprøvd

Kikke

Østerrike Spotte

Befest-

Grei Bekreft

-else

Kutte

ning

Arterie

Tallord

Uflaks Utvendig

Oppbrus

-ende

Over

Fange

Trivsel Polit.-

parti

To konso.

Dessert

Igjen

Rekke Passende

Plagg fork.

Ansten-

dig

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Nonsens

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 1/2007

F J U L N E N M I S S E

E L L R E R E D A D E S T T V A P I S L E

U S D E D E L N I R Y G A G N E S L T E I A R N K T S T T E

S M Å V O T A R J E R V T E D E R A P A G E A R E R T I A V E N A T A N E N D R R E O E M P

S T N Å L A R E N S P Å D T Å R A S E R O S D E L S E S I R Å N E U R N E R I H N O N S E R E E E I N E R D Ø R E I R E K E R E

K S V E G I V L E N I R V T

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd:

Ruth Olsen 1605 Fredrikstad Erling Svanberg 8030 Bodø Wenche Halvorsen 3160 Stokke

TEGNESERIE

PETIT

Now they’ve got freedom Tyrannen er død. Der, klemt inn mellom reklamer for Nutrilett og bærbare datamaskinger på postordre, er et kornet bilde av den nå avdøde diktatoren med renneløkke om halsen, ved siden av en play-knapp. Et museklikk, og galgen forsvinner; først en melding fra sponsoren, en animert vignett fra mobiltelefonselskapet Chess, folkets mobiloperatør. Så er det tid for action. De norske nettavisene viser ikke full pakke, men det vi ikke ser, kan vi jo alltids lese om. Det har vi saktens gjort i ukevis allerede, under titler som «Skal henrettes innen 30 dager», og «Henrettes før klokka fire?». Man kan mene hva man vil om tyrannen, men medietekke har han. Så god forhåndsomtale kan bare Nintendo Wii måle seg med. Tyrannen fikk ingen sigarett, og fikk ikke gå med slips. Han uttalte at Palestina er arabisk, og man kunne høre nakken hans knekke. Vi har også kunnet lese artikler som «Slik var Saddams liv i fengselet», selv om det dessverre ikke ble anledning til noen hjemme hos-reportasje fra cella. Tyrannen takket nei til hette over hodet. Bødlene trekker på skuldrene, samme for oss, tenker de kanskje. De fikler med renneløkka. Nå skal det skje. Så er filmklippet over, og dataskjermen fylles av tekst: «SE DET IGJEN!» De som gjerne skulle hørt nakken knekke med egne ører, eller kanskje hatt det som ringelyd på mobiltelefonen, kan jo betrakte den Chess-sponsede filmen som en trailer for den usensurerte Youtube-varianten (selvfølgelig behørig omtalt i alle medier med respekt for seg selv, nå også Fagbladet), og heller glede seg over at noen bryter med Hollywoods tendens til å avsløre altfor mye av handlingen i trailerne sine. Nå gleder vi oss til at den utvidete versjonen kommer på dvd. Even Tømte

Fagbladet 1/2007 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

1. FEB.

19. FEB

NR. 3

1. MARS

19. MARS

NR. 4

29. MARS

NR. 5

3. MAI

22. MAI

31. MAI

18. JUNI

NR. 6/7

23. APRIL

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 1/2007 < 65

JOBBLIV

«Tiden går som en røyk, og jeg har det godt.»

JOBBLIV

Kjell Bjørk Alder: 70 år Jobbsted: Pensjonert geodataingeniør ved Plan- og bygningsetaten i Oslo Sivil status: Skilt, tre barn Fritid: Samler på klokker

Urmennesket

Tarzan het den første klokka til Kjell Bjørk. Lenge gikk han og tittet i butikkvinduet til urmakeren før han skulle få klokkeønsket oppfylt. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Og når det skjedde, var det på grunn av et brukket bein etter en motorsykkelulykke. For å trøste gutten sin, brakte faren med et armbåndsur til sykesenga. Klokka var riktignok ikke en Omega, som var den store drømmen, men den tid skulle også komme. Det var tre unge gutter som fant ut at de skulle kappkjøre med motorsykler. For Kjell gikk det riktig galt. Han så ikke lastebilen som stoppet rett foran. Seks uker på sykehus og sju måneder med gips var følgen. Armbåndsuret var et lite plaster på såret. – Jeg var glad som en lerke. Aldri hadde noen gitt meg noe så ﬁnt før. Han visste jeg ønsket meg en klokke. Vi hadde ikke mye penger, så han måtte betale månedlige avdrag i lang tid. Fire år senere skulle den unge gutten virkeliggjøre drømmen om en Omega. Fersk fra militæret og med ny jobb i det kommunale renholdsverket ikledde den ungen mannen seg span-

derbuksene og kjøpte drømmeuret. Urdriften stoppet ikke der. En ny klokke eller to i året måtte til for å stagge den. Det var likevel først på starten av 80-tallet at samlemanien tok av. En arbeidskollega kom med en slitt vekkerklokke funnet i søpla. Da ble urinstinktet for alvor vekket i Kjell. Auksjoner og markeder ble saumfart, ikke lenger bare for å se, men for å handle. Bøker og kataloger ble studert i pur interesse. Og samlingen ble større og større. Samtidig utviklet karrieren seg. Kjell sluttet i renholdsverket. Han synes det ble for mye fyll der. Ikke det at han var noen avholdsmann, men

han syntes folk burde holde seg edru på jobben. Neste stopp var som målehjelper i det kommunale oppmålingsvesenet. Faren til Kjell ga sitt besyv til karrierejumpet. Jobb i kommunen betydde en jobb for livet. Og en sikker jobb var ikke noe å kimse av så få år etter de harde trettiårene. I 49 år jobbet Kjell i det som ble kalt Plan- og bygningsetaten i Oslo. I fjor høst, sytti år gammel, fant han ut at nok fikk være nok. – Av og til finner jeg fram en klokke. Jeg steller, flikker og pusser litt på den. Da går tiden som en røyk, og jeg har det godt. Fagbladet 1/2007 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

t! e h y N

Møt våren med skjønne Påskefryd! Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dukede bordet. Med Påskefryd duker du et varmt og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

og en asjett En tallerken premiene ed m en m m sa tt for kun kan nå bli di

Du sparer

1847,-!

Alt dette blir ditt for kun 0,-! *PLUSS

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN

249,-

Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK 140 x250 cm

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

PÅSKEFRYD BESTÅR AV 6 VIDUNDERLIGE PÅSKEMOTIV!

✗

Påskkupong!

Svar innen 7 dager!

ASSJETT 21 CM

Premie 2

0,-

JA!

Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB065M001

Navn: Adresse:

949,1847,-

DU BETALER

* 0,-

*PLUSS

PORTO

garantibevis

✿ Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvaliAgnettetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager. ✿ Full bytte-/returrett i 30 dager. ✿ Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. ✿ Helt kostnadsfritt! ✿ Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

Borddekking til alle anledninger

Postnr./Sted: Tlf. nr:

TOTAL VERDI:

FRANKERES IKKE *PLUS

649,-

VAKKER GRATENGFORM

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

PORTO

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no