Fagbladet 2010 03 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL Forsidefoto: Erik M. Sundt

Nr. 3 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

M책tte sl책ss for 책 f책 jobbe SIDE 8

INNHOLD > Foto: Karin E. Svendsen

8 14 18 20 26 27–42 44 50 58

TEMA: En syk historie Big business i barnehagene Prosjektet er over, samarbeidet fortsetter PORTRETTET: Angrer ingenting Nærmer seg innflytting HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Gir ikke opp Små saumar, store draumar Lavere sykefravær tross færre ansatte

Foto: Heidi Hattestein

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Avfall som internasjonal handelsvare 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Pudder under brettet

Vegen til fridom Kvinner som sit fengsla i Romania kan «kjøpe» seg kortare straff ved å ta utdanning, gå på kurs eller jobbe i fengselet. Mange av dei insette er narkomane, og dei får hjelp av psykolog og medisinar til å slutte.

Ingen går tomhendt Alle som kommer til Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Sandefjord skal ha utbytte av det. Noen får nye kontakter, andre orientering om regelverk. En del havner også på kurs i regi av LMS i samarbeid med en brukerorganisasjon.

30 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 3/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: Rune Stoltz Foto: ????????????? Bertiniussen

LEDER

Legg bort pisken

Gir alzheimer et ansikt Hvorfor er alzheimer tabubelagt? Hemmeligholdet fører til at folk utsetter å få stilt en diagnose. Laila Lanes og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen sto fram i boka «Skynd deg å elske».

20 > Foto: Erik M. Sundt

TEMA

SI MEG – HVA/bruker han det døve øret/til? Det døve øret?/Ja, det døve øret. Nåh – DET DØVE ØRET, det/bruker han/til å høre med. Når jeg følger sykefraværsdebatten, hender det at Jan Erik Volds dikt fra samlingen Kykelipi rinner meg i hu. Det er nemlig enkelte som ikke kan få seg til å tro at det store flertall av norske arbeidstakere ønsker å skjøtte jobben sin. De tviholder på riset bak speilet til tross for at undersøkelser og gode eksempler viser at samarbeid og positive virkemidler fører til lavere sykefravær. Det er altså her det døve øret kommer inn. En stund så det ut som om landets politiske ledelse også var rammet av hørselshemming, men i slutten av februar klarte regjeringen og partene i arbeidslivet å samle seg om en ny IA-avtale. Ikke overraskende var skuffelsen størst på den politiske høyresida da det viste

«Hvordan skal det gå når unnasluntrere kan bruke egenmelding i 24 dager i løpet av ett år?»

God arbeidsmoral Den nye IA-avtalen er blitt mer forpliktende. Den kunne kanskje spart Bente Gjærdingen Hemmingby for den vonde rettssaken

hun måtte gjennom for å få lov til å jobbe.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

seg at anbefalingen fra den faglige ekspertgruppa om økt bruk av pisk KIRSTI KNUDSEN ikke var fulgt. ANSVARLIG REDAKTØR Byråd Christine B. Meyer (H) i Bergen sier til Kommunal Rapport: – Det er først og fremst arbeidsgiverne som kan gjøre noe for å få ned sykefraværet (...) Hvis alt skal være avhengig av at partene er enige, spørs det om vi får til noen radikale endringer i det hele tatt. Dette harmonerer ikke med konklusjonen i Sintefs evaluering av IA-avtalen fra september i fjor: Helsefremmende arbeidsplasser – samhandling gir resultater. Erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet viser også at samarbeid gir gode resultater. Utvidet bruk av egenmelding bekymrer mange. Hvordan skal det gå når unnasluntrere kan bruke egenmelding i 24 dager i løpet av ett år? Uten å betale for det? I Mandal er de helt gærne. De har innført bruk av egenmeldinger 365 dager i året. Der kan det vel ikke være mange som er på jobb, særlig om sommeren når sola skinner og båtlivet lokker? Slik er det selvfølgelig ikke. På årets Manifest-konferanse ble tillitsprosjektet i Mandal framhevet. Sykefraværet er redusert fra 9,5 prosent i 2003 til godt under landsgjennomsnittet. Det råder stor enighet i kommunen om at trepartssamarbeidet står helt sentralt. Det nytter. Hører dere?

Fagbladet 3/2010 < 3

NYTT

< FAGFORBUNDET FORTSETTER VEKSTEN Fagforbundet har nå totalt 311.745 medlemmer, herav 204.349 yrkesaktive. Det er nok en gang medlemsrekord. Bare i 2010 har forbundet vokst med nærmere 1000 medlemmer. Aller mest øker det i Oslo, Hordaland og Rogaland. < KONFERANSE MOT UFØREKUTT Forsvar dagens uføretrygd arrangerer mandag 22. mars dagskonferansen «Hva skjer med uføretrygda?». Konferansen setter søkelyset på endringene i dagens uføretrygd og har som mål å mobilisere til motstand mot forverring i uførepensjonisters levekår. < 300.000 TIL HAITI Jordskjelvet på Haiti la et samfunn i grus, og behovet for nødhjelp og gjenoppbygging er enormt. Fagforbundets arbeidsutvalg har bevilget 300.000 kroner i støtte til nødhjelp på Haiti. For å sikre effektiv bruk og best mulig utnyttelse av midlene, kanaliseres støtten gjennom Norsk Folkehjelp. < BEKJEMPER SYKEFRAVÆR I tre år har 138 kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet jobbet systematisk med sykefravær og nærvær. På regionale sykefraværskonferanser i mars og april deler Kvalitetskommuneprogrammet erfaringer fra arbeidet. 4 < Fagbladet 3/2010

Likelønn og stabil kjøpekraft LOs representantskap har vedtatt følgende fem hovedkrav som legger rammen for forbundenes forhandlinger i vårens tariffoppgjør: • Sikring av kjøpekraften for alle. • En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn. • Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer. • Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer. • Trepartsprosjekt i offentlig sektor for nedbygging av ufrivillig deltid. Likelønn LO er fornøyd med at det er partene selv som skal avklare hvilke grupper som skal prioriteres i likelønnsspørsmålet. «Det må være enighet om at nye relative lønnsforhold som likelønnstiltak skaper, ikke skal utløse

Illustrasjonsfoto: Anders Hamre Sveen

Likelønn er det store debatttemaet i forkant av årets lønnsoppgjør. Sikring av kjøpekraften for alle er LOs hovedmål.

RAMMER: LOs hovedkrav legger rammene for årets lønnsoppgjør.

kompensasjonskrav fra andre. Dette er helt avgjørende for at likelønnsprofilen skal få varig virkning for likelønn og ikke bare bli en forbigående heving av enkelte grupper.» Utleie av arbeidskraft Inn- og utleie av arbeidskraft er et annet område hvor LO ønsker tiltak: «LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeids-

vilkår. Bruken av midlertidige ansettelser må reduseres. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll og de ansatte må ha alminnelige avtalerettigheter og ordnede lønns- og avtaleforhold.» I LOs uttalelse understrekes det at bedriftene må sikres gode rammevilkår, og at frontfagsmodellen er den viktigste mekanismen for sysselsetting og økonomisk bærekraft. For å oppnå dette, mener LOs representantskap at oppgjøret best kan gjennomføres forbundsvist. Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt

Kvinnedagen i hundre torget, og LOs nestleder Gerd Kristiansen var soleklar på sitt ståsted foran vårens tariffoppgjør: hemmelighet, og – Likelønn er et under den kalde brennhett tema i dette krigen møtte kvinnene tariffoppgjøret – og vi som markerte 8. mars har store forventninger! mye motstand. På Gerd Kristiansen, LOs Både til Fellesforbundet 1950-tallet forsvant nestleder. og til alle de andre som feiringen helt. nå skal gå i klinsj med arbeidsOppsvinget kom på 1970-tallet, giverne! Vi skal fjerne urettferdige og i 1978 gikk 20.000 kvinner og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i tog i Norge. menn sa Gerd Kristiansen! I år var likelønn hovedtema for 8.-marsmarkeringen på YoungsTekst: SIDSEL HJELME

– Likelønn er et brennhett tema i dette tariffoppgjøret – og vi har store forventninger, sa LOs nestleder Gerd Kristiansen under sin 8.-marsappell på Youngstorget. 100 år etter at den internasjonale kvinnedagen ble markert for første gang er det – dessverre – fortsatt nok å slåss for. 8. mars ble etablert som kvinnenes internasjonale kampdag i 1910. I Norge ble dagen første gang markert i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett. Senere har oppslutningen om dagen variert sterkt. Under andre verdenskrig ble dagen markert i

Foto: Per Flakstad

< TA OSLO TILBAKE LO i Oslo har allerede startet valgkampen for kommunevalget i 2011. Nylig inviterte de medlemmene til møtet «Ta Oslo tilbake fra markedsliberalistene til folket». Hovedstaden har vært styrt av Høyre siden 1995, de siste sju årene sammen med Frp.

NYTT

EU har utpekt 2010 til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Norge deltar i aktivitetene sammen med 28 andre land, og det nasjonale åpningsarrangementet fant sted i Oslo 9. mars, med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i spissen. Regjeringen la i 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom, og i fattigdomsåret er målet blant annet å endre folks holdninger til dem som faller utenfor gjennom økt kunnskap om utbredelsen av og årsakene til fattigdom. Et annet mål er å gi personer som er utsatt for fattigdom større kunnskap om hvilke rettigheter og muligheter de har. KK

Vil øke satsene for sosialhjelp – Regjeringen må snarest innføre en statlig minstenorm for sosialhjelp, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Også NHO vil øke satsene. Dagens veiledende satser må heves til nivå med satsene fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) og gjøres om til obligatorisk minstestandard, sier Jan Davidsen. Han viser til at LOkongressen i fjor fattet vedtak om en slik minstestandard, og beklager at regjeringen ennå ikke har fått dette på plass. – Regjeringen har gjort mye for å redusere fattigdommen, men dette er noe som gjenstår, sier han. Kommunene avgjør Det er kommunene som selv avgjør størrelsen på sosialhjelpen, med utgangspunkt i veiledende statlige satser. Dette fører til at sosialhjelpen varierer fra sted til sted.

Foto: Per Flakstad

Europeisk kamp mot fattigdom

MINSTESTANDARD: Både Jan Davidsen i Fagforbundet og LO-leder Roar Flåthen i LO vil øke satsene for sosialhjelp.

energi til å bruke krefter på å komme deg på jobb, sa direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service til Dagsavisen.

Også fra NHO-hold påpekes det at sosialhjelpen er for lav. – I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke

Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

Barnefattigdom står åpenbart ikke øverst på agendaen for landets ordførere. Bare en av tre tok seg bryet med å svare da de fikk spørsmål om hva de gjør for å bekjempe barnefattigdom.

kommuner har svart på brevet. Når bare en tredel av ordførerne har svart på henvendelsen, er det et signal om at barnefattigdom har lav prioritet i kommunene, sier han.

I Fafo-rapporten «Barnefattigdom i Norge» dokumenteres omfanget av barnefattigdom i hver enkelt av landets kommuner. Med dette som bakteppe sendte LOs barne- og ungdomsorganisasjon Framfylkingen og Redd Barna en felles henvendelse til samtlige av landets ordførere. Ordførerne ble bedt om å svare på hvilke tiltak de hadde iverksatt mot barnefattigdom. Svarene var nedslående, påpeker leder av Framfylkingen, Kristian Tangen: - Bare 160 av landets 430

Reagerer med vantro Bare 31 kommuner oppgir at de har en plan som dekker barnefattigdom. Enkelte kommuner benekter at barnefattigdom er et problem. For eksempel skriver en Opplands-kommune følgende: «Vi betviler sterkt deres påståtte tall for antall fattige i kommunen.» Dette til tross for at Fafos tall viser at kommunen har 59 barn under 17 år som lever under EUs fattigdomsgrense. Og de er ikke alene. Også fra Nord-Trøndelag og Rogaland kommer liknende påstander.

Foto: Ole Morten Melgård

Kommuner benekter barnefattigdom

ANSVARSFRASKRIVELSE: – Jeg reagerer med vantro på at noen ordførere avviser at det er fattige barn i deres kommuner, sier Kristian Tangen, leder av Framfylkingen.

– Jeg reagerer med vantro på at kommunene betviler Fafos tall, sier Kristian Tangen.

Kommunene har ansvar En Agder-kommune syns åpenbart ikke at barnefattigdom er deres sak: «Kommunen vurderer det slik at barnefattigdom er en nasjonal utfordring som i mindre grad påvirkes lokalt,» skriver de. Men fattigdom må bekjempes langs flere akser, påpeker Kristian Tangen: – De overordna og langsiktige tiltakene, som arbeid til alle og gode velferdstjenester, er i stor grad styrt fra sentralt hold. Men det er kommunene som må stå for iverksettelsen av tiltakene. Ingen norske kommuner kan påstå at de ikke har barnefattigdom, enda mindre at de ikke har ansvar for det, fastslår Kristian Tangen. Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 3/2010 < 5

NYTT < ORDFØREREN BETALER SELV Planen om at Oslos befolkning skulle betale 70.000 kroner for mottakelsen av Fabian Stangs 200 bryllupsgjester i Rådhuset er skrinlagt. Forslaget ble trukket etter at det lakk ut i mediene. < TJENER MER ENN JENS Fem direktører i staten har høyere lønn enn statsministeren. Veidirektøren, jernbanedirektøren, helsedirektøren, Nav-direktøren og forsvarssjefen danker ut Stoltenberg og hans årslønn på 1.268.400 kroner. < NEI TIL PRIVAT HJEMMEHJELP Nesten ingen av brukerne i Bergen som har fått tilbud om hjemmehjelp fra en privat leverandør, har takket ja. Bare 27 av 2000 brukere har valgt privat hjemmehjelp etter innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien, ifølge Bergens Tidende. < LOS TARIFFKRAV LO krever sikring av kjøpekraften for alle, høyere minstelønn, likelønn og nedbygging av ufrivillig deltid under årets tariffoppgjør. – Kravene ivaretar bredden i LOs medlemsmasse og reflekterer den usikre økonomiske situasjonen, mener Fagforbundets leder, Jan Davidsen. < UNGDOMSLEIR Fagforbundet ungdom arrangerer sommerkonferanse i Stavern 18.–20. juni. Palestinsk fagbevegelse kommer på besøk, og målet er å samle 200 unge medlemmer for å lære om internasjonal solidaritet. Konferansen er gratis for medlemmer av Fagforbundet.

JØR < TARIFFOPPG det forer ril ap Torsdag 8. i statsde bå rt handlingssta et. jør og i KS-oppg

6 < Fagbladet 3/2010

Inspirerer til handling – Vi har blitt pådyttet New Public Management i hele arbeidslivet – fra universitet til hjemmehjelpstjenester og stuepiker. Det er viktig å bygge allianser før liberalismen tar helt over, sa leder Bjørn Willumsen i Fagforbundet Tromsø. Han ledet en delegasjon på hele 15 tillitsvalgte fra Nord-Norges største fagforening som tok turen til årskonferansen til Manifest Analyse. Willumsen ønsker at temaene som ble reist på konferansen blir fulgt opp. – Vi må snu spillet fra avmakt og frustrasjon til ståpåvilje for å slå tilbake nyliberalismen. New Public Management er feil medisin basert på et feil menneskesyn, sa Willumsen. I hjemkommunen Tromsø er det nylig innført bestillerkontor for hele pleie- og omsorgssektoren. Og det er stadig tilstramning med tids-

press og nye dataprogram for renholderne. – All utvikling i kommunen er veldig styrt ovenfra. Vi utfordrer de rød-grønne politikerne og administrasjonen til å tenke nytt: Mer medbestemmelse, mer involvering, mer tillit og mer prosess, oppfordrer Fagforbundets Bjørn Willumsen. – At vi har dratt samtlige

SUKSESS: Bjørn Willumsen fra Fagforbundet Tromsø er inspirert av tillitsprosjektet i Mandal og sekstimersprosjektet i Tine.

seksjonsledere, hovedtillitsvalgte og ungdomsrepresentanten hit til konferansen, er en fantastisk inspirasjon til å drive videre tillitsvalgtarbeid lokalt. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Ingen søndagsskole Med den treffende tittelen «Ingen søndagsskole» har forfatter Arnstein Hølmebakk nå fullført sitt trebindsverk om historien til tidligere Norsk Kommuneforbund (NKF) som i 2003 tok opp i seg Norsk Helse- og Sosialforbund og skiftet navn til Fagforbundet. Det er hverdagssliterne og foregangsmenneskene som torde kjempe for bedre kår som får plass i bøkene. Først i «Den siste formannen», utgitt i 2001, så i «Velferdsarbeiderne», utgitt i 2004 og til slutt «Ingen søndagsskole», utgitt i februar i år, på 90-årsdagen for det gamle Kommunearbeiderforbundet som ble stiftet i 1920. Forfatteren skriver levende med NKF-grasrota i hovedrollen. I siste bind møter vi blant andre Gudrun

Viken fra Namsos, og får følge hennes kamp for bedre arbeidsforhold for renholderne.

TREDJE BIND: «Ingen søndagsskole» er siste bind i historien om Norsk Kommuneforbund.

I tredje bind er maktkamp viet stor plass, særlig i forbindelse med NKFs første kvinnelige leder Liv Nilsson. Hun får kreditt for å ha fått forbundets politikk fram i offentligheten. Og for framsynthet når det gjelder nye roller for ansatte i en omstillingsprosess. Inngrodde mannsmiljøer i teknisk sektor mislikte å bli belært, og sendte grovkornet skyts mot forbundslederen som gikk direkte på hennes kvinnekjønn. Noe skjemmende for tredje bind er at maktkampene om toppverv for en stor del skrives på seierherrenes premisser, der aktørenes tolkninger av andres motiver framstår som fakta uten at dette blir nevneverdig drøftet. Tekst: MONICA SCHANCHE

JANS HJØRNE

Ja, vi elsker velferdsstaten GOD DIALOG: Ansatte i Mandal kommune misbruker ikke tilliten. De kan bruke egenmelding 365 dager i året, men sykefraværet er redusert.

Satser friskt på sykenærvær I Mandal kommune kan de ansatte bruke egenmelding 365 dager i året. Tillit til de ansatte går som en rød tråd gjennom prosjektet, og sykefraværet er redusert. I 2003 var sykefraværet i Mandal kommune 9,5 prosent, i 2008 var det redusert til 5,8 prosent. Fortsatt ligger kommunens sykefravær godt under gjennomsnittet. Mandals tillitsprosjekt ble presentert på Manifests årskonferanse, og tillit til de ansatte framheves som nøkkelen til at sykefraværet er redusere sykefraværet. Fokus på arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet sto i fokus i forkant av prosjektet, og de tillitsvalgte har vært sentrale hele veien. – Det er en stor jobb å endre en hel bedriftskultur, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Hun la vekt på at prosjektet må forankres skikkelig fra topp til bunn. Kommunen har også startet jobbrotasjon, noe som innebærer at de ansatte kan ønske seg andre arbeidsoppgaver. Dialog Dialogen på arbeidsplassen ble trukket fram som sentral. I Mandal

har man et system med elektronisk egenmelding, og de ansatte melder fra etter tre dager om hvordan det ligger an, for eksempel om sykefraværet ser ut til å bli langvarig. Alle sykmeldte får tilsendt blomster som en liten oppmuntring tidlig i sykeperioden. – Vi må ha fokus og trøkk hele tida, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Når det gjelder langtidssyke, har kommunen fokus på kosthold og for eksempel det å gå tur. Fraværet for gravide har i gjennomsnitt gått ned med seks uker. Folk tar sosialt ansvar I tider med «hjernevask» og biologiens betydning med Harald Eia på NRK, hadde Manifest invitert professor i biologi, Dag O. Hessen. På spørsmål om det ikke var i strid med menneskets natur å tillate egenmelding 365 dager i året (på grunn av egoistiske mennesker som da ville ta ut mest mulig, red. anm.), svarte han benektende. Hessen mener at mennesker naturlig tar sosialt ansvar, at gjensidighet står sentralt og at mennesket har et kollektivt og sosialt instinkt. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt

For knappe to måneder siden ble den store innbyggerundersøkelsen lagt fram, og nylig ble det offentliggjort en rapport hvor det hevdes at kommunene har et vedlikeholdsetterslep på 250 milliarder. Innbyggerundersøkelsen er den største nasjonale undersøkelsen av tilfredshet med offentlige tjenester som er gjennomført noen gang. 94 prosent av de spurte er fornøyd eller svært fornøyd med å bo og leve i Norge. Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om den norske velferdsstaten, og at folk setter pris på tryggheten det gir å ha gode og tilgjengelige offentlige tjenester. Vi har klart å organisere en samfunnsmodell med små forskjeller og effektive tjenester av god kvalitet. De fleste vet at fellesskapsoppgavene koster, og at dette er noe de fleste av oss bidrar til ved å betale skatt. Skattemoralen i Norge er Det er nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidens velferdsoppgaver. generelt høy, og de gjentakende anbefalingene fra blant annet OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om at regjeringen må senke inntektsskatten, blir heldigvis ikke lyttet til. Finansminister Sigbjørn Johnsen vil verken senke eller øke inntektsskatten, og viser til den rød-grønne regjeringens løfte om at skattenivået skal ligge fast. Det er likevel den totale skatte- og avgiftspolitikken som teller for folks økonomi. Det hjelper lite med et fast nivå på inntektsskatten dersom det kuttes i andre velferdsordninger. Enten det er i barnetrygden, uførepensjonen eller at det innføres økte egenandeler på enkelte tjenester. Disse indirekte skattene rammer mest de som har minst fra før. Fagforbundet har hevdet, og hevder fortsatt, at det handler om å ha nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle og en rettferdig fordeling av godene. Jeg leser i mediene at eldre pleietrengende ikke får plass på sykehjem, og at enkelte av dem som får plass må bo på badet. TillitsJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER valgte i forbundet rapporterer om at kommunene kutter i flesteparten av tjenestene, og at det kun er lovpålagte oppgaver som skal utføres. Derfor er det nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidas velferds- og samfunnsoppgaver. Skal vi opprettholde dagens solidariske finansiering av fellesskapsoppgavene, eller skal vi la det utvikle seg et samfunn hvor det er lommebokas tykkelse som avgjør hvilket tilbud du skal få? Fagbladet 3/2009 < 7

TEMA

INKLUDERT

En syk historie Bente måtte gå rettens vei for å få lov til å jobbe. – Det er ikke mulig å finne egnet arbeid til deg, påsto arbeidsgiver. Nå har hun jobbet i to år, full tid fra første dag. Hennes kamp har spart samfunnet for mye penger. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

ekretær Bente Gjærdingen Hemmingby stikker hodet fram i mottaksluka på avdeling avgiftning narkotika, som ligger på Ullevål sykehus. Med et vennlig smil sluser hun inn den ventende mannen og registrer besøket. Så svarer hun en telefon, før hun fortsetter å jobbe på dataen. Alt med et smil. Kontoret har vært hennes faste arbeidsplass etter den tøffe rettssaken. – Jeg ble tatt veldig godt i mot på min første arbeidsdag. Jeg var jo veldig spent. Men de presiserte at jeg var velkommen, og her har jeg stortrives fra dag én, forteller Bente. Fagbladet snakket med Bente for to år siden, før hun begynte i den nye jobben. Nå ville vi høre fortsettelsen på hennes arbeidslivshistorie. Ville jobbe

For drøyt to år siden ble Aker universitetssykehus’ oppsigelse av Bente dømt ugyldig. En knusende dom. I tillegg til å måtte betale saksomkostninger, ble sykehuset dømt til å betale erstatning for å ha utsatt henne for «en personlig belastning ut over det 8 < Fagbladet 3/2010

vanlige». Da først fulgte Aker opp hennes ønske om å bli omplassert til annet arbeid. I retten ble hennes lege spurt om han ikke hadde vurdert å uføretrygde henne? – Nei, svarte legen. – Hvorfor ikke? – Fordi hun ikke vil uføretrygdes, hun vil jobbe. Dugandes dame

Nå er de vonde årene, før saken kom for retten, et gammelt sår, som bare prikker litt en sjelden gang. – Jeg ble jo kalt udugelig foran en hel rett. Og selv om jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for, så setter det spor. Jeg kan nok fortsatt være redd for å gjøre feil. Da er det deilig at jeg ikke har gjort noen, i hvert fall ikke mer enn andre, ler Bente. Kollegaen nikker og kaller henne et arbeidsjern. Kontorleder Heidi Kirkesjøberg nikker også, og gir Bente toppattest. – Hun gjør en utmerket jobb. Setter seg inn i alt hun trenger. Er imøtekommende overfor både kolleger og klienter. Hun er lojal og pålitelig. <

«INGEN ARBEIDSGIVER MÅ SI AT ALT ER PRØVD NÅR DET IKKE ER SANT.» BENTE GJÆRDINGEN HEMMINGBY

– Hva med tilrettelegging av arbeidet? – Skulle hun hatt det? Hun har ikke trengt noe så vidt jeg vet. Hun har tilegnet seg alt på vanlig måte. I tillegg er hun blid og fornøyd, sier sjefen. Tøffe år

Hvorfor ble Bente nesten uføretrygdet – mot sin vilje? Historien begynner i 1983. Da hun begynte som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun fire år senere omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år. Der stortrivdes hun i åtte år, helt fram til første fødselspermisjon i 1995. Da ble livet vanskelig. Årene fram til 2000 ble ekstremt tøffe for Bente. Hun hadde mye fravær knyttet til ryggproblemer, og til et kronisk sykt barn, en abort og en dødfødsel. 10 < Fagbladet 3/2010

Etter at hun kom tilbake i jobb, ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent. Arbeidsfør

Bente ønsket seg over i en kontorfaglig stilling. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid. Det gjorde ikke Aker, på tross av at det er en stor arbeidsplass med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Og på tross av at hennes arbeidsevne underveis ble utredet via Nav og anslått til 100 prosent. Arbeidsgiver valgte tvert imot å sende Bente oppsigelsen i posten. Da kontaktet hun tillitsvalgt i Fagforbundet. – Det skulle jeg gjort mye tidligere, man skal ikke gå alene i møter med arbeidsgiver, man strenger støtte fra noen som ser rettigheter og muligheter.

IA-avtalen på alvor

Bente er lykkelig for hjelp og støtte fra advokater og Nav-kontakten, og ikke minst fra gode tillitsvalgte som fulgte henne gjennom prosessen og på møter med arbeidsgiver. Det ble en lange ferd mot rettssalen. – Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mente Bente. Hun ble sta og tok opp kampen. Heldigvis hadde hun også fantastisk støtte fra ektemann og familie. To og et halvt år etter varsel om oppsigelse slo retten dundrende fast at inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke er «på lissom». Det er ulovlig for arbeidsgivere å late som om de har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativer. – Ingen arbeidsgiver må si at alt er prøvd når det ikke er sant, sier Bente.

INKLUDERT

TEMA

PROVOSERT: – De fleste vil jobbe. Noen kan ikke 100 prosent som jeg, men vil likevel jobbe noe. De som ikke klarer å jobbe, må få fred, sier Bente Gjærdingen Hemmingby.

– Handler ikke om arbeidsmoral Fagforbundet er fornøyd med den nye IA-avtalen. Sykelønnsordningen ligger fast, og den er mer forpliktende for partene. Heretter skal ingen måtte gå rettens vei for å få jobbe. Tekst: TITTI BRUN

Samfunnsregnskap

I den nye jobben begynte Bente i 100 prosent stilling fra første dag. To år senere har hun betalt skatt, hun får pensjonspoeng og unngår fattigfella som uførepensjonist. Barna hennes lærer at man jobber og deltar i samfunnet, selv om man kan ha tunge perioder i livet. Bente stortrives på jobb, hun har evnen til å se menneskene som banker på døra. Noen ganger får hun huden full av kjeft. – De er fortvilet og frustrert. Det er jo ikke meg de er sinna på. Jeg kunne ikke jobbet her hvis jeg ikke taklet det. Alle skal behandles med respekt. Jeg har tross alt blitt møtt på så mange vonde måter sjøl at jeg vet hvordan man ikke skal behandle folk, oppsummerer Bente sin historie.

Deltid hindrer IA Nord er spesielt fornøyd med at det skal utvikles en felles opplæring i IA-arbeid. – Opplæringen skal tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva, og vil øke forståelsen av IAavtalen både for den enkelte og for samfunnet. – Vi må parallelt arbeide mot den utstrakte bruken av deltid. Altfor mange jobber i små, faste stillinger, og fyller på med innkallingsvakter. Deltiden begrenser handlingsrommet for arbeidsgiver både i forhold til den enkeltes helse og i forhold til en god rekruttering. Gradert sykmelding blir nesten umulig for disse, og det rammer den enkelte arbeidstaker hardt. Flere i arbeid Både korttids- og langtidsfraværet er prosentvis stabilt. Norge har også verdensrekord i sysselsetting. – Da er det tull å snakke om dårlig arbeids-

moral, den er stabil. Men i kroner og øre øker selvfølgelig trygdeutgiftene fordi flere er i arbeid. Det betyr også at flere med helseplager og flere eldre er i arbeid. Det kan øke antall kroner, men ikke i forhold til prosenten av alle som er i arbeid. Helsedirektøren sa nylig i et radioprogram at 100.000 kroner investert i de med lavest inntekt, gir stor gevinst for folkehelsa. – Vi vet at det er 12 års forskjell i levealder mellom øst og vest i Oslo. Vi må kutte tullprat om moral; helse handler om hvor sunt du har råd til å leve. Det handler om samfunnsstrukturer, påpeker Nord. Foto: Trond Isaksen

en nye IA-avtalen som nylig trådte i kraft forsterker partenes ansvar. Det er også lagt mer vekt på forebygging og et langsiktig systematisk arbeid for å redusere utstøting av arbeidstakere. – IA-avtalen er et positivt virkemiddel. Med tanke på den enkelte er det livsviktig å sikre mulighet til å bruke arbeidsevnen. Å være i jobb betyr sosialt samvær i tillegg til trygg økonomi, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

FLERE I ARBEID: – Helse handler om hvor sunt du har råd til å leve, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet Fagbladet 3/2010 < 11

TEMA

INKLUDERT

Selvmotsigende mål Gevinsten av økt pensjonsalder er beregnet til ti milliarder i året. Det er mer enn staten sparer på å få ned sykefraværet med 20 prosent. Analyseselskapet Econ har beregnet at gevinsten av at pensjonsalderen er økt med et halvt år blir ti milliarder kroner i året. – Altså mer enn staten skal spare ved å få ned sykefraværet

20 prosent, påpeker Magnus E. Marsdal i sin bok Sykelønn ABC. Han legger til: Selvmotsigelsen i IA-avtalen er politisk interessant. Hvis partene lykkes med mål 2 og 3 (flere med redusert arbeidsevne i arbeid og økt pensjonsalder), blir Jo flere som bidrar i arbeidslivet, det ekstremt krevende å lykkes med mål 1 (lavere jo flere har rett til sykefravær). Jo flere 60- og sykelønn. Du får 70-åringer som jobber, jo ikke det ene (flere høyere blir sykefraværet. lønnsmottakere) uten det andre (flere sykelønnsmottakere).

Marsdal peker også på at Norge er i verdenstoppen når det gjelder høy sysselsetting. OECD- tall viser at for aldersgruppa 15–64 år, hadde Norge en sysselsettingsgrad på 78,1 prosent. Sammenhengen er i utgangspunktet meget enkel. Jo flere som bidrar i arbeidslivet, jo flere har rett til sykelønn. Du får ikke det ene (flere lønnsmottakere) uten det andre (flere sykelønnsmottakere). Kilder: arbeidstilsynet.no, nav.no, sintef.no, Sykelønn ABC,

Den nye IA-avtalen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001. Nylig ble avtalen fornyet til 31. desember 2013. Hovedmålene er de samme, men det er lagt økt vekt på forebyggende tiltak, og det er en mer forpliktende avtale for partene. Foreløpig er finansieringen uendret, men partene skal fortsette å drøfte fordelingen av utgifter. Tre hovedmål • Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent. • Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid . • Den reelle pensjoneringsalderen skal økes. Økt pensjonsalder Sintefs evaluering i juni 2009 viser at nasjonale mål er innfridd for delmål 3, der forventet

• Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent. • Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid. • Den reelle pensjoneringsalderen skal økes. 12 < Fagbladet 3/2010

pensjoneringsalder har økt med et halvt år. Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er best i fylkeskommunal sektor, og svakest der det er færrest seniorer – innenfor privat sektor. Også sykefraværet er redusert med 5,8 prosent, men det er fortsatt langt fra målet på 20 prosent. IA-avtalen har fungert dårlig i forhold til å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. Papiravtale Effekten av IA-avtalen er størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor. Likevel er det overraskende at bare 53 prosent av virksomhetene i kommunal sektor hadde fastsatte mål for arbeidet med sykefravær, og det til tross for at 98 prosent av kommunalt ansatte jobber i såkalte IA-virksomheter. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 13 prosent av de ansatte i helse- og sosialsektoren opplyser at de lider av en kronisk sykdom. Stort potensial Sintef konkluderer med at potensialet i IA-avtalen er stort, men advarer mot å svekke fokus på inkludering og forebygging, fordi det vil bidra til høyere fravær på lengre sikt.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

995,-

* , 5 99 Art 400 lilla, sort str.36-42

Art 403 sort str.36-46

NYHET!

699,-

Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 9 9 6

* , 5 9 10

Art 213 blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

E N E G A H E N R A IB Ansatte er livredde for å snakke om arbeidsforholdene. Brysomme tillitsvalgte blir straffet. Antallet barn på avdelingen strekkes til det maksimale. Big business er på marsj inn i norske barnehager. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

I 2008 ble Barnebygg, den nest største norske barnehagekjeden, ervervet av det finske oppkjøpsfondet Capman Buyout. Capman er et stort internasjonalt konsern og eier blant annet vikarbyrået Proffice, inkassoselskapet Intrum Justitia samt kylling- og eggprodusenten Cardinal Foods. Pengene kommer i stor grad fra pensjonsoppsparinger. «Vårt mål er å skape høyere enn normal økonomisk avkastning,» sier investeringsselskapet på sine hjemmesider. Med de harde kravene til inntjening på et område hvor profitt er et forholdsvis nytt fenomen, følger også arbeidsforhold vi ikke er vant til i offentlig sektor.

noen god støvsugerselger. Jeg var mer opptatt av omsorgen. Jeg tok blant annet inn flere ansatte enn det Espira mener er nødvendig i barnehagen, noe som gjorde det vanskelig for meg å skape et godt overskudd, forteller Leif Nygårdseter, tidligere styrer i Opaker barnehage i Nes kommune. Faktisk ble alle de tre barnehagestyrerne i Espiras barnehager i Nes kommune skiftet ut i løpet av de to første driftsårene. Nygårdseter tror blant annet styrerne hadde forventninger som ikke sto i stil til kravene de etter hvert blir konfrontert med av arbeidsgiveren. Strekker strikken maksimalt

Ingen god støvsugerselger

– Jeg ble tatt veldig hardt og gikk på en psykisk smell som følge av hardkjøret fra Espira. Problemet mitt var at jeg aldri ble 14 < Fagbladet 3/2010

– Ledelsen krevde at vi skulle ta inn så mange barn som mulig innenfor regelverket. Spesielt fra jul og fram til sommeren tok de inn ekstra mange, langt flere enn

barnehagenormen legger opp til, forteller Nygårdseter. – Faktisk lurte de inn opp til tjue barn ekstra i en fireavdelings barnehage. Dette er mulig uten å bryte regelverket. Selv uten å øke bemanningen. – Når du er vant til å sette barn i sentrum,

UHOLDBART: Espira driver rovdrift på ansatte for å tjene mest mulig penger, mener tildigere Espira-ansatt Leif Nygårdseter.

Tjener millioner

Ifølge Nygårdseter kjører Espira egne kurs for sine ledere hvor deltakerne lærer hvordan barnehagene skal drives etter deres retningslinjer; kurs som like gjerne kunne vært holdt for industriledere. – Jeg mener det er feil at privatpersoner skal kunne tjene millioner på omsorgstjenester. Prinsippet om likebehandling mellom kommunale og private barnehager, som regjeringen vedtok i fjor, skaper bare enda større overskudd for private aktører på barnehagemarkedet, sier han. Nygårdseter er nå tilbake i jobb, men kommer aldri mer til å jobbe i Espira. Bruk og kast av ansatte

er det alt annet enn lett å omstille seg til et annet sett med verdier. Espira tøyer strikken langt og utnytter alle kriker og kroker i systemet for å tjene maksimalt med penger. Da blir det vanskelig å drive omsorg. Jeg mener de har feil fokus, sier Leif Nygårdseter.

– Personalpolitikken deres er rå, mener Elisabeth Schjenken Arntsen, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Drammen kommune. Hun har nylig jobbet med to ulike saker, hvor ansatte i Espira – deriblant en tillitsvalgt – har fått så sterke beskyldninger rettet mot seg at de ikke lenger orket å jobbe for selskapet. – Det fins ikke rom for nyanser eller empati. Personalsjefen lytter ikke til de ansatte. Vi sitter igjen med et inntrykk av bruk og kast av de ansatte, forteller Arntsen.

< ESPIRA GRUPPEN AS

• Barnebygg ble i 2008 kjøpt opp av det finske investeringsselskapet Capman Buyout. • Capman betalte rundt 90 millioner kroner for ca. 60 prosent av aksjene i Barnebygg. • Skiftet navn til Espira AS våren 2009, og er den nest største barnehagekjeden i Norge. • Har 60 barnehager og 1800 ansatte. • Espira Gruppen AS hadde i 2008 en omsetning på 805 millioner kroner.

En vond følelse

Ingen av de to i Drammen orker å stå fram i Fagbladet. Det gjør derimot barnehageassistenten «Anne», som lar seg intervjue anonymt. – Du skal ha en sterk rygg for å takle presset i Espira. De kjører deg til veggs. Jeg kjenner mange ansatte i Espira barnehager, og de er redde for ledelsen, sier hun. Hun forteller om en barnehage der de ansatte hvisker og tisker om arbeidsforholdene. Og der de er ansvarlig for 29 barn på en storbarnsavdeling og 25 barn på en 0–4-års-avdeling, langt flere enn normen tilsier. – Ofte springer du ræva av deg og føler at Fagbladet 3/2010 < 15

Setter ikke profitt foran omsorg – Det stemmer ikke at det er vanskelig å få noen tariffavtale i Espira, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen i Espira AS. – Straks vi åpner en barnehage, melder vi denne inn i Private barnehagers landsforbund (PBL-A), og vi inngår tariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Det stemmer heller ikke at vi ønsker at de ansatte skal melde seg inn i Delta. Vi har tariffavtaler med både Fagforbundet og Delta. Vi legger ingen føringer, og det er vel knapt noen fagorganisasjon vi samarbeider så tett med som Fagforbundet.

du ikke presterer i det hele tatt. Det er en vond følelse. Å protestere nytter ikke. Da kan du bare finne deg en annen jobb, blir vi fortalt. Ble refset

– Vi bestemte oss for at vi ville ta opp ulike forhold med styreren og for å organisere oss. Et slikt møte var uaktuelt, var svaret. Flere av oss bestemte oss for å melde oss inn i Skolenes Landsforbund, men ble da konfrontert med at en slik avtale ikke ville bli tatt hensyn til. Helst ville de ha oss inn i fagorganisasjonen Delta, fikk vi høre. Både styreren og personalsjef Marit Larsen nektet dem å velge en tillitsvalgt. Anne tror de var skeptiske til den lokale representanten fra Skolenes Landsforbund, som er sterk og har gjennomslagskraft. – Vi gikk likevel videre med organiseringen og arrangerte et personalmøte etter arbeidstid. Det fikk vi refs for, selv om vi møttes utenfor barnehagen, forteller Anne.

for en dag. Styreren ga meg kjeft i over en time. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var fleksibel, at jeg var vanskelig og hadde dårlig innflytelse på de andre, og at jeg dro dem med meg i negativ retning, sier Anne. Mot slutten av møtet fikk hun presentert et brev hun skulle signere. Og signerte i et øyeblikks fortvilelse. Brevet sa blant annet at hun skulle kommunisere positivt med medarbeidere, vikarer og kunder

«OFTE SPRINGER DU RÆVA AV DEG OG FØLER AT DU IKKE PRESTERER I DET HELE TATT.»

Kjeft, kjeft og mer kjeft

– Etter kort tid ble jeg innkalt til et møte med barnehagestyreren. Jeg fikk ingen beskjed om møtetema, men det kom jo 16 < Fagbladet 3/2010

LEIF NYGÅRDSETER

(foreldre). Dersom hun beveger seg ut av avdelingen, for eksempel til kjøkkenet for å hente et glass vann, må hun informere den pedagogiske lederen. Brysom ansatt

Barnehageassistenten fnyser av slagordet til Espira «Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, sol – bare sol». – De tok meg fordi jeg var den som våget å stå fram og snakke på vegne av personalet. De vil nok helst ha meg vekk, tror Anne.

Er en god lytter – Stemmer det at du i konflikter ikke hører på de ansatte og hva de har å si? – Nei, en konflikt har minst to sider, og jeg mener at begge parter blir hørt. Jeg har jobbet som personalansvarlig for ulike virksomheter i tjue år og forholder meg til tariffavtalen. Hvis du har snakket med ansatte som hevder at jeg ikke hører på dem, får det stå for deres regning. – Enkelte ansatte og tillitsvalgte sier de følte seg uønsket i barnehagen etter å ha kommentert kritikkverdige arbeidsforhold. Hva er din kommentar? – Jeg har ikke den opplevelsen. Styrer i den enkelte barnehage har et tett samarbeid med de tillitsvalgte. De blir rådspurt og lyttet til. Det er veldig leit om enkelte går rundt og føler det du sier nå. Hos oss er alle ansatte like viktige. Inntjening ikke viktigst – Det stemmer ikke at vi setter inntjening foran omsorg. Man blir ikke den beste barnehagedriveren i Norden, som er vårt mål, ved å sette penger foran omsorg. Mange steder i landet er det full barnehagedekning. Og driver vi ikke profesjonelt, sender ikke foreldrene barna sine til oss. Men selvsagt må vi ha et overskudd for å sikre videre drift, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen.

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET Nye sommeropplevelser, f.eks. 6 dager til Danmark, Gudbrandsdalen eller storbyweekend i København

hver dag Gratis bowling s 1 glass cava/bru + Velkomst med

t 5 overnattinger t 5 frokostbufféer t Gratis is ved kjøp av

)))) Pejsegården i Jylland, Danmark

per person i dobbeltrom

Et av Danmarks mest kjente hoteller - Pejsegården i Brædstrup - hvor et opphold med dansk hygge og varme venter deg. For de lekeglade finnes et vell av fasiliteter, så som lekeplass med hoppepute, bowling og biljard. Med sin beliggenhet midt i noe av Danmarks vakreste natur, er hotellet samtidig et perfekt utgangspunkt med tanke på alle Jyllands sommerattraksjoner: Hele verdens LEGOLAND®Billund, Lalandia - nordeuropas største innendørs badeland, og Løveparken i Givskud.

SPAR 672,-

Ankomst: Søndager 01.04. - 12.05. + 20.06. - 08.08. + 17.10.2010. I tillegg 12.05.2010.

6 dager kun

6 dagers sommerferie på )))) hotell nære LEGOLAND®

ffe s middag + ka Inkl. 5x2-retter

6 dager kun

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen.

t t t

middag i restauranten Velkomstmøte med 1 glass cava/brus Gratis bowling hver dag kl. 17.00 Svømmebasseng Gratis parkering hvis ledig

1 barn til og med 8 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 14 år gratis i foreldrenes rom.

iddag/buffé 3 x 2-retters m

4 dager kun

1 499,-

2 899,-

per person i dobbeltrom

SPAR 451,6 dager på tradisjonsrikt hotell inkl. halvpensjon Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen Vakkert, i Gudbrandsdalens storslåtte natur, med både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt seg, ligger det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Det er heller ikke langt til rafting i elven Sjoa (20 km) eller Hunderfossen Familiepark (80 km), hvor du finner Ivo Caprinos kjente og kjære figurer. Ankomst: Juni: 13. 18. 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. Aug.: 12. 17. 22.

F.eks. 3

RE HUSK OGSÅ VÅ UD LB TI TE LAST MINU inkl. frokost ld ho pp dagers hotello

Før 1 200,-

NÅ 19lub9,ravel.no/c

Se www.dtf-t

t 5 overnattinger t 5 frokostbufféer t 5 to-retters middager/ bufféer med kaffe t Innendørs og utendørs basseng t Solarium og badstue t Squashbane t Sykkelutleie 2 barn til og med 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 1449,- pr. barn i foreldres rom. Maks. 3 barn pr. rom.

SPAR 114,-

Patrik Leonardsson

4 dager i Sveriges golfhovedstad, inkl. halvpensjon Quality Hotel Halmstad i Halmstad, Sverige Langs den svenske vestkysten, syd for Göteborg, ligger kystbyen Halmstad. Både Gyllne Tider og Roxette kommer herfra, noe som har gjort byen kjent, samtidig er den flotte beliggenheten ved Sveriges beste badekyst også et stort trekkplaster, og med hele 9 golfbaner i området er det også lett å forstå at Halmstad går under navnet Sveriges golfhovedstad. Ankomst: Søndager 25.06. - 22.08.2010.

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98 Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

t t t t t t t t t

3 overnattinger 3 frokoster 3 to-retters middag/buffé 9 golfbaner i området Lekeplass Gode shoppingmuligheter Gode barnerabatter 2 km til strand Gratis parkering

2 barn til og med 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 169,- pr. barn i foreldrenes rom. Maks. 2 ekstra senger.

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Avbestill uten grunn helt inntil kl. 12 dagen før ankomst. Fra 79,- per pers.

Prosjektet er over... Sannsynligvis er Kvalitetskommuneprogrammet over i sin nåværende form. Likevel vil sju av ti kommuner som har startet en dialog mellom de ansatte, administrasjonen og politikerne, fortsette samarbeidet. Tekst: VEGARD VELLE

Samarbeidet er blitt bedre

I samme undersøkelse svarer åtte av ti kommuner at dialogen mellom de tillitsvalgte, administrasjonen og politikerne har styrket samarbeidet lokalt. Prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet, Bjørn Pettersen, er svært fornøyd med resultatet. – Noe av hensikten med Kvalitetskommuneprogrammet var å etablere trepartssamarbeidet. Det virker det som om vi har klart. Generelt ser vi at de kommunene og bydelene der partene har vært flinkest til å samarbeide, har fått til mer enn andre, poengterer han. Kjempefornøyd

Lokalt har mange blitt vunnet for samarbeidsmetodikken. – Vi er kjempefornøyde og vil fortsette. 18 < Fagbladet 3/2010

Spesielt er dialogen med politikerne svært positiv. Når de blir med på et tidlig stadium, føler de seg bedre informert og støtter prosjekter som senere ender opp til politisk behandling, forteller Vivi A. Nielsen, prosjektleder i Fyresdal kommune. Antallet omkamper og mengden av frustrasjon har gått drastisk ned i kommunen, fordi partene er enige om sakens forløp når beslutninger tas. Heltid en rettighet

Kommunen har prioritert retten til fulltidsjobb. – Vi har fått forståelse for at små stillinger må utvides eller slås sammen med andre brøkstillinger. Ved nyansettelse er vi opptatt av å ansette folk på heltid, forteller prosjektlederen. Hun mener det økte antallet ansatte på fulltid har forbedret tjenestene og økt kompetansen blant omsorgspersonalet siden flere har fått tid til å gå kurs i arbeidstida. – Både brukere og pårørende er veldig fornøyde. Brukerne har fått en bedre og mer stabil hverdag. Men også de ansatte er fornøyde, og vi har vist at det er en myte at pleiepersonell ønsker brøkstillinger. Kurs i klasseromsledelse

Fyresdal kommune har også jobbet med å forbedre omdømmet til skolen. Underveis har kommunen lykkes med å involvere foreldrearbeidsutvalgene. Bakgrunnen var medieoppslag som viste

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

De aller fleste av de nærmere 200 deltakerkommunene svarer ja på spørsmål om kommunen eller bydelen kommer til å bruke trepartssamarbeid som metode videre. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av Kvalitetskommuneprogrammet. Kun seks prosent av kommunene som er med i Kvalitetskommuneprogrammet sier de vil legge inn årene. I alt har 360 ordførere, rådmenn og prosjektledere svart. Utgangspunktet for det såkalte trepartssamarbeidet er at både de ansatte, administrasjonen og lokalpolitikerne skal bli involvert i en dialog for å forbedre de offentlige tjenestene.

...samarbeidet fortsetter at norske skoler lå på bunnen i Europa. Med utgangspunkt i et spørreskjema hvor foreldre ble spurt hva som skulle til for å få en bedre skole, tilbød skolen flere ulike kurs til lærerne, blant annet i klasseromsledelse. Samarbeidet mellom skole og hjem er bedret. Lavere sykefravær

BEDRE KVALITET: Fyresdal kommune involverte foreldrearbeidsutvalgene i skolen og fant ut at skolen ville bli bedre hvis lærerne ble kurset i klasseromsledelse.

Dovre er en annen kommune som vil fortsette trepartsdialogen. – Det viktigste med trepartssamarbeidet er forankringen det gir oss i endringsarbeidet. Vi får en mulighet til å drøfte felles problemstillinger, sier ordfører Bengt Fasteraune. Dovre har vært opptatt av å senke sykefraværet og har lykkes, spesielt i de virksomhetene hvor fraværet var høyt. Forstår hverandre

Også i Strand kommune er samarbeid etablert som metode. – Kvalitetskommuneprogrammet hjelper oss til å holde fast ved målet om å forbedre

tjenestene våre. Det er nyttig å få ansatte, administrasjon og politikere til å dra sammen og forstå hverandres ulike roller, sier Terje Ersland, prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet i Strand. Kommunen har satset på prosjekter knyttet til både sykefravær, oppvekst, omsorg og styring. I omsorgsprosjektet har kommunen satset på å lage bedre individuelle planer, noe de har mestret. I sykefraværsarbeidet er erfaringen at sykefraværet går ned når folk får levere en egenmelding i stedet for at de må til legen for å få sykmelding. Målet er å stabilisere sykefraværet under seks prosent, og det er kommunen nær ved å klare. – Ansatte og administrasjon samarbeider godt, men politikerne er nye på denne arenaen. Det har vært utfordrende å få dem til å forstå at vi ikke skal fatte noen beslutninger, men at vi er i en prosess, forteller Ersland.

Lær mer om sykefraværsarbeid Mens sykefraværet generelt økte i arbeidslivet, minsket det i kommunene som var med i Kvalitetskommuneprogrammet. Fra midten av mars til slutten av april deler Kvalitetskommuneprogrammet sine erfaringer fra tre års arbeid med å senke sykefraværet. På regionale konferanser i Tromsø,

Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand kommer blant annet Nav, leger og kommuner som har lykkes. Kvalitetskommunene hadde en nedgang i sykefraværet fra 10,4 prosent til 10,3 prosent fra 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. I kommuner som ikke var med i programmet økte sykefraværet fra 9,7 prosent til 9,9

prosent i samme periode, viste sykefraværsdata fra 324 kommuner innsamlet av KS. − Det som går igjen hos dem som lykkes med å senke sykefraværet, er god ledelse, tidlig oppfølging av sykmeldte og søkelys på nærvær, forteller Siren Vetnes Johannessen, spesialrådgiver i Kvalitetskommuneprogrammet.

Fagbladet 3/2010 < 19

PORTRETTET

Laila Lanes Alder: 53 år Gift med tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen Yrke: Journalist/vaktsjef NRK Tromsø Aktuell: Boka «Skynd deg å elske»

Angrer ingenting Hun fant endelig mannen hun elsker. Nå må hun tåle å miste ham. Tekst: TITTI BRUN Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

I KNAPPE TO ÅR fikk forelskelsen og kjærligheten vokse før hun fikk vite at hun vil miste ham, sakte, men nådeløst sikkert, til en grusom sykdom – alzheimer. Da var de nygift og i gang med å bygge ut huset de bor i. Ville hun giftet seg med ham hvis hun visste? Boka som kom ut sensommeren 2009 svarer et krystallklart ja. «Det er denne forelskelsen jeg ikke kan holde meg unna.» «Noen ganger, når jeg kjenner denne kjærligheten mellom oss, lurer jeg på om vi ville vært like glade i hverandre om han ikke var syk.» «Da kjenner jeg at det haster, det haster å være glad i Jan Henry,» skriver Laila Lanes i boka «Skynd deg å elske». Den forteller hvordan hennes og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsens kjærlighetsverden ble

rystet da han fikk demensdiagnosen i en alder av 51 år, bare to år etter at de ble sammen. LAILA LANES (53) vokste opp i det livskraftige tettstedet Furuflaten i Lyngen kommune i Troms. Med 300 innbyggere rundt seg som alle visste hvem hun var, følte hun seg aldri bortkommen. Det var der hun lærte å stole på seg sjøl. Ei guttejente som hoppet på ski og sparket fotball med gutta. Selv om hun ikke fikk være med på verken laget eller kamper – hun var jo jente. Tøff, men ikke teknisk. Fotballinteressen gjør at Laila fortsatt hyler fra tribunen på Alfheim stadion når Tromsø skyter mål. – Far var med på å bygge industribygda Furuflaten. Mor var oppdrageren, stødig og trygg. Etter reallinja på videregående tok Laila psykologi grunnfag og tysk mellomfag. Bare avbrutt av gjentatte opphold som stuepike og resepsjonist på hotell i Sveits. Og feriejobber som pleiemedhjelper og kontorassistent. En akkurat passe brokete bakgrunn for å ta media og journalistikk mellomfag i Volda. Og til å bli redaktør i studentradioen før hun begynte i NRK Troms. Og der er hun blitt. – Hun var ei helt vanlig jente. Glad,

arbeidsom og flink til ikke å ta sorger på forskudd, sier søsteren. Ingen ting som tyder på at hun var den som skulle være med på å gi alzheimer et ansikt. Det var i mars 2008. Moren har alltid sagt at det går en nemesis gjennom livet. – Det kommer en skjebne, en erfaring til de fleste. Min har gjort meg til en bedre person, et dypere menneske, sier Laila og smiler. HUN NIKKER UMERKELIG til de godt voksne damene og mennene som har sitt faste lunsjbord på kafeen vi sitter. De nikket først. Anerkjennende. Flere av dem er statistisk sett i nærkontakt med et menneske som er dementsyk. 10.000 rammes hvert eneste år i Norge. Det rammer også mange pårørende. Antallet er økende fordi det blir flere og flere eldre. De aller fleste er over 65 år. Men noen får demens i ung alder. Jan Henry er en av dem. DIAGNOSEN GA FORKLARING på noen rare og merkelige hendelser. Episoder som Laila i begynnelsen overså, og dessuten tilla Jan Henrys distré vesen. Som når den ihuga TILfansen begeistret jublet når motstan-

< Fagbladet 3/2010 < 21

PORTRETTET < Laila Lanes

deren fikk mål, fordi han ikke klarte å skille mellom de to lagene. Når handleposen inneholdt gulrøtter og epler, mens det sto knekkebrød og ost på handlelappen. Når han ikke greide å holde styr på de enkleste tall. Folk i Tromsø reagerte mer og mer. No-fish Olsen var en offentlig person, alle visste hvem den tidligere fiskeriministeren var. Stygge rykter begynte å spre seg. Til slutt tok det nygift paret sammen beslutningen om å gå ut offentlig: Jan Henry er syk. Han lider av en hjernesykdom. Han har alzheimer. Det er tragisk, men ikke skammelig. TO ÅR SENERE; lørdagskveld i vinterkalde februar 2010. Hjemme rundt spisebordet sitter Laila og Jan Henry sammen med gode venner og familie. God mat som Laila har stelt i stand. Samtalen går. Litt sang. Og diskusjoner, for det er en livlig gjeng med 22 < Fagbladet 3/2010

tydelig uttalte meninger. Argumentasjonen blir mer intens og stemmene høyere. Brått vil ikke Jan Henry mer. Det blir stressende. Han blir urolig og vil bort og ut. Da henter Laila ham inn igjen. Varsomt setter de seg, holder hverandre i hendene. Måten de setter seg ned på, er sammen på, er full av kjærlighet for hverandre. Hennes gode venninne blir beveget av det hun ser. – Da gikk det opp for meg; tenk at jeg måtte bli nesten 60 år før jeg fikk se den kjærligheten. Og se den lykkelige følelsen Laila bærer i seg, som gjør at hun makter å gi, sier Margot.

eller drar bort. Det er ikke så ofte lenger. – Jeg vet ikke hva som er rett. Det er stunder da jeg vil gi opp. Enhver må kjenne etter selv, og det er mange ting som spiller inn. Hun peker på at det er mange som gjør tilsvarende valg. Som fortsetter å elske selv om sykdommen er ubønnhørlig. – Er du ikke redd for hva folk sier om deg? – Nei, hva skulle jeg være redd for? Jeg har ikke noe å skjule. Jeg er den jeg er og vil ikke bli noe annet eller større.

– FÅ DISKUSJONER er så viktige at det ikke er mulig å vise storsinn, sier Laila. Hun skjønner at det er vanskelig å forstå for andre at nettopp hun i diskusjoner gir seg så ofte og lett. Men behovet for å markere meninger er mindre viktig enn å ha gode stunder. Skape dem og skjerme roen. Nyte Jan Henrys hengivenhet som er så stor, og bare blir større. Hvem vet hvor lenge den vil være så målrettet og varm? Men dette er en ny erfaring som har vokst fram i en overveldende ny livssituasjon. – Jeg har ikke sett på meg selv som en omsorgsfull person. Men noe er forandret. Av og til er ikke seier det viktigste, sier Laila.

DET ER IKKE BARE lunsjgjengen på kafeen som har reagert positivt på Lailas åpenhet. Hun har fått mange positive henvendelser fra mennesker i hele landet. Folk som ikke lenger blir så flaue når ektefellen eller vennen oppfører seg rart, som nå tør å si at han eller hun er syk. Men også fra par som har lest boka som en kjærlighetshistorie. Ett par har flyttet sammen igjen etter to års brudd; de lærte å vise mer storsinn overfor hverandre. Kanskje er det riktig som noen mener; at Laila ikke ante konsekvensene da hun gikk ut mot demenstabuet. Men så har hun alltid vært god til ikke å ta problemene på forskudd. – Ting løser seg underveis. Og oppleves annerledes når man kommer til et nytt vendepunkt. Jeg lurte på hvordan det skulle bli når han ikke kunne kle seg selv. Men så kommer tida, og så har jeg vent meg til det. Det er helt andre ting som teller; viktigst er de gode stundene.

«Av og til er ikke seier det viktigste.»

HUN VET IKKE HVOR LENGE de kan bo sammen som nå. På dagtid følger hjemmesykepleien opp Jan Henry. Resten av døgnet er hun alene og støtter seg på familie og venner som stiller opp når hun jobber kveld

Fra t-bane til Metro

Vi deler erfaringer fra tre ĂĽrs mĂĽlrettet arbeid med ĂĽ redusere sykefravĂŚret. MĂ¸t kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktĂ¸rer. - & '+ $ ($&

- *( ! # & %, %! '' / #+ * & " ! &

- $ # ! + ' '+ & *.&' & ( / *$& $&

0' ( 4 4' . 0( 0- 3 25' 4 4' . 0( 20, 2- 4 4. 051 ( 14 4. 051 Kristiansand 29. april MĂĽlgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

6 . 05, 2+ 4 44 05( 4 4 20 4 20( PĂĽmelding: + 5- $ % 01 ' /05( #

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, er bĂĽde oppgitt og sint over denne mĂĽten ĂĽ bruke kollektivpenger pĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Vi sliter med strĂ¸mtilfĂ¸rsel som ikke er tilpasset de nye MX-vognene vi kjĂ¸rer med i Oslo. Vi har heller ikke tilstrekkelig opps tallingsplass til de nye vognene. NĂĽ har ogsĂĽ hovedverneombudet stanset vaskingen av vogner inne i vognhallen ved verkstedet pĂĽ Ryen. Hallen er ikke tilrettelagt for slik vask, og det har vĂŚrt branntillĂ¸p fordi vann har rent ned i strĂ¸mfĂ¸rende utstyr. â&#x20AC;&#x201C; Med disse akutte driftsproblemene, velger Ruter ĂĽ be om 95 millioner kroner for ĂĽ bytte navn

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lavere sykefrav.&

Klart vi kan!

Administrasjonsselskapet Ruter Ă¸nsker ĂĽ dĂ¸pe om t-banen i Oslo til Metro. For ĂĽ finansiere den jobben, har de sĂ¸kt statlige myndigheter om 95 millioner kroner. pĂĽ t-banen. Jeg har nesten ikke ord! sier en tydelig oppbrakt Aasen til Fagbladet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg hĂĽper virkelig statlige myndigheter ser galskapen i dette og avslĂĽr ĂĽ bruke penger pĂĽ noe sĂĽnt, legger han til. KommunikasjonsdirektĂ¸r Christine Holtan BĂ¸gh i Ruter forsvarer navneskiftet. I et innlegg i Dagsavisen skriver hun at det dreier seg om et ambisiĂ¸st nytt informasjonssystem som skal gjĂ¸re det enklere for de reisende ĂĽ orientere seg i kollektivtrafikken. Hun skriver ogsĂĽ at dette prosjektet ikke skal gĂĽ ut over sĂĽrt tiltrengte investeringer for trikk og t-bane i Oslo. Tekst: PER FLAKSTAD

Har du ikke benyttet deg av SPESIALTILBUDET med Stena Line enda?? Vi forlenger fristen til 30. april!

Reis fra kun

69,pr. person

$& " & # $& " ' $# $# ( ( * ! ( (' $" " )# %&$ & " " ( " 234 3 51 5( . # ( 2- # ( - 4 + 214 4 4 4 44 4 4 4 $# ' ( $'( $ ' '! $ kvalitetskommuner.origo.no

Bestill pĂĽ www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 og oppgi kode 4P405. Ship OÂ´Hoi!

Fagbladet 3/2010 < 23

BARE SPØR!

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

MORTEN HELLAND FORSIKRING Spørsmål om gruppelivsforsikring og stønadsordningen i Fagforbundet.

NILS LIE ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

HILDE LØKHOLM TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Betale tilbake for mye lønn SPØRSMÅL: Hva gjør man når arbeidsgiver har betalt ut for mye i lønn, for eksempel når man har gått ned i stillingsprosent? Må dette betales tilbake, og i så fall med trekk på neste lønning? Hvordan forholder jeg meg når arbeidsgiver ber om tilbakebetaling? OA SVAR: Arbeidsmiljølovens § 14-15 2. ledd hjemler et forbud mot trekk i lønn eller feriepenger. Bestemmelsen oppstiller et forbud mot trekk, med unntak av enkelte tilfeller. Bestemmelsen inneholder seks ulike alternativer, og arbeidsgiver må kunne plassere tilfellet inn under ett av disse for at det skal kunne foretas trekk i lønn. I dette tilfellet er det bestemmelsens pkt. c) som er aktuell. Den lyder som følger: «Når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale.» Arbeidsavtaler inneholder ofte en generell henvisning til at feilutbetalinger kan korrigeres ved neste lønnsutbetaling, dvs. gjennom trekk i lønn. Det hevdes ofte at arbeidskontraktens punkt om trekk i lønn er å betrakte for en slik «på forhånd ... fastsatt skriftlig avtale». Dette medfører ikke riktighet. Et slikt punkt i en arbeidsavtale gir ikke arbeidsgiver direkte rett til trekk i lønn. Det kan hende at arbeids-

takeren er uenig i spørsmålet om tilbakebetaling, og krever således at pengene skal beholdes. En forhåndsavtale kan derfor ikke godkjennes som en erkjennelse av å være skyldig akkurat dette beløpet. Se om tilbakebetalingsplikten nedenfor. En avtale etter §1415 2. ledd bokstav c) må derfor være inngått etter at feilutbetalingen har funnet sted. Avtalen må ta utgangspunkt i denne konkrete feilutbetalingen, og ikke være generell. Ved for eksempel store feilutbetalinger vil det kunne falle svært uheldig ut dersom slike forhåndsavtaler alltid skal kunne lede til trekk i lønn. Når arbeidsavtalen hjemler rett til lønnstrekk, vil denne kunne tilfredsstille kravet om skriftlig avtale under forutsetning av at den følges opp med en erkjennelse fra arbeidstakeren om at denne er

Fagforbundets stønadskasse SPØRSMÅL: Hva er Fagforbundets stønadskasse? Når får man utbetalinger herfra, og hvor mye får man utbetalt? PP SVAR: Fagforbundets stønadskasse er en obligatorisk forsikring med en premie på 15

kroner i måneden. Utbetalingen utbetales til etterlatte ved medlemmets bortgang. Erstatningen er på 0,2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, for tiden 14.576 kroner. Morten Helland, forsikringssekretariatet i Fagforbundet

skyldig beløpet. Erkjennelsen må derfor gjelde dette konkrete tilfellet, og en avtale må ta utgangpunkt i arbeidstakers økonomiske evne. Trekket i lønn skal ikke være for inngripende, og det må i tilfelle lages en nedbetalingsplan. I forbindelse med inngåelse av slike avtaler bør man alltid søke råd hos tillitsvalgte. Når det gjelder erkjennelsen av det skyldige beløpet, oppstår spørsmålet om arbeidstakers rett til å beholde det utbetalte. Under gitte foreutsetninger vil ikke arbeidsgiver ha anledning til å kreve det utbetalte tilbakeført. Det viktigste kriteriet for dette er arbeidstakerens aktsomme gode tro. Feilutbetalingen må ikke ha vært av en slik art at arbeidstakeren forstod eller burde forstått at det var feil. Plikten til selv å undersøke egen lønnslipp understrekes her. Såfremt arbeidstakeren er i aktsom god tro, vil det være mulig å unngå tilbakebetalingskravet fra arbeidsgiver. Det er flere vilkår som må være til stede, og jeg vil ikke komme nærmere inn på dette her. Jeg poengterer allikevel at dette spørsmålet alltid bør vurderes før det inngås avtale om trekk i lønn. Såfremt slik avtale er inngått, vil det kunne være vanskelig å gå fra denne. Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

24 < Fagbladet 3/2010

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Kan arbeidsgiver bestemme lege? SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver bestemme hvilken fastlege, hvilket sykehus eller hvilken tannlege man skal gå til? Jeg fikk beskjed om at jeg måtte velge noen i nærheten av der jeg bor. Kan man ikke velge dette selv? PL

SVAR: Arbeidsmiljøloven hjemler i utgangspunktet ikke rett til fri i forbindelse med besøk hos lege eller tannlege. Slik sett vil f.eks. en ordinær kontroll hos lege/tannlege måtte legges utenfor arbeidstiden. Noe annet er

besøk hos lege i forbindelse med sykdom. Der sykdommen leder til en sykmelding, vil jo besøket hos legen være dekket inn av denne. Ofte inneholder enten tariffavtaler eller personalreglement et eller annet knyttet opp til rett til fri ved legebesøk. Det er ikke uvanlig at disse kan gi arbeidstaker rett til permisjon med lønn for legebesøk etc. Retten til permisjon med lønn kan være knyttet opp til at det ikke er mulig å få legetime utenfor arbeidstid. Det vil være tariffav-

talen/personalreglementet som fastslår hvilke tjenester som kan gi grunnlag for permisjon med lønn. Det tenkes her på om det bare er til lege, eller om også tannlege, fysioterapeut etc. omfattes. Dersom virksomheten verken har tariffavtale eller personalreglement som hjemler rett til fri med lønn, må arbeidstakeren legge legebesøk etc. utenfor arbeidstiden. Slik spørsmålet her er formulert, ser det ut til at arbeidsgiver ikke motsetter seg permisjon

med lønn i forbindelse med legebesøk, men at arbeidsgiver ønsker å bestemme hvilken lege arbeidstaker skal anvende. I forhold til arbeidstakerens fastlege kan ikke arbeidsgiver bestemme hvilken dette skal være. Noe annet vil være at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke gir fri med lønn for besøk hos lege som er lokalisert uforholdsmessig langt unna. Det er tidsbruken som her er det avgjørende, ikke hvilken lege som brukes. Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva skal til for å få fagarbeiderlønn? SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som assistent ved en boveiledningstjeneste, og har noen spørsmål i forhold til mine arbeidsoppgaver. Jeg har fått en stillingsinstruks utarbeidet av kommunen om hva som forventes av en assistent. Jeg er også primærkontakt, og har en egen instruks på denne som innebærer mye mer ansvar. For denne oppgaven får jeg 4000 kroner ekstra i året. Har jeg som avlønnet assistent mulighet til å nekte å ha dette ansvaret? Jeg har 60 studiepoeng i spesialpedagogikk, og bruker mye av faget i mitt daglige arbeid, men dette får jeg ikke uttelling for i forhold til lønn. Derfor føler jeg at mine ressurser blir «misbrukt». Jeg har hatt kontakt med min lokale forening ved flere anledninger, søkt til personalkontoret i kommunen, til vår virksomhetsleder og til kompetansesenteret uten at dette har hjulpet. I tidligere bemanningsplaner har det ligget «et ønske om» vernepleier med spesialpedagogikk. Vil dette da si at dersom de

hadde ansatt en vernepleier med dette faget, hadde vedkommende fått et lønnstillegg, mens de kan unnlate å gi meg noe for å ha det samme faget? For meg virker det som om arbeidsgiver sitter med all makt. Jeg vet om flere i kommunen som har forhandlet seg fram til fagarbeiderlønn med bakgrunn i ulike kurs og fag de har tatt. Stine

SVAR: Det går ikke klart fram av innlegget ditt om du har utdanning som vernepleier, men slik jeg oppfatter din beskrivelse har du ikke det. 60 studiepoeng i spesialpedagogikk gir deg en egen kompetanse. I kommunesektoren fastsettes lønn etter stilling, men også ut fra hvilken kompetanse man har. I tillegg er det viktig å se på innholdet i utlysningsteksten da stillingen ble utlyst og hva som står i din arbeidsavtale. Hva som har stått i tidligere bemanningsplaner er ikke så avgjørende i din sammenheng, men altså kravene til stillingen og hvilke oppgaver du er ansatt for å utføre. Sett i forhold til de momentene jeg har pekt på, vil det ikke være noen automatikk i at du har rett til vernepleierlønn. Det samme gjelder kompetansen i spesialpedagogikk. Derimot får du 4000 kr for å utføre arbeidet som primærkontakt, altså for et ekstra ansvar som sannsynligvis ikke ligger til stillingen. Derimot kan du benytte din kompetanse i spesialpedagogikk. Dette arbei-

det kan du vanskelig nekte å utføre. Hvis du derimot har utdanning som vernepleier, er ansatt i en assistentstilling og benytter kompetansen kommunen etterspør i arbeidet, kan du fremme krav om høyere lønn i lokale forhandlinger. Det samme kan du gjøre selv om du ikke har vernepleierutdanning, men mener du bruker din kompetanse i større grad enn de 4000 du allerede får. Lokale forhandlinger foregår vanligvis etter hvert hovedtariffoppgjør hvis partene blir enige om det. Dette vil vi vite mer om etter vårens forhandlinger. Krav fra deg må fremmes gjennom Fagforbundets hovedtillitsvalgte i kommunen du jobber. Lokale forhandlinger skjer i hver enkelt kommune, og det er derfor ingen garanti for at resultatene blir like i hele landet. Forskjellige resultater for like grupper er en av grunnene til at Fagforbundet prinsipielt ikke ønsker slike forhandlinger. Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 3/2010 < 25

Nærmer seg innflytting Husene står, staben er under opplæring, brønnen er endelig dyp nok. Men møblene står på et tollager i Namibia. Det er ikke grenser for motgang og motvilje mot en SOS-administrasjon som nekter å gi etter for korrupsjonspresset i Angola – et av verdens mest korrupte land. Tekst: GEIRMUND JOR

Byggeprosjektet har tatt lang tid og har vært svært krevende. Det har vært mangel på fagfolk og byggematerialer. Det har vært store problemer med å få til en trygg og god forsyning av vann. Ved anleggstart fantes det ikke kjørbar vei til Huambo. Det skulle altså gå fem år fra Fagforbundets landsmøte ga sin garanti, til skoler og hus stod ferdige.

ønsket å bidra til driften av barnehagen i Fagforbundets barneby. – Dette er helt i tråd med vår tenkning rundt solidaritet. Det er fint å ha med medlemmene i tiltak som får helt konkret betydning for noen av de vanskeligst stilte barna i Angola, og dermed kanskje i verden, sier fylkesleder OddHalgeir Larsen i Akershus.

SOS-BARNEBYEN I ANGOLA I 2005 vedtok Fagforbundets landsmøte å garantere for bygging og drift av en SOSbarneby i Huambo i Angola. Området var hardt rammet av borgerkrigen som hadde rast i landet i 28 år, og som sluttet i 2003. Til nå er det samlet inn om lag 19 millioner kroner blant medlemmene i Fagforbundet. SOS-barnebyen inneholder: • 12 familiehus med kapasitet til 120 barn. • Barnehage for 120 barn. • Skole for 600 elever. • Sosialsenter med familieprogram som skal bistå 1200 mennesker. Startet i mai 2008.

Ikke hundre, men tusen barn

På grunn av den lange anleggsperioden ble det såkalte lokalsamfunnsprogrammet skutt fram i tid. Dette programmet tar sikte på å hjelpe barn i veldig sårbare familier, ledet av f.eks. besteforeldre eller storesøsken. Det finnes svært mange slike sårbare familier i Angola, og det er avgjørende at de får hjelp til livsopphold og utdanning. Lokalsamfunnsprogrammet til Fagforbundets barneby i Huambo vil omfatte om lag 1200 personer når det er fullt utbygget Fylkene overtar stafettpinnen

Utfordringen nå er å sikre finansieringen av driften av barnebyen. Her har fylkeskretsene blitt utfordret til å ta ansvar for hvert sitt hus, enten alene eller flere fylker i samarbeid. I Akershus har et enstemmig representantskap 26 < Fagbladet 3/2010

OMSORG: Nyansatte barnebymødre er klare for å ta imot de første barna. Her på kurs i barnebyen i Benguela.

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Lærer og mestrer

En rød sofa

Varmere omsorg

Fellesskap, kunnskapsdeling og trim gjør det enklere for mennesker med en alvorlig diagnose å leve et godt liv.

Alle seksjonene og Karrieresenteret i Oslo deler en rød sofa. Herfra informerer de studenter om rettigheter i arbeidslivet.

Beboere, pårørende og ansatte ved Øyane sykehjem pakket kofferten og dro på ei ukes svært vellykket opphold på Rhodos.

33 <

36 <

30 <

18 voksne elever i Oslo

En naturlig plass

INNFLYTELSE: Sissel M. Skoghaug mener Fagforbundet må inn i flere styringsråd.

Utdanningsetaten i Oslo har satt i gang et prosjekt der voksne med svake norskkunnskaper kan ta utdanning som helsefagarbeider på fire år.

Skoghaug har derfor henvendt seg til Helsedirektoratet for å få bekreftet om arbeidstakerne skal ha to representanter. – Jeg har også tatt kontakt med fylkesledelsen og seksjonsansvarlige på fylkesnivå i Fagforbundet og gjort dem oppmerksom på muligheten til en plass i styringsrådene. Jeg har ikke kartlagt situasjonen verken før eller nå, men vet at våre representanter nå fyller stadig flere plasser i styringsrådene, sier Skoghaug.

– Dette er en vinn-vinn-mulighet, mener rektor ved Oslo voksenopplæring Smedstua, Else Birgitte Roscher-Nielsen. – Samfunnet trenger utdannede helgefagarbeidere, og mange voksne innvandrere har et sterkt ønske om nettopp denne typen utdanning, sier hun. De fleste av de 18 elevene som utgjør første kull, har allerede lang erfaring som assistenter. Noen av dem har også helsefaglig utdanning fra sitt tidligere hjemland. Skole og praksis skal gå parallelt. Elevene får oppfølging av norsklærer også mens de har praksis. Roscher-Nielsen sier at flere bydeler har vært velvillige med å skaffe lærlingplass, slik at alle elevene i pionerklassen er sikret læreplass. Rektor Else Birgitte RoscherNielsen håper prosjektet går over i normal drift når etaten har hentet inn noe mer erfaring. Fagbladet har skrevet om liknende prosjekter i Drammen (nr. 6/2008) og Stavanger (nr. 1/2010).

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

BEDRE REPRESENTERT: Fagforbundet organiserer de aller fleste på sykehjem og i hjemmetjenesten, men forbundet er underrepresentert i styringsrådene. Foto: Kari-Sofie Jenssen

Sissel M. Skoghaug sitter som Fagforbundets representant i referansegruppa som Helsedirektoratet har opprettet i forbindelse med videreutvikling av undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester. Dette skjer nesten samtidig med ti-årsjubileet for opprettelsen av de første hovedundervisningssykehjemmene. Fram til 2009 ble det etablert en rekke satellitter slik at hvert fylke nå har hvert sitt undervisningssykehjem. I fjor ble det også opprettet undervisningshjemmetjeneste i alle fylker. Arbeidstakerorganisasjonene skal normalt ha to representanter i styringsrådene for undervisningssykehjemmene og -hjemmetjenestene. – Jeg har tidligere registrert at mange av styringsrådene bare har en representant fra arbeidstakerorganisasjonene, sier Skoghaug. – Mange steder har bare Sykepleierforbundet vært representert. Og det blir jo helt feil når Fagforbundet organiserer de aller fleste både blant ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Illustrasjonsfoto: colourboc.com

Fagforbundet organiserer de fleste ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten. Forbundet er likevel ikke representert i alle styringsrådene for undervisningssykehjemmene og -hjemmetjenestene.

Fagbladet 3/2010 < 27

AKTUELT

God fysikk i ambulanse Nordlandssykehuset ønsker å si opp tre ansatte i ambulansetjenesten fordi de ikke oppfyller fysiske krav som helseforetaket vedtok i 2006. Ifølge klinikksjef Jonne Karlstad ved Prehospital klinikk ved sykehuset i Bodø må ansatte blant annet gjennom en kondisjonstest. Kravet er at ambulansepersonell må ha en kondis som ikke ligger lavere enn 25 prosent under gjennomsnittet i befolkningen tilpasset kjønn og alder. Ansatte må også gjennom to praktiske tester med gjenopplivning og bæring av båre i trapper. Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester mener arbeidsgiver burde være mer opptatt av at kompetansekravene for ambulansepersonell blir oppfylt. – Styret i faggruppa har ikke tatt stilling til denne konkrete saken, men vi er mer bekymret for at forskriftsfestede faglige krav ikke oppfylles, sier Hans Martin Aase,

Foto: Titti Brun

GOD FYSIKK: Tre ambulansearbeidere risikerer å bli sagt opp fordi de er i for dårlig fysisk form.

Ikke godt nok

leder for faggruppa. Han understreker at fysiske krav til ansatte må være realistiske i forhold til yrkesutøvelsen, og at de må være nasjonale. – Vi forutsetter videre at tilrettelegging av fysisk trening i arbeidstida avtalemessig er på plass før eventuell innføring av fysiske krav. Faggruppa deler likevel det som oppfattes som et ønske om at ambulansearbeidere skal ha god fysikk, sier Hans Martin Aase. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Smittefri håndvask Svineinfluensaen har fått flere til å tenke på håndhygiene. Nå installeres det berøringsfrie kraner i så godt som alle offentlige nybygg. Det er spesielt på skoler, helseinstitusjoner, i barnehager og på kjøpesentre at det kommer berøringsfrie kraner. Her kommer vannet automatisk når du holder fram hendene, og du slipper å ta på et skittent armatur. PF

Stavanger har testet kommersiell drift av ett sykehjem. Etter fem års drift kan Boganes bli kommunalisert. Boganes sykehjem i Stavanger drives ikke godt nok. Det er konklusjonen i rapporten som administrasjonen har sendt Kommunalstyret for levekår og formannskapet. Rådmannen foreslår derfor at kommunen overtar driften av sykehjemmet når kontrakten med Norlandia utløper neste år. Reme er spent på om også de borgerlige partiene vil følge administrasjonens råd i denne saken. – Da kommunestyret gikk Odd Kristian Reme inn for å legge driften ut på anbud, sa de borgerlige politikerne at dette ikke var en prinsippsak. Ut fra deres egen argumentasjon bør det være relativt enkelt å stemme for at kommunen overtar driften, mener Reme. «Erfaringene tilsier i dag at tjenestekvaliteten har vært betydelig lavere enn beskrevet i tilbudet fra Norlandia Care AS. Målsettingen med økt fokus på kvalitet for brukerne, synes derfor ikke å ha blitt oppfylt,» heter det i rådmannens innstilling til kommunestyret. Odd Kristian Reme sier at hans parti er prinsipielt imot at kommersielle aktører opererer på velferdssamfunnets kjerneområder. – I praksis kan de bare generere utbytte gjennom svekket tilbud eller dårligere ansettelsesforhold. Dette har vi nå fått bekreftet gjennom driften av Boganes, sier Reme. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

28 < Fagbladet 3/2010

AKTUELT

Fornøyd med hver annen helg Avdelingssykepleier Ellen Johnsen presenterte nylig arbeidet for bedre tjenester og flere heltidsstillinger ved et sykehjem på en likestillingskonferanse i Tromsø. Etter fire år på en forsøksavdeling innførte Olavsgården sykehjem i Harstad 3+3-modellen på hele sykehjemmet. Ansatte i 100 prosent stilling arbeider nå totalt 32,5 timer i uka mot normalt 35,5 timer, og de får full lønnskompensasjon for de tre timene. Ordningen innebærer at pleiepersonell har 14 månedlige vakter i stedet for 20, og at de arbeider hver annen helg. Balanse – De aller fleste er veldig fornøyd, for de har fått en mye bedre balanse mellom arbeid og fritid, sier Johnsen. Avdelingssykepleieren mener det er vanskelig å arbeide for hele stillinger uten mer helgearbeid på de faste. Mange ansatte ved Olavs-

gården har nå full stilling, og ingen har mindre enn 65 prosent. Dessuten veier kvaliteten på tjenestene tungt. – Vi er her for pasientenes skyld, og vi må strukturere arbeidet slik at pasientene får oppfylt sine rettigheter og dekket sine behov, sier Johnsen.

Foto: Hanne Stenvaag

Olavsgården sykehjem i Harstad har gode erfaringer med 3+3modellen hvor ansatte arbeider 8,5 timer i tre dager og har tre dager fri.

Må tenke nytt Avdelingssykepleieren understreker at denne ordningen ikke strider mot arbeidsmiljøloven. – Hvis det ut fra hensyn til driften er nødvendig med helgearbeid ut over hver tredje helg, er det ingen ting i veien for det. Hun reagerer sterkt på at Sykepleierforbundet ikke kan støtte en slik ordning. – Vi løser aldri problemet med ufrivillig deltid om vi sitter fast i gamle, sentrale, prinsipielle vedtak. Vi må tvert imot utarbeide gode løsninger lokalt, sier Ellen Johnsen. Likestillingskonferansen ble arrangert av Likestillingsutvalget i Tromsø kommune, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, NTL og Norsk Sykepleierforbund. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

STORT PUBLIKUM: Gruppa Synkope, som består av elever fra musikklinja ved Kongsbakken videregående skole, spilte for 110 arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte ved åpninga av likestillingskonferansen.

Livet med en psykisk lidelse Folkehelseinstituttet har gitt ut fem hefter om ulike psykiske lidelser som beskriver erfaringene fra mennesker som lever med alvorlige psykiske diagnoser. Målgruppene for materiellet er helsepersonell, personer som selv lider av en alvorlig psykisk sykdom og deres pårørende. Heftene er basert på funn fra prosjektet Alvorlig diagnose: Pasientens opplevelse gjennomført ved Folkehelseinstituttet,

Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Bipolar lidelse, schizofreni, alkoholisme, anoreksi og hypokondri er de diagnosene som er beskrevet i heftene. Dette er ofte alvorlig, langvarig og tilbakevendende sykdom. Du finner mer informasjon på nettsida til Folkehelseinstituttet www.fhi.no. Her kan du også bestille heftene gratis. KES

Fagbladet 3/2010 < 29

Friskere med trim Når formen er god, er det lettere å leve. Trim jager bort overflødige kilo og pessimisme. Derfor er det en av aktivitetene på Lærings- og mestringssenteret i Sandefjord. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Musikk med fengende rytmer og skikkelig trøkk får trimgruppa til å gi litt ekstra. De sju deltakerne veksler mellom ergometersykkelen, tredemølla, romaskinen og de andre stasjonene. Kari Ullebø sparer litt pust så hun kan sende ut en oppmuntrende replikk til sine trimkolleger i ny og ne.

Lever godt

To kvelder i uka samles de på Læringsog mestringssenteret (LMS) i Sandefjord for å trimme sammen med fysioterapeuten Kristian Verde. – Jeg har trimsykkel hjemme, men det er så mye lettere å trimme sammen med noen, syns Kari Ullebø som fikk konstatert diabetes 2 for et par år siden. – Jeg kjøpte meg gåstaver og la

om kostholdet. Nå har jeg gått ned 15 kilo og klarer meg uten medisiner, forteller hun. Ullebø klarte å ta ansvar for sin egen framtid. Men hun deler æren med Øyvind Kristiansen, leder for Diabetesforeningen i byen. – Øyvind informerer uten å ta motet fra oss. Når vi går herfra, 30 < Fagbladet 3/2010

LÆRING OG MESTRING: Fellesskap, glede, kunnskapsdeling og trim gjør det enklere for mennesker med en alvorlig diagnose å leve et godt liv.

tenker vi at det er ikke så farlig. Denne diagnosen skal vi nok leve med. Og vi skal leve godt med den. Kunnskap hjelper

Han som har satt i gang både kurs og trim for mennesker med diabetes, har selv levd med sykdommen i over 40 år. Øyvind Kristiansen begynte å samle informasjon om diabetes da han som 23-åring fikk diagnosen med beskjed om risikoen for mange alvorlige langtidsvirkninger, som blindhet, nyresvikt og fare for å miste et bein.

– Jeg bestemte meg for å skaffe meg kunnskap, og jeg lærte fort at jo mer en person med diabetes trener, jo lettere er det å leve med sykdommen. Kristiansen måtte også legge om kostholdet. – Men det gjelder å ikke skille seg ut og å unne seg noe godt av og til. Skal jeg i selskap, kan jeg godt spise kake, men jeg bør ta litt fiber på forhånd. Lederen i Diabetesforeningen i Sandefjord understreker at kunnskap eliminerer problemene og reduserer risikoen knyttet til sykdommen. <

LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTER (LMS) • Det er opprettet lærings- og mestringssentre (LMS) i tilknytning til flere sykehus i alle helseregioner. I tillegg har Sandefjord et kommunalt LMS. • LMS er et lavterskeltilbud som retter seg mot personer som lever med langvarig eller varig skade eller sykdom. Formålet er å gi pasientene redskap til bedre å kunne mestre utfordringer i hverdagen og dermed øke sin livskvalitet. • Et annet formål er å øke kunnskap blant helsepersonell om hva som fremmer læring og mestring. • Erfarings- og fagkunnskap sidestilles slik at erfarne brukere og fagpersoner sammen utvikler, gjennomfører og evaluerer læringstilbudene.

LES MER: • www. sandefjord.kommune/tjenester/ helse/larings-og-mestringssenteret • www.helsedialog.no • St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen s. 66

– Jeg har aldri vært borte fra jobben på grunn av diabetes, sier han. Kristiansen minner også om at folk med diabetes har større risiko for å pådra seg psykiske lidelser enn andre kronikere. – Men er du i god form, er det lettere å holde humøret oppe. Deler med andre

Da han syntes han kunne en del om

diabetes og det å leve med sykdommen, bestemte Øyvind Kristiansen seg for å dele kunnskapen sin med andre. Han har i mange år holdt kurs for andre diabetikere, de siste to årene sammen med en fastlege. – Jeg har også arbeidet for at fastlegene i byen skal sende folk på kursene våre. En gang fikk jeg helsesjefen til å skrive en anbefaling til legene. Men fremdeles er det bare fire–fem av i alt 30 fastleger som

sender pasientene sine hit, forteller en mildt oppgitt lokallagsleder. Men optimismen svikter ham ikke så lett. – Nå får vi en Samhandlingsreform. Det må også bety bedre samhandling mellom pasient og lege, og mellom brukerorganisasjonene og helsepersonell. Det er jo nettopp det vi arbeider for her. Og jeg er stolt over å ha vært initiativtaker til landets første kommunale lærings- og mestringssenter.

To må man være Brukere og fagfolk sitter inne med ulik kompetanse. På LMS verdsetter de teori og erfaring som like viktige kilder til et godt liv. – Uansett hvilken diagnose du har fått, har du mye til felles med andre mennesker som også har fått en alvorlig diagnose, mener Roger Fredriksen. Selv fikk han multippel sklerose (MS) og ble nesten helt lam for 20 år siden. Han har ikke bare trent seg opp fysisk. Han har også gjennomlevd mange faser mentalt. Alle skal få noe – Det er mange likheter mellom oss som har fått en diagnose som innebærer langvarig eller varig svekkelse. Vi må godta sykdommen, vi kjenner kanskje på sorg og tap, og alle har vi perioder med

ergrelser og hjelpeløshet, sier Roger Fredriksen. Han arbeider nå som frivillig ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Sandefjord. En av de viktigste oppgavene ved senteret er å veilede brukerne. – Vårt motto er at ingen som kommer hit, skal gå tomhendt ut igjen. Likeverdig kunnskap Randi Hovde er sykepleier og har vært leder for LMS i Sandefjord siden oppstarten for snart seks år siden. – Vi har et faglig nettverk som blant annet gir mulighet til flere prosjekter, forteller hun. Hun legger ikke skjul på at hun brenner spesielt for helsepedagogikk, som er ett av fellesprosjektene. – Før satt vi fagfolk med alle svarene. Nå ser vi på brukerens

og pasientens erfaringskunnskap som likeverdig med vår faglige kunnskap. Det preger samarbeidet og møtene mellom oss, sier Hovde. Tidlig med Lederen for LMS i Sandefjord sier det var et sjakktrekk å invitere brukerorganisasjonene til samarbeid mens LMS fremdeles var på planleggingsstadiet. – Det var også naturlig, for vi hadde nok ikke fått et slikt senter uten de aktive brukerorganisasjonene. Vi møttes slik at jeg ble kjent med organisasjonene, og de ble kjent med hverandre. Siden 2004 har LMS i Sandefjord arrangert mange mestringskurs for både brukerne selv og for mennesker som lever sammen med dem.

TRENINGSGLEDE: Kristian Verde inspirerer og driver deltakerne til innsats en gang i uka. 32 < Fagbladet 3/2010

INFORMASJON: – Mange studenter arbeider deltid. Vi informerer om retter og plikter i arbeidslivet, sier (t.h.) prosjektleder Helge Sporsheim, her sammen med (f.v.) Jan-Edvard Monsrud fra Fagforbundet Oslo, Sikin Jynge fra Karrieresenteret og Stine Aksnes fra Fagforbundet Oslo.

Møtes ved en rød sofa Studenter ved Høgskolen i Oslo kan ukentlig sanke informasjon om sine retter og plikter i arbeidslivet. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Hver uke deler Karrieresenteret ved høgskolen og Fagforbundet sine kunnskaper med studentene. Den røde sofaen er blitt et møtested selv om ingen lenger kan sette seg i den. I hvert fall ikke her. På Læringssenteret i Pilestredet er den bare et bilde bak standen til Karrieresenteret og Fagforbundet i Oslo. Men studentene strømmer likevel til for å få informasjon om hvilke rettigheter de har i arbeidslivet. Helge Sporsheim, prosjektleder for Den røde sofa, opplyser at de har kontakt med 20–30 studenter i løpet av to timer på stand. Dette semesteret er han selv og andre fra Fagforbundet og Karrieresenteret ute på et av læringssentrene til Høgskolen i Oslo.

Mange arbeider

– Karrieresenteret gjorde en undersøkelse blant Oslo-studentene og fant at sju av ti arbeider deltid ved siden av studiene, sier Sikin Jynge ved Karrieresenteret i Oslo. Undersøkelsen bekreftet også en hypotese om at studentene ikke visste nok om retter og plikter i arbeidslivet. Det var bakgrunnen for at Karrieresenteret, Ungdomsutvalget i LO og seksjonene i Fagforbundet Oslo gikk sammen om informasjonsprosjektet Den røde sofa. Mangler kontrakt

Helge Sporsheim, som også er leder for Seksjon helse og sosial i Oslo, opplyser at lønn, feriepenger, sykelønn og arbeidskontrakt er blant de mest aktuelle temaene for studentene som kombinerer studier og jobb. – Mange mangler arbeidskontrakt; andre har kontrakt og lurer på om den holder mål, forteller han.

Ansatte ved Karrieresenteret og tillitsvalgte i Fagforbundet svarer på det meste. Dukker det opp spørsmål de ikke kan håndtere på stående fot, tar de det med videre og svarer på e-post. Studentene kan også sende spørsmål til denrodesofa@fagforbundet.no. Dessuten kan de få med seg nyttig informasjonsmateriell. Blir synlig

Gjennom informasjonsprosjektet Den røde sofa kommer Fagforbundet i kontakt med høgskolestudenter i mange fag, som for eksempel sykepleier-, samfunnsfags- ingeniør- og bibliotekstudenter. På spørsmål om Fagforbundet får mange nye medlemmer fra høgskolegruppene gjennom dette prosjektet, svarer Sporsheim at dette ikke er stedet for aktiv verving. – Men synliggjøring bidrar jo til rekruttering selv om det ikke er hovedmålet med dette informasjonsarbeidet, sier han. Fagbladet 3/2010 < 33

KURS

Østfold Fagskole FAGSKOLEUTDANNING TIL HELSESEKTOREN NOE FOR DEG? #"

$ ! #

!"# <!"

! !

" + +#$

#$%

$ & !" % ) #' # # " ) " # " # ) # #$" # ) "# " ! ) " $ # " " ! )

Det er ingen studieavgift. Søknadsfrist 1. mai.

24+)1,&7+)1 999 256*2/( 6* 8+5 12

256*2/(*. 12

Møte mellom person med MS og hjelper !

! !

34 < Fagbladet 3/2010

• Eldreomsorg • Psykisk helsearbeid • Veiledning • Helseadministrasjon Inntakskrav er autoriasasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring.

Alle planer er søkt NOKUT-godkjent og deretter berettiget lån og stipende i Lånekassen. Medlemmer i Fagforbundet kan søke om utdanningsstipend gjennom organisasjonen.

Fagskolen i Oslo tilbyr 2-årig videreutdanning på deltid innen

(for helsesekretærer)

"& .216&.6 0)( 5.2/)1 *24 1=40)4) 233/:51-1+)4 !" # " #$ + ' # *#$ )//)4 3; 6)/)*21 256*2/( *&+5.2/)

Videreutdanning innen helse- og sosialfag

www.fagskolen.oslo.no Trondheimsveien 48, 0560 Oslo. Tlf. 23 46 41 00

KURS

Sk aff deg

e s n a t e fagkompktoren ses ek l e h n e n in

PĂĽmelding og mer informasjon: NKS studiesenter tlf 22596100 E-post: studiesenter@nks.no

www.octagon.no Foto: Runar Nes/GrĂ¸nli gruppen

NB! Husk ĂĽ oppgi medlemsnummer i Fagforbundet.

Vil du bli helsefagarbeider? utviklet

et kurs

dekker

yrkesteorien og forbereder deg til den tverrfaglige teoretiske prĂ¸ven. NKS har nytt som Er du hjelpepleier med " Ă¸nske om en spesialisering? UĂ&#x160; Fagskoleutdanning i eldreomsorg UĂ&#x160; Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

i rehabilitering UĂ&#x160; Fagskoleutdanning Fagskoleutdanningene offentlig godkjent av NOKUT. Alle studiene kan gjennomfĂ¸res som individuelt studium er med oppstart gjennom hele ĂĽret, eventuelt i kombinasjon med lokale gruppesamlinger.

medlem

15 % rabatt pĂĽ studieavgiften. Du kan ogsĂĽ sĂ¸ke utdanningsstipend fra Som av Fagforbundet fĂĽr du Fagforbundet. Utdanningen er godkjent for stĂ¸tte i LĂĽnekassen.

SJEKK UT

HVA FAGSKOLEN KAN TILBY DEG

FAGSKOLEN I GJĂ&#x2DC;VIK

FAGSKOLENIVESTFOLD

FAGSKOLENIOSLO

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Helseadministrasjon Rehabilitering Kreftomsorgoglindrendepleie Veiledning Barselogbarnepleie

HORTEN Eldreomsorg Psykiskhelsearbeid

Psykiskhelsearbeid Helseadministrasjon Eldreomsorg

SKIEN Veiledning Psykisk helsearbeid MiljĂ¸ innen rus

FAGSKOLENTINIUSOLSEN

FAGSKOLEN TELEMARK

Ă&#x2DC;STFOLD FAGSKOLE

HĂ&#x2DC;NEFOSSOGDRAMMEN Kreftomsorgoglindrendepleie Psykiskhelsearbeid

NOTODDEN Kreftomsorg og lindrende pleie Eldreomsorg

SARPSBORG Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Helseadministrasjon Barsel og barnepleie

/ mer ansvar og bedre jobbmuligheter Fagskolen i GjĂ¸vik tlf 61 14 54 00 / Fagskolen i Vestfold tlf 33 07 90 00 / Fagskolen Tinius Olsen tlf 32 86 76 00 Fagskolen i Oslo tlf 23 46 41 00 / Fagskolen Telemark tlf 35 56 93 50 / Ă&#x2DC;stfold Fagskole tlf 69 97 33 00

Fagbladet 3/2010 < 35

Sykehjem under Øyane sykehjem i Stavanger tok med seg både ansatte, beboere, brukere av dagsenteret, frivillige og pårørende en uke til Syden, nærmere bestemt Rhodos. Rundt 50 personer fikk oppleve både sol og bading, men også en dose dramatikk. Tekst: MARTE FRIMAND Foto: SJUR O. ANDA 36 < Fagbladet 3/2010

BADENYMFER: Marie Grønnestad (f.v.), og mor og datter Brit Østerbø og Asta Karlsen koser seg i vannet.

– Vi visste ikke hvordan de som var avhengig av rullestol og rullator ville takle flyturen. Det ville bli mye stillesitting, både på fly og på buss. Flere måtte dele rom med nye og ukjente mennesker. I tillegg kunne sola og varmen bli en utfordring, sier omsorgsarbeider Siri Monsen. På sparket

Helge Gabrielsen, sykepleier og daglig leder ved Øyane sykehjem, hadde lenge tenkt på å reise til varmere strøk med sykehjemmet. Høsten 2008 ble han med det danske sykehjemmet Lotta til Rhodos. – Det var veldig lærerikt å være med dem og se hvordan de gjennomførte en sånn tur i praksis, sier Gabrielsen. Likevel planla verken han eller de ansatte veldig mye på forhånd da Øyane sykehjem skulle av gårde. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom de ansatte underveis. – Vi laget en plan for sårstell, insulin og medisiner, mens vi tok resten på sparket. Det var vanskelig å vite på forhånd hvordan turen ville arte seg og hvor mye tid og ressurser vi ville bruke på de forskjellige brukerne, sier Gabrielsen.

Sydens sol Stemningen var spent på sykehjemmet før avreisen. De fleste gledet seg, men noen gruet seg litt også. Det var ikke bare beboerne som var spente. De ansatte hadde heller ingen anelse om hva de bega seg ut på.

Dramatikk

Det viktigste var å finne et hotell som tilfredsstilte brukernes behov. Valget falt på hotellet Louis Colossos i Faliraki. – Hotellet har lagt godt til rette for bevegel-

TRYGG: Maggi Melby følte seg trygg på turen med sykehjemmet. Hun hadde også med seg datteren Astrid Hana.

seshemmede, og de har en hyggelig betjening og et personale som ser muligheter. Da vi planla denne turen, kunne vi helt sikkert funnet mange ting som kunne gå galt og som tilsa at vi ikke burde dra. Men noen ganger må man bare kaste seg ut i det. Vi hadde lege og sykehus i nærheten, og vi har dyktige ansatte som jeg stoler på, sier Gabrielsen. En av beboerne skadet seg stygt i et fall. Den uheldige damen måtte på sykehuset og sy 20 sting i armen. – Sykebilen kom i løpet av få minutter, mye raskere enn den ville ha gjort hjemme. Hun som skadet seg fikk god behandling på sykehuset, og de ansatte fulgte opp med sårstell og medisinering på hotellet resten av uka. Det ble en del omrokering av arbeidsoppgavene, men det løste seg, sier Gabrielsen. Fagbladet 3/2010 < 37

VARMT: Omsorgsarbeider Siri Monsen følger Marie Grønnestad ned til vannet så hun får tatt seg en avkjølende dukkert.

hjemme i Norge og har ikke så mange å prate med i hverdagen. Her nede ser jeg at de aller fleste deltar på det som skjer. De nyter solen og varmen og får masse stimuli. De sitter også oppe til langt på natt, sier Tangeland. Kreative

BADEGLAD: Karsten Berg koser seg i bassenget mens Berit Eriksen, tidligere hjelpepleier, nå frivillig ved sykehjemmet, følger med.

Turens høydepunkt

Gradestokken nærmer seg 30 varmegrader i skyggen. Både beboere, brukere og ansatte samler seg rundt bassengkanten. Her har de ansatte basen sin, og dersom beboerne og brukerne trenger hjelp eller lurer på noe, eller bare søker selskap, finner de alltid noen ved bassenget. Noen ligger rett ut i sola. Andre finner skyggen og en god bok. Men alle må kjøle seg ned i det forfriskende vannet fra tid til annen. Badingen er uten tvil det store høydepunktet. – Bading og varme gjør godt for stive kropper. Mange har ikke badet i sjøen eller i basseng på over 20 år. Det gir selvtillit å mestre noe nytt i denne fasen av livet, sier Monsen. Trygg

Arbeidsoppgavene er stort sett de samme som hjemme på Øyane sykehjem. Beboere skal følges og stelles, blodsukker måles og insulin settes. Medisiner skal deles ut og støttestrømper skal av og på. I tillegg er det 38 < Fagbladet 3/2010

ekstra viktig å sørge for at samtlige får i seg nok drikke, og at de smører seg godt inn med solkrem. Pensjonist og medlem i Fagforbundet Karsten Berg var en av dem som hadde gruet seg litt i forkant av turen. – Jeg er dårlig til beins og helt avhengig av rullatoren. Derfor var jeg spent på hvordan både flyturen og oppholdet ville arte seg. Men her nede føler jeg meg trygg. Jeg kjenner de ansatte, og de kjenner meg og min sykdomshistorie. Skjer det noe, vet jeg at de tar seg av meg, sier Berg. Mye aktivitet

– Strekk og bøy og helt tilbake. Fysioterapeut og aktivitetskoordinator Berthine Tangeland leder gymnastikken ved bassengkanten. Det rikholdige aktivitetsprogrammet består av bingo, boccia, spaserturer, minigolf, quiz, gymnastikk, sang og en busstur rundt øya. Ingen sitter alene dersom de ikke ønsker det selv. – De fleste har fått seg et skikkelig sosialt kick her nede. Mange sitter en del alene

Øyane sykehjem er et lite sykehjem med 60 faste beboere og 13 plasser på dagsenteret fordelt på 40 brukere. Sykehjemmet er et populært sted både å bo og jobbe på. Sykefraværet er lavt, kun på 4–5 prosent, nesten ingen slutter, og det er ingen problem å fylle ledige stillinger. De ansatte roser sykehjemslederen for hans initiativ. – Helge er rett mann på rett sted. Han hører på alle, er ofte først ute med nye ting, har få begrensninger og er veldig kreativ. Samtidig er han opptatt av høy kvalitet, sier Monsen. Selv tror Gabrielsen suksessen skyldes at de er flinke til å se muligheter. – Jeg tror på frihet og åpenhet til å komme med ideer og tanker. Vi ser ikke begrensninger hos oss. Alle ideer og forslag blir mottatt med like stor entusiasme, sier han. Øyane har heller ikke mer penger å rutte med enn andre sykehjem. – Vi tenker nok litt annerledes og er veldig kreative for å få mye ut av pengene. Vi er aktive i forhold til å delta i prosjekter, og vi har mange frivillige som legger ned eventyrlig mange timers arbeid, sier Gabrielsen. Den frivillige gruppa er på rundt 80–90 personer. Disse kjører beboerne til og fra lege og sykehus, arrangerer turer, hjelper til på kjøkkenet og sitter i resepsjonen. Dette fører til at sykehjemmet sparer penger som de kan bruke på andre ting, som for eksempel å dra på tur. Dekker alle utgifter

Mens beboerne og brukerne må betale turen selv, dekker sykehjemmet hele oppholdet og alle utgifter for de ansatte. I tillegg mottar de

føle at jeg er til bry for dem, sier Maggi som sitter i rullestol. De pårørende var også en stor ressurs. De støttet og hjalp til i stort omfang. Ikke bare sine egne, men alle som trengte hjelp.

lønn under oppholdet. Til gjengjeld må de være tilgjengelige 24 timer i døgnet. Selv om sykehjemmet bruker en del penger på denne turen, mener Gabrielsen at de får det dobbelte igjen i form av fornøyde ansatte og lavt sykefravær. – En prosent fravær koster rundt 100.000 til 150.000 kroner i året. Når vi er på tur, har vi null prosent fravær. Dermed sparer vi inn en hel del bare på denne uka. De som er igjen hjemme jobber også ekstravakter, og strekker seg langt for at vi skal få til dette.

Godt råd

Pårørende

Flere av beboerne og brukerne av dagsenteret hadde tatt med seg barna sine på turen. Mange har ikke mulighet til å reise med barna uten å ha et støtteapparat rundt seg. – Det er veldig trygt å ha de ansatte fra Øyane rundt meg. Det gjør at jeg kan slappe av og kose meg med familien min, uten å

BOCCIA: Asta Karlsen konsentrerer seg om å treffe ballen. Sykepleier Anne Irene Osmundsen (f.v.), pårørende Thor Øgård, hjelpepleier Frøydis Lunde og bruker av dagsenteret Ingvar Hellevik følger spent med.

Ei uke går altfor fort, og plutselig befinner gjengen seg på flyplassen igjen. De fleste bekymringene har vært helt grunnløse. Turen har gått over all forventning. – De ansatte har gjort en kjempejobb. De har stilt opp når de gamle har trengt det og tatt uforutsette hendelser og utfordringer på strak arm. Men det visste jeg på forhånd. Det var derfor jeg ikke hadde noen betenkeligheter med å dra på denne turen, sier Helge Gabrielsen. Til andre sykehjem som kunne tenke seg å reise på tur, har han kun ett råd: – Det er bare å reise. Hopp i det! Fagbladet 3/2010 < 39

Fagringer gir økt fagutvikling Sykepleiere ved sykehjem i Bergen har i over et år jobbet i kliniske fagringer for å skaffe seg erfaring med kunnskapsbasert praksis og lære hvordan denne kunnskapen kan settes ut i livet på institusjonene. Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW

Tre ulike fagringer har jobbet med hvert sitt tema gjennom samlinger én gang i måneden. – Kunnskapsbasert praksis er in, påpeker Anne-Lise Neteland, fagsykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og leder for fagringen som har jobbet med ernæring som tema. Målet for alle de tre fagringene har vært å stimulere sykepleierne til å ta i bruk tilgjengelig kunnskap fra forskning og til kritisk å vurdere egen praksis og erfaring for å sikre beboerne på sykehjemmene best mulig pleie og behandling. – I fagringen vår ble det mye fokus på den forskningsbaserte kunnskapen. Vi skulle lære å søke i databaser hvor det er mye kunnskap om ernæring som er nyttig i jobben vår, forteller Neteland. Den kunnskapsbaserte praksisen bygger på tre elementer. Ved siden av forskningsbasert kunnskap, baserer den seg på egen opparbeidet erfaring, samt erfaring fra brukerne og brukermedvirkning. Alle tre elementer står like sentralt og utfyller hverandre. 40 < Fagbladet 3/2010

PROSJEKTLEDER: Spesialsykepleier og høgskolelærer Liv Irene Ruud ved Høgskolen i Bergen har ledet prosjektet om kliniske fagringer.

Forankret i forskning

– Målet for vår fagring var å lære metoden. I tillegg skulle vi se om våre litteratursøk stemte med de retningslinjene for ernæring som nylig er etablert i Bergen kommune, forklarer Neteland. Fagringen som hun ledet kunne slå fast at kommunens nye retningslinjer for ernæring er godt forankret i den forskningsbaserte kunnskapen. Samtidig førte en del andre funn til at

gruppa anbefalte kommunen å ta inn nye punkter i retningslinjene. I tillegg til å bekrefte at sykehjemmene i Bergen jobbet riktig i forhold til ernæring, ga arbeidet i fagringen enkelte aha-opplevelser. Det erfarte Gretha Pettersen, avdelingssykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og en av deltakerne i fagringen. – Jeg har alltid tenkt at dette med å veie pasientene hver måned ikke kunne være nødvendig. Men det vi fant, er at all forskning viser at månedlige veiinger er viktig. Neteland legger til at en ikke må la seg blende av forskningen. – Forskning er bra, men det er like viktig å nyttegjøre seg av det hun kaller den tause kunnskapen, det vil si den erfaringsbaserte kunnskapen. Målet må være det beste for brukerne. Faglig oppdatering

Gjennom arbeidet i fagringen fikk gruppa bekreftet at undervisning om ernæring er viktig; at det skaper økt fokus og forståelse om ernæring på sykehjemmene. Både assistentkurs, matkontakter, anbefalte screeningverktøy og arbeid med tann- og munnhelse er viktig. – Mange av funnene vi gjorde, visste vi allerede om. For oss var det en bekreftelse på at det vi gjør, er rett, sier Gretha Pettersen. Prosjektet med fagringer i sykehjemmene i Bergen ble gjennomført i

samarbeid mellom Bergen kommune og Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Spesialsykepleier og høgskolelærer Liv Irene Ruud har vært prosjektleder. Hun sier at bakgrunnen for fagringene er at de som jobber i sykehjemmene er forpliktet til å holde seg faglig oppdatert på sitt fagfelt. – Mange syns dette er vanskelig og uhåndterlig. Delvis på grunn av den store informasjonsflommen, men også fordi pasienter og pårørende i dag vet mye mer.

Positiv tilbakemelding

Ruud legger til at sykepleiere generelt er flinke til å ta i bruk egen erfaring og brukermedvirkning, men det kan glippe litt i forhold til den forskningsbaserte kunnskapen. En del av hensikten med fagringene er at deltakerne skal lære seg å kritisk vurdere nytten av forskningen. Hun mener at fagringer er en god måte å drive fagutvikling på. – Tilbakemeldingene fra fagringene har gjennomgående vært positive. Deltakerne framhevet at de fikk økt

kunnskap om kunnskapsbasert praksis. De var blitt flinkere til å stille kritiske spørsmål til eksisterende praksis, og de var blitt mer bevisste. Deltakerne opplevde også at det var positivt å jobbe på tvers av institusjoner. Ikke minst opplevde de det som positivt at arbeidet i fagringene ga mer kunnskap og førte til faglig stolthet. Samtidig påpeker Anne-Lise Neteland at fagringer er tidkrevende, og at det derfor ikke er en egnet metode på alle nivåer.

NY KUNNSKAP: Avdelingssykepleier Gretha Pettersen (t.v.) og fagsykepleier Anne-Lise Neteland har hatt utbytte av å jobbe i en fagring.

Fagringer Kliniske fagringer er en modell hvor kunnskapsbasert praksis brukes som metode for fagutvikling. I Bergen jobbet tre fagringer med hvert sitt tema: fall, ernæring og sår. Fagringene jobbet med litteratursøk og kritisk vurdering av forskning på emnet, og laget en plan for implementering av ny kunn-

skap i sykehjemmene i Bergen kommune. Det overordnede målet for prosjektet Fagringer i sykehjem var å utvikle kliniske fagringer for kunnskapsbasert praksis til en standardisert organisasjonsmodell for fagutvikling blant sykepleiere i sykehjem. Sykepleierne skal være i stand til å veilede studen-

tene etter kunnskapsbaserte prinsipper. Seks sykepleiere deltok i hver av de tre fagringene, som hadde samling hver måned i tillegg til fem felles fagdager. Fagringer i sykehjem er et prosjekt finansiert av utviklingsmidler i Helse Bergen. Midlene ble brukt til å frikjøpe sykepleierne.

Fagbladet 3/2010 < 41

SEKSJONSLEDER

Stiller seg ikke bak røykeforslag

Kurs deg selv på nett Opplæring via internett, såkalt e-læring, gjør det mulig for deg å ta kurs når det passer deg ved en dataskjerm hjemme eller på jobb. På hjemmesiden til Seksjon helse og sosial – www.fagforbundet.no/shs/ – finner du et knippe e-læringskurs. Tilbudet er spesielt gledelig for deg som ikke klarer å tilpasse arbeidstiden til faste kurstidspunkt. Her kan du selv bestemme når du vil ha kurs – og hvor lenge hver opplæringsrunde skal ta. Læringsarenaen flyttes dessuten til der det passer deg best. Mange velger å sette seg foran datamaskinen hjemme, mens andre synes det er best å følge opplæringen fra jobb. Hvis din arbeidsplass har tilgang til kurslokaler med storskjerm, kan dere følge kurset sammen. Du trenger ikke være dataflink for å ta del i dette. Det eneste du trenger er en datamaskin som er koblet opp til interPå hjemmesiden til Seksjon helse og sosial – www.fagforbundet.no/shs/ – finner du et knippe e-læringskurs som kan passe deg. nett. Vi har samlet kursene på SHS’ nettside bak lenken «e-læringsprogrammer». Oversikten blir jevnlig oppdatert med nye kurs. Per nå kan du blant annet finne kurs i pasientrettighetsloven, etisk refleksjon og medisinsk etikk. Noen av e-læringsprogrammene kan brukes som byggestein i klinisk fagstige. Det er ulike aktører som tilbyr disse elektroniske kursene. Vår oppgave er å samle dem på ett sted KJELLFRID T. BLAKSTAD for å gjøre letingen etter kurs enklere for deg. Det er imidlertid ikke slik at vi har funnet fram til alle e-læringsprogram som kan være aktuelle. Vi setter stor pris på om du tipser oss om kurs vi bør legge til. Kontaktinformasjon finner du på seksjonens hjemmesider. Dette er en suveren mulighet til å fordype deg innenfor ditt fagfelt. Kursene vi legger ut er gratis eller nesten gratis. Det eneste som kreves er å sette av tid i ny og ne. Gå til www.fagforbundet.no/shs/ og se hvilke kursmuligheter du har. 42 < Fagbladet 3/2010

Organisasjonen Tobakksfritt vil forby røyking på utendørs serveringssteder, på bussholdeplasser og togstasjoner. Da NRK Dagsrevyen omtalte forslaget i februar, ble det sagt at Fagforbundet støttet det. Dette er ikke riktig, ifølge forbundets informasjonsavdeling. Fagforbundet er med i organisasjonen Røykfritt, men forslaget som ble nevnt i Dagsrevyen, er ikke tatt opp med Fagforbundet. PF

To fagstiger SHS tilbyr to forskjellige fagstiger til Fagforbundets medlemmer: Klinisk fagstige og Fagstige. Klinisk fagstige tilbys alle yrkesgrupper med helsefaglig autorisasjon. De som godkjennes, får benevnelsen klinisk spesialist. Medlemmer uten helsefaglig autorisasjon kan ta Fagstigen. De som godkjennes, kan kalle seg faglig spesialist. Du finner mer på nettsidene www.fagforbundet.no/shs KES

Ledersamling Faglig arbeidsgruppe og nettverket for ledere tilknyttet Seksjon helse og sosial (SHS) vil arrangere en konferanse i løpet av 2010. Styret i SHS har bevilget 60.000 kroner til konferansen. Leif Nybøle, leder for nettverkets arbeidsgruppe, understreker at også ledere som er knyttet til andre seksjoner samt ledere som ikke er medlem av Fagforbundet er velkomne. – Programmet er ikke endelig avklart, men mange av oss er berørt av Samhandlingsreformen, så det er godt mulig at den blir et tema på konferansen, sier Nybøle. KES

Ny merkedag SHS fortsetter plogspissarbeidet knyttet til hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere samt sykepleiere. Styret vil i tillegg også særlig løfte fram hjemmehjelperne. SHS-styret har derfor vedtatt at 4. november heretter skal være hjemmehjelpernes dag. Fra før er 12. mai den internasjonale sykepleierdagen, 20. oktober er internasjonal kokkedag, og 26. november er den europeiske dagen for hjelpepleiere osv. KES

Europa til Bergen European Practical Nurses (EPN) legger sitt styremøte til Bergen i september. Dermed får de delta på fagkonferansen Dignity for the Frail Ols som Verdighetssenteret arrangerer 2.–5. september. Norge skal delta med ti personer. Arbeidsspråk blir engelsk. Signe Hananger, administrativ leder i SHS, sitter i programkomiteen. Mer info på: www.dignityold.com KES

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2010/2011 Årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap. Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden.. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Kompetanseenheten Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfristen innen 1. mai 2010 Søknaden sendes til: Fagforbundet, Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 3/2010 < 43

Foto: RUNE ERAKER Tekst: MONICA LARSEN

FOTOREPORTASJEN

2005: Manuel Zelaya fra det liberale partiet PLH ble valgt som president i Honduras. Bekjempelse av fattigdom, korrupsjon og styrking av demokratiet var kampsaker. 2009: Zelaya ville endre grunnloven for å gi større grad av demokrati og økte rettigheter for utsatte grupper. Forslaget ble stoppet av høyesterett, og et militærkupp ble initiert. 28 juni ble Manuel Zelaya ført ut av landet ved militær makt, og Roberto Micheletti ble innsatt som president. Daglige, fredelige demonstrasjoner organisert av «Den nasjonale motstandsfronten mot kuppet». Fagforeningene er fundamentet i motstandsbevegelsen. 21. september returnerte Zelaya til Honduras og søkte tilflukt i den brasilianske ambassaden. Demonstrasjonene økte i styrke og omfang. 2010: 27. januar ble Porfirio Lobo valgt som ny president. Manuel Zelaya forlot Honduras for å leve i eksil i Den dominikanske republikk. 44 < Fagbladet 3/2010

Gir ikke opp Aktivistene i motstandsfronten mot presidentkuppet på Honduras i fjor har trappet ned på de daglige demonstrasjonene i hovedstaden Tegucigalpa. Men de har ikke gitt opp kampen. Den kuppede presidenten, Manuel Zelaya, innførte i fjor 60 prosent økning av minstelønna. I tillegg la han fram et grunnlovsforslag som skulle gi økt demokrati og økte rettigheter. Motstandsfronten mener det er disse endringene og forslagene som førte til kuppet. Kupp-

makerne hevder Zelaya ønsket å forandre grunnloven for å fjerne dagens forbud mot gjenvalg. Generalsekretæren i Honduras forente arbeidere, Israel Salinas, holder fast ved at kampen ikke er over før en grunnlovgivende forsamling og demokrati er innført i Honduras.

> Fagbladet 3/2010 < 45

ENGASJEMENT: På kjøkkenet hos bonden Claros Gomez og Isidora, i Ojos de Agua, er politikk ofte diskusjonstema.

46 < Fagbladet 3/2010

OPPLYSNING: Det jobbes nå aktivt med informasjonsarbeid blant bønder for å øke bevisstheten rundt kuppet og den politiske situasjonen.

POPULÆR: Las Minitas er et av de fattigste strøkene i Tegucigalpa. Den avsatte presidenten er populær blant de fattige blant annet fordi han hevet minstelønna og satset på sosiale programmer for landets mange fattige.

> Fagbladet 3/2010 < 47

Arbeidsløsheten i Honduras har økt dramatisk det siste halvåret. Statistikker viser at det etter kuppet er rundt 840.000 nye arbeidsløse. Dette har igjen ført til økt vold og fattigdom. Disse bildene er fra nasjonaldagen 15. september 2009, og også denne dagen demonstrerte motstandsbevegelsen mot kuppet.

48 < Fagbladet 3/2010

Fagbladet 3/2010 < 49

VEGEN TIL FRIDOM

Små saumar, store Simona (30) er blitt rusfri i Targsor kvinnefengsel i Romania, og ho broderer religiøse ikon for å korte ned på straffa. Målet er å stå stødigare på eigne bein når ho blir sett fri om eitt år. Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

Vi møter Simona på cella, som ho deler med sju andre jenter. Ho sit i den eine overkøya som er «territoriet» hennar; det er ikkje mykje privatliv i Targsor kvinnefengsel. Cellene er møblerte med fire køyesenger og ei hylle. Det er knapt med skåpplass og minimalt med rom for personlege eigedelar. Rosa kosebamsar

Targsor kvinnefengsel i byen Ploiesti i Romania er ei pastellfarga verd. Overalt er det plysjsengeteppe og kosebamsar. Det er søte tøflar og klokker i alle fasongar. Dei viser sekunda som sleper seg av garde og blir til år og rynker i ansikta. Det er det fengsel handlar om.

TARGSOR KVINNEFENGSEL

• 600 innsette, derav 19 menn. • Rundt 60 prosent av dei innsette er romfolk. I fengselet er romfolket ein majoritet, i samfunnet er dei ein minoritet; 2,5 prosent av ei befolkning på drygt 22 millionar er rom. • Drygt 200 tilsette. Forutan fengselsbetjentane er det ein psykolog, ein sosialarbeidar, fem lærarar og ein prest.

50 < Fagbladet 3/2010

TRONGT PÅ CELLA: Kring 60 prosent av dei innsette i rumenske fengsel tilhøyrer romfolket.

– Eg sonar fire år for tjuveri etter eit mislukka forsøk på å skaffe pengar til dop, seier Simona og ler. Det gjer ho ofte. Ho er ei glad jente. – Eg var narkoman då eg fekk dommen på fire år, men eg er heilt rein no. Eg fekk oppfølging med medisin og psykolog her i fengselet, fortel ho på godt engelsk. Det finst krefter i EU/EØS som jobbar for å hjelpe straffedømde ut av den kriminelle laupebana. Besøk langvegsfrå

Ein solrik dag i mai 2009 har ei gruppe frå Noreg, Danmark, Belgia og Romania funne vegen til Targsor. Dei er med i eit EU-program som går under namnet Grundtvig-prosjektet Panel. Deltakarane jobbar med læring i

fengsel ut ifrå tanken om at innsette best bruker soninga til å utdanne seg og/eller få arbeid. Statistikken er eintydig: Utan ein jobb å gå til, eller ein plass å bu, kjem dei straffedømde fort attende i fengsel. Særleg om det er dop med i biletet. Og det er det for kvar tredje fange i Targsor. Faktisk er narkotika eit relativt nytt fenomen i Romania. Landet har i rekordfart gått frå å vere ein hermetisk lukka tumleplass for Ceausescu (1968–1989) til å bli eit EU-land i 2007. Landet har opna seg for omverda på godt og vondt, inkludert den internasjonale narkotrafikken. Broderer seg til fridom

Simona tek ikkje utdanning i Targsor. – Akkurat no er det ikkje plass, men eg håper eg kan begynne til hausten.

VEGEN TIL FRIDOM

draumar

Førebels jobbar eg, seier ho og held opp eit strameibroderi. Kvinnene produserer dei i stor stil, og dei vert blant anna selde på utstillingar. Kvinnene får løn, og dei «tener» dagar og reduserer straffa. Det er betalinga for å setje seg på skulebenken eller å jobbe under soninga. – Det er ingen tvang. Gulrota er at dei innsette tener pengar og dagar, seier fengselsdirektør Mihaela Puscaz.

I årevis har ho jobba for å gjere det lettare å ta utdanning i fengsel, først i Justisdepartementet, og no med å setje ideane ut i praksis, blant anna som ein del av Panel-prosjektet. 70 prosent analfabetisme

Targsor er det einaste kvinnefengselet i Romania. Rundt 600 straffedømde sonar her, inkludert 19 menn som er handplukka til å ta dei aller tyngste

taka innanfor fengselsmurane. Kvinner sonar generelt kortare straffer enn menn; dei er skuldige i «mildare» lovbrot. Dei fleste kvinnene i Targsor er dømde for tjuveri og ran, og nokre få for drap, stort sett på ektemenn og svigersøner. – Tre kvinner sonar livstid i Targsor. Under Ceausescu fanst det ikkje livstidsfangar; dei vart avretta, seier tryggingssjef Celestin Branzan.

NY START: Simona var narkoman, no broderer ho seg mot eit nytt liv etter fire år innafor murane.

< Fagbladet 3/2010 < 51

VEGEN TIL FRIDOM TEKSTILVERKSTADEN: Kan du ikkje ta bilete av meg? Kanskje nokon i Noreg ser det og får lyst til å gje meg noko? smiler denne anonyme dama.

Dei som ikkje ønskjer å ta utdanning, kan delta på kurs og aktivitetar i alt frå teikning til hårstell. Eller dei kan arbeide, mellom anna på gardsbruket som ligg innanfor murane, eller på klesfabrikken som innimellom er i drift, avhengig av ordrebøkene. Dei er i augneblinken tomme som følgje av finanskrisa. Svangerskapspermisjon

Den største utfordringa når det gjeld utdanning i rumenske fengsel er at 70 prosent av dei innsette ikkje kan lese og skrive, storparten av dei romfolk. – Dei får tilbod om ein «second chance education», det vil seie 1. til 4. klasse på eitt år, fortel fengselsdirektøren.

Skepsis i Panel Etter fengselsbesøket er fleire av Paneldeltakarane skeptiske til det dei fekk sjå i Targsor kvinnefengsel. – Det er noko mørkt som vi ikkje får tak på. Ei av kvinnene sa at dei ikkje får velje kva celle dei vil bu på, og ei anna klaga på at det var knapt med mat, seier ein representant frå Danmark. – Tek du med besøkande på rotekottet? spør ein belgiar.

52 < Fagbladet 3/2010

Targsor har éin psykolog, altfor lite i følgje fengselsdirektøren. – Vi skulle gjerne hatt fleire psykologar, men vi har ikkje midlar til det. Mange av kvinnene har psykiske problem som følgje av dopbruk, at dei har mista omsorg for born, eller at borna avviser dei, seier ho. – Får born bu med mødrene i fengselet? spør ein av Panel-deltakarane. – Nei, det er ikkje mogleg på grunn av plassmangel. Om ein innsett er eller blir gravid, får ho svangerskapspermisjon i eitt år. – Dei smarte vert gravide med andre ord, tullar Panel-deltakaren.

Svaret må dessverre bli: Det er ikkje godt å seie kor mykje av fengselskvardagen som var pynta på i framkant av Panel-deltakarane sitt besøk. – Det er heilt tydeleg at dei innsette ikkje vert behandla med respekt, seier Susanne Mose Holm frå Danmark. – Vi buste inn på cellene og til og med på sjukestova, der ei kvinne låg midt i ei gynekologisk undersøking, seier ho, tydeleg provosert. Tilhøva i rumenske fengsel er likevel betre i dag enn under Ceausescu. – I dag har fengselsbetjentane ei heilt anna

– Ja, innrømmer fengselsdirektøren. – Vi har fleire døme på kvinner som syter for å bli gravide igjen i løpet av permisjonen. Éin av dei innsette her har fått sju born i løpet av soninga… Draumane får du ikkje

Dei innsette i Targsor har rett på ti–fem besøk kvar månad, alt etter kor strengt regime dei sonar under. Likevel har Simona aldri hatt besøk av dei to borna sine på sju og fire år, i følgje ho fordi barnefaren meiner at fengselet vil verke altfor skremmande på dei. I løpet av intervjuet snakkar Simona aller mest om borna. Om at ho vil kjempe for foreldreretten, og at ho ønskjer å gje dei eit betre liv i eit anna land enn Romania. At borna ikkje veit kvifor ho er i fengsel. – Og eg har aldri selt dop, tek ho opp at fleire gonger, intenst. Simona har ikkje sett borna på tre år, ei æve av tid, ei æve av dagdraumar som ingen gitter kan ta frå henne. Berre eitt år til no, så er ho fri.

innstilling. Men vi har enno ein lang veg å gå, og vi gjer vårt beste med dei midla vi har, seier fengselsleiinga. I 2006 vedtok Romania ei lovendring som jamstiller utdanning med arbeid i fengsla, slik at begge delar gir same rettar. <

GRUNDTVIG-PROSJEKTET PANEL

• Treårig EU-prosjekt, vert no vidareført i

to år til. • Handlar om formell og uformell under-

visning i fengsel.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEFRAVÆR

Sosiale helseforskjeller Kjære Jan Davidsen. I Fagbladet nr. 1/2010 hadde du diverse kommenterer om hvordan statistikker viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Du ser også på klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv, svenske sykefraværsregler mm. Så i siste avsnitt setter du fingeren på diverse forhold som kan være med på å få ned sykefraværet. Det er vel ikke så mange av oss fagorganiserte som er uenig i dette. Dette er jo et tema som har en tendens til å komme på banen ved hvert tariffoppgjør, hvor en eller annen Jens hyler opp om hvor høyt sykefraværet er blitt. Man kan sikkert mene mangt og mye om sykefraværet, men noe som forundrer meg er at oppegående mennesker, som jeg regner deg blant, ikke med ett ord plasserer ansvaret for mye av sykefraværet, og for at mange blir uførepensjonister, der det hører hjemme. Når Jensemann går ut mot de syke og uføretrygdede, kan jeg godt forstå at han toer sine hender og hvorfor han ikke med ett ord nevner hvor mange prosent sykefraværet kunne gått ned med, eller hvor mange som kunne vært spart for å gå over på uføretrygd, hvis sykehuskøene og andre køer i helsevesenet kunne vært avviklet. For dette er jo hans ansvarsområde. Er ikke det like naturlig å ta fram dette som at vi peker på ansvaret til den enkelte arbeidstaker? Noen har fortalt meg at Jesus sa til Gud: «Herre tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Skulle jeg gi noen gode råd til Gud, måtte det være: «Herre

tilgi dem ikke, for de vet så inderlig vel hva de gjør.» Jan Davidsen, jeg har en del spørsmål som jeg ønsker du skal ta opp med Jens ved neste veiskille hvor sykefraværet kommer på dagsorden: • Hvorfor må en vente så lenge for å komme til lege/spesialist? • Hvorfor må en vente opptil et år og i noen tilfeller lenger, for å komme inn til behandling på et sykehus? • Hvor mange kunne vært tidligere i arbeid ved tidlig rehabilitering? • Hvor mange går over på uførepensjon fordi de ikke fikk rehabilitering, eller kom for sent inn i rehabiliteringsprosessen fordi de måtte stå i kø? • Hvor mange går over på uførepensjon pga. årsaker som inntreffer som et resultat av å stå for lenge på vent, uansett behandling? • Hvor mange dør i ventekø, eller som et resultat av å ha ventet for lenge? Asbjørn Eriksen, en alderspensjonist som i liten grad har belastet helsevesenet

< MIDTØSTEN

Forbundets solidaritetsprosjekt for Palestina I Fagbladet nr. 1/10 er det referert en orientering som Mads Gilbert har gitt landsstyret i forbindelse med et solidaritetsprosjekt. Denne legen har gjennom hele 2009 fått meget stor oppmerksomhet for sine skildringer i forbindelse med siste Gaza-krig. Derfor skal jeg ikke kommentere noe av det som han har sagt i forsjellige fora. Derimot vil jeg komme med andre opplysninger, som Fagbladet ikke har kommet med for å balansere all ensidig informasjon som NRK og andre medier til stadighet fôrer oss med. Følgende burde Fagbladet gitt oss informasjon om i forbindelse med Gaza-krigen: Over et lengre tidsrom bygde iranske krigsplanleggere enorme anlegg med rakettsiloer, bunkere og sambandstunneler over et areal på ca. 80 km2 i Gaza. De var

plassert under/ved nær sagt annenhver sivil bygning – som for eksempel skoler, barnehager, hospitaler og moskeer. I en bunker i byen Hom i NordSyria, satt over 400 rakettkontrollører som skulle fjernstyre utskytningen av de forhåndsinnstilte rakettseriene. Noen «sov i timen» slik at man ikke fikk avfyrt dette arsenalet. I løpet av de første timene av luftkrigsfasen ødela Israels Air Force ca. 80 prosent av siloene og 98 prosent av styringssystemene. Videre kan opplyses at iranske militæreksperter hadde forhåndsinnstilt raketter som hadde til formål å ødelegge en israelsk radarstasjon i Negevørkenen. IAF ødela også disse rakettene i løpet av den første fasen av krigen. Hensikten med denne informasjonen er at man skal være oppmerksom på at man også i Gaza var vel forberedt på å slå kraftig til. I referatet har man nevnt Goldstone-kommisjonen. I den forbindelse har man «glemt» å informere om at FN har fjernet kritikken som var reist mot < Fagbladet 3/2010 < 53

DEBATT Foto: Ole R. Berg

Hamas. Norge skulle forlatt møtet i FN – sammen med andre demokratiske stater, men var redde for å ta konsekvensene av det. Hva er Palestina? I Fagbladet og andre mediers terminologi benyttes det om landområdene Judea og Samaria og i tillegg Gaza som er navnene på landområdene helt fra oldtiden. Navnet Palestina betyr filisternes land – som var jødenes bitreste fiender. Filisterene er borte. Noe å tenke på når man bruker navnet Palestina i den mening som Fagbladet forstår det. For å få en mer balansert informasjon om denne tragiske konflikten, bør landsstyremedlemmene sørge for at det ved første anledning blir innbudt en person som har et noe annet syn på konflikten enn det som synes å være enerådende i LO-systemet. Undertegnede kan i den

< MIDTØSTEN

Feilaktig om Israel Jeg ble meget overrasket da jeg leste om urolighetene mellom Israel og Palestina i artikkelen «Rystende foredrag fra Palestina» i Fagbladet nr. 1/2010. Hvordan Israel blir fremstilt som den store syndebukken i forhold til «uskyldige» Palestina. Saken er mer kompleks enn det her blir gitt inntrykk av. Fagbladet har også tidligere fremstilt Israel feilaktig. Mitt råd er at dere setter dere bedre inn i historien til jødene før dere skriver neste gang. Ellers er det mange interessante og lærerike saker som blir tatt opp i Fagbladet. Med vennlig hilsen TBF

54 < Fagbladet 3/2010

forbindelse opplyse at mange medlemmer er på kollisjonskurs med Fagforbundet i denne saken. Det er viktig at man til enhver tid forsøker å informere om aktuelle politiske konflikter. Men maken til ensidig fremstilling som Fagbladet har bedrevet gjennom mange år hva angår ovennevnte, ja, det skal man lete lenge etter. Vennlig hilsen Sigve Djursvoll

< MIDTØSTEN

Boikott Israel En delegasjon fra LO-forbund i transportsektoren – Fagforbundet, Jernbaneforbundet og Transportarbeiderforbundet – har vært på studietur til Palestina. Vi møtte både høy og lav i det palestinske samfunnet. Samtlige understreket hvor viktig det er at vi kom ned for å se med egne øyne hvordan situasjonen er. Vi fikk møte offisielle representanter for selvstyremyndighetene, sentrale og lokale fagforeningsfolk, andre aktivister på grunnplanet og mange «vanlige» folk. Okkupasjonen var det dominerende tema i alle samtaler. Den overskygger alle aktiviteter, blant annet de faglige. Å drive fagforening i Palestina er noe annet enn det vi driver med. Med opptil 70 prosent arbeidsløshet blant medlemmene i transportsektoren, sier det seg selv at det blir lite kontingentpenger å drive arbeidet for. De lokale fagforeningen vi snakket med hadde da også ganske kummerlige forhold å jobbe under. Få ansatte og få frikjøpte tillitsvalgte, til dels dårlige lokaler og mangel på utstyr. Men de klaget ikke. Mange av aktivistene hadde vært fengslet, men fortsatte arbeidet når de var ute igjen. Nærmere 900.000 palestinere har vært i israelske fengsler, deriblant tusenvis av barn.

STENGSEL: Den flere meter høye israelske muren hindrer palestinerne å leve et normalt liv.

Vi bør diskutere flere mulige konkrete prosjekter for å gi fagbevegelsen litt drahjelp. Men som de aller fleste understreket: Det viktigste er at dere er her og kan fortelle hvilke forhold våre medlemmer lever under, og hvilke virkninger okkupasjonen har på hele samfunnet. Vi fikk se hvordan muren deler landet opp i biter, hvordan den deler landsbyer og bydeler i Jerusalem i to og hvordan den ødelegger og vanskeliggjør dagliglivet for de aller fleste. Vi fikk se «bypass roads», som er egne veier for israelerne mellom deres områder med piggtråd og gjerder på begge sider, som også vanskeliggjør livet for palestinerne. Vi fikk se gamle og nye «settlements», som stadig bygges ut på palestinsk område. Vi fikk se hvordan israelske settlere (okkupanter kalte palestinerne dem) tok over hus og leiligheter inne i byene, eller bygde leiligheter oppå palestinernes hus. Vi fikk møte noen av dem som var kastet ut av husene sine i Jerusalem, som israelske okkupanter hadde

overtatt. Vi fikk møte enker etter palestinere som var skutt av israelske soldater, noen foran øynene på sine egne barn i deres egen leilighet. Vi fikk se fullt bevæpnede israelske soldater på alle kontrollpunkter langs veiene, i byene, foran moskeene og på hustakene. Det var omtrent slik mine besteforeldre har fortalt fra krigen i Norge. Vi fikk se at de kunne stoppe hvem som helst, hvor som helst for å kontrollere papirer og identitetskort. Vi ble også stoppet på et kontrollpunkt, og ble nektet å komme gjennom fordi vi kom fra «feil retning». Rutebussen vår ble stoppet midt på gata, og en ung palestiner ble lempet ut og inn i militærbilen pga. av feil med papirene hans. Men vi møtte også et folk som var fulle av pågangsmot og optimisme, og som var utrolig vennlige og som helst ville leve et vanlig liv i fred. De fleste hadde tro på at en gang i framtida må okkupasjonen ta slutt og de vil få styre sitt eget land. Men alle understreket at det vil kreve at verdenssamfunnet presser

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Israel, fordi israelerne ikke frivillig vil gi fra seg det som de har erobret. De offisielle palestinske representantene oppfordrer til boikott av alle varer som var produsert i okkuperte områder, mens grasrotaktivistene påpeker hvor vanskelig dette er fordi det er umulig å kontrollere, og vil ha full boikott av staten Israel. Hovedkonklusjon: Den systematiske forskjellbehandlingen, undertrykkelsen og diskrimineringen av palestinerne var synlig på alle områder. Den totale israelske kontrollen var tydelig nesten over alt. I løpet av minutter kan de stenge av hele Vestbredden om de vil. Den systematiske utvidelsen av israelske områder foregår hele tiden. I Jerusalem blir det stadig verre å være palestiner, og de blir også færre innenfor byens grenser. Gaza er fremdeles nesten hermetisk lukket. Noe av det verste er å leve med daglig trakassering og ydmykelse som nesten alle palestinere opplever. Det å måtte søke om alt du skal foreta deg, og aldri vite om du får svar. Og om du får avslag, så fins ingen begrunnelse eller ankemulighet. Det å være prisgitt israelske soldater på 19–20 år, med ladd gevær og all makt over deg og dine. Du har kort sagt ingen rettigheter. Så hva kan vi gjøre her hjemme? Vi må få ut informasjon og kunnskap om det som skjer og hvor ille situasjonen er. Men også informasjon om at palestinerne ikke har tenkt å gi opp. Vi må sørge for at de over 50 norske firmaer, som fremdeles har interesser i okkupert område, blir presset til å trekke seg ut. Og vi må gå i spissen for å få i gang en total internasjonal boikott av staten Israel. Ole R. Berg

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

Rystende påstander Jeg ser i Fagbladet nr. 1/2010 at lege Mads Gilbert har holdt foredrag for landsstyremedlemmene om Palestina. Mitt første spørsmål er: Hvor er det? Det var en gang et navn på et landområde, men det er to tusen år siden. Det neste spørsmålet må bli: Er det ingen i Fagforbundet som kontrollerer at Gilbert snakker sant? Da kan vedtak bli gjort på grunnlag av usannheter. Ikke en gang Hamas har påstått at 90 prosent av de drepte i Gaza var sivile. Det israelske forsvaret har dokumenterte opplysninger om de drepte, sjekk tallene deres. F.eks. hevder en norsk forsker at Israel lå «godt over gjennom-

< ORGANISASJON

Fagforbundet innfrir ikke løftene Heller ikke Fagforbundet er redelig i sin reklame for hvor fantastiske tilbud dere har dersom man blir medlem. Som tidligere medlem i

snittet» når det gjaldt krigføring i henhold til gjeldende internasjonale lover. Gilberts venner, Hamas, er terrorister og bruker sivilister og sivile fasiliteter i krigføringen. De brukte til og med de norske legene som levende skjold. Hamas beslagla en hel avdeling i Shiva-sykehuset, der legene jobbet, og etablerte sin kommandosentral der. Dette visste Israel om hele tiden, men kunne ikke gjøre noe med det. (Andre hadde kanskje gått til aksjon). Den norske opinionen, og Fagforbundet med den, velger sine informanter etter sitt politiske ståsted. Dette er uredelig. Vennlig hilsen Kjell Ove Kleivenes, Molde

< MIDTØSTEN

Rettferdig deling av land Petter Eide har et innlegg i Fagbladet nr. 2/2010 om Midtøsten. Han gjør samme feilen som Kåre Willoch; han ser seg blind på våpenhvilelinja fra 1967, som om det var fred i området før den tid. Det var det ikke. Israel ble proklamert som egen stat 14. mai 1948. Allerede natta til 15. mai kastet armeer fra flere arabiske land seg over den nye staten og ville knuse den. Noe de ikke greide. Slik har det holdt på siden, og slik vil det holde på

Norsk Sykepleierforbund trodde jeg oppriktig talt på at det dere skriver er til å stole på når det gjelder juridisk hjelp. Når det stilles spørsmål om hjelp i en bestemt sak, er det ikke mulig å få noe hjelp fra dere. Da er det all verdens utenomsnakk og bortforklaringer.

hvis ikke verdenssamfunnet tar opp hele Palestina-spørsmålet fra oppgjøret etter første verdenskrigen av. Det var da Folkeforbundet i Genève ga Palestina-begrepet faste grenser. Det hadde det ikke hatt fra tidligere. Palestina-protektoratet ble opprettet, og Storbritannia «fikk» det og Egypt. Palestina skulle være et hjemland for jøder og arabere. I 1922 lot Storbritannia araberne få eneherredømme over alt land østenfor Jordan-elva. Området fikk navnet Transjordan. I 1946 ble staten Jordan proklamert innenfor grensene Transjordan hadde omfattet. Staten Jordan dekker tre firedeler av Palestina. I 1947 delte FN området vestenfor Jordan-elva mellom jøder og arabere. Araberne hadde nå fått først tre firedeler av Palestina, og så 45 prosent av den gjenværende firedelen. Hvor er den rettferdige delingen mellom folkeslagene? For å gjøre uretten mot jødene delvis god igjen, må verdenssamfunnet ta tak i delingen på nytt. Det minste er å gjøre Jordan-elva til grenseelv, og så la alle jøder ta bopel vestenfor denne grensa, og la alle arabere ta bopel østenfor Jordan-elva. Det økonomiske oppgjøret kunne overlates til Haagdomstolen som voldgiftssak. Hallvard Kvæven, Sirdal

Det at jeg var medlem i et annet forbund tidligere, er visstnok også et problem. Siden jeg ikke fikk noe hjelp der, er det umulig å forstå at man ikke kan få hjelp til en anke til Nav eller til Trygderetten fra Fagforbundet. Men Jan Davidsen kan kanskje fortelle meg hvorfor. Brit Lien

Fagbladet 3/2010 < 55

KRONIKK I slutten av mai 2007 eksploderte flere tanker ved bedriften Vest Tank i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Etterforskningen tyder på at bedriften høsten 2006 importerte farlig avfall ulovlig.

ROLV RYNNING HANSSEN Rådgiver i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska)

Avfall har blitt en internasjonal handelsvare. Mye av giftavfallet dumpes i utviklingsland med store gevinster for både norske og utenlandske profitører.

Avfall som internasjonal handelsvare ØKOKRIM TOK UT TILTALE mot bedriften og siktet det internasjonale handelsselskapet Trafigura. Rettssaken mot bedriften er avsluttet, men ingen dom har blitt avsagt. Hendelsen i Gulen er det mest innlysende norske eksemplet på hvordan avfall har blitt en internasjonal handelsvare og konsekvensene det kan få. Trafigura, som er verdens tredje største råvareforhandler, ble også saksøkt av 31.000 personer etter at giftavfall fra et skip ble dumpet i området rundt Elfenbenskystens største by Abidjan i 2006. Giftavfallet som eksploderte ved Vest Tanks anlegg i Gulen i Sogn og Fjordane i 2007, kom fra et annet av Trafiguras skip. FN konkluderte nylig med at det fins sterke bevis for at giftdumpingen i Elfenbenskysten har ført til minst 15 dødsfall og flere alvorlige sykdomstilfeller. Trafigura gikk til slutt med på å betale i alt 270 millioner kroner i erstatning til personer som hevder giftavfallet har gitt dem helseplager. BEHANDLING AV FARLIG avfall har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og etter hvert har

56 < Fagbladet 3/2010

industrialiserte land fått relativt strenge regelverk som gjør det kostbart å håndtere farlig avfall på lovlig måte. Avfallsbesittere i land som Norge kan spare store beløp på å eksportere avfallet ulovlig til land med dårligere regelverk eller lite effektiv kontroll. At bedrifter som lever av å behandle avfall får sine inntekter når de mottar avfall, mens utgiftene til behandling kommer etterpå (omvendt økonomi), bidrar dessuten til at useriøse aktører tiltrekkes bransjen.

og eksport av avfall regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 13. EKSPORT AV FARLIG AVFALL tillates kun hvis et land mangler behandlingskapasitet, eller avfallet går til gjenvinning. Mengden av eksportert farlig avfall fra Norge ble allikevel nesten doblet fra 2007 til 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå. Et spesielt svart kapittel for Norge er eksporten av gamle skip til opphugging i fattige land. Dagbladet publiserte i 2008

«Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier.» Baselkonvensjonen er en internasjonal miljøavtale om farlig avfall. Den forbyr eksport av farlig avfall fra OECD til land utenfor OECD. Også grensekryssende transport av farlig avfall mellom OECD-land skal bare skje når bestemte vilkår er oppfylt og de berørte lands myndigheter har gitt sitt samtykke. I Norge er import

en artikkelserie om norske redere som «tjener rått på en industri som invalidiserer og dreper unge menn». Gamle skip, fulle av asbest, PCB og tungmetaller, sendes til land som India og Bangladesh. Tankmagnaten John Fredriksen tjener penger på unge gutter som hugger skip til en daglønn på mellom fem og ti kroner –

KRONIKK

tr us Ill

: jon as

r Pe

Rag

y kleb Mø nar

grensninger er viktig. Mens vi stadig vekk snakker om kortreist mat, vil vi nå få mer og mer langreist energi.

nærmest totalt uten sikkerhetsutstyr. Selve symbolet på slik spekulativ avfallsbehandling er det gamle skipet SS Norway, som ble hugget opp i India. ET ANNET VIKTIG OMRÅDE er eksport av elektronisk avfall. Verdens rike land eksporterer miljøproblemer til Afrika og Asia, sier Greenpeace i en rapport. Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier. Kun 25 prosent av e-søppelet fra EU tas hånd om på skikkelig vis. Vi vet ikke sikkert hva som skjer med resten av søppelet, men mye ender i utviklingsland. Aftenposten viste i en artikkel i fjor hvordan norske selskaper sender gammel elektronikk i retning Afrika, og at stadig mer ulovlig søppel blir tatt i tollen. Drivkreftene er helt klare: Det er mye å tjene på å selge gammelt utstyr videre, eller dumpe det uten å betale for dumpingen. Eksporten går ikke bare til Afrika – også Russland er mål for søppeleksport.

DET VEDTATTE avfallshierarkiet i EU (og dermed Norge) innebærer først en minimering av avfallsmengden, deretter gjenbruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponering. Men søppel har blitt en viktig råvare i energiproduksjonen. Energiprodusentene vil brenne så mye som mulig for å produsere energi. Dermed blir det slik

Teknisk Ukeblad beskriver: «Finanskrisa har skapt en stor nedgang i avfallsmengden i Sverige, og norsk søppel strømmer nå i stadig større mengder over grensa.» I samme artikkel uttrykker daglig leder i Bergen interkommunale renholdsverk at de ikke kan konkurrere med svenske avfallsanlegg om søppel til forbrenning. Spørsmålet om eksportbe-

DE STORE multinasjonale selskapene som driver med energiforsyning, forsøker også å posisjonere seg med virksomhet innenfor avfallsbransjen. Mest kjent er Veolia. Internasjonal handel med avfall – farlig eller «ufarlig» – dreier seg om å skape profitt. Enten ved å unngå avgifter og kostnader til forsvarlig behandling, eller ved å skaffe nok avfall for energiproduksjon. Det betyr at aktørene ønsker avfall med så høy brennverdi som mulig, selv om det betyr at forbrenningen flyttes noen hakk høyere i behandlingshierarkiet. I 2008 vedtok EU sitt nye rammedirektiv for avfall. Her blir forbrenning av avfall betraktet som gjenvinning dersom energiutnyttelsesgraden er over 60 prosent. Dette vil plassere forbrenning høyere opp i avfallshierarkiet og føre til at effektive forbrenningsanlegg vil blir enda større pådrivere for handel med avfall.

Fagbladet 3/2010 < 57

Lavere sykefravær... Renholderne i Vaksdal er oftere på jobb enn før. Kommunen var en versting, men på to år ble sykefraværet redusert med 21 prosent. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Den lille kommunen på 4100 innbyggere senket sykefraværet med 20,8 prosent de to første årene de var med i Kvalitetskommuneprogrammet. Vaksdal er en av tolv innsatskommuner i programmet med særlig søkelys på sykefraværet. Kommunen har 500 ansatte. Halverte arbeidsstokken

Endringsprosessen begynte allerede for seks år siden, da renhold ble opprettet som egen enhet. Innen renhold er sykefraværet generelt høyt, og i Vaksdal var det på hele 33 prosent høsten 2003. Samme år overtok Toni Søndergaard som leder i den nyopprettede enheten. Han hadde klare tanker om hva han ville oppnå og begynte på en omfattende omstillingsprosess. På få år er det meste forandret. − Vi måtte redusere budsjettet med to millioner kroner og kuttet flere stillinger. I prosessen med å legge om ble det enda mer negativt en periode. Plutselig snudde det, forteller han. Nå er sykefraværet på 6,5 prosent blant renholderne, mens enheten, som også inkluderer drift, er helt nede på 4,6 prosent. 58 < Fagbladet 3/2010

På de samme årene er arbeidsstokken redusert fra 44 til 20 personer. Antallet stillinger er redusert med 11 til 15,8 hele stillinger. Frustrerte og usynlige renholdere

Før renhold ble en egen enhet, følte de ansatte seg usynlige. De jobbet om kvelden, og de fleste hadde deltidsstillinger. Elin Sandnes har gått opp til full stilling. − Jeg syns det går helt fint. Jeg tror nok det kan være tyngre å jobbe i pleien, sier hun. Med egen leder på renhold, ble det plutselig noen som hadde øye bare for dem. I starten brukte Toni Søndergaard mye tid på å se hvordan de jobbet. − Mange jobbet fryktelig tungt og nærmest på autopilot. For eksempel tørket en ansatt støv i den samme vinduskarmen tre dager på rad. Jeg spurte om det virkelig var nødvendig, sier han. Nå har de ansatte selv fått mer ansvar for å se hvor det trengs rengjøring. Klagde på jobben

Før jobbet de en og en, men nå jobber de alltid sammen i team. Kompetanseøkning, forbedring av utstyret, endring av arbeids-

... tross færre ansatte tidene, myndiggjøring av de ansatte og holdningsendringer har forbedret arbeidsforholdene. Dette er med på å forklare den kraftige nedgangen i sykefraværet til tross for færre stillinger enn før, ifølge Søndergaard. Hovedverneombud og teamleder Anne-Britt Knutsen har samarbeidet tett med lederen. − Vi har vært enige om kurs og metoder, og det har vært en god dialog mellom leder og ansatte hele veien. Takhøyden har vært

FOREBYGGER: Innkjøp av arbeidssko til renholderne i Vaksdal har gjort underverker for slitne rygger og bein, mener f.v. Elin Sandnes, Linn Helen Midtun, Lill Erika Larsen og Renate Helgesen Jordal.

stor. Vi har hele tiden kommet med egne innspill, sier hun. Økning av stillingsprosentene og omleggingen fra å jobbe alene til å jobbe i team har vært de viktigste sakene. − Vi har jobbet mye med holdninger: Til hverandre, til kommunen og til brukerne. Når holdningene endret seg, innså vi at det var vår egen skyld at vi ikke hadde skaffet vikarer tidligere. Ikke rart at ingen ville jobbe sammen med oss når vi sto på butikken og klagde over jobben vår. Men nå har vi fått mer ansvar, vi har vært nødt til å begynne å bruke hodet når vi gjør rent. Vi føler at vi gjør en viktig jobb, sier hun.

− Det luktet ikke rent på samme måte lenger, maskinene var uvant, og det ble felt noen tårer på den tiden, minnes hun og smiler. Nå brukes det bare 50 liter såpe i året, mot 600 liter for få år siden. Alle ansatte kurses jevnlig. De som vil, har fått tilbud om å ta fagbrev. Det passet imidlertid ikke for alle. Derfor har enheten laget egne kurs, i tillegg til at teamlederne kurses eksternt. To dager i året er alle renholderne på tur sammen. − Alt som kan forebygges, skal forebygges. Vi har fått arbeidsklær og sko med støtdemping. Før gikk vi rundt med alle slags rare sko, gjerne sko som var utslitt. Mange hadde dårlige rygger. Det er blitt mye bedre, sier Søndergaard. Følger opp sykmeldte

Satser på forebygging

I dag vaskes det med topp moderne utstyr i Vaksdal. Det var vanskelig å gå over til mikrofiber, bruke mindre såpe og mer maskinelt utstyr, forteller Knutsen.

Når noen på enheten blir syke, kalles de inn til en samtale. I samtalen forsøker leder og ansatt i fellesskap å finne ut om arbeidet kan tilrettelegges for en periode. Legen blir alltid tatt med i vurderingen.

− For eksempel kan lett arbeid som å legge sammen tøy på vaskeriet være et alternativ. Folk ønsker ikke å være sykmeldt. Vi har nå dannet en HMS-gruppe som tar saken dersom noen sliter, forteller Søndergaard. Det er gjort en rekke grep for å forebygge sykefraværet. Sist høst arrangerte kommunen et kurs over seks dager for langtidssykemeldte. − Målet med kurset var ikke å få alle ut i jobb igjen, men som arbeidsgiver ønsket vi å gjøre noe for dem som er langtidssykmeldte og vise at de ikke er glemt selv om de ikke er på jobb. Kanskje bidro kurset til bedre livskvalitet. Da er det ikke kronene som teller, sier prosjektleder Bjørg Djukastein. De 12 deltakerne har gitt positive tilbakemeldinger på kurset, der de blant annet hadde søkelyset på å snu problem til løsning og mestring, bli bevisst egne ressurser, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap med andre i samme situasjon. Vaksdal vant Kvalitetsprisen 2009 for sitt arbeid med sykefravær. Fossmark håper at kommunen klarer å holde trykket oppe når prosjektperioden er over.

Fagbladet 3/2010 < 59

Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten

OSS

Jubileumsfest i Arendal

RETT FRAM: – Det som er så flott med unger, er at de er så åpne og ærlige, syns Jo Vegard Grønseth.

Tilbake til ungene kunne ha mistet ham for godt Han foretrekker organisert frileik. etter bare ett års praksis på Ute eller inne. Jo Vegard GrønRøros. seth trives i samtale med barna – Kommunen sa opp folk for å på golvet i Aastahagen barnespare. Jeg var sist ansatt og hage. Og han er glad for at måtte gå først. barnehagen ligger sånn til at Da fulgte noen utearealet kan benyt< ARBEIDSGLEDE hektiske år i reisetes hele året. Om livsbransjen. Jo vinteren er det bare JO VEGARD Vegard arbeidet å kle på seg og gå GRØNSETH først på hotell, rett ut i akebakken. Barne- og ungdomssiden som reiseSkøytebane har de arbeider i Trondheim kommune leder for skandiogså i nabolaget. Og naviske turister i tre enda mer lettvint er intense, men lærerike og det i sommerhalvåret. morsomme sesonger i Hellas, – Vi har et flott turterreng her, Spania og Tyrkia. og jeg nyter det hver årstid har å – Det var fantastisk morsomt by på, sier 30-åringen fra Haltmed stor aktivitet så å si hele dalen 13 mil sør for Trondheim. døgnet. Jo Vegard har alltid visst at han Men så møtte han kjærligville arbeide med mennesker, og heten og vendte hjemover. Nå begynte på grunnkurs helse og har han samboer i Trondheim. sosial etter ungdomsskolen. Og han er tilbake til barnehage– I løpet av det året ble det hverdagen. klart for meg at jeg ville arbeide – Jeg er strålende fornøyd med med barn, og jeg utdannet meg livssituasjonen og med arbeidstil barne- og ungdomsarbeider. miljøet her. Og jeg er glad for at Erfaringene til den unge fagjeg igjen får lov å til være i lag arbeideren kan gjerne inspirere med unger, sier han. til noen tanker omkring kjønnskvotering. For barnehagenorge Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

60 < Fagbladet 3/2010

Fagforbundet Arendal avd. 241 har arrangert jubileumsfest for å hedre sine 40- og 25-årsjubilanter. Invitasjonen gikk ut til 66 medlemmer som skulle ha 25-årsmerke og 4 medlemmer som skulle ha LOs 40årsmerke. De som kom, fikk overrakt merket, diplom, en rose og solidaritetsbevis til Fagforbundets barneby. Jubilantene som ikke hadde anledning til å komme, har fått tilsendt dette i posten. Foran fra venstre: Marie Tønnevold, Martha Gran, Kari Lærum,

Aud Lunner, Inger Margethe Madsen og Grete Knutsen. Andre rad fra venstre: Hilde Hagli, Kari Bjørg Samuelsen, Reidun Edvardsen, Thorild Ellingsen, Astri Bjørkli, Åse Thorbjørnsen, Gunvor Frida Myhren og Liv Vigdis Eie. Bak fra venstre: Anna Nordheim, Gunvor Pedersen, Inger Pedersen, Signe Marie Tinghaug, Ruth Haugslien, Turid Olsbu, May Jorunn Omdal, Kari Deila og Ena Thorbjørnsen. Tekst: Elin Berntsen

Jubilerende bergensere Bergen Sporveisfunksjonærers Forening avd. 046 har arrangert merkefest for 25- og 40-årsjubilanter. Det ble en fin feiring for 25årsjubilanten Svein Simonsen og

40-årsjubilantene Gustav Hansen, Bjørn Fjeldberg, Geir A. Hansen, Valter Marthinussen, Jon A. Misje, Øyvind Christiansen, Jan E. Birkelid og Svein Grimstad. Tekst og foto: Bjørn Furnes

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Svømmekurs FORAN FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Edmund Fagerli, Karin Reppen, Liv Gilde, Oddbjørg Pedersen og Reidar Isaksen. I midten: 25-årsjubilantene Elin Jørgensen, Solveig Mikalsen, Lisbeth Myreng, Tove Strandskog, Anne Karin Bjørkeng, Lisbeth Nytræ, Greta Iversen og Rolf Martinsen. Bak: Anne Lise Nicolaisen, Ninni Amundsen, Gudrun Bowitz, Helga Martinsen, Toril Kristiansen, Unni Ovesen og Jon-Are Pedersen.

Fagforbundet avd. 545 Rennebu har arrangert svømmekurs for medlemmene våre. Tolv glade damer deltok på opplæringen som gikk over ti ganger i løpet av høsten. Det har vært så vellykket at vi starter med ti nye ganger til våren. Tekst: Kari Aftreth

Jubilantmarkering i nord Fagforbundet avd. 194 Harstad hadde før jul en koselig sammenkomst på Grand hotell der frammøtte jubileumsmedlemmer fikk utdelt sine utmerkelser for langt medlemskap Fagforbundet. Til sammen 13 medlemmer har 40 års medlemskap i LO, og 24

medlemmer har 25 års medlemskap i Fagforbundet. Fagforbundet Harstad har som tradisjon denne utdelingen hvert år like før jul. Mange medlemmer er spredt utover hele landsdelen, men mange var med under markeringen. Tekst: Rolv H. Sareussen 25-årsjubilantene Bodil Kvarsnes (t.v.), Randi Korsgaard, Signy Fjærli, Felicidad Voldvik, Torill Skjelstad, Martin Thomassen, Martha Bjørnenakk. Sittende foran: Agnes Skog.

Mange jubilanter i Bodø Fagforbundet avd. 131 Bodø arrangerte årsfest for Fagforbundets pensjonister. Invitert var også 38 medlemmer som skulle ha sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet og ni personer som skulle ha gullnål for 40 års medlemskap i LO. Tekst: Stig Andreassen

FRA VENSTRE: Eva Holbek, Britt Martinussen, Ulf Moland, Synnøve Berg, Randi Johansen, Turid Strømsnes, Mildrid Hansen, Irene Baraa, Wenche Larsen, Beate Johansen og fremst May Jansen.

Jubilantmarkering Fagforbundet Saltdal delte ut jubileumsmerker til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap. Alle hadde en koselig kveld med god mat og godt selskap. Tekst: Lindis Pettersen

40-årsjubilantene Torgeir Kvarsnes (t.v.), Alf Jacobsen, Kjell Støver og Sigurd Johnsen. 40årsjubilantene som ikke var til stede: Bjarnhild Johnsen, Georg Eiterjord, Torbjørg Jerimiassen, Aina Johnsen og Sigmund Solvær.

KRYSSORD

«På en annens skuldre er byrden lett.»

Kjøretøy

Sår

Merkverdig

SPANSK ORDTAK

Hermod Metall

Mester-

Tallord

skap

Forsik-

Rygg

12-2009 ring

Gram

Innsnevre

Tirre Tenke

Land 500 Nitrogen Bosted

Elsker-

Tufs

Vri

inne

Mester-

skap

Gå

Kjør

Person.

Fordi

pron. Kommune Innrømme

Fugl

Likevel

Kjerr

Kjas

Pike navn

Beleiring Moderne

Nabolag

Besynderlig Polit. parti

Prøve Skjønn

Fiske utstyr

Tysk by Lure Dyd

Syk

Fiske utstyr Brenne-

Kam Skade

Tall

Usårlig

Gulp

vin

Lykkelig

Sinn

Lumpen Krem

Line Pike navn

Side

Gnom

Leie

Mester-

Bryderi

Skjønn Kamp

Bløtdyr

skap

Bevege Klister

Oksygen Spania

Mishandle

Nedbør

Stykke

Mette

Løvtre

Kropp

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Ransake

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 3/2010

Artikkel

Hud

V A P P B E N D N I K I S

N L I R O S J S A T Å L I T T E E R E T

G A S T R O N O M

L R A D I V I Ø N E L D E R E D K A A R N D R O S L A S E T Ø V R S A S E N E S F R E U E R S G O D I N I M U

K O R S K E T D N I R N T A O S Y R T E K K R U T E E K T A T J U M S

A S R V V Å R E K R Ø E T E S U E B L Å R

K J O R ÆR I U G N E R V E I B I R E L R E E I

N I

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

T E R

Signe Heggøy 5418 Fitjar

R E L I G I Ø S

Johnny Rønning 3534 Sokna Elsa Skogmo 8003 Bodø

PETIT

Barneskirenn!! Så har de 21. olympiske vinterleker vært historie en stund. Dessverre, mener noen. Gudskjelov! mener andre. Som de tv-slavene mange av oss har utviklet seg til å bli, har vi selvsagt fått med oss full pakke med direktesendinger, opptak, repriser, høydepunkter og høydepunktenes høydepunkter osv. osv. Vi har også fått noen nye udødelig uttrykk. Jeg spår at «is i rubben», i forskjellige varianter, kommer til å bli en klassiker i mange år. Selv om Odd-Bjørn Hjelmeset sannsynligvis gikk Norge ut av gullkampen i herrestafetten, sørget han i alle fall for en smule fornyelse av norske ord og uttrykk. Det skal han i hvert fall ha! Selvsagt har vi også fått nye og ulike

skirenn», begynte i stedet å leke gjemsel når varianter av «Hva følte du da?» eller «Hva det ikke gikk helt som det skulle. føler du nå?». Og, siden alle idrettsutøvere Den gamle æreskodeksen om å vinne og har fått fagutdanning i å tenke positivt, tape med samme sinn, er selvsagt bare tull starter de selvsagt alle svarene sine med noe og tøys. Vi snakker negativt: «Neeei, alt om mennesjeg følte vel at det «Den gamle æreskodeksen om tross ker som for å bli best gikk ganske ok...» Bortsett da fra å vinne og tape med samme sinn, forsaker mesteparten av det vi andre syns Odd-Bjørn Hjeler selvsagt bare tull og tøys.» gjør livet verd å leve. meset, som ikke Da er det lov å være hadde hatt is nok i skuffet når det går dårlig. Fryktelig skuffet. magen, og ble litt for aggressiv i rubben. Derimot går det an både å vinne og tape Petter Northug jr. var derimot høyt oppe med verdighet. før OL, deretter lagt nede, før han var høyt Den som ikke klarer det, har kanskje ikke oppe igjen. nådd den personlige modenhet som kreves Mannen som tidligere har hånet konkurfor å delta i noe annet enn barneskirenn. rentene og kalt konkurranser for «barnePER FLAKSTAD

Har du godkjente røykvarslere? Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

(Deltronic PR 1211)

983, inkl.

porto

4,kr. 8

Seriekoblede røykvarslere ” ”snakker” kk ” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

2 X FRITTSTÅENDE DE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY

Før 631,(Deltronic PS 1201)

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

NÅ!

Kun for LO medlemmer Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

NÅ!

333, inkl.

port

84, o kr.

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

6. APRIL

23. APRIL

NR. 5

7. MAI

28. MAI

NR. 6/7

1. JUNI

18. JUNI

NR. 8

3. AUG

20. AUG

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 3/2010 < 65

JOBBLIV

Gro Espeseth Grøtjorden Alder: 50 år Jobbsted: Saksbehandler, fagavdeling for sentraladministrasjon og fellesfunksjoner i Nore og Uvdal kommune, Buskerud Fritid: Står snøbrett

Pudder under brettet – Når jeg mestrer det, klarer andre det også. Jeg har tenkt å stå på snøbrett til jeg er 70 år og ikke lenger makter å stå oppreist, sier Gro Espeseth Grøtjorden. – Jeg har ikke sett noen andre damer på min alder som står snøbrett. Men man trenger jo ikke begrense seg selv om man blir eldre. Første gang jeg prøvde, i en alder av 44, var jeg helt utkjørt. Så tenkte jeg søren heller. Dette skal jeg lære meg. Mens andre går langrenn, ville Gro gjøre noe mer utradisjonelt. Som regel skjer det hjemme i skibakkene i Uvdal. – Hvis man får litt fart på snøbrettet, får man bedre balanse. Det er akkurat som når du sykler. Går det sakte, er det vanskeligere å holde balansen. Gro står såkalt goofy, hun står motsatt vei av hva som er vanlig, det vil si med høyrebeinet først. – Jeg kan jo aldri bli noen Terje Håkonsen, men det er jo ikke målet heller. Ungene skryter og sier jeg er flink. I jobben og i vervet som opplæringsansvarlig i Fagforbundet blir det gjerne mange og lange møter,

inkludert helge- og kveldsjobbing. På grunn av all tiden inne, setter hun friluftslivet høyt. Ikke minst får hun vært mer sammen med ungene. Både de fire barna, de fire svigerbarna og barnebarnet på tre år står på snøbrett.

– De tør mer enn jeg, og jeg er ikke akkurat noen boardercrosser som knuffer vekk venner og konkurrenter for å kjøre fortest, men jeg er ikke redd for å kappkjøre med barna og svigerbarna for å komme først ned bakken. Hvis bakken er veldig bratt, det er mye is eller veldig kaldt ute, er det ikke så fornøyelig. Men off-piste, utenfor bakken, kjører hun gjerne. Helt til sesongslutt, så lenge det fins en snøflekk igjen i bakken. – Min aller beste snøbrettopplevelse foregikk utenfor løypenettet i Kongsberg skisenter. På toppen av bakken var det ingen trær, bare løs og fin puddersnø, men før jeg visste ordet av det, føk jeg i full fart mellom stammene. Jeg hylte og skreik ned gjennom hele skogen, men klarte å holde meg på brettet til bunnen av bakken. Det var moro. Etterpå var det rett opp igjen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR LINDSETH

Fagbladet 3/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

HeVg dee i^a (% e edeja²gZ bdYZaaZg Softshell Smart jakke med mange detaljer. Bl.a. fleecefor, vanntette glidelåser og avtagbar hette i en funksjonell og meget slitesterk stretch-kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes året rundt. – Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Sort

Marine

Rød

Modell 21224

Modell 21225

Herre Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

Dame Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

kr. 499,-

Modell 25090 - Paris

Modell 23302

Modell 25020 - Tenerife

Damesandal med meget myk og fleksibel yttersåle. Mulighed for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

Unisex bukse i myk mikrofiber med mange smarte detaljer bl.a. borrelåsllukking i sidene for perfekt passform. Farge: Hvit og sort Str. XXS - 4XL

Kvalitet: Imitert skinn med mikrofiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Str. 36 - 41

kr. 449,-

kr. 299,-

kr. 329,-

Fagbladet nr. 3 10/2010

2 stk. er softshell jakk ,0 Kun kr. 70

Fritt valg fottøy - bukse eller 400,2 par kun kr. Modell 25100 - London Dame sportsko med borrelåslukking . Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Str: 36 - 42

www.sp3.dk

kr. 299,-

- 2 par kun kr. 700,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

B^`h hdb Yj kâ " 9j `Vc [gîi WZhiâaZ WaVcYi VaaZ kVgZcZ e h^YZc d\ [ g hZak[³a\Za^\ gVWVii e Vai " YZghdb Yj WZhiâaZg b^c^bjb ' YZaZg iâhVbbZc# IâWjYZi \_ZaYZg iâ %&#%)#'%&% d\ Yj ]Vg [jaa gZijg" d\ WniiZgZii ^ &) YV\Zg#

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc

EgVm^h 6gWZ^Yh" d\ ;g^i^Yh`a²g 6$H H_³ijc C²g^c\heVg` +-.. 7VaZhigVcY