Fagbladet 2008 04 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008

FANGET I DELTID Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Sprenger lavlønnstaket 14 Askøy satser på seniorene 16 Øyeblikk av lykke 32 Solidaritet i Telemark 58

>

INNHOLD > Foto: Eivind Senneset

8 14 16 18 20 27–50 52 58

TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt Sprenger lavlønnstaket En gave til de ansatte Norsk veto fortsatt aktuelt PORTRETTET: Full fyr i Odda HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen Synlige spor i Guatemala

Foto: Ron Bruinvis

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 48 FOKUS: Kva er effektivt?

50 Seksjonslederen 61 Debatt 64 KRONIKK: Kampen om kysten 68 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Musikk fra syrommet

Engasjerte medlemmer Fagforbundet i Telemark har engasjert seg for indianerne i Guatemala. Skole, barnehage, kvinnesenter og Folkets Hus er bygget. Dessuten får indianerne viktig opplæring i demokrati- og alliansebygging.

Femstjerners sjukeheim Dei tilsette ved Masfjorden sjukeheim sette seg som mål å skape ein femstjerners heim. Dei set alle gode stunder inn i eit opplevingsfond. Når bebuarane takkar for den gode servicen, har dei lukkast å omsetje reklamen frå hotell til god omsorg.

58 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 4/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

44 >

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Grethe Nygaard

LEDER

Likeløn og festtalar

Gry Nævdal Bolstad Energibunten fra Odda har mange jern i ilden, og hun brenner spesielt for Fagforbundet der hun fant de verdiene som som betyr mest for henne.

Hennes engasjement er utrettelig, både i oppover- og nedoverbakke.

Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsette for indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn enn avdelingsingeniørar med samsvarande utdanning og røynsle. Dette er likestillingsombodet sin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovudtillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på likestillingslova.

Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at dette ikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let seg stogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som

Foto: Erik M. Sundt

20 > TEMA

«Ulik løn er ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke.»

Deltid frister ikke 15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

dei karakteriserar som eit trugsmål mot retten til frie forhandlingar.

Det er sjølvsagt berre tull. Dei frie JOHNNY DAUGSTAD forhandlingane mellom partane i ANSV. REDAKTØR kommunesektoren har plassert sjukepleiarar og ingeniørar likt i det sentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om at det skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- og mannsyrka.

Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestilling og viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gje ingeniørane høgare løn i lokale avtalar.

Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, men om politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungen deltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennomsnitt 85 prosent mindre enn menn.

Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiarane i Harstad?

Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om å få slutt på tvungen deltid?

Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus?

Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta tilslutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kanskje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartia kan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009.

Fagbladet 4/2008 < 3

NYTT

< REKLAME FOR PENGA Aldri før har Fagforbundet lagt så mye i å synliggjøre medlemmenes krav i forkant av tariffoppgjøret. Sju ulike avisannonser er satt inn i alle landets A-presseaviser, Dagsavisen, VG, Klassekampen og Nationen. < JUKSEPAUSER ULOVLIG Enkelte arbeidsgivere presser vikarer til å ta pauser i arbeidsforholdet for å unngå å måtte gi dem fast jobb. Det er ulovlig, fastslår en dom i Oslo tingrett. < ENSOMME RENHOLDERE En av fem kvinnelige renholdere sliter med psykiske problemer, mot åtte prosent blant yrkesaktive kvinner ellers. Det viser en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Mange renholdere blir gående alene, uten fast pauserom eller kolleger å lunsje eller ta kaffepause med. < LEIESOLDATER BESKYTTER FRP En stort team fra sikkerhetsselskapet Ronin Consulting overvåket Frps landsmøte.

Flere tidligere soldater med erfaring fra internasjonale operasjoner sørget for spesialovervåkning av politikerne.

4 < Fagbladet 4/2008

I mange år har hun ventet på yrkesskadeerstatning etter et fatalt løft av en blødende og akutt syk pasient.

Yrkesskaden er godkjent av Navtrygd. Likevel nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning fordi kvinnen bare har fått tidsbegrenset uførhet.

Mange, lange år er gått siden femte november 1989. Da forløftet hun seg på en sterkt skadd pasient.

Etter det har hun vært sykmeldt, prøvd rehabilitering og attføring, men hun er så skadet at hun er 100 prosent arbeidsufør.

Mange rammes Kvinnens sak er ikke enestående.

Mange medlemmer som har fått vedtak om yrkesskade, rammes av at de i første omgang får tidsbegrenset uførhet. Fagforbundet har fått mange slike saker etter 2004 –

ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uførepensjon hindrer utbetaling av yrkesskadeerstatning.

da de nye reglene om tidsbegrenset uførhet trådte i kraft.

Langt over halvparten av alle som søker uføretrygd får det for en begrenset periode på opptil fire år.

Deretter kan det gjøres vedtak om å forlenge med enda fire år.

For de som får ødelagt helsen

som følge av en yrkesskade, er erstatningen svært viktig. I flere tilfeller har folk måttet selge boligen fordi uførestønaden ikke dekker utgiftene, og fordi de ikke får utbetalt yrkesskadeerstatningen.

Tidsbegrenset ufør Problemene med yrkesskadeerstatningen begynte da trygdesystemet innførte tidsbegrenset uførhet. Selv om det i dette tilfellet aldri har vært uenighet om at skaden er en yrkesskade, nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning. De viser til at hun må være varig ufør, ikke tidsbegrenset. Da hjelper det lite at det snart er gått 20 år siden det fatale løftet.

Kvinnen har rett på erstatning etter tariffavtalen. Hvis ikke partene blir enige om en løsning, forbereder Fagforbundet en arbeidsrettssak.

Tekst: TITTI BRUN

Fagforbundsmedlem med SMS Send <Fagforbundet medlem> til 1980, og du er medlem på dagen.

– Vi ønsker å gjøre det enklere å melde seg inn i Fagforbundet.

Hvem har ikke opplevd å sitte i en matpause med en kollega som ønsker å bli medlem, men mangler innmeldingsblankett, sier Kristian Tangen, som hadde ideen til smsmedlemskap.

Nå kan du skrive tekstmelding med kodeord <Fagforbundet medlem> og sende til 1980. Da vil førstelinjetjenesten i Fagforbundet sentralt ringe deg opp i løpet av kort tid, for å få bekreftet at du ønsker å bli medlem.

– Førstelinjetjenesten med Marianne Solem Hansen i spissen gjør en fantastisk jobb for å følge opp medlemmene, sier Kristian Tangen i forbundets organisasjonsavdeling.

Fjerner barrierer – Det skal være naturlig å være medlem i Fagforbundet for alle som arbeider innenfor våre organisasjonsområder. Da må det være enkelt å melde seg inn. Bare noen tastetrykk på mobilen passer godt for ungdom, mener Tangen, som forteller at forbundet hittil har fått flere innmeldinger fra unge dyrepleiere, hjelpepleiere, veterinærsykepleier og frisør.

MOS

Foto: Monica Schanche

< FRP-ER MOT RASISME Svelvik kommune bør bli en del av Norsk Folkehjelps program Rasismefri Sone, mener varaordfører Børge Sandnes (Frp). Han tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Godkjent yrkesskade – nektes erstatning Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEHUSNEDLEGGELSE Sykehuset i Sandefjord er nedlagt etter at Helse Sør-Øst besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde. 400.000 innbyggere i de to fylkene risikerer nå å ende opp med bare ett akuttsykehus.

OFFENSIVT: Det skal være lett å melde seg inn i Fagforbundet, sier Kristian Tangen som er opphavsmann til smsideen.

NYTT

Sofavelgerne i flertall

Blant dem som har bestemt seg, får regjeringspartiene solide 62 prosents oppslutning. Det hjelper likevel ikke stort når hjemmesitterne utgjør hele 51 prosent.

Totalt i undersøkelsen, som Sentio har gjort for Fagbladet, får Arbeiderpartiet 20 prosents oppslutning. SV får sju prosent, mens Senterpartiet får tre prosent.

Blant opposisjonspartiene er Frp størst med en oppslutning på sju prosent.

Men den suverene vinneren er «vet ikke»-gruppen.

– Mange gode saker – Dette er en kjempeutfordring, ikke bare for oss i Fagforbundet, men også for de politiske partiene, sier første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Hun mener

Utsatte vedtak om Renholdsverket

Foto: Trond Isaksen

Mer enn halvparten av Fagforbundets medlemmer har ikke tenkt å stemme, eller vet ikke hvem de vil stemme på, hvis det var stortingsvalg i morgen. – En kjempeutfordring, sier forbundets nestleder Gerd Kristiansen.

RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansen

mener medlemmene vil ha best nytte av en fortsatt rødgrønn regjering.

forbundets medlemmer vil ha best nytte av at den rødgrønne regjeringen får fortsette etter stortingsvalget i 2009, og at det blir viktig å vise hvorfor.

– Det er så lett å glemme alt det positive som dagens regjering har oppnådd. Så fort det dukker opp én negativ ting, glemmer vi alle de gode sakene som regjeringen faktisk har fått til, som at arbeidsmiljøloven ikke fikk endringer som fratok ansatte beskyttelse, at det er

mindre konkurranseutsetting enn før, og at den bidro til at vi fortsatt har en AFP-ordning, sier hun.

Kristiansen mener regjeringens største utfordring er kommuneøkonomien. Den må fortsette arbeidet med å satse på fellesskapsløsninger framfor skattelette og individuelle tiltak.

– Hvis det er noe som kan føre til at regjeringen ikke får fornyet tillit i 2009, er det problemene rundt sykehusene. Dette er etter min mening en alvorlig situasjon som regjeringen må ta inn over seg, og den må bli mer ydmyk til at det finnes alternativer til dagens systemer og organisering, sier Gerd Kristiansen.

Ingen grunn til panikk – Det er lenge til neste stortingsvalg. 32 prosent bestemte seg på valgdagen eller rett før 2005-valget, sier master i statsvitenskap Guro Stavn til FriFagbevegelse.no. Hun mener det ikke er foruroligende for de rødgrønne at så få har bestemt seg.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant i retten Sykepleieren ble forbigått, men retten har slått fast at han skulle fått jobben ved sykehuset i Hålogaland. Nå må sykehuset betale 330.000 kroner i erstatning, pluss saksomkostninger.

Den psykiatriske sykepleieren ble forbigått da han søkte om jobb som sykepleier ved samme avdeling han tidligere var leder for.

Dommen sier at mannen var kvalifisert for begge stillingene han søkte. I den ene var han til og med eneste kvalifiserte søker.

Likevel fikk han ikke jobben.

I klare ordelag sier dommen at personlige konflikter med tidligere underordnede har ført til vrakingen av den kvalifiserte sykepleieren. Dommen sier at dette er grovt urimelig overfor sykepleieren.

– Dette var et klart overtramp, og han får erstattet økonomisk tap. Nå må sykehuset gå gjennom sine tilsettingsrutiner, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

TB

Liker Fagbladet stadig bedre

De ansatte i Renholdsverket AS fikk ikke det positive vedtaket de hadde håpet på da finans- og næringskomiteen i Trondheim behandlet saken i begynnelsen av mai.

I stedet for å anbefale at Trondheim tar Renholdsverket tilbake som kommunal enhet eller et kommunalt foretak, vedtok finans- og næringskomiteen å utsette hele saken.

PF

En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbundet som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdet i Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008.

Fagbladets popularitet øker sterkt hos medlemmene i Fagforbundet, ifølge en medlemsundersøkelse som ble utført av Sentio i mars. Hovedfunnene er at åtte av ti leser har lest i alle de seks siste utgavene av Fagbladet og at hele 82 prosent mener at de har et godt utbytte av medlemsbladet.

– Denne undersøkelsen doku-

menterer at redaksjonen har lykkes i å lage et attraktivt medlemsblad for Fagforbundet, sier ansvarlig redaktør Johnny Daugstad.

Den virkelig store satsingen i Fagbladet i 2007 var artikkelserien om ufrivillig deltid.

– Redaksjonen lyktes i å sette dagsorden og holde saken varm gjennom flere store reportasjer,

ukentlige nettartikler og ikke minst stor aktivitet fra medlemmene. De sendte inn hundrevis med tips om små og merkelige deltidsbrøker til nettsida www.fagbladet.no.

Hvert tredje medlem i Sentioundersøkelsen opplyser at de ikke har fått informasjon om eller fra Fagforbundet fra noen andre enn Fagbladet. De som har fått informasjon fra andre steder, nevner i størst grad lokale tillitsvalgte.

Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 4/2008 < 5

NYTT

< NASJONALISERER OLJEINDUSTRIEN Bolivias president Evo Morales kunngjorde 1. mai at staten vil ta kontroll over tre utenlandske oljeselskaper. Morales sa også at staten skal nasjonalisere landets største telekomselskap, Entel, som inngår i Telecom Italia. < AMBULANSESJÅFØRENE FÅR BOT Sjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo får et forelegg på 6000 kroner hver.

Ifølge spesialenheten for politisaker opptrådte sjåførene utilbørlig og brøt straffeloven. Ambulansepersonellet nektet å transportere offeret, kalte ham en gris og forlot ham uten medisinsk tilsyn. < REKORDMANGE MEDLEMMER I april var det en netto økning i Fagforbundets medlemstall på 1271. Totalt er det nå 298.828 medlemmer. Den positive medlemsutviklingen skjer ved at flere og flere fagforeninger arbeider systematisk med å få flere medlemmer. < NEI TIL PRIVATISERING Et stort flertall ønsker at det offentlige skal ha ansvaret for utdanning og omsorg. En undersøkelse gjennomført av Oss tillitsvalgte viser at drøyt tre av fire nordmenn ønsker at «skole, eldreomsorg og helsetilbud i størst mulig grad bør gjøres i offentlig regi».

6 < Fagbladet 4/2008

Rettssak mot aldersgrense Hjelpepleieren ville jobbe til hun er 70 år for å tjene opp full pensjon. Arbeidsgiver sa nei.

Fagforbundet varslet sak, og det ble forlik.

Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan pensjonere seg når de er 65 år, men de har rett til å stå i jobb til de er 67 år.

Fagforbundets medlem ønsket å jobbe til hun er 70 år, ellers ville pensjonen hennes bli avkortet.

Men arbeidsgiver mente hun hadde plikt til å gå av på 67-årsdagen.

Aldersdiskriminering Fagforbundet mener det er diskriminering og gikk til sak for hennes rett til å jobbe lenger. Målet var å få retten til å vurdere forholdet mellom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) og tariffavtalen.

Loven skal verne mot diskriminering på grunn av alder. Tariffavtalen sikrer særaldersgrensene for blant

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hele sju av ti her i landet betaler skatten med glede, og synes de får mye velferd og andre goder igjen for skattepengene. Det viser en måling gjennomført av Skattebetalerforeningen. Undersøkelsen viser også at folk hater matmomsen.

SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innen de er 67 år.

annet hjelpepleiere, sykepleiere, brannfolk og renholdere.

– Arbeidsgiver må kunne ha to tanker i hodet samtidig; særaldersgrensene er nødvendig for noen yrker – samtidig som noen vil og kan jobbe lenger, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Kvinnefelle Det kan virke som en selvmotsigelse at Fagforbundet går rettens

vei for at et medlem skal jobbe ut over aldersgrensen. Særlig i disse tider når AFP og pensjonsdebatten har vært førstesidestoff. Men Fagforbundet mener dette er en prinsipielt viktig sak.

– For noen er aldersgrensene en minstepensjonist-felle. Mange kvinner har vært hjemme med barn i tillegg til å jobbe deltid, påpeker Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: Monica Schanche

< VI BETALER SKATT MED GLEDE!

Streikeseier Lønnshopp med opptil 54.000 kroner er et av de svært gode resultatene fra den nye tariffavtalen for pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt.

– Tariffavtalen viser at det nytter å stå på. Streiken kan brukes som et eksempel på at det lønner seg å organisere seg, sier Bernt Harry Eliassen ved Kompetansesenteret i Stavanger til Oss tillitsvalgte.

Formidabel lønnsvekst Etter 39 dager i streik meldte arbeidsgiverne seg inn i Spekter.

Pasientmedarbeiderne får et flatt kronetillegg på 18.500 kroner. Også minstelønnssatsen går kraftig opp: Ufaglærte med ti års ansiennitet skal nå ha 284.300 kroner, mens fagarbeidere skal ha 299.500.

KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum røntgeninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogaland var en viktig støttespiller

Pasientmedarbeiderne får en formidabel lønnsvekst på mellom 45.000 og 54.000 kroner, sammenliknet med nivået for ett år siden.

Solide sosiale goder Sykelønnsbestemmelsene tilsier at pasientmedarbeiderne får full lønn under sykdom i femti uker. De ansatte får kompensasjon for

svangerskap og permisjon. Og en kollektiv gruppelivsforsikring, som gjør at de pårørende har krav på en solid utbetaling ved dødsfall.

Avtalen inkluderer også yrkesskadeforsikring, en akseptabel pensjonsforsikring og velferdspermisjonsordninger.

Tekst: VEGARD VELLE.

JANS HJØRNE

Kommuner klager på likestillingsombudet Kroner – ikke

Likestillingsombudet mener at lønnsforskjellen mellom sykepleierne og ingeniørene er i strid med det lovfestede prinsippet om at arbeid med lik verdi skal verdsettes likt. Harstad kommune er uenig, og får støtte av KS. Likestillingsombudets uttalelse er en trussel mot den frie forhandlingsretten, sier KS. Og hovedstyret har bestemt seg for å stille seg bak Harstads klage til nemnda for likestillings- og diskrimineringssaker.

Trist avgjørelse Det var Fagforbundets tillitsvalgte som sendte saken til likestillingsombudet.

– Ombudets konklusjon griper ikke inn i forhandlingsretten. Både ingeniører og sykepleiere er plassert likt i systemet. Det er vi enige om på begge sider av bordet. Det er lokalt at forskjellene oppstår.

Foto: Trond Isaksen

Likestillingsombudet har konkludert med at to sykepleiere i Harstad kommune blir indirekte diskriminert når ingeniørene blir lønnet høyere. Nå anbefaler KS å anke saken – helt til domstolene.

DISKRIMINERENDE: Mette Nord i Fagforbundet beklager at kommunene anker likestillingsombudets uttalelse.

Dette er kjønnsbasert og diskriminerende, sier Mette Nord i Fagforbundets ledelse.

Rekruttering og kvalitet KS mener at de har store problemer med å rekruttere ingeniører, og ikke like store problemer med å få tak i sykepleiere.

– Det er likevel et felles ansvar å følge likestillingsloven. Det er kommunenes ansvar å gjøre noe med den urettferdige lønnsforskjellen, påpeker Nord.

Dersom klagenemnda opprettholder sin uttalelse, anbefaler KS’ administrasjon at saken forfølges helt til topps i rettssystemet.

Tekst: TITTI BRUN

Topplønn på minst 309.300 Alle arbeidstakergrupper i Oslo Sporveier får en topplønn på minst 309.300 kroner.

Fra 1. april i år får alle sporveisansatte et generelt tillegg på 16.222 kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med 13 går i tillegg opp ett lønnstrinn.

– T-bane- og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn.

Etter dette oppgjøret får de 309.300 kroner. Vi er svært fornøyd med en slik lavlønnsprofil, sier leder Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening til Fagbladet.

Fagarbeiderstigen forkortes, og det gis topplønn etter fem år. Ny topplønn for fagarbeiderne blir 331.300 kroner.

Forsvarer rettighetene – Vi er også fornøyd med at vi har greid å slå tilbake angrepet på våre 40 prosent i skifttillegg. Og vi er svært tilfreds med at pensjonsvilkårene videreføres og ikke kan endres i avtaleperioden uten at begge parter er enige om det, sier fagforeningsleder Rune Aasen.

prosenter

Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksmeklingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste og mest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, i gjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det best mulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vi gjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vi står samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større – det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000 medlemmer. Det er fantastisk.

I kommunene er det tusenvis av dyktige ansatte som jobber i SFO, barnehager og i eldreomsorgen. Man tenker sjelden på rørleggerne når «KS vil ha prosenttillegg. Det betyr at de som tjener best fra før, skal få den største økningen.» vannet kommer i dusjen, assistenten som tar imot ungene i barnehagen eller vaktmesteren som sørger for at skolebygningen og sykehjemmet fungerer som det skal. Ingen av de kommunale tjenestene fungerer uten disse arbeidstakerne. Likevel er de blant de minst verdsatte.

Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det 49.000 barnehageassistenter – av ca. 75.000 ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbeidere og assistenter stopper velferden. Uten disse blir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenestene.

Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttelling for erfaring og kompetanse. Mange tror at uttelling for kompetanse kun handler om høyskoleeller langtidsutdannede. Vi vet at det handler om at offentlig sektor har et stort behov for kompetente ansatte på alle nivåer, derfor krever vi blant annet et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med spesialutdanJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER ning av minst seks måneders varighet.

Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange, særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, men de tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente».

Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr; de som tjener best fra før, skal få den største økningen. De lavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 4/2008 < 7

TEMA

DELTIDSFELLA

FULLT OG HELT Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Maja Blixøen Alder: 15 år Framtidsplaner: Søker allmennfag med studiespesialisering. Vil jobbe med bøker.

DELTIDSFELLA

TEMA

– eller stykkevis og delt?

D

eltidsjobb? Var ikke det noe man holdt på med i urtiden – da menn var menn, barnehager ikke fantes og gulvene skulle skinne hver fredag? Da kvinner kanskje kunne stjele seg til noen timers frihet og dertil hørende lønningspose mellom brødbakst og ungemas?

Nei, og atter nei viser virkelighetens harde fakta. 42 prosent av norske kvinner jobber fortsatt deltid selv om likestilling er et rådende ideal hos både menn og kvinner i dagens Norge. Seks av ti studenter i høyere utdanning er kvinner, og barnehagene popper opp som paddehatter om høsten. Hva er det da som stopper stadig nye generasjoner damer fra full deltakelse i yrkeslivet?

Valgene

Da jeg var femten år i 1968, sa læreren min at jeg kanskje burde bli butikkdame fordi jeg var så flink til å regne.

Forhåpentligvis opplever dagens femtenåringer at de har flere valgmuligheter, tenker jeg der jeg sitter på torget i Son og venter på Ine Pettersbakken.

På Grevlingen ungdomsskole har yrkesvalg vært et vikIne Pettersbakken tig tema Alder: 15 år gjennom Framtidsplan: Helse- og sosialfag på hele tiendevideregående skole. Vil gjerne jobbe klasse, og i barnevernet. nå har Ine bestemt seg: Om hun har klaff med førstevalget sitt, begynner hun på helse- og sosialfag til høsten, en linje der gutta er så godt som fraværende, og der utsiktene i overveiende grad peker mot yrker innen pleie og omsorg med dertil hørende utsikter til deltidsjobb og dårlig lønn, verkende rygger, slar-

kete og slitne knær, og en pensjon det ikke går an å leve av.

– Hvorfor i huleste velger en 15åring denne retningen når hun i prinsippet kan velge hva som helst?

– Jeg har lyst å jobbe i barnevernet, sier Ine, som ser for seg en framtid sammen med et skikkelig mannfolk, altså en mann som ikke bare sier han vil dele på jobben med skittentøyhauger, vannkoppkløe og barnebursdager

Er det samfunnets forventninger eller jentenes frie valg som avgjør om de jobber heltid eller deltid?

– men som også gjør det. Og deltidsjobb?

– Bare hvis det blir tvingende nødvendig for å få kabalen til å gå opp, og bare for en kort periode, sier Ine Pettersbakken.

Forventningene

Under feminismens 70-tallsoppvåkning ble mulighetene for deltidsarbeid ønsket velkommen i likestillingens navn. Deltid var en fin mulighet for å øke kvinners deltakelse i yrkeslivet fordi det da lot seg gjøre å kombinere yrkesaktivitet med andre tidkrevende oppgaver, som for eksempel barneomsorg.

I dag opplever mange kvinner at det er tvert imot, deltidsarbeidet er blitt en kvinnefelle som de ikke kommer ut av, og mange av dem går gjennom hele sitt yrkesaktive liv uten noen gang å få en fast hel stilling.

Og hvem kan være hovedforsørger på en tredels lønn? Kanskje en aksjemekler, ja kanskje til og med en rådmann i en av landet største kommu-

< Fagbladet 4/2008 < 9

TEMA

DELTIDSFELLA

Camilla Loe Alder: 33 år Familie: Gift, ett barn på 16 mnd Jobb: Full tid som brannkonstabel i Asker og Bærum brannvesen.

Kulturen

ner, men i hvert fall ikke en hjelpepleier.

Til tross for uttalt velvilje til å gjøre noe med det, viser realitetene at utviklingen går i stikk motsatt retning.

Omfanget av tvungen deltid øker i norske kommuner.

Men er det så enkelt da, at alle kvinner ville jobbe fulltid hvis stillingene var der?

Omsorgsansvaret

– Med en 33-prosents stilling og ditto lønn er det umulig å se på seg selv som forsørger. Da blir man først og fremst omsorgsperson enten man vil eller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli (34).

Kanskje er det slik at mange kvinner fortsatt ser på seg selv som omsorgspersoner?

Slik ser det i alle fall ut når 75 prosent av kvinnelige sykepleierstudenter oppgir muligheten for deltidsjobb som viktig når de skal vurdere framtidig jobbtilbud.

Kanskje er det når ammetåka legger seg at kvinner særlig bør være på vakt?

Mange av oss har erfart at det innsauset i melkespreng og oxytociner også ligger andre forventninger til morsrollen på lur, forventninger som i 10 < Fagbladet 4/2008

neste runde slår ut i at svært mange småbarnsmødre velger å jobbe mindre, samtidig som fedrene trapper opp overtiden for å kompensere for inntektstapet.

Men hvorfor er det i helsesektoren det hoper seg opp av kvinner som jobber deltid? Det er da kvinner med barn også på mannsdominerte arbeidsplasser. Hvordan løser de det der?

– Deltid? sier Camilla Loe (33) uforstående når vi sier at vi prøver å finne ut hvorfor så mange kvinner jobber deltid. For brannkonstabelen i Asker og Bærum brannvesen har deltidsjobb aldri vært tema, og er det heller ikke i dag selv om hun planlegger flere barn i nærmeste framtid, og fortsatt ikke har barnehageplass til Nichlas på 16 måneder.

Få yrker kan måle seg med brannvesenet i «machofaktor», selv om det ikke lenger er en sensasjon at det dukker opp en kvinne under brannhjelmen. På Asker og Bærum brannstasjon scorer de ekstra høyt – her er to av 97 brannkonstabler kvinner, altså en kvinneandel på over to prosent!

Så må det vel være knallhardt, og ekstra dårlig tilrettelagt for å kunne kombineres med omsorg for småbarn og familieliv?

Tvert imot, sier Camilla, som har opplevd at arbeidsgiveren har vært særdeles velvillig for å legge til rette for familielivet, ikke minst da hun var tilbake i jobb ni måneder etter fødselen og fortsatt ammet.

Slitet

Brannkonstabelen ser ikke for seg at hun skal trappe ned på jobbingen når hun blir tobarnsmor. Men hun er derimot usikker på om fysikken holder

Line Fagerli Alder: 34 år Familie: Gift, ett barn på 5 år Jobb: 33 prosent fast stilling som hjelpepleier i hjemmetjenesten i Drammen kommune. Med plukk fra ledige stillinger i tillegg, jobber hun nå 80 prosent.

DELTIDSFELLA

TEMA

«Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.»

Trude Helgesen, hjelpepleier

fram til pensjonsalderen på 57 år.

Mange hjelpepleiere lurer på det samme. Å holde ut til man er 57 kan være tungt nok – men da er det fortsatt ti år igjen til pensjonsalderen. At norske hjelpepleiere sliter tungt, er det få som vil protestere på, og dette reflekteres også i syke- og uførestatistikken. Så langt har det ikke fått konsekvenser for pensjonsalderen, slik det har for brannfolk og politi – og ballettdansere for den saks skyld. Kanskje tvert imot, siden mange hjelpepleiere også vil komme dårlig ut etter den nye AFP-ordningen fordi de svært ofte ikke har full opptjening på 40 år slik kravet er.

I stedet velger mange i helsevesenet å ta forebyggingen på egen kappe – ved å jobbe deltid. Mange takker både sin skaper og sin heltidsarbeidende ektemake for at de slipper å jobbe fullt.

sere arbeidstiden – ikke minst fordi ryggen allerede den gang begynte å protestere mot tunge løft på jobben.

– Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid. At jeg taper penger på dette og får dårlig pensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfri og har ingen barn, så da er det bare å sette tæring etter næring hvis det kniper.

– Men hva hvis deltid ikke fantes?

– Da ville jeg sluttet å jobbe!

Snillheten

For Line Fagerli var yrkesvalg aldri et tema. Hun begynte på sykehjemmet hjemme på Klokkarstua på Hurum da hun var 14, og siden balla det bare på seg. Å søke noe annet enn helse- og sosialfag og deretter hjelpepleierutdanning, var aldri i tankene hennes.

– I denne jobben kan jeg virkelig gjøre en forskjell i menneskers liv, sier Line, som slik sett aldri har angret på

yrkesvalget. Derimot var det andre sider ved hjelpepleieryrket som kom brått på da hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2003: Full jobb på dagtid kunne hun bare glemme!

Nattvakt da? Helt greit det, men siden Lines mann reiste hjemmefra en time før hun var hjemme fra nattvakten, måtte ettårige Nicholas leveres til dagmamma i pysjen klokka seks om morgenen. Etter et år var det stopp, og siden Drammen kommune ikke kunne tilby noe annet, måtte Line si opp stillingen sin og i stedet ta til takke med en tredels stilling. Så slik ble det. <

Trude Helgesen Alder: 55 år Familie: Gift, ingen barn Jobb: 50% stilling som hjelpepleier ved Aker universitetssykehus.

Tilpasningen

Klokka er tre på ettermiddagen, og Trude Helgesen går med raske skritt gjennom de underjordiske korridorene på Aker universitetssykehus på vei til jobben på ortopedisk avdeling.

55-åringen skal på den første av sine to ukentlige kveldsvakter som sammen med tre vakter hver tredje helg utgjør en halv stilling.

Tidligere på dagen har hun slappet av hjemme i rekkehuset i Skjettenbyen, sludret litt med sin pensjonistektemann og gått tur med bikkja.

– Jeg var ferdig utdannet hjelpepleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år.

Det var nok. To skiftarbeidere i samme familie ble for mye, og jeg var lei av bare å kommunisere med mannen min via lapper på kjøleskapsdøra, sier Trude, som syntes det var en selvfølge at det var hun som skulle reduFagbladet 4/2008 < 11

TEMA

DELTIDSFELLA

«Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.»

Ellen Gullberg, hjelpepleier

Og hvis Lines vakter nå krasjer med en planleggingsdag i barnehagen, så sørger hun selv for å bytte vakt med en kollega. En grei ordning for damene, og kanskje enda greiere for Drammen kommune?

Tradisjonene

Framtida

Men det er ikke bare drammensdamene som smører samfunnsmaskineriet med deltidstilpasning. Norge har ett av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og risikoen for at noen «velger» å jobbe deltid, er fem ganger så høy for kvinner som for menn.

Men må man, så må man. Slik Ellen Gullberg (49) måtte da hun var ferdig med hjelpepleierutdanningen, og samtidig var nyskilt med ansvaret for to barn på tre og seks år. Da var gode venninner og friske besteforeldre en forutsetning for å få tilværelsen til å gå i hop.

Foreldrenes yrke er en av de viktigste faktorene når neste generasjon skal velge vei gjennom utdanningssystemet. Heldigvis var ikke min mor butikkdame. Men derimot smittet hennes grenseløse omsorg over på neste generasjon i en slik grad at jeg, tross rabiate opprør mot nedarvede familiemønstre, la min førstefødte til brystet og tenkte: – Dette, det er mitt ansvar. Det føltes nesten som et kall.

Men i hvilken grad lar dagens 15-åringer mødrene sine påvirke livsvalgene, lurer jeg på der jeg sitter på torget i Son med to av dem. Maja Blixøen har en mor som jobber i helsevesenet, og kunne på mange måter tenkt seg å gå i morens fotspor, men...

Synet av en sliten mamma, utslått på sofaen etter arbeidsdagens slutt, har fått Maja på andre tanker: Slik vil hun ikke ha det.

Men hvis jobben blir for slitsom kan hun kanskje jobbe deltid?

– Nei, da finner jeg meg heller en annen jobb, fastslår Maja, som tror forestillingen om at barna først og fremst er kvinnens ansvar fortsatt er rådende. Selv har hun ingen planer om å innordne seg slike føringer for livet.

– At mannen er ute og jakter mens kvinnen er hjemme og holder hulen varm, nei, det inngår ikke i mine framtidsplaner!

Ellen Gullberg Alder: 49 år Familie: Skilt, to voksne barn Jobb: Full tid som hjelpepleier på Aker universitetssykehus.

Nitten år seinere holder Ellen fortsatt høy fart over den grå linoleumen på Kirurgisk sengepost på Aker universitetssykehus. Gudene må vite hvor mange tonn hun har løftet siden hun begynte her, og hvor mange mil hun har løpt gjennom korridorene, med rent og skittent sengetøy, med urinflasker, bekken og medisiner, og samtidig parat til å hjelpe og trøste når noen trenger det.

Og damer selv har også et ansvar for ikke å slite seg ut, framholder Ellen: – Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.

12 < Fagbladet 4/2008

Kilder: Kjønn og lønn, NOU 2008:6 Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift for samfunnsforskning 4-2006 Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinner og menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29 Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltid rekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i Oslo SPS-kronikk nr. 2 - 2005

En ny opplevelse med

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G rete Wa i tz s å l e n i a l l e m o d e l l e r WEB art 211 sort

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

895,-

Vår pris *

895,-

Str.36-42

WEB art 210 sort Str. 36-46

Vår pris *

895,-

WEB art 212 grå

Vår pris *

895,-

WEB art 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris *

995,-

Str. 36-42

WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

WEB art 211 rød

Vår pris *

Sprenger lavlønnstaket Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønnsoppgjøret i teatersektoren.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

– Vi har oppnådd lavlønnsgarantien – Dette er kjempebra. Og litt på tide, om at alle med full ansiennitet skal ha mener Jannicke Spillmer Klohs, Bente minst 300.000 kroner i årslønn, sier Heegaard og Robert Andresen. De hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. begynte samtidig som påkledere på Mens det ble brudd og mekling i Nationaltheatret for 21 år siden, og er stat og kommune i slutten av april, glad for at realkompetansen nå blir har forhandlingene med Norsk Teaterverdsatt. og Orkesterforening i Spekter resulTidligere har sceneteknikere fått tert i kjempetillegg. fagarbeiderstatus etter seks Alle får 22.000 i generelt år. Nå gjelder den alle tillegg. Alle med kurs og realansatte. Mange er kvinner i kompetanse opparbeidet små stillinger. Yrkesgrupgjennom seks år i teaterbranpene som nå får et skikkelig sjen får status som fagarbeilønnsløft arbeider i gardeder og to ekstra lønnstrinn. robe, billettsalg, rengjøring, Det gir 28.500 mer å rutte kantine og resepsjon. Og med og en årslønn på ikke minst påklederne, som opplevde å bli forbigått ved 304.000 kroner, i hel stilling. GODT RESULTAT: forrige oppgjør.

– Ved å heve uttellingen Hovedtillitsvalgt Bjørn Det var Bente som tok for realkompetanse har vi Moe. opp denne urettferdigheten mer enn oppfylt Fagforbunmed sin tillitsvalgte da hun oppdaget dets mål om 90 prosent av industriarforskjellsbehandlingen. beiderlønn til ansatte med full ansiennitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Endelig likeverd Bjørn Moe i Fagforbundets Film- og Jannicke er enslig tobarnsmor i halv teaterteknisk forening til Fagbladet. stilling.

Realkompetente fagarbeidere – Deilig å få et skikkelig lønnsløft!

I garderoben på Nationaltheatret utbryter hun. Vi har et sterkt fagforbund, jeg skjønner jo det. På den møter vi store smil: 14 < Fagbladet 4/2008

andre siden har vi en økning i matvarepriser og andre kostnader, så det skulle bare mangle at ikke vi fulgte med, sier hun.

– Vi jobber ikke på teateret for å bli rike. Selve jobben og mulighetene til å gå på kurs betyr mye, forteller de tre.

– Å jobbe i prosess med stadig nye forestillinger er givende. At vi nå har

FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs, Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret i Oslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft.

AFP-nøtt til meklingsmannen KS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 – når forslaget til ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring om felles AFP-ordning i offentlig sektor i år. Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede og lavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmannen i år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde.

Krever minstelønn på 300.000 – Usosial profil, halve rammen til lokale tillegg, for lite til lavlønte og ingen avklaring på AFP. Det er hovedgrunnen til at vi brøt forhandlingene med KS, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune.

LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut 30. april.

Også i Oslo kommune er det brudd.

Det betyr at oppgjøret både i stat og kommuner nå går til mekling. Riksmeklingsmannen har frist til midnatt 22. mai for å hindre storkonflikt. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, kan det bli streik i fylker og kommuner fra fredag morgen 23. mai klokka 06.00.

oppnådd likeverdig fagarbeiderstatus med øvrig forestillingsrelevant personale, betyr mer enn pengene, sier Robert.

– Nå håper vi at resultatet hos oss kan inspirere andre til å kjempe for det samme, sier de sværrt fornøyde påklederne til Fagbladet.

Stor streikefare Rammen i tilbudet fra KS er på 5,6 prosent, som ble oppnådd i LO–NHOoppgjøret.

– Kommuneansatte har et stort etterslep å ta igjen i forhold til privat sektor.

Når partene står så langt fra hverandre som nå, er streikefaren stor, sier forhandlingsleder Jan Davidsen. Han forhandler på vegne av 200.000 LO-medlemmer.

Davidsen viser til at tilbudet bryter totalt med arbeidstakernes krav. Halv-

parten av tillegget er lagt til en lokal pott som ingen har bedt om.

LO Kommune har krevd kronetillegg for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er et generelt tillegg på 20.000 kroner til alle.

KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og 2 prosent i lokale tillegg.

– Det er en usosial profil og ikke så lite provoserende, sier Davidsen.

Ingen lavlønnsgaranti KS vil ikke innfri LO Kommunes krav om minstelønn på 300.000 til ansatte med full ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr en topplønn på 272.500 kroner etter ti år for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Det er en lønnsøkning på 6700 kroner.

KS vil heller ikke gi uttelling for formal og realkompetanse for store grupper av kommuneansatte, påpeker Jan Davidsen.

Sykehusoppgjøret Også i Spekter Helse krever LO Stat og Fagforbundet 20.000 kroner i generelt tillegg og en minstelønn på 300.000 til alle med full ansiennitet.

De sosiale bestemmelsene er forhandlet ferdig, og gjeldende pensjonsrettigheter er forlenget fram til 2010, med forbehold om resultatene i stats- og kommuneoppgjøret.

Fagbladet 4/2008 < 15

MANGE MULIGHETER: – Pianoet gir rom for kontakt og aktivitet, sier Aslaug Strand. Her akkompagnerer hun Ester Jakobsen.

En gave til de ansatte Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune både redusert arbeidstid og høyere inntekt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

< AFP KOSTER Askøy kommune har 2400 innbyggere, og kommunen har 700 årsverk fordelt på 1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40 ansatte gå av med AFP. Hvis alle velger denne løsningen, betyr det pensjonsutgifter for kommunen på 7,5 mill. kroner.

Seniorpakka koster om lag 4,5 mill.

16 < Fagbladet 4/2008

Hun føler det nesten som at hun og de andre seniorene har fått en presang av kommunen. Alle ansatte over 62 år i Askøy kommune har blant annet fått en fridag i uka uten å gå ned i lønn.

– Jeg er velsignet med god helse, og ville nok fortsatt å arbeide uansett, sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeider delvis som aktivitør på dagsenteret og

delvis ved Askøy helsetun. De siste årene har hun hatt 100 prosent stilling.

Sammen med Lasse Nepstad, hovedtillitsvalgt i kommunen, treffer vi henne på dagsenteret hvor hun som aktivitør både trimmer med brukerne, og spiller piano til allsang eller solo.

– Jeg har veldig lyst til å fortsette å

SENIORPAKKA I ASKØY • SENIORSAMTALER: Alle enhetsledere skal ha en årlig seniorsamtale med medarbeidere over 55. Alle seniorer kan også få dekket en senioravtale med bedriftshelsetjenesten. Hensikten er å motivere medarbeidere til å velge bort AFP, og å bli enige om tiltak som kan øke den ansattes mulighet og lyst til å fortsette å arbeide.

• REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte med minst 60 prosent stilling kan få redusert sin stilling med 20 prosent uten å gå ned i lønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller 62 år.

• LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte får hvert år en tilleggslønn på 5000 kroner hvert år fra det året de fyller 60. Ansatte med reduserte stillinger får tilsvarende reduksjon i lønnstillegget.

• BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år får hvert år 20.000 i bonus. Personer med reduserte stillinger får bonus i forhold til størrelsen på stillingen. Denne ordningen er begrenset nedad til stilinger på ti prosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende.

• TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommunen får midler til seniortiltak. For hver ansatt i førstelinjetjenesten får enheten 20.000 kroner. For andre ansatte får enheten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales i forhold til størrelsen på stillingene.

• ANGREFRIST: AFP-pensjonister har en angrefrist på sju måneder og kan komme tilbake til sin opprinnelige stilling senest åtte måneder etter at de gikk av med AFP.

jobbe. Jeg trives så godt med å aktivisere folk og kjenner ikke den slitasjen som mange andre innen helsesektoren plages av. Men her trimmer vi ofte, og det er jo sunt for både meg og for dem som bruker dagsenteret.

Flere fortsetter

Takket være god helse, men også fordi hun som aktivitør er mindre utsatt for slitasje enn mange av sine kolleger, ser hun for seg at hun kommer til å stå i jobb til hun er 67 år – i første omgang.

Men Strand er ikke i tvil om at arbeidsreduksjonen på 20 prosent har vært avgjørende for at mange med tyngre arbeid har bestemt seg for å fortsette etter fylte 62. Den reduserte arbeidstida kan tas ut som en hel fridag eller i form av kortere dager.

– Folk er flinke til å bruke den økte fritida til å holde seg ved like, noe som gjør at de holder ut lenger. Selv sjonglerer jeg litt med denne dagen, og arbeider vanligvis litt kortere dager slik at det ikke rammer arbeidsplassen, sier hun. Økt lønn og bonus

– Seniorpakka var en fantastisk ting å få for både meg og andre over 60 år.

Mange ansatte er takknemlige, både for redusert arbeidstid og for pengene som følger med, sier hun.

– Den har absolutt vært avgjørende for at mange nå fortsetter å arbeide i stedet for å gå av med AFP. Den økonomiske delen av seniorpakka inneholder blant annet 5000 kroner ekstra i lønn fra det året den ansatte fyller 62 år, til han eller hun går av med pensjon. En annen gulrot er en årlig bonus på 20.000 kroner fra den ansatte er 62 til 65 år.

Det var en stor oppmuntring, og mange tenker nok også på at pensjonen vil øke med lønnsøkningen.

Må rette opp urettferdighet

Aslaug Strand vil nødig si noe negativt om seniorpakka. Til det er hun for takknemlig. Men hun vedgår at det ikke kjennes helt riktig at bonusen faller bort for dem over 65 år.

– Det synes jeg dere må gjøre noe med, smiler hun henvendt til Lasse Nepstad. Han er helt enig, og synes selv at akkurat dette er den store svakheten med seniortiltakene.

– Fagforbundet er veldig fornøyd med seniorpakka, men vi mener også at vi må gå videre. Blant annet må vi rette opp i bonusordningen som faller mange tungt for brystet. Det føles urettferdig å miste den når du fyller 65 år, svarer Nepstad.

Trygve Veum, personalsjef i

kommunen, avviser ikke muligheten for å endre på bonusordningen.

– Jeg har forståelse for at det oppleves urettferdig. Grunnen til at bare de mellom 62 og 65 år omfattes av bonusordningen, er at det koster mest for kommunen om ansatte i denne aldersgruppa velger å gå av med AFP.

VERDIFULLE FOLK: – Seniorpakka er utviklet først og fremst for å beholde nødvendig kompetanse i Askøy, sier Trygve Veum (t.h.) og Mette Jakobsen.

Trenger folk og kompetanse

Trygve Veum og personalrådgiver Mette Jakobsen, som begge har vært med i gruppa som har utviklet seniorpakka, sier at økonomien er en del av bakgrunnen for at kommunen har innført en rekke tiltak for å beholde eldre arbeidstakere.

– Men økonomi har ikke vært avgjørende. Det viktigste er at vi trenger folkene og kompetansen deres, sier de.

Veum sier at seniortiltakene skal utvikles videre, og at arbeidsgiver ikke har bastante oppfatninger om veien videre.

– Fagforbundet og andre mener for eksempel at det er for seint å gå inn med seniortiltak ved 60-årsalderen i helsesektoren. Det er ett av flere spørsmål vi vil se på, sier personalsjefen.

Fagbladet 4/2008 < 17

EUs tjenestedirektiv:

Norsk veto fortsatt aktuelt Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

EUs tjenestedirektiv skal i løpet av de neste årene gjennomføres i norsk lovverk. Fagforbundet er fortsatt ikke trygg på at direktivet kan innføres i Norge uten at det svekker faglige rettigheter. I slutten av april la forbundet fram en utredning om direktivet i samarbeid med Nei til EU. Tjenestedirektivet skal fremme konkurranse og økt handel med tjenester over landegrensene. Viktige områder har imidlertid blitt unntatt direktivet, som helsetjenester, utdannelse og transport. Det har ikke fjernet skepsisen mot direktivet i deler av fagbevegelsen og regjeringspartiene, og regjeringen har derfor hentet inn intet mindre enn seks eksterne utredninger om hvordan direktivet vil påvirke norsk samfunnsliv. Blant annet konkluderer forskningsstiftelsen Fafo med at direktivet ikke vil påvirke regjeringens tiltak mot sosial dumping, mens økonomiprofessor Bjarne Jensen mener at direktivet vil bety lite for offentlige tjenester.

– Jeg har problemer med å skjønne 18 < Fagbladet 4/2008

< TJENESTEDIREKTIVET • Direktivet skal bygge ned hindre for fri handel med tjenester på tvers av landegrensene i EU. • Kritikerne av direktivet hevder at det fremmer en utvikling i retning av mer sosial dumping.

• Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen.

• Direktivet trer i kraft i 2010.

at de kan konkludere så entydig.

Utredningsmandatet regjeringen ga, var snevert. Det så på teksten i direktivet isolert sett. Vi er mer opptatt av å sette direktivet i et virkelighetsperspektiv, sier Stein Guldbrandsen. Han er leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk og medlem av arbeidsutvalget, forbundets øverste ledelse.

Rettsliggjøring

Så hva mener Fagforbundet er problemet?

– Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer

Jan-Tore Strandås, leder i samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet.

Han snakker om tre saker som har vært til behandling i EF-domstolen det siste halvåret, og som ventes å få store konsekvenser for arbeidet mot sosial dumping. Rüffert-saken slo fast at den tyske delstaten Niedersachsen ikke kunne kreve at selskaper som skulle ta anbudsoppdrag måtte betale tarifflønn. Fagforbundets advokat Geir Høin beskrev dommen som «et kraftig anslag mot tariffavtalesystemet» overfor Klassekampen.

Vaxholm- og Viking Line-sakene har på sin side stadfestet at fagbevegelsens anledning til å benytte seg av boikott eller streik for å forhindre sosial dumping, er svært begrenset.

Retten til fri etablering på tvers av landegrensene måtte gå foran.

–Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, som retten til konflikt, må vike til fordel for frihandelsprinsipper. EU-kommisjonen har blitt en stadig mer målbevisst pådriver for liberalisering innad i EU, og det kommisjonen ikke får til i avta-

Foto: Scanpix

letekstene, kan EF-domstolen gjennomføre i stedet, sier Strandås. Øyeblikksbilde

Når de offisielle utredningene konkluderer med at tjenestedirektivet får liten betydning for offentlige tjenester, er det derfor en konklusjon som bare har mening som et «juridisk øyeblikksbilde», heter det i Fagforbundets utredning. Dette øyeblikksbildet ser bort fra at EU-systemet drives framover av en dynamikk som stadig endrer rettstilstanden nær sagt til det ugjenkjennelige for mange tjenester som har vært offentlige i alle land i EU og EØS. Tjenestedirektivet må derfor forstås som en etappe på veien mot en stadig mer liberalisert samfunnsorden, mener Strandås. Han frykter at den siste utviklingen i EF-domstolen kan ha dramatiske konsekvenser for den nordiske samfunnsmodellen.

– Arbeidsgiverne har styringsretten, myndighetene har lovgivningen og arbeidstakerne har konfliktretten.

Dersom man tar vekk den ene partens viktigste våpen, faller hele modellen.

Det er paradoksalt at dette skjer samtidig som EU snakker om å promotere «flexicurity» og den nordiske arbeidslivsmodellen, sier Jan Tore Strandås til Fagbladet.

– Regjeringen må svare på hvordan bevare nasjonal arbeidsrett. Det må tas nasjonale grep på en måte som ikke utfordrer EU-retten – dersom man fortsatt vil være med i EØS. Regjeringen må svare på hvordan de vil gjøre dette. Hvis ikke, må vi av hensyn til balansen i norsk arbeidsliv avvise direktivet, mener Strandås.

Glidende overganger

Samtidig er det problematisk at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet). Medlemsstatene kan mene noe om hvor skillet går, men det vil bli avgjort av EF-domstolen.

Ifølge Fagforbundet og Nei til EUs utredning er det derfor usikkert hvor definitivt utdanningstjenester er unntatt fra tjenestedirektivet. Samtidig har EUs ministerråd vedtatt at vannforsyning, post og utdanning løpende skal vurderes opp mot tjenestedirektivet, og i Brüssel er et eget direktiv for helsetjenester på trappene.

MOTSTAND: LO har flere ganger demonstrert mot EUs tjenestedirektiv.

– Veto kan få betydning i EU

Fagforbundet konkluderer i sin utredning med at en norsk reservasjon mot tjenestedirektivet «kan få betydning langt ut over Norges grenser».

Stein Guldbrandsen vil ikke forskuttere hvilke krav forbundet kommer til å stille til regjeringen. Det betyr at spørsmålet om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen («veto») fremdeles henger i lufta for forbundets del.

– Vi er nødt til å ha trygghet for at dette ikke vil bidra til sosial dumping.

Hvilke krav vi skal stille, vil forbundsstyret ta stilling til i slutten av mai, sier Guldbrandsen.

Fagbladet 4/2008 < 19

PORTRETTET «Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.»

PORTRETTET

Gry Nævdal Bolstad Alder: 46 år Familie: Gift med Ove, to voksne sønner Bor: Odda Stilling: Fagarbeider ved Odda dagsenter Aktuell: Ustoppelig engasjert.

Full fyr i Odda Tre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst ikke treningsstudio for å få fart på pulsen.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

GRY NÆVDAL BOLSTAD sitter på bryggekanten i Odda og snakker på inn- og utpust om alle kvalitetene ved å bo her innerst i Sørfjorden. Om kulturlivet, om skolene, om biblioteket, men også om bekymringen for privatiseringskreftene som banker på døra i det gamle industrisamfunnet der Arbeiderpartiet har holdt et fast grep om ordførerklubba i 57 år.

Og sannelig kommer ikke dagens ordfører in persona hastende forbi i samme øyeblikk, og Gry Nævdal Bolstad lar ikke anledningen gå fra seg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikke blir privat barnehage likevel, roper hun gledesstrålende fra bryggekanten før hun trekker pusten og er tilbake der vi slapp: – Det viser at det nytter å slåss, smiler hun fornøyd.

Blekket på Gry Nævdal Bolstads ferske fagbrev som omsorgsarbeider var knapt tørket før hun ble spurt om å påta seg et verv på fylkesplan i Fagforbundet.

– Kan jeg bidra med noe, så er det

fint, tenkte jeg, og svarte ja med en gang.

At hun kunne, var det tydeligvis ingen tvil om, og tillitsvervene fyller i dag halvannen tettskrevet A4-side på CV-en.

– I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen, sier hun begeistret.

TOPPEN AV alt synes hun møtene i landsstyret er: – Sist var Trond Giske der og snakket om betydningen av kultur. Han var knallgod, mener Gry Nævdal Bolstad, som direkte inspirert av Giske og landsstyremøtet, dro rett hjem og laget en fargesterk papircollage med et glødende rødt hjerte i sentrum.

Nå ligger collagen på bryggekanten mellom oss, og vitner om at opphavskvinnen definitivt kan mer enn å stå på talerstolen.

– Mange tror at jeg brenner hele døgnet, men det stemmer ikke i det hele tatt.

Stillheten betyr utrolig mye for meg, påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikke innlysende for andre enn hennes nærmeste krets. Men på hytta i Kvinnherad går i alle fall kampinstinktet i hvilemodus, og i stedet lar hun kreativiteten boble blant bunker av fargerike stoffer, gamle avisutklipp, hvitvasket rekved og annet hun kommer over når hun er i farta. Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp for nye muligheter for både høy og lav i samfunnet, mener Gry Nævdal Bolstad.

– KULTUREN KAN viske vekk klasseskillene. Gjennom kulturen kan alle, enten de er fattige eller rike, yte det samme, og derfor er det viktig at barn og unge får prøvd seg ut på ulike kulturuttrykk. Det er de veldig flinke med her i Odda, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Selv er hun datter av en bedriftsleder, og påstår at hun aldri opplevde klasseskiller i oppveksten, og under< streker at hun heller ikke i dag kan Fagbladet 4/2008 < 21

PORTRETTET < Gry Nævdal Bolstad

skryte på seg å ha kjent dette på kroppen.

– Smelteverket har jeg bare giftet meg til, ler hun, og legger til at Oddaforfattere som Lars Ove Seljestad og Frode Grytten har lagt nye lag til samfunnsforståelsen.

– Men det var en ting jeg reagerte på i bøkene – og det var all banninga.

Hvis det var en del av arbeiderkulturen, så er det bra den er borte!

At hun skulle jobbe med mennesker ble tidlig klart.

– Gleden ved dette ligger i øyeblikket, sier Gry Nævdal Bolstad som gjennom årene har hatt mange store øyeblikk på Odda dagsenter der hun har vært ansatt siden 1990. Der har hun medvirket til at alle brukere, uansett utgangspunkt, har fått gleden av å bidra til fellesskapet.

Ansvar er et stikkord, og for øvrig også et sentralt tema når familien Nævdal Bolstad samles rundt kjøkkenbordet.

– ALLE BØR VÆRE medeiere i sin egen bedrift, sier sønnen min på 21.

Og hvis du bytter ut eie med ansvar, er jeg faktisk helt enig med ham!

Hvis vi vil at mennesker skal yte,

«I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen.» må de også få ansvar, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Muligheter for kurs og videreutdanning er avgjørende i så måte, mener hun: – På min arbeidsplass har vi vært heldige, men jeg vet at det ikke er slik alle steder, og det er virkelig en feilpri-

22 < Fagbladet 4/2008

oritering. Vil man ha mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær og oppdaterte kunnskaper, er videreutdanning veien å gå. Men vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne.

Arbeidstakere som ikke er interessert i videreutdanning må også ristes litt i: Du har et ansvar du også!

Ingen har behøvd å riste i Gry Nævdal Bolstad i så måte. Kurs og videreutdanning har gått som en rød tråd gjennom hele karrieren, og enkelte er forundret over at damen som har skolestyrere i flere ledd bakover i slekta, ikke gikk rett på høyere utdanning.

Tanken har mer enn streifet henne.

Faktisk takket hun nei til studieplass på vernepleierutdanningen for ti år siden.

Jeg er imot at alle hele tiden skal jage etter høyere utdanning. Ikke fordi jeg er imot utdanning, men fordi vi trenger ulike typer kompetanse.

SELV VET GRO Nævdal Bolstad å hente kompetanse overalt hvor hun ferdes. Enten hun er om bord i Beffen på vei over Vågen i Bergen eller på en buss i Barcelona, er hun ustoppelig på søk etter ny innsikt. Hun snakker med alle hun møter på sin vei, og det er ikke få.

Hun beskrives som «ekstremt inkluderende» og er gjerne den som tar initiativ til å ordne opp hvis det trengs. Selv framholder entusiasten at

«storesøstersyndromet» er blitt mindre framtredende med årene: – Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.

Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti før jeg sier noe.

Men det har vært en lang prosess!

SØNNENE EIVIND og Erlend på 24 og 21 er viktige korrektiver i tilværelsen, understreker Gry Nævdal Bolstad, som akkurat i disse dager gleder seg over at eldstemann har lærerjobb i Odda øverst på ønskelista.

Like begeistret var hun ikke da yngstesønnen flagget at han hadde meldt seg inn i Høyre.

– Dette er jo rett og slett litt pinlig, tenkte jeg først. Men så: Nei, dette er jo noe av det jeg har lagt vekt på i oppdragelsen, at barna mine skulle bli selvstendige og ta sine egne valg. Og det har han definitivt gjort, smiler Gry Nævdal Bolstad og tilføyer: – Men jeg kommer aldri til å gi opp å prøve å overbevise ham om at han tar feil!

Damen gir seg ikke så lett når hun har bestemt seg for noe. Da kan hun etter sigende rett og slett bli masete, og mer enn en gang har samarbeidspartnere måttet omprioritere i bunkene sine etter påtrykk fra Gry. – En av mine viktigste kvaliteter er at jeg ikke gir opp i første motbakke. Og jeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ferie på fjellet i byen og ved havet

Kun kr.

4.299,200,Din Rabatt er

Dag 1: (Lørdag - Søndag) Bjorligard Hotel med frokost og 2-retters middag.

Dag 2 & 3: (Søndag - Tirsdag) Brosundet Hotel med frokost.

Dag 4 & 5: (Tirsdag - Torsdag) Hustadvika Gjestegård med frokost Dag 6: ( Torsdag - Fredag ) Bjorligard Hotel med frokost samt 2-retters middag.

ankommer dere Bjorligard Hotell, og her står naturopplevelsene i kø.

Det flotte fjellandskapet i Bjorli innbyr bl.a. til fisketurer, fjellturer, kanopadling og fjellklatring. er dere i Ålesund, byen som er kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil.

Hotel Brosundet ligger sentralt i byen, nær alle butikker, kafeer og attraksjoner. tilbringer dere på Hustadvika Gjestegård, i ville, vakre Hustadvika. Også her vil dere garantert få storslåtte naturopplevelser. returnerer dere tilbake til Bjorligard Hotel, hvor 1 to-retters middag venter.

Bjorli - Ålesund: 169 km, Ålesund - Farstad: 114 km.

Kun kr.

2.099,100,Din Rabatt er

Foto: Per Eide Flydalsjuvet Gorge, Geiranger

Miniferie med SPA i Sverige!

3 overnattinger med frokost 2 to-retters middager/buffeer med kaffe. (Serveres på dag 2 & 3).

4 dager på

Loka Brunn, Kur og Konferens Hotel i Grythyttan

4-stjerners Loka Brunn Hotell & Spa er i dag et av Sveriges ledende hoteller innenfor SPA og rekreasjon. Hotellet ligger litt nord for Karlstad og Karlskoga, og tilbyr gjestene en avslappende ferie. Besøk kilden Loka Brunn og utstillingspaviljongen Måltidens Hus. Avstand til storbyer: Stockholm 250 km, Göteborg 290 km

Ankomst 2008: 6 overnattinger kun 2499,- ring for mer informasjon

Sommer ved Lillebælt

Kun kr.

5 overnattinger med frokost

1.999,-

6 dager på

200,Din Rabatt er

Sinatur Gl. Avernæs i Ebberup på Fyn, Danmark

Omkranset av herlig natur ligger Sinatur Gl. Avernæs vakkert til, med en frodig park og havet like utenfor døren. Bare noen få hundre meter fra hotellet ligger en flott badestrand og en liten jollehavn, hvor man kan fiske fra moloen. Besøk Egeskov Slot, Faaborg Kunstmuseum og Willemoesgårdens Mindestuer (Assens). Avstander: Assens 15 km, Odense 35 km, Faaborg 20 km.

Ankomst 2008:

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-.

Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden A-56531 i tekstfeltet til venstre!

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

legget blir høyere, hører hjemme i tarifforhandlinger. Dette har ikke vært noe sentralt tema de siste årene; noe som tyder på at interessen for en slik differensiering ikke er spesielt stor.

I forkant av hvert hovedtariffoppgjør gjennomfører Fagforbundet tariffkonferanser i hver fylkeskrets. Dette for å sikre at medlemmer og tillitsvalgte i alle organisasjonsledd skal få muligheten til å diskutere og påvirke krav og prioriteringer før landsstyret fatter sitt endelige vedtak.

Tilbakemeldingene denne gangen viser at bare ett fylke ønsker at forbundet skal kreve forskjellig kvelds- og nattillegg.

Savner ekstra nattillegg SPØRSMÅL: Det er en ting jeg har tenkt på i lang tid. Hvorfor finnes det ikke et ekstra nattillegg for oss som jobber natt?

Man tjener jo akkurat det samme når man jobber kl. 03.00 om natten eller kl. 17.00 på ettermiddagen.

Kan ikke huske å ha sett at dette er noe tema i det hele tatt.

Det syns jeg er litt rart, for vi vet inderlig godt at det å jobbe natt er veldig tøft for kroppen.

Vibeke, Drammen

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

SVAR: Spørsmålet om å skille kvelds- og nattillegg slik at nattil-

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

Fast stilling? <

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er ei dame på 46 år som har jobbet siden jeg var 18 år. Jeg har vært hjemmeværende noen år, men har vel opparbeidet meg 16 års ansiennitet.

Akkurat nå har jeg flyttet til en kommune hvor det er umulig å få en fast jobb som hjelpepleier, men jeg kan jobbe meg i hjel på ekstravakter.

Må jeg ha en fast stilling for

å kunne opparbeide meg pensjon? Noen her mener det går på hvor mye jeg tjener.

Ida

SVAR: Jeg antar at du har flyttet til en kommune som følger tariffsystemet i KS. Opptjening av pensjonsrettigheter i denne sektoren er uproblematisk så lenge arbeidstaker har et timetall på minst 168 timer per

kvartal. Det forutsettes derfor ikke at arbeidstakeren har en fast stilling for å opparbeide pensjonsrettigheter.

Synker timetallet under 168 timer i et kvartal, opparbeides ikke rettigheter for kvartalet.

En kan altså meldes ut og inn av ordningen avhengig av timetallet per kvartal.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Trekk i pensjonen SPØRSMÅL: Jeg gikk av med AFP i november 2005, men jeg hadde en ekstrainntekt i 2006 som oversteg maksbeløpet på 15.000 kroner.

Dette har resultert i et trekk av pensjonen som jeg må akseptere. Det jeg imidlertid ikke skjønner, er hvorfor dette

24 < Fagbladet 4/2008

trekket blir trukket av nettopensjon og ikke bruttopensjon.

Min personlige tolkning er at jeg skal straffes ekstra, som det blir i dette tilfellet.

Hilsen frustrert

skatteoppgjøret er avsluttet og meddelt skatteyter.

Nav har ingen myndighet til å endre et avsluttet skatteoppgjør med sikte på å foreta trekk ut ifra bruttolønn før skatt.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Antakelig skyldes nettotrekket i pensjonen at

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Skal jeg si opp?

SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt i Oslo kommune siden 1987. I 1996/97 ble jeg sykmeldt og kom siden på attføring fram til jeg fikk fire års midlertidig uføretrygd i 2004. Da helsetilstanden ikke bedret seg, men ble verre, måtte jeg søke ny uføretrygd.

Jeg hadde regnet med at den nå ville bli varig, men jeg fikk midlertidig for nye tre år, fram til 2011.

Jeg har fortsatt ansettelsesforhold i etaten min. De vil gjerne at jeg sier opp, jeg er jo bare en negativ heftelse for dem.

Hadde jeg fått varig uførhet, hadde jeg sagt opp, men nå som jeg har midlertidig uføre tør jeg ikke det.

Kan etaten pålegge meg å si opp? Jeg får en liten tilleggsuføreutbetaling fra Oslo pensjonsforsikring, og jeg er

Høyrente

redd jeg mister de rettighetene om jeg sier opp. Ved hver søknad dit, som er en gang per år, må jeg først få søknadsskjema fra etaten, og det er jo da et bevis for at jeg er ansatt i kommunen.

Mister jeg rettighetene min hos pensjonsforsikringen om jeg sier opp, eller skal jeg fortsette ansettelsesforholdet mitt til en eventuell varig uførhet blir innvilget?

Oslomedlem

mer i forhold til ansettelsesforholdet.

En varig deltids uførepensjon fra Pensjonskassa er å betrakte som varig og påvirkes ikke av en eventuell oppsigelse i reststillingen. For medlemmer i Oslo håndteres slike saker av Kompetansesentret i Oslo. Du bør kontakte dem for å undersøke hva de kan gjøre for deg i denne situasjonen. Jeg kan ikke ut fra det som er opplyst, anbefale deg å si opp selv.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Vi må bare konstatere at tidsbegrenset uførhet i folketrygden over lengre tid skaper proble-

Syke barn SPØRSMÅL: Jeg jobber for tiden bare i 60 prosent stilling mens barna er små. Nå har det vært mye sykdom i hjemmet, og jeg lurte på det med antall sykedager. Får jeg redusert antallet tilsvarende stillingsprosenten?

Hvor mange dager kan vi som foreldre være borte fra arbeidsplassen når barna er syke?

Småbarnsmor

SVAR: I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-9 har arbeidstaker som har omsorg for barn rett til permisjon for nødvendig tilsyn med sykt barn i inntil ti dager hvert kalenderår. Retten gjelder til og med det året

barnet fyller 12 år.

Dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn, gjelder 15 dager. For arbeidstaker som er alene med omsorgen for barnet/barna gjelder dobbelt så mange dager – altså henholdsvis 20 og 30 dager.

Det er egne bestemmelser for barn som er kronisk syke, er langvarig syke eller funksjonshemmet.

Antall permisjonsdager skal ikke reduseres i forhold til stil-

SPØRSMÅL: Min mor er LO-medlem og har en del penger hun ønsker å plassere for å få best mulig avkastning uten risiko. Vi ser at hun kan få høy rente fra første krone hos dere. Hvor høy er denne renten? Er det noen gebyrer ved uttak eller opphør av konto?

SVAR: Med LOfavør Høyrentekonto i SpareBank 1 får du høyeste rente allerede fra første krone. Vanligvis kreves et innskudd på minst 50.000 kroner for å få topp rente. Du kan ta ut fra en høyrentekonto 8–12 ganger i året uten gebyr. Og det normale er at det ikke tas noe gebyr ved opphør av konto.

Vær imidlertid klar over at det alltid vil være noe variasjon i betingelsene i de enkelte bankene. Ta derfor kontakt med din lokale SpareBank 1 for å få vite dagens rente og andre vilkår.

Et tips er å sjekke bankenes betingelser på www.finansportalen.no. Dette er et nytt nettsted som finansnæringen og offentlige myndigheter står bak. Der er det en oversikt over bank, sparing og forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Midlertidig uførestønad lingsprosent. De fleste tariffavtalene Fagforbundet er part i, har bestemmelser om at permisjon som nevnt ovenfor skal gis med lønn.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Til høsten har jeg hatt 50 prosent midlertidig uførestønad fra folketrygden i tre år. Jeg er 56 år. Jeg arbeider i halv stilling som pleiemedhjelper.

Jeg har hatt mye slit i jobben < Fagbladet 4/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Usikker på framtida

SVAR: Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har ingen aktivitetsplikt. Men Nav skal imidlertid, i følge NOU: 4, «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre», lage en oppfølgingsplan hvor det skal framgå hvilke tiltak som skal til for at du skal kunne komme tilbake i 100 prosent arbeid.

Men i praksis tror jeg ikke det fungerer fra Nav sin side. Derfor må du ta kontakt med ditt lokale Nav-kontor, helst fire måneder før stønaden utløper, opplyser Nav. Da vil Nav foreta de samme vurderingene som de gjorde da du fikk innvilget stønaden. Det er Nav som avgjør ut ifra legeerklæring og annen dokumentasjon om du får en ny periode på tidsbegrenset uførestønad eller om du får innvilget en varig.

Hvis du etter høsten 2009 får innvilget varig 50 prosent uførestønad, blir det forandringer i den stønaden fra 2010. Det blir forandringer i utregning av stønaden, forandringer i skatteregler og sannsynlig forandringer i opptjening av friinntekt ved siden av uførestønaden. Ønsker du å lese mer om dette, kan du gå inn på www.odin.no og søke på NOU 2007:4, hvis du har tilgang til internett.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

26 < Fagbladet 4/2008

For mye utbetalt lønn Spør om råd hvis du ikke vet hvordan du skal lese lønnslippen. Det er ikke alltid det stemmer det som står. Har du fått for mye, må du i de fleste tilfeller betale tilbake.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

over mange år. Nå har jeg imidlertid begynt å tenke på hva som skjer til neste år når tida for den midlertidige uførestønaden min går ut. Får jeg da automatisk nye tre år, eller må stønaden vurderes på nytt?

Fagbladet har fått en henvendelse fra et fortvilet medlem som skriver at hun i forbindelse med sitt arbeid som nattevakt, 50 prosent ved en omsorgsbolig i en av Oslos bydeler, mottok en telefon fra bydelens lønnskonsulent med beskjed om feilregistrering av Tttillegg.

Denne feilen i lønnsregistreringen har medført at hun fra mai 2005 til og med juli 2007 har mottatt Tt-40 prosent natt i tillegg til Tt-F.natt.

til kyndige lønnskonsulenter som fører dette inn i systemer.

God tro – Beklageligvis en feil jeg ikke har vært klar over selv. Min innsikt i hvordan dette utregnes og fremkommer på lønnsslipp er dårlig, forteller medlemmet.

Hun har i god tro signert ferdig utfylte skjemaer for Tt-beregninger mottatt fra sin leder, som har sendt dette til bydelens lønnsseksjon. Nå sitter hun igjen med et krav om å tilbakebetale nesten åtte tusen kroner.

– Jeg har søkt om hjelp fra min lokale fagforening, men dessverre uten resultat.

– Hvilke rettigheter har jeg som lønnsmottaker? Jeg har trodd at Tt-tilleggene er riktig beregnet og ført av leder som har videresendt

Urettmessig mottatt ytelse Rådgiver Anne Kathrine Ellila ved Kompetansesenteret i Oslo sier at hun ikke har nok opplysninger til å svare spesielt, men kan si noe generelt når det gjelder tilbakebetaling av lønn.

– Utgangspunktet er at hvis man har fått for mye utbetalt, så har man fått for mye utbetalt, det er en urettmessig mottatt ytelse.

Som arbeidstaker har du plikt til å undersøke at du har fått rett lønn.

Du må åpne og lese lønnsslippen din hver måned, og hvis det er noe du ikke skjønner, så må du spørre.

Men det er ikke alltid man forstår at for eksempel det utbetalte tillegget er for stort. Man har mottatt lønnen i god tro, sier Ellila.

Feil over lang tid Ellila peker på at det er avgjørende hvem som er den profesjonelle part. I tillegg må man vurdere over hvor lang tid feilutbetalingene er foretatt. At en arbeidsgiver for eksempel har utbetalt feil tillegg i over to år, taler ikke til deres fordel.

– Ta kontakt med din tillitsvalgte igjen og be om bistand.

Hvis det er plasstillitsvalgte du har snakket med tidligere, kan du eventuelt kontakte bydelens hovedtillitsvalgte, som i Oslo ofte er fagforeningslederen. Oslo som både er et fylke og en kommune, har også tillitsvalgte som holder til i fylkeskretsen, Fagforbundet Oslo. Men prøv de lokale leddene først, råder Ellila.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Ønsker lange vakter

Helende velvære

Sjarm mot trusler og vold

Åtte personlige assistenter i Modum har søkt Fagforbundet om dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, men fått nei.

Smerter lindres og uro dempes i sparommet. Pasienter får rikelig tid sammen med hjelpepleier Wenche Heske Edland.

Helsepersonell kan bli utsatt for truende og ustabile personer. Sjarm kan være et viktig våpen når slike situasjoner skal håndteres.

30 <

32 <

Uønsket deltid øker – Ufrivillig deltid er som en gjærdeig ute av kontroll. Nå er viktigste oppgave å få opp stillingsbrøkene.

Seniorforsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet er oppgitt over egne funn i forhold til turnus og uønsket deltid. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som har bedt om utredningen. Den skal gi kunnskap til ekspertutvalget som skal foreslå lovendringer og tiltak som reduserer bruken av tvungen deltid.

Nyere undersøkelser viser at 35–50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid.

Flere årsaker Amble peker på fem årsaker til deltidsuføret.

Arbeidstidsreformen i 1987 førte til en forkortelse fra 38 til 35,5 timers uke. Det ble tatt ut som frihelg, uten at turnusene ble lagt om.

Ansatte ønsker noe redusert stilling, gjerne ved å slippe helgjobbing. Det etterlater små stillingsbrøker.

En utvikling mot mindre organisatoriske enheter gjør det vanskeligere å få turnuser til å gå opp.

– Det er matematisk umulig å kombinere jobbhelg hver tredje uke med avdelinger på åtte pasi-

38 <

Nytt og populært løp Faretruende få unge søkte seg til helse- og sosialfag i Tromsø. Nå får ungdommen tilbud om alternativ utdanningsløp med høyere lønn.

Tre typer turnus Utfordringen er å lage turnuser uten små stillinger tilpasset dagens bemanning og lov- og avtaleverk. Amble har trukket fram flere eksempler.

Den første er turnus basert på store stillinger. Den andre er å lage hele stillinger uten omlegging av turnus. Og den tredje typen er bevegelig arbeidstid, såkalt forhandlingsturnus.

AIDs ekspertutvalg skal legge fram sine forslag til høsten.

– Vi opplevde et stup i antall søkere som ville bli helsefagarbeidere, sier Arne Kjell Johansen, enhetsleder ved Langnes omsorgstjeneste i Tromsø. Sammen med Utdanningsetaten i fylket og en videregående skole har omsorgstjenesten utviklet et alternativt utdanningsløp for å gjøre utdanninga mer attraktiv. Elevene går ett år på skole, og kombinerer skole og praksis de tre neste årene.

Johansen er såre fornøyd med resultatet. I løpet av kort tid fikk skolen 15 nye søkere, og nedgangen er snudd. Enhetslederen tror ungdommen synes det er en fordel å komme tidligere ut i virksomheten.

– Nå får elevene betalt allerede fra andre året av utdanninga, og lønna stiger for hvert år. Dessuten får de gratis busskort.

– Det er også flott at flere av dem som av ulike grunner har avbrutt utdanningen tidligere, nå er kommet tilbake for å fullføre. For mange er det vanskelig å jobbe skift mens de er under utdanning.

Nå kan vi tilby praksis i bedrift uten helgevakter, sier Johansen.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

MANGE ØNSKER HELTID: – Mellom 35 og 50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid, sier Nina Amble.

enter. Da blir stillingene gjennomsnittlig på 44 prosent.

Systematisk utnytting En fjerde årsak er knyttet til problemer med å rekruttere fagfolk.

Sykepleiere tilbys ofte turnus med lite helgevakter. Dermed lander deltidsrestene på de svakeste profesjonene.

Tilgang på arbeid er ikke det største problemet for de deltidsansatte nå som arbeidsmarkedet er stramt. Problemet er at en stor del av arbeidstiden må planlegges på kort varsel.

– En pleier fortalte at hun hadde jaget vakter i 20 år. I en periode jobbet hun på fire forskjellige

arbeidsplasser. I tillegg faller uforholdsmessig mye av arbeidet på kveld og helg.

Fagbladet 4/2008 < 27

AKTUELT

Kreativt i Kristiansand

Det var ei dør i veggen Hermann Albert, rådgiver i Seksjon helse og sosial, med hovedansvar for Kreativ omsorg, har også et bestemt inntrykk av at den fjerde konferansen har vært en minst like stor suksess som de foregående.

De to hundre tilreisende fikk rikelig med faglig og kulturelt påfyll. Turen til Spesialsykehuset for rehabilitering var ikke bare interessant. Deltakerne fikk også servering i Hundremeter-skogen og en saksofonkonsert etterfulgt av musikerens egen historie. For Tore Ljøkjel møtte veggen.

INSPIRERT: – Det handler om å bry seg. Og i løpet av sommeren har VI planer om å arrangere ei livsgledeuke i Vågan, sier Kristin Larsen, Marie Vagl, Karin Johnsen, Heidi Madsen, Astrid Eliassen, Bente Svartsund og Siv Johnsen.

– Men så fant jeg ut at det var ei dør i den veggen, fortalte han.

Døra ut til en ny livsfase var for ham musikken. Og han tror vi alle kan finne en ny retning hvis livet ikke kjennes godt. Han har en optimistisk tro på at vi alle kan grave fram og utvikle nye egenskaper og evner.

Dans og livsglede Alle innlederne, fra 14 år gamle Ola Schrøder Røyset til den rutinerte Marte Meo-veilederen Marianne Munch, sørget for både

Hentet hjem sølv Det norske vinnerlaget i helsefag har nylig vært i Emiratene sammen med dommer Berit Bekkevold.

Hjelpepleier Berit Bekkevold reiste i mars til De forente arabiske emirater for å være sjefdommer i helsefag. Dette var den første nasjonale konkurranse i WorldSkills i Emiratene.

28 < Fagbladet 4/2008

Siden det ikke var så mange lag med denne første gangen, fikk jeg ta med Ina-Christine Jevnheim og Marit Håland Vestheim, forteller hun.

De to norgesmestrene konkurrerte med sjukepleiere siden landet ikke har noen utdanning for helsefagarbeidere.

Første dag var oppgaven å ta seg av en pasient med nyoppda-

humoristiske og overraskende framføringer. Livsglede for eldre, som har sitt utspring blant sjukepleierstudentene i Kristiansand, og Forbundet Seniordans i Norge, satte sitt preg på den ene kvelden deltakerne var samlet.

– Sittedans passer perfekt på aktivitetssenteret hvor jeg arbeider, mener Marie Vagle.

Hun og hennes kolleger fra Vågan ble inspirert til å skape mer aktivitet og til å bruke uteområdene mer.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

get diabetes. Den andre dagen skulle de hjelpe to søstrer som begge hadde falt hjemme. Den ene gikk på krykker, den andre med gåramme. En av dem var begynnende dement, glemte å spise og hadde gått ned i vekt.

Det norske laget kom på andreplass.

Tekst: WENCHE SKORBAKK

NY DIABETIKER: Marit Håland Vestrheim veileder pasient i fotstell.

Arbeidstilsynet Nord-Norge skal gjennomføre tilsyn ved om lag 70 sjukehjem i de tre nordligste fylkene. Første tilsynsrunde er planlagt ferdig tidlig i høst.

Arbeidstilsynet vil undersøke om ledelsen ved hvert enkelt sjukehjem arbeider systematisk for å utvikle et godt arbeidsmiljø. De vil blant annet kartlegge rutiner for å følge opp sjukefravær, se om de har en vernetjeneste som fungerer og om de har et fysisk arbeidsmiljø som ikke påfører de ansatte uheldige belastninger.

Tilsynene skal videre avdekke om de ansatte er sikret nødvendig opplæring for å kunne gjøre jobben sin og om de får muligheter til faglig utvikling. Dessuten skal Arbeidstilsynet se om det er samsvar mellom oppgaver og bemanning.

KAS

Ung omsorg 40 ungdommer mellom 16 og 18 år får i år sommerjobb innen helse og velferd i Trondheim.

– Vi ønsker å vise ungdom hvor givende det kan være å jobbe i eldreomsorgen. Vi tenker rekruttering på lang sikt, sier Tor Åm, kommunaldirektør for helse og velferd.

KAS

Foto: Berit Bekkevold

– Fantastisk lærerikt og inspirerende, er den umiddelbare kommentaren til konferansen fra Marie Vagle, en av De syv søstre fra Vågan. Det er nemlig det de kaller seg etter noen timer på Kreativ omsorg 2008. For de er ikke så lite stolte over at en liten kommune i Nordland har sett seg i stand til å sende hele sju ansatte på et todagers seminar i Kristiansand.

Foto: Edle Eidbo-Hansen

To hundre deltakere fikk med seg to dagers surfing fra høydepunkt til høydepunkt. Sju av de to hundre kom fra Vågan kommune i Lofoten.

Sjekker sjukehjem

AKTUELT

Best på arbeidsmiljø De 26 ansatte ved hjemmetjenesten i Brevik fikk nylig Porsgrunn kommunes miljøpris på 50.000 kroner.

Enheten har drevet et systematisk HMS-arbeid som i løpet av ett år har resultert i en nedgang i sjukefraværet på ti prosent.

Virksomhetsleder Tove Gerner sier til Porsgrunn Dagblad at enheten preges av at de ansatte er en

sammensveiset gjeng, og at de har liten gjennomtrekk.

Annette Rød og Janne Katarina Dalen peker også på sammenhengen mellom godt arbeidsmiljø og lavt fravær.

– Vi ler mye, og samarbeidet fungerer utmerket, forteller de til lokalavisen.

KAS

Kvalsund betaler

FORNØYD: Hjemmetjenesten i Brevik får positive tilbakemeldinger fra brukerne og 50.000 kroner fra Porsgrunn kommune.

Ansatte uten formell utdanning i Kvalsund kommune i Finnmark får dekket utgiftene til fagutdanning.

– Vi gir permisjon med lønn, stipend og vi dekker kursutgiftene for våre ansatte, sier personalrådgiver Rita Dreyer, i til Finnmark Dagblad.

Det vi bidrar med, får vi tilbake mange ganger på lang sikt.

– Kommunen får mer kompetente medarbeidere, og det blir lettere å beholder dem.

KAS

Varsku om overgrep

Dobbelt så mange hjelpepleiere På danske og finske sykehus er sjansen for å møte en hjelpepleier nesten dobbelt så stor som på norske sykehus. Spekter har kastet blikket på profesjonsgrensene i våre naboland.

– Andelen hjelpepleiere ved danske og finske sykehus er bortimot dobbelt så høy som den er på norske sykehus, sier Lars Erik Flatø, direktør for samfunnskontakt i Spekter.

– Et annet særtrekk er at personelltettheten på sykehusene sett i forhold til befolkningen, er betydelig høyere i Norge enn i de andre landene. Dette gjelder særlig leger og sykepleiere, sier han.

Flatø understreker at det er altfor tidlig å trekke bastante konklusjoner av funnene så langt, men fastslår at ulikhetene ikke lar seg forklare ut fra strukturelle forskjeller mellom Norge og de andre landene. Derfor vil Spekter gå videre i materialet, med spesielt blikk på profesjonsfordelingen på sykehusene.

– Vi tror at mye av løsningen på bemanningsproblemene ligger i en bedre organisering av yrkesgruppene i sykehusene, sier Flatø.

Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad, imøteser Spekters videre utredning om temaet: – Vi ser en systematisk utstøting

av grupper med utdanning fra videregående skoles nivå. Slik kaster sykehusene ut kompetanse, og det er tragisk å se på at dette skjer uten at noen griper inn. I departementet henviser de til at det er opp til helseforetakene å prioritere bruken av personalet, og her blir dette delegert til avdelingsnivå. Der sitter sykepleieren, og de vil ha mer til sin egen profesjon, sier seksjonslederen.

– Når Spekter nå tar til orde for en kritisk gjennomgang av arbeidsfordeling mellom profesjonene i sykehusene, synes vi dette er et positivt initiativ, sier Kjellfrid T. Blakstad.

Gro Hillestad Thune er ute med bok om overgrep innen psykiatrien.

– Eg har ikkje samvit til å halde dette for meg sjølv, seier ho til Dag og Tid. Hillestad Thune er advokat og tidlegare medlem i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Ho understrekjer at boka ikkje må lesast som ein dom over norsk psykiatri generelt.

– Eg presenterer unnataka, seier ho og legg til at ho ynskjer å syne at det vert gjort overgrep som er så alvorlege at dei strir mot norsk lov.

KAS

Bevegelse fra hjertet Pilotprosjektet Bevegelse fra hjertet har fått økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er Kirkens Bymisjon som sammen med to bevegelsesveiledere fra Den norske Balletthøyskolen, som skal gjennomføre prosjektet ved to sjukehjem i Oslo i år.

Gjennom bevegelse fra hjertet skal ansatte, pårørende og frivillige lære å bruke bevegelse som metode i omsorgen for mennesker med demens. KAS

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 4/2008 < 29

Vil fortsatt ha lange vakter I Modum arbeider åtte personlige assistenter og en bruker for å få dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

Fagforbundet har mange hensyn å ta og mener det ikke er nødvendig med unntak.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: INGVILD STEGANE

Aslak O. Dahlen (69) i Modum, Buskerud, er hardt rammet av cerebral parese. Siden hans mor døde i 1996, har han hatt åtte personlige assistenter. Disse har gått i en turnus som Arbeidstilsynet årlig ga dispensasjon til fram til 2006. Siden er arbeidsmiljøloven endret, og dispensasjonsretten er i dette tilfellet overført til Fagforbundet. Forbundet vil ikke gi dispensasjon til den turnusen som tidligere ble fulgt.

– Vi arbeidet annenhver uke. Den vakta som krevde dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, gikk fra fredag

DERFOR VIL IKKE KOMPETANSESENTERET GI DISPENSASJON: • Kommunens fagansvarlige har ingen faglige grunner for at det bør gis dispensasjon.

• Arbeidstilsynet har tidligere anbefalt å redusere helgevaktenes lengde.

• Det er lagt til rette med timebank slik at brukerens sosiale behov skal kunne tilfredsstilles.

30 < Fagbladet 4/2008

kveld klokka 19 til mandag morgen klokka 5. Men vi hadde fri tre timer både lørdag og søndag, forteller Anne Grethe Grøsland.

Grøsland har vært personlig assistent for Dahlen i åtte år. Sammen med sine sju kolleger, Dahlen selv og hans venn og støttespiller Ole Martin Kristiansen har Grøsland arbeidet for å beholde denne turnusen. Men Fagforbundets kompetansesenter på Østlandet og Modum kommune er blitt enige om en turnus som følger arbeidsmiljøloven.

– Enigheten eksisterer bare mellom kommunen og forbundet. Verken bruker eller de ansatte er enige, sier Kristiansen. Han finner det underlig at de ansatte ikke ble kontaktet og hørt forut for inngåelse av en enighetsprotokoll som berører dem så sterkt.

En aktiv mann

Både Aslak og de ansatte ønsker den tidligere turnusen tilbake. Den største fordelen er ifølge Ole Martin Kristiansen at den tidligere turnusen ga Aslak mulighet til livsutfoldelse.

– Aslak kan verken spise eller drikke ved egen hjelp. Men han har egen bil. Han og assistenten reiser gjerne en tur på fjellet, på hotell og dansegalla. Det kunne han gjøre med den gamle turnusen. Nå blir helga delt opp i sju vakter, og det blir umulig for ham å leve et aktivt liv.

– For oss ansatte er det også den beste løsningen, sier Grøsland. Hun har så lang reisevei at hun nå sover på jobb uten betaling mellom vaktene i helgen mens hun tidligere fikk betalt for sine hvilende vakter som gikk fra klokka 23 til klokka 5 tre netter i uka.

Støtte i Stortinget

Grøsland forteller at Aslak Dahlen, Ole Martin Kristiansen og noen av de ansatte har hatt et møte med leder for

Stortingets Arbeids- og sosialkomité, Karin Andersen (SV), og regjeringens skyggeordfører i saken, Per Rune Henriksen (Ap). Der fikk de vite at Aslaks turnus var en del av grunnlaget stortingskomiteen brukte da arbeidsmiljøloven ble endret 1. januar 2007.

Lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert muligheten for å gi dispensasjon. De bekrefter at turnusen i Modum falt innenfor loven.

Mange hensyn

Arne Sveen, leder ved Fagforbundets kompetansesenter, er uenig med de åtte assistentene.

– Vi har hovedsakelig lagt vekt på at de faglig ansvarlige i kommunen ikke mener det er nødvendig å gi dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for å gi brukeren et godt nok tilbud, sier han.

– Hva betyr det at alle ansatte og brukeren mener det er best?

– Det er ikke noe nytt at ansatte i spesielle situasjoner ønsker lange vakter. Noe av vår oppgave er å ikke utvanne avtaler og arbeidsmiljøloven, sier Sveen.

– Betyr det noe at Fagforbundets medlemmer var mer fornøyd med sin tidligere turnus?

– Det betyr noe. Vi prøver så langt rå er å etterkomme medlemmenes ønsker, men vi må ha øynene på flere ting samtidig, sier Sveen.

– Vi må sette ned foten

Gerd Kristiansen, nestleder i Fagforbundet, skjønner godt hvorfor kompetansesenteret har valgt å ikke gi dispensasjon i denne saken.

– Det kan ikke være sånn at de

ansatte i kommunene må finne seg i dårlig betalte hvilende vakter annenhver helg. Vi kan heller ikke akseptere at de skal være på jobb flere dager i strekk, sier hun.

– Av og til er det vi som må sette ned foten for at folk ikke skal jobbe helsa av seg, eller jobbe så mye at det går ut over familielivet. De som arbeider så tett på brukeren som i dette eksempelet, strekker seg ofte altfor langt. Da må vi prøve å beskytte dem.

Kristiansen understreker at vi har arbeidsmiljøloven for å beskytte arbeidstakerne, og at det har tatt år å bygge den opp slik den er i dag.

– I tillegg er det slik at dersom vi ikke er stramme i forhold til å innvilge dispensasjoner, møter vi argumentene om utvanning av tariffbestemmelsene om arbeidstid i tariffoppgjørene.

SLITEN: – Aslak er sliten etter to års kamp for å beholde den gamle turnusen, sier Ole Martin Kristiansen.

Fagbladet 4/2008 < 31

Øyeblikk av lykke Lykken er å senke en frostmarga kropp ned i et godt og varmt badevann. Hver uke får om lag ti pasienter ved Stokka sykehjem i Stavanger oppleve en drøy time på spa-rommet sammen med hjelpepleier Wenche Heske Edland.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: HÅKON VOLD

En drøm er gått i oppfyllelse. Wenche Heske Edland, hjelpepleier på Stokka sykehjem, Undervisningssykehjem i Stavanger, har i mange år ønsket å gi pasientene et spa-tilbud. Hun har tatt flere kurs i hudpleie og manikyr, og har i mange år arrangert salgskvelder for velværeprodukter hjemme.

En ildsjel

– For fire år siden sa jeg til daglig leder at jeg gjerne ville innrede et spa32 < Fagbladet 4/2008

rom for pasientene våre. Jeg syns de fortjener det, og jeg ville gjerne kombinere de to utdanningene jeg har, forteller Heske Edland.

Og May Liss Sivertsen, daglig leder ved sjukehjemmet, ville gjerne opprette et slikt tilbud. Men det var først i mars 2007 hun kunne gi klarsignal til Heske Edland. En dag sa hun «sett i gang», og etter to måneder med god hjelp av husøkonomen Vigdis Kristensen, kunne hun ta imot

sin første pasient i et nyinnredet sparom. Utpå høsten ble virksomheten utvidet til to hele dager i uka, og nå får 10–12 pasienter hver uke tilbud om bad, manikyr og hudpleie hvis de ønsker det.

May Liss Sivertsen er veldig glad for at Wenche Heske Edland har fått i stand dette tilbudet til pasientene.

– Dette hadde ikke vært mulig uten en ildsjel som Wenche, sier hun.

Daglig leder skulle gjerne utvidet

UTSIKT: Wenche Heske Edland har lagt vekt på at pasienten har mye pent å se på når han eller hun ligger i badekaret.

tene bader. Vi besøker derfor sparommet uten pasienter i karet. Men Borghild Johansson (91) syns det er i orden at vi overværer manikyrbehandlingen hun får etter badet.

– Pasienten ligger gjerne tre kvarter i vannet som holder om lag 40 grader, forteller Heske Edland.

– Da står jeg ved siden av og holder ham eller henne i hånda. Etterpå tilbyr jeg manikyr og hudpleie. Pleierne på avdelingene skal klippe og rense neglene, men det blir ikke alltid tid til det. Jeg renser og klipper neglene og klipper og skyver neglebåndene. I tillegg smører jeg hender og negler inn med nærende krem.

– Er det godt? spør hun Borghild Johansson. Den gamle nikker tilbake.

Og forteller at hun brukte neglelakk av og til da hun var yngre.

De pasientene som ønsker det, blir sminket og får neglene lakket. Alle damene får også en dæsj av en gammeldags parfymeflaske før de går.

< SKAL DOKUMENTERE

Stokka sykehjem er Undervisingssykehjem i Helse Stavanger, med Ingelin Testad som leder av seksjon for fag og forskning. Hovedhensikten med undervisningssykehjem er å drive fag- og forskningsarbeid innen eldreomsorg.

– Spa-tilbudet blir ett av våre forskningsprosjekt hvor vi vil gjennomføre en systematisk kartlegging og dokumentasjon av effektene av spa-behandling, opplyser Testad.

Og alle valg ved innredning, musikk og dufter er veloverveide.

– Musikken er terapeutisk, og skapt for å virke avslappende. Oljen er tilsatt lavendel, det virker også beroligende.

Roseduften gir de gamle assosiasjoner til sine egne hager. Og så har jeg oppi litt mandelolje som gir ekstra fuktighet og mykhet til huden, forteller Heske Edland.

Latter og gråt

Ro og velbehag

tilbudet ytterligere, og ser ikke bort fra at de får det til etter hvert. Men hun legger til at en utvidelse av spa-tilbudet er helt avhengig av at de får tak i rette person med kompetanse på området.

Verner etikken

Wenche Heske Edland understreker også at ikke alle passer til å serve pasientene på denne måten. Her inne er de ekstra sårbare, og tjenesteyteren må være følsom for signaler fra pasienter som for eksempel ikke lenger behersker språket.

Hjelpepleieren verner om etikken og atmosfæren på spa-rommet. Når en av pasientene har time, henger hun et ikke forstyrr-skilt på døra.

Ingen slipper inn når en av pasien-

Pulsen synker ned til et behagelig nivå når du trår inn i spa-rommet. Veggene er malt i rolig hvitt, gardinene går i de samme toner. Likeså bildet av det gamle treet som fremdeles lever nær havet et sted. Den ene veggen er delvis dekket av hyller. Her brenner 40 talglys og sprer et varmt lys over hele rommet. Badekaret fylles, og det rennende vannet blir akkompagnert av stille instrumentalmusikk. Vannet i karet blandes med oljer, og rommet fylles av behagelige dufter.

Alt ligger til rette for fornemmelse av velbehag etter hvert som sansene vekkes for å ta imot duften av lavendel og roser, det varme lyset og den beroligende musikken.

– Denne stemninga vil jeg ta vare på. Det må være harmonisk og godt å komme inn hit, sier Heske Edland.

Pasientene blir heist opp i badekaret.

Her ligger de med et håndkle i nakken og ett over seg. For at de ikke skal flyte opp, blir de festet med et lett belte.

– Når pasientene ligger i det varme vannet, vil jeg helst at de er i nesten sovemodus, sier Heske Edland.

– Da slapper de av og kan ta imot den deilige opplevelsen det varme vannet og rommet kan gi. Når de tar imot, kan opplevelsen her gi øyeblikk av lykke.

– Her er mye lett og god stemning, latter og sang, men også gråt.

Det hjelpepleieren ikke var forberedt på, var at hun også ville fungere som container.

– Når de slapper godt av, kommer alt fram; traumer fra krigsårene, gamle kjærlighetssorger, manglende livsglede og mange andre sorger og tap.

< Fagbladet 4/2008 < 33

INGEN STOPPEKLOKKE: På sparommet tar de den tida de har behov for til både stell og prat.

Så nå har Wenche Heske Edland begynt å lese psykologi.

– Jeg må det. Jeg får så mye påfyll her at jeg må lære meg å håndtere det.

Jeg kan ikke ta med meg alt hjem. Da ville jeg ikke blitt gammel her.

Det er heller ingen ulempe å øke kompetansen enda mer på akkurat det å ta imot.

– Jeg er veldig bevisst på at jeg kan lytte, men ikke behandle. Jeg er ingen terapeut, og ser heller ikke for meg at jeg vil bli det.

PENE NEGLER: – Rene negler er viktig for hygienen, og jeg tar meg god tid for at pasienten skal komme ut herfra med velstelte hender, sier Wenche Heske Edland.

knapt fikk sove på tross av store doser smertestillende. Hun levde rett og slett i et smertehelvete som vi andre ikke kan forestille oss. Pleierne ville gjerne at hun skulle komme hit for å se om det kunne hjelpe. Første gangen hun sank ned i vannet, stirret hun bare vantro på meg. For smertene forlot kroppen. Det var en fantastisk opplevelse for både meg og henne. Da jeg gikk innom henne sju timer seinere, satt hun fremdeles og strålte som ei sol. Hun hadde ikke vært så bra på lenge.

Lindrer smerter

Heske Edland syns det er altfor mye stoppeklokke i eldreomsorgen.

– Det er det absolutt ikke hos meg, sier hun med tyngde.

Gratis tilbud Pasientene betaler ikke noe for å bade på spa-rommet ved Stokka sykehjem. De som ønsker manikyr, betaler 50 kroner til dekning av utstyr og forbruksartikler.

Wenche Heske Edland arbeider 50 prosent på spa-rommet og 50 prosent på en av sjukehjemmets sju avdelinger.

34 < Fagbladet 4/2008

Hjelpepleieren er overbevist om at opplevelsen av fullstendig ro og en-tilen kontakt i halvannen time, ikke bare gjør godt, men også virker helende.

God tid, god atmosfære og varmt vann kan både lindre smerter og dempe uro.

– Vandrere er for eksempel mye roligere enn ellers de dagene de har vært her, forteller hun.

Dessverre har hun ikke timer nok til at pasientene kan komme ukentlig.

Men i sjeldne tilfeller gjør hun unntak og gir en pasient en time i uka over en periode.

– Vi hadde en kreftpasient med så store smerter i hele kroppen at hun

Ikke alle vil

En del av de gamle vegrer seg mot å bade. Et par pasienter har ikke latt seg overtale. Et par pasienter har forsøkt, men vil ikke gjøre det om igjen.

– Når pleierne mener at en pasient vil ha godt av å komme hit, men pasienten ikke vil oppi karet, kommer pasient og pleier sammen, forteller Heske Edland.

Da setter hun seg ned og prøver å få kontakt og motivere pasienten.

– Vi bruker aldri tvang. Som regel oppnår jeg tillit, og pasienten blir trygg på meg. Da går de med på å prøve. Og når de først har kommet seg oppi karet, da er det gjort.

KURS K U R S I FA G F O R B U N D E T

Nyhet

Fagforbundet Hordaland, Seksjon helse og sosial inviterer til fagdag

Vil du bli

helsefagarbeider?

Med praksis og nettstudier kan du bli helsefagarbeider via NKS. Kurset tar deg gjennom pensum ved hjelp av bøker, veiledningstekster, videoer og øvingsoppgaver.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?

Du kan velge mellom psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle er off. godkjente som fagskoleutdanninger av NOKUT.

I Etikk, kommunikasjon og egenomsorg Tid og sted: Auditoriet Haraldsplass sjukehus tirsdag 10. juni kl 10.30

I «Etikk mellom ideal og virkelighet» Helge Alsaker Solheim er cand. theol fra Universitetet i Oslo og master of management fra BI, jobber som sykehusprest på Haraldsplass Diakonale Sykehus og er leder for Klinisk Etikk-komité samme sted.

I «Livet før døden»

Anne Marthe Ulvik er cand. theol fra Universitetet i Oslo, jobber som sykehusprest på Haraldsplass Diakonale Sykehus, med særlig ansvar for Sunniva klinikk.

I «Omsorg for omsorgsarbeideren» Cecilie Thorsen er spesialist i klinisk psykologi og spesialist i arbeid med avhengighetsvansker. Hun har bred erfaring med kurs og foredragsvirksomhet innen relasjonsutvikling, kommunikasjon og samlivsfeltet. Ved Senter for Livsmestring arbeider hun bla med forebyggende virksomhet og helsefremmende tiltak.

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil www.nks.no

Målgruppe: Medarbeidere og mellomledere i alle typer organisasjoner

http://

Pris: Gratis for medlemmer. Kr 500,for ikke-medlemmer Påmeldingsfrist: 27. mai Påmelding: http://www.kurs-hordaland.no eller tlf. 55 59 48 40

www.fagbladet.no • Dagklasser

• Kveldsklasser

KURSTILBUD

• Fjernundervisning

• Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Farmasitekniker • Hudpleier • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 4/2008 < 35

Der eldre hjelper eldre Pensjonistene ved Skiptvet Frivillighetssentral har skjønt at de er en ressurs også på eldre dager.

Tekst: SUSANNE LUND JOHANSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Kjøkkenet til frivillighetssentralen fylles med herlig vaffellukt. Else Sandaker er godt i gang med å steke fem liter røre, og langbordet er dekket med stråmalt servise. Om kort tid kommer stavganggruppa tilbake fra en frossen skogstur, og da skal de få vafler og kaffe å kose seg med. Også flere andre eldre, en del fra sykehjem og trygdeboliger, kommer hit hver tirsdag klokken elleve. Istedenfor å sitte alene hjemme hver for seg, møtes de for å bidra i det frivillige arbeidet eller benytte seg av tilbudet.

Og tilbudet er bredt og åpent for alle. På mandager er det veving hele dagen, på onsdager er det strikkekafé. < FRIVILLIGHETSSENTRALER

• Skal være kontaktpunkt for mennesker, foreninger, lag og det offentlige.

• Skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta i frivillig arbeid.

• Det er rundt 290 frivillighetssentraler i Norge.

• Den frivillige innsatsen (lag, organisasjoner, frivillighetssentraler og liknende) tilsvarer 115.000 årsverk.

• Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for frivillighet, og 26 nye sentraler ble opprettet i 2007 i tråd med dette.

36 < Fagbladet 4/2008

Sentralen har kontinuerlig et prosjekt som heter Prosjekt åttiåringer, hvor eldre får informasjon om fallulykker, brannvern og hjelpemidler til dagliglivet. Med jevne mellomrom holdes dessuten ulike kurs, som for eksempel kurs i mobilbruk for eldre. Og på tirsdager har stavganggruppa fast formiddagstur.

Sightseeing i skogen

Elleve ivrige pensjonister med staver strener over frossen åker og inn i Østfolds granskog. De går som regel i en times tid. Hver gang har de avstemning om hvor de skal gå, og i dag skal de se på gamle husmannsplasser og hytter i marka.

– Det blir skikkelig sightseeing dette, sier turgåer Elsa Olufsen idet de går inn i Gjerstad skog. Gjengen begynte med stavgangen for fire år siden, på initiativ fra frivillighetssentralen og pensjonistforeningen. Noen har kommet og gått, men de fleste har vært med siden starten.

Sommerlig utflukt

Varm vaffellukt ønsker stavganggruppa velkommen tilbake i sentralens kafé en time senere. Brukerne betaler femten kroner for kaffe og vafler, og inntektene går til å arran-

FRIVILLIG: Daglig leder Berit Kvisler tar godt vare på Arnt Svartedal (89) som hver torsdag sørger for at 29 eldre får tilkjørt varm mat.

gere en utflukt hver sommer. Sentralen får også inntekter til utflukten ved å arrangere bingo på tirsdager etter kaffeslabberaset.

Sist sommer gikk turen til et lysstøperi i Moss. Året før var de i Rottneros park i Värmland i Sverige.

– Det er jo mange som skulle ønske at vi kunne sitte ned litt.

Arnt får kjøregodtgjørelse av kommunen – tre kroner per kilometer.

Utover dette jobber han og holder bilen gratis.

Meningsfull arbeidsdag

Lavbudsjettsbingo

Bingoen foregår i enkle former. Daglig leder Berit Kvisler sitter ved et bord midt i rommet og snurrer på en trommel som plukker ut tallene. Freden senker seg i lokalet mens deltakerne markerer på kupongene sine.

Premiene er husholdningsprodukter som kjøkkenhåndklær, såpe, lyspærer og skuresvamper. Deltakelsen skyldes heller ønske om sosialt samvær og å støtte opp om frivillighetssentralen, enn å vinne store gevinster.

Still going strong

95 år gamle Margit Måleng stikker av med førstepremien. Hun er en trofast tilhenger av tirsdags-kafeen, og benytter seg for øvrig av tilbudet om å få tilkjørt middag fra sentralen. Klokken tre alle hverdager kjører en frivillig ut varm mat til de eldre i bygda, også på helligdager som faller på hverdager. Arnt Svartedal er en av de ti som sørger for dette. I en alder av 89 år kjører han hver torsdag ut middag til Margit og 28 andre eldre. Ruta tar nesten tre timer i den spredt befolkede bygda.

– Så lenge jeg kommer meg rundt med maten mens den er varm, er det ingen grunn til å slutte. Det er artig å kunne gjøre nytte for seg, sier han.

Arnt synes imidlertid det er synd at han ikke har noe særlig tid til å prate med dem han kommer til.

Daglig leder Berit Kvisler er medlem av Fagforbundet, og den eneste ved sentralen som er ansatt og lønnet.

Berit jobbet i 15 år som renholder, før hun tok jobben på den nystartede frivillighetssentralen for sju år siden.

Hun har hodet fullt av planer for framtidige prosjekter. For eksempel prosjektet En å spise med, hvor eldre får nettopp det som Arnt og de andre matkjørerne ikke har tid; en som sitter ned og spiser middag med dem. Jevnlige brannøvelser hvor eldre lærer å bruke brannslokkingsapparat er en annen idé. Et prosjekt for gjenbruk av møbler en tredje.

– Det er moro å drive med dette. Du får aldri to dager som er like, sier hun.

Berit forklarer at hun prøver å huke tak i alle som trenger hjelp til å bygge et nettverk. Og om ikke alle hennes prosjekter lar seg gjennomføre, lykkes hun i alle fall med å skape møter mellom mennesker, og hjelpe dem med å hjelpe hverandre.

SPREK GJENG: I fire år har pensjonistene tatt vare på både kropp og sjel ved å gå stavgang og gjenoppdage gamle tomter.

Fagbladet 4/2008 < 37

–Bruk sjarmen som våpen Mange av Fagforbundets medlemmer blir utsatt for vold og trusler på arbeidsplassene sine. – Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot bråkmakerne, er rådet fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

38 < Fagbladet 4/2008

TRYGT: Legevakten i Oslo har systemer og personell for å håndtere truende personer.

– Det er ikke så skummelt å jobbe i resepsjonen som det kanskje kan høres ut som, sier hjelpepleier Bente Schjeldrupsen.

Vold mot offentlig tjenestemann Vold mot offentlig ansatte som gjør en tjenestehandling, straffes strengt, og det gir automatisk ubetinget fengsel. Både Olav Reseland og Maren Eline Kleiven oppfordrer alle til å anmelde vold og trusler de blir utsatt for, i tillegg til å skrive avviksmeldinger. De understreker at det er viktig å legge vekt på at de utførte en tjenestehandling i anmeldelsen.

Legevakten i Oslo må ta imot og forholde seg til mennesker med alt fra store psykiske problemer til en forstuet arm. Hjelpepleier Bente Schjelderupsen er en av dem som møter pasientene først. Når hun har vakt i resepsjonen, er jobben hennes å

avklare situasjonen, forklare hva som skal skje og sluse pasientene videre i systemet slik at de får den hjelpen de trenger.

– Spesielt på kvelder og netter kan folk være ruset og fulle, men jeg har egentlig aldri vært utsatt for episoder som jeg har opplevd som direkte truende, sier hun.

– Mitt inntrykk er at de aller fleste situasjoner løser seg hvis du behandler folk med forståelse og respekt.

Godt humør hjelper også – hvis du bruker humoren med fornuft.

– Mange som kommer hit er engstelige, enten fordi de er syke selv, eller fordi de har med seg syke pårørende.

Ofte opplever de ventetiden før de får behandling som lang, og det er i slike situasjoner vi må bruke vår menneskekunnskap og erfaring på å roe dem ned, sier hun.

Legevakten har egne sikkerhetsvakter, og Schjelderupsen sier de gjør at hun føler seg trygg når hun har vakter i resepsjonen.

– Vi er jo definert som et sted som skal kunne håndtere utagerende og ustabile mennesker. Derfor har vi systemer og spesialpersonell for nettopp slike situasjoner. Det kan nok høres mer skummelt ut å jobbe her som hjelpepleier enn hva som faktisk er tilfelle, sier Bente Schjelderupsen.

Trygghetsfølelse

Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen mener det er viktig å forsøke å snu en negativ opplevelse

til noe positivt. De foreleste på et kurs om vold og trusler som Fagforbundet Oslo arrangerte. Kurset hadde samlet deltakere fra mange forskjellige yrkesgrupper, fra trafikkbetjenter til ansatte på sosialkontor. Felles for deltakerne var at de ønsket å vite mer om hvordan de skulle håndtere vanskelige og truende situasjoner, og ikke minst hvordan det er mulig å forebygge at brukere og klienter blir truende og voldelige.

– Det er viktig å ha rutiner på hvordan eventuelle konfliktsituasjoner skal håndteres. Det er også viktig å bruke tid på å evaluere episoder, slik at rutinene hele tiden forbedres, sier Reseland og Kleiven.

– Bruk avviksmeldinger aktivt.

Dokumentasjon og rutiner gir de ansatte en trygghetsfølelse som gjør at de kan mestre vanskeligere situasjoner mye bedre enn de klarer hvis de framstår som usikre.

Skal vinne situasjonen

Hovedtyngden av kurset handlet om å redusere muligheten for konflikter eller farlige situasjoner.

– Nesten alle løsninger handler om kommunikasjon. Hvis du klarer å vise at du har respekt for et annet menneske, og at du forsøker å sette deg inn i hans eller hennes situasjon, så vil du klare å håndtere det meste, sier Olav Reseland.

– Bruk sjarmen, det er ikke galt å flørte litt. Maren Eline Kleiven definerer en god flørter som en person som

< Fagbladet 4/2008 < 39

TÅLMODIGHET OG RESPEKT: – Hvis du viser at du forsøker å sette deg inn i andres situasjon, vil du klare å håndtere mange vanskelige situasjoner, mener Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.

får andre til å føle seg trygge og sjarmerende.

– Folk som opptrer aggressivt og truende, er gjerne ofte selv redde og sinte. Hvis du klarer å få dem til å føle seg tryggere, vil de som regel roe seg – i alle fall såpass at det går an å snakke fornuftig sammen, og da er du allerede kommet langt i å løse situasjonen.

– Prøv å være til stede i situasjonen, bruk litt tid, og gi gjerne et kompliment til den andre. Det finnes alltid noe pent du kan si til en annen. Men husk: Det må være ærlig. Du blir fort avslørt hvis du har sagt noe du ikke mener, sier Kleiven.

– Humor kan også være et middel som får folk til å slappe av og roe seg ned. Men si for all del ikke noe som

kan virke respektløst eller sårende. Da har du gjort det ti ganger verre for deg selv.

– Min hovedregel er at du skal behandle folk slik du ønsker at dine nærmeste skal bli behandlet av andre.

Du skal vinne situasjonen, ikke diskusjonen, sier Kleiven.

Ikke lov mer enn du kan holde

– Du kan ikke både snakke og lytte på en gang. En som snakker hele tiden er ofte en dårlig lytter, mener Olav Reseland.

– Gi heller folk litt tid, slik at de får tømt seg. Vis at du hører etter og er interessert i det de sier. Da forsvinner ofte mye av aggresjonen de har bygget opp.

– Samtidig er det viktig å være tydelig. Det er din jobb å forsøke å oppklare vrangforestillinger eller misforståelser. Lov aldri mer enn du har mulighet til å holde. Det finnes ikke noe så frustrerende som å få beskjed om noe som etterpå viser seg ikke å være riktig. Da har du bare skaffet deg et enda større problem, sier Reseland.

Han anbefaler også at du gir informasjon om videre saksgang, eller hjelper folk videre i systemet med saken ved å fortelle dem hvordan de skal gå fram. Hvis det er mulig, bør du avslutte samtalen på en hyggelig måte, gjerne med et håndtrykk eller liknende.

Bente Schjelderupsen mener kurset var nyttig, selv om hun kjente en del av rådene fra før, og har samlet en god del erfaring gjennom en lang yrkeskarriere.

– Men kurset fikk meg til å systematisere mange av erfaringene mine, og det var svært nyttig, sier hun.

Gode råd om vanskelige møter Kontaktetablering: • Forsøk å framstå som trygg og en folk kan ha tillit til.

• Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold som kan ha betydning for hva du sier.

• Presenter deg ordentlig.

• Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det.

Møtet: • Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde.

• Forklar hva som skal skje.

• Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk.

• Ha øyekontakt uten å stirre.

40 < Fagbladet 4/2008

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og er ikke noe stort og omfattende problem, men det vis at du er interessert.

• Det kan det løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat.

Avslutning: • Tilstreb et godt sisteinntrykk.

• Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles.

• Gi informasjon om videre behandling.

• Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut.

• Avslutt med et håndtrykk.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Enige om sosiale bestemmelser Alle ansatte i landets helseforetak beholder sin pensjonsordning fram til 2010. Gravide med risikofylt arbeid får utvidet rett til lønnet permisjon. Et nytt utvalg skal kartlegge og vurdere erstatning for yrkesskade når ansatte blir utsatt for vold.

BEDRE SIKRET: Forhandlingene om sosiale bestemmelser i Spekter-Helse har gitt blant annet gravide ansatte utvidete rettigheter.

Dette er klart etter at forhandlingene om de sosiale bestemmelsene i SpekterHelse ble avsluttet.

Det er enighet om å fryse bestemmelsene om pensjonsforhold som de ansatte har i dag. Partene avventer hva som skjer videre med avtalefestet pensjon (AFP) og eventuelt tjenestepensjonene i stats- og

Nei til privat omsorg Både Fagforbundet og Sykepleierforbundet rister på hodet av Høyre-forslaget om å satse mer på privatpraktiserende sykepleiere og hjelpepleiere for å få opp lønnsnivået.

Det er Høyres kvinnepolitiske leder, Linda Cathrine Hofstad Helleland, som tar til orde for privatpraktiserende sykepleiere og hjelpepleiere.

I boka «Et samfunn med mangfold og maktspredning», argumenterer hun med at dette vil øke konkurransen og dermed få opp lønnsnivået i omsorgsyrkene.

– Den rødgrønne regjeringen sitter og ser på at kvinner blir satt utenfor ved at kommunene ikke åpner for private tjenester. Samtidig har leger og tannleger alltid hatt muligheten til å drive privat praksis, sier Høyre-politikeren.

Ingen av de største fagforbundene i omsorgssektoren har noen

tro på Høyre-politikerens oppskrift for likelønn: – Det viktigste er å ha gode offentlige tjenester som alle kan benytte seg av. Med et privat system kan vi forestille oss at økonomien din avgjør om du har råd til helsetjenester, sier leder Kjellfrid T. Blakstad i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, i en kommentar til VG. – Konkurransen er der allerede.

Vi mangler vanvittig mye helsepersonell i årene som kommer.

Også Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet vender tommelen ned for forslaget: – Det er fiffig av Høyre å sette dette i sammenheng med likelønn.

Vi vet fra før hva som skaper lønnsforskjeller. Kvinnedominerte omsorgsyrker blir ikke verdsatt.

Dette vil ikke endre seg om noen driver privat, sier Normann til VG.

kommuneoppgjøret. Resultatet får betydning for sykehusansatte som har tatt med seg tidligere medlemskap i Statens pensjonskasse, KLP eller andre pensjonsordninger ved overgangen til helseforetakene som i dag hører inn under Spekter.

Styrket permisjonsrett Gravide arbeidstakere med risikofylt arbeid skal beholde full lønn hvis hun blir overført til annet arbeid. Dersom arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn fra det tidspunkt hun går ut i permisjon, og fram til hun får foreldrepenger.

Homofile og lesbiske som har foreldrerett og daglig omsorg for barn i første leveår, har rett til permisjon med full lønn i tolv måneder når arbeidstakeren har rett til stønad etter folketrygdloven.

Vil forebygge vold Partene er opptatt av økt fokus på skader etter vold fra pasient, klient, bruker eller dennes pårørende i arbeidstiden og på fritiden.

Før 1. september i år skal det etableres et partssammensatt utvalg som skal kartlegge omfanget av slike skader og fremme forslag til tiltak som kan forebygge og håndtere konsekvensene.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Ergogripbøylen -et funn for sykehjem Letter stell for pleier Stimulerer beboere til aktivitet Gir støtte og hjelp når beboer reiser seg Kan påmonteres ulike typer vasker

Utviklet i samarbeid med pleiere på sykehjem Utprøvd på sykehjem i Bergen og Trondheim Styrketestet av Sintef/ Byggforsk Tilpasset universell utforming

For nærmere informasjon, se vår webside: www.ergogrip.no, eller ta kontakt med Aase Rokne mob: 92 20 93 99 aase.rokne@ergogrip.no

Bibba Benum mob: 90 95 21 63 bibba.benum@ergogrip.no

Tekst: EINAR FJELLVIK

Fagbladet 4/2008 < 41

STILLINGSMARKEDET

Oslo kommune Bydel Bjerke Økern omsorgsbolig Boliger består av 24 omsorgsleiligheter i Økernveien 149, og er et boligtilbud for eldre med behov for en tilrettelagt bolig, tilgjengelig personal og hjelp til pleie og omsorg. Personalet utfører hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktisk bistand.

Hjelpepleier Natt 65,20% Utlysningsnr.: 0144981. Ltr. 21-31. Fast stilling på natt 65,20% f.o.m. 23.06.2008. Turnus med arbeid hver 3. helg.

23,15 timer pr. uke.

Stillingskrav • Autorisert hjelpepleier / Autorisert omsorgsarbeider • Erfaring som utøvende hjelpepleier eller omsorgsarbeider • Erfaring fra eldreomsorg og hjemmetjenester • Har faglig interesse og engasjement • Er positiv, fleksibel og har gode samarbeidsevner • Er ansvarsbevisst og jobber selvstendig • Grunnleggende datakunnskaper Personlig egnethet vektlegges.

Kjennskap til omsorgsprogrammet Gerica vil være en fordel.

Opplæring i vil bli gitt.

Personlige assistent – helger og ferier Mann på 61 år bosatt i Oslo har personlige assistenter døgnet rundt.

Pga meget omfattende fysisk funksjonsnedsettelse har jeg behov for hjelp til alle praktiske gjøremål. Jeg kommuniserer ved hjelp av øyebevegelser. Jeg er glad i å bli lest for og i å høre på radio. Jeg får intravenøs ernæring og har trachealkanyle. Meget hyggelig arbeidsmiljø med nært samarbeid med hjemmesykepleien. Jeg søker nå vikarer fra midten av juli til midten av september. Jeg søker også helgeassistent (ca en helg pr måned) og tilkallingsassistenter ved sykdom.

Arbeidstid: dag, kveld og noe natt, men med mulighet for å gi utrykk for ønske om bestemte arbeidstider. Helsefaglig utdanning eller praksis er en fordel, men intet krav. Stillingen passer godt for studenter og spreke pensjonister. Gode norskkunnskaper er nødvendig. Omfattende opplæring vil bli gitt. Arbeidsgiver vil være ULOBA. Nærmere opplysninger om stillingene på tel 99 72 67 31. Søknad med CV og referanser sendes min kone på rrbjerke@hotmail.com eller Bjerke, Tennisveien 28 b, 0777 Oslo snarest.

Nordberghjemmet er et moderne somatisk sykehjem eiet av en stiftelse tilknyttet Nordberg menighet. Sykehjemmet har 66 beboere og 21 dagsenterplasser. Sykehjemmet består av tre avdelinger med 22 beboere i hver avdeling. Avdelingene er inndelt i tre mindre enheter med 7 eller 8 beboere pr. enhet. Alle beboerne har store enerom med bad og toalett. Nordberghjemmet har som mål å være et sted hvor man ser hverandre som likeverdige, og sammen skaper en meningsfull hverdag, hvor livskvalitet står i fokus.Vi på Nordberghjemmet er selvfølgelig stolte av arbeidsplassen vår – de flotte lokalene, de vakre omgivelsene og alle fasilitetene vi kan tilby.

Kontaktperson: Liv Jorun Kvam, avd.spl. tlf. 23 17 20 66/61.

Søknad sendes til: Økern omsorgsboliger v/Avd.sykepleier, Økernveien 149, 0580 Oslo.

Søknadsfrist: 02.06.2008

NORDBERGHJEMMET HJELPEPLEIER/OMSORGSARBEIDER

Bydel Bjerke Erich Mogensøns vei 38, 0594 Oslo

www.oslo.kommune.no

http:// www.fagbladet.no

• 100% i turnus dag/aften • 50% stillinger natt Nordberghjemmet har et godt fagmiljø med tilnærmet alle stillinger besatt med fagutdannet personale. Det gis muligheter for kreativitet og nytenkning i et godt arbeidsmiljø.

Personlig egnethet vektlegges til stillingene.

Vi kan tilby: • Et nytt og moderne sykehjem • Spennende og utfordrende stillinger • Utleieleilighet i tilknytning til sykehjemmet Tiltredelse etter avtale.

Ja til felles sambandsreglement Sosial- og helsedepartementet har sendt ut et høringsbrev om felles sambandsreglement for nødetatene. Seksjon samferdsel og teknisk er positiv til et slikt felles reglement.

Forutsetningen er at det blir syste42 < Fagbladet 4/2008

matisk evaluert og tilpasset gjeldende rutiner.

Etter seksjonens mening kan et felles reglement bidra til enklere rutiner og bedre samkjøring av rutiner enn i dag.

PF

Ansettelsesvilkår i henhold til tariffområdet HSH. Pensjonsordning i KLP. For nærmere opplysninger kontakt: Else Nysæther Heyning.

Tlf.: 22701200 Søknad med attester og CV sendes Nordberghjemmet, Carl Kjelsensvei 23C, 0860 Oslo. E-mail adr. heyning@nordberghjemmet.no Søknadsfrist: 9. juni 2008.

STILLINGSMARKEDET

NYTT OG ATTRAKTIVT REHABILITERINGSSENTER VED MIDDELHAVET Solgården i Villajoyosa på den spanske Costa Blanca-kysten utvikler et nytt rehabiliteringssenter i samarbeid med Cathinka Guldberg-senteret. Kombinasjonen av et førsteklasses behandlingstilbud, motiverte medarbeidere og sjenerøse omgivelser skal gi våre gjester næring til livet.

Ønsker du å være med? Vi søker:

HJELPEPLEIERE (100 % OG REDUSERTE STILLINGER) HJELPEPLEIERE NATT (87 % STILLINGER) Det skal ansettes inntil 8 hjelpepleiere på dag/aften/helg, og 2 hjelpepleiere på natt.

Vi legger vekt på erfaring fra tilsvarende stilling og personlig egnethet. Du er en selvstendig, fleksibel, nytenkende, strukturert og samarbeidsorientert leder. Det er en fordel om du behersker spansk muntlig.

Stillingen ønskes besatt fra 1. oktober d.å.

Vi tilbyr: - En spennende jobb der du får ta del i etableringen av et nytt senter - Et arbeidsmiljø preget av arbeidsglede, overskudd og oversiktlighet - Gode betingelser basert på spanske lover og avtaler - Gode fritidsmuligheter med hensyn til sport, friluftsliv og andre aktiviteter

Ta gjerne kontakt med daglig leder Rune Helmersen på telefon 0047 988 59790 eller 0034 686 181573, eller på mail til rune.helmersen@cathinka.no.

Se også: www.cathinka.no Søknad med CV, referanser og relevante attestkopier sendes til: Cathinka Guldberg-senteret v/Rune Helmersen Lovisenberggt. 7B 0456 Oslo Søknadsfristen er 14 dager fra utlysning.

Fagbladet 4/2008 < 43

Stjernestunder på sjukeheimen Fleksible og medvitne tilsette kan gje individuell omsorg sjølv om dei arbeider i eit system. Bebuarane har det til felles at dei treng hjelp. Elles er dei svært ulike, og må få leve ulikt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Det er andakt i daglegstova, og alle bebuarane blir henta inn for å vere med. Slik er det også når det er konsert eller bingo på sjukeheimen. Det er ikkje så mykje som skjer her, så pleiarane reknar med at alle vil ta del i det som går føre seg. Det er ikkje ein gong naudsynt å spørje den einskilde bebuaren.

Slik var det i alle fall mange stader 44 < Fagbladet 4/2008

før i tida. Også på Masfjorden sjukeheim i Hordaland.

– I dag har det vorte sjølvsagt å invitere og spørje kva dei ynskjer, fortel Helga Irene Ellingsen, sjukepleiar og leiar på pleieavdelinga.

Individ på institusjon

Malin D. Steine, også sjukepleiar på pleieavdelinga, understrekar at bebua-

rane har levd ulike liv før dei flytta inn på sjukeheimen.

– Det som er felles for dei som bur her, er at dei treng hjelp i ulik grad. Utanom det er bebuarane like ulike som deg og meg. Nokon har vore vande med mykje folk rundt seg og har levd eit svært sosialt liv.

Andre har for det meste vore åleine.

Dei som ynskjer det, må difor få

BAKKAR OG BERG: Sansehagen er delvis tilpassa brukarar av rullator og rullestol. Men dei som framleis kan klatre, kan ta seg opp i fjellsida. Malin Steine hjelper til om Bergit Matre vil prøve seg.

< STJERNESTUND

Dei tilsette ved Masfjorden sjukeheim definerer stjernestund slik: Kjenslegmessige, intellektuelle og kulturelle opplevingar som gjev glede, inspirasjon, tryggleik, meistring og velvere.

Ei stjernestund for bebuaren er også ei stjernestund for pleiaren. Det er situasjonar som inneber at ingen av dei kan bytast ut. Situasjonen påverkar sjølvkjensla og betrar omdøme og respekt.

Dei tre pleiarane er samde om at det er viktig at dei veit mest mogleg om livet til bebuaren før han flytta inn på sjukeheimen.

– Me prøver å nytte dei ressursane bebuarane har. Ei er til dømes flink til å lese, og les ofte høgt for dei andre.

Ein annan er gamal felespelar. Når han spelar for dei andre, vert gode minnar henta fram. Det hadde knapt hendt om me ikkje hadde kjent til interessene bebuarane har dyrka før dei kjem hit.

Fem stjerner

vere på rommet sitt sjølv om det skjer noko på fellesstova.

Leiinga og dei tilsette ved Masfjorden sjukeheim har på kort tid gjort mykje for å auke eige medvit og sjukeheimen sitt omdøme.

Det var for tre–fire år sidan at sjuke-

heimen var offer for økonomiske kutt.

Media sette søkjelyset på sjukeheimen, og dei tilsette kjende seg ikkje att i det negative biletet som vart skapt av arbeidsplassen deira.

Dei måtte gjere noko, mellom anna av omsyn til rekrutteringa. Det vart sett ned ei prosjektgruppe. Leiing, tilsette og tillitsvalde i prosjektgruppa let seg alle inspirere av alt frå reisebrosjyrar til forsking om livskvalitet.

– Me vart fort samde om at arbeidsplassen vår skulle bli ein femstjernes sjukeheim, fortel pleiarane.

Fond for opplevingar

For å gjere sjukeheimen til ein femstjerners bustad, oppretta dei eit opplevingsfond. Fondet vert fylt med opplevingar av gode stunder skapt i samspel mellom pleiar og bebuar – det dei på Masfjorden sjukeheim har døypt for stjernestunder.

– I opplevingsfondet plasserar me gode opplevingar som fell utanfor den ordinære drifta, og opplevingar som er baserte på individuelle ynskje, fortel Helga Irene Ellingsen.

Slike opplevingar kan til dømes vere ein biltur til kjende og kjære trakter eller vitjing av grava til ektefellen.

Men ei stjernestund treng ikkje vere ei stor utflukt. Det kan også vere massasje, fotterapi, høgtlesing, ein tur i

<

Må vite om livet før

Laila Reknes, hjelpepleiar og assisterande leiar på Nystova, demensavdelinga ved sjukeheimen, minner om at det ikkje alltid er opplagt kva bebuaren eigentleg vil.

– Det er greitt nok med dei som kan gje beskjed om kva dei ynskjer. Men me har og bebuarar som av ulike grunnar ikkje kan fortelje oss kva dei ynskjer og vil, seier ho.

– Då må me handle ut frå den kjennskapen me har til bebuaren frå før og det pårørande kan fortelje oss.

Å ha, å elske og å vere – Me baserer oss på Erik Allard si forsking kring livskvalitet, fortel Ørnulf Lillestøl, kommunalsjef i Masfjorden kommune og leiar for Prosjekt Stjernestunder.

Den finsksvenske sosiologen meiner at vilkåra for høg livskvalitet er at ein person har naudsynt med materielle godar, og at han har gode relasjonar til andre menneske.

Den tredje dimensjonen, å vere, omfattar mellom anna identitet, kontroll over eige liv og kva for funksjon ein har for andre personar.

– Å vere inneber at ein bebuar eller pasient ikkje skal vere eit nummer eller ein diagnose. Me skal tvert imot prøve å leggje til rette for at han eller ho får halde på identiteten, sjølvkjensla og høve til framleis å dyrke interessene sine og bruke ressursane sine, forklarer Lillestøl.

Fagbladet 4/2008 < 45

tar dei at alle kan korrigere kvarandre på ein god måte.

– Og ikkje minst: Me må aldri gløyme å rapportere til kvarandre om dei gode stundene.

Romsleg

GRATIS: Gode haldningar kostar ingen ting, meiner Helga Irene Ellingsen, Laila Reknes, Malin Steine og Ørnulf Lillestøl.

sansehagen eller ein hyggjeleg samtale. Men dei fleste, og kanskje viktigaste innskota i opplevingsfondet, er gode stunder i kvardagen, i samhandling rundt stell og måltid.

Verdigheit

– Me skal leggje til rette for at bebuarane i størst mogleg mon får halde fast ved den identiteten dei har bygd opp før dei kom hit, seier Laila Reknes.

– Det biletet dei har ynskt å skape av seg sjølve, er det vår oppgåve å oppretthalde når dei sjølv ikkje lenger klarer det åleine, meiner ho.

Som eitt døme nemner ho at den generasjonen som no bur på sjukeheimen, pynta seg på sundagen.

– Også her skal dei ha på seg sundagskjole. Det handlar om å framleis

vere verdt noko. Me kan ikkje kle dei i joggedress av di det er lett for oss.

Refleksjon

Alle tilsette ved Masfjorden sjukeheim er vande med felles refleksjon. Spørsmål om kva som er klokt og mindre klokt, rett og gale dukkar ofte opp. Dei gjer seg til dømes mange tankar om når det er rett å fjerne ein bebuar frå det offentlege rom, og kva som skal til for at det er betre at han får vere der sjølv om han ikkje nett oppfører seg slik han gjorde i yngre dagar.

– Målet er at alle tilsette er medvetne om sine eigne haldningar, og at alle her kan reflektere saman med kollegaene sine, seier Helga Irene Ellingsen.

Ho legg til at dei alle må kunne sjå kritisk på seg sjølve. Dessutan forven-

Masfjorden sjukeheim Den nye sjukeheimen vart opna i 2001. Frå 2002 til 2004 vart sjukeheimen råka av kraftige reduksjonar i budsjettet. I 2005 kosta kvar sjukeheimsplass i Masfjorden 460.000 kroner.

Det var lågast i Nordhordland.

Masfjorden sjukeheim har ein pleieavdeling med 18 langtidsplassar og 4 korttidsplassar.

Nystova, som er tilpassa bebuarar med ein demenssjukdom, har 9 plassar. Pleieavdelinga har 13 årsverk, Nystova har 10.

For å betre omdøme og auke rekrutteringa til sjukeheimen, har Masfjorden kommune tatt

46 < Fagbladet 4/2008

initiativ til å lage ein film som viser korleis det er å bu og arbeide ved Masfjorden sjukeheim.

Helse- og omsorgsdepartementet og Sosialog helsedirektoratet har støtta prosjektet med til saman 750.000 kroner. Det lokale filmselskapet Corax har laga ein kort dokumentar om prosjekt Stjernestunder. Filmen skal synleggjere verdiane som ligg til grunn for prosjektet.

ULIKE HEILE LIVET: Alvhild Midtbø legg seg gjerne nedpå i fellesrommet. For andre ville det ha vore eit brot med stilen, meiner Helga Irene Ellingsen.

Masfjorden sjukeheim har mindre økonomiske ressursar å rutte med enn dei fleste, og leiar med ansvar for økonomi og personale tek del i den daglege aktiviteten på avdelinga. Til gjengjeld er administrasjonen romsleg når det gjeld ymse fristar.

– Me er samde om at det er viktigare å dekke behova til bebuarane enn å overhalde fristar for diverse rapportar, seier Ørnulf Lillestøl, kommunalsjef i Masfjord kommune. Han tykkjer det er greitt at dei tilsette nedprioriterer kontorarbeidet, men pleiarane understrekar at det ikkje gjeld alt papirarbeid. Det gjeld til dømes ikkje avviksmeldingar.

– Der er me nøye. Men hadde me fått fleire pengar, er vi ikkje sikre på om berre papirarbeidet hadde blitt prioritert. Det ville nok heller vorte fleire turar og meir kaffi saman med bebuarane.

Nye sommerfarger Mange nye modeller og farger er ankommet. Denne sommeren er det sjokoladefargen som gjelder.

Tunikaer fra

Bukser fra

kr 299,-

kr 299,-

Trenger også helsefagarbeidere

På Stavanger Universitetssykehus (SUS) har det nye helsearbeiderfaget hatt en langvarig og trang fødsel, men nå er en ny fase i emning: 25 helsefaglærlinger starter i august, og 23 av disse har allerede skrevet kontrakt med SUS. Beslutningen om å ta inn lærlinger kom som et resultat av avgangstallenes soleklare tale, forteller praksisveileder ved SUS, Inga Landsvik, som har vært en drivkraft for å ta inn lærlinger.

Verdiskapning Selv om det har vært en lang prosess, er det i dag bred enighet om behovet for de nye lærlingene på SUS. – Det er full enighet fra høyeste hold og hele veien gjennom systemet om at vi trenger to yrkesgrupper på en sykehusavdeling.

– I tillegg ser vi at det vil bli noe helt annet å ansette egne lærlinger enn å ha elever som bare er innom

noen uker. Nå blir det en annen ro, og en verdiskapning jeg er helt sikker på at vi får resultater av, sier Landsvik.

Instruktøropplæring De nye lærlingene starter med et fire ukers introduksjonskurs før de for alvor går i gang med opplæringen på ulike avdelinger. Deretter legges det til rette for individuelle læreløp, og også samarbeid med kommunene i regionen slik at samtlige læringsmål i opplæringsplanen blir ivaretatt.

Hele lærlingtilskuddet kanaliseres til SUS’ opplæringskontor som har ansvar for det pedagogiske opplegget for lærlingene gjennom hele læretiden, og også for instruktøropplæringen. Rogaland fylkeskommune har i samarbeid med Universitetet i Stavanger lagt opp et instruktørkurs, veiledning i praksis, som gir 15 studiepoeng.

– Den første av tre samlinger blir i slutten av mai, med 15 deltakere fra SUS. De som tar imot lærlingene hos oss skal vite hva de holder på med, sier Inga Landsvik.

Mer informasjon om helsearbeiderfaget på www.helsefagarbeider.org

Ny katalog ...kommer snart!

Den splitter nye katalogen vår er snart klar for utsendelse.

Friskere og stiligere arbeidstøy enn noen gang før!

Forhåndsbestill i dag!

GRATIS KATALOG www.Health-Workers.com Ttel 33 48 60 50.

FB2008-05 NR4

Ved Stavanger Universitetssykehus er det bred enighet om at det trengs både helsefagarbeidere og sykepleiere på avdelingene. Nå satser sykehuset på 25 nye helsefagarbeiderlærlinger.

Bestill på www.Health-Workers.com Ordretelefon 33 48 60 50

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 4/2008 < 47

FOKUS Tolmod, stabilitet, kontinuitet – og tru, håp og kjærleik. Innan helse og omsorg kan det gode resultatet berre omtalast med ord som minner lite om effektivitetsretorikken.

<

TOR-JOHAN EKELAND Professor, dr. philos, avd. for samfunnsfag – sosialfag, Høgskulen i Volda

Fokus-forfattaren er kritisk til marknadstenkinga og effektivitetsmålinga innan helse og omsorg. Det fører til eit sjølvoppteke byråkratisk system der brukarane opplever seg som objekt: kartlagde, men ikkje tekne på alvor.

48 < Fagbladet 4/2008

Kva er effektivt?

SIDAN SLUTTEN av nittitalet har spørsmål om effektivitet og «what works» spreidd seg til mest alle praksisfelt innan velferdsstaten. Alle spring etter svara. Få stiller spørsmål ved spørsmåla.

Det er skapt inntrykk av at vi er ved år null – at ein tidlegare ikkje brydde seg stort, at legen ikkje var interessert i om behandlinga var vellukka, at sosialarbeidaren ikkje følgde opp klienten sin, at fagfolka i barnevernet var likesæle til om jobben dei gjorde var god eller dårleg.

godt eller dårleg, men at resultata er målt og dokumentert.

Mange trur at dette er same saka, men det er det slett ikkje.

For det første byggjer dei nye dokumentasjonskrava på mistillit (vi vil ikkje tru det før vi har sett det).

For det andre er systema laga slik at dei som ikkje kan det (byråkratiet) skal kunne overvake dei som kan det (fagfolka).

For det tredje skal dokumentasjonen kunne kvantifiserast. Og når det viktigaste ikkje lar seg kvantifisere (slik det ofte er i kompliserte verksemder), blir

UNDERSØKER EIN NÆRARE, handlar det ikkje så mykje om ei genuin interesse for kvalitet.

Heller ikkje den gamle og alltid nødvendige drøftinga av tilhøvet mellom kunnskap og praksis.

Eigentleg handlar det ikkje så mykje om det gode resultat heller – om du og brukaren er nøgde eller ikkje. Det er nemleg ikkje nok at du stoler på di eiga eller fagmiljøet si dømmekraft.

Du skal ikkje tru det før du har dokumentert det! Det viktigaste er med andre ord ikkje resultata og dei impliserte si oppleving av

«Evidensbasert praksis skaper illusjonen om at denne finst – at det på mest alle verksemdsområde er mogleg å utvikle medikament.» det som lar seg kvantifisere, viktig. Dermed oppstår verdas eldste organisasjonsproblem: målforskyving (middel blir mål).

Sjansane stig for at aktørane blir meir oppteken av dokumentasjonen enn av realitetane – eller å gjere ting rett framfor godt. Dei som har vore til fastlegen sin i det siste har kan hende

lagt merke til at ho ser meir i datamaskina enn på deg; ho er nemleg pålagt å dokumentere om at ho har informert deg.

For det fjerde skal dokumentasjonen tene som effektivitetsindikatorar slik at ein kan samanlikne kven som er effektive og kven som ikkje er det (benchmarking), og i ein del sektorar kan ein med dokumentasjonspoenga i handa veksle dei inn i pengar frå staten (innsatsstyrt finansiering). Dei nye styringslogikkane i velferdsstaten bygger nemleg på den ideologiske overtydinga at skaper ein konkur-

ranse mellom aktørane og lønnar dei flinke, vil effektivitet og kvalitet kome av seg sjølv.

Problemet er at denne «strukturelle atferdsterapien» verkar, men verkar den etter føremålet?

EIT PROBLEM er at knefallet for effektivitetsretorikken lett fører til at andre viktige spørs-

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

mål kjem i bakgrunnen. Kvar kjem vår tids problem ifrå?

Kvifor får fleire unge trøbbel?

Kanskje sosialiseringa er for lite effektiv? Kan det nye språket om produksjon og effektivitet nyttast på kva som helst utan at innhaldet tek skade på si sjel?

Kva med effektiv omsorg?

Arbeider vi i psykisk helsevern, rusomsorga eller barnevernet veit vi at det gode resultat berre kan omtalast med ord som

minner lite om effektivitetsretorikken: tolmod, stabilitet, kontinuitet – og tru, håp og kjærleik for den del. Og effektivt på kort sikt treng på ingen måte være godt på lang sikt – og særleg lang sikt har ikkje dei bedriftsøkonomiske driftsmodellane.

Det er i ferd med å bli ei ulukke for oss alle. Og verkar i forhold til kva? Måla for praksisutøving i velferdsstaten er sjeldan eintydige. Om Bjarne Håkon

Hanssen sin politikk får folk opp om morgonen, eller om psykofarmaka kan redusere atferdsproblem hos barn og unge, er dessutan ikkje tekniske spørsmål. Dei er moralske.

MEDISINEN for modernisering av offentleg sektor har lenge vore økonomisk effektivisering gjennom resultatstyring og resultatfinansiering kopla mot marknadsmekanismar. Vi skal

alle konkurrere for å bli flinkara, og pasientar og brukarar er blitt kundar. Denne situasjonen aukar presset på «produksjonsteknologien», eller den rette arbeidsmetoden. Det nye konseptet «evidensbasert praksis» skaper illusjonen om at denne finst – at det på mest alle verksemdsområde er mogleg å utvikle «medikament» etter mønster av medisinen. I så fall er det også grunnlag for rasjonalisering, og «produksjonen» bør logisk sett standardiserast.

Moderniseringa skaper ei tiltakande byråkratisering og umyndiggjering av høgt utdanna arbeidskraft. Deira autonomi (og ansvar) til å individualisere behandling og skape skreddarsaum blir svekt. Paradokset er at dette skjer samstundes som retorikken (og lovgjevinga) nettopp framhevar og legg vekt på brukarmedverknad og individuell tilpassing av tilbod og tenester.

Denne nye situasjonen føreset enorme mengder med data, og eit veksande byråkrati for å handtere det målte. Sjeldan tek ein seg bryet med å måle kostnadane ved å måle. Men der er og andre sider. Nokon skal samle inn desse data. Det tek tida og merksemda til fagfolka.

Resultatet blir som forventa: systemet blir enno meir sjølvoppteke, og brukarane opplever seg som objekt: kartlagde, men ikkje tekne på alvor. Det er truleg neppe utan grunn at dei fleste verksemder i denne sektoren pyntar seg med følgjande oppsiktsvekkjande «forretningside»: Brukaren i sentrum! Det tyder på at ikkje alt står bra til.

Fagbladet 4/2008 < 49

SEKSJONSLEDER

Kvalitet i kommunene

Sett rett person på rett plass Sykehusene har forsøkt å spare penger ved å sparke ut lavlønte.

Det gir lite penger på sparebøssa. Hvis hjelpepleiere fikk ta seg av pleieoppgaver og sekretærer gjøre sekretærarbeid, er det derimot store sjanser for å drive mer effektivt.

I dag er det spesialsykepleiere som kommer inn. Sekretærer er ikke satt inn i særlig grad for å avlaste nye leger. Samtidig som det kuttes ned på antall hjelpepleiere og helsesekretærer med lavere lønn. I stedet burde vi benytte kompetansen disse har. Det er sløsing med penger og mennesker når ledere ved mange norske sykehus velger å kaste disse yrkesgruppene på dør.

Norge er på Europatoppen når det gjelder legeårsverk og sykepleierårsverk per innbygger i sykehusene. Arbeidsgiverforeningen Spekter la nylig fram tall som viser at Norge «Hvis hjelpepleiere fikk ta seg av pleieoppgaver og sekretærer gjøre sekretærarbeid, er det derimot store sjanser for å legge penger til side.» ligger som nummer to i Europa når det gjelder legeårsverk per innbygger. Når det gjelder sykepleierårsverk, ligger Norge desidert på topp.

Men ser vi på antall hjelpepleiere og barnepleiere, er konklusjonen den stikk motsatte, der er antall årsverk redusert og lavest i Europa.

Det er selvsagt bra med økt behandlingskapasitet i norske sykeKJELLFRID T. BLAKSTAD hus. Det behandles flere pasienter i dag enn bare for noen få år siden. Samtidig viser tallene fra Spekter at norske leger og sykepleiere behandler færre pasienter enn sine tyske og finske kolleger. Noe av forklaringen ligger i at mange leger må gjøre mange andre ting enn direkte pasientbehandling – siden støttepersonell mangler.

I Norge er det nedbemanning og budsjettkutt på dagsorden.

Det er snakk om oppsigelser av mange hundre årsverk. Sykehusene må forstå viktigheten av å ha rett person på rett plass.

50 < Fagbladet 4/2008

Styret i Seksjon helse og sosial (SHS) vedtok i 2005 å gjennomføre et prosjekt innen kommunenes helse- og sosialtjenester. Bakgrunnen var at seksjonen hadde mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra pleie- og omsorgspersonell fordi trang økonomi førte til blant annet reduserte opplæringsbudsjetter, omgjøring av stillinger og avhjemling av sjukehjem.

Målene for prosjektet var blant annet å synliggjøre kvaliteten på tjenestene og medlemmenes og tillitsvalgtes arbeidsvilkår.

Lillian Eriksen har vært engasjert som prosjektmedarbeider og har besøkt om lag 30 kommuner over

hele landet. Hun presenterte nylig sine funn for styret i SHS. – Det som har overrasket meg mest, er nok at arbeidsgiver i mange kommuner ikke kjenner lover og forskrifter som regulerer tjenestene, sier Lillian Eriksen.

– Når tillitsvalgte heller ikke er kjent med disse, blir resultatet at mange kommuner leverer tjenester av dårlig kvalitet.

SHS vil i tida framover prioritere å besøke fagforeninger for å informere om blant annet helsepersonell- og pasientrettighetsloven.

Seksjonen lager nå et tipshefte til tillitsvalgte i kommunene. Dette vil bli sendt ut til høsten.

KES

Vildenvei til Praha SHS har bevilget 20.000 kroner til Teaterprosjekt Vildenvei for at de skal kunne reise til Praha for å framføre sin Kafka-inspirerte forestillingen Min Prosess. Prosjektet, som ledes av Edvard Myskja, har sitt utspring i Gaustad sykehus, avdeling for tverrfaglig ergonomi.

Også Fagforbundets klubb på Gaustad har støttet prosjektet økonomisk. SHS ønsker å inngå et samarbeid med teaterprosjektet, og partene er enige om at teatergruppa kan brukes til å synliggjøre både faglige og etiske tema.

KES

Nettverk for høgskolegrupper Fagforbundet i Karmøy og Haugesund kommune har den siste tida fått mange sjukepleiere og en del andre med høgskoleutdanning som medlemmer.

– Vi har nå dannet en nettverksgruppe med både sjukepleiere, vernepleiere, sosionomer

og kontoransatte med høgskoleutdanning, opplyser Mette Sevland, hovedtillitsvalgt i Karmøy.

I slutten av mai skal nettverksgruppa ha sitt første møte for å kartlegge hva som er viktig for dem, faglig og sosialt.

KES

Håndtering av legemidler 1. mai trådte den nye forskriften for håndtering av legemidler i kraft. En viktig endring er at ansvaret for legemiddelhåndtering er overført fra lege til virksomhetsleder. Det betyr at virksomhetslederne heretter bestemmer hvem som skal dele ut medisiner.

– Fagforbundet har lenge ventet på den nye forskriften, og vi støtter

endringene, sier Kjellfrid Blakstad, leder for SHS. Hun mener den vil legge til rette for økt kvalitet på legemiddelhåndteringen.

– De som skal dele ut medisiner, må ha tilstrekkelig kompetanse til det, sier Blakstad. Hun oppfordrer alle medlemmer til å kreve opplæring dersom de føler behov for det.

KES

Ă&#x2020; m\c^ YcXek Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i <eje0 AWh_#IeĂ&#x201C;[ @[dii[d

( d\[c\d

) d\[c\dd\i

+ d\[c\dd\i

* d\[c\dd\i

/ d\[c\dd\i

, d\[c\dd\i

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-.

(' d\[c\dd \

EcjWda[

IWc^ebZ

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''/

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

i

d\i

K`c ep\ d\[c\d

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# kc]% )* '- +, (,

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ),

,&

.$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

L[hl[akfed]^[\j[h \Â i l[Z ^[dl[dZ[bi[ j_b <W]\ehXkdZ[ji feijWlZ[b_d]$

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I <kk\ieXme1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

Den siste riggen Mellom søppelsekker og flyttekasser er det full aktivitet foran de aller siste forestillingene av «Nøtteknekkeren» og «Teppefall» – et verdig farvel for operahistorien på Youngstorget.

I løpet av tre dager forsvant 550 mennesker fra Youngstorget til Bjørvika.

178 av dem er medlemmer i Fagforbundet. Møt noen av de ansatte som satte punktum for 50 års operahistorie i Folketeaterbygningen, i lokaler som ikke var vært egnet til opera og ballett. Det skulle likevel gå 24 år og ni kulturministere før praktbygget til fire milliarder kroner åpnet dørene.

52 < Fagbladet 4/2008

Scenearbeider Bjørn Otten sitter gjemt på scenen, usynlig for alle i salen, og venter på klarsignal til å bære ut skatollet.

>

En fjernstyrt rotte skal snart skremme publikum i salen på «Nøtteknekkeren», Nattens dronning Ingjerd Oda Mantor holder pusten for å unngå å få røyk på stemmebåndene, mens en enslig fiolinist finpusser løpene.

Fagbladet 4/2008 < 53

Pü det magiske snorloftet følger Mats Eriksen og Halvor Pedersen ballettdanserne med falkeblikk. Snart skal de senke sceneteppet for siste gang.

54 < Fagbladet 4/2008

I sidekulissene på Nøtteknekkeren tøyer ballettdanser Eugenie Skilnand ut.

> Mens Nasjonalballetten svever over gulvene foran sceneteppet, bæres den store teddybjørnen forsiktig ut i mørket bak teppet.

Fagbladet 4/2008 < 55

56 < Fagbladet 4/2008

Med sikre strøk maler Mette Høibak-Pettersen sopran Birgitte Christensen om til prinsesse.

Påkleder Sylvia Rasch-Olsen forvandler ballettdanseren fra snøfnugg til musemor på under to minutter.

Hektiske prøver til «Teppefall», regissør Heidi Bruun Nedregaard tester gulvluken.

Scenearbeider Justin Newall er klar til sceneskifte.

En siste piruett. Snøfnuggene i «Nøtteknekkeren» svever over scenegulvet i Folketeaterbygningen.

Fagbladet 4/2008 < 57

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Synlige spor i Guatemala Engasjementet begynte da tissetrengte busspassasjerer kom i prat med protesterende indianerne. Nå står fjerde nybygg klart i Guatemala; et barne- og kvinnesenter oppkalt etter Vidar Stang i Fagforbundet.

Tekst: TITTI BRUN Foto: RON BRUINVIS

Sitramest betyr «Mayaer uten jord» og er navnet på indianernes protestorganisasjon. Den norske delegasjonen stoppet i 2002 og kom i prat med indianerne. Telemarkingene fikk organisert en buss som brakte indianerne inn til Guatemala City til det offisielle jordreformkontoret. Indianerne okkuperte kontoret og ga seg ikke før de fikk tildelt et jordområde. De vant fram, og 1600 innbyggere flyttet ut til det uetablerte området. <

REPUBLICA DE GUATEMALA

Hovedstad: Guatemala by Offisielt språk: spansk Naturressurser: olje, nikkel, fisk og vannkraft Eksportartikler: kaffe, sukker, banan 75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Rigoberta Menchu fikk Nobels Fredspris i 1992.

I 1996, etter 36 år med borgerkrig, undertegnet Guatemalas geriljakoalisjon URNG og Guatemalas styresmakter en fredsavtale.

Kilde: Wikipedia

58 < Fagbladet 4/2008

Ungdomsskole til jul

Mange mayastammer

I 2004 besøkte en ny delegasjon fra Fagforbundet Telemark de 360 indianerfamiliene på eiendommen Monte Cristo. Det satte fart i samarbeidet om å skape et senter for lokal utvikling.

Nå har det lille samfunnet bygget sitt eget Folkets hus med administrasjonskontor og gjestehus, en barnehage og et kvinnesenter. Før jul skal ungdomsskolen stå ferdig.

– Er det ikke en deilig historie om at det nytter å engasjere seg – noen får bedre livsvilkår. Mye av grunnen til at samarbeidet er så vellykket, er at vi parallelt har jobbet med demokrati og organisasjonsutvikling, sier fylkesleder Vidar Stang, som har vært en ildsjel siden første møte.

– Indianerne har et framtidshåp og et fantastisk pågangsmot. Jeg får en dyp respekt for deres seremonier og beskyttelse av naturen. De vil aldri ta ut mer enn det naturen kan gjenskape.

Lokalt i Guatemala er det bygd opp ressursgrupper med lærere, helsearbeidere og fagfolk. Deres kunnskaper kan det lille samfunnet benytte seg av.

Støtten tar hensyn til indianernes egenart, lynne, religion og kultur.

Parallelt med byggingen av hus, skjer opplæringen i demokrati- og alliansebygging. Det skjer også gjennom Fagforbundet Telemarks andre solidaritetsprosjekt, kalt Steemur.

– Det er tross alt mennesker fra seks–sju forskjellige mayastammer som skal fungere godt sammen.

Etter hvert er samarbeidet utvidet langt ut over Monte Cristos grenser.

Indianerne har tatt initiativ overfor stadig flere organisasjoner. Nå er de i en allianse med 20 organisasjoner som representerer 12.000 mennesker.

– For første gang har denne alliansen fått til en åtte punkts hovedavtale om medbestemmelse, forteller Vidar Stang.

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Monte Cristo i Guatemala • Fagforbundet Telemarks forhold til mayaer uten jord ble formalisert i 2004, i prosjektet Senter for lokal utvikling Monte Cristo.

• Norad har støttet prosjektet siden 2005.

• Det er etablert en lokal støttegruppe i regionen, som består av fagfolk som lærere, helsearbeidere og byggkyndige.

• Folkets Hus med administrasjonskontor og gjestehus åpnet i desember 2006.

• Barnehagen og kvinnesenteret åpnet i oktober 2007 • Ungdomsskolen er planlagt ferdig til jul i 2008.

• Parallelt er det satt i gang opplæring i demokrati- og alliansebygging.

KAMERATER: Vidar Stang, leder av Fagforbundet Telemark, rager over sine samarbeidspartnere.

Rytmisk samarbeid

Stang ble tatt på senga da en ny Fagforbunds-delegasjon dro til åpningen av det nye barne- og kvinnesenteret. Indianerne hedret sine samarbeidspartnere fra den andre siden av kloden med å oppkalle senteret etter ham.

– En stor ære som deles med alle samarbeidspartnerne i Norge, sier

BARNE- OG KVINNESENTER: Satser på utdanning og arbeidsplasser for kvinner.

han, og peker stolt på at barnedødelighet nesten ikke finnes i Monte Cristo, mens den ligger på 20 prosent ellers i Guatemala. Åpningen ble dekket som en stor begivenhet av media.

– Det er morsomt at navnet Fagforbundet har fått kjendisstatus i regionen, skryter Vidar. Han innrømmer

sin svakhet for salsa, marimba og andre svingende lokale danser som telemarkingen hev seg ut i.

– Menneskene har en fantastisk evne til både alvor og glede som jeg lett fanges av. Det var sikkert morsomt å se meg under åpningsdansen, der jeg svirret rundt en halvmeter over alle andre, sier han.

Fagbladet 4/2008 < 59

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid Avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til solidaritetsarbeid og internasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å øke solidaritet og samarbeid mellom grupper av mennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgte på tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp til grupper av mennesker, kan også gis støtte.

Støtten kan omfatte hjelp til utvikling av arbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt som omfatter faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

Søknaden sendes til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andre land • Støtte til studiereiser i utlandet i forbindelse med besøk til egne prosjekt • Støtte til studiebesøk av samarbeidspartnere fra andre land. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer som Fagforbundets organisasjonsledd avvikler i Norge, der det er deltakelse fra andre land.

Fagforbundet Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Søknadsskjema fås ved henvendelse til: Kompetanseenheten Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post. ingunn.eriksen@fagforbundet.no

Søknadsfrist: 12. juni 2008

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

60 < Fagbladet 4/2008

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT < SYKEHUSREFORMEN

Hvor blir det av alle sykehusmilliardene?

I mars måtte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad komme til Stortinget og redegjøre for tilstanden i helseforetakene.

Endeløse oppslag om kutt, nedskjæringer, krise og truede lokalsykehus har igjen preget avisforsidene. For en gjennomsnittlig avisleser må det fremstå som fullstendig absurd at Norge aldri har brukt mer penger på helse. 85 milliarder kroner brukte vi på sykehusene i fjor.

Det er 35 milliarder mer enn i 2002.

Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringen av sykehusene i 2002, har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet?

Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig?

Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i

ning til forretning» kalles det av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i ti statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor.

Det er på tide å begynne å rope.

Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant, Ap

perioden 2002–2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren.

Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper. To norske revisorer deltar i dette arbeidet, som finansieres av IFAC selv, sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker.

Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner.

To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på 600.000 kroner. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600.000 fra salget av eiendommen, gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet. Resultatet –

eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven, ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600.000 kroner.

Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsku når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført?

Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvalt-

Indian restaurant

< ORGANISASJON

Fagbladet og ny medielov Stortinget vedtok i april lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene.

Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953, og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet.

Innenfor massemediets grunn- <

Karl Johans gate 18C

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 4/2008 < 61

syn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger.

Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene.

Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling.

Redaktør og utgiver binder seg til Redaktørplakaten gjennom medlemskap i presseorganisasjonene. Med lov om redaksjonell fridom i media vil imidlertid norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medieeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon.

Loven trer i kraft allerede fra 1. juli i år. I juni skal landsstyret i Fagforbundet behandle forslag til samordning av forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Fagbladet er landets største fagtidsskrift og anerkjenner prinsippene i Redaktørplakaten.

Så vidt vi har forstått, ligger det i forslaget at stoffvalg og ressursbruk skal koordineres, og det skal opprettes et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen i Fagbladet.

Utgiver skal i tillegg fastsette innholdet for temaheftene, og det skal forsøkes å finne en løsning på hvordan medarbeiderne i informasjonsavdelingen og i Fagbladet fleksibelt kan utarbeide spesifiserte informasjonsprodukter.

Fagforbundets intensjon er at samordningen skal skje samtidig som Redaktørplakaten opprettholdes som grunnlagsdokument.

Advokatfirmaet Hjort kan ikke se at forslaget, slik det lyder på det 62 < Fagbladet 4/2008

nåværende tidspunkt, tilfredsstiller krav til redaksjonell frihet verken i Redaktørplakaten eller i lov om redaksjonell fridom i media. Ordningen vil tvert imot frata den sikring av redaktørens selvstendighet i forhold til mediebedriftens eier som prinsippet om redaksjonell uavhengighet garanterer.

Utgiveres aksept av prinsippet om redaksjonell frihet blir ansett som nødvendig for å tilføre journalistikken den påkrevde legitimitet og forpliktelse. Prinsippet om en fri og uavhengig presse skal legge til rette for at det norske samfunn skal betjenes av kvalitetsmedier. Fagbladet har inntil nå vært et slikt troverdig, redaksjonelt produkt. Mye kan tyde på at dette kvalitetsstempel står i fare, i og med det foreliggende samordningsforslaget av Fagforbundets informasjons- og redaksjonsvirksomhet.

Ina Lindahl, advokatfullmektig

< MILJØ

Fra ord til handling Klimatrusselen er i fokus som aldri før. Media og andre samfunnsaktører slår det fast nesten daglig. Miljø vil alle mene noe om. Hva med fagbevegelsen?

LO og fagbevegelsen har i over hundre år kjempet for et bedre arbeidsmiljø for sine medlemmer, men deler av fagbevegelsen synes til tider å ha glemt miljøog klimaproblematikken. Da Al Gore og FNs klimapanel fikk fredsprisen i 2007, var det mange som stilte spørsmål til fredsprisens opprinnelighet, og dens mening. At Al Gore og FNs klimapanel fikk akkurat denne prisen, viser viktigheten av å ta klimautfordringene på alvor.

I forbindelse med miljøstudiet Miljølinja, modul 5 næringsliv

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

og miljø (AOF/LOs toppskolering), besøkte vi LO sentralt, samt våre respektive forbund. Hensikten med besøket var å undersøke hva fagbevegelsen har av handlingsplaner på ytre miljø, og hva de har av konkrete planer i nær fremtid – både internt i LO og resten av fagbevegelsen, men også hva LO forventer at vi i fellesskap MÅ gjøre nasjonalt. Resultatet var skuffende – men dessverre ikke overraskende.

Undersøkelsen viste at de fleste fagforbundene, inklusiv LO sentralt, har handlingsplaner hvor ytre miljø og klima har fått viet litt plass. Det brukes fine ord om alt hva fagbevegelsen kan og vil gjøre, eller hva de kan bidra med. Men få planer er satt ut i livet og blitt til konkrete prosjekter. Det er også stor mangel på rapporter fra gjennomførte prosjekter. Dette gjelder både hva de har gjort selv, men også i hvilken grad de har påvirket bedrifter og myndigheter til å tenke miljø og klima.

LO er å betrakte som en handlekraftig organisasjon med sine nær 850.000 medlemmer. De bør sette inn mer ressurser på ytre

miljøarbeid, og rette fokus på blant annet medlemmenes bidrag til å snu den negative trenden vi ser i dag.

Vi ser tendenser til at LO sentralt skylder på lite engasjement hva gjelder miljøsatsing fra forbund og lokale fagforeninger, mens disse sitter på andre enden og venter på «ordrer» og arbeidsoppgaver fra sentrale aktører. Skal vi klare å snu klimautviklingen og finne rett kurs, er vi avhengig av at alle tar sin del av ansvaret. Vi må alle tenke: Hva kan jeg/vi gjøre for å bidra til å snu den negative klimautviklingen? Vi forventer at våre forbund øker sin innsats på klimaproblematikken.

LO har et særlig ansvar overfor næringslivet til aktivt å bidra til en positiv holdningsendring i forhold til klimautfordringene.

LO er representert gjennom fagorganisasjoner i en stor del av Norges bedrifter. Lønn, arbeidstider og andre viktige beslutninger er tillitsvalgte med på å utforme. Hva er da mer naturlig enn at også det ytre miljø blir satt på dagsorden?

Bedrifter som kan vise til miljøog bærekraftrapporter hvor det

DEBATT framkommer at bedriften tar ytre miljø seriøst, vil ha et klart konkurransefortrinn i dagens samfunn. Flere og flere kunder og leverandører stiller krav til miljømerking og miljøledelse i forbindelse med handel og avtaleinngåelser. LO bør derfor kjenne sin besøkelsestid og, sammen med for eksempel NHO og LOs fagorganisasjoner, sette fokus mot bedrifters miljøsatsing.

Et økt og styrket samarbeid mellom fagbevegelsen og bedrifter kan bidra til at forståelsen for de store miljøutfordringene, og betydningen av en innsats fra den enkelte bedrift og de enkelte LO-medlemmer vil ha stor virkning på vår framtid.

Som medlemmer i en så stor organisasjon, er vi ikke fritatt fra ansvar for å gjøre en innsats. Vi kan ikke lenger sitte og vente på at LO sentralt skal komme med føringer på hva som kan og bør gjøres. Nå må hver og en ta initiativ til handling.

Enkeltmedlemmer og fagforeninger på bedriftene bør også kjenne sin besøkelsestid og øke sitt engasjement lokalt. Sett press på fagorganisasjonen! Få fagforbundene til å sette press på LO. Vi må alle bidra til at engasjementet øker, og at ytre miljø blir hovedfokus i årene framover.

Nå står vi foran en ny LOkongress (mai 2009), og vi må benytte muligheten til å rette fokus mot klimautfordringene, samt sette miljø på dagsorden.

I kongressdebattheftet som nylig er utgitt av LO, sies det mye om hva LO støtter, hva LO mener og hva LO mener andre bør gjøre. Men debattheftet sier ingenting om hva de selv direkte kan og bør bidra med.

Vi forventer at miljø og klima blir et sentralt tema på denne kongressen, hvor LO kan vise til konkrete planer om hva de selv tenker å gjøre og hvordan de skal bidra til at LO-medlemmene blir med på et klimaløft!

1. august er fristen for å gi innspill til LO-kongressen for lokale organisasjonsledd, og 1. november for fagforbund og LO fylke.

Så; LO, fagforbund, bedrifter, medlemmer… benytt muligheten til å si hva dere mener og hva dere ønsker!

Det er nå vi skal snu den negative klimautviklingen – sammen!

< UTTALELSE

Krever en ny sykehuspolitikk

Heidi Berre Paulsen (Norsk Tjenestemannslag), Inga Irene Gauslå (Fagforbundet), Nina Kristine Røe (Fellesforbundet), Geir Traaholt (Norsk Transportarbeider Forbund) og Thorbjørg Michelsen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

I kjølvannet av sykehusreformen fra 2002 har vi sett utredninger og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap ved en rekke lokalsykehus. Dette har utløst sterke folkelige protester, og sykehusaksjoner har dukket opp over hele landet. Også sykehusene i de store byene merker nå nedskjæringspresset.

Vi opplever at sykehusene er overtatt av byråkrater, økonomer og folk fra privat næringsliv som har tatt i bruk en bedriftsøkonomisk tankegang. Pasienter har blitt kunder, behandling kalles produksjon og ventelister kalles ordrereserver. I tillegg har vi fått et voksende helsebyråkrati med høye lønninger til direktørene på toppen.

Vi mener at denne tankegangen ikke passer i helsetjenesten. Det har vært og er stor enighet i befolkningen om at sykehus ikke skal drives som en butikk, og at en pasient aldri skal betraktes som en vare.

Helsepersonell er ikke produsenter, men fagpersoner som yter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge hadde fortsatt med det tidligere offentlige regnskapssystemet, så ville de minst ha gått i balanse eller til og med netto overskudd i perioden 2002–2006 . Dagens regnskaper viser 18 milliarder kroner i underskudd. Samtidig har sykehusenes andel av bruttonasjonalprodukt vært synkende siden 2003. Sammenliknet med andre land viser OECDs statistikk at Norge ikke bruker mer penger på helsetjenesten enn det man forventer av et land med vårt inntektsnivå.

Disse fakta sier mye om hvilke unødvendige nedskjæringer sykehusene har vært gjennom de siste årene.

Organisering av sykehusene etter modell av private aksjeselskaper, slik vi ser med foretaksmodellen, er ingen god løsning.

Om det er stat eller fylkeskommune som er sykehuseier, er mindre viktig, det viktigste nå er at det igjen blir politisk kontroll og direkte folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten, at markedstilpasningene og privatiseringen av tjenestetilbudet stoppes.

Vi oppfordrer andre organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte dette oppropet.

Fagforbundet Oppland

Bruk dine fordeler i LOfavø r Drivstoffbonus med inntil 30 ø re pr liter på 5 % rabatt på

bilservice | Inntil 10 % rabatt på

Gode og rimelige bø ker | Rabatt på Rabatt på

betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på

strø m

feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke advokattjenester | Rabatt på

teletjenester

leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 4/2008 < 63

KRONIKK Skal de rødgrønne vinne den norske kystbefolkningen i 2009, haster det med å finne fram Soria Moria-erklæringen: Regjeringen lovde å stoppe privatiseringen og sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom.

< BENTE AASJORD

Statsviter og skribent

Statsviteren mener regjeringen må endre fiskeripolitikken for å vinne kystfolkets stemmer og opprettholde kystsamfunnene.

64 < Fagbladet 4/2008

Kampen om kysten I 1992 KOLLAPSET den kanadiske torskebestanden utenfor Newfoundland. Den ligger fortsatt på sotteseng. Krisa ble ikke størst for fiskerne. For de fikk umiddelbart status som ofre, og dermed støtteordninger. Men krisa rammet samfunnene. Folk rømte fra fiskeriområdene, samfunnsstrukturen brøt sammen. Det fantes ingen støtteordninger for offentlig ansatte som mistet jobben. Mange av disse var kvinner.

I 2008 er det fiskerinasjonen Island som er kriserammet. Årets torskekvote måtte kuttes med 30 prosent fra 2007, og til neste år varsler forskerne ytterligere kutt. Hvordan kunne dette skje? De omsettelige fiskekvotene Island innførte i 1984, skulle jo sikre at fiskebåtrederne – som en usynlig hånd – tenkte langsiktig. Ifølge den økonomiske teorien.

Kvoteprisene i Island nådde fra 2000 svimlende høyder.

Rederne satte seg i gjeld. De hadde ikke råd til å redusere fiskepresset i tide. For dem var det rasjonelt å tyne torsken litt til. «Ikke gjør som forskerne sier,» sa de til regjeringen.

Kvoter kjøpes som kjent ikke i

tonn, men som andel av den nasjonale totalkvoten. Så kom smellen.

Det eneste vi i dag kan si sikkert, er at den islandske kvoteomsetningen genererte en ellevill spekulasjonsøkonomi.

Bankene tjente grovt og investerte aggressivt i utlandet. Nå har Island en inflasjon på nærmere 9 prosent og en styringsrente på 15,5 prosent.

Markedsanalytikere frykter at banknæringen kan kollapse.

Selvfølgelig er også Island påvirket av den globale finanskrisen.

Men det var kvotebobla som i hovedsak genererte den enorme veksten og finansakrobatikken.

som åpnet for omsetning av kvoterettigheter. Ap, som senere tok over, var enig i at dette var en god idé. Slik har det fortsatt.

Gjennom Norges Fiskarlag krevde stadig færre og større kvoteeiere mer liberalisering og færre begrensninger på kvotesalg. De ble hørt, både fra Ap, Sp og Høyre. Privatiseringen innebar ikke bare en omfordeling til stadig større og færre hender.

Den endret også oppfatningen av fiskerinæringens rolle i samfunnet. Den tverrpolitiske enigheten om de likestilte målene for fiskeripolitikken; bærekraft, sysselsetting, bosetting og lønnsomhet vaklet og

«Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.»

Da torskebestanden ikke kunne bære trykket, sprakk bobla.

DISSE TO HISTORIENE viser at fiskeri ikke bare er næring.

Fiskeri er samfunn. Det angår deg og meg. Selv i oljestaten Norge bør dette interessere.

Hvorfor? Fra 1990 innførte Høyre en fartøykvoteordning

falt. I 1997 vedtok Stortinget at lønnsomhet var hovedmålet.

På tross av store reduksjoner i antall fiskere og fiskefartøy (som ble sett som nødvendig for å sikre bærekraft og lønnsomhet), viste riksrevisjonens rapport i 2004 at fangstkapasiteten i fiskeflåten hadde økt vesentlig. I 1998 var gjelda i flåten like stor

KRONIKK

jen. Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

som fangstinntekten. I 2004 var fangstinntektene uforandret, mens gjelda var doblet. Egenkapitalutviklingen i flåten var heller ikke overbevisende: Fra en milliard i pluss i 1998, til en milliard i minus i 2004.

I 2005 VAR kystbefolkningen mer enn moden for en ny kurs.

Det gikk de rødgrønne til valg på, og det besvarte Soria Moriaerklæringen: Regjeringen ville

stoppe privatiseringen, sikre fiskeressursene som felles eiendom, innføre en rettferdig ressursfordeling og sørge for aktivitet langs hele kysten.

Helga Pedersen stoppet ikke privatiseringen. Hun innførte strukturkvotekjøp i sjarkflåten (fra 11–15 meter). Dessuten opphevet hun 28-metersgrensen mellom kystfartøy og havfiskefartøy. Det siste fjernet en politisk markør som definerte hvil-

ken flåtegruppe som var ryggraden i kystbosettingen og som derfor fordret en fiskeripolitikk for brede samfunnsinteresser.

I tillegg fremmer Pedersen en «eierskapsbegrensning» som paradoksalt nok legitimerer at en enkeltfisker kan eie opp til 100 sjarker, drevet av leieskippere. Dette støttes langt på vei av SV. Dette er ikke rødgrønn politikk. Det er videreføring av liberaliserings- og privatiseringslin-

SKAL REGJERINGEN vinne kysten i 2009, må Helga Pedersen ikke bare uttrykke, men også vise at hun evner å bygge kompromisser på noe som er større enn storredernes krav legitimert gjennom Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og NHO. Hun kan begynne med å erstatte de foreslåtte «eierskapsbegrensningene» i kystflåten med en innstramning av deltakerloven slik at en fisker ikke kan eie mer enn to–tre fartøy. Dernest bør hun ta imot gavepakken fra Kystfiskeutvalget. Utvalget, som ble ledet av jussprofessor Carsten Smith, foreslår i sin 500 siders NOU at alle som bor langs Finnmarkskysten, uansett etnisitet, skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Forslaget punkterer det markedsbaserte kvotesystemet. Norges Fiskarlag er rasende, men langs kysten av hele Nord-Norge har det vekket nytt håp.

Både renta, oljeprisen og kronekursen øker. Gjelda som har finansiert kvotekjøp blir stadig vanskeligere å betjene, drivstoffutgiftene øker, mens den norske fisken blir for dyr i markedet. Vil også den norske kvotebobla sprekke? Ett er sikkert: Under rådende forhold vil ingen fiskeriorganisasjon høre snakk om kvotereduksjoner, om det skulle bli påkrevd. Vi får håpe og be om at så ikke skjer.

Fagbladet 4/2008 < 65

&fritid med Miljøvennlig i leie-bobil Miljø

LØNNSOMT: Drømmer du om å oppleve Norge eller Europa i bobil, kan du gjøre miljøet en tjeneste ved å leie framfor å kjøpe.

Tekst og foto: Susanne Johansen

Med bobil eller campingvogn har du stor frihet til å komme deg rundt og oppleve nye steder.

Skal du kjøpe en slik farkost, er det imidlertid ikke bare en belastning for sparekontoen.

Også miljøet betaler en høy pris, fordi produksjonen er svært energikrevende og gir store CO2utslipp.

– Bare produksjon av en vanlig personbil gir mellom fem og sju tonn CO2, avhengig av

modell, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender.

I tillegg til energi kreves det også råvarer til produksjon av både personbiler, bobiler og andre transportmidler. Hvis du leier istedenfor å kjøpe, sparer du miljøet for dette. Du kan dessuten leie en modell som til enhver tid er tilpasset behovet ditt og antall personer som skal være med.

Siv og Erling Henningstad fra Skedsmo har lang erfaring med

leie-bobil. Siden 1993 har de leid bobil både til vanlig bobil-ferie, hvor de kjører og bor i bilen, og på ferier i Europa, hvor kjører bobilen, men sover på hotell.

– Med små barn er bobil en veldig behagelig måte å reise på.

Du kan kjøre lengre strekninger uten pause, det er god plass, og barn kan ha med spill og leker, sier Siv. Familien består også av Hannah på 3 år og Nils-Henrik på 17 år. Nils-Henrik driver aktivt med motorsport, og familien leier ofte bobil når han skal kjøre løp i Norge og Europa.

Familien kan trygt anbefale ferie i leie-bobil, og opplever at utleiebilene er både pene, velholdte og nye.

PRAKTISK FERIE: Familien Henningstad leier bobil for å komme seg rundt i Europa. F.v. Nils-Henrik, kameraten Kenneth Myhre, Siv, Erling og Hannah.

– Bruk tog til storbyferien Vil du være miljøvennlig på storbyferie i Europa, bør du velge en nær by og reise dit med tog.

Medlem?

Som medlem av boligbyggelag får du følgende rabatter hos Telenor: NYHET:

30 minutter

Fasttelefoni:

Bredbåndtelefoni:

-15% -15%

opptil

opptil

(unntatt djuice control).

For bestilling: send SMS til 2000 med tekst Org Lo.

-15%

opptil

TOTALKUNDE:

ekstra ringetid på abonnementer,

Online ADSL:

Bestill på: Har du mobil, hjemmetelefoni og OnlineADSL, blir du Totalkunde hos Telenor, og får ytterligere

- 5%

www.lofavor.no

Har du juridiske problemer eller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får du rask, rimelig og profesjonell advokatbistand. [annonse]

Det nest beste miljøalternativet er buss, og deretter privatbil, i følge Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning. Skal du lenger enn 600–700 kilometer, kan flyet være mer miljøvennlig enn en bil med to personer, mener Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk Institutt.

Carlo Aall synes det blir flisespikkeri å regne på om det er mer miljøvennlig for en familie å kjøre bil enn å fly, selv om det er mange i bilen.

– Skal du virkelig være miljøvennlig, må du kjøre tog eller bli hjemme, sier han.

Love the Road...

Gode medlemsfordeler i inn- og utland!

Ring 800 LEIEBIL (800 5343 245) Oppgi CDP 858691 (rabattnummer)

Ønsker du å benytte deg av en av LOfavør’s beste medlemsfordeler?

Send <LF og din e-postadresse> til 2030 og få tilsendt en e-post med informasjon om LOfavør MasterCard.

Da har du mulighet til å få et av markedets beste kredittkort.

0 kr i årsgebyr 0 kr i varekjøpsgebyr 0 kr i fakturagebyr Inntil 45 dager kreditt Ved betaling utover 45 dager er effektiv årlig rente 18,97 % på beløpet fra kjøpsdato.

[annonse]

Foto: Håkon Vold

OSS

Jubilanter i vest SIKKERHET: – Vi har heldigvis ikke hatt bruk for hjertestarteren siden vi fikk den for tre år siden. Men vi trener på den og annen livredning hver uke, forteller Brit Rossnes.

Fagforbundet Rogaland markerte sine jubilanter på sitt årsmøte.

Leder av foreningen, Hans Chr. Lundervold (t.v.), hadde gleden av å dele ut merke, diplom og blomster for mer enn 40 års medlemskap i

LO til Johan Kåre Gjølme, Ole Jan Olsen og Inge Gullliksen.

Ole Jan Olsen mottok også Fagforbundets gullnål etter å ha innehatt tillitsverv i forbundet i mer enn 20 år.

God, gammel hall livredningskurs. De ansatte i Hun har sikkert visst det i alle de Stavanger svømmehall står også 25 årene hun har arbeidet i for all oppdatering av alle Stavanger svømmehall. Men da ansatte ved de andre fire svømsvømmehallen skulle ha nytt tak meanleggene i kommunen. og måtte holde stengt i sju Brit syns det er flott at badet måneder, kjente hun hvor hun har et miljø med mange engahørte hjemme. sjerte ansatte og vikarer.

– Du har jo hjertet en plass, – Her er mange som er aktive sier Brit Rossnes, driftsoperatør på forskjellige områog hallbestyrer de der knyttet til siste sju årene. < ARBEIDSGLEDE jobben. Det er triveOg et mer brenBRIT ROSSNES lig, utfordrende og nende hjerte kan Hallbestyrer lærerikt. En gang i en svømmehall Stavanger kommune, uka har vi felles knapt ønske seg.

Natur- og idrettsservice trening, og en gang i For Britt har stor måneden har omsorg for ansatte ved alle hallene felles bassengene, kummene og de trening her. vanvittige vannmengdene. Til – Da har vi det moro, men hverdags fylles hallen av lokale først og fremst holder vi ved like utøvere, kursdeltakere og vanlige alt vi trenger for å redde liv. Det badegjester. er viktig at alle, både faste og – Bare i løpet av ei helg er det vikarer, skjønner at vi må jobbe omtrent 1500 badegjester her, med sikkerheten heile tida. forteller Brit.

Dette er ikke et sted vi bare skal Og heldigvis for gjestene: Det være til stede. er neppe mye som engasjerer – Vi må trene jevnlig på bruk av hallbestyreren mer enn trygghet hjertestarter og livredningsmetoi vannet. Av åtte fast ansatte i der. Den dagen vi trenger det, badet har tre kompetanse som må vi være trygge for å kunne instruktører i livredning. Hit bruke det vi har lært. kommer alle kommunens ansatte som hvert år må ta nytt Tekst: KARIN E. SVENDSEN

68 < Fagbladet 4/2008

Høytidelig markering Fagforbundet Nordlandssykehuset Vesterålen, avd. 200, avviklet et vellykket årsmøte der våre 40- og 25-årsjubilanter ble hedret med diplom, nål og blomster.

Vi hadde tre 40-årsjubilanter: Berit Vatndal, Inger Marie Husby og Sigrunn Johannessen, og 25årsjubilantene Torgunn Hermansen og Laila Pettersen.

40-årsjubilantene Inger Marie Husby og Berit Vatndal er her avbildet med leder Gunvor Nervik i

midten. Øvrige jubilanter møtte dessverre ikke, men har fått tilsendt diplom, nål og blomsterkort.

Tekst: Unni Roland

Totninger på pensjonisttur Sist høst arrangerte Fagforbundet Østre Toten avd. 347 tur til Oslo der 96 pensjonister deltok. Sightseeing på Oslofjorden stod på programmet. Deretter gikk alle som ville opp til slottet for en omvisning, bl.a. fikk vi se utstil-

lingen fra kongeparets 70-årsjubileum.

Turen var meget vellykket, værgudene visste seg fra sine beste sider, og vi takker Østre Toten kommune for et bidrag på 10.000 kroner til turen.

Tekst: Anita Lajana Ødegård

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Politikk og jubileum

Markering i Bodø Fagforbundet Bodø avd. 131 arrangerte julebord for sine pensjonister, og i den sammenheng ble nåler og diplomer delt ut til 25- og 40-årsjubilanter. På bildet er de 11 oppmøtte som ble hedret for 25 års medlemskap. Til sammen var det 39 jubilanter, og de som ikke kunne møte, har fått ettersendt sine velfortjente nåler og diplomer.

Tekst: Martin Thuv

Heltid og deltid var tema på årsmøtet i Fagforbundet Østre Toten avd. 347. Varaordfører Roger Høiberg lovet at politikerne skal være med og spille på lag for å bekjempe uønsket deltid. Åtte medlemmer ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet, to for 40 år i LO og to for 20 år som tillitsvalgt.

Jubilanter som ikke var til stede er 40-årsjubilanten Ester Grønlien og 25-årsjubilantene Anna Bjerke, Birgit Ramse Andersen, Aud Bjørnli, Mette Giæver, Liv Astrid Greftegreff, Liv Haavi, Dagny Hallingstad, Helbjørg Holm, Liv Martinsen, Irene Martinsen, Valborg Myrland, Åse Pedersen, Ingrid Solberg, Ulf Stensberg, Torill Margrethe Sørli, Inger Berit Sørlie, Marit Sørlie og Haldis Tjernø.

Tekst: Anita Lajana Ødegård

Leder i Fagforbundet Oppland Svend Morten Voldsrud delte ut merker, diplomer og blomster til Lillian Kristoffersen (25), Anita Lajana Ødegård (25), Terje Laeskogen (40), Ole Fagerlund (40), Inger Marie Rødningsby (25), Else Johanne Pettersborg (25), Asta Kristoffersen (25) og Harry Granerud (25). Foran Jorunn Engeskaug (20) og Terje Amundsen (20 og 25).

Trufaste jubilantar Fagforbundet Etne har hatt årsmøte der me markerte jubilantane våre med rose, nål og diplom for 25 år i forbundet eller 40 år i LO. F.v. Turid Fosse Becher (25), Erling Vee (40) og Gjerd Markhus Knudsen (25).

Tekst: Annbjørg Flåte

60-årsjubileum Fagforbundet Østre Toten markerte i høst sitt 60årsjubileum.

105 medlemmer og 12 gjester møtte opp, og det var mange som holdt taler og overleverte gaver. Østre Toten kommune, ved ordfører Hans Seierstad, overrakte 5000 kroner til Fagforbundets barneby i Angola.

Fagforbundets gullnål for minst 20 år med tillitsverv ble delt ut til Arve Skredderbakken, Jorunn Nordhagen og Per Gunnar Roseth – på bildet omkranset av leder Anita Lajana Ødegård (t.v) og Jan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg (t.h.).

Tekst: Anita Lajana Ødegård

40 år i LO

Heder i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund avd. 083 avholdt årsmøte der det ble delt ut jubileumsmerker. Martin Hagen ble hedret for 40 års medlemskap i LO. Sverre Bøe, Anne Olsen, Anne Furuli, Ingrid Sandvik, Julie Wallin og Arnfinn Kamsvåg ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet. Tekst: Astrid Rønning

Fagforbundet Nesna hadde årsmøte i januar der Jorun Fagertun ble hedret med gullnål fra LO, diplom og rose for 40-års medlemskap.

Bodhild Halland, Sigrid Solum og Ole U. Ulriksen har vært med i forbundet i 25-år, men var ikke til stede under markeringen. Svein Møllersen, Fagforbundet Nordland, fikk æren av å dele ut utmerkelsene.

Tekst og foto: Gunn K. Nilsen Fagbladet 4/2008 < 69

KRYSSORD Illustrasjon: colourbox.com

«En god natt leger det dagen gjorde sårt.»

Hermod

Verktøy

Slagsmål

Lever

11-2007

Vond

Klut

Uhederlig

© 145

NORSK ORDTAK

Vesen

Tekke

Levne

Brukbar

Skjule

Uflaks Parat Polit. parti Fiske utstyr

Blande

Omtåket

Skitt

Dumrian

Overtramp

Organi-

sasjon

Tekke

Bakverk Kaste

opp

Latter

Beslått

Publikum

Donerte

Utydelig

Grinda Manns navn

Idiotisk

Spotte Sta

Illusjon

Idet

Fremdeles

Trasig

Avslutt

-ende

Lyst-

Mengde Patte

Dank

Foreslå

Publisitet

Nynorsk

følelse

pron.

Stjele

Fabelvesen

Rett Berømt-

Spiss

Mynt fork.

Retning

het Tittel

Person.

Drag

Toppen

pron.

Svovel

Styring

Skrubbe

Spania

Fiske utstyr Inter-

Fugl Kna

Pluss

Matte

jeksjon Musikk-

Styresett

Mester-

Norsk

skap

forfat.

Kjør

verk Månefase

Takst

Sinn

Flire

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Skritt

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

70 < Fagbladet 4/2008

K O N S S E I P A N T P H U S D R E E K K O E T S

U R T F Y R E

S M N Å S T E V I M E N E R B T A V L R B V E R G A K

Ø T E I L E U S T A K D A I R G A M K E U L A L

F R E L E D E R R D E T D F D I H U G O G E A R R H R E B E E D R U T E D A D R I T P D E M R V E T S T A K R I P O T E P R E D F E T

U B E U G R I E N S D E U T S K Å R E N G N O

I L E R Å L E M L E S T E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Oskar Fevåg 1400 Ski Ragnhild Lillevik 5700 Voss Bente Reintz 1152 Oslo

TEGNESERIE

PETIT

17. mai Jeg er ingen 17. mai-taler. Så her kommer 17. mai-talen som aldri ble holdt, den er selvsagt akkurat så svulstig som en 17. mai-tale skal være.

Altså (kremt): Kjære alle sammen! Det er en stor glede å stå og se utover denne fargerike forsamlingen på nettopp en dag som denne. Dette er en høytidsdag for oss alle, enten vi bærer bunad eller kurdisk festdrakt. Gratulerer med dagen, alle sammen!

Dette er dagen da vi feirer nasjonens grunnlov, den som bidro til å gi oss vår frihet.

Men hva er egentlig frihet – i dag, på selveste 17. mai?

For noen kan den kanskje bestå i å spise fem softis i stedet for én.

For andre – et helt annet sted i verden – handler den kanskje om friheten til å spise seg mett.

Vi feirer en lov som er basert på idealene om grunnleggende menneskerettigheter. Den er et viktig verktøy for dem som ønsker å respektere og ta vare på hverandre – selv om de kanskje ikke nødvendigvis er enige om alt.

Jeg ser at mange av dere som ikke er opprinnelig norske, bruker vårt røde, hvite og blå flagg for å feire dagen og vise at dere respekterer de verdier vi har bygget dette landet på.

Det gleder meg å se.

Jeg ser at noen av dere bruker et annet flagg for å være med på å hedre denne dagen. Det synes jeg er en hyggelig gest. Jeg håper at vi som er født norske også kan få være med på å hedre deres nasjonaldager med vårt eget eller deres flagg hvis det skulle passe seg sånn.

Respekt, tillit og dialog er fantastiske verdier som vi må stå sammen om, og som er verdt en feiring som alle skal få være med på.

Nok en gang: Gratulerer med dagen!

Og takk for oppmerksomheten.

PER FLAKSTAD Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 4/2008 < 71

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

72 < Fagbladet 4/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2008 < 73

JOBBLIV

«Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer.»

JOBBLIV

Per Øyvind Bergene Navn: Per Øyvind Bergene Alder: 59 år Jobb: Saksbehandler i vann-, avløps- og renovasjonsetaten, Odda kommune.

Sivilstatus: Samboer, voksne barn, barnebarn.

Fritid: Maling, trearbeid og padling – men mest av alt musikk .

Musikk fra syrommet Før reiste han land og strand rundt for å spille til dans. De siste årene har Per Øivind Bergene holdt seg på syrommet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

Venstrehånda tar grep rundt halsen på den tolvstrengers gitaren, blikket suger seg inn mot fotografens kameralinse, og Per Øivind Bergene er klar.

«Gently...» lyder det gjennom rekkehuset i bratthenget ovenfor Odda sentrum. Per Øivinds selvkomponerte country-ballade er tilegnet samboeren Rigmor, som for øvrig er innehaver av symaskinen som står foran vinduet og har gitt navn til rommet vi står i. Men ellers er syrommet mest preget av Per Øivinds store lidenskap – musikk.

Her henger gitarene i rekke på veggen, mikrofonen er rigget og klar, og keyboardet er direkte koblet opp til pc-en på skrivebordet. Det er bare sju skritt fra kjøkkenet som skal til før Per Øivind forsvinner inn i en annen verden.

– Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer. Det er lett å glemme seg bort når man holder på her på syrommet, ler han.

Syrommet er et fullt utstyrt musikkstudio der saksbehandleren i Odda kommune komponerer, skriver tekster og spiller inn sin egen musikk.

Om han får lyst, legger han på flere stemmer og instrumenter som opptaks- og musikkredigeringsprogrammet ProTools LE gir mulighet for.

Det var mye styr å komme i gang, innrømmer komponisten, musikeren og produsenten: – Lenge var det mye teknikk og lite musikk. Jeg hadde en «kommunal» maskin som var altfor svak og bare stønnet når den fikk for mye lyd å jobbe med. Jeg fikk hjelp til å sette sammen en maskin som hadde kraft nok, og da var neste utfordring å få orden på opptakene, men nå funker studioet som en drøm.

Per Øivind har en fortid som musiker i Odda-bandene Dicy Tunes og Jots, og reiste i mange år rundt som halvproff musiker på hobbybasis.

Nå er han fornøyd med å ha parkert bandbussen for godt.

– I dag er jeg mer prosessorientert, og gleden ved dette er å sitte her og jobbe og få det til. Det lengste jeg tar det nå, er å brenne ut cd-er og gi til familien til jul Fagbladet 4/2008 < 75

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

FRITT VALG

Fritt valg 2 par kun

Spar opp til 30%

350,-

Ibiza

Modell 24090 Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle Farge: Navy - Lys blå - Sort Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 199,-

SPAR

Fritt valg 2 stk. kun

33%

Fritt valg 2 par kun

FRITT VALG

200,-

500,La Santa Modell 25040 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle, strikk og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 299,-

Rød S - 3XL Hvit S - 4XL Lys blå S - 3XL

Tenerife Modell 25020 Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris kr. 299,-

Turkis S - XXL

Murcia Modell 25030 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.

Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Lys lime S - XXL Pink S - XXL

Mallorca Modell 24080 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Foot-print Modell 23950 Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 46

Dame t-shirt

Azurblå S - XXL

Modell 98508 Formsydd dame t-shirt i 100% bomull.

Behagelig kvalitet som holder facong og farge - selv etter mange vask.

Normalpris kr. 149,-

Da modell 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn Farge: Kamel Størrelse: 36 - 45 Normalpris kr. 299,-

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Fagbladet nr. 4 . 05/2008

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modellnr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr.

Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.06.2008 og er inkl. 25% mva.

Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Fagbladet 3/08

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo