Fagbladet 2009 06 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 6 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

KLAR TIL INNSATS?

Forsidefoto: Dag G. Nordsveen

SIDE 8–15

Etikk på menyen 16 Nesten heldag 28 Mellom læring og lek 44 Farvel til markedet 50

INNHOLD > Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

8 14 16 20 27–42 44 50

TEMA: Offentlig beredskap Svin på skogen? Etikk på menyen PORTRETTET: Roys verden KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Mellom læring og lek Helsepolitisk snuoperasjon

Foto: Nina Hanssen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 54 Debatt 58 KRONIKK: Velferd i forvandling 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Sykler til fotball-VM

Farvel til markedet Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet i Skottland var stor. Fagforbundets søsterorganisasjon, Unison, krevde at reformene måtte reverseres. Nå er helsevesenet tilbake i offentlig eie.

Fra underskudd til framtidsplaner Naustdal kommune hadde flere millioner i underskudd, var satt under administrasjon, og hverdagen var preget av nedskjæringer og innsparinger. Unntakstilstand, utvikling og samarbeid gjorde at kommunen på under tre år klarte å snu utviklingen.

30 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 6/2009

241

Trykksak

393

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Inger Marie Grini

LEDER

Klassereise Forfatter Roy Jacobsen vokste opp i en av Oslos nye drabantbyer. Ingen i blokka hørte hjemme der, men så gikk det ikke like bra med alle heller. Det er noe som opptar forfatteren og personen Roy Jacobsen mye. Selv er han på fornavn med statsministeren.

20 > Foto: Dag G. Nordsveen

TEMA

Sett miljø på dagsordenen Natt til 31. juli gikk bulkskipet Full City på grunn ved Langesund med 1000 kubikkmeter tungolje om bord. Oljelekkasjen griset til en tolv mil lang kyststripe og et trettitalls verneområder for planter, geologi og fugleliv. Når miljøkatastrofer rammer vårt nærmiljø, skjønner vi alvoret. Det er ikke like lett å skape engasjement når skadene ikke er så opp i dagen eller de oppstår langt borte. Vi syns kanskje ikke at det er så farlig om noen insekter eller strå forsvinner på grunn av utslipp av klimagasser. Men vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få i framtida. Kanskje går vi glipp

«Kanskje går vi glipp av muligheten til å produsere livsviktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet?» KIRSTI KNUDSEN

Krisemannskap Hjelpepleierne Kjersti Hildebrandt og Anita Lunden fra Drangedal ble overrasket da de fikk en telefon med forespørsel om å bistå under opprydningen i Langesund, sju mil unna. Nå er de krisemannskap på heltid.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

av muligheten til å produsere livsANSVARLIG REDAKTØR viktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet? Da de første tilfellene av den såkalte svineinfluensaen ble påvist i Norge, ble mange redde. Nå ser ikke situasjonen i denne omgang ut til å bli så omfattende som vi fryktet. Men grådige oppdrettere, for eksempel i Mexico, fortsetter å bruke genmodifisering for å avle fram griser med enorme bakbein – og dermed større skinker – slik at fortjenesten blir større. Dyra stues sammen i store haller, og blir jevnlig behandlet med antibiotika for å overleve. Når H1N1-viruset muterer neste gang, kan vi stå overfor langt større utfordringer enn dagens. Klima og miljø var et sentralt tema da vi gikk inn i høstens valgkamp, men det ble mer eller mindre borte da valgdagen nærmet seg. De to partiene som sterkest hadde frontet miljøspørsmålet – Venstre og SV – mistet til sammen tolv mandater. Vi setter vår lit til at den nye rødgrønne regjeringen tar miljøproblemene på alvor. Den vil få mange støttespillere, ikke minst blant kvinnene. Målinger viser at 41 prosent av norske menn går inn for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Bare 19 prosent av kvinnene er av samme oppfatning. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til kvinnene også i denne saken.

Fagbladet 6/2009 < 3

NYTT

< – TA INN LÆRLINGER Bjørn Brænd mener renholdsbransjen må vise større interesse for å ta inn lærlinger. Brænd, som er daglig leder for forlaget Yrkeslitteratur, syns det er synd at så å si alle som tar fagbrev som renholdsoperatør er praksiskandidater. Av godt over 30.000 lærlinger i fjor, var kun åtte i renhold. Brænd syns bransjen er altfor passive, og mener det er på tide at den begynner å slåss for å få rekruttert ungdom inn i yrket.

< UTREDER SAMARBEID Kommunene i Drammensregionen har utredet samarbeid på de fire områdene skatt, regnskap/lønn, kommuneadvokat og byggesak. Politikerne i Røyken, rådmannen og ledende politikere i Drammen er positive, og det er også toppolitikere i Øvre Eiker og Svelvik.

< – DÅRLIG BEGRUNNET KOMMUNEREFORM Høyre og Venstre foreslo før valget en omfattende overføring av nye oppgaver til kommunene, og en kraftig slanking av antall kommuner. Den nystiftede Lokalsamfunnsforeningen advarer de to partiene – og Frp – mot å haste gjennom en kommunereform. Foreningen mener forslaget er dårlig begrunnet, og at velgerne må få ta stilling til konkrete forslag ved neste stortingsvalg i 2013.

< REISER «GRØNT» OG NESTEN GRATIS Etter at Microsoft-direktør Tommy Ødegaard tok regningen, parkerte mange ansatte bilen og begynte å reise kollektivt. Tiltaket ga umiddelbart resultater. En undersøkelse blant de ansatte tre måneder etter at miljøstøtten ble innført, viser at andelen som reiser kollektivt økte fra 19 til 33 prosent, skriver Dagsavisen. 4 < Fagbladet 6/2009

Høyesterett tolker feil Dersom du er så uheldig å bli syk mens du er midlertidig ansatt, mister du opptjeningstid. Slik dømte Høyesterett i en sak mot et medlem i Fagforbundet. Nå foreslår departementet en lovendring. Dessverre er det for sent for Fagforbundets medlem. Dommen er en svekkelse av stillingsvernet og vil slå urettferdig ut for alle som går på midlertidige kontrakter. Det gjør mange av forbundets medlemmer. – Slik Høyesterett valgte å forstå loven, svekkes stillingsvernet for alle som er syke over en viss periode. Det er svært uheldig, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundets juridiske enhet. Han er klar på at denne tolkningen ikke kan bli stående. – Vi vil kjøre flere saker for Høyesterett, og få nye tolkninger når departementets forslag til ny lovtekst er gått gjennom i Stortinget. Fireårsreglen I 2005 ble det innført en ny regel i arbeidsmiljøloven om at midlertidig ansettelser ikke kunne vare lenger enn fire år.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Tidligere var kantina på Sykehuset Buskerud åpen fra 10.30 til 17 i helgene, men for å spare penger, er det bestemt å holde helgestengt. – Vi sparer en hel stilling og omtrent en halv million kroner, sier Hege Thorset, leder for forsyningsseksjonen, og legger til at personen som slutter i kantina, får ny jobb i foretaket.

Fagforbundets medlem hadde vært midlertidig ansatt i tre år og sju måneder da han ble sykmeldt i ett år. Fagforbundet mener at mannen har rett på fast ansettelse, men tapte med dissens 3–2 i Høyesterett. Flertallet la til grunn at medlemmets sykefravær skulle gå til fradrag ved beregning av fireårsreglen. Fagforbundet reagerte sterkt på denne tolkningen og ga uttrykk for det til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Øyeblikkelig lovendring Departementet reagerte usedvanlig raskt og sendte allerede før

Tekst: TITTI BRUN

MEDLEMSKUNST: Anna-Brita Bakken er en av de mange medlemmene som har levert inn sitt bilde til vurdering foran Fagforbundets landsmøte.

Kunst på landsmøtet – Vi har fått inn veldig mye kunst i år. Mye er bra og holder et høyt nivå, forteller Signe Solhaug, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Over 1000 delegater og gjester vil se verkene under forbundets fem dager lange landsmøte i november. – Det har blitt en tradisjon å

sommeren ut et høringsforslag til lovendring der det presiseres at fravær ikke skal gå til fratrekk. AID påpeker at et så høyt antall som ti prosent av alle arbeidstakere i Norge er midlertidig ansatt. I helsesektoren er tallet 16 prosent. Det er flest kvinner som i årevis går på midlertidige kontrakter. Departementet ønsker å tvinge arbeidsgiver til å sette dette problemet på dagsorden og foreslår derfor også å legge til en ny regel i arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver skal sammen med de tillitsvalgte jevnlig vurdere bruken av midlertidig ansettelse. Høringsfrist er 17. oktober.

vise medlemmenes kreativitet og kunstneriske anlegg. Det er jo en viktig del av livet å være kreativ, og vi ønsker å vise mangfoldet i kulturen, sier Solhaug.

«Kultur til alle» er Fagforbundets slagord. Og ved å vise fram medlemmenes arbeider, framhever forbundet det kulturelle mangfoldet. VeV

Foto: Per Flakstad

< MISTER KANTINETILBUD

NYTT

Advarer mot ny helsereform – Ønsker vi oss et samfunn der vi hele tiden tenker om ting lønner seg eller ikke? Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene ved hjelp av incentivordninger skal tenke som en kapitalist, ved å maksimere profitten for seg selv, mener Kjønstad. Forebygging Den bærende tanken bak regjeringens forslag til ny helsereform er at det offentlige skal stoppe utviklingen av sykdom på et tidligere stadium. Meningen er at hver enkelt kommune skal tenke ut sykdomsforebyggende tiltak. Lokalt skal nyutdannete leger, tverrfaglige team og helsehus bekjempe livsstilssykdommer og ta imot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus. Klarer ikke kommunen å ta imot disse, må den betale regningen. Pisk og gulrot I tillegg kommer en femdel av kostnadene når en innbygger i

Foto: Privat

– Samhandlingsreformen vil skape mange pengetransaksjoner og medfølgende konflikter. Jeg syns det er skummelt at denne pengetenkningen brer om seg, advarer Asbjørn Kjønstad, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Åpent landsmøte

kommunen blir lagt inn på sykehus. Regningen for alle disse nye oppgavene foreslår regjeringen at kommunen skal betale gjennom store, nye pengeoverføringer. Gjennom denne pisk- og gulrotordningen skal kommunene bli stimulert til å finne ordninger som forebygger sykdom. Stort nytt byråkrati – En økonomisk incentivmodell for kommunehelsetjenesten vil kreve et stort byråkrati for å administrere det omfattende betalingssystemet. Det blir nødvendig å etablere konfliktløsende organer for å løse tvister som vil oppstå, hevder Kjønstad. Vil hindre innleggelse Kjønstad er redd kommunene kan ønske å bremse sykehusinnleggelser, siden de må betale en femdel av kostnadene. – I strafferetten har vi et prinsipp om at det er bedre at ti skyldige

Fagforbundets landsmøte er åpent for alle medlemmer. Men av plasshensyn må landsmøtesekretariatet få beskjed innen 2. oktober om du ønsker å delta. Fagforbundets andre ordinære landsmøte avholdes 23.–27. november på Oslo Kongressenter Folkets hus. Landsmøtet starter med Jan Davidsens åpningstale. Også LOleder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg står på talerlista. Påmelding sendes til torill.hamborg@fagforbundet.no VeV

SKEPTISK: Jussprofessor Asbjørn Kjønstad frykter at færre pasienter blir innlagt på sykehus når kommunene skal være med på å betale regninga.

går fri, enn at én uskyldig straffes. Man vil hindre justismord. I helseretten bør det være et tilsvarende prinsipp om at det er bedre at ti pasienter som likevel ville ha overlevd, blir innlagt på sykehus, enn at én pasient dør fordi han ikke får øyeblikkelig hjelp. Kjønstad mener det er en sterk rettsoppfatning i befolkningen for et slikt prinsipp. Tekst: VEGARD VELLE

Legger ned lavterskeltilbud Direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset ber styret legge ned Sørfold Bo- og behandlingssenter i Røsvik fra årsskiftet. Det var på et allmøte med de ansatte i midten av september at direktør Solheim kom med nyheten som skapte sjokkbølger hos både brukere og ansatte. – Dette er fryktelig trist for brukerne og oss ansatte, sier Gunn Karlsen, tillitsvalgt i Fagforbundet, til Avisa Nordland. Også ordføreren fortviler over tap av arbeidsplasser og et behandlingstilbud til mennesker som sliter psykisk. PF

Høyre-ordførere fortsetter kvalitetsarbeid Høyre strides internt. Ledelsen i partiet ønsker å vrake Kvalitetskommuneprogrammet. Høyres ordførere i Molde, Øvre Eiker og Bærum er uenige. Høyres kommunalpolitiske talsmann, Bent Høie, ønsker å legge ned Kvalitetskommuneprogrammet. – Vi har vært kritiske hele veien, og jeg ser ikke noen grunn til å videreføre prosjektet. Det er behov for omstilling i offentlig sektor med et bedre tilbud til brukerne, men jeg har ikke noen tro på å la fagfor-

eningene sitte med vetorett i denne typen endringsarbeid, sier han til Kommunal Rapport. Kjernen i Kvalitetskommuneprogrammet er at de folkevalgte, ledelsen og de ansatte skal samarbeide om å bedre tjenestene for brukerne. 138 kommuner og bydeler er med. Høyre-ordførere i kommuner som er med i samarbeidet kjenner seg ikke igjen i Bent Høies beskrivelse av programmet. – Vi har gode erfaringer med Kvalitetskommuneprogrammet. Alt tyder på at vi vil fortsette, sier

Anders Werp, Høyres ordfører i Øvre Eiker. Også Høyres ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, undrer seg over Høyre-utspillet. – Jeg har ikke blitt konsultert av Høyre-ledelsen. Utsagnene til Bent Høie får stå for hans og Høyres regning, sier Reinsfelt. – Vi oppfatter kvalitetskommuneprogrammet som en fornuftig og god måte å samarbeide på, der ingen har vært dirigenter, sier Høyres ordfører i Molde, Jan Petter Hammerø.

Bli synlig Fagforbundsuka nærmer seg, og 2.–8. november vil medlemmer over hele landet sørge for at forbundet er ekstra synlig. På Fagbladets nettsider ønsker vi å vise noen av de aktivitetene medlemmer og fagforeninger bidrar med, og da trenger vi bilder og en kort tekst som sendes på e-post til tips@fagforbundet.no

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 6/2009 < 5

NYTT < DYR KILDESORTERING Etter mange års politisk diskusjon og gjentatte utsettelser ble det i 2006 vedtatt en ny avfallsplan som skal sikre kildesortering i Oslo. Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2011. Den totale kostnadsrammen i 2007 var satt til 1,3 milliarder, nå er den totale kostnadsrammen justert opp til om lag 3,3 milliarder kroner. < FINNER IKKE FRAM Ambulansesjåfører bruker i dag GPS for å finne fram, men en undersøkelse Vårt Land har gjort, viser at 99 kommuner ikke har en eneste registrert gateadresse. Andre kommuner har ikke gode nok registre. < SKEPSIS MOT MOBILBETALING Den nye teknologien som gjør at mobiltelefonen kan brukes som trikkebillett og kredittkort kan raskt bringe oss et langt skritt nærmere det pengeløse samfunn. Datatilsynet er i utgangspunktet skeptisk til de mange mulighetene som åpner seg for ulovlig bruk av opplysningene som etter hvert vil havne i en rekke databaser. < BUSSER I HUNDRE Vegdirektør Terje Moe Gustavsen anbefaler overfor Samferdselsdepartementet å øke i fartsgrensen for ekspressbusser til 100 km/t der det er tillatt. I dag er 80 km/t maksfarten. < USIKRE PÅ ØRETERMOMETER Øretermometer fanger ikke opp feber hos alle pasienter, konkluderer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Andelen som ble fanget opp, varierte mellom 14 og 64 prosent, men Kunnskapssenteret understreker at tallene er usikre på grunn av at det var små studier. 6 < Fagbladet 6/2009

Store forventninger VALGSEIER: Jan Davidsen ser fram til fire nye år med Jens Stoltenberg som regjeringsleder.

– I tillegg har vi arbeidet med kvalitet i eldreomsorgen, en bedre skole for alle og helseinnsatsen. Dette er områder der jeg forventer at regjeringen takker for fagbevegelsens innsats og velgernes tillit ved å levere, sier Davidsen.

Fagforbundets leder Jan Davidsen er svært godt fornøyd med valgresultatet og med at de rødgrønne partiene fortsetter i regjering. Davidsen berømmer alle som har stått på for å sikre den rødgrønne valgseieren. – Jeg har reist rundt og opplevd innsatsen til våre folk i uteapparatet, og sett den støtten og oppfølgingen de har fått fra sentralt hold. Aktiviteten har om mulig vært enda større enn i 2005. – Jeg må bare få takke og takke og takke igjen alle dem som har bidratt til denne seieren – både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer, sier Jan Davidsen.

Mange viktige saker – Hvilke forventninger har du til en Stoltenberg II-regjering? – Først og fremst må innsatsen med å forbedre kommuneøkonomien videreføres slik at kommunene blir i stand til å yte de kvalitetstjenestene som innbyggerne i et velferdssamfunn bør ha. – Deretter er det også viktig å forsterke arbeidet med arbeidstakernes faglige rettigheter og økt medbestemmelse slik at vi kan få til den arbeidslivsreformen som ligger i Arbeiderpartiets slagord: Alle skal med. – Fattigdom og forskjellsnorge er en tredje stor utfordring der jeg forventer at en ny rødgrønn regjering forsterker innsatsen.

Må se på sykehusreformen Davidsen forventer at en ny rødgrønn regjering legger forholdene til rette slik at offentlige tjenester som er helt og fullt privatisert, kan tas tilbake til offentlig eierskap og demokratisk styring. Regjeringen har bestilt en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen, og Davidsen mener tida er moden for å gjøre noe med regnskapsregler som er mer tilpasset en privat bedrift enn et offentlig tjenestetilbud. – Ved å gjøre noe med sykehusreformen, mener jeg de rødgrønne partiene har store muligheter til å legge et grunnlag for fornyet tillit i kommune- og fylkestingsvalget om to år, og i et nytt stortingsvalg om fire år, sier Davidsen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ingen streik i energisektoren Partene i mellomoppgjøret for energisektoren ble i midten av september enige om et anbefalt resultat. Meklingen endte med et generelt tillegg på 2925 kroner fra 1. juli år. I tillegg fikk Fagforbundet innfridd sitt krav om at det er bedriftens totale lønnsmasse som skal legges til grunn ved lokale forhandlinger. I dag praktiserer mange bedrifter

i energisektoren en ordning der det er lønnsmassen til medlemmene i den enkelte fagforening som har bestemt hvor stor potten i de lokale forhandlingene skal være. Dette har gjort at Fagforbundets medlemmer i denne sektoren har sakket etter medlemmer i organisasjoner der lønnsnivået har vært høyere. Fagforbundet har ment at denne ordningen ikke har gitt rettferdige resultater i de lokale forhandling-

ene, og fikk gjennomslag for sitt syn i dette oppgjøret. Endringen skal tas inn i hovedavtalen, og vil bli gjort gjeldende fra 2010. I tillegg skal det settes ned et partssammensatt utvalg som skal evaluere gjennomføringen av de lokale forhandlingene i energiavtalen. Dette arbeidet skal være ferdig innen 1. april neste år. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

JANS HJØRNE Foto: Kari-Sofie Jenssen

Nye muligheter for våre saker

VINNERE: Fylkesleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo under valginnspurten.

– Et ja til rødgrønn politikk – Valgresultatet er velgernes ja til en rødgrønn politikk, ikke et nei til noe annet, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Mari Sanden ble forundret da hun hørte partilederne oppsummere valget. – Det virket som om Frp og Høyre ga Venstre og Kristelig Folkeparti skylda for den rødgrønne seieren. Men de må da ha såpass respekt for de rødgrønne velgerne at de godtar at velgerne har valgt dette fordi de ønsker den rødgrønne politikken, sier hun, og

legger til at hun syns det er strålende at Arbeiderpartiet fikk et så godt resultat. I Trondheim er også fylkesleder Jan Arne Skjerdingstad fornøyd. – Vi var litt spent på resultatet i Trondheim fordi det rødgrønne flertallsstyret har hatt en vanskelig økonomi å styre ut fra. Arbeiderpartiet gikk marginalt tilbake, men ikke mer enn at vi må si oss godt fornøyd under de økonomiske forutsetningene Trondheim har hatt, sier han. Tilfreds er også fylkeslederen i Hordaland, Roger Heimli. – Dette valgresultatet viser at det rødgrønne alternativet, som ikke minst vi i fagbevegelsen var med på å skape, er et levedyktig alternativ med en politikk som velgerne ønsker, sier Roger Heimli. Tekst: PER FLAKSTAD

LO-lederen deltar i årets tv-aksjonen Roar Flåthen blir en av de 100.000 bøssebærerne under årets tvaksjon18. oktober. Årets innsamling går til Care. . De vil bruke pengene fra aksjonen til å hjelpe verdens fattigste kvinner gjennom spare- og lånegrupper, såkalt mikrofinans.

Gruppene styrker ikke bare kvinners økonomi, men også deres stilling i samfunnet. Roar Flåthen skal samle inn penger i sin hjemby Kongsberg. Og fortsatt trengs det flere bøssebærere. Les mer om aksjonen på www.care.no VeV

Takk til alle som har stått på i årets valgkamp. Valgnatta ble en thriller, men det endte godt, og resultatet ble til det beste for velferd, arbeidsliv og det norske samfunnet. Fagforbundet gjennomførte en medlemsundersøkelse i vår. Her var det 68 prosent som sa de ville stemme rødgrønt, og 85 prosent sa at de stolte på at de rødgrønne var best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Sammen med resultatene fra LO-debatten – Et godt arbeidsliv – ga undersøkelsen Fagforbundet mandat til å støtte det rødgrønne alternativet. De neste årene gir nye muligheter, men det vil kreve kontinuerlig politisk arbeid å få gjennomslag for politikken vår, selv om vi Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. har en regjering som sier de vil jobbe med oss. Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. Det er stort behov for arbeidskraft i samfunnet, og det er en skam at så mange som 700.000 står utenfor. Jeg er overbevist om at tusener av disse menneskene kunne gjort et godt og nødvendig arbeid. Målet må være at alle som kan, får muligheten til å delta. Folk i arbeid er i tillegg et viktig redskap for å komme den uverdige fattigdommen til livs. Arbeidslinja må likevel ikke få oss til å glemme de som faktisk ikke kan arbeide. De skal heller ikke være fattige i verdens rikeste land. Mye er gjort av den sittende regjeringa, men det må gjøres mer for å bekjempe fattigdom. De som trenger hjelp, skal ikke stå med lua i handa; sosialhjelpssatsene må opp på Sifo-nivå. Kampsakene i denne valgkampen vil JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER komme igjen og igjen. Fagforbundet er stolt av å bidra til forsvaret av et anstendig arbeidsliv med lovfestet rett til heltid, til kampen mot privatisering og til forsvar av velferdsstaten. Vi skal fortsette kampen mot fattigdom og for miljøet. Derfor må vi alt nå heve blikket og begynne forberedelsene fram til kommunevalget i 2011. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Fagbladet 6/2009 < 7

TEMA

OFFENTLIG BEREDSKAP

OLJEKATASTROFEN FULL CITY • Lasteskipet «Full City» lå på en vanlig ankringsplass utenfor Langesund natt til 31. juli i år. Skipet slet seg i uværet, med 1000 tonn tungolje om bord. • Mannskapet på 23 kinesere, ble alle reddet. • 80 vernede områder for sjøfugl er rammet av oljesølet, samt badestrender og turområder.

8 < Fagbladet 6/2009

OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

ENGASJERTE: Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) vasker stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamble kommune.

ALLTID BEREDT? Det sannsynlige er at det usannsynlige skjer, sa Aristoteles, og la dermed premissene for beredskapsarbeid verden over 2300 år etter sin død. I etterkant av oljekatastrofen i Langesund er det kommunalt ansatte som drar det største lasset. Lokale ledere applauderer en fantastisk innsats, men er beredskapen god nok? Tekst: LINN STALSBERG Foto: DAG G. NORDSVEEN

Fagbladet 6/2009 < 9

STILLER OPP: – Jeg ante ikke at jeg kunne få en telefon fra kommunen og bli spurt om å stille opp som krisemannskap. Det var veldig overraskende, sier hjelpepleier Kjersti Hildebrandt mens hun håndterer kommunens nye jordsolltrommel. I bakgrunnen hjelpepleier Anita Lunden.

jersti Hildebrandt, hjelpepleier fra Drangedal og medlem av Fagforbundet, var en av mange som fikk en uventet telefon. – Det var lett å si ja da de ringte fra kommunen og spurte om jeg ville hjelpe til med opprydningen i Langesund, sier hun. I hjelm og verneutstyr på badestranda i Steinvika i Langesund samarbeider hun med en gravemaskin og renser steiner og grus fra oljesølet etter «Full City»-ulykken som skjedde natt til 31. juli i år.

10 < Fagbladet 6/2009

Sivilforsvaret var inne med 140 mann, men ble trukket tilbake. Det samme skjedde med de 120 fra Heimevernet. Samarbeid

Kjersti Hildebrandt avslører at de fleste av kollegene hennes som ble spurt, takket nei. – Mange følte seg vel usikre på hvilke oppgaver vi ville få, sier Kjersti, som i foreløpig to uker pendler sju mil fra Drangedal til Langesund for å bistå i opprydningen. Kjersti arbeider vanligvis deltid i turnus,

men som krisemannskap er det full jobb på dagtid. Økonomisk går det opp i opp, mener hun. Alle kommunalt ansatte som bistår med kriseberedskap, får den lønna de hadde fra før, og reiseutgifter og lunsj blir dekket. Vaktene hennes som hjelpepleier dekkes av andre. Kjersti, som er organisert i Fagforbundet, jobber i Steinvika sammen med «fienden», som Anita Lunden lattermildt kaller seg, også hjelpepleier fra Drangedal, men organisert i Delta.

OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

ROSER FRIVILLIGE: Varaordfører Andreas Kjær (t.v), ordfører Jon Pieter Flølo og kommunikasjonssjef Vivi Sævik er strålende fornøyde med innsatsen fra frivillige.

helse, som pandemi, Justis innenfor redningstjeneste og politi, Fiskeri- og kystdepartementet innenfor oljeulykker langs kysten og så videre. Håndteringen fra departementene går ofte gjennom direktorater og ut til kommuner. – Det er sant at det er mange aktører på banen når det gjelder nasjonal beredskap, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap (UON) ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). – Tanken er at beredskap begynner med deg og meg, så vil andre være der for å hjelpe til eller håndtere situasjonen dersom det er nødvendig, sier han. Kommunens folk på jobb

– Jeg ville gjerne stille opp for Langesund da kommunen ringte, det kan jo like gjerne skje en skogbrann i Drangedal der vi trenger hjelp fra frivillige i Langesund, sier Lunden. Beredskap begynner med deg og meg

Beredskapen i Norge bygger på at den som har ansvaret i det daglige, har det også i krise. Ansvaret er fordelt på mange instanser, og ledes av forskjellige departementer og direktorater – avhengig av hva slags krise som oppstår; Helsedepartement innefor

Ordfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, (Frp) står på den populære badestranda Steinvika og ser utover havet mot plassen der «Full City» havarerte. Klokka 02 ulykkesnatta fikk han telefon om havariet, og fra egen terrasse seks kilometer unna kunne han lukte olje. Men han var aldri bekymret for beredskapen. – Jeg var helt rolig på at kommunen hadde beredskapsplanene klare, sier han. – I dag er det kommunalt ansatte fra 18 kommuner sammen med 35 heltidsansatte på kontrakt med Bamble kommune som utfører arbeidet med å rydde strender og svaberg fri fra olje, forklarer Vivi Sævik,

BEREDSKAP KOSTER Beredskap koster, og kommunene som låner ut sine ansatte får refundert utgiftene fra Kystverket. Kystverket krever pengene refundert fra forsikringsselskapet til rederiet som forårsaket ulykken. Mottoet er at forurenser skal betale. Om rederiet ikke har god nok forsikring, har staten lovet å dekke resten av kostnadene.

informasjonssjef i IUA Telemark – Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing. Det er IUA Telemark som leder arbeidet i etterkant av «Full City»-katastrofen. Sekretariatet er tillagt Grenland Havn IKS, og havnedirektør Finn Flogstad er også leder for IUA. Han innrømmer at det var fortvilende da Heimevernet ble trukket ut. Dette medførte at de måtte tenke kreativt for å løse problemet. Han forklarer at IUA Telemark var unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser rett etter forliset. Men i dag har de drøftelser med fagforeningene, og vanlige arbeidstidsbestemmelser gjelder for dem som deltar i opprydningen. – Vi har respekt for arbeidsavtaler og har ingen problemer i dialogen med fagforeningene, sier Flogstad. < Fagbladet 6/2009 < 11

TEMA

OFFENTLIG BEREDSKAP

Kontrakter og HMS til alle

Nede ved vannkanten jobber Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) med å vaske stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamle kommune. 160 kroner timen, HMS-opplæring, kontrakter og verneutstyr følger med. – Badestranda vår var ødelagt. Vi meldte oss først som frivillige hos Røde Kors, senere ble vi ansatt i dette prosjektet, sier Kristoffer. Han forteller at det ikke var mange som sa ja til å stille opp før det ble penger involvert. – Kommunen måtte ty til penger, mener Mats. Mens kommunen forteller at det også handlet om andre ting: – Vi holdt på i to og en halv uke med lokale, ivrige krefter på frivillig basis. Vi skjønte at vi hadde behov for flere sikkerhetsrutiner, og bestemte oss for å ansette 35 personer, sier varaordfører Andreas Kjær (Sp). Han er enig med Finn Flogstad i at de fikk en utfordring da Heimevernet ble trukket ut. IUA Telemark vil i tida framover erstatte noen av de kommuneansatte med flere frivillige på langtidskontrakt. Dette gjøres for ikke å tappe kommunene for ansatte i viktige tjenesteområder. 12 < Fagbladet 6/2009

MYE GJENSTÅR: – Utfordringen er å holde motivasjonen oppe nå som mediene ikke er så opptatt av oss lenger, sier Finn Flogstad, innsatsleder IUA Telemark.

ER NORGE BEREDT? irektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) skal ha falkeblikk på samfunnssikkerhet og at alle med ansvar er bevisst sin oppgave. DSB er underlagt Justisdepartementet, og de skal informere departementet dersom det er forhold ved beredskapen som bør påpekes. – Men hvem har egentlig ansvar for å utføre selve kriseberedskapen?

– Når det gjelder liv og helse, så er det politi, brann- og helsevesen. Når liv og helse ikke lenger står på spill, som nå i Langesund, da tar neste linje over ansvaret, i dette tilfellet Kystverket i samarbeid med kommunene, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap i DSB. – Er beredskapen i Norge god nok? – Nå har det kommet en ny lov som sier at

OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

STOR INNSATS FRA FRIVILLIGE Siden «Full City» forliste utenfor Langesund, har det, i regi av IUA Telemark eller Direktoratet for Naturforvaltning, vært engasjert til sammen 336 personer fra 54 kommuner og fem land. De har alle hatt arbeidskontrakter.

sett den brannsjef som faktisk gjorde det. Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagforbundet stiller opp når de må, men spør seg om de stiller under en betryggende ledelse, som for eksempel kjenner til påkjenninger de frivillige kan få over tid. Strandås mener beredskapsorganiseringen i Norge må systemtenkes på nytt.

alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner skal ha planer som skal beskrive hva som kan skje og hvordan det skal hånteres. Men dessverre når ikke samfunnssikkerhet og beredskap alltid opp på den politiske prioriteringslista. – Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for eksempel et eget beredskapsdepartement? – Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det ble for eksempel stilt tydelige forventninger til departementene, vi øver mer, og har fått et langt bedre planverk på plass. Norge er et trygt land, mener Brekke. Fagforbundet stoler på sine folk Jan Tore Strandås, leder av samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet, er på tross av fornøyde stemmer fra Langesund, ikke fornøyd med dagens kriseberedskap i Norge: – Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere

enn planene for beredskap. For eksempel er Forsvaret skrevet inn i mange planer for beredskap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var. Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke om dette, de er redde for å skremme vettet av folk, mener Strandås, og fortsetter: – I stedet har vi fått en rekke aktører til å utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og ikke minst kommunalt ansatte – som er blitt helt sentrale. Problemet er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnet over lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak for katastrofer, men bare i tre–fire døgn. I lokalsamfunn ser vi at folk stiller opp frivillig innledningsvis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressursene tappet. Det er en kjempeutfordring. – Kan kommuneansatte beordres ut? – Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp, og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle

Mangel på organisering Sigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden 1988, er langt på vei enig. – I Langesund så vi svakheter ved beredskapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før ting var på plass. Det er helt klart at Forsvaret burde hatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De har utstyret, i tillegg til at dette ville være super trening, sier Enge. Han mener det er opplagt at man må bruke frivillige lokale ressurser, og at de har gjort en formidabel jobb som må berømmes. – Det er ikke mangel på utstyr, men på organisering vi har sett under denne katastrofen, sier Enge, – som når en hybrid av kommune og sentral ledelse sammen skal koordinere den akutte første fasen. Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samt mangel på kunnskap hos politikerne om hva slags oljevernberedskap en lang, vanskelig kyst som Norge krever. Utover høsten skal Bellona jobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet i disse spørsmålene. IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikke snakke om beredskapskritikken: – Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi ha fokus på å se framover, sier Flogstad. Les mer om beredskap ved pandemier på neste side. < Fagbladet 6/2009 < 13

OFFENTLIG BEREDSKAP Foto: Tore Meek / Scanpix

TEMA

SVIN PÅ SKOGEN? Noen er redde for en dødelig pandemi, mens andre lattermildt vifter svineinfluensaen vekk som hysteri. Er informasjonen fra myndighetene god nok? Tekst: LINN STALSBERG

nkelte kritikere mener helsemyndighetene har svin på skogen i denne saken. Jon Hilmar Iversen, divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet mener at dette er naturlig. – Dersom pandemien hadde blitt verre enn vi hadde forutsett, ville vi fått kritikk. Nå er den langt mildere enn vi trodde og planla for, og det er sikkert noen som er kritiske da også, sier han. Sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt er det direktoratet som leder arbeidet med å takle pandemien. – Kommuner og nasjonen er nødt til å planlegge for en hendelse som kan komme. Svineinfluensaen kan fremdeles bli mer alvorlig. Pandemier kommer ofte langsomt, i to–tre bølger, sier Iversen. Han vil ikke være med på at myndighetene har vært overivrige i beredskapsarbeidet.

– Selv i de landene det hele startet, har det ikke blitt så alvorlig som man fryktet. Det er underlig at norsk pandemiberedskap ikke er justert i forhold til dette, sier Solbakk. Han har inntrykk av at helsemyndighetene praktiserer en utopisk nullvisjon og skal sikre seg maksimalt. – Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte. Her har vi sett at signalene fra norske helsemynFoto: Ståle Skogstad

digheter vært en salig blanding av relevant informasjon og ville statistiske spekulasjoner, mener Solbakk. Han viser til at Danmark har kjøpt inn vaksine til en firedel av befolkningen, mens Norge kan vaksinere alle to ganger. – Når det gjelder vaksinen som nå er under utvikling, er man under tidspress; det betyr at vaksinen vil være mindre utprøvd enn det som er vanlig. Det øker risikoen for at den har uventede bivirkninger og ikke virker så godt som man håper. I tillegg er denne vaksinen tilsatt kvikksølv, og det foregår store diskusjoner om faren ved å bruke kvikksølv som tilsetningsmiddel, sier Solbakk.

– Myndighetene spekulerer

En av dem som mener helsemyndighetene med hell kunne gått mer nøkternt fram i beredskapsarbeidet, er Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetene i Oslo og Bergen. 14 < Fagbladet 6/2009

Legemiddelindustrien er vinner UTYDELIGE SIGNALER: – Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte, men det har ikke skjedd i denne saken, mener professor Jan Helge Solbakk.

I løpet av høsten får Norge levert 9,4 millioner doser pandemivaksine. Vaksineprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) har startet produksjonen, og vaksinen vil sannsynligvis

Foto: Helsedirektoratet

– Vi ville at alle i Norge være klar til bruk i septemskulle kunne vaksinere seg. ber/oktober. Bare tiden vil vise hvem som – Norge har i forhold til folketraff best. tallet kjøpt inn vanvittig mye vaksine. Sammen med andre rike land som Sverige, StorbriLærte av tsunamien tannia og Nederland har Norge På grunn av erfaringene fra vært med på å støvsuge marketsunamien og fugleinfluendet. I fattige land kan mennessaen, er beredskapsplanene ker dø som en direkte følge av at for Norge gode. de rikeste landene har kjøpt inn – Vi har et kriseutvalg som så mye. Jeg har foreslått at vi møtes tre ganger i uka; her bør gi to tredeler av all vaksinen FØRE VÂR: Divisjonsdirektør Jon er medlemmer fra blant til fattige land, slik at de kan få Hilmar Iversen i Helsedirektoratet annet Folkehelseinstituttet, mulighet til å dekke behovet for mener det må planlegges ut fra Statens legemiddeltilsyn sine risikogrupper. Dette forog departementet, sier hva som i verste fall kan skje. slaget har for øvrig utviklingsJon Hilmar Iversen. Han minister Erik Solheim stilt seg positiv til, avslører at andre arbeidsområder i direktorasier Solbakk. tet går noe langsommere nå som mange Jon Hilmar Iversen sier at Norge har gjort hender og hoder er satt til å jobbe med en annen vurdering enn Danmark, som kun pandemien. har kjøpt inn vaksinen til risikogrupper. På kommunalt nivå er alle sektorer bedt

BEREDSKAP VED KRISER Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering i forhold til andre departementer. Loven om helsemessig og sosial beredskap fra 2000 har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, blant annet gjennom tjenesteplikt og beordring. Loven gjelder blant annet for den offentlige helseog sosialtjenesten og for private som tilbyr helseog sosialtjenester til befolkningen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse av loven. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for én måned. Beslutningen kan gjentas for inntil én måned av gangen. Juridisk avdeling i Fagforbundet kan berolige forbundets medlemmer med at de ser det som svært lite sannsynlig at loven trer i kraft selv om svineinfluensaen utvikles til en pandemi.

om å planlegge et sykefravær på 25 prosent, fordi både barnehager, skoler, transport og samferdsel kan bli hardt rammet om pandemien utarter. Så langt er ikke statistikken på sykmeldinger på grunn av svineinfluensa klar. Fagbladet 6/2009 < 15

< ETISK

• Etisk handel forveksles ofte med rettferdig handel eller fair trade. Da er selve produktet garantimerket. Merket forteller forbrukeren at varen er produsert av sertifiserte produsenter, som for eksempel Fairtrade Max Havelaar eller Rainforest Alliance. • For å bli en Fairtrade-kommune, må det

dannes en bredt sammensatt, lokal styringsgruppe. Et utvalg produkter må være tilgjengelig for forbrukerne i butikker og serveringssteder. Merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker og liknende. Og det må drives aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

www.fairtrade.no

< FAIRTRADE

HANDEL

• Etiske krav beskriver minstestandarder for arbeidsforhold på produksjonsstedet og skal ivareta ansvarlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Det legges vekt på kontinuerlige forbedringer. • Til grunn ligger ILOs kjernekonvensjoner. ILO (International Labour Organization) er FNs internasjonale organisasjon for arbeidslivet. De viktigste

Etikk på menyen Kronprins Haakon og 130 deltakere fra hele landet kom til Sauda for å utveksle erfaringer om fair trade og etisk handel. Nå krever deltakerne at etisk handel ved offentlige anskaffelser skal lovfestes. Tekst og foto: TITTI BRUN

Ståle Pedersen leder Fairtradekommune Sauda.

I Sauda har de spist rettferdige bananer helt siden 2006. Da vant de kappløpet om å bli Norges første sertifiserte Fairtrade-kommune. Siden har de hvert år holdt en konferanse for alle som er opptatt av anstendig handel. Årets tema var offentlige anskaffelser. Norges største kunde

Offentlig sektor er Norges største kunde og forbruker. Alt fra kjøkkenutstyr, data, leker, arbeidsklær – til sengetøy og maskiner. Ifølge Statistisk 16 < Fagbladet 6/2009

sentralbyrå handlet det offentlige for ufattelige 272 milliarder kroner i 2007. Kommuner og fylkeskommuner shoppet for 107 av milliardene. Det kan bli

mye fair trade og etisk handel for slike summer. – Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte. Hvis ikke

• Medlemsorganisasjonen IEH (Initiativ for etisk handel) er et ressurssenter og en pådriver for handel som fremmer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. • IEH har laget en konkret og

praktisk veileder for hvordan offentlige virksomheter kan lage en handlingsplan for å stille etiske krav til alle leverandører og hvordan kravene kan følges opp. IEH har også konkrete kontrakter brukt av kommuner i Norge og Sverige.

KRONPRINSEN KOM: Ståle Pedersen (til høyre) er kjempeglad for kongelig oppmerksomhet på fair trade og etisk handel. Pedersen er leder for landets første Fairtrade-kommune Sauda.

Norge har råd til å være anstendig i sin handel med utlandet, hvem har da råd? spør Ståle Pedersen, som er leder for Fairtrade-kommune Sauda.

15 Fairtrade-kommuner

Sterke dokumentarer og artikler om hardt barnearbeid, slavekontrakter og reportasjer fra Telenors brudd på

sikkerhetsrutiner har opprørt mange. Kravet om at en kommune skal handle etisk kommer fra flere kanter; politikere, Fagforbundsmedlemmer,

< Fagbladet 6/2009 < 17

www.etiskhandel.no

konvensjonene er forbud mot barnearbeid, retten til fri og uavhengig organisering og retten til kollektive forhandlinger, forbud mot diskriminering og forbud mot tvangsarbeid.

«Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte»

Tre deltakere Steinar A. Miland innkjøper Tinn kommune, Telemark

Ståle Pedersen

enkeltpersoner, og ikke minst ungdom engasjerer seg. I dag er det 15 Fairtrade-sertifiserte kommuner. De har forpliktet seg til at deres handel skal skje i tråd med internasjonale konvensjoner som blant annet forbyr barnearbeid. I tillegg holder 41 kommuner på å sertifisere seg. På Fairtrades nettsider ser du om din kommune er i gang. Og får tips til hva du kan gjøre. Juridisk krysspress

Det har vært hevdet at anbudskrav kan komme i konflikt med internasjonale konkurranseregler. Men etter å ha undersøkt med EU-kommisjonene, konkluderte Sveriges kommuner og landsting (SKL) i 2007 med at det er lov å stille etiske krav som kontraktsvilkår. I 2008 konkluderte også en norsk juridisk utredning at det er handlingsrom for å stille etiske og sosiale krav. – Vi ønsker et enda tydeligere lovverk. Derfor ber vi om at regjeringen sørger for at krav til etisk og rettferdig handel blir en del av regelverket for offentlige innkjøp. På samme måte som vi har stiller miljøkrav, påpeker Pedersen.

MILAND ER PÅ jakt etter informasjon og erfaringer for hvordan dra i gang arbeidet med å bli en Fairtradekommune. Han har plassert seg strategisk på alle sider av bordet; som SV-representant har han fremmet saken for kommunestyret, og i tillegg bruker han kanalene som tillitsvalgt i Fagforbundet til å påvirke. – Jeg brenner for det internasjo-

nale arbeidet. Jeg tror alle som er her føler at det er dypt urettferdig å utnytte andres nød for å spare noen kroner. Jeg er her som en del av forberedelsene til å sende en søknad. Og for å skaffe et etisk nettverk i Kommunenorge.

Ewa Rosting Enge innkjøpsleder Vefsn kommune, Nordland VEFSN KOMMUNE vedtok for to år siden å bli Fairtrade-kommune og er like ved å bli sertifisert. – Det kom noen nye kriterier som vi må få på plass. Samtidig er man ikke Fairtrade-kommue en gang for alle. Det skal drives et kontinuerlig forbedringsarbeid. – Det er lurt å satse på flere hester. Kontakt både lag og foreninger, kirke,

næringsliv og skoler for å skape engasjement. Det handler om å skape holdninger og bevisstgjøre folk. – Dagligvarebutikkene er alfa og omega i arbeidet. Varene må tilbys innbyggerne både i de offentlige kontorene og i butikkene. Hos oss har butikkene vært veldig positive.

Gunn-Lise Jacobsen

koordinator av offentlige anskaffelser i KS

Sjur-Ingvar Holgersen innkjøper i Sauda kommune

Kriminelt lav pris

Etisk handel kan gjøre varene dyrere. Det har satt ansatte i krysspress mellom økonomi og etikk. Mange innkjøpere i det offentlige frykter å få sitt innkjøp opp som sak i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). – Barnearbeid, tvangsarbeid og brudd på HMS-bestemmelser kan føre til billigere varer. Men det er en ulovlig lav pris. Erfaringer fra kommuner som stiller krav, viser at ingen har meldt om begrenset konkurranse, sier Pedersen. 18 < Fagbladet 6/2009

BÅDE JACOBSEN OG Holgersen er opptatt av fair trade og etisk handel. – Mange innkjøpere sliter fordi de dras mellom mange gode intensjoner. De skal handle miljøvennlig, etisk riktig og ikke minst så er de pålagt å handle økonomisk mest fordelaktig.

– Det svikter ofte på oppfølgingen av de etiske kravene man stiller, påpeker Jacobsen. Jacobsen og Holgersen påpeker at det også er viktig å profesjonalisere seg lokalt. Innkjøpssamarbeid over kommunegrensene er bra, samtidig kan verdifull kompetanse lokalt forsvinne dersom innkjøperne får for få saker og for lite tid til å følge opp avtalene.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

T K VÅR NYE NE

T BU

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assisterer rullebevegelsen.

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping Texon bindsåle for stabilitet

Vår pris *

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

995,-

Art 311

Beige eller sort Str.36-45

Vår pris *

895,Art 211 Rød eller hvit str.36-42 Sort str.36-46

www.footcare.no

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Muligheter overalt

Banktjenester

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån.

Telefoni Pensjonssparing

Billån Barneforsikring

Ulykkesforsikring Reiseforsikring Juridisk hjelp

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

BESØ

TI K

PORTRETTET

Roy Jacobsen ALDER: 53 år FAMILIE: Kone og to barn (19 og 21 år)

YRKE: Forfatter AKTUELL: Nylig utgitt romanen Vidunderbarn

Roys verden Roy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

DET SKJER NOE med språket til Roy Jacobsen når han nærmer seg Sinsenkrysset. Innen han går ut av bilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe «passtiller» med trykk på første stavelse og gå en tur innom «dassen». Forfatteren som bor i villa på Nordstrand og har høstet sesongens beste anmeldelser, er fortsatt hundre prosent Årvollgutt. Visst har han lært seg å snakke et nøytralt Oslomål som passer i fjernsynsintervjuer og i debatter på Litteraturhuset. Men når han er hjemme – og Årvoll er fortsatt hjemme selv om han ikke har bodd her på mangeogtretti år – snakker han slik østkantunger gjorde på sekstitallet. Han er her med jevne mellomrom nå, og treffer gamle kamerater fra Traverveien. Han begynner å bli vant til å se igjen blokkene, gatene og gresslettene, og kjenne på minnene de vekker. Det virker ikke fullt så sterkt lenger som det gjorde den gangen

tidlig på nittitallet, da han kom tilbake for første gang etter 15–20 år. Det var like etter at Seierherrene hadde kommet ut, og en journalist tok ham med til den gamle folkeskolen for å intervjue ham der. – Det var veldig vemodig. Jeg følte at jeg fikk hele barndommen midt i trynet. Alle opplevelsene, alle mulighetene som har gått tapt og alle folka som har blitt borte. Her har tida liksom stått helt stille, mens jeg har forandret meg. Eller kanskje har jeg ikke det? ROY JACOBSEN trodde han var ferdig med barndommen. I andre del av Seierherrene hadde han skrevet seg gjennom tiåret da «menn ble gutter og husmødre ble kvinner». Han skulle ikke skrive flere oppvekstromaner fra Årvoll på sekstitallet, trodde han. Men så dukket Finn opp, atten år senere. Finn som bodde sammen med moren sin i blokka ved siden av Roger’n og

brødrene hans i Seierherrene. – Vidunderbarn er ikke noen fortsettelse av Seierherrene, det er en bihistorie. Jeg har hatt denne fortellingen innabords i årevis. Så dukket det plutselig opp en stemme inne i hodet mitt som gjorde at jeg kunne skrive den ned, forklarer Roy Jacobsen. Det var ikke gitt at det skulle bli denne historien som kom ut på Cappelen i høst. Inne i hodet til Roy Jacobsen er det mange ideer som aldri blir noe av. Mange historier fra gata der han bodde som ikke blir fortalt. Men den om Finn og moren hans, som må ta seg av en halvsøster som snur opp ned på hele livet deres, kom altså opp og fram og ble til Vidunderbarn. – Jeg vet aldri på forhånd hvordan boka jeg skriver kommer til å bli. Jeg begynner å skrive, og først etter noen sider ser jeg hvor det bærer hen. Da oppdager jeg at jeg har en masse Fagbladet 6/2009 < 21

PORTRETTET < Roy Jacobsen

også. Faren var aktiv i fagforeningen, som alle de andre fedrene i gata var på den tiden. Men det var ingen enig og tro menighet, ifølge Jacobsen. – Jeg husker hvordan han kom hjem fra møter i fagforeningen og sverget på at han aldri mer skulle stemme på Arbeiderpartiet – de pampene! Men så ble det valg og han gikk og leverte den samme stemmeseddelen som alltid.

passiv kunnskap. Jeg kan for eksempel huske nøyaktig hvordan det høres ut når myntene treffer søla når man kaster på stikka i regnvær. TILVÆRELSENS TILFELDIGHETER har gitt Roy Jacobsen kunnskaper om mer enn drabantbylivet i hovedstaden. Da han forlot Blindern etter et års tid, fordi han fant ut at livet foregikk et annet sted, traff han sin mors kusines mann på morens hjemsted, Dønna. Han var på jakt etter mannskap til hvalfangstskuta si. «Du ska’ no bærre va mæ, Roy. Det blir arti’ førr deg, din byjævel,» sa han. Og Roy ble med og drev vågehvalfangst på Trænabanken og i Vestfjorden. Han var fire vintre på Lofotfiske, og bodde på bestefarens gamle småbruk på Dønna noen år. Han kan bygge hus, sette opp ei hesje og slå med ljå. Derfor kan han skrive kav nordlending og fortelle om fiske og gårdsdrift uten å drive research og slå opp i ordbøker. Han kjenner arbeiderbevegelsen 22 < Fagbladet 6/2009

DET VAR KANSKJE på grunn av denne rørende uenigheten han hadde vokst opp med at den unge Roy aldri fant seg til rette i studiesirklene på venstresiden. – Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fant ut at de som skulle lede oss gjennom revolusjonen, kom fra Frogner og sånne rare steder. Når du kommer fra Årvoll og har en far som kjører gravemaskin, er det litt vanskelig å sitte og høre på en kar fra advokatfamilie fortelle om hvor synd det er på arbeiderklassen. Jeg kjøpte ikke klasseanalysene deres, jeg var opptatt av demokrati og fri vilje, sier Roy Jacobsen, som ble kastet ut av to studiesirkler fordi han mente «feil» ting. NÅ STÅR ROY JACOBSEN med begge beina solid plantet midt i Arbeiderpartiet. Han er ikke så opptatt av å holde sitt valg hemmelig, og har skrevet opprop både for EU og mot Frp. Men når han blir beskrevet som en slags sosialdemokratiets sagaskriver, da blir han litt oppgitt. – Seierherrene og Vidunderbarn beskriver en tidsånd, men er ikke noen hyllest til sosialdemokratiet. Det jeg skriver om det politiske systemet, er langt fra panegyrisk. Når Roger’n og brødrene hans oppdager at

sommerløpet går på idealtid, for eksempel, blir de jo helt knust. SELV OM VELFERDSSTATEN som vokste fram etter krigen, ga Roy Jacobsens karakterer bedre boliger og morsommere ferier, skapte den også mange problemer. – Jeg vet ikke om vi skal se på det med takk eller frustrasjon at myndighetene bygde disse drabantbyene, for eksempel. Det var et risikofylt, sosialt eksperiment. Det ble ikke laget noen konsekvensanalyser, akkurat. Ingen av dem som flyttet inn, hørte hjemme her. I blokka mi var det folk fra Romsdalen og Nord-Norge og Hvalerøyene. De hadde revet opp røttene sine og plantet dem her. Det var nytt for alle. Alle var like rotløse, og ingen kunne lære barna sine hvordan de skulle oppføre seg i dette miljøet. Vi måtte lage vår egen kultur ute i gata. Det er ikke for ingenting at folk sa «tenk at det ble folk av dem også». Roy Jacobsen ble det mer enn folk av. Han har fullført sin klassereise og føler seg like mye hjemme blant høy som lav. Gravemaskinfører-Jacobsen kunne ikke ringe statsministeren når han var misfornøyd med styre og stell. Det kan forfatter-Jacobsen. Han er på fornavn med både Jens og Jonas og serveringsdamen på restaurant Panda’n på Bjerke. Det gikk godt med Roy Jacobsen. Men han husker mange som det ikke gikk så bra med. – Jeg tenker mye på det om dagen. At det er litt for mange av dem jeg vokste opp med som det ikke har gått bra med, sier Roy Jacobsen og blir fjern i blikket. Kanskje det er en av disse stemmene som skal få slippe til neste gang Roy Jacobsen setter seg ned for å skrive en roman.

men; Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer. Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Foto: Håkan Ludwigson

Fordelene ved å være ansatt i det oﬀentlige blir større etter hvert

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Hvor er pengene? SPØRSMÅL: Etter tariffoppgjøret 2008, ble det informert om at ansatte med relevant etterutdanning med minst et års varighet, skulle få ca. 20.000 kroner i tillegg per år fra mai 2008. Vi som er medlemmer i Fagforbundet spør hvor disse pengene blir av, og hva vil Fagforbundet gjøre med dette? Hilsen Astrid og Elin

SVAR: Ved tariffoppgjøret i 2008 ble det som kjent enighet om at kompetanse generelt og etter- og videreutdanning som er relevant for stillingen, skal gi lønnsmessig uttelling. Arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartlegging i egen virksomhet, og fristen for kart-

legg finner sted, virkningstidspunkt vil også være en del av forhandlingene. Hvor langt den enkelte kommune har kommet i dette arbeidet, har vi foreløpig ingen oversikt over, men det antas at svært få har gjennomført forhandlinger. Dette bør skje i løpet av høsten, slik at vi i god tid før neste års hovedtariffoppgjør vet resultatet av disse forhandlingene. Når det gjelder status for deres arbeidsplass, bør dere ta kontakt med tillitsvalgte for å få informasjon. Fagforbundet har utarbeidet hefte med tips og råd til tillitsvalgte som et hjelpemiddel i dette arbeidet. Ann-Mari Wold, fagleder, forhandlingsenheten

Ufør og feriedager SPØRSMÅL: Jeg har jobbet som barnepleier/hjelpepleier i Oslo kommune i 33 år. Fra 2001 har jeg vært 25 prosent permanent uføretrygdet. Jeg får 25 prosent uførepensjon fra Oslo pensjonsforsikring AS. Jeg lurer på hvor mange feriedager jeg har rett på i året. Hilsen medlem

SVAR: I henhold til ferieloven har alle krav på feriefritid med 25 virkedager hvert år. I tillegg kommer avtalefestet ferie med fem virkedager, til sammen 30 virkedager hvert år. Med virkedager menes «svarte dager» på kalenderen, inkludert lørdager. Selv om du er 25 prosent uføretrygdet, har du rett til like mye feriefritid. Dersom du ikke 24 < Fagbladet 6/2009

leggingen var satt til 1. april i år. Etter kartleggingen skal det føres forhandlinger lokalt i løpet av tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementstillinger. De lokale parter må bli enige om hvordan dette skal gjøres når det skal forhandles og hvor mye som skal gis i lønnstillegg. Det vises i den forbindelse til tilråding om en norm på 20.000 kroner i tillegg for et års etter- og videreutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For kortere varighet skal lønnsrelasjonen benyttes forholdsmessig, for eksempel 10.000 kroner for et halvt år. Det må altså gjøres et arbeid med kartlegging og deretter forhandlinger i den enkelte kommune før utbetaling av til-

arbeider seks dager per uke, vil imidlertid noen av feriefridagene falle på dager hvor du har arbeidsfri. For eksempel: Du avvikler ferie i en uke hvor du har arbeidsplikt mandag–torsdag, fredag har du ikke arbeidsplikt pga. uførepensjonen, lørdag er fridag i henhold til arbeidsplan. Du vil da avvikle en ukes ferie, men to av dagene faller på dager du ikke har arbeidsplikt. Dersom det er enighet om å dele opp noe av ferien, vil du ha krav på fri så mange dager som du normalt skal arbeide i en uke. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Gammel AFP-avtale SPØRSMÅL: Jeg viser til Fagbladet nr. 4/2009 hvor det var spørsmål om avtalefestet pensjon (AFP) og uførhetstrygd. Hos Nav står det at disse to ikke kan kombineres, og det er det jeg alltid har hørt. Men i bladet står det at etter gammel AFPavtale kan dette kombineres. Jeg blir 61 år i høst og kan da gå av med AFP i 2010 etter gammel avtale. Siden jeg har vært mye syk de siste årene og ikke klarer å jobbe fullt, skal det søkes om 50 prosent uførhet for meg. Men da får jeg problemer med at jeg ikke kan kombinere dette med 50 prosent AFP. Siden det vil ta sin tid før søknaden om uførhet er behandlet, tenkte jeg at jeg kunne gå ut i 100 prosent AFP når jeg fylte 62 år og ved godkjennelse av ufør bli 50 prosent ufør og 50 prosent AFP. Nå lurer jeg på om dette er mulig? Irene

SVAR: Nav forvalter de alminnelige reglene for AFP og folketrygden, og etter disse reglene kan en ikke kombinere AFP og

uførepensjon fra folketrygden. Arbeidstaker i offentlig sektor, som er medlem i en offentlig pensjonsordning, må også forholde seg til de reglene som gjelder uførepensjon i den offentlige ordningen, f.eks. KLPs regelverk. Den enkelte må derfor undersøke om en er berettiget til uførepensjon fra folketrygden og/eller tjenestepensjonsordningen som et alternativ til AFP. Dersom du er innvilget delvis uførepensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen, kan du beholde denne ved uttak av en folketrygdberegnet AFP, selv om du må si fra deg uførepensjonen fra folketrygden. Uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen blir imidlertid

samordnet med AFP. Samordningen vil innebære at du beholder en del av uførepensjonen på toppen av full AFP. Ved fylte 65 år blir det foretatt en ny beregning når du går over på offentlig sektors egen AFPordning, som gir en pensjon tilsvarende 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening i full stilling. Før du gjør noe videre, vil vi anbefale deg å ta kontakt med KLP eller den pensjonskassen du er medlem i. Pensjonskassen har oversikt over alle dine pensjonsdata, opptjeningstid, pensjonsgrunnlag med mer og kan gi deg gode råd om hva du bør gjøre. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Tilbakebetaling av inntekten? SPØRSMÅL: For to år siden hadde jeg et uhell og falt hjemme. Først gikk jeg et år sykmeldt, men ble så overført til Nav med søknad om full uførepensjon. Legene og fysioterapeut mente at siden jeg var 62 år, var en langvarig tilbakeføring lite gjennomførbar siden skadene er i muskler og nerver. Jeg har nå gått i over et år uten inntekt fordi Nav mener at jeg må gå på medisinsk behandling

for å få støtte, til søknaden om uførhet er behandlet. Er vi så opptatt av medisinsk behandling i dag at ingenting annet er mulig? Og har jeg krav på tilbakebetaling av dette året uten inntekt, pluss den tiden det tar ekstra før all papirbehandling er gjennomført? Hilsen Helen

SVAR: Det er umulig å si hva som er riktig eller galt i din sak bare ut i fra de opplysningene

du kommer med. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med tillitsvalgt ved din arbeidsplass og be om bistand. Tillitsvalgte vil da, dersom det er hensiktsmessig, oversende saken til Fagforbundet sentralt v/kompetansesenteret for ditt område slik at du kan få en vurdering av vedtakene fra Nav og se om det er noe som kan gjøres videre i din sak. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Deltid og sykepenger SPØRSMÅL: Jeg er en ungdom i 20-årene som jobber i en kommunal bolig for psykisk utviklingshemmede. Jeg har bare en liten stilling på under 30 prosent, men jeg tar mange ekstravakter. Mitt spørsmål er retten til sykepenger. Gjelder den for vaktene jeg er satt opp eller den stillingsbrøken jeg har? Og vi som må jobbe i små stillinger, hvilke pensjonsrettigheter har vi? Er det etter stillingsbrøk eller den jobben vi faktisk gjør? Et ungdommelig medlem

SVAR: For at ekstravakter skal gi rett til sykepenger, må vaktene være godkjent skriftlig av den som har myndighet ved institusjonen. Det kan være forskjellige måter dette blir praktisert på, men skriftlighetskravet må overholdes. Ekstravakter gir dermed bedre sykelønnsrettigheter enn den faste stillingen (stillingsbrøken). Kun 30 prosent fast stilling gir ikke rett til medlemskap i pensjonskasse. Hovedkravet er at en skal arbeide i gjennomsnitt minst 14 timer pr. uke for å bli medlem. Gjennomsnittsberegningen foretas etterskuddsvis hvert kvartal, og skal inkludere alt ekstraarbeid, med unntak av overtid, begrenset til 100 prosent stilling. Du bør kontakte tillitsvalgt for å få oversikt over ekstraarbeid du har utført/utfører for å kontrollere om dine pensjonsrettigheter er blitt håndtert korrekt etter hovedtariffavtalen i kommunal sektor. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Fagbladet 6/2009 < 25

%5' 53"7&- 5*-#:3 #*--*(& '&3*&011)0-% HĂ&#x2DC;STEN 2009 Jul i Tivoli

Kun kr

+VMFTUFNOJOH t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGĂ? t (SBUJT BEHBOH UJM CBETUVF PH 41"

949,per

. pers. i dbl.rom

Spar 650,-

Kun kr

'BNJMJFNPSP QĂ&#x152; (PM

2099,et pris per leiligh r for 4 persone

Spar 201,-

t PWFSOBUUJOHFS VUFO QFOTKPO t -FJMJHIFU GPS QFSTPOFS

$MBSJPO )PUFM $PQFOIBHFO J ,Â&#x201C;CFOIBWO Hotellet er et nytt, flott og moderne innredet hotell. KĂ¸benhavn er en fantastisk by ved juletider. Opplev et overflod av julestemning, bra shopping og lekre kafĂŠer. FĂĽ massevis av julegavetips pĂĽ StrĂ¸get eller i de mindre butikkene langs smĂĽgatene i nĂŚrheten. Julemarkedet i Tivoli er et must! (Ă&#x2026;pent 20/11 -23/12 og 26/12 - 30/12.)

-FJMJHIFU QĂ&#x152; 1FST 3FTPSU J (PM )BMMJOHEBM Pers Resort ligger i Gol - midt i Hallingdal. Her kan hele familien kose seg i Tropicana Badeland, Norges stĂ¸rste innendĂ¸rs- og utendĂ¸rs badeland! Golsfjellet byr pĂĽ flotte turmuligheter, bĂĽde til fots og pĂĽ sykkel.

"OLPNTU Fredager frem til 25.06.2010.

"OLPNTU Fredager frem til 23.10.2009.

t PWFSOBUUJOHFS t GSPLPTUFS t UP SFUUFST NJEEBHFS CVGGĂ?FS

kr 1699,per pers. i dbl.rom.

Spar 301,-

Angreforsikring: per leilighet kr 250,-. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengjĂ¸ring. Dette kan bestilles i resepsjonen mot betaling. Pris fra kr 400,- til 600,- alt etter stĂ¸rrelsen pĂĽ leiligheten. Gustav Vigeland's Sculpture Park

Kun kr

)Â&#x201C;TUTUFNOJOH QĂ&#x152; GKFMMFU

1699,l.rom. per pers. i db

Spar 391,-

Kun kr

Bo midt i Oslo

1199,l.rom.

per pers. i db

Spar 196,-

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t NJEEBHFS t *OOFOEÂ&#x201C;ST CBTTFOH

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t #FMJHHFOIFU J TFOUSVN NFE FU IBW BW TFWFSEJHIFUFS t 4WÂ&#x201C;NNFCBTTFOH t 3FLSFBTKPOTBWEFMJOH

))) 4QĂ&#x152;UJOE )Â&#x201C;ZGKFMMTIPUFMM /PSE 5PSQB Trivelige SpĂĽtind HĂ¸yfjellshotell ligger pĂĽ Synfjellet, pĂĽ fjellplatĂĽet mellom Gudbrandsdalen og Valdres, 60 km fra Lillehammer og Dokka. Med peisestue og bar, svĂ¸mmebasseng, badstue og solarium, kan hotellet by pĂĽ noe for enhver, enten du vil vĂŚre sosial eller bare lade batteriene.

$MBSJPO )PUFM 3PZBM $ISJTUJBOJB Toppmoderne Clarion Hotel Royal Christiania ligger i sentrum av Oslo, i gĂĽavstand fra sentralbanestasjonen, Karl Johan og mange av byens severdigheter. Skjem deg bort med det hotellet har ĂĽ by pĂĽ av innendĂ¸rs svĂ¸mmebasseng, badstue, solarium og SPA - tilbud

"OLPNTU Fredager 25.09. - 13.11.2009

"OLPNTU Fredager frem til 12.12.2009 Valgfri 13.12.2009 - 01.01.2010.

Gode barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; se www.dtf-travel.no. Kan bestilles t.o.m. 8 dager fĂ¸r ankomst. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjĂ¸ring inngĂĽr. Reise inngĂĽr ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjĂ¸p online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FAGBLADET FĂĽ flere tilbud pĂĽ

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 26 < Fagbladet 6/2009

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Felles skoletid

Fra minus til pluss

Høyere utdanning

I Brevik i Porsgrunn kommune har alle barn fra 1. til 7. trinn like lang skoledag. Midt på dagen er det god tid til både mat og lek.

Naustdal kommune i Sogn og Fjordane var satt under administrasjon, men på under tre år klarte kommunen å komme i pluss.

Om noen år vil minst halvparten av offentlig ansatte ha høyskole- eller universitetsutdanning. Dette påvirker Fagforbundets yrkesfaglige arbeid.

28 <

30 <

34 <

De utrolige årene Verdal kommune vant prisen i kategorien oppvekst med prosjektet «Helhetlige oppvekstplaner» på den store kvalitetskonferansen i Oslo i slutten av august. Verdal får prisen for å ha satt i gang et prosjekt som har grepet tak i utfordringer av lokal og nasjonal betydning. Fokuset for arbeidet har vært barn som har stått i fare for å utvikle senere problematferd og et større hjelpebehov. Langsiktig arbeid Verdal hadde store utfordringer etter en voldsom vekst ved Aker Verdal. Det var rusproblem, barnevernssakene økte, arbeidsløsheten økte og det samme gjorde kriminalitet og antall hjemløse. Kommunen endte på Robek-lista, og det ble enda mindre til dem som trengte det aller mest. I 2006 ble det tatt initiativ til å ta tak i problemet. Et tverrfaglig samarbeid mellom jordmødre, helsestasjon, flyktningtjenesten, SFO, skole og barnevernet kom i stand for å få alle til å dra i samme retning. – Et afrikansk ordspråk sier at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn. Endringer krever

Foto: Kirsti Knudsen

I Verdal kan foreldre med barn med atferdsvansker sammen diskutere seg fram til gode løsninger. Et tverrfaglig kommunalt hjelpeapparat er med.

PRISVINNER: Under Kvalitetskonferansen i Oslo i august ble Verdal kommune belønnet med prisen for fremragende kvalitetsarbeid i kategorien oppvekst.

langsiktig, seigt arbeid, sa PPrådgiver Sigrid Ness da hun presenterte hva Verdal kommune hadde gjort. Diskuterer fram løsninger Å ha barn betyr mange gylne øyeblikk, men også vanskelige stunder med dem som har atferdsproblem. Prosjektet tar for seg oppveksten fra 0 år til 18 år. Det er bygd på en programserie fra USA med blant annet foreldrekvelder hvor man diskuterer hva som skal til for å få gode relasjoner. Her utveksler foreldrene erfaringer, snakker om hvor lett det er å gå i fellen og lærer hverandre

gode eksempler. To tredeler av barna viser en bedring i atferden. Flere priser 51 av 138 kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet hadde søkt om pris for fremragende kvalitetsarbeid i kategoriene oppvekst, pleie og omsorg og sykefraværsreduksjon. Det var nominert tre kommuner til hver av prisene. Også bydel Nordre Aker og Vaksdal kommune ble under kvalitetskonferansen belønnet med hver sin pris for fremragende kvalitetsarbeid i henholdsvis pleie og omsorg og for reduksjon av sykefravær. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foreldreskolen I Sørum kommune inviteres foreldrene til alle barna som skal begynne på skolen om høsten til foreldreskolen. Målet med foreldreskolen er å gi foresatte bedre mulighet til å delta i eget barns læring både sosialt og faglig. I tillegg lages det arenaer hvor foresatte blir kjent. Terskelen for å ta kontakt med andre foreldre, blir mye mindre når man kjenner hverandre. Det er et mål at skole og hjem skal være sammen om den faglige og sosiale læringen. Ved å involvere foreldrene åpner skolen for en mengde ressurser hvor man kan bruke hverandre som støtte. Undersøkelser viser også at barn som har foreldre som er engasjert i skolen, gjør barna faglig sterkere. Innholdet på foreldreskolen er blant annet informasjon, bli kjentaktiviteter og foredrag og diskusjon hvor tema som oppdragelse og læring tas opp. Opplegget er inspirert av Storhamar skole på Hamar, og tar utgangspunkt i de gode erfaringene de har gjort. Rammene for foreldreskolen er lagt til fire kvelder i løpet av våren og høsten. For å maksimalisere deltakelsen, er det også tilbud om barnepass på SFO, noe som gjør det enklere for begge foreldrene å stille opp. IVR Fagbladet 6/2009 < 27

Nesten heldag På Brevik oppvekstsenter strømmer barna ut til en drøy times organisert frilek midt på dagen. Felles skoletid for alle fra 1. til 7. trinn gir mange fordeler. Tekst og foto: TITTI BRUN

Staten ønsker seg mer fysisk aktivitet og et måltid i skolen. Det har barna fått i Brevik i Porsgrunn kommune. Siden 2006 har skolen utvidet skoledagen for de minste. Nå er skoledagen like lang for alle fra første til sjuende trinn; kl. 8.30 til 14.10. En samlet matpause og en ekstra time gymlek midt på dagen gir nesten en heldagsskole. – Mellomøkten består av et måltid 28 < Fagbladet 6/2009

og frilek, og felleslek som ballspill eller dans. Økten er organisert, men ikke skole, forteller rektor Ole Geir Hoppestad. Mat til alle

Barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene jobber både på SFO og skolen. Alle har tilbud om den stillingsstørrelsen de ønsker. – Vi følger barna både ute og inne

og blir godt kjent med dem. Vi ser andre sider av dem ute i leken enn inne i klasserommet, påpeker SFOleder Juni Anne Gausel. Måltidet inklusive frukt koster 550 kroner per år per barn. I og med at det ikke er lov å ta betaling, kan skolen bare gi en henstilling til foreldrene om å betale. Og de fleste betaler med glede for å slippe å lage matpakker. En annen fordel er at småsøsken nå lettere kan slå følge med eldre søsken hjem, fordi alle slutter samtidig til og med 7. trinn. Dette førte til en ørliten nedgang i antall barn i SFO, men fortsatt går 50 prosent av barna i skolefritidsordningen. – Nedgangen er bare på et par

UTVIDET SKOLEDAG: – Barna virker mer opplagte etter en lang pause, mener SFO-leder Juni Anne Gausel.

Brevik oppvekstsenter Senteret består av en barnehage med 64 plasser, og 1.–10. trinn (ca. 265 elever) med SFO, inklusiv Sandøya skole (ca. 30 elever) og SFO.

Barnehagen er med i et nettverk på sju barnehager i Skiens- og Porsgrunnsområdet som jobber etter Reggio Emilia-inspirasjon.

Barnehagen: Pedagogikken er inspirert av tenkningen

Skolen: Felles skoletid for 1. til 7. trinn fra klokka 8.30 til 14.10. SFO har vanlig åpningstid fra 7.30 til 16.30. Småskolen har ekstra lang mellompause, med fellesmåltid og lek mellom 10.30 og 12.15. Mat og frilek til litt over halv tolv, deretter organisert felleslek. SFO-ansatte har felleslunsj fra 12.15 til 12.45.

som kalles Reggio Emilia. Denne filosofien tar utgangspunkt i barns skapende ressurser. De voksne skal være medforskere og veilede barna. Gjennom undring og spørsmål skal barna tenke og finne egne løsninger på mysteriene de står overfor i hverdagen.

Ungene er disiplinerte lekere; ingen tid kastes bort på kjekling. De venter på tur med å slå ballen så hardt de kan. Ingen kommer for nær balltreet, og heiahylene er deilig udisiplinerte.

kontakten med lærerne bli dårligere, det er ikke bra. Vi prøver ut, så får vi se hva oppsummeringen viser. Oppvekst fra 1–16 år

Barnehagebarna kan bare hoppe over gjerdet når de skal begynne på barne- og ungdomsskolen. Brevik Det er vrient å få voksendekning på oppvekstsenter rommer 64 barneden lange mellomøkten midt på hagebarn og nærmere 300 skolebarn dagen. Det er da lunsj skal inntas og på et stort område der også idrettsdet tradisjonelt har vært enklest å anlegget ligger til felles legge fellesmøter. glede. – Målet er å sikre en god – Vi er så vidt begynt å voksentetthet. I mellomdiskutere om pendelen har økten strømmer det ut 100 svingt for langt i å gjøre barn som leker på et stort overgangen mellom barneområde. Vi er veldig sårbare hage og skole smidig. ved sykdom og annet fravær Ungene merker jo knapt at blant de ansatte, men heldignoe skjer. Hvis de går i vis har vi en kompetent og Rektor Ole Geir barnehagen, så barneskolen stabil stab, det gjør det Hoppestad ved Brevik og videre i ungdomsskolen, lettere, sier rektor Hoppeoppvekstsenter. betyr det innpå 16 år på stad. samme område. Det blir nesten for Nylig ble rutinene lagt om, SFOnært. De får jo ingen trening i at livet ansatte fikk felleslunsj og lærerne endres, og det gjør det jo underveis dekker opp en del av utetiden. – vanligvis. Kanskje vi bør gjøre over– Det er fordeler og ulemper med gangen til ungdomsskolen anneralle turnuser. Nå får SFO-ansatte spise ledes, undrer Ole Geir Hoppestad. sammen, det er bra. Samtidig kan Sikkerhet

prosent, så det gir ikke noe særlig utslag. Og fortsatt går noen hjem etter skolen for å dukke opp igjen for å leke litt senere. Det tar Gausel som et tegn på at de trives. Lekende voksne

Ute har ungene samlet seg etter mat og frilek. Fotballbingen domineres av gutta, mens flesteparten av barna setter seg i lang rekke for å bli delt inn i to dødballlag. Barne- og ungdomsarbeider Lene Eriksen peker dem ut på banen eller bak målstreken. – De vil gjerne ha en voksen med i leken, og de koser seg glugg ihjel når vi blir med og spiller klinkekuler – og taper.

Fagbladet 6/2009 < 29

Unntakstilstand o En skikkelig hestekur måtte til for å få økonomien på fote i Naustdal. Nå er kommunen friskmeldt og ute av Robeklista. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

30 < Fagbladet 6/2009

I 2006 hadde Naustdal kommune 20 millioner i oppsamlet underskudd som måtte dekkes inn gjennom de neste to års budsjett. De ansattes hverdag hadde gjennom ti år vært preget av nedskjæringer, innsparinger og nedbemanning, så fred et par måneder før det ble nye runder med innsparinger og nedskjæringer. Avisoverskrifter som «Klienter lir» og «Kutter ti stillingar» i tillegg til

innføring av kortvakter og fjerning av betalt matpause for turnusarbeidere, preget ansatte og uroet innbyggerne. – Vi var så frustrerte og trodde ikke at vi ville komme ut av det, sier hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Naustdal, Ruth Øyra. Slagord som samlende program

Høsten 2006 fikk Naustdal kommune ny rådmann, Anna Elisa Tryti.

Foto: ODD HAUGSBAKK

GAMMELT OG NYTT: Kjartan Slettemark sin skulptur «Budeie med KjARTanroser» skal inspirere til nyskapning og vise at det er lov å tenke annerledes. Skolebarna og seilskuta representerer hver sin tid.

Ute av Robek-lista

Holdningen var at situasjonen måtte løses i samarbeid for at kommunen skulle kunne klare å komme seg ut av det økonomiske uføret. – Tjenestetilbudet ble redusert til et minimum for å betale ned underskuddet samtidig som vi ønsket å komme i posisjon for en ny utvikling. Vi fikk også en avtale med fylkesmannen hvor de ga en krone for hver krone vi sparte. Nå er vi ute av Robek-lista og ser lysere på situasjonen, sier Rolf Kalland, rådgiver økonomi og personal. Kommunen måtte redusere tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, skole og teknisk drift. Kalland sier at det hele tiden var en ufordring å unngå at tilbudet ble kvalitativt dårligere med reduksjonene som ble gjennomført – Som et eksempel ble det innen skolesektoren gjennomført en reduksjon av antall ansatte fra 64 til 41 fra 2003 til 2006. Etter det har kommunen bevisst skånet skolene. Innen pleie og omsorg reduserte vi i samme perioden antall årsverk fra ca. 92 til 68, sier Kalland.

g utvikling – Jeg fikk et godt råd fra fylkemann Oddvar Flæte. Finn deg et slagord for jobben som må gjøres. Dermed lanserte jeg «Unntakstilstand og utvikling» som samlende program for politikere, administrasjon, ansatte, tillitsvalgte og befolkning. Metoden er samarbeid og dialog, informasjon og motivasjon, samt et godt samarbeid mellom hovedtillitsvalgte og ledere. I tillegg måtte hun ha

evnen til å si nei og ha en streng økonomistyring parallelt med planarbeid og positive prosesser for å posisjonere kommunen for ny utvikling. – Naustdal er geografisk svært strategisk posisjonert midt i det viktigste vekstområdet i Sogn og Fjordane. Vi har lagt stor vekt på å skape et positivt omdømme for kommunen. Her har vi ikke minst profilert kommunen på kunst og kultur, sier Tryti.

MOTIVERENDE LEDER: Rådmann Anna Elise Tryti tror på samarbeid og dialog på alle nivåer for å få til gode, varige endringer i Naustdal.

Verdifulle tillitsvalgte

For å få til disse innsparingene, var det hele tiden fortløpende dialog med tillitsvalgte og ansatte. Det ble satt ned adhocutvalg som kom med sine forslag, og løsninger ble diskutert. Da de nådde den første milepælen, kom de fram til at normalarbeidstid var viktig og måtte med som prinsipp. – Tankegangen om samarbeid må være med fra starten, og ikke når løpet er lagt, mener Kalland. Håkon Myrvang er Ap-ordfører i Naustdal og kan ikke rose de ansatte nok. – De er vår viktigste ressurs. De tillitsvalgte har vært bindeledd mellom kommunen og ansatte.

< Fagbladet 6/2009 < 31

HADDE HÅPET: Leder Ruth Øyra i Fagforbundet Naustdal har kjempet mange kamper i kommunen, men har prøvd å være optimist hele veien.

– Det sier noe om at de ansatte ses på som verdifulle, sier Ruth Øyra. Hun forteller at rådmann Anna Elise Tryti har vært tydelig og gitt trygghet, tillit og inspirasjon for de ansatte. – Tryti er engasjert og satser på personalet. Hun stilte strenge krav til at vi måtte være med på omstilingsprosessen fra starten av. Folkemøter og frivillig innsats

Selv om problemene var sammensatte, tok rådmannen fatt i det som syntes å være problemene. Ansatte og organisasjonene måtte være med. Media ble brukt. Rådmannen snakket med innbyggerne. Hun arrangerte folkemøter og involverte de frivillige organisasjonene. Rådmann Anna Elisa Tryti roser de frivillige, organisert gjennom Frivillegsentralen, som har lagt ned et stort og uvurderlig arbeid og stilt opp på flere områder, særlig for de eldre. – Suksessen er at vi har det godt og at det er godt å være ansatt i Naustdal. Folk har trodd på det vi jobber med. I en vanskelig situasjon er det lett å bli likegyldig og destruktiv. Vi nådde målet selv om vi kanskje ikke alltid tok den rette veien, men med samarbeid

«Godt tillitsforhold, dialog og god informasjon har vært suksessfaktorene.» Anna Elise Tryti

løste vi utfordringene. Da vi startet denne harde prosessen, forventet vi at sykefraværet skulle øke, men slik gikk det ikke. Nå har vi penger på bok, og det er lenge siden sist, sier Kalland. Satser på framtida

Samtidig som kommunen måtte spare, har de også satset på framtida. 32 < Fagbladet 6/2009

De ser på gruvedrift i Engebøfjellet, et mineralprosjekt som vil kunne gi flere hundre arbeidsplasser. Skole og barnehage har kommunen også satset på hele veien for å kunne være en attraktiv kommune. – Kunstgressbanen er på plass. Den kostet mye, men folk og idrettslaget stilte opp. Det har vært en enorm dugnadsinnsats blant de ansatte og tillitsvalgte, forteller Håkon Myrvang. Frivillige har overtatt arbeidsstua på sjukeheimen. – Det er kjekt å være ordfører i en kommune med så godt samarbeid. Da vi kom på Robek-lista i 2003, hadde vi 4,5 millioner i minus på budsjettet. Dette ballet på seg, og vi følte oss handlingslammet. Skulle vi klare dette, måtte vi ha en dugnad sammen med ansatte, tillitsvalgte og frivillige. Sammen har vi funnet de gode løsningene. Jeg tror det må ligge i bunnen for å lykkes, sier ordføreren.

– Vi ble ferdige med innsparingen i 2008. 20 millioner kroner i gjeld er nedbetalt, og vi har fem millioner på bok. Vi er stolte over den jobben som er gjort uten oppsigelser, sier Rolf Kalland. Store, tunge grep

Solveig Norevik, fylkesleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane innrømmer at hun var veldig skeptisk da prosessen ble satt i gang. – Det var store og tunge grep. Hva ville skje med de ansatte, og hvordan ville de tillitsvalgte håndtere situasjonen? Vi fulgte nøye med. Medlemspleien var viktig i denne perioden. – Jeg har prøvd å være optimist hele veien og har hatt håpet om at denne gangen skulle vi lykkes, sier Øyra. Selv om det har vært en krevende omlegging, spesielt inne helse og sosial, har det alltid vært klart at ingen skulle sies opp. Innen pleie og omsorg

Gjør seg lekker for ungdommen Tross de enorme innsparingene Naustdal kommune måtte gjennom, var det aldri snakk om å kutte i tilbudet for barn og unge.

ble det lagt ned en avdeling, og dobbeltrom ble brukt. Personalet ble på den måten samlet på færrest mulig plan. Underveis i prosessen var det satt opp milepæler. Fagforeningene i helsesektoren var skeptiske til innføringen av kortvakter i turnus på grunn av stort arbeidspress, som igjen kunne øke sykefraværet. Da den første evalueringen kom etter et halvt år, krevde de ansatte og organisasjonene normalarbeidsdagen på 7,5 timer tilbake. Turnusen ble lagt om, og sykefraværet gikk ned. – Vi ble alle tatt på alvor og lyttet til. Det var alltid noen å snakke med i prosessen, og dermed unngikk vi frustrasjoner. Det unike, men avgjørende har vært tilliten vi hele tida har følt. Vi ble tatt med i prosessen fra første spadetak. Avtaler ble holdt og endringer kunne gjøres underveis. Vi var likeverdige parter i praksis, sier Øyra.

For en tid tilbake var Naustdal preget av en negativ ungdomskultur. Kommunen hadde en gjengkultur blant ungdommen og mye hærverk. Dette skyldes mangel på tilbud og aktiviteter. – Dette har vi klart å snu. Vi har satset på ungdommen og etablert en ungdomsklubb som kalles Rampen. Der er det ansatt en miljøarbeider i full stilling, sier Trine Falkenstein, rådgiver i oppvekstsektoren. Tilbudene på klubben er mange. «Dans for alle» er et utdanningstilbud for ungdomsskoleelevene som etter endt utdanning trener de yngre på barneskoletrinnet. I Naustdal har ungdommen også ungdomsråd hvor lederen stiller i alle politiske møter innen oppvekst og kultur. Entreprenører for framtida – Skolene og barnehagene satser sterkt på samtidskunst som en brekkstang for å få barn og unge til å tenke nytt. Naustdal ønsker å koble samtidskunst med nyskapning og samfunnsutvikling. Kreativitet er forutsetningen for nye kunstuttrykk og for ny næringsutvikling, forklarer Falkenstein. Vevring-utstillingen foregår hvert år i september, og SlettemarkART-festivalen er etablert. Gjennom SlettemarkART jobber alle barn og unge i barnehagene og skolene med

ulike former for samtidskunst. De lager utstillinger, underholder og lager kulissene. I år er det 30. gang utstillingen går av stabelen. – Satsingsområdet dette skoleåret er dans, blant annet performance. Krefter utenfra er leid inn, og både lærere og elever går på kurs, forteller Falkenstein. Barnehagene har samme opplegget og har også dans på planen i år. – Nå jobber vi for å etablere et robust motorsportanlegg. Dessuten er vi pilotkommune med stemmerett for 16-åringer. Rekrutterer ansatte Gjennom hele innsparingsperioden har oppvekst- og kulturavdelingen forsøkt å være tilgjengelige og lydhøre. Det har vært satt av tid når det har vært behov for det. Avdelingen har hatt fokus på å nå ut til alle. De har satset på kommunens hjemmesider hvor planverket har vært tilgjengelig for alle. For å rekruttere ansatte til barnehagen, gir Naustdal de ansatte muligheten til å ta førskoleutdanning på deltid. Kommunen betaler deler av lønna, de får tid til å studere, og kommunen dekker utgifter til vikar og skolebøker. – Utdanningen går over fire år, og nå har seks personer takket ja til dette, sier rådgiveren for oppvekst og kultur. – Dette gjør at folk vil ta videreutdanning. Kommunen får kompetanse i retur, og Naustdal kommune blir attraktiv som arbeidsgiver, sier Trine Falkenstein.

Fagbladet 6/2009 < 33

Stadig flere med høy utdanning Flere og flere arbeidstakere har en utdanning fra høyskole eller universitet. Denne utviklingen påvirker også Fagforbundets yrkesfaglige arbeid. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Monicha Schanche

– Om ikke så altfor mange år vil folk med utdanning fra høyskole eller universitet utgjøre omtrent halvparten av de offentlig ansatte, sier prosjektleder i Fagforbundets høyskoleprosjekt, Marit Wahlstedt. Livslang læring

Prosjektleder for Fagforbundets høgskoleprosjekt, Marit Wahlstedt.

Utviklingen gir Fagforbundet nye utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett av tiltakene forbundet har satt i gang for å møte dem. – For Fagforbundet blir det viktig å ta vare på forbundets tradisjonelle medlemmer i offentlig sektor, samtidig som vi forbedrer og videreutvikler det yrkesfaglige tilbudet til medlem-

mer med høyskole- og universitetsutdanning, sier Wahlstedt. – I tillegg er det en minst like viktig oppgave å se på hvordan blant annet den teknologiske utviklingen fører til stadig større kompetansebehov i mange stillinger. I slike tilfeller blir det forbundets oppgave å bidra til at yrkesaktive medlemmer får anledning til å øke både den formelle kompetansen og ikke minst realkompetansen sin. – Når samfunnet generelt – og arbeidslivet spesielt – utvikler seg så raskt som nå, blir forbundets arbeid med livslang læring svært viktig for mange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter

– Denne utviklingen gjør at også studentene har forandret seg, sier Marit Wahlstedt. – Før kom de fra videregående utdanning, var mellom 20 og 25 år og bodde hjemme eller på hybler. I dag er bildet mye mer sammensatt. En student kan godt være en aleneforsørger i 30-årene med mange års yrkeserfaring bak seg, og som enten har permisjon eller som studerer ved siden av jobben. – Dette gjør at utdanningsinstitusjonene må tilpasse studiene til sine «nye» studenter i form av fleksibel undervisning med kveldsforelesninger

FAGFORBUNDETS HØYSKOLEPROSJEKT

• Etablert i august 2008 som et treårig samarbeidsprosjekt mellom seksjonene kontor og administrasjon og samferdsel og teknisk. • Prosjektet skal bidra til yrkesfaglig utvikling og verving. Målet er å verve 4000 medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning fram til 2011. • Sammen med prosjektleder skal faggruppene for

34 < Fagbladet 6/2009

de forskjellige yrkesgruppene bidra til å gjennomføre lokale yrkesfaglige tiltak rettet mot langtidsutdannede. • Prosjektet skal i samarbeid med høyskoler og universitet gi tilbud om konferanser og seminarer over hele landet. • Gjennom prosjektet er det gjennomført en kartleg-

ging av medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning i Seksjon samferdsel og teknisk, og det skal gjennomføres en tilsvarende kartlegging i Seksjon kontor og administrasjon i løpet av året. Statistikken skal blant annet brukes som grunnlag i de lokale lønnsforhandlingene.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

eller noen samlinger i året og prosjektoppgaver som kan gjøres på fritiden mellom samlingene, fortsetter hun. Samarbeid

Det er også blitt mer vanlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med organisasjoner. Fagforbundet har for eksempel inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i offentlig ledelse og styring, med hovedvekt på regnskap, økonomi og finansiering. – Økonomisk kunnskap handler ikke bare om privat forretningsdrift, men også om offentlig forvaltning av fellesskapets verdier. I tillegg samarbeider forbundet med flere høyskoler og universitet om kurs og konferanser med forskjellige temaer. Blant annet ble det arrangert en konferanse om

IKT-trender i samarbeid med Universitetet i Agder i april. I oktober skal utdanningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Bodø arrangere en konferanse om offentlig økonomiforvaltning, og det planlegges et seminar om klimatilpasninger, prisen på miljøkonsekvenser og kommunenes klimaplaner på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås utenfor Oslo. I Bergen skal det arrangeres en konferanse om organisasjon og styringsmodeller for kommunal virksomhet i samarbeid med universitetet i byen. – Det er viktig å spre konferansene geografisk og knytte oss til ulike høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar i gang, bør kunne fungere som døråpner for fylkesorganisering og fagforeninger rundt om i landet, sier Marit Wahlstedt.

I tillegg til

– Høyskoleprosjektet er både spennende og nødvendig, sier AU-medlem og leder for Seksjon kontor og administrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig understreker hun at den totale yrkesfaglige satsingen ikke blir nedprioritert som følge av et slikt prosjekt. – Det er viktig å se prosjektet ut fra et helhetlig synspunkt. Dette blir i tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden. – Vi er hele tiden bevisste på mangfoldet blant våre medlemmer, og på at behovene varierer etter hva man har av formell- og realkompetanse. – Fagskoler og fagbrev er like viktige kompetansetiltak for Fagforbundet som det alltid har vært, men samtidig er det også viktig at vi følger med på endringene i samfunnet, og at alle medlemmene får muligheter ut fra sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

NYTT PROSKJEKT: Om noen år vil minst halvparten av de offentlig ansatte være utdannet fra høyskole eller universitet.

Fagbladet 6/2009 < 35

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Rett til læring Hver fjerde elev trenger spesialundervisning, men bare halvparten får undervisningen de trenger. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Det regjeringsoppnevnte Midtlyng-utvalget har lagt fram innstillingen «Rett til læring». Rapporten, som skal til høring i høst, beskriver blant annet spesialundervisningens kår i Norge de siste årene. En av fagfolkene bak rapporten som er laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, Thomas Nordahl, sier til NRK at en assistent ikke har pedagogisk utdannelse. Han sier videre at det heller ikke stilles krav til noen formell kompetanse. Savner nyansene

– Problemet med oppslagene i media er at assistentene fremstilles som om de ikke kan noen ting, sier leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas. Henriksen Aas mener nyansene må bli tydeligere. I rapporten kommer det fram at skolelederne sier at assistentene først og fremst har en rolle som en ekstra voksenperson for blant annet å gjennomføre turer og ulike praktiske aktiviteter. – Rapporten viser at assistenter i stor grad benyttes til spesialundervisning ved alle skolene. Noen av assistentene har vært ved skolene i mange år og er vel kvalifiserte til assistentjobben. Det vanskelige er når den som har ansvaret 36 < Fagbladet 6/2009

for spesialundervisningen ikke er der og det settes inn vikarer. Mette Henriksen Aas sier videre at det er viktig at assistentene ikke settes til oppgaver de ikke mestrer og at de får nødvendig opplæring. Minst for de yngste

Det offentlige utvalget har vært ledet av Jorid Midtlyng, som er utdannet sosionom og er kommunaldirektør i Trondheim kommune. Utvalgets mandat har vært å se på hvordan spesialundervisningen i norsk skole er organisert, hva slags ressurser som brukes og hvilke resultater som oppnås. Utvalget har levert en omfattende liste over tiltak som

bør iverksettes for å bedre situasjonen i skoler og barnehager. I alt 61 punkter for bedre spesialundervisning er nevnt i innstillingen, som i korte trekk går ut på å sette inn tiltak tidligere, øke samarbeidet og gjøre fagpersonell i sektoren bedre rustet til å takle utfordringen. Rapporten viser at bruken av spesialundervisning har økt i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det kommer også fram i rapporten at det er minst bruk av spesialundervisning i småskolen og mest i ungdomsskolen. Gode lærere og god ordinær undervisning fører til mindre behov for spesialundervisning.

KURS

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Nyttig kompetanse for jobb i barnehage U *i`>} } Ã U

Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

>ÃÃ ÃÌi Ì

>À i } Õ }` Ã>ÀLi `iÀ

U ÃÃ ÃÌi Ì

Ã«iÃ > «i`>} }

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

- ÃÌÕ` iÃi ÌiÀ Ì v ÓÓx È£ää « ÃÌ\ ÃÌÕ` iÃi ÌiÀJ Ã° ÜÜÜ° Ã°

AFTENSKOLEN Region 1

Økonomihjelp for ungdom En egen skatteside for ungdom – spleiselaget.no – inneholder mange gode råd og tips. Målet er å påvirke ungdommer til å ha et ryddig forhold til regnskap og skatt. På nettstedet går det an å lære om arbeidsavtaler og rettigheter, om det er frikort eller skattekort som lønner seg og om hvorfor det er lurt å betale skatten sin. Det er også mulig å sende inn spørsmål til eksperthjelpen. Må du betale skatt av pengene på sparekontoen eller av lommepengene? Om hva fødsels-

nummeret er, om det er hemmelig og hvem som kan forlange det. Ordlista forklarer betydningen av ord som fiskel, akkord og deflasjon i tillegg til å forklare hvordan pensjonspoengene regnes ut. Spleiselaget har også undervisningsopplegg for elever i videregående skole. I løpet av tre år har over 4000 klasser over hele landet fått besøk. Undervisningsmateriellet Spleiselaget gir elever ved alle landets videregående skoler grunnleggende kunnskap om skattens betydning og ansvaret for fellesgodene i et moderne samfunn. Det er Skatteetaten ved Samarbeidsforum mot svart økonomi (SMSØ) som står bak satsingen. Den praktiske gjennomføringen er det etatens ansatte, representanter fra de regionale samarbeidsfora mot svart økonomi og ungdommer fra Ungt Entreprenørskap Alumni (UEAlumni) som står for. IVR

Vask hendene I fjor lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) den første globale håndvaskdagen. Datoen er 15. oktober, og i år er temaet ekstra aktualisert av svineinfluensaen. Helsedirektoratet sender ut plakater til barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner om hvordan de kan redusere faren for smitte av influensa A. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet sendte i juni ut brev til fylkesmennene om pandemiberedskap i barnehagesektoren og i opplæringssektoren. Fylkesmennene er bedt om å kartlegge og vurdere hvordan de kommunale beredskapsplanene dekker situasjonen hvor en influensapandemi fører til høyt sykefravær blant ansatte i barnehage- og opplæringssektoren. Les mer på www.pandemi.no IVR

Fagbladet 6/2009 < 37

SEKSJONSLEDER

Kirke- og gravferdsområdet

SKKOrakel Nå nærmer det seg en begivenhet som bare inntreffer hvert fjerde år: Seksjon kirke, kultur og oppvekst sin landskonferanse. Og jeg tenker at landskonferansen på en måte er et slags orakel. Der er det tid for å spå hvilke yrkesutfordringer de neste fire årene vil bringe medlemmene våre. Skjønt spå og spå, det handler mer om å koble det som har vært med det som skal komme, enn det handler om å pusse krystallkula. Over 100 engasjerte tillitsvalgte fra hele landet, fra alle de forskjellige yrkesgruppene, samles på Gardermoen 6.–8. oktober. Vi skal alle være med og påvirke retningen vi går i de kommende årene. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss bidrar med det vi kan, vet, vil, ønsker, håper og tror. Landskonferansen er stedet hvor det stilles spørsmål som: Hva skjer med skoleassistentens arbeidslyst hvis Rammene for de neste fire årene blir til i løpet av noen hektiske og hyggelige dager på Gardermoen. læreren får all oppmerksomhet? Hvordan påvirkes fagarbeideren i barnehagen hvis det bare er førskolelæreren som teller? Hva skjer med graverens yrkesstolthet hvis presten får all ros? Hva tenker SFO-ansatte om seg selv når nesten alle i media blir omtalt som «ufaglærte»? Det kommer mange nyttige diskusjoner og gruppearbeid som vil føre fram til konkrete tiltak når det gjelder yrkesfaglige utfordringer for medlemmene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Seksjonen spenner bokstavelig talt fra vugge til grav, og det vil også diskusjonstemaene gjøre. Tiltakene METTE HENRIKSEN AAS som blir vedtatt skal bidra til at SKKOmedlemmene blir sett og hørt – og ikke minst – tatt på alvor. Rammene for de neste fire årene blir til i løpet av noen hektiske og hyggelige dager på Gardermoen. Til slutt går vi hjem fra samlinga og starter arbeidet med å sørge for at vi havner så nær målene vi har satt oss som mulig. Jeg gleder meg.

38 < Fagbladet 6/2009

Styret i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) har det siste året satt fokus på å styrke det offentlige forvaltningsansvaret innen kirkeog gravferdsområdet. Dette er tatt opp på ulike arenaer. SKKO deltar aktivt i styret for opplæring og utvikling i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Målet er å utvikle skreddersydde kompetansetilbud for ulike

grupper ansatte som kirketjenerskolen, tilbud for kontoransatte, for kirkemusikere, for ansatte på kirkegårder og i barnehager. Det er utviklet en kompetansekartlegger for gravferdssektoren, og det gis reisestipend for ansatte innen KA-området. Det arbeides også for å styrke organisering av kirkeverger som lokale ledere. IVR

Forebyggende arbeid

Mer kultur i skolen Det siste året har det blitt arbeidet med å styrke kunstog kulturfagene i grunn- og videregående skole. Den kulturelle skolesekken er blitt utvidet til å omhandle videregående skole i tillegg til grunnskolen. Seksjonen har arbeidet med å få ordningen til også å omfatte barnehagen. Målet har vært kulturskole for alle. Seksjonen har også arbeidet for å utvide bredden i tilbudene til også å omfatte tekniske installasjoner for å møte flere elevers interesser. IVR

SKKO har deltatt aktivt i Ungdomslovkampanjen sammen med Ungdom&Fritid, Landsforeningen for utekontakter og Ungdom mot Narkotika. Dette arbeidet førte til at Barne- og likestillingsdepartementet nedsatte et ekspertutvalg, og SKKO fikk en plass i utvalgets referansegruppe med mulighet for å påvirke arbeidet. Dette har også vært samordnet med LO. Nært samarbeid med Ungdom&Fritid ledet også fram til en stor konferanse i Trondheim i september i fjor for alle som jobber med ungdom. Konferansen hadde over 250 deltakere. En egen faglig arbeidsgruppe – FAG-Ungdom – er opprettet og har fulgt opp disse sakene. IVR

Egen kulturlov Ved å påvirke partiene på Stortinget gjennom konferanser, møter og nettverkverksgrupper har styret i SKKO vært en aktiv pådriver for å få til en kulturlov. Seksjonsstyret har arbeidet aktivt for å påvirke kommuner og fylkeskommuner til å bruke kulturloven slik at kulturlivet har mest mulig forutsigbare utviklingskår. Styret har vært opptatt av å påvirke til bygging og oppgradering av kulturbygg og med å gi medlemmene forutsigbare rammer for utøvelsen av yrkene. Det er påbegynt et arbeid med å

utvikle en håndbok innen kulturområdet for å heve kompetansen til medlemmene. Kulturloven er en generell lov som understreker ansvaret offentlige styresmakter har på kulturområdet. Kulturaktiviteter legges ned, og Fagforbundets medlemmer står overfor store utfordringer med å berge og gi arbeidsplassene et faglig innhold. Med denne loven er kulturarbeid like lovpålagt og verdsatt som andre lovpålagte tjenesteområder, og dermed en styrking av arbeidsforholdene til kulturansatte. IVR

nr. 6 - 2009

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Ein busssjåfør… ein bussjåfør… Fire dagar i veka drar ungane i bussavdelinga ut på tur. © Tonning barnehage

BARNEHAGEAVDELING PÅ HJUL Med eigen barnehagebuss kjem borna i Tonning barnehage i Stryn seg lett ut av sentrumskjernen og til skogsområda. TEKST: ASTRID EIDHAMMER HJELMELAND

lmeland © Astrid E. Hje

Mobil avdeling Styrar Eva Sefland er veldig nøgd med den nye bussen, som var klar for bruk i april i år. I bussen er det eige kjøken, tørkeskap, garderobe og gode Borna i barnehagen har fått vore med på å dekorera og har sett sikra sete å sitt eige preg på bussen. sitja i. I tillegg © Astrid E. Hjelmeland har bussen plass til alt dei treng, anten det er redningsvestar eller regnklede. – Verda ligg På bussen er det eige tørkeskap, føre oss, seier og alle har kvar sine skap. ho. – Nå er det © Astrid E. Hjelmeland berre fantasien som set grenser for kva me kan finna på. Sefland understrekar likevel at barnehageavdelinga prøver å unngå lengre reisetid enn førti minutt. Den mobile avdelinga har også ein fast brakkebase i barnehagen, der dei kan opphalda seg før dei reiser med bussen og til dei vert henta etterat barnehagedagen er over.

Borna trivst godt ute. Her er barn frå bussavdelinga i Villmarksleiren til Stryn leirskule sist vår. © Tonning barnehage

Fire- og femåringar er prioriterte på den mobile avdelinga, som har plass til 22 barn i tillegg til 3-4 vaksne og sjåfør. – Det kan fort bli ei utfordring å finna på nye spennande ting for born som har gått i barnehagen sidan dei var eitt år, seier Sefland. Medan det er ei fast avdeling som nyttar bussen fire dagar i veka, er bussen tilgjengeleg for dei andre avdelingane ein dag i veka som turbuss.

mange lokale kulturminne, som borna får god kjennskap til på nært hald. Avdelinga kan og lettare besøkja andre barnehagar og koma seg på gardsbesøk og kulturaktivitetar. Det er snakk om å få til eit samarbeid slik at andre barnehagar i kommunen kan få nytta barnehagebussen, fortel ho. I tillegg kan barnehagen utvida bedriftsbesøka sine og få besøkja foreldre som jobbar i bedrifter utanom sentrum.

Språkstimuli Natur- og kulturopplevingar Barnehagebussen gjer at borna når lett ut til nye miljø. Ved hjelp av bussen får borna nytta seg av mange natur- og friluftsområde i kommunen der dei har lavo og gapahuk tilgjengeleg. – Nå er me i naturen heile dagen i staden for å trava gatelangs for å koma oss fram, seier Sefland. I naturen finn ein og

Sefland meiner den mobile barnehagen også er nyttig for språkopplæringa til borna. Her vert ein «tvinga» til å nytta språk og det nyttar ikkje berre å peika. – Får borna sjå og ta på ein frosk når dei er ute i naturen, er det mykje større sjanse for at dei hugsar ordet enn om dei berre høyrer det, seier ho. Det er ikkje minst veldig bra for minoritets-

Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

PiRion -kurs

Les meir på www.pirion.no

BOKMELDING

språklege born. I Tonning barnehage er 20 prosent av borna minoritetsspråklege, og avdelinga prioriterer å få med minoritetsspråklege på bussen frå dei er fire år.

Svensk idé

Ein av dei flotte teikningane som dekorer bussida

Det var eit behov for fleire © Astrid E. Hjelmeland barnehageplassar som fekk Stryn kommune til å investera i eigen barnehagebuss. Ordførar i Stryn, Nils P. Støyva, understrekar at barnehagebussen ikkje skal erstatta vanlege barnehageavdelingar, men vera eit godt alternativ.

Ideen til barnehagebussen kjem frå svenske Solveig Sunnebo. – Som eigar av fleire svenske private barnehagar ynskte ho å finne noko som kunne tenna gløden i auga til pedagogane, fortel Sefland. Sunnebo vart inspirert av bussbruk i Danmark, men ville få laga ein buss som oppfylte skandinaviske krav, og som var meir komfortabel for barnehageborn. I Noreg samarbeida Sunnebo med Vest Buss Industri i Stryn om å få utvikla ein buss med alle fasilitetar for ei barnehageavdeling. – Tonning barnehage i Stryn fekk tilbod om å vera med i denne prosessen, og barnehagen stilte med forsøksborn til bussen, fortel Sefland. Her fekk borna ta del i heile prosessen frå skisser til ferdig produkt. Dei eldste borna i barnehagen fekk og ta del i dekoreringa av bussen, noko som har gitt han eit særpreg. – Me er stolte av bussen, og det er som regel ein stor gjeng som ventar når bussen kjem tilbake til basen, fortel Sefland. Dei minste borna i barnehagen har i tillegg til mamma, pappa og nei! også lært seg ordet buss, avsluttar ho.

Ballongmamma Tekst: Siri Sandberg Meløy Teikning: Motorfinger Det Norske Samlaget 2009 Nynorsk

Mamma til Gyri låser seg inn i dusjen og nektar å kome ut att. Mamma blir verande i dusjen i dagar og veker, og medan dagane går, veks mamma seg større og større. Pappa er inne og bles litt på ho i blant, medan naboen klagar og Gyri ventar. Og til slutt skjer det vi anar vil skje: Ut av mamma kjem det ein fin liten baby. Ballongmamma er ei underleg bok. Ho er om ei boble, ikkje ulik den bobla mamma til Gyri lever i. Det handlar om graviditeten og ventetida, noko familiemedlemene tilsynelatande opplever ganske ulikt. Boka har lagt alt det praktiske og pragmatiske til side og formidlar meir stemningar og kjensler kring det uforståelege mirakelet eit svangerskap kan vere. Ikkje alt som skjer i boka, gir like mykje meining. Kvifor far bles på mor i dusjen, har underteikna enno ikkje forstått. Men bilda og teksten kitlar meg og mine små lesarar og får oss somme gonger til å boble over av lått. Denne boka fungerer best når ein berre lèt seg flyte med. Toyni Tobekk

P I T PA R I O N

Magisk medisin må til! har kokt saft av ville bringebær. Eg Baka brød med urter frå hagen. Raspa limeskal og blanda med sukker og mørk sjokolade. Håpar menyen er magisk nok til at Ragnar Hovland vil fortelje litt, mellom anna om å omsette Georgs magiske medisin til nynorsk. – Eg likar eigentleg ikkje så godt å snakke med folk, smiler han. – Men eg blir jo flinkare og flinkare til å skrive. Eg likar å tenke at eg endå JANNE KARIN ikkje har skrive mi STØYLEN beste bok. Difor Litteraturmedarbeidar Nasjonalt senter for blir eg også meir nynorsk opplæring og meir kritisk til tekstane mine, den neste må vere betre enn den førre. Det tek lengre og lengre tid. Omsettingsarbeid gjev god variasjon, og det held skrivinga i gong. Eg arbeider sjølvsagt ut frå originalteksten. Ved sida av ligg også bokmålsutgåva, og av og til ser eg etter kva løysingar som har vore brukte. Eg vil helst finne ei betre. Mange seier at eg har lukkast, det er eg svært glad for, fortel han forsiktig. Ja, Ragnar Hovland har lukkast. Så godt at omsettinga fekk Norsk oversetterforening sin pris Bastianprisen for beste barnebok i 2008. I juryen si grunngjeving heiter det mellom anna:

PiRion

Vi mener oversettelsen er fremragende av flere grunner: – Den er trofast mot originalen når det gjelder form, innhold og stilnivå. Den er like leken, like rampete og like absurd poetisk. Det gjelder også de to-tre diktene. – Den er helt norsk i ordvalg og uttrykksmåte. Språket er nært, muntlig og friskt, og originalspråket kommer ikke til syne. Norske idiomer er brukt på en selvfølgelig og overbevisende måte, også der en direkte oversettelse kunne tolereres, men gjøre opplevelsen fattigere. Endeleg kan vi altså lese Roald Dahl sin klassikar, høgt og lågt, på eit nynorsk så drivande godt og herleg at det er ei fryd! – Du veks for fort, seier bestemor til Georg. Gutar som veks for fort blir dumme og late. Georg gjer aldri noko rett i bestemor sine auge. Ho er faktisk ikkje nokon hyggeleg person. Men no er det best at besta ber til Gud. – Då set vi i gang, ropar Georg og sprett opp frå bordet. – Då skal det bli magisk medisin her! Så gi meg ein tordivel og ei loppe som hoppar Gi meg to sniglar, tre firfirslekroppar Og ein slimete orm med ekle vrikk Og gifta frå eit biestikk Og saft av ei frukt frå eit brystbær-tre Og knuste bein frå eit vombat-kne Og hundre andre ting må eg ha Og ingen luktar særleg bra.

Hausten 2008 kom også Charlie og sjokoladefabrikken ut i nynorsk omsetting av Ragnar Hovland. – No hadde eg tenkt at eg skulle ta eit omsettingsfritt år. Men så fekk eg eit tilbod det var uråd å seie nei til. Utpå nyåret skal Ole Lund Kirkegaard sin klassikar GummiTarzan vere klar til trykking, fortel Hovland. Ærast skal også den nynorske barnebokklubben Blåmann og redaktør Erle Stokke. Med alle medlemmene i ryggen har ho kunna gå til forlaget Gyldendal og freiste med plass som hovudbok og høgre salstal. Frå før har ho samarbeidd med Cappelen Damm om ei nyutgjeving av Mio, min Mio i Tove Bakke si omsetting. – Det kjem til å komme fleire klassikarar på nynorsk, fortel ho lurt. Eg lurer på om det er heilt uproblematisk og berre bra? Tek dei ikkje plass og merksemd frå dei nye, gode nynorske bøkene, dei som har etablert kvalitet som eit varemerke? Bøkene som står for ein tiandedel av utgjevingane, men som reiser heim med ein tredjedel av litteraturprisane? – Dette er viktige og klassiske barnebøker, seier Hovland. Litt Astrid Lindgren og Roald Dahl har vi ikkje vondt av. – Det må til!

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 6/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

www.sp3.dk

Edeja²gZ bdYZaaZg

SPAR o " i^a VgWZ^Y d\ [g^i^Y pp til 33%

Fritt valg n fra hele side

2 stk. kun kr. 598,Modell 98859

Modell 98858

Formsydd softshell jakke S - 3XL

Grønn

Modell 23302 Mikrofiberbuks XXS-4XL

Sort Rød

kr. 329,- inkl. mva

Lysblå

Utrolig myk mikrofiberbukse med mange smarte detaljer

Str. S - 3XL

kr. 369,- inkl. mva Softshell jakke som er pustende, vind- og vannavvisende. Gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer samt innerlomme. Dame-/herremodell.

Modell 98881 Dame vest Formsydd S - 3XL

kr. 299,inkl. mva

Offwhite

Modell 98858 Herre Modell 98859 Dame

Fagbladet nr. 6 09/2009

Softshell jakke S - 3XL

Vattert vest til damer med gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer. Regulerbare snørestropper nede og innerlomme. Formsydd for bedre passform. Fås også til herrer - ikke formsydd - bestil modell 98882.

Modell 25090 - Paris

Modell 25110 - Athen

Modell 25100 - London

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

Dame ballerinasko med borrelållukking over vristen. Kvalitet: Skinn Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42

Dame sportsko med borrelållukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Størrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

kr. 449,inkl. mva

Liten i størrelsen

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Fagbladet 6/2009 < 43

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

SFO PROFESJONALISERES I SFO er det totalt 7200 årsverk. 1600 av årsverkene utføres av barne- og ungdomsarbeidere, og 780 av årsverkene utføres av lærere eller førskolelærere. Det bor 240.000 barn mellom 6 og 9 år i Norge. Omkring 60 prosent av barna på første til fjerde trinn går til enhver tid i SFO. På alle skoler fins det noen barn som krever ekstra kompetanse hos de voksne for å mestre hverdagen. Derfor har assistentene på skolen og i SFO litt kunnskap om mye – i tillegg til de med fagutdanning. Mange av de ansatte har lest seg opp og tatt kurs innen forskjellige temaer; alt fra fritidspedagogikk, autisme, aspbergers, tourettes, ADHD – til downs og diabetes. Det bare syns ikke alltid. Tall fra SSB

44 < Fagbladet 6/2009

Mellom læring og lek Fisk, dødball, meitemarker og håndvask. Litt om mange sykdommer og syndromer. Trøst og kos. På Ulverud i Nittedal følger SFO-ansatte barna tett.

Marie Eckhoff (7) og assistent Kristin Grøndahl øver litt hver dag med kommunikasjonsmaskinen Roll-talk. De jobber med å lære ordbilder og leker Kongen befaler.

< Fagbladet 6/2009 < 45

– Han ser sint ut i øynene, sier en av gutta. – Er det noe rart da, når det gikk som det gikk, sier lærer Nina Kvigstad, mens hun beveger halefinnen på den døde fisken gjennom luftbølgene i klasserommet. – Jeg har satt et fiskebein i halsen. Øyeblikket av stum beundring brytes av jenta ved siden av. – Jeg har satt en taco i halsen. – Det lukter akkurat som på hytta. – Det stinker. – Seee! Fisken bæsjer. – Næhæ. – Kanskje vi kan klare å klemme ut mer, jubler lærer Nina til ungenes begeistrede tilrop.

< Fagbladet 6/2009 < 47

Marie (7) er utadvendt og forstår det meste. Kristin har lært seg «Tegn til tale» og lærer stadig bort nye ord til Marie og de andre barna. Når Marie lar to fingre renne fra munnen nedover halsen, betyr det at hun er tørst.

Assistent Kim Dung har jobbet på Ulverud SFO i 12 år. – Vi lærer barna mye hverdagskunnskap. Bordskikk. Respekt for hverandre og annerledeshet. Lekerelger. Sosial kunnskap som er viktig for livet. I tillegg til fakta om munkelus, ballspill og hygiene.

48 < Fagbladet 6/2009

Assistent Kristin Brandbu Pettersen fulgte tidligere en gutt med ADHD fra 2. til 8. klasse. – Jeg fulgte ham både på SFO og i skolen, og jeg kjente ham godt. Jeg lærte mye om hvordan jeg kunne hjelpe ham til å mestre; gi konkrete oppgaver og sette klare grenser. Og vise hensyn når han hadde hatt en dårlig natt og var ekstra sliten. Jeg fikk god støtte av spesialpedagogen.

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Helsepolitisk snuoperasjon – Ingenting kom av seg selv. Det var krig. Vi forsvarte det offentlige helsevesen og våre kolleger med nebb og klør, og vi vant, forteller en stolt Margaret Bean, Unison-tillitsvalgt i Glasgow. Tekst og foto: NINA HANSSEN

Skottland har på 20 år gått fra et integrert offentlig helsevesen til eksperimentering med New Public Management, markedsstimulering under Margareth Thatcher og tilbake igjen. Skottland har tatt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren. Konkurranseutsetting er under full avvikling. Som en prøveordning skal det innføres direktevalg til de regionale helsestyrene. Helsevesenet skal bli mer demokratisk. Det skotske parlamentet avviklet bestiller–utfører-modellen i 1999. Foretaksmodellen ble avviklet i 2004, og heretter var det skotske helsevesenet igjen en del av offentlig sektor. Etter valget i 2007 ga helseminister Nicola Sturgeon (SNP-nasjonalistpartiet i Skottland) klare føringer mot å slippe private inn i helsesektoren. Bredt flertall

I fjor kom direktivet til helsestyrene om at

«myke» støttetjenester som renhold, kantiner og vaskeri skulle utføres av egne ansatte, og at kontrakter med private skal avvikles. – Det er spesielt at det nå er et bredt politisk flertall som mener at det skotske helsevesenet, National Health Service Scotland (NHS), skal baseres på samarbeid og ikke konkurranse. Det er i dag et skattefinansiert offentlig helsevesen gratis for brukerne, og hvor tilgangen til tjenestene er basert på menneskenes behov, forteller regionssekretær Matt McLaughlin i Unison. Han beskriver den helsepolitiske snuoperasjonen i Skottland som en stor seier for fagbevegelsen. I Glasgow er det kun ett eldrehjem med rundt 20 ansatte som fortsatt er på private hender. «The War»

Reverseringen kom ikke av seg selv. Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet var stor, og det var Unison, Fagforbundets søsterorganisasjon i Skottland, som først

HELST OFFENTLIG: Renholder Lynn Devlin foretrekker å være offentlig ansatt.

reiste kravet om at markedsreformene måtte reverseres. Det skjedde ikke noe før de hadde gjennomført en aggressiv streik mot arbeidsgiverne. Kampen mot markedskreftene i helsevesenet sammenliknes med en militær operasjon. Ved sykehuset The Princess Royal Maternity hospital i Glasgow er det kvinnene som styrer Unisons lokalavdeling. Leder Marie Garrity møter opp med

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kasserer Julie Ballantyne, rekrutteringsansvarlig Rose Anderson, ledende sykepleier Una Provan og sekretær i foreningen Cathy Miller. De husker godt kampen, som de refererer til som krigen. «The War». Sperret sykehuset

2000 mennesker var involvert i streiken, som primært handlet om lønn, men det var langt mer som sto på spill. – Vi hadde selvsagt flere motiv med lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å se på at arbeidsgiverne drev rovdrift på

våre medlemmer. Arbeidsbetingelsene var elendige. Da vi streiket, sperret vi alle inngangene til sykehuset og hadde kun en krisebemanning. – De private firmaene var desperate og fløy inn ansatte fra England for å gjøre jobben til de som streiket. Hvitsnipper samlet søppel, og kvinner på høye hæler vasket gulvene. Det var et komisk syn til tider, humrer lederkvinnen Marie Garrity Fikk dagpenger

Hun forteller at ingen av de som deltok i streiken, tapte noe økono-

misk. Forbundet støttet de streikende med 15 pund per dag, men de fikk også økonomisk støtte fra andre. – Ingen av oss tapte noe da folk i Skottland stilte seg på vår side. De så hva som skjedde. Men vi hadde tatt denne kampen uansett. Vi ønsket et helsesystem som tok vare på folk fra alle lag i samfunnet - uansett bakgrunn, alder og kjønn. Skulle bare mangle at vi kjempet for dette, sier Garrity. Unison fikk også støtte fra fagforeningskolleger over hele Skottland i denne krigen.

< Fagbladet 6/2009 < 51

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG HØYT PRESS: Jordmor Linda Walker er bekymret for stort press på de ansatte.

Kuttet til beinet

På sykehuset i Glasgow var alle støttefunksjoner satt ut til private firmaer, som igjen kuttet til beinet. Ifølge de tillitsvalgte gikk dette igjen ut over arbeidsmiljøet og ikke minst hygienen på sykehuset. En av dem som selv måtte jobbe for private, var vedlikeholdssansvarlig Una Provan. – De var fagforeningsfiendtlige, og det var vanskelig å organisere våre folk. Det ble kuttet til beinet på alle områdene. Folk fikk dårligere lønn og dårligere pensjonsbetingelser, forteller hun.

alle. Disse jentene gjorde en fabelaktig jobb, forteller Bean stolt, og blunker til de tøffe kvinnene rundt bordet. Skyflet rundt

På fødeavdelingen møter vi renholder Lynn Devlin (43). Hun har arbeidet ved sykehuset i 18 år. Hun foretrekker å være offentlig ansatt. Frustrert – Jeg har nå bedre lønn og bedre Dessuten var renholderne veldig frusarbeidsvilkår. Arbeidsoppgavene er trerte fordi de ikke fikk tilstrekkelig definert, og jeg vet hvordan dagen blir. med utstyr til å gjøre rent. Da jeg jobbet for de private, ble jeg – Det er fargekoder i ulike avdesendt hit og dit og hadde stort press linger på sykehus, og det er meningen med langt dårligere at man skal bruke utstyr. Jeg følte meg ulike koster og «Jeg har nå utrygg, sier hun. rengjøringsmidler til I dag er både ulike avdelinger. Det bedre lønn og bedre Devlin og kollegene private firmaet kuttet arbeidsvilkår.» igjen ansatt i det ned på antall koster skotske helsevesenet, og vaskemidler. DessLynn Devlin, renholder etter at de private uten jukset de. Hvis firmaene ble presset ut. Hun føler at renholdere var syke, ble det ikke sykehuset er renere og tryggere for vasket i det hele tatt, forteller hun. alle, både ansatte og pasienter. Kollega Margaret Bean nikker. – Jeg sto i heisen og overhørte tilfeldig en samtale mellom renholderne Jordmødres kamp om at de manglet vaskemidler. Den Avdelingsleder Kathleen Devlin har dagen var det et tilfelle av tuberkulose jobbet som jordmor siden 1986. Hun på en avdeling og derfor stor smittestøttet Unisons kamp for å ta tilbake fare. Renholderne sto uten utstyr. Det sykehusene. Devlin mener situasjovar livsfarlig, forteller hun. nen er blitt langt bedre etter at NHS Etter hvert ble det slutt på helse, overtok ansvaret for hele sykehuset. miljø og sikkerhet (HMS) på arbeids– Det er langt renere nå, og vi er plassen. fornøyd med lokalene. Men det er jo – Vi gjorde alt for å legge press på fortsatt mangel på hender, og presset de private aktørene, rapporterte om alt er stort på de ansatte, sier hun. som ikke ble gjort og la press på dem i Jordmor Elaine Woltherspoon på forhold til å kreve minimumslønn for prematuravdelingen skulle ønske hun 52 < Fagbladet 6/2009

hadde mer tid til å prate med pasientene. Det ønsker også jordmor Ellen Mc Guire. – Noe av det viktigste er å prate med og følge opp kvinnene som kommer hit. Da er det spesielt viktig at vi ikke forhaster oss, men det hender at vi ikke klarer å bruke den tiden vi skulle hatt på grunn av tidspress, forteller hun. Samarbeid

Det er godt samarbeid mellom avdelingene ved sykehuset. Mc Guire sier det er lett å få tak i ekspertise hvis det er akutt behov. Linda Walker på barselavdelingen er ikke fullt så optimistisk. Hun har jobbet ved sykehuset i 29 år, men er bekymret for mangelen på folk og det økte presset på staben. – Presset er større selv om vi kanskje ikke har flere pasienter. De som kommer hit har større forventninger til de ansatte. Da blir det lett stress på jobben. Jeg syns situasjonen er blitt verre, sier hun. EU-direktiv

Kampen er ikke vunnet for all framtid. Den viktigste utfordringen mot den «nye» offentlige skotske modellen kommer fra EUs arbeid med et nytt helsedirektiv. Vil direktivet tvinge fram markedsløsninger som verken politikere eller folket i Skottland vil ha? Det pågår for tida en sterk lobbyvirksomhet mot regjeringen for at de skal si nei til dette direktivet i EU.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< ARBEIDSLIV

Dyr spesialisthelsetjeneste? Man remjer over at spesialisthelsetjenesten er blitt så dyr og har økt fra ca. 57 milliarder i 2002 til 103 milliarder siste år. Hvor mye av de økte bevilgningene har gått med til å dekke pris- og lønnsvekst, inkludert økte pensjonskostnader? Hva er betydningen av endringer i regnskapsregler knyttet til sykehusreformen? Hvor mye resurser er gått med til å dekke nye oppgaver som de regionale helseforetakene er pålagt i perioden? Vel, når vi ser på hvilke nye oppgaver sykehusene er blitt pålagt fra helsereformen tok til i 2002, så er det vel ikke så rart at kostnadene har økt så mye som de har, eller? Fordi de vesentligste nye

ansvarsoppgavene er bl.a.: • Ansvaret for administrasjon og finansiering av behandlingshjelpemidler i hjemmet. • Gradvis overgang til større finansieringsansvar for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. • Administrasjon og finansiering av utenlandsbehandling/ pasientbro. • Ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. • Gradvis overgang til større ansvar for administrasjon og finansiering av pasienttransport. • Gradvis overgang til større ansvar for finansiering av kjøp fra private laboratorie- og røntgeninstitutt. Administrasjon og finansiering av utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning. Regnskapsføring av kostnader til å dekke avskrivninger (slitasje på bygninger og utstyr) følger av regnskapsreglene som helseforetakene ble pålagt å følge

JENS OG THORVALD

STOLTENBERG

Samtaler En personlig og engasjert bok med far og sønn i samtaler om livets og politikkens store spørsmål. Kr 329,–

Nå 10 000!

54 < Fagbladet 6/2009

etter sykehusreformen. Kompensasjonen for dette har ikke vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene. (Avskrivningskostnader er nå en del av de alminnelige driftskostnadene.) Underbudsjettering av avskrivningkostnadene og pensjonskostnadene er også en av årsakene til underskuddene i sykehusene! Dette går fram av en analyse som Econ Pöyry har gjort for Den norske legeforening i år. I tillegg er Arbeidstilsynets rapport God Vakt med varsel om pålegg (også i UNN), et stort varsku om forholdene for arbeidstakerne i sykehusene. Det er omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. De ansatte har fått det verre siden forrige tilsyn i 2005. Dagny Pettersen, medlem i Fagforbundet, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus,

< PENSJON

Fagforbundet sier ikke hele sannheten På Fagforbundets hjemmesider er det lagt ut en pressemelding om oppgjøret i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon HSH–HUK området. Men det er utelatt en viktig del av avtalen, som jeg tilfeldigvis fant på hjemmesidene til Fagforbundets motpart; HSH: «Pensjon: Et partssammensatt utvalg skal beskrive om det kan være mulig å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor i kombinasjon med pensjonsbestemmelsene i de ulike HUKavtalene.» Det er dette kulepunktet under pensjon fra årets mellomoppgjør som Fagforbundets medlemmer ikke har behov for å få kjennskap til. Det kan være en glipp, men en merkelig glipp i så fall.

Min umiddelbare tanke var at dette utvalget er unødvendig. Forhandlerne for arbeidstakerne kunne avvist å delta i et utvalg som eventuelt skal gjøre det mulig å ta fra mange av medlemmene sine rettigheter. Det partsammensatte utvalget skal altså se på muligheten for å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor (påslag i årlig pensjon), i stedet for den offentlige AFP-ordningen (rett til å gå av fra 62 år uten avkorting i livsvarig pensjon). Det betyr en dårligere løsning for AFP pensjonistene som går på HUKavtalen. På denne måten prøver arbeidsgiver å få ansatte som har offentlig pensjon til å godta store kutt i sine pensjoner ved å gå over på en dårligere avtale som det jo er i det private. I den offentlige AFP så kan du gå av ved 62, og forutsatt at du har 30 års opptjening, få 66 % av sluttlønn når du blir 65 år. Det er noe helt annet enn AFP i det private som har blitt en tileggspensjon til de som er friske og kan jobbe lenge. Det er mange lavtlønte og

DEBATT deltidsansatte blant Fagforbundets medlemmer i HUK-området, Særlig gjelder dette kvinner, og mange av disse vil ikke lenger ha anledning til å gå av ved 62 år om vi mister tilknytningen til den offentlige AFPordningen. Er for eksempel noen av disse medlemmene som rammes av endringen blitt spurt om de vil representere forbundet i dette utvalget? Jeg går ut fra at avgjørelsen vil skje ved neste års hovedtariffoppgjør, så det vil være viktig å forberede seg godt i fagforeningene til våren 2010. Det beste ville vært hvis Fagforbundet trakk seg fra dette utvalget før det eventuelt skal legge fram et råd. Ragnar Leine, medlem Fagforbundet, Private Virksomheters Fagforening, Oslo

< POLITIKK

Ta politikken tilbake Det handler om vår felles framtid. Skal vi beholde kontrollen over den, sikre de som kommer etter oss og over pengene våre, må det som nå skjer stoppes. Som velgere må vi stille politikerne våre en del spørsmål. Vi må ha åpne diskusjoner, lett tilgjengelige politikere og nominasjonsprosesser hvor flest mulige kan delta og påvirke. Hvordan står det så til med kommunen vår? Med fylkeskommunen og de ansatte der? Hvordan er forholdet mellom ansatte og ledelse, mellom politikere og administrasjon? Hva vet vi om måten den politiske ledelsen utfører arbeidet på? Er det samsvar mellom det

som er politisk bestemt og det som er resultatet? Øker byråkratiet? Drukner også vår kommune i dobbeltkontroll av ansatte? Den danske kommunen Rødovre har ansatt en kontrollant til å kontrollere kontrollantene. Og «som har fått nok av regeltyranni og krav til innberetning«, i følge DK–dr innenlandsnyheter. Politikerne overkjøres mer og mer. Eksperter, konsulenter, dataprogrammer og juss tar over. Det er mye snakk om New Public Managmenet (NPM) for tiden. Denne nye tankegangen startet opp da Harlem Brundtland satt i regjering, og var en konsekvens av Thatchers og Reagans politikk. Denne nye typen regnskapsføring innføres uten at det er noen politisk diskusjon om det verken på kommunalt nivå eller er en problemstilling som velgerne kan ta stilling til ved valg. Det innføres i offentlige institusjoner, i statlige som Nav, Posten og NSB, så vel som fylkeskommunale og kommunale bedrifter og selskap. Dette systemet har en innebygget mistillit til de ansatte og har spredd seg til alle offentlige institusjoner, inklusiv Hedmark fylkeskommune. Menneskesynet i NPM gir uttrykk for bevisste strategier som påstås å være avpolitiserte, men er det motsatte. «Arbeidslinja» hos Nav og «stå opp om morran»kravet er avlet fra amerikansk tankegang om arbeidstakere som late og ikke til å stole på. Gjennom belønning og straff skal det nedre samfunnssjiktet oppdras. Dette er markedsliberalismen i et nøtteskall, men kalles effektivisering. I sjukehusene her i Hedmark blir timelister og arbeidslister kontrollert av folk fra ledelsen som sitter i Brummundal. De

ansetter kontrollerere som kontrollerer de ansatte, men legger ned stillinger på Sanderud og ellers i sjukehuset. Og fjerner man ledere på kommunale sjukehjem, hjelper ikke det når stillingene opprettes på ny lenger opp i systemet med andre stillingsbetegnelser og høyere lønn. Antall pasienter gjennom systemet er det som teller, og kvaliteten på behandlingen er uinteressant. Om svingdørspasienter øker antallet pasienter som blir behandlet, betyr det enda mer effektivitet. Dette systemet er det Frp og Høyre vil ha. Målet er privatisering av offentlig sektor. Som eksempel fra Sjukehuset Innlandet: Mangel på ansatte psykologer og leger medfører at mange senger for psykiatrisk pasientbehandling står tomme. Driften går med «overskudd». Deretter

leier man inn fagfolk og får overforbruk. Så legges eksempelvis sikkerhetsavdelingen ned for å spare penger. I et budsjett på mange milliarder kroner har «underskuddet» på 80 millioner (ca. én prosent) enorme konsekvenser for de ansatte og pasientene. Fiktive underskudd kom over natten i regnskapene i sjukehusene da staten overtok. Dette må dekkes med virkelige penger. Dette er målrettet arbeid for privatisering. Og EU-tilpasningen er ikke vanskelig å oppdage og aller minst i fylkeskommunen og statlig virksomhet. I England holder landet på å rakne pga. den omfattende privatiseringen, umoralske politikere og en etter hvert voldsom fattigdom. England har forhold som likner på forholdene i uland. Det er skremmende når vi vet <

Som LO-medlem får du rabatter hos Snap Drive! Følgende LOfavør-medlemsfordeler gjelder på samtlige verksteder: • EU-kontroll kr 290,• 30% rabatt på dekk • 5% rabatt på alle oppdrag som overstiger kr 2500,-* • Ved rent oljeskift betales kun olje og eventuelt filter *Gjelder ikke med andre rabatter eller tilbud.

For mer informasjon om bestilling, se snapdrive.no eller lofavor.no

Fagbladet 6/2009 < 55

DEBATT at dette landet var en modell for oss da vi bygde velferdsstaten her. I England leier staten sjukehusbygninger fra private utbyggere og har mistet kontrollen over utgiftene. Det kalles også offentlig-privat samarbeid (OPS) som også den norske staten syns er flotte greier. KPMG (et privat konsulentfirma) har utarbeidet en glansbilderapport for staten om dette. Brit Alfsdotter Lien, Elverum

(Innlegget er forkortet. Red.)

< ARBEIDSMILJØ

Lovfest retten til heiltid Den 25. og 26. august var leiarane i fagforeiningane i Fagforbundet Sogn og Fjordane samla til leiarsamling i Florø. På denne samlinga vart tema om faste heile stillingar og midlertidig tilsetting mykje diskutert. Det er velkjent at dette er eit stort og utbreitt problem for mange. Dei det råkar aller mest er kvinnedominerte lavtlønnsgrupper, spesielt innafor pleie/omsorgsektoren, reinhald,

barnehagar og SFO. Vi veit at trygt, godt og forutsigbart arbeidsliv gir betre arbeidsmiljø. Folk blir trygge i arbeidssituasjonen – slepp å «jakte» etter stadig fleire vakter, kan planlegge fritida si. Betre helse og mindre stress fører til færre sjukmeldingar, og sjukefråværet går ned. Kvaliteten og kontinuiteten i jobben ein skal utføre blir klart mykje betre når arbeidsgjevar har faste og stabile arbeidstakarar. Arbeidsmiljølova slår fast at arbeidstakar har rett på fast stilling etter fire år. Så veit vi og at trongen for slik arbeidskraft vil auke kraftig i åra framover. Med utsikt for i beste fall mange gonger å få ei stilling på kanskje 20–30 prosent fast, blir rekrutteringa svært dårleg. Derfor er vårt krav til politikarane: Lovfest retten til heiltid for alle som ynskjer det. Det må bli slutt på at nokre av oss – spesielt kvinner – skal stå med «lua i handa» for aller nådigast å be om å få arbeide litt meir, for i det heile tatt å få den inntekta ein har bruk for. Leiarane i Fagforbundet sine fagforeiningar i Sogn og Fjordane.

< PENSJON

Urettferdig pensjonsopptjening Viser til forrige nummer av Fagbladet om urettferdig pensjonsopptjening. Jeg forstår godt at det føles urettferdig ikke å få opptjent pensjonsrettigheter når en jobber mindre enn 14 timer i uka. Jeg har sjøl jobbet 31 år i Gjøvik kommune – de første 12 åra i 33 1/3 stilling, altså 12,5 timer per uke – med to prosents trekk til KLP. Men ved oppnådd pensjonsalder hadde jeg kun 19 års opp-

56 < Fagbladet 6/2009

tjening. Jeg ble altså trukket to prosent av lønna mi i 12 år uten å være innmeldt i KLP. Jeg har heller ikke fått tilbakebetalt pensjonstrekket, og lurer på om dette var vanlig praksis på 1970–80-tallet? I utlysningsteksten var det presisert at det var to prosents pliktig trekk til KLP. Jeg har tatt opp saken med administrasjonen og den lokale fagforeningen, men uten resultat. Skuffet pensjonist

< PLEIE OG OMSORG

Eldreomsorgens dyktige pleiere! Den siste tiden har det vært fokus på antall sykepleiere på vakt i eldreomsorgen. Norsk sykepleierforbund gjør en viktig jobb når de synliggjør bemanningsforholdene i eldreomsorgen. Fagforbundet mener at det er godt at uholdbare situasjoner avdekkes og kommer i medias søkelys. Sykepleierbemanninga skal være tilstrekkelig slik at pasienter, pårørende, arbeidsgivere, sykepleiere og øvrige pleiere opplever trygghet. Dagbladet hadde nylig et oppslag om en rapport som avdekket at eldre på sykehjem ikke får den hjelpen de har krav på fordi sykepleiere utgjør bare 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og bare 15 prosent i helgene. Vi skal derfor være klar over at eldreomsorgen hadde brutt sammen uten assistenter som stiller opp – de uten helsefaglig utdannelse. Det er de som holder det gående, og de opplever at de ikke får den anerkjennelsen de burde ha. Svært mange ansatte uten helsefaglig utdanning gjør en fantastisk jobb i helsesektoren. Disse må vi ikke miste! Det må i stedet tilrettelegges og stimuleres til helsefaglig utdanning og fagutvikling. Det er helt riktig at vi i fremtiden trenger flere sykepleiere, og at det ikke utdannes tilstrekkelig mange sykepleiere for å møte fremtidsbehovet. Men – det sier seg selv at sykepleiere som eneste yrkesgruppe ikke kan dekke fremtidig behov for helsepersonell. Fagforbundet er overbevist om at det nettopp er flerfaglig samarbeid rundt pasienter som bidrar til helsetjenester av høy kvalitet. Derfor blir det feil å fokusere så ensidig på sykepleierbemanninga i eldreomsor-

gen, for vel så viktig er tilstrekkelig grunnbemanning. Sykepleiere kan i større grad enn andre velge bort ubekvem arbeidstid som for eksempel helg og høytid, og da er det assistenter og hjelpepleiere som tar disse vaktene. Samtidig er det slik at mange sykepleierstillinger i eldreomsorgen står ubesatt. Vi håper at vi i Fagforbundet, sammen med Norsk sykepleierforbund, kan oppfordre sykepleiere til å jobbe innenfor eldreomsorgen og at de jevnere fordeler seg på de ubekvemme vaktene. Et krafttak må til for å stimulere til at flere velger yrkene innenfor eldreomsorgen. Vi trenger for eksempel både flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Staten har sørget for at arbeidsgivere kan søke midler gjennom Fylkesmannen slik at ansatte får grunn- og videreutdanning samtidig som de er i jobb. Denne muligheten er ikke alle arbeidsgivere flinke til å benytte seg av. Her har de en kjempemulighet til å sørge for at ansatte forblir i yrket samtidig som de gis karrieremuligheter – altså en vinn-vinn-situasjon! Sissel M. Skoghaug, sykepleier/prosjektleder Fagforbundet og Britt Ås, fylkesleder Fagforbundet Troms

< MILJØ

Overser farlige kjemikalier EUs kjemikaliebyrå ECHA har offentliggjort ei liste med 15 nye kjemikalier man skal være på vakt mot og helst slutte å bruke. Det er vel og bra. Problemet er de over 250 farlige stoffene EU har valgt ikke å ta med på lista, og som miljøorganisasjonene i Europa etterlyser. Kjemikaliene brukes i bl.a. vaskemidler, maling, datamaskiner og leketøy – ofte uten at vi

SOKKER TPN IKKE

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

TUSBNNFS 5SZHHF UFLTUJMFS

t UPQQLWBMJUFU UJM MBWQSJT t TWÂ?SU TMJUFTUFSL t LBO WBTLFT QĂ&#x152; ÂĄ$ PHTĂ&#x152; VMMTPLLFO

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

Bestill gjerne pĂĽ nett:

www.ametrine.no

%V NPUUBS TPLLFOF JOOFO EBHFS *LLF PQQLSBW SFHOJOH MJHHFS J QBLLFO

0SESFUFMFGPO

0SESFGBY

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut LEVERES I PAKKER MED 5 PAR AV SAMME STĂ&#x2DC;RRELSE OG FARGE Alle prisene er inkl. mva.

med andre kjemikalier og at noen â&#x20AC;&#x201C; som barn og gravide â&#x20AC;&#x201C; er mer sĂĽrbare enn andre. Gjennom EĂ&#x2DC;S-avtalen har ogsĂĽ Norge innfĂ¸rt EUs kjemikalieregler. Reach er bedre enn de gamle spredte EU-reglene, men med mange farlige hull: Kreftframkallende og hormonforstyrrende stoffer kan fortsatt godkjennes selv om det finnes tryggere alternativer. Produsentene fĂĽr ikke noe aktsomhetsansvar. Regelverket dekker bare 30.000 av de om lag 100.000 stoffene som finnes pĂĽ EU/EĂ&#x2DC;Smarkedet. For nye stoffer som produseres eller importeres med under et tonn per ĂĽr, ble kravene til registrering og testing faktisk dĂĽrligere enn tidligere. NĂĽ stĂĽr kampen om hvordan Reach skal gjennomfĂ¸res i praksis og utvikles videre. MiljĂ¸organisasjonenes sĂĽkalte ÂŤThe SIN ListÂť (Substitute It Now, altsĂĽ: Erstatt det nĂĽ) er et viktig utspill. Norske miljĂ¸myndigheter bĂ¸r gĂĽ foran og utfordre EUs sendrektighet ved ĂĽ varsle forbud eller restriksjoner pĂĽ mange flere enn 15 av de 267 farlige kjemikaliene. MiljĂ¸et og folks helse mĂĽ settes foran konkurranseregler og firmaers fortjeneste.

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

145,-

Tynn elastisk bomullsokk Farge StĂ¸rrelse

33-35 36-39 40-44 45-48

tillsvarer kun 29,- pr par Tynn elastisk bomullsokk 80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

195,-

Farge StĂ¸rrelse

KlĂ¸fri merinoull - svĂŚrt slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prĂ¸vesokk fĂ¸r jeg bestiller, send prĂ¸ve pĂĽ

ÂŽ

R Bomullsokk R Tynn ullsokk

Hvit /BUVS

#MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4PSU

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Tynn ullsokk

Art.nr 113

tillsvarer kun ,- pr par

33-35 36-39 40-44 45-48

Hvit /BUVS

#MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4PSU

GRATIS '3",5

'SBLUGSJUU J /PSHF ved bestilling av 5 pakker sokker (ĂĄ 5 par) eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

EBHFST GVMM SFUVSSFUU

VARENE SKAL SENDES TIL:

Navn: ................................................................................................................................................... Adresse: .............................................................................................................................................. Postnr/sted: ...................................................................................................................................... Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:................................................................................................................................................. Fagbladet sep-09

Klipp ut >>

AMETRINE AS

Heming Olaussen, leder i Nei til EU

Svarsending 9086 0098 Oslo

forbrukere kjenner til det. Stoffene kan forĂĽrsake kreft, endre arvestoffet DNA og skade forplantningen. Enkelte av stoffene er direkte giftige og brytes sent ned, slik at de samles opp i naturen og gir langvarige skader. MiljĂ¸organisasjonene mener EU mangler ambisjoner. Derfor har de lagt frem en egen liste pĂĽ totalt 267 stoffer som er hormonforstyrrende, kreftfremkallende eller spesielt skadelig pĂĽ andre mĂĽter. Listen er utarbeidet av svenske ChemSec i samarbeid med bĂĽde europeiske og amerikanske miljĂ¸organisasjoner. Kravet er at EU mĂĽ fjerne disse stoffene fra markedet og bidra til ĂĽ finne alternativer. NĂĽ har EU altsĂĽ valgt ĂĽ peke ut bare 15 av disse stoffene. 252 farlige stoffer er oversett, selv om stoffene er valgt ut fra kriteriene i EUs eget kjemikalieregelverk Reach. Hensynet til handel er tydeligvis satt over miljĂ¸et og folks helse. Farlige kjemikalier fra produkter dukker opp igjen i husstĂ¸v, regnvann, dyr og i vĂĽr egen kropp. Det er godt dokumentert. I praksis er det umulig ĂĽ bruke farlige stoffer slik at de ikke utgjĂ¸r fare for mennesker eller miljĂ¸. SĂŚrlig nĂĽr man tar i betraktning vekselvirkninger

KRONIKK En sterk velferdsstat er viktig for å hindre stadig større sosiale forskjeller og økende fattigdom. Men det dreier seg også om folks innflytelse over eget liv og egen arbeidssituasjon.

ASBJØRN WAHL Daglig leder i aksjonen For velferdsstaten, og rådgiver i Fagforbundet. I sin bok Velferdsstatens vekst – og fall? viser kronikkforfatteren hvordan maktforholdene er endret etter den markedsliberalistiske offensiven på åttitallet, og hvordan sterke kapitalinteresser motarbeider velferdsstatens støttespillere – som fagbevegelsen.

58 < Fagbladet 6/2009

Velferd i forvandling HVA SKJER med velferdsstaten? Er den i vekst og framgang, eller er den utsatt for angrep? Svaret avhenger av hvilken oppfatning man har av velferdsstaten. Oftest defineres den som en sum av offentlig budsjetter og institusjoner. Ser vi imidlertid på velferdsstatens framvekst som resultat av store folkegruppers kamp for å bedre sine livsbetingelser, blir dette for snevert. Vi må derfor legge an et bredere perspektiv. Det dreier seg om folks muligheter til å påvirke og styre sine egne livsbetingelser. Det dreier seg om makt og innflytelse til å påvirke arbeidslivets innhold og organisering. Angrepene på velferdsstaten dreier seg derfor ikke bare om å privatisere og skjære ned på ordninger, noe som oftest skaper de største konfliktene. Vel så viktig er organisatoriske endringer som gradvis endrer velferdsstatens innhold. Dette er en utvikling som knapt nok diskuteres. I min bok Velferdsstatens vekst – og fall?, som kom på Gyldendal i vår, identifiserer

jeg følgende sju områder hvor denne endringsprosessen er i full gang: AT VELFERDSSTATEN SVEKKES, betyr ikke at alle rammes, men at forskjellene mellom dem som har og dem som ikke har, øker. Mange kan i snever forstand vinne på at velferdsstaten undergraves, blant annet gjennom skattelette. De får bedre boliger, større hytter og

utsettes for i et markedsøkonomisk system. Først og fremst gjelder det inntektssikring ved sykdom, arbeidsløshet og alderdom, men også tilgangen til gratis helsetjenester. Etterkrigstidas sosiale bolig- og energipolitikk bidro dessuten vesentlig til å redusere den enkeltes økonomiske risiko. Når disse områdene nå har blitt tilbakeført til markedet, har risiko igjen blitt individualisert.

«Velferdsstaten bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd.» raskere biler. Andre taper, og taper stort. Fattigdommen øker. Helseforskjellene blir større. De sosiale forskjellene gjenskapes og styrkes i skolen. Dette skjer i Norge i dag. SENTRALE DELER av velferdspolitikken dreier seg om å beskytte individer og grupper mot ulike former for risiko man

HELT SIDEN arbeiderbevegelsens barndom, har mye av kampen dreid seg om å skjerme seg mot konkurransepresset og markedets uforutsigbarhet. En stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt demokratisk, folkevalgt styring. Arbeidstakerne ble skjermet mot de verste formene for utbytting gjennom tariffavtaler og lover

KRONIKK

av kunstige markeder ved konkurranseutsetting og gjennom ordninger der pengene følger brukeren. Dermed rettes oppmerksomheten og incitamentene i økende grad mot hva som lønner seg i snever privatøkonomisk forstand. Gradvis undergraves fellesskapsløsninger og velferdsstatens verdier.

(arbeidsmiljølov, ferielov, sysselsettingslov), samt offentlig arbeidsformidling. Gjennom avregulering og særlig gjennom arbeidslinjepolitikken blir dette snudd helt rundt – i form av økt eksponering mot markedet. VELFERDSSTATEN bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd. Dette er blant de mest dramatiske

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tilbakeslagene vi har opplevd i velferdsstatens utvikling de siste par tiårene. Siste utviklingstrekk går ut på at også den omfordelingen som er innebygd i selve velferdsordningene, svekkes. I det nye pensjonssystemet skal det bli større samsvar mellom

hva vi betaler inn og hva vi får igjen. Resultatet er voksende forskjeller i samfunnet. KRITIKKEN MOT de universelle ordningene kommer jevnlig opp: De er ikke treffsikre nok. Kampen mot fattigdommen må

skreddersys eller målrettes mot dem som har behov for de ulike tiltakene, sies det – altså behovsprøving. Den universelle, sosiale boligpolitikken har blitt omgjort til en statlig veldedighetspolitikk – basert på behovsprøvd bostøtte. Med behovsprøvingen kommer de stigmatiserende og nedverdigende sidene ved denne politikken igjen. MARKEDSTENKNINGEN kommer stadig sterkere inn i de offentlige velferdsordningene. Det skjer gjennom New Public Management, gjennom nye regnskapssystemer, bestiller–utfører-modeller, etablering

MAKTUTREDNINGEN var klar i sin konklusjon: Makt er overført fra demokratiske organer til markedet og rettsapparatet. Hensynet til kapitalens frie etableringsrett og frie konkurranse undergraver befolkningens mulighet til selv å bestemme over sitt samfunn og sine livsvilkår gjennom demokratiske prosesser og beslutninger. Kapitalens trusler om utflagging undergraver arbeidstakernes innflytelse og makt i arbeidslivet. Fleksibiliseringen har svekket både den enkelte arbeidstakers og fagorganisasjonenes makt. TIL SAMMEN fører disse endringene til en innholdsmessig forvandling av velferdsstaten. Den undergraves som instrument for omfordeling. Den svekkes som redskap til å skjerme folk fra markedets utrygghet og konkurransepress, og bidrar snarere til å presse fram økt eksponering mot markedet. Her ligger den største trusselen mot velferdsstaten i dag – og utviklingen har allerede kommet langt. Fagbladet 6/2009 < 59

OSS

Lang og tro tjeneste

Seksjonsarbeid på tvers av generasjoner

Fagforbundet Stavanger, avd. 019, Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO), arrangerte «bestemorkurs» for bestemødre med barnebarn på tvers av seksjonene. God relasjonsbygging mellom barn og voksne er et viktig fagområde for denne seksjonen. Alle med små barn får tips om hvordan oppnå bedre kvalitetstid sammen med unger ved hjelp av enkle midler. 13 forventningsfulle bestemødre med sine håpefulle små barnebarn møtte til kurs på Lundsvågen naturskole i idylliske omgivelser på Hundvåg. Her måtte bestemødre til pers. Ett par ski med fem par bindinger var utgangspunktet for bestemor-skituren på gress. Her gjaldt det

å gå i takt og å vite forskjell på høyre og venstre fot. Noen bestemødre hadde store problemer – til lått og løye for store og små. Så gikk turen videre gjennom skogen til andre siden av øya. Her fikk alle instruksjon og opplæring i hvordan vi tenner bål uten bruk av tennvæske. Både unger og vokse ble satt til å smi opptenningsved. Vi la en flat stein over flammene og la tynne biffstykker oppå. Det smakte fortreffelig. Alle ungene fikk også grille hver sin pølse. Deretter var det tid for krabbefisking, men dessverre uten fangst Så ble en stor fallskjerm i alle regnbuens farger tryllet fram. De voksne måtte gjemme seg under den, mens ungene prøvde å trylle bort bestemødrene – uten å lykkes. Deretter byttet de roller, og heldigvis var ikke bestemødrene noe bedre til å trylle. Deretter spiste vi litt igjen, og ungene stekte pinnebrød over bålet før turen gikk hjemover med storfornøyde barn og bestemødre. En uforglemmelig tur i godt vær og hyggelig samvær med store og små. Tusen takk til Fagforbundet, avd. 019. To fornøyde bestemødre.

På Fagforbundet Oppdals årsmøte ble medlemmer med 25 og 40 års medlemskap hedret for lang og tro tjeneste. Jubileumsmerker og blomster ble utdelt til fra venstre Marit Tande (40), Signy Loe (25), Birgit Hage (40), Rolf Westman som sto for utdelingen, Jorun Bjørndal (25) og Miriam Morken (25). 25-årsjubilantene Rigmor Blikken og Sidsel Ø. Owesen og 40-årsjubilantene Anna K. Forbregd og Solveig Lyngen var ikke til stede under utdelingen. Tekst: Rolf Westman

25-årsjubilant Fagforbundet avd. 297 Gloppen hadde årsmøte der Grethe M. Gausdal (t.v) fikk sølvnål og blomster for 25 års medlemskap. I midten Solveig Norevik, leder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, som sto for overrekkelsen. Til høyre leder Bjørg Skarstad. Tekst: Bjørg Skarstad

Sekretærlunsj Fagforbundet Berg avd. 329 inviterte sine medlemmer med stillingstittel sekretær til lunsj under markering av sekretærenes dag i slutten av april. Markeringa på dagen blei kjempegodt mottatt og frister til gjentakelse. Tekst: Unni Antonsen

60 < Fagbladet 6/2009

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Historisk sus Fagforbundet Karmøy markerte sine 25-årsjubilanter og et medlem med 40 år i LO på Norvegen historiesenter med middag, blomsteroverrekkelse samt omvisning og film. Det var totalt 19 gjester til stede, en av disse var 40-årsjubilanten, Ruth Martinsen.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

De andre som ble markert var: Turid Dybdahl, Unn Nerberg, Astrid Munthe, Gerd Holmedal, Gerd Marie Gramstad Hantho, Sally Alne, Audhild Huland, Bergliot Sivertsen, Astrid Landa, Elfrid Hovda, Ruth Valentinsen, John Oa, Karin Angelund, Aud Vikane, Ingebjørg Kalstø, Oddrun Nordbø, Liv Svendsen, Sissel Nilsen.

Jubilerende trøndere Fagforbundet Orkdal og Agdenes feiret sine jubilanter på Bårdshaug herregård. Sju medlemmer fikk merke og blomster for 25 års medlemskap i forbundet og Anne Mari Andaas mottok gullmerke for 20 års fartstid som tillitsvalgt. Bak fra venstre: Margit Kjelstad, Kjell Fandrem og Svein Henry Berdal. Foran fra venstre: Anne Mari Andaas, Astrid Hukkelås, Birgit Dalen, Solveig Claussen og Ada Sognli.

Tekst: Mette Sevland

40-årsjubilanter I slutten av mai arrangerte Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening (OSTAF) avd. 096 en tilstelning på Hotell Continental for foreningens 40-årsjubilanter. Fire av foreningens medlemmer ble tildelt LOs 40-årsmerke med diplom. Fra venstre: Jack Pettersen, Roy Rasmussen, Ørnulf Holstad og Svein Brodshaug. Ørnulf Holstad kom helt fra Karlstad i Sverige for å motta merket, og styret i OSTAF registrerer med glede at 40-årsmerket fremdeles betyr mye for mange. Tekst: Arnt Olsen

40-årsjubilanter: Olga Brodahl (t.v.), Inger Nilsen, Bjørn Thorstensen, Rolf Løvstad, Steinar Solberg, Øyvind Christoffersen og Knut Paulsen.

Nestleder Terje Strømsnes (t.v.) delte ut gullmerke til Jan-Edvard Monsrud, leder av Friområdenes Fagforening og til styremedlem Trond Enkerud for 20 år som tillitsvalgt.

[Merkefest]

Friområdenes Fagforening i Oslo sørget for høytidelig markering av medlemmer som har vært 25 år i forbundet, Tekst: Jan-Edvard Monsrud 40 år i LO eller 20 år som tillitsvalgt. 25-årsjubilanter: Stein Arne Nilsen (t.v.), Andreas Simonsen, Anne-Karin Dehle, Tron Frydenberg, Berit Randi Jørgensen, Ellen Løvseth, Ivar Stenberg, Asle Mandt, Trygve Juul Beck, Karl Olaf Høyem, Rune Ingjer, Rune Bruberg, Astrid Tokerud og Morten Jensen.

Tekst: Signe Solem

Fagbladet 6/2009 < 61

KRYSSORD Foto: colourbox.com

«Av skade blir man ikke klok, man blir skadd.»

Avis

Stundom

Konstant

Grinda

Side

Travel

Rett

Overse

Myldre

Mynt

Drysse

Utover

Belegg

Nyte

Omtale Hisse

Slagside

Polit. parti

Sliter

Overkomme

Drikk Pike navn

Lende

Orginal

Lei

Kontroll

Bar

Fotdelen

Busk

Varmekilde Avsanne

EtterLøvtre komme

Oppdage

Fisk

ELSE MICHELET

Gods Tråle

Kampere

Isende

Reiser

Snekker redskap

Pike navn

Eske

Brann

Kjas

Mann

Feste

Beskytt

Ekte

-else

Belte

Land Svar

Smurt

Frukt

Oksygen

Frukt

Brann

Molekyl

Åte

Oppdrag

Pike navn Bekvem

Gutte navn

Trøtt

Mine

Losjere

Slette

Rusmiddel

Gjennom

Yttrium

Envis

Østerrike

Emne

Drikk

Bore

Værbitt

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 6/2009

B E D I N A B U R U G H

V A D M E L

A R E V I D E B R L N I K E T S T L E E R D E

A A R B E I O D S K B A Y M E P D J A G T

G L D R B E I S N D E O F D L E L A R Å K S T E A L S U S T S K E O K H V E

E N D D E R S A T R R E F N O J E E M Å L L K H V Y T L Å L S S E

P E N G E L Ø S

I L E E S V N I N G N E U T N E M A N R S Å T E N E T N A O R N L R I S E I N N I E G E N R V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Kjellfrid Gunvor Bråten 2687 Bøverdalen Aud Larsen 4631 Kristiansand Kaia Østli 1642 Saltnes

TEGNESERIE

PETIT

Samhandling

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Magerøya. Bare smak på navnet. Og Honningsvåg. Tenk å kalle seg noe så søtt så langt nord. Honningsvåg er kommunesenteret i Nordkapp. På Magerøya er det ingen vekster over en halv meter. Alt er blåst bort – eller spist opp av reinsdyra som trekker ned i de tre sentrumsgatene. Se opp for uvær – og ned for reinsdyrdritt. Honningsvåg klorer seg fast langs havna, som har daglig ankomst både av Hurtigruta og cruiseskip. Ut i vindkastene strener euroborgerne for å oppleve verdens nordligste punkt. (Selv om det er en offentlig hemmelighet at punktet slett ikke ligger der.) Her legger hvite svaner med turkise pynteborder til kai. Lekkert. Med italienere, tyskere, spanjoler og japanere på jakt etter fuglefjell, havørn, midnattssol og nordlys. Mens turistbussene legger i vei ut i naturen, kan du på den lokale restauranten bli servert torsketunger, mens tv-skjermen høylytt sender fotballkamp til begeistret jubel eller dødsalvorlig sorg når ballen treffer feil fot. Her er det lett å finne en mann som kan forklare hvorfor den lille losbåten fysisk angriper det store cruiseskipet. Gang på gang krasjer den inn i siden som en mus mot en elefant. De hvite cruiseskipene mangler sterke nok sidepropeller, må vite. De fysiske lovers verden er overraskende enkle, noen ganger. Kommunelegen i Honningsvåg sliter med helt andre størrelser; kjønnsstatistikken. Den er langt skjevere enn noen sjøgang. Her bor det 18 prosent flere menn enn kvinner. Er det rart det går galt på flere av Finnmarks statistikker? Helse- og omsorgsministeren skulle sittet her da han pønsket ut den siste reformen for å bedre helsa. Samhandlingsreformen handler om å flytte pasienter og penger fra sentrale strøk ut i lokalsamfunnene. Kanskje skulle den heller handlet om å friste damer til utkantene så de slutter å følge de hvite svanene sørover? TITTI BRUN Fagbladet 6/2009 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 6/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 7

13. OKT

30. OKT

NR. 8

24. NOV

11. DES

NR. 1

5. JAN

22. JAN

NR. 2

2. FEB

19. FEB

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 6/2009 < 65

JOBBLIV «Skulle jeg dø, dør jeg i det minste til god musikk».

66 < Fagbladet 6/2009

JOBBLIV

Knut Erling Wedul Yrke: Utekontakt og fritidsleder Jobbsted: Bydel Østensjø i Oslo Hobby: Sykler langt og lenge Sivilstand: Samboer Alder: 47

Sykler til fotball-VM – En gang i Kina var det så kaldt at jeg mistet følelsene i armer og bein. Jeg klarte verken å trå eller gire, og stoppet ved et unnselig hus. Med fingerspråk forklarte jeg eierne at jeg desperat trengte en balje med lunkent vann til å tine opp beina. Knut Erling Wedul skal til Sør-Afrika på sykkel. Fra Nordkapp til Kapp det gode håp. De første 9000 kilometerne til Kairo tar hundre dager. De neste 12.000 kilometerne til Cape Town tar nye 120 dager. Derfra skal han sykle ritt sammen med femti andre syklister. De tøffeste sykler EFI – every fucking inch. Ingen buss. Ingen tog. Bare pedal. – Nevøen til kona mi lager hjemmesida som jeg oppdaterer underveis. Først ønsket jeg å kalle den kapptilkapp, men navnet var opptatt. Da foreslo kona å døpe den midtlivskrisen.no. Nå heter den Nordkapp2capetown.com, forteller Knut Erling. Målet er å komme fram til SørAfrika sommeren 2010, akkurat tidsnok til fotball-VM. – Jeg har vært på tre VM før. Vanlig-

vis kjøper jeg billettene på svartebørsen. Denne gangen har jeg reservert billetter til sju kamper, inkludert finalen. Knut Erling Wedul jobber som utekontakt i Oslos bydel Østensjø. Han har vært fritidsleder og jobbet forebyggende med blant annet naziungdom. Oppdraget med nazistene fikk en gruoppvekkende start. Ei uke etter første arbeidsdag ble Benjamin Hermansen drept av nazister. Etterpå patruljerte nazistene i uniform i bydelen hans. – Det gikk an å hjelpe dem. Vi gikk på fengselsbesøk, og de fikk seg utdanning og jobb. Senere organiserte han hvite busser til Auschwitz. Det endte med sju besøk i konsentrasjonsleiren. Knut Erling liker seg i smørøyet, og har arrangert Bøler LAN dataparty tolv ganger.

– Jeg fortalte ungdommene at jeg ordner en datalinje her og en internettkabel der. Alt i mellom fikser dere. I tillegg sørget jeg for pizza, cola og sikkerhet. Knut Erling har en medfødt hjertefeil som gjør at han har blitt operert to ganger og fått nye hjerteklaffer. – Jeg håper å få kontakt med folk underveis. Men er også glad i å lytte til musikk. Jeg spurte en annen syklist om han ikke syns det var farlig med ipoden på øret. Trailere kom og strøk ham på skuldrene. Nei, jeg hører dem, mente han. Og skulle jeg dø, dør jeg i det minste til god musikk. Etter den samtalen plugget også Knut Erling inn sin musikkavspiller. Nå er han underveis til Cape Town. Etter først å ha montert speil på styret. Tekst: VEGARD VELLE Foto: MIGUEL ANTHONY LORNE

Fagbladet 6/2009 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett middagsog grøtservise! De vakre motivene er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Garantibevis!

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. B Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

B Åpent kjøp i 10 dager. B Full bytte-/ returrett i 30 dager. B Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Kopp, fat, asjett og premier blir ditt for

Jnyuhlee-t!

Du sparer

2145,-! pr emie 1

kaffe

lysestaker

Nisseglede, vårt vidunderlige juleservise, uleservise, finns nå endelig som kaffeservise! Det er et servise som virkelig ånder tradisjon og juleglede. Med nte sin fine form og sine juleglade motiver samt den elegante kantdekoren med gullgnistrende stjerner, er serviset en Svar innen virkelig fryd for øyet. Alt i aller høyeste kvalitet!

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene

(verdi 1098,-) med min tredje leveranse, og den flotte vasen (verdi 549,-) med min sjette leveranse helt uten ekstra kostnader.

,-,,--

PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB071K001 NF

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

verdi

FRANKERES IKKE

Presentex

PORTO OG EKSP. AVG

JA TAKK! Jeg bestiller mitt første koppesett (kopp, fat ogg j ttt) i det d t vakre k serviset i t Nisseglede Ni l d for f kun k 0,0 ((ord. d pris p i 498,-). 498 ) asjett) Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen 199,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg har mottatt 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

vase

A dette blir Alt b ditt for kun kr 0,-!

*PL PLUSS

pr emie 2

7 dager!

DIN JULEGAVEKUPONG!

Nissegled Nisseglede g de har 3 motiver på koppe esettene og koppesettene et separa at motiv for separat serveringsdelene serveringsdelene.

Kopp, fat og asjett

498,-

2 vakre lysestaker

1098,-

+ Premie 1 + Premie 2 1 flott vase

TOTAL VERDI

DU U BETALER

549,2145,-

0,* 0,-

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no