Fagbladet 2010 04 - HEL by Fagbladet

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL Forsidefoto: Ole Morten Melgård

Nr. 4 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Lønnes etter kjønn SIDE 8–14

INNHOLD > Foto: Thor Nielsen

8 14 16 20 26 27–42 44 50 58

TEMA: Lønn etter kjønn Lønn som fortjent Kontraktørvesenet blomstrer i barnevernet PORTRETTET: Med kommunale hensikter Dugnad for Huambo HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Velferdsarbeidere Vannkrig i Andesfjellene Skeptisk til ny helsereform

Foto: Erik M. Sundt

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 40 FOKUS: Arbeidslivets superhelter 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Ufør i Gaza 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Brenner for formen

Barnevernet verner ikke ansatte Barnevernkompetanse AS heter firmaet på toppen av konsulenthierarkiet i barnevernet, en bransje gjennomsyret av konsulenter og uryddige arbeidsforhold. Med kun tre fast ansatte omsatte firmaet for 30,4 millioner kroner i 2008.

Frivillig helgearbeid Prosjektet Hyppigere helg enn norm i Trondheim viser at mange ansatte er villig til å arbeide flere helger dersom de får skikkelig betalt for det. Erfaringen viser at arbeidsforholdene i helgene blir bedre. Og beboerne får det bedre.

32 >

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 4/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: June Witzøe

LEDER

Som fortjent?

Davidsens våpendrager Klemet Rønning-Aaby vet ikke om noe mer spennende enn kommunesektoren. Under tariffoppgjøret er han forhandlingsleder Jan Davidsens høyre hånd.

20 >

Foto: Ole Morten Melgård

Kampen for likelønn står sentralt i årets lønnsoppgjør. Det er ikke noe nytt og grensesprengende krav, men det er fremdeles på sin plass. Dessverre. For det er fortsatt slik at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Kvinnelig arbeidskraft har alltid vært verdsatt lavere enn den mannlige i kroner og øre. Det skulle gå 80 år fra kvinnene i industrien begynte å stille krav om lik lønn, til den første rammeavtalen om likelønn ble undertegnet mellom LO og NAF i 1961. Ti år tidligere hadde ILO vedtatt konvensjonen om lik lønn for kvinner og menn for arbeid av lik verdi. Verdivurderingen skal ifølge likestillingsloven skje ut fra krav til kompetanse og andre relevante faktorer som ansvar og arbeidsforhold.

«Snart 60 år etter ILOkonvensjon nr. 100 er det fremdeles noen som ikke har fått med seg hva LIK VERDI faktisk betyr!»

Lønnsforskjeller Ulikelønn er satt i system i familien Gullikstad Opphaug. Mennene i familien tjener dobbelt så mye som kvinnene. Nå er årets tariffoppgjør i full gang. Her er likelønn et hovedtema.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

Utrolig, men sant: Snart 60 år etter KIRSTI KNUDSEN ILO-konvensjon nr. 100 er det fremANSVARLIG REDAKTØR deles noen som ikke har fått med seg hva lik verdi faktisk betyr! Selv en oppegående person som Kristin Clemet slår kategorisk fast i sin blogg at det er likelønn i Norge. Ifølge henne er ikke norske kvinner diskriminert; den viktigste årsaken til at de tjener mindre enn menn er at de jobber mindre – fordi de vil være hjemme med barna. Forklaringen halter sterkt. Mange kvinner ønsker seg hele stillinger, og enda flere vil det bli dersom arbeidslivet blir såpass fleksibelt at de klarer både jobb og morsrolle. Og hvorfor tjener heltidsarbeidende i tradisjonelle kvinneyrker, for eksempel i helsevesenet, mindre enn ingeniører i privat sektor, når stillingene innebærer samme ansvar og krav til kompetanse? Hvorfor tjener kvinnelige toppledere i bedrifter med over 250 ansatte bare 79 prosent av mannlige lederes lønn? Det kan da umulig være fordi de ikke arbeider nok? Det er viktig å motivere kvinner til å ta utdanning, velge heltid og å bli rørleggere, elektrikere eller ledere. Men det er like viktig å lovfeste retten til hel stilling og fast ansettelse, og å sørge for at skift og turnus blir likestilt. Aller viktigst er det å endre den rådende holdningen om at enkelte oppgaver er mer verdt enn andre, bare fordi de tradisjonelt har vært menns banehalvdel.

Fagbladet 4/2010 < 3

NYTT

< OVERFORMYNDERIET TIL FYLKENE Det kommunale overformynderiet skal legges til Fylkesmannen. Dette er klart etter at Stortingets justiskomité har behandlet forslaget til ny vergemålslov. < GODT KLP-ÅR KLP fikk et driftsresultat på 9,9 milliarder kroner i 2009. Det gode resultatet gir rom for å tilbakeføre overskudd til pensjonistkundene, samtidig som konsernets soliditet styrkes, skriver Kommunal Rapport. < PÅRØRENDE PÅVIRKER Ektefelles og andre nære pårørendes holdninger har overraskende mye å si for om en arbeidstaker pensjonerer seg eller fortsetter i jobb, det viser en undersøkelse gjort på oppdrag for Senter for seniorpolitikk av Synovate Norge. < BÆREKRAFTIGE SYKEHUS Et nytt forsknings- og utdanningsprosjekt har som mål å halvere energibruken i norske sykehus. Ei prosjektgruppe fra Sintef skal skaffe kunnskap om hvordan energibruken ved sykehusene kan reduseres. Prosjektet varer ut 2013. < INNVANDRING REDDER FOLKETALLET Arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente flyktninger redder folketallet i stadig flere kommuner. Uten dem hadde folketallet i hele 224 i stedet for 119 kommuner hatt tilbakegang i fjor, skriver Kommunal Rapport. 4 < Fagbladet 4/2010

Tariffoppgjøret er i gang Alle parter var enige om én ting på tariffoppgjørets første dag: Vi skal ha et skikkelig likelønnsløft i kommunal sektor. Om enigheten vedvarer når forhandlingene dras i gang, gjenstår å se. Fristen er 30. april.

Foto: Monica Schanche

< FRA FRP TIL AP Tidligere Frp-representant i Lillehammer, Roar Steinslien, melder seg inn i Ap. – Frp-utspillene er både populistiske og menneskefiendtlige, sier han til Gudbrandsdølen/Dagningen.

8. april gikk startskuddet for årets tariffoppgjør i kommunal sektor. Da overleverte arbeidstakersammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne sine respektive krav til KS. Likelønn var gjennomgangstema hos alle – også hos arbeidsgivernes representant KS. Ulik prioritering – Likestilling ligger tungt på det meste av kravene våre, sier forhandlingsleder for LO Kommune, Jan Davidsen. – Hele faste stillinger er sentralt i dette. Det er også ubekvemstillegg, lengre ansiennitetsstiger og hyppige opprykk. Tro på enighet Mens LO Kommune vil heve minstelønningene, er Akademikerne og Unio, som blant annet representerer og lærere, spesielt

TARIFFSTART: Forhandlingsleder Jan Davidsen (t.h.) i LO Kommune overleverer årets tariffkrav til motpartens forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS. I midten Mimi Bjerkestrand fra Unio.

opptatt av kvinnedominerte grupper med høyskoleutdanning. Om partene blir enige seg imellom, har regjeringen sagt seg villig til å bidra med en egen likelønnspott i årets tariffoppgjør. Dette legger også et visst press på organisasjonene som nå setter seg til forhandlingsbordet: – Dette er en historisk mulighet for å utjevne lønnsforskjellene, og den muligheten må vi gripe,

sier forhandlingsleder i Unio, Mimi Bjerkestrand. – Det ville være dumt for alle om vi ikke får til en bred løsning, og i dag har jeg tro på at vi skal klare det, sier Jan Davidsen. Over 400.000 arbeidstakere er berørt av kommuneoppgjøret. Om ikke partene er enige innen midnatt 30. april, går oppgjøret til mekling. Tekst: SIDSEL HJELME

• Mer om tariff og likelønn side 8–14.

Frisører taper lønn under sykdom Frisørene ønsker sikringsbestemmelser som gjør at de ikke taper lønn når de er syke. Frisørene har to hovedkrav i forhandlingene, forteller lederen i Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Ingunn R. Jacobsen. – Det første kravet er en sikringsbestemmelse som vil gjøre at frisørene ikke taper økonomisk hvis de må ha tilrettelagte arbeidsoppgaver, for eksempel under graviditet eller hvis de skulle få en aktiv

sykmelding på grunn av senebetennelse eller noe annet. – Det er blitt strengere å sykmelde personer når de kan gå på jobb og utføre tilrettelagte oppgaver. Men for frisører, som i svært mange tilfeller har en del av lønna som provisjon, kan slike tilrettelegginger føre til lavere inntekt, sier hun. Det andre kravet bunner også i systemet med provisjonslønn. – Mange frisører har en provisjonsgrense som de må over i

løpet en måneds arbeid. Hvis de har vært syke en del av perioden, for eksempel to uker, kan de miste provisjon fordi de havner under denne grensa. – Vi ønsker derfor at lønnssystemet blir regulert på en måte som gjør at frisørene ikke taper økonomisk på å være syke, sier Ingunn R. Jacobsen. Dersom partene ikke blir enige om disse kravene eller om lønn 27. april, går oppgjøret til mekling, sannsynligvis i midten av mai. Tekst: PER FLAKSTAD

Mer til likelønn Ei krone i generelt tillegg og 50 øre til lokale likelønnspotter holdt til å avverge streik i industrien, men det holder ikke i offentlig sektor, advarer både Unio-leder Anders Folkestad og LO Stats Tone Rønoldtangen. Begge roser forhandlerne i frontfagoppgjøret for å ha kommet fram til et resultat som ivaretar likelønnshensyn i privat sektor. Men begge avviser at resultatet kan overføres direkte til offentlig sektor. – Forslaget til avtale er bare en pekepinn for oss, ikke noen fasit. Det gjelder både ramme og profil, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB/NTB. Han viser til at avtalen for frontfagene omfatter knapt 40.000 ansatte, mens kommuneoppgjøret

I GANG: Tirsdag 13. april gikk startskuddet for Spekter-oppgjøret. Her er partene samlet rundt forhandlingsbordet. 54.000 ansatte er omfattet av oppgjøret.

alene omfatter ti ganger så mange. – I tillegg kommer at knapt 80 prosent av de ansatte i kommunene er kvinner, mens det er få kvinner ansatt i frontfagene, påpeker Folkestad. Uenig med Bakke Da meklingsresultatet for frontfagene ble presentert, var modellen med lokale likelønnspotter en av

tingene Fellesforbundets leder, Arve Bakke, trakk fram spesielt: – Dette er en modell som andre oppgjør kan bruke seinere, sa han. På direkte spørsmål om hun deler Bakkes syn, svarer LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, et kontant nei. Hun viser til at man i staten ikke har den samme tradisjonen for

lokale forhandlinger som i privat sektor. – For å få til et varig likelønnsløft, er vi nødt til å fordele det aller meste av pengene gjennom de sentrale forhandlingene. Derfor kan ikke frontfagenes likelønnsmodell overføres direkte til statsområdet, sier Rønoldtangen. Trenger mer penger Den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret, på knappe tre prosent, karakteriserer Rønoldtangen som «ansvarlig». – Men vi må ha ekstra midler inn i statsoppgjøret skal vi løse likelønnsutfordringene i dette området, sier hun. LO Stat krever at det gis et generelt lønnstillegg på 1950 kroner per år, noe som er identisk med resultatet i frontfagene. LO Stat krever at man i de virksomhetsvise forhandlingen legger sterk vekt på likelønn. Blant andre krav, er krav knyttet til seniorpolitikk og kampen mot sosial dumping Tekst: EINAR FJELLVIK, FriFagbevegelse.no

Foto: Erik M. Sundt

Foto: Kristian Brustad

NYTT

Mye gøy og stort faglig utbytte Fylkesledere og nestledere fra hele landet var samlet i Oslo rett før påske da Fagforbundet ungdom inviterte til en todagers samling. På det faglige programmet sto blant annet en innledning om den nye IA-avtalen ved statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. LO-sekretær Kristian Tangen, som tidligere var leder i Fagforbundet ungdom, snakket også om den nye IA-avtalen, men da sett fra et LO-ståsted. I tillegg ble en Fafo-rapport

om LOs studentmedlemskap grundig presentert. I underkant av 30 ledere og nestledere ble også bedre kjent med hverandre gjennom sosiale aktiviteter og mye gøy. På programmet stod laserkrig på Megazone og femkamp på Oslo Gladiators. Tilbakemeldingene fra deltakerne var at de i løpet av samlingen hadde hatt et stort faglig utbytte og mye moro. På bildet er hele gjengen samlet rundt rodeooksen på Oslo Gladiators. PF

Fagbladet 4/2010 < 5

Illustrasjonsfoto: Grethe Britt Fredriksen

NYTT < BER OM BIOGASSTILTAK Biogass egner seg godt for tyngre kjøretøyer i flåtedrift som blant annet busser, renovasjonsbiler og tyngre transportbiler. For å få innført biogass som drivstoff, foreslår Norsk Gassforum at regjeringen innfører følgende tre virkemidler: tilskuddsordning for biogassbusser, avgiftsfritak og et CO2-fond.

ANBUD: De ansatte taper 30.000 kroner i pensjon når Adecco overtar driften av Klæbu sykehjem.

< TYSK ENIGHET Partene i det tyske kommuneoppgjøret ble i slutten av februar enige om en forhandlingsløsning. Resultatet innebærer en lønnsøkning på 2,3 prosent over en periode på 26 måneder.

< VEKST FOR GRØNN TEKNOLOGI Bare på Østlandet fins det allerede over 700 bedrifter med totalt 12.000 ansatte som på ulike måter satser på grønn teknologi. De omsetter for hele 100 milliarder kroner, en vekst fra 2000 til 2008 på 150 prosent.

< VIL STANSE EKSTERNE VERNEOMBUD Firmaet HMStips markedsfører en ordning som heter «Eksternt verneombud». Her kan firmaer kjøpe seg et verneombud for 15.000 kroner året. Redaktør Paul Norberg i tidsskriftet Arbeidsmiljø skriver at Arbeidstilsynet må sørge for at denne virksomheten blir stanset.

< AVVISER OPS Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) har åpnet for å diskutere offentlig-privat samarbeid (OPS). – Dette vil vi helt klart bruke enhver anledning til å motarbeide, sier Fagforbundets nestleder Geir Mosti. Han mener OPS ikke blir billigere, men er en metode som overfører regningen til framtidige generasjoner.

< REKORDMANGE SØKER OMSORGSFAG For andre år på rad øker antall søkere til helse- og sosialfag på videregående skoler. Etter flere års nedgang virker det som om trenden har snudd. Fjorårets tall viste sju prosents økning, mens økningen i år er på ni prosent. 6 < Fagbladet 4/2010

Adecco overtar sykehjem Stemningen er laber blant de ansatte på Klæbu sykehjem. Fra 1. juni er de ikke lenger ansatt i kommunen, men i Adecco. Lønna blir den samme, men pensjonsrettighetene er langt dårligere. – Kampen er tapt. Nå må vi gjøre det beste ut av det, sier Ingvar Sund, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Klæbu kommune, og den som har frontet de ansattes kamp mot konkurranseutsetting av sykehjemmet.

Fire forskjellige tilbydere var med i konkurransen om å overta driften av Klæbu sykehjem. I kommunestyremøtet 25. mars falt valget på Adecco, som etter planen overtar driften av sykehjemmet fra 1. juni. Anbudsgrunnlaget er utformet slik at alle ansatte skal få tilbud om jobb videre. Men en virksomhetsoverdragelse som dette har likevel store konsekvenser for de ansatte, påpeker Ingvar Sund: – Det er bare sykepleierne som har lovfesta rett til pensjon

gjennom KLP. Alle andre går over på den pensjonsordningen som Adecco tilbyr. – Kommunen betaler ca. 15 prosent av lønna til pensjonsordningen, mens Adecco betaler tre prosent. Man trenger ikke være regnemester for å se at dette vil utgjøre mye penger for den enkelte. – For den enkelte fagarbeider som hittil har jobbet i kommunen, og fra 1. juni er ansatt i Adecco, vil det grovt regnet utgjøre 30.000 kroner i tapt pensjon, sier Sund. Tekst: SIDSEL HJELME

Bergen på anbud Finansbyråd Harald V. Hove ( H) ber om fullmakt til å konkurranseutsette alle kommunale tjenester. Et forbanna makkverk, mener Fagforbundets konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel om byrådens konkurransemelding. Fagbevegelsen og opposisjonen i Bergen er i harnisk etter at finansbyråd Harald V. Hove (H) har bedt om bystyrets fullmakt til å konkurranseutsette alt fra helse og sosial til eiendom, skoler og IKT. Særlig har det vakt harme at byråden ser for seg å konkurranseutsette helsetjenester, og at private kan bygge og eie skoler, mens kommunen bare skal leie. – Dette er mye likt en melding

byrådet kom med for noen år siden, med en vesensforskjell: De inviterer nå bystyret til å gå med på at også helse og sosial kan privatiseres uten å måtte gå veien om bystyret, sier konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune til Fagbladet. Bystyret har tidligere gitt byrådet fullmakt til å sette i gang konkurranseutsetting av alle områder unntatt helse og sosial. Det ville bystyret ha kontroll på selv. – Nå vil byrådet ha fullmakt til å konkurranseutsette innenfor alle områder. Det flytter debatten vekk fra det åpne til det lukkede rom, sier Ørjan Myrmel. – Vi i fagbevegelsen vet hvem dette går ut over: De ansattes

MOT PRIVATISERING: Konserntillitsvalgt Ørjan Myrmel i Bergen kommune.

pensjons- og arbeidsvilkår. Vi krever at Fagforbundet får sende en deputasjon for å legge fram vårt syn når saken skal behandles i kommunens finanskomité, sier Ørjan Myrmel til Fagbladet. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

JANS HJØRNE

Framtida toger inn

En historisk sjanse

For elevene fra Meløy videregående skole var Fagforbundet et naturlig stoppested under Oslo-turen i mars. I spissen for 24 elever fra helsefag og barneog ungdomsarbeiderlinja på Meløy videregående skole var lærer Britt Brun Bottolfsen. – Fagforbundet vil være en naturlig organisasjon å melde seg inn i når disse elevene skal ut i lære eller fast jobb. Derfor spurte vi om det var mulig å få et møte her, sier Bottolfsen. I Fagforbundet ble de møtt av

Herman Albert fra Seksjon helse og sosial og Jan Tore Strandås fra samfunnspolistisk enhet som ga elevene en orientering om rettigheter og plikter i arbeidslivet og om Fagforbundets arbeid. Tidligere på dagen besøkte de samme elevene MiniTinget, Stortingets pedagogiske tilbud for videregående skoler. Dette er et politisk rollespill som beskriver hvordan saker blir behandlet i Stortinget, og der elevene inntar rollen som folkevalgte i fire forskjellige partier. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Vurderer varslersak Fire tillitsvalgte i Barne- og familieetaten i Oslo fikk tjenestepåtale etter at de skrev et brev om akutt- og utredningstilbudet for ungdom til bystyrets helse- og sosialkomité. Nå vurderer Fagforbundets jurister om grunnlaget for tjenestepåtale er til stede. To av de fire barnevernsansatte er tillitsvalgte i Fagforbundet. Brevet til helse- og sosialkomiteen verserte i fjor sommer i ulike medier som en varslersak, og den endte med at de fikk tjenestepåtale for brudd på taushetsplikten. Brevet var skrevet som en bekymringsmelding til helse- og sosialpolitikerne i Oslo, og inneholdt anonymisert informasjon om ungdom i to institusjoner. Barne- og familieetaten i Oslo kommune mente at de ansatte hadde samlet inn taushetsbelagt

informasjon som de ga videre. Fagforbundet Oslo mener det ikke er grunnlag for tjenestepåtale: – Den har selvsagt vært en stor belastning for våre medlemmer. Siden det ikke har vært mulig å komme fram til en felles protokoll med arbeidsgiver, som er normal prosedyre i de fleste saker, er den sendt over til Fagforbundet for juridisk vurdering. Deretter vil videre saksgang bli vurdert, sier Mari Sanden som er leder i Fagforbundet Oslo. Tekst: PER FLAKSTAD

Det er vanskelig, eller umulig å tenke seg velferdssamfunnet uten arbeidsinnsatsen til Fagforbundets medlemmer. De tømmer søpla, de steller syke, eldre og pleietrengende, de vasker, de driver storkjøkken og kantiner, kjører buss og trikk. De slukker branner, saksbehandler søknader, vedlikeholder idrettsanlegg og kjører ambulanse. Jeg kunne gjort denne lista mye lengre, men da ville den ha fylt hele denne spalten. Poenget er at alle har behov for det arbeidet vi utfører, men likevel skvises disse arbeidstakerne både på lønn og ansettelsesforhold. Samfunnet trenger sårt flere hender og hoder i pleie- og omsorgsyrkene, i oppvekstsektoren og i spesialisthelsetjenesten. Det er gjort beregninger som viser at vi vil trenge ca. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden i kampen om arbeidskraften. 55.000 flere helsearbeidere i de neste tjue årene. Hvordan skal vi klare å rekruttere til disse stillingene når de verken tilbys en anstendig lønn, hel stilling eller fast ansettelse? Vi har i flere tariffoppgjør krevd at alle skal ha en lønn å leve av. Med det mener vi at det skal være mulig å leve et anstendig og normalt liv med den inntekten en full stilling gir. Selv om vi har oppnådd gode resultater i de siste oppgjørene, blant annet sprengte vi 300.000-kronersgrensa i fjor, også for de lavest lønte, så er utålmodigheten stor i Fagforbundets rekker. Skal vi få ungdom til å velge utdanning som sikrer at vi har noen til å yte framtidas velferdstjenester, så må vi skynde oss å verdsette dette arbeidet. Arbeidsgiverne må være på tilbudssiden i kampen om arbeidskraften. Det blir spesielt når VG på lederplass dagen etter enighet for frontfagene, skynder seg å slå fast at de ansatte i offentlig sektor ikke må få mer enn disse JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER gruppene. Vi krever ikke mer, men det samme. På grunn av sammensetningen av yrkesgruppene i vårt tariffområde, må vi ha større økonomisk ramme for å oppnå samme lønnsnivå som ansatte i privat sektor. Regjeringen har vært tydelig på at dersom partene i arbeidslivet kommer til enighet om likelønnstiltak, så er de beredt til å gå inn i en dialog for å nå målet om å utjevne lønnsforskjellene. Vi må ikke la denne historiske sjansen gå fra oss. Fagbladet 4/2010 < 7

TEMA

LIKELØNN

LØNN ETT Kvinnene i familien Opphaug/Gullikstad tjener under en million til sammen.

LIKELØNN

TEMA

ER KJØNN Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Mennene i familien tjener nesten to millioner.

TEMA

LIKELØNN

Karen Margrethe og Roger Han har bare folkeskole, kona er fagarbeider. Likevel tjener Roger mer enn dobbelt så mye som Karen Margrethe.

Karen Margrethe Gullikstad (44) Hjelpepleier med videreutdanning i kreftomsorg. 75 prosent stilling på Tydal sykehjem. Inntekt:

316.500 (med full ansiennitet og alle tillegg inkludert.)

– Mannen min tjener mer enn dobbelt så mye som meg. Det e itj rætt. Når man har like lang utdanning, bør man også ha den samme lønna. – Jeg har videreutdanning i kreftomsorg, men har ikke fått lønnstillegg for dette. Mesteparten av videreutdanninga har jeg tatt på fritida. - Jeg søkte om lønnstillegg for videreutdanninga, men fikk beskjed om at dette måtte gis i lokale forhandlinger. I Trondheim ville jeg fått det tillegget fra eksamensdagen, men i Tydal fikk jeg beskjed om at det ikke var penger å hente. Det er snakk om kompetanseheving hele tida. Men skal vi ta utdanning og heve kompetansen, må vi også få betalt for det. - Jeg håper det skjer noe der ved årets oppgjør. Nå må lønna opp.

Roger Gullikstad (49) Folkeskole. Realkompetanse som ingeniør. Senioringeniør i Aurotech Electronics AS, et firma han selv var med på å starte, og der han fortsatt er deleier og styremedlem. Inntekt:

700.000 - Jeg syns lønna mi er ok for den jobben jeg gjør. For det meste jobber jeg vanlige arbeidsdager, men i tillegg blir det en del telefoner på kveldstid. - Jeg hadde en altoppslukende interesse for elektronikk allerede på ungdomsskolen, så jeg gikk rett ut i jobb. Jeg har skaffet meg kunnskap og kompetanse gjennom jobben. Nå har jeg havna der jeg tenkte jeg skulle. Jeg har ingeniørkompetanse og en lønn som tilsvarer det nivået. - Du tjener mer enn det dobbelte av kona di. Hva syns du om det? - Det er sikkert ikke rettferdig.

- Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lønna mannen min får og den lønna jeg har. Jeg jobber jo med folk – det mest verdifulle vi har.

LIKELØNN

TEMA

Mona og Ole Morten Mona er ferdig fagarbeider om noen måneder. Da har hun like mye utdanning som ektemannen Ole Morten. Like mye lønn kan hun bare drømme om.

Ole Morten Opphaug (40) Fagbrev som automatiker. Superintendent med ansvar for elektroinstrumenter i Teekay Production. Inntekt:

Mona Opphaug (36) Barnehageassistent i Vestlia barnehage i Trondheim. Tar fagbrev som barneog ungdomsarbeider. Inntekt:

289.000 – Om vi burde hatt samme lønn vet jeg ikke, men Ole Morten er i hvert fall ikke verd dobbelt så mye som meg. – Jeg har jobbet i SFO i mange år, og begynte på barneog ungdomsarbeiderutdanningen for å kunne ta fagbrev. – Er du fornøyd med valget ditt? – Jeg trives kjempegodt, men kunne godt tenkt meg mer lønn. – Når mannen min og jeg har så ulik lønn, blir det også til at jeg tar meg mer av det som skjer hjemme og med barna.

600.000 – Jeg er fornøyd med lønna mi, men tar gjerne imot mer. Der jeg jobber, tjener de kvinnelig ansatte det samme som mennene i tilsvarende stillinger. – Jeg skulle bli elektriker, men kom på bedre tanker da jeg begynte på skolen. Der ble jeg oppfordret til å gå videre på automasjon. – Hva syns du om at du tjener dobbelt så mye som kona di? – Forskjellen på min og Monas jobb er at ingen tar min jobb hvis jeg er borte en dag. I stedet blir det dobbelt opp neste dag. Dette er ingen sju til tre-jobb, og det er mange telefoner om kveldene. I barnehagen er det ikke dobbelt så mange unger å passe på neste dag hvis du er borte en dag.

Som ferdig fagarbeider vil Mona tjene mindre enn halvparten av ektefellen Ole Morten. Han er også fagarbeider.

TEMA

LIKELØNN

Magnhild og John Bestemor Magnhild får mer penger enn bestefar John på kontoen hver måned. Det kan hun takke en god pensjonsordning for.

John Opphaug (73) Pensjonist. Tidligere snekker og sjåfør. Utdanning: Folkeskole.

Magnhild Opphaug (65) Pensjonist. Tidligere hjelpepleier.

Inntekt:

165.000

Inntekt:

241.000 - Så lenge jeg var i jobb, var jeg ikke spesielt opptatt av pensjon. Det var først da det ble aktuelt å gå av at jeg begynte å se på det. - Jeg slutta å jobbe da jeg fikk Karen Margrethe i 1966. Da hadde jeg ingen planer om at jeg noen gang skulle ut i jobb igjen. Det var jo slik den gangen. - Jeg var hjemmeværende i ti år. Da jeg begynte i jobb igjen i 1976, arbeidet jeg full tid fra første dag og helt fram til jeg gikk av med AFP for to år siden

- Jeg kjørte bil i mange år. Først drosje, og deretter lastebil, og jeg var aldri hjemme. Derfor begynte jeg som snekker. Men da jeg var 64, ville ikke skuldrene mer, og jeg ble uførepensjonist. - Vi hadde ikke tariffavtale og ingen pensjonsordning. Jeg prøvde å få det til, men ingen av de jeg jobba sammen med hadde interesse av det, så det ble ikke noe av. Jeg tenker de angrer på det i dag, for nå går de av med pensjon den ene etter den andre. - Pensjonen er altfor liten.

John hadde ingen tariffavtale og ingen pensjonsordning. Det gir magre pensjonsår for den tidligere snekkeren og sjåføren.

LIKELØNN

TEMA

Kristian og Merethe Både Kristian og Merethe tar fagbrev. Ingen av dem tenkte på lønn da de valgte utdanning. Gjett hvem av søsknene som tjener mest?

Kristian Gullikstad (24) Fagbrev som serviceelektroniker. Jobber som tekniker i Statkraft. Inntekt:

500.000 - Jeg bestemte meg tidlig for å utdanne meg innen elektro. Det lå i blodet, kan du si, så jeg tenkte aldri på noe annet. – Tenkte du på lønn da du valgte yrke? – Nei, det gjorde jeg ikke. - Hva syns du om lønna di i dag? - Den står vel i forhold til den kompetansen jeg har.

Merethe Gullikstad (21) Lærling i kontor og administrasjon i RBUP Midt-Norge. Lærlinglønn:

109.360 (40 prosent av tarifflønn på 273.400)

- Jeg er glad i økonomi og administrative fag, men det var ikke et veldig bevisst valg. - Har du vurdert utdanning innen helse slik som mor og bestemor? - Nei, det er uaktuelt. Det er ikke en type arbeid jeg ville taklet. Jeg er mer glad i salg og slikt enn i å jobbe med folk. - Har du valgt riktig nå? - Ja, det tror jeg. Og det blir helt sikkert mer skole etter dette. Planen er å skaffe meg studiekompetanse og seinere gå på BI. Jeg tror det er mange jobbmuligheter da. – Er du opptatt av lønn? – Ja, men foreløpig er jeg veldig fornøyd med å få lærlinglønn, og ikke bare være student. – Hva med den store lønnsforskjellen mellom kvinner og menn? Faren din tjener mer enn det dobbelte av det moren din gjør, og din tre år eldre bror har også en mye høyere lønn enn du får som ferdig fagarbeider. – Det er ikke noe stort problem for meg, men det er litt urettferdig.

Kristian valgte yrke med hjertet, og tenkte ikke på lønna. Som nyutdannet serviceelektroniker tjener han mer enn sin mor selv om hun har like lang utdanning og full ansiennitet.

TEMA

LIKELØNN

Lønn som fortjent? For hver hundrelapp som tikker inn på norske menns lønnskonto, får norske kvinner 85 kroner. Forskjellen har vært uendret i 20 år. Tekst: SIDSEL HJELME

Snakker vi om lønn, passer merkelappen «verdensmester i likestilling» dårlig. Lønnsforskjeller er et faktum, men det er ulike tall for hvor stor forskjellen er: Femten prosent

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinnenes regulativlønn 88 prosent av mennenes. Når ulike tillegg og bonuser/provisjoner inkluderes, synker kvinners lønn til 87 prosent av menns. Om vi også inkluderer overtidsgodtgjørelse, synker andelen ytterligere – til 85 prosent. Ni prosent

Lønnsforskjellene er mindre i offentlig enn i privat sektor, men fortsatt er det slik at kvinner i Kommune-Norge tjener mindre enn sine mannlige kolleger. Gjennomsnittlig lønn for kvinner utgjør 91 prosent av menns gjennomsnittslønn. Dette skyldes i hovedsak at kvinner velger tradisjonelle kvinneyrker.

En prosent

Hvis like mange kvinner og menn hadde vært assistenter og ledere, ville lønnsforskjellen i Kommune-Norge vært bare én prosent. Slik er det ikke. Kvinnedominansen er stor i stillingene som ligger nederst på lønnsskalaen. Verdsettingsdiskriminering

Arbeid som i hovedsak utføres av kvinner, som omsorg for barn og pleie av syke og gamle, har lavere lønn enn tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det er ingen tvil om at vi har en verdsettingsdiskriminering av kvinnedominerte yrker. Likelønn et hovedkrav

Arbeidsgiverne har gjennom mange oppgjør forpliktet seg til å se på tiltak som gir de kvinnedominerte sektorene uttelling. Allerede før partene satte seg til forhandlingsbordet, fikk årets tariffoppgjør merkelappen likelønnsoppgjør. Fagforbundets landsstyre har påpekt at de forventer at årets oppgjør blir det oppgjøret som sørger for at tidligere løfter og ord blir til virkelighet.

Dette er blant Fagforbundets krav i årets tariffoppgjør: Likelønn og lavlønnede • Lønnsutjevning mellom kvinner og menn. • Særskilte likelønnstiltak. • Rett til hel stilling og fast ansettelse forsterkes. • Iverksetting av forsøk med 6-timersdag. • Likestilling av helkontinuerlig skift- og turnusarbeid. Økonomiske krav • Et generelt lønnstillegg til alle. • Minstelønnssatsene heves. • All lønn/tillegg skal flyte oppå den til enhver tid gjeldende minstelønn for stillingen. • Hyppigere opprykkstakt og lengre ansiennitetsstiger. • Tillegg for ubekvem arbeidstid heves. Kompetanse og lederansvar • Likeverdig uttelling for tilleggsog spesialutdanning. • Kompensasjon for real- og formalkompetanse. • Uttelling for lederansvar.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

995,-

* , 5 99 Art 400 lilla, sort str.36-42

Art 403 sort str.36-46

NYHET!

* 699,Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 9 9 6

* , 5 9 10

Art 213 blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

SIN EGEN SJEF: – Nå er jeg ikke lenger bundet opp i møter. Jeg er friere og mer fleksibel, forteller konsulenten Astri Tønnessen, her foran barnevernkontoret i Drammen kommune.

Ukjente underkontraktører, uryddige anbudsforhold og omgåelser av arbeidsmiljøloven – velkjente fenomener i byggebransjen. At slike tilstander slår røtter også i barnevernet, er mindre kjent. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

VIL DU BLI MILLIONÆR? Fagbladet ser på private firmaer som tjener penger på å utføre offentlige tjenester. Forrige nummer: Big business i barnehagene Neste nummer: Sykehjem AS

– Jeg har knapt hørt om en kommune som ikke bruker konsulenter, sier Astri Tønnessen, for tiden konsulent i Drammen kommune. I det kommunale barnevernet har konsulentbruken eksplodert de siste årene. For kommunene er det å leie inn eksterne eksperter en rasjonell måte å få unna voksende saksbunker. For saksbehandlere i barnevernet som går lei, kan det være fristende å lage sitt eget firma og bli sin egen herre. For konsulentene er det happy days – nok å gjøre og godt betalt. 16 < Fagbladet 4/2010

Dronningen av konsulenter

På toppen av konsulenthierarkiet sitter Stine Eriksen, som eier Barnevernkompetanse as. Eriksen har barnevernfaglig bakgrunn, men er også forretningskvinne. I skattelistene for 2008 er hun oppført med 830.000 kroner i lønn og 7,4 millioner i formue. Barnevernkompetanse holder til på Kjelsås i Oslo, men tar oppdrag for barnevernkontorer over hele landet. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene, fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner. Og det med kun tre ansatte. Hemmeligheten til Barnevernkompetanse er at det ikke gir folk fast ansettelse. Aksjeselskapet hyrer i stedet inn underleverandører og frilansere som driver for egen regning og risiko. Underleverandørene organiserer seg som

enkeltpersonforetak eller aksjeselskap og får deretter oppdrag av Barnevernkompetanse, som slipper å betale arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter. Frilanserne blir ansatt på tidsbestemte avtaler. Når det er mye å gjøre, kan de engasjere flere konsulenter på korttidskontrakt. Store lønnsforskjeller

Barnevernkompetanse tilbyr saksbehandling, tiltak og miljøarbeidertjenester, og blant de over 100 kommunene som har kjøpt slike tjenester fra bedriften, er Fredrikstad

kommune, som ifølge Fredrikstad Blad måtte betale 650 kroner i timen for ytelsene. Til sammenlikning tjener kommunalt ansatte barnevernpedagoger 181 kroner i timen, ifølge beregninger gjort av Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Fredrikstad kommune endte opp med å betale 2.950.000 kroner til Barnevernkompetanse i 2009. Til alt overmål tildelte kommunen millionoppdragene uten noe krav om anbud, i klar strid med Lov om offentlige anskaffelser.

Kommunal møtediaré

Mange private konsulenter er erfarne ansatte fra det offentlige barnevernet, som er lei av høyt arbeidspress og umulige tidsfrister. Som har fått nok av julebordgrupper, dekorasjonsgrupper, prosjektgrupper og rutinegrupper. Og som syns møtefrekvensen er for høy. – Nå er jeg ikke lenger bundet opp i morgenmøter, fagmøter, personalmøter, sektormøter og gruppemøter. Jeg er friere og mer fleksibel og kan selv prioritere hva arbeidsdagen skal inneholde, forteller Astri Tønnessen.

Hun har lang erfaring fra det offentlige barnevernet og har, som mange andre konsulenter, opprettet sitt eget lille aksjeselskap, Barnevernerfaring AS, som tar konsulentoppdrag for ulike kommuner. Hun blir oppringt av barnevernkontorer når sykemeldingene tårner seg opp og krisen er et faktum. Andre arbeidsgivere tenker mer forebyggende. De leier inn konsulenter for å håndtere de tøffeste sakene, og skåner dermed sine ferskeste ansatte for praksissjokket. <

Fagbladet 4/2010 < 17

EKSPANDERER: På Grefsen i Oslo holder Barnevernkompetanse as til. I 2008 var omsetningen på vel 30 millioner kroner, med kun tre fast ansatte.

Nok å gjøre

For slike jobber ligger honoraret rundt 550 kroner i timen, ifølge flere konsulenter Fagbladet har snakket med. Og oppdrag er det nok av. – Jeg bevilger meg selv godtgjørelse tilsvarende en lederlønn i året. I tillegg setter jeg av penger til tjenestepensjon. Det offentlige får mye barnevern for kronene når de hyrer inn meg. Arbeidsgiveren slipper å betale for kurs og opplæring, sykdom, syke barn og møtevirksomhet. De slipper unna arbeidsgiveravgift og betaler ikke ferien min, forteller Tønnesen.

møter. Hva kommer ut av alle møtene, spør jeg meg selv. Det blir mye tomt prat. Også Re kommune betaler for ekstern ekspertise. – Vi leier inn konsulenter fordi de kan konsentrere seg om å få unna jobber raskt, og de stiller opp når som helst på døgnet. Selv om barnevernet er i skuddet, opplever vi ikke økte ressurser. De fleste kommuner burde hatt dobbelt så mange ansatte i barnevernet, noe jeg akkurat har skrevet til barneog likestillingsminister Audun Lysbakken om, forteller Anne Marie Frost. Usikret kvalitetssikring

Altfor mye prat

Anne Marie Frost, barnevernleder i Re kommune, bekrefter langt på vei beskrivelsen til Tønnessen. – En vanlig barnevernkonsulent behandler veldig mange saker parallelt. I tillegg driver hun utviklingsarbeid og må i altfor mange <

STORE FIRMAER I BARNEVERNET

• Aleris Ungplan AS er eid av det internasjonale Aleris-konsernet, kjent for sin aluminiumsekspertise. I Norge driver Aleris både sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Innenfor barnevern er de største private tilbyder i Norge, med en driftsinntekt på 289 millioner kroner og 240 ansatte. • Behandlingssenteret Små enheter AS eies av Capio-konsernet, som opererer i ti europeiske land. Firmaets 94 ansatte sørget for driftsinntekter på 57 millioner kroner i 2008. • Nordre Kråkerud Gård Kysthuset AS omsatte for 70 millioner kroner i 2008. Overskuddet ble utrolige 11,5 millioner, hvorav eierne tok ut nærmere fire millioner i utbytte. Har 120 ansatte. • Barnevernkompetanse as har hatt oppdrag for over hundre kommuner siden oppstarten for seks år siden. Fra 2007 til 2008 tredoblet selskapet driftsinntektene fra 9,6 millioner til 30,4 millioner kroner, med kun tre ansatte.

18 < Fagbladet 4/2010

Flere av dem Fagbladet snakker med er bekymret for at kvalitetssikringen av konsulenters arbeid ikke er god nok. Barnevernkontorer mangler både muligheter og ressurser til å følge opp konsulentens arbeid, mens den som er leid inn på timebasis ikke ønsker å framstå som vanskelig, ikke klage, ikke påpeke kritikkverdige forhold hos oppdragsgiveren, dvs. kommunen. – Du er en selger på trappa, og får du ikke solgt deg inn, er du arbeidsløs. Derfor er du prisgitt oppdragsgiveren, forteller Nina Gulstad, tidligere konsulent, nå barnevernleder i Øksnes kommune. Gulstads erfaring er at saker kan bli hengende i lufta i perioden etter at en konsulent har ferdigbehandlet dem. Saken kan bli liggende så lenge før barnevernkontoret eventuelt oversender den til fylkesnemnda at tidsfristen går ut, saken blir henlagt eller den må undersøkes på nytt. Til skade for barna. – Er du fast ansatt, har du også et større ansvar for å følge opp klager enn en konsulent som for lengst kan være ute av systemet. Og det er større sjanse for at saken blir fulgt tettere. Egentlig er det tragisk at det offentlige ikke har nok ansatte. Barnevernet er viktig, og ideelt sett burde det ikke være behov for private konsulenter, mener Gulstad.

– Det offentlige burde premiere dem som har vært lenge i gamet, mener den tidligere barnevernlederen, Astri Tønnessen. – Gulroten for disse er ofte en lederstilling. Det burde ligge mer prestisje i det å være en god fagperson, mener hun. – Ville kostet mer med fast ansatte

– Jeg vil hevde at det er samfunnsøkonomisk mer gunstig å kjøpe inn private barneverntjenester for å ta unna toppen av saksbunken enn å ha flere stabilt ansatte, sier Stine Eriksen, daglig leder og hovedaksjonær i Barnevernkompetanse as. Det var de såkalt Sandman-midlene, til

styrking av barnevernet i 1991 (under barneog familieminister Matz Sandman, Ap) og det nye kravet om tidsfrister i barneverntjenesten som la grunnlaget for private saksbehandlere. Ifølge Eriksen har kommuner som etterspør tjenestene til Barnevernkompetanse gjerne flere bekymringsmeldinger enn de klarer å ta unna selv. – Vi er et viktig supplement til det kommunale tilbudet. Barnevernyrket er krevende og preges av høy turnover og høyt sykefravær. Siden det er kvinnedominert, går mange ansatte også ut i svangerskapspermisjon, forteller Eriksen.

Barnevernkompetanse er organisert med en kombinasjon av fast ansatte, frilansere og underleverandører. Firmaet har tre ansatte og cirka tretti underleverandører. I tillegg betaler det arbeidsgiveravgift for et dusin frilanserne som har tidsbestemte oppdrag og lønn ifølge en frilansavtale. – Vi er organisert på denne måten fordi vi ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørselen i markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, ville det krevd en organisasjon og administrasjon som måtte tatt høyde for helt andre kostnader. Sannsynligvis sørger vår modell for at dyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellers ville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha

et annet valg enn å være fast ansatt i kommunen. Derfor er dette en vinn-vinnsituasjon, mener Eriksen. Ekspanderer

Inntektsveksten fra private barnevernoppdrag har lagt grunnlaget for videre satsing. I det siste har Stine Eriksen slått seg på konsulenttjenester overfor kommunale sosialtjenester og lokale Nav-kontorer. Etter samme modell som i Barnevernkompetanse har hun begynt å knytte til seg konsulenter i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet av kort tid har hun engasjert seks–sju personer i det sterkt voksende markedet. Fagbladet 4/2010 < 19

PORTRETTET

Klemet Rønning-Aaby Alder: 47 år Sivil status: Gift med AnneGry, to egne og tre stebarn Yrke: Daglig leder for LO Kommune Aktuell: Viktig sparringpartner for Jan Davidsen under vårens lønnsoppgjør – døgnet rundt.

Med kommunale hensikter Kommuner, det er det mest spennende Klemet Rønning-Aaby vet. Det skal vi være glade for, siden han har kommunalt ansattes ve og vel og lønningsposer i sin hule hånd. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

I FJOR SOMMER ble Rønning-Aaby leder av LO Kommune. En såkalt LOtopp altså, som i disse dager smyger seg rundt som Jan Davidsens alltid tilstedeværende skygge under tariffoppgjøret. Det er nettopp som Davidsens våpendrager og høyre hånd vi kjenner ham. I mange år var han forbundslederens spesialrådgiver. – Min rolle er så å si den samme i årets forhandlinger, smiler RønningAaby. Men ellers er det kommuner som gjelder. – Jeg vet jo at kommuner dukker opp som noe fryktelig kjedelig i vitser og sketsjer, men det er en veldig spennende sektor der man kommer nær folk på mange nivåer og møter mange utfordringer. – Du føler deg ikke fjern fra kommuneansatte her oppe på toppen? – Nei, jeg har gode lønns- og arbeidsvilkår, men har ingen problemer med å identifisere meg med de kommuneansatte. Jeg har mange

venner som jobber i sektoren, og svært mange burde hatt langt bedre lønns- og arbeidsvilkår, sier RønningAaby. HAN ER TROVERDIG. Ikke bare har han selv jobbet med psykisk utviklingshemmede i kommunesektoren. Hans far, som nylig døde, var kommuneansatt i 46 år. Og når han ramser opp hva de tre søsknene jobber med, så viser det seg at de jobber i kommuner de også. – Vi er kommunefolk, slår han fast. Og dette fra en familie som er av en større bondeslekt i Asker. Så var det ikke til å unngå at faren aldri forlot Senterpartiet, og at hyppige diskusjoner rundt familiebordet har gjort ham fullstendig uredd for å ta ordet i forsamlinger. Ja, så langt går han i dag, at han bestemt mener han kan holde en flammende 1. mai-tale dersom noen vil ha ham. 1. mai var bursdagen til faren, og en festdag der han alltid kom sist til farens feiring, utslitt etter uker med forhandlinger.

MEN INGEN SKAL SI Rønning-Aaby ikke har variert sin iver for kommunejobbing. I flere år før han kom til Fagforbundet jobbet han for motparten, Kommunenes Sentralforbund. Siden begynnelsen av 90-tallet har han vært «i systemet», som han sier, og det var i KS han gang på gang møtte Jan Davidsen over bordet. – Det var tøffe tak i det miljøet, men jeg likte alltid Jan, sier han. Og jammen var det ikke gjensidig, for denne Jan hentet etter hvert Rønning-Aaby over til sin side, til det som i 2000 het Norsk Kommuneforbund. – Davidsen virker jo nokså myndig? – Vi har aldri hatt uoverensstemmelser. Nå er jo ikke jeg en type som går i totalkonfrontasjoner, men jeg sier fra dersom Jan, mot formodning, er på feil jorde i en sak. – Er det en fordel at du kjenner fienden i forhandlingene? – Det er alltid en kjempefordel å kjenne medlemsmassen bak dem, å vite hva beveggrunnene deres er.

< Fagbladet 4/2010 < 21

«De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser.»

– Enkelte vil kanskje hevde du gikk i overkant hardt inn for å bli kjent med fiender. I 2007 begynte du i HSH – tidligere Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon. Hva skjedde? – Jeg var svak i gjerningsøyeblikket. Jeg var utrolig sliten etter mange tunge tak i kommune- og sykehussektoren og etter sammenslåingen av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund til Fagforbundet. Jeg var tom, og ble fristet til å sjekke om jeg fremdeles var dugandes. Men jeg hadde ikke den sulten som trengtes der. Så med det kapittelet ute av verden – slik beskrives han av kolleger og kjente: Veldig strategisk type, en kjekk kar med mye utholdenhet. Seriøs, morsom, raus, uformell. Flink til å tenke lag, fordele ansvar. Kanskje ikke rart LO ville ha ham tilbake? Og sannsynligvis var det nettopp den spesielle kontakten mellom ham og Davidsen som ikke slapp. Etter ett år hos arbeidsgiverne hadde Davidsen og Rønning-Aaby sammen funnet ut at det var best han kom tilbake der han hører hjemme. RØNNING-AABY ER UTDANNET siviløkonom, men jobber mest med juss, og sånn sett er det jo både praktisk og trivelig å kunne spise lunsj med kona Anne-Gry som jobber 22 < Fagbladet 4/2010

i juridisk avdeling i samme bygg. Om det blir mye politisk debatt på hjemmebane? Han ler. – Hjemme går det mest i husarbeid, unger og bretting av tøy, men selvfølgelig også diskusjoner om fag. Han påstår han har hatt flaks og tilfeldigheter på sin side når han sitter der han sitter i dag, en evighet fra guttedrømmen om å bli brannmann eller proffspiller i fotball, men tett inntil favorittfagene organisasjon og ledelse. – Du er ivrig på dette med Birkebeinerrenn og trening? – En venn, som er lege, mente for noen år siden at jeg var i elendig fysisk forfatning. Han utfordret meg til å gå Skarverennet, og jeg stilte opp med gamle ski og kom sist. På det tidspunktet røyka jeg 20 om dagen, og var god og rund. Omtrent samtidig så jeg fem kolleger dø av kreft, og jeg skjønte at dette var min lysløype dersom jeg ikke skiftet retning. Skigåing ble en gammel glede jeg fant tilbake til. KLEMET RØNNING-AABY bor sammen med kona og hennes tre barn på Mortensrud. Han har en voksen datter i Drammen og en annen i Asker. Rett som det er besøker han moren i barndomshjemmet og hjelper til med regninger og internett. Moren var fysioterapeut, sterkt oppmuntret av en framtidsrettet og moderne far, som ville at døtrene skulle få utdannelse på linje med gutta. – Min mor sier jeg har arvet min ærgjerrighet etter morfar, men jeg vet ikke helt. – Og utholdenhet kanskje? – Ja, det er det hun mener. Jeg var aldri den som gikk hjem først, verken fra jobb eller fest. Altså, før jeg la om livsstilen for ti år siden.

MEN DET FORHINDRER ikke at han jobber mer enn de fleste. Han spøker ikke når han hevder han knapt ser vårsola år etter år, og at vårens mest spennende eventyr skjer over et forhandlingsbord. – Likelønn og krav i den forbindelse kommer til å skape bråk i år, sammen med mange og sprikende krav, spår Rønning-Aaby. – På den ene siden er slike forhandlinger et spill, men det er mye alvor involvert. Det handler om hva folk faktisk skal motta i lønningsposen måneden etterpå, og jeg tar ikke lett på oppgaven. Jeg er veldig opptatt av dem som betaler lønna mi, og derfor stiller jeg store krav til meg selv, sier Rønning-Aaby. – Hva sier du til kritikere som mener fagbevegelsen bør tenke på andre ting enn lønnsøkning for arbeidstakerne? – Det er historieløst å tro at lønn ikke har betydning. Folk må ha penger for å leve. De fleste mennesker lever livene sine som lønnsmottakere, og noen må ivareta deres interesser. – Hvem er de svakeste gruppene i LOkommune? – Ufaglærte i helse- og omsorgssektoren, renholdere, de med lavest lønn. Vi er helt avhengige av denne sektoren, og uten dem får vi et fattigere samfunn. – Hvorfor har det blitt sånn at denne gruppen har fått så lav status? – Tradisjonelt har dette vært kvinneyrker, utført i hjemmet. Men etter mitt syn er det bare blåbær det de driver med i industrien i forhold til å jobbe med psykisk utviklingshemmede, å sitte og prøve prate med en narkoman med sprøyta så å si i armen. Vi tar omsorgsarbeiderne for gitt. Det er rart de ikke er høyere verdsatt. – Er dette noe du kan finne på å si i en forhandlingssituasjon? – Ja, absolutt.

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET ers middag Inkl. 5 x torett rna** Inkl. is, saft og brus til ba

6 dager kun

ingsavd. til spa- og tren ng ga ad s ti ra G

2 199,-

2 499,-

SPAR

per person i dobbeltrom

FĂĽrup Sommerland

Landet for de gode sommeropplevelsene - Danmark i 6 dager inkl. Â˝-pensjon ))) Hotel SĂ¸parken i Ă&#x2026;bybro, Nordjylland, Danmark Langs Nord-Jyllands flotte sandstrender venter de glade sommerdagene, fylt med bading, soling og lek i den fine, myke sanden. Midt i mellom badebyen Blokhus og Aalborg ligger ditt trestjerners hotell i Ă&#x2026;bybro. Herfra finner du et stort utvalg av spennende attraksjoner, som hele familien vil elske og alle ligger innenfor 15 km. Danmarks stĂ¸rste familiepark FĂĽrup Sommerland frister med sin gigantiske Aquapark og morsomme karuseller. Ankomst: Mandager 28.06. - 09.08.2010.

t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 toretters middager/buffeer t (SBUJT JT TBGU PH CSVT UJM barna** t NĂŚrt sentrum t Shopping i Aalborg t Like ved Vesterhavet 1 barn t.o.m. 6 ĂĽr kr 299,- i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 12 ĂĽr kr 1049,- per barn i egen seng. **Barn fĂĽr: BarnebuffĂŠ eller middag med is og sĂĽ mye brus/saft de Ă¸nsker. Gjelder ogsĂĽ ved kun ĂŠn betalende voksen + enkeltromstillegg, og bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

lrike Karlstad

i so )))) luksus

6 dager kun

per person i dobbeltrom

6 dagers sommerferie pĂĽ den eksklusive skjĂŚrgĂĽrdsperlen TjĂ¸me Rica Havna Hotel pĂĽ TjĂ¸me i Ytre Oslofjord Helt nede pĂĽ brygga og med egen havn ligger totalt nyrenoverte Rica Havna Hotel vakkert til pĂĽ TjĂ¸me, ytterst i Oslofjorden. Her har du panoramautsikt ut over RĂ¸ssesundet, lunt, fritt, idyllisk og stille - i noe av det vakreste stykke skjĂŚrgĂĽrd Norge har ĂĽ by pĂĽ. Hotellet har som noe nytt ogsĂĽ egen spa- og fitnessavdeling med innendĂ¸rs basseng. Kort vei til "Verdens Ende" og vippefyret ytterst pĂĽ TjĂ¸me ut mot det ĂĽpne Skagerak. Ankomst 2010: Juni: 20. 27. / Juli: 4. 11. 18. 25. / Aug.: 1. 8. 15.

e til barna* Inkl. All-inclusiv

)))) Elite Stadshotellet Karlstad i Karlstad, Sverige

)))) Elite Stadshotellet Karlstad er et av Sveriges vakreste hoteller der det ligger nede ved Klaraelven og i nĂŚrheten av domkirken og torget i Karlstad. Dette koselige, unike og avslappende hotellet tilbyr en tradisjonell smĂĽbyatmosfĂŚre, fantastisk utsikt og enestĂĽende kokkekunst. Det ble bygget i barokkstil allerede i 1870 sĂĽ kanskje var det her nordmennene bodde da de underskrev fredsavtalen mellom Norge og Sverige i 1905. Ankomst 2010: Juni: 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. RE HUSK OGSĂ&#x2026; VĂ&#x2026; BUD TIL E UT IN M LAST ld inkl. frokost ho pp llo te ho F.eks. 3 dagers

NĂ&#x2026; 199,-

FĂ¸r 1 200,ravel.no/club Se www.dtf-t

t 5 overnattinger t 5 frokoster t Gratis adgang til spa- og treningsavd. m. basseng t Uteservering pĂĽ bryggekanten t Ny strand og brygge t 4PNNFSTIPX GSB KVMJ t Barneunderholdning

2 barn t.o.m. 6 ĂĽr gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr 1.349,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

6 dager kun

1 649,-

1 399,-

SPAR

per person i dobbeltrom

per person i minidobbeltrom

6 dager pĂĽ et av Sveriges vakreste hoteller inkl. frokost

6 dager kun

t 5 overnattinger t 5 frokostbuffeer t Badstue og treningsstudio t Totalt nyrenoverte rom t Vakkert hotell i barokkstil t TrĂĽdlĂ¸st internett t Gratis parkering hvis ledig t Med utsikt over Klaraelven

1 barn t.o.m. 12 ĂĽr gratis i foreldrenes rom. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr kr 1249,- i egen seng. Gjelder ved 2 fullt betalende voksne eller 1 betalende voksen som betaler enkeltromstillegg. Bestilles pĂĽ tlf. 800 300 98.

6 dagers sommerferie i populĂŚre SkĂĽne til kun 1399,Quality Hotel Grand i Kristianstad, Sverige SkĂĽne er et spennende sted for deg som elsker god mat og drikke, milelange sandstrender, smĂĽsteder med bindingsverkshus og handlestrĂ¸k med myldrende folkeliv. I alle ĂĽr har kunstnere elsket SkĂĽne for lyset, fargene og tradisjonene, noe som gjĂ¸r at det nĂĽ finnes hundrevis av gallerier og verksteder som du kan besĂ¸ke. Gjennom Kristianstad flyter SkĂĽnes stĂ¸rste elv, HelgeĂĽn, som utgjĂ¸r en liten del av Sveriges store vannrike. Ankomst 2010: Juni: 13. 18. 23. 28. / Juli: 3. 8. 13. 18. 23. 28. / Aug.: 2. 7. 12. 17. 22.

t 5 overnattinger t 5 Ă¸kologiske frokostbuffeer t 5 ettermiddagskaffe med hjemmebakst t "MM JODMVTJWF GPS CBSO U P N Ă&#x152;S t Velkomstdrink fĂ¸r middagen t Kaffe etter middagen t Gratis internett 2 barn t.o.m. 6 ĂĽr gratis i foreldrenes seng. 1 barn t.o.m. 15 ĂĽr kr 799,- i egen seng. All inclusive for barn omfatter: 1 middag med isdessert og sĂĽ mye saft og brus de Ă¸nsker under middagen. Ved to betalende voksne.*Gjelder nĂĽr foreldrene spiser i hotellets restaurant mellom kl. 18 og 22.

Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. SluttrengjĂ¸ring inngĂĽr. Reise inngĂĽr ikke. Ekskl. miljĂ¸tillegg. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pĂĽ nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP t Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen fĂ¸r. Kun 179,- per voksen/89,- per barn.

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen.

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

ANN-MARI WOLD TARIFF Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

UNNI RASMUSSEN TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

MAGNE GUNDERSEN FORSIKRING Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Hvilende eller aktiv tjeneste? SPØRSMÅL: Jeg jobber på en bolig som har hvilende nattevakt. Vi lurer på om vi får rett betaling i forhold til arbeidsoppgaver. Når vi skal føre opp på timelisten, skriver vi det slik: Våken fra kl 21.45 til kl. 23.30 og fra kl. 07.00 til kl 07.45. Hvilende fra kl. 23.30 til kl. 07.00. Vi får altså betalt for 2,5 time våken og 2,5 time hvilende vakt. Her på boligen har vi fått i oppgave å ringe en person hver dag, utenom torsdager og i helgene, for vekking kl. 06.30. Siden dette er en pålagt arbeidsoppgave, mener vi at vi skal ha betalt for aktiv tjeneste fra kl. 06.30. Ledelsen mener vi er hvilende fram til kl. 06.00 og i aktiv tjeneste etter dette. Hvis dette medfører riktighet, burde vi vel

også få betalt for aktiv tjeneste fra kl. 06.00, og ikke fra kl. 07.00 slik vi får i dag. Marit

SVAR: Vakt på vaktrom skal innarbeides i en arbeidsplan og skal bygge på avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljølovens bestemmelser i §§ 10-3 og 10-5. Hvilke tider av vakten som skal være aktive og passive, vil være en del av avtalen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Vakt på vaktrom er en hvilende vakt, hvor man oppholder seg på arbeidsplassen for i påkommende tilfeller å kunne rykke ut dersom det skjer noe uforutsett. Det er med andre ord ikke meningen at det skal kunne være hyppige utrykninger eller andre faste aktiviteter i den

passive perioden. På bakgrunn av dette bør det faste oppdraget med å ringe en person hver morgen legges inn i den aktive perioden, noe ledelsen også er enig i, slik jeg forstår deg. Dette innebærer at den aktive perioden bør forlenges med en time, fra 07.00 til 06.00. Oppsummert vil da aktiv tjeneste være fra kl 21.45 til 23.30 og fra kl. 06.00 til 07.45, totalt utgjør dette 3,5 time som skal betales med ordinær lønn. I tillegg skal den passive perioden lønnes i forholdet 1:3, ved utrykning betales timelønn pluss 50 prosent for faktisk medgått tid, dette jf. tariffavtalens bestemmelser kapittel 1 § 4.3. Du bør ta kontakt med tillitsvalgt på din arbeidsplass for videre oppfølging av dette. Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Forsikring av bunad SPØRSMÅL: Som nytt LO-medlem har jeg nå fått kollektiv hjemforsikring. Men trenger jeg en egen forsikring for bunaden min? Med sølv er den verdt nærmere 35.000 kroner. Astrid

SVAR: Ja, din kollektive hjemforsikring dekker bunaden, i likhet med annet løsøre og innbo. Det vil si at du er dekket hvis bunaden blir stjålet fra boligen eller blir utsatt for annen plutselig og uforutsett skade i bolig. Dersom du er redd for at den kan bli stjålet eller ødelagt på reise eller når du har den på deg ute, så bør du tegne en egen forsikring på bunaden. Egenandelen for skader på bunad eller annet løsøre og innbo som dekkes av hjemforsikringen, er 3000 kroner. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

24 < Fagbladet 4/2010

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Ferieavvikling SPØRSMÅL: Jeg jobber i kommunen i en turnus som går over seks uker. I vår bedrift har vi 24 dager til rådighet når vi skal ta ut ferie. Vi kan bestemme selv når vi vil ta ut feriedagene – jeg kan f.eks. bruke enkelte feriedager som er fordelt ut over hele året. I forbindelse med ferieavviklingen har jeg to spørsmål: Vi har fått beskjed om at vi bare kan ta ut en arbeidshelg i fri i ferien. Stemmer dette? Hva regnes som en helg? Er det bare en søndag, eller en lørdag og en søndag, eller en fredag, en lørdag og en søndag? Medlem

SVAR: Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter Hovedtariffavtalen for kommunesektoren ytterligere 5 virkedager. Både tariffavtalen og ferieloven fastsetter ferietidens lengde i virkedager (ikke uker slik vi gjerne gjør i dagligtale). Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helgeeller høytidsdager. I forhold til ferieloven er lørdager således ordinære virkedager. Virkedager i ferien som etter

arbeider på søndager, like lang reell feriefritid som ordinære dagtidsarbeidere. Det er altså den enkeltes turnusplan og ferieavvikling som avgjør hvor mange søndager det skal gis arbeidsfri på i forbindelse med ferieavvikling. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at det skal være 1 arbeidshelg (søndag) fri i ferien. Noen ganger kan det bli bare 1 og andre ganger 3 eller flere. Dette kan variere fra år til år for den enkelte. Imidlertid er det ofte slik at det er 2 søndager som er aktuelt – hvis turnusen går over 6 uker med fri 3. hver søndag, og ferien fordeles over alle turnusukene. Hvis det inngås avtale om å dele opp noe av ferien, slik du for så vidt oppgir at dere har gjort, skal dere ha fri så mange dager det ville vært arbeidsplikt den uka/disse uker. Det må altså være enighet om hvilke turnusuker som er å anse som ferieavviklingsuker.

arbeids- eller turnusplan uansett ville vært fridager for arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Avhengig av planen vil den enkelte med andre ord kunne «tape» fridager i forbindelse ferieavviklingen. Grunnen til at ferieloven ikke tar hensyn til dette problemet er både den tanke at dette vil jevne seg ut i det lange løp, og at det lovteknisk er vanskelig å regulere. Ferieloven tar således utgangspunkt i en situasjon med normal dagarbeidstid. Det er imidlertid gjort visse tilpasninger for skift- og turnusarbeidere. I lovens § 5 (4) heter det blant annet: «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter....». Regelen i § 5 (4) om rett til søndagsfri skal sikre arbeidstakeren 21 sammenhengende kalenderdøgn fri i hovedferieperioden om sommeren. Regelen tar videre sikte på å sikre skift- og turnusarbeidere som ordinært

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Permisjon med lønn ved besøk hos spesialist SPØRSMÅL: Jeg jobber i en todelt turnus. Hvis jeg får time hos en spesialist i helsetjenesten (ikke fastlege), kan jeg få permisjon med lønn, eller skal jeg trekkes i lønn for de timene jeg er borte? Olga

SVAR: I og med at jeg ikke vet hvor du er ansatt, vet jeg heller ikke hvilken tariffavtale du er omfattet av. Det er varierende

bestemmelser for velferdpermisjon i tariffavtalene som Fagforbundet er part i. Jeg kan imidlertid nevne noen områder. I KS (kommunene) og Spekter (bl.a. sykehusene) er det ingen bestemmelser om fri for besøk hos spesialist i helsetjenesten som er nedfelt i det sentrale avtaleverket. Hovedtariffavtalen for KS-området gir rett til velferdspermisjon med lønn inntil 12 hele eller 24 halve

arbeidsdager pr. år. For arbeidstakere som har seks dagers arbeidsuke, er dagene henholdsvis 14 og 28. Hva det skal gis permisjon til vil fremgå av lokale reglementer. For sykehusene vil det også være lokale reglementer som sier noe om rett til velferdspermisjon. Noen tariffavtaler, blant annet innefor NHO-området, gir rett til velferdspermisjon med lønn, og her er besøk hos lege et av de forhold hvor

slik permisjon skal gis. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med tillitsvalgt og undersøke hva som fins av regler for velferdspermisjon på din arbeidsplass. Dersom det er nedfelt at det skal gis permisjon med lønn for besøk hos lege/spesialist, skal du ikke trekkes i lønn, og du skal heller ikke bruke avspasering. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 4/2010 < 25

Dugnad for Huambo Innsatsviljen for Fagforbundets barneby er stor blant forbundets medlemmer. Bare i mars ble 94 nye medlemmer faddere for prosjektet i Angola. Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Nå som bygningene er ferdige, fortsetter jobben med å sikre framtidig drift. På nyttårsaften giftet Fagforbundets ungdomstillitsvalgte i Buskerud, Christi-Ane Johnsen seg med Tom Roald Wollertsen. Paret ønsket seg intet mindre enn en pengegave til Fagforbundets barneby i bryllupsgave. Det fikk de selvfølgelig; Fagforbundet Buskerud ga paret 2300 kroner. Dette er en av mange historier om ekte engasjement for prosjektet i Angola. Her er et lite knippe: Solidaritetsbevis som monner!

Det er flere år siden Fagforbundet innførte en praksis der eksterne forelesere og innledere får et bevis på at forbundet har donert penger til barnebyen i deres navn i stedet for en blomsterbukett. Dette er et tiltak som monner. I 2009 ble det delt ut solidaritetsbevis tilsvarende hele 260.000 kroner. Fagforbundet Hedmark og Fagforbundet Oslo lå på topp i bruken av solidaritetsbevis med over 30.000 kroner hver. Solidaritetsbevis/gavekort på 100 eller 250 kroner bestilles på nettbutikken på www.fagforbundet.no. Lotterier med suksess!

Fagforbundet Aust-Agder har hatt lotteri til inntekt for barnebyen i vinter. Da resultatet ble talt opp, var det blitt solgt over 16.000 lodd, noe som ga over 80.000 kroner til barnebyen. Fagforbundet Jølster har også tatt et krafttak. – Vi hadde loddsalg på årsmøtet og vedtok å tegne oss for 250 kroner per måned. Med 26 < Fagbladet 4/2010

FORTSATT STØTTE: Det er lenge siden engasjerte tillitsvalgte i Fagforbundet tok det første spadetaket for barnebyen i 2006. Våren 2010 er engasjementet like stort og innstatsviljen på topp.

utdeling av solidaritetsbevis ble det 2400 kroner, forteller leder Svanhild Røknes. Droppet festen

Fagforbundet Austevoll er en liten forening med sine 320 medlemmer. På årsmøtet bevilget foreningen enstemmig 10.000 kroner til barnebyen. Leder Kari Suphammer forteller stolt om hvor artig det er å være leder for en forening som gladelig gir avkall på medlemsfesten for å støtte barnebyen. Årsmøter bevilger

Flere årsmøter i foreningene har bevilget penger til barnebyen, blant annet Fagforbundet Sunndal som har gitt 3500 kr. Fagforbundet Larvik-Lardal, Sandefjord,

Fredrikstad og Kristiansund har bevilget 10.000 kroner hver, mens Fagforbundet Bergen og Sandnes ga 5000 kroner. Fagforbundet Fredrikstad samlet inn kroner 3311,50 på sitt årsmøte, og Fagforbundet Strand og Forsand bevilget 2000 kroner til barnebyen. Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening har overført hele 25.000 kroner. Fagforbundet Vik bevilger penger til barnebyen hvert år. I år satser de også på å få med seg flere. – Hver husstand vil motta informasjon og en bankgiro, forteller leder Arne Ovrid. Også Fagforbundet Stange støtter forbundets barneby i Angola. De bevilger fem kroner per medlem hvert år.

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Optimisten

Trivselshund

Superheltene

På en kafé i Sandefjord møtes personer med psykiske problemer. De danner nye nettverk rundt langbordet og deltar i ulike aktivitetsgrupper.

På Cathinka Guldberg-senteret sørger hunden Spiran for dyreassistert terapi til glede for både ansatte, pasienter og pårørende.

Fokusforfatteren står bak en undersøkelse om jobbtilfredshet, og mener hjelpepleierne som står lengst i yrket er superhelter.

30 <

36 <

40 < Foto: Erik M. Sundt

Venter økt fravær

ENTUSIASTER: I seksjonsarbeidet må vi ha fokus på opplæring, utdanning og yrkesfaglig informasjon, mener opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog, prosjektleder Lise Larsen og styremedlem Finn Bærland.

Telemark satser yrkesfaglig Fagforbundet Telemark har fått 800.000 i ekstra prosjektmidler og satser friskt på yrkesfaglig utvikling og kompetanseheving. Lise Larsen i Fagforbundet Telemark arbeider heltid for å gi alle de fire yrkesfaglige seksjonene en ekstra piff til innsats. – Forbundets evaluering viser at seksjonsarbeidet ikke er helt som medlemmene forventer. Målet med prosjektet er å få opp seksjonsarbeidet i fagforeningene. Det er viktig at vi på fylket hjelper de seksjonstillitsvalgte med å lykkes, og at seksjonsarbeid blir en naturlig del av fagforeningsarbeidet, sier Lise Larsen. Hun er leder for Seksjon helse og sosial i Telemark og er nå også en ekstra

ressurs i tillegg til de øvrige seksjonstillitsvalgte i fylket. Det tar mye tid å finne ut av hva som fins av tilbud på fagskoler og videregående utdanning. I «Prosjekt Yrkesfaglig utdanning og kompetanseheving» har de listet opp en rekke utdanningsmuligheter i Telemark med oversikt over grunnutdanning, yrkesfag på videregående, på fagskoler og høgskoler. – Vi ønsker et tilbud til alle. Fagskole er et godt tilbud for mange, også for dem med fagbrev, sier opplæringsansvarlig Eli Saua Svalastog. – Et viktig mål er å få vurdert realkompetanse, og komme med forslag til hvordan medlemmene kan øke kompetansen og dermed

få uttelling i form av økt lønn, påpeker Finn Bærland, en veteran i opplæringssammenheng. – Formell kompetanse er ikke så vanskelig å få betalt for. Realkompetansen er det vanskeligere å få anerkjent. Ikke minst er det viktig å innfri voksnes rett til videregående opplæring, med godskriving av utdanning og erfaring. Deltakerne i prosjektgruppa har merket seg at det ofte søkes etter høgskoleutdannede når nye stillinger lyses ut. De mener det er grunn til å se på om det stilles for strenge krav, og oppfordrer tillitsvalgte lokalt til å bli mer bevisst på hvilken kompetanse som trengs for å utføre de ulike jobbene. Tekst: MONICA SCHANCHE

Selv om mange rapporterer om god tilgang på velfungerende hjelpemidler på sykehjem, er det stor frykt for økning av sykefravær som følge av belastningsskader blant de ansatte, skriver Dagens Medisin. I en undersøkelse blant sykehjem og forvaltning i 50 av landets største kommuner, frykter 46 prosent av respondentene at sykefravær på grunn av belastningsskader skal øke i 2010. Blant annet var 20 verneombud med i undersøkelsen. Hele 85 prosent av de spurte bekrefter at belastningsskader er en viktig årsak til sykefravær, og 80 prosent bekrefter at hjelpemidler er viktig for å redusere sykefraværet. Respondentene ble spurt om de tror at budsjettrammer på hjelpemidler er et hinder for å redusere sykefravær hos ansatte. 18 prosent svarte ubetinget ja, eller «i stor grad», mens ytterligere 22 prosent svarer «i noen grad». KES

Gratis på nett Diabetesforbundet tilbyr gratis informasjon om diabetes. Ved å gå inn på www.diabetes.no/nettforedrag får du tilgang på en rekke foredrag av eksperter på ulike temaer som berører pasienter med diabetes. Blant temaene er kosthold, fysisk aktivitet, senkomplikasjoner og diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. KES Fagbladet 4/2010 < 27

Illustrasjonsfoto: Scanpix

AKTUELT

«Flott med en dytt»

Foto: Annelin Viste

48 ansatte fordelt på åtte lag ved Blidensol sykehjem i Stavanger har gått distansen Oslo–Stockholm. – Det har vært så vellykket at nå skal mange av oss fortsette på distansen Oslo–Kristiansand, forteller Randi Lima, hjelpepleier og en av dem som har gått minst 10.000 skritt hver dag fra midten av februar til 22. april. Lima mener det har vært mye negativ fokus rundt sykefravær, og syns det er flott med en kampanje for å bedre helsa og øke nærværet. Det var fysioterapeuten Kirsten Mossige som inviterte dem til å delta i aktivitetskonkurransen, og arbeidsgiver betalte deltakeravgiften. Alle deltakere får en skritteller og en CO2-kalkulator for å regne ut hvor mye hver enkelt og laget sparer miljøet ved å gå eller sykle i stedet for å kjøre. – Vi legger inn alle skrittene på en aktivitetstabell for å se hvordan vi ligger an. Her blir også andre aktiviteter regnet om til skritt, forteller Lima. Les mer: www.dytt.no KES

OVERSKUDD: – Kampanjen har gitt oss en positiv dialog, mye humor og overskudd til å takle en travel hverdag, sier Randi Lima. 28 < Fagbladet 4/2010

POLITIETTERFORSKES: Politi og helsemyndigheter vil til bunns i omfanget av journaltriksing som har forkortet livet til tre

pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum.

Journaltriksing felte direktør Rot med behandlingsfrister på sykehuset Asker og Bærum kan ha ført til at tre pasienter har fått forkortet livet. Direktøren for helseforetaket har trukket seg. Administrerende direktør Erik Omland i Vestre Viken HF trakk seg med øyeblikkelig virkning før et ekstraordinært styremøte i helseforetaket 8. april. Samme dag var det kommet fram at triksing med journaler hadde et mye større omfang enn Sykehuset Asker og Bærum først hadde opplyst. Før Omland gikk av, bekreftet han at behandlingsdatoen var flyttet i over 1000 journaler på kirurgisk avdeling. Men han benekter at han visste om praksisen. – For å bidra til å gjenopprette tilliten til Vestre Viken, har jeg, ut fra en totalvurdering, kommet fram til at det er nødvendig at jeg som øverste leder tar ansvar og fratrer min stilling, skriver Omland i en pressemelding.

Vestre Viken helseforetak ble etablert da Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud og Sykehuset Asker og Bærum ble slått sammen i fjor sommer. – Erik Omdal har nå tatt det overordnete ansvaret. Det står det respekt av, sier Fagforbundets foretakstillitsvalgt Runhild Vestby til Fagbladet. Hun vil ikke spekulere i om flere må gå så lenge saken er under politietterforskning. – I denne prosessen er det viktig at alle ansatte blir ivaretatt på en ryddig måte. Uansett er det ledelsens ansvar å ha oversikt over det som skjer, sier Runhild Vestby. Hun understreker at opplæring må være på plass som en viktig del av kvalitetssikringen. Brudd på pasientrettighetsloven I en intern rapport kommer det fram at kirurgisk avdeling har flyttet datoer på ventelister i strid med loven. Hvem som har tatt initiativ

til denne praksisen, er uklart. Avdelingen har redigert standardbrev til pasienter slik at de ikke har fått informasjon om rettighetene sine. Det er også avdekket mangel på oppfølging av ventelister, manglende opplæring og manglende evaluering av pasientadministrasjonssystemet Dips. Sparker nedover Foretaksdirektøren vakte storm da han før sin avgang signaliserte at ansatte kunne bli sagt opp i kjølvannet av journalskandalen. Helsesekretærer Fagbladet har snakket med, reagerer på at ledelsen sparket nedover. De ønsker å være anonyme så lenge saken er under politietterforskning, men råder sine kolleger til aldri å innlate seg på å endre journaler og behandlingsfrister, i strid med loven. Alle har et selvstendig ansvar til å følge norsk lov. Tekst: MONICA SCHANCHE

AKTUELT

Seier for hjelpepleiere

Under 40 prosent av dagens studenter og elever i helsefag kan tenke seg nattevakter. Det viser en undersøkelse utført av Sentio. De har intervjuet 724 ungdommer og funnet at om lag to tredeler er innstilt på å jobbe turnus. 17 prosent sier de ikke vil jobbe i helger i det hele tatt. HR-direktør Sveinung Aune i Helse Midt-Norge mener undersøkelsen viser at helsevesenet må bli flinkere til å flytte innsatsen fra sengeposter til poliklinikk og legge til rette for gode jobber der stillingsbrøker på 15–20 prosent avvikles. Til Adresseavisen sier han at studentene er urealistiske: – Den sterke motviljen mot nattarbeid gir grunn til bekymring. Vi må prøve å påvirke studentene til et mer realistisk bilde av yrket de har valgt. Vi trenger medarbeidere som jobber natt også i framtida, sier Aune. KES

Hjelpepleiere som leder sykepleiere, skal ha høyere lønn enn sykepleierne. Det går fram av en fersk dom i Arbeidsretten.

Foto: Trond Isaksen

Ønsker ikke nattarbeid

– Dette er en prinsipielt viktig dom som vi er glade for, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet til ANB. Hun forteller at hjelpepleiere som er gruppeledere, med dette får et lønnshopp på over 40.000 kroner.

FORNØYD: – Vi gleder oss over denne viktige seieren i Arbeidsretten, sier Mette Nord.

Lederfunksjon Nord viser til en arbeidsrettssak mot Vågsøy kommune hvor Fagforbundet har vunnet fram. Det dreier det seg om ni hjelpepleiere som er gruppeledere innenfor pleie, rehabilitering og omsorg. I disse gruppene er det ansatt sykepleiere og vernepleiere som har høyere lønn enn sine gruppeledere. Her har Arbeidsretten kommet til at hjelpepleierne har en så vesentlig lederfunksjon at de har

krav på høyere lønn enn sykepleierne og vernepleierne. Gjelder mange – Denne dommen vil ha virkning for alle liknende tilfeller i hele kommunesektoren. Det kan være mange slike tilfeller innenfor ulike fagfelt, sier nestlederen i Fagforbundet. Det avgjørende for Arbeidsretten

Foto: Håvard Sæbø

LITE ØKONOMISK: – Det er merkelig at helseforetakene ikke tar bedre vare på hjelpepleierne, mener Jørund Hassel.

foretakene ikke tar hensyn til kostnadene ved omgjøring av stillinger. – Hvis vi går tilbake til 1995,

Faglig ansvar Retten slår fast at det er uten betydning for ledelsesspørsmålet om sykepleiere og vernepleiere er underlagt en annens rent faglige ansvar og tilsyn. Fagforbundet har ikke bestridt at sykepleiere og vernepleiere ved utøvelsen av sykepleiefaglig og medisinsk arbeid ikke er underlagt gruppeledere som ikke er sykepleiere eller vernepleiere. Vågsøy kommune har til sammen 14 grupper innen pleie, omsorg og rehabilitering. De fem øvrige gruppene blir ledet av sykepleiere og vernepleiere. Tekst: KJELL WERNER, ANB

Flere frivillige

Hjelpepleiere skyves ut Jørund Hassel, sekretær i LO Stat Østlandet, kan dokumentere at hjelpepleiere skyves ut til fordel for sykepleiere ved Haukland universitetssjukehus i Bergen og andre helseforetak i Hordaland. – Denne dokumentasjonen samsvarer med opplysninger jeg har fått fra Rikshospitalet og fra helseinstitusjoner på Østlandet, sier Jørund Hassel, distriktssekretær for LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. – I tillegg til at dette er en kostbar endring av bemanningen, er den lite hensiktsmessig da hentesykepleiere ikke alltid kjenner rutinene. Hassel mener derfor at helse-

synes å ha vært om det arbeidet som sykepleier og vernepleier gjør, inngår som en integrert del av gruppens oppgaver. Her legges det også vekt på at gruppelederne har et helhetlig ansvar for bemanningen, og at tjenester og pleiebehov blir tilfredsstillende utført.

tjente en sykepleier 158.000 kroner, mens en hjelpepleier tjente 146.000 kroner, altså en gjennomsnittlig forskjell på 12.000 kroner. I dag er differansen mellom de samme yrkesutøverne rundt 100.000 kroner. LO-sekretæren minner om at Helse- og sosialkomiteen i Stortinget i en merknad til statsbudsjettet har sagt at helsefagarbeiderne skal være en del av helseforetakenes personell. – Da kan vi ikke akseptere at de samme helseforetakene erstatter hjelpepleiere med sykepleiere, sier Hassel. Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

Et hovedproblem for mange gamle, er sosial isolasjon og mangel på fysisk og psykisk aktivitet, skriver Jenny Foss Abrammsen, spesialist i onkologi og overlege ved Stiftelsen Verdighetssenteret i Bergen, i tidsskriftet Omsorg. Hun har undersøkt hvordan frivillig arbeid er integrert i norske sykehjem og funnet at 82 prosent av sykehjemmene har kontakt med frivillige aktører, men bare 60 prosent av landets 894 sykehjem har en fast frivilligtjeneste. Over halvparten av sykehjemmene ønsker hjelp til å få etablert en frivillighetstjeneste. Overlegen peker på at det krever en stabil organisering og oppfølging med kontinuerlig undervisning og ivaretakelse av de frivillige. KES

Fagbladet 4/2010 < 29

Framover med

Optimisten Optimisten er et dagtilbud som Sandefjord kommune gir brukere med psykiske problemer. Brukerne av aktivitetssenteret samles daglig på husets kafé. Rundt langbordet bygger de nye nettverk. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Samtalene går på kryss og tvers mellom treningsapparatene på Bugården i Sandefjord. Fire–fem av mennene som jevnlig frekventerer Optimisten, et aktivitetshus tilknyttet byens sosialmedisinske senter, trener kondisjon og styrke sammen med fysioterapeut Lise Ljones. I dag har de også med seg en fysioterapistudent, og Ljones minner om at de nå har muligheten til å få fersk viten om effektiv < SOSIALMEDISINSK SENTER

• Sosialmedisinsk senter rommer følgende tjenester: • Rustjenester • Psykiatrisk helsetjeneste • Kriseberedskap • Dagsenter på Herredshuset • Optimisten • Sosialmedisinsk senter består av to dagtilbud . Det ene er et lavterskel dagtilbud for mennesker med rusproblemer, også kalt Herredshuset, det andre er Optimisten, et lavterskeltilbud for mennesker med psykiske problemer. Optimisten ble etablert for 16 år siden. Sosialmedisinsk senter ligger sentralt i Sandefjord. • Les mer om tilbudet i Sandefjord på www.sandefjord.kommune.no

30 < Fagbladet 4/2010

trening. Et par av gutta benytter sjansen til å oppdatere seg på hva som skal til for å kvitte seg med bilringer og øke muskelmassen. Kroppens medisin

Kroppsbygging er ikke det som interesserer Ernst Rolf Pettersen mest. 50-åringen er mest opptatt av helsegevinsten. I 20 år gikk han daglige turer med hunden sin. Men så rusla bikkja, og for tre år siden sluttet han seg til treningsgjengen fra Optimisten. – Trening er medisin for kroppen, mener han. – Jeg merker at jeg er blitt sterkere. I begynnelsen tok jeg 40 kilo beinpress. Nå tar jeg 100 kilo, forteller han. – Og så merker jeg det på selvtilliten, legger han til. Trener ute og inne

Mens Pettersen har funnet seg til rette med kondisjons- og styrketrening, er det andre som fortrekker for eksempel sykkeltur eller klatring. På ukeplanen til Optimisten er det hele fem dobbeltimer med tilbud om fysisk aktivitet. – Det er brukerne selv som melder inn ønsker, og vi justerer timeplanen hvert år,

opplyser Lise Ljones. I årenes løp har de hatt grupper som har drevet med både spinning, aerobic og volleyball. – Jeg syns det er fint at flest mulig er med på basisaktiviteter som turgåing og svømming. Men nå har vi også tilbud om jogging og klatring i tillegg til trim med kondis og styrke, forteller fysioterapeuten. Hun er selv glad i friluftsliv og drar gjerne brukerne med ut i naturen. – Vi har kjøpt inn tre sykler, og noen av brukerne har skaffet seg skiutstyr, forteller hun. Inkluderende

I løpet av uka er det både samfunnsgruppe, hobbytimer og andre innendørsaktiviteter på Optimisten. Det er også mulig å henge seg på ei sosial treningsgruppe for blant annet å gå ut og nyte byens kaféliv. Mary Ann Paulsen er aktivitør og fagko-

STERKERE: – Jeg føler meg mye sterkere etter tre års trening, sier Ernst Rolf Pettersen.

– Og skulle det dukke opp problemer, har vi en beredskapsplan, sier Paulsen. Ensomhet

det er selvfølgelig også helt greit om den ordinator ved Optimisten dagsenter. Det er nyankomne foretrekker å sitte alene ved et fire ansatte her med til sammen 3,2 årsverk. av småbordene på kafeen, sier Paulsen. I fjor var til sammen 265 ulike personer innom senteret. – Det daglige besøkstallet Tar ansvar ligger normalt mellom 25 og Kafeen på Optimisten er dagsen30, opplyser Paulsen. terets møteplass. Aktiviteter har Hun framhever den gode sitt utspring herfra. Hit kommer atmosfæren som preger huset, folk innom før de blir med på et og syns brukerne tar veldig av aktivitetstilbudene, eller de godt imot alle nye som bare stikker innom for å treffe kommer. kjente. – Dette er et rusfritt lavter– Ingen må påta seg ansvar for skeltilbud, så ingen behøver kafeen eller noe annet her, men VENNER: – Ensomhet er det henvisning for å komme hit. noen er ansvarlige og tar vakter. største problemet for mange De besøkende behøver ikke Derfor er det sjelden vi låser mennesker med psykiatriske fortelle mer enn de selv ønsker. lidelser, mener Mary Ann dørene når vi går for dagen. På De kan for eksempel være ettermiddagene, lørdagene og i Paulsen. anonyme hvis de foretrekker ferier er det som regel en av det. De blir uansett alltid invitert inn i fellesbrukerne som tar ansvar for å drifte og låse skapet og samtalene rundt langbordet. Men stedet, forteller Mary Ann Paulsen.

En av de viktigste oppgavene på Optimisten er nettverksbygging. – Mange er ensomme, og venner er nok det mange av brukerne savner sterkest. Heldigvis har vi mange eksempler på at Optimisten har betydd noe for livskvaliteten ved at de har fått venner her. – Hobbyrommet er ett av stedene hvor brukerne er sammen og har den gode samtalen. Ut ifra deltakernes interesser og ønsker legges aktivitetene til rette. Vi lærer mye av hverandre når vi arbeider sammen. Men hun trekker også fram ansvarliggjøring. – Vi prøver å få dem til å ta ansvar, og det gjør de virkelig. Annenhver uke er det brukermøte. Alle kan komme med forslag og saker som angår driften på Optimisten. Selvbestemmelsesretten står sterkt blant brukerne, og personalet er tilretteleggere, sier Mary Ann Paulsen.

Fagbladet 4/2010 < 31

BEDRE PÅ JOBB: – Vi har fått det bedre når vi arbeider helg. Det har nok også beboerne her, mener Liv Rønning og Morten Persen. Her sammen med Kjellrun Schiefloe.

Fyller helgene frivillig For å få bedre arbeidsforhold i helgene, tar pleierne noen ekstra vakter. Fagforbundet i Trondheim sponser dem. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

– Det er mange fordeler ved at vi som er fast ansatte kan ta noen ekstra helger, og at vi får mer enn de vanlige helgetilleggene, mener Liv Rønning, hjelpepleier ved Nidarvoll helsehus i Trondheim. Selv er hun 56 år og har arbeidet helg i 37 år. – Så jeg er vant til å jobbe i helgene. Årsaken til at mange slutter, eller aldri vurderer å arbeide i helsesektoren, er at de ikke ønsker å arbeide i helgene.

TILLEGG

• Helgetillegget i KS-området ligger fast på 35 kroner timen fra døgnskillet natt til lørdag og fram til døgnskillet natt til mandag. Likt for alle. • Kvelds- og nattillegget varierer fra 45 til 56 kroner timen, avhengig av årslønn. Det gjelder alle dager fra klokka 17 til klokka 6.

32 < Fagbladet 4/2010

Rekruttering

Liv Rønning tror underbemannede sykehjem i helgene er en viktig årsak til den altfor lave rekrutteringen i kommunehelsetjenesten. – Først og fremst fordi det er lite folk på jobb. Og mange av dem som arbeider i helgene, er vikarer. Da blir det slitsomt. Dessuten er det dårlig betalt. Du får mer for å arbeide mandag kveld enn søndag formiddag, sier hun oppgitt. Rønning håper at prosjektet Hyppigere helg enn norm vil øke statusen til helsefagene og arbeidet på sykehjem, og dermed virke positivt på rekrutteringen. Prosjektet innebærer at fast ansatte med fagutdanning kan velge å arbeide en eller flere ekstra helger i løpet av en turnusperiode på 24 uker. Målet er å få flere faste fagfolk på jobb i helgene.

Sårbare brukere

Den viktigste grunnen til at Liv Rønning støtter helhjertet opp om prosjektet, er hensynet til beboerne på Nidarvoll helsehus og de andre sykehjemmene som er med. – Det er noe spesielt med det å være avhengig av andre. Jeg tenker bare på meg selv når jeg skal til frisøren. Jeg blir ikke glad hvis frisøren min er syk, og jeg får en vikar til å klippe og stelle håret. Hvor viktig er det ikke da for et menneske som er avhengig av andre for å få vasket og stelt hele kroppen, at

det er kjente mennesker som gjør det? – Derfor betyr det mye at helgene blir bemannet med folk som kjenner beboerne. Det er med på å øke kvaliteten på den omsorgen vi gir, mener hun. Bedre på jobb

Liv Rønning mener 2000 kroner ekstra har betydd noe for mange av dem som har valgt å arbeide flere helger. – Mange har jo bare en deltidsstilling, og særlig de som er enslige, lever ikke fett.

Gjennom dette prosjektet får de økt stillingsprosenten i prosjektperioden, og de får mer å rutte med. Men Rønning argumenterer for at også de som ikke selv trenger høyere inntekt, bør være glad for prosjektet. – Vi får det alle bedre på jobb. Når jeg nå ser Morten eller andre kjente på vaktlista for de helgene jeg skal jobbe, blir jeg lettet. Den Morten hun sikter til, er Morten Persen, hjelpepleieren på 28 år som har vært her i fire år.

Han tar fire ekstra helger i løpet av turnusperioden, og arbeider dermed annenhver helg. Liv Rønning har valgt å arbeide to ekstra helger. Håper på forlengelse

Morten Persen bekrefter at det nå er flere fagfolk på jobb i helgene, og at arbeidet går lettere. – Det er greit med kjente folk på vakt. De har rutinene inne, og vi som er faste, slipper < å veilede når vi allerede er få folk på jobb. Fagbladet 4/2010 < 33

VELLYKKET: – Vi var heldige som ble med fra starten av prosjektet. Det har reddet mange helger her, sier Kari Grønstadbakk (t.v.) ved Nidarvoll helsehus. Tillitsvalgt Inger Mathisen mener at arbeidsgiver bør fortsette med ekstrabetaling i helgene når Fagforbundet ikke lenger dekker kostnadene.

28-åringen arbeider fast 50 prosent. Inkludert de ekstra helgene, blir det nesten 56 prosent. I tillegg plukker han vakter, slik at han vanligvis arbeider mellom 80 og 90 prosent. Det er han fornøyd med. Han er blant dem som ønsker en deltidsstilling for å kunne bestemme en del av sin egen arbeidstid. Persen og Rønning håper begge at ordningen vil fortsette utover prosjektperioden. – Endelig er det noe som går vår vei. Det er ikke ofte. Men dette bidrar til å heve standarden på tjenesten og bedre arbeidsmiljøet. Det kan fungere som ei gulrot for dem som vurderer å bli for eksempel helsefagarbeider, sier Liv Rønning.

Lokalt forsøk De tillitsvalgte i Trondheim hadde håpet at partene sentralt ville øke tilleggene for å gjøre helgearbeid mer attraktivt i 2008. Slik gikk det ikke. De sentrale partene overlot utfordringen til de lokale forhandlingene. – Her i byen hadde vi til sammen 100 vakante helgestillinger. For å arbeide helg, må folk lønnes skikkelig, mener Inger Mathisen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim. I de lokale fellesforhandlingene ønsket verken Sykepleierforbundet, FO eller Delta å være med i prosjektet Hyppigere helg enn norm. Fagforbundet tok da saken med i de forbundsvise forhandlingene.

– Kommunen hadde ingen ting å bidra med. Dermed la vi 800.000 kroner på bordet. Men vi forventer at arbeidsgiver fortsetter hvis resultatene blir som vi håper på. Og de foreløpige tilbakemeldingene er veldig positive, sier Mathisen. Fagforbundet mener frivillig helgearbeid for dem som har mulighet til det, både kan redusere antall vakanser og uønska deltid. – Det er helt håpløst å få bukt med deltidsjobbinga uten at folk arbeider mer helg. Hvis vi kan få ansatte til å ta noen helger frivillig, er det fint. Men vi må også øke grunnbemanningen for å få det til, sier Mathisen.

Prosjekt Hyppigere helg enn norm Fagforbundet i Trondheim dekker kostnadene ved prosjektet som innebærer at fagutdanna, fast ansatte i mer enn 40 prosent stilling, får 2000 kroner ekstra for å arbeide en eller flere helger utenom turnus. De som påtar seg å arbeide ekstra i helgene, kan ikke bli pålagt å arbeide enda flere helger. Prosjektet går over ett år og avsluttes i

34 < Fagbladet 4/2010

september 2010. Alle ansatte som oppfyller kriteriene, uansett organisasjonstilknytning, kan delta i prosjektet. I styringsgruppa sitter to tillitsvalgte fra Fagforbundet, en fra Norsk Sykepleierforbund og tre fra rådmannens stab. I de lokale prosjektgruppene sitter tillitsvalgt, verneombud og daglig leder.

Nidarvoll helsehus har vært med fra starten høsten 2009. Litt seinere sluttet Søbstad helsehus seg til. Brundalen helse- og velferdssenter har vært med siden desember. Over 30 helsefagarbeidere og sykepleiere arbeider nå frivillig en eller flere ekstra helger i Trondheim.

7Z]V\Za^\Z bdYZaaZg eÂ&#x20AC; _dWW 0 )" & & % &() %* ( ( * # () & )-" ! $ $ # # * (& )-" ! $)'# )) ( & )" # ,/( * *(- * &* # + &( # ( !0 ( &) ** &( & +% ( )&$ * % **, (") & "* , * *)) %* ( &( ! $$ & % # ( !0 ( )#& & &$ %

Modell 16213 Dame polo, formsydd. XS - 4XL

kr. 349,inkl. mva kr. 279,20 ekskl. mva

! $ "&%* "* $ &)) '. * # &% 0"% , # * "&' , , *% $.# & ** )* ( )&$ "" ( *+(% ( ) ) % ) - #*$ ' '! &#')* &+ ) ('*+ '$* + &*" ,! & *%' #&& &

Fagbladet nr. 4 04/2010

( .( +(%+) ", # , "* , ( *( ! # 0%%) & ( ) &( &# ** ( ! # % &, ( %)"&$)* ( &(+* % +* %% % )&$ ! #' '# ( 0%)" ( , * + ( # -"* & % )! (* ( & ) $ ( ) ,% & ( ( % ( # ( &$)&( ()&%# % * * , "*# ) % )&$ %) ** ) $. ( ) $), ( $ %)* *+)!&% %) , ( (+%%# & $.#) ** %

- Til deg som liker farger Denne allsidige serien er for deg som har lyst til ĂĽ vĂŚre bĂĽde smart og behagelig kledd. Modellene er utviklet i mange friske farger og gir deg mulighet til ĂĽ kombinere etter individuell smak og behag. Materialet er 100% crinklet bomull. Sort

RĂ¸d

Hvit

Lys blĂĽ

Turkis

Lys lime

Pink

AzurblĂĽ

Lilla

Navy

Coral

landsdekkende kurs og konferanser 2010 Demens y Alderspsykiatri y Geriatri y Utviklingshemning og aldring y Funksjonshemning og aldring

www.aldringoghelse.no.

Modell 98508

kr. 149,-

Dame t-shirt med korte ermer og rund hals. Formsydd. S - 3XL Hvit og lys blĂĽ S - 4XL Sort

RĂ¸d

inkl. mva kr. 119,20 ekskl. mva

2 stk. kr. 250,Hvit

Lys blĂĽ

Turkis

Lys lime

AzurblĂĽ

1DVMRQDOW NRPSHWDQVHVHQWHU IRU DOGULQJ RJ KHOVH 3E 7ÂĄQVEHUJ Tlf: 33 34 19 50, faks: 33 33 21 53, E-post post@aldringoghelse.no

Dame t-shirt med lange ermer, og rund hals. Formsydd. S - 3XL Hvit og lys blĂĽ S - 4XL

kr. 159,- inkl. mva kr. 127,20 ekskl. mva

2 stk. kr. 250,-

www.sp3.dk

Modell 98509

7Zhi^aa d\ hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc eÂ&#x20AC; *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd H_Âłijc CÂ˛g^c\heVg` Ă&#x2022; +-.. 7VaZhigVcY Ă&#x2022; IZaZ[dc *, +. )+ %% Ă&#x2022; IZaZ[Vm *, +. )+ %&

Fagbladet 4/2010 < 35 14:16:13

SKAPER TRIVSEL: Hver uke får Jan besøk av trivselshunden Spiran. Hun vet inderlig godt at hun er på jobb, men at jobb betyr å få kose med Jan i senga hans. Besøkene betyr enormt mye for Jan, som er helt klar, men har mistet språket.

Det tripper en hund gjennom gangene på Cathinka Guldbergsenteret i Oslo. Akkurat som pleierne i gangen, er den på jobb. Spiran er en såkalt trivselshund, på jobb for å bidra til dyreassistert terapi. Den heldige mottaker av slik terapi er Jan. Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK SUNDT

EN åHUND holde i På vei til Jans rom smiler andre pasienter til hunden. Men Spiran lar seg ikke forstyrre. Hun har nemlig bestått eksamen og vippes ikke av pinnen selv om en krykke ramler eller en pille triller. Jan har mistet alt språk, men er helt klar. En finger opp betyr ja, en finger ned betyr nei. – Spiran er det lille ekstra i hverdagen til Jan, forteller sykepleier Trude Anett Pedersen. Finger opp, Jan bekrefter. Og hverdagen – den tilbringes stort sett på rommet med vakker utsikt på Cathinka Guldberg-senteret. Senteret er sykehjem, eldreboliger og dagsenter. I fjor høst ble Jan en av de få her i landet som får såkalt dyreassistert terapi. En gang i uka kommer hunden Spiran og hennes eier Loretta Brefält for å besøke Jan. Da hopper Spiran opp i senga til Jan, som klapper, koser, mater og tar på hunden. Mye av uka handler nettopp om å glede seg til denne timen.

Sammen med sykepleier Trude Anett Pedersen har Reiss lenge ivret for å få dyr inn som en del av behandlingen. Sist høst fikk de sin første trivselshund, nemlig Spiran. Reiss forteller at både ansatte, pasienter og pårørende er over seg av begeistring – både for selve tiltaket og for resultatet av det. Men hva slags terapi er det dyr bedriver egentlig? Samhold. Nærhet. Klapp. Avslappende kos. En god hverdag for syke og eldre. Opplevelse. – Dessuten blir hundene noe å prate om for pleiere, pasienter og pårørende, forteller Reiss.

Kos pågår

– En trivselshund må bestå en eksamen og være ekstremt lydig. Den må være åpen, men ikke for interessert heller. Når den er ute på oppdrag, vet den at den er på jobb, forteller Tonje Reiss, leder for de frivillige på Cathinka Guldberg.

DET NYTTER: – Det er utrolig å se på hva som skjer, særlig med demente, sier sykepleier Trude Anett Pedersen (til venstre), som sammen med frivillighetsleder Tonje Reiss ved Cathinka Guldberg-senteret har ivret for trivselshunder til sine brukere.

– I Norge har vi kommet veldig kort når det gjelder bruken av dyreassistert terapi. I Sverige for eksempel, er dette satt inn i ordnede former. Det er blant annet mulig å utdanne seg til fører av trivselshunder på heltid. I Norge fins i dag kun kurs for hundeiere som ønsker å utdanne hunden sin til trivselshund, sier Reiss. Hun tror dette kan ha noe med at vi i Norge tradisjonelt har hatt fokus på fysiske behov hos pasienten, framfor å tenke helhet rundt en god hverdag. Bedre livskvalitet

Nylig ble det utdannet seks nye trivselshunder i Oslo. Eksamen ble avlagt nettopp på Cathinka Guldberg-senteret. Flere av pasientene ved senteret stilte frivillig opp som eksamensprøven «ny person» for hundene, og syntes det var artig. Nå står noen av dem på venteliste og håper på fast hundebesøk. – Er allergi et problem? – Vi tar selvfølgelig hensyn til det. Men hvorfor skal vi ha det så supersterilt? Brukerne våre er mennesker som har levd i det offentlige rom hele livet. Mange har et stort savn etter nærhet. Også pasienter som er fullstendig pleietrengende, får bedret sin livskvalitet, sier Reiss. Sykepleiere og hjelpepleiere som jobber med hundene, har ingen spesiell opplæring. < Fagbladet 4/2010 < 37

PÅ VEI TIL JOBB: Spiran er utdannet trivselshund, og hver mandag tripper hun og eieren Loretta Brefält gjennom gangene på Cathinka Guldberg-senteret i Oslo for å gi trivsel og en bedre hverdag til Jan.

Kunstig skille

– Jeg syns det har blitt stor avstand mellom institusjoner og livet utenfor, sier hundeeier Loretta Brefält. Ved hjelp av Spiran tar hun dyr og natur – livet – inn på institusjonen. – Det er helt fantastisk å se hva som skjer med Jan når vi er på besøk. Den rene gleden vi får fra dyr – det fins ingenting som det. Det gir også meg utrolig mye. Brefält hadde tidligere vært frivillig uten hund, men ble interessert i dyreassistert terapi og fant kurs for Spiran på nettet. – Kurset var veldig viktig. Jeg trodde det handlet mest om å lære Spiran ikke å hoppe opp og ned, men det som var viktig, var å lære om mennesker som er annerledes, med fremmede lyder, bevegelser og krykker, sier Brefält, som håper å kunne besøke Jan i lang tid framover. – Jeg anbefaler selvsagt dette til alle. Hopp rett i det hvis du har lyst, men tenk over om 38 < Fagbladet 4/2010

selv og lært å lese; autistiske barn har åpnet seg for omverdenen. Noen skal til og med ha våknet fra koma. Når vi ber om bevis for dette, viser Eliassen-Coker til en lang liste forskningsresultater fra flere land, for Vanligere i andre land eksempel fra Sverige og USA, der dyr brukes Nodat – Norsk organisasjon for dyreassistert oftere i behandling. terapi – er en tverrfaglig interesseorganisa– Noen land har drevet systematisk med sjon. Det er Nodat som kurser og eksaminedyreassistert terapi i over 30 år. Det fins mye rer terapihundene i Norge. Terapien er svært litteratur og dokumentert forskutbredt og anerkjent i mange ning. Vi jobber blant annet med å land, forteller leder i Nodat, Ida spre denne kunnskapen, sier Eliassen-Coker. Eliassen-Coker. – For tida har vi over 100 Per i dag har hun fem instituhundeeiere på venteliste som sjoner og omtrent hundre persoønsker å gå på kurs, sier hun. ner som venter på en pels og en Eliassen-Coker håper i framsnute «for å holde sykdommen tida å få en ettårig utdannelse ute», som Eliassen-Coker sier. som terapihundekvipasje også – Vi håper i framtida på her i Norge. drahjelp både fra fagbevegelsen – Vi trenger penger, og er i og politikerne. Vi jobber på en prosess der vi søker midler. KURSTILBYDER: – Det er spreng for å få pengestøtte til å Blant annet ønsker vi sponsosjokkerende at det bare er utvide virksomheten, sier Eliasrer fra næringslivet, ved siden vi i Nodat som utdanner sen-Coker. av støtten vi har fått fra Oslo trivselshunder når etterNodat er åpent for alle typer kommune og Gjensidigespørselen er så stor, sier kjæledyr, men har så langt bare stiftelsen, sier hun. leder Ida Eliassen-Coker. blitt kontaktet av folk med Nodat hevder at dyreassistert hunder. terapi og aktiviteter, ved hjelp – Å bruke hunder og andre dyr er en av hunder, katter og hester, kan gi pasienter logisk måte å hjelpe folk på, syns jeg. Jeg har tilbake lysten til å bli frisk, finne mot til å dø utdannelse i sosialt arbeid og har alltid vært i fred eller lære seg å gå og å snakke. Barn glad i dyr, sier Ida Eliassen-Coker. med lesevansker har blitt tryggere på seg du har tid til å stille opp over lengre tid, sier hun. Hva Spiran syns? Hun føler seg svært viktig, ler eieren.

Foto: Merete Eliassen

Trude Anett Pedersen forteller at hun kun har hørte litt om det under syklepleierutdanningen. I begynnelsen av samværet mellom hund og pasient er pleierne til stede for å se hva som skjer og eventuelt hjelpe hund og fører med å tilpasse seg pasienten. Ellers holder de seg ganske enkelt unna. – Jeg mener trivselshunder burde ha en naturlig plass på mange institusjoner, ikke minst der det er barn, sier Pedersen.

– Samhandlingen må bli bedre Ineffektiv kommunikasjon og manglende helhetstenkning preger samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, viser en ny studie. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER FLAKSTAD

Britt V. Danielsen og Svanaug Fjær har undersøkt hvordan overgangen fra sykehus til kommune fungerer for eldre pasienter med sammensatte problemer. – En av våre konklusjoner er at sykepleiernes fleksibilitet og gode skjønnsutøvelse i stor grad oppveier systemsvakhetene, sier Danielsen. RISIKO: – Dårlig kommunikasjon mellom ulike tjenestenivå truer pasientsikkerheten, sier Britt Danielsen.

Kommunikasjon

12 sykepleiere ved Haukeland universitetssykehus og i Bergen kommune ble intervjuet for å kartlegge holdninger og praksis ved overføring av pasienter. Sykepleieopplysninger fra 67 pasientjournaler ble også undersøkt. – En av de store utfordringene er kommunikasjon, mener Britt Danielsen. Mens sykehusets personell er tilgjengelig hele døgnet, er kommunehelsetjenesten organisert slik at de har fast kontortid og vaktlister. Sykepleiere på sykehuset syns det kan være vanskelig å få tak i rette vedkommende i kommunen. Opplevelsen uttrykkes klart når en informant betegner telefonnumrene som hemmelige. Ulike vurderinger

Heller ikke den skriftlige kommunikasjonen er enkel. Epikrisen blir gjerne sendt fra sykehuset lang tid etter at pasienten er overført til kommunehelsetjenesten. – Dårlig kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, kan føre til svært risikofylte overganger, sier Danielsen.

Studien viser også at ansatte i sykehus og i kommunen lever i to ulike faglige tradisjoner. Mens helsepersonell i sykehus er bekymret for mangelfull oppfølging etter utskriving, opplever ansatte i kommunen et press om å gi tilbud som sykehuset har forespeilet pasienten ved utskriving. – Sykehuset gjør sine vurderinger innenfor en kort tidshorisont der pasienten var svært syk. Det kan også ha betydning at

helsepersonellet bare ser pasienten i et miljø som er fremmed for ham eller henne, sier Danielsen. – Kommunen derimot, retter oppmerksomheten mot hvordan pasienten mestrer de daglige aktivitetene i sitt eget hjem. Der sykehuset legger vekt på at pasienten skal få best mulig hjelpetjenester i kommunen, er kommunen tydeligere på kravet om forsvarlige tjenester på lavest effektive omsorgsnivå.

Trygg overføring Prosjektet Trygg overføring er et samarbeidsprosjekt finansiert av utviklingsmidler fra Høgkolen i Bergen (HiB) og Helse Bergen HF. Det er nå tilknyttet Senter for omsorgsforskning Vest (HiB). Britt V. Danielsen, som nå arbeider i omstillingsenheten i Fagforbundet, var tidligere prosjektleder for Trygg overføring. Svanaug Fjær er forskningsleder i IRIS og var veileder for prosjektet. Studien er et ledd i et utviklingsprosjekt for å belyse kontaktflater og bedre kvaliteten rundt overføring av syke eldre fra sykehus til

kommune. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med fire deltakere i hver gruppe, to fra hvert tjenestenivå. Danielsen og Fjær fant tre sentrale dimensjoner i samhandling mellom tjenestenivåene: den administrative, den verdimessige og den faglige dimensjonen. Les mer i Forskning nr. 1/2010: Erfaringer med å overføre syke eldre pasienter fra sykehus til kommune http://www.sykepleien.no/ikbViewer/ Content/342952/artikkel_danielsen_4000.pdf

Fagbladet 4/2010 < 39

FOKUS De aller fleste hjelpepleiere er fornøyd med jobben sin. Aller mest fornøyd er superheltene – de som har vært lengst i yrket.

SOLVEIG OSBORG OSE Dr.polit/seniorforsker ved Sintef Helse, Gruppe for arbeid og helse (leder) Fokusforfatteren står bak en undersøkelse om jobbtilfredshet blant hjelpepleiere organisert i Fagforbundet.

Arbeidslivets superhelter SØNNEN MIN PÅ FIRE er svært opptatt av superhelter som Spiderman og andre tøffe menn med trange bukser og store veldefinerte muskler. Han spør ofte om disse superheltene fins «på orntlig». Nei, disse superheltene fins ikke i virkeligheten, men vi har en annen type superhelter. De har gjerne ikke så tettsittende klær, er typisk kvinner over 50 år, ansatt i kommunale pleie- og omsorgstjenester, og har gjerne vært i jobben i over 30 år. Jobben er krevende, med mange tunge løft, turnusarbeid, stadige omorganiseringer og nedskjæringer. I tillegg må de hele tida forholde seg til nye mennesker; brukere, pårørende, stadig nye kolleger, vikarer, ekstrahjelper, assistenter og ledere. De som mestrer slike arbeidsforhold over lang tid, som gjør en god jobb og samtidig trives i jobben, kan kalles arbeidslivets superhelter. VÅREN 2008 GJENNOMFØRTE vi en stor undersøkelse blant hjelpepleiere ansatt i kommu-

40 < Fagbladet 4/2010

nene. Spørreskjema ble sendt til 20.000 tilfeldige hjelpepleiere, trukket fra medlemsregisteret i Fagforbundet. Spørsmålene dekket forhold en kan forvente påvirker mestring og trivsel i et yrke (arbeidssituasjon, arbeidsmiljø, familieforhold, livsstil, arbeid/bosteds- og oppvekstkommune, ulike helseindikatorer m.m.). Spørreskjemaet var langt og krevende å fylle ut. Forventet svarprosent var om lag 30 prosent. Nesten 10.000 hjelpepleiere svarte på undersøkelsen! Få

nale tidsskrift, ble finansiert av Folkehelseprogrammet i Norges forskningsråd. På oppdrag for Fagforbundet utarbeidet vi en rapport basert på analyser av deler av dette datagrunnlaget. Denne ble overlevert i begynnelsen av oktober 2009, og ble presentert for landskonferansen for Seksjon helse og sosial. Hele 80 prosent av hjelpepleierne svarer at de er fornøyd med jobben sin, og andelen som er fornøyd øker med alderen. Typisk vil slike undersøkelser overvurdere andelen som er

«De som klarer å stå i yrket fram mot pensjonsalder i det yrket der så mange faller ut, må kunne kalles superhelter.» spørsmål var ubesvart, og de som fylte ut skjemaet, har gjort en grundig og samvittighetsfull jobb. Datagrunnlaget har dermed stor verdi og kan brukes til å studere mange ulike problemstillinger. DATAINNSAMLINGEN, og skriving av artikler til internasjo-

tilfreds med jobben fordi de som ikke er fornøyd gjerne slutter i jobben og finner en annen jobb, blir langtidssykmeldt eller uføretrygdet. Dette betyr at de mest fornøyde blir med oppover i aldersgruppene. Vi finner at de som er fornøyd med jobben sin har lavere sykefravær, er i mindre grad utslitt når de

FOKUS Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kommer hjem fra jobb, er mer fornøyd med egen evne til å løse problemer og er mer fornøyd med egen arbeidsevne i forhold til fysiske og psykiske krav i jobben. Dette kan være gode indikatorer på trivsel og mestring. 40 prosent av utvalget er over 50 år, og 13 prosent er over 60 år. Nesten halvparten arbeider på et sykehjem, mens 20 prosent jobber i hjemmebaserte tjenester. 62 prosent jobber todelt og 9 prosent jobber tredelt turnus. 12 prosent jobber kun natt og 7 prosent kun dag, mens 2 prosent jobber kun kveld. 4 prosent av utvalget svarer at de arbeider etter ønsketurnus, mens 1 prosent har individuell turnus. Mindre enn 1 prosent har andre arbeidstidsordninger som for eksempel 3+3 eller «oljeturnus».

GJENNOM OMFATTENDE analyser der vi kontrollerer for blant annet alder, stillingsandel og arbeidsmiljø, finner vi at det er små forskjeller mellom ulike tjenestetyper når det gjelder tilfredshet med jobben. Men vi finner at de som arbeider i bofellesskap og hjemmetjenester systematisk er mindre fornøyd med stillingsandel enn de som arbeider i sykehjem. Tre av fire hjelpepleiere er fornøyd med stillingsandelen sin. Selv om bare 35 prosent jobber heltidsstilling, er det altså mange som ikke ønsker høyere stilling enn de har i dag. Omtrent 8200 hjelpepleiere blant Fagforbundets medlemmer i 2008 hadde uønsket deltid. Vi finner at arbeidsmiljøfaktorene (indikatorer for arbeidsbelastning, fleksibilitet og støtte) er de faktorene som i aller størst grad forklarer forskjeller i trivsel

og mestring blant hjelpepleierne. Resultatene er entydige og forventet: Mer fleksibilitet gir høyere trivsel og mestring. Høyere arbeidsbelastning gir dårligere trivsel og mestring. Mer støtte fra ledelsen gir høyere trivsel og mestring. DEN STERKESTE enkeltfaktoren for jobbtilfredshet, er nærmeste leder. De som mener nærmeste leder ikke gjør en god jobb, har høyest sykefravær, både kort- og langtidsfravær. De er minst tilfreds med jobben, med stillingsandelen, med arbeidstid, med arbeidsevnen i forhold til fysiske krav i jobben, og det er de som er mest utslitt når de kommer hjem fra jobb. Det er derfor gode muligheter for at tiltak i de ulike tjenestene i stor grad kan bedre trivsel og mestring. Det handler om å finne fram til gode virkemidler.

De ansatte selv må bidra til å identifisere disse. Dette krever at det er rammer for samarbeid og utvikling på arbeidsplassen, høy nok bemanning, og gode ledere – men også gode og motiverte ansatte. Uansett; de som klarer å stå i yrket fram mot pensjonsalder i det yrket der så mange faller ut, må kunne kalles superhelter – selv om de ikke typisk går i tettsittende klær og har store definerte muskler, som andre superhelter. KONTRASTEN TIL Gotham City og Metropolis er også stor da antall mannlige superhelter overskygges av antall kvinnelige. De unge som kommer inn har mye å lære av dem som har stått i yrket lenge. Batman fikk sin Robin, hvor finner våre helter sine arvtakere?

Fagbladet 4/2010 < 41

Foto: Jan Lillehamre

SEKSJONSLEDER

Forebyggende aktivitører Helsesektoren har voldt våre politikere mye hodebry de siste ti årene. Samhandlingsreformen peker på noen områder i riktig retning. Den viser at noen har begynt å flytte fokus fra makroforetaksmodellnivå og ned til hva som skjer mellom pasient og helsepersonell. Store omstillinger skaper store utgifter. Mye prestisje. Og mye risiko. Og det er lett å pulverisere ansvar underveis. Et fungerende og effektivt helsevesen er avhengig av det motsatte. Hverdagens tiltak, rettet mot enkeltmennesker, hvor de ansatte tar så mye ansvar som mulig, så langt ned i systemet som mulig. Samhandlingsreformen er bygd på forebygging. Det er et godt ord. Et annet ord som passer veldig godt til forebygging er aktivitør. Dessverre er det sånn at den jobben aktivitørene gjør, ses på som en ekstrautgift. Et tiltak man Ett av de viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å følge opp samhandlingsreformen, er å reaktivere aktivitørene. fjonger seg med i gode tider; og kutter i dårlige. Aktivitørene jobber med folk før de havner hos legen og i spesialisthelsetjenesten. Kanskje kommunenes medfinansiering av sykehusplasser kan få aktivitørene på plussiden i regnskapet? Ett av de viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å følge opp samhandlingsreformen, er å KJELLFRID T. BLAKSTAD reaktivere aktivitørene. Det er både god helsepolitikk, og god økonomi. Men vi trenger ikke bare aktive eldre. Folk innen psykiatri, på rehabilitering eller i skole og SFO har godt av en aktivitør. Vi trenger flere, men utdanner ingen. I 13 av 19 fylker jeg har tall fra, finnes det til sammen fem klasser med aktivitører. Aktivitørene hindrer passivitet og isolasjon. Aktivitører hever livskvalitet, øker blodgjennomstrømningen og varmer opp både krokete ledd og sosiale antenner. 42 < Fagbladet 4/2010

VIL BLI BETRE: – Seksjonane og tillitsvalde kan trygge kvaliteten på det arbeidet dei tillitsvalde gjer i lokale styringsgrupper, meiner Tore André Jakobsen.

Endå meir kvalitet Nøkkelen til suksess ligg i å gjere kvarandre gode. Det er Tore André Jakobsen overtydd om. – Auka samarbeid i Fagforbundet vil tryggje endå større suksess i arbeidet med kvalitetskommunane, meiner han. Då styra i dei fire seksjonane i Fagforbundet sist møttest, var Tore André Jakobsen invitert for å presentere Kvalitetskommuneprogrammet og gje innspel til ein diskusjon om forbundet si rolle i kvalitetsarbeidet lokalt. Gode moglegheiter – Seksjonane skal vere premissleverandør for det yrkesfaglege arbeidet i forbundet. Gjennom arbeidet i kvalitetskommunane har forbundet og seksjonane fått lokale arena for å prøve ut gode løysingar basert på yrkesfagleg utviklingsarbeid, seier Jakobsen. Han har sjølv erfaring frå arbeidet med modellkommunen og kvalitetskommunen Mo i Rana. Som nyvald medlem av arbeidsutvalet i Fagforbundet har Jakobsen fått eit særskild ansvar for lokalt omstillingsarbeid. Betre omdøme Seksjonsstyra tok diskusjonen om Fagforbundet si rolle i det lokale kvalitetsarbeidet samstundes som kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete la fram evalueringsrapporten frå arbeidet med

Kvalitetskommuneprogrammet. – Det er godt å høyre at ministeren er nøgd med det kvalitetsarbeidet som no har gått føre seg i tre år, og som 138 kommunar til no har slutta seg til. Det er flott at ho verdset det arbeidet som er gjort i regi av Kvalitetskommuneprogrammet, og at ho ynskjer å vidareføre det. Eg trur mellom anna det har stor verknad på omdømet til kommunane og til det arbeidet dei tilsette i kommunane gjer, seier Jakobsen. Eit steg vidare Tore André Jakobsen meiner at det kvalitetsarbeidet seksjonane gjer, hittil ikkje i stor nok grad har kome ut til resten av organisasjonen. Han trur nøkkelen til endå betre kvalitetsarbeid i kommunane ligg i å spreie den kompetansen som ligg i seksjonane. – Eg er mektig imponert over det arbeidet omstillingseininga i Fagforbundet har gjort. Dei har mellom anna kursa over 500 tillitsvalde frå heile landet i utviklingsarbeid. Men kanskje har omstillingseininga hittil trekt lasset litt for mykje åleine. For at vi skal komme eit steg vidare, trur eg vi i større grad må trekkje med seksjonane. Berre slik kan det fantastiske kvalitetsutviklingsarbeidet som dei gjer sentralt og lokalt, bli generert ut i heile forbundet og i kommunane. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Rådgiver i omstillingsenheten omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet er landets største fagforbund med flere enn 310.000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter og arbeidstakere i sykehusene, inkludert alle støttefunksjoner.

Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver i Omstillingsenheten. Stillingen er tillagt utfordrende arbeidsoppgaver innenfor følgende områder: • Hjelp, støtte og veiledning til tillitsvalgte i ulike omstillingssituasjoner. • Prosjektarbeid innen omstilling og tverrfaglig arbeid i forbundet. • Formidling av kunnskap om lov- og avtaleverket særlig i forhold til omstilling, dette inkluderer forelesninger, innledninger og opplæring av tillitsvalgte. • Koordinering av omstillingsenhetens informasjonsarbeid. Det søkes etter en motivert og interessert medarbeider med: • Bred erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet. • Fortrinnsvis gjennomført arbeidsrettskurs i forbundets regi. • God kunnskap om Fagforbundets politikk, modellkommunemetodikk og Kvalitetskommuneprogrammet.

• God muntlig og skriftlig framstillingsevne. • Kunnskap om og erfaring fra prosjektarbeid. • God evne til å arbeide selvstendig og gode samarbeidsevner. Det må påregnes betydelig reisevirksomhet. Lønn i henhold til tariffavtale. Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, gruppelivsforsikring og pensjonsjonsordning i KLP, fleksitid og sommertid. Nærmer opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til fagleder Anne Grethe Krogh 23 06 45 74/952 73 051. Søknadsfrist: 6. mai 2010. Skriftlig søknad vedlagt CV sendes: Fagforbundet, Personal- og utviklingsavdelingen, Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo.

Livet er mer enn jobb I 75 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Men det som er like viktig for deg, og for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg gode økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale i banken, kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg.

Les mer om dine muligheter som LO-medlem på www.lofavor.no

Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

Arnstein Hølmebakk har skrevet historiene helt fra før stiftelsen av Norsk Kommunearbeiderforbund i 1920, og fram til sammenslåingen med Norsk helse- og sosialforbund i 2003. De tre bindene har han kalt Den siste formannen, Velferdsarbeiderne og Ingen søndagsskole. Han beskriver med kjærlighet erfaringer som pionerene har gjort opp gjennom Norsk Kommuneforbunds (NKF) nesten 90 årige historie. Foto og tekst er gjengitt med forfatterens tillatelse. Foto er hentet fra Norsk folkemuseum/galleri NOR, Oslo Bymuseum, Oslo byarkiv, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Fagbladet/NKFs bildearkiv, Scanpix.

44 < Fagbladet 4/2010

Kommunal bjørnepasser og revolusjonær tillitsvalgt; Torbjørn Henriksen matet ulv og bjørn i grottene på Sankt Hanshaugen.

Velferdsarbeidere Det begynte på stiftelsesmøtet i 1920. I dag består Fagforbundet av 312.000 medlemmer og 110 forskjellige yrker. Historien viser slit, yrkesstolthet og en stødig kamp for offentlige fellesgoder.

Vaskehjelp Kitty Fagernes var tillitsvalgt for rengjøringspersonalet ved Abildsø skole i Oslo i begynnelsen av 1960-tallet.

Oslo Sykehusbetjenings forening demonstrerer for kravet om skikkelige boliger i etterkrigstida.

Svette og slit ligger nedgravd sammen med strømkablene. Kristiania og Hammerfest var blant de første byene i verden som fikk gatebelysning. Kristiania Elektrisitetsverks Arbeiderforening var en av pionerene fra stiftelsen av NKF.

> Fagbladet 4/2010 < 45

Gudrun Ruud og Astrid Skjefstad demonstrerer brødmaskinen som sørget for at 24.000 skolebarn, presis klokka åtte, fikk oslofrokosten på 1950-tallet. Melk, kålrot, grovbrød og eple.

Brannmennene ble en del av Norsk Kommuneforbund i 1925, og feierne var organisert sammen med brannmenn.

46 < Fagbladet 4/2010

Parkarbeiderske ved Frogner Hovedgård.

Finn tre kvinner i forbundets landsstyre 1974–78!

Vaskeriet på Bærum sykehus i 1950-åra.

> Fagbladet 4/2010 < 47

Bislett bad var også treningslokale for handikapidretten. De ansatte ble tidlig fagorganiserte.

Rengjøringskvinnene marsjerer 1. mai 1932.

På kommunekjøkkenet jobbet 41 kvinner og fire menn med å lage mat. Ragnhild Eng lemper kjøttboller.

48 < Fagbladet 4/2010

De gamle graverne hadde yrkesstolthet.

Fagbladet 4/2010 < 49

KAMPEN OM VANNET

DEMONSTRASJONER: Urfolk fra hele Ecuador samlet seg i landets tredje største by Cuenca og demonstrerte mot president Rafael Correa etter at dialogen mellom partene brøt sammen i februar i år. Urfolket krever bedre rettigheter, spesielt i forhold til naturressurser.

50 < Fagbladet 4/2010

Vannkrig

KAMPEN OM VANNET

i Andesfjellene I landsbyen San Pablo Urco på høysletta i Ecuador har befolkningen lang tradisjon i å kjempe for sine rettigheter i forhold til naturressursene. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og befolkningens tilgang på vann. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN

et er folkemøte i forsamlingslokalet til småbøndene i San Pablo Urco i Andesfjellene i Ecuador. Deltakerne er medlemmer av den lokale bondeorganisasjonen COINOA, en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt. På benkene sitter 40–50 kvinner og menn. I døråpningen står en kvinne med langt, svart hår, rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. På hodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellom bena hennes titter noen unger nysgjerrig inn i lokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfordringer knyttet til jord og vann og landets nye gruvelov.

Fikk tilgang til jord

Tidligere var jorda kontrollert av prester, militære og andre myndigheter. Allerede på 1940-tallet begynte urbefolkningen, som er småbønder, å organisere seg for å sikre rettigheter til jorda. < URBEFOLKNINGEN I ECUADOR

• Urbefolkningen utgjør flertallet av innbyggerne. • Den desidert største urbefolkningsgruppa er kitchwaindianerne i Andesfjellene. • En ny grunnlov har styrket urbefolkningens status og skal sørge for nasjonal kontroll over naturressurser som olje og vannkraft, men mye politisk arbeid og interessekamp skal til for at lovene skal virke. • Norsk Folkehjelp har arbeidet med folkelige organisasjoner og urbefolkningsorganisasjoner i Ecuador siden 1986.

Gjennom jordreformer på 60- og 70-tallet ble jord distribuert til tidligere leilendinger og landarbeidere. De organiserte seg i kooperativer, som etter hvert ble oppløst fordi regjeringene prioriterte store aktører som produserte for eksportmarkedet. Korrupsjon

– Da begynte vi å organisere oss for å få veier, strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av de tradisjonelle lederne i bygda, og en av grunnleggerne av den lokale bondeorganisasjonen. Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for å fortelle oss om befolkningens kamp før og nå. Bøndene i området har alltid hatt tilgang på vannet som renner ned fra Andesfjellene. Men da store blomsterplantasjer kjøpte opp mye av jorda, begynte myndighetene å kanalisere vannet dit. – Det var mye korrupsjon; de som betalte mest fikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig; håret er samlet i en lang hestehale under en grønn fløyelshatt. Vant fram

Småbøndene laget vanningskanaler på dugnad, organiserte bruken av vannet og kjempet for kravet om en rettferdig fordeling. Det kom stadig til konfrontasjoner med myndighetene og de store blomsterplantasjene, men etter hvert fikk de støtte fra flere organisasjoner, til og med fra de mindre blomsterplantasjene. Til slutt vant de fram. – Nå blir vannet fordelt på en rettferdig måte, sier Cesar og nikker alvorlig. <

Foto: Werner Anderson

Fagbladet 4/2010 < 51

KAMPEN OM VANNET Foto: Cristina Santacruz/Norsk Folkehjelp

Ecuador

TALSMENN: Urbefolkningslederne Abraham Salazar, Marlon Santi og Humberto Cholango leder urbefolkningens forsvar av retten til egne vannressurser.

holder på vannet og filtrerer det før det renner videre. Men på grunn av dårlig forvaltning og overforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut. Derfor må dette området beskyttes og håndteres med varsomhet. – Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folk om hvordan vi tar vare på vannet vårt, forteller Cesar. – Det er viktig at lokalmiljøet tar et felles ansvar.

Nye kampsaker

Men selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling, er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco. – Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti år siden var vanntrykket tre ganger sterkere. Cesar illustrerer den minskende vannmengden med hendene. Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del av et skjørt økosystem, kjent som Páramo, området i høyfjellet mellom tregrensa og den permanente snøen. Det spesielle gresset som vokser der, Foto: Øystein Sassebo Bryhni/Norsk Folkehjelp

Turister og gruver

ENGASJERT: Cesar Pilataxi forteller at befolkningen i San Pablo Urco har mye mindre vann nå enn før. 52 < Fagbladet 4/2010

Vannet er truet fra flere hold. Páramoen har blitt et attraktivt mål for turistnæringen, gruveselskaper har funnet gull og sølv i fjellene, og flere multinasjonale selskaper er interessert i å putte vannet på flasker og selge til folk i byene. Det foreligger også planer om å kanalisere vannet til den nye flyplassen utenfor hovedstaden Quito. Ifølge Ecuadors grunnlov, som ble vedtatt gjennom en folkeavstemning i september 2008, kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoner i Ecuador kjemper for at dette også skal reflekteres i lovverket. De vil sikre at lokalsamfunnet i fellesskap skal ta vare på og forvalte vannressursene. – Min drøm er at vi i framtida har nok vann til våre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det er kampen for vannet som har samlet oss. Cesar Pilataxi lar blikket hvile på de grønne åsene i bakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andesfjellene, der vannet kommer fra.

Republikken Ecuador er et land ved ekvator nordvest i SørAmerika. Landet grenser til Colombia og Peru, og har kystlinje mot Stillehavet. Ecuador er et av de minste landene på dette kontinentet, det åttende største målt i areal. Hovedstaden er Quito. Geografisk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. Petroleum, fisk, tømmer og vannkraft er viktige naturressurser. Befolkningen i landet er preget av etnisk mangfold, med cirka 65 prosent mestiser og 25 prosent urfolk (CIA faktabok). Urbefolkningen består av mange ulike grupper indianerfolk. Majoriteten snakker ulike dialekter av quechua. Det offisielle språket i landet er spansk. Halve befolkningen i Ecuador lever av mindre enn to dollar om dagen. På slutten av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Inflasjonen nådde 60 prosent i 1999, og styresmaktene innførte amerikanske dollar som offisiell valuta fra mars 2000. Økonomien i Ecuador er sterkt påvirket av endringene i råoljeprisen. Landet er en av de største oljeeksportørene i Latin-Amerika, og produserte i 2009 over 500.000 oljefat daglig. Oljeinntektene utgjør hele 50 prosent av statsbudsjettet. Kilde: Wikipedia/Norsk Folkehjelp

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< STRØMPRISER

Trenger handling Det er få ting som har bekymret meg så mye denne vinteren som de høge strømprisene. Vi bor i en landsdel der mange kraftverk produserer store mengder strøm, som vi selv ikke får glede av, snarere tvert imot. Strømmen sendes gjennom overføringslinjer til Østlandet. Etter at vi fikk den nye energiloven og Kraftbørs, fristes også kraftverka våre til å selge krafta når prisene er på topp. De nye kraftverka kan styre produksjonen slik at den er størst når prisene er høgest. På denne bakgrunn er noen kraftselskap blitt rene børshaier. Vi har fått et internasjonalt kraftmarked der strømprisene bestemmer, og vi privatkundene må også konkurrere om denne kostbare krafta. I Fræna har vi stående gasskraftverk som kunne ha avhjulpet den kraftmangelen vi hadde nylig. Men NVE uttalte før jul, da strømmangelen var størst og prisene høgest, at «høg strømpris var ikke god nok grunn til å starte opp gasskraftproduksjon». Det ville bare bli gjort ved store strømbrudd, utkobling eller hvis rasjoneringstiltak kom på tale. Midt-Norge og Nordland er et spesialområde på kraftomsetning – vi betaler 20–30 øre mer for kWh enn f.eks. Østlandet. Det sies at strømmangelen skyldes at det er for liten kapasitet på overføringsnettet. Det er planlagt en ny kraftlinje fra Sogn til Sunnmøre. Disse planene møter stor motstand, både fra naturvernere og fra lokalbefolkninga. De ønsker at kraftlinja skal legges i kabel – enten over land eller i sjøen. Prisen for denne kabelen vil koste omtrent 11 ganger så mye som luftlinja. Denne uenigheten hindrer at kraftlinja blir bygget, selv om

mangel på kraft ligger som en kald hand over fylket vårt. Det får negative konsekvenser både for husholdninger og enda mer for bedrifter. Det bygges en rekke småkraftverk rundt i kommunene. Nå står ca. 100 nyanlegg på vent fordi de ikke får levert produksjonen sin på det lokale linjenettet. Lokale kraftverk har ingen forpliktelse om å ta imot denne produksjonen. Skal denne kapasiteten bygges ut, må småprodusentene selv bære en stor del av kostnadene. Legges kraftoverføringen fra Sogn i kabel, blir det også behov for lokale fordelingsnett for kraftproduksjonen fra småkraftverka. Staten har jo åpnet for denne kraftproduksjonen, og det kan bli en god inntektskilde for mange i utkantstrøka våre. Men styresmaktene har kanskje glemt at denne krafta også må føres fram til forbrukerne? Naturvernforbundet har rundt 13.000 medlemmer, leste jeg nylig. Fagforbundet har over 300.000 medlemmer, og av disse er 86.000 pensjonister. Norsk pensjonistforbund organiserer enda flere pensjonister. Blant disse finner vi mange minstepensjonister, og mange er enslige. Mange eldre sparer kanskje på utgiftene til varme, og vi har sett eksempel på at det

har gått galt når kraftverkene slår av strømmen på grunn av manglende betaling. Jeg har ikke sett så mange protester på denne situasjonen i media, og jeg undrer hva vi vil gjøre med denne saken i Fagforbundet og ikke minst i Norsk Pensjonistforbund. Karin Husøy, Åndalsnes

< POLITIKK

Hvilket sosialdemokrati er «verneverdig»? Bernt Hagtvets artikkel i Fagbladet nr. 1/2010 er meget interessant. Slik jeg oppfatter den, er artikkelen et spørsmål om sosialdemokratiets status og viktigste oppgave – å sikre frihet, lykke og dannelse, det vil si adgangen til kulturverdier og muligheter til selv å forme nye verdier som skulle føre menneskeheten ut over borgerlighetens tross alt snevre økonomiske tankegang og politiske frihetsbegrep. Det er mye som står på spill. Hagtvet retter seg til «sosialdemokratiet» og har dermed adressert sine ord til en bevegelse som går ut over et politisk partis grenser. Denne bevegelsen ble en gang skapt av mennesker som var tvunget inn i en sosial

situasjon hvor menneskeverdet var i ferd med å bli tatt fra dem. De ble redusert til en vare som hadde verdi så lenge den produserte merverdi. Det menneskesyn som møtte dem, var bestemt av menneskets økonomiske verdi. Det var ikke mennesker det ble spurt etter, men produsenter – effektive mennesker! Bevegelsen skulle skape det nye mennesket, det solidariske og frie menneske. Den var et dannings- og frigjøringsprosjekt. Ja, det er flere «sosialdemokratier» – i det minste to. Det ene og opprinnelige er fra før 1914, og samlet seg i Paris 14. juli 1889. Det var dette sosialdemokratiets mål å frigjøre menneskeheten fra alle former for undertrykkelse, utbytting, fornedrelse og krig. Sosialdemokratiet så ikke bare mot en politisk og økonomisk revolusjon, men også en sosial og åndelig revolusjon. En verden fri for krig. Datoen for møtet var ikke tilfeldig valgt – det var 100 år siden revolusjonen i Frankrike. Men det skulle ikke gå slik utopistene drømte om i 1889. For dem var utopien noe som kunne virkeliggjøres om vi hadde styrke nok. Og det viste seg at disse sosialdemokratene ikke hadde en slik styrke. «Tilpasning» ble et nøkkelord som skulle følge sosialdemokratiets videre historie. Sosialdemokratiet kom inn i en krise i forhold til sine egne ideer, og skulle snart vise sitt andre ansikt. Sosialdemokratiets andre ansikt ble tydelig ved krigsutbruddet i 1914. Da stemte dette sosialdemokratiet for krigen, og var med på å kaste sine kamerater med andre tungemål ut i et vanvittig blodbad som varte i fire år. Liksom sosialdemokratene tidligere var soldater knyttet til en maskin, ble de nå soldater knyttet til mordmaskiner. Som mest mulig effektivt skulle < Fagbladet 4/2010 < 53

DEBATT drepe sine egne brødre. Slik ble sosialdemokratiets drøm slitt i stykker. En drøm som ennå ikke har blitt drømt igjen På tross av at man liker å kalle det 20. århundre for sosialdemokratiets århundre, vil jeg påstå at det var kapitalens gjenfødelse vi opplevde. Fra midten av århundret under sosialdemokratiets vinger. Det sosialdemokratiet som i 1952–53 «ga seg markedet i vold» for å sitere Edvard Bull d.y.s anmerkning til regjeringens forkastelse av Sjaastadkomiteens forslag om en varig kontroll av næringslivets disposisjoner – var ikke det sosialdemokratiet vi trodde å kjenne. Denne politiske kuvendingen var et resultat av frenetisk motstand fra opposisjonen og fra næringslivets politiske organisasjon (Libertas). Det var en kuvending som førte til raseri, fortvilelse og håpløshet – ikke minst i den sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen AUF, hvor blant andre jeg befant meg. Nå kan vi vel si at allerede det nye prinsipprogram fra 1949 bar bud om uklarhet i sosialdemokratiets politikk i framtida. Vi som var unge i 1945 og trodde på at vi skulle fri oss fra «den

gamle skitten» som det ble sagt i Europa om fascismen, ble fryktelig skuffet over hvor lite det ble igjen av sosialdemokratiets tanker om et sosialistisk Norge. Og over hvor drømmeløst dette sosialdemokratiet var. Dersom vi ikke makter å bringe tilbake det opprinnelige og originale sosialdemokratiet fra før 1914, og med det gjenreise sosialdemokratiets drømmer fra 1889, har vi ingen ting å verne. Odd Andreassen

< POLITIKK

Velferdstatens vekst og forfall Professor Bernt Hagtvet har lest et essay av Tony Judt om høyresosialdemokratenes svik, og i en kronikk i Fagforbundets medlemsblad Fagbladet 1/2010 går han langt på veg god for dette. Han framholder at det var Arbeiderpartiet med sin sosialdemokratiske politikk som formet velferdstatsmodellen i Norge. Dette er ikke presist. I årene straks etter krigen, da dette grunnlaget ble lagt, tok mange i partiet avstand fra

< DISKRIMINERING

Får ikke brukt utdanningen Mange norske politikere, humanetikere og kristne bruker vakre, store og lindrende ord for å bevise sine påstander hver dag. Men når man ser resultater av handlingene som de har utført i sin politiske karriere, er det helt tomt. Det fins veldig få i Norge som har lyst til å kjempe mot urettferdighet, diskriminering og den grusomme fattigdommen. Men de Illustrasjonsfoto: colourbox.com

54 < Fagbladet 4/2010

betegnelsen sosialdemokrati, fordi dette var beheftet med svikene til tyske sosialdemokrater som stemte for krigsbevilgningene. Arbeiderpartiet var et Labour Party som hadde sine røtter i Komintern, og bevisstheten fra denne tida satt lenge igjen i store deler av partiet og fagbevegelsen. Den allmenne beundring for Sovjetunionens avgjørende innsats for å beseire nazismen, og partiets respekt for denne arbeiderstatens store sosiale erobringer, plasserte det til venstre for sosialdemokratiet. Også trykket fra et relativt sterkt NKP bidro til den sjølbevissthet hele arbeiderbevegelsen fikk overfor kapitalmakten. Slik kunne arbeiderpartiregjeringen styre den økonomiske utviklinga, opprette banker og bygge ut statlige industribedrifter, og velferdsamfunnet kunne påbegynnes. Men etter at USA stilte krav om slutt på «sosialistiske eksperimenter» for å kunne gi Marshall-hjelp/lån til gjenoppbygginga etter krigen, og ikke minst etter Gerhardsen kråkerøytale, fikk høyrefløyen i partiet makten og utviklet det i klar høyresosialdemokratisk retning, men ofte med en betydelig venstrefløy. Det er denne

vet at det er vanskelig å utrydde den urettferdigheten. I Norge er det flyktninger og innvandrere som topper statistikkene over antall fattige, innsatte i fengsler, arbeidsløse og i psykiatrien. Den utestengte gruppa ser på det norske arbeidslivet, de tradisjonelle og nasjonale feiringene og ferielivene som en drøm. Mange skjulte, patriotiske ansvarlige nordmenn hindrer minoritetene å skaffe seg jobb eller utdanning. Endog skiller flyktningene og innvandrere seg etnisk fra hverandre. Jeg bruker meg som et eksempel:

venstrefløyen, som var mer sosialistisk enn sosialdemokratisk, og som sammen med de øvrige venstrekreftene skal ha æren av velferdutviklinga. Det er å bemerke er at der sosialdemokratene velger å samarbeide med venstrepartier lykkes de å komme i regjeringsposisjon, men uten at de forsøker å redusere spekulasjonskapitalens innflytelse. En annen lærdom er at de land som har hatt høyreregjeringer, har kommet mye verre ut under økonomiske kriser. Island og Hellas, der spekulasjonen har fått fritt løp, og der skatteletter er blitt gitt på bekostning av framtidas generasjoner, er typiske. Diskusjonen som Stoltenberg og Hagtvet har etterlyst, har allerede pågått i mange år, spesielt i Tyskland. Men ettersom kritikk av kapitalismen som system, inntil nå nesten har vært tabu, får kritikkdebatten minimal spalteplass. Den tidligere leder av de tyske sosialdemokratene Oscar Lafontaine, som nå er nestleder i venstrepartiet Die Linke, sier i et intervju at «et virkelig demokratisk samfunn er bare mulig med en mer riktig formues- og eiendomsfordeling,

Jeg visste ikke at det eksisterte et land i verden som heter Norge. Jeg kom til Norge via FN som kvoteflyktning og søkte politisk asyl. For å få godkjent min legeutdanning, tok jeg eksamen i norsk og fikk ståkarakteren B. I snart seks år har jeg blitt hindret av læreren på kommunikasjonskurs for utenlandske leger ved Universitetet Oslo. Alle asiatiske leger har strøket tre ganger. De europeiske legene får ståkarakter allerede ved første prøve. Norskkurset går over 12 dager og koster 19.000 kroner. Jeg søkte forskjellige jobber, men fikk ingen respons. Da jeg byttet

Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

DEBATT

debatt@fagforbundet.no

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

fordi eiendom betyr makt. Å tilhøre venstresida, betyr for meg å gi eiendom og nyttiggjøringa av denne til dem som har skapt den». Hagtvet viser til at statsrådemner nå «selger sin store tanke» i dobbelt forstand, og at høyresosialdemokrater pusher opp feite lønner. En rød-grønn regjering kan bare få varig støtte om den tar tak i uretten og gir også de svakeste trygghet i hverdagen. Da trenger den sjølsikre fagfolk i sin midte. Lafontaine og Judt har vist til at løsningene ligger i å forlate den ensidige kapitalistiske produksjonsveksttanken. Da må man redusere/frata spekulasjonskapitalen dens økonomiske, og derved dens politiske hegemoni. Den akutte økonomiske krisa viser at det nettopp var kapitalspekulanter som utløste denne. Derfor er Næringsdepartementets oppgave å redusere disses innflytelse ved å gi de ansatte og det offentlige større innflytelse i foretakenes styrer. Som en rettesnor må de statlige foretak gå i spissen, og næringsministeren har en historisk mulighet ved å velge styrer, og styre den politisk/demokratisk utviklinga i

navn fra Ahmed til Anton Haug, fikk jeg tre jobbilbud. For å overleve, jobber jeg i dag som nattvakt på et sykehjem og i en avlastningsbolig 23 netter som våken nattvakt hver måned. Men jeg skifter bare bleier. Legekunnskapen min glemmer jeg snart. Hvis du ble like diskriminert av et samfunn som jeg, hva ville du gjort? Hvordan ville du definert urettferdighet, fattigdom og diskriminering? Ingen hører våre rop, vi har ingen stemme i det norske samfunn. Ahmed Abbasnejad alias Anton Haug Eriksson

nasjonens felles foretak. Ikke minst oljeindustrien må skjermes fra privat innflytelse, slik at hele nasjonen får de inntekter som kan sikre ikke bare framtidige pensjoner, men gi oss en verdig helse- og sosialomsorg her og nå. Åge Fjeld, Moss

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

Den andre siden Konflikten mellom jøder og muslimer går helt tilbake til etableringen av islam for over 1400 år siden. Slik man ofte får inntrykk av i norske medier, inkludert Fagbladet, begynte konflikten i 1967, eller da den jødiske stat Israel ble etablert, nemlig i 1948. Virkeligheten er en annen: Når palestinerne sier okkupasjon, mener de 1948-okkupasjonen. Hele Israel anses av dem å være en ulovlig bosetting. Når det gjelder Jerusalem, anser palestinerne hele byen som en palestinsk by. Fram til 1967 led jødene i Jerusalem under en brutal, palestinsk blokade. De sultet og levde i isolasjon. Palestinerne forsøkte på denne måten å bli «kvitt» dem. Men i 1967 ble endelig Jerusalem befridd fra den palestinske okkupasjonen. Judea og Samaria ble også befridd. Siden da har den jødiske befolkningen levd i relativ sikkerhet, men Israels kamp for frihet er ikke over. Tvert imot. Igjen og igjen kan man høre fra arabiske ledere at en tilbakeføring til grensene fra 1967, ikke er slutten på konflikten. Hva mener de med det? I klar oversettelse betyr dette at så lenge Israel fortsetter å eksistere, vil konflikten eksistere. Israel er som en liten båt som forsøker å holde seg flytende, med store

bølger av trusler og fiendtlighet på alle kanter. Den meget upopulære sikkerhetsmuren som Israel til slutt så seg tvunget til å bygge på Vestbredden, var det eneste virkemiddelet som klarte å demme opp for bølgen av selvmordsbombere som strømmet inn over Israel gjennom hele 90tallet. Etter at Israel forlot Gaza ved å ta ut alle bosettere, ble Israel angrepet natt og dag med et ustoppelig bomberegn fra samme område. I løpet av denne tiden måtte så mange som opp til én million israelere tilbringe store delen av sine liv i tilfluktsrom. Til slutt, i januar 2009, slo Israel tilbake, og den massive bombingen ble stoppet. Hver gang Israel forholder seg rolig, begynner bomberegnet fra Gaza igjen. En palestinsk araber står fritt til å bosette seg hvor som helst i hele Israel, mens en israeler (les her: jødisk), ikke har tillatelse til å besøke en by på det palestinske området. Israelske universiteter og høyskoler er fulle av palestinske studenter som nyter full frihet i alle henseender. I israelske fengsler sitter det tusenvis av arabisk-palestinske terrorister. De har samme rettigheter som israelske borgere, inkludert ettersyn av blant andre Røde Kors og innsyn for alle humanitære organisasjoner. I Gaza har en israelsk fange sittet fengslet i fire år. På disse årene

har ingen fått besøke ham, og ingen humanitære organisasjoner har fått noe innsyn. I israelske sykehus arbeider palestinske leger, overleger og avdelingsledere. Det fins også hundrevis av palestinske advokater som arbeider i Israel. Selv flere dommere høyt oppe i det israelske rettssystemet er palestinere. Både innenfor israelsk politi og i det israelske militæret kan man finne palestinske arabere høyt oppe i stillingshierarkiet. I det israelske parlamentet Knesset, sitter det fem arabiske palestinere. Som fullverdige medlemmer av Israels demokratiske parlament, nyter disse sine demokratiske rettigheter ved å støtte noen av Israels verste fiender, nemlig Hizbollah, Hamas og Iran. Det fins ikke ett eneste muslimsk land som er i nærheten av å kunne tilby palestinske arabere muligheten til å nyte demokratiske rettigheter og frihet, slik Israel gjør. I den muslimske tro blir verden delt opp i muslimer eller demi-status. Dette begrepet brukes på alle som ikke er muslimer, og gir dem automatisk lavere rang. I muslimske land innebærer denne statusen en potensiell livsfare. Se på forholdene som mange kristne lever under der. I muslimske land er også apartheid mot kvinner en del av samfunnsstrukturen, lovverket, politikken og religionen. Hvis Israel gjør det som europeisk presse og FN krever, nemlig å legge sine grenser tilbake til 1967-grensene og ellers gi de arabiske palestinere alt det de krever, vil jeg tro at alle blir glade og fornøyde. Det eneste landet som ikke vil få oppleve denne gleden er Israel, som ikke lenger vil ha noen mulighet til å beskytte seg. Moshe Dagan

Fagbladet 4/2010 < 55

DEMONSTRASJONER: Bygningsarbeidere og andre palestinske arbeidere protesterer mot at Israel uten varsel stanset utbetalingene av uføretrygd.

Ufør i Gaza Washah var bare atten år da han i 1984 mistet høyre arm i en arbeidsulykke på en tekstilfabrikk i Israel. Den månedlige uføretrygden på 7200 kroner ble den viktigste inntektskilden for ham selv og familien på etter hvert sju barn. Tekst og foto: MOHAMMED OMER

aher Washah hadde aldri forestilt seg at han skulle bli en menneskelig pingpongball mellom menneskerettsorganisasjoner og den israelske trygdeetaten National Insurance Institute of Israel (NII). Likevel er det dette han føler at han er i dag. I fjor stanset NII uten varsel utbetalingen av uføretrygden til Washah og rundt 1000 andre uføre palestinske arbeidere i Gaza. Dermed sto de uten livsopphold, og den eneste løsningen var å navigere seg gjennom det israelske byråkratiet ved å levere inn klager til etaten og til ulike menneskerettsorganisasjoner. Når israelske og palestinske arbeidere blir uføre, søker de om uføretrygd hos NII, som kontrollerer at det er en yrkesskade, og fastslår type og grad av uførhet. Etter at søknaden er godkjent, blir trygden deretter utbetalt gjennom NII. Etter konflikten mellom Israel og Gaza i 2008–09, sluttet NII å overføre trygden direkte. NII sier at utbetalingene ikke lenger kan overføres til bankene i Gaza på grunn av «tekniske problemer». Diskriminering

Palestinere har arbeidet i Israel siden 1970årene, først og fremst innenfor bygg og anlegg, på fabrikker og i servicesektoren. Etter at Ariel Sharon brøt inngåtte avtaler og 56 < Fagbladet 4/2010

ledet en jødisk gruppe opp på Tempelhøyden i september 2000 – og dermed utløste den andre intifadaen – fikk flertallet av palestinerne i Gaza og på Vestbredden ikke lenger arbeid i Israel. De siste par årene har rundt 50.000 palestinere på Vestbredden fått vende tilbake til israelske arbeidsplasser, som et uttrykk for utviklingen mot økonomisk fred med den palestinske Fatah-regjeringen. Arbeiderne i Gaza, der Hamas har regjeringsmakten, får ikke de samme betingelsene. Situasjonen har fanget oppmerksomheten til menneskerettighetsorganisasjoner både i Israel og i Gaza. Adalah – The Legal Center for Arab Minority i Israel – og Al Mezan Center for Human Rights på Gazastripen har i fellesskap gjennomført en undersøkelse som blant annet konkluderer med at den eneste grunnen til at de uføre arbeiderne ikke får sin rettmessige trygdeytelse, er at de er bosatt i Gaza. Al Mezan omtaler dette som en form for rasediskriminering. Som israelske arbeidere, betaler palestinerne skatt. Hver måned blir elleve prosent av bruttoinntekten trukket fra lønna. Washah har aldri vært tilknyttet noe politisk parti, og synes ikke han har noe ansvar for den politiske situasjonen. Han er bare frustrert over at han – selv om han ble skadet mens han jobbet i Israel – ikke får det han har rett på.

Subsidierer

De palestinske arbeiderne betaler like mye i bidrag til NII som de jødiske arbeiderne. Den israelske fagbevegelsen Histadrut kaller dette for «fagforeningskontingent», men kristne og muslimske arabere er med noen få unntak utelukket fra medlemskap i israelske fagforeninger på grunn av sin tro. Likevel må de betale til det samme fondet for å subsidiere uføre jødiske fagforeningsmedlemmer og deres familier. Generalsekretæren i den palestinske fagbevegelsen PGFTU, Saed Saher, bemerker at dette diskriminerende systemet går nesten førti år bakover i tid. Saher har henvendt seg til ILO med krav om at «Israel tilbakefører rettighetene til arbeiderne våre og lar dem få igjen de pengene som er stjålet fra dem». Ifølge ham har to milliarder norske kroner blitt stjålet fra palestinske arbeidere siden 1970.

I februar i år utga den israelske økonomen Shir Hever en rapport med tittelen State Robbery. Her anklager han Israel for tyveri. Rapporten forteller at den israelske byggebransjen har krevd at de palestinske arbeiderne må betale ytterligere to prosent skatt. Dette skulle gå til opplæring av nye jødiske immigranter.

Assaf Avid i det israelske rådgivingssenteret for arbeidere (WAC) i Nasaret, bekrefter at palestinske arbeidere burde ha krav på to typer trygd basert på sine bidrag til trygdesystemet, nemlig uføretrygd og arbeidsløshetstrygd. Han mener at det er et brudd på folkeretten, nasjonale forpliktelser og menneskerettighetene når palestinerne mister sine rettmessige trygdeytelser. Også undersøkelser foretatt av Adalah og Al Mezan kommer til samme konklusjon. Menneskerettighetsorganisasjonen har sendt inn formelle klager til direktørene i den israelske sentralbanken, NII og den israelske finansministeren med krav om at de skyldige pensjonene og trygdene til uføre palestinere straks blir overført. Venter i spenning

Ifølge den israelske avisa Haaretz godkjente Israels forsvarsminister Ehud Barak i januar

en årlig overføring på 39 millioner kroner til beboere på Gazastripen som har rett til pensjon og trygd fra Israel. Til sammenlikning mottar Israel 60 millioner kroner dagen i subsidier fra den amerikanske regjeringen; penger som de ikke må tilbakebetale. Det skyldige beløpet til de uføre tilsvarer altså mindre enn én dag med amerikanske overføringer. Visetalskvinne for NII, Ronit Gedulter, har bekreftet at klargjøringen av utbetalingene til de uføre palestinske arbeiderne ennå ikke er sluttført. Men hun håper at det skal gå i orden i nærmeste framtid. Hun bekrefter også at utbetalingene vil inkludere de skyldige beløpene, men vil ikke gi noen tidsramme for prosessen. I mellomtiden venter Washah og de andre uføre arbeiderne i Gaza på de midlene de så desperat trenger for å kunne livnære seg og familien. Fagbladet 4/2010 < 57

Skeptisk til ny helsereform En fersk rapport går langt i å antyde at regjeringens samhandlingsreform i helsesektoren vil legge til rette for at mange lokalsykehus blir lagt ned eller omgjort til lokalmedisinske sentre. Siden 2007 har foretaksstyrer lagt ned seks lokalsykehus i Norge, og flere står for tur. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har bedt helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) om å fryse alle prosesser i helseforetakene som tar sikte på å legge ned lokalsykehus. Hun mener alle helseforetak må utsette planer om nedlegginger til etter at regjeringen har lagt fram den nasjonale helseplanen til høsten. I veien for markedsstyring

Ifølge rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer», med undertittelen «Samhandling, lokalsykehus og offentlig økonomi», bidro helseforetaks<

SAMHANDLINGSREFORMEN

• Samhandlingsreformen skal etter planen gjøre helsetjenesten bedre ved å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. • Det skal utarbeides forslag om nytt lovverk, nye finansieringsformer og ny organisering av helsetjenestene. • Samhandlingsreformen skal etter planen gjennomføres fra 2012.

58 < Fagbladet 4/2010

reformen i 2002 til en utvikling der flere lokalsykehus blir nedlagt. Rapporten er laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet. Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark har vært prosjektleder for rapporten, og han mener at samhandlingsreformen kommer til å forsterke utviklingen fra 2002 med et mer markedsstyrt helsevesen. – I denne sammenhengen står lokalsykehusene som lokale monopoler, og de begrenser muligheten for å innføre en markedsmodell. Derfor er de svært utsatt, og vil etter hvert bli lagt ned til fordel for eksempelvis distriktsmedisinske sentre. Men ingen vet hva slike sentre skal inneholde, sa han på en pressekonferanse da rapporten ble presentert. Kan ikke fortsette som i dag

Da landsstyret i Fagforbundet diskuterte samhandlingsreformen like før påske, var Are Helseth (Ap) fra Stortingets helsekomité invitert for å innlede:

Foto: Per Flakstad

Tekst: PER FLAKSTAD

SLAKT: En fersk rapport er ikke nådig mot grunnlaget for samhandlingsreformen. Fra v. rådgiver i Fagforbundet Unni Hagen, professor Bjarne Jensen og leder i Kommunenes interesseorganisasjon for lokalsykehus, Turid Opedal.

– Det vil alltid være krefter i samfunnet som ønsker å beholde alt slik som det er. Men Norge i 2030 vil være helt annerledes enn Norge i dag, derfor må vi gjøre noe for at helsetilbudet skal utvikle seg i takt med resten av samfunnet, sa han.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

SAMHANDLING: Helsetjenestene skal bli bedre ved å styrke samarbeidet mellom sykehus og kommuner, men mange er skeptiske til den nye reformen.

oss med. Vår rapport dokumenterer at dette er en myte som ikke stemmer. Hvis helseutgiftene defineres på samme måte i de landene vi sammenlikner oss med, og det korrigeres for reallønnsnivå, viser tallene at Norge har moderate utgifter, og at vi har lavere vekst i helseutgiftene enn OECDlandene sett under ett, sa Bjarne Jensen. Ikke imot samhandling

– Vi trenger en ny kurs, blant annet med et mindre topptungt helsevesen der folk får den behandlingen de skal ha på det nivået som er nødvendig for at behandlingen skal være effektiv og god. – Mange sykdommer og lidelser kan behandles med svært bra resultat på et lavere nivå enn i dag, og derfor ønsker vi å overføre ansvar fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunene. Vi mener dette vil gi et bedre tilbud til folk – ikke bare fra 2012, men også i lang, lang tid framover. – Det betyr også at vi må satse på kommunene. Vi må utdanne kvalifisert personale, og vi må sørge for at kommunene kan ansette dem, sa Helseth. Må være tydelig

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er opptatt av at samhandlingsreformen ikke må bli en ny reform som legger til rette for mer privatisering i helsesektoren.

– Det er viktig å være tydelig på hvor en skal og være nøye med virkemidlene. Ellers kan reformen føre til forvirring. Vi har lenge vært opptatt av en helsetjeneste med rett person med riktig kompetanse på rett plass. Det vil gi kvalitet til innbyggerne, sa han. – Samtidig er det også viktig ikke å tukle det til med en forhastet reform som settes i verk før virkemidlene er på plass, spesielt når det gjelder kommunenes muligheter og ressurser til å håndtere nye utfordringer. Da vil hele reformen miste troverdighet i forhold til målene, sa Davidsen med klar adresse til Helseth. Feil grunnlag

Professor Bjarne Jensen mener at det økonomiske utgangspunktet for samhandlingsreformen bygger på feil grunnlag. – En av drivkreftene bak reformarbeidet har vært at helseutgiftene i Norge er så mye høyere enn i andre land vi kan sammenlikne

Rapporten er laget på oppdrag for Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL). Styreleder Turid Opedal understreket på pressekonferansen at interesseorganisasjonen ikke er imot samhandling i helsesektoren, men at de syns den nye reformen går for raskt, og at ingen i dag har oversikt over hvilke konsekvenser den vil føre med seg. – Vi er ikke imot samhandling. Men denne reformen handler ikke om det. Den dreier seg om styring, struktur og finansiering, og jeg mener at den vil kunne gi resultater som fører til dårligere samhandling – ikke bedre, slik det var tenkt, sier hun. Partsinnlegg

Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at løftene i Soria Moria I og II om at ingen lokalsykehus skal legges ned står ved lag. Han mener rapporten er en fortolkning av allerede kjente data, og han oppfatter den som et partsinnlegg i debatten om framtidas organisering av helsetjenestene i Norge. – Jeg har fått flere reaksjoner, også fra gamle Ap-medlemmer, på at en statssekretær angriper en rapport som dette og kaller den et partsinnlegg, sier Fagforbundets rådgiver Unni Hagen, som har vært med på å lage rapporten. Fagbladet 4/2010 < 59

OSS

Etterlysning

Milrid Janny Lyngstad har vært tillitsvalgt i 25 år. Her omkranset av nestleder Doris Standal (t.v.) i fylkeslaget og lokallagsleder Torill Førsund.

Er det noen som kjenner seg igjen, og gjerne vil treffe noen av sine kullinger fra hjelpepleierskolen ved Ullevål sykehus høsten 1965? Ta kontakt med Bjørg Løkenhagen på e-post bloeke@online.no, på tlf. 416 59 312 eller 69 16 84 23.

Jubileum i sør Sørlandet sykehus Arendal avd. 743 har feiret sine medlemmer med 25 års fartstid i forbundet og et medlem som har vært tillitsvalgt i 25 år. 25-årsjubilantene er bak fra venstre Else Liv Jensen, Inger lise Nilsen, Lisbet O. Forsdal, Trygve Bjørn Bie, Ellen Norma Bakken og Doris Albretsen. Foran fra venstre Ingebjørg Terkelsen, Eldrup Hansen og Greta Olsen. Tekst: Doris Standal

Mange jubilanter i Lier Fagforbundet Lier hadde 67 påmeldte medlemmer på årsmøtet. Sju 40-årsjubilanter og 18 medlemmer med 25 år var spesielt invitert. Av disse møtte tre 40- og sju 25-årsju-

bilanter. De andre får diplom og merker i posten. Fra venstre Tormod Kristensen (40), nestleder Knut Røssum, Vidar Gustavsen, Henny Lauritsen (40), Rigmor

Engevoll, Kari Synøve Johansen, Turid Henriksen, Sonja Reiersgård, leder Astrid Isene, Grethe Andersen, Kari Van Oorschot og Per Fjellvang (40). Tekst: Astrid Isene

Kurssuksess på Lilleaker

47 kursdeltakere lyttet andektig til dr. philos Trine Klettes budskap om omsorgssvikt og krenkelser av barn.

60 < Fagbladet 4/2010

Foreningene Frogner, Nordre Aker og Ullern i Oslo har sparket i gang årets lokale kurstilbud for sine medlemmer. Foreleser på heldagskurset var Trine Klette, dr. philos i allmenn- og samfunnsmedisin, og temaet var omsorgssvikt og betydningen av tidlig tilknytning. Bydel Ullern startet i fjor et prosjekt rettet mot risikoutsatte barn. I år videreføres dette arbeidet, og «Familiens hus» etableres i bydelen. Dette tilbudet skal utgjøre «inngangsdøra» til

bydelens tjenester for barn og unge og være en arena for bedre samordning av alle tilbud til målgruppa. Totalt 47 deltakere fordelt på alle yrkesgrupper i barnehagene fikk et spennende og viktig foredrag om viktigheten av å «se barna» og deres behov og skjebner. Andelen av bekymringsmeldinger til barnevernet er skremmende lavt i forhold til de statistiske tall på omsorgssvikten som rammer barn i Norge i dag. Tekst: Jan Kyvik

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubileum i Eidskog På årsmøtet til Fagforbundet Eidskog ble det delt ut merker og diplomer til medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. 25-årsjubilantene Astrid Sandbakken og Eline Trandem Dahl og 40-årsjubilant Eva Lundhaug Fjeld var ikke til stede. Tekst: Odd S. Jahren

Gjorde stas på medlemmer Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.) sammen med 40-årsjubilantene Hjørdis Rønning, Karen Olaug Fjeld, Astrid Lien og Tove Fjeld. Til høyre foreningsleder Geir Melbye.

Fagforbundet ved Lillehammer sykehus feiret renholdernes dag med kaffe, marsipankake og konfekt. Medlemmene fikk også hver sin håndbok for renholdere. På hjelpepleierens dag stilte vi med kringle

og bamser med Fagforbundets halstørkle til hver avdeling. Det blir satt stor pris på å få noe ekstra til kaffen. Tekst: Anne Helene Sagbakken

25-års jubilant

Helene Skeibrok, Fagforbundet Hedmark (t.v.) sammen med 25-årsjubilantene Lizzie Svendby, Gunn Inger Karlstad, Åse Strøm, Kari Rinden og Gudborg Fjeld. Bak leder Geir Melbye i Fagforbundet Eidskog.

Nordre Aker fagforening har avholdt årsmøte, og i forkant fikk Gina Gustavsen, en mangeårig plasstillitsvalgt ved Korsvolltoppen barnehage, nålen for 25 års medlemskap i NKF/Fagforbundet. Dessverre var det flere jubilanter, blant annet en 40-årsjubilant i LO, som ikke hadde anledning til å møte. Tekst: Fredrik Lothe

Jubilant Gina Gustavsen

vik.

(t.v) og leder Ingri Bjørne

LO-medlem i 54 år

Merkeutdeling

Fagforbundet Vardø har hedret medlemmer med lang fartstid. Kari Berg fikk en håndmalt vase for 54 års medlemskap i LO, og Elisabeth Carlsen fikk LOs 40årsnål. Også tre 25-årsjubilanter ble gjort stas på; Therese Larsen, Marit Arntzen og Else Marie Jakobsen. Følgende jubilanter var ikke til stede: Hilma Hallonen (50), Berntine Jørgensen (40) og 25-årsjubilantene Sissel Bangsund, Else Ananiassen og Eli Jakobsen.

Fagforbundet Flakstad avd. 137 hadde en fin markering for sine 25-årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. Det ble delt ut nål og diplom til alle. Fra venstre: Gunn Dahlberg, Aud Lorentzen, Gunnvor Kirkesæther, Hild Eriksen og Torild Adolfsen. Sittende foran: Aase Myrstad. Alice Larsen var ikke til stede.

Tekst: Fred Fredriksen

Tekst og foto: Vibeke Ringvej Holm

Fagbladet 4/2010 < 61

KRYSSORD

«Av skade blir man klok, ikke rik.»

Hodeplagg

Kone

Innta

Idrett

Ballspill

Kjas

Lege fork.

DANSK ORDSPRÅK

Hermod Am. stat

Månefase

12-2009 Møtes Bøs

Overlate

Titteskap

Belgia Kreatur

Vannstoff

Pen

Østerrike

Ense Hast

Blott

Invali-

Betyde-

ditet

lig Bakke

Forvrenge

Husgeråd

Matte

Lovbryter

Imperium

Oppdrette

Drikk

Innbringe Underlag Tall Advokat Gutte navn

Busk

Måle

Tekstil

Nasj. bilm.

Drikk

Drysse

Sta Tre

Gråkald

Bolig

Århundre

Plante

Løpe

Stykke-

vis

Mynt Kropp

Krypinn

Mester-

Kopp

skap Rusten

Anno

Forlate

Kna

Artikkel

Løpe

Tysk by

Tren

Gutte navn

Gate

Hår

Anseelse

Person.

Glimte

Låre

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 4/2010

Adgang

Skjul

Person.

pron. Tøv

Stoff

Følgen-

Gjetord

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

Nynorsk

pron.

pron. Entusiasme

Kna

N B Y T T Å R S

G D I A R U

U F R ÆR E E D

S O V N E

U R O K K E F L E V E I R A G T S E N K E E L L R S E T E T E D T R E L

A E D U D E L L Y S K S V Y T E A R U N N D E L E V I T E N L A E G L E V

K S V V E I S E N G E I L L E I L D E

S J A T T E R I N G

S A K S

O N Ø M R I E R E D R E N E R Ø F M I K O S P S N Å E N R B U E T L E J G A G N K A L Y V I L L J E D O T A N N

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Kari Haug 2848 Skreia Erna Gram Nymo 0983 Oslo Gunvor Skavhellen 3160 Stokke

PETIT

Den intolerante perioden Alder er underlig. På flere vis. Tenk bare på evnen til å ta inn beskjeder. Den er tilnærmet borte i tenårene. Jeg tror ikke det fins én gul lapp inni hodet på mine sønner. Uansett hvor mange ganger en viktig beskjed gjentas, så fester den seg ikke. Eller kanskje de gule lappene er fullskrevne? At minnekortet i hjernen er konsekvent fullt av det de syns er morsommere og viktigere? I så fall skulle man tro at tenåringene var i ustanselig krig når ingen av dem husker noen ting. Men sånn er det ikke. Jeg blir frustrert, mens de er helt fornøyd med situasjonen og med hverandre.

vi la den akkurat der i går. Borte i dag. Sånn Kanskje fordi de er like? Fordi de lever i er det. Igjen er det fullt akseptert å glemme samme verden av selektive mottaksforhold? beskjeder; ikke minst de kjedelige. Så går tida, og det kommer noen voksne år Kanskje jeg egentlig har misforstått alt. der det alltid er plass til enda en gul lapp i Hvis vi lager en hodet. Vi forventer at grafisk linje sett med andre skal henge med. «Uansett hvor mange ganger unge og gamle øyne, så Da er vi gode voksne. en viktig beskjed gjentas, så blir det kanskje en dyp Med null forståelse hvis dal vi er nede i mens vi folk ikke får med seg alt fester den seg ikke.» er voksne? som foregår. Vi avviksMens jeg for femte gang gjentar min rapporterer hvis mottaker ikke reagerer. Den viktige, men kjedelige beskjed til mine intolerante perioden, kan vi jo kalle den. sønner, får jeg et glimt av innsikt; jeg aner at Før vi vet ordet av det, hiver pensjonsdet egentlig er på begynnelsen og slutten at alderen seg over oss. Og så er vi på’n igjen. vi er på toppen. Vi glemmer. Finner ikke de gule lappene TITTI BRUN verken i hodet eller på bordet. Enda vi vet at

Med din hjelp er det faktisk mulig! Norsk Folkehjelps 1. Mai-aksjon hjelper folk verden over til å stå sammen mot urett. I Kambodsja vil ditt bidrag hjelpe fattige slumbeboere og bønder til å organisere seg mot tvangsflytting, så de ikke mister hjemmet sitt til kyniske utbyggere. Med din støtte kan folket få en slutt på landtyveriet.

GIVERKONTO 9001 08 7600 GIVERTELEFON 820 44 75 0 0 R)) FØLG 1. MAI-AKSJONEN FO(200 KR LK FO RANDRER VERDEN! PÅ FACEBOOK.COM/FOLKE HJELP

Fagbladet 4/2010 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 4/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

7. MAI

28. MAI

NR. 6/7

1. JUNI

18. JUNI

NR. 8

3. AUG

20. AUG

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2010 < 65

JOBBLIV

Edgar Jensen Alder: 61 Familie: Kone og tre barn Jobb: Brannsjef i Sør-Varanger og Berlevåg kommuner Hobby: Ski, rulleski og sykkel, sang, reiser, oppussing av hus og hytte.

Brenner for formen Brannsjefen i Sør-Varanger liker å holde seg i form og er uforskammet sprek. Det er bra, siden han og kollegaene er kommunens ansikt utad etter stengetid. – Jeg er glad i å holde meg i form. Det er viktig når det blir mye tid foran pc-en. Jeg må trene minst fire–fem ganger i uka, sier Edgar. – Fysisk aktivitet gir overskudd. Jeg kan være aldri så sliten i hodet, men når jeg tar på meg joggeskoene eller skiene og går de ti kilometerne hjem, er jeg klar igjen. Edgar konkurrerte i langrenn i mange år. Han deltok i flere kretsrenn, NM og over 20 norgesmesterskap i ski for brannmenn. Det ble mange andre- og tredjeplasser, men han greide aldri å slå sin argeste konkurrent fra Oslo. – Jeg har aktive hobbyer, men er også en hjemmets mann. Jeg pusser opp hus, bygger på og forandrer. Kona kommer med ønsker – jeg gjør jobben, ler Edgar. Familien har hytte 25 kilometer fra bostedet. Fra mars måned bruker han og kona den ofte. Der er det både badstue og bod, og alltid noe å gjøre. I tillegg til å hamre og trimme,

synger Edgar i sangkoret Crescendo. – Jeg har vært medlem i åtte år. Spesielt med en lederjobb som tar hele dagen, er det godt å gjøre noe helt annet. Vi øver en gang i uka, og litt oftere før konserter. Når Edgar ikke trimmer, synger eller pusser opp, reiser han. Om

sommeren til perlen de har funnet seg i Portugal, nærmere bestemt Albufeira. I løpet av året besøker de også minst en europeisk storby. Roma er favoritten så langt. Edgar Jensen ble brannsjef i 1995. Han har gått veien fra å være brannkonstabel til utrykningsleder og nå brannsjef på 16. året. – Jeg har fått med meg alle utfordringene i brannvesenet. Det er nyttig å kjenne alle nivåer. Da blir det enklere å gripe fatt i oppgavene som leder. Men det kan også være en utfordring. Det handler om å finne en balansegang mellom å være kollega, kamerat og leder. Edgar ser på seg selv som en positiv person med godt humør og diplomatiske evner. Og med fagforeningsmedlemskapet i orden. – Jeg har vært medlem i Fagforbundet siden første dag på jobb. Det er 40 år det. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: LENE STAVÅ JENSEN

Fagbladet 4/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

! t e h y N

Våre nordiske fugler

Garantibevis! B Alle våre produkter er unike B Åpent kjøp i 10 dager. og produsert med eksklusiv B F ull bytte- og enerett, og kan kun kjøpes returrett i 30 dager. hos Presentex. B Ny vare hvis noe B Du får varer i høyeste skulle være i stykker kvalitet – hvert produkt er i leveransen. nøye kvalitetskontrollert Helt gratis! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Kopp, fat, asjett, og premie blir dine for

+ Du sparer

Sangsvane

867,Våre nordiske fugler har 6 ulike motiv av kunstner Malene Vetlejord.

DIN D IN KUPONG !

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt det første koppesettet (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Våre nordiske fugler for kun 0,- (ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for den gunstige prisen 249,-, så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

Dompap

0,-

Fuglekonge

NFB075K001 N

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Våre nordiske fugler og kun én bestilling per husholdning.

Presentex Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Pilfink

Stokkand

Alt dette blir ditt for 0,-!

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den flotte vasen (verdi kr 369,-) 69, 9,-)) med min tredje leveranse og helt uten ekstra kostnader.

Tretået måke

verdi: PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

Svar innen 7 dager!

Det er med stor glede vi presenterer vårt nye samlerservise Våre nordiske fugler. Dette utrolig elegante serviset vil være en pryd på ethvert kaffebord! Behagelig å holde i, god å drikke av og svært vakkert å se på. Håndlitograferte fuglemotiv i en vakker blåfarge og en elegant gulldekor i 24 karat!

! DIN PREMIE

Kopp, fat og asjett

Premie 1 skjønn vase TOTAL VERDI

DU BETALER

498,-

369,867,-

0,-*

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35 35. www www.presentex.no presentex no