Fagbladet 2007 08 - KON by Fagbladet

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 8 august 2007

Forsidefoto: Tor Erik H. Mathiesen

LEI AV PRAT:

M책 ha flere folk SIDE 8

Lyset som ikke var bestilt 15 Gikk ut av Frp 18 Trygghet i kjent ansikt 32 Dagen derp책 for svenskene 46

INNHOLD > Foto: Vegard Velle

8 14 14 17 18 20 27–38 40 46 52 54

TEMA: – Tilbudet er ikke godt Oslos eldreomsorg langt under pari Lyset som ikke var bestilt Har avløpskontrollen Gikk ut av Frp PORTRETTET: Krigeren KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Flukten, drømmen, håpet Dagen derpå Sommer, sol og skolering På desimalene løs

Foto: Urban Orzolek

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Er graviditet en sykdom? 38 Seksjonslederen 49 Debatt 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Kule penner

Svensk velferdsrasering Den svenske velferdsstaten er utsatt for hogg. I løpet av mindre enn et år har den borgerlige regjeringen vedtatt drastiske reduksjoner av tilbud som rammer de aller svakeste hardest.

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 8/2007

393

Trykksak

Uheldig statliggjøring Riksrevisjonen i Danmark slår full alarm. Etter at skatteinnkrevingen ble statliggjort har skattegjelden eksplodert. Svært mange kommuner er kritiske til det de kaller tvangsovertakelse av innkrevingen.

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

32 > Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: TBente Bjercke

LEDER

Gerd-Liv Valla

Di stemme avgjer

– Jeg er ikke redd for ordet makt. Ingen leder for en politisk organisasjon eller et parti vil si at makt ikke betyr noe. Makt betyr muligheten til å påvirke og bestemme utviklingen til det beste for medlemmene, og det må jo være målet.

I år er stemmene våre særs avgjerande. Kommuneøkonomien har vorte mykje betre etter to år med ei raudgrøn regjering. Lokalpolitikarane har fått mykje større handlingsrom. Men kva vil dei bruke makta si til? Det er vårt val: 10. september vert det avgjort korleis det skal vere å bu i våre heimkommunar dei komande fire åra. Dei politiske skilnadane er klare. Frp og Høgre vil privatisere kommunale tenester. Det er det dei kallar valfridom. I praksis kan denne valfridomen føre til at Oslo Frp kan kvitte seg med fleire tusen tilsette, av det slaget dei kallar papirflyttarar. Kven dette er vil dei ikkje seie noko om. Saman med Høgre har dei allereie privati-

20 > TEMA

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

«Dei tilsette veit kvar skoen trykkjer.»

To versjoner av virkeligheten Ordførere og ansatte i eldreomsorgen har svært ulik oppfatning av verden. Mens ni av ti ordførere mener kvaliteten er blitt bedre det siste tiåret, mener bare halvparten av de ansatte det samme. En av fire mener derimot det er blitt verre, viser en undersøkelse gjennomført for Fagbladet og Sykepleien.

8> 2

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

sert mykje av heimetenestene. No vil dei privatisere alle sjukeheimane. Då vert dei kvitt endå fleire kommunetilsette. Dei raudgrøne partia har lova det stikk motsette. Dei vil bruke ressursane til å tilsette fleire i eldreomsorga og til å styrkje velferdstenestene. JOHNNY DAUGSTAD Difor er det eit lett val for mange av ANSV. REDAKTØR oss. Diverre er det likevel mange som ikkje nyttar røysteretten. Det kan i år verte avgjerande. Dersom du let vere å stemme, kan di kommune få eit fleirtal som vil privatisere velferdstenestene, kvitte seg med tilsette og gjere innbyggjarane til kundar. For tre år sidan gjekk talet på tilsette ned i kommunane, og mange ordførarar klaga over at økonomien var så dårleg at dei ikkje makta å løyse alle oppgåvene. No har regjeringa si styrking av kommuneøkonomien byrja å verke, men framleis er det svært mange uløyste oppgåver – særleg i eldreomsorga. 46 prosent av dei tilsette i eldreomsorga meiner at tilbodet til dei eldre ikkje er godt: «Før kom pasientane til oss med kofferten i handa. Dei som kjem hit no, er mykje dårligare og har eit komplisert sjukdomsbilete, men talet på tilsette er det same.» Dei raudgrøne partia har lova å samarbeide med dei tilsette og fagrørsla kring i kommunane. Dei tilsette veit kvar skoen trykkjer, og saman med politikarane kan dei utvikle god kvalitet i tenestene – dersom politikarane vil. I september er det du som avgjer det. Bruk stemmeretten! Godt val.

Fagbladet 8/2007 < 3

NYTT Foto: Sissel M. Rasmussen

< FLERE MEDLEMMER Selv i feriemåneden juli økte medlemstallet i Fagforbundet med 187 til totalt 293.211 medlemmer. For første gang øker forbundet med ﬂere yrkesaktive medlemmer enn totalt antall medlemmer. < ENGASJERTE KVINNER Kvinner i helsevesenet engasjerer seg i lokalpolitikk. Hver tredje kvinne på valglistene i Sogn og Fjordane arbeider innen helseog sosialsektoren, melder NRK Sogn og Fjordane. – Kvinner i helsevesenet blir engasjert i lokalpolitikk fordi de ser at det nytter, mener valgekspert Knut Henning Grepstad. < FLERE PÅ HELTID Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ansatte som jobber tilnærmet heltid i omsorgstjenesten har økt med 10.000 personer, eller om lag 20 prosent fra 2004 til 2006. Antall årsverk i samme periode har økt med 7800. Utviklingen er spesielt gledelig for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hvor økningen i antall ansatte med tilnærmet heltid er nærmere 30 prosent på to år. At ﬂere får tilbud om hel stilling er også viktig for rekruttering av framtidige helsefagarbeidere til omsorgstjenesten. < FLERE INNVANDRERE I JOBB Antall førstegenerasjonsinnvandrere i jobb økte fra 57,1 prosent i fjerde kvartal 2005 til 60,1 prosent i fjerde kvartal 2006. I absolutte tall er det snakk om en vekst på 21.600 sysselsatte. I hele befolkningen økte sysselsettingsprosenten fra 68,5 til 70 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Innvandrermenn hadde en sysselsettingsprosent på 65,7, mens kvinnene lå på 54,5 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 73,3 og 66,6 prosent. 4 < Fagbladet 8/2007

– Ille for de eldre – Noe er hakkende galt! sier valgforsker Frank Aarebrot til det store spriket i synet på eldreomsorgen mellom ordførere og ansatte. Han etterlyser varslere. Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, har lest undersøkelsen Synovate MMI har utført for Fagbladet og Sykepleien. Ni av ti ordførere mener at eldreomsorgen er god eller meget god, mens under halvparten av de ansatte mener det samme. Han er ikke overrasket over at ordførerne og de ansatte ser ut til å leve i to verdener. – Jeg er heller trist over at jeg ikke er overrasket, nyanserer han. At 90 prosent av ordførerne har deltatt i undersøkelsen mener han gir et unikt materiale og går god for konklusjonene i undersøkelsen. Sitter på kontoret – En god ordfører skal jo skjære gjennom. Når misnøyen er så stor blant de ansatte, så skulle man trodd at ordførerne var klar over det. De sitter nok for mye på kontoret. At de uttrykker at det er bedre enn det er, er ille for de eldre. Aarebrot mener ordførerne er godtroende og tipper at folk ﬂest

MÅ VARSLE: De ansatte er for lojale mot sjefene og for lite lojale mot pasientene, mener valgforsker og professor Frank Aarebrot

er mer enig med de ansatte enn politikerne. – Ikke onde – Jeg tror ikke ordførerne er onde, men de føler de bruker penger på eldreomsorg og tror det virker. De har ikke god nok oversikt over hva som skjer administrativt. De ansatte føler de er omgitt av administrative sjefer som ikke forstår deres situasjon. Men de ansatte banker heller ikke på dørene til ordførerne. – Hvorfor kommer kritikken fra de ansatte fram først i anonyme undersøkelser? undrer Aarebrot og etterlyser ﬂere varslere i helsevesenet.

– De som skifter på sengene og bærer på pasientene vet jo best hvor skoen trykker. Men de ansatte er for lojale mot sjefene og for lite lojale mot pasientene. Aarebrot legger mye av skylden på blårussen, altså økonomene – eller New Public Management. Snakk med de ansatte Aarebrot anbefaler alle listetoppene å snakke med de ansatte. – I kommunevalgkampen må de ta hensyn til hvordan eldreomsorgen er, ikke hvordan de tror den er. De ansatte må være mindre redd for å si fra, oppfordrer han. • Les mer side 8 Tekst: MARIT FONN

OECD: Når ikke tusenårsmålene I en publikasjon fra OECDs utviklingssenter slås det fast at det er usannsynlig at Afrika vil kunne nå FNs tusenårsmål når det gjelder drikkevann og sanitæranlegg. Tusenårsmålene er FNs oppskrift for hvordan man skal bekjempe fattigdommen i verden. Selv om ti millioner mennesker årlig får tilgang til forbedret drikke-

vann i området sør for Sahara, vokser befolkningen raskere, slik at antall mennesker uten tilgang til trygt drikkevann har økt med 60 millioner de siste 15 årene. Både budsjettene i de enkelte landene og utviklingshjelp har vært utilstrekkelig for å få til nødvendige investeringer. Det er først og fremst ﬁnansieringen som gjør det umulig

å forbedre forholdene for folk. Privat deltakelse har som oftest vært svært skuffende når det gjelder å fylle behovene, slår OECD fast i publikasjonen Policy Insights i april i år. I tillegg slår OECD fast at i de ﬂeste land vil regjeringen måtte fortsette å subsidiere vann- og avløpssektoren. RRH

NYTT

Stemmer rødgrønt Dersom hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ﬁkk bestemme alene, ville det bli solid rødgrønt ﬂertall i alle landets kommuner, men 44 prosent hadde ennå ikke bestemt seg. Hele 63 prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne vil stemme rødgrønt ifølge en meningsmåling utført av Synovate MMI for Fagbladet og Sykepleien. Ap er størst med 45 prosents oppslutning. Frp er nest størst. Arbeiderpartiet 45 % Fremskrittspartiet 16 % Høyre 11 % Sosialistisk Venstreparti 9% Senterpartiet 7% Kristelig Folkeparti 7% Rød Valgallianse 2% Andre 2% Ap, SV, Sp og RV villefått 63 prosent av stemmene. Synovate MMI avsluttet meningsmålingen 24. mai. Da visste 44 prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne ikke hva de ville stemme.

– Vi må få bedre opplæring Leder i faggruppa for ambulansesjåfører i Fagforbundet, Hans Martin Aase, mener at Ali Farahsaken gir grunn til å vurdere om man trenger en bredere opplæring innen etikk og holdninger. Norsk-somalieren Ali Farah ble etterlatt av ambulansepersonellet i Soﬁenbergparken i Oslo etter å ha blitt utsatt for vold. Saken utløste umiddelbart en mediestorm og beskyldninger om rasistiske holdninger blant helsepersonell. Omstendighetene rundt hendelsen er imidlertid fortsatt ikke klarlagt, og episoden er under etterforskning hos politiet. Også Helsetilsynet har satt i gang en gransking av saken. Troverdighet – Dette er en uheldig sak, sier Hans Martin Aase til Fagbladet. Han understreker at Fagforbundet fortsatt avventer den endelige konklusjonen fra etterforskningen, og kun kan uttale seg på generelt grunnlag. – Hvis handlingen og den

Faksimile fra Dagbladet 7. august 2007.

ordbruken som er gjengitt i media er riktige, er det noe vi vil ta avstand fra. Men som sagt avventer vi rapportene, sier han. – Hvorfor er dette en viktig prinsippsak? – Dette handler om troverdigheten til en hel yrkesgruppe. For oss som forbund er det viktig at vi driver med en virksomhet med inkludering på alle nivåer. Dette er blant annet synliggjort gjennom utarbeidelsen av etiske retningslinjer, sier faggruppelederen. Aase mener at det er gode grun-

ner til å se på om ambulansepersonellet får tilstrekkelig med opplæring, både i fag, etikk og holdninger. Høgskolenivå – Som tillitsvalgt mener jeg det er grunn til å få på plass en videreutdannelse på høgskolenivå, sier Hans Martin Aase. Ingen av ambulansesjåførene som var direkte innblandet i episoden i Soﬁenbergparken er medlemmer i Fagforbundet. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Vervet 37 sykepleierstudenter Under fadderuka ved Høgskolen i Oslo, vervet Fagforbundet Oslo Ungdom 37 sykepleierstudenter. Det var da samtlige av årets nye sykepleierstudenter var samlet til møte på Rikshospitalet, at Fagforbundet ﬁkk anledning til å presentere sin organisasjon. Ola Harald Svenning i Fagforbundet Oslo sier at man allerede ser tendenser til at sykepleiere ansatt ved sykehjem velger Fagforbundet framfor Sykepleierforbundet. – Vårt mål er å vise at vi er det forbundet som best ivaretar sykepleiernes interesser, uttaler han. SL

Frp vil sparke tillitsvalgt En av listetoppene til Fremskrittspartiet i Osterøy i Hordaland sa at Fagforbundets hovedtillitsvalgt vil bli oppsagt hvis Frp vinner valget i kommunen.

Partiet har også omfattende planer for å konkurranseutsette kommunale tjenester.

– Jeg hadde vært i et møte, og på vei ut treffer jeg tre av Frps lokale listetopper i vestibylen i rådhuset. En av dem sier at jeg nok ikke blir den første som skal sies opp om de vinner valget, forteller hovedtillitsvalgt Randi Eikeland i Osterøy. – Jeg takker, og svarer litt ironisk at jeg er glad for at det ikke er meg de vil si opp. Da legger Frp-kandidaten til at først skal de si opp noen andre, og så kommer turen til meg, fortsetter hun.

Vil kjempe for medlemmene – Det er ikke behagelig å bli truet slik, men jeg kommer til å jobbe gjennom hele valgkampen for å unngå at Frp får mer makt i kommunen. Jeg vil kjempe knallhardt for at Fagforbundets medlemmer skal fortsette å være kommunalt ansatte, og jeg håper alle medlemmer som vurderer å stemme Frp tenker over at det kanskje er jobben deres de stemmer vekk, sier Randi Eikeland.

Foreslår kutt Hvorvidt det var en dum spøk, eller om det var alvorlig ment, vet Randi Eikeland ikke. Til NRK Hordaland sier Frp-listetoppen, Ragnar Tyssebotn, at han aldri har truet med å sparke henne. – Det var heller ikke han som sa det, men han stod og hørte på, forteller hun. Bakgrunnen er at Frp under behandlingen av årets budsjett foreslo å kutte 23,9 årsverk, eller rundt 15 stillinger, i administrasjonen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2007 < 5

NYTT

< UNDERSKRIFTSAKSJON LO har startet en underskriftskampanje på internett til bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel. For hver underskrift gir LO to kroner til regjeringens ROSA-prosjekt. Kampanjen skal vare ut 2007. ROSA står for Reetablering, Opphold, Sikkerhet og Assistanse, et tilbud til kvinner som ønsker å komme seg ut av prostitusjon. < 2000 FLERE LÆRLINGPLASSER Et generelt godt arbeidsmarked sørger for at ﬂere får lærlingplass. Julitall fra 12 fylkeskommuner viser at 5520 elever hadde fått lærlingplass, mot 3719 i fjor, skriver Aftenposten, som har gjort en ringerunde til alle landets fylkeskommuner. < TJENER MINST – MEN TRIVES BEST Svenske kommune- og fylkesansatte trives bedre enn andre på jobb. De tjener minst – men trives best, ifølge en undersøkelse som Kairos Future har gjort på oppdrag av KPA Pension. < FANGE I EGET HJEM 83.000 svært bevegelseshemmede svensker over 65 år er eller risikerer å bli fanger i egne hjem. Blant dem er en stor andel kvinner over 80 år som ofte ikke har råd til å ﬂytte. Det viktigste hinderet er ofte trapper i eller utenfor boligen, viser en rapport fra Socialstyrelsen. 6 < Fagbladet 8/2007

Regjeringen sikrer vannkraften Selv om Norge tapte hjemfallssaken i EFTA-domstolen, ønsker regjeringen å sikre nasjonal styring og offentlig eierskap av vannkraftverkene.

Illustrasjonsfoto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

< LAVERE SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 1. kvartal 2007 er på 7,3 prosent. Dette er litt lavere enn nivået 1. kvartal 2006. – Sykefraværet viser en liten nedgang, men i forhold til 1. kvartal 2001 har det bare vært en nedgang på 3,5 prosent. Det er langt igjen til målet om 20 prosent reduksjon, uttaler statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse er godt fornøyd med regjeringens holdning. Endringer I midten av august la olje- og energiminister Odd Roger Enoksen fram en provisorisk anordning som hindrer private investorer i å kjøpe vannkraftverk. Offentlig eierskap og nasjonal styring har i snart hundre år vært sikret gjennom hjemfallsordningen, som gjør at kraftverk vederlagsfritt blir overført til staten når konsesjonstiden utløper. I sommer kom EFTA-domstolen til at denne ordningen ikke var forenelig med EØS-avtalen. Derfor har regjeringen gjort følgende endringer, som den mener EFTA-dommen åpner for: • Bare offentlige kraftverk får nye vannkraftkonsesjoner. • Private kan eie inntil en tredel av offentlig eide kraftverk. • Hjemfall faller bort, og private eiere får ikke fornyet sine konsesjoner.

OFFENTLIGE: Regjeringen har klart å forhindre at vannkraftverkene blir spekulasjonsobjekter for private investorer.

– Betyr en forskjell – Jeg er meget godt fornøyd med den rødgrønne regjeringens vedtak i denne saken, sier leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. – Dette viser at vi har en regjering som ﬁnner en løsning når markedsliberalistiske krefter i EU-systemet forsøker å stikke kjepper i hjulene for vår nasjonale styring og offentlige eierskap av vannkraftverkene, legger han til. Olje- og energiminister Odd

Roger Enoksen understreker at dette har vært en viktig sak for regjeringen, som gjør disse endringen for å forhindre spekulasjon i kraftsektoren og sikre stabilitet og forutsigbarhet fram til en nødvendig lovendring er på plass. – Gjennom dette vedtaket forblir våre energiressurser i folkets eie, og vi følger med dette opp Soria Moria-erklæringen på et viktig punkt, sier Enoksen i en pressemelding. Tekst: PER FLAKSTAD

Vil vurdere sosialhjelpen Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å sette igang en større evaluering av sosialhjelpsordningen. I vår ble det kjent at Fagforbundet, Juss-Buss og Foreningen Fattignorge klaget staten og samtlige kommuner inn for sivilombudsmannen for brudd på loven og viktige rettssikkerhetsprinsipper. Organisasjonene mener at ordningen som omfatter de veile-

dende satser for livsopphold fører til at tusenvis av mennesker ikke får dekket de behovene de har krav på. Bjarne Håkon Hanssen uttaler nå til Aftenposten at han vil bruke tiden framover til å evaluere både de store forskjellene i kommunenes sosialhjelpssatser og sosialhjelpsmottakernes rettssikkerhet. – Faktagrunnlaget vi har om den økonomiske situasjonen til sosialhjelpsklientene, hva som er årsaken til de store forskjellene i

kommunenes sosialhjelpssatser, er for usikre til at vi har full kontroll over situasjonen, innrømmer ministeren overfor avisen. Per i dag er det kommunene som bestemmer hvor mye sosialhjelpen skal utgjøre per måned, og hva den er ment å dekke. Satsen varierer fra 5763 kroner i Karasjok kommune, til 3170 i Solund. Statens anbefalte norm er i dag på 4600 kroner. Tekst: SANDRA LILLEBØ

JANS HJØRNE

Magiddommen ankes

Ikke velg bort jobben din

Sandefjord kommune anker dommen i Sabah Magid-saken inn for Agder lagrett. Sandefjord kommune ble i juni dømt til å betale en bot på 40.000 kroner for å ha hatt sosiolog og Fagforbundsmedlem Sabah Magid i sin tjeneste etter at arbeidstillatelsen ikke lenger var gyldig. – En umenneskelig dom, sier Fagforbundets Eddie Whyte. – Altfor streng aktsomhetsvurdering i forhold til kommunen, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre, som har anket saken. Boten halvert Påtalemyndighetene la opprinnelig ned påstand om å ilegge Sandefjord kommune 80 000 kroner i bot for å ha hatt kurdiske Sabah Magid ansatt etter at han ﬁkk avslag på sin søknad om asyl, og dermed ikke lenger hadde lovlig arbeidstillatelse. Etter rettens mening var boten i forelegget for høy. Retten legger vekt på at skylden ligger i «nedre sjikt av det som kan betegnes som grov uaktsomhet» , og at kommunen ikke har hatt proﬁttmotiv. Kommunen har vært i god tro

NY RUNDE: Sabah Magid får støtte fra både Sandefjord kommune og Fagforbundet.

om at Sabah Magid kunne fortsette sitt arbeidsforhold mens han anket på avslaget om asyl. For streng – Kommunen blir vurdert altfor strengt i forhold til begrepet grov uaktsomhet. Etter min oppfatning tar retten altfor lite hensyn til lovgivers mening, nemlig at dette skal ramme bakmenn som proﬁterer på ulovlig arbeidskraft, ikke en kommune som skal hjelpe folk, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til Fagbladet. Kommuneadvokaten frykter det blir vanskelig for utlendinger å få jobb hvis denne dommen blir stående. – Arbeidsgivere vil etter dette være redd for å gi folk med midlertidig arbeidstillatelse jobb, sier Myhre. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Forhandler om tariffavtale Fagforbundet og Utdanningsforbundet er inne i forhandlinger med det privateide franchisekonseptet Trygge Barnehager om hovedavtale og hovedtariffavtale for de ansatte i de rundt femti barnehagene. Hilde Løkholm i Fagforbundets forhandlingsenhet sier til Fagbladet at forhandlingene

NYTT

skal intensiveres utover høsten, med håp om et snarlig resultat. Hun forventer en løsning på senhøsten. – Om vi blir enig om innholdet, gjenstår derimot å se. Vi vet at spørsmålet om økonomi vil bli vanskelig, og vi er foreløpig ikke i posisjon til å forhandle om lønn, uttaler hun. SL

Frps ordførerkandidat i Oslo, Svenn Kristiansen, utelukker all tvil om hva Frp vil gjøre dersom de får makt: Alle sykehjem og omsorgsboliger skal drives av private, og de 7000 ansatte i eldreomsorgen skal de kvitte seg med. Frp-formann Siv Jensen syns Oslo-planen er helt grei. Men hva med valgfriheten Frp smykker seg med da? Hvis alle kommunale tilbud er borte, kan vi ikke lenger snakke om valgfrihet. Valgfrihet betyr at det må være overskudd av tilbud, alltid ledige plasser og nok ansatte slik at pleietrengende ved behov kan velge akkurat det de vil. Syns Frp at det er god bruk av samfunnets ressurser? Tror de virkelig at private tilbydere vil sitte med ledig kapasitet i påvente av at noen skal få behov for hjelp? Det blir ikke mye inntjening

«Får Frp makt, vil verken innbyggere eller ansatte i løpet av kort tid kjenne igjen det norske velferdssamfunnet.» av slikt, noe som er hovedmålet for Frp som mener at omsorg er en vare noen skal tjene mye penger på. Frp-politikk vil JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER rasere velferden. Får Frp makt, vil verken innbyggere eller ansatte i løpet av kort tid kjenne igjen det norske velferdssamfunnet. Det er god Frp-politikk å overføre store velferdsoppgaver til staten og ribbe kommunekassene. Får de gjennomslag for dette, vil det bety at seks av ti kroner overføres fra kommunene til staten (Aftenposten 10.8.07). Forslaget innebærer at ikke bare lokalpolitikere fratas makt, innbyggere og ansatte vil også få mindre innﬂytelse over velferdstjenestene. Et paradoks er Frps påstander om at de er et parti for folk ﬂest, mens en statliggjøring av velferdsoppgavene vil minske nærheten mellom de som bestemmer og de som mottar tjenestene. For ansatte kan forslaget bety at de må skifte jobb, og at kommunene sitter igjen med et bestillerkontor bemannet med jurister og økonomer. Byråkratisering, pulverisering av ansvar og høye skott mellom tjenester som burde samhandle, er andre konsekvenser. Det verste er likevel at kvaliteten på tjenestene går ned, og at alt blir dyrere. Valgdagen står for døren. For velferdsstatens framtid, for innbyggere og ansatte er det avgjørende med en fortsatt satsing på kommunene. Siden de rødgrønne vant valget i 2005 har kommunene fått tilført ti milliarder kroner ekstra. Bedre tjenester er resultatet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til alt er slik det skal være. Ikke velg bort jobben din, stem rødgrønt! Fagbladet 8/2007 < 7

TEMA

KVALITET I ELDREOMSORGEN

ANSATTE I ELDREOMSORGEN:

–Tilbudet er ikke godt Ni av ti ordførere mener kvaliteten i eldreomsorgen er bedre i deres kommune enn den var for ti år siden. En av ﬁre ansatte mener at tilbudet er blitt dårligere. Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Til tross for at regjeringen har gitt kommunene et betydelig økonomisk løft de to siste årene, mener de ansatte at eldreomsorgen er for dårlig. – Det er ganske utrolig at ni av ti ordførere sier at eldreomsorgen er blitt bedre når vi vet om Bondevikregjeringens dramatiske sultefôring av kommunene, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen. – Den rødgrønne regjeringen har bidratt til å snu en langvarig negativ utvikling, som har ført til 4500 ﬂere ansatte. Nå må lokalpolitikerne sette seg inn i forholdene og benytte anledningen til å lage en god eldreomsorg, sier hun. Eldreomsorgen i kommunene er en historie om et tilbud som stadig blir

88% SPØRSMÅL: Hvordan er kvaliteten på eldreomsorgen i din kommune sammenliknet med for ti år siden?

Verre

Den samme

Bedre

Lav bemanning og få plasser

Spør man de ansatte, er nemlig bildet et annet: Mange forteller at mangel på personell og dårlig tid tærer på kvaliteten. En ﬁredel av de ansatte svarer at kvaliteten på deres arbeidsplass er blitt verre enn den var for ti år siden. Bare halvparten mener kvaliteten har bedret seg, mens en av fem mener det ikke har skjedd noen endring. Over halvparten av dem som syns det er blitt verre, sier grunnen er at det er blitt mindre personell. En av tre nevner tidspress og for lite tid per bruker. Et gjennomgangstema i svarene er at knappe ressurser setter kvaliteten under press. 19 av 20 ansatte, og fem av ti ordførere, syns bemanningen er for lav. Ni av ti ansatte, men bare ﬁre av ti ordførere, mener det er for få institusjonsplasser. Optimistiske ordførere

50% 24%

21% 9% Ordførere

8 < Fagbladet 8/2007

bedre – hvis man betrakter den gjennom vinduet på et ordførerkontor. Ni av ti ordførere mener nemlig at kvaliteten på tilbudet er blitt bedre det siste tiåret. Det går fram av en undersøkelse blant ordførere og ansatte i eldreomsorgen, gjennomført for Fagbladet og Sykepleien. – Politikerne har et urealistisk bilde av tilbudet til eldre, mener Gerd Kristiansen – Jo lenger borte i systemet du beﬁnner deg, jo vanskeligere er det å få et korrekt bilde av situasjonen. Det burde være obligatorisk for politikere å hospitere på arbeidsplasser rundt om i kommunen så de får et litt mer fullstendig bilde av hvordan tilstanden er.

Ansatte

Ordførere

2% Ansatte

Ordførere

Ansatte

Ordførerne har ikke bare et mer rosenrødt bilde av eldreomsorgen i dag, de er også mer optimistiske til framtida. Ingen ordførere, men 13 prosent av de ansatte, tror at kvaliteten på eldreomsorgen vil bli verre om fire år. Tre av fire ordførere og fire av ti

KVALITET I ELDREOMSORGEN

HIT OG DIT, FRAM OG TILBAKE: Pausene er få og tempoet høyt. Lav bemanning og ﬂere dårlige pasienter legger større press på de ansatte.

TEMA

> Fagbladet 8/2007 < 9

TEMA

KVALITET I ELDREOMSORGEN For få institusjonsplasser

For lav bemanning

87 % 66%

54% 41%

36%

31%

7% Ansatte

ansatte, mener kvaliteten vil bli bedre. Ordførerne har også større tro på at kommunen vil klare å øke satsingen på rehabilitering og demensomsorg, samt tverrfaglighet, aktivisering og kulturtilbud. En av fire ordførere, og fire av ti ansatte, tror sitasjonen vil være den samme som i dag om fire år.

Ordførere

Ansatte

Ordførere

Etterlyser faglærte

De ansatte har også en helt annen oppfatning av personalressursene enn deres arbeidsgivere har. Mens sju av ti ordførere synes det er tilstrekkelig med faglært personell i deres kommune, er bare en tredel av de ansatte enige med dem. Åtte av ti ordførere, men bare fem av ti ansatte, mener de har et systematisk opplegg for å heve kompetansen blant de ansatte. Omkring halvparten av de ansatte svarer bekreftende på at kompetansen er for lav. Samtidig mener ni av ti at de selv har tilstrekkelig kompetanse for å utføre arbeidet. – Vi vet det er mange arbeidstakere uten formell kompetanse i denne sektoren. Det er synd at dere ikke også har spurt dem om det. Mange såkalt ufaglærte vil jeg påstå er mer «faglærte» enn både nyutdannede hjelpepleiere og sykepleiere, sier Gerd Kristiansen. Misfornøyd med Høyre og Frp

De ansatte i Høyre-styrte kommuner, ofte store, syns i størst grad kvaliteten

Ansatte

Ordførere

Ansatte

– Snakk med fotfolket Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

Ordførere

10 < Fagbladet 8/2007

Svakheter i organisering/ledelse

94 %

OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført av Synovate MMI i april og mai. Ordførere i 380 av landets 431 kommuner har blitt intervjuet, sammen med 190 sykepleiere og 190 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i eldreomsorgen.

Alt er bra innen eldreomsorgen

Kommunalminister Åslaug Haga vil styrke kvaliteten på tjenestene ved å lytte til de ansatte. – Det er gledelig at halvparten av de ansatte mener kvaliteten er blitt bedre. Det har skjedd mye i kommunene siden vi startet opptrappinga av kommuneøkonomien, blant annet 5900 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i fjor, sier Haga til Fagbladet. – Men en av ﬁre opplever at tilbudet har blitt dårligere, i et tiår der den private velstanden har nådd stadig nye høyder? – Den private velstanden har økt, ja. Men det har vært krevende for norske kommuner de siste årene, spesielt under Bondevik II. Vi opplevde at den

er blitt verre det siste tiåret. De er også minst fornøyd med tilbudet i hjemmesykepleien og korttidstilbudet til syke eldre.

forrige regjeringen sultefôret kommunene for å tvinge fram privatisering og konkurranseutsetting. Det gir automatisk utslag på tjenestetilbudet. – Er vindusglassene på ordførerkontorene for rosenrøde? – For meg framstår det som helt naturlig at de ser ulikt på dette. Ordførerne vil holde blikket stivt festet på hva de har greid å få til, mens ansatte som jobber med pleietrengende bedre vil se alt som kunne ha vært bedre. – Vet ordførerne for lite om eldreomsorgen? – Jeg tror ikke ordførerne har dårlig innsikt i pleie og omsorg, men selvsagt vil de ansatte ha bedre oversikt. Vi vil styrke kvaliteten på tjenestene gjennom at man lytter til dem. En av ambisjonene med regjeringens kvalitetskommuneprogram er å sørge for at de folkevalgte og administrasjonen snakker mer med de ansatte. På ett punkt er ministeren tydelig på at hun gjerne ser en holdningsendring blant ordførerne: – Jeg vil understreke betydningen av å få folk som jobber i deltidsstillinger over i høyere stillingsbrøker.

Ansatte i kommuner styrt av Fremskrittspartiet er derimot de som er mest misfornøyd med tilbudet i sykehjem.

KVALITET I ELDREOMSORGEN Dårlig samarbeid med spesialtjenesten

For lav kompetanse

49%

36% 20% Ordførere

18% Ansatte

Ordførere

TEMA

Kjenner ikke regjeringens politikk Mange ordførere har ikke satt seg inn i regjeringens politikk for eldreomsorgen. En av tre svarer at de ikke kjenner innholdet i regjeringens omsorgsmelding. Omsorgsmeldingen ble lagt fram av helseog omsorgsminister Sylvia Brustad i fjor høst. Mer enn et halvt år senere er det fremdeles mange av dem som er ansvarlig for omsorgstjenestene som ikke kjenner til innholdet i meldingen. Den trekker opp strategier for omsorgstjenestene fram mot 2015 og kaster blikk helt fram mot 2050. Omsorgsmeldingen er best kjent i de største kommunene. Dårligst stelt er det i Midt-Norge, der bare halvparten av ordførerne svarer at de kjenner til innholdet i meldingen.

Ansatte

Undervurdert arbeidskraft De ansatte har liten eller ingen mulighet til innflytelse over sin egen arbeidsdag, samtidig som det er de som må stå til ansvar for at brukerne får den omsorgen de trenger. Professor i sosialantropologi Halvard Vike mener at betydningen av kvinnenes arbeid er grovt undervurdert. – Den egentlige tilstanden i norsk eldreomsorg er svært ubehagelig for de fleste politikere. Derfor gjør de svært lite for å finne ut hva som skjer, sier Vike til Fagbladet. Han har tidligere jobbet med flere forskningsprosjekter om likestilling og velferd, og mener at svært mange forskere vil være enig med ham i at tallene som nå legges fram, er riktige. – Ordførerne verken kan eller vil sette

seg inn i situasjonen, for hvis man virkelig vil utføre tjenester som står i samsvar med det folk ønsker og forventer ut fra politikernes uttalelser, vil det koste så mye at det kan velte den orden de ønsker å opprettholde. Det er et enormt politisk hykleri, sier han. Mistenkeliggjøring – Hva slags konsekvenser har dette for de ansatte? – For de ansatte er dette helt forferdelig. I ingen andre yrker tillater man seg i den grad å så tvil om det de ansatte selv sier

om situasjonen, mens i eldreomsorgen foregår det en notorisk mistenkeliggjøring. Vike mener at dette stiller de ansatte i en situasjon som er umulig på to måter: For det første fordi de grunnet taushetsplikten ikke har noen mulighet til å si så mye om hvordan det egentlig er. For det andre er det nesten umulig å gjøre noe med, om de virkelig skulle kunne si noe i det hele tatt. Dermed blir eldreomsorgen de ansattes problem alene. – Siden de ansatte er så nær pasientene, kompenserer de gjennom å gjøre mer enn de er pålagt, og det som egentlig er en politisk sak, blir et etisk og moralsk problem for den enkelte. Situasjonen er virkelig skandaløs, fastslår han. Tekst: SANDRA LILLEBØ

> Fagbladet 8/2007 < 11

TEMA

KVALITET I ELDREOMSORGEN

– De vet ikke bedre De ansatte ved Fyllingsdalen sykehjem i Bergen er ikke overrasket over de store sprikene i undersøkelsen om kvalitet i eldreomsorgen. De oppfordrer sine folkevalgte til å ta seg sommerjobb på sykehjem. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

– Går det så går det. Men nå er grensen faktisk nådd, raser AnneBritt Maanum, som er hjelpepleier og tillitsvalgt ved sykehjemmet i Fyllingsdalen. Hun har nettopp gått av nattvakt og er synlig opprørt: På en av avdelingene var én enkelt ufaglært ansatt alene om å ta vare på åtte svært syke demenspasienter. – Jeg vil ikke tråkke på de ufaglærte. De gjør en fantastisk jobb, og vi ville ikke klart oss uten dem. De gjør så godt de kan. Men ansvaret de får står ikke på noen måte i forhold til formelle kvaliﬁkasjoner, sier hun. Så trekker hun pusten og legger til: – Det verste er at dette faktisk ikke er uvanlig. Avdelingssykepleier Hedvig Taugl nikker. – Dette er et sykehjem som er bygget på visjoner om kvalitet. Men vi mister folk. Vi har et enormt sykefravær, og en mengde stillinger vi ikke får besatt. Mange går i småstillinger, men

IKKE BRA NOK: Hjelpepleier og tillitsvalgt Anne-Britt Maanum ville ikke at moren skulle bodd på sykehjemmet der hun jobber.

ofte kan heller ikke de brukes som ekstravakter. De har jo ikke fri. Dette er hverdagen vår. Verken Maanum eller Taugl er i tvil om at arbeidspresset og stresset de ansatte opplever går ut over kvaliteten på tjenestene. Ti ganger verre

Omsorgsarbeider Lise Mikkelsen er ikke bare enig. Hun mener å registrere at det stadig blir verre. – Det er ti ganger verre enn det noen gang har vært, slår hun bestemt fast. – Verre? Taugl nikker samtykkende, og forklarer:

KVALITET I ELDREOMSORGEN

Dette vil ordførerne prioritere de neste fire årene

Ansatte mener dette er blitt verre? Mindre personell

Utvide sykehjemstilbudet Øke bemanningen

55%

For lite tid per bruker

TEMA

33%

De eldre blir sykere/dårligere enn før

14 %

For mange ufaglærte

13 %

Omorganisert

12 %

Kutter ned på tjenestene/færre tilbud Økt behov/flere eldre

– Før kom pasientene til oss med kofferten i hånda. De som kommer hit nå, er mye dårligere og har et langt mer komplisert sykdomsbilde. – Og antall ansatte? – Antall ansatte forblir det samme. De tre Fagbladet snakker med, har ikke fått mange klager fra pasientenes pårørende. – Noen sier ifra når det blir for ille. Men mange tør ikke, tror Mikkelsen. De andre nikker. – Det er i grunnen rart at vi ikke får ﬂere klager. – Men noen klager blir det jo. Vi merker at sekstiåttergenerasjonen har foreldrene sine her, ler Taugl. – Går det inn på dere at dere ofte ikke får nok tid til å gjøre jobben skikkelig? – Klart det, sier Taugl. – Noen ganger strekker jeg ikke til, og det er en forferdelig følelse. Jeg har mange nattlige møter med meg selv. – Politikerne er aldri her

I tråd med funnene fra undersøkelsen mener de tre ansatte Fagbladet snakker med at det er mangel på sykehjemsplasser og personell som er det største hinderet for kvalitet i eldreomsorgen.

– Lett å delta i hylekoret – Jeg tror ikke det står så dårlig til og at forskjellene er så store som denne undersøkelsen gir uttrykk for, sier helsebyråd i Bergen, Trude Drevland, til Fagbladet.

34 % 31 %

Omsorgsboliger Utvidet tilbud til hjemmesektoren

19 % 19 %

Heve kompetansen

11 %

Kultur- og aktivitetstilbud

9% 7%

Økt satsing på demensomsorgen

Bevilge mer penger til sektoren

– Det er jo stort sett kvinner som jobber her, og vi kvinner strekker oss lenger enn det menn ville gjort. Ikke for min mor

VERRE: - Vi mister folk, har et enormt sykefravær og ﬂere ubesatte stillinger, sier avdelingssykepleier Hedvig Taugl.

– Hvorfor tror dere at politikerne har en såpass positiv oppfatning av eldreomsorgen de har ansvar for? – De vet ikke bedre – de er jo aldri her, utbryter Mikkelsen. Maanum legger til: – De ser vel at budsjettene er i balanse og tenker at alt er som det skal være. Men hverdagen vår er jo den samme. Vi er på to forskjellige planeter. De som sitter høyt i kommunens ledelse burde ta seg sommerjobb for å se hvordan det egentlig er. Taugl mener at de ansatte ofte strekker seg lenger enn de bør for å gi de eldre den omsorgen de fortjener.

De ansatte på sykehjemmet i Fyllingsdalen ser at også politikerne forsøker. – Vi skal ikke svartmale alt heller. Kvaliteten varierer fra sted til sted, og noen steder er det bra. Og her i Bergen har man gjort mye for å gi ufaglærte formell kompetanse. Å utdanne folk som er i systemet, er virkelig vegen å gå. De vet hva som venter dem, og får ikke sjokk den første arbeidsdagen. – Hva er det beste med norsk eldreomsorg? – At den ﬁns. Det er godt at det ﬁns et offentlig tilbud. Og sammenliknet med mange andre land, ligger vi jo godt an. – Kunne dere selv tenke dere å være pasienter her? Blikk utveksles, det trekkes på noen skuldre. Damene drar på det. – Jeg klarer ikke å tenke på meg selv som så gammel og syk, sier til slutt Maanum. – Men jeg ville ikke hatt min mor her.

Drevland er Høyres ordførerkandidat ved høstens valg når Herman Friele gir seg etter ﬁre år med kjede rundt halsen. Men selv om den tidligere sykepleieren mener at forskjellene er overdrevet, syns hun likevel undersøkelsen gir grunn for kommunepolitikerne til å gå i seg selv: – Man kan godt skjerpe seg på de viktigste

UNDERSØKELSEN: 9 av 10 ordførere er fornøyd, 1 av 4 ansatte mener det er blitt verre.

Les mer om undersøkelsen om eldreomsorgen på fagbladet.no

områdene. Ikke minst må man legge til rette for en bedre kommunikasjon med de ansatte, velgerne og brukerne, sier hun og legger til: – Men man skal huske at det er beintøft å være kommunepolitiker, og man kan ikke forvente at alle skal ha den totale oversikt. Som ansatt er det lett å delta i hylekoret. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 8/2007 < 13

Oslos eldreomsorg langt under pari Oslo tilbyr sine eldre et langt dårligere pleie- og omsorgstilbud enn landsgjennomsnittet. Tekst: EVEN TØMTE

– Tida i Oslo har stått stille i ti år. Kommunen har ikke utviklet et tidsmessig, sammenhengende pleie- og omsorgstilbud, sier forsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Mangelfulle hjemmetjenester og få

Langt under pari

Tilbudet i kommunale pleie- og omsorgsboliger for eldre i hovedstaden er under halvparten av landsgjennomsnittet. Og sjansene er over dobbelt så store som i resten av landet for å ha utilstrekkelig faglig medisinsk tilsyn i slike boliger. Samtidig er andelen eldre i kommunale boliger som ikke får tilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, mat og måltider, ﬁre ganger så høy som for resten av landet. Så mange som tre av ti får utilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, mat og måltider. Også når det gjelder tjenester kommer Oslo dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Den samlete innsatsen i hjemmebaserte tjenester i forhold til resten av landet var 60

kommunale boliger – særlig med heldøgns pleie – fører til at mange eldre i stedet ender på sykehjem. Uten gode alternativer kommer de for tidlig på institusjon – og blir værende der. Det er blant konklusjonene i en rapport om pleie- og omsorgstilbudet i hovedstaden fra NIBR på vegne av Oslo fylkesforening av Norsk Pensjonistforbund. – Døra til sykehjemmet er stengt utenfra, ikke innenfra. Det er lite galt med sykehjemmene i Oslo. De fungerer ganske bra. Problemet er at tilbudet i omsorgsboliger og hjemmetjenester er for lite, sier forskeren.

Lyset som ikke var bestilt En sen høstkveld kom fotballaget til Rommen sportsklubb til et nesten mørklagt treningsfelt på Stovner.

14 < Fagbladet 8/2007

trengte nye lyspærer. Men det hadde han ikke fullmakt til, ﬁkk idrettsleder Mo vite. Det trengtes en ny bestilling, til en annen etat. – «Du vil sikkert føle dette komisk, eller irriterende,» sa han. Jeg merket at han syntes det var litt pinlig, BYRÅKRATI: Idrettsleder Norvald Mo er oppgitt over hvor vanskelig Høyre-byrådet i Oslo har gjort det å få skiftet lyspære på idrettsfeltet.

Foto: June Witzøe

Fotballspillerne pakket sammen og dro hjem. De var avhengig av lys for å trene skikkelig. Klubbleder Norvald Mo ringte sin kontaktperson i kulturog idrettsetaten i Oslo kommune og fortalte hva som hadde skjedd. Kanskje trodde han at problemet skulle være løst til neste trening? Først noen uker senere kunne en av kommunens folk ringe og fortelle at sikringsboksen var ﬁkset. Men, la han til – det er ikke bare boksen. Banen

STÅTT STILLE: Hovedstaden får strykkarakter for pleie- og omsorgstjenestene. Byråd for velvære og omsorg Sylvi Listhaug (Frp) sjekker tilbudet som Rolf Gjøvåg får.

lenge det er fundamentalt lite å velge i og sette bort. – I stedet for å drøfte de grunnleggende manglene ved dimensjoneringen og innretningen av omsorgstjenestene i hovedstaden, bedriver en tomt snakk og retorisk tøv om valgfrihet. Sett på bakgrunn av den reelle situasjonen byens eldre beﬁnner seg i, er dette patetisk, tilslørende, uredelig og uansvarlig. I det lange løp får vi håpe virkeligheten innhenter snakket. Men siden dette har pågått i årevis, er det stort rom for tvil, mener Brevik. Rapporten bygger blant annet på analyse av undersøkelsen Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, som Statens helsetilsyn gjennomførte i 2003. Dette materialet har tidligere ikke vært analysert verken spesiﬁkt for eldre eller eldre i storby. Brevik har sammenliknet Oslo med tilbudet i andre storbyer og med landsgjennomsnittet.

prosent i 2006. Disse tjenestene er fundamentalt mangelfullt utbygd, understreker Brevik.

Byen er nesten uten kapasitet i omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg, sier Brevik

Gode, men stengte sykehjem

– Konkurranse en avsporing

I sykehjemmene er tilbudet bedre. Svært få har utilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, tilsyn og måltider. Problemet er at sirkulasjonen er lav. Sykehjemsplassene fylles opp av eldre som egentlig kunne bodd hjemme eller i omsorgsboliger med personalbase – dersom de hadde fått den hjelpen de trengte der. Oslo har derimot lagt de ﬂeste eggene i én kurv: sykehjemmene.

Det borgerlige byrådet taler varmt om privat drift og valgfrihet i hjemmetjenestene. Arbeiderpartiet har lenge vært skeptisk, men byrådslederkandidat Rune Gerhardsen lovet før sommeren å beholde fritt brukervalg i hjemmetjenestene, som Frp og Høyre innførte i fjor. Brevik mener debatten om brukernes valgfrihet og privatisert drift av omsorgstjenester er en avsporing så

minnes Mo i dag, to år senere. Idrettslederen slapp lettere fra det enn han burde. Den hjelpsomme ansatte i kommunen skaffet til veie de rette vedkommende til å skifte lyspærene – selv om det ikke var en del av jobben. Antakeligvis førte den hjelpsomme handlingen til et ørlite effektivitetstap for hans etat. – Forskjellige personer måtte utføre arbeid som én person godt kunne ha klart. Man må da kunne spare både tid og penger på å gjøre det på en annen måte. De som driver med frivillig arbeid kan ikke være eksperter på kommunens oppbygging og etatsinndeling. Noen må ha helhetsansvaret, sier Mo. Fagforbundets leder Jan Davidsen har hørt mange slike historier fra sine

medlemmer de siste årene. Slike om organiseringen av tjenestene i systemer viser forakt for de ansattes Oslo kommune. evne til å tenke selvstendig, Boka angriper den såkalte mener han. bestiller/utfører-modellen, – Dette viser akkurat hvor der ulike deler av kommutullete bestiller/utfører-modelnen kjøper og selger len er. Det må være et tanketjenester av hverandre. kors for alle dem som var så Dette skal synliggjøre kostpositive da dette ble innført på nader og føre til mer effek90-tallet, og skjelte oss ut for å tiv drift i hver enkelt enhet. være bakstreverske da vi Men resultatet blir tungvint Fagforbundets leder advarte om hva det kunne og byråkratisk drift, der Jan Davidsen føre til, sier Davidsen. kommunen bruker store Norvald Mo er nestleder i ressurser på å sende faktuArbeiderpartiet på Stovner, og lot det raer til hverandre, der ansvaret blir falle noen ord om hendelsen til sin pulverisert – og der ansatte må partikamerat Rune Gerhardsen. forholde seg til nennsomme «bestilDermed ble hendelsen til en av hislinger» i stedet for å bruke sin vurdetoriene i Gerhardsens «Håndbok i ringsevne, lyder anklagen fra Aps tøv», en samling absurde historier byrådslederkandidat i hovedstaden. Fagbladet 8/2007 < 15

Granada

Kulturell ferie i Spanias sørligste og største landsdel, Andalucia, hvor både romerne og maurerene etter mange århundrers styre i landet har etterlatt sine tydelige spor. Maurernes siste høyborg var Granada, hvor nasridene hardnakket holdt stand inntil år 1492. Alhambra, som ble bygget av maurerne for 700 år siden, er turens kulturelle høydepunkt. Picasso er født i Málaga, men inntil innvielsen av hans museum i oktober 2003 er det ingen, som egentlig har forbundet Málaga med Picasso. Her kan man også besøke huset hvor maleren ble født. På turen er det også lagt inn naturopplevelser: Oliven- og appelsinlunder, brede elvedaler og pittoreske, hvitkalkede landsbyer, vinmarker, frodige skogsområder og en vidunderlige utsikt fra fjellområdene. Her er det lagt vekt på å komme inn i den spanske hverdag gjennom besøk til lokale markeder, utprøving av smakfulle tapas på tradisjonsrike spanske barer m.m. Turen er sammensatt slik at den veksler mellom lengre og kortere dagsprogram, og skifter mellom storbyopplevelser og utflukter på landet.

Avreise: 10. november 2007 fra Oslo med Sterling Avreise: 17. november 2007 fra Oslo med Sterling

per person i do bbeltrom

Tapas-tour med drikkevarer.

Prøvesmaking på bodega.

havutsikt til 3 sider. Her er også en hage med svømmebasseng og et gammelt vakttårn, hvis historie

toalett, samt utsikt og balkong.

Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Tillegg for enerom: NOK 1100,-. Avbestillingsforsikring: kr 600,-. Inkl. alle skatter og avgifter. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

– tast inn annonsekoden 16 < Fagbladet 8/2007

i tekstfeltet til venstre!

Har avløpskontrollen I 2003 gikk Arbeiderpartiet og SV til valg på rekommunalisering av vann- og avløpsanlegget i Rælingen – og vant. Fire år etter er det få som vil ta omkamp. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Billigere og bedre. Det var argumentet da Høyre og Fremskrittspartiet solgte Rælingens kommunale vann- og avløpsanlegg til et interkommunalt selskap i 2002. Men det nye kommunestyret med Ap og SV i spissen, sørget for at VA-anlegget igjen kom under det offentliges vinger. Folkevalgt kontroll

– Utenforstående kan ikke styre kommunene. Det må innbyggerne selv gjøre, sier Arne Løseth, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Rælingen. Løseth var en av de viktigste pådriverne i kampen for rekommunalisering. – Vi i Fagforbundet mente kommunen kunne drive minst like bra selv, sier han, og får støtte av ordfører Terje Granerud: – Det er viktig både for innbyggerne og for lokaldemokratiet at vi selv kan

bestemme over utviklingen i vår egen infrastruktur, uttaler Ap-politikeren, og utdyper: – Men i tillegg til det prinsipielle, var heller ikke erfaringene spesielt gode. Granerud peker på at de privatiseringsivrige hadde argumentert med at salg ville medføre en oppgradering av ledningsnettet – noe som ikke skjedde. Vannutgiftene gikk heller ikke ned, slik det var blitt lovet. Enklere under samme tak

Knut Lindboe er VA-inspektør i Rælingen, og var med på lasset da VA-anlegget ble solgt. Han mener forsøket viser at det er enklere å styre infrastrukturen i kommunal regi. – Vi samarbeider godt med selskapet nå, og jeg ønsker enda mer samarbeid på enkelte områder, men eierskapet bør være i kommunen. Jobben er jo den samme, men for oss ansatte

er det lettere å kommunisere med sjefene når vi er i samme hus, sier han. Også Fremskrittspartiets lokalpolitikere var tydeligvis skuffet over privatiseringsforsøket. Etter at de først hadde vært med på å stemme fram salget i kommunestyret, stemte de for gjenkjøp bare få år etter. Ordfører Granerud mener mange nå har lært, og tror at hans meningsmotstandere vil være forsiktige med å på nytt ﬂagge for privatisering av VA-anlegget i valgkampen. – De ser nok at det ikke var en veldig god idé. Men det ligger der fortsatt, spesielt i forbindelse med det såkalte frie brukervalget i eldreomsorgen – et spørsmål som har liten betydning for en kommune som vår, hvor det ﬁnnes få eller ingen private tilbydere av tjenester, uttaler Terje Granerud.

FORNØYDE: – Viktig infrastruktur som VA-anlegget, skal eies av kommunen, mener hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Rælingen, Arne Løseth, og kommunens VA-inspektør Knut Lindboe.

Fagbladet 8/2007 < 17

EKS-FRP: Tidligere Frp-medlem Hugo Fredriksen driver nå kampanje for å fortelle folk om det han mener er Frps ødeleggende politikk for distriktene.

Gikk ut av Frp Hugo Fredriksen ble revet med av Frp-bølgen og meldte seg i 2005 inn i partiet. Etter grundigere lesing av partiprogrammet begynte han å tvile. Tekst og foto: FRODE RØNNING

Rett før valget 2005 sendte Hugo Fredriksen en innmeldingsblankett til Frp. Han var lei av avgiftsnivået i Norge, og han så gjerne at noe mer av oljepengene kunne brukes på investeringer her i landet. I tillegg ønsket han at Arbeiderpartiet skulle få en utfordrer i hjemkommunen Berg på Senja i Troms. Frp tok imot Hugo Fredriksen med åpne armer, men snart skulle Fredriksen begynne å angre... Rett etter innmeldingen ﬁkk han en invitasjon fra partiet. – Jeg ble anmodet om å stille på budsjettkurs, forteller Fredriksen. Han tar imot Fagbladet på røykeverandaen

følelse: I et leserbrev i Troms Folkeblad påsto Senterpartiet at Frp ville avskaffe Nord-Norge-tilskuddet på 1,5 milliarder kroner til kommunene i landsdelen. Bare for hjemkommunen Berg ville forslaget bety et kutt på 2,5 millioner kroner. Nabokommunen Lenvik ville miste 24 millioner kroner. Kunne dette stemme? Krangel med Sandberg

Fredriksen benket seg til på budsjettkonferansen for å høre nestformann Per Sandbergs innledning om Frps politikk. Da Sandberg avsluttet, var Fredriksen raskt oppe med handa: Var det slik at Frp ville avskaffe Nord-Norge-tilskuddet? Og «Overføringa av penger tilbake til redusere rammetilskuddistriktene er en del av det jeg kaller dene til nordnorske kommuner? den harmoniske samfunnsmodellen.» – Jeg utfordret Sandberg og ville ha avsannet påstanHugo Fredriksen, tidligere Frp-medlem dene mine. Sandberg vrei seg unna og syntes spørsmålene mine sin. Derfra har han nydelig utsikt over var ubehagelige. Men han kunne Bergsfjorden, på yttersida av Senja. bekrefte at Sp-ordførerne hadde rett, Tvers over fjorden presser skyene seg sier Fredriksen. over fjelltoppene, før de seiler ned Etter at han kom tilbake til hjemmet igjen på den andre siden. i Bergsbotten, følte Fredriksen behov Da han krysset øya som fersk Frpfor å alarmere Frp-ledelsen. Han satte medlem på vei til konferansen i seg ned ved datamaskina og sendte et Finnsnes, hadde han en litt urolig 18 < Fagbladet 8/2007

langt brev til daværende partiformann Carl I. Hagen. – Jeg måtte advare partiledelsen. Hvis dette virkelig var Frps politikk, kunne ikke partiet bli representert i små kommuner, hevder Fredriksen, mens han gjør klar Rizla-papir for å rulle mer Eventyrblanding. – Avgiftene er så høye at jeg ikke har råd til sigaretter, sier han fortsetter sine anklager mot Frp: – Jeg måtte purre, men fikk til slutt svar fra Hagen. Partiformannen bekreftet at Sandberg uttalte seg korrekt i forhold til programmet. Da var Fredriksens karriere i Frp over. Kort tid etter begynte han sin folkeopplysningskampanje om Frps politikk overfor distriktene, som også er beskrevet i boka Frp-koden. – Ikke bare vil Frp kutte ned på overføringene til småkommunene, særlig i Nord-Norge. De vil også redusere landsbruksstøtta kraftig og endre fiskeripolitikken slik at fiskekvotene ender hos de største rederne på Vestlandet, hevder Fredriksen.

– Harmonisk modell

Småkommuner, og særlig nordnorske kommuner, nyter godt av ekstra tilskudd fra staten. Dette vil Frp oppheve, til Fredriksens fortvilelse. – Overføringa av penger tilbake til distriktene er en del av det jeg kaller den harmoniske samfunnsmodellen. Store ressurser overføres fra hele landet til byene for å drive universiteter, statlig forvaltning og opera. Dette gir mange arbeidsplasser i byene. Da må vi også overføre noe tilbake til distriktene – det er jo her verdiene skapes sier Fredriksen. Han viser til at Berg kommune eksporterer for 500.000 kroner per innbygger – fra ﬁskeri-og gruvevirksomhet. – Men dette næringslivet trenger en sterk offentlig sektor, påpeker Fredriksen. Nå har Hugo Fredriksen meldt seg inn i Senterpartiet, og håper på rødgrønt sam-arbeid i kommunen etter valget.

Kritisk til Frp-avhopper Nestformann Per Sandberg mener Hugo Fredriksen har misforstått det meste av Frps politikk for Nord-Norge. – Stemmer det at Frp vil avskaffe Nord-Norge-tilskuddet? – Nei, men vi vil ﬂytte disse pengene inn i den store potten og fordele til alle kommunene i landet. Det er skeivfordelingen i overføringene som er utfordringen. Mange kommuner får opptil dobbelt så mye per innbygger som enkelte andre kommuner. Med vår politikk blir en innbygger i Alta like mye verdt som en innbygger for eksempel på Røros, svarer Sandberg. Frp vil ha slutt på at kommunene får et basistilskudd, og heller bake dette inn i et differensiert innbyggertilskudd. Det vil ramme små kommuner verst. Men partiet har alternative løsninger: – Vi må starte med grunnmuren i

distriktspolitikken, som er infrastrukturen. Jeg tenker blant annet på veier, sjøtransport, fly og bredbånd. Partiet håper dette vil gi økt vekst og dermed mer penger inn til kommunene. Sandberg ønsker også at kommunene skal få fri beskatningsrett og beholde mer av selskapsskatten samtidig som staten skal finansiere primæroppgavene. – Selv om dere satser stort på veibygging ser det ut til at mindre kommuner vil tape stort på omlegginga av inntektssystemet. Hva er din kommentar? – Vi skal ikke legge om inntektssystemet til kommunene over natta. Først skal vi ruste opp infrastrukturen, kontrer Sandberg. Videre Frp at staten skal ta over finansieringa av aldershjem og skole, gjennom stykkprisfinansiering, med noe differensiering ut fra geografi.

Fagbladet 8/2007 < 19

PORTRETTET «Venner sier jeg er som før, snill og standhaftig.»

PORTRETTET

Gerd-Liv Valla Stilling: Tidligere LO-leder Aktuell: Første intervju med media siden mars.

Krigeren Snart et halvt år etter avgangen fra LO-ledelsen bryter Valla lydmuren. Og lar seg intervjue. Men det er én ting hun ikke vil snakke om. Tekst: VEGARD VELLE Foto: BENTE BJERCKE

– HEI, DET ER Gerd-Liv Valla. En smule paff prøver jeg å samle meg og skli naturlig videre i samtalen med Norges mest omtalte, og tidligere utpekt som landets mektigste person. – Jeg satte pris på e-posten du sendte og er villig til å la meg portrettintervjue. Jeg sier ja, men på én betingelse. Jeg vil ikke snakke om Yssen-saken. Den vil jeg gå videre med andre steder. Yssen-saken, av andre omtalt som Valla-saken, ble i en tomånedersperiode i vinter omtalt 12.000 ganger i mediene, men altså ikke her. EN FORHENVÆRENDE LO-leder slipper oss inn i den delen av leiligheten som, etter at hun ble drapstruet, var bebodd av politi. Rundt om på det rotete spisebordet ligger personlige hilsener og korrespondanse, en bokgave fra nordlandskunstneren Karl Erik Harr og et brev fra biskopen i Stavanger. I hyllene står taler og foredrag, kronologisk sortert i papirholdere fra Ikea.

– Det å jobbe i fagbevegelsen er å jobbe for noe utenfor seg selv. Jeg kunne valgt et annet spor i livet, men da jeg midt på åttitallet ﬁkk tilbud om å bli forskningsdirektør i Nordlandsforskning, takket jeg nei. Jeg ville heller være i fagbevegelsen. SOM VESLEVOKSEN sjuåring gjorde Valla seg de første politiske grubleriene. – Jeg husker sangteksten til Mot i brystet: «Der hvor lien brattest stuper setter han utover, gutten på de glatte ski så spruten står. Jenten etter…» Hvorfor skulle gutten komme først? Hvorfor ikke jenta? Det var nok første gang jeg reagerte på kjønnsdiskriminering. Senere skrev jeg hovedoppgave om likelønnens elendighet. Der du fant kvinner, fant du også lav lønn. – Men selv har du tilsynelatende kommet lett til det, og erobret den ene mannsbastionen etter den andre. – Det var ikke bare lett å gå på som første kvinnelige leder verken i Norges Studentunion eller i LO. Å ha kjent på

kroppen hvordan det er å være leder og ha omsorg for barn på samme tid, er en utrolig verdifull erfaring. Slik lever halvparten av LOs medlemmer. Derfor er jeg så opptatt av at fagbevegelsen tar opp kampen for kortere arbeidstid. Ei lønn å leve av og en arbeidstid å leve med, oppsummerer mye av kvinnekampen i arbeidslivet. BLANT POLITIKERNE finnes forskjellige kategorier, deriblant gallionsfigurene, selgerne og utviklerne. Ifølge den bramfrie eks-statsministeren Göran Persson tilhører for eksempel den politiske tronfølgeren, Mona Sahlin, selgerne: «Hennes styrka är inte tänkandet, ...» Valla sies derimot å være av den sjeldnere rasen «politikkutvikler». Er innholdet rett, ender man til slutt ved målet, er filosofien. Så får heller andre ta seg av salgsjobben. Hun forlydes å være den faktiske moren til opptil flere av LOs kampanjer og standpunkter: «Rett til heltid, mulighet for deltid», «Frys lederlønningene» og

< Fagbladet 8/2007 < 21

PORTRETTET < Gerd-Liv Valla

«Du bestemmer, LO på din side». I sistnevnte kampanje skal Aptoppene Jens Stoltenberg og Martin Kolberg ha vært meget skeptiske. De ønsket at LOs valgkampanje skulle konkludere med en anbefaling om å stemme Ap. De forsto ikke før de selv satt i regjeringskontorene hvor kløktig kampanjen hadde vært. – LO BIDRO STERKT til valgseieren for de rødgrønne. Innfrir regjeringen forventningene? – På en rekke områder har den innfridd, for eksempel da den stoppet svekkelsen av arbeidsmiljøloven. Jeg forventer at representantene gjør det de har lovet. Klimakampen blir viktig.

à-tête på ymse arrangementer, eller de to frontﬁgurene trasket omkring i marka sammen. Alt ble tydeligvis likevel ikke drøftet godt nok. På toppen av sin karriere slåss LO-lederen mot regjeringens sykelønnsangrep. Det var Youngstorget mot Eidsvolls plass, rødt mot rødgrønt, LO mot regjeringen. Valla vant på teknisk knock out. – HVA TENKTE DU da VG kåret deg til Norges mektigste person? – Jeg er ikke redd for ordet makt. Ingen leder for en politisk organisasjon eller et parti vil si at makt ikke betyr noe. Makt betyr muligheten til å påvirke og bestemme utviklingen til

«Hvis «Akersgata» tror jeg ligger hjemme og gråter, tar de feil.» Det samme gjelder AFP og de offentlige pensjonsordningene. Nå forventer jeg at Bjarne Håkon Hanssen griper fatt i ulikhetene mellom skift og turnus. Det betyr mye for kvinnelønna. Uttalelsen nylig om at målene for de fattige må neddempes fordi de ikke er realistiske, ﬁnner jeg merkelig. Jeg mener vi burde ha en nasjonal minstenorm på sosialstønaden. LO-LEDERENS fagligpolitiske innﬂytelse i Arbeiderpartiet var slett ikke ubetydelig. Valla og Stoltenberg møtte hverandre tre ganger i uken: Annenhver mandag sa møteboka «Sentralstyremøte i Arbeiderpartiet». De andre mandagene rådslo samarbeidskomiteen til Ap og LO. Nesten hver tirsdag traff arbeiderbevegelsens tuppen og lillemor hverandre på såkalt kontaktmøte. Og i helgene var det gjerne tête22 < Fagbladet 8/2007

det beste for medlemmene, og det må jo være målet. Hvorfor skulle de ellers betale kontingenten? Fikk vi ikke til noe, ville det jo være trasig. Utover det har jeg ikke noen personlig tilfredsstillelse av å ha makt og være på toppen. Slottsmiddager, gallaer og heftig selskapsliv har jeg holdt en lav proﬁl på. Jeg er glad jeg har kunnet gjøre noe for vanlige mennesker. Jeg har gjort det jeg måtte for å påvirke i de store spørsmålene. Ifølge onde tunger var det ikke den såkalte grøftingen av regjeringen som ﬁkk VG til å sperre opp øynene for LO-makta, men organisasjonens avtale med Norges svømmeforbund. Rett foran nesa på VG snappet nemlig LO opp en svært attraktiv reklameplass. På beste Oslo vest stuper nå høyrefolka rett ned i LO-logoen, på bunnen av Frognerbadet.

– Hva har makta gjort med deg? – Ikke mye. Venner sier jeg er som før, snill og standhaftig. Enkelte blir overrasket når de oppdager at jeg ikke er to meter lang og sint. Men siden makta strir imot, har jeg lært at det er nødvendig å være sterk og tydelig. Du kan ikke bare ymte et lite pip og tro at verden forandrer seg. Du må være sikker på hva du vil, og stå for det, ellers virvles du bare rundt ved første vindpust, og motvinden kommer alltid. – DU VAR RÅDGIVER under Gro Harlem Brundtland. Var hun din politiske mentor? – Gro lærte meg mye om ledelse. Hun var opptatt av at en sak skulle belyses fra alle sider før vi tok en beslutning. Heller få motforestillingene internt enn å bli overrasket over dem eksternt. Jeg ﬁkk ikke lov til å holde kjeft, men måtte ha egne meninger, være på hugget og levere. Det var ingen latmannsjobb. Jeg måtte lese en uhorvelig masse dokumenter, men det plaget meg aldri. Jeg har alltid likt å lese dokumenter. Gro var en dyktig og kravstor dame. Du er ikke på toppen for å spise kirsebær med de store. Du må ville noe, og du må jobbe hardt. Folk rundt Valla forteller at i likhet med Brundtland går også Valla saker og mennesker rett inn på klingen. Ingen ﬂoskler og store ord, men likevel en nerve og en tilstedeværelse. I likhet med eks-statsministeren har også Valla evnen til å gi folk følelsen av å være med på noe stort. – Hvordan føles det å måtte gå fra jobben sin? – Selvfølgelig er det en merkelig situasjon. Jeg er enstemmig valgt på to LO-kongresser, og opplever å ha oppnådd resultater. Jeg skulle gjerne

fullført ﬂere saker. Men nå er det blitt annerledes. Jeg må jobbe politisk på andre måter. Seks år som LO-leder er ganske lang tid. Og hvis «Akersgata» tror jeg ligger hjemme og gråter, tar de feil. Sånn er det i livet, at hvis du vet hva du har gjort og har god samvittighet, bærer det deg gjennom vanskelige tider. Etter den første baksidekommentaren min i Morgenbladet mottok jeg en tekstmelding, som jeg syns er beskrivende. Valla oppsporer mobilen med imponerende 1400 meldinger på minnet og polyfone ringetoner, som stadig gjaller under intervjuet. – Meldingen fra Morgenbladet-

redaktøren sier: «Svært viktig og gripende tekst. Full av kjærlighet, håp og trass. Den viser at du ikke er knekket.» De mange henvendelsene jeg har fått, fra alle deler av samfunnslivet, betyr mye. Jeg håper å svare på samtlige sms-er, brev, blomsterhilsener og e-poster, men har så langt ikke fått tid. Foreløpig får jeg bare si jeg er takknemlig. – IFØLGE ARBEIDERPARTIETS Anniken Huitfeldt er Inger Louise Valle, Gro Harlem Brundtland og du kvinner som var kontroversielle i sin samtid, men likevel ﬁkk gjennomslag for sin politikk. Hva er Valla-arven?

– Jeg sitter jo ikke akkurat og teller seire. Jeg var svært opptatt av heltidsog deltidsproblematikken og forskjellsbehandlingen av folk i turnus og skift. Den sistnevnte saken var LO tidligere mot. Sykelønna var viktig å forsvare, samt AFP og de offentlige tjenestepensjonsordningene. Heldigvis ﬁkk vi stoppet den nye arbeidsmiljøloven, som var i ferd med å ødelegge grunnleggende rettigheter. Jeg liker ikke selvskryt, men er veldig fornøyd med røykeloven. LOs enstemmige støtte avgjorde Arbeiderpartiets oppslutning om saken. Poenget var ikke at folk skulle slutte å røyke. Vi argumenterte med røykingens betydning for arbeidsmiljøet. Hågensen ville aldri støttet røykeloven. Forholdet til den tidligere lederen blir ikke akkurat beskrevet som glohett. Der Yngve Hågensen vitset, klappet folk på skuldrene og var buddy buddy, opptrådte Valla formelt, faktaorientert og saklig. Der Hågensen slumset, bannet og var retorisk, var Valla hardtarbeidende, etterrettelig og resultatorientert. Der Valla var en kvinneforkjemper, kunne Hågensen knapt steke et egg. Den jobben tok kona seg av. – HVA GJØR DU framover? – Jeg regner med å gå tilbake til LO, slik også tidligere LO-ledere har gjort det. I tillegg skal jeg skrive ferdig en bok som utgis til høsten. Deretter har forlaget oppmuntret meg til å skrive i hvert fall en bok til, om oppveksten, studietiden, livet i Norsk Studentunion, 70-tallet, opplevelsene i fagbevegelsen og politikken. Jeg ønsker å få fram hva det egentlig var vi gjorde på 70-tallet. Tilbake til røttene. Krigen er over for Valla. Men kampen fortsetter.

Fagbladet 8/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

Fagarbeiderlønn SPØRSMÅL: Noen yrker har ikke yrkesutdanning som fører til fagbrev. Et av dem er vaktmester. I offentlig sektor forblir vi ufaglært selv med 40 års praksis. I private virksomheter er vi fagarbeider etter ﬁre års praksis. Fagforbundet må snarest ta opp dette forholdet – det har både med lønn og pensjon å gjøre. Det skal være lik lønn for likt arbeid. Hvordan skal jeg gå fram for å få fagarbeiderlønn? Medlem ...8537

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY

SVAR: Du tar opp spørsmålet om fagarbeiderlønn og hvordan dette blir lønnsmessig behandlet hos forskjellige arbeidsgivere. Det ﬁns ikke et eget offentlig fagbrev som vaktmester, men andre fag kan være relevante ved

lønnsfastsettingen. Dersom man i kommunal sektor har et fagbrev som er relevant ved utførelsen av jobben som vaktmester, skal man lønnes som fagarbeider. Men selv om du ikke har et fagbrev, betyr ikke det at erfaring og kompetanse ikke skal verdsettes. I kommunal sektor foregår lønnsfastsettelse for vaktmestere og liknende personell etter hovedtariffavtalen kapittel 4. HTA er bygget opp slik at det er fastsatt sentrale minstelønnssatser. For en vaktmester uten fagbrev vil jeg anta at minstelønnssatsen framgår av 4B; stillinger uten særskilt krav om utdanning. Etter ti års ansiennitet eller mer, er minstelønnen 261.800 kroner fra 1. mai i år. Spørsmålet om på hvilket nivå lønnen skal fastsettes over

minstelønnssatsen, er vanskelig å gi et konkret svar på. Det skal her gjennomføres lokale forhandlinger slik tariffavtalen gir anvisning på. En vaktmesterstilling er en såkalt gjennomgående stilling, med stillingskode 6541 i HTA. I følge HTA kap. 4B, innledende merknader punkt 3, skal det ved lønnsfastsettelsen «bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, og resultatoppnåelse». Videre krever tariffavtalen i nr. 4 at «det skal være naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling». På denne bakgrunn skal du argumentere for din lønn i lønnsforhandlingene på din arbeidsplass. I privat sektor stiller dette seg

PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Innbrudd i bil SPØRSMÅL: Naboen pakket bilen full av feriens bagasje kvelden før avreise og lot den stå i sameiets fellesgarasje. I løpet av natten ble en rute slått inn, kofferter åpnet og en del verdifulle ting stjålet. Han ﬁkk problemer med reiseforsikringen sin siden ferien ikke hadde startet. Jeg har reiseforsikringen min gjennom medlemskapet mitt i Fagforbundet. Er dette et problem som kunne rammet meg? Ingvild R, Notodden

SVAR: I reiseforsikringen regnes reisen fra man drar fra hjemmet til man kommer 24 < Fagbladet 8/2007

tilbake. Fordi tyveriet skjedde før reisen startet, dekker ikke reiseforsikringen tap eller skade. Tyveri fra bil dekkes imidlertid av hjemforsikringen Kollektiv hjem. Kollektiv hjem inngår i forsikringen gjennom medlemskapet i Fagforbundet (LOfavør).

Under Kollektiv hjem dekkes tyveri av løsøre fra bil med inntil 10.000 kroner (mobiltelefon, penger, verdipapirer, smykker og armbåndsur dekkes ikke). Men forutsetningen er at sikkerhetsforskriftene er overholdt. Det betyr at gjenstandene må ligge i låst bagasjerom eller under bagasjeromstildekking hvis du har stasjonsvogn. Tilsvarende dekning har man også med LOfavør bilforsikring. Magne Gundersen, Sparebank1

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

annerledes. Enkelte private virksomheter er ikke tariffbundet over hodet, og da er lønnsfastsettelsen i prinsippet fri. Andre private virksomheter er bundet av tariffavtale i en eller annen form, enten gjennom tariffavtale opprettet av et forbund i LO opp mot arbeidsgiver og/eller NHO/HSH eller direkte på den enkelte virksomhet. Det foreligger et mylder av forskjellige tariffavtaler og lønnssystemer i privat sektor. I mange av disse etablerer partene lokalt kriterier for å belønne ansatte med erfaring og realkompetanse slik at realkompetanse gir uttelling på samme måte som ved et offentlig godkjent fagbrev. I de forskjellige tariffavtalene/lønnssystemene står partene i prinsippet relativt fritt ved utformingen av sine lønnsystemer. Her foreligger trolig mange forskjellige løsninger. Thrine Skaga

Utmerkelse etter 50 år? SPØRSMÅL: Jeg lurer på om det er noen utmerkelse etter å ha vært medlem i LO i 50 år, og er det i så fall den lokale avdelingen som skal følge opp dette? Hvilke regler er det egentlig som gjelder for utmerkelser til medlemmer? Hilsen 50-åring i LO

SVAR: Vi setter stor pris på medlemmer med langvarig medlemskap i fagbevegelsen, men det ﬁns ikke noen utmerkelser for 50 års medlemskap i LO. I Fagforbundet har vi

Fagforeningens 25-årsmerke med diplom og LOs 40årsmerke med diplom. Alle merkeutdelinger foretas av de lokale fagforeningene. Ved medlemskap i 50 år er det noen fagforeninger som velger å gi medlemmet en oppmerksomhet. Dette kan være en blomstervase med forbundets logo og blomster. Dette deles gjerne ut på årsmøtet eller på en egen merkefest. Organisasjonsenheten i Fagforbundet

Færre goder SPØRSMÅL: Arbeidsplassen min, som så mange andre, spinker og sparer. Nå kutter de ned på godene som bedriftshelsetjeneste, sommerfest og kantineordning. Jeg føler at dette går ut over miljøet på jobb. Hva kan vi som arbeidstakere gjøre? Har vi krav på noen goder? M. Hansen, Larvik

SVAR: Bedriftshelsetjeneste (BHT) kan selvsagt ses på som et gode for bedriften og de ansatte. Hvilke bedrifter som skal ha BHT er lovregulert i en egen forskrift: Hvilke virksomheter skal ha verneog helsepersonale (nr. 501, Bransjeforskriften). I denne forskriften er det listet opp de bransjer som er pålagt å ha BHT. I tillegg står det i den nye arbeidsmiljøloven i paragraf 3-3 at arbeidsgivere skal gjøre en risikovurdering for å ﬁnne ut om det er behov for BHT. Dette gjelder bedrifter som ikke kommer inn under Bransjeforskriften. Når det gjelder kantineordning, så er det ikke lovbestemt at bedriftene skal ha det. Her er det også en forskrift (nr. 529) som sier noe om krav til spiserom. Alle forskrifter kan dere lese ved å gå inn på Arbeidstilsynet sine nettsider. I denne forskriften står det at bedriften skal ha spiserom med nok plass og hensiktsmessig innredning, om nødvendig slik at arbeidstakere kan tilberede måltider der. Det er med andre ord ikke noe krav til at bedriften skal ha

kantine. Alle forskrifter er minimumskrav, så det er opplagt lov å ha bedre forhold enn det forskriftene forlanger. Om kantine er et gode eller ei er nok avhengig av prisnivået i kantina. Men mange arbeidsgivere sponser kantinene slik at prisene ikke blir så høye. Til slutt om sommerfest. Dessverre er det heller ikke her noen lov som sikrer dere sommerfest. Men alle vet av erfaring at det er bra for arbeidsmiljøet at man gjør noe sosialt og hyggelig sammen. Hvordan dette skal ﬁnansieres og hvor dyrt det skal være, blir opp til dere å ﬁnne ut av sammen med arbeidsgiver. Det er mange måter å spare penger på gjennom året til en sommerfest hvis alle er kreative og legger godviljen til. Praksis i de forskjellige bedrifter jeg kjenner er svært ulik. Fra den bedriften som spanderer tur på alle ansatte til Island eller Danmark, til de som går ut sammen på restaurant og betaler alt selv. Kanskje noe midt i mellom kunne vært mulig? Uansett, å satse på arbeidsmiljøet også gjennom å gjøre noe hyggelig sammen på fritiden kan være positivt og sammensveisende. Selv om dere ikke har krav på kantine og sommerfest, så kan det komme mye positivt ut av en dialog mellom alle impliserte på jobben din om mulige løsninger. Husk at arbeidsmiljøspørsmål er trening i samarbeid, ikke forhandlinger! Lykke til! Gunlaug Strønen

< Fagbladet 8/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Ungdom og lån SPØRSMÅL: Jeg har spart BSU i ﬂere år, og nå har jeg tenkt å kjøpe min i første leilighet. Har jeg rett til å få lån fordi jeg har spart BSU? Og hvor mye har jeg krav på å få låne? Jacob A, Grimstad

SVAR: Så bra at du sparer i BSU! Det er den smarteste måten for unge å spare til egen bolig på. BSU er rene Kinderegget, spør du meg. For det første får du skattefradrag – 3000 kroner i spart skatt hvis du sparer maksbeløpet på 15.000 kroner i året. For det andre får du bankens høyeste innskuddsrente. Og ikke nok med det: Når du skal kjøpe din første bolig, står du mye sterkere når du skal låne. Med førstehjemslån kan du låne inntil 100 prosent av kjøpesummen, ofte til bankens gunstigste rente. Men du har ikke noe krav på lån selv om du sparer i BSU. Husk at banken alltid vil se på din samlede økonomiske situasjon. Du får ikke mer lån enn du klarer å betjene med inntekten din. Det er betryggende for både deg og banken. I tillegg ser banken også på din betalingsvilje og sikkerheten for lånet. Da teller det klart positivt at du har vist at du klarer å spare over tid og heller ikke har hatt betalingsanmerkninger. Lykke til med egen leilighet! Magne Gundersen, Sparebank1

26 < Fagbladet 8/2007

Betaling under minstelønn Har du fått feil lønnsplassering? Da må du ta kontakt med arbeidsgiver eller tillitsvalgt. Det kan lønne seg å sjekke lønnsslippen. Det har Elin Karterud gjort. Hun jobber i en kommune på Øvre Romerike og kan etter å ha lest Fagbladet nr 5/07 konstantere at hun ligger langt unna oppgitt minstelønn etter årets lønnsoppgjør. Derfor føler hun at det er grunn for henne å stille spørsmål ved om dette også har vært gjeldene helt fra hun ble ansatt fra 1. januar 2005. Under minstelønn Karterud lurer på om kommunen har lov til å betale fast ansatte og ansatte i engasjement under minstelønn. – Det kan de ikke, sier fagleder i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold. Wold forklarer at arbeidsgiver ikke kan lønne arbeidstakerne lavere enn minstelønnssatsene, uavhengig om de er fast ansatt eller ansatt i engasjement. Tariffavtalen i kommunal sektor har minstelønnssatser oppgitt i årslønn med ansiennitetsopprykk for de forskjellige yrkesgrupper. Dette innebærer blant annet at lønnsfastsettelse skal skje lokalt ved ansettelse jamfør innledende merknader til lønnssystemet. – I den forbindelse skal det tas hensyn til stillingens kompleksitet, den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal også være en

LØNNSFORHANDLINGER: Ann-Mari Wold (t.h.), nestleder Gerd Kristiansen og forbundsleder Jan Davidsen under hovedoppgjøret i fjor.

naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling, sier Wold. – Så istedenfor å lønne lavere enn minstelønnssatsene, skal det derimot vurderes om lønnen skal settes høyere på bakgrunn av nevnte vurderinger, sier Wold. Hva er minstelønnen? Karterud vil også vite hva minstelønnen var fra 1. januar 2005. Det gjelder både «stillinger uten særskilt krav om utdanning» med ti års ansiennitet og «fagarbeiderstillinger og tilsvarende» med først seks år, så sju år og til slutt åtte års ansiennitet fra 1. januar i år. Med virkning fra 1.1.2005 ble minstelønnssatsen for stillinger uten særskilt krav om utdanning

med ti års ansiennitet endret fra 234.000 kroner til 240.000 kroner per år. Fra samme tidspunkt ble minstelønn for fagarbeiderstillinger og tilsvarende fagarbeiderstillinger med ti års ansiennitet endret fra 249.000 kroner til 255.000 kroner. Fra 1. januar i år utgjorde minstelønn fra ﬁre til åtte års ansiennitet 237.300 kroner. Fra åtte års ansiennitet 246.800 kroner og fra ti års ansiennitet 269.300 kroner. – Dersom du av disse opplysningene ser at du har fått feil lønnsplassering må du ta kontakt med din arbeidsgiver og eventuelt med tillitsvalgt for å få dette rettet slik at du får etterbetalt for lite utbetalt lønn, anbefaler Ann-MariWold. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Inn med skatten

Valgjokeren

Tilrettelegging

Antall arbeidsløse og konkurser i en kommune er viktigere enn kommunestørrelse for hvor mye skatt som blir drevet inn.

Innføring av eiendomsskatt i Skedsmo utløste en del skremselspropaganda. I etterkant har både lokalidretten og næringslivet støttet skatten.

Arbeidsgivere kan tilrettelegge arbeidet for gravide og dermed unngå mange sykefraværsdager, mener fokusforfatteren.

29 <

30 <

36 <

Første spesialist i HMS Foto: Karin Sunderø

Grete Hess Sømme er den første i Fagforbundets kontorseksjon som har fått utstedt sertifikat i Fagstigen. – Rektor oppfordret meg til å ta kurset i Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse siden ingen andre ved skolen hadde denne formalkompetansen. Jeg synes det var kjekt at hun spurte meg i stedet for en lærer, sier Sømme, skolekonsulent ved Gosen skole i Madla bydel i Stavanger. Fagstigen er en sertifisering som formaliserer den enkeltes realkompetanse. Ordningen er initiert av Fagforbundet og munner ut i betegnelsen spesialist. Tar grep – Etter kurset er det flere ting jeg ønsker å forandre på skolen. På personalmøtene er helse, miljø, sikkerhet (HMS) et fast punkt på dagsorden, som jeg har ansvaret for, sier Sømme, som også er HMS-leder. Blant tiltakene Sømme allerede har drevet fram er en miljøsertifisering av skolen i Miljøfyrtårnet, miljøstasjoner i klasserommene og en økologisk kantine. I tillegg er det blitt fast praksis at alle som har vært sykmeldt i en uke skal få en telefonoppringning fra skolen. Etter to uker sender arbeidsgiveren blomster, og personen får

Temahefte om miljø I dette nummeret av Fagbladet følger det med et temahefte om miljøarbeid, og om hvilke utfordringer dette vil gi kommunene i årene som kommer.

SERTIFISERT: HMS-leder Grete Hess Sømme står bak miljøsertiﬁsering, miljøstasjoner i klasserom og en økologisk kantine på Gosen skole.

tilbud om en samtale med HMSlederen eller rektor. – Ordningen er blitt godt mottatt. Vi har diskutert den på personalmøter, og alle vet hvordan den fungerer. Hadde realkompetansen Videreutdanningen besto i seks forelesningsdager ved Universitetet i Stavanger. I tillegg kom 2000 sider med pensumlitteratur, skriftlig eksamen og hjemmeeksamen. Kurset ble tatt over et halvt år. – Jeg har en del erfaring fra tidligere, blant annet ﬂere kurs. Realkompetansen var derfor allerede på plass. Gjennom kurset på

universitetet oppfylte jeg også kravene om et skriftlig arbeid, sier Sømme. Økt lønn Om det følger økt lønn med fagstigen er ikke Sømme klar over ennå. – Økt lønn bør være en del av fagstigen. Det er jo tilfelle hos andre yrkesgrupper, for eksempel miljøterapeuter, hjelpepleiere og sykepleiere. Hun oppfordrer de mange som sitter med realkompetanse til å gjøre det samme som henne; skaffe seg papirer på realkompetansen. Tekst: VEGARD VELLE

Som vi alle vet, betyr kommunenes utfordringer det samme som utfordringer for de ansatte, det vil si Fagforbundets medlemmer. De kan i mange tilfeller inneha nøkkelroller i dette viktige arbeidet. Forskermiljøet mener kommunene på kort sikt kan bidra til å redusere landets samlede klimautslipp med opptil 15 prosent. Vi snakker altså om et betydelig bidrag. Men et slikt resultat krever nye løsninger, det krever god planlegging, og – ikke minst – det krever handling! Kommunalminister Åslaug Haga er en av bidragsyterne i temaheftet, som har eksempler som viser hvordan kommuner arbeider med miljøutfordringene, og som også viser et skremmende eksempel på en fuktig framtid ved havet hvis vi ikke klarer å redusere klimautslippene. PF Fagbladet 8/2007 < 27

AKTUELT Illustrasjonsoto: colourbox.com

Bygger bygdebredbånd Med seks Høykom-kontrakter i lomma har Direct Connect startet byggingen av et bredbåndsnett myntet på å dekke «hvite flekker» på bredbåndskartet. Prisen den enkelte må betale for bygdebredbåndet ligger noe over det mange konkurranseutsatte byboere må ut med, men ikke mye. Nå bygges et landsomfattende bredbånd bygd på et stamnett av leid fiberkapasitet og egne trådløse punkt til punkt-nett over stadig større områder, ifølge Teleavisen.no. – Vi har fullt opp med arbeid, og får hele tiden forespørsler fra grendelagsformenn og ordførere i småkommuner om vi ikke kan fikse bredbånd til dem også. Det er mange som ikke får bredbånd rundt om i distriktene, fastslår forretningsutviklerne Ulf Røed og Jostein Eck i Direct Connect. VeV

eKommune2007 Trondheim stakk av med seieren som beste eKommune for andre år på rad. Juryen framhevet at Trondheim kommunes nettsider er lette å navigere i. Videre at bystyremøtene videooverføres, og at det er mulig å gå inn på enkeltsaker i etterkant. Kommunens portal har gjennomgående publisering i åpent dokumentformat og det foretas målinger av brukertilfredsheten. Dessuten er nettsidene godt tilrettelagt for elektronisk dialog mellom folkevalgte og innbyggere. Utdelingen skjedde på KS sin eKommunekonferanse i Tromsø. Prisen deles ut til kommuner som jobber mot å nå målene i KS sin eKommune 2009-plan. Asker, Kristiansund, Larvik og Øvre Eiker delte andreplassen og ﬁkk et velfortjent diplom. Alle kommunene kjennetegnes ved at de fyller mellom 72 og 75 prosent av eKommune-målene. VeV 28 < Fagbladet 8/2007

TENK NYTT: Tradisjonelle møter kan være fullstendig bortkastet tid for medarbeiderne.

Ineffektiv møtekultur Den tradisjonelle møtekulturen på arbeidsplassen er ineffektiv og i verste fall bortkastet arbeidstid, viser resultatene fra et nytt forskningsprosjekt. Det typiske arbeidsmøtet –rundt et stort bord med én person som fører ordet og med store papirmengder som skal gjennomgås –får så hatten passer i et forskningsprosjekt ved Danmarks pedagogiske universitet. Vil bli hørt Kartleggingen viser at i hvert fall 20 prosent av slike tradisjonelle møter er fullstendig bortkastet tid for medarbeiderne som deltar, ifølge Tidsskriftet Personal og ledelse.

Forsker og bedriftsrådgiver Ib Ravn har undersøkt møtekulturen blant 50 mellomledere i fem store, danske virksomheter. Konklusjonene legges fram i undersøkelsen «Mer effektive møter». – Møtene er ineffektive fordi lederne ikke sørger for å involvere alle medarbeiderne. I dag vil de unge og høyt utdannede bli hørt. Dersom det bare er lederne selv og de høyrøstede som kommer til orde, mister de fort interessen, sier Ib Ravn.

Stående møter Møter foregår på omtrent samme måte i nesten alle virksomheter. Mange steder er ikke medarbeiderne med på å ta ansvar for det som skjer på møtet. Dersom man vil ut av en stivnet og lite effektiv møtekultur, kan det være en ide å variere både form og innhold. For eksempel kan man holde møter utendørs, i produksjonsmiljøet eller kanskje stående? Tekst: VEGARD VELLE

Konkurranseutsatte fylkesrevisjonen Hordaland er den første fylkeskommunen i landet som konkurranseutsetter fylkesrevisjonen. Deloitte AS vant anbudskonkurransen og er nå Hordaland fylkeskommunes leverandør av regnskap og forvaltningsrevisjon. Konkurranseutsettingen av fylkesrevisjonen skjedde på tross

av at ﬂertallet i kontrollutvalget gikk imot dette. Flertallet i fylkestinget valgte å gi oppdraget til Deloitte fra 1. juli 2007 til 30. juni 2010, med opsjon for 1 + 1 år. Bakgrunnen er lovendringen av 2004 som åpnet for konkurranseutsetting av kommunal og fylkeskommunal revisjon. I høst legges også fylkeskommu-

nens pensjonsordning ut på anbud. Tidligere har blant annet hurtigbåtdriften og busskjøringen blitt konkurranseutsatt. VeV

fagbladet.no >

AKTUELT Illustras

jonsoto:

Thorﬁn n Bekke

lund/Sam

Småkommuner flinke på skatt Kommunestørrelse har ikke noe å si for hvor mye skatt som blir drevet inn. Derimot spiller både arbeidsløshet og antall konkurser en viktig rolle, ifølge konsulentﬁrmaet Econ. Riksrevisor Jørgen Kosmo og Riksrevisjonen uttrykte på forsommeren sterk kritikk mot de små kommunenes innkreving av restskatt. Små kommuner bruker for lite tvangstiltak, mener Riksrevisjonen. Kosmo sa ikke rett ut at staten bør overta skatteinnkrevingen, men stilte spørsmål ved dagens organisering. En fersk rapport fra Econ viser at helt andre forhold enn kommunens størrelse avgjør innsamlingsresultatet. Forsker Geir Lunde viser til arbeidsløshet og antall konkurser som to faktorer som påvirker innsamlingen. Ingen sammenheng I tillegg kommer mer komplekse forklaringer, som hvor mange som

80 har elektronisk byggesøknad Åsnes er kommune nummer 80 som tilbyr elektronisk mottak av byggesøknader og meldinger via ByggSøk-bygning. ByggSøk-bygning gir veiledning underveis i utfyllingsprosessen. I stedet for tradisjonelle papirblanketter kan ByggSøk-bygning brukes til å utarbeide og sende inn meldinger og søknader gratis via internett. Søkeren slipper å tenke på hvilke blanketter som skal fylles ut, og personen får tilbakemelding dersom søknaden inneholder mangler. VeV

SKATTEKRAV: Kemnerkontoret i Oslo sender ut hyggeligere innkrevingsbrev til brukerne.

skjønnslignes av kemneren. Mange som ikke leverer selvangivelse, er heller ikke betalingsdyktige. Kommunestørrelse derimot, ser ikke ut til å ha noen betydning. – Vi har testet for det, men ﬁnner ingen sammenheng mellom innfordring og kommunestørrelser. Vi kan ikke si at små kommuner er dårligere enn store, sier Lunde, som har gjennomført studien på oppdrag fra KS. Aper etter de små Også kemnerkontoret i Oslo er uenig med riksrevisor Jørgen Kosmo. – Vi blir bare bedre og bedre fordi vi aper etter de små kommunene. Vi kan aldri bli så gode som

foto

restskatten, bruker kemnerkontoret nå den enkelte skattyters betalingshistorikk mer systematisk for å ﬁnne riktig tiltak.

dem, ettersom vi ikke kan kjenne en halv million skattebetalere inngående, sier divisjonsdirektør Mette Landgraff til Kommunal Rapport. Mens Oslo tidligere sendte ut strenge brev til de som ikke betalte

Vekk med strenge brev Folk som alltid har betalt tidligere, blir nå ringt opp og spurt: «Har du glemt restskatten i år?», framfor å få et brev som truer med tvangsinnkreving. I tillegg til å ringe, er brevene kemneren sender ut omformulert, slik at tonen er hyggeligere. Brukerundersøkelser viser at nesten ni av ti som får en telefon, syns det er positivt. Resultatene taler også for seg. Mens Oslo i 2002 fortsatt manglet 38 prosent av restskatten for året før, manglet det ved nyttår bare 19 prosent. Tekst: VEGARD VELLE

Oslo Ap avviser eiendomsskatt Oslo Arbeiderparti har med knapt flertall besluttet ikke å foreslå eiendomsskatt for den kommende valgperioden. Byrådslederkandidat Rune Gerhardsen ønsket at partiet ikke skulle gå inn for eiendomsskatt i kommende periode, men fikk flertall mot seg i programkomiteen. Da saken kom opp til avstemning i partiets representantskap, ønsket likevel et flertall

på ti å droppe forslaget om eiendomsskatt i neste periode. Fremdeles positiv – Jeg var lite lysten på å kjøre fram eiendomsskatt enda en gang, sier Gerhardsen. Han understreker at årsaken til motstanden mot eiendomsskatt nå, er at Oslo kommune går med overskudd, og at kommuneøkonomien er styrket. Byrådslederen har ikke endret sitt prinsipielle stand-

punkt i denne saken, og er fremdeles for eiendomsskatt dersom den økonomiske situasjonen tilsier at dette er nødvendig. Vil vinne valget Ja til eiendomsskatt har vært Oslo Aps politikk helt siden byråd Gerhardsen innførte skatten i 1992. Gerhardsen sier til Dagsavisen at han tror dette vil styrke muligheten for å vinne valget og ta over byrådsmakten i september. VeV

Fagbladet 8/2007 < 29

Eiendomsskatt blir valgjokeren Huseiernes Landsforbund og Frp har inngått et samarbeid om å sette eiendomsskatten i sentrum av høstens kommunevalg. I Skedsmo ligger det an til å bli den store saken. Tekst: VEGARD VELLE

Foto: ANN-ELIN WANG

Antallet kommuner med eiendomsskatt har økt med 15, til totalt 283 de siste par årene, viser en ny undersøkelse gjennomført av Huseiernes Landsforbund. «Uforståelig», kommenterer organisasjonen, som mener skatteformen må avvikles. Kommuner benytter seg i økende grad av adgangen til å kreve inn eiendomsskatt, viser studien. Med utgangspunkt i funnene har organisasjonen laget en verstingliste, med Notodden, Sel og Karlsøy på topp.

Foto: Mette Johnsrud

Oppblomstring av barneidretten

«Innføringen av skatten utløste en god del skremselspropaganda.» Anita Orlund (Ap), ordfører i Skedsmo

30 < Fagbladet 8/2007

Skedsmo i Akershus er blant de ferskeste kommunene som har begynt å ta inn eiendomsskatt. Den 1. januar 2005, i de harde årene med Erna Solberg, innførte kommunen skatten. I etterkant har satsingen på barn og unge spiret og grodd. – Jeg er stolt over oppblomstringen vi har fått til gjennom de mange prosjektene vi har satt i gang i kommunen, sier Skedsmo-ordfører Anita Orlund (Ap). Blant de første sakene vi grep fatt i som nyvalgt kommunestyre i 2003, var arbeidet med budsjettet og handlingsplanen. – Ganske raskt så vi at muligheten til å drive politikk var minimal, gitt de trange økonomiske rammene, forteller Orlund.

Dårlige idrettsanlegg

Skedsmo hadde få og dårlige idrettsanlegg og hang kraftig etter i forhold til den raske befolkningsveksten. Raskt skjønte det politiske ﬂertallet at de tilgjengelige midlene ikke strakk til for å bygge nye eller utbedre eksisterende idrettsanlegg. – Vi spurte oss selv: Skal vi sitte her i ﬁre år og ikke ha muligheten til å gjøre noe av det vi har lyst til? Skremselspropaganda

– Innføringen av skatten utløste en god del skremselspropaganda. Det ble skrevet om at folk måtte betale både ti, tolv og femten tusen kroner i skatt. I etterkant ser jeg at enkelte velgere følte seg lurt, siden saken ikke var oppe i kommunevalget. Det beklager jeg. Men til sjuende og sist er dette et politisk valg. Skulle vi holde våre andre valgløfter, måtte vi innføre eiendomsskatten, sier Orlund. I etterkant har proteststemmene dempet seg. Mange har nok sett at skattleggingen er håndterbar. Både lokalidretten og næringslivet har erklært sin støtte. Og det er kanskje ikke rart, siden inntektene fra skatten har utløst en voldsom aktivitet. Prosjekter i ﬂeng

Den største andelen av potten har gått til barn og unge. Kommunen har montert tre nye barneskoler og en barnehage, etablert kunstgressbaner og fotballbinger, kjøpt inn 1000

< EIENDOMSSKATT I SKEDSMO

SKATTEPENGER: Idrettsanlegget på Skjetten er det neste som skal få ny kunstgressbane.

nye pc-er til skolen, utbedret og gjort tilgjengelig lysløyper, bygd garderobeanlegg på stadioene, satt i gang en ungdomsklubb, installert skateboardramper, istandsatt et friluftsbad og rullet ut et friidrettsanlegg. – Det kjekke er at når kommunen først bevilger penger til idrettsanlegg, utløser det ganske betydelige statlige tildelinger, blant annet tippemidler. Det nye Strømmen stadion kostet for eksempel kommunen 6,3 millioner kroner. På toppen ﬁkk vi 2,3 millioner kroner fra staten. Den nest største posten er infrastruktur. Tiltakene her innbefatter en miljøgate i Strømmen, en gågate i Lillestrøm og et turveikart. Noe penger har også sildret ned til kultursatsinger, blant annet til en skulpturpark.

innførte vi skatten for alle typer eiendommer. Vi prøvde da å skjerme boligene så godt som mulig, sier Finn Amundsen, rådgiver ved eiendomsskattekontoret. Bunnfradraget på 1 million kroner er det høyeste noen kommune har. Samtidig informerer kommunen aktivt om muligheten til å søke om fritak for de med nedsatt betalingsevne. Forsiktighetslinjen betyr at omtrent halvparten av boligene i kommunen enten er fritatt for skatten eller betaler under tusen kroner i året. – Hvis noen mener de er blitt feilbehandlet, har vi den åpne dørens politikk, og vi går gjerne en ekstra runde med saken. Klager handler ofte om eiendomsarealet eller at vi ikke har registrert nok boenheter i huset, for eksempel en hybel, påpeker Amundsen.

Forsiktighetslinje

– I utgangspunktet ønsket vi kun å beskatte næringseiendommer. Men det åpnet ikke loven for. Derfor

Ønsker lovrevisjon

– Jeg er veldig enig i at eiendomsskatten skal vedtas lokalt. La oss

• Kommunen har 45.000 innbyggere, fordelt på knappe 77 kvadratkilometer. • Eiendomsskatten ble innført 1. januar 2005. • Skattesatsen er på to promille av eiendommens verdi. Bunnfradraget er på 1 million. I tillegg reduseres boligtaksten med tjue prosent gjennom en såkalt sikkerhetsmargin. • Inntektene er på cirka 30 millioner årlig og utløser lån på ﬂere hundre millioner kroner. • For pengene er det bygd tre skoler, en barnehage, et friluftsbad, et friidrettsanlegg, garderober, skateboardramper, lysløyper, fotballbinger, kunstgressbaner, en miljøgate, en gågate og en skulpturpark.

NÆRHET: Fordelen med eiendomsskatten er at pengene brukes lokalt, mener Finn Amundsen, rådgiver på eiendomsskattekontoret.

ikke statliggjøre den. Kommunens innbyggere bør kunne etterprøve pengebruken. Inntektene bør gå til noe ekstraordinært, og ikke bare havne i et stort sluk, mener ordfører Anita Orlund. Dagens lovverk for eiendomsskatten er for rigid, mener hun. – Jeg ønsker en revisjon av loven som gjør at kommunen kan tilpasse den til sin egen situasjon og som tillater kommunene å skille mellom bolig og næringseiendom. Fagbladet 8/2007 < 31

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Skatteinnkreving

ute av kontroll Etter at den danske staten overtok de kommunale skattekontorene har skattegjelden eksplodert, fastslår den danske Riksrevisjonen. Risikoen er stor for at penger er tapt. Tekst og foto: VEGARD VELLE

I Norge ønsker Finansdepartementet og Skattedirektoratet å statliggjøre skatteinnkrevingen. Også Riksrevisjonens konklusjoner peker i samme retning. I Danmark overtok statlige Skat de kommunale skattekontorene den 1. november 2005. Historien om statliggjøringen er så langt slett ingen suksesshistorie. Full alarm

Kommunene har hele tiden vært kritiske til nyorganiseringen, men nå slår også Riksrevisjonen full alarm. Ifølge sistnevnte er skatteinnfordringen ute av kontroll. Nivået på kontroll og service ligger 21 prosent 32 < Fagbladet 8/2007

under tilstanden før statliggjøringen. Beskyldninger om rot, dårlig arbeid, underbemanning og dårlig forberedelse hagler mot skatteministeren og staten.

takelsen». Ikke minst har kritikken boblet over etter at de sentrale skattemyndighetene slett ikke viser seg å være mer effektive enn kommunene. Katastrofe

Kostbar butikk

Regjeringen hevdet den nye innfordringen ville bli både mer effektiv og mer ensartet. Så langt har omorganiseringen vist seg å være en kostbar butikk. Siden staten overtok, har drøyt 400 millioner skattekroner blitt borte, og restansene har steget med 1,7 milliarder kroner. Danske kommuneledere er sterkt kritiske til det de kaller «tvangsover-

Borgermesteren i Ballerup kommune, Ove E. Dalsgaard, er blant dem som ikke holder igjen på kritikken mot skattereformen. – Den statlige overtakelsen er en katastrofe: IT-systemløsninger er mangelfullt koordinert, organiseringen av personalet er sviktende, myndighetene har ikke nok fokus på kjerneoppgavene, mange ansatte vet ennå ikke hvor de skal jobbe fra og

«Danmark taper penger på den statlige skatteinnkrevingen.» Ove E. Dalsgaard, borgermester Ballerup kommune

ledelsessystemet er overdrevent sentralistisk. Tidligere var oppgaven fordelt mellom kommunene og staten. Men som et ledd i kommunalreformen av 2005, ble både beregningen av skatt og innfordringen overført fra kommunene til staten. Ville spare penger

Utløsende for sentraliseringen av skatteinnkrevingen var tall som viste at skattemyndighetene i andre nordiske land, spesielt Sverige, var mer effektive. Hver ansatt ﬁkk gjennomsnittlig inn ﬂere penger. Det var altså ikke frustrasjon over sviktende skatteinntekter som drev fram reformen. – Med mindre de mener at folk gikk rundt og tvinnet tommeltotter, må det være oppgaver som nå ikke blir løst. Paradoksalt nok har Skat begynt å be folk gå til kommunene for å få skatteveiledning, sier Dalsgaard.

MOTSTAND: Borgermester Ove E. Dalsgaard (t.v.) og servicedirektør Ole Nielsen i Ballerup kommune ber politikerne på Folketinget holde ﬁngrene unna det kommunale fatet.

skattedriften. På grunn av den høye effektiviteten gikk denne driften med 12 millioner i overskudd. Etter at staten tok over har innbyggernes restanser til kommunen vokst med 5,5 millioner kroner. – Hvis ikke Skat nå kommer seg ut

til skattebetalerne, vil skattene begynne å hope seg opp. Og da blir de stadig vanskeligere å drive inn. Vi risikerer å tape opp til 20 millioner kroner, skatteinntekter tilsvarende et nytt pleiesenter, sier Ole Nielsen, servicedirektør i Ballerup kommune.

Fungerte perfekt

I 2003, to år før statliggjøringen, opprettet Ballerup et interkommunalt skattesamarbeid med ﬁre andre kommuner. Den daværende skatteministeren anbefalte regionale skattesentre. Og Ballerup fulgte lydig opp signalene fra regjeringen. – Skattekontoret fungerte perfekt. Det var effektivt og hadde dyktige medarbeidere i et sterkt faglig miljø. De satt tett på oppgaven og følte den var viktig. Vi var derfor sterkt kritiske da staten tvangsovertok oppgavene. Taper penger

Etter overtakelsen har kommunene mistet de statlige overføringene til

SKAT

• Skatteinnkrevingen i Danmark ble statliggjort 1. november 2005. Skat er navnet på den nye skattemyndigheten. • Den statlige skatteetaten og de kommunale skattekontorene ble slått sammen til en statlig etat og samlet i 30 skattesentra. • Siden oppstarten har Skat redusert antall ansatte med cirka 800 personer. • Statliggjøringen har vært preget av it-problemer og uro blant de 9200 medarbeiderne. • Drøyt 400 millioner kroner kan ha gått tapt. Restansene har steget med 1,7 milliarder kroner.

Sentralistiske politikere

– Et problem i Norden er at regjeringer uavhengig av politisk farge blir stadig mer sentralistiske. Det er ikke lenger så viktig å være tett på innbyggerne. Vi pleier å si at EU har tatt over så mange oppgaver at politikerne på Folketinget må ha noe å gjøre de også. Vi må stadig be dem holde ﬁngrene unna, forteller Dalsgaard. Selv om lokalpolitikerne beklager omorganiseringen, er de avhengig av at skatteinntektene kommer inn. – Nå håper vi naturligvis på det beste for Skat, for nå er jo systemet blitt sånn. Og da ønsker vi at de lykkes, sier Ole Nielsen.

< Fagbladet 8/2007 < 33

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

SERVICE: Kommuneledelelsen er stolt over Ballerup kommunes kundetorg. Servicearbeiderne er lett tilgjengelige i den åpne løsningen.

Effektivt, effektivt, effektivt – Parallelt med statliggjøringen ble skattevesenet redusert med 800 ansatte, alle ved naturlig avgang, forteller Preben Kristiansen, direktør for strategi og utvikling i Skat.

Preben Kristiansen, direktør for strategi og utvikling i Skat.

Skattevesenets organisering har vært gjenstand for en lang debatt i Danmark. På nittitallet skjedde en klargjøring av kommunenes ansvarsområder. Kommunenes ansvar var å forvalte skattepengene – ikke å kreve dem inn, forteller Kristiansen.

vi kunne spare 25–35 prosent av ressursene over fem år. Disse tallene overbeviste et så å si samlet Folketing om slå sammen den statlige og kommunale skatteoppkrevingen. Ifølge Riksrevisjonen førte den lokale selvbestemmelsen over skatten også til store lokale variasjoner i beregningen av likningen og i innkrevingen. Små kommuner var generelt mindre effektive enn de større. Avanserte datasystemer viste seg dessuten vanskelige å innføre i små miljøer.

Lite effektiv

En strukturkommisjon sammenliknet effektiviteten i Danmark med den i resten av Norden. Undersøkelsen viste at skattemyndighetene i Danmark brukte vesentlig større ressurser enn de andre landene. – Konsulentﬁrmaet Boston Group gjennomførte en analyse som viste at 34 < Fagbladet 8/2007

Kun et halvt år før opprettelsen ﬁkk medarbeiderne som skulle overføres fra kommunene til staten vite om det. – Nå er forholdene mer stabile, og produksjonen på vei opp igjen. Målet er å være oppe på det gamle nivået innen utgangen av året. En stor organisasjon kan organisere seg mer effektivt enn mange små. Vi kan for eksempel lære av de områdene som har den beste praksisen og spre disse lærdommene til resten av organisasjonen. Mindre dialog

Ville spare

– Vi ﬁkk bare et år på å forberede sammenslåingen. Politikerne var utålmodige etter å spare penger på sammenslåingen raskest mulig. Dermed endte vi opp med svært uheldige startvansker som påvirket produksjonen, forteller Kristiansen.

Ifølge Kristiansen er innbyggernes behov for dialog med skattevesenet mindre enn før. – Kommunene har fått 300 årsverk av oss til å gi generelle skatteråd i serviceskrankene. Detaljerte og kompliserte spørsmål samt nedbetalingsplaner går videre til oss.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon. TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

NYTT TEM

AHEFTE!

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen. Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse? Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober. Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen! Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere? Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø. Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær. Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS I Norge har vi rundt 60.000 fødsler per år. Gravide står for rundt en tredel av alle fraværsdager for kvinner i alderen 20–39 år. Det kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene.

EBBA WERGELAND OVERLEGE I ARBEIDSTILSYNET Fokusforfatteren mener at arbeidsgivere som ikke legger arbeidsforholdene til rette for gravide, bryter arbeidsmiljøloven. Hun mener også at fagforeningene bør engasjere seg mer i gravides rettigheter.

Er graviditet en sykdom? VI SKAL IKKE LENGER tilbake enn til siste del av 70-tallet, så sluttet gjerne kvinner som jobbet i industrien når de ventet barn. De hadde ingen svangerskapsrettigheter, og så var det jo også slik at mannens inntekt var nok til å forsørge familien. I dag er hjemmeværende husmødre snart en sjeldenhet. De fleste familier er avhengig av to inntekter, og arbeidsgivere har vel forlengst innsett at kvinnene er uunnværlige. Ja, har de det? Da skulle man jo tro at man i arbeidslivet ville legge til rette for gravide kvinner, unngå at de får unødige sykefravær og gi dem et tydelig signal om at de er ønsket tilbake etter endt permisjon. Det er arbeidsgivere lite flinke til. Dermed forsømmer de også muligheten for å bygge opp den lojalitet som gir bedriften tilfredse arbeidstakere som har lyst til å komme tilbake. DET ER IKKE GRUNN til å tro at de lave ledighetstallene og rift om kvalifisert arbeidskraft vil komme gravide kvinner til gode. Arbeidsgivere bemanner som om det ikke fantes sykdom og

36 < Fagbladet 8/2007

heller ikke graviditet. I praksis tror vi på storken her i Norge. Hvis ikke det var tilfelle, ville arbeidsgivere – og i særdeleshet de som beskjeftiger mange kvinner – benytte den viten vi har om fødselsstatistikken. Det har vært en tungrodd prosess å få lovgivningen på plass når det gjelder gravides rettigheter, og det er også blitt mye lappverk i reglene. I 1988 ble en bestemmelse om at svangerskapspenger på lik linje med ordinær lønn, skulle gi rett til feriepenger, uteglemt i regel-

tilrettelagt, kunne være borte fra arbeidet uten å miste inntekten. Når den gravide er frisk, men arbeidsmiljøet er problematisk for graviditeten, er svangerskapspenger den riktige ytelsen, ikke sykepenger. Dermed slipper den gravide å bruke opp sykepengerettighetene om hun skulle få bruk for dem etter fødselen. Lege eller jordmor ved svangerskapskontrollen fyller ut et skjema om behov for tilrettelegging som kvinnen først tar med til arbeidsgiver. Hvis tilrettelegging er umulig, tar hun skje-

«Når arbeidsgiverne tilrettelegger for gravide, lærer de å tilrettelegge for alle.» verket. I 18 år var forglemmelsen et tilbakevendende tema i pressen, og først i 2006 ble denne feilen rettet opp. Da takket være at det i komiteen som hadde saken, satt en gravid stortingsrepresentant. Det er grunn til å understreke at ordningen med svangerskapspenger ble innført for at friske gravide som ikke ﬁkk jobben

maet med til trygdekontoret for å få svangerskapspenger. Skjemaet (474 b/c) ligger på arbeidstilsynets nettsted. DET ER OFTE NOK slått fast at graviditet ikke er en sykdom. Påstanden er blitt en hemsko for forbedringer i arbeidslivet. Arbeidsgivere bruker den som argument mot tilrettelegging for

FOKUS Illustrasjonsfoto: colourbox.com

gravide, samtidig som påstanden gjør det vanskeligere for de gravide å få en sykemelding. Vi er jo så opptatt av sykefraværet. Hvorfor ikke da gjøre noe for å redusere det under svangerskapet? For å ruske opp i arbeidsgiverne, har vi laget et skjema til bruk for svangerskapskontrollen rundt om i landet. Her kartlegges hvilke tiltak som må til for å legge arbeidet til rette for den gravide. De gravides situasjon er også blitt et satsingsområde for Navs arbeidslivssentre. Sykehusene hører til de største arbeidsplasser for kvinner. Ved Haukeland i Bergen og ved Harstad sykehus har det vært gjennomført forsøksordninger der jordmødre i svangerskaps-

kontrollen har vært rådgivere og sammen med ledelsen funnet fram til løsninger som har redusert sykefraværet i graviditeten med 5–10 uker. Men arbeidsgivere som tror at tilrettelegging betyr å be andre arbeidstakere overta de utsatte jobbene, tar grundig feil. Tilrettelegging er ikke gratis, og det har heller aldri vært meningen, men det er heller ikke en frivillig sak. Det er en del av arbeidsgivers omsorgsplikt. Unnlater man å legge til rette, er det et brudd på arbeidsmiljøloven. DE GRAVIDE selv er ingen pressgruppe. De har nok annet å tenke på.

Men fagforeningene burde her gjøre en jobb, som å rydde opp i lønnstilleggene som faller bort når de gravide slipper ubekvemme vakter. Ellers kan det bli økonomien som bestemmer og som blir utslagsgivende for om den gravide står i tilrettelagt jobb uten tillegg eller får en sykemelding. Bedrifter som tar tilrettelegging for gravide på alvor, får nyttig kunnskap. Lag generelle planer og tilpass individuelt. Gjør bedriftens «graviditetspolitikk» kjent og bruk den som modell når andre ansatte trenger tilrettelagte arbeidsoppgaver. Når arbeidsgiverne tilrettelegger for gravide, lærer de å tilrettelegge for alle.

UNDERSØKELSER VISER at to av tre kvinner trenger tilrettelegging i en eller annen form. De viser også hvilke endringer gravide kvinner selv ser behov for: • Færre tunge løft • Mindre slitsomt arbeid • Kortere arbeidstid • Flere pauser • Bedre mulighet til å sitte ned • Mindre arbeidsmengde • Mer ﬂeksibel arbeidstid • Fritak for farlige stoffer • Mindre kvelds-/nattarbeid • Mindre overtid • Fritak fra røntgen/radioaktivitet

Fagbladet 8/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Sykehussatsingen forsterkes

Din stemme teller Valgdagen nærmer seg med stormskritt, og kanskje er det akkurat din stemme som avgjør i din kommune og ditt fylke. Ansatte i kommuner og fylkeskommuner har en spesiell interesse av å delta i valget; det er nemlig våre egne arbeidsgivere som skal velges. Vi vet av erfaring at det ikke er likegyldig hvilke holdninger politikerne har til de ansatte og deres organisasjoner. Siden den rødgrønne regjeringa overtok etter stortingsvalget i 2005, har norske kommuner fått et kraftig økonomisk løft. 14 milliarder i økte inntekter, og disse pengene blir brukt på velferd

«Det gjelder å ha medspillere i kommuneledelsen og blant ﬂertallet av politikerne.» for innbyggerne. Påstander fra høyrekreftene om at den sterke GERD EVA VOLDEN velferdsstaten er gammeldags og utgått på dato, er gjort til skamme. De nordiske landene, med sine sterke velferdssamfunn og sterke fagforeninger, er blant de landene som lykkes best. Når det er sagt, så gjelder fortsatt det kjente munnhellet: «Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl.» Fagforbundet, med sine 20.000 tillitsvalgte, vet at det medfører hardt arbeid for å nå fram med synspunktene våre. Kvalitetskommunene, eBygg2009 og ikke minst våre modellkommuner, er prosjekter som skal bidra til en bedre hverdag for innbyggerne. Da gjelder det å ha medspillere i kommuneledelsen og blant ﬂertallet av politikerne. Det er et lokalvalg vi står foran. I mange saker går de politiske skillelinjene på tvers av hva de gjør i rikspolitikken, og personlige egenskaper hos politikerne blir vektlagt i større grad. Jeg synes dette er bra. Det er bra for demokratiet, men vi bør ikke glemme hva de ulike partiene mener om sentrale spørsmål som angår arbeidsplassene våre og velferden til innbyggerne. Jeg tror at den viktigste garantien for at kommunene skal fortsette den gode utviklingen de er inne i nå, er at regjeringas politikk følges opp lokalt. Derfor har vi som arbeidstakere og befolkningen interesse av at kommunestyrer og fylkesting får en sammensetning som sikrer dette. Godt valg! 38 < Fagbladet 8/2007

Tillitsvalgte ved femten sykehus innkalles til konferanse i oktober/november. Fagforbundets kontorseksjon er ansvarlig. Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA) har som mål å bli den ledende kontorfaglige fagorganisasjonen på sykehusene. SKA-styret vedtok å sette av 40.000

kroner til spesiﬁkke faglige tiltak rettet mot administrativt personale der. Fagforeninger kan søke om midler. Styret anbefaler også at Fagforbundet setter i verk et prosjekt for å verve langtidsutdannede innen kontor i kommunene. VeV

Satser på asylmottaksarbeidere, tolker og bosettere Nå vil Fagforbundet intensivere arbeidet med å verve kommunalt ansatte som jobber med innvandring og integrering. En ny faglig arbeidsgruppe vil lede arbeidet.

verre har den økende bruken av anbudsrunder for tolketjenester bidratt til å svekke tolkekvaliteten, idet ﬂere useriøse aktører melder sin ankomst.

Spinkelt tilbud Fagforbundets eneste yrkesfaglige tilbud innenfor integreringsfeltet er rettet mot asylmottaksarbeiderne, som har sin egen fagforening i Norsk Forening for Asylmottaksarbeidere. Fagforbundet har også en del tolker som medlemmer, særlig fra de offentlige tolketjenestene. Dess-

Ny arbeidsgruppe Heller ikke ansatte som jobber med introduksjonsordningen og bosetting av ﬂyktninger og asylsøkere har fått noen oppfølging. Fagforbundet foreslår å opprette en arbeidsgruppe, FAG Integrering, med medlemmer fra ulike deler av integreringsområdet for å sikre både mangfold og bredde. MoS

Håndbok i seksjonsarbeid Fagforbundet Hedmark har laget en 18-siders håndbok om hvordan seksjonsarbeidet lokalt kan drives. Boka ligger på nettsiden deres, og den er et forsøk på å samle aktuelt stoff som kan være til hjelp for seksjonstillitsvalgte i den daglige jobben. Håndboka er ikke utfyllende. Tanken bak er at den hele tiden skal være åpen for innspill og oppdate-

ringer, et sted der folk kan utveksle erfaringer og ideer. Av kapitler som nå ligger ute, kan vi nevne formidling av yrkesfaglige kurs, forslag til yrkesfaglige kurs, vedtekter, aktuelle internettadresser, hvordan en kan få AOFstøtte til lokale kurs, samt brosjyrer og yrkesark. Du ﬁnner håndboka på seksjonssidene til www.fagforbundet.no/hedmark/ PF

Arbeidsmiljøkonferansen i Ulvik Denne konferansen er i ferd med å befeste seg som en tradisjon i Hordaland, og arbeidet med årets konferanse har vært i full gang en stund allerede. Datoen for konferansen er satt til 16. og 17. oktober. Fjorårets konferanse ﬁkk mange gode tilbakemeldinger. Dette er en god møte-

plass for arbeidsgiver og arbeidstaker, og det gir vernetjenesten en god mulighet til å sette arbeidsmiljøet øverst på dagsorden. Målgruppen for konferansen er alle som er opptatt av arbeidsmiljøet – både politisk og administrativ ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. PF

AB B O LI NN V EN T

Håndarbejdsbladet

- i tråd med tiden er et seriøst dansk blad med spændende artikler om designere, udstillinger, kurser og historie samt opskrifter på forskellige former for håndarbejde f.eks. strik, patchwork, broderi, knipling og meget mere.

Håndarbejdsbladet henvender sig til både begyndere og øvede og indeholder nydesignede og gennemarbejdede modeller, hvor fremstillingsmåden vises i tekst, diagrammer og trin-for-trin billeder.

Håndarbejdsbladet udkommer 5 gange årligt: uge 3, 13, 23, 35 og 45. Pris 65,00 NOK pr. stk. Introduktionstilbud, pris 295,00 NOK for 5 blade - inklusiv porto. (Der tages forbehold for eventuelle portostigninger) Indbetaling kan ske til vores norske bankkonto.

e ug

Tilmeld dig via vores hjemmeside

ww w. h a a n da rbe jdsbl a de t . dk eller på telefon 0045 64 76 11 73

La Skagen være rammen rundt høstens arrangement Kombiner et kurs, kick off eller et planleggingsmøte på Color Festival med idylliske Skagen. Byen tilbyr mange ulike aktiviteter som passer for grupper; sykkeltur, guiding, gode restauranter, aktiviteter på Grenen. PS: Ved bestilling innen 15.09. inkluderes singeltillegget uten ekstra kostnader i perioden 20.08.-31.10.07. Gjelder alle typer konferansepakker på strekningen Oslo-Frederikshavn. Unntak fredagsavganger. Gjelder kun nye bestillinger.

For informasjon og booking: Telefon: 22 94 44 60, salg.bedrift@colorline.no eller ditt lokale reisebyrå

Opplev sjøen,

glem alt annet Fagbladet 8/2007 < 39

Foto: RUNE ERAKER Tekst: MARTE GRAFF JENSEN

FOTOREPORTASJEN

FNS SIKKERHETSRÅD har satt Burma på den ofﬁsielle dagsordenen for første gang. Bakgrunnen er den omfattende ﬂyktningsituasjonen, fraværet av menneskerettigheter, den store narkotikaproduksjonen og hiv/aidsepidemien.

Snart 16 år har gått siden Burmas demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi, vant Nobels Fredspris i 1991. Hun sitter fortsatt i husarrest, isolert fra omverdenen, partikamerater og familien. Brudd på menneskerettighetene – som sensur, tvangsarbeid, etnisk rensing, tvangsforﬂyttinger – og økende fattigdom er hverdagen for mange av hennes rundt 50 millioner landsmenn.

40 < Fagbladet 8/2007

Flukten,

drømmen, håpet Fagbladet 8/2007 < 41

«En agent hjalp meg å finne jobb i Thailand. å tilbakebetale det jeg skyldte ham.» MOE MOE KHAING

42 < Fagbladet 8/2007

ARBEIDSDAGENE for flyktningene er lange, ofte 16 timer sju dager i uka. 610.000 burmesere fikk arbeidstillatelse i Thailand i juli 2004. I tillegg er det flere hundre tusen ulovlige migrantarbeidere, og familiene.

Det første året brukte jeg på

Fagbladet 8/2007 < 43

RETTIGHETENE til arbeiderne er få. Selv om situasjonen er i bedring, har de ikke rett på sykepenger, pensjon, overtidsbetalt eller noen av de andre godene vi tar som en selvfølge.

«Det er tungt arbeid, og lange dager. Men tjente jeg ikke nok til å overleve.» NYI NYI THUT

44 < Fagbladet 8/2007

det er bedre her enn hjemme i Burma, der

Fagbladet 8/2007 < 45

SVENSK VELFERDSRASERING

Dagen derpå Et knapt år etter at Fredrik Reinfeldts høyrekoalisjon tok over styringen, slår solidariteten sprekker i det svenske samfunnet. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: URBAN ORZOLEK

– Hva skjer nå? Dette spørsmålet ﬁkk Camilla Lundgren, som er saksbehandler på arbetsförmedlingen på Liljeholmen like utenfor Stockholm sentrum, et utall ganger i september 2006. Da ble det klart at Fredrik Reinfeldt skulle bli landets nye statsminister. Reinfeldt, som av enkelte ble sammenliknet med George W. Bush. Reinfeldt, som skulle få enda ﬂere i arbeid gjennom kutt i trygder og arbeidsmarkedstiltak. De arbeidsløse var usikre – og med god grunn. Mannen lot ikke tiden gå fra seg. En hel rekke arbeidsmarkedsreformer ble umiddelbart satt i gang: • Avgiften til a-kassen, som organiserer arbeidsløshetstrygden, gikk opp fra 100 til 250 svenske kroner per måned. • Utbetalingene av arbeidsløshetstrygd ble satt ned. • Perioden man har rett til trygd ble forkortet. • Arbeidsmarkedstiltak ble avviklet. Baksmell

– Vi er midt i en veldig vanskelig oppvåkning. En real baksmell, sier Ylva Thörn. Hun er leder i Kommunal, Fagforbundets svenske søsterorganisasjon, og har i grunnen ikke så mye tid til å snakke med journalister. 46 < Fagbladet 8/2007

Etter at den borgerlige regjeringskoalisjonen kom til makten, har hun hatt mer enn nok å henge ﬁngrene i. – Vi konstaterer at den borgerlige regjeringen slår hardt mot fagbevegelsens medlemmer. De lavlønte, og spesielt kvinner, får det verre. Arbeidsløse og syke blir mistenkeliggjort. Nå vil Thörn konsentrere seg om å forsvare de av Kommunals medlemmer som har fått det vanskeligere. Men jobben er tøff. Tradisjonelt har arbeidsløshetstrygden – a-kassen – vært bundet sammen med fagforeningsmedlemskap. For å være med i a-kassen, må man også

«Vi er midt i en veldig vanskelig oppvåkning. En real baksmell.» Kommunal-leder Ylva Thörn.

være fagorganisert. Dette er en av hovedårsakene til at svenskene har en av verdens høyeste andeler av organiserte arbeidstakere. Men når a-kassen administreres gjennom fagforeningene, blir det også deres oppgave å forklare medlemmene hvorfor det er blitt så dyrt. – Vi presses til å bli sett som de «onde», sier Thörn oppgitt.

Nå står en av hjørnesteinene i det svenske samfunnet, den høye graden av fagorganiserte, i fare for å forsvinne. – Fordi a-kasseavgiften har blitt dyrere, samtidig som utbetalingene har blitt lavere, er det ﬂere og ﬂere som melder seg ut. Og det er de som trenger a-kassen mest som forsvinner først, forklarer Thörn. Samtidig har Reinfeldt sørget for at de som allerede har høyest lønn av de fagorganiserte vil nyte godt av skattesenkningene. – Hele solidariteten slår sprekker, fortviler fagforeningslederen. Vanskeligere for langtidsledige

Tilbake på arbetsförmedlingen mener saksbehandler Camilla Lundgren likevel at det er for tidlig å si om endrin-

HVER FOR SEG OG SITT: På mindre enn et år har regjeringen Reinfeldt gjennomført en rekke reformer som bygger ned den tradisjonelle svenske velferdsstaten. Samfunnets ansvar har blitt til individets problem.

AVVENTENDE: Saksbehandler på Arbetsförmedlingen, Camilla Lundgren, tror det er for tidlig å si om den nye arbeidsmarkedspolitikken vil ha noen effekt.

gene vil ha noen effekt i den ene eller den andre retningen. Det takker hun høykonjunkturen for. – Heldigvis er arbeidsmarkedet i Stockholm godt for tiden, sier hun. – Men med de innstramningene som er i utbetalingene, er vi urolige for de langtidsledige. Pierre Åhrén er en av dem. Han har vært arbeidssøkende i et og et halvt år, men har foreløpig ikke fått napp. Med innstramningene som ble trådte i kraft 1. juli, har han ikke lenger rett til arbeidsløshetstrygd. – Heldigvis jobber kona mi, sier han. Åhrén begynte å jobbe i en alder av 14 år. Siden da har han vært innom de ﬂeste bransjer – industri, jordbruk, handel. Nå søker han på alt han kommer over innen butikk og restaurant.

– Men som oftest vil de ha unge folk med førerkort og it-kunnskaper, sukker han. Saksbehandler Lundgren sier at regjeringen har vært tydelig: – Det er det å ha en jobb som teller. Man skal ta det man får. Åhrén på sin side, syns det virker som om man satser mer på å hjelpe folk nå enn tidligere. – Men å få jobb er jo ikke blitt lettere, sier han. – Egentlig er det det samme hvem som sitter med makten. Forskjellen er ikke stor. Merker trykket

Joseﬁn Brink er medlem av Vänsterpartiet og en proﬁlert svensk feminist. Nå leder hun arbeidsmarkedskomiteen i Riksdagen. – Det er helt klart at det svenske

< Fagbladet 8/2007 < 47

SVENSK VELFERDSRASERING

JAKTER PÅ JOBB: 56 år gamle Pierre Åhrén syns ikke det blir lettere å ﬁnne jobb selv om trygden går ned.

«Hver og en skal skjøtte seg selv og sitt eget.» Joseﬁn Brink, leder arbeidsmarkedskomiteen i Riksdagen.

48 < Fagbladet 8/2007

samfunnet går i en ny retning, sier hun, og fortsetter: – Mange svensker har nok en viss følelse av «dagen derpå». Jeg vil ikke hevde at de stemte feil, men mange trodde nok ikke at det var slik det skulle bli. Hun mener at det gjenværende av den svenske arbeidsmarkedsmodellen for øyeblikket fungerer greit, og at de store endringene først vil bli synlige på lang sikt. Men trykket er der allerede. Brink er opprørt over at statsminister Reinfeldt forsøker å etablere motsetninger mellom de arbeidsløse og de som allerede har jobb. – Noen ganger føler jeg at vi er tilbake på 1930-tallet da det var de arbeidsløse selv som ble oppfattet som problemet. Det er en utvikling som kan sammenliknes med det vi ser i USA og Storbritannia, fastslår hun. Skuffende sosialdemokrater

Siden Reinfeldt og hans kolleger tok over, har arbeidsmarkedstiltakene blitt trappet ned, jevnt og trutt. Fra 1. juli forsvant de helt, og langtidsledigheten blant Stockholms unge har blitt tredoblet. Brink frykter at man nå er i ferd med å skape et B-arbeidsmarked bestående av såkalte «McJobs» –

dårlig betalte jobber uten muligheter for videre avansement. Derimot syns hun det er vanskelig å svare på hvorfor svenskene sa seg villige til å gi fra seg sin velkjente og anerkjente velferdsmodell. – Spørsmål om arbeid og velferd er blitt tonet ned, samtidig som sosialdemokratene ga opp å bekjempe arbeidsløsheten mens de satt med makten. Deler av arbeidsmarkedspolitikken til Socialdemokraterna har jo vært dårlig, understreker hun. – Og så kommer det et nytt alternativ som skal ﬁkse jobb til alle, ikke sant, sukker hun. Brink er skuffet over at de svenske sosialdemokratene i så liten grad viser motstand etter regjeringsskiftet. – Socialdemokraterna har vært i en sjokktilstand. Deres nyvalgte leder, Mona Sahlin, har dessverre heller ikke sagt noe særlig, rent bortsett fra at hun er uenig. Nå håper Brink at svensk LO etter hvert vil engasjere seg slik den norske fagbevegelsen gjorde i 2005 da de brukte sin innﬂytelse til å sikre rødgrønn valgseier. – Fagbevegelsen må våge å stille krav, mener hun. Varige endringer

Etter at Reinfeldt tok over i september, har regjeringskoalisjonen sunket jevnt og trutt på meningsmålingene. Men om de skulle tape valget i 2010, vil de likevel ha fått tid til å sette tydelige spor i det svenske folkhemmet.

– Problemet er at med de enorme skattesenkningene Reinfeldt nå gjennomfører, vil han rekke å bygge ned velferden før 2010. Deretter vil det selvfølgelig bli vanskelig for oss å gå til valg på at vi vil øke skattene. Han er rett og slett i ferd med å låse opposisjonen. Det er veldig smart av ham. Ylva Thörn mener at dette er en bevisst politikk. – Skattesenkningen regjeringen har lovet, vil ikke gi stor uttelling for de lavlønte, sier hun, og legger til at hun tror at mange velgere ikke innså hvor store endringer en Reinfeldt-regjering ville medføre – før de våknet opp og innså at regjeringens ambisjon «er å slå i stykker samfunnet».

– Hver og en skal skjøtte seg selv og sitt eget. Det er en trussel mot demokratiet, raser hun. Moderaternas raske fall på meningsmålingene kan vise at mange har endret mening etter å ha blitt del av et systemskifte gjennomført i et imponerende tempo. – Sannsynligvis regner den borgerlige regjeringen med at folk vil ha glemt innen 2010, sier hun lakonisk, og forsikrer at hun tar utfordringen: – Vi har et gigantisk faglig fotarbeid foran oss. Det er de store spørsmålene som reiser seg, som hvorfor vi har velferd i det hele tatt. Dette handler om virkelige klassespørsmål.

DEBATT < ORGANISASJON

Usynlig forbund Svar på innlegg i Fagbladet nr. 6–7/2007 fra Vigdis Espedal Svendsen, hjelpepleier i hjemmesykepleien, Asker. Hjelpepleiere som til daglig takler utfordringene i pleie- og omsorgstjenestene kan lett oppleve seg lite verdsatt når det stadig fokuseres på mangelen av en annen yrkesgruppe; sykepleiere. Særlig når en vet at mangelen på hjelpepleiere, og i fremtiden også helsefagarbeidere, er og blir den største utfordringen for kommunene. Forslag og initiativ til avkortet sykepleierutdanning for hjelpepleiere har dessverre stadig strandet, men vi er enig med deg i at dette er et fornuftig tiltak, og selvsagt langt å foretrekke framfor å importere personell. Størst er imidlertid mangelen på hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Sentrale myndigheter ser betydningen av den viktige jobben som hjelpepleierne gjør, og dette kommer klart til uttrykk i satsingen på «Aksjon helsefagarbeider». Dette er et prosjekt for å fremme rekrutteringen til helsefagarbeider-yrket, og Fagforbundet er eneste arbeidstakerorganisasjon som er i med i prosjektet. Vi har hver måned oversikt over hvor ofte Fagforbundet har vært framme i media, og det er ikke lite. Størst er tilstedeværelsen i aviser. TV kan i en del sammenheng være et sterkere medium enn avisspaltene. Fagforbundet har oppnådd mye siden etableringen. Her vil vi trekke fram noen av de viktigste sakene: Lønnsutviklingen for hjelpepleierne har vært omtrent det dobbelte i den perioden forbundet har samarbeidet med LO, sammenliknet med hva som ble oppnådd for hjelpepleiere i den forrige hovedorganisasjonen.

Det betyr på ingen måte at Fagforbundet er fornøyd med den lønnen hjelpepleiere har i forhold til jobben de utfører. Men det viser at LO er en sterk hovedorganisasjon som har tyngde i lønnsoppgjørene for sine medlemmer. Ufrivillig deltid har vært en kampsak for hjelpepleiere i svært mange år. LO har et sterkt engasjement og en stor påvirkningskraft inn mot regjeringen i denne saken. Fagforbundet har et aktivt engasjement i likestillingsspørsmål, herunder arbeid for likelønn, sidestilling av skift/turnus mv. Skal en arbeidstakerorganisasjon ivareta sine medlemmer på en best mulig måte, må en ha størst mulig påvirkningskraft. Fagforbundet gir støtte til de tre partiene som er opptatt av mange av de samme sakene som Fagforbundet. Det innebærer selvsagt ikke at Fagforbundet eller LO er enig i alt regjeringen foretar seg. Men vi har et samarbeid der forbundet kan få fram de sakene som vi er opptatt av

for å ivareta medlemmene. Fagforbundet er det eneste forbundet innen LO som har stor tyngde av medlemmer innen helsetjenesteområdet; dette gir Fagforbundet en unik mulighet til å fremme synspunkter i saker på det helsefaglige/-helsepolitiske området. Pensjonssaken er et eksempel på at dersom vi ikke er enig med regjeringen, så sier både Fagforbundet og LO klart fra om det. Fagforbundet arbeider kontinuerlig for bedre lønns- og arbeidsforhold og bedre faglige tilbud for både hjelpepleiere og andre yrkesgrupper i sektoren. Den dagen forbundet kan slå seg på brystet og si seg fornøyd med medlemmenes forhold, er dessverre langt unna. Vi trenger innspill og synspunkter fra deg og andre medlemmer. Vi håper du velger å fortsatt stå som medlem i Fagforbundet, og at du ﬁnner det meningsfullt å diskutere både her i Fagbladet og på våre medlemsmøter og andre av forbundets fora. Det er gjennom diskusjon og meningsbrytning

organisasjonen utvikler seg og holdes levende! Takk for ditt innlegg i Fagbladet. (Innlegget er forkortet.) Kjellfrid T. Blakstad, leder Fagforbundet Seksjon helse og sosial

< PENSJON

Pensjonen blir ikke lenger solidarisk I Fagbladet nummer 5/2007 angriper statssekretær Jan-Erik Støstad artikkelen min i februarnummeret om alderspensjonsreformen. Det er ganske grovt når han som politiker sier at jeg som professor i trygd misforstår reformen. Det ser heller ut til å være vanskelig for en Ap-politiker å forsvare prinsippvedtakene i Stortinget i april. Når jeg sier at hovedintensjonen til regjeringen er at vi stort sett skal få tilbake det som vi betaler inn, svarer Støstad at det er sterkt villedende. Hovedintensjonen er å trygge framtidas pensjoner, sier han. Det er politi- <

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Tillitsvalgtskolering – tariff Tema: Fase 2-skolering for tillitsvalgte i lover og avtaler – særløp på tariffområdene staten, HSH, PBL, KA og NHO Modulene har følgende tema: • Ansettelser • Oppsigelse/omplassering • Medbestemmelse • Forhandlinger • Lønn • Arbeidstid • Ferie og fritid • Pensjon, sykelønn, forsikringer og yrkesskade.

Østlandet, Vestlandet og Sørlandet:

Møre og Romsdal , Nord- og SørTrøndelag, Nordland, Troms og Finnmark:

Sted: Rica Hotell Hamar, 2320 Furnes Tid: 10.- 14. september 2007. Påmeldingsfrist: 17. august til egen fagforening

Sted: Rica Hell Hotell, Stjørdal Tid: 24. - 28. september 2007 Påmeldingsfrist: 7. september til egen fagforening

Påmelding: Sendes på eget søknadsskjema til egen fagforening. Søknadskjema finnes på tillitsvalgtnettet og i egen fagforening. Det søkes egen fagforening om dekning av reise og opphold. For ytterligere opplysninger: Berit Eskerud, telf. 23064613– berit.eskerud@fagforbundet.no Karin B. Fossheim, telf. 23064513 – karin.boyum.fossheim@fagforbundet.no

Fagbladet 8/2007 < 49

DEBATT kerpreik. Regjeringen vil stimulere til arbeid, sier den, og da er hovedmetoden at vi skal få pensjon etter det vi betaler inn, opp til det samme taket som i dag. Støstad har et par poeng. Jeg mente at regjeringen støttet Pensjonskommisjonen når den sterkt anbefaler ikke å kreve premie av inntekter over taket. Dette er heldigvis ikke rett. Regjeringen har ikke bestemt seg ennå, men heller ikke uttalt seg om spørsmålet i dokumentene sine. Her er det verd å følge med. Fagbevegelsen bør kreve at premie fortsatt skal betales av de høye inntektene. Da yter de velstående i gjennomsnitt mer enn de mindre velstående. Dermed får den nye alderspensjonen et litt mer solidarisk preg enn det forslaget som Stortinget foreløpig har sluttet seg til. Det andre solidariske prinsippet som regjeringen vil beholde i alderspensjonen, er minstepensjon til dem som ikke har tjent noe og garantipensjon til dem som har tjent svært lite. De får fortsatt en solidarisk ytelse fra de yrkesaktive når de passerer aldersgrensen. Det burde jeg tatt med. Der er også et par andre grupper som får mer enn de betaler inn. Men det er få som har tjent lite eller ingenting og likevel får en liten pensjon. Minstepensjonen er ikke noe typisk for alderspensjon i folketrygden. Den er et viktig, men lite unntak fra den hovedregelen som gjelder alle med inntekter mellom 220.000 og 435.000 i 43 år, nemlig at vi skal få alderspensjon etter hva vi betaler inn. Selv om minstepensjonen er et solidarisk trekk, er det langt fra nok til å kalle den nye alderspensjonen solidarisk. Det begrepet må vi forbeholde den nåværende alderspensjonen, som overfører penger fra de mange som tjener godt til de mange som har hatt lave inntekter, og fra dem som har tjent

jamt til dem som har hatt avbrekk i yrkeslivet. Når det gjelder å gå fra dagens regel om pensjon etter de beste 20 årene til pensjon etter alle arbeidsår, roter også Støstad fælt. Han mener dette først og fremst tjener dem som har hatt en sterkt økende inntekt i de siste arbeidsårene, men de er ikke mange. Den nye alleårsregelen tjener først og fremst oss i lette og varme jobber, typisk funksjonærer, som kan jobbe til vi er både 73 og 76 år. Besteårsregelen er solidarisk med dem som ikke har hatt en jamn yrkesaktivitet – de aller ﬂeste kvinner og en god del menn som har vært arbeidsledige, langvarig sjuke eller går av før 43 års arbeid, dvs. en stor del av alle dem med kroppsarbeid. Det mest alvorlige med alderspensjonsreformen er de lave førtidspensjonene som en god del arbeidere vil få, langt dårligere enn de ﬂeste er klar over. Mange vet ikke at skal du ha rett til pensjon ved 62 år, må du ha tjent minst 267.000 kroner i gjennomsnitt i 40 år. Ellers blir pensjonen lavere enn minstepensjon, og det godtas ikke. Også mange andre med lave inntekter vil bli forskrekket over hvor liten førtidspensjon de vil få. En person med gjennomsnittsinntekt på 311.000 kr i 40 år som går av ved 62 år, vil for eksempel få en alderspensjon på 131.000 kr, 18.000 kr mer enn minstepensjonen. For dem som har rett til AFP, blir derfor dette tillegget viktig. Ny AFP skal avgjøres ved tariffoppgjøret i 2008. Tjenestepensjonen vil også komme i tillegg. Støstad sier at innskrenkninger i alderspensjonen nå er nødvendig for å unngå innskrenkinger seinere. Dette er da veldig til spåmannskunster. Hadde Ap holdt på slik på 1960tallet, ville vi ikke fått noen folketrygd.

Det hører med til spådommene at produksjon og inntekter vil doble seg de neste 40 årene. Hvis vi beholder alderspensjonen i folketrygden, vil vanlige skatter antakelig måtte økes fra 30% i dag til 36% i 2050. Det virker ille, men når vi tenker på at denne skatten skal betales av en doblet inntekt, vil fortsatt økningen i inntekt bli meget stor. Da har vi råd til en solidarisk alderspensjon. Bare de velstående er tjent med svekking av offentlige tjenester. Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo

< LOKALSYKEHUS

Et eventyr av et helsevesen Innerst i fjorden lå det en trivelig by. Innbyggerne i byen visste ikke hvor heldige de var som hadde et så bredt helsetilbud – med et stort utvalg av sykehus like i nærheten. Det var en helt selvfølgelig ting, trodde alle. En visjonær leder hadde tidligere gitt uttrykk for at det var for mange sykehus i regionen, noe som gikk nærmest upåaktet hen hos offentligheten. Da tanken om å gå til torgs for å gjøre seg

mager, dukket opp, var det særlig ett sykehus som omfavnet ideen. Nå ligger veien åpen både for effektivisering og for omorganisering, endelig framskritt tenkte både høy og lav ved hospitalet og i den overordnete Ledelsen for sammensuriet av hospitaler. Som seg hør og bør ved et sykehus, var man vant til å ta vare på både pasientene, hverandre og ikke minst seg selv. Enkelte var nesten uovertrufne når det gjaldt å ta vare på seg selv og sine likesinnete, de var også høyt hevet over velmenende råd fra alle som ikke var som dem: Den altoverskyggende tanken var at selv om vi blir mindre som enhet, blir jeg større. Tiden gikk mens alt utviklet seg som forventet, applausen over genigrepene ville ingen ende ta. Stor var derfor forbauselsen da Ledelsen skjønte at de hadde effektivisert bort både seg selv og hele sykehuset! Hva med alle pasientene som så på dette sykehuset som sitt? Omfordeling av pasientene mellom de resterende sykehus, var svaret de ﬁkk da de uttrykte sin bekymring overfor sine foresatte. Hva med oss? spurte de ansatte, og håpet på sympati. Det er bare noen få ledige stillinger ved andre sykehus i

Foto: Privat

50 < Fagbladet 8/2007

DEBATT nærheten, de ﬂeste av dere må ﬁnne ny arbeidsgiver, lød det lite oppløftende svaret. Det faktum at jo mindre utdannelse/lavere på rangstigen man er, jo vanskeligere er det å skaffe seg nytt arbeid, det hadde ingen skjenket en tanke. Selv ikke dem som i navnet – men ikke alltid i gavnet – tar seg av denne gruppen, hadde ikke fulgt med i timen. Det gikk også et lys opp for dem som tok best vare på seg selv og sine likesinnete: Jeg gjorde ikke nok, man må også ta vare på menneskene rundt seg for å få det godt! Dessverre kom alle disse «oppdagelsene» for sent, for sent for alle pasientene som hadde det bra på sykehuset og som regnet det som sitt. For sent for alle tidligere ansatte som ikke greide å skaffe seg nytt arbeid og havnet i bunnløs gjeld, med familietragedier som en sørgelig men naturlig følge. Heldigvis har vi politikere som står fram, og med kraftig stemme hevder at: Vi må sørge for at slike ting ikke gjentar seg, selv om historien gjentar seg. H. Else Vesen

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

< LÆRLINGER

Sier nei til framtidas fagarbeidere Nes kommune i Buskerud sier nei til å ta inn lærlinger. Dette viser manglende evne til langsiktig planlegging. Ungdommen er framtidas arbeidstakere og en viktig gruppe å fokusere på dersom vi ønsker en velfungerende kommune også i framtida. Det er ikke det minste rart at ungdommen ﬂytter fra de små kommunene og til mer bynære strøk dersom dette er holdningen lokalpolitikerne og administrasjonen i kommunen har til framtidige fagarbeidere. De ﬂeste kommuner sliter med å opprettholde en stor nok fagarbeidergruppe innen pleie og omsorg, skoler og barnehager. Det å nekte å ta inn lærlinger er med på å øke dette problemet. Om to år er de første helsefagarbeiderne klare til å begynne læretiden sin, og dette blir en stor gruppe lærlinger. Dersom Nes kommune ikke tar inn lærlinger, hvor skal da helsefagelevene fra Nes kommune få fullført sin utdanning. Jo, de går til andre kommuner, og veldig

mange av disse velger da å fortsette å jobbe der de har avtjent læretiden sin. Kan virkelig Nes kommune klare seg uten denne ressursgruppen i framtida? I forbindelse med LOs vinterpatrulje besøkte Fagforbundet en barnehage i Nes kommune. Denne barnehagen synes det var synd at ikke de ﬁkk ta inn lærlinger, dette fordi lærlinger er en ressurs. Lærlinger bringer ny kunnskap til barnehagen, og de bidrar i den daglige rutinen i form av målrettet arbeid med barna. Det samme vil være tilfelle på det lokale sykehjemmet, eller ved skolene i kommunen. Ungdommen er framtidas

arbeidstakere, og vi som samfunn har et felles ansvar for å gi denne gruppen en best mulig start på arbeidslivet. Partene i arbeidslivet har satt som mål at alle kommuner skal ha 1 lærling per 1000 innbyggere, jeg syns dette er et realistisk mål, og at Nes kommune som en del av velferdssamfunnet Norge ikke kan nekte å ta inn lærlinger. De må stå frem som en ansvarsbevisst kommune og ta sin del av ansvaret for våre framtidige arbeidstakere. Elin Volden Drijfhout, leder i ungdomsutvalget Fagforbundet Buskerud Lena Reitan, faglig ungdomssekretær LO Buskerud

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 8/2007 < 51

VARM SOMMERSTEMNING: Både fagligpolitisk skolering og morsomme aktiviteter sto på programmet under Fagforbundet ungdoms sommerkonferanse i Stavern.

Sommer, sol og skolering

ARRANGØRER: Ungdomstillitsvalgte Linn Hemmingsen og Kristian Tangen er storfornøyd med årets arrangement.

Trubadurer og tariff, standup og skolering. Dette var noen av ingrediensene på Fagforbundet ungdoms sommerkonferanse i Stavern. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

Konferansen ble avholdt for første gang i fjor, og initiativtaker og nestleder i Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg, Linn Hemmingsen, er svært fornøyd med årets arrangement, som altså foreløpig er det andre i rekken. – Deltakerantallet er nesten fordoblet fra 2006, sier hun, og forteller at det blant de 190 påmeldte både var helt ferske medlemmer og tillitsvalgte med lang erfaring tross sin unge alder. – Det er både spennende og utfordrende at deltakerne har ulike utgangspunkt i forhold til interesser og kunnskapsnivå. Derfor hadde vi lagt opp programmet slik at det var mulig å velge seg verksteder både 52 < Fagbladet 8/2007

i forhold til hvilke saker man er engasjert i og etter hvor lenge man har vært aktiv i Fagforbundets ungdomsarbeid. Klimaendringer og likestilling

Blant de ulike seminarer og workshops, fantes temaer så ulike som klimaendringene, avtaleverk og likestilling. Det palestinske spørsmålet sto sentralt, og i tillegg til ﬂere seminarer om temaet, innledet Finn Erik Thoresen fra Norsk Folkehjelp om situasjonen i de palestinske områdene. Alle fylker var representert, og kanskje litt overraskende, var Troms det fylket som hadde ﬂest påmeldte sett i forhold til medlemstallet.

– Viktig for de ferske

– Det er viktig å vise våre unge medlemmer at fagbevegelsen ikke er gammeldags, traust og kjedelig, men at dens verdier er minst like aktuelle nå som tidligere, sier Hemmingsen, og legger til at hun oppfatter de unge medlemmene som velorienterte i samfunnsdebatten, og at de gjerne fronter de sakene de er opptatt av. – Hva slags tilbakemeldinger har du fått fra deltakerne på konferansen? – Veldig positivt. Mange melder at de er slitne, men fornøyde. Det er spesielt viktig for de yngste og ferskeste av medlemmene våre at de får muligheten til å møte andre som har samme engasjement som dem selv, sier Linn Hemmingsen

Alle skal med Noen synes at det er greit å lage flest mulig deltidsstillinger for å ha «fleksibilitet». Vi tror det er bedre å la de som vil arbeide heltid få muligheten til det. I framtida vil vi trenge mange flere ansatte i helseog omsorgsyrker over hele landet. Likevel får ikke tusenvis av omsorgsarbeidere arbeide så mye som de ønsker. De har deltidsstilling, selv om de ønsker å jobbe heltid. Dette vil vi ha en slutt på. Derfor vil vi tilby heltidsstillinger til de som ønsker å jobbe mer. Det er bra for de ansatte. Det er bra for arbeidsgiverne. Og ikke minst er det bra for de som får et nært og trygt omsorgstilbud og færre folk å forholde seg til.

På desimalene løs

Foto: Jan Lillehamre

DE LT

Med 3,28 prosent fast stilling rekker Monica Holsæther å gjøre rent i tre timer og 55 minutter hver tredje uke. Resten av tida tar hun ekstravakter, og sier sjelden nei når sjefen ringer. – Stort sett blir det til at jeg jobber hver dag, forteller Holsæther, som arbeider som renholder ved Sykehuset Innlandet i Elverum. Fagbladet har, tro det eller ei, mottatt tips om stillinger som er enda mindre enn 3,28 prosent. Dette har imidlertid vært stillinger som har blitt brukt til å fylle opp «turnushull», som noen har hatt ved VINNEREN S siden av en større stilling. ID Holsæther har imidlertid ministillingen som sin eneste faste jobb. Tekst: EVEN TØMTE

Uverdig deltidstvang I en undersøkelse utført for Fagbladet og Sykepleien, melder halvparten av ordførerne at de har en handlingsplan for å bekjempe uønsket deltid. Mener de alvor? Kommentar: SANDRA LILLEBØ

Siden april har Fagbladet formidlet historiene til noen av de over 116.000 nordmenn som jobber uønsket deltid – de ﬂeste kvinner, ansatt i omsorgssektoren. Det er ikke første gang noen tar opp problemstillingen: Uønsket deltid har vært «i fokus» i nærmere 20 år. Likevel har antall deltidsarbeidende fortsatt å øke. Må alltid være klar Mange av de Fagbladet har snakket med, føler avmakt. De må til stadighet være

54 < Fagbladet 8/2007

tilgjengelig for å ta på seg ekstravakter når det måtte passe arbeidsgiveren, de møter vanskeligheter når de skal søke om lån til bolig og bil. Enkelte tar sommerjobb i tillegg til den vanlige jobben sin, «for da er jeg sikker på at jeg i hvert fall har inntekt i de ukene». Fem ukers ferie er det bare å glemme, og økonomisk vern i tilfelle sykdom og uførhet er langt dårligere enn for heltidsarbeidende. Ikke så rent få vurderer faktisk å ﬁnne seg en ny jobb, i håp om å ﬁnne litt mer forutsigbarhet og litt mindre stress. Noe av et paradoks i et land som ikke bare er «verdens rikeste», men som også

mangler 10.000 personer sysselsatt på heltid i omsorgssektoren. Reservearbeidskraft Ifølge Tove Stangnes, tidligere nestleder i Fagforbundet og en av dem som har aller best innsikt i deltidsproblematikken i Norge, er uønsket deltid en av de viktigste grunnene til at norske kvinner fortsatt tjener 15 prosent mindre enn sine ektemenn. Dette bekreftes også av dem Fagbladet har snakket med: «Jeg klarer meg, for mannen min tjener greit,» er en stadig tilbakevendende kommentar. Ikke alle er enig i at det er en viktig politisk sak å sørge for at kvinner blir økonomisk uavhengige. Derimot har vi fortsatt til gode å høre noen uttale at omsorgssektoren ikke skal være et prioritert område. Og så lenge det er kvinner som utfører omsorgsoppgavene – ni av ti

Gerd Astrid Jordalen arbeider i intet mindre enn ﬁre forskjellige sekretærstillinger i Voss kommune.

DE LT

Foto: Tor Erik Mathiesen

Fem ulike arbeidsplasser NNERE SVI N D I

Til sammen utgjør de ﬁre stillingene 95,8 prosent. Ettersom den ene stillingen har to forskjellige arbeidssteder, ender Jordalen med å jobbe på fem forskjellige steder – aldershjem, barnehage, to forskjellige skoler og i hjemmetjenesten. Det er 22 kilometer mellom arbeidsplassene.

To femtiprosent-stillinger hadde vært bedre, vedgår hun. – Men sånn er det jo. Jeg har selv søkt på stillingene, så man kan vel si at det er etter eget ønske. Noen dager er Jordalen innom tre ulike arbeidsplasser i løpet av én og samme dag. Det gjør henne til en

verdig vinner i kategorien «mest kreative deltidskabal». – Jeg har et veldig godt forhold til alle mine arbeidsgivere. De er veldig ﬂeksible og gjør det mulig for meg å tilpasse hverdagen, sier Jordalen.

omsorgsarbeidere er per i dag kvinner – er det å sikre disse kvinnenes arbeidsvilkår noe av det viktigste og riktigste man kan gjøre for å sikre at den arbeidskraften vi trenger når eldrebølgen skyller over landet for fullt, ﬁns.

I sektorer hvor det er behov for bemanning 24 timer i døgnet, 365 dager i året, blir det dermed «umulig» å få turnusen til å gå opp uten å dele hele stillinger opp i de underligste stillingsbrøker. Derfor er det verdt å ta en nøye titt på dagens system for å se om det er mulig å få på plass en ordning som medfører færre slike hull. Men mye tyder på at en revurdering av turnusordningen heller ikke er nok.

alle de 477 skal få full stilling innen rimelig tid. Siden den gang har sykefraværet gått ned, de ansatte opplever hverdagen som langt mer positiv, og utgifter til vikartimer og administrasjon av disse har blitt drastisk redusert. Ikke minst har de eldre fått et bedre tilbud som en direkte følge av større og mer stabil bemanning. Til sjuende og sist kan det vise seg at det lønner seg, sier kommunens ledelse. Mulighet for full stilling og fast jobb vil trekke ﬂere ungdommer mot sektoren, og sørge for at de som allerede er der, blir. Som en ren bonus, altså: fornøyde brukere. Dagens ordning er dyr for det offentlige, respektløs overfor ansatte, og gir brukerne et dårlig tilbud. Dette problemet kan løses lokalt. Det er lokalvalg. Hvem tar utfordringen?

Grunnbemanning og helg I prinsippet er arbeidstakernes rett til heltidsstilling fastmeislet i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Men lovtekster er ikke så mye mer effektive enn fokus. Hvis alt skal løses gjennom naturlig avgang og ved å vente på ledige stillinger, vil det ta generasjoner. Problemet med uønsket deltid henger sammen med en lavest mulig grunnbemanning. De ofte ekstreme arbeidsbelastningene dette medfører, er oftest blitt kompensert med en turnusordning som legger opp til jobb hver tredje helg.

Lønnsom overbemanning Kristiansand kommune bestemte seg for å gi alle som ønsket det, tilbud om full stilling, og bevilget 54 millioner kroner over en ﬁreårsperiode. 477 av 1200 deltidsansatte takket ja til tilbudet, men på grunn av økonomien ﬁkk bare ca. 150 deltidsansatte full stilling i første omgang. Kommunen jobber aktivt for at

Tekst: EVEN TØMTE Illustrasjon: TONE LILENG

Fagbladet 8/2007 < 55

OSS

Hell i uhell – Jeg har fått en jobb jeg trives En fritidsulykke var det som skulle bedre i. til for at transportarbeideren Tonje Som nyutdanna sjukepleier ﬁkk Larsen skifta beite. Larsen jobb på Ullevål universi– Jeg hadde lyst til å ta mer utdanning, men visste ikke hva. Så tetssykehus. Nå har hennes reise gjennom livet kommet til en ny skada jeg ryggen og havna på holdeplass, en boenhet for eldre legevakta. Sjukepleierne som tok psykisk utviklingsseg av meg var så < ARBEIDSGLEDE hemmede i bydel hyggelige at det ﬁkk Østensjø. meg til å tenke, TONJE LARSEN – Jeg merker at det forteller hun. Sjukepleier i bydel ikke gir den samme 180 studiepoeng Østensjø i Oslo statusen å jobbe her. seinere lærte hun Folk blir overraska over at jeg noe om det kjønnsdelte arbeidsslutta på Ullevål, spør om jeg ikke livet. Med treårig utdannelse i et skal tilbake på sjukehus snart, typisk kvinneyrke tjente hun det forteller hun. samme som hun hadde gjort som Men det har hun ingen planer ufaglært i transportbransjen. om. Larsen tar det med et skulder– Jeg ønsker å ha mer tid til trekk.

Jubilanter i Eidskog Fagforbundet avd. 193 Eidskog har hedret medlemmer med langt medlemskap i Fagforbundet og LO.

omsorg ut over det rent medisinske. Og jeg syns det er hyggelig å jobbe med de samme menneskene over tid. Og hvem ønsker vel å forlate så ålreite kolleger og beboere? – Det er ﬁnt å jobbe med så

mange som er oppriktig engasjert i jobben og i beboerne. Vi har stadig diskusjoner om hvordan vi skal forholde oss til beboerne og hva som er den riktige måten å gjøre ting på, forteller Larsen. Tekst og foto: EVEN TØMTE

Foran f.v. Aagot Myrvold, Kåre Delviken, Asbjørn Fjeld og Randi Christensen – alle med minst 40 års medlemskap i LO. Bak f.v. Lilly Aastebøl, Lise Tuhus, Thea Stangnes, Gerd Krok, Waileth Strand og Torill Nybakk, alle 25-årsjubilanter.

Bjørg Elisabeth Hansen (25 år), Karl Erik Holtet (40 år) og Haldis Mohn (25 år) og leder Geir Magne Melbye.

Merkeutdeling i Radøy Fagforbundet Radøy hadde i forbindelse med årsmøtet ei markering for å heidre medlemmar med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Forbundet. Finn Lervik fekk diplom for å ha vore 40 år i LO, og fylgjande fekk oppmerksemd for 25 år i Fagforbundet: Randi Bauge, Anna Fjell56 < Fagbladet 8/2007

stad, Margun Haugland, Berit Kvalvik, Ingeborg Namtveit, Solfrid Sylta og Solveig Taule. Jubilantane Grete Ystebø, Irene Lie Humlestøl, Joan Lunde, Magnhild Kolås, Annbjørg Marås Grindheim og Jolaug Hellesund var ikkje til stades under markeringa. Tekst: Aud Morken

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Egil Hageskal

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Vaiende fane Den ﬂotte fana til fagforbundet Ålesund avd. 214 svaiet ﬂott i solskinnet på rådhusplassen. Ivar Østrem, leder for Fagforbundet Helse Sunnmøre, stilte lett opp som fanebærer i 1. maitoget. Her sammen med «duskedamene» nestleder Anne Grete Engeset (t.v.) og sekretæt Kirsti Slinning Knutsen, begge fra Fagforbundet Ålesund. Tekst: Anne Grete Engeset

Ut på tur – aldri sur Fagforbundets pensjonistforening i Stavanger har vært på vårtur til Gyland og blomstrende Flekkefjord. Anne Marie Helgevold i arrangementkomiteen og Magne Sjøthun, leder i pensjonistforeningen, hadde lagt til rette for en uforglemmelig tur for pensjonistene.

Foto: Atle Møller

Vi kjørte blant annet «tyskerveien» langs Sirdalsvatnet og kom til bygdene Oftedal og Espetveit og videre ned Urdalen, en veistrekning som ikke er kjent for alle. Mellom husene på Gyland ligger bedehusene tett i tett. Bussjåføren underholdt med sine gode kunnskaper om lokale forhold underveis på turen ispedd små historier. Tekst: Marit Skåra

Trofaste medlemmer i Sandefjord Else Bjørg Evensen (i midten foran) ble hedret for 40 års medlemskap i LO under en jubileumsmiddag i Sandefjord. I tillegg ble åtte med 25års medlemskap i Fagforbundet hedret: Turid Abrahamsen (bak f.v.), Ruth Solberg, Irene Vataker, Anne Marie Renholte, Håvard Hynne, Ellen Johanne Brathaug, Kristina Løvli (f.v.) og Tove Johansen (f.h.). Lokallagsleder Eddie Whyte og nestleder Liv Krossøy tar et godt tak i 40-års jubilanten. Tekst: Eddie Whyte

Med peparrand og som sidan har vore her. Han gjer skam på myta om den Han tykkjer også at eg må få sjå gjerrige sunnmøringen, Bjørn ein annan Harald. Han som stend Harald Johansen. Eg ringde han på sokkel og stirer ut opp for å spørje om < MATPAUSE mot havet. Han seier eg kunne treffe han. ikkje så mykje om Han vil hente meg, BJØRN HARALD havet. Men om og etterpå frakte meg JOHANSEN døden seier han litt, vidare. Så snart eg Driftsoperatør i og om kjærleiken hadde sett meg inn i Haugesund kommune seier han litt meir. bilen, vart det klårt at Om kjærleiken til kvinna, og til dette er ein raus mann som står borna – og til matpakka. til teneste, deler inntrykk og – Eg har alltid matpakke med. opplevingar, og ynskjer alle vel. Med grovt brød. Favoritten oppå Han tek ein omveg for å syne er salami med peparrand. meg rådhuset. Men om han får ete i fred? – Ingen kan reise frå Hauge– Nei, det er ikkje ofte. Folk sund utan å ha sett det rosa skjøner ikkje at vaktmeisteren er rådhuset, seier mannen som kom borte, og at driftsoperatøren ikkje frå Sunnmøre for 20 år sidan,

har dei same oppgåvene. Så pausen vert alltid uroa eller utsett. Her om dagen var det fyrst falsk brannalarm. Like etterpå var det ein bebuar her som hadde funne ein skada villkatt i hagen.

Og så stoppa hovudheisen. Og det er klårt. Under slike tilhøve sit han ikkje på baken og nyt salami med peparrand. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 8/2007 < 57

KRYSSORD

«Ferien er den korte tiden mellom planene og minnene.»

LEA COUZIN

Hermod Nær

Kulp

Opptog Løvtre

Spill

Iverksette

Bekk

11-2006

I tu

Donerte

Hekke Døgenikt

Sport Uran

Mester-

Usunn

skap

Futteral

Farge

Østerrike

Hodeplagg

Agitere

Laksefisk

Tøvet

Tren Utøver

Gutte navn

Selskap

Sår Ukjent

Uvel

Halloi

Organi-

Klump

Tallord

sasjon Foræring

Knapt

Tine

Tall

Sirlig

Pike navn

Skift Vinglete

Gode

Stige Hyl

Jordrygg

Monopol

Ring

Fordring

Organ

Fisk

Spiss

Matseddel Artikkel

Initia-

tiv

Buss

Skur

Lysbilde

Løfte

Kott

ret

Am. stat

Forsik-

Kampere

ring

Foruro-

Innven-

lige

dig

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Norsk elv

Opphøre

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

Døråpner Slagsted

Nitrogen

Antyde

58 < Fagbladet 8/2007

Tilstand

Avsond-

Blø

Avslag

Likhet

H U L Y Å K K E L I Å G

S R O I V L E E R R E V L G E E N O T

M I L L E N I U M

F F R A H Ø Y S K A U T T E S H E L E N I G G I N B E L I N D E G R A R A K N E T E G V

B R E N N I N G A D A M T E

S Å D E S O N E S S I L B E E I L R R B A A T S Y L A J E N O T D T A

G L A A R R

U T

N F L Ø K F Y K O E R S L O B E R E D D I N A P B R R E U N G D E R D R E

Y R E E L E M P I R E V

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd:

Solveig Olsen 8074 Bodø Asle Hedemark 3105 Tønsberg Sonja Rokoengen 4735 Evje

TEGNESERIE

PETIT

Plingeling BMW-dust. Han kommer sikkert til å legge seg inn på sykkelbanen min minst 100 meter før han skal svinge. Skal bare ha veien for seg selv og enser ikke andre. Han kommer sikkert ikke til å blinke engang. Helt sikkert. Dust. Gjorde han ikke? Jøss. Han gjør det nok neste gang. Selvopptatte blære. Hvorfor mååå den pokkers rustholken absolutt ligge så langt til høyre at jeg ikke greier å smyge meg mellom fortauskanten og bilsiden. Hun skal ikke til høyre engang. Hvis hun kjører så dårlig at hun ikke tør legge seg nærmere midten, så burde hun holde seg hjemme. Pingle. Hva tenkte de dumskallene av noen byplanleggere da de kantet veibanen med brostein. Livsfarlig. Det eneste stedet vi syklister kan lirke oss framover er belagt med skeive steiner både høyde- og sideveis. De vil vel svekke befolkningsøkningen: garantert steril innen sykkelsesongens slutt. Og den røde faren der; ser han meg ikke? Er det mulig å kjøre bil uten å bruke speilet. HALLO. Flytt blikket litt da, se i bakspeilet, din sullik. Og han fyren som kommer mot meg i enveiskjøringen; han har god plass. Likevel legger han bilen opp mot der jeg sykler, bare for å skremme meg. Surpomp. Hytte med ﬁngern gjør han også. Ruller ned vinduet og roper enveiskjørt. Vet han ikke at jeg faktisk har lov å sykle enveiskjørte gater. I hvert fall er det lov noen steder – tror jeg. At han gidder å hisse seg opp sånn. At han orker å bruke energi på å slenge dritt. Tenk å bruke livet sitt på sånt. Tosk. Det er jo livsfarlig å bevege seg blant folk med så eksplosivt humør. Skulle tro de hadde stått opp på feil bein hele gjengen. Tenk å starte dagen med så grumsete humør. Sannelig godt at jeg snart er framme på jobben. God mandag morgen alle sammen! TITTI BRUN

Fagbladet 8/2007 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 8/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

NR. 01

3. JAN

21. JAN

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 8/2007 < 61

JOBBLIV

«Jeg kan jo ikke gi meg nå!»

JOBBLIV

Ole Martin Lerfaldet Alder: 56 år Yrke: Vannmålerkontrollør Jobbsted: Ringerike kommune Sivilstatus: Gift Hobby: Penner

Kule penner Han har nærmere 5000. 2800 er registrert og plassert; som fargerike istapper henger de fra takbjelkene i kjellerstua. 30 dametruser på snor ga ham løsningen på festeproblemet. Ole Martin Lerfaldet liker å samle; både på opplevelser og gode historier, ølbokser og gamle ting – men mest av alt samler han på penner. Ned fra taket henger penner der tog tøffer ned fjellsiden i Chamonix Mt Blanc. Hele Norsk Kommuneforbunds pennekrønike henger side om side med Luftskipet Norge, Viagra og allverdens bedrifter. Der oppe beﬁnner det seg skriveredskap fra Kuwait, Irland og Tyskland side om side med de fra Malaysia og Amerika. Som oftest er det kompiser som bringer ham påfyll, særlig en reisende i Statoil har utvidet samlingen. Men også det årlige legebesøket har gitt utslag i medisinske penner. I tillegg skjemmer han ut kona når han stadig roter i pennekrukken til kassadamer. – Jeg er nekta penner på puber i både Dublin og London, så der måtte jeg stjele. I Tyskland var de greiere når

jeg spurte pent, humrer Ole Martin. Han begynte denne samlehistorien i 1989. Først hang han dem på hver sin spiker, et meget møysommelig arbeid. Men så en dag skulle konas venninnes 30-årsdag feires. Lerfaldet overhørte et bursdagsønske om et undertøy. Det trigget fantasien. Han kjøpte 30 truser i alle slags fasonger, størrelser og farger. Og festlokalet ble smykket med fargesterke unevnelige på snor. Dagen etter festet han også pennene på stramme snorer.

Til daglig kontrollerer han de 8700 vannmålerne i Ringerike kommune, for folk i kommunen betaler etter forbruk. – Gjennomsnittlig renner det 50 m3, det vil si 50.000 liter per person, forklarer han velvillig en journalist med kubikkskrekk. – Jeg stortrives både med kollegene og jobben. Og når onkelbarna lurer om han ikke snart skal bli ordentlig voksen, og spør hvorfor han skal ha så mange penner. Så svarer han selvfølgelig at han «bare må ha nok å skrive med». For ﬁns det noe annet svar? Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

Fagbladet 8/2007 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Lettstelt Comfort stretch! Arbeidsklær med komfort, design og funksjonalitet i en kvalitet, som holder på farge og form vask etter vask. Miksen av bomull (55%), polyester (40%) og EOL-stretch (5%) gir unik absorberingsevne, elastisitet, styrke, anti-krøll og fargeekthet.

Modell 17104

Modell 17213

Modell 17203

Dameskjorte Formsydd XS - 4XL

Dame tunika Formsydd XS - 4XL

V-hals XS - 4XL

kr. 329,-

inkl. mva

kr. 329,inkl. mva

Tenerife

Murcia

Modell 25020 Kvalitet: Skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Str. 36 - 41

Modell 25030 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle og strikk over vristen. Farge: Hvit/lys blå Str. 36 - 42

kr. 299,-

kr. 249,-

Inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.

Fagbladet nr. 8 - 2007

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxiskatalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo

E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon

Sted

Prisene er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.