Fagbladet 2008 04 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008

FANGET I DELTID Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Sprenger lavlønnstaket 14 Askøy satser på seniorene 16 Fengslende bibliotek 40 Solidaritet i Telemark 58

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 14 16 18 20 27–50 52 58

TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt Sprenger lavlønnstaket En gave til de ansatte Norsk veto fortsatt aktuelt PORTRETTET: Full fyr i Odda KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen Synlige spor i Guatemala

Foto: Ron Bruinvis

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Kva er effektivt? 46 Seksjonslederen 61 Debatt 64 KRONIKK: Kampen om kysten 68 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Musikk fra syrommet

Engasjerte medlemmer

Lekende leselyst

Fagforbundet i Telemark har engasjert seg for indianerne i Guatemala. Skole, barnehage, kvinnesenter og Folkets Hus er bygget. Dessuten får indianerne viktig opplæring i demokrati- og alliansebygging.

I Blomsterveien barnehage på Nesodden er bøker en naturlig del av leken. Gode lesevaner har betydning for leseforståelsen, og flere av barna knekker lesekoden før skolestart. Biblioteket i kommunen lager bokbad i barnehagen annenhver måned for framtidas boklesere.

36 >

58 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 4/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Grethe Nygaard

LEDER

Likeløn og festtalar

Gry Nævdal Bolstad Energibunten fra Odda har mange jern i ilden, og hun brenner spesielt for Fagforbundet der hun fant de verdiene som som betyr mest for henne. Hennes engasjement er utrettelig, både i oppover- og nedoverbakke.

Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsette for indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn enn avdelingsingeniørar med samsvarande utdanning og røynsle. Dette er likestillingsombodet sin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovudtillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på likestillingslova. Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at dette ikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let seg stogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som

Foto: Erik M. Sundt

20 > TEMA

«Ulik løn er ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke.»

Deltid frister ikke 15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

dei karakteriserar som eit trugsmål mot retten til frie forhandlingar. Det er sjølvsagt berre tull. Dei frie JOHNNY DAUGSTAD forhandlingane mellom partane i ANSV. REDAKTØR kommunesektoren har plassert sjukepleiarar og ingeniørar likt i det sentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om at det skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- og mannsyrka. Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestilling og viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gje ingeniørane høgare løn i lokale avtalar. Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, men om politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungen deltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennomsnitt 85 prosent mindre enn menn. Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiarane i Harstad? Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om å få slutt på tvungen deltid? Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus? Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta tilslutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kanskje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartia kan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009.

Fagbladet 4/2008 < 3

NYTT

< REKLAME FOR PENGA Aldri før har Fagforbundet lagt så mye i å synliggjøre medlemmenes krav i forkant av tariffoppgjøret. Sju ulike avisannonser er satt inn i alle landets A-presseaviser, Dagsavisen, VG, Klassekampen og Nationen. < JUKSEPAUSER ULOVLIG Enkelte arbeidsgivere presser vikarer til å ta pauser i arbeidsforholdet for å unngå å måtte gi dem fast jobb. Det er ulovlig, fastslår en dom i Oslo tingrett. < ENSOMME RENHOLDERE En av fem kvinnelige renholdere sliter med psykiske problemer, mot åtte prosent blant yrkesaktive kvinner ellers. Det viser en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet. Mange renholdere blir gående alene, uten fast pauserom eller kolleger å lunsje eller ta kaffepause med. < LEIESOLDATER BESKYTTER FRP En stort team fra sikkerhetsselskapet Ronin Consulting overvåket Frps landsmøte. Flere tidligere soldater med erfaring fra internasjonale operasjoner sørget for spesialovervåkning av politikerne. 4 < Fagbladet 4/2008

I mange år har hun ventet på yrkesskadeerstatning etter et fatalt løft av en blødende og akutt syk pasient. Yrkesskaden er godkjent av Navtrygd. Likevel nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning fordi kvinnen bare har fått tidsbegrenset uførhet. Mange, lange år er gått siden femte november 1989. Da forløftet hun seg på en sterkt skadd pasient. Etter det har hun vært sykmeldt, prøvd rehabilitering og attføring, men hun er så skadet at hun er 100 prosent arbeidsufør. Mange rammes Kvinnens sak er ikke enestående. Mange medlemmer som har fått vedtak om yrkesskade, rammes av at de i første omgang får tidsbegrenset uførhet. Fagforbundet har fått mange slike saker etter 2004 –

ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uførepensjon hindrer utbetaling av yrkesskadeerstatning.

da de nye reglene om tidsbegrenset uførhet trådte i kraft. Langt over halvparten av alle som søker uføretrygd får det for en begrenset periode på opptil fire år. Deretter kan det gjøres vedtak om å forlenge med enda fire år. For de som får ødelagt helsen

som følge av en yrkesskade, er erstatningen svært viktig. I flere tilfeller har folk måttet selge boligen fordi uførestønaden ikke dekker utgiftene, og fordi de ikke får utbetalt yrkesskadeerstatningen. Tidsbegrenset ufør Problemene med yrkesskadeerstatningen begynte da trygdesystemet innførte tidsbegrenset uførhet. Selv om det i dette tilfellet aldri har vært uenighet om at skaden er en yrkesskade, nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning. De viser til at hun må være varig ufør, ikke tidsbegrenset. Da hjelper det lite at det snart er gått 20 år siden det fatale løftet. Kvinnen har rett på erstatning etter tariffavtalen. Hvis ikke partene blir enige om en løsning, forbereder Fagforbundet en arbeidsrettssak. Tekst: TITTI BRUN

Fagforbundsmedlem med SMS Send <Fagforbundet medlem> til 1980, og du er medlem på dagen. – Vi ønsker å gjøre det enklere å melde seg inn i Fagforbundet. Hvem har ikke opplevd å sitte i en matpause med en kollega som ønsker å bli medlem, men mangler innmeldingsblankett, sier Kristian Tangen, som hadde ideen til smsmedlemskap. Nå kan du skrive tekstmelding med kodeord <Fagforbundet medlem> og sende til 1980. Da vil førstelinjetjenesten i Fagforbundet sentralt ringe deg opp i løpet av kort tid, for å få bekreftet at du ønsker å bli medlem.

– Førstelinjetjenesten med Marianne Solem Hansen i spissen gjør en fantastisk jobb for å følge opp medlemmene, sier Kristian Tangen i forbundets organisasjonsavdeling. Fjerner barrierer – Det skal være naturlig å være medlem i Fagforbundet for alle som arbeider innenfor våre organisasjonsområder. Da må det være enkelt å melde seg inn. Bare noen tastetrykk på mobilen passer godt for ungdom, mener Tangen, som forteller at forbundet hittil har fått flere innmeldinger fra unge dyrepleiere, hjelpepleiere, veterinærsykepleier og frisør. MOS

Foto: Monica Schanche

< FRP-ER MOT RASISME Svelvik kommune bør bli en del av Norsk Folkehjelps program Rasismefri Sone, mener varaordfører Børge Sandnes (Frp). Han tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Godkjent yrkesskade – nektes erstatning Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEHUSNEDLEGGELSE Sykehuset i Sandefjord er nedlagt etter at Helse Sør-Øst besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde. 400.000 innbyggere i de to fylkene risikerer nå å ende opp med bare ett akuttsykehus.

OFFENSIVT: Det skal være lett å melde seg inn i Fagforbundet, sier Kristian Tangen som er opphavsmann til smsideen.

NYTT

Sofavelgerne i flertall

Blant dem som har bestemt seg, får regjeringspartiene solide 62 prosents oppslutning. Det hjelper likevel ikke stort når hjemmesitterne utgjør hele 51 prosent. Totalt i undersøkelsen, som Sentio har gjort for Fagbladet, får Arbeiderpartiet 20 prosents oppslutning. SV får sju prosent, mens Senterpartiet får tre prosent. Blant opposisjonspartiene er Frp størst med en oppslutning på sju prosent. Men den suverene vinneren er «vet ikke»-gruppen. – Mange gode saker – Dette er en kjempeutfordring, ikke bare for oss i Fagforbundet, men også for de politiske partiene, sier første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Hun mener

Utsatte vedtak om Renholdsverket

Foto: Trond Isaksen

Mer enn halvparten av Fagforbundets medlemmer har ikke tenkt å stemme, eller vet ikke hvem de vil stemme på, hvis det var stortingsvalg i morgen. – En kjempeutfordring, sier forbundets nestleder Gerd Kristiansen.

RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansen

mener medlemmene vil ha best nytte av en fortsatt rødgrønn regjering.

forbundets medlemmer vil ha best nytte av at den rødgrønne regjeringen får fortsette etter stortingsvalget i 2009, og at det blir viktig å vise hvorfor. – Det er så lett å glemme alt det positive som dagens regjering har oppnådd. Så fort det dukker opp én negativ ting, glemmer vi alle de gode sakene som regjeringen faktisk har fått til, som at arbeidsmiljøloven ikke fikk endringer som fratok ansatte beskyttelse, at det er

mindre konkurranseutsetting enn før, og at den bidro til at vi fortsatt har en AFP-ordning, sier hun. Kristiansen mener regjeringens største utfordring er kommuneøkonomien. Den må fortsette arbeidet med å satse på fellesskapsløsninger framfor skattelette og individuelle tiltak. – Hvis det er noe som kan føre til at regjeringen ikke får fornyet tillit i 2009, er det problemene rundt sykehusene. Dette er etter min mening en alvorlig situasjon som regjeringen må ta inn over seg, og den må bli mer ydmyk til at det finnes alternativer til dagens systemer og organisering, sier Gerd Kristiansen. Ingen grunn til panikk – Det er lenge til neste stortingsvalg. 32 prosent bestemte seg på valgdagen eller rett før 2005-valget, sier master i statsvitenskap Guro Stavn til FriFagbevegelse.no. Hun mener det ikke er foruroligende for de rødgrønne at så få har bestemt seg. Tekst: PER FLAKSTAD

Vant i retten Sykepleieren ble forbigått, men retten har slått fast at han skulle fått jobben ved sykehuset i Hålogaland. Nå må sykehuset betale 330.000 kroner i erstatning, pluss saksomkostninger. Den psykiatriske sykepleieren ble forbigått da han søkte om jobb som sykepleier ved samme avdeling han tidligere var leder for. Dommen sier at mannen var kvalifisert for begge stillingene han søkte. I den ene var han til og med eneste kvalifiserte søker. Likevel fikk han ikke jobben. I klare ordelag sier dommen at personlige konflikter med tidligere underordnede har ført til vrakingen av den kvalifiserte sykepleieren. Dommen sier at dette er grovt urimelig overfor sykepleieren. – Dette var et klart overtramp, og han får erstattet økonomisk tap. Nå må sykehuset gå gjennom sine tilsettingsrutiner, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet. TB

Liker Fagbladet stadig bedre

De ansatte i Renholdsverket AS fikk ikke det positive vedtaket de hadde håpet på da finans- og næringskomiteen i Trondheim behandlet saken i begynnelsen av mai. I stedet for å anbefale at Trondheim tar Renholdsverket tilbake som kommunal enhet eller et kommunalt foretak, vedtok finans- og næringskomiteen å utsette hele saken. PF

En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbundet som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdet i Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008. Fagbladets popularitet øker sterkt hos medlemmene i Fagforbundet, ifølge en medlemsundersøkelse som ble utført av Sentio i mars. Hovedfunnene er at åtte av ti leser har lest i alle de seks siste utgavene av Fagbladet og at hele 82 prosent mener at de har et godt utbytte av medlemsbladet. – Denne undersøkelsen doku-

menterer at redaksjonen har lykkes i å lage et attraktivt medlemsblad for Fagforbundet, sier ansvarlig redaktør Johnny Daugstad. Den virkelig store satsingen i Fagbladet i 2007 var artikkelserien om ufrivillig deltid. – Redaksjonen lyktes i å sette dagsorden og holde saken varm gjennom flere store reportasjer,

ukentlige nettartikler og ikke minst stor aktivitet fra medlemmene. De sendte inn hundrevis med tips om små og merkelige deltidsbrøker til nettsida www.fagbladet.no. Hvert tredje medlem i Sentioundersøkelsen opplyser at de ikke har fått informasjon om eller fra Fagforbundet fra noen andre enn Fagbladet. De som har fått informasjon fra andre steder, nevner i størst grad lokale tillitsvalgte. Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 4/2008 < 5

NYTT

< NASJONALISERER OLJEINDUSTRIEN Bolivias president Evo Morales kunngjorde 1. mai at staten vil ta kontroll over tre utenlandske oljeselskaper. Morales sa også at staten skal nasjonalisere landets største telekomselskap, Entel, som inngår i Telecom Italia. < AMBULANSESJÅFØRENE FÅR BOT Sjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo får et forelegg på 6000 kroner hver. Ifølge spesialenheten for politisaker opptrådte sjåførene utilbørlig og brøt straffeloven. Ambulansepersonellet nektet å transportere offeret, kalte ham en gris og forlot ham uten medisinsk tilsyn. < REKORDMANGE MEDLEMMER I april var det en netto økning i Fagforbundets medlemstall på 1271. Totalt er det nå 298.828 medlemmer. Den positive medlemsutviklingen skjer ved at flere og flere fagforeninger arbeider systematisk med å få flere medlemmer. < NEI TIL PRIVATISERING Et stort flertall ønsker at det offentlige skal ha ansvaret for utdanning og omsorg. En undersøkelse gjennomført av Oss tillitsvalgte viser at drøyt tre av fire nordmenn ønsker at «skole, eldreomsorg og helsetilbud i størst mulig grad bør gjøres i offentlig regi».

6 < Fagbladet 4/2008

Rettssak mot aldersgrense Hjelpepleieren ville jobbe til hun er 70 år for å tjene opp full pensjon. Arbeidsgiver sa nei. Fagforbundet varslet sak, og det ble forlik. Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan pensjonere seg når de er 65 år, men de har rett til å stå i jobb til de er 67 år. Fagforbundets medlem ønsket å jobbe til hun er 70 år, ellers ville pensjonen hennes bli avkortet. Men arbeidsgiver mente hun hadde plikt til å gå av på 67-årsdagen. Aldersdiskriminering Fagforbundet mener det er diskriminering og gikk til sak for hennes rett til å jobbe lenger. Målet var å få retten til å vurdere forholdet mellom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) og tariffavtalen. Loven skal verne mot diskriminering på grunn av alder. Tariffavtalen sikrer særaldersgrensene for blant

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hele sju av ti her i landet betaler skatten med glede, og synes de får mye velferd og andre goder igjen for skattepengene. Det viser en måling gjennomført av Skattebetalerforeningen. Undersøkelsen viser også at folk hater matmomsen.

SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innen de er 67 år.

annet hjelpepleiere, sykepleiere, brannfolk og renholdere. – Arbeidsgiver må kunne ha to tanker i hodet samtidig; særaldersgrensene er nødvendig for noen yrker – samtidig som noen vil og kan jobbe lenger, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Kvinnefelle Det kan virke som en selvmotsigelse at Fagforbundet går rettens

vei for at et medlem skal jobbe ut over aldersgrensen. Særlig i disse tider når AFP og pensjonsdebatten har vært førstesidestoff. Men Fagforbundet mener dette er en prinsipielt viktig sak. – For noen er aldersgrensene en minstepensjonist-felle. Mange kvinner har vært hjemme med barn i tillegg til å jobbe deltid, påpeker Rønning-Aaby. Tekst: TITTI BRUN

Foto: Monica Schanche

< VI BETALER SKATT MED GLEDE!

Streikeseier Lønnshopp med opptil 54.000 kroner er et av de svært gode resultatene fra den nye tariffavtalen for pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt. – Tariffavtalen viser at det nytter å stå på. Streiken kan brukes som et eksempel på at det lønner seg å organisere seg, sier Bernt Harry Eliassen ved Kompetansesenteret i Stavanger til Oss tillitsvalgte. Formidabel lønnsvekst Etter 39 dager i streik meldte arbeidsgiverne seg inn i Spekter. Pasientmedarbeiderne får et flatt kronetillegg på 18.500 kroner. Også minstelønnssatsen går kraftig opp: Ufaglærte med ti års ansiennitet skal nå ha 284.300 kroner, mens fagarbeidere skal ha 299.500.

KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum røntgeninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogaland var en viktig støttespiller

Pasientmedarbeiderne får en formidabel lønnsvekst på mellom 45.000 og 54.000 kroner, sammenliknet med nivået for ett år siden. Solide sosiale goder Sykelønnsbestemmelsene tilsier at pasientmedarbeiderne får full lønn under sykdom i femti uker. De ansatte får kompensasjon for

svangerskap og permisjon. Og en kollektiv gruppelivsforsikring, som gjør at de pårørende har krav på en solid utbetaling ved dødsfall. Avtalen inkluderer også yrkesskadeforsikring, en akseptabel pensjonsforsikring og velferdspermisjonsordninger. Tekst: VEGARD VELLE.

JANS HJØRNE

Kommuner klager på likestillingsombudet Kroner – ikke

Likestillingsombudet mener at lønnsforskjellen mellom sykepleierne og ingeniørene er i strid med det lovfestede prinsippet om at arbeid med lik verdi skal verdsettes likt. Harstad kommune er uenig, og får støtte av KS. Likestillingsombudets uttalelse er en trussel mot den frie forhandlingsretten, sier KS. Og hovedstyret har bestemt seg for å stille seg bak Harstads klage til nemnda for likestillings- og diskrimineringssaker. Trist avgjørelse Det var Fagforbundets tillitsvalgte som sendte saken til likestillingsombudet. – Ombudets konklusjon griper ikke inn i forhandlingsretten. Både ingeniører og sykepleiere er plassert likt i systemet. Det er vi enige om på begge sider av bordet. Det er lokalt at forskjellene oppstår.

Foto: Trond Isaksen

Likestillingsombudet har konkludert med at to sykepleiere i Harstad kommune blir indirekte diskriminert når ingeniørene blir lønnet høyere. Nå anbefaler KS å anke saken – helt til domstolene.

DISKRIMINERENDE: Mette Nord i Fagforbundet beklager at kommunene anker likestillingsombudets uttalelse.

Dette er kjønnsbasert og diskriminerende, sier Mette Nord i Fagforbundets ledelse. Rekruttering og kvalitet KS mener at de har store problemer med å rekruttere ingeniører, og ikke like store problemer med å få tak i sykepleiere. – Det er likevel et felles ansvar å følge likestillingsloven. Det er kommunenes ansvar å gjøre noe med den urettferdige lønnsforskjellen, påpeker Nord. Dersom klagenemnda opprettholder sin uttalelse, anbefaler KS’ administrasjon at saken forfølges helt til topps i rettssystemet. Tekst: TITTI BRUN

Topplønn på minst 309.300 Alle arbeidstakergrupper i Oslo Sporveier får en topplønn på minst 309.300 kroner. Fra 1. april i år får alle sporveisansatte et generelt tillegg på 16.222 kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med 13 går i tillegg opp ett lønnstrinn. – T-bane- og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn. Etter dette oppgjøret får de 309.300 kroner. Vi er svært fornøyd med en slik lavlønnsprofil, sier leder Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening til Fagbladet.

Fagarbeiderstigen forkortes, og det gis topplønn etter fem år. Ny topplønn for fagarbeiderne blir 331.300 kroner. Forsvarer rettighetene – Vi er også fornøyd med at vi har greid å slå tilbake angrepet på våre 40 prosent i skifttillegg. Og vi er svært tilfreds med at pensjonsvilkårene videreføres og ikke kan endres i avtaleperioden uten at begge parter er enige om det, sier fagforeningsleder Rune Aasen.

prosenter

Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksmeklingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste og mest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, i gjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det best mulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vi gjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vi står samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større – det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000 medlemmer. Det er fantastisk. I kommunene er det tusenvis av dyktige ansatte som jobber i SFO, barnehager og i eldreomsorgen. Man tenker sjelden på rørleggerne når «KS vil ha prosenttillegg. Det betyr at de som tjener best fra før, skal få den største økningen.» vannet kommer i dusjen, assistenten som tar imot ungene i barnehagen eller vaktmesteren som sørger for at skolebygningen og sykehjemmet fungerer som det skal. Ingen av de kommunale tjenestene fungerer uten disse arbeidstakerne. Likevel er de blant de minst verdsatte. Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det 49.000 barnehageassistenter – av ca. 75.000 ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbeidere og assistenter stopper velferden. Uten disse blir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenestene. Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttelling for erfaring og kompetanse. Mange tror at uttelling for kompetanse kun handler om høyskoleeller langtidsutdannede. Vi vet at det handler om at offentlig sektor har et stort behov for kompetente ansatte på alle nivåer, derfor krever vi blant annet et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med spesialutdanJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER ning av minst seks måneders varighet. Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange, særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, men de tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente». Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr; de som tjener best fra før, skal få den største økningen. De lavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 4/2008 < 7

TEMA

DELTIDSFELLA

FULLT OG HELT Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Maja Blixøen Alder: 15 år Framtidsplaner: Søker allmennfag med studiespesialisering. Vil jobbe med bøker.

DELTIDSFELLA

TEMA

– eller stykkevis og delt?

eltidsjobb? Var ikke det noe man holdt på med i urtiden – da menn var menn, barnehager ikke fantes og gulvene skulle skinne hver fredag? Da kvinner kanskje kunne stjele seg til noen timers frihet og dertil hørende lønningspose mellom brødbakst og ungemas? Nei, og atter nei viser virkelighetens harde fakta. 42 prosent av norske kvinner jobber fortsatt deltid selv om likestilling er et rådende ideal hos både menn og kvinner i dagens Norge. Seks av ti studenter i høyere utdanning er kvinner, og barnehagene popper opp som paddehatter om høsten. Hva er det da som stopper stadig nye generasjoner damer fra full deltakelse i yrkeslivet? Valgene

Da jeg var femten år i 1968, sa læreren min at jeg kanskje burde bli butikkdame fordi jeg var så flink til å regne. Forhåpentligvis opplever dagens femtenåringer at de har flere valgmuligheter, tenker jeg der jeg sitter på torget i Son og venter på Ine Pettersbakken. På Grevlingen ungdomsskole har yrkesvalg vært et vikIne Pettersbakken tig tema Alder: 15 år gjennom Framtidsplan: Helse- og sosialfag på hele tiendevideregående skole. Vil gjerne jobbe klasse, og i barnevernet. nå har Ine bestemt seg: Om hun har klaff med førstevalget sitt, begynner hun på helseog sosialfag til høsten, en linje der gutta er så godt som fraværende, og der utsiktene i overveiende grad peker mot yrker innen pleie og omsorg med dertil hørende utsikter til deltidsjobb og dårlig lønn, verkende rygger, slar-

kete og slitne knær, og en pensjon det ikke går an å leve av. – Hvorfor i huleste velger en 15åring denne retningen når hun i prinsippet kan velge hva som helst? – Jeg har lyst å jobbe i barnevernet, sier Ine, som ser for seg en framtid sammen med et skikkelig mannfolk, altså en mann som ikke bare sier han vil dele på jobben med skittentøyhauger, vannkoppkløe og barnebursdager

Er det samfunnets forventninger eller jentenes frie valg som avgjør om de jobber heltid eller deltid? – men som også gjør det. Og deltidsjobb? – Bare hvis det blir tvingende nødvendig for å få kabalen til å gå opp, og bare for en kort periode, sier Ine Pettersbakken. Forventningene

Under feminismens 70-tallsoppvåkning ble mulighetene for deltidsarbeid ønsket velkommen i likestillingens navn. Deltid var en fin mulighet for å øke kvinners deltakelse i yrkeslivet fordi det da lot seg gjøre å kombinere yrkesaktivitet med andre tidkrevende oppgaver, som for eksempel barneomsorg. I dag opplever mange kvinner at det er tvert imot, deltidsarbeidet er blitt en kvinnefelle som de ikke kommer ut av, og mange av dem går gjennom hele sitt yrkesaktive liv uten noen gang å få en fast hel stilling. Og hvem kan være hovedforsørger på en tredels lønn? Kanskje en aksjemekler, ja kanskje til og med en rådmann i en av landet største kommu-

< Fagbladet 4/2008 < 9

TEMA

DELTIDSFELLA

Camilla Loe Alder: 33 år Familie: Gift, ett barn på 16 mnd Jobb: Full tid som brannkonstabel i Asker og Bærum brannvesen.

Kulturen

ner, men i hvert fall ikke en hjelpepleier. Til tross for uttalt velvilje til å gjøre noe med det, viser realitetene at utviklingen går i stikk motsatt retning. Omfanget av tvungen deltid øker i norske kommuner. Men er det så enkelt da, at alle kvinner ville jobbe fulltid hvis stillingene var der? Omsorgsansvaret

– Med en 33-prosents stilling og ditto lønn er det umulig å se på seg selv som forsørger. Da blir man først og fremst omsorgsperson enten man vil eller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli (34). Kanskje er det slik at mange kvinner fortsatt ser på seg selv som omsorgspersoner? Slik ser det i alle fall ut når 75 prosent av kvinnelige sykepleierstudenter oppgir muligheten for deltidsjobb som viktig når de skal vurdere framtidig jobbtilbud. Kanskje er det når ammetåka legger seg at kvinner særlig bør være på vakt? Mange av oss har erfart at det innsauset i melkespreng og oxytociner også ligger andre forventninger til morsrollen på lur, forventninger som i 10 < Fagbladet 4/2008

neste runde slår ut i at svært mange småbarnsmødre velger å jobbe mindre, samtidig som fedrene trapper opp overtiden for å kompensere for inntektstapet. Men hvorfor er det i helsesektoren det hoper seg opp av kvinner som jobber deltid? Det er da kvinner med barn også på mannsdominerte arbeidsplasser. Hvordan løser de det der?

– Deltid? sier Camilla Loe (33) uforstående når vi sier at vi prøver å finne ut hvorfor så mange kvinner jobber deltid. For brannkonstabelen i Asker og Bærum brannvesen har deltidsjobb aldri vært tema, og er det heller ikke i dag selv om hun planlegger flere barn i nærmeste framtid, og fortsatt ikke har barnehageplass til Nichlas på 16 måneder. Få yrker kan måle seg med brannvesenet i «machofaktor», selv om det ikke lenger er en sensasjon at det dukker opp en kvinne under brannhjelmen. På Asker og Bærum brannstasjon scorer de ekstra høyt – her er to av 97 brannkonstabler kvinner, altså en kvinneandel på over to prosent! Så må det vel være knallhardt, og ekstra dårlig tilrettelagt for å kunne kombineres med omsorg for småbarn og familieliv? Tvert imot, sier Camilla, som har opplevd at arbeidsgiveren har vært særdeles velvillig for å legge til rette for familielivet, ikke minst da hun var tilbake i jobb ni måneder etter fødselen og fortsatt ammet. Slitet

Brannkonstabelen ser ikke for seg at hun skal trappe ned på jobbingen når hun blir tobarnsmor. Men hun er derimot usikker på om fysikken holder

Line Fagerli Alder: 34 år Familie: Gift, ett barn på 5 år Jobb: 33 prosent fast stilling som hjelpepleier i hjemmetjenesten i Drammen kommune. Med plukk fra ledige stillinger i tillegg, jobber hun nå 80 prosent.

DELTIDSFELLA

TEMA

«Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.» Trude Helgesen, hjelpepleier

fram til pensjonsalderen på 57 år. Mange hjelpepleiere lurer på det samme. Å holde ut til man er 57 kan være tungt nok – men da er det fortsatt ti år igjen til pensjonsalderen. At norske hjelpepleiere sliter tungt, er det få som vil protestere på, og dette reflekteres også i syke- og uførestatistikken. Så langt har det ikke fått konsekvenser for pensjonsalderen, slik det har for brannfolk og politi – og ballettdansere for den saks skyld. Kanskje tvert imot, siden mange hjelpepleiere også vil komme dårlig ut etter den nye AFP-ordningen fordi de svært ofte ikke har full opptjening på 40 år slik kravet er. I stedet velger mange i helsevesenet å ta forebyggingen på egen kappe – ved å jobbe deltid. Mange takker både sin skaper og sin heltidsarbeidende ektemake for at de slipper å jobbe fullt.

sere arbeidstiden – ikke minst fordi ryggen allerede den gang begynte å protestere mot tunge løft på jobben. – Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid. At jeg taper penger på dette og får dårlig pensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfri og har ingen barn, så da er det bare å sette tæring etter næring hvis det kniper. – Men hva hvis deltid ikke fantes? – Da ville jeg sluttet å jobbe! Snillheten

For Line Fagerli var yrkesvalg aldri et tema. Hun begynte på sykehjemmet hjemme på Klokkarstua på Hurum da hun var 14, og siden balla det bare på seg. Å søke noe annet enn helseog sosialfag og deretter hjelpepleierutdanning, var aldri i tankene hennes. – I denne jobben kan jeg virkelig gjøre en forskjell i menneskers liv, sier Line, som slik sett aldri har angret på

yrkesvalget. Derimot var det andre sider ved hjelpepleieryrket som kom brått på da hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2003: Full jobb på dagtid kunne hun bare glemme! Nattvakt da? Helt greit det, men siden Lines mann reiste hjemmefra en time før hun var hjemme fra nattvakten, måtte ettårige Nicholas leveres til dagmamma i pysjen klokka seks om morgenen. Etter et år var det stopp, og siden Drammen kommune ikke kunne tilby noe annet, måtte Line si opp stillingen sin og i stedet ta til takke med en tredels stilling. Så slik ble det. <

Trude Helgesen Alder: 55 år Familie: Gift, ingen barn Jobb: 50% stilling som hjelpepleier ved Aker universitetssykehus.

Tilpasningen

Klokka er tre på ettermiddagen, og Trude Helgesen går med raske skritt gjennom de underjordiske korridorene på Aker universitetssykehus på vei til jobben på ortopedisk avdeling. 55-åringen skal på den første av sine to ukentlige kveldsvakter som sammen med tre vakter hver tredje helg utgjør en halv stilling. Tidligere på dagen har hun slappet av hjemme i rekkehuset i Skjettenbyen, sludret litt med sin pensjonistektemann og gått tur med bikkja. – Jeg var ferdig utdannet hjelpepleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år. Det var nok. To skiftarbeidere i samme familie ble for mye, og jeg var lei av bare å kommunisere med mannen min via lapper på kjøleskapsdøra, sier Trude, som syntes det var en selvfølge at det var hun som skulle reduFagbladet 4/2008 < 11

TEMA

DELTIDSFELLA

«Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.» Ellen Gullberg, hjelpepleier

Og hvis Lines vakter nå krasjer med en planleggingsdag i barnehagen, så sørger hun selv for å bytte vakt med en kollega. En grei ordning for damene, og kanskje enda greiere for Drammen kommune?

Tradisjonene

Framtida

Men det er ikke bare drammensdamene som smører samfunnsmaskineriet med deltidstilpasning. Norge har ett av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og risikoen for at noen «velger» å jobbe deltid, er fem ganger så høy for kvinner som for menn. Men må man, så må man. Slik Ellen Gullberg (49) måtte da hun var ferdig med hjelpepleierutdanningen, og samtidig var nyskilt med ansvaret for to barn på tre og seks år. Da var gode venninner og friske besteforeldre en forutsetning for å få tilværelsen til å gå i hop.

Foreldrenes yrke er en av de viktigste faktorene når neste generasjon skal velge vei gjennom utdanningssystemet. Heldigvis var ikke min mor butikkdame. Men derimot smittet hennes grenseløse omsorg over på neste generasjon i en slik grad at jeg, tross rabiate opprør mot nedarvede familiemønstre, la min førstefødte til brystet og tenkte: – Dette, det er mitt ansvar. Det føltes nesten som et kall. Men i hvilken grad lar dagens 15-åringer mødrene sine påvirke livsvalgene, lurer jeg på der jeg sitter på torget i Son med to av dem. Maja Blixøen har en mor som jobber i helsevesenet, og kunne på mange måter tenkt seg å gå i morens fotspor, men... Synet av en sliten mamma, utslått på sofaen etter arbeidsdagens slutt, har fått Maja på andre tanker: Slik vil hun ikke ha det. Men hvis jobben blir for slitsom kan hun kanskje jobbe deltid? – Nei, da finner jeg meg heller en annen jobb, fastslår Maja, som tror forestillingen om at barna først og fremst er kvinnens ansvar fortsatt er rådende. Selv har hun ingen planer om å innordne seg slike føringer for livet. – At mannen er ute og jakter mens kvinnen er hjemme og holder hulen varm, nei, det inngår ikke i mine framtidsplaner!

Ellen Gullberg Alder: 49 år Familie: Skilt, to voksne barn Jobb: Full tid som hjelpepleier på Aker universitetssykehus.

Nitten år seinere holder Ellen fortsatt høy fart over den grå linoleumen på Kirurgisk sengepost på Aker universitetssykehus. Gudene må vite hvor mange tonn hun har løftet siden hun begynte her, og hvor mange mil hun har løpt gjennom korridorene, med rent og skittent sengetøy, med urinflasker, bekken og medisiner, og samtidig parat til å hjelpe og trøste når noen trenger det. Og damer selv har også et ansvar for ikke å slite seg ut, framholder Ellen: – Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.

12 < Fagbladet 4/2008

Kilder: Kjønn og lønn, NOU 2008:6 Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift for samfunnsforskning 4-2006 Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinner og menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29 Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltid rekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i Oslo SPS-kronikk nr. 2 - 2005

En ny opplevelse med

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G rete Wa i tz s å l e n i a l l e m o d e l l e r WEB art 211 sort

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

895,-

Vår pris *

895,-

Str.36-42

WEB art 210 sort Str. 36-46

Vår pris *

895,-

WEB art 212 grå

Vår pris *

895,-

WEB art 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris *

995,-

Str. 36-42

WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

WEB art 211 rød

Vår pris *

Sprenger lavlønnstaket Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønnsoppgjøret i teatersektoren. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

– Vi har oppnådd lavlønnsgarantien – Dette er kjempebra. Og litt på tide, om at alle med full ansiennitet skal ha mener Jannicke Spillmer Klohs, Bente minst 300.000 kroner i årslønn, sier Heegaard og Robert Andresen. De hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. begynte samtidig som påkledere på Mens det ble brudd og mekling i Nationaltheatret for 21 år siden, og er stat og kommune i slutten av april, glad for at realkompetansen nå blir har forhandlingene med Norsk Teaterverdsatt. og Orkesterforening i Spekter resulTidligere har sceneteknikere fått tert i kjempetillegg. fagarbeiderstatus etter seks Alle får 22.000 i generelt år. Nå gjelder den alle tillegg. Alle med kurs og realansatte. Mange er kvinner i kompetanse opparbeidet små stillinger. Yrkesgrupgjennom seks år i teaterbranpene som nå får et skikkelig sjen får status som fagarbeilønnsløft arbeider i gardeder og to ekstra lønnstrinn. robe, billettsalg, rengjøring, Det gir 28.500 mer å rutte kantine og resepsjon. Og med og en årslønn på ikke minst påklederne, som opplevde å bli forbigått ved 304.000 kroner, i hel stilling. GODT RESULTAT: forrige oppgjør. – Ved å heve uttellingen Hovedtillitsvalgt Bjørn Det var Bente som tok for realkompetanse har vi Moe. opp denne urettferdigheten mer enn oppfylt Fagforbunmed sin tillitsvalgte da hun oppdaget dets mål om 90 prosent av industriarforskjellsbehandlingen. beiderlønn til ansatte med full ansiennitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Endelig likeverd Bjørn Moe i Fagforbundets Film- og Jannicke er enslig tobarnsmor i halv teaterteknisk forening til Fagbladet. stilling. Realkompetente fagarbeidere – Deilig å få et skikkelig lønnsløft! I garderoben på Nationaltheatret utbryter hun. Vi har et sterkt fagforbund, jeg skjønner jo det. På den møter vi store smil: 14 < Fagbladet 4/2008

andre siden har vi en økning i matvarepriser og andre kostnader, så det skulle bare mangle at ikke vi fulgte med, sier hun. – Vi jobber ikke på teateret for å bli rike. Selve jobben og mulighetene til å gå på kurs betyr mye, forteller de tre. – Å jobbe i prosess med stadig nye forestillinger er givende. At vi nå har

FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs, Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret i Oslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft.

AFP-nøtt til meklingsmannen KS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 – når forslaget til ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring om felles AFP-ordning i offentlig sektor i år. Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede og lavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmannen i år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde.

Krever minstelønn på 300.000 – Usosial profil, halve rammen til lokale tillegg, for lite til lavlønte og ingen avklaring på AFP. Det er hovedgrunnen til at vi brøt forhandlingene med KS, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune. LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut 30. april. Også i Oslo kommune er det brudd. Det betyr at oppgjøret både i stat og kommuner nå går til mekling. Riksmeklingsmannen har frist til midnatt 22. mai for å hindre storkonflikt. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, kan det bli streik i fylker og kommuner fra fredag morgen 23. mai klokka 06.00.

oppnådd likeverdig fagarbeiderstatus med øvrig forestillingsrelevant personale, betyr mer enn pengene, sier Robert. – Nå håper vi at resultatet hos oss kan inspirere andre til å kjempe for det samme, sier de sværrt fornøyde påklederne til Fagbladet.

Stor streikefare Rammen i tilbudet fra KS er på 5,6 prosent, som ble oppnådd i LO–NHOoppgjøret. – Kommuneansatte har et stort etterslep å ta igjen i forhold til privat sektor. Når partene står så langt fra hverandre som nå, er streikefaren stor, sier forhandlingsleder Jan Davidsen. Han forhandler på vegne av 200.000 LO-medlemmer. Davidsen viser til at tilbudet bryter totalt med arbeidstakernes krav. Halv-

parten av tillegget er lagt til en lokal pott som ingen har bedt om. LO Kommune har krevd kronetillegg for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er et generelt tillegg på 20.000 kroner til alle. KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og 2 prosent i lokale tillegg. – Det er en usosial profil og ikke så lite provoserende, sier Davidsen. Ingen lavlønnsgaranti KS vil ikke innfri LO Kommunes krav om minstelønn på 300.000 til ansatte med full ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr en topplønn på 272.500 kroner etter ti år for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Det er en lønnsøkning på 6700 kroner. KS vil heller ikke gi uttelling for formal og realkompetanse for store grupper av kommuneansatte, påpeker Jan Davidsen. Sykehusoppgjøret Også i Spekter Helse krever LO Stat og Fagforbundet 20.000 kroner i generelt tillegg og en minstelønn på 300.000 til alle med full ansiennitet. De sosiale bestemmelsene er forhandlet ferdig, og gjeldende pensjonsrettigheter er forlenget fram til 2010, med forbehold om resultatene i stats- og kommuneoppgjøret. Fagbladet 4/2008 < 15

MANGE MULIGHETER: – Pianoet gir rom for kontakt og aktivitet, sier Aslaug Strand. Her akkompagnerer hun Ester Jakobsen.

En gave til de ansatte Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune både redusert arbeidstid og høyere inntekt. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

< AFP KOSTER Askøy kommune har 2400 innbyggere, og kommunen har 700 årsverk fordelt på 1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40 ansatte gå av med AFP. Hvis alle velger denne løsningen, betyr det pensjonsutgifter for kommunen på 7,5 mill. kroner. Seniorpakka koster om lag 4,5 mill.

16 < Fagbladet 4/2008

Hun føler det nesten som at hun og de andre seniorene har fått en presang av kommunen. Alle ansatte over 62 år i Askøy kommune har blant annet fått en fridag i uka uten å gå ned i lønn. – Jeg er velsignet med god helse, og ville nok fortsatt å arbeide uansett, sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeider delvis som aktivitør på dagsenteret og

delvis ved Askøy helsetun. De siste årene har hun hatt 100 prosent stilling. Sammen med Lasse Nepstad, hovedtillitsvalgt i kommunen, treffer vi henne på dagsenteret hvor hun som aktivitør både trimmer med brukerne, og spiller piano til allsang eller solo. – Jeg har veldig lyst til å fortsette å

SENIORPAKKA I ASKØY • SENIORSAMTALER: Alle enhetsledere skal ha en årlig seniorsamtale med medarbeidere over 55. Alle seniorer kan også få dekket en senioravtale med bedriftshelsetjenesten. Hensikten er å motivere medarbeidere til å velge bort AFP, og å bli enige om tiltak som kan øke den ansattes mulighet og lyst til å fortsette å arbeide. • REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte med minst 60 prosent stilling kan få redusert sin stilling med 20 prosent uten å gå ned i lønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller 62 år. • LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte får hvert år en tilleggslønn på 5000 kroner hvert år fra det året de fyller 60. Ansatte med reduserte stillinger får tilsvarende reduksjon i lønnstillegget. • BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år får hvert år 20.000 i bonus. Personer med reduserte stillinger får bonus i forhold til størrelsen på stillingen. Denne ordningen er begrenset nedad til stilinger på ti prosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende. • TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommunen får midler til seniortiltak. For hver ansatt i førstelinjetjenesten får enheten 20.000 kroner. For andre ansatte får enheten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales i forhold til størrelsen på stillingene. • ANGREFRIST: AFP-pensjonister har en angrefrist på sju måneder og kan komme tilbake til sin opprinnelige stilling senest åtte måneder etter at de gikk av med AFP.

jobbe. Jeg trives så godt med å aktivisere folk og kjenner ikke den slitasjen som mange andre innen helsesektoren plages av. Men her trimmer vi ofte, og det er jo sunt for både meg og for dem som bruker dagsenteret. Flere fortsetter

Takket være god helse, men også fordi hun som aktivitør er mindre utsatt for slitasje enn mange av sine kolleger, ser hun for seg at hun kommer til å stå i jobb til hun er 67 år – i første omgang. Men Strand er ikke i tvil om at arbeidsreduksjonen på 20 prosent har vært avgjørende for at mange med tyngre arbeid har bestemt seg for å fortsette etter fylte 62. Den reduserte arbeidstida kan tas ut som en hel fridag eller i form av kortere dager.

– Folk er flinke til å bruke den økte fritida til å holde seg ved like, noe som gjør at de holder ut lenger. Selv sjonglerer jeg litt med denne dagen, og arbeider vanligvis litt kortere dager slik at det ikke rammer arbeidsplassen, sier hun. Økt lønn og bonus

– Seniorpakka var en fantastisk ting å få for både meg og andre over 60 år. Mange ansatte er takknemlige, både for redusert arbeidstid og for pengene som følger med, sier hun. – Den har absolutt vært avgjørende for at mange nå fortsetter å arbeide i stedet for å gå av med AFP. Den økonomiske delen av seniorpakka inneholder blant annet 5000 kroner ekstra i lønn fra det året den ansatte fyller 62 år, til han eller hun går av med pensjon. En annen gulrot er en årlig bonus på 20.000 kroner fra den ansatte er 62 til 65 år. Det var en stor oppmuntring, og mange tenker nok også på at pensjonen vil øke med lønnsøkningen. Må rette opp urettferdighet

Aslaug Strand vil nødig si noe negativt om seniorpakka. Til det er hun for takknemlig. Men hun vedgår at det ikke kjennes helt riktig at bonusen faller bort for dem over 65 år. – Det synes jeg dere må gjøre noe med, smiler hun henvendt til Lasse Nepstad. Han er helt enig, og synes selv at akkurat dette er den store svakheten med seniortiltakene. – Fagforbundet er veldig fornøyd med seniorpakka, men vi mener også at vi må gå videre. Blant annet må vi rette opp i bonusordningen som faller mange tungt for brystet. Det føles urettferdig å miste den når du fyller 65 år, svarer Nepstad. Trygve Veum, personalsjef i

kommunen, avviser ikke muligheten for å endre på bonusordningen. – Jeg har forståelse for at det oppleves urettferdig. Grunnen til at bare de mellom 62 og 65 år omfattes av bonusordningen, er at det koster mest for kommunen om ansatte i denne aldersgruppa velger å gå av med AFP.

VERDIFULLE FOLK: – Seniorpakka er utviklet først og fremst for å beholde nødvendig kompetanse i Askøy, sier Trygve Veum (t.h.) og Mette Jakobsen.

Trenger folk og kompetanse

Trygve Veum og personalrådgiver Mette Jakobsen, som begge har vært med i gruppa som har utviklet seniorpakka, sier at økonomien er en del av bakgrunnen for at kommunen har innført en rekke tiltak for å beholde eldre arbeidstakere. – Men økonomi har ikke vært avgjørende. Det viktigste er at vi trenger folkene og kompetansen deres, sier de. Veum sier at seniortiltakene skal utvikles videre, og at arbeidsgiver ikke har bastante oppfatninger om veien videre. – Fagforbundet og andre mener for eksempel at det er for seint å gå inn med seniortiltak ved 60-årsalderen i helsesektoren. Det er ett av flere spørsmål vi vil se på, sier personalsjefen. Fagbladet 4/2008 < 17

EUs tjenestedirektiv:

Norsk veto fortsatt aktuelt Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet. Tekst: EVEN TØMTE

EUs tjenestedirektiv skal i løpet av de neste årene gjennomføres i norsk lovverk. Fagforbundet er fortsatt ikke trygg på at direktivet kan innføres i Norge uten at det svekker faglige rettigheter. I slutten av april la forbundet fram en utredning om direktivet i samarbeid med Nei til EU. Tjenestedirektivet skal fremme konkurranse og økt handel med tjenester over landegrensene. Viktige områder har imidlertid blitt unntatt direktivet, som helsetjenester, utdannelse og transport. Det har ikke fjernet skepsisen mot direktivet i deler av fagbevegelsen og regjeringspartiene, og regjeringen har derfor hentet inn intet mindre enn seks eksterne utredninger om hvordan direktivet vil påvirke norsk samfunnsliv. Blant annet konkluderer forskningsstiftelsen Fafo med at direktivet ikke vil påvirke regjeringens tiltak mot sosial dumping, mens økonomiprofessor Bjarne Jensen mener at direktivet vil bety lite for offentlige tjenester. – Jeg har problemer med å skjønne 18 < Fagbladet 4/2008

< TJENESTEDIREKTIVET • Direktivet skal bygge ned hindre for fri handel med tjenester på tvers av landegrensene i EU. • Kritikerne av direktivet hevder at det fremmer en utvikling i retning av mer sosial dumping. • Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen. • Direktivet trer i kraft i 2010.

at de kan konkludere så entydig. Utredningsmandatet regjeringen ga, var snevert. Det så på teksten i direktivet isolert sett. Vi er mer opptatt av å sette direktivet i et virkelighetsperspektiv, sier Stein Guldbrandsen. Han er leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk og medlem av arbeidsutvalget, forbundets øverste ledelse. Rettsliggjøring

Så hva mener Fagforbundet er problemet? – Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer

Jan-Tore Strandås, leder i samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet. Han snakker om tre saker som har vært til behandling i EF-domstolen det siste halvåret, og som ventes å få store konsekvenser for arbeidet mot sosial dumping. Rüffert-saken slo fast at den tyske delstaten Niedersachsen ikke kunne kreve at selskaper som skulle ta anbudsoppdrag måtte betale tarifflønn. Fagforbundets advokat Geir Høin beskrev dommen som «et kraftig anslag mot tariffavtalesystemet» overfor Klassekampen. Vaxholm- og Viking Line-sakene har på sin side stadfestet at fagbevegelsens anledning til å benytte seg av boikott eller streik for å forhindre sosial dumping, er svært begrenset. Retten til fri etablering på tvers av landegrensene måtte gå foran. –Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, som retten til konflikt, må vike til fordel for frihandelsprinsipper. EU-kommisjonen har blitt en stadig mer målbevisst pådriver for liberalisering innad i EU, og det kommisjonen ikke får til i avta-

Foto: Scanpix

letekstene, kan EF-domstolen gjennomføre i stedet, sier Strandås. Øyeblikksbilde

Når de offisielle utredningene konkluderer med at tjenestedirektivet får liten betydning for offentlige tjenester, er det derfor en konklusjon som bare har mening som et «juridisk øyeblikksbilde», heter det i Fagforbundets utredning. Dette øyeblikksbildet ser bort fra at EU-systemet drives framover av en dynamikk som stadig endrer rettstilstanden nær sagt til det ugjenkjennelige for mange tjenester som har vært offentlige i alle land i EU og EØS. Tjenestedirektivet må derfor forstås som en etappe på veien mot en stadig mer liberalisert samfunnsorden, mener Strandås. Han frykter at den siste utviklingen i EF-domstolen kan ha dramatiske konsekvenser for den nordiske samfunnsmodellen. – Arbeidsgiverne har styringsretten, myndighetene har lovgivningen og arbeidstakerne har konfliktretten.

Dersom man tar vekk den ene partens viktigste våpen, faller hele modellen. Det er paradoksalt at dette skjer samtidig som EU snakker om å promotere «flexicurity» og den nordiske arbeidslivsmodellen, sier Jan Tore Strandås til Fagbladet. – Regjeringen må svare på hvordan bevare nasjonal arbeidsrett. Det må tas nasjonale grep på en måte som ikke utfordrer EU-retten – dersom man fortsatt vil være med i EØS. Regjeringen må svare på hvordan de vil gjøre dette. Hvis ikke, må vi av hensyn til balansen i norsk arbeidsliv avvise direktivet, mener Strandås. Glidende overganger

Samtidig er det problematisk at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet). Medlemsstatene kan mene noe om hvor skillet går, men det vil bli avgjort av EF-domstolen.

Ifølge Fagforbundet og Nei til EUs utredning er det derfor usikkert hvor definitivt utdanningstjenester er unntatt fra tjenestedirektivet. Samtidig har EUs ministerråd vedtatt at vannforsyning, post og utdanning løpende skal vurderes opp mot tjenestedirektivet, og i Brüssel er et eget direktiv for helsetjenester på trappene.

MOTSTAND: LO har flere ganger demonstrert mot EUs tjenestedirektiv.

– Veto kan få betydning i EU

Fagforbundet konkluderer i sin utredning med at en norsk reservasjon mot tjenestedirektivet «kan få betydning langt ut over Norges grenser». Stein Guldbrandsen vil ikke forskuttere hvilke krav forbundet kommer til å stille til regjeringen. Det betyr at spørsmålet om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen («veto») fremdeles henger i lufta for forbundets del. – Vi er nødt til å ha trygghet for at dette ikke vil bidra til sosial dumping. Hvilke krav vi skal stille, vil forbundsstyret ta stilling til i slutten av mai, sier Guldbrandsen.

Fagbladet 4/2008 < 19

PORTRETTET «Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.»

PORTRETTET

Gry Nævdal Bolstad Alder: 46 år Familie: Gift med Ove, to voksne sønner Bor: Odda Stilling: Fagarbeider ved Odda dagsenter Aktuell: Ustoppelig engasjert.

Full fyr i Odda Tre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst ikke treningsstudio for å få fart på pulsen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

GRY NÆVDAL BOLSTAD sitter på bryggekanten i Odda og snakker på inn- og utpust om alle kvalitetene ved å bo her innerst i Sørfjorden. Om kulturlivet, om skolene, om biblioteket, men også om bekymringen for privatiseringskreftene som banker på døra i det gamle industrisamfunnet der Arbeiderpartiet har holdt et fast grep om ordførerklubba i 57 år. Og sannelig kommer ikke dagens ordfører in persona hastende forbi i samme øyeblikk, og Gry Nævdal Bolstad lar ikke anledningen gå fra seg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikke blir privat barnehage likevel, roper hun gledesstrålende fra bryggekanten før hun trekker pusten og er tilbake der vi slapp: – Det viser at det nytter å slåss, smiler hun fornøyd. Blekket på Gry Nævdal Bolstads ferske fagbrev som omsorgsarbeider var knapt tørket før hun ble spurt om å påta seg et verv på fylkesplan i Fagforbundet. – Kan jeg bidra med noe, så er det

fint, tenkte jeg, og svarte ja med en gang. At hun kunne, var det tydeligvis ingen tvil om, og tillitsvervene fyller i dag halvannen tettskrevet A4-side på CV-en. – I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen, sier hun begeistret. TOPPEN AV alt synes hun møtene i landsstyret er: – Sist var Trond Giske der og snakket om betydningen av kultur. Han var knallgod, mener Gry Nævdal Bolstad, som direkte inspirert av Giske og landsstyremøtet, dro rett hjem og laget en fargesterk papircollage med et glødende rødt hjerte i sentrum. Nå ligger collagen på bryggekanten mellom oss, og vitner om at opphavskvinnen definitivt kan mer enn å stå på talerstolen. – Mange tror at jeg brenner hele døgnet, men det stemmer ikke i det hele tatt.

Stillheten betyr utrolig mye for meg, påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikke innlysende for andre enn hennes nærmeste krets. Men på hytta i Kvinnherad går i alle fall kampinstinktet i hvilemodus, og i stedet lar hun kreativiteten boble blant bunker av fargerike stoffer, gamle avisutklipp, hvitvasket rekved og annet hun kommer over når hun er i farta. Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp for nye muligheter for både høy og lav i samfunnet, mener Gry Nævdal Bolstad. – KULTUREN KAN viske vekk klasseskillene. Gjennom kulturen kan alle, enten de er fattige eller rike, yte det samme, og derfor er det viktig at barn og unge får prøvd seg ut på ulike kulturuttrykk. Det er de veldig flinke med her i Odda, fastslår Gry Nævdal Bolstad. Selv er hun datter av en bedriftsleder, og påstår at hun aldri opplevde klasseskiller i oppveksten, og under< streker at hun heller ikke i dag kan Fagbladet 4/2008 < 21

PORTRETTET < Gry Nævdal Bolstad

skryte på seg å ha kjent dette på kroppen. – Smelteverket har jeg bare giftet meg til, ler hun, og legger til at Oddaforfattere som Lars Ove Seljestad og Frode Grytten har lagt nye lag til samfunnsforståelsen. – Men det var en ting jeg reagerte på i bøkene – og det var all banninga. Hvis det var en del av arbeiderkulturen, så er det bra den er borte! At hun skulle jobbe med mennesker ble tidlig klart. – Gleden ved dette ligger i øyeblikket, sier Gry Nævdal Bolstad som gjennom årene har hatt mange store øyeblikk på Odda dagsenter der hun har vært ansatt siden 1990. Der har hun medvirket til at alle brukere, uansett utgangspunkt, har fått gleden av å bidra til fellesskapet. Ansvar er et stikkord, og for øvrig også et sentralt tema når familien Nævdal Bolstad samles rundt kjøkkenbordet. – ALLE BØR VÆRE medeiere i sin egen bedrift, sier sønnen min på 21. Og hvis du bytter ut eie med ansvar, er jeg faktisk helt enig med ham! Hvis vi vil at mennesker skal yte,

«I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen.» må de også få ansvar, fastslår Gry Nævdal Bolstad. Muligheter for kurs og videreutdanning er avgjørende i så måte, mener hun: – På min arbeidsplass har vi vært heldige, men jeg vet at det ikke er slik alle steder, og det er virkelig en feilpri-

22 < Fagbladet 4/2008

oritering. Vil man ha mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær og oppdaterte kunnskaper, er videreutdanning veien å gå. Men vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne. Arbeidstakere som ikke er interessert i videreutdanning må også ristes litt i: Du har et ansvar du også! Ingen har behøvd å riste i Gry Nævdal Bolstad i så måte. Kurs og videreutdanning har gått som en rød tråd gjennom hele karrieren, og enkelte er forundret over at damen som har skolestyrere i flere ledd bakover i slekta, ikke gikk rett på høyere utdanning. Tanken har mer enn streifet henne. Faktisk takket hun nei til studieplass på vernepleierutdanningen for ti år siden. Jeg er imot at alle hele tiden skal jage etter høyere utdanning. Ikke fordi jeg er imot utdanning, men fordi vi trenger ulike typer kompetanse. SELV VET GRO Nævdal Bolstad å hente kompetanse overalt hvor hun ferdes. Enten hun er om bord i Beffen på vei over Vågen i Bergen eller på en buss i Barcelona, er hun ustoppelig på søk etter ny innsikt. Hun snakker med alle hun møter på sin vei, og det er ikke få. Hun beskrives som «ekstremt inkluderende» og er gjerne den som tar initiativ til å ordne opp hvis det trengs. Selv framholder entusiasten at

«storesøstersyndromet» er blitt mindre framtredende med årene: – Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt. Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti før jeg sier noe. Men det har vært en lang prosess! SØNNENE EIVIND og Erlend på 24 og 21 er viktige korrektiver i tilværelsen, understreker Gry Nævdal Bolstad, som akkurat i disse dager gleder seg over at eldstemann har lærerjobb i Odda øverst på ønskelista. Like begeistret var hun ikke da yngstesønnen flagget at han hadde meldt seg inn i Høyre. – Dette er jo rett og slett litt pinlig, tenkte jeg først. Men så: Nei, dette er jo noe av det jeg har lagt vekt på i oppdragelsen, at barna mine skulle bli selvstendige og ta sine egne valg. Og det har han definitivt gjort, smiler Gry Nævdal Bolstad og tilføyer: – Men jeg kommer aldri til å gi opp å prøve å overbevise ham om at han tar feil! Damen gir seg ikke så lett når hun har bestemt seg for noe. Da kan hun etter sigende rett og slett bli masete, og mer enn en gang har samarbeidspartnere måttet omprioritere i bunkene sine etter påtrykk fra Gry. – En av mine viktigste kvaliteter er at jeg ikke gir opp i første motbakke. Og jeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ferie på fjellet i byen og ved havet

Kun kr.

4.299,200,Din Rabatt er

Dag 1: (Lørdag - Søndag) Bjorligard Hotel med frokost og 2-retters middag. Dag 2 & 3: (Søndag - Tirsdag) Brosundet Hotel med frokost. Dag 4 & 5: (Tirsdag - Torsdag) Hustadvika Gjestegård med frokost Dag 6: ( Torsdag - Fredag ) Bjorligard Hotel med frokost samt 2-retters middag.

ankommer dere Bjorligard Hotell, og her står naturopplevelsene i kø. Det flotte fjellandskapet i Bjorli innbyr bl.a. til fisketurer, fjellturer, kanopadling og fjellklatring. er dere i Ålesund, byen som er kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil. Hotel Brosundet ligger sentralt i byen, nær alle butikker, kafeer og attraksjoner. tilbringer dere på Hustadvika Gjestegård, i ville, vakre Hustadvika. Også her vil dere garantert få storslåtte naturopplevelser. returnerer dere tilbake til Bjorligard Hotel, hvor 1 to-retters middag venter. Bjorli - Ålesund: 169 km, Ålesund - Farstad: 114 km.

Kun kr.

2.099,100,Din Rabatt er

Foto: Per Eide Flydalsjuvet Gorge, Geiranger

Miniferie med SPA i Sverige! 3 overnattinger med frokost 2 to-retters middager/buffeer med kaffe. (Serveres på dag 2 & 3). 4 dager på

Loka Brunn, Kur og Konferens Hotel i Grythyttan

4-stjerners Loka Brunn Hotell & Spa er i dag et av Sveriges ledende hoteller innenfor SPA og rekreasjon. Hotellet ligger litt nord for Karlstad og Karlskoga, og tilbyr gjestene en avslappende ferie. Besøk kilden Loka Brunn og utstillingspaviljongen Måltidens Hus. Avstand til storbyer: Stockholm 250 km, Göteborg 290 km

Ankomst 2008: 6 overnattinger kun 2499,- ring for mer informasjon

Sommer ved Lillebælt

Kun kr.

5 overnattinger med frokost

1.999,-

6 dager på

200,Din Rabatt er

Sinatur Gl. Avernæs i Ebberup på Fyn, Danmark

Omkranset av herlig natur ligger Sinatur Gl. Avernæs vakkert til, med en frodig park og havet like utenfor døren. Bare noen få hundre meter fra hotellet ligger en flott badestrand og en liten jollehavn, hvor man kan fiske fra moloen. Besøk Egeskov Slot, Faaborg Kunstmuseum og Willemoesgårdens Mindestuer (Assens). Avstander: Assens 15 km, Odense 35 km, Faaborg 20 km.

Ankomst 2008:

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden A-56531 i tekstfeltet til venstre!

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

legget blir høyere, hører hjemme i tarifforhandlinger. Dette har ikke vært noe sentralt tema de siste årene; noe som tyder på at interessen for en slik differensiering ikke er spesielt stor. I forkant av hvert hovedtariffoppgjør gjennomfører Fagforbundet tariffkonferanser i hver fylkeskrets. Dette for å sikre at medlemmer og tillitsvalgte i alle organisasjonsledd skal få muligheten til å diskutere og påvirke krav og prioriteringer før landsstyret fatter sitt endelige vedtak. Tilbakemeldingene denne gangen viser at bare ett fylke ønsker at forbundet skal kreve forskjellig kvelds- og nattillegg.

Savner ekstra nattillegg SPØRSMÅL: Det er en ting jeg har tenkt på i lang tid. Hvorfor finnes det ikke et ekstra nattillegg for oss som jobber natt? Man tjener jo akkurat det samme når man jobber kl. 03.00 om natten eller kl. 17.00 på ettermiddagen. Kan ikke huske å ha sett at dette er noe tema i det hele tatt. Det syns jeg er litt rart, for vi vet inderlig godt at det å jobbe natt er veldig tøft for kroppen. Vibeke, Drammen

KOLBJØRG ØYEN

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

SVAR: Spørsmålet om å skille kvelds- og nattillegg slik at nattil-

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

Fast stilling? <

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er ei dame på 46 år som har jobbet siden jeg var 18 år. Jeg har vært hjemmeværende noen år, men har vel opparbeidet meg 16 års ansiennitet. Akkurat nå har jeg flyttet til en kommune hvor det er umulig å få en fast jobb som hjelpepleier, men jeg kan jobbe meg i hjel på ekstravakter. Må jeg ha en fast stilling for

å kunne opparbeide meg pensjon? Noen her mener det går på hvor mye jeg tjener. Ida

SVAR: Jeg antar at du har flyttet til en kommune som følger tariffsystemet i KS. Opptjening av pensjonsrettigheter i denne sektoren er uproblematisk så lenge arbeidstaker har et timetall på minst 168 timer per

kvartal. Det forutsettes derfor ikke at arbeidstakeren har en fast stilling for å opparbeide pensjonsrettigheter. Synker timetallet under 168 timer i et kvartal, opparbeides ikke rettigheter for kvartalet. En kan altså meldes ut og inn av ordningen avhengig av timetallet per kvartal. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Trekk i pensjonen SPØRSMÅL: Jeg gikk av med AFP i november 2005, men jeg hadde en ekstrainntekt i 2006 som oversteg maksbeløpet på 15.000 kroner. Dette har resultert i et trekk av pensjonen som jeg må akseptere. Det jeg imidlertid ikke skjønner, er hvorfor dette

24 < Fagbladet 4/2008

trekket blir trukket av nettopensjon og ikke bruttopensjon. Min personlige tolkning er at jeg skal straffes ekstra, som det blir i dette tilfellet. Hilsen frustrert

skatteoppgjøret er avsluttet og meddelt skatteyter. Nav har ingen myndighet til å endre et avsluttet skatteoppgjør med sikte på å foreta trekk ut ifra bruttolønn før skatt. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Antakelig skyldes nettotrekket i pensjonen at

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Skal jeg si opp? SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt i Oslo kommune siden 1987. I 1996/97 ble jeg sykmeldt og kom siden på attføring fram til jeg fikk fire års midlertidig uføretrygd i 2004. Da helsetilstanden ikke bedret seg, men ble verre, måtte jeg søke ny uføretrygd. Jeg hadde regnet med at den nå ville bli varig, men jeg fikk midlertidig for nye tre år, fram til 2011. Jeg har fortsatt ansettelsesforhold i etaten min. De vil gjerne at jeg sier opp, jeg er jo bare en negativ heftelse for dem. Hadde jeg fått varig uførhet, hadde jeg sagt opp, men nå som jeg har midlertidig uføre tør jeg ikke det. Kan etaten pålegge meg å si opp? Jeg får en liten tilleggsuføreutbetaling fra Oslo pensjonsforsikring, og jeg er

Høyrente

redd jeg mister de rettighetene om jeg sier opp. Ved hver søknad dit, som er en gang per år, må jeg først få søknadsskjema fra etaten, og det er jo da et bevis for at jeg er ansatt i kommunen. Mister jeg rettighetene min hos pensjonsforsikringen om jeg sier opp, eller skal jeg fortsette ansettelsesforholdet mitt til en eventuell varig uførhet blir innvilget? Oslomedlem

mer i forhold til ansettelsesforholdet. En varig deltids uførepensjon fra Pensjonskassa er å betrakte som varig og påvirkes ikke av en eventuell oppsigelse i reststillingen. For medlemmer i Oslo håndteres slike saker av Kompetansesentret i Oslo. Du bør kontakte dem for å undersøke hva de kan gjøre for deg i denne situasjonen. Jeg kan ikke ut fra det som er opplyst, anbefale deg å si opp selv. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Vi må bare konstatere at tidsbegrenset uførhet i folketrygden over lengre tid skaper proble-

Syke barn SPØRSMÅL: Jeg jobber for tiden bare i 60 prosent stilling mens barna er små. Nå har det vært mye sykdom i hjemmet, og jeg lurte på det med antall sykedager. Får jeg redusert antallet tilsvarende stillingsprosenten? Hvor mange dager kan vi som foreldre være borte fra arbeidsplassen når barna er syke? Småbarnsmor

SVAR: I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-9 har arbeidstaker som har omsorg for barn rett til permisjon for nødvendig tilsyn med sykt barn i inntil ti dager hvert kalenderår. Retten gjelder til og med det året

barnet fyller 12 år. Dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn, gjelder 15 dager. For arbeidstaker som er alene med omsorgen for barnet/barna gjelder dobbelt så mange dager – altså henholdsvis 20 og 30 dager. Det er egne bestemmelser for barn som er kronisk syke, er langvarig syke eller funksjonshemmet. Antall permisjonsdager skal ikke reduseres i forhold til stil-

SPØRSMÅL: Min mor er LO-medlem og har en del penger hun ønsker å plassere for å få best mulig avkastning uten risiko. Vi ser at hun kan få høy rente fra første krone hos dere. Hvor høy er denne renten? Er det noen gebyrer ved uttak eller opphør av konto? SVAR: Med LOfavør Høyrentekonto i SpareBank 1 får du høyeste rente allerede fra første krone. Vanligvis kreves et innskudd på minst 50.000 kroner for å få topp rente. Du kan ta ut fra en høyrentekonto 8–12 ganger i året uten gebyr. Og det normale er at det ikke tas noe gebyr ved opphør av konto. Vær imidlertid klar over at det alltid vil være noe variasjon i betingelsene i de enkelte bankene. Ta derfor kontakt med din lokale SpareBank 1 for å få vite dagens rente og andre vilkår. Et tips er å sjekke bankenes betingelser på www.finansportalen.no. Dette er et nytt nettsted som finansnæringen og offentlige myndigheter står bak. Der er det en oversikt over bank, sparing og forsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Midlertidig uførestønad lingsprosent. De fleste tariffavtalene Fagforbundet er part i, har bestemmelser om at permisjon som nevnt ovenfor skal gis med lønn. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Til høsten har jeg hatt 50 prosent midlertidig uførestønad fra folketrygden i tre år. Jeg er 56 år. Jeg arbeider i halv stilling som pleiemedhjelper. Jeg har hatt mye slit i jobben < Fagbladet 4/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Usikker på framtida

SVAR: Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har ingen aktivitetsplikt. Men Nav skal imidlertid, i følge NOU: 4, «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre», lage en oppfølgingsplan hvor det skal framgå hvilke tiltak som skal til for at du skal kunne komme tilbake i 100 prosent arbeid. Men i praksis tror jeg ikke det fungerer fra Nav sin side. Derfor må du ta kontakt med ditt lokale Nav-kontor, helst fire måneder før stønaden utløper, opplyser Nav. Da vil Nav foreta de samme vurderingene som de gjorde da du fikk innvilget stønaden. Det er Nav som avgjør ut ifra legeerklæring og annen dokumentasjon om du får en ny periode på tidsbegrenset uførestønad eller om du får innvilget en varig. Hvis du etter høsten 2009 får innvilget varig 50 prosent uførestønad, blir det forandringer i den stønaden fra 2010. Det blir forandringer i utregning av stønaden, forandringer i skatteregler og sannsynlig forandringer i opptjening av friinntekt ved siden av uførestønaden. Ønsker du å lese mer om dette, kan du gå inn på www.odin.no og søke på NOU 2007:4, hvis du har tilgang til internett. Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

26 < Fagbladet 4/2008

For mye utbetalt lønn Spør om råd hvis du ikke vet hvordan du skal lese lønnslippen. Det er ikke alltid det stemmer det som står. Har du fått for mye, må du i de fleste tilfeller betale tilbake.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

over mange år. Nå har jeg imidlertid begynt å tenke på hva som skjer til neste år når tida for den midlertidige uførestønaden min går ut. Får jeg da automatisk nye tre år, eller må stønaden vurderes på nytt?

Fagbladet har fått en henvendelse fra et fortvilet medlem som skriver at hun i forbindelse med sitt arbeid som nattevakt, 50 prosent ved en omsorgsbolig i en av Oslos bydeler, mottok en telefon fra bydelens lønnskonsulent med beskjed om feilregistrering av Tttillegg. Denne feilen i lønnsregistreringen har medført at hun fra mai 2005 til og med juli 2007 har mottatt Tt-40 prosent natt i tillegg til Tt-F.natt.

til kyndige lønnskonsulenter som fører dette inn i systemer.

God tro – Beklageligvis en feil jeg ikke har vært klar over selv. Min innsikt i hvordan dette utregnes og fremkommer på lønnsslipp er dårlig, forteller medlemmet. Hun har i god tro signert ferdig utfylte skjemaer for Tt-beregninger mottatt fra sin leder, som har sendt dette til bydelens lønnsseksjon. Nå sitter hun igjen med et krav om å tilbakebetale nesten åtte tusen kroner. – Jeg har søkt om hjelp fra min lokale fagforening, men dessverre uten resultat. – Hvilke rettigheter har jeg som lønnsmottaker? Jeg har trodd at Tt-tilleggene er riktig beregnet og ført av leder som har videresendt

Urettmessig mottatt ytelse Rådgiver Anne Kathrine Ellila ved Kompetansesenteret i Oslo sier at hun ikke har nok opplysninger til å svare spesielt, men kan si noe generelt når det gjelder tilbakebetaling av lønn. – Utgangspunktet er at hvis man har fått for mye utbetalt, så har man fått for mye utbetalt, det er en urettmessig mottatt ytelse. Som arbeidstaker har du plikt til å undersøke at du har fått rett lønn. Du må åpne og lese lønnsslippen din hver måned, og hvis det er noe du ikke skjønner, så må du spørre. Men det er ikke alltid man forstår at for eksempel det utbetalte tillegget er for stort. Man har mottatt lønnen i god tro, sier Ellila.

Feil over lang tid Ellila peker på at det er avgjørende hvem som er den profesjonelle part. I tillegg må man vurdere over hvor lang tid feilutbetalingene er foretatt. At en arbeidsgiver for eksempel har utbetalt feil tillegg i over to år, taler ikke til deres fordel. – Ta kontakt med din tillitsvalgte igjen og be om bistand. Hvis det er plasstillitsvalgte du har snakket med tidligere, kan du eventuelt kontakte bydelens hovedtillitsvalgte, som i Oslo ofte er fagforeningslederen. Oslo som både er et fylke og en kommune, har også tillitsvalgte som holder til i fylkeskretsen, Fagforbundet Oslo. Men prøv de lokale leddene først, råder Ellila. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Barnehagen i fokus

Sjarm mot trusler

Bøkenes verden

Kvalitet, innhold og mangfold var stikkordene under årets Barnehagedag. Over hele landet ble dagen markert på mange forskjellige måter.

Ansatte på offentlige kontorer kan bli utsatt for truende og ustabile personer. Sjarm kan være et viktig våpen for å håndtere slike situasjoner.

Innsatte ved landets fengsler bruker fengselsbiblioteket både for å glemme hverdagen og som et hjelpemiddel i en eventuell utdanning.

30 <

32 <

40 <

Ukentlig gledesspreder

Teaterutstyr på vei til Cuba Etter tre uker i en konteiner over havet, har Cuba fått etterlengtet teaterutstyr fra Norge. Men før konteineren kom så langt, er mange dugnadstimer lagt ned i Norge. I en konteinerhavn i Oslo har tidligere leder av Film- og Teaterteknisk forening, Birger Thurn-Paulsen, telt meter på meter med kabler, antall lyspærer, lyskastere og filterrammer. Dette har han sirlig nedtegnet i tollpapirene før han satte utstyret inn i konteineren med adresse Cuba. – Spedisjonsagenten fortalte meg at tollvesenet hadde stusset litt over hvordan de skulle kategorisere denne lasten. En gave som ikke har noe som helst kommersielt over seg, var visst noe uvanlig for dem. Pussig nok, siden det har gått slik last fra fagbevegelsen i

Norge til Cuba tidligere, sier Thun-paulsen. Fylte opp konteineren Organisasjonene innenfor teaterfeltet har sammen med Norsk teater- og orkesterforening tatt initiativ til en innsamlingsaksjon av brukt teaterutstyr. Bakgrunnen er at cubansk teater er rikt på aktivitet, men fattig på ressurser. Denne mangelen på teknisk utstyr hindrer teatrenes utvikling. – Konteineren ble ganske bra fylt opp. Vi måtte finstable. I høyden er den vel halvfull, og det betyr en ganske solid last. Den forlot Oslo fredag 28. mars, med beregnet ankomst Havanna tre uker senere, forteller Birger ThurnPaulsen. Thurn-Paulsen forteller at det tok litt mer tid å pakke containeren enn de trodde. Det siste bidra-

get de fikk kom fra Trøndelag og var litt mer enn de trodde. – Vi måtte stable på nytt. De har fått inn og sendt videre kabler, lyskastere, filtre, filterrammer og noen ekstra lyspærer i tillegg til diverse tilbehør til lys som sikkerhetsvaiere og stropper. Utstyret har de fått inn fra ulike teatre og Den Norske Opera. Venter spent Ludwig Foundation of Cuba er kontakten som formidlet utstyret videre. De har som mål å fremme kunst og kultur på ulik måte. Thurn-Paulsen holder kontakt med Cuba og representanten for stiftelsen, og er naturligvis spent på å høre om alt går greit når de skal ha den ut av havna og på reaksjonen når de får pakket ut.

– Det henger sammen med vår tanke om at barna skal roses høylytt og irettesettes lavmælt, sier styrer Ingunn Talhaug Rasmussen. Hver uke plukker de ansatte ut et eksempel på en gledesspreder. Dette er begrunnelsen for at lille Bjørn ble rost med oppmerksomhet: Torsdag ettermiddag lekte flere barn på gulvet med biler og bilbane. Eirik hadde lekt med noen andre, men så fikk han lyst til å leke med bilene. Noen barn sa han ikke fikk lov, og Eirik ble veldig lei seg. Da sa Bjørn: Du kan godt få være med og leke, her er en bil til deg. Da ble Eirik kjempeglad, og smilte med hele ansiktet sitt, sånn at Bjørn kunne se hvor glad han hadde gjort Eirik. Gratulerer. TB Foto: Titti Brun

KJEMPEJOBB: Birger ThurnPaulsen, tidligere leder av Film- og Teaterteknisk forening, har pakket konteineren full av blant annet lyskastere.

Starefossen barnehage i Bergen stiller ukentlig ut foto med begrunnelse av barnehagens gledesspreder.

Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 4/2008 < 27

AKTUELT

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen

Framtidsrettede meldinger Hvordan skal bibliotekene klare å gjøre mest mulig tilgjengelig for flest mulig? Og hvordan skal de kunne utvikle seg slik at de blir steder folk vil bruke? I et grisgrendt Norge er det vanskelig å tilby like eller likeverdige tjenester over hele landet. BibliotekNorge har derfor store forhåpninger til stortingsmeldingene om bibliotek og digitalisering som kommer i juni. Fagforbundet har en klar forventning om at bibliotekloven må bestå. Den har vært og er viktig for bibliotekvesenet. – Vi må ha en felles biblioteklov for alle offentlige bibliotek med gratis tilgang til informasjon for alle. Dette er det bare folkebibliotekloven som sikrer i dag, sier leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas. Sammen med Norsk Tjenestemannslag, LO og Norsk Bibliotekforening har Fagforbundet skrevet et innspill til bibliotekutredningen.

Et levende norsk språk Til sommeren kommer stortingsmeldingen om språk. – En slik språkmelding må inneholde noe om bibliotekets rolle i å bevare og formidle lesetrening og språkstimulering. Fagforbundet har vært i departe-

Tilbud til alle For Mette Henriksen Aas er det viktig at bibliotekreformen sikrer et godt tilbud for alle, er framtidsrettet og at den er med på å støtte opp om sosial utjevning. – Reformen skisserer en rekke tiltak som bør være førende for bibliotekutviklingen dersom bibliotekene skal fortsette å være nyttige institusjoner i samfunnsutviklingen, fortsetter Henriksen Aas. – Jeg er også særlig opptatt av skolebiblioteket. I dag mangler skolebibliotekene nødvendige ressurser for å kunne tilby elever og lærere gode bibliotektjenester. Møteplass På Bibliotekkonferansen i Bergen i februar sa kulturminister Trond Giske at de to stortingsmeldingene

mentet og sagt at vi mener at skolebibliotek må bli en del av lærerutdanningen, forteller Mette Henriksen Aas, leder i SKKO. – Norsk er under et helt annet press enn for bare noen få år siden, spesielt på grunn av utviklingen med internett og media, sier kulturminister Trond Giske til Dagsavisen. En av utfordringene meldingen

vil ha nære forbindelser. Han sa også at bibliotekmeldinga fortsatt skal ha Bibliotekreform 2014 som viktigste grunnlagsdokument. Trond Giske sa i talen sin at vi ikke må glemme biblioteket som fysisk møteplass.

griper fatt i, er å opprettholde et fullverdig norsk vokabular innen næringslov og akademia, to områder som er under sterkt engelsk språkpress. På 1900-tallet betydde språkmeldinger rettskrivningsspørsmål. På 2000-tallet betyr det hvordan nasjonalspråket skal overleve. IVR

– Et godt samarbeid mellom folke- og skolebibliotek vil i denne sammenhengen være ett av mange viktige stikkord, sa Giske. Bevare og gjøre tilgjengelig Kirke- og kulturdepartementet holder også på med en stortingsmelding om digitalisering som skal vise retningen for best mulig å kunne bevare og gjøre tilgjengelig kulturhistorisk materiale. – Det er et nasjonalt ansvar å stimulere til utvikling av digitale tjenester. For små og mellomstore bibliotek blir dette en for stor oppgave, og de risikerer å bli hengende igjen. Derfor må det satses nasjonalt og regionalt, mener Henriksen Aas. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Skolebibliotekblomsten Fram til sommeren 2008 vil Kampanjen SkolebibliotekLøftet dele ut en skolebibliotekblomst hver måned. SkolebibliotekLøftet er en kampanje som ønsker å synliggjøre skolebibliotekenes viktige rolle i dagens informasjonssamfunn. 28 < Fagbladet 4/2008

I retningslinjene for Skolebibliotekblomsten står det blant annet at prisen skal gå til enkeltperson (bibliotekansatt, politiker, lærer, skoleleder eller andre) som har gjort en spesielt god innsats for skolebibliotek, eller til et bibliotek som har et spesielt godt tilbud til

skoleelevene der de bor. Kampanjen har fått tilslutning fra blant annet Fagforbundet, Norsk Bibliotekforening, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og foreningen !les. Disse har fått skolebibliotekblomsten til nå:

Januar: Trude Jacobsen ved Fjære skole i Grimstad. Februar: De ansatte ved Brønnøysund videregående skoles bibliotek. Mars: Margareth Tangen ved Karmøy pedagogisk-psykologiske senter (Karmøy PPS). IVR

AKTUELT

Uønsket innhold i biblioteket Verdens mest kjente bibliotekarektemann er George Bush. Nå har han under ett år igjen å regjere i USA, og benytter anledningen til å foreslå økninger innen biblioteksektoren. I budsjettforslaget for 2009 slår han til med en økning på ti prosent. Den nasjonale bibliotekforeininga ALA er svært takknemlige, mens andre er mer i tvil, skriver

Norsk Bibliotekforening. Mange av de øremerkede midlene går nemlig til Lauras program for å utdanne flere bibliotekarer. Det kristenkonservative miljøet ekteparet Bush tilhører ønsker en strengere holdning i bibliotekene mot uønsket innhold, og Bush holder fast ved retten han ga FBI etter 11. september til å få innsyn i hvem som låner hva i biblioteket. IVR

Penger til utsatt ungdom Barne- og likestillingsdepartementet har bevilget 48,3 millioner kroner som skal gå til barne- og ungdomstiltak. Pengene går til 23 bykommuner. 31,5 millioner kroner av disse midlene er øremerket tiltak rettet mot barn og unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer. Tilskuddene skal blant annet

Kirkeforliket på plass For Fagforbundet er det spesielt områdene arbeidsgiverordning, gravferdsforvaltning og en kirkelig demokratireform som har vært viktig i kirkeforliket. – Fagforbundet har ikke forholdt seg til spørsmålet omkring statskirke eller ikke, forteller Mette Henriksen Aas, leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Fagforbundet har i mange år jobbet med å få på plass en felles arbeidsgiverordning i kirken. Henriksen Aas mener at det er problematisk for de ansatte å forholde seg til to ulike arbeidsgivere; staten og Kirkelig fellesråd. – Denne organiseringen kan gjøre det vanskelig å takle arbeidsmiljøproblemer. Jeg beklager at det ikke ble innført én arbeidsgiverordning, sier Henriksen Aas. – Alle punktene i kirkeforliket skal gjelde ut stortingsperioden 2009–2013. Jeg oppfatter det slik at det skal være mulig å gjennomføre forsøk på andre måter å organisere dette på fram mot 2013. Sikre minoritetene I kirkeforliket ble partene enige om å fortsette gravferdsforvaltningen under kirkens forvaltning, noe Fagforbundet hadde argumentert mot. – Fagforbundets argument for å frigjøre gravferdsforvaltningen var

IKKE NOK: Kirkeforliket går ikke langt nok i demokratiseringen av kirken, mener Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

å sikre minoritetsinteressene. Nå skal det settes i gang en utredning med sikte på å lovfeste kommunenes ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse, sier Henriksen Aas. Demokratisering Partiene på Stortinget er blitt enige om at kirkelige organer skal få rett til å utnevne proster og biskoper. Vilkåret er at kirken demokratiseres og medlemsmassen trekkes inn i styringen av kirken. I dag stemmer kirkens medlemmer fram representanter til menighetsrådene, som igjen velger ut representanter til bispedømmerå-

dene og Kirkemøtet. Med direktevalg vil kirkemedlemmene i stedet stemme fram personer til disse organene. – Det er problemer knyttet til at sokneprester har sete og stemmerett i menighetsrådet uten å være valgt. Dette kan rote til spørsmål omkring medbestemmelse, men også undergrave rådet som folkevalgt organ, sier Henriksen Aas. – Jeg tror ikke vi er ferdige med denne saken. Endringene som kom er ikke nok til å berolige verken dem som er innenfor eller utenfor kirken, mener SKKO-lederen. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

benyttes til ferie- og fritidstiltak rettet mot barn, ungdom og familier. Et mål er å utvikle arbeidsformer og metoder som bidrar til åpne og inkluderende sosiale arenaer. De fire største byene i Norge får en rammebevilgning til ungdomstiltak, mens de andre må søke om tilskudd til sine ungdomstiltak. IVR

Kurs for kirkegårdsansatte Faggruppa for ansatte i park, idrett og bad har utviklet et kursopplegg for kirkegårdsansatte som kan tas i bruk av de lokale fagforeningene. Målet med kurset er å motivere de ansatte og gjøre dem bevisste på sitt eget arbeidsmiljø og øke kunnskapen om sitt eget arbeid. Temaer på kurset er helse, miljø og sikkerhet (HMS), som kan inneholde forelesninger og praktiske oppgaver om maskiner, arbeidsteknikker, planlegging, jobbrotasjon, internkontroll og risikovurdering. I tillegg inneholder kurset etikk, som handler om møte med brukerne, hensyn til pårørende og sørgende og rutiner ved gjenbruk av gamle graver. Også denne delen av kurset legges opp som en kombinasjon av teori og gruppeoppgaver. Det skal også være plass til å gå gjennom pratiske oppgaver, blant annet flytting og sikring av gravminner og støtter, avfallshåndtering og sortering og beskjæring av busker og trær. Faggruppa arbeider også med et tilsvarende kursopplegg om legionella. PF

Fagbladet 4/2008 < 29

BARNEHAGEDAGEN 2008

Alle med!

Kreative ansatte sørget for at barnehagedagen ble en helt spesiell dag tirsdag 8. april. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Under slagordet «Alle med» ble det lagt vekt på kvalitet, innhold og mangfold. Målet med Barnehagedagen er å synliggjøre hverdagen i barnehagen og noe av det den arbeider med, enten

det skjer i barnehagens lokaler eller ved at barnehagen tar turen ut i lokalmiljøet. Slagordet henspeiler også på full barnehagedekning og individuell rett til barnehageplass.

■ ■ ■ Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Rælingen samarbeidet om å lage en fagkveld for medlemmene på Barnehagedagen 2008. «Retten til å være meg» het foredraget til Eli Rygg. Medlemmene fikk høre en engasjert innleder som ga mange innspill til ettertanke. På bildet er Elisabeth Solli Løseth, leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Rælingen, Eli Rygg og Tone Bakke, Utdanningsforbundet Rælingen. Foto: Arne Løseth

■ ■ ■ Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Arendal inviterte alle barnehagene i kommunen til feiring på Sam Eydes plass. 650 barn sang for full hals, sammen med oppvekstkomiteen i bystyret. Oldeforeldre, besteforeldre og foreldre i hopetall møtte for å se sine håpefulle opptre. Arendal har åtte oppvekstområder som ble markert med at barna var ikledd t-skjorter i åtte forskjellige farger. Dagen ble avsluttet med frukt fra politikerne og vannflasker til barna fra Arendals bryggeri. Leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst Inger Mari Oveland delte villig ut. Foto: Elin Berntsen

■ ■ ■ Med sol fra knallblå himmel viste barn og personale i Villaveien barnehage i Bjørnevatn fram et av prosjektene de har jobbet med den siste tiden. Prosjektet baserer seg på fagområdet «Antall, rom og form», og viste at barna hadde brukt naturens egne byggeklosser til å tilegne seg kunnskap. Ved å bruke sag som redskap, hadde de lært hvordan man kunne lage ulike former og figurer av hard snø og bruke dem som byggeklosser. Villaveien Naturbarnehage er en privatdrevet barnehage som ligger sentralt i det gamle gruvesamfunnet Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune, ca. 1 mil utenfor Kirkenes. Foto: Bjørn Svalastog

30 < Fagbladet 4/2008

BARNEHAGEDAGEN 2008

■ ■ ■ I Knerten Familiebarnehage på Nesodden var det full fest på Barnehagedagen 2008. Langbordet var dekket til fest og ilden tent i bålgropa. Barna grillet fiskekaker, lo og tullet sammen med gjestene fra Hakkespetten barnehage. Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

■ ■ ■ I Hasvik delte Fagforbundet ut fruktkurver til alle de tre barnehagene i kommunen. Ifølge leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Hasvik, Monika Olsen, var overraskelsen og gleden stor blant både barn og voksne over tiltaket. Foto: Monika Olsen

Fagbladet 4/2008 < 31

ALVORLIG FOR DEN ENKELTE: – Truende oppførsel oppleves alvorlig for den som havner i slike situasjoner, sier avdelingsleder Ann Kunish ved Deichmanske bibliotek i Oslo.

–Bruk sjarmen som våpen Mange av Fagforbundets medlemmer blir utsatt for vold og trusler på arbeidsplassene sine. – Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot bråkmakerne, er rådet fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ansatte ved et bibliotek tenker neppe på arbeidsplassen som et sted der personalet trenger kurs i å håndtere truende og voldelige personer. Leder av musikkavdelingen på Deichmanske bibliotek i Oslo, Ann Kunish, sier da også at dette er et marginalt problem. Men enkelte ganger havner de ansatte i situasjoner hvor kunnskap om trusler og vold kan være god å ha. – Vi er et av de få stedene der du kan gå rett inn uten å måtte kjøpe noe, betale for inngangen eller ha invitasjon eller billett. Derfor hender det enkelte oppfatter oss som en «varmestue». Samtidig har vi mange barn i lokalene våre, og dette kan en sjelden gang by på utfordringer, sier hun. Selv har Kunish et par ganger opplevd truende situasjoner, og en gang skulle en mann som måtte fjernes fra lokalene komme tilbake og «ta henne». 32 < Fagbladet 4/2008

– Som sagt er dette et lite problem, men når situasjonen en sjelden gang oppstår, oppleves den som stor og alvorlig for den det gjelder, sier hun. Ann Kunish har også hatt nytte av kurset når hun snakker med lånere som har mistet eller ødelagt cd-plater. – Selv om de fleste er rolige, blir noen

«Folk som opptrer aggressivt og truende, er gjerne ofte selv redde og sinte.» opprørt når de forstår at de må erstatte tapet etter bibliotekets satser, og da er det fint å kunne vise at vi forstår problemet og snakke rolig med dem, men samtidig være tydelig på at tapene må erstattes. Dette er regler de har skrevet under på, sier hun.

Trygghetsfølelse

Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen mener det er viktig å forsøke å snu en negativ opplevelse til noe positivt. De foreleste på et kurs om vold og trusler som Fagforbundet Oslo arrangerte. Kurset hadde samlet deltakere fra mange forskjellige yrkesgrupper, fra trafikkbetjenter til ansatte på sosialkontor. Felles for deltakerne var at de ønsket å vite mer om hvordan de skulle håndtere vanskelige og truende situasjoner, og ikke minst hvordan det er mulig å forebygge at brukere og klienter blir truende og voldelige. – Det er viktig å ha rutiner på hvordan eventuelle konfliktsituasjoner skal håndteres. Det er også viktig å

bruke tid på å evaluere episoder, slik at rutinene hele tiden forbedres, sier Reseland og Kleiven. – Bruk avviksmeldinger aktivt. Dokumentasjon og rutiner gir de ansatte en trygghetsfølelse som gjør at de kan mestre vanskeligere situasjoner mye bedre enn de klarer hvis de framstår som usikre.

Skal vinne situasjonen

Hovedtyngden av kurset handlet om å redusere muligheten for konflikter eller farlige situasjoner. – Nesten alle løsninger handler om kommunikasjon. Hvis du klarer å vise at du har respekt for et annet menneske, og at du forsøker å sette deg inn i hans eller hennes situasjon,

Vold mot offentlig tjenestemann Vold mot offentlig ansatte som gjør en tjenestehandling, straffes strengt, og det gir automatisk ubetinget fengsel. Både Olav Reseland og Maren Eline Kleiven oppfordrer alle til å anmelde vold og trusler de blir utsatt for, i tillegg til å skrive avviksmeldinger. De understreker at det er viktig å legge vekt på at de utførte en tjenestehandling i anmeldelsen.

så vil du klare å håndtere det meste, sier Olav Reseland. – Bruk sjarmen, det er ikke galt å flørte litt. Maren Eline Kleiven definerer en god flørter som en person som får andre til å føle seg trygge og sjarmerende. – Folk som opptrer aggressivt og truende, er gjerne ofte selv redde og sinte. Hvis du klarer å få dem til å føle seg tryggere, vil de som regel roe seg – i alle fall såpass at det går an å snakke fornuftig sammen, og da er du allerede kommet langt i å løse situasjonen. – Prøv å være til stede i situasjonen, bruk litt tid, og gi gjerne et kompliment til den andre. Det finnes alltid noe pent du kan si til en annen. Men

< Fagbladet 4/2008 < 33

TÅLMODIGHET OG RESPEKT: – Hvis du viser at du forsøker å sette deg inn i andres situasjon, vil du klare å håndtere mange vanskelige situasjoner, mener Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.

husk: Det må være ærlig. Du blir fort avslørt hvis du har sagt noe du ikke mener, sier Kleiven. – Humor kan også være et middel som får folk til å slappe av og roe seg ned. Men si for all del ikke noe som kan virke respektløst eller sårende. Da har du gjort det ti ganger verre for deg selv. – Min hovedregel er at du skal behandle folk slik du ønsker at dine nærmeste skal bli behandlet av andre. Du skal vinne situasjonen, ikke diskusjonen, sier Kleiven.

Ikke lov mer enn du kan holde

– Du kan ikke både snakke og lytte på en gang. En som snakker hele tiden er ofte en dårlig lytter, mener Olav Reseland. – Gi heller folk litt tid, slik at de får tømt seg. Vis at du hører etter og er interessert i det de sier. Da forsvinner ofte mye av aggresjonen de har bygget opp. – Samtidig er det viktig å være tydelig. Det er din jobb å forsøke å oppklare vrangforestillinger eller misforståelser. Lov aldri mer enn du

har mulighet til å holde. Det finnes ikke noe så frustrerende som å få beskjed om noe som etterpå viser seg ikke å være riktig. Da har du bare skaffet deg et enda større problem, sier Reseland. Han anbefaler også at du gir informasjon om videre saksgang, eller hjelper folk videre i systemet med saken ved å fortelle dem hvordan de skal gå fram. Hvis det er mulig, bør du avslutte samtalen på en hyggelig måte, gjerne med et håndtrykk eller liknende.

Gode råd om vanskelige møter Kontaktetablering: • Forsøk å framstå som trygg og en folk kan ha tillit til. • Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold som kan ha betydning for hva du sier. • Presenter deg ordentlig. • Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det. Møtet: • Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde. • Forklar hva som skal skje. • Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk. • Ha øyekontakt uten å stirre.

34 < Fagbladet 4/2008

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og er ikke noe stort og omfattende problem, men det vis at du er interessert. • Det kan det løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat. Avslutning: • Tilstreb et godt sisteinntrykk. • Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles. • Gi informasjon om videre behandling. • Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut. • Avslutt med et håndtrykk.

KURS

Tiden er inne. Møteplassen vi alle har ventet på. Nå er den endelig her...

DEN MANGFOLDIGE UNGDOMSKONFERANSEN Landskonferanse for klubbarbeidere Ungdom & Fritid, Trondheim kommune og Fagforbundet inviterer 15. og 16. september ansatte i fritidsklubber og ungdomshus til konferanse. Tema for konferansen er at ungdom er mangfoldige – og skal ha lov til å være det. En rekke kjente fagpersoner, politikere og foredragsholdere vil i løpet av disse to dagene bidra til at vi får satt klubb og ungdom på dagsordenen. Gjennom plenumsforedrag og parallellseminarer vil det bli god mulighet for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Konferansen er sterkt subsidiert for å gjøre deltakelsen mulig til tross for slunkne budsjetter. Deltakeravgiften på 1500 kroner dekker alle utgifter til reise, konferansedeltakelse samt overnatting i flersengsrom. Kriteriet er at reise er bestilt innen fristen, og at denne er bestilt gjennom våre kanaler.

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider

• • • • • • • •

Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Aktivitør Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Gå inn på www.ungogfri.no og meld deg på innen 20. juni. Her finner du også informasjon om bestilling av reise og opphold.

Du vil vel ikke gå glipp av årets viktigste møteplass for klubbarbeidere?

http:// www.fagbladet.no Bevegelse fra hjertet Pilotprosjektet Bevegelse fra hjertet har fått økonomisk støtte fra Helseog omsorgsdepartementet. Det er Kirkens Bymisjon som sammen med to bevegelsesveiledere fra Den norske Balletthøyskolen, som skal gjennomføre prosjektet ved to sjukehjem i Oslo i år. Gjennom

bevegelse fra hjertet skal ansatte, pårørende og frivillige lære å bruke bevegelse som metode i omsorgen for mennesker med demens. Prosjektet skal utvikle et undervisningsprogram til bruk for andre virksomheter. KAS

Fagbladet 4/2008 < 35

Bøker skal brukes Blomsterveien barnehage har lagt til rette for aktiv bruk av bøkene. Både til å lese i og som en naturlig del av leken. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

GOD STEMNING: Jenny Lund og Edda Strande Ringsrød leser og ler sammen med støttepedagog Christina Åberg.

BESTEVENNINNER: Miriam Norem og Selma Scheffels Cholodzinski deler alt i barnehagen. Bøkene også.

Bøkene ble flyttet ned fra en hylle på veggen utenfor rekkevidde for de små, til et sted hvor barna selv kan plukke de bøkene de vil ha. – Vi har laget en egen hylle hvor bøkene kan plasseres med fronten fram. På den måten har vi lagt til rette for en mer aktiv bruk, forteller styrer i Blomsterveien barnehage på Nesodden, Wenche Larsen. Larsen vil at barna skal bruke bøkene i lek og til å lese i. Bøker blir ikke ødelagt av det.

LURE TIPS I BARNEHAGEN

• Ha biblioteket i gangen. Det er ikke alle foreldre som går inn i barnehagen hver dag. • Tilgjengelighet. Vis fronten på bøkene. La dem være lette å få tak i for barna. • Dramatisering og snakkepakker. • Lag resymé av bøkene som barna leser. • Ta kontakt med det lokale biblioteket og sjekk muligheten for et samarbeid. • Det er muligheter for å lage egne versjoner av allerede eksisterende prosjekt og søke midler hos blant annet fylkesmannen.

Satser på bøker

I gangen rett innenfor inngangsdøren er det etablert et lite, lokalt bibliotek. Her låner foreldrene de bøkene de vil ha med hjem, og skriver opp på en liste hvilke de tar med. – Det er enkelt å holde orden. Bøkene står i garderoben og er lette å se og ta med. Det er ikke alltid foreldrene går helt inn i barnehagen. En kjempepopulær ordning, forteller Larsen. – Vi har hengt oss på et allerede eksisterende leseprosjekt, Boktras. Prosjektet ser nærmere på sammenhenger mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen, fortsetter hun. Wenche Larsen leste om prosjektet og fikk meldt barnehagens pedago-

giske leder, Monika Engen, på et to dagers kurs om språkstimulering. – Hun er glødende opptatt av barnelitteratur. Vi har dette som satsningsområde og leter stadig etter nye områder og måter å utvikle oss på, sier Larsen. Egen bok

Larsen søkte om prosjektmidler gjennom fylkesmannen til kompetanseheving av personalet, og Blomsterveien fikk 10.000 kroner til å videreutvikle sitt eget Boktras-prosjekt. Dette begynte de med sist høst. Prosjektet avsluttes i desember i år. Da skal barnehagen levere en rapport til fylkesmannen. De skal blant annet

se nærmere på hvem som velger hvilke bøker. Noen av barna velger samme type bøker, det gir en mestringsfølelse. Det trygge. Mens andre igjen søker stadig nye bøker. – Det er forskjellig hva barna får ut av bøker. Mange har blitt opptatt av å skrive bokstaver. I fjor lagde de eldste barna en bok med egen fortelling som de illustrerte. De klipte og limte, vi skannet og laminerte, og resultatet ble «Den magiske skogen». Det var ungene selv som ville dette, sier Larsen. Barna forteller dessuten et resymé av bøkene de liker. – Resymeene laminerer vi og henger opp på veggen så foreldrene kan se. På veggen henger vi også bøker-på-topp-lister. Knekker lesekoden

– Et av målene med prosjektet er å øke vår kompetanse. Ikke bare når det gjelder tekst, men også illustrasjoner i barnebøkene. I tillegg dramatiserer barna og de ansatte bøkene. – Vi liker å lese de moderne bøkene, men når det kommer til dramatisering, er det de kjente om Pippi og Hakkebakkeskogen som sitter i ryggmargen og blir dramatisert av oss < voksne. Fagbladet 4/2008 < 37

ENKELT: Det er en enkel sak for Fiva Hagestande å hente akkurat de bøkene hun har lyst til å lese.

38 < Fagbladet 4/2008

Barnehagen benytter et materiale som heter «Snakkepakken». Dette er utviklet spesielt for de yngste og for de flerspråklige barna, og hjelper til med å konkretisere innholdet i boka. Så når de leser eventyret om Gullhår, viser de Gullhår og leker med bjørnene og sengene. – I dag leser ikke norske barn godt nok. Derfor er det viktig å starte tidlig med å skape gode lesevaner. Jeg merker at barna her er opptatt av bøker. Den yngste tar rett som det er med en bok når han skal sitte på fanget, sier Engen. Hun mener gode lesevaner har sammenheng med leseforståelsen. I fjor hadde de flere store barn, og rett etter jul knekte alle lesekoden. – Vi ser det samme i år også. Å lese bøker er et godt middel for å lære og øke språkferdigheten generelt. I barnehagen har de også flere tospråklige barn. – Det er viktig for alle fag på skolen å forstå norsk, ikke bare for norskfaget. Samarbeidet med biblioteket er kompetanseheving for oss som jobber her. Nå kjenner vi litteraturen og kan anbefale videre. Og vi diskuterer mye mer litteratur, sier Engen. Blomsterveien barnehage er tilrettelagt for multihandikappede barn, og bøker til å kjenne eller stryke på eller med lyd er også en del av utvalget.

Bader i bøker Emmas mamma har kjempeflott hår når hun er glad. Men håret blir flokete når hun er trist og lei seg. Disse flokene prøver Emma å løse. Ungene i Blomsterveien barnehage på Nesodden ser alvorlig på barnebibliotekar Karianne Reite når hun forteller om den triste mammaen. Det er bokbadedag, og Reite har med seg to fulle kasser med bøker. Barna har ikke sett henne på et par måneder og er lykkelige over at hun endelig er på plass igjen. – Hvorfor er han så sur? spør en av ungene når Reite forteller om Greger Grinebiter. – Jeg bader hjemme, kan en annen fortelle, når Reite snakker om Ingrid som skal bade.

Motorsykler og sjørøvere Når Reite er ferdig med å fortelle om bøkene hun har tatt med, får barna hente de bøkene de vil se nærmere på. De fleste har bestemt seg allerede mens Reite har snakket, og de passer på å sikre seg favoritten. – I fjor var det en del store gutter her, og de konkurrerte om å komme seg først til bøkene under bokbadet. Den kuleste var boken om sjørøverne. I dag var det en med motorsykler som tente guttene. Da Wenche Larsen, styrer i Blomsterveien barnehage, kontaktet biblioteket på Nesodden for å undersøke mulighetene for et samarbeid om språkstimulering, tente de på ideen med en gang. – Biblioteket ønsker flere brukere, sier biblioteksjef Ib Aarmo. – Derfor har vi bestemt oss for å priori-

Hva er Boktras?

SPENT FORSAMLING: Frida Elise Storvand, Miriam Norem, Jenny Lund, Edda Strande Ringsrød, Magnus Petur Hegdal, Hege Villadsen (barne- og ungdomsarbeider), Patrick Aleksander Skancke, Idun Strande Ringsrød, Fiva Hagestande, Monika Engen (pedagogisk leder), Alfred Fleischer, Jaquline Julia Karimiha, Selma Scheffels Cholodzinski og bibliotekar Karianne Reite. I bakgrunnen biblioteksjef Ib Aarmo.

tere øremerkede midler til det lokale Boktras-prosjektet. Dette har vi meldt ut til de kommunale barnehagene. Barnehagene har gjennom sine budsjett ikke mulighet til å gjøre dette, derfor må bibliotekene trå til, sier Aarmo. Framtidas brukere – Jeg er ny som barnebibliotekar og har ikke jobbet så mye mot dette segmentet før. Nyere barnelitteratur er vår kompetanse, så jeg føler vi utfyller hverandre. Mange av barnebøkene har doble stemmer som henvender seg til både barn og voksne. De bryter tabuer og tar opp mange alvorlige temaer – som fraværende foreldre, hvor barn går inn og tar ansvar. Reite forteller at det er mindre bæsj og promp, som var mer populært for noen år siden.

– For foreldrene er det ofte trygt med det kjente. En oversikt fra biblioteket viser at det er mye Egner og Lindgren som lånes ut. Vi trenger dem, men vi trenger også de nye bøkene. Barneboktrenden viser mye nyskapende og eksperimentelle bøker med bruk av abstrakte bilder. Barna er forskjellige, derfor er det viktig at biblioteket finner fram forskjellige bøker og typer tema. Det visuelle uttrykket appeller også ulikt. – Jeg møtte igjen ei fra barnehagen på biblioteket. Hun hadde begynt på skolen og lurte på om jeg ikke skulle komme dit. Barnehagens bokbad husket hun som noe positivt. Jeg ser også ofte igjen ungene på biblioteket. Det er veldig bra. De er framtidas brukere, sier Reite.

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling, og Nasjonalt senter for leseutvikling etablerte et tre-årig utviklingsprosjekt, Boktras, i september 2005 for å se nærmere på sammenhenger mellom språkstimulering og leseaktiviteter i barnehagen. De inviterte med seg noen utvalgte folkebibliotek til å være med. Nesodden er ikke blant disse. Prosjektet Boktras arbeider for en språklig bevisstgjøring av barnehagepersonale og foreldre, samt et tettere samarbeid mellom barnehagene og kommunenes bibliotek. Prosjektet bruker Trasmetoden – Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Boktras springer ut av «Gi rom for lesing» – en nasjonal tiltaksplan som skal stimulere lesegleden, øke leseferdighetene og kompetansen i bruk av bibliotek blant barn og unge. Formålet med Boktras er å utvikle en brukervennlig og lite ressurskrevende tjeneste som vil gi bibliotekarer og barnehageansatte redskap og rutiner i arbeidet med språk og etablering av leselyst. Boktras har fått 200.000 kroner i støtte fra ABM-utvikling. Hovedmålet er å etablere en levedyktig kultur for lesing i barnehagen. Dette gjøres ved å • styrke barnehagens arbeid med aktiv språkstimulering gjennom leseaktiviteter. • øke de voksnes refleksjoner rundt språkstimulering og leseaktiviteter. • gi tilgang til ny og aktuell litteratur gjennom bibliotekfilialer i barnehagen. • etablere lesevaner hos barn og foreldre i barnehagen.

NYTER UTVALGET: Pedagogisk leder Monika Engen og yngstemann i Blomsterveien barnehage, Magnus Petur Hegdal, nyter utvalget av bøker.

Fagbladet 4/2008 < 39

Flykter med bĂ¸

40 < Fagbladet 4/2008

ker FRISONE: Are og Truls setter pris på samtalene med bibliotekar Knut Egil Gundersen.

Uten biblioteket hadde dagene blitt tunge for Are og Truls i Berg fengsel i Tønsberg. Biblioteket er et godt sted å glemme hverdagen og komme seg vekk fra systemet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

– Jeg er en trofast bruker av biblioteket og låner mest romaner, historiske bøker og biografier. I tillegg til mye film og musikk. Bibliotekaren er flink til å hente nytt stoff. Både dvd-er og bøker, forteller Truls. Uten biblioteket hadde dagene blitt kjedelige. Truls har rundt 100 lån hittil i år. Da han satt i et lukket fengsel, leste han mye mer. – Jeg gleder meg til dagene biblioteket er åpent. Før jeg havnet i fengsel, brukte jeg ikke biblioteket mye, men kanskje jeg vil fortsette med det når jeg kommer ut. Her har jeg god tid. Bibliotektjenesten på Berg er enestående. Bibliotekaren vår, Knut Egil Gundersen, er flink og tar med det som er nytt slik at vi får med oss det som skjer, sier Truls. Han peker blant annet på Digibok som er utviklet i Norge. Digibok er designet som en bok med en eller flere lydbøker installert. – Vi trenger bare hodetelefoner for å høre boken mens vi går på tur, sier Truls.

Akkurat nå leser Are «The Great War for Civilisation. The conquest of the Middle East» av den britiske journalisten Robert Fisk. Mens Truls holder på med en trilogi om Julius Cæsar. – Det er en ganske ny historisk roman. Den er spennende. Truls forteller at dagene preges av venting. Dette går i perioder ut over

Mindre kontroll

I mange tilfeller er fengselsbibliotekene den eneste muligheten de innsatte har til å få dekket behovet for ord og litterære opplevelser. Det er også et av de få stedene hvor de innsatte kan komme helt frivillig. – Bibliotek er viktig i et fengsel. Det er soner som genererer mindre kontroll og gir oss anledning til å bevege oss utenfor vanlige fengselssfærer, sier Are. Are leser mye science fiction og fantasy. – Fagbøker kjøper vi som regel. Biblioteket er å lese for meg. Komme meg vekk fra situasjonen jeg er i, flykte fra hverdagen.

DIKT OG FORFATTERE: Bibliotekar Knut Egil Gundersen byr på forfatterbesøk og diktkurs i tillegg til et stort utvalg bøker, filmer og musikk.

humøret og overskuddet til å lese. I slike perioder blir det mye film. – Litteraturen har ingen grenser. Jeg har en brevvenninne fra Moldova. Nå har bibliotekaren funnet en bok om landet og kulturen slik at jeg kan lære mer om hennes verden. Denne muligheten hadde jeg ikke hatt uten Knut, sier Truls.

< Fagbladet 4/2008 < 41

Fag og underholdning På Berg fengsel i Tønsberg har så godt som alle de innsatte lånekort og er aktive brukere av fengselsbibliotekets mange tilbud.

Ikke del av et system

– Are synes åpningstidene er gode og utvalget av bøker bra. Det er begrenset plass, men utvalget er variert. – Da jeg satt på lukket, hadde vi en halv time på oss til å trene, handle og gå på biblioteket. Da måtte vi prioritere. Likevel var det mange på biblioteket. I tillegg tok det lenger tid å få bøkene. Når jeg sammenligner med andre innsatte, har vi det veldig bra. Are sier også at han kan prate med bibliotekaren på en annen måte enn med de ansatte. – På biblioteket går det an å ta en prat. Knut er ikke en del av systemet og er heller ikke preget av systemet. Biblioteket blir et samlingssted hvor vi kan lese og prate. Og det blir brukt hele tiden, mener Are. Diktskriving

– Jeg er veldig rastløs nå rett før jeg har sonet ferdig. Da er det lett å bli liggende på rommet uten å gjøre noe. Det blir mye temperament, og derfor mener jeg at hjemmesoning den siste tiden er positivt, sier Truls. Han har bestemt seg for å bite tennene sammen, bli ferdig med skolen og få studiekompetanse. – Men jeg strever med matten. Heldigvis har jeg en tålmodig og flink lærer. Når jeg kommer ut, planlegger jeg å begynne på vernepleien. Truls låner også en del diktbøker, og han skriver sine egne dikt. Over 100 har det blitt til nå. – Kanskje jeg gir ut en bok en gang som kan lånes ut her på Berg. Det er en drøm det.

< FENGSELSBIBLIOTEKENE

• I overkant av 70 prosent av innsatte i norske fengsler har tilgang på fengselsbibliotek. • Innsatte i norske fengsler låner i gjennomsnitt 17 ganger flere bøker, cd-er, dvd-er enn befolkningen for øvrig. Kilde: ABM-utvikling

42 < Fagbladet 4/2008

– Jeg fører statistikk over alle utlånene. Det går mest i faglitteratur i forbindelse med skole, forteller bibliotekar Knut Egil Gundersen. Han forteller at i lukkede fengsel viser utlånsstatistikken en større grad av skjønnlitteratur. – Innsatte som kommer fra lukket fengsel, forteller at de leste opptil ti bøker i uken. Her leser de ikke like mye fordi det er mange andre tilbud ved siden av biblioteket. Variert utlån Gundersen får mange spørsmål om litteratur og informasjon i forbindelse med skoleoppgaver. Det går i alt fra energi til krigen. Bøkene henter han fra biblioteket i Tønsberg. Bøker og filmer på andre språk låner fengselet fra Deichmanske bibliotek i Oslo. De har et eget fremmedspråklig bibliotek. – Jeg føler vi dekker det meste av de innsattes behov. Vi har tidsskrifter og tegneserier i tillegg til bøker, musikk og filmer. Forfatterkveld og diktkurs – Vi prøver å få til så mye som mulig med de midlene vi har. Budsjettene har etter hvert blitt litt romsligere, sier Gundersen. Berg fengsel har arrangert forfatterbesøk og skrivekurs. I desember hadde de kurs i diktskriving i forbindelse med norskundervisningen. Kurt Aust som skriver historiske kriminalromaner, har vært på besøk. Og Øyvind Skretteberg har holdt foredrag om tegneserier. Mindre svinn I 1980 ble det satt i gang forsøksvirksomhet med bibliotektjeneste i fire fengsler i Norge: Tromsø, Åna, Berg og Ila. Lenge var det 13 bibliotek, i dag er det 24.

VARIERT UTVALG: Det er mange ulike bøker å låne på Berg fengsel.

Gundersen føler ikke at det er noen forskjell mellom låntakerne i byen og dem på Berg. Bortsett fra én ting. Det er mye mindre svinn på Berg. Ting forsvinner ikke. – Det er svært sjelden jeg må sende regning. I byen sliter vi med folk som tar med seg cd-er og setter tomme cover tilbake i hyllene. På biblioteket har de innsatte også muligheten til å bruke internett. De har fri tilgang på nettet så lenge de oppholder seg på tillatte sider, får ikke lov til å chatte eller åpne e-post uten tilsyn. Dette fordi de skal ha begrenset kommunikasjon med folk utenfor fengselet. – Låntakerne her har de samme behovene som andre. Fagbøker og behovet for å bli underholdt, sier bibliotekar Knut Egil Gundersen.

KLIPPER FILMEN: Anne Steinsvik Nordal, leder av Nynorsksenteret, markerer lanseringen av filmene sammen med produsent Pål Karlsen og Knut Åge Teigen i Snöball film.

Vil løfte nynorsken Med pugging og grammatikk har nynorsk nesten blitt sett på som et fremmedspråk. Nå vil Nynorsksenteret gjerne vise at det er andre måter å gjøre det på. Tekst og foto: KRISTINE KLEPPO

I samarbeid med Snöball film lanserer de nå en serie filmer som skal inspirere nynorsklærerne. – Vi kaller det «pedagogisk reality», sier filmskaper Knut Åge Teigen fra Snöball film. Med et kamera på skuldra har han vært rundt i hele landet for å filme god nynorskundervisning. – Vi rykket inn i et klasserom etter å ha gjort avtale med læreren på forhånd om at vi skulle komme og filme et bra opplegg. Dette er ikke skuespill. Det er autentiske undervisningssituasjoner, framhever Teigen.

inntrykk av sidemålsundervisninga. Elevene skal kunne få et inntrykk av nynorsk som en del av det norske kulturmangfoldet og ikke som et fremmedspråk, sier Anne Steinsvik Nordal, leder for Nynorsksenteret. Blant skolene som er representert, er Holmlia skole som har tatt i bruk bøker på nynorsk i KRL-undervisninga, og elever i åttende klasse på Brannfjell skole som samarbeider om å skrive kriminalhistorier med en skole i Etne. Film eller internett

Ikke et fremmedspråk

Resultatet ble filmserien I praksis: nynorsk som sidemål i grunnskulen. Dette er en samling med 20 kortfilmer som skal være en ressurs for nynorsklærere som vil ha innspill til hvordan de kan organisere undervisningen sin. – Vi vil at lærere skal få nye ideer og bli mer motiverte, og at elever på den måten skal kunne få et mer positivt

være komplekst og krevende om du skulle lest det på en ganske enkel og liketil måte, sier filmskaperen. Filmserien skal sendes ut til skoler, men kan også lastes ned fra internett. Snöball film har gode erfaringer med tilsvarende prosjekter for matematikk og naturfagundervisning. – Vi har hatt 80.00 nedlastinger av filmene i matematikk og naturfag. Vi vet at de blir brukt i kurs og i lærerutdanningsundervisninga. Der fungerer filmene som ypperlige innspill til diskusjoner om god undervisning og fagdidaktikk, sier Teigen. Nynorsk som sidemål i grunnskulen finnes på www.skuleipraksis.no

Teigen tror at filmene kan gi et innblikk i en klasseromsituasjon som du vanskelig kan få på en annen måte. – Det å lese en tekst kan bli ganske tørt. Men med en film får du elevreaksjoner. Du får sett hvordan lærerne opptrer, du får et ekte utsnitt av virkeligheten, og bildene er jo voldsomt talende. Film får fram noe som kan Fagbladet 4/2008 < 43

FOKUS Tolmod, stabilitet, kontinuitet – og tru, håp og kjærleik. Innan helse og omsorg kan det gode resultatet berre omtalast med ord som minner lite om effektivitetsretorikken.

TOR-JOHAN EKELAND Professor, dr. philos, avd. for samfunnsfag – sosialfag, Høgskulen i Volda

Fokus-forfattaren er kritisk til marknadstenkinga og effektivitetsmålinga innan helse og omsorg. Det fører til eit sjølvoppteke byråkratisk system der brukarane opplever seg som objekt: kartlagde, men ikkje tekne på alvor.

44 < Fagbladet 4/2008

Kva er effektivt? SIDAN SLUTTEN av nittitalet har spørsmål om effektivitet og «what works» spreidd seg til mest alle praksisfelt innan velferdsstaten. Alle spring etter svara. Få stiller spørsmål ved spørsmåla. Det er skapt inntrykk av at vi er ved år null – at ein tidlegare ikkje brydde seg stort, at legen ikkje var interessert i om behandlinga var vellukka, at sosialarbeidaren ikkje følgde opp klienten sin, at fagfolka i barnevernet var likesæle til om jobben dei gjorde var god eller dårleg.

godt eller dårleg, men at resultata er målt og dokumentert. Mange trur at dette er same saka, men det er det slett ikkje. For det første byggjer dei nye dokumentasjonskrava på mistillit (vi vil ikkje tru det før vi har sett det). For det andre er systema laga slik at dei som ikkje kan det (byråkratiet) skal kunne overvake dei som kan det (fagfolka). For det tredje skal dokumentasjonen kunne kvantifiserast. Og når det viktigaste ikkje lar seg kvantifisere (slik det ofte er i kompliserte verksemder), blir

UNDERSØKER EIN NÆRARE, handlar det ikkje så mykje om ei genuin interesse for kvalitet. Heller ikkje den gamle og alltid nødvendige drøftinga av tilhøvet mellom kunnskap og praksis. Eigentleg handlar det ikkje så mykje om det gode resultat heller – om du og brukaren er nøgde eller ikkje. Det er nemleg ikkje nok at du stoler på di eiga eller fagmiljøet si dømmekraft. Du skal ikkje tru det før du har dokumentert det! Det viktigaste er med andre ord ikkje resultata og dei impliserte si oppleving av

«Evidensbasert praksis skaper illusjonen om at denne finst – at det på mest alle verksemdsområde er mogleg å utvikle medikament.» det som lar seg kvantifisere, viktig. Dermed oppstår verdas eldste organisasjonsproblem: målforskyving (middel blir mål). Sjansane stig for at aktørane blir meir oppteken av dokumentasjonen enn av realitetane – eller å gjere ting rett framfor godt. Dei som har vore til fastlegen sin i det siste har kan hende

lagt merke til at ho ser meir i datamaskina enn på deg; ho er nemleg pålagt å dokumentere om at ho har informert deg. For det fjerde skal dokumentasjonen tene som effektivitetsindikatorar slik at ein kan samanlikne kven som er effektive og kven som ikkje er det (benchmarking), og i ein del sektorar kan ein med dokumentasjonspoenga i handa veksle dei inn i pengar frå staten (innsatsstyrt finansiering). Dei nye styringslogikkane i velferdsstaten bygger nemleg på den ideologiske overtydinga at skaper ein konkur-

ranse mellom aktørane og lønnar dei flinke, vil effektivitet og kvalitet kome av seg sjølv. Problemet er at denne «strukturelle atferdsterapien» verkar, men verkar den etter føremålet? EIT PROBLEM er at knefallet for effektivitetsretorikken lett fører til at andre viktige spørs-

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

mål kjem i bakgrunnen. Kvar kjem vår tids problem ifrå? Kvifor får fleire unge trøbbel? Kanskje sosialiseringa er for lite effektiv? Kan det nye språket om produksjon og effektivitet nyttast på kva som helst utan at innhaldet tek skade på si sjel? Kva med effektiv omsorg? Arbeider vi i psykisk helsevern, rusomsorga eller barnevernet veit vi at det gode resultat berre kan omtalast med ord som

minner lite om effektivitetsretorikken: tolmod, stabilitet, kontinuitet – og tru, håp og kjærleik for den del. Og effektivt på kort sikt treng på ingen måte være godt på lang sikt – og særleg lang sikt har ikkje dei bedriftsøkonomiske driftsmodellane. Det er i ferd med å bli ei ulukke for oss alle. Og verkar i forhold til kva? Måla for praksisutøving i velferdsstaten er sjeldan eintydige. Om Bjarne Håkon

Hanssen sin politikk får folk opp om morgonen, eller om psykofarmaka kan redusere atferdsproblem hos barn og unge, er dessutan ikkje tekniske spørsmål. Dei er moralske. MEDISINEN for modernisering av offentleg sektor har lenge vore økonomisk effektivisering gjennom resultatstyring og resultatfinansiering kopla mot marknadsmekanismar. Vi skal

alle konkurrere for å bli flinkara, og pasientar og brukarar er blitt kundar. Denne situasjonen aukar presset på «produksjonsteknologien», eller den rette arbeidsmetoden. Det nye konseptet «evidensbasert praksis» skaper illusjonen om at denne finst – at det på mest alle verksemdsområde er mogleg å utvikle «medikament» etter mønster av medisinen. I så fall er det også grunnlag for rasjonalisering, og «produksjonen» bør logisk sett standardiserast. Moderniseringa skaper ei tiltakande byråkratisering og umyndiggjering av høgt utdanna arbeidskraft. Deira autonomi (og ansvar) til å individualisere behandling og skape skreddarsaum blir svekt. Paradokset er at dette skjer samstundes som retorikken (og lovgjevinga) nettopp framhevar og legg vekt på brukarmedverknad og individuell tilpassing av tilbod og tenester. Denne nye situasjonen føreset enorme mengder med data, og eit veksande byråkrati for å handtere det målte. Sjeldan tek ein seg bryet med å måle kostnadane ved å måle. Men der er og andre sider. Nokon skal samle inn desse data. Det tek tida og merksemda til fagfolka. Resultatet blir som forventa: systemet blir enno meir sjølvoppteke, og brukarane opplever seg som objekt: kartlagde, men ikkje tekne på alvor. Det er truleg neppe utan grunn at dei fleste verksemder i denne sektoren pyntar seg med følgjande oppsiktsvekkjande «forretningside»: Brukaren i sentrum! Det tyder på at ikkje alt står bra til. Fagbladet 4/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Sammen i Bergen Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg en kristendomslærer som var teolog. Han satte en gang et skrått blikk i meg og sa: «Du kan ikke tro, du, Mette, for du stiller for mange spørsmål.» Han hadde et poeng, men kirka skal være åpen for alle. For de som tror og de som tviler, for de som er nysgjerrige eller ønsker en høytidelig ramme rundt en seremoni. Ei inkluderende kirke forutsetter demokrati. Kirkeforliket som kom i april bar bud om et mer reelt demokrati, men forliket var et for bredt kompromiss i Stortinget til at det kunne bli store forandringer. Den norske kirke bør speile det demokratiske samfunnet den er en del av. I samfunnet utenom kirka, har vi direkte valg helt opp til Stortinget. I kirka har vi et representativt demokrati. Man vet hvem man stemmer på i menighets«Kirkas plass i Norge handler om mer enn den enkeltes tro.» rådet, men det er alt. De kirkelige organer har til tider hatt en gutteklubb-kultur. Det er viktig med et gjennomsiktig demokrati også her, som går helt til topps. Med kirkeforliket forblir gravferdsforvaltningen under kirkens forvaltning. Det er synd, med tanke på minoriteter med andre livssyn. Regjeringa er opptatt av at kommunene tar ansvar for livssynsnøytrale seremonirom til bruk ved gravferd og giftemål. Det er bra. Kirkas plass i Norge handler om mer enn den enkeltes tro: Seremonier er offentlige og har en funksjon for andre enn de faste troende. For medlemmene framstår Den norske kirke først og fremst som lokal, og mange tenker heller på kirka METTE HENRIKSEN AAS som sokne- eller kommunekirke enn statskirke. Begrepet folkekirke blir brukt på forskjellige måter, for meg betyr det ei nær kirke – som er til for å brukes.

46 < Fagbladet 4/2008

Det store huset er tomt og stille når styret i Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) tropper opp en mandag formiddag. Brukerne av Ungdomshuset 1880 i Bergen sentrum er stort sett på skolen nå, men strømmer til utover ettermiddagen og kvelden. – Mellom 50 og 200 ungdommer mellom 15 og 25 år er innom her i løpet av dagen, forteller daglig leder Kari Sandtorv. Hun tar imot de om lag 20 besøkende fra hele landet for å presentere ungdomshuset. – De unges skapergleden er stor, og den har gode vekstvilkår i det selvstyrte ungdomshuset med storsal, atelier, øvingslokaler, tegnestue, møterom og kafé, mener hun. Kjappe penger Ifølge Sandtorv er Bergen en kommune som prioriterer ungdommens skaperkraft høyt. Bystyret har blant annet vedtatt et kulturpolitisk ungdomsprogram, Signatur. Ett element i Signatur er Kjapt svar, en ordning som innebærer at alle søknader om økonomisk støtte, begrenset oppad til 5000 kroner, skal bli besvart innen ei uke. – Ett eksempel på bruk av Kjapt svar var to jenter som søkte om og fikk støtte for å reise til Roma for å lære italiensk folkedans. De er nå tilbake og har holdt kurs for andre ungdommer her på huset, forteller Sandtorv. Et annet eksempel er gutten som ville lære å spille gitar. Han kunne kjøpe seg gitar siden han fikk dekket halve kjøpesummen. Line Hansen orienterte SKKOog SHS-styrene om hvordan

Foto: Karin E. Svendsen

Folkekirke først

SKKO og SHS har hatt en felles dag med barne- og ungdomspolitikk på dagsorden. Til høsten arrangerer de to seksjonene en felles barne- og ungdomskonferanse.

SKAPERGLEDE: –Her får byens unge utløp for sin kreativitet, sier Kari Sandtorv.

utekontakten bruker Ungdomshuset 1880. – Vi inviterer de unge til å komme med forslag og prøver å tilby kurs i tråd med deres ønsker. I fjor var det for eksempel noen som ønsket kurs i nysirkus, det vil si sirkus uten dyr. De fikk plass på et kurs her, og lærte både klovneri og sjonglering. Men det er jo ofte sånn med våre brukere at de har veldig lyst å være med på noe, men så skjer det noe på veien. Utekontakten i Bergen har i mange år vært med på å bygge opp selvdrevne ungdomsgrupper som arbeider forebyggende i sine egne miljøer. – Unge frivillige har en posisjon i ungdomsmiljøet. Når de er med, er det kult for andre også å bli med. Stort område Styrene i SKKO og SHS hadde også satt av en del av dagen til å diskutere Fagforbundets barne- og ungdomspolitikk. Mens medlemmer som arbeider innenfor det såkalte normalområdet, er knyttet til SKKO, har SHS medlemmer innen barnevern. Veien framover for de to seksjonene blir å utarbeide en oversikt over medlemmer som arbeider med barn og unge. Den faglige arbeidsgruppa innen barnevern skal også lage en oversikt over de viktigste sakene SHS skal arbeide med framover. Til høsten arrangerer SKKO sammen med Ungdom og Fritid en konferanse om forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

nr. 3 - 2008

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Liv Ranum (frå venstre), Trude Hoel og Sigrid Larsen delte erfaringar frå BOKTRAS-prosjektet med kursdeltakarane i Bergen.

Reiser rundt med barnebøker Korleis få gutar til å lese meir? Dette er eit av fleire spørsmål som blir stilte på språkstimuleringskurs i regi av BOKTRAS. TEKST

OG FOTO:

INGRID HILLESTAD

Trude Hoel, prosjektleiar i BOKTRAS, har med seg ein stabel med gode barnebøker når ho reiser rundt og held kurs.

Fleire barnebøker blei presenterte på kurset, mellom dei «Det store spørsmålet» av Wolf Erlbruch. Ei heilt ny bok, omsett til nynorsk, som kjem med tankevekkjande og forunderlege svar på nettopp store spørsmål.

Gje rom for lesing! Når barnehagar og bibliotek samarbeider kan store ting skje. Dette er filosofien bak leseprosjektet BOKTRAS.

BOKTRAS

• Samarbeid mellom Nasjonalt senter for leseutvikling og leseforsking (Lesesenteret) og Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling). Folkebiblioteka i Drammen, • Klæbu og Sortland deltek, saman med barnehagane Jordbrekkskogen og Svensedammen i Drammen kommune, Sentrum, Sletten og Tanem i Klæbu kommune og Lykkentreff og Strand i Sortland kommune. Mål: Gje rom for lesing! • • Prosjektet starta i august 2005 og blir avslutta i september 2008. • Undervegs i prosjektet er det laga filmar og eit kurshefte med nyttige tips som er tilgjengelege eller kan bestillast på www.lesesenteret.no.

overkant av 100 barnehagetilsette og bibliotekarar hadde møtt opp til kurs i språkstimulering gjennom leseaktivitetar i Bergen. Kurset var også meint å skulle vere ein møteplass mellom dei to yrkesgruppene. For nettopp samarbeidet desse yrkesgruppene i mellom er noko av fundamentet i BOKTRASprosjektet. - Kursa er populære. Me kunne hatt endå fleire, påpeikar prosjektleiar Trude Hoel, frå Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Badar i bøker Kurshaldar Sigrid Larsen fortalde om korleis dei i Lykkentreff barnehage har fått til eit godt og inspire-

rande samarbeid med bibliotekaren i Sortland. -Jippi! kjem det frå ungane når eg fortel at bibliotekaren vår, Astrid, kjem, sa ho. I barnehagen der Larsen er styrar, har dei laga til eit eige leserom. Dit kjem Astrid med jamne mellomrom med ei tralle full av bøker som ho tippar over ende. Så har ungane bokbad. Kvar gong presenterer bibliotekaren ei ny bok, og ofte har ho kledd seg ut. Sånn får borna bytt ut boksamlinga si. Med ein eigen bibliotekfilial i barnehagen kan born og foreldre heile tida låne nye bøker med seg heim. - Me plasserer bøkene i inngangspartiet der foreldra går forbi kvar dag. Me har også bøker spreidde rundt i

heile barnehagen, heldt Larsen fram.

Gode rutinar Jobbar dei med spesielle ting i Lykkentreff barnehage, som for eksempel krokodillar, som nyleg var tema, spør dei også Astrid om hjelp til å finne litteratur. Og når ungane er ute på tur, er dei stadig innom biblioteket, gjerne berre for å ete nista si. Sånn har eit godt og nært forhold mellom barnehage og bibliotek fått vekse fram. - Det handlar om å skape rutinar, meinte Larsen. I barnehagen hennar har dei, i tillegg til fasta bokdagar, også minst ei lesestund kvar dag. - Ofte brukar me bøker med handling som held fram

frå dag til dag. På denne måten får ungane stimulert konsentrasjon, dei må lage bilde sjølve, og dei blir utfordra på det å hugse og å skape samanheng. Slike bøker opnar også for samtale før lesinga, sa barnehagestyraren. Mykje samtale, ofte om filosofiske tema, og mykje høgtlesing er blitt ein raud tråd i kvardagen til ungane i Lykkentreff barnehage. Dette er i tråd med ideen bak BOKTRASprosjektet.

Kvinnelege litteraturformidlarar Det var mykje leseglede og inspirasjon å hente denne kursdagen. Men prosjektleiar Trude Hoel frå Lesesenteret i Stavanger trekte også fram urovekkjande

tendensar i dei yngste si språklæring: Gutar og minoritetsspråklege born er mindre aktive enn jentene når det kjem til aktivitetar knytte til lesing og stimulering av språk. Hoel forklarte det med at gutane ofte likar andre tema og sjangrar enn jentene, medan ungar med annan språkleg bakgrunn held seg unna leseaktivitetane fordi dei opplever at dei ikkje meistrar det norske språket like godt som dei med norsk som førstespråk. Dette kan lage vonde sirklar dersom ikkje desse ungane har medvitne vaksne rundt seg. - Det er eit problem at litteraturformidlinga er kvinnedominert. Fedrene må aktiviserast. Kanskje det kunne komme gutar frå ein skule nær barne-

hagen og lese for ungane, foreslo Hoel.

Kvifor suksess? Liv Ranum frå Klæbu folkebibliotek delte ei rad med gode boktips med dei som sat i salen. Ho gav smaksprøvar frå både komiske og meir alvorlege barnebøker, med og utan bilete. - Kvifor har dette prosjektet blitt ein suksess, spurde ho og trekte fram tre grunnar: Folkebiblioteka og barnehagane har samarbeidd, biblioteka har sytt for store og varierte samlingar med bøker i barnehagane, og det har dessutan blitt satsa mykje på kursing og kompetanseheving av alle dei tilsette i barnehagane som har vore involverte i

BOKTRAS-prosjektet. - Men den største gevinsten trur eg vil bli oppdaga når desse ungane byrjar på skulen, avrunda bibliotekaren.

Ny inspirasjon I ein pause står Solbjørg Espevoll frå Skjoldastraumen barnehage i Tysvær og studerer bøker saman med medarbeidarar frå kommunen. - Eg ønskjer tips om bøker, ny litteratur og det å få i gang gode samtalar, svarar førskulelæraren på spørsmål om kva som lokka henne til kurset i Bergen. Ho reiste truleg heim denne regntunge dagen med ny inspirasjon og påfyll av erfaringar frå Sortland i nord til Stavanger i sør.

Solbjørg Espevoll (frå venstre), Astrid Fjell og Monica Tjomsland hadde teke turen frå Tysvær for å delta på kurset i Bergen. Dei nyttar pausen til å studere barnelitteratur.

Skattkista

Returdresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235Hebnes

! S LE

And, Døden og tulipanen Av Wolf Erlbruch Heinesen forlag, 2007 Dette er ei alvorleg biletbok der alvoret er godt synleg. Det heile er eit direkte og til tider særs vakkert møte med livet og døden. Mest av alt er det likevel alvor, teikna med enkle strekar på grått papir. Me møter And og Døden. Alt frå byrjinga av historia legg det seg eit alvorleg teppe over handlinga. Døden er nemleg der, han pratar med And som på si side har ei underleg kjensle av kven han eigentleg er. Gjennom boka pratar desse to om kva som skjer når ein døyr og kva som finst etter døden. Det ligg ein streng av spenning her, at noko kjem til å skje i And sitt liv. Men mest av alt er dette ein god samtale om eit veldig viktig tema. Truleg vil praten om døden skremme mange born, men dersom historia vert brukt på rette måten kan dette bli eit godt og naturleg møte med det som skjer etter livet, også for dei mindre borna. Det er ei historie ein skal ha respekt for, både som lesar og mottakar.

Teikningane er like direkte som handlinga. Streken er enkel og gjennomført dyster. Døden er tradisjonelt framstilt som dødninghovud med mørke auge, samstundes som den gjennom leik og samtale har meir liv enn me kanskje er vane med. Sidene er reine og enkle. Forholdsvis lite tekst på sidene fører til at illustrasjonane kjem godt fram og får den plassen dei fortener. Forfattaren kjenner me att frå biletbøker som «Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans» og «Det store spørsmålet». And, Døden og tulipanen er ei vakker bok. Ei historie med ein streng av alvor og ei undring over det som skjer med oss etter døden. Det er ei handling som truleg vil trenge forklaringar og gjerne historier som borna kan kjenne seg att i. Og kanskje kan boka vere til hjelp i tilfelle der borna har opplevd døden på nært hald? Judith Sørhus Litlehamar

PiRion -kurs Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

Korleis skapar me ein Ole Brum, kulturbarnehage? Ola Tveiten eller Barbie,

Om kurset Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i barnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn. Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for dette.

PiRion

Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid. Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

kor hentar barna opplevingar frå? Kontakt:

Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: Om kurshaldarane tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 Om Pirion Kurshaldarane våre har brei Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa erfaring frå folkemusikk, forteljar- (måndag og tysdag mellom Pirion fire gonger i året. Me bidreg studium, kulturskule og kulturliv 9 og 15) generelt. epost: pirion@norsk-plan.no og fast til Fagbladet,

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 03/2008, 9. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Ă&#x2020; m\c^ YcXek Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i <eje0 AWh_#IeĂ&#x201C;[ @[dii[d

( d\[c\d

) d\[c\dd\i

+ d\[c\dd\i

* d\[c\dd\i

/ d\[c\dd\i

, d\[c\dd\i

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-.

(' d\[c\dd \

EcjWda[

IWc^ebZ

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''/

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

d\i

K`c ep\ d\[c\d

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# kc]% )* '- +, (,

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ),

.$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

L[hl[akfed]^[\j[h \Â i l[Z ^[dl[dZ[bi[ j_b <W]\ehXkdZ[ji feijWlZ[b_d]$

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I <kk\ieXme1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

Den siste riggen Mellom søppelsekker og flyttekasser er det full aktivitet foran de aller siste forestillingene av «Nøtteknekkeren» og «Teppefall» – et verdig farvel for operahistorien på Youngstorget.

I løpet av tre dager forsvant 550 mennesker fra Youngstorget til Bjørvika. 178 av dem er medlemmer i Fagforbundet. Møt noen av de ansatte som satte punktum for 50 års operahistorie i Folketeaterbygningen, i lokaler som ikke var vært egnet til opera og ballett. Det skulle likevel gå 24 år og ni kulturministere før praktbygget til fire milliarder kroner åpnet dørene.

52 < Fagbladet 4/2008

Scenearbeider Bjørn Otten sitter gjemt på scenen, usynlig for alle i salen, og venter på klarsignal til å bære ut skatollet.

En fjernstyrt rotte skal snart skremme publikum i salen på «Nøtteknekkeren», Nattens dronning Ingjerd Oda Mantor holder pusten for å unngå å få røyk på stemmebåndene, mens en enslig fiolinist finpusser løpene. Fagbladet 4/2008 < 53

PĂĽ det magiske snorloftet fĂ¸lger Mats Eriksen og Halvor Pedersen ballettdanserne med falkeblikk. Snart skal de senke sceneteppet for siste gang.

54 < Fagbladet 4/2008

I sidekulissene på Nøtteknekkeren tøyer ballettdanser Eugenie Skilnand ut.

> Mens Nasjonalballetten svever over gulvene foran sceneteppet, bæres den store teddybjørnen forsiktig ut i mørket bak teppet.

Fagbladet 4/2008 < 55

56 < Fagbladet 4/2008

Med sikre strøk maler Mette Høibak-Pettersen sopran Birgitte Christensen om til prinsesse.

Påkleder Sylvia Rasch-Olsen forvandler ballettdanseren fra snøfnugg til musemor på under to minutter.

Hektiske prøver til «Teppefall», regissør Heidi Bruun Nedregaard tester gulvluken.

Scenearbeider Justin Newall er klar til sceneskifte.

En siste piruett. Snøfnuggene i «Nøtteknekkeren» svever over scenegulvet i Folketeaterbygningen.

Fagbladet 4/2008 < 57

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Synlige spor i Guatemala Engasjementet begynte da tissetrengte busspassasjerer kom i prat med protesterende indianerne. Nå står fjerde nybygg klart i Guatemala; et barne- og kvinnesenter oppkalt etter Vidar Stang i Fagforbundet. Tekst: TITTI BRUN Foto: RON BRUINVIS

Sitramest betyr «Mayaer uten jord» og er navnet på indianernes protestorganisasjon. Den norske delegasjonen stoppet i 2002 og kom i prat med indianerne. Telemarkingene fikk organisert en buss som brakte indianerne inn til Guatemala City til det offisielle jordreformkontoret. Indianerne okkuperte kontoret og ga seg ikke før de fikk tildelt et jordområde. De vant fram, og 1600 innbyggere flyttet ut til det uetablerte området. <

REPUBLICA DE GUATEMALA

Hovedstad: Guatemala by Offisielt språk: spansk Naturressurser: olje, nikkel, fisk og vannkraft Eksportartikler: kaffe, sukker, banan 75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Rigoberta Menchu fikk Nobels Fredspris i 1992. I 1996, etter 36 år med borgerkrig, undertegnet Guatemalas geriljakoalisjon URNG og Guatemalas styresmakter en fredsavtale. Kilde: Wikipedia

58 < Fagbladet 4/2008

Ungdomsskole til jul

Mange mayastammer

I 2004 besøkte en ny delegasjon fra Fagforbundet Telemark de 360 indianerfamiliene på eiendommen Monte Cristo. Det satte fart i samarbeidet om å skape et senter for lokal utvikling. Nå har det lille samfunnet bygget sitt eget Folkets hus med administrasjonskontor og gjestehus, en barnehage og et kvinnesenter. Før jul skal ungdomsskolen stå ferdig. – Er det ikke en deilig historie om at det nytter å engasjere seg – noen får bedre livsvilkår. Mye av grunnen til at samarbeidet er så vellykket, er at vi parallelt har jobbet med demokrati og organisasjonsutvikling, sier fylkesleder Vidar Stang, som har vært en ildsjel siden første møte. – Indianerne har et framtidshåp og et fantastisk pågangsmot. Jeg får en dyp respekt for deres seremonier og beskyttelse av naturen. De vil aldri ta ut mer enn det naturen kan gjenskape.

Lokalt i Guatemala er det bygd opp ressursgrupper med lærere, helsearbeidere og fagfolk. Deres kunnskaper kan det lille samfunnet benytte seg av. Støtten tar hensyn til indianernes egenart, lynne, religion og kultur. Parallelt med byggingen av hus, skjer opplæringen i demokrati- og alliansebygging. Det skjer også gjennom Fagforbundet Telemarks andre solidaritetsprosjekt, kalt Steemur. – Det er tross alt mennesker fra seks–sju forskjellige mayastammer som skal fungere godt sammen. Etter hvert er samarbeidet utvidet langt ut over Monte Cristos grenser. Indianerne har tatt initiativ overfor stadig flere organisasjoner. Nå er de i en allianse med 20 organisasjoner som representerer 12.000 mennesker. – For første gang har denne alliansen fått til en åtte punkts hovedavtale om medbestemmelse, forteller Vidar Stang.

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Monte Cristo i Guatemala • Fagforbundet Telemarks forhold til mayaer uten jord ble formalisert i 2004, i prosjektet Senter for lokal utvikling Monte Cristo. • Norad har støttet prosjektet siden 2005. • Det er etablert en lokal støttegruppe i regionen, som består av fagfolk som lærere, helsearbeidere og byggkyndige. • Folkets Hus med administrasjonskontor og gjestehus åpnet i desember 2006. • Barnehagen og kvinnesenteret åpnet i oktober 2007 • Ungdomsskolen er planlagt ferdig til jul i 2008. • Parallelt er det satt i gang opplæring i demokrati- og alliansebygging.

KAMERATER: Vidar Stang, leder av Fagforbundet Telemark, rager over sine samarbeidspartnere.

Rytmisk samarbeid

Stang ble tatt på senga da en ny Fagforbunds-delegasjon dro til åpningen av det nye barne- og kvinnesenteret. Indianerne hedret sine samarbeidspartnere fra den andre siden av kloden med å oppkalle senteret etter ham. – En stor ære som deles med alle samarbeidspartnerne i Norge, sier

BARNE- OG KVINNESENTER: Satser på utdanning og arbeidsplasser for kvinner.

han, og peker stolt på at barnedødelighet nesten ikke finnes i Monte Cristo, mens den ligger på 20 prosent ellers i Guatemala. Åpningen ble dekket som en stor begivenhet av media. – Det er morsomt at navnet Fagforbundet har fått kjendisstatus i regionen, skryter Vidar. Han innrømmer

sin svakhet for salsa, marimba og andre svingende lokale danser som telemarkingen hev seg ut i. – Menneskene har en fantastisk evne til både alvor og glede som jeg lett fanges av. Det var sikkert morsomt å se meg under åpningsdansen, der jeg svirret rundt en halvmeter over alle andre, sier han. Fagbladet 4/2008 < 59

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid Avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til solidaritetsarbeid og internasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet. Målsettingen med tiltakene må være å øke solidaritet og samarbeid mellom grupper av mennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgte på tvers av landegrensene. Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp til grupper av mennesker, kan også gis støtte. Støtten kan omfatte hjelp til utvikling av arbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt som omfatter faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

Søknaden sendes til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andre land • Støtte til studiereiser i utlandet i forbindelse med besøk til egne prosjekt • Støtte til studiebesøk av samarbeidspartnere fra andre land. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap. • Støtte til spesielle arrangementer som Fagforbundets organisasjonsledd avvikler i Norge, der det er deltakelse fra andre land.

Fagforbundet Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Søknadsskjema fås ved henvendelse til: Kompetanseenheten Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post. ingunn.eriksen@fagforbundet.no

Søknadsfrist: 12. juni 2008

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.. • Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

60 < Fagbladet 4/2008

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT < SYKEHUSREFORMEN

Hvor blir det av alle sykehusmilliardene? I mars måtte helseog omsorgsminister Sylvia Brustad komme til Stortinget og redegjøre for tilstanden i helseforetakene. Endeløse oppslag om kutt, nedskjæringer, krise og truede lokalsykehus har igjen preget avisforsidene. For en gjennomsnittlig avisleser må det fremstå som fullstendig absurd at Norge aldri har brukt mer penger på helse. 85 milliarder kroner brukte vi på sykehusene i fjor. Det er 35 milliarder mer enn i 2002. Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringen av sykehusene i 2002, har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet? Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig? Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i

ning til forretning» kalles det av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i ti statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor. Det er på tide å begynne å rope. Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant, Ap

perioden 2002–2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren. Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper. To norske revisorer deltar i dette arbeidet, som finansieres av IFAC selv, sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker. Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner. To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på 600.000 kroner. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600.000 fra salget av eiendommen, gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet. Resultatet –

eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven, ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600.000 kroner. Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsku når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført? Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvalt-

Indian restaurant

< ORGANISASJON

Fagbladet og ny medielov Stortinget vedtok i april lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene. Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953, og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet. Innenfor massemediets grunn- <

Karl Johans gate 18C

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat. Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 4/2008 < 61

syn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger. Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene. Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling. Redaktør og utgiver binder seg til Redaktørplakaten gjennom medlemskap i presseorganisasjonene. Med lov om redaksjonell fridom i media vil imidlertid norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medieeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon. Loven trer i kraft allerede fra 1. juli i år. I juni skal landsstyret i Fagforbundet behandle forslag til samordning av forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Fagbladet er landets største fagtidsskrift og anerkjenner prinsippene i Redaktørplakaten. Så vidt vi har forstått, ligger det i forslaget at stoffvalg og ressursbruk skal koordineres, og det skal opprettes et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen i Fagbladet. Utgiver skal i tillegg fastsette innholdet for temaheftene, og det skal forsøkes å finne en løsning på hvordan medarbeiderne i informasjonsavdelingen og i Fagbladet fleksibelt kan utarbeide spesifiserte informasjonsprodukter. Fagforbundets intensjon er at samordningen skal skje samtidig som Redaktørplakaten opprettholdes som grunnlagsdokument. Advokatfirmaet Hjort kan ikke se at forslaget, slik det lyder på det 62 < Fagbladet 4/2008

nåværende tidspunkt, tilfredsstiller krav til redaksjonell frihet verken i Redaktørplakaten eller i lov om redaksjonell fridom i media. Ordningen vil tvert imot frata den sikring av redaktørens selvstendighet i forhold til mediebedriftens eier som prinsippet om redaksjonell uavhengighet garanterer. Utgiveres aksept av prinsippet om redaksjonell frihet blir ansett som nødvendig for å tilføre journalistikken den påkrevde legitimitet og forpliktelse. Prinsippet om en fri og uavhengig presse skal legge til rette for at det norske samfunn skal betjenes av kvalitetsmedier. Fagbladet har inntil nå vært et slikt troverdig, redaksjonelt produkt. Mye kan tyde på at dette kvalitetsstempel står i fare, i og med det foreliggende samordningsforslaget av Fagforbundets informasjons- og redaksjonsvirksomhet. Ina Lindahl, advokatfullmektig

< MILJØ

Fra ord til handling Klimatrusselen er i fokus som aldri før. Media og andre samfunnsaktører slår det fast nesten daglig. Miljø vil alle mene noe om. Hva med fagbevegelsen? LO og fagbevegelsen har i over hundre år kjempet for et bedre arbeidsmiljø for sine medlemmer, men deler av fagbevegelsen synes til tider å ha glemt miljøog klimaproblematikken. Da Al Gore og FNs klimapanel fikk fredsprisen i 2007, var det mange som stilte spørsmål til fredsprisens opprinnelighet, og dens mening. At Al Gore og FNs klimapanel fikk akkurat denne prisen, viser viktigheten av å ta klimautfordringene på alvor. I forbindelse med miljøstudiet Miljølinja, modul 5 næringsliv

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

og miljø (AOF/LOs toppskolering), besøkte vi LO sentralt, samt våre respektive forbund. Hensikten med besøket var å undersøke hva fagbevegelsen har av handlingsplaner på ytre miljø, og hva de har av konkrete planer i nær fremtid – både internt i LO og resten av fagbevegelsen, men også hva LO forventer at vi i fellesskap MÅ gjøre nasjonalt. Resultatet var skuffende – men dessverre ikke overraskende. Undersøkelsen viste at de fleste fagforbundene, inklusiv LO sentralt, har handlingsplaner hvor ytre miljø og klima har fått viet litt plass. Det brukes fine ord om alt hva fagbevegelsen kan og vil gjøre, eller hva de kan bidra med. Men få planer er satt ut i livet og blitt til konkrete prosjekter. Det er også stor mangel på rapporter fra gjennomførte prosjekter. Dette gjelder både hva de har gjort selv, men også i hvilken grad de har påvirket bedrifter og myndigheter til å tenke miljø og klima. LO er å betrakte som en handlekraftig organisasjon med sine nær 850.000 medlemmer. De bør sette inn mer ressurser på ytre

miljøarbeid, og rette fokus på blant annet medlemmenes bidrag til å snu den negative trenden vi ser i dag. Vi ser tendenser til at LO sentralt skylder på lite engasjement hva gjelder miljøsatsing fra forbund og lokale fagforeninger, mens disse sitter på andre enden og venter på «ordrer» og arbeidsoppgaver fra sentrale aktører. Skal vi klare å snu klimautviklingen og finne rett kurs, er vi avhengig av at alle tar sin del av ansvaret. Vi må alle tenke: Hva kan jeg/vi gjøre for å bidra til å snu den negative klimautviklingen? Vi forventer at våre forbund øker sin innsats på klimaproblematikken. LO har et særlig ansvar overfor næringslivet til aktivt å bidra til en positiv holdningsendring i forhold til klimautfordringene. LO er representert gjennom fagorganisasjoner i en stor del av Norges bedrifter. Lønn, arbeidstider og andre viktige beslutninger er tillitsvalgte med på å utforme. Hva er da mer naturlig enn at også det ytre miljø blir satt på dagsorden? Bedrifter som kan vise til miljøog bærekraftrapporter hvor det

DEBATT framkommer at bedriften tar ytre miljø seriøst, vil ha et klart konkurransefortrinn i dagens samfunn. Flere og flere kunder og leverandører stiller krav til miljømerking og miljøledelse i forbindelse med handel og avtaleinngåelser. LO bør derfor kjenne sin besøkelsestid og, sammen med for eksempel NHO og LOs fagorganisasjoner, sette fokus mot bedrifters miljøsatsing. Et økt og styrket samarbeid mellom fagbevegelsen og bedrifter kan bidra til at forståelsen for de store miljøutfordringene, og betydningen av en innsats fra den enkelte bedrift og de enkelte LO-medlemmer vil ha stor virkning på vår framtid. Som medlemmer i en så stor organisasjon, er vi ikke fritatt fra ansvar for å gjøre en innsats. Vi kan ikke lenger sitte og vente på at LO sentralt skal komme med føringer på hva som kan og bør gjøres. Nå må hver og en ta initiativ til handling. Enkeltmedlemmer og fagforeninger på bedriftene bør også kjenne sin besøkelsestid og øke sitt engasjement lokalt. Sett press på fagorganisasjonen! Få fagforbundene til å sette press på LO. Vi må alle bidra til at engasjementet øker, og at ytre miljø blir hovedfokus i årene framover.

Nå står vi foran en ny LOkongress (mai 2009), og vi må benytte muligheten til å rette fokus mot klimautfordringene, samt sette miljø på dagsorden. I kongressdebattheftet som nylig er utgitt av LO, sies det mye om hva LO støtter, hva LO mener og hva LO mener andre bør gjøre. Men debattheftet sier ingenting om hva de selv direkte kan og bør bidra med. Vi forventer at miljø og klima blir et sentralt tema på denne kongressen, hvor LO kan vise til konkrete planer om hva de selv tenker å gjøre og hvordan de skal bidra til at LO-medlemmene blir med på et klimaløft! 1. august er fristen for å gi innspill til LO-kongressen for lokale organisasjonsledd, og 1. november for fagforbund og LO fylke. Så; LO, fagforbund, bedrifter, medlemmer… benytt muligheten til å si hva dere mener og hva dere ønsker! Det er nå vi skal snu den negative klimautviklingen – sammen!

< UTTALELSE

Krever en ny sykehuspolitikk

Heidi Berre Paulsen (Norsk Tjenestemannslag), Inga Irene Gauslå (Fagforbundet), Nina Kristine Røe (Fellesforbundet), Geir Traaholt (Norsk Transportarbeider Forbund) og Thorbjørg Michelsen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

I kjølvannet av sykehusreformen fra 2002 har vi sett utredninger og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap ved en rekke lokalsykehus. Dette har utløst sterke folkelige protester, og sykehusaksjoner har dukket opp over hele landet. Også sykehusene i de store byene merker nå nedskjæringspresset. Vi opplever at sykehusene er overtatt av byråkrater, økonomer og folk fra privat næringsliv som har tatt i bruk en bedriftsøkonomisk tankegang. Pasienter har blitt kunder, behandling kalles produksjon og ventelister kalles ordrereserver. I tillegg har vi fått et voksende helsebyråkrati med høye lønninger til direktørene på toppen. Vi mener at denne tankegangen ikke passer i helsetjenesten. Det har vært og er stor enighet i befolkningen om at sykehus ikke skal drives som en butikk, og at en pasient aldri skal betraktes som en vare. Helsepersonell er ikke produsenter, men fagpersoner som yter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge hadde fortsatt med det tidligere offentlige regnskapssystemet, så ville de minst ha gått i balanse eller til og med netto overskudd i perioden 2002–2006 . Dagens regnskaper viser 18 milliarder kroner i underskudd. Samtidig har sykehusenes andel av bruttonasjonalprodukt vært synkende siden 2003. Sammenliknet med andre land viser OECDs statistikk at Norge ikke bruker mer penger på helsetjenesten enn det man forventer av et land med vårt inntektsnivå. Disse fakta sier mye om hvilke unødvendige nedskjæringer sykehusene har vært gjennom de siste årene. Organisering av sykehusene etter modell av private aksjeselskaper, slik vi ser med foretaksmodellen, er ingen god løsning. Om det er stat eller fylkeskommune som er sykehuseier, er mindre viktig, det viktigste nå er at det igjen blir politisk kontroll og direkte folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten, at markedstilpasningene og privatiseringen av tjenestetilbudet stoppes. Vi oppfordrer andre organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte dette oppropet. Fagforbundet Oppland

Bruk dine fordeler i LOfavø r Drivstoffbonus med inntil 30 ø re pr liter på 5 % rabatt på

bilservice | Inntil 10 % rabatt på

Gode og rimelige bø ker | Rabatt på Rabatt på

betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på

strø m

feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke advokattjenester | Rabatt på

teletjenester

leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 4/2008 < 63

KRONIKK Skal de rødgrønne vinne den norske kystbefolkningen i 2009, haster det med å finne fram Soria Moria-erklæringen: Regjeringen lovde å stoppe privatiseringen og sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom.

< BENTE AASJORD

Statsviter og skribent

Statsviteren mener regjeringen må endre fiskeripolitikken for å vinne kystfolkets stemmer og opprettholde kystsamfunnene.

64 < Fagbladet 4/2008

Kampen om kysten I 1992 KOLLAPSET den kanadiske torskebestanden utenfor Newfoundland. Den ligger fortsatt på sotteseng. Krisa ble ikke størst for fiskerne. For de fikk umiddelbart status som ofre, og dermed støtteordninger. Men krisa rammet samfunnene. Folk rømte fra fiskeriområdene, samfunnsstrukturen brøt sammen. Det fantes ingen støtteordninger for offentlig ansatte som mistet jobben. Mange av disse var kvinner. I 2008 er det fiskerinasjonen Island som er kriserammet. Årets torskekvote måtte kuttes med 30 prosent fra 2007, og til neste år varsler forskerne ytterligere kutt. Hvordan kunne dette skje? De omsettelige fiskekvotene Island innførte i 1984, skulle jo sikre at fiskebåtrederne – som en usynlig hånd – tenkte langsiktig. Ifølge den økonomiske teorien. Kvoteprisene i Island nådde fra 2000 svimlende høyder. Rederne satte seg i gjeld. De hadde ikke råd til å redusere fiskepresset i tide. For dem var det rasjonelt å tyne torsken litt til. «Ikke gjør som forskerne sier,» sa de til regjeringen. Kvoter kjøpes som kjent ikke i

tonn, men som andel av den nasjonale totalkvoten. Så kom smellen. Det eneste vi i dag kan si sikkert, er at den islandske kvoteomsetningen genererte en ellevill spekulasjonsøkonomi. Bankene tjente grovt og investerte aggressivt i utlandet. Nå har Island en inflasjon på nærmere 9 prosent og en styringsrente på 15,5 prosent. Markedsanalytikere frykter at banknæringen kan kollapse. Selvfølgelig er også Island påvirket av den globale finanskrisen. Men det var kvotebobla som i hovedsak genererte den enorme veksten og finansakrobatikken.

som åpnet for omsetning av kvoterettigheter. Ap, som senere tok over, var enig i at dette var en god idé. Slik har det fortsatt. Gjennom Norges Fiskarlag krevde stadig færre og større kvoteeiere mer liberalisering og færre begrensninger på kvotesalg. De ble hørt, både fra Ap, Sp og Høyre. Privatiseringen innebar ikke bare en omfordeling til stadig større og færre hender. Den endret også oppfatningen av fiskerinæringens rolle i samfunnet. Den tverrpolitiske enigheten om de likestilte målene for fiskeripolitikken; bærekraft, sysselsetting, bosetting og lønnsomhet vaklet og

«Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.» Da torskebestanden ikke kunne bære trykket, sprakk bobla. DISSE TO HISTORIENE viser at fiskeri ikke bare er næring. Fiskeri er samfunn. Det angår deg og meg. Selv i oljestaten Norge bør dette interessere. Hvorfor? Fra 1990 innførte Høyre en fartøykvoteordning

falt. I 1997 vedtok Stortinget at lønnsomhet var hovedmålet. På tross av store reduksjoner i antall fiskere og fiskefartøy (som ble sett som nødvendig for å sikre bærekraft og lønnsomhet), viste riksrevisjonens rapport i 2004 at fangstkapasiteten i fiskeflåten hadde økt vesentlig. I 1998 var gjelda i flåten like stor

KRONIKK

jen. Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

som fangstinntekten. I 2004 var fangstinntektene uforandret, mens gjelda var doblet. Egenkapitalutviklingen i flåten var heller ikke overbevisende: Fra en milliard i pluss i 1998, til en milliard i minus i 2004. I 2005 VAR kystbefolkningen mer enn moden for en ny kurs. Det gikk de rødgrønne til valg på, og det besvarte Soria Moriaerklæringen: Regjeringen ville

stoppe privatiseringen, sikre fiskeressursene som felles eiendom, innføre en rettferdig ressursfordeling og sørge for aktivitet langs hele kysten. Helga Pedersen stoppet ikke privatiseringen. Hun innførte strukturkvotekjøp i sjarkflåten (fra 11–15 meter). Dessuten opphevet hun 28-metersgrensen mellom kystfartøy og havfiskefartøy. Det siste fjernet en politisk markør som definerte hvil-

ken flåtegruppe som var ryggraden i kystbosettingen og som derfor fordret en fiskeripolitikk for brede samfunnsinteresser. I tillegg fremmer Pedersen en «eierskapsbegrensning» som paradoksalt nok legitimerer at en enkeltfisker kan eie opp til 100 sjarker, drevet av leieskippere. Dette støttes langt på vei av SV. Dette er ikke rødgrønn politikk. Det er videreføring av liberaliserings- og privatiseringslin-

SKAL REGJERINGEN vinne kysten i 2009, må Helga Pedersen ikke bare uttrykke, men også vise at hun evner å bygge kompromisser på noe som er større enn storredernes krav legitimert gjennom Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og NHO. Hun kan begynne med å erstatte de foreslåtte «eierskapsbegrensningene» i kystflåten med en innstramning av deltakerloven slik at en fisker ikke kan eie mer enn to–tre fartøy. Dernest bør hun ta imot gavepakken fra Kystfiskeutvalget. Utvalget, som ble ledet av jussprofessor Carsten Smith, foreslår i sin 500 siders NOU at alle som bor langs Finnmarkskysten, uansett etnisitet, skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Forslaget punkterer det markedsbaserte kvotesystemet. Norges Fiskarlag er rasende, men langs kysten av hele Nord-Norge har det vekket nytt håp. Både renta, oljeprisen og kronekursen øker. Gjelda som har finansiert kvotekjøp blir stadig vanskeligere å betjene, drivstoffutgiftene øker, mens den norske fisken blir for dyr i markedet. Vil også den norske kvotebobla sprekke? Ett er sikkert: Under rådende forhold vil ingen fiskeriorganisasjon høre snakk om kvotereduksjoner, om det skulle bli påkrevd. Vi får håpe og be om at så ikke skjer. Fagbladet 4/2008 < 65

&fritid med Miljøvennlig i leie-bobil Miljø

LØNNSOMT: Drømmer du om å oppleve Norge eller Europa i bobil, kan du gjøre miljøet en tjeneste ved å leie framfor å kjøpe. Tekst og foto: Susanne Johansen

Med bobil eller campingvogn har du stor frihet til å komme deg rundt og oppleve nye steder. Skal du kjøpe en slik farkost, er det imidlertid ikke bare en belastning for sparekontoen. Også miljøet betaler en høy pris, fordi produksjonen er svært energikrevende og gir store CO2utslipp. – Bare produksjon av en vanlig personbil gir mellom fem og sju tonn CO2, avhengig av

modell, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender. I tillegg til energi kreves det også råvarer til produksjon av både personbiler, bobiler og andre transportmidler. Hvis du leier istedenfor å kjøpe, sparer du miljøet for dette. Du kan dessuten leie en modell som til enhver tid er tilpasset behovet ditt og antall personer som skal være med. Siv og Erling Henningstad fra Skedsmo har lang erfaring med

leie-bobil. Siden 1993 har de leid bobil både til vanlig bobil-ferie, hvor de kjører og bor i bilen, og på ferier i Europa, hvor kjører bobilen, men sover på hotell. – Med små barn er bobil en veldig behagelig måte å reise på. Du kan kjøre lengre strekninger uten pause, det er god plass, og barn kan ha med spill og leker, sier Siv. Familien består også av Hannah på 3 år og Nils-Henrik på 17 år. Nils-Henrik driver aktivt med motorsport, og familien leier ofte bobil når han skal kjøre løp i Norge og Europa. Familien kan trygt anbefale ferie i leie-bobil, og opplever at utleiebilene er både pene, velholdte og nye.

PRAKTISK FERIE: Familien Henningstad leier bobil for å komme seg rundt i Europa. F.v. Nils-Henrik, kameraten Kenneth Myhre, Siv, Erling og Hannah.

– Bruk tog til storbyferien Vil du være miljøvennlig på storbyferie i Europa, bør du velge en nær by og reise dit med tog.

Medlem? Som medlem av boligbyggelag får du følgende rabatter hos Telenor: NYHET:

30 minutter

Fasttelefoni:

Bredbåndtelefoni:

-15% -15%

opptil

(unntatt djuice control). For bestilling: send SMS til 2000 med tekst Org Lo.

-15%

opptil

TOTALKUNDE:

ekstra ringetid på abonnementer,

Online ADSL:

Bestill på: Har du mobil, hjemmetelefoni og OnlineADSL, blir du Totalkunde hos Telenor, og får ytterligere

- 5%

www.lofavor.no

Har du juridiske problemer eller spørsmål du lurer på? Som LO medlem får du rask, rimelig og profesjonell advokatbistand. [annonse]

Det nest beste miljøalternativet er buss, og deretter privatbil, i følge Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning. Skal du lenger enn 600–700 kilometer, kan flyet være mer miljøvennlig enn en bil med to personer, mener Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk Institutt. Carlo Aall synes det blir flisespikkeri å regne på om det er mer miljøvennlig for en familie å kjøre bil enn å fly, selv om det er mange i bilen. – Skal du virkelig være miljøvennlig, må du kjøre tog eller bli hjemme, sier han.

Love the Road... Gode medlemsfordeler i inn- og utland! Ring 800 LEIEBIL (800 5343 245) Oppgi CDP 858691 (rabattnummer)

Ønsker du å benytte deg av en av LOfavør’s beste medlemsfordeler? Send <LF og din e-postadresse> til 2030 og få tilsendt en e-post med informasjon om LOfavør MasterCard.

Da har du mulighet til å få et av markedets beste kredittkort.

0 kr i årsgebyr 0 kr i varekjøpsgebyr 0 kr i fakturagebyr Inntil 45 dager kreditt Ved betaling utover 45 dager er effektiv årlig rente 18,97 % på beløpet fra kjøpsdato.

[annonse]

Foto: Håkon Vold

OSS

Jubilanter i vest SIKKERHET: – Vi har heldigvis ikke hatt bruk for hjertestarteren siden vi fikk den for tre år siden. Men vi trener på den og annen livredning hver uke, forteller Brit Rossnes.

Fagforbundet Rogaland markerte sine jubilanter på sitt årsmøte. Leder av foreningen, Hans Chr. Lundervold (t.v.), hadde gleden av å dele ut merke, diplom og blomster for mer enn 40 års medlemskap i

LO til Johan Kåre Gjølme, Ole Jan Olsen og Inge Gullliksen. Ole Jan Olsen mottok også Fagforbundets gullnål etter å ha innehatt tillitsverv i forbundet i mer enn 20 år.

God, gammel hall livredningskurs. De ansatte i Hun har sikkert visst det i alle de Stavanger svømmehall står også 25 årene hun har arbeidet i for all oppdatering av alle Stavanger svømmehall. Men da ansatte ved de andre fire svømsvømmehallen skulle ha nytt tak meanleggene i kommunen. og måtte holde stengt i sju Brit syns det er flott at badet måneder, kjente hun hvor hun har et miljø med mange engahørte hjemme. sjerte ansatte og vikarer. – Du har jo hjertet en plass, – Her er mange som er aktive sier Brit Rossnes, driftsoperatør på forskjellige områog hallbestyrer de der knyttet til siste sju årene. < ARBEIDSGLEDE jobben. Det er triveOg et mer brenBRIT ROSSNES lig, utfordrende og nende hjerte kan Hallbestyrer lærerikt. En gang i en svømmehall Stavanger kommune, uka har vi felles knapt ønske seg. Natur- og idrettsservice trening, og en gang i For Britt har stor måneden har omsorg for ansatte ved alle hallene felles bassengene, kummene og de trening her. vanvittige vannmengdene. Til – Da har vi det moro, men hverdags fylles hallen av lokale først og fremst holder vi ved like utøvere, kursdeltakere og vanlige alt vi trenger for å redde liv. Det badegjester. er viktig at alle, både faste og – Bare i løpet av ei helg er det vikarer, skjønner at vi må jobbe omtrent 1500 badegjester her, med sikkerheten heile tida. forteller Brit. Dette er ikke et sted vi bare skal Og heldigvis for gjestene: Det være til stede. er neppe mye som engasjerer – Vi må trene jevnlig på bruk av hallbestyreren mer enn trygghet hjertestarter og livredningsmetoi vannet. Av åtte fast ansatte i der. Den dagen vi trenger det, badet har tre kompetanse som må vi være trygge for å kunne instruktører i livredning. Hit bruke det vi har lært. kommer alle kommunens ansatte som hvert år må ta nytt Tekst: KARIN E. SVENDSEN

68 < Fagbladet 4/2008

Høytidelig markering Fagforbundet Nordlandssykehuset Vesterålen, avd. 200, avviklet et vellykket årsmøte der våre 40- og 25-årsjubilanter ble hedret med diplom, nål og blomster. Vi hadde tre 40-årsjubilanter: Berit Vatndal, Inger Marie Husby og Sigrunn Johannessen, og 25årsjubilantene Torgunn Hermansen og Laila Pettersen. 40-årsjubilantene Inger Marie Husby og Berit Vatndal er her avbildet med leder Gunvor Nervik i

midten. Øvrige jubilanter møtte dessverre ikke, men har fått tilsendt diplom, nål og blomsterkort. Tekst: Unni Roland

Totninger på pensjonisttur Sist høst arrangerte Fagforbundet Østre Toten avd. 347 tur til Oslo der 96 pensjonister deltok. Sightseeing på Oslofjorden stod på programmet. Deretter gikk alle som ville opp til slottet for en omvisning, bl.a. fikk vi se utstil-

lingen fra kongeparets 70-årsjubileum. Turen var meget vellykket, værgudene visste seg fra sine beste sider, og vi takker Østre Toten kommune for et bidrag på 10.000 kroner til turen. Tekst: Anita Lajana Ødegård

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Politikk og jubileum

Markering i Bodø Fagforbundet Bodø avd. 131 arrangerte julebord for sine pensjonister, og i den sammenheng ble nåler og diplomer delt ut til 25- og 40-årsjubilanter. På bildet er de 11 oppmøtte som ble hedret for 25 års medlemskap. Til sammen var det 39 jubilanter, og de som ikke kunne møte, har fått ettersendt sine velfortjente nåler og diplomer. Tekst: Martin Thuv

Heltid og deltid var tema på årsmøtet i Fagforbundet Østre Toten avd. 347. Varaordfører Roger Høiberg lovet at politikerne skal være med og spille på lag for å bekjempe uønsket deltid. Åtte medlemmer ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet, to for 40 år i LO og to for 20 år som tillitsvalgt. Jubilanter som ikke var til stede er 40-årsjubilanten Ester Grønlien og 25-årsjubilantene Anna Bjerke, Birgit Ramse Andersen, Aud Bjørnli, Mette Giæver, Liv Astrid Greftegreff, Liv Haavi, Dagny Hallingstad, Helbjørg Holm, Liv Martinsen, Irene Martinsen, Valborg Myrland, Åse Pedersen, Ingrid Solberg, Ulf Stensberg, Torill Margrethe Sørli, Inger Berit Sørlie, Marit Sørlie og Haldis Tjernø. Tekst: Anita Lajana Ødegård

Leder i Fagforbundet Oppland Svend Morten Voldsrud delte ut merker, diplomer og blomster til Lillian Kristoffersen (25), Anita Lajana Ødegård (25), Terje Laeskogen (40), Ole Fagerlund (40), Inger Marie Rødningsby (25), Else Johanne Pettersborg (25), Asta Kristoffersen (25) og Harry Granerud (25). Foran Jorunn Engeskaug (20) og Terje Amundsen (20 og 25).

Trufaste jubilantar Fagforbundet Etne har hatt årsmøte der me markerte jubilantane våre med rose, nål og diplom for 25 år i forbundet eller 40 år i LO. F.v. Turid Fosse Becher (25), Erling Vee (40) og Gjerd Markhus Knudsen (25). Tekst: Annbjørg Flåte

60-årsjubileum Fagforbundet Østre Toten markerte i høst sitt 60årsjubileum. 105 medlemmer og 12 gjester møtte opp, og det var mange som holdt taler og overleverte gaver. Østre Toten kommune, ved ordfører Hans Seierstad, overrakte 5000 kroner til Fagforbundets barneby i Angola. Fagforbundets gullnål for minst 20 år med tillitsverv ble delt ut til Arve Skredderbakken, Jorunn Nordhagen og Per Gunnar Roseth – på bildet omkranset av leder Anita Lajana Ødegård (t.v) og Jan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg (t.h.). Tekst: Anita Lajana Ødegård

40 år i LO

Heder i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund avd. 083 avholdt årsmøte der det ble delt ut jubileumsmerker. Martin Hagen ble hedret for 40 års medlemskap i LO. Sverre Bøe, Anne Olsen, Anne Furuli, Ingrid Sandvik, Julie Wallin og Arnfinn Kamsvåg ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet. Tekst: Astrid Rønning

Fagforbundet Nesna hadde årsmøte i januar der Jorun Fagertun ble hedret med gullnål fra LO, diplom og rose for 40-års medlemskap. Bodhild Halland, Sigrid Solum og Ole U. Ulriksen har vært med i forbundet i 25-år, men var ikke til stede under markeringen. Svein Møllersen, Fagforbundet Nordland, fikk æren av å dele ut utmerkelsene. Tekst og foto: Gunn K. Nilsen Fagbladet 4/2008 < 69

KRYSSORD Illustrasjon: colourbox.com

«En god natt leger det dagen gjorde sårt.»

Hermod

Verktøy

Slagsmål

Lever

11-2007

Vond

Klut

Uhederlig

NORSK ORDTAK

Vesen

Tekke

Levne

Brukbar

Skjule

Uflaks Parat Polit. parti Fiske utstyr

Blande

Omtåket

Skitt

Dumrian

Overtramp

Organi-

sasjon

Tekke

Bakverk Kaste

opp

Latter

Beslått

Publikum

Donerte

Utydelig

Grinda Manns navn

Idiotisk

Spotte Sta

Illusjon

Idet

Fremdeles

Trasig

Avslutt

-ende

Lyst-

Mengde Patte

Dank

Foreslå

Publisitet

Nynorsk

følelse

pron.

Stjele

Fabelvesen

Rett Berømt-

Spiss

Mynt fork.

Retning

het Tittel

Person.

Drag

Toppen

pron. Svovel

Styring

Skrubbe

Spania

Fiske utstyr Inter-

Fugl Kna

Pluss

Matte

jeksjon Musikk-

Styresett

Mester-

Norsk

skap

forfat.

Kjør

verk Månefase

Takst

Sinn

Flire

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Skritt

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

70 < Fagbladet 4/2008

K O N S S E I P A N T P H U S D R E E K K O E T S

U R T F Y R E

S M N Å S T E V I M E N E R B T A V L R B V E R G A K

Ø T E I L E U S T A K D A I R G A M K E U L A L

F R E L E D E R R D E T D F D I H U G O G E A R R H R E B E E D R U T E D A D R I T P D E M R V E T S T A K R I P O T E P R E D F E T

U B E U G R I E N S D E U T S K Å R E N G N O

I L E R Å L E M L E S T E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Oskar Fevåg 1400 Ski Ragnhild Lillevik 5700 Voss Bente Reintz 1152 Oslo

TEGNESERIE

PETIT

17. mai Jeg er ingen 17. mai-taler. Så her kommer 17. mai-talen som aldri ble holdt, den er selvsagt akkurat så svulstig som en 17. mai-tale skal være. Altså (kremt): Kjære alle sammen! Det er en stor glede å stå og se utover denne fargerike forsamlingen på nettopp en dag som denne. Dette er en høytidsdag for oss alle, enten vi bærer bunad eller kurdisk festdrakt. Gratulerer med dagen, alle sammen! Dette er dagen da vi feirer nasjonens grunnlov, den som bidro til å gi oss vår frihet. Men hva er egentlig frihet – i dag, på selveste 17. mai? For noen kan den kanskje bestå i å spise fem softis i stedet for én. For andre – et helt annet sted i verden – handler den kanskje om friheten til å spise seg mett. Vi feirer en lov som er basert på idealene om grunnleggende menneskerettigheter. Den er et viktig verktøy for dem som ønsker å respektere og ta vare på hverandre – selv om de kanskje ikke nødvendigvis er enige om alt. Jeg ser at mange av dere som ikke er opprinnelig norske, bruker vårt røde, hvite og blå flagg for å feire dagen og vise at dere respekterer de verdier vi har bygget dette landet på. Det gleder meg å se. Jeg ser at noen av dere bruker et annet flagg for å være med på å hedre denne dagen. Det synes jeg er en hyggelig gest. Jeg håper at vi som er født norske også kan få være med på å hedre deres nasjonaldager med vårt eget eller deres flagg hvis det skulle passe seg sånn. Respekt, tillit og dialog er fantastiske verdier som vi må stå sammen om, og som er verdt en feiring som alle skal få være med på. Nok en gang: Gratulerer med dagen! Og takk for oppmerksomheten. PER FLAKSTAD Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 4/2008 < 71

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

72 < Fagbladet 4/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2008 < 73

JOBBLIV

«Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer.»

JOBBLIV

Per Øyvind Bergene Navn: Per Øyvind Bergene Alder: 59 år Jobb: Saksbehandler i vann-, avløps- og renovasjonsetaten, Odda kommune. Sivilstatus: Samboer, voksne barn, barnebarn. Fritid: Maling, trearbeid og padling – men mest av alt musikk .

Musikk fra syrommet Før reiste han land og strand rundt for å spille til dans. De siste årene har Per Øivind Bergene holdt seg på syrommet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

Venstrehånda tar grep rundt halsen på den tolvstrengers gitaren, blikket suger seg inn mot fotografens kameralinse, og Per Øivind Bergene er klar. «Gently...» lyder det gjennom rekkehuset i bratthenget ovenfor Odda sentrum. Per Øivinds selvkomponerte country-ballade er tilegnet samboeren Rigmor, som for øvrig er innehaver av symaskinen som står foran vinduet og har gitt navn til rommet vi står i. Men ellers er syrommet mest preget av Per Øivinds store lidenskap – musikk. Her henger gitarene i rekke på veggen, mikrofonen er rigget og klar, og keyboardet er direkte koblet opp til pc-en på skrivebordet. Det er bare sju skritt fra kjøkkenet som skal til før Per Øivind forsvinner inn i en annen verden. – Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer. Det er lett å glemme seg bort når man holder på her på syrommet, ler han.

Syrommet er et fullt utstyrt musikkstudio der saksbehandleren i Odda kommune komponerer, skriver tekster og spiller inn sin egen musikk. Om han får lyst, legger han på flere stemmer og instrumenter som opptaks- og musikkredigeringsprogrammet ProTools LE gir mulighet for. Det var mye styr å komme i gang, innrømmer komponisten, musikeren og produsenten: – Lenge var det mye teknikk og lite musikk. Jeg hadde en «kommunal» maskin som var altfor svak og bare stønnet når den fikk for mye lyd å jobbe med. Jeg fikk hjelp til å sette sammen en maskin som hadde kraft nok, og da var neste utfordring å få orden på opptakene, men nå funker studioet som en drøm. Per Øivind har en fortid som musiker i Odda-bandene Dicy Tunes og Jots, og reiste i mange år rundt som halvproff musiker på hobbybasis.

Nå er han fornøyd med å ha parkert bandbussen for godt. – I dag er jeg mer prosessorientert, og gleden ved dette er å sitte her og jobbe og få det til. Det lengste jeg tar det nå, er å brenne ut cd-er og gi til familien til jul Fagbladet 4/2008 < 75

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

FRITT VALG

Fritt valg 2 par kun

Spar opp til 30%

350,-

Ibiza

Modell 24090 Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle Farge: Navy - Lys blå - Sort Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 199,-

SPAR

Fritt valg 2 stk. kun

33%

Fritt valg 2 par kun

FRITT VALG

200,-

500,La Santa Modell 25040 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle, strikk og borrelåslukking. Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 299,-

Rød S - 3XL Hvit S - 4XL Lys blå S - 3XL

Tenerife Modell 25020 Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle og borrelåslukking. Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris kr. 299,-

Turkis S - XXL

Murcia Modell 25030 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen. Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Lys lime S - XXL Pink S - XXL

Mallorca Modell 24080 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Foot-print Modell 23950 Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 46

Dame t-shirt

Azurblå S - XXL

Modell 98508 Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Behagelig kvalitet som holder facong og farge - selv etter mange vask. Normalpris kr. 149,-

Da modell 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn Farge: Kamel Størrelse: 36 - 45 Normalpris kr. 299,-

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Fagbladet nr. 4 . 05/2008

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modellnr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.06.2008 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Fagbladet 3/08

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo