Fagbladet 2009 07 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 7 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

Velferd:

– Hva får jeg? Forsidefoto: Ole Morten Melgård

SIDE 8

Berører deg og meg 14 Nasjonal omstilling 32 Livets gang blir fårikål 44 Norge på topp i uønsket deltid 54

INNHOLD > Foto: Titti Brun

8 TEMA: Vi er alle på samme buss 14 Samhandlingsreformen berører deg og meg 18 Tilfreds med budsjettforslaget, roper varsko for de fattige 20 PORTRETTET: Grenseløst glad i livet 27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Livets gang blir fårikål 50 Bestemmer over fritida 54 Norge på topp i uønsket deltid 58 Oljesøl i Amazonas

Foto: Titti Brun

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 56 KRONIKK: EUs helsedirektiv – prinsipper for fall 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Steinaldermannen

Behandling der du bor Samhandlingsreformen. Bare lær deg ordet. Vi blir alle berørt av denne omorganiseringen. Selv om du ikke jobber innen helse og omsorg og ikke er kroniker, så blir du gammel. Les om hvordan helseoppgavene skal flyttes fra spesialistene ut i kommunenorge.

Trives du på SFO? Barn og voksne tar små skritt mot et bedre tilbud på Kaiskuru SFO. Barnesamtalen og foreldremøter er også en del av kvalitetskommuneprogrammet i Alta. Fem SFOer utveksler gode ideer. Og sykefraværet går ned.

34 >

14 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 7/2009

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Foto: Werner Juvik

LEDER

Engelen Hun tiltrekkes av endestasjoner og overganger. Hun er ikke lenger redd for å falle ned i avgrunner. Vi sitter rystet i mørket og gråter. Filmskaper Margreth Olins mange engasjementer handler bare om ett; menneskeverdet.

20 > Foto: Ole Morten Melgård

TEMA

Så mye ga jeg bort – så mye fikk jeg igjen For en del nordmenn har det lenge vært en sport å klage på skattenivået. Og ikke minst på bensinprisene. Er det så ille som noen vil ha det til? For to år siden kom jeg hjem fra en reise på Balkan til en av de norske drivstoffdebattene. Et raskt overslag viste at i forhold til gjennomsnittlig månedslønn, burde nordmenn betale 56 kroner pr. liter bensin for å nå samme prisnivå som i Bosnia. Kanskje en urimelig sammenlikning? Mange bosniere har det fremdeles stusslig etter krigen på nittitallet. Beveger vi oss til andre europeiske land, ligger Norge fremdeles godt an. Finansdepartementets tall fra 2008 viser at en norsk industriarbeider med gjennomsnittsinntekt kan kjøpe

«Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine.»

Frispark for velferdsnorge En sjenerøs velferdsstat er forutsetningen for at 7-årige Omid og kameratene i Romolslia sportsklubb kan spille innendørsfotball. For pappa og bussjåfør Jalil Vahedi er velferdsstaten ingen selvfølge, og han betaler gjerne mer skatt om det trengs.

8> TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

14,2 liter bensin for en brutto timeKIRSTI KNUDSEN lønn. I Frankrike får hun 8,1 liter bensin ANSVARLIG REDAKTØR for en times arbeid, og i Spania 7,3 liter. I dette regnestykket er norsk bensin faktisk nest billigst i Europa. Det er bare danskene som slår oss. Men skatten da, vil mange innvende. Denne statistikken er jo basert på bruttoinntekten? Burde vi ikke ta utgangspunkt i nettolønn? Det er imidlertid ikke så lett. Hvis vi ser på skatten som betaling for offentlige tjenester, er det stor forskjell på hva innbyggerne i ulike land både betaler og får igjen. I Norge får vi mye. Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine. I det siste har jeg blant annet tatt trikken, sendt sønnen min til lege, sett en forestilling på Nationaltheatret, lest aviser med varierende grad av pressestøtte og bivånet sju politibiler på jakt etter en raner i Oslo sentrum. Jeg syns at jeg har fått mye igjen for pengene, selv om jeg de siste ukene ikke har blitt operert for blindtarmbetennelse eller har foreldre på sykehjem. Jo da, jeg har betalt ekstraskatt også, i form av avgifter. Kringkastingsavgiften. Noen hundrelapper i bompenger. Jeg har til og med drukket vin. Men ikke så mye at jeg er taperen i regnskapet mellom meg og samfunnet. Det har jeg rett og slett verken tid eller helse til.

Fagbladet 7/2009 < 3

NYTT < VIL HA RØDGRØNT SAMARBEID I OSLO Roy Pedersen, den nye lederen for LO Oslo, har tatt initiativet til en bred venstresamling før kommunevalget i 2011 for å kaste Høyre/Frpbyrådet. Han mener Oslo-politikerne på venstresiden må lære av det rødgrønne samarbeidet i Trondheim.

Pensjonister med klare mål − Arbeidet for flere sykehjemsplasser blir en av de viktigste sakene for Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg i kommende periode, sier gjenvalgt leder Bjørg Solheim.

< OPERASJON DUPPEDITT

< FOR DÅRLIG MATSERVERING Én av tre barnehager i Oslo har ikke tilfredsstillende matservering, viser en kontroll av 30 barnehager utført av Mattilsynets distriktskontor. Én av tre hadde ikke tilfredsstillende internkontroll for matservering, og standarden på vedlikehold og renholdsrutiner på kjøkken i flere av barnehagene var svært variabel.

< ØKER FAGFORENINGSFRADRAGET Fagforeningsfradraget økes med 60 kroner, til 3660 kroner i årets statsbudsjett. Fradraget var 1800 kroner da den rødgrønne regjeringa overtok i 2005. Siden har det økt jevnt og trutt hvert år.

< DEPRIMERENDE ASYLDEBATT Ap-veteran Halle Jørn Hanssen misliker Aps asylinnstramninger. Han betegner valgkampens asyldebatt som «deprimerende». Nå mener han Ap må gå i seg selv. – Jeg syns Ap må utvikle bedre strategier for å håndtere disse spørsmålene i kommende valgkamper enn det de har gjort nå, sier Hanssen.

< TØR IKKE VÆRE SYKE Mens sykefraværet i Norge stiger, synker det i Tyskland. – Mange er redde for å miste jobben og går heller syke på jobb, sier Martina Sönnichsen i fagforbundet Ver.di. 4 < Fagbladet 7/2009

Regjeringens mål er å nå en sykehjemsdekning på 25 prosent av antall eldre over 80 år, men det er et godt stykke igjen. − Samtidig ser vi at stadig flere kommuner legger ned sårt tiltrengte sykehjemsplasser og erstatter dem med omsorgsboliger, sier Solheim. Pensjonistene er også opptatt av at det er altfor få sykehjemsplasser for demente, og at de også trenger mange flere dagtilbud. 40.000 personer som lider av demens, bor i dag hjemme. Det er de pårørende som tar støyten. Bedre eldreomsorg Forbundets sentrale pensjonistkonferanse ble arrangert i Bergen 22.− 25. september, og samlet 47 delegater. Konferansen vedtok en handlingsplan fram til 2011.

PENSJONISTUTVALGET: Foran fra venstre: Karin Husøy, Bjørg Hagaløkken, Bjørg Solheim (leder) og Freddy Lindquist. I midten: Ola-Erik Sivertsen og Martha Rondestvedt (vara). Bakerst fra venstre: Wenche Hansgaard, Magnor B. Arntzen, Kari Solberg og Ragnar Rørvik.

− En hjertesak er også å få lovfestet eldresentre i kommunene. − Nå legges mange sentre ned av økonomiske grunner. Sentrene er en viktig brikke i det forebyggende arbeidet, sier Solheim. Mange ubrukte ressurser Pensjonistutvalget representerer Fagforbundets rundt 85.000 pensjonister. Av disse er nærmere 20.000 uførepensjonister.

− En av utvalgets hovedoppgaver er å skape et faglig, politisk og sosialt miljø for våre pensjonister, og sørge for at vi har god representasjon på alle nivåer i forbundet. Vi er en ressursrik gruppe, og ønsker å bidra i foreningenes daglige gjøremål. Ikke minst kan vi, med all vår erfaring, være gode rådgivere i yrkesfaglige spørsmål, avslutter Bjørg Solheim. Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Ordførerne i Verdal, Levanger og Mosvik kastet nylig sine ødelagte elektriske artikler hos Innherred Renovasjon for å få i gang «Operasjon duppeditt». – Miljøsaken og resirkulering er viktig. Det er fint å få en påminnelse om hva som kan kastes i restavfallet og hva som trenger spesialbehandling, mener ordførerne.

Synlig – nær – stolt Nattevaktbesøk, middag til brannfolk, chanty-kor for barna, lønnssjekk og informasjon om innboforsikring og lån. Mye skal skje rundt i landets kommuner i første uka av november. Da er det Fagforbundsuka. Uke 45 skal Fagforbundet synes på arbeidsplasser, torg og fagdager. Årets motto: Synlig – nær – stolt. – Vi vil vise at vi er nære medlemmene og stolte av jobben vi gjør, sier Synnøve Haugland som er nestleder i Fagforbundet Rogaland. For andre år på rad er rogalendingene raskt ute med både faglige og morsomme ideer til å

møte både nye og gamle medlemmer. Store firehjulinger Har du vakt på natta i Time eller Klepp kommuner, dukker det kanskje opp et besøk. I Sandnes skal de ha medlemsdag med informasjon, underholdning og sang. Ikea-tur står på planen for medlemmer på sykehuset i Haugesund. – I Gjesdal skal de ha ATVkjøring for ansatte i teknisk etat, de har mange heier der, forteller Haugland. For uinnvidde er ATVer store firehjulinger. Hele uka skal en spesialist informere om, og svare på spørsmål

BLIKKONTAKT: Fagforbundet kommer et sted nær deg.

om innboforsikring og lån og hele fordelsprogrammet i LO-favør. Fagbladet ønsker å presentere hva som skjer rundt omkring på nettsidene våre. Send oss et foto med en kort bildetekst til tips@fagforbundet.no som vi kan legge ut på fagbladet.no Tekst: TITTI BRUN

Foto: Mette K. Haugen

NYTT

Ingen penger til 6-timersdagen Staten har kuttet bevilgningene til videre forsøk med 6-timersdagen. Det er Fagforbundet skuffet over. – Vi trodde dagens regjering ville prioritere dette høyere. Men vi har leita og leita og finner ingenting om dette i statsbudsjettet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder av Seksjon helse og sosial. Dermed kan det virke som om 6-timersdagens framtid er overlatt til arbeidsgivere som har tro på dette prosjektet. En slik arbeidsgiver er Tine Heimdal, som har innført 6-timersdagen på fast basis. Der har produktiviteten

gått opp og sykefraværet gått ned. – Det kom signaler fra Arbeiderpartiet før valget om at 6timersdagen ikke var viktig. Men vi i LO og Fagforbundet gir oss ikke, og vil fortsette å finne prosjekter knyttet til 6-timersdagen, erklærer Blakstad. – 6-timersdagen handler om å holde ut i jobben og holde seg frisk. Pluss å ha en ok fritid, hvor folk får tid til engasjere seg i lokalsamfunnet. Dette er en sak medlemmene våre er opptatt av. I fjor bevilget staten 20 millioner kroner til prosjektjobbing med 6-timersdagen. Tekst: VEGARD VELLE

Varme hender får kald skulder Tusenvis av unge i Danmark blir avvist når de søker på en 14–25 måneders utdanning innen pleiesektoren. Mangelen på «varme hender» er også et stort, politisk tema i Danmark. Det voksende antallet eldre og minkende antallet unge skaper en ubalanse som kan gi store problemer innenfor pleie- og omsorgsyrkene om bare få år.

Over 5000 unge ble i år avvist da de søkte om opptak på de såkalte sosu-utdannelsene (sosial og helse). Utdanningen varer mellom 14 og 25 måneder inkludert praksis med elevlønn, og baner vei til jobb innenfor eldreomsorg, sykehus, psykiatri, bofellesskaper osv. Årsaken til de mange avslagene er mangel på praksisplasser. Tekst: OLE MARTIN LARSEN

Seksjonslederne gjenvalgt Alle de fire seksjonslederne i Fagforbundet ble gjenvalgt under seksjonenes landskonferanser på Gardermoen i oktober. Under fellesmiddagen på konferansene presenterte de seg fra scenen som «onkel Blå» og tantene Grønn, Lilla og Oransje, fritt etter personene i barnebokforfatteren Elsa Beskows univers. Samtidig fikk de profilert de forskjellige seksjonsfargene som Fagforbundet bruker.

Fra venstre Stein Guldbrandsen fra Seksjon samferdsel og teknisk som «onkel Blå», Gerd Eva Volden fra Seksjon kontor og administrasjon som «tante Grønn», Mette Henriksen Aas fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst som «tante Lilla» og Kjellfrid Blakstad fra Seksjon helse og sosial som «tante Oransje». Du finner mer stoff om landskonferansene på seksjonssidene i bladet. Tekst: PER FLAKSTAD

Partene må avklare likelønn I forbindelse med Soria Moria II vil regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet om likelønn og ber dem avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor og lage et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av løftet. – Jeg er glad for at det er partene som skal forhandle om dette, og at det er vi som skal få på plass mekanismene for å få til likelønn. Vi må diskutere med arbeidsgiverorganisasjonene hvordan vi skal få til et slikt likelønnsløft, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen. PF

Fagforbundet slutter seg til klimakampanjen 10:10 og vil kutte klimautslippene med ti prosent i løpet av 2010. Forbundet oppfordrer egen lokalorganisasjon og alle andre til å slutte seg til klimainitiativet. – Vi må alle ta konsekvensene av klimakrisa. Derfor støtter vi opp om dette initiativet. Klimakrisa kan ikke løses av enkeltmennesker alene, men løsningen avhenger av at vi alle gjør det vi kan. Kampanjen 10:10 er et godt bidrag fordi den

oppfordrer alle, fra enkeltpersoner til bedrifter og organisasjoner, til å kutte sine egne utslipp av CO2 med ti prosent i løpet av 2010, sier Gunnar Gussgard, administrasjonsleder i Fagforbundet. 10:10 ble lansert i Storbritannia første september i år. Avisa The Guardian og den kjente skribenten George Monbiot har vært pådriver for en kampanje som raskt har fått med seg mange briter. Fagforeninger, store merkevareorganisasjoner, kommuner, enkeltstående bedrifter, skoler og kjendi-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kutter klimautslipp med ti prosent

KLIMAKAMPANJE: Den globale oppvarmingen skjer raskere enn noen hadde forutsett for kort tid siden.

ser har sluttet seg til klimakampanjen. – Dette betyr at vi må redusere

strømforbruket ved hovedkontoret. Vi vil også kutte i reisevirksomheten, sier Gussgard. Fra før har Fagforbundet kuttet i energibruken gjennom energiøkonomisering av ventilasjonen. I tillegg vil Fagforbundet kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti. Opprinnelsesgaranti sikrer at det produseres like mye fornybar kraft som kraftmengden strømkjøperen forbruker. Det utelukker for eksempel å kjøpe strøm som kommer fra kullkraftverk i Danmark. Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 7/2009 < 5

NYTT < FLERE REGIONALE VERNEOMBUD Regjeringen utvider ordningen med regionale vaktbikkjer i kampen mot sosial dumping. Verneombudene skal kartlegge og melde inn tilfeller av sosial dumping, altså utenlandske ansatte som blir utnyttet gjennom lav lønn eller dårlige arbeidsvilkår.

< DREV ROVDRIFT PÅ VIKARER Halden kommune brøt arbeidsmiljøloven 45 ganger i sommer. Nå skal Arbeidstilsynet granske saken. Helsearbeidere fra vikarbyråer har jobbet doble vakter ved institusjoner og i hjemmetjenestene i kommunen, innrømmer kommunalsjef Gun Kleve etter at Fagforbundet anmeldte kommunen for å drive rovdrift på utenlandske vikarer.

< LOKKES TIL BARNEHAGENE Omsorgsarbeidere i Sandnes blir assistenter i barnehager, og får beholde fagarbeiderlønna. – Barnehage handler mye om omsorg, så jeg er ikke i tvil om at omsorgsarbeidere kan bruke sin utdanning der, sier Mai Elin Tveit i Sandnes kommune.

< FYLL SVØMMEBASSENGENE Kunnskapsdepartementet oppfordrer kommunene til å fylle opp tomme svømmebasseng. – Det er viktig å få tomme basseng i drift igjen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Hun viser til at kommunene har fått store overføringer i årets statsbudsjett, men er klar over at kommunene også har andre oppgaver å ivareta.

< ØNSKER METRO OG SUPERBUSSER Ekspressmetro, superbusser og bybane med fjordtrikk i Oslo kan bli framtida om Ruter får det som de vil. På lang sikt vurderes en ny ekspressmetro gjennom Oslo sentrum og til ytre forsteder og nye regionsentra. Trikketilbudet kan også bli utvidet i tillegg til at Ruter skal utrede et «superbusskonsept» med egen bussbane på søyler over Ring 3.

6 < Fagbladet 7/2009

Støre takket ungdommene – Tusen, tusen, tusen takk for innsatsen deres under valgkampen, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til Fagforbundets ungdommer. Helt uten forhåndsannonsering dukket utenriksministeren opp da Fagforbundets ungdomskonferanse gikk mot slutten midt i oktober. Han ble møtt av begeistrede ungdomstillitsvalgte som reiste seg og klappet. – Hadde jeg hatt mange hender, skulle jeg klappet tilbake for dere alle sammen, sa Jonas Gahr Støre da han takket for innsatsen deres under valget. – Det er ikke nok å ha en god politikk. Den må også ut til folk. Dere gjorde en kjempeinnsats – dere var på husbesøk, og dere var ute i gatene og drev politikk. – Derfor vippet valget vår vei. Fordi vi var best på folk – i tillegg til at vi har den beste politikken, sa Støre. Felles verdier Han gledet seg over ungdommenes entusiasme og engasjement, selv om meningene deres ikke alltid er sammenfallende. – Slik skal det også være. Vi har ulike roller, deres er å være en

POPULÆR: Utenriksminister Jonas Gahr Støre var en populær overraskelse på Fagforbundets ungdomskonferanse. Han takket for innsatsen under valget.

pådriver og stille krav. Samtidig er det viktig å tenke gjennom det vi har av felles verdier og slutte opp om dem. I alle fall hvis alternativet er et styre med Høyre og Frp i spissen, fortsatte han. – Norge har under hele finanskrisa hatt en lavere ledighet enn hva Bondevik-regjeringen hadde uten krise i 2005. Grunnen er at det ligger noen andre verdier i bunnen for politikken, sa Støre. – Bruk engasjementet Den gjenvalgte ungdomslederen, Linn Hemmingsen, roste Støre og

resten av den rødgrønne regjeringen for mye godt i Soria Moria, og inntok samtidig pådriverrollen da hun overrakte en lerretstavle med 20 krav til den sosiale boligpolitikken. Tidligere under konferansen oppfordret også Hemmingsen ungdommene til å bruke engasjementet sitt: – Hvis du bruker det i diskusjoner med venner, så gjør du en god del. Men hvis du bruker det i Fagforbundets arbeid, kan du være med på å forandre verden, sa hun. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Skremmende voldsrapport Omfanget av vold og trusler blant ansatte i offentlig sektor øker, viser ny Fafo-rapport. – Dette er bekymringsfullt både for den enkelte og for tjenestene, sier Fagforbundets Kjellfrid Blakstad. Tre av fem arbeidstakere har opplevd vold eller trusler om vold på jobben, viser en ny undersøkelse fra Fafo. Rapporten er laget på oppdrag fra LO, og basert på en undersøkelse blant arbeids-

takere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner. Flere kvinner enn menn er utsatt for vold og trusler, og det skjer hyppigere på institusjoner enn i hjemmebaserte tjenester, i dagtilbud eller åpen omsorg. Å se på hyppighet alene kan

imidlertid tilsløre alvoret, påpeker Fafo-forsker Jørgen Svalund: – Om du blir hardt skadet, kan én gang være nok. Hva må gjøres? – Det settes ikke av ressurser nok i forhold til arbeidsmiljølovens krav, og verneombudenes rolle og posisjon i forhold til dette er ikke sterk nok, sier Svalund. Tekst: SIDSEL HJELME

NYTT Foto: Maria Wattne

JANS HJØRNE

Nytt styre i Fagforbundet Ungdom UNGDOMSSTYRET: Foran leder Linn Hemmingsen (29), Troms. Bak ChristiAne Johansen (22), Buskerud; nestleder Ola Harald Svenning (28), Oslo; Kim Håkon Pedersen (27), Troms; Suzanne Pettersen (29), Nordland og Sonia Kvam (24), Sør-Trøndelag.

Kvalitetskommunene senker sykefraværet Sykefraværet i kvalitetskommunene synker. Årlige besparelser er 300 millioner kroner. Sykefraværet i kommunene stiger, men ikke i kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet. Der går sykefraværet ned. De 138 kvalitetskommunene har i snitt hatt en bedreutvikling på 0,4 prosentpoeng i forhold til kommuner som ikke deltar i programmet. Enorme innsparinger Hadde kommunene som ikke deltar i dette programmet hatt samme positive utvikling, ville samfunnsgevinsten vært på 297 millioner kroner årlig. Kvalitetskommunene jobber med å forbedre de offentlige tjenestene. Metoden er et trepartssamarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte. Et sentralt mål er å senke sykefraværet. – Resultatene viser at systematisk og langsiktig arbeid med sykefravær har effekt. Skippertaksmetoden nytter ikke. Sykefraværsarbeidet må inn som en naturlig del av ledermøtene på samme måte som økonomioppfølging, mener

FRISKERE: Kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet sparer store summer på lavere sykefravær.

prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet, Bjørn Pettersen. – Vi trenger modige ledere og myndiggjorte medarbeidere. Et godt arbeidsmiljø innebærer at medarbeidere får ansvar, og at lederne går foran for å bygge en god kultur. Veldig spennende May Britt Christoffersen, som er seksjonsleder i Avdeling arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), mener hovedbudskapet er at kvalitetskommunene har lykkes i å få ned sykefraværet. Tekst: VEGARD VELLE

Likestilt samfunn – likestilt arbeidsliv Soria Moria II og forslaget til statsbudsjett for 2010 er lagt fram. Den politiske retningen er klar. Nå er det opp til oss å foreslå praktiske løsninger for hvordan arbeidslivet kan bli bedre og hvordan de store velferdsoppgavene bør drives. Fagforbundet har drevet prosjekter og samlet kunnskap i mange år om hva som må til for å skape et godt og tilrettelagt arbeidsliv for arbeidstakerne. Nå må vi vise fram resultatene av arbeidet. Der hvor det har vært gjennomført forsøk med 6-timersdag, har trivselen økt og sykefraværet gått ned. Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. Kvalitetskommuneprogrammet viser at systematisk og langsiktig arbeid Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. med sykefravær har effekt. De 138 kommunene har en samlet årlig besparelse på rundt 275 millioner kroner på grunn av redusert sykefravær. For lav grunnbemanning fører til press på dem som er på jobb og øker faren for høyt sykefravær. Mange av forbundets tillitsvalgte har sørget for at ansatte har fått faste og større stillinger. Resultatene av dette er bedre arbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene. For den det gjelder, betyr det som regel bedre livskvalitet fordi forutsigbarhet og inntekt øker. I 2010-budsjettet ble bevilgningene til sykehusene foreslått styrket med nesten en og en halv milliard kroner. Fagforbundet ønsker å bidra til en best mulig utnytting av ressursene. Vi er glade for at det i Soria Moria II slås fast at vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige skal være eid og drevet av det offentlige. For at dette skal bli mer enn ord, må utviklingen i retning av mer markedsstyring og New JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Public Management stoppes. Økonomistyringssystemet må endres, og det må innføres nye regnskapsregler. Om noen få uker skal vi ha Fagforbundets 2. ordinære landsmøte. Nesten fem hundre delegater skal debattere og formulere forbundets politikk og visjoner. Slagordet er likestilt samfunn – likestilt arbeidsliv. Med et rødgrønt flertall i regjering og storting har vi gode muligheter for å få gjennomslag for våre løsninger. Fagbladet 7/2009 < 7

ALLE FOR EN: Kollegene i Team Trafikk satser på fellesskapet. Fra v. Rune Magnussen, Bente Elshaug, Bård Langørgen, Rune Normann, Jalil Vahedi og Per Erik Heimdal.

VELFERD

TEMA

En velfungerende velferdsstat må ha oppslutning fra både fattig og rik. Nå applauderes skattelette, privatisering og individuelle løsninger av stadig flere. Tar vi velferdsgodene som en selvfølge? Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Vi er alle på samme buss − Skattelette? Nei, det vil jeg da ikke ha, sier Jalil Vahedi bestemt. Slik sett er bussjåføren i Team Trafikk helt på linje med president Elisabeth Grieg i Rederforbundet. «... Vi må ha et skattesystem som gjør at de som har mest å bidra med også bærer de største byrdene,» skrev rederpresidenten i Dagens Næringsliv i august, og fikk resten av rederstanden på nakken. Men i motsetning til Grieg som pepres av sine egne, nikker kollegene på Trondheimsbussen samstemt til Jalils støtteerklæring til den norske velferdsmodellen. − Velferdsstaten gir oss trygghet i tilværelsen, fastslår Jalil som ikke er i tvil om at han får valuta for skatten sin. Verdens beste?

Sett fra resten av verden kan den norske velferdsstaten fortone seg som en drøm: Et års fødselspermisjon med full lønn, barne-

Dette får du:

hageplass til alle barn, gratis helsevesen og hjelp til hjemmeboende eldre. Nylig ble Norge kåret til verdens beste land å bo i. Høy levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er noen av kriteriene som ligger til grunn for den årlige FN-rankingen. Men modellen og fellesskapsløsningene som ligger bak topplasseringen, er under kontinuerlig press. Ikke alle syns vi skal være på samme buss i framtida. Sikkerhetsnett

Per Erik Heimdal trodde velferdsstatens sikkerhetsnett var strukket stramt under ham da han måtte innse at han hadde så store helseproblemer at karrieren som travtrener var over. Siden han hadde betalt sin skatt i alle år, regnet Per Erik med en sømløs overgang til et mer egnet yrke. Så enkelt var det ikke. Som travtrener

hadde han vært næringsdrivende og hadde derfor ikke krav på arbeidsløshetstrygd. Dermed var sosialhjelp eneste alternativ, men først etter lang tids frustrasjoner og rot, og påfølgende presseoppslag fikk han hjelpen han lovmessig hadde krav på. − I slike situasjoner er det lett å miste troen på systemet. − Men jeg har likevel ikke mistet tilliten til velferdsstaten, sier Per Erik som i dag er storfornøyd med sin nye yrkeskarriere bak rattet i trondheimsbussene. − Nå betaler jeg dobbelt så mye i skatt hver måned som jeg fikk i sosialhjelp. Det gjør jeg gjerne så lenge systemet fungerer, sier Per Erik Heimdal. Bred støtte

«Folk flest» sin følelse av å få noe igjen for det de betaler inn til felleskassa, er avgjørende for velferdsstatens eksistens. Og skal vi tro en fersk undersøkelse fra LO

Bibliotek: 1,68 mrd. kr

Idrettsanlegg: 242 mill. kr

(Årlig tilskudd til kommunene)

Herav: • Bad og svømmeanlegg: 120,4 mill. kr. • Isanlegg (hurtigløp, ishaller): 44,4 mill. kr. • Turveier, stier, løyper: 23,3 mill. kr.

I tillegg kommer skole, fag- og forskningsbibliotek.

(Statlige tilskudd til idrettsanlegg i kommunene)

Fagbladet 7/2009 < 9

TEMA

VELFERD

LYSPUNKTET: I en periode med langvarig sykdom og dårlig økonomi er det ukas høydepunkt for Bård Langørgen å hente sønnen Adrian i barnehagen.

Media er det mange som slutter opp: Fire av ti velgere sier de er villig til å betale mer skatt hvis det er nødvendig for å sikre dagens velferdsordninger. Betalingsviljen varierer naturlig nok med politisk ståsted. Ikke uventet sier fire av fem SV-velgere at de er positive til å betale mer om det trengs. Men også hver femte (18 prosent) Frp-velger er villig til å åpne pungen om det kniper. Mange vil si at det skulle bare mangle – 27 prosent av Frpvelgerne har trygd som hovedinntektskilde. I det hele tatt skal du ikke lete lenge for å

finne uventede støtteerklæringer til fellesskapsløsningene: «Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og prisen er høyere skatter. Det offentlige Norge er underfinansiert,» skrev tidligere Høyre-statsråd Victor Norman i en kronikk i Dagens Næringsliv, mens kaffebaron og høyprofilert høyremann Herman Friele er nærmest euforisk i et Dagblad-portrett: «Jeg betaler skatt med glede. Ja, glede! Det handler om å bidra til felleskassa.»

Todelt velferd

Men lovsang fra høyre og venstre er ingen garanti for at vi får beholde dagens velferdsmodell. Velferdsforskere tegner et dystert framtidsbilde: «Utviklingen går i retning av mer selektive eller behovsprøvde offentlige ytelser, mens de universelle ordningene gradvis bygges ned. Markedene for private velferdstilbud utvides. ... Samtidig senkes de generelle skattene, mens egenandeler på velferdsgoder økes: Innbetalingene til fellesskapet reduseres, mens den enkelte må betale mer for sitt

Grunnskolen: 78.066 kr

Kulturskole: 1,3 mrd. kr

(Brutto driftsutgifter per elev)

(Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler)

Herav: • Lønnsutgifter: 61.813 kr • Driftsutgifter til inventar og utstyr: 723 kr • Driftsutgifter til undervisningsmateriell: 1792 kr

I skoleåret 2008/2009 var det 123.355 elevplasser. 15 % av alle grunnskoleelever går på kulturskole (Høyest deltakelse i Nord-Trøndelag; 23 %. Lavest i Oslo; 7 %.)

10 < Fagbladet 7/2009

VELFERD

forbruk,» skriver høgskolelektor Vidar Hjelmtveit i boka Velferdsstaten i endring. Han er ikke alene om å bekymre seg for velferdsstatens framtid. Raymond Johansen, Arbeiderpartiets generalsekretær, sier i et intervju med Aftenposten at han frykter at det offentlige over tid bare vil tilby lite fristende minimumsløsninger, og at vi om 20 år kan være i en situasjon der vi sitter igjen med en todelt velferdsstat der de som kan og vil betale for det lille ekstra, får et bedre tilbud. «Hvis du får skattelettelser, kan du være villig til å spe på litt ekstra. Da vil det, nesten umerkelig, utvikle seg flere tilbud som betales av brukerne,» sier Johansen i et intervju med Aftenposten.

Mandag 07.00: Vå kner av

søppelb ilen som skramle r på veie n. Skrur på lys iler i dus et og jen.

Tirsdag 0

tilbake. Hun har nå redusert trygden til det halve og er tilbake i 50 prosent jobb. Underveis har det også skjedd at prosessen har stoppet litt opp, men litt slakk må det være, mener Bente. − Det har vært noen episoder, men det er da grenser for hvor mye vi kan forvente. − Underveis har jeg fått den utredning og behandling jeg har hatt behov for, så jeg vet at systemet fungerer, sier hun.

Det trengs ingen C-momenter på kalkulatoren for å finne ut at et slikt regnestykke vil gå i minus for de fleste hvis vi skal betale kostpris for alle offentlige tjenester. Payback-time

Bente Eldshaug, renholder i Team Trafikk, priser seg lykkelig for å bo i en velferdsstat med gode fellesløsninger. Som ansatt i en bedrift med IA-avtale, føler hun seg særdeles privilegert – også når livet går i motbakke: Da Bentes renholderkropp kranglet etter over 20 års tungarbeid, måtte hun selv gjennom runder med sykmelding, rehabilitering og attføring før hun fikk innvilget full uføretrygd for et år siden. Men Bente kjente at hun hadde mer å gi og kjempet seg

Velferds p Gift med

Onsdag

Gratis romaner

Bussjåfør i Team, Rune Normann, vil ikke underskrive på kollega Bentes hyllest til helsevesenet. Han mener psykiatrien er et forsømt område. Etter en tung oppvekst trengte jeg akutt psykiatrisk hjelp da jeg var 15. I Trondheim var det to års venteliste, så jeg måtte flytte til en annen by for å få hjelp. Det ser ikke ut til at det er blitt så mye

lan for J

Knut (38

), har ba

rna Sim

TEMA

ulie (35) *

en (9) og

Kaja (2).

* Julie e ro og lever ppdiktet, e norsk fa t typisk milieliv.

9.00: Følg Torsdag er Simen ti 05.30: Au l reguleFredag uu!!! ringstan Kaja våk 0 nlegen. 6 .3 n 0 e : r Lørdag Kaja med Gudskje øreverk. kommer lov 07.30: Kn tuslende Søndag ikke bare er det u t er . Hun har hjemme tannstil07.50: Kjø 10.00: H sovet he i dag og 0 li 8 n .0 g e re 0 e n le : lg r så som natta, og Ringer fa så jeg dra til ! barneha stdet bety r tidlig p , starter dagen Jeg 11.00: U Overbitte er skjev. legen. Gi gen og jobb. r å en jo m at penic henne e t gjør at leverer K il ggetur ru ed linet virk Kaja er p t på tur! n vi halv Para får maks aja. ndt er. ig Gudskje cet og Lillevann re så vi kjø g igjen, lov at sy et. Grus kom hit 09.00: Fe og spare fusjon rer ut til ke e s barn ikk klokka ti 08.15: Kjø n o r flere m ie re b de nye friom le kjørt p n e betyr . kommer, rer tusen. åi so trekk i lø videre ti Turugutu rådene på 10.30: H er heldig men Knut s mmer har satt l skolen nn. Knu . t eg, så un ah! Jeg v og blir hjem dropper kamerate Simen og hjemme is hadde g 16.00: Sid me med av Sime n er supert derlaget . lemt at n. e h s n e andvolle e spiller n je . n g e i dag. barna ha kjører bil yball, 08.45: På r gratis i dag (!) m 09.30: M ens Kaja lege. Bli 13 rekker je r like gla 08.00: Ta Kobler m jobb. sker leke utforg å kjøp og sier a or ringer k .00: Loppema d e eg på s r rh t e b n v d på sko hu ussen m er gang. ytt måne som er s tativene til jobbe nettet. len. Med istet hele n har K d n. a g tt opp. ra ti bussen fø skort til ha penicil aja må m s loka edisindosett lin. r pengene ler går en i gulv henter b jeg 2 1 1 13.30: Bra .0 re 2 og at de et ti .00: Løpe arna. t l skoleko tt i kassa bord 0: Beina på 13.00: Le r til plan- og overalt. er piller alarmen nnrpset. et. La ser bøke Je b går, og a g y for Kaja r gningsringer 18.00: Fo til uka m der opp hjemme lle e ti må ut på ta l h te e 2 tb u 3 n n a .3 s lltrei lun gata. Fu sovner. nye dram d NRKs ning. Ny som lov ykepleien i ga 0: Fyllebråk ll å avklare sjen for utryknin tt k e u ta r n . å s Kn tg, men ta hv som beg aserie gress på yn politiet. ut ringer går fram ordan vi ekstra tur inn en heldigvis banen i 1 6 d o n m ag. Takk ner i .00: En ve var det år. år vi ska Gøy for henne. l b bare en s y n m g n g å e på hus gutta! for at vi og pris inne ring koblings et. fort er og ha F feil. ik k s r e k n reklam satt har 1 en ledig jema og 5.30: Fore 21.00: Kn efri tvteaterbil ut og ld u tf reyllende in kanal! lett dag i Sim i kveld. kamerate formaens 16.00: H ne spille s jo k n las av en kje enter r inneban mpe- jo se. Jeg iler fra Simen o dy på hyggelig 19.30: H bben fo g Kaja o s k m o a le n e g n. n tar dem og bli un r å spise i resepsjo Gabler e dda med på d nen. ntrer bibliotek i filmsale erholdt Dette sk scenen, et. n på al gå gla og jeg s seks barn Låner k tt! olen. glemme ebøker o r at g to dvd-e gråt da je Kaja r. g gikk.

TEMA

VELFERD

TAKKNEMLIG: – Jeg betaler gjerne mer skatt om det trengs for å opprettholde velferdsstaten, sier bussjåfør Jalil Vahedi. Gode treningsmuligheter er viktig både for far og sønn.

bedre på de åtte årene som er gått, mener Rune. Hans navnebror og kollega, Rune Magnussen, som også er tillitsvalgt i Team, er enig i at det fins hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. − Det er litt for lett å finne dårlige eksempler, sier han. Selv gleder han seg over godene velferdsstaten byr oss alle. Minst en gang i måneden tar Rune turen til Trondheim bibliotek der verdenslitteraturen står sirlig og katalogisert på rekke og rad. Her er det bare å nyte –

uten at det koster ham et øre så lenge bøkene leveres tilbake i tide. Gjennom bibliotekene subsidierer staten hver eneste nordmann og -kvinne med 355 kroner i året – eller tilsvarende bokhandlerprisen på en av årets nye romaner. Passer gullet

Bård Langørgen jobber som klargjører på verkstedet i Team Trafikk, men etter en langtidssykemelding er han nå i en periode på rehabiliteringspenger og knepen økonomi,

og føler at livet butter. Onsdagene er blitt ukas lyspunkt. Da henter han sønnen på fire i barnehagen. En heldagsplass i barnehage i Trondheim koster 2330 kroner måneden. Men det burde vært billigere, mener Bård. Kollega Rune Normann har ikke egne barn, men har likevel klare meninger om barnehageprisene: − Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.

Barnehage: 182.000 kr

Helseutgifter: 217 mrd. kr

(Årlig kostnad for heltidsplass barn 0–2 år). For barn 3–6 år er årlig driftskostnad ca. 91.000 kr. Småbarnsplasser er dyrere fordi det kreves dobbelt så mange pedagoger som for storbarnsplasser.

(Samlede helseutgifter. Nesten 20 prosent av de totale offentlige utgiftene.)

12 < Fagbladet 7/2009

• Helseutgifter per innbygger: 45.500 kr. • 84 prosent finansiert over offentlige budsjetter.

VELFERD

TEMA

«Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.» Rune Normann − Å ha den tryggheten for barna dine må da være mye mer verdt, sier han. Den største regninga for barnehageplassen tar uansett det offentlige. Ifølge Kunnskapsdepartementet koster en barnehageplass for barn under tre år 182.000 kroner, mens for de eldste barna koster den «bare» 91.000. Fotball for folket

Med to barn i skolealder får også Teamkollega Jalil en skikkelig snei av felleskaka. Elever i grunnskolen støttes årlig med 78.000 kroner. Med dagens prisnivå tilflyter det en tobarnsfamilie 1,6 millioner skolekroner for ti års obligatorisk skolegang. Men velferdskaka har flere godbiter. Jalils to sønner er ivrige fotballspillere, og dribler over den lokale grusbanen så ofte de kan, og innimellom fryder de seg også over å ha kunstgress under føttene. Utgifter til sportsutstyr og trening er en tung post på budsjettet for mange barnefamilier, men uten velferdsstatens tilskudd, ville utgiftene til kontingent og utstyr måtte mangedobles. Kulturdepartementet har i år avsatt 676 millioner til idrettsanlegg i kommunene, og fotballen legger beslag på den største biten av idrettskaka med 243 millioner. Til sammenlikning får de mye omtalte svømmebassengene en bevilging på 120 millioner, mens drøye 23 millioner går til turveier, stier og løyper. Men skattelette, privatisering og individuelle løsninger applauderes i økende grad

Sykehus: 61,7 mrd. kr (Kostnader på innleggelse og dagtjenester på sykehus i fjor. Så godt som gratis for innbyggerne, som bidro med 0,4 prosent (ca. 246,7 millioner kr) i egenandel.)

også inn i de rødgrønnes leir. Er det et tegn på at vi ikke er bevisst nok på hva vi får igjen for skattekronene vi betaler inn? Vet vi hva vi får?

Fattig og riks oppslutning om fellesprosjektet må være der konstant. Ikke bare når toåringen må på legevakta med øreverk, når du ramler i skibakken og ikke kan stå på beina, eller når mor på 91 må ha hjemmehjelp. Du må tro på prosjektet også når livet ditt går på skinner. Kanskje må vi til den andre sida av jord-

kloden for å forstå at velferdsstaten ikke er en selvfølge. «Mange tar nok velferdsgodene for gitt mens de bor her i landet, men etter en tid utenlands ser man på Norge med nye øyne,» var Ansa-leder Anders Fjelland Berntsens kommentar til undersøkelsen som viste at halvparten av utenlandsstudentene var blitt mer positive til det norske velferdssystemet etter utenlandsoppholdet. Sett fra Trondheim er det uansett ingen tvil: De Team-ansatte nikker samstemt: Alle er vi – og bør være – på samme buss.

GLØTT AV VERDEN: Biblioteket er velferdsstatens bonus for bussjåfør og tillitsvalgt Rune Magnusssen.

Legebesøk: 39,9 mrd. kr

Hjemmesykepleie: 20,4 mill. kr

Brukerne dekker 36,9 prosent, eller ca. 15,9 milliarder kr.

Kommunen dekker 97 prosent, brukerne betaler en egenandel på tre prosent, ca. 612 millioner kr.

(Utgifter til hjemmetjenester)

Fagbladet 7/2009 < 13

UTVIKLE MESTRINGSEVNE: Målet er at Willy H. Hanssen kan flytte hjem igjen etter rehabiliteringsoppholdet.

Berører deg og meg Hjelpepleier Ela Nowak Olsen fokuserer på det friske og begynner med godsida. Hun vet hun kan øke livskvaliteten og redusere antall sykehusinnleggelser. Hun er helse- og omsorgsministerens ønskedrøm. Tekst og foto: TITTI BRUN

14 < Fagbladet 7/2009

I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg. Som så ofte blåser det for mye her på 71 grader nord. Derfor er det viktig med sykestue – men ikke alltid nok. I dag må ambulansen kjøre en infarktpasient fire timer til Lakselv; der er flyplassen åpen for transport til sykehuset i Tromsø. Institusjonstjenesten i Nordkapp kommune består av fem bogrupper. Den ene har tre sykestueplasser, akuttplass og legevakt. Nesten som de lokalmedisinske sentrene eller helsehusene som den nye samhandlingsreformen legger opp til. Reformen skal øke kvaliteten og utnytte ressursene bedre. Pasientene skal behandles lokalt i kommunene – før, i stedet for og etter sykehusopphold. I tillegg skal det satses på rehabilitering og forebygging. Krever økt kompetanse

Inne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsen pasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg

i senga for å hvile etter dagens treningsøkt. I morgen skal han reise på et tre ukers rehabiliteringsopphold. Håpet er at han skal klare seg selv hjemme etterpå. Ela har tatt videreutdanning i rehabilitering. – Pasientene håper alltid å bli helt friske, og det er ofte vanskelig for dem å akseptere at de ikke blir det. Mange er jo midt i livet. Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok i hverdagen, tross skaden. Rehabilitering fokuserer på det friske, og på å trene og bevare de ressursene som er, forklarer Ela. Hindrer reinnleggelser

Sykestua brukes mye til langvarige rehabiliteringsopphold etter behandling på sykehus, og for pasienter med behov for hyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasienter med hjertesvikt, kreft, astma, kols, psykiatrisk sykdom og kombinert sykdoms-

og rusproblematikk. Eldre er storforbrukere av sykestua og boenhetene. – God rehabilitering fører til færre reinnleggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hatt mulighet til daglige treningsstunder med pasienter som trenger det. Men rehabilitering krever tålmodighet og mye tid. Arbeidsdagen strekker ikke til. Langsiktig investering

Ela skulle generelt ønske at hennes nyervervede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noen kommuner har et system der alle eldre over 80 år får en gjennomgang av hjemmet for å hindre at små problemer vokser seg store. – På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan gå. Farlige dørterskler, matter og tepper burde fjernes. Og vi kan lage treningsopplegg for de eldre. Det vil i neste omgang hindre dyre innleggelser, mener Ela. Rett tid – rett plass

– Dessverre er rehabilitering underprioritert, innrømmer kommunelege Erik Langfeldt. Kanskje fordi det er et møysommelig arbeid. – Vi er for lite flinke til å definere delmål. Han imøteser samhandlingsreformen med forventning. – Vi må utnytte helsekronene bedre, også ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter som er ferdigdiagnostisert på sykehus, kan behandles lokalt i distriktene. Han er også enig i at mye systematisk arbeid kan gjøres for å holde pasientene ute av sykehusene. Telematikk

Kommunelegen er i gang med å utnytte mulighetene som teleundervisning og -konsultasjoner gir. Diagnostisering og behandling har hittil skjedd altfor lite via nett og skjerm. – Det er ikke bare hudproblemer som kan diagnostiseres via skjermbilder. Ved å diskutere tilfeller, kan vi styrke den faglige samhandlingen og kompetansen innen mange fagområder. Skjermen gir mulighet til å få en second opinion, uten å måtte reise langt. Det vil øke kvaliteten på behandlingen. Også innen psykiatrien ser Langfeldt for

Fagbladet 7/2009 < 15

TRENGER TID: Ela Nowak Olsen vil gjerne at hennes kunnskap utnyttes bedre.

seg muligheten av fjernbehandling. – I stedet for at en pasient med en angstlidelse og en ledsager må reise helt til Tromsø for å treffe psykologen, kan en konsultasjon skje via skjerm. I noen tilfeller kan til og med den fysiske avstanden være en fordel. Kommunelege Erik Langfeldt.

Sårbare

Utenfor Elvegården omsorgsboliger treffer vi hjelpepleier Rønnaug Johansen. Hun har videreutdanning i kreftomsorg. Kreft- og terminalomsorg er også satsingsområder for den kommende reformen. Selv om døden er en del av Rønnaugs hverdag, så handler kreftomsorg ikke bare om å stelle pasienter som ligger på det siste. I hennes tilfelle er det lagt til rette

for at hun kan bruke sin kompetanse. – Jeg har et godt samarbeid med kreftsykepleier. Omsorg handler også om oppfølging; om å hjelpe folk videre i livet. Kanskje å få pasienten til å tørre å se på operasjonssåret, selv om det ser stygt ut. Eller gi kostråd for å legge på seg igjen etter behandlingen. Det er også mye papirarbeid i forhold til Nav, resepter og kreftforeningen. Videreutdanningen har gitt

Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nå ønsker hun å lære mer om kosthold og ernæring. Både fordi kreftsyke trenger råd om kosthold, men også fordi hun støter på pasienter som sliter med diabetes og fedme. Det er også to lidelser som er i sterk vekst i Norge. Dermed har også hjelpepleier Rønnaug Johansen en hovedrolle i helseministerens kvalitetsdrøm om den nye samhandlingsreformen.

Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen • Pasientene skal få bedre behandling der de bor. • Det skal lønne seg for kommunene å forebygge. • Kommunene får det økonomiske ansvaret for pasienter som er utskrivningsklare. • Mer telemedisin. • Samhandlingsreformen angår 200.000 ansatte – og 4,8 millioner nordmenn. For sykehusene lønner det seg å hive ut pasientene raskest mulig, og for kommunene lønner det seg at pasientene blir liggende lengst mulig. Dette vil helseministeren endre. – Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han la fram stortingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mange lovregler som må på plass før reformen kan iverksettes, som etter planen skal skje fra 2012.

16 < Fagbladet 7/2009

Noe må gjøres Flere eldre, flere kronikere og mennesker med sammensatte lidelser krever bedre samhandling mellom de ulike delene av helsevesenet. I 2040 vil andelen eldre over 80 år være fordoblet sammenliknet med dagens antall. Pasienter med kroniske lidelser som kols, diabetes, demens og rusavhengighet er sterkt økende. Verdens helseorganisasjon har beregnet at depresjon er diagnosen som vil utgjøre de største helsemessige kostnadene i 2020. Altfor mange, spesielt med sammensatte lidelser, melder at samarbeidet innen helsevesenet ikke fungerer. Også dette skal reformen kurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til å ha en pasientkoordinator. Økt kommunalt ansvar Reformen flytter flere oppgaver fra stat og spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten; helsestasjonen, legevakten, sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skal kommunene få nye satsingsområder som rehabilitering og forebygging.

Penger og pisk Ferdigbehandlede pasienter opptar dyre sykehussenger. Derfor skal kommunene overta regningen for utskrivningsklare pasienter. Til gjengjeld skal kommunene få overført penger fra sykehusene – som igjen skal inspirere til at kommunen skal vektlegge sykdomsforebyggende tiltak. Flere nøtter En av de hardeste nøttene å knekke, er det å skaffe nok kompetanse til småkommuner. Det kan føre til et økt krav til samarbeid og eventuell kommunesammenslåing. Reformen krever også at fastlegene må arbeide mer plikttid for kommunene. Det er ikke et populært forhandlingstema. Generelt melder ansattes representanter at de blir for lite hørt i prosessen. Det vil kreves en fast hånd og gode samarbeidsevner for å gjennomføre reformen. Ikke minst for å lage en god finansieringsordning, med pengeoverføringer fra statlige helseforetak til kommunene.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

995,-

BESØ

T K VÅR NYE NE

TBU

NYHET!

WEB 213 Blå, rød eller sort Str. 36-42 Nyutviklet Web-såle med ny design

Vår pris *

995,-

Vår pris *

895,-

WEB 211 Rød eller hvit str. 36-42 Sort str. 36-46

Besøk vår nye nettbutikk:

www.footcare.no

Muligheter overalt

WEB 311 Beige eller sort Str. 36-45

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Vår pris *

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Kollektiv hjemforsikring

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Strøm

Husforsikring

Reiseforsikring

Bensin

Barneforsikring Billån

Feriereiser

Internett Bilforsikring

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

STATSBUDSJETTET 2010

Tilfreds – men ønsket mer til fattige – Kommunene får mer penger enn de rødgrønne lovte før valget. Men vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, sier Jan Davidsen, leder av Fagforbundet. Tekst: VEGARD VELLE

RØDGRØNT: Statsminister Jens Stoltenberg får flest godord fra forbundsleder Jan Davidsen om årets statsbudsjett, som savner mer til de fattige.

– Arbeid til alle er fortsatt jobb nr 1. Den internasjonale finanskrisa er ikke over. Derfor er det riktig og nødvendig at regjeringen fortsatt har kampen mot ledigheten som sin viktigste oppgave, sier Jan Davidsen. Applauderer budsjettforslag

Han mener de rødgrønne gjør rett i ikke å høre på dem som vil stramme budsjettskruene i en periode der ledigheten øker internasjonalt. Fire tusen flere tiltaksplasser er riktig satsing for å få folk i arbeid.

Foto: Per Flakstad

18 < Fagbladet 7/2009

Blant bevilgningene Fagforbundet applauderer er: • 2500 flere sykehjemsplasser i 2010. • En gratis SFO-time i uka. • 15 milliarder i billige lån så kommunene kan pusse opp skolene. • Økt bostøtte. • Opplegget for ny likningstakst på boliger. • Økt satsing på frafall i videregående skole.

Støtter ny formueskatt

Fagforbundet stiller seg bak opplegget for ny likningstakst på boliger. Siden endringen i boligskatten vil føre til at de rike må betale mer for sine boliger, varsler høyresida krig mot endringen. – Skattereformen gjør at vanlige folk får mindre i formueskatt, mens de med mest formue betaler mer. Det er god fordelingspolitikk, sier Davidsen. Et av problemene med dagens boligskatt er at den slår ut vilkårlig. Dyre boliger med høy standard kan godt ha lavere likningsverdi enn boliger i en helt annen og lavere klasse. Gjennomgående tillegges alderen på boligen svært stor betydning i det gamle systemet, noe som blant annet rammer dem som eier omsorgsboliger. For lite til de fattige

For få sykehjemsplasser

– Det er ingen tvil om at det har vært for få sykehjemsplasser. Landets eldre fortjener en verdig omsorg av god kvalitet. Flere sykehjemsplasser og flere ansatte er nødvendig for at det skal bli en realitet, framhever Jan Davidsen. Fagforbundet er også tilfreds med at regjeringen vil heve kvaliteten på SFO og begynne reformen med gratis leksehjelp i småskolen. – Dette er viktige tiltak for å gi alle like muligheter, og for å bekjempe klasseskiller i skolen, påpeker forbundslederen.

– Vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, fastslår Jan Davidsen. Budsjettforslaget innfrir ikke Fagforbundets krav om en nasjonal minstenorm for sosialhjelp på Sifonivå (forbruksnorm foreslått av Statens institutt for forbruksforskning). – Vi er glade for den økte bostøtten og støtten til minstepensjonistene. Mer penger til rustiltak og arbeidet mot frafall i videregående skoler er også viktige tiltak i arbeidet mot fattigdom, mener Davidsen.

STATSBUDSJETTET 2010

– Ungdomsgarantien må bli bedre Lederen av Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, er fornøyd med at mange tiltak rettet mot unge mennesker blir videreført i statsbudsjettet. Men hun er skuffet over at ungdomsgarantien ikke blir utvidet. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Per Flakstad

Hemmingsens umiddelbare kommentar er langt på vei positiv, men hun mener regjeringen burde ha gjort noe med ungdomsgarantien. – Selv om arbeidsløsheten synker totalt sett, stiger den dramatisk for unge mennesker under 25 år – og spesielt for unge kvinner. Jeg mener regjeringen må utvide ungdomsgarantien, og i tillegg burde den ha kommet opp med tiltak som virker umiddelbart. – Ungdom under 25 år er en utsatt og sårbar gruppe, derfor er det viktig at det gjøres noe raskt for nettopp denne gruppa. Her syns jeg statsbudsjettet skuffer stort, sier hun. Sosial boligbygging Derimot er hun glad for at regjeringen foreslår å bygge 1000 nye studentboliger. – Det er på langt nær nok, men det viser at regjeringen ser behovet og gir det en viss prioritet. Så går det også an å håpe at antallet boliger kan økes, sier Hemmingsen. Hun er særlig glad for at regjeringen ser ut til å innfri løftene i Soria Moria II om å inkludere sosial boligbygging i velferdspolitikken. – Det er bevilget tre milliarder kroner til startlån, og det er én milliard mer enn i tiltakspakka fra i fjor. Dette vil forhåpentlig hjelpe mange unge mennesker inn i egen bolig, og tiltaket er både bra og helt nødvendig, sier hun. Rett til læreplass – Jeg registrerer at regjeringen ønsker å opprettholde det ekstraordinære lærlingtilskuddet som var en del av tiltakspakka i januar i fjor, og det syns jeg er bra. Men også på dette området hadde jeg gjerne sett flere akutte tiltak, siden mangel på læreplasser er noe som kan drive ungdom ut i ledighet. – Regjeringen sier i Soria Moria II at den vil utrede hvordan retten til læreplass kan lovfestes. Denne utredningen må starte umiddelbart, sier Linn Hemmingsen.

Fagbladet 7/2009 < 19

PORTRETTET

Margreth Olin ALDER: 39 år YRKE: Filmskaper AKTUELL: Spillefilmen «Engelen» om narkomane Lea

Grenseløst glad i livet Hun har fått Gud til å ta strømmen. Og europeiske justisministere til å gråte. Selv har Margreth Olin lett for å le med de fleste. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

DEN LILLE, ENGSTELIGE jenta galopperer uredd på sin store hingst Fidel. Gang på gang. En kontrollert galopp. Hun mestrer. Så nær dyrets urkraft at det smitter. En dyp kjærlighet til dyr og mennesker vokser til et klart blikk for lys og mørke. Rett og galt. Først for dyrenes naturgitte rettigheter. Så menneskenes. Filmskaper Margreth Olin dokumenterer endestasjoner og overganger. Det er blitt til dødsens alvorlige filmer om kjærlighet til livet. Uten filter. Mystisk, nærgående og tvetydige titler. «I kjærleikens hus» som handler om et mottak for slakteriavfall. «Dei mjuke hendene» om et sykehjem. «Ungdommens råskap» dokumenterer de voldsomme kreftene hos ungdommene i en 10. klasse. Noen av ungdommene har fulgt henne videre som statister i hennes første spillefilm om rusavhengige Lea i «Engelen». Lys og mørk menneskelighet. Alltid uten filter. Alltid vakkert. Uslitelig plukker hun opp mennesker. Menneskemøter. Hun tar for seg det ene tunge og vanskelige temaet etter det andre; eldreomsorg, tøffe

ungdomsmiljøer, rusavhengighet og enslige, mindreårige asylbarn. Hvordan makter du å engasjere deg i så mange tunge temaer og skildre så mange forskjellige skjebner? – Det er bare ett engasjement, svarer Olin, bare det at alle mennesker er like mye verdt. HUN HAR LANG TRENING. Helt fra hun var barn på Stranda på Sunnmøre. Som et trekkpapir suger hun sansene inn. En lite gjennomtenkt kommentar i femårsalderen er en tidlig minneflekk: Den burde stemples bort. Det minnet belyste hun i dokumentaren «Kroppen min». Hun brettet ut huden sin og blottla hele nettet av følelser, sinne og undring over den sjelssettende kommentaren om klumpen på innsiden av stortåa. Den vi alle har. Men som for Margreths blikk ble uhyggelig stor. Den som gjorde at hun ble 30 år før hun stakk føttene ned i åpne sandaler og lagde en film om det. På smale føtter med et finstemt sanseapparat har hun galoppert videre til å bli en av Norges mest prisvin-

nende dokumentarister. Fullblodsaraberen Fidel har hun fraktet att og fram mellom Øst- og Vestlandet. Fidel begynner å bli gammel. Men Olin bærer forstsatt med seg besluttsomheten, selvsikkerheten og kraften hun fikk gjennom å ta kommandoen over rittet. Gjennom den siste innspurten før premieren på «Engelen» har hun snakket om de sterke menneskene som behandles så dårlig av vårt samfunn. Med lav, rolig, avslepen sunnmørsrøst som en sjelden gang får en østlandsk tone, har hun i alle tilgjengelige kanaler snakket om det skammelige ved å behandle mennesker med rusproblemer som kriminelle i stedet for å behandle det som et helseproblem. BLIR HUN ALDRI SLITEN? Hvordan kobler hun ut alle sjelene i undergangsdrift? Lengter hun ikke etter en lettere livsoppgave? – Med asylbarna gråter jeg i det ene øyeblikket, og så ler og danser vi i det neste. Menneskene jeg møter er sterke, de har mye oppdrift og gir mye

< Fagbladet 7/2009 < 21

PORTRETTET < Margreth Olin

hun rolig til, etter ett øyeblikks effektfull tenkepause.

glede. Dessuten kobler jeg ut med venner. Jeg har hatt barn siden jeg var 21 år, og kan ikke la jobben spise meg helt opp. Hun viser til hjernekirurger som daglig står med ansvar for liv og død. De skifter jo vanligvis ikke jobb. De fortsetter å gjøre det de er best på. Stort sett legger de bort jobben etter arbeidstid. – Jeg har en fantastisk jobb. Jobben min krever alvor, og jeg er ikke redd for alvor, sier Olin alvorlig. Dessuten trives hun på barer, elsker å danse. Og ler. Hun er lettledd og utrolig morsom å være sammen med. Kompis Kristian er ikke i tvil; på vennehånd er det alltid gøy å være sammen med Margreth. Det er lett å le – og så mye å le av. Hun er glad i livet. For vennene til datteren på 18 år, henger ikke Margreths alvor på tv sammen men dama de møter som stadig tuller og tøyser. – Hun er ikke verdens letteste dame å være uenig med. Hun er jo veldig bestemt da. I hvert fall hvis du er uenig. Da argumenterer hun. Helt til hun er sikker på at du skjønner ordentlig hva hun mener. Kan være tøft for nybegynnere. Det er et para22 < Fagbladet 7/2009

doks når du sitter og snakker med dama som er valgt til årets nordmann, og så tør man ikke si ifra, ler Kristian. Latteren antyder at venner sier noe om hvem du er. Jobben hennes er å fortelle historier. Andres historier. «Engelen» om narkomane Lea griper ikke bare justisministere og kongelige. Filmen berører publikum så sterkt at de glemmer kinogodteriene. Noen går ut underveis fordi det blir for nært. Andre blir sittende lenge for å roe seg ned. Og tørke på plass sminken igjen. OLIN ER ALLEREDE I GANG med neste medmenneskelige prosjekt. Vår behandling av asylbarn som flykter alene til Norge. Hun er igjen blitt berørt. Da er hun skapt sånn at hun må gjøre noe. Stille ministere til ansvar. Og oss andre gjennom sine historier. Hun savner flere stemmer som bruker sin kunnskap til å vekke oss alle. – Det er god plass i norsk offentlighet. Jeg savner vanlige folk, og psykologer og jurister som snakker av erfaring eller på vegne av sine klienter. Deler kunnskapen de sitter på. – Skap rommet og ta plassen, legger

HVORDAN HUN FIKK GUD til å ta strømmen? Somrene tilbrakte hun på familiegården. Fulgte tett naturens gang. Fra avlsoppdrett til avkommet første gang kom mysende ut av fjøset. Så søte og kalvbeinte. Nedenfor gården gikk elva farlig stri, og sedvane tro ble kalvene på ustøe bein holdt opp til det elektriske gjerdet for å få skremmende støt. Ren atferdsterapi. Gang på gang hang Margreth seg fast i beina på onkelen for å få ham til å slutte å pine dyrene. Gang på gang ble hun ristet av foten og kommandert bort. Til overmakten ble for stor og hun gråtende søkte ly i fjøset. Der grep hun siste utvei; hun ba til Gud. Selv om hun verken den gang eller nå er religiøs. – Det var nødvendig. Jeg ber bare når det er helt nødvendig. Det har det vært fem ganger i mitt liv. Hver gang har det skjedd noe. Litt etter kom en flyfykende sint onkel og ba jentungen se til å skru på strømmen igjen så de fikk unna kalvesleppet. Bare for å oppdage at Margreth ikke ante hva han snakket om. Det viste seg at strømmen var gått i hele bygda. Kanskje ikke så rart at hun bare ber når det er helt, helt nødvendig. Ikke så rart at hun tror blindt på de gode krefter. Og heller ikke så rart at hun mistror avmakt, og mener at vi kan få det gode til, hvis vi har vilje nok. De andre fire gangene hun har bedt, forteller ikke denne historien noe om. Kanskje for Lea? Kanskje for seg selv? Kanskje blir det en ny filmhistorie.

1-09

ÈD`kk XiY\`[ ` _\cj\m\j\e\k `ee\Y´i\i dXe^\ kle^\ cµ]k f^ \i ]pj`jb bi\m\e[\% A\^ _X[[\ ` dXe^\ i jc`kk d\[ Y [\ jk`m\ f^ mfe[\ c\[[ ]µi a\^ giµm[\ D cc\iËj >f[k ]fi C\[[\e\% E gcX^\j a\^ `bb\ c\e^\i Xm jk`m_\k f^ epk\i \k ]i`jbk f^ epk\ ^ Xbk`mk c`m É

D\ \kk kk\ J% EXk Xkm` m`^ m` ^ Jppb\gc\` Jpb J \`\i \` `\i \

\ik \ek * d l $ ;fb d\^X D cc\i¡j >f[k ]fi C\[[\e\ \i i`b g f

fd\^X$*$]\kkjpi\e\ ;?8 f^ <G8# jfd _Xi \e [fbld\ek\ik \]]\bk dfk µdd\ f^ jk`m\ c\[[%

ÈEfijb I\mdXk`b\i]fiYle[ XeY\]Xc\i D cc\iËj >f[k ]fi C\[[\e\ g îlee Xm èî\[`\ej\e e\j ^lejk`^\ \]]\bk g c\[[gcX^\i%É

¥dk f^ jk`mk c\[[

EfidXck c\[[

M´i fggd\ibjfd g Xk gif[lbk\k \i \k bfjkk`cjbl[[ f^ d `bb\ ]fim\bjc\j d\[ \k c\^\d`[[\c%

nnn%dfcc\ij%ef

/'' /' ,,,

AXZb Jbifcjm`b >\e\iXcj\bi\k´i EI=

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 7/2009

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Ferielov og turnus SPØRSMÅL: Jeg jobber 100 prosent stilling i helsevesenet. Vi jobber hver tredje helg, og går seks ukers turnus. Full ferie er opptjent, dvs. 30 virkedager. Vi får feriepenger av 26 dager som er en måned. Dette har vi blitt forklart og har forstått. Ifølge lønningskontoret blir vi trukket for fem ukers ferie, og da er det med to helger. Problemet er at vi får bare én søndag fri på fem uker, men blir trukket for to. Er dette riktig? Lurer også på når du går i en 100 prosent stilling og har ferie i uke 2, 3, 4, 5 av turnusperioden, om det da er antall dager i uke seks du har igjen av ferien? Plasstillitsvalgt Jorid

SVAR: De spørsmålene du reiser er litt knappe, slik at det er vanskelig å besvare dem helt konkret, men her er et forsøk. Etter ferielovens paragraf 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter tariffavtalene ytterligere fem virkedager. Både tariffavtalene og ferieloven fastsetter feriefritidas lengde i virkedager (ikke uker slik vi gjerne gjør i dagligtale). Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeids- eller turnusplanen uansett ville vært fridager for arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Avhengig av planen vil den enkelte med andre ord kunne «tape» fridager i forbindelse med ferieavviklingen. Grunnen til at ferieloven ikke tar hensyn til dette, er både den tanken at dette vil jevne seg ut i det lange løp, og at det lovteknisk er vanskelig å regulere. Ferieloven tar således utgangspunkt i en situasjon med

normalt dagtidsarbeid. Men det er gjort visse tilpasninger for skift- og turnusarbeidere. I lovens paragraf 5 (4) heter det: «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. [...] Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor.» I praksis vil det si at de som har arbeidsfri den søndagen de starter ferie, må komme tilbake på jobb søndag i den siste ferieuka. De som arbeider søndagen de starter ferie, skal ikke begynne å arbeide igjen før tidligst mandag etter ferien. Ved avvikling av den siste ferieuka vil igjen bestemmelsen om «fri umiddelbart før og etter» slå inn. En av disse søndager skal det være arbeidsfri – noe det vanligvis også er i og med at arbeidsmiljøloven har bestemmelsen om at annenhver «røde dag» skal være fri. Det er altså den enkeltes turnusplan og ferieavvikling som avgjør hvor mange søndager det skal gis arbeidsfri. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at det skal være to søndager. Noen ganger blir det bare én, andre ganger tre eller flere. Hvis det inngås avtale om å dele opp restferien, skal

vedkommende ha fri så mange dager som det ville vært arbeidsplikt den uka/disse ukene. Det må altså være enighet om hvilken turnusuke/hvilke turnusuker som er ferieavvikling. Dersom restferien avvikles sammenhengende, så skal det gis fri hele uka/begge ukene. Ingen skal skylde feriedager eller måtte bruke andre fridager for å få en eller to uker sammenhengende fri. Regelen i paragraf 5 (4) om rett til søndagsfri skal sikre arbeidstakeren 21 sammenhengende kalenderdøgn fri i hovedferieperioden om sommeren. Med de fem dagene etter tariffavtalen blir det 26 døgn. Reglene tar sikte på å sikre skift- og turnusarbeidere som ordinært arbeider på søndager tilnærmet like lang reell feriefritid som ordinære dagtidsarbeidere. Reglene kan likevel kritiseres for at de ikke går langt nok, og derfor leder til en forskjellsbehandling til ugunst for skift- og turnusarbeidere. I forbindelse med innføring av avtalefestet ferie, ble de sentrale tariffparter enige om at fra og med 2002 skal det foretas ferietrekk for alle fem ukene i juni måned med et lønnstrekk på 30/26. Hvor mange søndager med arbeidsplikt som inngår i dette trekket, er helt uvesentlig i forhold til avvikling av ferie. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat og Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Delvis uttak av AFP SPØRSMÅL: Jeg viser til Bare spør i Fagbladet nr 5/2009 om uttak av AFP samtidig som man jobber ved siden av. Jeg har mottatt 40 prosent AFP fra 1. desember 2006 og jobbet da 60 prosent ved siden av. Fra 1. januar 2008 fikk jeg 100 prosent AFP. Først den 1. februar 2008 mottar jeg brev fra KLP med informasjon og etteroppgjør, der det informeres om at feriepenger opptjent etter uttak av AFP regnes som inntekt når man ikke tar ut 100 prosent AFP. For mitt vedkommende var feriepenger utbetalt i 2007 mer enn de 15.000 kronene som det da var tillatt å tjene. Dette medførte at jeg ble trukket i månedlige avdrag i 2008. Jeg mener for det første at

opplysningsplikten ikke er oppfylt når jeg først får informasjon etter to år. Det må være galt at jeg blir trukket i pensjonen av feriepengene. Dette er tross alt feriepenger som er opptjent fra tidligere år. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hilsen Julian

SVAR: Dersom en arbeidstaker ønsker å ta ut delvis AFP, må vedkommende gjøre et anslag over hvor stor inntekten blir etter uttaket av AFP. Anslaget gjelder all framtidig arbeidsinntekt enten det er lønnsinntekt eller inntekter fra næringsvirksomhet. Det gjelder også feriepenger en regner med å opptjene etter første uttaket av AFP. Ved delvis uttak av AFP, vil

pensjonen bli fastsatt i prosent i forhold til reduksjon i arbeidsinntekt på følgende måte: Pensjonen, herunder også AFP-tillegget, skal reduseres med samme prosent som den framtidige inntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom antatt framtidig inntekt f.eks. utgjør 60

prosent av tidligere inntekt, skal det utbetales en pensjon som tilsvarer 40 prosent av full AFP. Det KLP har gjort i ditt tilfelle, er å foreta et etteroppgjør i forbindelse med skatteligningen. Etteroppgjøret har vist at du har hatt en faktisk arbeidsinntekt som overstiger toleransebeløpet på 15.000 kroner. For mye utbetalt pensjon må derfor tilbakebetales, mens for lite pensjon blir etterbetalt. De opplysningene du har gitt om at du 1. februar 2008 mottok etteroppgjør for feriepenger opptjent i 2006, også før uttak av AFP 1. desember 2006, er forelagt KLP muntlig. Du bør ta kontakt med KLP for å undersøke om det er foretatt riktig etteroppgjør (riktig bruk av toleransebeløpet) siden du tok ut delvis AFP først helt mot slutten av året 2006. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Passiv vakt på vaktrom SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål om av hovedtariffavtalen 4.3.1, vakt på vaktrom. Avtalen sier at vakt på vaktrom er passiv arbeidstid (arbeidsmiljølovens paragraf 46 nr 5 og 6) Arbeidtiden regnes som 1:1. Arbeidsplan skal bygges på gjensidig arbeidsavtale jf arbeidsmiljøloven §§ 47 og 48. Betalingsbestemmelsen er at en times vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Dette har også ordlyden betalingsnøkkel 1:3. Flere kommuner ansetter personale i prosent etter betalingsnøkkelen 1:3. Denne kommer også fram i antall timer i prosent i turnusene og likedan ved summering av antall årsverk. Er dette riktig jf. paragraf 4.1 i arbeidsmiljøloven som sier at

arbeidstid er den tid man er disponibel for arbeidsgiver? De hvilende nattvaktene er jo helt fastlåst på sin post. De skal vel ansettes i den totale tid i sin helhet, for eksempel 100 prosent stilling 1:1, men at betalingsnøkkelen er en annen? Dette bør jo også komme fram i en eventuell utlysningstekst? Lavlønnet deltidsarbeider

SVAR: Du tar opp spørsmål knyttet til arbeidstid og avlønning i forbindelse med passiv tjeneste. Lovbestemmelsene du viser til er hentet fra arbeidsmiljøloven slik den var før 1. januar 2006. Da fikk vi ny lov, men problemstillingen du reiser er fremdeles like aktuell, så jeg skal besvare med bruk av de nye reglene. Arbeidsmiljøloven regulerer i liten grad hvilken avlønning

som skal knyttes til forskjellig type tjeneste. Dette finner du vanligvis i tariffavtalene, og for ditt vedkommende slik du har sett i hovedtariffavtalen for kommuner. Arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 regulerer alminnelig arbeidstid. I bestemmelsens annet ledd (avsnitt) heter det at hvis arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, så kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ni timer i løpet av sju dager. Dette danner rammene for den arbeidstiden man lovlig kan avtale. Overtid er, som du sikkert vet, noe annet; og det er også visse muligheter for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

som gjør dette mer fleksibelt. Så tilbake til ditt spørsmål: Dersom du har passiv tjeneste f.eks. i åtte timer, så er alle disse timene en del av din arbeidstid og følgelig stillingsbrøk. Det at du lønnes lavere (f.eks. 1/3) innebærer ikke at arbeidstiden er korresponderende kortere. Hvordan arbeidsgiver velger å håndtere dette i utlysningstekst, i rapportering og oversikter over stillingshjemler etc., er i og for seg et annet spørsmål. Det viktigste er at teksten korresponderer med det som er juridisk korrekt, og ikke minst at de som leser dette forstår hva det innebærer. Men loven er i utgangspunktet grei nok, alle timene i passiv vakt er alminnelig arbeidstid. Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 7/2009 < 25

HĂ¸gskole â&#x20AC;&#x201C; Barne- og ungdomsarbeid Fire moduler Ă 15 studiepoeng totalt 60 studiepoeng

Modul 1 â&#x20AC;&#x201C; LĂŚring, utvikling og sosialisering. Oppstart vĂĽren 2010 Modul 2 â&#x20AC;&#x201C; Kropp, bevegelse, helse, natur, miljĂ¸, teknikk. Oppstart vĂĽren 2011 Modul 3 â&#x20AC;&#x201C; SprĂĽk, tekst, kommunikasjon, estetiske fag. Oppstart hĂ¸sten 2011 Modul 4 â&#x20AC;&#x201C; Valgfri fordypning. Oppstart vĂĽren 2012 Kommunal Kompetanse tilbyr dette studiet i samarbeid med HĂ¸gskolen i Bergen. MĂĽlet med studiet er ĂĽ styrke fagarbeiderkompetansen med tanke pĂĽ ĂĽ mĂ¸te de stadig Ă¸kende forventningene i barnehage, skole, skolefritidsordning og annet barne-og ungdomsarbeid. I den sentrale strategiplan for barnehagene, er det framhevet at hele personale i barnehagene skal ha rett til kompetanseheving

Studentene pĂĽ dette studiet er fullverdige hĂ¸gskolestudenter og har fulle rettigheter i Statens lĂĽnekasse for utdanning. Deltakerne kan ogsĂĽ sĂ¸ke Ă¸konomisk stĂ¸tte til studiet fra arbeidsgiver og/eller fagforening.

Arbeidsform:

â&#x20AC;˘ Nettbasert deltidsstudium med samlinger â&#x20AC;˘ Forelesninger, seminar og praktiske Ă¸velser â&#x20AC;˘ Mellom samlingene mĂĽ deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudium av litteratur, i grupper og individuelt

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For modul 1 er det avsatt fire helger utover vĂĽren 2010, til felles undervisning pĂĽ hĂ¸yskolen i Bergen.

Oppstart fĂ¸rste samling januar 2010 Fire samlinger Ă 2 dager. Fredager kl. 17:00â&#x20AC;&#x201C;21:00 og lĂ¸rdager kl. 09:00â&#x20AC;&#x201C;15:00

Pris per modul: Kr. 11.500,(eks. litteraturkostnader) PĂĽmeldingsfrist modul 1: 15. desember 2009

PĂĽmelding: http://www.kommunal-kompetanse.no

FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus Â&#x2021; (OGUHRPVRUJ Â&#x2021; 5HKDELOLWHULQJ Â&#x2021; %DUVHO RJ EDUQHSOHLH

Â&#x2021; .UHIWRPVRUJ RJ OLQGUHQGH SOHLH Â&#x2021; 3V\NLVN KHOVHDUEHLG Â&#x2021; 2SSYHNVWIDJ

*UDWLV XWGDQQLQJ PHG IRUEHKROG RP VWDWVWLOVNXGG 2SSVWDUW DXJXVW RJ IHEUXDU )RUWOÂĄSHQGH RSSWDN 6WXGLHVWHG /LOOHVWUÂĄP

Klasseromsbasert undervisning pĂĽ deltid kombinert med jobb - sĂ¸k nĂĽ! IRONHXQLYHUVLWHWHW QR

26 < Fagbladet 7/2009

7OI

LQIR#IXURPHULNH QR

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Spennende valg

Gode hjelpere

Fra 800 til 100

Mange benkeforslag gjorde at det tok lang tid å velge det nye styret for Seksjon kirke, kultur og oppvekst under landskonferansen.

Hunden Aipo og hjelpepleier Kari Krogstad fra Selbu har fått nyttig kunnskap de kan bruke om dyreassistert terapi ved Universitetet i Ås.

Ildsjelene helt nord i Finnmark skal bevares, men ellers er mye slått sammen og omorganisert. Ti år med reformer har børstet støv av museumshverdagen.

28 <

30 <

32 <

Vil forebygge vold på jobb

Utdanningssatsing skal redusere frafallet

Frafallet fra videregående skole, og spesielt på de yrkesfaglige linjene, er for stort, mener regjeringen. Derfor jobbes det nå med en rekke tiltak for å få flere til å fullføre utdanningen. Rugtvedt presenterte det regjeringen kaller «utdanningslinja», og hun var opptatt av at dette ikke var en motsetning, men mer et utfyllende program, som også vil være en forutsetning for å gjennomføre arbeidslinja som regjeringen har satt på dagsorden. – Vi finner igjen en overvekt av de som ikke fullførte videregående skole blant dem som også faller utenfor arbeidslivet, og vi ser av statistikkene at de også har større risiko for å sette seg i uheldige situasjoner, og til og med kommer på kant med loven, sa hun. Videreutdanning Også de voksnes utdanningsrettigheter må styrkes, ifølge Rugtvedt. Regjeringen ønsker å videreutvikle mulighetene for livslang

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Målet om at alle skal med, gjelder i høyeste grad regjeringens utdanningssatsing, sa statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet under Fagforbundets landskonferanser for seksjonene.

VIL HINDRE FRAFALL: – Det er ikke elevene det er noe feil med, men kvaliteten på utdanningssystemet, mener statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

læring, og ønsker å arbeide med å myke opp grensene mellom å ha tiltak under Nav-systemet og det å være under utdanning. – Folk må få anledning til å ta opp igjen utdanning de tidligere ikke har fått og til å videreutdanne seg, samtidig som de får det de trenger til livsopphold, sa Rugtvedt. Fagforbundet, og spesielt Fagforbundet ungdom, har lenge etterlyst en lovfestet rett til læreplass. Regjeringen ønsker å jobbe

videre med å styrke rettighetene til lærlinger, men Rugtveit kunne ikke love at de får en lovfestet rett til læreplass. Rugtvedt kom også med et lite spark til det offentlige Norge som arbeidsgiver når det gjelder lærlinger: – Vi har mange flinke bedrifter som stadig tar inn nye lærlinger, og da er det litt flaut at det offentlige ikke klarer noe tilsvarende, sa statssekretæren.

Arbeidstilsynet har satt i gang en landsomfattende kampanje for å redusere vold mot ansatte i de mest utsatte bransjene. Denne høsten gjennomfører Arbeidstilsynet tilsyn i bransjer hvor de ansatte er spesielt utsatt for vold og trusler om vold. Nesten 140.000 ansatte opplever daglig vold eller trusler. – Vi vil etterspørre virksomhetens politikk på området, risikovurderinger, rutiner og opplæring når det gjelder forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler på 800 arbeidsplasser, sier prosjektleder Annik Apall Austad. – Vi ønsker å forebygge muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, legger hun til. Politi og parkeringsvakter er utsatte arbeidsplasser. Men helse- og sosialsektoren er alvorlig belastet med vold og trusler. Det samme gjelder lærere og folk som jobber i transportnæringen. Det er ennå ikke bestemt om arbeidsplassene som blir kartlagt i denne tilsynsrunden, vil bli fulgt opp, men Apall Austad sier det ikke er usannsynlig. Les mer på www.arbeidstilsynet.no KES

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 7/2009 < 27

AKTUELT

Mange nye i SKKO-styret Mette Henriksen Aas ble enstemmig gjenvalgt som leder for SKKO-styret. Med seg får hun Steinar Molvik fra det forrige styret og fire nye styremedlemmer.

perspektiv. En annen oppgave er fagopplæringen. Jeg ønsker å påvirke slik at flere får mulighet til å ta en fagutdanning eller høyskoleutdanning, sier nyvalgt styremedlem May-Britt Sundal.

– Jeg takker for tilliten. Vi har vært gjennom et av de lengste valgene jeg har vært borti. Fire kandidater som nestleder viser at det er mange som vil være med og gjøre en god jobb. Det forteller at det yrkesfaglige arbeidet er viktig, og det sier noe om denne seksjonens styrke, sa den nyvalgte seksjonslederen til delegatene på seksjonskonferansen i sin avslutningstale. Hun er helt sikker på at det er valgt et godt styre for de neste fire årene.

Det nye styret:

Sterk til skolestart Barn trenger voksne som tar utvikling, læring og behovene deres på alvor. Derfor skal regjeringen utrede hvordan man kan sikre at alle barn får et pedagogisk tilbud før skolestart. I juni i år satte regjeringen ned et offentlig utvalg for å se på pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. De mange barna som ikke går i barnehage i dag, ofte barn av

28 < Fagbladet 7/2009

lansert. Steinar Hovland gikk til slutt av med seieren. Tidligere styremedlemmer Ragnhild Svartbekk og John Kristian Øvrebø ønsket ikke lenger å sitte i styret. Tidligere styremedlem Frode Lagset ønsket å fortsette som varamedlem, men ble ikke valgt. Nestleder Grete Thomassen ble heller ikke gjenvalgt.

styremedlem, ble vedtatt etter at Sundal vant avstemningen mot benkeforslag på andre kandidater. Valgkomiteens innstilling på fagarbeider kirke Inger Strand fra SørTrøndelag og idretts- og fritidskonsulent Steinar Molvik fra Nordland gikk gjennom uten benkeforslag. Kulturarbeider Ronny Bekken Larsen fra Hedmark ble foreslått fra salen som nytt styremedlem. Han vant overraskende med 49 stemmer mot valgkomiteens innstilling på kulturrådgiver Steinar Hovland fra Hedmark som fikk 46 stemmer. Valgkomiteen hadde innstilt Tor Dahle som første varamedlem, men etter at han ble valgt til nestleder, ble hele fem kandidater

minoritetsspråklige familier og familier med lav inntekt, skal sikres et godt pedagogisk tilbud i førskolealder. Det offentlige utvalget skal se på hvordan tilbudet før skolestart er organisert nå, vurdere ulike ordninger for et pedagogisk tilbud i førskolealder og peke på fordeler og ulemper ved et slikt tilbud. De ulike alternativene skal settes opp

Helhetlig tenkning – For meg er det viktig å jobbe med de yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringene. Arbeidslivet vårt stiller ulike krav til oss. Utfordringene ligger der. Jeg kommer fra oppvekst, og for meg er det viktig å tenke helhetlig for ungene i et samfunns-

illustrasjonsfoto: colourbox.no

Spennende valg Det ble et spennende valg med mange benkeforslag og et tellekorps som ikke fikk sitte mye i ro. I det spennende nestledervalget, hvor det sto mellom fire representanter, vant til slutt nykommer Tor Dahle, miljøterapeut fra Telemark. Han var opprinnelig innstilt som første varamedlem av valgkomiteen. Valgkomiteens innstilling på barne- og ungdomsarbeider MayBritt Sundal fra Buskerud som

DET NYE STYRET: Mette Henriksen Aas, Steinar Molvik, Inger Strand, May-Britt Sundal, Tor Dahle og Ronny Bekken Larsen.

Leder: Mette Henriksen Aas (bibliotekar, Vestfold) Nestleder: Tor Dahle (miljøterapeut, Telemark) Styremedlemmer: Steinar Molvik (idretts- og fritidskonsulent, Nordland), Inger Strand (fagarbeider kirke, Sør-Trøndelag), Ronny Bekken Larsen (kulturarbeider, Hedmark) og May-Britt Sundal (barne- og ungdomsarbeider, Buskerud). Vararepresentanter: Steinar Hovland (kulturrådgiver, Hedmark ), Anne Grete Reinertsen (barne- og ungdomsarbeider, VestAgder), Sindre Stabell Kule (prest, Møre og Romsdal), Lillian Garpestad (barne- og ungdomsarbeider, Aust-Agder), Trine Lise Johansen (SFO-leder, Akershus), Reidun Koksvik (bibliotekansatt, Sogn og Fjordane), Bjørn Olav Svalastog (assistent barnehage, Finnmark) og Anita Stokdal (barne- og ungdomsarbeider, Rogaland). Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

mot hverandre for å sikre god kunnskap og gi grunnlag for å velge det beste tiltaket slik at barn stiller sterkere når de starter skolegangen. Forskning viser at et godt pedagogisk tilbud i førskolealder er viktig for utviklingen av grunnleggende ferdigheter og for å lykkes videre. Nærmere informasjon om utvalgets mandat og sammensetning finnes på www.regjeringen.no/ brennautvalget. IVR

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Elever skriver historie På øya Vega på Helgelandskysten i Nordland lærer elevene å kjenne og forvalte verdensarven. Vegaøyene fikk verdensarvstatus i 2004. Prosjektet startet i det små allerede for 13 år siden og har fått ny glød som en del av Kvalitetskommuneprogrammet, der kommunen fikk ny inspirasjon til å utvikle ærfuglprosjektet. Barna lærer hvordan de skal oppføre seg i naturen og leve i pakt med den. Gjennom prosjektet «Digital historieskriving» har elevene laget små snutter om

Vegaøyan og livet til dem som bodde der og livet rundt ærfuglene. Historiene kan høres, ses og leses på nettet på www.ungehender.no Dette er et samarbeidsprosjekt mellom skolen og Stiftelsen Verdensarven. Elevene måtte ut i lokalsamfunnet for å finne gamle fotografier og innhente informasjon både fra arkiver og mennesker med kunnskap om lokalhistorien. Deretter sammenfattet de informasjonen og laget digitale historier med bilder, tekst og tale. IVR

Realkompetanse gir nye muligheter Det er en frivillig sak å få verdsatt og dokumentert sin realkompetanse, men det er viktig å skape muligheter.

for å skape en mest mulig enhetlig ordning for å kvalitetssikre realkompetansevurderingen. – Det er varierende kvalitet og forståelse for de ulike læreplanene. Hansen sier at det ikke kan bli en Det formelle utdanningssystemet helt lik ordning fordi det i stor grad består av grunnskole og videregåhandler om å bruke ende skole. Deretter er skjønn, men hvis de det høyere utdanning og faglige veilederne får fagskoler, men også arenaer til å bevisstgjøre barnehagene har sin seg ordningen i fellesskap, opplæring. vil den bli mer rettferdig. – Det som ikke kan – Da åpner det seg beskrives som et system muligheter som kan gi på denne måten, er all anerkjennelse for den den uformelle opplækompetansen man har og ringen som foregår. Det Rådgiver Kristine som man kanskje ikke den enkelte samler seg Hansen trodde at man hadde. Den av kompetanse på en kompetansen er verdt noe, og den mangfoldig måte, all formell, ikkebør bli brukt. formell og uformell kompetanse Fagforbundet har laget et hefte som voksne har. Denne kompetansom heter «Realkompetansevurdesen, realkompetansen, fins det et ring gir nye muligheter». Her fins system for å verdsette og dokudet en oversikt over hvem som mentere, sa rådgiver Kristine vurderer realkompetanse i henhold Hansen i Fagforbundet til deltatil videregående opplæring rundt kerne på landskonferansen for omkring i fylkene, sier Hansen. Seksjon kirke, kultur og oppvekst nylig. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL Hansen mener at det er behov

MOBBING: Internett og mobiltelefoner blir brukt mye for å mobbe andre ungdommer.

Bruk hue-kampanje mot mobbing Røde Kors, BarneVakten, Telenor og Medietilsynet står bak en kampanje som tar sikte på å endre holdninger og gjøre ungdom mer bevisste. Undersøkelser viser at mer enn én av tre foreldre ikke snakker med barna sine om erting eller mobbing på mobil eller internett. Samtidig tror 85 prosent av norske foreldre

at de nye kommunikasjonsformene bidrar til å gjøre mobbing mer vanlig. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom på 800 333 21 markerer sitt 25-årsjubileum i år. Flere og flere ringer for å ha en voksen å snakke med. I sommer hadde de 40 prosent flere henvendelser enn de to foregående somrene. IVR

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

AFTENSKOLEN Region 1 Fagbladet 7/2009 < 29

Aipo klar for oppdrag Kari og Aipo skal opp til eksamen. Sammen skal de lære å hjelpe mennesker til å få det bedre. De er med på et nytt studium i dyreassistert terapi, det første i sitt slag i Norden. Tekst: HANNE BORGEN VASSNES Foto: ERIK M. SUNDT

– Flink bisk, sånn skal det gjøres. Kari Krogstad klør hunden Aipo skikkelig godt bak øret, snakker med blid og kvitrende stemme til hunden og gir ham en liten godbit. Så er de i gang igjen med neste repetisjon. Aipo går forsiktig bort til Karis kurskollega, snuser på henne uten å gi fra seg en lyd og legger hodet i fanget så han kan koses med. Han får igjen en dose med godord med rosende tonefall og litt hundegodt. Opplæring av hund og eier

Kari Krogstad og den to år gamle hvite gjeterhunden Aipo er på kurs i dyreassistert terapi. Kurset er i regi av Antrozoologisenteret og Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. Målet med kurset er å lære både hund og eier hvordan hunder kan brukes som et middel i ulike terapiformer. 30 < Fagbladet 7/2009

De 15 deltakerne er det første kullet på denne type kurs som får studiepoeng. Fire dagers kurs, med nettstudier og hjemmearbeid, gir ti poeng. Deltakerne er til vanlig i yrker som sosionom, barnevernspedagog, psykolog, lærer og sykepleier. Hundene er en samling av blant annet schæfere, en elghund, en puddel og et par terriere. Prøveprosjekt

– Gjennom dette kurset håper jeg å lære mer om hvordan jeg skal jobbe mer systematisk, forteller Kari Krogstad. Hun er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i sin hjemkommune Selbu i Sør-Trøndelag, og jobber på et dagsenter i kommunen. Som et prøveprosjekt, bruker Kari hund i arbeidet. Til nå har hun brukt golden

retrieveren Heidi på sju år, men hun ønsker å lære opp sin egen hund Aipo til å gjøre samme nytten. To dager i uka er Kari og Heidi på besøk på sykehjem eller på fjellturer med ungdommer med psykiske problemer. De er på fisketur og tenner bål og plukker bær. Ofte får ungdommene selv ansvaret for å ta seg av hunden. – Det er helt utrolig å se hvordan selvtilliten til ungdommene vokser gjennom dette, forteller Kari. Lærer beherskelse

Dyreassistert terapi brukes allerede av mange, også i Norge. Antrozoologisenteret i Ås er de første som setter terapiformen mer i system ved å drive forskning og holde kurs og videreutdanning. Håpet er at flere skal kunne bruke dyr i behandling av mennesker

SNART UTLÆRT: Ti studiepoeng venter når Kari Krogstad og hunden Aipo har bestått eksamen i dyreassistert terapi. Da er de begge klar for nye arbeidsoppgaver på dagsenteret hjemme i Selbu.

på en mer vitenskapelig og systematisk måte. – Se hva jeg har i hånden. Har du lyst på noe godt? Kursdeltaker Stine Blegeberg holder en godbit foran munnen til hunden sin Neo. Den to år gamle tolleren (Nova Scotia duck tolling retriever) skal lære seg beherskelse. Han er flink. Han sitter helt stille, selv om han har aldri så lyst på en godbit. Han får ikke ta den før eieren sier det er greit. Hundene som er med på kurset, skal opp til en eksamen. På denne måten sørger Antrozoologisenteret for en slags kvalitetssikring av hundene som brukes i denne type arbeid. For skal Neo og Aipo bli ordentlig gode terapihunder, må de kunne beherske seg. I tillegg må en terapihund være rolig, sosial og glad i mennesker. Den må kunne adlyde på den minste kommando, også fra andre enn eieren selv. Bedre selvfølelse

– Å klare å håndtere en hund og få den til å gjøre som man sier, kan bidra til bedre selvfølelse for barn med blant annet angst eller depresjon. Hvis barnet prøver å gi ordrer til en hund som ikke adlyder, vil det ha helt

motsatt effekt, forteller undervisningsansvarlig Line Sandstedt ved Antrozoologisenteret. Det er flere av deltakerne som allerede bruker hund i jobben sin. Stine Blegeberg fra Sør-Troms er barnevernspedag og og jobber som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon for ungdom. I begynnelsen hadde hun bare med hunden sin på jobb fordi han trengte selskap på dagtid. Etter hvert så hun hva slags virkning den unge tolleren hadde på ungdommene når de fikk stelle, kose og passe den. Hunden virket som en døråpner for vanskelige samtaler med ungdommene. Den virket beroligende og fikk ungdommene til å slappe av. Ønsker fast ordning

– Mange av barna og ungdommene jeg har truffet gjennom jobben i barnevernet, har et sterkt forhold til dyr. Kanskje har de opplevd at dyrene har vært trofaste når andre har sviktet, sier Stine Blegeberg. Hun har fått støtte fra arbeidsplassen sin i forbindelse med utdannelsen og håper hun kan ta dyreassistert terapi mer systematisk i bruk når hun og Neo har avlagt eksamen. Kari Krogstad håper prøveprosjektet i Selbu

kommune kan bli et fast tilbud. For også hun ser hvor god virkning hunden Heidi har hatt på dem hun møter. – En eldre dame med lite språk ville fortelle meg noe jeg ikke klarte å forstå. Da snudde hun seg til Heidi og sa det hun hadde å si. Der fikk hun den responsen hun trengte. Slike opplevelser gjør at man får lyst til å bruke dette mer systematisk, sier Kari Krogstad. < DYREASSISTERT TERAPI

• I sin lærebok Notes of nursing skrev Florence Nightingale allerede i 1860: «Små kjæledyr er en utmerket venn, særlig for kronisk syke.» • Forskning har blant annet vist hvordan dyr stimulerer mennesker til å være mer sosiale og til å prate og le mer. Fysisk kontakt og observasjon av dyr en føler seg trygg på, får blodtrykket og hjertefrekvensen ned. • Dyreassistert terapi handler om å bruke denne kunnskapen systematisk i et behandlingsopplegg. Les mer på: antrozoologisenteret.no

Fagbladet 7/2009 < 31

Nasjonal omstilling

Etter ti år med museumsreform, går det mye bedre nå. Men mye gjenstår.

ansatt i ti prosent stilling. Nå er antallet enheter redusert til omkring 100. Nord i Finnmark har felles økonomi og personalsystem for dem som før var fem enheter, ført til mindre ressursbruk til

Tekst og foto: TITTI BRUN

– Det tok tid å komme i siget med sammenslåing av museer. Motstanden bunnet mye i følelser for eget museum, og den gløden er viktig å bevare. Nå har alle begynt å ane noen fordeler, og praksis må vise at det er bedre å ha et større museumsselskap i regionen, mener direktør Arvid Bye i Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Fra Honningsvåg leder han fem museer som tidligere var selvstendige: Nordkappmuseet i Honningsvåg, Måsøy museum i Havøysund, Gamvik museum, Berlevåg havnemuseum og Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest.

Ti millioner besøk

Før mitt – nå vårt

Den nasjonale museumsparken besto i 2000 av innpå 800 store og små enheter. Alt fra Nasjonalgalleriet til lokalsamlinger med én 32 < Fagbladet 7/2009

administrasjon. Dette gir mye mer anledning til en samlet vurdering og prioritering av de felles ressursene. – I begynnelsen var det mer diskusjon om «mitt museums penger» og administrasjonens penger. Etter hvert ser folk at selskapet som helhet kan få gjennomført oppgaver som ikke var mulig mens vi opererte hver for oss, sier Bye.

FAGLIGE NETTVERK: Direktør Arvid Bye ønsker et avgrenset nettverk for fiskerihistorie og fiskerikultur.

Museene i Norge har ti millioner besøkende årlig. Besøksfrekvensen per innbygger er på over to, noe som er relativt høyt i internasjonal sammenheng. Undersøkelser viser at 43 prosent av befolkningen jevnlig besøker museer. – Vi har hatt en svak stigning i publikumstallene. Mye tid har gått med til intern organisering. Vi håper at kapasiteten til å jobbe publikumsrettet blir bedre når reformen har satt seg, sier Bye. Han gleder seg over et økende antall barn og unge besøkende, mye takket være mulighetene som Den kulturelle skolesekken gir.

Framtidas museum

ETT AV FEM: Nordkappmuseet er blitt en del av Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark.

Stortingsmelding 49 «Framtidas mus eum» (2008–2009) gjør opp status for den sto re museumsreformen . Den ble satt i gang i 2001 med den såkalte AB M-meldingen (arki v, bib liotek og museum). Et av hovedmålene har vært en institus jonell opprydning; å sam le museene til stø rre og mer slagkraftige enheter . Det er gjennomfø rt; omkring 800 museer er red usert til færre enn 100 enheter. Fortsatt skal antal let noe ned. Det største prosjek tet hittil er Nasjona lmuseet for kunst, arkitektu r og design som ble eta blert i 2003 ved sammen slåing av Nasjona lga lle rie t, Museet for samtid skunst, Kunstindu strimuseet og Arkitekturmusee t.

Formidling

I 2008 etablerte Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark en felles webside. Planen er å gjøre fotosamlingene tilgjengelige på web og å lage små nettutstillinger. Primus kalles dataprogrammet som brukes av de fleste museum i Norge til registrering av museenes samlinger. Det skal gjøre gjenstander, foto og annet materiale søkbare for folk og forskere, uavhengig av tid og sted. – Alle museumsenhetene i Finnmark har etablert en felles database og opplæring i forhold til Primus. Det øker bevisstheten om at samlingene kan og skal brukes som kunnskapsbank også for andre. Det er veldig spennende fordi faglig samarbeid både nasjonalt og internasjonalt i framtida blir mer nettbasert. Bevare lokal entusiasme

Mange ildsjeler og historielag har kjempet for sin lokale samling, og mange har vært redde for å drukne i

Statlig styrt økonom i Tidligere forvaltet fylkeskommunene både egne og statlige tilskudd til museene. Fra 20 04 tildeler Kirke- og kulturdep artementet midler dir ekte til museene. Formåle t er å oppnå en tyd eli ge re og mer samordnet na sjonal museumsp oli tik k, samtidig som de skal ha sine nedslagsfe lt lokalt. Nasjonale nettver k De nasjonale faglig e nettverkene skal tilrettelegge for samarbeid, fag lig utveksling og go d ressursutnyttelse. Det statlig e ABM-utvikling ha r op pnevnt 24 ansvarlige nettv erksledere. For ekse m pe l er Valdresmusea ansv arlig for «drakt og tek sti l», fiskeri- og kystkult ur er Museum Vest ansvarlig for, og kulturlandskap som er De Heiberg sk e Samlinger – Sogn folkemuseums an svarsområde. Fire F-er Samordning, nyten kning og kompetan seheving er tre stikkord som går igjen. Framover skal det fokuseres på fire F-e r; Forvaltning: Samlin gene skal sikres og bevares for ettertiden og gjø res tilgjengelig for pu blikum og forskning. Forskning: Kunnsk apsutvikling blant annet gjennom de 24 fag lige nettverkene so m er etablert. Formidling: Målrett et tilrettelegging fo r ulike grupper. Fornying: oppdate ring og utvikling av digital forvaltning.

sammenslåingene. Men Bye mener pendelen holder på å snu i Finnmark. – Det er godt, for vi trenger den lokale dugnadsånden. I fjor gjennomførte vi et lokalhistorisk seminar der frivillige fra de fem kommunene våre møttes. Erfaringene er veldig positive, så det vil vi gjenta årlig. Nettverk og forskning

Det er opprettet 24 faglige nettverk på landsbasis. Museet for kystkultur og gjenreisning deltar i kystkulturnettverket og samtidsnettverket. Bye er fornøyd med de faglige møteplassene, men mener at Kystkulturnettverket er blitt for stort. – Vi savner et mer avgrenset nettverk for fiskerihistorie og -kultur. Det blir tydelig også fordi vi deltar i et EUprosjekt om fiskerisamfunn i endring. I tillegg ønsker vi å etablere et nettverk for krigshistorie og fredsarbeid. – Vi kom kanskje litt tregt i gang, men nå er vi i siget, oppsummerer Bye.

Fagbladet 7/2009 < 33

Grip samtalen Utvidet skoledag presser SFOhverdagen for både barn og voksne Det er vanskelig å finne gode spørsmål som alle barna forstår. Det er lurt å forberede barna i fordi flere klassetrinn kommer forveien, men av og til er det viktig å gripe sjansen når den byr seg; enten samtalen er en-til-en, samtidig. Likevel; oppi perling og eller i en liten gruppe. Voksne må ha i bakhodet at barna er i nuet, og det kan prege samtalen. stylting legger de ansatte ved Kaiskuru SFO vekt på å rydde Kaiskuru SFOs forslag til spørsmål: Trives du på SFO? rom for barnesamtalen.

Sånn kan det snakkes

Tekst og foto: TITTI BRUN

Stylter, ballspill, lego, perling og blanke ark ligger klart når barna stormer inn etter skoletid. Men i tillegg satser de voksne på Kaiskuru nærmiljøsenter å utnytte mulighetene for gode samtaler. Og det på en systematisk måte, slik at det er mulig å følge opp barnas beskrivelse av SFOhverdagen. Alta kommune er med i Kvalitetskommuneprogrammet, og fem av byens SFOer er ett av satsingsområdene. – Vi er blitt enda mer bevisst på kvalitet på tjenesten. Vi klarer ikke gjøre store omveltninger, men systematiske små grep hever hele teamet, sier SFO-leder Einar Lyng Johansen. Han mener at de ansatte har mange ideer om hvordan kvaliteten kan NÆRVÆR GIR KVALITET: Barnesamtalen er et verktøy til å se og lytte til hvert barn. Barne- og ungdomsarbeider Laila Pettersen hjelper Ottar Nielsen med å få perlearbeidet ferdig. 34 < Fagbladet 7/2009

Hva liker du å gjøre? Hvem leker du med?/Hvem vil du helst leke med? Hvis nei: Hvorfor tror du det?

Er det noe som ikke er greit/ noe du ikke liker på SFO?

Er det noe du ønsker at vi kan gjøre på SFO?

Hva syns du de voksne helst skal gjøre? Gjør de det?

Kan du merke at de voksne på SFO liker deg/at vi syns du er grei?

Er det noen som plager deg? Hvorfor tror du det?

Må du være alene fordi andre ikke vil være sammen med deg?

Gruer du deg noen ganger til å gå på SFO? Hvorfor det?

Er det noe annet du har lyst til å si?

LEK OG LÆRING: Odd Kristian W. Opgård stylter seg inn i et nytt SFO-år, godt støttet av SFO-leder Einar Lyng Johansen.

heves. Ideene må fram og virkeliggjøres. Ikke en barnehage

Kvalitetskommuneprogrammet innen SFO startet med en kartlegging både hos ansatte og foreldre. Den avdekket et gap mellom hva foreldrene forventet og trodde barna skulle få, og det som reelt er mulig å tilby innen SFO-tjenesten. Mange foreldre hadde andre forventninger til tjenesten. Oppfattelsen av hva kvalitet er, påvirker hvor fornøyd de er med tilbudet, helt uavhengig av hva tilbudet er. – Hvis forventningene er for høye, så må jo folk bli skuffet. Særlig de nye førsteklasseforeldrene forestilte seg at SFO lignet på barnehagen. Det stemmer jo ikke i forhold til hva vi kan tilby med vår bemanning, forteller Lyng Johansen. Fotofortelling

Derfor lagde SFOen en fotohistorie om SFO med bilder av aktiviteter og viktig informasjon. Den ble vist for foreldrene til de nye førsteklassingene våren før skolestart. – Vi lærte at det skulle lite til for å få en effekt. Og at bilder sier mer enn mange ord. Tilbakemeldingene var positive; mange følte seg mer beroliget. – Vi må lære opp foreldrene hva SFO er. Informasjon før skolestart er første skritt mot en felles forståelse av hvilken tjeneste SFO tilbyr, sier Lyng Johansen. I tillegg har SFO kontaktmøter med forel-

Fagbladet 7/2009 < 35

«Vi har fokus på to ting: Hva gjør at vi ønsker å være på jobb, og hva gjør at vi holder oss friske?» Britt Gunnberg, prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet i Alta.

PRATEN GÅR: Jentene Anja Strøm Pedersen og Liv Iren Dolve Kjæmpenes koser seg med Turid Kleven.

drene. Disse møtene er lagt samtidig med skolens kontaktmøte, slik at foreldrene slipper å møte flere ganger. Møtene bygger på foto og barnesamtalene. – Først når vi har en felles forståelse av tjenesten, kan vi aktivt arbeide for å bedre kvaliteten og følge opp forslag og ideer fra foreldrene, mener SFOlederen.

perlene strykes fast. En situasjon som kunne blitt benyttet til en barnesamtale dersom ikke Fagbladet forstyrret konsentrasjonen. Pettersen er fornøyd med å få ansvar for oppfølging, og å være tettere på skolen nå enn tidligere. – Vi følger våre faste barn gjennom hele dagen. Det fører til at vi generelt har en mer forutsigbar arbeidsdag, og har mer mulighet til å påvirke.

Perlende nærvær

Inne i det kombinerte kontor- og arbeidsrommet får Ottar Nielsen hjelp av barne- og ungdomsarbeider Laila Pettersen. Perlejobben er gjort. Nå må <

TRE RUNDT BORDET

• Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen. Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass. • Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. • Fritt fram for ildsjeler lokalt på arbeidsplassen, som har gode ideer for å yte en bedre tjeneste. • Et hovedmål er å redusere sykefraværet i kommunesektoren. • Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halvparten av landets befolkning. • Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennomgående bedre enn snittet i kommunene for øvrig. • Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

36 < Fagbladet 7/2009

Mangehodet troll

Alta kommune har «nærvær gir kvalitet» som ledetråd i sine kvalitetsprosjekter. Målet er bedre kvalitet på tjenestene gjennom økt medvirkning fra både brukere og ansatte – som også skal føre til mindre sykefravær. – Vi har fokus på to ting: Hva gjør at vi ønsker å være på jobb, og hva gjør at vi holder oss friske? sier Britt Gunnberg som er prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet i Alta. Sykefraværet i kommunen har gått ned på de arbeidsplassene som aktivt deltar i prosjekter. – Men sykefravær er et mangehodet troll, det har mange årsaker. Det er viktig at lederne har gode verktøy og tar dem i bruk, sier Gunnberg. Forventningsgap

I tillegg til de fem største SFOene, har også hjemmetjenesten, et sykehjem

og renholdstjenesten prosjekter lokalt på arbeidsplassen. Også innenfor hjemmetjenesten avslørte kartleggingen at brukere og pårørende hadde helt andre ideer om hva tjenesten faktisk tilbyr enn det som er virkeligheten. Delvis hadde innbyggerne for store forventinger, delvis visste folk lite om hjemmetjenesten. – Det var overraskende hvor lite folk visste. Nå har vi laget en informasjonsbrosjyre om de hjemmebaserte tjenestene. Hemmelig klubb

Prosjektleder Gunnberg er pådriveren som formidler gode ideer videre. På Komsa SFO har de startet 3KK, en hemmelig klubb for tredjeklassingene. Her får elevene oppleve hvordan et demokrati fungerer ved å lære å ta beslutninger og respektere hverandre og andres meninger. – Tredjetrinnet trengte noe spesielt for dem. De ansatte tok grep og 3KK ble skapt. Nå har andre SFOer adoptert ideen, sier Gunnberg, som vektlegger at kvalitetsbevissthet er en never ending story. Men på Kaiskuru SFO går dagen mot slutten. Lille Ottar bærer hjem sin perlegave. Odd Kristian har nesten gått helt alene på stylter. De voksnes nærvær er tydelig. Begge barna er blitt sett i dag.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig

KVALITETSKOM M U

respekt og interesse for andres fagområder.

FOR MEDLEMMER I

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

SISTE ! TE TEMAHEF

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober. Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester.I nteraktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

YRK

NER

ESFAGLIG TEMAHEFT FAGFORBUNDET E NR. 14

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø. Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet. Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SEKSJONSLEDER

Ønsker plass i forbundsstyret ... og inn en dør – sitter den rødgrønne regjeringa som før. Og det kan et samla kulturnorge glede seg over. De rødgrønne har hatt en eksplosiv satsing på kulturområdet, med det største løftet for kulturen noensinne. Kultursatsinga er økt med nær to milliarder kroner. I 2007 fikk vi kulturloven, som har gjort kultur forpliktende og håndfast. Vi har hatt Mangfoldsåret 2008. Jeg har talt hele nitten stortingsmeldinger som er framlagt på kulturområdet i løpet av de rødgrønnes første periode. En kraftig satsing på kommuneøkonomien har også hatt stor betydning for kulturlivet. Det gir troverdighet å innfri løfter, men det skaper også forventninger. Den nye regjeringserklæringen, Soria Moria II, bringer med seg mye bra for Fagforbundets medlemmer i Seksjon kirke, kultur og oppvekst: en gratis SFO-time hver dag for å legge til rette for leksehjelp, fysisk aktivitet og mulig samarbeid med kulturskolen, timetallet på barneskolen skal styrkes, forsterket innsats mot frafall i

ikke være forhåndsvalgt på landskonferansene i seksjonene. Representantene på SKKOs landskonferanse mener en slik endring kan svekke yrkesseksjonenes posisjon i Fagforbundet, og er spent på hva som blir vedtatt på Fagforbundets landsmøte senere i høst. Landskonferansen i SKKO avsto fra å vedta en egen uttalelse om saken, men delegatene som er valgt til landsmøtet vil ta signalene fra landskonferansen med seg til sine respektive fylker og bringe debatten inn på landsmøtet 23.–27. november der dette vil bli avgjort. Delegatene mente det er viktig at seksjonene står samlet på landsmøtet. IVR

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

Opp en trapp ...

SKKO-leder Mette Henriksen Aas er sikret plass i Fagforbundets toppledelse ved at hun er medlem i forbundets arbeidsutvalg og dermed også i forbundsstyret. Landskonferansen i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) innstiller i tillegg nestleder Tor Dahle, miljøterapeut i Telemark som seksjonens representant til forbundsstyret. Etter dagens vedtekter i Fagforbundet er nestlederne i forbundets fire yrkesseksjoner sikret plass i forbundsstyret. Til landsmøtet foreligger det imidlertid forslag fra et flertall i landsstyret om å endre vedtektene på dette punktet, slik at flere av medlemmene til forbundsstyret skal velges på fritt grunnlag, og

På kulturfeltet er det spesielt to saker Fagforbundet er opptatt av å følge opp: kulturskole for alle og å sørge for at kulturloven blir fulgt opp i kommunene. videregående utdanning, blant annet gjennom bedre integrering mellom teori og yrkespraksis. Dette stiller Fagforbundet seg bak. Soria Moria II-erklæringen er også en lovnad om å gjennomføre Kulturløftet II – et ambisiøst dokument med hele 17 punkter. Der ser vi en sterkere satsing på barn og unge: kulturskole for alle barn som ønsker det, utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO og pilotprosjekter med en kulturell barnehagesekk. Regjeringa METTE HENRIKSEN AAS holder fast ved målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Kultursynet er et tydelig uttrykk for den ideologiske forskjellen mellom rødgrønn og borgerlig politikk. På kulturfeltet er det spesielt to saker Fagforbundet er opptatt av å følge opp: kulturskole for alle og å sørge for at kulturloven blir fulgt opp i kommunene. Da blir regjeringas største utfordring å sette kommunene i stand til å innfri forventningene.

38 < Fagbladet 7/2009

AKTIVE: Delegatene på landskonferansen var ingen stille gjeng, men de deltok aktivt i de yrkesfaglige diskusjonene.

Flere yrkesfaglige diskusjoner Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst har den siste fireårsperioden hatt en vekst på 10.000 medlemmer. – Vi tillitsvalgte må ikke glemme å skryte av alt vi får til, sa seksjonsleder Mette Henriksen Aas i sin åpningstale på landskonferansen i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Hun mener at medlemsveksten tyder på et godt tilbud til medlemmene i seksjonen. Landskonferansen hadde satt av

mye tid til å diskusjoner. Delegatene ble delt inn i grupper for å kunne diskutere yrkesfaglige utfordringer, utviklings og kompetansehevingsmuligheter, likeverd, forutsigbarhet, muligheter for refleksjon og kompetansebehov. Situasjonen i SFO/skole ble blant annet trukket fram. Dette er et område med mange deltidsansatte, og mange av dem savner anerkjennelse for jobben de gjør. IVR

nr. 7 - 2009

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Ellen Andersen vil inspirere barna til å skape. © Judith Sørhus Litlehamar

Fargeglad magi I Bekketunet barnehage skapar dei magiske stunder med form og farge. TEKST

OG FOTO

– Kan det regne sol, går det an? , undrar atelierist Ellen

Andersen i Bekketunet barnehage. Bordet er dekka med papirduk med glitter og måling i alle fargar. Ellen tek den gule flaska fram og snur den på hovudet. Barna rundt bordet ler frydefullt når fargen landar på

JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR

bordet. Jo, jammen kan det regne sol. Små hender blandar, klattar og lagar vegar i den blå -gule - lilla grøne fargen. Nokon har til og med laga sitt eige hus og har eigen bil. Det handlar ikkje alltid om det du skapar, men like gjerne om korleis du gjer det.

– Kan tenne gneisten I Noregs største barnehage, Bekketunet i Stavanger, har dei eigne atelieristar. Ellen Andersen har saman med Erna Abotnes ansvaret for å stimulere til leik med form, farge og språk. Det handlar om å skape kreativitet. På veggene heng bilete, måleri og teikningar. Vindauga er målte i alle slags fasongar og fargar, mange av dei etter den årstida me er inne i. Til dømes prydar to paraplyar det eine vindauga, og eit Kerim (5) og Habibe (4) får boltre seg i alle fargane. tre i nabobygget får barnepsykolog farge og bladverk – Sidan eg har sjansen til å jobbe med få og pedagog etter årstida. På vintebarn om gangen, er eg nøye på pedaLoris Malaguzzi. gogen si oppgåve, nemleg å lytte, stille ren vert det til og med Han var barnemåla snø på treet. I eit spørsmål, utfylle med eigne, ærlege hageleiar i tredje vindauge heng kommentarar og vise med heile kroppsReggio Emilia eit grønt eple, så ekte språket mitt at dette interesserer meg. frå slutten av at ein nesten får lyst til Det er viktig å oppmuntre dei til å setje 60-tallet og å bite i det. Og i glasord på kjenslene. Husk, me er ulike ut frå fram til 90-talet. kven me er og kva erfaringar me har, karmen står det måleri Filosofien er på rad og rekke, seier Ellen. basert på at barna i Bekketunet har Og det sterke fokuset på kunst og barn lærer av å nemleg ei årleg kunstkultur er ikkje noka sperre for å kome seg Lars (6) leikar med form og farge . konstruere sin eigen gjennom alle fagområda, meiner dei to. utstilling. kunnskap saman med andre barn og – Då overfører me barnet si teikning – Det estetiske er viktig. Mange låser over på eit større lerret, og så hjelper me vaksne. Pedagogen si rolle vert då å seg diverre fast i alle fagområda. Men leggje til rette for mest mogleg utvikling. viss du brenn for kunst og kultur, kan du dei med å måle det ferdig. Gjerne med – Dersom eit barn til dømes har ei ein liten tekst på, seier Ellen. lett vere innom alle saman, seier Ellen og – Det handlar om å gi barna eit verdi- enorm interesse for gravemaskinar, så held fram: reiser me kanskje ut for å sjå ekte gravegrunnlag. Klarer me å skape kreative – Viss me til dømes sit med lysbordet maskinar, me les om dei og finn inforungar får dei ein god ballast med seg vårt og leikar med steinar, kan eg be vidare. Me kan tenne gneisten. Barn som masjon på nettet. Slik får barnet lov til å barnet kome med fire kvite steinar. Då dykke ned i eiga interesse, seier Erna. er kreative, blir ofte flinke til å sjå løyhar me jo plutseleg mattematikk. Eller singar på problem, meiner Ellen. språkutvikling. Eventyr, rim og regler er Barnehagen er ikkje ein Reggio Emilia- – Kunst gir språkutvikling ein viktig del av arbeidet vårt. barnehage, men enkelte avdelingar er – Barn treng kreative vaksne. Vaksne Undring er viktig i Bekketunet. Undring sterkt inspirerte av filosofien frå Italia. og den gode samtalen. Kvifor er det slik? som utfaldar seg, skaper liv og driv i Grunnleggjaren av filosofien var sosiale situasjonar og former materiale Kvifor går ikkje det an?

Bekketunet barnehage har kvart år ei kunstutstilling.

– Hundre nasar

Bekketunet barnehage, Stavanger Mange av avdelingane er inspirerte av Reggio Emiliafilosofien, som seier at pedagogane skal leggje til rette for at barnet kan fordjupe seg i eigne interesser. Barnehagen satsar også på kunst og kultur og har blant anna tilsett atelieristar for å stimulere til å skape med form og farge.

så vel som miljø, slår ho fast. Vindauga vert dekorerte etter årstidene Ho har alltid ei regle som stunder. Det treng ikkje koste så mykje passar for kunstprosjektet eller for det eller vere så vanskeleg. Men prøv gjerne å enkelte barnet. få til mindre grupper, slår ho og Erna fast. – Alle veit at song og musikk skaper Ved bordet står ein gamal stol som språkutvikling, men ein skal vere merksam barna har byrja å lappe saman med fargepå at formgjeving også gjer det. Det er rike stoffremser. Gjenbruk er viktig i synd det ikkje blir brukt meir rim og Bekketunet, ting kan brukast opp att. regler, det er jo formidling av rein kulturI staden for å reise til IKEA for å kjøpe nye arv, held Ellen fram medan ho diktar små syltetøyglas kan ein invitere foreldre og historier på bordet med fingermåling. Plutseleg har ho teikna seg ein stor tekopp andre til å kome innom med ting dei har til overs. I taket heng på bordet og inviterer til selgamle blekkboksar skap. Og når vesle Anna går Kjekk kar, målte i glade fargar. forbi, kjem regla: Lille Anna kommer og går – Eg likar ikkje å spurte mamma/om å få en kaste ting. Barna kopp te./ Hun fikk te.../men med fyrstikklegger og korkelår, treng å lære at me ikke skje, / det var slemt av mamma det. med håndtak i ryggen ikkje alltid treng å kjøpe noko nytt. Men og rutete hår. det er vanskeleg, det Satsar på gjenbruk Rim og regler frå Ellen Andersen: er jo ikkje skomakarar Ellen skal inspirere dei tilsette igjen, for å seie det i heile barnehagen til å bruke slik, seier Ellen. meir form og farge, til å våge å gjere nye Ute i gangen heng bilete av borna, ting. Ofte vert ho invitert rundt på avdealle med ein artig kommentar skriven lingane for å skape kunst og gi rommet under. det vesle ekstra. – Humor er viktig, slår Ellen fast. – Eit godt råd er å skape magiske

Det er tid for å vaske etter fingermålinga. Kerim (5), Habibe (4) og Lars (6) har farga både seg sjølv og kvarandre. No rullar, riv og pakkar dei saman papiret slik at det blir ein rund ball som blir god å kaste i søppelbøtta. – Å nei! ropar plutseleg Ellen: har eg vaska vekk nasen min? Har eg det? – Nei, ler barna. – Du har fått hundre nasar, smiler Lars – Hundre nasar? Det går ikkje an? Gjer det ?, undrar Ellen med store auga.

TIPS: • Prøv å ha mindre grupper med born i formgjeving. • Bruk det barnehagen har tilgjengeleg • Berre fantasien set grenser. • Still undrande spørsmål undervegs i prosessen. Kva kan me til dømes gjere med ein gamal og slitt stol? • Skap enkle, men magiske stunder. • Inspirer personalet til å bli meir kreative. • Besøk andre barnehagar for å sjå kva dei har fått til. (Kjelde: Erna Abotnes og Ellen Andersen i Bekketunet barnehage)

www.pirion.no P I T PA R I O N

Orda som forsvinn et er eit kulturmøte eg er vitne til, når eg høyrer Helene, 4 år, synga «Cola, cola, blakken» i staden for «Fola, fola, blakken». Helene bruker ord ho kjenner, for å gje teksten meining. Når barn møter eldre songar og bøker, får dei høyra om saker og ting som var vanlege før. Men TRUDE HOEL ER: dette er ikkje nøduniversitetslektor ved Nasjonalt senter for vendigvis forståeleg leseopplæring og lesefor barna. Derfor forsking, Lesesenteret, bruker dei sitt ved Universitetet i Stavanger moderne referanseunivers for å gje orda og tekstane meining.

Eg las Rasmus på loffen av Astrid Lindgren saman med døtrene mine. Eg starta med å lesa tittelen høgt medan

eg heldt framsideillustrasjonen opp: «Kva trur de denne boka handlar om då, jenter?» Tilde, 6 år, tenkte seg om ei lita stund før ho svara: «Kanskje det er ei bok om ein liten mann som bur på ein loff? Kanskje han heller vil bu på eit anna brød? Eg ville helst budd på eit grovbrød med sirup!» «Ja!» samtykka systera på 4 år. «Eller på focaccia med havsalt!» Kva tyder eigentleg på loffen? Det er ikkje eit omgrep eg heller er van med å bruka. Det har jo strengt tatt ikkje noko å gjera med brød – korkje tradisjonsbrød eller (i Noreg) meir moderne brød. Med hjelp av ordboka og utprøving på kjøkkengolvet kom me til slutt fram til at å gå på loffen er ein heilt spesiell måte å gå på. Er desse orda som forsvinn ut av språket vårt, eit signal om at me bør skifta ut dei gamle songane og bøkene og heller velja tekstar som barna har betre grunnlag for å forstå? Nei, meiner eg.

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

PiRion

Nokre bøker og songar er så gode at dei toler tidas tann, og desse tekstane kan gjerne formidlast til barn som veks opp no. At språket endrar seg, og at barna møter omgrep som dei ikkje har referansar for å forstå, gjev – slik eg ser det – ein gyllen sjanse til å snakka om språk og kultur med barna. Det er gjennom samtalar om språk at barna lærer å kjenna språk: Korleis ord får meining, og korleis meining kan endra seg over tid. Slike samtalar om språk og språkleg variasjon føreset sjølvsagt at me har tid og lyst til å snakka med barna, og at me ser verdi i undringa og tankane deira. Me skal ikkje kasta alle gamle tekstar. Resultatet av slike kulturmøte kan vera at me alle blir rikare, både på forståing og ord. Jentene mine elskar Rasmus på loffen, og no har dei utvida ordforrådet sitt med eit ord for slentrande og mållaus gange: Me loffar av garde!

PiRion -kurs

Les meir på www.pirion.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 7/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Reisetilbud til Fagbladets lesere 2 249,-

1 099,-

pr. person i dobbeltrom

pr. person i dobbeltrom med Grand Lit seng

SPAR 100,-

Julebord og SPA! Quality Spa & Resort Strömstad Bli med på en luksuriøs weekend med julebord i den svenske skjærgården! Halvannen time fra Oslo, ligger dette nye og moderne hotellet med mange fasiliteter, helt nede ved havnen. Stedet byr på mange historiske severdigheter, og har dessuten landets første marine naturreservat. Her er ideelt for små turer og utflukter. Avstand til Oslo: 130 km. Ankomst: Fredager 20.11. - 18.12.2009.

t 2 frokoster t 1 julebord t Fri entre til SPA-avdelingen t Badekåpe og tøfler på rommet t Gode barnerabatter t Hotell ved havnen t Svømmebasseng t Terrasse mot havet

Vinterklassiker )))) Wadahl Høgfjellshotell Alle værelser har bad/toalett, telefon, radio, TV og minibar. Familieværelser til maks. 4 personer. For bookinger med mere enn ett barn, kontakt vår kundeservice på tlf. 22 41 84 44. Ankomst: Søndager 03.01. - 21.03.2009 24.01. - pristillegg kr 150,- per person. 31.01. + 07.02. - pristillegg kr 500,- per person. 14.02. - pristillegg kr 1950,- per person. 21.02. - pristillegg kr 1750,- per person. 28.02. - 14.03. - pristillegg kr 600,- per person. Daglig rengjøring av rommet og sengetøy er inkl. i prisen.

Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå og er medlem av DTF konsernet.

ANGREFORSIKRING -Fra kr 79,Avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer!

t 2 overnattinger

Liseberg - Stig Kävlelid

Jul i Göteborg Scandic Rubinen i Göteborg Elegante Scandic Rubinen ligger på Göteborgs paradegate, Avenyn, midt i sentrum av Göteborg, og i gåavstand til shopping, restauranter og severdigheter. Fra hotellbaren, Ruby Nuevo Latino Bars veranda, kan du studere folkelivet utenfor. Besøk Liseberg (700 m fra hotellet) og ta en tur med kanalbåt (5 min fra hotellet). Avstand Landvetter lufthavn: 24 km.

SPAR 300,t 2 overnattinger med frokost t 1 to-retters middag med kaffe t 700 m til Liseberg t Beliggenhet på Avenyn t Internett på rommet t Egen hotellbar

Ankomst: Fredager frem til 18.12.2009.

Fra

3 645,-

2 999,-

pr. person i dobbeltrom

SPAR 200,-

SPAR 596,-

t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 lunsj (buffé eller matpakke) t 5 middager t Snowboardanlegg t Barnebakke/heis t Mange utendørsaktiviteter t Svømmebasseng t Lekerom

Hardangervidda! Rauland Høgfjellshotell På Rauland Høgfjellshotell bor dere i trivelige hotellrom med god atmosfære og historiske detaljer. Her kan dere teste kreftene i kunstsnøarenaen, og nyte deilige behandlinger i hotellets SPA-avdeling. Det er 2 km til nærmeste alpinanlegg, Rauland Skisenter. Avstand til Oslo: 220 km. Ankomst: Søndager 03.01 - 04.04.2010. 24.01 - 07.02 + 07.03 - 28.03.2010 - pristillegg kr 700,-. 14.02 - 28.02.2010 - pristillegg kr 1300.-.

t 5 overnattinger med frokost t 5 nistepakker t 5 tre-retters middager/bufféer t Svømmebasseng t SPA-avdeling t Gode barnerabatter t Flere innendørsaktiviteter t Klatrevegg

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Fagbladet 7/2009 < 43

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

FOTOREPORTASJEN

> Livets gang står på timeplanen en solfylt onsdag i september. Glade barn løper omkring og leker og er uberørt av at lammene de noen få måneder tidligere tok imot, stelte og matet, nå skal slaktes.

Livets gang blir fårikål

Barna i Nordby Gårdsbarnehage på Biri lærer om sammenhengene i naturen for å forstå hvor maten kommer fra. Barna får ikke se selve avlivingen av de to lammene, men de får se på når den innleide slakteren vommer og flår. Det er helt opp til foreldrene og hvert enkelt barn om de vil være med på dette. De to lammene skal bli fårikål, men bare for bonden som eier gård og grunn. Reglene sier at hjemmeslakt av egne husdyr er tillatt når kjøttet skal brukes til eget hushold. Derfor er kjøttet barna skal lage fårikål av kjøpt på butikken, merket og sporbart.

«Blør han neseblod?» 44 < Fagbladet 7/2009

«Skal du ta av ulla?» «Har dere skyti sauen?»

46 < Fagbladet 7/2009

«Æsj. Ska du skjære ta han hue?»

Slakter Petter Thore Schjerpen lærer barna at sauen har fire mager. Han viser dem milten, lever og nyrer og forklarer hvorfor både lammet og barna har bruk for det. – Hva får vi av sauen? – Fårikål og julepølse! – Hva er dette? spør slakteren, og holder fram lungene. – Ører?

«Han har blod på fingeren»

< Fagbladet 7/2009 < 47

ÂŤAu! Han sager av beina.Âť

48 < Fagbladet 7/2009

– Noen som veit hva dette er, da? – Sau! – Det jeg holder i... –Tiss!!!!

Slakteavfallet skal kjøres vekk, og fårikålen er hengt opp for mørning.

«Hvorfor sager du ut magen?»

Fagbladet 7/2009 < 49

Bestemmer over fritida Mennesker med utviklingshemning skal bli hørt i kvalitetskommunen Molde. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER TORMOD NILSEN

Det er cowboyfest som står på dagsorden. Marit Silset er ordstyrer og ønsker velkommen til møte i Fritidsbrukerrådet som planlegger festen. De tre tillitsvalgte for brukerne skulle ha samlet inn forslag til kaker på festen før møtet. – De vil ha sjokoladekake og surprice-kake, forteller Marit. De to andre tillitsvalgte har ikke fått inn noen forslag. – Det er så mye å tenke på, syns Sverre Reiten. Han er opptatt av at mange har allergi, noen har også diabetes. Ole Magnus Oterhals har heller ikke tenkt på hvilke kaker de skal ha på festen. Men han har forslag både til musikk og pynting. Før ble brukerne invitert til en fiks ferdig fest. Nå skal de selv planlegge alt fra velkomstdrink til belysning.

50 < Fagbladet 7/2009

Lave stemmer

Brukernes stemme skal høres i en kvalitetskommune. Politikere og ansatte i Molde prøver å fange opp brukernes røst. Men ikke alle snakker like høyt. Mennesker med utviklingshemning

er vant til ikke å bli hørt. Mange av dem har erfart at de blir lyttet til bare hvis de gir det svaret som er ønsket. Det er en utfordring å utvikle systemer og en atmosfære for at hver enkelt kan få tak i sine egne ønsker, og ikke minst mot til å gi uttrykk for dem. – På den annen side må vi respektere at ikke alle kan eller vil involvere seg, sier vernepleier Linda Rosvoldaune. Rosvoldaune har sammen med

Mange prosjekter Molde ble kvalitetskommune høsten 2007. De satte i gang hele ni prosjekter hvorav to var rettet mot funksjonshemmede. – Vi gikk fort fram i utvelgelsen av prosjekter, sier Torild Giske som leder en av prosjektgruppene. Noen av prosjektene har gått veldig bra, andre har gått litt seinere enn planlagt. – Ikke alle ansatte har ressurser til å jobbe i ei prosjekt- eller arbeidsgruppe. Det er jo en krevende jobb som skal gjøres i tillegg til en vanlig jobb. Kanskje har vi gapt over for mye, sier hun. Molde kommune vil derfor ikke sette i gang flere prosjekter, men muligens forlenge prosjektperioden utover 2009 når Kvalitetskommuneprogrammet egentlig skulle være avsluttet.

FEST OG FRITID: – Kanskje vi skal snu cowboyhattene opp ned og ha potetgull oppi, foreslår Marit Silset (t.h.). Her på møte i Fritidsbrukerrådet sammen med Ole Magnus Oterhals (yngst), Linda Rosvoldaune Nina Holm og Sverre Reiten.

Men jobben forsvant

På spørsmål om brukerne ble spurt om hva de mente, svarer Hovdenak at politikerne ikke involverte dem, men at hun ikke har oversikt over hvordan etaten involverte brukerne. Flertallet i kommunestyret regnet med en nettogevinst på om lag én million kroner årlig ved å legge ned de 16 arbeidsplassene. Ble ikke spurt

Nina Holm faste møter med tre representanter for de ni boligene for voksne med utviklingshemning i kommunen. Marit Silset, Ole Magnus Oterhals og Sverre Reiten er pekt ut av prosjektgruppa for Brukermedvirkning satt i system. – Etter hvert skal brukerne selv velge sine representanter, sier Linda Rosvoldaune. Foreløpig er prosjektet begrenset til spørsmål som angår fritidsaktiviteter. – Vi håper å komme dit at vi oppretter et brukerråd, og at dette rådet behandler alle spørsmål som angår brukerne, sier Rosvoldaune. Husmøter

Uansett om Kvalitetskommuneprogrammet fortsetter på nasjonalt nivå eller ikke til neste år, er både ansatte og politikere i Molde kurset i prosjektarbeid og blitt vant til å jobbe sammen på en ny måte. Og prosjektene har resultert i nye måter å involvere brukerne på. For eksempel blir det nå arrangert husmøter i alle boligene. For de tillitsvalgte skal innhente meninger om blant annet festene. Alle brukere som vil, skal få si sin mening om hvilken type musikk de skal ha og andre viktige spørsmål som er med på å skape en vellykket fest.

Samtidig som brukerne får økt innflytelse over fritida si, legger kommunen ned arbeidsplasser på dagsenteret deres. Uten å spørre brukerne hva de syns er viktigst. Ikke-lovpålagte tiltak er utsatt i enhver budsjettrunde. Pårørende og brukerorganisasjonene har flere ganger engasjert seg for å redde arbeidsplassene ved Enen dagsenter i Molde. For noen år siden kom Wenche Foss på banen og hjalp til. Men i år tapte de kampen, og 16 mennesker med utviklingshemning mistet arbeidsplassen sin da bokbinderiet på dagsenteret ble lagt ned. Meningsfulle dager

Toril Hovdenak, varaordfører for Høyre i Molde kommune, sier beslutningen kom etter en rekke dialogmøter mellom politikere og fagfolk på enheten. – Vi brukte mer penger enn vi hadde tilgjengelig. Når vi først måtte kutte, mente fagfolk at det var nedlegging av bokbinderiet som smertet minst, sier hun. – Molde er en kvalitetskommune. Har du gjort deg noen tanker om hva en jobb betyr for livskvaliteten i forhold til å bestemme over fritida si? – Det er viktig for livskvaliteten å ha meningsfulle aktiviteter på dagtid. Forutsetningen for vårt vedtak var at det fremdeles skulle være aktivitetstilbud på dagtid, sier varaordføreren.

Harald Eriksen, lokallagsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), er redd for at de 16 nå føler seg til ingen nytte. – Jeg frykter for at dagtilbudet blir dårligere, og at flere blir sittende uvirksomme. Da vokser frustrasjonen, og vi kan vente oss mer uønska atferd og flere avvik, sier lokallagslederen i NFU. Eriksen tror det er vel så viktig for livskvaliteten at folk har en jobb som at de får bestemme over fritida si. – Det er enda verre for mennesker med utviklingshemning enn for andre å miste jobben. De bruker lang tid på å lære arbeidsprosessene. Og de glemmer fort de ferdighetene de har tilegnet seg. Eriksen sier han ikke tror de som arbeidet på Enen dagsenter ble tatt med på råd da det var snakk om å legge ned arbeidsplassen deres. – Da vedtaket var fattet, ble jeg invitert til Rådet for funksjonshemmede. Det er kommunens eget råd, men de var uteglemt i prosessen. Da de kontaktet meg og grep inn, var løpet kjørt, forteller han. Det ble så pass mye bråk om saken at Arbeiderpartiet snudde og ville bevilge en million ekstra til tiltak for funksjonshemmede. Flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble stående på avgjørelsen om kutt selv om flere av representantene etterpå tok selvkritikk da de så hvilke konsekvenser beslutningen fikk. Fagbladet 7/2009 < 51

Saman for fleire helsefagarbeidarar

Dei sju kommunane i Nordfjord har saman med Fagopplæringskontoret i Sogn og Fjordane gått saman om å tilby eigne tilsette gratis utdanning som helsefagarbeidarar. Om lag 60 pleieassistentar sit på skulebenken i Stryn ein dag annan kvar veke. Mellom kvar samling får dei undervisning på nett. Første kull med nesten 30 elevar er ferdige med teoribiten i desember i år. – Målet vårt er at flest mogleg av dei som arbeider i helsesektoren, er fagarbeidarar, seier Torfinn Moen, personalrådgjevar i Stryn kommune. – Dessutan treng vi stabile

Foto: Kari Daltveit

Sju kommunar i Sogn og Fjordane tek eit krafttak for å styrke kompetansen og sikre ein stabil arbeidsstokk. Kvart år får 30 vaksne tilsette gratis utdanning.

arbeidstakarar framover, seier han. Det er fylkeskommunen som finansierer den toårige utdanninga. – Bøker og undervisning er gratis. Vi har òg fått stipend frå Fylkesmannen slik at dei som ikkje bur i Stryn, får dekka reiseutgiftene. Elevane kan anten gå opp til fagbrev som praksiskandidat etter

opplæringslova §3-5 etter fem års relevant praksis eller bli realkompetansevurdert opp mot VG3 og få fastsett kva dei manglar av læretid før dei er klare for fagbrev. Moen fortel at mange av elevane har lang nok praksis, men at han ikkje alltid er variert nok til at dei får fagbrev med det same.

TILBUD: Pleieassistentar i Nordfjord får gratis utdanning som helsefagarbeidarar.

– Da prøver vi å hjelpe dei med ein praksisplass slik at praksisen deira blir tilstrekkeleg allsidig, seier personalrådgjevaren i Stryn. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

52 < Fagbladet 7/2009

EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0 ')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% <c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk Oè[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ Jìb\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jgèe\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\eè^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\eè^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\ ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Â˝>lcc]Xi^\Âž% (0&'0 Xeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jbaÂí\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`ê Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). î% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =èe\i iÂľi# c\[eè^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjbè G_`c`gj Jg\\[ OC% * jbaÂí\_f[\i% MÂíjkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _pîfj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ mè[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljkè$]`^li% =Xd`cp :ìZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1 *+&'0 *,&'0 *-&'0 *.&'0 */&'0

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ieè^jdXjbè ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`ê <]mX 8kkcè^% )-&'0 D XjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# )-&'0 DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[ *#. d c\[eè^% * èejk`ccè^\i f^ * j\kk d\[ *#. d c\[eè^% * èejk`ccè^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )'' Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-. ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$ 5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

Illustrasjonsfoto: Lars Bahl/Samfoto.

NORGE PÅ TOPP i uønsket deltid Ingen av de andre nordiske landene har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge. − Vi trenger hele hender, mener forsker Nina Amble. Tekst: ELI KRISTINE KORSMO, Kvalitetskommuneprogrammet

< KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. • Målet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale tjenestetilbudet. • Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte. • Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre. De fleste kommuner har også økt nærvær som mål. • 138 kommuner er med i programmet.

54 < Fagbladet 7/2009

Tidsklemma ingen unnskyldning

Dagens turnusordninger mener hun generelt fører til en følelse av tapt oversikt og at situasjonen er ute av kontroll. − Kvinner velger deltid i en presset arbeidssituasjon. Samtidig skaper deltid også press. Deltid kan skape en uoversiktlig arbeidsorganisering der vakter kolliderer med hverandre, sier Amble. Hun tror summen av dette kan gi dårligere helse hos medarbeiderne og føre til uønsket deltid. For den enkelte arbeidstaker kan det lede til at • hun/han brukes som løpende vikarer. • hun/han får en uforutsigbar arbeidstid og fritid. • hun/han jobber mer ubekvemt. • hun/han jager vakter. • hun/han går glipp av rettmessige tillegg/lønn. Nesten like mange kvinner, uavhengig om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid. Det går derfor ikke an å skylde på tidsklemma, mener Amble, som er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun var en av flere foredragsholdere på en kvalitetskonferanse i Oslo, arrangert av Kvalitetskommuneprogrammet. Trengs mot

− Nå må kommunene ta tak og rydde opp. De tør ikke å ta tøffe nok grep. Det krever

Foto: Eli Kristine Korsmo

Av de 660.000 personene som arbeider deltid i Norge i dag, er 500.000 kvinner. Halvparten av disse jobber i helsesektoren. En sammenliknende studie av eldreomsorgen i Norge og Finland viser at mens 90 prosent jobber heltid i vårt naboland i øst, jobber bare 32 prosent heltid i Norge. Deltid er et særnorsk fenomen, hevder Nina Amble. − Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere hender. Her ligger det derfor et kjempepotensial som politikerne bør merke seg, sier hun. Samtidig viser studier at misnøye med arbeidssituasjonen følger de små stillingene. Misnøyen er derfor størst i Norge, sammenliknet med de andre nordiske landene.

MANGENDE VILJE: Seniorforsker Nina Amble i Afi mener flere heltidsstillinger vil tvinge seg fram.

mot og vilje til å endre, en god ledelse og politisk forankring, råder hun. Undersøkelser viser at dersom alle ansatte får mulighet til å velge hvor stor stilling de ønsker seg, er dette likevel mindre enn kommunenes totale behov. De trenger derfor ikke være redde for å få et overskudd av medarbeidere, tror hun. En «heling» av turnus, altså turnuser basert på heltidsstillinger, med en rettferdig fordeling av vaktene tror hun vil være en vinn-vinn situasjon for alle parter. − Timeantallet må forskyves fra hverdager til helg. Flere må derfor jobbe mer helg. I

UØNSKET DELTID • AV 450.000 SYSSELSATTE I HELSE- OG SOSIALOMSORGEN ARBEIDER 250.000 DELTID. • KOMMUNEHELSETJENESTEN VILLE HATT 46.000 FLERE ÅRSVERK HVIS ALLE

HADDE JOBBET HELTID.

• EN MULIGHET ER Å LAGE TURNUSER BASERT PÅ HELTIDSSTILLINGER.

dag er det veldig ujevnt hvor mye helg medarbeiderne jobber. Ofte kan det være kniving omkring turnus som skaper dårlig arbeidsmiljø og profesjonskonflikter, hevder Amble, som mener at deltidsstillinger kun bør forekomme som standardiserte stillinger i for eksempel 50 eller 75 prosent. − Når turnusene gjøres om til hele stillinger, ser vi at folk jobber mer. De slipper å ta til takke med «bare ubekvemt», sier hun. Menn vil jobbe heltid

Å kvitte seg med uønsket deltid mener hun er et viktig grep for å øke likestillingen og sørge for rekruttering til helsesektoren. − Hvis vi skal klare å rekruttere flere menn og unge arbeidstakere, er vi nødt til å kunne tilby dem hele stillinger. Stort sett alle menn i helsesektoren i dag jobber i hel stilling, de er ikke interessert i deltid, understreker Amble. Det er ikke bare kommunene som sitter med nøkkelen til å kvitte seg med uønsket deltid, mener hun. Kvinnene selv må endre sin innstilling til å arbeide. − Undersøkelser antyder at kvinner velger yrker med mulighet for deltid. Dette er ikke en optimal situasjon sett fra samfunnets side. Arbeidsplassene trenger hele hender, det gir de beste forutsetningene for kvalitet på tjenestene og bærekraft i arbeidsmiljøet. Om ti år må vi uansett se en endring til mer heltid også i Norge, det er ingen grunn til ikke å ta tak i dette nå, sier Amble.

KRONIKK Helsereformer står igjen på dagsorden. I Europa er EUs helsedirektiv – pasientrettighetsdirektivet – i støpeskjeen. Målet er mer konkurranse og flere private leverandører.

UNNI HAGEN Rådgiver i Fagforbundet Kronikkforfatteren mener at EUs helsedirektiv vil føre til at tjenestetilbudene blir sentralisert, privatisert og minimalisert.

EUs helsedirektiv – prinsipper for fall DIREKTIVFORSLAGET har vært underveis lenge på grunn av store motforestillinger blant medlemslandene. Derfor ble også helse tatt ut av tjenestedirektivet. Mange stiller spørsmål om hva som er EU-kommisjonens hensikt med å legge fram et så kontroversielt direktiv som i dag angår rundt én prosent av sykehuspasientene i Europa. Grovt sett vil et eget helsedirektiv kunne få de samme konsekvensene som om helse hadde vært en del av tjenestedirektivet. Innpakningen er svært positivt ladet, og gir et inntrykk av at det er pasientenes rettigheter – pasientenes ve og vel – det dreier seg om. Men, det som umiddelbart kan virke positivt for pasientene, kan på lengre sikt true den nasjonale styringen med egen helsepolitikk. PASIENTFOKUS er viktig. I prinsippet er det bra at pasienter skal kunne få behandling på tvers av landegrenser. Men dette må ikke føre til større sosiale forskjeller eller nedbygging av landenes egne helsesystemer.

56 < Fagbladet 7/2009

Hva vil et slikt helsedirektiv innebære for den norske velferdsstaten, for sosiale og faglige rettigheter? Kommer vi på kollisjonskurs med våre grunnleggende prinsipper? Hvordan et slikt felles system skal organiseres og finansieres, er så langt uklart. I forslaget legges det opp til at den enkelte pasienten forskuddsbetaler behandlingen for så å få utlegget

styre? Hva vil dette koste den enkelte og samfunnet? Dette er viktige spørsmål som overhodet ikke er problematisert. I DAG HAR medlemslandene den hele og fulle kontrollen med hvem som skal få behandling i utlandet, og når det skal skje. En kontroll som de vil miste. Fagforbundet frykter at helsedirektivet er et uttrykk for et

«Tida er inne til å ta et generaloppgjør med markedsstyring, med New Public Management.» refundert. Differansen mellom det behandlingen koster i hjemlandet og i behandlingslandet må pasienten betale selv. Hvem vil dette i så fall bli en ordning for? Hundre prosent stykkprisfinansiering vil være den enkleste måten å iverksette et helsedirektiv for Europa på. Hvem blir vinnere – og hvem vil tape i et slikt system? Og hvem skal bestemme, prioritere og

skifte i synet på helse, der markedsprinsipper for sektoren settes i system. Dette vil presse fram konkurranse, privatisering og nedbygging av offentlige helsetilbud. Med et helsedirektiv for Europa, bygd på de fire friheter, kan veien bli kort til et fundamentalt skifte som vil sette fart på utviklingen dagens system har tilrettelagt for. Offentlig

KRONIKK

grunnlag og de velferdspolitiske prinsipper den nordiske modellen bygger på. Dette kom også til uttrykk i vedtakene om helsepolitikken på årets LO-kongress.

sektor bygges gradvis ned, tjenestetilbudene til befolkningen sentraliseres, privatiseres og minimaliseres. NEW ZEALAND var det OECDlandet som på 1990-tallet gikk lengst i å prøve ut markedsstyring i helsesektoren. Resultatene uteble. Fortsatt lange ventelister, synkende kvalitet, store underskudd og økte forskjeller i tilgjengelighet tvang fram en reversering av politikken. Hvorfor skal vi videreføre en forfeilet politikk? Dagens økonomiske krise er

et signal om at tida nå er inne for å sette en ny politisk dagsorden for framtidige veivalg. Finanskrisa bør gjøre oss i stand til å tenke kritisk på de siste tiårs økonomiske frislipp og dereguleringer, og gir oss en unik mulighet til å se med nye

øyne på utviklingen, hvor vi justerer det som ikke virker. Er da EUs forslag til helsedirektiv svaret på utfordringene? Fra det ideologiske ståstedet den norske fagbevegelsen har, er svaret nei. Forslaget er på kollisjonskurs med vårt verdi-

HELSEPOLITIKKEN skal være et nasjonalt anliggende, og et helsesamarbeid på tvers av grensene må ha dette som utgangspunkt. Andre samarbeidsformer er mer hensiktsmessig ut fra et pasientperspektiv og ut fra det verdigrunnlaget vi bygger vårt velferdssystem på. Helt siden 1971 har det eksistert en EU-forordning som sikrer EUborgere rett til akutt helsehjelp også utenfor sitt eget hjemland. Likeledes sikrer den at land kan avtale å dekke planlagt behandling når det er nødvendig. Kjernen i debatten om EUs helsedirektiv er hvorvidt markedskreftene skal legge premissene for helsepolitikken, eller om vi skal holde fast ved, og videreutvikle den tradisjonelle offentlige velferdsmodellen. Fagforbundet krever i sin høringsuttalelse en full konsekvensutredning. Alle kort må på bordet. Vi ønsker ikke mer av det som ikke virker. Tida er inne til å ta et generaloppgjør med markedsstyring, med New Public Management. Fagbladet 7/2009 < 57

GIFTIGE SPOR

Oljesøl i Amazonas De viktigste oljefeltene i Ecuador ligger i Amazonas. Et tjukt rør snor seg gjennom åkre og forbi landsbyer. Røret frakter råoljen til havnebyen Esmeralda og videre ut i den store verden, hovedsakelig til USA. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN Foto: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI

Oljeboomen startet i Ecuador rundt 1970. Siden har oljen i Amazonas vært ryggraden i Ecuadors økonomi, og flertallet av befolkningen har vennet seg til sterkt subsidiert bensin og gass. Tidligere var disse oljefeltene urørt regnskog hvor ulike urfolksgrupper holdt til. Landets myndigheter og flertallet av befolkningen i Ecuador så på Amazonas som en oase av naturressurser hele landet kunne nyte godt av. Få brydde seg om konsekvensene for miljøet og folk som bodde der. Med oljeutvinningen kom folk flyt<

ECUADOR

Bogota

Latin-Amerikas største oljeeksportør. COLOMBIA Oljereserver: 4,7 milliarder fat Quito Oljeproduksjon: 505 000 fat per dag Gassreserver: 315 milliarder kubikkfot ECUADOR Gassproduksjon: 10 milliarder kubikkfot Største oljeselskaper: Petroecuador, PERU Repsol-YPF, Andes Petroleum, CNPC (Kina) og Agip.

58 < Fagbladet 7/2009

tende fra forskjellige steder i landet. Veier ble bygget, land ble ryddet, nye arbeidsplasser dukket opp. – Men folk i Ecuador vet altfor lite om de negative konsekvensene av oljen, sier Donald Moncayo i Frente de Defensa de la Amazonia (FDA), en paraplyorganisasjon for lokale organisasjoner i Ecuadors Amazonas og en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Moncayo er ansvarlig for FDAToxic Tours – guidede turer som skal lære folk mer om konsekvensene av oljeutvinningen. Texaco først

Texaco var det første selskapet som etablerte seg i området. De brukte billig teknologi og brydde seg verken om folk eller miljø. Myndighetene var ikke bedre, de var kun opptatt av økonomisk gevinst. Skog ble ryddet, brønner boret. Med oljeboringen fulgte det i tillegg forurenset vann, i mye større

ENGASJERT: Ermel Chavez, president i FDA, er opptatt av å vise folk konsekvensene av oljeutvinning i Amazonas.

mengder enn olje. Det meste av oljen ble fraktet videre, men det giftige vannet ble dumpet i dammer rundt oljebrønnene. Derifra sivet det ned i grunnvannet og ut i elvene og videre til drikkevann, planter og dyr. – På 90-tallet skulle Texaco/Chevron rydde opp oljesølet etter seg, men de dekket det bare til med noen påler og litt ny jord – de renset ikke opp, sier Donald Moncayo. – Så når nye bønder kjøpte opp jorden for å dyrke den, var det bare giftig gjørme under. Når Texaco/Chevron forsvant, overtok det statlige selska-

GIFTIGE SPOR

GIFTIG: Denne dammen er et av mange synlige bevis for oljeselskapenes forurensning. Et sperrebånd med påskriften farlig, hindrer ikke oljeslammet å trenge ned i grunnvannet eller holde buskapen borte.

pet Petroecuador. De fortsatte på samme måte. Frukt med oljesmak

Vi er i Amazonas sammen med Donald Moncayo og Ermel Chavez, president i FDA. Vi kjører forbi rester av regnskog, småhus på påler, landsbyer, åkrer og gressende husdyr. Alt ser tilsynelatende idyllisk ut. Det eneste som avslører at noe er annerledes, er rørene langs veien, noen ganger åtte–ti, side om side. Bilen stanser på en gårdsplass ved siden av en forlatt oljebrønn. Moncayo og Chavez går forbi huset, gjennom kaffebuskene til en stor dam. Rundt dammen er det festet et gult bånd med påskriften peligro – farlig. Grumset i dammen er ikke gjørme, men olje og forurenset vann. Huset er fortsatt bebodd og jorden dyrket. Side om side med dammen vokser bananer, appelsiner og kaffebusker. En gris går og knuffer i oljen. – Forrige gang jeg var her, møtte jeg bonden på vei til markedet for å selge appelsiner, sier Donald Moncayo – appelsiner med oljesmak.

Midt i neste landsby står en oljebrønn, og ved siden av står to rør og spyr ut lange flammer. Det er overflødig gass som brenner. Midt blant folk og fe, bolighus og skoler. – Det er ikke lov lenger, sier Moncayo. – Men de gjør det likevel. Enorm forurensning

Wilmo Moreta er rektor på skolen i landsbyen. – Forurensningen her er enorm. Vi får ingen ordentlige forklaringer og har ingen å henvende oss til. Jeg har selv vært syk de siste ti årene. Han bretter opp buksebenet og avslører en legg dekket av eksem, sår og byller. – Hele kroppen min er sånn. I denne landsbyen har vi 18 brønner. Like bortenfor skolen ligger en forurenset dam. De som jobber i selskapene tar med rent vann utenfra, mens de forventer at vi skal fortsette å drikke det forurensede vannet! Texaco/Chevron har meldt fra om 600 dammer, men FDA har allerede registrert 960, og har ennå ikke fått sjekket alle brønnene. – Vi regner med at det kan være rundt 1200 dammer etterlatt av Texaco, så de

har bare meldt fra om halvparten, forteller Ermel Chavez. Tidlig på 90-tallet gikk FDA, på vegne av organisasjoner og urfolksgrupper, til søksmål mot Texaco (nå kjøpt opp av Chevron). En rapport viser at kostnadene for de miljøødeleggelsene er på 27 milliarder dollar. Rettsforhandlingene pågår fortsatt. – Folk i byen skjønner ikke hvorfor de har kreft når de ikke bor i nærheten av en oljebrønn. De tenker ikke over at de drikker melk fra forgiftede kuer, spiser frukten bøndene produserer og drikker forurenset grunnvann, sier Donald Moncayo.

Fagbladet 7/2009 < 59

OSS

Medlem nr 3000 Fagforbundet Bærum hadde medlemsmøte før sommeren der de blant annet feiret at foreningen har kommet opp i hele 3000 medlemmer. Medlem nr. 3000 heter Lilit Mkrtchyan, en ung kvinne fra Jerevan i Armenia, som Medlem 3000 Lilit jobber som sekretær ved Bærum bibliotek. Hun fikk Mkrtchyan ( i midten), en gave fra oss, og strålende applaus fra den fullverver og plasstillitsvalgt satte salen. ved Bærum bibliotek, Lene På møtet var det også en gjennomgang av den Myhre Beggerud, og leder nye pensjonsordningen, og det ble avsluttet med for Fagforbundet Bærum reker og hvitvin. Tekst: Zlata Ljubicic Bjørn M. Johnsen.

Heder og ære Fagforbundet Sagene hedret sine 25-års jubilanter på Sagene Lunsjbar. Foran fra venstre: May Britt Harnes, Tone Kronquist og Bente Mohn. Bak fra venstre: Gunvor Fremstad, Anne Stensrud og Marte Rønbeck (leder av fagforeningen). Tekst: Marte Rønbeck

Merkeutdeling i Hemnes Fagforbundet Hemnes har hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets

25-årsnål og LOs 40-årsnål. Utdelinga fant sted på T`Finni med hyggelig samvær og god mat og drikke. Fra høyre: Øystein Venes (40), Anna Olsen (25), Merete Kari Svendsen (25), Reidun

Lien (25), Ingunn Bakken (25), Inger Høknes Buskli (25), AnnMargit Ånonli (25),leder Tove Buskli og Agdis Albertsen (25). Disse var ikke til stede: Ingrid Svartrapmo (40) og Torill Skreslett (25). Tekst: Rina Tverrå

Kongelig oppdrag – Også jeg, da. Som aldri har vært vaktene i de sorte bilene med kongevimpler har nettopp svingt på en pressekonferanse. Og plutut av scenen i retning Filmfestivaselig skulle jeg forholde meg til len i Haugesund. Det kongelige sikker< ARBEIDSGLEDE er heftige omstillinger hetsrutiner og fotofor flere enn Wenckepool. Men det er jo WENCHE-LILL FRETTE Lill. fantastisk at han Presseansvarlig for – Dette gikk jo kom, sukker Kronprinsens besøk på riktig bra, gjorde det Wenche-Lill Frette. Fairtrade-konferansen. ikke? sukker hun en I øyeblikket sitter Hovedtillitsvalgt og gang til. Og så hun på benken foreningsleder i Sauda kommer smilet. utenfor Folkets Hus Til daglig er hun leder av i Sauda. Den kongelige delen av Fagforbundet Sauda og hovedFairtrade-konferansen er over. tillitsvalgt. Og styremedlem i Kronprins Haakon og sikkerhets-

60 < Fagbladet 7/2009

Norges første Fairtrade kommune: Sauda. Gleden over vel overstått konferanse holder seg lenge. For påfølgende mandag er smelteverket i full gang igjen. Finanskrisa bråstoppet Sauda. Uten bilsalg, ingen produksjon av ferromangan. Sommeren ble uvanlig lang og tung for mange, men nå skal ovnene fyres opp igjen. – Alle delte på belastningen. Samtlige ansatte fra sjefer til bånn gikk i halv permisjon, forteller Frette. – Det har med kulturen her inne å gjøre det, sier Wenche-Lill. Og smiler enda mer.

KONGELIG LETTELSE: – Det var godt han kom – og godt når han dro, smiler Wenche-Lill Frette.

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Veteranopphold på Sørmarka Deltakerne på veteranoppholdet på Sørmarka vil gjerne takke Wigdis Walbeck og Torill Hamborg fra Fagforbundet for en fantastisk uke. De hadde laget et opplegg som det bare er

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

å ta seg av hatten for. Det var ingen tid til å kjede seg. Mange fine utflukter og omvisning i Fagforbundets flotte hus i Oslo. Disse deltakerne vil sende en hjertelig takk for et hyggelig opphold: Ivar Wessel Caspersen, Ruth Stareng, Eivor Ingegerd Kristina

25-årsjubilanter Fagforbundet Sveio hadde invitert foreningens 25-årsjubilanter til årsmøtet, men ingen av dem møtte. To av jubilantene kom i stedet på et medlemsmøte, og de andre har fått overrakt både nåler og blomster i ettertid. Årets jubilanter er Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal, Anne Lise Skjerping, Ingeborg Johannesen, Berit Tveit, Aslaug Øverby, Anne Karin Enerstveit. Fra venstre Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal og leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez.

Hjermstad, Rigmor Johanne og Margrethe Catrine Wesenberg, Åse Randi Nordhagen, Anne Marie Holten, Vera Oddbjørg Frydenlund, Mary Alice Nysetbakken, Arne Johannesen, Else Solberg, Else Beate Dignes, Wenche Karin Sandven, Gunvor og Tor Strømme, Gerd Frøydis og Jens Arild Kjempekjenn, Elida Margot Johansen, Gerd Johanne Strand, Astrid Salte Ludvigsen, Arne Ludvigsen, Kristen og Erling Taranger, Oddbjørg Johnsen Eck, Ronald Dennis Eck, Marry Oddveig Bjerkelund, Else Karin Forshaug, Britt Ragna og Håkon Renanger, Eldbjørg og Per Sætran, Randi Evelyn Blix Andreassen, Bjørg Karin Solderg, Einar Andreas og Erna Olsen, Signe og Gunnar Mellesmoen.

Stand og åpent møte Fagforbundet Kristiansund sto på stand på Kongens plass sammen med Handel og Kontor, Fellesforbundet og EL&It. Med på stand og arbeidsplassbesøk var også 1. nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. Vi serverte kaker, drops og delte ut brosjyrer med «bruk stemmeretten din». Om kvelden hadde vi åpent møte med visning av filmen «New Zealand-eksperimentet» og innlegg til debatt av Geir Mosti og Stein Kristiansen fra Handel og Kontor.

Tekst: Jens Arild Kjempekjenn

Ammeveiledere Fagforbundet St Olavs Hospital har holdt en markering for seks av våre barnepleiere som har blitt godkjent som

kliniske spesialister i ammeveiledning. Markeringen fant sted ved Vertshuset Grenaderen i Trondheim med meget god mat og godt drikke. Leder i Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad fra Fagforbundet

Tekst: Astrid Rønning

sentralt, samt seksjonsleder i Sør-Trøndelag, Grete Mosand, foretok den høytidlige utdelingen av sertifikatet, som beviser at de seks er godkjent som kliniske veiledere. Tekst og foto: John Olav Berdahl

Tekst: Sigrun Bøe Perez

Fra venstre: Grete Mosand, Kjellfrid Blakstad (bak), Kari Leinum, Liv Eldevik Lilleberg, Kristin Stallvik Kråkmo, Gordona Hegle og Åse Duesten. Lill Irene Fånes var ikke til stede på markeringen.

Fagbladet 7/2009 < 61

KRYSSORD

«Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet.»

Långiver

Vrien

Mester-

Tren

skap

Vekt fork.

JOHN LENNON

Hermod

Lur

Flatemål

Feilfri

Tråd

Bevegelse

Grus

11-2007

Gutte navn

Kjøretøy

Gjengs

Plante

Nydelig

Topp Nynorsk

Latter

Hunndyr

pron. Uhygge-

lig

Lav

Fornuft

Karantene

Monark

Sorg Sikte

Avløp

Bekreft

-else

Drikk

Agent

Vindu

Jordart

Skeiv

Bakke

Tokt Brenne-

Polit. parti

Ring Gutte navn

Byge

vin

Rør

Ledelse

Avfall Lekk

Lengde-

Pike navn

Gutte navn

mål

Akte

Dekorere

Skjells

-ord

Syntetisk

Kostbar

Spesielt

Innførsel

Regel

AE Sjage

Yter

Land

Tekke Stige

Person.

Buk Nytte Gnist

Tigget

Kam

Titteskap

pron.

Donerte

Oksygen

Skrekk

Glo

Dra

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 15. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tel

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

L O

- K O

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 7/2009

G G A N G V R E G S B A T A N I N G G

S E L V S I E K I I K N G R E N I E R A R D F L L L J E A K V S K A

V E I E S O S H I M M E L

I G N A N D I E E M N S E F R O T R E M I S G F

E T E T K T A F N E M E S U T R E R R E

V I R V E L

M A T M O N S

I K L T R I G F E L I K V I L E E D O T R R A M A K P S T E A

U S E D E L I G R U F E I L

E O L E E N D E V E N D E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Dagrun Meltveit Røgenes 4130 Hjelmeland Georg Halleland 5416 Stord Bjørn Strømnes 8370 Leknes

TEGNESERIE

PETIT

Såpestandard Her om dagen fikk jeg telefon fra Synne. Synne har to av disse hendene som Norge ønsker seg flere av. Hender som løfter hundre, kanskje tusen kilo hver eneste dag. Men det er ikke de tunge takene Synne vil snakke om når hun er på tråden. Tvert i mot. Synne forteller om liv og død, tårer og latter, nærhet og kjærlighet. Jeg lytter gjerne når Synne ringer, men akkurat nå er jeg bare måtelig interessert. Synne snakker om Hotell Cæsar. Hun er rasende og legger i vei om en såpediskusjon mellom far og datter. – Og vet du hva denne dusten sa? tordner Synne. – Eh... nei. – Datteren hans lurte på hva hun skulle bli, og da sa faren at det var det samme for ham «bare du ikke blir hjelpepleier eller kriminell». Synne tar tydeligvis dette helt personlig: – Tenk, han sammenliknet meg med en kriminell! Nå har hun virkelig fått opp temperaturen. Synne mener TV2 tråkker på enkeltpersoner, mobber en hel yrkesgruppe, fraskriver seg samfunnsansvar. Så er det som om luften siver ut av henne: – Og så nå, når det trengs så mange nye hender, sier hun. Jeg formelig hører Synnes avmaktsfølelse snike seg gjennom telefonrøret. Hva skal jeg si? I hvert fall ikke sannheten. Sannheten er at jeg syns Cæsar-stjernen faktisk har et poeng. Absolutt ikke i at han putter hjelpepleiere og kriminelle i samme bås. Men skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at heller ikke jeg ønsket at ungene mine skulle sette helsefag som førstevalg. Synnes historier om arbeidsglede og trivsel på sykehjemmet er ikke nok til at jeg forandrer mening. Så lenge helsesektorens fotfolk ikke er sikret fulltidsjobb og skikkelig lønn for strevet, stiller jeg i samme klasse som såpefaren fra Hotell Cæsar. Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

SIDSEL HJELME

Fagbladet 7/2009 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Geir Mosti 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 7/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

24. NOV

11. DES

NR. 1

5. JAN

22. JAN

NR. 2

2. FEB

19. FEB

NR. 3

2. MARS

19. MARS

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 7/2009 < 65

JOBBLIV

«Jeg jobber i psykiatrien. Da får man et litt annet perspektiv på hva som er normalt.»

66 < Fagbladet 7/2009

JOBBLIV

Richard Skog Alder: 28 år. Familie: Samboer med Silje. Stilling: Hjelpepleier på Brøset psykiatriske sykehus, Trondheim. Aktuell: Norges sterkeste mann.

Steinaldermannen Richard Skog tilbringer helst fritida i en råkald møkkakjeller. Møt Norges sterkeste hjelpepleier som ikke klager over tunge løft. Nyvåken etter siste nattevakt på Brøset psykiatriske sykehus, strammer Norges sterkeste hjelpepleier et bredt lærbelte rundt midjen og stikker fingrene i en boks med gult klister. Så legger han armene ømt rundt en grå kampestein som ligger på jordgulvet i den råkalde møkkakjelleren. Richard Skog trekker pusten, biter tennene sammen og løfter 180 kilo stein i ett stykke opp i skulderhøyde, holder et øyeblikk før steinen dundrer i bakken. Det koster hjelpepleieren tre sekunder og en gjennomvåt trøye. Richard har elsket tunge løft siden han var knøttliten. − Jeg satt foran tv-en og så på verdens sterkeste menn. Der og da tentes drømmen om selv å bli verdens sterkeste, forteller han. De siste årene har han konkurrert i Strongman. − Dette er jo en steinaldersport, sier Richard mens han vrenger av seg den våte trøya, trekker på en ny og gjør seg klar for et nytt løft. I sommer gikk han til topps i den norske Strongman-konkurransen, og etter å ha vært på pallen i tre internasjonale stevner, var målet å løfte seg til topps under VM i september, men finaleplassen glapp med usle 2,5 poeng.

Men Richard har åpenbart ikke mistet motet. Han griper den steintunge kula på nytt. Puster, løfter, svetter. − Du må være litt gær’n for å drive med dette? − Ja, kanskje. Men husk at jeg jobber i psykiatrien, og da får man et litt annet perspektiv på hva som er normalt. Minst tre ganger i uka står Richard

alene i den kalde kjelleren og løfter. Jernrør, steiner og digre hjullasterdekk. Om igjen og om igjen. Men dette handler ikke bare om muskler, understreker han: − Det ligger mye mental styrke bak. Særlig i konkurranser. Da må du kunne beholde roen og trekke deg opp når det trengs. Det er nettopp på det mentale han har sitt største fortrinn, framholder han: − Jeg har vært seks år i Forsvaret, og har erfaring som elitesoldat fra Kosovo og Afghanistan. For tre år siden tok livet en annen vending: – Jeg fikk sommerjobb på Brøset, på en regional sikkerhetsavdeling med utagerende pasienter. I denne jobben er det ikke fysisk styrke som teller, men at du er rolig og sosial. Etter sommerjobben tok jeg ekstravakter og ble motivert for å ta utdanning selv om jeg aldri har vært glad i skolen, forteller Richard, som er mektig stolt over sitt nyervervede fagbrev. − Det var en større mestring å fullføre skolen enn å bli Norges sterkeste mann. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Fagbladet 7/2009 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass

Edeja²gZ bdYZaaZg " i^a VgWZ^Y d\ [g^i^Y

HeVg dee iâ '% IâWjYZi \_ZaYZg iâ &*#&'#'%%.

www.sp3.dk

0130 Oslo

2 stk. er softshell jakk ,Kun kr. 800 Modell 21222

Modell 21221

Modell 21224

Modell 21225

Settpris

Jakke + buks e

Allværssett

- til alt slags vær! En 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i et og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fås i dame og herremodell.

Softshell

- når du ønsker behagelig kvalitet! Dette er en forholdsvis ny kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt veldig populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. En veldig smart fritidsjakke med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en super pris.

Sort

Marine

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Modell 21224

Modell 21225

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort - rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

Herre Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

Dame Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

kr. 849,- inkl. mva kr. 849,- inkl. mva kr. 349,- inkl. mva

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd

" ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc

H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Rød

Fagbladet nr. 7 10/2009

Kun kr. 999,-