< SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK
Nr. 8 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet
ETTER LANDSMØTET:
Forsidefoto: Stig M. Weston
Nå starter jobben
SIDE 8
INNHOLD > Foto: Per Flakstad
8 14 16 20 23 24 27–38 40 46
TEMA: Landsmøteliv Overfalt på jobb – preget for livet Etterlyser kompetanseløft i eldreomsorgen PORTRETTET: Tilbake til røttene Ikke fått lønnsopprykk på to år Fødselshjelpere SAMFERDSEL OG TEKNISK FOTOREPORTASJEN: Juleskiftet Dødssyk på jobb
Foto: June Witzøe
FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 KRONIKK: Ideologisk korstog 54 Bare spør 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Dyrisk glede
Høst er først
Skal redde jordkloden
Høst Frisør i Tromsø blir den første kvalitetssalongen i landet. Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet og inne-
Klimatoppmøtet i København er over oss. Hun som leder den norske delegasjonen, er også kommende arbeidsminister. Hvem er Hanne Bjurstrøm?
haver Linn Veronica Hansen (t.h.) undertegnet avtalen i november. En kvalitetssalong skal ha ordnede arbeidsforhold og skal miljøsertifiseres i løpet av rimelig tid.
36 >
20 >
Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T
M
Telefon 23 06 40 00 241
ISSN 0809-9278
2 < Fagbladet 8/2009
393
Trykksak
ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49
JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29
REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72
Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32
Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
LEDER
Medbestemmelse gir lavere sykefravær
Vi ønsker alle våre lesere
god jul og godt nytt år! Foto: Stig M. Weston
TEMA
Fagforbundets landsmøte er over, et møte preget av engasjement og livlig debatt, men også av bred enighet om de viktigste veivalgene de neste fire årene: Vern om velferdsstaten og styrking av offentlig sektor. Kamp mot fattigdom. Et likestilt arbeidsliv, med rett til heltid og livslang læring. Økt innsats for å bevare miljøet. Ingen svekking av dagens sykelønnsordning. Ut fra statsminister Jens Stoltenbergs tidligere utspill i sykelønnsdebatten, var det mange som var spent på budskapet da han entret talerstolen på landsmøtets dag nummer to. Hans garanti om at alle fortsatt skal få full lønn under sykdom, ble tatt godt imot. Han inviterte
«Trivselen øker og sykefraværet går ned når de ansatte får økt innflytelse over egen arbeidsdag.»
Landsmøteliv Landsmøtet er for de store tankene og de lange linjene. Men landsmøtet er også tusenvis av detaljer og yrende aktivitet utenfor landsmøtesalen. Vi har fulgt tre delegater gjennom fem dager i Folkets hus.
8>
TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69
ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46
BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo
Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70
Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no
www.fagbladet.no
REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS
Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.117
Send tips til tips@fagforbundet.no
også fagbevegelsen med på et samKIRSTI KNUDSEN arbeid for å finne fram til effektive ANSVARLIG REDAKTØR tiltak for å redusere fraværet. Manifest senter for samfunnsanalyse har laget et notat som viser hvordan et utvalg virksomheter har lykkes med å senke sykefraværet, helt uten bruk av straffesystemer. Konklusjonene stemmer med erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet: Trivselen øker og sykefraværet går ned når de ansatte får økt innflytelse over egen arbeidsdag. Når det bygges tillit mellom ansatte og ledere. Når medarbeidere oppnår respekt for sine fagkunnskaper og får mulighet til faglig utvikling. Regjeringen vil vinne på å støtte positive tiltak for å få til et lavere sykefravær. Tiltak som kan få hver og en av oss til å yte sitt beste. I slutten av november oppnevnte Arbeids- og inkluderingsdepartementet en ekspertgruppe som skal vurdere tiltak for å redusere sykefraværet. Gruppas anbefalinger vil være et viktig grunnlag når regjeringen og partene i arbeidslivet til våren skal drøfte dette spørsmålet. Det er skuffende at ingen av dem som har stått mot høyrevinden i sykelønnsdebatten er valgt ut til å delta i ekspertgruppa. Heller ikke forskningsstiftelsen Fafo er med. Det harmonerer dårlig med statsministerens uttalte ønske om samarbeid og felles innsats.
Fagbladet 8/2009 < 3
< FAKKELTOG FOR FRED Nei til Atomvåpen har fått 10.000 kroner av Fagforbundet til arrangement og fakkeltog for å markere utdelingen av fredsprisen til president Obama og kampen mot atomvåpen.
< FORBUNDET STØTTER KLIMAAKTIVISTER Norges Sosiale Forum innvilges 60.000 kroner til et klimaseminar og til deltakelse på klimatoppmøtet i København i desember 2009.
< TAR KLIMAKRISEN PÅ ALVOR – Fagforbundet vil være en viktig pådriver i klimakampen, sa Jan Davidsen under landsmøtet. Han overrakte en sjekk på 300.000 kroner til Fremtiden i våre hender.
< VOKSER I PRIVATE BARNEHAGER Fagforbundet arrangerer konferanse for medlemmer i private barnehager i desember. Den store interessen gjør at Fagforbundet avholder enda en konferanse tidlig i 2010.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
NYTT
Styrk rettighetene til uførepensjonerte I sitt nye prinsipp- og handlingsprogram sier Fagforbundet klart ifra at uførepensjonen ikke må svekkes. Fagforbundets holdning er i tråd med LO-kongressens innstilling, som slår tilbake mot meldingen fra regjeringens uførepensjonsutvalg. Kravet er at uførepensjonister fortsatt må skattes som pensjonister, må få beholde sitt behovsprøvde barnetillegg og ikke rammes av levealdersjusteringen. Bitter skatteskjerpelse – Skulle den uføre bli skattet som arbeidstaker, kan det fort bety en skatteskjerpelse på 15.000–20.000 kroner i året, sier Klemet RønningAaby, leder av LO kommune. Kutt i behovsprøvd barnetillegg gjelder spesielt uførepensjonister som er unge og har barn.
– Denne nedskjæringen vil være alvorlig, siden den rammer hardt personer som virkelig trenger disse pengene, sier Rønning-Aaby. Uførepensjonsutredningen foreslo i tillegg å levealdersjustere uførepensjonen fra det tidspunktet den uføre går over på alderspensjon. Om det skjer ved 62 eller ved 67 år, er ennå uklart. Argumentasjonen bak levealdersjustering er at det er rimelig at folk jobber lenger når de lever lenger. Ved å jobbe åtte måneder lenger, kan en alderspensjonist kompensere for ett års økning i levealder. Men det kan ikke den uføre, som står utenfor arbeidslivet. Aksepterer ingen svekkelse – Vi aksepterer ingen svekkelse av uføreytelsen. Levealdersjusteres uførepensjonen fra 62 år, vil pensjonen bli svekket resten av livet. Det
ENIG MED LO: Fagforbundet godtar ikke at ytelsene for de uførepensjonerte blir svekket.
vil være en ren svekkelse, og vi vil kreve kompensasjon, fastslår Klemet Rønning-Aaby. 43 prosent av Norges befolkning er ufør den dagen de fyller 67 år, så det er i striden om uførepensjonen at pensjonsinntekten til flertallet av LOs medlemmer vil bli avgjort. Tekst: VEGARD VELLE
< KJENDISER STØTTER AKER SYKEHUS Aker sykehus’ venner har laget et kjendisopprop mot nedleggelse. Blant underskriverne er Yngve Hågensen, Knut «Kuppern» Johannesen, Anne Marie Ottersen, Tommy Sharif, Cato Zahl Pedersen og AnneKat. Hærland.
< HØRING OM PENSJONSREGLER Regjeringen har sendt ut på høring sitt forslag om de nye reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Høringsnotatet ligger på hjemmesidene til Arbeidsog inkluderingsdepartementet.
< GJESTEBUD Rådet for psykisk helse, Nav og Helsedirektoratet har arrangert gjestebud i alle landets fylker. Målet er å motivere arbeidsgivere til å satse på arbeidsgrupper som ellers sliter med å få seg jobb.
4 < Fagbladet 8/2009
Vant over vrangvillige arbeidsgivere Etter to år, masse frustrasjon og ubetalte lønnstillegg, fikk pleierne ved Bøn sykehjem en avtale om etterbetaling av lønn. – Det gikk i orden til slutt. Da jeg dro fra forhandlingsmøtet hos NHO, var jeg veldig fornøyd. Vi vil gjerne takke Fagforbundets repre-
sentanter for hjelpen, sier Anette Sørlie A. Kjernsli, som er tillitsvalgt ved sykehjemmet i Eidsvoll. Eierne hevdet opprinnelig at de ansattes tariffavtale var ufullstendig, og at pleierne ikke kunne få lønnsopprykk eller kronetillegg fra de sentrale lønnsforhandlingene. Fremdeles har ikke de ansatte
Slipp de ansatte til Nytt temahefte evaluerer det vellykkete Kvalitetskommuneprogrammet. Hvordan få ansatte til å bidra med nye, gode ideer til hvordan arbeidsplassen kan drives? Hvordan sørge for at de kommunale tjenestene blir bedre? Hvordan senke sykefraværet?
Å la de ansatte få en plass ved beslutningsbordet har åpnet opp for engasjement, kreativitet og økt yrkesstolthet. Heftet kan bestilles på fagforbundet.no. VeV
fått noe ansettelsesbevis, på tross av at de har nye eiere – Incita AS. De utestående pengene fra 2008 lot de også ligge, siden de ikke er helt sikre på at de ville vunnet en rettssak om disse. – På nyåret skal vi ha lokale forhandlinger om tillegg for kvelds-, helg- og nattjobbing. Selv om eierne har vært veldig vrange og umulige, ser vi fram til disse. Kjernsli får nå etterbetalt det utestående mellomtillegget fra 1. mai på to kroner timen, til sammen 13.000 kroner. I tillegg går hun opp fra 297.000 kroner i året til 306.000. NHO-avtalen inkluderer også avtalefestet pensjon, men hun har ikke rukket å sette seg inn i hvor god denne er. Tekst: VEGARD VELLE
NYTT
Ønsker «norsk» båt inn til Gaza Greta Berlin og Ramzi Kysia i Free Gaza Movement vil frakte varer inn til Gaza sjøveien, og de ønsker at en av båtene skal være «norsk». Da båtene «Free Gaza» og «Liberty» seilte inn i havna i Gaza by 23. august i fjor, ble de møtt med jubel. For første gang på 41 år kom det internasjonale gjester inn til byen sjøveien. Om bord var også den amerikanske fredsaktivisten Greta Berlin, sammen med aktivister fra 16 forskjellige nasjoner. – Det var en fantastisk opplevelse å få være med på denne første turen, forteller hun.
parlamentarikere har lyst til å være med. Det vil bety svært mye for å komme gjennom den israelske blokaden og inn til havnen i Gaza, sier Berlin og Kysia.
Fredsmarsj Free Gaza Movement organiserer også «Gaza Freedom March» 31. desember, der planen er å krysse grenselinja mellom Gaza og Israel ved sjekkpunktet Erez. Foreløpig er det påmeldte fra Europa, USA, Sør-Afrika og Japan. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
AKTIVISTER: Greta Berlin og Ramzi Kysia håper å få med norske aktivister, journalister og politikere på en båt inn til Gaza på nyåret.
Foto: Unni Bjerregaard Moe
Håper på mange norske Sammen med Ramzi Kysia var hun nylig i Norge for å fortelle om «Free
Gaza Movement» og organiseringen av nye seilinger inn til Gaza. – Vi har sendt åtte skip til Gaza. Fem av dem har kommet gjennom. Vi kommer til å fortsette så lenge Israel opprettholder sin blokade, og nå håper vi å kunne seile tre nye skip på nyåret. På en av disse båtene ønsker vi folk fra Norge, forteller de. – Vi har reist rundt til flere norske byer og vært på Stortinget for å snakke om dette prosjektet, og vi har møtt mye entusiasme underveis. Vi håper at fredsaktivister, fagforeningsaktivister, journalister og norske
Hans Olav Lahlum
HAAKON LIE HISTORIEN, MYTENE OG MENNESKET
VG
Stor aktivitet – nye medlemmer I begynnelsen av november var Fagforbundet ekstra synlig på arbeidsplassene. Rundt om i landet var det ulike aktiviteter; noen serverte kaker, andre arrangerte drømmedager og turer. Et av resultatene er flere og mer fornøyde medlemmer. Fagforbundsuka på Stovner ble blant annet markert med Kittyparty (bildet) – en jentefest
etter tradisjon fra flere av landene våre flerkulturelle kvinner kommer fra. Både India, Pakistan Iran, Irak og Marokko var representert. Etnisk norske ble bedre kjent med medlemmer og kolleger med annen kulturell bakgrunn. På programmet sto både Bangla-dans og hennamaling, festen var rusfri og det ble servert halalmat.
Oppland Arbeiderblad
”En bauta” Dagens Næringsliv
”Kunnskapsrik, velformulert og kraftfull” Einar Lie, Dagbladet
Fagbladet 8/2009 < 5
Foto: Jan Lillehamre
NYTT < FRYD FOR ØYET 40 medlemmer var til stede på landsmøtet uten å være delegater. De var representert med kunst, håndverk og hobbyer. Landsmøtedelegater og gjester fikk se vevde åkler, foto, malerier, smykker og filtarbeid. < FØRST SOMMERFERIE, SÅ LIKELØNN
< NEI TIL DATALAGRINGSDIREKTIVET Fagforbundet Ungdom sier nei til EUs datalagringsdirektiv. De krever personvern, frihet og trygghet i hverdagen og ønsker et veto fra regjeringen. Fagforbundet er foreløpig avventende.
Fire nye år i ledelsen
< YS FOR NØKTERNT LØNNSOPPGJØR YS-leder Tore Eugen Kvalheim ønsker et nøkternt lønnsoppgjør til neste år. Han spår et resultat på 4,5 prosent, ifølge Kommuniké. < STOPP KRIGEN I AFGHANISTAN Fredsinitiativet mot angrepskrig står i spissen for en fredsmarkering i Oslo den 10. desember i forbindelse Barack Obamas Norgesbesøk. Hovedparolen er Change: Stop the War in Afghanistan! 6 < Fagbladet 8/2009
Foto: Per Flakstad
< INTERNASJONALT PRIVATISERINGSPRESS Peter Waldorff, generalsekretæren i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte roper varsku mot de pågående forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon om et globalt tjenestedirektiv. – Privatisering, sier han. – Svekking av folkestyre og velferdsstat, sier Jan Davidsen.
Det nye arbeidsutvalget består dermed av (f.v. på bildet): Stein Guldbrandsen, Tore André Jakobsen, Gerd Eva Volden, Kjellfrid T. Blakstad, Mette Henriksen Aas, Mette Nord, Jan Helge Guldbrandsen, Jan Davidsen, Elin Veimo og Geir Mosti. I tillegg til disse ti består det nye
Jan Davidsen ble som ventet gjenvalgt som leder i fire nye år. – Vi har etablert oss. Nå begynner jobben, og jeg er utålmodig etter å oppnå resultater, sa han. Mette Nord og Geir Mosti ble valgt til likestilte nestledere. Nye i den politiske toppledelsen er Elin Veimo og Tore André Jakobsen.
Medlem nr. 310.000 Sykepleier Elin Husøy (40) meldte seg inn i Fagforbundet 11.11. klokka 11. Husøy valgte å melde seg inn i Fagforbundet fordi de har et godt tilbud til medlemmene. – Det er stor aktivitet i Fagforbundet på arbeidsplassen min. Forbundet har en veldig flink tillitsvalgt som stadig formidler tilbud til medlemmene, for eksempel om kurs. Elin Husøy var gjest under landsmøtet. Der ga Jan Davidsen ros til de tillitsvalgte som sørger for at nye medlemmer finner veien til forbundet. KK
forbundsstyret av Mari Sanden, Odd Haldgeir Larsen, Karin M. Mathisen, Vidar Stang, Trond Helland, Roger Heimli, Gunn Elin Flakne, Jorunn Romsdal, Kristine Bjella Stavn, Helge Sporsheim, Linn Hemmingsen og Bjørg Solheim. Tekst: PER FLAKSTAD
Nei til vold Fagforbundet støtter krisesenterets Rosa-prosjekt med 25.000 kroner. Den skal gå til sosiale tiltak for kvinner som er ofre for menneskehandel. Også kulturskolen på Tøyen har fått en gavesjekk. – Det er en dårlig dag i dag, fordi det i år igjen er nødvendig å markere FNs internasjonale dag til bekjempelse av vold mot kvinner, sa Jan Davidsen da ha overrakte gavesjekken på Fagforbundets landsmøte. Rosa står for reetablering, oppholdssted, sikkerhet og assistanse og er et tilbud om hjelp til kvinner og barn som er utsatt for menneskehandel. Krisesentrene er viktigste samarbeidspartner for prosjektet. Fagforbundet har medlemmer på krisesentrene over hele landet, og har nylig startet et nettverk for å styrke de ansatte i deres arbeid. Også et spesielt kulturskoleprosjekt på Tøyen i Oslo ble støttet
Foto: Per Flakstad
Fagforbundet mener likelønnspotten regjeringen har lovet i forbindelse med lønnsoppgjøret, kan fordeles i et ekstraordinært oppgjør etter hovedoppgjøret til våren. Det vil si etter sommeren.
PENGESTØTTE: Forbundsleder Jan Davidsen overrakte en sjekk på 25.000 kroner til Maya Brenna Nilsen, informasjonsansvarlig i Rosa-prosjektet.
med 25.000 kroner. Der er det satt i gang et musikkprosjekt i skoletiden for at alle barn skal kunne delta. Målet er å bygge opp et helt symfoniorkester. Tekst: TITTI BRUN
JANS HJØRNE
Fattigdommen i Norge en skam LO-lederen, Fagforbundets leder og delegat etter delegat tok under Fagforbundets landsmøte ordet til støtte for dem som sitter nederst ved bordet. Fra før av har Fagforbundet dokumentert at fattigdom er den saken som engasjerer aller flest medlemmer. Bakteppet er tall som viser at hver tiende innbygger er fattig. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.
kraftutviklingen. Dette er uverdig og en skam for et så rikt land som Norge, sier Jan Davidsen.
Landsmøtet i Fagforbundet er over. For de av oss som fikk delta, var det et fantastisk løft. Det gir både kraft og pågangsmot å se bredden blant medlemmer og tillitsvalgte. Det handler både om kvaliteten og engasjementet i den politiske debatten, og om den kulturelle rammen som våre egne krefter var med på å sette rundt landsmøtet. Våre internasjonale gjester satte arbeidet vårt i sammenheng og perspektiv. Mange har vært innom hjemmesidene våre i løpet av landsmøtet, og fulgt med på både vedtak og debatter. Jeg er sikker på at de også vil merke at landsmøtedelegatene har fått med seg ny inspirasjon i sitt daglige virke.
Øk sosialsatsene Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) beregner årlig hva som er et minimum for ulike typer husholdninger. – Også de som ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid, må sikres midler til livsopphold som gir et verdig liv. Vårt krav er at Sifo-standarden gjøres til et lovfestet minstenivå for livsopphold i sosialhjelpen. Ordningen må rettighetsfestes og gjøres lik over hele landet. Det er ingen grunn til å vente lenger med å innfri kravet, mener Davidsen.
«Våre landsmøter er en arena der det skapes ny politikk. Vi skal fortsette det samfunnsmessige engasjementet vårt, slik at den preger samfunnsutviklingen.»
Kraftigere tiltak trengs – Vi kan ikke gå inn i framtida med økende fattigdom. Spesielt ikke med all rikdommen vi har i dette landet. Dette er en viktig sak, slår Trond Helland, landsmøtedelegat fra Rogaland fast. Også en rekke andre delegater entret talerstolen for å snakke om fattigdom. Tekst: VEGARD VELLE Foto: Per Flakstad
Opprørende – Fattigdom i verdens rikeste land er en skam. Noe av det som opprører meg mest, er barnefattigdom, sier Roar Flåthen, leder i LO. – Tenk dere barn som ikke får delta i aktiviteter sammen med sine venner, fordi foreldrene ikke har råd. Tenk dere mødre som ikke får servere sine barn varm mat. Slik skal ingen ha det. Derfor må kampen mot fattigdom forsterkes, sier Flåthen. – Fortsatt er det flere hundre tusen fattige her i landet. Mange av de fattige har sakket etter i kjøpe-
Utfordringer og muligheter
VIL ØKE SATSENE: Både forbundsleder Jan Davidsen og LO-leder Roar Flåthen mener det er uverdig at Norge har flere hundre tusen fattige.
Det er svært gledelig at alle de tre rødgrønne partilederne prioriterer å komme på vårt landsmøte. Innsatsen fra Fagforbundet er da også en viktig grunn til at de tre partilederne er i regjeringsposisjon. Vi fikk helt nødvendige avklaringer i debatten om hvordan vi skaper bedre helse hos arbeidsfolk i Norge. Sykelønna skal ikke røres. Men det kan gjøres mye for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Vi vil at medlemmene våre ikke skal slites ut av for stor belastning. Arbeidsplasser med god organisering, med riktig grunnbemanning, hvor de ansatte har innflytelse på egen arbeidsdag, hvor de ansatte føler at de blir sett og hørt, har stor mulighet til å få ned sykefraværet. Roar Flåthen viste at LO er en medspiller i det arbeidet. Vi ønsker et likestilt arbeidsliv hvor det er rom for folk i alle aldre, flerkulturelle og med nedsatt funksjonsevne og med faste ansatte i hele stillinger. Vi har fått til mye de fire årene som har gått. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Men både utfordringene og mulighetene er store i den perioden som kommer. Fagforbundet har tre bein å stå på. Det er det samfunnsmessige, det yrkesfaglige arbeidet og det tariffpolitiske. Våre landsmøter er en arena der det skapes ny politikk. Vi skal fortsette det samfunnsmessige engasjementet vårt, slik at den preger samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle arbeidsplassene gjennom det yrkesfaglige arbeidet og vi skal bruke tariffpolitikken til å nå målene våre. Fagbladet 3/2009 < 7
TEMA
LANDSMØTE 2009
Landsmøteliv Djevelen kan ligge på lur i en liten minnebrikke. Et vellykket landsmøte krever at tusenvis av detaljer klaffer. Deretter kan det dukes for de lange linjene og de store Tekst: SIDSEL HJELME Foto: STIG M. WESTON tankene det skal jobbes med de neste fire årene. 8 < Fagbladet 8/2009
LANDSMØTE 2009
TEMA
Min hjertesak AV FULL HALS: Allsang er viktig på ethvert landsmøte, selv om ikke alle er like stø i teksten.
Bevar arbeidsplassene Knut Ivar Egset Møre og Romsdal: Jeg brenner for arbeidsplassene, spesielt i Møre og Romsdal. Assistenter og hjelpepleiere i psykiatrien har i lang tid levd med trusselen om å miste arbeidsplassen sin. De fortjener trygghet.
Rimelig tannpleie Karianne Sten Karlsrud Seksjon helse og sosial Jeg håper det offentlige snart finansierer nødvendig vedlikehold av tennene på lik linje med resten av kroppen. Den saken mener jeg Fagforbundet må løfte fram nå.
Klokka tikker mot ti mandag morgen, og rundt Eddie Whytes hals dingler en minnepinne. På denne har Eddie full kontroll over landsmøtedokumentene og forslagene som han og resten av delegatene fra Vestfold har jobbet med i månedsvis. - På vei hit brakk minnepinnen. Det er klart jeg ble stressa. - Men heldigvis, IT-folkene kunne hjelpe meg. Det viser betydningen av at hele apparatet fungerer, sier Eddie mens lyset senkes i den store salen i Folkets Hus.
Sceneteppet går til side, og Vamp slår an tonen for Fagforbundets andre landsmøte. Deretter er det Jan Davidsens tur. Internasjonalen
På 13. rad sitter Ingunn Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening. Ingunn er på sitt første landsmøte og lytter intenst. Samtidig surrer også andre tanker i hodet. Hjertesaken er å sørge for en sterk yrkesfaglig profil i Fagforbundet, og spørsmålet er hvilken strategi som er best for å nå målet.
- Frisørenes fagforening har fremmet forslag om at landsdekkende fagforeninger skal fordeles på fylkene. Landsstyret har stemt ned forslaget, så nå må vi ta stilling til om vi skal fremme det på nytt, sier Ingunn. Det er lunsjpause og møte med styret i Seksjon samferdsel og teknisk på kafé Internasjonalen på Youngstorget. Her planlegges både strategi og innlegg fra talerstolen. - Det er et stort ansvar å være delegasjonsleder, men jeg har mange å spørre og søke støtte hos når det trengs. Nå begynner møtet om fem minutter, så vi må pile, sier Ingunn i fullt driv og kniper et minutt og tre trekk før hun løper trappene opp til salen. Her innledes landsmøtets ettermiddagssesjon med allsang. Sammen er vi sterke
Randi Steinli Pedersen leder Seksjon helse sosial i Troms. Klokka er 15.38 når hun entrer talerstolen og argumenterer for at forbundet trenger sterke seksjoner i forbundsstyret på samme måte som i dag. - Seksjonsarbeidet skal gjenspeiles i alle forbundets bestemmende organer, sier hun. Men den påfølgende voteringen går ikke hennes vei. Selv om hele 180 delegater stem- < Fagbladet 8/2009 < 9
TEMA
LANDSMØTE 2009
Ingunn R. Jacobsen, 38 år, Bergen Gift, to sønner på 11 og 14 år Leder av Frisørenes fagforening Styremedlem Seksjon samferdsel og teknisk
mer for Randis forslag, vil flertallet i forsamlingen det annerledes. Demokratiet råder
Neste morgen er Randi på plass med et strålende smil. -Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk flertall for forslaget mitt i går, men slik er demokratiet. Det viktige er at jeg har fått sagt det jeg mener, kommet med mine argumenter. Nå ruster Randi seg til debatt om prinsippog handlingsprogrammet.
Eddie Whyte, 49 år, Sandefjord Gift, to sønner på 18 og 14 år. Nestleder Fagforbundet Vestfold Vararepresentant til landsstyret
- Dette er et levende dokument. Debatten og begrunnelsen for forslagene er viktig å ha med seg når vi i neste omgang skal sette dem ut i livet, sier Randi. Men først skal Jens Stoltenberg på talerstolen, og stemningen i salen er spent: Vil statsministeren varsle innstramninger i sykelønnsordningen? - Vi skal ha 100 prosent lønn når folk er syke. Det skal det ikke være tvil om, forsikrer Jens, og landsmøtet trekker et unisont lettelsessukk. Deretter er det bare forhånds-
Randi Steinli Pedersen 57 år, Harstad Gift, to sønner på 30 og 26 år. Leder Seksjon helse og sosial Troms
utplukkete delegater som får komme til orde. - Jeg skulle gjerne sagt noe direkte til statsministeren om erfaringene med sykehusreformen, men fikk dessverre ikke mulighet denne gangen, sier Randi, som knapt rekker en matbit i lunsjen. På halvannen time skal hun ha et kjapt møte, stille til avfotografering og skifte til middag. Når Kristin Halvorsen stiller på talerstolen klokka tre, er Randi lydhør til stede i forsamlingen. Det er også Ingunn, som tar til seg
På skolebenken med Hernes Fafo-forsker og tidligere statsråd Gudmund Hernes ga både historietime og en leksjon i samfunnskunnskap, før han tok delegatene med på en kort reise inn i framtida og de utfordringene som venter fagbevegelsen der. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
10 < Fagbladet 8/2009
Fram mot landsmøtet har forskningsstiftelsen Fafo laget sju rapporter om koblingen mellom arbeid og privatliv for Fagforbundet. Hernes startet sin gjennomgang med det han kaller det store paradokset: Norge har gått fra å være et fattig land til en plass helt på verdenstoppen. Han tok landsmøtet med tilbake til tiden med fattigskoler og suppeut-
LANDSMØTE 2009
TEMA
«Jeg skulle gjerne sagt noe direkte til statsministeren om erfaringene med sykehusreformen.» Randi Steinli Pedersen
kunnskapsministerens invitasjon til samarbeid for å få bukt med fraværet i videregående skole. Ingunn vil ikke slippe taket selv om statsråden for lengst er kjørt bort i sin sorte bil: - Frisørfaget er et av de største yrkesfagene i videregående skole, så jeg håper å få være med og komme med innspill. Vi har daglig kontakt med lærlinger og har dermed gode forutsetninger for å påpeke hva som skal til for å sikre en god opplæring. Svekket likestilling?
Selv for de mest garvede tillitsvalgte kan det innimellom gå litt fort i svingene. Eddie er vararepresentant i landsstyret, og på siste møte var han med på et vedtak han angrer på – å innstille på endring av Fagforbundets likestillingsparagraf. - I ettertid skjønte jeg at dette er å svekke likestillingen i forbundet, så dette tar vi fra talerstolen. Jeg er trygg på at flere enn meg ikke forsto konsekvensen av det vi gikk inn for, sier Eddie på vei til talerstolen. - Jeg går på talerstolen når jeg har noe prinsipielt på hjertet eller når jeg mener vi er i ferd med å prioritere feil, og det er vi i dette tilfellet. - Vi må arbeide for likestilling i bred forstand. Vi kan ikke innskrenke den til å bare gjelde kjønn, vi må også jobbe for homofile, funksjonshemmede og minoritetsgrupper, sier Eddie – og får spontan applaus.
deling, og viste den formidable forbedringen som har skjedd i landet på bare en mannsalder. – Likevel, fortsatte Hernes, – er dagens velferdssamfunn omfattet av sterk kritikk. Den er for dårlig, den er for dyr, den er underbemannet og den undergraver folks arbeidsmoral, ifølge kritikerne. – Det er et stort paradoks, sa Hernes. Han tok landsmøtet med på et tilbakeblikk på fagbevegelsens historie og utvik-
Min hjertesak Kulturskole til alle
Rusomsorg og psykiatri
Ronny Bekken Larsen, Hedmark
Torunn Wold Evensen, Seksjon helse og sosial
Kulturskoletilbudet blir dårligere og elevbetalingen høyere i mange kommuner. Mange foreldre har ikke råd til å sende ungene sine på kulturskolen. Da hjelper det lite å lovfeste kommunale musikk- og kulturskoler.
For mange mennesker er velferd knyttet opp mot muligheten til å komme ut rusavhengighet. Det er stort behov for å styrke kapasiteten både på forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering og ettervern.
- På talerstolen merkes responsen fra salen godt, og nå var det tydelig at mange ble overraska. Det styrket min overbevisning om at det var nødvendig å gjøre oppmerksom på endringen, og jeg er sikker på at dette blir vedtatt når vi kommer til votering, sier Eddie etterpå. Profesjonskamp
Torsdag morgen står LO-leder Roar Flåthen på talerstolen. Han er blitt fortalt at 3000 hjelpepleiere er skvisa ut av norske sykehus, og at Sykepleierforbundet på Universitetssykehuset i Tromsø har uttalt at hjelpepleiere ikke har noen plass der i framtida. - Er det slik at sykepleierne vil skvise hjelpepleierne, får vi ta kampen, lover Flåthen.
ling, og så også på hvordan det moderne samfunnet har utviklet seg. – Det har aldri skjedd så dramatiske endringer så raskt som det vi opplever nå, sa han, før han stilte følgende spørsmål: Er det fagbevegelsen selv som har vært med på å drive fram et samfunn som fagbevegelsen ikke er tilpasset? Og hva har fagbevegelsen tenkt å gjøre med det? spurte han. De sju rapportene omfatter den historiske utviklingen, de ser på dagens situa-
For Randi, som har slåss for hjelpepleiernes plass i sykehusene i 25 år, er det stort å oppleve en slik massiv støtte. -Det er sterkt at LO-lederen lover å gripe inn. Hjelpepleiere i sykehus burde for lengst fått plass i Guinnes rekordbok som den yrkesgruppa det har vært jakta mest på, sier Randi. Etter Roar Flåthens landsmøtetale har hun fått næring til å kjempe videre. Taktikksnakk
I trappa opp til landsmøtesalen står Ingunn i intens diskusjon med et knippe delegater. Nå er det taktikk det står om. - Vi har fått signaler fra garvede folk om at < forslaget vårt om å fordele landsdekkende
sjon og litt inn i framtida og de utfordringene som fagbevegelsen vil møte der. De tar også for seg forskjellige temaer som tidsklemma for mennesker som har omsorgsansvar for egne barn og foreldre samtidig, om hvordan kompetanse kan bidra til å holde folk i arbeid og om ønsket og uønsket deltid. Forbundsleder Jan Davidsen mener innholdet i rapporten egner seg for studiesirkler blant tillitsvalgte og medlemmer.
Fagbladet 8/2009 < 11
TEMA
LANDSMØTE 2009 TOPPTUNGT: – Dere representerer de som bygger, driver og utvikler det norske velferdssamfunnet. Det kan dere være stolte av, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale til landsmøtet.
fagforeninger på fylkene kanskje bryter med rammemodellen. - Vi må være lydhøre for de signalene vi får. Det viktigste er å legge ting fram slik at vi kommer best mulig ut av situasjonen. - Jeg har vært tillitsvalgt i 20 år, men lærer noe nytt hver dag. Nå har vi bestemt oss for ikke å fremme forslaget, men foreslår i stedet at saken sendes over til landsstyret. Vi jobber med en ny formulering som skal sendes over til redaksjonskomiteen slik at den kommer inn i papirene som landsmøtet skal godkjenne. Dobbeltrolle
Den som holder krittet har makta, sies det – og det er ikke tvil om at landsmøtets redaksjonskomité har innflytelse på utfallet av sakene. Mens debatten ruller i landsmøtesalen, diskuteres det minst like heftig i møterom fem. Her skal redaksjonskomiteen utforme den endelige tekst til sakene det skal voteres over i plenum. - Må det være så lange setninger og så mange vanskelige ord, sukker en – og dermed gjøres nok en endring for å gjøre voteringsgrunnlaget entydig og forståelig. Som medlem i redaksjonskomiteen skal Eddie helst være to steder på en gang – både
Min hjertesak Behold opplæringsretten Stian Daniel Lund Eggen (22 år) Yngste delegat på landsmøtet Vi må bygge en bro mellom fagutdanningene og høyskolene. Jeg vil kjempe for at du har opplæringsretten til høyere utdanning i behold også etter endt fagbrev. Det må gå veier fra hjelpepleier til sykepleier, og fra kontorfagbrev til høyere utdanning i økonomi og ledelse.
12 < Fagbladet 8/2009
i møterommet og i landsmøtesalen. På ett tidspunkt måtte han be dirigentene om å få komme tidligere på talerstolen fordi innlegget han hadde tegnet seg for, kolliderte med møte i redaksjonskomiteen. - Her har vi hatt mange små og et par store diskusjoner. Nå syns jeg vi har løst det meste på en veldig bra måte, sier Eddie på tampen av landsmøtets fjerde dag. Fortsatt gjenstår noen timers arbeid før han er klar for kveldens landsmøtefest. Dagen derpå
Med rytmene fra Åge Aleksandersen og Mikael Wiehe fortsatt bankende i blodet, starter landsmøteinnspurten fredag morgen. Først på talerstolen er Liv Signe Navarsete. - Det føles litt som dagen derpå, starter kommunalministeren. Hun hinter ikke til landsmøtefesten, men til de rødgrønnes interne basketak om biodieselavgiften kvelden i forveien. For Ingunn er det definitivt dagen derpå: Midt under landsmøtefesten fikk hun telefon hjemmefra. Mannen har brukket ankelen, sitter hjemme med store smerter, tomt kjøleskap og beinet på en puff. Ingunn vil hjem så snart som mulig. Men først skal det voteres. Fra dirigent-
bordet styres voteringen med lynkjapp opplesing og sylskarpt blikk for avgitte stemmer. Kun fire går imot Ingunns forslag om de landsdekkende fagforeningene som dermed bankes inn til landsstyret. Likeledes bankes det inn en likestillings-
«Vi har hatt LO-lederen, statsministeren og to statsråder – dette er eneste land i verden der et slikt fagligpolitisk samarbeid er mulig.» Eddie Whyte
definisjon som etter Eddies oppfatning er enda bedre enn den han selv hadde foreslått, og Randi er storfornøyd med å ha fått gehør for sitt forslag om at valgkomiteene skal velges på fylkesmøtene. - Det har vært et meget godt og profesjonelt gjennomført landsmøte. Jeg kan bare konstatere at vi er Norges beste fagforbund, sier Randi.
LANDSMØTE 2009
TEMA
– Palestinerne trenger vår støtte Det er først når du har vært der at du virkelig forstår hva den israelske okkupasjonen betyr for palestinernes hverdagsliv, sier artisten og programlederen Ravi. Tekst: PER FLAKSTAD
I april var Ravi (Ivar Johansen) med Norsk Folkehjelp til Libanon for å besøke palestinske flyktninger og se på arbeidet med minerydding. Da Fagforbundet presenterte sine solidaritetsprosjekt i de palestinske områdene på landsmøtet, leste han fra bloggen han skrev under besøket. Så hverdagsproblemene Unikt samarbeid
Så er det slutt, og det dukes for en annen dagsorden for delegatene: Fredagskveld med familieliv, gullrekka og deretter dump ned i sin egen seng. Men først – en ellers tilknappet Jan Davidsen kaster jakka, knepper opp skjorta og blotter brystet: «Ikke for å skryte, men jeg er medlem i Fagforbundet» står det med store bokstaver på den gjenvalgte forbundslederens hvite t-skjorte, og salen jubler. - Denne uka har vært utrolig spennende, jeg er glad for å representere et forbund som tenker helhet. Det er en selvfølge at vi arbeider for «ei lønn å leve av og et trygt arbeidsmiljø». Men likeverd, fattigdomsbekjempelse, miljø og ikke minst offentlig ansvar for skole og helse, for å nevne noe, er også sentralt i Fagforbundets handlingsprogram – det kan vi være stolt av, sier Ingunn. Eddie skal rekke Sandefjord-toget. - Det mest fantastiske med landsmøtet – det er helheten. Vi har hatt LO-lederen, statsministeren og to statsråder – dette er eneste land i verden der et slikt fagligpolitisk samarbeid er mulig. Men nå må vi levere!
Men hvorfor sa han ja til å være med å fronte Norsk Folkehjelps arbeid? – For snart ti år siden reiste jeg til Vestbredden og Gaza som en del av gjøglergruppa Stella Polaris. Under dette besøket ble jeg kjent med mange unge palestinere, og jeg fikk et godt inntrykk av hva slags forhold de levde under i hverdagen, forteller Ravi. – Det kunne være alt fra alvorlig og voldelig trakassering til detaljer som at trafikklyset var grønt i mange minutter for trafikken på de israelske bypass-veiene som er forbudt for palestinere, for så å svitsje noen sekunder slik at én – kanskje to – palestinske biler slapp over. – Dette fikk meg til virkelig å forstå hvordan den israelske okkupasjonen oppleves av palestinerne, sier Ravi. Umulig å elske
Bare to dager etter at Stella Polaris reiste hjem til Norge, brøt den andre intifadaen ut. Ravi holdt kontakten med noen av de menneskene han hadde møtt, og spesielt én e-post har satt varige spor i ham. – En ung mann fortalte at han hadde
ENGASJERT: Ravi ble engasjert i palestinske flyktninger for ti år siden. Landsmøtedelegatene fikk ta del i hans brennende engasjement.
brutt forlovelsen sin. «I tider som dette er det umulig for meg å elske,» skrev han. – Krig og okkupasjon handler ikke bare om opptøyer, kamper, helter og skurker. Det handler om mennesker – til forveksling lik oss selv eller noen vi kjenner godt, men som systematisk knuges ned, som mister håpet og troen på framtida, og som ikke lenger er i stand til å elske. – Derfor trenger palestinerne vår støtte, sier Ravi. Juleaksjon
Han er glad for å kunne være en ambassadør for arbeidet til Norsk Folkehjelp, som i kommende landsmøteperiode skal samarbeide med Fagforbundet om et stort solidaritetsprosjekt til støtte for palestinerne. – Fram til jul skal jeg også være med på en juleaksjon som heter «symbolskegaver.no», der min symbolske julegave er Retten til et hjem, sier Ravi.
Fagbladet 8/2009 < 13
MØRKE MINNER: Wenche Svendsens (t.v) liv er fortsatt preget av overfallet. – Støtten fra hovedtillitsvalgt Gro Førre (t.h.) har vært uvurderlig, sier hun.
OVERFALT PÅ JOBB – preget for livet Wenche Svendsen løp for livet ut i den mørke høstkvelden. Bak kom pasienten med kniv i hånda og brølte at han skulle ta henne. Der og da ble hjelpepleierens liv forandret for alltid. Erstatning og unnskyldninger kan aldri kompensere for redusert livskvalitet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD
Wenche Svendsen vil helst slippe å snakke om den dramatiske kveldsvakta for åtte år siden. Den kvelden hun på «runden» i hjemmetjenesten skulle hjem til en utagerende og rusa psykiatrisk pasient. Tilsynelatende trygt plassert i sin egen sofakrok sitter en vakker, velstelt og reflektert 57-åring. Men Wenche har vært kvalm i flere dager forut for intervjuet. Det koster å hente fram den vonde historien. Traumer synes ikke. Sorgen over tapet <
VOLD PÅ JOBB
OMFANG: Tre av fem arbeidstakere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold eller trusler om vold på jobb. OPPFØLGING: 63 prosent av arbeidsplassene mangler rapporteringsrutiner for vold og trusler selv om arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å vurdere risiko og sette inn forebyggende tiltak. KONSEKVENSER: 28 prosent av dem som har vært utsatt for vold eller trusler, mistrives i jobben på grunn av dette. 13 prosent ønsker å slutte i jobben. 8 prosent har vært sykmeldt på grunn av vold eller trusler siste år. Kilde: Vold og trusler om vold i offentlig sektor, Fafo 2009
14 < Fagbladet 8/2009
av en elsket jobb kan ingen se. Ei heller konsentrasjonsproblemene, kvalmeanfallene, angsten for å være alene, og for mørket som nå er i ferd med å senke seg over den hyggelige eneboligen i Haugesund sentrum. Tre av fem
- Når jeg nå forteller om dette, er det i håp om at det kan hjelpe andre så de slipper å gjennomgå det samme som meg, sier Wenche Svendsen. At hun ikke er alene om å bli utsatt for vold og trusler på jobb, blir solid dokumentert i en fersk Fafo-rapport. Forekomsten av vold er høyere nå enn forskerne fant i en tilsvarende undersøkelse fra 1996. Den hvite permen
Ingen kan se at vinduene i Wenches stue er uknuselige og innbruddssikre. Synes gjør heller ikke den hypersensitive alarmen som er installert, og som fanger opp den minste bevegelse i huset. Det er bare den hvite ringpermen i Wenches fang som kan vitne om hvordan frykten og traumene har beleiret livet hennes. I permen har samlet all dokumentasjon fra sin åtteårige kamp.
- Det viktigste jeg har gjort er å ta vare på alle notater og dokumenter etter overfallet. Ellers hiver jeg alt, og mange ganger har jeg lagt bort denne mappa også, tenkt at nå får det være, sier Wenche. Penger er ikke alt
Takket være at hun kunne legge fram solid dokumentasjon, ble Wenches kamp omsider kronet med seier. Ikke bare med erstatning for tapt inntekt, redusert arbeidsevne og varig mén, men også med en offisiell unnskyldning fra Haugesund kommune framført i eget møte på rådmannens kontor. Slik sett er Wenche fornøyd med saken. Men beklagelser og penger vil aldri kunne kompensere for redusert livskvalitet. I Fafo-undersøkelsen svarer 36 prosent at de har fått psykiske eller fysiske plager etter at de ble utsatt for vold på jobb. - Jeg har virkelig fått erfare at penger ikke er alt. Pengene betydde mindre enn jeg trodde, sier Wenche, som foruten å sikre huset har brukt erstatningen til å herpe sin tidligere så lune hage. Nå er den skjermede solkroken historie; alle busker som kunne skjule eventuelle overfallsmenn er gravd opp, og lys er installert i hele oppkjørselen. Ingen prosedyrer
Til tross for at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å vurdere risiko og sette inn forebyggende tiltak, mangler 63 prosent av arbeidsplassene rapporteringsrutiner for vold og trusler, viser Fafo-undersøkelsen. Heller ikke Wenches arbeidsplass hadde prosedyrer for hvordan overfall på ansatte skulle håndteres. Politiet som ble tilkalt, var
JOBB SATT FOR VOLD PÅ L DEG SOM ER UT TI D RÅ n logg kan noen ganger S ege HE NC Din • WE skjer fra dag én. som alt d ne e opp! iv Skr • er. d og tillitsvalgt. • Gi ikk • Ta vare på alle papir n. • Kontakt verneombu sjo nta me ku do de len kompensere for mang
overgitt over at pleierne måtte gå alene på hjemmebesøk mens de selv var minst to når de rykket ut til samme adresse. Men Wenche fullførte kveldsvakta, skrev rapport om overfallet og gikk hjem. - Jeg hadde noen fridager, og var på jobb igjen som vanlig tre dager seinere. Siden overfallet var ført i rapporten, regnet jeg med at ledelsen ville ta det opp, men det ble ikke nevnt med et ord. Tøff nok?
Wenche ville nødig være vanskelig. Hun slet med magesmerter og kvalme og visste at det hadde med overfallet å gjøre, men gikk på jobb. Hun ba om å slippe kveldsvakter, men dette ble stadig glemt. I tillegg følte hun seg trakassert av ledelsen for å ha kontaktet hovedverneombud og hovedtillitsvalgt. Og verre skulle det bli: Ett år etter overfallet ble Wenche møtt av
knuste vinduer og en blodig og rebelsk pasient – på samme adresse som der hun ble overfalt. - Jeg fikk en kraftig reaksjon da jeg kom hjem, og kontaktet tillitsvalgt og verneombud igjen. Pleierne på PUH, som hadde kontor ved samme adresse, fikk krisehjelp, samtale med psykolog og psykiatrisk sykepleier. Da jeg ba min arbeidsgiver om å få samtale med psykiatrisk sykepleier, fikk jeg beskjed om å gå via fastlegen. Jeg ba arbeidsgiver om omplassering, men i stedet var svaret at «du er så tøff, så dette klarer du». Kan Yssen, kan jeg
Først seks år etter overfallet kom vendepunktet. - Det var da Yssen-saken begynte å rulle. Jeg husker at jeg så Ingunn Yssen på tv og
tenkte at kan hun, så kan jeg, forteller Wenche, som da hentet fram igjen den hvite permen med alle papirene, og kontaktet lege, psykolog og tillitsvalgte. Hun fikk diagnosen posttraumatisk stress, og LO-advokat Anne Lise Roland tok saken som nå er avsluttet. - Støtten jeg har fått fra hovedtillitsvalgt Gro Førre og fra advokaten jeg fikk oppnevnt av Fagforbundet, har vært uvurderlig, sier Wenche som i dag er erklært 35 prosent medisinsk arbeidsufør. Hun jobber 50 prosent stilling på en dagavdeling, og slik sett er livet på skinner. Men hun må leve med at livet aldri mer blir det samme, og at hun må kjempe sin egen kamp hver eneste dag. - Er det noe du ville gjort annerledes om du visste hvordan dette skulle utvikle seg? - Ja! Jeg burde blitt sykmeldt med en gang. Og burde vært tøffere og forlangt faglig hjelp. I stedet heiv jeg innpå Paracet for å klare meg. Men jeg syns jeg er god som ikke ga opp. Fagbladet 8/2009 < 15
Etterlyser kompetanseløft i eldreomsorgen Regjeringen gir tilsagn om 2500 flere heldøgns pleie- og omsorgsplasser. – Eldremedisin er neglisjert og trenger et løft. Flere av millionene bør gå til kompetanseheving, fagutvikling og forskning på sykehjemmene. Tekst: MONICA SCHANCHE
Foto: Monica Schanche
også i statsbudsjettet, sier Husebø. Overlege Stein Husebø er leder av Men han vil prioritere millionene på Verdighetssenteret, kompetanseen annen måte. senteret innenfor eldreomsorg og sykehjemsmedisin, som ble stiftet i tilknytning til Bergen Røde Kors Kompetanse største utfordring Sykehjem i oktober i fjor. Husebø framholder at Norge er i Regjeringen foreslår å styrke tiltak verdenstoppen i ressurser til eldrei Omsorgsplan 2015 med omsorg. Vi har flere syke320 millioner. Målet er hjemsplasser per innbyg12.000 nye årsverk, 12.000 ger enn noe land i verden nye omsorgsplasser, (42.000 sykehjemsplasser demensplan og et kompei Norge i dag). Vi er på tanseløft. verdenstoppen i dødsfall Viktigere enn flere på sykehjem – over 40 hender, mener Husebø at prosent. Nesten halvparten kompetansen på sykehjemav befolkningen dør på mene må heves. sykehjem. Dette er posi– Det er gledelig at alle tivt, men også en utforLeder av Verdighetssenteret, Stein Husebø. partier snakker om og har dring, sier Stein Husebø. fokus på eldrebølgen som – Jeg etterlyser aller kommer. Jeg opplever at denne regjemest mer satsing på det faglige ringen – sterkere enn andre – ikke grunnlaget, fagutvikling og forskning, bare erkjenner problemet, men også sier Husebø. har gjort noe med det. Det gjenspeiles Han illustrerer problemet fra eget 16 < Fagbladet 8/2009
ståsted: Bergen Røde Kors Sykehjem, landets nest største – har ingen midler til opplæring og videreutdanning, bortsett fra den støtten de får fra Verdighetssenteret i tilknytning til sykehjemmet. – Min forventning til regjering og statsbudsjett er at kompetansesenter og forskning blir bevisst integrert, sier Husebø. Det er opprettet undervisningssykehjem i alle landets kommuner, det er gitt midler til omsorgsforskning til høgskolene i landets regioner, men det er lite. Og eldremedisin og sykehjemsmedisin er nærmest fraværende på universitetsnivå, påpeker Husebø.
«SENTERET EKSISTERER FORDI FAGFORBUNDET HAR SETT BETYDNINGEN AV DENNE SATSINGEN.»
Overlege STEIN HUSEBØ
frivillige på Bergen Røde Kors Sykehjem. De kunne vært 150, og alle norske sykehjem bør satse massivt på de frivillige i eldreomsorgen. Men igjen trengs kompetanse og ressurser til å bygge opp dette, og det er her vi ønsker å tilby vår ekspertise, sier Husebø. Sykehjemsoverlegen minner om at Norge i dag har en halv million pensjonister. I 2040 vil vi ha halvannen million. – Vi ser at pensjonistene kan og ønsker å bidra til verdiskapning, og eldreomsorgen er den største oppgaven jeg kan se. Vi ser også at det er helsebringende for pensjonister å være til nytte.
Illustrasjonsfoto: H. Schwarzbacka/Samfoto
Må heve kompetansen
Støtte fra Fagforbundet
– Kreative initiativ for å løfte disse utfordringene i forhold til forskning, fagutvikling og kompetanse på universitetsnivå, må få den støtten som er nødvendig, sier Stein Husebø. Han framholder at Verdighetssenteret har et nasjonalt og europeisk perspektiv. – Senteret eksisterer fordi Fagforbundet har sett betydningen av denne satsingen, og vårt samarbeid med Universitetet i Bergen, som planlegger å opprette en seksjon for eldre-
medisin og sykehjemsmedisin som det første i Norge. Det bør nå få innpass på statsbudsjettet. Det foreligger konkrete søknader i departementet uten at vi finner det igjen på neste års statsbudsjett, sier Husebø. Satser på frivillige
Søknaden har hovedfokus på å utvikle og etablere et nasjonalt senter for frivillighetskoordinatorer. – Vi har et enormt potensial innenfor frivillighetssektoren. Vi har 50
Husebø er bekymret for et helsebyråkrati som etter hans mening har en tendens til å tenke at alt skal være likt og ingen skal være best. – Vi trenger et knippe av tiltak der gode pionerprosjekter får støtte til å bidra til de gode endringer som er helt nødvendige. – Når regjeringen sier den vil bruke flere milliarder på opptrapping av eldreomsorg, må en stor del av dette gå til kompetanseheving for de ansatte, til fagutvikling og til forskning, understreker han. – Det er også viktig for oss å øke legeinteressen og legekompetansen, sier Husebø. Han opplyser at det i dag er 1,5 pasienter per lege på sykehus, mens det er ett legeårsverk per 150 pasienter på sykehjem. – Pasienter på sykehjem er ikke hundre ganger friskere enn sykehuspasienter. Dette er en omfattende faglig diskriminering av de gamle, sier Husebø. En Sintef- undersøkelse viser at sykehjemspasienter i gjennomsnitt har sju alvorlige og kroniske diagnoser.
< Fagbladet 8/2009 < 17
Foto: Monica Schanche
«JEG ER HELT ENIG MED REGJERINGEN I AT DET MÅ SATSES MER PÅ KOMMUNAL ELDREOMSORG OG SYKEHJEM, OG AT DET MÅ FRIGJØRES MIDLER FRA SYKEHUSENE TIL DETTE.»
Stein Husebø mener at forventningene i befolkningen om at alle som er syke, gamle eller ensomme blir tatt hånd om av samfunnet, ikke kan innfris. – I land som ikke har våre ressurser, må familiene ta langt større ansvar – på godt og vondt. Med den eldrebølgen som kommer, vil offentlig eldreomsorg i Norge ikke makte utfordringene på lang sikt uten at samfunnet og hver enkelt av oss tar inn over oss følgende: De gamle, som i dag er pensjonister i 13 år i gjennomsnitt, vil i 2040 være pensjonister i 30 år. De vil være spreke i mange av de årene, men de vil ha en livsfase hvor de er skrøpelige og trenger omsorg og støtte som er mye lenger enn i dag. Garantert sykehjemsplass for hvem?
– Dersom regjeringen innfører en sykehjemsgaranti, må den samtidig definere nasjonale kriterier for hvem dette gjelder, sier Husebø . – I dag har vi en del sykehjemspasienter som ikke trenger å være på sykehjem. Deres største problem er sosial ensomhet. For å bøte på den sårbarheten, må vi finne flere løsninger enn sykehjemsplasser. Samtidig vil Husebø slå beina under en utbredt myte om at ingen vil på
18 < Fagbladet 8/2009
sykehjem. – Vi opplever at 95 prosent av pasientene er dypt takknemlig for at de får den trygghet, omsorg og pleie som de trenger. Men de er aller mest opptatt av og setter pris på at de ikke lenger er sosialt isolert, sier Husebø. Støtter Samhandlingsreformen
Stein Husebø framholder at han har stor sans for Samhandlingsreformen, men etterlyser konkrete tiltak i statsbudsjettet. – Jeg er stor tilhenger av at sykehjem og kommunal eldreomsorg skal forhindre unødig sykehusinnleggelse, men da må kommunene og kompetansesentrene få de midlene som muliggjør dette, sier Husebø. Han forteller at på Røde Kors Sykehjem i Bergen er det om lag 180 dødsfall i året. – De siste ti årene var det bare seks av våre pasienter som døde på sykehus. Med andre ord: 99 prosent døde hos oss. Forutsetningen er framfor alt at vi har leger døgnet rundt, som kjenner pasientene, sier Husebø. Sykehus farlig for gamle og demente
Husebø mener at sykehus er farlig for gamle mennesker. – Det er større sjanse for en dement
pasient å overleve en lungebetennelse på et sykehjem enn på et sykehus, sier Husebø. Han har også fått tilbake pasienter fra sykehus som har fått foreskrevet 20–25 medikamenter. – Du skal være frisk for å overleve noe slikt, sier Husebø og fortsetter: – Jeg er helt enig med regjeringen i at det må satses mer på kommunal eldreomsorg og sykehjem, og at det må frigjøres midler fra sykehusene til dette. Disse midlene må knyttes til kompetente forskningsmiljøer, mener sykehjemsoverlegen. Stein Husebø forteller at tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen var til stede da stiftelsen Verdighetssenteret ble åpnet i fjor. Han gir Hanssen følgende hilsen: – Vi hadde stor tillit til Bjarne Håkon Hanssen, og vi har håp og forventning om at den nye helseministeren vil fortsette å vise den klokskap innenfor disse områdene som han hadde, avslutter Stein Husebø. Illustrasjonsfoto: Dag G. Nordsveen/Samfoto.
Umulige forventninger
Fagforbundet er landets største fagforbund med over 310.000 medlemmer og organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter og arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner.
Ledige stillinger som rådgivere Ved Fagforbundets kompetansesentre i Stavanger, Bergen, Tromsø og Østlandet er det ledige stillinger som rådgivere fra 1. januar 2010. Stillingene er tillagt utfordrende oppgaver innenfor følgende hovedområder: • forhandlinger ved opprettelse og revisjon av tariffavtaler • tolkning og forhandling ved tvist om lov og avtaler innenfor offentlig og privat sektor • forelesninger, innledninger og opplæring av tillitsvalgte • service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgtapparat • omstillingsarbeid • saksbehandlings- og utredningsoppgaver • samarbeid med forbundets øvrige apparat Stillingenes arbeidsområde medfører stor møteog reisevirksomhet.
Lønn iht. tariffavtale. Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gruppelivsforsikring og pensjonsordning i KLP og sommertid. Forbundet vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: Stavanger: Hallfrid Kristoffersen mobil 958 10 685 Bergen: Helge Vågen mobil 915 95 434 Tromsø: Ole Gustav Haavold mobil 959 35 290 Østlandet: Anne Bondevik mobil 907 88 589 Søknadsfrist: 31.12.2009
Vi søker etter interesserte og selvstendige medarbeidere, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • gode kunnskaper om offentlig forvaltning • gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat sektor. • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • evne til å arbeide selvstendig • gode samarbeidsevner • erfaring fra forhandlingsarbeid • bred organisasjonserfaring • erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en forutsetning
Fagforbundet er LOs største forbund med nærmere 310 000 medlemmer.
Bestill Carpe
Skriftlig søknad vedlagt CV sendes til Fagforbundet, personal- og utviklingsavdelingen, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Diem – 2010-utgaven
Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i. Refillen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk
stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:
...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
Adresse: Postnr.:
.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
.......................................................................
Poststed:
.......................................................................................................................................................................................................................................................................................................
Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, postboks 7003 St Olavs pl, 0130 Oslo
Fagbladet 8/2009 < 19
PORTRETTET 20 < Fagbladet 8/2009
PORTRETTET
Hanne Bjurstrøm Alder: 49 Sivil stand: Gift Yrke: Arbeidsminister Aktuell: Sjefsforhandler under klimatoppmøtet i København
Tilbake til røttene Hvorfor trakte etter en jobb der man må gi av seg selv dag og natt? – Jeg blir så glad når folk vil ha meg. Da sier jeg ja og er med. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE
UNGE, AKTIVISTISKE Hanne Bjurstrøm startet sin politiske karriere i Sosialistisk Ungdom. Det var på midten av syttitallet – da ville streiker spredde seg på arbeidsplassene, abortkampen herjet og USA måtte trekke seg ut av Vietnam. Hun steg i gradene, og fortsatte inn i Oslos bystyre på vegne av SV. Så kom de politisk harde åttiåra, da venstresida gikk ned i skyttergravene for å overleve. Det gjaldt også SV. Driftige medlemmer syntes det ble for trangt og klamt i moderpartiet, de følte med andre ord en slags klimakrise, og hoppet over til den sosialdemokratiske storebroren nærmere sentrum. Blant dem som fikk nok, var nåværende partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen. Det gjorde også den innflytelsesrike lederen av forskningsstiftelsen Fafo, Jon Hippe. Og Kåre Hagen, Arbeiderpartiets grå forskereminense, som ikke bare er Hanne Bjurstrøms mann, men også instituttleder ved Handelshøyskolen BI. FOR BJURSTRØMS DEL var SVs EU-nei argumentet som gjorde at den politiske ungdomsforelskelsen
forsvant. Kort tid etter overgangen ble hun tilbudt en stilling som byrådssekretær for Aps finansbyråd, Rune Bjerke. Blant oppgavene hun tok på seg, var å gjennomføre en prøveordning med sekstimersdag på Majorstua alders- og sykehjem. – Resultatene vi fikk, var ikke noen ensidig suksess. Sånn som verden ser ut i dag, med stort behov for arbeidskraft, vet jeg ikke helt om dette er veien å gå. ETTER JUSSTUDIENE gikk Bjurstrøm gradene i byråkratiet, næringslivet og politikken, og endte i høst som arbeidsminister i den andre rødgrønne regjeringen under statsminister Jens Stoltenbergs ledelse. Men først skal hun være minister uten portefølje og norsk sjefsforhandler under det viktige klimatoppmøtet i København. – Hva er den viktigste egenskapen en sjefsforhandler kan ha? – Mange, men jeg er god til å snakke med folk. Forhandlinger dreier seg om å forstå hverandre. Ingen er tjent med forhandlinger der en part blir overkjørt. Å skape god stemning er alltid en fordel.
FRA KOLLEGER FÅR Bjurstrøm de beste skussmål: profesjonell, nøyaktig og resultatorientert. Vekker tillit nesten uansett i hvilken setting hun opptrer, sies det. Dessuten har hun god humor og en snerten replikk. – Jeg har skiftet jobb mange ganger, og tenker meg lite om før jeg sier ja til en ny utfordring. Jeg blir så glad når folk vil ha meg. I Miljøverndepartementet begynte jeg opprinnelig å arbeide fordi de trengte en jurist som kunne håndtere klimakvotesystemet. Det syntes jeg var så spennende at jeg sa ja. En annen egenskap hos den nye statsråden er beslutningsdyktighet, noe hun demonstrerte med lite hell en gang hun skulle bestille middag på Italia-ferie. Etter å ha gått på italienskkurs i Firenze, forsikret Bjurstrøm mannen om at det var best hun tok seg av matbestillingen. Hun bestilte spagetti al burro, og på bordet kom kokt spagetti med bare en smørklatt ved siden av. HUN ER GLAD I Å REISE. Etter 200 reisedøgn det siste året, fant hun i sommer ut at late dager på hytta ved sjøen ikke var måten å slappe av på.
< Fagbladet 8/2009 < 21
PORTRETTET < Hanne Bjurstrøm
– De første to dagene av ferien funderte jeg på om jeg ønsket å være hjemme på hytta og se på sjøen. Men så tenkte jeg at skal jeg først reise, er det best å finne på noe med litt saft i. Så familien endte på den andre siden av jordkloden, høyt oppe i den peruanske fjellheimen, hvor vi klatret opp til inkaenes tapte by, Machu Picchu.
lingslederen like mye sjarm og klarer å stå like hardt på kravene som den gangen på syttitallet hun og en venninne reiste på ferie til Portugal for å oppleve nellikrevolusjonen. Underveis haiket de til Algarve og ble satt av på ei strand, der de fikk de leie et stråhus av et gammelt ektepar som drev med sardinfiske. Ektemannen var bergtatt av den nordiske skjønnheten, og på kvelden kom han luskende til venninna med verdens største og flotteste konkylie. Om han kunne få Hanne mot den? – Nei, framførte venninna. Hanne er ikke til salgs for en konkylie.
NRK forbød å spille. At moralens voktere kunne mistenkes både for å nyte annet enn altervin og nære hemmelige håp om utenomekteskapelige eventyr, skulle de ha seg frabedt. Men slike reaksjoner ga heller mersmak enn avsmak hos den selvstendige ungkvinnen, som hjemmefra var oppdratt til å tenke sjæl. Hannes far kom tidlig inn i arbeiderbevegelsen, og var en ledende ungsosialist. Etter hvert avanserte han til nyhetsredaktør i Arbeiderbladet og ansvarlig redaktør i Akershus Arbeiderblad. Han sørget ikke bare for at Hanne og søsteren Rikke leste aviser, men hørte dem etterpå både i nyhetene og i deres meninger om dem. Tidvis hindret han søstrene i å forlate kjøkkenet før han fikk skutt inn siste ord i debatten.
TINDEBESTIGNING og uendelig høye mål vil også finnes i rikelig monn i København. På tross av at MORA VAR DANSK, familien tilhørte klimatoppmøtet har blitt kalt et av de overklassesosieteten i København. Og viktigste møtene i vår tid, har toppdet er etter henne den politikere fra EU, nymeislede ministeren etter Kina og USA lagt «Det store spørsmålet er hvor alvorlige klima- sigende skal ha arvet sitt ned et grundig og frodige lynne. arbeid med å endringer vi og barna skal måtte leve med.» rause Søstrene Bjurstrøm tilbrakte dempe forventningstore deler av barndommen ene til forhandmed å leke gjemsel i de tungt utsmyk– Jeg lærte at folk har mye rart for lingsresultatene. Bjurstrøm øyner likekede rommene i leiligheten midt i seg, kommenterer sjefsforhandleren vel håp. København. Senere reiste Hanne tørt i dag. – Det blir en juridisk bindende tilbake dit sammen med familien på løsning. Noe annet er helt umulig. ferie. Og hun giftet seg der. KANSKJE ERFARTE hun også at hun Mange spørsmål må løses, men de er – Jeg har utrolig gode minner fra ikke skulle ta seg selv så høytidelig. ikke uløselige. I det store og det hele København. Slekt og venner. Det er Dramalinja på Nissen skole ga henne må alle land strekke seg. Det store et godt sted for meg å ha et slitsomt i hvert fall en livslang interesse for spørsmålet er hvor alvorlige klimamøte. sketsjer, skuespill og slagere. En av endringer vi og barna skal måtte leve Nå skal hun tilbake til røttene i spesialitetene er Fru Johnsen, som med, påpeker Bjurstrøm. København. kristne miljøer var fortørnet over og Forhåpentligvis besitter forhand22 < Fagbladet 8/2009
Omtanke
Gjør det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09
2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09
04/09
Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm. Brødpose fra Stelton. Ass. farger. Nana rasp/rivjern. Ass. farger. Hündmikser fra Wilfa. RH 160. Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm høy. Kjevle. Silver top non stick.
15/09 16/09 17/09
19/09 20/09 21/09 22/09
Mp3-spiller fra Samsung, 8 Gb med FM-radio. Slank og nett. Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder. VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm. Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm. Tivoli reiseradio. Kan kobles til Mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger. Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronsedekorert.
31/09 06/09
Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal. Veier med stor presisjon opptil 07/09 5 kg. Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm. Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm. Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger. Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag. Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. 10/09 Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet. Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w. Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm. Ligger i en liten koffert. 17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w. Modell 5155. Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad. GrĂĽtt, str. 220 Ă&#x2014; 260 cm. Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.
4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09
28/09 29/09 30/09
3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09
8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:
Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. Gullfarge. Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pü 3 sek rett i koppen. Opptil 65% strømbesparelse. Brødboks m/skjÌrefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. 20/09 Ass. farger. Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr. Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.
32/09 33/09
10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09
38/09
Kaffetrakter fra Russel Hobbs. 1,4 liter i glass, tre og stĂĽl. Digitalkamera fra Olympus. FE-350 Wide. Bilnavigasjon fra Garmin. NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil. PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.
35/09 36/09 37/09 38/09
Har du spørsmĂĽl vedrørende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53
â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG
23/09 24/09 25/09 26/09 27/09
Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer). Ekstern hardisk fra Western Digital, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen. Design Efva Attling. Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer. 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm. 25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.
.. ,) 0) *,) 0) , --
*-.),
*-.-.
'! +,$0 . (* $'
6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,
+*-.
,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )
" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,
.*
) ,-&$!.
, $ -"$0 , , $ --.
'! ), .$''$)" +,*- ).
2,-$)). &.
1'&
5,'$)" ", .$-
5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,
6"-&*'
)$0 ,-$. .
./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%
' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,
J<BJAFE1
? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J
? Bfekfi f^ X[d% JB8
? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK
? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF
=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg ønsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1
=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1
=fieXme1 8[i\jj\1
Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00
' ),
,&
5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:
Fotos: Kjell Olufsen
1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:
Gfjkei%1
Jk\[1
Kc]% gi%1
Kc]% XiY%1
<$gfjk1Fagbladet
=X^]fi\e`e^1
=X^]fi\e%ei%1
8/2009 < 23
FAGBLADET 08/2008
Solidaritet
VERVEKAMPANJE2009
Samhold
Det er lett ĂĽ verve
Fødselshjelpere – Jeg tror jeg ønsker epidural. Jeg er så sliten, hvisker Beate mellom riene. For Beate Myrvang og samboer Anders Bakken startet det for fjorten timer siden. Jordmorstudent Nina kom akkurat med på ferden. Tekst: THOR-WIGGO SKILLE Foto: ANITA ARNTZEN
Første semester En rolig atmosfære preger A7, fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø når jordmorstudentene Elisabeth Storvoll Bådsvik og Nina Marlene Bratbakk kommer ut fra det litt for trange vaktrommet mellom fødestue to og tre. Nina skal følge jordmor Solbjørg Bertheussen til fødestue én, der førstegangsfødende Beate har ligget i åtte timer allerede. Elisabeth følger den noe mer erfarne jordmor Oddny Knutsen til fødestue fire. Tilhørighet
1060 fødsler i fjor, 50 personer på fødeavdelingens lønningsliste. 13 av disse er medlemmer i Fagforbundet. Tillitsvalgt Anita Nygaard forteller at medlemsgruppa er barnepleiere. Men syns jordmorstudentene har gjort en fornuftig tilknytning ved å velge Fagforbundet. – Vi har et veldig sterkt forbund i helsesektoren, politisk. Men forbundet er også veldig aktivt med i lokale 24 < Fagbladet 8/2009
forhold her på sykehuset. Om man ønsker et forbund som får ting gjort, så er det Fagforbundet som er rett sted. Og i lønnsforhandlinger der Fagforbundet er med, har man en unik styrke i ryggen, fastslår Nygaard. – For meg handler det om å bli sett. Jeg har vært medlem i mange år, og føler at Fagforbundet gir meg tilhørighet – og ser mine behov som medlem, tilføyer Nina. 08.30: Inne hos Beate er åpningen fem centimeter. Det er mange timer igjen – både av fødselen og vakta. − Hun skal være moden i vevet. Barnet skal rotere i bekkenet for første gang. Ved ti centimeter åpning er hun klar, men noen ganger trenger de hjelp likevel, forklarer den ferske jordmorstudenten ute på vaktrommet. Nesten et kall
09.30: Det er på vaktrommet de møtes. Hit kommer alle innom med uregelmessige mellomrom. Jordmorstudent Elisabeth har nettopp målt hjerterytmen på fosteret til sin pasient. Hun var med på åtte fødsler allerede de tre første ukene i praksis.
− Jeg tok mot nummer fem alene. Og var i ekstase resten av den dagen, forteller hun ivrig. I dag har jordmor Oddny satt akupunktur for å stimulere fødselsriene. De vurderer å ta vannet, seks cm åpning. Varme risputer i ryggen som lindring. Skape tillit
Elisabeth vet ikke helt hvorfor hun ble jordmor. Det føltes nesten som et kall. Selve fødselen er fantastisk. Men jobben starter allerede når de vordende mødrene kommer inn på avdelingen. – Vi forsøker å få til en god samtale, god kjemi. Skape tillit. Men det er ikke alltid vi får tid til å bli kjent. Som den fødselen der alt var over på tre kvarter, forklarer Elisabeth.
– Når du kommer inn etter vaktbytte og åpningen er åtte centimeter, blir det et «Hei» og «Ja, da trykker vi på». Det føles litt finere å få følge hele prosessen, fastslår Nina. – Og ikke minst det å få følge dem etterpå – med fokus på amming, påpeker Elisabeth. 10.50: Ei ny ri er i gang. Lystgassbelgen peser rytmisk. Ett klikk for hvert minutt fra klokka på veggen. Nina står tålmodig ved siden av den vordende mor som støtter seg til prekestolen, en høy gåstol med gode håndtak. Tyngdekraften skal være med og gjøre jobben. Nina rettleder ikke. Fyller ikke rommet med småprat. Hun bare er. – Jeg tror hun har tre ganske gode rier på ti minutter. Er du tidtaker? spør hun den vordende far.
En gutt!
12.30: Elisabets fødsel er over. Morkaka blir veid. − Livets tre, forklarer hun, og viser hvor barnet har ligget innenfor den tynne fosterhinna. Vi sjekker at alt ser normalt ut. At det er to vener og ei arterie her. En fire kilos gutt. Han kom klokka 12.04 – og alt gikk fint. − Morkaka veier 730 gram, forteller Oddny borte fra vekta. − Det er mye ryddearbeid, men mest papirarbeid, smiler Elisabeth og setter i gang med formalitetene. Ansvar og ydmykhet
13.05: Ninas fødsel er imidlertid langt fra å være i havn. En ny sjekk på fosterlyd. Åpningen er sju centimeter. − Du er kjempeflink. Du har gode rier, oppmuntrer Solbjørg.
− Hvis vannet går, vil det nok skje mer, sier Nina. Hun klargjør k-vitamin som skal gis i låret på babyen. I tillegg et medikament til mor for at livmora skal trekke seg sammen. − Ansvar og ydmykhet, sier Nina når hun skal beskrive hva jordmorgjerningen egentlig gir henne. − To vektskåler som balanserer. Ydmykhet for familien som lar meg være til stede og støtte dem. Men dette er kvinnens fødsel. Det er hun som må gjøre jobben, sier firebarnsmoren, som har både en praktisk og teoretisk tilnærming til spørsmålet. − Men noen ganger gir de opp fordi de er så slitne. I overgangsfasen fra rier i mange timer, til tidspunktet når man skal ha ut barnet. Noen ganger må vi ta litt styring.
SMERTELINDRING: Fødestua får karakter av operasjonsstue når den fødende skal ha epidural. Jordmorstudent Nina Marlene Bratbakk forsøker hele veien å være en støtte.
< Fagbladet 8/2009 < 25
LIVETS TRE: Jordmor Oddny Knutsen veileder jordmorstudent Elisabeth Storvoll Bådsvik. Navlestrengen måles og morkaka blir veid og journalført.
Smertelindring
13.50: Alt er stille. Anders masserer. De to jordmødrene er til stede, men sier ikke så mye. Nina observerer ei ny ri som er på vei. Solbjørg kikker ut av vinduet. Hurtigruta har lagt seg dovent til ved kaia. Anders spør om smertestillende er et alternativ. Han føler at Beate er veldig anspent. Solbjørg beskriver epidural. Den tar smertene i rygg og mage. Men man kan bli litt nummen i beina, og det kan være vanskelig å kjenne om man vil på do. − Den tar ikke alle smertene, utdyper hun, og gir dem fem minutter å tenke på. 14.10: Kraftige rier. − Jeg tror vi går for epidural, sier Anders. Solbjørg og Nina vil undersøke Beate først. Åpningen er fortsatt sju centimeter. Mer utstyr må til. Opptrekkskanyler, slanger og tape. Fødestua forvandles til en operasjonsstue. 14.50: Ei mye hardere ri setter inn idet anestesilegene kommer inn. To grønnkledde tar over styringen på fødestue én. Anders ser bekymret ut. Jordmorstudent Nina følger nøye med. Idet den grønnkledde finner vei
Første semester I fire reportasjer vil Fagbladet følge sykepleierne Elisabeth Storvoll Bådsvik og Nina Marlene Bratbakk i deres videreutdanning for å bli jordmødre, begge medlemmer i Fagforbundet. Hvorfor tilhørigheten er hos nettopp Fagforbundet, får du mer om i vårsemesteret. Denne dagen har de vært fem uker i praksis – og har fokus på hver sin fødende.
26 < Fagbladet 8/2009
for kanylen mellom ryggvirvlene, høres fløyta fra hurtigruta. Den har gjort sitt og seiler av gårde. Siste innspurt
Remedier ryddes bort. − Det var jo ikke vondt i det hele tatt, smiler en sliten Beate. Når neste ri kommer, føles den mye kortere. − Da er ting rett, konkluderer anestesilegen fornøyd. 15.15: − Jeg må si lykke til til dere begge. Nå skal jeg straks gå hjem, sier
Nina: 41 år, fire barn i alder fra 5 til 19 år. Ferdig sykepleier i 2001. Har jobbet ved gynekologisk avdeling, rehabilitering i psykiatrien, som høgskolelærer og for AOF, ved nyfødtintensiv og ortopedisk avdeling. Hun har videreutdanning som psykiatrisk sykepleier, og har nylig avsluttet en mastergrad i vitenskapsteori, metode og etikk.
Nina og gir en klem til de vordende foreldrene. − Nå har vi brukt opp to skift, ler Anders. − Det kan bli noen heftige smerter når du er i gang. Men du må huske at da er det kort vei igjen, avslutter student Nina. Epilog: Klokken 19.33 kom lille Levi til verden etter et 20 timers arbeidsskift for mamma Beate Myrvang. Alt vel også med pappa Anders Bakken.
Elisabeth: 24 år, ingen barn. Ferdig utdannet sykepleier i 2007. Har jobbet ved Nordlandssykehusets lungeavdeling. Visste hun skulle bli jordmor fra hun gikk helse og sosialfag vk1, hjelpepleierutdanningen.
SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK >
Vil redusere slitasjeskader
Samfunnsutviklere
Satser kollektivt
Mange renovatører mener de får slitasjeskader på grunn av fysiske belastninger. Fagforbundet har startet arbeidet med å redusere faren for slike.
Rådmannen i Øvre Eiker sørger for at nyansatte får en dag som skal gi dem inspirasjon til å utvikle lokalsamfunnet sammen med innbyggerne.
I statsbudsjettet satser regjeringen på kollektivtrafikk. SST-leder Stein Guldbrandsen er stort sett fornøyd, men ønsker mer på alternativt drivstoff.
30 <
32 <
35 <
Foto: Stig Persson, Østlandets Blad
Grønn frisør vant miljøpris Floke Grønn Frisør på Voss vant den første arbeidsmiljøprisen som Voss Bedriftshelseteneste delte ut.
MODELLER OG KALENDER: Glenn Slorafoss (t.v.), Tommy Haugen og Gøran Nøstvik stilte opp som modell for fotograf Arja Grimstad Ones.
Brennhete kalendergutter Nordre Follo brannvesen har laget sin første kalender. Inntektene går til barneavdelingen på Rikshospitalet og til lagbygging for de ansatte. Nordre Follo består av tre brannstasjoner med kasernert personell. De som jobber på de forskjellige stasjonene ser hverandre sjelden, derfor er lagbygging viktig. – Brannfolk legger jo av og til livet sitt i hendene til en kollega, og da er det viktig å kunne stole på hverandre når de er ute på oppdrag, sier økonomikonsulent Runa Bøen til Østlandets Blad.
Informasjon De ansatte har stilt opp på bilder, både i oppstilte studiosituasjoner, og på «actionbilder» i forbindelse med trening på If-senteret i Hobøl. I tillegg til å gi brannvesenet og barneavdelingen litt inntekter, synliggjør kalenderen brannpersonellets innsats, i tillegg til at det er en del brannforebyggende informasjon. Kalenderen presenterer seksjonene for tilsyn, feiing og boligtilsyn, 110-sentralen og beredskapsavdelingen. I tillegg forteller den hvor det er mulig å leie redningsvester. Alt er presentert med
kontaktinformasjon, slik at folk vet hvor de skal henvende seg. Kalenderen har selvsagt også plottet inn månedlige datoer for når du bør teste røykvarsleren! Fornøyd Alle modellene meldte seg frivillig, men Tommy Haugen (Mr. november) var litt skeptisk til hvordan dette skulle bli. – Vanligvis er jeg ikke glad i å bli fotografert, men dette syns jeg ble kjempebra. Det var ikke så flaut som jeg trodde, forteller han til Østlandets Blad.
Ifølge Voss Bedriftshelseteneste har Floke utmerket seg gjennom å satse på helse, miljø og sikkerhet for sine ansatte, såkalt HMSsatsing. I tillegg har frisørsalongen blitt sertifisert som miljøfyrtårn. – Ledelsen i Floke Grønn Frisør har aktivt stimulert til et godt arbeidsmiljø gjennom en inkluderende holdning, der de ansatte opplever at oppgavene i stor grad er tilrettelagt, og at de har mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon gjennom medbestemmelse, heter det i begrunnelsen for prisen. Frisørbransjen er preget av høyt sykefravær, og mange steder er høyt konfliktnivå et stort problem. Juryen mener Floke står fram som et banebrytende eksempel som gir viktige signaler til alle næringer, men spesielt i frisørbransjen, ifølge bladet HMS-magasinet. Floke er en økologisk frisør, med et avgrenset utvalg miljøvennlige produkter. Den har på kort tid etablert seg på Voss som en svært konkurransedyktig salong. PF
>fagbladet.no
Tekst: PER FLAKSTAD
Fagbladet 8/2009 < 27
AKTUELT
Bussjåfør vant to runder i retten Unibuss i Oslo ga sjåføren sparken, og påtalemyndigheten mente han hadde kjørt uaktsomt da han mistet kontroll over bussen og skadet en kvinne alvorlig. Begge sakene har vært gjennom en runde i retten, og sjåføren vant begge. Mannens tillitsvalgte i Unibuss, Marit Sauge, er svært godt fornøyd med resultatene i begge rettssakene. – Dette er en populær sjåfør som raskt ble godt likt av sine kolleger. Mange har vært inne på kontoret mitt for å spørre hvordan det går med sakene hans, forteller hun. Sjåføren selv forteller at han har fått mye støtte fra kollegene sine. – Fagforeningen har hjulpet meg svært mye, og kollegene har støttet meg. Det har betydd veldig mye, sier han til Fagbladet. Frifunnet Lørdag 12. april ble en kvinne alvorlig skadd da bussen han kjørte traff terminalbygget på Hjortneskaia i Oslo. Hun er i dag varig arbeidsufør. – Jeg tenker mye på henne, og er svært lei meg. Jeg har forsøkt å ta kontakt, men gjennom sin datter har kvinnen formidlet at hun ikke ønsker å snakke med meg. Det må jeg selvsagt respektere, sier mannen.
LETTET: Tillitsvalgt Marit Sauge er fornøyd og lettet over at en bussjåfør i Oslo ble frikjent i straffesaken mot ham og at oppsigelsen hans er kjent ugyldig av tingretten.
Påtalemyndigheten mener sjåføren holdt for stor fart da han skulle ta en u-sving under uoversiktlige forhold og tiltalte ham for uaktsomhet. Sjåføren selv mener at bremsene sviktet. Det fantes ikke tekniske spor som tydet på at det var noe galt med bremsene, men under rettssaken kom det fram at feil til en viss grad kan komme og gå uten at dette lar seg spore. Flere sjåfører
Ny renovasjonsløsning i Follo Ordførerne i Follo ga i høst klarsignal for planene om å bygge et sorterings- og biogassanlegg i Vestby. Ordførerne utgjør representantskapet i det interkommunale selskapet Follo Ren, og planene skal behandles av de enkelte kommunenes kommunestyrene i løpet av første kvartal neste år. Fra 2011 skal det gradvis innføres nye avfallsbeholdere, der en beholder skal ha husholdningsavfall, mens den andre skal ha papp og papir. Det nye biogassanlegget «Kretsløp Follo» skal etter planene tas i bruk i 2012, ifølge Østlandets Blad. PF
28 < Fagbladet 8/2009
har fortalt at de nektet å kjøre bussen etter ulykken. Etter at den ble frigitt av politiet, ble bremsene skiftet. Fagdommeren mente sjåføren burde dømmes, mens de to meddommerne la vekt på at teknisk svikt ikke kunne utelukkes, og at det derfor ikke kunne bevises at mannen hadde kjørt uaktsomt. Derfor ble sjåføren frifunnet i tingretten. Usaklig oppsagt Etter ulykken ble mannens førekort rutinemessig beslaglagt. Unibuss ga ham et tilbud om å si opp sjåførstillingen sin, mot å ta jobb som bussvasker for en periode, og så få en stilling som sjåfør igjen når han fikk igjen førerkortet. Dette skrev mannen under på, og han har nå fått førerkortet tilbake. Etter to episoder, der mannen la en pølsebit på et sete i en buss
som senere ble ryddet og vasket, og at han uten å ha førerkort flyttet en buss på bedriftens område for å dekke en kollega som kom for sent på jobb, valgte Unibuss å si ham opp, og han måtte gå fra jobben med to dagers varsel. Fagforbundet stevnet Unibuss, og krevde at oppsigelsen ble kjent ugyldig og at mannen fikk både erstatning og oppreisning. Tingretten kom enstemmig til at oppsigelsen hans ikke var saklig begrunnet, og at Unibuss må ansette ham som bussfører med seks måneders prøvetid. Sjåføren ble også tilkjent drøyt 180.000 kroner i erstatning for økonomisk tap som følge av den usaklige oppsigelsen, og han ble i tillegg tilkjent 50.000 kroner i oppreisning. Unibuss har anket dommen, mens ankefristen i straffesaken mot ham ennå ikke er utløpt. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
AKTUELT
Strid etter lønnshopp Lederne for de to nye kommunale foretakene Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF har fått en lønnsøkning på rundt 15 prosent etter å ha forhandlet sin lønn direkte med KF-styrene. Vanligvis er tillitsvalgte glad for store lønnstillegg, men i denne saken mener Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Per Jarle Valvatne, at kommunen er på ville veier. Skjevt mellom menn og kvinner – Det er først og fremst to ting jeg reagerer på, sier Valvatne til Fagbladet. – Vedtektene for de kommunale foretakene sier at lønnsnivået skal legges på samme nivå som for resten av kommunen. Siden begge lederne med solide lønnshopp er menn, bidrar dette til en ytterligere skjevfordeling av lønnen til kvinnelige og mannlige ledere. – Vi har kvinnelige ledere for tunge enheter med større ansvar enn de to KF-lederne. Disse kvinnene har fått et lønnsoppgjør på mellom 3 og 3,4 prosent, mens de to mannlige lederne har fått et lønnshopp på rundt 15 prosent. – Det betyr at våre kvinnelige enhetsledere med ansvar for blant annet omsorgsektoren og oppvekstsektoren har ca. 140.000 kroner mindre i lønn enn de mann-
Renholdsetaten i Oslo arbeider med å innføre et nytt søppelsorteringssystem. Et nytt optisk sorteringsanlegg ble åpnet i oktober. REAGERER: Hovedtillitsvalgt Per Jarle Valvatne.
lige KF-lederne. Dette hører ikke noe sted hjemme. Som tillitsvalgt i et forbund som skal favne bredt og være opptatt av helheten, er jeg nødt til å reagere på slik ubalansert lønnspolitikk fra kommunen, sier Valvatne. Krever nye forhandlinger Han er ikke alene om å reagere: – Dette er enormt provoserende. Vi fikk tidlig klar beskjed om at rammen for lønnsøkning lå på tre prosent, og at alle måtte være moderate, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Marit Himle Pedersen, til Haugesunds Avis. Forbundet har skrevet brev til rådmannen der de krever nye forhandlinger. – Utdanningsforbundet og Fagforbundet er helt samstemte i denne saken, sier Valvatne. Han mener partene må gå igjennom hva som har skjedd for blant annet å finne ut om de store lønnshoppene til KF-lederne representerer brudd på hovedavtalen. Han understreker også at hovedproblemet i denne saken er opprettelsen av kommunale foretak, og han mener det ville ha vært enklere å forholde seg til også disse to tjenesteområdene som vanlige kommunale enheter og ikke som foretak med egne styrer.
Oslo kommune har valgt et system der matavfall legges i grønne poser, plast i blå poser og restavfall i andre poser. I tillegg skal papir legges i egne søppelkasser som tidligere. Sorteres i anlegget Posene med forskjellige farger kan legges i samme søppelkasse, og gjennom en optisk leser på søppelsorteringsanlegget blir de skilt; plasten gjenvinnes mens matavfallet går inn i tanker der det dannes biometangass. I tillegg til det nye sorteringsanlegget skal kommunen også bygge et nytt forbrenningsanlegg. Samlet pris er
anslått til mellom tre og fire milliarder kroner, ifølge TV2nyhetene. Fra 2012 Det nye systemet blir i dag testet ut i 20.000 husstander i hovedstaden. Ifølge planen skal ordningen innføres over hele byen fra 2012. Vanligvis bidrar søppelhåndtering til mellom åtte og elleve prosent av det totale CO2utslippet. Ifølge beregninger som er foretatt, vil utslippet kunne reduseres med sju prosent ved full kildesortering, ifølge Oslos byrådsleder Stian Berger. Tekst: PER FLAKSTAD
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
Fagbladet 8/2009 < 29
Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen
Et lønnshopp på ca. 80.000 kroner for to mannlige ledere av kommunale foretak i Stord har satt sinnene i kok hos de tillitsvalgte i kommunen.
Satser milliarder
Illustrasjonsfoto: Ann-Elin Wang
Vil redusere slitasjeskadene Renovatørene har tøffe arbeidsdager, og mange av dem mener de får slitasjeskader på grunn av fysiske belastninger. Fagforbundet har startet arbeidet med å redusere faren for slike skader. Tekst: PER FLAKSTAD
Mange renovatører sliter med ryggen, og med skuldre, armer og knær. Selv mener de at det er et fysisk krevende arbeid som må ta skylda, men det fins foreløpig ikke fullgod medisinsk dokumentasjon på at arbeidsbelastninger og slitasjeskader henger sammen.
definisjonen yrkesskade. Renovatører, som ikke lenger kan fortsette i yrket på grunn av slitasjeskader, må få den økonomiske kompensasjonen de skal ha, mener lederen av faggruppa, Terje Christiansen og faggruppemedlemmene Anita Aakvik, Harald Sandberg og Trond Evertsen.
Redusere belastningene
Nasjonal standard
– Vi har to klare mål. Det er, for det første, viktig å legge forholdene til rette for å redusere de belastningene som fører til slitasjeskader. Slike skader må også komme inn under
I Danmark har renovatørene en veileder fra Arbeidstilsynet å forholde seg til når arbeidet skal organiseres. Selv om den er blitt noe svekket gjennom en revisjon under den
Trenger andres erfaringer Faggruppa for renovasjon etterlyser andres erfaringer når det gjelder arbeidsbelastninger og helseproblemer. Både faggruppa og administrasjonen i Seksjon samferdsel og teknisk ønsker kontakt med renovatører som har erfaringer som kan bidra til å vise at dette har en sammenheng. I tillegg ønsker faggruppa å få erfaringer fra renovatører som arbeider i kommuner der det er satt i gang tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Faggruppa håper å få inn bidrag som kan spres utover til andre kommuner, slik at eventuelle gode erfaringer også kan komme andre til nytte.
30 < Fagbladet 8/2009
borgerlige regjeringen, er den fortsatt et godt hjelpemiddel, ifølge Fagforbundets faggruppe for renovatører. – Vi ønsker noe tilsvarende her i Norge, men da som en offentlig standard sammen med en nasjonal forskrift som sikrer like vilkår for alle renovatørene i landet, mener faggruppa. Selv om målet er klart, vet faggruppas medlemmer at det vil kreve mye arbeid for å komme dit, og at det vil gå lang tid før renovatørene kan forholde seg til sin egen standard. – Men om veien er lang, må vi begynne et sted. Ellers kommer vi aldri i mål, sier Terje Christiansen. I oktober hadde faggruppa møte med renovatører organisert i Norsk Transportarbeiderforbund. Begge er enige om målet og at de skal samarbeide for å få en standard og en nasjonal forskrift. – Det holder ikke bare med en veileder som sier «bør». Vi må ha en forskrift som sier noe om hvordan arbeidsoppgavene skal organiseres og tilrettelegges, sier Christiansen. Trenger kartlegging
Ifølge rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk (SST), Karianne Hansen Heien, fins det lite forskning på området. Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har laget en rapport som ikke direkte gir svar på helseutfordringene for renovatører,
HARD JOBB: Renovatører har en fysisk tøff jobb, og mange av dem får slitasjeskader som de mener skyldes arbeidsbelastninger. Nå ønsker Fagforbundet og faggruppa for renovatører å kartlegge yrket og dokumentere sammenhengen mellom jobb og helseplager.
og i Sverige er det gjort en undersøkelse med skrittellere og pulsmålere som dokumenterer at renovatører har et fysisk krevende yrke. – Der arbeidsdagen for de fleste andre består av både hektiske perioder og roligere perioder der pulsen synker, viser den svenske undersøkelsen at renovatørene har høy puls så godt som hele arbeidstida. – Dette er imidlertid ikke nok som medisinsk dokumentasjon. Vi må derfor fortsette å kartlegge arbeidsbelastningene for å få en presis kunnskap om hvor problemene ligger, sier Hansen Heien. Fagforbundet har søkt EPSU (European federation of Public Service Unions) om penger til en nordisk undersøkelse for å se om det er mulig å dokumentere en sammenheng mellom arbeidsbelastninger og renovatørenes slitasjeskader. – Vi vil også be KLP om opplysninger om renovatørers gjennomsnitt-
lige uførealder. Hvis den er lav, bidrar det til å styrke vår argumentasjon om at yrkesbelastninger og helseproblemer henger sammen, sier hun – Dette er en viktig sak for oss, og derfor vil vi prøve å samle mest mulig dokumentasjon, slik at vi har noe å argumentere med når vi tar den videre i systemet, sier Hansen Heien. Kommunene kan gjøre noe
I mellomtida har Fagforbundets renovatører i Trondheim gjennomført en spørreundersøkelse. – Selv om den ikke holder som medisinsk dokumentasjon, viser undersøkelsen at arbeidsbelastningene for renovatører har betydning for helsa deres, sier Terje Christiansen. Han forteller også at Renholdsverket i Trondheim har satt i verk noen tiltak som etter hans mening har gjort arbeidsdagen lettere for renovatørene: – Bare noe så enkelt som å gi innbyggerne beskjed om å snu
dunkene, slik at vi slipper å gjøre det, er en stor lettelse for oss. – I dag fins det kommunale forskrifter for renovasjon; det vil si at det er opp til hver kommune å sette i verk eventuelle tiltak. Hvis kommunene hadde brukt forskriften til for eksempel å sette en maksimumsavstand for dunken fra veien, ville det ha spart oss for mange skritt. Dette kan gjøres ved å differensiere renovasjonsavgiften, slik at den blir dyrere for hver tiende meter over maksgrensa dunken står fra veien, sier han. – I tillegg kan kommunen bruke dunker med lokk som kan åpnes fra begge sider. Da trenger vi ikke å snu på dem. Forskriften kan også forby dunker som må bæres ned trapper og opp igjen. – Hvis kommunene mener noe med å ha et godt arbeidsmiljø, og vil legge til rette for at de ansatte kan stå lenge i jobben sin, så må de begynne å se på slike tiltak, sier Christiansen. Fagbladet 8/2009 < 31
Drømmedag med rådmannen Enten du arbeider med barn, eldre eller byggesaker: Du er ikke bare tjenesteyter, men samfunnsutvikler. Det er hovedbudskapet til rådmann Jostein Barstad i Øvre Eiker. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT
KULTURARV: Å bevare den staselige byggekulturen blir en viktig oppgave for byggesakskonsulent Christian Johansen.
32 < Fagbladet 8/2009
Lydhøre nyansatte har benket seg i kommunestyresalen på rådhuset i Hokksund. Ferskingene oppfordres til å gjøre kommunens kjerneverdier til sine egne, uttrykt i visjonen: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. – Dagen i dag skal gi oss inspirasjon til å tenke at vi er her for å utvikle et lokalsamfunn. Og vi mener sterkt at det er mulig å fargelegge virksomheten i forhold til det vi tror på, sier rådmann Jostein Barstad. – Alle ansatte skal eie kommunens visjon og forstå hva den betyr for hver enkelt. Vi er regiassistentene i innbyggernes bestrebelser på å skape det gode liv for seg, sine og i det lokalsam-
funn de lever i, forklarer rådmannen. Han er overbevist om at det er både riktig og mulig å skape en felles meningsfylt plattform for alle som arbeider og virker i organisasjonen Øvre Eiker kommune, uansett hva slags oppdrag den enkelte har. – Alle de 1200 ansatte i kommunen er like viktige for velferdsutviklingen, forsikrer rådmann Jostein Barstad. Stolt som kommuneansatt
Det er trolig ikke så mange rådmenn som tar seg tid til å innvie nyansatte i kommunens grunnverdier og oppgaver. I Øvre Eiker spanderer han en hel dag på nykommerne. Rådmann Barstad ønsker å gjøre dem stolte over sin gjerning som kommuneansatt: – Norske kommuner har vært hovedaktør for å skape velferd, sier han – samme dag som Norge nok en gang er kåret til verdens beste land å bo i. – Noen ganger får jeg besøk av mennesker som ikke er helt fornøyd med oss, medgir han. – Men den nordiske velferdsmodellen som alle ansatte bidrar til, blir sett på utenfra som verdens beste når det gjelder å fordele godene, sier Barstad.
Oppgjør med markedstenking
Rådmannen benytter anledningen til å ta et grundig oppgjør med det såkalte New Public Management(NPM). – Det er en måte å tenke på som er hentet fra næringslivet. Men la oss spørre: Hvorfor gjør vi det vi gjør? I tenkesettet til NPM er innbyggerne kunder. Vi tenker annerledes. Skal vi bygge et lokalsamfunn, er innbyggerne ikke kunder. Har vi samfunnsutvikling for øye, er skole, barnevern og bibliotek rammen for folk til å leve det gode liv i Eiker.
SKAPER VELFERD: – Dere er viktige aktører i verdens mest vellykkede velferdsprosjekt, sier rådmann Jostein Barstad til nyansatte i Øvre Eiker kommune. Etterpå tok han dem med på en rundtur i kommunen.
Medspillere
Nybakt ordfører Ann Sire Fjerdingstad (H) gjør en lynvisitt og hilser de nye medarbeiderne. – Å skape et livskraftig lokalsamfunn innebærer at vi ønsker et tett og nært samarbeid med dem som bor og arbeider her, sier ordføreren som forteller om det politiske beslutningssystemet og om innbyggerakademiet der nye tanker blir reist og debattert. Også hovedtillitsvalgt Knut Sjursen i Fagforbundet understreker verdien av samspill.
– Mange tror vi er motstandere. Det er vi ikke. Vi er motparter i tariffoppgjør, men i utviklingen av lokalsamfunnet er vi medspillere, sier Sjursen. Han framholder at de ansatte er aktivt med når kommunen skal bygge ny ungdomsskole som skal stå ferdig i 2011. Innenfor omsorg er det også en rekke prosjekter for å skape arbeidsplasser der ansatte trives samtidig som de yter gode tjenester . – Det er viktig at ansatte, administrasjonen og politikerne drar lasset sammen. Penger kommer ikke
dalende, sier Knut Sjursen fra Fagforbundet. Er med på noe stort
Etter introduksjonene bærer det ut på busstur gjennom vakkert kulturlandskap i jordbruksbygda som er formet av folk i generasjoner, og til historiske industristeder som har preget Øvre Eiker-samfunnet, med rådmannen selv som lokalkjent guide. Turen går til Vestfossen, med sin historiske arbeiderkultur og nedlagte fabrikkbygninger som i dag er
< Fagbladet 8/2009 < 33
BLIR KJENT: Nyansatte på tur i vakker natur og kulturlandskap formet av folk i Øvre Eiker.
omgjort til en livskraftig arena for kultur og samtidskunst. På Fossesholm Herregård og kulturpark i Vestfossen får deltakerne lunsj mens rådmannen deler sine tanker om stedsutvikling. – Det som skaper energi i en organisasjon, er de ansattes overbevisning om at de er med på noe stort. Det samme gjelder stedsutvikling, sier rådmannen, som framholder kultur som selve motoren for lokalt engasjement. Daglig leder Ellen Steen på Fossesholm forteller at Fossgodset ga grunnlag for landets første storsatsing på
PÅ LAG: – Vi ønsker å spille på lag med innbyggerne og ansatte, sier ordfører Ann Sire Fjerdingstad (H). 34 < Fagbladet 8/2009
sagbruksdrift og trelasthandel med Europa, og om historielagets innsats for å berge hovedbygningen fra riving. Turen går videre til Gamle Sorenskrivergaarden, en av de første som ble bygd i Norge og som ble modell for andre sorenskrivergårder. I dag huser den Nøstetangen museum som viser det ypperste innen glassblåserkunst som ble utført på Nøstetangen Glasværk på 1700 tallet. Ferske veiledere
– Halvparten av de nyansatte kommer fra Øvre Eiker. Andre kommer fra helt andre steder og skal veilede innbyggerne i kommunen. Da er det nyttig å få en innføring om hvordan kommunen er blitt til og verdiene den bygger på, sier personalkonsulent Bjørn Cranner, som bistår rådmannen denne «drømmedagen». – Dere er til for innbyggerne, mens vi er til for dere, sier personalkonsulent Cranner og gir de nyansatte en grundig innføring i kommunens intranett. Her kan de ansatte selv komme med forslag om forbedring av kommunens tjenester og gi innspill til bedre helse, miljø og sikkerhet på sin egen arbeidsplass. På intranettet er det også en kompetanseportal. Gå inn der og se om du finner kurs som interesserer deg. Kommunen gir støtte til etter- og videreutdanning, opplyser personalkonsulenten.
<
ØVRE EIKER
• Modellkommune siden 2007. Et trepartssamarbeid om fornyelse gjennom samarbeid mellom ansatte, administrasjon og politikere. • Deltaker i Kvalitetskommuneprogrammet siden juni 2008. • 16.500 innbyggere, øker med om lag 300 hvert år. • 1200 ansatte i kommunen, tilsvarende 860 årsverk. • Styrt av visjonen «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker».
Gode visjoner
Christian Johansen, nyansatt på teknisk i bygningsseksjonen, ønsker å ha visjonen framme i bevisstheten når han driver med byggesaksbehandling. – Vi har mye med folk å gjøre. Jeg vil jobbe sammen med innbyggerne, og komme fram til gode løsninger, sier Christian, nyutdannet bygningsingeniør som nå tar fatt på sin første jobb. Han bor selv i Øvre Eiker, og liker tanken på å være samfunnsbygger i sitt eget lokalsamfunn – Det er moro å bruke fagkunnskapen i jobben og være involvert i det som skjer i kommunen. Han er imponert over byggekulturen i den staselige Gamle Sorenskrivergaarden. – At sånt blir tatt vare på er viktig. Dette er min kulturarv, sier byggesaksbehandleren.
Mer til kollektivtransporten Regjeringen satser videre på kollektivtrafikk gjennom økt jernbanesatsing, videreføring og økning av belønningsordningen for byer og ved en ny rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Tekst: PER FLAKSTAD
Totalt foreslår regjeringen 12,3 milliarder kroner til kollektivtiltak i 2010. Det er en økning på 13,5 prosent i forhold til 2009-budsjettet. Mesteparten av dette går til en rekordbevilging til jernbanen. Både investeringsnivået og vedlikeholdsinnsatsen skal økes. Stort sett fornøyd
– Jeg er stort sett fornøyd med regjeringens prioriteringer. Spesielt at regjeringen påpeker at en økning i frie inntekter til fylkene skal gi økt handlingsrom for kollektivsatsing. Dette har vi mast om i årevis, og jeg er fornøyd med at vi blir lyttet til, sier Stein Guldbrandsen, leder Seksjon samferdsel og teknisk (SST).
SST-lederen er imidlertid mindre fornøyd med at regjeringen ikke satser på noen former for alternativt drivstoff. Fagforbundet har foreslått en satsing på biometangass. Potensialet her er en reduksjon av CO2-utslippet fra veitrafikken på over 20 prosent. – Jeg er skuffet over at regjeringen ikke alt nå bidrar til dette konkrete klimatiltaket, sier Stein Guldbrandsen. Økt handlingsrom for fylkene
Regjeringen foreslår en nyopprettet ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Denne ordningen vil, ifølge Samferdselsdepartementet, utløse investeringstiltak på fylkesveinettet og
i kollektivtransporten på rundt to milliarder kroner. Ordningen skal settes i verk fra 1. januar, og regjeringen har bevilget 28 millioner kroner til dette i årets statsbudsjettet. Bevilgningen kommer i tillegg til en ekstra milliard i frie inntekter til fylkene. Klimamålene
– Potensialet for å få ned klimagassutslippene fra transportsektoren er størst i byene, der bilbruken og befolkningsveksten er størst. Derfor inneholder budsjettet tiltak som skal bidra til at regjeringen når sine klimamål om å redusere utslippene fra transportsektoren med mellom 12,5 og 20 prosent fram til 2020, sier Navarsete. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene ble doblet i budsjettet for 2009, og ordningen skal videreføres neste år med en bevilgning på 333 millioner kroner, som er en liten økning på 2,9 prosent.
Fagbladet 8/2009 < 35
FØRST UTE: Både innehaver Linn Veronica Hansen (t.h.) og plasstillitsvalgt Kristin Haugnes er stolt over å jobbe i landets første kvalitetssalong.
Norges første kvalitetssalong I begynnelsen av november ble frisørsalongen Høst i Tromsø den første til å undertegne avtalen med Fagforbundet om å bli kvalitetssalong. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
Dermed blir Høst Frisør et utstillingsvindu for visjonen om at frisørsalonger som tilbyr ordnede lønns- og arbeidsforhold for ansatte og lærlinger, og som har en god klimaprofil, også er attraktive blant hårkundene og får gode økonomiske resultater. Noe å satse på
– Vi forsøkte først med NHO Håndverk og Frisørmesterne. Men de bruker for lang tid på å finne ut hva de vil, og vi er utålmodige. Derfor har vi heller valgt å inngå avtaler med enkeltsalonger for å vise i praksis at dette er noe å satse på, sier lederen for Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Arbeidsutvalget i Fagforbundet ser for seg at det kan inngås fem avtaler om kvalitetssalonger i løpet av rimelig tid. – Forbundet mener fornøyde ansatte og god kvalitet på tjenestene henger sammen og er en vinn-vinn-situasjon, sier Guldbrandsen. Fra før har forbundet tatt initiativ til modellkommuneprosjekter og senere vært 36 < Fagbladet 8/2009
en sentral bidragsyter i Kvalitetskommuneprogrammet som svært mange kommuner nå er blitt en del av. Nå ønsker forbundet å ha med frisørbransjen i dette arbeidet. – Begrepet kvalitetssalong er rett og slett Fagforbundets helhetlige politikk innenfor tariff, samfunnsengasjement og miljøpolitikk, skalert ned til den enkelte frisørsalong, sier Guldbrandsen. Milepæl
– Dette er en milepæl i arbeidet med å få ryddigere forhold i frisørbransjen, sier lederen i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen. Hun er svært fornøyd med å ha den første avtalen om kvalitetssalong på plass etter å ha jobbet med dette i halvannet år. Høst er en forholdsvis ny salong i Tromsø. Innehaveren, Linn Veronica Hansen, startet den som en økologisk salong sommeren
UNDERSKRIFT: Linn Veronica Hansen og Stein Guldbrandsen undertegner avtalen om kvalitetssalong.
2007. Hun hadde fått ideen gjennom arbeidet som ungdomstillitsvalgt i Frisørenes Fagforening, og da det dukket opp et ledig lokale i sentrum av byen, slo hun til. Hun tar bare økologiske hårpleieprodukter inn i salongen, og møblene er enten kjøpt på Fretex eller gitt av kunder. Salongen forsøker å være miljøbevisst ned til alle små detaljer, og timekortene til kundene blir for eksempel skrevet på svanemerket papir. Allerede fra starten ønsket Linn Veronica at salongen skulle sertifiseres som Miljøfyrtårn, og nå gjenstår bare formaliteter før også den siden av saken er i orden. Suksess
– Vi har et veldig fint arbeidsmiljø, og mange av kundene våre bemerker at det er så behagelig og god atmosfære når de kommer inn, forteller de ansatte. – Vi spiller rolig musikk, og får lov å bruke tid på hver kunde. Når de er ferdige, skal de gå ut med en følelse av å ha senket skuldrene og fått en pause fra den hektiske hverdagen. Jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til en salong der flest mulig skal presses gjennom systemet på kortest mulig tid, forteller Hilde Myrvang, og de andre frisørene nikker. – Vi har også flere allergikere som kommer hit fordi det er umulig for dem å gå til andre frisører på grunn av at de ikke tåler kjemien i hårpleieproduktene, sier Maria Rydin, som har vært med nesten helt fra starten.
Kvalitetssalong Avtalen om kvalitetssalonger har fire punkter som salongene må oppfylle eller ha realistiske ambisjoner om å oppfylle: • Salongene må ha en tariffavtale. Innenfor denne avtalen skal det lages
en lokalavtale som sikrer de ansatte høyere garantilønn, eller minstelønn. Intensjonen er også at eventuell provisjon i størst mulig grad skal avtales som en kollektiv ordning. • Salongen må fylle kravene som lærlingbedrift etter tariffavtalens bestemmelser.
• Kvalitetsutviklingen i salongen skal være basert på aktiv medvirkning fra de ansatte, og den enkelte frisør skal få muligheter til faglig og personlig utvikling. • Salongen skal sertifiseres og resertifiseres av Miljøfyrtårn innen tre år.
Høst har så langt vært en suksesshistorie. Linn Veronica Hansen startet alene for drøyt to år siden, og i dag arbeider fem frisører og to lærlinger i salongen. Provisjon eller fastlønn
I likhet med svært mange ansatte i andre salonger, har også frisørene i Høst provisjonslønn. Men i motsetning til mange andre steder, har de faste og fulle stillinger, og de har en garantert minstelønn i henhold til en tariffavtale. Fagforbundet ønsker som prinsipp at mest mulig – og gjerne hele – lønna skal være basert på faste satser. Der det brukes provisjon, ønsker forbundet at dette blir gjort gjennom en kollektiv avtale der provisjonen deles mellom de ansatte, og at betalingen ikke blir et resultat av de ansattes konkurranse om kundene. – Jeg mener provisjon i ytterste konsekvens fører til mer stress og dårligere arbeidsmiljø, sier Ingunn R. Jacobsen. – Provisjon er vår mulighet til å dele ut overskudd til de ansatte. Hvis vi skulle ha gitt høyere fastlønn, ville det ha gått ut over andre goder, som for eksempel kursvirksomhet, sier Linn Veronica Hansen. – Jeg kan ikke garantere de ansatte mer lønn enn det vi tjener inn, men dette er som sagt en nystartet salong, og om noen år er kanskje situasjonen annerledes. Jeg er åpen for å diskutere lønnssystemet, sier hun. Fagbladet 8/2009 < 37
Foto: Per Flakstad
SEKSJONSLEDER
Ett felles tilsyn forebygger brann Jula forbinder de fleste med kos. Vi tilbringer høytida på julebord med kolleger, familiemiddager med familien, spiser god mat og åpner pakker fra kjente og kjære. Juletida er også høytida for branner. Det er nesten 50 prosent flere i branner i desember enn det månedlige gjennomsnittet for resten av året. Fjoråret fikk en tragisk avslutning, med flere dødsbranner som gjorde 2008 til året med flest dødsbranner siden 1979. I november fikk vi en ny tragisk dødsbrann i Bergen, hvor to polske arbeidere omkom. Enda mer tragisk blir det når meldingene kommer om at huset var forskriftsmessig brannsikret. Men det var bare ikke nok tid til å komme seg ut. Som svært mange andre branner, skyldtes denne brannen overbelastning eller dårlig kontakt i sikringsskapet. Elektrisitet er årsaken til 40 prosent av brannene i Norge, blant annet ved feil i det elektriske anlegget eller feil bruk av 1. desember var Røykvarslerens dag. Husket du å sjekke batteriene? elektriske produkter. Vi synes å ha en umettelig trang etter elektriske produkter i både hytter og hjem, uten at elanlegget er dimensjonert for det. Til tross for dette er det jevnlige tilsynet med det elektriske anlegget sparsommelig. Tilsyn med det elektriske anlegget foretas etter en risikovurdering, og for vanlige boliger er behovet definert til tilsyn ca. hvert tjuende år. Det er heller ingen påkrevd sammenkobling mellom feiing og tilsyn med elanlegget. Fagforbundet ønsker et utbedret og felles tilsyn som inkluderer feiing, tilsyn med elektrisk anlegg og forebyggende brann. Dette vil gi mulighet for et helhetlig tilsyn som vil bidra til å redusere antall branner i Norge. De fleste innbyggere STEIN GULDBRANDSEN har et forhold til feiing som en kommunal tjeneste, men de færreste har kjennskap til tilsyn med det elektriske anlegget. Ved å samle de ulike tilsynsmyndighetene under ett felles tilsyn, vil også brukervennligheten bli forbedret. I tillegg utføres som oftest eltilsynet av private aktører. En så viktig samfunnsoppgave bør utføres i offentlig regi på samme måte som feiing og annet forebyggende brannvern. 38 < Fagbladet 8/2009
PLOGSPISS: Fra venstre: Per Ole Sivertsen, Per Roger Aronsen, Nils-Johan Nilsen, Øystein Haugan, Idar P. Lundemo, Tom Folvik, Rolf Sakshaug, Kåre Egil Skjerven, Arne Myrseth, Børge Presthaug, Svein Halvard Arnesen, Nils Aasen, Steinar Landsem, Ivar Husås, Halvard Holst-Olsen, Jan Ove Haga og Robert Svanemyr.
Stor interesse blant brannsjefer Mange brannsjefer var interessert da Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk (SST) inviterte til et møte i forbindelse med plogspissprosjektet. Møtet fant sted i midten av oktober, og temaer som brannsjefene ønsket å ta opp var blant annet at utdanningsplanen av deltidspersonellet ikke er blitt fulgt opp med penger, og at den derfor ikke fungerer helt etter hensikten. Brannsjefene kom også med innspill til særavtalen som utløper
på tampen av 2010. Enkelte punkter er uklare, blant annet lederavlønning og risikotillegg. Flere mener det er behov for en felles standard for personsøkergodtgjøring og andre godtgjøringer for dem som møter til utrykning. På deler av møtet var Bjørn Knutsen fra arbeidsgruppe brann til stede. Han sitter i et utvalg som skal komme med innspill til revisjonen av blant annet dimensjoneringsforskriften, og han fikk med seg synspunkter fra brannsjefene inn i dette arbeidet. PF
Brannkonferansen 2010 Neste års brannkonferanse arrangeres i Kristiansand 14. og 15. april. Forrige konferanse var en suksess med mange delta-
kere, og Seksjon samferdsel og teknisk håper å kunne gjenta suksessen. Programmet for konferansen kommer senere. PF
Renholdskontakter i hvert fylke Renhold er et plogspissyrke, og Fagforbundet har ca. 24.000 renholdere som medlemmer. Nå ønsker seksjonen å få på plass nettverks-
kontakter med kunnskap om den nordiske renholdsstandarden Insta 800 i alle fylker og fagforeninger. Dette prosjektet starter i 2010. PF
Nordisk nettverksmøte Nordisk ekspert- og referansegruppe for renovasjon, vann og energi har hatt møte i Oslo. På møtet ble det blant annet diskutert
muligheten for et større nordisk prosjekt for å kartlegge belastningsskader i renovasjonssektoren. (Se egen artikkel side 30.) PF
Foto: Anne Lise Norheim
GI DIN HJERTESAK SOM JULEGAVE DU OGSÅ! På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken til Ane Dahl Torp. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe den som julegave.
www.symbolskegaver.no
Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager.
Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no
Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.
Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.
Fagbladet 8/2009 < 39
Foto: BENTE BJERCKE Tekst: TITTI BRUN
FOTOREPORTASJEN
>
Russisk Polsk Spansk Arabisk Vietnamesisk
Andreas Lauvstad kjører inn i jula. Noen skygger haster langs husveggene. Julestjernene lyser i natta. Bare noen få reker gatelangs denne julevelden, enda færre tar trikken.
Tysk Engelsk Fransk Urdu Norsk
40 < Fagbladet 8/2009
JULEskiftet
Julestjernene lyser i natta. De aller fleste synker inn i freden, eller lar seg fange av det siste stresset. Men noen jobber. Møt noen av dem som passet pü oss jula 2008, de som jobbet mens vi hadde julefri.
>
Romjulsnatta blir hektisk for Oslo brann- og redningsetat. Seks ganger rykker biler og folk ut for fulle sirener. Flest feilmeldinger denne gangen, heldigvis.
42 < Fagbladet 8/2009
>
– Heldigvis kreker de aller fleste seg gjennom jula, da vil vi ikke være sjuke, sier hjelpepleier Brit Daltun Zaring på legevakta i Oslo mens hun pakker legekoffertene klare til utrykning.
På post 9 på Silurveien sykehjem går Stig Bentsen dagens første runde med medisintralla.
Fagbladet 8/2009 < 43
Hannah Chetwynd vikarierer som kirketjener i Lilleborg menighet i Oslo. Hun gjør alt klart til gudstjenesten – og til kirkekaffen etterpå. Nesten 600.000 går i kirka julekvelden.
Kaor Indrjit holder sykehuskorridorene rene denne dagen også.
44 < Fagbladet 8/2009
Storkjøkkenet på Silurveien sykehjem lager 500 middager hver dag. I diettavdelingen har Elisabet Borch travle dager året rundt.
Fagbladet 8/2009 < 45
HIV OG AIDS
Dødssyk på jobb Sykepleier Edna Nzima er 55 år gammel og på jobb tre dager i uka. På øyeavdelingen ved Kamuzu Central Hospital i hovedstaden Lilongve i Malawi vet ingen av pasientene at hun har aids. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL
De kvinnelige pasientene og barna ligger på hver sin side av en lang gang som deler det store rommet i to. De 17 pasientene ligger i sengene, mens de pårørende holder til på betonggulvet ved siden av. Her står kokekar og sengeklær om hverandre. Mennene ligger i et annet rom. – Det er ikke vanskelig å ha denne sykdommen på min avdeling. Jeg tar ekstra hensyn og forholdsregler som å bruke hansker når jeg tørker pasientenes øyne, forteller Edna. Hun stryker en toåring som har fjernet det ene øyet over kinnet, og sjekker bandasjen til en treåring med en stygg betennelse. Etterpå har hun en lang samtale med en pasient i den voksne avdelingen.
Afrika < MALAWI
• 14 millioner innbyggere, befolkningsvekst på 2,06 prosent. • Hovedstad er Lilongwe. • Et av Afrikas fattigste land. • Høy mødre- og barnedødelighet, mange hiv-/aidssyke og dårlige sanitære forhold.
MALAWI •Lilongve
Hjelper smittede medlemmer
Malawi er et land med så få sykepleiere at også de som er hiv-smittet eller har utviklet aids skal holdes i jobb så lenge som mulig. 100 leger og 8000 sykepleiere og hjelpepleiere skal behandle 14 millioner innbyggere. Til sammenlikning er det i Norge 20.000 leger og 120.000 sykepleiere og hjelpepleiere fordelt på 4,5 millioner nordmenn. Det malawiske sykepleierforbundet, 46 < Fagbladet 8/2009
National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM) etablerte prosjektet «Caring for caretakers» i mai 2006. – Målet med prosjektet er å hjelpe og gjøre det lettere for sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere og studenter som er hiv-smittet eller har utviklet aids, forteller Harriet Chiomba, prosjektkoordinator i NONM. Bakgrunnen er en undersøkelse
forbundet gjennomførte. Den viste at under halvparten av medlemmene hadde tilgang på rådgivning og tester, at det i avsidesliggende områder er begrenset informasjon om smittefare og at de smittede blir utsatt for utbredt stigmatisering. Forbundet gir oppdatert informasjon til helsearbeiderne om hiv og aids. De arbeider også for bedre arbeidsvilkår i tillegg til behandling,
omsorg og støtte for medlemmene som er smittet. – Per i dag er det 270 smittede sykepleiere. De fleste har fått i seg viruset på arbeidsplassen. Sykepleierne forteller om håpløse forhold, der de har prøvd å beskytte seg mot smitte ved å bruke gamle plastposer, sier Chiomba.
sier departementsråd Mary Shawa i Helsedepartementet. Informasjon er nøkkelen, men det er nytteløst å gi informasjon om smittefaren ved hjelp av brosjyrer og plakater, siden flesteparten av kvinnene verken kan lese eller skrive. Nå
Aids er et fattigdomsproblem
Malawi har et av verdens høyeste antall hiv-smittede, og mer enn en halv million malawiere er døde av aids. 65.000 barn er hiv-smittet og 17 prosent av alle mellom 15 og 49 år. Hver time dør ti mennesker av sykdommen bare i Malawi. Forventet levealder er 38 år. – Til tross for fattigdommen, synker tallet på nye smittede hver måned,
BLIND: Denne lille jenta på tre år kom tidsnok på sykehuset til at de kunne redde synet på det ene øyet.
jobbes det i stedet i lokalsamfunnene med muntlig og personlig kontakt. Samtidig lever stadig flere lenge ved hjelp av medisiner finansiert av internasjonale organisasjoner. Selv i den ytterste utkant klarer folk å komme seg til det nærmeste sykehuset for å få sin dose. – Programmet er så langt svært vellykket, og Malawi kan nå målet sitt om å behandle over 200.000 pasienter innen utgangen av 2010. En forutsetning er at det internasjonale samfunnet sikrer programmet økonomisk og at myndighetene klarer å sikre et minimum av ernæring og kosttilskudd, sier Shawa. ARV-medisinen virker ikke dersom pasienten er underernært. Flesteparten av befolkningen lever av mais og vann for å få pengene til å strekke til.
PÅ JOBB: Edna i samtale med en pasient ved øyeavdelingen på Kamuzu Central Hospital i Malawi. 17 pasienter og like mange pårørende hadde hun ansvaret for denne dagen.
< Fagbladet 8/2009 < 47
ET KALL: Snart er det ingen engler igjen, står det på plakaten fra det malawiske sykepleierforbundet. For mange som velger dette yrket, er det et kall.
– Med dårlig ernæring svekkes immunforsvaret. Behovet for bedret ernæring varer ved og slutter ikke når en akutt hiv-/aidskrise er overvunnet. Hiv-/aidsproblemet er derfor også et fattigdomsproblem, mener hun.
forstår ham ikke. Jeg må bare akseptere situasjonen. Selv om jeg blir sint, kan ingenting endres. Edna forteller at en tidligere kollega vasket av stolen hennes med sprit etter at hun hadde sittet i den. Kollegaen ville heller ikke spise på sykehuset hvis Edna var på jobb samme dag. – Det var grusomt. Hun har heldigvis sluttet, og jeg har ikke problemer med kollegene mine i dag. Edna var ferdig utdannet sykepleier i 1976. De siste 15 årene har hun jobbet full tid på øyeavdelingen ved Central Hospital. Nå orker Edna bare å arbeide annenhver dag. Hun har lange arbeidsdager og må ta to busser for å komme seg til jobb. Som regel har hun bare råd til å ta én buss og må gå resten eller håpe å få sitte på med en ambulanse som skal samme vei. – Jeg klarer ikke lenger å jobbe tre nattevakter etter hverandre på grunn av helsen min. Jeg blir så trøtt, og jeg har fått store problemer med beina.
Alle vet
Ednas lønn er på rundt 1300 norske kroner i måneden. Av dette betaler hun 260 kroner i skatt. Fra pengene hun sitter igjen med trekkes lån. De månedene hun tjener mindre enn 800 kroner, må hun leve på kreditt. Edna har fire døtre og en sønn, en av døtrene bor hjemme. Edna forsørger i tillegg to barnebarn på seks år og en fosterdatter på 12. Hun betaler skolepenger for dem alle. Edna syns sykdommen er vanskelig å snakke om. Men hun har tatt mot til seg og fortalt at hun er smittet. Edna puster dypt flere ganger. – Barna mine vet det. Jeg fortalte det til én om gangen. Jeg begynte med henne som bor hos meg. Jeg ble syk og gråt. Jeg kunne bare krabbe og klarte ikke å gå. Hun fortalte alt sammen, helt forsiktig. Også til moren sin, brødre, søstre og venner. – Barnebarna og fosterdatteren har ikke fått vite om sykdommen ennå.
Nålestikk eller ektemannen
Edna testet seg i november 2007, men hun er ikke sikker på når hun ble smittet eller hvordan. Kanskje var det nålestikk. Kanskje var det ektemannen. Da hun testet seg for første gang i 2003, var alt i orden. – Jeg gikk til legen og testet meg da mannen min ble syk. Siden jeg er sykepleier, visste jeg hva det var. Men jeg ville være sikker. Edna har mørke flekker på halsen som hun delvis skjuler bak et halstørkle. Hun har hevelser i kroppen og ømme lymfeknuter. – Mannen min dro og bodde hos sin mor da resultatet kom. Nå er han hjemme bare av og til. Han er borte i ukevis og så kommer han tilbake. Jeg 48 < Fagbladet 8/2009
UVITENDE: Edna sammen med de seks år gamle barnebarna Elliot og Chikonde og fosterdatteren Alinafe på 12. Ingen vet at bestemor og fostermor er veldig, veldig syk.
supertanker ill: Arild Sæther
Brann er garantert ikke på ønskelisten din til jul. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på www.hoytidforbrann.no
DEBATT Illustrasjonsfoto: Heidi Steen
< UTTALELSE
Rekruttering av lærlinger For å sikre rekrutteringen innenfor offentlig sektor, krever Fagforbundet Buskerud at forholdene blir lagt til rette så det blir opprettet minimum 1 lærlingplass per 800 innbygger innenfor kommunene. Det må utarbeides måltall for helseforetakene på lik linje med kommunene. Tiltak som må iverksettes for å sikre rekrutteringen til offentlig sektor: • Kvaliteten på lærlingordningen må styrkes/forbedres. • Lovfestet rett til lærlingplass. • Skoleplasser må sikres. • Lærlinglønnen må styrkes. • Veilederrollen må styrkes. • Sikres hel stilling etter endt læretid. Fagforbundet Buskerud krever handling NÅ! Tariff/representantskapet i Fagforbundet Buskerud
arbeidsliv. For å bekjempe fattigdomsutviklingen, må vi sørge for at disse ressursene utnyttes. Vi må fortsatt ha et sterkt søkelys på retten til et verdig liv og anstendige levevilkår. Representantskapsmøte i Fagforbundet
< UTTALELSE
Sør-Trøndelag
Et godt arbeids- < SOLIDARITET liv for alle Økonomisk Velferdsstaten er basert på prinbistand til sippet om å yte etter evne og få Filippinene etter behov. Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten og velferdsordningene skal eies, finansieres og drives av det offentlige. Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene. For å lykkes med dette, er retten til heltid jobb nummer én. Gjennom det vil vi få økt grunnbemanningen og vi får offentlige tjenester av god kvalitet. Arbeid er en grunnleggende menneskerett og et viktig grunnlag for den enkeltes velferd, frihet og muligheter til utfoldelse. I dag står ca. 700.000 personer utenfor det ordinære 50 < Fagbladet 8/2009
I 14 år har Fagforbundet Buskerud vært engasjert i prosjekter på Filippinene gjennom en organisasjon som heter Learn – tilsvarende vårt AOF. Prosjektene ble avslutt i 2008. Prosjektene har vært opplæring av tillitsvalgte og utviklingen av fagorganisasjoner, men også humanitære prosjekter som kvinneprosjekt, likestilling, helseopplysningsarbeid, støtte til enslige mødre og bistand til å danne kooperative småbedrifter. Filippinene har i høst vært rammet av de verste tyfonene på
40 år. Vannet sto seks meter over normalt nivå. Mange har mistet livet, og veldig mange har mistet hus og alt de eier. Blant dem vi kjenner, er det en Learn-ansatt, John, som har mistet huset sitt, og området der vi har støttet et prosjekt for enslige mødre og et daghjem/førskole, er det området i Manila som er hardest rammet. Fagforbundet Buskerud er glad for å ha mulighet til å gi en støtte til våre venner som er rammet av ødeleggelsene, og representantskapet bevilget på sitt møte den 16. oktober 100.000 kroner til gjenoppbyggingen. Margaret Wilthil, fylkesleder
< SENIORPOLITIKK
Er vi over 60 en plage? Det er langt mellom liv og lære, ideal og virkelighet. Det som sies i festtaler, følges – for å si det forsiktig – ikke alltid opp i hverdagen. Ifølge byrådet i Oslo er det
mye å glede seg over for oss som er 60+ og er ansatt i Oslo kommune. For ifølge byrådet er seniorene morgendagens arbeidskraft. Det er interessant å merke seg. Kommunen legger opp til en mer aktiv seniorpolitikk for at de ansatte skal stå lenger i arbeidslivet. Dette sies i byrådssak 1187/07 der byrådet vedtok en rekke seniorpolitiske tiltak. I saken heter det blant annet at seniorperspektivet inkluderes i karriereplanleggingen. Tiltak som arbeidsgiver og arbeidstakeren blir enige om, avtales for ett år om gangen i medarbeiderkontrakten. Videre heter det at seniorene skal tilbys kurs som gir fagutvikling og kompetanseheving på linje med yngre medarbeidere, og uansett type stilling. Der det er behov, kan det settes inn særlig opplæring for seniorer i bruk av hjelpemidler og arbeidsverktøy, for eksempel innen IKT. Byrådet innrømmer at eldre arbeidstakere sitter med en del nødvendig kunnskap gjennom et langt yrkesaktivt liv og skriver derfor i saken: «På bakgrunn av
DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com
livserfaring og arbeidslivserfaring sitter mange seniorer inne med visse ressurser som arbeidslivet trenger, og som de yngste medarbeiderne mangler. Disse ressursene kan nyttes aktivt av arbeidsgiver ved målrettet ordning med mentor/fadderordninger.» Og hvis en som har gått av med AFP angrer, «skal det tilbys en angrefrist på ett år slik at de som ønsker det kan komme tilbake som arbeidstakere, helt eller delvis. Tilbakeføringen gjelder Oslo kommune som helhet, og det kan ikke kreves gjeninntredelse i samme jobb, samme type jobb eller i samme virksomhet». Det er ikke måte på muligheter for oss eldre. Mange kommunalt ansatte, undertegnede inkludert, opplever at det ikke alltid blir slik som det legges opp til. Det blir
lett festtaler når det snakkes om oss seniorer. Vi tilhører «geriatriens venner» og opplever ofte at vi er forhenværende, selv om
arbeidsgiveren sier det motsatte. Selv kjedet jeg meg så som 60åring i en kommunal etat at jeg nesten ble syk. Jeg fikk heldigvis
permisjon og viste at jeg fungerer rimelig bra, jeg ble ikke oppfattet som vernet. Det håper jeg heller ikke at jeg blir når jeg nå vender tilbake til kommunen, men jeg frykter for at det kan skje. Jeg er fullstendig klar over at unge jurister og økonomer er framtida i kommunen. Vi som ikke er det, og i tillegg nærmer oss pensjonsalderen, har likevel etter mitt syn en erfaring og kunnskap som kommunen og dens innbyggere kan ha glede av. Og det må vi få anledning til å vise selv om vi er i ferd med å bli forhenværende som ikke helt har klart å følge med i timen der blårussen foreleser om omstillinger og nytenkning. For ikke å glemme overskudd som om en kommunal virksomhet skulle være en pølsebod! Knut Sand Bakken, Oslo
Medlemstilbud – Røykvarslere MSEDLE
UD TILB
M
Som medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler. Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt. 2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE
983,inkl. porto kr. 84,-
Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen. (Deltronic PR 1211)
2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY
333,inkl. porto kr. 84,-
Minimum hva du bør ha av røykvarsling. Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke flekker. (Deltronic PS 1201)
Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.
Bestilles på: www.lofavor.no/brann
KRONIKK Byrådet i Oslo strammer stadig den ideologiske skruen når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting. De to byrådspartiene Høyre og Frp hevder at konkurranseutsetting gir bedre tjenester, uten å vise nevneverdig interesse for å belegge påstanden med fakta.
<
TROND JENSRUD (Ap) Nestleder i Finanskomiteen, Oslo bystyre Kronikkforfatteren har mange eksempler på at tjenestene ikke blir bedre når Oslo kommune velger konkurranseutsetting.
Ideologisk korstog for konkurranseutsetting I SOMMER la byrådet fram forslag om å konkurranseutsette åtte sykehjem i Oslo, uten at det foreligger noen gjennomgang av hva som er oppnådd med tidligere konkurranseutsettinger. Saken inneholder kun ideologiske besvergelser om at konkurranse lønner seg og gir bedre kvalitet. Byrådet ønsker at de dårligste sykehjemmene skal konkurranseutsettes først. Utvelgelsen skal visstnok baseres på hvordan sykehjemmene har scoret på brukerundersøkelser. Men ser vi på den siste brukerundersøkelsen fra oktober 2008, viser den at seks av sju konkurranseutsatte sykehjem ligger under gjennomsnittet av indeksen for samtlige spørsmål. Ett av de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo hevder seg blant de ti beste. Basert på svarene fra denne brukerundersøkelsen er det umulig å hevde at konkurranseutsetting sikrer god kvalitet på sykehjemmene i Oslo. Oslo har kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem som både er bra, dårlige og gjennomsnittlige. Derimot vet vi at de ansattes lønns- og pensjonsbetingelser er dårligere i de
52 < Fagbladet 8/2009
kommersielle sykehjemmene enn i de kommunale og de som er drevet av ideelle organisasjoner. Vi vet også at de ideelle organisasjonene og kommunen, nettopp på grunn av pensjonskostnadene, taper anbudene. Oslo kommune har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, mens de kommersielle aktørene har en innskuddsbasert pensjonsordning der bedriften betaler to prosent og den ansatte betaler to prosent. For et ganske normalt sykehjem med 125 plasser, vil dette innbære en pensjonskostnad for en offentlig tjenestepensjon per år på ca. 3,5
års kontraktsperiode. Dermed kan vi klart si at det er de ansattes pensjon som finansierer overskuddet hos de private kommersielle aktørene. NÅ ER DET kommunens telefonsentral byrådet vil konkurranseutsette. Denne tjenesten har riktignok ikke gått seg skikkelig til etter at man for noen få år siden la ned alle lokale sentralbord i etater og bydeler, for å opprette et felles sentralbord. Ideen om et felles telefonnummer til kommunen er åpenbart god, men det betyr ikke at det nødvendigvis er smart å
«Om knappe to år skal byrådet ut på anbud, gjennom kommunevalget. Da må velgerne tenke gjennom om de mener Høyreog Frp-byrådet har gjort seg fortjent til å fortsette å styre byen.» millioner kroner. Tilsvarende vil en innskuddsbasert tjenestepensjon koste rundt 650.000 kroner per år. Det blir ca. 2,9 millioner i forskjell per år, eller omtrent 14,5 millioner i løpet av en fem
sentralisere hele tjenesten. Men før de har fått orden på tjenesten, skal den altså konkurranseutsettes, trolig ut fra hypotesen om at det sikkert blir bedre og billigere hvis vi over-
KRONIKK
Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby
later jobben til private. Jeg har vært på besøk på telefonsentralen 0218 og ble imponert over det jeg så. De ansatte gjorde en glimrende jobb og har neppe mye å gå på når det gjelder å effektivisere arbeidet. Derimot er det mye som kan bli mer effektivt når det gjelder å gi telefonsentralen nødvendig informasjon om hva den enkelte medarbeider er ansvarlig for, hvem er stedfortreder og ikke minst om folk faktisk er til stede. Men dette blir neppe bedre av at det er et privat firma de skal rapportere til. I budsjettforslaget tar også Høyre- og Frp-byrådet til orde for at Boligbygg Oslo KF skal
effektivisere forvaltningen ved å konkurranseutsette tjenester. Det er ikke særlig overbevisende når man har kjennskap til tidligere konkurranseutsettinger i Oslo kommune. Drift og vedlikehold av parker og idrettsanlegg har i stor grad vært ute på anbud en stund. Der ser vi at konkurranse ikke fører til bedre kvalitet. Mange steder har anbud og kontrakter ført til at det ikke klippes og plukkes søppel mer enn akkurat i det området kontrakten gjelder for. Dermed blir det ikke like pent og rent i området som helhet, slik det var da en kommunal etat hadde ansvaret. Dessuten brukes det
langt mer tid og ressurser til papirarbeid og byråkrati. Men i regnestykkene over om konkurranseutsetting lønner seg eller ikke, pleier ikke økte kostnader til byråkrati å være med. VED SENTRALISERINGEN av IKT i Oslo kommune ble mange av oppgavene lagt til eksterne konsulentselskaper. Dermed måtte mange kommunalt ansatte slutte. Flere av dem fikk imidlertid jobb i konsulentfirmaer som selger tjenester til kommunen, og ble leid tilbake til kommunen som konsulenter – selvfølgelig til en langt høyere kostnad. Hvis vi skal lete etter steder
der andre trolig kunne gjort jobben bedre enn kommunen, bør vi begynne på toppen. Noe av det byrådet har ansvaret for, er sprekken i Holmenkollen på 600 millioner, IKT-skandalen som har kostet over 350 millioner, utbyggingen av Tøyenbadet som sprakk med 68 millioner og billettsystemet Flexus som ble ca. 200 millioner dyrere enn beregnet. Om knappe to år skal byrådet ut på anbud, gjennom kommunevalget. Da må velgerne tenke gjennom om de mener Høyreog Frp-byrådet har gjort seg fortjent til å fortsette å styre byen.
Fagbladet 8/2009 < 53
BARE SPØR!
Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no
Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.
<
HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring
<
THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven
Relevant utdanning? SPØRSMÅL: Jeg er en ferdigutdannet radiograf som jobber innenfor psykiatrien. Min arbeidsgiver sier at utdanningen som radiograf ikke er relevant nok for å bli lønnet som miljøterapeut selv om jeg har 3-årig høyskoleutdanning. Om en ser på fagplan for utdanning, har vi begge – bortsett fra det røntgentekniske – mye av det samme som i sykepleieutdanningen. Har jeg krav på lønn som miljøterapeut? Radiograf søker jobb
<
ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..
Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.
SVAR: Miljøterapeut er ikke en egen utdanning, men en stillingsbetegnelse eller funksjon. Det er likevel normalt et krav om at stillingsinnehaveren skal ha 3-årig høyskoleutdanning. Dette kan eksempelvis være vernepleier, barnevernspedagog, førskolelærer eller sykepleier. Alt etter type virksomhet og opp-
Hilde Løkholm, forhandlingsenheten
Hvor mange flere måneder? SPØRSMÅL: Jeg begynte å jobbe i et privat firma i januar 1966. I januar 1928 begynte jeg i staten, dvs. ved Rikshospitalet. Jeg er i full jobb som avdelingsleder for servicetjenester (husøkonom) med ansvar for kjøkken, kantine, renhold og vaskeri. Jeg fyller 65 år i mars 2011. Hvor mange måneder i året må jeg jobbe for å få opptjening dette året i forhold til min pensjon? Kan jeg slutte i 2010, men tjene mer enn 15.000 kroner? Jeg lurer også på om det lønner seg å ta ut AFP en dag i uka i 2009 for å få «gammel»
54 < Fagbladet 8/2009
gaver som skal løses. Innen psykiatri er det nærliggende å tenke seg at en miljøterapeut har
kompetanse som vernepleier eller barnevernspedagog. Det kommer ikke klart fram av spørsmålet ditt om du jobber som radiograf, eller om du har arbeidsoppgaver som ikke følger av utdanningen. Uansett vil det ikke være mulig å foreta en direkte sammenlikning mellom miljøterapeut og radiograf uten å sammenlikne kravene til stillingene og arbeidsoppgavene dere utfører. Generelt sagt er det likevel Fagforbundets syn at kompetanse som benyttes av arbeidsgiver, skal lønnes deretter. I ditt tilfellet må en slik vurdering gjøres i lokale forhandlinger, enten du jobber i en privat virksomhet eller en kommune. Jeg råder deg til å ta kontakt med den lokale tillitsvalgte for å se hvilke muligheter som finnes.
AFP-ordning i forhold til det som blir til neste år. Hilsen Jorunn
SVAR: Dersom du var tilsluttet en privat tjenestepensjonsordning da du jobbet i et privat firma, har du en fripolise fra dette arbeidsforholdet. Normalt vil denne komme til utbetaling tidligst fra fylte 67 år. En fripolise fra et privat arbeidsforhold har ingen innvirkning på opptjeningstiden eller pensjonen i offentlig tjenestepensjonsordning. De som fortsetter i stilling i offentlig sektor fram til pensjoneringstidspunktet, vil få x/antall år som grunnlag for
beregning av pensjonen, maks 30 år. Del av år på seks måneder eller mer, regnes som fullt år. 29 år og seks måneder eller mer blir dermed avrundet til 30 år, dvs. full opptjeningstid. Gammel AFP gjelder inntil videre i offentlig sektor. Mange finner det gunstig å ta ut delvis AFP. Den enkelte ber om serviceberegning og gjør deretter et valg. Når en tar ut delvis AFP, får en spørsmål om hvor mye en regner med å tjene. Toleransebeløpet på 15.000 kroner gjelder. Overskrides dette, blir det foretatt et etteroppgjør. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten
ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo
E-POST: barespor@fagforbundet.no
Pensjonsrettigheter? SPØRSMÅL: Jeg jobber i vernet bolig for utviklingshemmede. Her har jeg en fast helgevaktstilling på 19,5 prosent annenhver helg. Dessuten har jeg en 31 prosent nattevaktstilling i turnus. I tillegg har jeg vært tilkallingsvakt siden jeg begynte i august 2007. I store deler av denne tida har jeg jobbet 40 prosent eller mer. Mitt spørsmål går på mine rettigheter til pensjon. Jeg må ha minst 40 prosent stilling for å komme med i kommunens pensjonskasse. Hva skal til for å bli etterinnmeldt i kommunens pensjonskasse?
Jeg har også lest at Arbeidsretten har slått fast hvis man har to stillinger i en kommune, hvor den ene er turnus og den andre ikke er turnus, så skal stillingene ses under ett slik at jeg får kortere arbeidstid. Vil dette også gjelde for meg? Et ungt medlem
SVAR: Fast ansatte med en ukentlig arbeidstid på minst 14 timer skal innmeldes i den kommunale pensjonsordningen med det samme. Nærmere regler om beregning er inntatt i den kommunale hovedtariffavtalens vedlegg 5, §2-2.
Flere arbeidsforhold ses under ett. Det gjelder også midlertidig tjeneste og fast ansettelse under minstekravet. Dette er regulert i påfølgende §2-3.(Etterinnmelding ved kvartalets utløp dersom en arbeidstaker i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 14 timer i uka.) §2-2 og 2-3 må ses i sammenheng ved beregning av stillingsprosent. Du skal derfor undersøke om din tjenestetid er registrert og om du har blitt innmeldt i den kommunale tjenestepensjonsordningen i samsvar med hovedtariffavtalens regler. Be
om bistand fra tillitsvalgte dersom du føler behov for det. Den såkalte Sandefjorddommen i Arbeidsretten 15. mai 2008 åpner for å vurdere flere deltidsstillinger under ett i en kommune i forhold til hver av de tre arbeidstidsordningene i hovedtariffavtalen. Denne dommen er meddelt og kommentert i Fagforbundets rundskriv. Ta kontakt med tillitsvalgte og be om en vurdering av din situasjon i forhold til dommen. Kompetansesenteret kan bistå tillitsvalgte om nødvendig.
har fri, skal ha 89 prosent stilling. Den daglige arbeidstida må da tilsvare hva som gjelder for 100 prosent stilling. Dersom dere må arbeide på dager hvor lærere/elever ikke er på skolen, så kan det komme av at dere har en høyere stillingsprosent enn 89 prosent, eller at den daglige arbeidstida er kortere enn hva full stilling utgjør. Som nevnt skal dere ha en arbeidsavtale som viser hvor stor stillingsstørrelse dere har. I tillegg skal dere ha en arbeidsplan. Arbeidsplanen skal vise hvilke dager dere skal arbeide, hvilke dager som er feriedager og hvilke dager som eventuelt er arbeidsfrie dager. Summen av dette skal altså bli den stillingsstørrelsen dere er ansatt i.
Den tida dere er på jobb, er dere til arbeidsgivers disposisjon. Hva slags arbeidsoppgaver dere skal utføre, har arbeidsgiver styringsrett på så lenge ikke dette er i strid med arbeidsavtalen og/eller andre avtaler som gjelder for arbeidsplassen. Hvis dere må arbeide ekstra på grunn av at gymsalen blir leid ut på kvelden, så skal dere selvfølgelig ha ekstra betalt for dette. Hvorvidt dere skal ha ekstra betalt for å vaske etter utleie hvis arbeidet blir utført i ordinær arbeidstid, avhenger av hva slags avtale dere har. Innholdet i brevet dere nevner vil i så fall si noe om dette. Da jeg ikke kjenner innholdet, kan jeg ikke uttale meg om det. Håper dette var tilfredsstillende generelle svar. Tillitsvalgte i fagforeningen vil kunne hjelpe dere nærmere med å se på om dere arbeider for mye ut i fra den stillingsstørrelsen dere har.
Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten
Rengjøring i ferier? SPØRSMÅL: Vi er renholdere på en ungdomsskole, og vi har et spørsmål angående rengjøring i jula og påska. Hvorfor skal vi gå på jobb de tre dagene mellom jul og nyttår og tre dager etter palmesøndag? Vi må bruke høstferien og vinterferien vår til å vaske for å dekke inn disse dagene. Er det riktig? Vi mener at når lærerne og elevene har fri i påska og jula, hva i all verden skal vi gå på jobb for da? Hvem har bestemt dette? Så har vi et spørsmål til. Gymsalen på skolen blir leid ut privat om kveldene. Er det da vår oppgave å ta «skiten» etter dem også uten ekstra betaling? De som går på trim, betaler 50 kroner per stk. hver kveld de er i gymsalen, men vi får ingenting av dette Vi vil ikke finne oss i dette lenger. Vi har mottatt et brev om at vi skal vaske etter lærere og elever og ikke privatpersoner. Hilsen tre medlemmer
SVAR: Det er litt vanskelig å svare på spørsmålet deres i og med at jeg ikke kjenner til arbeidsavtalene dere har. Det som kan sies generelt er følgende: I henhold av arbeidsmiljøloven §14-5 skal alle ha en skriftlig arbeidsavtale. Det som skal framkomme av arbeidsavtalen er blant annet stillingsstørrelsen, en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. Arbeidsavtalen gir både arbeidsrett og arbeidsplikt. Ansatte som følger skoleruta og som har fri når lærere/elever
Unni Rasmussen, forhandlingsenheten
Fagbladet 8/2009 < 55
OSS
Sommerfest i sør Avd. 743 Sørlandets Sykehus Arendal har hatt sommerfest for sine medlemmer på Staubø kultursenter med reker og tilbehør. Festen ble holdt i naturskjønne omgivelser rett ved sjøkanten, en kjempekoselig kveld. Tekst: Torill Skaiaa Førsund
I bevegelse det gir stor variasjon i arbeidet. – Som menneske liker jeg å være – Vi har en veldig fin tone, vi i bevegelse. Slik er det med faget som jobber her, og det er viktig mitt også. Trender og frisyrer for meg. Vi har også fått mange endrer seg hele tida, og alle gode tilbakemeldinger fra kunder er forskjellige med ulike kundene våre, og det er selvsagt utfordringer. Det gjør at jeg alltid både hyggelig og er i utvikling i et fag veldig inspireder du aldri blir < ARBEIDSGLEDE rende, legger hun utlært og der det GUNN ELISE til. aldri fins noen fasit SKOGEN (24) Balanzera er en med to streker Frisør, Balanzera i Oslo økologisk salong, under svaret. noe Gunn Elise er – Jeg liker det svært glad for. sånn! sier Gunn Elise Skogen. – Jeg hadde aldri vondt i Hun kommer opprinnelig fra hodet da jeg vokste opp, men Telemark, men har slått seg ned slet en del med hodepine da jeg i Oslo – i den økologiske frisørarbeidet på tidligere læresteder. salongen Balanzera. I midten av Nå kjenner jeg ingenting. oktober var tre års læretid slutt, Enkelte ganger er jeg på kurs der og hun kunne – bokstavelig talt vi bruker disse «kjemigreiene», – slå ut håret og feire at hun er og da kjenner jeg godt at dette ferdig utdannet frisør. er veldig sterke saker. På hylla i salongen står en høy – Da kjenner jeg også at jeg er vase med 20 langstilkede røde veldig glad for å jobbe der jeg roser som en stolt far sendte jobber, smiler Gunn Elise dagen etter at fagprøven var Skogen. bestått. Gunn Elise jobber i en liten Tekst og foto: PER FLAKSTAD salong, og trives med det, siden
56 < Fagbladet 8/2009
25-årsjubileum Fagforbundet Ringerikes pensjonistgruppe har feiret 25-årsjubileum. Styret i jubileumsåret er f.v. Aase Sagen, Irma Lystad, Sigmund Hammerengen, Svanhild Midthaug, Louise Elsrud, Aase Hansen og Aslaug Stamstad. Tekst: Aslaug Stamstad
Pensjonister i baroniet Fagforbundet Årstad pensjonistgruppe hadde en flott sensommertur til Rosendal og Mauranger. Vi fikk omvisning i baroniet og hadde en herlig lunsj i «Olaløa» i Mauranger. Tekst: Kari Solberg
KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no
Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Rødgrønne kaker i Hemne Innvandrerkvinner kan-kurs i Horten: Ti deltakere fra ni forskjellige land sammen med kursleder og innledere.
integreringen i Norge. Kurset var lagt opp med forelesning, gruppearbeid og samtaler. Hovedtillitsvalgt Ingeborg Nævra informerte om lovog avtaleverket. En av utfordringene var å lage 8. mars-paroler om en viktig sak de kunne ha gått i tog for. Et av svarene var: Må man hete Kari for å få jobb i Norge? Innvandrerkvinner kan-kurset er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Fagforbundet Vestfold, Vestfold Innvandrerråd, Norsk folkehjelp og LO Vestfold. Tekst: Eddie Whyte
Innvandrerkvinner kan Innvandrerkvinner kan-kurs gikk av stabelen i Horten nylig. Det kom ti kvinner fra ni forskjellige land (Ukraina, Kina, Eritrea, Marokko, India, Kenya, Pakistan, Iran, Filippinene) – alle med et stort ønske om å bli godt integrert og å jobbe i det norske samfunnet. Noen er i full jobb og har bodd i Norge lenge, mens andre jobbsøkende opplever det vanskelig å få jobb. Britt Hildeng fra Oslo og Pournima Singh fra Sandefjord var kursledere og bevisstgjorde kursdeltakerne på kvinnenes viktige plass i
Sommertur til lands og vanns Takk for en kjempefin tur som Fagforbundet Arendal avd. 241 spanderte på oss uførepensjonister. Opplegget bør tilbys igjen! Flere bør få de samme fine opplevelsene som oss 20 som var med på turen til Mineralparken på Evje og på tur med D/S Bjoren på Byglandsfjorden. Tekst og foto: Eli Duus Mortensen
I forbindelse med stortingsvalget serverte våre tillitsvalgte kake til forbundets medlemmer på 16 forskjellige arbeidsplasser. Ungdomstillitsvalgt Hanna Belsvik Lund var en av dem som delte ut rødgrønne marsipankaker, pyntet med rose og logoen til Fagforbundet. Tekst: Synnøve Hellevik
25-årsjubilant Fagforbundet avd. 606 Flatanger har hatt årsmøte. Der fikk Oddny Karin Fjellingsdal (t.v.) jubileumsmerke for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Laura Sve Øie sto for overrekkelsen. Tekst og foto: Sissel Skorstad
Varm strikkeglede Internasjonalt solidaritetsutvalg i Fagforbundet Østfold vil takke alle som har vært med på å strikke luer til nyfødte barn i Dar Es Salaam i Tanzania. Fagforbundet Østfold har et eget solidaritetsprosjekt der nede, og sykehuset som mottar luene, har ansatte som er medlemmer i vår søsterorganisasjon TALGWU (Tanzania Local Government Workers Union).
I begynnelsen av oktober hadde det kommet inn 2491 små luer, og fremdeles mottar vi små poser med luer fra strikkeglade damer! Vi er så stolte av dere, og mødrene som får luene er så fornøyde! Prosjektet fortsetter så lenge vi får inn luer, så det er bare å fortsette og strikke – om du vil! Luene varmer i dobbel forstand! Tekst: Aase Furali
Fagbladet 8/2009 < 57
KRYSSORD
«Det er jul bare en gang i året, og det er mer nok.»
Opptred
Hermod
© 152
ROBERT EMIL LEMBKE
-ende
Anfall
Långiver
Pålegg
Falne
11-2007
Omarbeide
Flatemål
Tall
Medium Porsjon
Vanadium
Anfall
Gammel
Sau
Ukjent Bekreft
-else
Klasse
Opptog
Hvile
Tekke FN
Gutte navn
Klekke
Virak Uorginal
Bilag
Tall fork.
Lydighet
Dessert
Ess
Pike navn
Skjønner
Viser
Sirkle Riste
Troende
Pirat Kunst
Oppslukt
Loslitt
Pusling
Husdyr
Geledd Drysse
Rusk
Organi-
Oppdage
sasjon Hunndyr
Flyselskap
Kjøretøy Spiss Misfor-
Redskap
nøyd
Enkel
Tall
Ly
Pike
Blote
Syntetisk
Lever
Kott
Pattedyr Omfangs
Hevde
Rimet
Servere
Person.
-rik
pron.
Hvilte
Elskov
OE
Spania
Jod Irritert
Lavmål
Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 5. januar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
VINNERE av kryssord nr. 5
OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET
58 < Fagbladet 8/2009
Rett
V
T A N K P I R D A S K V J F J ÆR A R E R I S L E P
E R T E V A K
P R A K T I S E R E
L L A N L G F I R L E D A G
K L Ø E T E T T P U M E K T L O K L U K E U T D A
S N T R K A N A D H D U R G A G P S S M A H N N N
E L Ø M P O E E R H N A I R O B I
V G M E N
U I V M Å R E F I K E N D N E D B E R E I I L F L A B B U L A U L E I R E L N T D E G L I M T A V I E N I L A G D M
< Vi
har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:
Jorun Abrahamsen 1475 Finstadjordet Kjell Utengen 3410 Sylling Ingebjørg Selje 5710 Skulestadmo
TEGNESERIE
PETIT
Man–menn – Man kjenner jo renteøkningen, svarte mannen til Dagsrevyens journalist. Så la han til: – Man må jo begrense forbruket. Hallo? «Man må jo begrense forbruket.» Jeg går ut fra at denne mannen siktet til seg selv, og muligens sin kone og eventuelle barn. Men la oss håpe; aller mest til sitt eget forbruk. Det er jo underlig at «man» er det nærmeste man kommer seg og sitt. – Man føler at lånet tynger, fortsatte mannen. Da begynte jeg å kjede meg. Jeg mistet kontakt med det tyngende som mannen prøvde å fortelle om. Jeg mistet kontakt med at dette var en mann som virkelig slet med å få endene til å møtes. «Man» kom mellom meg og ham, slik at alt han følte ble fjernt og uvesentlig. Og enda verre; jeg visste ikke en gang om han selv syns dette var nært og viktig. Jeg satt foran tv og fabulerte meg langt bort fra den stakkars mannens begrensninger i livet. Jeg lurte på hvor alvorlig vanskelige følelser det er mulig å snakke om i mans form. Kunne mannen for eksempel ha sagt: «Man ble så eitrende sint da man følte sjalusien velte innover, slik at det var uunngåelig at man stakk en kniv i hennes hjerte.» .... over til sporten. – Man føler jo at man fikk det til i dag, sa idrettsmannen, mens snørret rant. – Man blir jo glad, sa han og tok imot gullmedaljen. ....så skal vi få med oss søndagsværet, sa programlederen. Så var Dagsrevyen over. Man må innrømme at man føler at «man» gjør det vanskelig å oppfatte mannsfølelser. Tekst: Tormod Løkling
Tegning: Tore Strand Olsen
TITTI BRUN
Fagbladet 8/2009 < 59
ORGANISASJON
Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00
ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no
KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71
Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47
FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold
Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/
Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus
Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold
Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland
60 < Fagbladet 8/2009
Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no
Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 71 87 41 20 • Faks 71 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag
Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/
ANNONSEFRISTER
Blad
Ann.frist
Utgivelse
NR. 1
5. JAN
22. JAN
NR. 2
2. FEB
19. FEB
NR. 3
2. MARS
19. MARS
NR. 4
6. APRIL
23. APRIL
ORGANISASJON
Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T
NYTT MEDLEM
Medl. nr.
Etternavn
Fødsels- og personnr. (11 siffer)
SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)
Fornavn
Samferdsel og teknisk (SST)
Adresse
Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
Postnr.
Poststed
E-post
Tlf. priv
Mobil
De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.
Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.
FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted
Tlf.nr.
Yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Fylke Dato
FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)
Fornavn Adresse Postnr.
Poststed
E-post
Tlf. priv
Fagforening
Fagforeningsnr.
Mobil
Ikke send noe nå, jeg samler opp
Send meg vervepremie nr
ENDRINGSBLANKETT
Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)
Underskift
Etternavn
FORSIKRING
Send meg flere vervekuponger
Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no
Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.
Etternavn
LO Favørnr./Medl. nr.
SEKSJON
Ev. tidligere etternavn
Fornavn
Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)
Ny adresse Nytt postnr.
Poststed
Nytt tlf. privat/mobil
Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)
E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted
Nytt tlf.nr.
Nytt yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted
Nytt tlf.nr.
Nytt yrke
Stilling/prosent
Årsinntekt
Fylke
ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig
Pensjonist
Ufør
Permisjon uten lønn
Attføring
Fra
Til
Annet Dato
Underskift
Fagbladet 8/2009 < 61
JOBBLIV
«Et dyr kan gi enormt mye, men det krever at du selv gir noe tilbake.»
62 < Fagbladet 8/2009
JOBBLIV
Leif Rasmussen Alder: 70 Stilling: Tidligere vaktmester i Tromsø kommune, nå pensjonist.
Karin Myhr Alder: 65 Stilling: Psykiatrisk sykepleier. Pensjonist, men tar fortsatt ekstravakter på Åsgård sykehus i Tromsø. Aktuell: Ekteparet har over hundre forskjellige fugler og dyr hjemme på Håkøybotn utenfor Tromsø.
Dyrisk glede Hjemme hos Karin og Leif er det yrende liv i hver eneste krok. Når du setter deg i sofaen eller ved spisestuebordet hjemme hos Karin Myhr og Leif Rasmussen utenfor Tromsø, går det ikke mange sekunder før du får besøk. En kjælen katt smyger seg først inntil beina dine, før den hopper opp på fanget og maler forventningsfullt. Det er bare å begynne å klø, men det er litt nifst å kjenne hvordan musklene plutselig spennes i årvåkent jaktmodus. Men katten er ikke interessert i deg. En fugl har nettopp landet på stuebordet for å smake på druene som ligger på fruktfatet, og det er den som vekker jegerens instinkter. Karin Myhr og Leif Rasmussen beroliger oss med at dette er dagligdags, og ikke så mye å bekymre seg for. Med 80 forskjellige fugler, tolv katter, ni gnagere og en stor hund i huset, har alle måttet lære seg å leve i noenlunde fred og forståelse med hverandre. Store deler av huset er innrettet med tanke på dyrene. I et av
rommene er deler av veggen fjernet og erstattet med hønsenetting, slik at halve rommet er et fuglebur fra gulv til tak. På stua står to store fuglebur, og de har bygget et lite anneks til gnagerne. Og dyra ser ut til å trives sammen med Karin og Leif. Arapapegøyen Lobo setter seg gjerne på skulderen til Leif for å nappe litt kake ut av munnen på ham, mens Tico, en afrikansk gråjacko, heller slår seg til på Karins skulder for å bomme litt av kaffen hennes. Det dyrekjære ekteparet har vært redningen for mange dyr som ellers ville ha endt sitt liv altfor tidlig. De har stått klar til å overta når folk av ulike grunner finner ut at de likevel ikke kan ha dyr. – Mange oppdager for sent at dyr trenger omsorg og stell, sier Karin og Leif. Dette er et tema de kan snakke lenge og varmt om. – Vi skulle ønske folk tenkte seg nøyere om før de skaffet seg et dyr,
sukker de. – Et dyr kan gi enormt mye, men det krever at du selv gir noe tilbake, understreker pensjonistekteparet. Selv bruker de mesteparten av dagen på dyrene, og trives godt med fritidsarbeidet sitt. For som de sier: – Ansvaret for dyrene gjør at det alltid er noen som trenger oss. Hver morgen våkner vi til en dag vi opplever som meningsfylt, sier Karin Myhr og Leif Rasmussen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD
Fagbladet 8/2009 < 63
B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo
Reisetilbud til Fagbladets lesere Strasbourg / Foto: AIRDIASOL - ROTHAN / Strasbourg Office of Tourism
Fra
1 999,per person i dobbeltrom
SPAR 1662,-
Sjarmerende og romantisk )))) Holiday Inn Strasbourg Süd i Illkirch/Strasbourg, Frankrike Holiday Inn Strasburg Airport ligger i et rolig område, 7 km fra Strasbourgs sentrum. I tillegg er Strasbourg en spennende, kulturrik og historisk by. Gratis busstransport til Strasbourg International Airport (ca 15 min).
t 5 overnattinger med frokost t 2 middager t 4-stjerners internasjonalt hotell t Gratis adgang i trimsentret t Gode utfluktsmuligheter
Ankomst: Valgfri 01.02. - 20.12.2010 01.06 - 31.08.2010 - pristillegg kr 200,- per person.
Fra
999,-
2 299,-
per person i dobbeltrom
per person i dobbeltrom
SPAR 212,-
Sentralt i Stockholm! )))) Best Western Time Hotel i Stockholm, Sverige Firestjerners Best Western Time Hotel er et helt nytt lifestyle-hotell, som ligger sentralt i Vasastan i Stockholm. Hotellet tilbyr en flott rekreasjonsavdeling med badstue. I Vasastan finner du flere antikk- og kuriositetsbutikker enn noen andre steder i Stockholm. Gå på oppdagelsesferd på Stockholms museer, og besøk Skansen og Kulturhuset. Ankomst: Fredager 08.01 - 11.06.2010.
t 2 overnattinger t 2 frokostbufféer t 4-stjerners nytt lifestylehotell t Innkvartering i Superior-rum t Rekreasjonsavdeling og badstue t Ekstra døgn kr 549,-
SPAR 1451,-
Beitostølen! Beitostølen Resort i Jotunheimen Vinterferie for hele familien i storslått natur - det er Beitostølen! Alpinanlegget byr på slalåm, telemark, skilekeland og akebakke. Dere bor på Beitostølen Resort, i hyggelige omgivelser ved foten av Jotunheimen, og fra hotellet har dere kort vei til skibakkene, butikkene og utelivet. Avstand til Oslo: 222 km. Ankomst: Søndager 20.12.2009 + 03.01. - 25.04.2010. 20.12.2009 + 31.01. - 26.03.2010 - pristillegg kr 700,- per person.
Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98 ANGREFORSIKRING -Fra kr 79,- Ring og avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer! Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.
t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 tre-retters middager/bufféer med kaffe t Gode barnerabatter t Kort vei til bakken t Badstue t Skilekeland t Flott utsikt