Fagbladet 2008 07 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 7 oktober 2008

Forsidefoto: Bente Bjercke

NATTSJEKKERE

Ingen steder 책 dra 8 P책 vei til framtida 16 Turbotufte 20 Feriestemning hele 책ret 32

SIDE 48

>

INNHOLD > Foto: Dag G. Nordsveen

8 14 16 20 27–46 48 54 61

TEMA: De ulovlige...

Hvorfor være stor?

På vei til framtida PORTRETTET: Turbotufte HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Engler i natta – Litt sånn fagforeningsorgasme Fagbevegelsens makt

Foto: Even Tømte

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Psykisk syke blir registrert 46 Seksjonslederen 57 Debatt 62 KRONIKK: Kan hende det gjelder å redde vår jord 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Tar et fingertak

På tide å bli politiske EF-domstolen gjør det vanskelig å bekjempe sosial dumping.

Dette må møtes med organisert, politisk handling over hele Europa, ikke minst fra en samlet fagbevegelse, mener mange av deltakerne på Europas sosiale forum nylig.

Eksperter på ros Latteren og de kjappe replikkene sitter løst. Det gjør også rosende omtale av kollegene. De ser og framhever de sterke sidene hos hverandre. Slik løfter de ansatte på avdeling 2 ved Gulset sykehjem i Skien seg selv og hverandre.

32 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 7/2008

M

Ø M E RK E ILJ T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo 241

393

Trykksak

KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

LEDER

Liten, men god Fagforbundet Flatanger er en liten forening med 123 medlemmer. Et driftig styre med en ildsjel i spissen sørger for god lokal aktivitet. Det lokale tilbudet gjør Fagforbundet til et naturlig valg når ansatte i kommunen skal organisere seg, noe blant annet sykepleierne har merket seg.

8>

Foto: Marianne Gunderson

Likelønn koster Holdningskampanjer og vakre ord gir ikke uttelling på lønnsslippen. Heller ikke på vaktplanen for turnusarbeidere eller på timelistene for deltidsarbeidende.

De store lønnsulikhetene mellom kvinner og menn krever politiske grep. Tidligere krav om kvinnepott har strandet med argumenter om at dette er en sak for partene i arbeidslivet. Men det ikke er mulig å få rettet opp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør. Potten må derfor komme som et tillegg til tariffoppgjøret og med egne sentrale forhandlinger om hvordan den skal fordeles.

Likelønnskommisjonens forslag om at staten skal bidra med tre milliarder friske kroner i en likelønnspott, er derfor et viktig innspill. Og friske penger trengs, men tre milliarder tetter bare én prosent av lønnsgapet som

«Veien mot likelønn krever innsats – og ikke minst solidaritet – fra alle parter i arbeidslivet.»

Ingen steder å dra De har ingen steder å dra, men norske myndigheter vil likevel ikke ha de ureturnerbare menneskene her. Hundrevis lever uten rettigheter, uten muligheter til å jobbe og uten sosialhjelp eller annen mulighet for å skaffe seg inntekter. Og verdighet. Fagbladet har

8>

møtt tre av dem.

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

er på 15 prosent. Ekstra penger er derfor nødvendig over flere år for at utjevningen ikke skal spises opp.

Og penger finns. Kontantstøtten koster rundt 1,9 milliarder kroner i ÅSLAUG RYGG året. Hvis disse pengene i stedet ANSV. REDAKTØR brukes til lønnsutjevning, vil det være et viktig bidrag til likestilling.

Men penger er ikke nok.

Vi vil aldri få likelønn uten at skift- og turnusarbeid blir likestilt. Kampen for å bedre turnusarbeidernes arbeidsvilkår har pågått i over ti år, men fortsatt jobber turnusarbeidere mer enn skiftarbeidere. Dette er et brudd på likestillingsloven, og arbeidsmiljøloven må endres for å få likestilt turnusarbeidende kvinner med skiftarbeidende menn..

Fagforbundet har et berettiget krav om at heltidsarbeid skal være en rettighet, deltidsarbeid en mulighet.

Uønsket deltid handler om verdighet, kvinner som en økende gruppe blant minstepensjonistene og kvinners mulighet til ei lønn å leve av.

Dagens unge kvinner og menn vil neppe ta til takke med deltid i like stor grad som tidligere generasjoner. Da må kommuner som vil sikre rekruttering, kunne tilby store stillinger og fulltid for å sikre seg arbeidskraft. Og politikerne kan bidra med å gjøre lovverket enda klarere.

Veien mot likelønn krever innsats – og ikke minst solidaritet – fra alle parter i arbeidslivet. Men også lovgiverne har en jobb å gjøre.

Fagbladet 7/2008 < 3

NYTT < VIL ANMELDE SKOLENORGE Skolen er i fysisk forfall, men både regjeringen og kommunene overser problemet, mener Elevorganisasjonen (EO). De har varslet sak mot begge parter hvis det ikke kommer penger i høst. Nesten halvparten av skolene i Norge bryter elevenes arbeidsmiljølov, mener EO.

< INTERNETT-SØKING FOR BARN Kvasir Junior er en ny søkemotor på internett for barn, og er tilpasset barn i alderen 6 til 12 år. Motoren er testet av elever og lærere ved flere barneskoler.

< BEDRE KOMMUNEØKONOMI Bare 41 kommuner står nå på den såkalte Robekk-lista, dvs. lista over kommuner som må ha godkjenning før de kan ta opp lån eller inngå leieavtaler. I 2004 stod 118 kommuner på denne lista.

– Dette er en bekreftelse på at regjeringen har bedret kommunenes økonomi, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

< KRITISERER KOMMUNENORGE Norske kommuner mangler rutiner for å motvirke barnearbeid ved innkjøp, hevder LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen.

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt fastslår at kommunene må bli flinkere til å stille etiske innkjøpskrav.

< STOPP I LILLEHAMMER Rådmannen i Lillehammer anbefaler ansettelsesstopp og vikarstopp. Til tross for flere tiltak i høst, viser siste økonomirapport at situasjonen i kommunen fortsatt vil få et stort underskudd i år.

< KOMMUNEANSATTE KAN FÅ RØYKEFORBUD I 2000 stengte Stavanger kommune røykerommene. Nå vurderer kommunen å innføre røykeforbud i arbeidstiden innen utgangen av neste år. Det kan også bli forbudt å «fyre opp» utenfor alle kommunale bygg.

4 < Fagbladet 7/2008

For små skritt Et betinget ja til Likelønnskommisjonens forslag fra Fagforbundet fører til et LO-flertall for en statlig pott for å løfte kvinnelønna.

– Vi oppnår ikke likelønn uten å likestille arbeidstiden i skift og turnus. Heller ikke uten å redusere bruken av deltid, mener Fagforbundets nestleder Gerd Kristensen.

– Det er sikkert et ærlig forsøk, men kommisjonen har ikke gått bredt nok inn i problemene. Alle vet at deltid og skift/turnus er essensielle spørsmål. Vi er ikke imot forslagene, men det monner så lite når de ikke tar grep som gir grunnleggende endring.

Redd større gap Fagforbundet sier ja til kommisjonens forslag om tre milliarder i en egen tiltakspott, men nei til fordelingsnøkkelen. Forbundet er redd for at dersom man bare legger på lønna til høgskoleutdannede i offentlig sektor, øker lønnsgapet farlig mye til de lavlønte.

– Vi er positive til tanken om særskilte midler som ett av flere tiltak, problemet er hvem som skal dele potten.. Den må fordeles på alle kvinnedominerte yrkesgrupper.

SOLIDARITET: – Mannfolk må være villige til å tre et skritt tilbake, eller i hvert fall til siden, sier nestleder Gerd Kristensen.

Sentrale oppgjør Tallforståerne i forbundet har dessuten regnet ut at tre milliarder kroner gir én prosents lønnsvekst.

Når lønnsgapet er på 15 prosent, så blir tilskuddet en dråpe – ikke på langt nær nok til å snu et løp.

– Vi sier ja takk; putt midlene inn i oppgjøret så skal partene gjøre sitt til å finne en likelønnsfordeling. Da mener vi at sentrale oppgjør er det beste redskapet, sier Kristiansen.

Tekst: TITTI BRUN

Tapte i lagmannsretten Den polske presten Robert Kanoza tapte ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Kanoza gikk, med støtte fra Fagforbundet, til sak mot det katolske bispedømmet fordi han ikke godtok å bli kalt tilbake til Polen. Biskopen ønsket å fjerne Kanoza fra St. Torfinns menighet i Hamar etter samarbeidsproblemer med menighetsrådet og misnøye blant folk i menigheten.

Kanoza fikk imidlertid fullt

medhold da saken var oppe i tingretten i sommer. Der ble det slått fast at tilbakekallingen var ensbetydende med oppsigelse, og at den ikke var saklig begrunnet.

Det katolske bispedømmet anket saken til lagmannsretten, og der sa flertallet på to mot én at Kanoza i kraft av lydighetsløftet kan kalles tilbake til Polen, med den konsekvens at arbeidsforholdet i Norge uten videre opphører.

PF

16 timers arbeidsdag Prisen for full stilling er 16 timers arbeidsdag for de som vil jobbe i Mandals nye mobile boteam.

Det nye turnussystemet vil berøre ni ansatte i nyopprettede stillinger i Mandal kommune. De skal arbeide fra fire om ettermiddagen og til åtte neste morgen fra mandag til fredag. Fra ett om natten til fem om morgenen vil de imidlertid ha sovende vakt.

Deretter har de fri en uke, før de går løs på nye vakter.

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Liv Else Kallhovd, er kritisk til turnusløsningen.

– 16 timers arbeidsdag ekskluderer en rekke mennesker, spesielt enslige forsørgere. De vil ikke ha mulighet til å gå i en slik turnus, sier hun til avisen Lindesnes.

Samtidig var det nesten 40 søkere til de ni stillingene.

– Jeg tror årsaken er at dette er den eneste muligheten de har til å få fulle helsestillinger, sier Kallhovd.

Hun er skeptisk til ordningen, men har gått med på å forsøke den en periode.

Kallhovd har derimot ingen tro på at en slik turnus kan innføres i resten av pleie- og omsorgssektoren i kommunen.

Det nye turnussystemet skal evalueres rundt nyttår.

PF

NYTT

Økt skatt for velferdsgoder

Med et lite forbehold er kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa dermed på linje med Fagforbundets leder Jan Davidsen og tidligere statsråd Viktor D. Norman som har slått til lyd for økte skatter for å sikre offentlige velferdstjenester.

Et bærekraftig velferdssamfunn, miljø og globale utfordringer sto på dagsorden da 200 tillitsvalgte og kommunepolitikere satte hverandre stevne på Kommunal 08 i slutten av september.

Behov for styring – Finanskrisen er utslag av kortsiktig tenkning, og viser behovet for en sterkere samfunnsstyring, sa leder i LO Kommune, Jan Davidsen.

– Finanskrisen gjør at land som ellers sverger til markedet, ser at politisk styring er bra. Men det kobles ikke til at en også må ha en anstendig sosialhjelp og helsevesen finansiert av det offentlige. Det er finanskapitalen som nå får

Foto: Ellisiv Solskinnsbakk Selnes

– Jeg sier ja til økte skatter, med det forbehold at jeg får resten av Senterpartiet med, sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa på tampen av årets kommunalkonferanse på Gardermoen.

Gjør noe nå!

Men den største utfordringen blir mangel på folk som kan utføre oppgavene. Victor D. Norman kom med en klar oppfordring på kommunalkonferansen: Gjør noe med kvaliteten på tjenestene i kommunenorge før eldrebølgen for alvor slår til om fem til ti år og beslaglegger store ressurser.

21. september ble fagforeningsleder og medlem av Fagforbundet Telemarks Vennskapsgruppe i Guatemala, José Israel Romero Estacuy, skutt og drept.

Estacuy har i mange år vært en frontfigur i fagbevegelsen i Guatemala. Han har spesielt vært opptatt av å skolere og skape en god ledelse i fagbevegelsen.

José Israel Fagforbundet Romero Estacuy Telemark har samarbeidet med Estacuy siden 2000.

Han ble skutt på en kafé etter at han hadde vært i banken for å ta ut penger til datterens bryllup dagen etter. En ukjent person kom inn i kaféen og skjøt ham i hodet, og Estacuy døde umiddelbart.

Saken er under etterforskning.

Det er fortsatt uklart hvilke motiver som ligger bak drapet, men mye tyder på at det var bestilt, og at det ligger politiske motiver bak.

Fagforeningen er nå bekymret for sikkerheten til Adrián Carmelo, leder av Fagforbundets vennskapsgruppe og Rudy González, gruppens kasserer, som var sammen med Estacuy da han ble skutt.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tekst: SIDSEL HJELME

HØYERE SKATT: Forbundsleder Jan Davidsen og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vil bruke flere skattekroner på bedre velferdstjenester.

dekket sine tap i de offentlige budsjettene. Dette viser på ny verdien av den nordiske velferdsmodellen, sa Davidsen.

Offentlig fattigdom – privat rikdom Davidsen poengterte misforholdet mellom offentlig fattigdom og privat rikdom.

– Innbyggerne i kommunenorge trenger gode velferdstilbud. Spørsmålet er om dette skal betales av fellesskapet, eller bare være forbeholdt dem som har råd til å betale.

Også tidligere Høyre-statsråd Viktor D. Norman er åpen for høyere skatt: Først må en gjøre

klart hvilke behov velferdssamfunnet skal dekke. Så må man stille de nødvendige ressursene til rådighet, også om det innebærer skatteøkning, mener de to.

LO-debatten i gang 24. september gikk startskuddet for LOs nye store demokratiske medlemsdebatt og kampanje foran LO-kongressen og stortingsvalget i 2009.

Nå inviteres LOs over 850.000 medlemmer til å si sin mening om hva som skaper et godt arbeidsliv.

Fram til LO-kongressen i mai skal debatten gå på nettstedet www.debatt.lo.no parallelt med

det ordinære forslagsarbeidet. Til sammen skal dette munne ut i et eget dokument som kongressen blir bedt om å ta til etterretning.

På den måten vil medlemmene være med å påvirke LOs krav til politikerne når det gjelder et godt arbeidsliv.

Det er også trykket over en million foldere som skal distribueres til medlemmene gjennom forbundenes ulike fagblader.

Debatten gjennomføres i tett

Fagforeningsleder drept

samarbeid med forbundene, og den vil være åpen fram til 1. april neste år.

Den forrige medlemsdebatten «LO på din side» resulterte i 155.000 krav fra 44.0000 medlemmer.

Magne Svendsen i LOs informasjonsavdeling regner ikke med å få like mange innspill denne

KAMPANJE: Denne brosjyren skal bidra til at LO-medlemmer deltar i debatten i forkant av LO-kongressen til våren.

gangen, siden opplegget er noe forenklet. Men målet står fast: – Vi ønsker å få en regjering som er med oss og ikke mot oss, sier Magne Svendsen.

Tekst: HANNE KULLERUD NILSEN, Fri Fagbevegelse

Fagbladet 7/2008 < 5

NYTT < TILRETTELEGGING Arbeidstilsynet har utarbeidet et faktaark om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Alle arbeidstakere skal ha et helsefremmende og godt arbeidsmiljø. Tilretteleggingsplikten gjelder for alle arbeidstakere som har redusert arbeidsevne eller arbeidskapasitet, uavhengig om det er kortvarig eller langvarig. < MANGFOLDSPRISEN Vet du om en arbeidsplass som du synes fortjener Mangfoldsprisen, kan du foreslå den som en av årets kandidater. Mangfoldsprisen deles ut hvert år til en virksomhet som har utmerket seg i forhold til etnisk mangfold.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med partene i arbeidslivet som deler ut prisen. < NÆRVÆR I STEDET FOR FRAVÆR På Nexans Karmøy snakker man om nærvær og ikke sykefravær.

Det er tilstedetiden som måles, og den er nesten 100 prosent.

– 96,81 er et bra tall, sier fabrikksjef John Harald Log.

Seier – med komplikasjoner Fagforbundet jublet da Arbeidsretten endelig ga medhold i at flere deltidsstillinger skal telle som én. Men kommunene retter seg ikke etter dommen. Nå går det mot flere rettssaker.

Det har gått ti år siden saken første gang dukket opp og til Arbeidsretten i mai avgjorde at dersom du jobber deltid i to stillinger, så skal arbeidstiden vurderes samlet som én stilling. Jobber du i en vanlig deltid og en i turnus, skal du lønnes etter turnustid for hele arbeidet. Dommen fastslo også at «...kommune er tariffmessig forpliktet til å etterbetale berørte arbeidstakere [...] med virkning fra 4. mars 2002».

Nekter å etterbetale Likevel opplever medlemmer og tillitsvalgte at kommunene viser til sin arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KS, og nekter å etterbetale lenger enn fra 2008.

Juristene i Fagforbundet reagerer sterkt.

– Det er forkastelig at arbeids-

giver ikke viser respekt for en så tydelig dom. Dette handler om å rette opp gamle feil. Ettersom det har versert tvister om dette helt fra 1990-tallet, burde det ikke komme som et sjokk at kommunene nå får regningen, sier advokat Hans Christian Monsen.

Rammer kvinner Dommen angår omkring 7500 ansatte som går i kombistillinger. I tillegg er det mange som jobber i turnus og i tillegg tar ekstravakter.

Derved er dommen aktuell i de fleste kommuner.

– Det er ille at så mange avskjæres fra etterbetaling. Ikke minst fordi arbeidsgiver med dette ikke innfrir forpliktelsene sine overfor en gruppe lavlønnede – i all hovedsak kvinner, påpeker Monsen.

Nå tar Fagforbundet igjen kontakt med KS om saken, og det ligger an til at det blir nye omganger i Arbeidsretten om etterbetalingen.

Tekst: TITTI BRUN

< MYE STØY I BARNEHAGEN Støy i barnehager oppleves som et arbeidsmiljøproblem. Nå er det sendt ut en pedagogisk pakke om hvordan øret og hørselen fungerer. Ett av målene er å forebygge hørselsskader. Det er Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i samarbeid med Utdanningsforbundet som sender ut pakken. < SKOLEBARN SIKRES IKKE Trygg Trafikk har nylig undersøkt kravene til skoletransport i alle landets fylker. I 15 av dem aksepterer politikerne at skolebarn må stå på bussen. – Dette er for dårlig, mener Trygg Trafikk og Transportbedriftenes Landsforening.

6 < Fagbladet 7/2008

Fagbladets redaktør slutter Ansvarlig redaktør Johnny Daugstad (bildet) har sluttet i Fagbladet etter lengre tids uenighet med ledelsen i forbundet.

Daugstad har inngått en avtale med forbundet der han fratrådte med virkning fra 1. september.

– Jeg har hatt mange morsomme og spennende år i Fagbladet. Når jeg nå har valgt å slutte, er det fordi det er en saklig uenighet mellom bladets eier og meg selv om viktige strategiske valg og organisatoriske endringer knyttet til driften av bladet, sier Daugstad.

– Johnny Daugstad har gjort en

Foto: Per Flakstad

ryddig og greit at redakgod jobb som ansvarlig tøren går, sier Jensen redaktør i Fagbladet. Når Klubbleder i Fagbladet nå har oppstått uenigdet, Per Flakstad, synes het, har det vært viktig for det er trist at redaktøFagforbundet å finne en ren må slutte. – Jeg minnelig og fornuftig forventer uansett at løsning, sier administrativ landsstyrevedtaket om leder i Fagforbundet, at bladet skal beholde Gunnar Gussgard. formålsparagrafen sin Assisterende generalTidligere redaktør og at vi skal drive slik at sekretær Arne Jensen i Johnny Daugstad.

NJ-medlemmer fortsatt Norsk Redaktørforening skal kunne være NJ-medlemmer har bistått Daugstad i forhandlingligger fast, sier han. ene om en sluttavtale.

Redaksjonssjef Åslaug Rygg er – Det er uheldig med en situakonstituert som redaktør, og stilsjon der utgiver og redaktør er lingen er allerede utlyst. grunnleggende uenig. Da er det

JANS HJØRNE

– Kortere arbeidstid uten store følger som NHOs Sigrun For første gang er visjoVågeng. nen om sekstimersdaForfatterne refererer gen samlet mellom to til beregningene som permer. Boka «Sekstikom fra Statistisk marsdagen – den neste sentralbyrå i vår om at store velferdsreforma» det er fullt mulig å gir den første samlede redusere arbeidstiden framstillingen av de innen 2020 med 20 forsøkene som er gjort prosent – tilsvarende med kortere arbeidssekstimersdag eller 30 dag i Norge de siste Faksimile av boka Sekstimers uke – uten kataårene. Den gir også en timarsdagen – den neste strofale følger for oversikt over forsøk store velferdsreforma. økonomien i landet. gjort i Sverige. I tillegg Boka er skrevet av Magnhild forteller den om kampen for seksFolkvord, journalist i Klassekamtimersdag i et historisk perspektiv. pen, og Ebba Wergeland, forsker og Her er intervjuer med flere spesialist i arbeidsmedisin. personer som går inn for seksMagnhild Folkvord har fått et timersdag, blant andre tidligere stipend fra Fagforbundet for å LO-leder Gerd-Liv Valla og Gudrun kunne ta permisjon fra sin journaSchyman, tidligere leder i Vänsterliststilling mens hun jobbet med partiet i Sverige. Men også de med boka. motforestillinger kommer til orde, PF

– Sterkere styring av boligpolitikken – Både kommunene og skiftende regjeringer har sviktet i boligpolitikken, mener Fagforbundets leder Jan Davidsen.

Han har gjennom flere år etterlyst en sosial boligpolitikk, og er glad for at Aps legendariske veteran Haakon Lie setter saken på den politiske dagsorden igjen.

– Første skritt i riktig retning er å justere opp bostøtten, sier Davidsen i et intervju med Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

– Det er blitt enda viktigere de siste ukene å fange opp dem som kan få problemer på grunn av krisen i finansmarkedet. Jeg mener derfor at en slik justering må

komme allerede i statsbudsjettet, sier Davidsen.

– Deretter er det behov for å bygge flere utleieboliger som kan gjøre det lettere for unge mennesker å etablere seg. Flere utleieboliger vil også bidra til å korrigere den vanvittige prisgaloppen vi har sett i markedet.

Ifølge Davidsen må dereguleringen som skjedde midt på 80tallet, da borettslagsloven ble endret og da Husbanken ble svekket, ta mye av skylden for at den sosiale boligbyggingen forsvant.

Han mener kommunene har overlatt boligpolitikken til de store entreprenørene, og oppfordrer dem til å ta den tilbake.

PF

Behovet for politisk styring Finanskrisa kom for fullt samtidig med orkanen Ike. Finanskrisa er skapt av enkeltmenneskers grådighet, så vel som spekulasjonsøkonomien som de globale selskapsgigantene står bak. Ike er nok også et resultat av menneskenes grådige og klimaødeleggende levesett. Både Ike og finanskrisa finnes det tiltak mot.

Felles for begge hendelsene er at de avslører behovet for politisk styring. Når krisa rammer, ropes det på statlige løsninger og gode offentlige tjenester. Plutselig kan skattepengene man ikke har vært villig til å bruke på helse, skole og eldreomsorg framskaffes for å dekke finanselitens tap. Mens ungdom, pensjonister og fattige betaler prisen.

Når det er sagt, så er det klart at jeg er Plutselig kan skattepengene man ikke har vært villig til å bruke på helse, skole og eldreomsorg framskaffes for å dekke finanselitens tap. bekymret for konsekvensene for medlemmene våre, ja, for alle lønnsmottakere. Det er først når vi ser eventuelle virkninger på arbeidsplassene at vi vet hvilke konsekvenser finanskrisa vil få i Norge. Jeg håper at et resultat er at de politiske skillelinjene vil bli tydeligere for folk flest. Høyre og Frp, som vil selge unna statseide selskaper og privatisere velferdstjenestene, får et forklaringsproblem.

Mens de rødgrønne partiene, som ønsker en sterk offentlig sektor og stor grad av statlig styring og eierskap, får støtte for sin politikk.

Vi ser at satsingen på kommunene er i ferd med å gi synlige resultater. Kommunene er blitt i stand til både å betale ned gjeld og å yte bedre tjenester til innbyggerne. På kommunalkonferansen nylig sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa at det er blitt ansatt ti nye medarbeidere i eldreomsorgen hver dag de tre siste åra. Det er 25 nye barn som har fått barnehageplass og 190 mennesker som har JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER fått et arbeid å gå til – hver dag i tre år.

Gjennom kvalitetskommuneprogrammet er det lagt et solid grunnlag for et trepartssamarbeid om bedre kommunale tjenester og arbeidsplasser.

Det er ett år igjen til valget. Vi skal bruke dette til å sørge for at kommunene blir enda bedre i stand til å tilby kvalitetstjenester tilpasset innbyggernes behov. Statsbudsjettet vil bety mye for om det er mulig å nå målet; kommuner som skinner.

Fagbladet 7/2008 < 7

TEMA

INGEN STEDER Å DRA

HUNDREVIS AV MENNESKER lever uten rettigheter til arbeid eller sosialhjelp i Norge. Myndighetene vil ikke ha dem her, men de har ingen steder å dra. Fagbevegelsen utfordres til å gjøre mer for de ureturnerbare og andre arbeidstakere som jobber uten at papirene er i orden.

DE ULOVLIGE...

Uten tillatelse lever de som ikke-mennesker mellom sprekkene i det offisielle samfunnet. Her er tre historier om Norge.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: MARIANNE GUNDERSON

annen ved bordet overfor meg ler vennlig og skjenker i te. Han har jobbet som hjemmehjelper i kommunen i mange år, gitt eldre mennesker pleie, omsorg og sosialt samvær, betalt over en halv million kroner i skatt.

Lønna rekker til ham selv og barna i hjemlandet, og til betaling av medlemskontingenten i Fagforbundet.

Han smiler med øynene. Han har vært i landet i snart ti år uten ansikt og stemme.

Han er livredd.

– Mister jeg jobben, er det ute med meg, sier han.

Vi skriver ikke navn eller arbeidskommune. Fotografen senker kameraet.

Er det en kollega av deg, kjære leser, som beskriver livet de siste ti årene som «mental tortur»? Er det han du hilste på ved vaktskiftet i ettermiddag som ikke tør å fortelle verken kolleger eller fagforeningen om sine problemer, enda han selv tenker på dem hver eneste dag? Eller kanskje det er deg selv?

M

8 < Fagbladet 7/2008

Mannen vi snakker med har, etter snart ti år i landet, fått innvilget midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, og har senket skuldrene litt. Men han er fremdeles redd. Han kjenner folk som har blitt kastet ut av landet etter å ha henvendt seg til journalister.

Hvis han snakker for mye, kan fortiden innhente ham.

– Jeg har fortalt dette til én kvinne på jobben, men hun sluttet. Nå snakker jeg ikke med noen.

Vår verts forbrytelse er at han har jobbet i kommunen uten å ha arbeidstillatelsen i orden. Da han først kom hit, var det ikke noe problem. Så mistet han arbeidstillatelsen.

Men arbeidsgiveren spurte ikke om noen tillatelse, så han fortsatte å jobbe.

Mens vi skriver, sliter kommunale pleieog omsorgstjenester med å skaffe nok ansatte i sommermånedene. I én kommune må pleietrengende eldre gå tre uker uten å dusje i den verste sommervarmen på grunn av personalmangel, skriver Aftenposten.

INGEN STEDER Å DRA

TEMA

Problemet kommer neppe til å bli mindre med årene; Statistisk sentralbyrå anslår at landet vil trenge 150.000 flere årsverk fram mot 2060 for å holde kvaliteten på tjenestene på samme nivå som i dag. Heldigvis for de eldre bryter noen loven og jobber uten tillatelse, slik at de kan få pleien de har krav på.

– Arbeidet har vært bra for meg. Når jeg fokuserer på jobben, kan jeg glemme en stund.

Og jeg tjener penger til familien min, forteller vår vert.

Hvis han snakker for mye, kan fortiden innhente ham.

En midlertidig oppholdstillatelse er ikke noe grunnlag for familiegjenforening. Men kanskje aner han en mulighet for å reise ut og treffe barna, et sted utenfor Norge (ikke i hjemlandet, der kommer han ikke inn). Om enn bare for en kort stund, og likevel reise trygt tilbake igjen.

Han har ikke sett sin yngste datter siden hun var ett år.

«Jeg er alltid redd»

Vi har kommet på besøk for å skrive om de «ureturnerbare». Mennesker som har blitt nektet opphold i Norge, men som likevel ikke kan reise tilbake til sitt opprinnelsesland.

Fagbladet 7/2008 < 9

<

TEMA

INGEN STEDER Å DRA

Kanskje på grunn av krig, eller fordi de blir nektet å vende tilbake av hjemlandets myndigheter. Dermed oppholder de seg ulovlig i Norge.

Uten rettigheter til arbeid eller sosialhjelp lever de mellom sprekkene i systemet. Norske myndigheter kaster dem ikke ut, men oppfordrer dem til selv å reise. Det fins ikke presise tall for hvor mange mennesker det dreier seg om, men det er anslått at hundrevis på denne måten lever som ikke-mennesker i det norske samfunnet.

18.200 personer bodde ulovlig i Norge per 1. januar 2006, ifølge anslag fra Fafo og Statistisk sentralbyrå. De ureturnerbare er bare en liten del av denne gruppen. Av disse var 12.300 asylsøkere med avslag.

Men tallene er usikre og vanskelige å få bekreftet. Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger har kritisert anslaget og mener et riktigere tall er 5–10.000.

Dersom forskerne har rett, gjelder det i underkant av 0,4 prosent av den samlede befolkningen i Norge. Det er lavt i internasjonal sammenheng. I EU er det samlede anslaget én prosent, i USA 3,8.

Vår mann har lenge vært en av de «ureturnerbare». Norske myndigheter ville sende ham ut til det de mener er hans hjemland. Men hjemlandet har ikke villet ta ham imot.

Rundt bordet glir vertens personlige beretning over i diskusjoner om asylsøkere, velferd og internasjonal politikk. Vi skjenker mer te.

Mannen uten land lar seg engasjere. Han smiler.

Men nervøst.

– Jeg er alltid redd.

«Når jeg fokuserer på jobben, kan jeg glemme en stund.»

10 < Fagbladet 7/2008

«DET TAR LIVET AV MEG Å SITTE STILLE» izzarestauranten ligger ved siden av veien, i gangavstand fra Lier statlige ventemottak.

Yemane går forbi nesten hver dag, men har aldri vært innenfor dørene før nå. Hundre kroner i uka gir ikke rom for den slags utskeielser.

Han ser gammel ut, sliten. Resignert. Vi skal ikke gå inn i saken til Yemane, har ingen mening om han tilfredsstiller kravene for å innvilges opphold i Norge. Vi nøyer oss med å

P

GÅR TUR: Det er langt å gå fra Lier til Drammen, men tid er en ting Yemane ikke har for lite av.

registrere den trette minen, det oppgitte blikket, hvordan han rett fram og nærmest likegyldig svarer på våre spørsmål. Som om ingenting lenger er av betydning.

Yemane har bodd i Italia, Sverige og Norge, har jobbet som sjømann og snakker italiensk. I ti år har han bodd i Norge, de siste to på ventemottaket på Lier. Han er 52 år gammel.

Hjemlandet, Eritrea, har han ikke sett siden 1974.

– Man glemmer mye når hjernen ikke arbeider, forteller han.

– Jeg er redd for at jeg mister for mye av hodet.

For fire år siden jobbet Yemane som renholder på et sykehjem i Oslo. Det tok slutt da han fikk avslag på søknaden om opphold. Siden den gang har han glemt mesteparten av norsken han hadde lært seg. Det går i mange språk på mottaket, men norsk er sjelden et av dem. Samtidig har han gitt opp å holde kontakt med familien.

Orker ikke lenger.

– Det tar livet av meg å sitte stille, sier han.

I lommeboka ligger fremdeles LOfavør-kortet med logoen til gamle Norsk Kommuneforbund, men det har gått flere år siden Yemane sluttet å betale medlemskontingenten. Han var fagorganisert av prinsipp, men nå ser han ingen forskjell på LO og

INGEN STEDER Å DRA

TEMA

«Jeg er redd for at jeg mister for mye av hodet.»

YEMANE (52), flyktning

resten av systemet som holder ham utenfor.

– Jeg har betalt dem hundrevis av kroner i måneden i flere år, og det eneste jeg fikk høre da jeg kontaktet dem, var at de ikke kunne hjelpe meg.

Han rister på hodet.

– En fagforening kan ikke være «a union» bare i navnet. Den må være til for å hjelpe medlemmene sine.

Asylmottaket på Lier er et ventemottak. Her bor de som har fått avslag på søknaden om opphold i Norge, og som etter planen skal reise tilbake til sine hjemland. Men selv om Lier statlige ventemottak skulle være et midlertidig oppholdssted på veien

hjem, har noen bodd her helt siden mottaket ble opprettet i 2006.

Yemane har vært her halvannet år.

Han beskriver mottaket som et fengsel.

– Jeg liker å gå tur. Noen ganger helt til Drammen, forteller han. Heldigvis, får man si, for det er ikke mye annet å ta seg til i området omkring mottaket.

Pengene strekker sjelden til å ta bussen til Oslo. Yemane våkner gjerne fem om morgenen og er ute og går før klokka har blitt halv seks. Da får hjernen være alene.

Tidligere i år deltok Yemane på «Ureturnerbar», en fotoutstilling organisert av blant andre Norsk

Organisasjon for Asylsøkere.

Hva hindrer ham i å reise tilbake?

Jeg vet at Eritrea er et autoritært diktatur og at Yemane har en fortid som politisk aktivist. Ut over det gir han ikke noe ordentlig svar på spørsmålet.

Yemane rister på hodet.

– Too much.

Ikke mer, bare too much, too much.

Så spør han: – Men hvorfor skulle jeg utsette meg for dette hvis jeg kunne reise hjem?

– Hva tenker du om fremtiden?

– Her tar de livet av meg. De kunne like godt bare ha skutt meg. < Fagbladet 7/2008 < 11

TEMA

INGEN STEDER Å DRA

«HELE MENNESKET ER VÅRT MEDLEM» å et trangt kontor i Folkets Hus snakker to menn oppglødd mellom kaffekanner og papirhauger. Skal man skrive om flyktningpolitikk i fagbevegelsen, er det vanskelig å komme utenom dette stedet. To år er gått siden politiet troppet opp hos Sandefjord kommune med beskjed om at kurdiske Sabah Magid ikke hadde lov å jobbe for dem. Han hadde ikke arbeidstillatelsen i orden. Siden den gangen har kommunens vilje blitt en fanebærer for opposisjon mot den rådende asyl- og flyktningpolitikken.

– Bevisstheten i fagbevegelsen har økt betydelig det siste året, mener Eddie Whyte, nestleder i Fagforbundet Vestfold.

Whyte og Petter Brynhildsen, leder i Fagforbundet Sandefjord, har arbeidet i flere år med Sabahs sak. I løpet av den tiden har de kommet i kontakt med mange i liknende situasjoner. Troms, Horten og Narvik er noen av stedene Fagforbundet har engasjert seg for medlemmer som skulle sendes ut av landet. Nå gir de utfordringen videre til LO: Fagbevegelsen må ta fastere grep.

Over grensen har det svenske Fastighetsanstäldas Förbund, som blant annet organiserer renholdere, foreslått at LO skal begynne å organisere de papirløse arbeidstakerne. Dette skjer allerede i land som Italia, Frankrike og Spania. Samtidig har forbundet tatt initiativ til en omfattende kartlegging av forholdene for papirløse i Sverige.

I Norge har Fagforbundet Vestfold, som Whyte

P

12 < Fagbladet 7/2008

INGEN STEDER Å DRA

TEMA

«Vi har lært at utlendingsloven er overordnet arbeidsmiljøloven for papirløse arbeidstakere.»

Eddie Whyte, nestleder i Fagforbundet Vestfold

og Brynhildsen tilhører, foreslått at LO-kon– Vi har lært at utlendingsloven er overordgressen til neste år skal vedta: net arbeidsmiljøloven i slike saker. Det er et «LO vil være pådriver for å utarbeide en lovverk de fleste tillitsvalgte ikke er godt kjent strategiplan som kjemper mot ulovlige ansetmed, sier Brynhildsen. telsesforhold, og som samtidig sikrer rettigTidligere forsørget Sabah Magid seg selv og hetene til våre papirløse arbeidstakere». skapte verdier for kommunen. De siste to Organisasjonen har vært gjennom flere årene har han levd på almisser fra venner og diskusjoner om Fagforbundet bør engasjere kjente. Denne sommeren ble det klart at han seg i denne typen saker, både lokalt og helt opp heller ikke har lov til å drive med frivillig, til forbundsstyret. Konklusjonen har vært: Det ubetalt arbeid da politiet nektet Magid å delta bør man. Fagforbuni LOs sommerdet Sandefjord har patrulje. gått inn i saken med I sommer har følelsen av støtte fra formannskapet i alle ledd i forbundet. kommunen vedtatt I april vedtok Fagforå betale for Magids bundets arbeidsutlivsopphold av valg å arbeide for en kommunekassa. ny og mer human Han har et stående flyktningpolitikk. tilbud om jobb i – Vi er forpliktet kommunen som til å følge opp de han ikke har lov å utfordringene våre benytte seg av. For medlemmer har. Vi han skal ut. Men skal ikke sitte og si blir likevel værende. at det og det proble- UTFORDRER: – Fagbevegelsen må jobbe mer for papirløse Å reise «hjem» er met vil vi ikke ha, for farlig. arbeidstakere og ureturnerbare, mener Petter Brynhildsen og Eddie Whyte i Fagforbundet Vestfold. sier Brynhildsen.

– Minoritetsung– Hele mennesket dommene i byen er vårt medlem. Man er ikke medlem av ser denne saken, sier Whyte.

Fagforbundet bare i arbeidstida, mener Whyte.

Han tror Sabahs eksempel kan føre til at flere ikke tør å være åpne, men heller velger å «De ser at det ikke fungerer» gå under jorden.

I fjor ble Sandefjord kommune bøtelagt for å – Sabah har alltid spilt med åpne kort. Når ha hatt Sabah Magid som ansatt uten arbeidsde ser hvordan han blir behandlet, gjør det noe tillatelse. Et samlet formannskap har gått imot med deres tillit til systemet. De ser at det ikke myndighetenes behandling av Sabahs sak. I fungerer. november møtes de i retten igjen.

I parken utenfor Folkets hus er det idyllisk Arbeidet med Sabahs sak begynte som en julisommer. Mens vi snakker, rapporterer hvilken som helst vanlig medlemssak i Fagforinternasjonal presse at 29 mennesker er drept bundet da han ble sagt opp for to år siden. For og minst 174 skadd i Sabah Magids hjemby fagforeningen var det naturlig å stille opp når Kirkuk, i den irakiske delen av Kurdistan. Selvet av deres medlemmer hadde problemer på mordsbomber, opptøyer og maskingeværild jobben. Den gangen trodde de at saken raskt mot folkemengder. skulle la seg løse. Det tror de ikke lenger.

Nå utfordres fagbevegelsen til å gjøre mer.

Fagbladet 7/2008 < 13

Hvorfor være stor når man Én ildsjel med et driftig styre rundt seg. Mer trengs ikke for å få selv den minste forening til å fungere som en velsmurt maskin.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Flatanger kommune i Nord-Trøndelag har færre innbyggere enn øyer. Den kommunale administrasjonen består av mellom 120 og 130 ansatte. Svært mange av dem er organisert i Fagforbundet, takket være det driftige styret med ildsjelen Sissel Skorstad i spissen.

Spesielt har den lille foreningen, med 123 medlemmer, vært dyktig til å verve sykepleiere.

Stabilt

– Vi har kanskje ikke like mange medlemmer å følge opp som en stor forening. Men vi er pålagt de samme arbeidsoppgavene og skal ha de 14 < Fagbladet 7/2008

samme funksjonene som alle andre.

Da sier det seg selv at det ikke er noen ni til fire-jobb å være lokalleder og hovedtillitsvalgt. Jeg har frikjøp en dag i uka, og det holder jo ikke. Det går med ganske mange timer av fritida, forteller Sissel Skorstad.

Likevel har hun hatt begge verv i 19 år, først i Kommuneforbundet, og nå i Fagforbundet. Sissel fungerer som motor i foreningen, men understreker at hun har et godt styre rundt seg, og at de har løst oppgavene som et team: – Én person kan ikke drive en hel forening alene. Med få medlemmer er det ikke alltid lett å få tilstrekkelig

mange som både er kunnskapsrike og villige til å bruke den tiden og de kreftene som trengs. Derfor føler jeg meg heldig som har hatt mange flinke styremedlemmer med meg hele veien, sier hun.

Radarpar

En av dem som har vært med lenge, er Ragnhild Strøm. Hun var tidligere hovedtillitsvalgt i Helse- og sosialforbundet, og hun satt blant annet i administrasjonsutvalget sammen med Sissel Skorstad.

– Vi var et radarpar som alltid samarbeidet godt. Vi tok oss tid til å gå

ENTUSIASTER: Styret i Fagforbundet Flatanger er en stabil og entusiastisk gjeng som gir medlemmene et godt lokalt tilbud: Fra v: Lena Rian, verveutvalget, Ragnhild Strøm, pensjonistutvalget, Laura Sve Øie, fylkesorganisasjonen, Hermod Haagensen, pensjonistutvalget, kasserer Ola J. Sivertsen, nestleder Rita Stamnes, opplæringsansvarlig Merethe E. Hepsø og Rita Sæther, verveutvalget. Foran leder Sissel Skorstad.

grundig gjennom sakene før møter, og derfor var vi også samkjørt i diskusjonene, forteller hun.

Da Fagforbundet ble etablert i 2003, gjorde de ikke så mye annet enn å fortsette det gode samarbeidet, bare i mer formaliserte former. Ikke lenge etter ble Ragnhild pensjonist, og hun sitter nå i pensjonistutvalget.

Der sitter hun sammen med blant andre Hermod Haagensen, som også har lang fartstid i foreningen. I tillegg sitter begge i eldre- og funksjonshemmedes råd i Flatanger, som hadde ligget brakk i flere år.

– Vi tenkte at slik kunne vi ikke ha det, så jeg sendte et brev direkte til ordføreren der jeg foreslo å vitalisere rådet. Jeg sendte også med navn på aktuelle kandidater, og var så frekk å

at det kan komme inn i sakene på et tidlig tidspunkt.

– Hvem er det som sier at det ikke nytter å engasjere seg? spør Hermod Haagensen og Ragnhild Strøm.

Verving og seksjonsarbeid

Foreningen har sitt eget verveutvalg som de tre siste årene har jobbet systematisk for å få opp medlemstallet, noe de har lykkes godt med.

I 2005 hadde foreningen 105 medlemmer, i dag har den 123. I prosent er det en ganske formidabel økning. Rita Sæther og Lena Rian forteller at de har jobbet tett opp mot sykepleierne i kommunen for å få med dem, og de har klart å verve en tredel så langt. De har også vært mye på skoler og i barnehager, og i fjor

Seksjon samferdsel og teknisk foreløpig ligger nede fordi foreningen ikke har så mange medlemmer blant dem.

Lokalt tilbud viktig

Lena Rian, som selv er sykepleier, mener det er et godt lokalt tilbud som gjør at foreningen har vært attraktiv for sykepleierne.

– Jeg orienterte meg raskt om hvem som hadde det beste tilbudet lokalt da jeg begynte å jobbe her, og da var det enkelt å velge Fagforbundet, sier hun Grethe Bang meldte seg inn i Kommuneforbundet som første sykepleier i Flatanger allerede i 2002.

– Det lokale tilbudet var viktig for meg. Gjennom NKF og senere Fagforbundet fikk jeg tilbud om kurs, og jeg forstod raskt hvem som hadde mulig-

er dyktig nok som liten? sette mitt navn bak ledervervet og Ragnhilds bak nestledervervet. Ordføreren meldte tilbake at dette var et meget velkomment innspill; saken suste gjennom formannskap og kommunestyret, og nå sitter vi her, forteller Hermod.

Han har sørget for at rådet får utskrift fra alle møteinnkallinger, slik < FLATANGER KOMMUNE

• Består av nesten 1400 øyer i tillegg til fastland. Arealet er 457 km2.

• 1136 innbyggere.

• Administrasjonssenteret er Lauvsnes.

• Kjent for spektakulær natur, og er et populært frilufts- og hytteområde.

• Lokalforeningen ble stiftet i 1987, da som en forening i Kommuneforbundet.

hadde de flere møter for å informere deltidsbrannpersonellet i kommunen om Fagforbundet.

Styret har også arbeidet systematisk for å dra i gang seksjonsarbeidet i foreningen.

– Vi har brukt mye tid på å følge opp seksjonsarbeidet lokalt i samarbeid med fylkesorganisasjonen. Blant annet har vi vært mye ute på arbeidsplassene, forteller hun. I dag fungerer Seksjon helse og sosial veldig bra. De har egne handlingsplaner med budsjett, og de har gitt fylkesorganisasjonen innspill om kurs som i etterkant har vært svært vellykket.

– Dette har også hatt en viktig verveeffekt, sier Sissel Skorstad.

Nå jobber foreningen mot Seksjon kirke, kultur og oppvekst og Seksjon kontor og administrasjon, mens

het til å følge opp min sak hvis jeg skulle ha behov for assistanse, forteller hun.

– Helsesektoren er dessuten preget av mange forskjellige profesjoner, og gjennom medlemskap i en bredt sammensatt organisasjon, lærer jeg om andre yrker og får respekt for samspillet mellom dem, sier hun.

Organisasjonssekretær Laura Sve Øie i Fagforbundet Nord-Trøndelag har vært mye i Flatanger de siste årene: – Vi kommer når foreningen ber om det, og når det gjelder Flatanger, har det vært inspirerende å bidra. Her føler jeg virkelig at vi har gitt hjelp til selvhjelp.

Foreningen er nok liten, men styret har funnet ut hvordan de skal håndtere arbeidsoppgavene, og klarer å gi medlemmene et godt tilbud, sier hun.

Fagbladet 7/2008 < 15

På vei til framtida Fagforbundet ønsker å se framover. Mange medlemmer har vært invitert med i et prosjekt som skal danne grunnlaget for framtidas politikk.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Forskningsstiftelsen Fafo har fått oppdraget med å skaffe kunnskap om dagens og morgendagens arbeidsliv og samfunn.

• Hvorfor ønsker noen å jobbe ut over pensjonsalderen, mens andre begynner å telle ned flere år før de kan slutte?

• Hvordan henger privatliv og arbeidsliv sammen i forhold til tidligere?

• Gir det nye utdanningssamfunnet arbeidstakerne nye muligheter, eller fører det til at hvert yrke får formelle kompetansekrav som tvert om gjør fleksibiliteten mindre?

16 < Fagbladet 7/2008

Valgmulighet

– Det er ikke nok bare å tenke lønn og tariffavtaler for å ivareta medlemmenes behov. Vi må bruke fagbevegelsens styrke til å påvirke samfunnet slik at det blir et godt sted å leve for alle. Derfor blir dette en av våre aller største og viktigste saker i et fem- til tiårs perspektiv, sier forbundsleder Jan Davidsen som har vært en ivrig initiativtaker til prosjektet.

– Jeg håper vi får kunnskap som gjør oss i stand til å påvirke organiseringen av arbeidslivet med utgangspunkt i vårt verdigrunnlag om at det er bruk for alle som ønsker å stå i arbeid.

– Vi må også forholde oss til en pensjonsreform der utbetalingene henger sammen med hvor lenge folk ønsker å stå i jobb. Da blir det en sentral oppgave å påvirke arbeidsinnholdet og oppgavene slik at folk har en reell valgmulighet, og ikke må forlate arbeidslivet fordi de ikke makter mer, sier forbundslederen.

Omsorg for foreldre

En av Fafo-forskerne som arbeider med prosjektet, er tidligere statsråd Gudmund Hernes.

– Samfunnet har forandret seg dramatisk siden fagbevegelsen for-

Mulighetenes arbeidsliv for alle?

NY KUNNSKAP: Heidi Gautun og Gudmund Hernes fra Fafo skal sammen med flere forskere ved Fafo gi Fagforbundet ny kunnskap om folks arbeidsliv og privatliv. Rakel Solbu ved samfunnspolitisk enhet skal følge opp prosjektet fra forbundets administrasjon.

Prosjektet har som mål å finne ut noe om forutsetningene for et bedre liv og lengre yrkesliv.

Det skal gi et kunnskapsgrunnlag for et arbeidsliv som gir folk mulighet til å velge gode og lange yrkeskarrierer.

Dette er noen problemstillinger som omfattes av prosjektet: • Er arbeid og familie mer i utakt?

• Kan økt kompetanse holde folk i arbeid?

• Hvordan fungerer belønning som virkemiddel for å få folk til å stå i arbeid?

• Hva er den attraktive arbeidsplass – hvordan rekruttere og beholde folk?

• Hva fremmer inkluderende arbeidsliv – gir seniorpolitikk og livsfasepolitikk resultater?

Prosjektet består av fire moduler: 1. Fra bilde til belegg: Forskerne vil systematisk gjennomgå tilgjengelig statistikk for å belyse endringer i arbeidslivsmønstre og i folks privatliv.

mulerte sine visjoner og mål. Både arbeidslivet og koblingen mellom arbeidsliv og privatliv har endret seg betydelig bare de siste 20–30 årene, sier han, – Vi ønsker blant annet å undersøke hvordan plutselige endringer i familiesituasjonen påvirker arbeidssituasjonen, og om det er endringer eller tilrettelegginger i arbeidet som kan gjøre det mer meningsfylt og lettere både å jobbe og å kombinere jobb og privatliv på en god måte.

Hernes trekker fram omsorg for gamle foreldre som en av de nye problemstillingene prosjektet skal skaffe kunnskap om: – Samfunnsutviklingen har gitt oss nye sårbarhetspunkter i livet. Fødsel og småbarnsperiode har alltid vært der, men nå velger mange å få barn på et senere tidspunkt i livet enn før.

Samtidig fører økt levealder til at foreldre trenger en viss pleiehjelp fra sine barn. Da er spørsmålet om det i økende grad blir slik at folk både har ansvaret for tenåringsbarn og et visst ansvar for gamle foreldre på samme tid, og om dette gir utslag i arbeidslivet i form av fravær, sykdom og redusert arbeidstid. I tillegg blir det viktig å komme med innspill til hvordan arbeidslivet kan tilrettelegges for dem som er i en slik situasjon, sier Hernes.

grad de er interessert i videreutdanning eller opplæring på arbeidsplassen, om årsakene til at de ønsker å gå av tidlig, eller om grunner til at de ønsker utsette tidspunktet for å pensjonere seg.

– Spørreundersøkelsen ble gjennomført i april–juni i år, og resultater vil bli løpende publisert i månedene framover i en rapportserie ved Fafo med tittelen «Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?» sier forskningsleder Heidi Gautun i Fafo.

Medlemmene bidrar

– Viktig informasjon

Det er ikke bare forskere som bidrar i prosjektet. 1850 av Fagforbundets medlemmer har fått tilsendt spørreskjemaer der de blant annet skal svare på om de har brukt egenmeldingsdager for å hjelpe foreldre, i hvilken

– Vi håper svarene skal gi oss et innblikk i hvilke forventinger folk har til arbeidslivet ut fra hvilke livssituasjoner de befinner seg i, og dette blir et svært viktig materiale når vi skal sette sammen funnene i under-

2. Sårbarhetssituasjoner og stresspunkter: Bør fokus skiftes fra sektortenkning om arbeidsmarked, privatliv og livsfaser hver for seg, til å se på de problemer folk møter i hverdagen for å få både arbeidsliv og privatliv til å henge sammen.

3. Gir økt kompetanse større fleksibilitet eller høyere gjerder: I hvilken grad og på hvilken måte påvirker kompetanse hvor lenge folk står i arbeid?

4. Organisering, styringssystemer og samarbeidsforhold i kommunesektoren: Hvordan påvirker organisering og styringssystemer i kommunene muligheten for gode og lange yrkeskarrierer i kommunesektoren?

De forskjellige delrapportene vil bli lagt fram etter hvert som resultatene foreligger, mens den avsluttende perspektivrapporten skal legges fram på Fagforbundets landsmøte i november neste år.

www.colourbox.com

søkelsen og forsøke å beskrive en helhetstenkning rundt koblingen mellom arbeidsliv og privatliv, sier Gautun.

Også forbundsleder Jan Davidsen håper at medlemmene har benyttet muligheten til å påvirke resultatet av prosjektet: – Vi trenger å vite om det livet folk lever utenfor jobben henger sammen med måten arbeidet deres er organisert på. Henger dette godt sammen, eller har både jobb og privatliv endret seg slik at det blir vanskelig å henge med i yrkeslivet.

– Svarene på slike spørsmål er det bare medlemmene som kan gi oss.

Informasjonen deres blir svært viktig i forhold til hvordan Fagforbundet skal utforme sine framtidige strategier og mål, sier Davidsen.

Fagbladet 7/2008 < 17

BLIKKONTAKT: Få nærkontakt med Fagforbundet 3. –14. november.

SK

G? S DE tekst fra O H r ko t JER

ndsiv en g sk r forbu l o g a e f d bil der st t i Ta et er un e-po tene nhet t på e e v d i t i vi t e g k d A n be . e s o t.n e og unde siden vår uken gforb a ett f n @ å tips ert p s i l b u o blir p gbladet.n .fa www

HVA

servert mat av kokker og kjøkkenassistenter. For ikke å snakke om frokostmøter og drømmedager for beboere på institusjoner.

– Ikke minst de unge medlemmene våre har vært fantastiske til å komme med spreke ideer, som jeg tror folk vil sette pris på, sier Synnøve Haugland, nestleder og vervegeneral i Fagforbundet Rogaland.

Storsatsing på fagforbundsuker Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ansiktsmaling og trylleshow. Fotpleie for renholdere.

Ikeaturer og informasjon om lån og stipend. I to uker i november skal Fagforbundet bli synlig på arbeidsplasser og torg over hele landet.

Tekst: TITTI BRUN

Det er første gang Fagforbundet satser på så mange forbundsdager. Målet er at hele organisasjonen skal i aktivitet enten det er på fagdager, arbeidsplassbesøk, torgmøter eller informasjonsmøter. Det er fortsatt fritt fram for gode ideer på hvordan medlemmene i Fagforbundet skal bli synlig.

18 < Fagbladet 7/2008

Lønnssjekk og fotpleie

I Rogaland er lista lang og fargerik.

I Sauda står tillitsvalgte klare til å forklare deg lønnsslippen – for det er ikke alltid lett å forstå om lønna er riktig. I Finnøy blir du servert suppe og får informasjon om forsikring utenfor Coop. Andre steder får renholdere fotpleie, og brannmenn blir

Nær deg

Det er i dagene 3.–14. november at ideene gjennomføres et sted i nærheten av deg. Kanskje dukker det opp noen med en matpakke, eller noen kommer og underholder barna dine med tryllekunster.

– Ikke alle kan holde på i to uker i strekk, men vi håper foreningene kan delta med noe – noen av dagene. Vi vil være synlige på arbeidsplassene, vise at vi er nære medlemmene og at vi er stolte av jobbene vi gjør, sier rådgiver Hans-Kristian Stenestø i Fagforbundet.

Kaffekurs

Ikke minst vil de fire yrkesseksjonene som forbundet er delt inn i, gjøre seg bemerket gjennom fagdager. Noen arbeidsplasser vil få tilbud om kaffekurs som med temaer som stipendordinger eller yrkesetikk. Andre vil kanskje markere spesielle dager som diabetesdagen eller den internasjonale toleransedagen.

– Vi håper noen av foreningene hekter seg på saker som skjer lokalt, det er der vi vil synes, påpeker Stenestø.

Med Bring Bedriftskort får du en enklere arbeidsdag Bedriftskortet passer for deg som vil handle på den enkleste måten, slippe private utlegg og få en samlet månedlig faktura over bedriftens innkjøp hos Posten og alle MasterCard brukersteder. Kortet er gratis å anskaffe og bruke på varekjøp i Norge. Last ned søknadsskjema fra bring.no/mail bring.no/mail

Fagbladet 7/2008 < 19

PORTRETTET «Skal du få noe gjort, så må du spørre en som har mye å gjøre.»

PORTRETTET

Olaf Tufte ALDER: 32 år SIVILSTATUS: Omtrent akkurat gift med Aina. Datteren Mie Lovise på 1 1/2 år.

YRKE: Brannmann, bonde og roer AKTUELL: Etter OL-gull i singelsculler i Beijing er han tilbake i jobben som brannmann.

Turbotufte Olaf Tufte har realisert det de fleste må nøye seg med å drømme om.

Nei – vi snakker ikke om å vinne OL-gull, men om å bli brannmann.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

– SKAL JEG SKRU AV telefonen? spør Olaf Tufte.

Mobiltelefonen på kjøkkenbordet kimer i ett kjør. Mange vil ha en bit av gullgutten fra Beijing i en postolympisk høst. Kraftroeren er for lengst tilbake i hverdagen, og stjernetilværelsen synes fjern. Nå skal han være kornbonde og kappleikarrangør, småbarnsfar og samboer, og en liten dasj bryllupsplanlegger om det er tid en sein nattetime. Det er dessuten payback-time overfor sponsorer og støtteapparat, og han skal ta sin tørn ved brannvakta i Horten.

– Jeg gjør alltid tre–fire ting samtidig. Det er noen som synes det er vanskelig. Blir du forstyrret av det? spør Olav Tufte mens han mellom telefonene jafser i seg store munnfuller kornblanding.

– Skal du få noe gjort, så må du spørre en som har mye å gjøre, pleier jeg å si.

SIDEN OL-VINNEREN gikk av 24timers vakten som brannkonstabel i Horten klokka åtte i dag morges, har det gått i et bankende kjør.

Først en skikkelig treningsøkt selvsagt, så et par timer på Horten torg der han har vært legemiddelindustri-

ens levende bevis på at det lønner seg å ta astmamedisin. Deretter en tur innom brannstasjonen igjen, og deretter full rulle med rigging til årets Tufte Challenge som skal gå av stabelen midt på tunet om to dager.

Så er det tid for intervju. Men idet vi ruller inn på Tuftetunet møter vi en travhest og et ponniføll i full fart i retning E18 med OL-vinnernen i hælene.

Må Norges angivelig best trente idrettsutøver melde pass mot den langbeinte traveren?

Jernviljen og utholdenheten bak OLgullet seirer igjen, og tre kvarter seinere er både traver og ponni fanget inn, og bonden Tufte har omsider benket seg i høysetet ved kjøkkenbordet. Han er ikke en gang andpusten.

MENS KINESERNE har dyrket fram sine idrettstalenter fra bleiestadiet, har odelsgutten på Tufte hatt en helt annen vei fram til seierspallen i Beijing.

– Hardt gårdsarbeid og mye trening gjennom hele oppveksten har lagt grunnlaget for hele min idrettskarriere. I oppveksten drømte jeg aldri om å drive toppidrett.

– Så hva drømte du om?

– Jeg drømte ikke om noen ting. Jeg var bonde, jobbet på jordene og kjørte cross. Det var det. Men jeg har alltid likt å være best, så for å være i skikkelig form til cross-sesongen, begynte jeg å trene sammen med noen kompiser i Horten Roklubb.

I løpet av den første vinteren slo jeg alle når vi konkurrerte på romaskin, og da våren kom, ble jeg plassert i en firer som skulle fylles opp. Da var det gjort, smiler Olaf Tufte som allerede to år seinere var med i sitt første OL. Siden den gang har han sørget for å fylle premieskapet i stua med edle utmerkelser og medaljer, selv om Beijing-gullet foreløpig ikke er på plass.

– Jeg vet ikke en gang hvor medaljen er akkurat nå. Men den ligger vel i en eller annen bag, sier mannen som er ranket som Norges tredje beste sommerolympier gjennom tidene.

Men det er definitivt et hull i idrettskarrieren, røper han: – Jeg har ikke vært klubbmester i Horten Roklubb. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å stille opp.

MEN OM TIDEN er knapp og mye velges bort, prioriterer kraftolympieren jobben i brannvesenet. Riktignok ikke i full stilling, men med mulig-

<

Fagbladet 7/2008 < 21

PORTRETTET < Olaf Tufte

heter for å ta vakter innimellom konkurranser og reiser. Og han er medlem i Fagforbundet.

– Hvorfor holder du fast på jobben i brannvesenet?

– Rett og slett fordi den betyr veldig mye for meg. Det er gøy, og jeg liker følelsen og forventningen om at det alltid kan skje noe, men at du aldri vet hva du har i vente, sier Olaf Tufte.

Arbeidskameratene beskriver ham som en kjernekar, en seriøs og engasjert kollega helt uten primadonnanykker. Tvert imot er han opptatt av å dele noe av det han har fått med seg fra toppidretten, og fungerer som en rådgiver for de andre i brannkorpset både når det gjelder kosthold og trening.

Selv mener Tufte at han har mye igjen for å være med på brannlaget: – Jobben som brannmann har lært meg mye om ydmykhet. Dette er noe jeg også har nytte av å ta med meg inn i toppidretten der man ellers ikke alltid er så åpne for andres ideer og innspill. Ydmykhet er viktig.

«Det er deilig å ta et hakk ned på stegan og være en av gutta. På brannstasjonen kan jeg være normal.»

– Dessuten er det et fantastisk arbeidsmiljø som jeg virkelig savner når jeg er borte. Det er deilig å ta et hakk ned på stegan og være en av gutta. På brannstasjonen kan jeg være normal.

OLAF TUFTE framholder ærlighet som sin mest framtredende egenskap.

Det kan være både på godt og vondt.

– Jeg er enkel å forholde meg til. Jeg prater ikke rundt grøten, men sier det jeg mener når folk spør.

– Og det er mange som spør. Så når 22 < Fagbladet 7/2008

de ringte fra Dagbladet og spurte meg om kombinasjonen barn og karriere, svarte jeg at karrieren kan ødelegge for barna. Men i overskriften var dette kan borte. Om den journalisten ringer igjen, garanterer jeg at han får en ørevarmer.

– Når folk fucker opp det jeg sier, er det verst for dem selv, fastslår Olav Tufte.

At han i kjølvannet av karriereutspillet ble beskyldt for å lide av steinaldersyndromet og ville ha kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, tar han helt med ro.

– Jeg vet hva jeg står for, og jeg er ærlig. Det er «bottom line».

Hjemme på Tufte gård er det imidlertid samboer Aina som har ansvar for både «kinder og küche» mens han selv blant annet arrangerer Tufte Challenge med okseriding, traktordekkkasting og tømmerstokkbæring.

– Ganske macho dette her?

– Jeg er ikke macho. Det er noe journalistene har funnet på. Jeg er bare meg selv.

PRIORITERINGENE på hjemmebane er det ikke OL-vinneren alene som har stått for, bedyrer han: – Dette er noe Aina og jeg er enige om. Om det var Aina som kunne bli best i verden i en idrett, skulle jeg gjerne blitt fulltidsbonde. Nå er det altså min karriere vi prioriterer.

– Men om Anja begynner å

brumme, så hender det jeg slår på bremsene og sier nei til noe. Å drive gården vil imidlertid aldri falle ut av prioriteringslisten, understreker Olaf Tufte, som i sitt 300 år gamle kongerike er herre over 250 mål korn og 500 mål skog.

– Det er dette som er livet mitt. Det er her grunnlaget for alt annet er lagt, sier Tufte mens han åpner dagens post som blant annet inneholder avregningen for årets kornhøst og en fet konvolutt med flybilletter fra et ukeblad med tradisjon for å være tett på både i bryllup og begravelser.

OG NÅ STUNDER DET altså mot bryllup. 4. oktober kommer 200 bryllupsgjester til gårds.

Og så ringer telefonen igjen.

– Dan Børge – hallå kompis! Ja, bare ett spørsmål, jeg sitter i et intervju.

– Ja, ja – klart vi kan få det til, sier jamennesket, og varsler at intervjuet øyeblikkelig er over: – Nå skal jeg være pappa. Mie er på vei hjem fra barnehagen.

– Hva har du ofret for å komme til topps?

– Jeg har ikke ofret noe. Den dagen jeg må ofre noe for å holde på, er det slutt. Skal du satse, må du prioritere, og noen ganger er prioriteringene tøffe.

– Å ha så lite tid sammen med datteren din er vel et offer?

– Nei det er ikke noe offer. Det er knallhard prioritering.

Fagforbundet på film Vi har laget 6 filmer om Fagforbundet og vår virksomhet. Nå har vi laget en DVD-boks som inneholder disse filmene.

I NKF I denne filmen om Norsk Kommuneforbund (1920-2003) vil du se og høre Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland. Du vil følge et lite forbund med litt over 3000 medlemmer som utviklet seg til «LOs store sønn», som LO-leder Konrad Nordahl i sin tid kalte NKF. Spilletid: 48 minutter

Vår pris *

995,-

Art 311 Sort str.36-45 Beige str.36-42

NYHET!

I NHS Denne filmen forteller historien om Norsk Helse- og Sosialforbunds 38 år som profesjonsforbund.

Vår pris *

895,-

I VERVING I filmen, Verving – sterkere med enn uten møter vi en rekke medlemmer i Fagforbundet, som forteller om fordelene med å være medlem. Spilletid: 11 minutter.

I MOBBING I denne filmen forteller mobbeofre, tillitsvalgte og eksperter hva vi kan gjøre med dette ødeleggende fenomenet som koster menneskelig lidelse og hundretusenvis av kroner.

Spilletid: 21 minutter.

I MODELLKOMMUNENE I denne filmen forteller vi om forhold i Sørum, Steinkjer og Porsgrunn kommuner. Vi har iverksatt omstillingsprosjekter for å gi bedre og mer fleksbile tjenester. Dette kan skje uten privatisering og konkurranseutsetting.

Spilletid: 14 minutter

Modellkommunene Sørum, Steinkjer og Porsgrunn

Resultater og erfaringer

Art 211 Rød str.36-42 Sort str.36-46

Vår pris *

895,Art 211 Hvit str.36-42

Bestilling: Hallgrim Ødegård, tlf: 90 04 43 32 e-post: hallgo@online.no Pris kr 300 pr. pakke

www.footcare.no www.fagforbundet.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

I FAGFORBUNDET Stiftelsen av landets største fagforbund 17. juni 2003 med bl.a. sang og musikk av Åge Alexandersen og Fagforbundets ungdom.

Taler av John Galtung.

Spilletid: 50 minutter

Fagbladet 7/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Forskjøvet vakt SPØRSMÅL: Hva er reglene for forskjøvet vakt?

Jeg har ifølge turnusplanen seinvakt fra klokka 14 til 22 i morgen. På grunn av lite bemanning ringer leder og spør om jeg vil gå over på dagvakt fra klokka 7.00 til 14.30. Jeg sier ja hvis jeg får forskjøvet vakt.

Slik jeg har lest det ut fra tariffavtalen, er det en regel om at dersom jeg får telefon dagen før, og før klokka 12.00, skal jeg ha 50 prosent tillegg. Om jeg får telefon etter klokka 12.00, har jeg krav på 100 prosent tillegg.

Har jeg forstått dette riktig?

Mvh Tone

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 7/2008

SVAR: Spørsmålet omhandler arbeidstid, og tar egentlig utgangspunkt i arbeidsplanen til arbeidstaker. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte, jf. aml. §10-3. Det forutsettes at arbeidsplanen ikke strider mot gjeldende lovbestemmelser om alminnelig arbeidstid, hviletid etc.

Forskjøvet arbeidstid innebærer at arbeidsgiver ensidig griper inn og endrer den forhåndsavtalte arbeidstiden til arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven inneholder ingen særskilte bestemmelser om forskjøvet arbeidstid.

En arbeidsgiver som vil endre på arbeidstakers forhåndsavtalte arbeidstid, vil kunne ha begrensede muligheter til dette innenfor arbeidsmiljøloven.

I tariffavtalen mellom LO og KS er det en bestemmelse som gir arbeidsgiver anledning til å pålegge arbeidstaker å endre arbeidstid til andre tidspunkt på dagen (eller andre dager) enn det som er forhåndsavtalt. Dette mot kompensasjon, såkalt forskjøvet arbeidstid.

Forskjøvet arbeidstid er noe

arbeidsgiver skal benytte sporadisk. Dette betyr at dersom forskjøvet arbeidstid blir regelen istedenfor unntaket, vil det måtte lages nye arbeidsplaner.

Forskjøvet arbeidstid skal varsles i god tid før arbeidstakeren skulle ha utført sitt arbeid etter gjeldende arbeidsplan eller før det forskjøvete arbeidet skal utføres. Hovedreglen er at slikt varsel skal «...så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mer enn 1 dag i forveien...». Med en dag menes her før/etter kl. 12.00 dagen før.

Dersom arbeidsgiver overholder varslingsplikten, har arbeidstaker åpenbart krav på timelønn for de timer det arbeides.

I tillegg har arbeidstaker krav på 50 prosent tillegg for de arbeidstimer som faller utenfor det opprinnelige avtalte.

I eksemplet ovenfor vil du derfor ha krav på 50 prosent kompensasjon for timene fra klokka 7.00 til 14.00, dvs. sju timer.

Halvtimen fra 14.00 til 14.30 skulle du uansett ha vært på jobb, så her utbetales det ingen ekstrakompensasjon.

Det er ikke riktig å karakterisere kompensasjonen som overtid. Dette er en særskilt kompensasjonsordning med de samme satser som overtidskompensasjon, men de timene det arbeides overtid skal ikke medregnes i f.eks. antall timer en har anled-

ning til å arbeide overtid, jf. aml. §10-6 Det er allikevel slik at det kan beregnes overtidskompensasjon dersom arbeidstaker må arbeide flere timer enn det som er forhåndsavtalt. Der arbeidstaker har avtalt åtte timers arbeid, og arbeidstiden forskyves slik at arbeidstaker må arbeide ni timer, skal det utbetales overtidskompensasjon etter de vanlige reglene for den siste timen.

Dersom arbeidsgiver ikke klarer å varsle forskjøvet arbeidstid innenfor fristen på én dag (dvs. før kl. 12.00 dagen før) har han fortsatt anledning til å pålegge arbeidstaker slikt arbeid, men da med en høyere kompensasjon.

Etter tariffavtalens §6 pkt.

6.9 annet ledd annet pkt. skal arbeidstaker som blir pålagt forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid betales «...som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag». Dette betyr at der en arbeidstaker skulle arbeidet fra klokka 14.00 til 22.00, men blir oppringt samme dag og arbeidstiden forskyves til klokka 10.00–18.00, så skal det utbetales kompensasjon som for overtid for tiden fra klokka 10.00 til 14.00.

Fra klokka 14.00 til 18.00 skulle arbeidstaker uansett ha

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Klare retningslinjer rundt ansiennitet vært på jobb og får ikke kompensasjon. Størrelsen på kompensasjonen avgjøres av bestemmelsen om overtid, jf. HTA §6.

Der arbeidstaker møter opp på jobb etter avtalte arbeidsplan, men får beskjed om å gå hjem for så å møte på jobb senere samme dag, skal det betales to timers ordinær timelønn.

Arbeidstaker skal f.eks. begynne arbeid klokka 8.00, men får beskjed om at arbeidstiden er forskjøvet fram til klokka 12.00 samme dag. Antall timer er uforandret. Her kan arbeidstaker forlate arbeidet, men har vel krav på timelønn for timene fram til klokka 10.00. De timer som arbeides ut over opprinnelig avtalt arbeidstid, vil arbeidstaker ha krav på kompensasjon.

Det kan tenkes omtrent uendelige eksempler på forskjellige måter forskjøvet arbeidstid kan oppstå på. Der arbeidsgiver ikke forholder seg til tariffavtalens bestemmelser, er det viktig at dette tas opp med denne via den tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Som nytilsatt og nyinnmeldt i Fagforbundet har jeg noen spørsmål rundt fastsetting av lønnsansiennitet.

Jeg har jobbet i privat sektor siden 1978 og fram til 2003 da jeg gikk over til jobb i Trondheim kommune. Fra 15. januar i år har jeg fått et vikariat i første omgang ut 2008. Jeg har fått lønnsansiennitet kun fra overgangen i 2003 (fem år) og lurer egentlig på om man ikke får beregnet noe fra tiden i privat sektor.

Jeg har tre barn og har vært hjemme hos alle tre i et år etter fødselen. Jeg har også stort sett jobbet deltid siden 1981. Vårt siste barn har en kronisk lidelse som innebærer grunn-/og hjelpestønad som jeg mottar pensjonsgivende poeng for. Gir dette rett til ansiennitet?

Opplever at kollegaer har fått ulik ansiennitet og har en følelse av de som stiller egne «krav» vinner fram. Er dette et noe uryddig område, eller finnes det klare retningslinjer?

Nils Lie, juridisk avdeling Fagforbundet

Hilsen ferskt medlem

Kan jeg velge fritt?

SPØRSMÅL: Jeg er en mann på 53 år som er ansatt som vaktmester i en kommune på Vestlandet. Jeg har lenge vært plaget med smerter i venstre kne og har til tider store problemer med å utføre arbeidsoppgavene mine. Røntgen viser store meniskforandringer, og legen min tilråder operasjon. Noen har fortalt meg om «fritt sykehusvalg», kan jeg da selv velge der det er kortest ventetid?

Medlem

SVAR: Tilbudet fritt sykehusvalg ble opprettet med hensikt å minske ventelistene og at ledig kapasitet på enkelte sykehus kunne utnyttes.

På spørsmålet ditt kan jeg svare ja, nesten. Du kan velge sykehus i hele landet, vel og merke på et sykehus som har samme spesialiseringsnivå som dit du er henvist. Er du henvist til et lokalsykehus, kan du ikke velge et regionsykehus.

Du kan også velge private sykehus som har inngått avtale

SVAR: Du oppgir at din arbeidsplass er i regi av Trondheim kommune. Vårt svar baserer seg derfor på ansiennitets-

med et regionalt helseforetak, i ditt tilfelle med Helse Vest.

Men i og med at du «står i fare» for å bli sykmeldt, kommer du inn under ordningen «Raskere tilbake».

Fastlegen din vurderer om du kan henvises til denne ordningen slik at du får raskere vurdering av en spesialist som deretter henviser deg videre til operasjon.

Mer informasjon på www. frittsykehusvalg.no og www.nav.no/raskeretilbake, eller ta kontakt med ditt lokale Kolbjørg Nav-kontor.

bestemmelsene i hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet kap. 1, § 12.

Ved tilsetting i stillingskode med sentralt fastsatt minstelønn for ufaglærte, godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten.

Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil seks år. Ved tilsetting i annen stilling, godskrives offentlig tjeneste fullt ut samt all tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen.

I tillegg gjelder: Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.

Deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

For alle stillinger gjelder at omsorgstjeneste godskrives med inntil tre år. Det gis imidlertid ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Ferierettigheter SPØRSMÅL: Jeg har noen spørsmål angående mine rettigheter til ferie i rehabiliteringsperioden og ikke avviklet ferie i 2007.

Er en 62 år gammel hjelpepleier som fikk en alvorlig sykdom for vel et år siden, men det ser ut til at det skal gå bra.

Jeg gikk sykmeldt fra 13. mars i fjor til 12. mars i år. Jeg gikk etter det over på rehabilitering, og skal prøve med omplassering til en lettere jobb, foreløpig noen timer i uken. Men så er spørsFagbladet 7/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Rettssikkerhet i monopoletat

Hilsen takknemlig for svar!

SVAR: Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret, jf. ferieloven § 9.

Medfører arbeidsuførheten at ferien ikke kan avvikles innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år.

I tillegg kommer den avtalefestede ferien som også kan avtales overført. Det vil si at inntil tre uker feriefritid fra 2007 kan avtales overført til 2008.

Eventuelt lønnstrekk for ferie som ikke er avviklet eller overført, skal tilbakebetales.

Ut fra det du oppgir, mener jeg at du har rett til full feriefritid i 2008 i tillegg til eventuelle tre uker overført fra 2007. Det er imidlertid viktig å skille på feriefritid og feriepenger.

Dersom du i 2008 har fått utbetalt feriepenger for opptjeningsåret 2007, men ikke har blitt trukket for feriefritiden, vil du bli trukket i lønn når ferien avvikles.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten Fagforbundet

26 < Fagbladet 7/2008

Er sikker diagnose en forutsetning for å få godkjent rehabilitering? Burde det opprettes en uavhengig klageordning for brukere som ikke synes de når gjennom i Nav-systemet?

En av Fagbladets lesere har støtt på problemer med sin tidligere arbeidsgiver og med sitt lokale Nav-kontor.

Han har hatt mye verk i kroppen, noe som gikk ut over funksjonen i armer og bein og førte til sykmeldinger, aktiv sykmelding og etter hvert søknad om rehabilitering og attføring. Dette fikk han avslag på.

Derfor spør han om han må ha en sikker diagnose for å få godkjent rehabilitering? Han lurer også på hvorfor klagefristen er så kort.

– Det å utforme en skikkelig klage, bruke dokumentasjon og argumenter krever omtrent at man er både jurist og lege. Med bare seks ukers klagefrist, blir dette umulig å få til skikkelig, sier leseren.

Fri rettshjelp og monopoletat Han har benyttet seg av fri rettshjelp, men advokaten sier det ikke nytter å klage når det ikke foreligger noe vedtak som er yngre enn seks uker gammelt.

Leseren lurer da på om det ikke er et rettsikkerhetsproblem at klagen behandles av monopoletaten det klages på.

– Burde det ikke opprettes en uavhengig klageordning?

Dokumentert av legen Fagavdelingen for Arbeid og aktivitet i Nav sier at det ikke er krav

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

målet om jeg har rett til min ferie fra i fjor, samt seks dager fra 2006 som ikke er avviklet?

Hva med ferien fra i år? Gjelder avtalefestet ferie? Får man eventuelt utbetalt dersom man ikke avvikler hele ferien?

Har tatt kontakt med personalkontoret som skulle undersøke saken, men det kunne ta lang tid. Min hovedtillitsvalgt mente jeg bare kunne ta med meg 12 dager fra i fjor, er selv i tvil om dette.

om en sikker diagnose for å ha rett til rehabiliteringspenger.

Det avgjørende er at man har en nedsatt arbeidsevne som klart skyldes sykdom, og tilstanden må dokumenteres av lege. Videre må det være en konkret plan for et behandlingsopplegg som skal bedre arbeidsevnen.

Klagefristen på Nav-vedtak er lenger enn forvaltningslovens alminnelige klagefrist på tre uker.

Nav kan i tillegg forlenge fristen i særlige tilfeller hvis det bes om dette før fristen er utløpt. Slik forlengelse kan eksempelvis være aktuelt dersom saken er omfattende eller komplisert.

Nav kan også behandle en klage etter klagefristen – sykdom eller særlige velferdsgrunner er eksempler på slike tilfeller. Nav kan også vurdere en avsluttet sak på nytt.

Seks klageenheter For å ivareta rettsikkerheten i klagebehandlingen i Nav, er oppgaven sentralisert til seks nasjonale og overordnede klageenheter. Organiseringen er et viktig grep for å sikre at det i klageomgangen gjøres en reell overprøving av vedtaket som er fattet i forrige instans.

Andre ordninger som skal ivareta brukernes rettssikkerhet er Trygderetten og Sivilombudsmannen. Den europeiske menneskerettighetskommisjon kan ta opp til behandling saker fra enkeltpersoner som mener det foreligger brudd på menneskerettighetene i saker mot offentlige myndigheter.

For at sak skal tas under behandling, må saken være prøvet for alle rettsinstanser i hjemlandet.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Gratis påfyll

Pasientinfo

Øyfart

Arbeidstrening, kulturarrangementer og 80–90 hyggelige stamgjester er stikkordet ved Kafé Påfyll som er tilknyttet psykiatrien i Kristiansand.

Papirløs rapportering og Mobil Profil er dagligdags for hjemmetjenesten i Vestvågøy, og dokumentasjonen er blitt mange ganger bedre.

Nedleggingsspøkelset truet ambulansebåten Øyfart, men de ansatte tok fagbrev og betjener nå fem kommuner rundt Vågsfjordbassenget.

30 <

40 <

Full pott på Lovisenberg Partene er blitt enige i lønnsoppgjøret for Lovisenberg diakonale sykehus. De ansatte får identisk lønn og tillegg på linje med resultatet i område 10, Spekter Helse.

Krever gransking Riksrevisjonen må inn og granske ambulansesaken i Helse Midt-Norge, mener Fagforbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad.

– Vi er strålende fornøyd med at det nå ikke er forskjellsbehandling mellom ansatte i helseforetakene og private sykehus, sier Fagforbundets forhandlingsleder Jan Helge Gulbrandsen.

Dette er første større private sykehus som tar steget over i arbeidsgiverforeningen Spekter og gjør felles sak med det øvrige sykehusnorge. Fagforbundet har 160 medlemmer ved Lovisenberg.

Godt resultat Resultatet av forhandlingene er at det gis et generelt tillegg på fire prosent med virkning fra 1. juni 2008. Tillegget skal minimum utgjøre 10.000 kroner og maksimum 15.000 kroner per år.

For stillinger uten krav om særskilt utdanning (stillingsgruppe 1) er lønnen 290.000 kroner etter 20 års ansiennitet.

Partene er enige om at lønnen i stillingsgruppe 1 reguleres fra 290.000 kroner til minimum 300.000 kroner fra 1. mai 2009.

Heving av kvelds- og nattillegg gjøres gjeldende fra 1. juli i år, mens endring i lørdags- og søndagstillegg får virkning fra 1. oktober i år.

42 <

I BOKS: – Heretter får ansatte i private og offentlige sykehus samme lønn. Det er flott, sier Fagforbundets Jan Helge Gulbrandsen.

– Dette er et meget bra resultat som lover godt for framtida, framholder Arvid Tønnesen i Fagforbundets forhandlingsdelegasjon.

Rekordfart Forhandlingene ble unnagjort på

rekordtid, med start klokka 12.30 og underskrevet protokoll 16.30 samme dag. Forhandlerne leverte et komplett krav, og uavklarte ting ble tatt over bordet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Hun mener det trengs en grundig gjennomgang av regionstyrets håndtering av saken. I et hastemøte 10. juli bevilget regionstyret i Helse Midt-Norge 84 millioner kroner i tilskudd til et ambulanseselskap som hadde økonomiske problemer.

– For å sikre en grundig og uhildet gjennomgang, mener vi at Riksrevisjonen bør stå for granskingen av hele anbudsprosessen, mener Kjellfrid Blakstad.

– Jeg mener dette illustrerer noe av problemet med konkurranseutsettinger og anbud. Man kan spørre seg om anbudsrundene er reelle når det plutselig dukker opp en ekstrapott på 84 millioner kroner som blir forsøkt holdt hemmelig, fortsetter hun.

Fagforbundet mener at helseforetakenes økonomistyring må være åpen for befolkningen.

– Ambulansesaken i Helse MidtNorge bidrar til å undergrave folks tillit til at helsekronene blir brukt slik de bør. Vi mener denne saken åpner for en diskusjon om anbud – både økonomisk og kvalitetsmessig. Vår holdning er at det finnes bedre måter å løse helsesektorens utfordringer på, sier Blakstad.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 7/2008 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Kvinner har mest helseplager En ny levekårsundersøkelse viser at renholdere, kokker, kjøkkenassistenter, frisører og servicepersonell i hotell- og restaurantbransjen har mest helseplager.

– Utviklingen i arbeidsmiljøet er positiv, men det er fortsatt utfordringer når det gjelder arbeidshelsen, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Lettere å forebygge Statsråden hevder at arbeidslivsundersøkelsen utført av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og – helse gjør det lettere å identifisere spesielt utsatte yrkesgrupper.

Undersøkelsen er basert på data fra

Årets e-kommune Bærum ble nylig kåret til årets beste kommune i bruk av elektronisk verktøy. Dette var tredje gang Helse- og omsorgsdepartementet delte ut prisen, og Trondheim gikk seirende ut både i 2006 og 2007.

Kommunene blir målt ut fra deltakelse i IKT-samarbeid med andre kommuner, digitalisering av saks- og arkivsystem samt utbredelse av bredbånd i kommunale virksomheter.

KES

levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå fra 2006/2007.

– Dette gjør at vi har styrket grunnlaget for å forebygge ved å målrette informasjons- og tilsynsvirksomheten, sier arbeidsministeren.

Kjønn og alder Undersøkelsen avdekker store forskjeller mellom kvinner og menn, unge og gamle og mellom ulike yrkesgrupper.

Blant yrkesgruppene som rapporterer flest plager, er mannsdominerte yrker i tradisjonelt tungt arbeid, og kvinnedominerte yrker innenfor matlaging, renhold, service og helsevesen. Plagene gjel-

der særlig muskel- og skjelettsmerter. De samme yrkesgruppene rapporterer også psykososiale og organisatoriske belastninger, som igjen kan ha stor betydning for muskel- og skjelettsmerter.

Vonde nakker Kvinner rapporterer mer nakke- og skuldersmerter enn menn, også

innenfor samme yrkesgruppe.

Psykiske plager er relativt likt fordelt mellom kvinner og menn, mens arbeidsskade på jobb forekommer oftere blant menn.

Mest plager av forskjellig art oppgir sysselsatte innenfor primærnæringene, operatører i næringsmiddelindustrien og ufaglærte.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Samarbeid om kvalitet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester har innledet et samarbeid med kvalitetskommuneprogrammet.

Kommunene som er med i kvalitetskommuneprogrammet, og som har prosjekter innenfor helse- eller pleiesektoren, kan nå samarbeide med kunnskapssenterets seksjon for kvalitetsutvikling, Gruk.

Gjennom samarbeidet får kommunene tilgang på forelesere og faglige innspill i kvalitetsarbei-

Dialogkort fra SHS Seksjon helse og sosial (SHS) har laget en kortstokk til bruk i refleksjonsgrupper blant folk som arbeider innen eldreomsorgen.

– Formålet med dialogkortene er å fremme dialog om etikk på

28 < Fagbladet 7/2008

HELSEPLAGER: Kvinner er mer plaget av nakke- og skuldersmerter enn menn, viser en ny levekårsundersøkelse.

det. Kommunene får også tilgang til nettstedet «Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring». Seniorrådgivere fra seksjonen vil reise rundt og presentere nettstedet på kvalitetskommunenes samlinger i høst.

Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene, med Fagforbundet og forbundets modellkommunearbeid som en viktig inspirasjonskilde og drivkraft.

Foreløpig er 124 kommuner med i programmet.

arbeidsplassen, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. Hun ser for seg at kortene kan brukes både når ansatte har pause sammen og når de møtes for å snakke om etiske dilemmaer.

Hvert av de om lag 20 kortene beskriver en situasjon hvor bruker utfordrer hjelperen.

– Vi håper dialogkortene vil

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble opprettet i 2004, og senterets oppgave er å bistå helsetjenesten med systematisk oppdatert kunnskap om medisinske og helsefaglige metoder og teknologier. Kunnskapssenteret styres av helsedirektoratet, men er faglig uavhengig.

Nettstedet som kvalitetskommunene nå får tilgang til, er laget av Gruk som fra 1. januar i fjor ble en del av kunnskapssenteret.

Tekst: PER FLAKSTAD

stimulere til interessante diskusjoner om verdier, holdninger og prioriteringer, sier Blakstad.

Kortbunkene kan bestilles på intern.postavdeling@fagforbunde t.no. SHS har også utarbeidet etiske retningslinjer. Også de kan bestilles herfra eller fra www.fagforbundet.no/shs Tekst: KARIN E. SVENDSEN

AKTUELT

Nytt ledernettverk

Første opplÌringskontor pü sykehus blant annet brukes til ü drifte opplÌringskontoret med to ansatte veiledere, inkludert Landsverk som faglig ansvarlig.

Landsverk understreker at opplĂŚringskontoret ved SUS har et godt samarbeid med primĂŚrhelsetjenesten i kommunene. â&#x20AC;&#x201C; Vi har felles annonser og felles opplĂŚringsbok for lĂŚrlingene vĂĽre. Samarbeidsklimaet er veldig bra, og vĂĽre lĂŚrlinger kommer til ĂĽ følge pasientene ut til kommunene, sier Landsverk.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Gunn Spikkeland/Diakonhjemmet Sykehus

Stavanger Universitetssykehus (SUS) har ĂĽpnet sitt eget opplĂŚringskontor. Inga Landsverk, som har vĂŚrt hjelpepleier ved sykehuset og arbeidet som veileder for hjelpepleiere siden 1993, er ansatt som faglig leder. â&#x20AC;&#x201C; Vi har 25 lĂŚreplasser for helsefagarbeidere ved sykehuset, og her skal lĂŚrlingene vĂŚre i to ĂĽr, opplyser hun.

Med de midlene sykehuset fĂĽr for ĂĽ ha lĂŚrlinger, vil de ha ressurser til ĂĽ ta godt vare pĂĽ lĂŚrlingene sine. Pengene skal

Nettverk for ledere hadde sin første samling i september.

Dermed er det slutt pĂĽ de tider da lederne var en ÂŤglemtÂť gruppe i Fagforbundet.

VI KOMMER: â&#x20AC;&#x201C; NĂĽ kan dĂĽrlige beboere vĂŚre i ro pĂĽ sykehjemmet. I stedet reiser vi ut med utstyr og kompetanse, sier Eva Kronholm Heiberg, klinisk spesialist i sĂĽrsykepleie.

â&#x20AC;&#x201C; Ledere har vĂŚrt en liten og ensom gruppe i Fagforbundet.

Derfor er det svÌrt positivt at det nü er etablert et nettverk for oss, sier Oddbjørg Pedersen. Hun er avdelingsleder pü Gimle sykehjem pü Vestre Toten og en av sju ledere som var med pü Fagforbundets første nettverkssamling 16. og 17. september.

Deltakerne pĂĽpeker at de sitter i en dobbeltrolle som bĂĽde leder og arbeidstaker, men at de har stor pĂĽvirkningskraft i jobbene sine.

Dermed er det viktig for Fagforbundet ĂĽ nyttiggjøre seg og utvikle disse mulighetene. â&#x20AC;&#x201C; Jeg tror nettverk for ledere kan

FORNĂ&#x2DC;YDE LEDERE: â&#x20AC;&#x201C; Nettverk for ledere kan bli et viktig referansepunkt for Fagforbundet, mener nestleder i Seksjon helse og sosial, John Egeli (foran til venstre)

bli et viktig referansepunkt for Fagforbundet, sier John Egeli, nestleder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet og initiativtaker til nettverket.

Neste samling blir i januar, og da forhĂĽpentligvis representert med ledere fra alle fylker.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

w+FH TQSFUUFS SVOEU J NJOF $SPDTw

SĂĽrbehandling pĂĽ sykehjem Diakonhjemmet Sykehus tilbyr nĂĽ sĂĽrbehandling pĂĽ tre sykehjem i Oslo slik at pasientene slipper belastningen ved selv ĂĽ reise. â&#x20AC;&#x201C; Tilbudet omfatter beboere som er sĂĽ dĂĽrlige at de trenger ambulansetransport for ĂĽ komme pĂĽ sykehuset, sier Eva Kronholm Heiberg, leder for sĂĽrfaggruppa ved sykehuset.

NĂĽ skal sĂĽrsykepleiere pĂĽ Diakonhjemmet Sykehus reise ut til sykehjemmene og behandle pasientene der. De skal samarbeide med pasientens

primÌrkontakt eller sürsykepleier pü sykehjemmet. Pü den müten vil ansatte pü sykehjemmene fü økt kompetanse pü sürbehandling, og sykehjemmene vil trolig fü mindre behov for polikliniske kontroller pü sykehus.

De tre sykehjemmene er Ullerntunet, Hovseter sykehjem og Majorstutunet bo- og behandlingssenter.

Du kan lese mer om prosjektet pĂĽ www.diakonsyk.no Tekst: KARIN E. SVENDSEN

4PMXFJH 4USBOECFSH S½EHJWFS J UBMF TQS½L PH M�SFNJEMFS

)WPSGPS CSVLFS EV $SPDT Q½ KPCCFO o +FH m LL NJUU GÂ&#x201C;STUF QBS J KVMFHBWF BW NJOF TÂ&#x201C;OOFS GPS OPFO ½S TJEFO PH WBS TPMHU NFE FO HBOH /½ IBS KFH n FSF VMJLF QBS CMBOU BOOFU CBMMFSJOBNPEFMMFO PH CSVLFS EFN C½EF Q½ KPCCFO PH QSJWBU )WJMLF GPSEFMFS FS EFU NFE $SPDT J EJOF Â&#x201C;ZOF o "U EF FS MFUUF NZLF PH EFJMJHF +FH H½S NZF J KPCCFO NJO PH NFE $SPDT LKFOOFT EFU VU TPN PN KFH TQSFUUFS BW H½SEF +FH G½S JLLF WPOEU J CFJOB TPN KFH UJEMJHFSF HKPSEF FUUFS FO BSCFJETEBH NFE USFTLP FMMFS TBOEBMFS $SPDT FS GPUWFOOMJHF PH LBO CSVLFT UJM BMU

1GPSDF "# 5FM XXX DSPDT OP

Fagbladet 7/2008 < 29

Kafé Påfyll Grete Erklev Kristiansen var i full jobb. Så møtte hun veggen. Hun satt inne i to år og turte ikke å gå ut, ikke til butikken en gang. Så fikk noen henne med som gjest på Kafé Påfyll. Nå å jobber hun her to dager i uka – og handler maten sin selv igjen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: EVA KYLLAND

I hjørnegården tilbyr Kafé Påfyll Kristiansands flotteste utsikt over torget.

Stuene ligger på rad, innredet med gammeldags sjarm med moderne innslag. Duften er deilig, luften er fylt av hjertevarmende hjemmebakst.

Halina Saue har egentlig sluttet å jobbe her, og begynt å studere. Men er stukket innom akkurat i riktig 30 < Fagbladet 7/2008

øyeblikk til å gi en håndsrekning med bolleserveringen. Stine Søgnen betjener kassa med et smil før hun løper ut med kaffen for å gi en gjest påfyll .

Særlig rundt lunsjtid blir det hektisk.

Arbeid som medisin

Her drives ikke terapi, hit kommer folk for å prøve seg i jobb. Noen for

første gang, andre for å komme seg tilbake i samfunnslivet. Kafé Påfyll er et arbeidsforberedende tiltak. På behandlingssteder får man lett definerte roller, her blandes rollene, og alle er her for å gjøre en jobb.

– Arbeid er medisin for oss alle, mener Yngvar Berglihn som er daglig leder for driften. Utdannet omsorgsar-

STAMGJESTER: Stine Søgnen serverer gratis påfyll til Olav Molland og Oddmund Viken.

ser eller studier. Noen får fornyet kontrakten og blir flere perioder.

Arbeidstiden er avhengig av hvor mye de orker å jobbe. Det blir et administrativt lappeteppe når så mange ansatte skal fordeles på tre dagvakter fra klokka 8 til 15, og en kveldsvakt fra klokka 15 til 21.30.

– Både i forhold til alle som ønsker denne arbeidstreningen og i forhold til markedsføringen, hadde det vært best om vi holdt åpent hver dag. Men vi har ikke nok administrative stillinger til både å holde åpent og å få unna alt papirarbeidet, sukker Berglihn. Påfyll har i dag 125 prosent fast stilling, fordelt på to personer i 50 og 75 prosent.

Sosialt måltid

beider, nå kafébestyrer med grundig kjennskap til Mattilsynets renslighetskrav og brannforskrifter. Med en drøm om å kunne tilby en ungdom lærlingplass som kokk – og et ønske om å starte en gjenbruksstasjon.

Påfyll er et kommunalt satsningsområde knyttet opp til psykiatrien.

Kontrakter

Kafeen har omkring 80–90 faste gjester, en vanlig dag er omkring 50 innom. I staben jobber mellom åtte og ti mennesker på arbeidstrening. De fleste får et halvt års kontrakt, mange går deretter videre til nye arbeidsplas-

I oppvasken regjerer Leif Petter Sømme med gule kluter som bare skal brukes i skittent område. De ansatte har hatt kurs i forhold til trygg mat. Maten er stort sett hjemmelagd. På dagtid serveres enklere retter som supper og salater. Hver tirsdagskveld er det middag til under 50 kroner.

– Dette skal være en møteplass for folk som kanskje ikke orker eller tørr å gå på en vanlig kafé, og for folk som ikke har råd til å spise middag på restaurant.

Bingo og dikt

Hver tirsdag arrangeres det kultur- og underholdningskvelder. En første tirsdag i måneden er det bingo. Veldig populært. Siste tirsdag i måneden er det «Scenen er din» som er gjestenes mulighet til å bidra enten med diktopplesning, sang eller foredrag. De andre kveldene kan tema være flørtekurs, møte med en forfatter eller hudpleiekveld.

Både middagen og de sosiale kveldene samler mye folk.

Det gir en mulighet til å komme ut av en sosial isolasjon, til å få nye venner, noen å hilse på og gå en tur med.

– Vi liker oss her på torget, vi vil at kafeen skal være synlig og åpen for alle. Selv om noe gikk i stå en gang underveis, er det viktig å komme seg opp av senga. Noen dager er bedre enn andre, vi må ikke se oss blinde på manglene og svakheten, det fører til en negativ spiral, påpeker Berglihn.

MANGE PÅBUD: Daglig leder Yngvar Berglihn holder orden på både stab, serveringsbevilling, brannforeskrifter og meny.

Positive ringer

– Det er gøy her om morgenen. I dag sang vi mens vi stelte i stand. Yngvar får meg til å føle meg så velkommen, sier Grete Erklev Kristiansen. Nå jobber hun fast en dag i uka og annenhver fredag. Ofte stikker hun også innom som gjest. Bare for å hilse på og si hei.

– Av og til avtaler en gjeng å gå en tur i Ravnedalen eller i Nupenparken.

Jobben her gir ringvirkninger utover resten av uka.

Fagbladet 7/2008 < 31

GODT HUMØR: Beboerne og pleierne smiler og ler så mye mer etter at André ble leder, sier Johan Haugen (t.h.).

Feriestemning hele Mye fleip og høy latter preger avdelingen. De utveksler gode historier fra pleiehverdagen og roser hverandre ofte.

Nattevaktene sørger for at kollegene som kommer til svettevakta, får nystekte rundstykker til frokost hver dag.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG G. NORDSVEEN

Nede i den solfylte hagen sitter alle beboere som er i stand til å komme seg ut. Noen i skygge under taket på lysthuset, andre i sola rett utenfor. Et par pleiere går rundt og tilbyr stråhatter og drikke. Jeg står på en veranda i annen etasje på Gulset sykehjem og 32 < Fagbladet 7/2008

bokollektiv i Skien og kikker ned på dette selskapet som kan minne om en piknik. Det er sol og sommer.

En lang ferie

– Det er som å være på ferie dette her.

Liv Stave setter ord på stemningen.

Men hun mener ikke bare denne sommerdagen. For henne er oppholdet som en god og lang ferie.

– Jeg har bodd her i 22 år, så du kan tenke deg hvor godt jeg trives, smiler hun.

Liv sitter sammen med fem andre og spiser lunsj. Åsta Olsen pleier å underholde selskapet med dagens vits fra lokalavisa, for Telemarksavisa har etter hennes mening verdens beste vitser. Snefrid Amli framhever kulturkafeen hvor de for noen dager siden fikk servert afrikansk mat til musikk fra samme kontinent.

– Det er så godt at det skjer noe her.

året rundt For Riborg Farup er det viktig at de får hjemmebakt brød hver torsdag.

Hun er glad for det nye tiltaket med felles frokost for hele sjukehjemmet en dag i uka.

Og når Snefrid Amli sier at Gulset er det beste stedet å bo, har hun de andre med seg. Også når begrunnelsen er at de har så god avdelingsleder og medarbeidere.

Den daglige lederen, André Knudsen, sitter selv her med en kopp kaffe i hånda. Han lytter, nikker, ler høyt, og i blant utbryter han: «Dette liker jeg å høre» eller «Få det ut – slipp deg løs».

– Og så har vi så mange flotte

mennesker som bor her, sier han litt mer alvorlig.

Knudsen bruker mye tid ute på avdelingen. Det er den beste måten han kan kvalitetssikre tjenestene på.

– Når avisene beskriver den elendige eldreomsorgen, spør jeg dem om det er sånn. Dette er en ren somatisk avdeling, og beboerne har klare meninger. Og de setter tydelige krav.

Arbeidsglede

André Knudsen har arbeidet som avdelingsleder i to år. Han sier selv at han har lagt inn et støt på arbeidsmiljøet, og arbeidsglede er ett av ordene

KVALITETSSIKRING: – Å snakke med beboerne er den beste måten jeg kan sikre kvaliteten på tjenestene, mener André Knudsen. Her Snefrid Almli, Gerd Horst, Aasta Olsen, pleier Ingunn Sølversen og Riborg Farup.

som klinger best i ørene hans.

I fjor sendte avdelingslederen inn en tre siders begrunnelse for at nettopp hans avdeling skulle få kommunens medarbeiderpris. De 40 ansatte vant prisen og fikk 60.000 kroner av kommunen. Den brukte de på en fellestur på Kiel-ferga hvor Knudsen orienterte om Løft-metoden (Løsningsfokusert tilnærming).

Om mannen er full av innfall, understreker han at det ligger en metode bak det han gjør. Og han syntes det var fint å få tid til å presentere metoden for medarbeiderne.

< Fagbladet 7/2008 < 33

ROSER HVERANDRE: – Vi er alle gode til å gi og ta imot ros, sier André Knudsen, her sammen med (f.v.) Rita Gebrematiam, Farnija Ali Hussein, Gina Strand og Merete Sannerholt.

<

Gode historier

Litt hårete

– Mitt hovedbudskap er at det skal skje noe hver dag. Vi skal ha det moro, humoren skal ha gode levekår, og vi skal ha god kontakt med beboerne.

– Og når vi lykkes, må vi spørre oss hva som skjedde, hvordan klarte vi det. Vi skal dele de gode historiene slik at de kan inspirere alle til å lykkes og kjenne økt arbeidsglede.

Knudsen har et bevisst forhold til språket.

– Jeg merker at språket og ordene gjør noe med meg. Derfor prøver jeg å velge ordene med omhu. Det er ikke alltid nødvendig å svartmale en situasjon ved å bruke negative ord. Det er for eksempel bedre å si at en tjeneste må justeres enn å si at vi gjør en dårlig jobb.

Avdelingslederen er full av boblende latter og hårete visjoner, som han kaller det.

– Det betyr at vi skal strekke oss for å gi gode tjenester. Og det gjør vi. Vi går langt for å etterkomme beboernes ønsker. Hvis en av beboerne for eksempel ønsker å ha en gjest på overnatting, får vi det til.

– Ulempen er at arbeidsmengden øker når vi strekker oss for å imøtekomme beboernes ønsker. Fordelen er at beboerne trives og er fornøyd.

Bekreftelse på det kan han for eksempel hente inne hos Johan Haugen på 83 år. Med en fartstid på 28 år er han den beboeren som har vært her lengst. På spørsmål om hvordan kvaliteten på tjenestene er, forteller Haugen at de var flere

GULSET SYKEHJEM

• Gulset sykehjem og bokollektiv består av fire selvstendige enheter med totalt 113 beboere og pasienter. På avdeling 2 bor 31 personer.

• Avdeling 2 på Gulset sykehjem har 26,41 årsverk. Fire sjukepleiere og tre hjelpepleiere har full stilling.

• Sjukehjemmet er 30 år gammelt og ligger 15 kilometer utenfor Skien sentrum.

34 < Fagbladet 7/2008

pleiere før, og at de hadde bedre tid.

– Og så er det etter hvert kommet mange som ikke er så gode i norsk, sier han.

– Men de smiler og er så blide, så vi kan jo ikke klage, legger han til.

– Og damene her er blitt så mye blidere etter at han der begynte, sier han og peker bort på André Knudsen.

– Han er alltid i godt humør og har en egen måte å ta folk på.

Løfter hverandre

Det er ingen grensen for all skryt Knudsen får på avdelingen. Han er heller ikke snau i sin omtale av resten av kollegiet. En utenforstående må lure på om alt er rosenrødt her.

– Det er klart vi lever med kniven på strupen, vi som alle andre. Men vår overlevelsesstrategi går ut på å fokusere på det som er positivt. Vi roser hverandre når vi finner grunn til det.

Og vi bruker konkrete situasjoner til å rose en kollega som gjør noe bra. Vi venter ikke til en passende anledning.

Når noen gjør noe spesielt, lar vi det ikke bare passere. Vi trekker det fram og løfter hverandre, sier Knudsen.

YTER LITT EKSTRA: Merete Sannerholt og Gina Strand.

Gir litt ekstra

Ifølge avdelingslederen er det mange som gjør en ekstra innsats her for å skape et godt arbeidsmiljø.

– En av pleierne kom tilbake etter jul med 12 nye duker som hun hadde sydd i ferien. Hun hadde til og med navna dem så vi kan levere dem på vaskeriet. Andre bruker fritida si til å lage mat fra hjemlandet sitt og serverer oss andre. Når noen er sjuke og de fyller år, blir de invitert hit og får en rose og litt is. Nå er et par av pleierne opptatt med å finne nye og rimelige serveringsbrett fordi de synes de gamle er så kjedelige. Noen andre har tatt initiativ til at vi får pussa opp stua.

Det tar vi på dugnad.

– Alt dette er langt utenfor det som blir forventa. Og det skaper trivsel når noen bruker fritida si for at vi alle skal få det bedre. Og det er ikke bare et par ildsjeler her. De aller fleste bidrar med noe ekstra, sier Knudsen.

Ved lunsjen ser vi ett eksempel på at noen har brukt fritida på å pynte opp.

To stykker har vært ute og kjøpt nye kaffekrus til personalkjøkkenet.

– Men en sånn feminin kopp vil ikke jeg ha, ler avdelingslederen og beordrer dem til å finne noe mer maskulint til ham på Kondomeriet.

Husmordamer

Knudsen mener han har fått jobb på en avdeling som er helt spesiell.

– Jeg merka det lenge før jeg begynte her selv, sier han. Siden han arbeidet på en annen avdeling, var han av og til innom avdeling 2.

– Jeg merka den gode stemningen, at beboerne var fornøyd og at pårørende likte å være her.

Han tror det har noe å si at det er så

mange voksne damer her, husmordamer som han kaller dem.

– De er nøye. Beboerne skal se ordentlig ut. Er det en av damene som ser litt tufs ut på håret, og frisøren ikke har ledig time, finner de fram sjampo og ruller. Dette er en generasjon som er opptatt av baking, barn og barnebarn. De kan omsorg, og det er naturlig for dem å gi omsorg til beboerne og hverandre.

Avdelingslederen ser gjerne at de unge som begynner på avdelingen, blir sosialisert til å fungere på samme måte.

– Vi tar dem under vingene, og prøver å videreformidle holdninger som gir tjenester med god kvalitet.

Vi setter ord på det vi gjør, og de får høre de gode historiene våre.

Hittil har to ansatte gjennomført et fem dagers kurs i regi av kommunens kulturarbeiderskole, og fem ansatte utgjør nå ei arbeidsgruppe som skal foreslå kulturtiltak.

– Men vi har allerede sittedans, fellesfrokoster og kulturkafé hver uke, sier Knudsen.

Og så har de en fest til jul, påske, sommer og høst.

STILLINGSMARKEDET Fransiskushjelpen Stiftelsen Fransiskushjelpen er en diakonal organisasjon knyttet til den katolske kirke. Tjenesten er åpen for alle.

Pleietjenesten gir omsorg, pleie og lindrende behandling til hovedsakelig kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem. Fransiskushjelpen har også besøks- og sorgtjeneste samt et oppsøkende arbeid på gaten.

Neste skritt

Vi søker ekstravakter:

De ansatte gir hverandre mye oppmerksomhet. De har en uformell og fleipete tone. Det går knapt en dag uten latter på denne avdelingen. Og folk er fornøyd med å være her, som ansatt, beboer eller pårørende.

Neste skritt er å øke aktivitetstilbudet til beboerne.

– Her er vi i startgropa, og på personalsamlinga vi hadde på kielferga, tok vi opp målsettinga i omsorgsmeldinga om aktiv omsorg, forteller Knudsen.

Fleksible hjelpepleiere/omsorgsarbeidere søkes til ekstravakter på dagtid.

• Lønn etter avtale.

• Det forventes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag.

Hovedoppgaver: Hjelpepleier/omsorgsarbeider jobber i vakter hjemme hos pasientene. Ønskede kvalifikasjoner: God kjennskap og erfaring til kreftpasienter/lindrende behandling. Det legges vekt på personlig egnethet.

For nærmere opplysninger kontakt: Øyunn Granerud, leder for pleietjenesten Søknadsfrist: 15. okt 2008 Søknad sendes: Fransiskushjelpen v/ Øyunn Granerud (pr post eller pr mail.)

Enerhaugsgt 4, 0651 Oslo Tlf 22 70 76 80 Mailadr: ogranerud@fransiskus.no

Fagbladet 7/2008 < 35

Nettverket samlet Målet er økt status for helsefagarbeidere.

Nettverket for Fagforbundets største yrkesgruppe har hatt sin første samling.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Faglig nettverk for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere har hatt sin første samling i Oslo.

Nettverket består av en representant fra hvert fylke, og de var invitert til en to dagers konferanse om nettverkets funksjon og faglige utfordringer.

Synlig

– Målet med arbeidet vårt er å heve statusen for yrket, sier Ann-Iren Stokmo Johansen, som representerer Troms.

– Det er blant annet viktig for å øke rekrutteringa til yrket, legger Steinar Reksten fra Hordaland til.

Medlemmene av nettverket er enig i at synliggjøring av yrkene er viktig både for å øke status og rekruttering.

Faglig arbeidsgruppe for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere, som er en del av nettverket, har vært med og forberedt samlinga.

Anerkjennelse

Å bli mer synlig er i seg selv ikke nok til å heve statusen til en yrkesgruppe. Økt fokus kan slå ut på mange måter.

Medlemmene i nettverket er derfor enige om at yrkene må synliggjøres på en positiv måte, blant annet ved å understreke hvor viktig arbeid helsefagarbeiderne utfører.

– Vi har en tendens til å legge vekt på de negative sidene ved tjenestene. I 36 < Fagbladet 7/2008

EN TREDEL: John Morten Steen Beckstrøm (bak t.v.), Steinar Reksten, Torbjørn Klaussen og Ann-Iren Stokmo Johansen representerer 70.000 av Fagforbundets yrkesaktive medlemmer.

stedet må vi fokusere på alt det som faktisk er bra. Vi har mye å være stolt over, og vi bør anerkjenne innsatsen til alle de som gjør en god jobb, mener Stokmo Johansen.

Store dager

Hele nettverket er invitert til å delta på Samspillkonferansen som SHS arrangerer i oktober. Faglig nettverksgruppe for sjukepleiere og faglig arbeidsgruppe for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeiderne har lagt opp programmet, sammen med administrasjonen i seksjonen.

26. november skal nettverket ha en aktiv rolle i markeringen av den europeiske dagen for hjelpeleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere og har kommet med innspill til

aktiviteter. Nettverket kommer også til å spille en aktiv rolle i verveukene til Fagforbundet samme måned.

– Resten av året vil vi komme med innspill til styret i seksjonen om saker som spesielt angår våre yrkesgrupper, sier Torbjørn Klaussen.

– I tillegg kan seksjonsstyret be om innspill fra oss når de behandler saker som angår yrkesgruppene våre.

John Morten Steen Beckstrøm er opptatt av at de store yrkesgruppene som nettverket representerer, skal være synlige også innad i Fagforbundet, og at medlemmene skal se at forbundet arbeider for dem.

– Vi er til sammen 70.000 yrkesaktive medlemmer, så det er ikke uten grunn at vi i tillegg til sjukepleierne er blitt plogspissyrker i forbundet.

“

Jeg skal bruke den til å noe nytt

lære meg

Hva skal du bruke den til?

Helse og omsorg, en helt ny nettside utviklet spesielt for deg som jobber i pleieog omsorgstjenesten. Innholder mye av det du må kunne noe om for å gjøre en god jobb: lover og regler, ny forskning, statistikk, metodikk og spennende erfaringer fra inn- og utland. Helse og omsorg finner du på Helsedirektoratets hjemmesider; www.shdir.no

Helse og omsorg

- Korteste vei til innsikt og kunnskap for deg som jobber i pleie og omsorgstjenesten

➜

Bruker lite omsorgstjenester En undersøkelse fra Nova dokumenterer hvordan seniorene i etniske minoriteter bruker kommunens pleie- og omsorgstjenester. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand som totalt har 18.000 innbyggere over 50 ür med ikke-vestlig bakgrunn. Vel 600 av disse er 80 ür eller hadde Ên eldre.

ÂŤI Oslo prosent av beboerne pĂĽ alders- og sykehjem ikke-vestlig bakgrunn.Âť

FĂĽ pĂĽ sykehjem I Oslo hadde ĂŠn prosent av beboerne pĂĽ alders- og sykehjem ikke-vestlig bakgrunn, i de andre byene en halv prosent.

Hjemmetjenesten har større innslag av eldre brukere med ikke-vestlig bakgrunn enn institusjonstjenesten, men ogsü her er det fü. Det er bare unntaksvis at hjemmetjenestedistriktene har mer enn tre brukere med ikke-vestlig bakgrunn.

3 #'( ..!-

3 1!(dsklasser

â&#x20AC;&#x201C; Det er bare i de bydelene i Oslo som lenge har hatt en stor innvandrerbefolkning, at antallet hjemmetjenestemottakere kommer opp i noen størrelse av betydning, sier Nova-forsker Trude B. NergĂĽrd, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Foretrekker omsorgslønn Mangelfulle norskkunnskaper, annerledes erfaringsbakgrunn og kulturell praksis, sammen med uvante familieforhold gjør tilretteleggingen av tjenestene krevende.

Ansatte i hjemmetjenesten forteller at de tidvis har problemer med ü fü aksept og nü fram med sine tjenester til familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og mange av familiene foretrekker omsorgslønn framfor tjenester.

Alle kommunene rapporterer om økt etterspørsel etter omsorgslønn, men ogsü at de er svÌrt restriktive med tildelingen av denne ytelsen.

Underforbruk av tjenester?

At fĂĽ eldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kommunenes pleie- og omsorgstjenester kan tyde pĂĽ at det foreligger et underforbruk av tjenestene, sier NergĂĽrd,

KURSTILBUD

Illustrasjonsfoto: Scanpix

SvĂŚrt fĂĽ eldre med ikke-vestlig bakgrunn mottar pleie- og omsorgstjenester fra kommunen. Muligens har vi et underforbruk av tjenester blant eldre innvandrere, sier Nova-forsker.

som understreker at dataene i undersøkelsen ikke er tilstrekkelige til ĂĽ avklare spørsmĂĽlet om underforbruk. â&#x20AC;&#x201C; Dersom tilsvarende undersøkelse gjentas om fem ĂĽr, vil det gi et bedre grunnlag ĂĽ trekke slutninger pĂĽ, sier Trude B. NergĂĽrd.

3 &!-*0* !-1%.*%*#

Tekst: SIDSEL HJELME

3 Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS ( # ## #$ $ ( + $ " ( #$ &##$ ( ( # ! ( ! # ! ( " # ! ( " # " " # " ( $& #!#' ( % # ( #

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE ( # # # ( % # " " ( " % # " " ( # " " ( $$ " ! %$ ( "$ ! $ " ( # # " $)" ( # # " $)" ( " # $ " ( % ! " ( $ & $*" ( #

FAGSKOLEUTDANNING ( %$ # # " ( " # " ( " $ # " ( $ " ( ! # ! ( VIDEREUTDANNING ( "# " ! ( # #$" # ( #' # # "

Ta kontakt pĂĽ telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim 3 E-post: trondheim@aftenskolen.no 3 Telefon: 73 57 28 00

38 < Fagbladet 7/2008

KURS

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Nyhet

Fagforbundet Lillehammer seksjon helse og sosial inviterer til:

FAGDAG Foredragsholdere: Jan Atle Andersen (psykolog).

Tema: «Folkeskikk og uskikk på arbeidsplassen.»

Målgruppe: Offentlige og private arbeidsplasser.

Målsetting: Å utvikle hele organisasjonskulturen i en konstruktiv retning. Å bevisstgjøre medarbeidere på destruktive væremåter med tanke på å forebygge sladder og konflikter, og redusere sykefravær Sted: Quality Hafjell Hotell, Øyer.

Tid: Tirsdag 28. oktober 2008 kl. 09.00 – 15.30.

Pris: 400 kr. Betales kontant ved oppmøte. Medlemmer av Fagforbundet Lillehammer går gratis.

Påmelding: Fagforbundet Lillehammer tlf. 61 05 09 83.

E-post: fagforbundet@lillehammer.kommune.no Frist for påmelding: 16 oktober 2008.

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Vil du bli

helsefagarbeider?

Med praksis og nettstudier kan du bli helsefagarbeider via NKS. Kurset tar deg gjennom pensum ved hjelp av bøker, veiledningstekster, videoer og øvingsoppgaver.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?

Du kan velge mellom psykisk helsearbeid, eldreomsorg eller rehabilitering. Alle er off. godkjente som fagskoleutdanninger av NOKUT.

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil www.nks.no

Fagforbundet Hordaland Seksjon Helse og sosial Landskonferanse 26.–27. nov 08

Nye generasjoner, nye krav!

Søkelys på unge personer med utviklingshemming Målgruppe: Alle som jobber for mennesker med utviklingshemning Forelesere: Kristin Ravnanger, Dekan Avdeling for helse og sosialfag HIB, tidligere statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Hanne Jones, produsent, Eli Lea, prosjektleder, Kjellfrid Blakstad, leder Seksjon helse og sosial Fagforbundet, Rainer Skare, vernepleierkonsulent Bergen Kommune, Oddny Miljeteig, sosionom og SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komite for helse og sosial, Bergen, representanter fra NFU. Dessuten deltar Proffene som sier om seg selv: «Vi er ti medlemmer – og åtte av oss er psykisk utviklingshemmede.

Vår musikk vil fenge deg på en eller annen måte. Repertoaret spenner fra viser til rock og blues. – Foruten det musikalske vil vi også prøve å si noe til folk gjennom våre tekster. Vi hevder at utviklingshemmede mennesker er en ressurs for et samfunn.»

Sted: Bergen, Hotell Terminus, Terminus Hall Program og påmelding: www.kurs-hordaland.no Påmeldingsfrist: 31. oktober 2008 Kontaktpersoner: Steinar Reksten 992 36 949 Gry Nevdal Bolstad 918 35 402 Raymond Turøy 995 38 540

;V\h`daZ$k^YZgZjiYVcc^c\ 7a^ heZh^Va^hi e [³a\ZcYZ [V\[Zai/ :aYgZdbhdg\ @gZ[idbhdg\ d\ a^cYgZcYZ eaZ^Z Ehn`^h` ]ZahZVgWZ^Y GZ]VW^a^iZg^c\ DeekZ`hi[V\ 7VghZa" d\ WVgcZeaZ^Z JiYVcc^c\Zc Zg e YZai^Y# HiZY/ A^aaZhig³b DeehiVgi/ '# [ZWgjVg '%%. ;g^hi [dg e bZaY^c\/ &%# cdkZbWZg '%%;dg c²gbZgZ ^c[dgbVh_dc! iV `dciV`i bZY hijY^Z`dcidg GdbZg^`Z! ia[/ %(-(-! Z"edhi/ ^c[d5[jgdbZg^`Z#cd BZg ^c[d e cZiih^YZ/ lll#[jgdbZg^`Z#cd

HijY^ZhiZYZg/ Dhad q 7²gjb q ;daad"Bdhh q GdbZg^`Z

Fagbladet 7/2008 < 39

t

rådløs oppdatering Gule lapper og papir er borte. Hjemmetjenesten i Vestvågøy er først i Nord-Norge med omlegging til papirløs rapportering og Mobil Profil. Dokumentasjonen er blitt mange ganger bedre. Og plutselig er det alltid penner på pauserommet.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Den elektroniske pasientjournalen var klar i mars. Da hadde pionergruppa i hjemmetjenesten på Leknes tastet inn pasientopplysninger dag og natt over lang tid. Superbrukerne kurset folk på den håndholdte enheten (PDA). De hadde også hatt den håndholdte mobilen med hjem som en del av «bli kjent»-kurset.

Hevet faglig nivå

Skrekkblandet skepsis er snudd til faglig begeistring.

– Dette fungerer så bra. Vi er blitt mye mer faglig bevisste. Både gjennom forarbeidet og alle diskusjonene mens vi la inn pasientopplysningene. Men også fordi systemet sikrer kvaliteten bedre enn det gamle, sier hjelpepleier Lena Røste.

Hjelpepleierne Signe Hansen, Sissel Jentoft og Solveig Nilssen nikker samstemte. PDAen har ført til bedre rapportering og derved mer målrettet og effektiv tjeneste for brukerne.

< MOBIL PASIENTINFO

• Personel data assistent (PDA) er en håndholdt data-mobil.

• Hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune har de lagt inn all pasientdokumentasjonen i det elektroniske fagsystemet Profil.

• Kommunen er først i nord til å ta i bruk tilleggsmodulen Mobil-Profil via PDA. Fra dette programmet kan alle ansatte hente fram pasientinformasjon, oppdatere og skrive rapport uten å måtte dra inn til kontoret hver gang.

40 < Fagbladet 7/2008

Klar melding

I innkjøringen ble det mange og viktige diskusjoner om kvalitetssikring og dokumentasjon.

– Vi ble veldig bevisste på hva som er målet for tjenesten hos den enkelte.

Vi ble veldig klar over at når målet er uklart, blir omsorgen og tilbudet også uklart, sier Heidi Wiik, enhetsleder i hjemmetjenesten.

Hvis noen hjelper gamle fru Hansen med å få på seg alle klærne, mens andre nøyer seg med å hjelpe henne med å dra strømpebuksen over knærne – hva er da riktig?

– Nå står det tydelig at hennes problem er å bøye seg. Da skal hun få hjelp til å dra buksa over knærne. Og når hun sier; takk, jeg greier resten, så er det ikke noe mål å si; nei da, jeg skal hjelpe deg, forteller Wiik.

FØRST I NORD: Hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune, her representert ved enhetsleder Heidi Wiik hjelpepleierne Sissel Jentoft, Signe Hansen Solveig Nilssen og Lena Røste.

– Faktisk er det tvert om, hun både kan og vil helst ordne det selv, legger Jentoft til.

Fordeler i fleng

Hver morgen henter de ansatte hver sin PDA og laster ned brukere som venter besøk denne dagen.

– Nå finner vi alltid begrunnelsen under de medisinske opplysningene. Derfor er det lett å svare hvorfor de trapper opp eller ned medisinbruken.

– Lagrede foto av sår gjør det lettere å følge med forandringen, selv om det er flere som steller.

– Når du er på seinvakt, kan du likevel svare pårørende underveis.

– Brukerkontoret, de som skriver vedtak om tjenestetilbudet, er kjempefornøyd fordi vi setter dem i stand til å gjøre gode vedtak.

– Det er tidsbesparende og ryddig.

– Den faglige bevisstheten og stoltheten er økt; vi yter bedre service, rett og slett.

Fordelene kommer på rams. De trodde det var mer komplisert enn det viste seg å være. Det eneste vriene er å huske koden til sikkerhetssonen og til pasientinformasjonen.

Det er kanskje eneste gang de savner de gule lappene...

Fagbladet 7/2008 < 41

Når minuttene tel Hvem er det denne gangen? undrer bjarkøyværinger når de ser ambulansebåten Øyfart skumme ut av Nergårdsvika. Da vet de at minuttene teller.

Tekst og foto: HJØRDIS PRESTKVERN

I dag er de mer takknemlig for Øyfart enn noen gang, for den holdt på å bli flyttet fordi den ikke hadde utdannet fagarbeider i ambulansefaget om bord.

Folk skrev i avisen, kommunens folk utredet og argumenterte, mens bjarkøyværinger satt bøyd over ambulansefagets pensumbøker. Båten ble berget, og de fikk ambulansebil i tillegg.

og vente med tiltak til smulere farvann.

– Det viktigste er likevel å være trygg på det som skal gjøres, se utviklingen og ta avgjørelser ut fra det, mener Egil Andersen.

Aldri dårlig vær

Da Fagbladet besøkte Øyfart, hadde Jan Olav Isaksen nylig holdt på å bli jordmor – for andre gang. Skipperen kjørte om kapp med veene, og kom først i mål. Mindre enn ti minutter senere var barnet født.

I dag dekker Øyfart fem kommuner rundt Vågsfjord-bassenget, og rekker til Harstad på godt under en time fra nesten samtlige. Når helikopter og bil ikke kommer fram på ytre Senja, går den også dit. Den skal kaste loss i løpet av 15 minutter. Øyfart har aldri latt seg stoppe av uvær. Utfordringene er å håndtere akutt sykdom i sterk vind og grov sjø.

– Vi forbereder på land det vi skal gjøre med pasienten underveis, påpeker Jan Olav, som forteller at han mer enn en gang har gått ned på kne ved båren for å være stø nok på hånden.

Havstykket er delvis åpent, og de må kjenne til de lunefulle områdene 42 < Fagbladet 7/2008

ØYFART: Fagarbeiderne på ambulansebåten sørger for at øyboerne i fem kommuner raskt får kyndig hjelp.

Medmennesker

Inger Anne Andersen betoner det å være medmenneske.

– Du skal se følelser, støtte og trøste.

Det er en myte at ambulansefolk er macho. Jeg tror slike egner seg dårlig.

Jeg tror heller på å finne egnede personer som kan beholde roen når det gjelder.

Vel så tøft som uvær, er det å stå overfor kjente i akuttsituasjoner.

Skarpe opplevelser rett i fleisen er hverdagen for ambulansefolk. De må bearbeides. Øyfart sine folk synes de blir godt ivaretatt.

Jan Olav Isaksen kjørte ambulansebil i 25 år før han kom til Øyfart, men har først nå fått skikkelige debrifinger. Utrolig at det har gått bra, mener han.

– Vi er blitt en sammensveiset gjeng, og kan snakke om vanskelige ting vi har vært oppe i. Godt er det.

Trygghet

– Trass i begrensede ressurser har kommunen klart å sikre en høyverdig omsorgstjeneste, sier helsesjef og kommunelege Frank Hilpusch.

– Vi har en høy andel eldre, og en høy andel hjemmeboende eldre med behov for omsorg. Kommunen har også en vanskelig geografi med tre bebodde øyer: Bjarkøy, Sandsøy og deler av Grytøy med ferge som forbindelse. Legen bor på Grytøy.

– Dette krever omfattende personellressurser. Kommunen har to leger som deler en stilling. Legen er på Bjarkøy tre og en halv dag i uka og på Sandsøy en halv dag. Småøyene Meløyvær og Krøttøy har bare båtforbindelse. Kommunen har også helsesøster og sykepleiere. Problemet er at det er vanskelig å holde disse i stillingene, forteller han.

Når folk blir syke, ringer de sykehjemmet. Dette har helsesjefen tatt konsekvensene av.

– For å trygge innbyggerne, har vi supplert den vanlige akutt-tjenesten via AMK-sentralen med en egen beredskapsgruppe i Bjarkøy kommune, forankret ved pleie- og omsorgsavdelingen, forteller han.

Den tidligere legeskyssbåten ble oppgradert til ambulansebåt med fagutdannet ambulansepersonell,

ERFARING: Man skal være stø på hånden når golvet beveger seg til alle kanter.

Jan Olav Isaksen har kjørt ambulansebil i 25 år før han kom til Øyfart, og har lært seg noen knep. Inger Anne Andersen er også god til å beholde roen.

ler…

ansatt i Helse Nord. Bjarkøy ga stipend og fikk utdannet to av fem fagarbeidere fra kommunen. Båten fikk beholde stasjonen på Bjarkøy.

– Det er en betryggelse for oss leger og for PO-leder at sykehjemmet kan hjelpe til mest mulig, og at akutttjenesten ellers fungerer godt, understreker han.

Står han av

Vi slåss for å holde hodet over vannet, og greier det, forteller rådmann Gudmund Nygård på vegne av medar-

beiderne sine i kommunehuset og lokalpolitikerne.

Bjarkøy har rundt 500 innbyggere fordelt på tre øyer. Mange er eldre mennesker med behov for hjelp og omsorg. Derfor er denne gruppen prioritert, sammen med skolen, som legger grunnlaget for morgendagens bjarkøyværinger.

– Vi er også sårbar for endringer. I de første månedene i år mistet kommunen seks innbyggere. Det betyr en million kroner mindre i statstilskudd som må spares inn. Sånt svir,

for det er mange penger for oss. Nå må vi ta fram kalkulatoren igjen og prioritere på nytt.

– Toppen av eldrebølgen er nådd, og nå er det ledig kapasitet på sykehjemmet. Dette koster også, påpeker han.

Rådmannen ser fram til sammenslåingen med Harstad. Men først skal bjarkøyværingene være sikret forbindelse med tunnel mellom de største øyene. Det står på noen få millioner kroner fra Troms fylke, så nå er han optimistisk.

Fagbladet 7/2008 < 43

FOKUS Det er en overhengende fare for at personer med psykiske lidelser unnlater å søke og motta nødvendig helsehjelp av frykt for å bli Iplos-registrert.

<

MÅLFRID J. FRAHM JENSEN Hjelpepleier, forfatter og nestleder i Mental Helse Sørvest I denne artikkelen går hun sterkt i rette med Iplos, registeret som hun mener krenker taushetsplikt og personvern.

Psykisk syke blir registrert EN NASJONAL registrering av personer med psykiske lidelser startet 1. mars 2006. Registeret kalles Iplos og samler informasjon som påstås å dokumentere behov, basert på individopplysninger om søkerne og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Opplysningene kan innhentes uten ditt samtykke. Er det i orden?

• Skal du ha støttekontakt, blir du registrert.

• Skal du ha psykisk helsehjelp, blir du registrert.

• Skal du benytte et dagsenter hvor du må søke om plass, blir du registrert.

DET ER IKKE BARE det at du blir registrert, men Helsedirektoratet (databehandlingsansvarlig) skal registrere det meste om deg. Personnummer registreres.

Din sivilstand. Hvem du bor sammen med. Om du får privat hjelp eller ikke (hvem har vel ikke mottatt hjelp fra en venn?).

Boligtype. Tannstell. Om du har vært hos lege de siste 12 måneder. Det registreres om du har

44 < Fagbladet 7/2008

sosial deltakelse. Om hvordan du skaffer deg mat og drikke.

Om hvordan du tar beslutninger i dagliglivet. Om du kan ivareta egen helse. Om du kan bevege deg innendørs. Om du klarer alminnelig husarbeid. Om du har behov for hjelp til å stelle og vaske deg. Klarer du å finne rett klær til rett årstid? Klarer du å lage mat, spise, gå på toalettet?

Klarer du å bevege deg utendørs? Ser du godt nok? Hører du? Husker du inntrufne hendelser? Husker du avtaler?

Distriktpsykiatrisk Senter (DPS) eller ved psykiatrisk klinikk, og når du blir utskrevet. Syns du disse spørsmålene høres relevante ut i forhold til å kartlegge og dokumentere behov hos personer med psykiske lidelser?

DET KAN OGSÅ innhentes diagnoser som en del av samhandlingen mellom legene og sosial- og helsetjenesten. Dette betyr at kommunens sosial- og helsetjeneste kan be om diagnoseopplysninger der den som

«Registreringen kan føre til tillitsbrudd mellom den som trenger hjelp og den som yter hjelp.»

Om hvordan du kommuniserer.

Om å styre egen atferd. Om du har kontroll over egne impulser.

Om du er aggressiv.

Det skal også registreres hvis og når du blir lagt inn på et

registrerer deg syns det er relevant og nødvendig for å kunne vurdere hjelpebehovet, sier de.

Men vet ikke Helsedirektoratet at diagnosene innenfor psykiatrien er beskrivende? De beskri-

FOKUS

Fotomontasje: K.E. Hermansen

ver en tilstand. En tilstand som kan gå over. Som kan endre seg.

Og som i verste fall kan være feil. Dette skal altså registreres, og det kan registreres uten ditt samtykke (§1-8 i forskrift om Iplos-registeret).

Iplos -registreringen er ikke anonymisert. Den er laget med et pseudonym, og derfor kan folk få tak i opplysningene om nettopp deg. Det kan du selv også få hvis du vil vite hva som er registrert om deg. Kan noen få tak i disse opplysningene, kan også uvedkommende. Vil du eller ditt barn være registrert i et nasjonalt register som dette? Et register som kan kjøres mot

andre registre. Et register som er opprettet på en måte hvor både menneskerettigheter, personvern og taushetsplikt ignoreres.

DATATILSYNET er skeptisk. De skriver på nettsidene at Datatilsynet er redd for en utvikling der man omgår kravet om hjemmel i lov ved å opprette omfattende og svært sensitive pseudonyme helseregistre.

Det er en overhengende fare for at personer med psykiske lidelser unnlater å søke og motta nødvendig helsehjelp av frykt for å bli Iplos-registrert. Registreringen kan føre til tillitsbrudd mellom den som trenger hjelp

og den som yter hjelp, fordi relasjonen som tidligere var bygget på tillit og samarbeid, nå blir preget av fagpersonens rolle som registrator. Dette er alvorlig og kan få alvorlige følger.

Ann-Kristin Krokan stilte følgende spørsmål i et foredrag om personvern i Oslo 19. mai: På 1990-tallet ba Fremskrittspartiet om et innvandrerregnskap.

Det vekket avsky. Hvorfor godtar samfunnet funksjonshemmederegnskap? Hun minnet også om at på 1930-tallet opprettet HitlerTyskland et nasjonalt register over funksjonshemmede. I 1940–1945 opprettet Norge et nasjonalt register over romani-

folket og jøder, og i 2006 godtar regjeringen at det opprettes et nasjonalt register over funksjonshemmede og psykisk syke.

Politikerne bør ta ansvar, komme på banen og stanse dette. Hvor er dere? Tror dere at en slik registrering bedrer tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser i kommunene?

Hvorfor skal vi godta et ikkeanonymt regnskap og register som krenker og skaper mistillit og brutte relasjoner? Hvorfor skal vi, i 2007, godta et register der funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser registreres, og der hvor taushetsplikt og personvern tilsidesettes?

Fagbladet 7/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Samlet i Trondheim

Anbudlansetjeneste Etter en gjennomført anbudsrunde om ambulansetjenestene stilte Helse Midt-Norge for noen uker siden opp med en ekstrabevilgning på 84 millioner kroner til anbudsvinneren.

Jeg vet ikke hvordan dette har skjedd, men jeg mener det illustrerer problemene med anbuds- og konkurranseutsetting. Anbud er vanskelig. Prosessen fram til å definere riktig omfang og innhold i anbudene er vanskelig. Å bli enige om hva som er det beste anbudet er vanskelig.

Man trenger kompetanse for å drive anbud. Det koster penger å drive anbudsprosesser. Det betyr som regel å leie inn dyre konsulenter.

Men vil vi bruke ressurser og penger på anbud? I MidtNorge har vinninga gått opp i spinninga.

For at anbud skal ha noe for seg, forutsettes som et minimum et slags marked. Det markedet finnes ikke i Midt-Norge.

Fordi; ambulansene er de Ambulansetjenesten er kjernevirksomhet for helseforetakene. Det er ikke ekstraservice som skal settes ut på anbud. samme. Det er ikke mye å hente på organisering, og det er de samme folka som blir ansatt. For dem er det i det store og det hele bare snakk om hvilket firma de blir ansatt av. Og på hvilken tariff.

Når man hører konsulentene snakke, kan man forledes til å tro at helseforetakenes kjernevirksomhet er konkurranseutsetting.

Det er på tide at konsulentfirmaene slutter å forveksle egen kjernevirkKJELLFRID T. BLAKSTAD somhet med helseforetaket sitt.

Ambulansetjenesten er kjernevirksomhet for helseforetakene.

Det er ikke ekstraservice som skal settes ut på anbud. Det bør både konsulentfirmaer og Helse Midt-Norge snarest ta inn over seg.

Prisen er til nå 84 millioner kroner, usikre arbeidsforhold for de ansatte og et styre med svekket tillit. Dette skaper ingen trygg og effektiv ambulansetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Derfor krever Fagforbundet at Riksrevisjonen gjør en grundig og uavhengig gjennomgang av hele anbudsprosessen.

46 < Fagbladet 7/2008

I tillegg til besøk på Søbstad undervisningssykehjem stod voksenopplæring, autorisasjon og seksjonsarbeid på dagsorden da fylkeslederne i Seksjon helse og sosial (SHS) møttes i Trondheim i september.

Bente Søgaard, seniorrådgiver i VOX, orienterte om regelendringene som har gitt alle over 25 år uten fullført videregående utdanning, rett til å få tilpasset opplæring. Denne retten utløses ved søknad, og fylkeskommunen kan ikke vente til de har en full klasse.

Rett til videregående – Opplæringen skal begynne innen rimelig tid, noe de fleste tolker som under seks måneder, sier hun.

Søgaard mener at tilpasset opplæring av voksne som regel bør være kortere enn to år på skole og to år i praksis.

– Voksne har vanligvis en viss kompetanse, så en tilpasset opplæring er kortere uten å være komprimert.

Fylkeslederne ble oppfordret til å gjøre medlemmer uten fagbrev oppmerksom på at de har rett til videregående opplæring.

Noen av møtedeltakerne understreket. Private kurstilbydere har ingen tilgang på praksisplasser, så elevene risikerer å betale dyrt for en ufullstendig utdanning.

Plogspiss Sissel M. Skoghaug er leder for Fagforbundets nettverk for sjukepleiere. Sammen med Jan Rudy Kristensen fra Organisasjonsenheten orienterte hun om bakgrunnen for arbeidet med nettverk og plogspissyrker. De to argumenterer for å styrke seksjonsarbeidet for at forbundet skal være aktuell for de stadig flere som velger høyere utdanning, og som allerede under utdanning er på jakt etter sine profesjonssøsken.

– Da vi gikk inn for å legge ned NKF og NHS og opprette Fagfor-

bundet i 2003, var en av tre hovedgrunner at vi ville bygge en sterk og tydelig yrkesfaglig og yrkespolitisk profil, sier Skoghaug og Kristensen.

– Hvis vi klarer å operere som et forbund med profesjoner, kan vi utfordre profesjonsforbundene.

Skoghaug og Kristensen mener en forutsetning for å få økt oppslutning blant høyskolegruppene er at det yrkespolitiske arbeidet gjennom seksjonene har høy status i forbundet, og at seksjonsarbeid berettiger til frikjøp.

Autorisasjon Per Haugum, leder for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, opplyste at vi har om lag 127.000 autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Disse har nå rett til å konvertere sin autorisasjon til helsefagarbeidere.

– Men det er foreløpig usikkert om de da kan beholde sin gamle autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider, sier Haugum.

Flere av fylkeslederne i SHS tok til orde for at dersom helsefagarbeideren ikke får samme særaldersgrense som hjelpepleieren, og ikke får beholde autorisasjonen som hjelpepleier, er det ikke tilrådelig å konvertere autorisasjonen.

Representanten for Safh var opprinnelig ikke for at omsorgsarbeiderne skulle få anledning til å få tittelen helsefagarbeider fordi denne yrkesgruppa, i likhet med hjelpepleiere som ble utdannet for mange år siden, har mindre formell kompetanse på sjukdomslære og sjukepleie.

– Men når ikke vi fant en løsning på hvordan de skulle få økt kompetansen på disse områdene, synes jeg det er en grei løsning.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå sendt Helsedirektoratet en instruks om at alle arbeidsgivere ved ansettelse av helsefagarbeidere må være oppmerksom på de ulike kompetansekravene som er blitt stilt.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL INDIA

INDIAS JUVEL 9 DAGERS EVENTYRLIG REISE TIL DET BESTE AV INDIA Indias nordvestlige hjørne har lenge trollbundet turistene. De mange romantiske inntrykkene er perfekt avstemt i forhold til byenes livlige basarer og templenes skjønnhet. Møte med de fabelaktige fortene og de elegante palassene gjør reisen i dette området fullkommen.

Etter at vi har utforsket Delhi, reiser vi til Rajastans hovedstad, den rosa byen. Her er det kamelvogner og av og til en elefant som preger det kulørte gatebildet.

Vi skal også til den fredelige ørkenbyen, Pushkar, som søvnig betrakter verden fra ørkenens stillestående vidder.

Det venter også en tigersafari i Ranthambore reservatet, et besøk i den forlatte byen, Fatehpur Sikri, og ikke minst skal vi la oss imponere av det fantastiske Taj Mahal i Agra.

Indias Juvel er en klassisk rundreise i Nord – India, bare tilsatt litt eventyr. Det er faktisk utrolig hvor mye man kan rekke over på 9 dager.

9d

kr

ager inkl. f ly

12.990,per person i do bbeltrom

DU FÅR: Avreisedatoer 2009: 26. januar fra Oslo via København - Delhi t/r med SAS

Les hele programmet på vår hjemmeside www.dtf-travel.no Husk å taste inn annonsekoden Fagbladet Kan bestilles t.o.m. 24.11.2008. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Med forbehold om hotellendringer (dersom dette forekommer, vil endringen i så fall skje til samme, eller bedre kvalitet), utsolgte datoer og trykkfeil. Tillegg for enerom: NOK 1100,-. Avbestillingsforsikring kr. 490,- . Reiseforsikring samt visum kan kjøpes.

Denne reisen gjennomføres ved en gruppe på min. 15 deltakere. Teknisk arrangør: Check Point Travel A/S

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 7/2008 < 47

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

ENGLER I NATTA De er usynlige engler som daler ned om natta og visker ut sporene etter vår skitne hverdag.

Maximilliam Danielsen sjekker at alt virker som det skal på sjåførplassen.

Hver natt jobber 40 mennesker med vedlikehold og rengjøring av Oslo sporveiers t-banetog.

Den 240 meter lange vognhallen fra 1964 er en p-plass med sju togspor og kummerlige kår. Neste år vil Oslos byråd sette arbeidet ut på anbud.

48 < Fagbladet 7/2008

Rikard Gellein på vei inn i ny vogn og Marianella Lantagua (i midten) vasker seg igjennom 147 t-banevogner hver natt.

Klokka er 04.58, og de nyvaska t-banevognene ruller ut til en ny dag. Kristoffer Vestby følger de første togene.

> Fagbladet 7/2008 < 49

Michael Lange mopper seg gjennom et av de nye t-banetogene av type MX 3000.

50 < Fagbladet 7/2008

Marianella Lantagua er på vei ned under sporene. Et nytt tog venter på spor 7.

Vogner vaskes og sjekkes før nattas matpause.

Øyvind Wulff konstaterer at bremseskivene på t-banevogna må skiftes.

> Fagbladet 7/2008 < 51

Kristoffer Vestby (t.v.) skifter omformerfiltere pü ei rødvogn.

52 < Fagbladet 7/2008

Engler krysser skinnegangen. Hanne Kristine Fraas og Jeanette Kristiansen på vei mot verkstedhallen.

Øyvind Olsen skifter en støtdemper som har kilt seg fast på en av de gamle rødvognene fra 1964.

Rikard Gellein (t.h.) fjerner en tagg. Etterpå avslutter de nattas økt med en treningsrunde i kjelleren.

Fagbladet 7/2008 < 53

EUROPAS SOSIALE FORUM

– Litt sånn fagfor Europas sosiale forum i Malmö samlet tusenvis av aktivister fra en hel verdensdel.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

– Dette er jævlig bra. Litt sånn fagforeningsorgasme. Susanne Kristensen roper for å overdøve de taktfaste slagordene som gjaller gjennom gatene i Malmö. Banneret ved siden av henne forkynner med svart maling på hvitt lerret: «KICKING ASS FOR THE WORKING CLASS».

– What should we do? ORGANIZE! When should we do it? NOW! Susanne går i midten av en samling

unge og ikke fullt så unge aktivister fra den nordiske fagbevegelsen. Men her er også miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, anarkister og sosialdemokrater, kvinneaktivister fra Iran og fredsforkjempere fra Georgia. Vi er på Europas sosiale forum, politisk karneval, verksted og toppmøte for de sosiale bevegelsene i Europa.

Du har kanskje lest om kravaller, steinkasting og ruteknusing i norske nettaviser. Det har ikke vi sett noe til.

Vi ser mennesker som knytter bånd og bytter erfaringer, faglige og politiske diskusjoner. Ifølge arrangørene deltok 15.000 mennesker på demonstrasjonen som markerte høydepunktet av forumet, 10.000 ifølge politiet. I alle tilfelle den største demonstrasjonen i Malmö på flere tiår.

De sosiale forumene vokste ut av protestbevegelsene mot markedsliberalismen som oppsto rundt årtusenskiftet. Verdens sosiale forum ble avholdt første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, som et folkelig svar til finanselitens toppmøte World Economic Forum i Davos. Europas sosiale forum ble arrangert første gang i Firenze i 2002.

I Malmö arrangeres det for femte gang. Mens forumene tidligere var dominert av bevegelser for global rettferdighet, har fagbevegelsen styrket sitt nærvær de siste årene. Ulike LOforbund, ikke minst Fagforbundet, markerte seg tydelig både i gatebildet og i møtelokalene.

Etter EU-dommene: På tide å bli politiske EF-domstolens angrep på fagbevegelsen må møtes med organisert, politisk handling over hele Europa, mener faglige aktivister på Europas sosiale forum.

het, samtidig som mer enn 80.000 arbeidere med tilhørighet i andre land har jobbet i landet. Nå går arbeidsløsheten opp, og bedriftene må spare. Det vil bringe tusenvis av arbeidere i mer direkte konkurranse med underbetalt utenlandsk arbeidskraft, mener han.

Laval, Viking, Rüffert, Luxembourg. StikFagforbundet og EL & IT-forbundet var kord for et nytt og tøffere klima i Europa; med på å arrangere en serie en serie EU-dommer som gjør seminarer for å diskutere denne det vanskeligere å bekjempe nye virkeligheten. Perspektivene sosial dumping. Samtidig var ulike, men de fleste var enige banker økonomiske nedgangsi én ting: Det er ikke lenger rom tider på døra i Europa, og behofor rene nasjonale løsninger. vet for gode verktøy i kassa er Derfor må fagbevegelsen i større enn på lenge.

Europa presse på for å endre EUs Krisen i finansmarkedene lovgivning. gjør alt vanskeligere, mener Stein Guldbrandsen Uenigheten gikk på hvor langt den danske EU-parlamentarikeman kunne gå i å fremme forslag i ren Søren Søndergård. dagens politiske klima. Risikoen er at – I Danmark har vi hatt lav arbeidsløs-

54 < Fagbladet 7/2008

man kan ende opp med et enda dårligere rammeverk enn det man har i dag.

– Ingen nasjonal løsning Utstasjoneringsdirektivet, som regulerer forholdene for arbeidstakere som jobber midlertidig i et annet land enn sitt eget, var opprinnelig ment å gi arbeidstakere et minimum av beskyttelse. Sam Hägglund, generalsekretær i den europeiske bygnings- og trearbeiderføderasjonen, mener EF-domstolen snur betydningen av direktivet «fullstendig på hodet».

– Det er som å ha en stjernespiller i fotball, men midtveis i kampen oppdage at han plutselig spiller for det andre laget.

Han mener fagbevegelsen må presse på for å endre direktivet, slik at det fungerer slik det opprinnelig var ment.

– Og det haster.

EUROPAS SOSIALE FORUM

eningsorgasme Kaos om Lisboa Flere tok til orde for å utnytte situasjonen i kaoset etter at Irland sa nei til Lisboatraktaten. På lengre sikt burde fagbevegelsen jobbe for en sosial protokoll som et tillegg til traktaten, som skal sikre arbeidstakeres grunnleggende rettigheter.

Bo Bernhardsson, riksdagsrepresentant fra de svenske sosialdemokratene, mener Sverige må nekte å godkjenne traktaten inntil de har fått garantier for at landet fortsatt kan organisere arbeidsmarkedet slik de har gjort tidligere.

Andre var skeptiske til denne strategien, og mener at det politiske landskapet i Europa er så høyredominert at man risikerer å ende opp med en traktat som er verre enn dagens.

Stein Guldbrandsen, leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, er enig i at fagbevegelsen bør arbeide for å fremme konkrete endringer i utstasjoneringsdirektivet.

– På kort sikt er det den riktige veien å gå. Men en mer langsiktig strategi må være å mobilisere folk, som kan sikre et annet flertall for en annen politikk i Europa, sier han.

Dommene

GEMYTTELIG: Demonstranter fra Clown Army og politiet hadde opptøyene fra Göteborg friskt i minne, og i Malmö opptrådte alle parter profesjonelt og rolig.

EF-domstolen har i løpet av et halvår avsagt fire dommer som går mot fagbevegelsens interesser. Gjennomgangstonen er at fri flyt av tjenester over landegrensene skal ha forrang framfor hensynet til lønns- og arbeidsvilkår, og framfor fagforeningens mulighet til å aksjonere.

I den seneste saken ble Luxemburg felt for en for streng tolkning av EUs utstasjoneringsdirektiv. Domstolen mener Luxemburg stilte krav til lønn og tilsyn

< Fagbladet 7/2008 < 55

EUROPAS SOSIALE FORUM SOSIALT ENGASJEMENT: Tusenvis av demonstranter markerte at de står sammen mot markedsliberalismen.

som er til hinder for retten til fritt å tilby tjenester.

Sam Hägglund, generalsekretær i den europeiske bygnings- og trearbeiderføderasjonen, mener at dommene viser en politisk reorientering i EU. Han er bekymret for at det er jurister og ikke politikere som utvikler unionens politikk.

– Når EF-domstolen tar så politiske avgjørelser, tar den på seg oppgaven til lovgiverne i stedet for den dømmende makten, mener han.

Slik kan finanskrisen lindre klimakrisen Vi trenger en grønn «new deal», mener Susan George, en av nestorene i den globaliseringskritiske bevegelsen.

Det begynte med misligholdte lån i det amerikanske boligmarkedet. Siden har aksjekurser rast verden over. Krisen i finansmarkedene har så langt ført til nasjonaliseringer av USAs største boliglånsinstitusjoner, den største konkursen i amerikansk historie, hundrevis av milliarder dollar brukt på å holde skakkjørte finansinstitusjoner på beina og det høyeste antallet tvangssalg av boliger noensinne. Finanskrisen har bidratt til å drive prisene på mat i været internasjonalt, noe som har kastet over hundre millioner mennesker tilbake i fattigdom.

Krisen i finansmarkedene må møtes med en offensiv politikk for å bygge en økologisk økonomi, mener Susan George. Hun er en mangeårig aktivist og forsker til knyttet Transnational Institute og en av de mest kjente figurene i den globale rettferdighetsbevegelsen.

– Svaret på finanskrisen har så langt vært «sosialisme for de rike» og en massiv regning til skattebetalerne. Mens 56 < Fagbladet 7/2008

profittene blir privatisert, blir kostnadene sosialisert. Toppsjefene i bankene som har fått oss ut i dette uføret, har for lengst tatt med seg bonusene sine og stukket av, sa George da hun snakket med journalister under Europas sosiale forum.

Det finnes mange kriser i verden i dag, mener George: finanskrisen, en sosial krise med fattigdom og ulikhet og en miljøkrise der klimaendringer er den viktigste delen. Men finanskrisen kan også brukes til å løse de andre krisene.

Løsningen ligger i å sette i gang en massiv overgang til en økologisk fundert økonomi, på samme måte som man brått la om økonomiene i Europa til krigsøkonomier under annen verdenskrig.

– I dag ligger folks bevissthet langt foran deres egne regjeringer. Det har skjedd et enormt skifte de siste årene.

Alle vet at vi befinner oss i en krise. Politikerne kan oppnå mye dersom de bare velger å følge folkemeningen, mener hun.

Slik kan det gjøres: Få finanssektoren under kontroll. Krav om en viss andel av bankenes utlån skal

gå til økologiske og energisparende prosjekter til kostpris, altså til lavere rente enn markedsrenten. Slik skal incentivene vris i retning av å investere i ren og grønn teknologi.

Internasjonalt samarbeid om skatt på valutahandel og transnasjonale selskaper for å demme opp for spekulative kapitaltransaksjoner. Samtidig må skattene vris i grønn retning.

Gjeldsslette for fattige land i bytte for deres deltakelse i denne politikken.

– Det er ikke noe teknisk problem å få til dette, men et politisk, mener George.

I dag stopper skattleggingen ved statsgrensene. George bruker flyskatten til fremme for sosiale programmer, som Frankrikes daværende president Jacques Chirac kjempet for å fremme i mange land, som et eksempel på at det er mulig å løfte skattepolitikken opp på et internasjonalt nivå.

– Alle vil tjene på en slik politikk.

Kanskje med unntak av bankene, som vil kjempe med nebb og klør mot ethvert forsøk på å regulere deres aktiviteter, mener Susan George.

DEBATT

SLOSS OG VANT: Fagforbundet Sveio stilte kvinnesterke på kommunestyremøtet 19. juni. Her er et lite knippe.

< POLITIKK

Det nytter å slåss I Fagforbundet Sveio har vi kjempet for at kommunen skulle gå inn for sykehjemsplasser og ikke omsorgsboliger.

Torsdag 19. juni var derfor en gledens dag da vi vant kampen om sykehjemsplasser. Politikerne hadde hørt vårt budskap, og de gikk inn for 28 sykehjemsplasser. Rådmannen sitt forslag var 14 omsorgsboliger og 14 sykehjemsplasser. For et år siden brant vårt sykehjem der 13 sykehjemsplasser gikk tapt.

For Fagforbundet Sveio var dette en viktig sak å kjempe for, det er våre medlemmer som vet hvor skoen trykker. Det er våre medlemmer som jobber hver dag med dette. Medlemmer i Fagforbundet har vist et engasjementet, som Fagforbundet Sveio ikke har sett før.

Første kommunestyre 5. mai.

Da saken var oppe første gang i kommunestyret i mai, møtte det ca. 25–30 medlemmer. Denne dagen ble saken utsatt en måned. For oss var det viktig at medlemmene sine meninger kom fram, dette var også

budskapet til hovedtillitsvalgt når hun formidlet dette til administrasjonen.

Det var viktig å vise politikerne forskjellen mellom omsorgsbolig og sykehjem.

Dette handlet om hva Sveio kommune hadde behov for nå.

Vi har fra før 14 omsorgsboliger der det bor brukere som burde vært på sykehjem.

Vi har vært en flott gjeng som har kjempet denne kampen sammen, både medlemmer i Fagforbundet og i Sykepleierforbundet (som gikk imot sin hovedtillitsvalgte). Dette har vært en god prosess. Fagforbundet har hele tiden følt at vi har blitt hørt, spesielt av rådmannen – selv om vi var uenig om hva Sveio trengte.

Sigrun Bøe Perez, leder og HTV Fagforbundet Sveio

< POLITIKK

Valgkamp eller verdikamp Valgkampen er definitivt i gang.

Mediene velter seg i meningsmålinger og statistikker.

Hvilken kommune er landets beste, og hvor er vi mest lykkelige? Det er grunn til å anta at det på mange måter er spørs-

målstillingen som gir svar etter undersøkelsens motiv og eier.

Mark Twain sa så klokt: Det finnes løgn, forbannet løgn og statistikk.

Skal vi tro kommuneundersøkelsen 2008, er vi i alle fall ikke særlig godt stilt her i Vestfold.

Våre kommuner kommer langt ned på rankingen blant landes vel fire hundre.

Undersøkelsen er full av gode elementer for politisk spill og debatter. Siste halvår har innspill og debattene vært mer preget av show enn opplysning.

Hvordan kan man som borger og velger orientere seg i dette kaos mellom elendighet og lykke?

Den sikreste veien å gå må være å ta et dønn ærlig oppgjør med egne verdier. Hvilket samfunn er best for menneskene gjennom hele livet? Jeg mener alle mennesker. Både de med kapital og de uten, den såkalte vellykkede og den som ikke anses som det.

Er det et samfunn med fellesskapsløsninger på primæroppgaver, eller et som bygger på forsikringsløsninger og egenkapital vi er tjent med?

Er det fellesskoler eller friskoler vi vil ha mest av? Er svaret mer friskoler, må vurderingen om dette også gjelder dersom barnet, barnebarnet ditt eller deres venner ikke har råd til å gå der tas. Vil vi ha mer privatisert helsevesen enn det vi allerede har? Et helsevesen der forsikringer er hovedfinansieringen til god behandling. Da må de samme vurderinger legges til grunn. Ta område for område i velferdssamfunnet og vurder moralsk og etisk hva vi er tjent med som nasjon. Jeg tror mange vil kvie seg for et «din egen lykkes smed»-samfunn.

Høyresiden er åpenbart for mer private løsninger, mens venstresiden vil ha et fellesskapssamfunn. For oss som

SEND DIN MENING PÅ E-POST: debatt@lo.no eller på sms: send lo <din melding> til 2030

SI DIN MENING PÅ

debatt.lo.no FAKS: 23 06 20 01

Bli med!

Foran stortingsvalget i 2009 vil vi spørre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv.

Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktige for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass.

Som LO-medlem skal du bli hørt, sett og lyttet til.

Fagbladet 7/2008 < 57

DEBATT

Merete Dahl, fylkesleder, Fagforbundet Vestfold

< SYKEHUSREFORMEN

Exit – regionale helseforetak?

Da staten overtok ansvaret for sykehusene, mente mange at norsk helsevesen befant seg i en bakevje av uløste problemer.

Helsereformen skulle være veien ut av uføret, en innholdsreform med faglighet og kvalitet som ledetråd. Ansvar og myndighet ble samlet på statens hånd for å kunne gjennomføre nødvendig omstilling.

En del av helsereformen var opprettelsen av de regionale helseforetakene hvor HelseNorge ble delt inn i fem geografisk sett omtrent jevnstore helseregioner. Mange talte varmt om «regionfølelsen» i helseregionene. Men drømmen om et bedre regionalt samarbeid ble fort til en helt annen virkelighet.

Helse Midt-Norges første direktør var Paul Hellandsvik, 58 < Fagbladet 7/2008

helsereformens far. Han planla en liten og slagkraftig administrasjon med noen få håndplukkede toppledere. Men byråkratiet i Stjørdal fikk leve sitt eget liv og vokse seg stor. I dag er det langt fra golvet på det enkelte sykehus til toppene i Stjørdal.

Byråkratiet er ikke billig. Har sykehusene i Møre og Romsdal og Trøndelag fått økonomisk uttelling for opprettelsen av et regionalt forvaltningsnivå? For ikke å snakke om at vi foreløpig har til gode å se faglige reformer.

Helse Midt-Norge er en foretaksfamilie, men føler vi at vi er i samme båt? Hvordan omgås vi hverandre? Har vi gode beslutningsprosesser internt i Helse Midt-Norge, eller strides vi til liten nytte for pasientene?

Mye taler for at helsereformen er moden for reform og at opprettelsen av de regionale helseforetakene var et feilgrep.

Men hvorfor gikk det galt?

Vår første forklaring er at de regionale beslutningsprosessene ikke er godt nok lokalt forankret. Ønsker egentlig administrasjonen i Stjørdal høringer og innspill før vedtak fattes? Eller er det god forvaltningsskikk at store budsjettsaker først blir kjent noen få dager før styrebehandling? Hva med oppfølgingen av vedtak?

Den andre forklaringen er at både private aktører og ledelsen i helseforetakene må skyte på bevegelige mål. Vi spiller helsemonopol med spilleregler som tilpasses til stadighet. Så langt har ikke regelendringene vært i våre pasienters favør.

Den tredje forklaringen er at lederne i Stjørdal ikke lytter. De lyttet ikke til klare løfter fra forhenværende helseminister Sylvia Brustad i intervju med Romsdals Budstikke. De lyttet heller ikke da fem tusen mennesker gikk i tog i forbindelse med fakkeljazz 19. novem-

Tre dager før avreise ble min partner akutt syk og fikk legeattest for at hun ikke kunne reise på den angjeldende dag. Vi underrettet vårt reiseselskap, og jeg tok kontakt med Sparebank1. Det var ingenting i veien med meg, men siden vi var to som skulle reise sammen, var det fra første stund ingen problemer med at jeg også skulle få erstatning for utlegg vi hadde hatt.

Jeg ble per telefon bedt om å oppgi beløpet jeg hadde betalt og hvilken bankkonto pengene skulle settes inn på. Allerede den dagen vi skulle ha reist var pengene kommet inn på min konto.

Min reisepartner, som jo var den syke og som hadde reiseforsikring i Europeiske, måtte fylle ut et langt skjema som det tok dager før kom i posten til henne.

Det ble fylt ut og returnert umiddelbart til Europeiske.

Dagene og ukene gikk og gikk, men ingen penger kom. Så, etter at sommeren nesten var over – i midten av august – kom pengene. Da kunne hun selvsagt ikke reise og sommerferien var ødelagt for oss begge to.

Der har vi Europeiske – et rent klasse C-selskap og Sparebank1 på topp. Alle som tilhører Fagforbundet bør tegne reiseforsikring i Sparebank1.

ber i fjor. Fakkeljazzen var ikke en demonstrasjon mot forandring, men et folkekrav om helserettferdighet og kvalitativt høyverdige spesialisthelsetjenester.

Til sist må nevnes mangel på åpenhet. Hvor mange ambulansesaker blir det til slutt?

Vi tillitsvalgte skal ikke gi svarene, men vi må stille spørsmålene. Det er politikernes lodd å måtte svare, i god tid før valget. Spørsmålet er: Kan feilene som er gjort rettes opp? Har de regionale helseforetakene en framtid? Eller er det enklest å nå målet om helserettferdighet i hele landet ved å erstatte dagens fire meget ulike regionale helseforetak med ett sykehusdirektorat?

Bernd Müller, HTV i legeforeningen, Oddbjørn Tomren, HTV i Norsk Sykepleierforbund og Knut Ivar Egset, HTV i Fagforbundet – alle i Helse Nordmøre og Romsdal HF

< FORSIKRING

Hvem har best reiseforsikring?

Det sies at Europeiske reiseforsikring er den beste her i Norge.

Men stemmer dette?

Jeg kan fortelle hva som hente med og min reisepartner i sommer. Jeg er forsikret i Sparebank1, min partner i Europeiske.

Kjell Bugge Illustrasjonsfoto: colourbox.com

velgere og medansvarlige for framtidas samfunn er alternativene klare.

Enten må vi betale mer for private løsninger gjennom forsikringer eller egenkapital, eller vi må være villige til å betale skatt etter inntekt. Så enkelt kan det sies.

En annen spennende øvelse det neste året blir å omsette de nasjonalpolitiske verbale tåkebanker til den lokale hverdagen.

Gjør en liten privat undersøkelse og vurdering når du hører de pompøse utsagn eller angrep.

Samsvarer nasjonalpolitiske syn og meninger med det du opplever fra dine lokale politikere i samme parti?

Noen ganger virker veien fra Løvebakken til rådhusene uendelig lang.

Godt og velfundert valgår alle sammen.

< PENSJON

Forsikringsselskapet tar pensjonsøkningen Jeg hadde nylig besøk av vårt medlem Gerd Hansen. Ei svært hyggelig, men noe undrende, kvinne i sitt 70. år. Etter lang tjeneste som renholder i Tromsø kommune har hun nå alderspensjon fra Nav, samt en tjenes-

DEBATT tepensjon fra Vital, beregnet ut fra 21 års opptjeningstid. Før årets trygdeoppgjør fikk hun fra Nav 8962 kroner + fra Vital 4057 kroner = 13.019 kroner per måned. Ikke så voldsomt, men noe bedre enn minstepensjonen. Etter at årets trygdeoppgjør er blitt samordnet med tjenestepensjonen, får hun et brutto tillegg i pensjonen på 64 kroner i måneden, dvs. to kroner per dag!!!

Gerd Hansen opplever i år at verdien av hennes offentlige tjenestepensjon reduseres i forhold til alle andre grupper.

Gerd Hansen vil oppleve en kraftig reallønnsnedgang etter årets trygdeoppgjør. Og hun er ikke aleine. Det samme forholdet vil ramme titusener av våre pensjonistmedlemmer, og alle andre offentlige pensjonister som er omfattet av samordningsloven.

De med små pensjoner rammes hardest. Årsak: Mesteparten av den «historiske» økningen i årets trygdeoppgjør fant sted gjennom en økning av særtilleggssatsen, fra 79,33 prosent til 94 prosent. I stedet for gjennom en økning av grunnbeløpet, som alle ville vært tjent med. (Ikke prøv å forstå begrepene og hva de betyr, og hvorfor det blir slik. Glem det.

Det er bare blitt sånn. Thorvald Stoltenberg forteller at han ikke skjønte noe av utregningene fra folketrygda da han ble pensjonist. Og heller ikke hans sønn Jens kunne bidra til klarhet.)

I de fleste kommunene er det KLP som har tjenestepensjonen, men av historiske årsaker har vi i Tromsø i alle år vært knyttet til det selskapet som pr. i dag heter Vital. Selskapet er underlagt eksakt det samme lov- og avtaleverket og de samme vedtektene som KLP. Vital skriver i et brev til Gerd Hansen, datert 26 august 2008: «I henhold til Lov om samord-

ning av pensjonsytelser fra 1957, skal offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygdens ytelser. Økningen i særtilleggssatsen i folketrygden medfører en høyere økning i vårt fradrag for folketrygdens ytelser enn økningen som finner sted på grunn av endret grunnbeløp.

Pensjonen din fra Vital vil av den grunn bli redusert fra 1. mai 2008.» Deretter opplyser Vital i brevet til Gerd Hansen at hennes tjenestepensjon reduseres fra 4057 kroner til 3667 per måned.

Selskapet kommer så med følgende hyggelige opplysning: «For meget utbetalt pensjon vil ikke bli krevd tilbake.» Mot normalt så krever de altså i dette tilfellet ikke tilbake for mye utbetalt beløp for månedene mai–august = 1560 kroner.

Ikke nok med at Vital med loven i hånd overtar hele den økningen som Gerd Hansen angivelig skulle få nyte godt av i dette pensjonistoppgjøret.

Selskapet kan legalt også kreve tilbake den lille pensjonsøkningen som hun i fire måneder har nytt godt av. Men i dette tilfellet avstår selskapet fra sitt legitime krav. Jøss! Det har jeg som tillitsvalgt aldri opplevd før.

I de kretsene gis det normalt ikke ved dørene. Isolert sett et positivt trekk fra Vital, må man si. Kanskje skamvettet har grepet noen i de innerste sirkler i selskapet? Det er lov å undres.

Men samtidig må vi dessverre slå fast at den eliten som lager lovene og fastsetter trygdeoppgjøret, nemlig dagens gullpensjonister på Stortinget og i regjeringa, ikke sliter med slike anfektelser. Og de vet hva de gjør. Både når de lager fantastisk gunstige pensjonsordninger for seg sjøl og når de går i lomma på pensjonert renholder Gerd Hansen. Det hele er bare ei stor skam.

Noe av det samme skjedde for

elleve år siden. Mange av oss husker ennå det første grepet til den nybakte statsminister Bondevik høsten 97. Pensjonistene fikk en tusenlapp mer i måneden. Pengene ble gitt som særtillegg og deretter samordnet vekk, med det resultatet at titusener av offentlige pensjonister, for det meste lavtlønte kvinner som hadde jobbet deltid, havnet i minstepensjonsfella. Debatten på Stortinget den gang ga til kjenne at mange fra venstresida advarte mot denne svært uheldige konsekvensen. Men de maktet aldri å gjøre noe med det, heller ikke da de sjøl kom i posisjon. Og nå gjentar de rødgrønne «suksessen» fra Bondevik 1. Det er bare ufattelig.

Det meste som handler om pensjon, er unødig innfløkt og komplekst, men vi skjønner alle at det handler om velferd, fordeling og veldig mye penger. Store penger. Reiulf Steen karakteriserte i 2005 OTP som norgeshistoriens største privatisering – en gigantisk gavepakke fra Jens Stoltenberg & co til den private finanskapitalen, dvs de fire store forsikringsselskapene her i landet – og han hadde dessverre rett. Årets pensjonistoppgjør er blitt enda en gavepakke til de samme selskapene, samt til KLP og Statens Pensjonskasse, på bekostning av de offentlige pensjonistene. Er finanskapitalen nå blitt flinkere lobbyister overfor Jens, Kristin & co enn det vi er?

Har forbundet sentralt noen planer eller strategier for å gripe fatt i og få rettet opp disse forholdene etter årets trygdeoppgjør? Kan forbundet offentliggjøre beregninger av hvor mye av våre pensjonisters penger som gjennom årets trygdeoppgjør «samordnes», dvs. går rett i forsikringsselskapenes lommer?

SEND DIN MENING PÅ E-POST: debatt@lo.no eller på sms: send lo <din melding> til 2030

SI DIN MENING PÅ

debatt.lo.no FAKS: 23 06 20 01

Bli med!

Foran stortingsvalget i 2009 vil vi spørre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv.

Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktige for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass.

Som LO-medlem skal du bli hørt, sett og lyttet til.

Bjørn Willumsen, leder fagforbundet Tromsø kommune avd. 177.

Fagbladet 7/2008 < 59

<ªh`kbi# cWha[Z HUSK! Ekstra lave pr iser ve

d

KJØP FØR 14/10!

Sett navn på julegavene dine!

De flotteste julegavene til hele familien finner du på

www.scandinavianlife.no Ordretelefon 23

14 15 60 Hverdager 8-18, lørdag 10-14

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

– Det er feil å underslå fagbevegelsens makt – Jeg tror vi har gjort én feil. Vi har forsvart oss når høyresiden har anklaget oss for å være styrt av fagbevegelsen. Vi skal heller si: Fagbevegelsen har hatt, har, og skal ha demokratisk innflytelse.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

SEND DIN MENING PÅ E-POST:

Med disse ordene tente kommunalråd Ole Kristian Lundereng fra Arbeiderpartiet over 100 tillitsvalgte fra hele landet i Trondheim nylig. De var samlet for å diskutere Trondheimsmodellen, det tette samarbeidet mellom fagbevegelsen og partiene på venstresida som har gjort byen rød igjen.

debatt@lo.no eller på sms: send lo <din melding> til 2030

Flyttet til venstre

Ole Kristian Lundereng begrunnet standpunktet sitt som følger: – Om en organisasjon med 800.000 medlemmer ikke har innflytelse, da har vi et demokratisk problem.

Kommunalråden nølte ikke med å gi fagbevegelsen en svært stor del av æren for rødgrønn seier i de to siste valgene – i fjor med over 60 prosent av stemmene.

– Men vi i Ap har også gjort en jobb selv. Vi besøkte 22.000 husstander under valgkampen.

Vi har flyttet partiet til venstre. Gjennom mine 25 år i politikken har jeg aldri opplevd et mer samlet parti, slo han fast.

Fokus på modellen

Første konferansedag fokuserte sterkt på hva som karakteriserer Trondheimsmodellen, og Ole Kristian Lundereng hadde notert seg fem karakteristiske punkter, sett fra sitt politiske ståsted i Ap: 1. Fagbevegelsen mobiliserte mot konkurranseutsetting og markedstilpasning.

2. Fagbevegelsen vedtok Trondheimsmanifestet, med 50 klare krav til partiene. Lunde-

SI DIN MENING PÅ

debatt.lo.no FAKS: 23 06 20 01

INSPIRATOR: Kommunalråd Ole Kristian Lundereng fra Arbeiderpartiet grubler over kaffen etter å ha tent over 100 tillitsvalgte i Trondheim.

reng forsikret at manifestet ligger øverst på politikernes bord i rådhuset, og mente det var bra at politikerne blir avkrevd regnskap.

3. Fagbevegelsen har vært drivkrafta i å skape og bygge en bred allianse.

4. Fagbevegelsen har lagt kraftig press på politikerne. Den har vært kritisk, men konstruktiv, og har kommet med forslag.

5. Fagbevegelsen har vært samarbeidsorientert.

Kjemi og innstilling har vært viktig, koblet med en klar støtte til de rødgrønne partiene.

Arrangører var Fagforbundet sentralt og lokalt i samarbeid med LO Trondheim og For velferdsstaten.

Bli med!

Foran stortingsvalget i 2009 vil vi spørre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv. Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktige for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass.

Som LO-medlem skal du bli hørt, sett og lyttet til.

Fagbladet 7/2008 < 61

KRONIKK …eller så handler det bare om å redde Norge fra en Høyre/Frp- regjering.

Uansett så må de rødgrønne komme seg ut av administrasjonsmodus og over i det visjonære før det er for seint.

<

ASLAK SIRA MYHRE Leder for Fritt Ords nye kulturinstitusjon, Litteraturhuset, som har som formål å formidle og vekke interesse for litteratur og lesing.

Kronikkforfatteren skriver om hva han mener den rødgrønne regjeringen må gjøre for å hindre at Høyre og Frp får regjeringsmakt etter valget neste høst.

62 < Fagbladet 7/2008

Kan hende det gjelder å redde vår jord…

JEG STÅR IKKE FREMST i heiagjengen til verken Jens Stoltenberg, Lars Peder Brekk eller Kristin Halvorsen. Jeg har ikke på noe tidspunkt de siste åra drømt om Soria Moria, og jeg tilhører den delen av venstresida Martin Kolberg hevder at går Frps ærend. For meg er en regjering som fører krig i Afghanistan uspiselig uansett hvilken farge den benevner seg med, og sånn sett burde jeg ikke felle noen tårer for denne sommerens triste meningsmålinger.

Likevel gjør jeg det. Denne regjeringen er litt som den svenske barne-tv-figuren Joppe, den må reddes død eller levende. Og det viktigste bidraget må komme fra den selv.

Gjennom hele 80- og 90-tallet var norsk politikk ridd av skinnmotsetninger. Arbeiderpartiet og Høyre veksla på regjeringsmakten og lagde valgkamper hvor de erklærte hverandre som hovedmotstandere. Samtidig var det ingen partier i Stortinget som stemte oftere sammen enn nettopp disse, og derigjennom var de hverandres viktigste støttespillere i vekslende mindre-

tallsregimer. Dette misforholdet mellom retorikk og praktisk politikk ga etter hvert vanlige folk en berettiga følelse av at det ikke var noen forskjell og nørte opp under den politikerforakten som Frp seinere har kunnet høste av.

I DAG STÅR VALGET mellom to alternativer som faktisk er forskjellige. H/Frp og de rødgrønne er så forskjellige at folk ikke bare vil merke forskjell, de kan komme til å merke klasseforskjell på de to alternativene.

Først og fremst fordi H/Frp vil bety en maktforflytning fra

endringer og til dels rasering av det vi har oppfatta som dagligdags i årtier. Opp mot halvparten av landets aviser kan komme til å forsvinne, store statlige eiendommer vil bli privatisert, inklusiv naturressurser som olje og fosser, og dørene vil åpnes for billig arbeidskraft og sosial dumping, men lukkes for asylsøkere.

Dette burde i seg sjøl være nok til å skremme fram fire nye år for Kompani Stoltenberg.

Sånn er det ikke, og som nevnt mener jeg at regjeringa sjøl må ta mesteparten av ansvaret for at det har blitt sånn. Og det er ikke,

«Vi trenger en rødgrønn regjering som bygger landet, ber oss gjøre vår plikt og kreve vår rett og gir oss troen på politikk og felleskap.» sentrum mot ytterste høyre og rikfolk som vi ikke har sett i moderne norsk historie.

Arbeidsmiljø, kultur- og mediesektoren, innvandrere og det offentlige vil bli utsatt for sterke

som Lars Sponheim og resten av Venstre later til å tro, et spørsmål om orden og oppførselskarakterene til regjeringas statsråder. Politikk dreier seg heldigvis om større ting enn som så.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

oppleves som nyanser av den samme blåfargen. Dette er det store, uuttalte løftet som Stoltenberg ikke vil innfri.

Regjeringen har rett og slett ikke innfridd de forventningene folk hadde til dem for tre år siden. Grunnen til at LO satte inn alle krefter for rødgrønn regjering, og grunnen til at mange tusen aktivister landet rundt som aldri før har villet legge kjøttvekta til for Ap gjorde det nå, var fordi folk hadde en genuin forventning om forandring. Ikke radikal forandring, ikke revolusjon eller noe liknende, men en forventning til for en gangs skyld å merke forskjell. At denne regjeringa skulle få slutt på den lange perioden hvor det som blei framstilt som store forskjeller i beste fall

I USA SIER OBAMA «Vote for change», og norske sosialdemokrater hyller ham for det. I Norge er det Frp som effektivt får propagandere forandringens velsignelse, mens de som roser hvordan Obama kan inspirere velgere, sjøl har demotivert svært mange av sine beste venner. I regjeringas første år var den høyt på banen. Djupedal stoppa privatskoler, arbeidsmiljøloven blei redda og kommunene blei tilført vesentlig mer penger.

Men så stoppa det opp, i alle fall virker det sånn for oss som står utafor regjeringskvartalet.

Vi trenger ikke en rødgrønn

regjering for å justere litt på statsbudsjettet, havarere månelandinger og skjerpe asylpolitikken. Vi trenger en rødgrønn regjering som bygger landet, ber oss gjøre vår plikt og kreve vår rett og gir oss troen på politikk og felleskap.

JEG TROR IKKE FOLK, ikke en gang jeg som medlem av Rødt og mine venner, vil kreve det urealistiske av regjeringa. De fleste av oss skjønner at man må prioritere og ikke kan få alt på en gang. Men vi må få noe. Hvis Stoltenberg hadde gått ut og sagt at vi nå skal satse stort på jernbane, bygge Nord-Norgebane og høyhastighetstog i sør, hadde jeg glatt akseptert at det blei mindre til vei og skoleutbygging i den perioden. Hvis næringsministeren hadde sagt at vi nå setter i

gang tjue prosjekter på alternativ energi, hadde det vært lett å tåle at et av dem var et (foreløpig) urensa gasskraftverk. Hvis man økte lønnsnivået til sjukepleiere og lærere radikalt et år, ville de fleste gå med på at man ikke kunne øke like mye året etter, eller at man måtte vente noen år med store nyansettelser.

Problemet er ikke at folk ikke vil akseptere prioriteringer.

Problemet er at det ikke er mulig å se prioriteringene.

Regjeringen, og da særlig dens sjef, er tvert imot opptatt av at mest mulig skal være «business as usual». Det får ingen aktivister ut i gatene i 2009. Nå er det bare et år å gjøre det på, vi trenger at regjeringa setter i gang noe stort vi kan ta med inn i valget om et år. Hvis ikke, er bordet dekka for Siv Jensen.

Fagbladet 7/2008 < 63

OSS

Med høy og lav puls Mehamn. I tillegg kommer Det er lys sommerkveld i landets ambulanseflyene. nordligste fastlandskommune.

Uteseksjonen i Gamvik komPå flyplassen i Mehamn er det mune har fire ansatte, og halve stille, og fagarbeideren slanger styrken blir leid ut til Avinor. De seg i stresslessen. Dagfinn er tre mann som deler på havariRasmussen syns han har en flott tjenesten. og variert jobb, og kan forsikre – Ved ulykke er det vi som at halvt liggende stilling på rykker vi ut, sier Rasmussen og vaktrommet ikke er veldig typisk. viser fram redSommerseningsbåten og songen er nemlig < ARBEIDSGLEDE brannbilen i hallen kort. Og om vinteDAGFINN RASMUSSEN bak vaktrommet. ren har Rasmussen Fagarbeider i teknisk etat, Og det er ikke tvil og kollegene avdeling uteseksjon, om at Rasmussen ansvar for snømåGamvik kommune og resten av uteking både på seksjonen ikke alltid har hvileflyplassen og på de kommunale puls når de er på jobb. Hvis veiene. alarmen går, skal de være klar til – Da raser det jamt ned, er å kjøre brannhans lakoniske svar på bilen i spørsmålet om hvorløpet av dan vinteren er her. Så 30 sekdet er nok å gjøre og under. Og liten tid å tilbringe i i løpet av stresslessen. seks minut– På kvelden stiller vi ter skal opp på flyplassen en redningsdrøy time før hvert båten fly kan ventes være på inn, forteller han. vannet.

Han og arbeids– Vi har kameraten fra varmekurs Avinor må være hvert år. ute i god tid i Da løper tilfelle flyet vi med ikke kan fullt brann- og lande på ett slukningsutstyr av stoppene samtidig som vi før og trekker slanger dermed fulle av vann før kommer vi bærer ut tidligere dukker på enn beregmellom 30 og 70 net til kilo.

Mehamn.

Fire rutefly i Tekst og foto: døgnet er innom KARIN E. SVENDSEN DAGER MED LAV PULS: – Det er en kjempefin jobb med store kontraster og varierte dager, sier Dagfinn Rasmussen.

64 < Fagbladet 7/2008

Gull og heder Fredag 13. juni hadde Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening (OSTAF) avd. 096 en sammenkomst der vi delte ut LOs 40-årsmerke og diplom til Brynning Johansen og Fagforbundets gull-

merke til foreningens mangeårige nestleder Kristian Bråthen. I midten foreningsleder Arnt Olsen som fikk sitt 40-årsmerke i fjor sommer. Finn Rossing skulle også tildeles 40-års merket, men hadde dessverre ikke anledning til å være til stede.

Tekst: Arnt Olsen

Grundig opplæring Vi i Sunnhordland har årlig felles opplæring av nye tillitsvalgte. Målet er å ha alt klart når vi avvikler årsmøter slik at nye tillitsvalgte får rask opplæring. Tre dager på hotell med overnatting – skremmende tenker mange, men allerede etter 30 minutter sitter praten løst. Når vi møtes igjen for to nye dager, er det som å møte igjen gamle kjente.

Fem dager med opplæring, først Fase 1, deretter fellesmodulene i Fase 2 gir nye tillitsvalgte en god start i sitt nye verv.

Tekst: Kari Suphammer

Pensjonisttur Her kommer et bilde fra fjorårets pensjonisttur i regi av Fagforbundet Oppdal. Turen gikk til Savalen, hvor det etter en trimtur og omvisning ble servert middag. 47 pensjonister takker Fagforbundet for en svært så trivelig tur og sosialt samvær.

Tekst: Rolf Westman

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Eksamen som helsefagarbeidar Her kjem jentene frå Kvam i Hardanger som tok teorieksamen til helsefagarbeidar i slutten av mai. Undervisninga har vore på skulen ein dag for veka, resten har vore nettbasert. Det er Fusa vidaregåande skule som har laga til dette tilbodet.

Elevane melder om kjempekjekke og flinke lærarar!

Ros og til pleie- og omsorgsjefen i Kvam, Åslaug Bøhn Botnen, som har vore ein pådrivar for å få dette til. Takk

og til soneleiarane og gruppeleiarane, Birgit, Bente, Else, Kjersti og Borgny som har lagt forholda til rette, slik at det var mogeleg å vera vekke kvar veke.

Bak frå venstre: Monica Heggernes og Ingebjørg Bergtun.

Framme frå venstre: Martha Øystese, Torhild Vikdal, Roongaroon Chaobankoh, Janne Valland og Inger Lise K. Johansen.

Fagforbundet Kvam og Fusa gratulerar med flotte eksamensresultat!

Tekst: Ragnhild Rykkje

ETTERLYSNING

På jakt etter gamle klassekamerater Dyktige ververe Fagforbundet har passert 300.000 medlemmer, og flere flotte damer i Ålesund bidro sterkt til å nå vervemålet for første halvår. På et medlemsmøte før sommeren fikk alle ververne utdelt vervegaver. Vi takker for flott innsats, og utfordrer også alle mannlige medlemmer til å delta i andre halvårs vervekampanje.

Fra venstre: Inger Lise Andreassen, Marit Aasestrand, Kari Mette Istad Skog og Marion Sætre.

Merete Jacobsen, Ann Christin Knutsen, Turid Eiksund, Lindis Dalebø, Marianne Nikolaisen, Karin Liid og Solveig Akselen Gjørvad var ikke til stede, men fikk overrakt vervegaver i ettertid.

Jeg trenger hjelp til å finne medstudenter fra hjelpepleierskolen på Lier sykehus i 1978 slik at vi kanskje kan feire vårt 30-årsjubileum. Vi startet på Lier i januar 1978 og ble uteksaminert i desember samme år. Jeg oppfordrer tidligere medstudenter om å sende meg en e-post til ra-f-jo@hotmail.com Tekst: Ragnhild Fjeldvik Jonsmyr i Larvik

Tekst: Anne Grete Engeset

Sommertur i nord

Skolerte tillitsvalgte 26 stolte tillitsvalgte fra hele landet har gjennomført Fase 3-kurset. I mai var de samlet i Stjørdal, og bildet er tatt like før gallamiddagen som markerte avslutningen på opplæringen.

Fredag 6. juni arrangerte Fagforbundet avd. 297 Gloppen medlemstur med stor deltakelse.

Nesten 60 medlemmer deltok på turen som gikk med båt over Breimsvatnet til Kandalen i et nydelig sommervær. Oppslutningen var så stor at båten måtte gå to turer.

I Kandalen fikk vi servert grilla kjekjøtt med masse godt tilbehør.

Vi koste oss i flott vær, praten gikk lystig og alle syntes det var en vellykket tur.

Tekst: Bjørg Skarstad

Tekst: Asbjørn Jørgensen

Fagbladet 7/2008 < 65

KRYSSORD

«Det er aldri for sent å bli god.»

Hermod Avsnitt

Tilstand Gjøre klar

Lektyre

© 149

Grep

11-2007 Verktøy

Ense

Hull

NINI ROLL ANKER

For

Spydig

Spiss

Gnist

Fersk

Etterspurt

Gutte navn Løvtre

Oppvekst

Organi-

sere

Flakke

Skips regis.

Fiske utstyr

Artikkel

Språk

Absurd

Plass Flittig

Dyreføde

Idet

Bånd

Musikk-

Hån

Rom

verk

Hunndyr

Sjødyr

Tøv Konser-

Gutte navn

Likevel

Krype

Gram

Dyrelåt

Gutte navn

Grunn

vere

Kjas

Man

Lupe

Asjett

Pike navn

Lukte Bekreft

-else

Rusdrikk

Nei Bevis

Stivne

Nepe

Norsk Polit.-

forfat.

parti

Lever

Rett

Ensom

Indignasjon

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

Konkur-

ranse Gass

Databeh.

Asen

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

Gutte navn

Belegg

Utbryte

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

66 < Fagbladet 7/2008

Rusdrikk

På kua

Fisk Attmed

Denge

Tidevann

Gjette

Tall

F E I L S U T O P M Y P U P P T R E K P R M E S T K V E R E G I M

S L V Å S S I F N T E G I L D E S A N K D U S E E L R D I E G

S E I R R K P E L I S A E G R T E R I E G L I

E N G J Ø R L I E N E G T E N E A N S E

S S K U R U K A I K T I G T A V I O P G S

S I K K T U R R E S E V F A I U L L L L E L E D E I N G G E R A L Y N T E G

E E T T D E Ø R L L G A E T E E N N N I Å S S N E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Karin Høkeli 1680 Skjærhalden Marguerite Portulareru 0350 Oslo Ella Jensen 5171 Loddefjord

TEGNESERIE

PETIT

Abba Nå når musikalfilmen «Mamma Mia» har gått sin seiersgang over norske kinolerreter i flere måneder, kjennes det godt å lene seg tilbake og si, litt sånn betydningsfullt: Jo da, filmen er sjarmerende, den. Men jeg vokste jo opp med Abba.

Akkurat som jeg dermed sitter på selvopplevd nøkkelkunnskap om en av pophistoriens viktigste epoker.

Og så skal de som er litt yngre tenke at de har gått glipp av noe og bli litt misunnelige. På samme måte som jeg en gang var litt misunnelig på dem som var litt eldre, de som vokste opp med Elvis, ungdomsopprøret og Beatles.

Men tilbake til Abba, min epoke.

Det vil si, noen epoke var det vel ikke snakk om, i alle fall opplevde ikke vi den sånn.

Da Abba vant Melodi Grand Prix i 1974, var de morsomme fordi de gikk i rare klær og hadde en ganske rocka sang i melodifestival-sammenheng.

Mer var det ikke!

Og mer ble det heller ikke – før leeenge etterpå.

Abba var rett og slett noe av det minst kule du kunne befatte deg med utover 70-tallet. De silkekledde og glatte mykpop-svenskene var rett og slett så ut som det gikk an å få blitt – i alle fall i de miljøene jeg vanket.

Nesten, må jeg legge til. Jeg husker en gutt som åpent bekjente at han syntes Abba var topp. Men han ble sett på som litt sprø.

Så viste det seg at det var han som fikk rett, at musikken hadde kvaliteter som vi andre aldri gadd å lytte etter, og at den fortsatt er livskraftig flere tiår etter at vi dømte den til å bli raskt glemt og borte.

Så når det gjelder Abba, burde jeg vel ikke gjøre meg betydningsfull, men heller si, litt sånn ydmykt: Jo da, jeg var der. Jeg var bare ikke med.

PER FLAKSTAD Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

Fagbladet 7/2008 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 7/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

27. OKT

17. NOV

NR. 1

6. JAN

23. JAN

NR. 2

17. FEB

NR. 3

31. MARS

6. MARS 24. APRIL

Lekker eller tøff?

1.999,Samsung TouchWiz

Spesialtilbud til alle LO-medlemmer.

Fordi vi er så mange, får vi veldig hyggelige priser. Enkelt og greit.

Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter.

Samsung TouchWiz er liten, lekker og proppfull av teknologi. Leveres med Telenor FriHet. Samsung M110 er en robust telefon som passer perfekt til deg som er mye utendørs. Leveres med Telenor SuperMinutt.

1,Samsung M110

Tilbudet gjelder i perioden uke 39 t.o.m 42. Finn ut mer om modellene og bestill dem på lofavor.no/Telenorkampanje.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

Bestill

815 32 600

CARPE DIEM – 2009-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.

Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2009, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med over 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo

Fagbladet 7/2008 < 69

JOBBLIV «Da vi kom på toppen, utbrøt et av barna – Åååhh, jeg ser verdens ende.»

70 < Fagbladet 7/2008

JOBBLIV

Tone Rita Kristensen Alder: 43 Sivilstatus: Samboer, to barn Yrke: Assistent i Mellombygda barnehage på Oppeid, Hamarøy kommune Hobby: Klatring, Hamarøy sportsklatreklubb

Tar et fingertak – Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å begynne med klatring, ler Tone Rita Kristensen.

Høstsola lar de siste sommerdagene varme fjellveggen på Hamarøy sportsklatrefelt. 43 år unge Kristensen har bare klatret i to år, men leder opp de boltede løypene med sikre små fingergrep og millimeterstore fottak.

En aktiv kollega som tok med seg barnehagens unger i klatreveggen annenhver uke, pushet Kristensen til å lære seg de grunnleggende sikkerhetsprosedyrene.

– Det skulle jo ikke mange gangene til før jeg kjente at dette var forferdelig artig. Og så er det god trening. Jeg er blitt mykere i kroppen etter at jeg begynte å klatre, og sterkere i armene, fastslår Kristensen.

Hun drømmer ikke om de store fjelltoppene – det får eventuelt komme senere.

– Dette er mer en hverdagshobby.

Jeg trives veldig godt nede i klatrefeltet.

Med delansvar for allidretten i Hamarøy IL, søker Kristensen å la barna forsøke seg i så mange grener som mulig.

– Det er veldig stor forskjell på ungene. Da vi forsøkte klatring,

trivdes enkelte bare en meter over bakken, mens andre gikk opp og ned flere ganger.

Kristensen poengterer at målet uansett er å la alle prøve seg, og hun kunne snakket lenge om barns motorikk.

– Jeg ser at dagens samfunn krever litt ekstra tilrettelegging for å utvikle barns motriske ferdigheter.

Kristensen klatrer ikke i karrierestigen. Hvorfor skulle hun det?

– Jeg har selvfølgelig vurdert videre utdanning. Men på disse tjue årene

har jeg opparbeidet god erfaring og har fått de utfordringene jeg ønsker.

Blant annet som avdelingsleder i lengre perioder.

Hun kvier seg ikke for å søke nye utfordringer, og planlegger eksamen som fagarbeider.

– I perioder har jeg jobbet mot ungdommer. Det krever litt annet opplegg, fastslår den erfarne assistenten.

I fjor hadde Kristensen ansvaret for friluftsuka. Som medlem i Salten friluftsråd sørget hun for å være frampå når lokaliseringen skulle bestemmes.

– Jeg hadde lyst til å vise fram Hamarøy sine kvaliteter.

160 ungdommer fikk forsøke mange av aktivitetene hun selv er opptatt av; klatring, kajakk, kano, riding, bueskyting, leirdue- og rifleskyting, seiling med Colin Archer – og paintball.

– Poenget er at ungdommene forsøker så mye som mulig. Kanskje finner de noe de ønsker å utforske videre.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Fagbladet 7/2008 < 71

Edeja²gZ bdYZaaZg i^a _dWW d\ [g^i^Y

et Hele sett kun ukse) (jakke+b til 22% SPAR opp

999,-

Allværssettet som innfrir alle krav til slitestyrke, komfort, praktisk design og kvalitet, – i all slags vær. Helfòret ytterjakke og bukse i pustende tettvevd mikrogarn, som holder vind og vann ute. Her får du både jakke, bukse og innerjakke slik at du er godt kledd når du skal ut i regn, vind eller kulde. Reflekspiping sikrer at du blir sett i mørke (ikke på den sorte).

Formsydd soft shell dame jakke

3-i-1 jakke med avtakbar innerjakke

Modell 98852 Farge: Sand - turkis - sort S - XXL

Modell 98762 Farge: Rød - sort - sand - petrol XS-3XL

kr. 449,Nå kun kr.

349,-

Inkl. mva

kr. 849,- Inkl. mva Allværsbukse Modell 98763 Farge: Sort XS/S + M/L + XL/XXL + 3XL

7Zhi^aa e / lll#egVm^h#cd IZa# *, +. )+ %%

kr. 349,- Inkl. mva Innerjakke

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Fagbladet nr. 7 . 09/2008

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modellnr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn Adresse Postnr.

Telefon E-mail Faggruppe

Sted Tilbudet gjelder til 30.11.2008 og er inkl. 25% mva.

Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo