Fagbladet 2010 01 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL Forsidefoto: Erik M. Sundt

Nr. 1 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Ny turnus lĂ¸ste tidsklemma SIDE 8

INNHOLD > Foto: Øivind Sætre

8 14 18 20 27–42 44 50 56

TEMA: Pusleturnus: – Som skapt for meg Blankpusser oppveksten i Våjen Ny krisesenterlov skaper utrygghet PORTRETTET: – Tro på egne krefter HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Bibliotek til begjær Ber om bedre og sikrere utstyr Lån en levende bok

Foto: Anita Arntzen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 53 Debatt 58 KRONIKK: Det bevaringsverdige sosialdemokratiet 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Rir inn i roen

Utrygg framtid Ifølge krisesenterloven skal voldsutsatte kvinner og menn nå sikres samme tilbud. Fagmiljøene mener lovendringen har gått for raskt, og de frykter at kriserammede kvinner bli taperne.

18 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 1/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Kvalitet på Stord Stord kommune har sett i gang fem kvalitetsprosjekt innanfor helse- og sosialsektoren. Dei har mellom anna trekt inn alle allmennlegane for å finne alternativ til sjukmelding. Nokre av pilotprosjekta er overførte til andre delar av kommunens verksemd.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

30 >

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: Kristin Svorte

LEDER

Hele folket i arbeid?

Tvang er ingen løsning Størrelsen er ingen unnskyldning om man ikke får det til, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun foreskriver samme medisin for både små og store: Kommuner som vil lykkes må markedsføre seg med stor selvtillit.

20 > Foto: Erik M. Sundt

TEMA

«Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere.»

Framtidas turnus Norge sliter med å bemanne helsedøgnet. Resultatet er et lappeteppe av deltidsstillinger som ingen kan leve av. Nå mener Hurum kommune at de har knekket turnuskoden for framtida, og både

ansatte og brukere nyter godt av den.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Flere hender i pleie og omsorg har lenge vært en gjennomgangsmelodi i debatten om velferdssamfunnets framtid. Vi er bekymret for at det ikke vil være nok folk til å ta seg av oss når vi blir gamle og syke. Likevel er det altfor mange som må leve med en stillingsbrøk som er mindre enn de ønsker. Norge er på deltidstoppen i Europa. Ifølge Statistisk årbok 2009 arbeider én av fire deltid; for kvinner gjelder det nesten halvparten – mange i offentlig sektor. Det er forståelig at ikke alle kan eller vil arbeide full tid. Det som er ubegripelig, er at de som vil jobbe mer, ikke får lov. Og hvorfor er problemet størst på typiske kvinnearbeidsplasser? Hvorfor jobber de fleste menn (og kvinner) i jernvarehandelen heltid, mens kvinner

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

og unge i klesbutikken vegg i vegg ofte må nøye seg med mindre? KIRSTI KNUDSEN Fafo la i høst fram den siste rapporANSVARLIG REDAKTØR ten i en serie om norsk arbeidsliv, basert på en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer. Den viser at 50.000 deltidsansatte ønsker seg en høyere stillingsprosent. Den typiske undersysselsatte er under 35 år, har videregående eller fagbrev, og er midlertidig ansatt. Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere. Alle trenger en inntekt som er til å leve av. Derfor har mange deltidsansatte to eller tre jobber for å få det til å gå rundt, og arbeider 100 prosent eller mer. Bare ikke i samme stilling, eller hos samme arbeidsgiver. Noen virksomheter baserer seg på såkalte ring og spring-vikarer. Som tilkallingsvikar har du aldri helt fri. For å få nok ekstravakter slik at du kan betale regningene dine, må du alltid være tilgjengelig. Også arbeidsgivere har mye å tjene på en reduksjon av uønsket deltid. Ansatte med høyere stillingsstørrelser bidrar til større kontinuitet, bedre kvalitet og økt effektivitet. Ifølge Fafo sier én av fire som har ønsket deltidsstilling at de vil jobbe mer dersom forholdene blir bedre tilrettelagt. Vi vet etter hvert mye om hvordan vi skal få det til. Det er ofte bare viljen som mangler.

Fagbladet 1/2010 < 3

NYTT

Fellesforbundets leder Arve Bakke avviser en likelønnspott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, slik Likelønnskommisjonen foreslo. Han frykter økt privatisering i kommunesektoren dersom kvinnetilleggene blir skjevt fordelt.

< KRITISERER «HVITT» STORTING – Det er flaut at Stortinget og regjeringen består av nesten bare hvite personer, mener det nye likestillingsog diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik. Heller ikke er det mange rullestoler å se på Stortinget, påpeker hun

< TRUER MED AKSJONER I HELLAS Gresk fagbevegelse truer med å lamme Hellas i protest mot omfattende kutt som regjeringen hevder må til for å få landet ut av den økonomiske krisa. Den sosialdemokratiske regjeringen arvet en enorm statsgjeld og et stort budsjettunderskudd fra sin konservative forgjenger.

– Røykeforbud er trakassering –Totalforbund mot å røyke i arbeidstida er trakassering og på grensen til mobbing av røykere, fastslår nestleder Geir Mosti i Fagforbundet. Han mener kommunene heller bør tilby de ansatte avvenningskurs. Sørum kommune i Akershus og Alta kommune i Finnmark har innført totalforbud mot å røyke i arbeidstida. Forbudet gjelder også i spisepausen når den er betalt av arbeidsgiver. – Hvilken lovhjemmel støttet kommunene seg til når de vedtok å innføre totalforbudet? spør Geir Mosti og gir selv svaret: – Det er i hvert fall ikke arbeidsmiljøloven. Den sier derimot at arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for arbeidstakerne, slik at de opplever en trivelig arbeidsdag i godt miljø. Dette gjelder også røykere. Umulig å håndheve – Vil Fagforbundet forsvare medlemmer som blir tatt i ulovlig røyking?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SIER NEI TIL LIKELØNNSPOTT

TRAKASSERING: Mange mener arbeidsgiver ikke har styringsrett til å innføre røykeforbud for ansatte i arbeidstida.

– Etter mitt syn er forbudet umulig å håndheve. Hva vil skje hvis jeg røyker i min egen bil på vei til møte i Oslo? Den røyken skjer jo i arbeidstida. Selvsagt vil Fagforbundet stille opp, vi skal ivareta interessene også til røykerne. Det samme bør kommunene gjøre. Gi røykerne kurstilbud –Tror du at advarsler etterfulgt av oppsigelse vil komme? – Hvis det likevel skulle skje, er

dette trakassering på grense til mobbing. Forbundet tar saken, men slike tilfeller bør ikke komme så langt som til rettsapparatet. Personlig syns jeg kommunene skal hjelpe dem som gjerne vil slutte, blant annet ved å tilby avvenningskurs. Det er positivt at antall røykere går ned, men totalforbud i arbeidstida er ikke rette middelet, svarer Geir Mosti. Tekst: ODD HARALD RØST, Fri Fagbevegelse

< 2009 NESTEN FRITT FOR STREIKER Aldri har det vært så fredelig i arbeidslivet i Norge som i fjor. Hadde det ikke vært for streiken i Petroleum Geo-Service (PGS) i mai, hadde 2009 vært et streikefritt år.

< – VEKSTEN MÅ NED De fleste av oss kan gå 2010 fortrøstningsfullt i møte. Det er først i 2011 finansminister Sigbjørn Johnsen vil stramme inn livreima, sier han til NTB. Johnsen gjør det imidlertid klart at veksten i de offentlig utgiftene ikke kan fortsette som i dag.

< KONFLIKTHÅNDTERING Det har blitt tryggere å være parkeringsvakt i København etter at etaten begynte å jobbe målrettet mot vold og trusler. Antall overfall har gått ned til mellom 23 og 33 per år, mot 65 i 2002. Sykefraværet er også redusert.

4 < Fagbladet 1/2010

Rystende foredrag fra Palestina Landsstyremedlemmene i Fagforbundet tørket tårer og snøt neser da overlege Mads Gilbert innledet forbundets solidaritetsprosjekt for Palestina. – Israel bombet 60 moskeer og drepte 400 barn. Hva ville skjedd dersom palestinerne hadde bombet 60 synagoger og drept 400 israelske barn? Ville det blitt noen reaksjoner da? spurte Gilbert som har meldt seg inn i Fagforbundet. Foredraget handlet om de dramatiske tre ukene i jula 2008, da Israel drepte 1400 palestinere og skadet 5300. Og ingen vestlige regjeringer reagerte. Selv var Gilbert ved Shipa hospital i tolv døgn.

Fagforbundet støtter palestinerne Ifølge president Shimon Peres i Israel gikk gjennomføringen av krigen 90 prosent etter planen. Det var med andre ord meningen å drepe 90 prosent av de sivile, påpeker Gilbert. – Bare i løpet av tredje juledag slapp de 400 bomber. Det strømmet inn istykkerrevne mennesker på sykehusene. Dette var et klart brudd på folkeretten, mener Gilbert. Fagforbundet vil i løpet av de neste fire årene gjennomføre et solidaritetsprosjekt med Palestina. 4,5 millioner kroner vil Fagforbundet tildele hvert år, totalt 18 millioner kroner.

Svak utenrikspolitikk Han viser til at Norge investerer 3,2 milliarder kroner i Israel, hvorav seksti prosent knyttet seg direkte til okkupasjonsmakten. Gilbert oppfordrer Fagforbundet til å legge et politisk press på regjeringen for å få den til å ta avstand fra de israelske okkupasjonene av palestinsk territorium. – Det viktigste dere kan gjøre er å mobilisere opinionen, og å få regjeringen til å handle, mener Gilbert. Han er heller ikke nådig i forhold til at Norge stemte avholdende i FN i forhold til Goldstone-rapporten, som dokumenterer overgrepene.

NYTT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Drøfter kvinnepott Regjeringen har bedt partene i Spekter helseområdet om å avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor til våren, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Flere av arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig med friske midler fra regjeringen, og viser blant annet til likelønnskommisjonens forslag om en ekstra pott på tre milliarder kroner. Spekter mener derimot at lønnsforhandlinger og prioriteringer av lønnsmidler er partenes ansvar. Partene skal møtes igjen for å fortsette forhandlingene fram mot lønnsoppgjøret. AAR

Nestleder Mette Nord (bildet) i Fagforbundet er et av medlemmene i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede spørsmål rundt utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren. Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeidsmiljømyndighetene. Styreleder Kolbjørn Almlid fra Nord-Trøndelag skal lede utvalget som skal levere sin innstil-

Foto: Vegard Velle

Mette Nord i sykefraværsutvalget

ling i form av en NOU innen utgangen av året. Det skal også legges fram en delrapport om kunnskapsstatus. HKN

ENGASJERT: Overlege Mads Gilbert ble invitert til flere fylkeslag etter sin gripende innledning om Palestina.

– Det er bra å bli engasjert emosjonelt. Men så må sinnet få en retning. Vi må aldri tvile på at små grupper av engasjerte

mennesker kan forandre verden, sier Mads Gilbert. Tekst og foto: VEGARD VELLE

UTVIDET: Fra 1. januar fikk åtte nye bransjer plikt til å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste for sine ansatte.

Flere får bedriftshelsetjeneste Fra 1. januar i år ble kravet om bedriftshelsetjeneste utvidet til å gjelde åtte nye bransjer. Dermed er 90 prosent av de ansatte i kommunal sektor omfattet av pliktig bedriftshelsetjeneste. Følgende nye bransjer har fått pliktig bedriftshelsetjeneste: • Helse- og sosialsektoren • Undervisning • Fiskeoppdrett og klekkeri • Gjenvinning • Vakttjenester • Frisørbransjen • Kraft- og vannforsyning • Tekoindustrien I tillegg er reglene endret slik at alle virksomheter som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste også må bruke en tjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Bedre forebygging For å bli godkjent må tjenesten ha nødvendig kapasitet, og den må ha tverrfaglig kompetanse til å bistå virksomhetene med forebyggende arbeid og med inkludering. Det betyr at de bedriftshelsetjenestene som tidligere har bestått av lege og sykepleier, nå må knytte til seg også annet personell for å kunne gi et bredere tilbud til sine kunder.

Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å godkjenne den enkelte bedriftshelsetjeneste. Tilsynet har gitt signaler om at de enkelte bedrifter og virksomheter vil få tid til å innrette seg etter de nye påleggene. Men innen utgangen av året må alt være på plass. Utvidelsen av ordningen vil gjelde anslagsvis 660.000 ansatte, der ca. 370.000 av dem jobber i kommunal sektor. Målet er alle – Vi vil gi bedriftshelsetjenesten et faglig løft og sikre kvaliteten. For å oppnå dette, foreslår vi tydeligere krav til bedriftenes bruk av bedriftshelsetjenesten. Slik skal den bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen da saken ble sendt ut på høring i fjor sommer. I sitt høringssvar var LO tilfreds med at pliktig bedriftshelsetjeneste utvides til flere bransjer, men understreket også at målet må være at ordningen med bedriftshelsetjeneste må omfatte alle arbeidstakere. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2010 < 5

NYTT Foto: Per Flakstad Fagbladet

Busselskapet Tide stoppet like før nyttår alle sine busser som går på gass etter en gasslekkasje. Selskapet forsikret at ingen av bussene skulle på veien igjen før de var nøye undersøkt.

< VANSKELIG Å HENTE SØPPEL Snøfallet i jula gjorde at det ikke var mulig å komme fram til søppelbeholderne uten stor ekstrainnsats fra renovatørene. Det er abonnentene som har ansvar for at beholderne ikke er overfylt og at de står lett tilgjengelig.

< HELSESKADELIG UBALANSE Arbeidstilsynet har krevd at Sykehuset Østfold må sikre at ansatte ikke utsettes for uheldige helsebelastninger som følge av stort tidsog arbeidspress. Sykehuset har sendt en handlingsplan til Arbeidstilsynet etter at tilsynet avdekket brudd på arbeidsmiljøloven.

< NYTT TØFT ÅR FOR LO-LEDEREN LO-leder Roar Flåthen er forberedt på tøffe tak også i 2010. Han skal gjennom forhandlinger om ny IAavtale, et vanskelig lønnsoppgjør til våren, og finne ut hvem som skal få nyte godt av likelønnsmilliardene regjeringen har lagt på bordet.

< – KJØR BUSSER PÅ KVELDSTID Emilie Furuseth, leder i Elverum Natur og Ungdom, mener busstilbudet i Elverum er tilrettelagt for de eldre, men ikke de unge. – Kjør busser på kveldstid. Det er mer miljøvennlig enn at foreldre kjører barna, sier hun.

– Sykehushøringen er et bestillingsverk – Blir Aker sykehus lagt ned, er ingen lokalsykehus trygge, mener Are Saastad, leder av Fagforbundet ved Aker sykehus. En høring med frist 31. januar er neste veiskille i forhold til nedleggelsestrusselen mot Aker sykehus. – Høringen bærer preg av å være et bestillingsverk fra Helse Sør-Øst til Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus spør ikke om det er fornuftig at Ahus skal ta over store deler av nedslagsfeltet til Aker sykehus, påpeker han. I stedet begrenser de høringen til å handle om størrelsen på lokalområdet til Aker sykehus. Spent på bystyrets synspunkter Saastad mener høringsinstansene burde fått frihet til å vurdere om det er smart å flytte brukerne til Ahus, som sliter og har store problemer med organiseringen. – Jeg håper bystyrepolitikerne i Oslo sier hva de mener om en nedleggelse og ikke begrenser seg til høringsbestillingen 27. januar.

TAR KAMPEN: – Klarer helsemyndighetene å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus trygg, mener Are Saastad, leder for Fagforbundet ved Aker sykehus.

6 < Fagbladet 1/2010

Fagforeningen tar kampen Det er Fagforbundet Aker, i samarbeid med Aker sykehus venner, som har stått i spissen for å forsvare sykehuset. Det var også Fagforbundet som først gjorde nedleggelsesforslaget kjent. Også i Sykepleierforbundet og Legeforeningen er støtten stor. Neste styremøte i Oslo universitetssykehus, hvor skjebnen til Oslosykehuset kan bli avgjort, er 17. februar. Tekst: VEGARD VELLE

Misfornøyd med klimaforhandlingene LO-leder Roar Flåthen er skuffet over at statslederne på toppmøtet ikke klarte å komme fram til klarere forpliktelser og tidsplaner om kutt i klimautslippene. Men han ser også noe positivt etter møtet.

< AKAN-PRIS Den Norske Opera & Ballett AS fikk Akan-prisen 2009 for et rusforebyggende arbeid som er svært godt forankret både hos ledelse og ansatte. Rusforebygging inngår også som en del av HMS-arbeidet. Dette har resultert i svært få rusproblemer blant de ansatte ved Operaen.

sammen til ett, med den følge at et av dem kan bli lagt ned.

Utfordrer sykehusreformen Saastad mener sterke interesser kjemper for å tvinge gjennom en nedleggelse. – Nedleggelsen utfordrer sykehusreformen. Den viser begrensningen i dagens måte å styre sykehusene på. Jeg tror helsemyndighetene ser på Aker sykehus som et pilotprosjekt. Klarer de å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus lenger trygge. Da kan de virkelig store rasjonaliseringene starte. Blant sykehus som da står i fare, nevner han lokalsykehuset på Røros og sykehusene i Vestfold og Telemark, som kan bli slått

Foto: Per Flakstad

< STOPPET GASSBUSSER

– Det er første gang at så mange statsledere er samlet for å diskutere klimaendringene. Det er også verdt å merke seg at samtlige er enige om hva problemet er, og at det kreves felles innsats og globale løsninger. 2-gradersmålet er endelig kommet på plass. Det er et stort og viktig skritt på veien, sier LOlederen.

SATSER FRISKT: LO-leder Roar Flåthen har ikke gitt opp å få en juridisk bindende klimaavtale.

Han framhever at fagbevegelsen har fått bred støtte fra alle om å inkludere rettferdig omstilling i arbeidslivet. Denne teksten skal det jobbes videre med fram mot en juridisk bindende avtale.

– Vi håper at denne avtalen kan signeres så raskt som mulig, og senest på COP16 i Mexico i november, sier Flåthen. Han gir også ros til den norske forhandlingsdelegasjonen i København. – LO er særlig fornøyd med at Norge har bidratt til å få rettferdig omstilling og anstendig arbeid inn i teksten. Flåthen lover at LO skal fortsette å prioritere klimaarbeidet framover og vil sammen med internasjonal fagbevegelse delta i arbeidet med å komme i mål med en juridisk bindende avtale. Tekst: TORGNY HASAAS, LO-Aktuelt

JANS HJØRNE

Forhandler om sykelønn Trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen er i gang. Statsminister Jens Stoltenberg har vært kategorisk på at det skal være full lønn under sykdom. Regjeringen og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er dessuten enige om at en ny ordning som skal erstatte IA-avtalen, ikke skal påføre arbeidsgiverne større kostnader. Dermed blir trepartsforhandlingene en gjennomgang med sikte på justeringer og ikke store endringer. AAR

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Sosiale helseforskjeller SSB-undersøkelser (Jens-Kristian Borgan 2004 og senere) viser store forskjeller i forventet levealder ut fra hva slags yrke og utdanning vi har. Mannlige akademikere som prester, leger og lektorer, har en forventet levealder på 80 pluss, mens alderen for bussjåfører, vaktmestere og rørleggere er 75 år og lavere. Blant dem som ligger aller lavest, finner vi renholdere med 71 år. Statistikken (1996–2000) for kvinner viser ikke like markante forskjeller, men også her er det slik at mens en lektor har en forventet levealder på 84 år, så er tallet for en renholder 80 år. SSB-forskeren mener at historiske data ikke tyder på en utjevning mellom yrkene. En annen forsker (Ingrid Sivesund Mehlum, 2010) har tatt for seg den store helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001. Denne underHelse og sykefravær handler om klassetilhørighet.

TRANSPORT: Regjeringen støtter prosjekter som øker bruken av biogass og biodiesel, men fjerner ikke avgiften på biodiesel.

Millioner til miljøvennlig transport Fredrikstad biogass og biodieselselskapet Biol er blant dem som kan glede seg over millionstøtte fra staten til prosjekter som skal gjøre veitrafikken grønnere. – Dette er kjempeflott, sier sjefen for Fredrikstad biogass, Knut Lileng, til LO-Aktuelt. Beløpet på i alt to millioner kroner skal gå til å bygge en biogasspumpe ved Fredrikstad-brua, slik at busser og andre gassdrevne kjøretøy slipper å dra helt ut til Øra industriområde for å fylle drivstoff. Også styreleder i Biol, Terje A. Johansen, er glad for støtten på i alt 3,4 millioner kroner. – Jeg er fornøyd med dette, men ikke så fornøyd med regjeringen, fastslår Johansen, som fortsatt er oppgitt over vedtaket om å innføre

avgift på biodiesel sist høst. Det er første gang at Transnova, som ble opprettet etter klimameldingen i januar 2008, fordeler midler som regjeringen har bevilget til utvikling av CO2-fri transport. Nå har Transnova fordelt knapt 42 millioner kroner, hvorav nær 18 millioner går til prosjekter som skal øke bruken av biogass og biodiesel. I tillegg går 11,2 millioner til hydrogensprosjekter, samt 9 millioner til el-prosjekter. I alt mottok Transnova 61 søknader med et totalt søknadsbeløp på 400 millioner kroner. 31 prosjekter slapp gjennom den første runden, og enkelte av dem er lovet støtte i opptil tre år. Når nye 50 millioner skal fordeles neste år, er derfor en del av midlene allerede bundet opp. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-Aktuelt

søkelsen viser at muskel- og skjelettlidelser rammer ufaglærte i langt større grad enn akademikere og personer i lederstillinger. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest sykmeldinger – mer enn en tredel av sykmeldingene i 2009. Fra tidligere statistikk vet vi at menn på østkanten i Oslo har en gjennomsnittlig levealder som er åtte år lavere enn menn på vestkanten, henholdsvis fem år for kvinner. Hvorfor bruke så mye plass på statistikk? Jo, fordi den med all tydelighet viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Nok en gang har debatten sporet av. Tiltak som vil ramme dem som er nederst på stigen, er kommet i fokus. Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv. Med svenske sykefraværsregler vil vi kanskje oppnå redusert sykefravær, i den andre enden vil antall fattige og utstøtte fra arbeidslivet øke. Å redusere sykelønnsordningen er det samme som å svekke den offentlige JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER velferden. Verdens mest effektive samfunn trenger en annen medisin. Tillitsvalgte og ansatte må få en mer aktiv rolle i omstilling og utvikling av arbeidsplassene. Bedring av arbeidsforholdene kan redusere helseproblemer og sosiale helseforskjeller. Faste, hele stillinger, økt grunnbemanning, gode utviklingsmuligheter, god oppfølging og forebyggende arbeid er tiltak som gir lavt sykefravær. Fagbladet 1/2010 < 7

TEMA

VELGER EGEN ARBEIDSTID

PUSLETURNUS er som skapt for meg – Hvor mye vil du jobbe? Når vil du jobbe? Hurum kommune vil ha slutt på ufrivillig deltid – og mener de har funnet løsningen. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

interen ligger iskald, vakkerhvit over Hurumlandet i Buskerud. Inne på Klokkarstua helsetun er det lunt og deilig, med ansatte som smiler fra øre til øre. Hjelpepleier Elin Jørgensen får feire jul med datteren Marie. – Og jeg får puslet til meg tidspunktene jeg trenger i forhold til utdanningen jeg er i gang med. Og ikke minst; jeg slipper å tigge om vaktbytter ustanselig. Juleturnusen ble lagt uten vanskeligheter. Den puslet Ufrivillig deltid de ansatte i felles– Over 50.000 av Fagforskap seg fram til. bundets medlemmer Oppe på personaljobber deltid og ønsker rommet, direkte større stilling. Dette er på dataskjermen. en større andel enn i en Alle kommer med sammenlignbar undersine ønsker, alle søkelse fra 1994. har gitt og tatt. Så – De fleste undersysseler den nye åttesatte jobber i helse- og ukersplanen sosialsektoren. levert leder. 8 < Fagbladet 1/2010

Sjefen smiler også, fordi hun har hatt en langt lettere jobb enn noen jul hun kan huske. Få blanke vakter. Ingen må flyttes. Ingen må beordres. Og de ansatte er blide. Løsningen er en tidbank der alt arbeid settes på bok, og som de ansatte selv velger å ta ut enten som fritid eller som penger. Utenkelig spørsmål

– Vil du ha 100 prosent stilling, så ta det. Du kan velge en turnus som passer deg. Ikke bekymre deg for det, for vi skal teste ut en helt ny turnusmodell, fristet lederen. Tone slo til og ba om 100 prosent stilling. – Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna. Jeg er mye mindre sliten enn før, fordi jeg tar mer fri og UTROLIG, MEN SANT: jobber ikke kveld den uka Hjelpepleier Tone Østby barna er hos meg, stråler utvidet fra halv til hel stilTone Østby. ling og er kjempefornøyd.

– Hvor mye vil du jobbe? Vil du beholde dine 53 prosent, eller hva passer best for deg? spurte virksomhetsleder Elisabeth Hertzenberg. Det var for et drøyt år siden. Da gikk hjelpepleier Tone Østby i 53 prosent stilling i hjemmetjenesten, og slet med å få endene til å møtes både tidsmessig og økonomisk. Lønna var ikke til å leve av. Samtidig var hun redd turnusen i hjemmepleien ville bli umulig å kombinere med barnas hverdag.

Varsellamper

Og slik ble Tone Østby en del av Hurum kommunes prosjekt for å tilby alle ansatte heltid, eller den stillingsbrøken som den enkelte ønsker. Egentlig begynte det i 2006. Det var krise i helse- og omsorgssektoren i < Hurum kommune. En middels stor

Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna.» TONE ØSTBY

GOD SIRKEL: Flere på heltid gir bedre kvalitet. Hjelpepleier Elin Jørgensen på hjemmebesøk hos Edith Fagerli.

DIREKTE PÅ DATA: Puslemøtene går stadig raskere. 10 < Fagbladet 1/2010

VELGER EGEN ARBEIDSTID

TEMA

Ond sirkel Et stort omfang av små stillinge r skaper en ond si rkel i seg selv, fo rdi små stillinger gj erne erstattes av fle re små stillinger. Selv om deltids jobb er attraktiv t for noen, er små st illinger er overve ie nde negativt for god produksjonsflyt, effektivitet og ut vikling av gode fagmiljøer. Når mange jobb er deltid, må de t flere personer til for å fylle en still in g. Dermed må de t også utdannes fle re . Dette er samfunn søkonomisk dy rt.

timer i en bank og hente ut timer når de ville, faktisk til bedre lønn enn før – uten at det økte kommunens utgifter. – Det hørtes utrolig ut. Men siden det fungerte der, tok vi sjansen på å teste det ut, forteller prosjektleder Britt Kveseth. Så dro ildsjelene fra Hurum i gang pilotprosjektet. Og spurte alle faglærte ansatte med over 40 prosent: Hvor mye vil du jobbe neste år? Svaret ble at 27 av 41 ansatte ønsket å øke stillingsbrøken, gjennomsnittlig økte størrelsen med 20 prosent. Bikkjeslagsmål

Før det første puslemøtet på Klokkarstua helsetun var pulsen høy. – Vi lurte på om det skulle bli kommune med 9000 innbyggere. Utopisk modell bikkjeslagsmål. Kanskje ende i full Med et voksende antall eldre. Og et Administrasjonen i Hurum gikk i krig, når vi selv skulle bestemme voksende antall eldre ansatte i tenkeboksen sammen med de tillitsturnus og arbeidstid. Vi skjønte lite av omsorgssektoren. Gjennomsnittsvalgte og politikerne. Deretter dro de modellen, og langt mindre hva vi alderen er 50 år. Det er den høyeste i på studietur til Hofors i Sverige. Der skulle spørre om. Dessuten trodde vi Buskerud fylke. påsto kommunen at de ansatte kunne ikke helt på denne pusledrømmen. At I tillegg jobbet mange ansatte velge stillingsprosent, putte turnusen kunne holde hva den lovte. ufrivillig deltid. Utlyste stilAt vi alle skulle kunne jobbe linger på 13, 24 og 30 prosent Barn ingen unnsk yldning så mye vi ønsket og få vakter fikk ikke søkere. Og i hvert fall Nesten like m ange kvinner, stort sett som vi ville. ikke faglærte søkere. Og slett uavhengig av har små, store om de eller ikke barn – Det var litt for utrolig til at ingen unge søkere. Ingen i det hele tatt, arbeider deltid. det kunne være sant, minnes søkte stillinger de ikke kunne hjelpepleier Hilde Gundersen. leve av.

< Fagbladet 1/2010 < 11

TEMA

VELGER EGEN ARBEIDSTID

VALGFRIHET: – Jeg vil aldri mer tilbake til gammel turnus, sier hjelpepleier Hilde Gundersen.

Følger lover og avtaler

Det ble ingen blåmerker, og puslemøtene er blitt stadig kortere og koseligere. Alle kjenner sitt ansvar for å få vaktene på plass. Alle får mer trening i å gi og ta. Mye løser seg fordi mange har forskjellige behov; noen vil jobbe lite når barna er hos mor og mye den uka de er hos far. Noen vil ha fri i vinterferien, mens andre vil ha fri når sydenreisene er billige. Noen liker tidligvakter, andre liker seinvakter. Dataprogrammet sperrer dersom vakter bryter med arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen. Det er inngått en lokalavtale der tillegg begynner allerede klokka 17.00 fredag ettermiddag for å gjøre helgen Norge i verdenstoppemen. jobbingen rnorsk feno – Deltid er et sæ mer attraktiv. land har iske Ingen andre nord i små deltidsså mange ansatte rge. stillinger som No 90 % av de er bb jo d an nl I Fi ktoren heltid. ansatte i helsese ende tall 32 %. I Norge er tilsvar

Planlegge fritt

Også Hilde Gundersen var en av dem som takket ja til tilbudet om full stilling. – Jeg har jobba i 30 år i gammel turnus. Etter å ha prøvd ut den nye, kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den gamle. Jeg syns det er bedre å konsentrere vaktene for så å få fri fire dager i strekk. Da får jeg hentet meg inn på en bedre måte. Nå kan jeg velge det, uten at systemet tvinger alle andre til å måtte gjøre det samme. – Dessuten jobber også mannen min skift. Nå kan vi planlegge fritida. Og dra på langhelger og spille golf sammen, sier Hilde, som snart har nok tid i banken til å ta en uke fri, og i tillegg ta ut tid i lommepenger.

12 < Fagbladet 1/2010

Skjær i sjøen

Ingen store problemer, påstår både ansatte, tillitsvalgte og ledere. – Det er en radikal modell, og den er vanskelig å forstå før man får testet den selv. Derfor blir det aldri nok informasjon i forkant. Dette må rett og slett prøves. De ansatte på Klokkarstua var tøffe som hev seg ut i det, mener prosjektleder Kveseth.

– Og for dem som i årevis har fått en spikra turnus fra leder, kan det være vrient å måtte bestemme sin egen arbeidstid. Dessuten kan det bli litt mindre forutsigbart hvilke kolleger du går vakt med, legger hovedtillitsvalgt Randi Dahl Jørgensen til. Men alt i alt er konklusjonen klar; dette er en modell som bifalles av de ansatte.

VELGER EGEN ARBEIDSTID

TEMA

Hurum–modellen gir et bedre tilbud • Alle faglærte ansatte i minimum 40 prosent stilling tilbys den stillingsstørrelsen de ønsker. • Målet er å redusere deltid, bedre rekrutteringen og stimulere til å ta utdanning. Og en generell omdømmebygging av helsesektoren som en positiv arbeidsplass. • 27 av 41 ansatte i pilotprosjektet økte stillingsstørrelsen. Seks av dem økte til 100 prosent. Gjennomsnittlig økte stillingsstørrelsen med 20 prosent. • Kvaliteten bedres for brukerne, fordi det blir færre pleiere å forholde seg til. • Kommunen har spart arbeidsgiveravgift og administrasjonsutgifter fordi antallet vikarer er gått ned. • En gang hvert år velger alle den stillingsprosenten de vil jobbe kommende år. • All kompensasjon for ubekvem arbeidstid, forskjøvet arbeidstid og deler av overtid legges inn i tidbanken. Der kan man ha maks 140 timer i pluss eller inntil 20 timer i minus. Den enkelte

velger å ta ut tiden i lønn eller spare opp til fritid. • Hurumprosjektet har testet 6-, 8- og 12-ukers pusleturnus. Evalueringen er ikke ferdig, men det ser ut til at 8-ukersturnusen fungerer best. • Etter hvert skal ansatte kunne sette opp sine ønskeforslag på dataen hjemme, det vil kunne gjøre puslemøtene enda mer effektive. • Alle formaliteter er på plass og arbeidslivets lover og regler følges. Det er laget en lokal avtale for helgejobbing som er noe bedre en vanlig. • Kommunen har utviklet dataverktøyet som brukes. Programmet sperrer hvis arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen brytes. Kommunens administrasjon forenkles når all turnus og lønn går elektronisk. • For mer informasjon se: www.hurum.kommune.no/kvalitetskommune.html

ILDSJELER: Hovedtillitsvalgt Randi Dahl Jørgensen og prosjektleder Britt Kveseth.

– Jeg får stadig henvendelser fra ansatte på de andre institusjonene i Hurum; når kommer det til oss? Når får vi begynne å pusle vår arbeidstid? Overførbar modell

Det er kommunestyret som avgjør om modellen skal utvides til resten av Hurum. Først skal den evalueres. Men prosjektleder Britt Kveseth er

ikke i tvil om at modellen bør videreføres og at den også kan overføres til sykehus og barnehager. – Dette er framtidas modell, mener Kveseth. På puslerommet er de enige. – Også er vi jo skikkelig stolte over å være først i landet. Alle nikker igjen. Fortsatt smilende. Tross vinterkulda ute.

re på benken 64.000 helsearbeidejobbet heltid, ville

sektoren – Hvis alle i helse av disse er re årsverk. 46.000 det gitt 64.000 fle enesten. i kommunehelsetj

Fagbladet 1/2010 < 13

Blankpusser opp

Lyngstad barnehage og skole satser på samarbeid, og hver fredag er førskolebarna og de yngste skolebarna sammen på tur. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Det blåser en kald vind tidlig på morgenen utenfor Lyngstad skole. Kulde er imidlertid ikke det som kjennetegner kretsen. Humor, varme og samarbeid er i ferd med å bli et kvalitetsmerke for den lille kystbygda, som 14 < Fagbladet 1/2010

ligger langs turistveien Den gylne omvei i Nord-Trøndelag. På skoleplassen er de tre laveste trinnene og de eldste barnehagebarna klare til avmarsj. Denne dagen står besøk på en

husmannsplass på programmet. Her skal grunneieren Eiliv Lyngstad fortelle om stedets historie og om dem som bodde der før. Utnytter ressursene

Prosjektet «Gyllen oppvekst på Våjen» i Kjerknesvågen er en del av Kvalitetskommuneprogrammet i Inderøy kommune. På den ene siden arbeider enheten Lyng-

veksten i Våjen LATTER: LEskuret er snart ferdig. Nå skal elevrådsmedlemmene Kristian Fossum (11), Sivert Breivikås (13) og Maren Grønnslett (11) sammen med forelder Terje Ingvoldstad og rektor Kåre Mandal finne ut hva det skal brukes til. UTOMHUS: Det er fredag, og lærer Annlaug Kjelvik og barnehage- og skolebarna Silje Fossum, Christina Rostad, Anna Lyngstad, Åse Bye Lønvik og Emilie Hynne har sin faste dag utendørs.

Utefredag

stad skole og barnehage med å samordne seg. De vil utnytte felles ressurser, få en felles forståelse av visjon og mål, samarbeide om matematikk og daglig fysisk aktivitet. På den andre siden ønsker barnehagen og skolen å samarbeide enda tettere med nærmiljøet. For å få til det, ble det nedsatt ei prosjektgruppe høsten 2008. Den består av foreldre, ansatte og ledelse.

Rektor Kåre Mandal forteller at hver fredag har de yngste skoledagen utendørs, og turen kalles Utomhus. Den er et ledd i det pedagogiske samarbeidet mellom barnehage og skole. Barna skal oppleve en progresjon fra barnehage til skole. – Ansatte i barnehagen har lang erfaring med å jobbe utendørs med barn og er flinke til å gripe fatt i øyeblikket. Lærerne er mer opptatt av kunnskap og måloppnåelse. Vi har sammenliknet rammeplanen for barnehager og læreplanen for skolen og mye overlapper. Vi har mye felles og samtidig mye å lære av hverandre, mener han. Ansatte fra både skolen og barnehagen er med på tur. Førskolelærer Kari Næss syns det er bra at barnehagebarna får være med de større barna og leke sammen med dem siden de skal begynne på skolen året etter. – Vi samarbeider blant annet om matematikkopplæringen gjennom «Antall, rom og form», forteller hun. Kvalitetsmerke

Tidligere kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mener tiltakene kan gi bedre kvalitet i barnehagen og skolen.

– Det er et av målene i Kvalitetskommuneprogrammet. Vi ønsker at overgangen mellom barnehage og skole skal bli enda bedre. Dette er et tiltak som kan bidra til det, sier hun. For å involvere alle som bor i nærmiljøet, ble samtlige kalt inn til oppstartsmøte en lørdag i januar 2009. – For oss i barnehagen og på skolen er det viktig å skape identitet til bygda. Vi spør ikke bare hva bygda kan gjøre for oss. Vi spør også hva vi kan gjøre for bygda, sier rektor Kåre Mandal. Næroset-inspirert

Far Terje Ingvoldstad er leder for prosjektgruppa. I skjæringspunktet mellom de to enhetene har det sprunget ut mange ideer. – «Gyllen oppvekst på Våjen» handler ikke bare om enheten skole og barnehage. Den handler om oppveksten i bygda og hvordan den kan bli best mulig. Vi ble enige om gyllen oppvekst fordi det er et entydig positivt ladet uttrykk. Det skal bli et kvalitetsmerke, sier han. Inspirasjon er hentet fra Lucky Næroset, fristaten i Ringsaker, som ble etablert i 1999 < med verdiene humor, fantasi, galskap og Fagbladet 1/2010 < 15

OPPGAVELØSERE: Barnehagebarna Christina Rostad og Anders Olav Bye Lønvik på tur sammen med skolebarna. Sammen løser de bokstavoppgaver.

GODT HUMØR: Prosjektleder Terje Ingvoldstad sørger for at humøravvikene ikke blir for store ved Lyngstad barnehage og skole. Her er han sammen med Sivert Breivikås, Kristian Fossum, Maren Grønnslett og Nora Wist.

mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet i Inderøy. Nærmere 100 mennesker møtte opp, og gjennom gruppearbeid kom det fram mange kreative forslag. Blant annet aktivitetspark, festivaler og LEskur på skolen. <

TRE RUNDT BORDET

• Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen. Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass. • Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. • Et hovedmål er å redusere sykefraværet. • Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halvparten av landets befolkning. • Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennomgående bedre enn snittet i kommunene for øvrig. • Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no

16 < Fagbladet 1/2010

For hvert av prosjektene som settes i gang, lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skal si noe om status for prosjektet. – Planen er forpliktende, enkel og lett forståelig, mener Ingvoldstad. En oppmuntringsplan er laget for LEskuret. Elevene bestemte hvor skuret skal stå, utforming og hva det skal brukes til. En tømrerlærling fra en av bygdas bedrifter har satt det opp som en del av fagprøven. 6. og 7. trinn har brukt mattetimene til å regne seg fram til at det går nøyaktig 523 elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttes og gjennomsnittshøyden til elevene er på 1,40 meter. Elevene er involvert i hele prosessen. Slik får de en bedre forståelse av hvordan et slikt prosjekt kan iverksettes og gjennomføres. Utomhus-turer

Hele bygda har omfavnet påfunnene. Det nyeste, symbolske påfunnet er en bålkjele som skal på vandring. – Alle i bygda trenger en svartkjele innimellom. Derfor plasserer vi den et sentralt sted i bygda hvor alle kan hente den og ta den i bruk. Vandrekjelen skal være et symbol på godt samarbeid og den gode

samtalen som ofte kommer i stand rundt bålet, sier Mandal og viser fram en blank og foreløpig ubrukt kaffelars. Kjelen kan for eksempel bli med på Utomhus-turer. Et av målene er at barna skal kjenne bygda de vokser opp i og dens historie. Utomhus kombinerer mange fag. Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet, naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening. Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for samarbeidet mellom barnehagen, skolen og foreldrene, mener far Terje Ingvoldstad. – Mange foreldre er blitt engasjert underveis. Ved å bruke humor skaper vi kreative unger. Med 600–700 innbyggere har vi ikke råd til å la være å samarbeide. Det gjelder å se ut over de firkantede planene, sier han. Han får støtte av rektor. – Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å skape større helhet og bedre kvalitet i det som skjer i barnehagen og skolen. Det som skjer må oppleves meningsfullt for det enkelte barn. Så ofte som mulig må opplevelsene kunne knyttes til ting som er en del av hverdagen. I tillegg er en trygg forankring en forutsetning for å kunne å løfte blikket ut i den store verden, sier Mandal.

Har du lyst på et avbrekk fra hverdagen? Ta med venninner, kollegaer eller kjæresten på en båtreise! Dere bor i lugarer over bildekk, kan gjøre shoppingkupp på vårt vintersalg, senke skuldrene etter julen i vårt Velværesenter og nyte god mat og drikke!

Spesialtilbud til alle Fagbladets lesere:

fra kun

69,-

pr. person inkl. frokost!

Tilbudet inkluderer et MiniCruise for 2 personer med frokost, t/r Oslo-Frederikshavn, med Stena Saga. Standard 2-sengs lugar uten vindu, over bildekk. Gjelder utreise t.o.m 25.3.2010.

Klær Havutsikt

Showtime Underholdning

Kosmetikkk Kosme

Accessoirerr A

Velværesenter Velv væresent enter er

Taxfreeshopping freeshopping op n

Frem til 18. februar er det Vintersalg om bord! Arne Brimi-inspirert mat Moderne lugarer

Vi rabatterer bl.a. kosmetikk med 20 % og det er fra 20–50 % rabatt på klær! Altså en veldig god grunn til å ta seg en tur i januar eller februar!

For bestilling av tilbudet, gå inn på www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 (telefontillegg på 100,-). Vi sees om bord på Stena Saga!

Fagbladet 1/2010 < 17

Ny krisesenterlov skaper utrygghet Krisesenterloven skal sikre alle voldsutsatte, både kvinner og menn, samme beskyttelse. Fagmiljøene frykter at den nye loven vil gi kriserammede kvinner et dårligere tilbud. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Overvåkingskamera, alarmer, låser og sluser – det er ingen tvil om at sikkerheten har topprioritet på Indre Østfold krisesenter. I fjor søkte 71 voldsutsatte kvinner tilflukt i den to etasjer høye bygningen i Mysen sentrum. Her kunne de føle seg trygge for vold og drapstrusler, overgrep, tvangsgifte og bortføring. Fra 1. januar i år er kommunene pålagt også å gi menn et tilsvarende tilbud. Et pålegg som møtes med skepsis i krisesentermiljøene. For raskt

Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, understreker at hun

er positiv til at menn skal få samme tilbud som kvinner, men myndighetene har gått altfor raskt fram. - Etter 31 år med krisesentre vet vi mye om hvilket tilbud kvinner trenger. Hva menn trenger, vet vi lite eller ingen ting om, sier Smaadahl og fortsetter: - Jeg tror aldri det er iverksatt en lov på så tynt grunnlag tidligere. Ny lovgivning bygger vanligvis på grundige utredninger og dokumentasjon. Denne gangen har det ikke vært gjennomført et eneste forsøksprosjekt eller pilotstudium før ansvaret nå er dyttet over på kommunene. Tove Smaadahl frykter at hastverket kan gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud.

NY LOV OM KRISESENTRE Mindre penger

• Fra og med 2010 er alle kommuner pålagt ved lov å sørge for at innbyggerne har et krisesentertilbud. • Tilbudet skal favne både kvinner og menn. • Loven sier at botilbudet for kvinner og menn skal være atskilt, men forskriftene til loven er ikke klare. • I 2010 er det avsatt 45 millioner til endringer og omstilling for å møte lovens krav. Søknadsfrist 1. april. • Fra 2011 skal krisesentrene fullfinansieres via kommunenes rammebudsjetter. • Mer informasjon: www.bufetat.no/krisesenter/tilskudd/

18 < Fagbladet 1/2010

På krisesenteret i Mysen er også daglig leder Kari Mette Fjell skeptisk til om den nye loven er riktig vei å gå. Hun er bekymret både for økonomien og for kvinnenes sikkerhet. - Tidligere har krisesentrene vært finansiert 80 prosent av staten og 20 prosent fra kommunene. Fra neste år skal de fullfinansieres over kommunenes rammebudsjetter. 2010 blir et

overgangsår der kommunene får en rammestyrt bevilgning. - Problemet er at man ikke kan bruke normtall for krisesentre på samme måte som man har normtall for barnehager, skoler og eldreomsorg.

Samlokalisering

Kari Mette Fjell frykter også at trang kommuneøkonomi vil ramme krisesentrene når de nå skal finansieres innenfor rammebevilgningene. Om økonomien skal styre, kan samlokalisering av krisesentre for menn og for kvinner være en måte å spare penger på. Ifølge krisesenterloven skal tilbudet til menn og til kvinner være atskilte, men loven legger ingen spesifikke føringer ut over dette. Dermed er muligheten for å legge sentrene vegg i vegg absolutt til stede. - De ni kommunene som krisesenteret i Indre Østfold dekker er klare på at samlokalisering ikke er en god løsning. Men jeg er selv kommunepolitiker, og vet at kreativiteten øker når budsjettene er trange, sier Fjell. - Når det er lite penger, svekkes ofte prinsippene, og det frykter jeg kan skje også med krisesentrene. Atskillelse av krisesentertilbud for menn og for kvinner er ett prinsipp som kan stå på spill om det kniper med penger i kommunen. Det er mye penger å spare på samlokalisering og felles administrasjon. Kommunene må ta jobben

KRITISK: Samlokalisering av krisesenter for både kvinner og menn kan bli resultatet ved trang kommuneøkonomi, mener daglig leder Kari Mette Fjell ved krisesenteret i Mysen.

- Det er ikke befolkningsgrunnlaget, men avstanden til krisesenteret som er avgjørende for hvor mange brukere man får, sier krisesenterlederen. Hun påpeker at tilskuddene for 2010 nå vil slå svært skjevt ut: - Med normtallene som nå legges

til grunn, vil Indre Østfold få halvert tilskuddet, mens andre fylker, for eksempel Vestfold, vil få doblet tilskuddet. - Rammestyrt bevilgning gjør at det «straffer» seg å ha flere krisesentre i fylket, slik Østfold har.

Tilbud til voldsutsatte menn i Indre Østfold fins foreløpig ikke. - Det er viktig å understreke at det er kommunene, og ikke krisesentrene som har fått pålegg om å tilrettelegge et tilbud for menn, sier Fjell. Selv har hun rådet «sine» kommuner til å kontakte Follo i Akershus, og eventuelt andre Østfold-kommuner med tanke på å tilrettelegge et felles krisesentertilbud for menn. Usikkerheten for kvinnene hun har ansvaret for må hun foreløpig bare leve med. - Jeg frykter at vi ikke vil klare å opprettholde det tilbudet vi har i dag.

KRISESENTERLOV: Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, frykter at ny lov vil føre til dårligere tilbud for voldsutsatte kvinner.

Fagbladet 1/2010 < 19

PORTRETTET

Liv Signe Navarsete Alder: 51 år Stilling: Kommunalminister Familie: Gift med Lars Petter Nesse, døtrene Margunn og Wenche, barnebarnet Markus (6), katten Baltasar.

– Tro på egne krefter – Vettet er likt fordelt over landet, sier kommunalministeren. Hun vil aldri gå med på at kommuner skal slås sammen med tvang. Det er ikke størrelsen, men selvtilliten det kommer an på, mener Liv Signe Navarsete. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KRISTIN SVORTE

- DET ER BERRE TØYS, sier Liv Signe Navarsete uten omsvøp. Påstanden om at norske kommuner må slå seg sammen for å være attraktive for framtidas arbeidstakere gjør ikke inntrykk på kommunalministeren. Det er nemlig ikke størrelsen det kommer an på, mener hun. Det avgjørende er at «kommunadn», som kommunalministeren sier, har tro på egne krefter. - Kommunene er og bør være en katalysator for samfunnsutviklinga. Størrelsen er ingen unnskyldning om man ikke får det til. - FOLK TILTREKKES av ulike ting. Derfor må kommunene markedsføre seg med det unike – og de må gjøre det med stor selvtillit. Navarsete selv bidrar gjerne med å styrke hjemkommunens unike selvbilde: - I Sogndal er det jo snø heile året, skryter hun. - Mulighetene for friluftsliv var en viktig grunn til at de unge sivilingeniørene i Yast.com valgte å etablere seg der.

DA JENS RINGTE for fire år siden og spurte om hun ville bli samferdselsminister, var hun aldri i tvil: - Det var skremmende og spennende, og jeg så det som en formidabel oppgave å skulle ta ansvar for et departement og møte Stortinget. Men jeg var aldri i tvil om at jeg skulle si ja. - Da mannen min og jeg kjørte til Oslo dagen etter, snakket vi mye om hvordan det nå ville bli, og jeg tok en viktig avgjørelse: Jeg skulle være meg sjøl, både som privatperson og som politiker – og jeg skulle ta vare på dialekta. - Mye blir lettere hvis man ikke ikler seg en rolle. Hvis du sier hva du mener, slipper du å tenke på hva du har sagt. - Selv om du er ærlig, trenger du ikke alltid å si alt du mener. OPPRINNELIG hadde Liv Signe Navarsete planer om å forlate hjembygda tidlig. Om ikke alle framtidsplaner var banka, så var i hvert fall en ting sikkert: Hun skulle aldri gifte seg med en bonde. - Jeg hadde en flott oppvekst, men

jeg så også at vi som vokste opp på gård hadde en annerledes oppvekst enn andre jevnaldrende. Ikke minst fordi vi måtte jobbe så mye. Når sommergjestene kom, sto vi og hesja mens søskenbarna hadde fri. ÆRLIGHET, HARDT ARBEID og ansvar for fellesskapet var kjerneverdier i oppveksten i storfamilien i Sogndal; verdier som fortsatt ligger i bunnen av det meste. - Fellesskapet i samfunnet gjør hver og en av oss friere. Jeg tror ikke vi blir lykkeligere om vi alle skal være vår egen lykkes smed, sier Navarsete. Likevel skjønte attpåklatten med to storebrødre tidlig at hun kunne bidra til å forandre verden. - Jeg elsket å sitte og vippe på bordkanten og diskutere. Og opplevde at hvis jeg bare argumenterte godt, kunne jeg ofte jeg fikk faren min til å snu og få det som jeg ville. DRØMMEN var å bli sykepleier. At hun skulle bli politiker var ikke engang en fjern tanke, selv om russeavisa for Sogndal gymnas i 1977 skrev

< Fagbladet 1/2010 < 21

PORTRETTET < Liv Signe Navarsete

«Jeg elsket å sitte og vippe på bordkanten og diskutere.» Slik beskriver hun selv sin debut i kommunestyret: - Jeg var så nervøs, og husker det som det var i går. Min første sak var seksårsreformen der Sogndal kunne bli forsøkskommune, og jeg husker hvordan jeg satt hjemme ved kjøkkenbordet med tegninger av skolen og prøvde å finne plass til seksåringene. - Jeg var nok ganske bleik da jeg reiste meg i kommunestyresalen.

at Liv Signes framtid var på Stortinget der hun skulle tale bøndenes sak. - Det var flaut, men moro òg. På den tida var jeg ivrig i alle diskusjoner om bøndenes kår. Da hadde jeg allerede møtt ham jeg giftet meg med, som hadde gård. Som 19-åring var Liv Signe Navarsete både gift og gravid, og utdanningsplanene ble lagt på is. SOM GARDKJERRING, småbarnsmor og sjokoladeselger på si’ hadde ungekåna på Navarsete hendene fulle, men da yngstedatteren skulle begynne på skolen, startet mor sin politikerkarriere som skolelobbyist for å få endret klasseinndelingen. Foreldrene, med Liv Signe i spissen, vant fram med saken, og dermed ble frontfiguren bedt om å stå på Senterpartiets liste til kommunevalget. I 1991 ble Liv Signe Navarsete valgt inn i Sogndal kommunestyre. Når vi i dag ser hennes scenevante framtoning enten det er på Stortinget, i tv-studio eller på vei ut og inn av svarte regjeringsbiler, kan det være greit å bli minnet om at heller ikke statsråden alltid har følt seg like høy i hatten. 22 < Fagbladet 1/2010

DET FØRSTE kommunestyremøtet var imidlertid ikke bare preget av nervepirrende angst. Like sterkt er minnet av støtten hun fikk fra de andre representantene. - Jeg husker hvordan den ene etter den andre reiste seg, roste innlegget og ga meg støtte. Det var som julaften! - Jeg tenker på dette nå når jeg er garva sjøl, hvor viktig det er å gi noen godord, si at dette var godt arbeid, et godt innlegg. Jeg prøver å ha det med meg, men er ikke flink nok. Det er lett å glemme når man har det travelt. DEN TØFFESTE KAMPEN på denne tida utspilte seg likevel ikke på den politiske arenaen. I 1991 fikk Liv Signe Navarsetes mann hjerteinfarkt og døde momentant. Barna var 13 og 14, på båsen sto 16 melkekyr og skulle ha stell morgen og kveld. Hvordan kommer man seg gjennom slikt uten å gå helt i svart? - Jeg kunne ikke tillate meg å sette meg ned. Det var ingen andre som kunne ta byrdene mine. - I det meningsløse var det arbeidsoppgavene som ga mening. Det var en mening i å ta vare på familien og på gården. - Arbeid er terapi, og gjør livet meningsfullt også når det ser som svartest ut.

- JEG ER OPTIMISTISK som person. Da det var som tyngst, tenkte jeg at det kan ikke bli verre enn dette. Optimisme er en velsignet egenskap å ha, sier kommunalministeren som ikke ble bonde for bestandig. Etter tre år som alenebonde i Sogndal slo ryggen seg vrang, og nok en gang gikk Liv Signe Navarsete rett på utfordringene – denne gang med økonomistudier. Samtidig ballet det på seg med verv og oppgaver. Heldigvis mangler hun verken handlekraft eller evnen til å ha flere tanker i hodet samtidig. Slik sett er møtet med hennes nåværende mann, for øvrig bonde nummer to, et godt eksempel. Lars Petter Nesse er varaordfører i nabokommunen Lærdal, og de møttes første gang på møte i meierisamvirket. Skuddårsaften 2007 sprettet Liv Signe Navarsete champagnen og fridde til sin utkårede under årsmøtet i Sogn og Fjordane Senterparti. Da de giftet seg på ambassaden i London noen måneder senere, var ektepakten som en liten privat kommunesammenslåing å regne. SENTRALSTYRTE kommunesammenslåinger derimot, vil hun ikke ha noe av. - Det er en overdreven iver etter det, noe som vitner om liten tillit til at man kan finne gode løsninger lokalt. - Vettet er likt fordelt over landet. Jeg har sittet seks år i kommunestyret, og vet at følelsen av å bli sentraldirigert gjør noe med deg. Den følelsen kjenner jeg fortsatt i kroppen. - Jeg går aldri inn for tvang – da må de flytte meg herifra, sier Liv Signe Navarsete og legger handa bestemt på statsrådbordet. Det er nok små sjanser for at kommunalministeren vender hjem til mann og katt med det første.

;aijhW bWl[ fh_i[h

LAGERTØMMING Krepp fra 59,50/stk Stretch fra 29,50/stk Badehåndkle kun 99,Gavesett kun 199,Reflekslue 100,- rabatt! Disney fra 199,og mye, mye mer...

L I T PP

% 0 8

T T A RAB é!

r frott

på vå

; J?BIJ7D:;H B B ? ;L B B ; J J 7 I J <EH nner du is av penger, her fi spar massev Kanskje har DU Kjøp for hele året og nsett kjønn og alder. ua å, sm og untring re sto gaver til selv en liten oppm t, hytta eller gi deg de ba e ny for … å lla til t mø lys god, først til i hverdagen. Vær så

b[Z f [ Y [[

PÅ

du Når

T E P Ø KJ

kjøp

ff er tø

sekk

age rneh

Du finner alle våre tilbud på:

www.scandinavianlife.no Ordretelefon 23

14 15 60 Hverdager 8-18, lørdag 10-14

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

BARE SPØR!

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

KJETIL EDVARDSEN JUSS Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

ARVID TØNNESEN TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Kjører brukernes biler SPØRSMÅL: Jeg arbeider i en kommunal virksomhet der det forventes at de ansatte kjører brukernes privatbilder i arbeidstida. Jeg syns dette er ubehagelig med tanke på juridiske komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med en eventuell skade. Bilene er ikke trygdefinansiert eller kommunalt leid/leaset til brukerne. Kan kommunen pålegge meg å kjøre private biler eid av brukere som mottar kommunale tjenester etter Lov om sosiale tjenester 4.2? TH

av arbeidsavtalen, er det etter min mening ikke unaturlig at det innenfor enkelte kommunale tjenester er påregnelig å hjelpe brukere med oppgaver som dette. Det gjelder imidlertid klare forutsetninger for dette: For det første må alle aktuelle forsikringer være på plass. Dette er noe din arbeidsgiver skal påse at er

kan kjøre en bil. Dersom det er andre grunner som gjør at du ønsker fritak, må dette løses innenfor rammen av kommunens HMS-reglement. Spørsmålet om ansvarsforhold når det oppstår skade i forbindelse med dette, bør du be din arbeidsgiver om en avklaring på. Som et utgangspunkt svarer arbeidsgiver for skade for arbeidstakere ved utføring av oppgaver innenfor

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SVAR: Svaret på ditt spørsmål om hvorvidt du kan pålegges å kjøre brukernes biler som mottar kommunale tjenester, må i utgangspunktet bero på en tolkning og forståelse av din arbeidsavtale. Vanligvis sier ikke arbeidsavtalene noe eksplisitt om dette, men det legges da til grunn at arbeidstaker er forpliktet til å gjøre det man blir pålagt innenfor en rimelig forståelse av og forventning til arbeidsforholdet. Under den forutsetning at det ikke spesifikt er tatt forbehold fra din side ved inngåelse

i orden. Det må heller ikke være andre særlige forhold knyttet til bilen og/eller brukeren som gjør det problematisk å pålegge deg å kjøre bilen. Videre kan det foreligge særlige grunner som gjør at du kan nekte. Det mest åpenbare, selvsagt, er dersom du ikke innehar sertifikat eller av helsemessige eller andre årsaker ikke

arbeidsavtalen og i arbeidstida. Grov uaktsomhet vil du kunne bli krevet for, helt eller delvis. Det er litt komplisert å gi en full oversikt over detaljene her. Etter min mening bør arbeidsgiver utrede dette slik at dere som kjører brukeres biler føler trygghet for at forsikringsdekning er i orden for påregnelige uhell i jobbsammenheng. Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Mistet brillene SPØRSMÅL: Jeg har kollektiv hjemforsikring. Min kone mistet nettopp brillene sine. Dekkes det av forsikringen, og i tilfelle: Hvordan går vi fram for å få meldt inn tapet? Knut SVAR: Forsikringen dekker typiske uhell, som skade ved at

24 < Fagbladet 1/2010

brillene blir revet ned, velter eller liknende. Også annen tilfeldig skade på brillene dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Dekningen begrenser seg ikke til hjemmet, men gjelder uansett hvor i Norden skaden har skjedd. Forutsetningen for erstat-

ning er imidlertid at årsaken til skaden er kjent. Hvis hun har glemt igjen eller forlagt brillene sine, får hun ikke erstatning. Ved skade kan dere ringe skadeservice på 02300. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Dobbelt forsikret? SPØRSMÅL: Jeg har en innboforsikring hos If. Er det nødvendig når jeg er LO-medlem? Er jeg da dobbeltforsikret? Lise SVAR: Ja, med mindre du har reservert deg, har du hatt kollektiv hjemforsikring siden du ble innmeldt i LO. Dersom du i

tillegg har en annen individuell innboforsikring, har du vært dobbeltforsikret. Det er helt bortkastede penger. Gjennom ditt medlemskap i LO har du en av markedets beste innboforsikringer. Forsikringen dekker skade på innbo og løsøre på grunn av brann, vann eller

tyveri. I tillegg dekkes typiske uhell og tyveri av låst sykkel. Dekningen inkluderer også flytteforsikring og rettshjelp/ansvar. Så lenge du er LO-medlem, har du LOfavør kollektiv hjemforsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Fikk mindre stilling SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som hjelpepleier i en nattevaktstilling på et sykehjem i Oslo siden 2007. Stillingsprosenten min var 68,2. Nå er stillingen min plutselig redusert til 55 prosent. Kan arbeidsgiver bare gjøre dette sånn helt uten videre? Nattevakt

SVAR: Arbeidsgiver kan ikke uten videre redusere din stilling. En reduksjon av det omfang du her indikerer, forutsetter enten at du sier deg enig med arbeidsgiver, eller at arbeidsgiver går til en ordinær oppsigelse av ditt arbeidsfohold, og samtidig tilbyr en lavere stillingsgrad. Hvorvidt arbeidsgiver har saklig grunn til en slik oppsigelse, fører for langt å gå inn på her. Siden arbeidsgiver ikke har fulgt saksbehandlingsreglene, gjelder som et utgangspunkt ingen søksmålsfrist. Du bør ta

opp dette med din tillitsvalgt eller med en rådgiver på et av Fagforbundets kompetansesentre. Sammen skal dere be om et forhandlingsmøte, og drøfte med arbeidsgiver hva som

har skjedd og hvordan dette skal løses. Du vil også kunne ha krav på etterbetaling av differansen i den perioden du ikke har arbeidet. Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Pensjon og lønn SPØRSMÅL: Dette gjelder en som er født i oktober 1941, og som gikk av med AFP i 2006. Han har jobbet i det private. Nå har han, som det er lov til, jobbet fra 1. november 2008 og til 31. oktober 2009. Han har tjent over 15.000 kroner. Kan han fortsette å jobbe og tjene penger, eller kan han ikke tjene mer enn 15.000, slik Nav sier. Vi har undersøkt i ulike avdelinger og fått forskjellige svar. Medlem SVAR: Ut fra opplysningene som er oppgitt, har vedkommende pensjonist hatt AFP-ordning fra privat sektor, og fylte i oktober 2008 67 år. Ved fylte 67 år vil en AFP-pensjonist få omregnet sin pensjon til alderspensjon. AFP varer derfor bare ut den måneden en fyller 67 år. Når en mottar alderspensjon fra folketrygden, er det ikke lenger noen avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt. Inntektsprøvingen ble opphevet for 67-åringer fra 1. januar 2008, for 68åringer fra 1. januar 2009, og for 69-åringer fra 1. januar 2010. Toleransebeløpet på 15.000 kroner gjelder derfor i AFP-perioden og ikke etter at pensjonisten i et kalenderår kun mottar folketrygdens alderspensjon. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 1/2010 < 25

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagforbundet er LOs største forbund med nærmere 310 000 medlemmer.

Bestill Carpe

Diem – 2010-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i. Refillen inneholder: Kalendarium for 2010, årsplanlegger og notatblokk

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:

...................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: Postnr.:

.......................................................................

Poststed:

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, postboks 7003 St Olavs pl, 0130 Oslo

26 < Fagbladet 1/2010

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

På timeplanen

Erfaringskonsulent

Mye språk

Det blir stadig flere høyskoleutdannede. På høyskolen i Hedmark informerer Fagforbundet studentene om arbeidslivets plikter og rettigheter.

Allsidig erfaring som pasient har gitt Målfrid J. Frahm Jensen en kompetanse som Stavanger Universitetssjukehus vet å bruke.

Stavanger og Helse Vest rekrutterer voksne med minoritetsbakgrunn til helsefag. Opplæring i norsk er sentralt under hele utdanningen.

28 <

34 <

Aker-vedtak utsatt Styret ved Oslo universitetssykehus har utsatt beslutningen om å legge ned Aker sykehus til 17. februar. I mellomtida skal saken ut på en kort høringsrunde. Are Saastad, som har vært en av frontkjemperne for Aker sykehus, var selv til stede på styremøtet i desember, sammen med mellom 30 og 40 andre medlemmer av sykehusets støttegruppe. – Dette preget debatten om sykehusets framtid, og styremedlemmene forstår nå at dette er en sak de må ta på alvor. Det er vi selvsagt glad for, selv om vi syns dette kanskje har gått noe sent opp for enkelte, sier Saastad som er leder i Fagforbundet Aker universitetssykehus. Bred høring – Etter min mening har styret undervurdert hvor grundig det er nødvendig å gå inn i denne saken. Å flytte 160.000 pasienter ut av Oslo rører ved noe blant befolkningen, og fører til et sterkt engasjement. Det berører også strukturene i hele helseorganiseringen i hovedstaden og i Helse Sørøst. – Derfor må ikke høringsrunden invitere til bare å si noe om Aker, men den må utfordre hele det grunnlaget som beslutningen om å legge ned sykehuset er bygget på, mener Saastad.

41 <

Pris for god terapi Hjelpepleier Lillian Reikvam fikk årets pris for Nyskaping 2009 ved Psykiatrisk poliklinikk i Helse Sunnmøre.

FORSIKTIG OPTIMIST: Are Saastad gleder seg over at ansatte og befolkningen i Oslo har fått en ny sjanse til å bevare Aker sykehus.

Han forventer også at ikke bare de store forbundene, men også lokale fagforeninger med medlemmer blant sykehusets ansatte, får lov å si sitt i høringsrunden. Krever stedlig ledelse Fram til 17. februar kommer motstanderne av nedleggelsen til å mobilisere sterkt i Oslo. I løpet av januar blir det arrangert et åpent folkemøte i hovedstaden. Bystyret vil også holde en egen høring om saken. – Jeg er blitt lovet at den vil bli meget grundig behandling i bystyrets møte 27. januar, sier fagforeningslederen.

Driften ved Aker fortsetter som normalt over jul, men styret har ikke avklart spørsmålet om hvordan sykehuset skal ledes. Fra nyttår organiseres Oslo universitetssykehus med én felles ledelse, og det kan i verste fall bety at administrasjonsbygget på Aker blir stående tomt. – Vi krever en stedlig ledelse ved sykehuset. Noe annet vil være uforsvarlig med tanke på oppfølging og personalansvar for et sykehus der det arbeider 3500 mennesker og utføres ca. 200.000 pasientbehandlinger i året, sier Are Saastad. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Lillian Reikvam trener og trygger pasienter som sliter med angst. På tampen av fjoråret fikk hun Nyskapingsprisen for sitt arbeid med eksponeringsterapi kombinert med kognitiv terapi. – Jeg har i mange år arbeidet med angstpasienter. De siste årene har jeg også drevet angstgrupper, forteller Reikvam som er ansatt på Voksenpsykiatrisk avdeling, Psykiatrisk poliklinikk, Helse Sunnmøre. Hun mener selv at også andre har brukt samme metoder, og at hun nå får prisen fordi hun har systematisert arbeidet i forhold til pasienter med ulike former for angst. – Behandlingen er tidkrevende, for pasienten må skritt for skritt trene seg opp til å møte situasjoner eller fenomener som han eller hun har et angstfylt forhold til. Og tankene må med for at inngrodde mønstre skal endres, sier prisvinneren. Ifølge Lillian Reikvam er eksponeringsterapi kombinert med kognitiv terapi effektiv på de fleste tvangslidelser og tvangsforestillinger. KES

Fagbladet 1/2010 < 27

AKTUELT

Inn i varmen Fagforbundets informasjonsstand i Hedmark har flyttet seg fra skolegården og inn i sykepleiernes klasserom. 17 prosent av medlemmene i Fagforbundet har høyere utdanning, og alle offentlige beregninger av antall nye studenter tilsier at antallet øker. På Fagforbundets høgskoleseminar i desember var stemningen klar: Fagforbundet må anstrenge seg mer for å gi disse medlemmene et bedre tilbud.

TILBUD: Faglige kurs og lokale tillitsvalgte er Fagforbundets største gode, mener Helene H. Skeibrok (t.h.), leder av SHS i Hedmark.

Vellykket I Hedmark er de godt i gang med å satse på sykepleierstudentene. Fagforbundet stiller på skolene og informerer om rettigheter og plikter. Interessen er økende. – Vi begynte med brev, og stand ute. Etter hvert tok vi kontakt med ledelsen på høgskolen om å få komme inn og gi informasjon. Det

har vært vellykket. Vi får mange spørsmål om alt fra turnus til lønn og ferielov, forteller Helene H. Skeibrok, som er leder av Seksjon helse og sosial (SHS) i Hedmark. Hun sier at Fagforbundets vinner på å ha gode tillitsvalgte og et godt yrkesfaglig tilbud. I tillegg ser studentene at forbundet har stor politisk gjennomslagskraft.

– Mange syns det er positivt at vi engasjerer oss politisk i helsespørsmål, men også at vi er synlige i forhold til andre lokalpolitiske saker, mener Skeibrok. De faglige kursene scorer også høyt. Enten det er kurs i sårstell som holdes felles med hjelpepleiere eller egne sykepleiefaglige opplegg.

Lønnsløft på Lovisenberg Hjelpepleierne ved Lovisenberg er nå sikret høyere lønn når de skaffer seg økt relevant kompetanse. – Autoriserte hjelpepleiere med arbeidslederansvar og hjelpepleiere med seks måneders videreutdanning i geriatri eller psykiatri får nå 10.000 kroner i tillegg til minstelønnssatsene. Avtalen innebærer også at hjelpepleiere som har gjennomført en ettårig relevant høgskoleutdanning samt bestått eksamen fra høgskole som gir 60 studiepoeng, gis et tillegg på 20.000 kroner i 100 prosent stilling. Dette gjelder for eksempel

videreutdanning i psykisk helsearbeid. Unni Svendsen, leder i Fagforbundet Private virksomheter, er svært fornøyd med avtalen som de tillitsvalgte ved Lovisenberg har fremforhandlet. – Vi mener dette er en god avtale som vil motivere hjelpepleiere til å ta videreutdanning. Og ikke minst vil det gi dem som har arbeidslederansvar eller som har tatt en videreutdanning, et lite lønnsløft, sier hun. Svendsen understreker at lønnstillegget innebærer en anerkjennelse av den kompetansen hjelpepleierne tilfører virksomheten. Det var høsten 2008 at partene

sentralt inngikk avtale om å gjennomføre en kompetansekartlegging. Lokalt ble partene senere enige om å etablere en klinisk fagstige for hjelpepleierne. – Partene på Lovisenberg har kommet fram til en god ordning, mener Svendsen. Men lederen i Fagforbundet Private virksomheter er minst like spent på hvorvidt andre virksomheter vil følge opp avtalen om kompetansekartlegging fra 2008. – Jeg håper også andre arbeidsgivere ser at det er nødvendig å anerkjenne dyktige medarbeidere for deres kompetanse både på ledelse og fag, sier hun. KES

Arbeidsgiver er også fornøyd med å sende ansatte på gratis kurs der de må dekke lønn og vikar, men slipper kursavgift. – Men aller viktigst er nok tryggheten ved at vi har lokale tillitsvalgte overalt, påpeker Skeibrok. Også andre høgskolegrupper får direkte informasjon. – Når vi inviterer til kurs, sendes informasjonen direkte i posten. Og vi er opptatt av å beholde ledere som medlemmer. Trenger innvandrere Mangelen på helsepersonell ble stadig nevnt under seminaret. Rekrutteringen av unge til yrket gjennom videregående helsefagutdanning er svak. Derfor må det settes i verk tiltak for å rekruttere og kvalifisere de voksne. – Uten innvandring stopper helsevesenet. Kvinnereserven i Norge er i ferd med å bli uttømt og de unge velger ikke helsefag. Det er en stor utfordring. Spesielt nå som store etterkrigskull pensjonerer seg, og etter hvert trenger pleie og omsorg, påpekte forsker Per Olaf Aamodt i sin innledning. Han er forsker ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu step). Tekst og foto: TITTI BRUN

28 < Fagbladet 1/2010

AKTUELT Foto: Scanpix

Dårlig helse av dårlig sjef Dårlige ledere gir økt sykefravær. Men de forårsaker også dårlig helse resten av livet. Forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm har sammenliknet selvrapportert stress, helse, sykefravær, sykdom og emosjonell utmattelse hos nesten 20.000 ansatte i Sverige, Tyskland, Polen og Italia. De har sett på de ansattes helsetilstand i forhold til om sjefen er inspirerende, støttende, flink til å delegere, autoritær, uærlig eller unnviker kontakt. Forskerne fant en klar sammenheng mellom dårlige lederegenskaper og de ansattes sykefravær og helsetilstand. På den annen side viser det seg at korttidssykefraværet er mindre hos svenske menn og kvinner som oppga at de hadde en sjef som var inspirerende, positiv og entusiastisk. Denne sammenhengen var uavhengig av de ansattes helse for øvrig, skriver Dagens Medisin. KES

Utvalg for økt nærvær Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, sitter i utvalget som skal utrede spørsmål rundt utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren. Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge, skal lede utvalget som skal levere sin rapport innen utgangen av året. Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeidsmiljømyndighetene. Oppnevnelsen av utvalget er en oppfølging av St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, der regjeringen varslet at den ønsker å utrede omfanget av og årsaker til sykefravær og utstøting og mulige virkemidler for å begrense fraværet i sektoren. KES

GLEDER SEG: Bettina og Stein Husebø får Livsvernprisen 2010.

Livsvernprisen til Husebø Bettina og Stein Husebø får Livsvernprisen 2010. Ekteparet får prisen for sitt engasjement for å ivareta verdigheten hos gamle mennesker. – Legalisering av aktiv dødshjelp er den tydeligste indikatoren på at gamle ikke har noen garanti for at deres verdighet er sikret når de rammes av omfattende helseutfordringer, eller når de har behov for omsorg ved livets slutt, mener Stein Husebø. De to prisvinnerne arbeider ved Bergen Røde Kors sykehjem, og har bygd opp Verdighetssenteret der. Fagforbundet samarbeider med Husebø og vil bevilge 15 millioner kroner til Verdighetssenteret over en femårsperiode. Kjellfrid Blakstad, leder for

Doblet levetid Pasienter med dårlig prognose har fått doblet levetida etter at Sørlandet sykehus etablerte et kreftsenter i Kristiansand. Senter for kreftbehandling ble opprettet i Kristiansand i 2001. Pasienter med kreft i bukspyttkjertel, magesekk eller spiserør hadde da en gjennomsnittlig forventet levetid på 129 dager. Ifølge Dagens

Fagforbundet Seksjon helse og sosial, syns organisasjonen Menneskeverd har gjort et klokt valg ved å gi årets pris til Bettina og Stein Husebø. – Verdighetssenteret er et kompetansesenter som gir mulighet for videreutdanning for helsepersonell på alle nivåer. Hit kommer blant andre hjelpepleiere og sykepleiere fra hele landet og får nyttig faglig påfyll og rikelig anledning til etisk refleksjon, sier Blakstad. Livsvernprisen deles ut årlig til personer eller institusjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til livets begynnelse eller slutt.

Medisin er ikke behandlingen endret vesentlig når det gjelder kirurgi eller strålebehandling, men flere får nå cellegift. De fire første årene etter at kreftsenteret ble etablert, fikk fire prosent av pasientene cellegift. Nå er andelen oppe i over 40 prosent. Median overlevelse har økt til 258 dager. – Etableringen av senteret har bidratt til bedre tilgjengelighet på

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

onkologer, økt faglig kompetanse kirurgisk og onkologisk og fortløpende endringer i palliative prosedyrer, sier avdelingsleder Geir Bøhler ved Kirurgisk avdeling, Sørlandet sykehus, Kristiansand, til Dagens Medisin. Han legger til at også den palliative omsorgen er blitt bedre siden 2001, og at det er vanskelig å si hvor mye dette betyr. KES

Fagbladet 1/2010 < 29

NY STILLING: – Sjølv om eg ikkje lenger kan gå i pleie, har eg framleis god kontakt med arbeidsplassen og pasientane, seier Annlaug Rasmussen.

Dialog med legane Stord kommune og fastlegane har utvikla rutinar for å betre oppfølginga av tilsette som blir sjuke. Ein stor arbeidsgjevar kan tilpasse arbeidslivet for dei tilsette som ikkje lenger kan ha eit fysisk krevjande arbeid. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ØYVIND SÆTRE

Fastlegen meinte ho måtte slutte som hjelpepleiar og gå over på uføretrygd. Men då arbeidsgjevar vart trekt inn, fann dei ei anna løysing. I staden for at ho vart hundre prosent uføretrygda, arbeider Annlaug Rasmussen no 33 prosent som husøkonom og aktivitør på same avdeling som ho før var hjelpepleiar. – Eg håper eg kan halde fram til eg går av med pensjon, seier Rasmussen, som har vore på Stord sjukeheim sidan 1981.

kommuneprogrammet (KKP) til å trekkje inn arbeidsgjevar når det er snakk om langvarig fråver. Betre samarbeidsrutinar med fastlege er målet for eit av kommunens delprosjekt knytt til KKP. Når ein av dei tilsette i helsesektoren no kjem til fastlegen, blir arbeidsgjevar trekt inn dersom det er ein risiko for langvarig sjukmelding eller trygd. Men sjølvsagt berre dersom pasienten ønskjer det.

Summen er slitasje Verre før

Nye sjansar

Stord kommune har nytta avventande sjukmelding, den nye sjukmeldingsordninga som blei innført hausten 2008, og Kvalitets-

For eit par år sida begynte Annlaug Rasmussen å få problem med hofte og rygg. – Leiinga på sjukeheimen har dei siste åra ikkje spart på pengar når det gjeld hjelpe-

Kvalitetskommunen Stord Stord i Sunnhordland har nær 18.000 innbyggjarar. Kommunen har om lag 1000 årsverk og 1200 tilsette. Høgre har ordførarvervet, medan varaordføraren kjem frå Frp. Kommunen har vore knytt til Kvalitetskommuneprogrammet (KKP) sidan hausten 2008.

midlar, så no har me godt utstyr. Men eg er allereie skada etter over 30 år med mykje hardt arbeid. Rasmussen fortel at ho hadde vore sjukmeld i lang tid då fastlegen hennar ikkje såg andre moglegheiter enn uføretrygd. – Men så trekte me inn leiar Britt Sørensen Dalsgård ved sjukeheimen, seier ho. Saman fann dei ei løysing som er betre både for arbeidsgjevar, arbeidsplass og for Annlaug Rasmussen sjølv. – Eg er no husøkonom sju timar i veka, og har ei vakt som aktivitør for å halde kontakten med pasientane. Som aktivitør er eg med i songstunda med pensjonistkoret ein gong i veka. Elles pratar eg med pasientane, og eg serverer frukost, middag og kaffi, fortel Rasmussen.

Prosjektgruppa (styringsgruppa) for KKP i Stord kommune har tatt initiativ til fem delprosjekt med kvar si arbeidsgruppe. – Vi utarbeidde for nokre år sidan ein kulturog verdiplakat for kommunen. Plakaten speglar dei verdiane, visjonane og handlingsprinsippa vi

Leiaren på sjukeheimen, Britt Sørensen Dalsgård, meiner dobbelt og tredobbelt arbeid, og ikkje berre tilhøva i arbeidslivet, er forklåringa på slitasjeskader hjå mange kvinner.

Kultur- o

g verdip

lakaten

Visjon: S aman om utvikling Verdiar: og velferd Brukaro rienterte . og nyska , opne, k pande. ompeten Handlin te gsprinsip p: Me re kvarand spektere re og bru r karane. Me får b ruke og utvikla k Me forve ompetan ntar suk sen vår. sess. (utdrag)

30 < Fagbladet 1/2010

– Men me har òg ei historie utan gode hjelpemiddel, medgjev ho. Situasjonen er ei anna no enn for 20 år sidan. – Me har fast personell og mange store stillingar. Utstyret er godt, og me er flinke til

å minne kvarandre om ikkje å ta dei belastande løfta. Også ferievikarane får opplæring i bruk av hjelpemidla av fysioterapeut før dei byrjar her. Men nokre tunge tak kjem brått på. Det er ikkje til å unngå, seier Sørensen Dalsgård.

Sjukeheimsleiaren er oppteken av at førebygging må byrje allereie fyrste dag på arbeid. – Kvar einskild må tenkje på korleis han eller ho bruker kroppen på jobb, og korleis kroppen blir trent for å tole jobben. Frå pasient til service

ynskjer å arbeide etter. Desse er og styrande for arbeidet med kvalitetsprosjekta, seier Tore Tveit, personalleiar i kommunen og deltakar i prosjektgruppa. Personalleiaren meiner at fokus på tenestekvaliteten kjem innbyggjarane til gode. Han trur auka kvalitet gjev auka nærvere blant dei tilsette, og at det igjen gjev auka kvalitet på tenestene.

– Målet er at summen av kvalitetsprosjekt skal merkast av innbyggjarane, seier personalleiaren. Nav arbeidslivssenter er ein aktiv part i kvalitetsarbeidet i Stord. Dei er aktivt med i prosjekta i tillegg til at dei finansierer ein 50 prosent prosjektleiarstilling og gjev tilretteleggingstilskott til systemretta tiltak.

Den kombinerte stillinga til Annlaug Rasmussen blei oppretta for hennar skuld. Men Rasmussen er ikkje den einaste som har ei historie før takheisane og segldukane kom inn i sjukeheimen. Og det er ikkje råd å opprette veldig mange servicestillingar i ein sjukeheim. – Eg prøver stadig vekk å leggje til rette for tilsette med slitasjeskadar. For at det skal vere mogleg, må ein ha ei verksemd av ein viss storleik, meiner Dalsgård. < Fagbladet 1/2010 < 31

Styraren nyttar heile kommunen og ikkje berre sjukeheimen når ho legg til rette for tilsette som ikkje lenger kan stå i pleie. – Då er det avgjerande at den tilsette er positiv og open for nye arbeidsoppgåver. Dialog med legane

Lars Helge Sørheim, kommunelege 1 og aktiv i delprosjektet Samarbeidsrutinar med fastlege, ivrar for betre samarbeid mellom kommunen som arbeidsgjevar og fastlegane i kommunen. – Me prøver å gje dei nye sjukmeldingsblankettane eit innhald. Difor har me utvikla nye rutinar for å vurdere moglegheitene for anna arbeid ved langvarig sjukdom, seier Sørheim. Allmennlegeutvalet med 17 legar har gjennom KKP-prosjektet møtt prosjektleiinga i kommunen. Dei har mellom anna fått presentert gode døme på korleis systemet kan fungere. – Fastlegane er positive til å samarbeide med kommunen. Me ser jo ofte behov for kontakt med arbeidsplass og arbeidsgjevar for å betre oppfølginga av den tilsette. Denne tredjeparten sit med ei verktykasse som me tidlegare ikkje hadde tilgang til. Med samtykke frå pasienten og saman med både pasient og arbeidsgjevar, kan me no gjere oss nytte av dei verkty arbeidsgjevaren har. Prosjektet starta i januar 2009, og er førebels avgrensa til omsorgssektoren. – Eg skal ikkje stikke under stol at dette er ein tung materie. For me bryt med det som har vore tradisjon. Samarbeidet mellom lege, arbeidstakar og arbeidsgjevar rokkar ved pasienten sin rett til å vere sjukmeld og legen sin rett til å handtere pasienten åleine. Men legane er nøgde så lenge dei er trygge på at kommunen som arbeidsgjevar vil gjere ein innsats for å finne nye moglegheiter for den tilsette. Dei fleste tilsette som har vore berørte av den nye arbeidsmåten, er også nøgde med at dei no får tettare oppfølging. 32 < Fagbladet 1/2010

Fem delprosjekt Betre kvalitet på tenestene er det viktigaste for Stord kommune sine fem prosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet. Samarbeidsrutinar med fastlege (omtala i hovudreportasjen) er eitt av fem delprosjekt som Stord kommune har sett i verk sidan 2008. Eit anna er Etiske dilemma og auka brukarkompetanse – bruk av refleksjonsgrupper som metode. Vidare har kommunen eit delprosjekt for å redusere uønska deltid og eit for å få gravide tilsette til å arbeide lenger. Eit prosjekt for å betre leiaropplæringa i kommunen kom i gang før Stord vart knytt til Kvalitetskommuneprogrammet, men er sidan blitt ein del av arbeidet knytt til programmet.

Refleksjonsgrupper – Kvalitet handlar ikkje berre om pengar. Også kulturen er avgjerande for kvaliteten på dei tenestene vi yter, meiner Trygve Dahl, sjukepleiar og helse- og sosialkonsulent i Stord kommune. Våren 2009 vart det etablert fem refleksjonsgrupper innanfor helse- og sosialetaten i Stord. Dette var eit pilotprosjekt som varte i tre månader. Trygve Dahl, som leiar delprosjektet med bruk av refleksjonsgrupper, opplyser at kvar gruppe hadde sju medlemmar. To av desse var såkalla eldsjeler. – For å verte skodd til å drive gruppene, fekk eldsjelene opplæring i gruppedynamikk og kommunikasjon, fortel Dahl. Målet med prosjektet er auka medvit kring

PRIMUS MOTOR: Lidveig Stubhaug (i midten) er tilsett som prosjektleiar for Kvalitetskommuneprogrammet i Stord. Ho møter politikarar, administrasjon og tillitsvalde i prosjektgruppa om lag ein gong i månaden.

Ei arbeidsgruppe med ei aktiv jordmor vart små arbeidsplassar kan alle vere med, og etter oppretta, og det blei laga nye rutinar for oppfølkvart kan etisk refleksjon med jamne mellomging og tilrettelegging. Ei eining i heimebaserte rom bli ein del av dei faste møta på eininga eller tenester og ei eining ved kanskje i matpausen, meiner omsorgssenteret vart pilotproDahl. sjekt for utprøving av nye rutinar. Rus- og psykiatritenesta i Her var jordmor aktivt med. Det kommunen oppretta tre grupper vart mellom anna lagt opp til for etisk refleksjon sist haust. avtalte, systematiserte trekantDette er del av prosjektet Flink samtalar med den gravide, med folk i første rekke. næraste leiar og jordmor. Les meir på www.plputvik– For at dei som er gravide skal ling.no og www.ks.no/etikk«Nøkkelen til eit godt stå lenger i jobb, kan det hjelpe kommune arbeidsmiljø, større om dei vert fritekne for nokre Fleksible arbeidstidsordningar trivsel og meir nærvere oppgåver, og at dei i staden får andre oppgåver som er mindre – Eit særtrekk ved kommunen vår ligg hos leiaren.» fysisk krevjande. Pilotprosjektet er at mange menn reiser ut for å Tore Tveit, personalleiar hadde difor som mål å finne nye arbeide. Då blir gjerne mødrene oppgåver pluss å skape ei haldning på arbeidsheime åleine med ungane. Når far kjem heim, er plassen om at det var greitt at ei kvinne som går han kanskje heime i tre veker. Då kan mor gravid, må fritakast for einskilde oppgåver, seier arbeide mykje. Dette må me som arbeidsgjevar Tveit. ta omsyn til, seier personalleiaren i kommunen, Ein ressursperson arbeider no vidare saman Tore Tveit. med prosjektleiar i kommunen for å overføre Eit pilotprosjekt på ein av sjukeheimane i røynslene frå sjukeheimsavdelinga til andre verkkommunen synte at mange ønskte høve til 100 semder i kommunen. prosent stilling, men at det ikkje passa alle nett no. Mellomleiaropplæring – Dei som ønskjer å utvida stillinga si, får det etiske dilemma og betre kompetanse til å sjå – Nøkkelen til eit godt arbeidsmiljø, større trivstort sett dersom dei er villige til å arbeide ved alternative løysingar på dilemma. sel og meir nærvere ligg hos leiaren, meiner fleire avdelingar, seier Tveit. – Dette gjer me for å utvikle tenestene, men personalsjefen i Stord. – Folk har andre oppgåver i livet òg for å ivareta den einskilde På den andre sida kan ein dårleg leiar vere enn å gå på jobb. Me må difor vere tilsette og å skape interesse for årsak til at arbeidsmiljøet ikkje er godt. fleksible og leggje til rette for at dei fagleg utvikling, seier Dahl. – Ikkje alle kan bli gode leiarar, heller ikkje alle tilsette kan kombinere jobben med Evalueringa av pilotprosjektet som er fagleg sterke, seier han. til dømes ansvar for born. synte at deltakarane meinte dei Difor har kommunen eit rekrutteringsprogram Stord sjukeheim vil innføre hadde fått auka medvit på kor dei ser etter faglege kvalifikasjonar, men fyrst forhandlingsturnus tidleg i 2010. etiske dilemma, det var og fremst leiareigenskapar, hos dei tilsette. oppretta fleire møteplassar, og Dette er folk som har utmerkt seg med å etterTilrettelegging for gravide dei tilsette opplevde at dei fekk leve kulturog verdiplakaten. Ti tilsette har til no Eit av delprosjekta i Stord betre støtte frå kollegaer og leiar «Også kulturen er avgjerande for kvalifått slik leiaropplæring. kommune har vore retta mot etter vanskelege situasjonar. teten på dei tenestene – Sidan 1998 har me hatt eit system med flat gravide. Målet er at dei skal stå Delprosjektleiaren meiner difor struktur og vide fullmakter. Om lag 40 mellomlenger i jobb viss dei er i god form det er gode grunnar til å halde vi yter.» leiarar rapporterer direkte til rådmannen. Dei under svangerskapet. fram med refleksjonsgrupper Trygve Dahl, prosjektleiar fleste av desse har òg fått leiaropplæring. – Me såg at mange gravide vart slik at alle tilsette får høve til å Dette var opphavleg eit Flink med folkmest automatisk sjukmelde tidleg. Difor tenkte delta. Prosjektet vart vidareført med fem grupper prosjekt, men er no knytt opp mot Kvalitetskomme at her var eit potensial viss me legg til rette, i fjor haust. muneprogrammet. fortel Tore Tveit, personalsjef i kommunen. – Utfordringa er å rydde plass til refleksjon. På

Fagbladet 1/2010 < 33

ERFARINGSKONSULENT: – Jeg er mer enn en diagnose, og det så de på sykehuset, sier Målfrid J. Frahm Jensen som bringer brukerstemmen inn i faglige fora.

Nærme

34 < Fagbladet 1/2010

«Gjengi det pasienten har sagt, og spør om du har oppfattet riktig. Før du skifter tema, spør om det er mer klienten vil si, og oppsummer hva som er sagt.» Geir Ø. Skauli: Klienten – den glemte terapeut

est hjertet er pasienten – Jeg vil motarbeide råskap, bedre behandlingen og øke forståelsen for pasienter med psykiske lidelser, sier Målfrid J. Frahm Jensen. Hun er ansatt ved sykehuset i Stavanger fordi hun har så mange og varierte erfaringer som pasient. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

– Du kan bidra med noe positivt. Men da må du se pasienten. Og du må lytte. Målfrid J. Frahm Jensen, erfaringskonsulent ved Psykiatrisk divisjon på Stavanger Universitetssjukehus (SUS) underviser 45 nyansatte miljøarbeidere om dokumentasjon. En forutsetning for at fagpersonalet skal kunne dokumentere på en god måte, er etter hennes oppfatning at de kan kommunisere skikkelig med pasienten. Snakke med og høre på

– For å kunne dokumentere riktig, må du lytte til det pasienten sier. Og du må forsikre deg om at det du har hørt, er det pasienten har formidlet, understreker Målfrid J. Frahm Jensen. Erfaringskonsulenten ved SUS ivrer for riktig bruk av både pasientrettighetsloven og god dokumentasjonsskikk. Begge deler forutsetter at personalet er genuint interes-

sert i pasienten og observerer og snakker med ham eller henne på en åpen måte. Erfaringskonsulenten kan dessverre nevne flere eksempler på manglende kommunikasjon, og dermed dårlig dokumentasjon, fra det virkelige livet på psykiatrisk avdeling. – Personalet kan for eksempel notere i journalen at pasienten er i «tilsynelatende ok humør». Når pasienten selv oppgir å plages med angst, sterke magesmerter og stemmer inne i hodet, er det klart at personalet ikke har lyktes med å involvere pasienten, sier hun. – Skal du ivareta pasientrettighetsloven, må du kommunisere med pasienten. Skal du ivareta god dokumentasjonsskikk, må du kommunisere med pasienten, formaner hun de nytilsatte miljøarbeiderne. Ny stilling

Målfrid J. Frahm Jensen er utdannet hjelpepleier, men var uføretrygdet i mange år på grunn av fysiske og psykiske lidelser. Hun kunne ikke fortsette som hjelpepleier, men var aktiv i ulike bruker- og pårørendeorganisasjoner. Hun hadde hørt at Sørlandets sykehus HF hadde ansatt en tidligere pasient som

erfaringskonsulent. Og da en ansatt kom med en bemerkning om at hun var så mye på sykehuset at en skulle tro hun var ansatt, fikk hun ideen til å søke på stillingen som erfaringskonsulent, selv om den ennå ikke eksisterte. SUS så behovet, og opprettet stillingen mens Frahm Jensen var innlagt. Hun søkte likevel og fikk jobben. I mai i fjor begynte hun dermed i 40 prosent stilling som erfaringskonsulent. – Jeg syns det er flott at SUS tok sjansen på å ansette meg. Jeg var innlagt på psykiatrisk divisjon – i hvert fall for tolvte gang – og jeg hadde vært ufør i elleve år. Jeg er veldig glad for at de så at jeg var noe mer enn en diagnose, og jeg håper flere vil følge deres eksempel. – Psykiatrisk divisjon gjør etter min mening en kjempefin jobb på systemnivå, men brukermedvirkningen på individnivå kan fremdeles blir mye bedre. På mange somatiske avdelinger er det omvendt. I tillegg til

Erfaringskonsulenten understreker at hun ikke skal erstatte brukerrepresentantene, men at hun kommer i tillegg. Hun sitter derfor i flere råd og utvalg som erfaringskonsulent, mens brukerorganisasjonene har sine representanter. – Jeg er i systemet, men min primære oppgave er å målbære pasient- og pårørendestemmen. Og jeg føler meg trygg på at pasienten alltid vil stå mitt hjerte nærmest. Målfrid J. Frahm Jensen underviser mange kategorier ansatte, brukere og pårø< rende ved sykehuset og ute i kommunene Fagbladet 1/2010 < 35

EN ANNEN HOLDNING: – Jeg savner en mer spørrende og undrende holdning hos Nav. Hvorfor lurer de ikke på hva jeg trenger for å holde meg i jobb? spør Målfrid J. Frahm Jensen.

i tillegg til at hun lærer opp nye foredragsholdere. – Brukerstemmen skal høres i alle bolker av personalundervisningen og i alle råd og utvalg. Jeg bidrar derfor til å lære opp nye foredragsholdere slik at vi etter hvert blir en god gruppe brukere og pårørende i undervisningen. Mot råskap

Målfrid J. Frahm Jensen har mange opplevelser som pasient bak seg, og ikke alle er gode. Hun deler sine personlige opplevelser når hun står overfor grupper av ansatte. De nyansatte miljøarbeiderne får også del i noen erfaringer som ikke så lett kan forklares med gode intensjoner. – Jeg har opplevd å skjære meg selv så jeg måtte sy. Legevaktlegen som skulle sy, sa at siden jeg hadde kuttet meg uten bedøvelse, måtte jeg også tåle å bli sydd uten bedøvelse. Så erfaringskonsulenten ved SUS sier hun vil være med å motarbeide råskap og feilslått behandling i helsesektoren ved å øke forståelsen for hvordan det er å leve med psykisk sykdom, og hvorfor noen for eksempel skader seg selv. Og når hun underviser de ansatte, etterlyser hun ekte interesse, forståelse og omsorg. – Dem jeg kjenner som selvskadere, ønsker respekt og forståelse og hjelp fra fagfolk til å finne andre strategier for mestring, sier hun. – Det undrer meg at noen av dem som skal hjelpe, tillater at personer skader seg selv. Mennesker som har det vondt, trenger å bli sett. De trenger omsorg, varme og hjelp, ikke kjeft, avvisning og unnfallenhet. Hun understreker det ansvaret som påligger alt helsepersonell. – Manglende omsorg forverrer depresjon og angst, og selvdestruksjon øker. Det er stille i salen før de ansatte takker henne med applaus. 36 < Fagbladet 1/2010

Frustrert over Nav Målfrid J. Frahm Jensen har lang erfaring med Nav. – Hvis jeg skal holde meg i jobb, må Nav skjerpe seg. – Hvis Nav virkelig ønsker oss tilbake på jobb, må de ta oss imot med åpne armer og pengebok og ønske oss velkommen. De må spørre: Hva trenger du for å kunne arbeide igjen? Frahm Jensens erfaringer fra det virkelige livet står i sterk kontrast til dette glansbildet av et hjelpeapparat.

arrene arrene har ingen lyd ingen toner ingen ord arrene et stille uttrykk for et voldsomt inntrykk et taust skrik Målfrid J. Frahm Jensen: livets bølger (2003)

• Jeg hadde et problem og ønsket et møte med min saksbehandler. Det var ifølge saksbehandleren ikke mulig, for saken var så komplisert. Der måtte jeg jo gi henne rett. Hvis ikke saken hadde vært vanskelig, hadde jeg ikke tatt kontakt med Nav. • Jeg fikk ny saksbehandler. Hun var både flink og serviceinnstilt, og jeg fikk direktenummeret hennes. Men selv om hun gjorde sitt beste, ble det mange bråstopp. • Så ville de gi meg ny saksbehandler, den tredje på et halvt år. Jeg måtte skrive og ringe utallige ganger før jeg fikk beholde den jeg hadde. • Jeg trenger ei kuledyne for å få sove. Det har jeg brukt når jeg har vært innlagt. Men ei kuledyne regnes som et teknisk hjelpemiddel, så det får man ikke etter fylte 26 år. Den koster om lag 20.000 kroner. Det er omtrent det det koster om jeg blir sykmeldt i to uker på grunn av søvnmangel. – De sier de vil ha oss i arbeid. Men da kan de ikke være så firkanta. Sånn som det fungerer nå, reverserer de i mange tilfeller helbredelsesprosessen.

Guro Wendelbo, en annen bruker, og hennes erfaringer med Nav kan du lese om i Fagbladet nr. 5/2009.

KURS www.aof.no

AOF FAGSKOLE Fagskoleutdanning levert av fagbevegelsens eget studieforbund AOF er spesialist pĂĽ ĂĽ utdanne voksne og har et variert utdanningstilbud. NĂĽ har du muligheten til ĂĽ utvide kompetansen din med Fagskoleutdanning innen Helse- og sosialfag. Vi har en rekke offentlig godkjente Fagskoletilbud for deg som har fagbrev som helsefagarbeider, er hjelpepleier eller har annen relevant utdanning. Tilbudet vĂĽrt varierer etter hvor du bor i landet. Du fĂĽr mer informasjon om utdanningstilbudet hvis du besĂ¸ker nettsidene vĂĽre: Bor du i Ă&#x2DC;stfold, besĂ¸k fredrikstad.aof.no eller sarpsborg.aof.no Telemark eller Vestfold, besĂ¸k telemark.aof.no Haugalandet, besĂ¸k haugaland.aof.no Hordaland, besĂ¸k hordaland.aof.no

HĂ¸res dette spennende ut? Kontakt din nĂŚrmeste AOF-avdeling pĂĽ nummer

815 00 303

/// ((. () , . $ + 0+% / / / #$, ()

! % # / / / , ' )+ ( )** % () 1 2 4

$ " # $ " # & ! $ ! "

# $

&$ 0+% , ! "&3 + +

Fagbladet 1/2010 < 37

KURS

FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus ' ! ' " ' !

' " ! ' !% ! ! ' $ !"

" ! #" !" " !" ! # !" " # #!" " ( " " # !"

!" (

!! ! ! " # $ ! & " " !( & www.folkeuniversitetet.no

Tlf: 03838

info@furomerike.no

Helsefagarbeider YrkesopplĂŚring levert av fagbevegelsens studieforbund AOF er spesialister pĂĽ ĂĽ utdanne voksne og har et variert kurstilbud. For deg som har praksis fra helse- og omsorgsarbeid, men mangler fagutdanning tilbyr vi opplĂŚring som fĂ¸rer fram til den teoretiske eksamen i Helsearbeiderfaget. BestĂĽtt eksamen dekker teorikravet til fagprĂ¸ven. Selve fagprĂ¸ven avlegges nĂĽr du kan dokumentere 5 ĂĽrs variert praksis i faget. Mange avdelinger tilbyr ogsĂĽ deg som har fagbrev, eller er hjelpepleier, muligheten til ĂĽ utvide kompetansen med fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag.

Ta kontakt med en av vĂĽre lokalavdelinger pĂĽ gratisnummer 815 00 303 eller sjekk ut vĂĽrt kurstilbud der du bor pĂĽ aof.no

38 < Fagbladet 1/2010

www.octagon.no Foto: Runar Nes/Grønli gruppen

KURS

SJEKK UT HVA FAGSKOLEN KAN TILBY DEG

Gjøvik / Horten / Kongsberg / Oslo / Porsgrunn / Sarpsborg FAGSKOLEN I GJØVIK

FAGSKOLEN TINIUS OLSEN

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Helseadministrasjon Rehabilitering Kreftomsorgoglindrendepleie Veiledning Barselogbarnepleie

HØNEFOSS OG DRAMMEN Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

SKIEN Veiledning Psykisk helsearbeid Miljø innen rus

FAGSKOLEN I OSLO

ØSTFOLD FAGSKOLE

Psykisk helsearbeid Helseadministrasjon Eldreomsorg

SARPSBORG Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Helseadministrasjon Barsel - og barnepleie

FAGSKOLENIVESTFOLD HORTEN Eldreomsorg Psykiskhelsearbeid

FAGSKOLEN TELEMARK NOTODDEN Kreftomsorg og lindrende pleie Eldreomsorg

/ mer ansvar og bedre jobbmuligheter Fagskolen i Gjøvik tlf 61 14 54 00 / Fagskolen i Vestfold tlf 33 07 90 00 / Fagskolen Tinius Olsen tlf 32 86 76 00 Fagskolen i Oslo tlf 23 46 41 00 / Fagskolen Telemark tlf 35 56 93 50 / Østfold Fagskole tlf 69 97 33 00

Fagbladet 1/2010 < 39

KURS

www.aldringoghelse.no

Nettbasert fagskoleutdanning Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse tilbyr nettbasert fagskoleutdanning i demensomsorg og alderspsykiatri for helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere DWièdWbj Z[bj_ZiijkZ_kc el[h ( h 7hX[_Zi\ehc0 _dZ_l_Zk[bb[ eff]Wl[h" d[jjaecckd_aWièd" l_Z[eaed\[hWdi[h" forelesninger og 4 ukesamlinger FhWai_i f [][d WhX[_ZifbWii =eZa`[dj Wl DEAKJ <ªhij[ ehZ_d©h[ effjWa ia`[h '$ cWhi (&'&$ ;jj[h dette er det fortløpende opptak fram til 1. mai. IjkZ_[ijWhj ()$ Wk]kij (&'& ?d\ehcWièd" effjWaiah_j[h_[h e] iªadWZiia`[cW0 www.aldringoghelse.no Ojj[hb_][h[ effboid_d][h f j[b[\ed 33 34 19 50

www. fagbladet 40 < Fagbladet 1/2010

Epilepsisenteret SSE - ønsker velkommen til kurs:

EPILEPSI OG ELDRE – et aktuelt tema siden epilepsiforekomsten nå er høyest blant personer over 65 år. STED: Epilepsisenteret, G. F. Henriksensvei 23 1337 Sandvika. TID: 18. februar 2010 kl 08.30. PRIS: Kr 1250,Målgruppen for kurset er ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. For mer informasjon, tilsendelse av program og påmelding innen 5. februar: Telefon: 67 50 13 27/67 50 11 95. E-post: NKL-kursadministrasjon@rikshospitalet.no Programmet legges ut på:

www.rikshospitalet.no/nevroklinikken/kurs

EPILEPSISENTERET - SSE

NORSK ER VIKTIG: – Vi har fått mange flinke og hjelpsomme lærere, og det er viktig at vi alltid har en norsklærer i timen, syns Thanh Nga Thi Nguyen og Vathany Minet.

Fagopplæring med fokus på språk Rogaland har utviklet et opplæringstilbud i helsearbeiderfaget for voksne med minoritetsspråklig bakgrunn. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: KJETIL ALSVIK

Thanh Nga Thi Nguyen og Vathany Minet har begge flere års erfaring fra sykehjem. Nå utdanner de seg til helsefagarbeidere. Utdanningen er et samarbeid mellom Helse Vest, Nav og Rogaland fylkeskommune som skal føre deltakerne fram til fagbrev i helsearbeiderfaget. Alle deltakerne er minoritetsspråklige som i utgangspunktet var arbeidsløse eller deltidsansatte. Samarbeidspartnerne i Rogaland brukte modellen fra Drammen (se Fagbladet 6/2008). I løpet av 2012 og 2013 kan de forvente å få 15 nye helsefagarbeidere fra 13 forskjellige land.

Godt tilbud

– Jeg syns dette opplegget er kjekt og spennende, sier Vathany Minet. De to elevene liker godt å arbeide med eldre mennesker, og de har mange venner som ville tatt imot utdanningstilbudet om de hadde hatt mulighet. – Dette må fortsette, og jeg håper flere får samme mulighet som oss, sier Thanh Nga Thi Nguyen

fokus. Kandidatene er nå i gang med opplæringen på Vg1 Helse- og sosialfag som omfatter fellesfagene, programfagene og prosjekt til fordypning der praksisperiodene inngår. Før oppstart av Vg1 Helse- og sosialfag og Vg2 Helsearbeiderfag blir elevene realkompetansevurdert. Denne vurderingen gir en oversikt over den enkelte sitt opplæringsbehov. Garantert læretid i bedrift

Krevende

Det var Nav og Rogaland fylkeskommune som sto for rekrutteringen til kurset, og 18 søkere ble tatt inn etter en avklaringsrunde. – Vi møtte hver enkelt før de kunne begynne. Vi måtte forsikre oss om at både elevene og familien deres var innstilt på dette. Dette er en krevende utdanning, og de må forsake mye i flere år for å få det til, sier Siri Eidissen, fagleder for voksenopplæringen i Rogaland fylkeskommune. Opplæringen begynte med et fem måneder langt norskkurs, der fagspråk for helsearbeiderfaget var i

Etter fire–fem måneder i klasserommet, veksles det mellom teori og praksis i bedrift. Før årets sommerferie begynner elevene på Vg2 Helsearbeiderfag. Det blir lagt stor vekt på norskopplæringen i alle programfagene for å styrke elevene i norsk og fagspråk. Etter at Vg2 er fullført, vil alle få tilbud om å tegne lærlingkontrakt. Hvor lang læretid hver enkelt trenger før de kan avlegge fagprøve, er avheng av den bakgrunnen og praksis deltakerne har fra før. – Uansett vil alle få tilbud om læreplass når de er ferdige med Vg2 i mai 2011, forsikrer Siri Eidissen. Fagbladet 1/2010 < 41

Foto: Karin E. Svendsen

SEKSJONSLEDER

Samhandlingsreformen må gi verdig eldreomsorg Det er nå grunnsteinene for den ambisiøse samhandlingsreformen legges – og Fagforbundet skal være med på å påvirke hva som skal gi god kvalitet i Helse-Norge. For Seksjon helse og sosial er det spesielt viktig at reformen resulterer i et mest mulig verdig liv for landets eldste. Og utfordringene er mildt sagt formidable. Allerede om 30 år er antall nordmenn over 80 år fordoblet. Et hovedelement i reformen er at flere skal få bedre og flere helsetjenester i sin kommune. De kommunale helsetjenestene skal styrkes, samt at kommunene må ta på seg nye oppgaver knyttet til rehabilitering og forebygging. Dyr behandling på sykehusene skal, der det er mulig og forsvarlig, erstattes med tiltak i kommunene. Forebygging er et kjerneord i reformen. Godt forebyggende arbeid i kommunene kan hindre innleggelser på sykehus. Det håper man blir resultatet av at kommunene Kommunene og spesialisthelsetjenesten må være likeverdige partnere som drar i samme retning – i retning bedre folkehelse. selv kan måtte ta deler av helseregninga ved innleggelser. I dag opplever mange eldre at de er kasteballer i systemet – og at arbeidsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helsetilbudene er ullen. Det forutsettes at de ulike delene av helsevesenet samhandler bedre enn i dag. Hvis dette nå endelig løsner, er det gode nyheter for mange eldre og personer med kroniske sykdommer. Skal også de eldste KJELLFRID T. BLAKSTAD eldre sikres et bedre tilbud, må både forebygging, rehabilitering og tilstrekkelig kapasitet på heldøgns pleie og omsorg være på plass i kommunene. Kommunene må tilføres nok midler og nødvendig myndighet. Kommunene og spesialisthelsetjenesten må være likeverdige partnere som drar i samme retning – i retning bedre folkehelse. Dramatisk økning i antall eldre krever tilsvarende satsing på personell og rekruttering. Regjeringa må gi tydeligere signaler når det gjelder satsing på etter- og videreutdanning. 42 < Fagbladet 1/2010

KULTURFOLK: New Page-lederen Marco Elsafadi blir en av foredragsholderne på Kreativ Omsorg 2010.

– Kjekt med god selvfølelse Like før jul arrangerte Fagforbundet Oslo en fagdag for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Marco Elsafadi, leder for stiftelsen New Page, klemmefremmer og kulturtolk, var en av foredragsholderne. I sommer ble den tidligere landslagsspilleren i basket rammet av det sjeldne syndromet Guillain-Barré. Han døpte syndromet om, og siden har det hett Glenn Børre. – Jeg bestemte meg for at nå

som Glenn Børre har herjet så lenge med meg, er det min tur til å herje med Glenn Børre. Elsafadi fortalte sin historie med vekt på selvfølelse og vilje til endring. – Selvfølelse er kjekt å ha, mener han og understreker hvor viktig det er med gode relasjoner for å bygge opp selvfølelsen. Andre temaer på fagdagen var yrkesstolthet og klinisk fagstige. KES

Mangfold og muligheter Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS) støttet i fjor Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning) og deres arbeid for å utvikle et e-læringskurs. Styret bevilget 250.000 kroner i fjor. På sitt siste styremøte i 2009 vedtok SHS fortsatt støtte til kurspakken Mangfold og muligheter – innsats og omsorg for personer med utviklingshemning. SOR mottar derfor samme beløp i 2010. Målgruppa for kurspakka er alle som arbeider med mennesker med utviklingshemning. KES

Mer synlig helsefagarbeider Fagforbundet og Helsedirektoratet har satt i gang et toårig prosjekt for å synliggjøre helsearbeiderfaget. Fagforbundet ønsker å engasjere en ekspert i helsearbeiderfaget for å lede prosjektet. SHS har bevilget til sammen 500.000 kroner for 2010 og 2011 til prosjektet, og har søkt direktoratet om ytterligere en million kroner for å kunne dekke lønn til ekspert og utgifter til nettverksamlinger, reiser og trening for utøverne. Håpet er å skape blest om yrkeskonkurranser lokalt, nasjonalt samt EM i Lisboa i november 2010 og VM i London 2011. KES

supertanker

DET KAN SKJE I DE BESTE FAMILIER

foto: sebastian ludvigsen

Om vinteren brenner det mer enn ellers i året. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på www.lofavor.no/brann

Foto: MARIUS FISKUM Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

Bibliotek til begjær • Tromsø bibliotek ble kåret til landets beste bibliotek i 2008. Det har nesten 600.000 besøk i året. En økning siden første driftsår i 2006 på 50 prosent. • Biblioteket vektlegger sin rolle som et åpent og inkluderende kulturhus, et allsidig aktivitetssenter. Halvparten av brukerne kommer for å treffe andre eller søke et øyeblikks ro. • Biblioteket har søndagsåpent i vinterhalvåret. En stor del av aktiviteten drives av frivillige – som leksehjelp, sjakkgruppa og forfattermøter. Flere ansatte finansieres av Nav eller andre tiltak. • I samarbeid med Voksenopplæringa har det utviklet et tilbud til flyktninger og innvandrere. • Epleavdelinga er for barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Til Tromsø bibliotek kommer folk for å mimre om sitt første kyss. Det de fikk mens det var Fokus kino. Fortsatt kysses det her. I det røde eventyrrommet. Det har ungdommen forelsket seg i. Bokstavelig talt. – Vi måtte begynne å holde dørene åpne, smiler bibliotekfaglig leder Synnøve Baustad megetsigende.

Petra (t.v.) og Katarina lekte sammen. Slik mĂ¸ttes pappaene Even Carlsen og Ă&#x2DC;ystein Mortensen.

«Vi er deilig fleksible og synlige. Ingenting er umulig mer.» Slik er virkningen det nye biblioteket har på de ansatte.

– Ingenting er kjedelig på jobb. Det har med innstilling å gjøre. Her er det masse variasjon. Kjedelig blir det når rutiner ikke fungerer, sier Frans Larsen som har jobbet med bøker i 45 år.

Fagbladet 1/2010 < 47

– Ansatte i bibliotekene lider under gamle fordommer. Vi er ikke så stille og sjenerte, mye av jobben vår er å begeistre og formidle, sier bibliotekfaglig leder Synnøve Baustad.

«Ungdommen strømmer til biblioteket. Til lekselesing, sjakk eller en lavmælt prat foran panoramautsikten over sentrum.» Synnøve Baustad, bibliotekfaglig leder

48 < Fagbladet 1/2010

NØYE VEDLIKEHOLD: Skjønnheten i bakgrunnen, en Magirus-Deutz fra 1957, rykker ut som første bil, som slukke- og redningsbil ved større utrykninger.

Ber om bedre og sikrere Montenegro er et av Europas yngste land. Brannbilparken, derimot, består ikke sjelden av kjøretøy fra femtitallet. Lønningene er heller ikke noe å rope hurra for, men brannfolka har beholdt privilegiene sine fra gamle dager. Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

50 < Fagbladet 1/2010

STOLTE BRANNMENN

RØYKFYLT KONTOR: Stasjonssjef Mirko Zmukic. I bakgrunnen sønnen Krsto Zmukic, tidigere profesjonell brannmann. Nå er han frivillig mannskap ved siden av sin nye jobb i et gresk bensinselskap.

lønnsnivået. Bedre utstyr er for tida et langt mer akutt spørsmål for fagforeningen, sier Krsto Zmukic, nestleder i det frivillige brannkorpset i Montenegro. Nasjonal innflytelse

utstyr Gjennomsnittslønna for en brannmann er mindre enn 4000 norske kroner i måneden. Likevel er det ikke lønningene som er det store spørsmålet på brannstasjonen i middelalderbyen Perast, midt i den idylliske Kotorbukta i Adriaterhavet. – Utfra montenegrinske forhold ligger vi ganske bra an når det gjelder

Lokalt slåss foreningen også for å bli representert på nasjonalt nivå og i forbundsstyret i det montenegrinske Fagforbundet. Det foregår også diskusjoner om å danne et separat forbund for redningsmannskaper. – Vi vet ikke hva vi ender opp med. Alt er fremdeles på «spedbarnsstadiet» her i Montenegro, sier Rajko Cecenovic, brannmann og leder av Brannforsvarets Sentralorganisasjon. Kort reaksjonstid

Et førtitalls brannmenn er tilknyttet stasjonen – både profesjonelle og frivillige. Ved mindre trafikkulykker rykker korpset ut med én bil og en grunnstyrke på fire–fem profesjonelle brannmenn. Ved større alarmer lyder sirenen over hele Perast, og da er en bil nummer to med frivillige klar til utrykning innen fem–seks minutter. Hovedbrannstasjonen i regionen ligger i verdensarvbyen Kotor, aller

lengst inne i den sommerfuglformede bukten. Veiene er trange og svingete. – Skjer det noe i vårt nærområde, kan vi derfor være klare til innsats så mye som femten minutter før den første bilen fra Kotor ankommer, sier Krsto Zmukic. Ingen kvinner

Under kommunismen var kvinnene en selvfølgelig del av brannberedskapen. På stasjonen i Perast henger det fremdeles mange svart-hvittfotografier som viser uniformerte kvinner under brannøvelser og i krevende situasjoner. I Tito-æraen fikk også mange ungpionerer i hele det tidligere Jugoslavia opplæring for å delta i beredskapen. I dag fins det ikke en eneste kvinnelig brannmann i Montenegro. – Nå presser kvinnene på igjen og vil gjerne engasjere seg. Jeg tror ikke at en endring er langt unna, sier stasjonssjef Mirko Zmukic. Frivillige holder mål

Under nittitallets krise- og krigsår, da nesten all offentlig virksomhet – utenom selve krigsmaskineriet – kollapset, klarte brannkorpset i Perast

< Fagbladet 1/2010 < 51

STOLTE BRANNMENN SLUKKER TØRSTEN: Det kommunale vannet er forurenset av saltvann langs kysten. Derfor fyller folk flest flasker og dunker med drikkevann rett fra de parkerte brannbilene i Perast.

likevel å holde hjulene i gang på frivillig basis. – Brannmannsyrket er et av de mest humane yrkene man kan tenke seg. Derfor orker vi å kjempe videre til tross for vanskelige tider og utilstrekkelig utstyr, sier Krsto Zmukic. Han setter på en dvd fra den siste store brannøvelsen. Ved hjelp av stiger og via balkongene tar brannmennene seg opp tre etasjer til taket på bymuseet. De frivillige mannskapene går først.

< REPUBLIKKEN MONTENEGRO

Folketall: ca. 723.400 innbyggere Hovedstad: Podgorica Valuta: Euro Geografi: Grenser til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kosovo og Albania. Selvstendighet: Ved folkeavstemningen 21. mai 2006 ble det flertall for å gå ut av statsforbundet Serbia-Montenegro. Montenegro erklærte seg som selvstendig stat 3. juni samme år.

52 < Fagbladet 1/2010

Østerrike Ungarn Slovenia Kroatia

Bosnia & Hercegovina

Serbia

Adriaterhavet Italia Montenegro

Albania

Sicilia

– Se på de frivillige; de er like raske og sikre som proffene, sier Krsto Zmukic. Gamle dager

Bymuseet har en spesiell plass i brannmennenes hjerter. I år viser museet en stor utstilling om byens brannkorps, med mengder av fotografier og gjenstander som gammelt utstyr, faner og medaljer. På brannstasjonen i Perast står fremdeles bysten av marskalk Tito. Tanken på den tidligere presidenten får fremdeles fram sentimentale følelser i folk over hele det tidligere Jugoslavia, og spesielt i Montenegro som fikk et utstrakt selvstyre under Tito. Eldre brannmenn husker at nesten alle i familien på en eller annen måte var engasjert i brannberedskapen på den tida. Og at det nesten aldri ble spart på materiell og ressurser. Privilegier

Brannmennene i Montenegro har beholdt sine privilegier fra den gamle

tida. Størrelsen på den enkeltes pensjon fastsettes nemlig på grunnlag av hvor mange måneder de har jobbet. Brannmennene får særbehandling innenfor rammen for pensjonssystemet. For ett år får de poeng som tilsvarer 16 måneders arbeid. Selv om en del basisvarer er mye billigere enn i Norge, og frukt, grønnsaker, tobakk og alkohol er nesten gratis, sammenliknet med våre forhold, er en lønn på 4000 kroner i måneden ikke noe å rope hurra for. Ikke alt er like billig. En liter melk koster seks kroner og en liter bensin 9,50. – På lengre sikt må vi selvfølgelig få opp lønningene, men vi holder fast ved at bedre og sikrere utstyr er aller viktigst, sier Krsto Zmukic. En stor del av arbeidstida går med til å ta vare på det gamle og noen ganger antikke utstyret, som Rosenbauerpumpen fra 1971. En av de vakreste brannbilene i Kotorbukta, en Magirus-Deutz 1957-modell, går fremdeles uten problemer på grunn av den omhyggelige omsorgen. Men en ny bilpark står høyt på ønskelista i Perast. Utrustning for røykdykking manglet totalt før 2007. Da fikk stasjonen noen gamle drakter fra England. En av de prydelig sammenrullede brannslangene er stemplet med produksjonsåret 1956. – Dersom brannstasjoner i Norge har eldre utstyr som ikke lenger er i bruk, er vi veldig takknemlige for donasjoner. Det som er gammelt for dere, kan være veldig nytt for oss, avslutter Mirko Zmukic.

DEBATT < ELDREOMSORG

Trengs flere enn leger I Fagbladet 8/2009 etterlyser Stein Husebø kompetanseløft i eldreomsorgen gjennom fagutvikling og forskning ved sykehjemmene. Jeg er enig med Husebø i at fagutvikling og kompetanseløft i sykehjemmene ikke er den eneste, men en meget viktig del i å bedre eldreomsorgen. Vi skiller oss i oppfatningen om hvordan dette bør skje. Husebø sier det er viktig å øke legeinteressen og legekompetansen på sykehjemmene, og peker på at det er 1,5 pasienter per lege på et sykehus, mens det kun er ett legeårsverk per 150 pasienter på sykehjem. Det virker som om Husebø tror at leger klarer seg alene på sykehusene. Legene trenger sykepleiere for korrekt rapportering og

observasjon av pasientens problem både på sykehus og i sykehjem. Man kan ansette så mange leger man vil på sykehjemmene, men uten en fast og kompetent sykepleiergruppe kommer legene i beste fall til å sitte på sine kontorer og bedrive sin forskning i isolasjon. Dermed kommer ikke legens kompetanse sykehjemsbeboeren til gode. Husebø sier at innleggelser og dødsfall på sykehus kan unngås blant sykehjemsbeboerne hvis det fins leger døgnet rundt som kjenner pasientene. Hvis det hadde vært et fast team av sykepleiere, hjelpepleiere (og leger) ville færre sykehjemsbeboere dø på sykehus til en samlet sett lavere kostnad for samfunnet og til lavere psykisk og fysisk belastning for pasientene. Kompetanseløftet innen eldreomsorgen gjennomføres mest effektivt ved at kompetansenivået til sykepleierne på syke-

hjemmene løftes. Nøkkelen til en mer effektiv eldreomsorg er at det bygges opp gode fag- og forskningsmiljøer i sykehjemmene der sykepleiere kan jobbe med de tingene de er utdannet til. I dag er det ikke slik. Denne faggruppen brukes i stor grad til andre oppgaver enn klinisk sykepleie. Resultatet er at sykepleiere søker seg til sykehusene når de er ferdigutdannet og ikke til sykehjemmene. Det trengs en økt kompetanse blant personalet for at de adekvate arbeidsoppgavene skal skje til riktig tidspunkt. Men det er ofte en lav bemanning og en lav språkkunnskap blant dem som jobber i pleien, noe som medfører at kompetansen forblir lav, og dermed blir pleien av den eldre lett utilstrekkelig. Det trengs personer som har kompetanse til å ta ansvar for de stadig mer syke beboerne på sykehjemmene. Foto: Per Flakstad

ORGANISASJON

Æres den som æres bør! Jeg var deltaker på Fagforbundets landsmøte, og jeg føler meg privilegert som ble vist den tilliten å få være delegat. Et arrangement av dimensjoner, som krever mye av mange. Skal alt gå knirkefritt, krever det god planlegging og intenst arbeid under gjennomføringen. Resultatet ble også kjempebra. Det ble sendt stor takk og hederlig omtale til alle som bidro til at møtet ble så bra som det gjorde. Dette var selvsagt på sin plass, og vel fortjent, men jeg ble sittende igjen med en følelse av at noen ble glemt. Tankene går til alle dem som har holdt hjulene i gang mens

DELEGATER: Engasjerte medlemmer kunne delta på landsmøtet takket være at noen tok støyten hjemme og på arbeidsplassen.

landsmøtet pågikk. Noen som fikk ekstra å gjøre på arbeidsplassen, den tillitsvalgte som måtte trå til litt ekstra, eller alle de hjem som måtte være uten et familiemedlem. Uten dette korpset i bakgrunnen, hadde nok heller ikke vårt høyeste organ blitt hva det ble.

Så jeg tar meg den friheten og sender en stor takk til alle som tok ansvar der hjemme den tiden landsmøtet pågikk. Uten alle dere hadde dette ikke latt seg gjennomføre. Hjertelig takk til dere alle! Ærbødig hilsen Siri Øymoen, leder SST i Aust Agder

Sykehjemmene bruker i stor grad deltidsstillinger som gjør at mange sykepleiere jobber for halv maskin mot sin vilje. Når en sykepleier i tillegg kan se seg om etter bedre betalte og mer attraktive jobber, er resultatet at bemanningsbyråer dekker underskuddet av sykepleiere på sykehjemmene. Det gir svak kontinuitet og et dårlig medisinsk og sykepleiefaglig tilbud for beboerne. Vilkårlig innleid personal kan løse problemer på kort sikt, men leder til langsiktige store problemer i kontinuiteten og tilbudet for pasientene. Husebø mener at frivillighetssektoren bør utnyttes i større grad. Dette er nødvendig for å gjøre noe med det at mange eldre som bor på sykehjem føler seg ensomme. Men det krever fagpersonal og tid for å veilede, utdanne og hjelpe de frivillige til å klare sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå hvorfor den eldre gjør som hun eller han gjør eller bare for å kunne føre samtaler. Ikke minst gjelder dette innen demensomsorgen og alderspsykiatrien. Dette krever en fast personalgruppe som kjenner beboerne og som kan veilede og undervise de frivillige. Det er et varierende pleietilbud ved sykehjemmene. Nattetid, helger og til dels kvelder er det få fagutdannete på de fleste sykehjemmene. Dette medfører ofte at personer uten helseutdanning får ta avgjørende beslutninger som de ikke kjenner konsekvensene av. Det er heller ikke uvanlig at en sykepleier har ansvar for 100 pasienter kveld-, nattetid og helger. Hun/han kan ikke utføre sitt yrke innen helsefaglig forsvarlige rammer. De eldre blir like ofte akutt syke og dårlige på kvelder, helger og netter som på ukedager. I en undersøkelse av Econ for < Fagbladet 1/2010 < 53

Sykepleierforbundet i 2009 fant de blant annet at det gjennomgående var færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn planlagt; blant ufaglærte var dette motsatt. I tall betyr dette at det på hverdagene er 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn sykehjemmene selv har vurdert behovet til. Andelen ufaglærte utgjør hele 48 prosent av den totale bemanningen i helgene. Det er liten vits for en sykepleier å ta videreutdanning da dette ikke bedrer lønnsveksten i sykehjemssektoren. Videreutdanning innen klinisk sykepleie reflekteres heller ikke i arbeidsoppgaver, og koster både penger og tid for den enkelte. Kommunen må synliggjøre kompetanse og videreutdanning både i lønn og i arbeidsoppgaver. Sykehjemmene må også gi anledning og tid for å starte forskningsprosjekter i tilknytning til sykehjemmene for sykepleiere og leger. På denne måten kan faget synliggjøres, og status og interesse for å jobbe i sektoren øke.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

MILJØBEVISST: Fagbevegelsen er i frontlinja i klimaarbeidet.

Rebecka Norman, spesialsykepleier i geriatri og masterstudent i klinisk sykepleievitenskap

< MILJØ

Kommunals medlemmer løfter klimaarbeidet Verdens ledere var før jul samlet til klimatoppmøte i København. 200 fagforeningsledere var også på plass for å gjøre sin stemme hørt, og for å vise at en nøkkel til bærekraftig miljøutvikling er konkret, effektiv og rettferdig satsing på å utvikle klimasmarte løsninger for offentlig virksomhet over hele verden. Mye av det arbeidet som gjøres for å skape mer klimavennlige løsninger, utføres av 54 < Fagbladet 1/2010

offentlig ansatte – som lærer allmennheten avfallshåndtering, vaktmestere på sykehus som tar hånd om farlig avfall, og kokker som vil lage lokalprodusert mat. Investeringer i klimasmarte løsninger for energi, vann, infrastruktur og andre områder kan føre til store steg i en mer klimavennlig retning. Våre politiske ledere må gjøre mye mer, blant annet ved å skjerpe reglene for offentlige innkjøp. Det må stilles klimasmarte krav til alle anskaffelser som finansieres gjennom skattepengene våre. Vi ønsker for eksempel at de bussene som ruller i kollektivtrafikken skal være miljøsertifiserte, og at arbeidsklær som brukes i helsevesenet skal produseres på en måte som er bra for både miljø og mennesker.

Kommunals medlemmer, og offentlig ansatte verden over, bidrar hver dag til klimaarbeidet gjennom jobben sin. Det er derfor åpenbart at Iska – Internasjonalen for stats- og kommuneansatte – går i front når det gjelder klimaarbeidet. Iska omfatter mer enn 600 fagforbund som igjen representerer mer enn 20 millioner offentlig ansatte. Før toppmøtet i København la Iska fram en liste med krav om tiltak som vi mener er nødvendige dersom arbeidet for et bedre miljø skal lykkes. Vi krevde blant annet: • Reell global satsing på infrastruktur for kollektivtrafikk, vann, avfallshåndtering, helsevesen og andre områder. Offentlig ansatte over hele verden må få opplæring og videreutdanning på miljø-

området, og mer innflytelse, slik at de kan bidra med sine erfaringer og kunnskaper. • Større innflytelse og økte rettigheter for offentlig ansatte verden over. Alle skal ha rett til å organisere seg, til å snakke fritt om problemer, og til og med legge ned arbeidet hvis de ser at miljøet skades. • Folk som rammes av konsekvensene av miljøødeleggelser må beskyttes av staten. Alle land skal ratifisere Ilo-konvensjonene, C97 og C143. • Toppmøtet i København må bli enige om en avtale som forplikter partene til å redusere utslippet av drivhusgasser i industrialiserte land med 30 prosent innen 2020. Innen 2050 må det kuttes 85 prosent. • Satsing på likestilling. De negative konsekvensene av miljøødeleggelsene rammer først og fremst kvinner, siden kvinner er flertallet av verdens fattige. I utviklingsland er det ofte kvinnenes ansvar å styre husholdningen, sørge for at familien har vann, stelle huset, etc. Miljøarbeidet må hele veien gjennomsyres av likestillingsanalyse, og kvinnene må få makt, slik at de har myndighet til å velge det som er best for miljøet. Ylva Thörn, leder av Iska, leder Kommunal

< POLITIKK

Hvem tar mest ansvar? Nå er det vel 2009 år siden et lite men veldig spesielt barn ble født i Betlehem. Faktisk en så viktig hendelse at de fleste daglig bekrefter denne hendinga, uten å tenke så mye over hva vi omgir oss med av gammel kultur! Det er som et kort blikk inn i det «bakteppet» som er med på å forme vår del av verden. Eller det mer synlige, dvs. alt det

DEBATT

strammer Trygge tekstiler

â&#x20AC;˘ toppkvalitet til lavpris â&#x20AC;˘ svĂŚrt slitesterk â&#x20AC;˘ kan vaskes pĂĽ 60Â°C

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

â&#x20AC;&#x201C; ogsĂĽ ullsokkene!

Bestill gjerne pĂĽ nett:

Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken

www.ametrine.no Ordretelefon 72 48 16 67

â&#x20AC;&#x201C;

Ordrefax 72 48 19 45

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

145,-

StĂ¸rrelse

80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

195,-

BlĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Tynn ullsokk 33-35 36-39 40-44 45-48

BlĂĽ

KlĂ¸fri merinoull 80% merinoull, 55% polyamid, 5% LycraÂŽ

Bomullsokk Tynn ullsokk UllXtra sokk

GrĂĽ

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Ullsokk

Art.nr 115

138,-

Sort

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

StĂ¸rrelse

illsvarer kun 69,- pr par

GrĂĽ

5-pk 5-pk 5-pk 5-pk 5-pk

Farge Hvit Natur

60% merinoull, 35% polyamid, 5% LycraÂŽ

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prĂ¸vesokk fĂ¸r jeg bestiller, send prĂ¸ve pĂĽ

33-35 36-39 40-44 45-48

Art.nr 113

illsvarer kun 39,- pr par KlĂ¸fri merinoull - svĂŚrt slitesterk For ĂŠn pakke med 2 par:

Tynn elastisk bomullsokk Farge Hvit Natur

illsvarer kun 29,- pr par En tynn og elastisk bomullsokk

Ypperlig ogsĂĽ for personer med diabetes

StĂ¸rrelse

â&#x20AC;˘ flat over tĂŚrne, ingen sĂ¸m â&#x20AC;˘ tynn og svĂŚrt elastisk â&#x20AC;˘ hele 80% merinoull

33-35 36-39 40-44 45-48

Sort 2-pk 2-pk 2-pk 2-pk

GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker

eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

20 dagers full returrett.

Navn: ................................................................................................................................................... Adresse: .............................................................................................................................................. Postnr/sted: ...................................................................................................................................... Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:.................................................................................................................................................

Sindre NĂ¸rgaard, vaktmester

SOKKER som IKKE

godt etter... Og vi i fagbevegelsen fikk langt pĂĽ veg beholde en pensjon som skal klare ĂĽ mette og huse oss ogsĂĽ i alderdommen. SĂĽ var det biodieselsaken der regjeringa tydeligvis ikke veit forskjell pĂĽ biodieselproduksjon generasjon 1 (av fiske- og slakteavfall, samt oljeveksten raps her i Norge), og generasjon 2 (av skogrester etter normal hogst, som ikke tar maten fra noen). Men noen differensiering i miljĂ¸debatten har tydeligvis fĂĽ eller ingen kommet pĂĽ sĂĽ langt blant de rĂ¸dgrĂ¸nne skal vi dĂ¸mme etter stortingsvedtaket, som avgiftsmessig sidestiller den svĂŚrt gunstige generasjon 2 biodieselproduksjonen med fossilt brennstoff fra NordsjĂ¸en, som er en miljĂ¸versting. Det var flere politikere som burde ha snakket mindre i denne saken, studert de differerte forholdene bedre, og latt en innovativ ny industri fĂĽtt fotfeste. Sist men ikke minst, kom brĂ¸leren rett fĂ¸r jula; toppledere i utlandet som i FN, EU, eller EuroparĂĽdet der ThorbjĂ¸rn Jagland er generalsekretĂŚr, betaler ikke skatt. Ei om lĂ¸nninga er 2,2 millioner, gratis herskapshus, fire tjenere, forurensende limousin, grĂ¸nt kort pĂĽ flyturer jorda rundt, gold card til fete middager, etc. Og her sitter vi! Vi som er vanlige gutter og jenter fra arbeiderklassen, som eksempelvis Jagland. GĂĽr dette an da? Det gjĂ¸r tydeligvis det! Men moral og bidrag til fellesskapet da? Ja, kjĂŚre medarbeider og kamerat, hva er da forskjellen mellom pengemagnater og vĂĽre topppolitikere, pt. i utlandet? Til slutt: Det er godt vi har tusenvis av sindige kvinner og menn som stĂĽr skulder til skulder for ĂĽ lĂ¸se oppgavene i fellesskap. I Fagforbundet som i hele fagbevegelsen.

dagligdagse vi ellers mĂ¸ter av moter og det siste av tekniske snurrepiperier, etc. Alltid en jakt etter det siste og ÂŤhotesteÂť! Tid sier du! Ja, tiden er kostbar i hĂ¸ykostland. I u-land bruker de tiden ofte motsatt: Tiden leger alle sĂĽr, heter det i et gammelt uttrykk. Da brukes tiden langsomt â&#x20AC;&#x201C; et begrep som snart er ukjent i vĂĽr del av verden for oss som er sĂĽ heldig ĂĽ ha jobb. Men ÂŤarbeidsledighetstrolletÂť, det som mange av oss har smakt pĂĽ en eller annen gang i livet, gir ingen spesiell god fĂ¸lelse. At arbeid til alle i sĂĽ mĂĽte mĂĽ vĂŚre en evig fanesak, er hevet over tvil. Etter en hĂ¸st med mange politiske begivenheter av ymse slag, slĂĽr det meg nok en gang hvor ansvarlige vi er som representerer fagbevegelsen her i Norge: Vi snakker ikke uklokt eller i utide, vi gjĂ¸r som vi sier, vi hopper ikke lett fra ÂŤtaburett til taburett, og i det hele tatt er vi sindige mennesker som betaler skatten vĂĽr. Det er fordi vi er interessert i fellesskapslĂ¸sninger som gjĂ¸r din og min hverdag tryggere. NĂĽr jeg derimot ser tilbake pĂĽ hva politikere felles eller enkeltvis presterte sist hĂ¸st, blir jeg ikke spesielt imponert. Det som fĂ¸rst faller meg i hu var Bjarne HĂĽkon Hanssen. Han stod fram sammen med statsminister Jens Stoltenberg og proklamerte at foreslĂĽtte nytt pensjonssystem skulle gi god pensjon til alle... Det var bare det at regneferdighetene sĂĽ ut til ĂĽ vĂŚre mye dĂĽrligere i finansdepartementet og sosialdepartementet, enn hos fagbevegelsen. Da regnestykkene ble ettergĂĽtt, var det mer luft og pĂĽstander fra Hanssen & co enn reell substans. Mange ville fĂĽtt det dramatisk dĂĽrligere med det framlagte forslaget. Da fagbevegelsen fikk summet seg, mĂĽtte duoen Hanssen og Stoltenberg innrĂ¸mme at de kanskje ikke hadde regnet sĂĽ

Fagbladet 1/2010 < 55

FUNKSJONSHEMMET: Mats Bendiksen (27) forteller studenter fra Romsdal videregående skole hvordan det er å sitte i rullestol. I bakgrunnen Terje Hermansen (34) som har aids.

Lån en levende bok – Jeg tenker ikke så mye positivt om asylsøkere, sier Ingrid Røskard (16), helse- og sosialelev ved Romsdal videregående skole. Hun, og resten av klassen, har akkurat ankommet Høgskolen i Molde hvor de skal låne levende «bøker» de har fordommer mot. Tekst og foto: TINE SOLBERG JOHANSEN

Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er på bussturne rundt om i Norge. «Bøkene» til utlån er en asylsøker, en hiv-positiv, en funksjonshemmet og en kvinne som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Ideen med å la vanlige mennesker låne et menneske de har fordommer mot, har sin opprinnelse i Danmark. Norsk Folkehjelp tok konseptet til Norge i 2003. Gjennom samarbeid med Fagforbundet har arbeidsplasser, ungdomsgrupper og organisasjoner fått møte sine egne fordommer ansikt til ansikt. På Menneskebiblioteket kan en spørre bøkene om akkurat det en ønsker, så lenge bøkene leveres tilbake i samme mentale og fysiske stand som de ble lånt ut. – Jeg har et asylmottak like ved der jeg bor, og det har vært mye styr med det. Beboerne har stjålet sykler og sånn, forteller Ingrid. Venninnene Elise Jørstad (16) og Marita Klokseth (16) nikker. Funksjonshemmet bok

Bibliotekar Kjersti Hafsås Svensli (30), ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Nesset, deler Ingrid og resten av klassen inn i små grupper som hun sender til et stille hjørne med hver sin bok. Kjersti hjelper til med Menneskebiblioteket i Molde både på grunn av sitt verv i Fagforbundet og sitt engasjement for å få bukt med fordommer. 56 < Fagbladet 1/2010

Ingrids første lån er boka Funksjonshemmet. Mats Bendiksen (27) fra Bergen har vært avhenging av rullestolen sin hele livet. – Jeg lurer på om du føler at du har et like fullverdig liv som oss som kan gå? spør Greta Thiru (16). – Ja, til de grader, svarer Mats. – Jeg gjør stort sett de samme tingene som du gjør i hverdagen. Det er selvfølgelig et par ting jeg ikke kan gjøre. For eksempel kan jeg ikke spille fotball. Men jeg kan gå på kino, jeg kan gå på skole, jeg kan reise. Jeg kan gjøre alle disse tingene alle andre gjør, men kanskje jeg må gjøre det på en litt annen måte, forteller han. Ikke syns synd på

Det blir helt stille blant helse- og sosialfagsjentene. Mats forsøker å få sette i gang samtalen igjen. – Hva tenker dere hvis dere ser en som sitter i rullestol på gata? Lurer dere på hvorfor han sitter i rullestol? – Ja. Og så er det liksom synd på ham da, sier Ingrid. Flere av de andre jentene nikker. – Ok, da holder vi den, sier Mats. – Jeg kan si deg én ting med en gang. Det er ikke synd på meg. Jeg har det fantastisk godt. Jeg har et stort nettverk av venner som jeg tilbringer mye tid med. Så jeg tror ikke du skal tenke at det er synd på en som sitter i rullestol, sier han.

– Kan du stifte familie da? spør Greta. – Det håper jeg da. Jeg har ikke dame i dag, så jeg må jo finne meg en først, smiler Mats. Alene i Norge

Bibliotekar Kjersti varsler at lånetida er ute. Neste lån for Ingrid, Greta og resten av jentegjengen er en asylsøker. De setter seg i ring rundt Fuad Adam (27) fra Somalia som nå bor i Molde. – Hvorfor kom du til Norge, egentlig? spør Greta. – Jeg kom til Norge fordi vi ikke har fred i Somalia. Det har vært krig der siden jeg var sju år. Nå er jeg 27, svarer han. – Har du fortsatt kontakt med familien din i Somalia? spør Ingrids venninne Tove. – Nei, svarer Fuad. Han tar en kort pause.

– De er døde nå. De døde i krigen, sier han. Jentene sitter helt stille og stirrer med vidåpne øyne på Fuad. – Har du søsken? spør Tove – Jeg hadde en bror, men han lever ikke lenger. Han er også død, svarer Fuad. Tove biter seg i leppa. Ingrid og Greta sitter urørlige. – Så trist, sier Greta. Hun har lua godt dratt ned i panna. – Ja, det er trist, sier Fuad. Asylsøkere er som andre

Gruppa er helt stille en liten stund før en annen medelev tar mot til seg: – Hva syns du om oppslag i aviser og på tv om at asylsøkere stjeler, voldtar og sånn? spør hun. – Det er asylsøkere som ikke gjør bra ting.

Menneskebibliotek Menneskebiblioteket er et av Norsk Folkehjelps verktøy for å bekjempe fordommer. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har en samarbeidsavtale om holdningsutfordrende arbeid. Fagforbundet har inkludering av etniske minoriteter og innvandrere som et satsingsområde i sine strategiplaner og handlingsprogram, og ønsker å være et foregangsforbund som

Akkurat som det er kriminelle nordmenn. Men det fins også bra asylsøkere. De fleste er snille, sier han og smiler. – Jobber du? vil Ingrid vite. – Jeg går på skole samtidig som jeg jobber som tolk. Drømmen er å bli flytekniker, sier Fuad. – Hva er ditt inntrykk av nordmenn? spør en annen elev. – Dere er snille, men veldig asosiale. Før jeg kom hit, hadde jeg bare opplevd sosiale folk. I Somalia snakker vi med alle, enten vi kjenner dem eller ikke. Her snakker dere bare med dem dere kjenner, forteller Fuad. Jentene fniser litt. Færre fordommer

– Alle har fordommer. Jeg har også noen fordommer, sier bibliotekar Kjersti. Hun har

setter gode holdninger ut i handling. Metodene som brukes er Rasismefri sone, Menneskebiblioteket, Mangfold og dialogkurs, KvinnerKan-kurs og Folkevenn. Bussturneen er betalt av Gjensidige Stiftelsen som støtter Menneskebiblioteket i 2009/2010. På Menneskebiblioteket kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. I boksamlingen finner du levende mennesker vi ofte har fordommer mot.

LEVENDE LÆRE: Greta Thiru (t.v.), Ingrid Røskard og Elise Jørstad får utfordret sine egne fordommer mens de lytter til bøkene i Menneskebiblioteket.

akkurat eskortert gjengen av ungdom ut av Menneskebiblioteket. På vei ut overhørte hun kommentarer fra elevene som: «Dette bekreftet at ting ikke er som jeg trodde» og «Det var veldig lærerikt». Også Kjersti mener at hun er mindre fordomsfull etter en dag med Menneskebiblioteket. – Dette er veldig viktig arbeid. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kan sammen bekjempe fordommer på arbeidsplassen. Under valgkampen sist høst spredte Frp mange usannheter om asylsøkere. Nå blir det vår jobb å viske ut fordommene, appellerer Kjersti.

Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er del av et internasjonalt nettverk. Du kan lese mer om nettverket på www.living-library.org og www.menneskebiblioteket.dk Vil du ha Menneskebiblioteket på besøk på din arbeidsplass? Passer svært godt som HMStiltak eller for å oppfylle den nye aktivitetsplikten i diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Kontakt Norsk Folkehjelp på: menneskebiblioteket@npaid.org

Fagbladet 1/2010 < 57

KRONIKK Hvorfor har markedstenkningen fått slik makt i en tid da velferdsstaten fortjener et kraftfullt forsvar? Mye av ansvaret må legges hos den sosialdemokratiske høyresiden.

BERNT HAGTVET Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo Professoren mener at sosialdemokratiets høyreside må ta ansvar for at markedstenkning er blitt viktigere enn fellesskapsløsninger.

Det bevaringsverdige sosialdemokratiet DEN BRITISK-AMERIKANSKE historikeren Tony Judt (f. 1948) tilhører de fremste blant internasjonale samtidshistorikere. Nå har han vendt sitt skarpe blikk mot det europeiske sosialdemokrati, eller det demokratiske venstres nåtidige dilemmaer, og gitt oss et skriftstykke av høy kvalitet, nylig offentliggjort i NY Review of Books. Nettopp nå bør dette essayet få bred distribusjon til alle som er opptatt av det europeiske sosialdemokratiets framtid. Alle som følger europeisk politikk må gi Judt rett i at sosialdemokratiet i dagens Europa befinner seg i en dyp krise. Krisen går dypere enn til velgerplanet. Det handler om identitet og politikkalternativer. Man kan spørre hvorfor det demokratiske venstre ligger så nede. Man kan med Jan P. Syse gjerne si at de sentrum-/høyrepartier som nå sitter ved makten i Europa, har stjålet sosialdemokratiets tekstiler. For det er intet spesifikt lenger i det europeiske sosialdemokratiets budskap. Judt drøfter hvordan det kan ha seg at omtrent alle i alle land, i stedet for å spørre om et forslag

58 < Fagbladet 1/2010

er godt eller dårlig, sant eller usant, heller spør om det er nyttig eller produktivt. Hva er bidraget til økonomisk vekst, til BNP? Til effektivitet? Nettopp fordi sosialdemokratiet mer og mer har stilt spørsmålene innenfor samfunnsteorien slik – og nesten bare slik – er det rammet i hjertet av sin eksistensberettigelse. Dette er Tony Judts hovedpoeng. NÅ MER ENN NOEN GANG fortjener den intervenerende stat et kraftfullt og selvbevisst

delforklaring: Mye av ansvaret må legges hos den sosialdemokratiske høyresiden. Nettopp ved å følge nokså ukritisk med på ferden i privatiseringsbølger (senest lord Mandelstam i Storbritannia, som vil privatisere posten) har denne delen av sosialdemokratiet vært med på å margstjele selve hovedideen bak sosialdemokratiet. Det har ført til at vår følelse av forpliktelse og tilknytning til staten, og derved fellesskapet, er svekket. Flere tegn i tiden understreker dette poenget i Norge. At

«Når private firmaer får outsourcet sentrale statlige ytelser, svekkes vår tilknytning til fellesskapet.» forsvar. Framtidige historikere har et problem her: Hvorfor ble forsvaret av velferdsstaten så veikt på 90-tallet? Hvorfor ser vi ikke en oppblomstring av sosialdemokratiet presis nå, nettopp som den neoliberale feber har vist seg å føre til en slik alvorlig helsesvekkelse og står der avkledd? Jeg vil foreslå i alle fall en

ledende arbeiderpartifolk ser det som mer meningsfullt å tilby sine kontakter til konsulentbyråer enn å sitte ved Kongens bord, er et slikt tegn. At framtredende arbeiderpartifolk i private bedrifter også kritikkløst stemmer for gigantlønninger, er del av samme syndrom: Mangel på moralsk nerve. Det visker ut hva som er det distinkte med

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

skapet og til staten som dette fellesskapets konkrete ytringsform. Og er det noe vi vet fra historien, er det at samfunn uten sterke fellesinstitusjoner ikke varer lenge.

sosialdemokratiet, til stor skade for respekten for bevegelsens historiske utspring og dagens oppgaver – å være representant for de svake og for politisk rasjonalitet. DENNE UTVIKLINGEN er ledsaget av en økende moralsk kulde: Judt spør hvorfor vi så lett godtar at fattige ikke gis rettigheter som borgere i stedet for å tvinge dem ut i arbeidsformer som minner om Oliver Twists

«work houses». Dette gjelder i første rekke USA, men også i Norge er det en tendens til å knytte sosialhjelp til evne til å delta i økonomien, ikke som en rettighet. Judt spør hvorfor vi ikke lager kalkyler over det tap av verdighet som følger for dem som må ta til takke med sosialhjelp og ikke mottar for eksempel borgerlønnstøtte som rettighet. Ydmykelse er en sosial kostnad. I USA under Bush har det

vært en klar tendens til at rike kapsler seg inn i omringede bosamfunn, løfter seg ut av alt fellesskap og ikke engang ser egne fordeler ved at staten tar seg av forsorgen eller tilbyr en rudimentær velferdsstat. Når private firmaer får outsourcet sentrale statlige ytelser, fra post og jernbane til gamlehjem og kompetanse i byråkratiene (jf. den vanvittige konsulentbruken i helsevesen og forvaltning), svekkes vår tilknytning til felles-

I DAG MÅ VI DERFOR starte en dyp offentlig samtale om hva som er det gode samfunn og bli mer stolte over hva sosialdemokratiet har fått til historisk. Tony Judt oppfordrer oss til å drøfte hva det er i den kommersialiserte kapitalismen vi tar avstand fra og hvorfor. Han vil styrke demokratiet hele veien, få oss til å diskutere hvordan uinnskrenket rikdom kan få slik innflytelse. (Dette gjelder særlig USA som er blitt det beste demokrati penger kan kjøpe: 244 av de 250 kongressrepresentanter som skulle holde høringer om Enron hadde mottatt valgbidrag fra skandaleselskapet!) Bevegende siterer den dødssyke Tony Judt George Orwells ord fra klassikeren «Homage to Catalonia» (1937) om den tilstand av umiddelbar sosial likhet han der, tross alle viderverdigheter, så i Barcelona en stakket stund under borgerkrigen. Orwell forsto ikke alt, og noe likte han ikke, men han så umiddelbart at det han så var en tilstand som var verdt å kjempe for. Slik er det med det hverdagslige sosialdemokratiet også. Fagbladet 1/2010 < 59

OSS

Fagforbundet som pådriver

MONICA OG GJESVÆRSTAPPAN: Ikke like værutsatt inni museumsutstillingen.

Kai, cruise og kultur ker, men er heldig som får Monica fryder seg over den mulighet til å lære et nytt vakre utsikten til hav og cruifagområde. Her får jeg ansvar seskip som legger til kai i og tillit, så jeg stortrives. Honningsvåg. På kontoret Monica kommer fra fiskemed det lange navnet Museværet Gjesvær som ligger ene for kystkultur og gjenreislengst vest på Magerøya. Der ning, styrer hun lønn, sykmelbor det 120 mennesker. Enda dinger og sjefens gule lapper litt lenger ute troner Gjæsværmed et smil. Noen ganger stappan opp av havet. I hjelper hun til med å sjaue i sommermånemuseumsavdedene hekker lingen. Enten med < ARBEIDSGLEDE flere millioner en ny maleriutstilMONICA sjøfugl der ute ling eller tørrfiskMATHIESEN på øyene. Blant stativ som skal Sekretær på Museene disse er 800.000 flyttes for å gi rom for kystkultur og gjenlundefugler, en for historiske foto. reisning i Honningsvåg stor koloni med Til daglig kalles havørn, skarv, museet fortsatt for alker, havsule, lomvi og krykNordkappmuseet; lett gjenkje. Først i 1976 fikk stedet kjennelig for turistene. veiforbindelse med resten av Arbeidsområdet er nytt for Magerøya. Arbeidsveien over Monica, og det har vært noen fjellet er fortsatt tøff, spesielt faglige nøtter å knekke, både vinterstid. med datasystemer og føring – Heldigvis har jeg fleksibel av timelister. Hun kommer fra arbeidstid. Sånn er det jo for hjemmebasert omsorg og har oss som bor så værutsatt her hatt lite med personalregnnord, smiler Monica. skap å gjøre tidligere. – Jeg føler meg fortsatt usikTekst og foto: TITTI BRUN

60 < Fagbladet 1/2010

Fagforbundets medlemmer på biblioteket er en viktig gruppe for Fagforbundet Sandefjord, Seksjon kirke kultur og oppvekst, og i fjor åpnet de for forslag til kurs eller annen form for inspirasjon eller faglig påfyll. Vi mottok henvendelsen med glede og satte hodene våre i sving for å finne passende innhold. Første prioritet falt på et nyopprettet bibliotek i Hjørring i Danmark. Finansieringen ble et spleiselag mellom Fagforbundet og biblioteket, slik at alle ansatte fikk tilbud om å være med. Kommunen dekket halvparten av utgiftene for alle, og Fagforbundet dekket den andre halvparten for medlemmene. For å ikke stenge biblioteket helt under vår reise, delte vi oss i to grupper.

For vel et år siden flyttet biblioteket i Hjørring inn i nye lokaler i et kjøpesenter sentralt i byen. Da steg besøket med ca. 50 prosent og utlånet med 10–15 prosent. Formålet med det nye lokalet var å gi brukerne lyst til fordypning samtidig som det skulle overraske og inspirere. Hele biblioteklokalet er fullt av farger, former, små rom, kroker og vinkler. Det inviterer til lek, utforskning og arbeid. Her er det plass til alle mulige publikumsgrupper: barn, ungdom, voksne og eldre. Biblioteket har også egen kafé og konsertsal! Vi har hatt gleden av å besøke et spennende og faglig inspirerende bibliotek. Turen har sørget for å sammensveise både medlemmer og alle de andre ansatte. Tekst: Petter Brynhildsen

Etterlyser studiekamerater

Til sommeren er det 30 år siden vi avsluttet studiene ved Aker sykehus. Det skal markeres, men da må jeg få kontakt med dere. Skriv en e-post til ritamyhre@hotmail.com eller ta kontakt på mobil 958 40 072. Tekst: Rita Myhre

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Studietur til Mostar

25-årsjubilanter Fagforbundet Nordre Vestfold har hedret sine jubilanter med merkeutdeling. Foreningens pensjonistgruppe hadde pyntet til fest og ordnet med maten til de åtte 25-års jubilantene som møtte opp for å motta sine sølvmerker. 40-års jubilant Ingvald Karlsen var dessverre forhindret fra å komme. Foran fra venstre: Elsa Halvorsen, Toril Østby, Borgny Larsen, Rigmor Bille. Bak fra venstre: Bente Teien Austad, Beate Dignes, Britt Johansson, Gry-Anita Sønsterud. Tekst: Eddie Whyte

Skrittellerkonkurranse Fagforbundet Stovner har kåret Vestlitoppen barnehage som vinner av Fagforbundets skrittellerkonkurranse for barnehageansatte. Konkurransen er den andre i rekken som vi arrangerer i samarbeid med bydelen. Konkurransen er et virkemiddel for å få redusert sykefraværet. I tillegg til å kåre beste barnehage, blir det også delt ut premier til de beste individuelle prestasjonene. De aller ivrigste gåerne denne gangen var Rabbia Ahmadi, Hanne Marie Hysvær, Rebecca Nilsen, Torunn Langseth, Vigdis Lehre og Berit Farmen Halvorsen. Tekst: Rigmor Holen

24 ansatte fra Ammerudenga barnehage i Oslo har vært på studietur til BosniaHercegovina, nærmere bestemt byen Mostar. Ammerudenga er en flerkulturell barnehage, med 123 barn og ca. 30 voksne, hvorav to fra Mostar. Dette gjorde at det var mulig å få et skreddersydd opplegg. Vi besøkte en barnehage som får økonomisk støtte gjennom SOS barnebyer. I tilknytning til barnehagen var det et familiesenter med tilbud til familier og enslige mødre om hjelp i forhold til bolig, klær, jobb og skole. Hit hadde vi med oss klær som barn og foreldre i barnehagen hadde samlet inn . Vi besøkte også en kommunal barnehage, hvor de måtte flykte til andre lokaler under krigen. De slet mer i forhold til økonomi og utstyr, men den grunnleggende holdningen til de ansatte var at det finnes ikke problemer bare muligheter! Hit hadde vi med masse pedagogisk utstyr bl.a. til barn med spesielle behov. Neste besøk var til førskolelærerutdanningen på universitetet, og vårt siste besøk var til et barnehjem for 50 barn i alderen 3 til 18 år. Økonomien her var basert på donasjoner og støtte fra utenforstående. Studieturen ga et stort løft for personalgruppa, og vi lærte mye om krigens innflytelse. Vi så motivasjon for å gjenoppbygge samfunnet, men det trengs ressurser, noe mange av deltakerne ønsker å bidra til. Ansatte i Ammerudenga barnehage ønsker å takke Fagforbundet avd. Grorud som støttet oss med 20.000 kroner til denne studieturen. Tekst: Anne-Grete Smedholen og Randi Renden

Medlemsmøte i Kristiansund En viktig del av Fagforbundets tilbud er knyttet til det yrkesfaglige arbeidet. Kompetanseheving, uttelling for og verdsetting av realkompetanse og faglig utvikling er viktig for medlemmene og forbundets arbeid. I september samlet Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Kristiansund rundt 25 medlemmer til en temakveld med grenseset-

ting på dagsorden. En foreleser fra barnevernet fortalte om deres foreldreveiledningsprogram «de utrolige årene». Dette var et interessant tema for våre medlemmer som jobber i skole og barnehager. Etter møtet ble det servering og prat. Det er stor enighet om at dette er nyttige temakvelder som gir faglig påfyll for våre medlemmer. Tekst: Astrid Rønning

Alle deltakerne på studieturen ble foreviget foran universitetet i Mostar.

Fagbladet 1/2010 < 61

KRYSSORD

«På en annens skuldre er byrden lett.»

Klippe-

Overklasse

fast

Løfte

Hyl

Hermod Nyanse © 251 12-2009 Pen

Løvtre

Hån

SPANSK ORDTAK

Organ

Påstå

Sår Fradrag

Lever Avvike

Rett Kan

Rør

Male Tekke

Dydig

Trist

Drive Utveks-

ling

Uvel

Spotte

Vasse Flatemål Pike navn

Krone

Gutte navn

Røk

Pynt

Overkomme

Lose

Sludd

Månefase

Forstandig

Person.

Organ

Munn

Kna

Tilstand

Oppdrag

Hast

Søk Artikkel Utnevne Pike navn

Slokne

parti

Fortære

Rydde

Lege fork.

Løpsk

Byge

Legems-

del

VINNERE av kryssord nr. 6 2009

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 1/2010

Oksygen Nitrogen

Lei

Tall

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 20. februar Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Kunststoff

Gode

Pike navn

pron.

NAVN

Pike navn

Redskap

Nynorsk

Banning

50 Ly

Ustyrlig

Polit.-

Tall fork.

Krum

pron.

Lett Kamp

Hellebard

Polit. parti

Kveg

Landevei

Skrape

B E N E K T E R R E K T E R E N J O G M E L O N I M O E G E N N G

T E

H I V D E R S T E N G T R E A T L U F I Y R V

V I G N N L I I M R E E L L B O I M T E N N D E T

P L E L O R E M E K A T N V E R I N E T E R I V E B A N O R D M O T E M

Ø R R E T

D R A R

S E S Å G B U N N E N

A D R

L O V Y R E D I S E R A A P L N Å O K S O A S N K A I R D N A A G N E M G L Ø L I L L E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Bjørg Hansen 4563 Borhaug Jorunn Henriksen 1725 Sarpsborg Arne Jacobsen 8661 Mosjøen

PETIT

Ytringsfrihet «La de små barn komme til meg.» Slik sa Jesus, skal vi tro dem som skrev om ham i hvert sitt kapittel i Det nye testamentet. Hvordan skal vi tolke noe sånt? Hva skulle han egentlig med alle disse barna som folk skulle sende av gårde til ham? Når jeg setter i gang min sykeste del av fantasien, tenker jeg meg at det bare er perverse pedofile som gjør alvor av sånne planer. Og så Jesus, da. Han som alle går rundt og påstår var så god og snill. Her må noe gjøres! Jeg vil derfor bruke min ytringsfrihet til å formulere mine fantasier i en hardtslående og harselerende tegning av snekkersønnen fra Nazareth som en pervers pedofil.

Den tenker jeg vil sitte som et skudd! Og apropos skudd... Jeg er selvsagt klar over at en slik tegning vil virke både provoserende og sterkt sårende på svært mange

«Jeg bør med andre ord skaffe meg solid politibeskyttelse så fort som mulig.» mennesker. Jeg vet jo også at mange av dem – spesielt i USA – tilhører kategorien svært farlige. De har vært med på å sprenge abortklinikker, og de aller mest ekstreme har til og med systematisk plukket ut og tatt livet av homofile.

Fagbladet på nett

Jeg bør med andre ord skaffe meg solid politibeskyttelse så fort som mulig etter at en slik tegning er publisert. For publiseres må den jo. Vi har da ytringsfrihet! Selv om tegningen ikke betyr noe som helst, og selv om den bare er laget for å provosere og såre andre mennesker. Bare laget for å spre hat. Men kanskje norske – og andre – redaktører ville ha vært klokere i dette tilfellet enn forrige gang, og gitt meg beskjed om at denne tegningen ikke har noe budskap verdt å formidle, og at de har trykkefrihet, men ikke trykkeplikt. Og at de denne gangen ville bruke valgfriheten sin til å si nei. PER FLAKSTAD

http://www.fagbladet.no

Medlemstilbud – Røykvarslere LEMS MED U D

TILB

Som medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler. Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt. 2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

983,inkl. porto kr. 84,-

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen. (Deltronic PR 1211)

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY

333,inkl. porto kr. 84,-

Minimum hva du bør ha av røykvarsling. Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke flekker. (Deltronic PS 1201)

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

Bestilles på: www.lofavor.no/brann

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 1/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 2

2. FEB

19. FEB

NR. 3

2. MARS

19. MARS

NR. 4

6. APRIL

23. APRIL

NR. 5

7. MAI

28. MAI

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 1/2010 < 65

JOBBLIV

«Det er deilig å holde på med egne ting.»

66 < Fagbladet 1/2010

JOBBLIV

Berit Rye Alder: 47 år Jobb: Barnehageassistent i friluftsgruppe Bosted: Ålesund Hobby: Dorthe og Ammehjelpen

Rir inn i roen Hun hogger ved på jobb og rir på fritida; det blir det muskler av. Drømmen er å bli en galopperende bestemor. Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE

Det blir lite grevinneanheng på Berit Rye. Det kreves armmuskler for å hogge ved og stelle hest. Arbeidsdagen tilbringer hun ute sammen med barna i friluftsgruppa i Fagerlia barnehage i Ålesund. Den ligger høyt oppe med utsikt til fjord og rikelig tilgang til natur. Friluftsgruppa er spesielt populær og har kø av barn som vil være ute hele dagen. Og kose seg rundt bålplassen utenfor det 16 manns store militærteltet. Teltet varmes opp av en vedovn. Det blir lunt nok til å kunne ta en tegnepause på spesielt kalde dager. Ikke bare barna liker seg her. Barnehageassistent Berit trives på 13. året. – Hvis det ikke var for friluftsgruppa, hadde jeg nok skiftet beite. Mye av den hektiske arbeidsdagen består av kommunikasjon med barna og kolleger; både den stille rundt bålet, og uendelige spørsmål om alt i naturen. Det er mye å undre seg over. Da er det deilig med rolige timer på fritida. Berit søker stillheten på hesteryggen. Tre ganger i uka mekker hun

båsen til varmblodshesten Dorthe. Skyfler møkk, henter spon og vann, pusser utstyr og strigler Dorthe. Og rir lange turer i Emblemsfjellene. – Etter mange år med småbarn og oppfølging av fotballgærne sønner, er

det deilig å ha tid og rom til mine egne greier. Det er avslappende å ri, i tillegg får jeg kick av en frisk galopp. Berit red mye som barn og ungdom, og ansvaret for og mestringen av en hest lærte henne å presse grenser og ga selvtillit. Samtidig har hun lært mye om kommunikasjon og samhandling. – Omgangen med hest har lært meg mye. Måten jeg er på. Om å være konsekvent, rolig og tålmodig. Ting tar tid, og det er helt greit, smiler hun. Berit er neppe et sofamenneske. For i tillegg til hestehobbyen, er hun leder for Ammehjelpen, der hun har vært aktiv i 15 år. Dessuten liker hun å komme seg på konserter, teater og lese bøker. Men hovedrekreasjonen er hest. Tre–fire timer tre ganger i uka. Målet er å galoppere langt inn i alderdommen. – Det fins en gjeng som kaller seg de galopperende bestemødrene. Det vil jeg bli når jeg blir stor. Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE

Fagbladet 1/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

Eksklusivt!

Påskefryd

Din påskekupong

Alt dette blir ditt! +

Din fantastiske påskegave!

gjennom Obs! Samme lave pris Kopp, fat og asjett hela abonnementet! og 2 stk lysestaker : blir dine for

149,-

Alt dette blir ditt for

149 ,*

verdi

498,-

7R 0%

verdi

790,-

ABATT

1288,-

Total verdi

Du betaler 149 ,GARANTIBEVIS

0,-

Vær så god! Påskegaven din!

SVAR INNE N 7 DAGER!

To vakre lysestaker, verdi kr 790,-.

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. Du får varer av høyeste kvalitet - , . ( " -' ( & % $ # " -. ( -! . -# , /" . " kontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. Åpent kjøp i 10 dager.

$ //- " " . ( . " $ ( ( . " " - - -% . ( Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

* pluss porto

Din hurtigsvarpremie ved svar innen 7 dager.

PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR! PRESENTEX 10 ÅR!

H Din

Påskekupong

Ja takk! Jeg bestiller mitt første koppesett fra det vakre serviset Påskefryd for kun kr 149,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen kr 149,(ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det eller til jeg har mottatt alle de 12 koppesettene! Moms inngår. Kun porto på kr 49,- og eksp. gebyr på kr 29,- tilkommer.

Frankeres ikke Presentex betaler portoen!

* 149,-

NFB065K001 NFB065K003

Jeg har svart innen 7 dager og får de vakre lysestakerne (verdi 790,-) med mitt tredje koppesett helt uten ekstra kostnader.

Navn:

Presentex

Adresse: Postnr:

Borddekking til alle anledninger

Sted:

Tlf.nr:

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Underskrift: E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for å kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste om du ønsker informasjon om dine kundeopplysninger eller slette dem for å ikke motta flere tilbud. Får uavhentede pakker debiteres kr 200,+ fraktavgifter. Tilbudet gjelder kun for nye abonnenter på Påskefryd og kun én bestilling per hushold.

Begynn

å samle n

å!

Send inn kupongen i dag eller ring 22 36 20 35! Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35 www.presentex.no