Fagbladet 2007 06 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6-7 juni 2007

SKITT FISKE Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 48 Vi må slutte å godta alt mulig 8 Håpet er rødgrønt 14 Miljøarbeider med fortid 38 By for små og store 62

INNHOLD > Foto: Monica Schanche

8 14 17 18 20 27–46 48 54 62

TEMA: Vi må slutte å godta alt mulig Håpet er rødgrønt Lørenskog viser vei Over terskelen PORTRETTET: En rød tråd HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Trues av skrot Mexicanske lærere i kamp By for små og store

Foto: Morten Conrad

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Teoretisering av etikk og pleie 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Heltid en rettighet 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Mangfoldige toner

Mexicanske lærere i kamp Mexicanske lærere har lenge streiket for et nytt lønnssystem og økte overføringer til skolen. Verken fengsel eller psykisk tortur har stoppet dem fra å aksjonere.

Radiografen kommer Ullevål universitetssykehus og radiografen reiser til sjukehjemsbeboeren når det trengs et røntgenbilde. Pleier og pasient slipper nå å bruke hele dagen på veien fram og tilbake, venting og billedtaking.

32 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo M E RK LJØ E I

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 6-7/2007

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: Thor Nielsen

LEDER

Det nye klassesamfunnet

En rød tråd Rita Ottervik er bygdejenta som har blitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernet som har gjort karriere i partiet. Bakgrunnsbyråkraten som har blitt skjøvet fram som fremste kommunale befolkningsrøkter.

I 2005 hadde den rikaste tidelen i Noreg ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Tala for den fattigaste ti delen var 1,2 prosent. Kapitaleigarane auka fortenestene sine og tok ut 142 milliardar kroner. I sist valkamp sa Høgre-leiar Erna Solberg at dei fattige her i landet ikkje får det betre om dei rike får det dårlegare. I hennar verd er det ikkje samanheng mellom stoda for dei fattige og dei rike sin rikdom. Difor kan Høgre og Framstegspartiet meine at skatt er eit statleg ran. Høgreregjeringa, med god støtte frå Frp, gjennomførte stendige skattelette som på få år snytte felles-

20 >

TEMA

Hvem tar støyten?

«Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt.»

< I dag er det de lavtlønte kvinnene som må ta ansvaret for dårlig kommuneøkonomi. < Statsminister Jens Stoltenberg oppfordrer kommunene som arbeidsgivere til å ta en større del av byrden.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! 2

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

skapet for enorme milliardbeløp. Formueskatt, skatt på aksjeutbytte og skatt på eigedom er så låg at Noreg JOHNNY DAUGSTAD vert rekna som eit skatteparadis. ANSV. REDAKTØR Folk flest har ikkje fyrst og fremst på seg dei grådige brillene. Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt dersom det er naudsynt for å sikre viktige offentlege tenester som til dømes barnehagar, eldreomsorg, sjukehus, skule, vegar, politi og kystvakt. Internasjonale økonomiske miljø – til og med EU-økonomane – dokumenterer at denne velferdsmodellen fører til godt grunnlag for all type næringsverksemd, produktutvikling og ikkje minst høg produktivitet. Grunnlaget for suksessen er statens skatteinntekter. For fyrste gong på mange år hadde kommunane eit lite overskot i 2006, men framleis forfell skular og andre offentlege bygg, og det er framleis for få hender i eldreomsorga. Samstundes har dei rikaste utmerka seg med eit ekstremt luksusforbruk. Det kan dei gjere fordi dei betalar ein historisk liten del av staten sine skatteinntekter. Det private forbruket er no så høgt at renta aukar kvar månad. Dermed vert dei fattige endå fattigare. Skal vi godta at det veks fram eit meir brutalt klassesamfunn med lønsskilnader? Eller kan den raudgrøne regjeringa overtalast til å sette ein rettferdig skattepolitikk i staden for den dei arva etter Høgre og Frp?

Fagbladet 6-7/2007 < 3

NYTT < LIKELØNNSSTAFETTEN Likelønnsstafetten er i gang på Likelønnskommisjonens nettside, www.likelonn.no. Først ut var ﬁnansminister Kristin Halvorsen som sendte stafettpinnen videre til LO-leder Roar Flåthen. – Målet med stafetten er ifølge Anne Enger, leder av Likelønnskommisjonen, å skape debatt om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

< DÅRLIG ARBEIDSMILJØ Svenske Arbetsmiljöverket har gransket arbeidsmiljøet i Kirken, og konklusjonene tyder på dårlig samsvar mellom liv og lære. Hovedkonklusjonen er at uenighet på menighetskontoret raskt blir stemplet som en konﬂikt. Ett av arbeidsmiljøproblemene som påpekes er «utydelighet i oppdraget».

Rettferd for Obiora – Vi hviler ikke før denne saken kommer opp for retten, sier Elvis Chi Nwosu, talsmann for familien til norsknigerianeren Eugene Obiora, som døde etter pågripelse av politiet utenfor et sosialkontor i Trondheim i fjor høst. Eugene Obiora søkte sosialkontoret om penger til sin sønns 12-årsdag, og trolig mat til et tomt kjøleskap. Han ville ikke godta avslaget, og politiet som kom til stedet, la ham i bakken med et dødelig halsgrep. Politiets eget etterforskningsorgan har henlagt saken etter bevisets stilling. Saken er brakt inn for Riksadvokaten. Nye opplysninger fra saksbehandleren på sosialkontoret vitner

om at situasjonen hadde roet seg da politiet tok med seg Obiora. Rettssak – Vi har tillit til at Riksadvokaten tar de nye momentene med i sin betraktning og konkluderer med at saken må opp for retten. Hvis ikke, vil vi ikke utelukke et sivilt søksmål, sier Nwosu. – Mange tusen mennesker over hele landet har demonstrert mot

< MEDLEMSVEKST LO har 836.210 medlemmer i 1. kvartal 2007, og er den eneste fagorganisasjon i Europa som øker i medlemstall.

< UFØR I JOBB I dag er det krav om at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent for å få uførepensjon. Et ﬂertall i Uførepensjonistutvalget vil redusere kravet til 33,3 prosent. Målet med reduksjonen er at det skal bli lettere å kombinere uføretrygd og jobb. – Flertallet vil senke terskelen fordi mange som er i en situasjon der de har en lyte eller en sykdom som ikke kvaliﬁserer til uføretrygd, vil forsøke å gjøre seg enda sykere for å få uføretrygd. Hvis kravet om en inntektsevne for å få uføretrygd blir redusert til en tredel, håper vi at de vil kunne jobbe to tredeler, sier lederen av utvalget, Oluf Arntzen til Nettavisen.

Skuffende engasjement – Eugene kom til Norge for å studere som ledd i et økumenisk ungdomsutvekslingsprogram som jeg den gang var leder for, forteller Trygve Natvig, som selv tok i mot Obiora sommeren 1987. Han er skuffet over at så få politikere har engasjert seg. – Det skal ikke være nødvendig å komme død ut fra et sosialkontor, sier Natvig. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

< RØYKEFORBUD Alle elever og ansatte ved norske skoler må stumpe røyken på skoleområdene, mener helsemyndighetene. Sosial- og helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets videregående skoler der skolene oppfordres til å innføre et altomfattende røykeforbud både i skolegården og i de øvrige uteområdene.

politivold og rasisme. Politiets maktutøvelse var helt unødvendig. En gutt har mistet sin far, og Obioras far døde av sjokket da han ﬁkk budskapet om sin sønns død. Politiet må se de etterlatte i øynene i rettssalen, sier Elvis Chi Nwosu.

MASSIV STØTTE: Elvis Chi Nwosu holdt appell under en demonstrasjon i forbindelse med Obiora-saken utenfor Justisdepartementet i mai.

Solide lønnstillegg

Lønnsomt i LO

Ansatte i private barnehager får bedret sykelønnsordningen og minst 12.000 kroner i lønnstillegg. De ansatte jubler, mens barnehagene frykter det kan bli dyrt. Fagarbeidere får et generelt tillegg på til sammen 12.500 kroner med virkning fra 1. mai, mens assistenter får 12.000 kroner. Dette inkluderer 9000 kroner som ble avtalt allerede under oppgjøret i fjor. Samtidig blir de ansatte sikret den samme sykelønnsordningen som i KS-området, med virkning fra januar 2008. Det innebærer at de ansatte får full lønn under sykdom i ett år. ET

Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har hatt en mer positiv lønnsutvikling siden de begynte å forhandle sammen med LO. Økningen har vært større enn den var de siste åtte årene før disse yrkesgruppene gikk inn i LO-systemet. Sammenliknet med andre yrkesgrupper, har hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne hatt en bedre lønnsutvikling enn for eksempel industriarbeiderne. De sju siste årene YS forhandlet for disse, hadde de en økning på gjennomsnittlig 1,2 prosent i året. Det første året NHS forhandlet for dem, hadde de en økning på hele

11,2 prosent i reallønna. Årene etter har reallønnsveksten vært på et mer normalt nivå: 2,3 prosent. Fra 2001 har også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hatt en bedre reallønnsvekst enn grupper i privat sektor. Likevel øker fortsatt spranget i inntekt mellom de som står øverst og nederst på den norske lønnsstigen. Fra 1997 til 2005 økte gruppen av de ti prosent som tjener mest sin andel av de totale lønnsutbetalingene. Denne økningen har først og fremst gått på bekostning av de lavlønte, ifølge en rapport Statistisk sentralbyrå la fram i fjor. Tekst: SANDRA LILLEBØ

NYTT

Slakter sekstimersprosjekt seniorer over 62 år i statlige virksomheter får mulighet til å kutte arbeidstiden. De kan enten ha sekstimers arbeidstid fem dager i uka, eller ha ﬁre dagers arbeidsuke.

Allerede i Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å sette i gang forsøk, og nylig lanserte den et prosjekt der 300

Seniorprosjekt – Dette prosjektet gjør dessverre liten nytte i å vise hvordan sekstimersdagen fungerer som

«Regjeringens 6-timerssatsing minner mest om et seniorprosjekt.» Ebba Wergeland, arbeidsmiljøforsker

Barnevernsleder vant Barnevernsleder Liv Jensen ble fratatt myndighet av arbeidsgiveren da hun ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Etter to nederlag i retten har Oslo kommune nå valgt ikke å gå videre med saken. Jensen og Fagforbundet, som har ført saken, har dermed vunnet en full og endelig seier over kommunen. Det innebærer at hun vil få tilbake den myndigheten og de fullmaktene hun ble fratatt. I tillegg må kommunen betale 150.000 kroner i tort og svie. Bakgrunnen var et vedtak om plasseringen av en ungdom på den kommunale institusjonen BLM. Bydelsdirektøren mente denne løsningen ble for dyr og ønsket et annet vedtak. Da det ble klart at Jensen opprettholdt vedtaket, ble hun fratatt makt og myndighet. ET

Fagforbundet vant viktig prinsippsak Arbeidsretten har slått fast at ansatte på ordinær arbeidstid og 37,5 timers arbeidsuke har krav på høytidstillegg og overtid når de jobber på lørdager, søndager og helligdager. Uenighet om overtid og tillegg har ført til mange tvister de siste 15 årene. I Bærum tok Fagforbundet ut stevning etter at to ansatte i den hjemmebaserte omsorgstjenesten ikke ﬁkk overtidsbetalt da de ble pålagt å jobbe etter klokka tolv på julaften og dagen før skjærtorsdag. Ingen av dem arbeidet turnus, men var ansatt på ordinær arbeidstid. Bærum kommune mente de hadde krav på ordinær timelønn og høytidstillegg, men ikke overtid. Den saken kom aldri til retten, men endte i et forlik der kommunen betalte de to ansatte overtid. Men verken KS eller kommunen innrømmet Fagforbundet rett i

sekstimersdagen blir en realitet. Hun hadde derfor sett at statlige midler heller ble brukt til å dokumentere disse prosjektene framfor et eget statlig prosjekt.

samfunnsreform, sa Ebba Wergeland i et foredrag under Arbeidsmiljødagene i Trondheim. Hun mener regjeringens prosjekt minner mer om et seniorprosjekt enn et oppriktig forsøk på sekstimersdag. Wergeland kaller prosjektet en «glipp», og mener dette skyldes mangel på kunnskap. Mens regjeringen har satt i gang et seniorprosjekt med redusert arbeidstid, er det allerede satt i gang ﬂere sekstimersprosjekter i næringslivet og i kommunene. Ifølge Wergeland vil disse forsøkene kunne fortelle atskillig mer om hvilke samfunnsmessige gevinster og eventuelle ulemper vi kan vente oss hvis

Færre uføre Ebba Wergeland advarer mot å tro at sykefraværet kommer til å synke med sekstimersdag. Hun tror det snarere kan komme til å øke fordi redusert arbeidstid kan føre til at eldre arbeidstakere står lenger i jobb. Derimot mener hun at sekstimersdag kan føre til færre uførepensjonister, mer inkludering, lavere turnover og lettere rekruttering. Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre

Ebba Wergeland, en av Norges fremste arbeidsmiljøforskere, slakter regjeringens forsøksprosjekt med seks timers arbeidsdag.

prinsippet, derfor endte problemstillingen i arbeidsretten likevel. Der ﬁkk forbundet medhold. – Dette gjelder i stor grad renholdere på døgninstitusjoner, Mange av dem er ansatt på ordinær dagtid, men blir pålagt å jobbe på «røde» dager. Det skal de ha overtidsbetalt for, oppå de andre tilleggene, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen. – Vi har et 20-talls liknende saker, og dommen i arbeidsretten blir viktig for utfallet i disse sakene, sier Monsen. Han oppfordrer de som har liknende krav, til å kontakte en tillitsvalgt eller et av forbundets kompetansesentre. Tekst: PER FLAKSTAD

OVERTID: Er du ansatt på ordinær arbeidstid, skal du ha overtid når du jobber på lørdager og helligdager. Fagbladet 6-7/2007 < 5

NYTT

En stor andel av de nesten 20.000 danskene som hvert år rammes av slagtilfeller og livstruende hjertesvikt, blir behandlet altfor dårlig når de blir innlagt på sykehus. Det framgår av to nye rapporter fra Det Nationale Indikatorprojekt som måler kvaliteten i sykehusbehandling, skriver MetroXpress. < NY BEGRAVELSESFORM Den svenske kulturministeren Lena Adelsohn Liljeroth vil endre begravelsesloven for å gjøra frysetørking mulig som begravelsesmetode, skriver Kyrkans tidning. Flere døde oppbevares nedfryst i påvente av at loven skal endres. Myndighetene vil ikke gi ﬂere dispensasjoner, men kulturministeren sier at hun vil jobbe for en lovendring, melder Sveriges Radio. < LO-JA TIL TROMSØ-OL LO-leder Roar Flåthen tror regjeringen sier ja til statsgaranti til OL i Tromsø. Forgjenger Yngve Hågensen er enda mer tydelig. – Staten må stille opp, sa Hågensen til avisa Nordlys i forbindelse med LOs representantskap i Ishavsbyen 6. juni. < HVER TREDJE FALLER FRA Når skoleåret begynner i august, vil nesten 40.000 elever være klare til å ta fatt på en yrkesutdanning, men 13.000 vil slutte uten å fullføre. For den som faller ut av videregående opplæring, er sjansen stor for også å falle ut av arbeidslivet. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har gjennomført videregående opplæring, er én av ﬁre fortsatt uten jobb, skriver frifagbevegelse.no

6 < Fagbladet 6-7/2007

80.000 underskrifter mot pensjonsreformen Norsk pensjonistforbund har samlet inn 80.000 underskrifter mot pensjonsreformen. Underskriftene skal overleveres arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen over sommeren. – Underskriftskampanjen har avdekket et enormt engasjement blant folk, sier konsulent i Pensjonistforbundet, Marcus Engelberg, til Fagbladet. – Alle lag i befolkningen er representert blant dem som har skrevet under, fortsetter han. Endret innhold Engelberg sier at han håper underskriftskampanjen kan være med på å dytte politikerne i riktig retning slik at reformen kan framstå som litt annerledes når den settes i kraft i 2010. Pensjonistforbundet stiller seg positiv til selve reformen – det er innholdet i den de vil ha omgjort. – Slik forslaget er i dag, vil enkelte grupper riktignok komme godt ut. Men vi er svært kritisk til at forhandlingsgrunnlaget blir borte. I

stedet er det en kalkulator som skal bestemme hvor store utbetalingene vil være, sier Engelberg. Ingen forhandlinger I det nåværende systemet får pensjonistene være med på å forhandle reguleringen av pensjonsutbetalingene, slik det også er for vanlige lønnstakere. Med reformen vil dette falle bort: I stedet skal man slå lønnsvekst og prisvekst sammen, og dele på to. – I år var lønnsveksten på fem prosent og prisveksten på én prosent. Da ville pensjonistene fått tre prosent økning. Dette høres kanskje ikke så ille ut, men på lang sikt vil det gi store utslag. Jeg er skuffet over at reformens negative sider i så liten grad har blitt tatt

Fagforbundet ut mot uførepensjonsutvalget 130.000 uførepensjonister vil komme dårligere ut dersom uførepensjonsutvalgets forslag skal tas til følge, sier Rolf Lasse Lund i Fagforbundet. – Utredningen gir inntrykk av en viss økning i nettoinntektene. Men det er ikke riktig for uførepensjonister i stat, kommuner og bedrifter med offentlig tjenestepensjon, skriver spesialrådgiveren i Fagforbundet i en kronikk i Dagsavisen. For alle med offentlig tjenestepensjon vil forslaget innebære at de mister den økte folketrygden, men samtidig blir pålagt skatteøk-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEHUS SVIKTER DØDSSYKE

ninger. Årsaken er at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som sikrer kompensasjon ved eventuelle nedskjæringer i folketrygden. Men denne samordningen virker også slik at man ikke får nyte godt av økninger i folketrygden, bortsett fra den ordinære årlige reguleringen av pensjonene. Skattes som lønn Uførepensjonsutvalgets innstilling innebærer at uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Mens de trygdede i dag har skattefordeler som gjør at de har en vesentlig lavere beskatning enn

MOTSTAND: Nåværende og kommende pensjonister motsetter seg pensjonsreformen.

opp i media, sier Engelberg. – Mange vil bli rasende når de skjønner hvilke utslag reformen vil gi. I Fredrikstad har Fagforbundets pensjonistforening støttet opp om kampanjen. Leder Frøydis Wroldsen sier til Fagbladet at de har fått inn ﬂere hundre underskrifter. Tekst: SANDRA LILLEBØ

andre, skal ytelsene nå skattlegges som lønn. Brutto minsteytelse skal økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt. Utredningen har høringsfrist 1. oktober. – Jeg velger å tro at politiske myndigheter verken ønsker eller våger å gjennomføre en reform som fører til kraftig nedgang i inntekter for tusener av uføre, skriver Rolf Lasse Lund. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener Lunds frykt er ubegrunnet. Han mener videre at uføredekningen i tjenestepensjonene må justeres når alderspensjonene blir endret. – Men det vil skje i en lang prosess der fagbevegelsen vil ha stor innﬂytelse, sier LO-økonomen. Tekst: EVEN TØMTE

NYTT

JANS HJØRNE

Ønsker statlig skatteinnkreving Arbeidsgivere i kommuner med færre enn 5000 innbyggere løper en langt mindre risiko for å bli kontrollert enn arbeidsgivere i store kommuner, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Skattytere i små kommuner må også vente lenger på at kemneren kommer for å kreve inn restskatten. Tyngre innkrevingstiltak som tvangssalg og konkurs brukes i svært ulik grad. Ikke likebehandling – Skal vi fortsette med kommunal skatteinnkreving vil vi ikke oppnå kravet om likebehandling, uavhengig av hvor folk bor i landet. Vi stiller derfor spørsmål ved dagens organisering, sier Kosmo. Han sier ikke direkte at staten bør overta oppgavene med innkreving av restskatt og arbeidsgiverkontroll. Likevel konkluderer han med at de kravene Stortinget har satt ikke kan gjennomføres så lenge ansvaret for skatteoppkrevingen er delt mellom stat og kommune. Ifølge riksrevisoren er problemet at Finansdepartementet har begrensede muligheter til å påvirke kommunenes prioriteringer.

Foto: Scanpix

– Dette kommer kommunenorge til å bli sure for. Men sånn er det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Fagforbundet er forundret.

Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i tredje kvartal i fjor var rundt 30.000 kroner. Økningen fra 2005 var på 4,4 prosent for deltidsansatte og 4,8 prosent for heltidsansatte. Dette er gode tall for landets lønnsmottakere, og for mange kan det kanskje bli råd til litt ekstra i sommer. En gruppe som dessverre ikke har noen grunn til å juble, er landets vel 130.000 sosialhjelpsmottakere. Disse menneskene mottar ulik sosialstøtte, avhengig av hvilken kommune de bor i, selv om de ﬂeste kommunene legger veiledende satser fra staten til grunn. For enslige er den veiledende satsen 4600 kroner. Disse tusenlappene skal sikre et forsvarlig livsopphold. Utgiftene til et forsvarlig livsopphold varierer fra kommune til kommune, og sosialhjelpsmottakere i mellom. Ifølge opplysninger som foreningen Fattignorge har innhentet, bygger de

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

– Mange kommuner blir for små. De har verken kapasitet eller kompetanse til å gjøre jobben sin. Det kan ikke bli bedre uten organisatoriske endringer, mener Kosmo. Undersøkelsen viser at den reelle risikoen for å bli utsatt for arbeidsgiverkontroll er lav. Det går i gjennomsnitt 23 år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert, mens Finansdepartementet krever et gjennomsnitt på 20 år. Forundret – Vi er forundret over at Riksrevisjonen trekker slike konklusjoner. Vi vil gå disse tallene nærmere etter i sømmene, påpeker Gerd Eva Volden, leder av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Tekst: VEGARD VELLE

Oslo Sporveier og SL blir ett selskap Den 7. juni la sentrale politikere fra Oslo og Akershus fram konkrete planer om sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltraﬁkk. Hensikten skal være å bedre kollektivtilbudet og å gjøre det enklere å velge trikk, buss og t-bane i stedet for bil, skriver Dagsavisen. I første omgang er det rutetilbu-

Et anstendig liv

det til SL og Oslo Sporveier som blir berørt, men på sikt kan også lokaltogene bli styrt av den nye kollektivgiganten. De siste 30 årene har det vært ﬂere forsøk på å slå sammen de to selskapene, men ingen har lykkes så langt. SL

«Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. veiledende satsene ikke på tall eller budsjettmateriale. Det vil si at satsene JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER ikke har sammenheng med hva som faktisk er nødvendig for å dekke utgifter til livsopphold. Fattignorge og Juss-Buss har erfaring med at mange sosialhjelpsmottakere ikke får nok stønad til å dekke livsoppholdet, og derfor ikke kan leve et normalt liv. Dette er ikke i samsvar med sosialtjenesteloven. Derfor har Fagforbundet, sammen med foreningen Fattignorge og Juss-Buss engasjert seg for å få Sivilombudsmannen til å gripe inn og pålegge staten og kommunene å foreta en forsvarlig vurdering når de fastsetter satsene for sosialstøtte. Fagforbundet mener at alle har rett til et anstendig liv, selv om de av ulike årsaker ikke kan sørge for sitt eget livsopphold. Den 7. juli er vi halvveis i 15-års perioden for tusenårsmålene (2000–2015). Dagen markeres over hele verden med aksjoner som setter søkelyset på den globale fattigdommen. Tusenårsmål nummer én er å utrydde den ekstreme fattigdommen. Fagforbundet har vært med i organisasjonen A Global Call to Action Against Poverty (GCAP) siden 2005. Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. Vi har sju nye år på oss for å vise at tusenårsmålene var noe mer enn store ord og gode ønsker. God sommer! Fagbladet 6-7/2007 < 7

TEMA

UØNSKET DELTID

–Vi må slutte å godta alt mulig Omsorgs-Norge skriker etter ﬂere hender. Norena Anbakk er en av dem som gjerne vil bidra mer – om hun får lov. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN

– Mamma var også hjelpepleier. Jeg så hva hun jobbet med, og at hun trivdes. Det ga meg lyst til å gå samme vegen, sier Norena Anbakk til Fagbladet. Anbakk er fast ansatt i 9,26 prosent stilling ved Mjøland omsorgssenter i Mo i Rana. I tillegg har hun en tremånederskontrakt på 36 prosent. Resten av arbeidsuka fyller hun opp med ekstravakter. Etter at Fagbladet utlyste sin deltidskonkurranse i april, har redaksjonen mottatt store mengder brev, e-poster og telefoner fra kvinner (og menn) som er ansatt i små og rare stillingsbrøker. Man kan spørre seg: Hvordan dukker disse stillingene opp? Hvor kommer de fra? 8 < Fagbladet 6-7/2007

Retten til deltid

– I sin tid var det jo fagbevegelsen som sloss fram retten til deltid, sier Tove Stangnes til Fagbladet. Stangnes var tidligere nestleder i Fagforbundet, og satt i det såkalte deltidsutvalget som leverte sine konklusjoner til regjeringen i 2004. Hun syns det er frustrerende at man har snakket om dette problemet i så mange år, men at konsekvensene likevel knapt er merkbare. – Det er lett å si at damer må «ta ansvar» og ikke ta slike små stillinger, men det er nå engang ofte slik man kommer inn i arbeidslivet, uttaler hun, og fortsetter: – Tidligere kalte man det «turnushull-stillinger»: Når det ikke er nok stillingshjemler til å

få turnusen til å gå opp, får man slike små og merkelige brøker. Holdninger og ressurser

– I tillegg til at det har med holdninger å gjøre, har det også med ressurser å gjøre: Man har rett og slett for lite stillingshjemler. Dette er den viktigste årsaken til at vi ikke har kommet lenger i forhold til likelønn. Og selvfølgelig har det også konsekvenser for kvaliteten til brukerne, sier Stangnes. – Så hvor stor mulighet har arbeidsgiverne egentlig til å redusere antall deltidsstillinger? – De kan hvis de vil, men vi må se på turnusen med litt nye øyne. Flere ledere burde være ﬂinkere til å ta vare på personalet sitt, og si at vi faktisk trenger <

UØNSKET DELTID

TEMA

Fagbladet 6-7/2007 < 9

TEMA

UØNSKET DELTID

Lokalpolitikerne bestemmer – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser, sier Tove Stangnes. Hun var tidligere nestleder i Fagforbundet og satt i det såkalte deltidsutvalget.

denne bemanningen, og at hvis ikke, må kanskje avdelingen legges ned. Det er høyt nok sykefravær fra før, og slike småstillinger er uakseptabel personalpolitikk. Man kan ikke fortsette å legge belastningen på de ansatte. Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi, sier hun. Alltid på jakt

I Mo i Rana tror Anbakk at arbeidsgiverne egentlig gjør så godt de kan. – Det er mange hensyn å ta. Men jeg må innrømme at jeg syns det går tregt. Der jeg jobber har det ikke vært utlyst noe på ﬂere år, alle går på midlertidige kontrakter. Men den som tror at de midlertidige kontraktene kommer av lavt arbeidspress i helsevesenet, får tro om igjen. – Det er nok å gjøre, sier Anbakk. – Stort sett jobber jeg full tid. I skrivende stund er timeplanen hennes fylt opp ut august måned. Men slik er det ikke nødvendigvis alltid, og Anbakk ﬁnner situasjonen vanskelig. – Det er frustrerende å gå og jakte på ekstravakter. Jeg er utdannet hjelpepleier og har medisinkurs i tillegg, og da blir jeg prioritert. Det er jeg glad for, men opplever at andre kan bli 10 < Fagbladet 6-7/2007

sure eller skuffet om de ikke får nok vakter. Uønsket deltid er ifølge Anbakk et stadig tilbakevendende tema på arbeidsplassen. – Det er mange som er opptatt av dette, og alle ønsker jo å ha størst mulig stillinger. Henger i stroppen

Tove Stangnes vedgår at man også må se på arbeidstakernes holdning og ansvar i deltidskabalen. – Men når det er sagt, vil jeg jammen påstå at er det noen som er ﬂeksible, er det disse damene. De henger i stroppen og vet aldri om de vil klare utgiftene fra måned til måned. Det er klart vi kan se på andre måter å organisere ting på, men dette er ikke hovedproblemet. Det ville være å begynne i feil ende, uttaler hun. Norena Anbakk gjorde ferdig

uttelling i form av mer stabile arbeidsforhold. – Mange av kollegene mine har også tatt utdannelse nylig,

«Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi.» Tove Stangnes

sin hjelpepleierutdannelse i januar 2006. Nå er hun nyutdannet, og motivasjonen er på topp – men skuffelsen like stor over at formell kompetanse ikke ga

og vi håper at de skal lyse ut stillinger. Det er her vi vil jobbe, for det er en veldig bra arbeidsplass, med mange oppegående folk. Per i dag er det bare daglig

leder som har fast, full stilling. – Hvorfor tror du at man fortsetter å ha folk gående i vikariater og på ekstravakter? – Jeg vet rett og slett ikke. Men det er kanskje greit for mange arbeidsgivere å kunne bruke folk som de vil. – Det er ikke så mange menn i deltidsstillinger? – Nei, det er ikke det. De godtar det jo ikke. Men det gjør vi damer. Vi godtar alt mulig, sier hun med oppgitt stemme. Heltid koster

Kristiansand kommune startet sitt deltidsprosjekt i 2002.

UØNSKET DELTID

TEMA

Stemmer fra deltidsnorge Fagbladet ba om medlemmenes erfaringer med uønsket deltid. Vi ﬁkk mange svar på tiltale. Tekst: EVEN TØMTE

Gjennom grundig kartlegging og tilføring av friske midler til å opprette manglende stillingshjemler, klarte man å få 477 deltidsansatte i full stilling. Prosjektet hadde en prislapp på 54 millioner kroner over en ﬁreårsperiode. Koster det alltid penger å redusere antall deltidsarbeidende? – Ja, det koster penger, sier Stangnes. – Men det er ﬂere forhold som spiller inn. Sannsynligvis vil det også bety lavere belastning på pleierne, og dermed lavere sykefravær. I Kristiansand ble også vikarutgiftene kraftig redusert.

– Så alt kommer an på hvordan man ser det, sier Stangnes. Hun mener at lovverket bør forsterkes i retning av å gi sterkere rettigheter til arbeidstakerne. – I dagens hovedtariffavtale er det litt for mange begrensninger, og det er for mye opp til arbeidsgiverne, sier hun og konkluderer: – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser.

Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune. Til sammen utgjør de fire stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder. Det er 2,2 mil mellom arbeidsplassene. – Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig fleksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen. Vil ikke stå fram

Fagbladet ﬁkk mange tilbakemeldinger da vi søkte etter Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. De ﬂeste kvier seg for å stå fram med navn. Når du

er avhengig av sjefens godvilje for å klare å betale regningene neste måned, er det risikabelt å gjøre seg upopulær. – Jeg sier fra når jeg føler det blir urettferdig, men har opplevd at jeg da mister vaktene midt i uka, blir tvunget til å jobbe mange helger og ikke får ferie når jeg ønsker. Jeg opplever at de sterke hjelpepleierne styrer på sykehjemmet. De svake, de som ikke våger å stå fram, blir fullstendig overkjørt, sier en hjelpepleier til Fagbladet. De kan ringe klokka seks om morran

– Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sagt nei til en Fagbladet 6-7/2007 < 11

TEMA

UØNSKET DELTID

Kommun Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, mener Jens Stoltenberg. Statsministeren ber kommunene om å skjerpe seg. Tekst: EVEN TØMTE

ekstravakt, sier en portør ved et sykehus i Helse Øst RHF. Han kombinerer en 18 prosents stilling med ringevikariater. Tusenvis av deltidsansatte opplever at de jevnlig jobber langt mer enn hva stillingsprosenten deres tilsier. Ekstravakter får hverdagen til å gå rundt. – De ringer klokka seks om morran, og jeg er på jobb klokka åtte, forteller han. Vi ringer, du springer

For arbeidsgiveren betyr det færre forpliktelser ved sykefravær og et korps med ﬂeksible ekstravakter som sitter klare til å kaste seg rundt når sjefen ringer. For de ansatte blir hverdagen vanskeligere å planlegge, og overtidstilleggene henger høyere. – Jeg begynte med 19,01 prosent, med vakter annenhver helg. Nå er jeg oppe i 65,05 prosent. Jeg blir 61 år i sommer, og vet ikke om jeg kommer opp i full stiling før jeg går av med pensjon, forteller en frustrert hjelpepleier fra Sarpsborg. 12 < Fagbladet 6-7/2007

– Hvis noen ringer, må du bare stå på og si ja. Hvis du begynner å si nei, slutter de etter hvert å ringe, sier hun. Greit så lenge man er frisk

Vanligvis går det greit å få hverdagen til å gå rundt med ekstravakter, forteller en hjelpepleier fra Trøndelag. Men da hun ble langtidssykmeldt, ﬁkk hun etter hvert bare sykepenger for den faste 13,6 prosents stillingen. – Hadde jeg ikke hatt foreldrene mine, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Det ble til at jeg betalte regningene med lønna, og gikk til dem for å få mat, forteller den 47 år gamle hjelpepleieren. HVEM TAR KAKA? Fagbladets artikkelserie om uønsket deltid går mot slutten. I neste nummer vil vi oppsummere vår kampanje. Vinnerne av deltidskonkurransen blir presentert, og i nummer 9 vil vi viderebringe ulike forslag om hvordan problemet kan løses.

– Arbeiderpartiet er tuftet på ideen om arbeid for alle, mens ufrivillig deltid er egentlig en jobb for arbeidsløshet. Mange kvinner i offentlig sektor jobber lave stillingsbrøker og ønsker mer arbeid, men får det ikke. Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, sier Stoltenberg til Fagbladet. 116.000 mennesker jobber i mindre stillinger enn de ønsker, mange av dem i kommunesektoren. Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen har sammen skrevet et brev der de ber kommunene om å kartlegge tiltak for å få ﬂere over i større stillinger. Statsministeren mener kommunepolitikere og administrasjon må opptre som bedre ledere overfor sine ansatte. – Kommunene som arbeidsgivere må skjerpe seg. Vi har sett eksempler, for eksempel i Skien, på at det går an å gjøre noe med dette problemet dersom man tar tak i det. Fra statens side kan vi sette kommunene økonomisk i stand til å ha ﬂere ansatt på

UØNSKET DELTID

TEMA

ene må skjerpe seg deltid, men arbeidet med å ﬁnne konkrete løsninger på den enkelte arbeidsplassen kan vi ikke gjøre fra Oslo. Det er det bare kommunene som kan gjøre, understreker han. Muligheter og rettigheter

Stoltenberg sier LO og Arbeiderpartiet står på at deltid skal være en mulighet, mens heltid bør være en rettighet for dem som ønsker det. – Er lover og avtaleverk bra nok for å sikre denne rettigheten i dag? – Regjeringen har skaffet ﬂere verktøy for å gjøre noe med dette, parerer Stoltenberg.

«Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene.» Jens Stoltenberg

> LOVER OG AVTALER FOR DELTIDSARBEID Arbeidsmiljøloven § 14-1 og 14-3 Hovedavtalen del B § 3, 3-1 og 3-2 Hovedtariffavtalen § 2, 2.2 og 2.3

Verktøyet fins Verktøyet for å bekjempe uønsket deltid fins allerede i lovverk og avtaler, mener leder av forhandlingsenheten i Fagforbundet, Ann-Mari Wold. – Det gjelder rett og slett å omsette dette i praksis. Arbeidsgiver har plikt til å informere og drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte, sier Wold. – Dermed fins muligheten til å diskutere mulige løsninger. I den forbindelse kan det være viktig å være oppmerksom på at alle parter må vise evne til fleksibi-

– Vi har styrket arbeidsmiljøloven, der de borgerlige ville åpne for ﬂere midlertidige ansettelser og svekket stillingsvern. Samtidig har deltidsansatte fått fortrinnsrett hvis det lyses ut nye stillinger. Nå handler det mer om å ta i bruk verktøyene vi har, mener statsministeren. Mer til kommunene

Stoltenberg mener trange kommunebudsjetter er en viktig årsak til at mange ikke får så store stillinger som de ønsker, og trekker fram den rødgrønne regjeringens styrking av kommuneøkonomien som et av de viktigste tiltakene mot uønsket deltid. Han avviser samtidig å gi kommunene ekstratilskudd eller øremerkede tiltaksmidler for å få ﬂere over i større stillinger. – Når regjeringen har styrket kommuneøkonomien i stedet for å gi mer skattelette, er det blant annet for at det skal bli mulig for kommunene å gi ﬂere mer jobb. Dette er noe kommunene har all interesse av å prioritere. Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene. Vi snakker om noen av Norges viktigste yrker, mener han.

litet. Og alle kan ikke få utvidet brøken sin samtidig, understreker hun. – Hva kan hvert enkelt medlem gjøre om hun ønsker større stillingsbrøk? – Først og fremst må man melde fra til tillitsvalgte og til arbeidsgiver – gjerne skriftlig. De tillitsvalgte på sin side, må være klar over hvilke rettigheter deltidsansatte har gjennom hovedtariffavtalen og ikke minst arbeidsmiljøloven. Verktøyet ﬁns, men det må brukes i større grad enn i dag – og det er en jobb som må gjøres i hver enkelt kommune.

Fagbladet 6-7/2007 < 13

FORNØYD: Samarbeidet med de rødgrønne i Trondheim har vært en suksess, mener LOleder Arne Byrkjeﬂot.

Håpet er

rødgrønt Rødgrønt styre har vært en suksess, mener LO i Trondheim. Nå ruster fagbevegelsen seg til valgkamp med nye krav til politikerne. Tekst: EVEN TØMTE Foto: GEIR OTTO JOHANSEN

– Det ble ikke noen færre krav, nei, flirer LO-leder i Trondheim Arne Byrkjeflot. Sammen med en håndfull fagforeningsledere toger han ut av møterommet med 48 nylig vedtatte spørsmål til de politiske partiene i byen. Snart er det valgkamp, og politikerne skal stilles til veggs. – Det å stille sånne krav, det er ikke bare kravene. Det er prosessen. At fagforeningene bryr seg og diskuterer hva som er viktig. Det er en mye større bredde bak kravene vi stiller nå enn for fire år siden, mener han. Det var i Trondheim det rødgrønne samarbeidet startet. For fire år siden stakk tillitsvalgte hodene sammen i den høyrestyrte byen og bestemte seg for å gjøre ting litt annerledes. Nitten krav ble stilt til de politiske partiene. Så drev de valgkamp. De rødgrønne kom til makta med 14 < Fagbladet 6-7/2007

fagbevegelsen i ryggen. Fire år senere kan LO-lederen kvittere ut resultatet så langt: på tretten av nitten krav har de rødgrønne levert. De rødgrønne har snudd en utvikling med privatisering og markedsretting av kommunale tjenester. Privatisering av kinoen og anbudsutsetting av hjemmetjenestene er stanset. Det er etablert et trepartssamarbeid mellom politikerne, administrasjonen og arbeidstakernes organisasjoner om omstillingsarbeid i kommunen. – Vår oppsummering er at det har vært en suksess, sier Byrkjeﬂot. Kamp om de eldre

– Etter full barnehagedekning er slagordet full sykehjemsdekning! Ordfører Rita Ottervik fra Arbeiderpartiet strutter av selvtillit i sin ordførerstol. Hun har nettopp annonsert at eldre-

omsorgen skal styrkes med 43 nye ansatte i løpet av året. Ordføreren ramser villig opp fra de rødgrønnes rulleblad: – I denne perioden har 1300 barn fått barnehageplass, og vi er på full fart til å ruste opp skolebyggene i byen. Vi har bygd 90 nye sykehjemsplasser og fått 200 nye ansatte. Det har skjedd et betydelig politisk skifte vekk fra privatiseringslinja til det forrige regimet, sier Ottervik. Et av slagene som skal utkjempes til høsten, kommer til å stå om de eldre. LO er uenig med ordføreren om tilstanden i eldreomsorgen. Arne Byrkjeﬂot beskriver situasjonen som en reell nedbemanning. Også Fremskrittspartiets Morten Kokaas er bekymret for de eldre og de ansatte på sykehjemmene. – Bemanningssituasjonen ved Trondheims sykehjem er marginal, spesielt på kvelds- og helgetid. Grunn-

UTFORDRER: LO, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet går sammen om spørsmål til trondheimspolitikerne i valgkampen.

TILLTSVALGTE: Vi foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver, sier May Anne Berg (bildet t.v.) og Grete Mosand. Blant de ansatte er meningene delte.

bemanningen er for lav og fører til stort arbeidspress og slitasje på de ansatte, anklager Kokaas. Fei for egen dør, svarer ordføreren. – Vi har styrket eldreomsorgen i Trondheim med 188 millioner kroner ut over lønns- og prisvekst. Frp vil fjerne eiendomsskatten. Det vil fjerne et par hundre millioner fra kommunekassa. Høyre vil også trappe den ned. Da er det grunn til å spørre om hva de vil kutte i. Det er vanskelig å ﬁnne andre områder enn skole eller eldreomsorg når det er snakk om så store beløp. Fra privat til etat

Vi legger turen til Moholt sykehjem, som noe ufrivillig har blitt et viktig symbol på den rødgrønne politikken. Et av de første vedtakene til de rødgrønne var å ta sykehjemmene Moholt og Ranheim tilbake til kommunen, etter fem års drift fra

det private selskapet Norlandia. Erfaringene har vært delte. Sykepleierforbundets tillitsvalgte vakte oppsikt da hun i 2004 uttalte til Dagens Næringsliv at hun ønsket seg tilbake til Norlandia. Etter at sykehjemmene gikk tilbake til kommunen

Tillitsvalgt May Anne Berg fra Fagforbundet og fylkesleder og tidligere tillitsvalgt Grete Mosand foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver. Men viktigere enn hvem som eier, er det likevel at grunnbemanningen styrkes, mener de to. – Jeg har en tryggere arbeidsplass. Når jeg er «Frp vil fjerne eiendomsskatten. ansatt i Trondheim kommune, har kommuDa er det grunn til å spørre om nen et ansvar for deg på en helt annen måte, sier hva de vil kutte i.» Mosand. Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap). Berg nikker. – Jeg vet ikke om de har bemanningen blitt redusert. En private tar like godt vare på dem som årsak er at det private sykehjemmet ikke fungerer like godt helsemessig, drev med ﬂere stillinger enn hva som mener hun. lå til grunn for anbudet. Samtidig Selv om sykehjemmet har nedbehadde det blitt skjermet fra effektivimannet, fra ﬁre til tre på jobb på seringstiltak som hadde blitt dagtid, har også arbeidsoppgavene gjennomført i kommunen i løpet av endret seg noe. Blant annet er det anbudsperioden. ansatt en renholder på deltid, og

< Fagbladet 6-7/2007 < 15

OMORGANISERT: Det er mye friere nå, mener Tordis Berg etter at de rødgrønne omorganiserte renholdere og vaktmestre i kommunen. Jon Arne Tørum opplever at han kan stole mer på egne vurderinger og kompetanse i jobben.

ORDFØRER: Det har skjedd et betydelig skifte vekk fra privatiseringspolitikken til det forrige regimet, hevder ordfører Rita Ottervik fra Ap.

Rødgrønt rulleblad pleierne har mindre renholdsoppgaver enn før. – Dette er det delte meninger om blant de ansatte. Jeg mener selv at det i sum ikke har endret seg noe særlig, sier Mosand. Fjernet liksom-marked

I Trondheim har man gjort noe ganske uvanlig: Kommunen har tatt et skritt vekk fra markedsretting av tekniske tjenester. Det gamle foretaket Trondheim Byggservice KF ble avviklet i 2004, og renholderne og vaktmesterne ble tilbakeført til en kommunal enhet. Bestiller/utførermodellen, der ulike deler av kommunen kjøper og selger tjenester av hverandre, er avviklet. Ordføreren mener denne reformen har spart kommunen for mye byråkrati. – Et eksempel jeg liker godt er det om de barnehageansatte som oppdaget en vott på taket. Med det gamle 16 < Fagbladet 6-7/2007

systemet kostet det 225 kroner å få vaktmesteren til å ta ned votten. For det måtte Byggservice sende en faktura, som kanskje kostet 6-700 kroner å administrere. – Vi risikerte å bli privatisert. Det var den veien det ville ha gått, mener Tordis Berg. Hun er en av dem som vasker etter ordføreren og de andre på rådhuset. Men den nye organiseringen opplever hun at hun i mindre grad er avhengig av å forholde seg til detaljerte bestillinger, og kan ta ﬂere avgjørelser og mer ansvar. – Vi som gjør jobben, ser jo hva som skal gjøres. Det er mye friere nå, sier Berg. På vei inn i en ny valgkamp har LO nye krav om å avskaffe bestiller/utfører-modellen ﬂere steder. Ordføreren kommer dem halvveis i møte, med lovnader om å begrense det «mest mulig». – Men på noen områder mener vi

• Stoppet anbudsutsetting av hjemmetjenester. • Ranheim og Moholt sykehjem tatt tilbake fra privat til kommunal drift. • Stoppet salg av Trondheim Kino. • Reversert vedtak om å gjøre om Trondheim Bydrift til kommunalt foretak. • Hevet sosialhjelpsatsene. • Kraftig opptrapping av rehabilitering av skoler. • Stor satsing på barnehager. • Trondheim Byggservice KF tilbakeført til kommunal enhet, bestiller/utfører-modellen avskaffet. • Innført trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og ansattes organisasjoner.

det er riktig å bevare bestiller/utførermodellen, som i hjemmetjenesten. Det handler om å sørge for at alle får tildelt de tjenestene de skal ha ut fra sine behov, sier hun.

Nå kommer resultatene fra regjeringens program for kvalitetskommuner. I Lørenskog skal 40 kommunale praksisplasser opprettes for innvandrere. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Lørenskog jobber for at antall ansatte i kommunen skal gjenspeile befolkningens etniske sammensetning. Målet er at antall kommunalt ansatte innvandrere skal tilsvare antall innvandrere som bor i kommunen. Kommunen har innbyggere fra 109 ulike nasjoner. Konkret skal en av sju ansatte (opp fra 11 til 15 prosent) ha ﬂerkulturell bakgrunn. I tillegg skal det opprettes praksisplasser for innvandrere tilsvarende tre prosent av arbeidsstokken. Mer bevisst kommune

– Hele vår befolkningsvekst skyldes veksten i innvandrerbefolkningen. Vi er blitt stadig mer bevisst på kunnskapene og kompetansen hos våre nye landsmenn. Etter hvert har vi også skjønt at det avgjørende

ikke er hva slags personer vi mottar, men hvordan vi klarer å motta dem. Og hvordan vi evner å utnytte deres ressurser, sier rådmann Arne Heilemann. For å formalisere kvalitetssatsingen signerte ordføreren, rådmannen og de ansattes organisasjoner under på en «plattform for kvalitetsutvikling i Lørenskog kommune». Til stede var også kommunalminister Åslaug Haga og forbundsleder Jan Davidsen. Lørenskog skal sikre 40 ﬂyktninger (opp fra ﬁre) praksisplass i kommunen. Samtidig med at de følger undervisningen på opplæringssenteret, arbeider de i kommunal praksis. Praksisplassene varer fra tre måneder til ett år og er koblet til opplæringen ved Rasta opplæringssenter.

Lørenskog viser vei

SATSER: Nå kan Rasta opplæringssenter i Lørenskog love de ﬂeste innvandrerelevene praksisplass under opplæringen.

Imran Sjakhidov fra Tsjetsjenia.

Ønskedrømmen

En av dem som allerede har fått praksisplass er tsjetsjenske Imran Sjakhidov. Han jobber som vaktmester ved Kjenn skole. – Jeg reparerer dører, skifter lyspærer, renser vann i badebassenget og rydder ut gammelt skrot. I hjemlandet jobbet han som kranfører. Ønskedrømmen er å få denne jobben i Norge også. – Siden kranføreren jobber så fjernt fra de andre, må

han forstå hva som blir sagt over radioen. Derfor trenger jeg å lære norsk. 200 kvalitetskommuner

Programmet for kvalitetskommuner er et av Fagforbundets hovedsatsingsområder. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på de kommunale tjenestene. Middelet er tettere samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. – Jeg er helt overbevist om at et tettere samspill er riktig samarbeidsplattform. All erfaring tyder på det, sier kommunalministeren. Ifølge Haga øker interessen for å bli en kvalitetskommune. Innen utgangen av neste år regner hun med å ha 200 kvalitetskommuner.

Fagbladet 6-7/2007 < 17

Over terskelen Når man er innvandrer og kvinne, møter man ekstra mange stengte dører. InnvandrerKvinnerKan-kursene gir tilgang til nøklene. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Det er fredag ettermiddag, men sola står fortsatt høyt over Drammen, og på Bragernes torg er det langt mellom de ledige kaféstolene. Et tjuetalls kvinner med minoritetsbakgrunn velger likevel å benke seg sammen i Fagforbundets lokaler. – Hvor mange har hørt om hersketeknikker? spør kursleder Gry Haugsbakken. Bare tre–ﬁre hender strekkes i været. Men når Haugsbakken kommer med eksemplene, som usynliggjøring, latterliggjøring eller påføring

«Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene.» Gry Haugsbakken, kursleder

av skyld og skam, kan mange ﬂere bekrefte at jo, dette har de opplevd. Den tidligere SV-lederen Berit Ås gjorde oss først oppmerksom på hersketeknikkene. Og på 1980-tallet startet Arbeiderpartiets kvinnebevegelse de såkalte KvinnerKankursene, basert nettopp på Ås’ kunnskaper. Kursene, som blant annet tar opp organisasjonskunnskap, tale- og debatteknikk og likestilling, var i utgangspunktet myntet på kvinner med politiske ambisjoner. De bidro til å bevisstgjøre en hel generasjon på 18 < Fagbladet 6-7/2007

de utfordringene man kan møte i organisasjonslivet når man ikke er mann. Fraværende

I 2007 er det langt mer vanlig med kvinner i politikken, og dagens unge norske kvinner gruer seg i mindre grad enn sine mødre for å delta i samfunnsdebatten. – Men innvandrerkvinner er fortsatt i stor grad fraværende, beklager Inger Sylvia Johannessen i Norsk Folkehjelp. – De eneste gangene de er synlige, er når man snakker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, eller i forbindelse med diskusjonen om hodeplagg, sier hun. I salen nikkes det gjenkjennende. I presentasjonsrunden kommer det fram at motivasjonen for å delta på kurset er ulik, og spenner nokså vidt. Felles for alle er at de har ambisjoner om å bruke ressursene sine på en god måte i det norske samfunnet. Mange nevner at de ønsker å bli bedre skolert i norsk språk og i sosiale koder. – Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene, sier Haugsbakken. Kroppsspråk og mimikk

Og nettopp selvtillit er et av de første temaene som tas opp. – Når noen virker selvsikre, tror vi gjerne at det er sånn, sier Haugs-

bakken. – Kroppsspråk og mimikk er viktig. Hvor mange av dere har vært på jobbintervju? De ﬂeste hendene rekkes i været. Haugsbakken henvender seg til en av kvinnene. – Sist du var på intervju, var du bevisst på ditt eget kroppsspråk og mimikk? – Nei. – Fikk du jobben, da? – Nei. Amper stemning

Sår det tid for rollespill. Fem av kursdeltakerne sitter rundt et bord. To av dem er representanter for en organisasjon som skal be kommunen om penger til å bygge ny barnehage. De to andre representerer kommunen, mens den femte personen skal være ordstyrer. Det tar ikke lang tid før stemningen blir ytterst amper. De som vil ha barnehage, kommer knapt nok til orde. Representantene fra kommune snakker seg imellom og i telefonen, hvisker og ler, og gjør så godt de kan for å overse de andre. Ordstyreren prøver fortvilt å holde orden på møtet, uten å lykkes. – Hva tror dere jeg ga kommunerepresentantene beskjed om? spør Haugsbakken når rollespillet er slutt. – Å være menn, er svaret som kommer kontant fra salen. Latteren fyller rommet. – Å bruke hersketeknikker, konstaterer en annen.

– Universelle utfordringer InnvandrerKvinnerKan-kurset i Drammen er organisert av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, men kurslederne, Gry Haugsbakken og Monica Mattsson, kommer fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk. – Hver eneste gang slår det meg hvor like utfordringer kvinner i hele verden står overfor. Problemene disse damene møter, er akkurat de samme som i for eksempel Russland, selv om det selvfølgelig er gradsforskjeller. Til og med mediene opererer mer eller mindre på samme måte, sier Haugsbakken. – Hva opplever du som spesielt med kurset for innvandrerkvinner i Norge? – Språket er en utfordring. I de kursene jeg har vært med på å holde i andre land, har vi i stor grad brukt tolk. Her gjør vi ikke det. Det er positivt fordi vi får en direkte kontakt, men derimot må kvinnene bruke en del krefter på å ﬁnne de rette norske ordene, noe som tar litt fokus bort fra selve saken.

Fagbladet 6-7/2007 < 19

PORTRETTET

«Jeg er ikke lenger den ﬂinke piken som mestrer alt.»

PORTRETTET

Rita Ottervik Stilling: Ap-ordfører i Trondheim Aktuell: Leder rødgrønt utstillingsvindu. Er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i høstens kommunevalg.

En rød tråd Dersom Trondheim er venstresidens utstillingsvindu, er Rita Ottervik prøvemodellen. Til høsten stiller hun til valg igjen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR NIELSEN

– Går det an å smøre Arbeiderpartiet på brødskiva? Enkelte vil kanskje mene det har gått for langt når lillebror stiller dette spørsmålet. Men i det ottervikske hjem gikk slikt an. Hos Otterviks var mor og storesøster såpass altoppslukte i sin «hobby», Arbeiderpartiet, at en slik undring slett ikke var urimelig sett fra en ﬁreårings ståsted. Ottervik er bygdejenta som har blitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernet som har gjort karriere i partiet. Bakgrunnsbyråkraten som har blitt skjøvet fram som fremste kommunale befolkningsrøkter. I likhet med Olav den Hellige, er også sauebruksarving Ottervik stolt av sin enkle bakgrunn, med nøkterne, men glade dager på gården. Siden den sannsynligvis var mer reell i det sistnevnte tilfelle, havnet både far, mor, søster og bror i arbeidernes og småkårsfolkets medlemsrekker. Til felles med Olav II lot likevel Ottervik seg hylle som hersker over Nidaros, det gamle vikingsetet. Tjue minutter over tida strømmer bartbehengte representanter fra Trønder Energi ut av det romslige ordfører-

kontoret. I løvinnens hule troner portretter av mannlige ordførere fra tidligere århundrer. Ellers bekles veggene av byens tre store: Håkon Bleken, Håkon Gullvåg og Inger Sitter. – Er Trondheim venstresidens utstillingsvindu? – Ja, selv om mange kommuner er viktige for venstresiden. Vi har for eksempel full barnehagedekning. Selv om en rekke småkommuner allerede har oppnådd dette, har ingen andre store kommet så langt. Dermed blir vi gjenstand for mye oppmerksomhet. Stolte er vi også av det nye sykehjemmet vi bygger på sykehusgrunnen. Pasientene blir trillet rett over fra sykehuset til sykehjemmet. Legene og sykepleierne tråkker fram og tilbake etter pasientenes behov, ikke ut fra om pasienten beﬁnner seg på kommunal eller statlig tomt. Der er vi først i landet. – En av dine politiske rådgivere sa under forrige kommunevalg at «vi skal kjøre knyttneven inn i Høyres såkalte utstillingsvindu i Trondheim». Har dere gjort det? – Ja, jeg opplever det. Høyre

konkurranseutsatte sykehjem. De forberedte å sette ut hjemmetjenestene. De forberedte konkurranseutsetting av renhold og vaktmestertjenester. De skilte ut bydriften. De ville selge kinoen. Alt dette har vi snudd om på. Vi har endret kursen kraftig. Det som skulle bli deres store utstillingsvindu, ﬁkk ikke lov til å bli det. Så arg var Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Frank Jenssen, over framgangen til venstresiden, at han i siste kommunevalg mente Arbeiderpartiet i byen lå «klin opptil gammelkommunismen». Daværende Høyre-leder Jan Petersen begrenset seg til å si at «Trondheim er kommunen der alt nå stopper opp». Ettersom økonomien ikke har kollapset, regnskapene for første gang på lenge går i balanse og befolkningen lever sorgløse dager under den nye ordføreren, har helvetesdebatten piplet inn til den kommuneklassiske høyre-venstre-disputten omkring eiendomsskatt. Trondheims medaljeframside har stått oppreist i frisk blest tidligere: Som generalsekretær i AUF måtte

< Fagbladet 6-7/2007 < 21

PORTRETTET < Rita Ottervik

hun håndtere medlemsjukssaken. AUF ﬁkk media, politi og Oslo kommune på nakken og endte med ni millioner i underskudd. I perioden som rådgiver for statsminister Jagland sørget en uhellig allianse av VG og framtredende, men anonyme Ap-politikere for å mørklegge tilværelsen. Deretter endte partiet på under 36,9 prosent av stemmene i stortingsvalget, og regjeringen Jagland, inkludert rådgiverne, mønstret av. Etter noen anonyme år som kommunalråd i Trondheim var tiden endelig kommet for en blomstrende Ottervik som ordførerkandidat. – Stilles det andre krav til en mannlig enn en kvinnelig ordfører? – Ordførerkjedet er designet etter herredresser, ikke dameklær. Det er sikkert. På representasjonsturer med varaordfører Knut Fagerbakke, tror folk slett ikke alltid at det er meg som er ordføreren. Selv om vi ikke er mange, er jeg heldigvis ikke den første kvinnelige ordføreren her til lands. Det hjelper også at jeg har entret politikken på et tidspunkt da menn henter barna i barnehagen og på skolefritidsordningen. 22 < Fagbladet 6-7/2007

– Erindrer du noen representasjoner bedre enn andre? – Keiseren av Japan var en høydare. En opplevelse for livet. Ikke alle byer her i verden får besøk av keiserparet fra Japan. På forhånd ventet vi noen som ville være opphøyde, fjerne og formelle. Så kom det noen fantastisk åpne, direkte og varme mennesker. Da keiseren i tillegg leste nyttårsdiktet sitt, om Nidelva og Trondheim, på japansk tv, da var vi med. Ottervik henleder oppmerksomheten til et hjørne av rommet. I ramme og glass står keiserparet og smiler folkelig og jovialt til oss. Det var vel med deres besøk som ellers, dess lavere forventninger, dess gledeligere overraskelse. Og motsatt: Dess høyere forventninger, dess større skuffelse. Julegrana Hamburg mottok fra Trondheim, kjent som juletrehistoriens styggeste gran, den brune, glitrende, er et eksempel på det sistnevnte. – Juletreturen i Hamburg, som nyvalgt ordfører, gjorde et uslettelig inntrykk. Tyske medier kjørte store oppslag om treets bedrøvelige tilstand. Hamburger Abendblatt snakket med en treekspert som mente at hadde ikke treet blitt hogget nå, ville det falt over ende av seg selv. Etterpå måtte jeg be om unnskyldning til de 5000 frammøtte på Rathaus Platz. Jeg forklarte på gyngende tysk at treet var blitt skadet av saltvann under transporten. Etterpå kringkastet Dagsrevyen talen. Etter den turen har juletreet blitt fraktet på landeveien. – Du er blitt karakterisert som en person som må la være å gå på borettslagsmøter for å unngå å bli valgt. Andre mener du er som en typisk storesøster: alvorlig, pliktoppfyllende og omsorgsfull. Er du alltid så prektig?

– Det handler om oppdragelsen. Jeg ble opplært hjemmefra til å ta ansvar, være ordentlig og bidra der jeg kunne bidra. Men jeg er ikke lenger den flinke piken som mestrer alt og leser hvert eneste kilo med saksdokumenter. – Var det for å fjerne prektighetsstempelet du brøt thailandsk straffelov? – Hva skal jeg si til mitt forsvar? Jeg var ikke klar over forbrytelsen før den skjedde. Lite ante jeg om de strenge pornolovene i landet. Vi skulle til Thailand på besøk utenfor badestedene, og så hadde jeg via en kollega på Stortinget fått beskjed om at vi ville styrke goodwillen kraftig dersom vi tok med oss en stor bunke Cupido til reiseguiden. Og det stemte! Han ordnet både elefantsafari, turer til flyktningleirer og utflukter. Vi fikk meget god service med Cupido i lasten. – Kan man smøre Arbeiderpartiet på brødskiva? – Ææhhh, nei, det kan man ikke, ler Ottervik lenge og klukkende. – Det var mye snakk om Arbeiderpartiet i oppveksten, uten at de yngste helt klarte å finne ut hva det var. Folk funderer fremdeles. Arbeiderpartiet blir derfor av og til karakterisert som partiet som får flest arbeiderstemmer på valgdagen. De siste årene har definisjonen begynt å slites i kantene. – Hva er Frp-koden? – Den tror jeg handler om å beskrive verden slik folk ser den. Vi må snakke om den hverdagen folk opplever. Arbeiderpartiet kan ikke fortsette med maktarrogansen som gjorde at vi gikk så kraftig på trynet i 2001. Og vi må komme med gode løsninger. Det nytter i hvert fall ikke å tie Frp ihjel.

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

! T E H NY

n e l a d n a WEB-s Balance

Nyhet!

ergyWaitz- En

Nyutviklet sandal med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str. 36-42

Vår pris

895,Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød. Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Art. 288 oljet skinn

Art. 294 oljet skinn Farge: rust 35-42 Nå med justerbar bakrem !

Beige eller sort. 35 – 46 Bestselger 2006

NYHET!

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko. Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris. Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Fagbladet 6-7/07 Navn: ....................................................................................................... Adresse: .................................................................................................... Postnr.: ....................................... Sted: .................................................... Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Overskudd igjen i ferien SPØRSMÅL: Etter en tung vinter på arbeidsplassen med mange konﬂikter med en kollega, er det snart sommerferie. Hvordan skal jeg klare å få tilbake overskuddet i løpet av noen korte, hektiske uker? Da påskeferien var over, kjente jeg at jeg var nesten like sliten som da den begynte. Det tok ikke lang tid før jobben bare ble et slit igjen og overskuddet til å yte ikke lenge var der. Finnes det noen gode råd? Vi skal på en del familiebesøk og få en del besøk. En uke skal jeg ha bare sammen med mannen min Anne Berit i Syden. SVAR: Det er få uker ferier i forhold til antall arbeidsuker i løpet av et år. Er arbeidsdagene preget

slik du opplever, har mye å si for både energinivå og arbeidsglede. Andre forhold kan være hvordan du tar vare på deg selv med kost og mosjon, tidsbruk i fritiden og hvordan parforhold og sosiale forhold er. Du kan altså ikke planlegge en ferie som er så perfekt at prob-

Ulønnet permisjon og ferie SPØRSMÅL: Jeg har gått ut i ulønnet permisjon i ett år. I den forbindelse lurer jeg på hva som skjer med ferie. I fjor sparte jeg to uker som ble overført til i år. Får jeg lønn i ferien i tillegg til feriepengene som jeg før ﬁkk utbetalt juli? NN, Harstad

SVAR: Arbeidstaker som avvikler ulønnet permisjon vil i permisjonstiden falle utenfor ferieloven. Det betyr f.eks. at arbeidstaker ikke har rett til feriefritid hos opprinnelig arbeidsgiver samtidig som det avvikles ulønnet permisjon. Der arbeidstaker har annet lønnet arbeid mens det avvikles ulønnet permisjon, vil retten til ferie24 < Fagbladet 6-7/2007

av press og konflikter, er det rett og slett ikke mulig å hente seg inn igjen i løpet av sommerferien eller påskeferien. Et vanlig tegn på at man befinner seg i faresonen for utbrenthet, er at en blir syk så fort feriedagene kommer eller at det tar kort tid etter ferien før alt føles like vanskelig igjen. Ditt lille spørsmål viser altså hvor tungt du faktisk har det. Utbrenthet har lite med antall timer som jobbes å gjøre. Det handler mer om den totale livssituasjonen. Konflikter på jobb,

fritid være i behold i forhold til ny arbeidsgiver. Jeg avgrenser mot dette i denne sak. Ferieloven bygger på et system med ulønnet ferie, samtidig som det utbetales feriepenger opparbeidet året i forveien. Når det overføres ferie til neste ferieår, angår ikke dette feriepengene, men feriefritiden som ikke ble avviklet det aktuelle året. Arbeidstaker «betalte» for feriefritiden i juni måned, gjennom trekk i lønn. Samtidig ble det utbetalt feriepenger. Når arbeidstaker overfører to ukers ferie vil dette, for de med avtalefestet rett til fem ukers ferie, bety at det ble betalt, gjennom lønnstrekk, for fem ukers fri mens det bare ble avviklet tre

uker. Det betyr at det ble arbeidet to uker mer enn det ble betalt for. Dersom ferien ikke hadde blitt overført, så skulle disse to ukene ha blitt kompensert mot slutten av året. I denne saken er to uker overført, samtidig er ikke feriefritid direkte tilgjengelig fordi arbeidstakeren har ulønnet permisjon. Dette betyr at det etter all sannsynlighet ikke blir avviklet ferie. Arbeidsgiver kan ikke pålegge en arbeidstaker som er i ulønnet permisjon å avvikle de to ukene overført ferie samtidig som en har permisjon. Arbeidsgiver er da forpliktet til å utbetale lønn for de to ukene som ble overført. Forutsetningen er at permisjonen følger hele kalenderåret.

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Smart med BSU lemene i hverdagen blir mindre. Gjør ferien til en så hyggelig oase som mulig, det er lurt å legge inn tid som bare du og din kjære har sammen. Se på det mer som en investering i dere og parforholdet, enn en måte å løse arbeidsproblemene på. Samtidig er det lurt å planlegge hvordan du skal bruke kreftene du får til å gjøre en endring på jobb. Mange unngår å ta opp problemer eller å bytte jobb, rett og slett fordi de ikke orker det. Tiden etter en sommerferie kan slik sett være gunstig. Det viktige er å være klar over at problemene ikke løser seg selv, selv om du blir mer uthvilt. Lag deg en plan: Hvordan vil du håndtere det du opplever som vanskelig? Du kan

ta det opp med leder, fagforening eller verneombud. Du kan se deg om etter andre stillinger, eller du kan ta opp problemet med den du opplever som vanskelig å samarbeide med. Tenk gjennom noen muligheter for deg. Problemer på jobben kan løses, men det er nødvendig at de som opplever dem tar tak i situasjonen. Ved å gi seg selv tid til å tenke gjennom situasjonen, er muligheten til løsninger langt ﬂere. Og når det er du som har planen, er det også du som velger tidspunkt. Å ta det når kreftene er der i stedet for når begeret renner over av frustrasjon, er ingen dårlig idé. Lykke til! Hedvig Montgomery

SPØRSMÅL: Jeg var i banken her en dag og der snakket de om noe de kalte for BSU (boligsparing for ungdom). Det passet bra for ungdom i arbeid, og de sa at jeg ﬁkk skattefritak hvis jeg hadde dette. Er BSU den enkleste måten å spare til bolig? Jan Eivind O., Steinkjer

SVAR: Ja, BSU er utvilsomt den gunstigste måten å spare til egen bolig. Du får nemlig fradrag i skatten for 20 prosent av sparebeløpet. Det er en solid gavepakke fra staten som du ikke bør si nei

til. I tillegg får du som regel bankens aller beste rente. Ordningen gjelder for ungdom under 34 år Du kan spare inntil 15.000 kroner i året, og da kan du trekke fra 3000 kroner på skatten. Til sammen kan du spare inntil 100.000 kroner. Pengene må brukes til kjøp av bolig eller betaling av renter og avdrag på bolig. Et godt tips er å spare et fast beløp hver måned. Med regelmessig sparing bygger du opp egenkapital og får et godt grunnlag når du skal søke om boliglån. Magne Gundersen, Sparebank1

Bytting av vakter Dersom permisjonen avsluttes før kalenderårets slutt, kan det stilles spørsmål om arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å avvikle de to ukene med ferie. Jeg kommer ikke nærmere inn på dette. Selv om du har ulønnet permisjon skal du få utbetalt feriepenger fra arbeidsgiveren din. Feriepenger er opptjent året i forveien, og skal utbetales også selv om du hadde sluttet. Du har ikke krav på å få utbetalt de to ukelønnene sammen med feriepengene. Disse skal utbetales mot slutten av året, når det er klart at du ikke får avviklet ferien. Thrine Skaga

SPØRSMÅL: Jeg jobber på et sykehjem og har ﬂere ganger byttet vakter med en kollega. Dette har fungert ﬁnt for oss begge. Men nå sist gang ble min kollega syk, og jeg måtte jobbe både vakten jeg byttet til meg og den jeg opprinnelig hadde. Hvilke regler gjelder i slike saker? Er dette nå mitt problem, arbeidsgivers eller min kollegas? Trond Hansen

SVAR: Generelt sett er arbeidstaker forpliktet til å arbeide i henhold til arbeidsavtalen. Der arbeidsplikten er nedfelt i en arbeidsplan, f.eks. turnus, så danner denne grunnlaget for hvilke tider arbeid skal utføres. Bytte mellom kolleger er en

avtale mellom kolleger som strider mot den arbeidsplikten som er nedfelt i arbeidsplanen. Dersom arbeidsgiver ikke har godkjent at kolleger kan bytte vakter, så er utgangspunktet at slikt bytte ikke kan ﬁnne sted. Arbeidsgiver har, når de satte opp planen sammen med tillitsvalgt, tatt hensyn til mange faktorer. Særlig er det viktig at reglene om daglig fritid og ukentlig fritid overholdes. Bytte av vakter mellom kolleger kan fort medføre arbeid for en eller begge som strider mot disse reglene. Når dette utgangspunkt er klart, så er det også ofte slik at bytte av vakter er akseptert av arbeidsgiver. Dette enten

gjennom en stilltiende aksept hvor arbeidsgiver ikke legger seg opp i hvem som møter, de er bare interessert i at arbeidet blir utført, til ordninger hvoretter arbeidsgiver aksepterer byttet og også utbetaler lønn i henhold til byttet. Det er viktig å skille mellom disse typer aksept fordi det har en betydning for hvilken arbeidsplikt arbeidstaker har. Der arbeidsgiver ikke legger seg opp i selve byttet, så vil hovedreglen være at byttet kun har avtalevirkning mellom de to kollegaene. Det betyr at arbeidsplikten overfor arbeidsgiver er i henhold til arbeidsavtalen. Dersom den ene av byttepartene blir syk, vil arbeidsplikten til den andre fortsatt være i henhold < Fagbladet 6-7/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Thrine Skaga

26 < Fagbladet 6-7/2007

Hvorfor slik forskjell? Hvorfor er det så store forskjeller mellom vilkårene for assistenter i skolene og skolefritidsordningen (SFO), undrer et medlem. – Jeg har jobbet i skolen og i SFO i snart 18 år. Vi gjør en kjempegod jobb, og er glad i barna. Alle «ulikheter» på den enkelte skole frustrerer mange av oss. Det er ulike fellesregler for pauser, lønn, feriedager, avspasering og møter, skriver Grete Norheim fra Sandnes. Noen assistenter jobber bare i SFO, noen bare i skolen. De aller ﬂeste har kombistillinger. Vi har også prøvd å ta opp hvordan de regner ut vår lønn. I skoledelen trekker de 11 prosent fordi vi følger skoleåret. Eksempel: Min totale stillingsstørrelse er på skoledelen 49,3 prosent + SFO 40 prosent – til sammen 89,3 prosent, men jeg får lønn for 83,9 prosent! Vi som har kombistilling, jobber i SFO i hele prosentstillingen når skolen har fri. Vi som har stor stillingsstørrelse, har 1/2 times pause hver dag. På noen skoler har ikke assistentene pause hver dag, selv om de jobber lange dager. Det kan ha med overgang fra klasse til klasse, svømming hvor en må følge elever, eller overgang skole/SFO og møter ol. – Jeg møter mye frustrasjon fra assistenter. Noen har prøvd å ta dette opp med rektor, inspektør på skolen, men møter ingen

forståelse. Hvorfor slik forskjellsbehandling? spør Grete Norheim. Lik lønn for likeverdig arbeid – Det skal ikke være forskjell i lønn enten du er assistent i SFO eller på skole. Lønnen er slått fast i hovedtariffavtalen med KS, sier rådgiver Hilde Løkholm i Fagforbundets forhandlingsenhet. I sentral forbundsvis særavtale 2201 for ansatte i barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, er det regelen at de tilsatte beholder full lønn. Fordi de har ﬂere arbeidsfrie dager som ikke er ferie, kan de enten pålegges annet arbeid for kommunen, eller avtale at lønna reduseres med 11 prosent dersom de følger skoleåret. Det er altså lønna som skal reduseres, ikke stillingsstørrelsen. I utgangspunktet har alle de samme rettighetene. Det er hovedtariffavtalen som gjelder i forhold til lønn og arbeidstid. Så kan en ha fått tillegg lokalt. Hvordan kommunen beregner lønn kan variere. Det dreier seg om to forskjellige ansettelsesforhold. Også om de har annet arbeid å tilby når skolen er stengt, vil variere. Alle har rett på pause I arbeidsmiljøloven (§10-9) står at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom arbeidstid er 5,5 timer. Lengden må man bli enig om lokalt. Pausen skal være minst 1/2 time hvis arbeidsdagen er minst 8 timer.

Illistrasjonsfoto: Heidi Steen

til arbeidsavtalen/turnus. Samtidig er man gjennom avtale med kollegaen bundet seg til å arbeide dennes vakt. Dette er en avtale uvedkommende for arbeidsgiver. Hvorvidt man faktisk må gjennomføre kollegaens vakt, vil være avhengig av om avtalen er bindende, eller om man kan si at den er bortfalt som følge av den andre parts sykdom. Jeg vil ikke utdype dette nærmere her, uten kort å kommentere at mye nok kan tale for at avtalen bortfaller når kollegaen blir syk og ikke kan arbeide i henhold til byttet. Konklusjonen blir derfor at dersom den ene parten blir syk, så faller en tilbake til arbeidsavtalens/turnusens normalordning med de vakter som her er satt opp. Der byttet er godkjent av arbeidsgiver, og kanskje til og med synliggjort i en endret turnusplan, vil jeg mene at dette innebærer en endring av arbeidsplanen. Det betyr at dersom kollegaen blir syk, så er det arbeidsgiver som er ansvarlig for å skaffe annen arbeidstaker til denne vakten. Generelt sett vil jeg uttrykke betenkeligheter med en bytteordning der hvor arbeidsgiver ikke er direkte involvert. Dette vil kunne stride mot mange ufravikelige bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere her. Jeg anbefaler derfor at det lages avtaler som regulerer hvordan byttet skal foretas og hvor arbeidsgiver foretar en endelig aksept.

– Alle har rett til pause. Det er viktig å få til, sier Løkholm. Avspasering og møter er litt opp til kommunene. Men tariffavtalen er lik for alle når det gjelder overtid. Dersom ansatte opplever at de ikke får pause, eller andre ting som ikke fungerer, kontakt tillitsvalgt, som kan ta det videre opp med rektor og inspektør, råder Hilde Løkholm. Tekst: MONICA SCHANCHE

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Nye takter

Unik kompetanse

Oppgitt rådmann

Lørenskog sykehjem har fått status som univeristetssykehjem. De skal også bidra til å heve kvaliteten ved andre sykehjem i Akershus.

Geir Bakken var bruker ved et dagsenter for psykisk helse på Hadeland. Etter ett år ble han ansatt som miljøarbeider samme sted.

Ingen vil ta tak i en åpenbar urimelig utgift for Lierne kommune. Rådmannen har i mange år kjempet mot politikere på alle nivåer.

38 <

40 <

35 <

Meir deltid i Haugesund Politikarane set i gong eit prosjekt for fleire større stillingar på sjukeheimane samstundes som einingsleiarane splittar opp store stillingar i heimetenesta. – Haugesund har mest inga heile stillingar på alders- og sjukeheimane, seier hovudtillitsvald Gro Førre. Ho reagerer kraftig på at einingsleiarane ved to av omsorgssentra i byen vil splitte opp endå fleire årsverk. Kvinnefiendtleg Ved heimetenesta i Vardafjell omsorgssenter har einingsleiaren splitta opp ein 100 prosent stilling i sju helgestillingar, og ein 75 prosent stilling er splitta opp i fem helgestillingar. Ved aldersheimen i same eining er ein 50 prosent stilling delt opp for å gje fem helgestillingar. – Grunnen er at det har vore mange hol i turnusen, og dei tilsette har måtta ta mange ekstravaktar i helgane. Etter oppsplittinga av stillingane i heimetenesta manglar det no tre til fire årsverk i veka. Einingsleiaren reknar med at det blir lettare å få folk til å ta ekstravaktar midt i veka enn det har vore i helgane, seier Førre, som meiner dette er ein kvinnefiendtleg politikk. – Ingen kan leve av små helgestillingar, seier ho. På tvers av prosjekt Politikarane i Haugesund har vedteke at det skal setjast i gang

MYKJE DELTID: – 100 damer gjekk i tog mot oppsplitting av stillingar i Haugesund, fortel hovudtillitsvald Gro Førre.

eit prosjekt for å auke stillingar ved to avdelingar ved sjukeheimen knytt til Udland omsorgssenter. Dette prosjektet skulle setjast i verk innanfor vedtekne budsjettramer. – Samstundes splittar einingsleiaren her opp to halve stillingar i heimetenesta til tre stillingar på om lag 30 prosent, seier Førre. Ho meiner elles at effekten av prosjektet var liten for dei tilsette. – Det var berre nokre få prosent

å fordele. Eg har det inntrykket at meininga med prosjektet var å få dei tilsette til å arbeide ﬂeire helger, meir enn å auke stillingsdelane. Førre trur politikarane i juni vil løyve 18 millionar ekstra til omsorg. Ho håper da at prosjektet ved Udland omsorgssenter blir sett ut i livet utan større arbeidsbelastning for dei tilsette. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Heltid i Bærum Formannskapet i Bærum har vedtatt at deltidsansatte i fast stilling i pleie- og omsorgssektoren skal tilbys heltid. – Dette er vi veldig glad for, sier leder i Fagforbundet Bærum, Bjørn Johnsen. De tok for ﬂere år siden initiativ til å sette i gang et prosjekt for å kartlegge deltidsproblematikken hos medlemmene. Fagforbundets rapport om deltidsarbeid i kommunen viser at en relativt stor andel av ansatte i pleie og omsorg arbeider i deltidsstillinger. Dette gjelder særlig ufaglærte. Kommunens vedtak betyr noe overbemanning på enkelte arbeidssteder og noen økte kostnader. Rådmannen mener dette er akseptabelt fordi det vil bidra til redusert sykefravær, overtid og vikarbruk, samtidig som det vil gi økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Formannskapet i Bærum har også vedtatt at alle ansatte skal få en kompetansepakke for individuell utvikling fra 2008. Kompetansepakken skal være et system der ansatte tjener opp rettigheter i form av tid og ressurser til kompetanseutvikling som de kan disponere til sin egen faglige utvikling. Hensikten er både å stimulere til medarbeideres læring og fornyelse, og å gi den enkelte anledning til faglig utvikling ut fra sine individuelle behov. Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Fagbladet 6-7/2007 < 27

AKTUELT

Fagforbundet og Fellesorganisasjonen i Finnmark anklager Helse Finnmark for brudd på arbeidsmiljøloven. Ifølge Fagforbundet og Fellesorganisasjonen, som begge organiserer miljøterapeuter i Helse Finnmark, opererer arbeidsgiveren på kant med loven. Grunnen er utstrakt bruk av overtid for de omreisende miljøterapeutene i barneog ungdomspsykiatrien. Helse Finnmark har i dag åtte miljøterapeuter som reiser hjem til folk. De yter hjelp til barn med atferdsproblemer. Dette arbeidet må stort sett utføres om ettermiddagen og kvelden når familien er kommet hjem etter jobb og skole. – Helse Finnmark bruker planlagt overtid for de ansatte. Det er ulovlig, sier foretakstillitsvalgt Ally Nyheim i Fagforbundet til Finnmark Dagblad. – Helse Finnmark er i ferd med å ødelegge hele tilbudet. Jeg frykter at barn og unge ikke vil ha et fullgodt tilbud lenger hvis dette fortsetter, supplerer Siv Opdahl, fylkessekretær i FO. Fagforeningene sendte saken til Arbeidstilsynet i slutten av mai, og venter spent på tilsynets kommentar. – Arbeidsgiveren vil gi de ansatte et tilbud om å inngå individuelle avtaler, noe både vi og FO fraråder, sier foretakstillitsvalgt Nyheim. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

28 < Fagbladet 6-7/2007

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen er helt klar på at tannhelsearbeidere som mener de har fått kvikksølvskader skal få saken sin behandlet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Planlagt overtid

Positivt for kvikksølvskadde Dette gjelder både saker som i utgangspunktet er foreldet, og saker der tannhelsearbeiderne har forsøkt å få skadene sine godkjent som yrkesskade, men som er blitt avvist. Informasjon – Jeg oppfattet statsråden som svært klar på dette, og jeg syns vi har fått et viktig gjennomslag for vårt syn i saken, sier lederen i Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad. Statsråden inviterte blant andre tannhelsearbeidernes organisasjoner til et møte, og Blakstad forteller at det var et meget positivt møte der det ble trukket opp viktige retningslinjer arbeidet framover. Sluttrapport 1. november Det er satt i gang et forskningsprosjekt i forbindelse med kvikksølvsaken, og første delrapport ble levert i februar. Den foreløpige konklusjonen er at tannhelsearbeidere oftere har kognitive funksjonsproblemer,

Strålende seier – Dette er en strålende dom siden den var så klar på at den ansatte ble urettmessig behandlet, mener LOs advokat Elisabeth Susan Grannes. Oslo kommune tapte på alle punkter i saken mot den tidligere barnevernlederen Liv Jensen som er medlem i Fagforbundet. Bydelen kan ikke nekte henne å komme tilbake i sin tidligere stilling.

PÅ TIDE: Tannhelsearbeidere som mener de er skadet av kvikksølv, blir endelig hørt.

det vil si problemer med hukommelse, konsentrasjon og motorikk. Dette kan tyde på kvikksølvskader. Sluttrapporten skal leveres 1. november. – Bjarne Håkon Hanssen ønsket å avvente resultatene i sluttrapporten, men sa samtidig at departementet arbeider med å få ut informasjon til de som kommer til å få mange henvendelser fra folk som mener de er kvikksølvskadd, blant andre Nav-ansatte og fastleger, forteller Blakstad. – På meg virker det som om departementet forventer et stort trykk etter 1. november, og ønsker

å ha klare retningslinjer og prosedyrer, slik at behandlingen av saker skal gå så raskt og smidig som mulig, fortsetter hun.

Kommunen må betale 150.000 kroner i tort og svie, noe som er et av de høyeste erstatningsbeløpene til en arbeidstaker noensinne i Borgarting lagmannsrett. I tillegg ble Oslo idømt alle saksomkostninger. Det var i august 2005 at daværende barnevernleder Liv Jensen i Østensjø bydel i Oslo ble fratatt sine viktigste fullmakter og sin myndighet som leder av barnevernadministrasjonen. Bakgrunnen var et vedtak om plasseringen av en ungdom på den kommunale institusjonen BLM. Bydelsdirektøren mente denne

løsningen ble for dyr og ønsket et annet vedtak. Da det ble klart at Jensen opprettholdt vedtaket, ble hun fratatt makt og myndighet. I realiteten ble hun degradert. Lagmannsretten anså at arbeidsgiveren på dette punktet gikk utenfor grensene for styringsretten sin. – Dommen kan komme til å få stor betydning i forhold til hvor langt en arbeidsgiver kan gå for å frata en ansatt tildelt myndighet og fullmakter, altså grensedragningen for en arbeidsgivers styringsrett, mener Elisabeth Susan Grannes.

Over 100 saker Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning Aaby sier at Fagforbundet foreløpig har fått inn over hundre saker, men at hun regner med at det blir ﬂere. – Dersom sluttrapporten er like klar på årsakssammenheng mellom kvikksølveksponering og varige plager, er det mange som kan ha rett til erstatning, sier hun. Tekst: PER FLAKSTAD

Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: Scanpix

AKTUELT

Anbud fungerer ikke Etter en svært turbulent ambulansesituasjon i Nord-Gudbrandsdalen mener Ap-leder i Oppland, Solveig Rindhølen, at anbudspolitikken ikke fungerer. Selskapet Nord-Gudbrandsdal Ambulanse klarte ikke å holde økonomien ﬂytende og truet tidligere i vår med å slå seg konkurs hvis ikke Sykehuset Innlandet ga dem et større driftstilskudd. Det ville helseforetaket ikke, og dermed var konkursen et faktum i midten av mai. Uvisshet Under denne prosessen har de ansatte i selskapet levd i uvisshet om sin egen framtid. Dette har tatt voldsomt på, og like før konkursen ble et stort antall ambulanseansatte sykmeldt. Dermed var det ambulansekrise i Gudbrandsdalen, med bare én bemannet ambulanse i beredskap. Krisen ﬁkk politikerne til å komme på banen: Arbeiderpartiets leder i Oppland, Solveig Rindhølen, skrev et brev til Sykehuset Innlandet der hun ba dem om å overta

ambulansedriften og sikre forsvarlig drift. Det gjorde helseforetaket ikke. I stedet inngikk de en ny ambulansekontrakt med Namsos Trafikkselskap fram til 1. februar neste år. De tidligere ansatte i NordGudbrandsdal Ambulanse fikk tilbud om ansettelse i det nye selskapet. Lavere lønn De ansatte ble tilbudt en lønn som var lavere enn den de hadde. Gulroten var imidlertid at de som raskt takket ja til ny jobb, skulle få en engangssum på 12.000 kroner. Først takket de ansatte nei. De krevde i stedet å få det samme som de ansatte i helseforetakenes ambulansetjenester rundt Mjøsa. – Verst for dem. Vil de ikke bli med videre, står de der uten jobb, svarte ambulansesjef Øyvind Bukten i Namsos Trafikkselskap.

Til slutt inngikk et stor ﬂertall av de ansatte arbeidsavtale med det nye ambulanseselskapet. – Vi hadde ikke noe valg, sa de til avisen Gudbrandsdølen/Dagningen. Ønsker ikke anbud I løpet av høsten skal det gjennomføres en ordinær anbudsrunde, men ﬂere politikere i Oppland reagerer på dette: – Det må være et langsiktig mål at all ambulansetjeneste i helseforetaket blir offentlig eiet, mener Solveig Rindhølen. – Oppland Arbeiderparti aksepterer

NY KURS: Politikere i Oppland tar til orde for at ambulansedriften skal være offentlig.

ikke en anbudsrunde i ambulansetjenesten som går på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier hun til Gudbrandsdølen/Dagningen. Lederen i Oppland Senterparti, Ivar Odnes, støtter utspillet. – Vi må få en permanent ordning ved at helseforetaket tar over ambulansetjenesten. Sykehusdrift kan ikke legges ut på anbud, sier han til avisen. Tekst: PER FLAKSTAD

Sykehjem på anbud for tredje gang Det private sykehjemmet Risenga i Asker skal på ny ut på anbud – mot rådmannens ønske. Det privatdrevne Risenga bo- og omsorgssenter i Asker ble landskjent da den tidligere sykepleieren Solveig Skinnarland døde på sin 88-årsdag i februar 2003. VG gjenga i ﬂere artikler de siste nedtegnelsene i dagboka hennes, der hun blant annet beskrev manglende stell, mangelfullt legetilsyn og dårlig ernæring. Helsetilsynet tok tak i saken og refset Risenga på ﬂere punkter.

Dette er forhold som nå er rettet opp. Rådmannen kritisk Risenga ble satt ut på anbud i 1997, og ble dermed det første kommersielt drevne sykehjemmet i Norge. Nå skal sykehjemmet ut på anbud for tredje gang, til tross for at rådmannen mener de eldre vil få et bedre tilbud hvis kommunen driver sykehjemmet sjøl. Et ﬂertall bestående av Frp og Høyre valgte å trosse rådmannens anbefalinger. – Rådmannen pekte på at vi ville få en større ﬂeksibilitet og

bedre evne til å se tjenestene i sammenheng dersom kommunene disponerte ﬂere av plassene, uttaler direktør Per-Arne Mørck i Asker kommune til Dagsavisen. Rådmannen mener videre at kommunal drift vil gjøre det er lettere å se sykehjem og hjemmetjenesten i sammenheng, ved å utnytte bemanningen bedre. Fagforbundet kritisk Høyre i Bærum argumenterer friskt for fortsatt anbud, men Fagforbundet i Asker ønsker kommunal drift. Nestleder Jørgen Wilhelmsen i

Fagforbundet Asker peker på at kvaliteten ved Risenga kanskje ikke er så god som den blir framstilt. Bemanningsnormen ved Risenga er på papiret god, men i et leserbrev i Asker og Bærum budstikke peker Wilhelmsen på at Risenga bare har ett årsverk på renhold, og mangler vaskeri. «Det betyr at pleiepersonellet må utføre en vesentlig del av renholdet og at klesvask må foretas på avdelingen.» Ifølge Wilhelmsen betyr dette mindre tid til den enkelte beboer. Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 6-7/2007 < 29

Riktig mat – bedre liv Pasient og helsepersonell bør inngå avtaler for å redusere overvekt. Overﬂødige kilo innebærer ekstra stor belastning for diabetikere. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: Sveinung Bråthen

Helsepersonell fra hele landet møttes nylig til fagseminarer i Oslo i regi av nasjonalt Diabetesforum. I år samlet diabetesforumet 600 deltakere for faglig oppdatering. Hjelpepleier Grethe Berge hadde ansvar for fagseminaret for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. En av innlederne her var klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. Økt risiko

– Fedme øker risikoen for å få diabetes type 2. Overvekt og fedme forverrer også tilstanden, opplyste Aas på bakgrunn av ﬂere internasjonale studier. Ernæringsfysiologen pekte også på andre lidelser som kan forårsakes av overﬂødige kilo: • hjerte- og karsjukdommer • en del former for kreft • søvnapné og andre luftveissjukdommer • muskel- og skjelettplager. Litt overvektig

Ernæringsfysiologen hevdet at personer som bare har noen få kilo for mye, har større risiko for livsstilssjukdommer enn slanke mennesker, og at etter 30 < Fagbladet 6-7/2007

røyking er overﬂødig fett den største risikoen i forhold til de nevnte lidelsene. – Men ikke alt fett er like farlig. Det er fettet mellom innvollene som er verst. Kjennetegnet er den høye magen som mange menn bærer på. Det viktigste målet på risikoen for diabetes 2 er derfor muligens midjemålet. Det bør ligge under 102 hos menn og under 88 hos kvinner. Realistisk reduksjon

Anne-Marie Aas oppfordret helse-

personell til å komme fram til realistiske mål for slanking sammen med pasienten. – Mange ønsker å gå ned 20 prosent, men mer enn ti prosent er vanskelig ved bare å endre livsstilen. Da er det godt å vite at helsegevinsten er stor selv med små forandringer. I mange tilfeller er det også et mål å beholde vekta uten å gå opp igjen. Vektreduksjon på fem prosent eller mer gir ifølge ernæringsfysiologen redusert blodsukker, blodtrykk, kolesterol og triglyserider.

Foto: Karin E. Svendsen

www.Health-Workers.com

Suksessfaktorer

For å klare å gå ned i vekt er det viktig at helsepersonell foretar en grundig analyse av pasientens forhold til mat og tidligere erfaringer med forsøk på vektreduksjon. – Første bud er å komme fram til et fast spisemønster. De som er veldig overvektige, har det til felles at hele livet gjerne er kaotisk. Da blir spisemønsteret også det. Ernæringsfysiologen anbefaler helsepersonellet å lage en avtale sammen med pasienten. – Avtalen bør inneholde mål, opplegg for måltidsmønster og -mengde og for aktivitet. <

«Det godt å vite at helsegevinsten er stor selv med små vektforandringer.» Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog

TRIGLYSERIDER

• Er en type fettstoffer i blodet i tillegg til kolesterol. Triglyserid-nivåene (TG) er veldig ofte for høye hos dem som har type 2 diabetes, mens kolesterolet gjerne er normalt. Det er viktig å få normalisert nivåene så mye som mulig, og de synker fort ved vektreduksjon: Fem prosent ned i vekt kan gi reduksjon i TG på 25 prosent.

Bestill på www.Health-Workers.com Ordretelefon 33 48 60 50 Fagbladet 6-7/2007 < 31

Røntgen på hjul Pasienter på sjukehjemmene i Oslo slipper å reise til sjukehuset for å ta et røntgenbilde. Radiografen kommer med mobilt røntgenutstyr i løpet av et par dager. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Han har 17 navn på blokka. Men allerede på vei ut av fra hovedporten på Ullevål universitetssykehus i Oslo kommer den første telefonen. Enda en pasient er skadet, og personalet vil gjerne ha tatt et røntgenbilde så snart som mulig. Sigmund Oswold er radiograf med base på Ullevål. Arbeidsplassen hans er en liten personbil med rullestolrampe og røntgenutstyr til bruk på alle sjukehjemmene i Oslo. Radiografen håper å komme halv32 < Fagbladet 6-7/2007

veis på lista i løpet av dagen, og han ser ingen mulighet til å betjene den nye pasienten på kort varsel. Kort ventetid

– Ved øyeblikkelig hjelp hender det jeg smetter inn en ny pasient hvis jeg likevel skal innom sjukehjemmet hvor han eller hun bor, eller et annet sted i nærheten. Det er jo alltids pasienter på lista som kan vente litt, sier Oswold. Men denne pasienten bodde langt

utenfor dagens rute, så han anbefaler personalet å ta kontakt med legevakta hvis legen har sterk mistanke om brudd. Konklusjonen blir at pasienten kan vente, lista blir supplert, og Oswold har 18 navn på blokka før han kjører ut på Ringveien og svinger østover. – Vanlig ventetid er én eller to dager. Er det bare en pasient på hvert sjukehjem, rekker jeg kanskje ikke mer enn fem–seks pasienter på en dag. Det er tilsynslegen ved det enkelte sjuke-

SISTE SKRIK: Sigmund Oswold ankommer sjukehjemmet med topp moderne røntgenutstyr.

et tilsvarende prosjekt for å ta ultralyd av pasientene på sjukehjemmene. Oswold syns det er for galt at professor Frode Lærum, som arbeider ved Rikshospitalet, måtte bruke ti år på å få gjennomslag for en slik genistrek. Bedre samhandling

Ullevål universitetssykehus har inngått avtale med Oslo kommune om at radiografen kommer til sjukehjemmene i stedet for at pasientene og beboerne kommer til sjukehuset. Oswold har utstyr for generell røntgen, og tar bilder av skjelettet samt lunger og ekstremiteter, altså armer og bein. – De ﬂeste bildene tar jeg ved mistanke om brudd og forkalkninger eller slitasje. I tillegg kommer smerter etter operasjon. Det hender medisinsk materiell, som for eksempel nagler, gjør vondt i dager og uker etter at det er satt inn. Da tar jeg et bilde for å kontrollere at alt er i orden, dersom tilsynslegen forordner det. Som regel er det helt greit, men mange gamle har lav smerteterskel, og de blir urolige hvis plagene varer ved. hjemmet som henviser til røntgen, og han eller hun får resultatet fra sjukehuset i løpet av et par dager etter at jeg har vært der. Effektivt

Den kombinerte radiografen og sjåføren er fornøyd med at han har undersøkt 1530 pasienter på sjukehjemmene fra 1. september 2004 til dags dato. – Det er ikke så verst, det, smiler han, og mener dette utvilsomt er en regningssvarende ordning. – Vi har akkurat fått beskjed om at de nå starter et liknende prosjekt to steder i Sveits, forteller han. Og legger til at Ullevål planlegger å sette i gang

Sparer tid

Første stopp er Vålerenga bo- og servicesenter. Radiografen puster lettet ut når han ser det er plass til bilen utenfor. Sist han var her, måtte han kjøre videre med uforrettet sak. Han ﬁkk rett og slett ikke plassert bilen i nærheten av inngangen. Pasienten på Vålerenga håper å få en forklaring på smertene i hofta. Hun er samarbeidsvillig og har ikke noe imot å få ei røntgenplate plassert under lår og rumpe. Denne plata er en digital fullformat detektor. – Siste skrik innen moderne røntgenfotografering, understreker radiografen. Når bilen først er parkert, og utsty-

PASIENTEN VENTER: Pasienter og beboere ved sjukehjemmene i Oslo slipper å reise til sjukehus for å ta røntgenbilder. Radiograf Sigmund Oswold kommer i løpet av en dag eller to.

ret er anbrakt på rommet til den gamle, går resten på et blunk. Sjukepleieren som assisterer radiografen forut for og under fotograferingen, bruker ikke mer enn ti–femten minutter. Etter at bildet er tatt og Oswold har pakket sammen igjen, skriver han ut en giro på egenandelen som han leverer fra seg i skranken på vei ut. – Tidligere måtte pasienter og beboere følges til sjukehuset for å ta et røntgenbilde. Undersøkelser har vist at det tok i gjennomsnitt fem timer fra avreise til de var tilbake på sjukehjemmet hvis pasienten ble sendt med ambulanse. Da gikk også hele dagen til minst én av pleierne med, forteller Oswold. Han syns noe av det ﬁneste med denne jobben er at både pasienter og pleiepersonalet er så takknemlig for at han kommer til dem, og at de derfor slipper å reise selv. – Pasienter med alvorlig grad av

< Fagbladet 6-7/2007 < 33

TOLKER: Sigmund Oswold konstaterer at bildene er tydelige, og forklarer assistent Lisa Mari Egenes hvordan han tolker resultatet.

FORT GJORT: Tidligere gikk hele dagen med for både pleier og pasient hvis en sjukehjemsbeboer skulle ta et røntgenbilde. Nå ordner radiografen det meste selv.

demens skal helst ikke ﬂyttes ut fra kjente omgivelser i det hele tatt. Det kan i verste fall ta to–tre uker før de roer seg igjen hvis de har vært ute. Det betyr mye ubehag for pasienten selv, uro på avdelingen og mer medisin. Må improvisere

På Lille Tøyen sykehjem er det assistent Lisa Mari Egenes som tar imot radiografen. Hun er aleine på avdelingen, men må hjelpe til for at Oswold skal få tatt bildet sitt. Her venter en litt større utfordring for radiografen. Nå er det lungene som skal avbildes. For en skral og tynn pasient med alvorlig grad av demens, er det slett ikke fristende å legge seg

Anbefaler modellen Agenda Utredning & Utvikling har på oppdrag for KS nylig evaluert en rekke modeller for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Ett av prosjektene som får god omtale i rapporten, er

34 < Fagbladet 6-7/2007

ned på den harde og kantete røntgenplata. – Improvisasjon er stikkordet her, konstaterer Oswold. Han lirker, godsnakker, oppmuntrer, beroliger og lover at det skal være fort gjort. Og han har sine ord i behold. Bare noen sekunder etter at pasienten høyst motvillig har lagt seg nedpå, blir alt kaldt og hardt ubehag fjernet, og hun kan igjen nyte den myke madrassen. Full rulle

Radiografen lykkes vanligvis med å roe pasientene slik at samarbeid blir mulig. – Hvis pasienten stritter imot, vurderer vi om det er tvingende nødvendig å ta bildet. I verste fall må

Røntgen på hjul, et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål universitetssykehus HF og Oslo kommune. Den første perioden for prøveprosjektet med mobil røntgenbildetaking gikk fra 1. september 2004 til 1. mars 2005. Totalt 197 pasienter ble undersøkt i første prøveperiode. 72 prosent av bildene var av skjelettet, og de ﬂeste av disse var av hofte og bekken. Bildene blir tolket ved Ullevål univer-

han eller hun holdes. Vi slipper som regel det, men et par ganger har vi i samråd med tilsynslegen gitt beroligende midler for å få tatt et bilde. I to tilfeller har jeg gitt opp, og pasienten har måttet reise til sjukehuset, som har anestesilege, for å ta et røntgenbilde. Men det hører til unntakene. Evne til improvisasjon, overtalelseskunst og beroligende stemme og atferd løser det meste. På vei ut fra Lille Tøyen, og lenge før dagens lunsj, får radiografen enda en telefon. Nå er det snakk om et mulig brudd i et håndledd. Da må pasienter med for eksempel forkalkning og mistanke om ribbeinsbrudd vike. Oswold har igjen 17 navn på blokka.

sitetssykehus, radiologisk avdeling. I 58 prosent av tilfellene ble antatt diagnose bekreftet. Alternativet til mobil røntgentjeneste var intet tilbud til ti prosent av pasientene, innleggelse for 14 prosent og poliklinisk røntgen for 72 prosent. Agenda mener mobil røntgen har lavere kostnader enn stasjonær røntgen når avstanden mellom sjukehus og sjukehjem er mindre enn 100 kilometer.

Nye takter i eldreomsorgen I mai ﬁkk Lørenskog sykehjem status som undervisningssykehjem. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Undervisningssykehjemmet i Akershus ved Lørenskog sykehjem skal bli et ressurssenter for undervisning, fagutvikling og forskning. Det skal bidra til å bedre kvaliteten også ved de øvrige sykehjemmene i fylket. Samarbeid

Undervisningssykehjemmet samarbeider med andre undervisningssykehjem gjennom et fagutviklingsnettverk i tillegg til Akershus Universitetssykehus, Høgskolen i Akershus og Institutt for Sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. – De nye undervisningssykehjemmene har alle et nært forhold til ett av de fem første undervisningssykehjemmene. Vi er slik sett en satellitt til Undervisningssykehjemmet i helseregion øst ved Abildsø bo- og rehabiliteringssenter og vil ha mye kontakt med dem i forbindelse med ulike prosjekter, forklarer prosjektleder Anne H. Wæhrens. Mer aktivitet og bedre servering

Blant de planlagte prosjektene ved Undervisningssykehjemmet i Akershus er økt aktivitetstilbud til beboerne gjennom samarbeid med musikkskolen, utvidet bruk av musikkterapeut, opprettelse av tre stillinger som aktivitør og mer samarbeid med frivillige organisasjoner. – Dessuten har vi ansatt en kulturleder som skal koordinere tilbudene

MUSIKKTERAPI: Lørenskog sykehjem har allerede lenge hatt en musikkterapeut noen timer hver uke. Heretter blir det enda mer musikalsk aktivitet.

om tilpasset aktivitet for pasientene, forteller prosjektlederen. Omsorgen skal bedres på mange måter. Blant annet skal noen av de ansatte undersøke hva som er beste tidspunkt for matservering for den enkelte pasient. – Vi vil fokusere på brukermedvirkning og bevisstgjøring av personalet, sier Wæhrens. Som eksempel på hvordan pleierne får anledning til å heve sin egen kompetanse, nevner hun demenssirkler. – De ansatte får tilbud om ukentlige møter for å lære å takle atferden til mennesker med demens. Dette tror

jeg vil bedre omsorgen for pasientene ved at de blir utsatt for mindre tvang. Læringsarena

– Ved å etablere et undervisningssykehjem ønsker vi å utvikle gode læringsmiljøer og derved tiltrekke oss faglig kvaliﬁsert personell, sier prosjektleder Anne H. Wæhrens. Hun legger til at de vil bygge opp en god læringsarena for både studenter, elever og egne ansatte. Mer informasjon om undervisningssykehjemmene i Norge ﬁnner du på www.undervisningssykehjem.no

Fagbladet 6-7/2007 < 35

KURS

LEDERUTDANNING FOR HELSEPERSONELL Ønsker du nye utfordringer og formell lederkompetanse? Studiet passer for deg som har, eller som ønsker ansvar på ledernivå innen helsesektoren. Nettstudier gir deg fleksibilitet slik at du kan kombinere studiene med jobb og familie. Gjennomføringen er en kombinasjon av samlinger, selvstudium og veiledning via Internett. Grunnstudiet – Ferdigheter i helseledelse, 30 studiepoeng Emner: Helseledelse, organisasjon og ledelse, personalledelse, økonomistyring, prosjektarbeid i ledelse Fordypningsstudiet – Helsetjenestens rammebetingelser, 30 studiepoeng Emner: Helserett, helsepolitikk og organisasjon, økonomistyring og helseøkonomi, profesjonspsykologi

Årsenhet i helseledelse Grunnstudiet og Fordypningsstudiet er hver for seg offentlig godkjent med 30 studiepoeng. De to programmene utgjør til sammen en årsenhet (tidl. grunnfag) på 60 studiepoeng. Etter fullført årsenhet kan du gjennomføre Bachelorprogrammet Leadership in action. Kombinert med 90 frie studiepoeng fra helsesektoren, oppnår du graden Bachelor of Managment med fordypning i helseledelse. Søknadsbehandlingen starter 1. mai. Rullerende opptak frem til studiestart august 2007. For mer informasjon, se www.bi.no/helseledelse Kontakt Unn Graff på helseledelse@bi.no eller på telefon 46 41 00 34/20 BI NETTSTUDIER

TYNGDEN DU TRENGER

Hedmark Fagskole Storhamar vgs. Mabel Sandbergs vei 25 2305 Hamar

Helsefagutdanning 2-årig deltidsstudium innen • eldreomsorg • psykisk helsearbeid Studietilbudene er NOKUT-godkjent Kontakt oss på telefon 62 53 99 05 eller finn søknadsskjema på: www.storhamar.vgs.no

36 < Fagbladet 6-7/2007

www.fagbladet.no

KURS

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• • • • • • • • • • • • •

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

K U R S I FA G F O R B U N D E T Fagdager i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial Hordaland høsten 07

Nye aktuelle fagkurs fra Kommunal Kompetanse og Fagforbundet SHS Hordaland.

Ekstern og intern service og samhandling i helsesektoren

Endringspsykologi

Foreleser: Cand. philol. Astrid Voll Storaas, AVOS samhandling. Tid og sted: Bryggen Museum, Bergen, 13. september 07 Omhandler ekstern service og menneskebehandling overfor pasienter, med fokus på de holdnings- og handlingsmønstre som skaper en best mulig servicekvalitet. Målgruppe: Helsesekretærer og andre yrkesgrupper som finner dette tema nyttig i sin arbeidssituasjon.

Skap arbeidsglede!

Foreleser: John Berglund bedriftsrådgiver, doktorgrad innen forebyggende medisin fra USA, og har spesialisert seg på psykososiale relasjoner, kommunikasjon, og gruppedynamikk. Meget gode referanser som foreleser. Tema: • Et selvbilde å leve med. • Proaktiv i stedet for reaktiv. • Grensesetting uten avstand. • Den vanskelige samtalen • Sunn nærhet uten symbioser • Indre styrt ansvarlighet • Egenomsorg uten selvopptatthet. • Det indre budskapets makt. At deltagerne skal få en innføring/ videreføring i viktige psykologiske prinsipper i forhold til menneskelige relasjoner – privat og i arbeidslivet. Tid og sted: Bergen Terminus Hall, 28. september 07 Målgruppe: Alle ansatte i kommunal og offentlig sektor. Pris: kr 1.350,- ink. kursmateriell og varm lunsj.

Forelesere: Arbeidslivssenteret i Hordaland. Program: • Med fokus på kommunikasjon og samspill. • Arbeidsglede - en nødvendighet for et langt og godt arbeidsliv • Motivasjon og påfyll av energi i en travel hverdag • Humor på jobb skaper arbeidsglede - glade medarbeidere er motiverte og engasjerte. • God kommunikasjon - arena for å lufte frustrasjon. Endringsprosesser i organisasjon • Hva kan DU gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø på ditt eget arbeidssted? • Inkluderende arbeidsliv. Tid og sted: Bryggen Museum, Bergen, 18. oktober 07 Pris: medlemmer i Fagforbundet kr 100,- ikke medlemmer kr 500,Informasjon/endelig program og påmelding: http://www.kurs-hordaland.no/ Fagforbundet Hordaland tlf: 55 59 48 30 – Faks: 55 59 48 59 E-mail: Hordaland@fagforbundet

«Slik som man ser noen – kommuniserer man» Faglighet, etikk og kommunikasjon i arbeid med utviklingshemmede Foreleser: Per Lorentzen, psykolog, og ansatt ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag. Har tidligere arbeidet ved Skådalen kompetansesenter for hørselshemmede og døvblindfødte og Avdeling for voksenhabilitering, Ullevål universitetssykehus. Involvert i diagnostisering og utredning av barn og voksne med utviklingshemming og faglig veiledning til personale som arbeider med barn og voksne med ulike typer funksjonshemninger. Arbeider også mye med samtaleterapi med voksne utviklingshemmede. Tid og sted: Bergen Kalfaret Brygghus, 25. oktober 07 Målgruppe: Kurset henvender seg til alle ansatte som yter tjenester til mennesker med utviklingshemning og ansatte innen habilitering. Seminaret vil også være relevant for pårørende og foreldre. Det samme gjelder ansatte med tilknytning til aktuelle høgskoler, foreninger og organisasjoner. Pris: kr 1.350,- ink. kursmateriell og varm lunsj.

Fagbladet 6-7/2007 < 37

MANGFOLDIG TILBUD: Dagsenteret på Hadeland er et

lavterskeltilbud, i prinsippet åpent for alle. Her lærer Bjørn Erik Alm hvordan han må behandle skinn. Entusiastisk lærer er Geir Bakken, selv tidligere bruker og nå miljøarbeider samme sted.

Miljøarbeider med fortid Geir Bakken (51) møtte veggen gang på gang i arbeidslivet. Etter ett år som bruker på et dagsenter for psykisk helse på Hadeland, hadde han selv avansert til miljøarbeider på samme sted. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

På bordet foran Geir Bakken ligger det ei rekke med nydelige kniver og ulike skinnprodukter. Geir ser på tingene med andakt i blikket, ting han har skapt med egne hender. – Av alle de arbeidsplassene jeg har vært på, er dagsenteret det stedet som har gitt meg mest. Et sted hvor jeg virkelig får utløp for den kreative delen i meg selv, hvor jeg kan gi av meg selv, sier han. For bare et par år siden var han langt nede både fysisk og psykisk. Forstår brukerne

– Jeg tror jeg har en større forståelse og toleranse for brukernes situasjon på grunn av egne erfaringer. Jeg bruker god tid på å sette meg inn i deres problemer, bruker tid på å lytte og fordømmer ikke så lett. Derfor merker jeg også at brukerne slapper av i møte med meg. De nikker gjenkjennende, og de vet at jeg har vært gjennom det samme som dem, forklarer Geir. – Ja, vi ser det jo på torsdagskvel38 < Fagbladet 6-7/2007

dene, skyter Bjørn Ingar Bakken inn, leder for dagsenteret. – Geir har en annen innfallsvinkel enn andre miljøarbeidere, han har ikke «boka» å forholde seg til. Han forholder seg til fakta og vet hva det vil si å ha en psykisk sykdom. Jeg er overbevist om at Geir ser ting på en annen måte enn mange andre miljøarbeidere. Har man selv møtt veggen, så vet man hva det dreier seg om. Man får tillit, brukerne betror seg til deg. Bjørn Erik Alm, en av brukerne, sier seg hjertens enig. – Jeg tror vi prater med Geir på en annen måte. Han har sett problemene våre. At han sjøl har vært dårlig, gjør nok at tonen blir bedre, og det skaper mer forståelse. Det blir lettere å kommunisere med ham enn med fagfolk. Dessuten er Geir blid og hyggelig, og han ser lyst på ting. Smell på smell

Hadde noen for bare et par år siden foreslått for Geir at han burde stikke innom dagsenteret og se hva de

kunne tilby der, hadde han antakelig bare ristet på hodet. Veien dit har ikke bare vært enkel. – Legen tipset meg om stedet. Og så traff jeg en psykiatrisk sykepleier som ﬁkk meg med hit. Det var både positivt og forløsende, smiler Geir, som har slitt med angst så lenge han kan huske. De stadige nedturene i yrkeslivet gjorde at han møtte veggen. – Jeg jobbet i nesten 28 år i en dørfabrikk. De siste 12 årene der var veldig turbulente, med stadige oppkjøp og nye eiere. Som avdelingsleder hadde jeg et voldsomt press på meg. I 1997 møtte jeg veggen. Jeg ba om hjelp, men ble ikke hørt. Etter noen timer i psykiatrien var jeg tilbake på jobb. Og snart var jeg tilbake i

rollen som avdelingsleder. Fire måneder før fabrikken ble lagt ned, kuttet jeg ut. Jeg orket ikke mer.

Geir prøvde seg i ulike jobber og ble uheldigvis involvert i ﬂere konkurser. Nederlagene fulgte hverandre. Så røk ekteskapet. Han slet både fysisk og psykisk. Til slutt måtte han bare kaste inn håndkleet. Lavterskeltilbud

GOD TONE: Tonen er lun mellom daglig leder Bjørn Ingar Bakken (t.v.) og Geir Bakken. Begge har slitt psykisk og veit å sette pris på dagsenteret for psykisk helse på Hadeland.

I fjor feiret dagsenteret ti-årsjubileum. Bjørn Ingar Bakken er drivkraften bak opprettelsen av senteret som skal være et lavterskeltilbud som er åpent for alle. Det stilles ingen bestemte krav for å komme inn. – Det kan for eksempel være eldre enslige som har lyst til å komme hit. Noe behandlingstilbud har vi imidlertid ikke, dagsenteret er et rent aktivitetstilbud. Tilbudene vi har fenger, og

deltakerne blomstrer. Og det er halve lønna vår, pleier jeg å si. Geir går fortsatt på yrkesmessig attføring, en avtale mellom DPS Hadeland og Nav. I kontrakten han har med Dagsenteret og Nav, står tittelen miljøarbeider. Geir har aldri tatt noe fagbrev som er relevant for den jobben han gjør. Likevel tror han at med sin bakgrunn gjør han kanskje en vel så bra en jobb som en person med de «rette» papirene. Når Geir Bakken blir stilt spørsmålet hvor han er i livet om noen år, er han ikke i tvil. – Dagsenteret er et sted som jeg gjerne vil fortsette på. Et sted som jeg ønsker å være med på å utvikle, sier han. Fagbladet 6-7/2007 < 39

LIERNE KOMMUNE I SAKSA:

Må ut med millioner for

PAPIRMØLLE: Den mangeårige korrespondansen om hvor Martin hører hjemme, har så langt ikke ført til noe som helst. 40 < Fagbladet 6-7/2007

mann som flytta i 1936 94 år gamle Martin er blitt den ufrivillige kjernen i en langvarig strid mellom Lierne kommune i Nord-Trøndelag og Andebu kommune i Vestfold. For hvor bor Martin egentlig, hvor hører han hjemme? Tekst og foto: MAGNHILD ØWRE

Sannheten er nok at Martin hører hjemme i bakvendtland – og der kan alt gå an... Derfor er det den kommunen der Martin ble født som betaler oppholdsutgiftene hans ved døvehjemmet i Andebu – ikke den kommunen der han både reelt og formelt har bodd hele sitt voksne liv. – Noen må jo ta ansvar. Det har vi gjort i 15 år. Men det er da helt «høl i hauet» at det er vi som skal ta dette ansvaret? Rådmann Karl Audun Fagerli i Lierne rister oppgitt på hodet og tar fram en omfattende bunke med brev. Bare de siste to–tre åra har det gått med atskillig av både papir og tellerskritt i kampen mot paragrafryttere og evneveike politikere i storting og styringsverk. Politikere som, uten

unntak, ser det urimelige i «Martinsaken», men som ikke har løfta en ﬁnger for å gjøre noe med den. Visste ikke om Martin

Lierne kommune fikk saken i fanget da HVPU-reformen kom. Da var ikke Martin lenger statens ansvar, men hjemkommunens. Hvem var så hjemkommunen? – Vi visste ikke en gang om ham, før vi plutselig fikk beskjed om at vi hadde en innbygger i Andebu. Jeg inviterte faktisk meg sjøl på besøk for å være sikker på at det stemte. Det jeg ikke skjønner, er at Lierne kan være hjemkommunen hans. Han har ikke bodd her siden han ble konfirmert, og han meldte vitterlig også formelt utflytting herfra i 1936, sier Fagerli

Martin-saken 1912: Martin blir født i Sørli i nåværende Lierne kommune. Knapt to år gammel blir han utsatt for ei ulykke som fører til at han blir døv. 1919: Lille Martin blir sendt ut av bygda for å få relevant undervisning ved ulike døveskoler – først i Trondheim, så på Hamar og i Oslo – og endelig på det private Hjemmet for døve på Nøkkelbo i Andebu kommune. Han er hjemme i Sørli i ett år i forbindelse

og viser en kopi av ﬂyttemeldinga. – Og hvis staten mener at Martin egentlig bor i Lierne, og at Andebu bare er vertskommunen hans, hvorfor får da Andebu, og ikke vi, det statlige innbyggertilskuddet på 200.000 kroner årlig? Dét skal jo dekke utgifter de har i forbindelse med ham, men de har jo ingen utgifter! Det er vi som har utgiftene! Avtale med Nøkkelbo

Det hører imidlertid med til historia at Lierne kommune gikk med på en avtale med det nåværende Andebu kompetansesenter om å betale for Martin. – Det hadde vi aldri gjort om vi visste det vi veit i dag. For staten lokka med øremerkede tilskudd som skulle

med konfirmasjon, før han igjen reiser fra fjellbygda. 1936: Martin, 24 år gammel, tar formell utflytting fra daværende Sørli kommune og blir, etter eget ønske, andebuværing for godt. Han bor stadig på Nøkkelbo. 1991: HVPU-reformen blir gjennomført. Til nå har staten betalt utgiftene for Martin på det private døvehjemmet, men nå blir han plutselig fødekommunen Liernes økonomiske ansvar. Kommunen han flytta fra for to mannsaldre

siden, må fra nå av ut med vel en million kroner i året for at Martin skal kunne fortsette å bo på Nøkkelbo. Bostedskommunen Andebu har ikke ett øre i utgifter – de mottar tvert imot et årlig innbyggertilskudd fra staten på 200.000 kroner. Altså: Kommunen Martin ﬂytta fra lenge før 2. verdenskrig, har alle utgiftene. Kommunen der han har bodd hele sitt voksne liv, både reelt og formelt, har inntektene.

Fagbladet 6-7/2007 < 41

«Enn om vi kunne brukt en million ekstra til å styrke tilbudet ved vårt eget Steinhaugan bofellesskap, i stedet for å sende pengene til Andebu.» Lierne-rådmann Karl Audun Fagerli

dekke utgiftene våre – men det fikk vi bare det første året, sier Karl Audun Fagerli. Kanskje har du hørt om «Martinsaken» før? For Dagbladet slo det stort opp da kommunestyret i Lierne for noen år siden vedtok at Martin måtte flytte til Lierne – hvis kommunen skulle fortsette å betale for ham. – Vi ble framstilt som hjerterå og umenneskelige. Egentlig var det jo ment som et pressmiddel, slik at ansvarlige myndigheter skulle ta til vettet. Men det eneste som skjedde, var at vi fikk et voldsomt mediekjør, sukker Fagerli. Politikerne toer hender

Rådmannen har ikke noe ønske om å rive Martin opp fra de trygge omgivelsene på Nøkkelbo.

– Jeg skjønner godt at han også de åra han har igjen, vil bo i et bygdesamfunn der «alle» kan – tegnspråk. Det jeg ikke skjønner, er at dette skal ramme Lierne økonomisk. Fagerli har gjennom åra tatt opp saken med mange topp-politikere i skiftende regjeringsparti: Ansgar Gabrielsen, Ingjerd Schou, Inge Ryan, Bjarne Håkon Hanssen, Magnhild Meltveit Kleppa og ﬂere andre. – Alle sier det samme – at dette høres da helt urimelig ut, dette kan ikke stemme. Men ingen har gjort noe med det, ingen har vært i stand til å skjære igjennom. Involverte statsråder har vært så enige i at det er galt at Lierne kommune skal svi, men de avgjørende ord har de overlatt til paragrafrytterne i departementet å sette ned på papiret. Saken er kokt ned til at Lierne kommune er blitt henvist til å ta et frivillig møte med Andebu

kommune for å få rydda opp. Men det vil ikke Andebu. Som rimelig kan være. – Jeg hadde større tiltro til politikerne enn som så. Det er bare ett ord for dette: Feighet, mener Karl Audun Fagerli. Som har vært nødt til å overføre vel én million kroner årlig til Andebu kompetansesenter – i alt nesten 15 millioner til nå. – Én million i året utgjør 1,5 prosent av det kommunen har å rutte med. I år kunne de pengene vært brukt til tre hjelpepleierstillinger ved vårt eget HVPU-bofellesskap. Vi kunne fått bedre omsorg, mindre press, mindre sjukefravær. I stedet har vi vært nødt til å redusere bemanninga der de siste åra. Jeg syns denne historia minner mistenkelig mye om den bakvendte visa, sier Lierne-rådmann Karl Audun Fagerli.

Martin vil leve og dø i Andebu – Økonomisk ser jeg det urettferdige i at en liten kommune skal være nødt til å betale for en mann som forlengst har ﬂytta, sier Martins hjelpeverge, tidligere døvetolk Bjørg Aasestrand Hansen. – Men jeg håper virkelig ikke denne konﬂikten går ut over Martins ve og vel. Han har bodd på Nøkkelbo så å si hele sitt liv, og det må han få lov til å fortsette med, uavhengig av hvem som skal betale for det. – Hva sier Martin sjøl? – Han sier at han vil være her til han dør. Han er også meget bestemt på at han skal gravlegges i Andebu. Det er Andebu som

42 < Fagbladet 6-7/2007

er «hjemme» for Martin, sier hjelpeverge Bjørg Aasestrand Hansen. Mangler sunn fornuft – «Hjem-kommunen» er den kommunen Martin bodde i før han ble innskrevet på Nøkkelbo. Det er sånn loven deﬁnerer det, sier seniorrådgiver Mariann Markussen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. – På denne måten ville staten skjerme vertskommunene økonomisk. – Men hvorfor skal Andebu få innbyggertilskuddet fra staten hvis staten mener at Andebu bare er Martins «vertskommune»

og at han faktisk hører hjemme i Lierne? – Det er nok ikke vår jobb å forvalte sunn fornuft, dessverre. Vi må bare forholde oss til det staten bestemmer. Men jeg forstår utmerket godt frustrasjonen i Lierne, sier Mariann Markussen. Det samme gjør Kjell Ness, økonom ved Fylkesmannens kommunalavdeling. – Vi syns jo dette er urimelig. Den som har utgiftene, bør i det minste også få inntektene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter Lierne, men Fylkesmannen i Vestfold støtter Andebu, og da er vi like langt – ettersom departementet ikke skjærer igjennom, sier Kjell Ness.

Ut og inn av forbundet KFO har denne våren gjennomført ei aggressiv vervekampanje og teke mange medlemmar frå Fagforbundet. Men KFO skuffar, og Fagforbundet vinn mange tilbake.

IMPULS: Vi melde oss inn i KFO på impuls, fortel Inngunn Vaka (t.v.) og Anita Lamo. Dei er to av mange som etterpå har meldt seg inn att i Fagforbundet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

– Hadde eg vore nøgd med Fagforbundet, ville eg aldri tenkt på å melde meg ut. Men då KFO plutseleg ein dag stod her, skjedde det på impuls, fortel Inngunn Vaka. Saman med kollega Rita Lamo og 23 andre medlemmar i Haugesund melde ho seg inn i KFO i mars. No har 12 av dei, mellom andre Vaka og Lamo, kome attende til Fagforbundet. Misnøgd med Fagforbundet

Vaka fortel at ho har hatt ei sak kor ho har trengt hjelp frå Fagforbundet, men ho er ikkje nøgd med innsatsen frå dei tillitsvalde. – Eg ringde gong på gong. Dei lova å ta kontakt når dei hadde funne ut av saka. Men eg høyrde ikkje noko. Herdis Gunn Rødne, hovudtillitsvald i Haugesund, kjenner seg ikkje igjen i dette biletet. Som tillitsvald kan ho ikkje diskutere saka offentleg, men er klår på at alle saker har ﬂeire sider. – Eg opplevde at Vaka og eg hadde god kontakt medan vi arbeidde med saka hennar. Vi snakka ﬂeire gonger med kvarandre på telefon, og eg hadde også møte med henne, seier Rødne. Ho legg til at sjølv om dei tillitsvalde gjer sitt beste, er det diverre ikkje alltid dei vinn fram. – og med KFO

Grunnen til at Vaka og Lamo valde å melde seg inn att i Fagforbundet, var

at KFO ikkje følgde opp lovnadane sine. – Dei skulle ta kontakt over helga, men eg høyrde ingen ting på over ein månad, og eg kjende meg etter kvart utrygg på å leve utan forsikringar, fortel Vaka. Vaka og Lamo meiner KFO si vervekampanje har fått Fagforbundet til å skjerpe seg. – Vi hadde aldri sett dei tillitsvalde her før. Men etter at nokre av oss

hadde meldt seg ut, vart dei synlege. Til det seier Rødne at ho er innom Udland omsorgssenter om lag ein gong i veka, og at Fagforbundet ofte har arrangement for medlemmane. – Seksjon helse og sosial har hatt ﬂeire temakveldar med godt fagleg innhald, mellom anna om heimetenesta. Men det er diverre ikkje så mange som kjem på slike møte, seier Rødne.

Ufine metoder KFO følger ikke alltid spillereglene i sitt vervearbeid. Mette Nord, som sitter i Arbeidsutvalget i Fagforbundet, blir lettere oppgitt og ikke så lite opprørt når hun leser rapportene fra hele landet om KFOs verveoffensiv. Hun syns selvsagt det er helt i orden med konkurranse om medlemmene. Hun syns også det er ﬂott at KFO i løpet av våren har vervet en del uorganiserte. – Men det er ikke greit at de rakker ned på Fagforbundet og LO. Det er heller ikke greit at de lokker med billige forsikringsordninger, som viser seg likevel ikke å være så billige i forhold til hva de dekker. – Det er synd, men sant at KFO får med seg

medlemmer på denne måten. Det går heldigvis ikke så lang tid før folk skjønner at det de har fått servert, ikke stemmer. Derfor, og fordi de ser at det er Fagforbundets tillitsvalgte som får igjennom saker, er det mange som fort kommer tilbake til oss. Mette Nord håper KFO i framtida vil konsentrere seg om de uorganiserte. – Det er veldig mange uorganiserte der ute. Det er viktig å få ﬂere av disse med for å slåss for arbeidstakernes interesser. Tekst: KARI-SOFIE JENSSEN

Fagbladet 6-7/2007 < 43

FOKUS Gir læreplanen til VG2 for den nye helsefagarbeideren nye muligheter, eller får vi en rasering av yrkesutdanningen?

KRISTIN STØTEN Sykepleier, hovedfag i yrkespedagogikk, lektor ved Halden vgs

TORILL EKELUND Sykepleier, hovedfag i yrkespedagogikk, lektor ved Malakoff vgs

Med Kunnskapsløftet avvikles hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene og erstattes av det nye helsearbeiderfaget. Fokusforfatterne drøfter hva som skal til for å skape en ny utdanning hvor elevene utvikler seg til gode yrkesutøvere.

44 < Fagbladet 6-7/2007

Teoretisering av etikk og pleie I KUNNSKAPSLØFTETS læresomatisk helse, ikke at elevene I den nye læreplanen for Vg2 planer for Vg1 helseog sosialskal vise empati i sin væremåte. helsearbeiderfag, er det få fag, kommer yrket inn som en Et annet eksempel er at kompetansemål som krever vesentlig del. Det heter blant elevene skal drøfte ulike former for praksis. Elevene skal blant annet annet at elevene skal vise empati kommunikasjon og gjøre rede for lage trygge og sunne måltider, noe i sin væremåte, de skal kommunihvordan kommunikasjon kan som i liten grad er en reell sere på en måte som skaper tillit og fremme trygghet og tillit, ikke at arbeidsoppgave for en helsefagtrygghet, og de skal kommunisere elevene skal kommunisere på en arbeider i jobb. Videre skal med ulike brukere. Etter våre slik måte at det skaper trygghet elevene på Vg2-nivå demonstrere tolkninger kreves det praksis og og tillit. Om en helsefagarbeider grunnleggende sykepleie, noe som møte med mennesker for å nå har høy måloppnåelse i å drøfte kan gjøres ved bruk av en disse målene. ulike former for kommunikasjon, demonstrasjonsdukke i en seng Læreplanen for Vg2 helsegir ikke dette nødvendigvis i klasserommet. Hvilken motiarbeiderfag følger ikke opp kompetanse i å kommunisere vasjon og relevans til yrkets intensjonen fra Vg1, men innemed pasienter, som er helt sammensatte, spennende, men holder nesten bare teoretiske grunnleggende i yrkesutøvelsen. krevende utfordringer gir dette? kompetansemål. Disse teoretiske Teori om kommunikasjon er lite målene står i motsetning til egnet som oppskrift for å DET ER ET PRINSIPP i Kunnkompetansemålene på Vg1. Den kommunisere, men viktig for å skapsløftet at kompetansemånye læreplanen for Vg2 lene ikke skal gi metodiske legger ikke opp til at føringer. Dette brukes til å «Opplæringen er helt avhengig forklare hvorfor ikke prakpraksis er et nødvendig grunnlag for å utvikle er antydet i kompetanseav at elevene møter mennesker sis yrkeskunnskap. målene. Praksis er så For eksempel er et grunnleggende i en yrkesmed relevante hjelpebehov.» kompetansemål på Vg2utdanning at vi mener det nivå at elevene skal i langt sterkere grad bør drøfte hvordan empati kan brukes forstå hva som foregår i kommu- brukes verb som styrker det for å løse eller forebygge sosiale nikasjonen og hvordan den kan praktiske innholdet også på Vg2. problemer og fremme psykisk og forbedres. Praksisnærhet og helhetlig

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FOKUS

kompetanse blir fremhevet i læreplanens formål. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i kompetansemålene. Læreplanen er lærerens viktigste styringsdokument. Ord og begreper som benyttes her, legger sterke føringer for utdanningens innhold og de metoder som velges. En teoretisering av utdanningen fører til at motivasjonen synker, relevansen for yrkesutøvelsen blir mindre tydelig, og teori og praksis mister kontakt med hverandre. Verksteder gir ikke samme effekt innenfor programområde for helsearbeiderfag som i for eksempel programområde for kjøretøy, som kan ha reelle motorer på skolens verksted. Vi jobber med mennesker, elevene bruker seg

selv som viktigste instrument, og de utvikler ulike sider av sin personlighet i møtet med mennesker. Kvaliteten på opplæringen er helt avhengig av at elevene møter mennesker med relevante hjelpebehov allerede fra starten av utdanningen. Kompetanseplattformen for helsefagarbeidere beskriver funksjoner og arbeidsområder for yrkesgruppa: «Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helseog sosialtjenesten. Helsefagarbeideren utøver sitt fag med utgangspunkt i pasientens/brukerens forutsetninger, med sikte på å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for den enkelte.» Dette er kjernen i helsefagarbeiderens yrkesutøvelse og må også være utgangspunktet for

elevenes læring og utvikling av yrkeskunnskap. Hvordan kan elevene bli i stand til å møte disse utfordringene uten at kunnskapen læres og utvikles i nærhet til pasientene/brukerne? HELHETLIG YRKESKUNNSKAP må utvikles med utspring i selve yrkesutøvelsen, ikke i form av generelle teorier eller som oppsplittede fagområder. Heller ikke kan teori ensidig brukes som oppskrift for praksis. Betydningen av å tilegne seg kunnskap blir langt tydeligere for elevene når de er utplassert i arbeidslivet enn når de er på skolen. Læring i praksisfeltet utfordrer hele kroppen, ikke bare intellektet. Følelser er mer aktivert i læringen når elevene står i virkelige situasjoner i

arbeidslivet. Kunnskap som berører oss, læres best, samtidig som læring i praksis gjør kunnskapen «levende». Slike situasjoner er langt vanskeligere, for ikke å si umulig, å skape i skolen. Konkret, situasjons- og personavhengig kunnskap fra praksisfeltet bør derfor være utgangspunktet for å arbeide videre med teoretisk lærestoff i skolen. Veiledning er viktig gjennom hele utdanningen for å bidra til utvikling av helhetlig yrkeskunnskap. I veiledningssituasjoner kan sammenhenger mellom praktisk handling, teoretisk forståelse, verdier og følelser være i fokus. Det er helt avgjørende for utvikling av yrkeskunnskap at vi i veiledningen tar utgangspunkt i elevens opplevelser og erfaringer fra praktiske situasjoner. Læreplanens teoretisk formulerte kompetansemål vil kunne medføre store lokale forskjeller med hensyn til strategier/metoder for å nå målene. I sin ytterste konsekvens vil alle læreplanens mål på Vg2-nivå kunne nåes uten at eleven møter en pasient. En teoretisk utdanning på grunn av mangel på praksis-/læreplasser vil gi svært redusert kvalitet. Arbeidslivets utfordringer er sammensatt og kan i beste fall bare delvis etterliknes i skolen, mens møtet med mennesker med omsorgsbehov ikke på noen måte kan erstattes. Det er derfor av største viktighet at skole og arbeidsliv samarbeider om å utdanne de nye helsefagarbeiderne. Fagbladet 6-7/2007 < 45

SEKSJONSLEDER

Dragkamp om sykehusene I skrivende stund er det bare timer til Fagforbundets årlige sykehuskonferanse på Sørmarka. Sykehus er fremdeles et hett tema og dragkampen om veien videre pågår for fullt. I starten av mai hadde Helse- og omsorgsdepartementet sin årlige helsekonferanse. Der påpekte helseminister Sylvia Brustad at vi har høye mål for helsetjenestene, men at det også er store mangler. Hun var opptatt av befolkningssammensetningen og den dramatiske økninga av livsstilssykdommer som blir store utfordringer i framtida. Statsråden var også opptatt av, på samme måte som Fagforbundet er det, den manglende samhandlinga i spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Korridorpasienter, geograﬁske forskjeller for behandling av ulike

«Fagforbundet øyner håp om at sykehusene kan bli regionalisert.» diagnosegrupper og brukergrupper og feilbehandlinger i KJELLFRID T. BLAKSTAD spesialisthelsetjenesten må bort. Spørsmåla som ble reist på konferansen til departementet, er til forveksling lik de som reises på Fagforbundets konferanse; Hvordan forandre for å forbedre helsetjenestene? Nasjonal helseplan ble av statsråden trukket fram som et viktig styringsverktøy. Det samme ble et nytt råd for kvalitet og prioriteringer. Oppsummeringa av seminar og plenumsinnlegg på departementets konferanse hadde to fellesnevnere: Organisering og ﬁnansiering av helsesektoren er viktigst. Og det er på de områdene at Fagforbundet og statsråden ikke har samme svar. Ledelsen i Arbeiderpartiet tviholder på statlig eierskap, og Stortinget sa seinest 10. mai nei til å overføre sykehusene til regionene. Men på Aps landsmøte økte presset for å fjerne sykehusene fra statlig eierskap. Og SV og Sp støtter mindretallet. En pågående høring blant landets fylkesting om regioninndeling og oppgavefordeling gjør at Fagforbundet øyner håp om at sykehusene kan bli regionalisert. I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 kommer evaluering av sykehusreformen. Så våren 2008 blir svært viktig. Fagforbundet vil holde trykket oppe og argumentere for at sykehusreformen ikke fungerer, og at dagens helseutfordringer og sykehuskriser best løses ved at statlig eierskap opphører.

Kvikksølv på nett Hermann Albert, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) oppfordrer medlemmene til å besøke seksjonens nettside for å holde seg oppdatert om kvikksølv-saken. – Du kan gå inn fra Fagforbundets hovedside www.fagforbundet.no/ eller

www.fagforbundet.no/shs/. Her ligger blant annet brev til medlemmer, forskningsrapporter og artikler. Albert håper siden blir brukt, og at leserne gir tilbakemelding hvis de er fornøyd, hvis de savner noe eller hvis de har tips. KES

Felles temamøte i Troms Alle seksjonene i Troms arrangerte nylig en felles samling for medlemmer i Fagforbundet Troms. Temaene sjukefravær, hersketeknikk og varsling samlet 80 medlemmer fra hele fylket. Britt Gundersen Malmedal og Harald Pedersen foreleste. Deltakerne så også Fagforbundets nye video om mobbing på arbeidsplassene og diskuterte hersketeknikker. KES

Autorisasjon som helsefagarbeider Da fylkeslederne i SHS nylig møttes i Kristiansand, var ett av temaene autorisasjon som helsefagarbeider. Per Haugum, direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), orienterte om mulighetene for å gi hjelpepleiere og omsorgsarbeidere autorisasjon som helsefagarbeidere. De første ferdig utdannete helsefagarbeidere er ute på arbeidsmarkedet i 2010. Samme år får sannsynligvis også siste kull med hjel-

Eldresentra førebygg Fagforbundet Sogn og Fjordane vil at eldresenter i kvar kommune må bli lovpålagt. Dei peiker på at samver med andre er det som skal til for menneske som opplever einsemd. Eldresentra hindrar at sosiale og helsemessige problem oppstår eller får utvikle seg. «Samvær og trivsel i eit trygt miljø kan utsetje sjukdom og omsorgsbehov», heiter det i ei fråsegn frå årsmøtet. Fylkeslaget meiner det er strutsepolitikk å leggje ned eldresentra for å spare pengar, slik mange kommunar har gjort dei siste åra. KES

pepleiere og omsorgsarbeidere sitt vitnemål. Spørsmålet er om autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere da kan få konvertert sin autorisasjon til autorisasjon som helsefagarbeidere, og om de i så fall må skaffe seg ny kompetanse. SHS ønsker en ordning hvor hjelpepleiere og omsorgsarbeidere skal få mulighet til å få konvertert sin autorisasjon. De har ennå ikke tatt stilling til om ny autorisasjon bør innebære ekstra kompetanse. KES

Ulike former for ledelse Anders Kvale Havik, tidligere pleieassistent og siviløkonom ved Handelshøyskolen i Bergen, har søkt om støtte til en utredning om ulike ledelsesformer i sjukehjemssektoren. SHS støtter prosjektet med 30.000 kroner under forutsetning av at seksjonen får anledning til å påvirke utformingen av spørreskjema, og at Fagforbundets medvirkning blir gjort synlig i prosjektet. KES

Fagbladet02/2007 nr. 6-7/2007 Fagbladet

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: SANDRA LILLEBØ

FOTOREPORTASJEN

Hovedstadens pulsåre har ikke vært så ren på over hundre år. Elva som en gang var grå og tykk som grøt, er igjen blitt til badeplass og ﬁskedam. Men ikke før har Akerselva kommet seg etter århundrer med utslipp fra tungindustrien, før den daglig trues av restene fra forbrukersamfunnet. Finn Paulsen og HansPetter Guldbrandsen er på ukentlige ﬁsketurer langs Akerselva, på oppdrag for vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hver måned samler de inn nærmere et tonn skrot, som blir fraktet til etatens deponi før det havner på fyllinga.

TRUES AV SKROT

Fagbladet 6-7/2007 < 49

Brukte sprøyter. Visakort. Handlevogner og sykler. Bæreposer med klær. Kasser med rødvin. Ingenting unngår ﬁskernes våkne blikk og spisse kroker.

50 < Fagbladet 6-7/2007

Fagbladet 6-7/2007 < 51

«Hvor mange Kristianiamennesker kjender Akerselven fra den kommer ut av skogen oppe i Nydalens snevre kløft, kjender dens stryk og fosser, fabrikkerne nedover, de stille kulper og evjer hvor gamle piletrær dypper grenerne nedi det mørkegraa vand, skrænternes lerbakker og smaa gamle huser, broerne, de vippende baater i vandet ved dens løp nedenfor faldene – kjender det liv som leves av elven og ved elven?» Fra Sigrid Undset: Gaterne i Kristiania

52 < Fagbladet 6-7/2007

TORTUR OG FENGSEL

Mexicanske lærere i kamp Verken tåregass eller fengsel har stoppet de mexicanske lærerne i Oaxaca. Flere lærere er fengslet etter en lang streik for politiske reformer og en bedre skole. Tekst og foto: MORTEN CONRADI

Mexicanske lærere har en lang og stolt fagforeningshistorie. Sindicato Nacional de Trabajadores de la Educación (SNTE), det nasjonale lærerforbundet, er i dag det største i sitt slag i LatinAmerika med over 1,3 millioner medlemmer. 70 prosent er kvinner. Sección 22 i Oaxaca regnes som en av de mest radikale av SNTEs avdelinger. At streiken brøt ut i Oaxaca – en av de fattigste delstatene i Mexico – er derfor ingen tilfeldighet.

om halsen på hverandre. En ung gutt, knapt fylt 17, i ﬁllete og blodig t-skjorte, blir omringet av pressefolk. Han snakker lavt og fort. At opplevelsen i fengslet har vært vond, står å lese i øynene hans. 43 tidligere fanger – hvis felles skjebne var at de befant seg på feil sted til feil tid en novemberdag i fjor. Uten å ha løftet en eneste brostein eller kastet en eneste molotovcocktail. Den blodige dagen

Politiske fanger

Et korps spiller opp. I enden av plassen el Jardín Madero høres slagord og klappsalver. Det er bevegelse i folkemengden. Så kommer de, 43 løslatte fanger – av dem 17 lærere, de ﬂeste tilhørende ulike urfolkgrupper. De har reist 20 timer i buss fra et spesialfengsel i Nayarit på Mexicos stillehavskyst. I nesten en måned har de gjennomgått – unnskyld uttrykket – et helvete på jord. Torturert, fysisk og psykisk. «Mi amor, mi amor, gracias a Dios!» (min kjære, min kjære, takk Gud!), roper en eldre kvinne i det hun får øye på sin datter i mengden. De kaster seg 54 < Fagbladet 6-7/2007

Det begynte i mai 2006. Lærerne i avdeling 22 av SNTE går ut i streik med krav om nytt lønnssystem og økte overføringer til skolesektoren. Flere organisasjoner slutter seg til protestene. Radio- og tv-stasjoner blir okkupert og permanente sit-ins opprettes i sentrum av byen. De første politiaksjoner blir iverksatt, og de første tap av menneskeliv skjer. I juni stiftes Asamblea Popular de los Pueblos de Oaxaca (Appo), Folkeforsamlingen i Oaxaca. Med 365 organisasjoner i ryggen arrangerer Appo utover sommeren og høsten ﬂere «megamarsjer», ﬂere med over

TORTUR OG FENGSEL FOLKEOPPRØR: Internasjonal oppmerksomhet hjalp fangene til å holde motet oppe.

LØSLATT LÆRER: Elizabeth Cantón Mena blir tatt i mot etter løslatelsen.

100.000 deltakere. Hovedkravet er at delstatens toppolitiker, guvernør Ulises Ruiz Ortiz, må gå av. Politiet svarer med økt bruk av makt, og flere liv går tapt i kampene som nå raser i byens sentrum. Lærerstreiken har blitt et folkeopprør. Viktige offentlige kontorer blir okkupert mens det lokale politiet står maktesløse og ser på. Appo overtar ansvaret for sikkerheten i flere av bydelene. I slutten av oktober sender Mexicos nylig avgåtte president Vicente Fox den nasjonale politistyrken PFP til Oaxaca. En måned etter, den 25. november, skjer massearrestasjonene. For lærerparet Ismael Sánchez og Elizabeth Cantón Mena ble dette begynnelsen på deres livs mareritt. – Vi var på vei hjem da vi uten forvarsel ble angrepet av fire–fem politifolk. Jeg mistet bevisstheten og våknet opp i politibilen med to store blødende kutt i hodet, forteller Sánchez. De to lærerne ble kjørt til PFPs operasjonssentral. Her ble de fotografert og transportert i forskjellige biler

til fengslet Tlacolula utenfor Oaxaca. – Jeg var livredd og utmattet og fryktet at de hadde tatt livet av mannen min. Verst var den psykiske torturen. Hele tiden rettet de geværene mot meg, og truet med å drepe meg. Vi ble behandlet som dyr, sier Elizabeth Cantón. Fra Tlacolula ble ekteparet og mer enn 100 andre fanger ﬂøyet til Nayarit på Mexicos stillehavskyst. – De truet med å kaste oss ut av ﬂyet, slik de gjorde i Chile og i Argentina under diktaturet. Jeg har aldri opplevd noe så grusomt, sier hun stille. Død og tortur

Tilsvarende historier bekreftes av de ﬂere hundre som ble arrestert i Oaxaca de to dagene i november. Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Comisión Civil Internacional de Observación de los Derechos Humanos (CCIODH) skriver i en rapport 20. januar at 23 er døde og et ukjent antall er forsvunnet etter at konﬂikten startet i mai 2006. Bruken

< Fagbladet 6-7/2007 < 55

TORTUR OG FENGSEL

vår allerede var kjent, ikke bare i Mexico, men også i utlandet. Det var utrolig viktig for å holde motet oppe, sier Ismael Sánchez Estrada. I CCIODH-rapporten kritiseres myndighetene for å neglisjere fangenes juridiske rettigheter. – Vi ble nektet juridisk hjelp, og vi ﬁkk ingen informasjon om våre rettigheter som fanger. Vi ble heller ikke fremstilt for en dommer, og vi ﬁkk ikke vite hvilke lover som ble brukt mot oss. Uten presset utenfra er jeg ikke sikker på om vi hadde stått her i dag, sier Cantón Mena. Politisk bevisste lærere

1 AV 43 FANGER: Blodig, men løslatt.

av psykisk og fysisk tortur, inkludert voldtekt av både menn og kvinner, er dokumentert. I tillegg utstrakt brudd på mexicanske lover i forbindelse med arrestasjon og fengsling. – Jeg ba om å få se mannen min, men det ble avslått. Jeg fikk heller ikke låne telefon så jeg kunne varsle familien min. Etter hvert klarte vi å opprette et slags kommunikasjonssystem i fengselet. Verst var det om natta da jeg hørte skrik fra de andre fangene, forteller Elizabeth Cantón Mena. Hun tar et godt tak rundt ungene. Det er første gang de hører om morens opplevelser. – Etter noen dager fikk vi kontakt utenfor fengslet. Vi fikk vite at saken 56 < Fagbladet 6-7/2007

Da det amerikanske utenriksdepartementet i fjor høst sendte ut en advarsel mot å reise til Oaxaca, forsvant turistene. For hotell- og turistnæringen har det siste halvåret vært en katastrofe, og byens ultrakonservative avis, El Imparcial, gir Appo skylden. Sjefredaktør Ismael Sanmartin Hernández i byens største avis, Noticias, er av en annen mening. – Vi har valgt side for Appo og lærerne i denne konﬂikten fordi guvernør Ulises Ruiz Ortiz bruker Oaxaca som sin egen eiendom. Han har vist seg udugelig til å løse delstatens store sosiale og økonomiske problemer og mangler legitimitet i befolkningen. Det var også han som beordret politihelikoptre mot de streikende i juni 2006, sier Sanmartin. Etter den mexicanske revolusjonen i 1920 ble prinsippet om gratis og obligatorisk skolegang nedfelt i grunnloven. Nå trues disse prinsippene av privatiseringsfremstøtene i kjølvannet

av frihandelsavtalen Nafta som ble undertegnet av Canada, USA og Mexico i 1994. – En grunn til at streiken ﬁkk så stor oppslutning, skyldes lærernes sterke stilling i det mexicanske samfunnet. Den mexicanske læreren er politisk bevisst og ofte en lederﬁgur i landsbyene. Lærerne reiste krav om et nytt lønnssystem, men også om gratis skolefrokost, gratis uniformer for elevene og bedre stipendordninger. – At de tok opp slike saker, var avgjørende for at foreldrene støttet streiken og at den ble så vellykket, avslutter Ismael Sanmartin Hernández. Fortsatt sitter det politiske fanger i mexicanske fengsler, og vi kommer til å høre mer fra de mexicanske lærerne i tiden som kommer.

< DELSTATEN OAXACA

• Ledes av guvernør Ulises Ruiz Ortiz fra partiet PRI. • 3,6 millioner innbyggere. Urfolkgrupper utgjør mellom 60 og 70 prosent. • 16 etnolingvistiske grupper. Zapotec og Mixtec de største. • Ca. 20 % analfabetisme (10 prosent på landsbasis). I enkelte landsbyer er tallet 50 prosent. • Fire leger på 10.000 innbyggere • Spedbarnsdødelighet: 13 av 1000 • 37 prosent bruker sitt eget morsmål, mot ca. 20 prosent i hele landet. • Emigrasjon: Mer enn 260.000 personer har emigrert til USA. Ca. sju prosent av befolkningen tjener under ofﬁsiell minstelønn

DEBATT Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

< ORGANISASJON

Usynlig forbund I disse dager hører man om mangelen på sykepleiere til å møte «eldrebølgen». Hallo, hva er nå dette? Jeg spør: Hvilken yrkesgruppe er det som er mest ute i pleie på sykehjem/omsorgsboliger? Hvilken yrkesgruppe er stor ute i hjemmesykepleien? Jo, det er hjelpepleierne det! Hvorfor er det ingen som nevner oss i nyhetsbildet? Kanskje det er på tide at lederne våre i Fagforbundet begynner å profilere seg og fronte dette. Er disse personene ikke tøffe nok – eller er de ikke flinke nok? Jeg betaler min medlemskontingent for at noen skal tale min sak, som hjelpepleier. Nå er tiden inne. Muligheten for å fremme vår gruppe som «reddende engler» kommer nå dettende ned til dere som en gavepakke. Jeg blir så provosert når det er snakk om å importere mennesker fra andre land for å utdanne dem til sykepleiere! Hva med oss? Hvorfor kan vi ikke gjøre som i Sverige ved at også hjelpepleiere kan få godskrevet hjelpepleierutdanningen mht. eventuell senere sykepleierutdanning? I Norge må hjelpepleieren begynne helt på nytt, parallelt med de som kommer rett fra videregående skole. Dette er helt «høl i hue». Skjønner dere nå hvor sterke Sykepleierforbundet er? Per i dag er Sykepleierforbundet flinkere til å ivareta sine medlemmers interesser enn det Fagforbundet er til å ivareta våre interesser. I helsevesenet har vi et «klasseskille» og en revirbygging mellom hjelpepleierne og omsorgarbeiderne, og det er sykepleierne som har makta. Dette er i stor grad mulig grunnet den svake jobben forbundet vårt gjør på dette området. Sykepleierforbundet får hele

tiden media på sin side. Hjelpepleierne er ikke til stede i media i det hele tatt. Fagforbundet må ta sin del av ansvaret for dette. Jeg er kjempefrustrert... Som et eksempel til etterfølgelse på hvordan en fagforeningsleder skal proﬁlere sine saker overfor media, kan jeg nevne Arne Johannessen i Politiforbundet. Han vet å være til stede til rett tid og fremmer sine saker på en slik måte at det ofte får gjennomslag. Jeg forventer at dere klarer å jobbe like aktivt for å fremme våre saker i offentligheten. Jeg forventer også at Fagforbundet hever innsatsen betraktelig for å styrke hjelpepleiernes vilkår. Dere forhandler jo på vår (unnskyld uttrykket) luselønn. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at hjelpepleiernes lønn blir satt på dagsorden. Det er vår tur på mange måter nå. Strategien må allerede nå legges før neste hovedoppgjør. Store deler av kontingenten min går rett i partikassa til de partiene som sitter i regjering nå – uavhengig av om jeg føler tilhørighet til disse partiene eller ikke. Jeg forventer at LO og Fagforbundet forlanger valuta for de pengene hjelpepleierne har betalt rett til disse partiene, og at dere jobber for disse

sakene mot regjeringspartiene. Utålmodigheten er stor. Dere har representert hjelpepleierne i noen år nå. Hvis dere ikke greier å gjøre jobben, bør kanskje hjelpepleierne søke tilknytning til en annen hovedorganisasjon. Vigdis Espedal Svendsen, hjelpepleier i hjemmesykepleien, Asker

< BARNEVERN

Når barna blir salderingspost Stadig oftere kommer barnevernet i et negativt søkelys i mediene. Uheldige og kritikkverdige forhold avdekkes. Da staten overtok ansvaret for barneog familievern for tre år siden og etablerte Bufetat, ble de ﬂeste av oss som jobber i sektoren glade. Vi ble lovet at kvaliteten på tilbudet skulle bli bedre og likere over hele landet, kompetansen hos de ansatte skulle bedres, og man skulle ha bedre kontroll med økonomien enn mange fylkeskommuner

hadde hatt. Kort sagt, alt skulle bli billigere og bedre. Dit har vi ikke kommet. Tragiske og triste episoder viser at en del av barna som vi i barnevernet har ansvar for, ikke har det bra. Vi kan ikke, og bør ikke tolerere at enkelte barn ikke får den støtten de trenger bare fordi de har en vanskelig livssituasjon fra før. Velferdsstaten er bygget på det motsatte prinsipp. De som trenger det mest skal ha den beste hjelpen. Bufetat har eksistert i tre år. Etaten har aldri vært i stand til å holde de økonomiske rammene som har vært tildelt, og har måttet be om ekstrabevilgninger fra Stortinget. Jeg mener at hovedgrunnen er at etaten har vært underbudsjettert fra starten av. Dette skyldes blant annet en årlig økende klientvekst, og økt kompleksitet i sakene. Riksrevisjonen har revidert Barne- , ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Rapporten viser at tre av fem regioner ikke har gjennomført anbudsprosessen etter lov om offentlige anskaffelser. I 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til at Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til lovens bestemmelser. Dette er alvorlig. Etaten har avsatt 1,4 milliarder kroner til kjøp av plasser fra private tilbydere og ideelle organisasjoner. Akuttplasseringer skal etaten selv ta hånd om i egne tiltak. Det er grunn til å bli usikker på kontrollen også på det faglige innholdet når planer, anbudsprosesser og avtaler ikke holder mål. Er det like gode rutiner for <

Si det i Fagbladet Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer. Navn og adresse må oppgis –– også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Innsendte innlegg blir ikke returnert.

Fagbladet 6-7/2007 < 57

og kontroll på områder som: oppfølging av rømming, bruk av narkotika, ettervern av ungdom mv på de ulike institusjonene, uavhengig av eierskap? Visst har vi tatt fatt i utfordringene! Bufetat har implementert nye metoder i mange institusjoner. Blant annet er det etablert fem nye regionvise atferdsinstitusjoner med ny metodikk, og vi har satset tungt på forebyggende tiltak i hjemmet. Det har krevd ressurser. Etaten er inne i store omstillingsprosesser, spesielt innen barnevernet. Familievernet har også merket omstillingene i form av nye oppgaver, sammenslåing av familievernkontorer og reduksjon i driftsbudsjettene. Nå skal barnevernet jobbe mye mer med forebyggende tiltak, fosterhjemsplasseringer og redusere bruken av institusjonsplasser. Det tar tid å bygge opp nye tiltak og metoder. Vi som jobber i etaten må få ny opplæring, vi skal samarbeide tettere med kommuner, og vi må skaffe oss nye egne erfaringer. Omstilling betyr at alt blir dyrere, før det eventuelt blir billigere og mer effektivt. Staten ønsket sterkere styring

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

Bjørn W. Hermansen

< ORGANISASJON

Gledelig utfall i Østrengsaken på økonomien, og har fått det. Spørsmålet er om denne typen rammestyring er en god måte å styre på. De statlige barneverninstitusjonene blir stilt overfor krav om nedkorting av «behandlingstid» , maksimal døgnpris pr. beboer, samt større beleggsprosent. Dette har for ﬂere av våre institusjoner medført at man har måttet redusere bemanningen til noe mange vil oppfatte som et uforsvarlig nivå, både sett ut ifra faglige hensyn, hensynet til beboerne, og sikkerheten for de ansatte. Ønsket om sentral styring og effektiv drift må sees i lys av dette, og de krevende omsorgs-

< UTTALELSE

Tariffavtale i private barnehager Ansvar for barns oppvekst er og skal være en offentlig oppgave. Rett til barnehageplass, full barnehagedekning og barns oppvekstrettigheter er velkjente begreper for alle og en klar politisk målsetting. Det er derfor underlig at de samme politikerne ikke viser større vilje til å ivareta de ansatte som arbeider for at disse målene skal nås. Fagforbundet Telemark reagerer negativt på måten det åpnes for privat barnehagedrift uten samtidig å sikre de ansattes rettigheter. Fagforbundet Telemark krever at det stilles krav om opprettelse av tariffavtale før det gis kommunal godkjenning eller utbetales offentlige tilskudd. Representantskapet Fagforbundet Telemark

58 < Fagbladet 6-7/2007

ﬁre år av gangen, tjener ikke hovedpersonene, barna. Gi oss rammer som gjør at vi kan bruke erfaringen og kunnskapen vår til barnas beste. Slutt med detaljstyring og hovedfokus på økonomi. Sørg for å bevilge tilstrekkelig for at vi skal få gjort jobben vår på en faglig forsvarlig måte i alle enheter!

og behandlingsoppgavene etaten har. Fokus er feil. Økonomi får mye større oppmerksomhet enn kjerneoppgaven vår; å gi de unge best mulige rammevilkår for vekst og utvikling. Vi er en etat med overordnet styring, kontroll og rapportering. Noen vil si at det er for mye av dette, og at rapporteringssystemene lett kan ta tid og oppmerksomhet bort fra kjerneoppgavene. Problemstillinger som hva er «god nok» omsorg eller behandling, og hva betyr «til barnets beste» reises stadig. Noen institusjoners økonomiske rammer er så små at det ikke er til barnas beste. Målet må være at institusjonen er et sted å få omsorg og utvikling, ikke bare et sted å være. Noen barn og unge vil ha det best i et helhetlig institusjonstilbud, noen for kortere perioder, andre kanskje i ﬂere år. Da skal dette tilbudet være av best mulig kvalitet, og en «tilstrekkelighetsnorm» er ikke nok. Bemanningen skal være slik at man kan utføre de faglige oppgavene som både er mange og kompliserte. Til slutt, kjære sentrale politikere! Slutt å kritiser hverandre om hvem som er de snilleste i forhold til bevilgninger til barneog familievern. Denne stafettpinnen som dere bytter på å ha

Vi som har engasjert oss i den mye medieomtalte rettskonflikten mellom Haide Østreng og Fagforbundet, er glad over at den har løst seg ved et forlik. Vi håper forbundet etter erfaringen dette har gitt, i framtida gjør sitt ytterste for å løse saker der tillitsvalgte kommer på kant med høyere organer på annen måte enn gjennom rettsvesenet. Saken dreier seg om at tidligere leder i Gamle Oslo Fagforening, Haide Østreng, i 2003 gikk til sak mot Fagforbundet fordi hun mente det daværende Norsk Kommuneforbund, Oslo ulovlig hadde suspendert henne fra hennes verv i fagforeningen. Østreng vant saken. Oslo tingrett slo i dommen fra juli 2005 fast at suspensjonen var vedtektsstridig og ærekrenkende. Forbundet ble dømt til å betale Østreng 10.000 kroner i oppreisning. Samtidig sa retten at Østreng måtte betale sine egne saksomkostninger. Den økonomiske belastningen fikk Østreng til å anke saken til lagmannsretten. I denne situasjonen valgte vi som tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Oslo å henvende oss til Fagforbundets leder, Jan Davidsen, med en appell om å løse saken i minnelighet. I et brev til Davidsen i desember 2005, advarte vi mot en ny opprivende rettskonflikt. Vi argumenterte

DEBATT fel_52-53

el_52-53

08-06-07

12:59

08-06-07

13:00

Side 53

Side 52

KRONIKK

for at forbundet burde tilby Østreng forlik, og å betale saksomkostningene hennes. For oss både var og er det sentralt at vi som slåss for tillitsvalgtes rettigheter overfor arbeidsgiverne, ikke selv må opptre slik at det kan sås tvil om at vi tar oss av hverandre – også når det er tillitsvalgte som kommer i konﬂikt med sitt eget forbund. Vi påpekte at altfor mange slike saker dessverre er blitt løst gjennom rettsapparatet. Vi avsluttet brevet til Jan Davidsen slik: «Vi er sikre på at forlik vil være det beste for begge parter. Det vil også forhindre enda mer negativ omtale i en sak som allerede i første instans var en klar belastning på forbundets renommé. Vi er dessuten overbevist om at en slik smidighet i konﬂiktløsning vil bli møtt med anerkjennelse fra Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte.» Ifølge Dagens Næringsliv medfører det inngåtte forliket at Haide Østreng får dekket sine saksomkostninger fra første rettsinstans. Hun har derfor trukket sin anke mot Fagforbundet. Fagforbundet på sin side har gjennom forliket innrømmet sine feil i saken. Vi ser forliket som en seier for fornuften og

som et signal om at lokale tillitsvalgte blir hørt i Norges største forbund. I en tid da angrepene på fagbevegelsen er sterke, og ikke minst Valla-Yssenaffæren har sådd tvil om vår evne til å løse interne konﬂikter, er vi overbevist om at Fagforbundets ledelse har tatt en viktig lærdom av den vanskelige saken mot Haide Østreng. Are Saastad, Gils Fridbergsson, Tone Gjerald, Iren Luther, Vigdis Knapperholen, Ellen Grimaldi, Nils Roverudseter, Ole Martinsen, Pål Berdal, Ingfrid Svindland, Gunn Hvid, Espen Syversen, Mona Martinsen, Heidi Holter, Elvis Chi Nwosu, Thomas Grønn og Chris Hartmann – tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Fagforbundet Oslo

< HELSEFORSIKRING

Ingen kommunal forsikringsfiasko Vi viser til kronikk i Fagbladet nr. 3/2007 med tittelen Kommunal forsikringsﬁasko og debattinnlegg fra vårt pensjonistmedlem Lilly Aastebøl i Fagbladet nr. 5/2007. Fagforbundet avd. 193 Eidskog sier seg i hovedsak enig med synspunktene til vårt pensjonistmedlem. I tillegg vil vi uttale følgende: Selvfølgelig var vi i utgangs-

KRONIKK nger, lyktes ikke med å få Kommuner som tegnet private helseforsikri setjenesten. Eneste merkkortere ventetid for behandling i spesialisthel i bruk av private sykehus. bare endring er en markant økning

< BJØRN KRISTIAN RUDAA

RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehus-

«Forsikringsordningen skapte en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelse-

Kommunal forsikringsfiasko

tjenester.

NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet. Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager. I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helseforsikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redusere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalueringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollektive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene. Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsikringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av

forsikringsdekningen. For Eidskog kommune varte ordningen i ﬁre år og for Trysil i knappe tre år. Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlingsgaranti til alle innbyggerne. Tilsvarende kontrakt om behandlingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006. I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefravær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsikringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommunene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten. Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller

tjenester.» trådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsen har lik rett til helsetilbud alltid vært et sentralt politisk mål. Når tilgangen til private sykehustilbud vil være avhengig av den enkeltes privatøkonomi (inkl. forsikringsordninger), er det god grunn til å sette på varselslampene. Private helsetilbud vil øke i omfang om stadig ﬂere tegner private helse-

færre sykedager, skapte forsikringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behandlingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent. BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsikringer. Det er sannsynlig at interessen for å kjøpe private helseforsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner. Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønnsomme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre sykedager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

Selv om Folketrygden dekker de ﬂeste kostnader ved sykefravær, så dekker arbeidsgiver kostnadene i arbeidsgiverperioden – samt at sykefravær kan føre til produksjonstap for bedriftene. Dette er også noe av bakgrunnen for et av forslagene fra det såkalte Sykefraværsutvalget som ble ledet av statsminister Stoltenberg. Det førte til

52 < Fagbladet 3/2007

ekstrabevilgninger på om lag 600 millioner kroner til sykehusene for å redusere sykefraværet ved redusert ventetid for yrkesaktive. Men så lenge det er helsekøer og ventelister, vil det dukke opp et marked for å kjøpe seg ut av køen, noe de siste års vekst i private behandlingstilbud klart viser. En del av de nye «friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vil ﬁnansiere en del ﬂere behandlinger ved private sykehus, selv om vi rødgrønne ikke liker det. MANGE UTTRYKTE bekymring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen ville føre til et mer privatisert sykehustilbud, og vi så raskt klare tegn til dette etter at reformen

forsikringer. Kritikken mot at noen kommuner valgte å tegne slike forsikringer, var at dette var å snike i helsekøen. Nå var det ikke lenger bare den enkeltes lommebok som kunne sikre raskere (bedre)sykehusbehandling for noen utvalgte, men også størrelsen på lokalsamfunnets kommunekasse. Ansvarlige helsepolitikere må alltid ha fokus på om offentlige sykehus til enhver tid utnytter sin kapasitet for å sikre kortest mulig ventetid og færrest mulig sykedager. Det er god samfunnsøkonomi og den beste forsikring mot at det norske markedet for helseforsikringer skal nå samme nivå som i våre skandinaviske naboland. Fagbladet 3/2007 < 53

Faksimile fra Fagbladet nr 3 2007

punktet skeptisk, spesielt med hensyn til privatisering av Helse-Norge. Vårt prinsipielle syn er at det skal være et like godt offentlig helsetilbud uansett hvor man bor i landet, og uavhengig av størrelsen på lommeboka til den enkelte innbygger. Men da myndighetene la en milliard kroner på bordet, våknet plutselig det offentlige helsevesenet og kunne gjennomføre ﬂere operasjoner. Mange mennesker fra Eidskog ﬁkk utført grå stæroperasjon på Elverum sykehus, mens andre har fått operasjon i rygg, knær og liknende. Her ble samfunnet, og ikke minst den enkelte, spart for unødig lidelse og venting, og folk kunne komme raskere

tilbake i jobb. Det er det viktigste i denne saken. Vi stiller spørsmål om i hvilken grad artikkelforfatteren er/var oppdatert på hva det egentlig dreier seg om. Har vedkommende vært i kontakt med folk og/eller Fagforbundet Eidskog? Mange av våre medlemmer følte seg ille berørt da de leste artikkelen i sitt eget fagblad. Det har antakelig kostet Eidskog noen ekstra kroner å få folk raskere tilbake til jobb og også forbedret deres livskvalitet. Totalt sett må det være lov å si at det har vært vel anvendte penger. Etter vårt syn har det langt fra vært noen «forsikringsﬁasko». Odd Sverre Jahren, hovedtillitsvalgt

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 6-7/2007 < 59

KRONIKK Bruk av deltid er særlig tydelig i sektorer med svært høy kvinneandel. Mannsdominerte sektorer derimot, med de samme skift- og bemanningsbehov, organiserer ikke arbeidet i deltidsstillinger.

BEATE GANGÅS Likestillings- og diskrimineringsombud Kronikkforfatteren mener at retten til heltidsstillinger må lovfestes. Det innebærer at arbeidsgiver må begrunne hvorfor det ikke er mulig med heltidsstilling.

Heltid en rettighet FORTRINNSRETT til økt stillingsandel for deltidsansatte er nå lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-3. Dette er et skritt i riktig retning, men ikke nok. Lovfestet rett til heltidsstillinger vil øke forutsigbarheten for de ansatte og gjøre det lettere for kvinner å velge heltidsarbeid. En lovfesting vil snu bevisbyrden, slik at det blir arbeidsgiver som må begrunne hvorfor det ikke er mulig med heltidsstilling og ikke motsatt. I 1990 jobbet 48 prosent av kvinnene og ni prosent av mennene deltid. I 2005 var forholdet 42 prosent kvinner og 12 prosent menn. Det er særlig kvinner med ﬂere enn ett barn under 16 år som er deltidssysselsatte. Menns deltidsarbeid skjer parallelt med studier, eller mot slutten av arbeidslivet (SSB). Deltidsproblematikken handler dels om kvinners egne tilpasningsstrategier, dels om arbeidsgivers organisering og dels om rollefordelingen mellom kvinner og menn. Av dem som arbeider deltid ønsker 16 prosent å arbeide mer. Det gjelder både menn og kvinner. Men fordi tre

60 < Fagbladet 6-7/2007

av ﬁre som arbeider deltid er kvinner, er undersysselsetting først og fremst et kvinneproblem. Mødrenes yrkestilknytning har økt de siste tiårene, og fedrenes arbeidstid har blitt redusert noe. Det dominerende mønsteret er allikevel at mødrene tar lange foreldrepermisjoner og arbeider deltid for å få tid til familien. Fedrenes arbeidstid påvirkes relativt lite av endringer i familiesituasjonen. For foreldre med barn opp til 15

arbeidsplasser med svært høy kvinneandel, hvor arbeidet i stor grad organiseres i deltidsstillinger. Bruken av deltid blir blant annet forklart med åpningstider eller vaktplaner. Det vil kreve betydelig innsats å omorganisere arbeidstidsordningene i disse sektorene. Ressurser må settes av for å stimulere til slike tiltak. I Sverige har regjeringen bevilget 150 millioner kroner til tiltak for å begrense deltidsbruk (forsøk med 3+3-turnus). Men vi kan

«Når kvinner reduserer sin arbeidstid som en mestringsstrategi i forhold til egen helse, innebærer det en privatisering av arbeidsmiljøproblemer.» år var gjennomsnittlig arbeidstid i 2004 19 timer per uke for mødre, mot fedrenes 32 timer (SSB 2007/1 s. 27). BRUKEN AV DELTID er særlig tydelig i noen få sektorer; helseog sosialsektoren, varehandel og servicesektoren. Dette er

også se til politiet og deler av industrien som med de samme skift- og bemanningsbehov organiserer arbeidet uten utstrakt bruk av deltid. HENSYNET TIL EGEN HELSE er en viktig årsak som ansatte på frivillig deltid selv oppgir for sitt

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

valg. Dette må ses i sammenheng med at yrker med høy deltidsandel også har høyt sykefravær/stor andel uføretrygdede. Særlig ser vi dette innenfor helseog omsorgssektoren. Helsebetinget deltid, sett i sammenheng med høyt sykefravær, er en alvorlig arbeidsmiljøutfordring i denne sektoren. Når kvinner reduserer sin arbeidstid som en mestringsstrategi i forhold til egen helse, innebærer

det en privatisering av arbeidsmiljøproblemer. Det ﬁns kvinner som anser det som et gode å bli forsørget og enten stå utenfor arbeidsmarkedet, eller kun delvis å prioritere ordinært lønnsarbeid. Når deltidsbruken er såpass omfattende i kvinnedominerte sektorer, henger det sammen med at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden innenfor disse sektorene historisk sett har hatt

sammenfallende interesser av deltidsbruken. Deltidsansatte gir en svært ﬂeksibel arbeidsstyrke for arbeidsgiver. Deltid har også vært en måte for kvinner å gradvis gå fra ubetalt arbeid i hjemmet til ordinært lønnsarbeid. DEN MEST ÅPENBARE følgen av deltid er inntektstapet. Lønnsnivået i de sektorene der deltid er mest utbredt, gjør det vanskelig å klare seg økonomisk uten

full stilling. De ﬂeste deltidsarbeidende kvinner er avhengig av å bli forsørget av ektefelle eller samboer. Deltid bidrar dermed til å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og er et hinder for likestilling mellom kjønnene. Kvinners deltidsarbeid er den viktigste årsaken til at kvinner kommer dårligere ut enn menn når de blir pensjonister. Det er ikke nødvendigvis urimelig. Dersom kvinner av ulike årsaker selv velger å arbeide deltid, må de akseptere at det får følger for hvor stor pensjon de får. Derimot må det ikke være slik at kvinner som tar det ansvaret arbeidsgiver burde tatt, og reduserer arbeidstiden for å holde ut i en tung jobb, i tillegg ender opp med en lav pensjon. JEG MENER det må være et viktig mål for fagforeningene innen de kvinnedominerte sektorene å gå sammen om å forsøke å påvirke arbeidsgiverne både i forhold til fortrinnsrett, tilrettelegging og organisering av arbeidet. I den sammenheng er det viktig å sikre en arbeidssituasjon som gjør at de ansatte kan jobbe full stilling uten å ødelegge helsa. Fagbladet 6-7/2007 < 61

By for små og store Rundt langbordet er det full konsentrasjon; kunstverk skapes. Jo ﬂinkere elevene blir, jo lettere er det å få seg jobb. Spesielt jentene i Nepal sliter med å få jobb. Tekst og foto: HEIDI STEEN

Det er langt igjen før kvinner i Nepal oppnår likestilling. Jentene er de siste som får utdanning. En av SOS-barne-

SOS-barnebyen i Sanothimi i Nepal.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

62 < Fagbladet 6-7/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

byene i Nepal opprettet et keramikkverksted for jenter. Ideen er at hvis kvinner lærer seg et håndverk, kan de klare å få seg en jobb eller etablere sin egen virksomhet. SOS-barnebyene tar seg ikke bare av barna som bor der, de har ofte tilbud til innbyggerne i lokalsamfunnet også.

SOS-barnebyer har åtte landsbyer i Nepal. OMGITT AV BARNA: De pensjonerte «mødrene» Chenda Shrestha og Kameshwori Pondey bor i egne hus på barnebyens område.

Forebygger problemer

I Nepal er det mange fattige og arbeidsløse, og landet har åtte SOSbarnebyer. I Sanothimi, ti kilometer unna hovedstaden Kathmandu, ligger den ene. Der har 160 barn et hjem og en familie. Det er en vakker barneby som ble bygget i 1973. Mye gress, mange blomster og sjarmerende mursteinhus ligger spredt over et stort område. Ved enden av byen ligger barnehagen og skolen. I 16 av husene bor «mor» og opptil ti barn. Lederen av barnebyen bor også på området, dette er en jobb 24 timer i døgnet. – Våre to viktigste satsningsområder er å ta vare på barna og å holde kurs for foreldre, sier lederen av barnebyen, Khagendra Nepal. Han har jobbet ﬁre år her og snakker varmt om hva barnebyen betyr for distriktet. – Vi jobber tett med mange familier i håp om at barna ikke blir forlatt, forteller Nepal. I tre til fem år jobber de nært sammen med familien og legger til rette for at barnet kan bli boende hjemme. Keramikkverksted

I keramikkverkstedet er det full aktivitet. Keramikkursene går over 6–12 måneder. Opprinnelig ble de startet for kvinner, men nå er kursene også åpnet for menn. Verkstedet driver ikke vanlig salg, det er ingen kommersiell virksomhet. Kundene

FØRSTE SKRITT: Keramikkverkstedet i barnebyen ble startet for å gi gratis opplæring og en jobb til kvinnene. Nå får også gutter nyte godt av tilbudet.

er blant annet ambassader som kjøper gaver til besøkende. Keramikkfat, vaser, statuer – utvalget er stort i utstillingsrommet, og produktene er misunnelsesverdig ﬂotte. Pensjoneres i byen

Namaste. Med hendene mot hverandre og med et lite bukk, hilser vi respektfullt på to ﬂotte, godt voksne damer som sitter på terrassen foran et hus. Kameshwori Pondey har vært «mor» for 28 barn over en periode på 25 år. Chenda Shrestha var «mor for hele byen», tok seg av besøkende og andre praktiske gjøremål. Nå er begge damene 73 år gamle og pensjonister. Denne SOS-barnebyen tar vare på mødrene sine. Når kvinnene har nådd pensjonsalder, får de tilbud om å bli boende i hus på området. – Vi er glad for å kunne bli boende.

Da har vi barna våre rundt oss, sier Pondey og Shresta. Og mange av barna har blitt voksne og fått egne barn, så damene på terrassen får rett som det er også besøk av barnebarna. Khagendra Nepal snakker varmt om sponsorene til SOS-barnebyen. Norge, Sverige og Østerrike er de største. Pengene fra sponsorene sørger for at 750 barn i Sanothimi kan gå i barnehagen og senere på skolen for barn i 1.–12. klasse. Skolen og barnehagen er åpen for barna i området, og barn av fattige foreldre får økonomisk støtte til bøker, skolepenger og skoleuniform. Lege og helsetilbudet i barnebyen hjelper også mange. En egen ungdomslandsby har plass til 50 ungdommer som forberedes på å klare seg selv.

Fagbladet 6-7/2007 < 63

OSS

Tverrfagleg arbeidsmiljø KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal har sidan 1997 arrangert ein to-dagars arbeidsmiljøkonferanse for offentleg sektor i Møre og Romsdal. Konferansen i år vart arrangert 6. og 7. mars og samla 300 deltakarar, og er blitt ei årleg samling for politikarar og tilsette som er opptatt av arbeidsmiljø. Inviterte er ordførarar, rådmenn, politikarar, medlemmer i arbeidsmiljøutval, tilsette i kommune- og fylkesadministrasjon, offentlege institusjonar, tillitsvalde, vernetenesta, osv. Tekst: Terje Holmedal

Kaosforvalteren Kaos, altså bevegelse, at det – Folk tror vi bare selger billetter, skjer noe, at det er folk. sier Ege Askildsen. – Jeg har veldig flotte kolleger, – De ser ikke alt det andre vi sier hun. – Og man treffer utrolig gjør! mange forskjellige mennesker i Askildsen har vært innom de en sånn jobb. fleste yrkesgruppene i Oslo Spesielt på Majorstua, hvor Sporveier siden hun begynte i det nesten alltid er trengsel. Det bedriften i 1974, og rakk å prøve er der hun liker best å jobbe. seg både som vognfører og kanEgentlig var det tilfeldig at hun tinebestyrer før hun begynte i endte opp i Sporveien for over salgsavdelingen. 30 år siden. – Det beste minnet er kanskje – Jeg søkte på fra i fjor høst da < ARBEIDSGLEDE flere jobber og fikk verkstedarbeiderne ja, men syntes på Ryen sluttet å EGE ASKILDSEN dette virket som jobbe overtid i Stasjonsbetjent i Oslo Sporveier det mest spenprotest mot at vognnende. Og jeg har vedlikeholdet skulle ikke angret et sekund. settes ut på anbud. Resultatet Som en slags hovedstadens ble for få vogner, slik at det ble førstelinjetjeneste står hun også mange forsinkelser og avlyste for en god del turistinformasjon avganger. Det var kaos, men gøy, i sommerhalvåret. for vi måtte ut og informere. Og – Vi er nødt til å vite veldig folk var utrolig tålmodige! Som mye om byen, både t-bane og gammel raddis syns jeg det er trikkelinjer, og ikke minst gatefint å se at det fortsatt er så mye navn. Det er klart at vi kjenner solidaritet igjen, smiler hun, og byen godt! legger til: – Jeg liker kaotiske tilstander. Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

64 < Fagbladet 6-7/2007

Høytidelig i vest Fagforbundet avd. 192 Strand og Forsand delte ut jubileumsnåler til 25-årsmedlemmer på årsmøtet. I 2006 hadde vi 29 medlemmer som skulle ha nål og diplom, og ni av dem møtte på årsmøtet. Det var en høytidlig og ﬁn stund for våre trofaste medlemmer. Tekst og foto: Anita Solland Wiik

Merkefest i vest Fagforbundet Karmøy har gjort stas på sine 25-årsjubilanter. Foran f.v.: Turid Høines, Åsta Rakel Førland, Ruth Henny Hemnes, Solfrid Knutsen og Margareth Håvas Bak: Torleiv Tønnesen, Inger Lise Kristoffersen og Klara Røthing Nilsen.

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fest i Møre og Romsdal

Hurra! Her kjem bilete av medlem nummer 100, Anne-Marie Skibenes, med Fusa kommune som arbeidsgjevar. Ho vart verva av hovudtillitsvald Jorun Gjøen. Tekst: Ragnhild Rykkje

På årsmøte i Fagforbundet for fylkeskommune og stat avd. 493 delte Arnt Silseth og Oddny Raknes ut nåler og diplom til de medlemmene som har vært med i 25 år og 40 år. Fra venstre Ingveig Lillevik, Ruth Wenche Stavik, Bente Malme, Liv Turid Flemmen, Solveig Tafjord og leder Oddny Raknes. Foran til venstre Målfrid Rød. Alle disse er 25 års jubilanter. Bare damer, men alle ser svært så fornøyde ut! Følgende jubilanter var ikke til stede: 40-årsjubilantene Ole Nord-

hopbakk, Margot Kvalvik Fon og Gerd Sønslien. 25-årsjubilantene John Johnsen, Bjørg Kjøsnes, Solveig Hessen Olsen, Alma Stavik Mary Bjørnhaug, Anne Ma Skarsbø, Per Berge, Olav Smørdal,

Blomstertur Tirsdag 8. mai arrangerte Fagforbundet Grimstad avd. 267 tur til Auesøya for sjette gang. Rundt 25 medlemmer deltok på årets tur som startet med reker og tilbehør om bord i MS Østerøy. Leder Pål Bach var utmerket guide både til sjøs og på land. Vi ﬁkk se mye ﬂott skjærgård, og på øya var det nydelig og variert natur. Hovedattraksjonen var de utallige

Liv Blomsnes, Olav Ivarsen, Mary Kjørsvik, Bjørg Morsund, Odd Helge Bergseth, Tove Skive Hoel, Unni Lyngvær, Reidar Arnøy, Per Larsen, Solfrid Fiksdal og Kjellfrid Storholm. Tekst: Bente Malme

påskeliljene i alle variasjoner. Løkene skal visstnok stamme fra slottet, der det ble plantet nye hvert år. En fornuftig gartner tok de gamle løkene med til Auesøya og plantet dem der. Blomsterﬂoret var ubeskrivelig vakkert og velduftende. Turen varte i ﬁre og en halv time, tiden gikk fort, og det var en storfornøyd gjeng som steg ut av båten da vi kom vel tilbake til kaia i Grimstad. Tekst: Marit Fosstveit Olsen

Spleiselag på feiervis roastbiff står på menyen, siden Klokken er 11 på verkstedet til det er rett etter lønning. Brannforebyggende avdeling i De to jobber sammen, og da Oslo. To av feierne har nettopp passer det å spise sammen også. kommet inn fra feiing og tilsyn i Når Fagbladet er på besøk, får den gamle bebyggelsen. Opp av også kollega pappkasser haler de ut Muhammad brød og favorittpåleg< MATPAUSE Alawi en matbit get. Fred Ek Berg, Andreas Coll sammen med – Vi foretrekker å og Muhammad Alawi dem. Det er spleilage maten vår sjøl Feiere i Oslo selag på maten framfor å spise i med hundre kantina. Her har vi kroner hver i uka. Blir det noe til kjøleskap og egen kaffe, forteller overs, blir det boller til kaffen på Fred Ek Berg og Andreas Coll. fredag. Bordet bugner av frukt og juice, – Det er da du skulle vært her, ost og makrell i tomat. Til og med

smiler de og overrekker en kopp kruttsterk kaffe. Snart dukker feierinspektør Ivar Eriksen opp. Han spiser både i kantina, på kontoret og en sjelden gang på verkstedet, men sverger til egen matpakke. Salami, geitost og kokt skinke. Før, da kona lagde matpakka, var det mer spennende. Men han husker også fra

gamle dager. Da besto matpakka til feierne ofte av boller og brus fra nærmeste butikk, for ellers måtte de bære matpakka med seg innenfor klærne i allslags vær. Og det kunne bli temmelig svett. Men noen ganger kunne det vanke frokost hos folk de feide hos. Det var populært. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 6-7/2007 < 65

KRYSSORD Illustrasonsfoto: Even Tømte

«De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt, de unge vet alt.»

Julemat

Tine

Blyg

Adkomst

Titteskap

Plugge

Foruten

Rimet

Spania

Moderne

fast

Mester-

skap

Betydning

Tonn

Matt Pike navn Varmekilde

Labbe Om

Enhet

Tøy

Humre

pron.

Språk

Krigsskip

Klippe-

Nynorsk

Bor

Pike navn

Husarbeid

Verne

Epoke

OSCAR WILDE

Kretse

Forulykke

Verktøy Donerte

Eiend. pron.

Likt

Smuss

Galt

Streben

Kjør

Rom

Nesevis

List

Pike navn

Byge

Gutte navn

Bolle

Drikk Best

Husdyr Skorpe

Harke

Pirke Iføre

Motbakke

Putre

Line

Toneart

Avsond-

ret Maktsymbol

Skur

Kjøretøy

Omtåket

Heve Ly

Laste

Envis

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 15. juli! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fugl

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 6-7/2007

Polit. parti

Pike navn

Værbitt

Husdyr

Jag

Tall fork.

Ense

Bolig

Fisk

H E R T E

F E I L A S U K T S V I E G

G M I T A R I S E T

T E E L L L T A L E N E D S E S S I L D E K T E L A

T R L A G

L D N A T Ø Y S E S T R E E N N N S E K S G I L P A P I E M K A L A U S E L A I L E D I R K E N E R E

T S A Å L A T A D R R E S S A T T V G I

O L L E I E R K V A Å B E R O N N E S N R E G N N I T B R O E I K A S

B A N E K E G R O T T E K E T R E O M S A N E N

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd:

Torbjørg Løyning Houge 4623 Kristiansand Kjell Myre 1084 Oslo Rakel Bratsve 7725 Steinkjer

TEGNESERIE

PETIT

Blø for drakta Fotballsesongen er i full gang. Rosenborg åpner famlende. Temperaturen nærmer seg kokepunktet i Bergen. Tom Nordli skjeller og smeller. Uwe Rössler vil ikke kommentere noe. Alt er som det skal være, sånn litt tidlig på sommeren. Publikum – det er oss – samles på tribunen, på pubene, foran tv-ene. Vi grafser i oss usunn mat, og vi skriker: Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen takles det. Ofte voldsomt – og gjerne med strake ben og knottene fram. Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen går høy og lav inn i duellene med dødsforakt. Ofte med albuene et stykke ut fra kroppen. Ofte med albuene i ansiktshøyden til motstanderen. Blø for drakta! Gi alt! Ikke sjelden gjør spillerne akkurat det, begynner å blø, altså. Men de gir seg ikke. De gir alt, og løper utpå igjen, gjerne med en diger bandasje rundt hodet. Til fansens stormende jubel. Slike spillere vil de ha. Spillere som blør for drakta! Spillere som gir alt! Pål Jacobsen var en slik spiller. Han var storscorer for HamKam, Vålerenga – og for landslaget. Han var liten og spinkel, men like rask som noen av våre beste friidrettssprintere. Og han var kompromissløs. Ballen skulle i mål. Koste hva det ville. I dag vet vi at det kostet. Etter 165 toppseriekamper, 82 mål, et ukjent antall brutale taklinger og 30 operasjoner, måtte han gi seg i 1987. Da hadde han spilt de tre siste sesongene med åpent sår over akillessenen. Det gjorde fryktelig vondt. I hver eneste kamp! Han blødde for drakta! Han ga alt! Fansen elsket ham – enten de holdt til på Sotahjørnet eller i Briskebyen. Til slutt måtte han amputere høyrefoten 37 centimeter oppe på høyre legg. Han blødde for drakta! Han ga mer enn alt! Han ga foten sin! Håper fansen er fornøyd PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2007 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 6-7/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 6-7/2007 < 69

JOBBLIV «Musikk gir livslyst – og lyst til å danse.»

JOBBLIV

Carmen Gloria Nilsson Alder: 38 år Yrke: Kontokoordinator Jobbsted: Sørlandet sykehus, Kristiansand Sivilstatus: Gift og mor til tre gutter Hobby: Saksofon

Mangfoldige toner Helt alene fant hun veien fra Chile til Kristiansand. Sammen med familien har hun funnet veien til skolekorpset. Tonene fra barneog ungdomsårene i Sør-Amerika har fulgt Carmen Gloria Nilsson over hav og landegrenser. Hun er født i Valparaiso, den berømte og beryktede havnebyen nord for Santiago i Chile. I 18 år bodde familien samlet. Familien var politisk aktiv. – Alle var det den gangen, det var umulig å unngå politikk, mener Carmen. Det var i de tøffe årene da Pinochet terroriserte sitt folk, og ingen var trygge. Heller ikke Carmen. Etter hvert tilspisset situasjonen seg, og i løpet av kort tid måtte ﬂuktplanene bli klare. Carmen ble sendt ut av landet. Hennes to brødre, kusiner og fettere ble også sendt ut. Familiemedlemmene ble spredt til Spania, Canada, Tyskland, Sverige og Brasil. 18 år og helt alene kom Carmen til Norge. Alene gikk hun i gang med sitt

voksenliv i et fremmed land. Etter et kort intermesso som stuepike på Hovden, tok hun norsk grunnskole-eksamen og videregående skole i Kristiansand. – Jeg tenkte det var varmest der – i sør. Underveis har jeg lært meg å være selvstendig og jeg er stolt av den personen jeg er blitt. Det svinger i Carmens liv. Hun har naturlig nok engasjert seg fagligpolitisk og ble nylig valgt til fylkesleder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Vest-Agder. I tillegg studerer hun bedriftsøkonomi på kveldstid. Sammen med sin colombianske mann har hun holdt takten i salsa og merengue og andre tropicanarytmer parallelt med nordeuropeiske korpsmarsjer. Som regnskapsfører for

sønnenes korps, var veien kort til å plukke opp saksofonen og delta selv. – Jeg liker lydbølger. Musikk gir livslyst – og lyst til å danse. Carmen smiler og nikker med hodet så hestehalen hopper, og det er lett å forestille seg føtter i drift og hofter i sving. – Saksofonen er en hobby. Det er mitt livslange prosjekt å lære meg å spille godt. Og jeg har god tid. Målet er ingen solokarriere. Tvert imot. – Jeg spiller enten alene. Helt alene. Eller så spiller jeg i korps – sammen med mange, sier Carmen. PS Det hører med til historien at også mor og far greide seg gjennom kriseårene i Chile. Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND

Fagbladet 6-7/2007 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Vänersborg - Natur og vannmoro! 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe 6 dager på Quality Hotel Vänersborg, Sverige Byen Vänersborg ligger ved Sveriges største innsjø, Vänern. Dere bor på Quality Hotel Vänersborg, 2 km fra Vänersborg sentrum, der trivelige gågater og museer venter. På hotellet kan dere nyte rekreasjonsavdelingen, som har innendørs basseng og badstue - og hvis dere vil ha flere vannopplevelser, ligger hotellet nær Vänersborg eventyrsbad, som lover morsomme opplevelser for hele familien. For en kulinarisk utskeielse, kan dere enten besøke en av de mange trivelige restaurantene i sentrum, eller ta turen til hotellets gode á la carte restaurant. Ellers anbefaler vi en tur til Vänersborgs nordspiss, Skräckleparken, hvor dere vil får en fantastisk utsikt over Vänern. God tur!

6 DAGER kr

1.799,-

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. 27.

SPAR KR 596,-

Strender & sommer i Danmark! 5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer 6 sommerdager på Hotel Søparken i Åbybro, 20 km fra Aalborg

1.899,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1.058,-

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år kr 279,- i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i foreldrenes rom. Gjelder også ved kun én betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles på tlf. 22 41 84 44. Ankomstdatoer: Juli: 9. 14. 19. 24. Aug.: 5. 12. 19. 26.

Sommer på høyfjellet! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer • 5 toretters middager/buffeer med kaffe 6 dager på tradisjonsrikt Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen Ta turen til vakre Gudbrandsdalen! Ved Feforvannet på den kjente Peer Gyntveien, ligger det flotte og tradisjonsrike høyfjellshotellet Fefor. Her får dere servert en forfriskende porsjon flott natur! Hotellet er et perfekt utgangspunkt for små og store gåturer, hvor dere kan lade batteriene og hygge dere i hverandres selskap, eller bli kjent med andre hotellgjester! Hvis avslapning på hotellet frister mer, kan dere ta en dukkert i svømmebassenget, spille minigolf, squash eller tennis, slappe av i badstuen eller lese en god bok foran peisen i en av hotellets stuer. Vi anbefaler utfluktsmål som: Jotunheimen, Aulestad, stavkirken ved Ringebu, Hunderfossen Familiepark eller OL-arenaen på Lillehammer! God reise!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 inntil 15 år halv pris i foreldres rom. Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. Aug.: 12. 17. 22.

Slå til NÅ!

fra 899 kr! Vi har høstferier l.no www.dtf-trave

3 dager på Fefor Høifjellshotell kr

1.199,-

pr. person i dobbeltrom med ankomst 12.10.07

Foto: Terje Rakke/NTR

6 DAGER

Langs Nordjyllands sandstrender venter glade sommerdager, fylt med bading, soling og lek i sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger 3-stjerners Hotell Søparken, i Åbybro. Her er et stort utvalg av spennende attraksjoner i passe kjøreavstand: Danmarks største familiepark, Fårup Sommerland, frister bl.a. med sin gigantiske Aquapark, små karuseller til de aller minste og en ellevill berg-og-dalbane, for de vågale. I Aalborgs (20 km) livlige vertshuskvarter, Jomfru Anes gade, kan dere glede dere til god mat og drikke. Kyst- og kunstnerbyen Skagen (100 km) byr på et innblikk i Skagensmalernes lekne kunst og maritime delikatesser på Skagens Fiskerestaurant. Gled dere!

6 DAGER kr

2.499,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 551,-

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.