Fagbladet 2009 05 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 5 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SOFAVELGEREN

VALGETS JOKER SIDE 8–18

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Fire nye år? 16 Kampklar langpendler 20 Språk i fokus 30 Raus fattigdom 48

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 16 18 20 27–42 48 54 62

TEMA: Stortingsvalget 2009 Fire nye år? Krever satsing på fornybar energi PORTRETTET: Kampklar langpendler KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Raus fattigdom Vil leve som andre, som frie mennesker Barnevernsproffer gir råd

Foto: Per Flakstad

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Maskert modning

Språk gir sosiale ferdigheter

Hamaspolitiker

Bærum kommune har språk i fokus. Målet er positive opp-

Dr. Mariam Saleh sitter i den palestinske lovgivende forsamlingen for Hamas-partiet «Change and Reform». Hun mener det er vanskelig å bygge opp en demokratisk stat under okkupasjon.

levelser i skolen og mindre drop-out fra videregående. Om våren leser 3. klassingene på Rykkinn skole for de eldste barna i Belset og Gommerud barnehage. Samtidig får barnehagebarna møte sine framtidige faddere og se skolen.

30 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 5/2009

241

Trykksak

393

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Ole Morten Melgård

LEDER

Klar for tøffe tak I oppveksten reiste Kristian Tangen landet rundt i en minibuss for å banke opp jevnaldrende. Men han vet også hvordan han skal få kvinnehjerter til å smelte. Den nyvalgte LO-sekretæren skulle være godt rustet for utfordringene på Youngstorget.

20 > Foto: Erik Sundt

TEMA

Bruk stemmeretten LO har fått politisk gjennomslag for mange av sine saker i inneværende stortingsperiode, var den gledelige meldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner er brukt på tiltak som kommer folk flest til gode. Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeidsløse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger er redusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake. Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddet i 2006. Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolkningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg raskt ute med en fortørnet kommentar om at regjeringen har vært mer opptatt av å gjøre fagbevegelsen fornøyd enn å prioritere

«I forhold til spørsmål som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk.»

Derfor stemmer jeg Fire medlemmer forteller om sine ønsker for samfunnet. Hva er dine ønsker? Eller er du blant dem som sitter i sofaen og tror at din stemme ikke betyr noe? All statistikk viser at da tar du feil.

8> TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

de viktigste sakene. De viktigste KIRSTI KNUDSEN sakene for hvem, Erna Solberg? ANSVARLIG REDAKTØR Fire dager senere la LO fram svarene på sine 41 spørsmål til partiene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene. Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både en dårligere sykelønnsordning og privatisering av offentlige tjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaler i valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivet nå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og forhandle på egne vegne. En rekke av landets rikeste menn deltar i kronerullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane å investere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alt tyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatteletten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder det ikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt med en borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister. 14. september er det en fare for at hver fjerde stemmeberettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten. Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mange som taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene og ned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For å stemme. Rødgrønt.

Fagbladet 5/2009 < 3

En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. Registeret manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard. Overfører vi forskernes tall til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. < ELDRE MISTER FRIDAG Askøy kommune mener ordningen med en fridag i uka for seniorer er for dyr. Nå blir det i stedet fokus på den gode samtalen. Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Lasse Nepstad, mener dette er å rasere en god ordning. Han syns dette er trist både for seniorene og omdømmet til Askøy kommune. < STENG USERIØSE BARNEHAGER Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener kommunene må bli flinkere til å legge ned barnehager som bryter barnehageloven. En omstridt barnehageeier i Oslo fikk barnehagen stengt ett sted, men flyttet da virksomheten til andre kommuner og bydeler. Det fins ingen karantenetid og ingen system som fanger opp useriøse aktører i sektoren. < MER FRITID FRAMFOR PENGER – Ved tariffoppgjørene framover skulle jeg ønske at LO ville kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft, sier tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun har gått inn i sin nye rolle som styremedlem i organisasjonen Framtiden i våre hender, og mener mer fritid framfor mer penger på lang sikt er et av de mest effektive svarene på klimakrisen. 4 < Fagbladet 5/2009

Dypt uenig med politiske synsere – Regjeringens politikk kan kanskje virke grå og kjedlig. Men det de leverer er utrolig viktig for landets innbyggere, mener Geir Mosti, første nestleder i Fagforbundet. Politiske kommentatorer slaktet de rødgrønnes valgkampåpning. Den ble karakterisert som grå, uten visjoner, et gjesp og «de misbrukte en sjanse». Fagforbundet er sterkt uenige. Rett i hjerterota – Vi mener regjeringen har levert og vil fortsette å levere. Andre land ser opp til tiltakspakkene regjeringen har kommet med i forhold til den økonomiske krisa. Jeg tror det vil bli en veldig god valgkamp med saker som vil gå rett i hjerterota på folk, sier Mosti. De rødgrønne lover fortsatt troskap og fire nye år sammen. De erklærer at de ønsker en sterk offentlig sektor og bevisst politisk styring. Markedet skal styres og reguleres.

Kamp mot krisa – På en del områder vet vi at regjeringen virkelig står på: i kampen mot sosial dumping, fattigdom og privatisering. Kampen mot arbeidsløsheten blir en hovedsatsing. Ikke minst når den økonomiske krisa sprer seg, mener Geir Mosti. For fagbevegelsen kiler det i ørene når de rødgrønne partilederne sier at gode velferdsordninger skal forsvares gjennom et nært samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Frykter Frp De rødgrønne har gjort et krafttak i forhold til barnehagene. De satser store beløp på omsorg, vei og tog. Dette er alle viktige saker for Fagforbundet. – I kampen mot sosial dumping

VALGKAMP: Nestleder Geir Mosti i Fagforbundet har et sterkt ønske om at de rødgrønne får fornyet tillit 14. september.

er fagbevegelsen i ferd med å få noen veldig gode verktøyer. Vi forventer at regjeringen vil fortsette å levere i forhold til de sakene som er viktigst for LO, fastslår Mosti. – Kommer Frp til makten, vil de rasere arbeidsmiljøloven og ordningen med avtalefestet pensjon. De vil rasere arbeidstakernes rettigheter og kaste mange ut i fattigdom. En ting er sikkert: Fagforbundet vil drive valgkamp til siste time før valget, lover Geir Mosti. Tekst: VEGARD VELLE

Lovlig strømgebyr lopper fattige – Vi mener det må bli slutt på at kommunene gjør fattigfolk enda fattigere. Strøm er et basisgode, mener Vigdis von Ely, styreleder i Velferdsalliansen. Velferdsalliansen har satt i gang en kampanje mot de rådyre tilleggsgebyrene som kommer når en kunde ikke betaler strømregningen. Kommunenes kraftselskaper tar helt opp til 3000 kroner i gjenåpningsgebyr for å koble på den avstengte strømmen. Før dette har strømregningen gått til inkasso og påført kunden ytterligere omkostninger. Ikke sjelden blir en strømregning tredoblet. Velferdsalliansen ser på det å

fjerne gjenåpningsgebyrene som en del av fattigdomsbekjempelsen. Nå vil de starte en underskriftskampanje i en rekke utvalgte kommuner og kreve og få saken opp i kommunestyrene. – Det er vår plikt å gjøre politikerne oppmerksom på dette gebyret. I kampen mot fattigdom bør de vanskeligstilte tilbys billigere strøm nettopp fordi de er vanskeligstilte, mener Vigdis von Ely. Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

< FLERE DØDSULYKKER ENN RAPPORTERT

Foto: Kari-Sofie Jenssen

NYTT

Enda mer til barn og unge Det var fornøyde partiledere som la fram 17 nye punkt for hva de vil gjøre innen kulturpolitikken. Et av målene er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. – Vi har fulgt opp kulturløftet fra 2005. Nå kommer vi med et nytt løft. Den rødgrønne regjeringen er en regjering for kultur, og vi ser betydningen av kultur, sa statsminister og partileder Jens Stoltenberg. Han pekte på at gjennom fellesskapet og mangfoldet bringes unike enkeltmennesker fram. Barn og unge SV-leder Kristin Halvorsen pekte på inkludering av barn og unge som den ene store nyheten. – Kulturskolen er en del av barn-

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

– Vi har gjort så mye at vi må lage et kulturløft nummer to, sa Trond Giske da han og partilederne fra Ap, SV og Sp la fram Kulturløftet II.

SAMSPILL: Trond Giske spilte blokkfløyte mens Arve Tellefsen akkompagnerte.

dommen for mange. Gleden unger møter der, styrker Norge som kulturnasjon og utvikler talenter. Nå vil regjeringen se på muligheten for å legge til rette for kulturskoletilbud i forlengelsen av skolehverdagen. Halvorsen er også opptatt av å bedre kunstnernes levekår og at åndsverkene skal respekteres og sikres.

– Ingen kunst uten kunstnere, sa partileder Kristin Halvorsen.

Kommunalsjefen i Halden ville innføre den nye turnusen med lange vakter 1. juni i år, selv om Arbeidstilsynet avslo søknaden om å ha vakter som vare lenger enn arbeidsmiljølovens grense på ti timer. Dermed kalte kommunen de tre ekstra timene for pålagt arbeidstid, noe Fagforbundet klaget inn til Arbeidstilsynet. Nå er den nye turnusen stoppet. I stedet sendte Halden kommune i sommer ut et kartleggingsskjema til de ansatte der de kan komme

med ønsker om hvor ofte de syns det er greit å jobbe helger, og hvor lange vakter de kan akseptere. – Arbeidsgiver har nå gjort det vi foreslo at de skulle gjøre for ett år siden, sier lederen i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr, til Fagbladet. – Forutsetningen for at vi gikk i dialog med kommunen om ny turnus, var nettopp at de ansatte skulle få komme med sine innspill gjennom en kartlegging. Heller ikke vi ønsker oss tilbake til en ordning med vakt annenhver helg. Hvis kommunen tvinger gjennom det, vil vi få en av de dårligste arbeidstidsordningene i hele landet, og det må være en dårlig valgkampsak, siden Halden har både ordfører og varaordfører fra Arbeiderpartiet, sier Kirsti Rørmyr.

Over 50 av Fagforbundets medlemmer står på rødgrønne lister til stortingsvalget. De fleste av disse vil du møte på fagbladet.no fram mot valgdagen 14. september. Det ligger an til et knallhardt kappløp mellom de rødgrønne og høyresida fram mot valget. Mens noen meningsmålinger viser at de rødgrønne vil få fornyet tillit, er det andre som tyder på at det er alliansen mellom Høyre og Frp som vil innkassere valgseieren.

Regional satsning – Kultur er limet i lokalsamfunnet. Liv Signe Navarsete sa at med en fortsatt rødgrønn regjering vil det bli økt støtte til lokale kulturhus. Regionene skal prioriteres i bevilgninger av kulturmidlene. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Svarfristen var 1. august, og da dette nummeret av Fagbladet gikk i trykken, holdt kommunen på å gå gjennom svarene.

Den spennende valginnspurten kan du følge på Fagbladets nettsider. Fram mot valgdagen 14. september vil du her finne mye valgstoff, og daglig møte nye stortingskandidater som er medlemmer i Fagforbundet. Følg valginnspurten daglig på fagbladet.no

Tekst: PER FLAKSTAD

Tekst: SIDSEL HJELME

Stoppet lange vakter Halden kommune ville at de ansatte i helsesektoren skulle gå vakter på opptil 13 timer, men det har Fagforbundet i byen foreløpig klart å stoppe.

Følg valget på nett

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UT LØNNSFORSKJELLENE Likelønnspott nå - STEM RØDT!

www.roedt.no Fagbladet 5/2009 < 5

NYTT Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren

< TRENGER 90.000 HELSEARBEIDERE Hvert år framover vil det bli økende mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, ifølge SSB. I dag er det rundt 70.000 årsverk med helsefagarbeidere, SSB anslår at behovet kan øke med drøyt 40.000 årsverk i 2030. Fordi mange jobber deltid, betyr det nær 70.000 personer. SSB spår en underdekning på rundt 13.000 sykepleierstillinger i 2030.

< IKKE RENHOLDSANBUD Kommunestyret i Austevoll stemte i sommer ned forslaget om å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Lederen i Fagforbundet Austevoll, Kari Suphammer, mener det var viktig at forbundets tillitsvalgte fikk komme med innspill tidlig i prosessen, og at deres innspill fulgte saken fram til politisk behandling.

< NYE KRAV TIL AMBULANSEPERSONELL Nye krav til ambulansepersonell kan føre til færre stasjoner i Sogn og Fjordane. Det kan også føre til at pasienter må vente lenger på hjelp, skriver avisen Firda. Fra og med 1. april neste år skal minst en av ambulansepersonellet i hver bil ha fagbrev. En mulighet for å få tilgang på kvalifisert personell er å ha færre, men større ambulansestasjoner.

< BEDRE HÅNDHYGIENE GIR FÆRRE INFEKSJONER Når alle på sykehuset rengjør hendene som de skal, blir pasientene fortere friske og Ahus sparer millioner. Ved nyttår startet aksjon «Rent sykehus». Målet var å redusere tallet på sykehusinfeksjoner fra 4,5 prosent til under 3. I mai var tallet allerede nede i 2,4. – Jeg er stolt, sier sykehusdirektør Erik Kreyberg Normann til Romerikes Blad.

< FORENING MOT TVANGSSAMMENSLÅING 120 ordførere har meldt interesse for å være med i Lokalsamfunnsforeningen som skal jobbe mot tvangssammenslåing av kommuner. Foreningen ble formelt stiftet og interimsstyre valgt på et møte i Fagforbundets lokaler i Oslo i slutten av juni. 6 < Fagbladet 5/2009

Endelig opphold Et fem års mareritt er over. Mot alle odds klarte indiske Anita Wilhelmsen å få utlendingssaken sin gjennom tre rettsinstanser, helt opp til Høyesterett, som kritiserte Utlendingsnemnda uvanlig sterkt. Som en kasteløs og skilt kvinne ville hun stått helt uten rettigheter i hjemlandet. Som tidligere gift ville hun blitt betraktet som oppbrukt. Systemet var helt feil Fagforbundet i Horten bisto Wilhelmsen i den tøffe perioden, og leder Vigdis Klausen er lykkelig over resultatet. – Jeg syns det var urettferdig at en slik jente skulle skyfles ut av landet. Systemet føltes helt feil. Reglene var altfor firkanta. Fagforbundet i Horten har lært at det nytter å stå på og ikke gi opp, sier Klausen. Mannen dumpet henne Det var som 18-åring hun kom hit med sin norske ektemann. Raskt fikk hun seg jobb i kommunen som nattvakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede. Et halvt år før hun ville fått opphold i landet på grunn av ekte-

MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomster og champagne.

skapet, fant mannen seg en annen kvinne og skilte seg fra Anita. Dermed sto hun uten noen rettigheter. Arbeidsgiveren sa hun ikke lenger hadde noen jobb. Og utlendingsmyndighetene ba henne reise hjem. Det var i 2004. Siden den gang har Anita Wilhelmsen kjempet. Vurderte selvmord – Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Jeg var veldig langt nede og vurderte å ta livet mitt. Jeg syns myndighetene behandlet meg urettferdig, forteller Wilhelmsen. Heldigvis sto Fagforbundet på hennes side. Og lokalpolitikeren Alf Henriksen (Rødt), som var med på alle møter og alltid var der for henne. De pratet med henne når hun var deprimert og fortalte at

hun ikke måtte gi opp. De startet en kronerulling for å betale rettsomkostningene. Og skrev brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som aldri svarte. Fagforbundet fikk protokollført at Wilhelmsen kunne returnere i jobben dersom hun fikk oppholdsog arbeidstillatelse. Og sørget for at hun hadde ordføreren i ryggen. Innelåst i sju måneder Men det hjalp ikke i tingretten. Etter nederlaget der måtte Wilhelmsen gå i dekning. I sju måneder holdt hun seg innelåst. Det har vært en lang og vanskelig kamp. Jeg er ikke lenger den samme som før, innrømmer hun. Men drømmene hennes ble til slutt oppfylt. Tekst: VEGARD VELLE

Omkamp om arbeidsmiljøloven? Bondevik-regjeringen fikk aldri iverksatt vedtakene om omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven. Men den er ikke fredet for alltid. I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen. Både økt bruk av midlertidige

ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer. Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg. Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene. – Blir Siv Jensen statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen

forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven. Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud, fastslår nestleder Anita K. Solhaug i NTL, og viser til det som står i programmene til de borgerlige partiene. Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS, TJENESTEMANNSBLADET

JANS HJØRNE

Uklart om lovforslag – Det er fortsatt uklart når Arbeidsog inkluderingsdepartementet vil ha ferdig en lovproposisjon om ny yrkesskadeforsikring, sier avdelingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Helge Kjuus til arbeidsmiljø.no. Forslaget har vært på en lengre høringsrunde, og mye av uenigheten dreier seg om årsakskravene, det vil si hvor sannsynlig det er at

Skattekutt = velferdskutt

visse forhold i arbeidet har forårsaket sykdommen eller skaden. Dagens yrkessykdomsliste, som har stått så å si urørt i over 50 år, reflekterer i stor grad det gamle industrisamfunnet, og det har kommet mye kritikk fordi mange av lidelsene forbundet med kvinnedominerte yrker innenfor blant annet omsorg og renhold faller utenfor. PF

Flere kvinner over 50 i arbeid 2,38 millioner er uten jobb i Storbritannia. Men godt voksne kvinner ser ikke ut til å bli presset ut av det britiske arbeidslivet selv om arbeidsløsheten har steget til 7,6 prosent, det høyeste nivået på ti år. Tvert imot er kvinner over 50 år den eneste aldergruppa som har opplevd økt sysselsetting det siste året. Ifølge fersk statistikk var 32.000 flere kvinner i alderen 50 til 59 år i arbeid i mai 2009 sammenliknet med et år tidligere. Det er en økning på 1,2 prosent i absolutte tall. Også i Norge ser eldre arbeidstakere ut til å klare seg relativt godt, særlig kvinnene. I aldersgruppen 50–64 år var det 6000 flere sysselsatte både blant menn og kvinner hvis man sammenlikner andre kvartal i fjor med andre kvartal i år.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Selv om finanskrisen har rammet Storbritannia hardt, er flere britiske kvinner over 50 år i jobb enn for ett år siden. Det er samme tendens i Norge.

ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinner støtes i liten grad ut av arbeidslivet på grunn av finanskrisa.

Det er en økning i absolutte tall på 1,7 prosent for menn og 1,9 prosent for kvinner. Men også i Norge øker antall eldre, og sysselsettingsprosenten blant menn ligger på samme nivå som for ett år siden, mens den for kvinner har økt med 0,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at det er spesielt menn som er rammet av arbeidsløshet som følge av den økonomiske krisen. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT

Usikker jobb å være rådmann I løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mange saker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no – Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsforening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsjefer som medlemmer. PF

Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, med Frp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil først og fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine, mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen få tusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spises opp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen. Fagforbundet er opptatt av at det fins nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten, men at det fins nok penger til å løse oppgavene. Vi må Frps skattekuttforslag vil bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine. sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de med lave inntekter skal betale minst. Regjeringen sier at det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I følge Magnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i 2008 slik at de rikeste én prosent av befolkningen, hadde en større del av inntektskaka enn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flest at det skal være. Det er stor oppslutning om rettferdig fordeling, små forskjeller mellom folk og en sterk, offentlig velferdsstat. Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn i Norge lever i familier med en inntekt som er under fattigdomsgrensa. Det betyr at de ikke kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn. Fagforbundet mener at de fattige har rett på sin del av velstanden JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER og at sosialsatsene må økes. Det blir mindre til de fattige hvis det kuttes i skattene. Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gitt oss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skal fortsette også de neste fire årene. Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker stemmeretten sin den 14. september. Fagbladet 5/2009 < 7

TEMA

STORTINGSVALG 2009

Hva slags samfunn ønsker «folk flest»

Mye står på spill under høstens valg, og Siv Jensen & co snakker varmt om at de er partiet for «folk flest». Men er det sant? Kraftige kutt i etablerte velferdsordninger, privatisering av offentlige tjenester og større forskjeller på fattig og rik er noe av det vi har i vente hvis høyresida kommer til makta. På de neste sidene møter du fire ulike representanter for «folk flest». De forteller om sine liv og drømmer – og det handler ikke om høyrepolitikk.

Marit Thorstensen (48) Familie: En voksen datter, mor på 77 år. Stilling: Regnskapssjef i Rauma kommune. Framtidshåp: En godt fungerende velferdsstat.

– Jeg vet hva det koster hvis hver og en av oss må pleie våre nærmeste når de blir gamle og syke, sier Marit Thorstensen. Hun frykter at velferdssystemet vårt står på spill om Fremskrittspartiet kommer til makta. Tekst: SIDSEL HJELME

å Skjelbostadtunet står kaffebordet dekket i skyggen av de store bjørketrærne. Aagot Marie Thorstensen (77) har bakt familiens tradisjonelle «svartkake», og gjester som kommer til gards må værsågod benke seg rundt bordet. Herifra ser vi Romsdalsfjorden ligge som et speil foran oss, og i ryggen har vi et brusende fossefall som kaster seg nedover den stupbratte fjellsida. Men det har langt fra vært bare solskinnsdager på Skjelbostad, fortel-

8 < Fagbladet 5/2009

Velferd er ler eldstedatter, Marit Thorstensen. Hun har opplevd utviklinga i det norske velferdssystemet på kloss hold. − Da mormor ble syk, var det mamma som stelte henne. Da pappa

fikk Parkinsons sykdom og trengte mer og mer hjelp, var det også mamma som tok de tunge takene. − Jeg så hvor mye lettere det var å få hjelp da pappa ble syk enn da mormor

STORTINGSVALG 2009

TEMA

Foto: SONDRE HEEN BROVOLD

IKKE BARE SOLSKINN: – Mamma slet seg ut på å pleie mormor og senere pappa. Jeg har sett utviklingen i velferdsordningene og frykter at mye står på spill ved høstens valg, sier Marit Thorstensen. Her sammen med moren Aagot Marie Thorstensen.

ingen selvfølge ble pleietrengende. Likevel slet mamma seg nesten helt ut de siste årene pappa levde, forteller Marit. Nå er mor Aagot Marie kårkone på Skjelbostad, men bidrar daglig med

både matlaging og annet husarbeid. Beina skranter, men foreløpig klarer hun det meste så lenge hun har familie i nærheten som kan hjelpe henne. − Hadde mor bodd alene på gården,

måtte hun hatt hjelp fra hjemmetjenesten, sier Marit Thorstensen. Selv har hun full jobb som regnskapssjef i Rauma kommune, men sliter likevel med dårlig samvittighet om hun ikke

< Fagbladet 5/2009 < 9

TEMA

STORTINGSVALG 2009

kan stille opp hver gang moren trenger hjelp. Den dårlige samvittigheten skulle hun gjerne vært foruten. Om hun selv blir hjelpetrengende en dag, skal det ikke være datterens ansvar. Det har Marit Thorstensen vært bestemt på i alle år. − Jeg har bevisst oppdratt datteren min til ikke å arve min dårlige samvittighet. 48-åringen bekymrer seg foreløpig ikke for sin egen alderdom. − Jeg satser på at jeg skal være frisk veldig lenge, så alderdommen har jeg skjøvet fra meg. − Men når den dagen kommer, håper jeg at kommunen kan gi et tilbud tilpasset mine behov. En godt fungerende velferdsstat er ingen selvfølge, understreker hun: − Det er mye som står på spill ved valget i høst. − Om høyresida kommer til makta, frykter jeg for rettighetene våre som arbeidstakere. Det står om både pensjoner, arbeidsmiljølov og streikerett. Det er ingen selvfølge at vi får beholde dette om Høyre og Fremskrittspartiet kommer i regjering. − I tillegg frykter jeg at overføringene til kommunene blir mindre slik at vi ikke klarer å opprettholde tjenestetilbudet. Vi merket det godt da Erna var kommunalminister. − Noen sier at det bare er å la dem komme til makta så får de se. Men jeg er så redd for hva de kan gjøre i mellomtida. Det kan ta veldig lang tid å rette det opp igjen, sier Marit Thorstensen.

«DET ER MYE SOM STÅR PÅ SPILL VED VALGET I HØST.»

10 < Fagbladet 5/2009

Guri Ulvåg (47) Familie: Sønn på 15 og to voksne barn. Stilling: Ufaglært helsefagarbeider, hjemmetjenesten bydel Gamle Oslo. Framtidshåp: De rødgrønne lovet å utrydde fattigdommen. Nå haster det for Guris del.

– Jeg skammer meg over å være fattig, og det er deprimerende å jobbe så hardt som jeg gjør og likevel ikke komme ut av det, sier Guri Ulvåg. Hun tar alle vakter hun kan få, men fattigdommen slipper ikke taket.

uri Ulvåg sprenger det tradisjonelle fattigdomsbildet. Ikke bare fordi latteren sitter løst og det glitrer av energi i de mørkebrune øynene, men aller mest fordi 47åringen har både egen bolig og jobb i kommunen. Likevel strekker ikke månedslønna til. I stedet for å gå til frisøren, bruker hun kjøkkensaksa, og selv om hun har tannverk, kan hun ikke gå til tannlegen. Det verste er likevel at det går ut over barna. – I juni måtte sønnen min ha nye sko fordi han skulle på tur i skogen med klassen. Regntøy fikk han heldigvis låne av en kollega. Nå har jeg 300 kroner å leve for de neste 14 dagene, sier Guri Ulvåg. De siste årene har hun mange ganger kjent sulten gnage uten å ha noe å putte i munnen. – Jeg var arbeidsløs, og måtte gå til

Fast gatebarnas far og hente middag til sønnen min. Det var virkelig skamfullt. – En periode gikk jeg rundt i byen og plukket tomflasker. Jeg sto på t-banestasjonen og ventet til banen kjørte før jeg kikket i søppelkassa. Det

STORTINGSVALG 2009

TEMA Foto: June Witzøe

PÅ UTSIDEN: For Guri Ulvåg står ikke valget mellom ferie eller shopping. – Jeg må velge om jeg skal spise middag hver dag eller la sønnen min bli med på klassetur.

i fattigdomsknipa var så ydmykende, og jeg kjente at der gikk grensen for meg selv. Nå jobber Guri Ulvåg i hjemmetjenesten i Gamle Oslo. Som ufaglært får hun ikke fast stilling, men må nøye seg med vikariat og enkeltvakter. Akkurat nå er hun i 80 prosent jobb,

men hvor lenge det varer, vet hun ikke. – Nå har jeg det bedre enn på mange år. Lønna mi rekker i alle fall til å dekke de faste utgiftene hver måned. Problemet er når det kommer noe i tillegg – og det gjør det alltid.

– Jeg har ikke råd til både middag hver dag og å gi sønnen min det han har behov for. Derfor blir det mye tørt brød den måneden han skal på klassetur. Jeg vil ikke at han skal merke fattigdommen slik jeg gjør det, sier Guri Ulvåg.

< Fagbladet 5/2009 < 11

TEMA

STORTINGSVALG 2009

Å holde fattigdommen skjult går på et vis mens barna er små. Men når de vokser til, blir det verre. – Jeg ville ikke at sønnen min skulle se hvor lite mat vi hadde i kjøleskapet, så jeg smurte mat og satte foran ham. Han ble bortskjemt av det, men slapp i alle fall å oppdage at det ikke var noe å velge mellom i kjøleskapet. – Etter hvert skjønte han jo hvor fattige vi var, og sluttet å spørre etter både mat og annet for ikke å plage meg. – Da blandebatteriet på kjøkkenet gikk i stykker for et par år siden, hadde jeg ikke råd til nytt. I et halvt år tok jeg oppvasken på badet. Fattigdom handler ikke bare om forbruk. Det rammer også ofte det sosiale livet, påpeker Guri Ulvåg. – Jeg sier heller at det ikke passer enn at jeg ikke har råd når noen foreslår at vi skal møtes. Folk tror jeg har det bra, og det vil jeg de skal tro. Rikdommen mange tar som en selvfølge, fortoner seg annerledes når man er fattig. – Når folk sier at ferie, det må jeg bare ha, så sier jeg ingenting. I år skal jeg på min andre ferie på 15 år, og det er fordi faren min betaler alt. – Men nå ser jeg veldig positivt på framtida. Selv om jeg ikke har fast jobb, så vet jeg at det ikke går til helvete neste måned.

«JEG HAR IKKE RÅD TIL BÅDE MIDDAG HVER DAG OG Å GI SØNNEN MIN DET HAN HAR BEHOV FOR.»

12 < Fagbladet 5/2009

Privatisering Mirzo Coric (37) Familie: Gift med Dijana, barna Sara (7) og Eldar (5). Stilling: Bussjåfør i Trondheim. Framtidshåp: At han slipper å bli satt ut på anbud.

– Jeg frykter hva som skjer hvis jobben min privatiseres, sier Mirzo Coric. Høyres politikk gjorde ham arbeidsløs for fire år siden.

å frykter busssjåføren anbudsutsetting og tøffere arbeidsdager. – Jeg hadde aldri klart dette uten skikkelig støtte fra kona, sier Mirzo Coric og legger en kjærlig arm rundt skuldrene på sin kjære. På vei til sommerferie hos slekta i Bosnia er humøret på topp hos bussjåføren og tobarnsfaren fra Flatåsen i Trondheim. De siste fire årene har han kjørt buss for Team Trafikk, og roser sin arbeidsgiver for romslige arbeidsforhold med «lønn som fortjent» og frynsegoder som sponsede treningstimer, fotball og bowling.

STORTINGSVALG 2009

TEMA

Foto: ERIK M. SUNDT

SKYGGER OVER LYKKELANDET: Anbudsutsettelse truer arbeidsvilkårene våre, mener Mirzo Coric. Her sammen med kona Dijana og barna Sara (7) og Eldar (5).

truer jobben − Med en stillesittende jobb er det nødvendig å være aktiv for å unngå sykdom. Når treninga støttes av jobben, er det en ekstra oppmuntring, sier Coric, som er å treffe i treningsstudioet to–tre ganger i uka. Nå frykter han at slike goder står på spill. Trondheim kommune skal anbudsutsette deler av busstrafikken, og da barberes alle tilleggsgoder som bidrar til å forebygge yrkesrelatert sykdom og skader. − Vi har kjempet for å bli hørt, og har to ganger gått til politisk streik mot privatiseringen. På papiret kan det nok se billigere ut,

men jeg er ikke i tvil om at det vil vise seg å bli dyrere etter hvert. − Vi har sett det skje andre steder. Men hvorfor skal Trondheim gjøre den samme feilen som andre kommuner har gjort før oss? spør han. Men Mirzo Coric vil nødig klage. For 15 år siden satte han beina på norsk jord første gang. Med seg hadde den unge flyktningen to tomme hender, en sterk kropp og et pågangsmot mange vil misunne ham. Nå vil han helst bare snakke om hvor utrolig fornøyd han er med tingenes tilstand. − Jeg fikk hjelp fra AS Norge fra dag én, og nå betaler jeg tilbake.

– Jeg betaler min skatt med glede, og støtter velferdsstaten helt og fullt. Den er en sikkerhet for meg og familien om jeg skulle bli syk eller arbeidsløs. − Jeg er så fornøyd at jeg kan nesten ikke beskrive det. Den smilende familiefaren har imidlertid ikke bare opplevd lykkelandet Norge. I sju år jobbet han som industrimaler på Fosen. I 2003 var det bråslutt. Coric og over 200 arbeidskamerater på verftet måtte gå. Han mener Høyres daværende næringsminister, Ansgar Gabrielsen, har hovedansvaret for at alle disse arbeidsplassene forsvant på Fosen. − Jeg fikk beskjed om at det kanskje ville ordne seg om to–tre år. Men jeg hadde et nyfødt barn og nybygget hus, og jeg kunne ikke bare sitte og vente. Da jeg fikk mulighet for jobb i Team Trafikk, grep jeg sjansen, sier Coric. Etter hvert flyttet hele familien over fjorden til Trondheim, og etter at også Dijana begynte i full jobb, har barnehageplass for barna vært gull verd. Erfaringen fra Fosen sitter imidlertid i ekteparets ryggmarger, og bussjåføren frykter utviklingen på arbeidsplassen når anbudsrundene om kollektivtilbudet i Trondheim er gjennomført. − Framtida føles usikker. Ikke fordi jeg risikerer å miste jobben. Det blir helt sikkert buss, men det blir ikke det samme hvis jeg må starte på nytt. Det er så lett å rive ned noe som er bygget opp gjennom mange tiår – det gode arbeidsmiljøet vårt, for eksempel.

«JEG BETALER MIN SKATT MED GLEDE, OG STØTTER VELFERDSSTATEN HELT OG FULLT.»

< Fagbladet 5/2009 < 13

TEMA

STORTINGSVALG 2009 Foto: ERIK M. SUNDT

Smulegenerasjonen må også bo Hans Fredrik Strand (30) Familie: Singel Stilling: Jobber i hjemmetjenesten i Sagene bydel, Oslo. Framtidshåp: Håper på en regulering av boligmarkedet så han får råd til å kjøpe egen bolig.

– Jeg får aldri råd til å kjøpe leilighet i Oslo så lenge jeg er alene, sier Hans Fredrik Strand. Han har gitt opp å følge med på hovedstadens galopperende boligpriser. Nå håper han at de rødgrønne vil jobbe fram en regulering av boligmarkedet.

14 < Fagbladet 5/2009

etablere seg i egen bolig er naturlig i min alder, men for – meg er det en umulig tanke, sier 30-årige Hans Fredrik Strand. Han flyttet til Oslo fra Brønnøysund som 19-åring. Da streifet ikke en gang tanken ham om å kjøpe egen bolig. − Men det er akkurat like umulig for meg å kjøpe i dag som det var for 11 år siden. Det har vært en boom i alle disse årene, og prisene har skutt stadig mer i været. − Jeg leier en leilighet til 7150 kroner i måneden, og i tillegg klarer jeg å knipe 600 kroner måneden som jeg sparer til bolig. Det monner lite når en bitte liten leilighet koster godt over en million, sier han småfrustrert. − Med jobb i hjemmetjenesten er det umulig å kjøpe leilighet i Oslo hvis

man er alene, sier Hans Fredrik Strand. Å bytte jobb er likevel ikke aktuelt, understreker han: − Jeg liker å jobbe med folk, og føler at jeg har en jobb som betyr noe. Jeg går hjem fra jobben hver dag og vet at jeg ikke bare har tjent penger, men at jeg har gjort en forskjell i folks liv. Jobb i hjemmetjenesten i Sagene bydel gir Hans Fredrik Strand et helt annet perspektiv på virkeligheten enn det Frp- og Høyrebyrådet i Oslo rådhus har. − Hjemmetjenesten er velferdssamfunnets siste skanse. Vi ser virkelig hvor ille det står til med folk, og jeg ser daglig hvor lite Oslo har å gi. Når eldrebyråd Sølvi Listhaug uttaler seg, er det bare trist, og det hun sier har ikke noe med min hverdag å gjøre.

STORTINGSVALG 2009

TEMA

EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid for å tenke etablering, men å kjøpe leilighet er en umulig tanke når man er alene og ikke har rike foreldre som kan betale, sier Hans Fredrik Strand.

Besværlig borgerplikt

«FOR MEG ER DET IKKE AKTUELT Å BE FAREN MIN OM HJELP.» legge seg opp penger. Nå er det bare de aller mest vanskeligstilte som blir stua sammen i kommunale boliger. − En kollega som var eneforsørger med to barn, ble kasta ut av tjenesteboligen fordi kommunen skulle selge, og de hadde ikke noe annet å tilby henne, sier Hans Fredrik Strand. Han mener vi i dag har fått et klasseskille mellom de som eier og de som ikke eier egen bolig. Etter mange års boligboom setter han sin lit til at de rødgrønne får fornyet tillit og deretter tar tak for å utjevne dette klasseskillet. − Generasjonen før oss, dessertgenerasjonen, nøt godt av gunstige låneordninger i Husbanken. Vi i smulegenerasjonen må løse problemene selv. Det eneste jeg kan håpe på, er at den økonomiske krisa fører til at jeg kan gjøre et godt kjøp fordi noen andre har gått på en smell. Men bare tanken får meg til å føle meg som en gribb.

I år kan virkelig sofavelgerne bestemme hvem som vinner valget. Et drømmevalg for en som forsker på borgerens valgatferd. Fra åttende etasje på Institutt for statsvitenskap i Oslo sitter professor Hanne Marthe Narud og følger med de politiske sakene som opptar folket, politikerne og mediene. – Nesten 50 prosent bestemmer seg i siste liten, i de siste fire ukene av valgkampen. De eldste er mest trofaste, mens de middelaldrene er i stadig større bevegelse mellom partiene og blokkene. Hjemmesitterne avgjør

håpe at det fortsetter slik, sier Narud med et bekymret blikk mot Europas valgdeltakelse som er sterkere nedadgående enn her nord. Rødgrønn spenning

I skrivende stund fosser Frp fram på meningsmålingene. Hva må de rødgrønne gjøre for å vinne valget? – De må få tvilerne ut av sofaen. De må mobilisere kjernevelgerne sine, og fagbevegelsen. Det er viktig å vinne de unge, men de må heller ikke glemme de eldre. De eldre har hittil vært mest trofaste, men det holder på å forandre seg. Foto: ERIK M. SUNDT

Håpet om å komme inn på boligmarkedet forblir i alle fall en fjern drøm så lenge høyresida sitter ved makta, tror Hans Fredrik. − Skal du inn på boligmarkedet i Oslo i dag, kreves det to lønninger og ofte starthjelp fra foreldre i tillegg. − For meg er det ikke aktuelt å be faren min om hjelp. Jeg kommer fra en stor familie med sju søsken. Tidligere fantes det tjenesteboliger. Da var det stas å kunne få seg en kommunal leilighet, så kunne man bo rimelig og

– Valgdeltakelsen går ned, men fortsatt stemmer over Blokkhopping 75 prosent av befolkningen. De eldre er ikke så trofaste som Professor Hanne Særlig ved stortingsvalg går de en gang var. Nå hopper flere Marthe Narud. folk til urnene. Mens delhelt fra Ap til Frp, og kanskje takelsen er litt lavere ved kommune- og også tilbake i løpet av tre valg. Det gjør fylkestingsvalg. velgeratferden mer uoversiktlig. BlokkAlder, utdanning og til en viss grad overskriding økte på 80-tallet. I 1965 var lommeboka avgjør hvem du stemmer det omkring seks prosent som byttet på. Jo mer du har av alt, jo mer nærmer side. I 2005 var tallet økt til 16 prosent. du deg høyresiden. – Skolevalgene viser hvilken vei Det stopper ikke med det. Alder, vinden blåser. Riktignok stemmer utdanning og størrelse på lommeboka elevene mer på fløyene, men foravgjør også om du er hjemmesitter eller delingen er en god indikator. ei. – I praksis betyr det at hvis alle på Kvinner stemmer østkanten i Oslo stemte like iherdig Like mange kvinner som menn avgir som de på vestkanten, så vil de stemme. Slik har det vært siden folkeavrødgrønne vinne, forklarer Narud. stemningen om alkohol på 20-tallet. Da gikk kvinner av huse for å stemme – og det har de fortsatt med. Men de stemDe eldste er best mer litt mer til venstre enn mennene, De to siste stortingsvalgene stemte 55 og de stemmer for offentlig velferd og prosent av unge mellom 18 og 25 år. Så en sterk offentlig sektor. Fortsatt går få øker deltakelsen sakte. Og fortsatt er de kvinner til Fremskrittspartiet. gamle eldst og gjør sin borgerplikt best. Den store spenningen er om hjem83 prosent av de over 60 år stemmer. mesitterne og vaklende velgere gjør sin – Når folk nærmer seg 30 år og stifter borgerplikt på valgdagene. Svaret får vi familie og får barn, blir de merkbart 14. september. mer engasjert i politikk. Det er jo naturlig, og slik har det alltid vært. Vi får Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 5/2009 < 15

FIRE NYE ÅR? Høsten blir spennende; først stortingsvalg – så ledervalg på Fagforbundets landsmøte i november. Forbundsleder Jan Davidsen vil helst snakke om valgkampen. Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Det rødgrønne velgerpotensialet i fagbevegelsen er stort – i Fagforbundet på hele 68 prosent ifølge den siste medlemsundersøkelsen. Problemet er at en firedel av velgerne kan komme til å sitte hjemme valgdagen. – De rødgrønne må få sine velgere opp av sofaen. Det klarer de best ved å understreke egen politikk, ikke ved å klage på eller etterlikne andres, sier Davidsen. – Ta Arbeiderpartiet; kjernevelgerne deres går ingen steder. De setter seg på gjerdet, og kommer ikke ned igjen før de ser en politikk som de kjenner seg igjen i, som angår arbeidsfolks situasjon. Vi må vise betydningen av en bedre kommuneøkonomi, og at skattelette fører til færre penger i offentlig sektor. 16 < Fagbladet 5/2009

Må sikre de rødgrønne

Reaksjonene på regjeringens politiske regnskap tidligere i år varierte fra anerkjennelse til strykkarakter. Davidsen er blant dem som mener at de rødgrønne har oppnådd mye, men han er ikke så opptatt av å regne ut om de har innfridd 50 eller 75 prosent. – Det aller viktigste er at vi i 2005 klarte å få til en ny politisk retning. Nå gjelder det å sikre fire nye år med satsing på solidariske fellesskapsløsninger i forhold til skattenivå, fordelingspolitikk, arbeidsliv, helse og skole. Et arbeidsliv for alle

Jan Davidsens utspill om sekstimersdagen i slutten av juni fikk ikke overveldende støtte. Selv mener han at det er mange gode grunner til å diskutere kortere arbeidstid. – Det er nitti år siden debatten om åttetimersdagen pågikk. Hovedpoenget mitt er at altfor mange godt voksne arbeidstakere er utslitt. Mange har vært dobbeltarbeidende store deler av livet, ikke minst de mange enslige forsørgerne. – Det er mange som mener at vi ikke har råd til dette, og at folk burde jobbe mer – ikke mindre? – Vi har 700.000 mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv – kanskje vi kunne gi rom til flere av dem? For å få ned sykefraværet, kreves det andre ordninger enn dem vi har nå. Sammen med AFP-ordningen vil sekstimersdagen bidra til et arbeidsliv som har plass til alle. Den mektige Jan Davidsen

Når Fagforbundets leder blir omtalt i mediene, er adjektivene mektig og egenrådig flittig i bruk. Han hevder bestemt at han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

FORTSATT RØDGRØNN: – En av de store sakene den rødgrønne regjeringen har bidratt til, er at vi fikk på plass trepartssamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er klart at jeg har makt fordi jeg representerer en sterk organisasjon, men det medieskapte bildet har en farlig undertone som for meg er en undergraving av demokratiet i forbundet. Fagforbundet er mektig fordi vi setter saker på dagsorden – takket være dyktige medlemmer og ansatte som holder på hver bidige dag. Forbundet er ikke mye verdt uten sine flinke tillitsvalgte. Temperament

For omverdenen virker det som om forbundslederen er god til å bevare roen gjennom stress og lange arbeidsdager, men det er ingen hemmelighet at mannen også har temperament. – Jeg klarer som regel å tøyle det. Det har med rollen å gjøre, og hva som forventes av meg. Det er ingenting som ergrer meg mer enn når jeg ikke klarer å bevare fatningen. Heldigvis skjer det ikke så ofte, i alle fall ikke utenfor trygge omgivelser. Når det er sagt, håper jeg at folk oppfatter at jeg ofte er engasjert og ikke sint, for det er to forskjellige ting. – Er du impulsiv? – Ja. Davidsen svarer kontant og hopper litt på stolen. – Jeg vet at jeg er altfor impulsiv, derfor prøver jeg bestandig å stagge det ved å være gjennomtenkt. Jeg klarer det stort sett, fordi jeg har kloke folk rundt meg, og jeg vet at det er lurt å gå noen runder med dem før jeg sier eller gjør noe drastisk. Plutselig 60 år

Jan Davidsen fylte 60 år i juli, men han syns ikke at alderen tynger. – Det er rart, men selv om du vet at årene går, er det som om du ikke blir eldre. Selvfølgelig endres du i kraft av erfaringer og opplevelser, men i bunn og grunn forblir du den du er resten av livet. En lærdom vi burde ha fått i

ung alder, er at du ikke må gå og vente på å bli voksen. Det går så fort, og plutselig er du der. Før virket det som om folk på seksti virkelig var gamle. Nå, når jeg er i samme alder, føler jeg meg slett ikke gammel. Klar til gjenvalg?

I midten av mai meldte VG at Davidsen er klar for fire nye år som forbundsleder. Han vil ikke bekrefte utsagnet, men går med på at han ikke er fremmed for tanken. Han liker seg tydelig bedre når vi beveger oss tilbake til politikken og forbundets prioriteringer. – 80 prosent av våre medlemmer har valgt kampen mot fattigdom som

«DET ER NITTI ÅR SIDEN DEBATTEN OM ÅTTETIMERSDAGEN PÅGIKK. HOVEDPOENGET MITT ER AT ALTFOR MANGE GODT VOKSNE ARBEIDSTAKERE ER UTSLITT.» forbundets viktigste sak. Vi må gjøre noe med sosialhjelpsatsene. Retten til heltidsjobb og et anstendig lønnsnivå. Og bolig, ikke minst. De grunnleggende tingene, ikkje sant, klinger det på bergensk innpust før han fortsetter på utpust: – Vi kommer ingen vei hvis alle tenker «Denne saken er viktig – jeg håper at noen gjør noe med den.» Det er flott at så mange av Fagforbundets medlemmer gir fattigdomsbekjempelse høyeste prioritet, men hvis dette skal få effekt, må de også engasjere seg. Vi vet av erfaring at endringene ikke skjer av seg sjøl. Fantomet kan ikke løse problemene for oss, for han er død. Fagbladet 5/2009 < 17

KREVER SATSING på fornybar energi Rødt på den andre. Ingen av de borgerlige partiene ønsker å bekjempe ufrivillig deltid eller privatisering. – De rødgrønne partiene og Rødt har flest svar som sammenfaller med fagbevegelsen. KrF har noen saker hvor det er samsvar. Høyre står ved pensjonsforliket og er positive til foreldrepermisjon og likestilling. Ellers er det betegnende hvor enige Høyre og Frp er. De stiller seg for eksempel ikke bak sykelønnsordningen, forteller LO-lederen.

– Vi kan ikke fortsette å ha et arbeidsmarked som er direkte diskriminerende. Mange kvinner har ikke en lønn å leve av. Altfor mange som ønsker seg en heltidsjobb, får det ikke. Vi hadde aldri akseptert dette på en mannsarbeidsplass, utbasunerer Flåthen. Som selv har jobbet i industrien og vet hva han snakker om. – Kan hende må vi styrke lovverket på dette området. Og så skal vi si til Jens (Stoltenberg) at han må snakke mer om dette, bemerker han.

Ønsker et klassesamfunn

– På et tidspunkt vil fornybar energi ta over for den fossile. Her må de rødgrønne være tydeligere. Norge må bli en pådriver for bølgekraft, vindkraft og solkraft, mener LO-leder Roar Flåthen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Foran valget har LO stilt partiene 41 spørsmål. Med utgangspunkt i disse ønsker organisasjonen å mobilisere medlemmene til engasjement i valgkampen.

Flåthen holder opp en utgave av Klassekampen og viser fram et bilde av Frps Christian Tybring-Gjedde. – Meningene hans reflekterer hva Frp står for – et arbeidsliv uten kollektive forhandlinger, et samfunn der folk står med lua i hånda for øvrigheten. Fra fossil til fornybart

Norge må bygge bro fra fossilsamfunnet til et fornybart samfunn, mener Roar Flåthen. – Hvis Norge skal bli en teknologileverandør til andre land, må de rødgrønne komme med en forsterket handlingsplan for utvikling av fornybar energi. LO har tatt initiativet til et møte om klima i Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité. De nordiske landsorganisasjonene og sosialdemokratene ønsker å være i forkant av klimatoppmøtet i København i desember.

Sykelønnsordningen splitter

Svarene viser følgende hovedbilde: Skillet går mellom Høyre og Frp på den ene siden og de rødgrønne pluss 18 < Fagbladet 5/2009

Direkte diskriminerende

Flåthen er også engasjert i de deltidsansattes rett til heltidsjobb.

Ingen synlig fiende

LO-lederen mener det er mer utfordrende å mobilisere medlemmene ved dette valget enn ved det forrige. – For fire år siden hadde vi en synlig fiende. Bondevik-regjeringen angrep faglige rettigheter, privatiserte skolene og tok feriepengene fra de arbeidsløse. Nå skal vi bidra til å gjenvelge en regjering som har sittet i fire år, men som har gode resultater å vise til. Flåthen mener det er urealistisk at Ap kan styre alene i fire år. – De rødgrønne er det realistiske alternativet hvis vi ikke ønsker de borgerlige ved makten. Her må det jobbes til siste time før valget. De siste dagene kan være avgjørende, tror LOleder Roar Flåthen.

LES MER om LO-undersøkelsen på www.frifagbevegelse.no Fagbladet følger valgkampen på nett – www.fagbladet.no

hva-er-viktig-for-deg.no

Alle skal med

PORTRETTET

«Jeg hadde rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig – og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett.»

PORTRETTET

Kristian Tangen Alder: 33 år Familie: Samboer med stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen. Bakgrunn: Utdannet omsorgsarbeider. Tidligere leder i Fagforbundet Ungdom. Distriktssekretær LO Sør-Trøndelag. Aktuell: Valgt til LO-sekretær på kongressen i mai.

Kampklar langpendler

− Jeg har fått mye juling, men jeg har banka mange også, sier Kristian Tangen med et skjevt smil. LO-toppen er definitivt ikke så uskyldig som han ser ut. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

«Her er Kristian. Han skal dere ha.» Slik ble Kristian Tangen introdusert på sin første arbeidsdag som omsorgsarbeiderlærling i hjemmetjenesten i Trondheim. Forvirringen var total. − På sykehjemmet trodde de jeg skulle være en uke på utplassering, men jeg skulle jo være der i to år, sier Kristian Tangen. Øyeblikkets frustrasjon på vaktrommet tente engasjementet. Noe måtte gjøres – og startskuddet gikk for en lynkarriere som tillitsvalgt. − En ung spjæling med engasjement blir fort henta inn, sier han selv. Karrieren nådde et foreløpig toppunkt da Tangen ble valgt inn i LO-ledelsen på kongressen i mai. Mange mener at klæbyggen er eslet til enda større oppgaver og med tid og stunder kan gå helt til topps på Youngstorget. SELV OM LÆRETIDA i omsorgsarbeiderfaget på mange måter var en skole i hvordan arbeidslivet ikke bør være, var ikke alt like ille. På enkelte områder pekte ungguttens lærings-

kurve rett til himmels allerede på første hjemmebesøk. − Nå er jeg akkurat ferdig med å dusje henne, så nå kan du rulle opp håret, sa min kollega. Da var det bare å gå i gang, ler Kristian Tangen. Så smiler han det skjeve smilet som fikk aldrende trondheimsdamers hjerter til å smelte. − En del var nok litt skeptiske da det kom en ung gutt, og noen ganger måtte jeg bruke ekstra tid på å bygge tillit. Men det var ofte de mest skeptiske jeg fikk et nærest forhold til etter hvert, sier Kristian Tangen. Etter sju år i hjemmetjenesten la han hårrullene i skuffen for å bli tillitsvalgt på heltid. KRISTIAN TANGEN regnes som en av arkitektene bak Fagforbundets Ungdom, og han ledet organisasjonen som i dag teller 28.000 medlemmer. Selv er han tilbakeholden med å snakke i store bokstaver om egne meritter. − Det er mange tilfeldigheter som har ført meg dit jeg er i dag. Jeg hadde

rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig – og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett. − Medlemsøkningen alene sier ikke nok om hvor vellykket Fagforbundets ungdomssatsing har vært. Vi må gå i dybden og finne ut mer om hva som er potensialet i denne gruppa. I tillegg til rekrutteringen må vi også bygge opp ungdomstillitsvalgte som så kan lykkes med å etablere seg i andre posisjoner i organisasjonen. – Du er vel selv et eksempel på det at man har lykkes? – Ja, slik sett viser vel valget av meg at vi har gjort noe riktig. DA LO-KONGRESSEN i mai klappet Kristian Tangen inn i LOs øverste ledelse, var det mange som hvisket i krokene om at prosessen fram mot valget ikke hadde gått riktig for seg. Klassekampen karakteriserte spillet i kulissene som «rått og brutalt». Men det må sies i klartekst: Ingen mener det var Kristian Tangens skyld. Selv har han heller ikke hørt noen kritiske kommentarer.

< Fagbladet 5/2009 < 21

PORTRETTET < Kristian Tangen

− Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. At det skal ha foregått et uredelig spill, kjenner jeg ikke til. - Når fikk du selv vite at du var påtenkt en posisjon i LO-ledelsen? − Jeg visste det ikke før det sto på nettet. Og det var godt – da rakk jeg ikke å få skjelven for hvilke oppgaver jeg hadde i vente. − Men nå er jeg der, og da er det bare å brette opp ermene. Det er mye jeg må lese meg opp på for å kunne gjøre en ordentlig jobb. Det er nå en måned siden valget, og det er stadig nye bunker jeg må jobbe meg gjennom. Men dermed behøver jeg i hvert fall ikke lure på hva jeg skal bruke tida til på toget og flybussen. TRØNDEREN var sjeleglad for å legge pendlertilværelsen bak seg da han etter seks år i Oslo begynte som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag 22 < Fagbladet 5/2009

for et drøyt år siden. Nå kunne han igjen nyte hverdagen som heltrønder i huset på Persaunet. Etter vårens LO-valg ble trønderlivet snudd på hodet nok en gang. Nå tilbringes ukedagene i samboer Eva Kristin Hansens stortingsleilighet bak Slottet i Oslo. Men så snart det tikker mot helg, settes kursen mot nord. – Hva er det som trekker i Trondheim? − Det er rett og slett godt å komme hjem. Gå ut i hagen, finne noe småtteri å fikle med, grille på plattingen, gå barføtt på plenen, rusle ned til Solsiden og møte venner, sier Kristian Tangen en anelse drømmende. Så tar han seg i det: − Jeg er stygt redd for at det ikke blir så mange slike kvelder framover. Men akkurat i dag skal han klare å knipe seg litt fri, og prioriteringen er klar: – I kveld skal jeg fiske i Nidelva, sier han og kaster et lengselsfullt blikk mot den stille og vakre som slynger seg gjennom trønderhovedstaden. En tur med fiskestanga er ikke et «frikvarter med gutta», men en lidenskap Kristian Tangen deler med samboer Eva. På elvebredden hersker likevel mer tradisjonelle kjønnsroller enn på hjemmebane, røper han: − Å træ marken på kroken – det må jeg gjøre. TO GANGER I ÅRET er det imidlertid bare gutta som gjelder. Kameratgjengen fra Klæbu møtes hver eneste jul og hver eneste sommer til henholdsvis pinnekjøttmiddag og hyttetur uten følge. Sikre kilder røper at organisasjonsmannen Kristian Tangen har vært drivkraften som har sørget for å samle og organisere guttegjengen som ellers i året er spredt over hele landet. Noe av hemmeligheten ligger sannsynligvis i et sinnrikt og omfattende regel-

verk med klare føringer for alt fra timing av familieforøkelser til tykkelse på toalettpapiret. MEN SELV OM Kristian Tangen tar seg tid til tull og tøys med trøndergutta, er han først og fremst et seriøst menneske med et utilslørt engasjement mot det som er urett i verden. Et engasjement som blant annet har fått et rødt lys til å blinke for israelske myndigheter, og også fikk Vest-Saharas opprørspoliti til å kaste ham ut av landet. − Ting skal være rettferdig, og det må kjempes, sier Kristian Tangen. I OPPVEKSTEN var det imidlertid ikke på den politiske arena Kristian Tangen valgte å kjempe – til tross for at røttene var solid forankret i arbeiderbevegelsen gjennom flere generasjoner. I Klæbu var det på brytematta kampene stod, og her gikk det til gjengjeld hardt for seg: − I bryteklubben var det ingen andre i min vektklasse. Enten så måtte jeg bryte mot de som var mye lettere enn meg, og da vant jeg alltid. Ellers brøt jeg mot de som var tyngre og fikk juling. − Men vi hadde mye moro med brytinga. Vi kjørte med minibuss til brytestevner i hele Norge. Det var å kjøre til Møre, få juling, og så kjøre hjem igjen. − Det lengste jeg kom var en andreplass i kretsmesterskapet. Helt til topps kom jeg aldri. Jeg har fått mye juling. Men herregud. Jeg har banka mange også. – Hva drømte du om å bruke livet ditt på den gangen? − Jeg hadde ingen spesielle drømmer. Det var veldig der og da – og slik er det på mange måter fortsatt. Jeg har lite ambisjoner på egne vegne.

men; Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer. Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Foto: Håkan Ludwigson

Fordelene ved å være ansatt i det oﬀentlige blir større etter hvert

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Kompetanseheving i pleie og omsorg SPØRSMÅL: Jeg er utdannet hjelpepleier med to års tilleggsutdanning på høgskolen innen helse- og sosialfag. For min personlige utvikling har kompetansehevingen vært utbetinget positivt både i arbeid og generelt, men lønnsmessig en gedigen skuffelse. Vi blir forespeilet et lønnstillegg på 10.000 kroner per år for hver bestått eksamen som gir studiepoeng. Men – hvis man er så heldig å få godkjent merutdannelsen (det tar tid), begynner overraskelsene. Grunnlønnen som jeg trodde ville gå opp med 10.000 kroner per år, står på stedet hvil. I stedet gis et karrieretillegg og en ny tittel; spesialhjelpepleier. Dette tillegget regnes ut etter hvor stor stillingsbrøk man innehar – altså er det bare de som jobber 100 prosent som får noe igjen for strevet. Er det bare jeg som reagerer på dette? Anne-Brith

SVAR: Uttelling for kompetanse har ved flere tariffoppgjør vært et viktig krav for Fagforbundet.

Ved tariffoppgjøret i 2008 fikk kompetanse stor oppmerksomhet. Det var enighet mellom KS og LO/Fagforbundet om å sette i verk tiltak for å kartlegge, verdsette og utvikle de ansattes kompetanse i tariffperioden. Frist for kartleggingen var 1. april i år, på grunnlag av resultatet av kartlagt kompetanse skal det opptas forhandlinger med arbeidsgiver om endret lønn for ansatte som kan dokumentere en kompetanse de benytter i sitt arbeid, og som det ikke gis lønnskompensasjon for. Partene

AFP og deltid SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider og jobber på en skole. Der har vi avtalefesta pensjon. Jeg har i alle år jobbet i ca. 40 prosent stilling. Nå er jeg delvis ufør, og jobber ti prosent. Kan jeg gå av med avtalefesta pensjon om tre år når jeg fyller 62? Skoleassistent

SVAR: Med uførepensjon tilsvarende 30 prosent av full stilling fra tjenestepensjonsordningen, vil du i prinsippet kunne kombinere uførepensjonen med 24 < Fagbladet 5/2009

var også enige om å tilrå følgende normer for lønnstillegg. En økning på ca. 20.000 kroner for et års etterog videreutdanning og/eller vurdert relevant realkompetanse. For etterog videreutdanning av kortere varighet, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig, eksempelvis en lønnsøkning på ca. 10.000 kroner for et halvt års varighet. I ditt tilfelle med to års tilleggsutdanning, bør denne kartleggingen og forhandlingene deretter gi uttelling i henhold til meklingsmannens møtebok ved tariffoppgjøret i 2008. De tillitsvalgte der du jobber er de rette til å informere deg om status og framdrift for dette arbeidet. Ann-Mari Wold, fagleder i forhandlingsenheten

uttak av AFP i fra din resterende 10 prosentsstilling. Reglene for dette finner du i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, vedlegg 4. Vi vil imidlertid sterkt anbefale deg å kontakte KLP, som har alle data om dine opparbeidede rettigheter i pensjonsordningen. Bare KLP kan gi deg et endelig svar på om du fyller alle vilkårene for uttak av AFP. Fagforbundet anbefaler som hovedregel ikke bruk av AFP når noen ønsker å fratre stillingen på grunn av sviktende helse. Dersom de medisinske vilkårene er til stede, anbefaler vi uførepensjon fremfor AFP. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

AFP-opptjening i utlandet? SPØRSMÅL: Jeg er født i 1953 og jobbet i helsevesenet i Sverige fra 1972 til 2002, hvor jeg også tok hjelpepleierutdannelsen min. Jeg flyttet til Norge i oktober 2002 og begynte å jobbe i hjemmetjenesten i Hurum kommune. Jeg lurer på om Norge og Sverige har en samarbeidsavtale når det gjelder AFP? Kan jeg beregne mine 30 år fra Sverige når det gjelder AFP i Norge? Hilsen fra Tarja

SVAR: Norge har inngått en avtale om tilpasning av trygderegler med alle land som er

Sverige for å ta ut AFP i Norge. Reglene for uttak og beregning av AFP følger den til enhver tid gjeldende tariffavtale innen de respektive tariffområder. Opparbeidede rettigheter fra Sverige kommer i tillegg til dine opparbeidede rettigheter i Norge, men er ikke harmonisert. Det har heller ikke vært meningen med reglene innenfor Norden og EØS.

tilsluttet EØS-området, den såkalte Forordning 1408/71. Nordisk konvensjon og trygd er også tilpasset EØS-avtalen. Intensjonen med Forordning 1408/71 er å sikre at en person som er flyttet til eller oppholder seg i et annet medlemsland, ikke kommer dårligere ut enn en person som alltid har bodd og arbeidet i et enkelt medlemsland. Avtalefestede rettigheter som f.eks. AFP, omfattes ikke av nevnte forordning. Du kan følgelig ikke medregne dine 30 år i

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

AFP og jobbe i tillegg SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i 100 prosent stilling som hjelpepleier siden 1986. I mars 2005 ble jeg 62 år og gikk i juni over i 50 prosent stilling og 50 prosent AFP. Jeg fikk da vite at jeg hadde anledning til å tjene 15.000 ekstra i året. Fra nyttår gikk jeg over til 100 prosent AFP. Men ingen kunne svare på om jeg fortsatt kan tjene 15.000 kroner. Da jeg tok kontakt med pensjonskontoret, fikk jeg vite at feriepengene som er opptjent i 2008 og skal utbetales i juni 2009, kommer i tillegg til pensjon. Det betyr at jeg overstiger de 15.000 kronene. Jeg jobbet i jula 2008/2009, men fikk først utbetalt lønn i februar. Mitt spørsmål er: Hvorfor er informasjonen så dårlig? På arbeidsplassen fikk jeg vite etter

at jeg hadde sluttet at hvis jeg hadde fått feriepengene utbetalt før nyttår, ble de regnet med på fjoråret. Jeg hadde sett fram til å kunne jobbe bare litt for å hjelpe i en kritisk situasjon, men det er helt utelukket. Jeg blir straffet for å hjelpe når det trengs. Mvh Birgitte

SVAR: Regelen om at du kan tjene 15.000 kroner i tillegg til din AFP-pensjon, gjelder fortsatt. Feriepenger er såkalte «etterslepsinntekter» og skal ikke regnes inn i toleransebeløpet på 15.000 kroner selv om det utbetales året etter at du har tatt ut AFP. Dette gjelder altså feriepenger som utbetales og som har tilknytning til et avsluttet arbeidsforhold/tidligere jobb før overgang til AFP.

Har du derimot ekstrainntekter, selv om det er sporadiske arbeidsforhold, etter uttak av AFP, vil du måtte holde deg innenfor begrensingen på 15.000 kroner. Men dette er regler som gjelder så lenge du følger den folketrygdberegnede AFP-ordningen. (Fra 62 til fylte 65 år.) Ut fra de opplysningene du har gitt, er du hjelpepleier og har dermed aldersgrense 65 år. Du kunne ha valgt å gå av med vanlig alderspensjon ved fylte 62 år såfremt din alder og tjenestetid var 85 år. Dersom du valgte å gå av ved fylte 62 år med AFP fordi dette ga det beste økonomiske resultat, gjelder regelen om 15.000 som toleransebeløp. I mars i år fylte du 66 år. Allerede fra fylte 65 år kan en gå over på ordinær alderspensjon og dermed gå klar av begrens-

ingsregelen på 15.000 kroner. (Men spørsmålet er om du oppnår høyere pensjon ved gå fra folketrygdberegnet AFP til ordinær beregnet alderspensjon og at vilkårene for øvrig er oppfylt.) I kommunal sektor (KS-området) kan en fra det tidspunktet (ved fylte 65 år og pensjonen er beregnet etter reglene for tjenestepensjon i kommunal sektor) arbeide ubegrenset i privat sektor uten trekk i pensjonen. Fortsetter en hos tidligere arbeidsgiver eller i KS-området, kan en arbeide inntil 167 timer pr. kvartal uten at alderspensjonen reduseres. Dette er regler din arbeidsgiver bør kjenne til og kunne informere om. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 5/2009 < 25

%5' 53"7&- 5*-#:3 ,+Â?3 4&-7 '&3*& HĂ&#x2DC;STEN 2009 Foto: Kirsti Hovde

0QQMFW )VOEFSGPTTFO QĂ&#x152; TJUU CFTUF t PWFSOBUUJOHFS t .PEFSOF PH LPNGPSUBCMF MFJMJHIFUFS 2VBMJUZ )PUFM 3FTPSU )VOEFSGPTTFO Quality Hotel og Resort Hunderfossen ligger i naturskjĂ¸nne omgivelser pĂĽ Hunderfossen, bare 400 meter fra inngangen til Hunderfossen Familiepark. Dere bor i moderne og komfortable leiligheter, med tilgang til alle fasilitetene. BesĂ¸k ogsĂĽ Jorekstad Fritidsbad og Barnas GĂĽrd. Avstander: Lillehammer 15 km, Oslo 200 km.

Kun kr

ighet pr pers. i leil til 6 pers.

Foto: morten@brun.no

770,-

"OLPNTU "VH t 4FQU Okt.: 4. 11. 18. 25.

Kun kr

799,l.rom.

per pers. i db

Spar 554,-

-JWMJHF "BMCPSH

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGFFS t 4FOUSBMU IPUFMM J "BMCPSH TFOUSVN t ,PSU WFJ UJM +PNGSV "OF (BEF t )PUFMMFUT OÂ?SNFTUF OBCP FS "BMCPSH ,POHSFTT PH ,VMUVSDFOUFS

Foto: GĂśran Assner - GĂśteborg & Co

Pristillegg 23.08 - 30.08 2009 kr. 200,- per. leilighet.

Kun kr

1.049,l.rom.

per pers. i db

Storbyen GĂśteborg

Spar 204,-

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t UP SFUUFST NJEEBH MÂ&#x201C;SEBH LWFME

2VBMJUZ )PUFM "BMCPSH /PSEKZMMBOE %, Nordjylland â&#x20AC;&#x201C; Quality Hotel Aalborg ligger i Aalborg sentrum, kun 500 meter fra togstasjonen. Gled dere til shopping, kafĂŠliv, teater, gallerier, gode spisesteder og Jomfru Ane gades vertshusmiljĂ¸. Hotellets nĂŚrmeste nabo er Aalborg Kongress og Kulturcenter, som byr pĂĽ spennende konserter og musikaler!

)))) 'JSTU )PUFM ( TFOUSBMU J (Ă&#x161;UFCPSH 4WFSJHF Det flotte First Hotel G ligger nĂŚr fornĂ¸yelsesparken Liseberg, og kun 100 meter fra Nordstan, som er Skandinavias stĂ¸rste shoppingsenter. Gled dere til ĂĽ oppleve denne hyggelige byen ved skjĂŚrgĂĽrden, med museer, kulturelle arrangementer, utsĂ¸kte restauranter og tradisjonsrike konditorier. Rekreasjonsavdeling pĂĽ hotellet.

"OLPNTU Fredager frem til 18.12.2009. Valgfri ankomst i perioden 09.10. - 16.10.2009.

"OLPNTU Fredage i periodene 28.08 - 23.10 & 06.11 - 18.12.2009. &LTUSB EÂ&#x201C;HO NFE GSPLPTU LS

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen pĂĽ tlf. 22 41 84 44.

Barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; se www.dtf-travel.no. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjĂ¸ring inngĂĽr. Transport inngĂĽr ikke. Bestill senest 21/11 2009. Ekpedisjonsavgiftmaks 85,-, kjĂ¸p online og spar 20,-! Husk angreforsikring fra 69-/voksen, barn halv pris. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling opplys annonsekoden FAGBLADET FĂĽ flere tilbud pĂĽ

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 26 < Fagbladet 5/2009

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

God praksis

Umoja

Trivsel og trygghet

Blivende sosionomer motiverer klienter som ikke søker eller får god nok hjelp andre steder. Studentene får til gjengjeld nyttig praksis.

Kjensla av å vere i lag og jobbe saman mot eit mål, er ei ånd som gjennomsyrar aktivitetane til Trondheim musikkog kulturskole.

Ikke alle eiere av lekeplassutstyr er kjent med ansvaret for sikkerheten, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

28 <

32 <

36 <

Svikt etter kontortid

KVALITETSØYEBLIKK: Jens Stoltenberg hadde ingen kontaktvansker i møte med barna i Klossen barnehage i Oslo.

Politikk i sandkassa − Du heter Jens og jobber for kongen, fastslo femåringen i Klossen barnehage da han fikk selskap av statsministeren i sandkassa. Her lanserte Stoltenberg historiens første stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Regjeringens innsats på barnehagefeltet må rettes sterkere inn mot kvalitet og innhold i barnehagen, påpekte statsminister Jens Stoltenberg som lanserte stortingsmeldingen sammen med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Statsministeren karakteriserer utviklingen i de rødgrønnes regjeringstid som en barnehagerevolusjon med sterk økning av antall

plasser, innføring av makspris og rett til barnehageplass. Nå skal innsatsen rettes inn mot innhold og kvalitet i barnehagen. Kompetanseutvikling for alle Et hovedmål for å opprettholde og bedre kvaliteten er å ivareta de ansatte, påpeker kunnskapsminister Solhjell: − Vi har flere utfordringer i dette. Vi trenger flere førskolelærere, og vi vil at de som allerede jobber i barnehagene skal få økt sin kompetanse. Dette vil vi blant annet gjøre gjennom at barne- og ungdomsarbeidere og andre yrkesgrupper i barnehagen skal få mulighet til å videreutdanne seg, sa Solhjell.

Innspill fra Fagforbundet Fagforbundet har kommet med mange innspill til departementet i arbeidet med stortingsmeldingen. Signe Solhaug fra Fagforbundet var til stede under lanseringen, og er svært fornøyd med det som kom fram: − Det høres ut som mange av våre innspill er ivaretatt. Ikke minst når det gjelder de ansattes mulighet for kompetanseutvikling. – Og det er første gang jeg har hørt både statsministeren og kunnskapsministeren uoppfordret ta ordet barne- og ungdomsarbeider i sin munn, sier Signe Solhaug. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Alvorlig omsorgsvikt rammer barn til alle døgnets tider. En ny landsdekkende undersøkelse viser at ikke alle barn i akutt krise har mulighet til å få barnevernfaglig bistand etter kontortid. Nesten 60 prosent av alle norske kommuner mangler heldøgns beredskap for barn som trenger akutt hjelp. I disse kommunene bor en firedel av alle barn under 18 år. Derfor må politiet i mange tilfeller ta seg av barn i krise. Dette er blant funnene i Problemer har ikke kontortid. Akuttberedskap i barnevernet (Novarapport 5/09). Forsker Sturla Falck og prosjektmedarbeider Norunn Vorland ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) er forfattere av rapporten. – Det er vanskelig å kreve at alle kommuner skal ha et tilbud om akuttberedskap, men vi kan kreve at det etableres tiltak gjennom samarbeid mellom kommunene, sier Falck til nova.no. Retningslinjer for organisering, oppfølging og kontroll med akuttberedskapen i barnevernet etter kontortid, bør være et statlig ansvar. – Det er viktig at dette initiativet kommer ovenfra. Det vil være vanskelig for mindre kommuner selv å ta initiativ til å prioritere slike tiltak innenfor magre kommunebudsjetter, mener Falck. KES Fagbladet 5/2009 < 27

Foto: Eivind Senneset

AKTUELT

Sin egen løsnings smed Sosionomstudentene i Bergen motiverer brukerne til selv å finne løsninger. De unge sosialrådgiverne har tid til dem som ikke finner fram i systemet. – Det er lett å gi råd, men vi skal jo helst mobilisere klienten til selv å finne løsninger. Det er Ståle R. Vikeby som på denne måten formulerer sin rolle som hjelper. 19-åringen fra Mysen i Østfold er en av ti sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen som arbeider frivillig ved BUS (Bergen uavhengige sosialrådgivning). Siden januar har han tatt imot klienter en ettermiddag i uka sammen med Helene Fredheim, Ida Taugard Bakken og Linn Hartvedt. De fire er et team, og de er alltid to studenter i møte med brukerne.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lav terskel De som oppsøker BUS, er ifølge Vikeby mennesker som sliter i systemet, folk som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, og

som kanskje har vært innom hjelpeapparatet uten å få den hjelpa de har krav på. – Vi har mange klienter som tenker at deres problem er en fillesak, og som derfor syns det er vanskelig å oppsøke Nav. Men hit kommer også mennesker som ikke har kommet gjennom hos Nav. Det er jo en kjent sak at du skal ha høy kompetanse for å bruke det ordinære hjelpeapparatet. Dessuten er det sjelden de gode historiene kommer fram, og mange har derfor et negativt inntrykk av Nav. – Men vårt viktigste fortrinn er nok at vi har tid. Klientene opplever at vi bruker den tida som trengs på hver enkelt sak, og at de får god hjelp her, sier sosionomstudenten. Gir teorien mening Ståle R. Vikeby og de andre sosionomstudentene som arbeider ved BUS, møter mange ulike utfordringer gjennom sine klienter. – Uansett hva folk kommer for, ser vi ofte at det ligger noe bak det de først legger fram. Enkelte

REFLEKSJON: – Vi prøver å stille spørsmål og samtale med klientene slik at de selv kommer fram til smarte løsninger, sier sosionomstudentene Ståle R. Vikeby, Helene Fredheim og Ida Taugard Bakken.

trenger noen å snakke med, andre har alvorlige psykiske problemer, forteller Vikeby. – Men jeg har lært mye, særlig gjennom møtene med klientene, og jeg føler jeg har utvikla meg. – Og så er det jo litt pedagogikk oppi det hele. Vi har fast veiledning to timer i uka, pluss at vi kan

kontakte veilederne når vi trenger det. I tillegg har vi en ressursgruppe med fagfolk som vi ringer når det er noe spesielt. Høgskolen i Bergen sørger for driften av BUS, mens Bergen kommune støtter tiltaket med gratis tolketjeneste. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Dårlige fritidstilbud En rapport fra Barne- og likestillingsdepartementet avdekker at fritidstilbudet til norsk ungdom preges av mangel på oversikt, kompetanse og medbestemmelse. Rapporten «Anbefalinger om ungdoms fritidsmiljø» kommer med 17 konkrete forslag til tiltak. I rapporten understreker ekspertene et behov for en grundig forskAKTIV UNGDOM: Ekspertene bak rapporten om fritidstilbudet til norsk ungdom understreker behov for kartlegging av lokale tilbud. 28 < Fagbladet 5/2009

ningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kommunale kulturskoler, samt fritidsklubber og ungdomshus. Seksjon kirke, kultur og oppvekst ser positivt på mye av det som kommer fram i rapporten og mener at rapporten gir et godt grunnlag for å styrke sektoren. Seksjonen mener at kompetanseløft særlig må dreie seg om å styrke fritidspedagogikk på ulike nivåer og å styrke ungdomsdelen i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg til høyskolestudier må

også fagskoletilbud utvikles i forhold til å jobbe med ungdom. Et nasjonalt kompetansesenter bør ikke knyttes ensidig til universitet/høyskole, men ha en realistisk forankring nær grasrota, slik den rollen Ungdom&Fritid har i dag. Rapporten sier også for lite om utekontakter, og seksjonen savner fokus på ungdom og psykisk helse og mener at det i fortsettelsen er viktig å få inn flere brukersynspunkter fra ungdom og en skikkelig utredning om lovaspektet. IVR

AKTUELT

Satser på menn Fagforbundet i Vestfold arbeider intenst for å øke rekrutteringen av menn til omsorgs- og oppvekstsektoren. Aktiviteten er stor i arbeidsgruppa som ble nedsatt etter fagdagen for menn i omsorgs- og oppvekstsektoren i Vestfold. Til høsten vil tillitsvalgte i to pilotkommuner ta kontakt med arbeidsgiver for å øke rekrutteringen av menn til disse to kvinnedominerte sektorene.

når det gjelder rekruttering av menn til omsorgs- og oppvekstsektoren. – Ett av tiltakene våre blir derfor å profilere menn i disse sektorene innad. Vi skal lage en brosjyre og en powerpoint-presentasjon rettet mot våre egne tillitsvalgte. De sitter jo i de lokale ansettelsesutvalgene. Arbeidsgruppa vil også fôre ungdomsutvalget i fylket med informasjon og argumenter slik at skoleteamet fokuserer på at disse yrkene også er mulig for gutter.

FLERE MENN: Arbeidsgruppa som arbeider for å øke rekrutteringen av menn til omsorgs- og oppvekstsektoren består av (f.v.) Otto Bielland, Trond Stensholt, Petter Brynhildsen, Eddie Whyte og Rune Mathiassen.

Indremedisin – Vi har lagt en strategi for arbeidet framover, og vi har valgt ut Tønsberg og Sandefjord som pilotkommuner, opplyser nestleder i Fagforbundet Vestfold, Eddie Whyte. Arbeidsgruppa erkjenner at bevissthetsnivået innad i Fagforbundets foreninger til dels er lavt

Overføringsverdi Lederne i fagforeningene i Tønsberg og Sandefjord vil gå i dialog med arbeidsgiver i håp om å endre rekrutteringspolitikken for å øke interessen og søkningen blant menn når det er ledige stillinger i omsorgs- og oppvekstsektoren. – Vi i arbeidsgruppa skal forbe-

rede argumentasjonen som kan brukes i møte med arbeidsgiver. Vi tror det arbeidet vi gjør i våre to største kommuner vil ha stor overføringsverdi for våre tillitsvalgte i våre øvrige ni kommuner, sier Whyte. Arbeidsgruppa vil videre forberede de tillitsvalgte i alle de elleve

Årets barne- og ungdomskommune For sjuende år på rad skal årets barne- og ungdomskommune kåres. Kåringen skjer på barne- og ungdomskonferansen 27. oktober i fjorårets vinnerkommune Skien. Målet med prisen er å bidra til økt satsing på barn og ungdom i kommunene. Søknaden sendes til Barne- og likestillingsdepartementet innen 1. september. IVR

KA-oppgjøret i havn Forhandlingene med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA, er ferdig. Ny avtale gir samme pensjonsløsning som i KS-oppgjøret. Forhandlingsløsningen innebærer at pensjonsordningen blir videreført på lik linje som i KSoppgjøret og i staten. Økonomien i mellomoppgjøret ble forhandlet i fjorårets hovedoppgjør. Det innebærer at alle fikk en lønnsøkning på tre prosent, eller minimum 9000 kroner fra 1. mai.

Etter at kirkelige tjenester ble utskilt fra kommunenes ansvarsområde, ble det dannet et nytt tariffområde med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. I tariffoppgjørene har man gjennom forhandlinger anvendt midlene slik at de fanger opp særskilte behov innenfor kirkelig sektor. Fagforbundets medlemmer som arbeider i kirkelige fellesråd, menighetsråd, menighetsbarnehager og institusjoner omfattes av denne avtalen. PF

foreningene på å utfordre de folkevalgte på kommunens rolle i forhold til rekruttering av menn til omsorgs- og oppvekstyrkene. – Dessuten skal vi utfordre kommunene slik at rådgiverne på ungdomsskolene profilerer disse yrkene overfor guttene. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

AFTENSKOLEN Region 1 Fagbladet 5/2009 < 29

TEGNEFERDIGHETER: Assistent Charlotte Clausen i Belset barnehage ler godt når hun får se den fine tegningen David på seks år har laget sammen med Embla og Ali på ni år.

Språk i fokus Bærum kommune jobber aktivt med språk i barnehage og skole, og spesielt mot de flerspråklige barna. Målet er bedre sosiale ferdigheter, positive opplevelser i skolen og på sikt mindre drop out fra videregående. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

Belset og Gommerud barnehage og Rykkinn skole er med i pilotprosjektet. Det er første gang de 12 skoleklare barna i Belset barnehage i Bærum er på besøk på Rykkinn skole. Dette har de gledet seg veldig til og er i fyr og flamme. 27 spente elever i 3B tar i mot barna de snart skal være faddere for. To og to elever skal lese for et barnehagebarn. Økt sosial kompetanse

– Ved å bedre barns språk får de bedre forutsetninger for å delta i lek og dermed bedre sosial kompetanse, forteller prosjektleder Helle Ibsen. Språkpiloten «Språk i fokus» kom i gang sommeren 2007 og er rettet mot alle barna i Gommerud og Belset barnehage, men spesielt mot de flerspråklige barna. Ibsen sier videre at planen er å fortsette fram til sommeren 2011. Med bakgrunn i kommunens prosjekt «Helhetlig opplæringsløp», søkte kommunen midler fra både Språkløftet og Utviklingsprosjektet. Språkpiloten skal spre erfaringene sine til de andre barnehagene og skolene i kommunen. 30 < Fagbladet 5/2009

De skal også starte et tett samarbeid med Bredtvedt kompetansesenter for å få en ytterligere kompetanseheving av personalet i både barnehage og skole i forhold til språk. Tidlig støtte og flere gjennom skolen

Helhet og sammenheng skapes ved å utarbeide felles tenkning og pedagogikk for både barnehage og skole. Kommunen har jobbet med å etablere gode rutiner og felles fokusområder fra barnehage og helt opp til ungdomsskolen. – Både skolen og begge barnehagene har eget språkrom hvor de jobber med grupper av barn som trenger ekstra oppfølging i språk, forteller Ibsen. Skolen skal bygge videre på det barnehagen har iverksatt av tiltak og følge opp dette arbeidet. En del av innkjøpt materiell er likt, slik at barna vil møte noe kjent materiell når de kommer på skolen. Ibsen peker på at det er mange flerspråklige elever som dropper ut av videregående skole. Kommunen har et felles fokus på tidlig innsats i barnehage og skole. – Derfor skal flerspråklige barn få

god og tidlig støtte i sin utvikling av norsk og dermed få gode læringsforutsetninger og flere positive opplevelser med norsk skolesystem. Det kan igjen føre til at flere velger å fullføre videregående opplæring. Øvd masse på forhånd

Shonya på åtte år leser feilfritt for Sorosh på seks. Han har litt problemer med å konsentrere seg om bokens hovedperson Rikki. Derfor kikker han seg litt rundt og biter seg i leppa. Han vipper langt fremme på den litt for store stolen for å klare å få beina i gulvet. Shonya fortsetter å lese Guido van Genechtens bok om kaninen Rikki. Hun ber Sorosh peke på hvor Rikki er på siden. Det er første gang Sorosh er på skolen han snart skal begynne på. Og det er første gang han får høre om Rikki.

Sammen med Shonya og Sorosh sitter også Pernille på ni år og Vilma på åtte. De tre jentene forteller at dette er morsomt. De har ikke grudd seg så veldig fordi de har lest og øvd masse hjemme. – Vi hadde boken i leselekse en uke. Da leste jeg for pappa og lillebror på tre år. Og for mamma, forteller Vilma. – Vi har øvd masse på skolen også, sier Shonya.

leser hun og Ali både om kaninen Rikki og fra boken Gjett hvor glad jeg er i deg av Sam Mc Bratney. Embla forteller at den handler om lille og

Imponert over samholdet

Grugledd seg veldig

Ved et annet bord sitter Embla og Ali på ni år og leser for David på fem. Ali innrømmer at han hadde grudd seg fordi det er lenge siden han har lest for barnehagebarn. Mens Embla forteller at selv om hun leste masse om Rikki da hun var liten, var det ikke de selv som valgte bøkene de skulle lese i dag. Så i dag

store Hare Hasselbrun som ikke helt vet hvordan de skal fortelle at de er glade i hverandre. – Jeg leste masse for bestevennen min og for mamma og pappa for å trene til denne dagen, forteller hun.

FEILFRITT: Shonya på ni år liker å lese bøker og liker godt å lese høyt for familien sin.

På Rykkinn skole går skoletimen mot slutten. De store barna skjønner selv når det er nok lesing. Da ber de barnehagebarna om å tegne fra boken de har lest. Assistentene fra Belset barnehage, Charlotte Clausen og Line Christiansen, er imponert over den gode kontakten mellom barnehagebarna og elevene. – De store har tatt mye ansvar. Og de tok seg godt av barnehagebarna våre. Dessuten var de så flinke til å lese at de har all grunn til å være stolte av seg selv, sier Clausen. Fagbladet 5/2009 < 31

Umoja i Brundalen Dei som har drive Norges største musikkog kulturskole med suksess i fleire tiår, har gjerne knekt ein kode eller to. Sjå ikkje bort frå at kodeordet er umoja. Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Umoja er swahili. Når rektor Vidar Hjemås oversetter det til trøndersk, kjem det ut slik: «Spirit of togetherness». Denne kjensla av å vere i lag, av å jobbe saman mot eit mål som blir større enn summen av innsatsen til kvar enkelt, denne ånda ser ut til å gjennomsyre svært mange av 32 < Fagbladet 5/2009

aktivitetane til Trondheim musikkog kulturskole, enten dei utspeler seg i Maputo eller Brattørveita. Smittsamt

Umoja er smittsamt. Det fester seg lett om ein kjem borti det. Stadig kontakt aukar smittefaren. Ta laur-

dagsskolen. Dei som har vore med på flesteparten av dei 670 konsertane som har vorte avvikla sia starten for 25 år sia, er heilt sikkert smitta. I dag har mange andre musikkog kulturskolar rundt om i landet laurdagsskolar, men Trondheim var først ute. Denne ekstra innsatsen, med

UNG MEN DREVEN: Sjølv om ho berre er ni, har Rakel Grønberg spela fiolin i nesten fire år.

med dei, og ofte må vedgå at femåringen tar til seg lærdommen raskare enn dei sjølve. Første del heiter «Jeg kan spille fiolin», og det er heilt sant. Undervisninga er lagt opp slik at ungane får meistringskjensle frå første dag. Etter som åra går, er det heilt tydeleg at fleire fortsetter når foreldra er med. Umoja finst på Saupstad, drabantbyen der mange innvandrarar vegrer seg mot å sende ungane på ein forpliktande skole som kostar pengar. Da hjelper det med eit lågterskeltilbod der djembe er eit av instrumenta, eller med ein workshop i breakdance. Spirar blir sådd. Noen av dei kjem til å gro sjølv om klimaet kan vere ugjestmildt. Akkurat slik det var ugjestmildt den gongen Arve Tellefsen tok i ein boge første gong. Da var dei ikkje fleire enn fire–fem i heile Trondheim som heldt på med slikt, og dei vart mobba. I dag er det snarare 400–500 som får fiolinopplæring, og det har vorte status.

jamne mellomrom. 14 dagar lange samlingar har endt i felleskonsertar. Prosjektet «Umoja» gikk fram til i fjor, og var eit samarbeid mellom Norsk Kulturskoleråd og Utanriksdepartementet. Slike prosjekt går gjerne over tre år. Dette er så vellykka at det har fått halde på i sju, og held på framleis. Umoja ser ut til å gjennomsyre alt og alle. Fast plass i bystyret

«Spirit of togetherness» oppstår ved kontakt. Derfor er det neppe ei ulempe at alle bystyremøte i trønderhovudstaden blir innleia med eit innslag frå musikkog kulturskolen. Slik har det vore gjennom fleire periodar, og derfor er det kanskje ikkje til å

Rakel kjem frivillig

plass til eit 50-tals talentfulle elevar, kan mellom anna skryte på seg å ha skapt grobotn for Trondheimssolistane, som i dag er etterspurde over heile verda, som blir nominerte til Grammy-prisar og turnerer dei store metropolane med Anne-Sophie Mutter som solist. Foreldra er med

Umoja finst hos foreldra som blir med ungane på prosjektet «frå minifiolinist til Trondheimssolist», der dei begynner i lag med ungane, lærer i lag

Rakel Grønberg er ni år. Ho vedgår villig at det var mamma som ville ha ho inn på musikkog kulturskolen, men i dag speler ho heilt frivillig. Ho skryt av skolen og lærar Sven Olav Lyngstad, og ser slett ikkje bort frå at ho kjem til å satse på eit liv som musikar. Lyngstad leier både kammer- og symfoniorkesteret på laurdagsskolen, der han har arbeidd sia starten for 25 år sia. Faren er svært stor for at han har smitta Rakel med umoja, og at ho kan tenkjast å søke seg inn på laurdagsskolen når ho blir gamal nok. Og sjølvsagt finst umoja i Afrika, der barn og ungdom frå Tanzania, Kenya, Etiopia, Mosambik, Sør-Afrika og Zimbabwe har møtt kulturglade norske og nederlandske søstrer og brør til gjensidig inspirasjon med

undre seg over at skolen har tverrpolitisk støtte med unntak for eitt parti. Arbeidarpartiets gruppeleiar Aase Sætran er for øvrig styreleiar for Norsk Kulturskoleråd, som har sitt sete nettopp i Trondheim. Den politiske støtta og forståinga har også gjort sitt til å halde skolepengane låge, i alle fall inntil no: Den varsla nysatsen på 2800 kroner året ligg framleis lågare enn mange andre stader, men er ein auke på 70 prosent i løpet av eit år.

ANSVARLEG: Vidar Hjemås har hatt Trondheim kommunale musikkog kulturskole som arbeidsplass i 36 år, dei siste 15 som rektor.

< Fagbladet 5/2009 < 33

TOGETHERNESS: Samspel blir aktivt brukt som metode: F.v. lærar Sven Olav Lyngstad, Stephen Zhao, Lars Marius Hølås og Jakob Ellingsen.

Samspel som metode

Umoja oppstår i samspel. Ikkje så dumt når ein lærar kan ha 70 elevar i løpet av ei veke. Da gjer ein det beste ut av situasjonen, og utvikler samspel og faget kammermusikk. Da oppdager ein at elevane, både på laurdagsskolen og resten av veka kan lære like mye av kvarandre og gruppedynamikken som av læraren, at standardar blir sett, at dei liker det og blir inspirerte av det.

INSPIRATOR: Sven Olav Lyngstad har ansvaret for kammer- og symfoniorkesteret på laurdagsskolen. I tillegg er han tillitsvald i Musikernes Fellesorganisasjon. 34 < Fagbladet 5/2009

Ensemblespel gir felles opplevingar, relasjonar blir danna. Umoja oppstår også i konsertsalen, mellom utøvarane, og mellom utøvarar og publikum. 300 eksterne oppdrag i året gir elevane svært verdifulle røynsler. Dei blir tryggare på seg sjølve og kvarandre. Oppgåvene blir tilpassa elevane og høvet. Å få spele i kongens 70-årsdag, slik kammerorkesteret fikk, kan naturleg nok bli

eit minne for livet, men også det å opptre for Byåsen Historielag kan vere til stor inspirasjon. Sirkus og sekkepipe

Umoja kan oppstå i alle kulturuttrykk. Musikk- og kulturskolen i Trondheim er mye, mye meir enn fiolin. Her er sirkus og sekkepipe, bratsj, breakdance og biletkunst. Samantromminga med unge afrikanarar førte til stor interesse for djembe, og dei unge bandoneonspelarane i Tangueros del Norte gjorde lykke på tv med besøket i Buenos Aires. Umoja oppstår i musikkog kulturskolens eigne lokale midt i sentrum og i øvingsrommet på Romolslia og på dei over 40 andre skolane der elevane har eit tilbod. På laurdagsskolen får elevane umoja til lunsj. Den beste lunsjen i verda, meiner Jakob Ellingsen. Han veit aldri på førehand kva det er, berre at foreldra har ansvaret. Ein gong kan det vere is og kake, ein annan graut. Slikt skapar spirit of togetherness.

Praksisbrev for skoletrøtte Elever dropper ut av skolen i hopetall. Ifølge kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er det like alvorlig som å miste jobben. Tekst: VEGARD VELLE Foto: HEIDI STEEN

– Vi ønsker å komme tettere inn på elevene som sliter. Det betyr ekstratiltak for dem som står i fare for å droppe ut, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Solhjell er på Sogn videregående skole og presenterer Stortingsmelding om kompetanse for framtida, med blant annet tiltak for de skoletrøtte. Utdanning er et sentralt virkemiddel for å redusere sosiale forskjeller, mener han. Den senker risikoen for at du havner i arbeidsløshetskøen og i fengsel. Blant dem som er trygdet, mangler førti prosent evnen til å lese og skrive, ifølge forskningen.

under paraplyen. Utdanningen munner ut i praksisbrevet, og legger et bedre grunnlag for eventuelt senere å fullføre fagbrevet. – Praksisbrevet virker som en god Eget tilbud til skoletrøtte ordning for å fange opp dem som Men hva kan regjeringen slå i bordet faller utenfor. Jeg ser som regel tidlig med? Praksisbrevet! Et mer praksisohvilke elever som rientert yrkesfag er i faresonen, sier det ikke går an å «Praksisbrevet virker Tom Erik Hjemsøke på. Som som en god ordning for men, byggfaglærer lærerne på ved Sogn videregåungdomsskolen å fange opp dem som ende skole. og på yrkesfagene Han mener skal plukke ut faller utenfor.» fellesfagene er for skoletrøtte elever Tom Erik Hjemmen, byggfaglærer ved teoritunge. Og til. Og som skal Sogn videregående skole ikke minst at tilstimulere elevene takene må settes inn tidligere, allerede til å fullføre utdanningen. i ungdomsskolen. Til nå har ordningen vært et prøve– Det beste ville jo selvsagt ha vært prosjekt i tre fylker, men nå skal elever om elevene kunne fullføre det ordiover det ganske land komme inn

nære yrkesfaget. Men det forutsetter en helt annen ressursbruk enn i dag. Sinus og cosinus i takbjelken

Regjeringen foreslår også et arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Valgfaget lanseres som en forsøksordning fra 2009 til 2010. Tiltak nummer tre er en mindre teoretisk og mer yrkesrettet yrkesfagopplæring. – Yrkesrettinga av allmennfagene er positivt. I matematikk kan eleven lære sinus og cosinus i takbjelken i stedet for på tavla. Når det gjelder språk, går det for eksempel an å ta utgangspunkt i en brosjyre om drillmaskiner og lære engelsk og norsk av det. Læreplanen må ta opp i seg yrkesrettinga, mener Tom Erik Hjemmen, byggfaglærer ved Sogn videregående skole.

UTFORDRING: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell hadde flere forslag som skal hindre at elever dropper ut av skolen.

Fagbladet 5/2009 < 35

Trivsel og trygghet Ungene er høyt og lavt. Uteområdet i Ullerud barnehage myldrer av unger som kan være sikre på at kommunen har tatt ansvar for at barnehagen er et trygt sted å være. Tekst og foto: TRINE ASLAKSEN

Barna i Ullerud barnehage i Drøbak kan boltre seg i nytt og sikkert lekeplassutstyr. Her spretter barneføttene mellom huskestativ og sklier, uten å være nevneverdig bevisst av at de holder til i en barnehage der de ansatte er opptatt av at det er et sikkert sted å være. Barnehagen har et flott og fristende uteområde, og Frogn i Akershus er en kommune som har rutiner for sikring og vedlikehold av lekeplassene sine. – Vi fant ut at vi måtte ha et system for vedlikeholdet, og det syns jeg vi har fått til, sier Arne Krokeide fra Enhet for teknisk drift og forvaltning. Han deler sikring og vedlikehold av kommunens lekeplasser inn i tre nivåer: – Først og fremst skal de ansatte i barnehagene ha øynene åpne 36 < Fagbladet 5/2009

gjennom arbeidsdagen. De skal være obs på stein i plenen eller i sandkassa, eller om noe er blitt ødelagt. Vi har fire bygningsinspektører som har ansvar for ukentlig tilsyn av alle lekeplassene, vi har vaktmestere som utfører vedlikehold der det er behov, og i tillegg har vi en database der alle kan melde inn feil og mangler, sier Krokeide. Risikoanalyse

Styrer i Ullerud barnehage, Kari Skipenes, forteller at barnehagen har en internkontrollperm der de har utarbeidet en risikoanalyse som er tilpasset akkurat Ullerud barnehages

uteområde. – Denne skal alle som jobber her kjenne godt til. Analysen inneholder risikomomenter og tiltak, og regler for hva som er greit og hva som kan være farlig. Det er for eksempel ikke greit at kasser plasseres under klatrestativet. Vi skal også være obs på løse snorer og lange skjerf hos barna, og på hvordan vi voksne skal plassere oss for å ha oversikten over området, sier styreren. – Her får vi også svar på spørsmål som kan oppstå under lek: Er det for eksempel greit å slenge sidelengs med huskene? Må det alltid være en voksen ved klatrestativet? Er det lov å klatre opp rutsjebanen? Kan barna bruke hele uteområdet om det er få voksne til stede, eller må vi avgrense? Det er veldig viktig at vi er klar over hvilke situasjoner som kan være farlige. Små uhell vil vi alltid ha, men det er mulig å minimere risikoen for alvorlige ulykker, mener Kari Skipenes. Farlig å leke?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ført tilsyn med

«En lekeplass skal bidra til å utvikle både motoriske ferdigheter så vel som fantasi og kreativitet, og små skader er en del av det å vokse opp.» Jonny Pedersen, DSB FRA DSBS FAKTABROSJYRE OM LEKEPLASSUTSTYR

flere kommuner de siste årene, og resultatet er svært varierende. Langt fra alle er klar over at det fins en forskrift med detaljerte krav for både materialbruk, åpninger, fallhøyde og trygghetssoner. – Selv om lekeplassforskriften og internkontrollforskriften trådte i kraft for rundt ti år siden, ser det ut til at eiere av lekeplassutstyret ikke er godt nok kjent med ansvaret sitt, sier overingeniør Jonny Pedersen fra DSB. Han håper at tilsynene skal bidra til økt fokus på eiers ansvar i forhold til sikkerhet ved lekeplassutstyr. – Kommunen er ansvarlig for alle lekeplasser på offentlig grunn,

LES MER

• Hele faktabrosjyra om lekeplassutstyr er lagt ut på hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – www.dsb.no • Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr finnes på www.lovdata.no

inkludert utstyret i barnehagene, sier Pedersen. – En lekeplass skal bidra til å utvikle både motriske ferdigheter så vel som fantasi og kreativitet, og små skader er en del av det å vokse opp. Hensikten med forskrift for lekeplassutstyr og våre kontroller, er å unngå alvorlige ulykker og helseskader, avslutter han.

Åpninger og vinkler: • Ingen fastdimensjonerte åpninger mellom 9 og 23 cm. • V-formede åpninger der barnet kan kile seg fast, eller snorer og skjerf kan hekte seg fast i, skal heller ikke finnes. Fallundelag: • Fallundelag skal være støtdempende ved fallhøyder over 60 cm. • Sand, bark og syntetiske matter har god støtdempende evne, men egenskapene varierer veldig med sand-, tre- og mattetype. «Mykt» gress kan benyttes på fallhøyder opptil 1,5 meter. Trygghetssoner: • Alle apparater skal ha en trygghetssone for å hindre kollisjoner. Hvor stor denne sonen er, skal være oppgitt i produktinformasjonen til lekeplassutstyret. Husker: • Maksimalt to husker på hvert stativ/bås. • Underlaget skal være støtabsorberende. Lekehus og klatrestativ: • Underlaget skal være tilfredsstillende i forhold til fallhøyde. • Det skal ikke være utstikkende deler i fallhøyde, som barn kan falle på fra et høyere nivå. • Det skal finnes rekkverk eller sideavskjerminger. Sklier: • Det skal ikke være farlige åpninger ved starten av sklien der snorer eller skjerf kan feste seg. • Den skal ikke ha sprekker eller skjøter på tvers av kjøreretningen. • Det skal også være en bremseflate, og avslutningen skal ikke være for høyt over bakken.

Fagbladet 5/2009 < 37

SEKSJONSLEDER

Medlemsvekst i SKKO

Fra halsen og ned På en kontordør nede i gangen henger et skjema med en dyster variant over menneskets utvikling. Først det klassiske: Fra krumbøyde, hårete vesener reiser vi oss og blir det rakryggede mennesket vi er i dag, homo sapiens sapiens. Så tar skjemaet oss videre, hvor vi igjen blir krumbøyde over pc-en. Kroppen er formet etter en stol, med stor mage, gusten hud og pipestilker til bein: homo computerus. Mange har sett illustrasjonen og syns den er morsom, men samtidig litt skremmende. Den er bare en av grunnene til at jeg ble glad da jeg leste at det blir økt satsing på fysisk aktivitet i skolene fra i høst. Det som er spesielt med satsinga, er at den går utenom kroppsøvingsfaget. Det betyr at barna kan boltre seg uten at de blir evaluert, og de kan føle mestring og glede. Tidligere landslagskeeper Frode Olsen kom med en bekymringsmelding om lat ungdom. Man blir ikke landslagsspiller av å spille Fifa på Xbox, sa han. Skolene må inkludere alle i personalet som arbeider elevrettet når dette skal planlegges og gjennomføres.

Nei, du blir ikke landslagsspiller av dataspilling, men det verste er at du ikke engang kommer i form av det. Det er nemlig ikke bare hodet som skal lære. Kroppen lærer – også fra halsen og ned, og hodet henger unektelig sammen med kroppen. I skrivende stund ligger det an til å bli to timer ekstra fysisk aktivitet for 5.–7. trinn. Aller helst burde vi begynt med 1. trinn, og gitt barna gode vaner helt fra begynnelsen. Jeg forventer at det skjer etter hvert. Den ekstra aktiviteten stiller ikke METTE HENRIKSEN AAS krav om lærerkompetanse for å drive den, men kompetanse i planlegging og gjennomføring. Det har mange av Fagforbundets medlemmer, og skolene må inkludere alle i personalet som arbeider elevrettet når dette skal planlegges og gjennomføres. Flere timetallsutvidelser de senere årene på barnetrinnet, og nå i tillegg fysisk aktivitet, er gode skritt mot den helhetlige, utvidede skoledagen som Fagforbundet ønsker velkommen. Nå mangler det mer faste ordninger rundt leksehjelp og skolemåltid. Det blir det opp til Soria Moria II å få på plass! 38 < Fagbladet 5/2009

Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har hatt en sterk vekst av nye medlemmer. De fleste av disse har vært innen oppvekstsektoren og da særlig i barnehagene. 1. juni hadde seksjonen 40.225 medlemmer. Seksjonen har hatt en økning på 25 prosent i inneværende landsmøteperiode og har økt med 10.000 yrkesaktive medlemmer. Medlemsveksten har betydd at seksjonsstyret har hatt mye oppmerksomhet på det yrkesfag-

lige tilbudet til de enkelte yrkesgruppene, men også på yrkespolitiske saker. Gode rammebetingelser for yrkesutøvelsen er viktig for anerkjennelse av de ansattes arbeid og kompetanse. De fleste plogspissyrkene har hatt en økning i antall medlemmer totalt hittil i år. Størst økning er det blant hjelpepleiere og barne- og ungdomsarbeidere. Av yrkesaktive medlemmer i plogspissyrkene, øker barne- og ungdomsarbeidere mest. IVR

Yrkesfaglig stipend Fagforbundets stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Det kan søkes om støtte til utdanninger ved universiteter og høgskoler, på videregående skoler og grunnskoler (ny sjanse). Det kan også søkes om støtte til etterog videreutdan-

ninger på ulike utdanningsnivåer, i tillegg til praksiskandidatopplæring, yrkesfaglige kurs og lese- og skrivekurs med data. Forbundet har i perioden (2005–2008) mottatt rundt 14.500 søknader om stipend. Av disse ble 85 prosent innvilget. Forbundet har i samme periode utbetalt nærmere 75 millioner kroner i stipend. IVR

Internasjonalt arbeid Leonardo da Vinci-programmet er EUs handlingsprogram for yrkesog profesjonsutdanning på alle nivåer. Programmet har som overordnet mål å gjøre Europa mer konkurransedyktig gjennom å heve kompetansen i offentlige og private virksomheter. SKKO har en vararepresentant i Leonardo da Vinci Norge – mobility og fast representant i Grundtvigutvalget. Det gir seksjonen innsikt i hva som skjer på utdanningsfronten i EU. Det kan søkes om støtte til ulike typer prosjekter. Grundtvigprogrammet er et europeisk samarbeid innen voksenopplæring, og det kan søkes støtte til både prosjektsamarbeid og for nettverk.

Seksjonen har hatt vararepresentasjon i Comenius-utvalget, som er det europeiske utdanningsprogrammet for partnerskap mellom barnehager og skoler i deltakerlandene i programmet for livslang læring. I tillegg har SKKO utviklet et godt samarbeid med Fag og Arbejde – Pædagogisk sektor i Danmark. Forbundene har hatt felles fagpolitiske møter og har deltatt på hverandres arrangementer innen barnehage- og SFO/skole-området. Fagforbundet ble i 2009 medlem av den internasjonale bibliotekføderasjonen (Ifla). Seksjonen har i hele perioden deltatt på Ifla sine internasjonale kongresser. IVR

nr. 5 - 2009

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Ein heildekkjande biedress gjer at Eli unngår å bli stukken på jobb. I heile fjor vart ho berre stukken ein gong.

MEIR ENN HONNING − Born har for lite kunnskap om samspelet i naturen, meiner Norges Birøkterlag. Derfor inviterer dei gjerne nokre hundre bier til barnehagen din. TEKST

FOTO: MAGNUS STOKKA

MEIR ENN HONNING… © Eva Karina H. Moe

eit de kva dronninga er? Det er mor til alle biene her! Organisasjonskonsulent Eli Åsen held fram ei summande bikube i solskinet i Friggfeltet barnehage i Oslo. Bier er eit insekt, seier eit av borna. Eg har sett Ole Brum. Rundt han er det alltid bier, seier ein annan.

ivrig medlem av biegarden har klart å haike til Friggfeltet – på utsida av kuben – for å kome seg ut i sola. Men frykta for eit biestikk varer ikkje lenge. – Vepsar likar is, brus og saft som vi gjer. Derfor trivst dei med å vere i nærleiken av oss menneske og er vi uheldige, ja så stikk dei. Bier likar heldigvis berre blomar og held seg som regel langt borte frå oss, forsikrar dama bak den heildekkjande biedressen.

Ikkje redde For første gong er Norges Birøktarlag i ein barnehage for å fortelje om bier, pollen og honning. Eli Åsen meiner det er på tide. Frå før har dei berre vore i barneskular. – Mange born har for liten kunnskap om insekt og for stor avstand til alt det spanande som skjer i naturen. Det er viktig å nå ut til dei minste, som ofte er mindre redde for småkrypa enn oss vaksne, seier birøktaren.

Stikk ikkje Hjelp! Den eine har kome ut. Dei bieoppslukte borna får seg ein liten støkk. Det kan sjå ut som om eit

Søtsmak på tunga – Eg luktar honning! Eit av borna synest å få vatn i munnen av å sjå honningglaset bli opna. Ei plastskei til kvar hand i lufta, og så får alle kjenne søtsmaken på tunga. Har de høyrt om pollen? Og at biene gjer slik at det veks frukt og bær i landet vårt? Eli Åsen elskar å fortelje om jobben sin. Spesielt når responsen er god. Og så har de kanskje sett biefilmen? spør ho. Jaaa! Det var kanskje eit dumt spørsmål til denne gjengen.

Lily Westeng og de i andre borna hadde ingenting im ot å få smake på forskjellige honning typar då Norges Birøktarlag kom på besøk.

– Viktig å lære om naturen Det er ikkje første gong barnehagen ved NRK-bygget i hovudstaden er utandørs og lærer om det som skjer utanfor barnehageporten. Det er viktig å få ny kunnskap om naturen. Og så er det jo kjekt! Mange har gledd seg til dette lenge, seier pedagogisk leiar Guro Wadd. Borna som sit på huk i det grøne graset, nikkar.

Dronninga er sjefen i biefamilien. Hadde det ikkje vore for birøktarane, ville det sannsynlegvis vore for lite bier i Noreg.

BOKMELDING Marie Av Olaug Bjørndal Illustrert av Anja Tveiterås Utforming: Ramsøy design 2009

Honning er ikkje berre sunt, men godt

er ettersen augen P r søtsaker. H a m Em lika n flest; som bor

Men det var litt skummelt òg. Heldigvis var biene inni ei glaskube, seier Lavrans Berg Andersen. Aksel Myra likte det han fekk servert.

Kjem gjerne på besøk Biene kryp tettare saman og borna spring ut på leikeplassen. Bieøkta er over, men kollegaene til Eli i Norges Birøkterlag kjem gjerne tilbake. Anten her, eller til ein annan barnehage. – Det er berre til å kontakte eit av lokallaga om ein vil ha besøk. Kontaktinformasjon finst på norbi.no. – Trur du at nokre av borna i dag ein gong kjem til å arbeide i same dress som deg? – Kven veit. Målet var i alle fall å inspirere. Uansett er det eit stort behov for fleire som vil jobbe som birøktarar.

Barnehageassistent Julian Eilertsen er nok ein minst likte stor honningelskar som dei minste. Heldigvis hadde Eli meir enn nok i korga si.

Dette er ei fin samling forteljingar for barn i barnehage- eller småskulealder. Olaug Marie Bjørndal har skrive ned små historier ho hugsar frå eigen barndom, medan kunstnar Anja Tveiterås har illustrert tekstane. Mange vil kjenne seg att i historiene om Marie som skulle på butikken for å kjøpe kaviar, men som kom heim igjen, både utan pengar og kaviar. Om alpelua som forsvann i vinden, og om ho som mest av alt ynskte seg dokkevogn til jul. Om spenninga som låg i lufta, heilt fram til julaftan kom og nissen stod i døra med ein kjempestor pakke... Det er dei fem tekstane i boka som står i fokus. Med ein forteljande og munnleg tone skildrar Bjørndal ei anna tid, eller det me gjerne kallar «gamle dagar» eller «før i tida». For barn har det naturlegvis ein verdi i seg sjølv at nokon fortel korleis dei hadde det som barn, og korleis det var i «gamle dagar». Barn let seg inspirere og glede over dei som har tid til å setje seg ned og fortelje historier og dele sine eigen minner. Bjørndal arbeider sjølv i barnehage og veit kva forteljarstunda betyr for barna, det er òg noko av grunnen til at ho byrja å skrive historiene ned. Historiene hennar om korleis det var å vekse opp på ein liten gard i 50-åra, har vore populære i barnehagen i mange år. No er dei altså komne i bokform. Forteljingane er lettleste, og det munnlege språket høver godt for opplesing, gjerne krydra med dei små ordforklaringane som står rundt omkring i boka. Dette er eit godt grep i og med at ikkje alle barn veit kva ei alpelue eller møkkakjerra er for noko. Historiene er også oversiktlege med kort tidsrom og få personar. Det fører til at også dei yngste borna lett kan fylgje med. Teikningane er realistiske og er med på å bygge opp under handlinga utan å ta for mykje av fokuset. Det er framleis tekstane som får lov til å stå i sentrum. Teksten og den gode forteljarstunda. Judith Sørhus Litlehamar

P I T PA R I O N

Ut i kulturen yrkespraksisen min har eg besøkt mange barnehagar. Porten inn til barnehagen har ofte ein lås som er konstruert på ein finurlig og utspekulert måte. Dette gir deg straks ei kjensle av å koma til ein institusjon – ei lukka verd. Når du vel er innanfor, finn du deg likevel fort til rette og oppdagar at dette er eit pulserande samfunn der ungane har det kjekt. Dei møter eit mangfald av impulsar, og heile tida gjer dei nye livserfaringar. Såleis er barnehagen ein variert og fleirfagleg læringsarena. Utanfor barnehageporten ligg ei større verd; eit spennande landskap, ein samansett kultur, eit mangfaldig læringsrom. Når barnehagen dreg på tur i NILS TORE GRAM ØKLAND det lokale miljøet og landskapet, førstelektor i norsk har dette naturlegvis ei fysisk side; ved Høgskulen Stord/ Haugesund (HSH) det å få bruka kroppen og stimulera sansane. Mitt poeng i denne kommentaren er at me ikkje må oversjå at slike turar også har ei danningsside. Førskulelæraren tek nesten dagleg barna med på slike små danningsreiser. Difor bør det pedagogiske personalet skaffa seg grundig og detaljert kunnskap om og kjennskap til det lokale miljøet som barnehagebarna møter utanfor porten, anten det er i by eller bygd. Det kan dei gjera gjennom skriftlege kjelder, ved å prata med folk som har vakse opp og arbeidd i miljøet eller ved t.d. å invitera ressurspersonar som har greie på lokal kultur og miljø til planleggingsdagar eller avdelingsmøte.

PiRion

Det vert i dag lagt auka vekt på at læraren må vera fagleg sterk. For meg inneber dette at førskulelæraren også må vera sterk på det miljøet og den kulturen som barna møter utanfor barnehageporten. Det er min påstand at det er først då det lokale landskapet kan fungera som ein god læringsarena – ein stad for konkretisering og eksemplifisering av teoretisk og språkleggjort fagkunnskap. Liksom barnehagen er ein tverrfagleg læringsstad utan den faglege oppsplittinga ein finn i skulen, så er også verda og landskapet utanfor porten eit mangefagleg miljø. Kulturen er over alt i landskapet. Med kultur meiner eg då på den eine sida den rådande allmennkulturen slik han kjem fram i tankar og skikkar, munnleg tradisjon, byggeskikk og arbeidsliv osv. På den andre sida finn me danningskulturen som ofte bryt med det gjengse og tilvante. Me møter han t.d. i ulike kunstformer. I tillegg har me den kommersielle kulturen som først og fremst rettar seg mot å gi oss eit fritidstilbod. Barnekulturen hentar element frå alle desse kjeldene. Delvis består barnekulturen av vaksenproduserte element, både kommersielle som t.d. film, og danningselement som t.d. barneteater eller god forteljekunst. Delvis inneheld barnekulturen element som barna sjølv produserer og traderer, det me gjerne kallar barns eigen kultur, slik som t.d. barns leikar og forteljingar. Danning for barn betyr å veksa inn i, ta del i og verta medskaparar i denne vide kulturfellesskapen. Dersom førskulelæraren er interessert, førebudd og innsiktsfull, kan han gjera turane i landskapet og opphalda i nærmiljøet til varierte kulturopplevingar. For barna kan desse erfaringane inngå i eit utviklande samspel med aktivitetane innanfor barnehageporten.

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 5/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

FAGFORBUNDETS VALGSIDER

Plass til alle

Velg framtid a

Firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden gjorde sin første barnehageerfaring i 2000. – Da de to eldste skulle inn i barnehage, sto vi på venteliste. Etter en stund fikk vi tilbud, men i to forskjellige barnehager. De lå én mil fra hverandre, ler Brenden. Hun takket nei. Til slutt fikk hun plass i to barnehager som lå nærmere hverandre. Nå er det tvillingene Karoline og Emilie (41/2) som er i barnehagealder. Denne gangen bød det ikke på problemer å få plass. Løten kommune har fått full barnehagedekning. – Jeg var lenge hjemme med tvillingene, og søkte ikke om plass før de fylte tre år. Da fikk jeg tilbud med en gang – i samme barnehage, sier Brenden. Hun er fornøyd med tilbudet og at barnehagen har naturen som bakhage. – Ungene smiler når vi kommer om morgenen og når vi drar hjem på ettermiddagen, og de ansatte tar seg tid til oss foreldre, forteller Brenden. Hun tar videreutdanning som helsesekretær, og til høsten blir det hel plass til tvillingene. – Det har blitt både billigere og flere barnehageplasser, og det er bra, men det blir likevel tøft økonomisk nå som vi skal ha heldagsplasser, sier Brenden. Strengere krav Barneveileder og Fagforbundets tillitsvalgte i Jønsrud barnehage, Lise Norrøne, har jobbet i barnehage siden 1994. – Har du merket forskjeller under de rødgrønne? – Kommunen satser på barne-

Fornøyd: – I barnehagen lærer Karoline og Emilie så mye om dyrelivet at det er jeg som spør dem om ting, smiler firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden. hage, og de har fått til full barnehagedekning. I neste periode forventer jeg midler som kan brukes til å heve kvaliteten ytterligere. Øverst på ønskelista står et økt vikarbudsjett. – Det hadde også vært deilig med en fast person på kjøkkenet, så kunne vi få vært enda mer

sammen med barna, sier Lise Norrøne. Når det gjelder kvalitet og opplæring, mener Norrøne at det har skjedd noen forbedringer. – Den nye rammeplanen som kom i 2006, stilte tydeligere krav til oss ansatte, og det likte jeg. Da fikk alle kurs i de sju områ-

dene i rammeplanen. De handlet blant annet om IKT, barns medvirkning, kultur og likestilling. Kursene gikk over flere år og inspirerte mange, forteller Norrøne. Men Fagforbundets tillitsvalgte i Jønsrud barnehage skulle gjerne hatt mer faglig påfyll.

FAGFORBUNDETS VALGSIDER

Fagforbundets elleve Fagforbundets krav: En kompromissløs kamp mot arbeidsløsheten. Rødgrønn politikk: Arbeid til alle er jobb nummer én. Den rødgrønne regjeringa har delt ut krisepakker for å bekjempe ledigheten og opprettet flere tiltaksplasser for å gi arbeidsledige muligheten til å få ny kompetanse og komme tilbake i jobb.

Frp-politikk: Det er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid. Lavere skatter og avgifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked.

Fagforbundets krav: En styrket kommuneøkonomi. Velferdstilbudet må opprettholdes og videreutvikles Rødgrønn politikk:Fortsatt satsing på den offentlige velferden gjennom å forbedre kommunenes økonomi. Statsbudsjettet skal brukes til velferd som eldreomsorg, skoler og barnehager, ikke til å gi skattelette til dem som har mest fra før.

Frp-politikk: Vi har ikke funnet noe om sosial dumping i Frps program. Det står at arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

Fagforbundets krav: En sterkere innsats mot fattigdom, nasjonalt og internasjonalt Rødgrønn politikk: En sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Barn i familier som lever på sosialstønad skal ha selvstendig rett til aktivitetsstøtte. Norsk bistand til utviklingsland skal være minst 1 prosent av BNI.

Frp-politikk: Alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke kan klare dette selv. Statlig bistand bør begrenses og effektiviseres.

Fagforbundets krav: En rettferdig fordeling av godene Rødgrønn politikk: De rødgrønne vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Et rettferdig skattesystem, mer styring av samfunnets ressursser, et arbeidsliv med plass til alle og gode velferdsordninger skal bidra til mer rettferdig fordeling. Ressursene må fordeles slik at alle har likeverdige sjanser til å skape seg et godt liv.

Frp-politikk: Enkeltmennesket har selv hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste, men det offentlige skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv. Likevel vil Frp øke bevilgningene til kommunene.

Fagforbundets krav: Like vilkår for alle i arbeidslivet og ingen sosial dumping Rødgrønn politikk: Den rødgrønne regjeringa har vedtatt to handlingsplaner mot sosial dumping, og forbedret Arbeidstilsynets muligheter til å føre kontroll. Vil beholde mulighetene til å allmenngjøre tariffavtaler, så man ikke kan underbetale utenlandske arbeidstakere. Vil innføre solidaransvar for lønn, og ytterligere forbedre Arbeidstilsynets kontrollmuligheter.

Frp-politikk: Frp vil ha lavere skatter, og prioriterer dette framfor velferd. Lavere skatter gir lav uttelling for de med lav inntekt, for de med midlere inntekt gir det mer, og for de virkelig rike gir det millioner av kroner. Gapet mellom de som har mye og de som har lite forsterkes.

Fagforbundets krav: Et godt vern på jobben gjennom en sterk arbeidsmiljølov. Nei til fleksibilitet som går på bekostning av ansattes liv og helse Rødgrønn politikk: Arbeidsmiljøloven er det beste vernet for arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven innført av de rødgrønne gir arbeidstakere vern mot midlertidige ansettelser, og gir fagbevegelsen bedre mulighet til å jobbe for heltid. Loven skal beholdes og styrkes.

Frp-politikk: Frp stemte for å svekke arbeidstakernes rettigheter ved å innføre 13 timers normalarbeidsdag og åpning for 60 timers uke. Frp vil også åpne adgangen til å ansette midlertidig i langt større grad. I partiprogrammet sies ingenting om rett til hele stillinger.

FAGFORBUNDETS VALGSIDER

krav til partiene 7

Fagforbundets krav: Et organisert arbeidsliv med kollektive avtaler, streikerett og sentrale lønnsforhandlinger Rødgrønn politikk: Den norske modellen er grunnlaget for dagens arbeidsliv og velferdssamfunn. Dagens system med sentrale tariffavtaler der partene i arbeidslivet forhandler om lønn skal opprettholdes. Streikeretten skal ikke svekkes.

Frp-politikk: Flere av det offentliges oppgaver må overlates til enkeltmenensker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner.

9 Fagforbundets krav: En sosial boligpolitikk slik at alle har råd til en anstendig bolig Rødgrønn politikk: De rødgrønne har utvidet bostøtteordningen så flere har råd til å bo i egen bolig. Låneramma til Husbanken er økt og startlån har førsteprioritet. Regjeringa har som mål at flest mulig som ønsker det, skal kunne eie boligen sin. Det skal også bygges flere boliger for unge og studenter.

Fagforbundets krav: Mer folkestyre, mindre marked Rødgrønn politikk: De rødgrønne partiene vil styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Demokratiet må bestemme mer, og markedet mindre. Makt og avgjørelser må desentraliseres slik at flest mulig kan ta del i og medvirke til samfunnsbygginga.

Frp-politikk: De sentrale tariffavtalene har for stor innflytelse. Frp vil bort fra den norske modellen og over til et system med lokale avtaler og individuelle lønnsforhandlinger. Streikeretten skal begrenses.

Fagforbundets krav: Ingen privatisering eller konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Det offentlige skal ha ansvaret for velferdstjenestene Rødgrønn politikk: Det offentlige skal eie og drive de viktige velferdstjenestene som helse, eldreomsorg og skole. Alle innbyggere skal ha lik rett til tjenestene uten å måtte tenke på lommeboka. I stedet for profitt til private bedrifter, bør skattepengene gå til å skape bedre tilbud til innbyggerne.

Frp-politikk: Fremskrittspartiets program inneholder ikke noe om boligpolitikk. Markedet bestemmer.

Frp-politikk: Frp vil ha sterkere grad av lokaldemokrati, men vil legge ned fylkeskommunen. Frps økonomiske politikk derimot bygger på markedsøkonomi og et fritt og uavhengig næringsliv med fri flyt av varer og tjenester.

Fagforbundets krav: Miljøvennlige kommuner og grønn kollektivtrafikk Rødgrønn politikk: De rødgrønne vil gjennom bedre kommuneøkonomi gjøre alle norske kommuner i stand til å lage og gjennomføre miljøhandlingsplaner. Det satses på energiøkonomisering. Tilknytning til fjernvarme og utfasing av oljefyring som oppvarmingskilde er blant tiltakene som kan skape klimanøytrale kommuner. De rødgrønne går inn for biogass til buss og lokal tungtrafikk, og vil starte arbeidet med høyhastighetstog.

Frp-politikk: Frp mener det er for tidlig å si om klimaproblemene er menneskeskapte, og vil vente og se hva som skjer før de kommer med tiltak. Sier ingen ting om biogass, og vil ikke ha høyhastighetstog.

k u r B mm ste

e t t ere

FAGFORBUNDETS VALGSIDER

Bedre arbeidsliv, bedre liv

ygt r t t g e sliv l e V eid arb

Verdien av fast ansettelse og en forutsigbar, lovlig turnus er nesten ikke til å forklare. Det er forskjellen på å ha et liv og ikke å ha et liv. Det er dette det dreier seg om for ekteparet Turkaj. Hjelpepleieren Servete (midten) og omsorgsarbeideren Naser (t.v.) kom til Halden som flyktninger fra Kosovo i 1992. Begge har vært tilknyttet Halden kommune, med stillinger i henholdsvis 22 prosent og 65,73 prosent. Kartlegging og krav – Vi måtte være tilgjengelige i tilfelle de ringte og ville ha oss på jobb. Enda verre var det å ringe og spørre om det var en ledig vakt. Vi var alltid bekymret for månedens

inntekt. Vi har fire barn å forsørge, forteller Naser. Servete tok affære. Hun er medlem i Fagforbundet og var klar da forbundet ville sjekke medlemmenes ansettelsesforhold. Leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr (t.h.) forteller at de startet med Halden sykehjem, der Servete jobber. – Servete ga oss papirer og lønnslipper. Vi kartla hvordan hun hadde jobbet de siste fire åra og regnet ut gjennomsnittet. For Servete ble det 80 prosent. Hun har tatt utdanning som hjelpepleier i perioden. – Vi krevde fast ansettelse i 80 pro-

sent for henne etter paragraf 14.9 i arbeidsmiljøloven, forteller Kirsti. Servete fikk Naser til å melde seg inn i forbundet, og Kirsti beregnet arbeidstida hans også. – Naser hadde ikke hatt ferie på ni år, og gjennomsnittet hans kom godt over 100 prosent, enda han hadde tatt fagbrev på kveldstid. Arbeidsgiver hadde brutt lover og regler i årevis, sier Kirsti.

energi. De er med på idrettsarrangement og drar på turer i helgene. Naser sier at det nå er en glede å komme på jobb og at han har masse energi. – Når jeg har fri, kan jeg bare slappe av og ikke bekymre meg. Jeg vet jeg kan betale boliglånet og utgiftene, sier han. Servete forteller at arbeidsmiljøet på sykehjemmet også har blitt mye bedre etter at mange har fått Nytt liv faste ansettelser og høyere stilEkteparet Turkaj er takknemlige lingsprosent. for jobben Fagforbundet har gjort. – Nå er alle trygge og vi slipper å Barna har fått foreldre med ny konkurrere om ekstravaktene.

Senterpartiet vil sikre velferd og vekst i hele landet • Norge skal bli en stormakt innen fornybar energi. Vi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser ved å bygge ut vindkraft, vasskraft, bølgekraft og bioenergi. • Lønnsgapet mellom kvinner og menn skal rettes opp. Vi vil ha en likelønnspott for kvinnedominerte yrkesgrupper. • Pendlerne skal komme seg på jobb – og i tide! Vi vil sørge for raskere jernbane og bedre vedlikehold av riks- og fylkesveier. • Lokal velferd skal bygges ut med 40 000 nye årsverk innen skole, helse og omsorg innen 2013. • Flere lærere framfor flere timer og nye reformer i norsk skole. • En offensiv landbrukspolitikk vil sikre reiseliv og transportnæring og skape nye distriktsarbeidsplasser. www.SENTERPARTIET.no

Fagbladet 5/2009 < 47

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

UNIKT FATTIGHUS Fattighuset på Grønland i Oslo er drevet av – med – og for fattige, som det eneste i Europa. Alt arbeid er frivillig og drives av medlemmene selv. Medlemskapet er gratis. Det er også mulig å være økonomisk støttemedlem. Hver dag møter mellom 15 og 25 frivillige opp for å rydde og ordne før utdeling av mat og klær. Hver dag kjører frivillige ut og henter mat og klær som samarbeidspartnere har pakket klart til de kommer. Det holdes medlemsmøter en gang i måneden, og medlemskafeen er åpen onsdag og torsdag. Fagforbundet er en støttespiller for Fattighuset.

48 < Fagbladet 5/2009

Raus fattigdom På Fattighuset gir de. Først tar de imot – så deler de videre. Mat, klær og nærvær.

Johanna Engen og Aino Nesjan har slett ikke mistet humøret. Men Johanna husker første gang hun lusket ned til Fattighuset etter mat. Neste gang satt hun litt før hun dro hjem igjen. Nå kommer hun for samværet og muligheten til å gi tilbake. – Nei, jeg har ikke alltid vært fattig. Jeg har aldri vært rik, men fattig ble jeg først etter at jeg ble uførepensjonist, sier Johanna. – Det er ikke bare de som tigger som er fattige. Jeg kan spasere gjennom hele byen uten at folk ser at jeg er fattig. Fattigdom dreier seg om ikke å kunne delta i samfunnet, og å være avhengig av hjelpetiltak.

< Fagbladet 5/2009 < 49

De frivillige kommer nĂĽr de kan. De fleste sliter med noe i livet, og dagsformen varierer. Men noen stiller hver dag. Det gir en rytme og mening i tilvĂŚrelsen. Det er alltid nok folk til ĂĽ rydde, hente varer og tilordne matog klesutdelingene.

50 < Fagbladet 5/2009

Hver fredag står 200 mennesker i matkø. Noen fordi kontoen er helt tom. Andre for å ha det lille ekstra som letter hverdagen. I dag begynte folk å stille i kø i halv ti-tida. Matutdelingen åpner klokka tolv. Noen slår ihjel ventetida med et slag sjakk. Fattigdom kan gnage på anstendigheten. – Av og til blir folk litt desperate. Da gjør vi dumme ting som å snike i køen og bli grådig.

– Partiene som tør heve sosialsatsene til Sifo-nivå, vinner valget, mener Johanna. (Statens institutt for forbruksforskning anbefaler en minimumssats for hva folk trenger for å leve, men den er ikke lovpålagt, og få kommuner følger anbefalingene.)

Fagbladet 5/2009 < 51

«Barn av fattige lærer raskt ikke å ønske seg noe.» Johanna

– Du blir syk av å være fattig. Det tar så mye tid. Du blir deprimert og utafor når du ikke kan delta. Helsa blir heller ikke bedre av at fet og usunn mat er billigere enn helsegod næring.

52 < Fagbladet 5/2009

For noen år siden deltok Johanna på en fattigdomskonferanse i Irland. – Folk ble forbausa da de hørte at jeg kom fra The Poorhouse (Fattighuset) i oljelandet Norge.

Fagbladet 5/2009 < 53

–Vi vil leve som andre, som frie m – Demokrati er en vanskelig øvelse under okkupasjon. Det har mange erfart før oss, og det erfarer vi nå, sier dr. Mariam Saleh som representerer hamaspartiet «Change and Reform» i den palestinske lovgivende forsamlingen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Dr. Mariam Saleh (55) ble valgt inn i den lovgivende forsamlingen etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006. Hun satt som minister for kvinnesaker i Ismail Haniyehs hamas54 < Fagbladet 5/2009

regjering fram til Fatah-presidenten Abbas avsatte den i 2007. Selv har hun fått føle på kroppen hva det kan innebære å arbeide som politiker under okkupasjon.

Pågrepet

Dr. Saleh ble pågrepet en novembernatt i 2007. Klokka hadde så vidt passert ett, og familien sov da de israelske soldatene tok seg inn i hjemmet deres. Telefoner og en pc ble beslaglagt, og selv ble hun puttet i en celle uten vinduer. – De tok klokka mi, og jeg hadde ingen følelse av om det var dag eller natt. Jeg tror ikke jeg sov på flere døgn, forteller hun. Først etter sju måneder i administrativ forvaring ble hun løslatt 15. juni

TRO PÅ FRAMTIDA FRAMTIDSHÅP: Den viktigste utfordringen for dr. Mariam Saleh og de andre palestinske politikerne er å gi folk tro på framtida.

ennesker i fjor, uten at hun på noe tidspunkt var dømt for å ha gjort noe ulovlig. – Min eneste forbrytelse var jeg tilhørte et parti og en bevegelse som vant valget i 2006. Jeg var en av flere hamaspolitikere som ble straffet for å utøve demokrati, sier hun. Mange i fengsel

Ifølge Mariam Saleh er rundt 40 av de totalt 132 representantene i den lovgivende forsamlingen fengslet. De fleste av dem er hamaspolitikere. Men fengsling og forvaring gjelder med-

lemmer fra alle partier, understreker hun. Det er ikke lett å være hamaspolitiker. Mariam Saleh har reiseforbud, og kan derfor ikke besøke dem som har valgt henne eller drive valgkamp når det skal holdes nye valg. Siden Israel og mange andre land har stemplet Hamas som en terrororganisasjon, er det også mange som ikke vil komme til hennes kontor fordi det er overvåket. De er redde for å bli stemplet som terrorister og få problemer med israelske myndigheter og soldater.

og de som har en jobb, sliter daglig med å komme seg gjennom sjekkpunkter på veien til og fra arbeidsstedet. Bøndene har ikke tilgang på nok vann, og israelske myndigheter legger hindringer i veien for å eksportere varer utenlands. De subsidierer sine egne produkter slik at de er billigere enn våre. Dermed sliter vi også på hjemmemarkedet. – Hvordan tror noen det er mulig å bygge opp en stat og utvikle demokrati under slike forhold? undrer Mariam Saleh.

Saboterer demokratiet

Sterke kvinner

Mariam Saleh tar imot Fagforbundets representanter og Fagbladet i et moderne kontorlokale i sentrum av Ramallah. En klassisk hvit hijab framhever ansiktstrekkene hennes. I det ene hjørnet, bak en litt tilårskommen pc, står det palestinske flagget. Hun snakker engasjert – med armene i stadig bevegelse – men samtidig lavmælt. Hun har en personlig utstråling som gjør henne intens, men ikke pågående. – Vår aller viktigste oppgave er å skape endringer som gir befolkningen en litt bedre hverdag, og som får den til å tro på at vi beveger oss i riktig retning. – Valget i 2006 fikk skryt av alle uavhengige observatører. Derimot var Israel og mange andre land misfornøyd med resultatet. Vår demokratiske seier er blitt underkjent på en måte som gjør det vanskelig å representere folket som har valgt oss. – I tillegg ligger okkupasjonen som en knugende hånd over oss og saboterer arbeidet vårt. Folk føler seg ufrie. De er redde. Mange har ikke arbeid,

Som tidligere minister for kvinnesaker er hun opptatt av de palestinske kvinnenes situasjon: – Kvinnene har et stort press på seg. De skal holde familien sammen, skaffe mat og passe på barna. All tid går med til å få hverdagene til å henge sammen, og da sier det seg selv at det

«Vår aller viktigste oppgave er å skape

endringer som gir befolkningen en litt bedre hverdag.»

blir vanskelig å komme seg videre. – Vi har også et kjønnsrollemønster som kanskje ikke er i takt med vår moderne tid. Jeg skulle gjerne sendt noen av våre kvinner til Norge – både for å vise fram hvilke sterke og flotte kvinner vi har, og for at de skal ta med seg impulser fra Norge. – Samtidig er det ikke bare kjønnsrollene, men situasjonen under en okkupasjon som hindrer våre kvinner i å gjøre noe ut av livene sine. De besitter stolte håndarbeidstradisjoner

< Fagbladet 5/2009 < 55

TRO PÅ FRAMTIDA

som mange av dem kunne ha utviklet til en liten inntekt. Men når det ikke er mulig å selge produktene noe sted, blir også slike prosjekter nytteløse. – Skal vi komme oss videre, må vi få på plass folks basisrettigheter, vi må få på plass et fungerende arbeidsliv og vi må få i gang et næringsliv. Og vi må ha et arbeidende parlament der ikke mange av politikerne sitter i fengsel. – Så lenge disse forutsetningene saboteres av en okkupasjonsmakt, er det fryktelig vanskelig å utvikle et fungerende demokrati, sier Mariam Saleh. Se på årsakene

«Vi ønsker å

bygge samfunnet på fredelig vis.»

56 < Fagbladet 5/2009

Hun blir konfrontert med terroriststempelet som Hamas har fått i vesten. Mariam Saleh avviser ikke at Hamas har stått bak voldelige aksjoner, men mener det er viktig å se på hva slags situasjoner de springer ut ifra. – Mediene viser resultatene, men sier ingenting om årsakene. De går ikke i dybden av hva det palestinske folket har gjennomlevd de siste 60 årene. Vi ønsker å bygge samfunnet på fredelig vis, men okkupasjonen, undertrykkingen og alle hindringene som gjør at hverdagene ikke fungerer, har gjort noen voldelige, sier hun. Mariam Saleh håper Norge og flere andre land kan presse Israel til å godta grensene fra 1967. Uten en slik aksept ser hun ingen mulighet for den tostatsløsningen som mange lands myndigheter håper på. – Men det viktigste, gjentar hun, – er de små framskrittene i folks hverdag, de som får dem til å tro på framtida.

BAK STRØM: Bak disse strømgjerdene produserer israelske bosettere sine jordbruksvarer. Ved hjelp av et eksportkontor kan varene være i Europa på ti timer. Israelerne kan hindre palestinere i dagevis med å få ut sine grønnsaker, sier Basma Smirat.

– Livsgrunnlaget vårt raseres systematisk Bøndene i Jordandalen bekrefter den situasjonen som dr. Mariam Saleh beskriver. Dette er et varmt område som egner seg godt til jordbruk, men bøndene er avhengige av vann fordi det regner lite. – Vannet renner i rør under føttene våre, men israelske myndigheter styrer det inn i sine bosettinger og sine jordbruksområder. Prøver vi å bore en egen brønn, borer de et nytt og dypere hull i nærheten slik at vårt vann forsvinner, sier Basma Smirat, som er koordinator og talsperson for organisasjonen Jordan Valley Solidarity. Vann er ikke det eneste problemet, forteller han. – Israelske myndigheter har opprettet et eksportkontor i dalen, og

det sørger for at frukt og grønnsaker kan være på det europeiske markedet i løpet av ti timer. Vi har derimot store problemer med å få varer ut av landet. Ofte går det så lang tid at frukt og grønnsaker er ødelagt før alle tillatelser er i orden. – Vi opplever også at israelske myndigheter subsidierer varer slik at de blir billigere enn våre. Dermed blir vi utkonkurrert også på hjemmemarkedet, sier han. I tillegg har vi fem sjekkpunkter i dalen. De åpner klokka seks om morgenen og stenger klokka ti om kvelden. Basma Smirat forteller at mange er flyttet ut av dalen fordi livsgrunnlaget systematisk blir rasert. – Dette er et ledd i den store planen til israelerne, sier han. Organisasjonen har egen nettside: www.jordanvalleysolidarity.org

DEBATT < ARBEIDSLIV

Diskriminering av ansatte med fortrinnsrett Bufetat, region Midt, praktiserer en personalpolitikk som etter vårt skjønn innebærer at ingen ansatte som ikke har en 3-årig barnevernfaglig eller pedagogisk høyskole, får benyttet seg av de bestemmelsene som ligger i § 14.3 i arbeidsmiljøloven. Slik vi ser det, utelukkes en hel stillingsgruppe fra de mulighetene §14.3 gir. Vi vil også minne om hva Bufetat personalreglement §3, pkt.3 sier om deltidsansattes rettigheter med hensyn til fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Vi etterspør med dette arbeidsgivers hjemmel for å utlukke en hel stillingsgruppe fra rettighetene i arbeidsmiljølovens §14.3. Vi er selvsagt innforstått med kvalitetsforskriftene om minst 50 % andel ansatte på institusjonene med relevant høyskoleutdanning, men i de tilfeller arbeidsgiver tilstreber en høyere andel av høyskoleutdannede, som samtidig innebærer en diskriminering av stillingsgruppen 1486 miljøarbeidere på en og samme institusjon, reagerer vi på dette. Vi tør minne om at mange av våre medlemmer både er dyktige medarbeidere med lang erfaring, og har opparbeidet høy realkompetanse over flere års tjeneste. Etter det vi har fått kjennskap til, har region Midt en policy om at 100 % stillinger i turnus på institusjonene skal være forbeholdt de høyskoleutdannede. I så tilfelle etterspør vi arbeidsgivers hjemmel for denne policyen. Hvis dette medfører riktighet, vil vi bringe saken videre til partene på virksomhetsnivå for videre avklaringer.

Til orientering kan det opplyses at kun én av fire av våre medlemmer med stillingskode 1486 har 100 % stilling, og slik rekrutteringspolitikken praktiseres i Bufetat region Midt, har de små muligheter til å få utvidet sine stillingsprosenter. Børre Svendsen, regiontillitsvalgt Fagforbundet Bufetat, reg.midt.

< YRKESLIV

Mann i omsorgsyrke Hvordan er det å være mann i et omsorgsyrke, og hvorfor velger man et slikt yrke når en har vært i et mannsdominert yrke tidligere? Det kan være flere grunner til det. Nedskjæring på tidligere arbeidsplass, lyst på noe nytt, idealisme, eller rett og slett at man finner ut at mennesker er interessant å jobbe med. Som mann på et sykehjem er det alltid positivt med blandet kjønn, og spesielt ved tunge løft er det enklere å rope på en mann enn å rigge til en heis. Jeg syntes det var svært interessant å jobbe med eldre mennesker, og tålmodigheten til denne gruppen mennesker er svært stor, og en smule idealisme var også positiv til denne eldre pasientgruppen. Jeg syntes ikke det var feminint å jobbe på sykehjem, selv om jeg kom til kort når det gjaldt hår og krølltenger. Men vi hadde mye annet en mann kunne brukes til; sårskift, opptrening, tur i svømmebasseng, følging til arbeidsstue. Må jo ta med at 44 pasienter også skulle ha det daglige stell og etiske rammer rundt måltidene, som er viktig på et sykehjem. Som mann på et sykehjem, var det et godt sted å være. Det var artig å gå på jobb når det var så mange takknemlige beboere. Jeg hadde stort sett bare positive

erfaringer mens jeg jobbet på sykehjem. Men omsorgsyrket er så mangt, og hvordan er det å være mann i rusomsorgen? Tålmodigheten, toleransen og ydmykheten settes på en alvorlig prøve. Tidligere jobbet jeg i kommunale sykehjem, og nå har jeg prøvd å jobbe i to store kristne organisasjoner som har spesialisert seg på rusomsorg. Her råder hierarkiet i aller høyeste grad, og det kan i perioder være vanskelig å utføre et faglig godt arbeid. Det er vanskelig å bli hørt. Lurer på hvorfor man ikke går i dybden på hvorfor Ola Nordmann ruser seg. Ofte har det vært en del traumatiske opplevelser i barndommen, og andre psykiske årsaker som ligger bak. Hvordan er da rollen som mann i et slikt miljø? Jeg har en fordel med en allsidighet som gjør at jeg kan kommunisere med de fleste

brukere, og det er jo positivt i hvert fall i forhold til menn. Når vi ser hvordan rusomsorgen fungerer, må det da gå an å tenke i nye baner og ikke bruke masse ord, møter og penger på noe som ikke fungerer, men tenke nye, radikale tanker. Det primære for et menneske er at det er til nytte i en eller annen form, og da må aktivitet være et stikkord som går igjen, og da mener jeg alle former for både fysisk og psykisk aktivitet. La de få idealistene vi har igjen få slippe til med sine ideer, og ikke la byråkratene fullstendig overta behandlingen av disse menneskene. For tillit og trygghet får de først etter at du har jobbet med brukerne over noe tid, og først da kan vi komme inn med nye positive impulser som kan føre til noe bedre livskvalitet, og kanskje noen kan bli rusfrie på sikt. Når jeg ser tilbake på de <

GJØR DET RETTE VALGET Følg den spennende valgkampen i Dagsavisen

«Den beste dekningen av årets valgkamp får du i Dagsavisen!» Arne Strand, politisk redaktør

VALGKAMPTILBUD

3 mnd 599,25% rabatt Send SMS «Avis» til 2030 crm@dagsavisen.no 815 34 000

Fagbladet 5/2009 < 57

DEBATT forskjellige grensene i helsevesenet, og på de institusjonene jeg har jobbet, syns jeg rusomsorgen kommer dårligst ut i forhold til profesjonelle arbeidsområder, mens geriatrien kommer best ut. Kai Fagerbakke

< POLITIKK

Inntektssystemet i et verdiperspektiv Vi skriver dette innlegget på grunnlag av frustrasjon over vår kommunes økonomiske tilstand, men også fordi vi er inspirert av en del tanker vår rådmann har presentert i en del fora. Øvre Eiker er en kommune med 16.350 innbyggere og med et budsjett på 750 millioner kroner. Det høres kanskje mye ut, men det kan vi slå fast med det samme: Det er langt fra nok! Hvis vi sammenlikner oss med kommuner som Lier og Kongsberg, får vi atskillig mindre å rutte med fordi vår skatteinngang er lavere. Er folk i Eikerbygdene mindre verdt enn folk flest i riket?

< PENSJON

Urettferdig pensjonsopptjening Jeg er en kvinne på 62 år som bor alene. Fra jeg var 30 år, jobbet jeg heltid som hjelpepleier. Har jobbet både på sykehus, i hjemmesykepleien og sykehjem. For ca. åtte år siden sluttet jeg i full stilling på sykehjemmet. Jeg hadde valget mellom å si opp eller å bli uføretrygdet. Full jobb på sykehjem fram til 65 år er ikke mulig på grunn av helsen. Jeg søkte og fikk et vikariat på en røntgenavdeling. Jeg

58 < Fagbladet 5/2009

Realitetene rådmannen vår presenterte er som følger: Vi har et inntektssystem som - har som en grunnleggende filosofi at de som tjener mest skal ha det beste velferdstilbudet. - inspirert av denne filosofien, innebærer det at de kommunene med størst sosiale utfordringer gjennomgående får minst penger. - innebærer at førskolelærere, hjelpepleiere, bussjåfører, folk i serviceyrker, industriarbeidere er lite interessante som innbyggere. Investorer, aksjemeklere osv. derimot er svært interessante. - innebærer at vi i nær framtid ikke kan påregne at vi får et likeverdig velferdstilbud i riket. - umuliggjør forutsigbarhet og dermed økonomiske styringsmuligheter. Vi er mange som for øvrig savner en klar politisk begrunnelse for at de kommunene som (delvis på grunn av inntektssystemet) har de største sosialpolitiske utfordringene skal ha de laveste inntektene. Mange politikere tenker makroøkonomi. Vår oppfatning

kom meg både fysisk og psykisk på det året, og fikk jobb på en sykehusavdeling, men jeg fikk dessverre bare 75 prosents stilling. Har i disse åtte årene som har gått prøvd å søke meg opp i hel stilling flere ganger uten hell. De ansetter sykepleiere når hjelpepleiere slutter Jeg jobber nå i 75 prosent stilling på sykehuset og i tillegg vakter i hjemmesykepleien. Problemet er at jeg ikke får opparbeidet pensjonsrettigheter i kommunen. Det kreves 14 arbeidstimer i uken. Dette er kvinnediskriminerende og veldig urettferdig! En av sliterne som trives i jobben

er at dette gjør at forskjellene blir skjeve. Hadde inntektssystemet bygget på fordeling per innbygger i stedet for skattepenger, hadde vi i Øvre Eiker kommune hatt atskillige flere millioner å rutte med. Vi skulle gjerne hatt en samtale med politikere på Stortinget, og fått en forklaring på hvorfor man ikke kan gjøre noe med inntektssystemet. Vi i Øvre Eiker syns i hvert fall at slik det fungerer i dag, er det blodig urettferdig. Knut Sjulsen, Fagforbundet Øvre Eiker og Cicilie Mette-Lund, Utdanningsforbundet Øvre Eiker

< YRKESLIV

sittegrupper rundt omkring hvor folk kan jobbe på pc, ha gruppearbeid, høre på musikk, prate, ta seg en kaffekopp, spill på x-boks og pc. Popkonserter har vi også hatt midt i åpningstiden, så ting er ikke som de (kanskje?) en gang var! Men fortsett gjerne med å skrive om oss! Vi er faktisk et av de siste stedene hvor det er gratis å være, og ingen forlanger en forklaring på hvorfor du er der. I tillegg har du tilgang til omtrent hele verdens viten innen alle fagområder. Pc-er er til gratis disposisjon. Musikk og noter og dvd kan du også låne med deg. Er det ikke flott? Og aldeles gratis! Anne-Sofie Rabe Bøe, musikkavdelingen

Yrende liv på biblioteket Det er flott at Fagbladet skriver om de norske folkebibliotekene. Men; i årevis har vi slitt med oppfatningen om at det skal være stille på biblioteket og at vi som jobber der er små, grå, bebrillede mus med pekefingeren klar til å hysje på folk i vårt triste, nedslitte lokale. Vi gjør alt vi kan for at ulike grupper skal trives på biblioteket, og derfor innreder vi slik at det for eksempel finnes lesesal/leseplasser i en rolig del av biblioteket. Men biblioteket er også en møteplass med rom for prat, latter, lek og opplevelser. Jeg tror aldri jeg har hørt noen bibliotekbrukere klage på at det høres at det er mange folk på biblioteket. Jeg opplever vel heller at det er de som ikke er så ofte på biblioteket, men kanskje husker tilbake på et trist bibliotek i sin barndom, som holder liv i myten om at det er stille på biblioteket... På biblioteket «mitt» har vi skoleklasser og barnehager på besøk nesten daglig året rundt. Vi har bokkafé, elgitar og keyboard til bruk på biblioteket,

Bærum bibliotek

< PENSJON

De lavlønte er teite Det er egentlig underforstått når en haug med menn i dress på tv, alle med lønninger rundt millionen, prøver å forklare oss at ny folketrygd og regjeringas opplegg for offentlige tjenestepensjoner egentlig er mye bedre for lavlønte slitere enn de ordningene vi har hatt. Vi skjønner jo ikke vårt eget beste. Uvitende journalister og såkalte kommentatorer opptrer som lydige mikrofonstativ for den arrogante eliten. Jeg kan forsikre både statsministeren og hans støttespillere om at mange av oss lavlønte har brukt de siste åra på å svette oss igjennom tykke utredninger og pensjonshåndbøker for å forstå den nye folketrygden. Mattelærere med gode kunnskaper i bruk av regneark, har hjulpet oss med å gjøre beregninger av alle mulige modeller, forslag og varianter. Det vi finner er foruroligende. Den nye folketrygden innebærer i tillegg

DEBATT til at den skal redusere statens utgifter med 20 prosent omfordeling fra de med lav lĂ¸nn, dĂĽrlig helse og lav levealder til de med hĂ¸g lĂ¸nn, god helse og hĂ¸g levealder. Pensjoner har blitt studert og diskutert pĂĽ hundrevis av mĂ¸ter landet rundt de siste mĂĽnedene. Det er etter hvert mange tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer som kan mye om pensjoner. Vi vil ha oss frabedt ĂĽ bli frakjent evnen til ĂĽ forstĂĽ vĂĽrt eget beste. Det konstrueres fra eliten teoretiske idealpensjonister som skal bevise fortreffeligheten i de nye pensjonsreglene. Problemet er at disse ÂŤsannhetsbeviseneÂť ikke minner mye om det yrkeslivet vi pĂĽ grunnplanet kjenner. Hvor mange lavlĂ¸nte kvinner har jobba i full jobb i over 43 ĂĽr? Aldri redusert arbeidstida pĂĽ grunn av omsorg for barn? Aldri

vĂŚrt arbeidsledig? Aldri vĂŚrt langvarig sjuk? Aldri tatt utdanning, ikke engang yrkesutdanning og pĂĽ toppen av det hele vĂŚrt pĂĽ topplĂ¸nn fra fĂ¸rste dag i arbeidslivet! Et slikt liv mĂĽ du nemlig ha hatt for ĂĽ komme sĂĽ godt ut som departementenes regnemestere fĂĽr det til i sine modeller. For sikkerhets skyld pleier de ogsĂĽ bare ĂĽ ta med fĂ¸rste ĂĽret som pensjonist, slik at en ikke ser virkningen av hĂ¸gere pensjonsalder, sĂĽkalt levealdersjustering, og underregulering av pensjonene i forhold til yrkesaktives inntektsutvikling, sĂĽkalt indeksering. Omtrent alt som er av svakheter i de gamle ordningene er etter vĂĽre utregninger og analyser enda verre i forslaga som pensjonsforlikskameratene pĂĽ Stortinget har kokt i hop. Unntakene fra denne hovedregelen er de svĂŚrt fĂĽ av oss

arbeidsfolk som oppfyller krava til ÂŤdepartementenes idealpensjonistÂť. Helge G. Galtrud, Lillehammer

< UTTALELSE

Samhandlingsreformen Fagforbundet Telemark mener det er viktig ĂĽ sette fokus pĂĽ kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er viktig slik at vĂĽre medlemmer kan utfĂ¸re disse tjenestene pĂĽ best mĂĽte. Det som er gledelig ved samhandlingsreformen, er at de pasientene som er tapere i helsetjenestetilbudet i dag, skal satses pĂĽ og bli tatt pĂĽ alvor. Dette gjelder for eksempel eldre kvinner med kroniske sykdommer som gĂĽr i skytteltrafikk mellom sykehus, sykehjem og sykehus

TOSCANA

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL ITALIEN

Fly - Hotell - Stort utfluktsprogram - 8 dager!

Toscana er balsam for kunst- og naturelskeres sjeler. Her finnes ufattelige kunstskatter og et vidunderlig landskap med hĂ¸ye, slanke sypresser, bredkronede pinjetrĂŚr, gamle, krokete oliventrĂŚr, sĂĽ langt Ă¸yet kan seâ&#x20AC;Ś I tillegg er det en fantastisk utsikt over sjarmerende, maleriske byer og middelalderborger. Toscana er rett og slett ensbetydende med inntrykk og opplevelser ut over det vanlige.

Program:

Dag 1: Dag 2: Dag 3: Dag 4: Dag 5: Dag 6: Dag 7: Dag 8:

Ankomst. Utflukt til byen Assisi. Italiensk marked. BesĂ¸k i byen Firenze. Italias grĂ¸nne hjerte - BĂĽt-tur pĂĽ Trasimeno-sjĂ¸en Utflukt til byen Siena. Utflukte til Montepulciano og Montalcino. Avreise.

igjen. Ă&#x2026;rsaken til skytteltrafikken mener man ligger i feil og mangler i systemet. Derfor mĂĽ helsetjenesten henge sammen i en helhet hvor det samhandles, og hvor man retter oppmerksomheten mot forebygging og tidlig intervenering. Ett av tiltakene er ĂĽ gi sykehjemmene et lĂ¸ft gjennom en omdisponering av legeressursene, dette er fornuftig. Fagforbundet Telemark vil advare mot at dette nok en gang blir en reform som vil dreie seg om Ă¸konomiske og juridiske systemer, istedenfor fokus pĂĽ kvalitetsutvikling og bedre helseomsorgstjenester. Fagforbundet Telemark jobber for at vi skal ha offentlige velferdstjenester av god kvalitet, samtidig som vĂĽre medlemmer har et trygt og godt arbeidsmiljĂ¸. FylkesmĂ¸te Fagforbundet Telemark

Inkludert i prisen: t 'MZ U S GSB 0TMP UJM 1JTB Dere flyr med Norwegian Air t "MMF TLBUUFS PH BWHJGUFS t Y PWFSOBUUJOH pĂĽ Hotel Rossana i kurbyen Chianciano Terme t Y GSPLPTU t Y NJEEBH t Y MVOTK PH PH EBHFO

t "MMF VUGMVLUFS JGÂ&#x201C;MHF QSPHSBNNFU t 4LBOEJOBWJTL SFJTFMFEFS QĂ&#x152; IFMF SFJTFO

8 dager Kun

9.895,per pers. i dbl. rom.

Avreisedatoer: %FO PLUPCFS med Norwegian Air. #FTUJMMJOHTGSJTU

Se utfluktprogrammet og ytterligere informasjon pĂĽ

www.dtf-travel.no

Dobbelrom med balkong kan fĂĽs mot tillegg: kr. 400,00 (kun begrenset antall) Enkeltromstillegg kr 1.050,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 490,-. Reiseforsikring kan kjĂ¸pes. Obligatorisk avgift til Reisegarantifonden kr 30,- per person. Tekniske ArrangĂ¸rer: Best Travel A/S. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud pĂĽ www.dtf-travel.no â&#x20AC;&#x201C; tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 5/2009 < 59

KRONIKK Det borgerlige flertallet i Oslo har ikke forstått betydningen av å ha ansatte på lag for å utvikle best mulig kommunale tjenester.

IVAR JOHANSEN Bystyremedlem for SV i Oslo Kronikkforfatteren tar til orde for at de ansatte må aktivt med i kommunens omstillingsarbeid for å sikre best mulige tjenester.

60 < Fagbladet 5/2009

Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling FORBEDRINGSARBEID er en kontinuerlig prosess i enhver organisasjon, men av og til kan det være klokt å mobilisere hele organisasjonen i en noe mer grunnleggende gjennomgang av virksomheten – trekke inn ansatte på alle nivåer for å se på avbyråkratisering og smartere måter å jobbe på. Målet må være å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Innbyggerne skal merke forbedringer, slik vi blant annet har sett det i Kvalitetskommuneprogrammet. Derfor laget jeg et privat forslag til et forbedrings- og effektiviseringsprosjekt i Oslo kommune. Et førsteutkast gikk bredt ut i Fagforbundets lokale (og sentrale) ledd, og jeg fikk inn rundt 50 kloke innspill. Slik jeg ser det, er det noen viktige forutsetninger for gode forbedringsprosesser: • Forbedringsarbeidet skal utvikles nedenfra og opp, med en aktiv mobilisering av de enkelte tjenestestedene. • Prosessen skal ha en klar forankring i egen organisasjon. • De ansatte skal involveres som

idébærere, bli medspillere i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av endringene. • Forslagene rapporteres til lokalt partssammensatte utvalg som for eksempel arbeidsmiljøutvalg (AMU) eller medbestemmelsesutvalg (MBU). • På bynivå bør prosjektet forankres i det sentrale AMU. • Prosjektets resultater oppsummeres sentralt for å sikre at kunnskap av overføringsverdi for andre virksomheter blir ivaretatt. DET KAN INNEBÆRE at de deltakende virksomheter foretar en kritisk gjennomgang av • alle statistikk- og rapporte-

tanke på å flytte myndighet/ansvar nedover i organisasjonen. • møtestrukturer, for å se på hvem som deltar og hvorvidt informasjonsdeling, drøftinger eller beslutninger kan skje på mindre ressurskrevende måte. • vedtaksforberedelse for å avklare hvorvidt det brukes mest tid på de viktigste sakene, eller om det burde foretas en forflytning av ressurser. • andre mulige avbyråkratiserende eller forenklende tiltak. SLIK JEG SER DET, bør slike prosjekter gjennomføres sammen med egne ansatte, blant annet for å sikre at kompetansen forblir innenfor virksom-

«For oss som ønsker en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende.» ringsrutiner for å vurdere om noe er overflødig, kan forenkles, kan slås sammen med annen rapportering eller eventuelt gjøres mindre arbeidskrevende. • ledernivåer og ansvar, med

heten. Det er naturlig at de deltakende virksomheter tilføres ekstraordinære budsjettmidler slik at den/de som leder prosjektet kan frigjøre tid til forbedringsprosjektet. Det bør vurderes å inngå

KRONIKK

produktivitetsavtaler som gir den enheten/gruppa som gjennomfører forbedrings/effektiviseringstiltak en viss andel – eksempelvis en tredel av innsparingen – som kan brukes for eksempel til kompetansehevingstiltak. Med dette som utgangspunkt, fremmet jeg følgende forslag i Oslo bystyre: «I løpet av 2009 startes et prosjekt hvor fem utvalgte virksomheter foretar en totalgjennomgang av sin virksomhet med sikte på mulig avbyråkratisering, forenkling og avklaring på hvorvidt virksomheten kan jobbe smartere. De ansatte skal involveres som idébærere og gjennom parts-

samarbeidet bli medspillere i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av endringene.» BYSTYRETS BORGERLIGE flertall (partiene Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) ville slett ikke ha noe slikt prosjekt. Høyres bystyremedlem, Per Trygve Hoff, viste til at når partiet ikke støttet SVs forslag, var det fordi forslaget «peker på gode og sunne utviklingstiltak byrådet allerede er i gang med og som de oppfordrer sine etater til å gjennomføre». Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres flertallsmerknader i

bystyrets finanskomité viser hva de tenker på: • Budsjettvedtakenes effektiviseringsuttak. • Effektiviseringsnettverkene. • Benchmarking. • Arbeidet med konkurranse og kvalitet. • Brukervalg. • Offentlig/privat samarbeid (OPS). I tillegg peker partiene på reformer som eiendomsreformen, bydelsreformen, selvstyre i Osloskolen, omorganiseringen av Sporveien og opprettelsen av Sykehjemsetaten. MITT FORSLAG var noe helt annet: Et prosjekt for forbe-

dring, avbyråkratisering og forenkling, basert på mobilisering av kommunens viktigste ressurs – de ansatte. Basert på at den som har skoen på, best vet hvor den trykker, og at vi ved å mobilisere til en idémyldring på den enkelte arbeidsplass kan få fram masser av gode ideer om hvordan vi kan forbedre kommunen. Dette er et utviklingstiltak byrådet i Oslo slett ikke er i gang med. Det er nesten det motsatte av den opplisting de borgerlige partier i finanskomiteen viser til. Nesten hele lista fra finanskomiteens flertall er ovenfra og ned-prosesser. Veldig mange av dem er basert på det ideologiske mantraet om markeds- og konkurransetenkning. Dersom forbedrings- og effektiviseringsarbeidet i stedet ble forankret i et samspill mellom ledelse og ansatte, og hvor endringsforslagene vokste opp nedenfra, ville vi skape varige endringer som krever færre omkamper. FOR OSS SOM ØNSKER en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende. Selv borgerlige politikeres klokkertro på New Public Management, OPS og konkurranseutsetting bør ikke hindre dem i å se at offentlig sektor trenger den kraften en omstilling på lag med de ansatte representerer. Fagbladet 5/2009 < 61

Siden Rick fylte 15 år har han bodd på fem barnevernsinstitusjoner, i to fosterhjem og ett beredskapshjem. Nå håper Rick at barnevernet vil lære av hans erfaringer. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MORTEN BRUN, Forandringsfabrikken

«Barnevernsproffene» er en gruppe ungdommer i alderen 14 til 19 år med en erfaringsbakgrunn de færreste heldigvis kan matche: En oppvekst

< BARNEVERNSPROFFENE

• 24 unge i alderen 14–19 år. • Har bodd på mange ulike barnevernsinstitusjoner. • Prosjektet er gjennomført i regi av Forandringsfabrikken.

62 < Fagbladet 5/2009

under barnevernets omsorg med mange vonde erfaringer underveis. De fleste har flyttet sju–åtte ganger, mange har flyttet mye mer. Nå står de fram med sine historier. Håpet er at barnevernet vil lære av deres erfaringer. Ingen bitterhet

− Jeg står her fordi jeg vil si min mening nå i stedet for å gå rundt og være bitter om ti år, sier Rick Prezotti (18).

Hans publikum er blant andre politisk rådgiver Tord Dale i Barne- og familiedepartementet, leder av Stortingets familie- og kulturkomite, MayHelen Molvær Grimstad, og ellers representanter fra hele BarnevernsNorge med direktør Ann-Marit Sæbønes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i spissen. Selv de mest hardbarka toppbyråkratene satt med blanke øyne da Rick og sju andre ungdommer fortalte kortversjonen av sine høydramatiske liv.

FORMIDLER ERFARINGER: Barnevernsproffene har mange vonde opplevelser bak seg. Nå håper (fra v.) Hedda, Rick, Sandra, Lukas, Anne Mette og Daniel at barnevernet vil lære av deres erfaringer.

− Som en liten jente på 12–13 år har du ikke godt av å bli hentet av politiet. I flere tilfeller brukte de både pepperspray og håndjern. − Jeg ble mer og mer usikker, stolte mindre og mindre på de voksne. Jeg ble utagerende, inneslutta, rusa meg og fikk sosial angst, forteller Hedda. Lytt til oss!

Barnevernsproffenes viktigste råd til myndighetene er at de unge må bli hørt. I stedet for bare å lese journaler om alt det gale du har gjort, bør personalet lytte til ungdommene: − Vi trenger voksne som vil bli kjent med oss og være sammen med oss. Ikke dem som først vil lese om hvem vi er i mappene våre. Selv om vi har det vanskelig, gjør dumme ting, er frekke og vanskelige, sliter med rus eller andre ting – så er det våre liv. Vi vet selv mye om hva som vil hjelpe oss. Ta bekymringsmeldinger seriøst

Flyttet uten forvarsel

− Jeg har bodd på åtte institusjoner på to år, men jeg fikk aldri vite om flyttingene på forhånd. Og hver gang jeg skulle flytte, var det politi inne i bildet, forteller Sandra Kristiansen (16). − Jeg håper min historie kan bidra til at andre kan forstå hvordan det er for oss som opplever dette, sier Sandra og kommer med dagens «understatement»: − Det har vært litt slitsomt. Ble utagerende og fikk angst

Hedda Rui (18) har vært under barnevernets omsorg siden hun var 10, og har også mange vonde flyttehistorier i bagasjen. Historier som setter spor:

Bekymringsmeldinger fra familie, skole eller barnehage må alltid tas seriøst, påpeker ungdommene: – Hadde bekymringsmeldingene blitt tatt seriøst, hadde jeg hatt det mye bedre i dag, fastslår Rick. Allerede da han var to år, hadde han kontakt med barnevernet, men ble likevel boende hos mor til han var ti, og deretter hos far til han var 15. Deretter startet runddansen mellom institusjoner og flere rømninger innimellom.

TIL HELSEVESENET: Etter turbulente år under barnevernets omsorg, starter Rick Prezotti nå på helsefagarbeiderutdanningen.

Ny start som helsefagarbeider

− Jeg har mistet mye, både av skolegang og venner opp gjennom årene, sier Rick. Men nå føler 18-åringen at han har tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv. Vendepunktet kom da han flyttet til Klokkergårdenkollektivet for et år siden. I disse dager er han klar for en ny start. − Nå flytter jeg hjem til Steinkjer. Jeg har fått jobb på sykehjem, og planen er å utdanne meg til helsefagarbeider.

Barnevernsproffenes råd til barnevernet • Lytt til oss. • Ikke lag for store institusjoner. • Ikke bland ungdommer med og uten rusproblemer på samme sted. • Grensesetting er viktig, men må ikke brukes bare for å utøve makt eller straffe oss. • De ansatte må bry seg, slik at de unge knytter relasjoner med dem. • Samarbeid med de unges familier. • Flytting må i størst mulig grad unngås. Fagbladet 5/2009 < 63

OSS

75 år i Odda Over 350 medlemmer var til stede da Fagforbundet Odda feiret 75årsjubileum. 37 medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 67 medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet ble hedret med jubileumsmerker og diplom. Tekst: Jorunn Nysveen

Medlemmer med 40 års medlemskap i LO.

Medlemmer med 25 års

medlemskap i forbundet.

Jubilerende telemarkinger Fagforbundet Helseforetak nedre Telemark, avd. 201, delte ut diplomer og merker til medlemmer som har vært 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet. Disse var på årsmøtet: 40-årsjubilantene Steinar Flid, Reidun Lillefjære og Anne-Brit Paulsen. 25-årsjubilantene Bjørg Marie Ajer, Hildegunn Kleivskås Bugge, Wiveke Sundli Elstrøm, Lina Synnøve Eriksen, Rigmor Holm og Inger Oterkil. Leder av foreningen, Marianne Ellefsen er også med på bildet. Tekst: Anne Grethe Sneltvedt

Jubilanter i Hemne På årsmøtet i Fagforbundet Hemne ble to av i alt fem 25-årsjubilanter hedret med nål, diplom og blomster. Jubilantene Oddbjørg Bjerksæter og Inger Johanne Steinveg med leder Kari Schei som foretok utdelingen, i midten. Tekst: Synnøve Hellevik

Stor stas på jubilantene Fagforbundet Øksnes avd. 134 har avholdt årsmøte, og tradisjonen tro ble jubilanter invitert spesielt. Det var i år 14 jubilanter, og 10 av dem var på møtet. De fikk overrakt sølvnål og blomster av leder i foreningen. Etter møtet ble det sosialt samvær og middag på stedets hotell. Tekst og foto: Eirik M. Rødsand

Foran fra venstre: Gunn K. Mortensen, Karin B. Andreassen og Ann Mari Jakobsen. Bak fra venstre: Marit Hansen, Torild Endresen, Britt Brun, Jul Are Pettersen, Solveig Schønningsen, Hans Berntsen, Mildrid Andersen og leder Eldrid Nilsen.

64 < Fagbladet 5/2009

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret trofaste medlemmer

Tekst: Tom Stensby Foto: Frode Pedersen.

Foto: Jorunn Silseth

Fagforbundet Elverum har hedret trofaste medlemmer med utdeling av fagforbundets 25-årsnål og LOs 40-årsmerke. Foreningen hadde et hyggelig årsmøte med middag og koselig samvær Sittende foran fra venstre: Ola Skjefstad og Karin Schulstadsveen, begge med

40 års medlemskap i LO. Bakerst fra venstre: Aage Thorleif Otterstad, Turid Dahlberg og Per Arne Syljeset, alle med 25 år i fagforeningen. Øvrige med 40 års medlemskap i LO som ikke var til stede, var Reidun Enger, Margit Nordhagen og Grete Søberg. Øvrige med 25 års medlemskap i fagforeningen som ikke var til stede, var Ingrid Enberget og Solveig Husa.

Pensjonisttur til Møre To busser med pensjonister fra Fagforbundet Oppdal har vært på tur til Bud på Møre. Både kaffe og middag ble servert, og de fikk vite mye om krigens dager ved Ergan kystfort og krigshistorisk museum.

Hjemturen gikk over Averøya og Atlanterhavsvegen i strålende vær. Takk til Fagforbundet Oppdal som betalte hele kalaset. Tekst: Rolf Westman

Ragnhild Avset (til venstre) fra Averøy er medlem nr. 16.000 i Fagforbundet Møre og Romsdal. Gjenvalgt fylkesleder Mariann Brandstad er synlig stolt over milepælen.

Medlem nr. 16.000 Fagforbundet Møre og Romsdal har fått sitt medlem nr. 16.000. Ragnhild Avset heter kvinnen som var spesielt invitert til Fagforbundets fylkesårsmøte i Molde. Avset ble utdannet hjelpepleier i 2008, og er medlem av Fagforbundet Averøy. Hun arbeider ved Eide sykehjem og Averøy bofellesskap. Hun fikk overrakt effekter og gavesjekk. Medlemsverver Mariann Engvik var også invitert.

40 år i LO På Fagforbundet Øygarden avd. 121 sitt årsmøte fekk Ingvarda Johnsen utdelt nål og diplom for 40 års medlemskap i LO. Ingvarda Johnsen i midten, saman med leiar i Fagforbundet Øygarden, Solveig Rong, og hovedtillitsvald Thor Wilthil. Tekst: Solveig D. Rong

Merkeutdeling På årsmøtet i Fagforbundet avd. 468, Haugesund sjukehus personal forening, fikk 25- og 40årsjubilantene overrekt diplom, rose, gavekort og nål. Tekst: Elisabeth Fjeldheim Knutsen

Fagbladet 5/2009 < 65

KRYSSORD

«Uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger.»

PIERRE BEAUMARCHAIS

Foto: Espen Bratlie/Samfoto

Hermod

Virke

12-2008

Tidspunkt

Streif-

Pike navn

Trave

tog

Fager

Flora

Impulsiv

Byrde

Skal Lusing Norsk forfat.

Vent

Hast

Ubetenkt

Ordstrøm

Horde

Rekke

Avskye-

lig

Klø Løyer

Nøye

Plikt

Spotte

Databeh.

Enkelte

Lovbryter

Drikk

Krum

Munn

Toneart

Utrop

Tom

Artikkel

Stimulere

Bøs

Hovedstad

Person Jordart

Slektning

Gode

Plaske

Vektklasse

Avis Oppdrett

Fosfor

Gutte navn

Rar

Adelsmann

Tau

Person.

Sprett

Tel

pron.

Lag

Blink Plagget

Imidlertid

Am. stat

Stykke

Signe

Organi-

sasjon Nei Hale

Fot

Spania

Fengsel

Opplær-

ing

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 5/2009

H E L I O M I U N E P R E

D E R A R V L E G N E I V E M O F E T E

R G A E G E N A R T E N N Y V Å H E H E L G Å G R E R A N N O V I S S E D L I G J E S E I K V O G N I V I T E N G R E R A S E N N T D N G S T E R S S T J E L E K H A L L T I U T Y S K E O P U S R E R

P E R S O N E L L

N Ø K E K R D E L I O R A D N M M A R U A L R I V Y S I J U S O L E T

M Ø N E R V Ø S I T E T I

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Grete Harkjerr 6060 Hareid Grete Engen 3340 Åmot Kari Sletholt 9511 Alta

TEGNESERIE

PETIT

Sykkelkultur København er en by som virkelig har en sykkelkultur. Helt sikkert kan det samme sies om flere andre byer, men det er spesielt der jeg har lagt merke til alle menneskene som bruker sykkelen til sine daglige gjøremål. På Østlandet rundt Oslo fins det ingen sykkelkultur. I alle fall ikke en som jeg er i stand til å oppfatte. Riktignok ser jeg mange som er ute med sykkelen sin. Men de sykler ikke, de trener! De suser forbi på bilveien, gjerne på fargesterke tohjulinger til noen titusener, og med ditto bekledning – som heftige gratisreklamer for dem som sponser de store sykkellagene som de samme iherdige treningstråkkerne ligger på sofaen og ser på tv når «Frankrike rundt» arrangeres. Det er ikke småtteri som skal til for å ta seg en sykkeltur. Du trenger spesialsko som du klikker på plass i pedalene, spesialtrøye, spesialbukse med ekstra polstring, spesialhansker uten fingre, og gjerne en matchende hjelm med god lufting og aerodynamisk spoiler foran. Det siste er forresten ikke helt sant, men bare noe jeg tror fordi hjelmene ser sånn ut... Og for dem som faktisk bruker sykkelen til noe nyttig, for eksempel til og fra jobb, må de selvsagt ha en spesialsekk med plass til jobbklær og håndkle. Transportetappen er jo en del av treningen, så da må de dusje før arbeidsoppgavene kaller. Slik er det ikke i København. Der kommer ulastelig antrukne herrer syklende med kontormappen liggende i kurven foran. Kvinnene sykler gjerne i kjole eller drakt, og syklister av begge kjønn har ofte barnesete både foran og bak. Sykkelen er ikke noe trendfenomen som de trenger masse utstyr for å bruke. De setter seg på og bruker den til jobben, til butikken, til barnehagen, til fest... Sykkelen er en del av hverdagslivet deres – på en helt annen måte enn den er blitt her. Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2009 < 67

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Kategori 1: Alle typer grunn-, etterog videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Muligheter overalt Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra hotell til telefoni. Hotell

Folkeferie

Bilforsikring

Reiseforsikring

Ulykkesforsikring

Telefoni Kredittkort

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

Bruk stemmeretten Hรธyresiden angriper dine jobbrettigheter 4J OFJ UJM QSJWBUJTFSJOH BOCVE PH LPOLVSSBOTFVUTFUUJOH

ย /&*

4UZSLF LBNQFO NPU TPTJBM EVNQJOH HKFOOPN TPMJEBSBOTWBS PH VUWJEF JOOTZOTSFUUFO GPS UJMMJUTWBMHUF

ย /&*

+B UJM GBTU BOTFUUFMTF ยฌ PH JOOTLSFOLF NVMJHIFUFOF UJM NJEMFSUJEJHF BOTFUUFMTFS

ย /&*

-0 LSFWFS LMBSF TWBS GSB QBSUJFOF * TPNNFS TQVSUF WJ QBSUJFOF PN IWPSEBO EF TUJMMFS TFH UJM EF WJLUJHTUF TBLFOF GSB -0T NFEMFNTEFCBUU 3FTVMUBUFU ยนOOFS EV Ql XXX MP OP 7J WJM GPSUTBUU IB FU TUPSUJOHTยบFSUBMM PH FO SFHKFSJOH TPN KPCCFS NFE PTT ยฌ JLLF NPU PTT

JOBBLIV

Torill Nystuen Veflingstad Utdanning: Teknisk tegning, søm, idéhistorie, medievitenskap, markedsføring, grafisk design Jobbsted: Førstesekretær ved Språk- og voksenopplæringssenteret i Sarpsborg Hobby: Masker Sivilstand: Gift og et barn

Maskert modning Mange lag måtte avdekkes før maskene dukket opp. Nå tror datteren at alle mammaer syr, tegner, maler og lager masker når de ikke er på jobb. Torill Nystuen Veflingstad vokste opp i en verden i Østerdalen der snusfornuften regjerte. Og det ble lagt mer vekt på hva man ikke kunne gjøre enn hva man kunne prøve ut. – Jeg vil til livs at andre sier hva du ikke kan gjøre. Det blir så sterkt når man er ung, umoden og sårbar. Det er viktig at man får utvikle seg og tørr prøve – selv om man ikke har det største talentet innen feltet, fastslår førstesekretæren. Der hun sitter på en typisk kontorplass, bak skjerm, dokumenter og løsark. Men bakenfor der igjen henger et selvskapt maleri i himmelblått og solfarger. Det flate lerretet er brutt opp av tråder og tøybiter. – Når datteren min foreslår noe, sier jeg bare; det kan vi prøve, og så kan vi se om du liker det, sier Torill. Hun har nettopp flyttet til Fredrikstad etter 43 år i Hedmark og Oppland. Hun fant ut at hun ikke klarte å revolusjonere Elverum, samtidig som hun var overmoden for noe nytt.

Da spurte ektemannen hva som hindret henne i å flytte på seg? Det spørsmålet har gjort ham til helgependler. Valget falt på Fredrikstad; et livlig kultursted som har tatt åpent imot den glade amatøren. – Jeg er så heldig å ha en dynamisk livsledsager. Det er fantastisk når man har en nær som fjerner filtre som slører blikket. «Jeg skal til Syden,» sier han når han helgependler ned til oss. Hun har alltid tegnet og sydd. Hun har også jobbet som selvstendig illustratør. Nå har hun slått seg til ro med trygg jobb kombinert med en aktivt skapende fritid.

– Etter å ha malt på flate lerret i mange år, vokste behovet for å bruke hendene. Lysten til å bruke stoffer og å sy kom fram igjen. Og begynte å forme masker. Hun har allerede hatt to salgsutstillinger. – Hvorfor masker? – For et snusfornuftig spørsmål, smiler Torill. – Som en kunde sa; jeg bor alene og blir så glad når masken hilser på meg hver gang jeg kommer inn døren hjemme. Nå satser hun på et maskeradeball i Fredrikstad – hennes nye arena. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Fagbladet 5/2009 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett grøtservise og kaffeservise! De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover.

,,-*

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

1994,-!

Garantibevis!

pr emie 1

B Åpent kjøp i 10 dager. B Full bytte-/ returrett i 30 dager. B Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

DIN JULEGAVEKUPONG!

(verdi109 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene (verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB071M002 NFB0

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

Presentex

PORTO OG EKSP. AVG

*PLUS

*PLUSS

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene

FRANKERES IKKE

pr emie 2

Alt dette A dett blir b ditt ffor k 0 kun kr 0,-!

PORTO OG EKSP. AVG

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett d t vakre k serviset i t Ni l d ffor k Nisseglede kun k kr 0 0,idd ll k ) i det og middagstallerken) (verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

Svar innen 7 dager!

*PLUSS

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. B Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

PORTO OCH EXP.AVG

Asjett og middagstallerken A

+ PPremie 1 + Premie 2 2 lysestaker

2 grøttallerker TOTAL VERDI

DU BETALER

verdi

398,-

1098,498,1994,-

0,,*

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no