Fagbladet 2008 04 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 4 mai 2008

FANGET I DELTID Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Sprenger lavlønnstaket 14 Askøy satser på seniorene 16 Ingen konkurranse om vannet 30 Solidaritet i Telemark 46

>

INNHOLD > Illustrasjonsfoto: colourbox.com

8 14 16 18 20 27–38 40 46

TEMA: Fullt og helt, eller stykkevis og delt Sprenger lavlønnstaket En gave til de ansatte Norsk veto fortsatt aktuelt PORTRETTET: Full fyr i Odda KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Den siste riggen Synlige spor i Guatemala

Foto: Ron Bruinvis

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Vellykket omstilling?

38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Kampen om kysten 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Musikk fra syrommet

Engasjerte medlemmer Fagforbundet i Telemark har engasjert seg for indianerne i Guatemala. Skole, barnehage, kvinnesenter og Folkets Hus er bygget. Dessuten får indianerne viktig opplæring i demokrati- og alliansebygging.

Sjarm mot trusler og vold Ansatte på sosialkontor og andre offentlige kontorer kan bli utsatt for truende og ustabile personer. Nå har de vært på kurs for å lære hvordan sjarm kan brukes som et viktig våpen for å løse opp i vanskelige situasjoner.

32 >

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 4/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Grethe Nygaard

LEDER

Likeløn og festtalar

Gry Nævdal Bolstad Energibunten fra Odda har mange jern i ilden, og hun brenner spesielt for Fagforbundet der hun fant de verdiene som som betyr mest for henne.

Hennes engasjement er utrettelig, både i oppover- og nedoverbakke.

Avdelingssjukepleiarar i Harstad kommune er utsette for indirekte diskriminering sidan dei får lågare løn enn avdelingsingeniørar med samsvarande utdanning og røynsle. Dette er likestillingsombodet sin tydelege konklusjon etter at Fagforbundet sin hovudtillitsvalde klaga inn arbeidsgjevaren for brot på likestillingslova.

Arbeidsgjevarorganisasjonen KS kjempar for at dette ikkje skal verte byrjinga på eit opprør som ikkje let seg stogge. KS påklagar likestillingsombodet si avgjerd, som

Foto: Erik M. Sundt

20 > TEMA

«Ulik løn er ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke.»

Deltid frister ikke 15-åringene Maja Blixøen og Ine Pettersbakken ser ikke for seg ei framtid som deltidsarbeidende med ansvar for barn og hus, og med en mann som hovedforsørger. I foreldregenerasjonen er det derimot mange som opplever deltidsarbeid som en kvinnefelle.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

dei karakteriserar som eit trugsmål mot retten til frie forhandlingar.

Det er sjølvsagt berre tull. Dei frie JOHNNY DAUGSTAD forhandlingane mellom partane i ANSV. REDAKTØR kommunesektoren har plassert sjukepleiarar og ingeniørar likt i det sentrale lønssystemet. Partane er allereie einige om at det skal vere lik løn for desse to klassiske kvinne- og mannsyrka.

Trass i både sentrale avtalar og festtalar om likestilling og viktige omsorgsyrke, vel arbeidsgjevarane å gje ingeniørane høgare løn i lokale avtalar.

Dette er ikkje eit spørsmål om frie forhandlingar, men om politisk vilje til å få slutt på ei grov utnytting av tilsette i kvinnedominerte yrke. Dei slit med tvungen deltid, urettferdige turnusordningar og tener i gjennomsnitt 85 prosent mindre enn menn.

Har politikarane mot og vilje til å støtte sjukepleiarane i Harstad?

Meiner partia alvor med dei politiske lovnadane om å få slutt på tvungen deltid?

Vil stortingsfleirtalet jamstille skift og turnus?

Likelønskommisjonen sine framlegg for å få slutt på diskriminerande kvinneløner fekk inga heilhjarta tilslutning, korkje frå politikarar, KS eller LO. Men kanskje er det håp likevel. Dei raudgrøne regjeringspartia kan gjere likeløn til ei stor sak ved valet i 2009.

Fagbladet 4/2008 < 3

NYTT

< REKLAME FOR PENGA Aldri før har Fagforbundet lagt så mye i å synliggjøre medlemmenes krav i forkant av tariffoppgjøret. Sju ulike avisannonser er satt inn i alle landets A-presseaviser, Dagsavisen, VG, Klassekampen og Nationen. < JUKSEPAUSER ULOVLIG Enkelte arbeidsgivere presser vikarer til å ta pauser i arbeidsforholdet for å unngå å måtte gi dem fast jobb. Det er ulovlig, fastslår en dom i Oslo tingrett. < ENSOMME RENHOLDERE En av fem kvinnelige renholdere sliter med psykiske problemer, mot åtte prosent blant yrkesaktive kvinner ellers. Det viser en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Mange renholdere blir gående alene, uten fast pauserom eller kolleger å lunsje eller ta kaffepause med. < LEIESOLDATER BESKYTTER FRP En stort team fra sikkerhetsselskapet Ronin Consulting overvåket Frps landsmøte.

Flere tidligere soldater med erfaring fra internasjonale operasjoner sørget for spesialovervåkning av politikerne.

4 < Fagbladet 4/2008

I mange år har hun ventet på yrkesskadeerstatning etter et fatalt løft av en blødende og akutt syk pasient.

Yrkesskaden er godkjent av Navtrygd. Likevel nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning fordi kvinnen bare har fått tidsbegrenset uførhet.

Mange, lange år er gått siden femte november 1989. Da forløftet hun seg på en sterkt skadd pasient.

Etter det har hun vært sykmeldt, prøvd rehabilitering og attføring, men hun er så skadet at hun er 100 prosent arbeidsufør.

Mange rammes Kvinnens sak er ikke enestående.

Mange medlemmer som har fått vedtak om yrkesskade, rammes av at de i første omgang får tidsbegrenset uførhet. Fagforbundet har fått mange slike saker etter 2004 –

ARBEIDSTVIST: Tidsbegrenset uførepensjon hindrer utbetaling av yrkesskadeerstatning.

da de nye reglene om tidsbegrenset uførhet trådte i kraft.

Langt over halvparten av alle som søker uføretrygd får det for en begrenset periode på opptil fire år.

Deretter kan det gjøres vedtak om å forlenge med enda fire år.

For de som får ødelagt helsen

som følge av en yrkesskade, er erstatningen svært viktig. I flere tilfeller har folk måttet selge boligen fordi uførestønaden ikke dekker utgiftene, og fordi de ikke får utbetalt yrkesskadeerstatningen.

Tidsbegrenset ufør Problemene med yrkesskadeerstatningen begynte da trygdesystemet innførte tidsbegrenset uførhet. Selv om det i dette tilfellet aldri har vært uenighet om at skaden er en yrkesskade, nekter forsikringsselskapet å utbetale erstatning. De viser til at hun må være varig ufør, ikke tidsbegrenset. Da hjelper det lite at det snart er gått 20 år siden det fatale løftet.

Kvinnen har rett på erstatning etter tariffavtalen. Hvis ikke partene blir enige om en løsning, forbereder Fagforbundet en arbeidsrettssak.

Tekst: TITTI BRUN

Fagforbundsmedlem med SMS Send <Fagforbundet medlem> til 1980, og du er medlem på dagen.

– Vi ønsker å gjøre det enklere å melde seg inn i Fagforbundet.

Hvem har ikke opplevd å sitte i en matpause med en kollega som ønsker å bli medlem, men mangler innmeldingsblankett, sier Kristian Tangen, som hadde ideen til smsmedlemskap.

Nå kan du skrive tekstmelding med kodeord <Fagforbundet medlem> og sende til 1980. Da vil førstelinjetjenesten i Fagforbundet sentralt ringe deg opp i løpet av kort tid, for å få bekreftet at du ønsker å bli medlem.

– Førstelinjetjenesten med Marianne Solem Hansen i spissen gjør en fantastisk jobb for å følge opp medlemmene, sier Kristian Tangen i forbundets organisasjonsavdeling.

Fjerner barrierer – Det skal være naturlig å være medlem i Fagforbundet for alle som arbeider innenfor våre organisasjonsområder. Da må det være enkelt å melde seg inn. Bare noen tastetrykk på mobilen passer godt for ungdom, mener Tangen, som forteller at forbundet hittil har fått flere innmeldinger fra unge dyrepleiere, hjelpepleiere, veterinærsykepleier og frisør.

MOS

Foto: Monica Schanche

< FRP-ER MOT RASISME Svelvik kommune bør bli en del av Norsk Folkehjelps program Rasismefri Sone, mener varaordfører Børge Sandnes (Frp). Han tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse.

Godkjent yrkesskade – nektes erstatning Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEHUSNEDLEGGELSE Sykehuset i Sandefjord er nedlagt etter at Helse Sør-Øst besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde. 400.000 innbyggere i de to fylkene risikerer nå å ende opp med bare ett akuttsykehus.

OFFENSIVT: Det skal være lett å melde seg inn i Fagforbundet, sier Kristian Tangen som er opphavsmann til smsideen.

NYTT

Sofavelgerne i flertall

Blant dem som har bestemt seg, får regjeringspartiene solide 62 prosents oppslutning. Det hjelper likevel ikke stort når hjemmesitterne utgjør hele 51 prosent.

Totalt i undersøkelsen, som Sentio har gjort for Fagbladet, får Arbeiderpartiet 20 prosents oppslutning. SV får sju prosent, mens Senterpartiet får tre prosent.

Blant opposisjonspartiene er Frp størst med en oppslutning på sju prosent.

Men den suverene vinneren er «vet ikke»-gruppen.

– Mange gode saker – Dette er en kjempeutfordring, ikke bare for oss i Fagforbundet, men også for de politiske partiene, sier første nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Hun mener

Utsatte vedtak om Renholdsverket

Foto: Trond Isaksen

Mer enn halvparten av Fagforbundets medlemmer har ikke tenkt å stemme, eller vet ikke hvem de vil stemme på, hvis det var stortingsvalg i morgen. – En kjempeutfordring, sier forbundets nestleder Gerd Kristiansen.

RØDGRØNT: Nestleder Gerd Kristiansen

mener medlemmene vil ha best nytte av en fortsatt rødgrønn regjering.

forbundets medlemmer vil ha best nytte av at den rødgrønne regjeringen får fortsette etter stortingsvalget i 2009, og at det blir viktig å vise hvorfor.

– Det er så lett å glemme alt det positive som dagens regjering har oppnådd. Så fort det dukker opp én negativ ting, glemmer vi alle de gode sakene som regjeringen faktisk har fått til, som at arbeidsmiljøloven ikke fikk endringer som fratok ansatte beskyttelse, at det er

mindre konkurranseutsetting enn før, og at den bidro til at vi fortsatt har en AFP-ordning, sier hun.

Kristiansen mener regjeringens største utfordring er kommuneøkonomien. Den må fortsette arbeidet med å satse på fellesskapsløsninger framfor skattelette og individuelle tiltak.

– Hvis det er noe som kan føre til at regjeringen ikke får fornyet tillit i 2009, er det problemene rundt sykehusene. Dette er etter min mening en alvorlig situasjon som regjeringen må ta inn over seg, og den må bli mer ydmyk til at det finnes alternativer til dagens systemer og organisering, sier Gerd Kristiansen.

Ingen grunn til panikk – Det er lenge til neste stortingsvalg. 32 prosent bestemte seg på valgdagen eller rett før 2005-valget, sier master i statsvitenskap Guro Stavn til FriFagbevegelse.no. Hun mener det ikke er foruroligende for de rødgrønne at så få har bestemt seg.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant i retten Sykepleieren ble forbigått, men retten har slått fast at han skulle fått jobben ved sykehuset i Hålogaland. Nå må sykehuset betale 330.000 kroner i erstatning, pluss saksomkostninger.

Den psykiatriske sykepleieren ble forbigått da han søkte om jobb som sykepleier ved samme avdeling han tidligere var leder for.

Dommen sier at mannen var kvalifisert for begge stillingene han søkte. I den ene var han til og med eneste kvalifiserte søker.

Likevel fikk han ikke jobben.

I klare ordelag sier dommen at personlige konflikter med tidligere underordnede har ført til vrakingen av den kvalifiserte sykepleieren. Dommen sier at dette er grovt urimelig overfor sykepleieren.

– Dette var et klart overtramp, og han får erstattet økonomisk tap. Nå må sykehuset gå gjennom sine tilsettingsrutiner, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

TB

Liker Fagbladet stadig bedre

De ansatte i Renholdsverket AS fikk ikke det positive vedtaket de hadde håpet på da finans- og næringskomiteen i Trondheim behandlet saken i begynnelsen av mai.

I stedet for å anbefale at Trondheim tar Renholdsverket tilbake som kommunal enhet eller et kommunalt foretak, vedtok finans- og næringskomiteen å utsette hele saken.

PF

En ny leserundersøkelse viser at andelen medlemmer i Fagforbundet som har stor eller meget stor tillit til det redaksjonelle innholdet i Fagbladet, har økt fra 44 prosent i 2004 til 65 prosent i 2008.

Fagbladets popularitet øker sterkt hos medlemmene i Fagforbundet, ifølge en medlemsundersøkelse som ble utført av Sentio i mars. Hovedfunnene er at åtte av ti leser har lest i alle de seks siste utgavene av Fagbladet og at hele 82 prosent mener at de har et godt utbytte av medlemsbladet.

– Denne undersøkelsen doku-

menterer at redaksjonen har lykkes i å lage et attraktivt medlemsblad for Fagforbundet, sier ansvarlig redaktør Johnny Daugstad.

Den virkelig store satsingen i Fagbladet i 2007 var artikkelserien om ufrivillig deltid.

– Redaksjonen lyktes i å sette dagsorden og holde saken varm gjennom flere store reportasjer,

ukentlige nettartikler og ikke minst stor aktivitet fra medlemmene. De sendte inn hundrevis med tips om små og merkelige deltidsbrøker til nettsida www.fagbladet.no.

Hvert tredje medlem i Sentioundersøkelsen opplyser at de ikke har fått informasjon om eller fra Fagforbundet fra noen andre enn Fagbladet. De som har fått informasjon fra andre steder, nevner i størst grad lokale tillitsvalgte.

Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 4/2008 < 5

NYTT

< NASJONALISERER OLJEINDUSTRIEN Bolivias president Evo Morales kunngjorde 1. mai at staten vil ta kontroll over tre utenlandske oljeselskaper. Morales sa også at staten skal nasjonalisere landets største telekomselskap, Entel, som inngår i Telecom Italia. < AMBULANSESJÅFØRENE FÅR BOT Sjåførene som forlot Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo får et forelegg på 6000 kroner hver.

Ifølge spesialenheten for politisaker opptrådte sjåførene utilbørlig og brøt straffeloven. Ambulansepersonellet nektet å transportere offeret, kalte ham en gris og forlot ham uten medisinsk tilsyn. < REKORDMANGE MEDLEMMER I april var det en netto økning i Fagforbundets medlemstall på 1271. Totalt er det nå 298.828 medlemmer. Den positive medlemsutviklingen skjer ved at flere og flere fagforeninger arbeider systematisk med å få flere medlemmer. < NEI TIL PRIVATISERING Et stort flertall ønsker at det offentlige skal ha ansvaret for utdanning og omsorg. En undersøkelse gjennomført av Oss tillitsvalgte viser at drøyt tre av fire nordmenn ønsker at «skole, eldreomsorg og helsetilbud i størst mulig grad bør gjøres i offentlig regi».

6 < Fagbladet 4/2008

Rettssak mot aldersgrense Hjelpepleieren ville jobbe til hun er 70 år for å tjene opp full pensjon. Arbeidsgiver sa nei.

Fagforbundet varslet sak, og det ble forlik.

Noen yrkesgrupper har særaldersgrense og kan pensjonere seg når de er 65 år, men de har rett til å stå i jobb til de er 67 år.

Fagforbundets medlem ønsket å jobbe til hun er 70 år, ellers ville pensjonen hennes bli avkortet.

Men arbeidsgiver mente hun hadde plikt til å gå av på 67-årsdagen.

Aldersdiskriminering Fagforbundet mener det er diskriminering og gikk til sak for hennes rett til å jobbe lenger. Målet var å få retten til å vurdere forholdet mellom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) og tariffavtalen.

Loven skal verne mot diskriminering på grunn av alder. Tariffavtalen sikrer særaldersgrensene for blant

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hele sju av ti her i landet betaler skatten med glede, og synes de får mye velferd og andre goder igjen for skattepengene. Det viser en måling gjennomført av Skattebetalerforeningen. Undersøkelsen viser også at folk hater matmomsen.

SÆRALDERSGRENSER: Mange kvinner rekker ikke å tjene opp full pensjon innen de er 67 år.

annet hjelpepleiere, sykepleiere, brannfolk og renholdere.

– Arbeidsgiver må kunne ha to tanker i hodet samtidig; særaldersgrensene er nødvendig for noen yrker – samtidig som noen vil og kan jobbe lenger, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Kvinnefelle Det kan virke som en selvmotsigelse at Fagforbundet går rettens

vei for at et medlem skal jobbe ut over aldersgrensen. Særlig i disse tider når AFP og pensjonsdebatten har vært førstesidestoff. Men Fagforbundet mener dette er en prinsipielt viktig sak.

– For noen er aldersgrensene en minstepensjonist-felle. Mange kvinner har vært hjemme med barn i tillegg til å jobbe deltid, påpeker Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Foto: Monica Schanche

< VI BETALER SKATT MED GLEDE!

Streikeseier Lønnshopp med opptil 54.000 kroner er et av de svært gode resultatene fra den nye tariffavtalen for pasientmedarbeiderne ved Sentrum Røntgeninstitutt.

– Tariffavtalen viser at det nytter å stå på. Streiken kan brukes som et eksempel på at det lønner seg å organisere seg, sier Bernt Harry Eliassen ved Kompetansesenteret i Stavanger til Oss tillitsvalgte.

Formidabel lønnsvekst Etter 39 dager i streik meldte arbeidsgiverne seg inn i Spekter.

Pasientmedarbeiderne får et flatt kronetillegg på 18.500 kroner. Også minstelønnssatsen går kraftig opp: Ufaglærte med ti års ansiennitet skal nå ha 284.300 kroner, mens fagarbeidere skal ha 299.500.

KAMPVILJE: Etter 39 dager i streik fikk pasientmedarbeiderne ved Sentrum røntgeninstitutt tariffavtale. Rådgiver Bernt Harry Eliassen fra Fagforbundet Rogaland var en viktig støttespiller

Pasientmedarbeiderne får en formidabel lønnsvekst på mellom 45.000 og 54.000 kroner, sammenliknet med nivået for ett år siden.

Solide sosiale goder Sykelønnsbestemmelsene tilsier at pasientmedarbeiderne får full lønn under sykdom i femti uker. De ansatte får kompensasjon for

svangerskap og permisjon. Og en kollektiv gruppelivsforsikring, som gjør at de pårørende har krav på en solid utbetaling ved dødsfall.

Avtalen inkluderer også yrkesskadeforsikring, en akseptabel pensjonsforsikring og velferdspermisjonsordninger.

Tekst: VEGARD VELLE.

JANS HJØRNE

Kommuner klager på likestillingsombudet Kroner – ikke

Likestillingsombudet mener at lønnsforskjellen mellom sykepleierne og ingeniørene er i strid med det lovfestede prinsippet om at arbeid med lik verdi skal verdsettes likt. Harstad kommune er uenig, og får støtte av KS. Likestillingsombudets uttalelse er en trussel mot den frie forhandlingsretten, sier KS. Og hovedstyret har bestemt seg for å stille seg bak Harstads klage til nemnda for likestillings- og diskrimineringssaker.

Trist avgjørelse Det var Fagforbundets tillitsvalgte som sendte saken til likestillingsombudet.

– Ombudets konklusjon griper ikke inn i forhandlingsretten. Både ingeniører og sykepleiere er plassert likt i systemet. Det er vi enige om på begge sider av bordet. Det er lokalt at forskjellene oppstår.

Foto: Trond Isaksen

Likestillingsombudet har konkludert med at to sykepleiere i Harstad kommune blir indirekte diskriminert når ingeniørene blir lønnet høyere. Nå anbefaler KS å anke saken – helt til domstolene.

DISKRIMINERENDE: Mette Nord i Fagforbundet beklager at kommunene anker likestillingsombudets uttalelse.

Dette er kjønnsbasert og diskriminerende, sier Mette Nord i Fagforbundets ledelse.

Rekruttering og kvalitet KS mener at de har store problemer med å rekruttere ingeniører, og ikke like store problemer med å få tak i sykepleiere.

– Det er likevel et felles ansvar å følge likestillingsloven. Det er kommunenes ansvar å gjøre noe med den urettferdige lønnsforskjellen, påpeker Nord.

Dersom klagenemnda opprettholder sin uttalelse, anbefaler KS’ administrasjon at saken forfølges helt til topps i rettssystemet.

Tekst: TITTI BRUN

Topplønn på minst 309.300 Alle arbeidstakergrupper i Oslo Sporveier får en topplønn på minst 309.300 kroner.

Fra 1. april i år får alle sporveisansatte et generelt tillegg på 16.222 kroner. Alle i lønnstrinn 1 til og med 13 går i tillegg opp ett lønnstrinn.

– T-bane- og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn.

Etter dette oppgjøret får de 309.300 kroner. Vi er svært fornøyd med en slik lavlønnsprofil, sier leder Rune Aasen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening til Fagbladet.

Fagarbeiderstigen forkortes, og det gis topplønn etter fem år. Ny topplønn for fagarbeiderne blir 331.300 kroner.

Forsvarer rettighetene – Vi er også fornøyd med at vi har greid å slå tilbake angrepet på våre 40 prosent i skifttillegg. Og vi er svært tilfreds med at pensjonsvilkårene videreføres og ikke kan endres i avtaleperioden uten at begge parter er enige om det, sier fagforeningsleder Rune Aasen.

prosenter

Det er svette dager og lange netter i toppetasjen hos Riksmeklingsmannen. Som i stafett handler det om å ha det beste og mest utholdende laget. Det gjelder å være best i planleggingen, i gjennomføringen og i innspurten. Vi gir oss ikke før det best mulige resultatet ligger på bordet. Før vi kommer dit, skal vi gjennom mekling og muligens konflikt. Da er det godt å vite at vi står samlet, og at Fagforbundet aldri har vært større – det mangler bare ca. tusen før vi runder 300.000 medlemmer. Det er fantastisk.

I kommunene er det tusenvis av dyktige ansatte som jobber i SFO, barnehager og i eldreomsorgen. Man tenker sjelden på rørleggerne når «KS vil ha prosenttillegg. Det betyr at de som tjener best fra før, skal få den største økningen.» vannet kommer i dusjen, assistenten som tar imot ungene i barnehagen eller vaktmesteren som sørger for at skolebygningen og sykehjemmet fungerer som det skal. Ingen av de kommunale tjenestene fungerer uten disse arbeidstakerne. Likevel er de blant de minst verdsatte.

Faktisk er hele 110.000 av de ca. 150.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren fagarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. I barnehagene arbeider det 49.000 barnehageassistenter – av ca. 75.000 ansatte totalt. Vi påstår derfor at uten fagarbeidere og assistenter stopper velferden. Uten disse blir det verken kvalitet eller kvantitet på tjenestene.

Vi krever at alle arbeidstakere skal få uttelling for erfaring og kompetanse. Mange tror at uttelling for kompetanse kun handler om høyskoleeller langtidsutdannede. Vi vet at det handler om at offentlig sektor har et stort behov for kompetente ansatte på alle nivåer, derfor krever vi blant annet et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med spesialutdanJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER ning av minst seks måneders varighet.

Vi lever av penger, ikke av prosenter. Mange, særlig i de kvinnedominerte yrkene, tilbys deltidsstillinger, men de tilbys av den grunn ikke «deltidshuslån» eller «deltidsrente».

Vi blir provosert når KS vil ha prosenttillegg. Vi vet hva det betyr; de som tjener best fra før, skal få den største økningen. De lavlønte blir sittende igjen med småpengene. Det godtar vi ikke.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 4/2008 < 7

TEMA

DELTIDSFELLA

FULLT OG HELT Ine og Majas yrkesvalg kan også bli deres skjebnevalg. I tradisjonelle mannsyrker er fulltidsjobb en selvfølge, mens deltidsfella står på vidt gap og venter på jentene i omsorgsyrkene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

Maja Blixøen Alder: 15 år Framtidsplaner: Søker allmennfag med studiespesialisering. Vil jobbe med bøker.

DELTIDSFELLA

TEMA

– eller stykkevis og delt?

D

eltidsjobb? Var ikke det noe man holdt på med i urtiden – da menn var menn, barnehager ikke fantes og gulvene skulle skinne hver fredag? Da kvinner kanskje kunne stjele seg til noen timers frihet og dertil hørende lønningspose mellom brødbakst og ungemas?

Nei, og atter nei viser virkelighetens harde fakta. 42 prosent av norske kvinner jobber fortsatt deltid selv om likestilling er et rådende ideal hos både menn og kvinner i dagens Norge. Seks av ti studenter i høyere utdanning er kvinner, og barnehagene popper opp som paddehatter om høsten. Hva er det da som stopper stadig nye generasjoner damer fra full deltakelse i yrkeslivet?

Valgene

Da jeg var femten år i 1968, sa læreren min at jeg kanskje burde bli butikkdame fordi jeg var så flink til å regne.

Forhåpentligvis opplever dagens femtenåringer at de har flere valgmuligheter, tenker jeg der jeg sitter på torget i Son og venter på Ine Pettersbakken.

På Grevlingen ungdomsskole har yrkesvalg vært et vikIne Pettersbakken tig tema Alder: 15 år gjennom Framtidsplan: Helse- og sosialfag på hele tiendevideregående skole. Vil gjerne jobbe klasse, og i barnevernet. nå har Ine bestemt seg: Om hun har klaff med førstevalget sitt, begynner hun på helse- og sosialfag til høsten, en linje der gutta er så godt som fraværende, og der utsiktene i overveiende grad peker mot yrker innen pleie og omsorg med dertil hørende utsikter til deltidsjobb og dårlig lønn, verkende rygger, slar-

kete og slitne knær, og en pensjon det ikke går an å leve av.

– Hvorfor i huleste velger en 15åring denne retningen når hun i prinsippet kan velge hva som helst?

– Jeg har lyst å jobbe i barnevernet, sier Ine, som ser for seg en framtid sammen med et skikkelig mannfolk, altså en mann som ikke bare sier han vil dele på jobben med skittentøyhauger, vannkoppkløe og barnebursdager

Er det samfunnets forventninger eller jentenes frie valg som avgjør om de jobber heltid eller deltid?

– men som også gjør det. Og deltidsjobb?

– Bare hvis det blir tvingende nødvendig for å få kabalen til å gå opp, og bare for en kort periode, sier Ine Pettersbakken.

Forventningene

Under feminismens 70-tallsoppvåkning ble mulighetene for deltidsarbeid ønsket velkommen i likestillingens navn. Deltid var en fin mulighet for å øke kvinners deltakelse i yrkeslivet fordi det da lot seg gjøre å kombinere yrkesaktivitet med andre tidkrevende oppgaver, som for eksempel barneomsorg.

I dag opplever mange kvinner at det er tvert imot, deltidsarbeidet er blitt en kvinnefelle som de ikke kommer ut av, og mange av dem går gjennom hele sitt yrkesaktive liv uten noen gang å få en fast hel stilling.

Og hvem kan være hovedforsørger på en tredels lønn? Kanskje en aksjemekler, ja kanskje til og med en rådmann i en av landet største kommu-

< Fagbladet 4/2008 < 9

TEMA

DELTIDSFELLA

Camilla Loe Alder: 33 år Familie: Gift, ett barn på 16 mnd Jobb: Full tid som brannkonstabel i Asker og Bærum brannvesen.

Kulturen

ner, men i hvert fall ikke en hjelpepleier.

Til tross for uttalt velvilje til å gjøre noe med det, viser realitetene at utviklingen går i stikk motsatt retning.

Omfanget av tvungen deltid øker i norske kommuner.

Men er det så enkelt da, at alle kvinner ville jobbe fulltid hvis stillingene var der?

Omsorgsansvaret

– Med en 33-prosents stilling og ditto lønn er det umulig å se på seg selv som forsørger. Da blir man først og fremst omsorgsperson enten man vil eller ei, sier hjelpepleier Line Fagerli (34).

Kanskje er det slik at mange kvinner fortsatt ser på seg selv som omsorgspersoner?

Slik ser det i alle fall ut når 75 prosent av kvinnelige sykepleierstudenter oppgir muligheten for deltidsjobb som viktig når de skal vurdere framtidig jobbtilbud.

Kanskje er det når ammetåka legger seg at kvinner særlig bør være på vakt?

Mange av oss har erfart at det innsauset i melkespreng og oxytociner også ligger andre forventninger til morsrollen på lur, forventninger som i 10 < Fagbladet 4/2008

neste runde slår ut i at svært mange småbarnsmødre velger å jobbe mindre, samtidig som fedrene trapper opp overtiden for å kompensere for inntektstapet.

Men hvorfor er det i helsesektoren det hoper seg opp av kvinner som jobber deltid? Det er da kvinner med barn også på mannsdominerte arbeidsplasser. Hvordan løser de det der?

– Deltid? sier Camilla Loe (33) uforstående når vi sier at vi prøver å finne ut hvorfor så mange kvinner jobber deltid. For brannkonstabelen i Asker og Bærum brannvesen har deltidsjobb aldri vært tema, og er det heller ikke i dag selv om hun planlegger flere barn i nærmeste framtid, og fortsatt ikke har barnehageplass til Nichlas på 16 måneder.

Få yrker kan måle seg med brannvesenet i «machofaktor», selv om det ikke lenger er en sensasjon at det dukker opp en kvinne under brannhjelmen. På Asker og Bærum brannstasjon scorer de ekstra høyt – her er to av 97 brannkonstabler kvinner, altså en kvinneandel på over to prosent!

Så må det vel være knallhardt, og ekstra dårlig tilrettelagt for å kunne kombineres med omsorg for småbarn og familieliv?

Tvert imot, sier Camilla, som har opplevd at arbeidsgiveren har vært særdeles velvillig for å legge til rette for familielivet, ikke minst da hun var tilbake i jobb ni måneder etter fødselen og fortsatt ammet.

Slitet

Brannkonstabelen ser ikke for seg at hun skal trappe ned på jobbingen når hun blir tobarnsmor. Men hun er derimot usikker på om fysikken holder

Line Fagerli Alder: 34 år Familie: Gift, ett barn på 5 år Jobb: 33 prosent fast stilling som hjelpepleier i hjemmetjenesten i Drammen kommune. Med plukk fra ledige stillinger i tillegg, jobber hun nå 80 prosent.

DELTIDSFELLA

TEMA

«Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid.»

Trude Helgesen, hjelpepleier

fram til pensjonsalderen på 57 år.

Mange hjelpepleiere lurer på det samme. Å holde ut til man er 57 kan være tungt nok – men da er det fortsatt ti år igjen til pensjonsalderen. At norske hjelpepleiere sliter tungt, er det få som vil protestere på, og dette reflekteres også i syke- og uførestatistikken. Så langt har det ikke fått konsekvenser for pensjonsalderen, slik det har for brannfolk og politi – og ballettdansere for den saks skyld. Kanskje tvert imot, siden mange hjelpepleiere også vil komme dårlig ut etter den nye AFP-ordningen fordi de svært ofte ikke har full opptjening på 40 år slik kravet er.

I stedet velger mange i helsevesenet å ta forebyggingen på egen kappe – ved å jobbe deltid. Mange takker både sin skaper og sin heltidsarbeidende ektemake for at de slipper å jobbe fullt.

sere arbeidstiden – ikke minst fordi ryggen allerede den gang begynte å protestere mot tunge løft på jobben.

– Jeg hadde kollapset for lenge siden hvis jeg skulle jobbet full tid. At jeg taper penger på dette og får dårlig pensjon det blåser jeg i. Jeg er gjeldfri og har ingen barn, så da er det bare å sette tæring etter næring hvis det kniper.

– Men hva hvis deltid ikke fantes?

– Da ville jeg sluttet å jobbe!

Snillheten

For Line Fagerli var yrkesvalg aldri et tema. Hun begynte på sykehjemmet hjemme på Klokkarstua på Hurum da hun var 14, og siden balla det bare på seg. Å søke noe annet enn helse- og sosialfag og deretter hjelpepleierutdanning, var aldri i tankene hennes.

– I denne jobben kan jeg virkelig gjøre en forskjell i menneskers liv, sier Line, som slik sett aldri har angret på

yrkesvalget. Derimot var det andre sider ved hjelpepleieryrket som kom brått på da hun kom tilbake fra svangerskapspermisjon i 2003: Full jobb på dagtid kunne hun bare glemme!

Nattvakt da? Helt greit det, men siden Lines mann reiste hjemmefra en time før hun var hjemme fra nattvakten, måtte ettårige Nicholas leveres til dagmamma i pysjen klokka seks om morgenen. Etter et år var det stopp, og siden Drammen kommune ikke kunne tilby noe annet, måtte Line si opp stillingen sin og i stedet ta til takke med en tredels stilling. Så slik ble det. <

Trude Helgesen Alder: 55 år Familie: Gift, ingen barn Jobb: 50% stilling som hjelpepleier ved Aker universitetssykehus.

Tilpasningen

Klokka er tre på ettermiddagen, og Trude Helgesen går med raske skritt gjennom de underjordiske korridorene på Aker universitetssykehus på vei til jobben på ortopedisk avdeling.

55-åringen skal på den første av sine to ukentlige kveldsvakter som sammen med tre vakter hver tredje helg utgjør en halv stilling.

Tidligere på dagen har hun slappet av hjemme i rekkehuset i Skjettenbyen, sludret litt med sin pensjonistektemann og gått tur med bikkja.

– Jeg var ferdig utdannet hjelpepleier i 1974 og jobbet full tid i tolv år.

Det var nok. To skiftarbeidere i samme familie ble for mye, og jeg var lei av bare å kommunisere med mannen min via lapper på kjøleskapsdøra, sier Trude, som syntes det var en selvfølge at det var hun som skulle reduFagbladet 4/2008 < 11

TEMA

DELTIDSFELLA

«Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.»

Ellen Gullberg, hjelpepleier

Og hvis Lines vakter nå krasjer med en planleggingsdag i barnehagen, så sørger hun selv for å bytte vakt med en kollega. En grei ordning for damene, og kanskje enda greiere for Drammen kommune?

Tradisjonene

Framtida

Men det er ikke bare drammensdamene som smører samfunnsmaskineriet med deltidstilpasning. Norge har ett av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, og risikoen for at noen «velger» å jobbe deltid, er fem ganger så høy for kvinner som for menn.

Men må man, så må man. Slik Ellen Gullberg (49) måtte da hun var ferdig med hjelpepleierutdanningen, og samtidig var nyskilt med ansvaret for to barn på tre og seks år. Da var gode venninner og friske besteforeldre en forutsetning for å få tilværelsen til å gå i hop.

Foreldrenes yrke er en av de viktigste faktorene når neste generasjon skal velge vei gjennom utdanningssystemet. Heldigvis var ikke min mor butikkdame. Men derimot smittet hennes grenseløse omsorg over på neste generasjon i en slik grad at jeg, tross rabiate opprør mot nedarvede familiemønstre, la min førstefødte til brystet og tenkte: – Dette, det er mitt ansvar. Det føltes nesten som et kall.

Men i hvilken grad lar dagens 15-åringer mødrene sine påvirke livsvalgene, lurer jeg på der jeg sitter på torget i Son med to av dem. Maja Blixøen har en mor som jobber i helsevesenet, og kunne på mange måter tenkt seg å gå i morens fotspor, men...

Synet av en sliten mamma, utslått på sofaen etter arbeidsdagens slutt, har fått Maja på andre tanker: Slik vil hun ikke ha det.

Men hvis jobben blir for slitsom kan hun kanskje jobbe deltid?

– Nei, da finner jeg meg heller en annen jobb, fastslår Maja, som tror forestillingen om at barna først og fremst er kvinnens ansvar fortsatt er rådende. Selv har hun ingen planer om å innordne seg slike føringer for livet.

– At mannen er ute og jakter mens kvinnen er hjemme og holder hulen varm, nei, det inngår ikke i mine framtidsplaner!

Ellen Gullberg Alder: 49 år Familie: Skilt, to voksne barn Jobb: Full tid som hjelpepleier på Aker universitetssykehus.

Nitten år seinere holder Ellen fortsatt høy fart over den grå linoleumen på Kirurgisk sengepost på Aker universitetssykehus. Gudene må vite hvor mange tonn hun har løftet siden hun begynte her, og hvor mange mil hun har løpt gjennom korridorene, med rent og skittent sengetøy, med urinflasker, bekken og medisiner, og samtidig parat til å hjelpe og trøste når noen trenger det.

Og damer selv har også et ansvar for ikke å slite seg ut, framholder Ellen: – Hadde det vært like mange menn som kvinner på en sengeavdeling, hadde nok helsevesenet sett annerledes ut.

12 < Fagbladet 4/2008

Kilder: Kjønn og lønn, NOU 2008:6 Randi Kjeldstad: Hvorfor deltid? Tidssskrift for samfunnsforskning 4-2006 Randi Kjeldstad og Erik H. Nymoen: Kvinner og menn i deltidsarbeid. SSB-rapport 2004/29 Bente Abrahamsen og Håkon Høst: Deltid rekrutterer til pleieyrkene, Høgskolen i Oslo SPS-kronikk nr. 2 - 2005

En ny opplevelse med

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G rete Wa i tz s å l e n i a l l e m o d e l l e r WEB art 211 sort

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

895,-

Vår pris *

895,-

Str.36-42

WEB art 210 sort Str. 36-46

Vår pris *

895,-

WEB art 212 grå

Vår pris *

895,-

WEB art 211 hvit

Str. 36-42

Vår pris *

995,-

Str. 36-42

WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

WEB art 211 rød

Vår pris *

Sprenger lavlønnstaket Med et lønnsløft på 28.500 kroner er påklederne Jannicke, Robert og Bente kjempefornøyd med lønnsoppgjøret i teatersektoren.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

– Vi har oppnådd lavlønnsgarantien – Dette er kjempebra. Og litt på tide, om at alle med full ansiennitet skal ha mener Jannicke Spillmer Klohs, Bente minst 300.000 kroner i årslønn, sier Heegaard og Robert Andresen. De hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. begynte samtidig som påkledere på Mens det ble brudd og mekling i Nationaltheatret for 21 år siden, og er stat og kommune i slutten av april, glad for at realkompetansen nå blir har forhandlingene med Norsk Teaterverdsatt. og Orkesterforening i Spekter resulTidligere har sceneteknikere fått tert i kjempetillegg. fagarbeiderstatus etter seks Alle får 22.000 i generelt år. Nå gjelder den alle tillegg. Alle med kurs og realansatte. Mange er kvinner i kompetanse opparbeidet små stillinger. Yrkesgrupgjennom seks år i teaterbranpene som nå får et skikkelig sjen får status som fagarbeilønnsløft arbeider i gardeder og to ekstra lønnstrinn. robe, billettsalg, rengjøring, Det gir 28.500 mer å rutte kantine og resepsjon. Og med og en årslønn på ikke minst påklederne, som opplevde å bli forbigått ved 304.000 kroner, i hel stilling. GODT RESULTAT: forrige oppgjør.

– Ved å heve uttellingen Hovedtillitsvalgt Bjørn Det var Bente som tok for realkompetanse har vi Moe. opp denne urettferdigheten mer enn oppfylt Fagforbunmed sin tillitsvalgte da hun oppdaget dets mål om 90 prosent av industriarforskjellsbehandlingen. beiderlønn til ansatte med full ansiennitet, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Endelig likeverd Bjørn Moe i Fagforbundets Film- og Jannicke er enslig tobarnsmor i halv teaterteknisk forening til Fagbladet. stilling.

Realkompetente fagarbeidere – Deilig å få et skikkelig lønnsløft!

I garderoben på Nationaltheatret utbryter hun. Vi har et sterkt fagforbund, jeg skjønner jo det. På den møter vi store smil: 14 < Fagbladet 4/2008

andre siden har vi en økning i matvarepriser og andre kostnader, så det skulle bare mangle at ikke vi fulgte med, sier hun.

– Vi jobber ikke på teateret for å bli rike. Selve jobben og mulighetene til å gå på kurs betyr mye, forteller de tre.

– Å jobbe i prosess med stadig nye forestillinger er givende. At vi nå har

FØRST I MÅL: Påklederne Jannicke Spillmer Klohs, Bente Heegaard og Robert Andresen på Nationaltheatret i Oslo er glade for fagarbeiderstatus og skikkelig lønnsløft.

AFP-nøtt til meklingsmannen KS ønsker å utsette AFP-spørsmålet til mellomoppgjøret i 2009 – når forslaget til ny folketrygd foreligger. Arbeidstakerorganisasjonene vil ha en avklaring om felles AFP-ordning i offentlig sektor i år. Å få på plass en pensjonsordning som også ivaretar langtidsutdannede og lavlønte deltidsarbeidere, blir trolig den hardeste nøtta for riksmeklingsmannen i år, og for partene til neste år når tjenestepensjonene skal opp i full bredde.

Krever minstelønn på 300.000 – Usosial profil, halve rammen til lokale tillegg, for lite til lavlønte og ingen avklaring på AFP. Det er hovedgrunnen til at vi brøt forhandlingene med KS, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune.

LO Kommune, Unio, YS og Akademikerne brøt forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS halvannet døgn før forhandlingsfristen gikk ut 30. april.

Også i Oslo kommune er det brudd.

Det betyr at oppgjøret både i stat og kommuner nå går til mekling. Riksmeklingsmannen har frist til midnatt 22. mai for å hindre storkonflikt. Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, kan det bli streik i fylker og kommuner fra fredag morgen 23. mai klokka 06.00.

oppnådd likeverdig fagarbeiderstatus med øvrig forestillingsrelevant personale, betyr mer enn pengene, sier Robert.

– Nå håper vi at resultatet hos oss kan inspirere andre til å kjempe for det samme, sier de sværrt fornøyde påklederne til Fagbladet.

Stor streikefare Rammen i tilbudet fra KS er på 5,6 prosent, som ble oppnådd i LO–NHOoppgjøret.

– Kommuneansatte har et stort etterslep å ta igjen i forhold til privat sektor.

Når partene står så langt fra hverandre som nå, er streikefaren stor, sier forhandlingsleder Jan Davidsen. Han forhandler på vegne av 200.000 LO-medlemmer.

Davidsen viser til at tilbudet bryter totalt med arbeidstakernes krav. Halv-

parten av tillegget er lagt til en lokal pott som ingen har bedt om.

LO Kommune har krevd kronetillegg for å sikre de lavlønte. Hovedkravet er et generelt tillegg på 20.000 kroner til alle.

KS tilbyr 2,4 prosent i generelt tillegg, og 2 prosent i lokale tillegg.

– Det er en usosial profil og ikke så lite provoserende, sier Davidsen.

Ingen lavlønnsgaranti KS vil ikke innfri LO Kommunes krav om minstelønn på 300.000 til ansatte med full ansiennitet. Arbeidsgiverne tilbyr en topplønn på 272.500 kroner etter ti år for stillinger uten særskilt krav om utdanning. Det er en lønnsøkning på 6700 kroner.

KS vil heller ikke gi uttelling for formal og realkompetanse for store grupper av kommuneansatte, påpeker Jan Davidsen.

Sykehusoppgjøret Også i Spekter Helse krever LO Stat og Fagforbundet 20.000 kroner i generelt tillegg og en minstelønn på 300.000 til alle med full ansiennitet.

De sosiale bestemmelsene er forhandlet ferdig, og gjeldende pensjonsrettigheter er forlenget fram til 2010, med forbehold om resultatene i stats- og kommuneoppgjøret.

Fagbladet 4/2008 < 15

MANGE MULIGHETER: – Pianoet gir rom for kontakt og aktivitet, sier Aslaug Strand. Her akkompagnerer hun Ester Jakobsen.

En gave til de ansatte Som takk for at de velger bort AFP, får seniorene i Askøy kommune både redusert arbeidstid og høyere inntekt.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

< AFP KOSTER Askøy kommune har 2400 innbyggere, og kommunen har 700 årsverk fordelt på 1300 ansatte. Hvert år kan om lag 40 ansatte gå av med AFP. Hvis alle velger denne løsningen, betyr det pensjonsutgifter for kommunen på 7,5 mill. kroner.

Seniorpakka koster om lag 4,5 mill.

16 < Fagbladet 4/2008

Hun føler det nesten som at hun og de andre seniorene har fått en presang av kommunen. Alle ansatte over 62 år i Askøy kommune har blant annet fått en fridag i uka uten å gå ned i lønn.

– Jeg er velsignet med god helse, og ville nok fortsatt å arbeide uansett, sier Aslaug Strand, 65. Hun arbeider delvis som aktivitør på dagsenteret og

delvis ved Askøy helsetun. De siste årene har hun hatt 100 prosent stilling.

Sammen med Lasse Nepstad, hovedtillitsvalgt i kommunen, treffer vi henne på dagsenteret hvor hun som aktivitør både trimmer med brukerne, og spiller piano til allsang eller solo.

– Jeg har veldig lyst til å fortsette å

SENIORPAKKA I ASKØY • SENIORSAMTALER: Alle enhetsledere skal ha en årlig seniorsamtale med medarbeidere over 55. Alle seniorer kan også få dekket en senioravtale med bedriftshelsetjenesten. Hensikten er å motivere medarbeidere til å velge bort AFP, og å bli enige om tiltak som kan øke den ansattes mulighet og lyst til å fortsette å arbeide.

• REDUSERT ARBEIDSTID: Ansatte med minst 60 prosent stilling kan få redusert sin stilling med 20 prosent uten å gå ned i lønn. Tiltaket gjelder for alle fra de fyller 62 år.

• LØNNSTILLEGG: Alle heltidsansatte får hvert år en tilleggslønn på 5000 kroner hvert år fra det året de fyller 60. Ansatte med reduserte stillinger får tilsvarende reduksjon i lønnstillegget.

• BONUS: Ansatte mellom 62 og 65 år får hvert år 20.000 i bonus. Personer med reduserte stillinger får bonus i forhold til størrelsen på stillingen. Denne ordningen er begrenset nedad til stilinger på ti prosent. Bonusen er ikke pensjonsgivende.

• TILRETTELEGGING: Hver enhet i kommunen får midler til seniortiltak. For hver ansatt i førstelinjetjenesten får enheten 20.000 kroner. For andre ansatte får enheten 10.000 kroner. Tilskuddet utbetales i forhold til størrelsen på stillingene.

• ANGREFRIST: AFP-pensjonister har en angrefrist på sju måneder og kan komme tilbake til sin opprinnelige stilling senest åtte måneder etter at de gikk av med AFP.

jobbe. Jeg trives så godt med å aktivisere folk og kjenner ikke den slitasjen som mange andre innen helsesektoren plages av. Men her trimmer vi ofte, og det er jo sunt for både meg og for dem som bruker dagsenteret.

Flere fortsetter

Takket være god helse, men også fordi hun som aktivitør er mindre utsatt for slitasje enn mange av sine kolleger, ser hun for seg at hun kommer til å stå i jobb til hun er 67 år – i første omgang.

Men Strand er ikke i tvil om at arbeidsreduksjonen på 20 prosent har vært avgjørende for at mange med tyngre arbeid har bestemt seg for å fortsette etter fylte 62. Den reduserte arbeidstida kan tas ut som en hel fridag eller i form av kortere dager.

– Folk er flinke til å bruke den økte fritida til å holde seg ved like, noe som gjør at de holder ut lenger. Selv sjonglerer jeg litt med denne dagen, og arbeider vanligvis litt kortere dager slik at det ikke rammer arbeidsplassen, sier hun. Økt lønn og bonus

– Seniorpakka var en fantastisk ting å få for både meg og andre over 60 år.

Mange ansatte er takknemlige, både for redusert arbeidstid og for pengene som følger med, sier hun.

– Den har absolutt vært avgjørende for at mange nå fortsetter å arbeide i stedet for å gå av med AFP. Den økonomiske delen av seniorpakka inneholder blant annet 5000 kroner ekstra i lønn fra det året den ansatte fyller 62 år, til han eller hun går av med pensjon. En annen gulrot er en årlig bonus på 20.000 kroner fra den ansatte er 62 til 65 år.

Det var en stor oppmuntring, og mange tenker nok også på at pensjonen vil øke med lønnsøkningen.

Må rette opp urettferdighet

Aslaug Strand vil nødig si noe negativt om seniorpakka. Til det er hun for takknemlig. Men hun vedgår at det ikke kjennes helt riktig at bonusen faller bort for dem over 65 år.

– Det synes jeg dere må gjøre noe med, smiler hun henvendt til Lasse Nepstad. Han er helt enig, og synes selv at akkurat dette er den store svakheten med seniortiltakene.

– Fagforbundet er veldig fornøyd med seniorpakka, men vi mener også at vi må gå videre. Blant annet må vi rette opp i bonusordningen som faller mange tungt for brystet. Det føles urettferdig å miste den når du fyller 65 år, svarer Nepstad.

Trygve Veum, personalsjef i

kommunen, avviser ikke muligheten for å endre på bonusordningen.

– Jeg har forståelse for at det oppleves urettferdig. Grunnen til at bare de mellom 62 og 65 år omfattes av bonusordningen, er at det koster mest for kommunen om ansatte i denne aldersgruppa velger å gå av med AFP.

VERDIFULLE FOLK: – Seniorpakka er utviklet først og fremst for å beholde nødvendig kompetanse i Askøy, sier Trygve Veum (t.h.) og Mette Jakobsen.

Trenger folk og kompetanse

Trygve Veum og personalrådgiver Mette Jakobsen, som begge har vært med i gruppa som har utviklet seniorpakka, sier at økonomien er en del av bakgrunnen for at kommunen har innført en rekke tiltak for å beholde eldre arbeidstakere.

– Men økonomi har ikke vært avgjørende. Det viktigste er at vi trenger folkene og kompetansen deres, sier de.

Veum sier at seniortiltakene skal utvikles videre, og at arbeidsgiver ikke har bastante oppfatninger om veien videre.

– Fagforbundet og andre mener for eksempel at det er for seint å gå inn med seniortiltak ved 60-årsalderen i helsesektoren. Det er ett av flere spørsmål vi vil se på, sier personalsjefen.

Fagbladet 4/2008 < 17

EUs tjenestedirektiv:

Norsk veto fortsatt aktuelt Regjeringen må svare på hvordan norsk arbeidsrett skal bevares i møtet med en stadig mer aggressiv EF-domstol, krever Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

EUs tjenestedirektiv skal i løpet av de neste årene gjennomføres i norsk lovverk. Fagforbundet er fortsatt ikke trygg på at direktivet kan innføres i Norge uten at det svekker faglige rettigheter. I slutten av april la forbundet fram en utredning om direktivet i samarbeid med Nei til EU. Tjenestedirektivet skal fremme konkurranse og økt handel med tjenester over landegrensene. Viktige områder har imidlertid blitt unntatt direktivet, som helsetjenester, utdannelse og transport. Det har ikke fjernet skepsisen mot direktivet i deler av fagbevegelsen og regjeringspartiene, og regjeringen har derfor hentet inn intet mindre enn seks eksterne utredninger om hvordan direktivet vil påvirke norsk samfunnsliv. Blant annet konkluderer forskningsstiftelsen Fafo med at direktivet ikke vil påvirke regjeringens tiltak mot sosial dumping, mens økonomiprofessor Bjarne Jensen mener at direktivet vil bety lite for offentlige tjenester.

– Jeg har problemer med å skjønne 18 < Fagbladet 4/2008

< TJENESTEDIREKTIVET • Direktivet skal bygge ned hindre for fri handel med tjenester på tvers av landegrensene i EU. • Kritikerne av direktivet hevder at det fremmer en utvikling i retning av mer sosial dumping.

• Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen.

• Direktivet trer i kraft i 2010.

at de kan konkludere så entydig.

Utredningsmandatet regjeringen ga, var snevert. Det så på teksten i direktivet isolert sett. Vi er mer opptatt av å sette direktivet i et virkelighetsperspektiv, sier Stein Guldbrandsen. Han er leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk og medlem av arbeidsutvalget, forbundets øverste ledelse.

Rettsliggjøring

Så hva mener Fagforbundet er problemet?

– Vaxholm, Viking og Rüffert, svarer

Jan-Tore Strandås, leder i samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet.

Han snakker om tre saker som har vært til behandling i EF-domstolen det siste halvåret, og som ventes å få store konsekvenser for arbeidet mot sosial dumping. Rüffert-saken slo fast at den tyske delstaten Niedersachsen ikke kunne kreve at selskaper som skulle ta anbudsoppdrag måtte betale tarifflønn. Fagforbundets advokat Geir Høin beskrev dommen som «et kraftig anslag mot tariffavtalesystemet» overfor Klassekampen.

Vaxholm- og Viking Line-sakene har på sin side stadfestet at fagbevegelsens anledning til å benytte seg av boikott eller streik for å forhindre sosial dumping, er svært begrenset.

Retten til fri etablering på tvers av landegrensene måtte gå foran.

–Nasjonale arbeidsrettslige tiltak, som retten til konflikt, må vike til fordel for frihandelsprinsipper. EU-kommisjonen har blitt en stadig mer målbevisst pådriver for liberalisering innad i EU, og det kommisjonen ikke får til i avta-

Foto: Scanpix

letekstene, kan EF-domstolen gjennomføre i stedet, sier Strandås. Øyeblikksbilde

Når de offisielle utredningene konkluderer med at tjenestedirektivet får liten betydning for offentlige tjenester, er det derfor en konklusjon som bare har mening som et «juridisk øyeblikksbilde», heter det i Fagforbundets utredning. Dette øyeblikksbildet ser bort fra at EU-systemet drives framover av en dynamikk som stadig endrer rettstilstanden nær sagt til det ugjenkjennelige for mange tjenester som har vært offentlige i alle land i EU og EØS. Tjenestedirektivet må derfor forstås som en etappe på veien mot en stadig mer liberalisert samfunnsorden, mener Strandås. Han frykter at den siste utviklingen i EF-domstolen kan ha dramatiske konsekvenser for den nordiske samfunnsmodellen.

– Arbeidsgiverne har styringsretten, myndighetene har lovgivningen og arbeidstakerne har konfliktretten.

Dersom man tar vekk den ene partens viktigste våpen, faller hele modellen.

Det er paradoksalt at dette skjer samtidig som EU snakker om å promotere «flexicurity» og den nordiske arbeidslivsmodellen, sier Jan Tore Strandås til Fagbladet.

– Regjeringen må svare på hvordan bevare nasjonal arbeidsrett. Det må tas nasjonale grep på en måte som ikke utfordrer EU-retten – dersom man fortsatt vil være med i EØS. Regjeringen må svare på hvordan de vil gjøre dette. Hvis ikke, må vi av hensyn til balansen i norsk arbeidsliv avvise direktivet, mener Strandås.

Glidende overganger

Samtidig er det problematisk at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet). Medlemsstatene kan mene noe om hvor skillet går, men det vil bli avgjort av EF-domstolen.

Ifølge Fagforbundet og Nei til EUs utredning er det derfor usikkert hvor definitivt utdanningstjenester er unntatt fra tjenestedirektivet. Samtidig har EUs ministerråd vedtatt at vannforsyning, post og utdanning løpende skal vurderes opp mot tjenestedirektivet, og i Brüssel er et eget direktiv for helsetjenester på trappene.

MOTSTAND: LO har flere ganger demonstrert mot EUs tjenestedirektiv.

– Veto kan få betydning i EU

Fagforbundet konkluderer i sin utredning med at en norsk reservasjon mot tjenestedirektivet «kan få betydning langt ut over Norges grenser».

Stein Guldbrandsen vil ikke forskuttere hvilke krav forbundet kommer til å stille til regjeringen. Det betyr at spørsmålet om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen («veto») fremdeles henger i lufta for forbundets del.

– Vi er nødt til å ha trygghet for at dette ikke vil bidra til sosial dumping.

Hvilke krav vi skal stille, vil forbundsstyret ta stilling til i slutten av mai, sier Guldbrandsen.

Fagbladet 4/2008 < 19

PORTRETTET «Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.»

PORTRETTET

Gry Nævdal Bolstad Alder: 46 år Familie: Gift med Ove, to voksne sønner Bor: Odda Stilling: Fagarbeider ved Odda dagsenter Aktuell: Ustoppelig engasjert.

Full fyr i Odda Tre ganger i uka setter Gry Nævdal Bolstad seg på spinningsykkelen og tråkker til for full musikk. Men energibunten fra Odda trenger så visst ikke treningsstudio for å få fart på pulsen.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

GRY NÆVDAL BOLSTAD sitter på bryggekanten i Odda og snakker på inn- og utpust om alle kvalitetene ved å bo her innerst i Sørfjorden. Om kulturlivet, om skolene, om biblioteket, men også om bekymringen for privatiseringskreftene som banker på døra i det gamle industrisamfunnet der Arbeiderpartiet har holdt et fast grep om ordførerklubba i 57 år.

Og sannelig kommer ikke dagens ordfører in persona hastende forbi i samme øyeblikk, og Gry Nævdal Bolstad lar ikke anledningen gå fra seg: – Jeg ser i avisen i dag at det ikke blir privat barnehage likevel, roper hun gledesstrålende fra bryggekanten før hun trekker pusten og er tilbake der vi slapp: – Det viser at det nytter å slåss, smiler hun fornøyd.

Blekket på Gry Nævdal Bolstads ferske fagbrev som omsorgsarbeider var knapt tørket før hun ble spurt om å påta seg et verv på fylkesplan i Fagforbundet.

– Kan jeg bidra med noe, så er det

fint, tenkte jeg, og svarte ja med en gang.

At hun kunne, var det tydeligvis ingen tvil om, og tillitsvervene fyller i dag halvannen tettskrevet A4-side på CV-en.

– I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen, sier hun begeistret.

TOPPEN AV alt synes hun møtene i landsstyret er: – Sist var Trond Giske der og snakket om betydningen av kultur. Han var knallgod, mener Gry Nævdal Bolstad, som direkte inspirert av Giske og landsstyremøtet, dro rett hjem og laget en fargesterk papircollage med et glødende rødt hjerte i sentrum.

Nå ligger collagen på bryggekanten mellom oss, og vitner om at opphavskvinnen definitivt kan mer enn å stå på talerstolen.

– Mange tror at jeg brenner hele døgnet, men det stemmer ikke i det hele tatt.

Stillheten betyr utrolig mye for meg, påstår Gry Nævdal Bolstad. Det er ikke innlysende for andre enn hennes nærmeste krets. Men på hytta i Kvinnherad går i alle fall kampinstinktet i hvilemodus, og i stedet lar hun kreativiteten boble blant bunker av fargerike stoffer, gamle avisutklipp, hvitvasket rekved og annet hun kommer over når hun er i farta. Å ha et kulturelt uttrykk åpner opp for nye muligheter for både høy og lav i samfunnet, mener Gry Nævdal Bolstad.

– KULTUREN KAN viske vekk klasseskillene. Gjennom kulturen kan alle, enten de er fattige eller rike, yte det samme, og derfor er det viktig at barn og unge får prøvd seg ut på ulike kulturuttrykk. Det er de veldig flinke med her i Odda, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Selv er hun datter av en bedriftsleder, og påstår at hun aldri opplevde klasseskiller i oppveksten, og under< streker at hun heller ikke i dag kan Fagbladet 4/2008 < 21

PORTRETTET < Gry Nævdal Bolstad

skryte på seg å ha kjent dette på kroppen.

– Smelteverket har jeg bare giftet meg til, ler hun, og legger til at Oddaforfattere som Lars Ove Seljestad og Frode Grytten har lagt nye lag til samfunnsforståelsen.

– Men det var en ting jeg reagerte på i bøkene – og det var all banninga.

Hvis det var en del av arbeiderkulturen, så er det bra den er borte!

At hun skulle jobbe med mennesker ble tidlig klart.

– Gleden ved dette ligger i øyeblikket, sier Gry Nævdal Bolstad som gjennom årene har hatt mange store øyeblikk på Odda dagsenter der hun har vært ansatt siden 1990. Der har hun medvirket til at alle brukere, uansett utgangspunkt, har fått gleden av å bidra til fellesskapet.

Ansvar er et stikkord, og for øvrig også et sentralt tema når familien Nævdal Bolstad samles rundt kjøkkenbordet.

– ALLE BØR VÆRE medeiere i sin egen bedrift, sier sønnen min på 21.

Og hvis du bytter ut eie med ansvar, er jeg faktisk helt enig med ham!

Hvis vi vil at mennesker skal yte,

«I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen.» må de også få ansvar, fastslår Gry Nævdal Bolstad.

Muligheter for kurs og videreutdanning er avgjørende i så måte, mener hun: – På min arbeidsplass har vi vært heldige, men jeg vet at det ikke er slik alle steder, og det er virkelig en feilpri-

22 < Fagbladet 4/2008

oritering. Vil man ha mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær og oppdaterte kunnskaper, er videreutdanning veien å gå. Men vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne.

Arbeidstakere som ikke er interessert i videreutdanning må også ristes litt i: Du har et ansvar du også!

Ingen har behøvd å riste i Gry Nævdal Bolstad i så måte. Kurs og videreutdanning har gått som en rød tråd gjennom hele karrieren, og enkelte er forundret over at damen som har skolestyrere i flere ledd bakover i slekta, ikke gikk rett på høyere utdanning.

Tanken har mer enn streifet henne.

Faktisk takket hun nei til studieplass på vernepleierutdanningen for ti år siden.

Jeg er imot at alle hele tiden skal jage etter høyere utdanning. Ikke fordi jeg er imot utdanning, men fordi vi trenger ulike typer kompetanse.

SELV VET GRO Nævdal Bolstad å hente kompetanse overalt hvor hun ferdes. Enten hun er om bord i Beffen på vei over Vågen i Bergen eller på en buss i Barcelona, er hun ustoppelig på søk etter ny innsikt. Hun snakker med alle hun møter på sin vei, og det er ikke få.

Hun beskrives som «ekstremt inkluderende» og er gjerne den som tar initiativ til å ordne opp hvis det trengs. Selv framholder entusiasten at

«storesøstersyndromet» er blitt mindre framtredende med årene: – Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.

Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti før jeg sier noe.

Men det har vært en lang prosess!

SØNNENE EIVIND og Erlend på 24 og 21 er viktige korrektiver i tilværelsen, understreker Gry Nævdal Bolstad, som akkurat i disse dager gleder seg over at eldstemann har lærerjobb i Odda øverst på ønskelista.

Like begeistret var hun ikke da yngstesønnen flagget at han hadde meldt seg inn i Høyre.

– Dette er jo rett og slett litt pinlig, tenkte jeg først. Men så: Nei, dette er jo noe av det jeg har lagt vekt på i oppdragelsen, at barna mine skulle bli selvstendige og ta sine egne valg. Og det har han definitivt gjort, smiler Gry Nævdal Bolstad og tilføyer: – Men jeg kommer aldri til å gi opp å prøve å overbevise ham om at han tar feil!

Damen gir seg ikke så lett når hun har bestemt seg for noe. Da kan hun etter sigende rett og slett bli masete, og mer enn en gang har samarbeidspartnere måttet omprioritere i bunkene sine etter påtrykk fra Gry. – En av mine viktigste kvaliteter er at jeg ikke gir opp i første motbakke. Og jeg kan love at jeg skal fortsette å mase!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Ferie på fjellet i byen og ved havet

Kun kr.

4.299,200,Din Rabatt er

Dag 1: (Lørdag - Søndag) Bjorligard Hotel med frokost og 2-retters middag.

Dag 2 & 3: (Søndag - Tirsdag) Brosundet Hotel med frokost.

Dag 4 & 5: (Tirsdag - Torsdag) Hustadvika Gjestegård med frokost Dag 6: ( Torsdag - Fredag ) Bjorligard Hotel med frokost samt 2-retters middag.

ankommer dere Bjorligard Hotell, og her står naturopplevelsene i kø.

Det flotte fjellandskapet i Bjorli innbyr bl.a. til fisketurer, fjellturer, kanopadling og fjellklatring. er dere i Ålesund, byen som er kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil.

Hotel Brosundet ligger sentralt i byen, nær alle butikker, kafeer og attraksjoner. tilbringer dere på Hustadvika Gjestegård, i ville, vakre Hustadvika. Også her vil dere garantert få storslåtte naturopplevelser. returnerer dere tilbake til Bjorligard Hotel, hvor 1 to-retters middag venter.

Bjorli - Ålesund: 169 km, Ålesund - Farstad: 114 km.

Kun kr.

2.099,100,Din Rabatt er

Foto: Per Eide Flydalsjuvet Gorge, Geiranger

Miniferie med SPA i Sverige!

3 overnattinger med frokost 2 to-retters middager/buffeer med kaffe. (Serveres på dag 2 & 3).

4 dager på

Loka Brunn, Kur og Konferens Hotel i Grythyttan

4-stjerners Loka Brunn Hotell & Spa er i dag et av Sveriges ledende hoteller innenfor SPA og rekreasjon. Hotellet ligger litt nord for Karlstad og Karlskoga, og tilbyr gjestene en avslappende ferie. Besøk kilden Loka Brunn og utstillingspaviljongen Måltidens Hus. Avstand til storbyer: Stockholm 250 km, Göteborg 290 km

Ankomst 2008: 6 overnattinger kun 2499,- ring for mer informasjon

Sommer ved Lillebælt

Kun kr.

5 overnattinger med frokost

1.999,-

6 dager på

200,Din Rabatt er

Sinatur Gl. Avernæs i Ebberup på Fyn, Danmark

Omkranset av herlig natur ligger Sinatur Gl. Avernæs vakkert til, med en frodig park og havet like utenfor døren. Bare noen få hundre meter fra hotellet ligger en flott badestrand og en liten jollehavn, hvor man kan fiske fra moloen. Besøk Egeskov Slot, Faaborg Kunstmuseum og Willemoesgårdens Mindestuer (Assens). Avstander: Assens 15 km, Odense 35 km, Faaborg 20 km.

Ankomst 2008:

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-.

Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden A-56531 i tekstfeltet til venstre!

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

legget blir høyere, hører hjemme i tarifforhandlinger. Dette har ikke vært noe sentralt tema de siste årene; noe som tyder på at interessen for en slik differensiering ikke er spesielt stor.

I forkant av hvert hovedtariffoppgjør gjennomfører Fagforbundet tariffkonferanser i hver fylkeskrets. Dette for å sikre at medlemmer og tillitsvalgte i alle organisasjonsledd skal få muligheten til å diskutere og påvirke krav og prioriteringer før landsstyret fatter sitt endelige vedtak.

Tilbakemeldingene denne gangen viser at bare ett fylke ønsker at forbundet skal kreve forskjellig kvelds- og nattillegg.

Savner ekstra nattillegg SPØRSMÅL: Det er en ting jeg har tenkt på i lang tid. Hvorfor finnes det ikke et ekstra nattillegg for oss som jobber natt?

Man tjener jo akkurat det samme når man jobber kl. 03.00 om natten eller kl. 17.00 på ettermiddagen.

Kan ikke huske å ha sett at dette er noe tema i det hele tatt.

Det syns jeg er litt rart, for vi vet inderlig godt at det å jobbe natt er veldig tøft for kroppen.

Vibeke, Drammen

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

SVAR: Spørsmålet om å skille kvelds- og nattillegg slik at nattil-

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten

Fast stilling? <

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SPØRSMÅL: Jeg er ei dame på 46 år som har jobbet siden jeg var 18 år. Jeg har vært hjemmeværende noen år, men har vel opparbeidet meg 16 års ansiennitet.

Akkurat nå har jeg flyttet til en kommune hvor det er umulig å få en fast jobb som hjelpepleier, men jeg kan jobbe meg i hjel på ekstravakter.

Må jeg ha en fast stilling for

å kunne opparbeide meg pensjon? Noen her mener det går på hvor mye jeg tjener.

Ida

SVAR: Jeg antar at du har flyttet til en kommune som følger tariffsystemet i KS. Opptjening av pensjonsrettigheter i denne sektoren er uproblematisk så lenge arbeidstaker har et timetall på minst 168 timer per

kvartal. Det forutsettes derfor ikke at arbeidstakeren har en fast stilling for å opparbeide pensjonsrettigheter.

Synker timetallet under 168 timer i et kvartal, opparbeides ikke rettigheter for kvartalet.

En kan altså meldes ut og inn av ordningen avhengig av timetallet per kvartal.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Trekk i pensjonen SPØRSMÅL: Jeg gikk av med AFP i november 2005, men jeg hadde en ekstrainntekt i 2006 som oversteg maksbeløpet på 15.000 kroner.

Dette har resultert i et trekk av pensjonen som jeg må akseptere. Det jeg imidlertid ikke skjønner, er hvorfor dette

24 < Fagbladet 4/2008

trekket blir trukket av nettopensjon og ikke bruttopensjon.

Min personlige tolkning er at jeg skal straffes ekstra, som det blir i dette tilfellet.

Hilsen frustrert

skatteoppgjøret er avsluttet og meddelt skatteyter.

Nav har ingen myndighet til å endre et avsluttet skatteoppgjør med sikte på å foreta trekk ut ifra bruttolønn før skatt.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Antakelig skyldes nettotrekket i pensjonen at

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Skal jeg si opp?

SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt i Oslo kommune siden 1987. I 1996/97 ble jeg sykmeldt og kom siden på attføring fram til jeg fikk fire års midlertidig uføretrygd i 2004. Da helsetilstanden ikke bedret seg, men ble verre, måtte jeg søke ny uføretrygd.

Jeg hadde regnet med at den nå ville bli varig, men jeg fikk midlertidig for nye tre år, fram til 2011.

Jeg har fortsatt ansettelsesforhold i etaten min. De vil gjerne at jeg sier opp, jeg er jo bare en negativ heftelse for dem.

Hadde jeg fått varig uførhet, hadde jeg sagt opp, men nå som jeg har midlertidig uføre tør jeg ikke det.

Kan etaten pålegge meg å si opp? Jeg får en liten tilleggsuføreutbetaling fra Oslo pensjonsforsikring, og jeg er

Høyrente

redd jeg mister de rettighetene om jeg sier opp. Ved hver søknad dit, som er en gang per år, må jeg først få søknadsskjema fra etaten, og det er jo da et bevis for at jeg er ansatt i kommunen.

Mister jeg rettighetene min hos pensjonsforsikringen om jeg sier opp, eller skal jeg fortsette ansettelsesforholdet mitt til en eventuell varig uførhet blir innvilget?

Oslomedlem

mer i forhold til ansettelsesforholdet.

En varig deltids uførepensjon fra Pensjonskassa er å betrakte som varig og påvirkes ikke av en eventuell oppsigelse i reststillingen. For medlemmer i Oslo håndteres slike saker av Kompetansesentret i Oslo. Du bør kontakte dem for å undersøke hva de kan gjøre for deg i denne situasjonen. Jeg kan ikke ut fra det som er opplyst, anbefale deg å si opp selv.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

SVAR: Vi må bare konstatere at tidsbegrenset uførhet i folketrygden over lengre tid skaper proble-

Syke barn SPØRSMÅL: Jeg jobber for tiden bare i 60 prosent stilling mens barna er små. Nå har det vært mye sykdom i hjemmet, og jeg lurte på det med antall sykedager. Får jeg redusert antallet tilsvarende stillingsprosenten?

Hvor mange dager kan vi som foreldre være borte fra arbeidsplassen når barna er syke?

Småbarnsmor

SVAR: I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-9 har arbeidstaker som har omsorg for barn rett til permisjon for nødvendig tilsyn med sykt barn i inntil ti dager hvert kalenderår. Retten gjelder til og med det året

barnet fyller 12 år.

Dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn, gjelder 15 dager. For arbeidstaker som er alene med omsorgen for barnet/barna gjelder dobbelt så mange dager – altså henholdsvis 20 og 30 dager.

Det er egne bestemmelser for barn som er kronisk syke, er langvarig syke eller funksjonshemmet.

Antall permisjonsdager skal ikke reduseres i forhold til stil-

SPØRSMÅL: Min mor er LO-medlem og har en del penger hun ønsker å plassere for å få best mulig avkastning uten risiko. Vi ser at hun kan få høy rente fra første krone hos dere. Hvor høy er denne renten? Er det noen gebyrer ved uttak eller opphør av konto?

SVAR: Med LOfavør Høyrentekonto i SpareBank 1 får du høyeste rente allerede fra første krone. Vanligvis kreves et innskudd på minst 50.000 kroner for å få topp rente. Du kan ta ut fra en høyrentekonto 8–12 ganger i året uten gebyr. Og det normale er at det ikke tas noe gebyr ved opphør av konto.

Vær imidlertid klar over at det alltid vil være noe variasjon i betingelsene i de enkelte bankene. Ta derfor kontakt med din lokale SpareBank 1 for å få vite dagens rente og andre vilkår.

Et tips er å sjekke bankenes betingelser på www.finansportalen.no. Dette er et nytt nettsted som finansnæringen og offentlige myndigheter står bak. Der er det en oversikt over bank, sparing og forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Midlertidig uførestønad lingsprosent. De fleste tariffavtalene Fagforbundet er part i, har bestemmelser om at permisjon som nevnt ovenfor skal gis med lønn.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Til høsten har jeg hatt 50 prosent midlertidig uførestønad fra folketrygden i tre år. Jeg er 56 år. Jeg arbeider i halv stilling som pleiemedhjelper.

Jeg har hatt mye slit i jobben < Fagbladet 4/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Usikker på framtida

SVAR: Mottakere av tidsbegrenset uførestønad har ingen aktivitetsplikt. Men Nav skal imidlertid, i følge NOU: 4, «Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre», lage en oppfølgingsplan hvor det skal framgå hvilke tiltak som skal til for at du skal kunne komme tilbake i 100 prosent arbeid.

Men i praksis tror jeg ikke det fungerer fra Nav sin side. Derfor må du ta kontakt med ditt lokale Nav-kontor, helst fire måneder før stønaden utløper, opplyser Nav. Da vil Nav foreta de samme vurderingene som de gjorde da du fikk innvilget stønaden. Det er Nav som avgjør ut ifra legeerklæring og annen dokumentasjon om du får en ny periode på tidsbegrenset uførestønad eller om du får innvilget en varig.

Hvis du etter høsten 2009 får innvilget varig 50 prosent uførestønad, blir det forandringer i den stønaden fra 2010. Det blir forandringer i utregning av stønaden, forandringer i skatteregler og sannsynlig forandringer i opptjening av friinntekt ved siden av uførestønaden. Ønsker du å lese mer om dette, kan du gå inn på www.odin.no og søke på NOU 2007:4, hvis du har tilgang til internett.

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

26 < Fagbladet 4/2008

For mye utbetalt lønn Spør om råd hvis du ikke vet hvordan du skal lese lønnslippen. Det er ikke alltid det stemmer det som står. Har du fått for mye, må du i de fleste tilfeller betale tilbake.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

over mange år. Nå har jeg imidlertid begynt å tenke på hva som skjer til neste år når tida for den midlertidige uførestønaden min går ut. Får jeg da automatisk nye tre år, eller må stønaden vurderes på nytt?

Fagbladet har fått en henvendelse fra et fortvilet medlem som skriver at hun i forbindelse med sitt arbeid som nattevakt, 50 prosent ved en omsorgsbolig i en av Oslos bydeler, mottok en telefon fra bydelens lønnskonsulent med beskjed om feilregistrering av Tttillegg.

Denne feilen i lønnsregistreringen har medført at hun fra mai 2005 til og med juli 2007 har mottatt Tt-40 prosent natt i tillegg til Tt-F.natt.

til kyndige lønnskonsulenter som fører dette inn i systemer.

God tro – Beklageligvis en feil jeg ikke har vært klar over selv. Min innsikt i hvordan dette utregnes og fremkommer på lønnsslipp er dårlig, forteller medlemmet.

Hun har i god tro signert ferdig utfylte skjemaer for Tt-beregninger mottatt fra sin leder, som har sendt dette til bydelens lønnsseksjon. Nå sitter hun igjen med et krav om å tilbakebetale nesten åtte tusen kroner.

– Jeg har søkt om hjelp fra min lokale fagforening, men dessverre uten resultat.

– Hvilke rettigheter har jeg som lønnsmottaker? Jeg har trodd at Tt-tilleggene er riktig beregnet og ført av leder som har videresendt

Urettmessig mottatt ytelse Rådgiver Anne Kathrine Ellila ved Kompetansesenteret i Oslo sier at hun ikke har nok opplysninger til å svare spesielt, men kan si noe generelt når det gjelder tilbakebetaling av lønn.

– Utgangspunktet er at hvis man har fått for mye utbetalt, så har man fått for mye utbetalt, det er en urettmessig mottatt ytelse.

Som arbeidstaker har du plikt til å undersøke at du har fått rett lønn.

Du må åpne og lese lønnsslippen din hver måned, og hvis det er noe du ikke skjønner, så må du spørre.

Men det er ikke alltid man forstår at for eksempel det utbetalte tillegget er for stort. Man har mottatt lønnen i god tro, sier Ellila.

Feil over lang tid Ellila peker på at det er avgjørende hvem som er den profesjonelle part. I tillegg må man vurdere over hvor lang tid feilutbetalingene er foretatt. At en arbeidsgiver for eksempel har utbetalt feil tillegg i over to år, taler ikke til deres fordel.

– Ta kontakt med din tillitsvalgte igjen og be om bistand.

Hvis det er plasstillitsvalgte du har snakket med tidligere, kan du eventuelt kontakte bydelens hovedtillitsvalgte, som i Oslo ofte er fagforeningslederen. Oslo som både er et fylke og en kommune, har også tillitsvalgte som holder til i fylkeskretsen, Fagforbundet Oslo. Men prøv de lokale leddene først, råder Ellila.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Viktig for personvernet

Digital styring

Mislykket omstilling

– Fagbevegelsen har en viktigere rolle enn den kanskje er klar over når det gjelder personvern, mener direktør i Datatilsynet, Georg Apenes.

Den nye digitale hverdagen vil gi oss store utfordringer. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bli regjeringens redskap for å styre utviklingen.

Fokusforfatteren tar opp hva som skal til for å få en vellykket omstilling.

Manglende involvering fra de ansatte fører ofte til helseproblemer.

29 <

30 <

36 <

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Likegyldige til IT-sikkerhet

RAK RYGG: En studie viser at revisorer ikke lar seg påvirke av god pris og muligheter for å selge godt betale tilleggstjenester.

Nordmenn og norske bedrifter er blitt sløvere med å sikre viktig informasjon som de har lagret digitalt, mener seniorrådgiver Hans Marius Tessem i NorSIS.

som en mulig forklaring på at revisorene har sin integritet i orden, ifølge forskning.no.

Bakgrunnen for studien er blant annet at Kredittilsynet har reagert på at revisorer tar seg godt betalt for ulike tjenester, og at de senere års regnskapsskandaler har ført til et skarpere blikk på revisorers rolle.

Reglene for revisorers salg av tilleggstjenester ble strammet inn både i 2003 og 2005.

– Det er typisk norsk at tilliten til hvor sikkert privat informasjon behandles av det offentlige er uendret, til tross for at vi har mange episoder med privat informasjon på avveie, sier Tessem til VG nett.

22. april er nasjonal sikkerhetsdag for IT-sikkerhet, og en undersøkelse i den forbindelse viser at norske bedrifter er blitt dårligere til å sikre sin vitale datalagrede informasjon.

NorSIS er en av hovedarrangørene bak den nasjonale sikkerhetsdagen, og de er bekymret over at norske bedrifter slurver med rutinene sine. I fjor opplyste 82 prosent av bedriftene at de tok daglig sikkerhetskopier av sin datainformasjon, mens bare 69 prosent i årets undersøkelse opplyser at de sikrer sine data daglig.

Det kan også være et sikkerhetsproblem at bedrifter og ansatte blir frastjålet datamaskiner og mobiltelefoner med all den informasjon som de inneholder, skriver VG nett.

Hver fjerde bedrift melder at ansatte er blitt frastålet pc eller mobiltelefon.

Tekst: PER FLAKSTAD

PF

Revisorer motstår fristelser Frykten for at firmaer som betaler rause revisorhonorarer får plettfrie beretninger i bytte, er ubegrunnet, ifølge en studie som Senter for eierforskning ved Handelshøyskolen BI har presentert.

Forskerne har undersøkt om norske revisorer unnlater å gi kritiske merknader som burde ha vært gitt, av frykt for å miste revisjonsoppdraget eller muligheten for å selge inn godt betalte tilleggstjenester.

– Vi finner ingen tegn til at klienter som betaler mye for tilleggstjenester eller store summer for revisjonen får færre kritiske merknader enn klienter som ikke betaler like mye, sier professorene John Christian

Langli og Ole-Kristian Hope til nettstedet forskning.no.

Langli fra Handelshøyskolen BI og Hope fra University of Toronto har gransket mer enn 400.000 årsregnskaper for å finne ut om revisorer er villige til å sette sin uavhengighet på spill som takk for ekstra høye honorarer, og konklusjonen er at norske revisorer motstår slike fristelser.

– Revisorer selger tillit. Frykten for et dårlig omdømme virker disiplinerende, skriver Langli og Hope

Fagbladet 4/2008 < 27

AKTUELT

Vil rekommunalisere revisjonen Administrasjonsleder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon er glad for kommunalministerens initiativ om å sette søkelyset på kommunerevisjonen, men vil gå lenger.

Ville torpedere egen revisor Hellstrøm viser til Vik kommune i Sogn der Terra Securities og kommunetoppene i fjor tok alle midler i bruk for å få underkjent innvendingene og revisjonsmerknadene til kommunerevisor Ingvar Linde i forhold til bruk av penger til kjøp av aksjer og obligasjoner.

Ifølge Bergens Tidende (BT) skjedde dette etter at Linde i revisjonsmeldingen slo ned på det han mente var endringer i investeringsvilkårene som innebar at Vik opptrådte i strid med kommuneloven om bruk av lån. Et direkte resultat var at Vik måtte bokføre en gjeld på 149,5 millioner kroner.

Brudd på kommuneloven Revisjonsmeldingen fra Linde ble sendt til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og resulterte i at Vik på ny ble ført inn i det såkalte RobekFoto: Sandra Lillebø

– Vi ønsker først og fremst å reversere åpningen av privat revisjon.

Dessuten må vi få kriterier for at revisjon foretas forsvarlig. I dette ligger at revisjonsselskap ikke skal være rådgiver for ordførere slik vi har sett det i en av Terra-kommunene, sier Fredrik Hellstrøm.

ETIKK TAKK: Fagforbundet er opptatt av å sette etikk på dagsorden. God internkontroll, med høy etisk standard vil forhindre at kommunale penger blir misbrukt, mener Fredrik Hellstrøm.

registeret, noe som innebærer at kommunen må ha godkjenning fra Fylkesmannen for blant annet låneopptak.

Vik kommune troppet opp i Kommunaldepartementet sammen med Terra Securities og en privat engasjert revisor for å overbevise departementet om at kommunerevisoren tok feil.

Ifølge BT innrømmer rådmann Nils Geir Myrkaskog i dag at det knapt kan være tvil om at kommunerevisor Linde har hatt helt rett.

Vil ha etisk forvaltning I lys av mange uheldige saker er Fagforbundet opptatt av å sette etikk på dagsorden både internt og eksternt.

– Vi ønsker å gjenopprette en kommunalt eid revisjon og forvaltning som påser at vedtak blir fulgt opp og hvordan kommunale penger er brukt. Har du gode etiske standarder, oppstår ikke problemer med at penger blir misbrukt eller blir stukket av med, sier Fredrik Hellstrøm til Fagbladet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Sparer millioner på fri programvare Statens kartverk har spart flere millioner kroner etter at de begynte å satse på fri programvare.

Den store etterspørselen etter digitale kart gjorde at Statens kartverk enten måtte kjøpe flere programlisenser eller satse på fri programvare. Kartverket valgte den siste løsningen, og det har de ikke angret på.

– Vi har sett lyset, sier leder for distribusjonsavdelingen, Erland Røed, til Dagens IT.

Han opplyser at nedlasting av kartdata over internett fungerer problemfritt, og at ytelsen ligger på 300.000 kartbilder i døgnet.

Enorm pågang skapte store problemer for kartverkets it-systemer. Digitale kart skal kunne leveres hele døgnet, og nedlastingstiden skal i 90 prosent av tilfellene være på fire sekunder eller mindre. De Windowsbaserte systemene kartverket hadde, klarte ikke å håndtere den store pågangen.

– Vi måtte ta et valg om vi

skulle investere i enda mer kommersiell programvare, eller om vi skulle gjøre noe helt nytt.

Det ble foreslått å prøve ut fri programvare, og vi valgte det siste, sier Erland Røed til Dagens IT. Så langt er over hundre servere lagt over på Linux. Erfaringen så langt er at løsningen gir bedre funksjonalitet, mer stabile tjenester og kortere responstid.

Hittil i år har Kartverket spart rundt to millioner kroner på å legge om til fri programvare. PF

Nerdene protesterte Ansatte i norske IT-miljøer demonstrerte i april mot Isesertifiseringen av Microsoftstandarden OOXML. Demonstrantene presiserte at de ikke er ute etter å sverte Microsoft, men at de er dundrende uenig i at selskapets dokumentstandard «Office Oven XML» (OOXML) er innført som Isestandard i direkte konkurranse med det allerede Ise-sertifiserte «Oven Dokument Format» (ODF).

De IT-ansatte mener det ikke er i forbrukernes interesse å innføre to parallelle standarder for dokumenter.

– Denne hårtørkeren virker i alle stikkontakter i Norge. Ved å innføre OOXML som standard, har Standard Norge åpnet for at det kan monteres nye stikkontakter med tre hull, slik at hårtørkeren etter hvert ikke virker over alt, sa Stave Pepper, tidligere leder i komiteen som vurderte Ise-sertifisering av OOXML. Ny standard Administrasjons- og fornyingsdepartementet har allerede innført ODF som dokumentformat i offentlig sektor sammen med HTML og PDF. Spørsmålet er nå om Microsofts nye dokumentstandard også skal bli en standard i forvaltningen.

– OOXML blir ikke vurdert i denne omgang fordi det var uklart hva som ville skje med den standarden. Nå som den er godkjent, må vi be standardiseringsrådet vurdere den på nytt.

Men det er et godt stykke derfra til den eventuelt kan tas i bruk som en standard for bruk i offentlig sektor, sier politisk rådgiver Jørund Leknes til dagbladet.no.

PF

28 < Fagbladet 4/2008

AKTUELT

– Dere kan påvirke personvernet

– Myndigheter og organisasjoner trenger å samle inn opplysninger om enkeltpersoner for at samfunnet skal fungere. Samtidig trenger alle mennesker en privat sfære rundt seg. Hvor stor denne sfæren skal være, kan selvsagt diskuteres, men å fjerne den helt vil være et dramatisk inngrep i alle menneskers liv, sa Georg Apenes.

Han fortalte at Datatilsynet har en frontservice der flere jurister daglig svarer på telefonspørsmål, og at flesteparten av spørsmålene dreier seg om forhold i arbeidslivet.

En gjenganger er arbeidsgivers rett til å lese ansattes e-post – Dette må også fagbevegelsen ta på alvor. Den må engasjere seg i personvernspørsmål sammen med medlemmene sine, og organisasjonene må selv passe på at informasjon fra medlemmene

Henges ut på nettet Datatilsynet mener kommunene slurver med personvernet slik at innbyggerne henges ut på internett.

I slutten av april leverte Datatilsynet sin personvernrapport for 2008, og her rettes sterk kritikk mot norske kommuner. Tilsynet mener kommunene praktiserer

Foto: Scanpix

– Fagbevegelsen har en større og viktigere rolle når det gjelder personvernet enn dere er klar over, sa Datatilsynets direktør Georg Apenes på et frokostmøte i regi av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon.

lagres og behandles på forsvarlig vis, sa Apenes.

– Endrer balansen Professor Dag Wiese Schartum ved avdeling for forvaltningsinformatikk på Universitetet i Oslo var opptatt av at den digitale utviklingen i ytterste konsekvens kan bidra til å svekke balansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

offentlighetsloven på en gammeldags måte i forhold til den digitale utviklingen.

Informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet sier til Nettavisen at verken han eller tilsynet ønsker å fjerne offentlighetsloven, men han mener norske kommuner strekker seg for langt for å imøtekomme kravet om innsyn.

Blant annet blir postlister lagt ut elektronisk, enkelte av dem med fullt personnummer. Også uskyldig korrespondanse kan misbrukes, for eksempel søknad om fritak fra renovasjonsavgiften fordi du skal reise bort. Når adressen er oppgitt, er slike

– Arbeidsgiverne eier de elektroniske systemene, og mange av dem kan brukes også til andre formål enn de opprinnelig er utviklet for. En GPS i bilen til ansatte i hjemmetjenesten kan gjøre at arbeidsgiver til enhver tid vet hvor de kjører. Radiomerkede varer på et lager er ikke bare et logistikkhjelpemiddel, men kan også brukes til å finne ut hvordan varene flyttes og

opplysninger nyttige for kriminelle som får vite hvor det ikke er folk hjemme.

Datatilsynet er også bekymret over at kommunenes informasjonsflom skal kunne brukes til snoking i naboers og venners privatliv.

– Det er aldri gøy å søke om trygd eller sosialhjelp, og det blir enda mer nedverdigende når opplysningene ligger allment tilgjengelig på nett, sier Skåra til Nettavisen.

Han mener kommunene bør ta en grundig vurdering på hvor tilgjengelige de egentlig må være.

PF

VIKTIG KRAFT: – Fagbevegelsen er en viktig kraft med stor innflytelse. Derfor må den engasjere seg i personvernspørsmål, mener direktør Georg Apenes i Datatilsynet.

hvor effektivt de ansatte på lageret jobber, sa han.

– Derfor er det viktig at fagbevegelsen involverer seg tungt også på dette området, i tillegg til tradisjonelle oppgaver som lønns- og arbeidsvilkår, fortsatte han.

– Ikke digitalt klasseskille – Jeg ser at dette er et viktig tema som vi må involvere oss i, sa Mette Nord fra Fagforbundets arbeidsutvalg.

– Vi i fagbevegelsen er opptatt av fellesskapsløsninger og kollektive avtaler, men det betyr ikke at vi glemmer enkeltmenneskene. Vi er også opptatt av at utviklingen ikke skal gi oss et nytt digitalt klasseskille mellom de som behersker datateknikken og de som ikke gjør det.

– Vi ønsker en åpen forvaltning, men ikke på beskostning av personvernet, sa Mette Nord.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2008 < 29

– IKT-utviklingen krever styring Det nye direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bli regjeringens redskap for å styre den digitale utviklingen slik at den blir både effektiv og tilgjengelig for alle.

Tekst: PER FLAKSTAD

Dag Wiese Schartum

– Den digitale utviklingen vil gi oss store utfordringer i årene som kommer. Gode IKT-løsninger vil være en viktig del av en mer demokratisk og bedre tilgjengelig offentlig sektor, sa administrasjons- og fornyingsminister Heidi Grande Røys på et frokostmøte som Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon arrangerte i mars.

– Folk forventer en effektiv offentlig forvaltning med døgnåpne linjer og raske tilbakemeldinger. Samtidig har både kommunene, fylkene og staten den utfordringen at de må tilrettelegge tilbudene på en måte som gjør at de kan brukes av alle innbyggere.

Da snakker vi både om bredbåndtilgang og om brukervennlige systemer som ikke krever store datakunnskaper for å bruke, fortsatte statsråden. ebygg

Per Morten Vigtel fra Forum for innovasjon fulgte opp statsråden ved å si at en effektiv offentlig sektor er det norske næringslivets kanskje største fortrinn i forhold til konkurrenter fra land som ikke har like godt utbygde offentlige systemer.

30 < Fagbladet 4/2008

< DIFI • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har vært operativt siden 1. januar i år.

• Direktoratet skal bidra til å styrke regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor og gjøre statsforvaltningen mer helhetlig og slagkraftig.

Forum for innovasjon har samarbeidet med blant andre Fagforbundet om «ebygg», et IKT-prosjekt som så langt er svært vellykket.

– Prosjektet viser hvilke muligheter vi har når ulike krefter går sammen og drar i samme retning, sa Vigtel.

Imidlertid trengs det både hjelp og ressurser til å videreføre prosjektet, og Vigtel ba om at det nye direktoratet for forvaltning og IKT får ansvaret for å sluttføre ebygg-prosjektet.

Gerd Eva Volden, politisk leder for Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon, ønsket også å spille ballen over til Heidi Grande Røys: – Vi har ønsket å samle ulike parter for å spille på lag slik at de digitale tjenestene som våre medlemmer leverer skal bli så gode som mulig. Vi

mener ebygg-prosjektet er en milepæl i dette arbeidet, og det vil være veldig trist hvis det ikke kan fullføres, sa Volden.

– Trenger styring

– Norge er langt framme når det gjelder digital teknologi, men vi har mange forskjellige tekniske løsninger.

Mange etater som burde ha et naturlig samarbeid, har ikke alltid dataprogrammer som «snakker sammen».

Derfor mener vi det trengs en sterkere koordinering og felles åpne standarder. På den måten kan forskjellige offentlige etater gjenbruke de samme systemene, de kan enkelt utveksle informasjon seg imellom, og de kan lettvint utveksle informasjon med innbyggerne som skal bruke tjenestene, sa Heidi Grande Røys.

– Åpne standarder vil redusere avhengigheten av de enkelte leverandørene av dataverktøy, og det vil også bidra til å gjøre konkurransen mer åpen.

– Da den rødgrønne regjeringen overtok, var IKT-sektoren nesten helt uten statlig politikk, og vi hadde ingen verktøy til å styre utviklingen. Vi har

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, mener kunnskapen til de ansatte er nøkkelen til vellykket digital utvikling i offentlig sektor.

– Det er de ansatte i førstelinjen som sitter på kunnskapen om hva som trengs, og det er viktig å involvere dem slik at løsningene blir både gode og effektive.

Davidsen gikk også til angrep på dem som måtte mene at offentlig sektor er sendrektig og henger etter i utviklingen.

– Den offentlige etterspørselen etter gode digitale løsninger er i seg selv teknologidrivende. Norge ligger langt framme i denne utviklingen, og det gjelder også offentlig sektor.

– Dagens offentlige velferdstilbud til befolkningen ville ha vært utenkelig uten en teknologisk oppdatert offentlig sektor, sa Jan Davidsen.

Foto: Per Flakstad

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Bruk ansattes datakunnskap

KONTROLL: Administrasjons- og fornyingsminister Heidi Grande Røys mener det er mye å hente på å styre den digitale utviklingen. Jan Davidsen er opptatt av å trekke med de ansattes kunnskap.

måttet lage oss styringsmidler, og vi er i godt i gang med arbeidet. Men dette er et stort og ikke minst komplisert felt, så vi må gå skritt for skritt, sa Grande Røys.

Nytt direktorat

Difi, det nye direktoratet for forvaltning og IKT har vært operativt siden 1. januar i år. Dette skal bli regjeringens verktøy når det gjelder å gjennomføre og forvalte IKT-utviklingen.

– Direktoratet vil også få ansvar for analyser og utredninger og for å komme med innspill som skal gjøre oss politikere i stand til å utforme

framtidas IKT-politikk, fortsatte hun.

Dag Wiese Schartum fra avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo, var enig med statsråden i at Norge trenger en mer koordinert IKT-styring i den offentlige forvaltningen.

– Fravær av IKT-styring er det samme som fravær av forvaltningspolitikk, sa han.

Han var opptatt av at regjeringen og direktoratet må fylle målene og de fine formuleringene med et konkret innhold. Han mente direktoratet skal oppfylle tildels motstridende mål fordi det både skal bidra til effektivitet og til

brukervennlighet. Han mente også at virkemidlene direktoratet har fått er svake. I utgangspunktet vil det få en rådgivende rolle overfor kommunene.

– Derfor er det viktig at direktoratet klarer å utvikle et helhetlig blikk på framtidas forvaltning på alle nivåer.

Samtidig må det få tverrfaglig kompetanse som omfatter både juss og samfunnsvitenskap i tillegg til IKTkompetanse. Hvis alt dette kommer på plass, vil direktoratet ha en overbevisningskraft, og da trenger det ikke sterke virkemidler for å få gjennomført regjeringens politikk, sa Dag Wiese Schartum.

Fagbladet 4/2008 < 31

– Bruk sjarmen som Mange av Fagforbundets medlemmer blir utsatt for vold og trusler på arbeidsplassene sine. – Skru på sjarmen, og bruk den som våpen mot bråkmakerne, er rådet fra Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.

Tekst: PER FLAKSTAD

32 < Fagbladet 4/2008

www.colourbox.com

Vold mot offentlig tjenestemann Vold mot offentlig ansatte som gjør en tjenestehandling, straffes strengt, og det gir automatisk ubetinget fengsel. Både Olav Reseland og Maren Eline Kleiven oppfordrer alle til å anmelde vold og trusler de blir utsatt for, i tillegg til å skrive avviksmeldinger. De understreker at det er viktig å legge vekt på at de utførte en tjenestehandling i anmeldelsen.

våpen En ansatt på et sosialkontor forteller om hvordan en mann som ikke fikk lov å undertegne dokumenter på vegne av sin kone, ble fullstendig rabiat. Han ville bykse over skranken for å ta henne, men et par mannlige kolleger kom til og fikk ham ut på

venterommet der han begynte å knuse at episoder som dette ble taklet annerinventar. ledes og bedre ved senere anledSamtidig sørget lederen for at ninger. kontoret ble evakuert. Rutinene – Bruk avviksmeldinger aktivt. fungerte som de skulle, og alt gikk Dokumentasjon og rutiner gir de bra. Men den ansatte satt uansett ansatte en trygghet som gjør at de kan ganske skjelven tilbake. mestre vanskeligere situasjoner mye Olav Reseland og Maren Eline Kleibedre enn de klarer hvis de framstår ven fra Politihøgskolen mener det er som usikre, sa Reseland og Kleiven. viktig å forsøke å snu en negativ Skal vinne situasjonen opplevelse til noe positivt da de foreHovedtyngden av kurset handlet om å leste på et kurs om vold og trusler redusere muligheten for konflikter som Fagforbundet Oslo arrangerte. eller farlige situasjoner.

– Det er viktig å ha rutiner på hvor– Nesten alle løsninger handler om dan eventuelle konfliktsituasjoner skal kommunikasjon. Hvis du klarer å vise håndteres. Det er også viktig å bruke at du har respekt for tid på å evaluere et annet menneske, episoder, slik at rutiog at du forsøker å nene hele tiden «Folk som opptrer sette deg inn i hans forbedres, sa de. aggressivt og truende, eller hennes situaForlangte møte sjon, så vil du klare å er gjerne ofte selv En av t-baneførerne håndtere det meste, sier Olav Reseland. på kurset fortalte at redde og sinte.»

– Bruk sjarmen, hun måtte kjøre et det er ikke galt å godt stykke med en flørte litt. Maren Eline Kleiven defineutagerende gjeng i en av vognene. rer en god flørter som en person som Vektere kunne ikke komme, og hun får andre til å føle seg trygge og sjarmåtte kjøre helt til endestasjonen selv merende. om hun egentlig ikke ønsket å kjøre – Folk som opptrer aggressivt og videre etter at gjengen hadde forlatt truende, er gjerne ofte selv redde og banen. Ingen møtte henne på sinte. Hvis du klarer å få dem til å føle perrongen da hun var ferdig, men seg tryggere, vil de som regel roe seg – verneombudet møtte henne like etter. i alle fall såpass at det går an å snakke Da hadde hun forlangt et møte med fornuftig sammen, og da er du allerledelsen for å finne ut hva som ikke ede kommet langt i å løse situasjonen. fungerte, og for å justere rutinene slik

< Fagbladet 4/2008 < 33

Foto: Per Flakstad

TÅLMODIGHET OG RESPEKT: – Hvis du viser at du forsøker å sette deg inn i andres situasjon, vil du klare å håndtere mange vanskelige situasjoner, mener Olav Reseland og Maren Eline Kleiven fra Politihøgskolen.

– Prøv å være til stede i situasjonen, bruk litt tid, og gi gjerne et kompliment til den andre. Det finnes alltid noe pent du kan si til en annen. Men husk: Det må være ærlig. Du blir fort avslørt hvis du har sagt noe du ikke mener, sier Kleiven.

– Humor kan også være et middel som får folk til å slappe av og roe seg ned. Men si for all del ikke noe som kan virke respektløst eller sårende. Da har du gjort det ti ganger verre for deg selv.

– Min hovedregel er at du skal behandle folk slik du ønsker at dine nærmeste skal bli behandlet av andre.

Du skal vinne situasjonen, ikke diskusjonen, sier Kleiven.

Ikke lov mer enn du kan holde

– Du kan ikke både snakke og lytte på en gang. En som snakker hele tiden er ofte en dårlig lytter, mener Olav Reseland.

– Gi heller folk litt tid, slik at de får tømt seg. Vis at du hører etter og er

interessert i det de sier. Da forsvinner ofte mye av aggresjonen de har bygget opp.

– Samtidig er det viktig å være tydelig. Det er din jobb å forsøke å oppklare vrangforestillinger eller misforståelser. Lov aldri mer enn du har mulighet til å holde. Det finnes ikke noe så frustrerende som å få beskjed om noe som etterpå viser seg ikke å være riktig. Da har du bare skaffet deg et enda større problem, sier Reseland.

Han anbefaler også at du gir informasjon om videre saksgang, eller hjelper folk videre i systemet med saken ved å fortelle dem hvordan de skal gå fram. Hvis det er mulig, bør du avslutte samtalen på en hyggelig måte, gjerne med et håndtrykk eller liknende.

Gode råd om vanskelige møter Kontaktetablering: • Forsøk å framstå som trygg og en folk kan ha tillit til.

• Vis respekt for den andre, tenk over kulturforskjeller og andre forhold som kan ha betydning for hva du sier.

• Presenter deg ordentlig.

• Håndhils hvis det er naturlig å gjøre det.

Møtet: • Vis forståelse og empati uten å love noe du ikke kan holde.

• Forklar hva som skal skje.

• Vær tålmodig. Hold ditt eget temperament i sjakk.

• Ha øyekontakt uten å stirre.

34 < Fagbladet 4/2008

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Vær en aktiv lytter, og er ikke noe stort og omfattende problem, men det vis at du er interessert.

• Det kan det løse opp stemningen å snakke om noe annet enn selve saken. Du kan godt være åpen og personlig, men aldri privat.

Avslutning: • Tilstreb et godt sisteinntrykk.

• Ikke gi noen forventninger som ikke kan oppfylles.

• Gi informasjon om videre behandling.

• Hvis dere er på et kontor, følg den andre ut.

• Avslutt med et håndtrykk.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

NYTT TEMAHEF TE!

med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Den systematiske bruken av deltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blir strategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, og temaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS Ikke minst i offentlig virksomhet har store omstillinger og endringer blitt omtalt som viktige og nødvendige. Likevel blir mange av dem oppsummert som lite vellykkede. Erfaringene viser at det er prosessene og manglende involvering som svikter.

<

LIVE BAKKE FINNE Vitenskapelig assistent ved NTNU I denne artikkelen tas det opp hvor viktig det er å skaffe seg kunnskap om hva som skal til for for å lykkes med omstillingsprosesser.

Vellykket omstilling?

OMSTILLINGER og endringer har alltid vært en del av arbeidslivet. Det finnes mange ulike typer, blant annet eierskifte, endringer i antall ansatte, sammenslåinger, oppsplitting av virksomheter, omorganisering, ny teknologi, lederskifte, skifte av lønnssystem, innføring av nye produkter eller tjenester. Forskning viser at det er vanskelig å lykkes med slike endringer.

I endringer er det vanlig å skille mellom omstillingens innhold og omstillingens prosess. Omstillingens innhold handler om hva som endres, for eksempel innføring av ny teknologi, mens prosessen handler om måten omstillingen gjennomføres på.

Prosessen blir ofte undervurdert til tross for at det er denne siden ved en omstilling som er lettest å gjøre noe med. Hvordan omstillingen gjennomføres bestemmer hvorvidt den oppleves som positiv og utviklende eller negativ og belastende. For virksomheten er prosessen dermed avgjørende for en vellykket omstilling. Dette både for å

36 < Fagbladet 4/2008

oppfylle formålet med den, for å opprettholde produktiviteten i omstillingsperioden, og for å unngå at fysiske og psykiske helsebelastninger som en følge av omstillingen øker på kort og lang sikt.

PROFESSOR Per Øystein Saksvik og kolleger ved Psykologisk institutt ved NTNU har i flere år forsket for å finne suksessfaktorer for endringer i arbeidslivet, og ønsker å bidra til at endringer

NTNU et konsept å tilby i forhold til kartlegging av endringer, som også er en del av vårt forskningsprosjekt. Vi vet mye om hva som er viktig for å gjennomføre gode omstillinger, men vi ønsker å vite mer om hvordan dette arter seg på et nasjonalt plan.

I dette prosjektet tilbys det en kartlegging ved hjelp av et webbasert spørreskjema som involverer de ansatte. En slik kartlegging vil i tillegg til spørsmål om

«Selve omstillingsprosessen er avgjørende for å unngå fysiske og psykiske helsebelastninger som en følge av omstillingen.» gjennomføres på en så god måte som mulig. Et utgangspunkt for denne forskningen er arbeidsmiljøloven, og spesielt § 4.2 (3) som omhandler hvordan endringer skal gjennomføres for å følge loven.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har i samarbeid med

endring også inneholde en velprøvd arbeidsmiljøkartlegging.

Spørsmålene om endring tar for seg endringsprosessen, endringsvillighet og endringens betydning for de ansatte. Spørsmålene om arbeidsmiljø tar blant annet for seg jobbkrav,

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

rolleforventninger, lederskap, gruppearbeid, organisasjonsklima, arbeidsmotivasjon, tilhørighet og helse.

NØDVENDIG VEILEDNING vil bli gitt underveis i undersøkelsen. I etterkant vil det gis en kort skriftlig og muntlig tilbakemelding innen to uker etter at den enkelte bedrift har avsluttet undersøkelsen. Det er mulig å få rapporter både på bedriften som helhet og på avdelingsnivå.

Deltakelse i undersøkelsen er kostnadsfritt.

Gjennom å delta på denne kartleggingen, vil virksomheten få viktig og nyttig kunnskap om sin omstillingsprosess og sitt arbeidsmiljø. Denne kunnskapen kan bidra til at endringen

gjennomføres på en så god måte som mulig for å ivareta ansattes helse og arbeidsmiljø samt bedriftens verdiskapning og konkurranseevne. Det vil også gi virksomheten muligheter til å fokusere på de problemene som er viktige samt de løsningene som virker.

KUNNSKAP OM betydningsfulle faktorer for å få til en vellykket omstilling og kunnskap om hvilke faktorer i arbeidet som påvirker blant annet helse, fravær, arbeidsevne, motivasjon, jobbengasjement og pensjonering vil være viktig både for den enkelte bedrift som deltar og være samfunnsnyttig. I tillegg til dette vil forskningen kunne ta et stort steg fremover.

ARBEIDSMILJØLOVEN OG FORSKRIFTER Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter setter krav til virksomhetene som det er særlig viktig å holde fast ved under planlegging og gjennomføring av omstilling. Spesielt § 5 setter krav til informasjon om endringer, arbeidstakernes medvirkning, fastsetting av mål, oversikt over ansvar, oppgaver og myndighet, kartlegging av farer og problemer og å dokumentere rutiner og tiltak.

Sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven: § 4-1 nr. 1 om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. § 2-1 og § 3-1 om arbeidsgivers plikt til å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet. § 2-3 om arbeidstakernes plikt til å medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø. § 7-2 og 6-2 om medvirkning fra verneombud og arbeidsmiljøutvalg under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. § 15-2 om informasjon og drøfting når oppsigelse av mer enn 10 arbeidstakere kan være aktuelt. § 14-2 om fortrinnsrett for oppsagte til ny stilling i samme virksomhet. § 15-12 om usaklig oppsigelse og kapittel 17 om tvister i arbeidsforhold.

Kilde: Arbeidstilsynet

Fagbladet 4/2008 < 37

SEKSJONSLEDER

Nye faggrupper for høgskoleutdannede

Arkivet er hukommelsen til alle organisasjoner. Her skal dokumentasjonen på alt i en sak ligge. Vi vet dessverre at ikke alle arkiv i offentlige virksomheter er like «up to date».

Seksjon kontor og administrasjon har nettopp avholdt en stor arkivkonferanse med over 100 deltakere. Her ble faglige utfordringer drøftet, blant annet spørsmålet om hvordan saksbehandlere og arkivmedarbeidere skal samhandle.

Skal arkivet være den hukommelsen vi vil at den skal være, må vi sørge for at alt arkivverdig materiale blir lagret der.

En stor utfordring er e-post som går mellom saksbehandlerne, andre instanser og publikum. Her vil mye viktig informasjon gå tapt dersom vi ikke «Alle involverte må sørge for at landets offentlige arkiver til enhver tid har oppdaterte og korrekte opplysninger.» snarest får skjerpet inn retningslinjene og gitt nødvendig opplæring. I de seineste åra har mye av arkiveringsansvaret blitt flyttet ut av arkivet og over på den enkelte saksbehandler.

Tidligere gikk all post via arkivet der alt ble fanget opp. I dag kommer stadig mer som e-post direkte til saksbehandler, og dermed blir hun eller han ansvarlig for at dette blir lagret.

Langt flere har nå fått et viktig ansvar for vår felles hukommelse. Det nytter ikke å skylde på arkivet dersom vi sjøl ikke har gjort den nødvendige grunnlagsjobben. Arkivmedarbeiderne er viktige for organisasjonen, men de kan ikke gjøre en fullgod jobb uten at også hver enkelt saksbehandler følger opp sine forpliktelser.

GERD EVA VOLDEN Seksjon kontor og administrasjon vil ha fokus på disse spørsmålene. Et av tiltakene er å bevisstgjøre ansvaret til den enkelte medarbeider. Arbeidsgiver må sørge for at nødvendig opplæring blir gitt – ikke bare til arkivmedarbeiderne, men også til saksbehandlere. Jeg tror vi også må gi felles opplæring, slik at forståelsen blir mest mulig lik for alle i samme organisasjon.

Alle involverte må sørge for at landets offentlige arkiver til enhver tid har oppdaterte og korrekte opplysninger.

Bakgrunnen for å opprette flere faggrupper for høgskoleutdannede er at denne gruppen er sammensatt, og at de trenger grupper som ivaretar ulike sektorers behov for yrkesfaglig oppfølging.

Seksjonene ønsker medlemmer med engasjement og som ønsker å arbeide yrkesfaglig i seksjonene.

Interesserte kan kontakte Karianne Hansen Heien på e-post karianne. hansen.heien@fagforbundet.no PF

Fagdager for arkivmedarbeidere Over 100 forventningsfulle arkivog servicetorgmedarbeidere fikk plass på Seksjon kontor og administrasjon sine fagdager for arkiv i slutten av april.

– Dette er den største samlingen vi har hatt på huset i regi av Seksjon kontor og administrasjon, sier avdelingsleder Fredrik Hellstrøm. Innholdet på konferansen gikk over et bredt felt, fra utdanning innen faget arkiv til hvordan arkivmedarbeiderne kan bidra til et bedre miljø.

– Vi håper at dette arrangementet også kan bli kopiert av flere fylker eller fagforeninger. Det er ikke så vanskelig å få til et program med faglig innhold, mener Fredrik Hellstrøm. Grunnen til denne konferansen var å få satt en viktig yrkesgruppe på dagsorden.

Ja til felles sambandsreglement Sosial- og helsedepartementet har sendt ut et høringsbrev om felles sambandsreglement for nødetatene. Seksjon samferdsel og teknisk er positiv til et slikt felles reglement. Forutsetningen er at det blir systematisk evaluert og tilpasset gjeldende rutiner.

Etter seksjonens mening kan dette bidra til enklere og bedre samkjøring av rutiner enn i dag.PF

Foto: Nils Fredrik Hansen

Organisasjonens hukommelse

Seksjon samferdsel og teknisk og Seksjon kontor og administrasjon skal samarbeide om å opprette tre nye faggrupper for høgskoleutdannet personell i teknisk sektor. De nye faggruppene blir: • Administrasjon, ledelse og personalutvikling.

• Bygg, eiendom, kart og geodata.

• Vann og avløp, avfall, energi og gjenvinning.

Kommuner og sykehus innfører nå elektroniske arkiv, og dette medfører nye utfordringer. Elektronisk saksbehandling har også gitt mange utfordringer til arkivene.

E-poster «flyr» hit og dit, og hvem har oversikten over hva som er arkivverdig eller ikke? Tidligere gikk dette via kompetente arkivmedarbeidere. Dette, og mange andre utfordringer, var viktige temaer på fagdagene.

SKA

Nettverk for høgskolegrupper Fagforbundet i Karmøy og Haugesund kommune har den siste tida fått mange sjukepleiere og en del andre med høgskoleutdanning som medlemmer.

– Vi har nå dannet en nettverksgruppe med både sjukepleiere, vernepleiere, sosionomer og kontoransatte med høgskoleutdanning, opplyser Mette Sevland, hovedtillits-valgt i Karmøy.

KES

Ă&#x2020; m\c^ YcXek Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i <eje0 AWh_#IeĂ&#x201C;[ @[dii[d

( d\[c\d

) d\[c\dd\i

+ d\[c\dd\i

* d\[c\dd\i

/ d\[c\dd\i

, d\[c\dd\i

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-.

(' d\[c\dd \

EcjWda[

IWc^ebZ

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''/

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

i

d\i

K`c ep\ d\[c\d

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# kc]% )* '- +, (,

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ),

,&

.$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

L[hl[akfed]^[\j[h \Â i l[Z ^[dl[dZ[bi[ j_b <W]\ehXkdZ[ji feijWlZ[b_d]$

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I <kk\ieXme1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

Den siste riggen Mellom søppelsekker og flyttekasser er det full aktivitet foran de aller siste forestillingene av «Nøtteknekkeren» og «Teppefall» – et verdig farvel for operahistorien på Youngstorget.

I løpet av tre dager forsvant 550 mennesker fra Youngstorget til Bjørvika.

178 av dem er medlemmer i Fagforbundet. Møt noen av de ansatte som satte punktum for 50 års operahistorie i Folketeaterbygningen, i lokaler som ikke var vært egnet til opera og ballett. Det skulle likevel gå 24 år og ni kulturministere før praktbygget til fire milliarder kroner åpnet dørene.

40 < Fagbladet 4/2008

Scenearbeider Bjørn Otten sitter gjemt på scenen, usynlig for alle i salen, og venter på klarsignal til å bære ut skatollet.

>

En fjernstyrt rotte skal snart skremme publikum i salen på «Nøtteknekkeren», Nattens dronning Ingjerd Oda Mantor holder pusten for å unngå å få røyk på stemmebåndene, mens en enslig fiolinist finpusser løpene.

Fagbladet 4/2008 < 41

Pü det magiske snorloftet følger Mats Eriksen og Halvor Pedersen ballettdanserne med falkeblikk. Snart skal de senke sceneteppet for siste gang.

42 < Fagbladet 4/2008

I sidekulissene på Nøtteknekkeren tøyer ballettdanser Eugenie Skilnand ut.

> Mens Nasjonalballetten svever over gulvene foran sceneteppet, bæres den store teddybjørnen forsiktig ut i mørket bak teppet.

Fagbladet 4/2008 < 43

44 < Fagbladet 4/2008

Med sikre strøk maler Mette Høibak-Pettersen sopran Birgitte Christensen om til prinsesse.

Påkleder Sylvia Rasch-Olsen forvandler ballettdanseren fra snøfnugg til musemor på under to minutter.

Hektiske prøver til «Teppefall», regissør Heidi Bruun Nedregaard tester gulvluken.

Scenearbeider Justin Newall er klar til sceneskifte.

En siste piruett. Snøfnuggene i «Nøtteknekkeren» svever over scenegulvet i Folketeaterbygningen.

Fagbladet 4/2008 < 45

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Synlige spor i Guatemala Engasjementet begynte da tissetrengte busspassasjerer kom i prat med protesterende indianerne. Nå står fjerde nybygg klart i Guatemala; et barne- og kvinnesenter oppkalt etter Vidar Stang i Fagforbundet.

Tekst: TITTI BRUN Foto: RON BRUINVIS

Sitramest betyr «Mayaer uten jord» og er navnet på indianernes protestorganisasjon. Den norske delegasjonen stoppet i 2002 og kom i prat med indianerne. Telemarkingene fikk organisert en buss som brakte indianerne inn til Guatemala City til det offisielle jordreformkontoret. Indianerne okkuperte kontoret og ga seg ikke før de fikk tildelt et jordområde. De vant fram, og 1600 innbyggere flyttet ut til det uetablerte området. <

REPUBLICA DE GUATEMALA

Hovedstad: Guatemala by Offisielt språk: spansk Naturressurser: olje, nikkel, fisk og vannkraft Eksportartikler: kaffe, sukker, banan 75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Rigoberta Menchu fikk Nobels Fredspris i 1992.

I 1996, etter 36 år med borgerkrig, undertegnet Guatemalas geriljakoalisjon URNG og Guatemalas styresmakter en fredsavtale.

Kilde: Wikipedia

46 < Fagbladet 4/2008

Ungdomsskole til jul

Mange mayastammer

I 2004 besøkte en ny delegasjon fra Fagforbundet Telemark de 360 indianerfamiliene på eiendommen Monte Cristo. Det satte fart i samarbeidet om å skape et senter for lokal utvikling.

Nå har det lille samfunnet bygget sitt eget Folkets hus med administrasjonskontor og gjestehus, en barnehage og et kvinnesenter. Før jul skal ungdomsskolen stå ferdig.

– Er det ikke en deilig historie om at det nytter å engasjere seg – noen får bedre livsvilkår. Mye av grunnen til at samarbeidet er så vellykket, er at vi parallelt har jobbet med demokrati og organisasjonsutvikling, sier fylkesleder Vidar Stang, som har vært en ildsjel siden første møte.

– Indianerne har et framtidshåp og et fantastisk pågangsmot. Jeg får en dyp respekt for deres seremonier og beskyttelse av naturen. De vil aldri ta ut mer enn det naturen kan gjenskape.

Lokalt i Guatemala er det bygd opp ressursgrupper med lærere, helsearbeidere og fagfolk. Deres kunnskaper kan det lille samfunnet benytte seg av.

Støtten tar hensyn til indianernes egenart, lynne, religion og kultur.

Parallelt med byggingen av hus, skjer opplæringen i demokrati- og alliansebygging. Det skjer også gjennom Fagforbundet Telemarks andre solidaritetsprosjekt, kalt Steemur.

– Det er tross alt mennesker fra seks–sju forskjellige mayastammer som skal fungere godt sammen.

Etter hvert er samarbeidet utvidet langt ut over Monte Cristos grenser.

Indianerne har tatt initiativ overfor stadig flere organisasjoner. Nå er de i en allianse med 20 organisasjoner som representerer 12.000 mennesker.

– For første gang har denne alliansen fått til en åtte punkts hovedavtale om medbestemmelse, forteller Vidar Stang.

FAGFORBUNDET I GUATEMALA

Monte Cristo i Guatemala • Fagforbundet Telemarks forhold til mayaer uten jord ble formalisert i 2004, i prosjektet Senter for lokal utvikling Monte Cristo.

• Norad har støttet prosjektet siden 2005.

• Det er etablert en lokal støttegruppe i regionen, som består av fagfolk som lærere, helsearbeidere og byggkyndige.

• Folkets Hus med administrasjonskontor og gjestehus åpnet i desember 2006.

• Barnehagen og kvinnesenteret åpnet i oktober 2007 • Ungdomsskolen er planlagt ferdig til jul i 2008.

• Parallelt er det satt i gang opplæring i demokrati- og alliansebygging.

KAMERATER: Vidar Stang, leder av Fagforbundet Telemark, rager over sine samarbeidspartnere.

Rytmisk samarbeid

Stang ble tatt på senga da en ny Fagforbunds-delegasjon dro til åpningen av det nye barne- og kvinnesenteret. Indianerne hedret sine samarbeidspartnere fra den andre siden av kloden med å oppkalle senteret etter ham.

– En stor ære som deles med alle samarbeidspartnerne i Norge, sier

BARNE- OG KVINNESENTER: Satser på utdanning og arbeidsplasser for kvinner.

han, og peker stolt på at barnedødelighet nesten ikke finnes i Monte Cristo, mens den ligger på 20 prosent ellers i Guatemala. Åpningen ble dekket som en stor begivenhet av media.

– Det er morsomt at navnet Fagforbundet har fått kjendisstatus i regionen, skryter Vidar. Han innrømmer

sin svakhet for salsa, marimba og andre svingende lokale danser som telemarkingen hev seg ut i.

– Menneskene har en fantastisk evne til både alvor og glede som jeg lett fanges av. Det var sikkert morsomt å se meg under åpningsdansen, der jeg svirret rundt en halvmeter over alle andre, sier han.

Fagbladet 4/2008 < 47

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid Avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til solidaritetsarbeid og internasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å øke solidaritet og samarbeid mellom grupper av mennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgte på tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp til grupper av mennesker, kan også gis støtte.

Støtten kan omfatte hjelp til utvikling av arbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt som omfatter faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til:

Søknaden sendes til:

• Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andre land • Støtte til studiereiser i utlandet i forbindelse med besøk til egne prosjekt • Støtte til studiebesøk av samarbeidspartnere fra andre land. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer som Fagforbundets organisasjonsledd avvikler i Norge, der det er deltakelse fra andre land.

Fagforbundet Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Søknadsskjema fås ved henvendelse til: Kompetanseenheten Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post. ingunn.eriksen@fagforbundet.no

Søknadsfrist: 12. juni 2008

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

48 < Fagbladet 4/2008

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT < SYKEHUSREFORMEN

Hvor blir det av alle sykehusmilliardene?

I mars måtte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad komme til Stortinget og redegjøre for tilstanden i helseforetakene.

Endeløse oppslag om kutt, nedskjæringer, krise og truede lokalsykehus har igjen preget avisforsidene. For en gjennomsnittlig avisleser må det fremstå som fullstendig absurd at Norge aldri har brukt mer penger på helse. 85 milliarder kroner brukte vi på sykehusene i fjor.

Det er 35 milliarder mer enn i 2002.

Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringen av sykehusene i 2002, har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet?

Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig?

Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i

ning til forretning» kalles det av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i ti statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor.

Det er på tide å begynne å rope.

Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant, Ap

perioden 2002–2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren.

Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper. To norske revisorer deltar i dette arbeidet, som finansieres av IFAC selv, sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker.

Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner.

To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på 600.000 kroner. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600.000 fra salget av eiendommen, gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet. Resultatet –

eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven, ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600.000 kroner.

Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsku når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført?

Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvalt-

Indian restaurant

< ORGANISASJON

Fagbladet og ny medielov Stortinget vedtok i april lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene.

Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953, og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet.

Innenfor massemediets grunn- <

Karl Johans gate 18C

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 4/2008 < 49

syn – både ideologisk og politisk – skal redaktøren ha full frihet til å forme mediets meninger.

Dette innebærer at prinsippet ikke bare er redaktørens egen frihetserklæring, men fungerer også som en kompetanseskranke for styringsretten til eiere av mediebedriftene.

Historien om redaktørrollen er med andre ord en historie om framveksten av den kritiske og uavhengige journalistikken. Det handler om den redigerende redaktørs formidleransvar, som forvalter av normer for en offentlig meningsutveksling.

Redaktør og utgiver binder seg til Redaktørplakaten gjennom medlemskap i presseorganisasjonene. Med lov om redaksjonell fridom i media vil imidlertid norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medieeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon.

Loven trer i kraft allerede fra 1. juli i år. I juni skal landsstyret i Fagforbundet behandle forslag til samordning av forbundets informasjonsavdeling og Fagbladet. Fagbladet er landets største fagtidsskrift og anerkjenner prinsippene i Redaktørplakaten.

Så vidt vi har forstått, ligger det i forslaget at stoffvalg og ressursbruk skal koordineres, og det skal opprettes et kontaktorgan mellom informasjonsavdelingen og redaksjonen i Fagbladet.

Utgiver skal i tillegg fastsette innholdet for temaheftene, og det skal forsøkes å finne en løsning på hvordan medarbeiderne i informasjonsavdelingen og i Fagbladet fleksibelt kan utarbeide spesifiserte informasjonsprodukter.

Fagforbundets intensjon er at samordningen skal skje samtidig som Redaktørplakaten opprettholdes som grunnlagsdokument.

Advokatfirmaet Hjort kan ikke se at forslaget, slik det lyder på det 50 < Fagbladet 4/2008

nåværende tidspunkt, tilfredsstiller krav til redaksjonell frihet verken i Redaktørplakaten eller i lov om redaksjonell fridom i media. Ordningen vil tvert imot frata den sikring av redaktørens selvstendighet i forhold til mediebedriftens eier som prinsippet om redaksjonell uavhengighet garanterer.

Utgiveres aksept av prinsippet om redaksjonell frihet blir ansett som nødvendig for å tilføre journalistikken den påkrevde legitimitet og forpliktelse. Prinsippet om en fri og uavhengig presse skal legge til rette for at det norske samfunn skal betjenes av kvalitetsmedier. Fagbladet har inntil nå vært et slikt troverdig, redaksjonelt produkt. Mye kan tyde på at dette kvalitetsstempel står i fare, i og med det foreliggende samordningsforslaget av Fagforbundets informasjons- og redaksjonsvirksomhet.

Ina Lindahl, advokatfullmektig

< MILJØ

Fra ord til handling Klimatrusselen er i fokus som aldri før. Media og andre samfunnsaktører slår det fast nesten daglig. Miljø vil alle mene noe om. Hva med fagbevegelsen?

LO og fagbevegelsen har i over hundre år kjempet for et bedre arbeidsmiljø for sine medlemmer, men deler av fagbevegelsen synes til tider å ha glemt miljøog klimaproblematikken. Da Al Gore og FNs klimapanel fikk fredsprisen i 2007, var det mange som stilte spørsmål til fredsprisens opprinnelighet, og dens mening. At Al Gore og FNs klimapanel fikk akkurat denne prisen, viser viktigheten av å ta klimautfordringene på alvor.

I forbindelse med miljøstudiet Miljølinja, modul 5 næringsliv

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

og miljø (AOF/LOs toppskolering), besøkte vi LO sentralt, samt våre respektive forbund. Hensikten med besøket var å undersøke hva fagbevegelsen har av handlingsplaner på ytre miljø, og hva de har av konkrete planer i nær fremtid – både internt i LO og resten av fagbevegelsen, men også hva LO forventer at vi i fellesskap MÅ gjøre nasjonalt. Resultatet var skuffende – men dessverre ikke overraskende.

Undersøkelsen viste at de fleste fagforbundene, inklusiv LO sentralt, har handlingsplaner hvor ytre miljø og klima har fått viet litt plass. Det brukes fine ord om alt hva fagbevegelsen kan og vil gjøre, eller hva de kan bidra med. Men få planer er satt ut i livet og blitt til konkrete prosjekter. Det er også stor mangel på rapporter fra gjennomførte prosjekter. Dette gjelder både hva de har gjort selv, men også i hvilken grad de har påvirket bedrifter og myndigheter til å tenke miljø og klima.

LO er å betrakte som en handlekraftig organisasjon med sine nær 850.000 medlemmer. De bør sette inn mer ressurser på ytre

miljøarbeid, og rette fokus på blant annet medlemmenes bidrag til å snu den negative trenden vi ser i dag.

Vi ser tendenser til at LO sentralt skylder på lite engasjement hva gjelder miljøsatsing fra forbund og lokale fagforeninger, mens disse sitter på andre enden og venter på «ordrer» og arbeidsoppgaver fra sentrale aktører. Skal vi klare å snu klimautviklingen og finne rett kurs, er vi avhengig av at alle tar sin del av ansvaret. Vi må alle tenke: Hva kan jeg/vi gjøre for å bidra til å snu den negative klimautviklingen? Vi forventer at våre forbund øker sin innsats på klimaproblematikken.

LO har et særlig ansvar overfor næringslivet til aktivt å bidra til en positiv holdningsendring i forhold til klimautfordringene.

LO er representert gjennom fagorganisasjoner i en stor del av Norges bedrifter. Lønn, arbeidstider og andre viktige beslutninger er tillitsvalgte med på å utforme. Hva er da mer naturlig enn at også det ytre miljø blir satt på dagsorden?

Bedrifter som kan vise til miljøog bærekraftrapporter hvor det

DEBATT framkommer at bedriften tar ytre miljø seriøst, vil ha et klart konkurransefortrinn i dagens samfunn. Flere og flere kunder og leverandører stiller krav til miljømerking og miljøledelse i forbindelse med handel og avtaleinngåelser. LO bør derfor kjenne sin besøkelsestid og, sammen med for eksempel NHO og LOs fagorganisasjoner, sette fokus mot bedrifters miljøsatsing.

Et økt og styrket samarbeid mellom fagbevegelsen og bedrifter kan bidra til at forståelsen for de store miljøutfordringene, og betydningen av en innsats fra den enkelte bedrift og de enkelte LO-medlemmer vil ha stor virkning på vår framtid.

Som medlemmer i en så stor organisasjon, er vi ikke fritatt fra ansvar for å gjøre en innsats. Vi kan ikke lenger sitte og vente på at LO sentralt skal komme med føringer på hva som kan og bør gjøres. Nå må hver og en ta initiativ til handling.

Enkeltmedlemmer og fagforeninger på bedriftene bør også kjenne sin besøkelsestid og øke sitt engasjement lokalt. Sett press på fagorganisasjonen! Få fagforbundene til å sette press på LO. Vi må alle bidra til at engasjementet øker, og at ytre miljø blir hovedfokus i årene framover.

Nå står vi foran en ny LOkongress (mai 2009), og vi må benytte muligheten til å rette fokus mot klimautfordringene, samt sette miljø på dagsorden.

I kongressdebattheftet som nylig er utgitt av LO, sies det mye om hva LO støtter, hva LO mener og hva LO mener andre bør gjøre. Men debattheftet sier ingenting om hva de selv direkte kan og bør bidra med.

Vi forventer at miljø og klima blir et sentralt tema på denne kongressen, hvor LO kan vise til konkrete planer om hva de selv tenker å gjøre og hvordan de skal bidra til at LO-medlemmene blir med på et klimaløft!

1. august er fristen for å gi innspill til LO-kongressen for lokale organisasjonsledd, og 1. november for fagforbund og LO fylke.

Så; LO, fagforbund, bedrifter, medlemmer… benytt muligheten til å si hva dere mener og hva dere ønsker!

Det er nå vi skal snu den negative klimautviklingen – sammen!

< UTTALELSE

Krever en ny sykehuspolitikk

Heidi Berre Paulsen (Norsk Tjenestemannslag), Inga Irene Gauslå (Fagforbundet), Nina Kristine Røe (Fellesforbundet), Geir Traaholt (Norsk Transportarbeider Forbund) og Thorbjørg Michelsen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

I kjølvannet av sykehusreformen fra 2002 har vi sett utredninger og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap ved en rekke lokalsykehus. Dette har utløst sterke folkelige protester, og sykehusaksjoner har dukket opp over hele landet. Også sykehusene i de store byene merker nå nedskjæringspresset.

Vi opplever at sykehusene er overtatt av byråkrater, økonomer og folk fra privat næringsliv som har tatt i bruk en bedriftsøkonomisk tankegang. Pasienter har blitt kunder, behandling kalles produksjon og ventelister kalles ordrereserver. I tillegg har vi fått et voksende helsebyråkrati med høye lønninger til direktørene på toppen.

Vi mener at denne tankegangen ikke passer i helsetjenesten. Det har vært og er stor enighet i befolkningen om at sykehus ikke skal drives som en butikk, og at en pasient aldri skal betraktes som en vare.

Helsepersonell er ikke produsenter, men fagpersoner som yter velferdstjenester.

Dersom Sykehus-Norge hadde fortsatt med det tidligere offentlige regnskapssystemet, så ville de minst ha gått i balanse eller til og med netto overskudd i perioden 2002–2006 . Dagens regnskaper viser 18 milliarder kroner i underskudd. Samtidig har sykehusenes andel av bruttonasjonalprodukt vært synkende siden 2003. Sammenliknet med andre land viser OECDs statistikk at Norge ikke bruker mer penger på helsetjenesten enn det man forventer av et land med vårt inntektsnivå.

Disse fakta sier mye om hvilke unødvendige nedskjæringer sykehusene har vært gjennom de siste årene.

Organisering av sykehusene etter modell av private aksjeselskaper, slik vi ser med foretaksmodellen, er ingen god løsning.

Om det er stat eller fylkeskommune som er sykehuseier, er mindre viktig, det viktigste nå er at det igjen blir politisk kontroll og direkte folkevalgt styring med utviklingen av spesialisthelsetjenesten, at markedstilpasningene og privatiseringen av tjenestetilbudet stoppes.

Vi oppfordrer andre organisasjoner og enkeltpersoner til å støtte dette oppropet.

Fagforbundet Oppland

Bruk dine fordeler i LOfavø r Drivstoffbonus med inntil 30 ø re pr liter på 5 % rabatt på

bilservice | Inntil 10 % rabatt på

Gode og rimelige bø ker | Rabatt på Rabatt på

betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på

strø m

feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke advokattjenester | Rabatt på

teletjenester

leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 4/2008 < 51

KRONIKK Skal de rødgrønne vinne den norske kystbefolkningen i 2009, haster det med å finne fram Soria Moria-erklæringen: Regjeringen lovde å stoppe privatiseringen og sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom.

< BENTE AASJORD

Statsviter og skribent

Statsviteren mener regjeringen må endre fiskeripolitikken for å vinne kystfolkets stemmer og opprettholde kystsamfunnene.

52 < Fagbladet 4/2008

Kampen om kysten I 1992 KOLLAPSET den kanadiske torskebestanden utenfor Newfoundland. Den ligger fortsatt på sotteseng. Krisa ble ikke størst for fiskerne. For de fikk umiddelbart status som ofre, og dermed støtteordninger. Men krisa rammet samfunnene. Folk rømte fra fiskeriområdene, samfunnsstrukturen brøt sammen. Det fantes ingen støtteordninger for offentlig ansatte som mistet jobben. Mange av disse var kvinner.

I 2008 er det fiskerinasjonen Island som er kriserammet. Årets torskekvote måtte kuttes med 30 prosent fra 2007, og til neste år varsler forskerne ytterligere kutt. Hvordan kunne dette skje? De omsettelige fiskekvotene Island innførte i 1984, skulle jo sikre at fiskebåtrederne – som en usynlig hånd – tenkte langsiktig. Ifølge den økonomiske teorien.

Kvoteprisene i Island nådde fra 2000 svimlende høyder.

Rederne satte seg i gjeld. De hadde ikke råd til å redusere fiskepresset i tide. For dem var det rasjonelt å tyne torsken litt til. «Ikke gjør som forskerne sier,» sa de til regjeringen.

Kvoter kjøpes som kjent ikke i

tonn, men som andel av den nasjonale totalkvoten. Så kom smellen.

Det eneste vi i dag kan si sikkert, er at den islandske kvoteomsetningen genererte en ellevill spekulasjonsøkonomi.

Bankene tjente grovt og investerte aggressivt i utlandet. Nå har Island en inflasjon på nærmere 9 prosent og en styringsrente på 15,5 prosent.

Markedsanalytikere frykter at banknæringen kan kollapse.

Selvfølgelig er også Island påvirket av den globale finanskrisen.

Men det var kvotebobla som i hovedsak genererte den enorme veksten og finansakrobatikken.

som åpnet for omsetning av kvoterettigheter. Ap, som senere tok over, var enig i at dette var en god idé. Slik har det fortsatt.

Gjennom Norges Fiskarlag krevde stadig færre og større kvoteeiere mer liberalisering og færre begrensninger på kvotesalg. De ble hørt, både fra Ap, Sp og Høyre. Privatiseringen innebar ikke bare en omfordeling til stadig større og færre hender.

Den endret også oppfatningen av fiskerinæringens rolle i samfunnet. Den tverrpolitiske enigheten om de likestilte målene for fiskeripolitikken; bærekraft, sysselsetting, bosetting og lønnsomhet vaklet og

«Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.»

Da torskebestanden ikke kunne bære trykket, sprakk bobla.

DISSE TO HISTORIENE viser at fiskeri ikke bare er næring.

Fiskeri er samfunn. Det angår deg og meg. Selv i oljestaten Norge bør dette interessere.

Hvorfor? Fra 1990 innførte Høyre en fartøykvoteordning

falt. I 1997 vedtok Stortinget at lønnsomhet var hovedmålet.

På tross av store reduksjoner i antall fiskere og fiskefartøy (som ble sett som nødvendig for å sikre bærekraft og lønnsomhet), viste riksrevisjonens rapport i 2004 at fangstkapasiteten i fiskeflåten hadde økt vesentlig. I 1998 var gjelda i flåten like stor

KRONIKK

jen. Nyansene mellom Helga Pedersen og Høyres Svein Ludvigsen er stadig vanskeligere å spore.

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

som fangstinntekten. I 2004 var fangstinntektene uforandret, mens gjelda var doblet. Egenkapitalutviklingen i flåten var heller ikke overbevisende: Fra en milliard i pluss i 1998, til en milliard i minus i 2004.

I 2005 VAR kystbefolkningen mer enn moden for en ny kurs.

Det gikk de rødgrønne til valg på, og det besvarte Soria Moriaerklæringen: Regjeringen ville

stoppe privatiseringen, sikre fiskeressursene som felles eiendom, innføre en rettferdig ressursfordeling og sørge for aktivitet langs hele kysten.

Helga Pedersen stoppet ikke privatiseringen. Hun innførte strukturkvotekjøp i sjarkflåten (fra 11–15 meter). Dessuten opphevet hun 28-metersgrensen mellom kystfartøy og havfiskefartøy. Det siste fjernet en politisk markør som definerte hvil-

ken flåtegruppe som var ryggraden i kystbosettingen og som derfor fordret en fiskeripolitikk for brede samfunnsinteresser.

I tillegg fremmer Pedersen en «eierskapsbegrensning» som paradoksalt nok legitimerer at en enkeltfisker kan eie opp til 100 sjarker, drevet av leieskippere. Dette støttes langt på vei av SV. Dette er ikke rødgrønn politikk. Det er videreføring av liberaliserings- og privatiseringslin-

SKAL REGJERINGEN vinne kysten i 2009, må Helga Pedersen ikke bare uttrykke, men også vise at hun evner å bygge kompromisser på noe som er større enn storredernes krav legitimert gjennom Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og NHO. Hun kan begynne med å erstatte de foreslåtte «eierskapsbegrensningene» i kystflåten med en innstramning av deltakerloven slik at en fisker ikke kan eie mer enn to–tre fartøy. Dernest bør hun ta imot gavepakken fra Kystfiskeutvalget. Utvalget, som ble ledet av jussprofessor Carsten Smith, foreslår i sin 500 siders NOU at alle som bor langs Finnmarkskysten, uansett etnisitet, skal ha rett til å fiske, både til eget hushold og i næringsøyemed, uten å måtte kjøpe kvote. Forslaget punkterer det markedsbaserte kvotesystemet. Norges Fiskarlag er rasende, men langs kysten av hele Nord-Norge har det vekket nytt håp.

Både renta, oljeprisen og kronekursen øker. Gjelda som har finansiert kvotekjøp blir stadig vanskeligere å betjene, drivstoffutgiftene øker, mens den norske fisken blir for dyr i markedet. Vil også den norske kvotebobla sprekke? Ett er sikkert: Under rådende forhold vil ingen fiskeriorganisasjon høre snakk om kvotereduksjoner, om det skulle bli påkrevd. Vi får håpe og be om at så ikke skjer.

Fagbladet 4/2008 < 53

&fritid med Miljøvennlig i leie-bobil Miljø

LØNNSOMT: Drømmer du om å oppleve Norge eller Europa i bobil, kan du gjøre miljøet en tjeneste ved å leie framfor å kjøpe.

Tekst og foto: Susanne Johansen

Med bobil eller campingvogn har du stor frihet til å komme deg rundt og oppleve nye steder.

Skal du kjøpe en slik farkost, er det imidlertid ikke bare en belastning for sparekontoen.

Også miljøet betaler en høy pris, fordi produksjonen er svært energikrevende og gir store CO2utslipp.

– Bare produksjon av en vanlig personbil gir mellom fem og sju tonn CO2, avhengig av

modell, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender.

I tillegg til energi kreves det også råvarer til produksjon av både personbiler, bobiler og andre transportmidler. Hvis du leier istedenfor å kjøpe, sparer du miljøet for dette. Du kan dessuten leie en modell som til enhver tid er tilpasset behovet ditt og antall personer som skal være med.

Siv og Erling Henningstad fra Skedsmo har lang erfaring med

leie-bobil. Siden 1993 har de leid bobil både til vanlig bobil-ferie, hvor de kjører og bor i bilen, og på ferier i Europa, hvor kjører bobilen, men sover på hotell.

– Med små barn er bobil en veldig behagelig måte å reise på.

Du kan kjøre lengre strekninger uten pause, det er god plass, og barn kan ha med spill og leker, sier Siv. Familien består også av Hannah på 3 år og Nils-Henrik på 17 år. Nils-Henrik driver aktivt med motorsport, og familien leier ofte bobil når han skal kjøre løp i Norge og Europa.

Familien kan trygt anbefale ferie i leie-bobil, og opplever at utleiebilene er både pene, velholdte og nye.

PRAKTISK FERIE: Familien Henningstad leier bobil for å komme seg rundt i Europa. F.v. Nils-Henrik, kameraten Kenneth Myhre, Siv, Erling og Hannah.

– Bruk tog til storbyferien Vil du være miljøvennlig på storbyferie i Europa, bør du velge en nær by og reise dit med tog.

Medlem?

Som medlem av boligbyggelag får du følgende rabatter hos Telenor: NYHET:

30 minutter

Fasttelefoni:

Bredbåndtelefoni:

-15% -15%

opptil

opptil

(unntatt djuice control).

For bestilling: send SMS til 2000 med tekst Org Lo.

-15%

opptil

TOTALKUNDE:

ekstra ringetid på abonnementer,

Online ADSL:

Bestill på: Har du mobil, hjemmetelefoni og OnlineADSL, blir du Totalkunde hos Telenor, og får ytterligere

- 5%

www.lofavor.no

Har du juridiske problemer eller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får du rask, rimelig og profesjonell advokatbistand. [annonse]

Det nest beste miljøalternativet er buss, og deretter privatbil, i følge Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning. Skal du lenger enn 600–700 kilometer, kan flyet være mer miljøvennlig enn en bil med to personer, mener Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk Institutt.

Carlo Aall synes det blir flisespikkeri å regne på om det er mer miljøvennlig for en familie å kjøre bil enn å fly, selv om det er mange i bilen.

– Skal du virkelig være miljøvennlig, må du kjøre tog eller bli hjemme, sier han.

Love the Road...

Gode medlemsfordeler i inn- og utland!

Ring 800 LEIEBIL (800 5343 245) Oppgi CDP 858691 (rabattnummer)

Ønsker du å benytte deg av en av LOfavør’s beste medlemsfordeler?

Send <LF og din e-postadresse> til 2030 og få tilsendt en e-post med informasjon om LOfavør MasterCard.

Da har du mulighet til å få et av markedets beste kredittkort.

0 kr i årsgebyr 0 kr i varekjøpsgebyr 0 kr i fakturagebyr Inntil 45 dager kreditt Ved betaling utover 45 dager er effektiv årlig rente 18,97 % på beløpet fra kjøpsdato.

[annonse]

Foto: Håkon Vold

OSS

Jubilanter i vest SIKKERHET: – Vi har heldigvis ikke hatt bruk for hjertestarteren siden vi fikk den for tre år siden. Men vi trener på den og annen livredning hver uke, forteller Brit Rossnes.

Fagforbundet Rogaland markerte sine jubilanter på sitt årsmøte.

Leder av foreningen, Hans Chr. Lundervold (t.v.), hadde gleden av å dele ut merke, diplom og blomster for mer enn 40 års medlemskap i

LO til Johan Kåre Gjølme, Ole Jan Olsen og Inge Gullliksen.

Ole Jan Olsen mottok også Fagforbundets gullnål etter å ha innehatt tillitsverv i forbundet i mer enn 20 år.

God, gammel hall livredningskurs. De ansatte i Hun har sikkert visst det i alle de Stavanger svømmehall står også 25 årene hun har arbeidet i for all oppdatering av alle Stavanger svømmehall. Men da ansatte ved de andre fire svømsvømmehallen skulle ha nytt tak meanleggene i kommunen. og måtte holde stengt i sju Brit syns det er flott at badet måneder, kjente hun hvor hun har et miljø med mange engahørte hjemme. sjerte ansatte og vikarer.

– Du har jo hjertet en plass, – Her er mange som er aktive sier Brit Rossnes, driftsoperatør på forskjellige områog hallbestyrer de der knyttet til siste sju årene. < ARBEIDSGLEDE jobben. Det er triveOg et mer brenBRIT ROSSNES lig, utfordrende og nende hjerte kan Hallbestyrer lærerikt. En gang i en svømmehall Stavanger kommune, uka har vi felles knapt ønske seg.

Natur- og idrettsservice trening, og en gang i For Britt har stor måneden har omsorg for ansatte ved alle hallene felles bassengene, kummene og de trening her. vanvittige vannmengdene. Til – Da har vi det moro, men hverdags fylles hallen av lokale først og fremst holder vi ved like utøvere, kursdeltakere og vanlige alt vi trenger for å redde liv. Det badegjester. er viktig at alle, både faste og – Bare i løpet av ei helg er det vikarer, skjønner at vi må jobbe omtrent 1500 badegjester her, med sikkerheten heile tida. forteller Brit.

Dette er ikke et sted vi bare skal Og heldigvis for gjestene: Det være til stede. er neppe mye som engasjerer – Vi må trene jevnlig på bruk av hallbestyreren mer enn trygghet hjertestarter og livredningsmetoi vannet. Av åtte fast ansatte i der. Den dagen vi trenger det, badet har tre kompetanse som må vi være trygge for å kunne instruktører i livredning. Hit bruke det vi har lært. kommer alle kommunens ansatte som hvert år må ta nytt Tekst: KARIN E. SVENDSEN

56 < Fagbladet 4/2008

Høytidelig markering Fagforbundet Nordlandssykehuset Vesterålen, avd. 200, avviklet et vellykket årsmøte der våre 40- og 25-årsjubilanter ble hedret med diplom, nål og blomster.

Vi hadde tre 40-årsjubilanter: Berit Vatndal, Inger Marie Husby og Sigrunn Johannessen, og 25årsjubilantene Torgunn Hermansen og Laila Pettersen.

40-årsjubilantene Inger Marie Husby og Berit Vatndal er her avbildet med leder Gunvor Nervik i

midten. Øvrige jubilanter møtte dessverre ikke, men har fått tilsendt diplom, nål og blomsterkort.

Tekst: Unni Roland

Totninger på pensjonisttur Sist høst arrangerte Fagforbundet Østre Toten avd. 347 tur til Oslo der 96 pensjonister deltok. Sightseeing på Oslofjorden stod på programmet. Deretter gikk alle som ville opp til slottet for en omvisning, bl.a. fikk vi se utstil-

lingen fra kongeparets 70-årsjubileum.

Turen var meget vellykket, værgudene visste seg fra sine beste sider, og vi takker Østre Toten kommune for et bidrag på 10.000 kroner til turen.

Tekst: Anita Lajana Ødegård

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Politikk og jubileum

Markering i Bodø Fagforbundet Bodø avd. 131 arrangerte julebord for sine pensjonister, og i den sammenheng ble nåler og diplomer delt ut til 25- og 40-årsjubilanter. På bildet er de 11 oppmøtte som ble hedret for 25 års medlemskap. Til sammen var det 39 jubilanter, og de som ikke kunne møte, har fått ettersendt sine velfortjente nåler og diplomer.

Tekst: Martin Thuv

Heltid og deltid var tema på årsmøtet i Fagforbundet Østre Toten avd. 347. Varaordfører Roger Høiberg lovet at politikerne skal være med og spille på lag for å bekjempe uønsket deltid. Åtte medlemmer ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet, to for 40 år i LO og to for 20 år som tillitsvalgt.

Jubilanter som ikke var til stede er 40-årsjubilanten Ester Grønlien og 25-årsjubilantene Anna Bjerke, Birgit Ramse Andersen, Aud Bjørnli, Mette Giæver, Liv Astrid Greftegreff, Liv Haavi, Dagny Hallingstad, Helbjørg Holm, Liv Martinsen, Irene Martinsen, Valborg Myrland, Åse Pedersen, Ingrid Solberg, Ulf Stensberg, Torill Margrethe Sørli, Inger Berit Sørlie, Marit Sørlie og Haldis Tjernø.

Tekst: Anita Lajana Ødegård

Leder i Fagforbundet Oppland Svend Morten Voldsrud delte ut merker, diplomer og blomster til Lillian Kristoffersen (25), Anita Lajana Ødegård (25), Terje Laeskogen (40), Ole Fagerlund (40), Inger Marie Rødningsby (25), Else Johanne Pettersborg (25), Asta Kristoffersen (25) og Harry Granerud (25). Foran Jorunn Engeskaug (20) og Terje Amundsen (20 og 25).

Trufaste jubilantar Fagforbundet Etne har hatt årsmøte der me markerte jubilantane våre med rose, nål og diplom for 25 år i forbundet eller 40 år i LO. F.v. Turid Fosse Becher (25), Erling Vee (40) og Gjerd Markhus Knudsen (25).

Tekst: Annbjørg Flåte

60-årsjubileum Fagforbundet Østre Toten markerte i høst sitt 60årsjubileum.

105 medlemmer og 12 gjester møtte opp, og det var mange som holdt taler og overleverte gaver. Østre Toten kommune, ved ordfører Hans Seierstad, overrakte 5000 kroner til Fagforbundets barneby i Angola.

Fagforbundets gullnål for minst 20 år med tillitsverv ble delt ut til Arve Skredderbakken, Jorunn Nordhagen og Per Gunnar Roseth – på bildet omkranset av leder Anita Lajana Ødegård (t.v) og Jan Helge Gulbrandsen fra Fagforbundets arbeidsutvalg (t.h.).

Tekst: Anita Lajana Ødegård

40 år i LO

Heder i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund avd. 083 avholdt årsmøte der det ble delt ut jubileumsmerker. Martin Hagen ble hedret for 40 års medlemskap i LO. Sverre Bøe, Anne Olsen, Anne Furuli, Ingrid Sandvik, Julie Wallin og Arnfinn Kamsvåg ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet. Tekst: Astrid Rønning

Fagforbundet Nesna hadde årsmøte i januar der Jorun Fagertun ble hedret med gullnål fra LO, diplom og rose for 40-års medlemskap.

Bodhild Halland, Sigrid Solum og Ole U. Ulriksen har vært med i forbundet i 25-år, men var ikke til stede under markeringen. Svein Møllersen, Fagforbundet Nordland, fikk æren av å dele ut utmerkelsene.

Tekst og foto: Gunn K. Nilsen Fagbladet 4/2008 < 57

KRYSSORD Illustrasjon: colourbox.com

«En god natt leger det dagen gjorde sårt.»

Hermod

Verktøy

Slagsmål

Lever

11-2007

Vond

Klut

Uhederlig

© 145

NORSK ORDTAK

Vesen

Tekke

Levne

Brukbar

Skjule

Uflaks Parat Polit. parti Fiske utstyr

Blande

Omtåket

Skitt

Dumrian

Overtramp

Organi-

sasjon

Tekke

Bakverk Kaste

opp

Latter

Beslått

Publikum

Donerte

Utydelig

Grinda Manns navn

Idiotisk

Spotte Sta

Illusjon

Idet

Fremdeles

Trasig

Avslutt

-ende

Lyst-

Mengde Patte

Dank

Foreslå

Publisitet

Nynorsk

følelse

pron.

Stjele

Fabelvesen

Rett Berømt-

Spiss

Mynt fork.

Retning

het Tittel

Person.

Drag

Toppen

pron.

Svovel

Styring

Skrubbe

Spania

Fiske utstyr Inter-

Fugl Kna

Pluss

Matte

jeksjon Musikk-

Styresett

Mester-

Norsk

skap

forfat.

Kjør

verk Månefase

Takst

Sinn

Flire

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Skritt

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 4/2008

K O N S S E I P A N T P H U S D R E E K K O E T S

U R T F Y R E

S M N Å S T E V I M E N E R B T A V L R B V E R G A K

Ø T E I L E U S T A K D A I R G A M K E U L A L

F R E L E D E R R D E T D F D I H U G O G E A R R H R E B E E D R U T E D A D R I T P D E M R V E T S T A K R I P O T E P R E D F E T

U B E U G R I E N S D E U T S K Å R E N G N O

I L E R Å L E M L E S T E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Oskar Fevåg 1400 Ski Ragnhild Lillevik 5700 Voss Bente Reintz 1152 Oslo

TEGNESERIE

PETIT

17. mai Jeg er ingen 17. mai-taler. Så her kommer 17. mai-talen som aldri ble holdt, den er selvsagt akkurat så svulstig som en 17. mai-tale skal være.

Altså (kremt): Kjære alle sammen! Det er en stor glede å stå og se utover denne fargerike forsamlingen på nettopp en dag som denne. Dette er en høytidsdag for oss alle, enten vi bærer bunad eller kurdisk festdrakt. Gratulerer med dagen, alle sammen!

Dette er dagen da vi feirer nasjonens grunnlov, den som bidro til å gi oss vår frihet.

Men hva er egentlig frihet – i dag, på selveste 17. mai?

For noen kan den kanskje bestå i å spise fem softis i stedet for én.

For andre – et helt annet sted i verden – handler den kanskje om friheten til å spise seg mett.

Vi feirer en lov som er basert på idealene om grunnleggende menneskerettigheter. Den er et viktig verktøy for dem som ønsker å respektere og ta vare på hverandre – selv om de kanskje ikke nødvendigvis er enige om alt.

Jeg ser at mange av dere som ikke er opprinnelig norske, bruker vårt røde, hvite og blå flagg for å feire dagen og vise at dere respekterer de verdier vi har bygget dette landet på.

Det gleder meg å se.

Jeg ser at noen av dere bruker et annet flagg for å være med på å hedre denne dagen. Det synes jeg er en hyggelig gest. Jeg håper at vi som er født norske også kan få være med på å hedre deres nasjonaldager med vårt eget eller deres flagg hvis det skulle passe seg sånn.

Respekt, tillit og dialog er fantastiske verdier som vi må stå sammen om, og som er verdt en feiring som alle skal få være med på.

Nok en gang: Gratulerer med dagen!

Og takk for oppmerksomheten.

PER FLAKSTAD Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 4/2008 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 4/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2008 < 61

JOBBLIV

«Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer.»

JOBBLIV

Per Øyvind Bergene Navn: Per Øyvind Bergene Alder: 59 år Jobb: Saksbehandler i vann-, avløps- og renovasjonsetaten, Odda kommune.

Sivilstatus: Samboer, voksne barn, barnebarn.

Fritid: Maling, trearbeid og padling – men mest av alt musikk .

Musikk fra syrommet Før reiste han land og strand rundt for å spille til dans. De siste årene har Per Øivind Bergene holdt seg på syrommet.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD

Venstrehånda tar grep rundt halsen på den tolvstrengers gitaren, blikket suger seg inn mot fotografens kameralinse, og Per Øivind Bergene er klar.

«Gently...» lyder det gjennom rekkehuset i bratthenget ovenfor Odda sentrum. Per Øivinds selvkomponerte country-ballade er tilegnet samboeren Rigmor, som for øvrig er innehaver av symaskinen som står foran vinduet og har gitt navn til rommet vi står i. Men ellers er syrommet mest preget av Per Øivinds store lidenskap – musikk.

Her henger gitarene i rekke på veggen, mikrofonen er rigget og klar, og keyboardet er direkte koblet opp til pc-en på skrivebordet. Det er bare sju skritt fra kjøkkenet som skal til før Per Øivind forsvinner inn i en annen verden.

– Det hender jeg bare skal en kjapp tur inn her for å høre på noe, og plutselig er det gått flere timer. Det er lett å glemme seg bort når man holder på her på syrommet, ler han.

Syrommet er et fullt utstyrt musikkstudio der saksbehandleren i Odda kommune komponerer, skriver tekster og spiller inn sin egen musikk.

Om han får lyst, legger han på flere stemmer og instrumenter som opptaks- og musikkredigeringsprogrammet ProTools LE gir mulighet for.

Det var mye styr å komme i gang, innrømmer komponisten, musikeren og produsenten: – Lenge var det mye teknikk og lite musikk. Jeg hadde en «kommunal» maskin som var altfor svak og bare stønnet når den fikk for mye lyd å jobbe med. Jeg fikk hjelp til å sette sammen en maskin som hadde kraft nok, og da var neste utfordring å få orden på opptakene, men nå funker studioet som en drøm.

Per Øivind har en fortid som musiker i Odda-bandene Dicy Tunes og Jots, og reiste i mange år rundt som halvproff musiker på hobbybasis.

Nå er han fornøyd med å ha parkert bandbussen for godt.

– I dag er jeg mer prosessorientert, og gleden ved dette er å sitte her og jobbe og få det til. Det lengste jeg tar det nå, er å brenne ut cd-er og gi til familien til jul Fagbladet 4/2008 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

FRITT VALG

Fritt valg 2 par kun

Spar opp til 30%

350,-

Ibiza

Modell 24090 Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle Farge: Navy - Lys blå - Sort Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 199,-

SPAR

Fritt valg 2 stk. kun

33%

Fritt valg 2 par kun

FRITT VALG

200,-

500,La Santa Modell 25040 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle, strikk og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 299,-

Rød S - 3XL Hvit S - 4XL Lys blå S - 3XL

Tenerife Modell 25020 Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris kr. 299,-

Turkis S - XXL

Murcia Modell 25030 Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.

Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Lys lime S - XXL Pink S - XXL

Mallorca Modell 24080 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Foot-print Modell 23950 Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 46

Dame t-shirt

Azurblå S - XXL

Modell 98508 Formsydd dame t-shirt i 100% bomull.

Behagelig kvalitet som holder facong og farge - selv etter mange vask.

Normalpris kr. 149,-

Da modell 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn Farge: Kamel Størrelse: 36 - 45 Normalpris kr. 299,-

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Fagbladet nr. 4 . 05/2008

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modellnr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr.

Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.06.2008 og er inkl. 25% mva.

Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Fagbladet 3/08

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo