Fagbladet 2007 06 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6-7 juni 2007

SKITT FISKE Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 44 Vi må slutte å godta alt mulig 8 Håpet er rødgrønt 14 Mucho macho i Prestelva 30 By for små og store 58

INNHOLD > Foto: Monica Schanche

8 14 17 18 20 27–38 44 50 58

TEMA: Vi må slutte å godta alt mulig Håpet er rødgrønt Lørenskog viser vei Over terskelen PORTRETTET: En rød tråd KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Trues av skrot Mexicanske lærere i kamp By for små og store

Foto: Morten Conrad

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Vi forlanger gode sjefer og meningsfullt arbeid 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Heltid en rettighet 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Mangfoldige toner

Mexicanske lærere i kamp Mexicanske lærere har lenge streiket for et nytt lønnssystem og økte overføringer til skolen. Verken fengsel eller psykisk tortur har stoppet dem fra å aksjonere.

Elsker å fortelle Hvordan fortelle levende og spennende for barn og unge helt uten manus? Georgiana Keable som er primus motor i Fortellerhuset i Oslo, gir gode råd om hvordan du kan skape en fortelling i samklang med unge lyttere.

32 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo M E RK LJØ E I

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 6-7/2007

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: Thor Nielsen

LEDER

Det nye klassesamfunnet

En rød tråd Rita Ottervik er bygdejenta som har blitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernet som har gjort karriere i partiet. Bakgrunnsbyråkraten som har blitt skjøvet fram som fremste kommunale befolkningsrøkter.

I 2005 hadde den rikaste tidelen i Noreg ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Tala for den fattigaste ti delen var 1,2 prosent. Kapitaleigarane auka fortenestene sine og tok ut 142 milliardar kroner. I sist valkamp sa Høgre-leiar Erna Solberg at dei fattige her i landet ikkje får det betre om dei rike får det dårlegare. I hennar verd er det ikkje samanheng mellom stoda for dei fattige og dei rike sin rikdom. Difor kan Høgre og Framstegspartiet meine at skatt er eit statleg ran. Høgreregjeringa, med god støtte frå Frp, gjennomførte stendige skattelette som på få år snytte felles-

20 >

TEMA

Hvem tar støyten?

«Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt.»

< I dag er det de lavtlønte kvinnene som må ta ansvaret for dårlig kommuneøkonomi. < Statsminister Jens Stoltenberg oppfordrer kommunene som arbeidsgivere til å ta en større del av byrden.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer! 2

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

skapet for enorme milliardbeløp. Formueskatt, skatt på aksjeutbytte og skatt på eigedom er så låg at Noreg JOHNNY DAUGSTAD vert rekna som eit skatteparadis. ANSV. REDAKTØR Folk flest har ikkje fyrst og fremst på seg dei grådige brillene. Fleire meiningsmålingar det siste året syner at det norske folk er viljuge til å betale meir skatt dersom det er naudsynt for å sikre viktige offentlege tenester som til dømes barnehagar, eldreomsorg, sjukehus, skule, vegar, politi og kystvakt. Internasjonale økonomiske miljø – til og med EU-økonomane – dokumenterer at denne velferdsmodellen fører til godt grunnlag for all type næringsverksemd, produktutvikling og ikkje minst høg produktivitet. Grunnlaget for suksessen er statens skatteinntekter. For fyrste gong på mange år hadde kommunane eit lite overskot i 2006, men framleis forfell skular og andre offentlege bygg, og det er framleis for få hender i eldreomsorga. Samstundes har dei rikaste utmerka seg med eit ekstremt luksusforbruk. Det kan dei gjere fordi dei betalar ein historisk liten del av staten sine skatteinntekter. Det private forbruket er no så høgt at renta aukar kvar månad. Dermed vert dei fattige endå fattigare. Skal vi godta at det veks fram eit meir brutalt klassesamfunn med lønsskilnader? Eller kan den raudgrøne regjeringa overtalast til å sette ein rettferdig skattepolitikk i staden for den dei arva etter Høgre og Frp?

Fagbladet 6-7/2007 < 3

NYTT < LIKELØNNSSTAFETTEN Likelønnsstafetten er i gang på Likelønnskommisjonens nettside, www.likelonn.no. Først ut var ﬁnansminister Kristin Halvorsen som sendte stafettpinnen videre til LO-leder Roar Flåthen. – Målet med stafetten er ifølge Anne Enger, leder av Likelønnskommisjonen, å skape debatt om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

< DÅRLIG ARBEIDSMILJØ Svenske Arbetsmiljöverket har gransket arbeidsmiljøet i Kirken, og konklusjonene tyder på dårlig samsvar mellom liv og lære. Hovedkonklusjonen er at uenighet på menighetskontoret raskt blir stemplet som en konﬂikt. Ett av arbeidsmiljøproblemene som påpekes er «utydelighet i oppdraget».

Rettferd for Obiora – Vi hviler ikke før denne saken kommer opp for retten, sier Elvis Chi Nwosu, talsmann for familien til norsknigerianeren Eugene Obiora, som døde etter pågripelse av politiet utenfor et sosialkontor i Trondheim i fjor høst. Eugene Obiora søkte sosialkontoret om penger til sin sønns 12-årsdag, og trolig mat til et tomt kjøleskap. Han ville ikke godta avslaget, og politiet som kom til stedet, la ham i bakken med et dødelig halsgrep. Politiets eget etterforskningsorgan har henlagt saken etter bevisets stilling. Saken er brakt inn for Riksadvokaten. Nye opplysninger fra saksbehandleren på sosialkontoret vitner

om at situasjonen hadde roet seg da politiet tok med seg Obiora. Rettssak – Vi har tillit til at Riksadvokaten tar de nye momentene med i sin betraktning og konkluderer med at saken må opp for retten. Hvis ikke, vil vi ikke utelukke et sivilt søksmål, sier Nwosu. – Mange tusen mennesker over hele landet har demonstrert mot

< MEDLEMSVEKST LO har 836.210 medlemmer i 1. kvartal 2007, og er den eneste fagorganisasjon i Europa som øker i medlemstall.

< UFØR I JOBB I dag er det krav om at inntektsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent for å få uførepensjon. Et ﬂertall i Uførepensjonistutvalget vil redusere kravet til 33,3 prosent. Målet med reduksjonen er at det skal bli lettere å kombinere uføretrygd og jobb. – Flertallet vil senke terskelen fordi mange som er i en situasjon der de har en lyte eller en sykdom som ikke kvaliﬁserer til uføretrygd, vil forsøke å gjøre seg enda sykere for å få uføretrygd. Hvis kravet om en inntektsevne for å få uføretrygd blir redusert til en tredel, håper vi at de vil kunne jobbe to tredeler, sier lederen av utvalget, Oluf Arntzen til Nettavisen.

Skuffende engasjement – Eugene kom til Norge for å studere som ledd i et økumenisk ungdomsutvekslingsprogram som jeg den gang var leder for, forteller Trygve Natvig, som selv tok i mot Obiora sommeren 1987. Han er skuffet over at så få politikere har engasjert seg. – Det skal ikke være nødvendig å komme død ut fra et sosialkontor, sier Natvig. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

< RØYKEFORBUD Alle elever og ansatte ved norske skoler må stumpe røyken på skoleområdene, mener helsemyndighetene. Sosial- og helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets videregående skoler der skolene oppfordres til å innføre et altomfattende røykeforbud både i skolegården og i de øvrige uteområdene.

politivold og rasisme. Politiets maktutøvelse var helt unødvendig. En gutt har mistet sin far, og Obioras far døde av sjokket da han ﬁkk budskapet om sin sønns død. Politiet må se de etterlatte i øynene i rettssalen, sier Elvis Chi Nwosu.

MASSIV STØTTE: Elvis Chi Nwosu holdt appell under en demonstrasjon i forbindelse med Obiora-saken utenfor Justisdepartementet i mai.

Solide lønnstillegg

Lønnsomt i LO

Ansatte i private barnehager får bedret sykelønnsordningen og minst 12.000 kroner i lønnstillegg. De ansatte jubler, mens barnehagene frykter det kan bli dyrt. Fagarbeidere får et generelt tillegg på til sammen 12.500 kroner med virkning fra 1. mai, mens assistenter får 12.000 kroner. Dette inkluderer 9000 kroner som ble avtalt allerede under oppgjøret i fjor. Samtidig blir de ansatte sikret den samme sykelønnsordningen som i KS-området, med virkning fra januar 2008. Det innebærer at de ansatte får full lønn under sykdom i ett år. ET

Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har hatt en mer positiv lønnsutvikling siden de begynte å forhandle sammen med LO. Økningen har vært større enn den var de siste åtte årene før disse yrkesgruppene gikk inn i LO-systemet. Sammenliknet med andre yrkesgrupper, har hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne hatt en bedre lønnsutvikling enn for eksempel industriarbeiderne. De sju siste årene YS forhandlet for disse, hadde de en økning på gjennomsnittlig 1,2 prosent i året. Det første året NHS forhandlet for dem, hadde de en økning på hele

11,2 prosent i reallønna. Årene etter har reallønnsveksten vært på et mer normalt nivå: 2,3 prosent. Fra 2001 har også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hatt en bedre reallønnsvekst enn grupper i privat sektor. Likevel øker fortsatt spranget i inntekt mellom de som står øverst og nederst på den norske lønnsstigen. Fra 1997 til 2005 økte gruppen av de ti prosent som tjener mest sin andel av de totale lønnsutbetalingene. Denne økningen har først og fremst gått på bekostning av de lavlønte, ifølge en rapport Statistisk sentralbyrå la fram i fjor. Tekst: SANDRA LILLEBØ

NYTT

Slakter sekstimersprosjekt seniorer over 62 år i statlige virksomheter får mulighet til å kutte arbeidstiden. De kan enten ha sekstimers arbeidstid fem dager i uka, eller ha ﬁre dagers arbeidsuke.

Allerede i Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å sette i gang forsøk, og nylig lanserte den et prosjekt der 300

Seniorprosjekt – Dette prosjektet gjør dessverre liten nytte i å vise hvordan sekstimersdagen fungerer som

«Regjeringens 6-timerssatsing minner mest om et seniorprosjekt.» Ebba Wergeland, arbeidsmiljøforsker

Barnevernsleder vant Barnevernsleder Liv Jensen ble fratatt myndighet av arbeidsgiveren da hun ikke aksepterte å sette faglige begrunnelser til side i valg av hjelpetiltak. Etter to nederlag i retten har Oslo kommune nå valgt ikke å gå videre med saken. Jensen og Fagforbundet, som har ført saken, har dermed vunnet en full og endelig seier over kommunen. Det innebærer at hun vil få tilbake den myndigheten og de fullmaktene hun ble fratatt. I tillegg må kommunen betale 150.000 kroner i tort og svie. Bakgrunnen var et vedtak om plasseringen av en ungdom på den kommunale institusjonen BLM. Bydelsdirektøren mente denne løsningen ble for dyr og ønsket et annet vedtak. Da det ble klart at Jensen opprettholdt vedtaket, ble hun fratatt makt og myndighet. ET

Fagforbundet vant viktig prinsippsak Arbeidsretten har slått fast at ansatte på ordinær arbeidstid og 37,5 timers arbeidsuke har krav på høytidstillegg og overtid når de jobber på lørdager, søndager og helligdager. Uenighet om overtid og tillegg har ført til mange tvister de siste 15 årene. I Bærum tok Fagforbundet ut stevning etter at to ansatte i den hjemmebaserte omsorgstjenesten ikke ﬁkk overtidsbetalt da de ble pålagt å jobbe etter klokka tolv på julaften og dagen før skjærtorsdag. Ingen av dem arbeidet turnus, men var ansatt på ordinær arbeidstid. Bærum kommune mente de hadde krav på ordinær timelønn og høytidstillegg, men ikke overtid. Den saken kom aldri til retten, men endte i et forlik der kommunen betalte de to ansatte overtid. Men verken KS eller kommunen innrømmet Fagforbundet rett i

sekstimersdagen blir en realitet. Hun hadde derfor sett at statlige midler heller ble brukt til å dokumentere disse prosjektene framfor et eget statlig prosjekt.

samfunnsreform, sa Ebba Wergeland i et foredrag under Arbeidsmiljødagene i Trondheim. Hun mener regjeringens prosjekt minner mer om et seniorprosjekt enn et oppriktig forsøk på sekstimersdag. Wergeland kaller prosjektet en «glipp», og mener dette skyldes mangel på kunnskap. Mens regjeringen har satt i gang et seniorprosjekt med redusert arbeidstid, er det allerede satt i gang ﬂere sekstimersprosjekter i næringslivet og i kommunene. Ifølge Wergeland vil disse forsøkene kunne fortelle atskillig mer om hvilke samfunnsmessige gevinster og eventuelle ulemper vi kan vente oss hvis

Færre uføre Ebba Wergeland advarer mot å tro at sykefraværet kommer til å synke med sekstimersdag. Hun tror det snarere kan komme til å øke fordi redusert arbeidstid kan føre til at eldre arbeidstakere står lenger i jobb. Derimot mener hun at sekstimersdag kan føre til færre uførepensjonister, mer inkludering, lavere turnover og lettere rekruttering. Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: Jan Lillehamre

Ebba Wergeland, en av Norges fremste arbeidsmiljøforskere, slakter regjeringens forsøksprosjekt med seks timers arbeidsdag.

prinsippet, derfor endte problemstillingen i arbeidsretten likevel. Der ﬁkk forbundet medhold. – Dette gjelder i stor grad renholdere på døgninstitusjoner, Mange av dem er ansatt på ordinær dagtid, men blir pålagt å jobbe på «røde» dager. Det skal de ha overtidsbetalt for, oppå de andre tilleggene, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen. – Vi har et 20-talls liknende saker, og dommen i arbeidsretten blir viktig for utfallet i disse sakene, sier Monsen. Han oppfordrer de som har liknende krav, til å kontakte en tillitsvalgt eller et av forbundets kompetansesentre. Tekst: PER FLAKSTAD

OVERTID: Er du ansatt på ordinær arbeidstid, skal du ha overtid når du jobber på lørdager og helligdager. Fagbladet 6-7/2007 < 5

NYTT

En stor andel av de nesten 20.000 danskene som hvert år rammes av slagtilfeller og livstruende hjertesvikt, blir behandlet altfor dårlig når de blir innlagt på sykehus. Det framgår av to nye rapporter fra Det Nationale Indikatorprojekt som måler kvaliteten i sykehusbehandling, skriver MetroXpress. < NY BEGRAVELSESFORM Den svenske kulturministeren Lena Adelsohn Liljeroth vil endre begravelsesloven for å gjøra frysetørking mulig som begravelsesmetode, skriver Kyrkans tidning. Flere døde oppbevares nedfryst i påvente av at loven skal endres. Myndighetene vil ikke gi ﬂere dispensasjoner, men kulturministeren sier at hun vil jobbe for en lovendring, melder Sveriges Radio. < LO-JA TIL TROMSØ-OL LO-leder Roar Flåthen tror regjeringen sier ja til statsgaranti til OL i Tromsø. Forgjenger Yngve Hågensen er enda mer tydelig. – Staten må stille opp, sa Hågensen til avisa Nordlys i forbindelse med LOs representantskap i Ishavsbyen 6. juni. < HVER TREDJE FALLER FRA Når skoleåret begynner i august, vil nesten 40.000 elever være klare til å ta fatt på en yrkesutdanning, men 13.000 vil slutte uten å fullføre. For den som faller ut av videregående opplæring, er sjansen stor for også å falle ut av arbeidslivet. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har gjennomført videregående opplæring, er én av ﬁre fortsatt uten jobb, skriver frifagbevegelse.no

6 < Fagbladet 6-7/2007

80.000 underskrifter mot pensjonsreformen Norsk pensjonistforbund har samlet inn 80.000 underskrifter mot pensjonsreformen. Underskriftene skal overleveres arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen over sommeren. – Underskriftskampanjen har avdekket et enormt engasjement blant folk, sier konsulent i Pensjonistforbundet, Marcus Engelberg, til Fagbladet. – Alle lag i befolkningen er representert blant dem som har skrevet under, fortsetter han. Endret innhold Engelberg sier at han håper underskriftskampanjen kan være med på å dytte politikerne i riktig retning slik at reformen kan framstå som litt annerledes når den settes i kraft i 2010. Pensjonistforbundet stiller seg positiv til selve reformen – det er innholdet i den de vil ha omgjort. – Slik forslaget er i dag, vil enkelte grupper riktignok komme godt ut. Men vi er svært kritisk til at forhandlingsgrunnlaget blir borte. I

stedet er det en kalkulator som skal bestemme hvor store utbetalingene vil være, sier Engelberg. Ingen forhandlinger I det nåværende systemet får pensjonistene være med på å forhandle reguleringen av pensjonsutbetalingene, slik det også er for vanlige lønnstakere. Med reformen vil dette falle bort: I stedet skal man slå lønnsvekst og prisvekst sammen, og dele på to. – I år var lønnsveksten på fem prosent og prisveksten på én prosent. Da ville pensjonistene fått tre prosent økning. Dette høres kanskje ikke så ille ut, men på lang sikt vil det gi store utslag. Jeg er skuffet over at reformens negative sider i så liten grad har blitt tatt

Fagforbundet ut mot uførepensjonsutvalget 130.000 uførepensjonister vil komme dårligere ut dersom uførepensjonsutvalgets forslag skal tas til følge, sier Rolf Lasse Lund i Fagforbundet. – Utredningen gir inntrykk av en viss økning i nettoinntektene. Men det er ikke riktig for uførepensjonister i stat, kommuner og bedrifter med offentlig tjenestepensjon, skriver spesialrådgiveren i Fagforbundet i en kronikk i Dagsavisen. For alle med offentlig tjenestepensjon vil forslaget innebære at de mister den økte folketrygden, men samtidig blir pålagt skatteøk-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEHUS SVIKTER DØDSSYKE

ninger. Årsaken er at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som sikrer kompensasjon ved eventuelle nedskjæringer i folketrygden. Men denne samordningen virker også slik at man ikke får nyte godt av økninger i folketrygden, bortsett fra den ordinære årlige reguleringen av pensjonene. Skattes som lønn Uførepensjonsutvalgets innstilling innebærer at uførestønaden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Mens de trygdede i dag har skattefordeler som gjør at de har en vesentlig lavere beskatning enn

MOTSTAND: Nåværende og kommende pensjonister motsetter seg pensjonsreformen.

opp i media, sier Engelberg. – Mange vil bli rasende når de skjønner hvilke utslag reformen vil gi. I Fredrikstad har Fagforbundets pensjonistforening støttet opp om kampanjen. Leder Frøydis Wroldsen sier til Fagbladet at de har fått inn ﬂere hundre underskrifter. Tekst: SANDRA LILLEBØ

andre, skal ytelsene nå skattlegges som lønn. Brutto minsteytelse skal økes i forhold til dagens uførepensjon for å kompensere for økt skatt. Utredningen har høringsfrist 1. oktober. – Jeg velger å tro at politiske myndigheter verken ønsker eller våger å gjennomføre en reform som fører til kraftig nedgang i inntekter for tusener av uføre, skriver Rolf Lasse Lund. Sjeføkonom Stein Reegård i LO mener Lunds frykt er ubegrunnet. Han mener videre at uføredekningen i tjenestepensjonene må justeres når alderspensjonene blir endret. – Men det vil skje i en lang prosess der fagbevegelsen vil ha stor innﬂytelse, sier LO-økonomen. Tekst: EVEN TØMTE

NYTT

JANS HJØRNE

Ønsker statlig skatteinnkreving Arbeidsgivere i kommuner med færre enn 5000 innbyggere løper en langt mindre risiko for å bli kontrollert enn arbeidsgivere i store kommuner, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Skattytere i små kommuner må også vente lenger på at kemneren kommer for å kreve inn restskatten. Tyngre innkrevingstiltak som tvangssalg og konkurs brukes i svært ulik grad. Ikke likebehandling – Skal vi fortsette med kommunal skatteinnkreving vil vi ikke oppnå kravet om likebehandling, uavhengig av hvor folk bor i landet. Vi stiller derfor spørsmål ved dagens organisering, sier Kosmo. Han sier ikke direkte at staten bør overta oppgavene med innkreving av restskatt og arbeidsgiverkontroll. Likevel konkluderer han med at de kravene Stortinget har satt ikke kan gjennomføres så lenge ansvaret for skatteoppkrevingen er delt mellom stat og kommune. Ifølge riksrevisoren er problemet at Finansdepartementet har begrensede muligheter til å påvirke kommunenes prioriteringer.

Foto: Scanpix

– Dette kommer kommunenorge til å bli sure for. Men sånn er det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Fagforbundet er forundret.

Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i tredje kvartal i fjor var rundt 30.000 kroner. Økningen fra 2005 var på 4,4 prosent for deltidsansatte og 4,8 prosent for heltidsansatte. Dette er gode tall for landets lønnsmottakere, og for mange kan det kanskje bli råd til litt ekstra i sommer. En gruppe som dessverre ikke har noen grunn til å juble, er landets vel 130.000 sosialhjelpsmottakere. Disse menneskene mottar ulik sosialstøtte, avhengig av hvilken kommune de bor i, selv om de ﬂeste kommunene legger veiledende satser fra staten til grunn. For enslige er den veiledende satsen 4600 kroner. Disse tusenlappene skal sikre et forsvarlig livsopphold. Utgiftene til et forsvarlig livsopphold varierer fra kommune til kommune, og sosialhjelpsmottakere i mellom. Ifølge opplysninger som foreningen Fattignorge har innhentet, bygger de

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

– Mange kommuner blir for små. De har verken kapasitet eller kompetanse til å gjøre jobben sin. Det kan ikke bli bedre uten organisatoriske endringer, mener Kosmo. Undersøkelsen viser at den reelle risikoen for å bli utsatt for arbeidsgiverkontroll er lav. Det går i gjennomsnitt 23 år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert, mens Finansdepartementet krever et gjennomsnitt på 20 år. Forundret – Vi er forundret over at Riksrevisjonen trekker slike konklusjoner. Vi vil gå disse tallene nærmere etter i sømmene, påpeker Gerd Eva Volden, leder av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Tekst: VEGARD VELLE

Oslo Sporveier og SL blir ett selskap Den 7. juni la sentrale politikere fra Oslo og Akershus fram konkrete planer om sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltraﬁkk. Hensikten skal være å bedre kollektivtilbudet og å gjøre det enklere å velge trikk, buss og t-bane i stedet for bil, skriver Dagsavisen. I første omgang er det rutetilbu-

Et anstendig liv

det til SL og Oslo Sporveier som blir berørt, men på sikt kan også lokaltogene bli styrt av den nye kollektivgiganten. De siste 30 årene har det vært ﬂere forsøk på å slå sammen de to selskapene, men ingen har lykkes så langt. SL

«Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. veiledende satsene ikke på tall eller budsjettmateriale. Det vil si at satsene JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER ikke har sammenheng med hva som faktisk er nødvendig for å dekke utgifter til livsopphold. Fattignorge og Juss-Buss har erfaring med at mange sosialhjelpsmottakere ikke får nok stønad til å dekke livsoppholdet, og derfor ikke kan leve et normalt liv. Dette er ikke i samsvar med sosialtjenesteloven. Derfor har Fagforbundet, sammen med foreningen Fattignorge og Juss-Buss engasjert seg for å få Sivilombudsmannen til å gripe inn og pålegge staten og kommunene å foreta en forsvarlig vurdering når de fastsetter satsene for sosialstøtte. Fagforbundet mener at alle har rett til et anstendig liv, selv om de av ulike årsaker ikke kan sørge for sitt eget livsopphold. Den 7. juli er vi halvveis i 15-års perioden for tusenårsmålene (2000–2015). Dagen markeres over hele verden med aksjoner som setter søkelyset på den globale fattigdommen. Tusenårsmål nummer én er å utrydde den ekstreme fattigdommen. Fagforbundet har vært med i organisasjonen A Global Call to Action Against Poverty (GCAP) siden 2005. Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. Vi har sju nye år på oss for å vise at tusenårsmålene var noe mer enn store ord og gode ønsker. God sommer! Fagbladet 6-7/2007 < 7

TEMA

UØNSKET DELTID

–Vi må slutte å godta alt mulig Omsorgs-Norge skriker etter ﬂere hender. Norena Anbakk er en av dem som gjerne vil bidra mer – om hun får lov. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN

– Mamma var også hjelpepleier. Jeg så hva hun jobbet med, og at hun trivdes. Det ga meg lyst til å gå samme vegen, sier Norena Anbakk til Fagbladet. Anbakk er fast ansatt i 9,26 prosent stilling ved Mjøland omsorgssenter i Mo i Rana. I tillegg har hun en tremånederskontrakt på 36 prosent. Resten av arbeidsuka fyller hun opp med ekstravakter. Etter at Fagbladet utlyste sin deltidskonkurranse i april, har redaksjonen mottatt store mengder brev, e-poster og telefoner fra kvinner (og menn) som er ansatt i små og rare stillingsbrøker. Man kan spørre seg: Hvordan dukker disse stillingene opp? Hvor kommer de fra? 8 < Fagbladet 6-7/2007

Retten til deltid

– I sin tid var det jo fagbevegelsen som sloss fram retten til deltid, sier Tove Stangnes til Fagbladet. Stangnes var tidligere nestleder i Fagforbundet, og satt i det såkalte deltidsutvalget som leverte sine konklusjoner til regjeringen i 2004. Hun syns det er frustrerende at man har snakket om dette problemet i så mange år, men at konsekvensene likevel knapt er merkbare. – Det er lett å si at damer må «ta ansvar» og ikke ta slike små stillinger, men det er nå engang ofte slik man kommer inn i arbeidslivet, uttaler hun, og fortsetter: – Tidligere kalte man det «turnushull-stillinger»: Når det ikke er nok stillingshjemler til å

få turnusen til å gå opp, får man slike små og merkelige brøker. Holdninger og ressurser

– I tillegg til at det har med holdninger å gjøre, har det også med ressurser å gjøre: Man har rett og slett for lite stillingshjemler. Dette er den viktigste årsaken til at vi ikke har kommet lenger i forhold til likelønn. Og selvfølgelig har det også konsekvenser for kvaliteten til brukerne, sier Stangnes. – Så hvor stor mulighet har arbeidsgiverne egentlig til å redusere antall deltidsstillinger? – De kan hvis de vil, men vi må se på turnusen med litt nye øyne. Flere ledere burde være ﬂinkere til å ta vare på personalet sitt, og si at vi faktisk trenger <

UØNSKET DELTID

TEMA

Fagbladet 6-7/2007 < 9

TEMA

UØNSKET DELTID

Lokalpolitikerne bestemmer – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser, sier Tove Stangnes. Hun var tidligere nestleder i Fagforbundet og satt i det såkalte deltidsutvalget.

denne bemanningen, og at hvis ikke, må kanskje avdelingen legges ned. Det er høyt nok sykefravær fra før, og slike småstillinger er uakseptabel personalpolitikk. Man kan ikke fortsette å legge belastningen på de ansatte. Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi, sier hun. Alltid på jakt

I Mo i Rana tror Anbakk at arbeidsgiverne egentlig gjør så godt de kan. – Det er mange hensyn å ta. Men jeg må innrømme at jeg syns det går tregt. Der jeg jobber har det ikke vært utlyst noe på ﬂere år, alle går på midlertidige kontrakter. Men den som tror at de midlertidige kontraktene kommer av lavt arbeidspress i helsevesenet, får tro om igjen. – Det er nok å gjøre, sier Anbakk. – Stort sett jobber jeg full tid. I skrivende stund er timeplanen hennes fylt opp ut august måned. Men slik er det ikke nødvendigvis alltid, og Anbakk ﬁnner situasjonen vanskelig. – Det er frustrerende å gå og jakte på ekstravakter. Jeg er utdannet hjelpepleier og har medisinkurs i tillegg, og da blir jeg prioritert. Det er jeg glad for, men opplever at andre kan bli 10 < Fagbladet 6-7/2007

sure eller skuffet om de ikke får nok vakter. Uønsket deltid er ifølge Anbakk et stadig tilbakevendende tema på arbeidsplassen. – Det er mange som er opptatt av dette, og alle ønsker jo å ha størst mulig stillinger. Henger i stroppen

Tove Stangnes vedgår at man også må se på arbeidstakernes holdning og ansvar i deltidskabalen. – Men når det er sagt, vil jeg jammen påstå at er det noen som er ﬂeksible, er det disse damene. De henger i stroppen og vet aldri om de vil klare utgiftene fra måned til måned. Det er klart vi kan se på andre måter å organisere ting på, men dette er ikke hovedproblemet. Det ville være å begynne i feil ende, uttaler hun. Norena Anbakk gjorde ferdig

uttelling i form av mer stabile arbeidsforhold. – Mange av kollegene mine har også tatt utdannelse nylig,

«Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi.» Tove Stangnes

sin hjelpepleierutdannelse i januar 2006. Nå er hun nyutdannet, og motivasjonen er på topp – men skuffelsen like stor over at formell kompetanse ikke ga

og vi håper at de skal lyse ut stillinger. Det er her vi vil jobbe, for det er en veldig bra arbeidsplass, med mange oppegående folk. Per i dag er det bare daglig

leder som har fast, full stilling. – Hvorfor tror du at man fortsetter å ha folk gående i vikariater og på ekstravakter? – Jeg vet rett og slett ikke. Men det er kanskje greit for mange arbeidsgivere å kunne bruke folk som de vil. – Det er ikke så mange menn i deltidsstillinger? – Nei, det er ikke det. De godtar det jo ikke. Men det gjør vi damer. Vi godtar alt mulig, sier hun med oppgitt stemme. Heltid koster

Kristiansand kommune startet sitt deltidsprosjekt i 2002.

UØNSKET DELTID

TEMA

Stemmer fra deltidsnorge Fagbladet ba om medlemmenes erfaringer med uønsket deltid. Vi ﬁkk mange svar på tiltale. Tekst: EVEN TØMTE

Gjennom grundig kartlegging og tilføring av friske midler til å opprette manglende stillingshjemler, klarte man å få 477 deltidsansatte i full stilling. Prosjektet hadde en prislapp på 54 millioner kroner over en ﬁreårsperiode. Koster det alltid penger å redusere antall deltidsarbeidende? – Ja, det koster penger, sier Stangnes. – Men det er ﬂere forhold som spiller inn. Sannsynligvis vil det også bety lavere belastning på pleierne, og dermed lavere sykefravær. I Kristiansand ble også vikarutgiftene kraftig redusert.

– Så alt kommer an på hvordan man ser det, sier Stangnes. Hun mener at lovverket bør forsterkes i retning av å gi sterkere rettigheter til arbeidstakerne. – I dagens hovedtariffavtale er det litt for mange begrensninger, og det er for mye opp til arbeidsgiverne, sier hun og konkluderer: – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser.

Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn fire forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune. Til sammen utgjør de fire stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder. Det er 2,2 mil mellom arbeidsplassene. – Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig fleksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen. Vil ikke stå fram

Fagbladet ﬁkk mange tilbakemeldinger da vi søkte etter Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. De ﬂeste kvier seg for å stå fram med navn. Når du

er avhengig av sjefens godvilje for å klare å betale regningene neste måned, er det risikabelt å gjøre seg upopulær. – Jeg sier fra når jeg føler det blir urettferdig, men har opplevd at jeg da mister vaktene midt i uka, blir tvunget til å jobbe mange helger og ikke får ferie når jeg ønsker. Jeg opplever at de sterke hjelpepleierne styrer på sykehjemmet. De svake, de som ikke våger å stå fram, blir fullstendig overkjørt, sier en hjelpepleier til Fagbladet. De kan ringe klokka seks om morran

– Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har sagt nei til en Fagbladet 6-7/2007 < 11

TEMA

UØNSKET DELTID

Kommun Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, mener Jens Stoltenberg. Statsministeren ber kommunene om å skjerpe seg. Tekst: EVEN TØMTE

ekstravakt, sier en portør ved et sykehus i Helse Øst RHF. Han kombinerer en 18 prosents stilling med ringevikariater. Tusenvis av deltidsansatte opplever at de jevnlig jobber langt mer enn hva stillingsprosenten deres tilsier. Ekstravakter får hverdagen til å gå rundt. – De ringer klokka seks om morran, og jeg er på jobb klokka åtte, forteller han. Vi ringer, du springer

For arbeidsgiveren betyr det færre forpliktelser ved sykefravær og et korps med ﬂeksible ekstravakter som sitter klare til å kaste seg rundt når sjefen ringer. For de ansatte blir hverdagen vanskeligere å planlegge, og overtidstilleggene henger høyere. – Jeg begynte med 19,01 prosent, med vakter annenhver helg. Nå er jeg oppe i 65,05 prosent. Jeg blir 61 år i sommer, og vet ikke om jeg kommer opp i full stiling før jeg går av med pensjon, forteller en frustrert hjelpepleier fra Sarpsborg. 12 < Fagbladet 6-7/2007

– Hvis noen ringer, må du bare stå på og si ja. Hvis du begynner å si nei, slutter de etter hvert å ringe, sier hun. Greit så lenge man er frisk

Vanligvis går det greit å få hverdagen til å gå rundt med ekstravakter, forteller en hjelpepleier fra Trøndelag. Men da hun ble langtidssykmeldt, ﬁkk hun etter hvert bare sykepenger for den faste 13,6 prosents stillingen. – Hadde jeg ikke hatt foreldrene mine, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Det ble til at jeg betalte regningene med lønna, og gikk til dem for å få mat, forteller den 47 år gamle hjelpepleieren. HVEM TAR KAKA? Fagbladets artikkelserie om uønsket deltid går mot slutten. I neste nummer vil vi oppsummere vår kampanje. Vinnerne av deltidskonkurransen blir presentert, og i nummer 9 vil vi viderebringe ulike forslag om hvordan problemet kan løses.

– Arbeiderpartiet er tuftet på ideen om arbeid for alle, mens ufrivillig deltid er egentlig en jobb for arbeidsløshet. Mange kvinner i offentlig sektor jobber lave stillingsbrøker og ønsker mer arbeid, men får det ikke. Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet, sier Stoltenberg til Fagbladet. 116.000 mennesker jobber i mindre stillinger enn de ønsker, mange av dem i kommunesektoren. Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen har sammen skrevet et brev der de ber kommunene om å kartlegge tiltak for å få ﬂere over i større stillinger. Statsministeren mener kommunepolitikere og administrasjon må opptre som bedre ledere overfor sine ansatte. – Kommunene som arbeidsgivere må skjerpe seg. Vi har sett eksempler, for eksempel i Skien, på at det går an å gjøre noe med dette problemet dersom man tar tak i det. Fra statens side kan vi sette kommunene økonomisk i stand til å ha ﬂere ansatt på

UØNSKET DELTID

TEMA

ene må skjerpe seg deltid, men arbeidet med å ﬁnne konkrete løsninger på den enkelte arbeidsplassen kan vi ikke gjøre fra Oslo. Det er det bare kommunene som kan gjøre, understreker han. Muligheter og rettigheter

Stoltenberg sier LO og Arbeiderpartiet står på at deltid skal være en mulighet, mens heltid bør være en rettighet for dem som ønsker det. – Er lover og avtaleverk bra nok for å sikre denne rettigheten i dag? – Regjeringen har skaffet ﬂere verktøy for å gjøre noe med dette, parerer Stoltenberg.

«Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene.» Jens Stoltenberg

> LOVER OG AVTALER FOR DELTIDSARBEID Arbeidsmiljøloven § 14-1 og 14-3 Hovedavtalen del B § 3, 3-1 og 3-2 Hovedtariffavtalen § 2, 2.2 og 2.3

Verktøyet fins Verktøyet for å bekjempe uønsket deltid fins allerede i lovverk og avtaler, mener leder av forhandlingsenheten i Fagforbundet, Ann-Mari Wold. – Det gjelder rett og slett å omsette dette i praksis. Arbeidsgiver har plikt til å informere og drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte, sier Wold. – Dermed fins muligheten til å diskutere mulige løsninger. I den forbindelse kan det være viktig å være oppmerksom på at alle parter må vise evne til fleksibi-

– Vi har styrket arbeidsmiljøloven, der de borgerlige ville åpne for ﬂere midlertidige ansettelser og svekket stillingsvern. Samtidig har deltidsansatte fått fortrinnsrett hvis det lyses ut nye stillinger. Nå handler det mer om å ta i bruk verktøyene vi har, mener statsministeren. Mer til kommunene

Stoltenberg mener trange kommunebudsjetter er en viktig årsak til at mange ikke får så store stillinger som de ønsker, og trekker fram den rødgrønne regjeringens styrking av kommuneøkonomien som et av de viktigste tiltakene mot uønsket deltid. Han avviser samtidig å gi kommunene ekstratilskudd eller øremerkede tiltaksmidler for å få ﬂere over i større stillinger. – Når regjeringen har styrket kommuneøkonomien i stedet for å gi mer skattelette, er det blant annet for at det skal bli mulig for kommunene å gi ﬂere mer jobb. Dette er noe kommunene har all interesse av å prioritere. Flere ansatte i fulle stillinger vil også bedre kvaliteten på de kommunale tjenestene. Vi snakker om noen av Norges viktigste yrker, mener han.

litet. Og alle kan ikke få utvidet brøken sin samtidig, understreker hun. – Hva kan hvert enkelt medlem gjøre om hun ønsker større stillingsbrøk? – Først og fremst må man melde fra til tillitsvalgte og til arbeidsgiver – gjerne skriftlig. De tillitsvalgte på sin side, må være klar over hvilke rettigheter deltidsansatte har gjennom hovedtariffavtalen og ikke minst arbeidsmiljøloven. Verktøyet ﬁns, men det må brukes i større grad enn i dag – og det er en jobb som må gjøres i hver enkelt kommune.

Fagbladet 6-7/2007 < 13

FORNØYD: Samarbeidet med de rødgrønne i Trondheim har vært en suksess, mener LOleder Arne Byrkjeﬂot.

Håpet er

rødgrønt Rødgrønt styre har vært en suksess, mener LO i Trondheim. Nå ruster fagbevegelsen seg til valgkamp med nye krav til politikerne. Tekst: EVEN TØMTE Foto: GEIR OTTO JOHANSEN

– Det ble ikke noen færre krav, nei, flirer LO-leder i Trondheim Arne Byrkjeflot. Sammen med en håndfull fagforeningsledere toger han ut av møterommet med 48 nylig vedtatte spørsmål til de politiske partiene i byen. Snart er det valgkamp, og politikerne skal stilles til veggs. – Det å stille sånne krav, det er ikke bare kravene. Det er prosessen. At fagforeningene bryr seg og diskuterer hva som er viktig. Det er en mye større bredde bak kravene vi stiller nå enn for fire år siden, mener han. Det var i Trondheim det rødgrønne samarbeidet startet. For fire år siden stakk tillitsvalgte hodene sammen i den høyrestyrte byen og bestemte seg for å gjøre ting litt annerledes. Nitten krav ble stilt til de politiske partiene. Så drev de valgkamp. De rødgrønne kom til makta med 14 < Fagbladet 6-7/2007

fagbevegelsen i ryggen. Fire år senere kan LO-lederen kvittere ut resultatet så langt: på tretten av nitten krav har de rødgrønne levert. De rødgrønne har snudd en utvikling med privatisering og markedsretting av kommunale tjenester. Privatisering av kinoen og anbudsutsetting av hjemmetjenestene er stanset. Det er etablert et trepartssamarbeid mellom politikerne, administrasjonen og arbeidstakernes organisasjoner om omstillingsarbeid i kommunen. – Vår oppsummering er at det har vært en suksess, sier Byrkjeﬂot. Kamp om de eldre

– Etter full barnehagedekning er slagordet full sykehjemsdekning! Ordfører Rita Ottervik fra Arbeiderpartiet strutter av selvtillit i sin ordførerstol. Hun har nettopp annonsert at eldre-

omsorgen skal styrkes med 43 nye ansatte i løpet av året. Ordføreren ramser villig opp fra de rødgrønnes rulleblad: – I denne perioden har 1300 barn fått barnehageplass, og vi er på full fart til å ruste opp skolebyggene i byen. Vi har bygd 90 nye sykehjemsplasser og fått 200 nye ansatte. Det har skjedd et betydelig politisk skifte vekk fra privatiseringslinja til det forrige regimet, sier Ottervik. Et av slagene som skal utkjempes til høsten, kommer til å stå om de eldre. LO er uenig med ordføreren om tilstanden i eldreomsorgen. Arne Byrkjeﬂot beskriver situasjonen som en reell nedbemanning. Også Fremskrittspartiets Morten Kokaas er bekymret for de eldre og de ansatte på sykehjemmene. – Bemanningssituasjonen ved Trondheims sykehjem er marginal, spesielt på kvelds- og helgetid. Grunn-

UTFORDRER: LO, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet går sammen om spørsmål til trondheimspolitikerne i valgkampen.

TILLTSVALGTE: Vi foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver, sier May Anne Berg (bildet t.v.) og Grete Mosand. Blant de ansatte er meningene delte.

bemanningen er for lav og fører til stort arbeidspress og slitasje på de ansatte, anklager Kokaas. Fei for egen dør, svarer ordføreren. – Vi har styrket eldreomsorgen i Trondheim med 188 millioner kroner ut over lønns- og prisvekst. Frp vil fjerne eiendomsskatten. Det vil fjerne et par hundre millioner fra kommunekassa. Høyre vil også trappe den ned. Da er det grunn til å spørre om hva de vil kutte i. Det er vanskelig å ﬁnne andre områder enn skole eller eldreomsorg når det er snakk om så store beløp. Fra privat til etat

Vi legger turen til Moholt sykehjem, som noe ufrivillig har blitt et viktig symbol på den rødgrønne politikken. Et av de første vedtakene til de rødgrønne var å ta sykehjemmene Moholt og Ranheim tilbake til kommunen, etter fem års drift fra

det private selskapet Norlandia. Erfaringene har vært delte. Sykepleierforbundets tillitsvalgte vakte oppsikt da hun i 2004 uttalte til Dagens Næringsliv at hun ønsket seg tilbake til Norlandia. Etter at sykehjemmene gikk tilbake til kommunen

Tillitsvalgt May Anne Berg fra Fagforbundet og fylkesleder og tidligere tillitsvalgt Grete Mosand foretrekker å ha kommunen som arbeidsgiver. Men viktigere enn hvem som eier, er det likevel at grunnbemanningen styrkes, mener de to. – Jeg har en tryggere arbeidsplass. Når jeg er «Frp vil fjerne eiendomsskatten. ansatt i Trondheim kommune, har kommuDa er det grunn til å spørre om nen et ansvar for deg på en helt annen måte, sier hva de vil kutte i.» Mosand. Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap). Berg nikker. – Jeg vet ikke om de har bemanningen blitt redusert. En private tar like godt vare på dem som årsak er at det private sykehjemmet ikke fungerer like godt helsemessig, drev med ﬂere stillinger enn hva som mener hun. lå til grunn for anbudet. Samtidig Selv om sykehjemmet har nedbehadde det blitt skjermet fra effektivimannet, fra ﬁre til tre på jobb på seringstiltak som hadde blitt dagtid, har også arbeidsoppgavene gjennomført i kommunen i løpet av endret seg noe. Blant annet er det anbudsperioden. ansatt en renholder på deltid, og

< Fagbladet 6-7/2007 < 15

OMORGANISERT: Det er mye friere nå, mener Tordis Berg etter at de rødgrønne omorganiserte renholdere og vaktmestre i kommunen. Jon Arne Tørum opplever at han kan stole mer på egne vurderinger og kompetanse i jobben.

ORDFØRER: Det har skjedd et betydelig skifte vekk fra privatiseringspolitikken til det forrige regimet, hevder ordfører Rita Ottervik fra Ap.

Rødgrønt rulleblad pleierne har mindre renholdsoppgaver enn før. – Dette er det delte meninger om blant de ansatte. Jeg mener selv at det i sum ikke har endret seg noe særlig, sier Mosand. Fjernet liksom-marked

I Trondheim har man gjort noe ganske uvanlig: Kommunen har tatt et skritt vekk fra markedsretting av tekniske tjenester. Det gamle foretaket Trondheim Byggservice KF ble avviklet i 2004, og renholderne og vaktmesterne ble tilbakeført til en kommunal enhet. Bestiller/utførermodellen, der ulike deler av kommunen kjøper og selger tjenester av hverandre, er avviklet. Ordføreren mener denne reformen har spart kommunen for mye byråkrati. – Et eksempel jeg liker godt er det om de barnehageansatte som oppdaget en vott på taket. Med det gamle 16 < Fagbladet 6-7/2007

systemet kostet det 225 kroner å få vaktmesteren til å ta ned votten. For det måtte Byggservice sende en faktura, som kanskje kostet 6-700 kroner å administrere. – Vi risikerte å bli privatisert. Det var den veien det ville ha gått, mener Tordis Berg. Hun er en av dem som vasker etter ordføreren og de andre på rådhuset. Men den nye organiseringen opplever hun at hun i mindre grad er avhengig av å forholde seg til detaljerte bestillinger, og kan ta ﬂere avgjørelser og mer ansvar. – Vi som gjør jobben, ser jo hva som skal gjøres. Det er mye friere nå, sier Berg. På vei inn i en ny valgkamp har LO nye krav om å avskaffe bestiller/utfører-modellen ﬂere steder. Ordføreren kommer dem halvveis i møte, med lovnader om å begrense det «mest mulig». – Men på noen områder mener vi

• Stoppet anbudsutsetting av hjemmetjenester. • Ranheim og Moholt sykehjem tatt tilbake fra privat til kommunal drift. • Stoppet salg av Trondheim Kino. • Reversert vedtak om å gjøre om Trondheim Bydrift til kommunalt foretak. • Hevet sosialhjelpsatsene. • Kraftig opptrapping av rehabilitering av skoler. • Stor satsing på barnehager. • Trondheim Byggservice KF tilbakeført til kommunal enhet, bestiller/utfører-modellen avskaffet. • Innført trepartssamarbeid mellom politikere, administrasjon og ansattes organisasjoner.

det er riktig å bevare bestiller/utførermodellen, som i hjemmetjenesten. Det handler om å sørge for at alle får tildelt de tjenestene de skal ha ut fra sine behov, sier hun.

Nå kommer resultatene fra regjeringens program for kvalitetskommuner. I Lørenskog skal 40 kommunale praksisplasser opprettes for innvandrere. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Lørenskog jobber for at antall ansatte i kommunen skal gjenspeile befolkningens etniske sammensetning. Målet er at antall kommunalt ansatte innvandrere skal tilsvare antall innvandrere som bor i kommunen. Kommunen har innbyggere fra 109 ulike nasjoner. Konkret skal en av sju ansatte (opp fra 11 til 15 prosent) ha ﬂerkulturell bakgrunn. I tillegg skal det opprettes praksisplasser for innvandrere tilsvarende tre prosent av arbeidsstokken. Mer bevisst kommune

– Hele vår befolkningsvekst skyldes veksten i innvandrerbefolkningen. Vi er blitt stadig mer bevisst på kunnskapene og kompetansen hos våre nye landsmenn. Etter hvert har vi også skjønt at det avgjørende

ikke er hva slags personer vi mottar, men hvordan vi klarer å motta dem. Og hvordan vi evner å utnytte deres ressurser, sier rådmann Arne Heilemann. For å formalisere kvalitetssatsingen signerte ordføreren, rådmannen og de ansattes organisasjoner under på en «plattform for kvalitetsutvikling i Lørenskog kommune». Til stede var også kommunalminister Åslaug Haga og forbundsleder Jan Davidsen. Lørenskog skal sikre 40 ﬂyktninger (opp fra ﬁre) praksisplass i kommunen. Samtidig med at de følger undervisningen på opplæringssenteret, arbeider de i kommunal praksis. Praksisplassene varer fra tre måneder til ett år og er koblet til opplæringen ved Rasta opplæringssenter.

Lørenskog viser vei

SATSER: Nå kan Rasta opplæringssenter i Lørenskog love de ﬂeste innvandrerelevene praksisplass under opplæringen.

Imran Sjakhidov fra Tsjetsjenia.

Ønskedrømmen

En av dem som allerede har fått praksisplass er tsjetsjenske Imran Sjakhidov. Han jobber som vaktmester ved Kjenn skole. – Jeg reparerer dører, skifter lyspærer, renser vann i badebassenget og rydder ut gammelt skrot. I hjemlandet jobbet han som kranfører. Ønskedrømmen er å få denne jobben i Norge også. – Siden kranføreren jobber så fjernt fra de andre, må

han forstå hva som blir sagt over radioen. Derfor trenger jeg å lære norsk. 200 kvalitetskommuner

Programmet for kvalitetskommuner er et av Fagforbundets hovedsatsingsområder. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på de kommunale tjenestene. Middelet er tettere samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. – Jeg er helt overbevist om at et tettere samspill er riktig samarbeidsplattform. All erfaring tyder på det, sier kommunalministeren. Ifølge Haga øker interessen for å bli en kvalitetskommune. Innen utgangen av neste år regner hun med å ha 200 kvalitetskommuner.

Fagbladet 6-7/2007 < 17

Over terskelen Når man er innvandrer og kvinne, møter man ekstra mange stengte dører. InnvandrerKvinnerKan-kursene gir tilgang til nøklene. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Det er fredag ettermiddag, men sola står fortsatt høyt over Drammen, og på Bragernes torg er det langt mellom de ledige kaféstolene. Et tjuetalls kvinner med minoritetsbakgrunn velger likevel å benke seg sammen i Fagforbundets lokaler. – Hvor mange har hørt om hersketeknikker? spør kursleder Gry Haugsbakken. Bare tre–ﬁre hender strekkes i været. Men når Haugsbakken kommer med eksemplene, som usynliggjøring, latterliggjøring eller påføring

«Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene.» Gry Haugsbakken, kursleder

av skyld og skam, kan mange ﬂere bekrefte at jo, dette har de opplevd. Den tidligere SV-lederen Berit Ås gjorde oss først oppmerksom på hersketeknikkene. Og på 1980-tallet startet Arbeiderpartiets kvinnebevegelse de såkalte KvinnerKankursene, basert nettopp på Ås’ kunnskaper. Kursene, som blant annet tar opp organisasjonskunnskap, tale- og debatteknikk og likestilling, var i utgangspunktet myntet på kvinner med politiske ambisjoner. De bidro til å bevisstgjøre en hel generasjon på 18 < Fagbladet 6-7/2007

de utfordringene man kan møte i organisasjonslivet når man ikke er mann. Fraværende

I 2007 er det langt mer vanlig med kvinner i politikken, og dagens unge norske kvinner gruer seg i mindre grad enn sine mødre for å delta i samfunnsdebatten. – Men innvandrerkvinner er fortsatt i stor grad fraværende, beklager Inger Sylvia Johannessen i Norsk Folkehjelp. – De eneste gangene de er synlige, er når man snakker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, eller i forbindelse med diskusjonen om hodeplagg, sier hun. I salen nikkes det gjenkjennende. I presentasjonsrunden kommer det fram at motivasjonen for å delta på kurset er ulik, og spenner nokså vidt. Felles for alle er at de har ambisjoner om å bruke ressursene sine på en god måte i det norske samfunnet. Mange nevner at de ønsker å bli bedre skolert i norsk språk og i sosiale koder. – Dette er damer som sitter inne med masse kunnskap, engasjement og pågangsmot. Da er det om å gjøre å vekke selvtilliten deres slik at de skal tørre å bruke ressursene, sier Haugsbakken. Kroppsspråk og mimikk

Og nettopp selvtillit er et av de første temaene som tas opp. – Når noen virker selvsikre, tror vi gjerne at det er sånn, sier Haugs-

bakken. – Kroppsspråk og mimikk er viktig. Hvor mange av dere har vært på jobbintervju? De ﬂeste hendene rekkes i været. Haugsbakken henvender seg til en av kvinnene. – Sist du var på intervju, var du bevisst på ditt eget kroppsspråk og mimikk? – Nei. – Fikk du jobben, da? – Nei. Amper stemning

Sår det tid for rollespill. Fem av kursdeltakerne sitter rundt et bord. To av dem er representanter for en organisasjon som skal be kommunen om penger til å bygge ny barnehage. De to andre representerer kommunen, mens den femte personen skal være ordstyrer. Det tar ikke lang tid før stemningen blir ytterst amper. De som vil ha barnehage, kommer knapt nok til orde. Representantene fra kommune snakker seg imellom og i telefonen, hvisker og ler, og gjør så godt de kan for å overse de andre. Ordstyreren prøver fortvilt å holde orden på møtet, uten å lykkes. – Hva tror dere jeg ga kommunerepresentantene beskjed om? spør Haugsbakken når rollespillet er slutt. – Å være menn, er svaret som kommer kontant fra salen. Latteren fyller rommet. – Å bruke hersketeknikker, konstaterer en annen.

– Universelle utfordringer InnvandrerKvinnerKan-kurset i Drammen er organisert av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, men kurslederne, Gry Haugsbakken og Monica Mattsson, kommer fra Arbeiderpartiets kvinnenettverk. – Hver eneste gang slår det meg hvor like utfordringer kvinner i hele verden står overfor. Problemene disse damene møter, er akkurat de samme som i for eksempel Russland, selv om det selvfølgelig er gradsforskjeller. Til og med mediene opererer mer eller mindre på samme måte, sier Haugsbakken. – Hva opplever du som spesielt med kurset for innvandrerkvinner i Norge? – Språket er en utfordring. I de kursene jeg har vært med på å holde i andre land, har vi i stor grad brukt tolk. Her gjør vi ikke det. Det er positivt fordi vi får en direkte kontakt, men derimot må kvinnene bruke en del krefter på å ﬁnne de rette norske ordene, noe som tar litt fokus bort fra selve saken.

Fagbladet 6-7/2007 < 19

PORTRETTET

«Jeg er ikke lenger den ﬂinke piken som mestrer alt.»

PORTRETTET

Rita Ottervik Stilling: Ap-ordfører i Trondheim Aktuell: Leder rødgrønt utstillingsvindu. Er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i høstens kommunevalg.

En rød tråd Dersom Trondheim er venstresidens utstillingsvindu, er Rita Ottervik prøvemodellen. Til høsten stiller hun til valg igjen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR NIELSEN

– Går det an å smøre Arbeiderpartiet på brødskiva? Enkelte vil kanskje mene det har gått for langt når lillebror stiller dette spørsmålet. Men i det ottervikske hjem gikk slikt an. Hos Otterviks var mor og storesøster såpass altoppslukte i sin «hobby», Arbeiderpartiet, at en slik undring slett ikke var urimelig sett fra en ﬁreårings ståsted. Ottervik er bygdejenta som har blitt ordfører i storbyen. Arbeidsjernet som har gjort karriere i partiet. Bakgrunnsbyråkraten som har blitt skjøvet fram som fremste kommunale befolkningsrøkter. I likhet med Olav den Hellige, er også sauebruksarving Ottervik stolt av sin enkle bakgrunn, med nøkterne, men glade dager på gården. Siden den sannsynligvis var mer reell i det sistnevnte tilfelle, havnet både far, mor, søster og bror i arbeidernes og småkårsfolkets medlemsrekker. Til felles med Olav II lot likevel Ottervik seg hylle som hersker over Nidaros, det gamle vikingsetet. Tjue minutter over tida strømmer bartbehengte representanter fra Trønder Energi ut av det romslige ordfører-

kontoret. I løvinnens hule troner portretter av mannlige ordførere fra tidligere århundrer. Ellers bekles veggene av byens tre store: Håkon Bleken, Håkon Gullvåg og Inger Sitter. – Er Trondheim venstresidens utstillingsvindu? – Ja, selv om mange kommuner er viktige for venstresiden. Vi har for eksempel full barnehagedekning. Selv om en rekke småkommuner allerede har oppnådd dette, har ingen andre store kommet så langt. Dermed blir vi gjenstand for mye oppmerksomhet. Stolte er vi også av det nye sykehjemmet vi bygger på sykehusgrunnen. Pasientene blir trillet rett over fra sykehuset til sykehjemmet. Legene og sykepleierne tråkker fram og tilbake etter pasientenes behov, ikke ut fra om pasienten beﬁnner seg på kommunal eller statlig tomt. Der er vi først i landet. – En av dine politiske rådgivere sa under forrige kommunevalg at «vi skal kjøre knyttneven inn i Høyres såkalte utstillingsvindu i Trondheim». Har dere gjort det? – Ja, jeg opplever det. Høyre

konkurranseutsatte sykehjem. De forberedte å sette ut hjemmetjenestene. De forberedte konkurranseutsetting av renhold og vaktmestertjenester. De skilte ut bydriften. De ville selge kinoen. Alt dette har vi snudd om på. Vi har endret kursen kraftig. Det som skulle bli deres store utstillingsvindu, ﬁkk ikke lov til å bli det. Så arg var Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Frank Jenssen, over framgangen til venstresiden, at han i siste kommunevalg mente Arbeiderpartiet i byen lå «klin opptil gammelkommunismen». Daværende Høyre-leder Jan Petersen begrenset seg til å si at «Trondheim er kommunen der alt nå stopper opp». Ettersom økonomien ikke har kollapset, regnskapene for første gang på lenge går i balanse og befolkningen lever sorgløse dager under den nye ordføreren, har helvetesdebatten piplet inn til den kommuneklassiske høyre-venstre-disputten omkring eiendomsskatt. Trondheims medaljeframside har stått oppreist i frisk blest tidligere: Som generalsekretær i AUF måtte

< Fagbladet 6-7/2007 < 21

PORTRETTET < Rita Ottervik

hun håndtere medlemsjukssaken. AUF ﬁkk media, politi og Oslo kommune på nakken og endte med ni millioner i underskudd. I perioden som rådgiver for statsminister Jagland sørget en uhellig allianse av VG og framtredende, men anonyme Ap-politikere for å mørklegge tilværelsen. Deretter endte partiet på under 36,9 prosent av stemmene i stortingsvalget, og regjeringen Jagland, inkludert rådgiverne, mønstret av. Etter noen anonyme år som kommunalråd i Trondheim var tiden endelig kommet for en blomstrende Ottervik som ordførerkandidat. – Stilles det andre krav til en mannlig enn en kvinnelig ordfører? – Ordførerkjedet er designet etter herredresser, ikke dameklær. Det er sikkert. På representasjonsturer med varaordfører Knut Fagerbakke, tror folk slett ikke alltid at det er meg som er ordføreren. Selv om vi ikke er mange, er jeg heldigvis ikke den første kvinnelige ordføreren her til lands. Det hjelper også at jeg har entret politikken på et tidspunkt da menn henter barna i barnehagen og på skolefritidsordningen. 22 < Fagbladet 6-7/2007

– Erindrer du noen representasjoner bedre enn andre? – Keiseren av Japan var en høydare. En opplevelse for livet. Ikke alle byer her i verden får besøk av keiserparet fra Japan. På forhånd ventet vi noen som ville være opphøyde, fjerne og formelle. Så kom det noen fantastisk åpne, direkte og varme mennesker. Da keiseren i tillegg leste nyttårsdiktet sitt, om Nidelva og Trondheim, på japansk tv, da var vi med. Ottervik henleder oppmerksomheten til et hjørne av rommet. I ramme og glass står keiserparet og smiler folkelig og jovialt til oss. Det var vel med deres besøk som ellers, dess lavere forventninger, dess gledeligere overraskelse. Og motsatt: Dess høyere forventninger, dess større skuffelse. Julegrana Hamburg mottok fra Trondheim, kjent som juletrehistoriens styggeste gran, den brune, glitrende, er et eksempel på det sistnevnte. – Juletreturen i Hamburg, som nyvalgt ordfører, gjorde et uslettelig inntrykk. Tyske medier kjørte store oppslag om treets bedrøvelige tilstand. Hamburger Abendblatt snakket med en treekspert som mente at hadde ikke treet blitt hogget nå, ville det falt over ende av seg selv. Etterpå måtte jeg be om unnskyldning til de 5000 frammøtte på Rathaus Platz. Jeg forklarte på gyngende tysk at treet var blitt skadet av saltvann under transporten. Etterpå kringkastet Dagsrevyen talen. Etter den turen har juletreet blitt fraktet på landeveien. – Du er blitt karakterisert som en person som må la være å gå på borettslagsmøter for å unngå å bli valgt. Andre mener du er som en typisk storesøster: alvorlig, pliktoppfyllende og omsorgsfull. Er du alltid så prektig?

– Det handler om oppdragelsen. Jeg ble opplært hjemmefra til å ta ansvar, være ordentlig og bidra der jeg kunne bidra. Men jeg er ikke lenger den flinke piken som mestrer alt og leser hvert eneste kilo med saksdokumenter. – Var det for å fjerne prektighetsstempelet du brøt thailandsk straffelov? – Hva skal jeg si til mitt forsvar? Jeg var ikke klar over forbrytelsen før den skjedde. Lite ante jeg om de strenge pornolovene i landet. Vi skulle til Thailand på besøk utenfor badestedene, og så hadde jeg via en kollega på Stortinget fått beskjed om at vi ville styrke goodwillen kraftig dersom vi tok med oss en stor bunke Cupido til reiseguiden. Og det stemte! Han ordnet både elefantsafari, turer til flyktningleirer og utflukter. Vi fikk meget god service med Cupido i lasten. – Kan man smøre Arbeiderpartiet på brødskiva? – Ææhhh, nei, det kan man ikke, ler Ottervik lenge og klukkende. – Det var mye snakk om Arbeiderpartiet i oppveksten, uten at de yngste helt klarte å finne ut hva det var. Folk funderer fremdeles. Arbeiderpartiet blir derfor av og til karakterisert som partiet som får flest arbeiderstemmer på valgdagen. De siste årene har definisjonen begynt å slites i kantene. – Hva er Frp-koden? – Den tror jeg handler om å beskrive verden slik folk ser den. Vi må snakke om den hverdagen folk opplever. Arbeiderpartiet kan ikke fortsette med maktarrogansen som gjorde at vi gikk så kraftig på trynet i 2001. Og vi må komme med gode løsninger. Det nytter i hvert fall ikke å tie Frp ihjel.

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

! T E H NY

n e l a d n a WEB-s Balance

Nyhet!

ergyWaitz- En

Nyutviklet sandal med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str. 36-42

Vår pris

895,Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød. Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Art. 288 oljet skinn

Art. 294 oljet skinn Farge: rust 35-42 Nå med justerbar bakrem !

Beige eller sort. 35 – 46 Bestselger 2006

NYHET!

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko. Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris. Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Fagbladet 6-7/07 Navn: ....................................................................................................... Adresse: .................................................................................................... Postnr.: ....................................... Sted: .................................................... Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Overskudd igjen i ferien SPØRSMÅL: Etter en tung vinter på arbeidsplassen med mange konﬂikter med en kollega, er det snart sommerferie. Hvordan skal jeg klare å få tilbake overskuddet i løpet av noen korte, hektiske uker? Da påskeferien var over, kjente jeg at jeg var nesten like sliten som da den begynte. Det tok ikke lang tid før jobben bare ble et slit igjen og overskuddet til å yte ikke lenge var der. Finnes det noen gode råd? Vi skal på en del familiebesøk og få en del besøk. En uke skal jeg ha bare sammen med mannen min Anne Berit i Syden. SVAR: Det er få uker ferier i forhold til antall arbeidsuker i løpet av et år. Er arbeidsdagene preget

slik du opplever, har mye å si for både energinivå og arbeidsglede. Andre forhold kan være hvordan du tar vare på deg selv med kost og mosjon, tidsbruk i fritiden og hvordan parforhold og sosiale forhold er. Du kan altså ikke planlegge en ferie som er så perfekt at prob-

Ulønnet permisjon og ferie SPØRSMÅL: Jeg har gått ut i ulønnet permisjon i ett år. I den forbindelse lurer jeg på hva som skjer med ferie. I fjor sparte jeg to uker som ble overført til i år. Får jeg lønn i ferien i tillegg til feriepengene som jeg før ﬁkk utbetalt juli? NN, Harstad

SVAR: Arbeidstaker som avvikler ulønnet permisjon vil i permisjonstiden falle utenfor ferieloven. Det betyr f.eks. at arbeidstaker ikke har rett til feriefritid hos opprinnelig arbeidsgiver samtidig som det avvikles ulønnet permisjon. Der arbeidstaker har annet lønnet arbeid mens det avvikles ulønnet permisjon, vil retten til ferie24 < Fagbladet 6-7/2007

av press og konflikter, er det rett og slett ikke mulig å hente seg inn igjen i løpet av sommerferien eller påskeferien. Et vanlig tegn på at man befinner seg i faresonen for utbrenthet, er at en blir syk så fort feriedagene kommer eller at det tar kort tid etter ferien før alt føles like vanskelig igjen. Ditt lille spørsmål viser altså hvor tungt du faktisk har det. Utbrenthet har lite med antall timer som jobbes å gjøre. Det handler mer om den totale livssituasjonen. Konflikter på jobb,

fritid være i behold i forhold til ny arbeidsgiver. Jeg avgrenser mot dette i denne sak. Ferieloven bygger på et system med ulønnet ferie, samtidig som det utbetales feriepenger opparbeidet året i forveien. Når det overføres ferie til neste ferieår, angår ikke dette feriepengene, men feriefritiden som ikke ble avviklet det aktuelle året. Arbeidstaker «betalte» for feriefritiden i juni måned, gjennom trekk i lønn. Samtidig ble det utbetalt feriepenger. Når arbeidstaker overfører to ukers ferie vil dette, for de med avtalefestet rett til fem ukers ferie, bety at det ble betalt, gjennom lønnstrekk, for fem ukers fri mens det bare ble avviklet tre

uker. Det betyr at det ble arbeidet to uker mer enn det ble betalt for. Dersom ferien ikke hadde blitt overført, så skulle disse to ukene ha blitt kompensert mot slutten av året. I denne saken er to uker overført, samtidig er ikke feriefritid direkte tilgjengelig fordi arbeidstakeren har ulønnet permisjon. Dette betyr at det etter all sannsynlighet ikke blir avviklet ferie. Arbeidsgiver kan ikke pålegge en arbeidstaker som er i ulønnet permisjon å avvikle de to ukene overført ferie samtidig som en har permisjon. Arbeidsgiver er da forpliktet til å utbetale lønn for de to ukene som ble overført. Forutsetningen er at permisjonen følger hele kalenderåret.

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Smart med BSU lemene i hverdagen blir mindre. Gjør ferien til en så hyggelig oase som mulig, det er lurt å legge inn tid som bare du og din kjære har sammen. Se på det mer som en investering i dere og parforholdet, enn en måte å løse arbeidsproblemene på. Samtidig er det lurt å planlegge hvordan du skal bruke kreftene du får til å gjøre en endring på jobb. Mange unngår å ta opp problemer eller å bytte jobb, rett og slett fordi de ikke orker det. Tiden etter en sommerferie kan slik sett være gunstig. Det viktige er å være klar over at problemene ikke løser seg selv, selv om du blir mer uthvilt. Lag deg en plan: Hvordan vil du håndtere det du opplever som vanskelig? Du kan

ta det opp med leder, fagforening eller verneombud. Du kan se deg om etter andre stillinger, eller du kan ta opp problemet med den du opplever som vanskelig å samarbeide med. Tenk gjennom noen muligheter for deg. Problemer på jobben kan løses, men det er nødvendig at de som opplever dem tar tak i situasjonen. Ved å gi seg selv tid til å tenke gjennom situasjonen, er muligheten til løsninger langt ﬂere. Og når det er du som har planen, er det også du som velger tidspunkt. Å ta det når kreftene er der i stedet for når begeret renner over av frustrasjon, er ingen dårlig idé. Lykke til! Hedvig Montgomery

SPØRSMÅL: Jeg var i banken her en dag og der snakket de om noe de kalte for BSU (boligsparing for ungdom). Det passet bra for ungdom i arbeid, og de sa at jeg ﬁkk skattefritak hvis jeg hadde dette. Er BSU den enkleste måten å spare til bolig? Jan Eivind O., Steinkjer

SVAR: Ja, BSU er utvilsomt den gunstigste måten å spare til egen bolig. Du får nemlig fradrag i skatten for 20 prosent av sparebeløpet. Det er en solid gavepakke fra staten som du ikke bør si nei

til. I tillegg får du som regel bankens aller beste rente. Ordningen gjelder for ungdom under 34 år Du kan spare inntil 15.000 kroner i året, og da kan du trekke fra 3000 kroner på skatten. Til sammen kan du spare inntil 100.000 kroner. Pengene må brukes til kjøp av bolig eller betaling av renter og avdrag på bolig. Et godt tips er å spare et fast beløp hver måned. Med regelmessig sparing bygger du opp egenkapital og får et godt grunnlag når du skal søke om boliglån. Magne Gundersen, Sparebank1

Bytting av vakter Dersom permisjonen avsluttes før kalenderårets slutt, kan det stilles spørsmål om arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å avvikle de to ukene med ferie. Jeg kommer ikke nærmere inn på dette. Selv om du har ulønnet permisjon skal du få utbetalt feriepenger fra arbeidsgiveren din. Feriepenger er opptjent året i forveien, og skal utbetales også selv om du hadde sluttet. Du har ikke krav på å få utbetalt de to ukelønnene sammen med feriepengene. Disse skal utbetales mot slutten av året, når det er klart at du ikke får avviklet ferien. Thrine Skaga

SPØRSMÅL: Jeg jobber på et sykehjem og har ﬂere ganger byttet vakter med en kollega. Dette har fungert ﬁnt for oss begge. Men nå sist gang ble min kollega syk, og jeg måtte jobbe både vakten jeg byttet til meg og den jeg opprinnelig hadde. Hvilke regler gjelder i slike saker? Er dette nå mitt problem, arbeidsgivers eller min kollegas? Trond Hansen

SVAR: Generelt sett er arbeidstaker forpliktet til å arbeide i henhold til arbeidsavtalen. Der arbeidsplikten er nedfelt i en arbeidsplan, f.eks. turnus, så danner denne grunnlaget for hvilke tider arbeid skal utføres. Bytte mellom kolleger er en

avtale mellom kolleger som strider mot den arbeidsplikten som er nedfelt i arbeidsplanen. Dersom arbeidsgiver ikke har godkjent at kolleger kan bytte vakter, så er utgangspunktet at slikt bytte ikke kan ﬁnne sted. Arbeidsgiver har, når de satte opp planen sammen med tillitsvalgt, tatt hensyn til mange faktorer. Særlig er det viktig at reglene om daglig fritid og ukentlig fritid overholdes. Bytte av vakter mellom kolleger kan fort medføre arbeid for en eller begge som strider mot disse reglene. Når dette utgangspunkt er klart, så er det også ofte slik at bytte av vakter er akseptert av arbeidsgiver. Dette enten

gjennom en stilltiende aksept hvor arbeidsgiver ikke legger seg opp i hvem som møter, de er bare interessert i at arbeidet blir utført, til ordninger hvoretter arbeidsgiver aksepterer byttet og også utbetaler lønn i henhold til byttet. Det er viktig å skille mellom disse typer aksept fordi det har en betydning for hvilken arbeidsplikt arbeidstaker har. Der arbeidsgiver ikke legger seg opp i selve byttet, så vil hovedreglen være at byttet kun har avtalevirkning mellom de to kollegaene. Det betyr at arbeidsplikten overfor arbeidsgiver er i henhold til arbeidsavtalen. Dersom den ene av byttepartene blir syk, vil arbeidsplikten til den andre fortsatt være i henhold < Fagbladet 6-7/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Thrine Skaga

26 < Fagbladet 6-7/2007

Hvorfor slik forskjell? Hvorfor er det så store forskjeller mellom vilkårene for assistenter i skolene og skolefritidsordningen (SFO), undrer et medlem. – Jeg har jobbet i skolen og i SFO i snart 18 år. Vi gjør en kjempegod jobb, og er glad i barna. Alle «ulikheter» på den enkelte skole frustrerer mange av oss. Det er ulike fellesregler for pauser, lønn, feriedager, avspasering og møter, skriver Grete Norheim fra Sandnes. Noen assistenter jobber bare i SFO, noen bare i skolen. De aller ﬂeste har kombistillinger. Vi har også prøvd å ta opp hvordan de regner ut vår lønn. I skoledelen trekker de 11 prosent fordi vi følger skoleåret. Eksempel: Min totale stillingsstørrelse er på skoledelen 49,3 prosent + SFO 40 prosent – til sammen 89,3 prosent, men jeg får lønn for 83,9 prosent! Vi som har kombistilling, jobber i SFO i hele prosentstillingen når skolen har fri. Vi som har stor stillingsstørrelse, har 1/2 times pause hver dag. På noen skoler har ikke assistentene pause hver dag, selv om de jobber lange dager. Det kan ha med overgang fra klasse til klasse, svømming hvor en må følge elever, eller overgang skole/SFO og møter ol. – Jeg møter mye frustrasjon fra assistenter. Noen har prøvd å ta dette opp med rektor, inspektør på skolen, men møter ingen

forståelse. Hvorfor slik forskjellsbehandling? spør Grete Norheim. Lik lønn for likeverdig arbeid – Det skal ikke være forskjell i lønn enten du er assistent i SFO eller på skole. Lønnen er slått fast i hovedtariffavtalen med KS, sier rådgiver Hilde Løkholm i Fagforbundets forhandlingsenhet. I sentral forbundsvis særavtale 2201 for ansatte i barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, er det regelen at de tilsatte beholder full lønn. Fordi de har ﬂere arbeidsfrie dager som ikke er ferie, kan de enten pålegges annet arbeid for kommunen, eller avtale at lønna reduseres med 11 prosent dersom de følger skoleåret. Det er altså lønna som skal reduseres, ikke stillingsstørrelsen. I utgangspunktet har alle de samme rettighetene. Det er hovedtariffavtalen som gjelder i forhold til lønn og arbeidstid. Så kan en ha fått tillegg lokalt. Hvordan kommunen beregner lønn kan variere. Det dreier seg om to forskjellige ansettelsesforhold. Også om de har annet arbeid å tilby når skolen er stengt, vil variere. Alle har rett på pause I arbeidsmiljøloven (§10-9) står at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom arbeidstid er 5,5 timer. Lengden må man bli enig om lokalt. Pausen skal være minst 1/2 time hvis arbeidsdagen er minst 8 timer.

Illistrasjonsfoto: Heidi Steen

til arbeidsavtalen/turnus. Samtidig er man gjennom avtale med kollegaen bundet seg til å arbeide dennes vakt. Dette er en avtale uvedkommende for arbeidsgiver. Hvorvidt man faktisk må gjennomføre kollegaens vakt, vil være avhengig av om avtalen er bindende, eller om man kan si at den er bortfalt som følge av den andre parts sykdom. Jeg vil ikke utdype dette nærmere her, uten kort å kommentere at mye nok kan tale for at avtalen bortfaller når kollegaen blir syk og ikke kan arbeide i henhold til byttet. Konklusjonen blir derfor at dersom den ene parten blir syk, så faller en tilbake til arbeidsavtalens/turnusens normalordning med de vakter som her er satt opp. Der byttet er godkjent av arbeidsgiver, og kanskje til og med synliggjort i en endret turnusplan, vil jeg mene at dette innebærer en endring av arbeidsplanen. Det betyr at dersom kollegaen blir syk, så er det arbeidsgiver som er ansvarlig for å skaffe annen arbeidstaker til denne vakten. Generelt sett vil jeg uttrykke betenkeligheter med en bytteordning der hvor arbeidsgiver ikke er direkte involvert. Dette vil kunne stride mot mange ufravikelige bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere her. Jeg anbefaler derfor at det lages avtaler som regulerer hvordan byttet skal foretas og hvor arbeidsgiver foretar en endelig aksept.

– Alle har rett til pause. Det er viktig å få til, sier Løkholm. Avspasering og møter er litt opp til kommunene. Men tariffavtalen er lik for alle når det gjelder overtid. Dersom ansatte opplever at de ikke får pause, eller andre ting som ikke fungerer, kontakt tillitsvalgt, som kan ta det videre opp med rektor og inspektør, råder Hilde Løkholm. Tekst: MONICA SCHANCHE

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Skolebibliotekløfter

Menn er topp

Attraktiv arbeidskraft

Kunnskapsminister Øystein Djupedal lover et forpliktende program for skolebibliotek allerede fra 1. januar 2008.

Prestelva barnehage på Sortland ligger høyt på listetoppen i Norge når det gjelder antall mannlige ansatte.

Fokusforfatteren mener arbeidsgiveren må legge større vekt på at kvaliﬁserte ansatte er deres sterkeste og viktigste ressurs.

28 <

30 <

36 <

Knallgodt oppgjør SKKO-leder Mette Henriksen Aas er storfornøyd med tariffoppgjøret innenfor Navo som omfatter teater, orkester og opera.

MILJØARBEIDERE: Verneombudene skal bli kommunenes miljøarbeidere. Foran står (f.v.) hovedverneombud Tor Arne Bjørn, Kirsten Leidali fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Ketil Fløgstad fra Totalmiljø AS.

Grønnere verneombud Norge er i startgropa for landets største miljøprosjekt noensinne. Som første kommune i landet skal Nedre Eiker i Buskerud gi sine verneombud ansvar ikke bare for arbeidsmiljøet i virksomhetene, men også for det ytre miljøet i kommunen. Sammen med virksomhetslederne, skal verneombudene utdannes til bransjeeksperter, med kunnskap til å hjelpe private bedrifter og offentlige virksomheter med tiltak som gjør at de kan miljøsertiﬁseres. Livskraftige kommuner Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Lier og Hole, og Fagforbundet, KS, Naturvernfor-

bundet og Miljøverndepartementet, og det er en del av programmet «Livskraftige kommuner». – Dette er en helt unik dag, sa KS-rådgiver Per Bjørnar Knudsen da verneombud og virksomhetsledere var samlet i Mjøndalen i mai til miljøopplæring i regi av Stiftelsen Miljøfyrtårn. Dette var en del av HMS-kurset som alle verneombud skal gjennom, og visjonen er at dette skal bli en obligatorisk del av HMS-kursene. – Prosjektet «Livskraftige kommuner» kommer til å nå målet om å omfatte over 200 kommuner i løpet av dette året. Dere er de første verneombudene som får et utvidet miljøansvar,

men når andre kommuner følger etter, vil vi ha en landsomfattende bevegelse på rundt 20.000 miljøbevisste verneombud. Legger vi til virksomhetslederne, som også skal få opplæring, snakker vi om opp mot 35.000 mennesker som skal ta ansvar for miljøet i kommune. – I så fall blir dette det største løftet på miljøsiden noensinne, sa Knudsen. Hovedverneombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn, gleder seg til å komme i gang: – Dette er et pionerprosjekt der vi skal gå foran og vise vei for andre, sier han.

– Alle har fått en meget god reallønnsvekst, sier Henriksen Aas. I forhandlingene mellom Norsk Teater- og orkesterforening (NTO) og Fagforbundet om mellomoppgjøret for teateransatte, ble det enighet om et tillegg på 15.000 kroner på alle trinn med virkning fra 1. april. Reguleringen inkluderer tilleggene på 1950 og 4875 kroner som ble gitt i A-delsforhandlingene mellom Navo og LO-stat. Fagforbundets medlemmer i Den norske Opera får et generelt tillegg på 17.000 kroner fra 1. juni. Innenfor NHO-området gis det et generelt tillegg på kroner 2,50 i timen pr. 1. april. Et ekstra lavlønnstillegg på 1 krone timen gis til overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si under 286.000 kroner i årslønn. Med lavlønnstillegget betyr det at overenskomstene for Blindeforbundet, Oslo Kinematografer, Hero Mottak og Kino 1 får et tillegg på ca. 7000 kroner. MOS

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2007 < 27

AKTUELT

Satser på skolebibliotek Det kommer fram i en kartlegging av skolebibliotek i grunn- og videregående skole gjennomført av Møreforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Et av de foreslåtte tiltakene i Bibliotekreform 2014 er at det settes i verk et program for skolebibliotekutvikling. Dette programmet er foreslått startet fra 2009. Setter fart Kunnskapsminister Øystein Djupedal mener det er for lenge til. – Departementet skal fra nyttår etablere et forpliktende program for skolebibliotek, lovet statsråden på en pressemarkering i regi av Norsk Bibliotekforening og SkolebibliotekLøftet på Vahl skole i Oslo. – Vi vil sette skolebibliotekene i stand til å utnytte sitt pedagogiske potensial, sa Djupedal, som kaller seg selv en bibliotekentusiast. Programmet skal knyttes til Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å utrede programmets innhold i samarbeid med ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Kunnskapsministeren oppfordrer alle som er opptatt av dette til å komme med gode innspill.

Foto: Marianne Lystrup, Vårt Land

Bibliotekene i videregående har lengre åpningstid, ﬂere årsverk og høyere fagkompetanse enn bibliotekene i grunnskolen.

Tolkeutdanning i Oslo Til høsten starter den permanente tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Nederlandsk, mandarin, polsk, nordsamisk og swahili er blant språkene. Høgskolen i Oslo (HIO) har fått midler over statsbudsjettet for å

28 < Fagbladet 6-7/2007

SKOLEBIBLIOTEKLØFTER: Kunnskapsminister Øystein Djupedal i biblioteket på Vahl skole sammen med elev Omashka Umar Iqbal og leder Anne Hustad i Norsk Bilbliotekforening.

På markeringen ﬁkk Djupedal overrakt retningslinjer for skolebibliotek fra Unesco og Iﬂa (International Federation of Library Assosiation and Institutions). Disse er nå for første gang oversatt til norsk og vil bli distribuert til skoler, skolebibliotek og folkebibliotek over hele landet. Håpet er at de skal føre til økt oppmerksomhet om skolebibliotekutvikling. Sosial utjevning – Barn med pc og bokhyllen full av bøker i foreldrenes hjem, har et fortrinn framfor andre med mindre ressurser. Vi kan forandre skolen,

starte en permanent tolkeutdanning, og kan tilby nærmere 60 studieplasser i emnet «Tolking i offentlig sektor». Studiet ved HIO gir 30 studiepoeng og går på deltid over to semestre. Undervisningen foregår over internett på kveldstid og ved helgesamlinger. 400 personer med 50 tolkespråk har søkt om opptak. – Det er svært gledelig med så

men ikke foreldrene. Sosial utjevning må være skolebibliotekenes rolle, sier leder Mette Henriksen Aas i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). – Å kunne orientere seg i kunnskapsmengden og tilegne seg relevant kunnskap er viktig. Da er åpningstider, tilgjengelig pc, og personale som kan dette sentralt. – Jeg er glad for at Kunnskapsdepartementet nå har tatt den ballen. Dette har vi spilt inn mange ganger, blant annet i Samarbeidsrådet for yrkesfagene, sier Mette Henriksen Aas. Tekst: MONICA SCHANCHE

høye søkertall, sier Hilde Fiva ved HIO. Dette viser at mange ønsker å kvaliﬁsere seg for det spennende og krevende yrket, sier hun til imdi.no (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). På lang sikt ønsker Fiva at alle tolker skal få offentlig godkjenning, slik som det allerede er mellom talt norsk og norsk tegnspråk. MOS

Gladmelding for voksne Nye læreplaner for barneog ungdomsarbeiderfaget får gledelige konsekvenser for dem med lang erfaring fra barnehage, skolefritidsordningen eller liknende, og som ønsker å ta fagbrev. – Fra 2008 blir det mulig å gå opp til fagprøven selv om en ikke har allsidig arbeidserfaring fra alle fagområder, sier rådgiver Trygve Natvig i SKKO. Når de nye planene for VG3 i barneog ungdomsarbeiderfaget blir fastsatt i begynnelsen av 2008, vil det ikke lenger bli spurt om hvor en har hentet sin erfaring og kunnskap. Det betyr at ansatte ikke lenger behøver allsidig arbeidserfaring fra alle fagområdene 0–18 år for å ta fagprøve. Men en må selvsagt fortsatt kunne svare for teorien innenfor faget, understreker Natvig. Les mer på www.udir.no/ MOS

– SFO er barnepass Fremskrittspartiets skolepolitiske talsmann, Anders Anundsen, foreslår at foreldre selv skal ta ansvar for skolefritidsordningen. – SFO er barnepass, og derfor ikke en offentlig oppgave, uttalte Frp-politikeren til Vårt Land. Forslaget møter sterk motbør fra både Fagforbundet, foreldre og politikerne. – Alternativet er at noen er hjemme for å passe barna. Det virker litt rart når vi vet at Norge mangler arbeidskraft, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun vil heller legge til rette for god kvalitet på SFO og en pris foreldre har råd til. MOS

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

AKTUELT

Må slåss om læreplassene To av tre som utdanner seg til barneog ungdomsarbeidere i Møre og Romsdal kan se langt etter noen læreplass. Kommunepolitikerne må svare for seg i valgkampen, mener Fagforbundets ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen.

Solide tillegg i kirken Mellomoppgjøret er i havn for Fagforbundets medlemmer innenfor kirken. Over 1000 medlemmer får solide lønnstillegg. Fagforbundet er godt fornøyd med resultatet for våre medlemmer i KA-området (Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon). Resultatet er solid lønnstillegg til alle. – Minstelønnssatsene heves, og vi er spesielt fornøyd med at også minstelønnssatsene for de aller yngste arbeidstakerne mellom 14 og 17 år går opp, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Fra oppgjøret i 2006 ble det avtalt et generelt tillegg på 7500 kroner. Det ble gitt med virkning fra 1. mai i år. Fra samme dato gis det ytterligere et generelt tillegg på 1,4 prosent av den enkeltes lønn. Dette er på linje med resultatet i kommunesektoren (KS). Økt kjøpekraft Forhandlingsresultatet sikrer

medlemmene i området vesentlig økt kjøpekraft og den beste reallønnsveksten på lenge, sier Fagforbundet i sin tarifﬁnformasjon. SKKO-leder Henriksen Aas framholder at Fagforbundet i dette oppgjøre har gått i bresjen for å ordne opp for lønnsgruppe 5 som omfatter de med høyest utdanning, som for eksempel prestene. De har lenge har ligget etter tilsvarende utdanningsgrupper. Fortsatt lønnsgap – Kirkeområdet får stort sett hele sin økonomi fra kommunene, og bør lønnsmessig likestilles med lønningene i KS-avtalen. Vi har ikke greid å tette lønnsgapet helt, men er kommet et godt stykke på vei, sier Mette Henriksen Aas til Fagbladet. Fagforbundet har over 1000 medlemmer i KA-området. Blant annet kirkeverger, administrativt ansatte, prester, kirkegårdsarbeidere, kirketjenere og barnehagepersonale med Kirken som arbeidsgiver. Tekst: MONICA SCHANCHE

I februar lå førskolelærere og barnehageassistenter på henholdsvis fjerde- og femteplass på NAVs liste over de mest etterspurte fagpersonene i Norge, ifølge Dagsavisen. Omfattede planer om videre barnehageutbygging tilsier at det kan bli enda mer rift etter fagpersonell av denne typen i tiden framover. Likevel går mer enn ﬁre av ti av dem som utdanner seg til barneog ungdomsar-

beidere uten læreplass. De som ikke får læreplass, må fullføre opplæringen på skolebenken. Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, mener kommunepolitikerne er for slappe. Han vil at Fagforbundet skal være tydelig til stede med krav om læreplasser i valgkampen. – Kommunepolitikerne må vise at de kan ta ansvar som arbeidsgivere, sier Tangen til Fagbladet. EVT

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær

• • • • • • •

Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (Allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 6-7/2007 < 29

Mucho macho i Prestelva Mannfolka i Prestelva barnehage på Sortland er i særklasse. Barnehagen ligger høyt på listetoppen i Norge når det gjelder andel mannlige ansatte. Teks og foto: ELIN RINDAHL

– Menn skjønner tidligere enn kvinner at navlestrengen er kuttet, erter Asbjørn Aune. Men det er alvor bak spøken. Styreren i Prestelva har gjort det til sin livsoppgave å få flere menn inn i barnehagen. På det meste var de sju, nå er fem av 21 menn. Det myldrer av fargerike kjeledresser i akebakken denne flotte vårdagen. – Det er mye på grunn av mannfolka at vi har fått en profilert satsing på friluftsliv. Vi har en tese om at mannfolk har en litt røffere omsorg, uten at kvaliteten lider, sier Asbjørn. Noen syns kanskje utfordringene i Prestelva blir vel røffe. Asbjørn innrømmer at han har fått tilbakemeldinger fra foreldre som har klump i halsen når femåringen i vinterblesten og adventsmørket drar på fakkeltur i skjærgården. Men de som står litt nervøse igjen på kaia er sjelden menn. Regjeringa har som mål at det skal være 20 prosent menn i barnehagene i løpet av 2007. Det er langt fram til målet, knapt åtte prosent av norske 30 < Fagbladet 6-7/2007

barnehageansatte er menn. Norge troner likevel på verdenstoppen når det gjelder antall mannlige ansatte i barnehagene. Gutteklubben MIB

– Vi startet med en «gutteklubb». MIB-arbeidet (menn i barnehage) i fylket var nede for telling. En undersøkelse i regi av fylkesmannen ﬁkk tragiske dårlig respons, sier Asbjørn. Da midlene skulle fordeles i 2005, valgte fylkesmannen å satse alt på en hest. «Gutteklubben» i Prestelva hadde vist handlingskraft og oppnådd resultater. Hele potten gikk til MIBguttas klubbkasse. En del av midlene ble investert i teknisk utstyr. Med nytt videokamera og redigeringsutstyr har de laget sin egen promo-ﬁlm, de har trykket brosjyrer, laget webside og powerpointpresentasjoner som de bruker på rekrutteringsturné. Gruppas opptreden har slått an. Tilbakemeldingene fra kommunen og ungdomsskolene

ROLIGE aktiviteter: Det kan bli andre boller når gutta leker bakemestre. Treåringene Thomas og Sander opplever likestilling i praksis i barnehagen sammen med Benjamin Antonsen.

i distriktet er overveldende. Høgskolen i Bodø er elleville, og har booket gutta også til neste år. På førskolelærerutdanninga er frafallet blant mannlige studenter sørgelig stort. Hele 48,3 prosent av mannfolka sluttet mellom 2003 og 2005. – Vi ønsker å beholde mannfolka i utdanninga og i yrket. Vi vil vise dem mulighetene til å utforme egen arbeidshverdag og bidra til kvalitetsøkning i tilbudet til barna og foreldrene. Når fedre møter menn i garderoben, engasjerer de seg på en annen måte. Asbjørn er ikke opptatt av å ha ﬂest mulig machomannfolk på laget.

FULL FART: Jørgen Amundsen og Frank Lassesen i Prestelva brøyter løypa for ﬂere mannfolk i barnehagene sammen med ﬁreåringene Marte og Markus.

– Vi er opptatt av likevekt når det gjelder kjønn og personligheter. Barnehagen og barna trenger ikke en bestemt type mann, men mange forskjellige – akkurat som vi trenger ulike typer kvinnfolk. Både handydamer og bakemestre

Vel «hjemme» rydder Wanja Mollan på plass turutstyr og skifter på våte unger som snart fyker fornøyde og tørre rundt. Hun graver i verktøykassa og ﬁnner skiftnøkkelen hun leter etter. Gardinopphenget må ﬁkses, og handydama er på plass. Avdelingsleder Jørgen Amundsen står med gjærdeig til albuene, og knar rundstykker så melspruten står.. De fem mannfolka i Prestelva er en sammensatt gjeng. Et par har befalsbakgrunn fra Forsvaret. Andre har kjørt langtransport eller jobbet med økonomi og forretningsvirksomhet. Med guttene under lupen

Informasjons-dvd-en MIB-gutta har laget fra livet i barnehagen er fylt av friskuser. Her padler gledesskrålende smårollinger kano og rappellerer ned fjellsider akkompagnert av U2 og Vamp. Her plukker barna bær, klatrer i trær og trosser dårlig vær. Presentasjonen fokuserer på hvordan «gutta i skauen» har valgt å integrere friluftsliv og utendørsaktiviteter i barnehagen. Er det slik at måten mannfolka i Prestelva har valgt å organisere sin arbeidshverdag på gir et «maskulint

alibi» for å jobbe i en feminin sektor? I naturbarnehagene er eksempelvis målet om 20 prosent menn for lengst oppnådd. Men en mannlig førskolelærer med kniv i beltet og har sin hovedarena til skogs kan vel knapt sies å utfordre den tradisjonelle mannlige identiteten? Jørgen Amundsen handterer anklager om et konservativt kjønnsrollemønster like lett som et brett rundstykker. – Barn trenger å boltre seg i naturen, vi vet at barn som er fysisk aktive er de som fungerer best i skolen. I vår barnehage vil vi tilby et mangfold opplevelser, motorisk og kognitivt. Variasjonen blir større ved at begge kjønn er representert, parerer han. Forskning viser at flest gutter er tapere i skolen, de har dårligst karakterer og dropper oftere ut enn jenter. Når lærere skal definere elever som problematiske, er 70 prosent gutter. Hele 80 prosent av elevene som får diagnoser på atferdsproblemer er gutter. Jørgen er opptatt av hvordan barnehagepersonellet forstår og samhandler med guttene. Han er opptatt av å møte de fysisk aktive guttene med et tilfredsstillende tilbud. – Jeg tror at menn ofte utfordrer barna på en litt annen måte enn kvinner, spesielt i forhold til motorisk lek. Vi er kanskje mindre redde og har andre måter å skape trygghet i leken. Med jevne mellomrom filmer avdelingslederen ungenes frilek. Filminga bidrar til å kartlegge ungenes lek når de får velge helt fritt. Dokumentasjo-

nen skal bevisstgjøre personalet når det gjelder forsterking og utfordring av kjønnsrollemønster. –Med mannfolka på plass blir det både mer humor og en annen type humor. De avler fram en sunn «røffhet» i forhold til både kollegene og ungene. Mannfolka var absolutt et trekkplaster for meg da jeg søkte jobben her! sier Wanja Mollan. – Som kvinne blant menn blir jeg tvunget til å være mer direkte, til å stå fram i større grad. Med menn på laget tvinges vi til å bevise litt mer. Det er en utfordring, men også en kvalitetssikring. Vi har ﬂere frodige og fruktbare diskusjoner når en så stor andel er menn. Det er nesten pinlig politisk ukorrekt å si det – men det er sant!

«En mannlig øvingslærer var avgjørende for valget om å satse videre på yrket som førskolelærer.» Benjamin Antonsen,student i praksis på Maurtua

Fagbladet 6-7/2007 < 31

Levende

fortelling

– Fortelling er en ark som er sendt oss fra våre forfedre og formødre. En båt de har sendt oss gjennom tiden, og som bærer med seg en visdom. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Det er fortellerfestival i Oslo. Fortellingen blir til i rommet mellom den som forteller og den som lytter. Her er ingen bilder på en skjerm. Bildene skaper du selv, inni deg. Georgiana Keable er travel arrangør for fortellerfestivalen i Oslo for fjerde gang. Hun står midt i opprydningen etter fortellerhelg på Det Åpne Teater på Grønland i Oslo, og forbereder ny økt i Groruddalen. – Fortellingen er en ﬁn måte å overlevere kunnskap på. En visdom om hvordan mennesker kan passe på dyrene, naturen og hverandre, og leve godt sammen, sier Georgiana Keable. – I vår tid hører vi så mye negativt om menneskene at vi tror at vi er onde. Men se på eventyrene, oppfordrer hun. – Alle er gode. Ingen sier at du skal skade andre. Til meg sier det at mennesket har i seg grunnleggende gode egenskaper. Ellers ville de ikke ha sendt oss disse fortellingene. Georgiana er levende opptatt av fortelling i barnehage og skole. Før hun kom til Norge, drev hun sin egen 32 < Fagbladet 6-7/2007

Storytelling Nursery i England i sju år. Nå underviser hun ved Høgskolen i Oslo i fulltidsstudiet «Fortellerkunst», og på deltidsstudiet Muntlig fortelling I . I dag tilbys studiet også i Trondheim og Tromsø. Det ﬁns også kortere dagskurs. Kast deg uti

Legg bort boka og prøv deg fram! er Georgianas råd til den som vil prøve seg på fortel-

OVER LANDEGRENSENE: Fortellerfestival er ﬂerkulturell formidling. Fra venstre Georgiana Keable, Per Jostein Aarsand og Raymond Sereba fra Fortellerhuset i Oslo.

«Vi bruker øynene, mimikk og håndbevegelser til å skape kontakt med lytterne. Forteller og lyttere skaper historien sammen.» Georgiana Keable

ling. Den beste måten å lære å fortelle på, er å gjøre det. – Fordelen med å fortelle framfor å lese høyt er at du blir mer ﬂeksibel. Du kan se på barna, får den direkte kontakten som er så betydningsfull. I en travel barnehagehverdag er det ikke alltid mulig å nå hvert enkelt barn. Ved å fortelle får alle kontakt, sier hun og slår ut med armene og lar blikket gli, slik hun kan gjøre i en fortellerstund. – Fortelling er også en god måte å ta opp noe hvis et barn har et problem. I England er det fortsatt slik at gutter og jenter leker mye atskilt. Jeg fortalte en historie med det som tema, og hoi – så begynte de å leke sammen. Skape bilder

– Når du jobber med fortelling, så ikke konsentrer deg om ordene, råder Georgiana. Hun vil at du visualiserer bilder av historien inni deg, som om du har sett den selv. Det blir mer levende. Hvis det er en bit av historien du liker, og barna blir ivrig, kan du brodere

videre akkurat der. I stedet for at du har pugget en ferdig tekst. – For å bli en god forteller, må du også lære barna å bli gode lyttere. Begynn med en kort fortelling, for eksempel noe du husker fra du var barn. Litt etter litt kan du oppdra barna til å lytte og samtidig utvide din egen erfaring og selvtillit. I fortellerbarnehagen pleide Georgiana å fortelle samme fortelling hver dag i en uke. Så satte hun ut rekvisitter til for eksempel Rødhette, og barna begynte å leke historien. Dermed ble barna dratt med i fortellingen. – Men ikke glem at vi lever i 2007. Vær fri til å oppdatere den ytre drakten. Hvis barn aldri har sett en rokk, som er vanlig bilde i mange eventyr, kan du forklare hva det er, eller omdikte og bruke en moderne gjenstand, råder hun. Kom i gang

Georgiana anbefaler et sted du kan være i fred når du skal prøve å se fortellingen din som en ﬁlm. – Begynn med små fantasihistorier og fortellinger fra egne opplevelser. Så er det viktig å prøve ut, for deg selv

Fagbladet 6-7/2007 < 33

Alt henger sammen LYDHØRE: Barn lytter intenst til fortelleingen om Prinsen med de store ørene på fortellerfestivalen på Linderud gård i Oslo.

eller for noen i familien, før du forteller til en stor gruppe. Du bør ha klart for deg en begynnelse og en slutt. Et lite ritual, for eksempel å tenne et lys for å få en annen stemning kan også være lurt. – Ha en liten fortellerkrok, og lag noen regler: Når lyset er tent, er det jeg som forteller. Så kan barna blåse ut lyset etter tur, og stille spørsmål. Forskjellige historier egner seg i barnehage og skole, mener hun. – I barnehagen kan vi ha enkle fortellinger. Barna er fortsatt i kontakt med hverdagsmagi. Alt har noe magisk ved seg. Men i barneskolen trenger en mer ytre magi, mer voldsomme og spennende historier. Tempo vil også variere. I barnehagen kan en fortelle langsomt, så barnet kan slappe av og ta inn bildene. I skolen må en gjerne skru opp tempoet. Sultne på fortelling

Fortellerarrangøren mener internett og teknologiske duppeditter aldri kan erstatte levende formidling. – Jeg opplever at barn er sultne på fortelling. De får en annen type næring og er mer aktiv i sin indre verden. Vi forteller mye for ungdom, 34 < Fagbladet 6-7/2007

sier Georgina Keable som har tatt initiativ til Fortellerhuset i Oslo. – Når de skjønner at det ikke er gammeldags eller barnslig, elsker de å høre. En av øktene på fortellerfestivalen med elever fra videregående skole ble noe av det mest vellykkede. Med latter og klapping lyttet de til historier fortalt på engelsk. Dette er også en god måte å lære språk på. – Vi satser også mye på å utvikle språkgleden, også for dem med andre morsmål. Jeg elsker å holde kurs, sier Georgiana. Jeg gleder meg som et barn, sier hun med et stort smil.

< FORTELLERKURS INSPIRERER

I Kunnskapsløftet er muntlighet en av de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag. Det arrangeres egne fortellerkurs for personale i barnehage, skolefritidsordning og skole. www.fortellerfestivalen.no www.georgiana.net www.fortellerhuset.no www.fortell.no Litteratur: Hilde Eskild & Benedicte Hambro: Snikk, snakk, snute Marit Jerstad: Fortellerkunst

Hvordan fortelle om klimatrusler uten å ta livsmotet fra barn og unge? Alt henger sammen med alt, er motto for årets fortellerfestival i Oslo. Til alle tider har mennesker fortalt historier om jordens undergang, om naturen som tar overhånd, om det lille mennesket som forgår. Eller kanskje det ﬁnner en utvei? – Nesten alle fortellinger og eventyr har et budskap om at den som passer på alle de små tingene – som Askeladden – får til de store tingene. Det er typisk for fortellinger fra hele verden, sier festivalleder Georgiana Keable. – Både barn og voksne må få følelsen av at vi kan bidra. Ved å leve er vi en del av det som skjer, og det er ikke likegyldig hvordan vi lever. Barna må se handling fra voksne, og vi trenger fortellinger som gir dem mot og styrke. De ﬂeste av oss er redd for å ta stilling. Fortelling gir oss mulighet til å utforske våre reaksjoner og vurdere om vi skal handle. Miljøkatastrofer kan virke som lurende skygger i mørke kroker, og det er skremmende å skru på lyset. Georgiana har samlet en rekke fortellinger fra hele verden på en cd: «The green man speaks» som belyser temaet med snert og humor. – Fortellingene viser oss at vi mennesker bare er en del av en større sammenheng, og bidrar til at vi kan møte nåtiden med innsikt og latter.

Yrkesfaglige TV ERR FAG LIG SAM

AR B EI D

YRKESFAGLIG TEM AHEFTE

LE D E LS E

AHEFTE YRKESFAGLIG TEM

TEMAHEFTER

3-2005

YR KE S ETI KK YRKESFAGLIG

TEMAHEFTE 2-2

005

FAGBLADE Ts temahefte r gir deg u tfordringe kunnskap, r, innspill til debatt og inspira sjon i en t ravel yrkeshver dag.

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

ANDSKAP L S N E T E H IG L R KJÆ

Nr 6/06 KREATIV OMSORG

UTV IKLIN

er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING

Bestill Fagbladets temahefter på:

fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

www.fagforbundet.no

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

T OG SEK SUA LITE GSH EMM EDE

– YRK ESFA GLIG

MED LEM MER TEM AHE FTE FOR

DET AV FAG FOR BUN

NR. 9-20 07

FOKUS Arbeidsgiverne må tilby attraktive stillinger der medarbeiderne settes i fokus og får lov til å utvikle sine talenter og ferdigheter. Det er også forutsetningen for å beholde og videreutvikle den attraktive arbeidskraften som allerede ﬁns i virksomheten.

KNUT FEMRIS Bedriftsøkonom og diplommarkedsfører Fokusforfatteren understreker at arbeidsgiverne må ta de menneskelige ressursene på alvor. Det handler om mennesker og relasjoner mellom mennesker og om å tilby meningsfylt arbeid og opplevelse meningsfullt liv.

Vi forlanger gode sjefer og meningsfullt arbeid ARBEIDSGIVERNE må forstå at kvaliﬁserte individer er deres sterkeste ressurs og viktigste «arbeidskapital» i konkurransen med andre arbeidsgivere. Det handler om mennesker og relasjoner mellom mennesker, om deres opplevelse av meningen med livet, om det å etablere sin egen identitet og verdsette seg selv som menneske og arbeidsressurs. Så langt har fokus mest vært rettet mot arbeidsgivers utfordringer, ofte representert ved overskriften på denne artikkel. Det er et paradoks hvor lite oppmerksomhet som har vært rettet mot dem som faktisk har eiendoms- og disposisjonsretten til den menneskelige kapital i virksomhetene, nemlig hver enkelt medarbeider, uansett nivå i organisasjonen. INGEN TROR LENGRE på at gullklokka for lang og tro tjeneste er noen motivasjonsfaktor for lojalitet til egen bedrift. Knappheten på arbeidskraft i ulike sektorer gjør også at mange bedrifter overbyr hverandre for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og kompetanse, og det er bl.a. ingeniører innen oljesektoren og bygg og anlegg særdeles klar over.

36 < Fagbladet 6-7/2007

Dette har spesielt rekrutteringsselskapene fått erfare i stadig sterkere grad. Hvor man før spurte de arbeidssøkende om hva de kan tilføre bedriften for at de skal få en stilling, er situasjonen nå snudd helt på hodet. Det blir nå mer vanlig at den søkende spør: «Hva kan arbeidsgiver tilby meg for at jeg skal investere min tid, arbeidskapasitet, erfaring, kreativitet og motivasjon i denne organisasjonen?»

begrepet har endret seg, fra posisjoner i et hierarkisk system, til den enkeltes subjektive opplevelse av egen livssituasjon og livskvalitet, forholdet mellom arbeid og fritid, ønsket om å utvikle og pleie gode relasjoner og få mer tid sammen med familie, venner og kolleger. Egendrive og egenmotivasjon kommer ikke av seg selv, men må stimuleres. Partene i arbeidslivet må derfor drøfte – og bli enige om hva som virker

«Partene i arbeidslivet må bli enige om hva som virker stimulerende på arbeidsinnsats og faglig og personlig utvikling.» Arbeidstakerne blir stadig mer bevisst på hvilken sjef de vil ha. Barrierene for å skifte arbeidsgiver er blitt langt mindre. KARRIEREPLANLEGGING er en vesentlig konkurransefaktor for virksomheter som ønsker å tiltrekke seg nye medarbeidere og beholde den attraktive arbeidskraften. Den enkelte arbeidstaker må selv være motoren i sin egen utvikling, men arbeidsgiver må legge forholdene til rette for dette. Karriere-

stimulerende på arbeidsinnsats og faglig og personlig utvikling – og iverksette de tiltak man konkluderer med. En personlig utviklings- og karriereplan, med deﬁnerte, personlige mål og en tidshorisont for hver etappe, er et godt virkemiddel. DESSVERRE ER DET et kjent faktum at mange arbeidsgivere ikke vil ansette folk som har passert 45–50 år. I mange bransjer og yrker har du faktisk «gått ut på dato» om du er født før

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FOKUS

1960. Når det første «kriterium» personalsjefen eller hodejegeren ser på er alder, er man allerede på feil spor. Hva er egentlig deﬁnisjonen på en «senior»? Hvor gammel er man før man blir tildelt en slik «tittel»? Og hvorfor, hvordan og når har «senior» blitt et negativt begrep? Og hva gjør vi da så med alle disse «seniorene», som faktisk får sin tildelte «tittel» med negativ klang, allerede i en alder av 45 år +?

Tidligere var det å være «senior» i et ﬁrma et positivt begrep. Det borget for erfaring, livsvisdom, kompetanse og en kilde man kunne hente kunnskap fra for egen læring og utvikling. Slik er det fortsatt i andre kulturer. Man kan faktisk risikere å fornærme toppledelsen i større asiatiske ﬁrma dersom man sender folk under 50 til viktige kontraktsforhandlinger. Der blir seniorene høyt respektert og tildelt slike viktig

topproller, og 70 år anses bare som «moden alder». FOR FÅ ÅR SIDEN snakket vi mye om å få til en mobilisering for å få seniorene til å bli i arbeidslivet mot fylte 65+, så lenge de holdt seg friske og engasjerte. Nå står vi foran en helt annen problemstilling, nemlig at arbeidsgiversiden ikke vil ha dem. Dette til tross for at knappheten på arbeidskraft tilsier at arbeidsgivere må endre

holdninger i mange bransjer og se på seniorer som en viktig ressurs. Det er provoserende å møte arbeidsgivere som ikke en gang vil vurdere medarbeidere som har passert 60 år. Dette til tross for at de er i desperat behov for ressurser for å kunne levere varer, prosjekter og tjenester. Når en medarbeider fortsatt kan og vil stå i jobb i fem–sju år til, må man ta i bruk denne ressursen. Fagbladet 6-7/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Mulighet for barnehageministeren På barnehagedagen den 20. mars i år la kunnskapsminister Øystein Djupedal fram den første kompetansestrategien for barnehagesektoren. Men en slik strategi er avhengig av ressurser, og de må komme raskt. Dette må ikke ta lang tid å sette ut i livet! For å få det til, har kommunene en nøkkelrolle. De må lage gjennomførbare kompetanseplaner som også omfatter de private barnehagene. Lærlingplasser er sentralt i dette. Lærlinger betyr økt kvalitet i barnehagen på kort sikt: styrket bemanning, fornying og mangfold. På lang sikt vil også barneog ungdomsarbeiderne bidra til økt kvalitet i barnehagen gjennom rekruttering, faglig fornying og kompetanseheving. Derfor må alle barnehager i alle

«Kommunene må lage gjennomførbare kompetanseplaner som også omfatter de private barnehagene.» kommuner åpnes for lærlinger. Kommunene må legge til rette METTE HENRIKSEN AAS for at også de private barnehagene kan ta sin del av ansvaret. Statsråden kan selv gå foran med et godt eksempel slik helseministeren har gjort. Sylvia Brustad er fadder for en lærling i helsefagarbeiderfaget og lovet ved «overrekkelsen» å følge henne opp med besøk under læretida i Elverum kommune. Vi trenger faddere som tar ansvar for barneog ungdomsarbeiderne også. De er like viktige som helsefagarbeiderne. Det snakkes så mye om hvor mange nye hender vi trenger, for hvem skal ellers ta vare på oss når vi blir gamle eller sjuke. Men hva kan være mindre framsynt enn å glemme hvem som skal ta vare på den oppvoksende slekt? Det er like stort behov for lærlingplasser for barneog ungdomsarbeidere. Ungene – framtida vår – er avhengig av dem. Denne utfordringa bør kunnskapsministeren gripe aktivt fatt i, slik helseminister Brustad gjorde da hun tok imot sin fadderlærling. Da har han samtidig sjansen til å proﬁlere seg som minister for kvalitet i barnehagene, og ikke bare for bygging av et størst mulig antall av dem.

Førti kirkeverger oppsagt – De siste 8–10 årene er 40 kirkeverger blitt sagt opp. Det viser at mange har behov for bistand, sier rådgiver Trygve Natvig i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Landets kirkeverger er opptatt av at også ledere innenfor kirken kan være fagorganisert, og tidligere i vår var kirkeverger fra hele landet samlet på Værnes for å diskutere kvalitet og omstilling, framtidig organisering av arbeidsgiveransvaret i den norske kirke, ledernes behov for fagorganisering og muligheten for å være organisert i Fagforbundets avdeling for rådmenn og andre ledere. En egen arbeidsgruppe er satt ned for å følge opp arbeidet. Innen sitt område har kirkeverger de samme lederoppgaver som

rådmenn har i kommunene. Det gjelder både administrativt, økonomisk, drifts- og personalmessig. Fagforbundet organiserer for tiden omlag 60 av drøyt 400 kirkeverger. En tredel av dem er allerede medlem av rådmannsforeningen, og har vært det i ﬂere år. Fagforbundet ﬁkk på kirkevergekonferansen god støtte for sitt syn på framtidig organisering av arbeidsgiveransvaret i Kirken. Det går ut på å få til en felles arbeidsgiver i kirkelig fellesråd lokalt. Det betyr at også prestene blir lokalt ansatt. Videre er det viktig å styrke den lokale arbeidsgiverkompetansen, mener Fagforbundet. Utvalget som ser på framtidig arbeidsgiverorganisering i Den norske kirke, vil legge fram rapport til høsten. MoS

Kvalitet i utdanning Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) var representert på den årlige Nokut-konferansen i Bodø i mai (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Også i år var hovedfokus på høyere utdanning, men noen seminarer tok opp spørsmål knyttet til fagskoleutdanning. Det er Nokut som godkjenner fagskoletilbud og høyere utdanning. Du kan lese innledningene på www.nokut.no MW

Fagforbundet ut mot KFO Forbundsstyret i Fagforbundet går ut mot KFO i etterkant av deres aksjon «En hjertesak». KFO opptrer aggressivt, sprer usannheter og fordeler egne utmeldingsblanketter som skal sendes til Fagforbundet, hevder forbundsstyret. Tillitsvalgte i Fagforbundet skal ha opplevd at enkeltmedlemmer

blir overført fra Fagforbundet til KFO på falske premisser. I tillegg feilinformerer organisasjonen om forbundets forsikringer og yrkesfaglige tilbud. Forbundsstyret mener derfor det blir vanskelig å samarbeide med KFO, og anmoder alle organisasjonsledd om å vurdere meget kritisk ethvert samarbeid. VeV

Inkludering SKKO var med på Maihaugenkonferansen 2007 på Lillehammer om Nøkler til inkludering og velferd. Fokus var arbeidsliv, kommunikasjon, «norskhet», enslige mindreårige ﬂyktninger og nettverk for utvikling. Les mer på www.imdi.no

nr. 4 - 2007

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Ei god historie! Bøker er ein skatt. Å lesa bøker er ikkje berre underhaldning, men også viktig for språkutvikling og språkforståing. Det seier Ragnfrid Trohaug, redaktør i barneog undgomsavdelinga i Samlaget.

Distribuert med Fagbladet

Ingen litteratur blir god før han møter ein lesar. Det meiner Ellen Skaadel, som har tredve års fartstid som bibliotekar. Astrid Eidhammer Hjelmeland

Bøker til borna - Bøker er viktig for born, seier Skaadel. Medan foreldre ofte tenkjer bodskap så likar born å lesa for å bli underhaldne og for at det er kjekt. Det er også kjekt at bøker fortel om det å føla ting, og at dei er spen-

nande og crazy, held ho fram. - Mangfaldet er er viktig, understrekar Skaadel, og ho legg vekt på at å lesa gjev borna større ordforråd, og at borna lærer seg å setja ord på kjenslene sine.

avdelingar på Folkebiblioteket, men jobbar i dag som bibliotekar på Åkrehamn Vidaregåande Skule. Der veiledar ho óg studentar på studieretninga barneog ungdomsarbeid i formidling av barneog ungdomslitteratur.

Bøker der borna er Vil du finne ut meir om god barnelitteratur? Ta ein kikk her: www.barnebokkritikk.no http://lesesenteret.uis.no/ forside/ eller søk med søkeorda litteratur+barn+ungdom+blogg og finn fleire interessante bloggar på nett. Nettstadar der du finn barnebøker: blamannbok.no (nynorsk), skald.no (nynorsk), mangshcou.no, bokklubben.no 40 < Fagbladet 6-7/2007

Skaadel ivrar for at biblioteket oppsøkjer born i barnehagar eller skular. - Det er viktig at bøkene er der borna, er slik at alle får lik tilgang til dei, understrekar ho. Medan barnehageborn er avhengige av å bli følgde til biblioteket er det mange familiar som ikkje har tradisjon for å oppsøkja bibliotek. Skaadel har mange års erfaring frå barneog ungdoms-

Kvalitet - Det er utruleg mykje bra bøker for born i Noreg i dag, med gode illustrasjonar laga av profesjonelle folk, seier Skaadel. Det finst mange biletbøker frå Noreg og Sverige, men ikkje så veldig mange frå den store verda. Men det finst unntak. Ho dreg fram den tyske boka om muldvarpen som ville vite kven som hadde bæsja i hovudet på han. - Den boka er heilt suve-

ren og passar så vel for dei minste som dei litt eldre, seier Skaadel.

Kjenn bøkene For å kunne formidla god barnelitteratur må ein vite om dei gode bøkene, seier Skaadel. Naturleg nok er det lettast for bibliotekarar å tileigne seg kunnskap om kva for litteratur som er tilgjengeleg. Samstundes er det viktig at ein får formidla dette vidare til foreldre, lærarar og førskulelærarar slik at dei kan lesa for borna. Sjølv har Skaadel erfaring med å halda «bokpratkurs» der ein presenterer god litteratur og der ein får diskutera kvifor ein skal lesa, kva ein skal lesa og korleis ein skal lesa.

Distribuert med Fagbladet

Fremjar barnelitteraturen Det er ein engasjert redaktør som sit i stolen for barneog ungdomsavdelinga i Samlaget. Pirion har fått ein prat med Ragnfrid Trohaug om kva tankar ho gjer seg rundt temaet god barnelitteratur. Astrid Eidhammer Hjelmeland

- Den beste barnelitteraturen er den som treff barnelesaren og som har eit litterært og kunstnarleg uttrykk som er godt, seier Trohaug. Men ho understrekar at det er ulikt korleis den gode barnelitteraturen kjem til uttrykk. - Barnelitteraturen skal vera både trygg og god. Ein skal som lesar få både kjende og ukjende illustrasjonar og forteljingar, og det i eit godt språk og ei god utforming.

- Fordi litteraturen er med på å læra ein å forstå livet og verda, og ikkje minst, gjev lesarane språk for livet og verda, held ho fram. Barnelesaren skal kunne seie: - det er slik det er! Eller: - er det slik det er? Trass i at noko av barnelitteraturen kan vera dårleg og flat, meiner Trohaug at det er viktig å lesa så mykje ulik litteratur som råd, alt frå serielitteratur til tyngre ting.

Noko som passar for meg? - Problemet er ikkje at ungar ikkje les lenger, seier Trohaug. Problemet er som oftast at det ikkje er nokon som kan fortelja dei kva for ei bok som passar for akkurat dei. Det er i tillegg til opplyste førskulelærarar og allmennlærarar viktig med ei organisering av litteraturformidlarar som kjem inn i skulen på besøk og presenterer bøker, seier ho.

Bruk biblioteka Litt i kvar fot - Eg trur at ein har færre mulegheiter i livet om ein ikkje har tilgang på eit rikt og komplekst språk, seier Trohaug, og ho understrekar at barnelitteraturen er ein viktig stad for språkdanning og språkforståing.

- Korleis får ein tak i god barnelitteratur? Trohaug er rask med å føreslå fysisk leiting på biblioteket, gjerne med hjelp av gode bibliotekarar. I tillegg rosar ho barneog ungdomsbibliotekarar som ved hjelp av bloggar legg ut oversikt og meiningar om denne typen litteratur.

Når det gjeld formidling er det og viktig at bokhandlarar og bibliotekarar har lese dei gode bøkene og veit at dei finst og at dei kan svara på spørsmål og losa lesaren rundt til dei gode leseopplevingane.

S! E L PINNE, GRISEN OG VESLE VENNEN Tekst og bilete av Lena Anderson, omsett til norsk av Marit Tusvik, Samlaget 2007 Piggsvinet Pinne sit heime og heklar og voggar babyen sin. Då Grisen kjem, har dei kveldsmat saman. Men så får dei besøk av ein ny liten venn, ei lita jente, som er så lei seg. Ho har nemleg kome vekk frå mora si! Hjå Pinne får ho varm suppe og ei seng, og neste morgon hjelper alle den vesle vennen med å leite etter mor. - Ho er det søøøtaste som eg har sett, kviskrar Grisen, og det kan han ha rett i. Figurane til Lena Anderson er så søte at ein må vere laga av stein viss ein ikkje blir forelska i dei. Boka er den fjerde av bøkene om Pinne som er komen på norsk, og også denne er skriven på rim. Ei bok til å bli glad av og glad i. Ragnfrid Trohaug, redaktør i barneog ungdomsavdelinga i Samlaget.

Toyni Tobekk

Fagbladet 6-7/2007 < 41

Distribuert med Fagbladet

! S LE HELDIGE JEMINI Heinz Janisch og Selda Marlin Soganci: Dette er historia om heldige Jemini. I utgangspunktet har han konstant uflaks. Han dett ned trapper, mister kofferten sin, dett i vatnet, får blomsterpotter i hovudet, ja, det er ikkje måte på kva han blir utsett for. Men han er likevel heldig, for det som i første omgang verkar som uflaks, blir snudd om til flaks for han. Han sit ved middagsbordet med kjærast og hund og kan ikkje ha det betre, takka vere all «uflaksen» han har hatt. Dette er med andre ord ei bok om at noko som i utgangspunktet er uflaks, blir snudd om til flaks for herr Jemini. Dette er ei bok til å bli i godt humør av, her gjeld det å sjå muligheiter i staden for hindringar! Ein 7-åring som las boka, likte den godt. Han syntest det var festleg at det skjedde så mykje bra med herr Jemini når han eigentleg hadde slik uflaks. Illustrasjonane likte han òg, han syntest dei var morosame. Det synst eg òg; perspektiva på nokon av dei gjer at ein blir svimmel! 4-åringen vart òg begeistra for denne boka. Han likte å høyre historia om han som datt og fekk ting i hovudet, men var like blid! Dette er ei gladhistorie. Her er bodskapen at sjølv om ting ser svarte ut, så kan det ende opp med å bli ei lukkeleg ending. For borna er det godt å vite at nokon triste hendingar kan ende godt - og det er det jammen for oss vaksne òg. Det skjer vel neppe så fort som i denne boka, men det er muleg! Me er jo flinke til å krisemaksimere når verda går oss imot, men kanskje det kan snu litt på liva våre i positiv forstand. Boka prøver heldigvis ikkje å fortelje oss at det er ei meining med alt eller at tida leger alle sår, men at livet kan spele oss nokre puss og at det likevel kan bli bra til slutt! Halldis Furre

PiRion www.pirion.no

Korleis skapar me ein kulturbarnehage? Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion-kurs Om kurset Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i barnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn. Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for dette. Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid. Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

Me bidreg og fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

Om kurshaldarane Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

Kontakt: Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 (måndag og tysdag mellom 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no

Om Pirion Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa Pirion fire gonger i året.

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om.

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 04/2007, 8. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

Fagbladet02/2007 nr. 6-7/2007 Fagbladet

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: SANDRA LILLEBØ

FOTOREPORTASJEN

Hovedstadens pulsåre har ikke vært så ren på over hundre år. Elva som en gang var grå og tykk som grøt, er igjen blitt til badeplass og ﬁskedam. Men ikke før har Akerselva kommet seg etter århundrer med utslipp fra tungindustrien, før den daglig trues av restene fra forbrukersamfunnet. Finn Paulsen og HansPetter Guldbrandsen er på ukentlige ﬁsketurer langs Akerselva, på oppdrag for vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hver måned samler de inn nærmere et tonn skrot, som blir fraktet til etatens deponi før det havner på fyllinga.

TRUES AV SKROT

Fagbladet 6-7/2007 < 45

Brukte sprøyter. Visakort. Handlevogner og sykler. Bæreposer med klær. Kasser med rødvin. Ingenting unngår ﬁskernes våkne blikk og spisse kroker.

46 < Fagbladet 6-7/2007

Fagbladet 6-7/2007 < 47

«Hvor mange Kristianiamennesker kjender Akerselven fra den kommer ut av skogen oppe i Nydalens snevre kløft, kjender dens stryk og fosser, fabrikkerne nedover, de stille kulper og evjer hvor gamle piletrær dypper grenerne nedi det mørkegraa vand, skrænternes lerbakker og smaa gamle huser, broerne, de vippende baater i vandet ved dens løp nedenfor faldene – kjender det liv som leves av elven og ved elven?» Fra Sigrid Undset: Gaterne i Kristiania

48 < Fagbladet 6-7/2007

TORTUR OG FENGSEL

Mexicanske lærere i kamp Verken tåregass eller fengsel har stoppet de mexicanske lærerne i Oaxaca. Flere lærere er fengslet etter en lang streik for politiske reformer og en bedre skole. Tekst og foto: MORTEN CONRADI

Mexicanske lærere har en lang og stolt fagforeningshistorie. Sindicato Nacional de Trabajadores de la Educación (SNTE), det nasjonale lærerforbundet, er i dag det største i sitt slag i LatinAmerika med over 1,3 millioner medlemmer. 70 prosent er kvinner. Sección 22 i Oaxaca regnes som en av de mest radikale av SNTEs avdelinger. At streiken brøt ut i Oaxaca – en av de fattigste delstatene i Mexico – er derfor ingen tilfeldighet.

om halsen på hverandre. En ung gutt, knapt fylt 17, i ﬁllete og blodig t-skjorte, blir omringet av pressefolk. Han snakker lavt og fort. At opplevelsen i fengslet har vært vond, står å lese i øynene hans. 43 tidligere fanger – hvis felles skjebne var at de befant seg på feil sted til feil tid en novemberdag i fjor. Uten å ha løftet en eneste brostein eller kastet en eneste molotovcocktail. Den blodige dagen

Politiske fanger

Et korps spiller opp. I enden av plassen el Jardín Madero høres slagord og klappsalver. Det er bevegelse i folkemengden. Så kommer de, 43 løslatte fanger – av dem 17 lærere, de ﬂeste tilhørende ulike urfolkgrupper. De har reist 20 timer i buss fra et spesialfengsel i Nayarit på Mexicos stillehavskyst. I nesten en måned har de gjennomgått – unnskyld uttrykket – et helvete på jord. Torturert, fysisk og psykisk. «Mi amor, mi amor, gracias a Dios!» (min kjære, min kjære, takk Gud!), roper en eldre kvinne i det hun får øye på sin datter i mengden. De kaster seg 50 < Fagbladet 6-7/2007

Det begynte i mai 2006. Lærerne i avdeling 22 av SNTE går ut i streik med krav om nytt lønnssystem og økte overføringer til skolesektoren. Flere organisasjoner slutter seg til protestene. Radio- og tv-stasjoner blir okkupert og permanente sit-ins opprettes i sentrum av byen. De første politiaksjoner blir iverksatt, og de første tap av menneskeliv skjer. I juni stiftes Asamblea Popular de los Pueblos de Oaxaca (Appo), Folkeforsamlingen i Oaxaca. Med 365 organisasjoner i ryggen arrangerer Appo utover sommeren og høsten ﬂere «megamarsjer», ﬂere med over

TORTUR OG FENGSEL FOLKEOPPRØR: Internasjonal oppmerksomhet hjalp fangene til å holde motet oppe.

LØSLATT LÆRER: Elizabeth Cantón Mena blir tatt i mot etter løslatelsen.

100.000 deltakere. Hovedkravet er at delstatens toppolitiker, guvernør Ulises Ruiz Ortiz, må gå av. Politiet svarer med økt bruk av makt, og flere liv går tapt i kampene som nå raser i byens sentrum. Lærerstreiken har blitt et folkeopprør. Viktige offentlige kontorer blir okkupert mens det lokale politiet står maktesløse og ser på. Appo overtar ansvaret for sikkerheten i flere av bydelene. I slutten av oktober sender Mexicos nylig avgåtte president Vicente Fox den nasjonale politistyrken PFP til Oaxaca. En måned etter, den 25. november, skjer massearrestasjonene. For lærerparet Ismael Sánchez og Elizabeth Cantón Mena ble dette begynnelsen på deres livs mareritt. – Vi var på vei hjem da vi uten forvarsel ble angrepet av fire–fem politifolk. Jeg mistet bevisstheten og våknet opp i politibilen med to store blødende kutt i hodet, forteller Sánchez. De to lærerne ble kjørt til PFPs operasjonssentral. Her ble de fotografert og transportert i forskjellige biler

til fengslet Tlacolula utenfor Oaxaca. – Jeg var livredd og utmattet og fryktet at de hadde tatt livet av mannen min. Verst var den psykiske torturen. Hele tiden rettet de geværene mot meg, og truet med å drepe meg. Vi ble behandlet som dyr, sier Elizabeth Cantón. Fra Tlacolula ble ekteparet og mer enn 100 andre fanger ﬂøyet til Nayarit på Mexicos stillehavskyst. – De truet med å kaste oss ut av ﬂyet, slik de gjorde i Chile og i Argentina under diktaturet. Jeg har aldri opplevd noe så grusomt, sier hun stille. Død og tortur

Tilsvarende historier bekreftes av de ﬂere hundre som ble arrestert i Oaxaca de to dagene i november. Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Comisión Civil Internacional de Observación de los Derechos Humanos (CCIODH) skriver i en rapport 20. januar at 23 er døde og et ukjent antall er forsvunnet etter at konﬂikten startet i mai 2006. Bruken

< Fagbladet 6-7/2007 < 51

TORTUR OG FENGSEL

vår allerede var kjent, ikke bare i Mexico, men også i utlandet. Det var utrolig viktig for å holde motet oppe, sier Ismael Sánchez Estrada. I CCIODH-rapporten kritiseres myndighetene for å neglisjere fangenes juridiske rettigheter. – Vi ble nektet juridisk hjelp, og vi ﬁkk ingen informasjon om våre rettigheter som fanger. Vi ble heller ikke fremstilt for en dommer, og vi ﬁkk ikke vite hvilke lover som ble brukt mot oss. Uten presset utenfra er jeg ikke sikker på om vi hadde stått her i dag, sier Cantón Mena. Politisk bevisste lærere

1 AV 43 FANGER: Blodig, men løslatt.

av psykisk og fysisk tortur, inkludert voldtekt av både menn og kvinner, er dokumentert. I tillegg utstrakt brudd på mexicanske lover i forbindelse med arrestasjon og fengsling. – Jeg ba om å få se mannen min, men det ble avslått. Jeg fikk heller ikke låne telefon så jeg kunne varsle familien min. Etter hvert klarte vi å opprette et slags kommunikasjonssystem i fengselet. Verst var det om natta da jeg hørte skrik fra de andre fangene, forteller Elizabeth Cantón Mena. Hun tar et godt tak rundt ungene. Det er første gang de hører om morens opplevelser. – Etter noen dager fikk vi kontakt utenfor fengslet. Vi fikk vite at saken 52 < Fagbladet 6-7/2007

Da det amerikanske utenriksdepartementet i fjor høst sendte ut en advarsel mot å reise til Oaxaca, forsvant turistene. For hotell- og turistnæringen har det siste halvåret vært en katastrofe, og byens ultrakonservative avis, El Imparcial, gir Appo skylden. Sjefredaktør Ismael Sanmartin Hernández i byens største avis, Noticias, er av en annen mening. – Vi har valgt side for Appo og lærerne i denne konﬂikten fordi guvernør Ulises Ruiz Ortiz bruker Oaxaca som sin egen eiendom. Han har vist seg udugelig til å løse delstatens store sosiale og økonomiske problemer og mangler legitimitet i befolkningen. Det var også han som beordret politihelikoptre mot de streikende i juni 2006, sier Sanmartin. Etter den mexicanske revolusjonen i 1920 ble prinsippet om gratis og obligatorisk skolegang nedfelt i grunnloven. Nå trues disse prinsippene av privatiseringsfremstøtene i kjølvannet

av frihandelsavtalen Nafta som ble undertegnet av Canada, USA og Mexico i 1994. – En grunn til at streiken ﬁkk så stor oppslutning, skyldes lærernes sterke stilling i det mexicanske samfunnet. Den mexicanske læreren er politisk bevisst og ofte en lederﬁgur i landsbyene. Lærerne reiste krav om et nytt lønnssystem, men også om gratis skolefrokost, gratis uniformer for elevene og bedre stipendordninger. – At de tok opp slike saker, var avgjørende for at foreldrene støttet streiken og at den ble så vellykket, avslutter Ismael Sanmartin Hernández. Fortsatt sitter det politiske fanger i mexicanske fengsler, og vi kommer til å høre mer fra de mexicanske lærerne i tiden som kommer.

< DELSTATEN OAXACA

• Ledes av guvernør Ulises Ruiz Ortiz fra partiet PRI. • 3,6 millioner innbyggere. Urfolkgrupper utgjør mellom 60 og 70 prosent. • 16 etnolingvistiske grupper. Zapotec og Mixtec de største. • Ca. 20 % analfabetisme (10 prosent på landsbasis). I enkelte landsbyer er tallet 50 prosent. • Fire leger på 10.000 innbyggere • Spedbarnsdødelighet: 13 av 1000 • 37 prosent bruker sitt eget morsmål, mot ca. 20 prosent i hele landet. • Emigrasjon: Mer enn 260.000 personer har emigrert til USA. Ca. sju prosent av befolkningen tjener under ofﬁsiell minstelønn

DEBATT Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

< ORGANISASJON

Usynlig forbund I disse dager hører man om mangelen på sykepleiere til å møte «eldrebølgen». Hallo, hva er nå dette? Jeg spør: Hvilken yrkesgruppe er det som er mest ute i pleie på sykehjem/omsorgsboliger? Hvilken yrkesgruppe er stor ute i hjemmesykepleien? Jo, det er hjelpepleierne det! Hvorfor er det ingen som nevner oss i nyhetsbildet? Kanskje det er på tide at lederne våre i Fagforbundet begynner å profilere seg og fronte dette. Er disse personene ikke tøffe nok – eller er de ikke flinke nok? Jeg betaler min medlemskontingent for at noen skal tale min sak, som hjelpepleier. Nå er tiden inne. Muligheten for å fremme vår gruppe som «reddende engler» kommer nå dettende ned til dere som en gavepakke. Jeg blir så provosert når det er snakk om å importere mennesker fra andre land for å utdanne dem til sykepleiere! Hva med oss? Hvorfor kan vi ikke gjøre som i Sverige ved at også hjelpepleiere kan få godskrevet hjelpepleierutdanningen mht. eventuell senere sykepleierutdanning? I Norge må hjelpepleieren begynne helt på nytt, parallelt med de som kommer rett fra videregående skole. Dette er helt «høl i hue». Skjønner dere nå hvor sterke Sykepleierforbundet er? Per i dag er Sykepleierforbundet flinkere til å ivareta sine medlemmers interesser enn det Fagforbundet er til å ivareta våre interesser. I helsevesenet har vi et «klasseskille» og en revirbygging mellom hjelpepleierne og omsorgarbeiderne, og det er sykepleierne som har makta. Dette er i stor grad mulig grunnet den svake jobben forbundet vårt gjør på dette området. Sykepleierforbundet får hele

tiden media på sin side. Hjelpepleierne er ikke til stede i media i det hele tatt. Fagforbundet må ta sin del av ansvaret for dette. Jeg er kjempefrustrert... Som et eksempel til etterfølgelse på hvordan en fagforeningsleder skal proﬁlere sine saker overfor media, kan jeg nevne Arne Johannessen i Politiforbundet. Han vet å være til stede til rett tid og fremmer sine saker på en slik måte at det ofte får gjennomslag. Jeg forventer at dere klarer å jobbe like aktivt for å fremme våre saker i offentligheten. Jeg forventer også at Fagforbundet hever innsatsen betraktelig for å styrke hjelpepleiernes vilkår. Dere forhandler jo på vår (unnskyld uttrykket) luselønn. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at hjelpepleiernes lønn blir satt på dagsorden. Det er vår tur på mange måter nå. Strategien må allerede nå legges før neste hovedoppgjør. Store deler av kontingenten min går rett i partikassa til de partiene som sitter i regjering nå – uavhengig av om jeg føler tilhørighet til disse partiene eller ikke. Jeg forventer at LO og Fagforbundet forlanger valuta for de pengene hjelpepleierne har betalt rett til disse partiene, og at dere jobber for disse

sakene mot regjeringspartiene. Utålmodigheten er stor. Dere har representert hjelpepleierne i noen år nå. Hvis dere ikke greier å gjøre jobben, bør kanskje hjelpepleierne søke tilknytning til en annen hovedorganisasjon. Vigdis Espedal Svendsen, hjelpepleier i hjemmesykepleien, Asker

< BARNEVERN

Når barna blir salderingspost Stadig oftere kommer barnevernet i et negativt søkelys i mediene. Uheldige og kritikkverdige forhold avdekkes. Da staten overtok ansvaret for barneog familievern for tre år siden og etablerte Bufetat, ble de ﬂeste av oss som jobber i sektoren glade. Vi ble lovet at kvaliteten på tilbudet skulle bli bedre og likere over hele landet, kompetansen hos de ansatte skulle bedres, og man skulle ha bedre kontroll med økonomien enn mange fylkeskommuner

hadde hatt. Kort sagt, alt skulle bli billigere og bedre. Dit har vi ikke kommet. Tragiske og triste episoder viser at en del av barna som vi i barnevernet har ansvar for, ikke har det bra. Vi kan ikke, og bør ikke tolerere at enkelte barn ikke får den støtten de trenger bare fordi de har en vanskelig livssituasjon fra før. Velferdsstaten er bygget på det motsatte prinsipp. De som trenger det mest skal ha den beste hjelpen. Bufetat har eksistert i tre år. Etaten har aldri vært i stand til å holde de økonomiske rammene som har vært tildelt, og har måttet be om ekstrabevilgninger fra Stortinget. Jeg mener at hovedgrunnen er at etaten har vært underbudsjettert fra starten av. Dette skyldes blant annet en årlig økende klientvekst, og økt kompleksitet i sakene. Riksrevisjonen har revidert Barne- , ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Rapporten viser at tre av fem regioner ikke har gjennomført anbudsprosessen etter lov om offentlige anskaffelser. I 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til at Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til lovens bestemmelser. Dette er alvorlig. Etaten har avsatt 1,4 milliarder kroner til kjøp av plasser fra private tilbydere og ideelle organisasjoner. Akuttplasseringer skal etaten selv ta hånd om i egne tiltak. Det er grunn til å bli usikker på kontrollen også på det faglige innholdet når planer, anbudsprosesser og avtaler ikke holder mål. Er det like gode rutiner for <

Si det i Fagbladet Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer. Navn og adresse må oppgis –– også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Innsendte innlegg blir ikke returnert.

Fagbladet 6-7/2007 < 53

og kontroll på områder som: oppfølging av rømming, bruk av narkotika, ettervern av ungdom mv på de ulike institusjonene, uavhengig av eierskap? Visst har vi tatt fatt i utfordringene! Bufetat har implementert nye metoder i mange institusjoner. Blant annet er det etablert fem nye regionvise atferdsinstitusjoner med ny metodikk, og vi har satset tungt på forebyggende tiltak i hjemmet. Det har krevd ressurser. Etaten er inne i store omstillingsprosesser, spesielt innen barnevernet. Familievernet har også merket omstillingene i form av nye oppgaver, sammenslåing av familievernkontorer og reduksjon i driftsbudsjettene. Nå skal barnevernet jobbe mye mer med forebyggende tiltak, fosterhjemsplasseringer og redusere bruken av institusjonsplasser. Det tar tid å bygge opp nye tiltak og metoder. Vi som jobber i etaten må få ny opplæring, vi skal samarbeide tettere med kommuner, og vi må skaffe oss nye egne erfaringer. Omstilling betyr at alt blir dyrere, før det eventuelt blir billigere og mer effektivt. Staten ønsket sterkere styring

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

Bjørn W. Hermansen

< ORGANISASJON

Gledelig utfall i Østrengsaken på økonomien, og har fått det. Spørsmålet er om denne typen rammestyring er en god måte å styre på. De statlige barneverninstitusjonene blir stilt overfor krav om nedkorting av «behandlingstid» , maksimal døgnpris pr. beboer, samt større beleggsprosent. Dette har for ﬂere av våre institusjoner medført at man har måttet redusere bemanningen til noe mange vil oppfatte som et uforsvarlig nivå, både sett ut ifra faglige hensyn, hensynet til beboerne, og sikkerheten for de ansatte. Ønsket om sentral styring og effektiv drift må sees i lys av dette, og de krevende omsorgs-

< UTTALELSE

Tariffavtale i private barnehager Ansvar for barns oppvekst er og skal være en offentlig oppgave. Rett til barnehageplass, full barnehagedekning og barns oppvekstrettigheter er velkjente begreper for alle og en klar politisk målsetting. Det er derfor underlig at de samme politikerne ikke viser større vilje til å ivareta de ansatte som arbeider for at disse målene skal nås. Fagforbundet Telemark reagerer negativt på måten det åpnes for privat barnehagedrift uten samtidig å sikre de ansattes rettigheter. Fagforbundet Telemark krever at det stilles krav om opprettelse av tariffavtale før det gis kommunal godkjenning eller utbetales offentlige tilskudd. Representantskapet Fagforbundet Telemark

54 < Fagbladet 6-7/2007

ﬁre år av gangen, tjener ikke hovedpersonene, barna. Gi oss rammer som gjør at vi kan bruke erfaringen og kunnskapen vår til barnas beste. Slutt med detaljstyring og hovedfokus på økonomi. Sørg for å bevilge tilstrekkelig for at vi skal få gjort jobben vår på en faglig forsvarlig måte i alle enheter!

og behandlingsoppgavene etaten har. Fokus er feil. Økonomi får mye større oppmerksomhet enn kjerneoppgaven vår; å gi de unge best mulige rammevilkår for vekst og utvikling. Vi er en etat med overordnet styring, kontroll og rapportering. Noen vil si at det er for mye av dette, og at rapporteringssystemene lett kan ta tid og oppmerksomhet bort fra kjerneoppgavene. Problemstillinger som hva er «god nok» omsorg eller behandling, og hva betyr «til barnets beste» reises stadig. Noen institusjoners økonomiske rammer er så små at det ikke er til barnas beste. Målet må være at institusjonen er et sted å få omsorg og utvikling, ikke bare et sted å være. Noen barn og unge vil ha det best i et helhetlig institusjonstilbud, noen for kortere perioder, andre kanskje i ﬂere år. Da skal dette tilbudet være av best mulig kvalitet, og en «tilstrekkelighetsnorm» er ikke nok. Bemanningen skal være slik at man kan utføre de faglige oppgavene som både er mange og kompliserte. Til slutt, kjære sentrale politikere! Slutt å kritiser hverandre om hvem som er de snilleste i forhold til bevilgninger til barneog familievern. Denne stafettpinnen som dere bytter på å ha

Vi som har engasjert oss i den mye medieomtalte rettskonflikten mellom Haide Østreng og Fagforbundet, er glad over at den har løst seg ved et forlik. Vi håper forbundet etter erfaringen dette har gitt, i framtida gjør sitt ytterste for å løse saker der tillitsvalgte kommer på kant med høyere organer på annen måte enn gjennom rettsvesenet. Saken dreier seg om at tidligere leder i Gamle Oslo Fagforening, Haide Østreng, i 2003 gikk til sak mot Fagforbundet fordi hun mente det daværende Norsk Kommuneforbund, Oslo ulovlig hadde suspendert henne fra hennes verv i fagforeningen. Østreng vant saken. Oslo tingrett slo i dommen fra juli 2005 fast at suspensjonen var vedtektsstridig og ærekrenkende. Forbundet ble dømt til å betale Østreng 10.000 kroner i oppreisning. Samtidig sa retten at Østreng måtte betale sine egne saksomkostninger. Den økonomiske belastningen fikk Østreng til å anke saken til lagmannsretten. I denne situasjonen valgte vi som tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Oslo å henvende oss til Fagforbundets leder, Jan Davidsen, med en appell om å løse saken i minnelighet. I et brev til Davidsen i desember 2005, advarte vi mot en ny opprivende rettskonflikt. Vi argumenterte

DEBATT fel_52-53

el_52-53

08-06-07

12:59

08-06-07

13:00

Side 53

Side 52

KRONIKK

for at forbundet burde tilby Østreng forlik, og å betale saksomkostningene hennes. For oss både var og er det sentralt at vi som slåss for tillitsvalgtes rettigheter overfor arbeidsgiverne, ikke selv må opptre slik at det kan sås tvil om at vi tar oss av hverandre – også når det er tillitsvalgte som kommer i konﬂikt med sitt eget forbund. Vi påpekte at altfor mange slike saker dessverre er blitt løst gjennom rettsapparatet. Vi avsluttet brevet til Jan Davidsen slik: «Vi er sikre på at forlik vil være det beste for begge parter. Det vil også forhindre enda mer negativ omtale i en sak som allerede i første instans var en klar belastning på forbundets renommé. Vi er dessuten overbevist om at en slik smidighet i konﬂiktløsning vil bli møtt med anerkjennelse fra Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte.» Ifølge Dagens Næringsliv medfører det inngåtte forliket at Haide Østreng får dekket sine saksomkostninger fra første rettsinstans. Hun har derfor trukket sin anke mot Fagforbundet. Fagforbundet på sin side har gjennom forliket innrømmet sine feil i saken. Vi ser forliket som en seier for fornuften og

som et signal om at lokale tillitsvalgte blir hørt i Norges største forbund. I en tid da angrepene på fagbevegelsen er sterke, og ikke minst Valla-Yssenaffæren har sådd tvil om vår evne til å løse interne konﬂikter, er vi overbevist om at Fagforbundets ledelse har tatt en viktig lærdom av den vanskelige saken mot Haide Østreng. Are Saastad, Gils Fridbergsson, Tone Gjerald, Iren Luther, Vigdis Knapperholen, Ellen Grimaldi, Nils Roverudseter, Ole Martinsen, Pål Berdal, Ingfrid Svindland, Gunn Hvid, Espen Syversen, Mona Martinsen, Heidi Holter, Elvis Chi Nwosu, Thomas Grønn og Chris Hartmann – tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Fagforbundet Oslo

< HELSEFORSIKRING

Ingen kommunal forsikringsfiasko Vi viser til kronikk i Fagbladet nr. 3/2007 med tittelen Kommunal forsikringsﬁasko og debattinnlegg fra vårt pensjonistmedlem Lilly Aastebøl i Fagbladet nr. 5/2007. Fagforbundet avd. 193 Eidskog sier seg i hovedsak enig med synspunktene til vårt pensjonistmedlem. I tillegg vil vi uttale følgende: Selvfølgelig var vi i utgangs-

KRONIKK nger, lyktes ikke med å få Kommuner som tegnet private helseforsikri setjenesten. Eneste merkkortere ventetid for behandling i spesialisthel i bruk av private sykehus. bare endring er en markant økning

< BJØRN KRISTIAN RUDAA

RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehus-

«Forsikringsordningen skapte en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelse-

Kommunal forsikringsfiasko

tjenester.

NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet. Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager. I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helseforsikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redusere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalueringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollektive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene. Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsikringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av

forsikringsdekningen. For Eidskog kommune varte ordningen i ﬁre år og for Trysil i knappe tre år. Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlingsgaranti til alle innbyggerne. Tilsvarende kontrakt om behandlingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006. I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefravær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsikringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommunene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten. Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller

tjenester.» trådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsen har lik rett til helsetilbud alltid vært et sentralt politisk mål. Når tilgangen til private sykehustilbud vil være avhengig av den enkeltes privatøkonomi (inkl. forsikringsordninger), er det god grunn til å sette på varselslampene. Private helsetilbud vil øke i omfang om stadig ﬂere tegner private helse-

færre sykedager, skapte forsikringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behandlingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent. BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsikringer. Det er sannsynlig at interessen for å kjøpe private helseforsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner. Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønnsomme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre sykedager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

Selv om Folketrygden dekker de ﬂeste kostnader ved sykefravær, så dekker arbeidsgiver kostnadene i arbeidsgiverperioden – samt at sykefravær kan føre til produksjonstap for bedriftene. Dette er også noe av bakgrunnen for et av forslagene fra det såkalte Sykefraværsutvalget som ble ledet av statsminister Stoltenberg. Det førte til

52 < Fagbladet 3/2007

ekstrabevilgninger på om lag 600 millioner kroner til sykehusene for å redusere sykefraværet ved redusert ventetid for yrkesaktive. Men så lenge det er helsekøer og ventelister, vil det dukke opp et marked for å kjøpe seg ut av køen, noe de siste års vekst i private behandlingstilbud klart viser. En del av de nye «friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vil ﬁnansiere en del ﬂere behandlinger ved private sykehus, selv om vi rødgrønne ikke liker det. MANGE UTTRYKTE bekymring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen ville føre til et mer privatisert sykehustilbud, og vi så raskt klare tegn til dette etter at reformen

forsikringer. Kritikken mot at noen kommuner valgte å tegne slike forsikringer, var at dette var å snike i helsekøen. Nå var det ikke lenger bare den enkeltes lommebok som kunne sikre raskere (bedre)sykehusbehandling for noen utvalgte, men også størrelsen på lokalsamfunnets kommunekasse. Ansvarlige helsepolitikere må alltid ha fokus på om offentlige sykehus til enhver tid utnytter sin kapasitet for å sikre kortest mulig ventetid og færrest mulig sykedager. Det er god samfunnsøkonomi og den beste forsikring mot at det norske markedet for helseforsikringer skal nå samme nivå som i våre skandinaviske naboland. Fagbladet 3/2007 < 53

Faksimile fra Fagbladet nr 3 2007

punktet skeptisk, spesielt med hensyn til privatisering av Helse-Norge. Vårt prinsipielle syn er at det skal være et like godt offentlig helsetilbud uansett hvor man bor i landet, og uavhengig av størrelsen på lommeboka til den enkelte innbygger. Men da myndighetene la en milliard kroner på bordet, våknet plutselig det offentlige helsevesenet og kunne gjennomføre ﬂere operasjoner. Mange mennesker fra Eidskog ﬁkk utført grå stæroperasjon på Elverum sykehus, mens andre har fått operasjon i rygg, knær og liknende. Her ble samfunnet, og ikke minst den enkelte, spart for unødig lidelse og venting, og folk kunne komme raskere

tilbake i jobb. Det er det viktigste i denne saken. Vi stiller spørsmål om i hvilken grad artikkelforfatteren er/var oppdatert på hva det egentlig dreier seg om. Har vedkommende vært i kontakt med folk og/eller Fagforbundet Eidskog? Mange av våre medlemmer følte seg ille berørt da de leste artikkelen i sitt eget fagblad. Det har antakelig kostet Eidskog noen ekstra kroner å få folk raskere tilbake til jobb og også forbedret deres livskvalitet. Totalt sett må det være lov å si at det har vært vel anvendte penger. Etter vårt syn har det langt fra vært noen «forsikringsﬁasko». Odd Sverre Jahren, hovedtillitsvalgt

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 6-7/2007 < 55

KRONIKK Bruk av deltid er særlig tydelig i sektorer med svært høy kvinneandel. Mannsdominerte sektorer derimot, med de samme skift- og bemanningsbehov, organiserer ikke arbeidet i deltidsstillinger.

BEATE GANGÅS Likestillings- og diskrimineringsombud Kronikkforfatteren mener at retten til heltidsstillinger må lovfestes. Det innebærer at arbeidsgiver må begrunne hvorfor det ikke er mulig med heltidsstilling.

Heltid en rettighet FORTRINNSRETT til økt stillingsandel for deltidsansatte er nå lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-3. Dette er et skritt i riktig retning, men ikke nok. Lovfestet rett til heltidsstillinger vil øke forutsigbarheten for de ansatte og gjøre det lettere for kvinner å velge heltidsarbeid. En lovfesting vil snu bevisbyrden, slik at det blir arbeidsgiver som må begrunne hvorfor det ikke er mulig med heltidsstilling og ikke motsatt. I 1990 jobbet 48 prosent av kvinnene og ni prosent av mennene deltid. I 2005 var forholdet 42 prosent kvinner og 12 prosent menn. Det er særlig kvinner med ﬂere enn ett barn under 16 år som er deltidssysselsatte. Menns deltidsarbeid skjer parallelt med studier, eller mot slutten av arbeidslivet (SSB). Deltidsproblematikken handler dels om kvinners egne tilpasningsstrategier, dels om arbeidsgivers organisering og dels om rollefordelingen mellom kvinner og menn. Av dem som arbeider deltid ønsker 16 prosent å arbeide mer. Det gjelder både menn og kvinner. Men fordi tre

56 < Fagbladet 6-7/2007

av ﬁre som arbeider deltid er kvinner, er undersysselsetting først og fremst et kvinneproblem. Mødrenes yrkestilknytning har økt de siste tiårene, og fedrenes arbeidstid har blitt redusert noe. Det dominerende mønsteret er allikevel at mødrene tar lange foreldrepermisjoner og arbeider deltid for å få tid til familien. Fedrenes arbeidstid påvirkes relativt lite av endringer i familiesituasjonen. For foreldre med barn opp til 15

arbeidsplasser med svært høy kvinneandel, hvor arbeidet i stor grad organiseres i deltidsstillinger. Bruken av deltid blir blant annet forklart med åpningstider eller vaktplaner. Det vil kreve betydelig innsats å omorganisere arbeidstidsordningene i disse sektorene. Ressurser må settes av for å stimulere til slike tiltak. I Sverige har regjeringen bevilget 150 millioner kroner til tiltak for å begrense deltidsbruk (forsøk med 3+3-turnus). Men vi kan

«Når kvinner reduserer sin arbeidstid som en mestringsstrategi i forhold til egen helse, innebærer det en privatisering av arbeidsmiljøproblemer.» år var gjennomsnittlig arbeidstid i 2004 19 timer per uke for mødre, mot fedrenes 32 timer (SSB 2007/1 s. 27). BRUKEN AV DELTID er særlig tydelig i noen få sektorer; helseog sosialsektoren, varehandel og servicesektoren. Dette er

også se til politiet og deler av industrien som med de samme skift- og bemanningsbehov organiserer arbeidet uten utstrakt bruk av deltid. HENSYNET TIL EGEN HELSE er en viktig årsak som ansatte på frivillig deltid selv oppgir for sitt

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

valg. Dette må ses i sammenheng med at yrker med høy deltidsandel også har høyt sykefravær/stor andel uføretrygdede. Særlig ser vi dette innenfor helseog omsorgssektoren. Helsebetinget deltid, sett i sammenheng med høyt sykefravær, er en alvorlig arbeidsmiljøutfordring i denne sektoren. Når kvinner reduserer sin arbeidstid som en mestringsstrategi i forhold til egen helse, innebærer

det en privatisering av arbeidsmiljøproblemer. Det ﬁns kvinner som anser det som et gode å bli forsørget og enten stå utenfor arbeidsmarkedet, eller kun delvis å prioritere ordinært lønnsarbeid. Når deltidsbruken er såpass omfattende i kvinnedominerte sektorer, henger det sammen med at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden innenfor disse sektorene historisk sett har hatt

sammenfallende interesser av deltidsbruken. Deltidsansatte gir en svært ﬂeksibel arbeidsstyrke for arbeidsgiver. Deltid har også vært en måte for kvinner å gradvis gå fra ubetalt arbeid i hjemmet til ordinært lønnsarbeid. DEN MEST ÅPENBARE følgen av deltid er inntektstapet. Lønnsnivået i de sektorene der deltid er mest utbredt, gjør det vanskelig å klare seg økonomisk uten

full stilling. De ﬂeste deltidsarbeidende kvinner er avhengig av å bli forsørget av ektefelle eller samboer. Deltid bidrar dermed til å opprettholde tradisjonelle kjønnsroller og er et hinder for likestilling mellom kjønnene. Kvinners deltidsarbeid er den viktigste årsaken til at kvinner kommer dårligere ut enn menn når de blir pensjonister. Det er ikke nødvendigvis urimelig. Dersom kvinner av ulike årsaker selv velger å arbeide deltid, må de akseptere at det får følger for hvor stor pensjon de får. Derimot må det ikke være slik at kvinner som tar det ansvaret arbeidsgiver burde tatt, og reduserer arbeidstiden for å holde ut i en tung jobb, i tillegg ender opp med en lav pensjon. JEG MENER det må være et viktig mål for fagforeningene innen de kvinnedominerte sektorene å gå sammen om å forsøke å påvirke arbeidsgiverne både i forhold til fortrinnsrett, tilrettelegging og organisering av arbeidet. I den sammenheng er det viktig å sikre en arbeidssituasjon som gjør at de ansatte kan jobbe full stilling uten å ødelegge helsa. Fagbladet 6-7/2007 < 57

By for små og store Rundt langbordet er det full konsentrasjon; kunstverk skapes. Jo ﬂinkere elevene blir, jo lettere er det å få seg jobb. Spesielt jentene i Nepal sliter med å få jobb. Tekst og foto: HEIDI STEEN

Det er langt igjen før kvinner i Nepal oppnår likestilling. Jentene er de siste som får utdanning. En av SOS-barne-

SOS-barnebyen i Sanothimi i Nepal.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

58 < Fagbladet 6-7/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

byene i Nepal opprettet et keramikkverksted for jenter. Ideen er at hvis kvinner lærer seg et håndverk, kan de klare å få seg en jobb eller etablere sin egen virksomhet. SOS-barnebyene tar seg ikke bare av barna som bor der, de har ofte tilbud til innbyggerne i lokalsamfunnet også.

SOS-barnebyer har åtte landsbyer i Nepal. OMGITT AV BARNA: De pensjonerte «mødrene» Chenda Shrestha og Kameshwori Pondey bor i egne hus på barnebyens område.

Forebygger problemer

I Nepal er det mange fattige og arbeidsløse, og landet har åtte SOSbarnebyer. I Sanothimi, ti kilometer unna hovedstaden Kathmandu, ligger den ene. Der har 160 barn et hjem og en familie. Det er en vakker barneby som ble bygget i 1973. Mye gress, mange blomster og sjarmerende mursteinhus ligger spredt over et stort område. Ved enden av byen ligger barnehagen og skolen. I 16 av husene bor «mor» og opptil ti barn. Lederen av barnebyen bor også på området, dette er en jobb 24 timer i døgnet. – Våre to viktigste satsningsområder er å ta vare på barna og å holde kurs for foreldre, sier lederen av barnebyen, Khagendra Nepal. Han har jobbet ﬁre år her og snakker varmt om hva barnebyen betyr for distriktet. – Vi jobber tett med mange familier i håp om at barna ikke blir forlatt, forteller Nepal. I tre til fem år jobber de nært sammen med familien og legger til rette for at barnet kan bli boende hjemme. Keramikkverksted

I keramikkverkstedet er det full aktivitet. Keramikkursene går over 6–12 måneder. Opprinnelig ble de startet for kvinner, men nå er kursene også åpnet for menn. Verkstedet driver ikke vanlig salg, det er ingen kommersiell virksomhet. Kundene

FØRSTE SKRITT: Keramikkverkstedet i barnebyen ble startet for å gi gratis opplæring og en jobb til kvinnene. Nå får også gutter nyte godt av tilbudet.

er blant annet ambassader som kjøper gaver til besøkende. Keramikkfat, vaser, statuer – utvalget er stort i utstillingsrommet, og produktene er misunnelsesverdig ﬂotte. Pensjoneres i byen

Namaste. Med hendene mot hverandre og med et lite bukk, hilser vi respektfullt på to ﬂotte, godt voksne damer som sitter på terrassen foran et hus. Kameshwori Pondey har vært «mor» for 28 barn over en periode på 25 år. Chenda Shrestha var «mor for hele byen», tok seg av besøkende og andre praktiske gjøremål. Nå er begge damene 73 år gamle og pensjonister. Denne SOS-barnebyen tar vare på mødrene sine. Når kvinnene har nådd pensjonsalder, får de tilbud om å bli boende i hus på området. – Vi er glad for å kunne bli boende.

Da har vi barna våre rundt oss, sier Pondey og Shresta. Og mange av barna har blitt voksne og fått egne barn, så damene på terrassen får rett som det er også besøk av barnebarna. Khagendra Nepal snakker varmt om sponsorene til SOS-barnebyen. Norge, Sverige og Østerrike er de største. Pengene fra sponsorene sørger for at 750 barn i Sanothimi kan gå i barnehagen og senere på skolen for barn i 1.–12. klasse. Skolen og barnehagen er åpen for barna i området, og barn av fattige foreldre får økonomisk støtte til bøker, skolepenger og skoleuniform. Lege og helsetilbudet i barnebyen hjelper også mange. En egen ungdomslandsby har plass til 50 ungdommer som forberedes på å klare seg selv.

Fagbladet 6-7/2007 < 59

OSS

Tverrfagleg arbeidsmiljø KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal har sidan 1997 arrangert ein to-dagars arbeidsmiljøkonferanse for offentleg sektor i Møre og Romsdal. Konferansen i år vart arrangert 6. og 7. mars og samla 300 deltakarar, og er blitt ei årleg samling for politikarar og tilsette som er opptatt av arbeidsmiljø. Inviterte er ordførarar, rådmenn, politikarar, medlemmer i arbeidsmiljøutval, tilsette i kommune- og fylkesadministrasjon, offentlege institusjonar, tillitsvalde, vernetenesta, osv. Tekst: Terje Holmedal

Kaosforvalteren Kaos, altså bevegelse, at det – Folk tror vi bare selger billetter, skjer noe, at det er folk. sier Ege Askildsen. – Jeg har veldig flotte kolleger, – De ser ikke alt det andre vi sier hun. – Og man treffer utrolig gjør! mange forskjellige mennesker i Askildsen har vært innom de en sånn jobb. fleste yrkesgruppene i Oslo Spesielt på Majorstua, hvor Sporveier siden hun begynte i det nesten alltid er trengsel. Det bedriften i 1974, og rakk å prøve er der hun liker best å jobbe. seg både som vognfører og kanEgentlig var det tilfeldig at hun tinebestyrer før hun begynte i endte opp i Sporveien for over salgsavdelingen. 30 år siden. – Det beste minnet er kanskje – Jeg søkte på fra i fjor høst da < ARBEIDSGLEDE flere jobber og fikk verkstedarbeiderne ja, men syntes på Ryen sluttet å EGE ASKILDSEN dette virket som jobbe overtid i Stasjonsbetjent i Oslo Sporveier det mest spenprotest mot at vognnende. Og jeg har vedlikeholdet skulle ikke angret et sekund. settes ut på anbud. Resultatet Som en slags hovedstadens ble for få vogner, slik at det ble førstelinjetjeneste står hun også mange forsinkelser og avlyste for en god del turistinformasjon avganger. Det var kaos, men gøy, i sommerhalvåret. for vi måtte ut og informere. Og – Vi er nødt til å vite veldig folk var utrolig tålmodige! Som mye om byen, både t-bane og gammel raddis syns jeg det er trikkelinjer, og ikke minst gatefint å se at det fortsatt er så mye navn. Det er klart at vi kjenner solidaritet igjen, smiler hun, og byen godt! legger til: – Jeg liker kaotiske tilstander. Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

60 < Fagbladet 6-7/2007

Høytidelig i vest Fagforbundet avd. 192 Strand og Forsand delte ut jubileumsnåler til 25-årsmedlemmer på årsmøtet. I 2006 hadde vi 29 medlemmer som skulle ha nål og diplom, og ni av dem møtte på årsmøtet. Det var en høytidlig og ﬁn stund for våre trofaste medlemmer. Tekst og foto: Anita Solland Wiik

Merkefest i vest Fagforbundet Karmøy har gjort stas på sine 25-årsjubilanter. Foran f.v.: Turid Høines, Åsta Rakel Førland, Ruth Henny Hemnes, Solfrid Knutsen og Margareth Håvas Bak: Torleiv Tønnesen, Inger Lise Kristoffersen og Klara Røthing Nilsen.

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fest i Møre og Romsdal

Hurra! Her kjem bilete av medlem nummer 100, Anne-Marie Skibenes, med Fusa kommune som arbeidsgjevar. Ho vart verva av hovudtillitsvald Jorun Gjøen. Tekst: Ragnhild Rykkje

På årsmøte i Fagforbundet for fylkeskommune og stat avd. 493 delte Arnt Silseth og Oddny Raknes ut nåler og diplom til de medlemmene som har vært med i 25 år og 40 år. Fra venstre Ingveig Lillevik, Ruth Wenche Stavik, Bente Malme, Liv Turid Flemmen, Solveig Tafjord og leder Oddny Raknes. Foran til venstre Målfrid Rød. Alle disse er 25 års jubilanter. Bare damer, men alle ser svært så fornøyde ut! Følgende jubilanter var ikke til stede: 40-årsjubilantene Ole Nord-

hopbakk, Margot Kvalvik Fon og Gerd Sønslien. 25-årsjubilantene John Johnsen, Bjørg Kjøsnes, Solveig Hessen Olsen, Alma Stavik Mary Bjørnhaug, Anne Ma Skarsbø, Per Berge, Olav Smørdal,

Blomstertur Tirsdag 8. mai arrangerte Fagforbundet Grimstad avd. 267 tur til Auesøya for sjette gang. Rundt 25 medlemmer deltok på årets tur som startet med reker og tilbehør om bord i MS Østerøy. Leder Pål Bach var utmerket guide både til sjøs og på land. Vi ﬁkk se mye ﬂott skjærgård, og på øya var det nydelig og variert natur. Hovedattraksjonen var de utallige

Liv Blomsnes, Olav Ivarsen, Mary Kjørsvik, Bjørg Morsund, Odd Helge Bergseth, Tove Skive Hoel, Unni Lyngvær, Reidar Arnøy, Per Larsen, Solfrid Fiksdal og Kjellfrid Storholm. Tekst: Bente Malme

påskeliljene i alle variasjoner. Løkene skal visstnok stamme fra slottet, der det ble plantet nye hvert år. En fornuftig gartner tok de gamle løkene med til Auesøya og plantet dem der. Blomsterﬂoret var ubeskrivelig vakkert og velduftende. Turen varte i ﬁre og en halv time, tiden gikk fort, og det var en storfornøyd gjeng som steg ut av båten da vi kom vel tilbake til kaia i Grimstad. Tekst: Marit Fosstveit Olsen

Spleiselag på feiervis roastbiff står på menyen, siden Klokken er 11 på verkstedet til det er rett etter lønning. Brannforebyggende avdeling i De to jobber sammen, og da Oslo. To av feierne har nettopp passer det å spise sammen også. kommet inn fra feiing og tilsyn i Når Fagbladet er på besøk, får den gamle bebyggelsen. Opp av også kollega pappkasser haler de ut Muhammad brød og favorittpåleg< MATPAUSE Alawi en matbit get. Fred Ek Berg, Andreas Coll sammen med – Vi foretrekker å og Muhammad Alawi dem. Det er spleilage maten vår sjøl Feiere i Oslo selag på maten framfor å spise i med hundre kantina. Her har vi kroner hver i uka. Blir det noe til kjøleskap og egen kaffe, forteller overs, blir det boller til kaffen på Fred Ek Berg og Andreas Coll. fredag. Bordet bugner av frukt og juice, – Det er da du skulle vært her, ost og makrell i tomat. Til og med

smiler de og overrekker en kopp kruttsterk kaffe. Snart dukker feierinspektør Ivar Eriksen opp. Han spiser både i kantina, på kontoret og en sjelden gang på verkstedet, men sverger til egen matpakke. Salami, geitost og kokt skinke. Før, da kona lagde matpakka, var det mer spennende. Men han husker også fra

gamle dager. Da besto matpakka til feierne ofte av boller og brus fra nærmeste butikk, for ellers måtte de bære matpakka med seg innenfor klærne i allslags vær. Og det kunne bli temmelig svett. Men noen ganger kunne det vanke frokost hos folk de feide hos. Det var populært. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 6-7/2007 < 61

KRYSSORD Illustrasonsfoto: Even Tømte

«De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt, de unge vet alt.»

Julemat

Tine

Blyg

Adkomst

Titteskap

Plugge

Foruten

Rimet

Spania

Moderne

fast

Mester-

skap

Betydning

Tonn

Matt Pike navn Varmekilde

Labbe Om

Enhet

Tøy

Humre

pron.

Språk

Krigsskip

Klippe-

Nynorsk

Bor

Pike navn

Husarbeid

Verne

Epoke

OSCAR WILDE

Kretse

Forulykke

Verktøy Donerte

Eiend. pron.

Likt

Smuss

Galt

Streben

Kjør

Rom

Nesevis

List

Pike navn

Byge

Gutte navn

Bolle

Drikk Best

Husdyr Skorpe

Harke

Pirke Iføre

Motbakke

Putre

Line

Toneart

Avsond-

ret Maktsymbol

Skur

Kjøretøy

Omtåket

Heve Ly

Laste

Envis

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 15. juli! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fugl

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 6-7/2007

Polit. parti

Pike navn

Værbitt

Husdyr

Jag

Tall fork.

Ense

Bolig

Fisk

H E R T E

F E I L A S U K T S V I E G

G M I T A R I S E T

T E E L L L T A L E N E D S E S S I L D E K T E L A

T R L A G

L D N A T Ø Y S E S T R E E N N N S E K S G I L P A P I E M K A L A U S E L A I L E D I R K E N E R E

T S A Å L A T A D R R E S S A T T V G I

O L L E I E R K V A Å B E R O N N E S N R E G N N I T B R O E I K A S

B A N E K E G R O T T E K E T R E O M S A N E N

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd:

Torbjørg Løyning Houge 4623 Kristiansand Kjell Myre 1084 Oslo Rakel Bratsve 7725 Steinkjer

TEGNESERIE

PETIT

Blø for drakta Fotballsesongen er i full gang. Rosenborg åpner famlende. Temperaturen nærmer seg kokepunktet i Bergen. Tom Nordli skjeller og smeller. Uwe Rössler vil ikke kommentere noe. Alt er som det skal være, sånn litt tidlig på sommeren. Publikum – det er oss – samles på tribunen, på pubene, foran tv-ene. Vi grafser i oss usunn mat, og vi skriker: Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen takles det. Ofte voldsomt – og gjerne med strake ben og knottene fram. Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen går høy og lav inn i duellene med dødsforakt. Ofte med albuene et stykke ut fra kroppen. Ofte med albuene i ansiktshøyden til motstanderen. Blø for drakta! Gi alt! Ikke sjelden gjør spillerne akkurat det, begynner å blø, altså. Men de gir seg ikke. De gir alt, og løper utpå igjen, gjerne med en diger bandasje rundt hodet. Til fansens stormende jubel. Slike spillere vil de ha. Spillere som blør for drakta! Spillere som gir alt! Pål Jacobsen var en slik spiller. Han var storscorer for HamKam, Vålerenga – og for landslaget. Han var liten og spinkel, men like rask som noen av våre beste friidrettssprintere. Og han var kompromissløs. Ballen skulle i mål. Koste hva det ville. I dag vet vi at det kostet. Etter 165 toppseriekamper, 82 mål, et ukjent antall brutale taklinger og 30 operasjoner, måtte han gi seg i 1987. Da hadde han spilt de tre siste sesongene med åpent sår over akillessenen. Det gjorde fryktelig vondt. I hver eneste kamp! Han blødde for drakta! Han ga alt! Fansen elsket ham – enten de holdt til på Sotahjørnet eller i Briskebyen. Til slutt måtte han amputere høyrefoten 37 centimeter oppe på høyre legg. Han blødde for drakta! Han ga mer enn alt! Han ga foten sin! Håper fansen er fornøyd PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2007 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 6-7/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 6-7/2007 < 65

JOBBLIV «Musikk gir livslyst – og lyst til å danse.»

JOBBLIV

Carmen Gloria Nilsson Alder: 38 år Yrke: Kontokoordinator Jobbsted: Sørlandet sykehus, Kristiansand Sivilstatus: Gift og mor til tre gutter Hobby: Saksofon

Mangfoldige toner Helt alene fant hun veien fra Chile til Kristiansand. Sammen med familien har hun funnet veien til skolekorpset. Tonene fra barneog ungdomsårene i Sør-Amerika har fulgt Carmen Gloria Nilsson over hav og landegrenser. Hun er født i Valparaiso, den berømte og beryktede havnebyen nord for Santiago i Chile. I 18 år bodde familien samlet. Familien var politisk aktiv. – Alle var det den gangen, det var umulig å unngå politikk, mener Carmen. Det var i de tøffe årene da Pinochet terroriserte sitt folk, og ingen var trygge. Heller ikke Carmen. Etter hvert tilspisset situasjonen seg, og i løpet av kort tid måtte ﬂuktplanene bli klare. Carmen ble sendt ut av landet. Hennes to brødre, kusiner og fettere ble også sendt ut. Familiemedlemmene ble spredt til Spania, Canada, Tyskland, Sverige og Brasil. 18 år og helt alene kom Carmen til Norge. Alene gikk hun i gang med sitt

voksenliv i et fremmed land. Etter et kort intermesso som stuepike på Hovden, tok hun norsk grunnskole-eksamen og videregående skole i Kristiansand. – Jeg tenkte det var varmest der – i sør. Underveis har jeg lært meg å være selvstendig og jeg er stolt av den personen jeg er blitt. Det svinger i Carmens liv. Hun har naturlig nok engasjert seg fagligpolitisk og ble nylig valgt til fylkesleder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Vest-Agder. I tillegg studerer hun bedriftsøkonomi på kveldstid. Sammen med sin colombianske mann har hun holdt takten i salsa og merengue og andre tropicanarytmer parallelt med nordeuropeiske korpsmarsjer. Som regnskapsfører for

sønnenes korps, var veien kort til å plukke opp saksofonen og delta selv. – Jeg liker lydbølger. Musikk gir livslyst – og lyst til å danse. Carmen smiler og nikker med hodet så hestehalen hopper, og det er lett å forestille seg føtter i drift og hofter i sving. – Saksofonen er en hobby. Det er mitt livslange prosjekt å lære meg å spille godt. Og jeg har god tid. Målet er ingen solokarriere. Tvert imot. – Jeg spiller enten alene. Helt alene. Eller så spiller jeg i korps – sammen med mange, sier Carmen. PS Det hører med til historien at også mor og far greide seg gjennom kriseårene i Chile. Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND

Fagbladet 6-7/2007 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Vänersborg - Natur og vannmoro! 5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 3 toretters middager/buffeer inkl. kaffe 6 dager på Quality Hotel Vänersborg, Sverige Byen Vänersborg ligger ved Sveriges største innsjø, Vänern. Dere bor på Quality Hotel Vänersborg, 2 km fra Vänersborg sentrum, der trivelige gågater og museer venter. På hotellet kan dere nyte rekreasjonsavdelingen, som har innendørs basseng og badstue - og hvis dere vil ha flere vannopplevelser, ligger hotellet nær Vänersborg eventyrsbad, som lover morsomme opplevelser for hele familien. For en kulinarisk utskeielse, kan dere enten besøke en av de mange trivelige restaurantene i sentrum, eller ta turen til hotellets gode á la carte restaurant. Ellers anbefaler vi en tur til Vänersborgs nordspiss, Skräckleparken, hvor dere vil får en fantastisk utsikt over Vänern. God tur!

6 DAGER kr

1.799,-

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. Aug.: 2. 7. 12. 17. 22. 27.

SPAR KR 596,-

Strender & sommer i Danmark! 5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer 6 sommerdager på Hotel Søparken i Åbybro, 20 km fra Aalborg

1.899,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 1.058,-

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år kr 279,- i foreldrenes seng. 2 barn inntil 12 år halv pris i foreldrenes rom. Gjelder også ved kun én betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles på tlf. 22 41 84 44. Ankomstdatoer: Juli: 9. 14. 19. 24. Aug.: 5. 12. 19. 26.

Sommer på høyfjellet! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer • 5 toretters middager/buffeer med kaffe 6 dager på tradisjonsrikt Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen Ta turen til vakre Gudbrandsdalen! Ved Feforvannet på den kjente Peer Gyntveien, ligger det flotte og tradisjonsrike høyfjellshotellet Fefor. Her får dere servert en forfriskende porsjon flott natur! Hotellet er et perfekt utgangspunkt for små og store gåturer, hvor dere kan lade batteriene og hygge dere i hverandres selskap, eller bli kjent med andre hotellgjester! Hvis avslapning på hotellet frister mer, kan dere ta en dukkert i svømmebassenget, spille minigolf, squash eller tennis, slappe av i badstuen eller lese en god bok foran peisen i en av hotellets stuer. Vi anbefaler utfluktsmål som: Jotunheimen, Aulestad, stavkirken ved Ringebu, Hunderfossen Familiepark eller OL-arenaen på Lillehammer! God reise!

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 inntil 15 år halv pris i foreldres rom. Ankomstdatoer: Juni: 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. 23. Aug.: 12. 17. 22.

Slå til NÅ!

fra 899 kr! Vi har høstferier l.no www.dtf-trave

3 dager på Fefor Høifjellshotell kr

1.199,-

pr. person i dobbeltrom med ankomst 12.10.07

Foto: Terje Rakke/NTR

6 DAGER

Langs Nordjyllands sandstrender venter glade sommerdager, fylt med bading, soling og lek i sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger 3-stjerners Hotell Søparken, i Åbybro. Her er et stort utvalg av spennende attraksjoner i passe kjøreavstand: Danmarks største familiepark, Fårup Sommerland, frister bl.a. med sin gigantiske Aquapark, små karuseller til de aller minste og en ellevill berg-og-dalbane, for de vågale. I Aalborgs (20 km) livlige vertshuskvarter, Jomfru Anes gade, kan dere glede dere til god mat og drikke. Kyst- og kunstnerbyen Skagen (100 km) byr på et innblikk i Skagensmalernes lekne kunst og maritime delikatesser på Skagens Fiskerestaurant. Gled dere!

6 DAGER kr

2.499,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR KR 551,-

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.