Fagbladet 2010 02 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 2 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

FATTIGE BARN INGEN ADGANG Forsidefoto: Tomas Södergren/Mira/Samfoto

SIDE 8

Givende jobb som verge 14 Familievennlig arbeidsliv 18 Rikt språk med morsmål og norsk 30 Giftalarm 54

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 14 18 20 26 27–38 40 46 54

TEMA: Adgang forbudt for fattige Fast holdepunkt i ny tilværelse Et familievennlig arbeidsliv? PORTRETTET: Full oversikt HMS-arbeid virker KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Stilfull siste reis Store utfordringer – skranten økonomi Giftalarm

Foto: Torill Funderud

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Israels bosettinger, Obamas vilje 56 Oss 58 Kryssord 62 JOBBLIV: Tråd gjennom livet

Lær meg norsk før skolestart! Et godt utviklet morsmål gjør det lettere for barn å lære et

Hverdagslig hjelper

nytt språk. Bak prosjektet «Lær meg norsk før skolestart!»

Omsorgsarbeider Tom Lindberg er hjelpeverge for enslige, mindreårige asylsøkere, blant annet Ali Hassani. Den tidligere pengeforvalteren har fått et annet perspektiv på det livet vi lever her i landet. Og dessuten en stor porsjon > varme fra de nye, unge vennene sine.

Medlemsblad for Fagforbundet

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 2/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

står bydel Bjerke og Høgskolen i Oslo. Målet er å stimulere tospråklige barns språkferdigheter og å kartlegge og evaluere språkferdighetene deres.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

30 >

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: Werner Juvik

LEDER

Fagforbundets finansminister Elin Veimo har vært tillitsvalgt i over 30 år. Hun holder god oversikt over tall og bøter – og rett og vrang. Nå skal hun holde orden på en milliard kroner, og det kan føre til mye nystrøket tøy i heimen.

20 > Foto: Inger Marie Grini

TEMA

Noe må gjøres Det er ikke så ofte jeg er enig med Kristelig Folkeparti. Men nå har partiet fremmet et såkalt representantforslag til Stortinget som inviterer til en tverrpolitisk nasjonal dugnad mot fattigdom, og særlig mot barnefattigdom. Forslagene til tiltak er mange og konkrete, blant andre: Statlig minstenorm for sosialhjelpssatser. Barnetrygd og kontantstøtte skal holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp. Fritak for egenandeler for helsetjenester og maksimalsats for foreldrebetaling i barnehager. Styrking av tiltak for barn og unge i større bysamfunn. Fornuftige forslag; vi kunne nesten tro at de er tatt

«Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det?»

Utestengt og ensom Line Hinrichsen Sjøberg (20) fikk ikke være med å spille fotball som barn. Hun var mer enn god nok, men familien hadde ikke råd. Sammen med fire andre ungdommer er hun en viktig bidragsyter i ei ny bok om «Barnefattigdom».

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

rett ut av Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram. KIRSTI KNUDSEN I Norge er det barn og unge med ANSVARLIG REDAKTØR flyktning- og innvandrerbakgrunn som topper fattigdomsstatistikken, fulgt av barn i eneforsørgerfamilier. Høyt på lista finner vi også barn og unge med psykiske problemer eller som har foreldre med psykiske lidelser. Problemet er størst i byene, og aller størst er det på Oslos østkant. Jeg antar at norske politikere er enige om at noe må gjøres. Det er vel ingen som for alvor ønsker at barn skal vokse opp i fattigdom? Det harmonerer i tilfelle verken med FNs barnekonvensjon eller Bibelens budskap. Ja da, jeg vet at det foregår et politisk spill på Stortinget, og jeg vet at alle konsekvenser må utredes før lovendringer foretas. Men av og til blir jeg så lei av alle forbehold og taktikerier at jeg får lyst til å være litt naiv og spørre: Hvorfor får vi ikke gjort noe med denne skrikende urettferdigheten når alle ønsker det? Hvorfor kan politikerne ikke rope et gledesstrålende ja, og ta imot forslaget fra KrF med åpne armer? Så lenge det er slik at noen barn ikke har samme mulighet og rett som andre til en god oppvekst, forbeholder jeg meg retten til å anklage politikerne med barnslig og engasjert harme, nekte å la meg stoppe av avstemningstekniske og politiske finurligheter og kreve at det blir gjort noe med saken. Nå. Med én gang.

Fagbladet 2/2010 < 3

NYTT

Finansminister Sigbjørn Johnsen mener at renta vil øke dramatisk dersom Norge ikke klarer å holde igjen på bruken av oljepenger. – Da vil vi få et særnorsk rentenivå mye høyere enn våre konkurrenter, sier han til Avisenes Nyhetsbyrå.

< MANGE BEKYMRET FOR INNEKLIMAET Antall henvendelser om inneklima øker voldsomt. Inneklima og luftforurensning antas å være to viktige årsaker til den voldsomme økningen i forekomsten av astma, allergi og eksem, ifølge Norges astma- og allergiforbund.

< HUMANITÆRE BEVILGNINGER Fagforbundet i Sandefjord gir 35.000 til humanitære formål. Norsk Folkehjelp får 20.000 kroner, SOS-barnebyer 10.000 kroner og årets tv-aksjon 5000 kroner. En god slump av overskuddet for 2009 er bevilget humanitære formål.

< PENGER FRA NARVIK TIL HAITI På sitt årsmøte vedtok Fagforbundet Narvik å gi 16.000 kroner i katastrofehjelp til Haiti. Med sine omkring 2000 medlemmer er Fagforbundet Narvik en av Nord-Norges største fagforeninger.

< KREVER HØYERE LEDIGHETSTRYGD Høyere arbeidsløshetstrygd blir et viktig krav fra Fellesforbundet, ikke i tariffoppgjøret, men til statsbudsjettet 2011. Mange har trodd at forbundet ville kreve å heve dagpengene til 80 prosent i vårens oppgjør, men dette kommer i stedet inn mot neste års statsbudsjett.

< POSTJOURNALER PÅ NETT I løpet av året vil både stat og kommuner trolig ha postjournaler tilgjengelig på nett. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet planlegger lanseringen i februar, etter en rekke forsinkelser. Dermed vil folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. 4 < Fagbladet 2/2010

Fornøyd med velferdskommunen Om lag sju av ti innbyggere er fornøyd med kvaliteten på kommunale tjenester. Men seks av ti mener det offentlige sløser.

Illustrasjonsfoto: Monica Schanche

< TRUER MED HØYERE RENTE

Innbyggerne i Norge er godt fornøyd med kvaliteten på offentlige tjenester, men over halvparten er kritiske til ressursbruken, viser regjeringens innbyggerundersøkelse. I undersøkelsen, som er den største i sitt slag, sier 12.500 innbyggere sin mening om en rekke kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester. Ulike karakterer Mest tilfreds er innbyggerne med fastlegen og folkebiblioteket, tett etterfulgt av vinmonopolet, sykehus og høyskole, grunnskole, universitet og videregående opplæring. Barnehage og brannvesenet kommer også godt fra det. Skolefritidsordning, fagskoler og kollektivtransport i fylkene skorer midt på treet. Deretter kommer hjemmesykepleie, NSB, sykehjem og omsorgsboliger/aldershjem. Minst fornøyd er innbyggerne med hjemmehjelp, Buf-etat, plan- og bygningsetat, kemneren, sosialtjenesten og Nav. – Jeg er veldig glad for at innbyggerne er så fornøyd med både lokale og statlige tjenestetilbud.

KAN BLI BEDRE: Fastlegen, folkebibliotek og utdanning rangerer høyest når innbyggerne i Norge sier sin mening om offentlige tjenester. Minst fornøyd er folk med bygningsetaten, kemneren og Nav.

Dette viser at offentlige tjenesteytere jevnt over gjør en god jobb med å sikre kvalitet og brukerretting av sine tjenester. Samtidig avdekker undersøkelsen at flere sektorer og virksomheter har forbedringspotensial, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud. Sløsing med ressurser Undersøkelsen avdekker også at mange syns det er vanskelig å komme fram til rett person i

forvaltningen, og mer enn halvparten mener det offentlige sløser med ressursene. Undersøkelsen er gjennomført av Synnovate på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Del to av innbyggerundersøkelsen blir gjennomført i 1. halvår 2010. Alle data og grafer fra undersøkelsen kan lastes ned fra www.difi.no Tekst: MONICA SCHANCHE

Hovedverneombud fikk ikke møte de ansatte Nesseby har lagt ned vernetjenesten ved helsesenteret i kommunen, sier hovedverneombud og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Atle Larsen. I begynnelsen av februar var det personalmøte ved helsesenteret i Nesseby, og Larsen ønsket å være til stede da institusjonen for tiden er uten verneombud.

Han ble imidlertid nektet å delta på møtet. Han forteller til avisen Ságat at ifølge ledelsen i kommunen er det bestemt at samtaler med hovedtillitsvalgt og hovedverneombud heretter kun skal skje på rådmannsnivå. – Jeg får som hovedverneombud ikke lenger lov til å ha kontakt med ansatte ved helsesenteret, sier Larsen til Ságat.

– Det er oppsiktsvekkende og lovstridig at et hovedverneombud ikke får innpass på en arbeidsplass, sier leder for Fagforbundets kompetansesenteret i Tromsø, Ole Gustav Haavold. Rådmann Stian Lindgård avviser kritikken og sier at arbeidsgiver har oppfordret arbeidstakerne til å velge et nytt verneombud. PF

NYTT

Samfunnsrefsere på offensiven Fagbevegelsens radikale folkeopplyser, Manifest senter for samfunnsanalyse, slåss ikke bare mot angrep på sykelønna. Snart avholder de konferanse om morgendagens arbeidsliv. – Vi ønsker at folk skal komme med hverdagsnære eksempler fra arbeidslivet. Vi ønsker en talerstol for folk med faktiske og selvopplevde historier, ikke bare masse forskere, sier Ingrid Wergeland, leder i Manifest senter for samfunnsanalyse. Manifest mener hardhendt omstilling, nedbemanning og

profittfokus har skapt et ubalansert arbeidsliv. Spesielt ønsker de å bekjempe en arbeidslivspolitikk som tar utgangspunkt i mistillit til medmennesker. – Vi vil vise at det går an å skape et bedre arbeidsliv. Derfor framhever vi virksomheter som lykkes med kvalitet og omstilling, arbeidsplasser som bygger på gjensidighet, respekt og økt innflytelse, forteller Wergeland. Konferansen foregår i Oslo den 3. mars. Fra Mandal kommer

Tekst: VEGARD VELLE

UNG I LO: – LO har 113 000 medlemmer under 30 år, men potensialet er mye større, sier sekretær Kristian Tangen, ungdomsansvarlig i LO.

113.000 unge i LO

speiles også i oppslutningen om LO blant akademikere. Over 800.000 yrkesaktive i Norge har høyere utdanning, det vil si over 30 prosent. Bare ca. ti prosent av disse er medlemmer i LO-forbund.

Forventninger I tillegg kommer en rapport, utarbeidet av Fafo, om hva studenter

orte M : Ole Foto

– Vi øker antall medlemmer under 30 år, men samtidig har antall sysselsatte i samme aldersgrupper økt, forteller Kristian Tangen, sekretær i LO med ungdomsarbeid som ansvarsområde. I mars samles ungdomsansvarlige i LO og forbundene sammen med LOs sentrale ungdomsutvalg for å gjennomgå siste års arbeid ut fra vedtakene på fjorårets LOkongress. Da skal det også utarbeides en plan for det fremtidige arbeidet.

elgå

LO har 113.000 medlemmer under 30 år, et betydelig antall i forhold til nær 900.000 LO-organiserte, men fortsatt lavt i forhold til det totale antall sysselsatte og studenter og elever under 30 år.

personer som skal forklare hvordan kommunen senket sykefraværet ved å åpne opp for fri adgang til egenmelding, med andre ord 365 egenmeldinger i året. Blant innlederne er også fabrikkarbeidere fra Tine Heimdal, som vil fortelle om hvordan de klarte å øke produktiviteten samtidig med at de fikk seks timers arbeidsdag. Manifest senter for samfunnsanalyse er i rask vekst, og har akkurat rundet 120 fagforeninger som abonnerer på deres publikasjoner. Rundt 500 deltakere har allerede meldt seg på konferansen.

ønsker av LO og hvorfor studenter organiserer seg. – Ut fra signalene vi har fått, vil dette bli en interessant undersøkelse, forteller Kristian Tangen, som mener at LOs og forbundenes aktive engasjement overfor ungdom i arbeid og utdanning nå bærer frukter. Organisasjonsprosenten er høy blant profesjonsstudenter, men lav blant øvrige studenter. Dette gjen-

Flertall av kvinner Nær halvparten av all norsk ungdom velger høyere utdanning etter videregående skole, og stadig flere voksne arbeidstakere tar etter- og videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå. LO og forbundene har opprettet et utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning, og det er vedtatt et eget forskningspolitisk program. En forsknings- og utviklingskonferanse arrangeres annet hvert år, i tillegg til LOs årlige utdanningskonferanse. Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

ARRANGØR: – Vi vil vise at det går an å skape et bedre arbeidsliv, sier Ingrid Wergeland, leder i Manifest senter for samfunnsanalyse.

Vanunu til Norge? Den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu varslet verdenssamfunnet om Israels utvikling av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen. Han fikk 18 års fengselsstraff, og er etter soningen fratatt sin ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Utenriksdepartementet sier han oppfyller vilkårene for asyl, og nå ønsker mange i norsk fagbevegelse å få Vanunu til Norge. Blant underskriverne på en støtteliste er hele Fagforbundets ledelse. PF

Første kvinnelige LO Stat-leder Etter over 70 år med menn på toppen, tar Tone Rønoldtangen 1. april over som leder i LO Stat. Hun kommer fra Norsk Tjenestemannslag (NTL). Med seg på laget får hun nestleder Eivind Gran. Også han er medlem av NTL, men har vært forbundssekretær i Musikernes Fellesorganisasjon. PF

Fagbladet 2/2010 < 5

NYTT

Karmøy kommune planlegger å bygge vindmøller på Storøy, men nabokommunen Haugesund forsøker å stoppe prosjektet og har fremmet en innsigelse mot reguleringsplanen. Partene har vært i meklingsmøte, men ble ikke enige.

< LIKER IKKE PRISØKNING Ruter har økt prisene på kollektivtransport i Oslo og Akershus. Det liker Natur og Ungdom dårlig. – Dette blir å gå helt feil vei, og det gjør det vanskeligere for ungdom og studenter å etablere gode og miljøvennlige reisevaner, sier leder Ola Elvevold til Nettavisen.

< ROGALAND FÅR PSYKEBIL Stavanger skal få en egen psykiatriambulanse – en ambulanse som er tilrettelagt for personer med enten somatiske eller psykiske lidelser. Psykisk syke pasienter blir ellers ofte hentet av politiet. Helse Bergen har hatt en slik ambulanse i fire år.

< FÆRRE OMKOM I ARBEIDSULYKKER 42 personer omkom som følge av arbeidsulykker i 2009. Det er en betydelig nedgang i forhold til foregående år da det ble registrert 51 dødsulykker.

< PERMISJON FOR Å PLEIE FORELDRE Like før jul vedtok regjeringen at arbeidstakere skal få rett til ti dagers permisjon for å gi nødvendig omsorg til nære voksne pårørende.

Avtalebrudd i Klæbu Klæbu kommune brøt hovedavtalen da sykehjemmet ble satt ut på anbud uten drøfting med de tillitsvalgte. Det blir slått fast i en felles protokoll mellom KS og Fagforbundet. Klæbu kommune blir irettesatt av sin egen interesseorganisasjon KS og Fagforbundet som påpeker klare brudd på hovedavtalen da driften av sykehjemmet ble satt ut på anbud. Da formannskapet vedtok å utrede mulig konkurranseutsetting, skulle kommunen gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte før saken ble vedtatt i kommunestyret i desember 2008. Det ble ikke gjort i riktig orden eller tid, slår protokollen fast. Partene påpeker også at arbeidstakernes organisasjoner ikke var invitert til å være med på kravspesifikasjon på hva som gjelder for å drive et sykehjem.

dres til å gå i gjennom rutinene sine for kontakt med de tillitsvalgte. «Det er naturlig at kommunen innfører faste rutiner for informasjon og drøfting med de tillitsvalgte,» heter det blant annet. – Vi hadde håpet på en protokoll som sa «rykk tilbake til start». Men når prosessen var kommet så langt, skal det mye til for å få den reversert. Det positive er at det nå er Må skjerpe seg Ingvar Sund gjort klarere hva vi har KS og Fagforbundet krav på når det gjelder setter ikke fram krav om drøftinger med administrasjonen, at anbudsprosessen skal gjøres sier hovedtillitsvalgt Ingvar Sund. om. Men Klæbu kommune oppforFoto: Trond Isaksen

< UENIGE OM VINDMØLLER

Vil ha egen regi Ingvar Sund er opptatt av at avtaleverket blir ivaretatt når en eventuell ny driver er på plass. Kommunen har selv lagt inn et egenregitilbud. Det er utarbeidet i et samarbeid mellom enhetsleder, tillitsvalgte og rådmannsstab, pluss ekstern hjelp for å jobbe fram tilbudet. Anbudsprosessen har vært en dyr affære for kommunen, mener Sund. – Politikerne har tidligere uttalt at sykehjemmet ikke skal privatiseres for enhver pris. Hvis de ser at det ikke er så mye å hente ved anbud, håper jeg de vil la driften foregå i egen regi. Det er ikke for sent å snu, sier Ingvar Sund. Tekst: MONICA SCHANCHE

< RØYKING FORBUDT Fra og med 1. juni blir det forbudt for kommunalt ansatte i Østre Toten å røyke på kommunens eiendom i arbeidstida – også utendørs.

< HELSE FONNA BEST Ingen sykehus har så mange kvinner i ledelsen som Helse Fonna, hvor sju av ti ledere er kvinner, viser en undersøkelse fagbladet Sykepleien har gjort. I gjennomsnitt er det færre enn fire av ti kvinner i sykehusledelsene.

6 < Fagbladet 2/2010

Fagforbundet i kvinnepanelet

Økt pensjonistkontingent

Karianne Sten Karlsrud, omsorgsarbeider og styremedlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial, har fått en plass i kvinnepanelet som likestillingsminister Audun Lysbakken har opprettet. Panelet med 25 kvinner skal komme med innspill i likestillingspolitikken. – Noe av det viktigste i likestillingsarbeidet er likelønnsspørsmålet. Det er ikke rettferdig at norske kvinner tjener 85 prosent av det norske menn tjener. Denne lønnsforskjellen er opplagt også en av grunnene til at fedre tar ut så lite foreldrepermisjon. Fedre må få bedre permisjonsrettigheter, mener Sten Karlsrud. Tekst: ANDERS HAMRE SVEEN

Etter ønske fra pensjonistkonferansen i 2009 har Fagforbundets landsstyre vedtatt å heve pensjonistkontingenten fra 300 til 400 kroner pr. år, med virkning fra 1. januar 2010. Dette er den første kontingentøkningen siden Fagforbundet ble etablert med egen pensjonistorganisering. Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg har tidligere gitt uttrykk for at det ønsker en ordning med indeksregulering av kontingenten. Da unngår pensjonistmedlemmene større kontingentøkninger i framtida. Landsstyret har derfor også vedtatt en årlig indeksregulering av kontingenten. KK

JANS HJØRNE

Stockmanns Hammer Kjenner du noen som gjennom å utvise personlig mot har avdekket ulovlige eller kritikkverdige forhold i arbeidslivet? Da kan det hende de fortjener å bli nominert til prisen Stockmanns Hammer. Prisen ble opprettet av Stiftelsen Byggfag i 2005. Formålet er å verne om og styrke ytringsfriheten i arbeidslivet i Norge. Initiativet til prisen ble tatt etter at polske

bygningsarbeidere sto fram og avslørte ulovlige arbeidskontrakter. Byggebransjen er spesielt nevnt i vedtektene, men juryleder, advokat Rune Berg, understreker at det er mulig å foreslå kandidater fra alle deler av norsk arbeidsliv. Prisen er på 20.000 kroner og en hammer – Stockmanns Hammer. Forslag sendes til Stiftelsen Byggfag: stiftelsen@byggfag.org KK

Minneord om Håkon Sverre Endresen Da Håkon Endresen døde i oktober i fjor, vel 96 år gammel, var det en av våre store veteraner som gikk bort. Ikke bare som forbundskontorleder i det gamle Norsk Kommuneforbund (NKF), men også i en videre LOsammenheng var Håkon en av pionerene som bygde opp fagorganisasjonen på Sør-Vestlandet. Til langt inn i etterkrigstida var mesteparten av Vest-Agder og store deler av Rogaland en ren brakkmark når det gjaldt fagorganisering. Der var Håkon en nybrottsmann, ikke minst når det gjaldt å få opprettet tariffavtaler i de dårlig organiserte småkommunene det var så mange av før den store kommunesammenslåingen midt på 1960-tallet. Som de fleste på hans alder i Stavanger der han vokste opp, gikk Håkon rett fra skolebenken og ut i arbeidslivet som 14-åring. Han fikk tidlig brynt seg som tillitsvalgt i hermetikkindustrien, med krevende oppgaver under en av de lengste og hardeste arbeidskonfliktene i 1930-årene. Senere utdannet han seg som brannmann, og han ble en høyt respektert tillitsvalgt for de kommuneansatte i byen.

Ja takk, begge deler Likelønn og kvinnelønn er i søkelyset som aldri før. Likelønnskommisjonens forslag om tre milliarder kroner til en likelønnspott for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner menn, har skapt heftig debatt. Noen forbund mener de har rett til pengene til sine kvinnegrupper, mens regjeringen i Soria Moria 2 ber partene i tarifforhandlingene om å komme til enighet om hvordan pengene skal fordeles. Fagforbundet har mer enn åtti prosent kvinner, mange av dem er lavlønte. Forbundet har en bred tilnærming til spørsmålet om likelønn, og vil ha uttelling i dette oppgjøret og mer langsiktige tiltak som både hever lønna og utjevner lønnsgapet mellom kvinner og menn. Veien til likelønn er sammensatt, og i LOs åtte punkter for likelønn foreslås flere gode tiltak. Forslaget om å utvide foreldrepermisjonen til 52 uker er viktig. Det samme er forslaget om å styrke retten til heltid gjennom lovendringer og likestilling «Fagforbundet skal kreve reallønnsutvikling og økt kjøpekraft med sosial profil til alle medlemmer.»

Håkon Sverre Endresen

Fra Håkon ble fagorganisert i 1935, hadde han uavbrutt tillitsverv i fagbevegelsen. Da han på NKFs landsmøte i 1958 ble valgt til den første lederen av forbundets regionkontor på Sør-Vestlandet, hadde han samtidig 18 tillitsverv i fagbevegelsen, i kooperasjonen, i Arbeiderpartiet, i bystyret og formannskap. Fra da av viet han all sin tid til arbeidet for de kommuneansattes interesser, som forbundskontorleder til han ble pensjonert i 1978. I hele landsdelen var Håkon Endresen viden kjent for sin politiske innsats, og respektert som et dypt samfunnsengasjert og ansvarsfullt menneske. Fagforbundet har mistet en god kamerat av den gamle garde. JAN DAVIDSEN

av tredelt turnus og sammenliknbart helkontinuerlig skiftarbeid i forhold til arbeidstid. Vi trenger økte rammer til grupper i offentlig sektor som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Vi skal ikke glemme at tariffoppgjøret er mer enn likelønn. Fagforbundet skal kreve reallønnsutvikling og økt kjøpekraft med sosial profil til alle medlemmer. I tariffoppgjøret i 2008 fikk vi inn formuleringer om uttelling for tilleggs- og spesialutdanning i noen av tariffområdene våre. Tillitsvalgte arbeider hardt for at medlemmenes kompetanse gir lønnsmessig uttelling. Det er derfor fortsatt mye det må tas fatt i her. I tillegg skal vi kreve sentrale lønnstiltak i tråd med lokalapparatets prioriteringer. Vi ser også at en økning av ubekvemstillegg, som for eksempel kvelds- og JAN DAVIDSEN, nattillegg, vil løfte mange av medlemFORBUNDSLEDER mene våre lønnsmessig, både de kvinnedominerte yrkesgruppene i pleie- og omsorgssektoren og andre grupper med uregelmessig arbeidstid. Oppgjøret i 2010 blir spesielt, slik alle tidligere oppgjør også har vært. Vi skal komme igjennom oppgjøret med krav som er godt forankret i medlemsmassen. Og vi har streikevilje om nødvendig. Vi ser fram til vårens vakreste eventyr. Fagbladet 2/2010 < 7

TEMA

BARNEFATTIGDOM

UTESTENGT: Line Hinrichsen Sjøberg (20) elsket fotball, men fikk ikke være med på fotballlaget som barn.

– Jeg så ikke på meg selv som fattig før de andre barna begynte å mobbe meg for det, forteller Line Hinrichsen Sjøberg. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

Adgang forbudt for Mange tusen norske barn får ikke delta i sport og fritidsaktiviteter fordi foreldrene har dårlig råd. En ny bok forteller hvordan det er å være et fattig barn i et rikt land. Å være annerledes

Line vokste opp i Skien sammen med moren og to eldre søsken. Hun var en aktiv guttejente som elsket å bygge hytte i skogen og å henge rundt på fotballbanen sammen med storebroren. De første årene på skolen var hun populær blant guttene fordi hun var morsom og ikke lekte med Barbiedukker som de andre jentene. Hun var flittig og flink i timene. <

BARNEFATTIGDOM I NORGE

• 85.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen (dvs. at familieinntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i samfunnet). Det er 35.000 flere enn for ti år siden. • 37 prosent av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. • Barnefattigdommen i Norge er liten sammenliknet med andre land i Europa. Mens 4,6 % av alle norske barn opplever fattigdom, er gjennomsnittet i OECD-landene 12,4 %. Kilder: Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009

8 < Fagbladet 2/2010

Men så forandret alt seg. Barna begynte å legge merke til at hun gikk i klær hun hadde arvet fra broren. At hun ikke hadde egen sykkel. At hun ikke hadde tursko når de var på klasseturer. Da hele klassen skulle på leirskole i sjette, var Line den eneste som ikke fikk være med. Da gikk det for alvor opp for henne. De hadde ikke råd. De var annerledes. Line, som nå er 20 år, er en av fem ungdommer som forteller sin historie i boka Barnefattigdom som kom ut rett før jul. Boka er resultatet av et samarbeid mellom Redd Barna og Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, og den er redigert av Fafoforsker Tone Fløtten. Doblet på ti år

– Det fantes ikke noen samlet oversikt over kunnskapen om barnefattigdom i Norge. Inntil for ti år siden var ikke barnefattigdom engang noe tema her i landet. Det skyldes nok i stor grad at vi har lite fattigdom sammenliknet med andre land, sier Tone Fløtten. Hva vil det si å vokse opp i fattigdom i et av verdens rikeste land? Å

være fattig i Norge handler ikke nødvendigvis om å mangle mat, klær eller tak over hodet. Fattigdom er relativt. Fattigdom er manglende mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Inntekt er et vanlig mål på fattigdom. Når en families inntekt er mindre enn 60 prosent av medianinntekten, er det vanlig å definere familien som fattig. Ut fra dette bor det 85.000 fattige barn i Norge. Det er 35.000 flere enn for ti år siden. Stengt ute

Line elsket fotball. Hennes største ønske var å få spille på klubblaget. Hun gikk i femte klasse og sparte alt hun klarte av penger. Hun plukket blomster og solgt pene, små buketter. Hun luftet hundene i nabolaget og ringte på hos gamle damer og spurte om de trengte hjelp med noe. Etter halvannet år hadde hun nok til å kjøpe fotballsko og Beckham-trøye. Stolt og full av forventning troppet hun opp på trening. Hun var klar. Endelig skulle hun få vise hva hun kunne. – Så fikk jeg bare beskjed om at

fattige

TEMA

BARNEFATTIGDOM

«Barn er verdensmestere i å skjule fattigdom.» Marianne Borgen, Redd Barna

laget var fullt. Jeg skjønte det ikke helt, for det blir jo aldri fullt på et sånt lag. Jeg tror det handlet om at jeg ikke var bra nok. Ikke i fotball, for jeg kunne rundspilt dem alle sammen. Det handlet om at jeg hadde lavere rang enn de andre. At jeg ikke var en del av gjengen. Det var sårt. Sosiale goder

For å komme nærmere en forståelse av hva barnefattigdom i Norge egent10 < Fagbladet 2/2010

lig er, har Tone Fløtten og Novaforskeren Axel West Pedersen gjort en undersøkelse av hvilke goder folk flest anser som nødvendige for å vokse opp i det norske samfunnet. De listet opp goder som utenlandsferier, egen mobiltelefon, sykkel og nye klær, og ba folk krysse av for hva de mener alle norske barn over ti år burde ha råd til. Aktiviteter scorer høyt. Godt over 90 prosent mener at alle barn for eksempel bør ha råd til å delta i organiserte

fritidsaktiviteter og til å gå i bursdager. – Jeg syns der er interessant at sosiale goder vektlegges så sterkt. At barna kan delta i aktiviteter, ses på som viktigere enn materielle goder. Utenlandsferier, for eksempel, kommer langt ned på listen over hva folk mener er nødvendig, sier Fløtten. Fritid koster

Samtidig viser undersøkelsen at 15 prosent av barna ikke deltar i organi-

TEMA

Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård, Samfoto

BARNEFATTIGDOM

Flere og flere barn i Norge lever under fattigdomsgrensen. 85.000 barn lever i familier der inntekten er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Kilde: Statistisk sentralbyrå

mulig å delta uten at det koster skjorta, sier Tone Fløtten. Søkte dårlige venner

serte fritidsaktiviteter. Rundt 3 prosent oppgir økonomi som årsak til at de ikke deltar. En firedel av barna i lavinntektsfamilier deltar ikke i organiserte aktiviteter i det hele tatt. – Vi vet jo at det er en del barn som ikke deltar i fritidsaktiviteter, og vi vet at fattige barn og barn fra innvandrerfamilier deltar mindre enn andre. Det som er viktig nå, er å sørge for at de barna som ønsker det, får være med. At vi har en politikk som gjør det

Line rørte aldri fotballskoene igjen. Hun satt mye hjemme, trøstespiste og ble ganske stor. Det hjalp ikke akkurat på mobbingen. Så gikk hun ut og fant andre venner. Venner som drev med hærverk og pøbelstreker, og som tok henne imot som den hun var. – Økonomi burde ikke være noe hinder for at barn kan drive med fritidsaktiviteter, sier Line i dag. Nå bor hun på hybel og klarer å ta vare på seg selv og to katter. Det er to år siden hun fikk livet sitt på riktig kjøl igjen, og hun er på god vei til å fullføre grunnkurs i byggfag. – Det er alltid noen barn som ikke har råd til å være med på aktiviteter, og da må skolen eller kommunen bidra. Hvis ikke, blir ungene sittende hjemme og har lettere for å havne i miljøer hvor de gjør dumme ting. Sosial inkludering

Akkurat dét er både forskerne og politikerne også klar over. I regjeringens tiltaksplan mot fattigdom fra 2006 står

«Fattigdom er manglende mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre.» Tone Fløtten, Fafo-forsker

det at «det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng».

< Fagbladet 2/2010 < 11

TEMA

BARNEFATTIGDOM

«Forskning viser at fattige barn også har lett for å bli fattige voksne.» Siden 2004 har staten bevilget tilskuddsmidler til et utvalg kommuner og bydeler med stor andel fattige barn. I 2008 ble det bevilget 26 millioner kroner til slike tiltak, fordelt på 51 kommuner. Pengene har blitt brukt til leksehjelp, støtte til kontingenter og utstyr, sommerleirer og familieturer. Noen kommuner har også opprettet egne utstyrsbanker i regi av idrettslagene, der familier kan låne utstyr til sportsaktiviteter for barna. Det meste av hjelpen blir kanalisert gjennom barnevernet og sosialkontorene. Spørsmålet er om den når fram til dem som trenger det mest. Skjuler fattigdom

– Barn er verdensmestere i å skjule fattigdom, sier Marianne Borgen, som er Redd Barnas programsjef i Norge. – Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier forteller kanskje ikke hjemme

at de er invitert i bursdag, fordi de vet at de ikke har råd til presang. De spør ikke engang om lov til å få være med på klasseturen, de bare sier de har vondt i magen den dagen. De sier heller ikke noe om at de gjerne vil begynne i korpset eller på fotballen. Og da blir det heller ikke sendt noen søknad om tilskudd til kontingent. Spør barna

I et samfunn der mer og mer av barnas aktiviteter er organisert gjennom skolefritidsordninger, idrettslag og kulturinstitusjoner, koster det i økende grad penger å leke med andre barn. Dermed fører fattigdommen til sosial eksklusjon, mener Borgen. Og derfor må tiltakene mot fattigdom ikke bare handle om å få foreldrene i arbeid, men også om å få barna i aktivitet. For å finne ut hvilke konsekvenser barna opplever av familiens fattigdom, er vi nødt til å begynne å lytte mer til barna selv, sier Borgen. – De ansatte på Nav-kontorene må begynne å snakke med barna, ikke bare telle dem. De må spørre dem hva de mangler og hva de ønsker seg. De må ta barna på alvor og se på dem som fullverdige brukere av våre trygdeytelser, ikke bare som vedheng til sine foreldre. Når Marianne Borgen sier dette til ansatte på sosialkontorene, blir hun møtt med reaksjoner. Noen sier de UTFORDRING: Målet med boka «Barnefattigdom» er å bidra til større forståelse og oppmerksomhet rundt denne økende utfordringen. Både forskere og fem fattige ungdommer er med på å sette temaet høyere på dagsorden.

12 < Fagbladet 2/2010

ikke er trent på å snakke med barn. Andre sier de vil skjerme barna fra familiens problemer. – Det er helt misforstått. Man skjermer ikke barna ved ikke å ta dem på alvor. Man påfører dem en tilleggsbelastning. Barn er så lojale mot familien, at hvis vi ikke spør dem, får vi ikke vite noe. Disse barna står ikke og banker på døra til kulturskolen eller idrettslaget. De spør ikke hjemme engang – de vet at pengene ikke fins. Lindrende tiltak

Idretten og kulturlivet selv må også bli flinkere til å få med disse barna, mener Borgen. – Man kan innføre kulturkort og stipender. Det er mye penger i idretten. Noen av disse pengene burde kanskje skyves nedover slik at man klarer å inkludere flere enn i dag. Lindrende tiltak, kaller Redd Barna dette. Det er tiltak som lindrer smerten ved å være fattig, men de fjerner ikke fattigdommen. Likevel er fritidsaktiviteter viktig også i et mer langsiktig perspektiv, mener Tone Fløtten. – Det å kunne delta i samfunnet gir ikke bare barna et bedre liv her og nå, det legger også grunnlaget for framtidig læring. Noe som kan gjøre det lettere å løfte disse barna ut av fattigdom når de blir voksne. For forskningen viser nemlig ikke bare at tallet på fattige barn i Norge har økt det siste tiåret. Den viser også at fattige barn har lett for å bli fattige voksne. Framtidsplaner

Akkurat den statistikken har ikke Line tenkt til å bli en del av. Hun har framtidsplanene klare.

BARNEFATTIGDOM

TEMA

ANSVARSFULL: Line flyttet hjemmefra som 17åring og bor på hybel med kattene Shorty og Shane. – Barndommen min har nok gjort meg tidlig voksen, tror hun.

– Først og fremst skal jeg komme meg gjennom skolen, få fagbrev, kjøpe meg bil og bygge mitt eget hus. Et skikkelig stilig hus. Når jeg har jobbet og tjent penger i noen år, har jeg lyst til å flytte til utlandet. Thailand, kanskje. Jeg var der på min eneste familieferie som barn og likte landet

og menneskene. Der var det veldig mange fattige. Det hadde vært gøy å hjelpe til med å bygge skoler og barnehjem for dem. Å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Det er jo ikke noen vits i å sitte her hjemme i Norge og kjøpe stadig større tv-er og dyrere biler.

Kilder Tone Fløtten (red.); Barnefattigdom, Gyldendal 2009 Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort, Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen; Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge, Fafo-rapport 2009

Fagbladet 2/2010 < 13

Fast holdepunkt i ny til Tom Lindberg er hjelpeverge. Ali Hassani er 15 år og enslig, mindreårig asylsøker. Begge gir den andre et bedre liv.

asylsøking og tenkt: Hva betyr dette for framtida for våre barn? Jeg har ikke sett det fra flyktningenes side. Det er en rekke problemstillinger vi i Norge ikke har tatt inn over oss, mener han nå.

Tekst: TORILL FUNDERUD Foto: ERIK M. SUNDT

Byråkratiets irrganger

– Som yrkesaktiv arbeidet jeg med regnskap og pengeforvaltning. Nå har jeg et annet ståsted. Som verge blir jeg belønnet med takknemlighet, sier Tom Lindberg, som bare skulle ta en timeout for ni år siden, men som fortsatt nyter tilværelsen som «frikar». 14 < Fagbladet 2/2010

– Engasjementet for andre ble nok vekket da barna mine begynte med idrett av forskjellig slag. Jeg var vakt, med på dugnader og i heiagjenger. Men jeg har ikke vært den som har vært vidåpen overfor våre nye landsmenn. Jeg har sett på innvandring og

For halvannet år siden hørte Lindberg et radioinnslag der Utlendingsdirektoratet (UDI) ba folk melde seg til oppgaven som hjelpeverge for unge asylsøkere som kommer alene til Norge. – Jeg tenkte: Det gjør jeg! Allerede da han tok kontakt, fikk Lindberg

GIVENDE: – Uten Tom hadde det blitt veldig vanskelig, sier 15 år gamle Ali Hassani. Tom Lindberg har vært hjelpeverge for ham i et års tid. Det innebærer en del jobbing – og et nytt vennskap.

Tom Lindberg bor i Lørenskog utenfor Oslo, og er dermed nær transittmottakene i østlandsområdet. Han reiser til Asker og Oslo for å ta imot nye asylsøkere. – Når jeg møter dem for første gang, gjelder det å få kontakt og tillit. I lunsjpausen på asylintervjuet pleier jeg å be tolken forklare at vi skal ta bagetten som vi pleier å få servert, med oss ut. Så går vi en tur i Oslo sentrum. Jeg viser dem operahuset, går innom stortingsbygningen, ser opp mot slottet og returnerer forbi regjeringskvartalet. Sånne ting. Sikre korrekt behandling

– Når vi kommer tilbake, ber jeg tolken forklare hva vi har sett. De fleste går fra asylsøkeren sin i pausen, men jeg er sammen med min hele dagen, forklarer han, og tror begge parter har utbytte av det. Som verge skal han ikke være omsorgsperson, men sikre at barn og unge blir behandlet korrekt. – Jeg sitter med dem hele dagen under asylintervjuet for å se til at tonen er god og spørsmålene relevante. Jeg har aldri vært nødt til å gripe inn på grunn av dårlig tolking eller for røff intervjuteknikk. De fleste intervjuerne fra UDI gjør en god jobb. Jeg passer på det juridiske, at asylsøkerne får den maten de trenger, nok klær og at de bor bra.

værelse kjennskap til byråkratiets irrganger; det var ikke lett å komme i kontakt med rette vedkommende i UDI. Men han har aldri vært den som har gitt opp. Noen telefoner og dager senere, var han i gang. Nå har han vært hjelpeverge for 21 unge gutter. Viktig med tillit

– Den første ungdommen bor nå i Bodø, og vi har fremdeles kontakt. Jeg har akkurat bidratt til fornyelse av oppholdstillatelsen hans. Jeg må prøve å passe på sånt for alle sammen. Alt er notert i almanakken, sier han, og klapper lett på A-planen.

Omsorgsarbeider

Lindberg tror det er viktig for alle å finne arenaer å trives på. – Jeg syns det er en meningsfylt måte å bruke tida på. Ingen blir rik på penger av dette, men å være verge gir meg så mye annet. Jeg har fått et annet perspektiv på det livet vi lever her i landet. Tidsbruken velger jeg selv. Det er opp til den enkelte verge hvor mye han eller hun engasjerer seg, men ingen får mer igjen enn de investerer. Nå har han også organisert seg som omsorgsarbeider i Fagforbundet. – Jeg arbeider 22 prosent som miljøarbeider på en bolig for fire ungdommer fra Afghanistan og Somalia. Jeg føler at jeg har noe å tilføre ungdommene i en bosituasjon. Fortsatt gir det meg mye å se hvordan de tilpasser seg, forteller han engasjert.

FAKTA

• Verger for mindreårige asylbarn ivaretar barnas interesser hvis foreldrene er døde. Verger er med på asylintervjuet hos UDI, følger opp behandlingen av søknaden om oppholdstillatelse, og ser til at barnas rettigheter, som retten til skolegang og bolig, oppfylles. En verge har ikke direkte omsorgsoppgaver. • Hjelpeverger oppnevnes hvis det er tvil om foreldrene lever eller ikke. De har samme oppgaver som verger, inntil foreldrenes status bekreftes. • Overformynderiet i hver kommune velges for fire år av gangen. Overformynderiet forvalter blant annet umyndiges midler, og fører tilsyn med verger for mindreårige asylsøkere. • Vergemålsloven ble opprettet i 1927, og retter seg mot mindreårige og mennesker som er umyndiggjort. En ny lov, tilpasset dagens situasjon, er på trappene. • Rapporten fra advokatfirmaet Stabell og Co om forslaget til undersøkelse av unge asylsøkere kan du lese på Norsk Folkehjelps hjemmesider: www.folkehjelp.no. • Hvis du vil bli verge, kontakt overformynderiet i din kommune eller vergesekretariat i Norsk Folkehjelp: verge@npaid.org.

Glad i Tom

Ali Hassani (15) fra Afghanistan bor nå på Eidsvoll omsorgssenter og er glad for Toms engasjement. – Først visste jeg ikke hva han skulle hjelpe meg med. Jeg visste ikke hva slags problemer jeg ville trenge hjelp til, sier Ali, og ler litt av det i dag. – Tom sier at du gjør livet hans rikere. Hva betyr han for deg? – Han gjør livet mitt tryggere. Han er verge bare for meg, ingen andre, her hvor jeg bor. Det er fint. Har jeg problemer og er lei meg, tenker jeg på Tom. Da trenger jeg ikke være redd. Han hjelper meg, sier Ali, som snart har vært ett år i Norge. Tom Lindbergs engasjement har skapt både undring og beundring i vennekretsen, men har ikke inspirert noen av dem til å bli verge. Han prøver heller ikke aktivt å verve andre. – Nei, dette med å bli verge – det må komme fra hjertet. Fagbladet 2/2010 < 15

Foto: Erik M. Sundt

STØTTER BARNA: Unge asylsøkere må få hjelpeverge helt fra ankomst til bosetting – eller eventuell retur, mener Inger Sylvia Johannesson.

– Det må settes av tilstrekkelig med midler til en uavhengig, landsdekkende ordning for rekruttering, opplæring og oppfølging av kvalifiserte hjelpeverger helt fra ankomst til bosetting – eller eventuell retur. Det er bare på denne måten vi kan sikre at barna får den støtten de trenger, uavhengig av hvor de bor, sier Johannesson.

–Alle barn har rett til kompetente verger – Vi arbeider for en landsdekkende vergeordning slik at alle mindreårige asylsøkere skal sikres like god oppfølgning – i nord som i sør. Slik er det ikke i dag Inger Sylvia Johannesson i vergesekretariatet i Norsk Folkehjelp mener det er for tilfeldig om mindreårige får hjelpeverge etter transittfasen. – Det er ikke alltid barna får en ny verge når de sendes videre etter transittfasen til et nytt mottak, ofte i en annen del av landet. Og ikke alle vergene har fått like god opplæring, sier Johannesson. 16 < Fagbladet 2/2010

Ny vergemålslov Problemstillingene rundt mindreårige asylsøkere er relativt nye i historisk perspektiv, forklarer Johannesson. – Vergemålsloven er fra 1927, og det var neppe noen asylsøkere i Norge den gang. Imidlertid er ny vergemålslov og lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere på trappene, sier hun. Norsk Folkehjelps vergesekretariatet mobiliserer hjelpeverger, holder vergekurs, følger opp vergene og driver vergevaktordning i Oslo-området. Organisasjonen jobber også politisk for å få satt viktige saker på dagsordenen.

Bryter norsk lov Metoder for aldersvurdering er også satt på den politiske dagsordenen. Aldersvurdering foretas der myndighetene er usikre på om asylsøkerne er over eller under 18 år. Fra før benyttes undersøkelse av tenner og skjelett. – I fjor høst ville myndighetene at denne skulle utvides til blant annet å gjelde en klinisk undersøkelse, inkludert en intimundersøkelse, sier Johannesson. Norsk Folkehjelp reagerte raskt og ba advokatfirmaet Stabell og Co gjøre en menneskerettslig vurdering av forslaget. Rapporten konkluderer blant annet med at forslaget om en rutinemessig undersøkelse av unge asylsøkeres kjønnsorganer bryter med både norsk lov og med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. – Norsk Folkehjelp har sendt rapporten til justisministeren, sammen med en anmodning om ikke å igangsette denne undersøkelsen, sier Inger Sylvia Johannesson.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Har du godkjente røykvarslere? Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

(Deltronic PR 1211)

983, inkl.

kr. porto

84,-

Seriekoblede røykvarslere ” ”snakker” kk ” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

2 X FRITTSTÅENDE DE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY

Før 631,(Deltronic PS 1201)

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

NÅ!

Kun for LO medlemmer Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

NÅ!

333, inkl.

kr. porto

84,-

FAMILIEVENNLIG: – Det er en tragedie at vi i stadig større grad bare har plass i arbeidslivet til dem som kan gi 110 prosent. Vi må ha plass til alle, også dem som kan bidra litt, men som i dag sitter på sidelinja, mener statsråd Audun Lysbakken.

Arbeidslivet i Norge er ikke familievennlig nok. Det er fremdeles mange hindringer som gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn, sier statsråd Audun Lysbakken. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

Jobb og barn – lykkelig hand i hand? Ikke helt, mener statsråden, som i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 12.–13. januar arrangerte konferansen Familievennlig arbeidsliv. Til stede var de ti største næringslivsorganisasjonene i Norge. Tema var: Hvordan kan bedrifter gjøre det enklere for ansatte av begge kjønn å kombinere arbeid med omsorg for barn og familie? Krav til næringslivet

Arbeiderstyrte bedrifter som visjon

– Fikk du inntrykk av at næringslivet tok innspillene fra deg på alvor? – Ja, næringslivet ser at deres ansatte må

verdien til trivsel. Det forundrer meg at ikke LO er mer på offensiven når det gjelder arbeidernes makt over egen hverdag, sier Lysbakken. Mens vi venter på ren arbeidermakt på arbeidsplassen, er Lysbakken svært begeistret for tiltak som såkalte ønsketurnuser, eller pusleturnuser, som Fagbladet skrev om i forrige nummer.

Et familievennlig

– Vi vet at arbeidsgivere har ulike krav til mannlige og kvinnelige arbeidstakere. Det er sjokkerende hvor tradisjonelle forventningene er. Menn har i tillegg en tendens til å jobbe mer mens barna er små, mens kvinner prioriterer familie. Å svekke reglene i arbeidslivet, som overtidsbestemmelsene, vil derfor kunne bidra til å opprettholde tradisjonelle kjønnsrollemønstre, sier Lysbakken. – Du er minister for barn og likestilling, og ikke næringsliv eller arbeid. Hva slags rolle kan du spille inn mot arbeidslivet? – Vi kan bruke lovverk og politiske vedtak for å gi folk muligheter. Det ligger ofte frihetsbegrensning i tradisjon og forventninger, sier Lysbakken. Han vil gjerne utfordre næringslivet fra sin ministerposisjon, men også det offentlige vil føle hans vrede. – Mange arbeidstakere, spesielt kvinner i kommunal sektor, sitter med små stillings18 < Fagbladet 2/2010

brøker helt ned mot ti prosent. Det er umulig å planlegge livet med små barn når man sitter og venter ved telefonen og aldri vet når man må jobbe, sier Lysbakken.

kunne kombinere en krevende jobb med familieliv. I mange bedrifter er det en stadig større erkjennelse av å måtte investere i at folk har det godt utenfor jobben, sier Lysbakken. – Blir du ikke møtt med argumenter om «konkurranseevne» eller «verdiskapning»? – Jo, det er klart. Men i Norge har vi gjennom mange år lagt til rette for at både mor og far kan jobbe. En god familiepolitikk med offentlig velferd i bunnen – foreldrepenger, barnehageplass til alle, en rimelig og god skolefritidsordning – gir norsk næringsliv et konkurransefortrinn, mener Lysbakken. Ministeren ivrer for en større grad av medbestemmelse i arbeidslivet, ja, aller helst arbeiderstyrte bedrifter. – Dette er en sosialistisk visjon og nøkkel-

– Men slike ordninger er i stor grad opp til den enkelte kommune og arbeidsplass, sier Lysbakken. Sekstimersdag i det fjerne?

– I innlegget du holdt nevner du ikke seks timers arbeidsdag, som jo ville vært opplagt for deg å snakke om i din andre rolle som SVs nestleder. Hvorfor ikke? – Det er ikke denne regjeringens politikk å innføre sekstimersdag. Men det er riktig at det er et mål for SV. Politisk vilje er én ting, men det avgjørende er om fagbevegelsen er klar for å sette kravet om sekstimersdag over krav om penger og forbruk. Dette er en direkte utfordring til fagbevegelsen. En slik reform blir ikke vedtatt i regjeringen eller i Stortinget alene, sier Lysbakken.

– Gode signaler fra ministeren – Audun Lysbakkens ønske om at fagbevegelsen må sterkere på banen når det gjelder sekstimersdagen, er svært gode signaler fra ministeren. Dette lover godt for et samarbeid, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

arbeidsliv?

– Lysbakken har rett i at dagens arbeidsliv langt i fra er familievennlig nok. Åtte timers arbeidsdag ble innført i en tid der de fleste familier levde på én inntekt. Nå har vi nærmest doblet arbeids-styrken ved at begge parter er i arbeid. Det er på høy tid at arbeidsdagen tilpasses tiden vi lever i, sier Nord. Hun minner om at forbundsleder Jan Davidsen i fjor løftet sekstimersdagen opp som vår tids neste arbeidslivsreform. – Det er på tide at vi tar ut økonomisk vekst i tid, i stedet for i økt forbruk. Dette vil ha positiv innvirkning på miljøet og skape et mer et bærekraftig samfunn, sier Nord. Hun viser til at pensjonsreformen krever at man både jobber fulltid og holder ut et langt arbeidsliv, noe som i større grad blir mulig for mange gjennom kortere arbeidsdag. – Lysbakken har som minister tilgang til politiske virkemidler fra regjeringsposisjon som kan gjøre arbeidslivet mer familievennlig, sier Nord. Hun er glad for at også regjeringen ser betydningen av sterkere medvirkning fra ansatte på arbeidsplassene, noe Fagforbundet selv jobber med gjennom modellkommunemetoden og Kvalitetskommuneprogrammet. – For at arbeidslivet skal bli familievennlig nok, må alt legges til rette rundt, som for eksempel god kollektivtransport, full barnehagedekning og en god skolefritidsordning, sier Mette Nord. Fagbladet 2/2010 < 19

PORTRETTET

Elin Veimo Bakgrunn: Hjelpepleier og tillitsvalgt i over 30 år Aktuell: Nyvalgt hovedkasserer i Fagforbundet Familie: Gift i 31 år, to voksne sønner og en datter

Full oversikt I valget mellom bobil og kabriolet, velger Fagforbundets nye finansminister det siste. Med strikketøy i håndveska. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

ELIN VEIMO ER LANDSKJENT i Nord-Trøndelag, men var ny for de fleste på Fagforbundets landsmøte da de valgte henne til den splitter nye stillingen som hovedkasserer. En mektig stilling i toppetasjen. Avslappet og smilende tar hun imot i sitt nye kontor, foreløpig pregløst – men det endrer seg nok raskt. Hun har allerede fraktet med seg puter og duker til pendlerhybelen, på tross av at den bare er veldig midlertidig. – Hvor mange fartsbøter har du fått? – Oi, hvem har du snakket med? Nei, jeg har aldri fått en fartsbot, svarer hun og ler. Det blir nok en overraskelse for mine kilder som mer enn antyder at damen liker fart. Men hun har tydeligvis vært heldig. For noen og hver kan jo overskride grenser når man pendler 14 mil om dagen i årevis. Særlig når hun etter et uendelig antall år med gamle, kjedelige biler, følger sønnens råd og investerer i en kabriolet. DAMEN HAR REIST LANGT og lenge siden første gang hun som ny tillitsvalgt gjorde grundig reseach for å følge instruksen om å reise på billigste

måte til et kurs i Tromsø. Hun overlot ingenting til tilfeldighetene og sammenliknet både tog-, buss-, flyog båtpriser. Etter nøye beregninger endte hun med å ta Hurtigruta, det kostet nesten ingenting på 1970-tallet. Bortsett fra i tid. Antall reisedøgn og diett overgikk langt flybilletten fra Trondheim til Tromsø. En dyr og litt pinlig lærepenge. Kanskje det var da hun satte inn et ekstra gir og gikk enda grundigere til verks i sine forberedelser. For hun liker å ha oversikt og kontroll. Selv håndveska er fylt av remedier til bruk i alle slags nødsituasjoner. En liten sikkerhetsnål og en stor en. En batteridreven vifte. En lorull til hurtigshining av antrekket før kveldsmøter. I venninneklubben Jeger- og stjerneforeningen gir Elins veske ekstra sikkerhet på reiser. Der er det også både plaster, tannpirkere og salver. Og strikketøy og kryssord. Da bilen fikk motorstopp og hun måtte vente på hjelp alene på landeveien, hadde hun ikke et kjedelig øyeblikk. Hun koste seg med strikketøy og kryssord, mens tankene jobbet.

– Jeg tenker godt når jeg holder på med håndarbeid. Jeg liker også å stryke. KANSKJE DET ER krepsetegnets behov for å trekke seg litt inn i skallet. Hvile og tenke. – Jeg er et følelsesmenneske, og kan nok lett bli såret. Da må jeg samle meg litt. Det gjør jeg godt over strykebrettet. Underligere er det når hun på tur med Jeger- og stjerneforeningen trekker opp strikketøyet på toppen av fjellet. Og legger til noen rader rett og vrang, mens det renner trønderskrøner av henne. (Klubbnavnet stammer fra den gangen da alle var en del år yngre og tålte mer urtebrennevin og tre stjerners i sene nattetimer enn de gjør i dag.) DET ER LETT Å VÆRE SAMMEN med Elin. Hun virker på plass, selv kort tid etter at hun har fått «særskilt oppfølgingsansvar» for en milliard kroner. Hun oser av positivt pågangsmot. Hvor kommer det fra, og har livet bare bydd på godsida? – Ja, jeg har vært veldig heldig. Selv-

< Fagbladet 2/2010 < 21

følgelig har det vært tunge stunder, men ingen traumer. Prøvelser styrker, dem har jeg tatt med meg og gått videre, sier Elin. Det tyder på vel investert tid i tankearbeid over strykebrettet. Hun er vant med ansvar og ble tidlig selvstendig. Oppvokst på gård med både ku, hest og høner, og vant til å delta i å få heimen til å gå rundt. Med en to år eldre storebror. Da hun var åtte år, ble hun storesøster til en guttebaby. Faren døde da hun var 23 år. Moren var mye borte fordi hun er født med en hoftefeil som har krevd mange operasjoner og langvarige fravær. 17 år gammel blir Elin gravid. Og føder alene inne på sykehuset. – Jo da, det var tøft. Men ingen var med på fødslene på den tida. Så er det tydeligvis ikke mer å si om den siden av saken. For alt gikk jo så bra. Allerede den gangen hadde Elin organisert seg og tatt grep om situasjonen. Hun hadde søkt og fått plass på husmorskolen. Det var nemlig tilknyttet et barnehjem som praksisplass for dem som gikk på barnepleielinja. – Elin var voksen da hun var 14 år, sier mora. NOEN ÅR SENERE treffer hun ektemannen. Han er far til ei jente, og sammen får de en sønn til. Sammen 22 < Fagbladet 2/2010

har de lyttet til hennes bluesrock, og danset til hans dansepop i over 30 år. Og det er ektemannen temperamentet går mest ut over. For det renner jo over av og til. – Svarte Anton, smeller det da. De fleste mener nok at det er et akseptabelt bannord. Men Elin rynker ørlitegrann på nesa og bedyrer at hun

«Prøvelser styrker, dem har jeg tatt med meg og gått videre.» veldig sjelden banner. Og hvorfor uttykket da blir Svarte Anton har hun faktisk ingen anelse om. Men jo da, det hender følelsene tar styringa en liten stund. Særlig når hun i hodet har en klar plan for hvordan noe gjøres best. Da er hun ikke alltid like klar for at andre også har hoder som legger planer. Da kommer den lunefulle krepsen fram og vips gjemmer hun seg inn i skallet. Da er det godt å ha et strykebrett eller strikketøy i nærheten. – Da angrer jeg meg sånn etterpå. Men jeg er ganske god på å si unnskyld. Tror jeg.

TILLITSVALGT har hun vært siden hun startet som hjelpepleier på sykehuset i Levanger i 1975. Det har bare ballet seg på. Parallelt med praktiske verv på alle nivåer både i Norsk helseog sosialforbund og etter hvert i Fagforbundet, har hun fylt på med et BI-fag i økonomi og ledelse. Hun fins ikke tallredd. Kombinert med en glede over utfordringer og stor sans for orden, så vil den nye finansministeren nok mestre også denne oppgaven. Problemet blir å finne fritid til å kose seg med mann, barn og barnebarn, mor og svigermor. Men med god planlegging så går alt. Også å ikle seg kabrioleten, lufte topplokket og svinge innom bluesfestivalen på Hell. Og møte venninneklubben. Men om hun ikke har fått fartsbøter, så har hun fått en god del bøter for overtredelse av Jeger- og stjernevedtektenes forbud mot jobbsnakk. 50 kroner hvis man er den som begynner. Og 50 kroner hvis man er så dum å følge opp andre. Det blir fort penger i foreningskassa av slike regler. Særlig når alle sju medlemmene jobber med tillitsvalgtarbeid. Et sted skal damene være privatpersoner. Et fristed må det være når man har valgt en livsstil som engasjerte samfunnsdeltakere. SÅ FÅR DRØMMEN om spanskkurs og korsang omdisponeres i målprosessen for langtidsplanlagt budsjettering av tidsressurser. Kort sagt; legges på is. Uansett vitner Jeger- og stjernevedtektene om kreativitet i forhold til å skaffe inntekter. Det blir interessant å se hvilke utslag det får når hun nå tar hånd om Fagforbundets finanser. Heldigvis sier ryktet at hun alltid holder god orden og betaler sine bøter i tide. Og med et smil.

GjĂ¸r det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro Ă¸retelefoner for Mp3, hifi mm. BrĂ¸dpose fra Stelton. Ass. farger. Hamburgerpresse fra Sagaform. HĂĽndmikser fra Wilfa. RH 160. Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm hĂ¸y. Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller. Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder. VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm. Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm. Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. HĂ¸retelefoner og lader medfĂ¸lger. Ass. farger. Austin-figur. Family Circle, 34 cm hĂ¸y, 32 cm bred. Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjĂ¸kkenvekt fra Tefal. Veier med stor presisjon opptil 5 kg. Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm. Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm. KjĂ¸leskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger. Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag. FritidsĂ¸ks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w. VerktĂ¸ysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm. Ligger i en liten koffert. 17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w. Modell 5155. Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad. (220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk. Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť. Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen. Opptil 65% strĂ¸mbesparelse. BrĂ¸dboks m/skjĂŚrefjĂ¸l i lokket. Norsk design av Johan Verde. 20/09 Ass. farger. Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr. Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rĂ¸r, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spĂ¸rsmĂĽl vedrĂ¸rende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer). Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sĂ¸lv fra David Andersen. Design Efva Attling. Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer. 2 sengesett fra HĂ¸ie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm. 25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.

.. ,) 0) *,) 0) , --

*-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,

+*-.

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )

" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg Ă¸nsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00

' ),

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster. 1,25 liter. Digitalkamera fra Olympus, FE-5000. Bilnavigasjon fra Garmin. NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil. PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1

=X^]fi\e%ei%1

Fagbladet 2/2010 FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Hva betyr bokstavene? SPØRSMÅL: Både jeg og mannen min har noen bokstavkoder på våre medlemskort i LOfavør. Hva betyr de ulike kodene? Sarpsborg

SVAR: Kodene på kortet forteller <

KJETIL EDVARDSEN JUSS Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

UNNI RASMUSSEN TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 2/2010

deg hvilke obligatoriske forsikringer som gjelder for deg og medlemmene i ditt forbund. På kortet til mannen din står det trolig noen andre bokstaver,

hvis han er medlem av et annet forbund. LOfavør-forsikringer du har kjøpt på egen hånd er ikke markert på kortet. Her er oversikten over bokstavkodene – de står nederst til venstre på medlemskortet: H Kollektiv hjemforsikring G Grunnforsikring liv F LOs fritidsulykkesforsikring R Reiseforsikring

O Annen obligatorisk gruppeliv/stønadskasse B Fagforbundets gruppeforsikring. (Medlemmer som kun har dekning på ulykkesdelen har kode A.) E Elev-/studentforsikring A Postkoms arbeidsulykkesforsikring Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

70 års aldersgrense SPØRSMÅL: Jeg er så heldig at jeg har god helse selv om jeg er i slutten av 60-årene, og jeg trives i jobben. Jeg har hørt at arbeidsmiljøloven er endret etter 1. januar i år, og at det er nye regler når det gjelder å måtte fratre etter fylte 70 år. Betyr dette at jeg kan fortsette å jobbe etter at jeg fyller 70, uavhengig av hva arbeidsgiver mener? Medlem

SVAR: Det er hyggelig å høre fra medlemmer som har god helse, trives i jobben og ønsker å jobbe videre etter fylte 70 år! I arbeidsmiljølovens § 1513a står det at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Arbeidsgiver kan da vise til alder og trenger ikke begrunne oppsigelsen nærmere. Men det er også saksbehandlingsregler i bestemmelsen. Dette fremkommer av bestemmelsen nummer (2), hvor det heter: Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden. Fratreden kan tidligst kreves seks måneder etter den første

dag i måneden etter at varslet er kommet fram til arbeidstaker. Det har vært reist spørsmål om en slik regel vil være problematisk i forhold til reglene som forbyr diskriminering på grunn av alder. Det vil føre for langt å drøfte dette her, men inntil videre er det lov-

givers syn at den norske regelen som jeg her har skissert, ikke kommer i konflikt med forbudet mot diskriminering på grunn av alder. Noe annet er at du og din arbeidsgiver kan bli enige om at du skal fortsette å arbeide i virksomheten. Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Lønn og ekstra kompensasjon i ny turnus SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier som arbeider 60 prosent natt. Før vi la om turnusen, arbeidet jeg hver tredje helg. Omleggingen skjedde fordi kommunen manglet personell i helgene, og den førte til at vi nå må arbeide to ekstra helger pr. år. Min situasjon er at jeg får for mange skift og arbeid på helg etter den nye turnusen. Jeg må arbeide tre ekstra helger, selv om avtalen var to. Jeg har tatt opp med avdelingsleder at jeg har jobbet flere timer enn det jeg har fått lønn for. Avdelingslederen har fått beskjed om at ingen får betalt for ekstraarbeid som vi blir påført som følge av den nye turnusen. Kommunen kompenserer de to ekstrahelgene med timelønn og et ekstra kronebeløp. Jeg har to spørsmål: 1. Har jeg ikke krav på lønn for det jeg arbeider ekstra i et turnusbytte som kommunen har tvunget gjennom? 2. Når kommunen gir et kronetillegg som ekstra kompensasjon for to ekstrahelger, har jeg da krav på denne kompensasjonen også for ekstrahelger jeg har arbeidet ut over de to avtalte? Vennlig hilsen R.S.

SVAR: Jeg regner med at du er omfattet av hovedtariffavtalen (HTA) for kommuner. Spørsmålene du har må løses på bakgrunn av HTA, arbeidsmiljøloven (AML), særavtaler i virksomheten og din arbeidsavtale. Det er ikke rom for å drøfte det du spør om helt ut i denne spalten. For det første: Du er ansatt i 60 prosent stilling. Dersom turnusen du pålegges å gå i

innebærer et vedvarende arbeid ut over 60 prosent, så skal din arbeidsavtale korrigeres i samsvar med dette. Dersom turnusen du går i over en tidsavgrenset periode innebærer arbeid ut over 60 prosent, så skal vilkårene for merarbeid være

oppfylt. Det er relativt snevre grenser for å pålegge merarbeid; disse fremkommer av AML § 106; det må foreligge «et særlig og tidsavgrenset behov». I noen grad kan tillitsvalgte avtale merarbeid. Jeg legger til grunn videre at avtalen om arbeid de ekstra to helgene er gyldig som sådan. For det andre: Du sier du må jobbe flere helger enn det avtalen tilsier. Hvilken avtale? Som et utgangspunkt er det anledning for arbeidsgiver å pålegge deg å arbeide ut over hver tredje helg, forutsatt at dette gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte og ulempen fordeles saklig mellom de tilgjengelige ansatte. Du må kunne peke på spesielle holdepunkter i din avtale for å kreve deg fritatt for arbeid som ligger innenfor loven og tariffavtalens adgang til forlenging av arbeidstid. Det tredje spørsmålet dreier seg om betaling. Dette må løses gjennom å lese HTA sett i sammenheng med deres lokale avtaler. Du skriver at ingen får betalt for ekstraarbeid, samtidig som du skriver at kommunen kompenserer ekstraarbeid med timelønn og et ekstra kronebeløp.

Dette forstår jeg ikke helt. Selvfølgelig skal du avlønnes i samsvar med de avtaler som foreligger for ekstraarbeid. Det er vanskelig for meg å si noe nærmere om nivået; men timelønn og kronebeløp må samlet ikke innebære dårligere vilkår for det avtalte arbeidet enn det HTA og særavtalen ellers skulle tilsi. Det siste spørsmålet du reiser, er om du har krav på kompensasjonen fra kommunen for arbeid ut over de to ekstra helgene som er avtalt. Dette er det vanskelig å svare på. Du må her lese avtalen som er inngått mellom kommunen og de tillitsvalgte, og se om den gir denne kompensasjonen som en generell ordning eller om det er knyttet spesielt til de to ekstra helgene. Dersom kompensasjonen er knyttet kun til de to ekstra helgene, vil din avlønning for ytterligere helgearbeid måtte beregnes ut ifra HTA og særavtalene ellers. Dette må igjen sees i sammenheng med din arbeidsavtale, og hvilket alternativ i tariffavtalen for avlønning som er aktuelt (f.eks. overtid/mertid, forskjøvet arbeidstid, helge- og helligdagstillegg mm). Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Feriepenger i mars? SPØRSMÅL: I vår familie planlegger vi en større utgift tidlig på året, og har samtidig ikke så store ferieplaner for i år. Har jeg noen rett til å kreve opptjente feriepenger utbetalt i mars i stedet for på forsommeren? Medlem Akershus SVAR: I ferieloven § 11 – Utbetaling av feriepenger – heter det blant annet: «Feriepenger som

er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.» De fleste tariffavtalene Fagforbundet er part i, har bestemmelser som går på at feriepengene kan utbetales i juni måned. Vanlig praksis er

da at feriepengene utbetales i juni samtidig som det foretas ferietrekk for all ferie. Uansett om det er ferielov eller tariffavtale som gjelder, har du i henhold til det ovennevnte ikke krav på å få feriepengene utbetalt før i juni måned eller eventuelt når du skal ha ferie. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 2/2010 < 25

75 prosent av norske virksomheter arbeider med helse, miljø og sikkerhet i praksis. Sikkerhet og skadeforebygging får mest oppmerksomhet, mens forebyggende helsearbeid er forsømt. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

HMS-arbeid virker Forskerne Rolf Andersen og Mona Bråthen har tatt for seg et bredt spekter av virksomheter på land og offshore og stiller spørsmålet: Hva er status quo i det systematiske HMSarbeidet i norske virksomheter? De finner at 75 prosent av virksomhetene har HMS-aktiviteter i praksis. Undersøkelsen omfatter virksomheter som hjemmetjenesten i en kommune, en videregående skole, byggvirksomhet, storkiosk, slakteri og en konsulentvirksomhet – alle med ulike utfordringer innenfor HMS-arbeidet.

behov for å involvere og informere de ansatte, påpekte Fafo-forskerne under framleggelsen av rapporten. Forskerne påpeker at verneombudene medvirker til at HMS-arbeidet blir gjennomført, og stiller spørsmål om det er fornuftig at de minste virksomhetene kan avtale seg vekk fra verneombudsrollen. Slitasje dominerer sykefraværet

skjelettsykdommer og psykososiale forhold, sa direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet, som var invitert til å kommentere funnene i rapporten. Hun opplyste at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om arbeidslivet ved årsskiftet 2010/2011. Hun ønsker seg et arbeidsliv der ingen skal bli langtidssykmeldt på grunn av jobben.

«Vi vet at 40 prosent av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettsykdommer og psykososiale forhold.»

Rapporten viser at HMS i hjemmetjenesten Ingrid Finboe Svendsen, Arbeidstilsynet Rapporten peker på at store bedrifter med høyest risiko har best HMS-arbeidet i de Må informere bedre sikkerhetsarbeid og skadeforebygging. kommunale hjemmebaserte tjenesUndersøkelsen er i hovedsak gjenMen det langsiktige arbeidet med tene er karakterisert av at det fins en nomført som en spørreundersøkelse forebygging av helseskader har ikke rekke utfordringer knyttet til arbeid overfor daglig leder. samme prioritet. hjemme hos brukerne; som grenseDet viser seg at ledere kjenner regel– Det er synd. Vi vet at 40 prosent av setting, mangel på hjelpemidler, verket, mens mange av deres ansatte sykefraværet skyldes muskel- og belastningsskader på nakke og rygg, ikke gjør det. Her er det åpenbart et økende andel eldre brukere og brukere med psykiske helseproblemer. Utagering og vold er blitt et økende problem. I kommunen som er undersøkt, er det utarbeidet et felles internkontrollsystem. HMS-tiltak er nedfelt i et «årshjul» som sørger for systematikk i HMS-arbeidet. HMS-systemet er arbeidskrevende, men samtidig ryddig og effektivt. Det er tett og god dialog mellom ledelsen, verneombud og tillitsvalgte. Avvik behandles fortløpende på personalmøter, og de aller HMS-ARBEID: I praksis legges det større vekt på sikkerhet enn på helsefremmende tiltak, fleste avvikene rettes opp på enhetspåpeker Fafo-forskerne Mona Bråten og Rolf Andersen i en ny rapport. Her sammen med direktør nivå. Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet og HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri.

26 < Fagbladet 2/2010

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Språk i fokus

Kolonitid og rasisme

Arv gir identitet

Et godt utviklet morsmål gjør det lettere å lære et nytt språk. I Madamløkken barnehage behersker de fleste barna norsk før skolestart.

Nasjonalmuseet på New Zealand har hentet levninger fra museer i Gøteborg. Også i Norge fins hodeskaller og andre levninger etter maorier.

Den muntlige kulturarven overføres fra generasjon til generasjon og gir følelse av identitet. Kulturtradisjonene er hovedsatsingsområde for Unesco.

30 <

34 <

37 <

Helhetlig skoledag

TVISTESAK: Barnevernsansatte får støtte fra Arvid Tønnesen, rådgiver i Fagforbundet. Her sammen med Randi Stensaker, LO Stat, Sigurd-Øyvind Kambestad og prosessfullmektig Siri K. Kristiansen.

Krever staten for nattlønn De får bare betalt for to timer når de er på jobb seks timer på natta i BUFetat. Ansatte i de statlige barnevernsinstitusjonene får bare betalt for en tredel av arbeidstida fra midnatt til klokka seks om morgenen. Avlønningen er tariffstridig, ifølge FO og LO Stat. Staten hevder det harmonerer med ordningene i andre statlige virksomheter. Statens tariffavtale mangler ifølge FO en bestemmelse om at ansatte på «passiv tjeneste» eller «hvilende vakt» bare skal få uttelling for en tredel av tida. Den uholdbare sitasjonen for ansatte har eksistert siden staten tok over institusjonene for ganske nøyaktig seks år siden.

LO Stat har sammen med de andre hovedsammenslutningene prøvd gjentatte ganger å få til en særavtale med staten om nattvakt i Bufetat-institusjonene. Tross flere møter om dette, strandet forsøket i 2008. LO og de andre sammenslutningene saksøkte staten. Tvistesaken gikk for Arbeidsretten i januar.

selv om ordningen skulle opphørt 1. januar 2004. Så lenge den ansatte befinner seg på arbeidsplassen, skal han eller hun lønnes hele timer, krever LO Stat. Tillegg kommer utenom. – Hvilende vakt og alminnelig vakt gir samme rett til betaling og må regnes som arbeidstid, sier Kambestad.

Jobb er jobb Prosessfullmektig for LO Stat, Sigurd-Øyvind Kambestad, påpeker at staten ved overtakelsen ikke hadde noen ordning for avlønning av vakt på vaktrom nattestid. Isteden har staten videreført en ordning som gjaldt mens institusjonene lå under fylkeskommunene og dermed tariffområdet KS,

Mister timer Et annet problem er at Bufetat omregner arbeidstiden etter 1:3formelen. De står til arbeidsgivers disposisjon hele natta, men får ikke timene. – Brudd på arbeidsmiljøloven, ifølge LO Stat.

Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst har ved flere anledninger tatt opp helhetlig utvidet skoledag i møter med myndighetene. Nå ser det ut til at dette kommer mer og mer på dagsorden. Utdanningsdirektoratet for prosjekt Helhetlig skoledag har satt ned ei arbeidsgruppe. Dette har sin bakgrunn i forskjellige politiske vedtak som har ført til en utvidet skoledag, og ønsket om å følge opp de positive resultatene fra prosjekt leksehjelp og prosjekt utvidet skoledag. Det igangsatte prosjektet om helhetlig skoledag er et ledd i utviklingen av en ny skoledag. Dette er samfunnspolitisk viktig for Fagforbundet. Det er nå den nye skoledagen utvikles bit for bit, og utformingen er avgjørende for medlemmer i skole og SFO. Fagforbundet deltar sammen med Utdanningsforbundet, FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringa), KS og Helsedirektoratet i ei referansegruppe for prosjektet. For 2009 ble det bevilget seks millioner kroner som skal fordeles likt mellom prosjektskolene, og til evaluering og administrasjon. Tilsvarene beløp skal settes av for hvert av de neste prosjektårene. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Tekst og foto: EIRIK DAHL VIGGEN

Fagbladet 2/2010 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Leseagenter og forfatterbesøk 2010 er utpekt som Nasjonalt leseår. Det er satt av seks millioner kroner til å skape leseglede, leselyst og til å bidra til økt leseferdigheter blant både store og små. Ideen til Leseåret 2010 kom fra LO og Norsk Bibliotekforening. Kulturog kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om prosjektene Nasjonalt leseår 2010 og Nasjonalt leseløft 2010–2014. Leseåret vil bli offisielt åpnet i februar. Hovedmålgruppen for leseåret er voksne som leser lite. Voksne som sliter med dårlige leseferdigheter har tolv ganger så stor risiko for å falle utenfor arbeidslivet som de med normale ferdigheter. Samtidig vil mennesker med norsk som andrespråk være ei viktig målgruppe. Det er store

kommunale forskjeller både i norskopplæring og i annen språkopplæring. Manglende leseferdigheter er også med på å stenge denne gruppa ute fra arbeidslivet og hindrer samfunnsdeltakelse og integrering. Oppdager lesergleden Satsingen skal involvere LO, NHO, KS, HSH, Foreningen !Les, Norsk Forfattersentrum og Leser søker bok. Midler som blir tilført skal brukes til aktiviteter som fremmer leselysten. ABM-utvikling (arkiv, bibliotek og museum) skal ha en koordinerende funksjon. Leser søker bok har fått en million kroner. De planlegger å trykke opp paperback for å kople litteratur til uvante lesere. Forfattersentrum som kan tilby forfatterbesøk til arbeidsplasser og bibliotek gratis i leseåret, har fått knappe to

LESELYST: Leseferdigheter er nøkkelen til deltakelse i samfunnslivet. Leseåret 2010 skal få voksne til å lese mer.

millioner. Foreningen !Les har også fått knappe to millioner. De satser på, gjennom å utdanne leseagenter, å få voksne til å lese for barn for der igjennom å oppdage sin egen leseglede.

LO har føringer for bruk av sine penger: De skal brukes til kulturelle aktiviteter som bidrar til å stimulere økt trivsel, økt leselyst og mer lesing blant voksne i arbeidslivet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Vurderer kompetansen i Nav

– Jeg vil lytte til alle de involverte i Nav-reformen for å se hva som kan gjøres bedre, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Kom inn og se! Ikke glem årets Barnehagedag. Tirsdag 16. mars markeres dagen for sjette år på rad. Med slagordet «Kom inn og se!» åpner barnehager over hele landet dørene. Alle barn har rett til barnehageplass. En omfattende barnehageutbygging har ført til at de

28 < Fagbladet 2/2010

fleste som ønsker det, har et tilbud. Regjeringen har derfor varslet at den nå vil satse på kvalitet. Dette er en anerkjennelse av dagens kvalitetsstempel av barnehagen. Undersøkelser viser at av de kommunale tjenestene er innbyggerne mest fornøyd med barnehagetilbudet. IVR

Mestrer ikke oppgavene Mange Nav-ansatte rapporterer om økt arbeidspress og behov for opplæring og kompetanse før de settes til nye oppgaver. – Dersom ansatte blir satt til oppgaver de føler de ikke mester, er dette alvorlig. I et lengre perspektiv er det viktig at Nav, med sine 17.000 ansatte, klarer å rekruttere nye og kompetente ansatte, sier arbeidsministeren.

Foto: June Witzøe

Arbeidsministeren varsler en gjennomgang av arbeidsdelingen i Nav.

UTREDER: Dersom ansatte blir satt til oppgaver de føler de ikke mester, er dette alvorlig, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Går gjennom utdanningene Departementet har derfor tatt initiativet til en utredning av de langsiktige kompetanseutfordringene sett i forhold til tilbudet som fins i dagens høyere utdanning. Bjurstrøm forutsetter at de ansattes organisasjoner trekkes med. Tekst: VEGARD VELLE

AKTUELT

Nye brosjyrer og hefter Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) er klar med sine tiltaksplaner. Brosjyrer skal utvikles og revideres. Kampanjer settes i gang. Hefter og håndbøker skal utvikles og samarbeid vedlikeholdes. Til Barnehagedagen den 16. mars skal det utvikles informasjonsmateriell og materiell til bruk på dagen. Dessuten skal alt brosjyremateriellet for ansatte i barnehagen revideres. I tillegg

skal barnehageeiere informeres om lærlingordningen gjennom brev og brosjyrer. Det er planlagt et ressurshefte om barnekultur, spill, lek, sang og aktiviteter i SFO/skole og å utvikle en «håndbok» for kulturansatte som skal gi oversikt over feltet og være et ressurshefte med gode ideer. Seksjonen planlegger også å ta kontakt med tilbydere for å etablere et fagskoletilbud for

barneog ungdomsarbeiderfaget. Brosjyrer for museumsansatte og kinoansatte skal utvikles. Og informasjonsmateriellet for bibliotekarer som gjelder hele bibliotekområdet og skolebibliotek, skal revideres. Kurstilbud for kirketjenere, kontoransatte, kirkegårdansatte skal utvikles, og det er planlagt en studietur/seminar for krematører til København. Nettverk og samarbeid i inn- og utland skal pleies. SKKO ønsker å ta initiativ sammen med FOA i

Danmark til å samle de nordiske forbundene. Og de vil sondere muligheten for medlemskap i Education International (EI). Samarbeidet med interesseorganisasjoner som Ungdom og Fritid, Landsforeningen for utekontakter, Norsk forening for kirkegårdskultur, Norsk kulturforbund og Norges museumsforbund skal fortsette. Seksjonen skal også samarbeide med Utdanningsforbundet om felles mål for medlemmene innen barnehageområdet og skole/SFO. IVR

Livskraftig jubilant TeoLOgene har eksistert i ti år, først som en landsomfattende forening i Kommuneforbundet, og nå som en del av Fagforbundet. Det er en livskraftig jubilant som arrangerte en svært godt besøkt fagdag i januar.

JUBILANT: Gamle og nye styremedlemmer i teoLOgene som er ti år i år: Fra v: Vidar Vik, Arvid Seines, Frode Grøstad, Per H. Andersen, Sindre Stabell Kulø, Bettina Eckbo, Liv Arnhild Romsaas og Mari Løvaas. I midten foran, leder Heinke Foertsch.

– Mange mener kirken er noe helt for seg selv, men vi som er ansatt skal jo behandles som alle andre arbeidstakere. Der har vi fortsatt mange utfordringer, og foreningen er involvert i flere saker der vi mener arbeidsgiver ikke har fulgt de vanlige spillereglene i arbeidslivet, sier Heinke Foertsch som er gjenvalgt som leder.

gjør også et arbeidsmiljøspørsmål. Vi har vår faglighet gjennom vår teologiske bakgrunn, men samtidig skal vi samarbeide tett med mennesker uten samme bakgrunn, som menighetsråd og mennesker vi møter ved begravelser, bryllup og andre seremonier. Her kan folks ønsker av og til kollidere med vår faglighet. Da gjelder det å levere kvalitet med så stor autoritet at vår faglighet blir godtatt. Samtidig skal vi være lydhøre og smidige overfor mennesker i ulike livssituasjoner, sier Foertsch. På teoLOgenes årsmøte i slutten av januar ble det valgt følgende styre: Leder Heinke Foertsch, nestleder Arvid Seines, opplæringsansvarlig Anne Berit Evang, kasserer Sindre Stabell Kulø, pensjonisttillitsvalgt Vidar Vik, ungdomstillitsvalgt Thore Wiig Andersen, styremedlemmer Bettina Eckbo og Liv Arnhild Romsaas.

Besværlig boplikt En svært aktuell problemstilling etter den strenge januarkulda, er

kravet om boplikt på de ulike prestegårdene rundt omkring i landet. Mange av dem er så dårlig isolert og såpass dårlig vedlikeholdt at de nærmest er ubeboelige. – Ett av våre medlemmer tok med seg familien og «rømte» fra

Økt tillit til barnevernet Statens helsetilsyn har overtatt tilsynsansvaret for barnevernet. Med denne omleggingen håper Barne- og likestillingsdepartementet å sikre økt profesjonalitet, større uavhengighet og dermed økt tillit til barnevernet hos brukere og publikum. Og ikke minst økt rettssikkerhet for de mange barn og unge som barnevernet har omsorgen for. Statens helsetilsyn blir overordnet myndighet for fylkesmannen på barnevernsområdet. Dette innebærer at tilsynet skal bidra til en kontinuerlig overvåking av områder med fare for svikt. IVR

prestegården. Arbeidsgiver mener dette er et brudd på arbeidsavtalen, og her går det mot rettssak. Vi setter blant annet spørsmålstegn ved om det er lov å ha arbeidsavtaler med en boplikt som ikke bare omfatter arbeidstakeren, men også hele familien, sier Foertsch. Boplikten er et omdiskutert tema blant de kirkeansatte. Noen ser på den som et rimelig boalternativ, mens de fleste gjerne skulle tatt med seg familien og flyttet til mer moderne og praktiske bosteder. Kvalitet Et annet viktig tema for teoLOgene er kvalitet og yrkesstolthet: – For oss er kvaliteten på det vi

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2010 < 29

GODE VENNER: Pedagogisk leder Linn Evy Topuz forteller om geiter og sauer og vennskap p책 tvers.

30 < Fagbladet 2/2010

I Madamløkken barnehage i Oslo får barna være seg selv. Men norsk skal de lære seg – før skolestart. Og et godt utviklet morsmål er viktig for å få til det. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGULFoto: ERIK M. SUNDT

Rikt språk med morsmål og norsk Seks barn i Solstua avdeling på Madamløkken barnehage i Oslo har satt seg godt til rette langs veggene i det lille rommet hvor de skal ha samling. Sola lyser inn gjennom vinduet, og Sheroz på fem år forteller at det

er han som har skrudd på sola for han bor høyt opp i etasjene i blokka si. Linn Evy Topuz er pedagogisk leder og skal fortelle dem en helt ny fortelling. Hun plukker ut en rekke fjell fra en stor kurv hun

har med seg. Himalaya-fjellene har barna laget selv, og de vet at det er Mount Everest som er det høyeste av dem. – Disse geitene elsker å klatre i fjellene. Og nå skal de dra på piknik. Hva betyr det? spør Topuz. Arm etter arm går i været, og Sheroz forteller at det er å sole seg, roe seg og spise mat. Fortellingen om geita Jacob som er redd for å klatre i fjellene og heller vil være sammen med sauene nede på den grønne gressletta, får fram både latter og spenning. Det viktigste er ikke at geita er geit og sauen er sau, eller om de bor oppe i fjellet eller nede på gressletta. Og hvorfor ikke det? – Fordi de er venner, roper Alina, Anna, Piravin, Sheroz, Abisha og Shekina i kor. Slanger eller humler?

FORSTÅELIG: Skiltet på norsk, tamil og urdu er det første som møter en i Madamløkken barnehage. Styrer Marit Sivertsen og pedagogisk leder Linn Evy Topuz er stolte over arbeidsplassen sin.

– Det er viktig å lære seg norsk. På samlingene er det barn med mange forskjellige språk, men det norske språket har de felles. Gjennom fortellingene og samtalene får de et felles grunnlag for å utforske, leke og noe å snakke om, forteller Linn Evy Topuz. På samlingen snakker barna rundt konkreter i en lekekontekst i små grupper sammen med en voksen. Her er samtalen sentral. < Fagbladet 2/2010 < 31

Språksatsing på tospråklige En språkperm skal følge alle barn fra barnehage til skole i bydel Bjerke i Oslo for å kartlegge språkutvikling – i samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole. – Vi kjenner ikke til andre verktøy som beskriver utvikling av morsmål, sier migrasjonspedagog og prosjektleder i Bjerkeprosjektet Sigrunn Skretting om Språkpermen.

– All forskning viser at barn som er gode i sitt morsmål også lærer norsk lettere. Foreldre er en viktig samarbeidspartner. Vi er veldig tydelige på at de må snakke sitt morsmål hjemme, sier Sigrunn Skretting. Språkpermen er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Oslo gjennom Bjerkeprosjektet, som også kalles «Lær meg norsk før skolestart!».

– Vårt mål er at alle femåringer i bydelen skal få språkpermen. I dag har cirka 50 prosent av femåringene i bydelen fått den, forteller hun. 33 prosent av de rundt 24.000 innbyggerne i bydel Bjerke i Oslo har innvandrerbakgrunn og et annet morsmål enn norsk. I bydelen er det cirka 40 ulike morsmål. De aller fleste snakker tamil, urdu/punjabi, berbisk, arabisk, somali eller somali-kurdisk som er de morsmålene

LATTER OG GLEDE: Shekina ler så tårene triller under avslutningssangen. Sangen slutter med å klappe seg på rumpa...

Bruk av barnebok, eventyr og fortellinger er viktig, og barna lærer å lytte. Det bidrar igjen til å utvikle fortellerferdigheter og fiksjonsforståelse. – Vi bruker konkreter før vi begynner med bok. Vi hadde et barn her som kunne alle fargene og mange setninger, men alt var lært utenat. Barnet kunne navnene, men visste ikke hvilken farge som var hvem. Med konkretene lærer de å koble ord og begrep, sier styrer i Madamløkken barnehage, Marit Sivertsen. Noen av barna behersker ikke norsk når de starter i barnehagen. Tankene og språket er aldersadekvat, men det er på morsmålet. Sivertsen forteller om en gang barna ropte på henne og sa at det var en slange i barnehagen. Barnehagestyreren løp ut og fikk se humla som fløy rundt. – De kan ordet på morsmålet sitt, men manglet det norske. Så her fikk vi en god anledning til å lære om humler og slanger. Det er viktig å følge barnas initiativ og sette ord på deres opplevelser. Den gode fortellingen

I barnehagen er alle barna minoritetsspråklige. – Det er ikke et mål at barna skal bli norske, men de skal lære språket. Barnehagen har eksistert i ti år, og den har alltid hatt flest minoritetsspråklige, sier Sivertsen. Barnehagen har siden starten hatt språkstimulering i fokus. De begynte med språkposen, mens nå er det metodikken «Lær meg norsk før skolestart» som brukes. Denne metodikken satser mer på fortellingen og ikke bare ord og begreper. – Vi lager våre egne språkkofferter. Hima32 < Fagbladet 2/2010

gene i forhold til bevisstlaya-fjellene som vi bruker gjøring i språkarbeidet. akkurat nå i fortellingen om – Vi har fått veldig geitene og sauene, har gode tilbakemeldinger ungene laget selv, forklarer fra skolen. De aller fleste hun. behersker norsk før Språkpermer er også en skolestart. En far som viktig del av «Lær meg norsk selv gikk i en barnehage før skolestart». Bjerke Bydel i Oslo som barn, men da har som mål at det skal lages som en av få minoritetsen språkperm på alle barna språklige, sier at han også det siste året i barnehagen, lærte norsk i barnehagen. og at den skal følge barnet I Madamløkken får de over i skolen. også en stolthet over sin – Så langt har vi ikke egen identitet. Det kommet ennå. I år lager alle opplevde han selv som et de kommunale barnesavn da han gikk i barnehagene noen språkpermer. hagen, sier Sivertsen. Vi lager fire språkpermer. Dette skjer i tett samarbeid med foreldrene, og forelKreativt krutt drene må gi sin tillatelse Sivertsen og Topuz merker før vi starter opp, forteller at andre kolleger kan være SPENTE BARN: Sheroz , Piravin og Anna skeptiske til om ungene Sivertsen. følger med på fortellinge n om geitene Seks områder blir kartlærer norsk når det bare er på tur i Himalaya. lag; språkbruk, samminoritetsspråklige barn i taleferdigheter, lesestund, barnehagen. barnets fortellinger, – Vi er bevisste på hvorskriving og lesing, og dan vi bruker språket, og morsmål. Oppsummering barna lærer av hverandre. for høst og vår blir lagt Et godt språkmiljø i barneved sammen med oversikt hagen er avhengig av voksne over bøker, rim, regler som har kompetanse, og er og sanger de har forbevisste på hva de gjør. dypet seg i. Barna lærer lekeregler og å Dette er et hjelpemidfungere som samarbeidsdel for skolen i forhold partnere, sier Topuz. til barnets progresjon og Barna er flinke til å hjelpe ståsted. Det er også en hverandre. Når noen ikke god hjelp for barnehaskjønner eller husker et ord, RYDDEHJELP: Abisha finn er raskt en blomst når pedagogisk lede r Linn Evy Topuz skal ha hjelp til å ryd de opp.

bydelen gir språkstøtte til. Barnehagene i bydelen har gratis kjernetid som innebærer at alle fire- og femåringer får fire timer gratis hver dag, delfinansiert av statlige midler. Bydelen har ansatt to migrasjonspedagoger, to språkpedagoger og flere tospråklige assistenter. Boka «Lær meg norsk før skolestart!» og Språkpermen ble utgitt første gang i 2009 og trykkes nå i nytt opplag. – Det er ikke en teoribok, men en praktisk bok, som bygger på gode barnehagetradisjoner som å lese høyt for barn. Å lese for barn er noe av det

mest språkstimulerende man kan gjøre, sier Margareth Sandvik. Hun har skrevet boka sammen med Marit Spurkland. De to forskerne og forfatterne er henholdsvis førsteamanuensis og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo, og de har samarbeidet med bydel Bjerke i prosjektet – Språkpermen er utviklet for å være til hjelp og støtte i tospråklige barns språkutvikling, og er ikke et normert kartleggingsverktøy, understreker Margareth Sandvik. Tekst og foto: SIDSEL VALUM

NYTT VERKTØY: – Vi kjenner ikke til andre verktøy som beskriver utvikling av morsmål, sier migrasjonspedagog og prosjektleder i Bjerkeprosjektet Sigrunn Skretting om Språkpermen.

BRUKER KROPPEN: Kontakten mellom pedagogisk leder Linn Evy Topuz og barna er god, og historier fenger.

< ØSTBERGUTVALGET

• Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne («Østbergutvalget») ble oppnevnt i oktober 2008. Utvalget har frist til 1. juni i år til å avgi endelig rapport. Utvalgets leder er rektor Sissel Østberg på Høgskolen i Oslo. • I midten av januar la utvalget fram en delinnstilling med foreløpige vurderinger og forslag. • Utvalget understreker betydningen av kompetanse hos ansatte i barnehagene som helt sentralt for å kunne gi minoritetsspråklige barn et godt grunnlag for utvikling og videre læring. • Østbergutvalget slår fast at minoritetsspråklige elever mange steder ikke gis den opplæring de har rett til etter opplæringsloven.

er det alltid noen som vil hjelpe til. Er det flere barn med samme språk, hjelper barna hverandre på sitt felles språk. – Det er viktig at vi ikke tvinger fram ordene. Vi spør litt åpent og bruker kroppen når ordene ikke er der verbalt. Det er så spennende å jobbe her. Jeg må tenke kreativt. «Barns medvikning» står det i rammeplanene. Men hvordan skal jeg få til det når vi ikke har et felles språk? Da må jeg komme opp med nytt krutt. Jeg følger barnet for å skjønne hva det er interessert i. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er derfor viktig, forteller Topuz. I barnehagen har de også ansatte fra flere bakgrunner. Kommer de ansatte opp i situasjoner hvor de føler at noe skurrer men ikke helt vet hva, har de mulighet til å spørre.

Flerspråklige barn

Mange av barna i barnehagen har allerede et godt utviklet morsmål, men ulike ferdigheter i norsk. Et godt utviklet morsmål gjør det lettere for barn å lære et nytt språk raskt og best. – Arbeid med minoritetsspråklige barn kan for enkelte oppleves som et problem i stedet for en ressurs. Når de sier at barnet ikke har språk, mener de norsk. Men vi må bruke norsk for å kunne lære det. Vi må kommunisere med barnet. Se det og være nysgjerrige på det nye, sier Sivertsen. I Groruddalen har alle fire- og femåringer fire timers gratis barnehagetilbud hver dag. I Madamløkken barnehage merker de at det nå er få barn som ikke går i barnehage i Groruddalen.

– Her treffer barn og foreldre andre med en annen bakgrunn enn dem selv. De får kjennskap til barnehagen og slik vi har det her. Foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk før skolestart. I tillegg ønsker foreldrene at de skal få venner. Barnehagen holder på de norske tradisjonene, samtidig tar de med andre tradisjoner og synliggjør, istedenfor å fjerne og skape skiller. – Vi feirer våre norske tradisjoner som jul og påske, og så har vi i tillegg markering av en av barnas tradisjon hjemmefra som for eksempel Id al fitr som markerer slutten på den muslimske fastemåneden Ramadan. Nå skal vi feire Pongal som er en tamilsk solfest. Vi ser at barna gløder når de ser at også vi i barnehagen anerkjenner deres tradisjoner og bakgrunn. Dette fører også til mye samtale og kunnskap, sier Sivertsen. Fagbladet 2/2010 < 33

Foto: Scanpix

Maorier på New Zealand:

Henter hjem for Nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa på New Zealand har hentet levninger av fem maorier fra to museer i Gøteborg. Også i norske museer fins hodeskaller og andre levninger etter maorier – og vitner om en æra farget av kolonialisme og rasetenkning. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: H.P. LORENTZ OG SIDSEL VALUM

Følelsesladet

En liten forsamling av museumsansatte er til stede en morgen i midten av november for å være med på en helt spesiell seremoni. Alles øyne er rettet mot døren når Hema Temara fra New Zealand kommer gråtende inn i kjelleren. Hun beveger seg langsomt bort til de åpne trekassene hvor hodeskallene og skjelettrestene ligger, mens hun vekselvis gråter og sier noe på maori. – Hun kaller på forfedrene, forklarer lederen for repatrieringsprogrammet til nasjonalmuseet Te Papa, Te Herekiekie Herewin. Hema Temara synger en sang på maori sammen med Te Herekiekie Herewin. Han trommer med fingrene på en fløyte av tre. Det minner om et begravelsesfølge når kistene bæres ut. Museumsdirektør Ann Strømberg og osteolog Frederike Johansson bærer den største kisten mellom seg ut til en ventende trailer. Senere gjentas ritualet i Världsmuseet i 34 < Fagbladet 2/2010

Göteborg, som har hatt levninger etter tre personer som man mener er maorier fra New Zealand. –Rasistisk verdensbilde

– Menneskelige levninger på museer i Vesten er i all hovedsak resultat av relasjoner fra kolonitiden og et rasistisk verdensbilde, sier generaldirektør Göran Blomberg ved Statens museer för världskultur. – Vi vet ikke noe om hvorfor eller hvordan hånden fra en kvinne og to andre skjelettdeler fra en underarm kom til Sverige fra

New Zealand. Dette har aldri vært vist fram. Det er helt uproblematisk å gi det fra oss, sier internasjonalt ansvarlig Karl Magnusson. Av arkivet til Världskulturmuseet går det fram at levningene kom til Sverige i gave fra en svensk sjøkaptein i 1843. Egne regler

Statens museer för världskultur er en felles myndighet for de fire statlige museene Etnografiska museet, Medelhavsmuseet och Östasiatiska museet i Stockholm, og VärldsFoto: Sisel Valum

I skjelettkjelleren til Göteborgs Naturhistoriska Museum henger store skjeletter av sjøpattedyr. I hyller langs veggene står skjeletter av dyr fra alle verdens kanter. Skjelettene av maoriene kom til den zoologiske avdelingen i 1876 i et bytte mellom museet i Gøteborg og museet i Christchurch på New Zealand. Nå ligger de i skjelettkjelleren, innhyllet i silkepapir.

GIR TILBAKE: Den svenske stat ga eierrettighetene til levninger etter maorier fra Världskulturmuseet i Gøteborg tilbake til nasjonalmuseet på New Zealand.

fedrene

STEREOTYPIENE LEVER: Maori med karakteristiske tatoveringer i ansiktet – moko – reproduserer stereotypier likt kolonitidens fremstilling av urfolket: I dag ser den jevne maori på gata like lite ut som mannen på bildet som gjennomsnittsnordmannen på likner på den norske vikingen. Mange unge kvinner og menn tar på nytt i bruk tatoveringer i ansiktet som symbol på stolthet over sin opprinnelse.

kulturmuseet i Göteborg. Museet har laget sitt eget regelverk for behandling av menneskelig materiale, datert juni 2009. Regelverket omfatter «... hele eller deler av kropper fra en gang levende mennesker ...». Sverige har til nå levert tilbake menneskelige levninger til New Zealand, Australia og Hawaii. På bakgrunn av henvendelser fra utlandet om repatriering, satte den svenske regjering i 2006 i gang med å kartlegge av alle levninger etter mennesker i sine museumssamlinger. Rapporten er også blitt et hjelpemiddel for urfolk som arbeider med spørsmål om tilbakeføring. Fra Gøteborg reiser Te Herekiekie Herewini og Hema Temara videre til Storbritannia for å motta flere levninger fra museer. Han regner med at de tar med seg levninger av til sammen 35 individer tilbake til museet i Wellington på New Zealand. Tilbakeføring

Te Herekiekie Herewini leder programmet Karanga Aotearoa og teamet som de siste fem årene har arbeidet for å hjemføre levninger, i et samarbeid mellom det nasjonale museet Te Papa Tongarewa og maorienes samfunn og stammeledere. Det endelige målet for tilbakeføringen er ikke at levningene skal stå i utstillingen til nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa. De skal undersøkes nærmere og helst identifiseres, og bringes tilbake til den stammen de kom fra. Ifølge en rapport om programmet fra nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa er det repatriert levninger av 322 maorier fra tolv land. I rapporten anslås det at det fortsatt er levninger av over 500 i ulike museer og samlinger. I dag samarbeider de cirka 50 stammene < Fagbladet 2/2010 < 35

Urfolks kamp for rettigheter En gruppe indianere krevde sine rettigheter i 1974 gjennom «American Indians against Desecration» (AIAD). Andre urfolk fulgte i deres fotspor og

blant maoriene og etterkommerne til morioriene om å bringe forfedrene hjem. «Maori og moriori tror på at det gir de døde og deres levende etterkommere tilbake deres verdighet,» står det i rapporten fra nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa. Norge for tur

fikk i 2009 brev fra nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa på New Zealand med spørsmål om det finnes tatoverte, mumifiserte hoder (toi moko), eller skjelettrester (koiwi tangata) etter urfolkene maorier og moriorier på New Zealand i deres samlinger. Også i Norge fins levninger av maorier i museer og samlinger. Det er sus av verdenshistorie og universitetshistorie over en stor fiskekrok fra New Zealand, som ble kjøpt inn som en av de aller første gjenstandene til Bergen Museum i 1835, ifølge «Katalog over Bergen Museums etnografiske samling fra Oceania». – Vi vet at fiskekroken kommer fra maorier på New Zealand, og at den er laget av et ribbein fra et menneske. Men om ribbeinet stammer fra en hvit sjøkaptein eller fra en maori, vet jeg ikke, sier leder for

on the rights of indigenous peoples», en internasjonal avtale som Norge har forpliktet seg til. The International Council of Museums (ICOM) har utformet museumsetisk regelverk som gjelder for museer over hele verden. Kilde: Fagbladet Forskningsetikk, nr. 2/2009

Stillehavssamlingen i Bergen Museum, sosialantropolog Knut M. Rio. I etnografisk avdeling ved Kulturhistorisk museum i Oslo avslører et dykk i gamle arkiver at det også der fins en hodeskalle av maori i samlingen. Den ligger innpakket i silkepapir i det klimaregulerte magasinet. I samlingen er det også kranier fra en «buskmand», en «hottentott», indianere samt fra en rekke andre individer fra ulike verdenshjørner. – Vi har ingen problemer med å tilbakeføre hodeskallen dersom Te Papa Tongarewa ønsker den tilbake, sier Arne Perminow, antropolog og leder for etnografisk seksjon. – Det eneste vi kunne ha brukt den til, er å vise den fram i en utstilling om rasisme. Ifølge Perminow har styret i Kulturhistorisk museum bestemt at det skal utarbeides egne retningslinjer for hvordan museet skal behandle menneskelige levninger. – Det er ikke bestemt når vi skal komme til Norge ennå, kanskje i 2010, sier Te Herekiekie Herewini. Foto: LP. Lorentz

Foto: LP. Lorentz

– Ulike folkegrupper har forskjellig syn. Det er ikke alle som tillegger menneskelige levninger like stor betydning. Tibetanerne har for eksempel ikke gjort krav på rituelle gjenstander som er laget av hodeskaller eller menneskebein, sier den norske sosialantropologen Espen Wæhle. Han har arbeidet med tilbakeføring av over tusen kranier etter grønlendere i det danske Nationalmuseet i København. Rundt 60 museer og institusjoner i Norge

begynte å kreve tilbakeføring av menneskelige levninger. Flere gjenbegravninger har funnet sted de senere årene. På en verdenskongress i Venezuela i 1990 ble de første etiske retningslinjene formulert: «WAC First Code of Ethics». Så sent som i 2007 kom den internasjonale avtalen om urfolks rettigheter «Declaration

SPOR ETTER RASETENKNING: Antropolog og leder for etnografisk seksjon i Kulturhistorisk museum, Arne Perminow, i det klimaregulerte magasinet med en pappeske som inneholder en i dag tvilsom samling av hodeskaller fra en tid da rasetenkning gjennomsyret antropologisk så vel som medisinsk tenkning. 36 < Fagbladet 2/2010

RASISME: Her ligger hodeskallen av en maori sammen med blant annet en hodeskalle av en sjimpanse og en gorilla. I samlingen fins også hodeskaller av mennesker som er registrert med rasebetegnelser som «buskmann» og «hottentott».

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Norsk tradisjonshåndverk og bunader skal registreres og bevares for framtida.

Levende arv Immateriell kulturarv blir overført fra generasjon til generasjon. Den gir en følelse av identitet og kontinuitet, og er forenlig med internasjonale menneskerettigheter. Muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst og tradisjonelt håndverk er eksempler på immateriell kulturarv. Norges hovedfokus er urbefolkning og nasjonale minoriteter. – En viktig forutsetning er at kulturarven er levende og praktiseres i dag. Den store utfordringen her blir å finne fram til og kartlegge de ulike områdene innenfor immateriell kulturarv slik at det blir laget lister som gjenspeiler mangfoldet. En annen utfordring blir å forplikte samfunnet til å ta kulturarven på alvor, forteller Signe Solhaug, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Mangfoldige minner

Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven ble i Norge ratifisert gjennom vedtak i Stortinget i 2007.

Konvensjonen skal legge grunnlaget for en mer målrettet og systematisk innsats for å dokumentere, bevare og fremme immaterielle kulturuttrykk som muntlige fortellergenrer, ritualer og skikker, dans, musikk og tradisjonelt håndverk. Dette skal gjøres gjennom prosjektet Mangfoldige minner som er en del av Mangfoldsåret, og gjennom internasjonale prosjekter rettet mot utviklingsland. I desember i fjor arrangerte Norsk handverksutvikling en konferanse om Unescos konvensjon om immateriell kulturarv. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) har et prosjekt med ansvar for å kartlegge, registrere og formidle søknader om å bli godkjent som immateriell kulturarv ifølge Unesco-konvensjonen. – På konferansen var det en idédugnad på hva som kan registreres som immateriell kulturarv, sier Solhaug.

Det som blant annet kom fram var bygging og bruk av åpen båt med utgangspunkt i Oselveren, Norges nasjonalbåt; verftsindustrien med arbeideren i sentrum; tradisjoner knyttet til mat, bunader og seterliv i Valdresregionen; og en videreføring av norsk tradisjonshåndverk. Lokal medvirkning

– Mye arbeid gjenstår, for hvordan skal den immaterielle kulturarven registreres? spør Solhaug. Hun sier at kartleggingen må gjøres kjent. Her er medvirkning fra lokalsamfunn, grupper og enkeltpersoner en forutsetning. – I tillegg må en overordnet politikk vedtas og kompetente organer og vern opprettes. Vi trenger en oversikt over fagmiljøer, og rettslige, tekniske, administrative og finansielle tiltak for å styrke utdanning og forvaltning må vedtas. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 2/2010 < 37

SEKSJONSLEDER

El-gitar på lesesalen 2010 er pekt ut som det nasjonale leseåret, etter initiativ fra blant andre Fagforbundet. Nå skal det satses på å styrke både leselyst og ferdighet, lover regjeringen. For meg begynte leseåret med Asker bibliotek. Det er nemlig kåret som årets bibliotek for 2010. I fjor var det Tromsø bibliotek som vant utmerkelsen. En kulturell fønvind stryker gjennom folkebibliotekene, bibliotekene forandrer seg i takt med et samfunn i endring. Nå skal det være liv og røre, slik Fagbladet fortalte i reportasjen fra Tromsø bibliotek i forrige nummer (1/2010). Avisa Aftenposten besøkte biblioteket i Asker, og fortalte om store, åpne lokaler. Vi kunne lese om elgitar og piano, pc-er og X-bokser. Avisa fortalte om et bibliotek som har satset spesielt på barn, ungdom og innvandrere. De har faste aktiviteter for barna annenhver søndag, «Bibliotekmeldinga varsler om ei satsing på bibliotekene, både som møtested og ledd i å sikre samlingene for ettertida.»

eventyrstund, sang eller spillkvelder. De har foredrag, filmkvelder og konserter, eget rom for kunstutstillinger og en av de bredeste filmsamlingene i norske folkebiblioteker. Asker bibliotek er et betydelig kulturtilbud. Kommunen har vel 50.000 innbyggere og hele 420.000 besøkte biblioteket i fjor. Hver eneste innbygger i Asker har i gjennomsnitt vært på biblioteket åtte ganger på ett år. Det er et fantastisk høyt tall. Og, la meg likegodt innrømme det, tittelpoenget er dratt litt langt. SelvMETTE HENRIKSEN AAS følgelig er det leserom – helt uten elgitarer, som kan brukes fram til klokka ti om kvelden I Norge har vi 431 folkebibliotek, med over 800 avdelinger. Bibliotekmeldinga varsler om ei satsing på bibliotekene, både som møtested og ledd i å sikre samlingene for ettertida. Jeg er overbevist om at ei rødgrønn regjering vil sette alt inn på å nå disse målene ved å følge dem opp økonomisk. Hurra, sier jeg. Her er det masse vi kan gjøre, det er bare å brette opp ermene og slippe fantasien løs. 38 < Fagbladet 2/2010

Flere fagråd i Fagforbundet har kommet med innspill til en ny strategiplan for satsing på medlemmer i kulturseksjonen. Strategiplanen konsentrerer seg blant annet om Leseåret, som er et fireårig nasjonalt prosjekt. Det er ønske om å opprettholde ABM-utvikling (arkiv, bibliotek og museum) som et statlig nasjonalt bibliotekorgan og den mobile bibliotektjenesten. Fagforbundet mener også at kulturloven må innarbeides i Grunnloven og at skolebiblioteket blir styrket som læringsarena og

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kulturområdet de fire neste årene

kulturinstitusjon. I tillegg skal det arbeides for en ventelistegaranti for kulturskoletilbud og full kulturskoledekning. Ungdomslov er viktig for å kunne arbeide for å opprettholde ungdomsklubber, i tillegg til et «kulturkort» for ungdom. IVR

Bibliotekmøte i mars Fagforbundet blir representert med egen stand og på to seminar på konferansen på Hamar 16.–19. mars. Det ene seminaret skal handle om fagarbeider i bibliotek, og Fagforbundet skal være medarrangør av et seminar om leseåret. IVR

Arbeidsgruppe BUF Det skal nedsettes ei arbeidsgruppe for barneog ungdomsarbeiderfaget. Den skal bestå av seks medlemmer og ledes av barneog ungdomsarbeider May Britt Sundal i styret i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Arbeidsgruppa skal se nærmere på dagens utdanning og mulighetene for å styrke barneog ungdomsarbeiderfaget i forhold til behovene i barnehage, skole og fritidstilbud for ungdom. Bakgrunnen for arbeidsgruppa er en henvendelse fra et medlem som stiller spørsmål ved dagens barneog ungdomsarbeiderutdanning i forhold til behovet for å få en utdanning som i sterkere grad har fokus på barn i alderen 1–6 år og bidrar til å styrke kompetansen for assistenter i barnehagen. Medlemmet skriver innledningsvis at hun tar opp saken på vegne av et stort antall assistenter over hele landet. Hun arbeider i Hordaland og henviser til at fylkeskommunen ikke er enig med

Fagforbundet i at de nye læreplanene for faget skulle gjøre det lettere for ansatte med lang erfaring fra barnehage å ta fagbrev. Henvendelsen tar opp flere sider omkring utdanningen og status for fagarbeider. I forhold til fagets og fagarbeiderens status er Fagforbundet aktive på ulike områder med blant annet yrkes-NM, verktøykassa og plogspissarbeid. Forslag om å finne ny og bedre stillingsbetegnelse for assistenter, kan også bidra i samme retning. I forbindelse med organisasjonsog evalueringsprosjektet i forbundet er det satt i gang underprosjekt på to yrkesgrupper i hver seksjon; ei høgskolegruppe og ei fagarbeidergruppe/gruppe med utdanning på videregående skoles nivå. Disse skal fungere som plogspissyrker for å berede grunnen for videre satsing på øvrige yrker. SKKO har valgt barneog ungdomsarbeider og bibliotekar som sine plogspissyrker. IVR

Helseforetak under lupen â&#x20AC;&#x201C; Selve foretaksmodellen er hovedĂĽrsaken til dĂĽrlig Ă¸konomistyring i Sykehus-Norge, sa Fagforbundets nestleder Geir Mosti under stortingshĂ¸ringen om Riksrevisjonens rapport.

kontrollkomitĂŠ. Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen etterlyste alle mer forutsigbarhet, tidligere start pĂĽ budsjettarbeidet og bedre involvering av de ansatte. Dette stĂ¸ttes av Riksrevisjonen. â&#x20AC;&#x201C; Et trepartssamarbeid er helt nĂ¸dvendig, understreket Mosti, som viste til gode resultater fra pilotsykehus og kvalitetssykehus der ledelse, administrasjon og tillitsvalgte samarbeider om ĂĽ finne de beste lĂ¸sningene. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitĂŠ tar synspunktene med videre i sitt arbeid. Komiteens innstilling til Stortinget er ventet 2. mars. MoS

Riksrevisjonen har i en fersk rapport gitt flengende kritikk til helseforetakene for slett Ă¸konomistyring. De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002â&#x20AC;&#x201C;2008 et akkumulert underskudd pĂĽ ti milliarder kroner. Mandag 8. februar var arbeidstakerorganisasjonene invitert til en ĂĽpen hĂ¸ring for ĂĽ gi sitt syn til medlemmene av Stortingets

NYTT MAGASIN FOR BARNEHAGEANSATTE Ett ĂĽrs abonnement

440,TEMA YRKESSTOLTHET

Lavere sykefravÂ U" â&#x20AC;&#x201C;Klart vi kan! Vi deler erfaringer fra tre ĂĽrs mĂĽlrettet arbeid med ĂĽ redusere sykefravĂŚret. MĂ¸t kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktĂ¸rer. Â&#x2021; (U MHJ V\N GRNWRU" Â&#x2021; ,$ DYWDOHQ HU Sn SODVV Â˛ Q\H YLUNHPLGOHU" Â&#x2021; 1RHQ O\NNHV L V\NHIUDYÂ UVDUEHLGHW Â˛ KYRUIRU"

TromsĂ¸ 17. mars Trondheim 25. mars Bergen 14. april Oslo 21. april Kristiansand 29. april

.2 s NO

MAGASINET

Jobben

er en lek

Gro Wavik nyter livet som pedagogisk medarbeider og mener det mĂĽ vĂŚre verdens beste jobb.

KVALITET I BARNEHAGEN:

MĂĽlgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

Varighet: 09:30 â&#x20AC;&#x201C; 16:00 Pris: 1650,- per. pers. PĂĽmelding: tinyurl.com/frisk2010

â&#x20AC;&#x201C; Endres yrkestittel, endres yrkesstatus

Bygg iglo Annlaug Madland om

yrkesstolthet AL AR M!

En far kĂĽserer

AS G A M

0-6 MAGASINET er et inspirerende tidsskrift for ALLE som jobber i barnehagen, uansett bakgrunn og alder. Magasinet kommer ut fire ganger i ĂĽret og inneholder inspirasjon, reportasjer og faglig stoff. Alle i barnehagen bĂ¸r fĂĽ ÂŤpĂĽfyllÂť. Bestill abonnement pĂĽ: tlf. 482 87 059 e-post: magasinet@0-6.no web: www.0-6.no

BLI INSPIRERT â&#x20AC;&#x201C; INSPIRER ANDRE

BLI ABONNENT NĂ&#x2026;!

)RU PHU LQIRUPDVMRQ NRQWDNW .YDOLWHWVNRPPXQHSURJUDPPHW ved Bodil.isaksen@ks.no tel 24 13 28 27 / 24 13 28 26 +DDNRQ 9,,V JDWH 3RVWERNV 9LND 2VOR www.kvalitetskommuner.no

Fagbladet 2/2010 < 39

Foto: GREG RØDLAND BUICK Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

Statue: Tetteh Gadwin (18) og Jonathan Aduful (17) har begge jobbet i verkstedet i flere år, men dette er første gang de lager en kiste i en menneskelig form. En avdød politimann skal gravlegges i en monumental kiste, formet som seg selv.

Kistene

kalles fantasikister og er en forholdsvis ny tradisjon i Ga-stammen i Ghana. Den første kisten, en fisk, ble laget for litt over 40 år siden. De fleste verkstedene holder til i Teshie, en bydel i Ghanas hovedstad Accra. Kistemakerne går flere år i lære før de er utlært, og det tar omtrent tre uker å lage en gjennomsnittlig kiste. EshopAfrica.com har merket en internasjonal interesse for kistene og selger FairTrade-kister for mellom 1000 og 2500 amerikanske dollar. De fleste bestillingene er fra USA, men dansker og nederlendere har også vist sin interesse.

40 < Fagbladet 2/2010

STILFULL SISTE REIS Slik du levde, skal du reise. Om du var fisker, flykaptein eller fotballfan, ghanesiske håndtverkere lager kister til ethvert ønske. I Ga-stammen i Ghana begraves du slik du blir husket.

> BEGRAVELSER i Ghana er like mye en feiring som sørging over avdøde. Det er da man viser sin siste respekt til den døde. Jo større begravelse, jo bedre. Derfor kan det ofte ta flere måneder før avdøde slektninger kommer i jorda. Alle må få anledning til å forberede seg, kistemakerne må gis tid til å snekre, utskjære og male verket. VALGET av kiste skal beskrive den avdøde, enten det er yrkesstolthet eller

utskeielser som er framtredende for personens identitet. En chillipepper for kokken eller en ølflaske for den tørste. Det meste er lov, men ifølge Ga-stammens tradisjoner, kan bare høvdinger begraves i løver, dyrenes konge. OM DU er høvding eller menigmann, kisten din er fartøyet mellom dette og livet etter døden, så du kan like godt reise med stil.

Pratmakern:

Kanskje solgte personen som skal begraves i denne kisten Nokia-telefoner, eller kanskje var han eller hun bare en pratmaker?

Fagbladet 2/2010 < 41

Høvleri: Kistene skjæres ut ved hjelp av enkle redskap; sag, hammer og god, gammeldags høvel.

Kistesnekker:

Den første utskårede Ga-kisten, utformet som en fisk, ble laget i dette verkstedet. Eric Adotjy Gbakpos læremester var sønn av Pajo, den første, legendariske kistemakeren. De kistene Eric er mest stolt av, er en Mercedes Benz og en kobraslange.

42 < Fagbladet 2/2010

Profetinne:

Michael Quarshie er kommet for ĂĽ hente kista som moren skal gravlegges i. Hun var en anerkjent kvinne i lokalsamfunnet og ble gjort til profetinne etter sin dĂ¸d. Hennes kiste er en kirke, og det ventes over 1500 mennesker til begravelsen.

Fagbladet 2/2010 < 43

Hønemor:

Det er tradisjonelt eldre kvinner med mange barn og barnebarn som begraves i store høner. Ofte signaliserer kyllinger ved hønas føtter antall barn og barnebarn. Eldre mennesker begraves i kister med hvite farger, yngre i røde eller svartmalte kister.

Fisk eller fugl: Var du bonde eller fisker? Yrkesstolthet og identitet kommer til uttrykk gjennom Ga-kistene.

44 < Fagbladet 2/2010

Drømmeren: Drømmen om Amerika ble aldri realisert i løpet av livet, men «eieren» av denne kisten får ønsket om å besøke Empire State building oppfylt på sin siste reise. Kistemaker Eric Adotjy Gbakpo viser fram verket.

Fagbladet 2/2010 < 45

KOMMUNEANSATT I ZAMBIA

Store utfordringer – skranten økonomi – Ansatte I North Western Province har ikke fått lønn på to år. Det er ikke uvanlig at kommunene ikke utbetaler lønn på flere måneder. Likevel går folk på jobb. De har ikke noe valg. Tekst og foto: VIBEKE LIANE

Forbundsleder Noah M. Kalnagu i Zambia United Local Authorities Workers Union (Zulawu) er bekymret over arbeidsforholdene til de 14.500 medlemmene som arbeider i landets 72 kommuner. Enkelte tillitsvalgte hevder at bare ti av kommunene utbetaler lønn regelmessig. – Hvis folk ikke møter på jobb, er det rett ut. Derfor går de på arbeid hver dag, i håp om bedre tider. Vi har fått forhandlingsrett lokalt, men det hjelper lite når det ikke er penger i kassa, sier han. Forbundsledelsen har også vært i kontakt med representanter for regjeringen og lokale myndigheter. – Jeg har skrevet til president Rupiah Banda og fortalt om forholdene for kommuneansatte. Vi har også vært i møte med ministeren som har ansvaret for kommunesektoren. Men de fortsetter å kutte i budsjettene, til tross for hva de har lovet, hevder Kalnagu. Vil investere i transportbransjen

Zulawu ble stiftet i 1970. På 1970-tallet hadde forbundet rundt 45.000 medlemmer. På grunn av reformprogrammer og stadig 46 < Fagbladet 2/2010

mer skranten økonomi i offentlig sektor, har forbundet mistet to tredeler av medlemmene. Fallet i medlemsmassen rammer forbundets økonomi. Det meste av fjorårets inntekter ble brukt på landsmøtet der Kalnagu ble valgt til leder.

Forbundet ser etter nye inntektskilder, og vurderer å kjøpe en varebil og starte en liten bedrift i transportsektoren. – Vi kan ikke være avhengig av kontingentinntektene. Det er vanlig her i landet at fagforeningene går nye veier for å få inntekter, sier Kalnagu. Forbundet har tidligere samarbeidet med lokale fagforeninger i Fagforbundet, blant annet i Hordaland. – Den økonomiske støtten har satt oss i stand til å drive påvirkningsarbeid overfor myndighetene. Nå håper jeg vi kan gjenoppta samarbeidet, sier Kalnagu. Satser på kvinnelige tillitsvalgte

MISTER INNTEKTER: – Mange av medlemmene får ikke utbetalt lønn fra kommunen, og har ikke råd til å betale kontingenten. Nå må vi jakte på nye inntektskilder, sier forbundsleder Noah M. Kalnagu i Zulawu.

Zulawu er et mannsdominert forbund, 9000 av medlemmene og 80 prosent av de tillitsvalgte er menn. Forbundet har egen likestillingsavdeling. Utdanningsleder Ireen Mazila vil at kvinnene skal få mer innflytelse i forbundet. Forbundet har som mål at en tredel av de tillitsvalgte på alle nivåer skal være kvinner. – Hovedproblemet er at kvinnespørsmålene ikke er en integrert del av forbundets aktiviteter. Likestillingsspørsmål må

UNDERBETALT: Kvinnene som holder gatene i Ndola frie for søppel, nektes fast jobb, og de har en lønn som ikke rekker til husrom og mat.

Underbetalt renholdspatrulje Gatene i Ndola er gullende rene. Hver dag feier en skare av kvinner i gule kjeledresser søppel i gatene. De er på tre måneders kontrakter i kommunen. Lønna er 375 kroner i måneden. Charity Mpande Nanda er stolt av byen sin. Hun har jobbet i administrasjonen i 14 år, og har klatret til topps i det mannsdominerte hierarkiet, og er Town Clerk, eller rådmann, for byen med 650.000 innbyggere. På veggen henger prisen de nylig fikk – «Frendly City». Den gule hærskaren av kvinner har bidratt til prisen. De sitter på fortauet utenfor rådhuset og venter på oppdrag. De heldige får jobb i tre måneder, men lønna blir ikke alltid utbetalt. – Vi vil organisere byens renholdere slik at vi kan forhandle om bedre lønns- og arbeidsforhold for dem, sier forbundsleder Noah M. Kalnagu i Zulawu. Kutter i kommunene Rådmann Mpande Nanda sier at kommunekassa er tom, og at det er lite penger å forhandle om. Hun føler seg maktesløs. Fall i kopperprisene har rammet Copperbeltprovinsen hardt. Regjeringen har gjort smertefulle nedskjæringer i overføringene til administrasjonen i provinsene og kommunene. – Vi har kuttet driften til det minimale, sier hun. Mpande Nanda forteller at regjeringen satser på landbrukssektoren. Landet har store uutnyttede naturresurser, og flere millioner mennesker livnærer seg av landbruket.

Fagbladet 2/2010 < 47

KOMMUNEANSATT I ZAMBIA <

ZAMBIA • Republikk, fikk selvstyre i 1963. • Hovedstad: Lusaka. • Over 12 millioner innbyggere. • Offisielt språk er engelsk, 73 lokale språk er anerkjent. • 85 % av befolkningen er kristne. • Forventet levealder er 38,63 år, bare 2,3 % av befolkningen er over 65 år. • 15,2 prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år er hiv-smittet.

bli en del av forhandlingene med arbeidsgiver. Men da må vi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier Mazila. Hun mener kvinner ofte blir forbigått ved ansettelser. – Selv kvinner som har høy utdanning og lang erfaring opplever å bli forbigått av yngre menn med lavere utdanning og lite erfaring, hevder Mazila. Sexpress på jobben

Forbundet har eget hiv/aids-program. Nærmere 20 prosent av befolkningen er

• 8–12 % av arbeidsstyrken jobber i den formelle delen av økonomien. • Gjennomsnittslønna er på 490 USD i året, kvinnene tjener halvparten så lite som menn. • 73 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensa, nesten halvparten i ekstrem fattigdom. • Zambia har ratifisert ILOs åttekjernekonvensjoner.

smittet; sykdom og død er en del av hverdagen for medlemmene. Kalnagu og Mazila forteller at kvinnene utsettes for seksuelt press fra mannlige sjefer og kolleger. – Sjefene har en forventning om at kvinnene skal gi dem seksuelle tjenester. Noen ektefeller blir så sjalu at de gir kona juling, eller de møter opp på arbeidsplassen og gir sjefen en omgang juling. Det har også hendt at mannlige kolleger og ledere har gitt ansattes voldelige ektefeller juling. Uansett ender det med at kvinnen mister jobben, eller føler seg presset til å slutte, forteller de. Kø av utfordringer

Zulawus tillitsvalgte i Copperbelt-provinsen er urolige for framtida. Den internasjonale finanskrisa har rammet provinsen sterkt. Fallet i kopperprisen har fått mange gruvearbeidere ut i arbeidsløshet. – I noen byer er husene tomme. De ser ut som spøkelsesbyer, forteller de. En forteller at vedlikeholdet av veiene har vært elendig de siste årene. Noen steder er veiene uframkommelige. Biler og overfylte busser må ta avstikkere fra veibanen for å komme fram. – Når regntida kommer, kan transporten i området kollapse.

FLERE KVINNER: Likestillingsspørsmål må bli en del av forhandlingene med arbeidsgiver. Men da må vi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier utdanningsleder Ireen Mazila i Zulawu. 48 < Fagbladet 2/2010

ZAMBIA Lusaka

Arbeidsløse får ikke hjelp

De tillitsvalgte forteller at de ikke får hjulpet arbeidsløse medlemmer. – Mange av medlemmene har mistet jobbene på grunn av kuttene i overføringene til kommunene. De som er igjen er redd for

«Regjeringen har innført lover som begrenser streikeretten, på tross av at landet har undertegnet ILOkonvensjonen.» Tillitsvalgt i Zulawu

å være de neste som må gå. Å gå til streik er utenkelig. Regjeringen har innført lover som begrenser streikeretten, på tross av at landet har undertegnet ILO-konvensjonen. En kvinnelig tillitsvalgt forteller om helsetilbud utover grensen av det forsvarlige. – Isteden vokser det fram private sykehus, men hvem har vel råd til å bruke dem? spør hun. Hverdagen i klubbene preges av hiv og aids. En av de tillitsvalgte forteller at 40 av 320 medlemmer er smittet. – De tjener ikke nok penger til mat og medisiner. Mange av de smittede er uten arbeid. Jeg skulle gjerne ha hjulpet dem, men kassa er tom, sier han.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< PENSJON

Regjeringen kutter i enkepensjoner Fornyings- og administrasjonsdepartementet har satt inn et hardt støt mot kvinner under 55 år som er gift med menn som ble innmeldt i offentlig pensjonsordning før 1.10.1976. Samtlige av disse kvinner mister opptjent rett til enkepensjon. Aftenposten har på en utmerket måte beskrevet hvordan regjeringen har gått til angrep på pensjonsrettighetene for offentlig ansatte. Med god bistand fra alle partier i Stortinget, med unntak av Frp, er opptjente pensjonsrettigheter for en gruppe kvinner med et pennestrøk blitt verdiløse. Enker etter ektefeller innmeldt i offentlig pensjonsordning før 1.10.1976, hadde tidligere rett til enkepensjon lik 40 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. For kvinner under 55 år blir disse rettigheter nå strøket etter ønske fra regjeringen. De nye bestemmelser er et angrep på kvinner og opptjente pensjonsrettigheter, og burde ikke vært fattet ut fra Grunnlovens prinsipp om at ingen lov må fattes med tilbakevirkende kraft (§97). Det er å håpe at saken blir rettslig prøvd. Sverre Johansen

< SYKEFRAVÆR

Nå må Fagforbundet på banen! Hvor er «foreninga» i sykelønnsdebatten? Jeg har lenge ventet at Jan Davidsen ville delta i debatten om sykefraværet, om hvor dårlig arbeidsmoralen er, og

hvor mange som sniker til seg rettigheter de ikke skulle hatt! Den eneste jeg har sett en liten snutt av, er Roar Flåthen som satte morgenkaffen i halsen da Siv Jensen fortale på morgennyhetene at vi ikke eide arbeidsmoral. I debatten er det altfor lite fra vår side om hva som virkelig er grunnen til sykefravær. Jeg hadde forventet at Fagforbundet ville vinkle debatten mer inn på fakta og ikke la alle antakelser og synsing både fra regjering og «bedrevitere» stå som den fullstendige sannhet! Jeg føler virkelig at det er på

tide med en nyansert debatt om temaet. I dag kom det jeg hadde ventet på, nemlig at sykefraværet er høyere i kommunene enn i privat sektor. Når media retter søkelys på dette, vil det sannsynligvis settes opp mot offentlig forbruk og vi får «hva går skattepengene dine til»-debatten. Aller høyest på sykefraværstoppen ligger pleie, omsorg og renhold. Nå må vi gå i dialog med politikere for å få orden på dette. De som jobber i disse yrkene har det helt forferdelig. De jobber og utfører arbeidet sitt så godt de kan, men det blir

aldri nok, og de går ofte hjem med dårlig samvittighet. På sykehjemmene har pasientene så ulike diagnoser at de ansatte ikke makter å gi det tilbudet som er minimum for kvalitet. Grunnbemanningen er så lav at helsa til disse flotte, flinke damene (og noen få menn) holder i korte perioder om gangen. I tillegg skal de nå få dårlig samvittighet når de må gå den triste veien til legen og be om sykemelding. Når det gjelder renhold, er det faktisk den eneste yrkesgruppen hvor en måler arbeidsområder med dataprogrammer og tilmåler tid pr. enkelt klasserom, skolepult osv. Det tas ikke hensyn til hvor mange jakker som ikke er hengt opp, hvor mye sand som er dratt med inn i klasserommet, eller hvor mange pulter som er tegnet på. De tar heller ikke hensyn til hvor ofte lokalene er leid ut, og i bruk på ettermiddag/kveld. Disse ansatte gjør også jobben så godt de kan, og går hjem med dårlig samvittighet. Felles er at vi alle har stor stolthet for jobben, lojalitet for kollegaer, og ikke minst er vi lojale mot arbeidsgiver! Fagforbundet må snarest legge press på Stoltenberg og få øremerket midler til pleie og omsorg, og forbundet må også være en pådriver til å få kastet disse renholdsprogrammene! Gunnhild Knoff, aktivitør ved Grinitun sykehjem i Spydeberg

< ORGANISASJON

Grådighetskulturen styrer Fagforbundet! I Fagbladet nr. 8/2009 får vi 310.000 medlemmer presentert, både med tekst og bilde på side 6, den nye ledelsen i Fagforbundet. De virker rimelig fornøyde alle de ti, med leder Jan David- < Fagbladet 2/2010 < 49

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

sen i spissen, og det har de selvsagt god grunn til. Om Fagforbundet langt ifra har lyktes med sin kamp for lavlønte, ofte deltidsansattes, lønn og arbeidsforhold, så har de nå i alle fall lyktes med å heve sine valgte medlemmer i arbeidsutvalget opp på fyrstelig avlønning. Jan Davidsen, med en grunngodtgjørelse på ca. 950.000 kroner i 2009, for øvrig 90 prosent av LO-leder Flåthens grunngodtgjørelse, har på relativt få år fått et hopp i sin fra før høye levestandard tilsvarende det en hjelpepleier i dag får i bruttolønn. En hjelpepleier har ca. 315.000 i grunnlønn. De andre i arbeidsutvalget har ikke mindre grunn til å være fornøyd. De er godtgjort med alt fra 760.000 kroner for medlemmene i arbeidsutvalget til nesten 860.000 kroner til nestleder. Det er trist at Fagforbundet har utviklet seg i samme retning som et utall organisasjoner ellers i samfunnet, ikke bare innenfor finans, næringsliv, toppidrett, medisin og juss, men også folkevalgte organer har utviklet seg negativt de siste tjue åra. Grådighetskulturen har så til de grader tatt over føringa at det i dag ofte er himmelvid forskjell i levestandard mellom de som leder og de som blir ledet, mellom de som blir tillitsvalgt og de som velger. Grådighetskulturen er i realiteten den verste formen for umoral da den virker ødeleggende på mange samfunnsområder. Når store grupper tilraner seg uforholdsmessig stor del av fellesskapets ressurser, virker dette til å fremme fattigdom gjennom galopperende inflasjon på viktige goder som for eksempel bolig. Det forverrer også klimakrisa gjennom sinnsykt høyt forbruk, og det er et paradoks at de som offentlig prater mest om klimakrisen ofte er de overbetalte storforbrukerne blant 50 < Fagbladet 2/2010

oss. Grådighetskulturen var også den direkte årsak til finanskrisa verden nå er midt inne i. Tilbake i tid var det gjerne partiet Høyre og dets våpendragere som framhevet lønnas betydning for å få folk til å yte mer. Høy lønn fortalte betydningen av det du utførte i samfunnet. I dag er det lett å observere at denne ødeleggende og særdeles primitive holdningen i skremmende stor grad preger alle politiske partier, fra SV til Frp, og det preger dessverre Fagforbundet i like stor grad som de rike hos den såkalte motparten. Keiseren har til alle tider ikledd seg nye klær for å forføre sine omgivelser. Det gjelder i 2010 dessverre også i Fagforbundet Erlend Storli, fortsatt medlem i Fagforbundet.

< SYKEFRAVÆR

Arbeidsmoral, late arbeidere og sykelønn Jeg er en enslig kvinne på 40 år, bosatt i Oslo. Jeg har vært sykmeldt og under rehabilitering siden slutten av juni 2008. I de siste månedene har politikere og mediekåte bemidlede kontorarbeidere vært ute og uttalt seg om hvor mye penger man får når man er syk, hvor dårlig arbeidsmoral vi har i Norge og om den lettlurte legestanden vi har. Jeg er nå så utrolig lei av å høre på all den sytinga, klagingen og ikke minst feil informasjon om Nav, sykelønnsrettigheter og hvor late vi vanlige arbeidere er. For det første så er jeg syk. 99 prosent av dem som er sykmeldte er ikke det uten grunn. De første 12 måneder jeg var syk, hadde jeg full lønnsutbetaling, bortsett fra at man ikke får feriepenger når man er syk. Så for min del tapte jeg

nærmere 50.000 kroner. Så rent økonomisk er det vel ikke så lurt å jukse med sykdom. Når jeg så etter 12 måneder måtte gå over på rehabiliteringspenger, mistet jeg en tredel av lønnen min, og får ikke feriepenger. Det betyr for min del at jeg har gått fra en årsinntekt på ca. 450.000 kroner (med feriepenger, mobiltelefon, etc.) til 250.000 kroner. Jeg må jo være utrolig dårlig til å regne om det skulle være lønnsomt. Jeg er veldig glad jeg ikke har barn, for da hadde det ikke gått. Å bekymre seg for barn i tillegg til å være syk, må være helt forferdelig. Etter å ha betalt husleie på 8000 kroner, som er veldig vanlig i Oslo, så har jeg mange ganger bare 5500 kroner igjen, som skal dekke alt. Å nedbetale studielån, kan jeg bare glemme. Å prøve å finne et annet billigere sted å bo, har jeg ikke krefter til. Så igjen, jeg må være veldig dårlig til å regne om jeg skulle jukse angående sykdom. Det er helt utenkelig å skulle bli ufør. Hva slags liv er det? Ikke jobb, dårlig sosialt liv, aldri råd til ferie, klær, tannlege, for

ikke å snakke om jula. Da er man helt utenfor alt i samfunnet. Så til dere som prater og prater. Prøv selv å leve i en måned på inntekt/utbetaling av rehabiliterings-, attførings- eller uføretrygd. Jeg har en veldig dyktig lege, som jeg har et godt forhold til og som kjenner meg og min helse veldig godt. Heldigvis, for det har vært avgjørende og veldig bra for meg. Alle som sier at det å ha et godt forhold til legen sin ikke er bra, høres egentlig litt perverse ut for meg. Lurer på hva de gjør når de er hos legen. All denne klagingen på legene er helt uhørt. Om Stortinget etc. mener at legene i Norge er så lite til å stole på, og at utdannelsen de har tatt ikke er bra nok, ja, så får politikerne gjøre noe med det da. Legene vi har her i landet gjør en kjempebra jobb. Et råttent eple fins over alt. Selv på Stortinget og i NHO. Nav har utrolig mange regler og plikter som skal følges. De stiller store krav til legene og utfylling, beskrivelse og begrunnelse av sykmelding. Nå som jeg er under rehabilitering, har jeg fått dette på grunnlag av lege

DEBATT Foto: Carl Ivar Delingsrud

etc. Men det er også krav til meg hva jeg må gjøre for å fylle kravene til rehabiliteringspenger. Jeg må dokumentere i etterkant at jeg har gjennomført det jeg er pålagt. Hvis ikke, blir jeg skyldig Nav det jeg har fått utbetalt i perioden. Nå skal jeg i tillegg begynne å sende inn papirer to ganger i måneden for å si at jeg er under rehabilitering. Skulle jeg være så dårlig at jeg ikke får sendt inn, så får jeg ikke penger. Hvordan skal jeg da få betalt regningene? Samtidig skal vi få utbetaling to ganger i måneden. Dette skaper bare problemer for Nav og for oss som er syke. Kan tenke meg hvor mange telefoner, e-poster, brev etc. de ansatte i Nav kommer til å få. Stakkars ansatte. De blir i hvert fall utslitt. Jeg er syk. Skal jeg i tillegg bli belastet med dette på toppen? Det er helt utrolig, og Nav som ikke klarer å følge opp vanlige sykmeldinger, hva skal de gjøre da? Jeg må ærlig innrømme at all denne skittkastingen som vi sjuke må høre på, er med på å gjøre meg sykere. For jeg blir helt satt ut og deppa av det hele. Jeg betaler min skatt med glede, nettopp for at vi skal ha det trygdesystemet vi har i Norge, og ikke som i USA hvor de uten forsikring ender på gata når de blir syke. Så en bønn og utfordring til Trygve Hegnar, Kristin Clemet, Siv Jensen, Stein Erik «Rimi» Hagen og alle dere andre. Sett dere inn i hva dere uttaler og mener noe om. Og sitt ikke å si at «folk flest» har dårlig arbeidsmoral. Det er ikke sant. Hvis «folk flest» holdt seg hjemme fra jobb i en uke, så kan man jo lure på hvordan det hadde gått. Og husk at også «folk flest» bruker stemmeretten når det er valg. Torun Yamila Berg, som hadde en god helsedag

< MIDTØSTEN

Grusomme erfaringer Det er bare få uker siden israelske soldater brøt seg inn på soverommet til denne familien i Nablus og skjøt faren gjennom hodet. Etterpå spurte de kona hva mannen het. Da hun oppga navnet, sa den ene soldaten «sorry», men da var mannen allerede drept. Soldatene forsvant. Guiden som Fagforbundets delegasjon brukte da vi var i

< SYKELØNN

Også arbeidstakeren må bidra Jeg melder meg herved på i sykelønnsdebatten. I Fagbladet nr. 1/2010 kommenterer Gerd Eva Volden nye angrep på sykelønna. Jeg er enig i mye av det hun skriver, men jeg mener i motsetning til henne at man bør vurdere å redusere ytelsene litt i den tida man bruker egenmelding.

Midtøsten, hadde snakket med kona og sønnen som så det hele skje. De ba om å få møte oss for å fortelle det de hadde sett. De ba oss fortelle alle om hva som har hendt, de vil ikke at dette skal bli glemt. Vi lovte å gjøre det. Hun holder fram de blodige tøystykkene og virker forbausende rolig og klar, sønnen er åpenbart utgrått, men greier fortsatt ikke å sove. Det er ikke så mye å si. Dette er daglig kost for sivilbefolkningen på deler av Vestbredden. For denne familien er det en katastrofe. Tilfeldigvis hadde vi

For å ta det med en gang: Jeg mener at vi fortsatt skal ha en god sykelønnsordning her i landet, og jeg ønsker ikke å støte mennesker ut av arbeidslivet/fellesskapet med ev. endringer. Men vi må allikevel prøve å tenke nytt. Det er greit nok hvis man som arbeidstaker kommer med en legeerklæring på at man er syk. Da skal man også i framtida få full lønn under sykdom. Derimot mener jeg at man bør innføre en ordning der man får mellom 80 og 90

med oss en teddybjørn, som vi ga gutten. Det kan virke malplassert, men hva er riktig i en slik situasjon? Plutselig gråt gutten som om han aldri ville slutte, og da gråt moren også. Begge uten en lyd, tårene bare rant. Ingen i den norske delegasjonen greide å snakke etter at vi hadde tatt farvel med dem. Selv ikke guiden vår, som ellers er svært pratsom, sa noe. Vi gråt alle sammen. Jeg tenker at dette på en måte høres grotesk ut, men jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal kunne fortelle hva vi så og hørte. Når vi i gruppa endelig greide å snakke sammen igjen, var vi enige om at ingen av oss hadde tatt skade av dette. De ville snakke med oss, og vi ville snakke med dem. Ingen av oss var tvunget inn i en situasjon vi ikke ønsket. Ingen av oss opplevde noe som gjorde galt verre. Ingen kan skjerme seg for dette. Skulle vi ikke høre dem fortelle om hva de hadde sett og opplevd, og som de hadde behov for å fortelle om og om igjen? Vi lovte å fortelle denne triste historien videre. Carl Ivar Delingsrud rådgiver i Fagforbundet

prosent av ordinær bruttolønn i hvert fall noen av de dagene man bruker egenmelding. Så lenge det er ordinær lønn før skatt som blir litt mindre, vil også staten tape skatteinntekter på folk som sykmelder seg. Ordningen med egenerklæring er jo en slags tillitserklæring mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og denne tilliten/frivilligheten kan godt koste litt også for den ansatte. Andreas Wold Johansen

Fagbladet 2/2010 < 51

KRONIKK Barack Obama setter ikke foten ned for Israels bosettinger på Vestbredden og for blokaden av Gaza. Slikt blir det ikke rettferdig fred av.

PETTER EIDE Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Kronikkforfatteren mener at Israels politikk i større og større grad fungerer som et apartheidsystem, hvor palestinerne systematisk blir diskriminert i sitt eget land.

Israels bosettinger, Obamas vilje DA PRESIDENTEN I USA mottok fredsprisen, benyttet han anledningen til å argumentere for at krig er veien til fred. Han ga inntrykk av at veien til fred i Midtøsten går gjennom å bekjempe Taliban og Al-Qaida militært. Et godt råd til Obama vil være å flytte fokus til det nære Midtøsten og ta undertrykkingen av palestinerne på alvor. Slutt på Israels okkupasjon er ikke bare et overmodent krav i seg selv, men en forutsetning for å løse andre presserende problemer i regionen. Skal Obama bidra til det, må han begynne med å sette foten ned for Israels bosettinger. Siden okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen startet i 1967, har Israel i strid med internasjonal rett systematisk flyttet sin egen sivilbefolkning inn i disse palestinske områdene. Israel har bygget flere hundre bosettinger, forbeholdt israelere, som har lagt beslag på store deler av det okkuperte Palestina. Osloavtalen i 1993 la til grunn at det måtte forhandles om disse bosettingene før en

52 < Fagbladet 2/2010

endelig fredsavtale. Siden da har likevel Israel mer enn doblet antallet bosettere. Mens fredsforhandlinger har kommet og gått, har Israel ufortrødent kolonisert palestinske områder. «Alle» med unntak av bosetterne selv, deres støttespillere blant israelske myndigheter og den harde kjerne av Israels støttespillere i USA, mener at bosettingene er det kanskje største hinderet for etableringen

områdene rundt, konfiskering av vannressurser og et nettverk av veier palestinerne ikke får lov til å bruke og som splitter opp det palestinske samfunnet. En bosetter bruker i noen områder 20 ganger så mye vann som en palestiner på Vestbredden, vann som tas fra palestinsk territorium. I tillegg har Israel bygget Muren, som sirkler inn bosettingene, vannressursene og de viktigste delene av Vestbredden,

«Nøkkelen til oppfyllelse av Obamas løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at Obama tar sin egen fredspristale på alvor og leser Israel teksten.» av en suveren palestinsk stat. Norske myndigheter sier det, EU sier det, og også Obama selv har sagt at bosettingene er et problem. Men ingen gjør noe med det. BOSETTINGENE tar ikke bare jorda fra palestinerne. Med bosettingene følger kontroll over

slik at store områder i praksis annekteres av Israel. I større og større grad fungerer dette systemet av infrastruktur – med bosettingene i sin kjerne – som et apartheidsystem, hvor palestinerne systematisk diskrimineres i sitt eget land. Det begrenser deres rett til å arbeide, bygge og ferdes fritt i sitt eget samfunn.

KRONIKK

Obama gjør seg fortjent til fredsprisen ved å ta tak i Israels okkupasjonspolitikk og overgrep mot palestinerne? Fredspristalen hans ga ingen eksplisitte svar, men en passasje fra talen som nok var ment rettet mot andre land, kan med fordel leses med tanke på USAs forhold til Israel: «For det første: Når vi arbeider med nasjoner som bryter regler og lover, så tror jeg at vi må utvikle alternativer til vold som er tøffe nok til å endre en atferd –- for hvis vi vil ha en varig fred, så må ordene til det internasjonale samfunnet faktisk bety noe. De regimene som bryter reglene må holdes ansvarlige. Sanksjoner må ha en reell pris. Uforsonlighet må bli møtt med et økende press – og et slikt press finnes bare når verden står sammen som en.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

Alt dette gjør det i dag praktisk umulig å etablere en palestinsk stat. Området for en slik stat er fullstendig oppsplittet og fragmentert. OBAMAS TALE i Kairo i juni i fjor ble av mange sett på som et vendepunkt i USAs Midtøstenpolitikk. Han henvendte seg til regionens befolkning og lovet respektfull dialog med muslimske samfunn. I klare ordelag beskrev han også palestinernes situasjon som utålelig. I talen slo han blant annet fast at Israels bosettinger var ulovlige og undergraver freden, og at palestinerne lider under en

okkupasjon som må opphøre. Spørsmålet er likevel om talen egentlig betyr noe vendepunkt i USAs rolle. I tiden etter talen i Kairo har Obamas administrasjon langt på vei gitt etter for okkupantens politikk. Israel og USA sablet effektivt ned Goldstones rapport om overgrepene i krigen mot Gaza. På Gazastripen fortsetter blokaden. En ufattelig fornedrelse av en befolkning hensatt til ren overlevelse i en avsperret getto. I Øst-Jerusalem kastes palestinere daglig ut av sine hjem, palestinske hjem rives og nye bygges for israelske bosettere. Israel endrer byens befolkningssammenset-

ning for å hindre palestinernes mulighet til å hevde sin rett til byen som sin hovedstad. OBAMA HAR TIL GODE å legge ordentlig press på Israel for å endre denne situasjonen. Israel framstiller en midlertidig byggestans for bosettinger som en stor innrømmelse. Men byggestansen utelater det palestinske Øst-Jerusalem. I stedet for å slå fast at dette er utilstrekkelig, og at alle bosettingene er ulovlige, presser Obama på for at palestinerne skal gå med i meningsløse forhandlinger uten full byggestans. Hva er sjansen for at Barack

NØKKELEN TIL OPPFYLLELSE av Obamas løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at Obama tar sin egen fredspristale på alvor og leser Israel teksten. Om det skal skje, er ikke bare opp til Obama; presset må vi alle bidra til å skape. Norske myndigheter bør gå foran og påpeke disse realitetene, og jobbe for økt internasjonalt press på Israel og på USA for å bruke sterkere virkemidler. Fagbevegelse, bistands- og solidaritetsorganisasjoner må holde trykket oppe. Israel bryter reglene, og må møtes med reelle sanksjoner. Skulle Obama snu trenden og sette foten ned for Israels okkupasjonspolitikk, kunne han også gjøre seg fortjent til fredsprisen. Fagbladet 2/2010 < 53

NEKTES YRKESSKADE: Fagbladet har tidligere omtalt tannhelsesekretær Sissel Mortensens lange vei for å få yrkesskadeerstatning. Hennes sak ligger på tredje året til behandling hos Nav. Dersom hun får avslag, anker Fagforbundets advokat den inn for Trygderetten. Hvis hun ikke får godkjent sine skader som yrkesskade, vil Fagforbundet føre saken videre for de ordinære domstolene.

GIFTALARM Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad

Kvikksølvalarmen gikk i Sandnes. Da trakk brannfolk i fullt verneutstyr. Helt korrekt. Samtidig: I Trygderetten slåss «Elise» for å få godkjent sin yrkesskade. I over 15 år knadde tannhelsesekretæren kvikksølv med bare hendene. Tekst: TITTI BRUN

Se nøye på det lille bildet. Her rykker brannmenn ut etter at en renholder i Vitenfabrikken i Sandnes sentrum fant perler av kvikksølv på gulvet. 130 mennesker ble evakuert fra bygningen. De som kom i berøring med det helsefarlige stoffet ble sendt til helsesjekk. Brannmennene i verneutstyr støvsugde kvikksølvet. Deretter fikk de tak i en svovelforbindelse som kunne binde seg med kvikksølvet og støvsugde på nytt. Til slutt ble rommene luftet med vifter. – Vi er redd avgasser og damper, fortalte innsatsleder Jan Ove Høgsveen i Brannvesenet Sør-Rogaland til Stavanger Aftenblad. Daglig giftdamp

Kvikksølvkulene i Sandnes stammer fra et nedlagt tannlegekontor vegg i vegg. I årevis 54 < Fagbladet 2/2010

EVAKUERER: Brannvesenet i Sandnes tok ingen sjanser i ryddearbeidet. Tannhelsesekretærene ble aldri advart mot kvikksølvforgiftning.

har tannhelsesekretærer vært utsatt for de giftige gassene som utløses når kvikksølv varmes opp. Omkring 10.000 tannhelsesekretærer håndknadde amalgam daglig i årene fra 1960 til 1990 uten noe som helst verneutstyr. Mange av oss husker tannlegeassistenten som holdt amalgamet varm med fingrene, eller varmet opp amalgam over en brenner. Kvikksølv blir ekstremt giftig når det varmes

opp, og er nå forbudt å bruke i tannhelsetjenesten. Kvinnenes løsemiddelsak

Fagforbundet har fått inn flere hundre saker der medlemmer trenger hjelp til å kjøre sin sak i forhold til Nav og Trygderetten. Eksponeringen for kvikksølv har ført til senskader hos mange av dem. På 1980-tallet ble det påvist at mange

Foto: Erik M. Sundt

spesialister stanger kvinnene mot trygdesystemet. Ødelagte yrkesliv

Fagbladet har tidligere skrevet om Sissel Mortensens sak. Og Fagforbundets advokater fører stadig nye saker. Mange av kvinnene har fått ødelagt yrkeslivet og livskvaliteten. Svimmelhet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og store smerter er noen av symptomene. Flere har fått påvist en hjerneskade, encefalopati, som er karakteristisk for kvikksølvforgiftning. – En av kvinnene har jobbet i 15 år med amalgam uten hansker eller munnbind. Hun har lav kroppshøyde og vekt, og har vært tett over kvikksølvdampen når hun varmet opp kobberamalgamet. Undersøkelsene av henne understøtter en sammenheng mellom hennes symptomer og kvikksølvforgiftning. Likevel avslår Nav yrkesskade. Nå må også denne saken behandles av Trygderetten, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Brutte løfter

menn som ble utsatt for løsemidler i industrien, fikk senskader. Etter lang kamp ble disse godkjent som yrkesskader. På tross av rapporter fra utlandet og norsk

forskning som bekrefter kvinnenes kroniske plager som forenelige med senskader, så er kvikksølvforgiftning ikke godkjent som yrkesskade. Tross grundige utredninger hos

I 2007 lovte arbeids- og inkluderingsministeren at departementet skulle sende brev til Nav og legene om at disse sakene skal behandles og utredes som yrkesskade. – Disse menneskene skal få de rettighetene de har krav på, fastslo Bjarne Håkon Hanssen da han møtte partene i arbeidslivet, Nav og Statens institutt for arbeidsmiljø. – Det virker ikke som om Nav har fått det med seg. På tross av ministerens henvisning til forskningsresultater, og klare løfter om at kvinnenes saker skal utredes og behandles som yrkesskade. Over hele landet får kvinner avslag, og må påklage videre. Det er vondt ikke å bli trodd. Det er en tung kamp, spesielt når de er så svekket av skadene, påpeker Rønning-Aaby. Fagbladet 2/2010 < 55

Foto: Steinar Hystad

OSS

ALDRI FRI: – Anten eg er heime eller i Afrika, tenkjer eg på borna og mi eiga rolle. Eg kan aldri ta heilt fri, for eg representerer alltid desse ungane, seier Gerda Rongevær.

Mellom afrikanske englar som Eli hadde starta. Ho såg at Dei er stolte av å ha ei kvinne korkje borna eller dei tilsette som Gerda i Fagforbundet i hadde det godt. Det har teke Stord. Heile livet hennar er ei henne fem år å rydde opp i orgasolidaritetshandling. Ho nyttar nisasjonen og byggje opp feriar og permisjonar til hjarteheimen til den stanborna sine i darden han har i Uganda. Og mykje < ARBEIDSGLEDE dag, med varmt av fritida her GERDA RONGEVÆR vatn, nytt kjøken og heime nyttar ho til Omsorgsarbeidar i Stord vaskemaskin. å samle inn midlar kommune og ansvarleg – Iblant kjenner til barneheimen ho for barneheim i Uganda eg meg sliten. Det driv der nede. som driv meg, er å – Eg er sjå kor godt dei små har det. Dei omsorgsarbeidar her heime. Det tilsette på heimen gjer ein er det eg er i Uganda òg, meiner fantastisk jobb. Dei er nokre Gerda Rongevær. englar. Dei siste fem åra har ho hatt Gerda speler på lag med ansvaret for om lag 70 born som lokale kreftar i Uganda og i bur eller har budd på Toro Stord og Bømlo. Babies Home i landsbyen Fort – Både Bømlo vidaregåande Portal. skule, Langeland skule og NysæDet var Eli Røder frå Bergen ter/Litlabø barnehage i Stord som etablerte Toro Babies nyttar ein dag i året til å samle Home i 1971. Gerda og Eli inn pengar til oss. Men dei størarbeidde saman i England for ste pengesummane har kome frå snart 30 år sidan. Nokre år avisa Sunnhordland, det lokale seinare ville tilfellet at Gerda næringslivet og ikkje minst frå vart invitert til eit bryllaup i fagrørsla i Sunnhordland. Uganda. Ho hadde ikkje ferie, – Ein gong vi stod på bar heller ikkje pengar. Men Gerda bakke, vart vi redda av ei fagfohadde alltid vore nysgjerrig på reining som gjorde opp kassa Afrika. Det var no eller aldri, og og sende oss 30.000 kronar, det blei no. fortel ho. Opphaldet brukte ho mellom anna til å vitje barneheimen Tekst: KARIN E. SVENDSEN

56 < Fagbladet 2/2010

Pensjonistmarkering Fagforbundet Austrheim og Fedje hadde medlemsmøte i november. 13 medlemmer har gått av med ulike pensjonsordningar, og dei var spesielt inviterte og fekk overrekt ein sekk med Fagforbundet sin logo. Nedi låg med m.a. skoskei og skopuss. På biletet ser me: Heidi

Solheim, Linda Rognhaugen, Edel Nesse, Audhild Meling, Marit Kalgraff, Mari Sætre, Karin Haugen, Eldbjørg Vikane og Anne Ma Hopland. Dei som ikkje var til stades var: Astrid Kjenes, Torleif Loftås, Norvald Rikstad og Marit Brandtun Rikstad. Tekst: Britt Rebnord

Seksjonskonferanse Fagforbundet Hedmark har arrangert en konferanse for seksjonslederne i fagforeningene i alle de fire seksjonene. Første dag sto temaet ideologi v/Yngve Hågensen og seksjonsarbeid v/Jørn Eriksen, leder i SKKO, avd. 264 Ringsaker, på programmet. Begge innledere var inspirerende, og deltakerne fikk et innblikk i hvordan man kan arbeide fagligpolitisk.

Vi fikk også en orientering om SOS barnebyer, noe som resulterte i 50 utfylte kuponger fra deltakere som ønsket å være med å støtte Fagforbundets barneby i Angola. Dag to hadde Seksjon helse og sosial (bildet) to temaer på programmet: Hedmark fagskole og realkompetansevurdering, temaer som er høyst aktuelle i seksjonsarbeidet. Tekst: Helene H. Skeibrok

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Satte pris på helsearbeidere Fagforbundet Frogner markerte Den europeiske dagen for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere 26. november med å spandere frukt på sine medlemmer. – I en travel hverdag er det veldig hyggelig med en slik overraskelse, og her på arbeidsplassen er vi 100 prosent organisert, sier styrer Inger Marit Hellesfjord ved omsorgsboligen Gustav Jensens Minde. Fra venstre: beboer Judy, Destaw Fisiha, Inger Marit Hellesfjord, Elizabeth Montana og Marit Montana.

25-årsjubileum Fire nåler med diplom for 25 års medlemskap, og like velfortjente blomster, ble delt ut på årsmøtet til Fagforbundet avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei. De glade mottakerne er fra venstre: Venke Anny Nes, Berit Lieng, Bjørg Songedal og Lillian Kongsjord. Tekst. Kjell Skarheim

Tekst: Trine Posaas Nilsen

Merkeutdeling på Stovner Fagforbundet Stovner hedret våre trofaste medlemmer med 25 og 40 års medlemskapmed merkeutdeling på Øvre Fossum gård. Her er 12 av våre 22 medlemmer med 25-årsjubileum: Dagny Moen, Jorunn Thingelstad, Karin Hansen, Reidun Flo

Larsen, Wenche Irene Bråthen, Ragnhild Berg, Sissel Nysveen, Ann Karin Skjøld, Aud Lillehome, Gunhild Sætre, Solveig Pettersen, Sigrun Aamelfot. May Synnøve Lier og Salah A.H. Ammary er to av foreningens tre 40-årsjubilanter. Tekst: Rigmor Holen

Merkeutdeling på Ringerike Fagforbundet avd. 749 Ringerike sykehus har hedret medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Vi arrangerte et medlemsmøte der jubileumsmedlemmene ble spesielt invitert. Ti medlemmer skulle motta 25-årsmerket med diplom og ett medlem skulle motta 40-årsmerket. Av jubilantene var det kun fire 25-årsjubilanter som kunne være til stede. Leder Jan Denné i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Buskerud delte ut merkene, foretakstillitsvalgt Runhild Vestby i

Vestre Viken delte ut diplom, og leder May Helen Berntsen i sykehusforeningen delte ut blomster til jubilantene. Fra venstre: foretakstillitsvalgt Runhild Vestby, Eilin Jansen, leder May Helen Berntsen, Mette Bergstrøm, Therese Bergstrøm, Reidun Bentzen og SKKO-leder Jan Denné. Ikke til stede: 25-årsjubilantene Edith Frydenlund, Eli Marie Baardseth, Kari Hanne Karlsen, Morten Vidar Hansen, Gerd Marit Mikalsen og Karin Brodahl, og 40-årsjubilant Ragnhild Dahl. Tekst: Karen Remmen Olsen

Aktive pensjonister Pensjonistgruppa i Fagforbundet Haugesund, Utsira avd. 033, er en aktiv gruppe. Vi har møte en gang i måneden og arrangerer forskjellige aktivite-

ter for våre medlemmer. I sommer var vi på en tre dagers tur til Strømstad. Sender en hilsen til alle som var med på turen. Tekst: Torild Vestbø

Fagbladet 2/2010 < 57

KRYSSORD Foto: colourbox.com

«Vil du ikke at noen skal vite det, så gjør det ikke.»

Kjøretøy

Horde

Forlatt

Observere

Eksakt

Utsvev-

For-

else

legning

KINESISK ORDSPRÅK

Kåt

Linjene

Mishag

Skjære

Kjør Erobre Over

Hevde

Skal

Mynt fork.

Byge

Sverige

Morass

Tro

Pike navn

Omegn Bakke

Slagsted

Belære Skjønner Svovel

Henstille

Avstik-

Kjøter

ker Sint

Sjø-

Mynt

offiser

Skrem- Hensikt me

Organi-

sasjon

Person.

Rett

pron.

Beholder

Seilforen. Anvise

Smelter

Gråte

Tall fork.

Månefase

Tall

Ukjent

Moderne

Slem

Medikament

Pålegg

Artikkel

Pike navn Budd

Pryle

Brenne

Artist

Myldre

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 2/2010

mål

Pike navn

Avslag

Dans I tu Uvilje

Mester-

Belønn-

skap

ing

Hat

VINNERE av kryssord nr. 7

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE

Lengde-

Egg

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 1. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Gass

Innseiling

V I S O A L A I S J H O N

S I L E

D R E N E ÆR I V N I G

O K

D T E L

K R N O N G L V E M T E L G I S L V E L R A V B A A N A N E

K Ø R E V E M D L I S I T E M O D O R V U A S E N I L L N I E G U G S T A V

B L S E B E R N E E G N N T E S N A D R E E M P O I R L Y N D R E I

P L E T T T I F R E I S T U E R T R P Å R S E

A R S R M S Å Å S S T U T E R I G I N S K T E M V O M G A G T O

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Knut B. Carlsen 4550 Farsund Laila Gulløy 3950 Brevik Tone Lødding Haugen 8480 Andenes

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

KVALITETSKOM M U Temahefte nr. 15

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

SISTE ! TE TEMAHEF

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere? Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

NER

For medlemmer i

Fagforbundet

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet. Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helseog omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker. Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene. Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 2/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 3

2. MARS

19. MARS

NR. 4

6. APRIL

23. APRIL

NR. 5

7. MAI

28. MAI

NR. 6

1. JUNI

18. JUNI

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 2/2010 < 61

JOBBLIV

«Jeg er opptatt av barn i bevegelse og gleden når de ikke er utenfor.»

JOBBLIV

Randi Hosøy Alder: 60 Jobb: Miljøterapeut Bosted: Lørenskog Hobby: Maler og vever

Tråd gjennom livet Fire år gammel lærte Randi Hosøy å strikke av faren. Et smart grep overfor et overaktivt barn. Etter det har hun ikke sluppet fargetråden. Randi var et urolig barn og lite glad i å sitte stille. Hjemme på Rødland i Lindås kommune utenfor Bergen, var de sju søsken. Fire av dem var under fem år. I nøden lærte faren Randi å strikke. – Far var fisker, og dette var den eneste gangen han strikket. Men det hjalp, ler Randi. Virketrangen hennes fikk en retning. Den har hun beholdt og utvidet. Helt til hun var 53 år holdt hun seg til fargerike tråder og stoffer. Så hoppet hun; hun tok kunst- og kulturfag på lærerskolen. Og begynte å male. Men holder fortsatt fast i trådene gjennom veving. – Tida går ikke, den har du, sa Randis mormor bestandig. Mormoren kastet aldri bort noe. Verken tid, nøster eller stoffrester. Lille Randi jobbet sammen med henne; hun strikket og heklet. – Fortsatt har jeg nøster fra henne og fra en onkel som vevde. Det er mye som er gått i blodet. Randi kaster heller ikke bort tida. Hun

har full jobb som miljøterapeut på Mai-senteret i Lørenskog kommune. Et aktivitetssenter for folk som har eller har hatt psykiske problemer. Etter arbeidstid iler hun til sitt nye atelier. Mellom tre og fem ganger i

uka jobber hun i sitt rom i ateliefellesskapet som er etablert i det gamle skolehuset Fjellheimen. Der lokker staffeli og vev. Og i selskap med radioen. – Jeg er en lykkelig amatør, sier hun og lyser av glede og indre fryd over alt hun er så heldig med. – Jeg er så utrolig glad i jobben min også. Jeg trives så godt, og jeg får brukt masse av alt jeg har lært. Der holder jeg både keramikk- og malekurs. Det er slitsomt innimellom, men da kan jeg bare dra hit og fylle på igjen. Eller til et kurs på danske folkehøyskoler. Der tilbringer hun et par uker hver sommer for å male. – De har så utrolig mye å by på. Om sommeren tilbyr de alle slags kurs. Det må du skrive så andre kan reise dit også, sier Randi. Før fotografen ber henne strekke sine postkort av jentebarn i svingende kjoler – mot den blå ettermiddagstimen. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Fagbladet 2/2010 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.sp3.dk

Jik^`aZi i^a YZ\ hdb Zg ^ WZkZ\ZahZ

MELANGE STRETCH - i lettstelt kvalitet En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.Serien kombinerer bomullens absorberingsevne og stretchens elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. Alle modeller fås i str. XS - 4XL og i fargene: Navy, Plommerød, Lys grønn, Marine, Lys blå, Koksgrå og Lys grå.

Fagbladet 03/2010

HZ ]ZaZ _dcZc e EgVm^h `daaZ`h " ZaaZg lll#egVm^h#cd Vad\ Vi WZhi^aa \gVi^h `

MIKROFIBERBUKSE Behagelig og praktisk bukse i myk kvalitet med mange smarte detaljer.

Modell 25150 Dublin Dame sportsko med strikk og oppbygd hæl. Str. 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva kr. 239,20 ekskl. mva

Modell 25180 Monaco

Modell 19213

Modell 19209

Modell 19212

Dame tunika - Formsydd

Dame polo - Formsydd

Poloskjorte

Mikrofiberbukse XXS - 4XL

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36-46

kr. 349,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva

kr. 299,- inkl. mva

kr. 279,20 ekskl. mva

kr. 263,20 ekskl. mva

kr. 239,20 ekskl. mva

Modell 23302

7Zhi^aa d\ hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&