Fagbladet 2007 10 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 10 oktober 2007

HUS FORBI Forsidefoto: Greg Rødland Buick

SIDE 8

Ungdom med klare krav 14 – Tilgi oss 18 Ambulansefrustrasjon 40 Alle jobber heltid 54

INNHOLD > Foto: Karin E. Svendsen

8 14 15 16 18 20 27–46 47 48 54 56 62

TEMA: Da politikken ble til marked Vil informere om EU Iska i hundre Statsbudsjettet 2008 – Tilgi oss PORTRETTET: Lykkelig som stor HELSE OG SOSIAL Nytteløse institusjoner FOTOREPORTASJEN: En utsatt minoritet «Alle» på heltid Barnehagen som aldri stenger 16 millioner er passert

Foto: Even Tømte

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Skal markedet styre sykehusene? 46 Seksjonslederen 58 Debatt 60 KRONIKK: Ser du fram til å bli AFP-pensjonist? 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Gull verd for dei små

Ufrivillig heltid Finske hjelpepleiere klør seg i hodet over de små stillingene i Norge. I det finske arbeidslivet er ufrivillig heltid et større problem enn ufrivillig deltid.

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 10/2007

393

Trykksak

Samhandling i Helse Fonna Sjukehuset i Haugesund og ti kommunar har utvikla meir samordna helsetenester. Innsikt i arbeidssituasjonen til dei andre, lettar kommunikasjonen og samarbeidet. Ellen Karin Steinkjella har hospitert på sjukehuset.

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

34 > Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: June Witzøe

LEDER

Ei varsla katastrofe

Forvirret mann Vetle Lid Larsen har skrevet en systemkritisk roman om det norske samfunnets evne til å stenge dørene for de som står utenfor.

I 2008 vil regjeringa samla bruke 24,6 milliardar kroner på klima- og miljøtiltak. Dette er nesten uforståeleg mykje pengar, men vi treng ikkje verte uroa. Vi kjem ikkje til å merke så mykje til det. Det private forbruket skal auke neste år også. Rett nok vert avgiftene omlagde i litt miljøvenleg retning, men stort sett skal kongeriket Noreg halde fram som før. Dei pengane regjeringa har sett av til miljøtiltak tener staten inn att på mindre enn ein månad, takka vere inntekter frå olje og gass. Kvar einaste dag leverer Noreg

Foto: Greg Rødland Buick

20 >

TEMA

«Klimakrisa kan utvikle seg til ei katastrofe med krigsliknande konsekvensar.»

En sak for politikerne? Skyhøye priser og en rente på veg opp kan gi oss en ny boligkrise. Har politikerne mistet all makt til å gripe inn når vanlige folk

rammes av markedets humørsvingninger? 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

2,5 millionar fat olje til verdsmarknaden. Resultatet er CO2-utslepp på 376 millionar tonn. Utslepp av CO2 og andre klimagassar har alt ført til fleire ekstreme orkanar og tyfonar, og FN sitt JOHNNY DAUGSTAD klimapanel slår fast at det blir verre. ANSV. REDAKTØR Storflaumar vil verte eit større og større problem. Temperaturen i luft og hav vil auke, isen smeltar og havet stig. Mange av øyane i Stillehavet vil verte ubeboelege, samstundes vil enorme område med dyrka mark bli til ørken. Innan 2020 kan den afrikanske matproduksjonen verte halvert. Mange vil dø av svolt og sjukdom. Meir enn 250 millionar menneske kan verte miljøflyktningar. Mange hundre tusen må truleg røme hit til vårt land. Klimakrisa kan utvikle seg til ei katastrofe med krigsliknande konsekvensar. Statsbudsjettet for 2008 tyder ikkje på at politikarane har teke inn over seg alvoret. Miljøorganisasjonane meiner mellom anna at regjeringa sitt arbeid med fornybar energi har vore mislukka. Vindkraftutbygginga står i stampe fordi investorane ikkje tør å byggje ut. Noreg har truleg dei beste tilhøva for vindkraft i heile Europa, men har dei dårlegaste støtteordningane. Det er på tide med eit nytt kriseforlik. Noreg vil tene 328,1 milliardar kroner på sal av olje og gass neste år. Kva om vi brukte halvparten av desse inntektene til å utvikle ny miljøteknologi? Handlar det ikkje om å redde kloden vår?

Fagbladet 10/2007 < 3

NYTT

Innføring av seks timers arbeidsdag ved Tine Midt-Norges pakkeri på Heimdal utenfor Trondheim i april i år, har så langt ført til lavere sykefravær, lavere kostnader og økt trivsel. < SINTE FORELDRE Rundt 300 dag- og fritidshjem i København ble nylig blokkert av barnehageforeldre som protesterte mot store nedskjæringer i barneomsorgen. < VÅPENKAPPLØP Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener en sterk folkelig mobilisering mot opprustning er nødvendig. Uten en sterk mobilisering fra enkeltpersoner og organisasjoner, ville ikke Landminekonvensjonen sett dagens lys, uttalte Støre under ti-årsmarkeringen av konvensjonen. < FÅ POLAKKER ER ORGANISERT Polakkene har med seg en generell skepsis mot fagorganisering fra hjemlandet, viser en arbeidsog levekårsstudie utført av forskningsstiftelsen Fafo. Ulf M. Ulriksen i Norsk Arbeidsmandsforbund tror en av årsakene er at mange har dårlige erfaringer fra hjemlandet med en fagbevegelse som ikke står på arbeidernes side, men er en del av maktapparatet. < TAK PÅ SYKELØNNEN Den svenske regjeringen ønsker å stoppe muligheten for at langtidssyke ved hjelp av avtaleforsikringer, skal få mer enn 75 prosent av lønnen når de har vært syke i et år. < NY MEDLEMSREKORD Fagforbundet har satt ny medlemsrekord med en økning på 628 medlemmer i september. Forbundet har nå 293.817 medlemmer, hvorav 191.797 er yrkesaktive. 4 < Fagbladet 10/2007

Deler ambulanse for å spare penger Illustrasjonsfoto: Tore Wuttudal/Samfoto

< VELLYKKET SEKSTIMERSDAG

Helse Førde bruker bevisst ambulanser som tar flere personer for å spare penger. – Helt greit, mener klinikkdirektøren. – Uverdig, svarer pasient. Solfrid Oppedal var svært dårlig, og måtte bringes i ambulanse fra sitt hjem i Eivindvik i Gulen til sentralsjukehuset i Førde. Stor var overraskelsen da hun ble spurt om det var i orden at hun delte ambulansen med en annen person. Ubehagelig – Jeg var så syk og full av smerter at jeg hadde sagt ja uansett hva de hadde spurt meg om. Uansett ville jeg være grei, og sa det var i orden, sier kvinnen til avisen Firda. – Jeg var nær ved å kaste opp av smerter flere ganger på den to og en halv timer lange turen til Førde sentralsjukehus. Legene mistenkte hjerneslag, og siden det ikke hadde blitt stilt noen diagnose, fikk jeg heller ikke smertestillende, forteller hun. Solfrid Oppedal, som selv har vært ambulansearbeider, sier til avisa at hun opplevde situasjonen som svært ubehagelig. Den andre pasienten, en mann, ble lagt på en

båre bare noen få centimeter fra hennes egen. Økonomien styrer Klinikkdirektør Terje Olav Øen i Helse Førde sier til Firda at han mener de har et forsvarlig tilbud. Han vedgår imidlertid at praksisen er begrunnet i økonomiske spørsmål. Helse Førde har foreløpig bare én tobåreambulanse, men de planlegger å kjøpe ambulanser som har plass til enda ﬂere pasienter. Oppedal, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Sogn og Fjordane,

stiller seg sterkt kritisk til Øens uttalelser. – Øen er sykepleier og snakker mot bedre vitende når han sammenlikner et sykerom med en ambulanse, sier hun. – Forstår du at Helse Førde er nødt til å tenke på økonomien? – Det er klart man skal tenke økonomi, men når man er syk og trenger full oppmerksomhet, er det ikke pengene som skal stå i fokus. Da skal man bare sikres en mest mulig behagelig måte å komme seg til full behandling på. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Nå starter tariffdiskusjonen Tarifforhandlingene foregår i april neste år, men for Fagforbundets medlemmer er oppgjøret allerede i full gang. Det er nå medlemmene har mulighet til å påvirke kravene i neste hovedoppgjør. Fra midten av oktober og fram til utgangen av november arrangeres

gjør at mange medlemmer det tariffkonferanser i alle utenfor KS-sektoren føler fylkene. Alle tariffområder seg litt glemt. Slik er det skal være representert på ikke! Alle skal behandles konferansene, som hver likt, og derfor understreker for seg skal prioritere fem vi til alle ledd i organisahovedkrav som sendes sjonen hvor viktig det er at inn til Fagforbundet Ann-Mari Wold representanter fra alle sentralt. tariffområder deltar i prosessen, – Mediedekningen, som konsensier leder i forhandlingsenheten, trerer seg om de store områdene,

NYTT

Fire ansatte ved Granvin sjukeheim i Bergen går til sak for å få faste heltidsstillinger. De fire ansatte har i praksis jobbet heltid i flere år. Men på papiret ser det annerledes ut: Bare rundt halvparten av arbeidstiden er avtalt gjennom arbeidskontrakt, skriver Bergens Tidende. – Ofte ringer de halv sju om morgenen og spør om vi kan komme på jobb. Hverdagen blir veldig uforutsigbar, og i perioder tærer det på. Man kan ikke planlegge verken legetimer eller andre gjøremål, samtidig vil man ikke si nei når man blir spurt om å jobbe. Vi trenger jo de vaktene vi kan få, sier Margrete Osa Hausnes til avisen. Osa Hausnes har en stilling på 55 prosent. 9. oktober møtte hun og tre kolleger i Hardanger tingrett for å prøve sin rett til heltidsstilling. Da Fagbladet gikk i trykken, var kjennelsen fortsatt ikke klar, men Roger Heimli, leder av Fagforbundet i Hordaland, sier til Fagbladet at han har tro på at de fire vil nå gjennom med sine krav. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Ann-Mari Wold til Fagbladet. På forhånd er forbundets debatthefte om tariffoppgjøret delt ut, og Wold håper at det blir brukt i fagforeningene og på arbeidsplassene. – Det er nå medlemmene har anledning til å si hva de mener. Bruk den muligheten dere har fått, oppfordrer hun. Etter at kravene fra alle deler av

På talefot I Vågå kommune er politikarane og fagrørsla samde om det meste, og dei møtes gjerne for å betre dei kommunale tenestene og arbeidstilhøva for dei tilsette.

– I staden for å seie at me ikkje vil ha småstillingar, kan me vedta at det ikkje skal opprettast nokon stilling mindre enn 50 prosent, seier Øygard.

Før valet i haust utfordra Fagforbundet i Vågå alle partia på åtte punkter. Eitt av spørsmåla gjekk på heiltid, eitt anna på fordeling av politisk ansvar mellom administrasjonen og politikarane. Alle svara tyder på at dei ﬂeste i Vågå er einige om det meste, men det er diverre ikkje alltid nok til å kome i mål.

God kontakt Samarbeidet mellom politikarane og fagforeiningane i Vågå er delvis formalisert gjennom at hovudtillitsvalde jamleg treffer politikarane i administrasjonsutvalet. I tillegg arrangerer Fagforbundet politiske medlemsmøte to gonger i året. Her kjem leiarane for alle dei politiske partia. – Dei tilsette kjem gjerne inn til meg om noko ikkje er greitt. Og det er viktig med ein god dialog, for gode tenester er avhengig av at dei tilsette smiler og er engasjerte, seier ordførar Rune Øygard.

Ta makta tilbake – Me meiner politikarane har delegert frå seg for mykje makt, seier leiar i Fagforbundet i Vågå og hovudtillitsvald Anne Rønnaug Hølmo. Ho strekar under at korkje hennar eller andre fagforeiningar har noko problem med å samarbeide med administrasjonen. – Men det er politikarane som er valde til å styre kommunen, og då bør dei gjere det. Kan avgjere Ordførar i Vågå, Rune Øygard (Ap), er samd med Fagforbundet og vil ta opp dette i det nye kommunestyret. – Alle partia er einige om at det har gått for langt. Me må leggje strammara føringar når me gjer vedtak i kommunestyret.

landet er samlet inn, skal landsstyret vedta forbundets overordnede krav i mars neste år. Ann-Mari Wold regner med at pensjon, og spesielt AFP, blir et viktig tema. Hun mener også at økonomien nå er slik at det absolutt er rom for lønnstillegg i offentlig sektor.

SAMARBEID: – Me er heldige som har ein så god samarbeidspartnar i ordførar Rune Øygard, seier hovudtillitsvald Anne Rønnaug.

Som eit døme på korleis politikarane kan utvide den politiske makta si, nemner han nett heiltid. Alle partia seier seg samd i til dømes arbeidet for heiltid, men det har til no vore vanskeleg å få bukt med den ufriviljuge deltida.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

BENNETT AS

Går til sak for heltid

PåEgneHjul Kaskofritt billån

• Lån fra 40.000 til 100.000 kroner • Nedbetaling inntil 5 år • Forutsetter Billån Ekstra som er en betalingsforsikring som gir ekstra trygghet om noe skulle inntreffe Vil du ha mer info eller et konkret tilbud? Se www.lofavor.no

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 10/2007 < 5

NYTT < FLERE DRAP Antall drap på fagforeningsaktivister har økt med 25 prosent. I fjor ble 144 fagforeningsaktivister drept i kampen for å forsvare faglige rettigheter. 800 ble banket opp eller torturert, 5000 arrestert og mer enn 8000 ble sagt opp på grunn av fagforeningsaktiviteter, ifølge en rapport fra International Trade Union Confederation (ITUC). < LOKALE KLIMALØFTER Natur og Ungdom har gitt den nye kommunalministeren Magnhild Meltveit Kleppa klar beskjed om å passe på at lokalpolitikerne følger opp klimaløftene de ga i valgkampen. Hun ﬁkk overrakt over 6000 krav om klimahandling som Natur og Ungdom samlet inn under Miljøets Valgdag en uke før kommunevalget. < GRATIS BARNEHAGE Hå kommune oppretter en gratis korttidsbarnehage for barn av innvandrere som deltar på språkkurs. Tiltaket skal gi økte muligheter for raskt å komme i gang med språkopplæring og integrering. < GIR BLAFFEN I ANBUD Åtte av ti offentlige oppdrag i EU-land settes ikke ut på anbud, viser en ny undersøkelse fra Dansk Industri. – Tallet er sjokkerende høyt. Det handler om makt og penger, og åpner for misligheter og korrupsjon, sier NHOadvokat Arnhild Dordi Gjønnes til Aftenposten. < STORE LØNNSFORSKJELLER Lønnsforskjellen mellem danske statsansatte menn og kvinner er stor. Mens mennene i fjor hadde en timelønn på 183,56 kroner i gjennomsnitt, tjente kvinnene bare 167,67 kroner. På mellomnivået var lønnsforskjellen på hele 18,3 prosent.

6 < Fagbladet 10/2007

Vil ha selvstendig AFP-ordning

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Fagforbundet vil videreføre en like god AFP-ordning som i dag. Det skal gjøres ved å løsrive den fra Folketrygdens tidligpensjon. Avtalefestet pensjon må videreføres som en like bra eller bedre ordning enn i dag, slår Fagforbundet fast. – Retten til å arbeide ved siden av pensjonen uten avkorting gir liten mening for dem som ikke orker å stå i arbeid lenger. Det vil være urimelig å straffe dem det gjelder med en dårligere pensjon. Det er også urimelig at det er vanlige arbeidstakere som skal betale prisen for et mer brutalisert arbeidsliv, heter det i en uttalelse fra forbundets landsstyre.

virkelig er utslitt, er det ingen mening i å gi dem et slikt tilbud. De må få tilbud om en god pensjon, sier spesialrådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet.

Skal lønne seg å arbeide Med pensjonsreformen skal det bli mulig å gå av med Folketrygdens pensjon som 62-åring og jobbe ved siden av. Forslaget fra regjeringen innebærer å utforme AFP som et påslag til Folketrygdens tidligpensjon, som skal gis til alle som i utgangspunktet har rett til AFP. Det avviser Fagforbundets landsstyre. – Hvis AFP skal være for de som

Vil todele tidligpensjonen Fagforbundet ser heller at tidligpensjonen todeles, slik at AFP rives løs fra Folketrygdens tidligpensjonsordning. Da kan de som ønsker å jobbe ved siden av velge folketrygdens ordning, mens AFP kan gi dem som ikke orker å jobbe lenger mulighet til å gå av med en god pensjon. – Hvis man bare innretter AFP

skikkelig, vil AFP og Folketrygden bygge opp under hverandre. Det har ikke kommet skikkelig fram i debatten. Nå tror alle at de står i et sterkt motsetningsforhold, sier Rolf Lasse Lund. Kampsak Det er ikke bare Fagforbundet som er opptatt av AFP-ordningen. LOleder Roar Flåthen uttalte nylig at han aldri før har sett et så sterkt engasjement på grasrota i LO, og at LO står samlet mot enhver svekkelse av tidligpensjonsordningen. Tekst: EVEN TØMTE

Første kommune med klimautvalg Rælingen kommune tar grep for å ﬁnne lokale svar på klimakrisa. – Som en kommentator sa, er ikke dette bare et miljøproblem lenger, men et eksistensielt problem for alle. Derfor er det helt naturlig at kommuner og vi som enkeltmennesker tar vår del av ansvaret for å gjøre noe med klimautslippene, sier varaordfører Kathrine Raadim

fra Arbeiderpartiet til NRK Østlandssendingen. Komiteen skal bestå av ni politikere som skal arbeide med å ﬁnne ut hva Rælingen kan gjøre, hvor kommunens problemer ligger, hvor kommunen har mest utslipp og hvor det er mest nyttig å sette inn ressursene. Etter forhandlinger mellom valgvinnerne Ap og SV er det klart at

utvalget skal ledes av SVeren Hanne Kvifte Andresen, mens Ap besetter ordføreren og varaordførerens kontorer. – Miljø og klima er et politisk kjerneområde for SV, og jeg håper virkelig dette utvalget kan gjøre en forskjell i Rælingen kommune, sier Andresen til SVs nettsider. Tekst: EVEN TØMTE

JANS HJØRNE

Banebrytende avtale med HK – Avtalen er et resultat av uenigheter våre forbund har hatt når offentlige arbeidsplasser er blitt privatisert eller satt ut på anbud, forteller Gerd Eva Volden, arbeidsutvalgsmedlem og leder i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Når arbeidsgiveren som følge av omorganiseringen har skiftet arbeidsgiverorganisasjon, har medlemmer av Fagforbundet opplevd å måtte skifte forbund mot sin vilje. Den nye avtalen mellom LOforbundene legger også opp til et utstrakt samarbeid rundt yrkesfaglig opplæring og tillitsvalgtskolering. – Handel og Kontor (HK) har akseptert at folk kan fortsette å være medlem av Fagforbundet selv om arbeidsgiveren skifter arbeids-

Foto: Kari-Soﬁe Jenssen

Tillitsvalgt i 57 år Reidar Tjøstheim har jobbet som likningsrevisor og kemner. Han ﬁkk sitt første tillitsverv som formann i Hetland Kommunale Forening i 1951. Han var leder av distriktsstyret i Rogaland i 27 år og har vært medlem av landsstyret og forbundsstyret i Norsk Kommuneforbund. Tjøstheim har også hatt sentrale verv i Norsk Pensjonistforbund. Som leder for Fagforbundets pensjonistutvalg har han sittet i forbundsstyret fra forbundet ble etablert i 2003 til han gikk av i september i år. JoD

Foto: Per Flakstad

Handel og Kontor og Fagforbundet er blitt enige om en omfattende samarbeidsavtale. Begge parter har gitt og fått.

Gerd Eva Volden, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

giverorganisasjon. En god del av HKs medlemmer får til gjengjeld et tilbud om yrkesfaglige kurs og seminarer i regi av Fagforbundet, sier Mette Nord, arbeidsutvalgsmedlem i Fagforbundet. Det er medlemmer i grenselandet mellom de to forbundene som får tilbud om felles yrkesopplæring, for eksempel sekretærer, IKTmedarbeidere, saksbehandlere og kontorassistenter. Tekst: VEGARD VELLE

Seminar om kvikksølv Fagforbundet inviterer til gratisseminar om kvikksølv og helseskader 6. nov. fra klokka 10.30 til 15.00 i Keysersgate 15, Oslo. Sluttrapporten om helsepersonell og skader på grunn av arbeid med kvikksølv blir lagt fram 1. november. Professor Bjørn Hilt, som har ledet undersøkelsen, vil orientere om de viktigste funnene. Også professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln, og representanter for Nav er invitert. Påmelding sendes til hermann.albert@fagforbundet.no innen 30. oktober.

Satser på fellesskapet – Et statsbudsjett for velferd, helse og utdanning framfor skattelette og privatisering, sa ﬁnansminister Kristin Halvorsen da hun la fram statsbudsjettet for 2008. Det er mye bra i regjeringens forslag til hvordan vi skal fordele godene. En mer rettferdig fordeling skjer blant annet gjennom å skjerpe formueskatten. Likevel er avstanden i veksten mellom privat og offentlig forbruk så stor at den gir økte forskjeller i samfunnet. Overføringene til kommuner og fylkeskommuner gjør det mulig å fortsette utviklingen av tjenestene. Kvalitetsarbeidet er etablert i noen kommuner. Flere kommuner må med. De

«Avstanden i veksten mellom privat og offentlig forbruk er så stor at den gir økte forskjeller i samfunnet. » ansatte må involveres og kvalitetsforbedringer må bli synlig for innbyggerne. Sykehusøkonomien styrkes. Det er JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER også gledelig at opptrappingsplanen for psykisk helse nå oppfylles. Men det hjelper ikke å pøse penger inn i sykehusene uten å endre styringssystemet. Vi forventer at omstillingen i helsesektoren skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det er satt av 1,6 milliarder kroner mer til målrettede tiltak mot fattigdom. Pengene skal først og fremst brukes for at de som står utenfor arbeidsmarkedet skal få hjelp til å komme i arbeid. Regjeringen satser også på tiltak som skal sørge for at alle barn og unge skal få mulighet til å delta og utvikle seg, og at levekårene for de vanskeligst stilte skal bedres. Fagforbundet er glad for satsingen. Sosialstøtten må bli større. Den er fortsatt kun 60 prosent av det som er minimum for livsopphold. Det er et langt stykke igjen til fattigdommen er avskaffet. Fagforbundet er engasjert i fattigdomsbekjempelse, både nasjonalt og internasjonalt. For å nå FNs tusenårsmål, trengs det mye bistand. Det er et mål at de rike landene skal bidra med en prosent av brutto nasjonalprodukt. I statsbudsjettet foreslås det at Norge totalt skal bruke 22,3 milliarder i internasjonal bistand. Statsbudsjettet for 2008 er skritt i riktig retning. Fortsatt er det et stykke igjen til Soria Moria, men et bedre alternativ ﬁnnes ikke. Fagbladet 10/2007 < 7

TEMA

BOLIGPOLITIKK

Da politikken ble til marked Mens foreldregenerasjonen stakk penger under borettslagsbordene for å få tilslag på leiligheter, står dagens unge i banklokalet – med lua i hånda. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Det er tidlig høst og tidlig morgen på Lillestrøm da en stilig kledd Elena Cenepo trer inn i banken. Hun har vært på jakt etter egen bolig i over et år, og for et par dager siden var hun på sin n'te visning – en 54 kvadratmeter ettroms i Blystadlia. Prisantydningen var på 950.000, men kort tid etter at budrunden har begynt, er prisen oppe i 1,1 millioner kroner. – Jeg har ikke lagt inn bud ennå, sier Cenepo. – Jeg vet jo ikke om jeg får lån. Det er over et år siden hun begynte å tenke alvorlig på å kjøpe sitt eget sted å bo. Drømmen var en helt ny og topp moderne leilighet, men i likhet med mange andre førstegangskjøpere måtte hun raskt slå seg til ro med at det ble for dyrt. Døren høy, porten vid?

Forskningssjef Berit Nordahl ved Norsk institutt for by- og region-

8 < Fagbladet 10/2007

PÅ JAKT: Elena Cenepo har lett etter leilighet i over ett år.

forskning (NIBR) peker på at inngangen til boligmarkedet har blitt tyngre de siste årene. – Når vi sammenlikner forholdet

mellom inntekt og gjennomsnittlig pris for en bolig, kreves det flere årslønner for å kjøpe seg en bolig i dag enn det gjorde for eksempel i 1980. Men hvor mange flere årslønner som kreves varierer: Dersom en er på boligjakt i Oslo eller en av de andre større byene, er forholdet nesten fordoblet. Dersom en derimot bosetter seg utenfor de store byene, er ikke økningen på langt nær så kraftig, sier Nordahl. – Den umiddelbare forklaringen er at boligprisene har steget betydelig mer i byene enn i landet for øvrig, mens inntektsveksten i mindre grad er avhengig av hvor en bor. Vi kan ikke forklare de økende etableringsproblemene med omleggingen av boligpolitikken alene. For å forstå utviklingen må vi ta hensyn til sentraliseringen og tilflytting til byene. Det er altså i pressområdene at situasjonen er vanskeligst – spesielt

BOLIGPOLITIKK

TEMA

Fagbladet 10/2007 < 9

TEMA

BOLIGPOLITIKK

for enslige. Én inntekt er sjelden nok til å betjene et lån på en toroms leilighet, noe Elena Cenepo har løst ved å ha to jobber. Hvor er Husbanken?

– Du er i en litt spesiell arbeidssituasjon, vedgår filialsjef Rune Magnussen, som har beæret Cenepo og Fagbladet med sitt nærvær under møtet. De fire bankene Cenepo har vært i før dagens møte, har ikke villet telle hennes fulle inntekt når eventuell lånesum skulle beregnes, fordi de ikke har tatt sjansen på at hun skulle klare å opprettholde den store arbeidsmengden. Noen har bedt henne henvende seg til kommunen, eller til Husbanken, som kan hjelpe vanskeligstilte med innskudd og lån til kjøp av bolig. I etterkrigstiden spilte Husbanken en svært viktig rolle, og har i perioder stått for finansieringen av nesten alle nybygde boliger. I nybyggingsmarkedet har Husbankens rolle derimot gradvis blitt mindre, fordi fordelen med et husbanklån er blitt ubetydelig sammenliknet med lån i andre kredittinstitusjoner. Samfunnsøkonom Rolf Barlindhaug, også han ansatt ved NIBR, og spesialist på boligmarkedet, sier til Fagbladet at Husbanken tidligere fokuserte på nye boliger med rimelige lån til alle som ville bygge innenfor Husbankens kostnads- og arealkrav. – Men nå konsentrerer Husbanken seg i stadig større grad om de aller vanskeligst stilte på boligmarkedet gjennom selektive låne- og støtteordninger, like gjerne rettet mot husholdninger i bruktboligmarkedet, sier han. Barlindhaug har sett på andelen unge som eier egen bolig. – Hvor stor andel av de unge som etable-

10 < Fagbladet 10/2007

JAPPETIDA – MARKEDET OVERTAR n Pris på utleieboliger ble markedsregulert. n Deregulering av borettslag. n Husbankrenten ble markedsstyrt.

kundens evne og vilje til å betale renter og avdrag, forklarer han. – Sikkerheten er underordnet. Det har mest med prising av lånet å gjøre, og avgjør hvor dyrt det vil bli for kunden. Magnussen forteller at de også foretar en helhetsvurdering av kunden. Det som blir sagt under møtet, kan være avgjørende for om kunden får lån eller ikke. Derfor gjelder det å vise at man er på parti med banken. Cenepos pågangsmot og upåklagelige ytre ser også ut til å gjøre inntrykk idet de to bankansatte taster tall inn i beregningsprogrammet som skal vise hennes betalingsevne. Programmet de bruker er basert på tall fra Statens institutt for forbruksforskning, som hvert år utarbeider standardbudsjetter som viser levekostnadene for norske familier. Her regner de ut hvor mye Cenepo har igjen hver måned, etter at hun har kjøpt mat, klær, toalettartikler og møbler. – Møblene kan dere stryke, sier hun. – Jeg har ikke tenkt å kjøpe møbler med det første.

n Utbygging av nye prosjekter ble overlatt til

private aktører. n Oppmykning av reglene i kredittmarkedet. n Forsikringsselskapene ﬁkk lov til å investere

i eiendom.

rer seg i en eid bolig, varierer over tid. Faktisk har andelen gått ned når boligprisene har sunket, og opp når prisene har steget, sier han, og forklarer at økende boligpriser faller sammen med høye forventninger om utviklingen i egen økonomi. – Stryk møblene

I Fokus bank Lillestrøm har kunderådgiver Harald Ringstad bydd på te. – Vi ser først og fremst etter

Jokeren Gjedrem

Men om Cenepo kan klare å betale renter og avdrag nå, må banken være sikker på at hun også vil klare det selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem bestemmer seg for å heve renta et hakk eller to. – Vi vil ikke at låntakerne våre skal måtte ﬂytte på grunn av renteøkninger. Derfor må de klare å betjene lån med en rente opp mot ti prosent, selv om den bare er på seks prosent i dag, sier Magnussen. Etter å ha vært på et nesten historisk lavmål i 2004, har renta gradvis krøpet oppover. Utviklingen i boligmarkedet er en av grunnene til det. På få år har boligprisene steget med 30 prosent, og det har vært helt vanlig at selv små,

BOLIGPOLITIKK

TEMA

Dette er ditt lån: Hvor mye du kan låne til kjøp av bolig, vil variere etter inntekt, familiesituasjon og om du har mye annen gjeld. Fagbladet har regnet ut hvor mange kvadratmeter markedet mener du bør klare deg med. En tommelfingerregel sier at man ikke bør låne mer enn tre ganger bruttoinntekten, og jo lavere og mer usikker inntekt man har, jo forsiktigere bør man være med å sette seg i stor gjeld.

Kvadratmeterpriser august 2007: 34.000 28.400 28.500

Oslo Stavanger Bergen Trondheim

Stavanger:

68m Oslo:

56m

25.500

For det får dere: Trondheim:

Bergen:

75m

67m I BANKEN: Cenepo har allerede vært i ﬁre banker, uten hell. Inntrykket hun gir under møtet med Rune Magnussen (t.v.) og Harald Ringstad, kan bli avgjørende for om boligdrømmen går i oppfyllelse.

Oslo:

28m

Stavanger:

34m Bergen:

En enslig uten barn med årlig inntekt på 320.000 kroner, vil i en typisk situasjon få innvilget 960.000 i lån.

Da kan du kjøpe:

34m Trondheim:

38m

Fagbladet 10/2007 < 11

TEMA

BOLIGPOLITIKK

Hva er løsningen? umoderne leiligheter har gått til ﬂere hundre tusen kroner over takst. På 'an igjen

– Det er veldig frustrerende å se så mange leiligheter gå over takst, sier Cenepo. – På en måte blir man klemt mellom mekleren og banken. Mekleren vil selge til høyest mulig pris, og presser prisen i været, men banken vil jo ikke nødvendigvis låne meg den summen, sukker hun. Cenepo er likevel i en heldig situasjon. Hun er i ferd med å få sin sykepleierutdanning godkjent i Norge, og når det er gjort, kan hun forvente å gå opp i lønn. Slikt gir poeng i banksystemet, og da vi forlot Fokus Bank, har hun endelig fått ﬁnansieringsbevis – på femte forsøk. – Nå skal jeg hjem og ringe mekleren, gliser hun.

Noen dager senere var Fagbladet igjen i kontakt med Elena Cenepo. Leiligheten i Blystadlia hadde blitt solgt mens hun satt i forhandlinger med banken, og hun belager seg på nok en tid med visninger.

12 < Fagbladet 10/2007

– Vi kan ikke ha en boligpolitikk der folk med vanlige inntekter må betale seg i hjel for å komme inn på et ﬁktivt marked, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt, Linn Hemmingsen. – Dagens boligpriser er styrt av et uforutsigbart marked, sier Hemmingsen, og etterlyser en større innsats fra regjeLinn Hemmingsen ringen. Men hva kan regjeringen gjøre? Fagbladet har sett på tre mulige løsninger.

Utbygging av en «tredje sektor»

I Soria Moria-erklæringen lovde regjeringen et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eneboliger. I slutten av august måtte stortingsrepresentant for SV, Heikki Holmås, innrømme at det fortsatt er langt igjen til målet er nådd. Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, er en av forkjemperne for en sterk satsing på tredje sektor. – Når leiemarkedet utgjør 25 prosent av det totale boligmarkedet, er vi nødt til å legge til rette for at det skal være tilfredsstillende for dem som velger å være der. En reell satsing på å bygge boliger uten at det tas kommersielle hensyn, er sterkt savnet. Men NIBR-forsker Rolf Barlindhaug mener at å satse på ikke-kommersielle utleieboliger for andre enn de prioriterte målgruppene, vil ha en begrenset effekt. – Uten en endring i den skattemessige favoriseringen av eierboliger framfor leieboliger, og regelen om skattefrie leieinntekter fra utleie av hybler og leiligheter i eget hus, vil vi få en sementering av strukturen i leiemarkedet, uttaler han.

Kontrollere markedet

Tidligere var det norske boligmarkedet svært kontrollert. Husbanken sto bak brorparten av ﬁnansieringen. Forsikringsselskaper hadde ikke lov til å investere i eiendomsmarkedet. Både utleie- og salgspriser var regulert, og det var ikke lov til å ta ut proﬁtt på kjøp eller salg av borettslagsleiligheter. Denne ordningen var ikke uproblematisk – blant annet var det ikke helt uvanlig å stikke penger under bordet for å få tilslaget. Barlindhaug mener at det urealistisk å gå tilbake på liberaliseringen av boligmarkedet, men at et mulig tiltak er å oppheve fordelene ved å eie egen bolig. Hovedverktøyet er rentenivået: Når trykket i økonomien er stort kan sentralbanken velge å sette opp renta for å dempe forbruket.

Utvikle husbanken

Husbanken har i perioder stått bak finansieringen av nesten samtlige nye norske boliger. I dag finansierer banken bare 15 prosent av nybyggene. Husbanken kan hjelpe boligkjøpere på flere måter. Først og fremst kan de gi lån på andre vilkår enn ordinære, kommersielle banker. Til forskjell fra tidligere, er imidlertid også husbankrenta markedsstyrt, slik at det likevel kreves en nokså god betalingsevne. Husbanken kan gi tilskudd til bygging eller kjøp av bolig, men det gjelder kun de som har det aller vanskeligst. Husbanken kan også bidra med direkte økonomisk støtte til å betjene lån eller betale husleie. Barlindhaug mener at hvis formålet skal være å utjevne forskjeller, vil det å la større grupper bli omfattet av bostøtten, være et godt tiltak.

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

WEB-Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød. Str. 36-42

Nyutviklet sko med unike egenskaper! – produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd. EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskeltretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

WEB-Art 310 nubuk skinn Farger: sort. Str. 36-42

Vår pris

895,! T E H NY

WEB-Art 311 semsket skinn Farger: beige Str. 36-42

Vår pris

995,Art. 294 oljet skinn Farge: rust eller beige (nyhet) Str. 35-42

Art 623 beige/oliven semsket

skinn. Tex-membran, meget god passform. Str. 36-42. Leveres også i sort oljet nubuk Str. 36-46.

599,-

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk!

Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko. Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Navn: ....................................................................................................... Adresse: .................................................................................................... Postnr.: ....................................... Sted: .................................................... Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Fagbladet 10/07

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

Vil informere om EU Fagforbundet Ungdom ønsker å holde Norge utenfor EU, og vil informere ungdom om EUs politikk. Tekst: FRODE RØNNING Foto: EIRIK THOMMESSEN

Fagforbundets ungdomskonferanse ønsker å spre kunnskap om EU blant ungdom. På ungdomskonferansen i Trondheim i midten av september var bekymringen særlig stor for EUs tjenestedirektiv. Kritikerne av direktivet mener blant annet det vil føre til økt sosial dumping, med press på lønninger og arbeidsvilkår. Nyvalgt leder i Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, frykter uklarheter i direktivet vil komme markedskreftene til gode. – Direktivet har blitt forbedret siden det første utkastet, men ved uenigheter vil EU- og Efta-domstolen avgjøre, og de følger en markedsliberalistisk kurs, uttaler Hemmingsen. Hun bemerker at Fagforbundet Ungdom med sitt EUvedtak går litt lengre enn Fagforbundet, som ikke har noe vedtak om Norges forhold til EU, samtidig som hun mener vedtaket er trygt innenfor Fagforbundets politiske grunnlag.

Attraktiv for studenter?

Fagforbundet Ungdom vil de neste åra øke innsatsen for å gjøre seg lekker for studentene. I dag har Fagforbundet 3000 studentmedlemmer – av en total studentmasse på 226.000 ved norske høgskoler og universiteter. Linn Hemmingsen mener Fagforbundet har et veldig godt tilbud til norske studenter. – Vi har et godt yrkesfaglig tilbud, i tillegg til at forbundet er en aktør som blir hørt – både i den politiske debatten og tarifforhandlinger, sier Hemmingsen Hun mener LO-familien til sammen har et godt tilbud til studenter. – Hvis en sykepleierstudent organisert i Fagforbundet har en kveldsjobb på 7-eleven, og får problemer i jobben, får hun hjelp av Handel og Kontor. LO har et tilbud til alle grupper, påpeker Hemmingsen. Aktive ungdommer

De ungdomstillitsvalgte i Fagforbundet satser på at økt oppmerksomhet om politiske saker kan rekruttere ﬂere medlemmer. Ungdomskonferansen ønsker å prioritere en rekke saker: • Reduksjon av norske utslipp av klimagasser. • Bedre lønn for lærlinger. • Mot utvidede åpningstider i offentlig og privat tjenesteyting – for å sikre normalarbeidsdagen.

NYVALGT: Fagforbundets ungdomskonferanse valgte i midten av september Linn Hemmingsen til ny ungdomstillitsvalgt. 14 < Fagbladet 10/2007

Iska

i hundre Den verdensomspennende organisasjonen for offentlig ansatte er hundre år gammel. Tekst og foto: EVEN TØMTE

«Offentlige tjenester av god kvalitet til alle» var slagordet da Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska) markerte sitt hundreårsjubileum. Fagforbundets arbeid med modellkommuner i Norge ﬁkk en framtredende plass da den internasjonale sammenslutningen av offentlig ansatte samlet seg til verdenskongress i Wien. Fagforbundets oppskrift innebærer å lytte til de ansatte, som eksperter på sin egen arbeidsplass. Samarbeid mellom administrasjon, politikere og ansatte, brukerfokus og ansattes egen deltakelse i omstillinger er et bedre alternativ enn privatisering og konkurranseutsetting for å sikre tjenester av

god kvalitet. Det var budskapet som ble framført av leder av Fagforbundets omstillingsenhet Anne-Grethe Krogh og Kristen Dalby fra stiftelsen Imtec for tillitsvalgte fra hele verden. – I begynnelsen trodde Fagforbundet at vi kunne følge noen felles mønstre i arbeidet. Det viste seg å være vanskelig. Hvis man skal involvere brukere og ansatte, må man også ta lokale forhold med i betraktningen. Det betyr at hver enkelt organisasjon må betraktes som unik, og at lite kan standardiseres, sa Dalby. Presentasjonen ble møtt med interesse, men også en del skepsis fra de internasjonale delegatene. Flere av deltakerne mente modellen var uaktuell i den tredje verden, der det er mye fattigdom og det ofte står dårlig til med faglige rettigheter. – Jeg tror ikke fattigdom i seg selv

Danske ved roret Peter Waldorff fra Danske Handel og Kontor tar over som generalsekretær i Iska. Waldorff tar over etter nederlenderen Hans Engelberts, som har ledet organisasjonen i 26 år. Dansken ble valgt etter en tett valgkamp mot Keith Sonnet fra Fagforbundets britiske søsterorganisasjon Unison. Waldorff kommer fra Handel og kontor (HK) i Danmark. Han ﬁkk støtte fra de

< ISKA

• Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Public Services International) er en sammenslutning av 651 fagforbund i 154 land. • Til sammen representerer organisasjonen over 20 millioner arbeidstakere. • Organisasjonen fyller 100 år i 2007. • I Norge er elleve organisasjoner tilsluttet Iska. • Organisasjonen har nettsider på www.world-psi.org • Les mer om Iska-kongressen på www.fagbladet.no og www.psi100.org

er noe hinder for å bruke denne metodikken. Men den krever nok at det er en fagbevegelse som er sterk og anerkjent nok til å kunne opptre som en likeverdig partner, svarte Kristen Dalby.

nordiske forbundene, deriblant Fagforbundet. De neste fem årene skal han lede Iska i dets arbeid for å fremme offentlige tjenester av høy kvalitet, arbeide for migranters rettigheter, motarbeide kommersialisering av vannresurser og sikre rent vann til alle, motarbeide diskriminering, korrupsjon og privatisering, støtte retten til fagorganisering verden over og sterk internasjonal innsats for

å motarbeide global oppvarming og begrense skadevirkningene av klimaendringer. Sistnevnte er et nytt arbeidsområde for organisasjonen, som framhever at bindende internasjonale avtaler under FNs paraply er nødvendig for å hanskes med klimaendringene. Samtidig krever Iska miljøkrav inn i alle offentlige anbud, vann og energi til alle, og at fagbevegelsens medvirkning er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling.

Fagbladet 10/2007 < 15

Statsbudsjettet 2008:

Bra – men er det nok? Kommunene, sykehusene og barnehagene får mer å rutte med i 2008, ifølge statsbudsjettet som ble lagt fram 5. oktober. Men beregninger viser at økningen i det private forbruket fortsatt vil bli langt større. Tekst: EVEN TØMTE

Finansminister Kristin Halvorsen legger fram et statsbudsjett på toppen av en høykonjunktur. Verdiskapningen i fastlandsøkonomien vokser kraftig, og det samme gjør både sysselsettingen og lønnsnivået. I tillegg drar uventet høye oljepriser statens inntekter i været. Hele 319 milliarder oljekroner renner inn i statskassa i år, 18 milliarder mer enn beregningene fra revidert nasjonalbudsjett for 2007.

NØKKELTALL

• Sysselsettingen anslås til å øke med 85.000 personer i inneværende år, den største oppgangen noensinne. Sysselsettingen anslås å øke med 25.000 personer i 2008. • Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til fem prosent i år og fem prosent neste år. • Det private forbruket anslås til å øke med seks prosent i 2007, mens forbruket anslås til å øke med 3,5 prosent neste år. Kilde: NTB

Privat sektor drar ifra

De rødgrønne vil bruke overskuddet fra de gode tidene til velferd snarere enn skattelettelser. Men selv om regjeringen satser mer på kommuner, sykehus og velferdsordninger enn sine forgjengere i statsrådstolene, går det fram av nasjonalbudsjettet at det private forbruket har vokst raskere enn det offentlige under hvert år med rødgrønn regjering. I år har veksten vært dobbelt så stor i det private 16 < Fagbladet 10/2007

forbruket; seks prosent mot 3,1 hos det offentlige. Og i 2008 anslår nasjonalbudsjettet en vekst på henholdsvis 3,5 og 2,3 prosent i privat og offentlig forbruk. De ulike vekstratene gjør at offentlig sektor har blitt redusert fra å utgjøre 54 prosent av landets brutto nasjonalprodukt i 1992, til bare 40,6 prosent i 2006.

Økte inntekter i kommunene

Som fastslått i Soria Moria-erklæringen, skal overføringene til kommunene økes. Regjeringen budsjetterer med at kommunenes samlede inntekter skal opp med 6,2 milliarder kroner i 2008. Dette er mer enn hva man la opp til i kommuneproposisjonen i mai, og inkluderer blant annet 3,6 milliarder til barnehagesatsingen. De frie inntektene til kommunene øker med 1,5 milliarder kroner. I tillegg reduseres kommunenes andel av utgiftene til ressurskrevende brukere med en halv milliard, slik at økningen til sammen blir på to milliarder kroner. Regjeringen mener det vil være nok frie inntekter neste år til å ﬁnansiere 2000 nye årsverk innen pleie og omsorg. Styrking av velferden

– Regjeringen har utrettet mye på kort tid, og er på god vei mot Soria Moria. Det gjelder å holde trykket oppe for å forbedre de offentlige tjenestene på områder som sykehus, kollektivtraﬁkk og fattigdomsbekjempelse, sier Gerd Kristiansen. Fagforbundets nestleder er fornøyd med at den rødgrønne regjeringen har styrket kommunenes økonomi betydelig siden den tiltrådte. Dette har ført til en markert styrking av velferdstjenes-

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Illustrasjonsfoto: Paal Audestad/Samfoto

Vekst i privat forbruk:

6% 2008: 3,5 % 2007:

Vekst i offentlig forbruk:

3,1 % 2008: 2,3 % 2007:

KONTRAST: Det hjelper lite at regjeringen har spyttet inn over tjue milliarder friske kroner i kommunekassene de siste årene. Veksten i privat forbruk er likevel langt større.

tene. Siden 2005 har bevilgningene til kommunene økt med til sammen 20,8 milliarder kroner. LO-leder Roar Flåthen stemmer i: – Regjeringen viderefører en politikk med fast styring av økonomien kombinert med en innsats for arbeidsmarked og velferd. Det tjener LOs medlemmer på en god måte, uttaler han. – Senk forventningene

Også arbeidsgiversiden i kommunene uttrykker glede over regjeringens satsing på kommunene gjennom øremerkede budsjettposter, og bevilgningene til barnehagene og et nytt tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger ønskes velkommen. Men KS-leder Halvdan Skard er skuffet over den beskjedne veksten i kommunenes frie inntekter. – Veksten i frie inntekter er på under én prosent. Ambisjonsnivået må legges opp deretter. Det er nå et politisk ansvar å unngå høyere forventninger enn det er penger til, sier Skard i en pressemelding.

Får penger, må kutte Regjeringen tilfører sykehusene økte midler, men krever til gjengjeld effektivisering. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi med knappe 3,5 milliarder kroner neste år. Dermed vil pasientbehandlingen øke med 1,5 prosent i 2008, ifølge regjeringen. Samtidig får sykehusene beskjed om å kutte i kostnadene. Sykehusene ligger an til et samlet underskudd på én milliard kroner i år, samtidig som regjeringen krever at de skal drive i balanse. Krever større grep – De regionale helseforetakene må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. Dersom de økte bevilgningene skal få tilsiktet effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på omstillingsprosesser i helseforetakene, sier helseminister Sylvia Brustad.

Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen er positiv til at bevilgningene i helsesektoren øker, men tar forbehold. Penger er ikke alt, påpeker hun. – Å pøse penger inn i sykehusene uten å endre systemet, vil ikke hjelpe. I vår lesing av budsjettet så langt har vi ikke sett at det foretas noen større grep. Vi vet at sykehusene må gjennom betydelige omstillingsprosesser. Fagforbundet forventer at dette ikke fører til økt outsourcing. Vi forventer at omstillingene skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner, sier Fagforbundets nestleder. Psykisk helse Regjeringen vil bruke 940 millioner kroner ekstra sammenliknet med 2007 til å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse, som er inne i sitt siste år i 2008. Av dette går 392 millioner til behandling i spesialisthelsetjenesten. Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 10/2007 < 17

«Tilgiv os – vi vidste ikke, hvad vi gjorde» ... het kronikken Henrik Hjortdal og sju andre ledere i offentlig sektor satte på trykk i den danske avisen Politiken. KRITISK: Henrik Hjortdal, direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Der tok de et kraftig oppgjør med seg selv og med New public management, bestiller-utfører-modeller og kontraktveldet. «Vi har satt et veldig system i gang, som utarbeider omfangsrike kontrakter, evalueringer, årsrapporter, akkrediteringer og så videre uten at det har ført til økt tilfredshet med kvaliteten. Mange av de tingene som er blitt innført de siste 10–15 årene for å fremme produktivitet og kvalitet, har nå begynt å hemme den offentlige sektors utvikling. Noen steder er det snakk om direkte destruktiv styring.» Mislykket barn

– Oppgjøret startet i vår med at jeg ytret mine tvil om New public management på et møte med sju andre ledere i det offentlige. Alle var enig med meg. «Barnet» vårt hadde vokst opp og slått inn på feil spor. Nå måtte vi ta ansvaret for å justere kursen, forteller Henrik Hjortdal, direktør for 18 < Fagbladet 10/2007

Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling. De ble enige om å skrive en kronikk. – At vi var åtte personer som signerte slo effektivt ut. Når én person bryter med mønsteret, kan han lett bli oppfattet som en kverulant. To underskrivere er to kverulanter. Men åtte personer er det vanskelig å overse.

Statsråden i Arbeidsdepartementet skrev et brev til alle medarbeiderne i departementet og sa seg enig i at kontrakter må nedtones som styringsredskap. – Utrolig mange sjefer har oppsøkt meg og ment vi var modige og at det var på tide at noen sa fra. Vi har fått en debatt rundt styring og overstyring.

Slår pasienten i hjel

Dårlig kommunikasjon

De statlige lederne innså at New public management gikk mye lenger enn de ønsket. – New public management kan være bra, men man kan få for mye av det gode. For mye penicillin kan ta livet av pasienten. I begeistringen over utviklingstrekk i privat sektor, gikk vi for langt, mener Hjortdal. Innlegget ﬁkk enorm respons. Debatten slo direkte inn i arbeidet med den nye kvalitetsreformen, en statlig satsing med mål å utforme prinsipper for god offentlig service.

Hjortdal mener arbeidsplasser ofte preges av mer styring enn ledelse. – Styring er når lederen deler ut seks punkter som han ber om at blir fulgt opp. Lederen henviser til at han har skrevet en instruks og dermed gitt beskjed om hva som skal gjøres. Jeg tror mer på den personlige ledelsen, der lederen lytter og kommuniserer slik at folk rundt forstår. Det er ikke lenger slik at medarbeiderne gjør det lederen ber dem om hvis de er uenige. Et personlig lederskap er i dag nødvendig, mener Henrik Hjortdal.

Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse.

Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad!

Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst.

Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat.

Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenes nettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også ﬁnne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

PORTRETTET ÂŤDet er mange som faller utenfor, som ikke passer inn i en diagnose, eller et system.Âť

PORTRETTET

Vetle Lid Larssen Alder: 47 Stilling: Forfatter og skribent Aktuell: Med «Norske helter», en satirisk spenningsroman om et samfunnssystem som blir seg selv nok.

Lykkelig som stor Han slo seg hardt i hodet. Det ble det bok av, men han ble også mer redd for kokosnøtter. Tekst: TITTI BRUN Foto: JUNE WITZØE

ETTER UTGIVELSEN av «Norske helter» har forfatter Vetle Lid Larssen sittet i telefonen natt og dag og snakket med mennesker som har slått hodet, eller kjenner noen som har gjort det – i tillegg til alle de som har slått seg andre steder, og hatt vanskelige møter med sykehussystemet. Det er blitt mange historier, den ene verre enn den andre. Når man selv har hatt en hodeskade som har krevd ﬂere års rekonvalesens, så burde man skjermes mot denslags. Men sånn går det når man skriver en alvorlig-lystig spenningsbok om en forvirret manns møte med sykehuset Granvin i de mørke skoger. En svart sykehussatire om et system som er blitt seg selv nok. Lid Larssen har likevel natt og dag, vennlig, men bestemt, avslått alle innstendige oppfordringer om å starte og lede foreningen for vanskelig diagnostiserbare hodeskader. Han tviholder på at han er forfatter og at hans eventuelle hjerneskader er til å leve med, og kanskje til og med er medfødt. Boka hans har også utløst en samfunnspolitisk debatt. Selv insisterer han på at det først og fremst er en roman.

– Men det viser jo at temaet opptar utrolig mange. I sykehussystemet føler folk seg ofte devaluert som mennesker. Måten å møte og vurdere pasientene har endret seg. Før het det legekunst, nå heter det legevitenskap. Et eller annet sted underveis har den humanistiske tilnærmingen til syke mennesker blitt sterkt svekket. Vi må ikke bare ses på som kjøttkaker. Mennesket kommer med hele seg og et sett av problemer, mener Lid Larssen. Så lener han seg fram og legger til. – Nå er det hjelpepleierne, renholderne og portørene som står for det viktigste; de gir omsorg og viser menneskelighet. De holder i hånden, stiller et spørsmål og lytter. – Det må du få med. Det er viktig, poengterer Lid Larssen og understreker det med en bestemt håndbevegelse. DEN SYKE MANNEN i «Norske helter» ﬂykter både fra seg selv og til seg selv – til sykehuset og fra sykehuset. Forvirret? Ja, dette er en thriller. Den handler også om Diagnose-relaterte grupper, forkortet til DRG, som

er blitt til Drit Raske Grunker i det Lid-larssenske språk. Jo høyere DRG, dess mer penger får sykehuset i refusjon fra staten. De energiske behandlerne på Granvin greier sammen å gi en pasient så mange diagnoser at han oppnår 1,75 DRG, noe som er «... nok til å sende en flodhest til Bombay på first business class». Med velformulert galgenhumor, inklusive kunnskapsmettede setninger som «Impresjonsfraktur over motorisk cortex. Og apraksi.» – ledes vi inn i et system som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på flere enn forvirrede menn. OG SYKEHUSUNIVERSET har Lid Larssen grundige og selverfarte kunnskaper om. Noe av det mest skremmende han har vært med på er nettopp å bli utredet for hodeskaden han pådro seg i kjellerboden ved å løpe rett inn i en stålbjelke på et par tonn. På et øyeblikk var det gjort. Det ble starten på flere års fortvilelse. Ulykken har satt spor av mange slag. Brått kunne han ikke lenger lese eller skrive. Kraftige kvalmebølger gjorde ham sengeliggende. Han som helt fra han var liten bare ville skrive, måtte stille spørsmålet; hvis jeg ikke

< Fagbladet 10/2007 < 21

PORTRETTET < Vetle Lid Larssen

kan skrive, hvem er jeg da? Erfaringene har gjort ham mer ydmyk. – Plutselig så jeg min egen begrensning, så hvor svak jeg er. Skrivingen fyller jo livet mitt. Jeg er heldig som er blitt frisk. Det ﬁns folk som sliter i årtier. LID LARSSEN er tilbakelent førende, og dannet engasjert. Mannen er behagelig å høre på; rett og slett vennlig imøtekommende. Andre mener han er litt selvopptatt og navlebeskuende med et svulstig språk og lite innhold. Men det sier kanskje bare de som på avstand så ham som alvorlig ungdom i skolegården. Med lang, mørk frakk og pipe, samt et blått blikk for de dypere meninger i livet. Noen av dem som snakket litt med ham den gangen, påstår at han var mest sær og rar, og slett ikke arrogant. Noen av dem som snakket mye med ham og fortsatt gjør det, sier han er mye mer normal enn det folk ﬂest tror. Og rar. Nitidig, perfeksjonistisk og forfengelig. Snill, men nokså omstendelig å gjøre avtaler med. For ham er det viktig å legge inn alle forutsetninger. Viktige momenter som må nevnes, for hvis ikke... ja, hvis

22 < Fagbladet 10/2007

ikke, kan det jo bli vanskelig å komme presis til middagen. Men så er han god til å lytte hvis han først kommer. Dessuten er han blitt lettere å ha med å gjøre etter at han ﬁkk barn. Kanskje vinner han kontroll når han mister den. Han skjønner mer av andres hverdag, han ringer ikke lenger fra Theaterkafeen sene kvelder og blir skuffet når nybakte spedbarnsforeldre ikke slipper drittbleiene umiddelbart. I LIKHET MED den syke, forvirrede mannen i boka er det heller ikke helt enkelt å fødselsfeste Lid Larssen. Ifølge Dagbladets nettsider er han født

i 1962. Hans tidligere arbeidsgiver Aftenposten påstår han er født i Lofoten. Men i motsetning til den syke, forteller Lid Larssen åpent og ærlig at han er født i Stavanger i 1960 og oppvokst i Oslo. Fra han greide å holde en penn har han skrevet. Etter hvert for Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet. Allerede mens han gikk på videregående skole solgte han stilsikre, snerrende, vittige portretter til pressen. 32 år gammel ﬁkk han Arne Hestenes-prisen, som går til en yngre journalist som har utmerket seg innenfor kultur- og portrettjournalistikk. Målrettet ﬂikket han på ordene, løp

etter manus på trykkeriet når setninger muligens kunne vært enda klarere, spissere, mer velformulert. Når han følte han kunne uttrykt seg enda bedre. Mens han hele tiden drømte om å skrive den store romanen. Så kuttet han ut journalistikken. Nå er han bare skribent og forfatter. Fortsatt jobber han målrettet, om ikke like fanatisk. HAN MÅTTE BLI STOR før han begynte å slappe av. Selv om han fortsatt er veldig opptatt av å prestere, av å lykkes med det han skriver. – Jeg ser bare gevinst ved å bli stor. Livet tar tydeligvis den tiden det tar. Først da jeg var 33 år, fant jeg mitt ståsted. Jeg er ikke blant dem som forgyller årene rundt 25. MER HAR FORANDRET seg. Også forholdet til kokosnøtter. En gang for lenge siden besøkte han en venn som barslet seg i permisjon på en øy i Seychellene. Vetle hadde medbrakt lesearbeid, og tross milde protester plasserte han seg under en av de slanke kokospalmene ut mot havet. Estetisk riktig. Men uklokt i forhold til at fallende kokosnøtter årlig skader mange hoder i de strøk av verden der nøttene henger tett. Der hadde han ikke plassert seg i dag. – Jeg er blitt mer skyggeredd. Samtidig kan man ikke gi seg hen til angsten. I sommer turte jeg å galoppere og stupe for første gang siden ulykken. Og mens den syke, unorske helten i boka virrer videre, poengterer Lid Larssen at tross alle historiene folk har gitt ham, klør det ingen oppfølger i ﬁngrene.

Julebord i maritime omgivelser Tiden er inne for å sikre seg plasser til et julebord utenom det vanlige, benytt muligheten til å bestille det til sjøs på Color Festival. Vi skaper rammen rundt julebordet som gjør at dere garantert kommer julestemning. Våre ansatte vil tilrettelegge for en god kombinasjon av en sosial og faglig agenda. Utbyttet blir en uforglemmelig reise.

Pris pr. person fra kr

800,-

Prisen inkluderer båtreisen t/r i innvendig 2-stjernes dobbeltlugar, møterom, frokost og julebordbuffet eksl drikke. Prisene gjelder for grupper over 10 personer. Spesielle betingelser gjelder.

For informasjon og booking: Telefon: 22 94 44 60, salg.bedrift@colorline.no eller ditt lokale reisebyrå

Opplev sjøen,

glem alt annet

CARPE DIEM – 2008-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet. Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat. Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: torill.hamborg @fagforbundet.no

Fagbladet 10/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGULL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke ﬁnner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Forbigått på jobben SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i forskjellige vikariat på sykehjem i 3,5 år. Jeg har hatt et fast vikariat i 2,5 år på natt i 89 prosent stilling. Da jeg gikk ut i fødselspermisjon, fikk en annen person den stillingen fast. Vi begynte å jobbe den samme måneden og året, men hun var bare timevikar og jobbet sammenlagt omtrent to måneder i året mens jeg jobbet nesten 100 prosent. Stillingen jeg gikk i og som hun fikk, ble aldri utlyst. Ikke en gang internt. Er dette lov? Har hun større krav på den stillingen enn meg? Alle på jobben har trodd at hun har gått i vikariat under min permisjon. Mange har reagert og blitt sinte for at stillingen ikke ble utlyst ettersom flere var interessert i den. Småbarnsmor

SVAR: Spørsmålet du stiller er ikke enkelt å besvare helt presist, selv om det er en praktisk og en ikke helt uvanlig situasjon. Et spørsmål jeg stiller meg, er hva et «fast vikariat» er for noe. I følge arbeidsmiljølovens § 14-9, skal arbeidstaker ansettes fast, med mindre det er gitt spesiell adgang til noe annet

noen andre mens du er i fødselspermisjon. Spørsmålet om hvem, av flere, som har rett til en stilling når den blir lyst ut, er et annet spørsmål. Dersom ingen av dere i utgangspunktet var å betrakte som fast ansatte, er regelen at den som er best kvalifisert, vurdert ut fra kompetanse og skikkethet, skal tilsettes. Dette fremkommer av de fleste aktuelle tariffavtaler, og også av ulovfestet rett i offentlig sektor. Spørsmålet om hva som skal til for å overprøve en slik kvalifikasjonsvurdering, er ikke helt enkelt, men et avvik på et par år i erfaring er ikke i seg selv en avgjørende forskjell mellom ansatte i tilsettingssituasjonen. Kjetil Edvardsen, advokat Fagforbundet

Studentforsikring SPØRSMÅL: Eldstesønnen vår på 19 år har ﬂyttet hjemmefra for å studere. Det jeg lurer på er om innboet hans på hybelen er dekket av min innboforsikring eller om han trenger en egen forsikring? Far

SVAR: Nei, sønnen din trenger ikke en egen forsik-

24 < Fagbladet 10/2007

i loven. Et slikt tilfelle er for vikariater. Et vikariat er i følge loven «arbeid i stedet for en annen eller andre». I utgangspunktet er det da slik at det er tillatt å ansette noen midlertidig i et vikariat. Dersom «fast vikariat» betyr at du gikk inn i en vikarkontrakt for en person som var borte i 2,5 år, så er vikariatet isolert sett lovlig. Dersom situasjonen i virksomheten for øvrig – med totalt forbruk av vikarer, timevikarer og andre midlertidige tilsettinger – tilsier at sykehjemmet burde øke grunnstaben, kan det innebære at du ville hatt krav på en fast ansettelse. Jeg har ikke tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til det spørsmålet, men dersom du skulle vært fast ansatt, så kan ikke arbeidsgiveren din ansette

ring. Din kollektive hjemforsikring gjelder også innboet på hybelen hans. Forsikringen dekker barn som på grunn av utdanning, førstegangstjeneste eller liknende bor utenfor hjemmet, så fremt de ikke har meldt adresseendring til folkeregistret. Barns innbo er uansett medforsikret fram til

de fyller 20 år. Også hvis de fortsetter å bo hjemme etter fylte 20 år er de dekket av forsikringen. Det er først når barnet har fylt 20 år, ﬂytter og melder adresseforandring at det trenger egen forsikring. Magne Gundersen, SpareBank1

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Kan jeg få stipend? SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier og jobber 100 prosent på et sykehjem. Her har jeg jobbet i ﬁre år. Nå ønsker jeg å videreutdanne meg til psykiatrisk hjelpepleier. Har hørt at andre på jobben som har tatt videreutdannelse har fått dekket en del gjennom Fagforbundet. Stemmer dette og hvordan søker jeg eventuelt om stipend? Jeg har snakket med min arbeidsplass om permisjon når jeg må i praksis. Jeg ønsker å ta utdannelsen via nettet over to år slik at jeg kan jobbe samtidig.

Har dere informasjon om dette og hvor det er best å ta utdannelsen? Britt Sissel Helland

SVAR: Alle yrkesaktive medlemmer, eller tidligere yrkesaktive medlemmer som nå er i en studiesituasjon, kan søke om utdanningsstipend. Til alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gis studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer, utbetales det halvpar-

ten av egne utgifter inntil 12.000 kroner per år. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre – for eksempel arbeidsgiver eller trygdeordninger. Du ﬁnner informasjon om ordningen og søknadsskjema på www.fagforbundet.no under «Bli medlem, se dine medlemsfordeler» eller på seksjonenes hjemmesider. På Seksjon helse og sosial sine hjemmesider ﬁnner du opplysninger om videreutdanning i psykisk helsearbeid under:

Erna Hansen

Tilrettelegging

Billig strøm SPØRSMÅL: Flere har spørsmål knyttet til strømavtalen LOfavør har med NorgesEnergi. Et medlem forteller at hun ble ringt opp av NorgesEnergi og takket ja til å bytte over til LOfavør strøm. Men siden har hun ikke hørt noe mer. Derfor lurer hun på om hun har fått LOfavør strømavtalen? En annen sjekket prisene på fakturaen mot andre leverandører. Han kunne ikke se at han hadde fått en strømpris blant de fem beste i referanselisten, som NorgesEnergi lover. Holder ikke NorgesEnergi prisløftet sitt?

SPØRSMÅL: I den siste tiden har synet mitt gradvis blitt verre på grunn av sykdom, og jeg kommer ikke til å bli bra igjen. Jeg jobber med data på arbeidsplassen og trenger nå tilrettelegging. Arbeidsgiver ser ut til å ha problemer med å få dette raskt på plass og viser til store kostnader i forbindelse med et skjermforstørrelsesprogram. Hva kan jeg kreve og hvem bør jeg involvere? Hvilke regler og rettigheter har både jeg og min arbeidsgiver? Thomas S., Vestlandet

Prisbevisst

SVAR: Å bytte strømleverandør kan ofte ta litt tid. Det kan være grunnen til at du ikke har hørt noe mer. Jeg råder deg til å gå inn på www.lofavor.no for mer informasjon, eller du kan ringe medlemstelefon 815 32 600 (tast 5 og deretter 1). På spørsmål om Norges-

Fagskoler/videreutdanninger for helseog sosialpersonell. Dette er en omfattende informasjonsportal for helseog sosialfag med ulike fagskoleutdanninger som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) per mai 2007 har godkjent innen helseog sosialfag. Videreutdanningene er spredt over hele landet. Her får du blant annet opplysninger om hvordan de ulike utdanningene er lagt opp og hva som kreves.

Energi holder prisløftet sitt, så er svaret et klart ja. I 2006 endte de blant de tre beste med en vektet gjennomsnittspris for Topp fem-garantien på 54,54 øre/kWh. Garantien innebærer at gjennomsnittlig kraftpris i perioden fra nyttår til nyttår skal være blant de fem rimeligste målt mot en liste over de 20

største strømleverandørene i Norge. Når du sjekker en enkelt faktura, kan det hende at prisen i akkurat den perioden ikke er blant de fem laveste. Men for hvert hele kalenderår vil prisen i gjennomsnitt være blant de fem laveste. Magne Gundersen, SpareBank1

SVAR: Du kan få hjelp til å få lagt til rette arbeidsplassen din slik at du kan beholde jobben din. Søknad om hjelpemidler går igjennom NAV/Hjelpemiddelsentralen i ditt hjemfylke/by. NAVs ansvar gjelder når behovet er varig. Det vil si at lege må dokumentere sykdommen din, og at den er varig. NAV opplyser at «varig» tolkes som man har < Fagbladet 10/2007 < 25

DIN JOURNALIST

hatt sykdommen i over to år. Men det kan også tolkes som «varig» for framtida hvis sykdommen har kommet senere. NAV ﬁnansierer ikke tilrettelegging som er arbeidsgivers ansvar ut fra arbeidsmiljøloven 4-6, «Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne». Der står det at arbeidsgiver, «så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid». Det er innenfor tolkningen av «så langt det er mulig» dette avgjøres. Det kreves mer av en stor bedrift enn av en liten. Bedriftens økonomi kan det også tas hensyn til. Hvis du er ansatt i en IA-virksomhet (inkluderende arbeidsliv), kan arbeidsgiver søke om tilretteleggingstilskudd for utgifter i forbindelse med tilrettelegging i tilfeller der NAV ikke gir stønad. Ellers er det ingen støtte til arbeidsgiver i ditt tilfelle. Søknadsskjema fylles ut og sendes til Hjelpemiddelsentralen i ditt hjemfylke (www.nav.no/skjema). Dokumentasjonen som må følge søknaden er følgende: • Attest fra lege, i ditt tilfelle øyelege. • Individuell oppfølgingsplan som er skrevet av arbeidsgiver og deg i fellesskap. • Mulig en arbeidsplassvurdering ved fysio- eller ergoterapeut. (Bedriftshelsetjenesten/ kommunehelsetjenesten) ( IAvirksomheter kan søke råd hos Arbeidslivssenteret). • Beskrivelse av hjelpemiddelet. Hjelpemiddelsentralen kan bidra med råd og veiledning. • Beskrivelse av hvem som er ansvarlig for opplæring og oppfølging. Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

26 < Fagbladet 10/2007

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Oppklaring av minstelønn Sammenhengen mellom lønn, ansiennitet og utdanning kan lett skape kaos. Artikkelen «Betaling under minstelønn» side 26 i Fagbladet nr. 8/2007 kan virke noe uklar. Svarene er basert på konkrete spørsmål vedrørende minstelønn for stillinger uten krav til utdanning og for fagarbeiderstillinger. Vi gjengir derfor minstelønn for begge nivåer og ansiennitetstrinn fra 1. mai 2004 til 1. mai 2007. Datoene som er gjengitt er de tidspunktene det ble foretatt endringer i tariffavtalen med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). <

MINSTELØNN – 1. MAI 2004

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende <

Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende <

4 år

8 år

10 år

196.000

201.000

211.000

234.000

240.000

221.800

226.800

231.800

249.000

255.000

0 år

4 år

8 år

10 år

206.500

211.500

226.000

254.300

232.300

237.300

246.800

269.300

0 år

4 år

8 år

10 år

217.100

222.100

236.800

265.800

243.200

248.300

257.900

281.000

MINSTELØNN – 1. MAI 2006

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning

MINSTELØNN – 1. MAI 2006

Ansiennitetstrinn Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger eller tilsvarende

1. jan 2005

0 år

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Trist å se

Hele livet

Politisk kontroll

Hovedverneombud Vidar Evje konstaterer at de ansatte i hjemmetjenesten i Oslo har fått det verre siden Rett Hjem-kampanjen startet.

Anette Skeie Jakobsen syntes livet på sjukehjem var skremmende innholdsløst, og bestemte seg for å gjøre noe med det.

Det er nødvendig med folkevalgt styring av sykehusdriften. Verken selskapsmodellen eller statsforetaksmodellen er egnet, mener fokusforfatteren.

30 <

43 <

44 <

Blir ikke inkludert Mennesker med funksjonshemning har ikke fått lettere tilgang til arbeidsmarkedet de siste årene.

Rekruttering – Yrkes-NM betyr mye for rekruttering til helsefagarbeiderfaget. At vi har så ﬂinke representanter for et nytt fag, gir et ekstra løft, mener rådgiver Wenche Skorbakk i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Fagforbundet organiserer alle yrkesgrupper innen pleie og omsorg og spiller en aktiv yrkesfaglig rolle gjennom Prosjekt helsefagarbeider. Fagforbundet er også meddarrangør av yrkes-NM i Stavanger i oktober 2008. De to gullvinnerne er begge medlemmer av Fagforbundet.

Sysselsettingen blant funksjonshemmede går ikke opp selv om flere av dem ønsker å arbeide. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede ligger på litt over 45 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 17 prosent, eller 46.000 personer, av de funksjonshemmede som ikke har arbeid, ønsker å jobbe. – Et arbeidsmarked som skriker etter flere hender, kan ikke ignorere at tusenvis av funksjonshemmede ønsker å komme i arbeid. Både myndighetene og arbeidsgiverne er ansvarlige, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) til ffo.no. Langt flere funksjonshemmede enn i befolkningen for øvrig arbeider deltid. Mens nesten 27 prosent av den totale arbeidsstokken jobber deltid, er det over 48 prosent av personer med funksjonshemning som kun har en deltidsstilling. Blant kvinner med funksjonshemning arbeider nesten 66 prosent deltid. Det tilsvarende tallet for alle kvinner i arbeid er i underkant av 43 prosent.

Tekst og foto: MARIA WATTNE

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TOK GULL: Marit Håland Vestheim og Ina Christine Jevnheim blir gratulert av helseog omsorgsminister Sylvia Brustad.

Norsk seier Marit Håland Vestheim og Ina Christine Jevnheim vant nordisk yrkesmesterskap i helsefagarbeid. – Dette gikk bra, og er god trening før VM i Japan, sier vinnerne fra Mesna videregående skole på Lillehammer. De to 19-åringene tok seieren i yrkes-NM i helsearbeiderfaget, som ble arrangert for første gang i oktober 2006. Helsefag er en lagkonkurranse, og det norske laget på to skal delta i World Skills, eller yrkes-OL, i Japan 14. november. Den nordiske konkurransen arrangeres blant annet for å få trening i å konkurrere på engelsk. – Vi hadde gruet oss mye på forhånd, men da vi kom opp på scenen og begynte, glemte jeg fort både at det gikk på engelsk, og at det satt folk i salen, sier Marit

Håland Vestheim og Ina Christine Jevnheim. Rutinerte De norske gullvinnerne er fornøyd og overraskende opplagte etter å ha vært gjennom forberedelse, gjennomføring og evaluering på engelsk. Oppgaven var å assistere en eldre kvinne med afasi og hjerneslag etter et fall. Alt skulle gjøres på scenen i et auditorium. – Dette er et yrke med mye utfordringer. Det er en av grunnene til at jeg liker arbeidet. Det, og muligheten for å hjelpe andre

folk, gjør at du får mye igjen sjøl av jobben, sier Håland Vestheim. Både hun og Jevnheim jobber på sjukeheim og i hjemmetjeneste i helgene.

Fagbladet 10/2007 < 27

AKTUELT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Skuffende av Arbeidstilsynet – Det er skuffende og slapt av Arbeidstilsynet ikke å gi pålegg til Trondheim kommune angående nattevaktsordningen, mener hovedtillitsvalgte Inger Tyvoll og Per Hjertaas.

Krass kritikk av eldreomsorgen – Politikerne bedriver en politikk i eldreomsorgen som øker presset på sykepleiere og øvrig fagpersonell, samtidig som den faglige kvaliteten reduseres. Det mener professor Halvard Vike, som sier rett ut at eldreomsorgspolitikken har fått et mer systematisk, hyklersk preg. – Pleiepersonalet gjøres ansvarlig for å realisere for lav kvalitet og sviktende pleie fordi politiske ansvarlige ikke ser seg råd til nødvendig kompetanse, sier Vike i en pressemelding. I rapporten «Velferdspolitikk ved reisens slutt» leverer han og medforfatter Heidi Haukelien krass kritikk rettet mot politikerne. Ikke samsvar – Politisk loves og vedtas det stadig økende brukerrettigheter. Men kravene til ytelser er større enn ressursene som stilles til rådighet, sier Vike. I en rekke studier har han sett på forholdet mellom politisk styring, realisering av faglig kvalitet og arbeidssituasjonen til fagpersonell i eldreomsorgen. – Lokalt må utgiftene bringes 28 < Fagbladet 10/2007

under kontroll, og dette betyr også å bringe kvalitetsutviklingen under kontroll. Eldreomsorgen er den klart viktigste salderingsposten når økonomiske avgjørelser tas. Men det er uhyre sjelden at enkelte tjenester eksplisitt nedprioriteres. I stedet skal ressursene fordeles på ﬂere brukere, sier Vike. Dermed havner ansvaret for å prioritere hos de ansatte. – Når fagfolk reduserer kvaliteten for å yte det nødvendigste til alle, utøver de umulige politiske prioriteringer på vegne av politikerne, sier Vike og Haukelien. Fornekter kvalitetssvikt – Spørsmålet om hva som skjer når begrensede ressurser skal prioriteres, er ikke gjenstand for seriøs politisk debatt. Til tross for omfattende dokumentasjon på en utilstrekkelig eldreomsorg, fremstår kvalitetssvikt som overraskende i politikken, sier Vike. Vikes erfaring er at kvalitetssvikt i eldreomsorgen ofte fornektes, og at ansvaret for å realisere god kvalitet gjøres til et personlig ansvar for sykepleierne og andre ansatte. Tekst: JOHAN VOTVIK/Helserevyen

I fjor henvendte Fagforbundet seg til Arbeidstilsynet for å få vurdert om nattevaktsordningen er i strid med arbeidsmiljøloven. Ved ﬂere sykehjem arbeider pleiere alene, og må forlate avdelingen for å hjelpe til på en annen i akutte situasjoner. Det oppleves som vært stressende. Dårlig arbeidsmiljø I april i år innkalte Arbeidstilsynet partene til et møte. I sin tilsynsrapport til kommunaldirektør Tor Åm skriver de at kommunen må gjøre noe med den marginale bemanningen og sier videre: «Arbeidstilsynet understreket

Skolering av instruktører Fylkesmannen i Finnmark har bevilget penger til særskilt skolering av instruktører i helsearbeiderfaget på bakgrunn av kompetanseløftet. Siden helsefagarbeiderfaget er nytt, ønsker fylkesmannen å bidra til at instruktørene får spisset sin kompetanse. Først ute er Vest-Finnmark. Målet er at alle som tar inn lærlinger i helsefagarbeiderfaget, skal få tilskudd til ekstra opplæring av instruktører. ASR

ellers i møtet viktigheten ved at ingen ansatte skal være nødt til å forlate arbeidsstedet etter traumatiske opplevelser uten å ha fått bearbeidet sine opplevelser overfor en eller annen form for støtteapparat, det være seg overfor kolleger, leder eller bedriftshelsetjeneste.» Arbeidstilsynet konkluderer med at partene må sette ned en gruppe som skal ta for seg problematikken omkring opplevd dårlig arbeidsmiljø for nattevaktene, men tilsynet gir ingen tidsfrister. – Vi tolker Arbeidstilsynet dit hen at de ikke tør å gi pålegg fordi det vil få store økonomiske konsekvenser. Det er påfallende at tilsynet gir pålegg når det gjelder bygg- og anleggsbransjen, men når det gjelder ansatte og eldre i Helse-Norge, tør de ikke å etterleve arbeidsmiljøloven. Våre

Flere på heltid Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) ønsker å øke andelen heltidsansatte for å dekke behovet for helsepersonell. I rapporten En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell går direktoratet også inn for tiltak som kan redusere avgang. Dessuten bør ufaglærte kvaliﬁseres, og det bør satses sterkere på rekruttering. I st.prop. nr. 1 (2006–2007) forplikta regjeringen seg til å føre en politikk som motarbeider strømmen av helsearbeidere fra fattige land. De ba SHdir om å utrede et grunnlag og elementer til en slik politikk. Denne skal nå vurderes av Helse- og omsorgsdepartementet, melder Helserevyen. KES

AKTUELT

Kultur + helse Med to grep på gitaren kan pleierne dra musikken inn i dagliglivet på sjukehjemmet. Og når kulturskolen også legger noen av sine øvelser til en avdeling, er kulturtilbudet straks mange hakk bedre på Ørland sjukehjem.

medlemmer opplever å måtte gi en uverdig omsorg til de eldre på sykehjemmene. Det er vi, de tillitsvalgte, som nå har bedt om at saken tas opp i Arbeidsmiljøutvalget, sier Tyvoll og Hjertaas. 53 nye årsverk Bystyret vedtok i juni å bevilge penger til 53 årsverk ved sykehjemmene i byen. Ti av stillingene er øremerket aktivitører. – Vi tror at de økte bevilgningene er et resultat av pårørendeaksjonen som har pågått en

FORTSETTER PRESSET: Hovedtillitsvalgte Inger Tyvoll og Per Hjertaas i Fagforbundet i Trondheim er skuffet over Arbeidstilsynets manglende pålegg.

stund, sier Tyvoll og Hjertaas, som håper at kommunen oppfyller lovnader om økte stillingsandeler for alle de som jobber deltid innenfor helse og velferd. – Vi vil selvsagt følge opp de krav som Arbeidstilsynet setter til kommunen, sier en ordknapp kommunaldirektør, Tor Åm. Tekst og foto: GRETA DALEN

Flinkere med folk

Kulturskolen og sjukehjemmet i Ørland kommune har gått sammen om å utvikle et lavterskeltilbud. På Fagforbundets seminar om Kreativ Omsorg fortalte rektor ved den kommunale kulturskolen Gunn Kristin Ørsleie, daglig leder ved sjukehjemmet Eva Tyskø Sivertsen og prosjektmedarbeider Margaret Aune om sine erfaringer med å trekke veksler på bibliotek, forsvar, frivillighetssentralen, folkehelsa og andre organisasjoner i lokalmiljøet. Hver uke – Vårt mål er at alle eldre skal oppleve kultur hver uke. Vi tror det gir økt livsglede og bedre helse, sier Aune som arbeider som lærer ved Kulturskolen i tillegg til at hun har vært engasjert i prosjektet Helse + kultur = sant. De tre foredragsholderne har alle arbeidet for å bringe mange former for kultur inn på sjukehjemmet. Leseombud har fått kurs på biblioteket for å få tips om valg av litteratur og stemmebruk, de har arrangert ettermiddagsdans, og de har

samarbeidet med Steinerskolen som har en gruppe elever som har lyst å ha kontakt med eldre mennesker. I løpet av prosjektperioden har hver avdeling på sjukehjemmet fått sin kulturkontakt. Og ikke minst; mange av pleierne har tatt et gitarkurs slik at de behersker to grep og dermed har et repertoar som er stort nok i massevis. Innkjøp – Vi har kjøpt inn et ﬂyttbart piano, tolv gitarer med stativ, stemmemaskin til gitar, lydanlegg og oppslagtavler som brukes til å informere om hva som skal skje de nærmeste dagene og ukene. – Da har de eldre noe å se fram til og glede seg til. Men vår erfaring er at det som koster minst, er det aller mest populære tilbudet. Når barna kommer på besøk for å holde huskonsert i stedet for å øve på kulturskolen, ser vi at de gamle løfter hodet, og føttene kommer i bevegelse. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

40.000 medarbeidere i pleie- og omsorgstjenestene i 270 kommuner har gjennom tre år deltatt i kompetanseutviklingsprosjektet Flink med folk. En Fafo-rapport konkluderer med at lederkompetansen er styrket, og at ledere og medarbeidere nå samarbeider bedre. Flink med folk er et ﬁreårig samarbeidsprogram mellom regjeringen og KS. Målet med prosjektet er å bidra til bedre kvalitet i tjenestene gjennom å styrke ledelses- og

medarbeiderkompetansen i den enkelte kommune. Regjeringen og KS vil videreføre de gode erfaringene fra Flink med folk i satsingen Flink med folk i første rekke. Første del av den nye satsingen har fokus på tverrfaglig ledelse knyttet til psykisk helse og rus. Andre del av Flink med folk i første rekke skal styrke kommunenes arbeid med kompetanseplanlegging og lokale utviklingsprosjekter. Dette arbeidet starter opp med lokal aktivitet i høst. KES

Foto: Margaret Aune Klette

Lederne i pleie- og omsorgstjenestene er blitt bedre. Også samarbeidsklimaet er blitt bedre i de kommunene som har deltatt i Flink med folk.

LIV I PAUSEN: Av og til bruker pleierne halve matpausen for å holde de to grepene ved like. Her øver Anne Iversen (t.v.), Unni Kirkbak og Randi Lund. Fagbladet 10/2007 < 29

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fortsatt stort tidspress Rett hjem-kampanjen viser at det er mulig å bedre arbeidsforholdene til de ansatte i hjemmetjenesten. Og mange kommuner har klart det. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Arbeidstilsynet har siden 2002 gjennomført 2300 tilsyn i alle landets kommuner. Rett hjem-kampanjen har ført til forbedringer av arbeidsmiljøet for ansatte i hjemmetjenesten i ﬂere kommuner, men mange gjør fremdeles ikke nok for å bedre arbeidsforholdene. I en oppsummering av kampanjen 30 < Fagbladet 10/2007

opplyser direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet at situasjonen er forverret i 161 av virksomhetene hvor Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn. Hun mener situasjonen er verst i Oslo. Selv om situasjonen for landet som helhet nå er bedre enn da kampanjen startet, opplever ansatte i nesten

åtte av ti enheter at tiden ikke strekker til. Kortere liggetid på sykehus og dårligere funksjonsnivå hos brukerne øker utfordringen. Arbeidstilsynet registrerer også at ﬂere rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser nå kommer under hjemmetjenestens ansvar.

Forverring i Oslo Oslo kommer dårlig ut av Rett hjem-kampanjen. Arbeidstilsynet har i sin tredje tilsynsrunde varslet kommunen om 440 pålegg. Arbeidstilsynet har vurdert hjemmetjenestens arbeidsforhold sett i lys av tidspress, tunge løft, opplæring i tunge løft, uheldige arbeidsstillinger og risiko for vold og trusler. – På alle områdene har kommunen store utfordringer, sier Helge Sporsheim, leder i Seksjon helse og sosial i Oslo.

er utarbeidet planer for hvordan man skal få bukt med det. Det tilsvarende tallet var 21 prosent ved forrige tilsyn. Fordi de ansatte ofte er utsatt for vold eller trusler om vold, er det nødvendig at hjemmetjenestens folk får opplæring i hvordan de skal møte slike situasjoner. Men hele 78 prosent av virksomhetene som trenger det, får det ikke.

Trist lesning – Disse tallene viser en kraftig forverring av arbeidsforholdene i hjemmetjenesten, sier Vidar Evje, sentralt Tidspress hovedverneombud i Som eksempel på Helge Sporsheim Oslo kommune. Han hvilke utfordringer syns det var trist å lese om den Oslo kommune har, nevner negative utviklingen for de Sporsheim tidspresset. ansatte i hjemmetjenesten i – Bare i 13 av kommunens hovedstaden. virksomheter er dette ikke et Kommunen ﬁkk ﬂere pålegg i problem. I 30 prosent er det et forbindelse med første tilsynsproblem som det blir gjort noe runde i 2003. med. Men det verste er jo at de – Ved neste runde i 2004 var ansatte i hele 57 prosent av det heller ikke noe glansbilde, virksomhetene opplever tidsmen mye var på rett vei. Jeg press som et problem uten av hadde håpet på fortsatt forbeledelsen tar tak i det, mener dring, men dessverre er tilstanseksjonslederen i Oslo. den verre enn den var i 2003. Evje er spesielt skuffet over at Farlige situasjoner tilsynet har fått dokumentert at Ansatte i hjemmetjenesten er det står svært dårlig til med det svært utsatt for vold og trusler. systematiske HMS-arbeidet i I 48 prosent av virksomhetene kommunen. er dette et problem uten at det

Minuta søsterur Minuta digitalt ur

kr 299,-

kr 399,-

Festenål

Festeklemme

Uret leveres med hvit lenke. Fargede lenker må bestilles separat. Hvit

Gul

Blå

Rød

Fremtidens arbeidsur Dette er uten tvil fremtidens arbeidsur. Gummilenken er laget av helstøpt silikon som beskytter uret mot støt og slag. Du kan desinfisere gummilenken med GX+ eller et annet desinfeksjonsmiddel. Den geniale utformingen gjør at uret alltid henger riktig vei. Leveres med både tradisjonell festenål og praktisk festeklemme. Uret leveres med hvit lenke. Fargede lenker må bestilles separat.

Bestill GRATIS KATALOG på www.Health-Workers.com eller tel 33 48 60 50.

Groove arbeidssko

kr 599,-

Suksessfaktorer

Evalueringen av kampanjen for å bedre arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten konkluderer blant annet med at det er blitt mer legitimt å si fra om uheldige forhold, og at det er blitt større aksept for at arbeidsmiljøloven gjelder.

Det som kjennetegner kommuner med bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten, er at toppledelsen gir klare signaler og etterspør aktivitet i HMSarbeidet. De beste kommunene er opptatt av at grunnbemanningen er stor nok, og at arbeidsmiljøloven blir fulgt.

En herlig sko å gå i. Bløt og god...hele dagen! Groove er laget av ekstra mykt skinn. De ventilerende detaljene sørger for at svette og lukt fordufter. Groove er skli-sikker og setter ikke merker i gulvet. Innleggssålen er uttagbar og sørger for ekstra god støtte i helparti. Suveren demping.

FB2007-10

Groove arbeidssko

Bestill på www.Health-Workers.com Ordretelefon 33 48 60 50 Fagbladet 10/2007 < 31

Trimmer

ned sykefraværet Ved Ringerike sykehus er pausetrim for ansatte et effektivt middel mot å få ned sykefravær og hindre belastningsskader. Tekst og foto: ELI BONDLID

Heftige rytmer fra Madonnas siste hits sørger for takten når «den store hvite ﬂokk» fra husøkonomavdelingen ved Ringerike sykehus har pausetrim i kantina. Smilende kunne personalkonsulent Steffen Brørby følge de 15 damene som tøyde opp stive muskler. Belastningsskader

– Mens sykefraværet øker ved andre foretak i Helse Sør, ser vi at Ringerike sykehus klarer å holde det stabilt på åtte prosent. Pausetrim er et ledd i å senke sykefraværet, fremme nærvær ved å holde folk i jobb og er et bra arbeidsmiljøtiltak, oppsummerer han. Mellom 50 og 100 ansatte ved sykehuset er ukentlig med på pause. – Å redusere sykefraværet er også viktig for å være et kostnadseffektivt sykehus, sier Brørby.

– Slitasjeskader er noe renholdspersonalet er svært utsatt for. De har en slitsom og krevende jobb. Trim er Sofus derfor viktig, så vi møtes til Pausetrimmen ble initiert pausetrim i kantina to av Sofus (sykehusets ganger i uka. Dessuten er organ for uforglemmelige det sosialt og hyggelig, for sammenkomster) som vi jobber jo på hver våre plasser og ser hverandre lite FORNØYD: Personalkon- hver avdeling nå har sulent Steffen Brørby er ansvaret for. Sofus skal ellers, sier avdelingsleder fornøyd med de stabile stimulere til trivsel og Randi Riis Strøm. tallene for sykefraværet lage sosiale arrangement Avdelingen har et eget ved Ringerike sykehus. til glede for de ansatte. trimopplegg som er laget av Pausetrimmen er bare ett av trimtilen fysioterapeut ved bedriftshelsetakene. Det arrangeres også stavgang tjenesten. etter jobb på onsdager, og etter jobb Sykefraværet på torsdager trener de til RingeriksSteffen Brørby er svært godt fornøyd maraton. I fjor stilte 60 deltakere fra med tallene for sykefraværet. sykehuset opp i maratonløpet. 32 < Fagbladet 10/2007

BARE DAMER: De er ﬂest damer. Den eneste hanen i kurven var ikke med på trimmen akkurat i dag.

– I vår arrangerte vi dansekurs, med line dance og swing. Vi har også egen hyttegruppe og planlegger egen sykehusrevy, sier Brørby. Seniorpolitikk

Steffen Brørby poengterer at det er viktig å satse langsiktig dersom man skal klare å få ned sykefraværet. At helsepersonell kan bli lengst mulig i arbeid, er noe Ringerike sykehus jobber for. En egen seniorpolitikk er under utarbeidelse. Målet er at folk kan fortsette fram til pensjonsalder. Sykehuset prøver på et tidlig tidspunkt å fange opp ansatte med sviktende helse, men som fortsatt har funksjonsevne. Å fremme et godt arbeidsmiljø er viktig for å fremstå som en god arbeidsplass. – I fjor ﬁkk vi årets arbeidsmiljøprisen fra LO, men selvsagt er det alltid ting å jobbe med, sier personalkonsulent Steffen Brørby.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 10/2007 < 33

Nyttig ĂĽ kje

FRAMSTEG: â&#x20AC;&#x201C; Vi har avtaler som legg til rette for betre samhandling og dermed eit meir samordna pasientmottak, meiner Tove Rosseland (t.v.) og Reidun Kvinnsland.

34 < Fagbladet 10/2007

enne kvarandre Samhandlinga mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta kan vere vanskeleg. I Karmøy har dei tilsette opplevd kor viktig det er å møtast og sjå korleis dei andre arbeider. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Etter to veker på sjukehuset i Haugesund kunne ho nesten ikkje vente med å kome attende til jobben i heimetenesta på Skudenes. – Eg var heilt gira og ville fortelje dei andre om alt eg hadde lært, fortel Ellen Karin Steinkjella. Ho er ein av 80 tilsette i Karmøy kommune som til no har fått høve til å hospitere på sjukehuset. Hospitering

Sjukehuset i Haugesund har inngått ﬁre samarbeidsavtaler med ti kommunar. Karmøy er ein av kommunane, og avtala om hospitering er ei av avtalene. To av avtalene omfattar somatiske pasientar som er blitt handsama på sjukehuset, og som treng hjelp frå <

SAMHANDLING I HELSE FONNA

Helse Fonna HF omfattar mellom anna dei somatiske sjukehusa i Haugesund, Stord og Odda. Desse dekker 19 kommunar og 165.000 innbyggjarar. Alle avtalar som er utvikla og framleis er i drift, er retta mot somatiske pasientar som treng kommunale tenester etter utskriving frå sjukehuset. Dei har ﬁre samarbeidsavtaler: • Avtale om hospitering. • Avtale om inn- og utskrivingsplanlegging. • Avtale om spesialopplæring. • Avtale om samarbeidsutval.

kommunehelesetenesta når dei kjem heim igjen. Steinkjella er utdanna både som hjelpepleiar og omsorgsarbeidar og har vore tilsett i heimetenesta i 17 år. På sjukehuset fekk ho hospitere på to svært ulike avdelingar. – Fyrste veka var eg på ei avdeling der eg for det meste observerte. I ettertid har eg tenkt at eg kanskje kunne ha gjort meir, seier ho. Den andre veka var Steinkjella på ein annan avdeling. Her var dei godt førebudde på at ho skulle kome, og på at ho både skulle ta del i arbeidet og lære av pleiarane på sjukehuset. Heile tida medan ho hospiterte på sjukehuset, fekk ho også ein eller to timar med teoretisk opplæring saman med hospitantane frå dei andre kommunane. – Alt i alt var det kjempenyttig, meiner ho. Steinkjella nemner at ho til dømes lærte om nye prosedyrar og utstyr for kateteriseringer av kvinner. – Dette var til stor nytte i forhold til ein av brukarane i heimetenesta. Betre forståing

Eit anna resultat av hospiteringa på sjukehuset er at Steinkjella skjønar betre korleis dei har det. – No er eg glad for at eg er der eg er. Medan dei arbeider med alle rundt seg heile tida, er vi saman med ein og ein brukar, seier ho.

«Eg var heilt gira og ville fortelje dei andre om alt eg hadde lært.» Ellen Karin Steinkjella

Samarbeidet om samhandling, utarbeiding av avtaler og hospitering har alt saman gjeve dei tilsette i kommunehelsetenesta auka innsikt i arbeidstilhøva ved sjukehuset. Dei tilsette på sjukehuset har også lært mykje om helsearbeidet i kommunane. Ei av dei som har vore med sidan prosjektet starta, er Tove Rosseland, rådgjevar for tenesteyting i Karmøy kommune. – Det er lett å meine noko om korleis andre skal oppføre seg. Særleg når du ikkje kjenner rammevilkåra til < dei andre, seier Rosseland. Fagbladet 10/2007 < 35

FANTASTISK: – Eg hadde to ﬂotte og interessante veker då eg hospiterte på sjukehuset i Haugesund, seier omsorgsarbeidar og hjelpepleiar Ellen Karin Steinkjella.

– Vi er til dømes samde om at vi ikkje lover noko på vegne av andre. Før risikerte vi at pasientane kom heim og venta seg noko vi ikkje kunne innfri. No får pasientane rettleiing før dei blir skrivne ut frå sjukehuset, men dei får ingen lovnader. Arbeidspresset er stort både på sjukehuset og i primærhelsetenesta. Dette kan i blant gjere samhandlinga krevjande. Avtalene seier korleis samhandlinga skal gå føre seg. Framleis oppstår det likevel situasjonar der samhandling ikkje er i tråd med det ein var einige om. – Då sender vi avviksmelding til sjukehuset. Vi arbeider mykje for å få til ein konstruktiv handtering av avvika. Denne innsatsen er verdifull, og vi kjenner oss trygge på at den er nyttig både for dei tilsette og for brukarane, fastslår Rosseland.

sjukehus og kommunehelsetenesta. Dette har medverka til at vi i førevegen kan sjå kven som kjem, og vi kan samordne pasientmottaket, seier Kvinnsland. Før kunne dei av og til å få ein telefon frå sjukehuset fredag ettermiddag klokka to med melding om at den og den pasienten var på veg heim, og at han trengte oppfølging tre gonger om dagen. Det hender ikkje så ofte no. Overføring av informasjon

Før var det også eit problem at dokumentasjonen som skulle følgje pasienten, kom seint eller ikkje i det heile. – Overføring av informasjon er eit sentralt område for forbetring, meiner Rosseland. – Det er viktig at naudsynt informasjon fylgjer brukaren. Manglande informasjon kan til dømes auke faren for feilmedisinering. Det kan vere

kritisk både i høve til nye og gamle brukarar, seier Rosseland. Ho opplyser at samarbeidsutvalet med representantar frå sjukehuset og kommunane arbeider for at dokumentasjonen skal kunne sendast elektronisk. Hjelp til krevjande pleie

Ein tilleggsavtale sikrar helsetenesta i Karmøy kommune opplæring frå sjukehuset i visse høve. – Det hender vi tar imot brukarar som av ulike grunnar har behov for spesialiserte tenester. I slike høve kan vi gjere avtale om at sjukehuspersonell kjem ut til oss i primærhelsetenesta, eller vi kan sende vårt personale på opplæring på sjukehuset. Dette er særleg aktuelt ved smertelindring og terminal pleie. Her opplever vi ei spesialisthelseteneste som verkeleg vil yte og hjelper oss på ein god måte, seier Rosseland.

Færre overraskingar

For dei tilsette på bestillarkontoret og i heimetenesta har samhandlingsarbeidet vore særs viktig. I dag kan Rosseland og leiaren på bestillarkontoret, Reidun Kvinnsland, le når dei tenkjer på hissige telefonar frå sjukehuset. No som dei har sett kor travelt det er der inne, skjønar dei at folk på sjukehuset også kan bli litt stressa i telefonen. – No er vi einige om at utskrivingsdato skal fastsettast i dialog mellom 36 < Fagbladet 10/2007

Kvifor ein lukkast Agenda Utredning og Utvikling har på oppdrag frå KS evaluert ein del samhandlingsprosjekt mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Agenda peiker på nokre faktorar som skal til for at samarbeidet blir vellukka. Mellom anna er det naudsynt at partane oppfattar kvarandre som likeverdige. Røynslene syner også at dei som har forankra prosjekta på leiar- og mellomleiarnivå, har lettare for å lukkast. Samarbeidsprosjektet mellom Helse Fonna og kommunane i opptaksområdet er ein av modellane som har overlevd prosjektperioden.

KURS

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• • • • • • • • • • • • •

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Landskonferanse - Fagforbundet Hordaland

Utfordringer og muligheter «Hverdagsarbeidet med utviklingshemmede har mange sider» Sted: Bergen Hotell Terminus, Terminus Hall Tid: 28.–29. november 2007

Strømmen videregående skole starter videreutdanning i psykisk helsearbeid for helseog sosialpersonell med videregående opplæring januar 2008.

Søknadsfrist 9. november 2007 Kurspris kr. 10.500,- pr. semester Søknadsskjema og informasjon: www.strommen.vgs.no eller ved henvendelse til Strømmen videregående skole tlf. 64 84 50 20.

DAG 1: • Velkommen og praktiske opplysninger: Kl. 11.00 • Inspirasjon i hverdagen v/Frank Aarebrot, • Kulturer, samhandling og roller v/Helge Folkestad og Karen Christensen • Pårørende som medspillere v/Tom Skauge DAG 2: • Helse hos personer med utviklingshemming v/Ivar Mæhle • Mat som aktivitet v/Sølvi Linde • Sorg og sorgreaksjoner hos personer med utviklingshemming, pårørende og personale v/ Roar P. Strømme • Avslutning: Kl. 16.00 Påmelding: www.kurs-hordaland.no • fax 55 59 48 59 • tlf 55 59 48 30 Pris: Medlemmer kr. 1400,- Andre kr. 2000,- inkl. kursmatriell og overnatting med fullpensjon. Pensjonsalternativer: Dagpakke medlemmer kr. 800,andre kr. 1200,- inkluderer kursmatriell og lunsj begge dager. Påmeldingsfrist: 2. november Kursansvarlig: Gry Nævdal Bolstad/Steinar Reksten

LUKAS-KONFERANSEN 2007 L U K A S V I D E R E G Å E N D E S K O L E A R R A N G E R E R FA G K O N F E R A N S E N

Mot til verdighet 21. november 2007 kl. 08.30 – 15.00 i Øysteins hall Erkebispegården,Trondheim Foredragsholder: Overlege og professor Stein Husebø Stikkord for foredraget: Verdighet og etiske utfordringer. Stein Husebø er en av Norges mest engasjerte, og kanskje den fremste talsmannen for eldre og kronisk syke i vårt samfunn. Han er en populær foredragsholder, har ledet flere prosjekter og skrevet bøker om emnet. Pris: 800,- kroner inkl lunsj Påmelding innen 15. november Tlf. 73 97 33 70 Fax: 73 97 33 79 eller post@lukas.vgs.no Lukas videregående skole Fagskole og kurssenter Vikhov 7560 Vikhammer www.lukas.vgs.no

Fagbladet 10/2007 < 37

Illustrasjonsfoto: Fredrik Naumann/Samfoto

Nå snakker vi sammen Endelig kan helsesystemene i Karmøy kommune og Haugesund sykehus snakke sammen. Et nytt, banebrytende prosjekt overkommer kommunikasjonsproblemene mellom kommune og sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet har tildelt Karmøy kommune og Haugesund sykehus 1,75 millioner kroner for å få datakommunikasjonen opp å gå. Brukerne vil underveis vurdere hvor vellykket prosjektet er gjennom en brukerundersøkelse. Mindre papirarbeid – Vi blir de første som oversender pasientdata elektronisk gjennom standardspråket XML. Ved å bruke denne standarden vil systemer som tidligere ikke har kunnet snakke sammen, klare å lese hverandres data, forteller Stig Riise Pettersen, fagansvarlig sykepleier i Karmøy kommune. Ved mottakelsesstedet kan

Likestilt utdanning Arbeidsgiverforeningen Spekter går inn for statlig ﬁnansiering av fagskoleutdanning innen helseog sosialfag. Spekter (tidligere Navo) har i et brev til kunnskapsminister Øystein Djupedal og helseog omsorgsminister Sylvia Brustad bedt om at det etableres en statlig ﬁnansiering

datasystemet trekke den essensielle informasjonen ut av meldingen og legge den i journalen, akkurat som om noen på sykehuset eller i kommunen hadde skrevet den selv. – Tanken er å redusere papirarbeidet og det manuelle arbeidet, påpeker Pettersen. Trenger ikke vente lenger Del to av prosjektet innebærer at sykehuset raskere overfører nødvendig informasjon om etterbehandling av pasienten til kommunehelsetjenesten. Både Helse Fonna, som Haugesund sykehus er del av, og Karmøy kommune skal få installert en database for pasientprosedyrer kalt

av fagskoleutdanning i helseog sosialfag i statsbudsjettet for 2008. – Rekrutteringen til helseog sosialfaglige utdanninger på videregående nivå har vært sviktende over lang tid. Helse- og omsorgstjenesten vil være avhengig av god tilgang på fagutdannet personell. Derfor er dette en bekymringsfull utvikling, sier administrerende direktør i Spekter Lars Haukaas til Helserevyen. Spekter mener en statlig ﬁnansiering av fagskoleutdanningen vil

Nytt yrkesfaglig temahefte «Modige møter. Utfordringer i arbeid med ungdom.» kan bestilles på nett www.fagbladet.no Ett eksemplar 25 kroner Klassesett (25 stk) 150 kroner

DIGITALISERING: Tanken er å redusere papirarbeidet og den manuelle inntastingen, forteller Stig Riise Pettersen, fagansvarlig sykepleier i Karmøy kommune.

Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS). Ved utskrivning av pasienten oversender sykehuset en kode til kommunen. Koden henviser til en etterbehandling beskrevet i PPS, som forteller kommunehelsetjenesten hvordan pasienten skal følges opp. Brukernes meninger – Prosjektet for elektronisk

bidra til å etablere et godt etter- og videreutdanningstilbud for helseog sosialfag. – Det faktum at tekniske fagskoler, i motsetning til helseog sosialfag, er ﬁnansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett, bidrar etter vår vurdering på en uheldig måte til å svekke omsorgsyrkenes attraktivitet, sier Haukaas. Haukaas viser til at regjeringen i Kompetanseløftet har fastsatt et mål om at det i 2007–2010 skal gis fagskoleutdanning i helseog sosialfag til 6000 personer. – Dette innbærer om lag en fordobling i forhold til omfanget de senere år, sier Spekter-direktør Lars Haukaas. – Vi mener derfor at en sikring av målene i Kompetanseløftet gjør det nødvendig å få en statlig ﬁnansiering på plass fra og med 2008, sier han. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

38 < Fagbladet 10/2007

meldingsutveksling skal etter hvert koples til en brukerundersøkelse. Denne vil vise om pasientene opplever at informasjonen er på rett plass til rett tid. Og om førsteog andrelinjetjenesten er samordnet, mener Stig Riise Pettersen. Samordningsprosjektet startet i september. Brukerundersøkelsen vil bli gjennomført på slutten av neste år. Tekst: VEGARD VELLE

Kreativ Omsorg I september arrangerte Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) sammen med Landsforeningen for hjerteog lungesyke for tredje gang Klukstuedagene/Kreativ Omsorg. Over 100 deltakere var med på samlingen på Gardermoen i september. Seks foredrag og besøk på Lørenskog sykehjem og Rolvsrudhjemmet sto på programmet. Foredragsholderne tok for seg helsefagarbeideren, livsglede for eldre, sammenhengen mellom kultur og helse, den kulturelle spaserstokken og videoveiledning i demensomsorgen. KES

STILLINGSMARKEDET

Ønsker du 100% stilling innen omsorgstjenesten i Arendal kommune? Vi skal fylle 27 nye stillinger! Vi vet at mange ansatte innen helseog omsorg jobber i en lavere stillingsprosent enn de egentlig ønsker seg. Som et ledd i Arendal kommunes satsing på likestilling har det pågått et prosjekt for å gjøre om flere deltidsstillinger til heltidsstillinger. Som et resultat av dette har vi nå gjennomført interne omdisponeringer av våre vikarmidler for å kunne tilby flere medarbeidere den stillingsprosenten de ønsker seg. Vil du være med og bidra til en enda bedre omsorgstjeneste i Arendal kommune? Vil du være del av et godt og nytenkende arbeidsmiljø? Vil du jobbe for å gi våre brukere en trygg og meningsfylt tilværelse? Trives du med en utfordrende og aktiv hverdag? Vårt mål er at våre brukere skal motta et godt og riktig omsorgstilbud, og at våre ansatte skal ha en stimulerende hverdag i et godt, faglig og sosialt arbeidsmiljø. Vi skal tilby tjenester av høy kvalitet, og bygge våre omsorgstjenester på kompetanse og innlevelse.

2 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 50 % 1 hjelpepleier/omsorgsarbeider 100 %

Vi tilbyr deg 100% stilling i turnus med arbeid 3. hver helg, samt lønn etter tariff. Vi søker etter personer som: • har gode samarbeidsevner og er serviceinnstilte • er selvstendige og fleksible • tar ansvar, og vil være med på nytenking og utvikling Vi har ledig 12 stk 100 % stillinger for spesialhjelpepleier/omsorgsarbeider og 15 stk 100 % stillinger for spesialsykepleier/sykepleier i våre sykehjem/aldershjem. Mer om stillingene og elektronisk søknadsskjema finnes på vår hjemmeside: www.arendal.kommune.no Søknadsfrist: 26. oktober 2007 Spørsmål angående heltid/deltid-prosjektet rettes til prosjektleder Helene Nilsen tlf. 488 90 050.

• Hjelpepleier med videreutdanningi psykiatri 100% stilling GREFSENLIA BO OG BEHANDLINGSSENTER, avdeling Botiltaket, er en hyggelig avdeling med 12 hybelleiligheter for voksne med en alvorlig og langvarig psykisk lidelse som trenger et tilrettelagt og varig botilbud med bemanning. En av våre medarbeidere går over i annen stilling og vi søker derfor etter:

Stillingen innebærer arbeid dag/kveld og hver 3. helg. Stillingen er ledig f.o.m. 01.12.07. Du: • må ha autorisasjon som hjelpepleier og videreutdanning i psykisk helsearbeid • er faglig dyktig, fleksibel og kan arbeide selvstendig • har sans for nye utfordringer • har gode samarbeidsevner og gode norskkunnskaper (både muntlig og skriftlig). Personlig egnethet vil bli vektlagt. Lønn etter avtale. God pensjonsordning.

Grefsenlia er en hyggelig og velrennomert arbeidsplass. Vi har flere velferdstiltak bla. eget treningsstudio, solstudio og teaterbesøk. I perioder har vi behov for alle typer ekstravakter. Ta kontakt med avd.leder Monica Holst eller direktør John Eivind Jensen for ytterligere opplysninger. Du treffer oss på tlf. 22 09 15 10. Du kan også sende en e-post til firmapost@grefsenlia.no. Søknad sendes:

GREFSENLIA BOOG BEHANDLINGSSENTER Aschehougsvei 37, 0587 Oslo Søknadsfrist: innen 3 uker etter utlysning.

Fagbladet 10/2007 < 39

–Anbud hemmer utviklingen

I Midt-Norge truer ambulansesjåfører med å slutte fordi de blir tilbudt lavere lønn enn kolleger i det offentlige. Anbudsrundene kan bidra til å hemme utviklingen av faget, mener tillitsvalgt Hans Martin Aase. Tekst: PER FLAKSTAD

I slutten av september brøt ambulansesjåførene i Nord- og Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal med Namsos Traﬁkkselskap som er deres nye arbeidsgiver. – Vi har forhandlet med selskapet om lønn og arbeidsforhold i over en måned uten framgang. Nå er vi ikke villig til å vente lenger. Så lenge det 40 < Fagbladet 10/2007

ikke kommer mer penger i potten, er det ingen vits i å forhandle, sier sjåførenes talsmann Håvard Bolme. Sjåførene mener de er tilbudt en lønn som ligger mellom 30- og 40.000 kroner under det deres kolleger i helseforetakene og enkelte andre selskaper får. Ifølge Bolme er mange av sjåførene allerede i gang med å søke nye jobber.

Dette kan føre til store problemer i en akuttjeneste som allerede sliter på landsbasis fordi det er mangel på kvaliﬁsert personell. Hvis de som truer med å slutte gjør alvor av trusselen, vil det få dramatiske konsekvenser for ambulansetilbudet i regionen.

Illustrasjonsfoto: Stig Trondvold/Samfoto

– Anbud fungerer ikke

Hans Martin Aase er leder i Fagforbundets arbeidsgruppe for prehospitale tjenester. Han har fulgt den spente situasjonen i Midt-Norge fra sidelinjen, og han er dypt bekymret. – Vi snakker tross alt om en tjeneste som skal hjelpe mennesker i akutt nød. Publikum har krav på den tryggheten det innebærer å vite at ambulansetjenesten er godt organisert og har motiverte folk som er klar til å hjelpe når det trengs. – Slik tror jeg ikke befolkningen i Midt-Norge kjenner det akkurat nå, sier Aase.

Han viser også til Nord-Gudbrandsdal der et privat ambulanseselskap gikk konkurs i mai. Det førte til at området i en periode bare hadde én bemannet ambulanse i beredskap. – Kan hemme utviklingen

– Arbeidsgruppen for prehospitale tjenester har lenge ment at ambulansetjenesten er blitt en så viktig del av det akuttmedisinske tilbudet at den tilhører sykehusenes kjernevirksomhet. Da kan den ikke konkurranseutsettes, sier Hans Martin Aase. – Ambulansefaget har hatt en rivende utvikling. Vi snakker ikke

lenger om transport fra skadested til sykehus, men om medisinsk behandling før pasienten kommer til sykehuset. For meg er det åpenbart at slik behandling også må defineres under sykehuset kjernevirksomhet. Dette vil gi den største fleksibiliteten, og større muligheter for å kunne utvikle faget videre. – Vil du si at mulighetene for å utvikle ambulansefaget svekkes ved anbud? – Det har jeg ingen dokumentasjon for å kunne si. Men i anbud er det lagt inn mange og detaljerte kravspesifikasjoner som ambulansearbeiderne må forholde seg til gjennom hele anbudsperioden. Dette fremmer ikke akkurat utvikling og fleksibilitet. Å plasHans Martin Aase, sere ambulansetjenesten leder arbeidsgruppa innenfor det akuttmedisinske for prehospitale tilbudet i et helseforetak gir tjenester. etter min mening en helt annen fleksibilitet og mulighet for faglig utvikling. På det grunnlaget tror jeg det er dekning for å si at anbudspolitikken kan bidra til å hemme utviklingen i ambulansefaget, sier Hans Martin Aase. Etter lønnsbråket mellom Namsos Trafikkselskap og ambulansesjåførene har styreleder Kolbjørn Almlid i helse Midt-Norge fått spørsmål om anbudsprosessen og om ikke ambulansetjenesten bør bli offentlig. – Det er ekstremt uryddig å snakke om dette når vi er inne i en anbudssituasjon. Å begynne å diskutere dette nå er å skape unødvendig utrygghet rundt anbudsprosessene som er i < gang, sa han til Trønder-Avisa. Fagbladet 10/2007 < 41

Illustrasjonsfoto: Jann Lipka/Samfoto

«Vi har forhandlet med selskapet om lønn og arbeidsforhold i over en måned uten framgang. Nå er vi ikke villig til å vente lenger.» Håvard Bolme

Store lønnsforskjeller

Ambulansesjåførene gikk inn i anbudsprosessen med forventninger om å få noenlunde likt betalt for å gjøre samme jobb. Samtidig er ikke situasjonen så enkel. Sjåførene kommer fra forskjellige arbeidsgivere med til dels betydelig forskjeller i avtalene sine. Allerede før anbudsprosessen eksisterte det betydelige lønnsforskjeller fra selskap til selskap. Ambulansesjåførene som er ansatt i helseforetakene har en Navo-avtale (Arbeidsgiverforeningen har i ettertid skiftet navn fra Navo til Spekter). De ansatte i private selskaper har en NHO-avtale. Lønnsmessig ligger Navo/Spekter-avtalen høyere enn NHO-avtalen, som blant annet Namsos Traﬁkkselskap (NTS) har brukt lenge. I en pressemelding skriver NTSdirektør Odd Ivar Løvhaugen at selskapet ønsker å forholde seg ryddig til den lovlige overenskomsten som det har brukt i mange år. Han avviser at selskapet har brukt lønn som press42 < Fagbladet 10/2007

middel mot de ansatte, og han sier at de vil strekke seg langt for å komme fram til konstruktive løsninger. Sjåførene mener på sin side at lønnsforskjeller på rundt 40.000 kroner i året ikke er til å leve med, og har takket nei til det siste tilbudet fra selskapet. Selskapet er avhengig av sjåførene for å overholde forpliktelsene i anbudskontrakten, og ambulansesjef Øyvind Bugten er innstilt på å få et resultat som kommer i nærheten av grunnlønnen til de offentlig ansatte sjåførene. På skinner i nord

Kontrasten mellom Midt-Norge og Nord-Norge er stor. Helse Nord vedtok 8. februar 2006 at helseforetakene i regionen selv skulle drive ambulansetjenesten. Vedtaket ble gjort blant annet på bakgrunn av en Sintefrapport som konkluderte med at ambulansetjenesten ville bli kvalitetsmessig bedre hvis den ble samlet i større enheter og styrt via helseforetakene. Fra 1. desember i fjor tok ﬁre av fem foretak over hele tjenesten, og 1. januar neste år skal denne omorganiseringen også være gjort i Helse Finnmark. – Så langt syns jeg dette har vært en veldig solid og ryddig prosess. Vi har også fått mange positive tilbakemeldinger i høringsuttalelsene om ambulanseplanen, sier Fagforbundets medlem i prosjektgruppa som har

utarbeidet planen for Finnmark, Bjørn Kristensen. Ambulansesjåførene i Finnmark har så smått begynt å forhandle lønn og arbeidsbetingelser. – Vi avventer litt hva som blir resultatet i Troms. Målet er å ha et forholdsvis harmonisert avtalesystem med lønn og arbeidsvilkår over hele Nord-Norge, sier Bjørn Kristensen. Foretakenes ansvar

– Vedtak som innebærer å konkurranseutsette en tjeneste til ﬂere hundre millioner kroner er så omfattende at den bør ha støtte langt oppover i systemet. Jeg mener at så økonomisk store og prinsipielt viktige vedtak bør sanksjoneres av foretaksmøtet, det vil si Helse- og omsorgsdepartementet som eier, sier forbundsadvokat Nils Kristian Lie. Fagbladet har henvendt seg til Helsedepartementets politiske ledelse med spørsmål om departementet vil arbeide for at helseforetakene selv bør drive ambulansetjenesten. Informasjonssjef Ingrid Vigerust svarer på vegne av den politiske ledelsen at så lenge lover og forskrifter om kvalitet og andre forhold rundt tjenesten ivaretas, så er driften av ambulansetjenesten regionforetakenes og de enkelte helseforetakenes ansvarsområde. > Dette er utdrag fra en større nettartikkel. Les hele saken på www.fagbladet.no

Lev livet – livet ut To opprørte sjukepleierstudenter har satt i gang en landsomfattende bevegelse for å øke livsgleden blant eldre. Etter to år har Livsglede for eldre ﬂere lokalforeninger. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Anette Skeie Jakobsen sjokkerte og beveget forsamlingen da hun fortalte om bakgrunnen for Livsglede blant eldre på Fagforbundets seminar om Kreativ Omsorg på Gardermoen.

faktisk ikke samme rett. De kan bli sittende inne i årevis. Det er uverdig. Og det er synd og skam at det ikke ﬁnnes midler til å aktivisere beboerne. Kompetanse

Synd og skam

Skeie Jakobsen avsluttet sin praksistid på et av Kristiansands 13 sjukehjem sammen med Eli Anita Verdal i april 2005. De to sjukepleierstudentene syntes livet på sjukehjem var skremmende innholdsløst, og bestemte seg for å gjøre noe med det. – Halvparten av mine åtte pasienter hadde ingen pårørende som kunne ta dem med ut, forteller Skeie Jakobsen. Da er det ingen som har ansvar for at de kommer seg ut. – Jeg er overbevist om at alle mennesker ønsker å komme ut og være sammen med andre. Vi har en lov som gir kyr rett til å komme ut på beite hvert år. Men våre gamle har

– Vi trenger mer kompetanse på sjukehjemmene. I Kristiansand hadde vi to aktivitører for 1200 beboere, opplyser Skeie Jakobsen. – Begge var i halv stilling, legger hun lakonisk til. Det første de to studentene gjorde for å aktivisere pasientene sine, var å ta dem med ut på kafé. – Vi så hvor mye det betydde for dem, og fant ut at dette trengte de mer av, sier Skeie Jakobsen. Og de to ble fort enige om at ﬂere trengte å komme seg ut. Og gjerne mer spennende tilbud enn kafébesøk. Full fart i ei uke

Skeie Jakobsen og Verdal dro i gang en innsamlingsaksjon for å arrangere

ei uke med mange spennende tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. – Ingen sa nei til å bidra, og vi fikk inn halvannen million kroner fra byens næringsliv. Og de aller fleste av de 700 sjukepleierstudentene i Kristiansand og Arendal ville være med som hjelpere. I september 2005 arrangerte de ei uke med foredrag, konserter, dans og turer. På Kreativ Omsorg viste Skeie Jakobsen en film som kunne fortelle om ei uke med masse liv og mange store opplevelser. Blant annet fikk en 93-åring sitt livs første tur i helikopter. Siden har Livsglede for eldre arrangert ytterligere to aktivitetsuker. – Det gjelder å bruke de ressursene vi har, mener Anette Skeie Jakobsen, og oppfordrer sjukehjemmene til å dra veksler på barn, mener sjukepleieren og unge i nærmiljøet. – Ingenting er bedre for de gamle enn å være sammen med barn. Du kan lese mer om Livsglede for eldre på www.lfe.no eller www.livsgledeforeldre.no Du kan også skrive til livsglede@gmail.com eller post@livsgledeforeldre.no

GIR LIV TIL ÅRENE: – Vi vil gi påfyll til pasienter, pårørende og ansatte, sier Anette Skeie Jakobsen i Livsglede for eldre.

Fagbladet 10/2007 < 43

FOKUS Pasientene har fått et dårligere tilbud. Fritt sykehusvalg fungerer dårlig, og økonomien er ikke blitt bedre. Helse- og omsorgsdepartementet mener likevel at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket.

UNNI HAGEN Rådgiver i Fagforbundet Både Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Fagforbundet mener sykehusreformen har vært langt fra vellykket, og de krever derfor en kursendring.

Skal markedet styre sykehusene? DETTE VAR ETT av mange spørsmål som ble drøftet på en sykehuskonferanse 3. september i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene. På dagsorden sto folkebevegelsens alternative evaluering av sykehusreformen. Konklusjonen er en knusende dom over det nye styringssystemet reformen etablerte. Spørsmål som ble drøftet på konferansen 3. september var blant annet: • Hvilke konsekvenser har helseforetaksreformen hatt for lokalsykehusene, og hvilke tiltak som kan eventuelt settes inn for å korrigere negative konsekvenser? • Har staten som sykehuseier gjort en god jobb? • Har reformen lagt til rette for en mer helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten? • Er modellen med statlig eierskap og foretaksmodell til pasientens beste? • Og sist men ikke minst, hva er alternativet? I DAG HAR VI langt på vei kunnskap som kan besvare disse helt sentrale spørsmålene. Vi

44 < Fagbladet 10/2007

kan slå fast at foretaksmodellen som ble etablert 1. januar 2002, ikke fungerer godt nok. Den leverer verken den effektivitet, kostnadskontroll eller tilgang og struktur på spesialisthelsetjenestene som befolkningen forventer og krever. Endringer vil derfor komme, og hovedkonﬂikten kan kort oppsummeres i spørsmålet: Ligger løsningene i mer eller mindre marked?

«Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring.» Omleggingen til foretak og styring etter regnskapslovens prinsipper var en viktig del av sykehusreformens opplegg for å etablere markedsøkonomi i denne sektoren. Det som kjennetegner offentlig drift er blant annet at inntektene ikke tjenes opp i et marked, men kommer som et resultat av politiske vedtak og bevilgninger. Til tross for ønsket om å etablere markedsforhold, er det fortsatt

slik at helseforetakene i hovedsak henter sine inntekter fra Stortingets bevilgninger. Flere forskningsinstitusjoner har evaluert effektene av omorganiseringen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har sett på om foretaksmodellen egner seg, og vurdert resultatene av reformen opp mot målene. Forskerne har mange forbehold i sine rapporter. Konklusjonene er til dels sprikende, dels motsetningsfylte, og analyser mangler på viktige områder. Dette til tross, og til tross for at reformen ikke har nådd egne mål, til tross for at ansvar og roller ikke er blitt klarere, til tross for at økonomien ikke er blitt bedre, til tross for at fritt sykehusvalg fungerer dårlig og at pasientene har fått et dårligere tilbud, konkluderer departementet likevel med at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket. SKAL SYKEHUSENE ivareta de helsepolitiske målene og helsevesenets visjon om likeverdighet, kreves sterk politisk styring. Dette vil best kunne ivaretas

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

med sykehusene som forvaltningsorgan. Hvorfor? Jo, fordi den sentrale forskjellen på offentlig virksomhet og forretningspreget virksomhet er at den offentlige virksomheten disponerer inntekter for å sikre befolkningen fellesgoder. Målet er å disponere fellesskapets verdier slik at befolkningen får størst mulig velferd. Forretningsmessig virksomhet derimot, er basert på at det produseres varer og tjenester som selges i et marked for å gi inntekter. Målet med virksomheten er å skape størst mulig overskudd; dvs. størst mulig differanse mellom inntekter og utgifter. Erfaringene så langt med forretningsmessig styring i helsesektoren gjør at man med rette kan spørre seg om syke-

husenes overgang til regnskapslovens system har vært en god ide? Og om en forretningsmessig tilnærming på et område som har som mål å yte gode tjenester av høy kvalitet til befolkning overhodet er egnet som metode. Svaret på dette ligger i den alternative evalueringsrapporten. Løsningen ligger i folkebevegelsens fem krav. Folkebevegelsen for lokalsykehusene har, i likhet med Fagforbundet og motmeldingslegene fulgt utviklingen tett siden 2002. Folkebevegelsen har, på bakgrunn av sine erfaringer og den alternative evalueringen formulert fem hovedkrav: • Sykehusene må omorganiseres fra forretningsforetak og inn i forvaltningen igjen.

• Sykehusene må inn under demokratisk kontroll. • Sykehusene må ikke underlegges regnskapslovens kontroll. • ISF (innsatsstyrt ﬁnansiering) må minimaliseres. • Sentraliseringen må stanses, spesielt når det gjelder distriktenes akuttberedskap og fødetilbud. Disse kravene er helt i tråd med Fagforbundets ønske om en kursendring. Målet er å ta tilbake politisk kontroll og folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Verken selskapsmodellen eller statsforetaksmodellen egner seg for sykehusdrift. De innebærer begge en fristilling til egne rettssubjekt, som igjen betyr større grad av markeds- og kontraktsprinsipper. Disse prinsippene

bryter med de overordnede helsepolitiske mål om at alle skal være sikret nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomi, status og geograﬁ. DET KNYTTER SEG stor spenning til om Helse- og omsorgsdepartementet tar hensyn til folkebevegelsens alternative evalueringsrapport i forslaget til statsbudsjett. Det bør de. Foran stortingsvalget i 2009 vil befolkningen måle de rødgrønne på om spesialisthelsetjenesten virker i tråd med visjonen om likhet, tilgjengelighet, kvalitet og trygghet over hele landet. Vurderingene i den alternative evalueringsrapporten om sykehusenes framtidige organisering vil stå sentralt for å nå dette målet. Fagbladet 10/2007 < 45

SEKSJONSLEDER

Make poverty history Kommune- og fylkestingsvalget er bak oss, og godt er det. Det ble en annerledes valgkamp enn mange kanskje hadde håpet og ventet. Noen tema uteble, ett av dem var fattigdom. Jeg hadde faktisk ventet at dette skulle komme på dagsorden, dels fordi regjeringen har gitt så tydelige løfter om å avskaffe fattigdommen, og dels fordi det blir kommunene og Nav-kontorene som får jobben. Mange hadde nok ventet at kampen mot fattigdom skulle føres med mer styrke enn vi har sett til nå. En viktig ting har skjedd, 100.000 ﬂere er i arbeid. Det er et viktig skritt i riktig retning, men for dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet har

«Mange hadde nok ventet at kampen mot fattigdom skulle føres med mer styrke enn vi har sett til nå.» mange det fortsatt vanskelig. Aldri før har vi hatt større avstand mellom de ti prosentene som er rikest og de ti prosentene av befolkningen som er fattigst, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er en politisk utfordring. «Partier som ba om, og fikk, velgernes tillit for å skape et mer solidarisk samfunn, har selv gjort seg sårbare når den raske inntektsutviklingen i arbeidslivet øker gapet mellom det store flertallet med god økonomi og den gruppen som har problemer med å få endene til å møtes,» skrev Aftenposten på lederplass i mai i år. Jeg er enig. Fattigdom i Norge er en viktig sak, men det er også stadig flere mennesker rundt om i verden som dør av sult og fattigdom. FN har gjort 17. oktober til den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom. Her settes de såkalte tusenårsmålene under debatt. Tusenårsmålene er mål for blant annet å halvere ekstrem fattigdom og sult innen år 2015. Verdensorganisasjonen har bedt ideelle organisasjoner om aktivt å delta i arbeidet for å nå tusenårsmålene. Vi i Fagforbundet har tatt utfordringen og deltok aktivt i kampanjen «Make poverty history» for et par år siden. Nå tar vi opp tråden og arrangerer en fattigdomskonferanse i Oslo, nettopp på verdensdagen for bekjempelse av fattigdom 17. oktober. Du kan lese mer om konferansen på fagforbundet.no

KJELLFRID T. BLAKSTAD

46 < Fagbladet 10/2007

Spanderer bløtkake

Kvalifisert for ambulanse

Fagforbundet Seksjon helse og sosial spanderer bløtkaker på Lørenskog sykehjem og Rolvsrudhjemmet som takk for det ﬁne opplegget de hadde lagt opp til i forbindelse med forbundets konferanse KreativOmsorg på Gardermoen. Konferansedeltakerne besøkte de to sykehjemmene der de ﬁkk se eksempler på hvordan det kan satses på kvalitet og utvikling for mennesker som er avhengig av andres hjelp. HA

Enkelte steder ønsker nå sjukepleiere å overta ambulansepersonellets oppgaver. Styret i Seksjon helse og sosial (SHS) er av den mening at faglært ambulansepersonell er godt kvaliﬁsert for de oppgaver tjenesten står overfor. Når det gjelder utrykninger som stiller særlige krav til kompetanse, er det hensynet til pasientens sikkerhet som må være avgjørende for hvilke kvaliﬁkasjoner personellet må ha. KES

Utdanning av ambulansepersonell Sosial- og helsedirektoratet har invitert til en diskusjon om videreutdanning av ambulansepersonellet. SHS-styret mener det aller viktigste er å sørge for at absolutt alle som arbeider som ambulansearbeider, har grunnutdanningen.

Styret går videre inn for at grunnutdanningen utvides fra tre til ﬁre år. Dessuten går SHS-styret inn for at ambulansearbeidere skal ha mulighet til videreutdanning både innen fagskolesystemet og høgskolesystemet. KES

Vesentlig mangel i læreplanen Styret i SHS Telemark mener det er mye bra i den nye læreplanen for helsefagarbeideren på VG3, men savner konkrete krav til praksis. – Vi syns det er positivt at det blir lagt opp til ei læretid med varierte arbeidsoppgaver på ulike tjenesteområder, og at disse skal gjøre helsefagarbeideren kvaliﬁsert for å arbeide både i helseog sosialtjenesten, i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, sier Tove Strandbakke, leder i SHS Telemark.

– Men det står ikke noe i læreplanen om hvilke arbeidsplasser lærlingene skal være innom i løpet av lærlingtiden. Det vil derfor være opp til hver enkelt kommune og helseforetak å bestemme innholdet i læretida. SHS-styret i Telemark mener det hadde vært en fordel om læreplanen hadde stilt mer konkrete krav til hvilke type arbeidsplasser lærlingene skal innom. KES

Tariffoppgjør neste år Styret i Seksjon helse og sosial (SHS) oppfordrer seksjonen på fylkesnivå til å forsvare særaldersgrensen for de gruppene som har dette. På de lokale tariffkonferansene over nyttår bør kampen for å beholde denne retten være et tema. SHS-styret mener også at helsefagarbeideren må få samme aldersgrense som hjelpepleieren har nå. Et annet viktig krav ved det forestående tariffoppgjøret er automatisk kompensasjon for videreutdanning. KES

Illustrasjon: Karl Gundersen

Nytteløse institusjoner – Det nytter ikke med noe kortvarig, det nytter ikke med noe smått, sier Ingeborg Marie Helgeland. Hun har forsket på hvilke barnevernstiltak som har størst effekt. Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Å lære seg vanen med å stå opp om morgenen, spise frokost, gå på skolen, komme hjem om kvelden – det tar tid for disse ungdommene, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Ingeborg Marie Helgeland. Hun har fulgt 85 ungdommer som var i kontakt med barnevernet på begynnelsen av 1980-tallet. De første intervjuene ble gjennomført da barna var mellom 13 og 16 år gamle. En ny runde intervjuer ble gjort da ungdommene var kommet i tjueårsalderen, og til slutt møtte hun dem på nytt da de var unge voksne på rundt 30 år.

heten til å utvikle relasjoner til andre som i en familie har betydning for ungdommene. I de ﬂeste barnevernsinstitusjonene er de ansatte bare på jobb i sju eller åtte timer per dag. Dermed får ikke ungdommene nok tid til å knytte varige forhold til de voksne. Å spise frokost sammen med den siste personen du så før du gikk til sengs kvelden før, gir en langt større følelse av kontinuitet.

trenger noe annet i stedet – og det haster med å få det på plass.

– Vi trenger noe annet

– Grip inn tidligere

Helgeland sier at fordi organiseringen i en institusjon gir ungdommene begrensede muligheter til å skape Knytte bånd nære relasjoner til de voksne, ender Mens det var mange likhetstrekk i de ofte opp med heller å søke seg til ungdommenes de andre ungdomlivshistorier, ﬁkk «Det er fatalt ikke å følge mene – personer ikke alle det som har like store det vanlige skoleløpet.» problemer som dem samme behandlingsopplegget. Og selv. Dermed lærer sammenlikningen viser entydig hva de negativ adferd av hverandre. som fungerer best: Derfor er forskeren glad for at insti– Forsterket fosterhjem, og ruskoltusjonene nå gradvis bygges ned. lektiv for dem med rusproblemer – Det kritiske lyset som har vært fungerer absolutt best, i motsetning til rettet mot institusjon som tiltak tidliungdomsinstitusjoner som nesten gere, har dessverre blitt dysset ned aldri virker, sier Helgeland. altfor lenge. Avvikling er bra, men vi – Beskyttende rammer, og muligmå ikke glemme at vi faktisk også

– Det er avgjørende at vi ikke venter for lenge med å plassere barn i omsorgstiltak, sier Helgeland. Hun mener at både skoler og barnehager i større grad bør fokusere på barn med problemer, og våge å involvere seg. – Det er fatalt ikke å følge det vanlige skoleløpet, og ikke å få med seg det faglige. Lærerne har godt skjønn og klarer å se noe er galt. Da må de si fra – men dessverre er terskelen for akkurat det litt for høy, sier Helgeland, og minner om at ansatte i barnehager, skoler og SFO har opplysningsplikt overfor barnevernet. – Hvis barnet tidlig får hjelp til å komme i en god omsorgssituasjon, kan mye være gjort, avslutter hun.

EVIG KAMP: Hvilke hjelpetiltak som nytter for barnevernsbarna, er et av spørsmålene som tas opp i Fagbladets temahefte om ungdom. (Kan bestilles via fagbladet.no)

Fagbladet 10/2007 < 47

Foto og tekst: GØRIL TRONDSEN BOOTH

FOTOREPORTASJEN

Romafolket er det nye Europas sosiale lavklasse. De er generelt fattigere, de bor dårligere, færre har arbeid, færre har utdanning og mange lever på trygd. De er utsatt for diskriminering og segregering til tross for lover som skal sikre likebehandling. Norske romafolk blir kalt sigøynere.

48 < Fagbladet 10/2007

EN UTSATT MINORITET Skepsis til romafolket preger forholdet mellom roma og ikke-roma i de ofte atskilte lokalsamfunnene i Mellom-Europa.

Fagbladet 10/2007 < 49

– Vi er ungarske borgere, men roma tenker ikke framtid, vi lever i nuet. Har vi penger, så bruker vi dem som om det skulle være vår siste dag, sier Imre Mezei. Familien Mezei bor i utkanten av byen Pocsaj øst i Ungarn hvor de lever på fars uføretrygd og datterens assistentlærerjobb. Assistentlærere med romabakgrunn er et prosjekt som skal bidra til integrering, ﬂere arbeidsplasser og for å få romabarn inn i skolen.

50 < Fagbladet 10/2007

> Fagbladet 10/2007 < 51

Mange av de rikeste EU-landene er bekymret for en bølge av arbeidssøkere fra fattigere EU-land. Overgangsregler og restriksjoner, kun for de nye EU-landene i øst, har blitt opprettet for å kontrollere innvandring til det åpne arbeidsmarkedet. Norge bidrar gjennom EØS-midlene og NGO-fondene med mer enn ni milliarder kroner til utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller i EUs nye medlemsland.

52 < Fagbladet 10/2007

Fagbladet 10/2007 < 53

FINSK ARBEIDSLIV

«Alle» på heltid Ufrivillig deltid er så godt som ukjent i Finland. Men mange skulle gjerne jobbet litt mindre. Tekst og foto: EVEN TØMTE

Ufrivillig deltid? Hjelpepleierne Irma Hämäläinen og Päivi Bakalopulos ser spørrende over bordet. – I Norge er det vanlig at sykepleiere og hjelpepleiere jobber i mindre stillinger enn de ønsker seg, forklarer jeg. – Hvordan har de råd til det? – Noen kombinerer kanskje ﬂere små stillinger. Eller så er det vanlig å fylle opp dagene med ekstravakter. De nikker vennlig, men fremdeles undrende. Forstår ikke helt. Rollene i intervjuet byttes om. Nå er det de som spør og journalisten som etter beste evne forsøker å svare. – Hvorfor er det slik? Det høres upraktisk ut. – Det er upraktisk. Alle er enige om at det er et problem.

asjon best. Ellers er det fulltidsjobb som er regelen. – Jeg er forferdet over å høre at deltid er så utbredt hos dere, sier Bakalopulos. – Hva gjør dere hvis noen blir syke, og det ikke er noen løsarbeidere til å ta ledige ekstravakter? – Vi bruker den kommunale vikarpoolen. Eller så jobber noen overtid.

FINSK ARBEIDSLIV

• En femdel av den sysselsatte befolkningen, 431.000 personer, er ansatt i kommunene. Åtte av ti jobber i helse-, sosial- eller utdanningssektoren. • 13 prosent av de kommunalt ansatte jobber deltid (mindre enn 30 timer i uka). • 75 prosent er fast ansatt. Kilde: Kommunala arbetsmarknadsverket

Ufrivillig heltid

– Her vil arbeidsgiverne ha heltidsansatte. Det kan være vanskelig å finne jobb om du vil arbeide deltid, sier Lena Öhman-Jokinen i det finske hjelpepleierforbundet Super. Bare 13 prosent av de ansatte i finske kommuner jobber deltid, ifølge tall fra det finske Kommunala «Alle» på heltid arbetsmarknadsverket. På Forsby sykehus i HelsingUønsket deltid er et marginalt fors jobber bare 15 av 190 fenomen. Derimot er overarhjelpepleiere deltid. Hämäläbeid og utbrenthet velkjent, inen er en av dem. Hun har skal vi tro Mia Vabø, forsker valgt å benytte seg av retten ved Norsk institutt for forsktil deltidspensjon, som ning om oppvekst, velferd og finske arbeidstakere har fra aldring (Nova). Vabø og Irma Hämäläinen fylte 58 år. hennes nordiske kolleger har – Jeg blir snart seksti og gikk ned i gjort undersøkelser blant 5000 pleiestilling på grunn av alderen. Jeg vil og omsorgsarbeidere i Danmark, trappe ned for fortsatt orke å jobbe, Finland, Norge og Sverige. Mens over forklarer hun. en tredel av de deltidsansatte i Norge Andre av hennes kolleger jobber ønsker å jobbe mer, svarte så mange deltid fordi de er delvis uføre, har små som tolv prosent av de heltidsansatte barn eller studerer ved siden av arbeifinnene at de ønsker å jobbe færre det. Alle fordi det passer deres livssitu- timer.

54 < Fagbladet 10/2007

Deltidsarbeidet har aldri bitt seg fast i det finske arbeidslivet på samme måte som i Norge, forklarer Vabø. Hos oss ble deltidsarbeid inngangen til et liv med lønnet arbeid for mange kvinner på 1970-tallet. Norske kvinner kunne jobbe deltid fordi mannen var hovedforsørger. Finland hadde en mer likestilt forsørgermodell i hele etterkrigstida. Etter krigen var mange av mennene lemlestet eller drept, og økonomiske oppgangstider slo ikke inn på samme måte som her. Deltidsarbeid var en luksus man ikke hadde råd til. Mens norske kvinner var hjemme og tok seg av hus og barn på 1950 og 1960-tallet, var finske kvinner ute i arbeidslivet. – Ufrivillig heltid er et større problem enn ufrivillig deltid, tror Öhman-Jokinen. Og her som i Norge lager helgearbeidet floker. – Hverdagshelg, sier Lena ÖhmanJokinen.

FINSK ARBEIDSLIV FÅ SMÅ STILLINGER: Nesten ni av ti kommunalt ansatte i Finland jobber heltid. Päivi Bakalopulos er en av dem.

ﬁre–fem helger i strekk. Det kommer an på den som lager turnusen. I prinsippet kan arbeidsgiveren be deg om å jobbe hver helg hele året, sier ÖhmanJokinen. Mens vi skriver, er det tarifforhandlinger i Finland. Super og andre forbund i kommunal sektor krever store lønnsøkLena Öhman-Jokinen ninger. Samtidig vil de ha minst én frihelg hver tredje uke. – Det burde absolutt være mulig. Dagens ordning er veldig urettferdig. Innstilling

Medaljens bakside for ﬁnnene er turnuser med mer helgearbeid enn deres norske kolleger er vant til. Avtaleverket slår fast at en fulltidsansatt skal jobbe 114 timer og 15 minutter i

løpet av en treukersperiode. Minst ni timer uavbrutt fri per døgn, og 35 timers uavbrutt fri i uka. Men det er ikke sikkert fridagene er i helgen. – Er man uheldig, må man jobbe

Pleierne på Forsby sykehus er imidlertid fornøyde. Der er arbeidsgiveren ﬂink til å tilpasse turnusen etter hvem som ønsker å jobbe når. Men noen helger og kvelder blir det på alle. – Det er nok et spørsmål om innstilling. Jeg har valgt dette yrket, og vet at det er turnusarbeid og at jeg ikke alltid har fri når alle andre har det, sier Bakalopulos, som har lært seg å sette pris på å ha fri midt i uka. – Det er ﬁnt å kunne tenke på seg selv, shoppe, gå på museum. Da barna var små, jobbet jeg om dagen og hadde bare fri i helgene. Det var mye mer slitsomt. Det er bedre å veksle mellom morgen og kveld og ha fri midt i uka. Fagbladet 10/2007 < 55

FINSK ARBEIDSLIV

Barnehagen som

aldri stenger Takatasku barnehage er aldri tom for barn. Bortsett fra tre dager rundt juletider. Tekst og foto: EVEN TØMTE

Klokka er halv elleve om formiddagen, og Phan Thi er i ferd med å hente to og et halvt år gamle Luong Ceciliah i barnehagen. Thi lager ﬂymat for cateringselskapet Gate Gourmet og jobber tidlige skift. Nå er hun ferdig med arbeidsdagen, og gleder seg til å gå hjem. – Det er til stor hjelp å kunne ha Ceciliah her, sier Thi mens hun kler på datteren. Ceciliah skotter mistenksomt på det store, svarte kameraet. – Hva skulle du gjort om du ikke hadde fått plass her? – Da kunne jeg ikke tatt jobben. Takatasku barnehage – Baklomma på norsk – stenger bare julaften, første og andre juledag samt to planleg-

PLANLEGGER: Ukene ser ikke like ut verken for barn eller voksne. - Det er et puslespill, sier Malla Anttila. 56 < Fagbladet 10/2007

gingsdager i året. Ellers er den alltid åpen. Barna kommer og går til ulike tider av døgnet. Barnehagen er en av ni kommunale helgdøgnsbarnehager i Helsingfors-området. I tillegg ﬁns det én privat, samt en del som er oppe til klokka ni om kvelden. Kriteriet for å få plass er at man jobber eller studerer på kvelds- eller nattestid. Puslespill

Baklomma rommer 70 barn, som kommer og går til ulike tider avhengig av når foreldrene jobber. Vanligvis tilbringer mellom ﬁre og sju av dem natta på sovesalen. Der legger de seg mellom åtte og halv ni, og blir lest for på senga av personalet. De yngste borteboerne er knappe ti måneder gamle. – Vi blir iblant møtt med at det er så fælt å la barna sove borte om natta. Jeg har sett barn som er hos en besteforelder én dag, kanskje en onkel en annen dag, som spør «hvor skal jeg være i natt?» Det er bedre at barna har ett sted å gå når mamma eller pappa arbeider, sier Malla Anttila. Styreren holder opp en stor plansje med navn og tidspunkter. Foreldrene må varsle én uke i forveien når de ønsker å ha poden i

barnehagen. På Anttilas ark står navn og tidspunkter for når både barn og voksne er til stede. De ansatte jobber i seks ukers turnus. De går på omgang med å jobbe «ﬂeksibelt», og hopper inn på kort varsel når det trengs en ekstra person. Personalet holder regelmessige møter for å oppdatere hverandre om barnas situasjon. Mindre i barnehagen enn andre

Førskoleundervisningen skjer på dagtid, ﬁre timer mellom klokka åtte og ﬁre mandag til fredag. Barnehagen forsøker å følge en normal døgnrytme, med den forskjellen at barna ikke nødvendigvis går hjem om ettermiddagen. – Barn i vanlige barnehager får en «indre klokke», som at de henger ved porten når klokka nærmer seg fem.

FINSK ARBEIDSLIV HJEM OM FORMIDDAGEN: – Med plass i en vanlig barnehage kunne jeg ikke hatt jobben jeg har, sier Phan Thi.

Lite etterspurt i Norge

ÅPEN HELE DØGNET: Alle barna på Takatasku har foreldre som jobber om kvelden eller natta.

Barna her har ikke det. Mamma kan komme når som helst på døgnet, sier Anttila. Men planlegging må til. Barna er der ikke nødvendigvis til samme tid hver uke. De lager morsdagspresanger halvannen måned i forveien, for å være sikre på å bli ferdig i tide.

– Er det tøft for ungene å være så mye hjemmefra? – De er ikke mye hjemmefra. Barn i vanlige barnehager tilbringer ofte mellom 200 og 220 timer der i måneden. Våre barn er her i gjennomsnitt 150 timer, svarer Anttila.

– Hvis det er behov blant arbeidstakere for å ha andre åpningstider i barnehagene enn per i dag, bør det vurderes. Men det er ikke noe vi har merket mye til blant våre medlemmer, heller ikke i helseog omsorgsyrkene, sier Mette Henriksen Aas i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Samtidig skal man være forsiktig med å opprette mekanismer som styrker utviklingen i retning av et 24timerssamfunn, mener Henriksen Aas. Døgnåpne barnehager kan dekke et behov, men kan også være med på å forsterke et press mot normalarbeidsdagen og gjøre det lettere for arbeidsgivere å kreve at man jobber på ubekvemme tidspunkter. – Vi skal dekke behov som er der, men ikke skape nye behov. I Norge er kommunene ansvarlig for å gi et barnehagetilbud som er tilpasMette Henriksen Aas set lokale forhold og behov, inkludert åpningstider. Forskriften om makspris gjelder imidlertid ikke utenom dagtid, og det gis ikke driftstilskudd til barnehagene for oppholdstid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. Fagbladet kjenner ikke til at det ﬁns nattåpne barnehager i Norge. Hos barnehageminister Øystein Djupedal i Kunnskapsdepartementet får Fagbladet opplyst at regjeringen ikke planlegger å endre regelverket eller utrede saken videre.

Fagbladet 10/2007 < 57

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< POLITIKK

Unnskyld PerWilly Amundsen og Frp Jeg har fått med meg flere innlegg i avisene med sterke meninger fra deg og andre i Fremskrittspartiet om oss som har flyttet til Norge. Dette berører meg så sterkt at jeg må komme med en reaksjon: Unnskyld at jeg tillot meg å besøke Norge for mange år siden, og at jeg på den turen traff en norsk mann som jeg senere giftet meg med. Unnskyld at jeg sammen med mannen min har fått barn her i Norge. Unnskyld at jeg har ligget Norge til byrde ved å ta en utdanning innenfor helse og omsorg. Unnskyld at jeg søkte og fikk en av de mange ledige stillingene i norsk omsorgssektor og på den måten får gi hjelp til de som trenger min kompetanse. Unnskyld at jeg tillater meg å leve som andre norske skattebetalere ved å benytte de gode norske fellesgodene. Unnskyld at jeg enda en stund ønsker å beholde statsborgerskapet til mitt fødeland hvor jeg har resten av min kjære familie. Unnskyld at jeg som mor, ektefelle, skattebetaler og

< POLITIKK

Partipolitisk nøytral? Jeg ﬁkk tilsendt Fagforbundets strategiplan for 2008, og leste den med interesse. Konklusjonen er at her er det mye bra, som jeg absolutt kan si meg enig i. I Fagforbundets verdigrunnlag er det også mye bra, men her er det noe jeg savner.

58 < Fagbladet 10/2007

lovlydig innbygger har lyst til å påvirke mitt lokalmiljø ved å stemme ved kommune- og fylkesvalgene i Norge. Unnskyld alle de problemene min eksistens har skapt for deg og dine. Unnskyld at jeg ikke skammer meg over min innsats i Norge og at jeg ikke har noen planer om å endre på min levemåte, trass i alle de underlige utspillene fra deg og dine partivenner. Jamnian

< POLITIKK

Et «annerledes» reisebrev Nok en ferietur til varmere strøk er en tilbakelagt opplevelse, og det er tid for ettertanke. Årets sydentur gikk til Bulgaria, nærmere bestemt Sunny Beach ved Burgaskysten. På 1980-tallet ble Bulgaria påvirket av den nye åpenheten i Sovjetunionen, og en bulgarsk variant av den sovjetiske perestrojkaen ble lansert. Sakte men sikkert begynte kommunistpartiet å miste sitt maktmonopol, og et antall opposisjonsgrupper ble bygd opp. I februar 1990 demonstrerte 200.000 bulgarere i Soﬁas gater, og krevde at kommunistene skulle gi fra seg makten. De tvang regjeringen til å innføre

Det står at «likeverd er et gjennomgående prinsipp for Fagforbundet, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell legning, religion eller livssyn». Det er jeg selvfølgelig enig i, men jeg mener at det også burde stått partipolitisk tilhørighet. Det er en kjensgjerning at ca. 25 prosent av Fagforbundets medlemmer ikke stemmer rødgrønt, og at disse vel

flerpartisystem og utlyse nyvalg. I 1990 ble den første ikkekommunistiske presidenten valgt, og i 1991 fikk landet en demokratisk grunnlov. Bulgaria ble medlem av Nato i 2004 og EU i 2007. Demokratiet har fremdeles ikke nådd myndighetsalderen, og etter min oppfating er det langt igjen til det demokratiet vi kjenner til i Skandinavia. Så tilbake til Sunny Beach. Som senior turister syntes min kone og jeg at vi fortjente å ligge på et bra hotell. Valget falt på Victoria Palace – med balkong og havutsikt. Nedturen ble stor da vi ble plassert i første etasje skrått ovenfor inngangen på baksiden av hotellet. De som har besøkt Sunny Beach og Burgaskysten forstår våre reaksjoner. Balkongen fikk vi, og den skulle brukes på kveldene. Vi fikk god anledning til å følge med på alle turistbussene som kom og leverte og hentet turister. Og med et hotell med 300 rom sier det seg selv at den trafikken ble omfattende. Men det viste seg etter hvert at vi også fikk se en spesiell side av det bulgarske samfunnslivet på nært hold. Det kom store, svarte biler med mørke ruter til hotellet. Noen hadde følgebil med muskelkarer med vepsestikk under begge armene. Noen hadde en propp i det ene øret,

har samme verdi som de som stemmer «riktig». Jeg mener derfor det burde stått «uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell legning, religion, livssyn eller partipolitisk tilhørighet». Det er vel ikke slik i Fagforbundet at man må være medlem i et av de tre partiene for å være noe verd eller gjøre en god jobb for Fagforbundet?? Grete Fristad Brendhagen

og det kan hende at det var noe mer enn bare en skritteller de hadde i beltet. Dette var nok ikke vanlige turister eller bulgarere fra arbeiderklassen. Flere av de store, svarte bilene hadde reserverte parkeringsplasser, og det var helt greit for de ansatte på hotellet (også sikkerhetsvaktene) at de parkerte der turistbussene skulle sette av og hente turister. Personene i disse bilene var tydeligvis personer med stor makt og innﬂytelse. Hadde kommunistene kommet tilbake? Nei, jeg tror ikke det. Til å begynne med var det veldig spennende å oppleve slike ting på nært hold, men etter vært ble jeg veldig forbannet på vegne av den vanlige bulgarske kvinne og mann. Det er tydeligvis store forskjeller i samfunnet. Bulgaria ble EU-medlem i år, men hva mener, og hvor er Brussel når sånne ting som vi opplevde, får skje så åpenlyst? Er det bare storpolitiske hensyn som er viktig for EU? Det er nok mer spennende og utfordrende for EU og ta fra oss hjemfallsretten vedr. norske kraftressurser. Og det greide jo de tre vise menn i Efta-domstolen. I nyhetsbrevet fra LOs Brusselkontor 13. juli kan vi lese at EØS-avtalen nå koster Norge 2,5 milliarder kroner i året. Ved siste utvidelsen av EU (Romania og Bulgaria) ble kostnaden til

DEBATT EØS økt med 500 millioner kroner. Blir resultatet at jeg som turist i Bulgaria vil se enda større svarte biler med enda mørkere ruter. Hvis så skjer, vil jeg ikke ﬁnne meg i at mine skattepenger blir misbrukt. Kanskje forslaget fra Senterpartiet og Haga om å reforhandle EØS-avtalen ikke er så dumt allikevel. PS. Det blir nok første og siste gangen jeg drar på ferie til Sunny Beach. Den holdningen har også forsterket seg etter alle hendelsene der i juli måned. Arnt Olsen, leder av avd. 096, Fagforbundet Oslo

< INTERNASJONALT

Sett fri fagforeningslederne Stortingets utenrikskomité tjente sikkert norske oljeinteresser i Iran på en fortreffelig måte under sitt ofﬁsielle besøk i vår. Fikk de forresten undersøkt om arbeiderne på Statoils oljeanlegg har organisasjonsrett, tariff og forsvarlig arbeidsmiljø eller midlertidige slavekontrakter som iranske arbeidere ﬂest i utenlandske storkonsern? Enkelte av bilfabrikkene i Iran som er et resultat av samarbeid med internasjonal storkapital,

drives for eksempel som rene konsentrasjonsleirer med militær bevoktning. Historiene om fagforeningsaktivister som forfølges, settes i fengsel eller som andre opposisjonelle bare forsvinner, er mange i Iran fra de siste årene. De anklages og dømmes av revolusjonsdomstolene for «kommunisme», «anti-islamsk virksomhet», «propaganda mot staten» og for å ha satt «den nasjonale sikkerheten» i fare. 10. juli melder Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF) at bussjåførenes hardt prøvede fagforeningsleder i Teheran, Mansour Osanloo, er blitt kidnappet av uidentiﬁserte menn som kalte ham en «bølle». Samtidig fordømmer ITF denne feige handlinga og krever en umiddelbar løslatelse av Osanloo. Sherket-e Vahed, fagforeninga for bussjåførene i Teheran, ble stiftet i 1968. Etter den islamske revolusjonen ble den knust tidlig på 1980-tallet sammen med resten av den frie og radikale fagbevegelsen i landet. Arbeidernes generalstreik hadde vært ﬁn å ha for å svekke sjahregimet, men var ikke tiltenkt noen plass i mullamillionærenes diktatur. I 2003 vokste beve-

gelsen på nytt opp av asfalten i hovedstaden mot alle odds, og har siden ført en seig kamp for sine medlemmer og havnet i konfrontasjon med myndighetene. Mange ledere har sittet fengslet, og familiene er blitt rammet av Pasdarans ødeleggelser. Aller lengst har Osanloo sittet bak lås og slå, men han har også rukket å besøke fagforeningsvenner i utlandet som gir ham og hans folk sterk moralsk støtte. 15. februar 2006 var det en verdensomspennende aksjons- og solidaritetsdag i protest mot de iranske myndighetenes undertrykkelse av den sterkt voksende uavhengige fagbevegelsen i landet. På ITFs

sider kan vi også lese om kampanjen for den kurdisk-iranske fagforeningslederen og bakeren Mahmoud Salehi i Saqez som sitter fengslet, og er livstruende nyresyk uten å få nødvendig legehjelp. På internettadressen til ITF ﬁnner du linker til mer informasjon: itfglobal.org/urbantransport/tehranbuses.cfm og itfglobal.org/news-online/index.cfm. På det samme nettstedet kan du også gi din støtte til de modige iranske demokrati- og fagforeningsforkjemperne ved å skrive under på et støtte-opprop. Adressen er: itfglobal.org/solidarity/iranpetition.cfm Johnny Kristiansen og Soheila Potrabedin, Harstad

Prosessorientert gruppeledelse 2-år på deltid ved Norsk PsykodramaInstitutt i Oslo. Oppstart 13. november 2007. Relasjonsbygging, utvikle gode lagledere, teambygging, personlig utvikling og konfliktløsning. Utdanningen er resultatrettet, erfaringsbasert og opplevelsesorientert. Info: Tlf. 22 44 01 75 / mail: npi@psykodrama.no eller vår hjemmeside www.psykodrama.no Søknadsfrist: 30. oktober eller fortløpende.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 10/2007 < 59

KRONIKK Alle som er opptatt av AFP-ordningen må følge med. Slaget om avtalefestet pensjon er i gang.

ARNE BYRKJEFLOT Leder LO i Trondheim

Regjeringens forslag til ny AFP-ordning er for dårlig, sammenliknet med dagens, mener kronikkforfatteren. Han frykter dessuten at en ny AFP-ordning vil slå beina under mange seniortiltak.

60 < Fagbladet 10/2007

Ser du fram til å bli AFP-pensjonist? I SLUTTEN AV 2007 planlegges stortingsvedtaket om en helt ny pensjonsordning, inklusive en førtidspensjon for alle. I dag gir avtalefestet pensjon (AFP) deg det samme i livsvarig pensjon som om du hadde fortsatt å jobbe til 67 år. Morgendagens AFP kan bli et lite tillegg til regjeringens lave førtidspensjon. Kravet fra LO-kongressen i 2005 er helt klart: Den nye AFPordningen må bli minst like god som dagens. Det betyr altså at en 62-åring også i det nye systemet må få like mye som om hun hadde fortsatt å jobbe til pensjonsalderen. Problemet er at utgangspunktet etter pensjonsreformen blir så forferdelig dårlig. Ingen rammes hardere av reformen enn de som må slutte i arbeidslivet ved 62 år. Hver krone du får i førtidspensjon tas fra den pensjonen du skulle hatt etter fylte 67 år. Du må rett og slett fordele den samme summen over fem ﬂere år. I tillegg blir summen mindre siden du mister fem års opptjening. Stortingsmeldingen har et typisk eksempel. To venninner har samme inntekt og starter samtidlig i arbeidslivet. Med

311.000 i inntekt i 43 år får Trine 189.000 i pensjon ved fylte 67 år. Lise er utslitt og går av ved 62 år. Hun får en førtidspensjonen på 131.000 kr, noe som er 58.000 mindre enn Trine. Ikke bare til hun blir 67, men hvert år livet ut. KAN REGJERINGENS forslag til AFP-tillegg kompensere for dette? Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen har antydet et AFP-tillegg på 38.000 kroner i 15 år, 570.000 i alt. Et likt årlig beløp for alle, enten du går av ved AFP eller står i arbeid til du blir 75. Med dette tillegget vil Lise tape 20.000 kroner årlig fra 62 til 77 år. Fra 77 år er tapet på 58.000 årlig. Trine derimot får

«I det nye systemet skal du straffes tredobbelt.» full pensjon og AFP i tillegg, 57.000 årlig fra 67 til 77 år. De to venninnene som i dag ville fått det samme i livsvarig pensjon, ender med en forskjell i alderspensjon på 77.000 kroner de

første ti årene, deretter 58.000 livet ut. Samme økonomi i arbeidslivet, men som natt og dag etterpå. I dagens folketrygd er prinsippet at de forskjellene vi har i arbeidslivet skal bli mindre når vi blir pensjonister. De som har dårlig helse eller har gitt det de har til sin arbeidsgiver, skal iallfall ikke lide for det som pensjonist. I det nye systemet skal du straffes tredobbelt. Først fordi du taper fem års opptjening. Så må du betale din egen førtidspensjon. Deretter skal det overføres midler fra deg til de som har vært så heldige å kunne jobbe hele tiden. DETTE ER SYSTEMET slik det er tenkt i 2010. Går vi 20 år fram i tid, så blir du rammet av neste nyoppﬁnning: Levealdersjustering. Hvis ditt årskull lever lenger, skal pensjonen reduseres tilsvarende. Øker levealderen med ett år, så skal den samme pensjonsformuen deles på et år til. I 2030 reduseres pensjonen med 9,5 prosent, i 2050 med 18 prosent – forutsatt at leveralderen øker som forventet. Bjarne Håkon Hanssens svar på dette er at det bare er å jobbe lenger.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

For hvert år levealderen øker, så må du arbeide åtte måneder lenger for å få samme pensjon. Det er en mager trøst for dem som så vidt holder ut til de er 62 år. For dem betyr det voldsomme kutt. Selv med brukbar industriarbeiderlønn vil du ende i nærheten av minstepensjon. VÅRT KRAV er enkelt. Vi forlanger et AFP-tillegg som kompenserer fullt ut for at vi ikke makter å jobbe lenger enn

til vi blir 62. Da skal Lise ha 58.000 kroner i AFP-tillegg årlig så lenge hun lever. Trine, som jobber fram til pensjonsalderen, skal ikke ha ett øre i AFP-tillegg. Og øker levealderen slik at Trine må jobbe fram til 70 år for å få full pensjon, så skal Lise ha kompensert det også. Vi vil rett og slett ha det som i dag, ingen livsvarig straff for å ha dårlig helse eller være utslitt. Det får holde at lønna går ned i årene før vi blir pensjonist.

Dette gjelder pensjonister som omfattes av Folketrygda. Hva så med de som er ansatt i stat, kommune eller Navobedrifter? I dag får offentlige pensjonister fra 62 år nøyaktig det samme som de i private bedrifter. Nemlig folketrygdens bestemmelser til enhver tid. Den eneste forskjellen er at det er et AFP-tillegg på 950 skattefrie kroner i det private, mens det er 1700 kroner brutto i det offentlige.

MEN VENTER DU til du blir 65 år, kommer du inn i den offentlige pensjonen. Har du 30 års opptjening i det offentlige, får du da 66 prosent av lønna di, og du får det livet ut. Har du gått av ved 62 år, kan du gå over på denne ordninga fra 65 år om du vil. I praksis vil alle som har 30 års opptjening gjøre det. Slik sett kan offentlige pensjonister kanskje tro at de kan unngå førtidspensjonistfella som regjeringen legger opp til. Da tar de feil. Allerede fra 2010 skal levealdersjusteringen gjelde alle. Allerede fra 2010 er det slutt på at de offentlige pensjonene skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Og neste trinn er at offentlige pensjoner, også de med særaldersgrenser, skal tilpasses det nye pensjonssystemet. Så her er vi alle i samme båt. Kampen om AFP står nå. Vi kan ikke godta at det skal tas fra de med dårlig helse og kort levealder og gis til de med god helse og lang levealder. Da tar du samtidlig fra de med lav lønn og lite utdanning og gir til de med høy lønn og lang utdanning. Det handler om å forsvare den grunnleggende tenkningen bak velferdsstaten. Et poeng til slutt. Får regjeringen gjennommslag for et likt AFP-tillegg til alle, uansett når de går av, kan vi vinke farvel til alle seniortiltak. Hele logikken bak å bruke penger på seniortiltak, er innsparte utgifter til AFP. I dette systemet sparer ikke arbeidsgiver et øre på at folk jobber lenger. Fagbladet 10/2007 < 61

16 millioner

passert – Dette er strålende. Vi har snart nok til å bygge barnebyen i Huambo i Angola.

– Ikke rart jeg er stolt over å være tillitsvalgt i dette forbundet, jubler 1. nestleder Gerd Kristiansen. Dermed er det all grunn til å tro at Fagforbundet kommer til å nå målet på 18 millioner kroner i landsmøteperioden. I alt har

over 6600 medlemmer sagt ja til å være med i dette viktige arbeidet. Aller ivrigst er de i NordNorge. Troms har hele tida vært i en klasse for seg selv, og har nådd 245 prosent av målet som var satt. I Nordland og Finnmark er de heller ikke snaue –

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

62 < Fagbladet 10/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

PÅ SKOLEVEI: Gerd Kristiansen sammen med noen av barna som skal ﬂytte inn i den splitter nye skolen for 600 barn i Huambo.

de har oppnådd henholdsvis 80 og 88 prosent av målet. Oslo har også gjort en imponerende innsats og har forlengst passert målet. Til nå har ﬁre fylker nådd målet, ﬁre andre ligger på rundt åtti prosent og kan komme i mål med bare ett krafttak. – Nå gjelder det å stå på for å få inn de totalt 18 millioner kronene vi har garantert at vi skulle klare å samle inn. For en god stund siden begynte vi å dele ut solidaritetsbevis. Gjester på kurs og konferanser får et bevis på at vi har satt inn 250 kroner i deres navn i stedet for at de får en blomsterbukett. Jeg har ikke hørt ett negativt ord om dette, sier Gerd Kristiansen Solidaritetsbevisene og andre kreative ideer gir klingende mynt i kassa. For kort tid siden overførte Fagforbundet 115.000 kroner til barnebyen – inntekten fra solidaritetsbevisene første halvår i år. Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Fagbladet 10/2007 < 63

OSS

ALLIDRETT: – Får me snart ein sykkelbane? vil Oliver og Halvor Garden Sveen vite når ordførar Rune Øygard er innom skulen og allidretten.

Vågå er eit verdival Vågå kommune, er medviten om Ei dagsreise frå Oslo finn du ei at dei utfører ei mellommennesanna verd. I Vågå merks inga keleg handling. småleg kiving om ære for Slik forklarer Rune Øygard suksess. Eller krangling om kven kvifor 82 prosent av vågvarane som må ta skulda for alt som er ønskjer han som ordførar i endå gale. På torget arrangerer politifire år. Det er også difor at Ap karane bak dei fire listene felles fekk 70 prosent stand og frukost oppslutnad ved for innbyggjarane < ARBEIDSGLEDE siste kommunevanår det er val. Og RUNE ØYGARD let, meiner han. dei er samde om Ordførar i Vågå kommune – Viss ikkje dei det meste. Mellom tilsette hadde gjort anna at det viktiein så solid innsats, ville ikkje gaste er at folk stemmer. folk hatt meg som ordførar. Rune Øygard har allereie vore – Eg kjenner meg fyrst og ordførar i 12 år og er førebudd fremst privilegert. Det er eit på fire nye. At han er populær samspel mellom dei tilsette og blant innbyggjarane og i regjepolitikarane. Me har same mål ringa, tek han roleg. Han vil helst og retning for det me gjer. Og ikkje snakke om det. alle dei 3720 innbyggjarane Det er ingen i regjeringa som medverkar på kvar sin måte. er i tvil om kva Rune meiner om Seier ordføraren som meiner kommuneøkonomi, opplyste at mange fleire bør bu i Vågå. statsråd Dag Terje Andersen då – Me fekk prisen for beste han vitja det årlege Vågå-seminabarne- og ungdomskommune i ret i haust. Og i VG kunne ein i fjor, me er knallgode på omsorg sommar lese at Bjarne Håkon og kultur. Å vere her er eit verdiHanssen ikkje alltid tek telefonen val som passar alle dei som er når det er ein ordførar som ringengasjerte og som ynskjer å jer. Rune er eit unnatak. delta. Men Vågå er nok ikkje – Det er dei tilsette som gjer rette staden for dei som helst vil ein solid innsats, insisterer gøyme seg bort bak ein kaffe ordføraren sjølv. latte. – Kompetanse er viktig, men ikkje nok. Dei som arbeider i Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

64 < Fagbladet 10/2007

JUBILANTAR: Gerd Foer (bak f.v.), Ingun Nøkland, Roger Heimli (leiar i Fagforbundet Hordaland) og Hilma Forstrønen. Framme: Britt Guddal, Marit Lund og Evy Borge.

Trufaste medlemar i Os Eit vårleg dekka festbord møtte jubilantane då dei kom til merkefest i Fagforbundet Os i Hordaland. Med leiar Harald Eide (bildet t.h.) i spissen vart tradisjonen med å heidra medlemar med meir enn 25 eller 40 års samanhengande medlemskap i forbundet vidareført. Denne gongen låg det klart merke og diplomar til 15 personar. Årets 25-årsjubilantar er Evy Borge, Hilda Døsen, Aud Engevik, Gerd Foer, Hilma Forstrønen, Ann Iren Haukeland, Elisabeth Hjertholm, Eldrid Lund, Marit Lund, John Ragnar Lunde, Ingun Nøkland, Anna Storum, Oddrun Grytten Sætre, Kjellfrid Tolleshaug og Britt Guddal.

Aslaug Bråten og Anny Orrebakken har vore med i forbundet i 40 år. Dei som ikkje kunne vera med på merkefesten, har fått sine heidersteikn overrekt på annan måte. Tekst og foto: Sigrun Bukkholm

Pensjonisttur i vest Pensjonistgruppen i Fagforbundet, avd. 693, Hordaland fylkesforening har vært på tur til Fitjar. Vi vil takke for en perfekt tur og alt arbeidet styret har hatt for at vi skulle ha det trivelig. Tekst og foto: Perny Soltvedt

Drømmedag for unge tvedestrandinger I starten av juni inviterte Fagforbundet i Tvedestrand avdeling Parkveien (for barn med spesielle behov) og Norsk 2-elevene ved Tvedestrand skole på heldagstur til Dyreparken i Kristiansand. Det ble en riktig drømmedag. Opplevelsene sto i kø helt fra sjøløvene ønsket oss velkommen med hese brøl. Vi listet oss på tå gjennom nordisk villmark for ikke å

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

skremme dyra. Men elgen lå helt inne ved gjerdet og ville ha kos. Selv ulven kom nysgjerrig fram. Guttene fra Somalia nikket gjenkjennende til kameler i Kardemomme by og fortalte om et grøssende møte med en ekte løve i Afrika. Leder Irene Strandene, hovedtillitsvalgt Anna Hagane, og tillitsvalgt Helga Myre serverte rundstykker med mye godt tilbehør i Kjuttavika. Etter et styrkende måltid var alle klar for ﬂere runder i tømmerrenna. Store og små koste seg stort denne dagen i Dyreparken i

Kristiansand. Leder for de 200 medlemmene i Fagforbundet Tvedestrand, Irene Strandene, var også fornøyd med turen.

Stor innsats i mange år! Da Fagforbundet i Tromsø hedret jubilantene sine, benyttet Jan Davidsen anledningen til å takke noen av dem som har gjort en helt spesiell innsats for den tidligere Tromsø Kommunale Tjenestemannsforening, nå Fagforbundet Tromsø kommune. Hans Hermansen var styremedlem i TKTF i sammenhengende 40 år, i de ﬂeste funksjoner! 86 år gammel er han aktiv pensjonistrepresentant i styret til LO Tromsø.

30 år i parken Da Bjørn Dalskau begynte på slutten av -70 tallet satte han stigen opp mot treet og klatret opp når trærne skulle beskjæres. Ikke mye HMS-arbeid den gang. – Jeg husker jeg gikk med stigen på ryggen rundt i parken, forteller Bjørn mellom munnfuller med ertesuppe og pannekake. Han er møkk lei brødskiver og vil helst ha varmmat til lunsj. Særlig

– Dette må vi gjøre ﬂere ganger, sa hun. Det er sikkert mange som kan tenke seg en drømmedag med oss. Tekst: Kari Løvdal

Fra v. Jan Davidsen, Johannes Bellika, Hedvig Robertsen, Jan Bendiksen, Hans Hermansen, Sara Renland, Einar Olsen.

Sara Renland var fagforeningens første kvinnelige hovedtillitsvalgte. Hun er nå leder av Tromsø Kommunale Pensjonistforening.

Hedvig Robertsen var en dyktig og engasjert leder for renholderne i en mannsalder, og er ennå aktiv i fagforeningens Veteranklubb.

Einar Olsen og Johannes Bellika har gjennom årene gjort en stor innsats i mange funksjoner i TKTF, og er «still going strong» i foreningsarbeidet. Johannes er en avholdt leder av Veteranklubben og styremedlem i fagforeninga. Jan Bendiksen var studieleder og styremedlem i TKTF i over 20 år, og er nå i styret i vaktmestergruppa. Tekst: Bjørn Willumsen

kan høre når horoskop leses når det er kaldt gjør det godt opp, og når siste ﬁlmopplevelse med en varmrett. eller minner fra forrige århundre – Når du på høsten har sittet deles. noen timer på Toto’n og blåst og – Jeg husker naturisbanen klippet blader, så er du god og som lå i hjørnet kald. < MIN MATPAUSE av parken, det Her i brakkehuset i

Foto: Erik M. Sundt

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

var vår jobb å hjørnet av Frognerpar- BJØRN DALSKAU sprøyte den. ken samles de ansatte Spesialarbeider i Park og Før var i oppholdsrommet, Idrett Oslo KF Oslo full av sprer seg utover de sånne re–ﬁre bordene, tydesmå naturisbaner der ligvis i et fastmønster. Ingen tar gressplener ble spøytet. Bjørns plass på langsiden. De ﬁns ikke lenger, sier Hvorfor skulle de det? Bjørn med et smil. Når de sitter som de gjør, kan alle se hverandre, og de som vil Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 10/2007 < 65

KRYSSORD

«Jeg er glad i mennesker – det er bare folk jeg ikke kan fordra.»

Dagsorden

Bakverk

Avgift

Organi-

sasjon

Långiver

Avis

CHARLES M. SCHULZ

Artikkel

Lærling

Suksess

Fjell

Gutte navn

Bevegelse

Rokke

Enhet

Forsik-

Streben

ring Person.

pron. Finsk by

Trapp

Iverksette Oppdrive

Orientere

Byge

2000

Instru-

ment

Fuglelyd

Lever

Pike navn

Banket

Fyldig

Halte

Verktøy

Bedragersk

Bor

Vekt fork.

Gutte navn Bitter

Moderne

Vent Laste

Romania

-ning Orkester

Knark

Spiss

Variere

Dra

Farge

Tall

Tøy

Påfyll

Tau

Busk

Verge

Jolle

Gjøre klar

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

Sår

Tips

Land

Kurvet

Not

Nynorsk

pron.

Pike navn

Nedbør

< VINNERE av kryssord nr. 6/7

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

Mynt fork.

Livnære

Bedrag

Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

66 < Fagbladet 10/2007

Innhegning

Oppdikt

Korn

Fart

Ferd

Hete Bemerke

Lage mat

Dannet

Nedarvet

Tegntyder

G U R O S K K E L I G

L V V E M I K I T T L E I L G E H H E E I T

L U U N N T A T T E T N Ø D V E E S G T F R E G A T T I L I N E S V I N G E A S K G A S T S F S S O A M I L L A E L I D E E L T L V I K L E E S E P T E R K Ø Y N E R N R D E T S I R I E E G E N V

N Y D A U

T I D S A L D E R

I R D U A R R S I P

S E T I G K B R T E E S D Ø A K O F F E K E R E T M A S T U E E I

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 ﬂaxlodd: Brit Henriksen 8618 Mo i Rana Øivind W. Pettersen 1679 Kråkerøy Helga Røstad 0971 Oslo

TEGNESERIE

PETIT

Snikksnakk

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Så er det over; min viktigste tid som oppdrager er slutt. Sønnen er grundig feiret inn i voksenverden. Han er 14 år og konfirmert. Jeg sitter lykkelig utmattet igjen og sorterer lånt bestikk og pakker sammen et innsektsbefengt hagebord. En stor milepæl er passert. Tidligere var konfirmasjonen en overgang mellom ungdom og voksen. I vår tid fungerer den mer som en bekreftelse på ungdomstiden. Guttungen har holdt sin første ordentlige tale. Gjestene er gått hjem, men lyd og bilder ruller videre inne i hodet. Glimt fra et liv som vokser seg til, strømmer på. Treåringens hånd i min når vi tusler hjem etter småbarnsmøte med over tjue andre krabater. – Jeg er så sliten i tunga, sier han. – Har du snakket så mye? – Jaaa, sukker han utslitt lykkelig. Mon tro om han fortsetter å glede seg like intenst over å kommunisere? I min slitte, fettede minne-notisbok står også historien om fireåringen som innbitt freser «jævelunge». Bare Gud vet til hvem. Og til sin skrekk oppdager at mor hørte det, på tross av at hun sto i telefonen. Mor blir streng i blikket, for sånn skal ikke små guttebarn snakke. Bare ben løper ut i gata i håp om å komme langt nok unna grusomme straffer. Men, nei. Kom inn, vi må snakke sammen, sier mor. Da roper han høyt og fortvilet utover hele nabolaget; men mamma, jævelunge er vel ikke så stygt at vi må snakke sammen? Jeg blar meg fram til året han var sju. Da fortalte han om noen ungdommer som hadde kastet stein og vist fingern. Pedagogiske mamma sier; får håpe at ikke du gjør så dumme ting når du blir ungdom? Da svarer poden; jeg får håpe jeg husker det da. Ungdommer har så dårlig hjerne. Så er han kanskje ikke så stor likevel... og kanskje er det likevel ikke helt over. TITTI BRUN

Fagbladet 10/2007 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 10/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

NR. 1

3. JAN

21. JAN

NR. 2

31. JAN

18. FEB

NR. 3

28. FEB

17. MAR

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 10/2007 < 69

JOBBLIV

«Det trengs mange ﬂeire donorar, ﬂeire frysarar, meir plass og større kapasitet.»

JOBBLIV

Randi Reigstad Alder: 44 år Yrke: Spesialhjelpepleiar og ammerettleiar Jobbstad: Morsmjølkmottaket, Nyføddposten, Haukeland universitetssjukehus Sivil status: Kjærast, to born Fritid: Tverrﬂøyte og friluftsliv

Gull verd for dei små Ho er på veg med noter og tverrfløyte frå Bergen til Vaksdal. Saman med musikklaget skal ho mellom anna øve på Abba og Clapton. Randi Reigstad bruker 45 minutt på toget kvar veg ein gong i veka for å vere med på øvingane til Vaksdal musikklag. Etter tre år i Bergen kjenner ho seg framleis knytt til staden der begge ungane vart fødde. Men i hovudet er ho like mykje på jobben som i bilen. Tankane sirklar rundt dei premature borna på posten for nyfødde, mødrene deira, donormjølka dei skal ha i seg, og kvinnene som pumpar mjølk og leverer til morsmjølkmottaket. I fjor hadde dei 400 pasientar på nyføddposten. Om lag 30 av borna var ekstremt premature og vog under 1000 gram, litt fleire vog mellom 1000 og 1500 gram. Alle desse trengte donormjølk. – Vi ønskjer å gi alle premature born donormjølk til mor deira har fått i gong mjølkeproduksjonen. Men til det trengs mange fleire donorar, fleire frysarar, meir plass og større kapasitet.

No gjev vi morsmjølktillegg til born over 1500 gram, fortel spesialhjelpepleiaren. – Dei ﬂeste mødrer har ikkje mjølk med ein gong, særleg ikkje dei som har fødd altfor tidleg. Difor er donormjølka gull verd for dei premature spedborna. På nyføddposten kjem alle dei som er fødde for tidleg eller som av andre grunnar treng ekstra hjelp. Dei store og friske borna ligg på barselavdelinga. Reigstad og dei andre som arbeider på posten for nyfødde, er nok alle spesielt opptekne av jobben. – Det er eit stort felt, og vi les mykje for å halde oss oppdaterte, fortel ho. Men dei held seg ikkje berre oppda-

terte. Dei driv og faget vidare. Tidlegare i år fekk avdelinga Sykepleiens smartpris 2006 for ei oppﬁnning klekka ut og utvikla inne på avdelinga. – Sidan vi tok i bruk det vi kallar prøverøyret, har det ikkje vore naudsynt å tine opp donormjølka for å ta ut ei prøve for analyse. Prøverøyret er eit perforert røyr som mjølkedonoren set ned i glaset før ho byrjar å fylle det. Litt av mjølka vil sive inn i røyret kvar gong ho slår på ny mjølk, og før ho set glaset i frysaren. Når glaset er fylt opp og blir levert på morsmjølkmottaket, kan Randi skru av prøverøyret. Vel framme i Vaksdal kan ho leggje jobben litt til side. Her er ho for å spele og nyte gode fjellturar når høvet byr seg. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Fagbladet 10/2007 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Allværssettet som innfrir alle krav til slitestyrke, komfort, praktisk design og kvalitet, – i all slags vær. Helfòret ytterjakke og bukse i pustende tettvevd mikrogarn, som holder vind og vann ute. Her får du både jakke, bukse og innerjakke slik at du er godt kledd når du skal ut i regn, vind eller kulde. Reflekspiping sikrer at du blir sett i mørke.

Populære modeller til jobb og fritid!

Jakke med avtagbar fleecejakke

SPAR opptil 22%

Modell 20121 Farge: Sort XS - 4XL

kr. 849,Inkl. mva

et Hele sett ,9 9 9 kun se) k u b + e k (jak

Allværsbukse Modell 20122 Farge: Sort XS - 4XL

kr. 349,Inkl. mva

Formsydd soft shell dame jakke Modell 98852 Farge: Sand - turkis S - XXL

kr. 449,Nå kun kr.

399,-

Inkl. mva

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor porto er betalt. Tilbudet gjelder til 15.11.06.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fagbladet 10/2007

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.11.2007 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo