Fagbladet 2008 05 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 juni 2008

ENDELIG 300.000

Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 16

– Dette fikser vi 8 Minsket sykefraværet 14 Mindre tvang, mer kos 40 Hjalp seg syke 54

INNHOLD > Foto: Håkon Vold

8 14 16 27–46 47 48 54 62

TEMA: Dette fikser de ansatte Minsket sykefraværet TARIFF: Endelig lavlønnsgaranti HELSE OG SOSIAL Kystskipper vant fotokonkurransen FOTOREPORTASJEN: Flytende fantasi Hjalp seg syke Gå til lege i tide

Foto: Katrine Ree Holmøy

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 46 Seksjonslederen 58 Debatt 60 KRONIKK: Vi kan snu spillet 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Ungdom, fisk og fotball

Ødelagt helse og økonomi Mange av heltene fra 11. september er rammet av lungesykdommer og kreft etter å ha blitt utsatt for giftige kjemikalier. Nesten halvparten mangler helseforsikring. De må også kjempe for å overleve økonomisk.

Verdens beste Nøkkelen til et godt sykehjem er motiverte ansatte og aktive frivillige, mener ledelsen ved Øyane sykehjem i Stavanger. De ansatte her streber mot målet om å bli verdens beste sykehjem. Og pasientene trives.

34 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 5/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Per Flakstad

LEDER

Kva er gale med profitt?

Garanti for lavlønte Fagforbundet fikk innfridd det viktigste kravet i lønnsforhandlingene i flere tariffområder: En lønnsgaranti for dem som har 20 års lønnsansiennitet, i yrker uten krav til utdanning. Dette sikrer at de lavest lønte ikke blir hengende etter.

16 >

Foto: Svein André Svendsen

TEMA

To barnehageinvestorar som eig fleire barnehagar i Bodø, Lofoten og Tromsø tok på tre år ut eit utbytte på til saman 17 millionar kroner. No vil riksrevisjonen granske saka. Fagforbundet ynskjer eit forbod mot utbytte. May Helen Molvær Grimstad (KrF) vil setje eit tak. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil sjå på saka. Fagforbundet viser til at det ikkje er lov å hente ut overskot frå friskular. Styreleiar Ragnar Johansen i Norske fag- og friskolers landsforbund tykkjer det er naturleg at private barnehagar og skular skal ha same regelverket. Men det meiner ikkje marknadsliberalarane i miljøet kring tenke-

«Profitørane kan le heile vegen til banken.»

Skakkstyrte kommuner Stadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, oppstykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helsevesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne.

Men hva er alternativet? 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

tanken Civita og tidsskriftet Minerva. Der lurer dei på kva som er så gale med profittmotivet. «Høyre, og faktisk hele det politiske spektrum bortsett fra ytterste venJOHNNY DAUGSTAD stre aksepterer dette som legitimt og ANSV. REDAKTØR akseptabelt i hele privat sektor, og erkjenner at det er en viktig drivkraft for effektivitet og innovasjon. Profittmotivet er også akseptert for de aller fleste private aktører som yter tjenester til det offentlige, gjennom anbud, stykkpris og direktekjøp,» skriv Jan Arild Snoen i Minerva. Sidan han meiner at profittmotivet er det normale, og helst også i offentleg sektor, er Snoen frustrert over at Bondevik si regjering, med Kristin Clemet i spissen, klart slo fast at ingen skulle tene pengar på å drive skular. Han meiner at det ikkje er nokon prinsipiell skilnad mellom å tene pengar på barnehagar og skular. Og han har rett! Det er det same! Diverre for liberalistane vil det norske folket at skattepengane skal gå til gode offentlege tenester og ikkje til privat profitt. Trass i marknadsliberalistane sin propaganda: Profittstyrte offentlege teneseter opplever ikkje effektivisering, nyskaping og fagleg utvikling. I barnehagesektoren er det no slik at dei som satsar på kvalitet og eit best mogeleg pedagogisk tilbod til borna, slit med dårleg økonomi og underskot. Samstundes kan profitørane le heile vegen til banken. Ja, du må nok sjå på dette Solhjell.

Fagbladet 5/2008 < 3

NYTT

Lavlønte omsorgsarbeidere sliter seg ut. 55 prosent av miljøarbeiderne og 52 prosent av barnehageassistentene i landet har en uføreytelse. Gjennomsnittsalderen for uføretrygding er 44 år for førskolelærere og radiografer. Også renholdere, assistenter, portører og sykepleiere er utsatte grupper.

< USOSIALT DIREKTIV Europeisk fagbevegelse er i ferd med å snu i synet på tjenestedirektivet. Etter flere EU-dommer hvor arbeidstakerne har tapt, tar Den europeiske faglige samorganisasjon til orde for å revidere utstasjoneringsdirektivet, EUs «garanti» mot sosial dumping.

< NEI TIL KONGEN LO går mot at budene som kommer med grønnsaker og brød til slottet skal ha politiattest, fordi dette er et alvorlig inngrep i arbeidstakernes privatliv. LO aksepterer derimot sikkerhetsklarering for lakeier og andre med nærhet til de kongelige.

< IKKE FORNØYD Tre av fire har ikke merket noe til regjeringens satsing på kommunene. I Distriktsbarometeret svarer 46 prosent at deres inntrykk er at kommuneøkonomien er uforandret. 27,5 prosent svarer at den er blitt dårligere.

< RAUST FAGFORBUND I det siste har Fagforbundet vært raus med tildelingen av midler til frivillige organisasjoner: Kollektivkampanjen har fått 34.000 kroner, Bergens Sporvegsfunksjonærers forening 50.000, Framfylkingen 30.000, Nei til Atomvåpen 50.000 og Amnesty International Norge 50.000.

< ISLAMOFOBIEN VOKSER Muslimer er ofre for utstrakt islamofobi, fremmedgjøring, hat, diskriminering, stigmatisering og sosial eksklusjon, advarer en fersk EUrapport. Ifølge rapporten er muslimer overrepresentert på arbeidsløshetsstatistikken i samtlige EU-land.

< FORBUNDETS BARNEBY Fagforbundets medlemmer har de tre siste årene samlet inn nærmere 19 millioner kroner til SOS barnebyer. 4 < Fagbladet 5/2008

Kommunene får ekstra milliarder Jan Davidsen jubler ikke uhemmet, men mener kommuneproposisjonen er et skritt i riktig retning. Hvis den rød-grønne regjeringen får fortsette etter valget neste år, mener han kommunenorge kan se optimistisk på framtiden. Kommunene får mellom tre og en halv og fire milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Det lover regjeringen i kommuneproposisjonen som ble lagt fram i mai. Optimistisk – Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien til neste år gir et visst rom for økt kvalitet på velferdstjenestene. Regjeringen gikk til valg på ny kurs for mer fellesskap framfor skattelette, og jeg mener proposisjonen er et skritt i riktig retning, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. – Med fornyet tillit til den rødgrønne regjeringen ved stortingsvalget i 2009 ser jeg optimistisk på

Kollektivselskap i Oslo granskes Dagbladet har avdekket en uvanlig kostbar konsulentavtale som Kjell Knarbakk har med selskapet Unibuss AS som er et av datterselskapene til Sporveisbussene AS. Knarbakk har tidligere vært administrerende direktør i Oslo sporveier. Han står oppført som viseadministrerende direktør i Unibuss AS. Ifølge Knarbakk selv er han ikke ansatt i noen av Oslo kommunes selskaper. Han har derimot enkeltmannsforetaket «Knarbakk Kompetanse», som ifølge Dagbladet får store inntekter fra hans tidligere arbeidsgiver. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Sandra Lillebø

< ØDELAGT PÅ JOBBEN

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

kommuneøkonomien i neste periode, sier Davidsen. – Det er klart at en økning på fire milliarder hjelper. Men den dekker ikke behovet, sier KS-leder Halvdan Skard. Nytt inntektsystem Regjeringen har også endret kommunenes inntektssystem. Dette vil gi en sterkere omfordeling mellom fattige og rike kommuner. Til sammen 71 kommuner i SørNorge kommer inn under denne

ordningen, og distriktstilskuddet vil totalt øke med 380 millioner kroner. – Endringene i inntektssystemet er i tråd med de innspillene regjeringen fikk fra Fagforbundet og LO. Vi er godt fornøyd med at våre synspunkter er tatt hensyn til, sier Jan Tore Strandås som er leder i Fagforbundets samfunnspolitiske avdeling. – Velferd framfor skattelette – Over en fireårs periode har regjeringen bevilget 28 milliarder kroner mer enn hva den forrige borgerlige regjeringen gjorde. Det er omtrent samme beløp som Bondevik IIregjeringen gav i skattelette til dem med høyest inntekt. Den sittende regjeringen har i stedet valgt å gi disse pengene som et bidrag til bedre velferd for folk flest. Det synes jeg er et riktig valg, sier Strandås. Dette er kortversjon av en lengre artikkel som du kan lese i sin helhet på www.fagbladet.no Tekst: PER FLAKSTAD

Tilbake til framtida Beboerne ved Nygårdsjøen eldresenter måtte klare seg uten nattevakter i flere år. Nå er det imidlertid en ny dag i Gildeskål kommune. En 100-åring på Nygårdsjøen eldresenter i Gildeskål måtte klare seg uten nattevakt. Nå kommer penger til tilsyn. Fagbladet skrev om saken i nummer 3. I et spleiselag mellom private givere og kommunen har beboerne ved Nygårdsjøen eldresenter igjen fått nattevaktsordning på plass. Senteret ble i utgangspunktet bygget som et bofellesskap. Med årene fikk imidlertid beboerne vesentlig høyere

gjennomsnittsalder. Skrantende helse hos noen skapte derfor behov for døgnkontinuerlige omsorgstjenester. Glad virksomhetsleder – Jeg er veldig glad for å ha fått dette på plass. Det er følelsen av trygghet som betyr noe for dem som bor på eldresenteret. Selv om tilbudet vi hadde var forsvarlig, så skjønner jo alle at det ikke føles greit når et eksisterende tilbud blir fjernet, forteller virksomhetsleder for pleie og omsorg i Gildeskål kommune, Anne-Grete Mosti. Tekst: THOR-WIGGO SKILLE

– Lønnsoppgjøret øker ikke renta NHO hevder lønnsoppgjøret i offentlig sektor kan øke renta, men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er dypt uenig. – NHO tar feil i sin kritikk. Jeg mener at det er galt å si at dette er et uansvarlig oppgjør. Jeg mener at de som jobber i det offentlige fortjener gode lønninger. NHO, som har medlemsbedrifter der lederne tjener mange ganger det offentlig ansatte gjør, og som får mange ganger så høye tillegg, bør være varsomme med å kritisere oppgjøret, sier han, ifølge ANB.

Foto: Monica Schanche

NYTT

Starter ny lang valgkamp LO følger oppskriften fra 2005, og vil ha med medlemmene på å stille krav til partiene før valget. Fram mot kongressen i mai neste år akter LO å gjennomføre et omfattende opplegg for å få inn medlemmenes ønsker og krav til partiene i valgkampen. Det vedtok LO-sekretariatet i mai. Medlemsdebatten «LO på din side» i forkant av forrige kongress og stortingsvalg førte til 150 000 politiske og faglige innspill fra 44 000 av LOs medlemmer. – Målet, som sist, er å aktivisere medlemmene i en stor, demokratisk debatt. Forrige gang ble det Norges største debatt av en slik karakter, og den satte spor, sier

Øivind T. Hansen i LOs informasjonsavdeling. Hovedfokuset på debatten blir et anstendig og inkluderende arbeidsliv. Politisk signal Det var Gerd-Liv Valla som lanserte begrepet «den lange valgkampen», og mange mener LO kan ta mye av æren for at det ble regjeringsskifte i 2005. – Jeg håper medlemmene også denne gangen tar utfordringen ute på arbeidsplassene, og setter standarden for hvilket samfunn og hvilket arbeidsliv vi skal ha, forteller han. Faglige rettigheter Debatten skal også være et oppspill til kongressen, og Øivind T.

LO-leder Roar Flåthen

Hansen tror ikke det vil mangle på synspunkter. – Ved forrige korsvei dreide det seg mye om faglige rettigheter, forsvar av sykelønna og andre arbeidslivsspørsmål. Det er fortsatt aktuelt, men denne gangen skal vi i tillegg sikre en regjering som er med oss i stedet for mot oss, sier Hansen. Tekst: ELINE LØNNÅ, LO-AKTUELT

Ros til Fagbladet Fagbladet fikk masse hederlig omtale under utdelingen av årets fagpressepriser. Bladet var nær ved å nå helt til topps under utdeling av både fotoprisen, journalistprisen og nettprisen. Den norske fagpresses forening var raus med rosen til Fagbladet da fagpresseprisene for 2008 ble delt ut i Oslo 4. juni. I tillegg til prisvinnerne, får en håndfull av de nest beste «hederlig omtale» fra prisjuryen. Fagbladet fikk hederlig omtale i tre av de åtte priskategoriene. Søkelys på deltid Fagbladets artikkelserie om ufrivillig deltid fikk hederlig omtale forut for utdeling av journalistprisen. Fagbladet ba leserne sende inn eksempler på «rare» stillingsbrøker rundt om på arbeidsplassene. «Vinneren» av deltidskonkurransen ble for øvrig Monica Holsæther, som bare har 3,28

prosent fast stilling ved Sykehuset Innlandet. Journalistene Sandra Lillebø og Even Tømte i Fagbladet satte ufrivillig deltid på dagsorden som aldri før, noe som bidro til at saken også ble debattert i fjorårets valgkamp. Selve journalistprisen gikk til Ren mat, for avsløring av hotelleier Petter Stordalens bløff om bruk av økologisk mat på hotellene. Tre fotoreportasjer Fagbladet satser på foto, og i hvert nummer trykker bladet en fotoreportasje – fortrinnsvis med Fagforbundets medlemmer i fokus. I år var hele tre av Fagbladets fotoreportasjer med i innspurten da fagpressejuryen skulle kåre en vinner. Det ble med hederlig omtale – for reportasjen om rensing av søppel i Akerselva – utført av arbeidere i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Fotoprisvinner ble Ole Morten Melgård i Kommunal Rapport.

Ros til nettsida August 2007 fikk Fagbladet ny nettside, med en svært moderne publiseringsløsning. Sammen med de andre LO-fagbladene leverer Fagbladet stoff til den felles portalen frifagbevegelse.no, som har hatt en kraftig økning i lesertallet den siste tida. Under innspurten i tariffoppgjørene i offentlige sektor

fredag 22. mai nådde lesinga en ny topp, med 81.000 visninger på frifagbevegelse.no på én dag. Fagpressejuryen roser portalen frifagbevegelse.no, og hevder at de «har virkelig skjønt hva nettet handler om». Vinneren av nettprisen ble nettstedet apéritif.no. Tekst: FRODE RØNNING

Fagbladet 5/2008 < 5

NYTT < UMULIG Å TYDE Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får stadig flere henvendelser fra kommuneansatte som trenger hjelp til å tolke lover og regler som de selv forvalter. Kommuneansatte utgjør nå 6 prosent av dem som henvender seg til FFOs rettighetssenter, mot 3 prosent i 2005.

< VIS MEG DINE VENNER... NHO ville ikke at FNs arbeidsorganisasjon (ILO) skulle diskutere brudd på faglige rettigheter i Colombia. NHO stilte seg solidarisk med arbeidsgiverforeningen i landet. Bare i løpet av januar-juni i år er 26 faglige tillitsvalgte drept i landet.

< STRENGERE FOR VIKARBYRÅENE Regjeringen rydder nå opp i vikarbyråbransjen. Til høsten kommer en forskrift som skal hindre sosial dumping og useriøsitet i utleiebransjen. Det blir blant annet ulovlig for bedrifter å bruke vikarbyråer som ikke er lovlig registrert etter ordningen i Arbeidstilsynets register.

< SEINERE PENSJONERING Seniorene pensjonerer seg senere enn før. Siden 2000 har forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år økt fra 63 til 64 år. Økningen er noe sterkere for menn enn for kvinner, ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

< SV LOVER 30.000 SV lover en egen statlig likelønnspott. Forslaget om et eget lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor springer ut av Likelønnskommisjonens innstilling som kom i februar. Der ble det foreslått å sette av 3 milliarder kroner for å heve lønningene i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

< – GÅ HELLER TIL LO Ikke kom til meg og sykmeld deg, organiserer deg heller i LO, er rådet som lege og professor Steinar Westin har gitt enkelte pasienter, ifølge Arbeideravisa i Trondheim. Sosialmedisineren forteller at han forsøker å henvise pasienter til fagforeningene fremfor å behandle problemet som sykdom.

6 < Fagbladet 5/2008

Danske FOA sprengte rammen Fagforbundets danske motstykke FOA nyter respekt for sin håndtering av årets tariffoppgjør. Respekten skyldes at FOA har lyktes i å sprenge rammen på 12,8 prosent lønnsstigning over tre år som samtlige offentlig ansatte ble tilbudt ved starten på årets lønnsoppgjør. Forbundene til de statsansatte godtok tilbudet, mens FOAs kommunalt og regionalt ansatte medlemmer gikk i streik 16. april, sammen med sykepleierne som fortsatt streiket da Fagbladet gikk i trykken. Streik i 19 dager For de kommunalt ansatte inngikk FOA etter 19 dagers streik et forlik som gir gjennomsnittlig 14,1 prosent lønnstigning, mens de sykehusansatte etter over en måneds streik fikk 13,4 prosent. De sistnevntes uravstemning var ikke avsluttet da Fagbladet gikk i trykken, mens FOA-medlemmene sa ja med massivt flertall. Ifølge arbeidsmarkedsforskeren Jesper Due har FOA oppnådd et imponerende resultat. – FOAs ledelse hadde medlemmenes støtte til å gå i konflikt, og

AKSJONER: FOAs streikende medlemmer stod for mange festlige aksjoner rundt om i landet, blant annet ved å maskere seg med barter og dress for å markere ulikelønnen.

har også fått klar støtte til forliket. De har lyktes med en vanskelig balansegang i en situasjon der det har vært stor mobilisering blant medlemmene og der kravene har vært skrudd voldsomt i været, sier Due. – Jeg gleder meg over at FOA gjennom forliket har fått gitt kvinnefagene et ekstra løft, der noen fag har oppnådd lønnsstigninger på mellom 14 og 18 prosent, sier FOAs forbundsleder Dennis Kristensen i en pressemelding. – Vi har sprengt rammen. Vi har

oppnådd noe i kraft av konflikten og et enestående samhold blant medlemmene. Og den danske avtalemodellen har det godt. Det er et resultat som FOAs medlemmer har ansvaret for – og jeg synes også vi kan tillate oss å være tilfredse med det, sier Dennis Kristensen. «Mannelønn til kvinnefagene» var FOAs slagord i lønnsoppgjøret, og streiken har gjort en rekke oversette yrkesgruppers innsats for velferden langt mer synlig. Tekst og foto: OLE MARTIN LARSEN

Nærmer seg 300.000 Fagforbundet mangler nå bare 500 medlemmer på å runde det magiske tallet 300.000. Hele 2.265 meldte seg inn i forbundet i løpet av mai, og det ga en netto økning av antall medlemmer på 672. Nå har Fagforbundet 299.500 medlemmer. Nok en rekord! Bare to fylkeskretser hadde nedgang i antall medlemmer, resten hadde en økning. Rogaland, Oslo og Buskerud økte mest i mai.

Hittil i år har antall medlemmer i Fagforbundet økt med 3.821 medlemmer. Av nesten 300.000 er 195.850 yrkesaktive, og antall yrkesaktive medlemmer øker nå raskere enn antall medlemmer totalt. Hvis trenden holder seg, kan Fagforbundet snart runde 200.000 yrkesaktive medlemmer.

Det er seksjon kirke, kultur og oppvekst som øker mest, mens også seksjon samferdsel og teknisk og seksjon helse og sosial øker. Seksjon kontor og administrasjon hadde en liten nedgang i mai. Antall nye medlemmer har aldri vært så høyt som nå. April og mai er månedene med flest innmeldinger i Fagforbundets historie. PF

JANS HJØRNE

Ber regjeringen stoppe anbud Både sykmeldte, rusmisbrukere og barnevernsbarn er for lengst underlagt konkurranseutsetting. Nå er det yrkeshemmedes tur til å underlegge seg anbudsrundene. Direktør Johan-Martin Leikvoll, ansvarlig for attføringsbedriftene i NHO, er urolig for konsekvensene.

– I attføringsbedriftene har vi en aktør som har kompetanse på feltet, som leverer og har gode resultater, sier Leikvoll. Anbudsrundene vil svekke det langsiktige perspektivet som er nødvendig for å få både langtidsledige og yrkeshemmede tilbake i jobb, mener han. SH

Seier for turnustid Nå blir det etterbetaling for mange dobbelt deltidsarbeidende. Fagforbundet jubler. Arbeidsretten har avgjort at dersom du jobber deltid i to stillinger – en i turnus og en på dagtid – så skal du lønnes etter turnustid for hele arbeidstiden. Dersom du arbeider deltid i en kommune der du går i turnus nok til å fylle vilkår for 35,5 timers uke, og plusser på med jobb på vanlig dagtid, så skal du lønnes etter 35,5 timers uke. Det vil gi høyere lønn for mange deltidsarbeidende kvinner som jobber i turnus i helseog omsorgssektoren, og som tar ekstravakter på dagtid. Etterbetaling – Dommen gir Fagforbundet medhold på alle punkter. Mange

deltidsarbeidende har spedd på arbeidstiden med å ta ekstravakter på dagtid. Hittil har det vært lønnsomt for kommunene, det er det ikke lenger. Denne dommen er et viktig skritt i kampen mot uønsket deltid, sier Fagforbundets advokat Hans Christian Monsen. Kommunene er tariffmessig forpliktet til å etterbetale ansatte med virkning fra mars 2002. Angår mange Fagforbundet Sandefjord er godt fornøyd med avgjørelsen. Det var der saken begynte i år 2000. – Vi er kjempefornøyd med dommen. Den angår mange her i Sandefjord, for ikke snakke om alle den angår rundt om i landet, sier Liv Krossøy, nestleder i Fagforbundet Sandefjord. Tekst: TITTI BRUN

Davidsen for ny moderasjonslinje Fagforbundets Jan Davidsen går inn for en ny utgave av «solidaritetsalternativet». En forutsetning er at politikerne også leverer, svarer Arve Bakke i Fellesforbundet. Lavere lønnsvekst i bytte med velferdsreformer, økte skatter og lavere lederlønninger. Det er svaret forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet gir i et intervju med Dagens Næringsliv på spørsmålet

om hvordan det fagligpolitiske samarbeidet skal fornyes. Han ønsker seg en debatt i LO-systemet om et nytt solidaritetsalternativ fram mot kongressen om ett år. Det opprinnelige solidaritetsalternativet ble praktisert under nedgangstidene på 1990-tallet, og hadde lav lønnsvekst i kombinasjon med lav prisvekst som hovedingredienser.

Velferdsalternativet Vi kan være fornøyde etter å ha gjennomført et solid lønnsoppgjør. Det er viktig at medlemmene våre har lønninger som det går an å leve av og som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor. Det er nødvendig for at offentlig sektor skal ha en mulighet i kampen om arbeidskraften. Vi får nå uttelling både for realkompetanse og etter- og videreutdanning, og ubekvemstilleggene økes. Og det aller beste: Våre lavlønte medlemmer i flere tariffområder vil være sikret en minstelønn på 300.000 kroner neste år. Etter en krevende arbeidsøkt som tariffoppgjøret er, mener jeg det er klokt å ta en skikDet er fortsatt like viktig med rettferdig fordeling. kelig gjennomgang av framtidas utfordringer. Vi har store miljøutfordringer. I tillegg har vi behovene for bedre infrastruktur, oppgradering og utbygging av jernbane og annen kollektivtransport, bedre eldreomsorg og å redusere forskjellene mellom fattig og rik. Multinasjonale virksomheter spiser de norske innenfor de områdene hvor det er profitt å hente. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Jeg mener vi må sette oss sammen både regjering, arbeidsgivere og arbeidstakere og gjeninnføre det inntektspolitiske samarbeidet. Målet er ikke at vanlige folk skal ha en mindre del av verdiskapningen enn i dag. Tvert imot. Det er fortsatt like viktig med rettferdig fordeling. Og mulighetene til å få til dette er til stede, for i Norge rår fortsatt likhetstanken, heldigvis. Vi må legge en plan for hvordan vi skal dempe det økte private forbruket og på den måten ta vare på miljøet. Vi må hindre flere renteoppganger. Og ikke minst; økt skatteinngang kan gi oss mer penger til velferdstjenester sånn at vi JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER kan løse de store samfunnsmessige oppgavene i offentlig regi. Vi er villige til å diskutere omfordeling for å få til flere velferdsreformer, lavere lederlønninger og økte skatter. For oss er det viktig at vi sikres stabil rente, lav prisstigning, lav arbeidsledighet og at flere av dem som i dag er utstøtt av arbeidsmarkedet kommer i arbeid. La oss sammen skape velferdsalternativet! Fagbladet 5/2008 < 7

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

– Dette fikser 8 < Fagbladet 5/2008

FRAMTIDAS KOMMUNER

TEMA

Et ny vind blåser over Kommune-Norge: ansatte som styrer arbeidsdagen sin. De krever å få komme inn i administrasjonssjefenes lukkede cockpiter. Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

– Når vi får være med å planlegge arbeidsdagen, føler vi større lojalitet til arbeidsoppgavene, framhever Morten Grande, ansvarlig for skjærgårdstjenesten i Holmestrand kommune. De siste årenes moteriktige måte å organisere offentlige tjenester innen helse, oppvekst og infrastruktur er kalt «new public management». Denne konkurransefilosofien er på retretten, og stadig flere stiller spørsmålet: Hva kommer nå? Mer politisk styring? Hybrider som kombinerer mer styring med mer marked? Tradisjonell planstyring à la 60-tallet. Eller ansatteinitiert omstilling, slik som i modellkommunene og kvalitetskommunene? Sikkert er det at stadig flere ser på dagens økonomistyring med kritiske øyne. Stadig færre ønsker penger som følger pasienten eller eleven, oppstykkede bestiller- og utførerenheter, demokratiunderskudd i helsevesenet og skyhøye konsulenthonorarer finansiert av skattebetalerne. På lag med de ansatte

vi ALLROUNDERE: Morten Grande og Gerhard Bergun utbedrer en vannlekkasje i Holmestrand kommune. De er allroundere på vedlikehold og er selv med å planlegge arbeidsuka.

New public management har ikke gitt folk et bedre liv. Som professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo, sier det: – Denne typen reformer har simpelthen ikke levert varene, det vil si ikke svart til forventningene om økt effektivitet. Men i stadig flere kommuner skjer det noe nytt. I Holmestrand skal renholderne ta tempen på bassengvannet og skifte utgåtte lyspærer. Driftsoperatører på renseanlegg skuffer asfalt og klipper plener. Hjemmehjelpene er med på å bestemme hvordan tjenesten skal være organisert. Slik fungerer hverdagen i modellkommunen eller kvalitetskommu-

Fagbladet 5/2008 < 9

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

«Før satt vi og venta på at sjefen skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå får vi en ukeplan som vi selv er med å planlegge.» Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

nene, som betegner en styringsform der de ansatte er med på laget. Over hundre kommuner er med i kvalitetskommunesamarbeidet, initiert av Kommunaldepartementet, KS og fagbevegelsen. Effektiv organisering

Spesielt fra 2001, under Høyres arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann, skjøt new public management fart. Men hvordan virker 10 < Fagbladet 5/2008

denne organiseringen? I Rune Gerhardsens «Rune Gs håndbok i tøv» kan vi lese noen eksempler: Forsvarets kjøretøyer står utenfor garasjen og ruster, mens garasjene står tomme. Forsvaret har ikke råd til å betale leie, og Forsvarsbygg har ingen andre å leie ut til. Klasse 3b på Tøyen skole betaler 250 kroner for å kjøre trikken når de skal på skoletur, selv om det er kommunen som eier både skolen og trikken. Det

koster forresten 1000 kroner å behandle fakturaen. Dermed taper kommunen 1000 kroner på å betale 250 kroner til seg selv. Oslo Vei AS lapper bare de hullene i veiene de har fått bestilling på, og ikke de hullene som faktisk er der. Stykkevis prising

Velferdssamfunnet bygger på universelle rettigheter som skal være gratis for alle. Problemet, sett med de

FRAMTIDAS KOMMUNER

markedsfrelstes øyne, er at det ikke blir noe marked av det som skal være gratis for alle. Derfor lager de et «liksom-marked», stykker opp velferden og setter priser på hver enkelt bit. Hofteoperasjoner får en pris, vaske vindusposten får en og det å lære bort brøkregning får en annen. Og så må etatene deles opp slik at det offentlige kan handle med seg selv. Derfor må rektor på Bjølsen skole

leie skolen sin av Undervisningsbygg, eldresenteret må leie av Omsorgsbygg og Forsvaret må leie av Forsvarsbygg. Spørsmålet er om denne konkurransereformen er i ferd med å avta under den rødgrønne regjeringen? En av de store autoritetene på new public management er professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo: – New public management forsvinner ikke, men er i ferd med å bli supplert og modifisert. Stadig flere ser at metoden ikke er medisin for alle typer behov, påpeker han. Baldersheim trekker fram regelstyrt forvaltning som et sted hvor new public management ikke egner seg. Det gjelder for eksempel byggesaksbehandling og asylsøknader. Også på områder der helhetlig tenkning og samarbeid på tvers trengs, kommer markedsreformen til kort, for eksempel i rusomsorgen. Ifølge Tom Christensen virker det som politikere ønsker mer koordinering, styring og kontroll. – New public management er ikke på vei ut, men i ferd med å bli erstattet av hybride løsninger, mener han. Eksempler er sykehusreformen, der sykehusene ble lagt under staten, men hvor staten samtidig forsøker å innføre mer marked. Og Nav-reformen, hvor hovedgrepet om å slå sammen trygd, arbeid og sosialtjeneste bryter med new public management. Samtidig splitter etaten seg selv opp i en bestiller- og en utførerenhet, for å kunne kjøpe tjenesten av seg selv. Moderne alternativer

En annen ekspert, professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, fremhever nyvinningen kvalitetskom-

TEMA

muner som et moderne alternativ for offentlig styring. Kommunene øker kvaliteten og effektiviteten i tjenestene ved å ta i bruk de ansattes kreativitet og initiativ. – Medarbeiderinitiert omstilling har gitt gode resultater. Kvalitetskommunene er i høyeste grad et alternativ til new public management, mener Bjarne Jensen.

De som har skoen på, vet best hvor den trykker. I stedet for å få trædd forandringer nedover hodet, er de ansatte med og tar avgjørelser sammen med lokalpolitikerne og administrasjonen. Slik blir endringene dypere forankret. Men hvordan fungerer denne organiseringsformen i praksis?

MER ANSVAR: (Fra venstre) Mads Westby, Trond Håkon Lia, Gerhard Bergun, Morten Grande og Tore Mønster Nielsen har vendt seg til mer personlig ansvar i arbeidshverdagen.

Rasjonell løsning

Holmestrand er en modellkommune. Mitt første møte med kommunen er fire røslige og trauste karer fra teknisk avdeling. De kommer fra de tre sammenslåtte tjenestene park, vei og vann/avløp, til sammen elleve hoder. Vi sitter på havna i morgensola og prater om deres erfaringer med ansatteinvolvering i arbeidslivet. – Før satt vi og venta på at sjefen skulle peke på hva vi skulle gjøre. Nå

< Fagbladet 5/2008 < 11

TEMA

FRAMTIDAS KOMMUNER

får vi en ukeplan som vi selv er med å planlegge, sier Morten Grande. Ikke bare har karene fått større kontroll over hverdagen, de utfører også oppgavene mer rasjonelt. Er det et hull i veien 15 meter unna en jobb de er ferdig med, ja, så tetter de det hullet i samme slengen. Jobben på teknisk krever arbeidere som kan brukes til alt og som får opplæring i alles oppgaver. Slik kan ukeplanen se ut: Mandag – lapper hull i veiene, tirsdag – klipper plener og planter blomster, onsdag – spyler ut kloakk fra pumpestasjonene og sjekker at det ikke er noen lekkasjer, tors-

NYE BILER: Tove Kristiansen, Turid Bruvoll og de andre renholderne i Holmestrand har fått sine egne renholdsbiler å farte med mellom de ulike bygningene i kommunen.

Hilde Farnes Lia har vært med på å skape en profesjonell saksbehandling av omsorgen i Holmestrand. 12 < Fagbladet 5/2008

dag – skjærgårdstjeneste og fredag – henter søpla. Effektivt samarbeid

Den nye organiseringen har betydd at kommunen kan ta tilbake noen av de jobbene den tidligere satte ut til private firmaer. Jobbene blir gjort raskere. Teknisk avdeling slipper å vente på at leverandøren har tid til å sette i gang. Som arbeidsleder Thore Mønster Nilsen påpeker: – Med det trykket som er i markedet for tida, hopper ikke akkurat de private leverandørene på kommando. Nå får vi gjort oppgaver vi ikke gjorde før. Samarbeidet betyr at det er lett å be andre om hjelp, når det er nødvendig. Arbeidskarene kan ta stilling til om en oppgave skal løses der og da. Morten Grande mener han får gjort mer og jobbet raskere. – Vi har fått større ansvar og mer innflytelse på arbeidsoppgavene. Dessuten blir miljøet bedre når vi kan samarbeide i stedet for alltid å jobbe alene, påpeker han. Prosjektleder for Holmestrand modellkommune er Mads Westby. – Effektivitet er ikke bare penger, men også at folk føler de får gjort mer uten å springe så forbaska mye fortere. Lederne må venne seg til et menneskesyn som handler om at arbeiderne er den viktigste ressursen, mener han. Jeg reiser videre til neste prosjekt. Det har sitt tilholdssted på sykehjemmet i Holmestrand og handler om effektiv saksbehandling. Hjemmetjenesten i Holmestrand slet hardt i årevis. Vedtak ble ikke utferdiget, noe som gjorde at det ikke fantes noe formelt utgangspunkt å klage på. Hjemmehjelpere fikk henvendelser fra sykehuset som gjorde at de akutt måtte avbryte hjemmebesøk og drive saksbehandling. Fylkesmannen ga påpakning på

påpakning, og de ansatte var frustrerte. I flere år klarte ikke kommunen å gjennomføre en lovmessig saksbehandling. Modellkommune-organiseringen åpnet for muligheten til å se på organiseringen med friske øyne. De ansatte ble hørt. De ønsket et eget kontor for saksbehandlere. Slik kunne hjemmehjelpene slippe å skrive vedtak og konsentrere seg om omsorgsjobben. Konsekvensen er en liten avdeling med fire årsverk som mottar henvendelser, gjennomfører saksutredninger og fatter vedtak om plasstildeling, transport, støttekontakt, omsorgslønn og trygghetsalarm. Det første saksbehandler Hilde Farnes Lia gjør når hun kommer på jobb, er å se i posthylla etter nye søknader. Deretter åpner hun e-posten for å se om det ligger flere søknader der. Disse fordeles til de ulike saksbehandlerne. Så er det tid for telefoner: Vurderingsbesøk skal avtales, samarbeidsmøte med hjemmetjenesten og psykiatrien skal ordnes, fakta må sjekkes. Så er det tid for å skrive vedtak, vedtak og enda flere vedtak. To dager tar det for saksbehandlerne å levere et ja. Et nei tar lenger tid, men likevel kun seks dager. – Ved avslag må vi tenke oss mer om. Vi diskuterer og prøver å se saken fra flere sider. Et av mine mål er ansatte som er stolte av å jobbe i kommunen. De er våre beste ambassadører, forteller Mads Westby. Trenger penger

Skår i gleden fins det likevel, også i Holmestrand. En ting er at arbeidsutstyret er gammelt, nedslitt og manglende. Feiebilen er utgammel. Kvisthuggere mangler. Skjærgårdsbåten ligger på land. Tilhengeren må skiftes ut. Kommunens lastebil er høy og

FRAMTIDAS KOMMUNER

TEMA

«Vi har fått større ansvar og mer innflytelse på arbeidsoppgavene. Dessuten blir miljøet bedre når vi kan samarbeide i stedet for alltid å jobbe alene.» Morten Grande, skjærgårdstjenesten i Holmestrand

upraktisk ved asfaltering. Det merkes etter en lang dag da arbeidskarene har måket opptil ti tonn asfalt, hver seg. Da er skuldrene temmelig skjøre. En annen ting er at modellkommunen også er drevet fram av behovet for

å effektivisere. Dermed ligger det et sterkt press på avdelingene om å ta ut effektiviseringsgevinster i form av færre ansatte, noe jubelen ikke akkurat står i taket for. Sparebehovet kan etter hvert gå ut

over kvaliteten på tjenestene. Til sjuende og sist er det derfor regjeringen som kan sørge for store nok ressurser til en moderne og velfungerende kommunal sektor, med stolte medarbeidere i sentrum.

FAKTA

KVALITETSKOMMUNER • Programmet gjennomføres i tiden 1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes av staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. • I den enkelte kommune samarbeider de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes fagforeninger. • Målet med samarbeidet er å øke

kvaliteten og effektiviteten på kommunale tjenester. • Spesielt prioriteres omsorgs- og oppvekstsektoren. Et særskilt mål er å redusere sykefraværet. • Måler er at over halvparten av landets kommuner skal med i programmet

MODELLKOMMUNER • Modellkommuneprosjekt er et alternativ til privatisering og konkurranseutsetting. • Lokalpolitikere, administrasjon og ansattes organisasjoner inngår i et forpliktende samarbeid for å gjøre kommunens tjenester bedre. • Prosjektet er initiert av Fagforbun-

det. Stiftelsen Imtec har bistått og veiledet. • Lokale utviklingsveiledere har et spesielt ansvar for å drive arbeidet framover. • Modellkommuner har vært Porsgrunn, Sørum, Holmestrand, Øvre Eiker, Moss og Steinkjer.

Fagbladet 5/2008 < 13

Stoppet galopperende syke I kvalitetskommunen Bodø går de syke på jobb. I fjor gikk sykefraværet ned med 20 prosent, og kommunen sparte 8–10 millioner kroner. Tekst: VEGARD VELLE Foto: THOR-WIGGO SKILLE

I 2006 ringte varselbjellene i Bodø. Sykefraværet var helt oppe i ti prosent. Med 3300 ansatte innebar det at 330 var borte fra jobb hver dag. Sykefraværet det året kostet kommunen over 50 millioner kroner. Personal- og organisasjonssjef Liss Eberg iverksatte en kriseplan. Umiddelbart skulle sykefraværet ned til åtte prosent. Hun opprettet et friskvern14 < Fagbladet 5/2008

team, med konsulenter fra personalavdelingen, for å følge opp sykmeldte. Og bedriftshelsetjenesten ble styrket med en lege. Glad i jobben

– Nøkkelen er å fokusere på forhold som legger til rette for friskhet, heller enn på sykdom. Klarer du å skape et arbeidsmiljø som gjør at folk har lyst

< LANGTIDSFRISK

Langtidsfrisk er en person som har vært ansatt i mer enn tre år og som har null sykedager de siste to årene, ikke inkludert syke barn.

til å gå på jobb, er veldig mye gjort, mener hun. I dag er sykefraværet nede på åtte prosent. Men kommunen skal videre nedover, ned til 4–5 prosent. Det betyr ikke bare penger spart, men også lavere vikarutgifter, mindre menneskelig slitasje og bedre kvalitet på tjenestene. Ikke minst blir dette viktig på lengre

12 gode råd for å holde deg langtidsfrisk • Du må trives på jobben. Ellers må du snakke med sjefen og kolleger. Si opp hvis intet hjelper. • Prøv å bidra til arbeidsglede hos deg selv og i omgivelsene. • Pass på at du blir sett og hørt, og at dine kunnskaper blir utnyttet. Det er bedre å være uerstattelig enn umulig. • Sjekk at balansen jobb–fritid er der hele tiden. Søvnløshet er ofte et alarmsignal. • Lær deg noe nytt hele tiden. Da kan du i verste fall bytte jobb lettere. • Ta helt pause fra jobben når du har fri eller ferie. Og omvendt: Bruk tiden på jobben til å ta deg en time-out fra privatlivet. Du kan lade ulike batterier – begge steder.

til å komme på jobb, selv om de ikke klarer å bidra med 100 prosent. – Medarbeidere bør føle seg ønsket selv om de ikke kan stå på for fullt. Det er bedre å bidra med 50 prosent enn å være totalt ute, mener Eberg. Ungdommer løfter tungt

fravær sikt. Fram mot 2020 vil kommunen trenge 1000–1500 flere medarbeidere i helsesektoren. Kommunen samarbeider med fagbevegelsen, deriblant Fagforbundet, om langtidsfriskprosjektet. Jobber og er syk

– Tydelige mål for arbeidet betyr mye. I tillegg ønsker vi å handle i tråd med et positivt menneskesyn. Ofte tenker ledere altfor komplisert når de skal høyne trivselen. Det som betyr mest er de praktiske løsningene i arbeidshverdagen, sier Liss Eberg. Som et virkemiddel for å få ned fraværet og beholde kompetansen på jobb, oppfordrer kommunen ansatte

• Ta vare på nettverkene dine, og dyrk fram nye. • Kultur i bred forstand er bra for den mentale helsen. Film, musikk, teater – noe har du vel sans for? • Litt regelmessig trim er bra, for eksempel 30 minutter i uken. Gjerne utendørs. Og gjerne på lavt nivå, slik at du ikke skader deg (og blir sykmeldt). • Spis og drikk med måte. Bruk «det halve-metoden», altså halvparten av det du har lyst på, men til gjengjeld bra saker. • Røyking er det farligste for helsen. Det er verre enn alt annet til sammen. • Nyt livet så ofte du kan. Kilde: Boken Långtidsfrisk (2003)

med arbeidsplassen. Den langtidssykmeldte blir tidlig spurt om hva som skal til for å få ham eller henne tilbake i jobb. Alle som er sykmeldte i mer enn seks dager i løpet av et halvt år, blir innkalt til en samtale med sin leder og friskvernteamet. Også lederne blir stilt krav til. Blant annet gjennom lederavtaler der medarbeidertilfredsheten er et kriterium. Et høyt sykefravær må kunne forklares. Om nødvendig kommer friskvernteamet på banen. Også i ledernettverket er sykefravær et hyppig tilbakevendende tema.

Til gjengjeld skal lederen legge arbeidsforholdene til rette. I helseog sosialsektoren og i noen barnehager får gravide arbeidstakere hjelp til tunge løft av ungdommer som har falt ut av videregående skole. Barnehagearbeidere som på grunn av sykdom ikke kan være ute, fritas for friluftsaktiviteter ved kaldt, FRISKVERNER: PersonalNår ting går som best surt og vått vær. Personer og organisasjonssjef Liss – Vi er oppdratt til å se på med dårlig rygg kan til en Eberg. problemene. Målet er å la viss grad fritas for tunge være å dvele ved disse og heller diskuløft. tere hvordan arbeidsplassen fungerer – Hvis ryggen er vond, og jeg ikke når ting går som best, sier Ragnhild klarer å løfte, kan jeg fremdeles sitte Skålbones. på sykehjemmets fellesstue og snakke For eksempel var en av barnehagene med brukerne. Det har hendt at lenge plaget av stor uro ved på- og ansatte har utstyrt seg med krykker avkledning av barna. Så fikk de aneller rullestol for å kunne være på satte i oppgave å diskutere hva som jobb, forteller Ragnhild Skålbones, skjedde når denne oppgaven fungerte leder for bedriftshelsetjenesten. som best. I løpet av kort tid løste Krav til lederne problemet seg. Andre tiltak for å minske sykefraværet – Vi må sette ord på problemene. Et sykefravær bør ikke overses, oppforer å gi langtidssykmeldte tett oppføldrer Liss Eberg. ging, slik at de ikke mister kontakten Fagbladet 5/2008 < 15

Tautrekking om AFP neste år AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor. Organisering og finansiering skal løses neste år. Et partssammensatt utvalg skal vurdere ny AFP i sammenheng med tjenestepensjon og særaldersgrenser.

og ordningen som sikrer to tredeler av sluttlønn ved 30 års opptjeningstid er under press. Pensjonsspørsmålet kommer opp i full bredde i mellomoppgjøret i 2009, med streikerett for arbeidstakernes hovedorganisasjoner.

Utfordringen blir å få til en AFP som også kan ivareta lavlønte, deltidsarbeidende og langtidsutdannede som ikke oppnår full opptjeningstid. Både særaldersgrenser Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Endelig lavlønnsgaranti Forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune kunne koste på seg seierssmilet etter 20 timers mekling på overtid: Gjennomslag for en lavlønnsgaranti på minst 300.000 kroner i grunnlønn til alle med full opptjening. I flere tariffoppgjør på rad har Fagforbundet og LO Kommune krevd at ufaglærte med full lønnsansiennitet skal opp på 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I sitt siste hovedoppgjør som forhandlingsleder fikk Fagforbundets leder Jan Davidsen gjennomslag for hovedkravet som sikrer en anstendig lønn for ansatte med lang fartstid. 300.000 etter 20 år

– Vi har fått et jevnt godt resultat for våre medlemsgrupper. Uttelling for kompetanse er viktig, og minstelønnsgaranti er noe vi har forsøkt å få til i flere runder. Når vi har lykkes med det, er det bra, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets ledelse til Fagbladet. Resultatet i kommuneoppgjøret sikrer at arbeidstakere med 20 års lønnsansiennitet ikke skal ha lavere grunnlønn enn 290.000 kroner i 100 16 < Fagbladet 5/2008

prosent stilling fra 1. mai i år. I mellomoppgjøret for neste år er det avtalt at grunnlønnen stiger til 300.000 kroner for arbeidstakere i stillinger uten krav til utdanning. LO Kommune krevde et nytt ansiennitetstrinn på 16 år for å få på plass minstelønnsgarantien på 300.000 kroner, men måtte gå med på å heve terskelen til 20 år. Det er ikke innført et nytt ansiennitetstrinn på 20 år. Topp ansiennitet er fortsatt 10 år for gruppene som LO Kommune forhandler for. Det dreier seg om en sikringsbestemmelse om garantert minstelønn etter 20 år. I stedet for stadig å forhandle om dette på nytt, er det enighet om å regulere beløpet prosentvis i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp per 1. mai hvert år. Resultatet for ufaglærte arbeidstakere omfatter om lag 28.000 årsverk i kommunesektoren. Blant de ufaglærte er det mange som arbeider deltid.

Foto: Scanpix

Tekst: MONICA SCHANCHE

Minstelønnsgarantien omfatter derfor langt flere personer. Generelle tillegg

Den totale rammen for kommuneoppgjøret er 6,3 prosent. Fra 1. mai i år gis det et generelt tillegg til alle på 2,5 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april. Det generelle tillegget blir inkludert i ny minstelønn, i kapittel 4 i hovedtariffavtalen, som omfatter 90 prosent av arbeidstakerne i kommunesektoren. Ansatte i stillinger uten særskilt

Sikret minst 304.000 Uttelling for realkompetanse, 22.000 i generelt tillegg og to ekstra lønnstrinn gir medarbeidere med seks års teateransiennitet en årslønn på 304.000 kroner. Dermed er lavlønnsgarantien oppfylt. Norsk Teater- og orkesterforening og Fagfor-

med realkompetanse og seks, åtte og ti års ansiennitet i bransjen. Dette omfatter mange kvinnelige medarbeidere som nå får det generelle tillegget på 22.000 kroner, pluss to lønnstrinn opp til 6800 kroner. Et løft på over 28.000 kroner i hel stilling til blant annet påkledere, som nå får samme lønn som sceneteknikerne.

bundet er blitt enige om ny overenskomst som omfatter de fleste teatrene i landet. Alle med kurs og realkompetanse som er opparbeidet gjennom seks år innenfor teaterbransjen, flyttes til fagarbeiderrammen. Det gjelder ufaglærte Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

STORVEIS: Etter mange søvnløse netter kunne forhandlingsleder Jan Davidsen endelig godta meklingsforslaget.

Fra 1. mai 2009 gis det et generelt tillegg på 3,1 prosent av den enkeltes grunnlønn. Fagarbeidere best ut i LO

Fagarbeidere er lønnsvinnerne blant Fagforbundets medlemmer, med over 8 prosent i lønnstillegg ved dette oppgjøret. Begynnerlønnen for hjelpepleiere og fagarbeidere går opp med 19.900 kroner fra 1. mai i år. Med ti års ansiennitet er tillegget 25.000 kroner, og en minstelønn på 306.000 kroner. Fagarbeidere på tiårstrinnet får også et generelt tillegg neste år på 10.500 kroner. Minstelønn blir da 316.500. Til sammen får fagarbeidere med ti års ansiennitet økt sin minstelønn med 35.500 kroner ved oppgjøret i år og til neste år. LO Kommune fikk gjennomslag for at hovedtillitsvalgte med hel permisjon skal ha en årslønn på minst 320.000 kroner fra 1. mai i år. Prosent gir mest til høyest lønte

krav til utdanning får hevet sin begynnerlønn med 6600 kroner til 223.700 kroner. Ansatte med ti års ansiennitet får et tillegg på 14.200 kroner, dvs. en minstelønn på 280.000 kroner.

LO Kommune krevde kronetillegg ved dette oppgjøret for å ivareta de lavlønte. KS holdt hardt på prosenttillegg for å beholde og rekruttere ansatte med lengst utdanning. Mens ufaglærte økte sin begynnerlønn med 6600 kroner i år (3 prosent), er ny begynnerlønn for lærere økt med 13.900 kroner (4,8 prosent), for adjunkter 25.100 kroner (8,1 prosent), og startlønnen for lektorer er hevet med 35.300 kroner (10,8 prosent).

Stillingsgrupper Ansiennitet Stillinger uten særskilt krav til utdanning Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskole og ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad

– Vi har aldri vært tilhenger av prosenttillegg som gir mest til dem som har mest fra før. Selv om vi har fått justert minstelønn for viktige medlemsgrupper, er det ikke til å stikke under en stol at de med kort ansiennitet kommer relativt dårlig ut, sier Fagforbundets Jan Helge Gulbrandsen. Uttelling for kompetanse

Fagforbundet er glad for at uttelling for real- og formalkompetanse er styrket i den nye tariffavtalen. Partene anbefaler at det skal gis et lønnstillegg på ca. 20.000 kroner for tilleggsutdanning av ett års varighet. – Dette kan tas av den lokale potten, eller tas utenfor rammen. Denne bestemmelsen gir en rettighet til uttelling uavhengig av lokale potter, presiserer Gulbrandsen. Lokal pott til kompetanse og likelønn

Mot LO Kommunes ønske ble det en stor lokal pott i kommuneoppgjøret. Men forhandlerne greide å redusere potten fra to prosent til 1,6 prosent. De ble også enige om at den skal være knyttet til likelønn og kompetansehevende tiltak. I dette oppgjøret er også ubekvemstilleggene oppjustert. Lørdags- og søndagstillegget er hevet med 8 kroner fra 27 til 35 kroner per time. Også kveldsog nattilleggene har økt. Resultatet fra uravstemningen skal leveres meklingsmannen 18. juni.

Ny minstelønn fra 1. mai 2008 i KS-området 0 år 4 år 223.700 (+6.600) 228.800 (+6.700) 263.100 (+19.900) 265.100 (+16.800) 301.300 (+19.800) 304.800 (+17.200) 320.300 (+19.400) 324.100 (+18.200) 340.500 (+18.500) 354.700 (+11.900)

8 år 243.800 (+7.000) 270.400 (+12.500) 313.000 (+17.400) 327.400 (+14.900) 374.900 (+11.100)

10 år 280.000 (+14.200) 306.000 (+25.000) 343.000 (+22.600) 362.000 (+24.700) 402.000 (+21.200)

Fagbladet 5/2008 < 17

på 3 kroner i timen fra 1. april til overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si under 301.316 kroner i året. Til sammen for de lavest lønte gir dette 9750 kroner i året. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpas-

NHO først ut Tariffoppgjøret mellom LO og NHO ga en ramme på 5,6 prosent. Meklingsresultatet gir alle et generelt tillegg på 2 kroner i timen fra 1. april i år (omtrent 3900 kroner per år), og et ekstra lavlønnstillegg

ningsforhandlingene. På noen overenskomster er 50-øringen som var avsatt til disse forhandlingene, brukt til å gi de lavest lønte et solid tillegg. Det blir ny avtalefestet pensjon (AFP) i bedrifter med tariffavtale. Blant Fagforbundets medlemmer er frisører, privat pleie og omsorg, ambulanse, Oslo kino, Blindeforbundet, e-verk, transport og Hero Mottak. MoS

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Dagene da alt kunne skje Det ble mye på mange. Over 40.000 kroner i lønnspålegg fikk de aller heldigste assistentene i Vestby kommune. Da er det moro å være tillitsvalgt og svare medlemmene på spørsmålet; hvor mye får jeg? Tekst og foto: TITTI BRUN

Tariffmåneden mai bød på mye overtid og lite sommerfri. Mange har gjort en kjempejobb for at medlemmer i Vestby skal få bedre lønn og karrieremuligheter. I midten av mai har streikeforberedelsene allerede pågått lenge. Det er et spill med helt bestemte regler, der begge parter har hemmelige strategier; for hvem som tas ut – og når. Adrenalin-kick

I Vestby er alt beredt. Streikekomiteen hadde sørget for både sikkerhet og sukker. Det lille fagforeningskontoret på rådhuset ser enda mindre ut enn til vanlig. Både regnfrakker til tøffe streikevakter – og søte karameller ligger klare i hauger. – Vi må holde blodsukkeret oppe, sier hovedtillitsvalgt og streikeleder Eva Becker og foreningsleder Hanne Braastad Rygg, bak haugene med streikeplakater, -vester og -vaktlister. Det er dagen før det avgjørende forhandlingsdøgnet i Oslo. Disse to har allerede lenge visst at 18 < Fagbladet 5/2008

deres medlemmer er tatt ut i første fase. Men det må holdes dødsens hemmelig for arbeidsgiver. – Allerede med den beskjeden begynte adrenalinet å pumpe, sier Becker. Villige medlemmer

Streikekomiteen har hatt daglige møter for å holde orden på alle detaljer, og ikke minst; å få informert de 45 medlemmene som skal ta første tørn. De fleste av dem har aldri vært i streik. Men det er tydelig at streikeberedskapen og -viljen er stor. Becker bare smiler av spørsmålet om noen har nektet å stille. – På en arbeidsplass sa en mann at han ville melde seg ut dersom han ble tatt ut i streik. Men det er jo helt greit, han er ikke medlem hos oss. Det sier jo sitt. Ordførerstøtte

– Vi har en stor fordel; folk er med oss. Mange vet hvordan vi står på arbeidsdagen igjennom både på

GODSAKER: – Skal det være en karamell i venteperioden, spør hovedtillitsvalgt Eva Becker. Bak sliter leder i Fagforbundet Vestby Hanne Braastad Rygg med å få av papiret.

kontor, sykehjem og i barnehager. Alle syns vi fortjener mer lønn, sier Becker til Fagbladet den lange fredagen. Til og med Vestby-ordfører John Ødbehr (H) støtter de ansatte. – Jeg ringte KS torsdag kveld og sa at nå måtte de bruke denne muligheten til å presse regjeringen. Kommunene må få større overføringer slik at

Lønnshopp på 45.000 Arbeidere og servicearbeidere i KS Bedrift, blant dem renholdere, får et lønnshopp på 44.750 kroner og minst 300.000 i startlønn på e-verkene fra 1. juli i år. Også arbeidsledere og merkantilarbeidere får ny minstelønnsats på 300.000 fra 1. juli. Fagarbeidere starter på 308.000 kroner i

ny minstelønn. Fra samme dato gis et generelt tillegg på 7000 kroner. Mange bedrifter lønner over dette nivået. Oppgjøret i år gir mest til dem som lønnes på minstelønn. Sykelønnsbestemmelsene er forbedret, slik at alle får full lønn i 50 uker. AFP og tjenestepensjon har fått samme løsning som i kommunal sektor. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

på Fagbladets nettsted. Fagbladet og de andre LO-bladene hadde nærmere 82.000 treff under innspurten i forhandlingene fredag 23. mai. Mange søkte informasjon om resultatet. Det kom i 20.00-tiden på kvelden. Etter over 40 våketimer ved forhandlingsbordet kom to skjeløyde, smilende meklingsmenn ut døren. Dermed ble det ingen streik denne gangen. Moro å svare

På foreningskontoret i Vestby er det litt dagen derpå. Tillitsvalgte har stått på døgnet rundt både i forberedelser og i den lange ventetiden. Nå sitter de litt matte igjen; den store, tomme følelsen av noe uforløst; streiken som ikke ble noe av. Samtidig er det nå moroa begynner; gleden er stor fordi oppgjøret ble godt. Svært godt for mange. Og medlemmene er spente. Hos avtroppet streikegeneral Becker strømmer spørsmålene inn både muntlig og elektronisk: Hvor mye mer får jeg? – Vi har noen assistenter som snart rykker opp til ti års ansiennitet og som hopper fra 236.800 kroner til 280.000. Da er det moro å svare folk. 69 sider tariff

vi har økonomisk armslag til å gi våre ansatte konkurransedyktige betingelser, sier han. – Dette er spesielt viktig i pressområder rundt de store byene, blant annet her i Vestby, legger han til. Tikk takk – tiden går

Timene går, og torsdagsnatta er forlengst blitt til fredag. Forsatt kan verken Becker eller Braastad Rygg fortelle sine 45 medlemmer om og når de skal legge ned arbeidet. – Jeg hadde nok planlagt dagen litt

annerledes hvis jeg ikke hadde sittet og ventet på om jeg brått måtte avslutte arbeidet, forteller konsulent Christin Westby ved plan, bygg og geodata. – Det er blitt noen sms-er i dag, ja. Og vi passer på at vi aldri går for langt unna en radio, sier Sylvi Rindal, som er leder for renholdet i de kommunale boligene. 82.000 nettreff

Medlemmene lytter ikke bare på radio. Rekordmange klikket seg inn

– Det er klart jeg er glad. Kronebeløpet ser bra ut. Jeg har stor tillit til at hele resultatet er godt, sier Becker. Hun er også fornøyd med at turnusog ubekvemstillegg er økt. – Vi er ikke så begeistret for den lokale potten. Erfaringene viser at jo større den er, desto mer øker forventningene hos medlemmene at de skal få sin del. Det fører lett til skuffelser for mange, sier Becker, som er glad for at potten tross alt ikke ble på to prosent, slik som arbeidsgiver først ville. – Jeg gleder med til å gå dypere ned i tabellene, for jeg tror det ligger mye bra der for mange. Fagbladet 5/2008 < 19

Frisørene følte seg snytt Fagforbundets organiserte frisører freste over resultatet i årets oppgjør. De mente en omstridt lønnsstatistikk snyter dem for lavlønnstillegget de hadde krav på. – Resultatet er et hån mot faglærte frisører med fire års utdanning bak seg, sier Ingunn

jeg ikke er stolt av. Noe ble imidlertid oppnådd. Partene er enige om at det trengs en ny og bedre lønnsstatistikk for senere oppgjør, og dette er tatt med i protokollen for årets oppgjør, sier Guldbrandsen. PF

Reistad Jacobsen, som er leder i Frisørenes Fagforening. AU-medlem Stein Guldbrandsen forstår at frisørene er frustrerte: – Vi har slåss mot lønnsstatistikken, men kom dessverre ikke i mål denne gangen. – Dermed fikk vi et resultat som

Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Lønnshopp ved sjukehusene Kraftig økning i ubekvemstillegget, fire prosent lønnsøkning til alle og økte minstelønnssatser. Dette er blant resultatene for Fagforbundets medlemmer ved sjukehusene. Tekst: FRODE RØNNING

Sjukehusansatte som jobber kveld, natt eller helg kan vente seg en kraftig økning i ubekvemstillegget. For en fagarbeider eller hjelpepleier i full stilling i turnus og med full ansiennitet,

20 < Fagbladet 5/2008

vil dette i gjennomsnitt utgjøre omtrent 8000 kroner i året. Dette er bare ett av resultatene etter at Fagforbundet og LO kom fram til en løsning med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter 28. mai.

< SPEKTER-OPPGJØRET:

Minimum 300.000

Fagforbundet forhandler for 25.000 medlemmer ved helseforetakene. Fagforbundets motpart er Spekter. Spekter skiftet i fjor navn fra Navo.

Fagforbundet fikk gjennomslag for at alle ved sjukehusene med 20 års ansiennitet minimum skal tjene 300.000 kroner i året fra 1. mai 2009. Til tross for at kravet om 300.000

kroner ble innfridd fra neste år, fikk ikke LO-forbundene gjennom kravet om en minstelønnsgaranti etter 2009 – slik man fikk i KS-området. Forhandlingene ga fire prosent lønnstillegg til alle, men minimum 10.000 kroner og maksimum 15.000 kroner. Dessuten blir minstelønnssatsene økt. – Til sammen er dette et resultat som gjenspeiler offentlig sektor for øvrig, sier Gerd Kristiansen, leder av forhandlingsutvalget i LO-forbundene

Minimum 16.000 i staten Det generelle tillegget i staten blir på på minimum 16.000 kroner fra 1. mai 2008. I tillegg skal det gjennomføres et sentralt justeringsoppgjør, og lokale forhandlinger som kan gi ytterligere uttelling. Alle lønnsspenn heves med to trinn i

bunn og to trinn i topp med virkning fra 1. mai i år. Partene er enige om en AFP-avtale for statlig sektor gjeldende fra 2010. Også seniorene får sitt i dette oppgjøret. En 62-åring ansatt i staten kan nå få opptil 14 «seniordager», dvs. fridager, i året som en følge av oppgjøret. FR

KOMMENDE OPPGJØR • Tarifforhandlingene i HSH om Helse, utdanning og kultur (HUK) er utsatt til 26. august. • Forhandlingene med Private barnehagers landsforbund startet 4. juni (avventer Unio-streik). • Forhandlingene i KA-området med Kirkens Arbeidsgiverforening startet 11. juni.

Kjempeløft for minstepensjonister i Spekter helse i en pressemelding. Hun er i all hovedsak fornøyd med oppgjøret: – Vi har fått hevet minstelønnssatsene, en betydelig økning av ubekvemtilleggene, uttelling for realkompetanse, etter- og videreutdanning, og samme AFP-løsning som ellers i offentlig sektor. To gamle krav er innfridd: Nattillegg fram til klokka 07.00 og helgetillegg for onsdag før skjærtorsdag, sier Kristiansen. Utdanning skal lønne seg

Som i KS-området er partene i Spekter-oppgjøret enige om å anbefale at det lokalt gis opptil 20.000 kroner for inntil ett års relevant etter- og videreutdanning. Her er utdrag fra resultatene: For yrker uten krav til utdanning, blir minstelønna for de med minst 10 års ansiennitet økt med 14.000 kroner til 280.000 kroner med virkning fra 1. juli i år. Ny minstelønn blir 300.000 kroner for stillinger uten krav til særskilt utdanning med 20 års ansiennitet, fra 1. mai 2009. For fagarbeider og hjelpepleier økes minstelønn med 24.000 kroner til 305.000 kroner for de med 10 års ansiennitet fra 1. juli i år. For høgskoleutdannet personell økes minstelønn med 25.000 kroner for de med 10 års ansiennitet til 345.000 kroner. For høgskoleutdannet personell der det kreves relevant spesialutdanning, økes minstelønn med 25.000 kroner til 380.000 kroner for de med 10 års ansiennitet.

Minstepensjonen for enslige gjør et hopp til 16.476 kroner fra 1. mai i år. Det er en økning på 13,75 prosent. Ny minstepensjon blir dermed 136.296 kroner. – Vi er godt fornøyd med oppgjøret for minstepensjonister. At vi har fått gjennomslag for dem er gledelig, sier leder Harry Jørgensen i Norsk Pensjonistforbund til Fagbladet. Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes fra 1. mai med 3444 kroner, eller 5,5 prosent, til 70.256 kroner. Alle med inntekt regulert av grunnbeløpet er dermed sikret en økning på 5,5 prosent i årets trygdeoppgjør. Men unge uføre og minstepensjonistene kan notere seg for henholdsvis 9 og nesten 14 prosents inntektsøkning. Ny minstepensjon øker dermed fra 119.820 kroner til 136.296 kroner med virkning fra 1. mai i år. Unge uføre med garantert tilleggspensjon får økt sin pensjon fra 159.420 kroner til 173.532 kroner. 270 millioner på topp 270 ferske millioner til unge uføre, personer som er blitt uføre før de har fylt 26 år,

sikrer en inntektsøkning på 14.112 kroner. Trygdeoppgjøret innebærer at statsministeren vil foreslå for Stortinget at det vedtas en opptrappingsplan som innebærer at minstepensjonen skal opp på 2G innen 1. mai 2010. Å løfte minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet i folketrygden har vært et krav fra Norsk pensjonistforbund i årtier. – Dette er ikke bare et historisk løft i år. Det bereder også grunnen for et høyere gulv i den nye pensjonsreformen. Innslagspunktet for garantipensjonen vil da være 2G og ikke 1,8G som tidligere beregnet, sier generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet. Minstepensjonen vil da være 140.520 kroner 1. mai 2010 (med dagens grunnbeløp). Det betyr at minstepensjonistene er sikret 4000 kroner i et slags lavlønnstillegg fram til 2010. I tillegg kommer økningen i grunnbeløpet som reguleres i samsvar med lønnsveksten i tariffoppgjørene for arbeidstakerne ellers i samfunnet. Det er ventet at Stortinget tar stilling til årets trygdeoppgjør med opptrappingsplan før sommerferien. Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: Vidar Ruud, ANB

GODT FORLIKT: Statsminister Jens Stoltenberg, arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen, Liv Arum i FFO og Harry Jørgensen i Norsk Pensjonistforbund. Fagbladet 5/2008 < 21

Mobilt streikekontor På fire hjul skulle streikekontoret i Nittedal komme nært medlemmene. Nestlederen i Fagforbundet, Trond Bergli, stilte bobilen sin til disposisjon for streikegeneralene. I Nittedal kommune er det 400 fagorganiserte yrkesaktive. 77 av dem skulle tas ut i streik dersom meklingen ikke kom vel i havn.

Bilen inneholdt tre arbeidsplasser, trådløst nettverk, skrivere, kopieringsutstyr og kjøkkenkrok. Og sengeplass til seks, dusj og toalett – et streikekontor i døgnkontinuerlig drift. Og når Fagforbundet Nittedal skulle kåre månedens fagforbundsmedlem, var bobileier Trond Bergli en selvskreven vinner. Innsatsen og kreativiteten i forbindelse med streikeforberedelsene står til gull.

Foto: Bente Bjercke

LOKALT ENGASJEMENT: Hovedtillitsvalgt Trond Bergli i Fagforbundet i Nittedal gjorde klar bobilen sin som streikekomiteens mobile kontor. Nå kan han i stedet bruke den på fritida.

Sporveien: Topplønn på minst 309.300 Fra 1. april i år får alle sporveisansatte i Oslo et generelt tillegg på 16.222 kroner. Et sentralt lavlønnstillegg på 5850 kroner gis til arbeidstakere med årslønn lavere enn 301.320 kroner, som er 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. T-baneførere og trikkeførere hadde tidligere 289.400 som topplønn. Etter årets forhandlinger med Kollektivtransportproduksjon A/S er ny topplønn 309.300. Fagarbeiderstigen forkortes, med topplønn etter fem år på 331.300 kroner.

■■■

Tekst: PER FLAKSTAD

Først 46 timer på overtid kom oppgjøret i Oslo i mål. Men det var en godt fornøyd forhandlingsdelegasjon som sent lørdag kveld kunne gi meklingsmannen beskjed om at den ville anbefale den skissen som var lagt fram.

22.000 i Den Norske Opera & Ballett Fagforbundets medlemmer i Den Norske Opera & Ballett får et generelt tillegg på 22.000 kroner fra 1. april, inkludert tilleggene i de sentrale forhandlingene i Spekter. Et partssammensatt utvalg skal foreslå endringer i lønnstrukturer i forhold til bransjeansiennitet, faglige kvalifikasjoner, ledelsesansvar og likelønn. Det er satt av 2000 kroner per årsverkfor å iverksette utvalgets konklusjoner. Tillegget gis med virkning fra 2009. MoS

– God innretning – Vi har fått en god innretning på oppgjøret, og lavlønte medlemmer kommer til å få et solid lønnsløft. Vi er selvsagt ikke fornøyd med at vi fortsatt må ut i lokale forhandlinger, men vi klarte å få den lokale potten ned i 1,4 prosent, fortsetter hun. De lokale forhandlingene i Oslo skal gjennomføres i oktober. Sanden er også fornøyd med AFP-

Funksjonærer og vaktmestre i boligbyggelag fikk et generelt tillegg på kr 2.50 per time fra 1. april. Det inkluderer 50 øre fra de forbundsvise tilpasningsforhandlingene, pluss 2 kroner som i LO–NHO oppgjøret. Det gir i alt 4875 kroner på årsbasis. Ny minstelønn etter ti år er 265.000 kroner. Medlemmene i Samfo fikk ikke lavlønnstillegget på tre kroner timen, fordi de i gjennomsnitt ligger godt over grensen for 90 prosent av industriarbeiderlønn.

■■■

22 < Fagbladet 5/2008

– Vi har fått et godt oppgjør i Oslo, der enkelte av elementene har et historisk sus over seg, sier Mari Sanden, leder i Fagforbundet Oslo.

Garanti Mari Sanden trekker spesielt fram garantien om at ingen med 20 års ansiennitet skal tjene under 300.000 kroner fra 1. mai neste år. I tillegg inneholder forhandlingsresultatet en garantibestemmelse om at lønnen fra 2010 skal reguleres opp i tråd med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden. Sanden er også veldig glad for at brannpersonell i fast nattjeneste nå skal ha 40 prosent tillegg, slik andre med fast nattjeneste får. – Vi har kjempet i mange år for at brannpersonellet får sitt rettmessige tillegg for ubekvem arbeidstid, og det kjennes godt at vi endelig har kommet i mål med denne saken, sier hun.

Boligsamvirket Samfo

■ Les mer om tariffoppgjøret på www.fagforbundet. no/tariff og www.fagbladet.no

Godt fornøyd i Oslo løsningen: Fagforbundets medlemmer skal ha minst det samme som ble oppnådd i privat sektor, og en tilpasning til offentlig sektor blir en del av mellomoppgjøret i 2009. – Oslo kommune kom til forhandlingene med et helt annet utgangspunkt enn oss, og vi hadde mye som måtte slås tilbake. Men jeg vil også si at kommunen har vært sitt ansvar bevisst som en seriøs arbeidsgiver under forhandlingene, og bidratt til at vi klarte å oppnå et godt resultat og et anstendig nivå for de ansatte, sier Mari Sanden. 6,4 prosent Den totale økonomiske rammen for oppgjøret er på 6,4 prosent. Alle ansatte får et kronetillegg på minst 13.100 kroner. I tillegg kommer lønnsgarantien om at ingen skal tjene under 300.000 fra mai neste år til å bety mye for renholdere, verneassistenter, SFO-ansatte og andre lavlønnsgrupper.

ANBEFALER: Leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med forhandlingsresultatet, og anbefaler at medlemmene stemmer ja under uravstemning.

Heiligdom / Foto: Cees van Roeden

Sommerferie på Bornholm 7 overnattinger i leilighet Rutsker Feriecenter ligger i den sjarmerende byen Hasle, 15 km fra Rønne, og med utsikt over Østersjøen. Hasle er et tidligere fiskevær, som er spesielt kjent for sitt karakteristiske bornholmske røykeri, Hasle Silderøgeri. Naturen ved Hasle er preget av skog, og her er flotte turstier og brede sandstrender. Hotellet ligger i gåavstand til flere av øyas severdigheter.

Kun kr

1.649,200,Din Rabatt er

Fra det flotte Quality Hotel Høje Taastrup tar det 20 min med T-banen inn til Københavns spennende kafeer, butikker og severdigheter. En tur på verdens lengste handlegate, Strøget, er et must! På trivelige Nyhavn er det liv året rundt med hyggelige vertshus og barer! Gled dere! Hotellet tilbyr: Restaurant, bar, lekehjørne, biljard, bordtennis, trimrom, badstue, solarium, og innendørs svømmebasseng. Røykfrittt hotell.

Hotellet tilbyder puttinggreen, innspillsbane, innendørs golfsimulator (mot betaling), egen badesjø og utendørs lekeområde. Alle leiligheter ligger i 2. etasje, og har bad/toalett med SPA, opholdsrom med tv og kjøkken, 1 seperat soverom, en liten sovealkove med 2 senger, samt terasse og grill. Det er ikke tillatt å røyke i leilighetene. Det avregnes strøm til hotellet ved avreise.

Juli: 1. 8. 15. 22. 29. Aug.: 5. 12.

Kun kr

2.099,200,Din Rabatt er

Valgfri i perioden 01.07. - 02.08. 2008.

Kun kr

1.399,200,Din Rabatt er

På Hotel Haga Kristineberg bor dere i skjønne omgivelser på øya Kungsholmen, 5 km fra Stockholms sentrum. Med undergrundsbanen (200 m fra hotellet) er dere inne i byen på 2 min. Besøk bl.a. Stockholms gamle bydel Gamla Stan. Hotellet tilbyr: Badstue, solarium, biljard, dart, internett og røykfrie rom. Alle rom har bad/toalett, radio, TV og telefon. Juni: 22. 29. Juli: 6. 13. 20. 27. Aug.: 3.

Gamla Stan Gode barnerabatter - ring for mer info! Ekskl. miljøtillegg. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Bestill din ferie hos DTF travel på Tlf.: 22 41 84 44 eller www.dtf-travel.no Opplys eller tast inn annonsekoden: A-57154

Fagbladet 5/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Lønnshopp eller på stedet hvil? SPØRSMÅL: Jeg begynte i arbeid i 1974, og har arbeidet i 100 prosent stilling fram til jeg ble syk våren 2003. Høsten 2005 ble jeg etter lengre tids sykeleie innvilget 50 prosent varig uføretrygd. Jeg arbeider i teknisk sektor, kommunal etat, og har vært der siden 1993. Inntektsnivå for uførhet per 1. april 2003, da jeg først ble syk, var på 260.000 kroner. Da søknaden ble innvilget 12. august 2005, sto det at jeg hadde en inntektsgrense på 145.669 kroner i min 50 prosent stilling, pluss ev. 1 G ved annet inntektsgivende arbeid, men ikke hos hovedarbeidsgiver. Det er nå snakk om et «lønnshopp» i nåværende stilling på grunn av endrede arbeidsinstrukser. Hvis dette går i orden, går da inntekten jeg har i trygdepensjon/kommunal pensjon ned når arbeidsinntekt i 50 prosent stilling går opp? Vil jeg for resten av min yrkesaktive «karriere» kun ha lov til å tjene 145.669 kroner pluss ev. indeksregulering, uten av det skal gå ut over pensjonsinntekten? Hvis kollega går opp i lønn,

Arvid Tønnesen, rådgiver forhandlingsenheten

Hilsen Eline

Savner LOfavør-informasjon SPØRSMÅL: Hvorfor er det så dårlig og lite informasjon som følger med når vi får medlemskortet fra LO-favør? Og hvorfor mangler gyldighetsdatoen? Pensjonistmedlem

SVAR: Medlemskortet ditt sendes fra forbundet sammen med informasjon om de

24 < Fagbladet 5/2008

må jeg stå «på stedet hvil», siden pensjonsinntekten går ned, fordi jeg har 50 prosent uføretrygd? Er det jeg som er «heilt på trynet» og ikke har skjønt dette? Det hørtes jo ganske urettferdig ut hvis det er slik som jeg tolker det. Hvorfor skal man prøve å yte mer hvis ens arbeidskolleger skal få lønnshopp, og en sjøl må stå på stedet hvil? Vi har hatt noen diskusjoner om dette på jobben, men det ser ut som alle tolker det forskjellig, og ingen vet heilt hvordan det egentlig er.

SVAR: Du er innvilget 50 prosent varig uførepensjon, men er fortsatt i arbeid i 50 prosent stilling. Når en arbeidstaker er innvilget 50 prosent uførhet og fortsetter i ordinært arbeid i 50 prosent stilling, skal uføredelen reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp. Spørsmålet om friinntekt gjelder merarbeid ut over «restarbeidsevnen» på 50 prosent. Fortsatt arbeid i 50 prosent stilling påvirkes derfor ikke av prinsippet om friinntekt. Stillingen skal følge lønnsutviklingen, herunder omorganiseringer, som gir høyere lønn, dog begrenset til 50 prosent stilling. Arbeidstakere som har beholdt en restarbeidsevne, skal selvsagt ikke diskrimineres i lønnsutvikling. Utvides stillingen ut over dette, kommer friinntektsprinsippet til anvendelse.

forsikringsordningene du er omfattet av, samt en brosjyre som inneholder orientering om alle medlemsfordelene som finnes i LOfavørkonseptet. Brosjyren er kortfattet, men du kan få ytterligere opplysninger ved å gå inn på www.lofavor.no, eller du kan ringe medlemsservice

telefonen 815 32 600 og taste 3, deretter taste 2. Da får du snakke med en person om det er det du ønsker. Gyldighetsdato på medlemskortet vil vi gjeninnføre fra september 2008 på framtidige utsendelser. Bjørn Edvardsen, daglig leder LOfavør

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Assistenter, men ikke faglærte

Hundeforsikring SPØRSMÅL: Jeg har skaffet meg hund og lurer på om LOfavør har tilbud om forsikring Olav gjennom SpareBank 1? SVAR: SpareBank 1 har en hundeforsikring. Den dekker skade hvis hunden dør eller må avlives som følge av sykdom, skade, blir borte eller får livsvarig nedsatt bruksverdi som følge av sykdom eller ulykke. I tillegg dekkes veterinærutgifter for behandling på grunn av sykdom eller skade (egenandel på 1000 kroner). Prisen vil variere ut fra hvor mye hunden er verdt – eksempelvis vil en hund med forsikringssum på 8000 kroner i utgangspunktet koste 1546 kroner i året. Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Sat og las i Fagbladet her om dagen. Der stod det fleire utlysningar etter assistentar, ikkje barneog ungdomsarbeidarar, som eg sjølv er. Kva er grunnen til dette, tru? Er det billegare å ansetje ein ufaglært enn ein faglært, eller er det for få faglærte? Har alltid fått høyre kor viktig det er å få faglærte inn i skule, barnehage og liknande. Ufaglærte er nok kjempedyktige dei òg, men når arbeidsplassen berre tar inn folk som går ledig for å vera assistent på ein spesiell elev, kor er logikken då? Eg tok fagbrev 1998 og seinare eit 40 timars kurs i spesped. Dei vil ikkje ha ufaglærte lærarar inn i skulen, og det skjønar eg godt, men kven som helst skal ta seg av spesialelevar? Ei venninne av meg jobbar i

omsorgsfaget, utan fagbrev. No går arbeidsplassen hennar ut og ønskjer at alle ufaglærte skal ta fagbrev innanfor yrket. Burde det ikkje vore slik i skule og barnehage òg? Ingen vil ansetja ein elektrikar utan fagbrev. Medlem

SVAR: Du stiller et veldig godt spørsmål ved den praksis arbeidsgivere har i forhold til utlysning og behov for kompetanse innenfor oppvekstområdet. Det er god grunn til å regne med at du selv gir svaret – fordi det er billigere. Men kanskje dreier det seg ikke bare om økonomi. Fagarbeiderens kompetanse og erfaring blir ikke vurdert høyt nok. Det er beklagelig. Det er ofte spørsmål om antall førskolelærere, uten å se på hvor viktig det er å ha gode fagarbeidere med i et team.

Bytte av helg SPØRSMÅL: A har arbeidshelg T uke 1, B har arbeidshelg T uke 2. Etter begges ønske bytter de arbeidshelg. B jobber helga uke 1, og A jobber lørdagen av uke 2, men blir uheldigvis smittet av omgangssyken på jobb, og kan ikke jobbe på søndag. Jeg, (A) ville sende egenmelding for søndagen, men fikk høre at jeg ikke behøvde det, men måtte arbeide inn den søndagen jeg var syk senere. Noe som allerede er gjort. Men er det virkelig riktig? Linn

SVAR: Ut fra det du opplyser, forstår vi det slik at det her dreier seg om et «privat» bytte. Byttet skyldes ikke arbeidsgi-

vers behov (forskjøvet arbeidstid) og turnusen er ikke endret. Det er du og din kollega som ønsker å bytte arbeidshelg.

Fagforbundet har jobbet aktivt for den nye helsefagarbeideren. Det er bra, men kanskje er det på tide å få mer fokus på barneog ungdomsarbeideren også. Vi har 15.000 fagarbeidere rundt om i landet på de ulike arenaer der barn og unge ferdes. Nå må vi sammen gjøre en jobb for å markedsføre dette viktige faget innenfor barnehage, SFO, skole og i ungdomssektoren. Den enkelte kan bidra til å skape stolthet om sitt fag slik du gjør. Sentralt må vi sørge for gode rammevilkår og gode fagskoletilbud slik at den enkelte har mulighet for å fordype seg og få ny kunnskap. Det arbeides også med å få barneog ungdomsarbeiderfaget med i Yrkes-NM. Trygve Natvig, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Sommerferie og helligdager

Denne form for vaktbytte er ikke noe dere har krav på, og det finnes ingen bestemmelser i lov eller sentralt avtaleverk som regulerer dette. Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten

SPØRSMÅL: Har våre nye landsmenn krav på mer enn tre ukers sammenhengende sommerferie? Har de krav på permisjon med lønn for å feire sitt nyttår og helligdager når vi andre må jobbe våre helligdager når vi står på turnus disse dagene? Får vi permisjon med lønn hvis vi søker? Kan være greit å vite hva som er riktig ifølge loven. Hilsen Roy

SVAR: Ferieloven gjelder for alle arbeidstakere og skiller ikke mellom «gamle» og «nye» landsmenn. Den gir krav på 25 virkedager (lørdag er virkedag, slik at dette < Fagbladet 5/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Skulle jobben vært min?

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling

26 < Fagbladet 5/2008

Mange føler seg forbigått når de ikke får jobben de søker på. Selv om de både har ansiennitet og fagbrev og alt arbeidsgiver etterspør, hender det at jobben går til andre. Fra en leser som svært gjerne skulle hatt en fast stilling og større stillingsprosent, kommer spørsmålet om jobben skulle vært hennes. Hun har også spørsmål om hun har krav på 80 prosent fast stilling i barnehagen. Bakgrunnen er at hun i 1988 arbeidet ett år som kontormedarbeider og kontorfullmektig ved administrasjonen i kommunen. Fra 1992 til 1997 arbeidet hun som prosjektleder i kommunen, siste året i 50 prosent stilling, og som ekstrahjelp i barnehagene i påvente av en ledig kontorjobb. Fra 1998 fikk hun 50 prosent fast stilling og 30 prosent engasjement for folk som er i permisjon en dag per uke. Hun har i løpet av denne tiden tatt fagbrev som barneog ungdomsarbeider i tillegg til at hun har fagbrev i kontorfag. Sist høst var det en 100 prosent ledig stilling ved administrasjonskontoret som hun søkte på, men ikke fikk. I utlysningsannonsen sto det at de ønsket en person med fagbrev eller erfaring. Stillingen ble besatt av en person som kom utenfra kommunen, som ikke hadde fagbrev, men lang ansiennitet fra en annen kommune.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

i praksis blir 4 uker og 1 dag) feriefritid hvert år, hvorav 18 dager (tre uker) kan kreves lagt til perioden 1. juni til 30. september. Tariffavtalene gir krav på fem virkedager til, slik at det blir totalt fem ukers ferie per år for dem som er omfattet av tariffavtale. Tidspunktet for ferien fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med tillitsvalgte. Med andre ord: Enten blir man enig med arbeidsgiver om ferieavviklingen, eller så bestemmer arbeidsgiver. Ingen har krav på mer enn tre ukers sammenhengende sommerferie, men vi har avtalefrihet, slik at individuelle ønsker eventuelt kan tilgodeses. Religionsfrihet er en menneskerett, som etter menneskerettsloven går foran annen ordinær norsk lovgivning. Religionsutøvelse må derfor respekteres, uansett religion. Etter § 27a i lov om trudomssamfunn fra 1969 har medlemmer av andre trossamfunn enn Den norske kirke rett til fri fra arbeidet i opp til to dager i året i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion. Men arbeidsgiver har etter loven rett til å kreve at fri disse dagene innarbeides – f.eks. på vanlige høytidsdager – uten overtidstillegg.

FAST ELLER MIDLERITIDIG: Det er grenser for hvor lenge en ansatt kan gå i midlertidig stilling uten å bli betraktet som fast ansatt.

Ansiennitet eller fagbrev? Hans Christian Monsen fra juridisk avdeling i Fagforbundet sier at ifølge hovedtariffavtalen (HTA) kap. 1 § 2 pkt. 2.2 er hovedregelen at den som er best kvalifisert skal ansettes. – Men siden det i utlysningen sto at de ønsket en med fagbrev eller erfaring, blir ikke medlemmets fagbrev utslagsgivende i forhold til den eksterne søkeren med lang ansiennitet fra en annen kommune. Monsen sier videre at står søkerne kvalifikasjonsmessig likt, skal den med lengst ansiennitet i den aktuelle kommune foretrekkes. Dernest er det spørsmål om hun skulle hatt jobben i kraft av regelen om deltidsansattes rett til utvidet stilling. Disse reglene

finnes i HTA kap. 1 § 2 pkt. 2.3 og arbeidsmiljøloven § 14-3. Etter pkt. 2.3 gjelder retten «utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling». – Dette har blitt tolket slik at deltidsstillingen og den ledige stillingen må være av samme art. En deltidsstilling som barnehageassistent gir dermed ikke rett til utvidelse med en kontorarbeider, sier Monsen. – Ut fra de opplysningene medlemmet har gitt, ser det ikke ut til at hun hadde krav på jobben ved administrasjonskontoret. Større grunnbemanning Monsen påpeker at hvis medlemmet har arbeidet 30 prosent engasjement for andre ansatte som er i permisjon en dag per uke i ti år, så er det høyst sannsynlig i strid med både § 58A i tidligere arbeidsmiljølov, og § 14-9 i loven av 2005. – Hovedregelen er at det skal ansettes i faste stillinger, og bare midlertidig i de tilfellene loven eksplisitt åpner for det, sier Monsen. – Det lange tidsrommet hun og flere andre har vært midlertidig ansatt, tyder på et slikt fast og forutsigbart arbeidskraftbehov som skulle vært dekket med økt grunnbemanning. Virkningen av at loven er overtrådt, blir i så fall at hun er å anse som fast ansatt også i 30 prosentdelen av sitt ansettelsesforhold, sier Monsen. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

www.fagbladet.no

Avslørte seg selv

Morsom kunnskap

Ineressert i hva andre gjør innen ditt fagområde? Fagbladet har laget et nettarkiv om spennende kvalitetsarbeid innenfor mange yrkesgrupper.

Ansatte ved Kvaløysletta sykehjem i Troms brukte video for å finne ut hvorfor det var så stor uro og mye bråk i forbindelse med måltidene.

Seksjonslederen i Vestby tok initiativ til studiesirkel for å redusere bruk av tvang. Nesten hundre ansatte har gjennomført Tvang – helst ikke.

30 <

32 <

40 <

Svakheter ved Iplos

STRAM KAR: Gudrun Simonsen deler minner om et kjærestebesøk til Grutøya med hjelpepleier Sissel Granås Eilertsen.

Utdanner sine egne Bjarkøy kommune løser sine rekrutteringsproblemer ved å gi utdanningsstipend til egne medarbeidere. – Jeg fikk stipend for å bli hjelpepleier. Etter det fikk jeg fast jobb, anstendig betaling, nye oppgaver og papir på det jeg kan, sier Sissel Granås Eilertsen (42), en av de første som søkte stipend for å ta fagbrev som hjelpepleier i Tromskommunen Bjarkøy. Det var problemer med å rekruttere kvalifisert personale som førte til at kommunen bestemte seg for å satse på egne ansatte. Tilbudet er inntil 20.000 kroner i året til

desentraliserte studier, permisjon med halv lønn i studiedagene og fast stilling etter fullførte studier. Til gjengjeld må den ansatte binde seg til å arbeide i kommunen i to år. I 16 år var Granås Eilertsen hjemmehjelp og tilkallingsvikar. – Jeg tok de vaktene jeg kunne få, søkte på faste stillinger, men rakk aldri opp fordi jeg manglet utdanning. I dag er hun hjelpepleier i hjemmetjenesten. Vinn–vinn Mange i pleie- og omsorgstjenesten (PO) har tatt utdanning på

denne måten og utgjør nå et kvalifisert og stabilt personale. – Vi så at kvalifiserte utenfra ble her i begrenset tid. Rekruttering koster mye penger og tid. Det har lønt seg å satse på våre egne, sier PO-leder Sissel Fenes. Satsingen dekker de delvis selv, men har også søkt flittig på statlige midler gjennom Kompetanseløftet. – Den økte kompetansen har gjort oss kreative i å utnytte den. Over tid har det ført til flere hele stillinger og høyere prosent i deltidsstillinger, understreker Fenes. Tekst og foto: HJØRDIS PRESTKVERN

Innføringen av Iplos (register med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehovet til de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester) er evaluert, og Helsedirektoratet må igjen innrømme at systemet har svakheter. Fagforbundet og flere brukerorganisasjoner har siden før innføringen av Iplos protestert mot deler av ordningen. Enkelte formuleringer i veilederen er allerede endret etter press fra brukerorganisasjonene. Men Helsedirektoratet er fremdeles på kollisjonskurs med organisasjonene. Dette gjelder blant annet om diagnoser skal registreres og rapporteres, noe direktoratet mener er viktig. Fagforbundet og brukerorganisasjonene ønsker i stedet at fokus skal settes på tjenestemottakers behov for bistand. – Det er Helse- og omsorgsdepartementet som skal ta endelig stilling til diagnosespørsmålet, sier direktør i Helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen på direktoratets hjemmeside. Brukerorganisasjonene ønsker også at brukerne skal samtykke før pleie- og omsorgstjenesten innhenter informasjon til Iplos-registeret. Direktoratet på sin side viser til at Iplos-opplysninger registreres med hjemmel i helseregisterloven og at samtykke derfor ikke er påkrevd. Men de erkjenner også at brukerne må få bedre informasjon om hvilke rettigheter de har. KES Fagbladet 5/2008 < 27

AKTUELT

Stort kompetanseløft Over 50 ansatte i Drammen kommune tar nå videreutdanning innen kommunehelsetjenestene. Utdanninga er godkjent av Nokut. Gerd-Tove Olsen og Torhild Narvesen, begge omsorgsfagarbeidere, sitter på Papirbredden, kantina på Høgskolesenteret i Buskerud, med hver sin pc. Sammen med 50 andre hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sjukepleiere og vernepleiere ansatt i Drammen kommune tar de nå videreutdanning i kommunehelsetjenester. Seks moduler – Mye av kommunikasjonen foregår på pc. Derfor har kommunen gitt alle studentene hver sin, forteller Olsen og Narvesen. De to har nå avsluttet det første av tre år med videreutdanning, og har sammen levert gruppeoppgave knyttet til de to første av seks moduler. Sentrale tema i fagutdanninga er lovverk, veiledning, etikk, samhandling, kvalitet, forebygging og rehabilitering, demens, alderspsykiatri og lindring.

Med på evaluering Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) har invitert Fagforbundet til å sitte i evalueringsgruppa for Kvalifiseringsprogrammet. Programmet ble startet opp i oktober 2007, og skal være landsdekkende innen 2009. – Dette vil vi gjerne være med på, sier Kjellfrid Blakstad, leder i forbundets Seksjon helse og sosial. – Våre medlemmer innenfor Nav-systemet er selvsagt berørt av programmet, men det har

28 < Fagbladet 5/2008

Kvalitetssikret utdanning Arild Stegen er prosjektleder og en av tre veiledere. Han opplyser at videreutdanninga nylig ble godkjent av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). – Det betyr at vi kan tilby en kvalitetssikret utdanning for våre ansatte, sier han. Stegen er ansatt ved Drammen geriatriske kompetansesenter. Videreutdanninga er organisatorisk knytta til kompetansesenteret selv om gruppearbeid, undervisning og veiledning foregår på høgskolesenteret. Spenstige damer Hovedtillitsvalgt i kommunen, Elin Kvarekval Hansen, er strålende fornøyd med det flerfaglige utdanningstilbudet. Hun er også imponert over studentene, stort sett kvinner mellom 35 og 50 år. – Når det gjelder rekruttering til helsearbeiderfaget, er det viktig at de unge ser at utdanninga gir muligheter til utvikling. En slik kompetanseheving fører også til at de møter gode forbilder når de kommer ut i praksis, mener Elin Kvarekval Hansen. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

også generell sosialpolitisk interesse. Målgruppa for Kvalifiseringsprogrammet er mennesker i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsevne. Personene som omfattes av programmet får ingen eller liten offentlig støtte, og de lever en passiv og inntektsfattig tilværelse. Programmet skal omfatte tiltak som støtter opp under og forbereder overgang til arbeid. Administrasjonen i SHS skal oppnevne en representant evalueringsgruppa. KES

PÅ TVERS: – Vi lærer mye av å diskutere med ansatte som har erfaring fra andre deler av kommunehelsetjenestene og som har en annen faglig bakgrunn, sier GerdTove Olsen (t.v.) og Torhild Narvesen.

Samarbeid med pensjonistforbundet Norsk pensjonistforbund (NPF) har invitert SHS til i et nærmere samarbeid med dem i forhold til arbeid for bedre kvalitet i eldreomsorgen. – De ønsker blant annet vår støtte for at vi skal få et mer forpliktende lovverk og mer forpliktende bestemmelser i forhold til kvalitetsforskriften, opplyser Signe Hananger i Seksjon helse og sosial. NPF og samarbeidende organisasjoner mener det må utarbeides et lovverk som gir pleietrengende eldre en juridisk rett til å få dekket sine grunnleggende behov, uavhengig av boform og hvor i landet de bor. Seksjonsstyret mener et utvidet samarbeid med NPF i saker av felles interesse vil være en styrke for begge parter. KES

Ennå ikke penger til fagskolene Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) er svært skuffet over at regjeringen ikke har satt av midler til fagskoleutdanning innen helse og sosial i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. – Vi har hatt flere møter med departementet og med politikere på Stortinget. Alle som en skjønner vår argumentasjon for at helsefagarbeidere bør få dekket sin videreutdanning på linje med dem som velger et mannsdominert utdanningsløp, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS. Fullfinansiering av fagskoleut-

danning innen kvinnedominerte yrker har vært et aktuelt tema for SHS i mange år. – I samtaler med politikerne møter vi alltid full forståelse og enighet. Men jeg håper virkelig at dette er siste gangen vi blir skuffet, sier Blakstad. – I omsorgsmeldingen lover departementet at staten skal finansiere denne fagutdanninga fra 2009. Da forventer vi at skoleplassene blir betalt på lik linje med skoleplassene innen de mannsdominerte yrkene. KES

Blått lys for Blålys Blålys, medlemsorganisasjonen for overgrepsofre, må legges ned. Organisasjonen har fått avslag på søknad om midler til drift fra Helse- og sosialdirektoratet. Søknaden ble avslått med begrunnelse at seksuelt misbruk ikke gir fysisk funksjonsnedsettelse. Dette på tross av at forskning viser at ofre for seksuelt misbruk har større risiko for å få fysiske sykdommer enn andre. – Dette betyr ikke bare at Blålys legges ned. Det betyr også at vi har et langt stykke igjen før seksuelle overgrep blir sett på som alvorlige nok, sier Renate Halseth, leder i Blålys. KES

Til NM i Stavanger De fleste fylker sender et lag til norgesmesterskapet i helsefag. I slutten av mai hadde ti fylker kåret hvert sitt vinnerlag bestående av to elever. Her er resultatene: Oppland: Marte Evensen og Anette Kleven. Hordaland: Hege Gustavson og Charlotte Tveit. Rogaland: Charlotte Løvneseth og Hanna K. Martinsen. Sør-Trøndelag: Anne Marit Hegge og Marthe Storrø. Østfold: Sara Olsen og Karine Østensvig. Møre og Romsdal: Ragnhild Bjermeland og Sondre Silseth. Akershus: Cathinka Hagen og Vibeke Desirè Strandli. Buskerud: Veronica Tangen og Linn Kolsrud. Vestfold: Thomas Bakka og Anne G. Iversen. Telemark: Helene Wattenberg og Marthe Rugtvedt. KES

Foto: Karin E. Svendsen

AKTUELT

– Ulike behov krever forskjellige løsninger Ansatte og tillitsvalgte i helsesektoren er svært fornøyd med kliniske fagstiger. Også kontoransatte prøver ut systemet. I de andre seksjonene ønsker styrene å jobbe etter andre systemer. Fagstigene er vurdert som så nyttige og vellykkede i helsesektoren at Fagforbundets landsmøte i 2005 vedtok å arbeide for å gi dette tilbudet til alle yrkesgrupper med utdanningsnivå med videregående skole. – I løpet av perioden har alle yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial fått tilbudet, sa seksjonsleder Kjellfrid Blakstad da alle seksjonsstyrene hadde fellesmøte i mai. Prøver ut i SKA I Seksjon kontor og administrasjon (SKA) ble betegnelsene justert og kontorfaglig vokabular kom på plass. Seksjonen tilbyr fagstiger på tre nivåer – videregående, høyskole og på universitetsnivå. Avventende i SKKO og SST – Vår seksjon er ikke pionerer på dette området, innrømmet leder Mette Henriksen Aas i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Seksjonen ville se resultatene fra de andre seksjonene, hvor mange ressurser det tar og hvilke konsekvenser det får for lønna. – Vi har jobbet med utdanningstilbud i samarbeid med arbeidsgivere. Kirketjenerskolen med sine tre moduler kobles mot tariffavtalen. Det samme skjer innenfor teaterområdet, sa Henriksen Aas. I Seksjon samferdsel og teknisk (SST) ble fagstigene lagt på is for et år siden. I motsetning til helseseksjonen består SST av mange forksjellige yrkesgrupper, og ifølge seksjonsleder Stein Guldbrandsen blir det et

GODT VERKTØY: I helsesektoren er det lang tradisjon for fagstiger. Etter landsmøtets vedtak er tilbudet utvidet til flere yrkesgrupper.

svært omfattende arbeid å etablere fagstiger for hvert enkelt yrke. Når dette ikke vil gi uttelling i form av økt lønn, mente styret at innsatsen ikke vil stå i forhold til resultatet. – Dette viser at vi gjorde et riktig grep da vi delte Fagforbundet inn i

fire seksjoner. Det er viktig at seksjonene får lov å legge opp arbeidet forskjellig for å dekke medlemmenes ulike behov, sa SSTstyremedlem Per Jarle Valvatne. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL og PER FLAKSTAD

KreativOmsorg09 Hermann Albert, rådgiver i SHS, har allerede begynt forberedelsene til neste års KreativOmsorg-seminar. Det er lagt til Bergen 22. og 23. april. Han kan ikke si noe om innholdet på seminaret foreløpig. – Men jeg har fått mange gode tips og har allerede mange ideer til programmet, sier rådgiveren. KES

Det nære språket SHS i Rogaland arrangerer i slutten av september en to dagers konferanse for høgskolegrupper. Målgruppa er medlemmer og andre som arbeider med personer med demens, med en psykiatrisk

lidelse eller som har en utviklingshemning. Mer informasjon og påmeldingsblankett finner du på www.fagforbundet-rogaland.no Påmeldingsfristen er 10. september. KES

Fagbladet 5/2008 < 29

Foto: Bjørn Erik Larsen

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Vanskelige følelser Pleierne på Sikkerhetsavdelingen ved Sandviken i Bergen er trent til å beskytte seg selv, men også til å ta vare på pasienter som mister kontrollen. Kunsten er å unngå personskader og å redde pasientens selvbilde. Voksne som blir alvorlig syke, er ofte foreldre. God omsorg for pasi-

enten innebærer da også å ta vel imot barna. På sentralsjukehuset i Førde får unge pårørende både leke og snakke når de er klar for det. Foreldrene får også hjelp til å ta vare på barna sine.

Velg din seksjon og skriv inn søkeord

Hjelpepleier

Fagbladets kvalitetsarkiv Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig sektor i hvert eneste nummer. Nå har vi lagt inn hundrevis av artikler i et arkiv på nettsida vår: fagbladet.no Velg din seksjon og søk på et tema eller en yrkesgruppe. Her er et lite utvalg – forhåpentligvis til inspirasjon i det lokale kvalitetsarbeidet.

30 < Fagbladet 5/2008

Foto: Eivind Senneset

NYTT PÅ FAGBLADET.NO

Miljøterapi

Foto: Karin E. Svendsen

mye tid på samtaler om før og nå. Turnus og rutiner er endret av hensyn til beboernes behov. Klukstuen omsorgssenter i Hamar har i likhet med mange andre sykehjem innredet ei huskestue for reminisensarbeid. Beboerne har også deltatt i aktiviteter som maling og toving.

Fysisk aktivitet er en betingelse for å holde systemet i form. På Såta bu- og servicesenter i Lindås er beboerne ute hver dag. Og de som kan, er på langtur en gang i uka. Også gamle mennesker har større glede av å snakke med mennesker enn å se dem rydde og vaske. På Ilen sykehjem i Trondheim bruker de

Tannhelse Også ved Fyllingsdalen sykehjem i Bergen har de innført rutiner som sikrer at alle beboere har god munnhygiene.

Helsetjenestene møter nye krav Fire kommuner i Hordaland har analysert framtidas kompetansebehov, og de ansatte har fått tilbud om videreutdanning. Kommunehelsetjenesten må være forberedt på å overta pasienter med økte hjelpebehov og mer komplisert sykdomsbilde. På Søbstad sykehjem i Trondheim har de opprettet en intermediær avdeling for å ta hånd om pasienter som skrives ut fra sykehuset, men som ennå ikke kan flytte hjem. Her er den medisinske kompetansen høy og utstyret avansert.

Foto: Eivind Senneset

Foto: Thor Nielsen

Munnhulen må holdes ren og frisk også hos beboere på sykehjem. I Buskerud samarbeider tannpleierne med sykehjemmene for at beboerne får nødvendig hjelp til daglig tannstell.

Sex og andre aktiviteter Utviklingshemmede har krav på tjenester som er tilpasset deres individuelle behov. Billedkunstneren Solvejg Refslund oppfordrer tjenesteyterne til å gi plass for intuisjon og fantasi. Hennes metoder kan inspirere brukere på nesten alle funksjonsnivåer. Vernepleier Ann-Heidi Mathisen arbeider en-til-en sammen med en bruker. God tid, stabile forhold og godt humør gir ypperlig klima for læring. Og når personalet også er bevisst på konsekvent respons, er det duket for framskritt.

Sex er viktig for de fleste mennesker – uansett kognitive evner. Fysioterapeut og sexolog Grethe Rønvik oppfordrer alle hjelpere til å snakke med brukerne om seksualitet. Et godt seksualliv er ingen selvfølge for noen av oss. Men for utviklingshemmede er det ekstra vanskelig å få til. I Vågå tar Magnhild Raastad imot brukere på gården. De plukker bær, arbeider ute eller på kjøkkenet. Frivilligsentralen på Vågåmo tar gladelig imot ferske bakverk.

Fagbladet 5/2008 < 31

Film avslørte uro Å se videoopptak av seg selv i arbeid, ble en øyeåpner for de ansatte på Kvaløysletta sykehjem. Det var ikke beboerne, men de ansatte som skapte uro rundt måltidene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

– Har jeg gomme og syltetøy er jeg fornøyd, sier Hedvig Lindrupsen. 93åringen sitter ved frokostbordet på Kvaløysletta sykehjem og smører seg en brødskive. Hedvig og sju av hennes 25 samboere på avdeling Blåmann er samlet rundt et hyggelig dekket langbord, og her er det ikke en standardisert og plastpakket brødskive å se. Tvert imot. Her er det lystene som styrer, og mens praten går om vær og vind, som Tromsø har mye av, forsy< FRIE MIDLER

Undervisningssykehjemmet i Tromsø disponerer frie midler som: • Skal gi støtte til fagprosjekt i praksis og tar utgangspunkt i den lærende organisasjon. • Små lokale prosjekt prioriteres framfor store prosjekt. • En faglig veileder må være tilknyttet prosjektet.

32 < Fagbladet 5/2008

ner beboerne seg med brød og pålegg, og skjenker selv kaffe, surmelk, søtmelk eller juice i kopper og glass. Kamera i hjørnet

Frokosten på avdeling Blåmann har ikke alltid vært så idyllisk og fredelig som den er i dag. – Vi som jobber her opplevde måltidene som veldig urolige, med mye løping og støy, og vi ville gjerne gjøre noe med det, forteller avdelingsleder Lise Elverum. Muligheten bød seg da avdelingen for to år siden fikk 25.000 i frie midler til å filme frokosten. – Tanken var at vi gjennom videoopptak kunne få et bedre blikk på hvordan beboerne fungerte, og dermed kunne tilrettelegge bedre og få roligere måltider.

Et videokamera ble plassert i et hjørne av frokostrommet, record-knappen trykket inn, og så summet kameraet mens frokosten gikk sin gang. Overraskelsen var stor da prosjektgruppa fikk videoen opp på skjermen: – Umiddelbart så vi at det var vi, og ikke beboerne som skapte mesteparten av uroen, forteller Lise Elverum. Det var så mye løping fram og tilbake at prosjektgruppa satte seg ned for å telle antall mennesker som passerte foran kameraet. – I gjennomsnitt passerte 2,2 personer kameraet hvert minutt. Det ble 132 personer på en time. Roping og støy

Den ustanselige tråkkingen fram og tilbake i frokostrommet, ut og inn av vaktrommet var ikke alt.

NYE RUTINER: Måltidene er blitt mindre stressende både for oss og beboerne, sier fornøyde ansatte på Kvaløysletta sykehjem, (f.v.) Astrid Mikkelsen, Inger Hansen, Lise Elverum og Wenche Eliassen.

– Samtalene var stort sett ved servering og medisinering. For eksempel så vi på videoen at en person fikk mat etter fire minutter, men sovnet umiddelbart etterpå, uten å spise. Han ble vekket da han fikk medisin, men sovnet igjen. Det tok 40 minutter før han fikk hjelp til å spise. – En annen satt ved bordet hele tiden mens vi filmet, altså i en og en halv time. Og ingen vet hvor lenge etterpå han satt der. Vi gremmet oss virkelig alle sammen da vi så dette, sier avdelingslederen. Kjappe tiltak

– Vi så også at vi ofte sto og ropte til hverandre fra den ene siden av rommet til den andre. – Samtidig sto både radio og tv på, og stadig var noen og tappet vann i kjøkkenvasken som også bidro til støyen. Det var sterkt å se seg selv på denne måten, sier Lise Elverum. Etter at prosjektgruppa hadde gått gjennom og analysert filmen, brukte hele avdelingen en fagdag til å gjennomgå den og legge planer for nye rutiner rundt måltidene.

Før filmprosjektet var enkelte medarbeidere skeptiske til «kameraovervåkningen». Etter å ha sett filmen var stemningen en annen. Alle var samstemte om at noe måtte gjøres. Og at noe kunne gjøres. Frokostrommet ligger i en åpen sone i avdelingen, og avskjerming med en lamellgardin som kunne lukkes under måltidene ble innkjøpt. Ellers var tiltakene helt gratis, forteller Lise Elverum. – Vi låste den ene døren til vaktrommet der det hele tiden var løping ut og inn. Så laget vi et langbord der vi bestemte at alle pasientene skulle spise, også de som satt i rullestol. TV og radio ble skrudd av, og med en justering av vaktlistene sørget vi for at vi hver dag hadde en fast frokostvert som kunne sitte ved bordet sammen med pasientene.

Mange eldre er beskjedne, og stiller ikke krav. Når vi spurte om de var forsynt, sa de ofte ja. Etter omleggingen spiser beboerne mye mer. De kan velge pålegg og drikke, og sende til hverandre. Ved å være oppmerksomme mot hverandre på denne måten, ivaretar vi også de sosiale ferdighetene hos hver enkelt. Frokostvert

Den vellykkede omleggingen var likevel ikke uproblematisk, forteller avdelingslederen: – Nå ble det så koselig ved frokostbordet at personalet også begynte å sette seg der, så dette måtte vi raskt ta tak i. – Vi gjorde det klart at det kun er frokostverten som skal sitte ved bordet, og denne funksjonen har fått en egen instruks. Vedkommende skal være bevisst rollen, hun skal holde samtalen i gang, og ikke overta og hjelpe beboerne for mye. Nå er det gått nesten to år siden kameraet ble plassert i kroken, og filmen er for lengst destruert. Hvordan holder dere motivasjonen oppe og sørger for ikke å skli tilbake til gamle rutiner? – Vi må hele tiden være bevisst på å opprettholde systemet. Ser vi at noe sklir ut, tar vi tak i det med en gang, sier Lise Elverum.

FROKOSTFRED: Nye rutiner har gjort frokosten til en hyggelig samling rundt bordet, og bonusen er at de eldre også har fått bedre appetitt og spiser mer.

Gremmelse

Og beboerne, hvordan hadde de det midt oppi alt ståket? – Vi oppdaget at mange av dem satt og spiste i ensomhet, og de som satt i rullestol, ble ikke en gang satt inntil bordet. I stedet ble stolen bare plassert et sted i rommet, og der satt de med maten på rullestolbrettet. Personalet var heller ikke spesielt oppmerksomme på beboerne, viste det seg:

Umiddelbar effekt

Tiltakene hadde umiddelbar virkning, til glede for både beboere og ansatte. – Pasientene kommenterte forandringen. Så fint bord, og så mye deilig pålegg, sa de. Tidligere hadde de fått tre halve påsmurte skiver på tallerkenen, og pålegget de fikk baserte seg oftest på matkortet som ble skrevet da de flyttet inn her. Og de spiste det de fikk. Fagbladet 5/2008 < 33

Vil skape

verdens beste Levende mennesker trenger levende steder. Da må rutiner vike for spontanitet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: HÅKON VOLD OG KARIN E. SVENDSEN

Den gamle sjømannen har skapt seg et nytt hjem på sine gamle dager. Wilhelm Bårdsen flytta inn på Øyane sykehjem i Stavanger for ti år siden. Nå sitter han i lenestolen omgitt av kongelige portretter og bryllup. Og bilder av skuter han har seilt på. – Det er ikke mye pynt her. Jeg har det som en mann. Men rommet er likevel tydelig preget av hans personlige eiendeler og smak. – Vi er veldig opptatt av at dette skal 34 < Fagbladet 5/2008

være et hjem for beboerne, sier Helge Gabrielsen, daglig leder ved Øyane sykehjem. – Derfor kan alle ta med seg de tingene de ønsker når de flytter inn her. I naborommet bor kona til Bårdsen. Gerd og Wilhelm sitter ofte i sofakroken rett utenfor dørene deres og prater store deler av dagen. I en annen salong sitter Gunvor Brimsø, som er inne på rehabilitering på sjuende uke. Hun har fått besøk av

Ingunn Thorbjørnsen, og de har plassert seg i røykekroken. Ingen får røyke på rommet sitt, men pasientene kan røyke et par andre steder innendørs. Gabrielsen legger ikke skjul på at innendørs røyking er omstridt. – Men dette skal jo være et hjem for røykere også. Brimsø sier hun trives kjempegodt. Hun understreker den gode attesten til sykehjemmet og personalet ved å fortelle at hun har snakket med pasienter som har reist hjem igjen, og som sier de lengter tilbake. – Mange som bor aleine, har aldri hatt det så godt som de har det her. Men om hun har det aldri så godt på

HJEMLIG: – Det er lettere å skape en hjemmekoselig atmosfære rundt middagen når vi spiser på avdelingen. Det var litt mange rundt bordet da alle spiste i kantina, mener Helge Gabrielsen (bak).

stort kjøkken. Kjøkkenpersonalet parterer slakt, lager pålegg, tilbereder varmmat og baker brød til sykehjemmets egne beboere, ansatte og kafégjester i tillegg til at de tar imot bestillinger utenfra. Verdens beste

hjem rehabiliteringsavdelingen, har hun ikke tenkt å falle ned trappa en gang til. Et hyggelig måltid

Beboerne fra alle seks avdelinger var tidligere samlet i den romslige kafeen under måltidene. – Men det er ikke lett å skape hygge med så mange mennesker, mener Gabrielsen. Så nå sitter pasienter og personalet sammen rundt ett eller to bord inne på hvert sitt kjøkken. Mindre forhold gjør det lettere å skape en intim og koselig atmosfære under måltidet. Men mat er mer enn selve måltidet. På Øyane har de derfor beholdt et

Personalet ved Øyane sykehjem har som visjon å skape verdens beste sykehjem. Det betyr blant annet at det er pasientene som skal styre hverdagen og ikke de ansatte eller deres rutiner. – Før var det sånn at kveldsvakta hadde gjort en god jobb hvis alle pasientene var i seng før nattvakta kom på jobb, forteller ergoterapeut May Ingunn Helland. Hun syns det er helt meningsløst at gamle mennesker skal legge seg tidlig. – Vi må huske at dette er mennesker som stort sett ikke trenger mer enn fire timers søvn. Helland minnes også hvor mye tid personalet brukte på rent husarbeid. – Vi ryddet og vasket bort all hjemlighet, sier hun. Oversykepleier Anne Irene Osmundsen, som har tatt videreutdanning innen brukermedvirkning, støtter kollegaen og mener brudd på rutiner styrker brukermedvirkning. – I stedet for å være opptatt av å dekke egne behov for å få tingene unna eller å få bekreftelse på at vi er flinke, må vi være bevisst på at pasientene lever sitt liv her. Vi må ha fokus på livet, og ikke på alt som ikke er gjort, sier Osmundsen. – Det er bare å skru litt på det her, supplerer Helge Gabrielsen med en finger til tinningen. Inspirasjonskilder

Daglig leder ved Øyane sykehjem sier at han og de øvrige ansatte hele tida arbeider for å bedre arbeidsmiljøet, og at de stadig setter i verk nye tiltak for å

bedre samholdet og øke den faglige kompetansen. Selv har han bak seg flere besøk på Lotta sygehjem i København, og mange av pleierne har hospitert der for å se hva de kan bringe med seg hjem. En annen inspirasjonskilde i endringsarbeidet er The Eden Alternative (se side 37). – Essensen i filosofien bak The Eden Alternative er at vi som pleiere skal bekjempe pasientenes opplevelse av ensomhet, hjelpeløshet og kjedsomhet, forteller Helge Gabrielsen. Han mener disse tre følelsene er mange eldre menneskers største lidelser, og at alle sykehjem kan redusere dem. < ØYANE SYKEHJEM • Sykehjemmet, som ligger i Hundvåg bydel i Stavanger kommune, ble etablert i 1980. Det eies av en privat stiftelse utgått av husmorlagene på byøyene. • Kapasitet: 55 sengeplasser fordelt på seks avdelinger. En avdeling med åtte plasser er tilpasset personer med en demenssykdom. I tillegg kommer en rehabiliteringsavdeling med ti senger. 88 kvinner og 4 menn jobber her. • Siden 1998: Miljøfyrtårn • Siden 2003: Iso-sertifisert • I 2007 var Øyane sykehjem en av to vinnere av KLPs arbeidsmiljøpris

– Alle kan gi rom for ikke-planlagte opplevelser og spontanitet. Et sykehjem med dyr og hyppig besøk av barn blir ikke kjedelig. I et åpent sykehjem er det også mindre rom for ensomhetsfølelsen. En attraktiv jobb

Gabrielsen understreker at det som skaper trivsel for beboerne, også bidrar til å gjøre sykehjemmet til en bedre arbeidsplass for de ansatte. I tillegg til at Øyane har eget kjøkken, har de både fysioterapeut, ergoterapeut, aktivitør, fotpleier og frisør. Men også for dette sykehjemmet er det en utfordring å beholde og trekke til seg

< Fagbladet 5/2008 < 35

Livet, kunsten kvalifisert personale. Ledelsen ved sykehjemmet ser en klar sammenheng mellom å øke livskvaliteten blant pasientene og trivselen blant de ansatte. – Det er vår oppgave å gjøre det attraktivt å jobbe på sykehjem, mener Gabrielsen. – Du skal være like stolt over å jobbe her som du hadde vært om du var ansatt i StatoilHydro. Vi kan ikke konkurrere på lønn. Men penger er ikke alt. Folk i form

LITE PYNT: Wilhelm Bårdsen har innredet rommet sitt med bilder og ting som betyr noe for ham.

– Motiverte ansatte er nøkkelen til å skape et godt sykehjem, hevder Gabrielsen. Og for å skape og holde ved like motivasjonen, er det nødvendig med felles aktiviteter. Da sykehjemmet i fjor fikk en arbeidsmiljøpris på 50.000 kroner, brukte de pengene til en fellestur i to puljer med omvisning og bevertning på Flo og Fjære, en severdighet med planter og blomster fra sørlige strøk, i Hidlefjorden. – Vi prøver også å få de ansatte til å holde seg i form, og å skape noe sosialt ut av trimmen, sier Gabrielsen. Nesten halvparten av de ansatte er medlem av den lokale sportsklubben, og arbeidsgiver betaler en del av kontingenten. Sykehjemmet er også med på en årlig sykkelkampanje og har kjøpt inn skrittellere. – Inaktive mennesker forfaller fort, og i denne jobben må du holde deg i form. For noen år siden hadde vi et sykefravær på over sju prosent, og vi så at de som var mest syke, var de som ikke trente. Etter en rekke tiltak for å få opp den fysiske aktiviteten, har sykefraværet sunket og ligger nå stabilt i underkant av fire prosent.

36 < Fagbladet 5/2008

Barn og gamle møttes med lerreter, akrylmaling og pensler. Deretter kom de sammen for å utveksle erfaringer og lage historier for hverandre. Øyane sykehjem i bydel Hundvåg hadde lenge hatt et godt samarbeid med både barnehager og skoler da Stavanger ble utpekt som kulturhovedstad 2008. – Etter hvert som Stavanger 2008 utviklet seg, så det ut som kultur var forbeholdt de unge, sier Lone Koldby, kulturkoordinator ved Øyane sykehjem. Hun og kollegene mente kulturhovedstaden burde rettes inn mot alle aldersgrupper, og syntes det var en god anledning til å fremme samarbeid mellom generasjoner. Grunnlaget var der Sykehjemmet, barnehagen og skolene inviterte Mary Miller, direktør for kulturhovedstaden, til et møte. Deretter sendte de en søknad til kommunen om støtte til et todelt prosjekt som de kalte Livet, kunsten og kulturen, og fikk 200.000 kroner. Første delprosjekt bestod i at gamle og unge malte bilder med felles motiv. Andre delprosjekt gikk ut på å dele fortellinger over felles tema.

Livet stopper ikke opp 9. trinn fra Austbø skole brukte ei uke sammen med beboerne på sykehjemmet. Deretter kom de største barna fra Vågen barnehage og 6. trinn fra Hundvåg skole en dag i uka og malte akrylbilder sammen

Nærhet til bydelen Et sykehjem med åpne dører og lav terskel får venner og støttespillere i lokalsamfunnet. De mener å ha funnet nøkkelen til å skape et sykehjem hvor det er godt å bo og godt å arbeide. – Vi har motiverte ansatte og fantastiske frivillige, sier May Ingunn Helland, ergoterapeut og ansvarlig for frivillighetsarbeidet ved Øyane sykehjem. Kommer ikke av seg selv Ledelsen ved sykehjemmet har erkjent

at de frivillige ikke kommer av seg selv. De har derfor satt av en hel stilling til å opprette og pleie kontakter i lokalsamfunnet. Da stillingen ble opprettet i 2002, var Helland mye ute for å informere, snakke med og rekruttere frivillige blant Hundvågs eldre garde. Hun traff dem hjemme eller på møter i det lokale foreningslivet. – Mange gjør en stor innsats her. Vi har om lag 60 frivillige som er innom sykehjemmet jevnlig. I tillegg er det en del mennesker som kommer mer sporadisk. Det som er viktig for oss, er

og kulturen PÅ TVERS: – Vi vil bruke Stavanger 2008 til å fremme samarbeid mellom generasjonene, sier Lone Koldby, kulturkoordinator ved Øyane sykehjem.

– Vi tror at et slikt samarbeidsprosjekt kan bidra til å avmystifisere alderdommen, sier Lone Koldby. – Det var et spenn på 90 år mellom de yngste deltakerne fra barnehagen og våre eldste beboere. De unge fikk se at livet ikke stopper opp selv om du blir gammel. Den gode historien I år har de samme barna og ungdommene kommet tilbake til sykehjemmet for å være med på historiefortelling. – I begge delprosjektene har vi lent oss på fagpersoner med høy kompetanse på områdene, forteller Koldby. Noen av de ansatte ved sykehjemmet har, sammen med en del lærere, fått veiledning av kunstmaler Anita Jacobsen og Marita Nielsen fra Fortellersentret i Sandnes. Koldby og en kollega har også involvert fortelleren Nina Nesheim. – Vi har virkelig lyktes i å tenne gløden for å fortelle, og det har blitt mange gode historier og samtaler på tvers av generasjonene, synes kulturkoordinatoren.

med brukere av dagsenteret. Temaet var blomster, og da delprosjektet var ferdig ved inngangen til kulturåret, kunne barnehagen, skolene og sykehjemmet stille ut to hundre fargerike innrammete bilder på veggene i velforeningens lokaler.

at folk bryr seg om og støtter opp om sykehjemmet, sier Helland. Like viktig som å få tak i frivillige, er å holde på dem. For at de skal bevare motivasjonen, blir de frivillige av og til invitert til samlinger med god mat og faglig påfyll. Og de får alltid en oppmerksomhet når de har fødselsdag. Rekrutterer og forebygger For å styrke båndene til lokalsamfunnet opprettet Øyane i fjor et seniorsenter. – Vi inviterer pensjonistene i bydelen til ulike kurs, gjerne etter en idédugnad hvor de selv har meldt ifra om ønsker. Slik får vi en arm ut i lokalsamfunnet og kan trekke noen av dem inn som frivillige.

Etterpå En del av fortellerprosjektet består i at de eldste elevene skal fotografere, filme og skrive. På den måten blir prosessene dokumentert og historiene bevart.

Dessuten vet vi at en aktiv pensjonisttilværelse forebygger forfall, sier Helland. En annen fordel ved åpne dører ut til lokalsamfunnet er at bydelens eldre innbyggere blir kjent med og føler seg trygg på sykehjemmet. – Vi vil gjerne at de som kommer hit, skal få en positiv opplevelse og se at her er det aktivitet og gode tilbud til beboerne. De som har vært her og som kjenner oss, er ikke redd for at de en dag må flytte inn hit. Fra de er små Helland og personalet betrakter sykehjemmet som en del av lokalsamfunnet. De samarbeider med både menighet,

THE EDEN ALTERNATIVE

De ansatte bygger virksomheten på filosofien i The Eden Alternative. Mål: Å øke eldres og pleieres livskvalitet ved å forandre de steder hvor de lever og arbeider Visjon: Å eliminere ensomhet, hjelpeløshet og kjedsomhet. Verdier: Omgivelsene skal betraktes som steder hvor mennesker lever framfor å se på dem som fasiliteter for svake og gamle. Edens ti prinsipper: 1. De tre plagene ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet utgjør langt den største del av de eldres lidelser 2. Et samfunn som tar utgangspunkt i de eldres behov, forplikter seg til å skape områder hvor livet utvikler seg i tett kontakt med planter, dyr og barn. 3. Kjærlig samvær er motstykket til ensomhet. Eldre fortjener å ha lett tilgang på mennesker og dyrs selskap. 4. Et samfunn med fokus på de eldres behov skaper muligheter for at de eldre både kan gi og motta omsorg. Dette er motstykket til hjelpeløshet. 5. Et samfunn med fokus på de eldres behov inspirerer daglig til avveksling og spontanitet ved å skape et miljø for uventede og uforutsette muligheter for samvær og begivenheter. Dette er motstykket til kjedsomhet. 6. Meningsløse aktiviteter nedbryter sjelen. Muligheten for å gjøre ting som vi syns er meningsfulle, er essensielt for menneskets helbred. 7. Medisinsk behandling må aldri skje på bekostning av ekte menneskelig omsorg. 8. Et samfunn med fokus på de eldres behov respekterer sine eldre ved å bryte ned toppstyrt, byråkratisk autoritet. I stedet forsøker man å plassere mest mulig beslutningskompetanse hos de eldre, eller hos personer som står dem nær. 9. Å skape et eldrevennlig samfunn er en prosess som aldri stopper. Menneskets vekst må aldri atskilles fra dets liv. 10. Dyktig lederskap må til i kampen mot de tre plager. Og ikke noe kan erstatte dyktig ledelse.

LAV TERSKEL: – Frivillige gjør en stor innsats for beboerne, sier May Ingunn Helland.

foreninger, barnehager og skoler og har i tillegg en egen venneforening. – Når innbyggerne er vant til å komme hit fra de er små, blir terskelen for å komme hit lav. Noen velger for eksempel å komme hit i arbeidsuka. En av dem som var her ei uke i 8. klasse, kom tilbake som frivillig noen år seinere. Og de unge som er innom, ser at dette kan være en fin arbeidsplass, og kanskje er vi så heldige å få dem tilbake som ferdig utdanna helsepersonell.

Fagbladet 5/2008 < 37

MÅ UNNE SEG NOE: – Maten skal være en fornøyelse og fristelse selv om du har fått diabetes, mener kjøkkenassistent Eli Lervåg.

Satser på kvalitet Et levende sykehjem er alltid under veis. På Øyane arbeider de ansatte kontinuerlig for å øke sin egen kompetanse og kvaliteten på tjenestene. Mange ansatte har blant annet deltatt i et diabetesprosjekt.

tvert imot misstemning. Allerede før diabetesprosjektet begynte, hadde kjøkkenet redusert sukkerforbruket kraftig, og brødene de bakte, kunne knapt bli grovere. Lerang mener det er grenser for hvor restriktive de skal være.

Diabetes rammer mange eldre, og på Øyane sykehjem har ti av beboerne denne diagnosen. – Men vi vet jo at sykdommen er underdiagnostisert, sier Anne Irene Osmundsen, oversykepleier og medlem i kompetansegruppa ved Stavanger-sykehjemmet. Da kompetansegruppa i fjor gikk ut på avdelingene for å spørre hvilke tema det var behov for å kurse de ansatte i, viste det seg at behovet for mer kunnskap om diabetes var svært etterspurt. Kompetansegruppa arrangerte en temadag med eksterne forelesere. Deretter ble det etablert ei ressursgruppe for diabetes med deltakere fra alle avdelingene. Eli Lerang, som selv fikk diagnosen for to år siden, er kjøkkenassistent og representerte kjøkkenet i gruppa.

Nye rutiner Selv om kjøkkenet var bevisst på både sukker og fiber, hadde sykehjemmet som helhet stort utbytte av prosjektet. – Vi har innført nye rutiner som innebærer at alle nye beboere skal få målt blodsukkeret, og alle som har diagnosen diabetes, får nå målt langtidsblodsukkeret to ganger i året. Lerang synes det er positivt at flere er blitt opptatt av og vet en del om diabetes og kosthold i tillegg til at pleiere og kjøkkenpersonalet nå samarbeider mer om slike spørsmål.

Skal nyte og leve – Vi lager ikke spesiell mat til diabetikerne. Alle beboerne skal ha mindre sukker og rikelig med grønnsaker, sier Lerang. Kjøkkenassistenten tenker tilbake på kosestundene før i tida da de med diabetes fikk andre kaker enn de øvrige beboerne. – Det ble ingen kosestund av det, men 38 < Fagbladet 5/2008

Kontinuerlig utvikling Diabetesprosjektet er bare ett av mange prosjekter de ansatte ved Øyane har gjennomført. Siden de reiste til Spania i to puljer i 2004 for å diskutere hvordan de kunne øke kompetansen blant de ansatte, kvaliteten på tjenestene og brukernes innflytelse, har det gått slag i slag. Kompetansegruppa ble opprettet, og det ble avsatt en halv stilling til leder av gruppa. – Interessen for kompetanseheving er heldigvis stor blant de ansatte, sier Osmundsen. Som eksempel nevner hun

at da sykehjemmet for et par år siden skaffet seg en hjertestarter, kurset hun over femti pleiere og assistenter. – Vi har også gjennomført et større prosjekt for å bedre samarbeidet med pårørende, forteller oversykepleieren. Mens det tidligere var pleierne som vurderte om tjenestene holdt mål, er det nå i like stor grad de pårørende eller beboeren som vurderer kvaliteten. – Rutinene ved innflytting er også bedret, sier hun. I løpet av de tre første ukene etter at en beboer har flyttet inn på sykehjemmet, blir han eller hun sammen med pårørende invitert til en innkomstsamtale sammen med sykepleier, tilsynslege og beboerens primærkontakt. Beboerens nærmeste kan også være med på to årlige legevisitter. Alle ledere ved Øyane har også bak seg en lederutdanning som ble utviklet av daglig leder Helge Gabrielsen sammen med BI (Bedriftsøkonomisk Institutt). Kvalitetssystem Sykehjemmet i Hundvåg begynte i 2001 å utarbeide et helhetlig kvalitetssystem som skulle gjelde for hele virksomheten. – Et internkontrollsystem er et system for å dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt, forklarer Tove Øie Rasmussen, sykepleier med hovedansvar for HMS og kvalitet ved Øyane. – Et kvalitetssystem går lengre enn internkontrollkravene, legger hun til. – Det er mest hensiktsmessig å bygge opp et kvalitetssystem i stedet for mange ulike internkontrollsystem. Til det bruker vi Iso 9001-standarden. Som første sykehjem i landet ble Øyane sertifisert etter Iso-standarden i 2003. – En del virksomheter bygger opp et kvalitetssystem i tråd med Iso-standarden uten at de lar seg sertifisere. Vi har valgt å sertifisere oss fordi vi tror vi skjerper oss på tjenestetilbud og arbeidsforhold når vi vet at noen kikker oss i kortene, sier kvalitetssykepleieren.

KURS

• Dagklasser

• Kveldsklasser

KURSTILBUD

• Fjernundervisning

• Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Farmasitekniker • Hudpleier • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

OSLO KOMMUNE Utdanningsetaten Fagskolen i Oslo

Videreutdanning eldreomsorg og psykisk helsearbeid Fagskolen i Oslo tilbyr videreutdanning 2 år på deltid innen helseog sosialfag

• Eldreomsorg • Psykisk helsearbeid Inntakskrav er autorisasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring. Det er ingen studieavgift. Søknadsfrist 25. juni. Søkere med arbeidsforhold i Oslo kommune vil bli prioritert ved opptak. FAGSKOLEN I OSLO Trondheimsveien 48, 0560 Oslo. Tlf. 23 46 41 00/23 46 41 05 www.fagskolen.oslo.no Henvendelse: knut.ole.rosted@ude.oslo.kommune.no

www.fagbladet.no Fagbladet 5/2008 < 39

LENGTER HJEM I BLANT: Solveig Rustad på 99 vil av og til hjem, men hun er enig med Nina Simonsen om at hun har det godt her også.

Mindre tvang

mer kos Pleierne maser mindre, og pasientene er mindre stressa. Med gode kurs og økt kompetanse blir det mer tid til morsomme aktiviteter. Tekst og foto: KARIN

E. SVENDSEN

– Vi maser mindre på pasientene nå enn vi gjorde før, forteller Nina Simonsen, spesialhjelpepleier, tillitsvalgt og gruppeleder for en av to demensenheter på Vestby sykehjem. Siden 2006 har hele 72 ansatte ved sykehjemmet og 12 i hjemmetjenesten gjennomført studiesirkelen Tvang – helst ikke. Felles kunnskap

Mens pleierne tidligere gjerne ville få ting unna, har de nå utviklet en felles forståelse for at ikke alt er like viktig. – Vi som arbeider med demente, vet jo at ikke alt går etter planen, sier Hanne Braastad Rygg, spesialhjelpepleier, verneombud og gruppeleder på den andre demensenheten. – Om vi ikke får dusjet pasienten 40 < Fagbladet 5/2008

akkurat i dag, er ikke det så farlig. Det gjør heller ikke noe om en pasient ikke har lyst på mat under et måltid. Vi kan komme tilbake med mat litt seinere, legger hun til. Ikke nederlag

– Vi er også blitt flinkere til å snakke sammen og å reflektere over ulike episoder, mener Nina Simonsen. – Og ikke minst: Det er ikke lenger noe nederlag for meg om jeg ikke takler en pasient i en bestemt situasjon. Jeg kan be en kollega overta i stedet for at jeg skal plage pasienten unødig, sier hun. – Alle opplever jo av og til en fastlåst situasjon. Og da kan den beste løsningen være å trekke seg unna, supplerer Hanne Braastad Rygg.

Lange kvelder

Det var Nina Simonsen, som også er leder for Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Vestby, som tok initiativ til å kjøre kurset Tvang – helst ikke for de ansatte. Forbundet dekker kursutgiftene for sine medlemmer. Seksjonslederen har, med god hjelp av verneombudet og med støtte fra resultatområdeleder (styrer) og avdelingsledere ved sykehjemmet, heile tida vært primus motor i dette gedigne kompetanseløftet.

Det er blitt mange livlige diskusjoner og lange kvelder på henne. – Flere av gruppene har bedt meg være til stede hver kveld. Det har jeg ikke alltid hatt tid til. Men når jeg har vært innom ei ny gruppe, har jeg alltid lært noe nytt. For alle har forskjellige erfaringer, sier hun.

< TVANG

Det er vanlig å regne med fem hovedformer for tvang: • Fysisk tvang. Pasienten blir for eksempel holdt fast, plassert eller dyttet mot sin vilje. • Mekanisk tvang. Personalet eller andre bruker belter, hansker, reimer, tvangstrøyer eller annet for å holde pasienten på plass. • Isolering. Pasienten blir holdt inne-

Bedre løsninger

– Det viktigste med slike kurs er at vi lettere finner gode løsninger med

sperret uten mulighet til å komme seg ut. • Tvangsmedisinering. • Psykisk tvang. Pasienten blir utsatt for trussel om tvang, verbalt eller på annen måte. Økonomisk tvang regnes også som en form for psykisk tvang. Kilde: Røkke-utvalget, 1994/Stein Husebø

< Fagbladet 5/2008 < 41

Vestby sykehjem • Sykehjemmet ligger i Vestby kommune i Akershus. Det har to avdelinger med til sammen sju enheter (med ni eller ti pasienter) med til sammen 73 plasser. To av enhetene er tilpasset pasienter med en demenssykdom. I tillegg kommer ti plasser for rehabilitering, kortidsopphold og avlastning. • 126 ansatte fordelt på 74 årsverk, hvorav 60 innen pleie. • Hver av de to skjerma avdelingene har 9 pasienter og 7,35 årsverk. I tillegg kommer nattvakt.

SITTEDANS: – Vi bruker mye tid på morsomme aktiviteter, sier Kari Jensen, Hanne Braastad Rygg, Solveig Rustad og Nina Simonsen.

mer kunnskap, mener Braastad Rygg. Måltider, stell og medisinering har vært tema i samtlige studiegrupper, og deltakerne har bidratt med ideer til hvordan slie dagligdagse problemer kan løses uten bruk av tvang. Pleiepersonalet er også blitt mer bevisst på hva som kan defineres som tvang. Sengehester er et tvangsmiddel som blir diskutert og dokumentert før det blir tatt i bruk ved sykehjemmet. – Vår erfaring er at det alltid fins alternativ til tvang. Det gjelder bare å finne en løsning. Og med mer kunnskap er det lettere å se mulighetene, sier Simonsen. Høy kompetanse

Som seksjonsleder i Fagforbundet er Simonsen frikjøpt en dag i måneden.

Hun har brukt både fritid og mye av den frikjøpte tida til å arrangere kurs. Dessuten har både Simonsen, Braastad Rygg og to andre hjelpepleiere ved sykehjemmet gjennomført videregående utdanning i demens på høgskolenivå. De har også tatt klinisk fagstige i demens og demensomsorg. – Vi har aldri hatt problem med å få fri for å ta kurs, videreutdanning eller å være med på fagdager, hevder Nina Simonsen. Seks ansatte har vært på kurs i sittedans, og to har nylig tatt videreutdanning i coaching. Vestby sykehjem har mange flerspråklige ansatte. Hele 17 nasjonaliteter er representert blant pleierne. For å få fast tilsetting i fagstilling innen pleie ved Vestby sykehjem, må en ha

< TVANG – HELST IKKE

< KOMPENDIUM

• Kurspakke med filmer, studie- og oppgavehefte utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kurset er laget slik at det passer for en studiegruppe som møtes fem ganger og bruker to–tre timer hver gang. Deltakerne må lese til sammen om lag 100 sider på egen hånd som forberedelse til samlingene. • Kurset kan bestilles fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, avdeling demens (tidligere Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens), Postboks 64, 3107 Sem. • En studiepakke med en VHS eller en DVD og seks sett med hefter koster 750 kroner.

Nina Simonsen, leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Vestby, har samlet en rekke artikler om demens og god omsorg. SHS sentralt vil trykke opp kompendiet. Dette kan bestilles fra Fagforbundet sentralt.

42 < Fagbladet 4/2008

autorisasjon innen faget. Personer uten fagutdanning starter som vikarer og ekstrahjelp. – For de som ikke har bodd i Norge så lenge, har studiesirklene ikke bare gitt høyere faglig kompetanse. De har også lært språket fortere enn de ellers ville ha gjort, mener Simonsen. Aktiviteter heile tida

Mange sykehjem har erfart at høyere kompetanse, mindre tvang og bedre service er tidsbesparende. All den tida som går med til mas og krangling, kan frigjøres til langt hyggeligere gjøremål. – Vi prøver å se hvilke ressurser hver enkelt pasient har, sier Simonsen og Braastad Rygg. De forteller at noen dekker bordet før måltidene, mens andre er med og rydder etterpå. Noen av pasientene vanner blomster, mens andre er med og bretter tøy. To aktivitører har til sammen en hel stilling. De sørger for å organisere en rekke felles aktiviteter som alle beboere blir invitert med på. Noen liker å kaste på stikka, noen foretrekker bingo, gå turer ut og mange synes det er morsomt med sittedans. – Og ingen savner maset, smiler de to aktive gruppelederne.

KURS

LEDERUTDANNING FOR HELSEPERSONELL Ønsker du nye utfordringer og formell lederkompetanse? Studiet passer for deg som har, eller som ønsker ansvar på ledernivå innen helsesektoren. Nettstudier gir deg fleksibilitet slik at du kan kombinere studiene med jobb og familie. Har du helsefaglig utdanning, er du kvalifisert. Grunnstudiet – Ferdigheter i helseledelse, 30 studiepoeng Emner: Helseledelse, organisasjon og ledelse, personalledelse, økonomistyring, prosjektarbeid i ledelse Fordypningsstudiet – Helsetjenestens rammebetingelser, 30 studiepoeng Emner: Helselovgiving og styringspremisser, helsepolitikk og organisasjon, helseøkonomi og ressursstyring, ledelse makt og verdier.

Årsenhet i helseledelse Grunnstudiet og Fordypningsstudiet er hver for seg offentlig godkjent med 30 studiepoeng. De to programmene utgjør til sammen en årsenhet (tidl. grunnfag) på 60 studiepoeng. Kombinert med 90 frie studiepoeng fra helsesektoren, oppnår du graden Bachelor of Managment med grunnstudiet og fordypning i helseledelse. Søknadsbehandlingen starter 1. mai. Rullerende opptak frem til studiestart august 2008. For mer informasjon, se www.bi.no/helseledelse Kontakt Unn Graff på helseledelse@bi.no eller på telefon 46 41 00 34/20 BI NETTSTUDIER

TYNGDEN DU TRENGER

Helsefagarbeider

Fagbladet 5/2008 < 43

Det nyttar å føre avvik Dei arbeidde halvanna år utan å få setje inn vikarar. Takk vere systematisk dokumentasjon av avvik, sette helseog sosialsjefen ned foten. Austevoll kommune måtte finne andre måtar å spare på.

Bebuarane og dei tilsette ved Eidsbøen bufellesskap har vore gjennom ein svært slitsam periode. Sjukefråveret var ein periode høgt blant dei 18 fast tilsette. Då det ikkje vart sett inn tilstrekkeleg med vikarar, vart dei friske òg sjuke. Bebuarane merka mangel på personell. Dei 17 brukarane vart til tider tildelt mindre tid enn dei hadde fått gjennom enkeltvedtak, og enkelte endra åtferd. 15 prosent fråver

– Kommunen skulle spare, og leiinga bestemte at vi skulle halde bruk av vikarar på eit minimum, fortel LinnBeathe Suphammer, vernepleiar og dagleg leiar ved bufellesskapet i Austevoll kommune i Hordaland. Eigentleg skal dei vere tre på vakt både dag og kveld. Men det var etter kvart meir unnataket enn regelen. Meir vanleg var det at dei gjekk to og to på vakt. – Me kom inn i ein vond sirkel,

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

NØGD: – Her treng ingen leite i skuffer og skap for å finne skjema for avviksmeldingar, konstaterer hovudtillitsvald Kari Suphammer. Ho er nøgd med at skjema heng framme trass liten veggplass. 44 < Fagbladet 5/2008

seier tillitsvald ved Eidsbøen, Gunn Kristensen. – Folk var så slitne at dei blei sjuke. Og då vart det meir og gjere for dei som var igjen på jobb. Dei sleit seg i sin tur også ut og blei sjuke. Sjukefråveret auka etter kvart til 15 prosent. Alle avvik skal bli registrerte

Avviksskjema heng lett synleg på veggen inne i personalrommet på bustaden. Noko Kari Suphammer, som er hovudtillitsvald i kommunen, er svært nøgd med det. – Det er viktig at skjema er lett tilgjengeleg. Det gjer det så mykje lettare å ta det i bruk når det trengs, seier ho. – Om noko skjer, og du må leite etter skjemaet, eller kanskje ikkje finn det med det same, gløymer du kanskje å føre avvik. Ho understrekar også kor viktig det er at dei tilsette heilt systematisk og konsekvent skriv avviksmeldingar. – Kvar gong brukaren ikkje får den tenesta han eller ho har krav på gjennom vedtak, skal det skrivast avviksmelding. Ein skal også føre

avvik kvar gong ein av dei tilsette har vore utsett for vald eller truslar, seier Kari Suphammer. Mange avvik

Etter halvanna år utan lov til å ta inn vikarar, hadde dei tilsette ved Eidsbøen registrert om lag hundre avvik som var melde vidare til helseog sosialsjefen.

sjefen i kommunen og vart innkalla til eit møte med han. På bakgrunn av dokumentasjonen på alle avvika, det høge sjukefråveret og samanhangen mellom avvika og vakter med for få tilsette, oppheva han forbodet mot bruk av vikarar der og då. Han kunne ikkje bere ansvaret for ein slik drift. – Dette er eit godt døme på kor

I MÅL: – Vi kom i mål takk vere systematisk dokumentasjon av avvik, seier Gunn Kristensen og Linn-Beathe Suphammer.

«Tilsette og leiarar som ikkje registrereralle avvik, gjer faktisk ikkje jobben sin.» Kari Suphammer, hovudtillitsvald i Austevoll kommune

Dei som arbeidde ved bufellesskapet, var samde om at dei ikkje lenger var i stand til å gje brukarane eit forsvarleg tilbod. Alle fekk hjelp til det mest naudsynte, men det skorta på tiltak som skulle auke trivsel og bidra til auka sjølvstende. Oppskrift frå Austevoll

Dagleg leiar, verneombod og tillitsvalde tok kontakt med helseog sosial-

viktig det er at alle tilsette og leiinga registrerer alle avvik. Viss ikkje gjer dei faktisk ikkje jobben sin. Alle avvik ein ikkje kan rette opp i på avdelinga, skal meldast vidare til høgare hald seier Kari Suphammer. I dag er sjukefråveret nede på normalt nivå. Arbeidspresset på den enkelte tilsette er redusert, og bebuarane får dei tenestene dei har fått godkjend i enkeltvedtaka. Fagbladet 5/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Trengs på sjukehus

Ikke stykkevis og delt Det er med sommervikarer som med svaler – én gjør som regel ingen sommer. Kommunene melder om problemer med å skaffe sommervikarer med helseog sosialfagutdanning. Det er et varsel om et større problem; vi utdanner ikke nok helsefagarbeidere. Tidligere advarte vi mot mangelen på læreplasser. I løpet av få år har det bildet snudd – nå er det ikke nok elever innen helsefag til å fylle behovet. Antall søkere til helseog sosialfag synker. Ifølge Haugesunds Avis er søkerlista i Rogaland så kort at de står i fare for å måtte legge ned hele åtte helseog sosialfagklasser til høsten. Det er ingenting som tyder på at vi kommer til å trenge færre helsefagarbeidere i årene som kommer. Så hvordan skal vi løse problemet? Jeg peker gjerne på det åpenbare; bedre lønn. Men jeg tror vi kan stikke fingeren i jorda noen hver; lønn er ikke nok for å få dette til å gå rundt. Jobben med å få flere helsefagarbeidere må Jobben med å få flere helsefagarbeidere må gjøres fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Bedre lønn er ikke nok. gjøres fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Det er givende å jobbe med mennesker. Det å jobbe i et omsorgsyrke handler ofte om å se og verdsette, men vi som jobber trenger også å bli sett og verdsatt. Det handler om mye mer enn lønn. Jeg har ikke hele svaret, men jeg vet hva vi må begynne med: Ved siden av bedre lønn og nok læreKJELLFRID T. BLAKSTAD plasser, må vi sikre finansiering av fagskolene for helseog sosialfag, sidestille skift og turnus, sørge for nok ansatte og sist men ikke minst, gjøre noe med de små stillingsbrøkene som florerer i omsorgssektoren. Disse punktene utgjør store utfordringer for stat og kommune. Det siste punktet er også en utfordring til oss som jobber i sektoren. Jeg tror vi må snakke sammen om hvordan vi kan bidra til å øke stillingsbrøkene. Selv der det framstår som ubeleilig for oss selv. 46 < Fagbladet 5/2008

Seksjon helse og sosial (SHS) har møtt Arbeiderpartiets helsefraksjon i Stortinget. Tema for møtet var helsefagarbeidernes plass i spesialisthelsetjenesten. – Vi fikk fram vår bekymring for manglende inntak av lærlinger og omgjøring av hjelpepleierstillinger, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. SHS reagerer blant annet på at enkelte foretak vil fjerne alle hjelpepleierstillingene, og at de ikke ønsker å etablere helsefagarbeideren som en ny yrkesgruppe i sykehusene. Ifølge Statistisk sentralbyrå har antall årsverk for hjelpepleiere og barnepleiere i sjukehus gått ned fra om lag 7000 i 1990 til 4500 i 2006. – En del mennesker lever i den

villfarelsen at pleie og omsorg kun hører hjemme i de kommunale tjenestene. Disse mener at det ikke finnes rom for slikt i de høyt spesialiserte tjenestene som tilbys innen somatikken. Den samme tendensen ser vi også innen psykiatrien, sier Blakstad. – Men pasientene i sjukehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og trenger støtte. Og de trenger hjelp til å ivareta sine grunnleggende ernæringsmessige og hygieniske behov. Dette er ikke behov som kan utsettes til pasienten er utskrevet til rehabilitering, eget hjem eller til sykehjem, understreker SHS-lederen. KES

Nytt yrkesfaglig nettverk – Seksjonen har opprettet et yrkesfaglig nettverk for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere, opplyser Signe Hananger, administrativ leder i SHS. Gruppa representerer den største andelen av medlemmene i seksjonen, og ønsker nå å opprette et nettverk med kontaktperson i hvert fylke. Styret

i SHS vedtok i mai å opprette et slikt nettverk. – Målet med det landsdekkende nettverket er å gi innspill og råd til styret om saker som har betydning for yrkesgruppene via den faglige arbeidsgruppen, sier Hananger. Det blir arrangert en oppstartskonferanse for nettverket høsten 2008. KES

SHS ønsker politiattest Kravene om politiattester for personer som skal arbeide med barn og unge er innført særskilt på hvert enkelt område over tid, og kravene varierer i sin utforming. Felles for kravene på de ulike områdene er at de kun omfatter overtredelser knyttet til seksuelle overgrep mot mindreårige, sier Siri Bøgh, rådgiver i SHS. Hun mener at krav til politiattest i forhold til overgrep mot barn kan være ett av flere nødvendige tiltak for å forebygge seksuelle overgrep overfor mindreårige. – Fagforbundet støtter derfor i en høringsuttalelse regjeringens

forslag om at kravene samordnes. Vi støtter også forslaget om at siktelser eller dommer for overtredelser i forhold til blant annet bruk av barnepornografi inkluderes i kravene til å få en politiattest. Regjeringen ønsker å utvide kravet om politiattest til også å gjelde for å forhindre «alvorlig skadelig innflytelse», og ikke bare overgrep mot mindreårige. Denne utvidelsen støtter ikke Fagforbundet. – Vi mener dette er en noe annen problemstilling, og at den krever grundigere utredning, sier Bøgh. KES

Foto: Anders Sle

mbe

STORFANGST: Pedagogisk leder ved naturavdelingen ved Hval gård barnehage, Kari Venke Sørø, holder opp en torsk, til glede for barna på avdelinga. Barna er (f.v.) Sivert, Frid, Aslak (holder rødhaien) og Claus Edvin.

Kystskipper vant fotokonkurransen Barna i Hval gård barnehage fikk en hai på kroken i Oslofjorden! Kystskipper Anders Slembe knipset de stolte barna, og vant dermed Fagbladets fotokonkurranse. TEKST: FRODE RØNNING

Fagbladet inviterte i januar leserne til fotokonkurranse om kvalitet i tjenestene, og nå er vinneren kåret: Anders Slembe har tatt bilde av glade barnehagebarn som sjekker dagens fangst. Fire dager i uka er barna i naturavdelinga i Hval gård barnehage ute med båt i Oslofjorden. Barnehagen har egen båt på 30 fot – og kystskipper: Anders Slembe. På en tur i vinter fikk barna både havabbor og en småflekket rødhai. – Er det ikke farlig å sende småbarn på haifiske?

– Nei, den er ikke farlig. Det er kjempemoro. Vi har også fanget rødhai tidligere, og da levde den. Vi lirket den ut av garnet og alle barna fikk ta på den før vi kastet den ut i vannet igjen, forteller skipper Slembe. Gode bidrag

Fagbladet fikk flere gode bidrag til fotokonkurransen om kvalitet, og enkelte av bidragene ligger ute på nettsida vår: fagbladet.no Anders Slembes foto viser hvordan en kommunal barnehage ved hjelp av

en ekstrainnsats fra foreldre og ansatte kan lage et ekstra godt tilbud til barna. Hvert år arrangeres julemesse, der det blant annet selges hjemmelagede fiskekaker. Inntektene dekker kostnader til diesel. Slembe forteller at andre barnehager er innom Hval gård for å se og lære. – Hva må til for å få til det dere gjør? – Pågangsmot og kreativitet er viktig. Det samme er fantasi og vilje til å prøve nye ideer. Barna setter ofte ut garn og lærer mye av det de drar opp fra sjøen: – Vi får mye forskjellig i garnet, ungene lærer å forholde seg til fisk, og hva som er inni den. De får et veldig naturlig forhold til sjøen, sier Slembe. Vinneren – fagarbeider Anders Slembe – får et reisegavekort fra Folkeferie til en verdi av 5000 kroner. Fagbladet 5/2008 < 47

Tekst: TITTI BRUN

Foto: GREG RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

Bokbåten har seilt rundt siden 1959 og er nesten enestående i verden. Båten er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Den drar på turne i de tre fylkene tre uker hver vår og høst. På hvert av de 50 anløpsstedene legges det igjen en utlånspakke på flere hundre bøker. Kontaktpersonene kan være en leserring, butikken eller en privatperson. Båten samarbeider med «Den kulturelle skolesekken» og tilbyr en kulturopplevelse i hver havn. I motsetning til fastlandsutlånet, øker bokbåtutlånet i alle tre fylkene. Barn og eldre låner mest, og antall skolebesøk øker.

48 < Fagbladet 5/2008

Bokbåten Epos er et seilende bevis på at demokratiet av og til virker. Hvert år må den kjempe for å holde seg flytende gjennom politiske budsjettstormer. Også i år fikk aksjoner innerst i fjorder og ytterst på øyer fylkespolitikerne til å fortsette seilasen.

Flytende fantasi

Merkedager: Julaften, 17. mai og bokbåtbesøk. Halvdelen av øyas beboere møter opp. Leon Brufladt og Rita Knutsen er to av de 14 som tok imot på kaia.

> Fagbladet 5/2008 < 49

Uvante rytmer fyller folk. Lyden slår som sand og stein mot strand. Med trommer og stevsang fanger artistene Sissel Saue og Lars Kolstad publikum inn i en annen verden.

Langt fra nærmeste bibliotekfilial finner bibliotekar og rådgiver Ritha Helland en Sigrid Undset-bok til øyboer Åshild Snilstveit.

50 < Fagbladet 5/2008

– Den er så søøøt, påstår Tea Blix (t.h.). En god latter blir det i hvert fall. Fra venstre Ann Kristin Oksnes, Vivi Haraldseid og Marte Blix.

> Fagbladet 5/2008 < 51

52 < Fagbladet 5/2008

Kystopprør og leselyst har holdt bokbåten flytende i 49 år. Nå seiler hun inn i sitt 50ende ...

Litteratur til folket. Bibliotekdepotet bæres til Bjørn Arne Eidsviks butikk. Her kan folk komme og låne til Epos kommer tilbake med en ny forsyning.

Fagbladet 5/2008 < 53

GLEMTE HELTER

Hjalp seg syke Minst 40.000 mennesker var med på redningsarbeid og opprydning etter angrepene på World Trade Center. Mange har blitt syke, og nå står kampen om å få staten til å ta ansvar for dem. Tekst og foto: KATRINE REE HOLMØY

Brannmann Jim Riches var på plass ti minutter etter at det andre tårnet falt den 11. september 2001. Han kjempet for å redde liv i restene av World Trade Center (WTC) tolv timer om dagen, sju dager i uka til området ble stengt i mai 2002. Først i mars fant han kroppen til sønnen, Jim junior, som ble drept da tårnene raste sammen. Nå er Jim senior uførepensjonert. Han gir lufta skylda. Den var tjukk av støv da han kom til det som i dag er kjent som Ground Zero. Riches jobbet uten verneutstyr, men var ikke veldig bekymret: Allerede 18. september < ETTERVIRKNINGER

• Over 40.000 hjelpearbeidere og andre ble utsatt for basisk støv og giftige kjemikalier. • I starten var helseplagene hoste og bihuleproblemer, så fikk mange kroniske og dødelige lungesykdommer. Nå rammes stadig flere av kreft. • 40 prosent av dem kan mangle helseforsikring. • Det anslås at det trengs 272 millioner dollar i året for å få på plass et tilfredsstillende helseprogram.

54 < Fagbladet 5/2008

2001 gikk Environmental Protection Agency ut og sa at lufta var trygg å puste i. Det var den ikke. Folk begynte å hoste, hadde trøbbel med å svelge og fikk smerter i bihulene. – Før i tida ble jeg aldri syk, forteller Riches over en kaffe sør i Brooklyn. Han løp hver dag for å holde seg i form, og influensabakterier prellet av. Inntil han begynte å føle seg dårlig i 2005. Legen sa influensa, men Riches merket at det var noe mer. Neglene på fingrene hadde fått et blålig skjær, kroppen verket, og han orket ingenting lenger. Kort tid etter lå han i koma. Lungene hans hadde kollapset. Riches overlevde, mer eller mindre mirakuløst. Men han er fremdeles syk, fordi han i måneder pustet inn giftige rester av bygningene som raste. Målinger viser at lufta inneholdt 400 giftige kjemikalier, blant annet asbest, som blandet seg med sementstøvet. Riches var brannmann i 31 år før han ble syk. Nå må han stole på at rettighetene han har gjennom fagforeningen holder ham med pensjon og medisiner i årene som kommer. Han kan ikke jobbe lenger, og tar medisiner to ganger daglig.

GLEMTE HELTER KONTRASTER: Arbeidet med gjenoppbygging av Ground Zero er i gang, og nye arbeidere er på plass. De som ryddet opp er fremdeles syke.

– Jeg er heldig, for siden jeg er brannmann, får jeg støtte til medisiner. Men jeg har ingen garanti for framtida, sier han. Lappeteppe av løsninger

Riches og familien er ikke alene. Etter angrepet på WTC ble over 40.000 arbeidere som kom til stedet, utsatt for basisk støv og giftige kjemikalier. Blant dem var brannmenn, politi og ambulansepersonell, men også mange andre yrkesgrupper og frivillige. James Melius, administrator for New York State Laborers’ Health and Safety Trust Fund, skriver i en utredning at pusteproblemer og lungesykdommer er dokumentert i alle disse yrkesgruppene. Det er uenighet om hvor mange som har blitt syke, men fagforeningen AFL-CIO mener fire av ti av dem som var med på opprydningen har blitt syke. Men de som har blitt syke, er ikke i samme båt. De har ulike helseforsikringer og ulike ordninger gjennom jobb og fagforeningsmedlemskap. Mount Sinai Hospital, som sjekker helsen til en del av arbeiderne, rapporterer at 40 prosent av dem mangler helseforsikring. Flere av helseplanene krever at mottakeren jobber et visst antall dager per kvartal for å ha rett til støtte, noe som er vanskelig for kronisk syke. Problemet er sammensatt, og til nå har løsningene bestått i et lappeteppe av ulike ordninger som det ikke er lett å finne fram i. Det kan ta årevis å klargjøre om man får dekket utgifter til leger og medisin, og forsikringsselskapene yter motstand hele veien. Kravet fra fagbevegelsen er en omfattende løsning som tar seg av behovene til de som har blitt syke, og som overvåker og kartlegger helsa til flest mulig av

dem som jobbet på og rundt Ground Zero. Bare gjennom grundig kartlegging er det mulig å se trender, og å dokumentere sammenhenger mellom giften arbeiderne ble utsatt for og sykdommene de nå lider under. Og å være best mulig forberedt på det som kan komme. For det snakkes om en tredje bølge av sykdom. Den første var hoste og bihuleproblemer, neste bølge var kroniske og dødelige lungesykdommer, og nå dukker det stadig opp nye tilfeller av kreft, som kan være framprovosert av kjemikaliene arbeiderne pustet inn etter angrepet. Tre lovforslag på føderalt nivå som dekker alt dette, har ligget inne siden januar 2007, men de er ennå ikke tatt opp til behandling. Hillary Clinton fronter forslagene, og siden 2001 har greid å få senatet til å bevilge noe penger.

RAMMET: Jim Riches jobbet tolv timer om dagen for å finne overlevende etter 11. september 2001. Nå er han syk, uførepensjonert, og bekymret for framtida.

Mangel på penger

Micki Siegel de Hernandez i Communication Workers of America er en av dem som siden 2001 har jobbet for å sikre rettighetene til arbeiderne på Ground Zero. Hun kunne se tvillingtårnene fra kontorvinduet i 35. etasje

< Fagbladet 5/2008 < 55

GLEMTE HELTER

TREKKER UT: Micki Siegel de Hernandez i Communication Workers of America har jobbet for å sikre de syke arbeiderne økonomisk i sju år. Fremdeles er det langt til målet.

56 < Fagbladet 5/2008

sør på Manhattan, nå skimtes heisekraner mellom høyhusene. Gjenoppbyggingen av Ground Zero er i gang. Hernandez sitt forbund representerer blant andre telefonarbeidere som måtte inn raskt for å få handelen på Wall Street på beina, nyhetsteam som var på stedet og sykehuspersonell som ble utsatt for støvet. – De pengene vi har fått, måtte vi slåss for, og det er bare snakk om engangsbevilgninger. Vi trenger å få på plass permanente ordninger for å ta oss av både akutte og mer permanente effekter på folks helse, sier hun. Men det går trått: Fra politisk hold er det særlig to spørsmål som stilles: Hvordan vet vi at det var jobbingen på Ground Zero som gjorde dem syke, og hvorfor har de ikke helseforsikring som kan dekke det? Hernandez sier fagbevegelsen har kjempet for å bli stående på stedet hvil siden George W. Bush kom til makten, og at håpet om forbedringer er magert så lenge han er president. – Vi vet rett og slett ikke effektene av dette ennå, men vi vil ta vare på folk nå, selv om vi ikke kan si med 100 prosent sikkerhet at kreften de har kommer fra 11. september, sier hun. New York Committee for Occupational Safety and Health anslår at det

Mistet nesten huset

ikke merket hvor tungt det var å puste, sier hun. Røyken som veltet utover Manhattan gjorde alt svart, og hun var bare delvis bevisst da hun ble trukket inn i en ambulanse. To av de hun delte ambulanse med døde før de nådde fram til sykehuset. – Siden da har jeg ikke blitt frisk, sier hun. Så begynte jobben med å få behandling for skadene hun hadde pådratt seg. Hun tæret på sparepengene til banken truet med å ta huset – Jeg måtte sørge for sønnen min, sier hun. Nå er hun tilbake på jobb i gatene rundt Ground Zero igjen. – Det tok meg fem år å bli kvitt skyldfølelsen for at jeg måtte forlate folk som døde. Nå sier legene at jeg er heldig hvis jeg får leve i ti år til. Bush snakker om at vi aldri skal glemme 11. september, men oss har han glemt, sier hun.

Trafikkpoliti og CWA-medlem Doreen Longo har alvorlig svekket helse etter noen timers hektisk innsats på den skjebnesvangre dagen for sju år siden. Fram til angrepet var hun frisk, men nå viser prøvene at hun bare har 53 prosent av vanlig lungekapasitet, og en svulst i hodet som ikke kan opereres bort. Den gjør at jeg får anfall og ikke husker så godt, sier hun. Morgenen den 11. september var en vakker morgen, sola varmet. Så var det som om noen brøt lydmuren. Longo snudde seg og så et gapende sort hull i det ene tårnet, og like etter krasjet fly nummer to. Hun løp mot de brennende bygningene. Det var kropper overalt, og mennesker dekket av støv, glass og blod løp for å komme seg i sikkerhet. – Jeg var så full av adrenalin at jeg

TVUNGET PÅ JOBB: Doreen Longo har vært syk siden hun pustet inn den giftige luften som veltet ut av de brennende tårnene 11. september. Nå jobber hun på tross av dårlig helse, for å kunne beholde huset.

trengs 272 millioner dollar i året for å få et tilfredsstillende program på plass. Hernandez mener fagbevegelsen har mye å lære av situasjonen de er i. – Katastrofer kommer til å skje igjen, her og andre steder. Vi må bruke denne erfaringen til å lære hvordan arbeidere må beskyttes i liknende situasjoner, sier hun.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdanningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs med særlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmer med lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte opp om sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de samme betingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.t kr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-. Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelder altså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig for våre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skrivekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en del av basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese - og skrivekurs. Søknadsskjema brukes på vanlig måte. Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år. Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

www.lofavor.no

Kvalitetsprodukter på nett

815 32 600 Fagbladet 5/2008 < 57

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT < PENSJONSREFORMEN

Vi ble lurt Statistisk sentralbyrå kunne den 16. mai bekrefte det mange fagforeningsfolk lenge har hevdet. Stortingets gigantiske pensjonsreform er unødvendig. Det finnes ingen økonomiske argumenter for reformen, som har som mål å kutte rundt 300 milliarder av folks oppsparte pensjonsmidler fram mot 2050. Da politikerne bestemte seg for å gjennomføre reformen, baserte de regnestykkene sine på en oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fatet. I dag ligger oljeprisen på i overkant av 120 dollar fatet. Man kan selvfølgelig ikke regne med at oljeprisen skal holde seg på dette eventyrlige nivået, og det har da heller ikke Statistisk sentralbyrå gjort. Deres utregninger er tatt med utgangspunkt i det forsiktige scenarioet at oljeprisen vil ligge på rundt 50 dollar, altså godt under halvparten av dagens oljepris. Skulle oljeprisen være stabil på 50 dollar, vil vi ifølge SSB ikke bare ha råd til å beholde dagens pensjonssystem, vi vil også kunne bevare dagens velstandsnivå og senke skattene. Disse utregningene river grunnen vekk under beina på politikerne som har påstått at vi av hensyn til kommende generasjoner var nødt til å kutte i folks pensjoner. Det har vist seg å være feil, og med det faller også hovedargumentet for reformen i grus. Nyheten om at pensjonsreformen ikke lenger trengs, har fått overraskende lite oppmerksomhet. Det har vært en artikkel her og en artikkel der, men både fra regjeringshold og fra fagforeningslederne har det vært tyst som i grava. At pensjonsreformen ikke trengs, burde være krutt for fagforeningene. Pensjonsreformen er usosial og vil ramme hundretusener av arbeidsfolk. 58 < Fagbladet 5/2008

Pensjonene vil bli redusert, folk blir tvunget til å stå i arbeid lenger, og de som har jobbet deltid i løpet av sin karriere, vil bli straffet. Hvorfor krever ikke LO-ledelsen at pensjonsreformen skrinlegges? Det er vanskelig å forestille seg at arbeidsfolk i Norge er villige til å godta å bli frastjålet 300 milliarder kroner hvis vi kan bevise at det ikke trengs. Norge har en lang tradisjon for solidaritet, og vi kan saktens godta å ofre noe for fremtidige generasjoner, men å gi ifra seg 300 milliarder uten grunn? Neppe. Kanskje ligger svaret i at LOleder Roar Flåthen har vært en av pensjonsreformens mest entusiastiske forsvarere. Kanskje han mener det er for mye bry å organisere en omkamp, kanskje det ikke er så viktig for ham. Men, for mange andre vil det være viktig. NRK intervjuet, i forbindelse med SSBs utregninger, trikkefører Per Schøne, en av hundretusener som vil få redusert pensjonen sin. Han føler seg lurt. Og det burde han. Det er på tide at LO-ledelsen innser at de har godtatt pensjonsreformen på helt feil premisser. Det er på tide å se at de har dummet seg ut, og det er på tide å kreve omkamp. Jo Skårderud (23), tillitsvalgt i Fagforbundet og talsperson i Ungdom for AFP

< POLITIKK

Verdighet for alle

Allikevel må vi innkvartere asylsøkere i telt. Er det fordi mange lokalsamfunn ikke vil ha mottak? Hva er det som gjør oss så redde? I Fagforbundet tror vi på enkeltmennesket og fellesskapet. Hvis enkeltmennesket tas imot med respekt og toleranse, tror vi det blir et godt fellesskap. Verdigrunnlaget i Fagforbundet – omtanke, samhold og solidaritet – gjelder oss alle. Fagforbundet er kjent med at det på Ringerike er en nedlagt militærleir som er klar til bruk, men at det er noen formaliteter som ennå ikke er på plass. Da sier vi: Få fart i formalitetene, og la flyktningene få et bedre sted å bo enn i en teltleir. Margaret Wilthil,

Soria Moria-erklæringen sier det skal være en human og rettferdig asylpolitikk i Norge. Fagforbundet mener at det å sette opp en teltleir for de som kommer som flyktninger til landet vårt, er lite verdig. Vi skryter av å være verdens beste land å bo i, og så tilbyr vi forhold som minner om land vi ikke vil sammenliknes med. Et mottak må drives på en verdig måte, en teltleir fyller ikke disse kravene. Dette minner mye om flyktningleirer, og det blir uverdig å etablere slike i Norge. Det bør være nok boligmasse i dette landet til å håndtere den økte tilstrømningen. I asylmottak skal mennesker som har vært igjennom mange sterke og vonde opplevelser, bo tett sammen. Det er lett å tenke seg at det kan bli konflikter av det. Alle bør ha et eget rom, der de kan være alene og ha omgivelser som gir ro og sjelefred, som kan gi et grunnlag for et bedre liv, enten i Norge eller andre steder. Det finnes helt sikkert gode lokaler som kan brukes til asylmottak rundt omkring i landet.

fylkesleder Fagforbundet Buskerud

< ENERGI

Hold Norges energi i øret! Det er så mange fobier for tida. Islamfobi, homofobi, og jeg har blitt rammet av elektrofobi. Jeg tok kontakt med Norges Energi for å få vite hva fastledd på 190 kroner i året var. Det gjelder de som bruker inntil 14.000 kWt – altså et gebyr (straff?) for å spare CO2. Dette er fordelt over alle giroene gjennom året før – altså før de vet resultatet ved årets siste avlesning. De går ut ifra opplysningene fra netteier om antatt årsforbruk. Ved spørsmål om hvorfor de ikke krever inn beløpet når årsforbruket er klart, var svaret at de fordeler det sånn for at forbrukeren ikke skal få alt på ei regning. Hvem går på en smell for 190 kroner? Vår husstand som var over sperregrensa på 14.000 kWt, fikk kreditnota etter forlangende. Tips: Finn ut av forbruket ditt for 2007, og krev eventuelt pengene tilbake. Småpenger for hver

DEBATT

Vigdis Haukås

< UTTALELSE

Vi trenger en ny sykehuspolitikk Vi registrer at sykehusene er mer opptatt av å være lojale overfor regnskapssystemet enn overfor befolkningen. Skal hensynet til lokalbefolkningens behov for trygghet og nærhet vike plassen for et budsjett i balanse? Med sykehusreformen ble det

olo urb ox.c om

innført et nytt regnskapssystem med en forretningsmessig tankegang og en konsernmodell. Skal sykehusene drive forretningsvirksomhet eller helsearbeid? Sykehusene er kanskje det viktigste velferdsgodet vi har i Norge, og vi kan ikke sitte stille og se på at dette nå blir rasert på grunn av en forretningsbasert regnskapsmodell som er tilnærmet lik aksjeloven, med resultatkrav! Dette kan føre til nedbygging av offentlig sektor. Rapporter viser at ingen land som har tatt i bruk denne modellen kan vise til kostnadsbesparelser (ref. New Zealand, Amerika osv). Dette systemet er ikke egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. Nå må de ansvarlige politijon as str u kerne på banen og l Il innrømme at dette går feil. Sykehusene må ha en forvaltningsmessig styring, lik den som føres i kommuner og fylkeskommuner. Hadde vi hatt den modellen i dag, ville ikke sykehusene vært i underbalanse. Dette er alvorlig. Skal sykehus måtte kutte på viktige funksjoner på grunn av en ren teknisk føring av penger? Systemet presser fram nedleggelser som antakelig ikke vil bedre økonomien totalt sett. Vi har et bra helsevesen i Norge, og dette kan vi ikke se på at blir rasert. Når det er sagt, skal vi selvfølgelig hele tiden være kritisk til samfunnets bruk av penger, men det er ikke det dette er snakk om. Vi sender en sterk oppfordring til sentrale politikere om å endre dette systemet raskt – før det gjør for store skader. Dette systemet kan føre til rasering av sykehusene uten at det er polisf ot o: c

enkelt av oss, men det blir en bra gave fra tusenvis av «sløsere» på 14.000 kWt og over – bare fordi nettleier har stipulert. Ikke nok med at vi har garanti for å være blant de fem rimeligste og er happy med det, men vi får telefon fra typen selger som liker å prate lenge om kvelden. Typen: Jeg skal ikke selge deg noe, men det vil være lurt å betale 29 kroner måneden (syns jeg å huske) for å være blant de enda billigere. Hva slags tull er det? Og til slutt «sparepakken» på rimelige 1 kroner dagen, som blir 365 kroner i året utenom skuddår. Beregnet på dem som får problemer med betalingsevnen. Vi betaler regningen for deg, sier de. Betaler eller forskyver? spør jeg. De som har sparepakken slipper fastledd (eller kanskje det er bakt inn), så de kan «tillate» seg å spare strøm. På neste regning vedder jeg det står: Få Omega3, betal kun porto eller få ei klokke hvis... Lurt firma?

tisk styring. Det svekker demokratisk kontroll og gir mindre offentlig styring. Fagforbundet Buskerud vil ikke lenger se på at sykehusene i Buskerud legges ned innenfra, forårsaket av en økonomisk styringsmodell og organisasjonsform som ikke passer! Styret i Fagforbundet Buskerud

< POLITIKK

Felles ekteskapslov Den nye ekteskapsloven som nå er lagt fram for Stortinget, er en vanskelig sak for mange. Det har jeg respekt for. Her kommer eldgammel tradisjon og religiøs tro i konflikt med det moderne samfunns levesett. I forslaget til den nye ekteskapsloven kan to av samme kjønn også inngå ekteskap. Regjeringen foreslår en rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn til å vie par av samme kjønn. Med dette lovforslaget endres ekteskapsloven slik at den er klar når kirken er klar. Regjeringen har vurdert om det er mulig på andre måter å tilrettelegge for prester som ønsker å vie par av samme kjønn, men er kommet til at dette må overlates til kirken. Det samme vil gjelde andre trossamfunn. Det blir opp til Kirkemøtet å endre liturgien – og opp til det enkelte trossamfunn om de vil vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, vil to av samme kjønn ha mulighet til å gifte seg borgerlig eller hos trossamfunn og livssynssamfunn som åpner for dette. Dagens partnerskapslov oppheves. De registrerte partnere som ønsker det, kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap. De partnerne som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere. Siden partnerskapsloven

oppheves, vil det imidlertid ikke lenger være mulig å registrere nye partnerskap. Regjeringen fremmer også forslag om å innføre en rett for homofile ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar. Her sender regjeringen ut et tydelig signal om at det er omsorgsevne og ikke kjønn som er avgjørende for hvorvidt de er gode foreldre. Kun personer som anses skikket skal kunne bli adoptivforeldre, og seksuell orientering skal ikke være avgjørende. Det gir et klart uttrykk for vår holdning til dette spørsmål, ikke minst av hensyn til barn som lever med foreldre av samme kjønn i dag. Regjeringen foreslår også at det åpnes for å tilby lesbiske par en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Dette vil sikre barnets rettigheter og forhindre at barn blir til ved anonym donor, fordi et slikt tilbud er tilgjengelig flere steder i utlandet i dag. Det er også viktig at barn har to juridiske foreldre fra fødselen av, og derfor foreslås det å endre barneloven slik at barn av to lesbiske foreldre kan få to juridiske foreldre fra fødselen av. Det foreslås å bruke betegnelsen medmor på den av mødrene som ikke føder barnet og sette som vilkår at den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller i utlandet, og at ektefellen eller samboer er enige i å få foretatt en assistert befruktning. Loven sender et tydelig signal om hvilke verdier vi ønsker at samfunnet skal bygges på. Jeg er stolt av at vi nå legger frem forslag til en lov som skal gjelde for alle, og gi homofile så vel som heterofile en rett til å gifte seg. Anniken Huitfeldt, barneog likestillingsminister

Fagbladet 5/2008 < 59

KRONIKK Det er mulig! Trondheimsmodellen og Fagforbundets modellkommunemetodikk er gode alternativer til privatisering og markedsstyring. LO i Trondheim har lykkes, fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlemmene. Nå vil også svenskene lære.

< ARON ETZLER

Redaktør for det svenske, sosialistiske nyhetsmagasinet Flamman.

I fjor ga han ut boka «Trondheimsmodellen – Radikala framgångshistorier i Norge og Nederländerna». I denne kronikken utdyper han hva som skal til for at vi igjen skal få økt innflytelse for ansatte, bedre kvalitet på samfunnets tjenesteyting og sterkere omfordeling.

Vi kan snu spillet «DETTE ER AKKURAT det vi har sett etter.» Jeg hadde nettopp avsluttet et foredrag om Trondheimsmodellen for medlemmene i et av Sveriges største LO-distrikt, LO Skåne. Først hadde ingen sagt et ord. Men så reiste de seg, opptil flere stykker, og lovpriste det de hadde hørt. Dette er noe jeg har opplevd mange ganger. Og det handler slett ikke om at jeg er noen stor foredragsholder, langt ifra: Dette handler om den norske fagbevegelsens suksesshistorie, om den lange valgkampen i 2005, om Fagforbundets alternativ til privatisering, om det venstrekoalisjonen i Trondheim har klart å oppnå. Det er en imponerende historie, uventet og oppmuntrende. Men først og fremst er den logisk. Det er sånn vi må gjøre det, hvis vi skal snu spillet. MEN HISTORIEN har også sin parallell – i mange land en helt vesentlig parallell – nemlig historien om hvordan høyresida gjennomførte et markedsliberalt systemskifte fra og med slutten av 1970-tallet. Fram til da hadde høyresidas

60 < Fagbladet 5/2008

ideer vært diskreditert og forkastet helt siden andre verdenskrig, av mange ulike grunner. I 1945 kunne arbeiderbevegelsen endelig gjennomføre de mange sosiale reformene den hadde hatt på dagsordenen siden århundreskiftet. På lovlig vis, gjennom kompromiss og begrensninger og i tråd med en slags samfunnskontrakt som i seg selv ikke utfordret makten over produksjonsmidlene – men også med stor framgang – høstet bevegelsen fruktene av sitt arbeid. De liberale og konservative partiene kunne bremse, sabotere og trenere etter beste evne, men klarte aldri å snu spillet til sin fordel. Én konsekvens var at disse partiene beveget seg med opinionen mot venstre – på jakt etter stemmer og for ikke å bli akterutseilt i samfunnsdebatten. En kort periode tidlig på 70-tallet var derfor samtlige partier i den svenske riksdagen mot USAs krig i Vietnam, men for økt lønnstakerdemokrati og utbygging av felles velferdsgoder. Den politiske situasjonen for kapitalkreftene var håpløs. Til og med høyresidas partier førte en semisosialistisk politikk.

Og da vendingen først kom, var det ikke i partiene den begynte, men i Svenska Arbetsgivarföreningen, SAF. Logisk nok innledet de sin offensiv med de ressursene de hadde til rådighet: penger og internasjonale kontakter. Det ble opprettet en velfinansiert propagandaavdeling, som senere ble splittet opp i tankesmier; den begynte å oversette litteratur fra land med ordentlig høyreideologi, hovedsakelig fra USA. Snart tiltrakk SAFs ideologiske offensiv seg unge hjemlige talenter, som fikk innflytelse i samfunnsdebatten og viktige posisjoner i de borgerlige partiene. Nyliberale ideer vant fram fordi de ble framstilt som konkret, gjennomførbart alternativ: valgfrihet satt i system, fri etableringsrett og anbudsmodeller. SAF begynte selv å opptre offensivt, i form av lockouter, nye strategier for lønnsspredning, individuell lønnsfastsettelse og desentraliserte forhandlinger. Høyresida var på beina igjen. SVENSK VENSTRESIDE har gjort mange forsøk på kopiere SAFs strategi, men har mislyk-

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tes fordi de ikke har vært forankret i arbeiderbevegelsens og venstresidas grunnfjell. I dag kan ingen venstrebølge begynne i snevre intellektuelle kretser eller på universitetene; her er det da også langt mellom millionene. Hvis venstresida skal komme på offensiven, må den først innse hvor den har sin styrke: i organiseringen på arbeidsplassene og i boligområder – der menneskene er. Det er dette vi kan lære av Norge. Her har Fagforbundet lykkes, ikke bare fordi de har våget å stå for en tydelig venstrepolitikk, men fordi de har jobbet i de riktige miljøene. Fagforbundet har skapt gjennomførbare alternativer, som for eksempel modellkommunemetodikken, i sammenhenger der den kan gjennomføres. Mange har forsøkt å diskutere demokratisering av offentlig sektor på universitetene og i snevre raddiskretser, men det er jo ikke der kommunalt ansatte befinner seg!

LO i Trondheim har lykkes fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlemmene. Når medlemmene får tilstrekkelig styring over dagsordenen i fagforeningene, øker entusiasmen og kampviljen. LO nasjonalt har lykkes, fordi de skjønte at de er den største demokra-

«LO la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring.» tiske organisasjonen i Norge; at det ikke er galt å benytte seg av egen makt; at i en situasjon der venstrepartiene ikke klarer å snu spillet, er fagbevegelsen den eneste organisasjonen som kan innlede en motoffensiv mot avviklingen av velferdsstaten. Dette er stort. Ikke fordi Norge over natta har blitt et paradis. Men fordi fagbeve-

gelsen har løst en av venstresidas vanskeligste utfordringer i dag: å skape et naturlig sentrum for den progressive folkeopinionen i våre land. Den la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring. NYLIG VAR JEG invitert til en annen konferanse, for kommunalt ansatte familierådgivere i Sverige. Bakgrunnen var at den borgerlige regjeringen vil gjennomføre såkalt kundevalg innen familierådgivning – en form for privatisering – med oppstart i Stockholm. Svært få blant de rundt hundre familierådgiverne på konferansen syntes dét var noen god idé. Heller ikke utrederen Stockholm kommune hadde på saken. Men avgjørelsen var allerede tatt. I mitt foredrag argumenterte jeg for at det ikke eksisterer demokrati uten valgmuligheter. For det er merkelig at nettopp Sveriges borgerlige regjering,

som alltid snakker om individenes valgfrihet som kunder, avskyr valgfrihet for flertallet av sine innbyggere. At de gjør sitt ytterste for at bare ett forslag skal ligge på bordet – nemlig privatisering. Ingenting annet gjelder, selv ikke godt fungerende statlig eller kommunal virksomhet. Det avfeies som «gammelt», «bakstreversk», «planøkonomisk», «urealistisk» – you name it. Det falt seg ikke like lett for meg å snakke til konferansedeltakerne om at det faktisk finnes alternativer. Men jeg kunne jo fortelle dem om Modellkommunemetodikken – en rasjonell, demokratisk og velfungerende metode for å utvikle offentlig virksomhet. Etter foredraget dannet det seg en liten kø foran notatblokka mi. Der sto skrevet følgende nettadresse, som de ville skrive av: www.fagforbundet.no/omstilling Oversatt av Cato Fossum

Fagbladet 5/2008 < 61

–Gå til lege i tide Flere menn enn kvinner dør av kreft. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen mener menn må bli flinkere til å gå til lege. Tekst: HANNA HÅNES, Kreftforeningen Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Menn rammes oftere av kreft enn ikke gir seg, vekttap og blod i kvinner, og de har mindre sjanse for urin eller avføring. Dersom å overleve. Det viser Kreftregisterets du oppdager en kul et sted, er alvorstunge tall. Kreftforeningen det også god grunn til å mener den viktigste årsaken er at reagere. Symptomer som særlig menn venter for lenge med å gå til menn må være oppmerksomme legen. på er blod i sæd, hevelser i bryst– Når de først går til vortene og vannlatingsbeslegen, er det ofte en vær. kvinne som sender dem, Sistnevnte kan være tegn sier generalsekretær i på prostatakreft. Menn over Kreftforeningen, Anne 55 år bør gå til lege jevnlig Lise Ryel. for å få undersøkt seg for I 2006 startet denne krefttypen. Stadig foreningen kampanjen yngre menn får prostataMenn og kreft, for å gjøre kreft, men det er fremmenn oppmerksomme på deles nokså sjeldent hvor viktig det er å ta blant unge menn. De Anne Lise Ryel, generalkroppens signaler på får derimot oftere sekretær i Kreftalvor. testikkelkreft. foreningen. – Det viktige med kreft – Det sjekker man er å oppdage sykdommen tidsnok, før selv ved å kjenne om det er den har spredd seg. Da er sjansen for klumper på testiklene, om de har å bli frisk mye større. vokst, eller om det har skjedd noen forandring på annen måte, forklarer Vær obs på forandringer Ryel. Ryel forteller at man generelt bør opp «Typisk mann» søke lege hvis man merker en foranOdd B. Hauge fikk kreft i fjor somdring i kroppen som varer over tid. mer, og beskriver seg selv som «typisk Dette vil ofte si symptomer som ikke mann» – nemlig at han ikke tolket gir seg etter fire uker, eller som er kroppens faresignaler og gikk til lege. plagsomme. Akutte smerter bør man Hauge hadde merket at han hadde selvsagt også gå til lege for. fått en kul på halsen. Den gjorde ikke Ryel nevner flere symptomer man vondt, og han kunne skyve og trykke bør være spesielt obs på: hoste som 62 < Fagbladet 5/2008

på den uten problemer. Han tenkte det kanskje kunne være en muskelknute. Han hadde snekret terrasse i det siste, og var litt støl på grunn av det. Tanken slo ham aldri at det kunne være kreft. – Jeg følte jo ikke at jeg var syk, og hadde ikke vondt noe sted. Jeg var

hadde spredd seg til høyre armhule. Beskjeden kom som et sjokk, men Hauge var heldig: Kreften var blitt oppdaget på et relativt tidlig stadium. Hauge kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å oppsøke lege hvis man merker en forandring i kroppen. – Gå heller til lege og finn ut at det ikke var noe, enn å gå en gang for lite. Hvis man venter, kan katastrofen være total.

< SPØRSMÅL OM KREFT?

• Du kan få svar ved å ringe 800 48 210 (gratis fra fasttelefon), sende en sms til 1980 med kodeord KREFTLINJEN eller sende en e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no • E-dialog finner du på nettsiden www.kreftforeningen.no • Kreftlinjens åpningstider er mandag og onsdag fra klokka 9 til 20, torsdag og fredag fra 9 til 15.

Sunn livsstil

Selv om Hauge kan anses som heldig, var behandlingen som fulgte likevel en forferdelig opplevelse. Cellegiftkuren beskriver han som fyllesyke ganger ti. Strålebehandlingen ga ham brannsår nedover i halsen, og en skade på høyre lunge. Det at han hadde hatt en sunn livsstil og vært i svært god form, gjorde at han likevel taklet behandlingen bedre enn han ellers ville ha gjort. – Jeg hadde veldig godt helsegrunnlag: Jeg trente mye og røyket ikke. Når ulykken først er ute, har man utrolig mye igjen for å ha en sunn livsstil.

avstressing. Det lønner seg dessuten å være forsiktig med alkohol. For menn vil det si å begrense seg til maks to små glass vin eller to 0,33 liters flasker med øl per dag. Sol er sunt for kroppen, men man bør sole seg med måte og unngå å bli brent. De fleste har hørt formaningene før, og de er ikke alltid like lett å etterleve. Ryel er opptatt av at det ikke skal være så vanskelig å leve litt sunnere, og at det hjelper mye om man klarer å følge noen av rådene. – Du skal leve livet og ha det bra. Alle monner drar, avslutter hun.

KREFTSYK: Odd B. Hauge fikk kreft i fjor sommer og beskriver seg selv som «typisk mann».

Alle monner drar

pigg som en løve, sier Hauge, som er treningsleder på Friskis & Svettis, og alltid har vært i svært god form. Rett før ferien var han så på et rutinemessig legebesøk for en helt annen ting. Da han var ferdig og skulle til å gå, spurte han legen i forbifarten om han hadde noen idé om hva kulen på halsen kunne være. Legen tok prøver, og det viste seg å være lymfekreft. Den

Sunn livsstil gjør ikke bare kroppen bedre rustet til å takle sykdom, det kan også forebygge sykdom. Omtrent hvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil, og kan dermed forebygges. Anne Lise Ryel sier det aller viktigste man kan gjøre for helsa er å ikke røyke. Dessuten bør man passe på kostholdet, det vil si spise mye frukt og grønt, fisk og grove kornvarer. Man bør også spise mindre rødt kjøtt. Voksne mennesker bør ha minst en halvtime fysisk aktivitet hver dag. Dette forebygger overvekt, og gir god Fagbladet 5/2008 < 63

OSS Foto: Sonja Bordewich

Stolte jubilanter

GODT LIKT: I Begnadalen Barnehage kaller barna Gunhild Skinningsrud for bestemor. De er veldig glade i Gunhild som alltid er blid og har et godt, varmt fang. Her er det Harald Hougsrud 2 år, som koser seg sammen med Gunhild.

Unger er toppen ås til Begnadalen barnehage ti – Jeg er veldig glad i unger, år senere. Her har hun vært i 12 svarer Gunhild Skinningsrud år nå. raskt på spørsmålet om hvorfor – Jeg er bestemor til fire hun trives i jobben sin. gutter. Bestemor vil jeg være i – Dette er en givende jobb Hedalen, og så vil jeg jobbe i hvor ingen dager er like. Når jeg Begnadalen. kommer om morge< ARBEIDSGLEDE Derfor byttet jeg nen, stormer arbeidssted. ungene mot meg og GUNHILD I barnehagen er gir meg en god SKINNINGSRUD hun også litt klem. Dessuten har Assistent Begnadalen bestemor. Det er jeg så koselige barnehage, Sør-Aurdal et par jenter som kolleger. kommune kaller henne det. Gunhild begynte Gunhild er mest å jobbe i barnehage sammen med de aller yngste i på begynnelsen av 70-tallet. Da barnehagen. hadde foreldrene vakter i barne– Det er mye lek. Duplohagen som barna gikk i. klosser og litt pekebøker og slik – Det var slik det begynte. Det inne. Men på denne tiden av var ikke så mange fast ansatte året er vi i gapahuken i nærden gangen. heten. Vi griller og går på tur i Nå har hun over 20 år i barneskogen. Om vinteren er vi i hage. Hun begynte fast i Hedaakebakken. len barnehage rundt 1986, og flyttet over sju kilometer over en Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagforbundet avd. 404 UNN Tromsø, avholdt sitt årsmøte 21. januar. Etter årsmøtet hadde vi, tradisjonen tro, laget til en sosial sammenkomst med god mat og drikke, og med utdeling av jubileumsnåler. I år var vi så heldig å ha 1. nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen, som jubilant. Hun stod for utdeling av jubileumsnålene og fikk selv sin 25-årsnål av fagforeningslederen vår, Lill-Vera Pedersen. Det var en tydelig stolt Magnus Nilsen som fikk overrakt sin 40årsnål av selveste nestlederen. I

tillegg var det seks fremmøtte 25årsjubilanter som fikk sin velfortjente nål, inkludert Gerd Kristiansen. Tekst: Ann-Iren Thomassen

Jubilanter i Gloppen I januar hadde Fagforbundet avd. 297 Gloppen sitt årlige årsmøte på Gloppen hotell. Av seks inviterte jubilanter med 25 års medlemskap møtte tre stykker. Nestleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, Randi Aanonsen, sto for den høytidelige overrekkelsen. Sammen med diplom og sølvnål fikk alle tre også blomster. Fra venstre leder Bjørg Skarstad, Turid Onstad Aasen, Kari Tonheim Skarstein, Eva Vigerust og fylkesnestleder Randi Aanonsen. Tekst: Bjørg Skarstad

64 < Fagbladet 5/2008

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Ny fane i Kristiansund Fagforbundet Kristiansund fikk ny fane i fjor. Den er vi stolt over, og viser den fram ved alle anledninger. Pensjonisttillitsvalgt Sverre Bøe har tegnet utkastet, og fanen inneholder en del monumenter i byen, og broen som forbinder Kristiansund og Frei, to kommuner som ble til én i 2008. Tekst: Astrid Rønning

Jubilanter i nord Fagforbundet Sørreisa avd. 361 hadde årsmøte i slutten av januar der vi delte ut nåler til fem 25-årsjubilanter. Fra venstre Sveinung Vollstad, Edly Aas, Elise Gulbrandsen, Nils-Arne Nøstvold og Henry Halvorsen. Tekst: Kari Varvik

Høytidelig markering Sju nåler med diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet, pluss blomster, ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Aure. Det ble også delt ut ett merke for 40 års medlemskap i LO. De glade mottakerne er bakerst fra venstre Ingeborg Lomøy, Ellen Silseth, Ellen Anne Strand og Sofie Vollsjø. Foran fra venstre Jarlaug Kjønnøy, Ann Ormset, Jorunn Aas og 40-årsjubilanten Margareth Målen Dahl. Tekst: May Elin Grønning

Blåtur i vest Pensjonistene i Fagforbundet Åsane møtes en gang i måneden til et godt måltid mat og diverse underholdning. Der sitter latteren løst i glede over å treffe tidligere kolleger. En gang i året drar de på blåtur, og bildet er fra siste blåtur som gikk til Fedje utenfor Bergen. Tekst: Helga B. Warberg

Tverrfaglig lunsj hus-kommunen Vestby. Resultatområdet Venke Steen kjøper alltid maten i kantinen; hennes er en del av et større miljø innenfor hun er ikke så glad i matpakker som hun må plan, bygg og geodata, og når smøre med seg hjemmefra. folk fra de forskjellige resultatKantinen i rådhuset i Vestby < ARBEIDSGLEDE områdene sitter sammen, blir kommune virker lys og innbyVENKE STEEN det gjerne tverrfaglig jobbprat dende trivelig, selv om den Plan, bygg og geodata der medarbeiderne oppdaterer strengt tatt ligger i kjelleren. Lyse Vestby kommune og informerer hverandre. farger og en hel vegg, der toppen – Men vi snakker selvsagt om er en tilnærmet sammenhengandre ting også. Barn er et kjært tema, og på ende vindusrekke, bidrar til at dette er en fredagene blir det gjerne til at vi tullprater litt. kantine hvor de fleste trives. Da har liksom helgestemningen begynt å sige – Vi har ofte tilnærmet arbeidslunsjer, inn over oss, smiler hun. forteller Venke, som jobber med vei, vann og kloakk, og med kommunale gebyrer i AkersTekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2008 < 65

KRYSSORD

«Hva kan du eie, når selve livet er et lån.»

Hermod Konkurranse

Ordstyrer

11-2007 Ernære

Kjør

Oppfordre

Topp

Kampuchea

Ditto

Advare

ARNULF ØVERLAND

Slokne

List

Ikke

Matt

Kost

Enhet

Lekker Kjør

Nedbør Fakke

Enorm Musikk-

verk

Kollega

Pike

Konge- Bekreft lig -else

Norsk elv

Laste

Pike navn Bolig

Land

Hes Hang Gutte navn

Velberget

Maltrak

Omfangs

-tere

-rik

Åpning

Mæle

Vindu

Assistere

Land

Kiosk Tettsted

Grønnsak

Rom

Streng

Moderne

Spontan

Gutte navn

Thailand Bor

Ren

Belegg

Tall

Upåvirket

Svar

Avlevere

Rime

Fortrinn

Pike

Streng

Østerrike

Fosfor

Respek-

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 5/2008

Overvære

Prat

tert

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE

Svensk kr.

Åre

Sang

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juli! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Pike navn

Tall

Aksel Lakke

Rimet

H E G O I A S T I O S K

N R K T E L O

E G E B R A N I T S E E T R I D O D O R N R O O S T M I K E

T D E I O R T S R A T E A S N Ø T T G L E D U T A R L N E B B G I U P S P E T A R T E R E T

P S E A T T R I N O E L N E B E U S M Y T R E T N I K N A N E V R E E

L B R Ø V S T E N T Ø A B N Y N G E E G N R O M

U N N I N G J L E Å L D R E E M E I T I V S A I P D S K A P E R L E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Jane Weea Holberg 2435 Braskereidfoss Leidulv Søvik 5200 Os Torgeir Nessemo 7650 Verdal

TEGNESERIE

PETIT

Ballen ruler Så er vi i gang igjen. Ut fra nabokontoret kommer kollega X på et vis. Kroket, tross ung alder. Haltende. Og med et lykkelig flir. – Spilte kamp mandag, sier han med et febrilsk lys i øynene. Og ved kaffeautomaten utdypes vår nasjons store fellesnevner-tema; fotball. Samt lagets navn. Som alltid har det en lang og tradisjonsrik historie. Som utrolig nok fenger selv om behovet for å sparke ball er lite. Enten laget heter Odd, Lyn, Spartacus eller Frekke jenter, kan de også spille ball. Vi balløse lar oss imponere av at kollegaens lag er i andre divisjon. Men så er det noe med hans litt bølgete smil. – Veeel, vi spiller 7er-fotball, da. Vi blir jo litt forbauset. For kollegaen er tross sin unge alder, litt større enn det noen av oss fotball-mammaer forbinder med 7er-fotball. Den pleier da å gå over i 12-årsalderen, trodde vi. Men den gang ei. Fotballkretsen i Oslo har oppfattet store gutters behov for å leke med baller på et uhøytidelig vis. Derfor spiller store gutter fortsatt 7er-fotball her i byen. Der får de tent sitt indre lys, og iherdig samlet opp et bekreftende antall fotballmèn. Og skadene er et godt utgangspunkt for å starte et uendelig antall kaffeautomatsamtaler, og godlynt erting. Kollegaen humper tilbake til kontoret. Det er tydeligvis ikke forskjell på følt skadenivå enten du spiller 7er eller 11er. Om du er på Manchester eller Spartacus. Om du er stor eller liten. Både fryden og skadene er like store. Så store at min sønn etter å ha skåret årets første mål i går kveld, bare etter lengre tids overtalelser kunne makte å tenke på at han hadde en viktig norsk eksamen i dag. For hva er egentlig det viktigste i livet? TITTI BRUN

Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

PS Bare så du også vet det; Spartacus er det eldste idrettslaget i arbeiderbevegelsen i Norge, stiftet i 1920. Fagbladet 5/2008 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 5/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 5/2008 < 69

JOBBLIV «Jeg slipper ikke taket i fotballen.»

JOBBLIV

Vidun Nordli Alder: 46 år Jobb: Tillitsvalgt ved Nes videregående skole i Akershus Fritid: Ustoppelig engasjert i voksne barns fotballtrening

Ungdom, fisk og fotball På Nes videregående skole lages maten med kjærlighet. Nå er til og med fiskerettene etterspurt. Tekst: EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

Det er glissent i kantinelokalet. Noen elever diskuterer lavmælt over sine bærbare pc-er. Tre jenter spiller kort mellom krøllete matpapir og yoghurtbegre. Noen taster tekstmeldinger. Noen bare henger. På kjøkkenet lar man seg ikke merke med den lett tilbakelente stemningen i lokalet utenfor. Halv tolv begynner storefri. Midt i matlagingen har Asko kommet på døra med sin ukentlige leveranse. Gulvet fylles av kasse på kasse med pålegg, pølser, halvstekte bagetter, lefser, poteter og kyllingkjøtt. – Jobber man på skolekantine, må man være både psykolog og reservemamma. Elevene kommer til oss med problemer de ikke snakker med læreren om. Vidun Nordli snakker og lemper mat ut av kasser om hverandre. Mellom setningene forsvinner hun ut for å selge en yoghurt eller ta et brett nystekte brød ut av ovnen. Duften av grillede pølser og nylaget potetstappe

siver ut i rommet. – Den største konkurrenten er sentrum. Hvis elevene går på Rimi og kjøper en pose boller, er det billigere for dem, sier kantinearbeideren, som sammen med sine to kolleger i halv stilling lager mat til 650 elever og et hundretalls ansatte. Nordli har jobbet i kantiner i tretti år. På sykehus, sykehjem og skoler. Det handler mye om presentasjon, forteller hun. Gjøre maten attraktiv. Bruke fancy navn som ungdommen liker. – For to år siden rynket elevene på nesa når vi serverte fisk. Nå spør de etter hva slags fisk vi skal servere, sier kantinearbeideren. Utenfor kjøkkenet går mye av tida

med til den andre store lidenskapen: fotball. En ryggoperasjon for sju år siden gjorde slutt på idrettskarrieren til Nordli, som fram til da hadde spilt for Raumnes & Årnes IL. Men hun klarer ikke å holde seg unna. Barna får fremdeles «følge» til trening, selv om de er voksne. – Jeg slipper ikke taket i fotballen heller, sier hun. Kantinen driver til selvkost, men det skal selges mange bagetter med ost og skinke for å dekke inn lønna til de ansatte. Nordli mener myndighetene burde trå til, slik at maten kunne selges til samme pris som den kjøpes inn. – Det er bak mål at kantina på Stortinget er subsidiert, men ikke for skoleelever som kanskje lever på lån!

Fagbladet 5/2008 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

En ny opplevelse med

EN NY SKO FOR EN BEDRE HVERDAG: Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G rete Wa i tz s å l e n i a l l e m o d e l l e r WEB art 211 sort

Nyutviklet sko med unike egenskaper!

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

895,-

Vår pris *

895,-

Str.36-42

WEB art 210 sort

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

Str. 36-46

Vår pris *

895,-

WEB art 212 grå

Vår pris *

895,-

WEB art 211 hvit Str. 36-42

www.footcare.no

Str. 36-42

Vår pris *

995,-

WEB art 310 Sort: str. 36-45 Hvit: str. 36-42

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*) +porto/oppkravsgebyr - Leveringstid inntil 3 uker

WEB art 211 rød

Vår pris *