Fagbladet 2007 04 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 april 2007

DELTID GIR EVIG VAKTKAMP Forsidefoto: André Pedersen

SIDE 8

Frp ﬁsker stemmer 14 Fra Belfast til Sandefjord 20 Alvorlig lek med lapper 30 Valget sett fra gata i Frankrike 54

INNHOLD > Foto: Evind Senneset

8 14 16 20 23 27–46 48 54 62

TEMA: Vaktkampen Frp fisker stemmer Frie barn i Beiarn PORTRETTET: Fra Belfast til Sandefjord Tariffoppgjøret i gang HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Å feire en revolusjon Valget sett fra gata Alle vinner på å hjelpe

Foto: Greg Rødland Buick

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Ligg unna e-posten min! 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Lønnsreduksjon fører til krise 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Danser med bølger

Mot tidenes boligkrise Helt vanlige franskmenn – familier og enslige, gamle og unge – blir kastet på gata fordi de ikke klarer å betale husleia. Samtidig kjemper politikerne om å få flytte inn i presidentpalasset.

Kreativ kunnskap Billedkunstneren Solvejg Refslund delte av sin kreativitet og inspirerte rundt 60 aktivitører på Vestlandet. Hun ga mange tips til bruk av uortodokse materialer, og selv bruker hun både servietter og deler av vepsebol i sine kunstverk.

30 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 4/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Titti Brun Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul

LEDER Foto: Erik M. Sundt

Slåss for andre Eddie Whyte, leder av Fagforbundet Sandefjord, vet hva trakassering er. I dag slåss han for andre.

20 > Foto: André Pedersen

TEMA

Reservekvinnene Dei vert ikkje heilt rekna med i arbeidslivet desse kvinnene. Først og fremst er dei mødre, ansvarlege for hus og heim. Dersom familien treng meir pengar, eller dersom mor tykkjer ho har tid og ork, kan ho få seg ein deltidsjobb. Slik var det i dei fyrste etterkrigsåra, og slik opplever mange det framleis. Retten til heile stillingar er i ferd med å verte ei av dei store valkampsakene i mange kommunar. No byrjar dei kvinnelege tilsette i kommunane å verte lei av føydale tilsettingsvilkår med forunderlege stillingsbrøkar, mange på under ti prosent. Innan helse- og omsorgstenestene i kommunane er det om lag 200.000 deltidtilsette. Dei fleste er kvinner.

«Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeid det er umogeleg å leve av.»

Ufrivillig deltid Kvinner er mest utsatt for uønsket deltid. Mange må ha flere jobber for å få økonomien til å gå rundt, og det er vanskelig å planlegge fritida når man må være klar til å ta på seg de ekstravaktene som måtte by seg.

8> LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

Minst 30.000 ynskjer større stilling, rett og slett fordi dei fleste arbeider mykje meir enn den stillingsbrøken dei har. Gjennom ein JOHNNY DAUGSTAD hard kamp om ledige vakter og vilje ANSV. REDAKTØR til å springe på jobb med ein gong det dukkar opp ei ekstravakt, kan nokre av dei skrape saman ei full inntekt. For dei fleste verkar det umogeleg å få ein full fast jobb. Dei kommunale arbeidsgjevarane skuldar på krevjande turnusordningar, at større stillingar vil koste for mykje eller at dei tilsette vil ha det slik. Deltidskulturen i norske kommunar har vore ein av dei grunnleggjande føresetnadane for at fleire kvinner har vorte aktive yrkesdeltakarar dei siste 50 åra. Men no gjer reservearbeidskrafta opprør. No må kommunepolitikarane ta ansvar for at det framleis er først og fremst kvinner som vert rekne som annanrangs arbeidskraft. Det er nesten berre kvinner som vert bydd eit fast arbeid det er umogeleg å leve av. Ingen har vel høyrt om verftsarbeidarar, anleggsarbeidarar eller ingeniørar som vert tilsette som ekstravakter i 12,5 prosent stilling. I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartleggje uønska deltid. Lokalpolitikarane avgjorde at frå no av skulle deltidstilsette stå først i køa når nye stillingsbrøker vart ledige. Utan ekstra kostnadar og utan store vanskar fekk mange større stillingar. Det sto berre på politisk vilje.

Fagbladet 4/2007 < 3

NYTT < 6 AV 10 JOBBER DELTID

< VIL LOVFESTE RETT TIL HELTID

Ved å lytte til og ta i bruk de ansattes erfaring og kompetanse, vil kommunenes tjenester bli bedre, mener staten, KS og Fagforbundet. 29 kommuner er så langt tatt ut som kvalitetskommuner.

Kommunalt ansatte som ønsker det, må med loven i hånd kunne kreve heltidsstilling, mener diskrimineringsombud Beate Gangås. Ifølge Dagsavisen vil hun innføre en ny lov som gir alle offentlig ansatte krav på heltidsstillinger.

– Jeg er glad for at vi nå har kommet så langt at de første kommunene er plukket ut og blir innlemmet i kvalitetskommuneprogrammet, sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet. Davidsen viser til det treårige samarbeidet mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og KS. De 29 kommunene som nå er valgt ut, kommer i tillegg til 12 kommuner som har startet arbeidet med å redusere sykefraværet.

< AUTOMATSTRID KS-leder Halvdan Skard går hardt ut mot kulturminister Trond Giske (Ap) fordi han nekter å la ordførerne bestemme om de vil ha pengeautomater i kommunene sine.

En omdømmeundersøkelse viser at kommunenorge sliter med miljøproﬁlen. Oslos innbyggere har deﬁnitivt minst tro på at kommunen tenker på miljøet, tett fulgt av Vestfold og Akershus. Hedmarkingene derimot, topper statistikken og har langt større tillit til at kommunen har en miljøbevissthet, viser undersøkelsen som er utført av Sentio Research.

< VERNER VARSLERE Varslere skal ikke etterforskes eller straffes, fastslår Steinkjer kommune i sin nye kommunikasjonspolitikk. Kommunen tar til orde for omfattende åpenhet, i reglementet som nylig ble vedtatt i formannskapet. De ansattes ytringsfrihet tillegges stor vekt. Ansatte oppfordres til å si fra om kritikkverdige forhold, og kommunen vil ikke etterforske eller straffe offentlig varsling, heter det.

< MER ALKOHOL I 2006 ble det registrert omsatt 63,3 millioner liter vin, en økning på 2,3 millioner liter eller 3,7 prosent fra 2005. Omsetningen av øl og brennevin økte også, melder Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og eldre 6,5 liter ren alkohol i 2006. Det er en økning på 0,09 liter eller 1,4 prosent fra 2005.

Hvem er med? De 29 første kvalitetskommunene er Alta, Brønnøy, Farsund, Fjell, Grue, Halden, Hammerfest, Herøy, Horten, Innherred samkommune,

GODT I GANG: Forbundsleder Jan Davidsen og Fagforbundet bidrar aktivt for at kvaliteten på de kommunale tjeneste skal bli bedre.

Lørenskog, Molde, Moss, bydelene Alna og Bjerke i Oslo, Rana, Rendalen, Rissa, Sogndal, Songdalen, Sola, Steinkjer, Sveio, Sørum, Tingvoll, Øksnes, Øyer, Åsnes og Ås. De 12 kommunene som i januar i år startet prosjektarbeidet med å få redusert sykefraværet, er Mandal, Nøtterøy, Notodden, Nesodden, Ullensaker, Ringerike, Lillehammer, Nord-Aurdal, Vaksdal, Kristiansund, Tana, og Fredrikstad. Tekst: VEGARD VELLE

Foto: Kristin Rødland Buick

< DÅRLIG RYKTE

Flere underveis – De ansatte i alle landets kommuner jobber med kvalitet på tjenestene hele tiden, men gjennom kvalitetskommuneprogrammet får både de ansatte og de folkevalgte en ekstra stimulans til å iverksette kvalitetsforbedrende tiltak, sier Davidsen. – Det er et mål at langt ﬂere kommuner skal bli med i kvalitetskommuneprogrammet. Ved å lytte til og ta i bruk de ansattes erfaring og kompetanse, vil resultatet bli bedre arbeidsplasser og bedre tjenester, understreker Davidsen.

Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

Satser friskt på bedre kvalitet

60 prosent av de ansatte innen pleie, omsorg, SFO og renhold i Oslo kommune jobber deltid, viser en undersøkelse Fafo har gjort for kommunen.

SOMMERKONFERANSE Sett av helgen 22.–24. juni og bli med til idylliske Stavern i Vestfold, oppfordrer Fagforbundets ungdomsutvalg som arrangerer Sommerkonferansen for rundt 200 unge medlemmer fra hele landet. Sommerkonferansen er gratis, inkludert mat og overnatting på

enkeltrom. Reise må du dekke selv, men du kan søke om reisetilskudd fra fagforeningen din. Ønsker du å lære om dine rettigheter og plikter i arbeidslivet, hvordan unge arbeidstakere kan få det bedre, eller treffe fagforeningsvenner fra Palestina? Uansett forutset-

ninger er det faglige programmet tilpasset ved at man selv velger hva man deltar på. På kvelden blir det DJ og diverse underholdning. Les mer på www.fagforbundet.no/ungdom KT

NYTT

Fagforbundet satte 2. april ny medlemsrekord. Med en økning på 337 medlemmer totalt i løpet av mars har Fagforbundet nå 291.542 medlemmer. 15 fylkeskretser bidro til økningen siste måned. Akershus, Østfold og Sør-Trøndelag økte mest. Akershus, Nordland og Østfold øker mest hittil i år. Det var 1676 innmeldinger og 1340 utmeldinger siste måned. Det ga en netto økning på 336 medlemmer Hittil i år er denne økningen 1336 medlemmer. JD

Jakten på de minste deltidsjobbene Fagbladet vil spore opp Norges minste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din? Send inn dine eksempler på rare, triste, uforståelige og ikke minst små stillingsbrøker.

Naboen har lånt for mye

I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med merkelige stillingsbrøker. Listen vil bli oppdatert ukentlig på www.fagbladet.no. Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne snakke med deg!

...men nordmenn ﬂest vet ikke hvor stor renteoppgang de selv kan tåle, melder Dagens Næringsliv. Under halvparten av norske husstander med boliglån har regnet ut hvor stor renteoppgang de vil klare, viser en undersøkelse utført av MMI for Nordea. 67 prosent av de spurte tror at «de andre» har lånt for mye. Et lån på en million kroner koster 7200 kroner mer i året når renten går opp med en prosent. SL

Flotte premier – Vi ønsker å sette søkelys på det uverdige deltidssystemet som titusener av Fagforbundets medlemmer må leve med, sier Johnny Daugstad, redaktør i Fagbladet. Han frister med at den som varsler om den minste stillingsbrøken og den som forteller om den mest kreative «deltidskabalen», belønnes med en ﬂott hengekøye. I tillegg blir

ﬂere innsendere premiert hver uke. Jobber i ﬁre kommuner – Mange deltidsarbeidende ønsker å utvide stillingsbrøken, men får ikke anledning. Samtidig er det store problemer med å rekruttere nok folk til pleie- og omsorgsyrkene. Men det er jo nok av folk som vil jobbe, hvis man bare ønsker å gi dem jobb, mener Ann-Mari Wold, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. Regjeringen lover å opprette 10.000 nye stillinger i pleie- og omsorgssektoren. Samtidig er fulltidsstillinger mangelvare. Norge ligger på deltidstoppen i Europa, og det er stort sett kvinnene som jobber deltid. 73.000 av dem ønsker å jobbe mer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Selv om forskjellene mellom

kvinner og menn har blitt mindre de siste årene, jobbet ﬂere enn ﬁre av ti av kvinner i arbeidslivet deltid i 2004. Bare Nederland har en større andel yrkesaktive kvinner som jobber deltid. Kontakt oss Kontakt oss på tips@fagforbundet.no eller skriv til Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»).

Illustrasjon: Tone Lileng

Medlemsrekord i Fagforbundet

Du kan også ringe 23 06 44 68 eller 23 06 44 48. Tekst: EVEN TØMTE

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 4/2007 < 5

NYTT

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnen for toppledere i de største foretakene økte med over 20 prosent eller nesten 300.000 kroner i fjor.

< EUROPEISK KAMPANJE Den europeiske fagbevegelsen, European Trade Union Confederation, prøver å samle inn én million underskrifter til støtte for gode offentlige tjenester. Du kan lese mer eller skrive under på oppropet på www.petitionpublicservice.eu/

< PILLER OG LEDIGHET Det kan bokstavelig talt være deprimerende ikke å ha fast jobb. Sannsynligheten for at en mann bruker antidepressiva er 1,6 ganger større om han er langtidsarbeidsløs på tiltak enn om han er fast ansatt. For kvinner er tallet 1,4. Det går fram av en undersøkelse blant 65.208 kommunalt ansatte i Finland.

< AFRIKATUR FÅR FØLGER En tidligere ordfører i Nittedal har lenge hatt forretningsforbindelser med sentralrenseanlegget på Romerike. Han skal ha brukt 100.000 kroner på å sende den korrupsjonssiktede vannverkssjefen på til SørAfrika. Nå risikerer eks-ordføreren søksmål, skriver Aftenposten.

< REISER MER Nordmenn var på 22 millioner reiser med minst en overnatting i 2006, en økning på tre prosent fra året før. I 2006 hadde vi i alt 5,4 millioner feriereiser til utlandet, og om lag 20 prosent av disse gikk til Sverige. Danmark var vårt nest største reisemål med 16 prosent av reisene, mens Spania inntok tredjeplassen med ni prosent. Forbruket på reisene var på 101,4 milliarder kroner i 2006, en økning på åtte prosent sammenliknet med 2005, melder SSB.

< VIL BEGRENSE SYDENTURER Klimaproblemene gjør at vi må begrense våre sydenturer til én gang i året, sier Venstre-leder Lars Sponheim i et intervju med Bergens Tidende.

Tømmer Afrika for helsepersonell De neste årene vil Norge trenge 130.000 nye helsearbeidere. Erik Solheim og Bjarne Håkon Hanssen vil hente ﬂere hender fra u-land – selv om afrikanske land er i manko allerede i dag. Det var i slutten av mars at de to ministrene presenterte sitt forslag til svar på hva Norge kan gjøre med den stadig økende mangelen på helsepersonell. Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen var raskt ute med å kritisere forslaget: – Import av arbeidskraft fra land som selv lider under mangel på kompetent personale, bør ikke være aktuelt for Norge, sier hun. Også Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, er opprørt. – Sykepleiermangelen er global. I Europa har vi ti ganger så mange sykepleiere som i Afrika, og bare sør for Sahara trengs det 600.000 sykepleierårsverk for å oppfylle tusenårsmålene. Dette dreier seg om grunnleggende helsetjenester, som barnedødelighet, tuberkulose, hiv, aids og så videre, fastslo hun overfor NRK. Sparer vestlige land for penger Afrika er det kontinentet som er aller hardest rammet av aidsepide-

Illustrasjonsfoto: Trygve Bølstad /Samfoto

< LEDERLØNNSVEKSTEN FORTSETTER

ALLEREDE FOR FÅ: Bare én av ﬁre utdannede zimbabwiske sykepleiere jobber i landets eget helsevesen. Likevel vil norske statsråder hente ﬂere av dem hit til landet.

mien. At de i tillegg har lavere dekning av sykepleiere, hjelpepleiere og leger enn alle andre kontinenter, som Slaatten påpeker, forverrer problemet. Likevel driver vestlige land og organisasjoner allerede nå med aggressiv markedsføring og annonsering for å få ﬂest mulig afrikanere inn i godt betalte jobber i europeiske og nordamerikanske helseforetak. – USA alene trenger en million ﬂere sykepleiere, sier professor i helseøkonomi ved universitetet i Western Cape i Sør-Afrika, David Sanders, til Fagbladet.

Opphever Scandic-boikott Fagforbundet vil normalisere forholdet til Scandic etter at hotellkjeden har fått nye eiere. Fagforbundet har boikottet hotellkjeden siden januar, da en kubansk delegasjon ble nektet å bo på Scandichotellet Edderkoppen i Oslo. Dette ble bestemt av Scandics daværende eier, den amerikanske

hotellkjeden Hilton. I mars ble Scandic kjøpt av investeringsfondet EQT V. Dermed ble det slutt på hotellkjedens politikk overfor kubanere, og Fagforbundets arbeidsutvalg har nå vurdert at forbundet igjen kan nytte Scandic-hotellene. VEV

– De vestlige landene sparer i overkant av en million kroner på hver helsearbeider de slipper å utdanne selv, men i stedet kan rekruttere fra et fattig land. Lønningene i de vestlige landene er det mangedobbelte av hva de ville fått i hjemlandet, også når man justerer i forhold til levekostnader. Når helsearbeidere i Afrika i tillegg møter et helsevesen i krise der sengene fylles opp av hiv- eller aidssyke som ikke mottar noen form for behandling, blir valget enda lettere, sier David Sanders. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Øksnes er i Vesterålen Fagbladet beklager manglende geograﬁkunnskaper. I forrige nummer kom vi i skade for å skrive at Øksnes kommune ligger i Lofoten. Nå er vi gjort utrykkelig oppmerksom på at Øksnes er i Vesterålen. Beklager. JD

Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

JANS HJØRNE

Den lange valgkampen VANT FRAM: Takket være god hjelp fra Frode Lagset i Fagforbundet TeoLOgene (t.v.) og forbundsadvokat Geir Høin, har Svein Josefsen igjen fått et vikariat i kirken.

Endelig seier for TeoLOgene Oslo bispedømmeråd holdt fast ved bestemmelsen om at prest Svein Josefsen hadde et arbeidsforhold i Bryn menighet. Josefsen ﬁkk dermed jobb igjen. – Josefsen har vært igjennom en svært vanskelig periode. Heldigvis har Oslo bispedømmeråd opptrådt profesjonelt og viser evne og vilje

til å rydde opp, sier Frode Lagset, leder i Fagforbundet TeoLOgene. Arbeidsgiver beklager belastningen Josefsen har vært utsatt for, og Fagforbundet vil fortsette arbeidet med å rydde opp i den uklare arbeidssituasjonen som preger Den norske kirke. SL

Tregt Arbeidstilsyn I september i fjor meldte Fagforbundet Trondheim kommune til Arbeidstilsynet for mulig brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet beklager lang behandlingstid. For to år siden innførte kommunen ny nattvaktordning på sykehjemmene, som innebærer færre pleiere på natt og ﬂere må jobbe alene. Fagforbundet mener dette er i strid med arbeidsmiljøloven og ønsker å få vite om loven brytes. – Det er beklagelig og alvorlig at Arbeidstilsynet ikke har ressurser til å behandle saken. Ansatte har funnet eldre med hjertestans og brukere som har falt ut av sengen når avdelingene har stått tomme fordi pleiere har vært nødt til å forlate avdelingen for å hjelpe til

på en annen avdeling, forteller hovedtillitsvalgt Per Hjertaas. Hjertaas er forundret over at det skal gå så lang tid før tilsynet kan behandle henvendelsen. – Vi beklager at vi ikke har klart å behandle denne henvendelsen tidligere. Det er en omfattende sak som vil kreve en del ressurser. Denne kapasiteten har vi dessverre ikke hatt til nå. Men jeg vil i løpet av kort tid innkalle Trondheim kommune, hovedverneombud og Fagforbundet til et møte, sier seniorrådgiver Morten Storseth ved Arbeidstilsynet Midt-Norge. Han understreker at det er arbeidsgivers plikt å kartlegge arbeidsmiljøet. Tekst: GRETA DALEN

Regjeringens statusrapport for innsatsen for arbeidslivet er hyggelig lesing for Fagforbundets medlemmer. Det var LO som startet den lange valgkampen, som resulterte i rødgrønn regjering i 2005. Vi har fått mye igjen for innsatsen. For lønnsmottakerne og innbyggerne har regjeringen levert gode resultater. Flere av spørsmålene og kravene som LO-medlemmer stilte partiene, er ifølge statusrapporten fulgt opp. Mye er kjent, slik som endringene og forbedringene av arbeidsmiljøloven og sykelønnsordningen og stans i privatiseringen av offentlige

«Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenfor helse- og sosialtjenester.» oppgaver som kollektivtrafikk, skole, helse og omsorg. Rapporten viser også at kommunene har fått en vekst i samlede inntekter på ca. 13 milliarder JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER kroner siden 2005. Kostra-tall for 2006 viser at inntektene har kommet innbyggerne og de ansatte til gode. Det er blitt 8850 flere årsverk i kommunene. Av disse er 5500 innenfor helse- og sosialtjenester. 3350 årsverk er i barnehage og grunnskole. Tilbakemeldinger fra medlemmer i kommunene underbygger tallenes tale. Planlagte oppsigelser og andre innsparinger ble trukket tilbake etter regjeringsskiftet i 2005. Bedre økonomiske rammer ga kommunenes ansatte, ledelse og politikere nye muligheter til å konsentrere seg om kvalitet og tilbud. Denne økte satsingen må nå bli like tydelig for innbyggerne gjennom bedre tjenester. I tiden framover mot kommune- og fylkestingsvalget må vi sørge for å eksponere de resultatene som allerede er oppnådd. Vi må fortsette å jobbe for at andre, viktige krav blir fulgt opp av regjeringen. Jeg tenker først og fremst på å få stoppet den uverdige og utstrakte bruken av deltid og midlertidige stillinger. Vi må få fart i arbeidet med å likestille skiftarbeid i industrien og turnus i helsevesenet. Det er også et stort problem at mange unge står uten læreplass. Fagforbundet arbeider for at lærlinger må få lovfestet rett til læreplass både i offentlig og privat sektor. Vi er godt i gang, men den lange valgkampen må fortsette med minst like stor innsats. Fagbladet 4/2007 < 7

TEMA

UØNSKET DELTID

KVINNEPROBLEM 15 prosent av dem som jobber deltid ønsker å arbeide mer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det tilsvarer 97.000 undersysselsatte deltidsansatte. 73.000 av dem er kvinner. Mer enn ﬁre av ti kvinner i arbeidslivet jobbet deltid i 2004. Blant menn var bare én av ti deltidsarbeidende. I Europa er det bare Nederland som har høyere andel deltidsarbeidende kvinner enn i Norge.

«Å MÅTTE KIVE MED KOLLEGER OM VAKTENE, GJØR SÅ KLART NOE MED ARBEIDSMILJØET.» MARIT KRISTOFFERSEN, HJELPEPLEIER

8 < Fagbladet 4/2007

UØNSKET DELTID

TEMA

Vaktkampen På Åse sjukeheim i Ålesund jobber det én mann. Han er høyskoleutdannet sykepleier og har fast, full stilling. Denne historien handler ikke om ham. Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: ANDRÉ PEDERSEN

– Vi får ikke menn til å jobbe her, så lenge de bare har deltidsstillinger å tilby! Trude Wiik Østraat fnyser. Klokka er ﬁre på ettermiddagen, og det er tid for kaffe og kaker med beboerne på senil/demensavdelingen på Åse sjukeheim. Kaffekoppene fylles. Fatene har fått eplekake med krem. Den lille dagligstua har ingen ledige sitteplasser, men få lyder høres, bortsett fra en og annen skje som klirrer mot en glassbolle. Østraats stemme bæres godt av beboernes langsomme stillhet. Man merker det når hun kommer inn døra: Etter 20 år som hjelpepleier vet hun hvor hun skal og hva hun vil. – Jeg har ikke denne jobben på grunn av lønna, altså, sier hun når hun har satt seg ned etter å ha hilst personlig på hver av beboerne. – Jeg har jo et ønske om å hjelpe og å ta vare på mennesker. Og det sosiale er bra. Kollegene nikker. – Men det er slitsomt å aldri vite om man vil klare å tjene nok til å betale regningene sine. Ikke noe hokuspokus

Østraat var ferdig utdannet hjelpepleier i 1991. Siden da har hun vært fast ansatt i Ålesund kommune, i 59 prosent stilling. I tillegg har hun tatt på seg ﬂest mulig ekstravakter for å få husholdningsbudsjettet i balanse. Alle trebarnsmødre vet at det kan være en utfordring.

Men heldigvis har situasjonen blitt bedre. I 2004 vedtok kommunestyret i Ålesund å kartlegge omfanget av uønsket deltid ved kommunens arbeidsplasser. I kjølvannet av dette bestemte man at fra nå av skulle deltidsansatte stå først i køen når nye stillingsbrøker ble ledige. Det var ikke noe hokuspokus. Man brukte ikke så mye penger, og tok ikke i bruk så mange andre midler enn faktisk å bruke hovedtariffavtalens kapittel 1, som fastslår deltidsansattes fortrinnsrett ved nyansettelser. I januar i år ﬁkk Østraat tilbud om en 85 prosent stilling. – Nå har jeg bare ﬁre vakter i måneden å slåss for, ler hun. Vi ringer, du springer

Tidligere har hun ﬂere ganger måttet jobbe mer enn 100 prosent for å få utbetalt det som tilsvarer en full stilling. Men det er likevel ikke <

TEMA

UØNSKET DELTID

ÅLESUND TAR UTFORDRINGEN Uønsket deltid i Ålesund kommune er når en medarbeider: • Jobber deltid. • Ønsker lengre avtalt arbeidstid. • Kan ta til i utvidet stillingsomfang på ﬁre ukers varsel. • Aktivt har gjort noe for å få utvidet sitt stillingsomfang. Kommunen har ikke brukt andre ressurser på dette enn å jobbe konkret i forhold til hovedtariffavtalens bestemmelser. Dette medførte blant annet at hver enkelt virksomhetsleder er pålagt til enhver tid å ha oversikt over hvem av de ansatte som ønsker høyere stillingsbrøk, og å rapportere til kommunens ledelse om hvordan de har tatt i bruk utvidet stillingsomfang når noe har blitt ledig.

pengene som oppleves som det viktigste. Hun sukker. – Det verste med å jobbe uønsket deltid, er at man aldri kan planlegge noe. Hvis noen ringer og vil ha meg på jobb på kort varsel, er det bare å slippe det jeg har i hendene, og sørge for å være der. Det er slitsomt. Og frustrerende. Hverdagen har blitt annerledes etter at hun gikk opp i stillingsprosent. Det er blitt roligere, litt mindre stressende. Litt mindre kav og slit. Hun håper likevel fortsatt på full stilling. Og hvis det ikke plutselig dukker opp noen med lengre ansiennitet, får hun kanskje jobben til en kollega som skal gå av med pensjon om et års tid. – Jeg er jo uansett avhengig av å jobbe fullt for å få det økonomiske til å gå opp. Ikke minst er det viktig for meg å ha en høyest mulig grunnlønn i tilfelle noe skjer. Det kan være grunn til bekymring. Flere forskningsrapporter har allerede slått fast at det er de lavlønte som har størst fare for å bli syke av jobben, og bli uføretrygdet. Menn?

Like mye som heltid og deltid, like mye som høy og lav lønn, handler dette om menn og kvinner. – Man får ingen menn til å jobbe i 10 < Fagbladet 4/2007

TRØST: Den naturtro katten er koselig, men kan ikke erstatte en stabil personalsituasjon.

omsorgsyrker så lenge lønna er så lav, sier Østraats kollega, Marit Kristoffersen. Nylig opplevde Østraat at hennes 20 år gamle sønn, med tilsvarende lengde på utdanningen som hun selv, gikk rett inn på samme lønnsnivå som hun har opparbeidet seg gjennom et langt arbeidsliv. – I tillegg til den lave grunnlønna har vi veldig lave kvelds- og helgetillegg sammenliknet med industrien. Og når ansvaret er så stort? Og når det er klin umulig å få full stilling? Hva slags mann går med på noe sånt? De to hjelpepleierne mener at kvinner har en del å lære av menn. – Menn er ﬂinkere til å stille krav. Vi kvinner får bare dårlig samvittighet, sier de. Kristoffersen overtok Østraats stilling da Østraat gikk opp til 85 prosent. Kristoffersen gikk da fra 50 til 59 prosent – etter mer enn 20 år i jobben.

Hun ler mens hun rister på hodet. – Det er jo bedre nå, sier hun. – Jeg merker det på lønninga. Og ganske sikkert også på pulsen. Hit og dit, fram og tilbake

– Å måtte kive med kolleger om vaktene, gjør noe med arbeidsmiljøet, sier Kristoffersen. – Slik som nå, når det er mange som ligger utslått med inﬂuensa, er det mye sykefravær, og da blir det en del arbeid. Men andre ganger er behovet mindre, så da kan det lett bli litt kiving. Mens vi snakker, sørger hun for å sitte en

UØNSKET DELTID

TEMA

«JEG HAR IKKE DENNE JOBBEN PÅ GRUNN AV LØNNA, ALTSÅ.» TRUDE WIIK ØSTRAAT, HJELPEPLEIER

liten stund ved siden av hver og en av beboerne. Snakke om himmelen, som nesten er skyfri i dag. Om fjorden som ligger blikkstille noen hundre meter lenger ned. Av de 25 personene som er fast ansatt ved avdelingen for senil/demente på Åse sjukeheim, jobber åtte fulltid. De øvrige 18 har faste deltidsstillinger. I tillegg har de 16 personer som stepper inn som ekstravakter når det er nødvendig. For avdelingslederen betyr det over 40 personer å administrere. 40 personer som har hver sine behov og ønsker, og ikke minst hver sin familiesituasjon og lommebok.

En sak for lokalpolitikerne Den rødgrønne regjeringen støtter Fagforbundets arbeid for retten til heltid for alle som ønsker det – men ansvaret for gjennomføringen ligger i kommunene. Senterpartiets parlamentariske leder Magnhild Meltveit Kleppa oppfordrer til kamp lokalt for å få vekk ufrivillig deltidsarbeid. Under landsmøtet ba hun Senter-

– Det er nok ingen enkel jobb for avdelingslederne å administrere dette her, sier Østraat. – Det er mange hensyn som skal tas.

partiets mange lokalpolitikere om å hjelpe dem som jobber deltid mot sin vilje. – De folkevalgte bør rett og slett gå i gang i sin egen kommune, sa hun. – Ufrivillig deltid er noe Fagforbundets medlemmer bør utfordre alle lokalpolitikere på ved høstens kommunevalg, sier seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad.

Også for de ansatte kan situasjonen bli uforutsigbar. Hver leder har nemlig sitt spesiﬁkke system, så når en ny leder kommer inn, kan prioriteringene endres, Fagbladet 4/2007 < 11

TEMA

UØNSKET DELTID

Alle vinner på mer heltid Ålesund kommune har satt i gang tiltak for at ﬂere deltidsansatte skal få tilbud om høyere stillingsbrøk. Det har lykkes.

KABAL: Mange hensyn skal tas når arbeidsukene planlegges.

og systemet bli litt annerledes enn det man var vant til. Det kan bli en ekstra belastning. Under kartleggingen spurte kommunen de deltidsansatte om hvorvidt de kunne tenke seg å pendle mellom ﬂere ulike arbeidssteder for å oppnå ønsket stillingsbrøk. Mange svarte nei. – Vi har jo med mennesker å gjøre. Og spesielt i forhold til de vi jobber med her, mennesker med demens, er det viktig at de har få personer å forholde seg til i hverdagen. Og så er det jo en del av livet ditt, nesten som familien din, når du er her så mye, fastslår Trude Wiik Østraat Men om faste holdepunkter er viktig, er det fortsatt stas med besøk utenfra. En av beboerne har lagt sin elsk på fotografen, og prøver å få ham med ut på golvet for en dans. Latteren sitter mer enn løst. Og når dansen er slutt, skal vi gå. – Ville du anbefalt unge mennesker som skal velge utdanning, å bli hjelpepleier? – For den som er interessert i mennesker, er det klart dette er en ﬁn jobb. Men lønnsmessig? Svaret henger i lufta. – Ofte er dagene lange og tøffe. Men du vet, når du endelig får dem til sengs om kvelden, og de har blitt stelt og er mette, så ser de på deg og sier «Det er jo deg, Trude. Deg kjenner jeg». Da er det verdt det. 12 < Fagbladet 4/2007

Siden arbeidet begynte i 2005, har kommunen klart å fylle 20 årsverk gjennom å øke stillingsbrøken til deltidsansatte som allerede var i jobb. – Å få stabil og fornøyd arbeidskraft er selvfølgelig viktig for en kommune. Derfor er dette en vinn/vinn-situasjon, sier rådmann Ragna Dahl Grønnevet i Ålesund. – Oppmerksomheten i seg selv er viktig. De ansatte må føle at de blir sett, og at de blir verdsatt. Grønnevet understreker at uønsket deltid også er et spørsmål om kjønn og kjønnsroller. – Det er helt klart at dette har samfunnsmessige strukturelle årsaker. En del av årsaken ligger i gamle

kjønnsroller. Men dagens unge har bedre utdanning, og ikke minst større forpliktelser, og da oppstår det også et større behov for heltidsstillinger, sier hun. – Vi som sitter i administrasjonen, skal snu på kronene på smartest mulig måte. Og det er smart å gi folk skikkelige arbeidsforhold. Derfor må vi se på endringer i samfunnet generelt, men også i forhold til de behovene vi har. 230 ønsket større brøk Personalsjef i Ålesund kommune, Arne Lerheim, sier til Fagbladet at han først og fremst ble gledelig overrasket over at problemet viste seg å være mindre enn fryktet. Av 1410 deltidsansatte i kommunen per november 2005, svarte 230 personer at de ønsket å gå opp i stillingsbrøk. Omtrent halvparten av disse ønsket å øke stillingsbrøken med 50 prosent eller mer i forhold til sin

«DE ANSATTE MÅ FØLE AT DE BLIR SETT OG VERDSATT.» RAGNA DAHL GRØNNEVET, RÅDMANN I ÅLESUND KOMMUNE

opprinnelige stilling. – Turnusordningen er en av hovedårsakene til at det er så mange deltidsstillinger i helsevesenet, uttaler han. – Industriturnusen baserer seg jo på at alle jobber annenhver helg, og mange i helsevesenet er skeptiske til en slik ordning. Et annet aspekt av deltidsproblematikken er at det også ﬁns noen som foretrekker å basere seg på ekstravakter. Dette gjelder ikke minst studenter, påpeker Lerheim, som vil holde muligheten åpen for dem som ønsker å ha det sånn. Men kommunen vil jobbe videre for å minske uønsket deltid i årene som kommer. – Vi vil gjerne formidle til unge at jobber i kommunal sektor er viktige og spennende, og at det er et meningsfylt arbeid, sier Grønnevet. – Derfor er vi nødt til å fortsette med dette, fastslår hun.

Tar du kaka? Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din?

I de neste to månedene vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil også bli oppdatert ukentlig på www.fagbladet.no. Ved Fransiskushjelpen i Oslo tilbys enkelte hjelpepleiere 99 prosent fast stilling. Men ikke alle er like heldige. I Kvinnherad kommune jobber en SFO-ansatt i 28,5 prosent fast stilling. Dermed må fembarnsmora ha tre andre jobber – på sykehjem, i barnehage og på sykehus – for å få endene til å møtes.

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg! Beste tips belønnes med en ﬂott hengekøye.

Tips oss

ndet.no tips@fagforbu Kontakt oss på gbladet, eller skriv til Fa 0130 Oslo St. Olavs plass, 03 70 ks bo st Po ten «deltid»). (merk konvolut ge 23 06 44 68 Du kan også rin . eller 23 06 44 48

Fortsettelse følger på www.fagbladet.no Fagbladet 4/2007 < 13

Frp fisker stemmer • For seniorene på Stovner eldresenter var det bare ett parti: Arbeiderpartiet. Nå blir Frp stadig mer populær. • Magnus Marsdal forsøker å ﬁnne ut hvorfor så mange stemmer Frp – og har nå skrevet boka «Frp-koden». Tekst: FRODE RØNNING

Foto: GREG RØDLAND BUICK

– Ap og LO gjorde mye bra før. Skaffet folk goder. Både lønn og andre ting, sier Arne Snoen. Han har en lang yrkeskarriere bak seg – ved Akers mekaniske verksted og seinere som veiarbeider i Oslo kommune. Og han har stemt Ap fra han ﬁkk stemmerett for mer enn et halvt århundre siden. Til høsten svikter Snoen Arbeiderpartiet. Eller er det Arbeiderpartiet som har sviktet ham? – Vi som er pensjonister... vi har blitt litt akterutseilt, mener Snoen, mens det nikkes rundt bordet på Stovner eldresenter. 14 < Fagbladet 4/2007

Snoen bruker gjerne formiddagene på eldresenteret. Fra middagstallerkenene på bordene rundt oss lukter det god norsk mat, servert av ﬂittige frivillige. Mange har meninger om Frp, men få vil dele disse med Fagbladet. Arne Snoen er blant dem som snuser på Frp. Til høsten vil han gi dem sin stemme for første gang. Fra Einar til Siv

Før i tida kunne Arbeiderpartiet regne med stemmene fra kommuneansatte veiarbeidere. Tidligere Ap-statsminister Einar Gerhardsen var jo sjøl veiar-

beider i Oslo. Hva er det som får mange av Gerhardsens kjernevelgere til å ﬂokke seg om Siv Jensen? Forfatter Magnus Marsdal har det siste året forsøkt å ﬁnne noen svar, og nå presenterer han dem i den nye boka Frp-koden. Marsdal har det siste året reist rundt og snakket med et utall Frp-velgere, ikke bare på Stovner eldresenter. Han har truffet mange arbeidere som føler at Ap ikke bryr seg om dem lenger. Marsdal hevder Arbeiderpartiet sjøl har skapt et stort rom for Frp. – De siste 20–30 åra har det blitt økende forskjeller mellom folk, og de

AKTERUTSEILT: Arne Snoen snuser på Frp. Han likte Ap bedre før.

rike har fått mer makt. Høyre trengte ikke presse igjennom dette. Arbeiderpartiet har sjøl valgt løsninger som har gitt økende forskjeller, hevder Marsdal. Han viser blant annet til skattereformer tidlig på 1990-tallet som ga null skatt på aksjeutbytte. «En av oss»

Marsdal har ikke hatt problemer med å ﬁnne en rekke LO-organiserte Frp-velgere som hadde stor sans for Arbeiderpartiet tidligere – da lederne hadde bakgrunn i arbeiderklassen. – Ap-topper som Haakon Lie, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli kom sjøl fra arbeiderklassen, gjennom oppvekst og tilhørighet. Mange kunne identiﬁsere seg med lederne, og dermed med partiet, som ble «vårt parti», uttaler Marsdal. Han bruker en del plass i boka på å fortelle hvordan han mener dagens ledelse i Arbeiderpartiet ikke appellerer til arbeidervelgere. Marsdal mener

partileder Jens Stoltenbergs jobb som statsminister fra 2000–2001 illustrerer ett av Aps hovedproblemer. Den gang hentet Stoltenberg inn en rekke direktører og sjefer til statsrådpostene. Nettopp under denne regjeringa ble Frp for første gang landets mest populære parti. Ved valget i 2001 fikk Ap bare 24 prosent av stemmene – det dårligste resultatet siden 1920-tallet. Marsdal minner om hva som var Stoltenbergs kampsaker den gang: • Sjukehusreformen, som skapte usikkerhet blant flere titusen offentlig ansatte. • Privatisering av Statoil og Telenor. • Forslag om å kutte i sjukelønna for ansatte. – Stoltenberg ledet en regjering som til forveksling liknet på Høyre i den økonomiske politikken, hevder Marsdal. Og her presenterer Marsdal ett av sine nøkkelpoeng: Han mener Aps toppledelse har blitt mindre interessert i å snakke om økonomisk politikk; som fordeling, offentlig velferd og offentlig styring over økonomien. Dermed dreies den politiske debatten i økende grad over på det Marsdal kaller «verdispørsmål»; som miljøvern, homofiles rettigheter og innvandring. Marsdal mener Frp vil være sjanseløs om Ap bruker en valgkamp til å mobilisere for en radikal omfordeling fra rik til fattig. – Sett fra Frp er politikere som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre det best tenkelige lederskapet i Arbeiderpartiet, mener Marsdal. Frps svake punkter

Marsdal mener det ikke er umulig for venstresida å ta opp kampen med Frp, og han peker på det han mener er partiets svake punkter: • Politikken for arbeidslivet. • Distriktspolitikken. • Den økonomiske politikken, som for eksempel fordeling. – Frp sier at alle skal få skattelette,

men ikke hvem som skal få mest. I sitt forslag til statsbudsjett for 2006 ville Frp gitt 1100 kroner i skattelette til en lavlønnet, mens en som tjener over en million, ville fått 60.000 kroner i skattelette, sier Marsdal. Og overføringene til distriktskommunene ville ikke blitt de samme med Frp ved roret. Frp vil kutte kraftig i landsbruksstøtta og fjerne NordNorge-tilskuddet til kommunene i landsdelen. Marsdal hevder Frp er på kollisjonskurs med folk ﬂest i Norge. – Fagbevegelsen har et stort ﬂertall i ryggen når den kjemper for fellesskapsløsninger, sier Marsdal, og viser til meningsmålinger fra 2005: • 67 prosent av folket vil satse mer på offentlig helsevesen og omsorg. Bare 24 prosent ønsker mer private løsninger. • 79 prosent ønsker mer offentlig utdanning. 12 prosent vil satse på privat utdanning. – Høyresida vinner ikke nødvendigvis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alternativ, sier Marsdal.

«Høyresida vinner ikke nødvendigvis på grunn av egen styrke, men fordi det mangler et mobiliserende alternativ.» Magnus Marsdal, forfatter

Foto: Andreas Øverland

Han tror fagbevegelsen gjør rett i å engasjere seg tungt i valgkampen, og opptre uavhengig av partiene. I Trondheim stilte fagbevegelsen krav til alle partiene før valget i 2003. På grunn av dette dreide valget seg om folks arbeidsforhold, offentlig velferd og bevaring av industrien i Trondheim. – Da var det ikke moro for Frp, hevder Marsdal. Resultatet i Trondheim ble en overlegen seier for de rødgrønne partiene. Frp ﬁkk et resultat som lå langt under gjennomsnittet på landsplan. Fagbladet 4/2007 < 15

Frie ba Mange småbarnsforeldre krymper seg over brutte maksprisløfter og lange barnehagekøer. I Beiarn feires i stedet gratis barnehageplass for alle. At sola er tilbake, demper ikke stemninga. Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

rn i Beiarn Sola har så vidt krøpet over Høgtindnakken for å strø litt dust februarlys over Moldjord barnehage. Solfesten er unnagjort for litt siden, og vinterhverdagene har nesten blitt normale. Men ennå er det småhektiske dager med tilvenning – for nye barn og nye ansatte. – Vi har bare hatt gratis plasser i to måneder. Det ble en voldsom respons, forteller styrer Inger Grethe Johansen.

BRA TILTAK: – En gavepakke, mener Rune Guldahl, far til Linnea og AnneGrete Sjøgård, mor til Selma.

Krabber oppover

Færre barn på søkelistene hadde ført til at barnehagens ene avdeling på Moldjord var stengt. Og det var stadig usikkerhet rundt personellbehovet. Men i desember 2006 vedtok et enstemmig kommunestyre årets julegave fra kommunen. Gratis barnehageplasser til alle barn. – Før nyttår hadde vi 22 barn fordelt på de to avdelingene på Moldjord og på Tollå. Nå har vi 34. Størst økning er det i antall barn under tre år. I dag kryper og stabber sju nye beiarværinger rundt på gulvet i reåpnet småbarnsavdeling. Flere barn betyr også ﬂere voksne. – I tillegg har omtrent alle som tidligere hadde delte plasser, nå økt til full plass. Så økningen er mye større enn bare i antall barnehoder, presiserer styrer Johansen. Absolutt alle over tre

Johansen som selv ﬂyttet mot strømmen – fra fylkeshovedstaden Bodø, holder handa over barnehagens avdelinger både i øverbygda og

første barnehagedag. Pappa Rune nerbygda. Mellom avdelingene er det Guldahl har ingen problemer med å tjue kilometer. Hele dalen er mer enn fortelle at det er gratis plass som gjør ﬁre mil lang. Det gjør barnehagen til at Linnea nå er barneen viktig møteplass. Det hagejente. ser foreldrene – og ofrer – Linnea hadde nok gjerne kontantstøtten. begynt om en stund. Men – Vi måtte ut på bygda gratis plass gjør at hun får og tigge oss senger. Vi har begynne allerede nå. Utgifvært rundt på loft og i kjelter til barnehage utgjør mye lere for å få tak i dyner og i en småbarnsfamilies utstyr. Samtlige av ungene økonomi, konkluderer far i bygda over tre år er her, Guldahl. nesten alle på full plass. Linnea skal ha seksti Og vi har fått inn mange TOK UTFORDRINGEN: prosent plass, omtrent det nye under tre år. Vi har jo Styrer Inger Grethe samme som Selma. Hun lenge hatt kapasitet for full Johansen i gratisbarnehar sin andre dag i barnebarnehagedekning. Nå har hagen. hagen. Mor Anne-Grete vi også fått ungene, fortelSjøgård er svært glad for den uventa ler førskolelærer Aino Sande. muligheten. Fra fjøsstell til barnehageblund – Vi ofrer kontantstøtta. Det er På lune linoleumsgulv løper Linnea på viktig å være sammen med andre barn to og et halvt år rundt på sin aller og voksne – for å utvikle seg sosialt. Vi

< Fagbladet 4/2007 < 17

LOKKEMIDDEL: Ordfører Frigg-Ottar Os gleder seg til å annonsere ledige kommunale stillinger – med gratis barnehageplass som del av annonsetekstene. Han håper dette kan lokke ﬂere unge familier til bygda.

Barnlig innovasjon Skolesjef Ragnar Olsen kan si ja til barnehageplass på timen. Det unike tilbudet til samtlige av kommunens minste koster bare 190.000 kroner i året.

bor på gård, og Selma har vært mye med i fjøset. Positivt på sin måte, men nå kan begge voksne ta fjøsstellet uten at vi må veksle på barnepass. Dette er spesielt bra ettersom de ﬁkk åpnet egen småbarnsavdeling. Her er det god plass og ﬂere unger på samme alder som Selma, forklarer mor Sjøgård. Samler bygda

Og styrer Inger Grethe Johansen gleder seg med foreldrene. – Folk ringer og spør om de kan få plass i morgen. Da er det jo hyggelig å kunne svare «ja – bare kom». Beiarn barnehage har opplevd store svingninger. For rundt sju år siden var det nær 70 unger fordelt på de to barnehagene. Til og med nabohuset ble tatt i bruk. De neste årene med nedgang gjorde at ansatte måtte gå, og man reduserte til bare én avdeling. Endelig har kurven snudd. – Det vises kjempegodt på ungene at de er blitt ﬂere. Det er store avstander i bygda. Folk bor på gårder rundt omkring, gjerne langt fra hverandre. Da blir barnehagen en viktig møteplass i det daglige, avslutter avdelingsleder Aino Sande. 18 < Fagbladet 4/2007

– Regnestykket er enkelt. Hver barnegruppe krever en minimumsbemanning. Vi kunne ikke redusere antall ansatte. Statsstøtten henger sammen med antall hoder, og den plasstørrelsen de har. Flere barn og fulle plasser gir mer inntekt, forklarer skolesjef Ragnar Olsen i Beiarn kommune. At mange barn under tre år søkte plass, gjorde regnestykket enda bedre, da disse betales med et høyere statstilskudd. Dermed blir den reelle kostnaden ikke mer enn rundt 190.000 kroner.

være et signal til de unge at vi ønsker å ha dem her. Ordfører Os har personlig hatt henvendelser fra folk som er interessert i å flytte hjem igjen, men også fra nye som vurderer å flytte til bygda. – Vi har vedtatt flere tiltak med klar henvendelse til de unge. Vi skal for eksempel opprette to nye lærlingplasser hvert år. Det er et høyt tall i forhold til innbyggertall. Men vi anser dette som viktig, avslutter ordfører Frigg-Ottar Os for Beiarn bygdeliste.

Småpenger Olsen mener dette er småpenger om man ser den positive gevinsten. At man faktisk kan utvide med ﬂere ansatte. – Nå mangler bare en unntaksordning slik at folk kan ha ungene i barnehage uten reduksjon i kontantstøtte, sier Olsen med ønskestemme. Forslaget om gratis barnehageplasser hadde modnet i kommunens administrasjon en stund. Da det ble presentert for den politiske ledelsen, var reaksjonene overveldende. – All honnør til politikerne som turte å tenke litt radikalt. Dette er med på å utvikle bygda som helhet, sier en beskjeden skolesjef om egen rolle i nytenkningen.

Sikkerhetsnett Som bygdas helsesøster ser Therese Brodersen klare samfunnsmessige gevinster av full barnehagedekning. – Det oppstår nettverk mellom de voksne. Småbarnsforeldre får en ny møteplass, og treffes gjennom barnehagens aktiviteter. Hun mener barnehagen er avgjørende for å fange opp ting som noen barn sliter med. – Finner man etterslep på språkutvikling først når barnet begynner på skolen, har man allerede tapt tid. Nå vil ﬂere bli oppdaget tidligere, argumenterer Brodersen. Hun har ﬂere ganger rådet foreldre til å søke barnet sitt i barnehage. Økonomi er imidlertid ofte en bøyg. – Nå er det veldig greit å foreslå dette. Ungene får sosial stimulering – og foreldre treffes og kan diskutere oppdragelse eller andre utfordringer man måtte ha. For de som har små sosiale netteverk, får barnehagen en enorm betydning i så måte, avslutter Brodersen.

Fra barn til lærling Ordfører i Beiarn, Frigg-Ottar Os smiler over honnørordene, og legger til at dette er en del av en utvidet satsing på bygdas arvtakere. – Vi gjør noen grep for neste generasjon beiarværinger. Gratis barnehage skal

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.791,-

Strömstad - Solrikt og sjarmerende! 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe (serveres dag 2,3 & 5.) 6 dager i hytter nord for Strömstad For de fleste er Strömstad ellevill harryshopping. Men byen byr på mer: Den er nemlig den mest solrike byen i Sverige! 7 km nord for Strömstad finner dere den vakre Dynekilsviken og hotellet Silverhornet. Dere bor i hotellets trivelige hytter. Området gir muligheter for gåturer i skogs- og kystområder, samt øyturer til Kosterøyene. Det går ferge til øyene, som er bilfrie.

6 DAGER FRA

Gode barnerabatter: 2 barn gratis i foreldrenes seng inntil 1 år. barn inntil 5 år 85% rabatt - 6 år inntil 15 år 65% rabatt i foreldrenes rom Maks. 4 barn pr. rom.

Ankomstdatoer: Juni: 12. 17. 22. 27. / Juli: 2, 7, 12, 17, 22, 27 / Aug.: 1, 6, 11, 16.

2.449,-

pr. person i dobbeltrom

Ankomst i perioden 07.07. - 15.08 2007 pristillegg kr 200,- per person

2 overnattinger + 2 frokostbuffeer med valgfri ankomst 27.04. - 11.06.2007. Kr 699,- pr. per. i dobr.

Brundtland - Golf & shopping! 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dager på golfhotell i Brundtland/Toftlund, Sønderjylland

6 DAGER kr

1.799,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1.346,-

Neida, det er ikke vår kjære Gro Harlem, som har begynt med nye arbeidsområder… Velkommen til et flunkende nytt golfhotell i danske Brundtland! Her kan dere boltre dere på en 18. hullers internasjonal golfbane, en 9. hullers flott Pay & Playbane, eller få golfundervisning på hotellets golfakademi. Det tilbys både individuell undervisning og gruppeundervisning. På Brundtland Golf & Hotel bor dere på moderne rom og kan hver dag glede dere til en deilig, dansk middag/buffé i hotellrestauranten. De shoppingglade og severdighetssøkende er også godt plassert her. Avstander: Den dansk/tyske grense 50 km, Kolding 35 km, Åbenrå ca. 30 km, "Sommerland Syd" i Tinglev 39 km og Billund (flyplass) 60 km.

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 1. 6. 11. 16. 21. 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

Foto: Terje Rakke/NTR

Dansk sommeridyll! 5 overnattinger • 5 frokoster 5 toretters middager/buffeer 6 dagers på hotell i Jægerspris, Sjælland Nordsjælland byr på gode ferieopplevelser! På det moderne Bautahøj Kursuscenter i Jægerspris bor dere perfekt, både i forhold til natur, spennende København og barnas feriefavoritter! Hotellet ligger ved Isefjorden og har en privat strand! Her er mange aktivitetsmuligheter. Hva med å leie sykler og dra på utflukt i naturen? Besøk København (58 km). Her venter shopping på Strøget, stemning i Nyhavn og en morsom dag i det elleville Tivoli. Opplev Københavns severdigheter: Den Lille Havfrue, Livgarden ved Amalienborg-slott , Rundetårn og mye mer.

6 DAGER kr

Gode barnerabatter:

1.999,-

2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 26. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 10.

SPAR KR 1791,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Fagbladet 4/2007 < 19

PORTRETTET «Jeg prøver å tenke litt utenom det vanlige sporet og ta folk på alvor.»

PORTRETTET

Eddie Whyte Stilling: Leder i Fagforbundet Sandefjord Aktuell: Oppveksten i Belfast har gitt ham en god ballast til å kjempe imot trakassering av andre.

Fra Belfast til Sandefjord Han vet hvordan det er å bli trakassert, undertrykt og diskriminert. I dag kjemper han kampen for andre. Tekst: LINE SCHEISTRØEN, LO-Aktuelt Foto: ERIK M. SUNDT

EDDIE WHYTE er opptatt av å se mennesket som individ, ikke bare som et nummer i systemet. – Før eller siden vinner rettferdigheten, håper lederen av Fagforbundet i Sandefjord. – VIL DU VITE NOE, gå på biblioteket og lån en bok. Eddie Whyte lyttet til moren og fulgte rådet. Nå sitter han omkranset av bøker på biblioteket i Sandefjord. Whyte leser alltid, gjerne ﬁre–fem bøker på samme tid. Under oppveksten i Belfast i Irland lærte han at skole og utdanning var viktig. – Vi klatret over barrikadene for å komme oss på skolen. Vi måtte ikke gå glipp av en eneste skoledag. Selv da unge britiske soldater stoppet ham og den eldre broren, tok skolebøkene og kastet dem i sølepytter og tråkket på dem, plukket brødrene opp bøkene og gikk videre til skolen. Trakassert og ydmyket. Da de kom hjem og fortalte historien, var morens råd: – Glem det. Vår dag kommer siden. 20 år i Norge betyr ikke at Whyte har glemt hvor han kommer fra. Han vokste opp i Belfast i en katolsk familie i et område med ﬂertall av

protestanter. Kampen for å fri landet fra britisk styre preget de nesten 30 årene han bodde i Irland.

rundt middagsbordet enn de som egentlig tilhørte familien. Alle kjente hverandre og tok vare på hverandre.

– WHYTE TRIVES i Sandefjord. Men det er ikke Belfast. – Jeg savner å kunne gå ned en gate og se mennesker jeg vokste opp med. Det handler om minner, felles historie og tilhørighet.

MINST EN GANG I ÅRET reiser han og familien til Belfast, men det er ikke aktuelt å flytte tilbake – nå. Temaet har vært oppe; etter et år, tre, fem, sju år – til barna kom. Han har to sønner, på 11 og 15. – Det var ikke i mine tanker at vi skulle bli i Norge. Han fant kjærligheten i London. Hun var norsk. De bodde i London og en stund i et urolig Belfast, før de flyttet til Oslo i 1987. Hans første jobb var på Freia. Der lærte han norsk. I dag snakker han tilnærmet perfekt. Bare et snev av irsk tonefall røper ham. – Jeg fikk lov til å jobbe på Freia selv om jeg ikke kunne språket. Det er nemlig mulig å kommunisere likevel. I dag annonseres det etter personer som snakker norsk flytende og behersker norsk skriftlig. Det er skjult diskriminering!

NÅR HAN SER TILBAKE, innrømmer han at det ikke bare var lett å vokse opp i Belfast, men var det slik Frank McCourt skriver i det forfatteren karakteriserer som oppvekstbiograﬁen «Engelen på det syvende trinn»? – Jeg er så lei den boka! Whyte har snakket med dempet engasjement fram til nå. Han er tross alt på biblioteket. Men nå hever han stemmen, virker lettere irritert selv om smilet er på plass. – Boka er en roman. Den beskriver ikke virkeligheten. Det er sant at det var mye fattigdom og elendighet, men det samholdet folk hadde – det er dét jeg husker best. – Jeg vokste opp i et lokalsamfunn, der alle var som i en stor familie. Ingen la merke til om det satt ﬂere

WHYTE ER OPPRINNELIG lærer med språk og politikk som fag, men han har bare jobbet som lærer i ﬁre år. Han har ikke jobbet så lenge i Irland,

< Fagbladet 4/2007 < 21

PORTRETTET < Eddie Whyte

Whyte tror han har en annen tilnærming til sosialt arbeid enn mange andre, i og med at han selv er innvandrer og kommer fra et land i konflikt. HAN VAR FAGORGANISERT allerede i Irland, og det var en selvfølge å melde seg inn i Norsk Kommuneforbund da han kom til Norge. – Det er snakk om å være med å forme og påvirke din egen framtid, holdninger i LO, samfunnet og lokalmiljøet. Jeg har ikke mye til overs for organiserte som bare er opptatt av det som skjer på arbeidsplassen og å få penger i lomma. De har glemt hvorfor fagbevegelsen ble opprettet. men i London med inkludering av irer i lokalsamfunnet, i Italia og i Norge. – Vi ble oppdratt med én tanke: Du må forlate landet. Det er ingen framtid i Irland. Det var ikke jobb til oss. Sånn var det den gangen. Det er litt annerledes nå. Irland går bedre økonomisk, og myndighetene forsøker å få utflyttede irer til å komme hjem. Whyte vokste opp i et område av Belfast med 85 prosent arbeidsløshet. Ifølge ham var det en kunstig ledighet som britiske myndighetene skapte med vilje. Med en hensikt: Å holde folk nede. I naboområdet der protestanter bodde, var ledigheten tilnærmet null. Begge foreldrene hadde imidlertid jobb. Faren jobbet på skipsverftet, men som katolikk fikk han ikke lov til å bli medlem i fagforeningen. – Fagforeningene medvirket til av diskriminering. DE FØRSTE ÅRENE i Norge jobbet Whyte mye med flyktninger, blant annet som leder av et asylmottak i Valdres, så en kort periode som flyktningkonsulent i Drammen før han ble fast ansatt i Oslo-bydelen Romsås og så på Kjelsås/Grefsen. Bildet av Norge som et klasseløst samfunn forsvant. 22 < Fagbladet 4/2007

FAMILIEN FLYTTET til Tønsberg, før Sandefjord til nå er siste stopp. Han ble tillitsvalgt på heltid i 2000. Etter ﬂere år som tillitsvalgt lokalt, nestleder i Tønsberg og med verv i fylkeorganisasjonen, følte Whyte seg klar. – Å bli kjent med norsk fagforeningskultur tar litt tid, sier han og forklarer: – Den nordiske modellen innebærer en del kompromisser. I kulturen jeg kommer fra velges ofte konfrontasjonslinjen. Det har tatt tid å lære å inngå kompromisser. HAN TOK EN KORT PAUSE fra tillitsvervet i 2005. Om han hadde så mye mer fritid da er heller usikkert, for Whyte engasjerer seg. Men han bruker gjerne tid sammen med sønnene, løper og ser fotballkamper. Han er medlem av Celtic Supporters Club Norway, og som moderklubben har de en sosial proﬁl. I mars skal Whyte sammen med den eldste sønnen til Glasgow og se favorittlaget spille. Og drikke øl på irsk pub. I Norge er ikke irske puber irske. – Men det er ikke slik at alle drikker øl på puben. Broren min er avholdsmann, men vi går på puben likevel. Det er et sosialt samlingssted.

Nå er han, litt tilfeldig, tilbake som leder av Fagforbundet i Sandefjord. Og synlig i debattene. At Frps Per Sandberg slippes til i LO-Aktuelts spalter er en demokratisk rett, men for Whyte er det like naturlig å skrive motinnlegg. – Om det er artig å skrive innlegg? Ikke veldig. Det er mye jobb. Men jeg gjør det når jeg syns det er nødvendig. Det er et viktig verktøy for å få i gang debatter og profilere saker. HAN HAR LITEN forståelse for at medlemmer i fagbevegelsen kan føle seg tiltrukket av Frp. Når et parti ønsker å ta fra arbeiderne avtaler som allerede er inngått, er det grunn god nok til å holde seg unna, mener Whyte. Han er medlem av Arbeiderpartiet. Nylig ble han valgt inn i styret i Sandefjord Ap. – Det er jo snart lokalvalg, og noe må jeg ha å henge fingrene i… Som leder av Fagforbundet i Sandefjord tar han vare på 2200 medlemmer. Det siste året har det vært spesielt ett medlem han har vært opptatt av: Sabah Julil Magid, kurderen som måtte slutte i fast jobb i kommunen fordi han ikke hadde permanent oppholdstillatelse. Nå venter Magid og Whyte. Blir Magid kastet ut av landet, eller får han bli? FØR ELLER SENERE vinner rettferdigheten fram. I denne og andre saker, mener Whyte. – Tror du på fred i Irland nå? – Ja, selvfølgelig. Det er systemet og myndighetene som har vært problemet. Ikke folket. Da han kom til Norge, ble han overrasket over nordmenns kunnskapsløshet om konflikten i Irland. Samtidig oppdaget han at folk visste lite om Norges egen historie fra for eksempel 2. verdenskrig. – Det bekymrer meg. Hvordan skal vi unngå at slike ting skjer igjen hvis vi ikke kjenner historien?

Vil ikke henge etter LO krever en større ramme for lønnsoppgjøret enn oppgjøret i privat sektor. Fredag 13. april startet lønnsforhandlingene for 360.000 ansatte i kommunene. Tekst: EVEN TØMTE

Foto: HEIDI STEEN

– Vi krever kompensasjon for mindrelønnsutvikling i kommunene. Det innebærer at vi må ha bedre økonomisk uttelling enn i LO/NHOoppgjøret, sier Jan Davidsen, leder i Fagforbundet og forhandlingsleder for LO Kommune. Allerede i fjor ble det avtalt å gi et lønnstillegg på 7500 kroner fra 1. mai i år. Når en plusser på overhenget fra i fjor og forventet lønnsglidning i år, konkluderer KS med at de ansatte i kommuner og fylker er sikret en lønnsvekst på nesten ﬁre prosent allerede. Utdanningsforbundet

bruker litt andre regnestykker og ender opp på 3,75 prosent. Sakker akterut

Årets oppgjør i privat sektor, LO/NHO-oppgjøret, har en ramme på 4,5 prosent. Den såkalte frontfagsmodellen innebærer at dette oppgjøret setter rammen for oppgjøret i offentlig sektor, så det skulle i utgangspunktet være lite igjen å forhandle om. Men kommunal sektor har sakket akterut i forhold til gjennomsnittlig lønn i industrien i NHO-området i de siste tariffoppgjørene. Den siste lønnsstatistikken fra Teknisk beregningsutvalg viser at arbeidere og funksjonærer i NHO-området hadde en lønnsvekst på 4,3 prosent i fjor, mens KS-området som helhet hadde en vekst på ﬁre prosent. – Troverdigheten til frontfagsmodellen er basert på at lønnsutviklingen mellom offentlige og privat sektor harmoniserer noenlunde likt. Det bekymrer at offentlig sektor sitter igjen med et ganske stort etterslep, sa Davidsen da han presenterte LOs krav.

KRAVENE KLARE: Forbundsleder Jan Davidsen krever at lønnsforskjellene mellom kommunalt og privat ansatte blir mindre.

Vil ha alt sentralt

På arbeidsgiversiden legger man til grunn at rammene fra oppgjøret i privat sektor skal være retningsgivende for kommuneoppgjøret. Samtidig mener KS at rammen i utgangspunktet er så liten at det vil være liten vits i å ha lokale forhandlinger. – Vi kan ikke løse dette i et mellomoppgjør. Men det er kanskje viktig at vi viser at vi har tatt signalet, og at vi gjør det vi kan innenfor de rammene vi har. Offentlig sektor skal ikke være lønnsledende, men avstanden må ikke bli for stor. Vi vil at kommunene skal kunne konkurrere om arbeidskraft på alle nivåer, sier KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. Også Utdanningsforbundet og YSKommune vil kompensere for etterslepet fra tidligere år, og YS krever et særlig lønnsløft for fagarbeiderne. Akademikerne ﬂesket på sin side til med et lønnskrav på 40.000 kroner til lektorene, på toppen av de 7500 som allerede er avtalt.

ÅRETS TARIFFOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Her forhandles det normalt kun om lønn. • Forhandlingene i KS-området startet 13. april. 360.000 ansatte i alle kommuner og fylker utenom Oslo, samt rundt 450 kommunale bedrifter, er omfattet av oppgjøret. • Kommunenes organisasjon KS forhandler med LO Kommune, som Fagforbundet er tilsluttet, samt Unio, YS-K og Akademikerne-kommune. • Forhandlingsfristen går ut ved midnatt 30. april. Dersom partene ikke blir enige innen fristen, går oppgjøret til mekling hos Riksmeklingsmannen. • De 40.000 ansatte i Oslo kommune er et eget tariffområde. Her starter forhandlingene 24. april.

Fagbladet 4/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 4/2007

Vil hindre mobbing Spørsmål: Mobbing i arbeidslivet dukker stadig opp som tema i pressen. På jobben min har vi ikke hatt tilfeller av mobbing, så vidt jeg vet. Som verneombud vil jeg gjerne ha litt mer informasjon om mobbing slik at jeg kan oppdage det hvis det skulle bli aktuelt. Når kan vi kalle en «sak» for mobbing eller trakassering? Hvor stort er mobbeproblemet i det norske arbeidslivet? Hvordan kan vi forebygge mobbesaker? Hilsen verneombud

Svar: Du stiller viktige spørsmål! I all medieskriving om temaet kan noen og enhver bli forvirret. Dette er et komplekst tema, og alle mobbesaker er forskjellige. Jeg har bistått bedrifter og enkeltpersoner i mange mobbesaker. Sakene har vært svært forskjellige, og det har løsningene også blitt. Forskning om mobbing/trakassering har gitt oss noe mer kunnskap om temaet, men det er behov for mye mer forskning på området. Det finnes flere definisjoner av mobbing. Arbeidstilsynet bruker disse kriteriene for å beskrive mobbing: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Det kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og liknende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.» Mange arbeidstakere har

sikkert opplevd «negative handlinger» en eller ﬂere ganger i arbeidslivet, for eksempel å bli utskjelt. Når dette skjer en sjelden gang, er det en del av livet. Men når handlingen blir systematisk og over tid rettes mot samme person, er det mobbing. Toleransegrensen for negative handlinger er dessuten nokså forskjellig fra person til person. Enkelte mobbesaker er synlige for mange på en arbeidsplass. Andre saker foregår i det skjulte, under ﬁre øyne. I Norge antar man at omfanget av mobbing omfatter omtrent fem prosent av arbeidstakerne. Dette er ca. 100.000 mennesker. I disse sakene, som i mange andre arbeidsmiljøsaker, er det opplagt at lederne har et stort ansvar! Lederne må

jobbe aktivt sammen med verneombud, tillitsvalgte og de ansatte for å skape en kultur der det er nulltoleranse for mobbing, plaging etc. Forskning viser at ulike faktorer i arbeidsmiljøet har betydning for om det forekommer mobbing på en arbeidsplass. Disse faktorene er lederstil hos nærmeste leder, personlighet hos offer og mobber og organisasjonskulturen. Kombinasjonen av en inkompetent ledelse og et dårlig arbeidsmiljø øker sjansen for mobbing. Opptakten til mobbing er ofte uenighet om saker som fører til personkonﬂikter. Dette utløser aggresjon, som igjen fører til mobbing. Til slutt blir det utstøting fra jobben. Mobbing over tid fører til store helsemessige problemer for mobbeofferet. Psykiske problemer som angst og depresjoner forekommer hyppig, og noen tar sitt eget liv. Du er verneombud og ønsker å forebygge mobbing, kjempeﬁnt! Det viktigste er å sette mobbing og arbeidsmiljø på dagsorden. Mobbing er ikke et isolert problem på en arbeidsplass, men en konsekvens av en kultur. Hvis dere bruker litt tid til å jobbe med arbeidsmiljøet, kan dere oppnå stor gevinst ved å forebygge mange uønskede situasjoner og uønskede saker. Som det heter: «Vi skal forhandle og stå på krava når det gjelder lønn, men arbeidsmiljøet må vi samarbeide om.» Lykke til! Gunlaug Strønen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Kan jeg kreve tilrettelegging? Spørsmål: Jeg har vært sykmeldt i 50 prosent stilling i et halvt år og 100 prosent i et år før det. Dvs. at jeg har vært helt eller delvis sykmeldt i 1 1/2 år. Jeg har 100 prosent stilling i en jobb som innebærer mye statisk arbeid, og etter hvert ﬁkk jeg legeerklæring på at jeg ikke kan ha denne typen statisk arbeid på grunn av betennelse i albue. Dette er begrunnelsen for hvorfor jeg har vært borte så lenge. Jeg er nå i aktiv sykmelding og prøver ut hvordan det fungerer å være tilbake i arbeid igjen. Jeg er på jobb tre dager i uken noen timer, men jeg merker at dette arbeidet gjør at min tilstand forverrer seg. Lederen min ønsker å tilrettelegge andre arbeidsoppgaver for meg, men hun er ikke særlig interessert i at jeg skal få andre oppgaver på annet enn midlertidig basis. Hun viser til at en permanent endring i mine arbeidsoppgaver kun kan gjøres dersom det blir en ledig stilling. Jeg er klar til å begynne å jobbe i 50 prosent stilling eller mer, men jeg tør ikke fordi jeg ikke kan drive med det jeg har gjort før, og jeg syns det er for usikkert for meg at jeg ikke får andre oppgaver på mer perma-

Hva betyr B? Spørsmål: I Fagbladet nr. 12/06 har dere et innlegg som forklarer bokstavkodene på LOfavørkortet. På mitt kort står kodene HBO. Bokstavene H og O står forklart i bladet (kollektiv hjem og annen obligatorisk gruppeliv/stønadskasse), men hva står bokstaven B for? I tillegg har jeg en reiseforsikring som jeg har hatt i mange

nent basis. Det er to avdelinger som har arbeid som er relevant for meg, men lederen min fastholder at det kun er i den avdelingen jeg har stillingen min at jeg kan tilbys arbeidsoppgaver fra. Spørsmålet mitt blir da: Hvilke krav kan jeg stille til at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidet for meg? Jeg tenker da på enten andre faste arbeidsoppgaver i den avdelingen jeg jobber i dag eller på den andre avdelingen? Er det kun avdelingslederen min som bestemmer her, eller kan jeg gå til hennes overordnede? Hvilke krav kan Nav stiller i forhold til tilrettelegging for meg? Hilsen Synnøve

Svar: Når ansatte kommer opp i en slik situasjon som du har kommet opp i, så har arbeidsgiver en plikt til å forsøke bedriftsinterne tiltak med tilrettelegging etc. Målet er å få den sykmeldte helt eller delvis tilbake i arbeid. Dersom du er på aktiv sykmelding og blir sittende med de arbeidsoppgavene som gjør deg syk, er forutsetningene for et bedriftsinternt tiltak ikke til stede. Nav kan kreve at det foretas bedriftsinterne tiltak dersom

år. Den står ikke som en kode på mitt kort. Skal den ikke det, og kan dere i så fall forklare meg hvorfor? Grete Norheim, Sandnes

Svar: Bokstaven B betyr at du har Fagforbundets gruppeforsikring. Denne forsikringen sikrer deg og dine økonomisk ved ulykke, sykdom og dødsfall. De som har kollektiv reiseforsikring gjennom sitt fagforbund, får bokstaven R på kortet. Siden du

dette er mulig på denne arbeidsplassen. Så spørsmålet er da om dette vitterlig er mulig der du jobber? Dersom det eksisterer slike oppgaver som du kan utføre til tross for din vonde arm, er det etter min mening uvesentlig hvilken avdeling dette er på. Dog er det slik at dersom det virkelig ikke foreligger permanente arbeidsoppgaver ledig, så kan man ikke pålegge arbeidsgiver å fabrikkere slike oppgaver. Forpliktelsene påligger arbeidsgiver, det vil si arbeidsplassen din som sådan og den som utfører arbeidsgiverfunksjonen. Det vil si at forpliktelsene påligger den øverste ansvarlige

ikke har det, betyr det at du har kjøpt forsikringen individuelt. Som LO-medlem kan du kjøpe reiseforsikring gjennom LOfavør. Prisen er 825 kroner for en helårs forsikring for hele familien over hele verden. Forsikringen omfatter også avbestillingsforsikring. Oversikt over alle kodene på LOfavør-kortet ﬁnner du på internett, www.lofavor.no Magne Gundersen, Sparebank 1

og ikke bare den nærmeste lederen din. På ditt spørsmål om du kan henvende deg til andre enn avdelingslederen din, så vil jeg nok anbefale deg å kontakte både tillitsvalgt og hovedverneombudet. Gjennom disse kan det være aktuelt å vurdere kontakt med leder høyere plassert i bedriften enn avdelingslederen din. Du kan også be legen din om hjelp til å forklare situasjonen. For sikkerhets skyld nevner jeg også at når du har vært sykmeldt i såpass lang tid og den «aktive sykemeldingen» innebærer at du fortsatt må utføre det arbeidet som gjør deg syk, bør det vurderes alternativer til fortsatt arbeidsforhold. Dersom det er reelt at det er vanskelig for arbeidsgiver å gjennomføre bedriftsintern attføring, vil arbeidsgiver kunne ha saklig grunn for oppsigelse av arbeidsforholdet. Det vil derfor være et alternativ for deg å søke om friskmelding til arbeidsformidlingen. Folketrygdloven § 8-5 sier at arbeidstakere som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å < utføre sitt nåværende arbeid, Fagbladet 4/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Thrine Skaga

26 < Fagbladet 4/2007

Krever erstatning for ramponert bil Ståle Nilsen ﬁkk ramponert bilen sin av en ungdom på barnevernsinstitusjonen han arbeider ved. Nå må han kjempe for å få dekket regningen for reparasjonen som kom på vel 11.000 kroner.

Illustrasjonsfoto: Thorﬁnn Bekkelund/Samfoto

men som ellers er arbeidsføre, kan motta sykepenger i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Hensikten med bestemmelsen er at en person som mister sitt tidligere arbeid på grunn av yrkesuførhet, men som for øvrig er i stand til å utføre annet inntektsgivende arbeid, skal kunne motta sykepenger i tolv uker mens vedkommende søker nytt arbeid. Vilkåret for rett til sykepenger etter denne bestemmelsen er at arbeidstaker har meldt seg som arbeidssøker på arbeidskontoret og at et evt. arbeidsforhold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kravet om at arbeidsforholdet skal være opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser forutsetter at bedriftsintern attføring er forsøkt og at arbeidsforholdet er lovlig avsluttet. Jeg vil absolutt anbefale deg at du i første omgang ber om hjelp fra lege, tillitsvalgt og verneombud for å se om dere kan oppnå andre resultater enten gjennom avdelingslederen din eller ved å henvende deg oppover til øverste ansvarlige leder. Det er viktig at arbeidsgiver er helt klar over sin forpliktelse om å forsøke bedriftsinterne tiltak og at det er gjort alt som er mulig for å ﬁnne ut om hvilke muligheter det kan være for deg i forhold til dette. Mye kan jo tyde på at det er muligheter andre steder i bedriften, og da er det viktig at du får gehør for at bedriftsinternt tiltak ikke innsnevres til den avdelingen du jobber i dag. Dersom dette ikke fører fram, bør du kontakte Nav for videre rådføring.

Kommunen hvor ungdommen er hjemmehørende, institusjonen han arbeider ved og Bufetat (barne-, ungdoms- og familieetaten) skyver ansvaret fra seg, og over på den ansatte. Ståle syns det er helt urimelig at han skal ta regningen for skaden alene. Institusjonen har bedt Bufetat region Midt-Norge om en vurdering av sitt erstatningsansvar. Fraskriver seg ansvar I svaret legger regionkontoret til grunn at når barn bor fast i en institusjon, har verken foreldre eller institusjonen et objektivt ansvar for barnets skadevoldende handling. – Bufetat har mobilisert advokatene sine for å fortelle at skaden er noe som tilhører «dagliglivets risiko» og som jeg må ta følgene av selv, sier Ståle. Han syns det hadde vært rimelig om kommunen tegnet forsikring for ungdommene. Avviser erstatning Institusjonen har sendt saken over til barnevernstjenesten i Verdal kommune med opplysning om at to av de ansatte har fått påført skade på bilen sin i arbeidstiden. Men institusjonen har etter regionkontorets vurdering ikke erstatningsansvar i slike saker. Kommuneadvokat Jarle Øra i Verdal svarer: Det kan neppe være tvil om at Spillumheimen er en

URIMELIG: Verken barnevernintustusjonen, kommunen eller Bufetat vil betale for hærverk på en av de ansattes bil.

egen juridisk person som selv avgjør hvordan ting skal fungere og organiseres. Det er ingen som helst årsakssammenheng mellom det at Verdal kommune sendte (vedkommende) dit og skaden han forårsaket. Kravet om erstatning avvises. Bør ﬁnne forhandlingsløsning I stedet for å diskutere juss og lovparagrafer, må en her komme fram til en forhandlingsløsning, mener advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet. Ifølge skadeloven har barn under 18 år ansvar. Men det skal ekstremt mye til for at de blir ilagt

ansvaret, og hvis de gjør det, har de som regel ikke betalingsevne. – Dette må tas opp forhandlingsveien der man ﬁnner en løsning mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Det blir et naturlig forhandlingsspørsmål når ansatte må bruke bil i jobben. Da kan det erfaringsmessig skje skade på bilene, og det blir en kostnad i jobben som det er urimelig at det er den det går ut over som må bære fullt ut, slår han fast. Monsen er i kontakt med Fagforbundets kompetansesenter i Trøndelag for å rådgi videre i denne saken. Tekst: MONICA SCHANCHE

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Lek med lapper

Hjelp å få

Ligg unna

Ti prosent av landets aktivitører møtte dansk kollasjkunstner i Bergen og dro tilbake til dagsentre og eldresentre med mange nye ideer.

Et ambulant ungdomsteam i Mo i Rana rykker ut på kort varsel og hjelper ungdommer med rusproblemer videre i systemet.

Fokus-forfatteren har startet en underskriftskampanje for at ansatte skal kunne beskytte seg mot arbeidsgivers innsyn i privat e-post.

30 <

35 <

36 < Foto: Gry J. Johanin

LOKALSYKEHUS: Omstilling av lokalsykehus må skje gjennom dialog med alle parter, slås det fast i rapport. Her fra sykehusaksjonen i ØstFinnmark like før jul.

Sykehus nær brukerne Lokalsykehusene er en helt sentral del av norsk helsevesen, slås det fast i en fersk rapport. Rapporten gir en oppskrift på hvordan ansatte og lokalbefolkning kan inkluderes i omstillinger. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har gitt anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner, og overleverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Arbeidsgruppa gir minstestandarder for tilbudet. Den mener at alle sykehus med akuttfunksjon må ha døgnberedskap i indremedisin, samt anestesi. De aller ﬂeste skal ha døgnberedskap i både indremedisin og kirurgi. I rapporten foreslås det imidlertid at noen sykehus skal kunne kalles «lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner». De skal utføre planlagte operasjoner, men

kan ha redusert akuttberedskap i kirurgi. En håndfull av de 45 sykehusene med akuttfunksjoner har allerede i dag slike løsninger.

distriktspsykiatriske sentraene (DPS) får mer ressurser, og å samlokalisere DPS og lokalsykehus.

Dialog I rapporten sies det at framtidig omstilling skal skje gjennom å inkludere alle parter. Det gis konkrete føringer om hvordan ansatte, lokalbefolkning og lokalpolitikere skal involveres. Arbeidsgruppa, som har vært ledet av adm. dir. Bjørn Erikstein ved Helse Sør, anbefaler også at ﬂere samordnede legevakt/akuttmottak opprettes, at akuttilbud innen psykiatrien styrkes ved at de

Ny trend En av utfordringene for lokalsykehusene har vært stadig mer spesialisering av helsetjenester. Nå er det ifølge rapporten nye tendenser internasjonalt som legger vekt på brede tilbud nær brukerne. Også utviklingstrekk som ﬂere kronikere, ﬂere eldre og mer avansert telemedisin kan gjøre lokalsykehusene enda viktigere i framtida. Tekst: ASLE RØNNING

Dialog, ikke boksekamp Dialog om lokalsykehusene – ikke fakkeltog og harde konﬂikter. Det er målet til den rødgrønne regjeringen. På en konferanse i Oslo nylig arrangert av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, medga statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet at ikke alle omstillinger i sykehussektoren har vært like gode. – Man har trampet fram med slagstøvler der man burde gått på gummisåler, sa Harsvik. På konferansen var det mange godord til arbeidsgruppa som har skrevet rapport om lokalsykehusene. Gunvald Lindseth, regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, roste til rapporten, men er skeptisk til å godta lokalsykehus med redusert akuttberedskap innen kirurgi. – Vi godtar ingen svekkelse av basisfunksjonene, sa Lindseth. Første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen, har sittet i utvalget og mener at utvalgets rapport vil gjøre det vanskeligere å redusere akuttilbudet lokalt. Hun peker på at forsøkene som er gjort med slike løsninger nå skal evalueres. – Det blir mye vanskeligere å hoppe på slike forslag om å redusere tilbudet til befolkningen, sier Kristiansen. Tekst: ASLE RØNNING

Fagbladet 4/2007 < 27

Det er knapt lønsamt å gjere sjukeheimar om til omsorgsbustader. Få kommunar kan rekne med å hente ut ein stor økonomisk vinst ved å drive omsorgsbustader i staden for sjukeheim, les me på heimesida til fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Sjølv om folketrygda dekkjer utgifter til medisin for dei som bur i sjukeheim, må kommunane tilby dei same tenestene uavhengig av buform. – At ulike betalingsordningar fører til ulik organisering av tenestene, er uheldig. Det er noko departementet bør sjå nærare på, meiner seksjonsleiar Arne Røyrvik hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Departementet har dessutan presisert at husstandar med inntekt under to gonger grunnbeløpet i folketrygda (tilsvarande 125.784 kroner) ikkje skal betale meir enn 150 kroner per månad for heimetenester. I denne summen er også tryggleiksalarm og matombringing inkludert. KES

Sykehuset Østfold fjerner sekretærer Sykehuset Østfold bør fjerne 50 årsverk fra sekretærtjenestene for å spare penger, mener konstituert administrerende direktør, Leiv Kvale. I innstillingen til styret foreslår han at sykehuset kan spare 20 millioner kroner på å kutte i sekretærtjenestene, ifølge NRK. Kuttene rettferdiggjøres med innføringen av digital talegjenkjenning. Det vil si at legenes diktater automatisk blir lagret som skrevet tekst. I tillegg foreslår Kvale å redusere bruken av vikarer, midlertidige ansatte og overtid. Planlagt vedlikehold ved sykehuset utsettes. Totalt skal det spares 50 millioner kroner. VeV

28 < Fagbladet 4/2007

Ulovlig tvang Kommunal Kompetanse arbeider med å utvikle et kurs om bruk av tvang i forhold til utviklingshemmede. Behovet for økt kunnskap ble tydelig gjennom Sosial- og helsedirektoratets siste tilsynsrapport. 112 kommuner er undersøkt i forhold til kapittel 4A i Lov om sosiale tjenester hvor bruk av tvang er regulert. Ulovlig bruk av makt er påvist i hele 85 av kommunene som ble undersøkt. – Vi førte tilsyn på samme måte i 2005, men kommunene har ikke lært av de avvikene som ble avslørt da, sier en skuffet direktør i Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen. – Det er forstemmende å ﬁnne de samme lovbruddene mot innbyggerne gang på gang. Spesielt overgrep mot utviklingshemmede som er en gruppe som ikke selv kjenner sine rettigheter, sier Hanssen til Fontene.

I 2005 undersøkte Helsetilsynet kommuner som hadde meldt fra om bruk av tvang. I fjor ble det ført tilsyn med kommuner som ikke hadde meldt fra om dette. – Det er mer alvorlig med omfanget av avvik ved tilsynet for 2006. Kommunene har skjult lovbruddene, mener helsedirektøren. Odd Mandal i Kommunal Kompetanse har i lang tid arbeidet med å utvikle et kurstilbud for ansatte i habiliteringstjenesten ute i kommunene. – Mange ansatte vet for lite om når de kan bruke tvang og hvordan de skal bruke det, sier han.

Direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Etter siste tilsynsrapport fra direktoratet, syns han det haster med skolering. Han håper å ha ferdig utarbeidet et kursopplegg like over påske for å kunne invitere til kurs i juni. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Liten vinst

Foto: Statens helsetilsyn

AKTUELT

Billig å forebygge Kostnadene til drift av eldresentre er vesentlig mindre enn til sykehjemsplasser. I Oslo får 35.000 brukere eldresentertilbud for samme sum som prisen på tre sykehjemsplasser, skriver Anne Cathrine Seland, fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen i en kronikk i Aftenposten i mars. Eldresentrene gir eldre økt livskvalitet og demper presset på omsorgstjenesten for en rimelig penge. Men dette dreier seg også om mennesker og deres mulighet til å få en god alderdom. Skal det forebyggende potensialet i eldresenteret utnyttes fullt ut, kreves en grunnbemanning, skriver Seland. Hun mener daglig leder bør ha helsefaglig bakgrunn. I

tillegg bør oppsøkende eldreveileder, aktivitør og husholdsstyrer være tilknyttet et eldresenter. I dag er det ingen statlig politikk for forebyggende eldrearbeid. Verken i Helse- og omsorgsdepartementet eller i Sosial- og helsedirektoratet er det ansatte som er dedikert til å jobbe med forebyggende arbeid for eldre. Manglende retningslinjer fører til store for-

skjeller i eldresentertilbudet, avhengig av hvor i landet du bor. Alle eldre, uansett hvor i landet de bor, må få et eldresentertilbud i sitt nærmiljø, mener artikkelforfatteren. «Stortinget må ta ansvar og lovfeste eldresenteret og dets faglige innhold. Eldresenteret er et altfor godt tiltak til å overlates til den enkelte kommune.» Tekst: KARIN SVENDSEN

AKTUELT

To hjelpepleiere ble tatt ut av pleien og satt til assistentoppgaver. Kompetansesenteret i Stavanger hjalp dem tilbake i jobbene de hadde hatt i ﬂere år. Den private institusjonen Eiken rehabiliteringssenter i Hægebostad kommune i Vest-Agder mente at bare sykepleiere kunne arbeide i pleien, og at det egentlig ikke var behov for hjelpepleiere i virksomheten. De to hjelpepleierne hadde arbeidet i henholdsvis 23 og 13 år i institusjonen og hadde tilleggsutdanning innen rehabilitering. Fagforbundets kompetansesenter i Stavanger stevnet saken inn for tingretten etter noen forhandlingsmøter . Før saken kom opp, ble kompetansesenteret invitert til et forliksmøte. Oppsigelsene ble trukket tilbake, og de to medlemmene ﬁkk tilbake sine arbeidsoppgaver innenfor pleie og rehabilitering. De to hjelpepleierne er nå tilbake i pleien og deltar på møter i pleiegruppen på lik linje med sykepleiere og øvrig pleiepersonell. Bernht-Harry Eliassen ved kompetansesenteret oppfordrer tillitsvalgte andre steder til å være like oppmerksomme som de var på Eiken. KES

Pasientene bør få oversikt over snokerne Regelverket setter klare nok grenser for snokere som vil skaffe seg innsyn i pasientjournaler. Datatilsynet vil derfor i stedet skremme snokerne ved å la pasienten få innsyn i hvem som logget seg inn.

Ung i Oslo Oslo har fått en ny og stor fagforening for ansatte i sykehjemmene. Den nye fagforeningen i Oslo, Fagforbundet sykehjemsetatens fagforening, er bare to måneder

gammel. Den er allerede en stor forening med 2000 medlemmer og om lag 60 tillitsvalgte. De tillitsvalgte var nylig samlet til kurs, der de også møtte Jan Davidsen, leder av Fagforbundet. Han valgte å snakke om kvalitet på tjenestene. – Hva er kvalitet? spurte David-

sen og oppfordret de frammøtte tillitsvalgte til å være med på å reise denne diskusjonen på arbeidsplassene sine. Forbundslederen en mener at den bedrede kommuneøkonomien må få innvirkning på for eksempel kvaliteten på sykehjemsplassene i landet, og på arbeidsplassene. – Vi må kunne legge opp til gode, trygge arbeidsplasser som er tilrettelagt for folk med annen etnisk bakgrunn, som er yrkeshemmet på en eller annen måte og som er sånn at folk orker å jobbe der til pensjonsalder. Vi må kunne tilby heltid til de som ønsker det, og vi må forme arbeidslivet til det vi vil ha, sier Jan Davidsen. Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN

Foto: Anne Irene Osmundsen

Hjelpepleiere tilbake i pleien

Alle kan hjertestarte Alle ansatte på Øyane sykehjem får opplæring i bruk av hjertestarter. Øyane sykehjem i Stavanger har skaffet seg hjertestarter, og alle ansatte kan melde seg på kurs for å lære å bruke maskinen. Avdelingssjukepleier Anne Irene Osmundsen har selv tatt et 60 timers instruktørkurs og står for opplæringen lokalt. – Det ferdes mange gamle på sjukehjemmet, og hjertestarteren er kjøpt inn med tanke på besøkende og pasientene på kortids-

– Etter mitt syn er regelverket klart nok, mens oppfølgingen ikke alltid er like god. Det hele dreier seg likevel om bevisstgjøring og om respekt for andres privatliv. Dessverre må noen fortsatt lære dette, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet. Datatilsynet foreslår at institusjoner som sykehus og banker skal gi pasienter og kunder tilgang på logger, som viser hvor

avdelingen og rehabiliteringsavdelingen. Men den kan jo også komme til nytte for de ansatte, sier Osmundsen. Hun har til nå holdt kurs for 50 av de 90 ansatte. De resterende 40 kan også melde seg på kurs utover året. Kurset går over fem timer pluss et oppfriskningskurs på tre timer i løpet av de to neste årene. – Det gir en trygghet at så mange har lært å bruke hjertestarteren, mener avdelingssjukepleieren. – De som har tatt kurset, kan også ha nytte av det privat. Nå ﬁns

ofte og hvem som har gjort oppslag på egne personopplysninger. Forslaget kommer etter at Datatilsynet har avdekket svakheter ved institusjonenes kontroll over hvem som har hentet ut personopplysninger. – Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av snoking i personopplysninger er. Datatilsynet kan bare konstatere at mulighetene for misbruk deﬁnitivt er til stede,

det jo hjertestartere både i idrettshaller og kjøpesentre, så det kan godt tenkes at de får bruk for kompetansen også utenfor sjukehjemmet. KES

sier Apenes til Helserevyen. Datatilsynet har erfart at det er vanskelig å avdekke uautoriserte oppslag, og da særlig når det gjelder snoking i opplysninger om nær bekjentskapskrets. Årsaken er at arbeidsgiveren ikke kjenner til den ansattes familie, venner og bekjente. Arbeidsgivere vegrer seg i tillegg mot å mistenkeliggjøre de ansatte. Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 4/2007 < 29

Alvorlig lek med lapper Billedkunstneren Solvejg Refslund henter inspirasjon fra gamle bøker og brukte teblader. Nylig delte hun sine kunnskaper med 60 aktivitører fra Vestlandet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Hun river med seg det hun kommer over av papir og stoffer. Og før hun kaster noe, vurderer hun alltid om det en gang kan komme til nytte. Billedkunstneren Solvejg Refslund har utviklet sin egen billedteknikk. Når hun deler sine erfaringer med kursdeltakere, deler hun også sin kunstog livsﬁlosoﬁ med dem. Teknikken utvides ved bruk av 30 < Fagbladet 4/2007

stadig flere materialer og måter å benytte dem på. Og filosofien utvikles gjennom reiser og daglige opplevelser av stillheten og storheten i den vestfynske naturen. Inspirasjonsseminar

Fagforbundet i Hordaland inviterte Solvejg Refslund til inspirasjonsseminar for aktivitører i Bergen i mars. 60

aktivitører, eller ti prosent av hele landets aktivitører, møtte opp og lot seg inspirere. Store, fargerike og uttrykksfulle lappetepper tar pusten fra en skarve tilskuer. Og farger, lim, papir og skrot av ymse slag blir på forunderlig vis omskapt til meningsfulle og estetiske kollasjer. – Dette er virkelig inspirerende.

EN GAVE: – En limt serviett gnis utover, og plutselig har vi et motiv.

Reise i tid og rom

Den danske billedkunstneren dro de 60 kursdeltakerne med seg på en reise fra Grønland via Bergen og Danmark til Italias storbyer i løpet av noen timer. – Her er en ﬂik av en plakat jeg fant på en stolpe like ved hotellet i går kveld. Og her har vi en deilig italiensk plakat. Der lar man plakatene henge så mye lenger. Og vi vandret fra norrøne guder og norner til ei kukake på den danske landevei.

«...og så smider vi lige hjernen ud!» Laila Nielsen og Ninni Nilsen fra Sandviken dagsenter i Bergen er over seg av begeistring. De synes de har hørt og sett utrolig mye i løpet av det to dager lange seminaret. De to arbeider med utviklingshemmede, og er overbevist om at når de kommer tilbake på jobb, vil de bruke mange av Refslunds ideer og lage mange ﬁne bilder sammen med brukerne. – Her var det mye å hente. Det er mange hos oss som liker å rive i papir, og nå vet vi at det er viktig når du skal lage en kollasj. Vi kan ta bilder av

hverandre, bløtlegge, klippe og lime. Vi kommer også til å be dem ta med gamle bilder og kopiere disse. Da kan kollasjen bli et minnebilde. Eller vi kan lage en slags bildedagbok av ting vi ﬁnner. Aktivitørene fra Sandviken er glad for at de begge ﬁkk anledning til å ta dette kurset. – Det er ikke ofte vi får mulighet til et kurs, men vi insisterte på at dette måtte vi begge to få med oss. Det gjør det så mye lettere å sette ideene ut i livet, synes de.

Solvejg Refslund minner stadig seg selv og tilhørerne om å gi plass for intuisjon og fantasi. Da er det nødvendig å gi slipp på kontrollen. – Fantasien har magre kår hos oss. Men intuisjon og fantasi er viktige drivkrefter i prosessen fram mot et bilde. Og først når vi kutter ut tanken, kan vi arbeide intuitivt. Da er det også mulig å få leken inn i arbeidet. For det skal jo være morsomt å lage en kollasj. Når den danske billedkunstneren lager et bilde, arbeider hun lag på lag for å nå fram til selve historien i materialet.

< Fagbladet 4/2007 < 31

FANTASI I FRI FLYT: – Slipp kontrollen og la deg rive med i prosessen. Du vil bli overrasket over hvor ﬂotte bilder du lager. Og over hvilke historier de forteller.

NYTTIG OG MORSOMT MATERIALE:

– Jeg bygger opp, eksperimenterer og bryter ned igjen inntil jeg når bildets kjerne og fortelling. Det er drivkraften i arbeidet mitt. Og det er kollasjens vesen. For en utenforstående kan bildet allerede tidlig i prosessen fortone seg ﬂott og ferdig. Men hun fortsetter med mer farge og ﬂere lag med papir eller andre materialer. – Jeg vet at bildet er ferdig når jeg mister den intense kontakten med det. «Bildet skapes i pausen...»

Et bilde skal gjennom mange omganger med maling, liming og tørking. Mens det ligger til tørk noen timer eller dager, arbeider kunstner-

sinnet videre. I pausene er det lettere å gi slipp på den intellektuelle kontrollen. Ubevisstheten får råde, og neste gang hun nærmer seg bildet, ser hun det med et nytt blikk, og veien videre går kanskje i en ny retning. – Jeg blir ofte overrasket over sluttresultatet. Jeg begynner kanskje med en hensikt, og tror for eksempel at nå skal jeg lage et blått bilde. Underveis må jeg velge mange ganger. Farge, malingstype og -mengde samt materiale. Og fordi jeg kutter ut tankearbeidet og lar intuisjonen styre, blir det noe helt annet enn jeg tenkte meg. Pausene gir rom for at både bildet og den historien bildet skal fortelle, modnes. «Se hva som skjer...»

LA DEG INSPIRERE – Når vi ser skogen, ser vi trær, men ikke det enkelte tre, sier Solvejg Refslund. Men hun tror vi alle kan omprogrammere oss. – Når vi kutter ut intellektet og slipper fantasien løs, ser vi detaljene. Noen av dem, som for eksempel et motiv på en serviett, kan vi bruke i bildene. Andre detaljer kan fortelle en historie og gi oss et motiv, sier hun og viser hvordan synet av en sølepytt en gang ble til et vakkert bilde.

32 < Fagbladet 4/2007

Selv om bildene til Solvejg Refslund kan ta pusten fra de ﬂeste, har hun også noen råd som er veldig enkle å følge, og som ufarliggjør det hele. For eksempel at du begynner med en strek. – Du forholder deg til streken. Og så tegner du en strek til. Etter hvert vil motivet tre fram. Det samme skjer om du begynner med en leirklump mellom hendene, eller noen papirrester og farger. Motivet vil alltid dukke opp, og da arbeider du ut fra det og ser hva som skjer. Ninni Nilsen og Laila Nielsen har fått mange tips for hvordan de sammen med sine 30 brukere kan gi det indre og ytre liv et billedmessig uttrykk. Og det formelig klør i ﬁngrene etter å komme i gang.

• Tykt og tynt papir • Tapetlim • Limlakk • Toalettpapir • Papirhåndklær • Servietter med forskjellig motiv • Boksider • Tegneserier • Plakater • Kopier av personlige bilder • Gamle teposer • En ﬂik av et vepsebol • Fibere fra banantrær

UTSTYR FOR Å LAGE PAPIR • Ei ramme med netting og ei uten • Balje som er stor nok til ramma • Hurtigmikser eller kjøkkenmaskin • Svamp • Diverse papir

– Vi er mye ute på tur i naturen. Heretter skal vi ikke bare ut for å få frisk luft og mosjon. Nå skal vi også ut for å ﬁnne råmaterialer til bildene våre. For eksempel rustne saker som kan brukes til å farge stoffer og papir. – Og så blir det mye humor når vi nå skal begynne å samle på gamle teposer, emballasje og vepsebol for å lage kunst av det. Nilsen og Nielsen er så heldige at de har en god jordkjeller i det store, gamle huset hvor dagsenteret er lokalisert. – Der kan vi rote og søle uten at noen sjeneres av det. Og vi behøver ikke å rydde opp etter oss hver gang vi har vært der heller. Vi kan gjøre som Solvejg og la bildene tørke mens vi tar pause, og så komme tilbake en annen dag med ny inspirasjon og nye materialer. Mer informasjon om billedkunstneren og kursene på www.refslund.dk

Yrkesfaglige TEMAHEFTER TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE

gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG

Nr 3/05 LEDELSE

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT

setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommunale skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt så mye enklere?

Fagblade temahefter ts ønsker å gi utfordringe r, kunnskap , innsp til debatt o g inspirasjo ill n i en travel y rkeshverda g.

Bestill Fagbladets temahefter på:

www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks kr 150,- klassesett (25 stk)

Bro mellom sykehus og hj – Her er det fantastisk å være. Dette er noe helt annet enn sykehus, sier 95 år gamle Gerd Wiig. Hun har fått opphold på en spesialenhet ved Henie Onstad bo og rehabilitering i hjemkommunen Bærum. Enheten er et tilbud til utskrivningsklare pasienter ved det lokale sykehuset. Tekst og foto: ASLE RØNNING

34 < Fagbladet 4/2007

TRENINGSVILLIG: Gerd Wiig vil raskt hjem og får ikke nok av treningen med fysioterapeut Liv Folkestad.

FØLGES OPP: Det er fellestrim hver dag, i tillegg til individuell fysioterapi.

< SPESIALENHETEN

• Enheten for utskrivingsklare pasienter ved Henie Onstad bo og rehabilitering i Bærum kommune har 16 senger. • Totalt var det 198 innleggelser i fjor, med en gjennomsnittlig liggetid 28,6 døgn. • 132 av pasientene i 2006 ble utskrevet til eget hjem, 14 til rehabilitering, 13 til sykehus og 16 til sykehjem. • Pasientene kommer både fra kirurgisk og medisinsk avdeling ved sykehuset. Lårbeinsbrudd er en vanlig diagnose. Det samme er sammensatte lidelser og slag. • Henie Onstad bo og rehabilitering ble etablert med bidrag i form av donasjon fra Sonja Henie og Niels Onstad.

men trenger mer oppfølging før de kan reise hjem. Spesialenheten har 16 sengeplasser og ble etablert som en av de første av sitt slag her i landet. Snart feirer den ﬁreårsjubileum. Vil bli frisk

emmet Hvilke tilbud skal gis til eldre pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset, men ikke sterke nok til å greie seg hjemme riktig ennå? I Bærum utenfor Oslo forsøker man å løse dette i et samarbeid mellom lokalsykehuset og kommunehelsetjenesten. En kommunal spesialenhet ved det kommunale Henie Onstad bo og rehabilitering på Høvikodden er opprettet for pasienter som er utskrivningsklare fra Sykehuset Asker og Bærum HF,

Gerd Wiig fikk i februar tilbud om et opphold ved spesialenheten etter å ha vært operert for lårbeinsbrudd. Den spreke 95-åringen har tidligere drevet med mosjonsgymnastikk og er fortsatt smidig og sterk. Tida går overraskende fort på Henie Onstad bo og rehabilitering, og Wiig skryter av tilbudet. – Det skulle gjerne vært mer trening, sier hun, utålmodig etter å få tilbake full førlighet etter operasjonen. En annen av brukerne, Dag Olsen, var innlagt på sykehus med lungebetennelse, og skal nå komme til hektene igjen. Olsen var heldig og fikk enerom den første uka på senteret, men må nå flytte inn på dobbeltrom. Det gjør at litt av privatlivet forsvinner, men ellers er han strålende fornøyd med tilbudet.

– Vi trimmer hver dag og har lange korridorer å gå i. Jeg mosjonerer mye, sier den pensjonerte trykkeren på 91 år, som mener at det generelt «stelles bra med de eldre» sammenliknet med hva tidligere generasjoner kunne forvente. Faglig utfordrende

– Dette er en spennende og faglig utfordrende arbeidsplass, sier Marianne Utheim, hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet. Hun peker på at det er mange ulike pasientgrupper, sammensatte lidelser og mye å lære sammenliknet med andre steder hun har arbeidet tidligere. Arbeidet er organisert i tverrfaglige team. Det er fellestrim og individuell fysioterapi hver ukedag. Spesialenheten har ﬂere årsverk per sengepost enn vanlige sykehjem, og det regnes 20 prosent mer i lønnsutgifter per sengepost. Samarbeid og tett kontakt mot sykehuset er viktig. Dette skjer på mange måter, blant annet ved at avdelingens lege arbeider halv tid på senteret og er utleid på halv tid til sykehuset. De ansatte ved senteret får tilbud om faglig påfyll på sykehuset. Det er også viktig å ha god kontakt med det øvrige kommunale helsetilbudet. Som en bro

– Vi må ha brukerne i sentrum, sier tjenesteleder Edith Høgmoen ved Henie Onstad bo og rehabilitering til Fagbladet. Alle som arbeider ved spesialenheten, er stolt av å være med på å skape noe nytt. Tjenestelederen mener at dette kan være framtida for norsk helsevesen. – Vi er en bro mellom sykehuset og hjemmet, sier Høgmoen, og legger til at oppgaven er å gjøre veien hjem litt lettere.

< Fagbladet 4/2007 < 35

Samhandling Det er behov for mer helhetstenkning og økt grad av samhandling mellom de ulike ledd i helsetjenesten, ifølge blant annet Nasjonal helseplan som regjeringen la fram i fjor høst. Samarbeid mellom kommuner og helseforetak om pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus, er et eksempel på slik samhandling.

75 prosent av pasientene kan skrives ut til egen bolig, og det mener Høgmoen er et bevis på at intensjonene blir oppfylt. Mål å bli frisk

HUMØR: Sykepleier Tita Bazzazjan tar fram gitaren og synger med Ida Marie Haraldstad og Inger Pedersen.

36 < Fagbladet 4/2007

Hensikten med oppholdet er klar: Brukerne skal bli friske og sterke, og de skal hjem. Alle skal opp om morgenen og ta på seg egne klær. Sykepleier og fagkonsulent Anette Linde understreker at det er viktig at brukerne forstår at de skal bli friske og komme hjem, og ikke ha permanent opphold ved rehabiliteringsavdelingen. For å understreke at dette ikke er et sykehus, har de ansatte blå – ikke hvite – uniformer. På samme måte klippes armbånd med navnelapper av så snart brukerne er innenfor døra. I utgangspunktet er det tilbud om maks tre ukers opphold, men med mulighet for en uke ekstra. Gjennomsnittsalderen på brukerne er 83 år. De som får nyte godt av tilbudet, plukkes ut blant de utskrivingsklare pasientene ved sykehuset. Utgangspunktet for å få plass er at de har potensial for å kunne greie seg i egen bolig. Kan spare

Ifølge en rapport fra Sintef Helse fra 2005 reduseres kostnadene ved både

sykehus og kommune som følge av etableringen av spesialenheten. Effekten er redusert liggetid ved sykehuset, et betydelig mindre forbruk av sykehjemsplasser og hjemmesykepleier og færre re-innleggelser på sykehus. Tallene er imidlertid belagt med usikkerhet da det er vanskelig å vurdere ulike pasientgrupper opp mot hverandre. Sykehuset Asker og Bærum HF bidro i fjor med om lag én million kroner i tilskudd til drift av enheten, og det forhandles om å videreføre ordningen. Korte avstander

Kommunen er så fornøyd at tilbudet nå kan bli utvidet. Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune, Tage Gam, sier at kommunen vurderer å etablere 30 nye plasser for utskrivningsklare pasienter. – Er det fordi Bærum er en rik kommune man kan lage slike tilbud? – Nei, man behøver ikke å være rik, samhandling er en vinn-vinn situasjon. Vår fordel er den korte geograﬁske avstanden til sykehuset. Dermed blir alle former for samhandling mellom kommune og sykehus lettere, sier Gam. Også i helseforetaket er man svært godt fornøyd med ordningen. Kvali-

ANSVARLIG: Jorunn Markussen sørger for næringsrik mat.

tetsdirektør Marit Eskeland ved Sykehuset Asker og Bærum HF peker spesielt på det positive i at så mange av pasientene greier seg selv hjemme i egen bolig etter endt opphold.

Stor interesse for nye løsninger Nye løsninger i skjæringspunktet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste er etterspurt. Det merker ikke minst Søbstad undervisningssykehjem i Trondheim som i samarbeid med St. Olavs hospital i 2002 etablerte en egen avdeling for pasienter som startet med behandlingen på sykehuset og ble ferdigbehandlet på sykehjemmet. – Fra hele landet kommer det stadig besøk for å studere hvordan avdelingen fungerer, forteller avdelingssykepleier Kari Marte Hegdahl. I fjor kom et tilsvarende tilbud i Bergen og i Ørland, mens Stjørdal er i ferd med å starte opp. Det brukes ulike betegnelser: Ved Søbstad heter det intermediær enhet. Halvannen-linjetjeneste er også et begrep som er i bruk. Etableringene skjer i et samarbeid mellom kommunene og det lokale sykehuset.

KURS

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

• • • • • • • • • • • • •

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Tilbyr følgende helsefaglige utdanninger deltid over to år: • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg og lindrende pleie • Psykisk helsearbeid • Yrkesfaglig veiledning Oppstart: uke 35 - 2007 under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere. Søknadsfrist 20. mai. For søknadsskjema og informasjon ta kontakt med skolen: www.firmapost@fagskolen.gjovik.no eller tlf. 61 14 54 00.

På nett med Fagbladet

www.fagbladet.no Fagbladet 4/2007 < 37

STILLINGSMARKEDET

Enebakk kommune

NORDBERGHJEMMET – nyombygget sykehjem Nordberghjemmet er et somatisk sykehjem eiet av en stiftelse tilknyttet Nordberg menighet. I november flyttet vi inn i vårt nyoppussede sykehjem med enerom til alle beboerne. Sykehjemmet har 66 beboere og 21 dagsenterplasser. Sykehjemmet består av tre avdelinger med 22 beboere i hver avdeling. Avdelingene er inndelt i tre mindre enheter med 7 eller 8 beboere pr. enhet. Nordberghjemmet drives med driftstilskudd fra Oslo kommune.

Enebakk kommune ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, og har 9600 innb.Kommunen er i en spennende og fremtidsrettet utviklingsfase der det satses på nettbaserte tjenester,offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Vi ønsker derfor å knytte til oss medarbeidere med initiativ og gnist, og som ser utvikling som noe inspirerende og positivt.Enebakk kommune er en IA virksomhet og har ca 430 årsverk.Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no

HOS-avdelingen

Vi har ledige stillinger som:

Hjemmetjenesten søker

OFF. GODKJENT HJELPEPLEIER/ OMSORGSARBEIDER 50% fast stilling natt

Hjelpepleier natt • Vi her ledig 3 faste nyopprettede 45 % stillinger som hjelpepleier på natt, med arbeid hver 4. helg.

• Nordberghjemmet har et godt fagmiljø med tilnærmet alle stillinger besatt med fagutdannet personale. • Det gis muligheter for kreativitet og nytenkning i et godt arbeidsmiljø. • Vi kan også tilby leilighet i nær tilknytning til sykehjemmet.

Stilling som hjelpepleier på natt er organisert i hjemmetjenesten. Hjelpepleier vil jobbe i nært samarbeid med natt avdelingssykepleier. Sentrale arbeidsoppgaver • Uttrykning på trygghetsalarmer i samråd med nattavdelingssykepleier • Terminalpleie • Oppfølging av dårlige pasienter i hjemmene • Øvrige oppdrag for brukere i eget hjem

Lønn og ansettelsesvilkår i henhold til tariffavtale på HSH-området.

Ønskede kvalifikasjoner: • Interesse for eldreomsorg og opptatt av å gi brukerne gode tjenester • Faglig engasjement, trygghet og selvstendighet • Evne til nytenkning og fleksibilitet • Gode norsk kunnskaper • Personlig egnethet • Førerkort • Hjelpepleier med minimum 2 års relevant erfaring

Tiltredelse etter avtale. Vi vil også gjerne komme i kontakt med hjelpepleiere som kan ta ekstravakter ved sykehjemmet Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til fungerende fagsjef Else Nysæther Heyning tlf 22 70 12 00

Vi kan tilby et aktivt og godt arbeidsmiljø med varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi har nytt elektronisk dokumentasjonsprogram, Profil. Vi støtter og tilrettelegger for relevant videre-/etterutdanning. Vi har biler til bruk i tjenesten.

Søknad med CV sendes Nordberghjemmet, Carl Kjelsensv. 23 C, 0860 Oslo Søknadsfrist: 9. mai 2007.

Tilsetting skjer på de vilkår som fremgår av gjeldende lover og avtaler. God pensjonsordning i KLP. For nærmere informasjon om stillingen, kontakt Hege Steen Scott på telefon 64 99 22 61. Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester, samt CV, merket 2007/251 sendes innen 3. mai 2007 til Enebakk kommune, Postmottak, 1912 Enebakk eller e-post: postmottak@enebakk.kommune.no Attester returneres på forespørsel.

frantz.no

Lønn etter avtale

KAJALUND SYKEHJEM Kajalund sykehjem er et lite sykehjem med renommé for god atmosfære og høy kvalitet. Vi forsøker å gi 30 beboere trivsel gjennom et aktivt, stabilt og faglig dyktig personale.

VI SØKER:

OFFENTLIG GODKJENTE HJELPEPLEIERE – 50/75% hver 3. helg – ekstravakter Sørkedalsveien 10B. 0369 OSLO

søker

hjelpepleier

eller person med interesse for data og pasientundesøkelser, dvs. EEG av henviste pasienter. God lønn, også under evt. opplæring. Hyggelig miljø. Ta kontakt med Anne Wolland, tlf. 23 29 50 12, mobil 92 46 33 78

38 < Fagbladet 4/2007

Ansettelse vil skje på de vilkår som til enhver tid framkommer av gjeldende lover, regler og tariffavtaler med HSH. Har du lyst til å utvikle morgendagens sykehjem, ta kontakt med daglig leder Geir S. Karlsen, tlf. 22 51 01 55. Søknad sendes: Kajalund sykehjem, Sollerudvn. 35, 0283 Oslo innen 05.05.07.

STILLINGSMARKEDET

Fransiskushjelpen

Legedekning i sjukehjemmene departementet utarbeidet en veileder som et planleggings- og beslutningsverktøy for kommunene. Veilederen er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening og dermed en del av Omsorgsplan 2015. Formålet med veilederen er å hjelpe kommunene til å planlegge, oppnå og vedlikeholde god kvalitet på legetjenester i sjukehjemmene, Shdir. – Utover oppfølging av lovkravene står kommunene fritt med hensyn til om de vil følge anbefalingene i de enkelte faser av planleggingen, understreker Mehre. KES

Ønskede kvalifikasjoner: • God kjennskap og erfaring til kreftpasienter/lindrende behandling • Det legges vekt på personlig egnethet

Sosial- og helsedirektoratet har nå utarbeidet en veileder for legetjenestene i kommunale sjukehjem. Fagmiljøer, pasienter og pårørende mener dagens legetjenester i sjukehjemmene er utilstrekkelige for å møte behovene til den enkelte pasient. Helsemyndighetene deler denne bekymringen. – Vi tror det er nødvendig å etablere en høy standard på legetjenesten for å kunne stå rustet til den kommende veksten i antall eldre, sier avdelingsdirektør Kristin Mehre i Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet har derfor på oppdrag fra Helse- og omsorgs-

Vi tilbyr: • Ansvar og utfordringer i et aktivt miljø • Medlemskap i KLP • Veiledning

Styret i Helse Sør-Øst

Stiftelsen Fransiskushjelpen er en diakonal organisasjon knyttet til den katolske kirke. Tjenesten er åpen for alle. Pleietjenesten gir omsorg, pleie og lindrende behandling til hovedsakelig kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem. Fransiskushjelpen har også besøks- og sorgtjeneste samt et oppsøkende arbeid på gaten.

Vi søker: 1 hjelpepleier/omsorgsarbeider 99 % stilling, vikariat, dagtid, turnus med arbeid hver 3. helg. Tiltredelse snarest - til 1/3-08 • Lønn etter avtale. • Det forventes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag. Hovedoppgaver: Hjelpepleier/omsorgsarbeider jobber i vakter hjemme hos pasientene. Har medansvar for den helhetlige sykepleietjenesten hos pasienten, slik at pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov blir ivaretatt.

For nærmere opplysninger kontakt: Øyunn Granerud, leder for pleietjenesten Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes: Fransiskushjelpen v/Øyunn Granerud (pr post eller pr mail.) Enerhaugsgt 4, 0651 Oslo Tlf 22707680 Mailadr: ogranerud@fransiskus.no

Nok og rett mat

Langt igjen

Maten skal dekke behov for energi og næring. Men måltidene er også et samlingspunkt som skal fremme trivsel og helse. Heftet Nok mat, rett mat og trivelige måltider for eldre sykehjemspasienter gir en innføring i hva ansatte bør ha kjennskap til for at beboerne i sjukehjem skal oppleve å ha et godt mattilbud. Heftet på 80 sider er skrevet av sjukepleier Gerd Sylvi Sellevold og klinisk ernæringsfysiolog Vigdis Brit Skulberg. Det kan bestilles gratis fra www.shdir.no Det er først og fremst beregnet på ansatte i alders- og sjukehjem, men er også nyttig for de som jobber i hjemmetjenestene. KES

Regjeringens mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med funksjonsnedsettelser, er ikke nådd. Tallene for de to siste årene er henholdsvis 2,4 og 1,2 prosent. 306 personer med nedsatt funksjonsevne har ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet fått tilsetting i det statlige tariffområdet i den perioden tiltaksplanen har virket. Trainee-programmet i 2007 vil bringe antallet opp i 324. – Vår erfaring er at det ikke er blitt lettere å få arbeid de siste årene, til tross for at de siste regjeringene har uttalt at de satser på å få ﬂere i arbeid, sier Eilin Reinaas, leder i Norges Handikapforbund, til www.nhf.no. KES

Fagforbundene er fornøyd med styresammensetningen i Helse Sør-Øst. – Vi er svært fornøyd med at vi nå har fått på plass et styre med ansatterepresentanter, sier forbundsleder Bente G. H. Slaatten i Norsk Sykepleierforbund, nestleder i Fagforbundet Gerd E. Kristiansen og president i Den norske lægeforening, Torunn Janbu. De ansattes organisasjoner har fem representanter i styret. De fem representantene er Lars Eikvar fra Oslo (Legeforeningen), Svein Øverland fra Kristiansand (Fagforbundet), Helga R. Grinden fra Elverum (Fagforbundet), Kirsten Brubakk fra Fredrikstad (Sykepleierforbundet) og Morten Falkenberg fra Nøtterøy (Sykepleierforbundet).

Representantene er oppnevnt av departementet og vil være fullverdige styremedlemmer i det framtidige styret inntil ansatterepresentantene i styret i Helse Sør-Øst er valgt på vanlig måte. Når valg har skjedd, senest 1. november i år, trer de utpekte representantene ut og gir plass for ordinært valgte ansatterepresentanter i styret. De øvrige styremedlemmene i Helse Sør-Øst RHF er styreleder Hanne Harlem, nestleder Harry Konterud, , Anne Carine Tanum, Finn Wisløff, Randi Talseth, Andreas Kjær (Sp), Kirsten Huser Leschbrandt (H), Knut Even Lindsjørn (SV), Tor Ottar Karlsen (Ap), Audun Holsbrekken (KrF) og Unni Hanson (Frp). KES

Hemmelig Iplos-registrering Namsos kommune har drevet Iplos-registrering uten å informere de som registreres, ifølge Namdalsavisa. – Dette er ikke enestående for Namsos. Vi har hatt massevis av henvendelser om tilsvarende hendelser i andre kommuner, sier regionleder i Norges Handikapforbund Trøndelag, Gunleif Krogstad. KES

Fagbladet 4/2007 < 39

Fagutdanning mest for de unge Voksne er viktigste rekrutteringsbase for fagutdanning i pleie- og omsorgsyrker. Men utdanning av voksne prioriteres ikke. Tekst og foto: ASLE RØNNING

Flertallet av de som tar fagutdanning innen pleie- og omsorgsfag er voksne, ofte med lang yrkeserfaring bak seg. En av dem er Margrethe Bergvik i Askim som har hatt en lang vei til fagbrev i voksen alder, men nå er hun snart hjelpepleier. – Det er slitsomt å oppleve at ingen tar ansvar. Det er du selv som må stå på, sier Bergvik Må satse på voksne

Ifølge en ny doktorgradsavhandling om rekruttering og utdanning til pleie- og omsorgsfagene er bare 20 prosent av de ferdig utdannede hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne ungdom fra videregående skole. Hovedtyngden er voksne som tar fagutdanning etter ﬂere år som ufaglært. Forsker Håkon Høst ved Rokkansenteret i Bergen har skrevet avhandlingen «Utdanningsreformer som < UTDANNINGSREFORMER I PLEIE OG OMSORG

1963 Hjelpepleierutdanning etableres med den mektige helsedirektøren Karl Evang i en sentral rolle. 1974 Videregående utdanning samles i ett system. 1994 Reform 94. Ungdom prioriteres og får rett til videregående utdanning. Omsorgsarbeiderutdanningen kommer. 2000 Kompetansereformen. Vurdering av realkompetanse og ﬂeksible løsninger i voksenopplæring. 2006 Helsefagarbeiderutdanningen kommer.

40 < Fagbladet 4/2007

Sortland i Vesterålen, flyttet hun sørover og hadde ulike jobber, blant annet i næringsmiddelindustrien. Så begynte hun med helgevakter i en PU-bolig. – Jeg følte at omsorgsyrket passet meg veldig godt, forteller den 34 år moderniseringsstrategi. En studie av gamle tobarnsmoren til Fagbladet. hjelpepleieryrkets rekruttering og Bergvik ville bli omsorgsarbeider dannelseshistorie 1960–2006.» Han og startet på voksenopplæring med mener utdanningspolitikken har vært teoridel hos AOF. Etter fullført teorifeilslått. del i 2002 fikk hun imidlertid store – Det er særlig den ensidige problemer med å gå opp som praksissatsingen på å gjøre dette til en ungkandidat. Ingen hadde noe domsutdanning som har helhetlig ansvar for utdanvist seg å slå helt feil, sier ningen, og fra fylkeskomHøst til Fagbladet. munen ble det ifølge BergIfølge Høst har tiår vik gitt lite og sprikende med utdanningsreformer informasjon om hva slags vært innrettet mot å gjøre type praksis som krevdes. pleie- og omsorgsutdanIkke minst var det frusningen mer innrettet mot trerende at det så ut til å ungdom. I sin avhandvære rom for mye personlig ling, som nylig ga ham skjønn hos saksbehanddoktorgraden ved Univer- DOKTORGRAD: Forsker Håkon Høst har tatt lerne. sitetet i Bergen, hevder doktorgraden på rekrutHøst at voksne som tar tering og utdanning Lys i tunnelen fagutdanning har blitt innen pleie og omsorg. Som ufaglært stiller man stadig mer stemoderlig sist i arbeidskøen, og det er behandlet. vanskelig å få stor nok stillingsbrøk til Årsaken mener han er at utdanå få tilstrekkelig praksis. Mange ga til ningsløsninger som passer innenfor slutt opp. andre yrker, ukritisk har blitt presset – Av 11 som fullførte teoridelen ned over pleie- og omsorgsfagene. sammen med meg, er under halvparTung vei ten i dag ferdig utdannet som En av de mange som har startet på omsorgsarbeidere, sier Bergvik. fagutdanning som voksen er Løsningen for henne ble å gi opp å Margrethe Bergvik i Askim i Østfold. bli omsorgsarbeider. I stedet fikk hun Etter å ha tatt videregående med en såkalt realkompetansevurdering allmennfaglig studieretning på ved den videregående skolen i Askim.

FAGUTDANNING: – Det har vært slitsomt, men nå er det lys i tunnelen, sier Margrethe Bergvik – snart ferdig utdannet hjelpepleier.

– Suksess for voksne

Med sin erfaring manglet det ikke så mye på å kunne bli hjelpepleier. I vår, seks år etter at hun startet, tar hun et nytt teorikurs for å friske opp kunnskapene. – Nå er det snart lys i tunnelen, men det har vært slitsomt, sier Bergvik. Avhengig av når de endelige prøvene kan avlegges, regner hun med å være ferdig utdannet hjelpepleier i løpet av våren eller tidlig på høsten. «Kvinnekarriere»

Bergviks yrkesvalg er ikke uvanlig, bekrefter Håkon Høsts doktorgradsavhandlingen. I arbeidet inngår en større spørreundersøkelse med 600 pleie- og omsorgsarbeidere som var nyutdannet i 2002, samt ﬂere hundre intervjuer. Høst slår fast at pleie- og omsorgsyrkene passer dårlig inn i utdanningssystemets A4-kategorier der man skal gå direkte fra grunnskole til videregående utdanning og så ut i arbeidslivet som 19-åring. Pleie- og omsorgsyrkene har i stedet «alltid» vært preget av kvinner som velger sine egne karriereveier, tilpasset sin egen livssituasjon – gjerne i

kombinasjon med ansvar for egne barn og i ulike deltidsbrøker. Utestenging

Med innføringen av vurdering av realkompetanse fra 2000 og tilbud om delkurs, skulle man gi et bedre tilbud til voksne arbeidstakere. Høst mener imidlertid at dette ikke gir et fullverdig utdanningstilbud, og viser til at mange gjerne vil ha mer teoretisk utdanning. Han peker dessuten på at det i dagens system ikke ligger noen rett for voksne til å få utdanning dersom man har en annen videregående utdanning fra før. – De voksne er dels utestengt og dels overlatt til tilfeldige løsninger, mener Høst. Trenger livserfaring

Samtidig er ikke pleie og omsorg blant de mest populære fagene blant ungdom. Margrethe Bergvik mener dette har naturlige forklaringer. Pleie og omsorg er krevende på mange plan og kan ha liten tiltrekning på unge. – Jeg hadde ikke vært moden for å jobbe på sykehjem da jeg var 18. Du må ha litt livserfaring, slår hun fast.

Søgaard som arbeider ved Vox – nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, avviser kritikken fra forsker Håkon Høst mot dagens utdanningsmuligheter for voksne og påpeker at reformen har vært svært populær innen helse- og sosialfag. – Mange ser på dette som en mulighet til å ta en utdanning som de ikke tok da de var yngre, sier Søgaard. Hun mener det er bra at erfarne arbeidstakere slipper å sette seg på lærebenken for å lære emner de egentlig kan fra før. Hun avviser at undervisning basert på realkompetanse blir tilfeldig eller oppstykket. Søgaard påpeker at fagprøven eller vitnemålet man avlegger på slutten av utdanningen er den samme for ungdom og voksne. Hun stiller seg også uforstående til kritikken fra Høst om prioritering av ungdomsutdanning: – Man har bare ett utdanningssystem, og det skal favne både ungdom og voksne, påpeker Søgaard. Hun medgir at det kan være problemer med praksisvurderingen i forhold til praksiskandidater, slik Bergvik opplevde, og at vurderingene kan variere fra fylke til fylke. Ideelt sett kunne praksiskravene gjerne vært gjort kjent på en bedre måte. Søgaard mener at studieforbundene kunne vært ﬂinkere til å informere, men oppfordrer også interesserte om å ta kontakt med fylkesopplæringsnemnda før de begynner på teoridelen.

Fagbladet 4/2007 < 41

En snarvei til hjelpeapparatet Hun er 17 og ﬁkser ikke livet. Hun ruser seg, sover dårlig og skulker stadig oftere. Når hun endelig tar mot til seg og snakker med skolens helsesøster, får hun vite at en henvisning til BUP har et halvt års behandlingstid. En evighet i et ungt menneskes liv. Tekst og foto: INGER E. EFTEVAND ORVIN

Ikke godt nok, syntes to initiativrike damer. Det resulterte i Ambulant ungdomsteam i Mo i Rana. – Ute i distriktene blir de som jobber med ungdommene i det daglige, ofte alene med avveiningene om hvilken hjelp de unge trenger. Veien til spesialisthelsetjenesten oppleves som lang og uoversiktlig, sier ruskonsulentene Elisabeth Fagernes og Ellen Rasmussen Fjelldal. De jobber ved Psykiatrisk Senter i Mo i Rana, og er i en prosjektperiode på tre år fristilt for å jobbe i Ambulant ungdomsteam som skal serve kommunene Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 23 år som har et rusproblem. Hjelp hjemme

Når et rusproblem avdekkes i hjemkommunen, skal Ambulant ungdomsteam komme på kort varsel. De skal være med på vurderingssamtaler sammen med ungdommen og bistå med henvisning videre i systemet. Teamet vil følge opp med utredning og behandling. – Vi ser at store avstander er med på å gjøre ungdommens situasjon vanskelig. En konsultasjon ved Psykiatrisk senter tar en hel dag for den som må reise fra en liten øykommune, og for ungdom med rusproblemer er gjerne skolefraværet høyt fra før, sier Elisabeth Fagernes og Ellen Rasmussen Fjelldal.

FOREBYGGER: Elisabeth Fagernes (t.v.) og Ellen Rasmussen Fjelldal jobber som ruskonsulenter i henholdsvis voksen- og ungdomspsykiatrien i Mo i Rana. Nå starter de Ambulant ungdomsteam slik at avstanden til spesialisthelsetjenesten blir kortere for ungdom med rusproblemer.

Derfor skal den videre kontakten i størst mulig grad skje på hjemstedet. Kort varsel

Kontakten skal også skje på ungdommenes premisser, gjerne via sms. – Arbeidsmetodene i psykiatrien harmonerer ikke med de unges livsstil. De lever her og nå, og det er for lenge å vente på behandling når en endelig er blitt motivert for å prøve, og mange har problemer med å forholde seg til avtaler, sier Rasmussen Fjelldal.

De som jobber direkte med ungdommene, det være seg lærere, skolehelsesøster eller utekontakten, har signalisert at de trenger noen å gjøre vurderingene sammen med, der og da. – De ønsker at teamet skal komme på kort varsel for å drøfte situasjonen, ta en prat med ungdommen og lage gode henvisninger til rett instans. Slik skal førstelinjetjenesten bli bedre ivaretatt. Til beste for rusbelastet ungdom. Fagbladet 4/2007 < 43

FOKUS Norsk arbeidsliv er tuftet på en grunnleggende gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Denne tilliten brytes om arbeidsgiver skal ha mulighet til å sjekke de ansattes e-post, og det er viktig at man nå går på barrikadene for elementære rettigheter i et moderne it-basert samfunn.

GEIR HORN Styreleder i Den Norske Dataforeningen Fokus-forfatteren og har startet en underskriftskampanje som støtter Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeid med nytt regelverk som skal hindre arbeidsgivers innsyn i privat e-post.

44 < Fagbladet 4/2007

Ligg unna e-posten min! ET UTMERKET LOVFORSLAG fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet møter dessverre motbør hos arbeidsgiverne. Arbeidsgivere og arbeidstakere er på kollisjonskurs i spørsmålet om hvordan det nye forslaget til e-postregler skal utformes. Skal arbeidsgiver ha en automatisk rett til innsyn, eller skal den ansatte kunne beskytte sin elektroniske kommunikasjon? Departementet foreslår at hovedregelen skal være at arbeidsgiver ikke lenger har innsyn i den ansattes e-post. Samtidig ønsker departementet å ta hensyn til at arbeidsgiver kan ha et rettmessig behov for innsyn, slik at det kan gjøres unntak fra hovedregelen. Der LO er positiv til å begrense arbeidsgiveres mulighet til å overvåke sine ansatte, sier NHO i sitt høringssvar at bedriftene selv må få mulighet til å utarbeide reglene. Dette handler om grunnleggende tillit. Norsk arbeidsliv er tuftet på ansvarlighet fra den enkelte og tillit fra bedriftens side til at enhver ansatt vil

forsøke å gjøre det beste for bedriften. I Redningsselskapet ble ansattes e-post lest av ledelsen og distribuert til uvedkommende. Jeg tror ikke ledelsen var på jakt etter private ytringer, men likevel er det ubehagelig å vite at sjefen kan ha lest private meddelelser. Det viktigste er dog at ledelsen ikke hadde tillit til de ansatte. Når man viser det i den grad at man er villig til å bryte seg inn i postkasser som oppfattes som

Bedriftsledere bør innse at man aldri kan hindre bevisst undergraving fra uærlige sjeler, uansett hvor mange nye regler vi innfører. Hvorfor skulle man så stoppe ved e-post? Den telefonen som står på pulten min eies og betales da vitterlig av arbeidsgiver, så hvorfor ikke avlytte den også? De paranoide vil dessverre alltid få rett. De vil alltid selvgodt kunne si: «Hva var det vi sa?» Den helt sikre pc står fra-

«Den telefonen som står på pulten min eies og betales da vitterlig av arbeidsgiver, så hvorfor ikke avlytte den også?» private av den enkelte arbeidstaker, blir det ikke da veldig uanstendig å forvente lojalitet tilbake? ARBEIDSGIVERE har nok mye å bekymre seg for, men neppe at arbeidstakere bruker litt båndbredde på privat e-post. Industrispionasje og uærlige medarbeidere burde være en større fare.

koblet strøm og nett i et nedgravet hvelv. Det helt sikre fly står tomt for passasjerer, personale og drivstoff trygt plassert på bakken. Likevel har ingen glede av en så sikker pc eller et så trygt fly. I et forsøk på å utvise politisk handlekraft har man fåfengt innført nye, kompliserte sikkerhetsrutiner på flyplassene. Dessverre fanger ikke disse en eneste

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

terrorist, men forsinker og irriterer den vanlige pålitelige reisende. Tilsvarende vil man kontrollere e-post. Ikke for å overvåke oss hederlige, men for ﬁnne de få. Dette er et farlig og uheldig prinsipp brukt mange ganger opp igjennom historien av stater og styresystemer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Overvåker man alle vil man selvsagt kunne fange noen uærlige sjeler og forhindre noen forbrytelser, men man har samtidig hensatt oss til et samfunn der privatliv er en ﬁksjon i Nytale. ETHVERT FUNGERENDE, demokratisk samfunn må derfor være tuftet på gjensidig respekt og tillit mellom samfunnets individer og organisasjoner. I

økonomisk sammenheng er Norden et paradoks der vi har høy levestandard, høyt kostnadsnivå og samtidig god konkurranseevne. I en nylig utkommet dansk bok1 forklares dette med tilliten som er bygget mellom innbyggeren i våre land gjennom generasjoner. Et hardt ervervet fortrinn over tid som så altfor lett kan ødelegges. I et samfunn uten tillit må man være villig til å bære kostnadene ved kontrollørene. For et lite land som vårt vil dette være katastrofalt og fundamentalt sett dreier ikke denne debatten seg om e-post eller arbeidstakere mot arbeidsgivere, men om hvilket samfunn vi vil ha. Derfor har jeg gått til det noe uvanlige steg å ta initiativ til en underskrifts-

kampanje2 til støtte for myndighetene og lovforslaget. Jeg håper denne vil vise at vi er mange som er bekymret og som vil ha et arbeidsliv basert på tillit og respekt. JEG FORSØKER å være tilgjengelig for min arbeidsgiver og våre kunder. I de ﬂeste av døgnets timer. I de ﬂeste av verdens avkroker. Fordi jeg også bruker postkassen min til private formål. Dersom Fornyings- og administrasjonsdepartementet nå lytter til arbeidsgiverne og lar dem få fullt innsyn i ansattes e-postkasser, vil Google få tilgang til all min epost. Jeg vil oppfordre mine kunder og kontakter til å bruke denne adressen fordi jeg ikke orker mer enn én postkasse. Så

vil jeg lese min arbeidsgivers postkasse så ofte som jeg henter posten i posthyllen: maksimalt én gang om dagen, engang mellom 08.00 og 16.00, om jeg er innom kontoret da. Hva har man så vunnet? Annet enn en arbeidstaker som føler mistillit fra arbeidsgiver og bruker fritiden til å lese stillingsannonser? For det må da ﬁnnes noen fornuftige arbeidsgivere der ute som viser tillit til sine ansatte ved å fraskrive seg sin lovmessige innsynsrett og som dessuten har bruk for én?

Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind Haase: Social Kapital – en introduktion. Hans Reitzels forlag, København. ISBN: 8741250176 2) www2.dnd.no/opprop/index.php?offset=0

Fagbladet 4/2007 < 45

SEKSJONSLEDER

Det må ta slutt Statens helsetilsyn kom i mars i år med avsløringer om at mange kommuner ikke har fattet vedtak eller sendt melding om tvangsbruk i PU-omsorgen til tross for bruk av tvang i tjenestetilbudet. Det viser at manglende rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede fremdeles er et problem. To av tre kommuner har brukt ulovlig tvang. I hele 44 av 59 kommuner er det svikt i forhold til regelverket om begrensning av, og bruk av, tvang. Det er skremmende å se slike tall svart på hvitt. Og det er trist at norske kommuner ikke har orden i eget hus, men lar overtramp mot egne innbyggere skje. Enda en gang blir vi minnet om at det går på rettssikkerheten løs for de svakeste i samfunnet. Både politikere og ansatte må ta et ansvar. Det samme må vi som arbeidstakerorganisasjon.

«God resept på god kvalitet er å lytte og lære av de som vet hva hverdagen inneholder.»

Rapporten viser mangel på ledelse, kompetanse og organisering av tjenestene. Kunnskap og høy grad av bevissthet blant de ansatte er viktig for at overgrep ikke skal ﬁnne sted. Det er viktig med tydelige ledere som bryr seg, og er villig til å ta ansvar for kvaliteten på tjenestene. Fagforbundet oppfordrer arbeidsgiverne til å rydde opp i de mange påleggene som er gitt fra Helsetilsynet. En god arbeidsgiverpolitikk uten overdreven bruk av deltid og lav grunnbemanning kan være et første steg i en slik oppryddingsprosess. Kommunene må innse utfordringene og la ansatte, brukere og pårørende få komme med sine forslag til hva som bør gjøres og hvilke tiltak som bør iverksettes. Fagforbundet har tro på de ansatte. De må verdsettes og gis mulighet til å utvikle seg både faglig og sosialt. God resept på god kvalitet er å lytte og lære av de som vet hva hverdagen inneholder. Det er de som står tjenestemottakeren nærmest som må få armslag til å yte omsorg og sikre alle et verdig liv. La oss lære av feilene, og ikke minst; la oss lære av dem som har klart å gi et faglig, etisk og juridisk fullverdig tilbud. Tvangsbruken må ta slutt.

KJELLFRID T. BLAKSTAD

46 < Fagbladet 4/2007

Sterk vekst i sør – Aldri har så mange strømmet til Fagforbundet i januar og februar som i 2007. Og som vanlig er det oss her i Vest-Agder som har ﬂest antall innmeldinger i forhold til medlemstall, sier en fornøyd fylkesleder Roy Gyberg. I alt var det 120 innmeldinger i januar og februar i Fagforbundet

Vest-Agder. Det er 46 ﬂere enn i samme periode i fjor. For landet som helhet var det i de to første månedene i året 3663 innmeldinger. Det betyr en økning på 552 fra året før. – Det er igjen grunn til å gratulere og takke alle tillitsvalgte og medlemmer som har gjort dette mulig, sier fylkeslederen i VestAgder. KES

Helsereform på ville veier «Fagforbundet Telemark mener at målet for helsepolitikken er god helsehjelp til befolkningen. Et system som er innrettet på å tenke produksjon og lønnsomhet, beveger seg derimot vekk fra dette målet,» heter det i en uttalelse fra fylkesårsmøtet. Fagforbundet i Telemark vil at sykehusene skal inn under politisk styring i de nye regionene. KES

Kvalifisering for sosialklienter

Drillo utfordret i Arendal

Fagforbundet stiller seg positiv til et forslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å innføre et kvalifiseringsprogram for mennesker som ikke har andre inntekter enn sosialhjelp. Siri Bøgh, rådgiver i Seksjon helse og sosial (SHS) understreker at forbundet i utgangspunktet støtter tiltak for å styrke arbeidslivtilknytningen for dem som står langt fra arbeidsmarkedet. – Dette kan være ett av flere virkemidler for å øke inkludering og deltakelse og skape bedre levekår, sier hun. Bøgh understreker at forslaget krever høy sosialfaglig kompetanse og god yrkesetisk praksis hos ansatte som skal avgjøre om klienter skal få tilbud om å delta i kvalifiseringsprogrammet. – Vi mener derfor at forslaget om nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven må suppleres med en bestemmelse som sikrer at alle ansatte som blir involvert i ordningen, har rett og plikt til nødvendig opplæring. KES

Fagforbundet i Arendal aksepterer at ikke alle medlemmer er like interessert i faglig politikk og tillitsvalgtarbeid. Derfor har de av og til arrangementer som kan appellere like mye til de passive medlemmene som de aktive. Som for eksempel harryturer til Sverige. Annette Dokkedal Venaas foreslo at de også skulle invitere til et møte som kunne spre glede i en tøff og travel omstillingshverdag. Resultatet ble en kveld med Egil «Drillo» Olsen og den lokale artisten Harald Dose og hans band. – Det var en ﬂott kveld for over 600 medlemmer i byens nye kulturhus, og vi har stort sett fått positive tilbakemedlinger, forteller Inger Madsen, opplæringsansvarlig i Fagforbundet Aust-Agder. – Noen syntes nok det ble litt mye fotball og landslagsprat. Drillo fortalte blant annet hvor lett det var for disse enerne å bli kastet ut av landslaget. Men vi er jo ikke bare enere i arbeidslivet, så akkurat det var ikke så relevant for oss, sier Inger Madsen. KES

gir deg markedets

beste annonsepakke på stilling ledig Fagblad

kesorg «alle» yr – leses av

Zett.no og Fagbladet har slått sammen sin satsing på ledige stillinger. Vi tilbyr deg en annonsepakke som gjør at du treffer over en million potensielle jobbsøkere over hele Norge.

aniserte!

zett.no

ger 000 stillin – Over 10

fagblade

på nett!

t.no

oppdater ed siste – alltid m

inger!

For kun kr 7.900,- kommer annonsen din i Fagbladet, Zett.no og fagbladet.no. Ved å kombinere nett og print treffer du både aktive og passive søkere til en meget gunstig pris.

Pakken inneholder: • Fargeannonse i Fagbladet (1/4 side) • Annonse i 30 dager på www.fagbladet .no • Annonse i 30 dager på www.zett.no • Ingen begrensninger på tekst i internettannonsene • Mail til kandidater som på forhånd har bedt om informasjon om nettopp din type stilling

Pakkepris kr

7.900,-

eks. mva.

Veil. pris 11.900,- eks. mva.

Hvorfor annonsere på Zett.no og i Fagbladet: • Til sammen har Zett.no og Fagbladet over en million lesere • Kombinasjonen nett og print gjør at du treffer både de aktive og passive jobbsøkerne • Du når potensielle jobbsøkere over hele Norge • Du treffer målgruppen din • Din annonse er tilgjengelig for jobbsøkere i 30 dager

Fagforbundet er landets største fagforbund med rundt 300.000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i offentlige og private virksomheter.

Ønsker du å bestille en annonse, eller vil du vite mer? Kontakt fagbladet@zett.no eller Stephen Rossnes på 21 00 56 07

Stilling som rådgiver Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver i forhandlingsenheten for snarlig tiltredelse. Stillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenfor saksområdet lønns- og tariffpolitikk. Oppgavene vil blant annet være: • Deltakelse i forberedelse og gjennomføring av tarifforhandlinger og andre forhandlinger om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår • Oppfølging mot og samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner, sentrale myndigheter, arbeidsgivere og -organisasjoner, både i offentlig og privat sektor • Arbeid med utvikling av forbundets lønns- og tariffpolitikk samt utredningsoppgaver, høringsuttalelser mv. på det lønns- og tariffpolitiske området • Informasjon og rådgivning til forbundets lokale organisasjonsledd i saker vedr. sentrale og lokale forhandlinger, samt å bidra i opplæringsvirksomhet innen feltet • Tvistesaker • Oppfølging av vedtak i Fagforbundets sentrale organer

Vi søker etter en interessert og selvstendig medarbeider. Ønskede kvalifikasjoner: • Relevant høyere utdanning som jurist, samfunnsviter e.l. • Erfaring som tillitsvalgt • Gode kunnskaper om offentlig forvaltning og arbeidslivets organisasjoner • Erfaring fra forhandlinger samt godt kjennskap til tariffforhandlingssystemet i privat og offentlig sektor • Erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne • Evne til å arbeide selvstendig • Gode samarbeidsevner Vi tilbyr godt og til tider hektisk arbeidsmiljø, gode pensjonsog forsikringsordninger, fleksitid og sommertid. For stillingen gjelder de lønns- og arbeidsvilkår som følger av inngåtte tariffavtaler. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Ann-Mari Wold, tlf. 23 06 45 73, mobil 906 00 727. Søknadsfrist: 4.mai 2007. Skriftlig søknad vedlagt CV sendes personal- og utviklingsavdelingen, Postboks 7003 St. Olavs Plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 4/2007 < 47

Foto : RUNE ERAKER og tekst MONA THOWSEN

FOTOREPORTASJEN

FIDEL CASTRO, «El jefe Maximo», har vært Cubas ubestridte leder i et halvt århundre. Han har snart overlevd ti amerikanske presidenter, en invasjon og ﬂere drapsforsøk. Castro er blitt 80 år og kjemper atter en gang for livet. Lillebroren Raul, på 74, har midlertidig overtatt rollen, men ikke tittelen. Hele verden følger med for å se om revolusjonen overlever Castro, eller om den må revurderes. Mens vi venter, gjenskapes og regisseres forestilingen om revolusjonen.

48 < Fagbladet 3/2007

Å feire en revolusjon PÅ REVOLUSJONSPLASSEN i Santiago de Cuba har tusener samlet seg for å feire 50-årsdagen for starten på geriljakrigen. Det er mørkt. Solen har ennå ikke stått opp. Folk ble beordret til å møtes på bestemte steder i nabolaget klokken fire om natten for å få utdelt små papirflagg og instruksjoner. Fra høyttalerne spraker melankolske viser av poeten Silvio Rodriguez mens folk kommer luskende i mørket fra alle retninger. Idet solen endelig klatrer over tretoppene og legger sine første varme morgenstråler over revolusjonsplassen, spilles «Internasjonalen».

Fagbladet 3/2007 < 49

50 < Fagbladet 3/2007

Å feire ...

OM NATTEN bærer lyden lett når livet leves tett i tett. Det høres når hjertet til naboen brister om natta og håpet flyr av gårde. Illojale vegger røper kranglene og sangene som handler om savn, drømmer, kjærlighet som er opplevd og mistet, eller aldri funnet. – Vi blir visst bare poeter, dansere, forfattere, artister og drømmere. Hva er det med blodet vårt? spør danselærerinnen Yordanka.

> Fagbladet 3/2007 < 51

... en revolusjon

RELIGION OG REVOLUSJON har ikke nødvendigvis vært motsetninger på Cuba. Det er 10.000 ganger flere likhetstrekk mellom kristendom og kommunisme enn mellom kristendom og kapitalisme, har Fidel Castro sagt. Santeria er en afrokubansk religion som handler om hvordan livet skal leves her og nå. Derfor blir santeria ofte omtalt som en glad religion. I ly av mørket vil til og med leger oppsøke en santero, som kan vekke de gamle afrikanske gudene, orishas, som gir beskyttelse og råd. Et løst rykte blant santeroer forteller at Fidel selv er initiert som santero, men de fleste rykter på Cuba bør tas med en klype salt.

52 < Fagbladet 3/2007

Fagbladet 3/2007 < 53

FRANKRIKE • Det ser ut til at kampen vil stå mellom sosialistpartiets Segolène Royal, høyrepartiets Nicolas Sarkozy og sentrumskandidaten Francois Bayrou. • Om Royal blir valgt, blir hun Frankrikes første kvinnelige president.

PRESIDENTVALGET • Franskmennene skal velge ny president 22. april. De to av de 12 kandidatene med størst oppslutning i første valgomgang, går videre til avgjørende runde 6. mai.

Det umulige regnestykket Mens sosialistpartiets Ségolène Royal og høyresidens Nicolas Sarkozy kjemper om å komme seg inn i det overdådige presidentpalasset, må den jevne franskmann nøye seg med langt mindre luksuriøse kår. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Ofﬁsielt er det vår. Men om vi skriver april, blåser vinden fortsatt kaldt gjennom sentrumsgatene i Paris, og temperaturen tillater ikke noen utskeielser i klesveien. For å beskytte de aller fattigste, forbyr den franske loven å sette leieboere på gaten i de kaldeste vintermånedene – ubetalt husleie eller ikke. Men altså, nå er det april. Mens valg«Mange av dem kampen går inn i sin siste fase, blir folk som blir husløse er kastet ut av boligene sine. i fast arbeid med – Dere kommer på riktig tidspunkt – nå en normal inntekt.» er vi midt i høyseJérôme Brossaud, jurist og nestleder songen, ironiserer i CGL, en fransk leietakerforening. Jérôme Brossaud i organisasjonen CGL (Confédération Générale du Logement). Det er fredag morgen, og som vanlig tar han imot mennesker som står i fare for å bli kastet ut av boligen sin, for å gi dem juridisk rådgivning. Noen ganger er det sosialkontoret som sender dem 54 < Fagbladet 4/2007

hit. Andre ganger er det rettssystemet. – Det er helt sprøtt, sier han. – Av og til er det de samme som trekker dem for retten, som henviser dem til oss for å få hjelp. På venteliste i seks år

Det er få uker igjen til den første valgrunden, og franske avisspalter fylles med høytsvevende ideer om hva som må gjøres for å få Frankrike ut av den sosiale og økonomiske blindgaten landet etter hvert har kjørt seg inn i. Sarkozy snakker om nasjonal identitet, ansvar og autoritet. Royal om det samme – dog i en mykere, rødere – kvinnelig – innpakning. Men virkeligheten er like naken som veggene på Brossauds lille kontor. Den første som trenger hjelp den morgenen, er en familiefar. Han er i førtiårene og er pent kledd, med et lite silkeskjerf i halsen. Papirene hans er nøye organisert i mapper i forskjellige farger. Mannen forteller at han jobber i en restaurant og tjener 1400 euro i måneden. Kona jobber i barnehage og tjener 1100. Sammen har de en datter på seks år. Når alt går på skinner, klarer den lille familien å

betale de 1370 euroene det koster å bo i en toroms leilighet i et av Paris’ bedre strøk. Men i fjor sommer var han arbeidsløs i to måneder, og med bare én inntekt, var det umulig for dem å betale husleien. Etter hvert har gjelden steget til 3300 euro, og i morges kom varselet om utkastelse. – Jeg har bedt foreldrene mine om hjelp, sier mannen, som vil være anonym. – De gjør så godt de kan. Men de er pensjonister og har ikke så høy inntekt. Brossaud spør om de har vurdert å ﬂytte til et billigere sted, og mannen bekrefter at de har forsøkt, både via rubrikkannonser og boligformidlingsselskaper. – Dessverre tjener vi ikke nok til at huseierne vil ha oss. – Har dere søkt om sosialbolig? Mannen ler. – Vi har søkt hvert år siden datteren vår ble født. Men hver gang får vi det samme svaret: Vi blir ikke prioritert. Andre trenger det mer enn oss. Et spørsmål om tid

I løpet av noen morgentimer har seks personer oppsøkt Brossaud. De aller

FRANKRIKE

15m2 4800kr/mnd Koudédia Makadji deler en hybel på femten kvadratmeter med sin mann og deres to barn. • kjøkkenet ligger i bakgården og deles med ti andre familier • toalettet ﬁns i en nærliggende kafé • ingen dusj

fleste kommer fordi de har fått varsel om utkastelse: pensjonister, tradisjonelle kjernefamilier, eneforsørgere, par eller enslige. Felles for mange av dem er at de er i arbeid – det gjelder også pensjonisten på 76 år som håper han snart får plass på aldershjem. Til sammen behandler Brossaud mellom 500 og 600 saker i året. – I mange tilfeller er det ikke så mye vi kan gjøre, sier han. – Da gjelder det bare å sørge for at vedkommende får mest mulig tid på seg før han eller hun havner på gata, slik at vi kan prøve å finne en alternativ løsning. Han legger til at de ikke tar imot så mange flere enn før – kapasiteten er likevel sprengt – men folk får det gradvis vanskeligere. I tillegg til å være jurist og nestleder av organisasjonen CGL, sitter Brossaud i en komité som overvåker boligprisene i Frankrike. – I 1998 begynte husleiene å gå noe nedover, forteller han. – Så for å motvirke et eventuelt boligkrakk, sluttet staten rett og slett å bygge sosialboliger. Og det er dette vi ser resultatet av i dag: at man tok så grusomt feil < den gangen. Fagbladet 4/2007 < 55

FRANKRIKE

Politiske feilgrep

Brossaud får støtte av Gérard Laugier, som er boligansvarlig i Frankrikes største arbeidstakerorganisasjon, CGT. – Vi står foran en virkelig tung boligkrise, sier han til Fagbladet. – Situasjonen kan sammenliknes med den vi hadde på 1950-tallet, like etter annen verdenskrig. Forskjellen er at da drev man med storstilt boligbygging. Det er ikke tilfelle nå. Laugier sier at en annen av årsakene til dagens boligkrise ligger i 1970tallets boligpolitikk. Fra tidligere å ha gitt økonomisk støtte til boligbygging, gikk man da over til å gi støtte til hver enkelt leietaker med en månedlig sum. – Så helt plutselig sluttet man å bygge boliger, sier Laugier. – Men den demograﬁske utviklingen fortsatte jo. Han mener at den eneste mulige

løsningen på problemet, vil være å starte en storstilt boligbygging: 120.000 boliger i året, i fem år, noe både Royal og kommunistpartiets Marie-George Buffet har programfestet. – Men akkurat nå må regjeringen sørge for at folk ikke lenger blir kastet ut av boligene sine, og at alle får tilgang til vann og elektrisitet, fastslår Laugier. Boligkrisen har blitt et hett tema i valgkampen, og nasjonalforsamlingen vedtok nylig en lov som skal sikre alle rett til bolig: Hvis man står uten bolig, og kan dokumentere at man har gjort så mye man kan for å skaffe seg bolig på egenhånd, kan man saksøke kommunen man bor i. Men Laugier har ingen tro på at dette vil løse noe, og stiller et retorisk spørsmål: – Per i dag mangler 900.000 boliger. Hva skal en slik lov gjøre med det? Fire på femten kvadrat

I Alfortville, en forstad som ligger like utenfor Paris’ sydlige bygrense, møter vi Koudédia Makadji. Hun deler en hybel på femten kvadratmeter med sin mann og deres to barn. Det spartansk innredete kjøkkenet ligger i bakgården og deles med ti andre familier. Toalettet deles med en kafé som ligger i samme bygg, men det ﬁns ingen dusj. Herligheten

koster dem 600 euro i måneden. Mannen jobber heltid som renholder, og tjener minstelønn – det vil si at han får utbetalt rundt 1000 euro, eller vel 8000 kroner, i måneden. Hun er i samme bransje, og med 50 prosent stilling, tjener hun halvparten så mye som ektemannen. – Til sammen ville vi jo klart å betale en litt høyere husleie enn det vi gjør nå, men husvertene vil ikke ha oss, forklarer hun. – Som regel krever de at leietaker skal tjene tre eller ﬁre ganger husleien. Hun trekker på skuldrene. – Så vi får bare vente og se om det dukker opp noe. Dette er tross alt bedre enn gata. < BOLIGKRISE

• Frankrike mangler 900.000 boliger. • 5,7 millioner franskmenn bor i en bolig som ikke er tilfredsstillende i forhold til standard og/eller størrelse. • 700.000 er hjemløse. Av disse bor 100.000 på gata. • En av tre hjemløse er i arbeid. • 100.000 personer står på venteliste for å få tildelt kommunal bolig bare i Paris. Samtidig hevder frivillige organisasjoner at så mye som ti prosent av alle boliger står tom. Tall fra CGT og CGL

Et demokratisk problem – Er man ikke rik, er det umulig å få seg en bolig, sier Jacques Cotta til Fagbladet. Cotta er journalist i tv-kanalen France 2, og forfatter av boka «7 millioner fattige arbeidere», som kom ut i fjor. – Det er i grunnen to problemer som henger sammen: Når folk ikke klarer å ﬁnne en akseptabel bolig, er det rett og slett fordi prisene både for kjøp og leie ikke henger sammen med lønningene. Lønningene har ikke fulgt den generelle prisøkningen, og i tillegg blir arbeidsmarkedet mer og mer usikkert. – Vi har alltid hatt fattige arbeidere. Men de siste ti årene har det for det første blitt

56 < Fagbladet 4/2007

veldig mange ﬂere, og deler av middelklassen har begynt å slite med å få seg jobb og bolig. – Den sosiale modellen Frankrike innførte etter krigen, lå svært langt fremme, og det oppleves som veldig smertefullt for franskmenn å bryte med denne modellen. I tillegg har mange store problemer med å forstå politikere som sier at vi ikke lenger har råd til like mye velferd som før. I 1945 var landet ødelagt

av krigen og lå med brukket rygg, men likevel hadde vi penger til å innføre universell helseforsikring, lovfestet rett til arbeid og i tillegg drive en storstilt boligbygging. Cotta mener at dette bare er symptomet på at avstanden mellom folket og eliten etter hvert er blitt altfor stor. – Til sjuende og sist handler dette om at vi begynner å få et reelt demokratisk problem.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< ORGANISASJON

Sviktende tillitsvalgt Viser til artikkel s. 26 i Fagbladet nr. 3/2007, med overskriften «Føler meg diskriminert». Det er helt utrolig at en hovedtillitsvalgt ikke tar sitt verv mer alvorlig enn dette. Det er naturligvis viktig at medlemmene i forbundet går tjenestevei og bruker det lokale apparatet i første omgang. Hvem er det her som skal informere hovedtillitsvalgt? Og hvordan? I forhold til at hovedtillitsvalgt velger å ikke gi noen som helst tilbakemelding, går jeg ut fra at medlemmet i så tilfelle kun skriver et skriftlig notat til vedkommende for å gi denne beskjed. Mange velger å ta på seg verv for forbund uten egentlig å være særlig engasjert, dvs. de har ikke den kompetansen de burde for å kunne gjøre en god nok jobb. Dette er noe Fagforbundet burde kunne ta stilling til fordi utfallet da ofte blir slik som i artikkelen. Hilsen en som har opplevd liknende saker

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lei seg over Vallas avgang? Overskrifta talar sitt tydelege språk om kva dei «på toppen» i Fagforbundet meiner om Vallas avgang. At det vert «slege i bordet» med det Fagforbundet meiner, seier sitt om den forelda haldninga som strekkjer seg som «fangarmar» langt ut frå LO-høgborga i Oslo, men som ikkje må verta teken til inntekt for alle dei tusenvis av medlemmene som nettopp set sin lit til Fagforbundet når det skulle røyna som verst. Å leggja skulda på media vert totalt feil, for denne tragiske farsen hadde ikkje vore eit tema, om ikkje

Valla sjølv sytte for at det vart slik. Som mangeårig medlem er eg svært glad for at dette kom opp i dagen. Med det vert det for alvor vist at ord og handling slett ikkje går «hand i hand». Men dessverre så er denne typen handtering av sine underordna ikkje eineståande. Vi ﬁnn det inn i den minste avkrok, og på alle slags arbeidsplassar. Mange er dei som har måtta forlata arbeidsstaden sin nettopp pga maktarroganse lengst oppe i systemet på den aktuelle arbeidsplass. Arbeidspresset er i dag stort og tungt – særleg innan pleie og omsorg. Mange tilsette føler seg små og tør ikkje ta til motmæle når dei vert regelrett beordra i hytt og vær. Dei må berre lystra. Mangel på folk innan sektoren får som fylgje at mange vert utbrende og endar opp i sjukemelding. Fritid vert spolert av redsle for at arbeidsgjevar brått kan ringe eller sende melding om at ein må stille på jobb. Det er etter kvart mange som undrar seg på kvar Fagforbundet er i denne samanhang. Når så sjølvaste «tryggingssjefen» Valla praktiserar dei same haldningane, er det slett ikkje rart at meinigmann føler endå meir frustrasjon og redsle for det dei opplever. Valla-farsen viser at makt kan gå til hovudet på folk om ein ikkje er seg sitt heile og fulle ansvar bevisst. Ein treng ikkje vera LO-leiar for at så skjer! Ære vere media som fekk denne ukulturen fram i dagen. Lat oss inderleg håpa at dette måtte vera eit «skremselsskot» for alle andre leiarar som i det heile har tenkt tanken på å leggja seg på same lina. Om så skulle skje, må vissheita om at Fagforbundet er der for den einskilde liggja trygt forankra i botn. Alle som kjenner seg mobba,

trakassert eller på annan måte vert offer for maktarroganse, må reisa seg og stå fram og seie klårt og tydeleg frå om at dette vert ikkje godteke. Dette må dei kunna gjera utan trussel om oppseiing eller ﬂytting. Vi er alle menneske som krev respekt for jobben vi utfører. Liten eller stor så er vi viktige for at samfunnet skal gå rundt. Så var og Valla, men dessverre for henne vart ho offer for eit «sjølvskot» på grunn av at kjensla av makt tok heilt overhand. Dette kan ikkje media lastast for, det må alle og ein kvar innsjå. Om det skal vera mogeleg å gå vidare på ein konstruktiv og inkluderande måte. Å forsvare denne typen handlingar fell på sin eigen urimelegskap, og er slett ikkje positiv for alle medlemmar i LO. Anne-Marit Mehl, Rosendal

< VALLA-/YSSENSAKEN

Samsvar mellom liv og lære Viser til leder side 3 og til Jans hjørne side 7 i Fagbladet nr 3/2007. Det er godt å se at ansvarlig redaktør erkjenner at godt lederskap og tillit hos medlemmene betinger samsvar mellom liv og lære. Verre er det med forbundsleder Jan Davidsen, som fortsetter med sitt ukritiske forsvar av tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. Han avslutter Jans hjørne slik: «Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene?» Medlemmenes mening er: Valla gikk – media gjorde jobben sin. Seierherrene er LO med alle sine medlemmer som betinger et samsvar mellom liv og lære. Helge Kolstad

< YRKESSTATUS

Renhold på høgskolenivå Renholdsyrket ligger mitt hjerte nær, og jeg ønsker å bidra med noe for yrkesgruppa. Det er mange som gjør mye bra for renholdere og for å synliggjøre hvor viktig renhold er som funksjon. Fagforbundet er den største og mest synlige kraften i arbeidet for at renholdere og renholdsyrket skal få den respekt som fortjent. Høgskolen i Akershus med husøkonomi og serviceledelse har kanskje vært, og er mindre synlig, men ikke uvesentlig. Jeg har vært renholder i flere år, følt uforstand og negative holdninger fra flere kanter. Men yrkesstoltheten og positive tilbakemeldinger har gitt meg stadig større respekt for renhold som helse- og trivselsfaktor. Interessen for yrket mitt motiverte meg til å bryte ut av en stabil og trygg arbeidshverdag til en ukjent tilværelse på skolebenken. Mine døtre hadde flyttet ut, og jeg ble ukependler et godt stykke unna alt som var kjent. Møtet med høgskolen i Akershus og alle studentene gjorde stort inntrykk den første dagen. Presentasjonen av studiet var overveldende og viste meg at jeg var på rett plass. Det var uvant å se renhold fra et ledelsesper- < Fagbladet 4/2007 < 57

DEBATT spektiv, men teori er et godt fundament for å kunne komme videre for statusheving. Det er likevel den økonomiske gevinsten som er mest interessant for enhver virksomhet, vil jeg tro. Studiet gir betydelig kompetanse om besparelser for kommunale og private virksomheter. Studiet er treårig og har bachelorgrad. Det inneholder mange emner til nytte for renholdsyrket. Det bør sies at det også gagner andre yrkesområder, men renhold er nå mitt felt. Emnene eller modulene er: Husøkonomi og serviceledelse. Materialer, drift og vedlikehold, arbeidsmiljø og helse. Regnskap og bedriftsøkonomisk analyse, hygiene, logistikk og økonomisk styring Administrasjon og ledelse. Tekstiløkonomi, interiør og arealplanlegging. Videre skal vi innom Kvalitet og prosessutvikling. Kommunikasjon og ledelse, eiendomsservice og ressursforvaltning, innovasjon og prosjektstyring. Til sist fordyper vi oss i en valgt bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse. Jeg tør ikke spå hvor jeg beﬁnner meg etter endt utdan-

nelse. Men én ting er sikkert: Jeg vil jobbe for renholdsyrket! Og – vi trenger ﬂere som vil øke kompetansenivået sitt for egenutvikling og yrkesstolthet Bjørg Qvigstad Engen

< REKRUTTERING

Helsefagarbeider og stolt av yrket mitt! Vil du bli stolt av yrket ditt? Å jobbe i helsevesenet er ikke bare å tømme bekken, springe med skittentøy og rydde søppel. De som har en slik holdning til mitt yrke, er feilinformert. Jobben min er utfordrende. Jeg er heldig! Jeg får gi omsorg i menneskers hverdag, hjelpe dem med det de trenger for å fungere i dagliglivet. Hver gang jeg ser at hjelpen betyr noe, får jeg noe igjen som viser at jeg gjør et meningsfylt arbeid. Jeg føler meg bedre når andre har det bra. Uansett om jeg jobber 16,9 prosent eller 85,73 prosents stilling, er arbeidsdagene givende og utfordrende. Men jeg trenger ﬂere kolleger. Flere som vil jobbe sammen med meg. Vi i

Fagforbundet Ungdom jobber for at unge arbeidstakere skal få det bedre både under og etter utdanning. Flere i mitt yrke vil gjøre det stabilt og bedre for meg og brukerne. Vil du ha en jobb som gir deg noe tilbake? Da er helsefagarbeideren noe jeg vil anbefale. Det er en ny utdanning som bygger på de tidligere utdanningene hjelpepleier og omsorgsarbeider og som ivaretar tradisjoner med pleie og omsorg. Jeg oppfordrer deg til å bli helsefagarbeider, slik at du og jeg kan bli kolleger i framtida. Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeider og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal

< HELSE

Bekymret for Helse-Norge I dag har jeg vært på kurs i kommunikasjon. Jeg reiser hjem med en knute i magen og gråten i halsen. Automatisk begynner jeg med middagen og når Tor (min kjære) og jeg setter oss til bordet, begynner jeg å fortelle fra kurset. Da kommer tårene. Foredragsholderen satte ﬁn-

geren på noe jeg plutselig forsto. Gjennom min lojalitet til arbeidsgiver, er jeg i ferd med å miste meg selv. Lenge har jeg følt frustrasjon, utilfredshet og nedstemthet. For lengst har jeg gitt avkall på mine idealer og verdier. Over 30 år har jeg jobbet i pleien og vært stolt av mitt yrke. Jeg har aldri angret på valget, men nå kjenner jeg en slags depresjon. Gjennom år med rasjonalisering, sparing og effektivisering, opplever jeg at pleien blir mekanisk. Gjennom vedtak står konkrete arbeidsoppgaver som jeg profesjonelt skal utføre. Vedtak som kan måles. Ingen vedtak går på det psykiske, sosiale og åndelige behov. Ofte ser jeg ensomheten, angsten, sorgen og smerten i pasientens øyne. Og jeg vet med meg selv, trykker jeg på de rette knappene, vil tiden ﬂy. Konsekvensen blir at listen blir for lang og jeg klarer ikke dagens gjøremål. Ofte hører jeg: Dere har det så travelt, sett deg nå ned. Jeg sitter ytterst på stolen, og i smug (tror jeg), ser jeg på klokken. Eller jeg svarer: Beklager jeg må videre. I ﬂere år er det blitt sagt

Illustrasjonsfoto: Kristin Rødland Buick

< TARIFF

Uforståelig forskjell Som kommunal feier med svennebrev er årslønna med full ansiennitet ca. 270.000 kroner. Feiere sørger for tilsyn/inspeksjon i boliger i tillegg til feiing av skorsteiner og ildsteder. Vi må således holde oss à jour i forhold til lover og forskrifter som er relatert til dette. Kjøretøyinspektører i Statens

58 < Fagbladet 4/2007

vegvesen med fagbrev som bilmekaniker, lønnes fra 280.100 til 356.700 kroner. De inspiserer kjøretøy i tillegg til andre oppgaver. Forskjellen mellom feier og kjøretøyinspektør er med full ansiennitet for begge, over 86.000 kroner i året. Poenget er at stillingene er sammenlignbare, men lønna er det skyhøy forskjell på. Bare det at begynnerlønn som kjøretøyinspektør er 10.000 kroner høyere enn feier som går tilsyn/inspeksjon med full ansi-

ennitet, er grunn til å undres over. Og jeg mener ikke at kjøretøyinspektører ikke har fortjent lønna si, men at feiere er urimelig langt etter. Det er trolig sånn at statusmessig så er feier ansett for å være noe du blir fordi du ikke duger til annet enn å sope møkk. Men faktum er at heller ikke feiere får tilsendt svennebrevet i posten. Og boligbranner er redusert, men traﬁkkulykker er økende. Urettferdig

DEBATT «Nødvendig helsehjelp har pasientene krav på». Da er det stell, mat og medisiner som ramses opp. Jeg skal ikke være sjelesørger, terapeut og innlede samtaler av psykisk, sosial og åndelig karakter. Det skal andre ta seg av. Men hvor mange ganger har jeg ikke stått overfor valget og visst at jeg bare har gjort halve jobben min. Dette som før gjorde jobben min meningsfylt og gav meg inspirasjon, er for lengst blitt prioritert vekk. Foredragsholderen spør, når jeg sier noe om dette under foredraget, om vi har et forum hvor dette kan tas opp. Ved to medarbeidersamtaler har jeg påpekt belastningen, om hvor tøft jeg til tider opplever møtet med pasienten og pårørende. I rapportsituasjonen er det verken tid eller rom for å snakke om egne følelser. Her skal det også være effektivt, konkret og pasientorientert. Flere har faglig veiledning i små grupper, men tilbudet gjelder ikke alle. Dette burde være obligatorisk. Jeg spør meg selv: Er jeg blitt kynisk, hvorfor svikter jeg mine idealer og verdier? Må alt måles i effektivitet og økonomi? Hvor er det blitt av det å behandle hele mennesket? Pasienten burde bli møtt, sett og hørt der og da. Selvsagt er jeg behjelpelig med å si: Ønsker du å snakke med noen du har tillit til? Men dette handler om respekt og å være til stede og møte behovene. Selv går jeg med en smerte. Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg føler meg fanget i et system, som jeg tror gjelder hele HelseNorge. Det blir mye snakk om kvalitet og innhold i eldreomsorgen. Skal vi få til dette, må vi prioritere annerledes. Hva er viktig og hva er mindre viktig? Hvis ikke, er jeg ikke i tvil om at private aktører blir en større og større realitet, der pasientene vil betale

for de behovene de selv deﬁnerer som viktige. Pasienter som ikke har råd, vil sitte igjen som tapere og få et tilbud som er uverdig for HelseNorge. Dette kan vi ikke være bekjent av!

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter

Rita Bjørkå Fagermoen, Råde KrF

< POLITIKK

Ansvarsløse politikere For en tid siden var det en del skriverier om åtte stortingspolitikere som var i møte i alkoholpåvirket tilstand. Dette var et møte hvor det ble foretatt avstemning. Var de da klar over hva de stemte på? Videre fremgikk det at det selges alkohol i kantinene på Stortinget. Er det slike personer som skal styre landet vårt? Folkets krav må bli å forby alkoholsalg (subsidiert?) i disse kantinene. Videre bør folkets krav bli å gi disse personer avskjed på grått papir, og at de fratas alle opparbeidede rettigheter. Selvfølgelig vil det også gjelde Siv Jensen som står frem og forsvarer slik oppførsel. Hva skjer når en ordinær arbeidstaker er beruset i tjenesten? Han får sparken.

Tenerife

Ibiza

Modell 25020 Kvalitet: Skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41

Modell 24090 Kvalitet: PU med nubukk Borrelåslukking Farge: Grå/lysblå - Grå/navy Størrelse: 36 - 42

kr. 299,-

kr. 199,-

inkl. mva

Sannsynligvis Norges beste pris på Crocs - den originale selvfølgelig

Crocs Cayman Modell 25050 Farge: Lys grønn - hvit - lys blå fuchsia - koboltblå Størrelse: 36 - 46

kr. 399,inkl. mva

- den originale

Leif Tallaksen, Stavanger Pensjonistparti

< POLITIKK

Bevegelse i forfall? Er vi i ferd med å bli en bevegelse i forfall, som ruser oss i velstand? Har vi det for godt? Det skal en god rygg til for å bære gode dager. La oss vise ryggrad, stå sammen og slippe å våkne til en blåmandag og lure på hva som har hendt. Wenche-Lill Frette, medlem i Fagforbundet og Ap, Sauda

Behagelig og funksjonelt fottøy er en nødvendighet når man er på benene en hel arbeidsdag. I katalogen finner du sko og sandaler for enhver smak. Vi har lagt vekt på smart fottøy både til jobb og fritid uten å gå på kompromis med hverken komfort, ergonomi eller kvalitet. Bestill den nye katalogen på telefon 57 69 46 00 eller e-post firma@praxis.no. Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen av fottøy og arbeidsklær på www.praxis.no

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01 E-post firma@praxis.no · www.praxis.no

Fagbladet 4/2007 < 59

KRONIKK Billig østeuropeisk arbeidskraft fører til lønnsreduksjoner. Fallende lønninger vil i neste omgang true økonomien og velferdssystemet. Hva skjer den dagen norske kommuner importerer estiske brannkonstabler til 1500 kroner måneden?

< ERIK S. REINERT

Siviløkonom og sosialøkonom tilknyttet Norsk Institutt for Strategiske Studier (NORISS). Norske politikere og økonomer er i ideologisk uttakt med utviklingen. Kronikkforfatteren mener at den rådende økonomiske teori, slik den var på 1990-tallet, vil føre til en lønnsreduksjon som truer hele vårt økonomiske system.

Lønnsreduksjon fører til krise I STØYEN av informasjon vi daglig utsettes for stikker det seg en sjelden gang ut hendelser som der og da står fram som begivenheter der historiske trender snur. Bildene i august 1989 av ungarske grensesoldater som demonterte Den kalde krigens grensegjerder, var et slikt tideverv. I de siste par månedene har det skjedd noe jeg personlig opplever som et nytt vendepunkt, en slutt på perioden som begynte for 18 år siden med Berlinmurens fall. Med på lasset da jernteppet ble demontert, ﬁkk vi en ubehagelig nisse. Fullstendig ulogisk og helt uten historisk grunnlag dannet resonnementet seg at «siden planøkonomien slo feil, vil markedet, hvis det bare blir overlatt til seg selv, skape økonomisk harmoni». Nyliberalismens tid opprant med troen på at frihandel og «fri ﬂyt» ville skape «faktorprisutjevning», en global utjevning av prisen på kapital og på arbeidskraft. I USA SER VI nå tegn til en snuoperasjon. På et økonomisk plan hevdet sjeføkonomen i en

60 < Fagbladet 4/2007

storbank i en artikkel at globaliseringen ikke hadde vært den vinn-vinn-situasjonen som var blitt lovet, og at dette nå produserte reaksjoner verden over. På det politiske plan skjedde det et prinsipielt gjennombrudd. 1. februar i år vedtok det amerikanske senatet med 94 mot 3 stemmer å øke minstelønnen fra 5,15 dollar per time til 7,25 dollar per time. Økonomen Paul Krugman hevder USAs reallønninger toppet seg allerede i 1973, og siden den gang har i

ﬁkk så sine motstykker i fagforeningenes markedsmakt på arbeidsmarkedet og nasjonalstatens politiske makt som «overdommer» mellom de to. Som Henry Ford hadde forstått, ble høye lønninger helt nødvendig for å skape tilstrekkelig etterspørsel for næringslivet. Dette forstod ikke 1990-tallets tidsånd, men gjennombruddet i februar i Senatet tyder på at den gamle forståelsen er på vei tilbake i USA. Et generelt lønnsfall er en trussel for hele systemet.

«Vi må forlange at verdens fattige land får reise eller gjenreise sitt næringsliv på samme måte som Norge ﬁkk det med Marshall-planen for 60 år siden.» praksis all økonomisk vekst gått til andre produksjonsfaktorer enn arbeid. Den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith beskriver kapitalismen som et system der storindustrien først ﬁkk stor markedsmakt. Denne makten

HER HJEMME henger vi på et vis etter den amerikanske debatten. Det virker som om regjeringen har påtatt seg ansvaret for å forsvare rådende økonomisk teori slik den var på 1990tallet. Europa har laget sin egen versjon av globaliseringskrisen.

KRONIKK

1990-årenes sjokkterapi avindustrialiserte nesten alle land i ØstEuropa, og med en ny sjokkterapi ble disse landene økonomisk integrert med resten av Europa. Hovedstedene i Øst-Europa ser kanskje bedre ut enn før, mens periferien stadig blir fattigere. Arbeidsinnvandring derfra skaper lønnspress nedover i de rike landene. Mens en vel gjennomført økonomisk integrasjon gjør alle parter til vinnere, kan en mislykket versjon gjøre alle parter fattigere. Vi kan få presset lønningene ned her hjemme uten at vi skaper vekst i det fattige øst. Moldova er et europeisk land der en generasjon vokser opp uten foreldrene, men med besteforeldrene fordi foreldrene er utenlands for å jobbe. ESTLAND BLIR presentert oss som en enorm økonomisk suksess, men likevel tjente en brannmann i Estland 1500 norske kroner i måneden i 2005. Selv om lønnsnivået ligger på rundt én euro i timen, er millioner av mennesker uten jobb i Øst-Europa. Min frisør her

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

hjemme sier han må jobbe mer hvert år for de samme pengene, og han har nok rett i at folk som tar 100 kroner for en hårklipp verken betaler moms eller har en norsk levestandard. Den lokale snekkeren sier at vedlikeholdsarbeid forsvinner til østeuropeere. Vi nyter alle som forbrukere de lavere prisene dette skaper inntil fenomenet treffer oss selv som produsenter – som ansatte eller næringsdrivende – men vi har alle en plikt til å se at dersom vi aksepterer fallende lønninger for andre, uthuler vi hele velferdssystemet. Er det først for mange arbeidssøkende i Norge, blir arbeidsmarkedet mer likt et hvilket som helst annet marked der tilbud og etterspørsel bestemmer pris. De

selvstendige næringsdrivende – som frisører og snekkere – treffes først, men det skal ikke mye fantasi til å regne ut hva en norsk kommune kan spare på østeuropeiske brannmenn. Men det vil ta noen år før Finansdepartementets lønnsnivå trues av billige polske økonomer eller stortingspolitikernes av billige bulgarske politikere. Problemet er også at i teorien skal vi ikke bli fattigere av økonomisk integrasjon. Derfor er det stor ideologisk motstand – spesielt blant mange av dem som sitter tryggest – mot å innrømme faremomentene. HALVPARTEN av verdens befolkning har aldri brukt en telefon og lever på under to

dollar dagen. De er tre milliarder. Vi løser ingenting ved å gjøre oss selv fattigere ved å ta inn så mange av dem hit at våre egne lønninger faller. Etter mitt syn krever situasjonen at vi forsvarer norsk lønnsnivå, samtidig som vi forlanger at verdens fattige land får reise eller gjenreise sitt næringsliv på samme måte som Norge ﬁkk det med Marshallplanen for 60 år siden. Verktøyet vi selv brukte under gjenreisningsprosjektet er nå forbudt gjennom WTO-avtalen, og Norge må engasjere seg internasjonalt for å gjøre det lovlig igjen. Egentlig står valget mellom å utjevne ﬁre millioner mennesker nedover eller å utjevne tre milliarder mennesker oppover Fagbladet 4/2007 < 61

Alle vinner på å – Jeg kaller denne typen solidaritetsarbeid opplyst egeninteresse. Ved å hjelpe andre hjelper vi oss selv. Ordene tilhører utviklingsminister Erik Solheim, som nylig har vært i Angola. Tekst: GEIRMUND JOR

Foto: ERIK M. SUNDT

– Hvis vi skal kunne skape trygghet for våre barn og barnebarn, må vi drive solidaritets- og utviklingsarbeid i Afrika og i resten av den fattige verden. Blant et vell av andre gode grunner for å drive solidaritetsarbeid står våre egne interesser. Vi vil aldri kunne stanse de enorme forﬂytningene av mennesker fra ekstrem nød til rikere deler av verden uten å gjøre noe med fattigdommen. Vi vil aldri få bukt med livstruende epidemier uten å gjøre noe med vilkårene

for at slike epidemier bryter ut. For det er vel ingen som for alvor tror at slike epidemier først bryter ut i Norge eller Danmark? Det er vår plikt å ta ansvar for utviklingen i verden. Utviklingsminister Erik Solheim smiler, nesten litt brydd, over sitt eget engasjement. – Vel, der ﬁkk du dagens appell, ler han. Besøkte Angola

– Angola er et merkelig land. Det er fylt av de største paradokser som ﬁns.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

62 < Fagbladet 4/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Det er et rikt land, men målt etter alle sosiale målestokker er Angola helt på bunnen. De kommer dårligere ut enn for eksempel Burundi, som er et av verdens fattigste land. Det fins knapt noe land der flere mangler leseog skriveferdigheter, korrupsjonen er skyhøy, det mangler mat og grunnleggende behov for det store flertallet av befolkningen. Det sier ganske mye at det nettopp er i Angola det bryter ut kolera som sprer seg gjennom forurenset vann. De elendige sanitærforholdene i slummen utenfor hovedstaden Luanda og andre store byer gir grobunn for denne dødelige sykdommen. Samfunnsansvar

Norge har et utstrakt økonomisk samarbeid med Angola. Det er det landet i Afrika som Norge handler mest med. Norge tar ut store verdier i form av olje og gass. I tillegg er store norske virksomheter som Aker Kværner og Hydro aluminium i ferd med å bygge opp store virksomheter i landet. – Norske bedrifter i Angola bør være de beste på å utvikle gode relasjoner til fagbevegelsen. Vi må være foregangsbedrifter på miljø, ha nulltoleranse på korrupsjon og reinvestere deler av overskuddet i fastlandsindustri. Et slikt eksempel er Hydro aluminium som skal bygge et stor aluminiumsverk i Angola. Vi kan ikke bare ta ut verdier, men vi må reinvestere

hjelpe og dermed bidra til at landet utvikler seg. Offentlig sektor er veldig svak i Angola. Gjennom «Olje for utvikling» forsøker vi å hjelpe myndighetene i Angola med å etablere lov- og regelverk og bygge opp offentlige institusjoner som kan forvalte vann og energi, ﬁskeri, petroleum og olje, sier utviklingsministeren. – Oljeindustrien skaper forholdsvis få arbeidsplasser, derfor legger vi vekt på at norske bedrifter i Angola skal kjøpe lokale produkter og gi tilbud om jobbtrening til lokalbefolkningen slik at de kan skaffe seg tryggere og bedre jobber. Erik Solheim sa til landsstyret i Fagforbundet at han ville vurdere å bruke sin eiermakt i de norske selskapene i Angola dersom de ikke tok samfunnsansvar og holdt en høy etisk standard. – Vi forutsetter at de er sitt ansvar bevisst. Det er ikke noe som tyder på at de norske virksomhetene ikke er foregangsbedrifter på

dette området, men vi følger med, sier han. Positiv

– Det er veldig bra at fagbevegelsen engasjerer seg i slike prosjekter som Fagforbundet gjør gjennom arbeidet med barnebyen i Huambo. Det sivile samfunnet er sårbart, og det er enorme mangler på blant annet skoler og lærere, sier Solheim. – Dette var jo i sin tid noe av grunnlaget for dannelsen av fagbevegelsen. Ved å hjelpe andre, hjelper vi oss selv. Dette er kjernen i solidaritetsbegrepet og en viktig verdi. Det er viktig at ikkestatlige organisasjoner som for eksempel Fagforbundet deltar aktivt i utviklingsarbeidet. Det angolanske LO, UNTA-CS, er forstsatt veldig svakt, men kan bli en viktig faktor i arbeidet med å bygge en fredelig og demokratisk utvikling, sier utviklingsminister Erik Solheim til Fagbladet.

«Angola er et rikt land, men det fins knapt noe land der flere mangler leseog skriveferdigheter, korrupsjonen er skyhøy, det mangler mat og grunnleggende behov for det store flertallet av befolkningen.» Erik Solheim, utviklings-minister

OSS

Jobber for livet

Likestilling i øst Fagforbundet Østfold arrangerte likestillingskonferanse med deltakere fra Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Østfold. Temaer på konferansen var KLP pensjon/attføring, deltidsarbeid, 6-timersdagen, vold og trakassering. Handlingsplaner i forhold til likestillingsarbeidet i de forskjellige fylkene ble også gjennomgått. Tekst: Aud Thorvaldsen

Regnskapsresultatet speiler syke– Det første jeg gjør når jeg husets virksomhet, og gir viktig kommer på jobb, er å si go’morn styringsinformatil kollegene. Jeg er sjon til avdelingikke så snakkesalig < ARBEIDSGLEDE ene. på morgenkvisten, Asbjørg B. Hammer – Selv om så jeg logger meg på Førstekonsulent i arbeidsdagen ofte datamaskinen og går regnskapsavdelingen er intens, blir jeg i gang med å jobbe ved Ullevål Universisjelden stresset. straks, sier Asbjørg tetssykehus i Oslo Stress opplever jeg B. Hammer, som i en tvangssituaarbeider i regnskapssjon der jeg ikke kan takle oppgaavdelingen ved Ullevål Universiver. Travelhet er ikke farlig. Det er tetssykehus i Oslo. en hverdagslig ting. Jeg synes det Tempoet er høyt. Mange ting er synd at ordet stress ofte likeskal skje fort. De blir stadig stilles med travelhet. Ordet avbrutt av telefoner og folk som stress blir brukt for mye. kommer innom. Kollegene her har stort sett Dagen er i stor grad styrt av en hyggelig tone seg i mellom. når ting skal være klart, med frisLydhøre ledere som samarbeider ter både for bankoverføringer og godt har mye å si, mener førsterapporteringsfrister. konsulenten. Det skaper en god – Jeg trives med det jeg gjør.

stemning. Når det haster som mest, er det ikke uvanlig at noe går galt. Da er det gjerne saftig galgenhumor som får ting til å gå rundt. – Jeg syns det er ﬁnt å jobbe på sykehus. Arbeidet har et godt formål, vi jobber alle for livet. Ullevål er en stor og spennende arbeidsplass. Utenfor uler sirenene fra sykebiler som farter inn og ut. Noen meter fra kontoret mitt lander ambulansehelikoptrene. Jeg liker å føle det pulserende sykehuslivet. Tekst og foto: VEGARD VELLE

Heider til jubilantar Fagforbundet Austrheim og Fedje heidra årets jubilantar på årsmøtet i januar. Jubilantane har vore 40 år i LO eller 25 år i forbundet. Dei som var til stades står her med rose, diplom og nål saman med gjenvalgt leiar i avd 585 Janina Vågheim Fenne.

Medlemstur til Nanset Studietur til Lyon Kjøkkensjef Gunnvor A. Sunde ved Gloppen Sjukeheim tok med seg lærlingane Ingunn Thuseth Gustavsen og Marita Kleppenes Sårheim til den franske byen Lyon – der kokke-guruen Paul Bocuse driv restaurant og er opphav til ein kokkekonkurranse som blir arrangert anna kvart år. I ei lita veke besøkte dei tre 64 < Fagbladet 3/2007

matinteresserte ﬂeire restauranter, den kjempestore mat-og utstyrsmessa i forbindelse med kokkekonkurransen, som ein egentleg må ha mange dagar for å kome rundt heile. Dei tre har spart sidan i sommar for å få råd til gourmetturen, som ga oss mange ﬂotte opplevingar. Dei to lærlingane fekk litt pengestøtte av Fagforbundet Gloppen. Tekst: Gunnvor A. Sunde

I desember deltok en gjeng med staute karer – vaktmestere og håndverkere – fra Seksjon samferdsel og teknisk i Aust-Agder på en fagdag til Nanset dørog vindusfabrikk utenfor Larvik. Etter en fin mottakelse og briefing, fikk vi se produksjonen av dører, fra begynnelsen til ferdig produkt. Deltakerne fikk demonstrert brannglassets virkning. Vi hadde mange spørsmål og fikk god forklaring fra Trond Kåstad som var hentet fra Bergen for å innlede om dette temaet. Alle deltakerne var enig om at det hadde vært en lærerik og fin tur. Tekst: Jens Arild Kjempekjenn

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Lyser i mørket Fagforbundet avd.135 Tvedestrand fikk et godt forslag fra et av våre medlemmer om å gi en refleksvest med logo til alle medlemmene. Vi tok kontakt med Trygg trafikk i AustAgder og presenterte ideen vår. De syntes dette var et godt tiltak og sponset oss med 4000 kroner og skaffet oss gode vester til en grei pris. De ordnet også med trykk. Trygg trafikk på brystet og «Fagforbundet tar vare på oss» på ryggen. Vi hadde stand på Strannasenteret hvor vi serverte vafler og kaffe til alle som kom innom, samtidig som vi delte ut vester og den nye informasjonsbrosjyren om forsikring og medlemsfordeler.

Fra venstre leder Irene Strandene, Åse Helene Eriksen som kom med forslaget og HTV Anna Hagane.

40 år i LO

Heder og ære

Helga Nygård i Nord-Fron organiserte seg i Norsk Kommuneforbund i 1966, og der har hun vært siden. Hun ble med over da Fagforbundet ble stiftet i 2003, og da Fagforbundet Nord-Fron hadde sitt årsmøte i januar, ble hun hedret med nål og diplom for 40 års medlemskap.

43 medlemmer deltok på årsmøtet i Fagforbundet Region Tønsberg. Det var bevertning og merkeutdeling etter at årsmøtet var hevet. Merete Dahl, fylkesleder Fagfor-

Ingeborg B Nordli

bundet Vestfold, Elen M. Stetzer, opplæringsansvarlig Fagforbundet Vestfold og Mette Henriksen Aas, seksjonsleder, Seksjon kirke, kultur og oppvekst sentralt ﬁkk Fagforbundets gullmerke. Tekst: Rune Mathiassen

Merkefest i vest

Følgende ble hedret for 25 års medlemskap: f.v. Britt Winnem, Thor Nordskog, Svanhild Grifftun, Tove Fløgum, Sissel Brit Eliassen.

Fagforbundet Herøy avd 571 hadde årsmøte der det vart overrekt merke og diplom til trufaste medlemmar. Frå venstre: Edith Djupvik, Palma Garvik, Åse Kvalsund, Anna Igesund, Laila Johansen og leiar Ada Fjørtoft Kleppe. Tekst: Ada Fjørtoft Kleppe

Hjemmebakt på hverdager – Uten mat fungerer man ikke, sier Odny Karin Hagen mens hun åpner en matboks de ﬂeste ville misunt henne. På dagens meny står hjemmebakte rundstykker med pepperskinke, ost, isbergsalat og majones, samt en aniskringle – også den hjemmebakt – til dessert. På fem av ukens sju dager sørger Odny Karin for hjemmebakt brød til familien på fem.

og da nøyer vi oss Med ﬂere års bake< MATPAUSE med butikkbrød. erfaring, er hun ikke Når man går i lenger avhengig av Odny Karin Hagen Hjelpepleier ved turnus, kan det være oppskrifter, men barneavdelinga på vanskelig å overholde baker «på slump» Ålesund sykehus. måltidsrutinene. Da med det hun ﬁnner i er det viktig å ha noe skapet – rug, havreå glede seg til! – Det viktigste er gryn, kulturmelk, olivenolje og jo å bli mett, men jeg setter pris sirup. Fordi hun har en sønn med på et godt måltid, sier hun, og cøliaki, lager hun i tillegg glutenlegger til at hun prøver å spise fritt spesialbrød. sammen med noen. Mat smaker – Men i helgene slapper jeg av,

bedre i godt selskap, syns hun. Av og til varierer hun med middagsrester eller salat – for eksempel med skalldyr og krepsehaler. Men det hjemmebakte brødet er alltid med på lasset. Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 3/2007 < 65

KRYSSORD Foto: colourbox.com

«Familien er en domstol som alltid holder åpent.»

Hermod Gyselig

Brott

11-2006 Ernære

Følsom

Pike navn

Enhet

MALCOLM DE CHAZAL

Fluor

Avtrede

Advare

Løsen

Kry

Ving

Mynt fork. Kjøretøy

Blåse Laste

Fri for

Beholder

Beglo

Retning

Byge

Utglid-

ning Husgeråd

Krypinn

Trist

Tilstå

Polit.-

parti

Gutte navn

Nedkom-

Pike navn

Plante-

Årtusen

del

Konkur-

ranse

Bekreft

-else

Tall Ofre

Levere

Jordlapp

Vent

verring

Fugl

Pike navn Overhode

Stilart

Berge

For-

Munter

Mild

Mann

By i USA

Råskap

Publisitet

Fugl Pike navn

Tilslag Anfall

Kravstor

Grunnstoff

Måleenhet

Pattedyr

Titteskap

Land

Rokke

Pike navn

Bort

Fristed

Ess Kamme

Fisk

Pike Drikk

Norge Dervær-

Avkledd

Oksygen Person.

pron.

ende Godkjenne

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fokk

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 4/2007

F R E R L I T G G J E E D S N I T B H

I F L D S F V A R E L G I Y G P T E

L S E E R E N D B S T I L T T E A T T E T I

N E R V Ø S L G Å R D

I S K

N V E R E S E I V L Ø E M D M A H E M I E G R R E U T B R U V R

P N D I A L Y N E G S Ø R I L I M T R E I U N N S K A T E R V K E Ø V L

F N G L E I N E S E I R I P E E T A N T D I E E N N L A V S A N S E Y T R E A T T G N E T D

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd: Bernt Nyheim 9046 Oteren Eva Svensson 4014 Stavanger Turid Olsen 3970 Langesund

TEGNESERIE

PETIT

Hakkekyllinger Her er hakkenytt fra Youngstorget! I pels har vi hakkekyllingen GerdLiv forkledd som katt. Hun er riktignok ingen pusekatt, men har strie dekkhår og tåler det meste. Men ett sted går grensen. Hun er blitt hakket på så ettertrykkelig hardt og lenge av Bernt Hakkesprett i VG. Og hvis han blir beskyldt for å hakke så hardt at de andre hakkekyllingene ikke tåler det, så ha’kke han noe med det. Han bare gjør jobben sin. For det er visstnok sånn at hakkekyllingen Gerd-Liv har gått så opp i rollen som katt at hun har frest og hvest til Ingunn Hakkefurt. Det ha’kke Ingunn godt av. Hun følte seg så hakket på at hun ikke greide å hakke tilbake selv, derfor gikk hun til Bernt Hakkesprett og ﬁkk han til å hakke på Gerd-Liv i stedet. Bernt ha’kke noe med det, men hakker i vei likevel. For hvis det ikke er noen å hakke på, ha’kke avisa noe å fylle spaltene med. Og hvis ikke avisa har noe å fylle spaltene med, ha’kke Bernt Hakkesprett eller hakkeskriverne hans noen jobb. Sånn er det. Andre ville også være med å hakke. Noen var enig med Ingunn og Bernt, andre var hakkende uenige. Noen beskyldte Ingunn Hakkefurt for å være en konspirasjonskylling med lånte fjær, andre mente Gerd Liv hadde vært på det hakket at hun hadde hakket på andre i mange år allerede. Til slutt ﬁkk Kjell Hakketrost satt ned en hakkekommisjon som skulle samle all hakkingen i en rapport som Jan Hakkespurv skulle lage. Han konkluderte med at Gerd Liv hadde vært hakkende sint – i strid med hakkemiljølovens bestemmelser. Til slutt orket ikke Gerd Liv mer og sa at her ha’kke jeg noe mer å gjøre. Jeg syns ikke jeg har oppført meg så hakkende galt, men det er best at jeg går. Hvem som har hakket mest på hvem, er ikke så godt å vite. Og moralen i denne historien? Ha’kke peiling! Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2007 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 4/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

3. MAI

22. MAI

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 4/2007 < 69

JOBBLIV

«Som det meste her i verden kan padling være farlig hvis vi ikke tar forholdsregler. Du må vite hva du driver med.»

JOBBLIV

Lars Fossum Alder: 45 år Yrke: Røykdykker og redningsdykker Jobbsted: Briskeby brannstasjon i Oslo Fritid: Elvepadler

Danser med bølger Lars Fossum trives best i det våte element. – Det handler om å mestre noe, oppleve spenning, adrenalinkick, forteller Lars Fossum, med høy røst for å høres gjennom det nummende bruset fra Lundstadfossen. Overkroppen hans stikker opp fra en kort, liten plastbåt. Han sjekker at alt er på plass og at utstyret sitter som det skal. Så skyver han fra, kanoen rutsjer ned en jordskrent og ender med et plask i Randselva. Langs bredden ligger bare noen få snøﬂekker igjen. Det er mars, og vannet skummer hvitt. Elva renner raskt, selv om snøsmeltinga lenger oppe fremdeles ikke er skikkelig i gang. Den lille kanoen danser på toppen av bølgene. Padlerens armmuskler spenner seg, og et langt øyeblikk er det som kanoen står stille der det skummer som verst i den strie strømmen. Med ett ligger Fossum

sidelengs i vannet mens han fosser nedover elva. Vannet brøler, kanoens buk vender seg mot vårsola. Så vrenger padleren seg opp av vannet igjen med et glis. Det er den første padleturen i år, men langt fra den siste. 31 års padling er ikke til for å mette den tidligere formannen for Oslo-padlerne, selv om tiden da han konkurrerte på europeisk toppnivå er over. Nå driver han ﬁrmaet Hode over vann og instruerer nye generasjoner padlere ved siden av jobben i Oslo Brann- og redningsetat. – Padling blir mer og mer vanlig. Folk søker mer spenning, i takt med at hverdagen blir tryggere på alle mulige områder, forteller han. – Er padling utrygt? – Padling er ikke farlig. Eller, som det meste her i verden kan det være farlig hvis vi ikke tar forholdsregler. Du må vite hva du driver med. Likevel

er det nok farligere å kjøre bil til elva der du skal padle, svarer Fossum. Fossum foretrekker kano framfor kajakk. Det regnes som såpass sært at han er kjent som «kano-Lars» blant andre padlere. I kano sitter han høyere og mer ustabilt. Med ei åre med enkelt blad i stedet for dobbelt, har han mindre støtte enn i en kajakk. Det er vanskeligere. Men også mer gøy. – Man må surfe på bølgene, utnytte vannets bevegelser. Jeg bruker denne kunnskapen på jobben, der jeg har ansvar for opplæring av redningsdykkere i elveredning. Det er ikke så uvanlig at biler kjører ut i elver eller at folk faller i vannet, forteller Fossum. Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

Fagbladet 4/2007 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Dekk bordet med vakre Blåklokke!

GARANTIBEVIS ✿ Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. ✿ Åpent kjøp i 10 dager.

QUALITY

✿ Full bytte/returrett i 30 dager. ✿ Ny vare hvis PORCELAIN noe er i stykker ved leveransen. ✿ Helt kostnadsfritt! ✿ Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

Dekk bordet med Blåklokke – et herlig kaffeservise som gir borddekningen din det lille ekstra. Blåklokke er produsert i førsteklasses feltspatsporselen, har håndmalt dekor og gullkant i 24 karat gull. Vi kjøper inn direkte, uten mellomledd, slik at du kan kjøpe Blåklokke til en uslåelig lav pris. Koppesett pluss asjett og premie kan nå bli ditt for

0 *

Du sparer

1643,-! Blir ditt for 0,når du svarer innen 7 dager!

Benytt fordelene med å bestille per telefon eller post, enkelt og bekvemt! Akkurat nå får du også et fantastisk etasjekakefat helt gratis dersom du bestiller innen 7 dager. Gå ikke glipp av denne sjansen!

✗

JA TAKK!

DIN KUPONG!

Jeg vil motta mitt første koppesett i den vakre servise Blåklokke for kun 0,- (verdi 498,-). Deretter får jeg ett nytt koppesett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle de 12 koppesettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

Alt dette blir ditt for kun 0,-! KOPPESETT PLUSS ASJETT VERDI

498,-

Premie

,,--

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får det nydelige etasjekakefatet tilsammen med mitt tredje koppesett, helt uten ekstra kostnad (verdi 1145,-).

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB060K002

ETASJEKAKEFAT VERDI

1145,-

TOTAL VERDI

1643,-

DU BETALER *Pluss porto

Fagbladet 4/07

Navn: Adresse:

Borddekking til alle anledninger

* 0,-

Ring vår kundetjeneste – vårt kyndige og trivelige personale ser frem til å hjelpe nettopp deg!

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Blåklokke og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no