Fagbladet 2008 08 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 8 - 2008 < For medlemmer i Fagforbundet

FORTSATT FORBANNA

Forsidefoto: Anita Arntzen

SIDE 20

Ett øyeblikk er nok 8 Budsjett for mindre forskjeller 14 Festtaler blir virkelighet 16 Veien til helsefagtoppen 30

>

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 14 16 20 27–46 48 54

TEMA: Ett øyeblikk er nok Budsjett for mindre forskjeller Festtaler blir virkelighet PORTRETTET: Sliten nei – jeg er forbanna HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Et hav av forventninger Angola – inn i en ny tid!

Foto: Karin E. Svendsen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Pasientjournalen – en åpen bok 46 Seksjonslederen 58 Debatt 62 KRONIKK: Tilbake til fortida med Frp 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: En gave til Gamvik

Kvalitet etter Terra De nekter å grave seg ned i Terra-skiten. Ansatte, politikere og administrasjonen i Rana kommune i Nordland velger å se mulighetene og innkassere seire.

De konsentrerer seg om å utvikle tjenestene og kommunen.

Generasjonssenteret Bråta Jobben deres er å gi livskvalitet og glede. Både til beboerne og folk utenfor. Derfor er dørene til Bråta bo- og aktivitetssenter i Nedre Eiker kommune i Buskerud alltid åpne for mennesker i alle aldre, og de kulturelle tilbudene er mangfoldige.

32 >

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 8/2008

M

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo 241

393

Trykksak

KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

TYPOGRAFER Vidar Eriksen (permisjon) vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Foto: Anita Arntzen

LEDER

Glødende gigant Haakon Lie er norgeshistorie, men han nøyer seg ikke med å skue tilbake. Til det er utfordringene i dagens Norge for store, mener 103-åringen. Unges boligproblemer og rusmisbrukernes elendighet er bare noe av det som får kjempen til å gløde.

20 > Foto: Helle Aasand

TEMA

Usukret og bittert Det nærmer seg desember og adventstid. Neste års statsbudsjett skal vedtas. Finanskrisa truer, og økte renter gjør kraftige innhogg i vanlige folks inntekter.

Andre kan fråtse i både mat og gaver, de har så høye lønninger at de knapt merker alle renteøkningene. Mot slutten av året kan mange av dem se fram til utbetaling av bonuser – noen på flere millioner kroner. Selv om bankene rystes av finanskrisa, vil bankdirektørene ha sin bonus. De har ikke anstendighet nok til å takke nei.

Men vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere? Våpenet vi har, er forbrukermakt. Bruk den og skift bank om du er misfornøyd med den du har. Lojalitet er det bare banken og bankdirektørene som tjener på.

«Vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere?»

Brukt og kastet 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Politikerne har laget regler som skyver skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet på 60 prosent av lønna. Det er billigere. Les om hjelpepleier Dagny Gjøse som rammes av denne blodige urettferdigheten.

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

8>

Mange lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Klarer vi boliglånet denne måneden, og hva må vi kutte ned på for å ha litt ekstra til ÅSLAUG RYGG jul? Har vi i det hele tatt litt ekstra?

ANSV. REDAKTØR Mens finanstoppene nyter sine dyre og aromatiske rødviner, overlates de usukrede renteøkningene med en bitter ettersmak til oss.

Stortingspolitikerne er enige om mye under finanskrisa, men det er ett viktig og tydelig skille.

På godværsdager vil de borgerlige politikerne og næringslivslederne at myndighetene skal holde seg langt unna. Regulering trengs ikke, ikke en gang av grådige finanstopper.

Høstens ruskevær i banker og på børsen er en systemkrise, og et grelt eksempel på at markedet nok en gang har spilt fallitt. Høyresida roper på myndigheter som ikke gjør nok for at små og store kapitalister skal få mest mulig profitt. Alt skal legges til rette – ikke av markedet, men av offentlige myndigheter.

De rødgrønne kan gjøre det markedet aldri kan, nemlig hindre at finanskrisa fører til stor arbeidsløshet og dårligere velferdstilbud. Sørg for nok overføringer til kommunene, og still krav om både sysselsettingsplaner og inntak av lærlinger. Dermed kan skatte- og oljeinntekter bli brukt til å opprettholde og bedre velferdstilbudet i stedet for at pengene havner i lomma på dem som har mest fra før.

Fagbladet 8/2008 < 3

NYTT

I Lødingen kommune vil pleieog omsorgsleder Tore Fjerdingen fremme flere kontroversielle forslag i forbindelse med neste års budsjett. – Vi ser på muligheten for å samle renholdere og hjelpepleiere i en egen avdeling.

Disse skal selge tjenester til eldre hjemmeboende, psykisk utviklingshemmede og beboere i omsorgsboliger, foreslår han. < BARE TRE OM DAGEN Kvinesdal kommune innfører retningslinjer i forhold til røykepauser i løpet av arbeidsdagen.

Kommunestyret har vedtatt at ingen ansatte får lov til å røyke mer enn tre ganger per dag, inkludert eventuelle røykepauser i lunsjen. < REGJERINGA SATSAR PÅ NYNORSK Regjeringa set no i verk ei rekkje tiltak for å styrkje nynorsken. Det vil mellom anna bli løyvt seks millionar kroner meir til å støtte produksjon av nynorske læremiddel i 2009 for å sikre at elevane ved skulestart skal få lærebøkene i begge målformer, melder Kunnskapsdepartementet. < JAKTER JOBBSØKERE PÅ FACEBOOK Ordfører Ivar B. Prestbakmo tar Facebook i bruk i jakt på søkere til ledige jobber i Salangen. På nettsamfunnet forteller han om ubesatte stillinger både i Salangen kommune og i øvrig næringsliv i bygda. < LETTERE Å FINNE FARLIGE STOFFER Stoffene glyoksal og glutaraldehyd mistenkes å være kreftfremkallende. Nye og bedre metoder kan måle risikoen ved stoffene, som er stadig mer vanlige i industrien.

4 < Fagbladet 8/2008

– Avskaff fattigdommen – Som stand-in for finansminister Kristin Halvorsen vil jeg bruke pengene til å avskaffe den skampletten som fattigdom er, sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla på Fagforbundets fattigdomskonferanse i oktober.

– Fagbevegelsens engasjement er helt avgjørende for å få bukt med fattigdom både nasjonalt og globalt, mener tidligere LO-leder Gerd Liv Valla.

– Fattige er først og fremst dem som er uten arbeid, sa Valla og fulgte opp oppfordringen fra en faglig rogalandskonferanse som krever en krisepakke for folk flest, ikke for banksjefene. Det gjelder milliardsatsing på skoler og eldreomsorg, sosial boligbygging og nye milliarder til kommunene.

Utfordrer regjeringen Gerd Liv Valla har en klar oppfordring til de rødgrønne:

– Regjeringen må gjøre konkrete grep for dem som sliter. Etabler ikke-kommersielle utleieboliger.

Stopp drop-out fra videregående skole, og innfør ungdomsgarantien før 2009. Styrk kvalifiseringstiltakene for å få sosialhjelpsmottakere i arbeid, gi mer penger til Navsektoren, og gjør noe med sosialhjelpssatsene, oppfordret den tidligere LO-lederen.

TALER DE SVAKES SAK: Gerd Liv Valla mener fagbevegelsen spiller en viktig rolle i kampen mot fattigdom.

Fagbevegelsen må trå til Når det gjelder bekjempelse av den globale fattigdommen, har Valla liten tro på at det er nok med tiltak fra verdensbanken og det internasjonale pengefondet.

– Vi må endre maktforholdene.

For å greie det, er det den seige innsatsen fra fagbevegelsen som må til, sa den tidligere LO-lederen.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Kan miste lokalt lønnstillegg Kommunalt ansatte risikerer at høstens lokale tillegg blir spist opp av ansiennitetsopprykk, for så å dukke opp igjen 1. mai neste år.

Dersom arbeidstakeren får et tillegg på for eksempel 10.000 kroner i lokale forhandlinger, får vedkommende ikke beholde dette når minstelønnen øker på grunn av opprykk til nytt alderstrinn. Det går fram av et regnestykke på KS sine hjemmesider.

For enkelte ansatte kan lokale tillegg på over 30.000 kroner forsvinne på grunn av minstelønnsheving før mellomoppgjøret 1. mai neste år.

Dukker opp igjen Da dukker det lokale tillegget opp igjen. Dette er sikret i en protokoll fra årets tariffoppgjør: «Lokale

Foto: Kari-Sofie Jenssen

< PLEIERE OG RENHOLDERE I ÉN AVDELING

Spesialrådgiver Steinar Nodland.

lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger per 1. mai 2008 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn per 1. mai 2009 for berørte arbeidstakere.»

Spesialrådgiver Steinar Nodland i Fagforbundets forhandlingsenhet er lite fornøyd med at tillegg gitt i lokale forhandlinger forsvinner inn

i et ansiennitetstillegg som arbeidstakeren uansett skal ha utbetalt.

– Dette vil bli tatt opp i arbeidsgruppen som nå skal se på hele lønnssystemet i KS, sier Nodland, som har hatt møte med KS om denne saken.

– Hemmer lønnsveksten Steinar Nodland mener slike grep hemmer lønnsveksten for de ansatte i kommunesektoren.

– I løpet av 2006 og 2007 forhandlet stat og kommune seg fram til samme prosentvise lønnsvekst. Men da tallene fra teknisk beregningsutvalg kom på bordet, viste det seg at lønnsveksten i kommunene var 1,2 prosent lavere enn i staten. Ifølge Nodland beholder arbeidstakere i staten sitt lokale tillegg i 12 måneder når det gis fra 1. mai.

Tekst: MONICA SCHANCHE

NYTT

Penger til massasjestol

Verste siden 2003

Fagforbundet Oppegård startet Fagforbundsukene med å gi 8000 kroner til ny massasjestol til renholderne i kommunen.

FOREBYGGENDE: Renholderne fikk 8000 kroner til massasjestol som et ledd i Fagforbundsukene. Fra v: hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård Kristine Jelstrup, hovedtillitsvalgt og seksjonskoordinator Liv Randi E. Sætern, renholder Baskaran Kandasamy , hovedtillitsvalgt Bente Stokker Knutsen og virksomhetsleder for renhold Anette Garsrud. I stolen renholder Sumathy Manokaran.

fikk mellom 1000 og 8000 kroner, forteller hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård, Kristine Jelstrup. Lokalforeningen har plukket ut tiltak som berører flest mulig ansatte og som vil ha en varig effekt.

På Fagbladets nettsider – www.fagbladet.no – finner du flere saker som viser noen av alle aktivitetene rundt omkring i landet Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Stopp forskjeller i sosialhjelp – Det er urimelig at de veiledende satsene for sosialhjelp ligger 30–40 prosent under anbefalingene til statens eget institutt for forbruksforskning, Sifo.

Det sier fagforbundsadvokat Kjetil Edvardsen som også er opptatt av manglende rettssikkerhet for de aller svakeste som ikke kan betale for seg. At det ikke er mulig å få fri rettshjelp for å klage på nivået på sosialhjelp, er urimelig. Dette er saker Fagforbundet vil arbeide videre med, sier forbundsadvokaten.

MoS

Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet.

23 38 13 00 | postmottak@vox.no

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Tilskudd til opplæring Vox lyser ut inntil 27 millioner kroner i tilskudd til opplæring på arbeidsplassen.

Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og grunnleggende data. Opplæringstilbydere og organisasjonene i arbeidslivet kan også søke i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal bidra til at voksne får de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er at ingen voksne skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende basiskompetanse. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk.

Søknadsfrist er 23. januar 2009.

Fullstendig utlysning finnes på www.vox.no/bka ( Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.)

IMP kommunikasjon | Sviggum

November bringer Fagforbundet ut på torg og arbeidsplasser over hele landet. Noen ryddet opp, andre åpnet stengte kantiner. Flere barnehager fikk bål-vaffeljern – og noen heldige renholdere fikk fotmassasje.

Fra 3. til 14. november gikk Fagforbundsukene av stabelen, og det er første gang Fagforbundet satser så mange dager i strekk.

Virksomhetsleder Anette Garsrud i Oppegård er takknemlig for pengene som er et godt tilskudd til stolen som skal bidra til å lindre stive skuldre og ømme muskler.

– Vi ønsker å forebygge eventuelle helseplager og sykmeldinger hos de ansatte, og alle kommunens 80 renholdere har anledning til å bruke en halv time av arbeidstida til ukentlig massasje, sier Garsrud, som også er medlem av Fagforbundet.

– Vi ønsker å bruke Fagforbundsukene på å gi et ekstra tilskudd til arbeidsmiljøtiltak, og vi gikk ut til våre medlemmer og ba dem sende inn søknader på vegne av sine virksomheter. Vi fikk inn over 20 gode søknader, og sju virksomheter

Hovedtillitsvalgt William Gulbrandsen i Fagforbundet har ikke sett et verre budsjettforslag fra rådmannen i Fredrikstad kommune siden kriseårene 2001 og 2002.

– Det første som slår meg er at vi vil komme i minus uansett hvor store overføringer vi får over statsbudsjettet.

– Jeg vil ikke bebreide kommunens nye rådmann. Han har bare synliggjort den vanskelige økonomien, sier fagforeningslederen for omlag 4000 ansatte i Fredrikstad kommune.

– Sånn blir det når det nye politiske flertallet vil prioritere mer i folks lommebøker enn kvalitet på tjenestene som skal utføres, sier Gulbrandsen til Demokraten.

PF

Fagbladet 8/2008 < 5

NYTT

Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning.

Hvis du har fagbrev fra videregående utdanning, kan du søke deg til et universitet eller en høyskole.

Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole.

Gikk av etter regelbrudd Direktøren i Helse Midt-Norge er gått av etter knusende kritikk i en ekstern granskingsrapport. Sju ambulanseselskap har varslet erstatningskrav etter anbudsskandalen. Fagforbundet etterlyser mer åpenhet.

< RISIKO FOR KREFT

Granskingen av anbudsrunden på ambulansetjenesten i Helse MidtNorge konkluderer med at selskapene ble behandlet ulikt, og at det har påvirket avgjørelsen i forhold til hvem som vant anbudet.

Rapporten er også sterkt kritisk til at Helse Midt-Norge hemmeligholdt innholdet i avtalen der Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag ambulanse fikk etterbetalt over 80 millioner kroner.

Sykepleiere som jobber mye natt, har høyere forekomst av brystkreft enn andre yrkesgrupper. I enkelte studier har man også funnet at risikoen øker jo lenger man jobber natt. Hvorfor det er slik, ønsker forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, å finne ut mer av.

Lite åpenhet – Ambulansesaken viser at det er for lite åpenhet i helseforetakene, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS).

< AKSJON I OSLO Oslo kommune har startet en aksjon for å få inn tips om sosial dumping på arbeidsplasser som kommunen – som oppdragsgiver - har ansvaret for. Du kan ringe 800 82775 eller sende SMS til 800 VARSL mellom klokka 09.00 og 15.30 på alle hverdager hvis du kjenner til at slike rettigheter brytes.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

< FAGBREV HOLDER

Hun viser til at de viktigste sakene i helseforetakene blir unntatt offentlighet og minner om at Fagforbundet gang på gang har etterlyst større åpenhet i beslutningsprosessene.

Styret beklager Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen innrømmet feilinforma-

sjon og trakk seg fra stillingen.

Rapporten slo fast at styret for Helse Midt-Norge ikke kan klandres for at administrasjonen feilinformerte.

I sitt vedtak tar styret konklusjonene til etterretning og beklager kritikkverdig opptreden.

Tekst: TITTI BRUN

< TARIFFSTRIDIG TILTAK

< STOPPER ARBEIDET To av ti verneombud stanser farlig drift. Som de eneste i verden bruker norske verneombud sin rett til å stanse farlig arbeid på arbeidsplasser.

– Verneombudet har en undervurdert funksjon i norsk arbeidsliv, sier Sintef-forsker Ulla Forseth som har laget en rapport om verneombudenes rolle. Verneombud bruker av og til sin rett til å stanse farlig arbeid, og dette fører ofte til endringer av driften.

6 < Fagbladet 8/2008

Hemmelig om pensjoner En tillitsvalgt på Kongsvinger ble truet til taushet da hun ønsket å søke råd i forbindelse med anbudene av de ansattes pensjoner. Helt i strid med hovedavtalen, sier Fagforbundet.

Tillitsvalgt May Britt Sletten i Kongsvinger fikk beskjed om ikke å diskutere anbudene på de ansattes pensjoner med en levende sjel.

– Jeg fikk beskjed om at jeg risikerer fengsel derom jeg bryter taushetsplikten, forteller hun i forrige nummer av bladet Oss tillitsvalgte.

– Det er ikke i tråd med avtaleverket. Tillitsvalgte skal ha reell påvirkning i spørsmål om flytting av pensjonene, sier rådgiver Klemet Rønning-Aaby i Fagforbundet. Han påpeker at det er i strid med avtaleverket når tillitsvalgte nektes å bruke egen ekspertise.

Store beløp I år har åtte kommuner pensjonsordningen ute på anbud. Alle har hyret inn forsikringsmeklere som kommunens rådgivere. Meklerne kan tjene store penger på å være mellommenn mellom kommune og forsikringsselskap. Noen ganger betaler kommunene meklerne, men like ofte er det selskapene som betaler.

Det var bestemt at denne provisjonsordningen skulle forbys, men innføringen av den nye forskriften er utsatt.

– Den nye meklerforskriften skulle rydde opp i dette usedvanlig

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Rådmannen i Stord ønsker å kutte i kommunens seniortiltak i sitt framlegg til budsjett for neste år. Hovedtillitsvalgt Magne Erstad i Fagforbundet mener rådmannens forslag er tariffstridig. Erstad viser til hovedtariffavtalen der det står at kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

lurvete systemet. Det burde være innlysende at den som kjøper en tjeneste også skal være den som betaler, sier Rønning-Aaby til Oss tillitsvalgte.

Tekst: TITTI BRUN

JANS HJØRNE

Tapte ankesaken Ambulansearbeideren som gikk til sak mot Nordlandssykehuset etter at hun ble avskjediget, tapte ankesaken i lagmannsretten.

Kvinnen ble avskjediget etter en akuttur, der arbeidsgiver mente ambulansen ble forsinket fordi ambulansearbeideren fikk en annen til å rykke ut fordi hun snart skulle gå av vakt.

Lagmannsretten legger til grunn at slike vaktbytter tidligere var blitt foretatt uten konsekvenser, og at ambulansearbeiderne hadde en tidsramme på ti minutter fra alarmen gikk til de skulle være på vei, men mente ambulansen var blitt forsinket ut over dette, og ga derfor arbeidsgiver medhold.

I saken vitnet to ambulansearbeidere, og bekreftet at det kan gå noen minutter fra alarmen går

til ambulansen rykket ut. De ble etterpå tatt ut av arbeid og innkalt til drøftingsmøte.

I den forbindelsen sa rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø, Ole Gustav Haavold, at det var uakseptabelt å ta noen ut av tjeneste på grunn av uttalelser de har gitt for å opplyse en sak i retten.

På drøftingsmøtet la arbeidsgiver seg flat og var enig med ambulansearbeiderne og Fagforbundet om at dette ikke var noen sak. Begge er nå tilbake i jobb.

I slutten av oktober startet en ny rettssak mellom en ambulansearbeider og Nordlandssykehuset.

Denne saken ble avsluttet samme dag med et forlik som ambulansearbeideren, ifølge Haavold, er svært godt fornøyd med.

Tekst: PER FLAKSTAD

Risikerer å miste sykepenger Flere tusen sykmeldte svensker risikerer å stå uten rett til sykepenger etter at regelverket ble strammet inn i sommer.

De nye reglene for sykepenger i Sverige trådte i kraft 1. juli. De går i korthet ut på at den sykmeldte må prøve arbeidsevnen sin tre ganger i løpet av sykmeldingsperioden.

Avisen Dagens Nyheter har sett nærmere på regelverket, og skriver at så mange som 20.000 sykmeldte svensker risikerer å stå uten sykepenger om et halvt år.

Etter mer enn ett år med sykepenger uten å være i stand til å arbeide, kan du bare få forlenget perioden med 18 måneder hvis du ikke har en meget alvorlig sykdom.

De som ikke har rett til uføretrygd på grunn av varig uførhet, kan bare få sosialhjelp, skriver bladet

Arbeidsmiljø i sin siste utgave.

Ifølge Försäkringskassan, svenskenes Nav, må de som sykmeldes gjennom en rehabiliteringskjede i tre ledd: Først har du krav på sykepenger i 90 dager hvis du ikke kan utføre ditt vanlige arbeid. Deretter kan du fortsette å få sykepenger hvis det ikke fins noe arbeid hos din arbeidsgiver som du kan klare å gjøre. Etter et halvt år har du bare rett til sykepenger hvis du overhodet ikke klarer å arbeide i det hele tatt, uansett arbeidsplass.

Bare i svært alvorlige tilfeller kan sykmeldingsperioden forlenges ut over de grensene som de nye reglene setter, skriver Arbeidsmiljø.

Innstramningene har allerede høstet kraftig kritikk, spesielt fordi de ikke er kombinert med tiltak som kan fange opp mennesker som faller utenfor de nye reglene.

PF

Sikker som kommunen Alfred Hitchcock skjønte en viktig ting; forventningen om at noe skummelt skal skje framkaller mer frykt enn å vise fram noe som er skummelt. Den pågående finansuroen er et psykologisk drama som kunne vært signert ham.

Daglig hører vi om kommuner som er urolige for hvordan finanskrisen kan komme til å påvirke dem og tilbudet til innbyggerne. De budsjetterer deretter. Vi må ikke stille oss slik at forventningen om de dårlige tidene er med på å gjøre de økonomiske vanskelighetene verre. Derfor er det viktig å gi kommunene økonomisk trygghet, og la nakkehårene til rådmenn over det ganske land legge seg.

Fagforbundet mener derfor regjeringen må ta grep om situasjonen blant annet ved å garantere for et eventuelt inntektstap i kommunene som følge av finansuroen, og sikre at kommunene kan låne penger på gunstigste vilkår.

Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren.»

Kommunalbanken og Kommunekreditt låner ut penger til kommunene. På grunn av finansuroen har de i høst hatt dårligere tilgang på penger. Det betyr at det koster mer for kommunene å låne penger; noe som igjen betyr mindre penger til offentlig forbruk og investeringer.

Regjeringen må sikre at Kommunalbanken og Kommunekreditt har tilgang på penger de kan låne ut.

Slik kan regjeringen bruke kommunene som verktøy i en motkonjunkturpolitikk. Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren vi kan ta tak i. For eksempel mener Fagforbundet at grunnbemanningen i eldreomsorgen kan økes, og at det opprettes flere nye sykehjemsplasser enn planlagt. Vi trenger å få pusset opp skoler og andre kommunale bygninger. Kommunene trenger flere folk og folk med kompetanse.

JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Kommunene bør ansette folk i utdanningsvikariater, mens de fast ansatte styrker kompetansen gjennom etter- og videreutdanning. Kommunene og det lokale næringslivet må samarbeide om å tilby flere lærlingplasser.

Vi har en handlekraftig regjering. Jeg håper den også ser mulighetene kommunene representerer. Dette er ikke en tid for passiviserende frykt. Dette er en tid for aktiv handling.

Fagforbundet er klar til å bidra med vårt.

Fagbladet 8/2008 < 7

TEMA

YRKESSKADE

ETT ﾃ郎EBLIKK ER 8 < Fagbladet 8/2008

YRKESSKADE

TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G

jøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger – som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til menn

ALVOR: Advokat Anne-Grete

Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse.

NOK

Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.

Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister.

Normalt arbeidspress, mener staten.

Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn.

En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner.

Hjelpende hånd

Tilbake til septembernatten 2005.

Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt – alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente.

Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn.

Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene.

Rødt lys

Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig.

«Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt».

ODDNY OSBERG

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut av senga hele natta igjennom – hun har glemt at hun ikke lenger er i stand til å stå. Kommer hun seg ut av senga, så faller hun om. Men det skjønner hun ikke – for hun husker det ikke.

Dagny bekymrer seg for at fru X igjen skal brekke beina. For å sikre henne, har Dagny festet snora i pyjamasen hennes. Og fordi fru X er ekstremt

< Fagbladet 8/2008 < 9

TEMA

DAGNYS SKJEBNE:

Hvordan velger retten å tolke lovteksten? Fagforbundets rådgiver Bernth Harry Eliassen bisitter.

YRKESSKADE

urolig og våken det meste av natta, må Dagny stadig løpe og roe henne ned.

Dagny er uvanlig sliten når klokka nærmer seg 6.00, og hun skal ta fatt på morgenrunden og være ekstrahjelp med fru B på den andre avdelingen.

Fru B må man være minst to om.

Rettssal 3 Stavanger 2008

Jeg ser igjen på Dagny Gjøse der hun sitter alene i vitneboksen. Foreløpig helt taus. Hun er en kvinne av få ord og små fakter. Hun har gruet seg til dette øyeblikket.

– Jeg er så redd for at jeg sier noe uklart, at de ikke skjønner det.

Hun har aldri satt sine bein i en rettssal. Hun har villet trekke seg mange ganger. Hun vil helst ha fred.

– Jeg står løpet ut fordi jeg ikke syns staten skal gjøre sånn – ikke mot noen.

Hun trodde at når alle parter er enig om at hennes skade skjedde akutt i 10 < Fagbladet 8/2008

«Jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.»

DAGNY GJØSE

det spesielle løftet, så ville hun få yrkesskadeerstatning. Men det fikk hun ikke.

– Jeg må jo prøve, for jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling. I hvert fall ikke nå

som jeg har så store medisinske utgifter, sier Dagny.

Nattvakt på hell

Tilbake til natta i 2005. Dagny kikker inn til fru X, som stadig vil krype ut av senga. Hun er fortsatt våken og urolig.

Dagny klapper hånda hennes og sier «du må prøve å sove litt nå». Så småspringer hun ned korridoren, låser inne sine pasienter og krysser gangen over til avdeling rød. Og inn til fru B. Der står sykepleieren klar til å sette avføringsmidlet.

Men fru B må snus over på siden først.

En tanke går til fru X, med en liten bønn om at hun ikke tenker seg ut av senga igjen.

Fru B er enorm

Fru B er enorm. Den største pasienten noen har sett på sykehjemmet. Minst 120 kilo. Noen vitner mener hun er

YRKESSKADE

Enda et offentlig utvalg konkluderer med at menn tar kaka – og at det er vanskelig å dokumentere kvinners yrkesskader. Det er blåkopi av hva et annet utvalg sa for ti år siden.

Ekspertutvalget påpeker i NOU: 2008:11 at 88 prosent av yrkesskadeerstatningene går til menn. Likevel mener utvalget at lista ikke er en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. De skriver at denne skjevdelingen «...har ikke etter vår oppfatning noe med kjønnsdiskriminering å gjøre, men er et uttrykk for manglende dokumentasjon

mye mer. Hun har en dobbel rullestol.

Fru B er lam i hele venstre side.

Hun bor i sitt lille rom med den store sykesenga midt blant de store møblene sine; skjenken, bordet, skapet – alle tingene hun er glad i.

Men rommet er lite. Det er trangt for pleierne å snu fru B. Hun fyller hele senga og er trill rund, og nesten umulig å nå over. Særlig fordi sengegjerdet må stå oppe. Pleierne er redd hun skal falle ut hvis det ikke står oppe. Sengegjerdet hindrer Dagny i å løfte på en god måte.

her og piner Dagny i hennes smertehelvete.

Her i rettssalen handler det kun om ett spørsmål; har hun hatt en «usedvanlig påkjenning eller belastning som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme eller har oppstått under spesielt vanskelige arbeidsforhold som i seg selv er forbundet med skaderisiko».

Ja, mener Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som i tre år har anket Dagnys historie gjennom Trygderetten og nå videre til lagmannsretten.

Forkjært

Tøff takling – alvorlig skade

I tillegg er noe er galt med løftekladden og sklilakenet. Uten at de ligger riktig er det vanskelig å snu pasientene. Fru B er umulig å snu. Både sykepleier og Dagny merker at noe ligger feil og retter opp det gale utgangspunktet – nærmest i en og samme bevegelse som de skyver og velter fru B over på siden.

Og da skjer det. Øyeblikket som skader Dagny for resten av livet. En lynskarp smerte, som ikke likner på noe hun har kjent.

Men hun slipper ikke. Hun kan ikke – det kan skade både pasienten og kollegaen. Så Dagny holder det fatale øyeblikket det tar å bli ufør.

Og gir fra seg et smerteskrik.

Det er sykepleieren vitne til.

Dagnys advokat viser til dommen der en håndballspiller ble taklet tøft og hardt skadet – hun fikk erstatning.

Ifølge dommen var skadene så alvorlige at det viser at taklingen må ha

10 år og like langt

TEMA

for årsakssammenheng i en del typiske kvinneyrker».

Utvalget har vurdert saken og «... ikke funnet å kunne anbefale at nakke- og ryggsykdommer inkluderes...» Det er tydeligvis mye vanskeligere å dokumentere kvinners arbeidsskader og sykdommer enn menns. Derfor foreslår utvalget at det bør vurderes.

Så da går det kanskje ti år til?

vært en ekstra belastning.

Det må da også gjelde Dagny.

Skaden er svært alvorlig. Arret som går på tvers foran på halsen er det synlige tegnet på den kritiske operasjonen hun måtte ta. Legen ringte henne den søndagskvelden for tre år siden og sa hun måtte operere umiddelbart mandag morgen. Likevel var det for sent. Skadene er uopprettelige.

Overrasket kokk fikk

Advokaten forsetter med å vise til kokken som løftet 10 kilo egg forkjært, fordi noen var knust og hadde festet seg i skaphylla – han fikk også erstatning. For det var jo overraskende at eggene satt fast.

Dagny lytter til disse avgjørelsene om andres liv, og jeg kjenner at håpet på hennes vegne stiger. Hun ble jo

<

Rettssal 3 Stavanger 2008

– Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt. Jeg hørte det på Dagnys stemme, forteller sykepleier Oddny Osberg fra vitneboksen.

Retten tror henne. Likevel sitter vi

VONDT: Ventetiden er så lang.

Fagbladet 8/2008 < 11

TEMA

YRKESSKADE overrasket over at løftekladd og skilaken lå skjevt. Det må jo være like uventet som at noen egg var knust i brettene?

ALT HENG

Dom i Stavanger 2008

Alt henger sammen med alt. Særlig med kvinner. Og ikke minst mot kvinner. Nesten 90 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn.

Sånn må det fortsette, for hvis kvinner også skal få erstatning, så blir det for dyrt for staten.

Men Dagny får ikke medhold. Dommerne er enige om at Dagny ble skadet på jobb. Men de syns ikke hennes arbeidsulykke faller inn under loven.

De støtter staten i at dette er en normal nattvakt. Dagny har valgt å jobbe som hjelpepleier, da står hun i en risikojobb der det er påregnelig med skader.

Et bittelite lyspunkt er at en dommer tar dissens, men det hjelper ikke Dagny. Nå ligger hennes håp i at Høyesterett tar saken. Hvis hun orker mer da.

Slik er det når lovverket er tilpasset arbeidsulykker på mannlige arbeidsplasser.

Ble du overrasket? Beklager, men slik er likhet for loven i Norge anno 2008.

Loven om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner som jobber i tunge yrker innen helse- og omsorg, er ekskludert fra ordningen. Den gjelder rett og slett ikke for dem.

En kokk som løfter 10 kg egg forkjært, får erstatning fordi noen egg var knust.

Ikke til forkleinelse for kokken. Løfter man forkjært i arbeidstiden, så er det godt at det fins et sikkerhetsnett.

Men det må da også gjelde for kvinner?

YRKESSKADE

ER SAMMEN MED ALT Det må være noe feil når hjelpepleier Dagny Gjøs etter et løft blir ufør for resten av livet – men ikke får erstatning.

Selv om både Nav og lagretten er enig om at det skjedde i akkurat det akutte øyeblikket da hun løftet en pasient på over 120 kilo.

I perioden 2000–2006 meldte industrien om drøyt 4500 skader, mens helseog omsorgssektoren meldte fra om nesten 5100 yrkesskader. Likevel fikk 111 menn godkjent yrkessykdom, mens det bare var 18 kvinner som fikk godkjenning.

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) regnet ut at det i 2007 ble utbetalt omkring fem milliarder kroner i yrkesskadeerstatning. I april sa adm.dir. Arne Skauge i FHN til Aftenposten at dersom belastingslidelser tas med, så vil utbetalingene øke til nesten det dobbelte.

Det kommer ikke som en bombe. Når 90 prosent av utbetalingene går til menn, så må utbetalingene dobles hvis kvinner skal få del i dette velferdsgodet.

Men opplysningen overrasker tydeligvis staten. Det er rett og slett for dyrt å ta innover seg at kvinnene er i arbeidslivet.

Det er best å lukke øynene og håpe det går over. Det gjorde det statlig oppnevnte utvalget for ti år siden. Nå har et nytt utvalg tydd til samme løsning.

Fagforbundet protesterer kraftig.

Fagforbundet nekter dessuten å støtte endringer i yrkesskadeloven før belastingslidelser er tatt med.

Belastingslidelser gir normalt ikke rett til erstatning. Unntak er gjort for «sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy». Det vil si at en

asfaltarbeider får erstatning etter år med vibrerende maskiner, mens en hjelpepleier ikke får etter år med løft av pasienter.

Og som sagt; alt henger sammen med alt.

Innen helse- og omsorgsyrker avslutter åtte av ti kvinner arbeidslivet som uføre – ikke som vanlige alderspensjonister. En slik statistikk ville blitt kalt uverdig hvis det gjaldt mannsyrker.

Samfunnet har sørget for regler som skyver syke og skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet med 60 prosent av lønna – for det betyr det å komme på uføretrygd.

Men det opprører ikke staten, selv om den er fryktelig opptatt med å utrede ulikhet. Bare konklusjonene ikke koster noe.

KOMMENTAR: TITTI BRUN

TEMA

Budsjett for mindre forskj Fagforbundet gir den rødgrønne regjeringen en klapp på skulderen for satsing på helse, kommunale velferdstjenester og tiltak for å bekjempe fattigdom fremfor skattelette og privatisering.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Dette var regjeringens siste sjanse til å innfri forventningene, og de vil bruke mer oljepenger enn vanlig for å oppfylle egne løfter.

– Etter tre år med Ap, SV og Sp i regjeringen viser forslaget til statsbudsjett for 2009 at Soria-Moria-erklæringen om satsing på fellesskap og velferd er i ferd med å oppfylles, kvitterer landsstyret i Fagforbundet.

I en uttalelse peker landsstyret på at økt satsing på offentlig sektor med byggeprosjekter, vedlikehold, sosial boligpolitikk, samferdsel og infra14 < Fagbladet 8/2008

struktur er viktige bidrag for å sikre sysselsettingen og en stabil økonomi.

Bedre kommuneøkonomi

Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i både frie og samlede inntekter. Dette er et godt budsjett for kommunesektoren og gir rom for større aktivitet. Det er viktig at regjeringen følger utviklingen nøye og styrker kommunesektoren ytterligere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det, understreker landsstyret.

Forbundet mener videre at fortsatt

satsing på kvalitetskommuneprogrammet og større samordning mellom statlige og kommunale oppgaver vil bidra til en bedre ressursbruk.

Dette må følges opp med at arbeidstakerorganisasjonene inkluderes i konsultasjonsordningen, krever landsstyret og henspeiler på en ordning med konsultasjoner mellom regjeringen og kommunesektoren om kommuneopplegget i neste års statsbudsjett. I dag er det bare arbeidsgiverforeningen KS som deltar i disse konsultasjonene.

Likestillingsparadoks

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

eller Sysselsetting mot fattigdom

Fagforbundet frykter økt arbeidsløshet. Kommunene må utarbeide sysselsettingsplaner, bruke IA-avtalen og sette i verk ordninger som er etablert for å bekjempe fattigdom og ekskludering fra arbeidsmarkedet, mener Fagforbundet.

Fagforbundet peker spesielt på forslaget om å bevilge midler til 68.000 tiltaksplasser, og økt satsing på kvalifiseringsprogrammet som det viktigste enkelttiltaket for å utjevne og redusere sosiale forskjeller.

Forbundet peker også på at økt innsats innen rusområdet, flere utleieboliger til vanskeligstilte og økt minstepensjon på til sammen 1,2 milliarder er

omsorgspermisjon i tillegg.

– Når fødselspermisjonen bringes inn i fordelingsregnestykket, innebærer det at far i realiteten gis et fortrinn til å ivareta foreldreskapet, mens det for kvinner er helseperspektivet som skal ivaretas. Det er også nødvendig at fedrenes rett til selvstendig opptjening av foreldrepenger styrkes, understreker Fagforbundet i en uttalelse.

tiltak som understreker den sosiale profilen i budsjettet.

Også forslag om at 50.000 flere husstander vil motta bostøtte og økning av sosialhjelpssatsene med fem prosent mer enn prisstigningen, er viktige bidrag for dem som har aller minst.

– For å sikre verdighet og forutsigbarhet for sosialhjelpsmottakere, er det imidlertid vesentlig at det innføres et felles regelverk og praksis for tildeling av økonomisk sosialhjelp, understreker landsstyret.

Ungdomsgaranti

At regjeringen kommer med en garanti som sikrer ungdom under 25 år jobb i form av arbeidsmarkedstiltak, er viktig for de ungdommene som i dag går ledige. Spesielt gjelder dette unge funksjonshemmede og innvandrerungdom. Derfor er det skuffende å se at regjeringen innfører garantien delvis, gjennom arbeidsmarkedstiltak, men unnlater å gi en rett til utdanning for dem mellom 20 og 24 år, heter det i uttalelsen fra forbundets landsstyre.

Vår pris *

995,-

Art 311 Sort str.36-45 Beige str.36-42

NYHET!

Vår pris *

895,-

Art 211 Rød str.36-42 Sort str.36-46

Vår pris *

895,Art 211 Hvit str.36-42

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

Fagforbundet er positiv til at fedrekvoten økes, men peker på at fedre dermed får en lengre lovfestet foreldrepermisjon enn mødre.

Etter dagens regelverk er den tiden som er forbeholdt mor av helsemessige årsaker tilsvarende den tiden som er forbeholdt far for å ivareta foreldreansvaret.

Men mens kvinnens fødselspermisjon går inn i den totale rammen, kommer fars

Fagbladet 8/2008 < 15

Festtaler blir virkelighet De velger å se framover og fokusere på alt det de får til.

Styringsgruppa for kvalitetskommunen Rana er et verktøy for å vende Terra ryggen og konsentrere seg om visjoner for framtida.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

På Bydrift er endringene størst etter at Rana ble modell- og kvalitetskommune.

– Her har også trivselen økt mest, ifølge hovedtillitsvalgt Tore Jakobsen.

Han tar tak i en av verkstedsarbeiderne som han betegner som en av våre poteter for å spørre åssen det går.

< KVALITETSKOMMUNER

• Programmet gjennomføres i tiden 1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes av staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene.

• I den enkelte kommune samarbeider de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes fagforeninger.

• Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på kommunale tjenester.

• Spesielt prioriteres omsorgs- og oppvekstsektoren. Et særskilt mål er å redusere sykefraværet.

• Måler er at over halvparten av landets kommuner skal med i programmet.

16 < Fagbladet 8/2008

– Det går djevelsk godt, flirer poteten Kurt Vonheim og slenger seg inn i førersetet på en av bilene til Bydrift.

Tre parter – to avtaler

Rana har vært modellkommune siden november 2006, men arbeidet gikk tregt inntil 11. april i år. Da undertegnet partene en avtale om trepartssamarbeid og ble enige om å søke om å bli med i Kvalitetskommuneprogrammet.

Trepartssamarbeidet ble markert med åpen dag i byens svømmehall.

Siw Østerdal, også hovedtillitsvalgt i Rana, inngikk samtidig en uformell treparts trimavtale med ordfører og rådmann. De skulle møtes i svømmehallen klokka seks en dag i uka. Foreløpig er hun den eneste av de tre som har oppfylt denne avtalen.

– Da går det bedre med samarbeidet for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, sier hun. Østerdal er svært fornøyd med den omorganiseringen kommunen har gjennomført på kultur og teknisk.

– Bydrift er en ny avdeling som vi i

Fagforbundet lenge jobba for å få etablert, forteller hun.

– Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene.

Nye muligheter

Da Bydrift ble opprettet tidligere i år, fikk avdelingen med 75 årsverk ansvar for vei, vann, parkering samt park- og idrett. Erfaringene så langt viser at synergieffekten av maskinbruken er blitt større. Men det har også åpnet seg muligheter for å bruke personalet på en mer effektiv måte.

– Ett eksempel er parkeringsetaten som alltid har problemer med å få tak i ferievikarer fordi de ikke kan ta inn helt ukjente mennesker, sier Tore Jakobsen. I sommer spurte arbeidsgiver en av dem som ellers arbeider med veianlegg, om han kunne tenke seg å jobbe med andre ting på som-

meren. Etter to ukers opplæring gjorde han nytte for seg på parkering.

– Slik blir de ansatte mer anvendelige, og arbeidet mindre ensidig. Dessuten er det jo godt å erfare at det ikke er farlig å prøve noe nytt. Og ikke minst

sen, legger vekt på et annet fortrinn med Bydrift.

– Vi har et eget plankontor. Når vi prosjekterer anbud på et nytt anlegg, er det ikke et skrivebordsprodukt. De som siden skal drifte det nye anlegget,

«Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene.» Siv Østerdal å se at man lykkes, sier Jakobsen.

– Vi i Fagforbundet har også en stipendordning som vi kan bruke på å utvide medlemmers kompetanse når det er behov for det, legger han til.

Som eksempel på hvordan stipendordningen kan brukes, nevner han en av de ansatte anleggsgartnerne som skal ta et sertifikat som gir henne kompetanse til brøyting på vinteren.

Leder for Bydrift, Bjørn Bech Hans-

har vært inne med sin praktiske kompetanse slik at de ikke i ettertid finner mangler og grunner til å klage.

Før og etter Terra

Et tydelig eksempel på fordelene ved å samordne arbeidet og maskinene i Bydrift er kommunens tre store fotballprosjekter. Kommunestyret vedtok i vår en plan for å stanse flukten fra grusbanene i utkanten og inn mot

gressbanene nær sentrum. I juni begynte arbeidet med tre gressbaner på Gruben, og allerede i september ble anlegget åpnet. Til våren får en annen utkant av kommunen ny gressbane, og neste høst står kommunens nye stadion ferdig. Krafttaket for fotball på alle nivåer koster til sammen 68 millioner kroner.

– Fotballpresidenten trodde aldri vi skulle klare dette, sier leder for Bydrift, Bjørn Beck Hanssen.

– Det var før Terra. Etterpå trodde han i hvert fall ikke vi skulle få det til, legger han til.

Oppgavene blir løst gjennom et samarbeid mellom kommunen ved Bydrift og de lokale idrettslagene.

Kostnadene ble delt på tre.

– Bydrift går inn med kompetanse, maskiner og arbeidskraft, mens idrettslagene bidrar med dugnadsinnsats. Den tredje inntektskilden er tippemidler, forklarer Beck Hanssen.

FORNØYD: – Folk setter pris på blomstene, og det er hyggelig når de sier ifra, mener Anita Lauvås. Her sammen med leder i Bydrift, Bjørn Beck Hanssen.

Fagbladet 8/2008 < 17

FRAMTIDA: – Vi blir stadig bedre, og ender nok opp som et regionalt senter, mener ordfører Geir Waage i Rana. Siw Østerdal og Tore Jakobsen syns det er en passende ambisjon.

Vil bli stor

Ordføreren i Rana, Geir Waage, vil også fokusere på muligheter og seire.

– Vi er gode, og vi gjør festtalene om til virkelighet. Vi har ambisjoner om å bli et regionalt senter for søndre del av Nordland, sier han.

– Og da trengs mer enn et vinmonopol og en kinarestaurant.

Det kan bli en utfordring, men ordføreren er fast bestemt på å holde alle lyspunktene i fokus.

– Vi skal legge veien utenom sentrum, og vi skal utvide byens parkområder. Industrien har store planer her, og arbeidsløsheten er lav. Om noen år kan vi ha mangel på arbeidskraft, noe som var helt utenkelig for få år siden.

Vilje til endring

Geir Waage representerer Arbeiderpartiet som har flertallet i kommunestyret sammen med Senterpartiet og SV. Etter valget inngikk de en avtale om at endringer skulle skje i samarbeid med fagbevegelsen.

– Som kommunens øverste tillitsvalgt må jeg jobbe for å finne best mulig løsninger for innbyggerne. Da må jeg stille kritiske spørsmål ved tjenestetilbudene, og kanskje må vi kutte noe for å frigjøre ressurser til noe annet. Men for at løsningene skal bli best mulig, er det en forutsetning at fagforeningene er med. Det er de tillitsvalgte som har best kontakt med de som står i førstelinja.

Han mener kommunen har et system for å fange opp gode ideer.

18 < Fagbladet 8/2008

– Styringsgruppa for modellkommunen, og siden for kvalitetskommunen, møtes jevnlig og går gjennom prosjekter og tiltak.

Siw Østerdal er fornøyd med at ordføreren åpnet sitt første møtet i partsammensatt utvalg med å lese høyt fra hovedavtalen.

– Det er ingen selvfølge at den politiske ledelsen er klar over at vi har et avtaleverk som vi må forholde oss til.

Jeg syns det er betryggende at ordføreren kjenner hovedavtalen og til og med viser til den, sier hun.

De tillitsvalgte betrakter trepartssamarbeidet som en mulighet til en rekke vinn-vinn-løsninger.

– Kommunen har forpliktet seg til ikke å privatisere. Vi har på vår side etablert en god holdning til omstilling.

Det er ikke de store skippertakene som skal til, men jevne og kontinuerlige endringsprosesser for at tjenestene skal bli stadig bedre, mener Tore Jakobsen. Siden valget i 2007 har Rana rekommunalisert brøyting og IKT. Mer populær

De to hovedtillitsvalgte merker godt at innbyggerne i Rana har fått en annen holdning til kommunen som tjenesteleverandør.

– Folk betrakter oss som en del av kommunen og tar tak i oss hvis de har noe på hjertet, sier Tore Jakobsen.

– Vi er mye ute og fungerer som termometer på stemningen. Før bestod minst 70 prosent av henvendelsene av syting og klaging. I løpet av et halvt år

har vi klart å snu stemningen. Nå er det gøy å komme ut og treffe folk. De er fornøyd og skryter av det vi får til.

Anita Lauvås arbeider som anleggsgartner og er mye ute i byens parker.

Hun bekrefter Jakobsens inntrykk.

– Her forleden kom en eldre mann bort og takket meg. Jeg lurte jo på hva han mente, og det viste seg at mannen takket for de nydelige amplene vi hadde hengt opp gatelangs.

– Og så la han til at når han så hva pengene gikk til, ville han heretter betalte skatten med glede.

De dro ikke kniven

Geir Waage kom fra fylkestinget og direkte i ordførerstolen etter valget i 2007. Like etterpå fikk han Terrasaken i fanget.

– Jeg har ikke hatt anledning til å være så mye ute i kommunen som jeg hadde ønsket, sier han. Bare i løpet av de tre siste dagene har han hatt besøk av statsministeren, åpnet nytt renseanlegg og tre fotballbaner. I tillegg til at han har ledet et kommunestyremøte hvor avskjedspakka til forrige rådmann ble behandlet.

– Men for ei stund siden var jeg ute i byen en tur. Da opplevde jeg å bli tiltalt som Terra-gubben av noen fra Bydrift. Jeg inviterte meg opp til dem, og jeg åpnet med å si: «Dere kan spørre eller dra kniven.»

Ordføreren forklarte blant annet at utgiftene som Terra-saken hadde påført kommunen, skal tas av fondsmidler, at egenandelene ved investeringer derfor vil bli lavere, og at dette innebærer økt press på drift.

Han er fremdeles i god behold og har egentlig ingen unnskyldning for ikke å oppfylle sin del av trimavtalen.

Han trenger kanskje bare en påminnelse...

Har du noe du skal sende, har vi løsningen som passer Bring Mails spesialitet er å løse bedrifters behov for å sende post – på en enklest mulig måte. Uansett om du vil nå ut til en eller en million, har vi løsningen som passer. Se bring.no/mail eller kontakt vår kundeservice på telefon 04045. bring.no/mail

Fagbladet 8/2008 < 19

PORTRETTET «Når den første furua på tomta faller, da er’n Haakon dau.»

20 < Fagbladet 8/2008

PORTRETTET

Håkon Lie Alder: 103 Aktuell: Medlem i Fagforbundet i 82 år.

Sliten nei – jeg er forbanna!

Haakon Lie har levd med bare én lunge mesteparten av livet.

Som 103-åring kan han fortsatt ta pusten fra de fleste.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

VIRAKEN RUNDT Haakon Lies bursdagsfeiring, bokslipp og tv-opptreden har lagt seg. Høvdingen er tilbake i hverdagen, og mange vil si at det er akkurat slik de drømmer om å ha det i alderdommen: Et klart hode, et brennende engasjement og den hjelpen du trenger for å bli boende hjemme.

Selv rister han på hodet.

– Det er ikke mye igjen. N’Haakon sitter i gettoen her ute og har ikke mye mer han skulle ha sagt.

– Halve Norge skiftet mening om jagerflyene etter at du uttalte deg på tv, så en viss innflytelse har du vel?

Tristessen er borte på et øyeblikk: – Ja, så du det? Da holdt jeg på å dette på ryggen!

ALDEREN OG MERITTLISTEN tatt i betraktning kunne man kanskje innbille seg at Haakon Lie ville roe seg litt ned nå. At han ville lene seg bakover i sin lysegrå sofa i det vakre hjemmet på Ulvøya, at han ville skue utover de ruvende furutrærne og på Oslofjorden, og at han ville nøye seg med å la tankene sveipe over livsverket sitt.

Den som har vært innenfor Haakon Lies kraftfelt vet at det neppe kommer til å skje.

MYE AV 103-åringens engasjement knytter seg til ungdommen og til framtida. Ikke minst rusmisbrukernes vanskjebne i velferdsnorge. Sist vinter ba han ett av barnebarna trille ham i rullestolen til byens bakgater. Bare tanken på menneskene han møtte der får kjempen til å synke sammen.

– I Norge har vi dobbelt så mange dødsfall på grunn av overdose som i resten av Europa. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det, sier Haakon Lie, som ellers er kjent for å være mer handlekraftig enn de fleste.

KONTRASTENE i menneskers livsvilkår ble tidlig tydelige for gutten fra Bjerregaardsgate. Som den eneste i søskenflokken på fem, fikk han anledning til å gå gymnaset – og derifra gikk det strake veien til universitetet.

Han ville heller bruke kroppen: – Jeg slutta etter tre måneder. Da fikk jeg på meg beksømstøvlene og kom meg ut i skauen. Å organisere seg var en selvfølge for 21-åringen.

– Den gang var tonen at hvis du var en god sosialist, så betalte du ikke bare partimedlemskapet, du var fagorganisert også, sier Haakon Lie. Han har hentet fram den blå medlemsboka

fra Norsk Kommuneforbund som dokumenterer medlemskap fra 26. februar 1926.

Kameratene på koia i Nordmarka var ikke like begeistret over fagbevegelsen.

EINAR Gerhardsen, var sekretær på Aps Oslokontor. Han ble med inn på skauen, og dermed ble det fart i det fagligpolitiske arbeidet.

– Jeg husker stiftelsesmøtet. Vi lå i etasjesengene, og n’Einar sto på gulvet og snakket. Alle som var der meldte seg inn i Kommuneforbundet.

For hans eget vedkommende ble imidlertid tømmerhoggertilværelsen kortere enn planlagt.

– Som så mange andre på den tiden fikk jeg tuberkulose.

Martin Tranmæl, som på det tidspunktet var i LO-sekretariatet, hadde sett den unge skogsarbeiderens organisatoriske evner, ståpåvilje og usedvanlige talegaver, og ga ham i oppdrag å bygge opp opplysningsog kulturarbeidet i arbeiderbevegelsen.

– Alt dette var som et eventyr, sier Haakon Lie. På spørsmål om hva han er mest stolt av å ha vært med på,

< Fagbladet 8/2008 < 21

PORTRETTET < Håkon Lie

svarer han AOF uten å nøle. Og alt vi fikk utrettet skyldtes hjelp fra Kommuneforbundet.

ET MØTE MED Haakon Lie fortoner seg som en samfunnsfagtime i særklasse. Ikke bare husker han og kan fortelle, han var der også når mange av 1900-tallets store begivenheter utspilte seg. Han besøkte skyttergravene under den spanske borgerkrigen, han kjempet mot nazistene under 2. verdenskrig og mot kommunistene i etterkrigstiden. Han har aldri sittet verken på Stortinget eller i regjering, men som partisekretær i Arbeiderpartiet gjennom 24 år fikk han større innflytelse enn de fleste.

Navnet Haakon Lie gir også negative assosiasjoner for mange. Han regnes som en av arkitektene bak overvåkingen av venstreradikale i etterkrigstida, og blikket mørkner betraktelig når dette bringes på bane.

– Vi må huske at dette var en helt annen tid, og andre folk enn i dag.

Men det som er sikkert, er at dette pågikk altfor lenge.

ETTER MER ENN førti år i begivenhetenes sentrum ble Haakon Lie pensjonist i 1973.

– Nå må jeg finne noe å gjøre, ellers blir jeg ikke til å være i hus med, sa jeg til kona. Så da kjøpte vi en skog22 < Fagbladet 8/2008

teig, en traktor, graver og motorsag, og så sto jeg i skauen og hogg halve året.

Resten av året bodde vi i Florida, forteller Haakon Lie som med pensjonisttilværelsen også startet sin karriere som forfatter.

– Jeg hadde ei kone som var mer intelligent enn meg. Hun samlet alt materialet, og jeg skrev åtte bøker.

– Du har selv hogget tømmer til huset?

– Ja, takbjelkene hogget jeg ute i Enebakk.

– Men du gikk aldri løs på furutrærne på tomta her?

– Nei, det skal jeg si deg, at den dagen du ser den første furua faller her, da er’n Haakon dau!

SELV OM BÅDE statsminister, partisekretær og andre sentrale personer stikker innom, er det de Haakon Lie kaller sliterne som oftest tar turen til eneboligen på Ulvøya.

– Før i tida var sliterne i Norge slike som a’ mor. Husmødrene på smågårdene som måtte fø fram ungeflokken, hyppe poteter og mjælke kuer.

Og det var slit den tida vi måtte trekke fram tømmeret med muskelmakt – I dag er det omsorgsarbeiderne som er sliterne. Det kommer forskjellige hjemmehjelpere her, men bare én av dem er over 50 år. Du ser at de løper her inne for å bli ferdige på

en time, sier Haakon Lie, som takker sliterne for at han fortsatt klarer seg hjemme.

– Kvart på sju ringer klokka, og da ruller n’Haakon ut av senga. Så er det et kunststykke å komme seg på badet over de jævla dørstokkene. Deretter er det å komme seg over flere dørstokker og inn på kjøkkenet så n’ får kokt grauten sin.

– Etter hvert kommer hjemmesykepleien og hjelper meg å få på støttestrømper, så er det gymnastikk og så er det jobben – Aftenposten og Dagsavisen som kommer på døra hver dag.

Og Economist og Newsweek en gang i uka. Men det går så smått.

– Tenker du på døden?

– Nei, den har jeg aldri tenkt på. Det er bare noe som kommer.

– ER DET NOE DU angrer på når du tenker tilbake?

– Nei, jeg angrer ikke det jeg har gjort, men kanskje på noe av det jeg ikke har gjort. Som i lederstriden mellom n’Jens og n’Thorbjørn. Da sto jeg på Jens sin side, men jeg skulle ha sagt at de burde trekke seg begge to etter det kolossale valgnederlaget.

– Og det var en kardinalfeil at jeg ikke hadde hjerte til å skrike opp om den altfor høye oljeutvinningen. Men det er et jag etter mer og mer, sier Haakon Lie, og det lyner i blikket når han kommer inn på energipolitikken.

– I vinter flommet det over av vann, mens strømprisen ble doblet. Vi burde ha et system der de som bruker lite strøm betaler mindre per kilowattime, mens de som bruker mye betaler mer.

De som har strøm i oppkjørselen og flombelysning på hytta bør betale regninga, sier Haakon Lie harmdirrende og knytter neven. Så blir han stille en lang stund.

– Er du sliten?

– Sliten nei – jeg er forbanna!

Vi sender gaven til den du holder av!

Gå inn på gavepakken.no og se våres utvalg av store og små overraskelser.

Det har aldri vært lettere og glede den du holder av. På Gavepakken.no kan du sende gaver til alle døgnets timer uansett om du befinner deg i Trondheim eller sitter på en oljerigg i Nordsjøen. Det er enkelt og greit.

Velg dine gaver og vi pakker inn og leverer for deg.

Bestill

CARPE DIEM – 2009-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.

Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2009, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med over 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo

Fagbladet 8/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Redusert stilling SPØRSMÅL: Jeg har valgt å jobbe i redusert stilling for at hverdagen med små barn skal bli litt enklere.

For tiden jobber jeg 60 prosent. Hvordan vil dette påvirke min fremtidige pensjon?

Kommer jeg mye bedre ut hvis jeg jobber i 80 prosent stilling?

Ungt medlem

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

SVAR: Redusert stilling vil kunne medføre lavere pensjon.

I offentlig sektor må en ha 30 år i full (100 prosent ) stilling for oppnå full pensjon. 80 prosent er bedre enn 60 prosent, men ideelt bør en planlegge yrkeslivet slik at minst 30 år er opptjent i full stilling. Vi kan illustrere dette med noen eksempler.

Dersom pensjonsgivende inntekt er på 320.000 kroner, vil tjenestepensjonen ved full opptjening (30 år i 100 prosent stilling) bli: kr 320.000 x 0,66 =

kr 211.200 i årlig pensjon.

Dersom arbeidstakeren hadde hatt 30 år i 80 prosent stilling, ville pensjonen blitt kr 320.000 x 0,66 x 0,80 = kr 168.960.

Ved 60 prosent stilling gjennom hele yrkeslivet, blir pensjonen kr 320.000 x 0,66 x 0,60 = kr 126.720.

I siste eksempel vil ren tjenestepensjon faktisk ligge lavere enn minstepensjon for enslig, som per 1. mai 2008 er 136.296 kroner.

Ofte vil en arbeidstaker ha hatt varierende arbeidstid – både heltid og

deltid – i løpet av yrkeskarrieren.

Dersom vedkommende har hatt heltid og deltid innenfor 30 års opptjeningstid, beregnes en gjennomsnittsprosent av full stilling. Dersom en har vært medlem i offentlig tjenestepensjonsordning i mer enn 30 år, får en alltid beholde de beste årene.

En arbeidstaker som har 30 år i 100 prosent stilling og 8 år i 50 prosent stilling, vil få full pensjon. Årene med lav stillingsprosent utover 30 år, medregnes ikke. Vedkommende får da full pensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Røde dager og turnus Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2008

SPØRSMÅL: Jeg jobber i en 70 prosent stilling som dagarbeider, men for å få større stilling, søkte jeg også en 18 prosent stilling på avlastning for barn. Der er jeg turnusarbeider, og jeg jobber kun torsdag fra 15.00 til 20.00 pluss en lørdagskveld på seks uker.

Som dagarbeider har jeg jo fri på alle røde dager, men som turnusarbeider jobber jeg også de røde dagene.

På torsdager er det kun to barn og to ansatte, men det ene barnet kommer aldri når det er skoleferie som høst-, jul- og vinterferie eller når det faller på rød dag. Det jeg og min kollega har gjort, er å ta fri den dagen,

og jobbet inn når det har vært lite personell i helger.

Dette syns vi ikke er noen god løsning, da vi hele tiden blir skyldig timer. Vi jobber da time mot time, og det blir ikke tatt hensyn til eventuelt tillegg i helger eller røde dager.

Hva blir det mest riktige å gjøre, møte på jobb og finne andre arbeidsoppgaver? Eller har vi mulighet til å ta fri når det faller på rød dag?

I min 70 prosent er ferien bestemt, jeg må ta tre feriedager til påske og to i romjulen, men jeg må jo på jobb de torsdagene, og ville foretrukket å ta de feriedagene en annen gang. Jeg har fått beskjed om at i 18 prosent

stilling opparbeider jeg meg ikke så mange feriedager, men det burde jo være fem dager slik at jeg kan ta fem hele ferieuker?

De to stillingene er i samme bygning med samme leder, men det er to forskjellige avdelinger.

Jeg har lest kommunens turnusregler, men syns ikke jeg fant svar på akkurat dette.

Hedda

SVAR: I henhold til arbeidsmiljøloven §14-5 skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal blant annet inneholde lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, jf. AML §14-6 j).

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Attføring og rettigheter SPØRSMÅL: Jeg er fast ansatt i Oslo kommune som barnehageassistent. Jeg ble syk i 2003 og fikk innvilget yrkesmessig attføring. Sammen med arbeidsgiver og Nav arbeid ble vi enig om en handlingsplan hvor målet var å utdanne meg som sosialarbeider eller barnevernspedagog.

Jeg klarte ikke å nå målene – høgskolen ble en for stor utfordring. I 2008 søkte jeg om arbeid med bistand via en attføringsbedrift. I dag er jeg i praksis hos sosialtjenesten hvor målet er å få meg en merkantil stilling.

Arbeidsgiverenheten forteller at jeg kun blir prioritert til å søke stillinger i Oslo kommune når jeg er ferdig attført. Jeg har fått innvilget attføring fram til 2011.

Målet med arbeid med bistand er å komme i arbeid når man fungerer i arbeidspraksis.

I tillegg skal det, jf. AML §103, utarbeides en arbeidsplan (turnusplan) dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet. Arbeidsplanen (turnusplanen) skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.

Arbeidsavtalene dine gir deg både arbeidsrett og arbeidsplikt. Arbeidsplanen (turnusplanen) skal alltid følges, for endring av arbeidsplan gjelder spesielle frister/bestemmelser jf. AML. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å benytte seg av din arbeidsplikt ut i fra de arbeidsavtaler og den turnusplan du har, så skal du ikke trekkes i

Jeg føler at jeg får lite informasjon av tillitsvalgt i Fagforbundet i min bydel.

Hva slags rettigheter har jeg som arbeidstaker?

Jeg føler at jeg fort kan bli gratis arbeidskraft for min arbeidsgiver siden jeg får attføringspenger.

Jeg har heller ikke mulighet til å jobbe i barnehage på grunn av mine helseproblemer.

Har ikke arbeidsgiver et ansvar for å hjelpe meg videre?

Hilsen en som trenger å vite sine rettigheter

SVAR: Jeg forstår det slik at du fortsatt har et ansettelsesforhold som barnehageassistent til Oslo kommune, men at du har vært sykmeldt siden 2003 og deretter vært i et attføringsopplegg i samarbeid med Nav og Oslo kommune. Ellers har du rettigheter til annet arbeid i Oslo kommune, men etter det jeg forstår er det nettopp det som nå forsøkes ved hjelp av Nav i forhold til en merkantil stilling.

Imidlertid har ikke arbeidsgiver plikt til å tilby annet arbeid

lønn. Imidlertid kan det hende at du må utføre andre arbeidsoppgaver enn det du vanligvis gjør dersom det ikke er behov for deg i din opprinnelige stilling.

Endrede arbeidsoppgaver skal i så fall være på «samme nivå» og innenfor samme tidsrom som du etter arbeidsavtaler/turnusplan skulle ha arbeidet. Dersom dere blir enige om å forskyve arbeidstiden, skal du ha utbetalt for forskjøvet arbeidstid, så fremt du er omfattet av en tariffavtale som har bestemmelser om dette.

Unni Rasmussen, rådgiver i

utover det du er kvalifisert for og har helse til. Hvor grensen går for arbeidsgivers forpliktelser til å stille annet arbeid til disposisjon, må vurderes i hvert enkelt tilfelle konkret. I ditt tilfelle er det ut fra det som er opplyst forsøkt siden 2003 med utdanning og ulik arbeidspraksis, men der utdanningsforsøket strandet.

Da gjenstår arbeidspraksis med sikte på at du kommer tilbake til ordinært arbeid uten attføring, og der det nå synes aktuelt med merkantilt arbeid.

Dersom dette synes å bli vellykket, og Oslo kommune tilbyr deg en slik stilling, må det antas at de har oppfylt sine forpliktelser. Det er i alle fall ut fra det som er opplyst, neppe slik at du har krav på noe mer fra Oslo kommune som arbeidsgiver.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling Fagforbundet

AFP og medlemskontingent SPØRSMÅL: Jeg har sluttet i min jobb i Bergen kommune og har gått over på avtalefestet pensjon (AFP). Jeg vet at jeg fortsatt kan være medlem, og det vil jeg gjerne, men hva og hvordan blir det da med betaling, og hva dekker den ?

Vennlig hilsen Hilda

SVAR: Du skal betale pensjonistkontingent på 300 kroner pr. år. Kontingenten går til å dekke kollektiv hjem – inklu-

dert innboforsikring. Du får gratis gruppelivsforsikring, og etterlatte får en utbetaling på ca. 11.000 kroner ved dødsfall.

I tillegg får du gratis medlemskap i Norsk Pensjonistforbund, noe som inkluderer medlemsbladet Pensjonisten, og du får selvfølgelig Fagforbundets medlemsblad Fagbladet.

Hilsen Mohammed Singhateh, pensjonist.

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 8/2008 < 25

R E G L E S ST

BE

Julegavetips L TIL S E B 0 OG 15 6 stid: G g RIN 3 14 g åpning 10-16 2 a n la lørd tr a 0, Eks rd. 8-2

Husk at de fleste av våre produkter kan broderes med navn, de er førsteklasses kvalitet og de er rimelige. Altså fyller de alle krav på flotte, personlige julegaver som stolt skal legges under årets juletre!

Hve

Sett navn på julegavene dine!

De flotteste julegavene til hele familien finner du på internett:

www.scandinavianlife.no Alltid åpent alle dager – 24 timer i døgnet. Også weekend!

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

NM i yrkesfag

Fagstige

Samspill

Hele 13 lag med helsefagarbeidere fra hele landet deltok nylig i NM i yrkesfag i Stavanger. Vinnerne går videre til World Skills i Canada neste år.

Høyere kompetanse gir større forståelse og toleranse. I Sørum kommune gir det også et betydelig lønnstillegg å fullføre fagstigen.

Over hundre plogspisser, sjukepleierne og helsefagarbeiderne, i Fagforbundet var samlet på Gardermoen for faglig, politisk og psykologisk påfyll.

30 <

36 <

–Hurra for de gamle Et nytt nasjonalt og europeisk kompetansesenter for eldreomsorg er på plass i Bergen.

Verdighetssenteret skal bidra til at mennesker i sin mest sårbare fase får best mulig livskvalitet.

Kortere arbeidstid koster lite Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det koster lite å redusere ukentlig arbeidstid for arbeidstakere i skift og tredelt turnus.

– Eldre mennesker – selv i siste livsfase – er mer opptatt av å leve enn å dø. Verdighetssenteret er med på å tilrettelegge nettopp for dette, sier Stein Husebø, lederen for det nyopprettede senteret ved Bergen Røde Kors sykehjem.

Verdighet Verdighetssenteret er et nytt kompetansesenter som skal bidra til at gamle mennesker i sin siste og mest sårbare livsfase blir møtt med respekt, omsorg, sosial integrasjon og den nødvendige kompetansen. Senteret skal jobbe med forskning, kompetanseutvikling, opplæring, nettverksbygging og bevisstgjøring – både nasjonalt og internasjonalt – for å bidra til en mer verdig alderdom.

Ansatte ved andre sykehjem får tilbud om opplæring ved kompetansesenteret. Nye kull tas opp hver vår og høst, og kurset består av fire enkeltseminarer på til sammen tolv dager i løpet av ett år. Fagforbundet er en av samarbeidspartnerne, og oppfordrer sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere fra samme arbeidsplass om å ta kurset sammen.

46 <

HØYTIDELIG ÅPNET: Beboer Sigfred Solbakken, direktør ved Bergen Røde Kors sykehjem Børge Solberg, leder for Verdighetssenteret Stein Husebø, helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og pleier Elisabeth Bøtun.

Humanitet i praksis Lovprisningene og gratulasjonene satt løst under åpningen av det nye senteret, som var gjestet av både by- og statsråd. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen framhevet kompetanseøkning som en vesentlig faktor for å kunne håndtere eldrebølgen: – Vi bruker mer penger enn vi trenger på å gi en dårligere pasientbehandling enn det vi kunne fått til med en annen organisering.

Vi må legge om dette systemet før eldrebølgen kommer – og ikke minst må vi utvide engasjementet for eldreomsorgen, sa Hanssen.

Sven Mollekleiv, nyvalgt presi-

dent i Norges Røde Kors, mente Bergen Røde Kors sykehjem er en modell ikke bare for Norge, men for Røde Kors og Røde Halvmåne over hele verden: – Forskning er avgjørende, fordi riktig kompetanse bidrar til økt kvalitet i hverdagen for både pasienter, pårørende og pleiere. Det handler om å kunne bli eldre i samfunnet på en måte som kommer samfunnet til gode. Gjennom å åpne dørene, inkludere og involvere lever Bergen Røde Kors sykehjem humanitet i praksis, sa Mollekleiv.

Tekst og foto: EIVIND SENNESET

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått forslagene fra det regjeringsoppnevnte skift-/turnusutvalget som tidligere i høst la fram sin innstilling om gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

Ekspertutvalget foreslår redusert ukentlig arbeidstid for arbeidstakere i skift og tredelt turnus i forhold til hvor mye en arbeider på søndager og netter. Utvalget anslår at om lag 51.000 årsverk vil bli berørt. Disse vil i gjennomsnitt få 40 minutter kortere arbeidstid, og det vil bli behov for i underkant av 800 nye årsverk.

Dersom reformen gjennomføres med full lønnskompensasjon, anslår utvalget at lønnskostnadene vil øke med om lag 430 millioner kroner. SSB har regnet ut at utvalgets forslag innebærer at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger kun reduseres med 0,04 prosent. Framskrevet til 2050 innebærer utvalgets forslag til reform med full lønnskompensasjon at realtimelønnen er økt med 0,01 prosent.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 8/2008 < 27

AKTUELT

Sprøyterommet gjør en forskjell Ansatte på Sprøyterommet håper tilbudet ikke blir lagt ned. I hvert fall ikke før vi vet hva tilbudet faktisk betyr.

– Det er to grunner til at Sprøyterommet i Oslo ikke kan brukes av flere, mener Kine Haugen og Tore Sørensen, henholdsvis prosjektleder ved Sprøyterommet og institusjonssjef i Felttiltaket som Sprøyterommet er underlagt.

– For det første kan ikke brukerne blande piller i heroinet, og det er heller ikke tillatt å bruke andre rusmidler, som for eksempel amfetamin. En annen viktig grunn er begrensninger i åpningstida, sier Haugen og Sørensen.

Når ikke målene Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) har evaluert tilbudet og konkludert med at antall brukere er lavt i forhold til målet.

På den annen side gjør de oppmerksom på at antall potensielle brukere er usikkert og varierende.

Dessuten ble evalueringen

gjennomført før Sprøyterommet flyttet til bedre lokaler og ble lettere tilgjengelig for brukerne. Rapporten har likevel ført til at oslopolitikerne foreslår å legge ned Sprøyterommet i forbindelse med behandlingen av 2009-budsjettet.

Kan komme lenger Haugen og Sørensen syns den midlertidige loven om Sprøyterommet burde vært noe romsligere.

– Når vi først har et forsøksprosjekt, burde vi forsøke litt. Men begrensningene har vært så store at de har undergravd selve forsøket, mener de to.

Haugen og Sørensen vil verken gå inn for nedleggelse eller permanent drift av Sprøyterommet.

Fortsatt drift – Vi ønsker å utforske mulighetene for å nå målene pluss ny evaluering basert på driften etter flytting.

Dette forutsetter drift i hvert fall ut 2009, sier Haugen og Sørensen.

Men når det gjelder de menneskene som bruker Sprøyterommet,

LAVTERSKEL: – Sprøyterommet er et helse- og sosialfaglig tilbud med veldig lav dørstokk, sier Kine Haugen og Tore Sørensen.

er de ansatte overbevist om at de gjør en forskjell.

– Vi begrenser skadene av det livet brukerne lever ved at vi er til stede med rent utstyr og veiledning ved injisering. Det betyr ikke at vi støtter livet som rusmisbruker, for

det er alt annet enn attraktivt. Men vi forebygger smitte og infeksjonssjukdommer, og vi hjelper dem videre i systemet hvis de ønsker å avvikle misbruket, sier Haugen og Sørensen.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Ellisiv Solskinnsbakk Selnes

Nye tilskudd Den faglige arbeidsgruppa for barnevern i Seksjon helse og sosial (SHS) har i løpet av høsten fått tre nye medlemmer.

– Vi i seksjonen har stor tro på at arbeidsgruppa vil gi Fagforbundet et godt utgangspunkt for viktige diskusjoner og tiltak på barnevernsfeltet, sier Kristin Skogli, rådgiver i SHS med blant annet barnevern og forebyggende arbeid som ansvarsområde.

28 < Fagbladet 8/2008

tering. Han jobber Hun opplyser at nå ved Evas støtteen av de tre nye senter for seksuelt medlemmene i misbrukte kvinner og arbeidsgruppa, menn på Elverum, Benedikte Storheim forteller Skogli. fra Bergen, jobber i Gruppas nyeste Sofus barnevern AS, tilskudd heter Alf en privat barneMagne Nilsen og er vernsinstitusjon for ansatt i barnvernet i ungdom mellom 13 Sortland kommune. og 18 år med – Som helhet adferdsproblemer. representerer grup– Videre er Kristin Skogli, rådgiver i SHS pas medlemmer nå gruppa styrket med ulike utdannelser, Bjørn Roger Knudarbeidssteder og erfaringsbakgrunsen som er psykiatrisk sjukepleier ner, sier rådgiveren i SHS. med bred erfaring fra undervisning i blant annet vold og konflikthåndKES

95 millioner til samhandling Regjeringen foreslår å bevilge 95 millioner kroner til ulike samhandlingstiltak og pilotprosjekter i helsesektoren.

Pengene er foreslått fordelt på denne måten: • 50 millioner for å bidra til økt samhandling mellom kommunene og distriktspsykiatriske sentre.

• 40 millioner til målrettede samhandlings- og forebyggingstiltak.

• 5 millioner til samhandlingsprosjekter under «Opptrappingsplan for rusfeltet».

PF

AKTUELT

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Uholdbar arbeidssituasjon Hvert år, og gjerne flere ganger i året, foreslår administrasjonen i Narvik kommune å legge ned kjøkkenet på Ellas Minne Bo- og rehabiliteringssenter. Nå er de ansatte slitne av uvissheten.

Likevel vil administrasjonen legge dem ned og flytte produksjonen over til et storkjøkken et annet sted.

UVISSE: Kjøkkenpersonalet ved Ellas Minne i Narvik har i flere år kjent seg truet av nedlegging.

– Ønsket personalpolitikk?

– Vår arbeidsplass har vært foreslått nedlagt hvert år, og de siste årene to–tre ganger i året.

Gjennom alle disse årene har ingen tatt kontakt eller vært på befaring for å se hvordan denne omorganiseringen rent praktisk skal gjennomføres. Det er heller ikke tatt kontakt med kjøkkenpersonalet for å informere om hvordan vi eventuelt er tenkt omplassert.

Dette er en uholdbar situasjon. Vi har alle økonomiske og familiære forpliktelser, og denne usikkerheten ser ikke ut til ta noen ende. Vi innhenter oss ikke etter den ene trusselen om nedleggelse før neste er på tur. I tillegg blir dette stort sett presentert gjennom avisen.

– Er dette en personalpolitikk som kommunen ønsker? spør de ansatte i brevet til personalsjefen.

KS og prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving har gitt ut Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgssenter. Boka er starten på en større satsing på etisk kompetanseheving i kommunale tjenester.

Forfatterne Tom Eide og Einar Aadland har beskrevet verktøy og metoder for å bedre tjenestene og arbeidsmiljøet, og å styrke utøver og bruker. Ledere og ansatte blir oppfordret til å etablere møteplasser for etisk refleksjon.

Kommuner kan knytte seg til prosjektet og får da blant annet veiledning og støtte til å etablere slike møteplasser. De får også kurs og trening for prosessveiledere i etisk refleksjon. 25 kommuner har allerede deltatt på en oppstartkonferanse.

Prosjektet er en oppfølging av Omsorgsplan 2015 (Stortingsmelding 25 2005–2006).

Tekst: PER FLAKSTAD

KES

De ansatte på kjøkkenet ved Ellas Minne har skrevet et brev til personalsjefen i Narvik der de påpeker at stadige trusler om å nedlegge arbeidsplassene deres går ut over det psykososiale arbeidsmiljøet.

Slitne De er slitne av at administrasjonen vil fjerne dem, for så å bli reddet av politikerne i siste liten. Slik har arbeidssituasjonen deres vært i flere år nå.

– Narvik kommune sliter voldsomt med økonomien. Da er det forståelig at rådmannen og administrasjonen leter overalt etter steder å spare penger. Samtidig går det en grense for hvordan en kommune behandler engasjerte og dyktige ansatte, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Knut Nilsen, til Fagbladet.

Han forteller at de ansatte har vært flinke til å omstille driften. Ved siden av å lage mat til Ellas Minne, selger de også mat til private, slik at driften går i balanse eller også i pluss.

Håndbok i etikk

Nytt framskritt Brukerorganisasjonene og Fagforbundet kan nok en gang innkassere en seier i arbeidet for å gjøre Iplos mer spiselig for brukerne.

– Pasienter og brukere har nå fått rett til å reservere seg mot at deres diagnoser skal registreres i Iplos, opplyser Siri Bøgh, rådgiver i Seksjon helse og sosial. Hun er svært lettet over at departementet nå fjerner pålegg om diagnoseregistrering, og i stedet slår fast at det er pasient eller bruker som selv skal bestemme om diagnose kan oppgis.

KES

Fagbladet 8/2008 < 29

Veien til helsefagtoppen Anne Marit og Marte har akkurat bestilt en kaffe latte når damen på bordet ved siden av faller i gulvet med hjertestans. Nei, vi er ikke på en kul kafé, vi er på NM for helsefagarbeidere.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HEIDI STEEN og SIDSEL HJELME

Kan man konkurrere i å gi god omsorg? Ingen som var tilskuere under NM for helsefagarbeidere i Stavanger vil være i tvil. Her møtes kremen av helsefagarbeiderlærlinger fra hele landet til dyst.

Anne Marit Hegge (17) og Marte Storrø (18) er helsefagarbeiderlærlinger på Islvika helse- og velferds-

senter i Trondheim, og har psyket seg opp til NM siden de gikk av med seieren i fylkesmesterskapet på vårparten.

Nå entrer de NM-arenaen, for anledningen utstyrt som et hjem.

Her «bor» brødrene Karl Fredrik og Leiv Vidar Berge, og helsefaglærlingene skal på hjemmebesøk.

< YRKES-NM

• Arrangert i Stavanger 14.-16. oktober.

• 150 yrkesutøvere fordelt på 16 yrkesfag deltok i konkurransen.

• 13 lag helsefagarbeidere fra hele landet deltok i NM. Disse konkurrerte gjennom rollespill fra hjemmetjeneste, sykehjem og førstehjelp.

• Marte Evensen og Hege Sveum fra Dokka i Oppland gikk til topps i NM for helsefagarbeidere og går videre til World Skills i Canada i 2009.

30 < Fagbladet 8/2008

Kols og diabetes

– Hei, hei. Det er a’ Marte og a’ Anne Marit som kjæm, sier de oransjekledde lærlingene muntert.

Hoveddiagnosene for brødrene er kols og diabetes, men i tillegg er det en hel smørbrødliste med problemstillinger som venter NM-deltakerne når de kommer inn i det røykfylte kjøkkenet.

Her sitter de to brødrene ved frokostbordet og tar imot, og stemningen er laber: – Han røyker hele tiden, og han vil ikke lufte, klager Leiv Vidar og vifter med høyrehånden. På den andre siden av bordet sitter hans kols-syke bror framoverlent og tungpustet og fryser.

GODE SKUESPILLERE: Marte Storrø (t.v.) og Anne Marit Hegge tok seg godt av «pasientene», som ble spilt av Bjørn Eirik Marcusson, organisasjonssekretær i Fagforbundet Rogaland og Astrid Salte Ludvigsen, pensjonist og tidligere nestleder i Fagforbundet Rogaland.

Kryssende interesser

Rollespillet på scenen illustrerer tydelig den komplekse situasjonen ansatte i hjemmetjenesten daglig blir stilt overfor. Her er sammensatte og kryssende problemstillinger, og helsefaglærlingene på scenen går systematisk til verks.

– Vi må først måle blodsukkeret ditt, sier Anne Marte som konsentrerer seg om Leiv Vidar med diabetes. Hun avslår høflig tilbudet om et glass cola.

Marte tar ansvar for «lillebror» Karl Fredrik som først og fremst må motiveres til å ta kols-medisinene som han har sluttet med fordi han ikke lenger får dem på blå resept.

Skuespillerne som agerer brødrene på scenen har lang erfaring fra helsevesenet, og kan legge realisme både til situasjonen og replikkene. Jon Morten Steen Beckstrøm er hjelpepleier mens Oddbjørn Eikeland er nestleder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Rogaland.

møye er ut av sengen og skal ta sine første skritt med ny hofte. Først okking og klaging, men oppmuntringen fra lærlingene gir resultater, og når Signe Larsen stemmer i med «... det er som du glemmer de nære ting», synger lærlingene med til jubel og latter fra tilskuerne på tribunen.

De nære ting

Førstehjelp

På tampen av dagen skal første dom felles over NM-deltakerne. Av de 13 lagene som er med, går seks videre til finalen.

– Vi må ikke tenke at vi er dårlige om vi ikke kommer videre. De som deltar i NM er plukket ut blant de beste helsefagarbeiderlærlingene i hele landet, sier Marte idet Toril Brodahl, leder av Aksjon Helsefagarbeider, kaller alle lag opp på scenen.

Først «trøstepremier» til de som nå er ute av konkurransen. Anne Marit og Marte er fortsatt med, og neste morgen er de først ut blant finalistene på scenen i Stavanger Forum.

Mens en jevn strøm av til dels støyende skoleklasser kommer forbi, må de som står på scenen konsentrere seg hundre prosent om «pasientene» som i dag har lårhalsbrudd og demens.

Spillet på scenen kulminerer når nyopererte «Signe Larsen» etter mye

Tredje oppgave for NM-finalistene handler om førstehjelp, og arrangørene har bygget kafé på scenen. En gjeng ungdommer på det ene bordet, en eldre dame på et annet, og Anne Marit og Marte på det tredje.

Når den eldre damen faller om med hjertestans, er det ingen tid å miste.

Lærlingene må utnytte hvert sekund og går øyeblikkelig i gang med hjerteog lungeredning og tilkaller ambulanse.

Når autentiske sirener toner ut i den store hallen, er det hele over.

– Nå har vi gjort vårt. Resten blir opp til dommeren, fastslår trønderlærlingene.

Det holdt nesten til topps. Anne Marit og Marte havnet på andreplass, bare slått av laget fra Dokka. Og det er ingen sure miner å spore: – Målet var å slå møringene – og det har vi klart, ler de dyktige lærlingene.

ALLSIDIGE: Jentene var smarte, og fikk veiledning i førstehjelp av ambulansetjenesten.

Smarte måtte de også være for å overtale Bjørn til å spise ei skive.

Fagforbundet som pasient

Med bare en halvtime til rådighet, må lærlingene prioritere stramt for å komme i mål med oppgaven. Anne Marit og Marte sliter med å få vist alt de er gode for på den tilmålte tiden, og humor blir et viktig hjelpemiddel i kommunikasjonen med de ikke alltid like velvillige brødrene. Men på et tidspunkt markerer Leiv Vidar tydelig at det er nok: – Det var et jævlig mas midt i maten. Nå går det altså trill rundt!

Fagbladet 8/2008 < 31

Dufter av dans og glede Kulturtorget er selve hjertet på Bråta. Alle bygdas innbyggere er velkommen til å delta i det sosiale livet som leves på kultur- og aktivitetssenteret.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

– Vi som arbeider her, skal gi livskvalitet og glede. Og vi har fått til samarbeid mellom generasjonene slik at alle kan kose seg, forteller aktivitetsleder Bjørg Marie Monge og aktivitetsmedarbeider Marit Thomassen.

De strømmer til i biler eller til fots. Med eller uten krykker og stokk.

En og annen entrer Kulturtorget med rullator eller i rullestol.

Det er siste onsdag i måneden, og Jaktbua, puben på Bråta bo- og aktivitetssenter i Nedre Eiker, åpner klokka seks. Fra halv sju blir det dans til levende musikk. De som kommer like før åpning, møter en vegg av godlukt. Forventningene til en festaften blir forsterket av en herlig blanding av dame- og herredufter.

32 < Fagbladet 8/2008

Og alle gjester blir tatt imot av personalet på Bråta Kulturtorg.

– Vi tar dem i hånda og ønsker dem velkommen. Vi viser at vi ser hver enkelt, sier aktivitetsleder Bjørg Marie Monge.

Gratis musikk

Kvelden er vel forberedt. Bygdas voksne, danseglade har brukt ettermiddagen til å pynte seg. Noen av gjestene har vært innom frisøren i løpet av dagen. Andre har vært hos fotpleier.

Begge servicetilbudene er lokalisert på Bråta med inngang fra Kulturtorget.

Og allerede på elevkonserten om formiddagen kommer et eldre ektepar bort til Bjørg Marie for å bestille bord.

Kona lurer endatil på om de skal ta

LEVENDE MUSIKK: Siste onsdag hver måned er det dans til levende musikk, og alle er velkommen til Bråta.

seg bryet med å gå opp i omsorgsboligen bare for å snu – det er jo bare fire–fem timer til festen.

Ansatte og frivillige har hendene fulle i timene før festen. Knud Bak forbereder servering av kaffe og sveler.

Bjørg Marie handler inn pølser og brød, mens Marit Thommassen gjør klar drikkevarer og kassa i baren. Det populære dansebandet Larsens 3 stjerners er innom for å rigge opp musikkanlegget.

– Vi kan ikke betale for musikken, men det er likevel populært å komme hit for å spille, forteller aktivitetslederen. Grunnen til at Bråta er så populær blant dansebandene er nok at stemningen alltid er god, og dansegolvet fullt.

Glad aktivitet

– Aktivitet og glede er viktig for helsa.

Dette er noe de ansatte på Kulturtorget alltid har i fokus, sier Bjørg Marie Monge.

Og det mangler ikke på glad aktivitet

Bråta bo- og aktivtetssenter I første etasje på hovedbygningen er Kulturtorget lokalisert. Her er også kontorer, dagsenter for eldre og mange servicetilbud.

Blant servicetilbudene som er åpne for innbyggere både på Bråta og kommunens øvrige innbyggere, er fysioterapi, ergoterapi, fotklinikk, frisørsalong, forebyggende team for alle over 75 år, treningsrom, lekerom, sanserom, bibliotek, snekkerverksted, kiosk, kafé og svømmehall.

Andre etasje inneholder 32 institusjonsplasser. Lindrende enhet har fire senger, mens enhet for rehabilitering har åtte. De 20 resterende plassene er delt inn i to somatiske avdelinger. Alle pasienter kan gå rett ut fra andre etasje til en stor terrasse.

Bak hovedbygningen ligger Landsbyen med en stor sansehage omkranset av til sammen 54 omsorgsboliger. Åtte av boligene er frittstående, uten personalbase, mens 46 har døgnbemanning. Enkelte omsorgsboliger er skjermede enheter.

Ett av husene i Landsbyen brukes som dagsenter for personer med demens.

det Dansens dag på Samfunnshuset, og hun er med i den nyetablert dansegruppa fra Bråta. Kvelden før var det korøvelse, og så var det møte i Konjakklubben oppi det hele.

– Vi har hatt kurs i linedance på Bråta, og det er jo kjempegod underholdning for brukerne, ler hun.

Korøvelsene er også lagt til Kulturtorget. Koret er visst litt mer seriøst.

Kanskje ikke like morsomt som nybegynnergruppa i linedance, men sikkert like vakkert. For beboerne på Bråta blir det i hvert fall et variert underholdningstilbud.

Generasjonssenter JAKTBUA: Barbo Halvorsen blir servert i puben. Marit Thomassen har sørget for skjenkebevilling.

når tida er inne for dans. Golvet fylles fort opp av unge og gamle danseglade, og det er ikke nødvendig å ha med partner. Frivillige sørger for at alle som vil, får en sjanse til å svinge seg.

Bråta har skjenkebevilling med alle

rettigheter, og Marit Thommassen sørger for at alle frivillige i puben får nødvendig opplæring. Thomassen skjønner godt andre menneskers behov for aktivitet. Selv har hun knapt vært hjemom siste uka, for i går var

Helt siden prosjektperioden har politikere, fagfolk og ansatte vært enige om å skape et generasjonssenter i stedet for et nytt, tradisjonelt sykehjem i Nedre Eiker.

Før åpningen inngikk senteret et samarbeid med naboen Veiavangen ungdomsskole. Noen elever har vedtak om alternativ undervisning en

< Fagbladet 8/2008 < 33

PØLSER: Bjørg Marie Monge (t.h.) får assitanse av frivillig Liv Torild Mytting i pølsebua. På dagtid er Mytting utviklingskonsulent innen helse og sosial i kommunen.

gang i uka i snekkerbua på Bråta, andre holder datakurs, og to elever har ansvar for trimmen en gang i uka. De unge hjelper også til ved enkelte arrangementer. De tilbyr seg å hente beboere som vil være med, men som trenger hjelp til å komme seg ned i første etasje, de bidrar på den tekniske siden, og noen av dem underholder av og til på formiddagen.

– Kafeen vår, som er åpen fra morgen til ettermiddag, er også full av < NEDRE EIKER OG ELDREOMSORGEN

• Kommune i Buskerud med om lag 22.000 innbyggere.

• Kommunestyret vedtok en eldreplan i 1998. Da begynte også planleggingen av Bråta bo- og aktivitetssenter i Mjøndalen. Det var faglig og politisk enighet om at behov for tjenester, mer enn rett til tjenester, skulle være avgjørende for hvilke tilbud som ble bygd ut.

• Fra 2003 til åpninga i 2005 var 20 prosjektgrupper i gang for å utvikle et best mulig senter.

• Frivillige har hele tiden spilt en viktig rolle for driften ved Bråta. Kulturtorget blir brukt til korøvelser, dansetrening og foreningsmøter i tillegg til de aktiviteter som blir organisert av personalet tilknyttet Kulturtorget. På Kulturtorget er det to årsverk. De to som er ansatt, arbeider først og fremst med arrangementer på Bråta, men også for å øke aktivitetsnivået i kommunen.

34 < Fagbladet 8/2008

ungdommer i midttimen. Da er det mange som kommer hit i stedet for å gå inn til sentrum, forteller Bjørg Marie Monge.

Et senter for alle

De fleste dager er preget av at folk i alle aldre er til stede. I første etasje på Bråta finner beboere og naboer foruten Kulturtorget også både kiosk, kafé og svømmebassenget Blekkspruten. Hit kommer de aller yngste fra så vel Nedre Eiker som fra nabokommunene på babysvømmingen.

– Når våre beboere på demensavdelingen etter en time i vannet kommer tilbake til garderoben, møter de småbarn som skal på svømmekurs.

Da ser vi ofte eksempler på gode møter mellom generasjonene, sier Monge.

Mange av tjenestetilbudene på Bråta blir drevet helt eller delvis privat, og pasientene på Bråta, beboere i omsorgsboligene og befolkningen for øvrig benytter seg av tilbudene. På den privatdrevne Blekkspruten går det for eksempel jevnt over 70 kurs i uka.

Kommunen har i tillegg kjøpt ti timer som blant annet brukes til rehabilitering.

ker utenfra. Ved ett av bordene sitter for eksempel 12 brukere mellom 40 og 95 år sammen med tre miljøarbeidere.

– Folk fra boligen vår storkoser seg her, forteller Anne Beck Solu, og legger til at også de ansatte i boligen syns det er artig å komme på Bråta.

– Det skal mye til for at vi ikke stiller til dans siste onsdag i måneden på Bråta, sier hun.

– I kveld har vi egentlig fri, og siden vi har nettopp vært på tur, tenkte vi å hoppe over denne onsdagskvelden.

Men beboerne ville så gjerne, så nå er vi her...

Når klokka nærmer seg halv ti, er det slutt. Noen i etasjen over skal sove i natt også.

På veien ut er det ingen ting igjen av den friske parfymeduften. I stedet aner vi eimen av stor innsatsvilje og aktivitet.

Bruker også fritida

I mangfoldet av aktiviteter er det nok pubkveldene med lokale musikere og dans som tiltrekker seg flest mennes-

OPP OG DANS: Halvor Antonsen er en av dem som får danse med Marit Thomassen i kveld.

“

Jeg skal bruke den til å noe nytt

lære meg

Hva skal du bruke den til?

Helse og omsorg, en helt ny nettside utviklet spesielt for deg som jobber i pleieog omsorgstjenesten. Innholder mye av det du må kunne noe om for å gjøre en god jobb: lover og regler, ny forskning, statistikk, metodikk og spennende erfaringer fra inn- og utland. Helse og omsorg finner du på Helsedirektoratets hjemmesider; www.shdir.no

Helse og omsorg

- Korteste vei til innsikt og kunnskap for deg som jobber i pleie og omsorgstjenesten

➜

Mer reflektert etter fullført fagstige Med nylig gjennomført fagstige for hjelpepleiere har Unni Aarnes i Sørum fått atskillig bedre innsikt i situasjonen til mennesker med demens. Toleransen er blitt større og lønna høyere.

Tekst og foto: BJØRN VÆRNESS

Unni Aarnes er hjelpepleier ved Fjuk bofellesskap for aldersdemente på Blaker i Sørum kommune. Etter fem år har hun nå fullført alle trinnene på fagstigen.

Større forståelse

– Jeg er blitt mer reflektert, og har også utviklet større toleranse i vanskelige situasjoner. Bedre lønnsbetingelser er selvfølgelig også positivt, sier hun.

Det er 22 beboere ved Fjuk bofellesskap, og Aarnes’ hovedoppgave Måltidet som målrettet aktivitet for beboere med aldersdemens går rett inn i deres hverdag og kan bidra til at deres funksjonsevne opprettholdes best mulig. < FIRE TRINN

Fagstigen for hjelpepleierne i Sørum som ønsker å bli klinisk spesialist, består av fire trinn. Hvert trinn inneholder 500 sider faglitteratur, 30–50 kurstimer, 10–40 timer klinisk sykepleiefaglig veiledning og 10 timer yrkespraktisk kollegaveiledning. Kandidatene må også levere en skriftlig oppgave på 15–20 sider innenfor det emnet de søker godkjenning som klinisk spesialist.

36 < Fagbladet 8/2008

Måltidet velegnet

– Å spise er en av de siste ferdighetene vi mister, og derfor egner måltidet seg spesielt godt som en målrettet aktivitet, sier Aarnes.

– For denne pasientgruppen er gjenkjenning og gjentakelser viktig.

Her ved Fjuk er vi oppdelt i tre grupper som spiser hver for seg, og alltid ved samme bord sammen med pleierne.

All mat lages på stedet, og da er det lettere å velge retter som beboerne er vant til slik at de kan gjenkjenne smak og lukt.

– Gjentakelse kan være å finne fram kopper, asjetter og bestikk for å dekke bordet. Og for mennesker med demens betyr det mye at de får ha sin faste plass, og at det ikke er flere rundt bordet enn at de kan kjenne hverandre igjen, understreker hun.

Mestring

Opplevelse av mestring er avgjørende for at personer med demens skal kunne opprettholde funksjonsevnen.

– Derfor har det stor betydning at beboerne får bruke de ferdighetene de fortsatt har i behold. Å kunne spise selv betyr mye for mestringsfølelsen,

DET GODE MÅLTID: Hjelpepleier Unni Aarnes tok for seg måltidet som målrettet aktivitet i sin hovedoppgave for fagstigen, noe som skal komme Agnes Østby og de andre beboerne ved Fjuk bofellesskap til gode.

og mye kan gjøres for at måltidene i enda større grad skal kunne gi positive opplevelser, sier Unni Aarnes.

Pleierne ved Fjuk inviterer beboerne til å delta i aktiviteter rundt måltidet alt etter hva hver enkelt er i stand til.

Noen kan hjelpe til med å dekke på, skjære brød, rydde av bordet eller vaske opp etter måltidet.

– Gjentatte positive opplevelser av mestring fører ofte til at beboeren selv begynner å ta initiativ, forteller Aarnes.

Hun poengterer også at mestrings-

Nyttig oppgave Unni Aarnes´ hovedoppgave skal nå brukes til å vurdere hvordan måltidene kan legges opp bedre for beboerne ved Fjuk bofellesskap.

svikt lett blir synlig når man spiser med andre, og at det derfor er viktig at de som trenger assistanse, får en pleier ved siden av seg.

Bedre orienteringsevne

Mennesker med aldersdemens mister ofte oversikten over tid og sted.

– Som pleiere bør vi da prøve å finne fram til tiltak som kan bedre orienteringsevnen, slik at vi kan dempe den stadige følelsen av usikkerhet og forvirring, sier hun.

– Det er forskjell på å si «Nå er det mat» og «Nå er det frokost». Med større bevissthet rundt dette, kan beboerne bli minnet om hvilken tid det er på dagen. Maten i seg selv kan også gi en pekepinn om hvilken årstid vi er inne i, for eksempel

rabarbrasuppe på forsommeren og ribbe i desember.

– Aktivitetsplaner dreier seg ikke lenger bare om å gå på tur. De skal være tilpasset hver enkelt beboer, fra morgenstell til kveldsmat.

Oppgaven til Unni Aarnes er derfor et viktig bidrag i arbeidet for bedre og mer individrettete aktivitetsplaner, sier konstituert virksomhetsleder ved Fjuk bofellesskap, Eva Gulbrandsen.

Første trinn i fagstigen er obligatorisk for alt fagpersonell i PROseksjonen (pleie/rehabilitering/omsorg) i Sørum. Her er interne rutiner hovedtema.

– Senere kan de ansatte velge om de vil følge opp med trinn to, tre og fire. Det er en forutsetning at de som gjør det, kan bruke det de lærer i sin egen praksis, poengterer hun.

Fagstigen for hjelpepleierne skal godkjennes av både kommunen og Fagforbundet. For hvert trinn på stigen gis et lønnstillegg på fem tusen kroner.

Tiltak mot passivitet

Sosial passivitet er et typisk trekk ved langtkommet demens: De sier mindre, tar mindre initiativ og de virker mindre engasjerte.

– Også her gir måltidet en flott mulighet fordi maten er noe alle samles om. Det er i mange tilfeller ikke hva man spiser, men hvem man sitter sammen med som er avgjørende for trivselen.

– Når personalet spiser sammen med beboerne, øker opplevelsen av likeverd og sosialt fellesskap. De får rollemodeller som kan være til hjelp for å opprettholde egne ferdigheter, sier Unni Aarnes.

GODE ERFARINGER: Konstituert virksomhetsleder ved Fjuk bofellesskap, Eva Gulbrandsen, opplever at de som gjennomfører fagstigen, bruker kunnskapene sine bedre og får større interesse for faget.

Fagbladet 8/2008 < 37

KURS

3 #'( ..!-

3 1!(dsklasser

KURSTILBUD

3 &!-*0* !-1%.*%*#

3 Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS ( # ## #$ $ ( + $ " ( #$ &##$ ( ( # ! ( ! # ! ( " # ! ( " # " " # " ( $& #!#' ( % # ( #

VIDEREGĂ&#x2026;ENDE SKOLE ( # # # ( % # " " ( " % # " " ( # " " ( $$ " ! %$ ( "$ ! $ " ( # # " $)" ( # # " $)" ( " # $ " ( % ! " ( $ & $*" ( #

FAGSKOLEUTDANNING ( %$ # # " ( " # " ( " $ # " ( $ " ( ! # ! ( VIDEREUTDANNING ( "# " ! ( # #$" # ( #' # # "

Ta kontakt pĂĽ telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim 3 E-post: trondheim@aftenskolen.no 3 Telefon: 73 57 28 00

Bergen Røde Kors Sykehjem

LĂ&#x2020;RE â&#x20AC;&#x201C; FOR Ă&#x2026; LĂ&#x2020;RE VIDERE Implementering av Palliativ Care for gamle Kursledelse: Stein Husebø Verdighetsenteret ved Bergen Røde Kors Sykehjem har et unikt fagmiljø innenfor Palliativ Care for gamle. Vi tilbyr implementering av denne kompetansen til kommuner og sykehjem. VĂĽrt opplĂŚringsprogram har som mĂĽlsetting ĂĽ â&#x20AC;?lĂŚre lĂŚrereâ&#x20AC;? fra den enkelte kommune/ sykehjem, som gir dem godt grunnlag for ĂĽ gjennomføre lokale opplĂŚringsprogram og sikre implementering av Palliativ Care pĂĽ sitt arbeidssted. Kurset er tilpasset ulike faggrupper i eldreomsorgen.

Vi starter nye kull vür og høst. Kurset bestür av 4 enkeltseminarer fordelt pü en tidsperiode pü ett ür, til sammen 12 dager. Kursavgift kr 12 000 for 2 deltakere (vi oppfordrer to fra samme sted ü delta). Det inkluderer: Kurs- og opplÌringsmateriale, og 2 kurshefter Omfattende undervisningsmateriale til implementering av Palliativ Care pü hjemstedet Utarbeidelse og veiledning av et prosjekt til gjennomføring av opplÌring pü egen arbeidsplass 1 dagsseminar / oppfølgingsdag pü hjemstedet / egen arbeidsplass med Stein Husebø Vürt 4. kull starter med første samling 13.-15 januar 2009.

Informasjon og pümelding innen 1.desember 2008: Linda Rykkje, Tlf 55 39 77 36 / 470 97 595 , lry@brks.no Stein Husebø, Tlf 900 82 904, sthusebo@c2i.net NB! Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere oppfordres til ü delta!

Prosjektet støttes av Fagforbundet, rabattert kursavgift for medlemmer.

38 < Fagbladet 8/2008

Fullfinansiering av helsefagskolene Regjeringen lanserer nĂĽ en tilskuddsordning til fagskoleutdanningen innen helse- og sosialfag som skal sikre fullfinansiering av helsefagskolene.

Tilskuddet skal forvaltes av Helsedirektoratet. Over neste ürs statsbudsjett foreslüs det 25 millioner kroner fra høsten 2009, og fra 2010 et tilskudd pü 75 millioner.

I statsbudsjettet for 2009 er det ogsü foreslütt 15 millioner kroner til et prosjekt for ü etablere undervisningshjemmetjenester etter modell av undervisningssykehjem. Mület er ü stimulere til fagutvikling, forskning og utvikling av gode lÌringsmiljøer.

Fem millioner kroner foreslĂĽs neste ĂĽr til etisk kompetanseheving i omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene har sammen med KS etablert prosjektet Samarbeid

om etisk kompetanseheving. Tre millioner gĂĽr til dette prosjektet, og to millioner gĂĽr til Seksjon for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo.

Et nytt regelverk for bruk av tvang i kapittel 4A i Pasientrettighetsloven innføres fra nyttür.

I den forbindelse stür kommunene overfor büde etiske og juridiske utfordringer knyttet til gjennomføring av reglene.

Regjeringen foreslĂĽr ĂĽ bruke 24 millioner kroner til ĂĽ dekke kommunenes utgifter til opplĂŚring i regelverket. Midlene tas over kommunenes rammetilskudd.

I statsbudsjettet foreslĂĽs det ogsĂĽ ĂĽ bevilge fem millioner kroner for ĂĽ kvalifisere ufaglĂŚrte i omsorgstjenesten. Midlene skal gĂĽ til ĂĽ lage og ta i bruk en kurspakke med praktisk opplĂŚring i sentrale temaer som for eksempel demensomsorg.

KES

Dame tunika Formsydd Modell 19213 XS - 4XL

kr. 329,inkl. mva

PRESENTERER VISUELT VERKTØY: Fra venstre rådgiver Øyvind Alseth i Kompetanseløftet i Helsedirektoratet, leder Kjellfrid Blakstad i Seksjon helse og sosial og Terje Huse fra Ide- og produksjonsselskapet Steam.

Vil kapre flere unge Fagforbundet og Helsedirektoratet tar nå i bruk audiovisuell kommunikasjon for å få flere unge til å bli helsefagarbeidere. Med et tastetrykk kan rådgivere og unge som skal velge yrke, få et blikk inn i en mangfoldig jobbhverdag som helsefagarbeider.

– Vi er stolt over å kunne gi dette hjelpemiddelet til rådgivere og ungdommer som skal velge yrke, sa leder Kjellfrid Blakstad i Fagforbundets Seksjon helse og sosial da hun presenterte den nye visuelle verktøykassen på Fagforbundets landsstyremøte.

Rådgivere på ungdomsskolene vet ofte for lite om helsefagutdanningen og utøvelsen av yrket. Det er en stor utfordring å rekruttere nok personell til helsesektoren

framover. Det er derfor viktig at rådgivningen er god, mener Fagforbundet, som har fått utviklet et nettbasert verktøy i samarbeid med Terje Huse og Ide- og produksjonsselskapet Steam.

– Helsedirektoratet har lenge ønsket å utvikle audiovisuell kommunikasjon. Da søknaden fra Fagforbundet kom, var det midt i blinken, sier Øyvind Alseth, rådgiver på Kompetanseløftet i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har gitt 300.000 kroner til prosjektet.

Fagforbundet og Steam er også i gang med samarbeidsprosjekt for liknende verktøykasser for ambulansearbeiderfaget og for barne- og ungdomsarbeideren.

Cn BZaVc\Z HigZiX] hZg^Z! hdb `gZkZg b^c^bVa ZiiZgWZ]VcYa^c\ En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sam-men i en behagelig enhet med en kombinasjon av 48% bomull/48% polyester/4% EOL-stretch. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

Bestill på www.praxis.no Sannsynligvis Norges bedste pris på Crocs

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

- den originale selvfølgelig

Knut Ivar Egseth, hovedtillitsvalgt i Helse Nordmøre og Romsdal har fått LOs tillitsvalgtpris for 2008.

LO-sekretær i Møre og Romsdal, Else-May Botten, begrunnet valget av Egseth med hans store engasjement for ansatte og pasienter.

– Egseth våger å stå midt i stormen og har vært villig til å sette egne karrieremuligheter i fare gjennom sin virksomhet, sa hun ved tildelingen. Prisen er et fat fra Glassforum på Averøy.

– Vi er utrolig imponert over det

Foto: Mariann Brandstad

Pris til Knut Ivar Egseth

Lys grå 39 - 46

Crocs Cayman Modell 25050 Farge: Lys grå lys blå - kobolt fuchsia rød - sort

kr. 349,inkl. mva

Lys blå 37 - 46 Kobolt 36 - 46 Fuchsia 36 - 46

MODIG MANN: LO-sekretær Else-May Botten overrekker tillitsvalgprisen 2008 til Knut Ivar Egseth.

arbeidet du har gjort, sa LOs nestleder Geir Mosti, som også var til stede under tillitsvalgtkonferansen i Ålesund i begynnelsen av oktober.

Rød 36 - 46 - den originale

Sort 36 - 46

Praxis A/S Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01 E-post firma@praxis.no · www.praxis.no

KES

Fagbladet 8/2008 < 39

Til overs – igjen For andre gang i løpet av tre år har to hjelpepleiere ved sykehuset i Harstad fått beskjed om at de er overtallige.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Mariann Indregaard og Kirsten Bergland har arbeidet på kirurgisk fellespost ved UNN Harstad sykehus i henholdsvis tolv og ni år. Nå må de slutte der.

Paradoks

Les mer på www.baerum.kommune.no/pleieogomsorg Eller send sms til 904 17 800

– I tillegg til min 50 prosent stilling har jeg jobbet ekstravakter og overtid. De sa jeg var en kjemperessurs for avdelinga, forteller Indregaard.

40 < Fagbladet 8/2008

I sommer fikk hun likevel brev med beskjed om at hun var overtallig.

– Det som har skjedd, strider mot sunn fornuft. Jeg forstår det ikke, og det er tungt, svært tungt å forholde seg til.

Samme beskjed fikk Bergland. Hun nikker gjenkjennende når kollegaen snakker.

– Jeg har også hørt at jeg er en kjemperessurs. Jeg har for eksempel blitt henta for å

veilede sykepleiere når de skal hjelpe nyopererte hoftepasienter med å komme seg opp fra senga.

– Det gjør noe med engasjementet, sukker hun.

God hjelp

Når Indregaard og Bergland, tross avdelingas åpenbare behov for deres kompetanse, er definert som overflødige, er de glad for den løsninga Fagforbundet har fått igjennom. De flytter nå over til føde- og gynekologisk avdeling. Og arbeidsgiver skal betale videreutdanning for dem.

– Ledelsen der har møtt oss på en positiv måte, og vi gleder

SLITSOMT: – Det er et slit å måtte markere seg heile tida. Og det er frustrerende ikke å bli verdsatt, sier (øverst f.v.) Linda Nordlund, Kirsten Bergland, Mariann Indregaard, Lillian Nilsen (nede t.v.) og Inger Berg.

oss til å begynne der, sier de to.

– Men vi er jo skuffet over at vi ikke kunne fortsette på kirur-

PLEIE OG OMSORG

Vi gjør fagkunnskap og ideer til gode tjenester Noe for deg?

gisk seksjon. Det er en tragedie at avdelinga tømmes for hjelpepleiere. Det er vakter hvor det ikke er hjelpepleiere pü jobb. Det sier seg selv at det da kan bli vanskelig ü veilede og gi god opplÌring til hjelpepleierelever og helsefagarbeiderlÌrlinger.

De to er veldig fornøyd med den hjelpa de har fĂĽtt fra Fagforbundet, og trekker sĂŚrlig fram Randi Steinli Pedersen, leder for Fagforbundet ved sykehuset. â&#x20AC;&#x201C; Vi kan takke Randi for at vi stĂĽr oppreist i dag. Vi er sjeleglad for at hun stĂĽr pĂĽ og bruker sin kløkt og kjennskap til alle kanaler for ĂĽ hjelpe oss, sier de to hjelpepleierne.

Personalpolitikk

Linda Nordlund er nestleder i Fagforbundet pĂĽ sykehuset.

Hun har arbeidet pĂĽ rehabiliteringsavdelinga siden 1983,

men har ennĂĽ ikke full stilling. â&#x20AC;&#x201C; SĂĽ snart en hjelpepleier gĂĽr av med pensjon, blir stillingene her omgjort i stedet for ĂĽ gi dem som allerede er ansatt, høyere stillingsbrøk, hevder hun.

OgsĂĽ helsesekretĂŚrene føler seg utsatt ved Harstad sykehus. â&#x20AC;&#x201C; Vi merker at det er blitt mindre ĂĽ gjøre for oss pĂĽ fødeog gynekologisk avdeling, sier Lillian Nilsen og Inger Berg.

Tromsø har overtatt innkalling av pasienter til behandling, og snart skal det opprettes skrivestue i Harstad. â&#x20AC;&#x201C; HelsesekretĂŚrene pĂĽ avdelingene skal visst etter hvert bare gjøre forefallende arbeid, sier de og er tydeligvis ikke fornøyd med det. â&#x20AC;&#x201C; Andre steder assisterer helsesekretĂŚrene legene. Vi ønsker ogsĂĽ ĂĽ bruke de kvalifikasjonene vi har.

NĂĽ er den her! ...ny og forbedret Tunika med y-kontrast og...

- litt flere lommer - litt romsligere - litt lenger utgave

kr 349,Inkl mva

Sort/ Spice

MellomblĂĽ/ Marine

Marine/ MellomblĂĽ

Aqua/ Sjokolade

Sjokolade/ Aqua

w+FH TQSFUUFS SVOEU J NJOF $SPDTw StĂĽlgrĂĽ/ Lys rosa

)WPSGPS CSVLFS EV $SPDT Q½ KPCCFO o +FH m LL NJUU GÂ&#x201C;STUF QBS J KVMFHBWF BW NJOF TÂ&#x201C;OOFS GPS OPFO ½S TJEFO PH WBS TPMHU NFE FO HBOH /½ IBS KFH n FSF VMJLF QBS CMBOU BOOFU CBMMFSJOBNPEFMMFO PH CSVLFS EFN C½EF Q½ KPCCFO PH QSJWBU )WJMLF GPSEFMFS FS EFU NFE $SPDT J EJOF Â&#x201C;ZOF o "U EF FS MFUUF NZLF PH EFJMJHF +FH H½S NZF J KPCCFO NJO PH NFE $SPDT LKFOOFT EFU VU TPN PN KFH TQSFUUFS BW H½SEF +FH G½S JLLF WPOEU J CFJOB TPN KFH UJEMJHFSF HKPSEF FUUFS FO BSCFJETEBH NFE USFTLP FMMFS TBOEBMFS $SPDT FS GPUWFOOMJHF PH LBO CSVLFT UJM BMU

1GPSDF "# 5FM XXX DSPDT OP

Hvit/Hvit

Signa skilt Vi har lansert nye Signa skilt.

Spennende farger og artige ikoner som du mikser selv!

FB2008-10 NR7

4PMXFJH 4USBOECFSH S½EHJWFS J UBMF TQS½L PH M�SFNJEMFS

Bestill pĂĽ www.Health-Workers.com Ordretelefon 33 48 60 50 Fagbladet 8/2008 < 41

På jobb rundt Magne Vi fikk inn en kreftpasient med metastaser og behov for palliativ pleie. Jeg var innom jobb og fikk høre at han ikke ville ha hjelp. Han bannet og svor om noen prøvde å stelle ham.

Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Jeg hørte alt dette, men forsto ikke helt. Jeg hadde aldri tidligere vært borti total avvisning. Tenkte vel egentlig at det muligens var en uvant situasjon for pasienten som var årsak til reaksjonen, eller sterke smerter, kvalme eller annet som vi ikke hadde skjønt ennå.

Det var fjernt for meg at det var slik han var og egentlig ville ha det.

sagt til seg selv at den dagen han blir borte, skal han ikke være alene, jeg skal være der.

Nå så det ut for at den tiden kunne komme når som helst. Pasienten hadde ikke tatt til seg mat på over tre uker.

Pasientens bror kom også innom oftere mot slutten.

Skal, skal ikke

Møte med pårørende

Gjennom en tidligere arbeidsplass kjente jeg en av mannens pårørende.

Hun kom ofte på besøk til ham, og fortalte at han alltid hadde vært en einstøing. Han hadde tatt imot besøk, men etter en liten stund ble gjestene bedt om å gå. Nok var nok.

Hun var ikke sikker på om han ville ha henne der, men hun hadde alltid

VANSKELIGE VALG Ansatte i helsevesenet blir stadig stilt overfor vanskelige dilemmaer. Denne historien er innsendt av et av Fagforbundets medlemmer. Hun ønsker å være anonym av hensyn til pasienten og hans pårørende.

42 < Fagbladet 8/2008

En gang jeg kom inn på rommet, sier min tidligere kollega at det ser ut som om han ligger så bakover med hodet, og om jeg kunne være snill å ordne på puta?

Jo, sa jeg, om jeg får lov. Jeg hadde gått mange runder med meg selv rundt det å ikke få komme til med det jeg ønsket, men så at trengtes. Når vi prøvde å kommunisere med ham, ble han irritert og sa: Jeg hører ikke. Nå må dere snart forstå.

Han ville ikke ha i høreapparatet.

Skulle vi endre på liggestillingen, ba han oss om å «dra oss ut», gjerne med ordene «til helvete ut»! Han stønnet og sukket og viste tydelig også med kroppsspråket at han ikke kunne

fordra at vi var der. Vi spurte om han hadde smerter.

Ja, svarte han. Hele tiden! Men itt’no hjelper. Gå vekk. La meg være i fred. Når dere maser på meg, blir alt verre.

Han var kvalm mye av tiden og harket og spyttet. Dette ble tydelig verre når vi kom inn og han ble bevisst oss og våre ærend.

Maktesløs

Jeg så mannen ligge i sengen, på rygg, med kateter, tørr hud i ansiktet og på resten av kroppen. Åpen munn, tørre sprukne lepper og tørr tunge og gane.

Etter hvert tørr i øynene også. Han lå med bleie, trøye og sokker. Når vi skulle stelle ham, dekket han til ansik-

tet sitt, nesten som om han ikke orket å se og være til stede.

Jeg turte nesten ikke se under dyna.

Han så på meg, og det virket som om jeg enten var luft eller til irritasjon.

Jeg måtte fortelle den pårørende at jeg ønsket å kunne gi og å gjøre alt for å lette byrden, smerten og plagene til denne mannen den siste tiden hans, men verken jeg eller kollegene mine fikk lov.

Jeg stod ofte ute på gangen før jeg gikk inn for å forberede meg på hans nei. Her vil han helst ikke at jeg kommer, vil ikke ha hjelp, bli stelt, trøstet, oppleve nærhet og hjelpende hender, myke og trøstende stemmer, hender som masserer og smører lotion, vasker og avkjøler, tørker opp-

kast, tårer og egentlig stiller seg åpen til alt.

Det gjorde vondt å vite at den lidelsen han gikk igjennom ville han ha alene. Ikke dele den med noen, og ikke la noen ta del. Selv ikke det enkleste og mest grunnleggende av stell fikk vi utføre.

Lojalitetskonflikt

Det var vondt å stå mellom pasient og pårørende.

Deres ønsker var så forskjellige.

Lojaliteten til pasienten, som jeg verken kjente eller forsto, og henne som jeg forsto godt fordi jeg hadde liknende følelser. Men hun forsto oss.

Hun sa hun var glad for at vi respekterte pasientens ønsker.

Verken hun eller broren til pasienten visste om den døende ville ha dem der.

Broren satt stille i en stol ved fotenden av senga. Han ser meg her, sa han. Han vil ikke at jeg skal stå ved senga. Pasienten hadde bedt ham sette seg. Broren tok det som en aksept på at han fikk være der.

Men hun var usikker. Hadde ikke fått noen tilbakemelding. Men hun orket ikke å gå. Hun spurte om han ville ha en prest, men fikk et tydelig nei. Vil du vi skal være her da? spurte hun. Da fikk hun beskjed om å sette seg. Dette var et vendepunkt for henne. Nå visste hun at han ville hun skulle være der.

Hun tok meg til side, ga meg en klem og sa at hun var så glad vi kunne snakke sammen, være ærlige og åpne og støtte hverandre. Det var en god klem. Den ga meg følelsen av at vi ble respektert for den respekt vi viste pasienten ved å etterkomme hans ønsker.

Men det var utrolig vanskelig! Du ser noen som har det vont, men får ikke lov til å gjøre noe. Vi ser at han lider. Vi ønsker å gi ham lindring og god pleie. Vi gir aksept for pasientens ønsker.

Må legge til at etter hvert forsto pasienten at smertelindring var effektivt, og han ba selv om å få sprøyter.

Når han var «på topp» i lindring, utførte vi enkelte nødvendige oppgaver. Det kan selvsagt vurderes om det var riktig, men det valget tok vi, og jeg tror ikke pasienten opplevde det som spesielt ubehagelig der og da.

Men selv det var det tanker rundt.

Følte egentlig at vi lurte oss til å gjøre noe ulovlig…

Fagbladet 8/2008 < 43

FOKUS Når jeg er innlagt, kan jeg i verste fall ha 14 kontaktpersoner i løpet av en uke. Alle disse har tilgang til hele journalen min. Fins det en bedrift i Norge hvor alle ansatte har tilgang til alt fordi en må stole på de ansatte?

<

MÅLFRID J. FRAHM JENSEN Hjelpepleier, forfatter og nestleder i Mental Helse Sørvest I denne artikkelen tar fokusforfatteren opp forholdet mellom pasient og behandler innen det psykiske helsefeltet. Hun er sterkt kritisk til at så mange har tilgang til journalene.

Pasientjournalen – en åpen bok JEG HAR ERFARING som pasient fra det psykiske helsefeltet siden 1989 og lang erfaring som pårørende. Jeg er opptatt av at personvern og tillit ivaretas i relasjonen mellom terapeut og pasient. Det er helt avgjørende for god psykisk helsehjelp. De aller fleste pasientjournaler blir ført elektronisk.

Er datasikkerhet, pasientrettigheter og personvern ivaretatt ved elektronisk pasientjournal (EPJ)? Hvordan er kontrollrutinene? Ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), psykiatrisk klinikk, blir alle som går inn i journalene, loggført. Det gir trygghet. Men loggene sjekkes bare tilfeldig, eller hvis pasienten ber om det. Er det godt nok?

HVEM SKAL HA TILGANG til hvilke opplysninger i elektronisk postjournal? Er alle i et behandlerteam behandlere? Trenger så mange tilgang til alt? Dette er spørsmål som er viktige for oss som er pasienter, pårørende eller bare medmennesker.

Helsepersonell roper på journaltilgang. De skal samhandle,

44 < Fagbladet 8/2008

arbeide i team og samarbeide på tvers av enheter og profesjoner, og dermed må alle ha tilgang til alt. De sier de må utveksle informasjon for å gi best mulig helsehjelp. Men hvorfor må de lese notater fra fortrolige samtaler med terapeuten? Hva og hvor mye må egentlig utveksles for å kunne gi forsvarlig helsehjelp?

Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til å begrense innsyn i journalen, men dette takler ikke datasystemet. Det som skulle være en trygghet for

fortrolighet og i vissheten om at dette blir mellom oss. Terapeuten skal hjelpe meg med å tolke opplevelsene, bearbeide følelsene og gi råd. Det er viktig at han får vite det jeg bærer på.

Pasientens tillit til terapeuten gjør det mulig å fortelle om noe som vedkommende har holdt hemmelig i årtier. Men denne tilliten kan raseres med et tastetrykk. Hvis jeg skal være redd for at flere enn dem som strengt tatt trenger informasjonen, leser notat fra samtalen, så vil jeg

«Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til å begrense innsyn i journalen, men dette takler ikke datasystemet.» pasienten, kan fort bli en trussel hvis ikke personvernet ivaretas.

Det er forskjell på need to know og nice to know.

MINE SAMTALER med min terapeut er våre. Det jeg formidler om psykisk og fysisk smerte, overlast og ubehag, forteller jeg i

vegre meg for å fortelle. Opplysningene kan være av meget sensitiv karakter. Min tillit er skjør. Det er den også hos andre pasienter.

En musikkterapeut jeg gikk til, leste i journalen min uten mitt samtykke. Hun var i behandlingsteamet mitt, som

Illustrasjonsfoto: colourbox.com. Fotomontasje.

FOKUS

hun kalte det. Hun sa: «Jeg har lest i journalen din…» Jeg ble skamfull, følte meg bedratt og sluttet hos henne. En fysioterapeut, en medisinstudent og en sykepleier har gjort det samme.

Hvorfor leser de notater fra personlige samtaler mellom pasient og terapeut?

PASIENTER innen psykisk helsefelt bør kreve bedre klareringsnivå og en mulighet for å sperre deler av journalen for innsyn. Jeg sperret min, men da jeg ble innlagt, fungerte det ikke, og journalen måtte åpnes.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å bedre personvernet i journalsystemet.

Programvareleverandøren DIPS ASA sier på sin nettside at «pasientinformasjonen skal sikres forsvarlig», men jeg tror

de glemte personvern da systemet ble utarbeidet. Datasystemene blir bedre, men det er ikke godt nok. Det tar for lang tid.

Det bør være mulig å ha en terapijournal som er atskilt fra løpende journal.

Hvordan vil du at datasikkerheten rundt deg skal ivaretas hvis det er du som får en psykisk lidelse, eller blir utsatt for et traume og får behov for psykisk helsehjelp? Hvem vil du skal lese dine fortrolige samtaler med din terapeut? Hvem vil du skal vite om navngitte overgripere, den som slo eller de som hånet? Er det greit for deg at mange på avdelingen har tilgang til alt, og at du blir brettet ut som en åpen bok?

Sylvia Brustad sa til Dagens Medisin i februar i år at hun vil ha en nasjonal godkjenning av

standarder for EPJ-system. Det var på tide, men jeg lurer på hvor mange år det tar før en nasjonal standard foreligger.

NORSKE SYKEHUS LEKKER. Jeg var lei av at altfor mange hadde tilgang til hele journalen min og klaget derfor SUS inn for Helsetilsynet i 2005 for brudd på pasientrettighetsloven og kravspesifikasjonene for EPJ. Helsetilsynet syntes at saken var av så stor prinsipiell betydning at de oversendte den til Helseog omsorgsdepartementet for vurdering. Parallelt med dette vurderer Datatilsynet de punktene i klagen som kommer inn under dem. Jeg venter fortsatt på tilbakemelding.

«Hvem som helst kan klikke seg inn,» sa sjefen i Datatilsynet til Dagens Medisin nr 4/2007,

og forsetter: «Norske sykehus lekker som en sil.»

Pasientrettigheter, elektroniske journaler og tillit – er det forenelig? Er datasystemene som pasientjournalene føres i, utviklet til det beste for pasienten, eller er de utviklet med de enkleste løsningene for programvareleverandørene uten tanke på pasientrettigheter og personvern?

Samtaler er og må forbli fortrolige. Skal alle ha tilgang til alt, blir viktige opplysninger holdt tilbake fra det terapeutiske rom. Kan hende terapeuten unnlater å notere viktige opplysninger fordi altfor mange har tilgang. Tillit er viktig innen det psykisk helsefeltet. Tilliten må ikke ødelegges ved et tastetrykk.

Det kan få fatale følger.

Fagbladet 8/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Positivt for turnusarbeidere Den 3. oktober la arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen fram rapporten fra det såkalte skift/turnusutvalget.

Statsråden sa at å se på skift og turnus med nye øyne har gitt resultater.

Fagforbundet er veldig fornøyd med at departementet endelig har sett det som helsearbeidere og turnusarbeidere ellers har visst i mange, mange år.

Arbeidstida for skift- og turnusarbeidere er en sak som er behandla og utreda under flere regjeringer og av flere utvalg. Den nåværende Stoltenberg-regjeringa satte ned sitt utvalg 16. november 2007.

Utvalget foreslår å gi arbeidstakere som arbeider tredelt skift/turnus en gradvis reduksjon i arbeidstida. Utvalget drøfter også skift/turnus og sammenhengen til deltid, og tiltak for å redusere omfanget av deltid. Videre har utvalget utarbeida et forslag til lovendring som vil gi redusert Utvalget foreslår å gi arbeidstakere som arbeider tredelt skift/turnus en gradvis reduksjon i arbeidstida. arbeidstid for mange arbeidstakere med svært belastende arbeidstid.

Utvalget mener løsninga de foreslår er rettferdig fordi arbeidstida for den enkelte arbeidstaker blir kortere dess mer natt og søndag vedkommende arbeider. Modellen unngår at arbeidstakerne risikerer å falle på «feil side» av en litt vilkårlig satt grense som bestemmer om man får kortere ukentlig arbeidstid eller ei.

Selv om Fagforbundet er veldig optimistisk og positiv til at det KJELLFRID T. BLAKSTAD gamle kravet om likestilling av skift og turnus nå endelig ser ut til å få en løsning, så skal vi bruke høringstida godt og komme med de innspill som er nødvendig for at dette skal bli til det beste for alle våre medlemmer.

Dette er en sak som er viktig både i forhold til arbeidsmiljø og likestilling, samtidig som den kan ha konsekvenser for behovet for arbeidskraft.

Og den aller største utfordringa i framtida er nettopp å beholde og rekruttere flere til helse- og omsorgssektoren.

46 < Fagbladet 8/2008

Samspill i SHS Plogspissyrkene i Seksjon helse og sosial fikk nylig to dagers faglig og politisk påfyll. Årets samspillkonferanse ble avrundet med overrekkelse av diplom til Heidi Gjessing, Fagforbundets første sjukepleier med godkjenning som klinisk spesialist.

Hun drømmer om en institusjon som syder av anerkjennelse.

– Anerkjennelse er den psykologiske enkeltfaktoren som mest av alt skaper energi og motivasjon, sier Astrid Voll Storaas.

Hun snakker til, og opptrer for, deltakerne på Samspillkonferansen 2008. Det hun mener, mener hun sterkt. Og det hun sier, sier hun med hele kroppen. På den måten fikk hun full oppmerksomhet fra over hundre konferansedeltakere.

Sjukepleiere og helsefagarbeidere Seksjon helse og sosial (SHS) arrangerte sin andre samspillkonferanse på i slutten av oktober.

Konferansene går over to dager.

Første dag er felles for sjukepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Neste dag har sjukepleierne et program, mens de andre yrkesgruppene er samlet om et annet. Alle landets fylker er representert i begge gruppene.

Hjelpepleier Liv Krossøy fra Vestfold og sjukepleier Sissel M. Skoghaug fra Troms har hovedansvaret for arrangementet.

Løft Astrid Voll Storaas er invitert for å snakke om samspill, organisasjonskultur og yrkesidentitet.

Det gode samspillet oppstår ifølge Voll Storaas der medarbeiderne gir hverandre positive tilbakemeldinger.

– Vi deler kanskje ikke ut blomster hver gang en kollega gjør noe bemerkelsesverdig, men vi kan gi ros når noen fortjener det. På den måten kan vi løfte hverandre opp, sier hun og oppfordrer sam-

FØRSTE: Heidi Gjessing (t.v.) sammen med Sissel M. Skoghaug og Liv Krossøy.

tidig deltakerne til å ta en kikk på bøkene som Gro Langslet har skrevet om Løft-metoden.

Rom for ulikhet Foredragsholderen mener at godt samarbeid, gode og effektive grupper oppstår når alle har felles fokus, interesser og mål.

– Jeg sier ikke at alle skal være enige. Men i en gruppe hvor deltakerne har respekt for hverandre, hvor alle lytter aktivt til de andre, får deltakerne en felles forståelse av hverandres syn.

– Hun legger til at en viktig suksessfaktor er et avslappet klima preget av varme.

Gode prosesser Voll Storaas understreker at gode og effektive grupper kjennestegnes av at sakene blir belyst grundig før beslutningene tas.

– Alle forslag kommer på bordet fordi det er aksept for ulike meninger og for prøving og feiling.

Slik blir det bredde i beslutningsgrunnlaget. Og en åpen diskusjon med aktiv lytting fører til at alle får et eierforhold til beslutningen, også de som i ønsket en annen konklusjon.

– Prosessen blir god både for flertallet og mindretallet. Og beslutningene blir effektive fordi alle står bak den, sier Voll Storaas.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL CUBA

CUBA Playa Varadero

12 DAGER K UN 12 dagers pakkereise i Cuba inkl. fly, visum, utflukter og hotell

16.499,per pers. i db l. rom.

Havanna - det kommunistiske Cubas fargerike metropol - gir deg en fantastisk opplevelse i form av et pulserende byliv, unik arkitektur, flotte severdigheter, og den helt spesielle caribiske atmosfÌren, som krydres med eksotiske toner, som hele tiden høres i byen. Pü denne rundturen vil du fü en opplevelse av Cuba som du aldri vil glemme. Santa Clara og Sancti Spiritus gir deg en fornemmelse av hvordan hverdagen er i utkanten av Havanna.

PĂĽ deres reise i Cuba bor De pĂĽ 3-stjerners hotell: )BWBOOB NFE PWFSOBUUJOHFS t 4BOUB $MBSB NFE PWFSOBUUJOH 5SJOJEBE NFE PWFSOBUUJOHFS t 7BSBEFSP NFE PWFSOBUUJOHFS

Deltakerantall: Denne reise gjennemføres ved en gruppe pü min. 20 deltakere.

Avreise: 2. mars 2009.

Torre M

anac

a- Trin idad

Inkludert i prisen: t Fly T&R Oslo/Gardermoen flyplass - Amsterdam og Amsterdam - Havanna med flyselskap: KLM /Martin Air t "MMF TLBUUFS PH BWHJGUFS t "MMF PWFSOBUUJOHFS QĂ&#x152; TUKFSOFST IPUFMM t 5SBOTQPSU GMZQMBTT IPUFMM U S t 4LBOEJOBWJTLUBMFOEF SFJTFMFEFS TPN FS med pĂĽ hele turen t .Ă&#x152;MUJEFS J IFOIPME UJM QSPHSBNNFU t (VJEFEF UVSFS PH USBOTGFS TPN CFTLSFWFU J programmet t 7JTVN UJM $VCB

Se utfluktprogrammet og ytterligere informasjon pĂĽ www.dtf-travel.no Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Med forbehold om hotellendringer (dersom dette forekommer, vil endringen i sĂĽ fall skje til samme, eller bedre kvalitet), utsolgte datoer og trykkfeil.

Avbestillingsforsikring: kr 825,- per person. Reiseforsikring kan kjøpes. Enkeltromtillegg tilkommer. Denne reisen gjennomføres ved en gruppe pü min. 20 deltakere. Teknisk arrangør: Check Point Travel A/S

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud pĂĽ www.dtf-travel.no â&#x20AC;&#x201C; tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 8/2008 < 47

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

I Kirkenes løftes blikket fra russiske fisketrålere til russiske oljesupplyskip.

Nå står slaget om havet og havnene. Om olje, fisk, forsvar og miljøvern.

Norges framtid kommer nordfra, og den ligger i hvordan vi forvalter Finnmark.

Hva blir igjen og hvem skal ha gevinsten når Finnmark plyndres for sine naturressurser og kyststriper – turbokapitalister eller finnmarkingene sjøl?

Et hav av forventning I Kirkenes er det storpolitikk i hvert bølgeskvulp. I havna dominerer russiske fisketrålere, men det russiske oljeeventyret, av noen også kalt oljehelvetet, lurer om hjørnet. Hva skal havet bringe – olje eller fisk?

48 < Fagbladet 8/2008

Vikingbrygga ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig.

Nå er den havn for russiske spøkelseskip.

Havneinspektør Knut Mikkelsen dirigerer et prøveboringsskip fra Shtokmann-feltet.

>

Knut Mikkelsen og Petter Aule venter på å fortøye en russisk fisketråler.

Fagbladet 8/2008 < 49

Kirkenes havnedistrikt strekker seg over ti mil. Havnevesenet har ansvaret for at forlatte spøkelseskip holder seg flytende både i fiskeværet Bugøynes og i Kirkenes havn. Spøkelseskipene og russiske trålere som ligger i havn og venter på fiskekvoter, er en del av hverdagen.

50 < Fagbladet 8/2008

Kirkenes er vestens siste ankerfeste mot Russland. De russiske olje- og gassforekomstene pü Shtokmannfeltet ligger like langt unna havna i Kirkenes som fra havna i Murmansk. De første skipene fra oljefeltet Shtokmann er innom Kirkenes havn for forsyninger.

Russerne vil produsere olje og gass de neste 40 ĂĽrene, og det blir en stor utfordring for oljevernberedskapen langs finnmarkskysten.

>

Fagbladet 8/2008 < 51

Isbryteren «Kraft Johanssen», til vanlig bare kalt «Kraft’n», holder råkene åpne når isen legger seg i Kirkenes havn.

En ny fortøyning. Det grove tauverket trevler opp henda.

52 < Fagbladet 8/2008

«Scarus» innerst ved kaia er forlatt. De andre russiske fabrikktrålerne venter på nye fiskekvoter.

Kampen om kvotene er hard, ikke bare i Russland. Finnmarks kystfiskere og småsjarker kjemper også for retten til å fiske.

Fagbladet 8/2008 < 53

OPTIMISME I BARNELANDET

Angola – inn i en ny tid!

– Shoeshine, today Madam? Den lille gutten med fillete bukser bryr seg ikke om jeg går i sandaler. Hver dag tropper han opp med sin fille og en liten boks med voks.

Tekst og foto: NINA HANSSEN

Gutten på trappa utenfor hotellet vårt i Sumbe er bare en av mange millioner barn i Angola som vokser opp uten verken familie eller et sosialt sikkerhetsnett.

Landet, som ligger mellom SørAfrika og Kongo, er et av landene i verden med yngst befolkning. Halvparten er under 18 år. Samtidig er forventet levealder for kvinner 38,9 år og for menn 36,9. En hel generasjon er utryddet på grunn av en 30 år lang borgerkrig, og infrastrukturen er ødelagt.

Barnelandet

Det mest iøynefallende i dette vakre landet i sørlige Afrika, er alle babyer og barn overalt.

Barn som smiler. Barn som gråter.

Barn som vinker. Barn som vil pusse skoene våre eller selge oss noe. Barn som er med mamma på jobb.

På det lokale markedet litt utenfor Sumbe, sitter Anna i skobutikk. Hun sitter og ammer minstemann på et teppe med små skohauger, mens hennes andre to gjemmer seg bak stativet med t-skjorter.

54 < Fagbladet 8/2008

Anna snakker portugisisk, men har lært noen ord på engelsk og forklarer at hun har ni barn og to barnebarn.

Det er ikke uvanlig på landsbygda her.

Det er vanskelig å få tak i prevensjon, og i gjennomsnitt føder hver kvinne sju barn.

Rikt, men fattig!

Angola er et rikt land med en fattig befolkning. Utenfor kysten pumpes det opp olje, og landet har blant annet diamanter, kobber, gull og bauxitt.

Norsk næringsliv har forlengst oppdaget det afrikanske landet.

Mellom 60 og 70 prosent av all høyteknologi knyttet til oljeproduksjonen og montert på havbunnen i Angola, er forsket på, utviklet og produsert i Norge.

StatoilHydro begynte sin virksomhet her i 1993 og hadde ved utgangen av 2006 investert ca. 40 milliarder kroner i oljeutvinning. Den norske stat hadde i 2006 inntekter fra skatt og aksjeutbytte på disse selskapenes virksomhet her som var om lag like stor som den samlede norske bistand til Afrika. Er det slik at Norge gir med

KONTRAST: Den ivrige gutten utenfor hotellet ved stranda i Sumbe pusser gjerne turistenes sko for noen kwanzaer.

den ene hånda og tar med den andre?

Tidligere NRK-korrespondent og Appolitiker Halle Jørn Hanssen mener dette er et dilemma.

– Norge har investert så mye i Angola at det er for sent å snu. Nå må vi få mer trøkk på den politiske dialo-

OPTIMISME I BARNELANDET SKOSELGER: 9-barnsmamma Anna selger sko på det lokale markedet i Sumbe for å ha råd til å sende barna på skolen, men de tre minste er med mamma på jobb.

< ANGOLA

Hovedstad: Luanda (bildet over).

President: José Eduardo dos Santos Største byer: Huambo, Lubango, Lobito, Benguela, Cabinda Språk: Portugisisk (off. språk), ovimbundu, kimbundu og andre bantudialekter.

Flateinnhold: 1 246 700 km2 Folketall: 14–15 millioner (her strides ekspertene) Befolkningsvekst: 2,8 prosent Kilde: UDs landsider

gen. Angola har i dag et regime som lenge har favorisert seg selv og sine.

Korrupsjon er et gjennomgripende samfunnsproblem. Tre av fire angolanere lever i ekstrem fattigdom. Vi bør øremerke bistandsmidler i større grad.

Fordelingspolitikk er så vidt jeg vet et ukjent begrep for den politiske eliten, sier han til Fagbladet. Han slår fast at til tross for naturressursene, er Angola blant de fattigste landene i verden. To tredeler av befolkningen lever på et beløp tilsvarende omtrent 11 kroner per dag.

Det overordnede målet for det norske offisielle engasjement i Angola i perioden 2006–2010, er å bidra til godt styresett, økt kvalitet til utdanning, respekt for menneskerettigheter og en forsvarlig ressurs- og inntektsforvaltning gjennom kapasitetsstyrking av institusjoner og organisasjoner. Jon Vea er stolt over det norske engasjementet i landet og er også optimistisk på Angolas vegne.

– Veksten i 2008 forventes å bli på 35 prosent.

Mistet en generasjon

Engasjert ambassadør

I Luanda deler den norske ambassadøren Jon Vea hus med StatoilHydro.

Utenfor i vinden, leker det norske flagget med StatoilHydro flagget.

Den tidligere lederen for internasjonal avdeling i NHO og leder for NHOs Brussel-kontor syns ikke det er problematisk å sitte så tett på StatoilHydro.

Vea har med egne øyne sett den enorme fattigdommen i landet og innrømmer at utfordringene er mange, men ser også at mulighetene er store.

– Høy økonomisk vekst og stor oljeproduksjon gjør Angola til et attraktivt land å investere i, sier han. I sitt møte med president Jose Eduardo Dos

Santos la Vea vekt på hvorfor det er viktig at myndighetene forplikter seg til å jobbe for en sosial utvikling.

– Mange undervurderer hva det vil si å gjenoppbygge et land etter 30 års krig. Husk bare på gjenoppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig.

Angola mistet en hel generasjon under krigen. Tilbake sitter enorme barneflokker uten noen familie, eller med besteforeldre som prøver å ta vare på dem. Dette vil koste landet 30 milliarder amerikanske dollar..

– Men jeg ser en politisk vilje. Blant annet har regjeringen forpliktet seg til å skape minst 1,3 millioner nye arbeidsplasser innen 2012. De har også sagt at de vil satse på helse og utdanning, forteller han.

Analfabetisme

I dag er analfabetismen i landet høy.

Blant kvinner er den rundt 65 prosent.

Av barn på landsbygda går bare rundt

< Fagbladet 8/2008 < 55

OPTIMISME I BARNELANDET

FATTIG: En sliten arbeider sitter utenfor den gamle togvogna ved den amerikanske ambassaden i Luanda.

40 prosent på skole. Dette skjer til tross for at regjeringen nå bruker mer penger på utdanning.

– Regjeringen er inne i en rundkjøring, og de kan enten fortsette å kjøre i ring eller finne en vei ut og fram, sier Vea. Han mener blant annet at å styrke det sivile samfunnet er avgjørende for Angolas vei fra et krigsherjet land til et rikt og velfungerende demokrati.

Han mener fagbevegelsens bistandsorganisasjon Norsk Folkehjelp gjør en kjempeinnsats for å styrke det sivile samfunn og rydde miner i landet.

blusset opp igjen. Kampen om naturressursene er en av årsakene til at forrige valgrunde brøt sammen. Årets valg til nasjonalforsamling er kritisert av opposisjonspolitikerne og av EUobservatørene.

I oktober ble den nye regjeringen annonsert av den sittende president José Eduardo dos Santos. 214 av de 220 nyvalgte i nasjonalforsamlingen var til stede da statsministeren presenterte 33 nye statsråder og to statssekretærer. Andelen kvinner er 28,5 prosent, men målet er minst 30 prosent. Elektroingeniør António Paulo Kassoma (57) fra Huambo ble statsminister.

Fra landsbygda til Luanda

Rett fram i rundkjøringen

I september i år gjennomførte Angola sitt første valg på 16 år. Forrige gang, i 1992, ble ikke andre runde gjennomført da den langvarige borgerkrigen

Regjeringspartiet Popular Movement for the Liberation of Angola (MPLA) lovte før valget å gjenoppbygge infrastrukturen som ble ødelagt i borgerkrigen og som gjør kommunikasjon

Fagforbundets barneby gir håp Fagforbundets SOS-barneby i Huambe skal hjelpe de svakeste barna i Angola og mange familier i nærmiljøet. Når prosjektet er ferdig, skal det bestå av 12 familiehus, en barnehage for 100 barn, en skole for 500 barn og et sosialsenter med medisinsk tilbud.

Vedtaket om å bygge en egen barneby i Angola ble fattet på landsmøtet i 2005, og siden da har medlemmer og ildsjeler stått på for å samle inn penger til bygging av en

56 < Fagbladet 8/2008

barneby og drift i fem år framover.

Den 22. august i 2006 satte fire tillitsvalgte det første spadetaket i Huambo.

verst stilte barna, de som ikke har andre til å ta vare på dem, som får plass i barnebyen. I tilknytning til barnebyen skal det etableres tiltak som skal komme hele lokalsamfunnet til gode. SOS-sosialsenteret vil spesielt hjelpe familier ledet av barn eller bestemødre og familier rammet av hiv og aids.

For de fattigste Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen har vært i Huambo og er optimistisk og stolt av prosjektet. Hun er glad for at forbundet valgte å støtte nettopp Angola.

Les mer om Fagforbundets barnebyprosjekt på: Barnebyen vil gi et nytt www.fagforbundet.no/forsida/Kampanjer/Barnebyen/ hjem til foreldreløse og Mer om SOS-barnebyer på www.sos-barnebyer.no forsømte barn. Det er de

vanskelig. Disse problemene har fått millioner av angolanere til å flytte fra landsbygda til hovedstaden Luanda.

President dos Santos understreket i sin tale at det er viktig for den nye regjeringen å brette opp ermene og starte det store gjenoppbyggingsprosjektet. Han oppfordret statsrådene til mindre prat og mer hardt arbeid.

Målet er at verden snart skal se et nytt Angola. Selv om økonomien i Angola er god, mangler den unge befolkningen så å si alt.

Gutten med tøyfilla bryr seg ikke mye om hva politikerne sier eller gjør.

Han er mest opptatt av å få noen kwanzaer slik at han og lillebroren får seg noe å spise i kveld. De slitne lakkskoa mine trenger nok en puss likevel.

Jeg titter på gutten som er i samme alder som 8-åringen hjemme.

– Yes. I want shoeshine tonight!

Obrigado!

Den tilsynelatende gamle damen kommer meg dansende i møte.

Hun strigråter, og det tar noen sekunder før jeg skjønner at det er gledestårer. Jeg skjønner ett ord; obrigado – takk!

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Vi står på tunet til et falleferdig hus på landsbygda i Angola. Damen er Deolinda Cassova, 45 år. Vi har aldri sett hverandre før, men hun vet hvem vi er. Vi er representanter for et fagforbund langt nord som har stilt penger til rådighet til lokalsamfunnsprogrammet hun nyter godt av. Det har holdt liv i familien hennes.

Fagforbundskyllinger

TAR FORM: Fagforbundets barneby er i ferd med å bli virkelighet.

Det er ikke små utfordringer Deolinda står overfor etter at mannen døde for tre år siden.

Hun har hatt ansvaret for hele familien på åtte mennesker. En av dem, en fjortenåring, er alvorlig sjuk av malaria. Hun er kastet ut av huset hun har bodd i, og bygger nå et nytt hus med egne hender sammen med ungene.

Heller ikke det hadde gått uten hjelpen fra nord, får vi vite.

– Livet er totalt forandret. Nå får jeg hjelp til å forsørge ungene, til å kjøpe bølgeblikk til taket på huset mitt, og jeg har fått kyllinger som skal gjøre det lettere for oss å forsørge oss selv. En total omveltning, sier hun.

Vi er fire fra Fagforbundet som møter Deolinda. Jeg blir beskjemmet over takknemligheten hun viser oss. Det er vanskelig å

forstå at den beskjedne hjelpen hun har fått, kan bety så mye.

Hjelp til selvhjelp

Lokalsamfunnsprogrammet er en del av Fagforbundets barneby i Huambo, som nå tar form. Programmet tar sikte på å nå ut til familier som er drevet enten av besteforeldre, aleneforeldre eller eldre søsken. Fullt utbygd skal lokalsamfunnsprogrammet gi tilbud til om lag 1200 personer. Målet er å gi hjelp til selvhjelp slik at familiene etter hvert kan greie seg selv. Målet er også å få flere unger inn på skolen som SOS bygger litt utenfor Fagforbundets barneby.

Deolinda er klar på at unger bør gå på skole, men det er lettere sagt enn gjort. Bare én av ungene hennes går på skolen. De andre kan ikke.

Eldstemann må hjelpe mor med å skaffe penger, storesøster har fått et eget barn og må passe det, den ene gutten fikk ikke fortsette på grunn av malariaen, og veslejenta Rosalina er for liten. Men hun skal begynne på den nye, flotte skolen som er under oppføring. Det er sikkert, stråler Deolinda, full av energi og tro på livet.

Foto: Geirmund Jor

Fagbladet 8/2008 < 57

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< TARIFF

Alternativ til lokale forhandlinger? Åpent brev til ledelsen og forhandlingsutvalget i Fagforbundet.

Vi kan oppsummere et generelt veldig bra oppgjør for de store gruppene av våre medlemmer, assistenter/arbeidere og fagarbeidere med ti års ansiennitet og lenger. All honnør til Fagforbundet på alle plan for dette resultatet!

Vi kommer likevel ikke unna å rette et skarpt søkelys på det som kalles lokale forhandlinger, og hvor potten i år er på formidable 1,6 prosent pr. 1. mai: Etter det vi kan se, så forsvinner nå samtlige av de personlige tilleggene våre medlemmer rundt om i landet fikk i de lokale

forhandlingene høsten 2006, med det resultatet at noen bare får ned mot 2,5 prosent lønnsøkning i år. Og det er mye penger det er snakk om.

Ca. 40 prosent av våre medlemmer i Tromsø kommune mister nå mesteparten av de nærmere fem millioner kronene som vi klarte å forhandle fram til dem sist høst. Vel 8300 kroner i snitt til hver. Kan noen forklare logikken her?

Den første informasjonen fra forbundet sentralt etter at resultatet var klart, var feil: Fagarbeidere og hjelpepleiere får 25.000 kroner, ble det sagt, uten forbehold. Det ble ikke opplyst at personlige lokale tillegg kom i fratrekk her. Per i dag har ingen fra sentralt hold meddelt medlemmene dette sørgelige faktum.

De lokale marerittene av noen «forhandlinger» som fagfor-

eningene og arbeidsgiver ennå en gang skal slite seg gjennom, handler altså ikke om annet enn å kives om et forskudd på neste hovedoppgjør for enkelte av våre medlemmer. For da salderes disse lokaltilleggene som en del av resultatet der. Og sammen med pengene fra forrige hovedoppgjør, forsvinner også alle

intensjoner og føringer som partene sentralt la inn i forhandlingene.

Hvem i alle dager har funnet opp dette systemet i kommunesektoren? Fagforbundet er generelt mot lokale forhandlinger, og det er bra. Men vi må konstatere at våre forhandlere i praksis «kjøper» dette hodeløse opp-

Når du forsikrer bedriften din skal du selvfølgelig tenke pris

DEBATT legget, gjennom å anbefale det – også i dette oppgjøret. Arbeidsgiverne synes sjølsagt det er glimrende at de kan saldere deler av hovedoppgjørene to ganger med de samme pengene, kalt avsetninger til lokal pott.

Men synes vi det?

Og ennå lurer noen på hvorfor vi i kommunene blir hengende etter lønnsmessig...!

Fagforbundets forhandlingsutvalg bør straks se nærmere på disse forholdene, og be om en ekstrarunde med arbeidsgiver med sikte på å få til en protokolltilførsel om at personlige tillegg gitt i de lokale forhandlingene skal komme på toppen av (i tillegg til) de sentralt tilståtte lønnstillegg.

Dagens system er uverdig og vanskelig å akseptere, både for medlemmene, fagforeningene og, skulle man anta, også for arbeidsgiverne på lokalplanet.

Man har da vettigere ting å bedrive tida med enn å bruke store ressurser annenhver høst til å slåss om forskudd på neste hovedoppgjør. Ber om at noen fra sentralt hold i Fagforbundet svarer på dette, og om man overhodet har diskutert løsninger og alternativer til dagens høvelig absurde system, kalt lokale forhandlinger i kommunesektoren.

For styret i Fagforbundet Tromsø Kommune avd. 177, Bjørn Willumsen, leder

< STATSBUDSJETTET

Stort og viktig løft i fattigdomssatsinga I denne regjeringsperioden har 200.000 flere mennesker kommet i jobb. Årets trygdeoppgjør ga et historisk løft for både minstepensjonister og unge

uføre, takket være organisasjonenes egen vilje til omfordeling.

Dette er to viktige saker i kampen mot fattigdom.

I årets statsbudsjett bevilges det 1,249 mrd kroner til Handlingsplanen mot fattigdom.

Bostøtta har fått en betydelig heving og blir på over en milliard kroner i årsvirkning.

Hevinga av bostøtten betyr at mellom 40.000 og 50.000 flere får rett til ordningen. Dette er veldig viktig fordi boutgiftene har økt mye. At alle nå kan søke bostøtte og at kravet til inntektskilde eller hvor boligen er finansiert tas bort, er svært bra.

Likeså at det skal bygges 1500 rimelige utleieboliger.

Sosialhjelpssatsene økes med fem prosent mer enn forventet prisstigning. Vi skal fortsette å jobbe for å øke satsene opp til nivå med Sifo-satsene. Sammen med en opptrapping på kvali-

fiseringsprogrammet vil dette gi et nødvendig og riktig tilbud til mange som kan komme i jobb og få mer langsiktig hjelp.

Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel i innsatsen mot fattigdom. Et av hovedmålene er å få flere som har stått lenge utenfor arbeidslivet i arbeid, og å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse.

300 millioner mer til rusbehandling er også veldig gledelig og nødvendig, og en viktig del av fattigdomssatsinga. Målet er at rusmiddelavhengige skal tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for, samtidig som det rusforebyggende arbeidet skal styrkes. Med dette budsjettforslaget blir de årlige bevilgningene til rusfeltet økt med til sammen 685 mill kroner siden 2006.

I tillegg til handlingsplanen er en av bærebjelkene i innsatsen <

KF62 DINAMO Foto: Øivind Haug

men;

Ja da. Pris er viktig. Og vi i KLP kan love deg konkurransedyktige priser når du velger vår skadeforsikring. Men vi kan love deg mer enn det. Vi kan love deg forutsigbarhet og trygghet. Vi kan love deg råd og hjelp når du trenger det, også når det gjelder forebyggende tiltak. Og aller viktigst; vi kan love deg at vi holder det vi lover. Vi vet at det ikke finnes noen snarveier.

Gå inn på klp.no/forsikringer, så får du vite mer.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

mot fattigdom at vi nå løfter minsteytelsene i folketrygden.

Som en gjenytelse for organisasjonenes vilje til omfordeling i vår, følger vi nå opp ved å øke minsteytelsene med 2,1 mrd kroner. Pengene kommer i trygdeoppgjøret, og vi når målet om at minstepensjon til enslige skal utgjøre to ganger grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2010. Minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad for enslige forsørgere heves også til 2 G. Og; vi har passet på å endre reglene for skatt og bostøtte slik at økt minstepensjon ikke skal føre til skatt eller mindre bostøtte.

Karin Andersen, stortingsrepresentant SV, leder av Arbeids- og sosialkomiteen

< ORGANISASJON

Takk for god hjelp Jeg vil rette en takk til de flinke saksbehandlerne i forsikringssekretariatet i Fagforbundet.

En saksbehandler kontaktet meg og gjorde meg oppmerk60 < Fagbladet 8/2008

som på at min gruppelivsforsikring ennå var gjeldende etter at sykdom inntraff. Jeg hadde da hatt en gruppelivsforsikring som innbefatter uførhet og død i 15 år, men presterte å si denne opp etter lengre tids sykemelding for første gang i mitt liv og 33 år som yrkesaktiv i helsesektoren.

Jeg ender opp som 50 prosent ufør og sender alle papirer til Fagforbundet der en våken saksbehandler ser at min forsikring var gjeldende i sju måneder etter at min første langtidssykemelding startet.

Søknad til Trygg Vesta blir så sendt via forsikringskonsulent i forbundet og etter en kort tid fikk jeg forsikringen utbetalt.

Igjen en stor til Fagforbundets forsikringssekretariat.

Med vennlig hilsen fornøyd medlem

< SAMFERDSEL

Retten til en trygg arbeidsvei

Fagforbundet Sunndal støtter sine medlemmer i kravet om rassikring av riksveg 70, Oppdølsstranda.

Etter at raset gikk søndag 24. august har Sunndal kommune blitt delt i to. Fagforbundets medlemmer utfører tjenester på vegne av Sunndal kommune til innbyggerne på begge sider av raset, og mange er avhengig av å kunne reise flere ganger daglig.

Raset har ført til store utfordringer for å kunne opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne.

Fagforbundet Sunndal krever en trygg arbeidsvei for sine medlemmer og en rassikker skolevei for deres barn. Gi dem og alle andre som må krysse rasstrekninga en trygg arbeidsdag.

Med solidarisk hilsen Fagforbundet Sunndal v/Sissel Bjørnhjell, Seksjon samferdsel og teknisk v/Ingrid Viseth, Seksjon kirke, kultur og oppvekst v/Anne Grethe Kjelstad, Seksjon

Åpent brev til Møre og Romsdal fylke v/fylkestinget og samferdselsminister Liv Signe Navarsete

kontor og administrasjon v/Inger Johanne Høydal, Seksjon helse og sosial v/Ingunn Ørbog

< ORGANISASJON

Stopp «privatiseringen» av Sørmarka!

Fagbevegelsens røtter har alltid vært sterkt knyttet til Sørmarka. Sånn må det også fortsette å være i framtida.

Sørmarka er ikke stedet hvor markedskreftene skal råde, men stedet hvor vi i fellesskap skal bygge en sterk LO-organisasjon, gjennom

skolering av våre medlemmer og tillitsvalgte, på tvers av forbundstilhørighet!

Morten Aasen (Handel og kontor, Region

Deltakere ved LO-skolen, Sørmarka 18.

095), Monica Johansen (Norsk Transport-

Andersen (Fellesforbundet avd. 708), Øst), Henrik Sveen (Fellesforbundet avd.

sept. 2008. Anders Føreland (Fellesfor-

arbeiderforbund avd. 028) Kirsti Grinde

bundet avd. 854), Kristine Jelstrup

(Fellesforbundet avd. 250), Michel Gyøry

(Fagforbundet avd. 344), Rolf Jensen

(NAF avd. 142), Roger Jacobsen (Handel

(Fagforbundet avd. 065), Rune Tønnesen

og kontor) og Knut Larsen (Handel og

(Fellesforbundet avd. 708), Lars-Erik

kontor, Region Øst)

50 øre pr. liter hos Shell!

Fordi vi er så mange, får vi gode tilbud. Enkelt og greit. Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter.

Du får 50 øre i bonus på betjente Shell-stasjoner i perioden mandag 17. - søndag 23. november.

Hos Shell sparer du bonus med ditt forbunds medlemskort. Gjennom LOfavør får du minimum 25 øre pr. liter i fast fordel hos Shell.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Tillitsvalgtskolering - Fase 3 Fagforbundet vil, med forbehold om budsjettgodkjenning, arrangere Fase 3 kurs vinter/vår 2009. Kurset er siste del av Fagforbundets grunnskolering for tillitsvalgte, og danner grunnlaget for å kunne søke på LO-skolen. For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering Fase 1 og Fase 2 eller tilsvarende fra de tidligere forbundene, og ha vært tillitsvalgt i minimum 3 år. Unge tillitsvalgte oppfordres til å søke!

Kurset avholdes: Uke 07, 08.-13. feb. 2009 på Rica Hell, Stjørdal Uke 17, 19.-24. april 2009 på Honne, Biri Uke 1 Fase 3 kurset gjennomføres over 2 uker med en prosjektperiode mellom kursukene.

Innholdet i del 1 er i hovedsak organisasjon, kommunikasjon og strategisk innflytelse.

Uke 2 Kurset er delt inn i 2 sekvenser. Kompetansegivende del 1 fra søndag til onsdag. Kurset fortsetter med framlegging av prosjektoppgavene.

Kompetansegivende del 1: Innholdet tilsvarer Trinn 1 på kurset Kompetansegivende kurs fagforeningsarbeid og teamledelse. Det vil bli innføring i sentrale teorier omkring prosessen i forhandlinger og begreper og teorier omkring organisatorisk kommunikasjon. Innholdet i disse temaene tilsvarer Trinn 1 på kurset Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse.

Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse er kombinert med et Høgskolestudium og går over tre trinn. Kurset vil gi studiepoeng ved avlagt eksamen. Mer informasjon om Høgskoletilbudet vil bli gitt i løpet av kurset.

Med forbehold om godk jenning av budsjettet for 2009 arrangeres:

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1 og 2 Tid: Del 1: 19.-21. januar 2009. Del 2: 4.-6. mars 2009 Kurssted: Sørmarka Hvem: Instruktører som trenger pedagogisk påfyll, er åpen for nytenkning og har erfaring som instruktør.

Tema: Læring, veiledning og coaching, kursplanlegging, metodikk/gjennomføring av kurs, evaluering, kommunikasjon, læringsarenaer, organisasjonsutvikling, andre pedagogiske temaer.

Søknadsfrist: 30. november 2008

Instruktører til nytt temakurs i konflikthåndtering Tid: 2.-4. mars 2009 Kurssted: Sørmarka Hvem: Instruktører som har erfaring og har/eller er i ferd med å gjennomføre veilederkurset for erfarne instruktører.

Tema: Hvordan reagerer du i en konfliktsituasjon?

• Egen konfliktadferd • Hva er en konflikt? • Hvordan oppstår konflikter?

• Konflikt i grupper • Makt • Håndtering av konflikter

Søknadsskjema ligger på tillitsvalgtnettet og Søknaden sendes egen fagforening.

Kurset kan kombineres med veilederkurset del 2 som gjennomføres 4.-6. mars. Instruktører som tidligere har gjennomført veilederkurset oppfordres også til å søke.

Søknadsfrist: 1. desember 2008

Søknadsfrist: 30. november 2008

Fagbladet 8/2008 < 61

KRONIKK Når Fremskrittspartiet på meningsmålingene er blitt Norges største parti, er det for lengst på tide å ta et oppgjør med partiets holdning til fagbevegelsen.

<

HARALD BERNTSEN Magister i historie og forfatter.

Kronikkforfatteren advarer mot Frps fagforeningsfiendtlige program som inneholder holdninger også arbeidsgiverforeningen NHO langt på vei støtter.

Tilbake til fortida – med Fremskrittspartiet MENS SIV JENSEN & co ellers er i stand til å snu kappa etter nær sagt hvilke som helst vinder, har partiet – fra første stund og fram til i dag – konsekvent programfesta at det liberalistiske idealet det har om et såkalt fritt arbeidsmarked, ikke kan fungere så lenge «monopolliknende» organisasjoner som LO og NHO inngår sentrale avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtaler om lønns-, arbeids- og tilsettingsforhold virker best når de oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i den enkelte bedrift.

Lønnsnivået er ei sak som frivillig og «fritt» bør avgjøres mellom den enkelte arbeider og den enkelte arbeidsgiver på grunnlag av produktivitetsutvikling og inntjening – uten innblanding fra andre, det vil si fra fagforeninger eller liknende.

PARTIET FRAMSTILLER dette som helt nye tanker, men de er heller å sammenlikne med gammalt skvip på nye flasker.

Da major Vidkun Quisling i 1933 danna det nye partiet

62 < Fagbladet 8/2008

Nasjonal Samling, tok den norske Føreren straks til orde for å sette en stopper for landsomfattende tariffoppgjør og kollektivavtaler. Quisling argumenterte med at sentrale lønnsforhandlinger var uheldige fordi LO da kunne ta de økonomisk sterkeste bedriftene til inntekt for sine krav, mens arbeidsgiverne kunne vise til de svakeste som grunn til å holde igjen.

fordel av det som bedriftens aktionærer, mens de som er tilknyttet en svakere, bør hjelpe til å arbeide den frem.» Dette var i følge Quisling et utslag av den solidariteten i bedriftslivet, interessefellesskapet mellom arbeidere og arbeidsgivere som var «den nye tids hovedtanke».

På det samme grunnlaget ga Quisling full støtte til skogeiernes og andre arbeidsgiveres

«Fremskrittspartiet har programfesta tiltak som for alle praktiske formåls skyld undergraver streikevåpenet.»

Quisling ville at lønningene i stedet skulle fastsettes lokalt, ut fra lønnsevnen til den enkelte bedrift.

Quisling ville kort sagt erstatte klassekamp og klassesolidaritet med samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidere på den enkelte bedrift. Som han sjøl sa det: «De arbeidere som er tilknyttet en økonomisk velstillet bedrift, bør ha den samme

steile motstand mot å undertegne kollektive avtaler med skogsarbeidere og andre arbeidergrupper som LO på denne tida målbevisst organiserte for første gang. Han var tilhenger av enkeltindividets rett til å velge «fritt» uten press utafra, og av det uttrykket denne retten fikk i streikebryterorganisasjonen Arbeidets Frihet. Og han støtta de nye arbeiderfiendtlige lovene

KRONIKK

som begrensa arbeidernes rett til å ta i bruk boikott og blokade for å tvinge gjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler.

I TRÅD MED DETTE tok Carl I. Hagen på slutten av valgkampen i 1993 til orde for lovforbud mot landsomfattende fagforbund.

Dette forslaget er ikke gjentatt i Fremskrittspartiets program, og partiet har heller ikke, som Quislings Nasjonal Samling, gått inn for et generelt lovforbud mot arbeidskonflikter. Men på et seminar ved Institutt for statsvitenskap ved Oslo-universitetet i september 2008, har paritets nestformann Per Sandberg uttalt at partiet går inn for lovforbud mot bestemte streiker som for eksempel den siste lærerstreiken og sommerens streik i Avinor.

Hvilke streiker skal da være tillatt?

Fremskrittspartiet har dessuten programfesta tiltak som for alle praktiske formåls skyld undergraver streikevåpenet. Det er all grunn til å ta partiet på alvor når det går inn for at «arbeidsgivere [bør] gis større anledning til fritt å ansette nye arbeidere til erstatning for dem som sier opp sine arbeidsavtaler enkeltvis eller kollektivt». Det vil i klartekst kort og godt si: Til å gjøre bruk av streikebrytere under arbeidskonflikter.

Partiet har komplettert denne legaliseringa av streikebryteri, også under lovlige konflikter, med å gå inn for at lokale fagforeninger må ha lovfesta rett til å nekte å delta i landsomfattende

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

streiker hvis de ønsker det. Det er ellers godt kjent at Fremskrittspartiet – i samsvar med Bondevik-regjeringas arbeidslivslov – går inn for at overtidsordninger og andre arbeidsvilkår må kunne avtales lokalt, og de vil ha full lokal lønnsfastsetting i kommunene.

I DAG STÅR Fremskrittspartiet ikke lenger aleine med et klart fagforeningsfiendtlig program.

Etter at det anbefalte forslaget blei stemt ned av 65 prosent av LO-medlemmene i privat sektor ved tariffoppgjøret i 2000, utarbeidet et utvalg innen NHO et utkast til et arbeidsgiverpolitisk

program som åpent og systematisk tar sikte på det samme, og som nå – ifølge NHO-lederen Finn Bergesen – er vedtatt som offisielt program for arbeidsgiverorganisasjonen. Den samme Bergesen har for øvrig – på det samme seminaret som Frps Sandberg var til stede på ved Oslo-universitetet i september i år – bekrefta at han ikke bare var motstander av uravstemninger ved tariffoppgjøret i 2000, men alltid har vært og vil være det.

Med andre ord: Skal det være en fagbevegelse, må den være toppdirigert.

I sitt arbeidsgiverpolitiske program viser NHO til at i dagens globaliserte økonomi må norsk næringsliv konkurrere med land der det ikke fins fagorganisasjoner og kollektivavtaler.

Fagforeninger og tariffavtaler – sentrale som lokale – er derfor blitt gammaldags luksus som svekker konkurranseevnen, og som derfor må erstattes med i siste instans individuelle avtaler.

I likhet med Frp vil altså det hypermoderne NHO i virkeligheten tilbake ikke bare til tida før den første landsomfattende tariffavtalen her i landet, Verkstedoverenskomsten av 1907, men til den lykkelige urtilstanden da det verken fantes fagforeninger eller kollektivavtaler i det hele tatt. Sammen byr de på ei utfordring som landets fagorganiserte ikke kommer utenom å takle.

Fagbladet 8/2008 < 63

OSS

Uforglemmelig tur Aktiv karriere På et medlemsmøte på UNN Harstad sykehus takket vi av vår mangeårige leder i Norsk Kommuneforbund og fra 2003 leder i Fagforbundet, Sigrid Furu Berg.

Sigrid har vært aktiv tillitsvalgt i godt over 30 år, både på fylkesplan og lokalt på Harstad sykehus. Hun har hatt mange tillitsverv; f.eks. medlem av arbeidsutvalget, studieleder, kasserer og leder i fagforeninga som i perioder ble kombinert med vervet som hovedtillitsvalgt. Sigrid har deltatt på mange landsmøter, og under markeringa sa fylkesleder Sylvi Nergård at hun husket godt da Sigrid sang fra talerstolen. Sigrid er delvis pensjonist nå og sitter i styret vårt som pensjonistrepresentant. I tillegg er hun politisk engasjert i Harstad Ap. På markeringa beskrev Sigrid

Nyvalgt leder i Fagforbundet UNN Harstad Randi Steinli Pedersen (t.v.) overrekker gavekortet til Sigrid Furu Berg.

organisasjonshistorie, en historie vi skulle ønske vi kunne dele med flere. Hun er også oppfordret til å skrive bok.

Spesielt ble hun hyllet for å ha talt jentenes sak, kjørt dem fram i fagbevegelsen, noe som ikke alltid hadde vært like lett. Hun ble også betegnet som en «mor» som spesielt tok vare på nye tillitsvalgte og viste omtanke for medlemmene. Sigrid ble også hyllet som verver nummer én. Hun fikk overrakt blomster og bilde fra Fagforbundet Troms og fra Fagforbundet UNN Harstad et gavekort som takk for mange års innsats til medlemmenes beste.

Tekst: Randi Steinli Pedersen

Fagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur til Stavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en uforglemmelig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som var med og takke for samværet.

Tekst: Kari Solberg

Sekretærmarkering Ni medlemmer i Fagforbundet Hurum avd. 150 markerte Sekretærenes dag i. april med hyggelig og aktivt samvær på Oslofjorden Grønsand Gård Golfsenter! Vi spiste pizza, spilte golf og hadde en koselig kveld med også faglige diskusjoner.

Deltakere fra venstre: Ann-Karin Aulie, Ingrid Teigen, Ingrid Johannesson, Jorunn Engh Gundersen, Torill Lislerud, Wenche Kråkeland, Bjørg Ugstad og HTV Randi Dahl Jørgensen. Lederen i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Hurum, Anne Grete Jagland, sto bak kameraet.

Tekst og foto: Anne Grete Jagland

Solidaritet i Nepal Norske LO-medlemmer går i bresjen for å skaffe strøm ved et sjukehus i Rolpa i fjellheimen i Nepal.

Helselag til Nepal har tatt initiativ til å bygge et mikrovannkraftverk på 16 kilowatt for sjukehuset. Vi samler inn penger – først og fremst i fagbevegelsen.

I skrivende stund har vi fått inn 150.000 kroner, men målet er å samle inn 250.000 kroner i løpet av året.

Med Fagforbundets «omtanke – solidaritet – samhold» (OSS) i tankene, oppfordres foreninger til å kaste seg inn i stafetten! Det er selvfølgelig også mulig for privatpersoner å bidra. Oversikten over hvem som har bidratt til nå og annen informasjon fins på www.helselagtilnepal.no Bevilgninger sendes til Helselag til Nepals innsamlingskonto: 6045.09.15745.

Tekst: Per Martinsen

Fantastisk høsttur Fagforbundet Årstad pensjonistgruppe hadde en fantastisk høsttur til Øygarden og Sund i september. Vi besøkte bl.a. Kystmuseet i Øygarden og Nordsjøfartmuseet i Telavåg. En uforglemmelig tur for oss alle.

Tekst: Kari Solberg

64 < Fagbladet 8/2008

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fra Tromsø til Sri Lanka

Jordbær på 5-årsdagen I forbindelse med Fagforbundets femårsdag feiret Fagforbundet Mandal-Lindesnes bl.a. med å dele ut jordbær i alle barnehagene vi har medlemmer i.

Dette er barna i Kvisla barnehage som koser seg med gode bær. Vi delte ut 180 kurver med jordbær i 13 barnehager lokalisert i kommunene Mandal og Lindesnes, både kommunale og private barnehager.

Tekst: Liv-Else Kallhovd

Merkejubilanter Fagforbundet Orkdal/Agdenes avd. 342 inviterte til en bedre middag for sine merkejubilanter. Av 22 inviterte var det 12 tilstede. På bildet ser vi bak fra venstre: Kari Landrø, Ingunn Blåsberg, Eva H. Bang, Inger Eline Børset, Randi Løkstad, Bjørn Solemsløkk, Erik Mjønesaune og Gosse Romkes. I midten: Gerd Helen Grøttvik. Foran fra venstre: Dagrunn Krogstad, Kari Sæthre og Hjørdis Mathisen. Kari Sæthre og Hjørdis Mathisen mottok hedersmerke for 40 års medlemskap i LO, mens de øvrige fikk 25årsmerke for medlemskap i forbundet.

Etter tsunamien jula 2004 bevilget årsmøtet i Fagforbundet Tromsø 90.000 kroner fra solidaritetsfondet til å bygge et samfunnshus på Jaffnahalvøya på Sri Lanka.

Bakgrunnen er at foreningen har mange medlemmer fra Sri Lanka, og tsunamien gjorde et voldsomt inntrykk. Byggingen av samfunnshuset har skjedd i regi av Forut, og byggeaktiviteten har vært rammet av de økende krigshandlingene. Men nå er samfunnshuset klart! I tillegg bevilget vi 10.000 kroner til et barnehjem i Batticaloa på østkysten av øya.

Solidaritetsfondet i fagforeningen ble bygget opp gjennom lokal ekstrakontingent i noen år etter storstreiken i 1986.

Tekst: Bjørn Willumsen

Foto: Dag G. Nordsveen

Tekst: Signe Solem

Glad i gamle vært glad i gamle mennesker.

Hun har frisert eldre mennesker Kari Meen tar imot åtte–ti på Gulset sykehjem og hjemmekunder hver dag. Noen av dem boende i bokollektiv i 30 år. Kari har fast time hver uke, andre hver Meen er fremdeles glad i jobben fjortende dag, og en del kommer og har ikke kjent noe til de yrkesinnom med ujevne skadene som er mellomrom. vanlig blant frisører. < ARBEIDSGLEDE – Beboerne er – Jeg innbiller meg KARI MEEN alltid nydusja og vel at trivsel har mye å si Frisør ved Miljøavdforberedt når de for helsa. Og jeg tror lingen, Gulset sykehjem kommer hit. Jeg tror kanskje det er mer i Skien det er viktig å givende å arbeide her oppleve at man enn i en vanlig fremdeles går til frisøren. Her får salong, sier hun. de en-til-en kontakt, og når de Hun forteller om den gode kommer tilbake til avdelingen, får kontakten hun som barn hadde de ekstra oppmerksomhet fordi med sine egne beste- og oldeforde er blitt så fine og velstelte. eldre, og sier at hun alltid har

– Det er ikke mindre viktig å få stelt håret selv om de gjerne har lite igjen når de kommer hit, mener frisøren på Gulset.

Kari Meen selv syns det er både hyggelig og morsomt å småprate med kundene.

– De har levd lenge og har mye interessant å fortelle.

Men ikke alle er like enkle.

– Noen lider jo av demens. For dem kan det være vanskelig å sitte stille til behandlingen er over.

Det hender de er på full fart opp av stolen og ut av salongen. Da løper jeg etter for å få fjernet rullene i håret.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 8/2008 < 65

KRYSSORD

«Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.»

Hermod Fabel11-2007 aktig

© 150

Ordstyrer

AKSEL SANDEMOSE

Brudd

Pluss

FN

Polit.-

Mynt fork.

Hast

Armslag

Enorm

Lever

Krenke

Bekymre

parti

Landskjent

Medvirke

Utsikt

Tall fork.

Orke

Husdyr

Trivsel

Kjøretøy

Kvinne

Løvtre

Nedbetale

Skjær

Anfall

Kant

Fisk

Drikk

Kyndig

Intensitet

Fugl

Dorsk Land

Snor

Addere Anfall

Antrekk

Ordstrøm

Hunndyr

Tone

Opprop

Lengte

Belegg

Jentefut Rensemiddel

Hertil

Farlig

Lære Fugl

Gast

Utsøkt

Styre

Bosted Bedrift

Gjøre klar

Fugl

Rett Mot

Rygg

Rydde

Virak

Person.

pron.

Stiger Hylle

Mottager

Oksygen

Plass

Grei

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Dyrke

VINNERE av kryssord nr. 5

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 8/2008

B E D I N A B U R U G H

V A D M E L

A R E V I D E B R L N I K E T S L E T E R D E

A A R B E I O D S K B A Y M E P D J A G T

G L D R B E I S N D E O F D L E L A R Å K S T E A L S U S T S K E O K H V E

E N D D E R S A T R R E F N O J E E M Å L L K H V Y T L Å L S S E

P E N G E L Ø S

I L E E S V N I N G N E U T N E M A N R S Å T E N E T N A O R N L R I S E I N N I E G E N R V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Turid Olsen 3970 Langesund Irene A. Folgerø 9019 Tromsø Jorunn Strand 6590 Tustna

TEGNESERIE

PETIT

Kvartalsoppgjør Jeg har ikke kjøpt flatskjerm. Til stor fortvilelse for tenåringssønnene. Det betyr null i utgifter. Så det er vel en gevinst i regnskapet?

Jeg har solgt bilen til redningsmannen som kom da bilen begynte å tro at den var en drage hver gang vi var ute og kjørte. 5000 kroner kan selvfølgelig ses på som mye penger, men ikke riktig nok til en ny bil. Men akkurat passe til å kjøpe en ny, fin sykkel. Den er betalt kontant, og det er jo et pluss?

Faktisk har jeg betalt alle årets regninger uten å gå konkurs. Nå gjenstår bare to måneder til budsjettårets slutt. Det skal nok gå bra.

Altså; å være i økonomisk balanse må jo regnes som en fordel? Tredje kvartalsoppgjør står på lista over dagens affærer. Jo, jeg fører definitivt økonomisk balanse på pluss-siden.

Glade sommeropplevelser, gode familiemøter og en livfull langhelg med venninner – flust av minner som forrenter seg. Jeg har dessuten gått turer noen ganger. I hvert fall nok til å ha sett både skog og sjø i hver årstid.

Det må jo regnes som et godt utbytte?

Det begynner å demre for meg at kvartalsregnskap er kjekt å lage. Det er vel derfor børsgutta hiver seg over oppgjørene hvert kvartal?

Jeg har sett tre teaterstykker og et par flere kinoer. Jeg har lest mange romaner. Det er jo ren fortjeneste.

Så langt – alt vel. Oppsummeringen går i pluss.

Jeg har trent tilnærmet noe som kan kalles regelmessig. Alle gangene jeg trente, likte jeg det etterpå. Det er jo et pluss og nesten som en dyd å regne.

Og bare fordi vekta øker, kan man vel ikke mene at jeg skal føre regnskap over alle gangene jeg ikke gikk inn i treningshallen?

Bunnlinja viser altså på alle måter at jeg faktisk har vokst, nå tre firedeler ut i 2008.

Da kan vel ikke økt vekt regnes som et minus?

Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

TITTI BRUN

Fagbladet 8/2008 < 67

Prisgaranti på strøm og 250 kr i rabatt!

Eksklusivt tilbud til alle LO-medlemmer Fordi vi er så mange, får vi veldig hyggelige priser. Enkelt og greit.

Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter.

NorgesEnergi tillbyr TOPP 5-GARANTI – en prisgaranti som gjennom hele året sikrer deg en av landets beste strømavtaler.

Alle nye kunder med LO-medlemskap får 250 kr (inkl. mva) i rabatt på første faktura.

Kampanjen gjelder i perioden 10. november t.o.m 21. desember. Finn ut hvordan du kan kutte strømutgiftene dine og bestill på lofavor.no/norgesenergi.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdanningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs med særlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmer med lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte opp om sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de samme betingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.t kr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-.

Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelder altså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig for våre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skrivekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en del av basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese- og skrivekurs.

Søknadsskjema brukes på vanlig måte.

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på heleller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

68 < Fagbladet 8/2008

EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0

')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 <c\bkife`jb c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 C Cpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\ ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 XjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# )-&'0 D DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )'' Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% *,&'0 ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *.&'0 D X^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi *.&'0 DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% */&'0 GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-. ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$ 5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

*+&'0

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

JOBBLIV «Her har vi tid til å leve, og moroa ordner vi sjøl.»

70 < Fagbladet 8/2008

JOBBLIV

Bente Grøtte Olaussen Alder: 46 Sivil status: Skilt, to døtre og ett barnebarn.

Jobb: Hjelpepleier på Helsesenteret i Mehamn, Gamvik kommune og frikjøpt som hovedtillitsvalgt halvannen dag i uka.

En gave til Gamvik Vil du værra med meg hjæm i natt? synger hun og skåler med resten av Mehamnbordet.

Vi er noen stykker som har tatt turen over til nabokommunen for å være med på musikkfestivalen i Kjøllefjord og blant annet høre Knut Reiersrud.

Selv kom jeg med Hurtigruta et par timer tidligere og kjenner ingen på Norkynnhalvøya, eller i hele Finmark for den saks skyld. Bente er den som tar tak i meg for å høre hvem jeg er.

Når hun får høre at jeg arbeider i Fagbladet, utbryter hun på trøndermål: – Nei, no blei æ stolt! Æ e hovedtillitsvalgt i Gamvik.

Et øyeblikk holder hun på å renne over av politikk. Hun ser så mange tegn til at velferdsstaten blir rasert. Og manglende forståelse for at det skal mye mer til for å drive gode skoler og barnehager i grisgrendte strøk enn ellers.

Men så kommer hun på at nå er det fest med god musikk, dans og vodka med eplecider… og synger videre...

– Ska vi sov i samme seng i natt?

Også hennes gode venn ordføreren er med på musikkfestivalen. Etter

hans beskrivelse å dømme er hun å betrakte som Trondheims gave til Gamvik. Hun er den som tar tak i nye folk og sørger for at de ikke blir sittende aleine om kveldene. For her er stor gjennomtrekk av fiskere, lærere og helsearbeidere, og det er ofte nye fjes å se i gata. Når Bente møter innflyttere, inviterer hun dem med på det som skjer.

Og rett som det er henger hun opp invitasjon til kollegene på helsesenteret og sender ut sms til resten av bygda. «Pizza på Lorden klokka 17 på lørdag. Alle er velkommen!» Og Lorden, som stort sett holder stengt, åpner dørene og serverer pizza og vin.

Sånt er populært, og de fleste som ikke har vakt, de kommer.

De fleste kommer også når det er Musikkfestival i Mehamn siste uka i juli hvert år. Og når det er slutt på dagens og kveldens program, er det etterpåfest. Utendørs i fint vær, og i dårlig vær gjerne hos Bente.

Men når klokka nærmer seg åtte på morgenen, er det slutt på å værra med mæ hjæm i natt. Nå er det på tide at folk finner hjem til sitt eget hus eller sin egen båt.

Hvorfor en trønder blir her oppe med tre soldager i mai og åtte i juni? – Jo, her er masse, masse gode mennesker. Og de er der når du trenger dem.

Og så vet hun jo at her kan hun fortsette å feste, synge og danse disko så lenge hun lever.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ALF HELGE JENSEN, Finnmarken

Fagbladet 8/2008 < 71

Billigere enn dette kan det ikke bli! Vi selger direkte uten mellomledd.

Englevakt under halve prisen! nå!

Begynn å samle Du får den samme lave prisen gjennom hele abonnementet!

Koppesett!

149,*

Verdi 498:-!

KOPP, SKÅL OG ASJETT! Ord. pris 498,-

julia

ida

elin

emma

maja

sara

"

Hurtigsvarpremie!

Svar innen 9 dager!

70% RABAT

T!

2 vakre lysestaker, verdi 990,-!

Englevakt er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

Design – kunstner Roy Lagerstedt

0

,-

Englekupong!

JA TAKK! Jeg vil få tilsendt mitt første koppesett i det vakre serviset Englevakt for kun kr. 149,-. Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for kun kr. 149,- så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått alle de 12 koppesettene. Dessuten får jeg i den 3. forsendelsen min hurtigsvarpremie, 2 vakre lysestaker (verdi kr. 990,-), helt uten ekstra kostnad.

Mva inkludert. Kun porto kr. 49,- og eksp.avgift kr. 29,- kommer i tillegg.

Alt dette blir ditt for 149,-! + PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB064K001

Presentex

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Borddekking til alle anledninger

Underskrift:

Mailadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Englevakt og kun én bestilling per husholdning.

TOTALT: 1488,-

DU BETALER: 149,-*

FRANKERES IKKE

Navn: Adresse:

PREMIE VERDI: 990,KOPPESETT VERDI: 498,-

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex’ kvalitetsemblem. Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/ returrett i 30 dager.

Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen.

Helt kostnadsfritt!

Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 6 20 20 35. www.presentex.no