< SEKSJON HELSE OG SOSIAL
For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2008
NARKOMANE
PÅ ANBUD Forsidefoto: Erik M. Sundt
SIDE 8 Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 47 Velger å tenke kreativt 30 Historisk deltidsseier 62
>
INNHOLD > Illustrasjon: Eva Kylland
8 14 16 20 27–46 47 48 54 62
TEMA: Rusomsorg Offentlig uføre taper Lov til å jobbe PORTRETTET: Rivjern fra Ryfylke HELSE OG SOSIAL Tre argumenter for høyere skatt FOTOREPORTASJEN: Klipp fra verden Stolte, staute og spanske Historisk deltidsseier
Foto: Arne Bjørndal
FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Hjertelag og dørkskrubb 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Havkraft bygger bærekraftig industri 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Til å spise opp
Forbilde over landegrensene Kvinnekollektivet Olea Cosméticos i Andalusia gir inspirasjon til fagforeninger, studenter og arbeidsgivere langt utenfor Spanias grenser.
Månedlige kompistreff De ansatte ved Songdalstunet undervisningssykehjem har sørget for økt velvære og livsglede for beboerne gjennom en rekke prosjekter. Gjennom kompistreff og ressursgrupper arbeider de for å øke egen kompetanse og løfte hverandre faglig.
36 >
54 >
Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251
2 < Fagbladet 1/2008
ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72
REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67
JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28
Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32
Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle
Foto: Greg Rødland Buick
LEDER
Anbod på born og rusmisbrukarar
Magnhild Meltveit Kleppa Andre politikere og mediafolk karakteriserer kommunalministeren fra Senterpartiet som solid, pålitelig og kvassere enn hun kan gi inntrykk av.
I Helse Sør-Aust er det i dag 25 institusjonar som har avtale om rusbehandling. No er i alt 37 institusjonar med i anbodskampen. Samstundes har staten dei siste fire åra også lagt ut 400 plassar i barnevernet på anbod. I begge høve er det to kriterium som vert lagt til grunn: pris og kvalitet. Det er ikkje sjølvsagt at det er kvaliteten som vert mest vektlagd. Ein føresetnad for kvalitet i dei tenestene som inneheld behandling og omsorg, er kunnskap. Det krev deling av kunnskap, systematisk erfaringsutveksling og openheit kring resultat av forsking. Det vert det slutt
Foto: Erik M. Sundt
20 >
«Dei svakaste og mest sårbare vert handelsvare.»
Lang vei for å bli rusfri Morten er i ferd med å få et verdig liv. Etter mange års rusmisbruk får han god hjelp på Tyrilikollektivet. Nå vil Helse Sør-Øst kutte i langtidstilbudet for rusmisbrukere og innføre anbudsrunder. Morten ville ikke klart seg som rusfri etter bare ni måneders behandling slik helseforetaket ønsker.
8> 2
LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70
ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387
www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo
0
0
7
på. Det er ikkje lov for tilbydarane å snakke saman eller samarbeide. Dette forbodet mot å utveksle «forretningshemmeligheter» i barnevern og rusomsorg raserer eit naudsynt samarbeid og øydelegg utviklinga av tenestekvaliteten. I staden må behandlingsinstitusjonane tyne JOHNNY DAUGSTAD kvarandre både på pris og kvalitet. ANSV. REDAKTØR Det er anten vinn eller forsvinn. Dei svakaste og mest sårbare i samfunnet er gjort til handelsvare. Det skal framleis vere konkurranse om oppdraga i barnevernet. Det same gjeld Helse Sør-Aust, som turar fram med anbodspraksisen sin utan at helsedepartementet grip inn. All røynsle tyder på at dei tiltaka som lukkast i barnevern og rusomsorg, er tidkrevjande. Men det blir vel for dyrt? Gjennomsnittleg behandlingstid for rusavhengige på Tyrili er eit og eit halvt år. Helse Sør-Aust meiner at ni månader i snitt er nok. Etter til dømes 20 år med rusmisbruk er det vel ingen som trur at pasienten vert kvitt misbruket etter ni månader, i alle fall ikkje dersom dette nedkorta tilbodet også skal ha eit billegare behandlingsopplegg. I iveren etter å spare pengar må krava til kvalitet seinkast og resultatet kan verte dramatisk. Mislukka behandlingsopplegg aukar dei menneskelege lidingane og påfører samfunnet store kostnadar. Den raudgrøne regjeringa er ikkje truverdig når dei er imot konkurranseutsetting av gamle og sjuke, samstundes som dei overlet born og rusmisbrukarar til marknadskreftene.
Fagbladet 1/2008 < 3
NYTT
< MER FOR DE FATTIGE Regjeringen kan ikke se velgerne i øynene foran stortingsvalget i 2009 uten å ha gjort mer for å innfri sitt løfte om å avskaffe fattigdom, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). < ENKLERE FOR UTLENDINGER Fra 1. januar kan alle utlendinger fra EØS-området som er omfattet av overgangsreglene komme raskere i jobb i Norge. Det kreves bare at de har levert søknad om oppholdstillatelse til politiet. < UENDRET SYKEFRAVÆR Det totale fraværet (egenmeldt pluss legemeldt) var på 6,8 prosent i 3. kvartal 2007. Det er uendret fra 3. kvartal 2006. Det legemeldte sykefraværet gikk ned med 0,5 prosent fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007, og er nå på seks prosent. < ØKER SOSIALSATSENE Arbeids- og inkluderingsdepartementet melder at de har justert opp de veiledende satsene for sosialhjelp med 2,5 prosent. For en enslig betyr det en oppjustering fra 4600 til 4720 kroner i måneden. < YORKSHIRESKOLEN Yorkshireskolen er et tilbud til tillitsvalgte, fortrinnsvis på lokalt nivå, som opplever et behov for å kunne forstå og gjøre seg forstått på engelsk. I år holdes det to kurs i periodene 5.– 8. oktober og 26. oktober– 8. november. 4 < Fagbladet 1/2008
Seier i Arbeidsretten om brannlederlønn Arbeidsretten har i en enstemmig dom gitt Fagforbundet medhold i at ledere i brann- og redningstjenesten skal ligge minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede. Den konkrete saken gjelder Hadsel kommune, der Fagforbundets medlem Bjørn Pettersen leder branntjenesten som er organisert som deltidskorps. Dommen slår fast at sentral forbundsvis særavtale (SFS 2404 for Brann- og redningstjenesten) skal gjelde for leder av deltidsbrannkorps, også når vedkommende har en annen hovedstilling i kommunen, uten lederoppgaver. Arbeidsretten finner at Bjørn Pettersen må anses som en leder som omfattes av særavtalen pkt. 4.1 i situasjoner hvor han utøver sin funksjon som brannmester. Det gjelder når han utøver konkret ledelse overfor annen person i brannkorpset, når han i egenskap av brannmester leder øvelser, og under utrykninger er han å anse som skadestedsleder. Dommen slår også fast at Hadsel kommune har tariffmessig
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
< FLERE UFØRETRYGDETE Det er ikke lenger stigmatiserende å være uføretrygdet. Det er medvirkende til at antall uføretrygdede øker, sier forskningssjef Svenn-Åge Dahl i Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) til nettstedet forskning.no.
LEDERLØNN: Arbeidsretten har slått fast at også leder av deltidsbrannkorps skal lønnes som ledere selv om de har en annen hovedstilling uten lederoppgaver.
plikt til å foreta etterbetaling til Bjørn Pettersen for sin ledelsesfunksjon som brannmester. Prinsippsak – Denne dommen slår fast at du ikke trenger ha budsjett- og personalansvar for å bli omfattet av bestemmelsene om avlønning som leder, slik KS har hevdet, sier rådgiver Unni Rasmussen i Fagforbundets forhandlingsenhet. Hun framholder at hovedtariffavtalen i kommunesektoren generelt har en bestemmelse om at
ledere skal lønnes høyere enn dem de leder, men uten at det er angitt beløp. I brannavtalen ble det avgjort i nemnd allerede 2004/2005 at ledere i brann- og redningstjeneste skal lønnes minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede. – Selv om dommen fra Hadsel kommune omhandler leder i et deltidsbrannkorps, er prinsippet overførbart også til saker vi har om heltidsbrannkorps, sier Unni Rasmussen til Fagbladet. Tekst: MONICA SCHANCHE
Befolkningsvekst gir kostnadssmell Arbeidsinnvandring og fødselsoverskudd gir Kommune-Norge 400 millioner kroner i uforutsette ekstrakostnader. Rett før jul la Statistisk sentralbyrå fram prognoser som viser at befolkningen vokser raskere enn tidligere antatt. Dermed vokser også kommunenes utgifter. Befolkningen her i landet har økt med 55.700 personer i løpet av 2007 –
15.000 flere enn tidligere antatt. KS anslår at kommunene får rundt to milliarder kroner i merkostnader fra 2007 til 2008 som følge av befolkningsendringen. Dette er nær 400 millioner mer enn hva Teknisk beregningsutvalg anslo i april i fjor, og som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008. Sammen med renteøkninger, økte pensjonskostnader, lønns- og
prisvekst er befolkningsøkningen med på å trekke dette i retning av strammere rammer for kommunene. Det bodde 4.736.900 personer i Norge ved årsskiftet. En tredel av befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd, mens to tredeler skriver seg fra innvandring, særlig fra de nye EU-landene i ØstEuropa. Tekst: EVEN TØMTE
NYTT
Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. I praksis betyr det at både brukere og pårørende som for eksempel ikke er fornøyd med tilbudet fra et kommunalt sykehjem eller andre tjenester kan klage til et ombud i stedet for til kommunens administrasjon, fylkeslegen eller Helsetilsynet. – Dette er helt i tråd med hva Fagforbundet uttalte da saken var ute til høring, sier Fagforbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad. Hun mener dette også kan bidra til en generell heving av kvaliteten på de kommunale tilbudene, noe som er en viktig bieffekt av forslaget. PF
Enige om ambulanselønn Illustrasjonsfoto: Stig Tronvold/Samfoto
Pasientombud for kommunale tjenester
Fra sommeren skal lønnsnivået for ambulansesjåfører i private NHO-bedrifter harmoniseres med lønnen til sykehusenes ambulansepersonell. Dette er resultatet etter sentrale forhandlinger mellom partene etter alt oppstyret i Midt-Norge i fjor høst, der ambulansesjåførene i Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag Ambulanse AS etter hvert fikk en lønn tilsvarende de sykehusansatte. – Vi har tidligere arbeidet for å gjøre NHO-tariffen til en minstelønnsavtale, slik at ambulansebedriftene lokalt kunne løfte de ansattes lønn opp til nivået med de sykehusansattes Spekteravtale for å rekruttere og holde på sine ansatte. Dette har NHO hele tiden avvist, sier spesialrådgiver i Fagforbundet, Klemet Rønning-Aaby. – Resultatet i Midt-Norge er egentlig tariffstridig, og viste med all tydelighet at arbeidsgiversiden
SAMME LØNN: Fra sommeren harmoniseres lønnsnivået mellom offentlige og privatansatte ambulansesjåfører
hadde en stivbent strategi som ikke fungerte. Derfor var det mulig å komme i mål med noe nytt og bedre, fortsetter han. Fagforbundet og LO er blitt lovet at ambulansesjåførene i private NHO-bedrifter skal sikres samme lønn som i Spekter Helses overenskomster fra 1. juli. – Ambulansetjenesten er blitt
profesjonalisert de siste årene, og dette krever bedre kvalifisert personell. Nå får vi også et harmonisert lønnsnivå som samsvarer bedre med de kvalifikasjonene som trengs. Vi er svært godt fornøyd med resultatet, dette har vi kjempet for i mange år, sier Klemet Rønning-Aaby. Tekst: PER FLAKSTAD
Et bilde av kvalitet Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål? En engasjert diskusjon på pauserommet? En skikkelig fin dag! Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Fagforbundets medlemmer er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.
Alle foto: Per Flakstad
Nå gir vi deg en utfordring: Fotografer kvaliteten, og send den til oss! Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på din arbeidsplass – gjerne med glimt i øyet. Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert.
<
Send bildene på epost til even.tomte@fagforbundet.no eller som MMS til 959 69 714.
Fagbladet inviterer leserne til fotokonkurranse Fagbladet 1/2008 < 5
NYTT
Kunnskapsdepartementet sender i disse dager ut et temahefte om matematikk (antall, rom og form) til alle landets barnehager. Hensikten er at personalet skal få inspirasjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver.
Tre krav for likelønn Foto: Monica Schanche
< MATEMATIKK FOR TOÅRINGER
< OPPFORDRET TIL Å SLUTTE 17 prosent av de sysselsatte – eller 1 av 6 – har opplevd at en kollega over 50 år har blitt oppfordret til å slutte. Og andelen øker med alderen: Mens ti prosent av arbeidstakerne under 30 har opplevd dette, øker andelen til 20 prosent for personer som selv er over 50 år. < LAV PRISVEKST Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,8 prosent fra 2006 til 2007. Den lave årsveksten skyldtes i hovedsak prisfall på elektrisitet, klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, melder Statistisk sentralbyrå. < WWW.FINANSPORTALEN.NO Finansportalen er Norges offisielle veileder til bank, sparing og forsikring. Den nye portalen skal fungere som en uavhengig informasjonskanal, rettet mot privatkunder. Den vil inneholde sammenlikninger av priser på lån, vilkår i forsikring og fakta om spareprodukter. < FLERE TAR BUSSEN Nærmere 900.000 kjørte med Glommaringen i fjor. Tall fra Østfold Kollektivtrafikk tyder på at stadig flere østfoldinger lar bilen stå og i stedet benytter seg av busstilbudet i fylket. Etter mange års negativ utvikling i kollektivtrafikken, var det en oppgang i fjor, melder NRK.
6 < Fagbladet 1/2008
INNSPILL: Siri Jensen (t.h.) fra Kvinner på tvers overrekker sine likelønnskrav til Likelønnskommisjonens leder Anne Enger.
Ingen stillinger under 40 prosent, likestilling av skift og turnus og statlig pott til kvinneyrker. Det er Siri Jensen og Kvinner på tvers’ oppskrift på hvordan likelønn skal oppnås. Innen første mars skal Likelønnskommisjonen, under ledelse av Anne Enger, levere sin rapport om arbeidet for likelønn. I midten av januar la Kvinner på tvers-nettverket fram sine forslag. – Det finnes mange tall om lønnsforskjeller. Det som mangler, er handling. Vi mener forslagene
Kutter i Fagbladet Fagbladet vil bare komme ut med åtte nummer i 2008, mot tidligere 11 nummer årlig. Landsstyret vedtok i desember å redusere antall utgivelser av bladet for å frigjøre ressurser til nye informasjonsprodukter fra forbundet. I 2008 vil Fagbladet komme ut med fem nummer i løpet av vårhalvåret og tre nummer i løpet av høsten. Forbundet vil også vurdere en
våre kan gjennomføres raskt, og lanserer dem som et program for de første hundre dagene av en satsing. Mener man alvor, må man gjøre noe som monner, sier Jensen. Tre krav Jensen er koordinator for Kvinner på tvers og er medlem av Fagforbundet. Hun overrakte følgende krav til kommisjonen: • Likestilling av turnus og skift nå, uten flere utretninger. • Regjeringen må sette av penger allerede ved årets tariffoppgjør som partene kan disponere, og følge
eventuell overføring av midlene til yrkesfaglige temahefter fra Fagbladet til informasjonsavdelinga. Fagforbundet setter også ned et utvalg som skal se på virksomheten i Fagbladets redaksjon og informasjonsavdelinga, med sikte på økt «samspill og samarbeid» mellom de to avdelingene. Utvalget skal jobbe langs disse hovedlinjene: • Ytterligere koordinering av stoffvalg. • Ytterligere koordinering av ressursbruk og kompetanse. • Flere samarbeidsprodukter/nye produkter. Forbundsstyret legger til grunn
opp hvert år til likelønn er oppnådd. • Lovfestet rett til heltidsarbeid. Styrke deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven. Ingen stillinger må utlyses under 40 prosent. Ikke bare tariffoppgjør Siri Jensen framholder at regjeringen må gå inn med ekstra penger til kvinnedominerte yrker for at det skal bli fart i likelønn. – Det ikke er mulig å rette opp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør fordi rammene er for små. Denne potten må derfor komme som et tillegg til tariffoppgjøret. – Og det må skje gjennom kollektive avtaler – ikke på individnivå, som oftest favoriserer menn. Ambisjoner Likelønnskommisjonens leder vil ta med seg innspillene videre. Kommisjonen har som ambisjon å komme med konkrete forslag til regjeringen om å få ned den store forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn, som i dag ligger på gjennomsnittlig 85 prosent. Tekst: MONICA SCHANCHE og EVEN TØMTE
at dette skal gjennomføres innenfor Fagbladets formålsparagraf og redaktørplakaten, og på en slik måte at journalistene kan være tilknyttet Norsk Journalistlag. Journalistklubben i Fagbladet har på sin side påpekt at koordinering av blant annet stoffvalg mellom redaksjonen og informasjonsavdelinga vil være i strid med de alminnelige presseetiske retningslinjer andre norske fagblader jobber etter. Utvalget som skal se på Fagbladet og informasjonsvirksomheten kommer med sin innstilling innen 1. mars. Tekst: FRODE RØNNING
JANS HJØRNE
Ny og bedre informasjon Under Valla-saken ble det avdekket et behov for rask informasjonsflyt til de tillitsvalgte. Resultatet er Oss tillitsvalgte. – De tillitsvalgte i forbundet var usikre på Fagforbundets offisielle syn, og de hadde behov for rask orientering i Valla-saken, forteller Geirmund Jor, spesialrådgiver i informasjonsavdelingen i forbundet. Jor er en av de tre som skal fylle de 16 årlige papirutgavene og etter hvert fortløpende på nett. Tillitsvalgtbladet og nettstedet skal formidle nyheter, politikk, kunnskap, debatt og meninger til Fagforbundets tillitsvalgte. Nyheter og sladder – Vi har tre veldig spennende nyhetssaker nå i den første utgaven. Arbeidsmiljøloven skal strammes inn. Det er for mange fritak. Norske næringslivstopper er på kollisjonskurs med Høyre og ønsker økt makt til kommunene og bedre utbygde velferdstilbud. Dessuten har vi en sak om en barneha-
Skatt etter evne geansatt som ble skadet og er 100 prosent ufør. Men barnehagen hadde glemt å betale for de ansattes forsikring. Nå er ingen villig til å betale, forteller Jor. I tillegg skal tillitsvalgtbladet inneholde aktuelle vedtak, tariffstoff og arbeidsrettslig stoff. En faglig kokebok av skolerende art og sladderspalte blir det også. Viktigste informasjonskanal Tillitsvalgtbladet skal følge Fagforbundets grunnholdninger, politiske ståsted samt forbundets prinsippog handlingsprogram. Det skal være Fagforbundets viktigste informasjonskanal mellom forbundet sentralt og de tillitsvalgte. Det skal formidle hvilke ressurser som finnes i tillitsvalgapparatet. – Nå er vi klare for start. Første nummer kommer i postkassene 4. februar. Nummer to kommer sammen med Fagbladet to uker senere, sier Jor. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL
Kutter ut våpenprodusenter Statens pensjonsfond har trukket seg ut av et sørkoreansk, et britisk og et amerikansk selskap. De tre selskapene Hanwha Corporation, Serco Group Plc og GenCorp Inc produserer komponenter til henholdsvis klasevåpen og kjernevåpen, ifølge Etikkrådet. Finansdepartementet har til nå
utelukket 25 av de 7000 selskapene fondet har plassert penger i. Grunnen til at man har trukket seg ut av disse selskapene er at de har produsert komponenter til kjernevåpen eller klasevåpen, at de har forårsaket alvorlig miljøskade eller at de har bidratt til brudd på menneskerettighetene. SHC
Ny medlemsrekord 2007 har vært et godt år for Fagforbundet. Flere tusen nye medlemmer har kommet til, og antallet medlemmer er nå oppe i 295.679. Det er en økning på 326 siste måned. For et år siden var medlemstallet 291.059. At mer enn 4500 flere har kommet til, betyr at Fagforbundet har satt ny medlemsrekord. Antall yrkesaktive er 192.765. SL
Det store diskusjonstemaet i starten av det nye året har vært skatt. Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman satte det hele i gang med et utspill før jul. I en kronikk i Dagens Næringsliv tok han oppsiktsvekkende til orde for økt skatt for å få inn nok penger til å finansiere gode, offentlige tjenester. Fagforbundet er også opptatt av at det finnes nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. En måte å få inn mer penger på, er å øke skattene. Men vi skal selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten i seg selv, men at det finnes nok penger. Debatten handler ikke bare om økt skatt eller ikke i 2009, men om de langsiktige utfordringene som
«De lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes.» også klimatrusselen reiser. Vi må sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Skattene skal brukes til omfordeling, og de lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes. Hovedgrunnen til at vi tar opp temaet skatt nå, er at det er gått vel to år siden den rødgrønne regjeringen ble valgt, og vi ser at det er et sprik mellom valgløfter og den reelle situasjonen. Vi vet at ting tar tid. Vi vet at Rom ikke ble bygd på en dag, men innbyggerne må se at det går rette veien i god tid før de skal gå til valgurnene igjen. Regjeringen må holde de løftene de ble valgt på; en forsterket innsats for velferd og fellesskapsløsninger. I lys av dette er det naturlig å ta skattedebatten. Vi står foran et hovedtariffoppgjør. Mange av Fagforbundets medlemmer har så lav inntekt, selv med ti års ansiennitet og full jobb, at de ikke får lån til egen bolig. For denne gruppa skal man verken øke skatten eller inndra kjøpekraft. Tvert imot skal vi fortsette kampen for at disse arbeidstakerne skal få en rettferdig lønn, en lønn å leve av. Mange mener at økonomien nå er så god at vi har råd til et godt lønnsoppgjør. Vår oppgave er å sørge for at dette også skal gjelde arbeidstakere i offentlig sektor.
Fagbladet 1/2008 < 7
TEMA
RUSOMSORG
Morten trenger tid på å fjerne rusmisbruk. Helse Sør-Øst – Det finnes ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier, sier Morten Basenau. Han vet hva han snakker om. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT
8 < Fagbladet 1/2008
Han ville ut i verden. Langt ut. Så samtidig som Morten Basenau tok yrkesutdannelse som styrmann, begynte han med amfetamin og hasj. Var det da rusproblemet begynte? Eller var det da han begynte å røyke som tiåring, da han begynte å drikke som tolvåring, eller da han prøvde hasj og amfetamin i fjortenårsalderen? Eller var den virkelige starten da
RUSOMSORG
TEMA
PÅ TYRILI ER GJENNOMSNITTLIG BEHANDLINGSTID 1 1/2 ÅR. HELSE SØR-ØST VIL HA DEN NED TIL NI MÅNEDER.
seg fra 20år med daglig vil ha kortere behandling. rusbruket eskalerte og ble hans heltidsgeskjeft etter et samlivsbrudd da han var i begynnelsen av tjueåra? Full av penger, full av amfetamin
Omtrent femten år etter at han mistet sin førstefødte av syne, kjørte Morten rundt på Hadeland i en stjålet bil. Han ventet på å bli innkalt til soning av en lengre straff.
Lommene var fulle av penger, bilen full av amfetamin. For en misbruker skulle dette være et av de gode øyeblikkene i tilværelsen. – Alt dreide seg om å skaffe penger, og om å skaffe dop, sier Morten. Den dagen på Hadeland hadde han begge deler. Men lykkefølelsen som aldri kom, fikk ham til å forstå at han
> Fagbladet 1/2008 < 9
TEMA
RUSOMSORG
hadde havnet på helt feil hylle her i livet. – Jeg følte meg ensom. Jeg var langt nede i kjelleren, og ønsket bare at jeg skulle bli stoppet og innkalt med en gang. Sjokket
Det ble han ikke. Morten måtte vente enda noen måneder. Men Morten hadde bestemt seg og brukte den tiden på å samle motivasjon. – Jeg så på fengselet som en mulighet for en ny start, sier han. Han ble tidlig oppmerksom på programmet Stifinner'n, som er et avrusningsprogram for innsatte i norske fengsler. Det tok bare to uker fra han fikk vite om programmet, til han var i gang. Det ble et sjokk. – Man mister mye etter 20 år i misbruk, forklarer han. – Det blir jo en livsstil, helt på siden av det som er vanlig, men som er veldig vanskelig å endre. Det ville vært mye enklere å bare fortsette å ruse seg. Bare det å lande skikkelig fra rusen tok ham anslagsvis fire eller fem måneder. 10 < Fagbladet 1/2008
«DET VILLE VÆRT MYE ENKLERE Å BARE FORTSETTE Å RUSE SEG.» Endevendt
På Stifinner'n ble Mortens verden snudd opp ned. De faste holdepunktene – rusen og jaget etter den – var borte. Betydningen av å oppføre seg skikkelig, være høflig, var med ett en helt annen enn tidligere. – Jeg trodde jeg oppførte meg bra, og kunne ikke skjønne hvorfor de maste sånn, sier han nå. Etter en stund ble han tilbakeført til fengselet for å få anledning til å tenke over ting. – Da skjønte jeg det. Måten jeg snakket til folk på, hvordan jeg manipulerte – isolert sett var det ikke noe problem, men det gjorde det veldig vanskelig i forhold til andre.
RUSOMSORG
Vil ikke telle timer
Kritiserer helseforetakets anbudspraksis Flere politikere gikk tidlig i januar ut i media med kritikk av Helse Sør-Østs anbudspraksis. SVs helsepolitiske talsmann var en av dem. – Det er ulogisk å arbeide mot anbud i eldreomsorgen samtidig som det pågår anbudskonkurranser på de områdene der folk er mest utsatt og dårligst til å ivareta seg selv; innen barnevern og rusomsorg, uttalte han til Aftenposten.
Til sammen ble Morten værende i ni måneder på Stifinner'n. – De som er utålmodige klarer seg ikke så lenge, sier han, og legger til med ettertrykk: – Men det finnes ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier. Samme dag som Morten ble løslatt fra fengselet, flyttet han inn i Tyrilikollektivet på Kampen i Oslo. Det er snart et år siden. Ifølge Helse Sør-Øst skulle han vært frisk for lenge siden. Rett til behandling
Da rusreformen ble gjennomført i 2003, ble de rusavhengige flyttet fra kommunenes sosialtjenester til spesialisthelsetjenesten i de regionale helseforetakene. Tilhengerne av reformen understreket det gode i at rusmisbrukerne heretter var å betrakte som pasienter med rettigheter. Men hvilke rettigheter? Mange av de treårige kontraktene helseforetakene har med tilbyderne, er nå i ferd med å gå ut, og anbudene lyses ut på nytt. I den forbindelse har Helse Sør-Øst bestemt seg
TEMA
>
– Det handler om å komme tett på. Da kan man ikke telle timer, sier Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen.
og å utveksle erfaringer. Nå vil all kunnskapen hver av oss sitter inne med bli omgjort til forretningshemmeligheter.
– Vi vil gi folk tid, og tid til å tørre å gå nye runder. Sånn er vi mennesker: Vi trenger å bli sett, hørt og verdsatt. Da trenger vi rammer som gjør det mulig, sier Ulf Jansen til Fagbladet. Han er leder i Tyrilistiftelsen, og har vært med siden oppstarten for snart 30 år siden. – Mellommenneskelige forhold, sier han, og lar journalisten tygge på ordet før han fortsetter: – Det er det man kommer hit med. All behandling handler om det. – Klarer man ikke å skape menneskemøter, ender vi som ensomme og forpinte sjeler. Ingen utvikler seg i en negativ kultur. Derfor reagerer han også sterkt på at de ulike behandlingstilbudene nå skal konkurrere med hverandre om å gi det beste tilbudet til lavest mulig pris.
Er et år nok? Jansen stiller seg uforstående til enkelte av kravspesifikasjonene. Helseforetaket ønsker blant annet å redusere antall plasser til langtidsbehandling slik at flere skal få komme til korttidsbehandling. Med
Premissleverandør For tiden jobber Jansen med anbudet til Helse Sør-Øst. – Fordi de er de største oppdragsgiverne, setter de premisser for hvordan vi skal jobbe. De legger føringene, og hvis vi ikke følger dem, er vi ute. I en slik situasjon er det vanskelig å samarbeide, både med dem og med andre som jobber innen rusfeltet. Vi lever av å gjøre hverandre gode
Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen. korttidsbehandling mener helseforetaket behandling som strekker seg inntil seks måneder, mens langtidsbehandlingen skal strekke seg opp til et år. Stikk i strid med Jansens erfaringer. Han forteller at mange har behov for behandling og oppfølging over mye lengre tidsperioder. På Tyrili er for eksempel gjennomsnittlig behandlingstid et og et halvt år. – Presset i forhold til køene har blitt mye større etter rusreformen fordi pasientene nå har lovfestet rett til behandling. Dette løser man ved å tilby kortere og mer standardisert behandling. Fagbladet 1/2008 < 11
TEMA
RUSOMSORG
for å endre flere av forutsetningene for at tilbyderne skal få anbudet. Blant annet skriver de i kravspesifikasjonene at de vil «omprioritere midler fra langstidsdøgnbehandling til korttidsdøgnbehandling». Færre pasienter skal være i institusjon, mens flere skal få poliklinisk behandling, for eksempel ved jevnlige besøk hos lege/behandler, eller ved andre dagtilbud. Institusjonene har heller ikke lenger rett til å reservere seg mot utdeling av medisiner foreskrevet av lege. Tydelige behandlingsmål
I en e-postutveksling med Fagbladet skriver Helse Sør-Østs viseadministrerende direktør, Mari Trommald, at pasienten ikke skal måtte avbryte en behandling han eller hun nyter godt av. Hun understreker derimot at pasient og behandler skal sette tydelige behandlingsmål, og at dette skal evalueres individuelt etter et år. Når Fagbladet spør hvordan dette skal settes i verk i praksis, får vi følgende svar: «Vi kjøper en bestemt kapasitet i form av et visst antall plasser over et definert tidsrom. En eventuell forlengelse av et pasientopphold vil derfor ikke utløse en diskusjon om ekstrabetaling, men i praksis si at institusjonen ikke kan benytte plassen til inntak av en ny pasient fra ventelista.» Både Morten Basenau og enhetsleder for Tyrili Kampen, Anita Holmestad, er kritisk til at behandlingsmålene skal defineres i så sterk grad.
Problematisk kost/nytteanalyse Sosialøkonom Hans Olav Melberg sier til Fagbladet at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over hva rusmisbruk koster samfunnet. Men noen indikatorer kan være til hjelp. 30 prosent av innsatte i norske fengsler har dommer knyttet til brudd på narkotikalovgivningen. Dette utgjør en kostnad på over en milliard kroner, ifølge Melberg. Her er ikke de som begår lovbrudd for å finansiere rusmisbruk tatt med i beregningen. Det totale tallet er derfor sannsynligvis langt høyere. I gjennomsnitt mottar en rusmisbruker
12 < Fagbladet 1/2008
Sosialøkonom Hans Olav Melberg. rundt 50.000 kroner i året i sosialhjelp. Denne kostnaden kan imidlertid bli høyere når en person blir frisk, fordi hun da kan få rett til for
eksempel arbeidslivstiltak, som også er kostbare. I sitt arbeid med doktorgraden om kost/nytteanalyser i rusomsorgen, intervjuet Melberg flere virksomhetsledere. – For dem er anbudsprosessene problematiske, fordi det gir dem en veldig kort tidshorisont å jobbe opp mot. Vi skal huske på at i slike institusjoner er tre eller fire år også kort tid. Melberg fremhever også at anbudsprosessene i seg selv er kostbare, og mener at det må tas med i betraktningen.
RUSOMSORG
– Man merker det på en pasient som nærmer seg grensa for tidsrammen som er bestemt. Han får lyst til å hoppe over etapper, og blir utålmodig i arbeidet, sier Holmestad. Hun er frustrert over det hun opplever som mangel på en felles forståelse mellom behandlere og oppdragsgivere. – Det forventes at det skal være en strømlinjeforma veg, men det er det jo ikke. Ofte er det kronglete, og det vet ikke oppdragsgiverne nok om. Man går ikke fra A til Å helt automatisk, sier hun. – Om det var slik, hadde vi jo hatt en fasit, skyter Morten inn.
Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.
– Grov forenkling Helse Sør-Øst baserer sine kravspesifikasjoner på et faglig grunnlag som kan være utilstrekkelig.
Nye opplevelser
Det har tatt tid, men han begynner å føle seg trygg nå. Tilhørigheten og fellesskapet kollektivet har gitt ham, har hatt stor betydning. – Man får relasjoner som er bygd på andre verdier enn på utsida. I en alder av 38 år har Morten nettopp begynt å føle seg nær rusfrie mennesker. – Jeg har oppdaga sider ved meg selv som ikke er spiselige, sier han. Det er likevel ikke mange måneder til Morten skal begynne å forberede seg til et liv utenfor kollektivet. Han skal skape seg en helt ny tilværelse – denne gangen uten rus. – Strukturen de har mast så mye med her inne, skal jeg klare helt på egen hånd. Men å få seg et liknende nettverk på utsida, det er ikke gjort på en dag. Han er litt usikker. Om noen måneder skal han kanskje være i en egen leilighet. – Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Men jeg har jo en sikkerhetslinje her, sier han. Ville være trygg
Å gjenoppta kontakt med familien er en del av behandlingen. Det var ingen enkel sak for Morten, som fortsatt har begge foreldrene sine – og en datter på to og et halvt år. – Jeg ville ikke gjøre det før jeg var trygg på at jeg skulle klare det. Når jeg ser at det går den rette vegen, føles det kjempebra. Sønnen på 18 har han ikke hatt kontakt med på veldig lenge, men Morten forsøker ikke å ha dårlig samvittighet for det som har skjedd i fortiden. – Alle som bryr seg synes jeg gjør det kjempebra. Jeg føler jeg har kommet et godt stykke, men det er mange utfordringer igjen før jeg kan si med hånda på hjertet at jeg står stødig. Ferdig blir man aldri, man er nødt til å holde fokus hele tida. Men avstanden i tid hjelper.
TEMA
– Å bruke såpass mye plass på såkalte randomiserte studier, er en grov forenkling av virkeligheten, sier Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirius), og dessuten professor ved seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo. NMU-rapporten fra 2003, som Helse Sør-Øst baserer seg på i sine kravspesifikasjoner, er en såkalt kunnskapsoppsummering. Her forsøker man å gjøre opp status for den tilgjengelige forskningen på rusfeltet, for dermed å gi en pekepinn på hvilke metoder som viser seg mest effektive i behandlingsøyemed. I rapportens første del settes det blant annet opp et hierarki over hvor stor vekt de ulike forskningsmetodene skal tillegges. Her står randomiserte kontrollerte forsøk oppført som nummer en. Behandling i tomrom? Ravndal har tidligere skrevet to kritiske artikler som tar for seg problemene som oppstår når man på en ubalansert måte forsøker å trekke naturvitenskapelig metode inn på det sosialfaglige feltet. I januar 2007 skrev hun i tidsskriftet Utposten: «Metodikken i RTC (randomiserte kontrollerte forsøk) er opprinnelig laget for
klinisk laboratorieforskning basert på naturvitenskapelig teori.» I en artikkel i NAT, publisert i 2006, skriver hun at man fra flere studier har lært at «behandling av rusproblemer ikke foregår i et tomrom, hvor kun enkle terapeutiske intervensjoner spiller en rolle, men i et komplekst samspill mellom mange ulike faktorer både i og utenfor selve behandlingen». – Generell trend Sosialøkonom Hans Olav Melberg oppfatter at vektleggingen av naturvitenskapelige metoder er et eksempel på en generell trend i det medisinske fagfeltet. – Man vil helst bruke randomiserte eksperimenter så mye som mulig. Hadde det vært mulig, ville det også vært det beste, men i praksis fungerer det ikke alltid. Blant annet viser det seg at rundt 30 prosent av rusmisbrukerne ikke ønsker å være med på denne typen forsøk, noe som gjør forsøkenes representativitet tvilsomme.
RANDOMISERTE KONTROLLERTE FORSØK To grupper sammenliknes, en eksperiment- og en kontrollgruppe. Gruppene skal være tilfeldig sammensatt (randomisert). Kontrollgruppen får ikke behandling, eller eventuelt placebo, som skal være terapeutisk troverdig. Klienten bør bare ha en lidelse som intervensjonen er rettet mot. Kilde: Edle Ravndal
Fagbladet 1/2008 < 13
Mange uføre taper Kjell Johansen vil tape 15.000 kroner i året dersom forslaget til uførestønad blir vedtatt. Forslaget rammer de med offentlig tjenestepensjon hardt. Tekst og foto: TITTI BRUN
Kjell Johansen ble uføretrygdet for omkring to år siden. Da hadde han jobbet et halvt år lenger enn legens anbefaling. Han hadde ikke tenkt så mye over hvordan det skulle bli økonomisk, men brukte tommelfingerreglen om at han ville få 66 prosent av sluttlønna. – Jeg tenkte bare at jeg får noe sånt som 66 prosent av lønna og så litt mindre skatt, og da skal jeg vel greie det. Nå er jeg redd for framtida, forteller Johansen. Grunnen er de nye endringene i uførestønaden som ligger til behandling i Stortinget. Endrer livsbetingelsene
Fagforbundet reagerer kraftig på de foreslåtte endringene. Offentlig ansatte har i all tarifftid godtatt en
lavere lønnsvekst for å beholde en bruttoordning som sikrer 66 prosent av sluttlønn hvis du blir ufør. Det er en regel som alle ansatte i offentlig sektor har stolt på dersom helsa svikter. Den nye NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre rokker kraftig ved denne grunnreglen. Dersom forslaget blir vedtatt, rammes alle uføre som har vært ansatt i kommune eller stat eller har offentlig tjenestepensjon – både nåværende og kommende uføre. Rammer barna
Johansen og hans ni år gamle sønn vil få drøyt 1000 kroner mindre i måneden å rutte med. – Det verste er at det vil gå ut over fritidsaktiviteter og ta bort overskud-
Ny stønad og ny alderspensjon til uføre I NOU 2007:4 foreslås det å beskatte uførestønad på samme måte som arbeidsinntekt. For å få inntekten omtrent lik dagens nivå og kompensere for den økte skatten, skal stønaden via Folketrygden økes til 64–66 prosent av arbeidsinntekten før uførheten. Men alle de som mottar offentlig
14 < Fagbladet 1/2008
pensjon mister den økte stønaden, samtidig som de får økt skatt. Resultatet er et inntektstap på 10–20.000 kroner hvert eneste år. Dette rammer både dagens og kommende uføre som mottar en offentlig pensjon (KLP/Statens pensjonskasse o.l.).
det jeg ville gitt yngstegutten, slik jeg kunne gi mine nå voksne barn, sier Johansen. Han er skremt og skuffet over forslaget. Og han var uforberedt på at dette kunne skje. – Det gjør det veldig uforutsigbart når så store endringer skal gjelde også for dem som allerede er uføre. Ikke at det hadde forandret så mye, man kan ikke trylle når helsa svikter, sukker han. Store tap
Forslaget gir med den ene handa og tar med den andre. Ytelsen justeres opp, for deretter å bli spist opp av økt skatt. Tanken er at uføre skal skattes på lik linje med yrkesaktive. For å veie opp for tap av dagens lave trygdeskatt, skal inntekten (folketrygden) før skatt justeres noe opp. Tanken er at sluttsummen blir noenlunde lik dagens uførepensjon. Men for de som allerede er sikret en inntekt på 66 prosent, blir det bare skatteøkning. Resultatet for 40 prosent av uførepensjonistene blir en kraftig nedgang i inntekt. Over 130.000 uførepensjonister fra offentlig sektor vil tape 10–20.000 kroner hvert år.
Ingen løfter – Jeg kan ikke komme med konkrete løfter eller løsninger, men vi ser problemene og skjønner godt at Fagforbundet har tatt opp disse konsekvensene. Det sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i en kommentar til forslaget til ny beregning av uførestønaden. Han påpeker at LOs høringssvar er et viktig innspill når regjeringen skal konkludere. AID tar sikte på å legge fram saken om ny uførepensjon for Stortinget våren 2009.
Gjennomført for noen
Denne ordningen ble allerede innført i 2004 for alle med tidsavgrenset uførepensjon. Dette har skjedd uten store protester. Sannsynligvis fordi tapet av inntekt blir usynlig når det skjer via skattesedelen – akkurat i overgangen fra arbeidsinntekt til pensjon. Hadde dette skjedd med vanlige pensjonister, hadde det blitt et ramaskrik. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, reagerer kraftig på dette og har bedt regjeringen om å rydde opp i de uverdige konsekvensene av det nye forslaget – så raskt som overhodet mulig.
Svekker bruttopensjonsordningen – Vi vil behandle innsigelsene samvittighetsfullt før vi legger saken fram for Stortinget. Vi er klar over at det angår svært mange mennesker, sier Støstad. Behandlingen av uførepensjon vil skje parallelt med den videre behandlingen av pensjonsreformen. Støstad vil ikke spekulere i om forslaget er med på å svekke bruttoordningen, og indirekte er et innspill for å tvinge fram en nettopensjonsordning. – Vi mener vi trygt kan holde oss til det som står i rapporten, de begrunnelser og konsekvenser som gis der, samt høringssvarene når vi nå går gjennom saken, sier han.
RAMMER HARDT: Kjell Johansen må stramme inn enda mer dersom det nye forslaget til uførestønad vedtas.
Fagbladet 1/2008 < 15
ANGRER IKKE: Det er viktig å si ifra nå. Arbeidslivet blir jo ikke bedre; menneskene blir borte oppi det å tjene penger, sier Bente Gjærdingen Hemmingby.
Oppsigelsen er dømt ugyldig. Nå har hun fått drømmejobben. Snakk om vendepunkt. – Men jeg syns fortsatt det er uforståelig at det skal være nødvendig å holde på så lenge og så hardt for å få lov til å jobbe. Tekst og foto: TITTI BRUN
Etter mange vonde år har livet snudd for Bente Gjærdingen Hemmingby (44). Hun hadde aldri drømt om at hun skulle ende i retten da hun som 20-åring gikk til sin første arbeidsdag på Aker sykehus. Nå – over 20 år senere – har hun vunnet saken mot sin arbeidsgiver. I slutten av november falt den 16 < Fagbladet 1/2008
gledelige dommen. Oppsigelsen er ugyldig fordi arbeidsgivers utreding av Hemmingbys arbeidsevne var mangelfull. Og tre dager før jul fikk hun verdens beste julegave; en spennende stilling med varierte arbeidsoppgaver. – Den er midt i blinken for meg. Det er helt uvirkelig. Jeg er så glad.
Jeg gleder meg til å gå på en normal jobb og leve en normal hverdag. Jeg håper de blir fornøyd med meg. 2008 skal bli et godt år, jubler Bente. Gode og vonde år
Hemmingby har i årevis kjempet en utmattende kamp for å få fortsette å arbeide på Aker sykehus. Historien
«I øyeblikk man føler seg udugelig, hjelper det med galgenhumor.» Bente Gjærdingen Hemmingby
Jeg vil og kan jobbe
Bente ønsket seg over i kontorfaglige stillinger. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid, men de få tiltakene arbeidsgiver satte i gang tok lite hensyn til Hemmingbys særskilte behov. – Hvorfor ga du deg ikke og uføretrygdet deg? – Jeg vil jobbe. Jeg er for ung. Jeg vil gjøre noe meningsfullt. Jeg er jo glad i å jobbe og glad i mennesker. Dessuten føltes det urettferdig. – Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mener Bente. Hun ble sta og tok opp kampen. Heldigvis hadde hun fantastisk støtte fra ektemann, familie og venner. begynner i 1983. Da begynte hun som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun i 1987 omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år. Der stortrivdes hun i åtte år, og hun fikk etter hvert sitt første barn. Men etter fødselspermisjonen i 1995 ble livet vanskeligere. Årene fram til våren 2000 hadde hun mye fravær knyttet til ryggproblemer, en dødfødsel, en spontanabort og til et kronisk sykt barn. Etter at hun kom tilbake i jobb ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent.
Tøft i retten
Bente skjønner at folk gir opp underveis. Hun ble sliten og lei av å måtte kjempe i så mange år, uten å vite utfallet. – Det er ingen ulempe å ha mye godt humør. For ting tar tid. Det har vært mange møter og mye rart som må svelges. Det er slitsomt å leve så lenge med så mye usikkerhet. Jeg ble veldig bevisst på små gleder. Og både natur og musikk er balsam. Bente var lykkelig for at hun hadde tillitsvalgte, rådgivere og advokater med seg. De forberedte henne på at rettsforhandlingene ville bli tøffe. De
advarte om at alt hun ville få høre i retten hadde hun hørt før – men at det ville bli tøft å få alt på en gang. – Jeg trodde og håpte hele tiden at det skulle bli en løsning uten rettssak, men sånn gikk det ikke. Jeg var forberedt på at jeg ville bli framstilt verst mulig. Heldigvis vet jeg godt hvem jeg er og hva jeg står for. Dessuten har jeg vært gjennom noen vonde opplevelser som også har gitt styrke. – Da jeg sto i vitneboksen, var jeg helt rolig, sier Bente og legger til; jeg er litt stolt av å ha stått løpet ut. Ny begynnelse
– Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ringte fagforeninga tidligere, i stedet for å slåss alene. Saken tok mange år, først i mai 2006 fikk hun varsel om oppsigelse. Da ringte hun fortvilet til fagforeningen og ba om hjelp. – Det er dumt å gå alene på møter med arbeidsgiver. Man trenger profesjonell hjelp fra noen som kan rettigheter og ser muligheter, påpeker Bente. Når enden er god, blir mange ting bedre. Bente er begynt i ny jobb. Og det skal personalavdelingen på Aker ha; når de først hadde en dom mot seg, så forholdt de seg til den på en god måte. Bente Hemmingby gleder seg som et barn til å ta fatt på en ny hverdag. Bare synd man må kjempe så hardt og lenge.
< Fagbladet 1/2008 < 17
«Du blir veldig redd for å virke vrang.»
Aker sykehus dømt
Bente Gjærdingen Hemmingby
Inkluderende arbeidsliv er ikke «på lissom». Retten har slått dundrende fast at forsvarlig utredning av arbeidsevne må gjøres, før oppsigelse kan vurderes.
Dommen er knusende. Aker Universitetssykehus HFs oppsigelse av Bente Gjærdingen Hemmingby er ugyldig. I tillegg til å dekke hennes saksomkostninger, må sykehuset også betale erstatning for å ha utsatt henne for en personlig belasting ut over det vanlige. – Vi er utrolig glad for denne dommen. Den vil skape hevd for likende saker. Den er viktig fordi arbeidsgiver får listet opp sine plikter. Dommen er klinkende klar; det nytter ikke bare å late som man har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativt arbeid, fastslår Per Kristian Nyhus, tillitsvalgt i Fagforbundet Aker Universitetssykehus. Arbeidsfør Hemmingby ble sagt opp i mai 2006. Arbeidsgiver påsto at hun hadde nedsatt funksjonsevne på grunn av rygg- og nakkeproblemer og at tilrettelegging av arbeid var umulig. Hennes arbeidsevne er underveis i prosessen utredet via Nav og 18 < Fagbladet 1/2008
med visse tilpasninger anslått til 100 prosent. Nå slår dommen fast at uten en forsvarlig utredning av arbeidsevnen kan ikke arbeidsgiver gjøre en reell vurdering i forhold til omplassering: «Aker har ikke i tilstrekkelig grad ført bevis for at det er foretatt en tilstrekklig vurdering av Hemmingbys arbeidsevne.» Gå aldri alene Nyhus var den som tok telefonen da Hemmingby i mai 2005, fortvilet ringte og ba om hjelp fra den lokale fagforeningen. Da hadde hun til fått varsel om oppsigelse, og på grunn av 17.-maihelg hadde hun bare et par dager til å søke hjelp før møtet med arbeidsgiver. Siden den gang har Nyhus møtt sammen med henne på alle møter, både hos arbeidsgiver, i rettsmeklingen og i Oslo tingrett. – Det er veldig viktig ikke å møte alene på slike saker. Begge parter trenger vitner, og det er viktig at de skriftlige referatene
blir korrekte, sier Nyhus. Underveis ble også Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet og LO-advokat koplet inn. Disse tre har stått sammen med Hemmingby i de to og et halvt årene saken har tatt for å få en endelig dom. Aker Universitetssykehus har bestemt seg for ikke å anke. Personlig belastning Dette er en av svært få dommer i forhold til arbeidsmiljøloven og IA-avtalens krav til arbeidsgiver om å tilrettelegge arbeidet. Disse sakene trekker ofte ut og er svært belastende for de ansatte, og det er få som orker å kjøre dem helt til doms. – Vi trodde aldri at det skulle gå så langt, men når vi måtte og når vi vant, så er denne dommen et gode for andre ansatte som kommer i en så vanskelig situasjon. Denne saken vil kanskje gi andre mot og styrke til å stå på for å få bruke sin arbeidsevne, påpeker Nyhus.
Bestill næringsdrikker og kosttillegg sammen med din vanlige matgrossistordre! TINE har nå salgsansvaret på alle Novartis-produktene og kan bestilles gjennom din grossist.
Spørsmål om Novartis produktene? Ring 23 05 20 17 (kl. 0800-1600)
-en del av Nestlé
Fagbladet 1/2008 < 19
PORTRETTET
PORTRETTET
Magnhild Meltveit Kleppa Alder: 49 år Stilling: Kommunal- og regionalminister Aktuell: Ny statsråd for Senterpartiets hjertesaker. Har også fått Terra-saken på sitt bord.
Rivjern fra Ryfylke Det er ikke så rart at mannen til Magnhild Meltveit Kleppa har blitt flink til å stelle heime. Tekst: CATO FOSSUM Foto: GREG RØDLAND BUICK
– DET VAR … Ja, koss var det, då? Ehh… Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa er ikke den som leter etter ordene. Ikke legger hun inn lange pauser i timeplanen, heller. Hun har 30 års fartstid fra norsk partipolitikk, og er kjent for å forberede seg godt til møter med journalister, etter sigende med ferdige formuleringer. Men nå nøler hun. Denne desembermorgenen har hun delt ut matpakker, kringler og kaffe til bostedsløse og rusmisbrukere hos Frelsesarmeen – i to og en halv time. Før hun tar imot til intervju på sitt statsrådskontor, må Kleppa «ordne seg litt» i ti minutter: Møtet har nok gjort inntrykk. – Men det var oppløftende, jeg må si det. Frelsesarmeen gjør en fantastisk jobb. Og møtet understreket at folk som sliter har ulike behov: Noen skal i behandling, andre har vært der. Men for å si det med store bokstaver: Hvis ikke folk har et trygt sted å bo, et hjem å organisere livet sitt ut fra, kan Bjarne Håkon Hanssen rope til han
blir blå om kvalifiseringsstøtte, sier Kleppa, og ler høyt og hjertelig av sin egen vittighet. Før hun legger til at hun selvsagt støtter regjeringskollegaens tiltak for å få sosialhjelpsmottakere ut i arbeid. – Men det passer ikke for alle. STATSRÅDEN BURDE vite nok både om hverdagen i norske kommuner og fattigdomsbekjempelse. Hun har 20 år bak seg som lærer, og startet sin politiske karriere i husmorlaget på Hjelmeland i Ryfylke, der hun jobbet aktivt for kommunens første barnehage. Så fulgte verv på rekke og rad: Plass i kommunestyre og fylkesting for Senterpartiet og leder for helseog sosialstyret i kommunen. Kleppa har vært nestleder i partiet, ledet kommunalkomiteen på Stortinget i fire år, og som statsråd i Bondevik 1-regjeringen la hun fram ei utjamningsmelding som satte søkelys på de økende sosiale forskjellene i Norge. – Anne Enger Lahnstein, som har vært et politisk forbilde for meg,
mente at de beste løsningene for landet ligger i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre. Det er jeg veldig enig i. I så fall burde samarbeidet mellom Fagforbundet og Senterpartiet passe henne godt? – Ja, vi har flere felles tilnærminger; satsingen på fellesskapet og gode offentlige tilbud i kommunene. Dessuten tror jeg at Kvalitetskommuneprogrammet blir en viktig fellesarena der politikere, ansatte og arbeidsgivere kan utvikle gode kommunale tjenester, sier Kleppa. Selv er hun vant til å finne politiske kompromisser. Hun har fulgt Senterpartiet fra borgerlig støtteparti, via sentrumsregjering til dagens rødgrønne koalisjon, og hun var en nøkkelperson i Soria-Moria-forhandlingene. «Solid», «pålitelig» og «kvassere enn hun kan gi inntrykk av» er karakteristikker som går igjen blant kolleger og mediefolk. Som rikspolitiker har hun engasjert seg i alt fra asylbarn, lokalsjukehus og ungdomsboliger til målsak og mot vold mot kvinner.
< Fagbladet 1/2008 < 21
PORTRETTET < Magnhild Meltveit Kleppa
norske media, med noen få unntak, respekterer forskjellen mellom meg som offentlig person og spørsmål som gjelder min families private sfære, sier Kleppa, og bedyrer at hun ikke har konkludert endelig om saken.
MEN MAGNHILD Meltveit Kleppa har fått erfare at pendlertilværelsen mellom Oslo og Hjelmeland har sin pris. – Pendling er det beste og verste med livet som politiker. I Oslo har jeg frihet til å konsentrere meg om politikken. Men det har vært en ahaopplevelse at folk hjemme ikke alltid regner med meg lenger; som når venninner føler de ikke kan bry meg med å reise fra Oslo for å komme i 50-årsdag. Samtidig setter hun pris på å ha en base utenfor Oslo med kort vei både til fjellet, sjøen og slekt og venner. Og røper at det er mannen som for det meste steller hjemme. – Han har blitt en habil kokk. Sjøl nøyer jeg meg med å bake grove brød, ler Kleppa. Mange mener hun har sikret seg drømmeposisjonen for en Sp-politiker. Som kommunalminister kan Kleppa forvalte en av partiets hjertesaker i regjeringen: Kommuneøkonomien. Samtidig har hun rukket å få kritikk blant annet fra KS, som mente 2008-statsbudsjettet ga kommunene for lite frie midler. – Det er åpenbart at mange kommuner har store utfordringer, de får merke lønns- og prisveksten. Vi vil være opptatt av fortsatt vekst i de frie inntektene, lover Kleppa, som åpner 22 < Fagbladet 1/2008
for å øke utjevningen mellom fattige og rike kommuner. – Ja, det mener jeg det er rom for. Sørheimutvalget skal følges opp; de har foreslått endringer i utjevningen av inntektene. Til våren skal vi foreslå et helhetlig inntektssystem. Da skal vi også oppjustere kostnadsnøklene, hva det koster for kommunene å gi tilbud til ulike grupper, 6-åringer, gamle som trenger pleie, og så videre. – Bør de rødgrønne før neste valg
VÅRE TILMÅLTE tre kvarter nærmer seg slutten. Neste post på statsrådsprogrammet er et møte med Landslaget for lokalaviser. De står på gangen og tripper, for først må Kleppa snakke ferdig om en annen av høstens forsideoppslag: Terra-skandalen. Som kjent har flere norske kommuner satt millioner av kroner på spill i det amerikanske kredittmarkedet gjennom selskapet Terra Securities. Kleppa innrømmer at hun ble overrasket av sakens omfang. – Ja, fordi det dreier seg om så store beløp og så høy risiko. Det understreker alvoret og ansvaret i det å være folkevalgt lokalt. Jeg sitter fremdeles
«Jeg er veldig enig i at de beste løsningene for landet ligger i skjæringspunktet mellom sentrum og venstre.» revurdere løftet om ikke å øke skattenivået? Magnhild Meltveit Kleppa smiler bak brilleglassene. – Jeg har mine tanker om det. Ja-a, det har jeg. Men det er ikke tida for å utbrodere det nå. Kleppa har aldri lagt skjul på sitt kristne livssyn, ei heller sin skepsis til regjeringens forslag om å gi homofile rett til å gifte seg. I november ble statsrådens syn slått stort opp i VG, som også kunne opplyse at Kleppas eneste sønn er homofil. – Jeg registrerer med glede at
med en uro i meg, jeg, for at det kan være flere kommuner og aktører blandet inn. I mediene har Kleppa sagt fra at staten ikke vil dekke kommunenes tapte investeringer. Men et sted går grensa også for hva hun vil akseptere av konsekvenser: – Hvis en kommune på varig basis ikke kan oppfylle sine lovpålagte oppgaver innen eldreomsorg, skole og sosialhjelp, når vi terskelen for å kunne sette en kommune under administrasjon. Men der er vi ikke ennå.
Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel
www.lofavor.no
815 32 600
Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs
Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.
Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.
Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.
http://
www.fagbladet.no Fagbladet 1/2008 < 23
BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.
<
HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring
<
THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven
<
KOLBJØRG ØYEN BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF
<
HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.
Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.
24 < Fagbladet 1/2008
Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no
Briller som går i stykker på reise SPØRSMÅL: Jeg mistet brillene mine i gata under en ferietur i slutten av september, og det ene brilleglasset måtte skiftes. Regningen kom på 1200 kroner. Dekkes dette av reiseforsikringen, og hva må jeg gjøre for å melde skaden? Medlem
SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker denne typen skader med inntil 2500 kroner. Dersom du har en standard reiseforsikring trekkes det fra en egenandel på 1000 kr. Du slipper egenandel dersom du og/eller din ektefelle har topp reiseforsikring gjennom LOfavør du og din
ektefelle har standard reiseforsikring gjennom LOfavør. Ta vare på kvitteringen og ring SpareBank 1 Skadeforsikring på telefon 02300, så hjelper vi deg med skademeldingen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen
Hvor skal hun jobbe? SPØRSMÅL: Min kone har jobbet som renholder i SørVaranger kommune i sju–åtte år. Hun har vært sykmeldt en stund, men skal nå begynne å jobbe igjen. Da hun ble sykmeldt, jobbet hun som renholder på et sykehjem i Kirkenes og var meget godt likt. Spørsmålet er om hun kan få samme jobb tilbake når hun begynner å jobbe igjen, eller kan de flytte henne over på et annet sykehjem som ligger en kilometer lenger unna? Hun har snakket med sjefen for renholderne, men fikk som svar at det ikke var hun som bestemte, men at hun måtte snakke med en av
renholderne. Jeg syns det er litt rart at ikke hun som sjef bestemmer dette. Hva sier loven om å få tilbake samme arbeidsplassen og på samme sted? Pedersen, Kirkenes SVAR: Jeg forstår det slik at din kone arbeider som renholder i kommunen. Når en medarbeider kommer tilbake fra en sykemelding, så skal hun i utgangspunktet tilbake til den stillingen hun kom fra. En sykemelding gir ikke arbeidsgiver større eller mindre anledning til å flytte på folk. Spørsmålet om arbeidsgiver kan flytte på arbeidstakeren, beror på en tolking av din kones arbeidsavtale. Dersom arbeidsavtalen spesifikt sier at hun skal jobbe på sykehjem x, så må arbeidsgiver følge visse prosedyrer for å flytte henne til sykehjem y. Dersom sykehjemmet ligger kun en kilometer lenger
unna, og arbeidsgiver kan peke på fornuftige driftsmessige grunner, så vil de nok kunne flytte henne dersom de følger de aktuelle reglene. Mer vanlig er det imidlertid at arbeidsavtaler inneholder bestemmelser der en er ansatt som renholder i kommunen som sådan. Da kan arbeidsgiver som hovedregel anvende arbeidsstokken på den måten som er best for virksomheten, og den ansatte må som regel akseptere dette. Dersom din kone skal kunne motsette seg dette, må det bero på helt spesielle omstendigheter. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat
ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo
E-POST: barespor@fagforbundet.no
Melding om yrkesskade SPØRSMÅL: Jeg er ansatt på kjøkkenet i et kommunalt sykehjem. Jeg har vært der i mange år. Først som kjøkkenassistent og deretter som kokke. Jeg tok fagbrev i voksen alder. For tre år siden skulle jeg løfte en tung kjele (ca. 10–12 kg) fra en pall og opp på en benk. Dagen etter fikk jeg store ryggsmerter, gikk til lege og ble deretter sykmeldt i flere måneder på grunn av en påvist prolaps i ryggen. Hendelsen ble den gang ikke meldt som yrkesskade. Noen har fortalt meg at det hadde vært lurt. Skulle skaden ha vært meldt, og hvilke rettigheter hadde jeg så hatt? Lise
SVAR: Når det på en arbeidsplass skjer en skade eller ulykke som medfører medisinsk behandling eller fravær, skal skaden/ulykken alltid meldes til Nav. Dette for å sikre den skadedes rettigheter etter folketrygdlovens bestemmelser angående yrkesskade.
(Det er et eget meldeskjema. NAV 13-07.05.) Særbestemmelsene ved yrkesskade går ut på at man får dekket utgifter gjennom trygden til behandling av selve skaden, utgifter til fysikalsk behandling som skyldes
skaden eller ande utgifter som følge av skaden. Eventuell uførepensjon for yrkesskade er også høyere enn vanlig uførepensjon. Det er Nav som avgjør om skaden/ulykken godkjennes som yrkesskade. Det er ikke sikkert din skade hadde blitt godkjent som yrkesskade av Nav. Det skal være en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. En kink eller forstrekning under bæring eller løfting i sin alminnelighet godkjennes ikke med mindre det har skjedd noe ulykkesartet. For eksempel hvis du sklir under løftet og plutselig får en kink i ryggen, kan det hende skaden blir godkjent. Men hvis du «bare» løfter som vanlig og får vondt i etterkant, blir skaden ikke godkjent. Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF
Salg av leilighet og arveavgift SPØRSMÅL: Jeg har en leilighet som jeg ønsker å selge til min sønn. Er det noen regler for hvor mye jeg må selge den for, og kan dette få skattemessige følger for meg eller min sønn? Vennlig hilsen Kirsti
SVAR: Dersom sønnen din skal kjøpe leiligheten og unngå såkalt arveavgift, må leiligheten selges til markeds
pris. Det betyr at prisen må ligge opp mot det du ville fått for leiligheten dersom du hadde solgt den på markedet. Snakk med en eiendomsmekler der du bor for å få en verdivurdering av leiligheten. Dette er som regel gratis. Du kan også velge å selge til en lavere pris, men da regnes forskjellen som arv. Sønnen din kan motta 250.000 kroner i arv uten at han må betale
ekstra skatt. Det betyr at du kan selge leiligheten for 250.000 kroner under markedspris uten at likningen hans endres. Uansett hvilken pris du velger, kan det være lurt å snakke med ditt lokale likningskontor slik at du ikke får noen overraskelser i etterkant. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen
Pålagt overtid? SPØRSMÅL: For tiden er det veldig mye å gjøre på jobben. Samtidig har jeg mye å gjøre privat med mann som jobber på sjøen, og dermed er jeg alene om omsorgen for barna over lengre tidsrom. Dessuten skal vi flytte til annen bolig. Er jeg pålagt å arbeide overtid? Kan jeg selv bestemme om jeg vil ha overtiden utbetalt eller om jeg vil ta den ut som avspasering? Hilde, Tromsø
SVAR: Spørsmålet om du kan pålegges å arbeide overtid, er ikke helt enkelt å besvare kort. Jeg tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens regler om rett til å pålegge arbeidstakerne overtidsarbeid. Det er mulig at det eksisterer avvikende regler på din arbeidsplass som er tatt inn i tariffavtale, arbeidsavtale eller i et reglement, men i de aller fleste arbeidsforhold er det lovens bestemmelser som gjelder på dette området. Egentlig er det langt snevrere grenser for anledningen til å pålegge overtidsarbeid enn det mange er klar over. Loven er bygget opp slik at arbeidsgiver kan pålegge overtidsarbeid kun i de situasjoner som er omhandlet i arbeidsmiljøloven paragraf 106. Det er her et krav om at overtidsarbeidet har sammenheng med «et særlig og tidsavgrenset behov» hos arbeidsgiver. I dette ligger flere krav, men generelt er det i alle fall slik at overtidsarbeidet må relatere seg til en situasjon som arbeidsgiver ikke kunne forutse – og det må på et eller annet vis skille seg fra det som er ordinært i virksomheten. Dersom dette vilkåret er oppfylt, blir det neste spørsmålet om du likevel kan motsette deg < overtidsarbeid. Om dette har Fagbladet 1/2008 < 25
DIN JOURNALIST
VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no
Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Hans Christian Monsen, forbundsadvokat
26 < Fagbladet 1/2008
Hvem kan pleie? Kan kommunen ta hensyn til innbyggernes frykt for sladder fra hjemmetjenesten og la pleietrengende selv bestemme hvem de vil ha i hus?
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
loven en bestemmelse i § 10-6 (10) som sier følgende: «Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.» Det er vanskelig konkret å avgjøre når du faller innenfor eller utenfor denne bestemmelsen, men årsaker som du peker på, med omsorgsoppgaver og utearbeidende mann, er tilfeller som er aktuelle. Flytting likeså, men det er grenser for hvor lenge en er «i en flytteprosess». Likevel er det mitt skjønn at arbeidsgiver skal strekke seg langt for å unngå å pålegge deg overtidsoppgaver i perioder du er alene om omsorgen for barn. Mer presist er det vanskelig å angi grensene. Det kommer i stor grad an på konkrete forhold også hos din arbeidsgiver. Når det gjelder ditt siste spørsmål – om du kan kreve overtiden tatt ut i avspasering – så avgjøres dette av den tariffavtalen eller arbeidsavtalen som gjelder i ditt arbeidsforhold. Du vil alltid kunne be om overtiden utbetalt, spørsmålet er om du har rett til å kreve avspasering. Da det ikke foreligger noen informasjon om hva slags lokale og/eller sentrale overenskomster som gjelder i ditt ansettelsesforhold, er dette vanskelig å svare på. Her ber jeg deg ta kontakt med din tillitsvalgt. Lykke til med å få tiden til å strekke til!
Fra en liten kommune på Vestlandet har Bjørg prøvd å få barnebarnet sitt til å ta seg av det stellet hun har behov for. Men kommunen har imidlertid sagt nei til å utbetale omsorgslønn fordi han er nær pårørende. Hun lurer på om kommunen med dette følger regelverket. Avhengig av hjelp Bakgrunnen for Bjørgs behov for hjelp er at hun for en tid tilbake brakk lårhalsen. På grunn av diverse forhold ble sykehusoppholdet svært langt, og hun har vært på flere ukers rehabilitering. Siden bruddet ble mye mer komplisert enn hun i utgangspunktet trodde og hun fikk en del følgesykdommer i kjølvannet av et langt sykehusopphold er hun avhengig av hjelp i hjemmet. Bjørg er svært skeptisk til å ha hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i kommunen hvor hun bor. Hun mener selv at alle kjenner alle, og hun vil ikke at det skal slarves om hvordan det ser ut hos henne. Faglig forsvarlig Avdeling omsorg og tannhelse i Sosial- og helsedirektoratet understreker at de ikke kan gå inn i enkeltsaker, men uttaler seg kun generelt om de spørsmålene Bjørg reiser. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best
OMSORG: Kommunene avgjør om slektninger skal innvilges omsorgslønn.
mulig omsorg for dem som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette omsorgsarbeidet. Ordningen gjelder både gifte og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. – Kommunen må sikre at det gis forsvarlig omsorg der det gis omsorgslønn. Det kan ofte være aktuelt å gi omsorgslønn i kombinasjon med andre tjenester, mener Sosial- og helsedirektoratet. Kommunen bestemmer timetall – Dersom det innvilges omsorgslønn, skal det fastsettes en timelønn som utgjør timelønnen til
hjemmehjelpere. Kommunen kan selv avgjøre hvor mange timer det skal gis omsorgslønn for etter en individuell vurdering, forklares det. Dersom det gis hjelpestønad etter folketrygdloven, kan kommunen ta hensyn til dette ved utmålingen av omsorgslønn. – Ingen har et rettskrav på å få utbetalt omsorgslønn av kommunen. Dersom man får avslag på omsorgslønn og/eller utmåling av omsorgslønnen, kan dette påklages til Fylkesmannen som kun kan endre kommunens vedtak dersom det utviste skjønn er å anse som «åpenbart urimelig», sier rådgiveren. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL
SEKSJON HELSE OG SOSIAL >
Nye utfordringer
Langturnus
Trim erstatter ikke folk
Lærerne ved Croftholmen ser mulighetene som ligger i prosjekt til fordypning og har utviklet en bedre praksis for elevene.
I Bergen har de innført nordsjøturnus for de ansatte ved et bofellesskap. Det hadde ikke gått uten et tett og godt samarbeid.
Sykefraværet blant helsearbeidere blir ikke lavere ved å be dem ta seg tid til å trimme i arbeidstida når de fra før er altfor få folk.
30 <
40 <
44 < Foto: Morten Hansen
Følger opp løftene Mulighetene virker ofte større før et valg enn etterpå. – Derfor er det viktig å minne politikerne om valgløftene, mener Vidar Stang.
gangen til sykehuspartner for Rikshospitalet har vært 15 millioner kroner. På styremøtet 13. desember forlate Sykehuspartner ti millioner kroner i tillegg for sine tjenester, uten at de yter noe mer. Dette skjer i en situasjon der det er snakk om å legge ned viktige tilbud for blant annet kreft- og hjertepasientene. – Ti millioner høres ikke mye ut, men i den situasjonen vi er i, med store nedskjæringer, er det mange av klinikkene som har god bruk for disse pengene, sier Pål Berdahl, som har stemt imot å vedta budsjettet for 2008.
Fagforbundet Telemark stilte ti konkrete spørsmål til alle partiene i fylket foran høstens kommuneog fylkestingsvalg. Blant temaene var om de ville øke antall læreplasser, hvordan de skulle øke rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren, hvordan de ville sikre kvaliteten på tjenestene, og hva de ville gjøre for å få bukt med uønsket deltid blant helsefagarbeiderne. – Ap, SV og Sp svarte etter vår oppfatning tilfredsstillende. Men vi kjenner jo politikerne. De har utrolig mye penger og fantasi før valget. Men etter valget må de sette tæring etter næring, sier leder i Fagforbundet Telemark Vidar Stang. Fagforbundet inviterte derfor fylkeslederne i de tre partiene til et møte i november for å diskutere oppfølging av valgløftene. SV og Ap møtte. – De lovte å følge opp med sine lokalpartier. Men vi kan ikke slå oss til tåls med det. Vi vil derfor invitere til nytt møte første kvartal i år for å se om løftene gjenspeiles i budsjettene i kommunene og fylket, sier Stang.
Tekst: MONICA SCHANCHE
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
REDD RASERING: Hovedtillitsvalgt Pål Berdahl.
Motstand mot Sykehuspartner Fagforbundets tillitsvalgte i Helse Sør-Øst raser over at sykehusene må betale i dyre dommer til Sykehuspartner samtidig som de er pålagt å spare til beinet. – Dette vil på flere områder føre til en rasering av tilbudet til pasientene og en forringet kvalitet på pasientbehandling, utviklingsarbeid og forskning ved foretakene, sier hovedtillitsvalgt Pål Berdahl ved Radium- og Rikshospitalet til Fagbladet. Alle sykehus i Helse Sør-Øst skal nå tvinges til å kjøpe tjenester i selskapet Sykehuspartner. Det
ble vedtatt på styremøtet i november. Fagforbundets konserntillitsvalgt Svein Øverland prøvde å få saken utsatt fordi den ikke var godt nok utredet. Det ble ikke tatt hensyn til. Under avstemningen var Øverland den eneste som stemte imot. Nå er det sykehusene i helseregionen som må slite med økte kostnader, i en situasjon der de er pålagt å spare en milliard. En undersøkelse fra Ernst & Young som Nationen har omtalt, viser at tjenestene er blitt svindyre, samtidig som kompetansen og tilgjengelighet ikke er god nok. De økte utgiftene ved over-
Fagbladet 1/2008 < 27
AKTUELT
Rekrutterer helsefagarbeidere Foto: Dag Nordsveen
Unge ambassadører for helsefagarbeiderfaget møter lyttende og interesserte elever. 30 patruljer reiser denne vinteren rundt og besøker 10. klasser og VG1 Helse og sosial for å øke kunnskapen om og interessen for helsefagarbeiderfaget. Nedre Telemark har to rekrutteringspatruljer som hver består av tre unge hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Stort behov Hovedbudskapet til rekrutteringspatruljen er at vi trenger flere helsefagarbeidere og at hverdagen er variert for dem som er så heldige å få arbeide med mennesker. Elevene ved Siljan ungdomsskole vet at en hjelpepleier eller omsorgsarbeider kan arbeide på sjukehjem. – Men helsefagarbeideren kan også få jobb mange andre steder, forteller Corina Aasen som selv arbeider i et bokollektiv for unge voksne med utviklingshemning. Også Marianne Prebe Gundersen, som arbeider ved Klosterskogen
UNGE AMBASSADØRER: – Når elevene etter en time kan fortelle at de har fått et mer positivt syn på faget, er det en bekreftelse på at det nytter, mener Marianne Prebe Gundersen, June Teigen Løberg og Corina Aasen.
vekst- og ressurssenter, en kortidsog avlastningsavdeling, og June Teigen Løberg, hjelpepleier i hjemmetjenesten, er eksempler på den faglig spennvidden. Deltid Rekrutteringspatruljen legger ikke skjul på at det er et problem å få heltidsstillinger som helsefagarbei-
der. De tre har selv mellom 65 og 75 prosent stilling, men hadde foretrukket 100 prosent. – En fordel i rekrutteringsarbeidet er at både Skien og Porsgrunn har tradisjon på å opprette mange læreplasser, sier Tove Strandbakke, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Telemark. Hun opplyser at også Kragerø nå har lovet å satse
Brustad stopper nedlegging
Barn på anbud
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har satt en foreløpig stopper for planene om å legge ned sengeposten i Florø. Brustad har i et brev til Helse Vest bedt om en utredning av nærsjukehusprosjektet før det kan bli aktuelt å legge ned sengeposten, melder bladet Firda. Avviklingen av sengeposten i Florø skulle gi Helse Førde en gevinst på sju millioner kroner. Til sammen må helseforetaket spare inn 80 millioner kroner for å kunne gå i balanse. KAS
Barna blir kasteballer når Bufetat kjører ensidig på pris. – Når man hele tiden må konkurrere på pris, kan man spørre seg hva det går på bekostning av, sier hovedtillitsvalgt Bjørn Wilhelm Hermansen. I fjor ble det kjøpt private barnevernsplasser for 1,4 milliarder kroner. Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) blir beskyldt for å kjøre tøffe anbudsrunder der pris blir overordnet kvalitet, skriver Aftenposten. – Det skal være 50/50 vekting
28 < Fagbladet 1/2008
mellom pris og kvalitet, men erfaringene fra forhandlingene er fokus på pris, pris og pris, sier generalsekretær Hedda Ibsen i Organisasjonen for Private Barnevernstiltak til avisen. – Hvis man skal vurdere dette ut fra barnets beste, er kontinuitet og forutsigbarhet noe av det viktigste. Det er noe myndighetene burde legge mer vekt på enn EØS-reglene, sier Bjørn Wilhelm Hermansen, Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Bufetat, til Fagbladet. MoS
på økt rekruttering og opprette flere læreplasser for elever som velger helsefag. Seksjonslederen mener også innsatsen til Aksjon Helsefagarbeider og Okos i fylket samt det gode samarbeidet de har med kommunene, bidrar til økt rekruttering. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
– Billig eldreforlik – Regjeringens eldreforlik inneholder konkrete og gode tiltak som vil bidra til å forbedre eldreomsorgen. Men det er ikke noe stort eldreløft. Det trengs mer penger og flere folk for å løse de største utfordringene, mener Kjellfrid Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Regjeringen har inngått et forlik med Venstre og KrF om innhold og kvalitet i eldreomsorgen. – De ansatte er nøkkelen til verdighet og kvalitet i eldreomsorgen. Våre krav er faste heltidsstillinger, flere ansatte og bedre lønn for å øke rekrutteringen, slår Kjellfrid Blakstad fast. NFH
AKTUELT
Må skjerpe matserveringen
Tre demensfyrtårn
Alle sjukehus og institusjoner må umiddelbart sjekke rutinene for matservering etter listeriadødsfallene på Rikshospitalet, melder Helserevyen. Det går fram av et brev helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) sendte til alle helseforetakene i desember. «Sykdomsutbruddet forårsaket av listeria-bakterien har vist at det er behov for å gjennomgå rutiner for matservering ved helseinstitusjoner/sykehus med hensyn til matsortiment, håndtering og servering av mat,» heter det i Brustads brev til helseforetakene. KAS
Demensplanen skal følges opp ved undervisningssykehjemmene. Tre sykehjem er utpekt som demensfyrtårn.
Trenger flere i eldreomsorgen Eldreomsorgen her i landet trenger 60.000 flere ansatte og to milliarder kroner mer i året for å møte eldrebølgen de neste 20 årene. Det er prisen for å gjennomføre eldreforliket som nylig ble inngått i Stortinget, ifølge beregninger fra KS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. I forliket ble regjeringspartiene enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om å løfte kvaliteten i eldreomsorgen. – Problemet er at det ikke ligger én krone i vedtaket. Det er lite forpliktende. Vi har konkretisert hva dette betyr. Når tallene kommer på bordet, blir det ganske overveldende, sier Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagsavisen. Regjeringen anslår i omsorgsmeldingen at Norge trenger 60.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de neste tjue årene, nesten en dobling fra i dag. KS mener det trengs minst én ansatt for hver av de pleietrengende. Kommunale pleie- og omsorgstjenester koster i dag rundt 55 milliarder kroner i året. KAS
Sosial- og helsedirektoratet ønsker kompetanseheving på sjukehjemmene for å følge opp Demensplanen. Kroken sykehjem i Tromsø, Abildsø bo- og rehabiliteringssenter i Oslo og Songdalstunet i VestAgder er alle invitert til å bli demensfyrtårn. – Vi har vært i møte med Sosialog helsedirektoratet og blitt enige om fordeling av oppgaver, sier Sissel Skoghaug, daglig leder ved Kroken sykehjem i Tromsø. Skoghaug og hennes samarbeidspartnere ved sykehjemmet, Høgskolen i Tromsø, UNN HF og
UTVIDET ANSVAR: Daglig leder Sissel Skoghaug ved Kroken sykehjem.
Universitetet i Tromsø vil få ansvar for å utvikle modeller for å øke kompetansen og bedre opplæringen blant alle yrkesgrupper av ansatte. Abildsø skal samle og videreutvikle kunnskap om miljøterapi og miljøbehandling i forhold til perso-
ner med demens, mens Undervisningshjemmet i Songdalen skal undersøke hvordan sjukehjemmene kan bedre arbeidet i forhold til pårørende og utvikle gode dagtilbud. I tillegg skal sykehjemmene i samråd med Nasjonalt kompetansesenter for demens og Sosialog helsedirektoratet ha en felles strategi for å nå de overordnende målene i Demensplanen 2015. Prosjektet har fått tildelt midler for opprettelse av lokale ressursgrupper ved de tre undervisningssjukehjemmene. I tillegg skal de ansette en koordinator ved hvert sjukehjem som skal koordinere oppgavene og være et bindeledd til direktoratet og Kompetansesenteret. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
PIONER: May Liss Sivertsen, daglig leder ved Stokka sykehjem.
Foto: Håkon Wold
Ny satellitt Det skjer mye på Stokka. Sjukehjemmet har landets eneste avdeling for rusmisbrukere, snart åpner de intermediær avdeling, og i desember markerte de at sjukehjemmet er blitt undervisningssykehjem for Stavanger. – Akkurat nå eksploderer det, utbryter Mai Liss Sivertsen, daglig leder ved Stokka sykehjem i Stavanger. Midt under forberedelsene til åpningen av undervisningssykehjemmet får hun melding om at Lions i Stavanger har gitt 40.000 kroner
til sjukehjemmets spa-rom. Nå kan hun og medarbeiderne se fram til prosjektmidler fra fylkesmannen, kommunen, departementet og direktoratet. – Mitt høyeste ønske er at Stokka skal framstå som et ressurssenter for kompetanse og
forskning, og at prosjektene på vårt og andre sjukehjem skal gi resultater på alle sjukehjemmene i Stavanger kommuner. Og det har jeg tro på, understreker Sivertsen. Hun står bak et pionerarbeid i forhold til rusmisbrukere ved at hun tok initiativ til å opprette landets første sjukehjemsavdeling for mennesker med rusproblemer. Og i september blir en ny intermediær avdeling åpnet. Men å bli undervisningssykehjem er også et gjennombrudd. – Dette har jeg jobbet for i åtte år, og nå er jeg litt stolt, sier hun. Hovedundervisningssykehjemmet i Helse Vest er Løvåsen sykehjem i Bergen. I tillegg til Stokka er Førde Helsetun i Sogn og Fjordane og Bjørgene omsorgssenter i Haugesund satellitter under Løvåsen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Fagbladet 1/2008 < 29
De velger å tenke kre Lærerne ved Croftholmen videregående skole har valgt å bruke prosjekt til fordypning til å arbeide tverrfaglig og å gi elevene en gnist for faget. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN
De kommer opp skolebakken i biler og små busser. 25 elever står og venter og tar imot like mange gjester. Det er beboere på sjukehjemmet og andre brukere fra Langesund sone som i dag kommer på besøk til Croftholmen videregående skole utenfor Stathelle i Telemark. Elevene på VG1 helse- og sosialfag har valgt Trivsel for eldre som prosjekt til fordypning, og dagens besøk er en del av prosjektet. Alle elevene følger en gjest hver over gårdsplassen og opp trappene til det som kanskje er landets mest idylliske skole. I peisestua like innenfor 30 < Fagbladet 1/2008
vindfanget danner stolene en hestesko med bålet på peisen som midtpunkt. Rolf Enger, norsklærer ved skolen, ønsker velkommen når alle er vel plassert, og gjester og vertskap har fått anledning til å hilse på hverandre. Enger gir en oversikt over skolens og bygningens historie. De fleste har trolig hørt om denne herskapsboligen som har stått her siden 1895, men alle har neppe vært her før. Tverrfaglig
Prosjekt til fordypning på Croftholmen innebærer både samarbeid
mellom skole og lokalsamfunn, og samarbeid mellom helse og sosial og andre linjer på skolen. Mens norsklæreren har holdt foredrag og noen av elevene har underholdt, har elevene fra kokke- og servitørlinja laget i stand varm lunsj og dekket bord til godt over 50 mennesker. Så når gjester og elever beveger seg fra peisestua og inn i spisesalen, kan de sette seg til nydelig dekkete bord og nyte duften fra kjøkkenet. Herfra kommer åtte servitører med to store hvite tallerkener hver. Etter at hoved-
VELKOMMEN: De framtidige helsefagarbeiderne morer seg sammen med gjestene på Croftholmen videregående.
gi elevene gode erfaringer og økt bevissthet. Det krever at vi er villig til å endre oss og se de nye mulighetene vi har fått gjennom reformen. Og de som er med i prosjekt til fordypning, er villig til det, sier hun. Heller ikke på Croftholmen gikk innføringen av Kunnskapsløftet helt knirkefritt. – Vi må nok innrømme at det ikke fungerte så kjempebra i fjor. Første året var det mange som sleit med å sette seg inn i den nye tenkningen. Og det er jo lett å ha fokus på de endringene en ikke synes er så bra. Men nå er vi alle innstilt på å bygge noe nytt, og alt blir jo mer morsomt når man ser etter muligheter og tenker kreativt.
ativt retten er fortært, tar Jonathan Andrè Tare Segovia fram gitaren og Kaja Olsen Albrigtsen synger. Rådgiver Gunn Turid Aakre, som også er lærer på VG1 helse og sosial, synes de er heldige som har slike lokaliteter å invitere til. – Det er også en stor fordel for oss å ha andre linjer ved skolen. Det gir mange muligheter for å samarbeide om ulike prosjekter.
Refleksjon Bedre praksis
Rådgiveren mener også fagutdanninga ved den videregående skolen gir muligheter for mer og bedre praksis nå enn før reformen. – Med en skoledag i uka til prosjekt til fordypning får elevene prøvd seg i det virkelige liv, mener hun. Det gjorde elevene også før, men ifølge rådgiveren som både er sjukepleier og pedagog, kunne praksisen på
Nye muligheter
Aakre og de andre lærerne ved skolen har bestemt seg for å tre ut av gamle mønstre og tenke kreativt for å bruke de nye mulighetene Kunnskapsløftet og prosjekt til fordypning gir. – Vi har valgt å hente ut det positive ved Kunnskapsløftet og gjøre det vi kan for at prosjekt til fordypning skal
helse og sosial i blant bli litt overveldende. – Det hendte vi fant elevene våre gråtende inne på bøttekottet. De var vettskremt. Personalet ved for eksempel sjukehjemmet ville gi dem en interessant utfordring og overlot kanskje de mest krevende beboerne til de unge elevene. – Med et prosjekt som dette, blir elevene kjent med menneskene som trenger hjelp fra helsetjenestene. Vi fokuserer på hele mennesket og ikke bare på det brukerne ikke klarer. Det er det viktig for å oss å få elevene med på. Og da er slike dager som dette svært viktige.
STORT SPEKTER: – Utdanningen som helsefagarbeider gir mange muligheter framover, mener rådgiver GunnTurid Aakre.
Prosjekt til fordypning innebærer både at elevene er ute i kommunen, at skolen inviterer fagfolk til å presentere sine yrker, og at elevene møter brukere på skolen. Etter en dag med besøk av brukere reflekterer lærere og elever sammen både skriftlig og muntlig. Opplegget blir justert etter en evaluering før neste prosjektdag. – Da vi gikk gjennom den første dagen vi tok imot brukere, så vi at vi hadde oppnådd mye av det vi ønsket, nemlig å bygge bro mellom skolen og samfunnet, og mellom unge og gamle. Fra elevene fikk vi reaksjoner som «Nå er jeg ikke lenger så redd for å bli gammel, for jeg ser jo at det går an å leve». En annen skrev: «Jeg visste ikke at de kunne le.» Og så var det noen som syntes det var flott å se at også eldre kunne kle seg i rosa. For ikke å snakke om kjøre bil. Eller bruke rullestol og likevel kunne snakke. – Slike reaksjoner forteller mye om avstanden mellom eldre mennesker og resten av samfunnet. Og det er jo
< Fagbladet 1/2008 < 31
«Vi trenger mennesker som tenker med hodet, føler med hjertet sitt og som vil jobbe med hendene.» GUNN TURID AAKRE kjempeflott at vi med våre prosjekter kan bidra til å redusere skillet mellom elevene på helse og sosial og brukerne. God rådgivning
Gunn Turid Aakre vil gjerne få flest mulig elever til å tenne på helse- og sosialfaget. Og da er det viktig å ha med seg rådgiverne på ungdomsskolene. Hun betrakter det lokale veilederutvalget som samler alle veilederne fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Grenlandsområdet, som et nyttig verktøy for å bedre rådgivningen i ungdomsskolen. – Rådgiverne på ungdomsskolene vet etter hvert mer og mer om helseog sosialfag, men det kan alltid bli bedre. Vi kan ikke forvente at de vet like mye om alle yrker. Da er det svært viktig å ha et felles forum hvor vi kan orientere hverandre, og hvor vi fra videregående kan orientere om hvilke tilbud vi har. Jeg synes også det er fint om elevene på ungdomsskolen kan bli kjent med vårt fag gjennom programfag til valg. Aakre mener god rådgivning i for-
hold til helse- og sosialfag legger vekt på de mange mulighetene denne fagutdanninga gir. – Folk flest har en forestilling om at helsefagarbeideren skal arbeide på sjukehjem. Og at der går det i stell og bleieskift. Men dette er jo bare ett av pasientens basale behov. Helsefagarbeidere arbeider jo også med ulike dagtilbud, og behovet innen psykiatri er økende. En del arbeider med barn, funksjonshemmede og utviklingshemmede. Og de som arbeider innen hjemmetjenesten, møter jo hele spekteret av mennesker som har behov for en eller annen form for hjelp. Aakre understreker at også arbeidet innen eldreomsorgen er svært variert. – I tillegg til vask og stell er det viktig at vi bidrar til at eldre mennesker får dekket sosiale og psykologiske behov, at de får komme ut og oppleve natur, musikk og møte unge mennesker. Hode, hjerte og hender
Croftholmen har i dag 85 elever på VG1 helse og sosial. 40 av disse har valgt helsefagarbeiderlinja, og Aakre
STILIG: Stig Magnus Skaugård (t.v.), Tom Aron Bryngård, Ann-Kristin Brokeland (bak) og de øvrige servitørelevene sørger for levering med stil. 32 < Fagbladet 1/2008
håper at mellom 30 og 35 av disse går videre på VG2 helsefagarbeider. – Utdanninga gir en ballast med kommunikasjon, refleksjon, omsorg, respekt og empati. Dette er viktig kunnskap for alle uansett hva vi velger å arbeide med seinere i livet. På spørsmål om hva slags egenskaper elevene bør ha for at de skal rådes nettopp til helse og sosial, svarer rådgiveren at det nok er en fordel at de unge har et ryddig forhold til rusmidler, at de har evne til omsorg og til å ta vare på seg selv og andre mennesker. – Men jeg er overbevist om at det ligger mange gode egenskaper i alle mennesker, og at de fleste har muligheter til å utvikle seg til gode omsorgspersoner. Skolen skal hente fram det beste i elevene, men det er ingen selvfølge at eleven blir en god omsorgsperson av å gå her. – Mange har en oppfatning av at programfaget helse- og sosialfag er en praktisk linje med lite teori. Dette er feilinformasjon, vi trenger faglig oppegående elever.
MANGE MUNNER: Lise Charlotte Andersen, Ole Kristian Gundersen og de andre kokkeelevene har det hektisk på kjøkkenet før 25 gjester og like mange elever skal ha formiddagsmat.
Vellykket deltidsprosjekt Avdeling II på Namsos sykehjem har ryddet opp i deltidskabalen. Resultatet er redusert sykefravær og økt trivsel. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD
Både små deltidsstillinger og høyt sykefravær kan det gjøres noe med. Bente Braateng, mener leder ved avdeling II på Namsos sykehjem, og Lisbeth Wold, nestleder i administrasjonen. Deltidsprosjektet
Det hele startet med et sykefraværsprosjekt for fire–fem år siden. Dette resulterte i at sykehjemmet i 2004
økte grunnbemanningen med en 50 prosent stilling i et år. – Allerede da merket vi at sykefraværet sank, forteller Bente Braateng. I januar 2005 ble de ansattes deltidsprosent kartlagt, hvilken deltidsprosent de ønsket, og om de kunne tenke seg å arbeide mer i helgene. – Da «Deltidsprosjektet» startet i januar 2006, ble grunnbemanningen økt med 1,4 stilling. Det var ingen nyansettelser, men de som ville fikk høyere stilling under forutsetning av at de jobbet fire–fem helger mer i året. Tidligere jobbet de fire av tolv helger i turnusen, nå er det fem av tolv, forteller Braateng. De som vil kan jobbe heltidsdager i stedet for sekstimersvaktene de hadde før. De kan altså jobbe mer, uten å måtte jobbe flere dager. Antall helgestillinger under 40 prosent er redusert fra 12 til 6. Ingen av de seks gjenværende deltidsstillingene er uønska, og er hovedsaklig besatt av studenter. Sykefraværet
– Vi har lavest sykefravær på hele sykehjemmet, sier Braateng fornøyd. – I fjor var sykefraværet på bare seks prosent, og ingenting skyldtes jobben.
– Vi kan faktisk få mer fri av å jobbe i større stilling. Vi slipper å ta ekstravakter for å få en stor nok stilling til å leve av. Det blir mer forutsigbart, og vi kan bestemme over egen fritid. Det øker trivselen, mener Braateng. Også beboerne er fornøyde. – Nå vet de hvem som er på jobb, og når. Også for dem blir dagen mer forutsigbar, sier Braateng. Kostnader
De årlige økte kostnadene er ikke på mer enn rundt kr 150.000 kroner, ifølge Lisbeth Wold. Årsaken er at den økte grunnbemanningen på 1,4 stilling delvis er finansiert av avdelingens budsjett til syke- og helgefravær. Men når grunnbemanningen er høyere, blir behovet for å leie inn dyrt ekstrapersonell mindre.
BEDRE FOR ALLE: Humøret er på topp på avdeling II. Bodil Sand forbereder matserveringen mens sykepleiestudent Gro Bjørnsen ser til en beboer.
Fagbladet 1/2008 < 33
KURS
Ta en lederutdanning hos oss! Praktisk lederutdanning
Kjøkkensjef i magen?
Lyst på en spennende og variert karriere som leder?
Med bachelor i Kostøkonomi, ernæring og ledelse, kan du ha lederansvar i storhusholdninger og institusjoner. Dette omfatter faglig ansvar på avdelingsnivå for måltid og kosthold, kvalitetssikring og ernæringsmessige forhold, økonomi og personal. Noen typiske arbeidsplasser: helsesektoren Forsvaret catering kantiner offshore hotell- og restaurantbransjen.
Bachelor: Husøkonomi og serviceledelse
Bachelor: Kostøkonomi, ernæring og ledelse
Med Bachelor i Husøkonomi og serviceledelse, har du mange mulige arbeidsplasser: boligplattformer i Nordsjøen passasjerskip norske virksomheter i utlandet helsesektoren offentlige institusjoner hoteller serviceforetak store bedrifter i Norge.
Les om studiet på www.hiak.no/hus
• Dagklasser
• Kveldsklasser
Les om studiet på www.hiak.no/kost
KURSTILBUD
• Fjernundervisning
• Nettforelesninger
AFTENSKOLEN Region 1
KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse
VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Farmasitekniker • Hudpleier • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)
FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning
Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00
Krever langsiktig plan
Helsedirektivet utsatt EUs arbeid med et helsedirektiv er utsatt til våren 2008, etter mye motstand. – For oss som jobber for bedre kvalitet, og mot mer markedstenkning er dette en seier, sier leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad Formålet med direktivet er å skape et indre marked for helse,
34 < Fagbladet 1/2008
og innføre fritt sykehusvalg innenfor EU. – Spørsmålet er om det blir et fritt sykehusvalg eller fri sykehustvang. Hvis en operasjon er billigst i Slovenia – blir vårt reelle valg å gjøre operasjonen der i morgen, eller på lokalsykehuset om to og et halvt år? spør hun. – Helse var opprinnelig en del av tjenestedirektivet, men ble tatt
Kjellfrid Blakstad
ut som en del av et kompromiss mellom den kristelig-demokratiske og sosialdemokratiske gruppa i EU-parlamentet. NFH
Fagforbundet krever en langsiktig plan for bruk av institusjoner i offentlig regi. – Hvis målet er å trappe ned bruken av private aktører, må ikke staten bygge ned sitt eget tilbud. Fagforbundet er også opptatt av at det ved vold mot ansatte i barnevernet opprettes en egen sakkyndig nemnd i tilfeller der ansatte blir beskyldt for seksuelle overgrep. MoS
MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse
3-årig yrkesfaglærerutdanning Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no
Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.
Et yrke for framtida Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning.
Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.
Tett samarbeid med skoler og bedrifter NTNU og HiST inngår partnerskap med skoler, bedrifter og virksomheter for å sikre at utdanningen blir praksisnær og relevant for videregående skole og for bedrifter.
Studer hjemmefra Studiet er basert på samlinger i Trondheim. Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffes praksisplasser.
Respons reklamebyrå
NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2008 TEKNIKK- OG INDUSTRIELL PRODUKSJON | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG
Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor
3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOR OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende. Minimum to års relevant yrkespraksis. Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Vikarpool, et tveegget sverd Dersom vikarpoolene skal bidra til bedre kvalitet, må grunnbemanningen økes slik at en ikke for stor del av de ansatte blir vikarer. Trondheim kommune startet med vikarpool i 2004. Ordningen skulle løse to problemer: For det første sikre at institusjonene alltid hadde tilgang på kvalifisert personale. Mange kvinner som jobbet tvungen deltid, skulle dessuten få den stillingsbrøken de ønsket. – Vi har vært veldig for en utvikling av vikarpool, sier Inger Tyvold, tillitsvalgt for Seksjon helse og sosial i Trondheim kommune og en av pådriverne for ordningen. – Den umiddelbare fordelen for de ansatte er at de selv får velge hvor stor stillingsbrøk de vil ha. Innleiesystemet er blitt mer ryddig,
og vi får en bedre utnyttelse av fagpersoner. For mange er vikarer Ulempen er at dette er så effektivt for arbeidsgiveren at det nesten tar over for vanlige ansettelser. Nå utgjør vikarformidlingen nær halvparten av arbeidsstokken. – Altfor mye, mener Tyvold. – Nå må vi se på grunnbemanningen. Slett ikke alle ønsker å jobbe i en vikartjeneste som innebærer at man har flere forskjellige arbeidssteder. – En undersøkelse kommunen har gjennomført, viser at en stor del av de som ønsker en større stillingsbrøk, helst vil være på samme enhet. Hvis vi vil ha bedre kvalitet i tjenestene, er dette noe vi må ta hensyn til, mener tillitsvalgt Inger Tyvold.
Faste arbeidstider Ansatte i vikarpoolen går inn i en vanlig turnus med faste arbeidstider. Den eneste forskjellen er at arbeidsstedene kan variere fra uke til uke, eller fra dag til dag. Hvis den ansatte ikke har noen oppdrag i den avtalte arbeidstiden, møter man som vanlig til jobb på vikarformidlingen i påvente av oppdrag. I prinsippet kan de ansatte bli sendt til en hvilken som helst virksomhet i byen, men kommunen jobber nå med å få til bydelsvikarordning slik at den enkeltes virk-
somhetsområde blir mer begrenset. Som kompensasjon for ulempen skifte av arbeidssted gir, tjener de ansatte her 20.000 kroner mer per år når de jobber full tid. Tekst: SANDRA LILLEBØ
Fagbladet 1/2008 < 35
MUSIKK I HVERDAGEN: Ulla Kristoffersen og Gitarsøstrene, her representert ved Karen Pettersen og Jorunn Andersen, sørger for hyppige sangstunder.
Kompiser bygger
kompetanse
Ved Songdalstunet arbeider de ansatte kontinuerlig med å skaffe seg ny kunnskap. I ressursgrupper og på månedlige kompistreff deler de ny innsikt med hverandre. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND
Et veksthus med friske blomster danner rammen rundt inngangspartiet til Songdalstunet. Frivillige har bygd gjerde rundt den lille oasen, og 36 < Fagbladet 1/2008
aktivitøren holder blomsterkassene i stand sammen med frivillige og brukere av dagsenteret. Veksthuset gir mulighet for et snev av naturopple-
velse året rundt også for beboere som er avhengig av rullator eller rullestol. – Her var det før bare en utrivelig parkeringsplass, forteller Janne Slotte, hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Songdalen kommune. Inngangspartiet er bare en av kontrastene mellom før og nå på Songdalstunet. I løpet av det siste tiåret er bygningsmassen modernisert og bedre tilpasset brukernes behov.
< UNDERVISNINGSSYKEHJEM Sosial- og helsedirektoratet godkjenner hovedundervisningssykehjemmene.. Alle helseregioner har ett hovedundervisningssykehjem. Helse Nord har to, da det er opprettet et eget i Karasjok som har særskilt fokus på den samiske befolkningen. I tillegg har følgende sykehjem status som hovedundervisningssykehjem: • Kroken sykehjem i Tromsø • Songdalstunet i Songdalen, Vest-Agder • Søbstad sykehjem i Trondheim • Løvåsen sykehjem i Bergen • Abildsø bo- og rehabiliteringssenter i Oslo
Både før og etter at omsorgssenteret i 2005 fikk status som hovedundervisningssykehjem for Helseregion Sør, har ledelse og ansatte gjennomført en rekke prosjekter for å heve kvaliteten på tjenestene. Ressursgrupper
De ansatte ved Songdalstunet har dannet ressursgrupper ut fra interesse. – Gruppene arbeider med tema som deltakerne brenner for, og det er gjennomført prosjekter innenfor mange ulike felt. Vi har blant annet ressursgrupper på tannhelse, kultur, estetikk, velvære, terminal pleie og demens, forteller Slotte. De fleste ressursgruppene består av fire til seks ansatte. Hjelpepleier og plasstillitsvalgt Kirsten Try Gumpen er leder av ressursgruppa for tannstell, og har fått opplæring av tannpleier. Siden har hun videreformidlet sine
En viktig oppgave til et hovedundervisningssykehjem er å bidra til å opprette satellittundervisningssykehjem i de andre fylkene i helseregionen.
kunnskaper til de øvrige pleierne og sørget for at alle de 19 langtidsbeboerne har hvert sitt tannkort og får stelt tennene både morgen og kveld. – I 2005 og 2006 ble det satt av en liten pott med såkalte frie midler. Ressursgruppene kunne søke på penger herfra for å gjennomføre små prosjekter som kom brukerne til gode. Gjennomførte prosjekter har blant annet vært gitarkurs, erindringsrom, velvære på hjul og musikkprosjekt. Kompistreff
Siste onsdag i måneden møtes de ansatte til kompistreff hvor de oppdaterer hverandre. Det var blant annet på et av kompistreffene Kirsten Try
GRUER SEG: – Alle gruer seg litt når de skal undervise kollegene, men det går greit, og vi vokser på det, sier tillitsvalgt Janne Slotte.
Gumpen underviste sine kolleger, og de fikk oppdatert rutinene på tannstell. – Både ressursgruppene og kompistreffene bidrar til å heve kompetansen vår og forbedre tjenestene, mener Janne Slotte. – Sykepleiere, faglærte og assistenter er med i ressursgruppene og på kompistreffene. Alle får samme tilbud om å delta i prosjekter, og ufaglærte blir også stimulert til å ta en utdanning. På kompistreffene er det hjelpepleiere og sykepleiere som underviser kollegene. De fleste gruer seg på forhånd, men alle vokser på å stå fram og formidle det de selv kan og brenner for, sier Slotte. Velvære
Inne på et av rommene på langtidsavdelingen får Evelyn nyte godt av arbeidet til ressursgruppa for velvære. Hjelpepleierne Berit Hauger og Unni Rypås har hentet inn tralla med sminke- og hudpleieprodukter. Pleierne gir en enkel manikyr og vasker og ruller håret. – Nå skal vi klippe og file neglene. Etterpå skal vi legge en dagkrem i ansiktet, forteller de to pleierne. – Mange av de kvinnelige beboerne har aldri brukt sminke, så vi er veldig forsiktig med det. Men en diskret leppestift gjør seg når leppene med alderen blekner. Neglelakk i duse farger er også populært selv om mange av damene aldri før har brukt det, sier Hauger og Rypås. < Enkelte av beboerne er helt ned i Fagbladet 1/2008 < 37
«Både ressursgruppene og kompistreffene bidrar til å heve kompetansen vår og forbedre tjenestene, mener Janne Slotte.»
60-årsalderen. De har gjerne et annet forhold til sminke enn de eldre. – Alle ser velstelte ut, og familien synes det er koselig å se at de er stelt sånn som de var da de kunne klare seg selv. Gitarsøstrene
Fra fellesstua høres tonene til Blott en dag. Avdelingsleder Ulla Kristoffersen har satt seg ved pianoet, og Jorunn Andresen har tatt fram gitaren. Et par andre pleiere og noen av beboerne sitter med sangheftet og prøver å finne og følge salmeteksten. – Vi forsøker å ta musikk inn i den daglige driften, forklarer avdelingslederen. – Nær 100 ansatte, både faglærte og ufaglærte, deltok på kulturarbeider-
Støtte fra direktoratet Undervisningssykehjemmene mottar midler fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) til drift av undervisningssykehjemmet og til å opprette satellittundervisningssykehjem i de andre fylkene i helseregionen. De søker om midler til prosjekter, kurs og videreutdanninger blant annet hos Shdir, KS og fylkesmannen. Shdir har hovedansvaret for utviklingsarbeidet ved hovedundervisningssykehjemmene. Direktoratet dekker derfor lønnsutgifter til en del fagstillinger selv om disse er ansatt lokalt. De dekker også utgiftene til fire årlige temadager og kurs. Men sykehjemmene som deltar med sine ansatte, får ikke penger til vikarer og drift.
38 < Fagbladet 1/2008
skolen da Kirkens Bymisjon holdt et to dagers kurs høsten 2006 for ansatte ved helse- og omsorgstjenestene i Songdalen kommune, forteller Ulla Kristoffersen. Et definitivt vellykket prosjekt var da fem pleiere fikk 5000 kroner til disposisjon for å lære å spille gitar. – Vi var alle nokså grønne, men pengene holdt til 12 dobbelttimer med en musikklærer. Og siden har Gitarsøstrene spilt og underholdt både til hverdag og fest, forteller Karen Pettersen. – Det er egentlig ikke nødvendig med mer enn fem–seks sanger. Hvis vi skal synge lenger, er det bare å begynne forfra. Eldre og småbarn i samsang
Det fins etter hvert mye dokumentasjon på at musikk kan bidra til økt livskvalitet hos eldre. Mange har også sett at besøk av små barn gjør stor lykke hos den eldre generasjon. En tverrfaglig prosjektgruppe ved undervisningssykehjemmet forsøkte å kombinere disse to suksessfaktorene gjennom samarbeid med en lokal barnehage. – 20 barn i femårsalderen og like mange hjemmeboende eldre i kommunen kom sammen en gang i måneden, forteller fagutviklingskonsulent Ellen Nordvang. Musikken var en viktig del av møtet mellom barna og de gamle, og en av ungene døpte sykehjemmet om til Sangtunet. Etter at prosjektet ble avsluttet, er sangstundene forankret som en fast aktivitet ved Songdalstunet. – De eldre brukerne har samlet inn penger fra næringsdrivende i kommunen slik at barnehagen fortsatt har penger til å frakte ungene i buss til
Songdalstunet en gang i måneden, forteller Aud Urdal som har ansvaret for organiseringen, og som leder de fleste samlingene. Utdanning og lønn
Undervisningssykehjemmet bidrar til kompetanseutvikling i regionen ved å tilby ansatte fra omkringliggende kommuner deltakelse på ulike faglige tiltak. For eksempel følger 70 ansatte Eldreomsorgens ABC, en tverrfaglig etterutdanning med fokus på demens. I 2001–2003 ble det med støtte fra Fylkesmannen gjennomført en videreutdanning i rehabilitering på høgskolenivå, hvor om lag 20 ansatte deltok. Nå er 23 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører fra ni forskjellige kommuner i gang med tilsvarende videreutdanning på fagskolenivå. For å få godkjent videreutdanningen, kreves ti ukers praksis. De ansatte får ikke permisjon med lønn. – Ti uker uten lønn er vanskelig for mange. Dette er et svakt punkt, medgir Margun Øhrn, helse- og omsorgssjef i Songdalen kommune. Ansvaret for å skaffe praksisplass ligger på hver enkelt elev, men arbeidsgiver er som regel behjelpelig. Hvis to bytter arbeidsplass, får de heller ikke lønn i praksisperioden. En mulighet er å ta praksisperioden på egen arbeidsplass. – Hvis elevene ser behov for endring på egen arbeidsplass ut fra den nye lærdommen de tilegner seg i forbindelse med videreutdanningen, kan de bruke praksisperioden sin til å bedre tjenestene på eget arbeidssted. I så fall får de lønn, opplyser Øhrn. Deltakerne betaler også skolebøkene selv, men medlemmer av Fagforbundet kan få dekket halvparten
av utgiftene til materiell gjennom forbundet. – Og vi ønsker jo også at videreutdanning skal gi fordeler i lønnsforhandlinger, sier helse- og sosialsjefen. Kultur for å støtte
Videreutdanning, prosjekter og nettverksarbeid krever ressurser som ikke
alltid blir erstattet av vikarer. – Vi har kultur for å avlaste og støtte hverandre når det trengs. Vi er blitt ganske kreative og løsningsorienterte, og da er det mye som går, sier Janne Slotte. Som eksempel på evnen til å se muligheter, nevner hun pleieren som en dag med redusert bemanning, gjorde
bruk av beboernes egne ressurser. – En av dem er glad i å lese, og hun leste høyt for de andre. Resultatet ble at pleieren som hadde hatt ansvaret for litt for mange beboere, kunne gå hjem med en følelse av å ha gjort en god jobb. Og tenk, en vandrer satt stille i to kapitler.
VELVÆRE: – Vi steller hud, hår og negler, forteller Berit Hauger og Unni Rypås. Evelyn ønsker å få smurt ansikt og hender.
Kompetanseheving Alle hovedundervisningssykehjem samarbeider med et universitet eller en høgskole. Songdalstunet samarbeider med fakultetene for helse- og idrettsfag, kultur og ikt ved Universitetet i Agder. For at flest mulig sykehjem skal nyte godt av ny kunnskap og ny kompetanse, koordinerer hovedundervisningssykehjemmet arbeidet i flere nettverk: Interkommunalt samarbeid: Songdal-
stunet samarbeider med en del andre kommuner i Agder for å utvikle sykehjemmene i alle kommuner. Mange tiltak omfatter alle kommunene i agderfylkene som Songdalstunet har avtale med. Referansegruppe: Hovedundervisningssykehjemmet administrerer også en referansegruppe på enhetsledernivå hvor alle kommunene er representert. Kompetansenettverk: Fagutviklerne
i den enkelte kommune danner nettverk, hvor medlemmene melder inn behov og ønsker for temadager som hovedundervisningssykehjemmet arrangerer. Fagnettverk: Songdalstunet koordinerer videre arbeidet i kompetansenettverk innen avgrensede fagfelt, som for eksempel nettverk for lindrende behandling i regionen.
Fagbladet 1/2008 < 39
Vellykket
nordsjøturnus I Bergen har ansatte ved Mildevegen bofellesskap jobbet i nordsjøturnus i tre år. Ordningen har gitt økt trivsel blant beboerne og drastisk redusert sykefraværet blant de ansatte. Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW
Erfaringene med innføring av nordsjøturnus ved Mildevegen bofellesskap i Bergen er så entydig positive at ordningen sannsynligvis er kommet for å bli. Nordsjøturnus betyr sju lange dager på jobb og deretter tre uker fri – slik nordsjøarbeidere i petroleumsindustrien er vant til. Både for beboerne, de ansatte og ledelsen har ordningen gitt en rekke fordeler. – Det kan være tøft å gå sju dager med en arbeidsdag på 14 timer, men samtidig er det herlig med all fritiden. Alle ansatte er godt fornøyd med ordningen, og ikke minst gir den beboerne en helt annen kontinuitet. De slipper å forholde seg til nye ansikter hele tiden, forteller Fagforbundstillitsvalgt og miljøarbeider Solveig E. Tefre ved Mildevegen bofellesskap. Før opplevde de utviklingshemmede beboerne mange vakter som kom og gikk i løpet av en dag. Nå er det de samme menneskene som er på jobb tidlig om morgenen til sent på kveld, sju dager i strekk. Beboerne kjenner seg tryggere, og tvangsbruken er redu40 < Fagbladet 1/2008
sert. Samtidig opplever foresatte og hjelpeverger ordningen som positiv. Også for de pårørende betyr ordingen færre personer å forholde seg til. Positivt for alle
– Bakgrunnen for prøveordningen som ble iverksatt for tre år siden, er flerfoldig. For det første hadde vi et rekrutteringsproblem fordi bofellesskapet ligger ytterst i Bergen kommune. Vi rekrutterer ofte studenter i småstillinger, men de vil helst arbeide i bynære områder, forklarer Beate Kristin Lilleheil, leder ved Mildevegen bofellesskap. Lilleheil legger til at bofellesskapet tidligere hadde utstrakt bruk av overtid, men at overtidsutbetalingene nå er redusert med over 80 prosent. I tillegg er Mildevegen bofellesskap en kompetanseenhet som krever ekstra mye av de ansatte. Tidligere var det mange skade- og sykemeldinger. Sykefraværet er redusert fra ni prosent i 2002 til 4,6 prosent i 2006. – Administrativt har det blitt mye
lettere å drive etter at nordsjøturnusen ble innført, særlig i forhold til ferieavvikling og korttidsfravær. Turnusen krever to og en halv stilling mer enn ordinær arbeidsordning. Men vi sparer seks helgestillinger, og i dag er alle stillinger i prinsippet heltidsstillinger. Videre har vi fått til en to til énbemanning, noe som gir muligheter til å ta pauser. – Beboerne er blitt roligere, og de får en mer forutsigbar hverdag. Det er en stor fordel at hverdagen nå mer kan styres etter beboernes behov, sier Lilleheil. Utfordringer
Selv om alle involverte er svært fornøyd med innføringen av nordsjøturnusen, er det også noen ulemper. De ansatte er borte i tre uker av gangen, noe som Lilleheil sammenlikner med å få ansatte tilbake fra ferie
MANNSYRKER: Ansatte i Nordsjøen har alltid jobbet langturnus.
hver fjerde uke. Det går ut over informasjonsflyten og progresjonen, og de ansatte går glipp av mye i den daglige utviklingen. Derfor har behovet for skriftliggjøring økt. Samtidig har det å være primærkontakt blitt en utfor-
dring etter at den nye turnusen ble innført. – Den røde tråden kan forsvinne noe. Derfor har vi blant annet innført en møtedag hver femte uke for gruppene. Det dreier seg om informasjons-
flyt, og etter hvert som vi blir bedre, vil ting løse seg opp. Opplæring er også en utfordring. På den annen side har Mildevegen ingen turnover. Og når nye stillinger lyses ut, er det mange søkere. – Totalvurderingen er positiv, slår Beate Kristin Lilleheil fast. Solveig Tefre erkjenner at de som jobber i nordsjøturnus melder seg ut av livet den uka de er på arbeid, men hun sier likevel at det har gått veldig greit å tilpasse seg ordningen. Det kom imidlertid som et sjokk da de ansatte første gang ble innkalt på tilkallevakt. Seks av friukene i løpet av et år må de ansatte være tilgjengelig som tilkallevakt, som en følge av at turnusen gir et underskudd på 203 arbeidstimer i løpet av et år. Tilkallevakten brukes blant annet til å dekke opp sykefravær. – Til å begynne med var det en loja-
POSITIVE: Tillitsvalgt Solveig E. Tefre (t.v.) og leder Beate Kristin Lilleheil diskuterer ordningen med nordsjøturnus ved Mildevegen bofellesskap.
< Fagbladet 1/2008 < 41
litet blant de ansatte; man skulle ikke være syk for å forhindre at tilkallevakten måtte innkalles. I dag har vi et avslappet forhold til det, og har tilpasset oss mentalt på at vi må steppe inn hvis det blir nødvendig, forklarer Tefre. Samarbeid
– Det å jobbe 14 timer sju dager i strekk, klart at vi kjenner det. De siste dagene er tyngst, og det tar tre–fire
dager å komme seg igjen etter en arbeidsuke. Men alle synes likevel at det er en veldig positiv ordning, og det var jubel blant de ansatte da vi fikk til å innføre turnusen. Både Solveig Tefre og Beate Kristin Lilleheil anbefaler andre institusjoner å vurdere ordningen. Forutsetningen må imidlertid være en god dialog mellom ansatte og ledelse i hele prosessen. Lilleheil legger til at det også er avhengig av en skikkelig
bemanning. Og hun vil ikke anbefale at man går ut over en 13 timers arbeidsdag, det skaper rett og slett for store utfordringer i forhold til Arbeidstilsynet. – Jeg vil understreke hvor viktig det er å få til en slik ordning i samarbeid med de ansatte. Her ved Mildevegen bofellesskap har de ansatte vært med fra dag én, og det har vært en forutsetning for suksessen med turnusen, sier Beate Kristin Lilleheil.
< TURNUS • Mildevegen bofellesskap har 16 stillinger i nordsjøturnus. • Turnusen krever to og en halv stilling mer enn ordinær arbeidsordning. • Nordsjøturnusen gir én arbeidsuke med sju sammenhengende arbeidsdager og deretter tre uker fri. • Opprinnelig var arbeidsdagen på 14,5 timer, men dette er redusert til 14 timer. • Hver 8. uke i friukene må de ansatte være tilgjengelig for tilkallevakt. De ansatte kan tilkalles med inntil 203 timer i året. • I 2006 ble 92 prosent av tilkalletiden benyttet. • Ferien avvikles i friukene, og turnusen går uavhengig av årets helligdager. • Overtidsbruken er redusert med 80 prosent. • Sykefraværet er redusert fra 9 prosent i 2002 til 4,6 prosent i 2006. • Snittalderen for dem som går i nordsjøturnusen er 39,8 år. • Ordningen videreføres ved Mildevegen bofellesskap med ett år av gangen.
42 < Fagbladet 1/2008
Må ikke bli regelen – Fagforbundet har i utgangspunktet vært skeptisk til å innføre nordsjøturnus i helsevesenet, sier hovedtillitsvalg Sickan Borge Bersaas i byrådavdeling helse og omsorg i Bergen. Innvendingene går hovedsakelig på det som kan ses på som et ugunstig arbeidsmiljø. I forhold til Mildevegen bofellesskap har det vært en kontinuerlig dialog mellom alle involverte parter, noe som har vært en forutsetning for at ordningen i det hele tatt har kommet på plass – Vi har hatt en grundig gjennomgang av ordningen, og ikke minst har det vært en omfattende evaluering der alle har fått uttalt seg. Det har ikke kommet noen negative tilbakemeldinger, forteller Sickan Borge Bersaas, som dermed heller ikke ser noen grunn til ikke å gi sin tilslutning til den nye turnusen. Bersaas understreker imidlertid at dette ikke skal være regelen. Dette er noe som en må se på i hvert enkel tilfelle, og nordsjøturnus skal bare vurderes i spesielle forhold og når dette kommer brukerne og de ansatte til gode. – De ansatte ved Mildevegen bofellesskap ønsker ordningen, og da synes jeg det er greit. Vi er tross alt i 2008 og må være innstilt på å se på alternative arbeidstidsordninger. Vi må være åpne og positive til nye løsninger, sier Bersaas, som kan opplyse at Fagforbundet i Hordaland har vært i flere samtaler om bruk av 13 timers vakter og såkalt langturnus.
STILLINGSMARKEDET
Cathinka Guldberg-senteret er et verdibasert sykehjem som kombinerer omsorg og medisinsk behandling for eldre. Det er viktig for oss å bidra til et meningsfylt liv for våre pasienter, og til utfordrende og utviklede oppgaver for våre medarbeidere. Cathinka Guldberg-senteret eies av Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.
UVERDIG: Fagforbundet ber barne- og likestillingsminister Manuela RaminOsmundsen om å fjerne anbudsrunder i barnevernet.
Nå søker vi:
Nei til anbud i barnevernet – De mest sårbare unge må ikke bli kasteballer som følge av statens ønske om å spare penger, oppfordret Fagforbundets ledelse i et møte med barneog likestillingsministeren. Den 13. desember tok Fagforbundet opp den uheldige utviklingen med anbud i barnevernet. Norge brukte 1,4 milliarder kroner til kjøp av institusjonsplasser fra private tilbydere og ideelle organisasjoner i barnevernet i 2007. Praksisen så langt har vært anbud. I møte med likestillingsministeren stilte Fagforbundet med forbundsleder Jan Davidsen, seksjonsleder Kjellfrid Blakstad, regiontillitsvalgt i Bufetat Bjørn Wilhelm Hermansen og presse- og samfunnskontakt Siri Baastad. Krav om forutsigbarhet Delegasjonen påpekte at anbudspraksisen fører til stor usikkerhet for de ideelle og offentlige institusjonene, men først og fremst for barna og ungdommene som har sine hjem der. – Disse unge menneskene, som hører til de mest sårbare gruppene i vårt samfunn, har krav på en langt
mer forutsigbar behandling fra myndighetenes side. De må ikke bli kasteballer som følge av statens bestrebelser på å spare penger. Ingen markedsplass I et notat til barne- og likestillingsministeren peker Fagforbundet på at hensynet til EØS-avtalen har vært begrunnelsen for å sette barnevern på anbud. – Nå tar professor Hans Petter Graver, ekspert i Europarett, til orde for at barnevern ikke er et marked, men en del av den statlige myndighetsutøvelsen. Forbundet er enig med Graver når han understreker at barnevern på anbud er et politisk valg. – Derfor er det svært positivt at barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har bedt sine juridiske eksperter vurdere forholdet til EØS-avtalen på nytt. Vi støtter statsråden når hun vil inngå mer langsiktige kontrakter. Dette vil bidra til større stabilitet og forutsigbarhet i barnevernet. Vi håper også at anbudspolitikken nå vil forsvinne, understreker Fagforbundet i sitt notat til statsråden.
2 hjelpepleiere / omsorgsarbeidere 50 % natt Vi kan tilby: - Mange dyktige kolleger - Fagutvikling og deltagelse i forskningsprosjekt - Nye og flotte lokaler sentralt i Oslo - Ferieleilighet i Spania og gratis treningstilbud - Mulighet for leilighet på området - Lønn etter avtale Nærmere informasjon v/ oversykepleier Nina Martinussen, telefon 23 40 50 00. Søknaden sendes innen 14 dager etter utlysning til Cathinka Guldberg-senteret, Lovisenberg, 7b, 0456 Oslo, eller via mail til post@cathinka.no. Se også www.cathinka.no
http:// www.fagbladet.no
Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
Fagbladet 1/2008 < 43
FOKUS Fysisk aktivitet og bøy og tøy i arbeidstiden er et av helseministerens tiltak for å redusere sykefraværet ved sykehusene. Men dersom det er riktig at sykefraværet skyldes for lite folk til å gi nødvendig helsehjelp, blir det vel bare verre?
<
JACK WANG Fylkesleder i Fagforbundet Vestfold Fokus-forfatteren kritiserer helseministerens trimprosjekt ved sykehusene. Det er et fåfengt tiltak mot sykefraværet når problemet er mangel på ressurser og for lite folk.
44 < Fagbladet 1/2008
Hjertelag og dørkskrubb DET ER IKKE det at jeg vil gjøre meg vittig på andres bekostning, eller vitse med det som ikke bør vitses med. Og det er ikke det at jeg ikke alarmeres av sånt som er alarmerende heller, langt derifra. At sykefraværet i helseforetakene er alarmerende, er det ingen tvil om, fordi symptomene nå peker i retning det fatale. Men jeg reagerer på medisinen, det må jeg si. Den er foreskrevet av selveste helseministeren, og består av en dose daglig, moderat fysisk aktivitet som skal bringe sunnhet tilbake til virksomhetene. Det er nemlig rapportert om muskel- og skjelettlidelser, må vite, og derfor har ministeren sørget for tre millioner, øremerket en helserøkt som skal få 10.000 ansatte til å stå i jobb. Strekk og bøy i arbeidstiden har sykdomsforebyggende effekt, det vet vi, og ryggvè og annen styggedom er ikke et ansvar for arbeidsgiver alene, men en personlig utfordring som den enkelte må ta på alvor. Derfor skal ingen ansatte komme rekende med huff og au i musklene heretter, uten å bli stilt ettertrykkelig til veggs, for har vedkommende trent? Og har han deltatt i avdelingens obligatoriske mosjonsrøkt, som det er lagt opp til i arbeidstiden til og med, for å gjøre ansatte i stand
til å utholde maset? Konfrontert med et slikt tankegods kan jeg ikke hjelpe for at hodet fylles av bilder, og best er kanskje det av skipperen, han som midt i stormen beordrer dørken skrubbet, fordi en skrubbet dørk er en pryd for ethvert skip, om det synker aldri så mye. MEN BEVARE MEG VEL, strekk og bøy er fine greier, det er det ingen tvil om. Prosjektet har dessuten støtte i de ansattes organisasjoner, hvilket er selvsagt, fordi det dreier seg om et godt arbeidsmiljø, eller et dårlig et. Og da er organisasjonene
ikke måles i milligram, men i tid og rom for omtanke. En ting er at sykehusene ikke har rom for den fysiske helserøkten, det er alvorlig nok, men når omsorgen rasjonaliseres bort forsvinner sykehusets bærende idé, som rett og slett har med livet selv å gjøre, fra forløsning til død i verdighet. Forsvinner dette perspektivet, forsvinner i virkeligheten alt. Kari hjelpepleier kan derfor utholde litt vondt i ryggen, eller vondt i armene eller føttene hvis hun vet at hun har gjort gangs arbeid i dag, og stort sett fått tid til det hun ville. Men hun kan ikke
«Omsorg og medmenneskelighet måles ikke i milligram, men i tid og rom for omtanke.» selvfølgelig sjakk matt, for hvem vil ikke ha et godt arbeidsmiljø? Likevel slår det meg at når om lag en tredel av sykefraværet i helseforetakene skyldes forhold ved arbeidet, så er akilleshælen ikke akilleshælen, men det vi litt pompøst omtaler som hjertelaget. Eller stress og psykiske plager, som det heter i håndterbart språk. Uansett snakker vi om størrelser så svære at de ikke foreskrives som medisin, fordi omsorg og medmenneskelighet
utholde at Hansen ikke fikk stellet, eller at Jensen ikke fikk smertelindring, eller at Olsen ikke fikk mat i tide, eller den samtalen han ba om, som hun hadde lovet, men som det ikke ble tid til fordi det kom noe i veien, dessverre, slik det alltid gjør, på vakt etter vakt etter vakt. Det er dette hun ikke klarer, fordi fortvilelsen over ikke å strekke til er mer enn et menneske kan bære. Karis smerteterskel påvirkes
Illustrasjonsfoto: Elin Bondlid
FOKUS
ikke først og fremst av det hun gjør, men av alt det hun ikke fikk gjort, fordi alt i dette arbeidet drar i samme utmattende retning. Derfor kaller trim i arbeidstiden på resignert smil hos henne, som vet hvor skoen trykker, fordi hun har den på. For sko og trette føtter, det vet Kari alt om. Derfor vet hun også at hun ikke uten videre kan kippe dem av seg for å trimme, for jobben må gjøres, og da får det heller være med strekk og bøy og tøy. Det er ikke det at
trim er galt, det er det at det bærer galt av sted å hengi seg til det naive. Eller dørkskrubb når skipet synker, om du vil. FAKTUM ER at styrketrening og strekk dumper på prioriteringslistas ti på topp når Hansen må ha stell og Jensen smertelindring og Olsen maten han ikke fikk i går, enda Kari løp det hun kunne. Dessuten er det denne samtalen han har bedt om, som kanskje vil dreie seg om redsel, eller kanskje om operasjonen
som venter, eller om pårørende som har sviktet, eller om medisinenes bivirkninger og faren for å dø under narkose. Men det kan også hende han vil snakke om skjermbrettet, dette han er anbrakt bak, på gangen i et sykehus med avdelinger som står tomme. Eller om ventelistegarantien, som ble sprengt og dobbeltsprengt i hans tilfelle, fordi sykdommen er kronisk og kostnadskrevende og derfor så dårlig butikk at andre kom først. Eller han vil snakke om mange-
len på sykepleiere, eller om støttepersonell som ikke er der. MEN MEST SANNSYNLIG vil han snakke om middagen, den han ikke fikk i går, fordi Kari ikke rakk. Sånt kan ikke hjertelaget se bort fra, og derfor kommer hun til å skippe trimmen og løpe etter serveringsbrettet, mens hun håper helseministeren kan komme med påfunn som er mer enn naiv dørkskrubb. Spørsmålet er om hun må håpe lenge. Fagbladet 1/2008 < 45
SEKSJONSLEDER
Landskonferanse
De vergeløse I 1938 kom Gabriel Scotts «De vergeløse». Det er historien om barna som ble «satt bort» på Flugum gård. Scott skrev sjøl til sin forlegger Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag at «Den indeholder (i romanform) en voldsom anklage mot samfundet og alle de medskyldige, som sitter med hændene i fanget og tier». Boka skapte bruduljer. Selv om tidene med fysisk mishandling, slavearbeid og utbytting som boka beskriver er forbi, er det ingen grunn til å slutte å la seg opprøre over behandlingen av barnehjemsbarn i Norge. Det er få ting som opprører meg mer enn når penger og
«Barnehjemsplasser er et offentlig ansvar, de skal ikke privatiseres – de skal ikke ut på anbud.» KJELLFRID T. BLAKSTAD
byråkrati går foran hensynet til ungene våre. I dette tilfellet de ungene som har det aller tøffeste utgangspunktet. Disse ungene har blitt forlatt, sviktet og kan allerede fortelle nok hjerteskjærende historier for en livstid. Barnehjemsbarna trenger langsiktig hjelp og stabile relasjoner. De trenger all den tid, omsorg og penger storsamfunnet kan kaste etter dem. Isteden blir institusjonene der de bor satt ut på anbud. De blir kasteballer i et system som setter pris over trygghet, langsiktighet og innhold. Barna betaler prisen for at vi skal slippe billigere unna. Politikerne skylder anbudspraksisen på EØS-avtalen. Det kan de ikke lenger. Professor Hans Petter Graver slår fast at barnevern ikke er tjenester slik begrepet forstås i EØS-avtalen. Dermed trengs det ikke anbudsrunder. Den rødgrønne regjeringa har gått høyt på banen mot privatisering. Her har den muligheten til å vise at den mener alvor. Sett foten ned, ta ansvaret og si: Barnehjemsplasser er et offentlig ansvar, de skal ikke privatiseres – de skal ikke ut på anbud.
46 < Fagbladet 1/2008
Landskonferanse i Seksjon helse og sosial (SHS) finner sted fra 6. til 8. oktober 2009 på Gardermoen. De andre seksjonene avholder sine landskonferanser samtidig samme sted. Deler av programmet kan være felles etter nærmere avtale mellom seksjonene. SHS-styret vil senere fastsette programmet for landskonferansen. KES
Plogspiss Som del av en stor organisasjonsog evalueringsprosess i Fagforbundet skal det gjennomføres et underprosjekt med plogspissyrker i alle seksjoner. Hver seksjon skal velge to yrkesgrupper, en fra videregående nivå og en yrkesgruppe med høgskoleutdanning. Seksjon helse og sosial (SHS) har valgt å fokusere på helsefagarbeidere og sjukepleiere. Førstnevnte yrkesgruppe omfatter også hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
Målene med underprosjektet er å sikre at det yrkesfaglige arbeidet gjennom seksjonene får forståelse og gis status i fagforeningene slik at seksjonsarbeidet blir styrket på alle nivåer. En suksess i forhold til de valgte yrkene vil gi inspirasjon for videre arbeid med andre yrker. Seksjonen vil gi yrkesfaglige tilbud i form av kurs, fagdager og materiell beregnet spesielt på disse to yrkesgruppene. Underprosjektet skal vare fram til sommeren 2009. KES
God pleie til eldre med minoritetsbakgrunn SHS har takket ja til å delta i referansegruppa for eldreprosjektet Improvement of Life Quality for Elderly Minorities within health, nursing and care in Europe. Studieforbundet Folkeuniversitetet og stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet vil utarbeide kursmoduler for elever i videregående skole, fagskole og internopplæring av ansatte i pleie- og omsorgstjenesten med utdanning på videregående skoles nivå innen helse og ernæring. Målet med prosjektet er å øke kompetansen blant ansatte i helseog omsorgssektoren i forhold til å gi god pleie til eldre med minoritetsbakgrunn. Petter Johansen, leder i Faggruppe 1 for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet, vil representere SHS i referansegruppa for prosjektet. Referansegruppa vil også ha representanter fra utdanningsmiljøet og fra noen sjukehjem. KES
Høgskole for ambulansepersonell Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) ynskjer eittårig utdanning på høgskolenivå for ambulansepersonell. Utdanninga bør vere formalisert og studiepoenggjevande, meiner direktoratet. Kjellfrid T. Blakstad, leiar i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, er glad for vedtaket.
– Formalisering og kvalitetssikring av utdanning er viktig innan helsetenestene. Vi ynskjer at ambulansepersonell skal sikrast vidareutdanning i samsvar med dei krava tenestene stiller, seier ho i ein kommentar til høyringsnotatet frå Shdir. HA
Foto: Scanpix og Per Flakstad
Tre argumenter for høyere skatt Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten renner over av penger? Tekst: EVEN TØMTE
Regjeringens løfte om ikke å øke skattene har blitt kritisert før, men sjelden av en høyremann. «Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten. Ønsker vi bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke?» spurte økonomiprofessor og tidligere Høyrestatsråd Victor D. Norman i Dagens Næringsliv før jul. «Hvis vi gjør det, må vi godta høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi har latt stat og kommune ta ansvaret for; så enkelt er det.» Fagforbundets leder Jan Davidsen fulgte opp med å oppfordre de rødgrønne partiene til å gå til valg med løfter om høyere skatteøkninger og bedre velferd. Han lanserte samtidig flere konkrete forslag: • Innføring av en egen skatt på aksjehandel. Dette er innført i Storbritannia, med en sats på 0,5 prosent. • Tak på rentefradraget. Dette vil dempe presset i bygge- og anleggsbransjen, et press som gjør at offentlige byggeprosjekter blir utsatt, og blir dyrere. • Fjerning av skjermingsfradraget, som gjør at deler av utbytter fra aksjeselskaper kan tas ut skattefritt. De rikeste tjener stort på dette fradraget. De borgerlige brummer. De rødgrønne er uenige seg imellom.
Davidsen har fått støtte fra mange forbundsledere i LO, men ikke Fellesforbundet. Hvorfor skal vi betale mer skatt når staten allerede ikke klarer å bruke opp pengene sine? Her er tre argumenter: 1. Mangel på folk
Problemet for offentlig sektor er ikke bare mangel på penger, men mangel på folk. Mange flere eldre gjør at behovet for arbeidskraft øker dramatisk i årene som kommer. Samtidig er det grunn til å tro at nye generasjoner eldre kommer til å etterspørre en høyere standard på tjenestene. Med samme standard og hvis tjenestene fortsatt skal produseres i kommunesektoren, vil befolkningsendringene alene kreve en økning i kommunal arbeidsinnsats på 200.000 årsverk fram mot 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå. Norman igjen: «Så lenge vi har knapphet på folk, er det bare gjennom høyere skatter at vi kan løse det offentlige fattigdomsproblemet.» 2. Skjevfordeling
Samfunnet er rikt, men vi bruker en stadig mindre del av rikdommen på offentlig velferd. Veksten i det offentlige forbruket har vært lavere enn i privat forbruk hvert år med rødgrønn
regjering, i likhet med under de forrige regjeringene. Fra 1992 til 2006 har offentlig sektors andel av verdiskapningen sunket fra 54 til drøye 40 prosent.
ØKT SKATT: Tidligere Høyrestatsråd Victor D. Norman og forbundsleder Jan Davidsen.
3. Bærekraft
De årvisse skildringene av julehandelen, som setter stadig nye rekorder, er blitt et rituale på linje med adventslys og juletregang. I 2007 julehandlet vi for 13,4 milliarder, nesten åtte prosent mer enn året før. Samtidig har hver enkelt av oss det siste tiåret gått fra å kaste 274 til 414 kilo avfall i året, og økosystemet knaker i sammenføyningene. Og den økonomiske veksten fortsetter. Større flatskjerm-tv eller gode skoler for barna våre? Vi står overfor et verdivalg. Fagbladet 1/2008 < 47
Tekst: SANDRA LILLEBØ
FOTOREPORTASJEN
>
Mange blir frisører fordi yrket har vært i familien i generasjoner, andre har måttet bane veg for seg selv. Men de aller fleste blir værende i jobben fordi den alltid tilbyr muligheten til å skape noe nytt. I denne kreativiteten dannes det unike rom for møte mellom mennesker. Som Eileen Kantor i Toronto sa det: «Det er en kunst. Men ikke bare min kunst. Det er kunst en annen person bærer med seg hver dag.»
48 < Fagbladet 1/2008
klipp fra verden
1
Foto: Greg Rødland Buick
En vellykket time i frisørstolen er en pause fra vår egen gråhet. Det internasjonale nettverket av fotojournalister har sendt sine medlemmer ut i sine respektive land på oppdrag fra Fagbladet for å få vite litt mer om frisørenes hverdag, og hva som motiverer dem i jobben. Resultatet viser at om hårlokkene faller på et støvete fortau i New Delhi eller nypussede gulvfliser i Colorado, er frisørens mål alltid det samme: Å få kunden til å føle seg litt vakrere, og kanskje spisse leppene foran speilet før hun igjen går ut i verden.
1. Liv Krogh Hjort (18) er frisørlærling og har jobbet ett år i en salong i Gamlebyen i Oslo. 2. Calcutta, India: Rameshwar Sharma (36) arvet farens jobb for 17 år siden. 3. New Delhi, India: Jon Michel (22) ble frisør på oppfordring fra en venn. 4. Boulder, Colorado, USA: Eileen Kantor (26) tjener 600 $ per dag i trendy Pompadours hair studio. 5. New Delhi, India: Ratan Thakurs (52) fortaussalong åpner hver morgen klokken 07.
2
3
Foto: Arijit Sen
Foto: Benoît Marquet
4
Foto: Jonathan Castner
5
Foto: Jonathan Castner
Fagbladet 1/2008 < 49
6. Hainan, Kina: Ke (42) tjener 0,5 $ per klipp og 0,4 $ per barbering. 7. Toronto, Canada: Chanel Croker (24) skulle ønske hun hadde helseforsikring. 8. Washington, D.C., USA: Nurney Mason (77) snakker om sport og religion med kundene. 9. Prilep, Makedonia: De fleste av Ile Tutundioskis (73) faste kunder er døde. 10. Guayaquil, Ecuador: Jose Luis Zaens jobber i hip hip-salong. 11. London, UK: Sherene Hill (32) hater at kunder skifter mening midt i en klipp. 12. Vigo, Spania: Frisørsalongen Ebannie ligger i et kjøpesenter nær sentrum. 13. Washington D.C., USA: Malik Arnett (11) får en helt spesiell frisyre av Jesse James. 14. Paganica, Italia: Augusto Rossi (100) ble frisør i 1914.
6
Foto: Huang Mingfang
9
Foto: Tomislav Georgiev
12 50 < Fagbladet 1/2008
Foto: Delmi Alvarez
7
Foto: Aaron Vincent Elkaim
8
Foto: Alexey Tolchinsky
10
Foto: Daniel Patino Flor
11
Foto: Robert Lindstrom
13
Foto: Alexey Tolchinsky
14
Foto: Danilo Balducci
15. Yogyakarta, Indonesia: Tarko (84) liker å gjøre folk penere. 16. Northamptonshire, UK: Giuseppe Fanniello (59) setter pris på en prat. 17. Nicosia, Kypros: Stelios Kallis (83) jobber elleve timer hver dag.
15
Foto: Oscar Pardomuan Siagian
16
Foto: John Robertson
17
Foto: Stefanos Kouratzis
Fagbladet 1/2008 < 51
18. Paramaribo, Surinam: En fisker forbereder kameraten på kveldens stevnemøte. 19. Paris, Frankrike: Alexandre (33) mener frisøryrket burde ha høyere status. 20. Marracuene, Mozambique: Clemencia Antonio Djindje (29) har en datter på 14 år. 21. Katmandu, Nepal: Arjun Thakur Hajam jobber 14-timersdag sju dager i uka. 22. London, UK: Kai (30) synes det forretningsmessige bremser kreativiteten.
18
20 52 < Fagbladet 1/2008
Foto: Ertugrul Kilic
Foto: Carlos Litulo
21
19
Foto: Helen Margaret Giovanello
Foto: Morten Svenningsen
22
Foto: Armando Ribeiro
23
Foto: Michael Barrientos
23. Maputo, Mozambique: Moudlane (5) er litt redd barbermaskinen. 24. London, Canada: Patrick «Frenchy» (33) er kjent for intrikat design. 25. Bangkok, Thailand: Wijitra (38) synes ikke fagorganisering er nødvendig.
24
Foto: Mark Spowart
25
Foto: Mark Spowart
Fagbladet 1/2008 < 53
KVINNEKOLLEKTIVET OLEA
Stolte, staute og
spanske
De ville skape arbeidsplasser for kvinner og en bedre framtid for seg og sine barn. Etter 16 års slit har kvinnekollektivet Olea Cosméticos vakt oppsikt. Nå står spanske kvinner i kø for å lære om svette, tårer og suksess. Tekst og foto: ARNE BJØRNDAL
– Om vi ville gjort dette igjen? Si, ja! Men vi ante ingenting om hvor tøft dette skulle bli. Vi var husmødre, nesten uten utdanning og liten erfaring fra arbeidslivet. Alt måtte læres fra bunnen av; ledelse, datasystemer, kjemi og økonomi, forteller Mari Nieves Cordero og Isabel Lopez. De er to av de fem kvinnene bak det lille, men suksessfulle selskapet. Olea er den latinske betegnelsen for oliven, og det er dette kvinnekollektivet handler om: Å bruke olivenoljen som basis for en rekke velduftende, kosmetiske kremer, hånd- og dusjsåper, sjampo, parfymer og massasjeolje. Også mandelolje og eteriske oljer fra timian, rosmarin, sitron og lavendel blir brukt i ulike kombinasjoner. I sum er dette blitt en serie kosmetiske produkter som nå er i ferd med å slå igjennom i Spania.
FORELESERE: Fagforeninger, studenter, arbeidsgivere og organisasjoner får høre om etablering av arbeidsplasser for kvinner, om byråkrati og utfordringer – i fra Mari Nieves og Isabel.
– Lukt på denne, sier Isabel og holder fram en flaske med flytende dusjsåpe. Det lukter natur, oliven og urter i en behagelig og avbalansert blanding. Oliven, oliven…
I den lille hvitmalte puebloen Pegalajar i det andalusiske innlandet noen mil nord for Granada, har det meste i uminnelige tider handlet om oliven og olivenolje-
54 < Fagbladet 1/2008
produksjon. Nesten så langt øyet kan se dekker oliventrær dalsidene. Området står for halvparten av hele den spanske olivenoljeproduksjonen. Her er det glohett om sommeren og kaldt og av og til snø om vinteren. Ideelt for olivenproduksjon, men ikke for særlig mye annet. Det ensidige jordbruket betyr at den viktigste tiden på året alltid har vært ukene fra desember til ut i februar. Da plukker alle oliven. I generasjoner sikret inntektene fra denne produksjonen familiene fram til neste sesong. Slo avlingene feil, ble det mindre å leve av for alle. Fem driftige jenter fra landsbyen, alle født på 1960-tallet, ville bryte ut av de gamle tradisjonene, skape alternative arbeidsplasser og sikre mer forutsigbare inntekter for seg og sine.
noen år. Så gikk det litt i stå, for enten måtte de satse skikkelig på noe mer og større – eller gi opp. Slik det nå var, kom bare såpeproduksjonen og alle messereisene på toppen av alle de andre oppgavene i hjemmet. Ikke ga det særlige inntekter heller.
Startet kvinnegruppe
– Egentlig visste vi ikke hvor vi ville da vi kom sammen første gang. Vi ville bare diskutere mulighetene for å gjøre noe mer enn å stelle hus, passe barn og plukke oliven tre måneder hvert år, forteller Mari. For Pegalajars 3000 innbyggere, som for folk flest i Spania, har olivenolje en viktig rolle i kostholdet. Den er hovedingrediensen i den såkalte «Middelhavsdietten» som får æren for at folk her har god helse og lever lenge. – Vi ville pønske ut ideer til hvordan oliven og olivenolje kunne brukes til mer enn mat. I Pegalajar har olivenolje alltid også blitt brukt som et legende middel blant annet mot tørr hud, livløst hår og brannskader. Sammen med en økologisk overbevisning var dette det egentlige utgangspunktet for kvinnegruppen vår, sier Mari Nieves.
ØKOLOGISK: Kvinnene på Olea bruker olivenolje og urter som naturlig finnes i området til å lage såpe, sjampo, kremer og oljer.
Holdt fast på ideen LEVEBRØD: Ti tusenvis av oliventrær preger landskapet så langt øyet kan se.
Kvinnene søkte kommunen om litt penger for å gå kurs og lære hvilke måter olivenoljen kunne utnyttes på. De fikk ja. Deretter startet de opp et lite selskap og begynte en svært enkel produksjonen av såpe basert på olivenolje. Så reiste de rundt på messer og solgte produktene, samtidig som de gikk flere kurs om bedriftsetablering, selskapsformer, databehandling, osv. Slik holdt de fem kvinnene på i
Men overbevisningen om at de var på rett spor, avgjorde. De finslipte ideen: Å lage en serie kosmetiske produkter framstilt av olivenolje, urter og planter som finnes i området rundt landsbyen. Bare rene og naturlige ingredienser skulle brukes, og produksjonen skulle skje på miljøvennlig og håndverksmessig vis. Av kommunen fikk de leie det gamle slakteriet for en rimelig penge. De vasket, satte det i stand og malte. – Vi visste godt hvordan vi skulle lage såpe av olivenoljen, men vi ante ingenting om hvilke strenge krav som
< Fagbladet 1/2008 < 55
DRIFITIGE: Sånn ser det ut når de fem grunnleggerne av Olea Cosméticos arbeider.
myndighetene satte til hygiene og innredning av lokalene. Fordi vi nå la opp til en mye større produksjon, var regleverket mye strengere. Vi måtte gjennom en ny papirmølle og samtidig finne fram til fagfolk på området, forteller Isabel. Denne gangen var det en kjemiprofessor ved universitetet i Jaén som reddet jentene. Å ansette en kjemiker i heltidsstilling ville blitt for dyrt. Men gjennom et tettere samarbeid med universitetet, ble professoren deres ansvarlige for all kvalitetssikring av råvarer og ferdige produkter. Lånte over pipa
Snart viste det gamle slakteriet seg å være lite hensiktsmessig og for trangt til den stadig økende produksjonen. Det var på tide å skaffe nye og større lokaler. Med et godt rykte, gode produkter og en klar forretningsidé, trodde jentene at veien til banken skulle bli en ren parademarsj. Men nei. Riktignok fikk de penger av den andalusiske selvstyreregjeringen til å kjøpe en datamaskin. Gjennom EUs støtteprogram Leader+, et program som gir støtte til nye prosjekter og arbeidsplasser, særlig for kvinner, fikk de en god slump penger til innkjøp av nye installasjoner. Men resten av utgiftene – over 60 prosent – måtte dekkes inn med lån. Møtet med banken ble en nedtur. Som sikkerhet for lånet på 250.000 euro (drøyt to millioner norske 56 < Fagbladet 1/2008
kroner) måtte de stille sikkerhet i hus og eiendommer til en samlet verdi på flerfoldige ganger lånebeløpet. Jentene måtte tynt be foreldre, besteforeldre, slekt og venner på alle kanter om å stille eiendommer og hus i pant for å få nok sikkerhet for lånet. – Vi følte at vi som forretningskvinner var mindre verdt enn menn med liknende eller svakere prosjekter. Vi måtte til og med ta med våre ektemenn på møtene i banken! Men finansieringen falt på plass, og for vel et år siden ble den nye fabrikken høytidelig åpnet av den spanske landbruksministeren. – Det er første gang landsbyen har hatt besøk av en statsråd, sier Mari, synlig stolt. Stolte prisvinnere
De siste fem årene har Olea Cosméticos utvidet produktspekteret og produksjonen. I dag tilbyr de velduftende såpe, sjampo, hud- og fuktighetskremer, oljer for massasje og parfyme, alt basert på naturlige produkter, uten kunstige tilsettingsstoffer og under streng kvalitetskontroll. Både for kvaliteten på produktene og for den innsatsen som damene i Pegalajar i en årrekke har gjort for næringsutvikling og arbeidsplasser, har de høstet en rekke priser både i Spania og i EU. De er flittige gjengangere i tv-studioene, høyt skattede forelesere på universiteter, i fagfor-
eninger og blant arbeidsgiverforeninger over hele Spania. Det er kvinnene ikke lite stolte av: – Med vår bakgrunn har det ikke alltid vært lett for oss å føle oss hjemme i slike sammenhenger. Vi har slitt med mindreverdighetskomplekser, forklarer Mari og Isabel. Men så gikk det etter hvert opp for dem at de hadde noe som menn ikke kunne stille opp med: – Vi snakker ut fra erfaring, på et folkelig språk og rett fra hjertet. Derfor får vi også god kontakt med tilhørerne, sier Mari og forteller at lokale og regionale myndigheter gjerne inviterer dem til arrangementer som knytter seg til kvinner og arbeidsliv. Flere utfordringer
Ennå er ikke Olea Cosméticos noen økonomisk gullgruve for kvinnene. De sliter med å finansiere nyinvesteringer og betale ned høye lån på den nye fabrikken. Neste store mål for kvinnene er å få på plass et skikkelig distribusjonssystem både i Spania, i EU og til andre land som ønsker produktene. Det er i dag for eksempel ikke mulig å kjøpe Olea-produktene i Norge. På toppen av fabrikken har de fem kvinnene innredet en møtesal med over 100 sitteplasser. Her holder de jevnlig kurs og seminar for kvinner som vil lære om bedriftsetablering og produksjon. Og svært mange kvinner kommer til Pegalajar for å høre om kvinnenes suksesshistorie og bli inspirert til egen innsats. Men selv om nye utfordringer venter, har ikke de fem kvinnene i Pegalajar tenkt å gi seg. For som Mari og Isabel sier: – Det er herlig å få til ting!
Vil du vite mer om kvinnene i Pegalajar og om Olea Cosméticos? Sjekk hjemmesiden: www.oleacosmeticos.com
DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.no
< PENSJONSREFORMEN
Hvem kan jeg stole på? Pensjonsreformen er en stor og vanskelig sak. Mange detaljer som vanlige mennesker knapt kan sette seg inn i. Ekspertene strides. Politikerne prater og forklarer. Vi andre, vi som skal leve (eller dø) av resultatet har etter min mening nesten ikke mulighet til å se og forstå hva som kommer til å skje. Derfor spør jeg enkelt og greit: Hvem kan jeg stole på? Selv er jeg ufør. Det har jeg vært i noe over to år. Har ikke på noen måte en dårlig pensjon, som del av kommunale pensjonsordninger. Sånn sett kommer jeg til å klare meg. Men jeg er altså usikker på hvordan det hele vil slå ut for mitt vedkommende. Det samme tror jeg mange andre også lurer på, uansett hvor de nå eller senere får sin pensjon fra. Selv har jeg hørt statsministeren si omtrent som så; ingen skal tape på den nye ordningen. Eventuelle endringer eller justeringer vil ikke slå inn for de som
har pensjon nå eller som er født før et visst årstall. Selv er jeg nå 63, og skulle da være sikker nok. Noe av det samme har andre politikere sagt. Senere har jeg hørt eksperter som sier at det er bare tull. De forslag som foreligger vil slå negativt ut også for sånne som meg. Som medlem av både Ap og LO, sjekket jeg hva LOs representant i pensjonsutvalget hadde sagt og ment. Han er på linje med statsministeren i all hovedsak. I mitt eget fagforbund mener ekspertene at LOs mann tar feil. Så tenkte jeg når muligheten bød seg at jeg skulle høre på en ekspert fra en annen organisasjon jeg er medlem av; Norsk Pensjonistforbund. Derfor deltok jeg i desember på et møte hvor det forbundets ekspert orienterte. Han var helt klar. Slike som jeg vil relativt fort gå inn i tapernes rekker med det som er lagt inn i pensjonsreformen. Det vil si det som både Ap og LO sier at jeg ikke skal tape på. Så nå sitter jeg her da og tenker: Hva er sannheten i det
budskapet mine egne politikere har kommet med? Har politikerne rett? Har LO rett? Har mitt fagforbunds ekspert rett? Har Norsk Pensjonistforbunds ekspert rett? Kan noen hjelpe meg med dette, hadde det vært fint. Ser gjerne en debatt om dette med deltakelse fra det jeg vil kalle kunnskapsmiljøene! I den forbindelse hadde det også vært bra om noen journalister hadde fått mulighet til å sette seg godt inn i dette temaet. Det gjelder jo mange lesere, lyttere og seere. Ja, også journalistene selv etter hvert vil jeg tro og håpe. Kjell Johansen, Oslo Øst
< ORGANISASJON
Nærvær og nyttig faglig påfyll En honnør til dere i Fagforbundet Aust-Agder, Seksjon kontor og administrasjon. Som sekretær, ansatt i Grimstad kommune, og som fornøyd medlem – føler jeg virkelig at jeg
får noe igjen for medlemskapet. Ofte blir det fokusert på at man må være organisert i forbindelse med hjelp og støtte i en vanskelig arbeidssituasjon ved for eksempel omorganisering, ansettelser, forsikring etc. Men i vår seksjon er det også en betydelig aktiv ledelse – en ledelse som fokuserer på det faglige påfyll – noe vi har og har hatt stor glede og nytte av. Dere har virkelig bevist at Fagforbundet ikke bare er «en kontingent» for eventuell problemløsning. Jeg og mange av oss andre har med glede fått være med på innholdsrike og lærerike kurs gjennom dere – og kursene er gratis! Også gjennom lokalforeningen her i Grimstad er det stadig sosiale og innholdsrike arrangementer som gjør at nærvær til Fagforbundet blir strekt. Dette er god reklame for Fagforbundet og deres tillitsvalgte – og det skal bli en fryd å verve flere medlemmer. En stor takk til dere – seksjonsleder i Aust-Agder og alle i lokalforeningen i Grimstad kommune! Bente Kristofersen, fornøyd medlem
< HELTID/DELTID
Heltid MÅ bli en rettighet! En av de store utfordringene, spesielt innenfor offentlig sektor, er deltidsproblematikken. Altfor mange, og blant disse i stor grad kvinner og ungdom, er ansatt i små stillinger. Hvem kan leve av, etablere seg med hus og hjem eller fø en familie på en 13,85 prosent helgestilling? Det er ingen rettferdighet i at store grupper av arbeidstakere skal måtte gå på «tå hev» overfor arbeidsgiver mens de venter og håper på å få flest mulig ekstravakter for å spe på husholdningen, eller livsopp- < Fagbladet 1/2008 < 57
DEBATT holdet. Det igjen skaper liten forutsigbarhet og mangel på trygghet for den enkelte. Fagforbundet Telemark krever derfor at kommunene er sitt ansvar bevisst i denne sammenheng og tar grep om problemet. En måte å komme dette til livs, er å få på plass 6-timersdagen og øke grunnbemanningen. Dette vil føre til at deltidsansatte kan få økt stillingene sine. Det vil skape mindre press på allerede tungt belastede yrkesgrupper, og som en konsekvens av dette vil sykefraværet synke. I tillegg vil det føre til at flere, spesielt kvinner, vil komme bedre ut lønnsmessig i forhold til pensjon. Regjeringa har lovet heltidsstillinger og har sagt at lokalpolitikerne skal få dette på plass. Nå må politikerne i kommunene bevilge lønnsmidler i budsjettene for 2008 for å komme i mål med et viktig kvinnekrav. Alternative arbeidstidsordninger må blitt satt på dagsorden! Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark
< PENSJON
Utfordring for forbundet Fagforbundet har svært mye å gripe tak i – for eksempel minstepensjoner, gravferdshjelp og skattlegging av pensjonister (særfradrag, minstefradrag, egenandeler). Dette er velkjente forhold som burde rettes på, men det som opprører meg mest er historien om pensjonsreformen 2010. Dagens folketrygd trådte i kraft i 1967, og pensjonistene skulle få en trygd å leve av. Den skulle bl.a. reguleres/justeres opp i takt med pris og lønnsutvikling i samfunnet. Arbeidstakerne betalte inn til Folketrygdfondet, og etter hvert ble det bygget opp et stort fond som dessverre ble brukt opp til 58 < Fagbladet 1/2008
Illustrasjonsfoto: colourbox.no
diverse andre formål, og pensjonene ble underregulert frem til i dag. I stedet for å rette opp denne underregulering forslåes nå nye regler slik at undereguleringen kan fortsette på «lovlig» måte iflg. regelverket. Det er nemlig funnet en ny måte å regulere pensjonene på som benevnes indeksering, og den virker slik av vi alderspensjonister får regulert pensjonen med halvparten av pris- og lønnsvekst. Dersom din pensjon i dag er 160.000 kroner, betyr dette et tap på 3664 kroner første år. Alle alderspensjonister vil etter som tiden går bli minstepensjonister eller garantipensjonister som det nå benevnes, men det er verst for de som allerede er pensjonister eller
nærmer seg pensjonsalderen. Yngre arbeidtakere har anledning å planlegge fremtiden ved for eksempel å kjøpe seg private pensjonsordninger, og de aller fleste vil også bli omfattet av pensjonsordninger i ansettelsesforhold, noe som ikke er mulig for de som allerede er alderspensjonister. Vi vil derfor på det sterkeste oppfordre Fagforbundet sentralt til å gripe fatt i denne urettferdigheten som indekseringen skaper for alle alderspensjonistene. Ivar Weibust, pensjonisttillitsvalgt og Liv Sissel Eikrem, leder avd. 214.
< ARBEIDSMILJØLOVEN
En sovende lov? Hvor dårlig må et arbeidsmiljø være før det rammes av arbeidsmiljøloven? Har lovens intensjon om å sikre et godt psykososialt miljø noen betydning? Hva skal til for at en fagforening skal kunne bruke loven for å hjelpe en utsatt arbeidstaker? Hvilke skadevirkninger har det om maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere er kommet ut av balanse? Kan det for eksempel skje omsorgssvikt i helsesektoren fordi det er for vanskelig for den ansatte å nå fram med kritikk? Jeg er en psykiatrisk hjelpe-
< UTTALELSE
Skepsis til indeksering Fagforbundets pensjonister i Telemark har drøftet innholdet i den foreslåtte pensjonsreformen. Vi sluttet oss i hovedsak til innholdet i reformen, men hadde merknader til følgende: • AFP-ordningen må opprettholdes og videreføres ved innføring av ny pensjonsordning. Retten til arbeid er til liten nytte for dem som er utslitt og ikke orker å stå i arbeid lenger. • Pensjonene er i reformen foreslått regulert ved såkalt indeksering. Vi er meget skeptiske til
pleier som nå er uføretrygdet på grunn av sykdom jeg selv mener klart har sammenheng med at arbeidsgiveren min ikke tok hensyn til gjentatte påpekninger av kritikkverdige forhold. Legen min støtter mitt syn. Fagforbundets kompetansesenter vurderer nå hva de kan gjøre med det krav om kompensasjon for tapte inntekter og andre ulemper som arbeidsgivers forsømmelser og motarbeiding har påført meg. Kravet er blankt avslått av ledelsen ved Aker universitetssykehus. Jeg har erfaringer fra psykiatrien også som tidligere pasient, dessuten fra somatisk sykehus og sykehjem, men det kan virke som om velbegrunnede meninger ikke er nok når de kommer fra en hjelpepleier. I flere år hadde jeg ansvar for såkalte ferdigbehandlede pasienter i bofellesskap. Disse trenger trygge rammer og forutsigbarhet, og jeg måtte kjempe for å beholde et anstendig omsorgsnivå og hindre at beboerne ble offer for skiftende administrative vedtak og strid om hvem som skulle ha ansvaret for dem – kommunen eller bydelene. Bosenteret der jeg sto for den daglige drift, var underlagt Distriktspsykiatrisk senter. Det er synd å si at senteret ga meg god oppbacking. Jeg prøvde å
dette, idet vi frykter at denne måten å regulere pensjonen på kan føre til at pensjonsutbetalingen og justering av disse kan sakke akterut. Dette i forhold til lønnsutbetalingen i den yrkesaktive delen av befolkningen. • Vi forutsetter for øvrig at Norsk Pensjonistforbund (NPF) fortsatt blir den ansvarlige forhandlingspart når pensjonsutbetalingen skal endres eller pensjonsvilkår for øvrig er under endring. NPF er den samlende organisasjon som på alle områder skal ivareta pensjonistenes kår og rettigheter. For styret i Pensjonistutvalget Telemark Finn Bærland og Jon Åse
DEBATT skrive mine rapporter og brev på en utrangert datamaskin og en skriver som virket delvis, før den brøt helt sammen. Nytt utstyr fikk jeg ikke. Intranettilknytning, så jeg kunne nyte godt av informasjonssystemet bedriften hadde opprettet, var utelukket. Dette er bare et par løsrevne, men representative eksempler. Brev til ledelsen som påpekte uholdbare forhold, som også beboerne led under, ble sjelden besvart og aldri fulgt opp på en måte som løste problemene. Jeg har hørt at man på andre arbeidsplasser følger opp sine ansatte, gir veiledning og kanskje ros etter traumatiske opplevelser som at en beboer knuser vinduer og inventar så man må rykke ut midt på natta, eller at vannledningene springer lekk på nyttårsaften så man pådrar seg urinveisinfeksjon av strabasene, eller man må få døra brutt opp til en beboer som man finner død i leiligheten. Noen ledere hopper i slike tilfeller over det man har gjort riktig, for å slå ned på det man har gjort galt, hvis de da ikke signaliserer hvilken betydning den ansatte har, ved å forbigå det hele i knusende taushet. Andre steder går visstnok også invitasjonene om å delta på julebord til alle medarbeidere. Men fravær av et godt psykososialt miljø er neppe nok til å påberope seg brudd på arbeidsmiljøloven, heller ikke langvarig psykisk mobbing; domstolen reagerer visstnok først når mobbingen blir fysisk. I brevet der arbeidsgiveren avslår mine krav, står det: «Vi viser til ditt krav om økonomisk kompensasjon for påstått kritikkverdige handlinger og unnlatelser fra arbeidsgivers side under ditt ansettelsesforhold. Vi har gjort visse undersøkelser i anledning dine påstander. Ditt krav synes i hovedsak å springe ut av din
uenighet over tid om flere organisatoriske, budsjettmessige og driftsmessige forhold i den aktuelle organisatoriske enheten. Vi kan ikke se at det er grunnlag for noen kritikk mot arbeidsgiver i den anledning. Vi mener også å ha håndtert ditt sykefravær på korrekt måte.» En noe merkelig oppsummering av den korrespondanse og de journaler jeg sitter inne med, og av det faktum at det så å si ikke ble stilt vikarer under mine lange sykefravær og ferier. På skjemaet med blant annet spørsmål om hvorfor den ansatte ikke ble fulgt opp under sin sykeperiode, i henhold til reglene om inkluderende arbeidsliv, går svaret «Ikke aktuelt» igjen som standardformulering. Brevet fra direktøren er selvsagt heller ikke noe særlig til sluttattest. Jeg lever lenge på den takknemlighet jeg har fått fra mine egentlige oppdragsgivere, beboerne, men det er likevel vanskelig å leve med en slik avslutning på en lang yrkeskarriere der jeg har investert så mye av meg selv. Sykehuset påpeker også at jeg har hatt konflikter med flere av mine medarbeidere, og uten å gå inn på årsakene til disse hevdes det at jeg selv har ansvaret eller skylden for konfliktene. Enkelt og greit – og ganske injurierende. Det er nettopp årsakene til konflikt jeg om og om igjen har prøvd å få arbeidsgiveren til å interessere seg for, men for døve ører og sjelden med svar på brev som er sendt. Økonomisk kompensasjon er ikke mitt hovedanliggende. Jeg ønsker å sette søkelys på et problem som rammer mange flere som blir utsatt for arrogante arbeidsgivere i et mer og mer umenneskeliggjort yrkesliv. Jeg mener å ha vist at jeg kan samarbeide når jeg opplever et minimum av gjensidig respekt. Hadde jeg vært invitert til en
samtale der man kunne se hverandre i øynene, og der det ble lyttet – begge veier – ville det kanskje ikke vært påkrevd med et brev av den typen som er sitert ovenfor. Evnen til konfliktløsning er en god målestokk på hva slags ledere det er på en arbeidsplass. Noen steder finner man dessverre ikke denne evnen verken på mellomledernivå eller på toppen. Men for å ha evne til å bedre arbeidsmiljøet må man kanskje ha vilje til det. Det forutsetter også vilje til å vise medarbeiderne respekt – respekt for de erfaringer de har og det engasjement de viser, og ikke bare for deres stilling og rang i systemet. (Innlegget er forkortet. Red.) Bjørn Haug
< ORGANISASJON
Urettferdig kontingent I forbindelse med at foreningene nylig mottok rundskriv om maksimums- og minimumskontingent for 2008, kom jeg til å tenke på det for mange ukjente begrep OUO-kontingent. Denne kontingenten finansierer bl.a. Fagforbundets utmerkede utdanningsstipend. Alle medlemmer betaler et fastbeløp, uavhengig av inntekt for Kollektiv Hjem, Fagforbundets stønadskasse og OUO-kontingent på til
Indian restaurant
sammen 97 kroner i måneden. OUO-kontingenten utgjør av dette 21 kroner. 252 kroner i året er ikke all verden, men prinsippet som ligger i OUO-kontingenten er merkverdig. De med lavest inntekt får den høyeste kontingenten i forhold til inntekta. Det må være bedre å justere den prosentvise kontingenten for alle med for eksempel 0,05 %. til 1,5 % av brutto lønn. Saken blir ikke bedre av at det er et tak på den prosentvise kontingenten for høgtlønnte medlemmer i Fagforbundet. De som tjener over 28.083,40 i måneden, betaler maks 407 kroner per måned. Maksimal kontingent for de forholdsvis høytlønnte i vårt forbund er 504 kroner i måneden. Denne øvre grensa skal riktignok justeres noe opp 1. mars i 2008. Vi praktiserer alså den merkverdighet at en assistent i halv stilling med måndeslønn på ca. 11.000 betaler ca. 256 kroner eller 2,33 prosent av lønna i kontingent inkludert forsikringer, mens en med årslønn på 450.000 betaler 504 kroner per måned eller ca 1,35 prosent av månedslønna i kontingent inkludert forsikringer og OUO-kontingent. Er dette kontingentsystemet en «arbeidsulykke» fra landsmøtet, eller er det et uttrykk for en bevisst politikk? Helge G. Galtrud, Fagforbundet Lillehammer
Karl Johans gate 18C
www.jaipur.no
• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat. Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!
Fagbladet 1/2008 < 59
KRONIKK Dersom utvinning av olje og gass knyttes sammen med utbygging av fornybar energi, kan det legge grunnlag for en bred industrialisering av Nord-Norge. Fagforbundet støtter en virksomhet som vil utvikle landsdelen til en dynamisk og bærekraftig industriregion.
<
JON BINGEN Direktør i Noriss, Norsk Institutt for Strategiske Studier Tar til orde for å satse på storskala havkraftanlegg som vil produsere mye energi uten å forurense.
Havkraft bygger bærekraftig industri REGJERINGEN Stoltenberg erklærte ved sin tiltredelse nordområdene som regjeringens spesielle satsingsområde. Like etter fulgte åpning av Barentshavet for utnyttelse av olje og gass. Olje og gass er viktig, men alene ingen strategisk nordområdesatsing. Det er mye penger å tjene for oljeselskap og for staten, men lite blir igjen i landsdelen om det ikke skjer noe mer. Men det kan skje mye mer og uten oljeindustriens enorme og løpende subsidier. Knytter vi utvinning av olje og gass sammen med utbygging av fornybar energi, som storskala havbasert kraftproduksjon, legger vi et varig og bærekraftig grunnlag for en bred industrialisering av Nord-Norge. Det sikrer verdiskapning, sysselsetting og bosetting i landsdelen for lang tid. Fagforbundet har over år støttet en virksomhet som skal sikre at Nord-Norge blir Europas mest dynamiske og bærekraftige industriregion. MANGE FRYKTER for klimautviklingen. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at isbreer og
60 < Fagbladet 1/2008
polisen smelter? Alle vet at dette delvis skyldes vårt enorme forbruk av olje og gass og store CO2-utslipp i atmosfæren. Langt færre er informert om striden rundt verdens oljereserver. Er vi i ferd med å gå tom for olje? Bare i Norge har produksjonen falt med 28 prosent. Samtidig dobles jevnlig forbruket av energi. Vi finner ikke på langt nær nok ny olje til å dekke produksjon og forbruk, og enda mindre den allmenne økningen i energiforbruket.
strekningene, ut av temperaturforskjellen dypene i mellom, av bølger og havstrømmer, lar energiproblemene seg kanskje løse. Fallende olje- og gassproduksjon og økende kunnskap om forurensning og klima har økt innsatsen i forskning og industri for å finne teknologier for storskala havbasert kraftproduksjon. I USA hevder forskere at storskala havbasert vindkraft alene kan gi dobbelt så mye elektrisk kraft som produksjonen på land uten noen form for
«En park flytende møller ute i havet kan produsere like mye kraft som alle kraftverkene i Norge til sammen.» Verdensøkonomien må ha mer, ikke bare olje og mer gass, men energi generelt. Av hensyn til klima og forurensning bør mest mulig av energien vi forbruker snarest mulig komme fra ikkeforurensende og fornybare kilder. De finner vi flest av på havet. Klarer vi å få energi ut av vinden som blåser over hav-
rensing eller utslipp av noe slag. Vinden er gratis, og vindkraftsproduksjonen er forurensningsfri. Nå satses det stort i det ene europeiske landet etter det andre. I Storbritannia vil man «omringe» de britiske øyer med store havmølleparker som skal sikre forsyningen av ren elek-
KRONIKK
trisk kraft til landet. De første og enkleste møllene til havs står allerede ved munningen av Themsen. I Nordsjøen utenfor Tyskland er man i gang med å bygge et kjempeanlegg som står mye lenger til havs. I Østersjøen planlegger Danmark, Sverige og Tyskland å bygge en omfattende infrastruktur som skal få med seg vindkraften fra Gotland til det sydfynske øhav. Det er imidlertid i Nordsjøen og Norskehavet at havmøllene virkelig vil komme til sin rett. LANGT TIL HAVS kan møllene bli store og mange nok til å kunne produsere enorme mengder ren, fornybar kraft. En park flytende møller ute i havet kan produsere like mye kraft som alle kraftverkene i Norge til sammen. I Nordsjøen vil dette avstedkomme store mengder kraft til de store byene på land, som Hamburg, Bremen, Amsterdam og Rotterdam. I Nord-Norge kan storskala havbasert kraft danne grunnlaget for en omfattende utvikling av bærekraftig industri i landsdelen. 70 prosent av Norges havdomene ligger utenfor NordNorge. Vindforholdene er stabile. Havet vil kunne produsere enorme mengder ren kraft. Den kraften kan vi umiddelbart bruke til å produsere olje og gass på kontinentalsokkelen, men uten utslipp av CO2. I dag
unngå gasskraftverkene og få en CO2-fri produksjon. Det vil spare skattebetalerne for dyre renseutgifter eller kvotekjøp. Selskapene får mer gass de kan selge og kundene mer å kjøpe. Havkraftanleggene vil lage mye mer strøm enn den som trengs til oljeproduksjonen. Overskuddskraften bringer vi til land sammen med naturgassen. Der blir de råstoff og energikilde for en ny og ren kraftkrevende industri.
Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby
er olje- og gassproduksjonen Norges største miljøsynder i dobbel forstand. Store mengder elektrisitet må til for å få oljen og gassen opp av bakken, fraktet i land og raffinert. Det meste av denne produksjonskraften lages
av gassdrevne dampkraftverk. De forurenser enormt. Deretter bruker vi oljen som bensin. Da blir det enda flere utslipp. Dersom vi bygger ut storskala havkraftanlegg sammen med olje- og gassutvinningen, kan vi
VINDKRAFT OG VANNKRAFT utfyller hverandre. Når det blåser mye, kan vi spare på vannet i magasinene, og omvendt. I perioder med stor kraftproduksjon kan vi lagre den i ekstra store mengder smelteverksprodukt. Eller vi kan produsere ren kraft for eksport og erstatte mange av dagens gass eller kullfyrte dampkraftverk. Professor Robert Nilsen ved NTNU i Trondheim sier at Norge står foran en tredje energiæra. Vannkraften var den første. Oljen og gassen ble den andre. Storskala havbasert kraft blir den tredje. Norge vil forbli en energinasjon også i det 21. århundret. I den nye, tredje energiæra kan vi heldigvis produsere energien uten å skade miljø eller ødelegge klimaet. En storstilt satsing på havbasert vindkraft og en ny industribygging i nord vil være en strategisk nordområdesatsing som virkelig monner. Fagbladet 1/2008 < 61
Historisk deltidsseier De fire kvinnene som gikk til sak mot kommunen for å få fulle, faste stillinger, vant fram i Hardanger tingrett. – Et kjempegjennombrudd, sier Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen
– Med det fokus det er på deltidsproblematikken, ville det sett merkelig ut å anke en så prinsipiell avgjørelse. Vi er glad på våre medlemmers vegne som har tatt belastningen i denne saken, sier Heimli i en kommentar til kommunens avgjørelse.
Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ
– Kjempegjennombrudd
– Det prikket i hele kroppen da jeg fikk vite dette. Ble helt ... jippi! utbrøt hjelpepleier Margrete Osa Hausnes overfor Bergens Tidende like etter at dommen falt. Tingretten var enig med kvinnene i at Granvin kommune hadde brutt arbeidsmiljøloven ettersom behovet 62 < Fagbladet 1/2008
for vikarer på sykehjemmet var så stort at det ikke lenger kan kalles ekstraordinært. Granvin kommune har bestemt seg for ikke å anke dommen. – En fornuftig avgjørelse, sier Roger Heimli, leder i Fagforbundet Hordaland på fylkeslagets nettside.
Gerd Kristiansen omtaler dommen i Hardanger tingrett som et kjempegjennombrudd. – Vi har mange som kan nyte godt av denne dommen, så nå er det bare å brette opp ermene, sier Kristiansen. Hun mener det er nødvendig med en ny «ryddeaksjon» for å bli kvitt
GLADE: Tillitsvalgt ved Granvin sjukeheim, Ingrid Sæbø (t.v.) med tre av kvinnene som vant fram i Hardanger tingrett: Sissel Varberg, Inger Hagatun og Margrete Osa Haugsnes.
Dobbeltkommunikasjon? KS har de senere årene hatt flere kampanjer for å avskaffe uønsket deltid i kommunene. – Dette gjør vi ut fra en kvalitetstankegang. Hvis vi får flere på heltid, vil vi være bedre i stand til å utnytte kompetansen, sier Bente Stenberg-Nilsen, fagsjef i avdeling for arbeidsgiverutvikling og omstilling. – En skikkelig dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgivere vil være et godt utgangspunkt, uttaler hun.
Stenberg-Nilsen ser ingen umiddelbar motsetning mellom det å ha kampanjer mot uønsket deltid samtidig som de stiller med advokatbistand til en kommune som er i retten nettopp på grunn av bruk av småstillinger og vikarbruk. Hun forklarer at KS-advokatene er organisert som et eget advokatkontor, og bistår medlemmene i den grad de ønsker det. Det er derfor ikke KS' oppgave å ta stilling til innholdet i hver enkelt sak.
småstillingene som florerer i landets kommuner. – Vi har hatt ryddeaksjon tidligere, men saker har aldri før blitt prøvd i retten. At denne dommen kom i en liten kommune viser prinsippene med enda større tydelighet. Man kan ikke basere seg på å bruke deltidsansatte, selv om man er en liten kommune, uttaler hun.
for de fire, men dette ble ikke etterkommet av retten. – Erstatningen er ikke det viktigste. Det viktigste er at disse kvinnene har fått fast full stilling slik de har krav på. Denne dommen er en viktig stemme i debatten om uønsket deltid, uttaler han. HK gratulerer
Peggy Hessen Følsvik, 2. nestleder i Handel og – Som forventet Kontor (HK), er svært Fagforbundets advokat fornøyd. Kjetil Edvardsen repre– Dette er strålende, senterte de fire kvinnene FORNØYD: Fagforbundets sier hun til Fagbladet. i Granvin. Han er Følsvik kjenner selv situaadvokat Kjetil Edvardsen. fornøyd med utfallet av sjonen godt fra luftfartsdommen, og sier at den bransjen. stort sett var som forventet. – Da jeg var klubbleder, hadde vi Retten vedtok at tre av kvinnene flere saker med kvinner som ble skal anses som fast ansatt i 100 gående i småstillinger. Men fordi det prosent stilling fra 1. januar 2005. En som regel ble løst fra sak til sak når fjerde kvinne skal anses som fast det ble litt press på arbeidsgiver, kom ansatt i 75 prosent stilling. det aldri noen dom. For gruppene Fagforbundets advokat hadde også som Handel og Kontor representerer, på vegne av kvinnene framsatt krav er det et problem at vi ikke har noen om erstatning for tapt arbeidsinntekt dommer som skaper presedens.
Oppskriftshefte Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget heftet Retten til deltid – praktiske virkemidler. Heftet er spesielt beregnet på tillitsvalgte, og inneholder tips om hvordan man kan gå fram for å få bukt med uønsket deltid. Heftet blir sendt til fagforeninger, hovedtillitsvalgte, kompetansesentre og fylkesstyrene. Flere hefter kan bestilles på intern.post@fagforbundet.no. En pdf-fil av heftet kan lastes ned fra fagforbundet.no.
Kampen for heltid Fagbladet sender med denne utgaven ut et temahefte med undertittelen «Det er mulig å bli kvitt uønsket deltid». I dette heftet har vi fått med oss forsker Nina Amble fra Arbeidsforskningsinstituttet, en av landets fremste eksperter på deltidsarbeid. Amble har undersøkt tiltak mot uønsket deltid i tre norske kommuner, og bringer kunnskapsrike og inspirerende analyser av hva som skal til for å få bukt med problemet. Fagbladets journalister har reist rundt i landet for å finne gode eksempler på at det er mulig å gjøre noe, og bringer fyldige reportasjer fra vellykkede deltidsprosjekter. Flere eksemplarer av temaheftet kan bestilles fra nettbutikken på www.fagforbundet.no
Fagbladet 1/2008 < 63
OSS
Førstehjelpskurs Fagforbundet Flekkefjord, Seksjon samferdsel og teknisk, har arrangert et tretimers kurs i førstehjelp for sine medlemmer. I 2006 ble det innført nye retningslinjer for utøvelse av hjerte–lunge-redning. Kursleder var Petter Tagholdt, seksjonsmedlem, vaktmester, ambulansesjåfør og kommunens førstehjelpsinstruktør.
Hele 26 fornøyde kursdeltakere fikk etter kurset overrakt kursbevis, og Petter Tagholdt fikk blomster som takk for et flott og ikke minst nyttig kurs. Det viser seg at når tilbudet er interessant nok, går det fint an å få medlemmene ut av godstolen. Et eksempel å følge for andre seksjoner. Tekst: Turid Urdal
Hektisk, fint og trist – Jeg liker alt med denne Vivi Bakken jobbet i barnevernet jobben. da hun fikk tips om at det var en Strax-huset er et lavterskeltilledig stilling ved Strax-huset. bud for rusmisbrukere. Hit kan Hun søkte, og har aldri angret, de komme for å få seg en til tross for at hun stort sett matbit, noen timer søvn, rene «jobber som søren», skal vi tro klær og sprøyter, eller bare en henne selv. Og det skal vi jo: prat og litt kaffe. Som husets eneste Bakken er ikke aktiv personalkonsulent < ARBEIDSGLEDE i brukernes hverdag i en struktur med VIVI BAKKEN til vanlig, men litt førti ansatte, er det Personalkonsulent ved kontakt blir det. hennes oppgave å Strax-huset i Bergen. – Det hender at vi lage arbeidsavtaler får inn personer som og regne ansienhar tatt overdose. Da står vi og nitet, holde oversikt over fravær, holder pusten. Klart det går innpå sykemeldinger og ferie, i tillegg oss på en spesiell måte, sier hun. til å holde oppsyn med posten, Til gjengjeld opplever hun ofte arkivet, dørtelefonen og sentralå få koselige telefoner fra bordet. Puh. brukere eller pårørende. Den dagen Fagbladet er – Noen ringer bare for å si at innom, er det for sikkerhets det er bra at Strax-huset er til, skyld ekstra travelt. smiler hun. – Det er annerledes – Vi har besøk på huset, og her enn andre steder. Men sånn jeg holder på å forberede et er det bare, det er noe man tar innlegg jeg skal holde på en med seg. Vi har en positiv fagdag. Dessuten har vi hatt arbeidsplass tross at det skjer flust med telefoner i dag, sier triste ting rundt oss. hun i en nesten unnskyldende tone, og legger raskt til: Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ
64 < Fagbladet 1/2008
25-ÅRSJUBILANTENE: Benthe Horn, Solfrid Holmsen, Berta Bråten, Johanne Wolf, Randi Brandzæg. Berit Narten, Magnhild Berg, Gunnhild Bakk, Bjørg Syvertsen, Benthe Nordli, Magnhild Teigplassen, Laila Langeid Pedersen, Bente Buttenberg, Synnøve Eltoft, Bjørn Eltoft, Bjørn Holm, Anne Fossum Berntsen og 40-årsjubilant Gerd Austad.
Markering på Stovner Jubilanter på Stovner i Oslo ble feiret med kaffe og kaker på Øvre fossum gård. Fagforeningsleder Unni B. Moe delte ut diplomer i glass og ramme og 25-årsnåler. Det var også en stor glede å ha en
40-årsjubilant blant oss, gullnål fra LO, diplom og blomster ble overrakt. De som ikke kunne være med på tilstelningen har fått diplom og nål på annen måte. Tekst og foto Unni B. Moe
Pensjonistbesøk i Fagforbundet Fagforbundet Sandefjord har en svært aktiv pensjonistgruppe med månedlige møter. Av og til drar de på tur, og i november tok de turen innom Fagforbundets lokaler i Oslo, der de fikk omvisning og et møte med Jan Davidsen. Etterpå ble det middag og revy, før det bar hjemover igjen etter en opplevelsesrik dag.
Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Foto: John Olav Berdahl
KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no
Jubilanter ved St. Olav Fagforbundet ved St. Olavs Hospital i Trondheim har hedret medlemmer med utdeling av jubileumsmerker. Markeringen fant sted ved Nova kurs- og konferansesenter.
Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord hadde i april jubileumsfest for medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet. Evy Anne Hjartland, Hildegunn Vinje, Mary Johansen, Turid Mathisen, Eldbjørg Andersen, Norvald Marthinsen, Solveig Sletten, Arna Langøy, Arve Håkonsen, Liv Lie,Solveig Angel, Marit Nygård, Astrid Breivik, Brit Andersen, Marie Pettersen, Evy Andersen, Vigdis Sund og Anny Jensen i stolen foran. Tekst: Elsa Solvang
Merkefest Fagforbundet Eid har hatt merkefest der Anne Johanne Botten fekk gullmerke for 20 år som tillitsvald, både som leiar og for andre verv i styret. Desse fekk 25-årsmerket: (framme frå venstre) Anne Lise Dahlgren, Norunn Dahlgren og Anne Johanne Botn (gullmerke). Bak frå venstre: Ruth Bjørhovde og Birgit Lyng. Marit Rindal, Ruth Nordnes og Anne Lise Lefdalsnes var ikkje til stades. Johanne Ilje og Olga Pavolova sto for vakker song og musikk. Kvelden vart leia av leiar/hovudtillitsvald Marit Lefdal. Tekst: Haldis L Nesbakk
Foto: Dag Nordsveen
Jubileumsfest
Lett å snakke fag ansatte på lindrende avdeling både romslig De er engasjerte og snakker som regel fag bemanning og høy kompetanse. Det gjenspeiunder lunsjen. ler seg i lavt sjukefravær. – Matpausen er betalt, så vi spiser alltid Det er klart vi er utsatt for sammen på avdelingen. Og her sterke psykiske påkjenninger. Da har vi det så bra at ingen beklager < MIN MATPAUSE er det godt at vi har et godt støtteseg over at vi ikke kan gå ut for å VENCHE SKIFELD apparat i hverandre. Vi har også innta måltidene, sier hjelpepleier Hjelpepleier på samarbeid med palliativt team på Venche Skifeld ved lindrende Lindrende avdeling ved sjukehuset, vi har lege og prest avdeling på Bakkane bo- og Bakkane bo- og serviceknyttet til avdelingen, og pleierne servicesenter. Hun forteller at det senter, Skien kommune her får ekstern veiledning en gang lett blir til at pleierne diskuterer hver annen uke. brukernes og pårørendes behov. Frokost og middag spiser pleierne sammen – Men hvis noen tar fram avisa eller melder med beboerne. seg ut på annen måte, skifter vi tema. For vi – Måltidene varierer veldig alt etter hvem har andre rom for faglige samtaler. som er inne og hvordan formen er. Av og til Sammenliknet med andre avdelinger både i sitter ansatte og brukere sammen og spiser, kommune- og spesialisthelsetjenesten har de
HYGGE OG HUMOR: Pleierne og beboerne på lindrende enhet har stor evne til både å le og skape god atmosfære.
andre ganger spiser vi en til en. De spiser forresten ikke så mye da, men vi prøver å skape en hyggelig stund med levende lys og god tid til å samtale. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Fagbladet 1/2008 < 65
KRYSSORD
«Den altfor ivrige og den altfor trege kommer begge for sent.»
Hermod Dyktighet © 142 11-2007 Frost
Grus
Person.
Feiging
pron.
Artikkel
WILLIAM SHAKESPEARE
Løpe
Endeløs
Dirigent Nitrogen
Vent
Skur
Fisk
Djerv Ikke
Musikk-
verk Barbarisk
Gutte navn
Vinglet Organi-
sasjon
Bildel
Muntlig
Forbruker
Lauvtre
Norsk elv
Anfall
Klok Rasende Plante
Gjøre klar
Nynorsk
pron.
Overkomme
Båt
Klar
Slikkeri
Mishandle
Nedbør
Lever Frukt
Vinner
Bry seg
Sikker-
Fordi
Ettersom
om Anfall
het
Stykke
Publisitet
Gråte 1000
Hunndyr
Krøtter
Bekk Værbitt
Asjett
Knall
Avmålt
Polit.-
Drikk
parti Nynorsk
pron.
Husdyret
Havn
Drikk
Himling
Rydde Gjenklang
Styrke
Utløp
Rope
Brenne
Egenart
Fyldig
Avkjølt
Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
VINNERE av kryssord nr. 10
OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET
66 < Fagbladet 1/2008
Litt
F R E D B E G J H Ø R E
E M S L M E K I S K N I E P F L I E I P I N E
F O T R M L O F K A F R A L L B A R U R P G R N A R M
S A E V E K K F U G L L R E I D E R V S M Ø R E T D R O F E R E V O F B I A E S F A N T K E T R I O T E T V E K U R F E M T E M A L I R R E R I T E R E G N L E I E
K R E D I T O R
E S N E I E O R
T D R A R
Ø S K V E A S I K R S L E I F Ø K R U M R Å L E D L E
< Vi
har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Annema Herfindal 5707 Evanger Ingrid Dahl 6070 Tjørvåg Torleif Imsland 4027 Stavanger
TEGNESERIE
PETIT
Nattestøy Idet jeg hører føtter, størrelse 30, tasse over parketten, merker jeg at jeg er, eller rettere sagt var, i ferd med å sovne. Det jeg trodde var tanker, viser seg å ha vært drømmer, nå selvfølgelig borte, for jeg tenker jo, altså er jeg, våken. Med ett: veldig våken. Den varme kroppen krøller seg først tett inntil meg, som for å sjekke at han har kommet til riktig sted, hvorpå han langer ut et realt slag som treffer meg ubarmhjertig rett over neseryggen. Riktignok ga jeg samtykke til at småen skulle begynne på svømmetrening, men er det virkelig normalt å kunne crawle før småskolen? Her er frasparket hardt, kontant og ikke minst effektivt. Han setter begge føttene midt i magen min, tar han tak i pute og dyne og kaster dem og seg selv over til den andre siden av senga. Svusj. Nå snorker han, og jeg fryser. Forsiktig forsøker jeg å lirke til meg en bit av dyna, og kniper i samme slengen guttungen over nesa for å få en ende på saginga. Suksess! Fornøyd snur jeg meg mot veggen, og lirker meg til rette på min sengehalvdel – som i realiteten bare er kvart. Jeg lukker øynene, og... Hark! Han er fem, og nå hoster han verre enn en ti ganger så gammel storrøyker. Sympatien min svinner fort. For mellom hostekulene, skjærer han tenner. Jeg banner utmattet inn i dynefliken min. Etter intens rådslagning med meg selv, bestemmer jeg meg for å bære ham tilbake til barnerommet. Det kritiske momentet er at dette helst skal gjøres uten at han våkner. Men hurra – jeg lykkes! Ifølge klokkeradioen min nyter jeg deretter en hel dyne i en hel time. Så: tass, tass, tass, host, host. Gniss, gniss. Au! Hvem sa at alenemødre er desperate etter å finne noen å dele seng med? Ikke denne damen! Sandra Lillebø Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen
Fagbladet 1/2008 < 67
ORGANISASJON
Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Internett: www.fagforbundet.no
ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO
E-post: post@fagforbundet.no
PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25
Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00
INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21
Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01
SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47
KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71
Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland
Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland
FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland
68 < Fagbladet 1/2008
Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no
Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag
Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/
ANNONSEFRISTER
Blad
Ann.frist
Utgivelse
NR. 2
31. JAN
18. FEB
NR. 3
28. FEB
17. MAR
NR. 4
30. APR
19. MAI
NR. 5
29. MAI
16. JUNI
NR. 6
14. AUG
1. SEPT
ORGANISASJON
Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.
F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T
NYTT MEDLEM
Medl. nr.
Etternavn
Fødsels- og personnr. (11 siffer)
SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)
Fornavn
Samferdsel og teknisk (SST)
Adresse
Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
Postnr.
Poststed
E-post
Tlf. priv
Mobil
De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.
Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.
FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted
Tlf.nr.
Yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Fylke Dato
FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)
Fornavn Adresse Postnr.
Poststed
E-post
Tlf. priv
Fagforening
Fagforeningsnr.
Mobil
Ikke send noe nå, jeg samler opp
Send meg vervepremie nr
ENDRINGSBLANKETT
Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)
Underskift
Etternavn
FORSIKRING
Send meg flere vervekuponger
Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no
Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.
Etternavn
LO Favørnr./Medl. nr.
Ev. tidligere etternavn
Fornavn
SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)
Ny adresse Nytt postnr.
Poststed
Nytt tlf. privat/mobil
Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted
Nytt tlf.nr.
Nytt yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted
Nytt tlf.nr.
Nytt yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Fylke
ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig
Pensjonist
Ufør
Permisjon uten lønn
Attføring
Fra
Til
Annet Dato
Underskift Fagbladet 1/2008 < 69
JOBBLIV
«Jeg holder på så lenge jeg finner noe nytt i det. Og da finner jeg på en ny hobby.»
JOBBLIV
Kristin Kaus Yrke: Sekretær Jobbsted: Bydelsutvalget St.Hanshaugen i Oslo Hobby: Amerikansk kakepynting
Til å spise opp Kristin Kaus serverer hjemmeskapt kake med mening til bydelsutvalget. Det var stor stas for politikerne å spise de andres partilogoer. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT
Ikke alle bydelsutvalg har en like søt sekretær som St. Hanshaugen i Oslo. Da de borgelige vant valget, var kaken blå, pyntet med roser i forvirrende forskjellige farger. Og da ni bydelsmedlemmer ble stemt ut, sørget alle i fellesskap over kaken, som var dekorert med ni tårer. Og før jul serverte Kristin kake formet som en budsjettbok. – Kakebladgullet er det eneste gullet bydelen noen gang får se, sier hun lakonisk. Sånt morer Kristin seg med. – De er valiumet mitt, disse hobbyene mine. Da slapper jeg av. Jeg har alltid likt å fingerpusle. Hun er utdannet kokk, og jobbet mange år på storkjøkken. Men da det ble lagt ned, ble hun omplassert til sekretær for bydelsutvalget. Hun stortrives med jobben, selv om det av og til er vanskelig å tie når hun syns
forsamlingen er fullstendig på villspor. Da kunne hun nok tenke seg å bruke kjevla på noen og enhver. Hun er tross alt også tillitsvalgt i Fagforbundets lokalforening. Men foreløpig har hun bare kommentert politikken med spiselige argumenter. Og blåveisene skal spises fort – for den lilla fargen er en av de fargestoffene som blekner raskest. Det hele begynte med et nettklikk i 2000. Da søsteren giftet seg i USA, tipset hun Kristin om en overfestlig side med kakepynt. Kristin ble hekta umiddelbart, og reiste direkte på et dobbeltkurs i bryllupskakebygging. Etter hvert er det blitt kurs både i roser og brudepar. – Bukser er vanskelig i så tynn deig, de bør helst ha press og henge godt på hoftene. Sagging er umulig. Det er ikke småtterier av underlige
kunnskaper hun har opparbeidet seg. Deigen bestiller hun fra den andre siden av kloden. Den er en brasiliansk statshemmelighet; lekker og tynn, og tørker veeeldig seint. Stoffet tylose kjøper hun i kilobokser på nett. Det ville vært billigere å hente den selv i Nederland. – Men jeg er livredd for å frakte 20 kilo hvitt pulver gjennom tollen i Norge! Fagbladet 1/2008 < 71
B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.
Møt våren med skjønne Påskefryd! Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dukede bordet. Med Påskefryd duker du et varmt og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.
og en asjett En tallerken premiene sammen med t for kun kan nå bli dit
0
,*
Du sparer
1847,-!
Alt dette blir ditt for kun 0,-! *PLUSS
ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN
249,-
Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK 140 x250 cm
MIDDAGSTALLERKEN 26 CM
PÅSKEFRYD BESTÅR AV 6 VIDUNDERLIGE PÅSKEMOTIV!
Påskekupong!
Svar innen 7 dager!
ASJETT 21 CM
Premie 2
0
JA!
Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.
,-
PORTO
PRESENTEX BETALER PORTOEN!
NFB065M003
Navn:
Presentex
Adresse: Postnr./Sted: T lf . n r:
TOTAL VERDI:
DU BETALER
FRANKERES IKKE *PLUS
649,949,1847,-
VAKKER GRATENGFORM
Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.
JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.
PORTO
* 0,-
*PLUSS
PORTO
garantibevis Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.
Åpent kjøp i 10 dager. Full bytte-/returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! Du har minst 5 års garanti etter kjøp.
Borddekking til alle anledninger
Un d e r s k r i f t :
Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.
SVARSENDING 1186 0090 OSLO
Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no